Transcript Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Actuarial and economic analysis
Er det fortsatt mulig med
ytelsesordninger?
Pensjonskassekonferansen 25.04.2013
Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan
1
Hovedinnhold i presentasjonen
Banklovkommisjonens mandat
Utfordringer med dagens ytelsesordninger
To mulige modeller for nye ytelsesordninger
2
2
3
Banklovkommisjonens mandat
Departementet ber om at Banklovkommisjonen tar med følgende i sin utredning:
Beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon
En vurdering av og utkast til endringer i bestemmelsen om beregnet
folketrygd i lov om foretakspensjon.
Nytt opptjeningssystem
En vurdering av og utkast til lovregler om opptjening av alderspensjon
etter en såkalt ”hybridordning”som beskrevet i NOU 2009: 13 om
Brede pensjonsordninger
(ytelseshybrid)
4
4
5
Utfordringer med ytelsesordning og reformert
folketrygd
Ny folketrygd er vanskeligere å «treffe i beregningene»
enn før
Livselskapene (noen) har uttrykt problemer med
ytelsesordninger og overgang til nye kapitalkrav fra EU,
Solvens II
Problem med rentegarantien (skyldes forholdene i
finansmarkedene)
Problemer med dødsrisikoen (folk lever lenger enn forutsatt)
Solvens II er ikke klar ennå!
6
6
Nytt mandat
Banklovkommisjonen skal utrede om det er ønskelig og eventuelt mulig
å etablere en form for ytelsesbaserte kollektiv alderspensjon tilpasset ny
alderspensjonsopptjening i folketrygden basert på:
Nettoytelse i prosent av lønn (eller fast kronebeløp)
40 års opptjeningstid for fulle ytelser (ved 67 år)
Avkastningsgarantier som foreslått i ny tjenestepensjon (0 %)
Oppregulering av opptjent pensjon i opptjenings- og utbetalingsfasen
Levealdersjustering og ny dødelighetstariff
Overgangsregler
Skal vurdere hvordan produktet vil fungere, se på konsekvenser av forskjellene
mellom de to typer pensjonssystemer.
7
7
To mulige modeller for ytelsesordninger
vurdert i rapporten
«Ytelseshybrid»
Ytelsesordning med tilpasset beregningsmodell for folketrygdens
alderspensjon
8
8
Beregninger i rapporten
Eksempler på effekten av:
Forskjellig nivå på årlig opptjening
Forskjellig antall opptjeningsår
Forskjellige lønnsnivåer
Jevn og ujevn lønnsutvikling
For ytelseshybrid:
forskjellige reguleringsprinsipper for opptjent pensjon
9
9
Ytelseshybrid
En ytelseshybrid med alleårsopptjening er bygget på samme
prinsipp som AFP i privat sektor og forslaget til ny tjenestepensjon i
offentlig sektor som det ble forhandlet om i 2009
(«Kombinasjonsalternativet») og foreslått i NOU: 2009: 13 om Brede
pensjonsordninger
Prinsipp:
Årlig opptjening av pensjon, ikke pensjonsbeholdning/
pensjonskapital som i forslag til ny tjenestepensjon og
innskuddsordninger
Opptjening på x % av lønn opp til 7,1 G, y % av lønn mellom 7,1 og
12 G
Årlig pensjon er avhengig av reguleringsprinsipp
10
10
Samlet pensjon folketrygd og ytelseshybrid
Pensjon i prosent av sluttlønn
90%
80%
70%
17%
17%
60%
17%
17%
23%
28%
50%
32%
36%
39%
10
11
12
40%
30%
20%
10%
0%
4
5
6
7
8
9
Inntekt i G
Alderspensjon fra folketrygden
Tjenestepensjon
Forutsetninger: Samme lønn i prosent av G hele tiden, ny folketrygd uten levealdersjustering, 40 års
opptjening, opptjening i ytelseshybriden på 0,42 % for lønn under 7,1 G og 1,77 % for lønn mellom 7,1
og 12 G, opptjent pensjon reguleres med alminnelig lønnsvekst.
11
11
Regulering før 67 år i ytelseshybriden
Reguleringsprinsippene som vurderes i rapporten er:
Ingen regulering
Regulering av opptjent pensjon ut fra avkastningen på
pensjonsmidlene
Regulering av opptjent pensjon i takt med lønnsutviklingen i
samfunnet
Regulering av opptjent pensjon i takt med individuell lønnsutvikling
(foretakets lønnsutvikling)
Regulering ut fra at opptjent pensjon til enhver tid skal utgjøre en
angitt prosent av gjeldende lønn
12
12
Eksempel på lønnsutvikling
13
13
Pensjon fra ytelseshybrid ved forskjellige
reguleringsprinsipper
Prosent av lønn
40
35
30
25
20
15
10
5
% av sluttlønn
Individuell
lønnsutvikling
Alminnelig
lønnsvekst
Avkastning
Ytelseshybrid
Ytelsesordning
0
Reguleringsprinsipper
14
Noen forutsetninger: lønn: 5,5 G ved start, 11 G ved 67 år, alminnelig lønnsvekst=vekst i G= 4,5 %,
avkastning 5,3 %, startalder 27 år, 40 års opptjeningstid, opptjening på 0,42 % av lønn opp til 7,1 G, 1,77 %
for lønn mellom 7,1 og 12 G, 66 % ytelsesordning, 2,5 % grunnlagsrente i ytelsesordningen, 0 % ellers,
fødselsår 1967, folketrygd som gift, «ytelse» er dagens ytelsesordning
14
Premier (årlig og reguleringspremie)
50
Prosent av lønn
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
27
32
37
Ytelsesordning
Alminnelig lønnsvekst
% av sluttlønn
42
47
52
57
62
Ytelseshybrid
Alder
Individuell lønnsutvikling
Forutsetninger: se forrige foil
15
15
Overgang til nytt premieberegningssystem
- renteeffekten
1 800
Årlig pensjon
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
67
72
77
82
87
Alder
Pensjon uten grunnlagsrente
Pensjon med grunnlagsrente
Forutsetninger: Kapital ved 67 år kr 19 500, utbetalingstid 20 år, grunnlagsrente 2,5 %, avkastning 2,5 %
16
16
pensjons kapital
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
40
45
50
55
Kapital uten grunnlagsrente
17
60
65
70
75
80
85
Alder
Kapital med grunnlagsrente
Forutsetninger: Kapital ved 40 år kr 10 000, grunnlagsrente 2,5 %, avkastning 2,5 %,
utbetalingstid 20 år,
Utbetaling fra ordningen med grunnlagsrente starter på kr 1 100, fra ordningen uten grunnlagsrente kr 800
17
Ulemper og fordeler med grunnlagsrente
over null
Ulemper
Gir bare avkastning/økt opptjening for avkastning ut over
grunnlagsrenten
Vanskelig å forstå
Fordeler
Gir lavere premie, (noe som igjen kan gi høyere pensjoner)
Mindre kapitalbehov tidligere i pensjonsløpet
18
18
Ytelsesordning tilpasset ny folketrygd
Alternativ 1:
Beholde dagens beregningsmodell
Alternativ 2:
Tilpasse beregningsmodellen til tilpasset ny folketrygd,
eventuelt med justering for kort opptjeningstid og stor
forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn
Alternativ 3:
Benytte reell opptjent pensjonsbeholdning i ny folketrygd,
eventuelt justert slik at det ikke gis kompensasjon for kort
opptjeningstid
19
19
Forholdsmessighet
Samlet pensjon som andel av tidligere inntekt
80%
75%
70%
65%
60%
55%
50%
45%
40%
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Sluttlønn i G
Gammel alderspensjon i folketrygden
Ny beregningsmodell, ny alderspensjon i folketrygden
20
20
Årlig pensjon
Alternativ 1:
Ingen endring fra pensjonsordningen
Alternativ 2:
Vil bli endring i det som kommer fra pensjonsordningen, men i
teorien samme totalnivå når den ses sammen med folketrygd
Alternativ 3:
Vil bli endring i det som kommer fra pensjonsordningen, men i
teorien samme totalnivå når den ses sammen med folketrygd
21
21
Premier
Alternativ 1:
Uendrete premier
Alternativ 2:
Størrelsen på årlig pensjon blir endret når folketrygdberegningen
blir endret, endringen vil være individuell
Alternativ 3:
Vil gi endret premie, endringen vil være individuell, bør ta høyde
for å ikke fylle opp for evt. manglende år i folketrygden
22
22
Overgang fra dagens ytelsesordninger til ny
ytelseshybrid eller ny beregnet folketrygd
Mye enklere med fortsatt ytelsesordning enn med ny
tjenestepensjon foreslått av Banklovkommisjonen
Samme forsikringstekniske prinsipper som i dagens
ordning
Kan da være helt sikker på at arbeidstakerne ikke mister
noen allerede opptjente rettigheter ved overgangen til ny
ordning og at kostnader ved denne ordningen ikke veltes
over fra pensjonsinnretningene til arbeidsgiver
23
23
Behov for lovendring ytelseshybrid
Rapporten: Ingen HELT nødvendig endring
Nytt mandat:
40 års opptjening
Mulig forskrift om satser og knekkpunkt
Reguleringsprinsipper # sluttlønn
Regulering i utbetalingsperioden
Levealdersjustering
Overgangsregler
24
24
Behov for lovendring dagens ordning
Rapporten:
Angivelse av beregning av folketrygd må endres (vises i dag til
folketrygd før 2011)
Beregningen av folketrygd kan justeres for konsekvenser av for
lav opptjeningstid, lønnsutvikling mm.
Hvis mer i mandatet skal tilfredsstilles:
40 års opptjening
Mulig lov/forskrift om satser og knekkpunkt
Regulering i utbetalingsperioden (hvis dagens regler skal endres)
Levealdersjustering
Evt. overgangsregler
25
25
Oppsummerende kommentarer om
ytelseshybrider
Lett forståelig produkt
Ved en ytelseshybrid vil opptjent pensjon til enhver tid være kjent
Slipper diskusjon om kjønnsnøytrale premier
Enkel overgang til ny ordning
Fordi de forsikringstekniske grunnprinsippene er de samme som i dag (i
motsetning til overgang til ny tjenestepensjon)
Individuelle utslag ved overgang til ny ordning
40 års opptjening/alleårsopptjening
Bort fra sluttlønnsgaranti
Overgang til 0 % grunnlagsrente vil føre til økte premier, noe som
igjen kan gi lavere garanterte ytelser
26
26
Hva i mandatet er vurdert i rapporten
Nettoytelse i prosent av lønn (eller fast kronebeløp)

40 års opptjeningstid for fulle ytelser (ved 67 år)

Avkastningsgarantier som foreslått i ny tjenestepensjon
(0 %)
Oppregulering av opptjent pensjon i opptjenings- og Delvis
utbetalingsfasen
Nei
Levealdersjustering og ny dødelighetstariff
Nei
Overgangsregler
Banklovkommisjonen må nå foreta grundige beregninger på
effekter!
27
27
Først og fremst
Det er fullt mulig å lage ytelseshybrider som tilfredsstiller
kravene i Banklovkommisjonens nye mandat !
http://www.akademikerne.no/ytelsesbaserte-pensjonsordninger
http://www.actecan.no/publikasjoner.html
28
28