Transcript Skal pensjoner deles ved samlivsbrudd og i tilfelle hvordan?

DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
1 av 8
Skal pensjoner deles ved samlivsbrudd og i tilfelle hvordan?
Kapittel 12 i Lov om ekteskap beskriver hvordan formuen skal deles ved samlivsbrudd.
Kortversjonen er som følger:
De eiendelene som hver av ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, skal holdes utenfor
(«Skjevdeling»). Resten av formuen ansees å være oppstått i løpet av ekteskapet og skal
deles likt. Ett av de viktigste unntakene fra denne regelen er verdien av opptjente
pensjonsrettigheter. Loven sier nemlig at pensjoner ikke skal deles.
I lovhjemmel og rettspraksis finnes det imidlertid viktige unntak fra dette unntaket også!
Normalt opptjener personer pensjonsrettigheter med en samlet verdi på 6 til 10 millioner kroner. I
mange tilfeller er verdien imidlertid på 12 til 15 millioner eller mer. Verdien av pensjonsrettigheter vil
ofte overstiger verdi av eiendommer, løsøre, kjøretøy, verdipapirer og likvider tilsammen!
Hensikten med dette notatet er først å gi en svært kortfattet redegjørelse for hvilke kriterier som
bestemmer om pensjonsrettigheter overhode skal deles og dernest – ved hjelp av et tenkt eksempel
– å vise hvordan man kan gå frem for å bestemme et riktig kompensasjonsbeløp.
--------------------------------------------
O
--------------------------------------------
Innhold:
I hvilke tilfeller skal verdien av pensjonsopptjeningen deles? ................................................................ 2
Hva er konsekvensen av at pensjonsytelser skal inngå i delingen? ........................................................ 3
Eksempel på beregning av kompensasjon .............................................................................................. 4
Spesielt om etterlattepensjoner til fraskilte ........................................................................................... 8
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
2 av 8
I hvilke tilfeller skal verdien av pensjonsopptjeningen deles?
Unntaket om at pensjoner ikke skal deles er formulert på følgende måte:
§ 61.Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen:
(…)
b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og
krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen
eller ektefellene i fellesskap kan realisere.
Enhver pensjonsopptjening skal deles dersom den ikke omfattes av dette unntaket. Det sentrale
kriteriet er her «gjenkjøpsverdi». Gjenkjøpsverdi innebærer at ektefellene – enkeltvis eller samlet –
kan disponere beløpet umiddelbart eller omdisponere på en måte som innebærer at slik tilgang og
deling blir mulig. Kravet om gjenkjøpsverdi er hverken oppfylt for alderspensjon i folketrygden, noen
form for AFP eller offentlig tjenestepensjon. Kravet er heller ikke oppfylt for noen pensjoner som er
opptjent etter de gjeldende eller tidligere versjoner av pensjonslovene (tjenestepensjoner, livrenter,
IPA, IPS eller lignende).
Det er altså kun den type pensjonssparing som ektefellen har foretatt av ferdig beskattede midler –
og hvor man ikke har fått skattefradrag på sparetidspunktet – hvor man ubegrenset kan disponere
midlene og derfor kravet om gjenkjøpsverdi er oppfylt.
I utgangspunktet skal altså alle pensjoner med gjenkjøpsverdi holdes utenfor delingen.
Unntaket er formulert på følgende måte:
Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller
hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes
kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan
bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.
For at pensjonsrettigheter uten gjenkjøpsverdi skal deles er det følgelig flere kriterier som må være
oppfylt. Det viktigste kravet er at ekteskapet har vært langvarig, uten at man klart kan si hvor mange
år dette er. Videre er det et krav at den andre ektefellen «blir urimelig stilt». Dette kan f.eks.
innebærer at kvinnen i vesentlig grad har hatt en rolle som har muliggjort mannens karriere og høye
inntekt ved å velge bort egen inntekt for å ivareta oppgaver i hjemmet (oppfostring av barn) eller ved
å ta arbeid som ikke har vært lønnet eller på annen måte ikke har gitt pensjonsopptjening.
En advokat med spesialkompetanse på familierett kan bistå med å finne rettspraksis som kan tilsi at
«unntaket fra unntaket» er oppfylt i det enkelte tilfelle. Husmordommen fra 1975, legger fortsatt
viktige premisser for praktiseringen.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
3 av 8
Hva er konsekvensen av at pensjonsytelser skal inngå i delingen?
Dersom «unntaket fra unntaket» kommer til anvendelse, er det imidlertid ikke selve pensjonsutbetalingen som skal deles. Dette ville i så fall innebære at en ektefelle skulle få utbetalt en andel av
tidligere ektefelles fremtidige pensjonsutbetaling. Denne utbetalingen starter gjerne langt fram i tid
og løper gjerne livsvarig. En slik praksis ville stride mot prinsippet om at oppgjøret fra delingen skal
gjennomføres så raskt som mulig etter samlivsbruddet («skjæringspunktet») og at partene deretter
kan videreføre sine liv på forskjellig hold.
Ingen av de relevante pensjonslovene (hverken folketrygden, offentlig tjenestepensjon, AFPordninger, private tjenestepensjonsordninger eller individuelle pensjonsordninger) åpner heller for at
selve pensjonsopptjeningen kan deles. Således er det en utbredt misforståelse at «pensjonspoengene
skal deles».
I stedet sier loven at det skal «tilkjennes en kompensasjon» som altså er et engangsbeløp. Loven
åpner i tillegg også for at kompensasjonen «betales i avdrag.»
For å kunne bestemme kompensasjonsbeløpets størrelse, må man først beregne verdien av de
pensjonsrettighetene som er opptjent i tidsrommet fram til skjæringspunktet.
Det er en kjent sak at det ikke finnes to tilfeller som er like i forhold til pensjon og pensjonsopptjening. Dette vil nødvendigvis også være tilfelle i forhold til eventuell deling av opptjente
pensjonsrettigheter. Derfor er det viktig at man i hvert enkelt tilfelle sørger for en individuell
tilnærming.
I resten av dette notatet beskrives ved hjelp av et tenkt
eksempel hvordan verdsettelsen av opptjente pensjonsrettigheter med tanke på en deling kan gjennomføres. Dette
eksempelet illustrerer noen av de problemstillingene som kan
dukke opp, men langt fra alle.
En sentral problemstilling er at folketrygden skiller mellom
grunnsikring og standardsikring. Grunnsikringen innebærer at
alle – forutsatt at man hovedsakelig har vært bosatt i Norge –
er sikret et minste pensjonsnivå (tidligere omtalt som
«minstepensjon») uten at man har hatt pensjonsgivende
inntekt overhode. Det som altså skal deles er de pensjonene
som er utover denne grunnsikringen.
I denne sammenheng er det viktig å være klar over at
folketrygdens gamle og nye opptjeningsregler er bygget opp på
fullstendig ulike måter – se Figur 1.
Lav opptjening
Høy opptjening
Lav opptjening
Høy opptjening
Figur 1 – Sammenheng mellom grunnsikring og
standardsikring i gamle (øverst) og nye
opptjeningsregler i folketrygden. Rød linje markerer
grunnsikringen («minstepensjon»).
Den øverst delen viser sammenhengen mellom grunnpensjon (grå), særtillegg (oransje) og
tilleggspensjon (blå). Minstepensjonsfella vises tydelig. I nedre del av figuren vises sammenhengen
mellom garantipensjon (grå) og inntektspensjon (blå).
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Eksempel på beregning av kompensasjon
Forutsetninger for eksempelet
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
4 av 8
9
Mulig antall PP
Hans og Grete er begge født i 1958. De ble
gift i en alder av 25 år. Grete oppgav sin
karriere da de fikk barn og hun var
hjemmeværende frem til skilsmissen i
2013.
8
Pensjonspoeng
Det antas at forutsetningene for
«unntaket fra unntaket» er oppfylt.
1
7
Omsorgspoeng
6
Sluttpoengtall
5
4
3
2
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
0
12
Konsekvensen av dette regelverket er:
• Man kan ikke beregne totalverdien av pensjonsopptjeningen
før opptjeningen er avsluttet
• Det er umulig å tilordne opptjening til det enkelte
opptjeningsår.
Skal man beregne verdien av den
pensjonen som er opptjent i perioden
ekteskapet varte, må man først gjøre
forutsetninger om fremtidig pensjonsgivende inntekt og hvor lenge hver av
ektefellene vil fortsette å være yrkesaktiv
etter bruddet.
Et spesielt fenomen ved de gamle
opptjeningsreglene er minstepensjonsfella, som innebærer at mange (spesielt
kvinner) ikke får mer enn minstepensjon
selv om de har vært yrkesaktive i mange
år, men da med lave lønninger og/eller
lave stillingsbrøker.
Omsorgspoeng
8
6
4
2
0
13
15
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
I det gamle regelverket opptjenes
tilleggspensjonen basert på
besteårsregelen og førtiårsregelen.
Pensjonsgivende inntekt
Figur 2 – Opptjening av alderspensjon i Folketrygden (Hans). Gammel
opptjening øverst og ny opptjening nederst. I begge tilfeller er det lagt til
grunn at han forblir yrkesaktiv frem til fylte 62 år basert på dagens
inntektsnivå.
9
Mulig antall PP
8
Pensjonspoeng
7
6
Besteår
Omsorgspoeng
Sluttpoengtall
5
4
3
2
1
0
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
Ettersom begge er født i 1958 opptjenes
alderspensjonen i folketrygden 50 prosent
basert på nye regler og 50% basert på
gamle.
10
Maksimalt grunnlag
8
Maksimalt grunnlag
7
Pensjonsgivende inntekt
6
Omsorgspoeng
5
4
3
2
1
0
13
15
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
Alderspensjon i Folketrygd
Besteår
Figur 3 – Opptjening av alderspensjon i Folketrygden (Grete). Gammel
opptjening øverst og ny opptjening nederst. I begge tilfeller er det lagt til
grunn at han forblir yrkesaktiv frem til fylte 62 år basert på dagens
inntektsnivå.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
5 av 8
I de gamle opptjeningsreglene ble omsorgspoeng ved ulønnet omsorg for egne barn først innført i
1992.
Dersom man går ut fra at Hans vil forbli yrkesaktiv til 67 år og vil ha en «normal» inntektsutvikling i
disse årene, blir opptjeningen som vist i øverste del av Figur 1. Tilsvarende forventninger legges til
grunn for den delen av pensjonsopptjeningen som skjer etter nye regler (nederste del av Figur 1).
Basert på at han har en levetidsforventning lik gjenlevende menn i samme årskull, blir totalverdien av
hans alderspensjon i Folketrygden lik 6,70 millioner kroner utover verdien av et «minste
pensjonsnivå», altså den opptjeningen som alle med 40 års botid i Norge uansett er garantert.
Dersom man legger til grunn at pensjonsopptjeningen skal fordeles likt på alle 44 yrkesaktive år og at
ekteskapet varte i 30 år, er verdien av pensjonsopptjeningen i ekteskapsårene på 4,57 million kroner.
Tilsvarende for Grete:
Inntekt på 3 G frem til fylte 67 år gir en total opptjening på 1,3 million kroner over minste pensjonsnivå og en andel i ekteskapsårene på 880.000 kr.
Etter pensjonsreformen er ikke nødvendigvis 67 år det eneste naturlige pensjonstidspunktet. I visse
tilfeller kan det like gjerne være andre tidspunkt som er like naturlige å legge til grunn. Det er heller
ikke nødvendigvis alltid riktig å benytte samme «opptjeningsalder» for begge ektefeller. Dersom en
eller begge ektefeller f.eks. har redusert inntektsevne («ufør»), vil dette påvirke forutsetningene i
betydelig grad.
Vilkårsbaserte pensjonsordninger (Spesielt Ny AFP i privat sektor)
Hans vil ved fylte 62 år ha opptjent seg en AFP-rettighet verdt nesten 2 million kroner basert på alle
yrkesaktive år frem til da.
Ny AFP er imidlertid en vilkårsbasert pensjonsordning, hvor det ikke er noen sammenheng mellom
det beløpet som er innbetalt i AFP-premie gjennom årenes løp og størrelsen på selve AFPutbetalingen. Får å kvalifisere seg for denne pensjonsrettigheten, må Hans altså oppfylle de spesielle
AFP-vilkårene i aldersintervallet 53 til 62 år (ansiennitetsperioden).
Ettersom ansiennitetsperioden ved skjæringstidspunktet bare så vidt er påbegynt, er det ingenting
som tilsier at verdien av AFP-en skal tas hensyn til ved delingen. Hadde Hans ved skjæringstidspunktet allerede vært fylt 62 år, ville vilkårene for AFP-en allerede vært oppfylt og AFP-pensjonen
fullt opptjent. I dette tilfelle ville verdien av AFP-en inngått i delingen.
Tjenestepensjoner
Alle tjenestepensjoner er fonderte. Dette innebærer at bedriften løpende sørger for at det er
innbetalt pensjonsmidler til pensjonsleverandøren eller pensjonskassen som tilsvarer verdien av
pensjonsopptjeningen.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
6 av 8
Hvordan dette i praksis ser ut, avhenger av hvilken type tjenestepensjonsordning ektefellen er
medlem av, men det er naturlig at delingen tar utgangspunkt i de pensjonsmidlene som fantes hos
pensjonsleverandøren på skjæringstidspunktet 1.
Hans har en fripolise med premiereserve på 1,56 million kroner og har i tillegg en pensjonsbeholdning i dagens innskuddspensjon på 850.000 kroner.
Grete har ingen opptjente tjenestepensjoner.
Samlet pensjonsverdi før deling
Det går fram av beregningene over at Hans fram til skjæringstidspunktet har tjent opp en samlet
pensjon på 6,98 millioner kroner utover den alderspensjonen som folketrygden uansett garanterer.
Tilsvarende tall for Grete er 880.000 kr.
Ettersom differansen skal deles likt på ektefellene, tilsvarer dette en kompensasjon på 3,05 million
kroner før man tar hensyn til beskatning.
Beskatning
Pensjoner skal beskattes ved utbetaling. Det er en utbredt misforståelse at pensjoner beskattes lite
eller ikke overhode. Prinsippet for beskatning av pensjoner er at personer som har ingen eller liten
pensjonsopptjening får en «minstepensjon». Minstepensjonister betaler ikke skatt. Pensjon som er
utover det skattefrie nivået, beskattes man imidlertid svært hardt av. Faktisk er det slik at
marginalbeskatningen på pensjon ofte er høyere enn hva den var på lønnsinntekt.
Ettersom kompensasjonen er skattefri inntekt for Grete og ikke er fradragsberettiget for Hans, og
Hans uansett må betale skatt av den pensjonen som etter hvert kommer til utbetaling, må det brutto
kompensasjonsbeløpet korrigeres i forhold til fremtidig pensjonsskatt.
Etter dette blir kompensasjonsbeløpet på 1,83 million kroner.
Generelle betraktninger og oppsummering
Arbeidstakere opptjener høye årlige pensjoner gjennom folketrygden og supplerende tjenestepensjonsordninger. I takt med en voksende levealdersforventning, stiger også verdien av pensjonsopptjeningene. Det er ikke uvanlig at personer med lange yrkeskarrierer, gode tjenestepensjoner og
høy inntekt opptjener pensjoner med samlet verdi på 12 til 15 million eller mer. Dette innebærer
likevel ikke at fraskilt ektefelle har krav på en kompensasjon på halvparten av dette beløpet.
For det første skal som regel pensjon holdes utenfor delingen. Kun dersom spesielle forutsetninger er
oppfylt, skal pensjonen overhode deles.
Det er viktig å være klar over at størrelsen pensjonsmidlene på pensjonsmidlene er et tilnærmet måte å
fastsette verdien av pensjonsrettigheten. F.eks. er det strengt tatt kun den delen av pensjonsmidlene som
relaterer seg til alderspensjon som skal legges til grunn.
På den annen side er de fleste pensjonsordninger med livslang utbetaling underfinansierte fra leverandøren sin
side, slik at verdien av pensjonsrettigheten strengt tatt er noe høyere enn pensjonsmidlene.
1
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
7 av 8
For det andre er folketrygden bygget opp med en betydelig grunnsikring for alle uansett hvor mye de
har vært yrkesaktive. Denne grunnsikringen har en verdi på i størrelsesorden 3,5 millioner for menn
og drøye 4 millioner kroner for kvinner 2. Det er kun den delen av pensjonsopptjeningen som
overstiger grunnsikringen som skal deles. Spesielt i de gamle opptjeningsreglene i folketrygden
kreves det mange år med pensjonsgivende inntekt for overhode å opptjene seg en alderspensjon
som overstiger minste pensjonsnivå. I stor grad gjelder det samme prinsippet også for de nye
opptjeningsreglene, selv om minstepensjonsfella formelt sett ikke lenger eksisterer.
For det tredje vil mange opptjene pensjon i folketrygden basert på ulønnet omsorg for egne barn
under skolepliktig alder. Dette gjelder også for årene før 1992, men da kun for den andelen av
pensjonsopptjeningen som skjer etter nytt regelverk.
For det fjerde er det viktig å være klar over at den årlige verdien av pensjonsopptjeningen er størst
på slutten av karrieren, og altså gjerne etter
skjæringstidspunktet. Dette gjelder spesielt
Ytelsesbasert
for to kategorier av pensjonsopptjening:
•
•
Foretakspensjoner
Innskuddsbasert
Foretakspensjoner («ytelsesbaserte
pensjoner i privat sektor») er
sluttlønnsordninger, hvor hele
Figur 4 – Årlig verdi av pensjonsopptjening i en ytelsesbasert og en
pensjonen skal beregnes på grunnlag
innskuddsbasert tjenestepensjon.
av siste inntekt. Som Figur 4 til høyre
viser, innebærer dette prinsippet at brorparten av verdien av en fullt opptjent foretakspensjon opptjenes i de siste årene før fylte 67 år. Dette til forskjell fra innskuddspensjon,
hvor opptjeningen fordeles relativt jevnt over hele opptjeningsperioden.
Vilkårsbaserte pensjoner (spesielt ny AFP i privat sektor)
Vilkårene for slike pensjoner er knyttet opp mot yrkesaktivitet på slutten av karrieren.
Dersom skjæringstidspunktet er før vilkårene er fullt opptjent, er det lite som tilsier at
verdien av denne pensjonsopptjeningen skal medregnes i skiftet.
For det femte er det viktig å være klar over at opptjente pensjoner skal beskattes som pensjonsinntekt. Denne beskatningen er vesentlig hardere enn mange tror. Marginalbeskatningen på pensjon
over minste pensjonsnivå 3 er for mange arbeidstakere lik eller høyere det de hadde på lønnsinntekt
som yrkesaktiv.
Verdien av grunnsikringen er høyere for kvinner enn for menn som følge av at levealdersforventningen er
større. I beregningene er det tatt høyde for et minste pensjonsnivå etter høy sats, altså at den fraskilt forblir
enslig.
3
Regelverket for beskatning av pensjonsinntekter er utarbeidet på en slik måte at personer som kun har
pensjoner i størrelsesorden litt over minste pensjonsnivå ikke betaler skatt.
2
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
DELING AV PENSJON VED SAMLIVSBRUDD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
8. Apr. 2014
8 av 8
Spesielt om etterlattepensjoner til fraskilte
Ytelsene er regulert i pensjonsordningene
I folketrygden benyttes begrepet gjenlevendepensjon, offentlige tjenestepensjoner bruker
betegnelsen ektefellepensjon, mens private tjenestepensjoner bruker betegnelsen etterlattepensjon.
I alle tre tilfellene er prinsippet at man under visse tilfeller kan ha rett til en pensjonsytelse dersom
fraskilt ektefelle dør.
Hvilke pensjonsytelser som i tilfelle vil komme til utbetaling er regulert i de relevante pensjonsordningene. Derfor vil aldri retten til etterlattepensjoner bli et tema i forbindelse med deling.
Svært kort om de viktigste ordningene nedenfor.
Gjenlevendepensjon i Folketrygden
Den som ikke har giftet seg eller blitt samboer på nytt, får som hovedregel gjenlevendepensjon
dersom tidligere ektefelle dør innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller
minst 15 år dersom ektefellene hadde barn sammen.
Gjenlevendepensjonens størrelse beregnes ut fra den avdødes pensjonsopptjening og avkortes mot
gjenlevendes lønnsinntekt over ½ G.
Regelverket tillater at flere personer kan ha krav på gjenlevendepensjon etter samme avdøde. I slike
tilfeller skal pensjonen beregnes for hver av de etterlatte og altså ikke fordeles mellom dem.
Ektefellepensjon i Offentlig tjenestepensjon (KLP, SPK og andre)
Dersom den avdøde var medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning eller tidligere var medlem
av slik pensjonsordning, kan tidligere ektefelle under visse omstendigheter motta en ektefellepensjon.
Ektefellepensjonens størrelse beregnes etter flere ulike regelverk (bl.a. netto- og bruttoberegnet
ektefellepensjon) avhengig blant annet av den avdødes kjønn, den avdødes fødselsår og hvilket
årstall den avdødes hadde første medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning.
Hvis avdøde var gift flere ganger, kan pensjonen bli delt i forhold til hvor mange år hver av
ektefellene var gift med avdøde. Når en av de tidligere ektefellene så dør, vil den andre få hele
ektefellepensjonen.
Etterlattepensjon i privat tjenestepensjon
Tidligere var det vanlig at private tjenestepensjonsordninger også omfattet etterlattepensjon. Dette
er nå mer og mer uvanlig, men mange har likevel en fripolise med etterlattepensjon.
Etterlattepensjonens størrelse avhenger av pensjonsopptjeningen og fremgår av fripolisen. Hvis
avdøde var gift flere ganger i løpet av opptjeningsperioden, vil pensjonen bli delt i forhold til hvor
mange år hver av ektefellene var gift med avdøde.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no