Transcript – Hun taper stort på å jobbe etter 67

OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
26. Okt 2011
1 av 11
– Hun taper stort på å jobbe etter 67
Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter
ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år.
Vi deler fullt ut budskapet om at offentlige ansatte som i dag er 67 år har liten økonomisk
motivasjon til å fortsette å jobbe. Offentlig ansatte har imidlertid en svært liten motivasjon til å
fortsette å jobbe etter fylte 62 år i det heletatt.
De informasjonskildene som er tilgjengelige for offentlige ansatte er imidlertid i svært liten grad
egnet til å beregne og beskrive hvordan denne incentivstrukturen er ettersom de tilgjengelige
pensjonskalkulatorene kun beregner årlig bruttopensjoner.
Statssekretæren i Arbeidsdepartementet har enten manglende kunnskap eller dårlig
formidlingsevne – uansett bidrar han til å tåkelegge hele problemstillingen.
I et slikt perspektiv dannes det et totalt feilaktig inntrykk av at offentlige ansatte tjener på å
utsette uttak av folketrygd til uttak av Offentlig Tjenestepensjon (heretter OfTP) starter.
Hensikten med denne veilederen er å gi en kortfattet og korrekt presentasjon av sammenhengen
mellom lønnsinntekt, AFP, folketrygd og OfTP for personer i offentlig sektor. Spesiell fokus vil
være på hvorvidt det faktisk lønner seg å fortsette å være yrkesaktiv og motta inntekt fra stilling i
offentlig sektor.
Ulike muligheter offentlig ansatte har for å veksle over til privat sektor og dermed unngå hele
problemstillingen, diskuteres ikke videre. Heller ikke muligheten til å heve pensjonslønn.
Veilederen vil ikke gi en altomfattende beskrivelse av pensjonsordningen for offentlige ansatte.
____________________________
Innholdsfortegnelse:
Overblikk over problemstillingen ............................................................................................................... 3
Generelt................................................................................................................................................. 3
Pensjonsøkonomi................................................................................................................................... 3
Effekten av ett ekstra år (fra 62 til 63 år) ................................................................................................ 4
Effekten av å jobbe ett ekstra år - totaloversikt ...................................................................................... 5
Andre eksempler ....................................................................................................................................... 6
Kvinne, høy inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år ......................................................................... 6
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
26. Okt 2011
2 av 11
Kvinne, høy inntekt, uten full opptjening ved fylte 62 år......................................................................... 7
Kvinne født 1944, middels inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år .................................................. 8
Fleksibelt uttak av folketrygd ..................................................................................................................... 9
Oppsummering ........................................................................................................................................ 11
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
01
26. Okt 2011
3 av 11
Overblikk over problemstillingen
Generelt
Figuren til høyre beskriver
en person født i 1950 med
en lønnsinntekt (pensjonsgrunnlag) på 7 G.
8,0
7,0
For enkelthets skyld antar vi
innledningsvis at personen
ved fylte 62 har fullt
opptjente rettigheter i
tjenestepensjon (mer enn
29,5 års ansettelse).
6,0
Dersom personen ønsker å
fratre ved 62 år, vil han først
få utbetalt folketrygdberegnet AFP (FT-AFP) i tre
år. Deretter tjenestepensjonberegnet AFP (TPAFP) i to år.
2,0
5,0
4,0
3,0
1,0
0,0
60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
Inntekt
FT
OfTP
FT-AFP
TP-AFP
66 %
Figur 1 – Skjematisk presentasjon av typisk pensjonsrettighet i offentlig sektor
Først fra 67 år vil han få
utbetalt folketrygd og OfTP
som på grunn av bruttogarantien vil utgjøre (minst) 66% av pensjonsgrunnlaget 1.
Med utgangspunkt i denne situasjonen står pensjonisten overfor valget mellom flere muligheter:
·
·
Fortsette å jobbe ett eller flere år til
Ulike alternativer for hvordan de opptjente pensjonsrettighetene skal utbetales. Disse
alternativene tiltar både i antall og betydning desto lenger personen velger å stå i arbeid.
Pensjonsøkonomi
For å kunne beregne og sammenligne de enkelte alternativene opp mot hverandre har vi definert
begrepet Pensjonsøkonomi.
Pensjonsøkonomi er summen av nåverdien av hvert enkelt pensjonselement og hvert enkelt
inntektselement i perioden fra 62 år og utover. Pensjonsøkonomi kan vi beregne for alle mulige
1
Dersom samordningsfordelene overstiger effekten av levealdersjusteringen, vil samlet pensjon bli litt (men
vanligvis ganske marginalt) høyere enn 66% av pensjonsgrunnlaget. Dersom effekten av levealdersjusteringen
overstiger samordningsfordelene, vil pensjonisten ha krav på et garantitillegg som dekker gapet opp til 66%,
forutsatt at personen er født i 1958 eller tidligere.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
26. Okt 2011
4 av 11
kombinasjoner av lønnsinntekt og pensjon (samt næringsinntekt, kapitalinntekt og skattefrie inntekter,
selv om dette ikke er relevant her).
Pensjonsøkonomi kan vi videre beregne før og etter skatt. Vi bruker derfor begrepene Brutto Pensjonsøkonomi og Netto Pensjonsøkonomi. Pensjonsøkonomi vil være avhengig av personens levetidsforventning og følgelig avhengig av kjønn. I dette første eksempelet har vi valgt å regne på en mann.
Dersom personen velger å fratre ved 62 år slik figur 1 indikerer, vil verdiene for pensjonsøkonomi være:
Brutto:
Netto:
Total skatteprosent:
6 932 914 kr
5 513 201 kr
20,5 %
Dersom eksempelpersonen hadde vært en kvinne, ville tilsvarende tall vært:
Brutto:
Netto:
Total skatteprosent:
8 677 000 kr
6 913 606 kr
20,3 %
Den betydelig lengre levetidsforventningen for kvinner i dette årskullet, gir altså store utslag på
verdiberegningene.
Effekten av ett ekstra år (fra 62 til 63 år)
Dersom personen velger å jobbe ett ekstra år, vil
bildet se ut som i figuren til høyre.
700 000
Han har altså gitt avkall på ett år med FT-AFP og
får ett år med lønnsinntekt i stedet.
600 000
Effekten dette har på pensjonsøkonomien er
som følger:
500 000
400 000
Brutto:
Netto:
Total skatteprosent:
7 227 404 kr
5 672 727 kr
21,5 %
300 000
200 000
I det ene året har personen hatt en brutto lønnsinntekt på 580.000 kroner mens brutto utbetalt
FT-AFP har blitt redusert med ca 285.000 kr.
100 000
0
60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
Alt annet forblir likt, slik at økningen i brutto
pensjonsøkonomi blir på 295.000 kr.
Figur 2 – Pensjonsrettighet etter ett ekstra år
Økningen i netto pensjonsøkonomi blir på 159.500 kr.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
Det man altså har igjen for å jobbe ett ekstra år
er brutto 295.000 kr, hvilket utgjør 50,8% av
lønnsinntekten (se blå søyle ved 63 år i figur 4).
Etter skatt beholdes bare 159.500 kr, hvilket
utgjør 27,5% av bruttoinntekten (se rød søyle
ved 63 år i figur 4).
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
26. Okt 2011
5 av 11
14 000 000
12 000 000
10 000 000
8 000 000
Effekten av å jobbe ett ekstra år totaloversikt
Dersom vi gjør samme beregning for hvert
enkelt fremtidige ansettelsesår kan vi få et
helhetlig inntrykk av hvilke tidspunkter som er
mest gunstig.
Figuren til høyre viser hvordan personens
brutto og netto pensjonsøkonomi blir på ulike
fratredelsestidspunkt.
6 000 000
4 000 000
2 000 000
0
62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Figur 3 – Brutto pensjonsøkonomi ved ulike fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto pensjonsøkonomi presentert
som hvit linje.
Figuren under viser hvor stor andel av brutto
inntekt det enkelte år som faktisk beholdes,
brutto og netto.
Det som er verdt å merke seg er følgende:
·
·
·
·
120 %
100 %
I årene 63 til 65 vil verdien brutto og
80 %
netto være som beregnet over.
I de to årene med utbetaling av TP-AFP
60 %
vil verdien av å jobbe være ennå
40 %
mindre. Dette skyldes naturligvis at TPAFP i dette eksempelet er vesentlig
20 %
høyere enn FT-AFP. Pensjonen man gir
0%
avkall på ved å jobbe er altså større enn
63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
i perioden 62 til 65.
Det å jobbe ett år utover fylte 67 år er
Figur 4 – Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år
for personer i 1950-årskullet svært
gunstig ettersom nesten hele bruttoinntekten beholdes uavkortet. Lønnsinntekten fører med
andre ord knapt nok til reduksjon av pensjonsrettigheter i det heletatt. Grunnen til dette er at det
nye regelverket tillater at man kompenserer for levealdersjusteringen ved å jobbe lenger. For
personer født i 1950 innebærer dette nesten ett års ekstra inntekt. Etter skatt beholdes dette året
66% av bruttoinntekten.
De to neste årene vil inntekten igjen medføre at pensjonen reduseres. Dette er den effekten som
det var hovedfokus på i Aftenpostens reportasje. Tapet er likevel mindre enn i perioden 62 til 67
år.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
·
01
26. Okt 2011
6 av 11
Ved et tidspunkt like etter fylte 73 år vil OfTP gå i null. OfTP kan ikke bli negativ og hele bruttoinntekten beholdes følgelig.
Andre eksempler
På de følgende sidene vil vi gi en kort tilsvarende presentasjon av tilfeller som på ulike måter avviker fra
personen som ble benyttet i det innledende eksempelet.
Kvinne, høy inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år
Beskrivelse
Kvinne født i 1950, inntekt 10 G.
Full opptjening ved fylte 62 år.
Beregninger
20 000 000
90 %
18 000 000
80 %
16 000 000
70 %
14 000 000
60 %
12 000 000
50 %
10 000 000
40 %
8 000 000
30 %
6 000 000
20 %
4 000 000
10 %
2 000 000
0%
0
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Figur 5 – Brutto pensjonsøkonomi ved ulike
fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto
pensjonsøkonomi presentert som hvit linje.
Figur 6 – Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år
Vurdering
· Ettersom kvinner har vesentlig lenger forventet levetid enn menn, øker både brutto og netto
pensjonsøkonomi.
· På grunn av høy inntekt, vil FT-AFP bli relativt liten og hun vil ha relativt mye igjen for å jobbe de
to første årene (til 65 år)
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
01
26. Okt 2011
7 av 11
Kvinne, høy inntekt, uten full opptjening ved fylte 62 år
Beskrivelse
Kvinne født i 1950, inntekt 10 G.
Ved fylte 62 år har hun følgende opptjening:
Folketrygd:
Tjenestepensjon:
30 år
22 år
Beregninger
20 000 000
120 %
18 000 000
16 000 000
100 %
14 000 000
80 %
12 000 000
10 000 000
60 %
8 000 000
40 %
6 000 000
20 %
4 000 000
2 000 000
0%
0
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Figur 7 – Brutto pensjonsøkonomi ved ulike
fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto
pensjonsøkonomi presentert som hvit linje.
Figur 8 – Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år
Vurdering
· På grunn av høy inntekt (og delvis også mangelfull opptjening av folketrygd), vil FT-AFP bli relativt
liten og hun vil ha relativt mye igjen for å jobbe de tre første årene (til 65 år)
· Ettersom hun først i en alder av 70 år får fullt opptjent tjenestepensjon, vil brutto økning av
brutto pensjonsøkonomi overstige verdien av selve inntekten det 68. året.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
01
26. Okt 2011
8 av 11
Kvinne født 1944, middels inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år
Beskrivelse
Kvinne født i 1944, inntekt 5 G.
Ved fylte 62 år har hun følgende opptjening:
Folketrygd:
Tjenestepensjon:
40 år
30 år
Beregninger
12 000 000
120 %
10 000 000
100 %
8 000 000
80 %
6 000 000
60 %
4 000 000
40 %
20 %
2 000 000
0%
0
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Figur 9 – Brutto pensjonsøkonomi ved ulike
fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto
pensjonsøkonomi presentert som hvit linje.
Figur 10 – Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år
Vurdering
· På grunn av relativt lav inntekt, vil FT-AFP gi en høy kompensasjonsgrad og hun vil derfor ha
relativt lite igjen for å jobbe de to første årene (til 65 år)
· Hun tilhører et årskull hvor forholdstallet ved 67 år er svært lavt (1,005). Dette innebærer at
effekten av levealdersjusteringen er tatt ut allerede etter en måned.
I det 68. året blir derfor effekten av å være yrkesaktiv nesten like dårlig som foregående og
direkte etterfølgende år.
· Først etter at OfTP er gått i null, stiger den økonomiske motivasjonen igjen.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
01
26. Okt 2011
9 av 11
Fleksibelt uttak av folketrygd
For pensjonister i offentlig sektor er det kun folketrygd som kan utbetales fleksibelt.
Fleksibiliteten innebærer at folketrygd kan utbetales fra 62 år, forutsatt at opptjeningen er tilstrekkelig
stor til at utbetalt beløp fra 67 år minst tilsvarer nivået på minstepensjon.
Man kan heller ikke ta ut folketrygd samtidig med AFP (gjelder både FT-AFP og TP-AFP).
Det vil aldri være lønnsomt å si fra seg AFP for å ta ut folketrygd i stedet! Uttak av folketrygd er derfor
kun aktuelt i perioder da man jobber 100% og derfor uansett ikke er berettiget til å få utbetalt AFP.
Når folketrygd tas ut før nedtrapping av stillingsandel eller uttaket av folketrygd er større enn det
reduksjonen i stillingsandel tilsier, snakker vi om forsert uttak av pensjon, i dette tilfellet forsert uttak av
folketrygd.
Effekten av forsert uttak av folketrygd illustreres nedenfor med følgende eksempel:
Mann, fullt opptjent tjenestepensjon ved fylte 62 år, inntekt på 5G.
Dersom han arbeider til fylte 70 år, kan folketrygd tas ut på mange ulike måter. Figur 9 viser hvordan
pensjonen blir med maksimal forsering, mens figur 10 deretter viser pensjonsutbetalinger uten forsering i
det heletatt. Mellom disse ytterkantene finnes det mange muligheter for gradert uttak.
8,00
7,00
TP-AFP
6,00
FT-AFP
5,00
OfTP
4,00
FT
3,00
Inntekt
2,00
Target
1,00
0,00
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
Figur 11 – Skjematisk presentasjon av alternativet med å forsere utbetaling fra Folketrygd mest mulig.
Det er umulig å fastslå hvilket av alternativene som er mest gunstig for den enkelte uten å beregne brutto
og netto pensjonsøkonomi for hvert av alternativene. Dette har vi gjort i figur 11 og 12.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
01
26. Okt 2011
10 av 11
6,00
5,00
TP-AFP
FT-AFP
4,00
OfTP
3,00
FT
2,00
Inntekt
Target
1,00
0,00
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
Figur 12 – Skjematisk presentasjon av alternativet uten å forsere utbetaling fra Folketrygd.
10 000 000
10 000 000
9 000 000
9 000 000
8 000 000
8 000 000
7 000 000
7 000 000
6 000 000
6 000 000
5 000 000
5 000 000
4 000 000
4 000 000
3 000 000
3 000 000
2 000 000
2 000 000
1 000 000
1 000 000
0
0
62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Figur 13 – Brutto pensjonsøkonomi for hvert element
uten forsering. Netto pensjonsøkonomi som hvit linje.
62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Figur 14 – Tilsvarende med maksimal forsering. Gammel
netto linje som stiplet linje (for enklere sammenligning).
Med utgangspunkt i figurene 11 til 14 kan vi trekke følgende slutninger:
·
·
·
Forsert utbetaling av folketrygd påvirker ikke bruttoverdien av noen av de andre elementene.
Bruttoverdien av folketrygden øker. Denne veksten er i figur 14 markert med mørkeblå farge.
Økningen skyldes at vi i eksempelet har brukt en mann. Menn har en levetidsforventning som er
kortere enn gjennomsnittet for sitt årskull.
Merverdien er imidlertid liten, spesielt ved fratredelse før 67 år.
I figur 14 ser vi at Netto pensjonsøkonomi har vokst langt mye mer enn veksten i brutto
pensjonsøkonomi tilsier. Vi ser også at denne veksten er betydelig også for personer som
planlegger å fratre ved 67 år eller tidligere. Grunnen til dette er at det nye regelverket for
beskatning av pensjonsinntekter opphever nøytraliteten i uttaksreglene for folketrygd og gjør det
skattemessig lønnsomt å forsere utbetaling av folketrygd.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
26. Okt 2011
11 av 11
Oppsummering
Vurderingen har vist at ensidig fokus på reduksjon av årlig utbetalt OfTP ved arbeid ut over fylte 67 år er
en avsporing.
Problemstillingen om at pensjonssystemet i offentlig sektor ikke er basert på arbeidslinja er for så vidt
relevant, men:
·
·
·
·
Denne problemstillingen er langt større i aldersgruppen 62 til 67 år, ettersom beregningene i
denne veilederen viser at det man har igjen for å jobbe i perioden 62 til 67 for de fleste personer
er betydelig lavere enn i perioden 67 til 70.
Andelen av offentlige ansatte som det er ønskelig å motivere til å jobbe i perioden 62 til 67 år er
langt høyere enn i perioden 67 til 70 år.
Samlet fokus på aldersintervallet 67 til 70 blir feil. Bortsett fra de første årskullene, er det for de
første året etter fylte 67 år svært lønnsomt å forbli yrkesaktiv.
Ensidig fokus på den årlige størrelsen på ett enkeltelement blir helt feil.
For å få et korrekt bilde, må man beregne og vurdere den samlede verdien av pensjoner og
inntekt for ulike relevante alternativer. I tillegg må denne beregningen gjøres etter skatt ettersom
det nye skattesystemet opphever nøytraliteten.
Pensjonseksperten AS har utviklet en beregningsmodell som fullt ut tar høyde for alle relevante effekter
og dermed kan gi kvalitative råd til enkeltpersoner i forhold til pensjonstidspunkt, nedtrapping og forsert
utbetaling av pensjon. Vi gir denne rådgivningen i form av et rådgivningsprodukt som vi kaller Individuell
Pensjonsvurdering.
Relevant informasjon om dette pensjonsproduktet finner du her:
www.pensjonseksperten.no/bilder/Pensjonsvurdering.pdf
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no