Transcript Skal din varige uføreytelse fra folketrygden beregnes som

UFØREPENSJON ELLER UFØRETRYGD?
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
24. Sept. 2014
1 av 4
Skal din varige uføreytelse fra folketrygden beregnes som
uførepensjon eller uføretrygd?
Fersk statistikk fra Nav viser at 2.500 AAP-mottakere månedlig får innvilget varig uførestønad og
følgelig blir overført til uførepensjon.
Ved førstkommende årsskifte blir den nye varige uføreytelsen uføretrygd innført som erstatning for
dagens uførepensjon.
I månedene rundt omdanningen vil altså langt over 10.000 personer bli innvilget varig uføreytelser.
Nedenfor vil vi ved hjelp av to konkrete eksempler vise at det ikke er likegyldig om varig uføreytelser
blir innvilget før eller etter nyttår.
I Eksempel 1 taper Hanne 50.000 kroner pr. år på at omdanningen skjer basert på nytt regelverk etter
nyttår.
I Eksempel 2 taper Jonas 70.000 kroner pr. år på at omdanningen skjer basert på gammelt regelverk
før nyttår.
Mange personer som står foran en overgang til varig uførepensjon kvalifiserer også for Ny AFP i
privat sektor. Avveiingen mellom mottak av Ny AFP eller varig uføretrygd beskrives her: Velge
uførepensjon eller AFP?
Bedrifter på tilpasse sine tjenestepensjoner til den nye uføretrygden. Les mer om dette her:
Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd
--------------------------------
O
--------------------------------
Innhold
Kort om problemstillingen....................................................................................................................... 2
Eksempel 1 – Hanne ................................................................................................................................ 3
Eksempel 2 – Jonas .................................................................................................................................. 3
Andre hensyn .......................................................................................................................................... 4
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
UFØREPENSJON ELLER UFØRETRYGD?
00
24. Sept. 2014
2 av 4
Kort om problemstillingen
Fram til 2011 fantes det et felles regelverk for beskatning av alders- og uførepensjoner.
Skattebegrensningsregelen og Særfradrag for uførhet er sentrale begreper i dette regelverket.
Med virkning fra 2011 ble det etablert et nytt regelverk for beskatning av alderspensjon, mens varige
uførepensjoner i en overgangsperiode er blitt beskattet etter de gamle reglene.
Fra 2015 skal all varig uførepensjon beskattes som lønnsinntekt, slik sykepenger og Arbeidsavklaringspenger (AAP) allerede blir. Dette innebærer at beskatningen blir betydelig hardere. For å
kompensere for dette blir allerede innvilgede uførepensjoner
30 %
regnet om slik at nettobeløpet blir omtrent uendret.
600 000
550 000
500 000
450 000
400 000
350 000
300 000
0%
250 000
Den viktigste grunnen til at ytelsen beregnet på grunnlag av
nytt og gammelt regelverk kan bli svært ulik, er at de to legger
til grunn helt forskjellig perioder for «tidligere inntekt».
10 %
200 000
Endrede regler for beskatning av varige uføreytelser er altså
ikke årsaken til at man kan tape mye på å få beregnet varig
uførestønad basert på «feil» regelverk.
20 %
150 000
Som det framgår av Figur 1 til høyre, blir dette påslaget
prosentvis størst for personer med lave uførepensjonsytelser.
Figur 1 – Påslaget som må tilståes ved overgang
til beskatning som lønnsinntekt, for at
nettoytelsen skal forbli uendret.
Dagens regler for beregning av uførepensjon følger samme
prinsipp som folketrygdens gamle regler for opptjening av
alderspensjon. Det vil si at all opptjeningshistorikk legges til grunn samt at det beregnes et framtidig
pensjonsgrunnlag helt fram til fylte 66 år etter spesielle regler. Basert på dette grunnlaget beregnes
en uførepensjon bestående av grunnpensjon og tilleggspensjon (evt. særtillegg for personer med lav
opptjening).
Ny uføretrygd skal være på 66 prosent av «tidligere inntekt», men denne er begrenset oppad til 6 G.
De nye beregningsreglene baserer seg på en langt snevrere referanseperiode, nemlig de siste fem
årene forut for uførehendelsen. «Tidligere inntekt» defineres som gjennomsnittet av de tre beste
inntektsårene i denne referanseperioden.
Ved utforming av disse reglene har man lagt til grunn personer med konstant inntekt gjennom hele
karrieren. Vi ser imidlertid at dette ikke nødvendigvis trenger å være tilfelle og da vil heller ikke de to
beregningsmåtene gi samme resultat. Nedenfor presenterer vi beregninger for to eksempler som på
ingen måte er ekstreme.
Noen grupper er spesielt utsatt for å tape mye penger dersom omdanningen skjer på feil tidspunkt.
Dette gjelder f.eks. selvstendig næringsdrivende (og andre som har store endringer i inntekt gjennom
karrieren) og personer som har vært utmeldt av folketrygden i perioder (f.eks. personer som har
jobbet i utlandet). Perioder med deltidsjobbing eller hjemmeværende med omsorg for egne barn
under skolepliktig alder kan også gi store utslag.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
UFØREPENSJON ELLER UFØRETRYGD?
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
24. Sept. 2014
3 av 4
Eksempel 1 – Hanne
Hanne har vært privatpraktiserende tannlege og har hatt mange år med høye inntekter og høyt
pensjonsgrunnlag.
Dersom uføreytelsen beregnes på
dagens regler og deretter
oppjusteres får å ta høyde for
endret beskatning, blir årlig brutto
uføreytelse på om lag 404.000
kroner.
9
Mulig antall PP
8
Pensjonspoeng
Besteår
7
Omsorgspoeng
6
Sluttpoengtall
5
4
3
2
1
0
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
Hennes pensjonsgrunnlag er i Figur
2 vist i form av antall
pensjonspoeng i det enkelte år
frem til nå.
Figur 2 – Pensjonspoeng Hanne
Dersom overgangen fra AAP skjer etter nyttår, skal tidligere inntekt beregnes som gjennomsnittet av
de tre beste av de fem siste år før uførehendelsen, men like fullt begrenset oppad til 6 G. Ny brutto
uføretrygd blir 66 prosent av denne verdien. Altså 350.000 kroner.
Årlig tap hvert enkelt år fram til fylte 67 år blir altså på over 50.000 kroner.
Eksempel 2 – Jonas
Jonas er fagarbeider og har hatt en
jevnt stigende inntekt gjennom
hele karrieren.
Hans pensjonsgrunnlag er i Figur 3
vist i form av antall pensjonspoeng
i det enkelte år frem til nå.
9
Mulig antall PP
8
Pensjonspoeng
Besteår
7
Omsorgspoeng
6
Sluttpoengtall
5
4
3
2
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
Dersom varig uføreytelse beregnes
1
0
etter dagens regler, vil de
framtidige pensjonspoengene
Figur 3 – Pensjonspoeng Jonas
inngå i beregningen av
tilleggspensjon etter besteårsregelen og han vil – inklusive kompensasjonen for endret skatt – få en
årlig uføreytelse på 280.000 kroner.
Dersom overgangen fra AAP skjer etter nyttår, skal tidligere inntekt beregnes som gjennomsnittet av
de tre beste av de fem siste år før uførehendelsen. I dette tilfellet vil han få fullt utbytte av de tre
årene med inntekt på 6 G i referanseperioden på 5 år. Ny brutto uføretrygd blir altså 350.000 kroner.
Årlig tap hvert enkelt år fram til fylte 67 år blir altså på 70.000 kroner dersom omdanningen skjer før
nyttår.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
UFØREPENSJON ELLER UFØRETRYGD?
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
24. Sept. 2014
4 av 4
Andre hensyn
Den nye uføretrygden er på «alle» måter forskjellig fra dagens uføretrygd, altså ikke bare hvordan
pensjonsytelsen beregnes og hvordan den beskattes.
For eksempel er det vedtatt helt andre regler for hvordan pensjonen skal avkortes i forhold til
inntekt. Disse nye reglene vil imidlertid gjelde fra 2015 uavhengig av om varig uføretrygd er innvilget
før eller etter 1. januar 2015.
En forskjell som imidlertid vil oppstå, er størrelsen på «beløpsgrensen». Beløpsgrense er betegnelsen
på det beløpet man kan ha i inntekt ved siden av uføretrygden før avkortingen starter.
I en overgangsperiode på tre år vil denne beløpsgrensen være noe høyere for personer som ble
innvilget uførepensjon før 1. januar 2015 enn for personer som blir innvilget uføretrygd direkte.
Vårt inntrykk er at dette hensynet imidlertid tillegges for mye vekt.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no