Transcript Utilsikta tap uførereformen

7/4-15
Uføres Landsorganisasjon ULO
Postboks 182
3201 Sandefjord
Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny
uførereform.
Hva er utilsiktet? Mye tyder på at tap må ha vært tilsiktet, bare tildekt, via store fine ord. Vi har
liten tro på at så mange politikere kan ha unngått å forstå konsekvensene av uførereformen.
Om en rød tråd skal nøstes opp, så tror vi i Uføres Landsorganisasjon, og våre medlemmer at
uttrykket «Alle bekker små, blir en stor å»- er det som er mest dekkende for den røde tråden.
Uenighet om hvem som rammes av tap
I følge standhaftige politikere, så er det fremdeles kun 2 av 10 som taper, og det blir da "bare "
drøye 60.000 voksne mennesker som rammes- altså basert på politikernes beregninger. Vi har
tenkt litt på det, hvor mange er 60.000 voksne mennesker?
I Tønsberg og Sandefjord, så bor det til sammen nesten 90.000 mennesker. Om en tenker seg at
1/3 av disse er barn og unge- ja så vil det si at det ville "bare" ramme alle voksne i disse byene. Jeg
undres veldig på hvordan reaksjonene ville blitt, om alle voksne i Tønsberg og Sandefjord plutselig
fikk 1000-2000, mindre utbetalt pr mnd fordi kommunene innførte en skattereform, for å øke sine
inntekter? Ville dere politikere nikke på hodet, trekke på skuldrene og bare godta at dette rammet
alle i Tønsberg og Sandefjord?
Men, vi i ULO ser klart at langt flere faktisk blir rammet. Nå bruker jo politikere, og andre som NAV,
skatteetaten litt andre tall, når de beregner tapet, enn hva vi gjør.
1. Skattefri måned, og måned med halv skatt.
Mange får da 300-700 kr mindre hver måned, og svaret fra politikere, NAV og andre er da, at
jammen dere får jo dette igjen i juni og desember, da får dere henholdsvis skattefri og halv skatt.
Men, hva gjør vi da? Skal vi kun spise grønnsaker i juni, og halve desember? Eller skal vi droppe
lege og viktige behandlinger- frem til juni og desember? Når valget blir pest eller kolera i 10,5 mnd
av året, så stiller vi spørsmål om god helse er ivaretatt hos allerede syke mennesker- ved innføring
av uførereformen.
Er det på noen måte tatt høyde for at mange uføre har så lave utbetalinger, at å spare opp til noe
som helst ferieforlystelser via skatteseddelen, er helt umulig, uten at det rammer helt
livsnødvendige ting ellers i året?
Netto utbetaling hver måned, er det alle mennesker lever av, og uføre med lav trygd, har
overhodet ingen anledning til å kunne gå ned noe som helst i sin netto, sammenlignet med
fjorårets nettoutbetaling per måned.
2. Tap inntil 6000 kr pr år, defineres ikke som tap av politikere
Ja, det betyr vel med en rask hoderegning, at alle som taper inntil 500 kr (i tillegg til det tapet som
blir, pga alt vi skal få i juni og desember), de har ikke fått noe netto-tap. Det er helt uakseptabelt
for mennesker med svært liten inntekt, som i tillegg har store utgifter til sykdom, å skulle få høre at
tap på 500 kroner per måned er så lite at det er ubetydelig!!
Så alle som har fått mellom 800 og 1300 kr mindre utbetalt pr måned i år- de har altså ikke noe
tap!
3. Økt brutto, gir høyere egenandeler ved mange tjenester
Økning i utgifter, som følge av økt brutto - forårsaket av innføring av uførereformen. Og det er da
økte utgifter for alle som skal få beregnet en pris de skal betale, basert på bruttoinntekt. Her kan
nevnes BPA,miljøkontakt, hjemmehjelp, opphold på institusjon, sfo, barnehage, fri rettshjelp osv.
Listen er lang, og det er unødvendig å liste opp alt dette, da slike bruttoberegninger er noe alle på
Stortinget og i Regjering bør vite om.
Så, for de, som skulle ha vært «litt uheldig», å få 500 i trekk, pga skattefri 1,5 mnd, samt ha et trekk
på 500- (det såkalt ubetydelige tapet), og i tillegg får en økning på en liten 1000 lapp, i pris på
tjeneste, som følge av brutto-økning. Alle disse har da altså IKKE TAPT eller gått ned med de 2000
kronene?
4. Behovsprøvde ordninger
Det finnes flere ordninger som er behovsprøvde, bla. Bostøtte og bidragsforskudd. Etter å ha lest
brevet Husbanken sendte ut, vil det være uansvarlig av oss i ULO, å ikke gå ut å advare våre
medlemmer om faren ved å jobbe litt ekstra f.eks ut på høsten. Her kan altså mennesker, som har
en meget svak økonomi, risikere at om de tjener litt for mye i f.eks november og desember, komme
til å måtte tilbakebetale alt de måtte ha fått i bostøtte for hele året- selv om de i de aktuelle
måneder var helt avhengig av å ha bostøtte for å kunne klare sine boutgifter. Og hvordan i all
verden skal det så foregå- skal disse menneskene være sosialklienter de første måneder av året
etter? For at de blir straffet for å ha våget å jobbe i november og desember.
Noen blir rammet av endringer i bostøtten også i år, grunnet et helt annet bruttobeløp på ny
uføretrygd- selv om politikere ikke tror det skjer. Noen mister bostøtten, eller får avslag på
bostøtte. Det kan utgjøre 400, 800, 1000 kr. pga uførereformen.
Enslige forsørgere med et barn, mister 370 kr i bidragsforskudd for barn under 11 år, for barn over
11 år mister de 740 kroner. Dette er mye penger for de som har så lite at de har krav på
bidragsforskudd.
Om en person mister 1000 kr i bostøtte, samt går ned 500 i netto pr mnd. (fordi personen får det
«igjen» i juni og desember), og i tillegg har 500 kr mindre netto pr mnd, (fordi politikere regner
det som ubetydelig tap), samtidig har vedkommende økt med en liten 1000 lapp i pris på
tjeneste pr mnd, så blir det til sammen 3000 kr pr mnd.
Disse 3000 kronene mindre å rutte med i netto hver måned, de har altså den uføre IKKE TAPT??
Vi må da og gjøre oppmerksom på at det er ikke bare enkelte som rammes av dette, det er svært
mange, og det er svært alvorlig!
Hvorvidt dette er utilsiktet tap, eller tilsiktet, det finner vi ikke klare definisjoner på.
Videre utilsiktede virkninger av uførereformen
- Omregningen fra uførepensjon til uføretrygd, må ha noen mangler i «formelen»
- Alle må få en omregning, som gir samme nettoutbetaling per måned, alle måneder i året, som
de hadde før innføring av reformen.
For å kunne følge opp de helt klare utsagn i proposisjonen, så må det være noe feil, i og med at
selv de uten gjeld eller særlige fradrag har tapt netto hver måned.
Side 137; Punkt 9.3.6 Første avsnitt; "Departementet legger til grunn at uføreytelsen etter skatt skal påvirkes minst
mulig av omleggingen. Det fiktive beregningsgrunnlaget skal derfor tilsvare det beregningsgrunnlaget man må ha etter
nye regler for å få utbetalt samme netto ytelse som i dag."
Andre avsnitt; "Siden det er en entydig sammenheng mellom inntekt og skatt,er det i prinsippet mulig å fastsette det
fiktive beregningsgrunnlaget slik at den enkelte sikres nøyaktig like høy inntekt etter skatt med ny uføretrygd og
skattlegging som lønn,som med dagens uførepensjon og skattlegging som uførepensjonist"
Side 97,punkt 7.4.5 departementets vurdering og forslag. Andre avsnitt
"Departementet er enig i utvalgets vurdering av at minsteytelsen etter skatt ikke bør reduseres sammenliknet med i
dag"
(Og her ligger kanskje litt av fortolkningen? Hva er reduksjon i dette tilfellet? Skal den defineres som netto tap på
årsbasis,eller som netto nedgang pr 10 mnder?)
- Alle uføre med minsteytelser og ung ufør, som har samboer eller er gift,taper
- Alle uføre skal behandles likt, diskriminering av de med lavest inntekt kan vi ikke godta. En
ytterligere reduksjon i uføretrygden pga parforhold må fjernes.
Dette er en urimelig forskjellsbehandling, når det reduseres trygd (grunnpensjon) på henholdsvis
20% og 25 % på de med lavest inntekt.
Det ser ut som om dette er tilsiktet, men blir likevel å beregne som utilsiktet. Dette pga de faktiske
forhold som står klart i proposisjonen, om at ingen skal få mindre nettoutbetaling fra januar 2015.
Vi i ULO stiller oss store spørsmål ved en slik diskriminering av de med svakest økonomi i
samfunnet!
- Kompensasjonsgraden og redusert fribeløp virker mot sin hensikt
- Fribeløpet må settes opp til 1G, før kompensasjonsgraden «blir aktiv»
I motsetning til hva som står i proposisjonen, altså at dette skal gjøre det enklere og tryggere å
arbeide ved siden av uføretrygden, uten å risikere å miste uføregraden- så ser det ut til at dette
fører til at flere nå reduserer antall timer i jobb, for å tilpasse et lavere fribeløp.
Årsaken er så enkel som at de fleste med 100 % uføregrad, faktisk er 100 % uføre, og at de har
strukket strikken så langt de kan, for å kunne sitte igjen med nok til strøm, bolig og mat, og for
noen med noe høyere uføretrygd- kanskje en helsebringende sydentur i vinterhalvåret. Når de da
ikke sitter igjen med noe ekstra, etter at kompensering og skatt er trukket, så ser de heller ingen
grunn til å hele tiden utsette helsen for den ekstra belastningen en jobb medfører.
I de verste eksemplene ser vi at noen ender ut med å måtte betale av egen lomme, for å kunne
fortsette å jobbe slik de har gjort før.
Vi ser også at det i mange tilfeller vil bli en tredjepart som blir rammet sterkt av at flere uføre nå
sier fra seg jobber de tidligere har hatt. Verst vil dette ramme de som har hatt god nytte av uføre
som har vært støttekontakt/fritids kontakt, eksamensvakt o.l.
I tillegg er det svært mange som ikke forstår hva kompensasjonsgraden er, hvordan den vil bli brukt
til trekk, hvordan skattetrekket blir om de jobber ved siden av, pga kompensasjonsgraden. Og
svært mange våger nå ikke å prøve seg i jobb, pga de kompliserte reglene, oppfølging av hva som
skal trekkes, frykt for å miste bostøtte i de måneder de ikke har noen inntekt utover uføretrygden,
frykt for trekk grunnet stipulert inntekt over fribeløpet i de måneder de ikke har noen inntekt m.m.
-Er dere som sitter som våre folkevalgte klar over hvor mange av de uføre, som sliter med å klare å
konsentrere seg? Å klare å få med seg så mye, som før en ble syk, er for de aller fleste umulig.
Kronisk sykdom har mange følger, selv om det i utgangspunktet ikke rammer hjernen og
intelligensen. Når det da blir laget et nytt regelverk, som heter seg at skal være enklere, men som i
realiteten blir vanskeligere- og som for mange blir umulig å sette seg inn i, hvordan kan dere da tro
at de som er uføre, skal klare å forholde seg til dette?
-Har dere tenkt på at mange uføre, faktisk klarer seg ganske bra selv i hverdagen, men at det da er
langt mer krevende enn det er for den som er frisk og går på jobb hver dag?
Her vil det nok bli svært mange utilsiktede konsekvenser fremover, også en feilslått kalkulering av
innsparing for staten i utbetalinger av uføretrygd.
- Diskriminering og negative holdninger til uføre
- Uføre er likeverdige med andre mennesker, og har de samme behov som arbeidsføre- dette bør
fremkomme tydelig fra de som forvalter vårt felles land, og våre felles ressurser. Alle uføre har
rett til et verdig liv!
Måten «arbeidslinja» har blitt fremstilt på, har også medført at vi uføre er mistenkeliggjort, og en
kan saktens oppleve dette som at vi uføre blir fremstilt som kjeltringer og unnasluntrere- som nå
skal lokkes ut i jobb, fordi vi valgte uføretrygd, på grunn av det fristende lukrative livet det førte
med seg. Det ser ut til å ha blitt glemt at det finnes mange mennesker som faktisk er syke, for syke
til å kunne være i jobb. Også de som er født uføre, eller har vært utsatt for skade, blir rammet av
slike holdninger.
Den holdningen vi opplever fra regjeringen nå er på grensen til mobbing og uthenging. Det skaper
en frustrasjon, hjelpeløshet og et selvbilde som er helt i bunnen, samtidig som flere og flere faktisk
ser skjevt på uføre fordi regjeringen har jo sagt de er late.
Uføres største fellestrekk er ønsket om å være arbeidsfør!
Det å være uføretrygdet er ingen dans på roser, med luksusutbetalinger hver måned.
I arbeidslinja fremkommer det, og det er tydelig blitt sagt av flere politikere i media, at det skal
lønne seg å arbeide. Og mange mener da at uføre skal ha mindre utbetalt, enn de med lavest lønn i
vårt samfunn.
Konsekvensen av dette, er en forferdelig tilleggsbelastning for uføre! Hvorvidt dette er tilsiktet
eller ikke, det er vanskelig å si for oss. Men vi får da håpe at det er utilsiktet og uvettig tankegang
hos de som har kommet med slike utsagn.
Vi er uføre, vi har samme utgifter som alle andre, vi er mennesker, vi har samme behov som andre
mennesker. Den største forskjellen på en ufør og en frisk persons utgifter, ligger faktisk i at den
uføre oftest har høyere utgifter grunnet årsaken til uførheten!
Vi blir nå fratatt den ene rettigheten etter den andre, velferdsgodene skal tilfalle de arbeidsføre
fremover.
Uførereformen har tatt for seg veldig mange områder, og mange såkalte «goder» vi uføre har hatt.
Flere steder i proposisjonen står det nevnt at uføre bør ha tilstrekkelig til at de ikke skal måtte søke
sosialhjelp:
Sitater fra St Prop 130 L Ref; Minste ufør,netto nedgang pr 10 mnder
Side 97,punkt 7.4.4 Høringsinstansenes syn. Fjerde avsnitt.
"Sosial- og helsedirektoratet peker på at minstenivået bør være tilstrekkelig til at uføre med 100 prosent ytelse normlt
ikke skal trenge sosialhjelp"
Side 97,punkt 7.4.5 Departementets vurdering og forslag. Første avsnitt
"Departementet viser til at folketrygdens ytelser både skal sikre alle en minsteinntekt(grunnsikring)og sikre at en kan
opprettholde tilvendt levestandard(standardsikring). Grunnsikringen,minstepensjonen,består i dag av grunnpensjon og
særtillegg."
Likefullt, selv om dette står flere steder, bidrar altså den nye uførereformen til at enda flere nå ikke
klarer seg økonomisk, når de er arbeidsuføre!
Vi i ULO har selv sett at folk som er syke nå velger vekk svært viktige medisiner, som de ikke får
dekket, flere mister viktige sosiale tilknytninger, avslutter behandlinger som var til god hjelp osv.
Når folk må prioritere vekk behandlinger fordi de ikke har økonomi til det, så tar de vekk
muligheten til å forebygge helsegevinster, og trykket på ordinært helsevesen øker. Ingen god
politikk for hverken enkeltmennesker eller samfunn
Ved å bruke en retorikk i proposisjonen, samt i uttalelser i media, der det hele tiden hevdes at
ingen skal tape på uførereformen, så har det blitt mye «tåkelegging» av svært vesentlige
endringer, som fører til enorme tap i det enkelte menneskets liv. En kan stille spørsmål om dette
faktisk er gjort bevisst, for å bevisst unngå å fortelle sannheten. For sannheten er vel at svært
mange av de endringene som er gjort i forhold til uførereformen, faktisk har ganske mange
tilsiktede økonomiske tap.
Det å bevisst unnlate å fortelle sannheten, til en liten gruppe mennesker, som alt har tapt mye, ved
å enten bli rammet av alvorlig sykdom, eller skade, det bør ikke være noe en skal være så stolt av å
ha fått til.
ULO spør :
-Er tapet vi uføre opplever med bortfall av særfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter
tilsiktet?
-Særfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter må gjeninnføres
-Er det enorme tapet på grunn av bortfall av skattebegrensning etter § 17-1 tilsiktet?
-Skattebegrensning etter § 17-1 må gjeninnføres (se videre utdypning under neste kapittel)
-Skatteetatens rot, enten det er mangel på kunnskap, vilje, arbeidskraft eller annet, er vel det som
er mest utilsiktet antar vi. Det er ganske utrolig at så mange mennesker får feil skattetrekk, som
følge av en uførereform, pålagt de uføre. Og med alle de omstillinger som den nye reformen krever,
burde i det minste skattetaten sørge for at alle fikk et korrekt skattetrekk. Det er dessverre ikke
tilfelle, da det er ytterst få som har fått rett trekk. Det ser ut til at det er «hipp som happ» om en
får for høyt eller for lavt trekk, men felles for alle uføre er at en slik situasjon er helt uholdbar, og
der må det settes inn ressurser for å få rettet opp skattetrekk. Vi i ULO har oppfordret alle våre
medlemmer til å søke om nytt skattekort, selv om det ikke er forandringer på deres situasjon.
Mange har da fått «hakeslipp», når de får se at ikke en gang oppgitte summer fra
omregningsbrevet står oppført.
Det må være vesentlig at skatteetaten vet hvordan ny skatt skal beregnes, og at de sitter med rett
informasjon om lover og regler osv.
Tap, som følge av skattebegrensning som blir fjernet etter § 17-1
Under her følger mye dokumentasjon, som viser tall og tap, som følge av at skattebegrensningen
blir fjernet for uføre.
For menneskene som er uføre, betyr dette at de ikke lenger har et livsgrunnlag,til å fortsette det
livet de etterhvert har klart å etablere som syke/skadde- altså uføre.
Ved å fjerne denne regelen, så vil det bli svært mange som i fremtiden heller ikke kan skaffe seg en
trygg og varig bolig.
I tillegg vil altså mange som har laveste ytelser, bli rammet av dette bortfallet av
skattebegrensning.
Absolutt alle som rammes av dette, er rammet av økonomiske tap pga uførereformen.
Skattebegrensning etter § 17-4 har et annet, og strengere regelverk, det må søkes om i etterkant,
det blir mye beregnet ut fra skjønn hos den enkelte i skatteetaten, og kan ikke på noen måte
sammenlignes med mulighetene uføre tidligere har hatt til å ha en forutsigbar økonomi.
Når det gjelder det å ikke tape netto på reformen fant vi utsagn om dette igjen og igjen.
Dog,"plutselig" dukker det opp en liten bisetning(ref sitat fra proposisjonen side 181,punkt 12.4,
under her)om skattebegrensning, midt i noe som omhandler tall og andre ting. Vi som har lest og
jobbet med stortingsproposisjon 130L i ULO, er selv uføre. Og det har det vært en forunderlig
opplevelse å se hvor ikke -eksisterende fokuset på reduserte rentefradrag som konsekvens av
uførereformen har vært gjennom disse 200 sidene. Vi er fristet til å gå i "paranoidmodus" og undre
på om dette har vært gjort med hensikt. Hvis man ikke selv er litt skattekyndig,og/eller engasjert,er
det lett å "hvile" i den retorikken som brukes om "samme netto" igjen og igjen.
Skatt er komplekst og komplisert. Skattefradrag pga særordninger vil jeg våge påstanden om at de
fleste ikke har kunnskap om,hvis de ikke selv er berørt. Hvorfor Arbeids og sosialdepartementet
ikke har viet fokus på uheldige effekter(reelle netto tap) ved fjerning av skattebegrensningen,men i
stedet fokusere på "samme netto" ved konvertering kan man jo undre seg på.
Konklusjon; Fraværet av utredning om konsekvenser/netto tap ved opphør av rett til
skattebegrensning, samt fravær av skattemessige kompensasjonsordninger for netto tap av inntekt
ved opphør av rett til skattebegrensning- er en i beste fall utilsiktet konsekvens av uførereformen.
Hvor mye tar staten inn i ekstra skatteinntekter som følge av at skattebegrensningen er fjernet?
Hvis gjennomsnittlig skatteøkning pr 310.000 uføre pr år er;
1000,- = 310 millioner kroner i økt skatteinngang
2000,- = 620 millioner kroner i økt skatteinngang
3000,- = 930 millioner kroner i økt skatteinngang
Ifølge Eriksson er tap under 6000,- pr år som følge av konvertering til uføretrygd ikke å regne som
tap.
Hvis alle 310.000 får netto nedgang på 6000,- utgjør det imidlertid en årlig skattevekst for staten
på 1.86 milliarder kroner.
Det er umulig for oss å se at dette er et uvesentlig beløp.
Men,vi vet også at ikke alle taper, da det er noen som går i pluss. Et forsiktig anslag basert på de
tall vi har sett i gruppen er at ca 50 -60% får netto nedgang,og at ca 60% av de som melder tap har
tap under 6000,- pr år. Sistnevnte gruppe medberegnes da ikke i overgangsordning,eller som å ha
tapt i det hele tatt!
Hvis vi anslår at ca halvparten får nettotap pga fjerning av skattebegrensningen og at
gjennomsnittet for disse 155.000 menneskene er
a. 3000,- som tilsvarer 465 millioner kroner i økt skatteinngang pr år
b. 4000,- som tilsvarer 620 millioner kroner i økt skatteinngang pr år
c. 5000,- som tilsvarer 775 millioner kroner i økt skatteinngang pr år
d. 6000,- som tilsvarer 930 millioner kroner i økt skatteinngang pr år
Ingen av disse tallene er av regjering/statsråd definert som tap,og kompenseres derav ikke via
overgangsordningen!
Overgangsordningen over tre år er forøvrig på ca 600 millioner( beløpet kan ha blitt justert til ca
720 millioner over tre år,men vi har ikke klar dokumentasjon for hånd, og kan derfor ikke verifisere
beløpet)
Dersom den andre halvparten av de uføre går i tilsvarende pluss på netto,nulles beløpet ut og
staten går i null.
Dette temaet er ikke omtalt eller drøftet i proposisjonen! Det eneste vi fant var at noen- Noen?
(Hvor mange er "noen"?) kunne få en noe høyere/lavere skatt pga det nye skatteregimet. Se
punktet og teksten fra side 181 )
Tall for utregning av tap på tilleggspensjoner/økte skatteinntekter for staten er ikke medregnet i
disse regnestykkene.
Det å ikke tape netto på reformen ble forøvrig omtalt -uten å spesifisere at hensyn til tap pga fjerning av
skattebegrensning ikke ble medregnet-, på disse sidene
Side 81; 7 Ny uføretrygd Punkt 7.1 Innledning og sammendrag. 3dje avsnitt; "De som har uførepensjon når de nye
reglene trer i kraft,skal overføres til nytt regelverk,men med sikte på at uføreytelsen skal være den samme etter skatt
som tidligere"
Side 91; Fra punkt 7.2.5 "Departementets vurdering og forslag",avsnittet med "Skattlegging av uføretrygden"
"Departementet vil peke på at når lønnsinntekt og uføretrygd skattlegges likt,vil inntekten etter skatt bli den samme
uavhengig av om inntekten er uføretrygd eller lønnsinntekt"
Side 133; 9 Nye uføreregler -overgangsregler,punkt 9.1 Innledning og sammendrag,avsnitt 6
"For å unngå å ha to parallelle regelverk for uføreytelsen,legger departementet opp til at ytelsen til uførepensjonistene
overføres til det nye regelverket(konverteres)på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som
tidligere. Se punkt 9.3.6"
Side 135; Punkt 9.3.2 antyder "om lag den samme som i dag"/"om lag samme ytelse etter skatt som tidligere." Punktet
sier videre; "Beregningsgrunnlaget ble kalt "fiktivt" fordi det ikke skulle fastsettes på vanlig måte,men med sikte på at
uførepensjonistene skulle beholde samme uføreytelse etter skatt som tidligere"
Side 137; Punkt 9.3.5 Under overskriften "Personer som mottar uførepensjon beholder netto uføreytelse,men ytelsen
overføres til nye beregningsregler" (avsnitt 4); "Departementet mener at det er en bedre løsning å
overføre(konvertere)ytelsen til dagens uførepensjonister til det nye regelverket på en slik måte at ytelsen etter skatt er
på samme nivå som tidligere" Fra samme avsnitt; "I realiteten vil imidlertid de uføre beholde en ytelse som er på
samme nivå som tidligere etter skatt."
Side 137; Punkt 9.3.6 Første avsnitt; "Departementet legger til grunn at uføreytelsen etter skatt skal påvirkes minst
mulig av omleggingen. Det fiktive beregningsgrunnlaget skal derfor tilsvare det beregningsgrunnlaget man må ha etter
nye regler for å få utbetalt samme netto ytelse som i dag."
Andre avsnitt; "Siden det er en entydig sammenheng mellom inntekt og skatt,er det i prinsippet mulig å fastsette det
fiktive beregningsgrunnlaget slik at den enkelte sikres nøyaktig like høy inntekt etter skatt med ny uføretrygd og
skattlegging som lønn,som med dagens uførepensjon og skattlegging som uførepensjonist"
Side 181; Punkt 12.4,fjerde avsnitt; "...foreslås det i kapittel 9 at alle uførepensjonistene skal overføres til de nye
beregningsreglene(konverteres)på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere."
Litt lenger ned i samme avsnitt; "Hugo skal overføres til de nye beregningsreglene på en slik måte at uføretrygden
etter skatt blir på samme nivå som tidligere. Uføretrygd skal skattlegges som lønn,uten rett til skattebegrensning. "
Våre anmerkninger; Dette er det første stedet vi ser omtalt at skattebegrensningen ikke videreføres. En liten bisetning.
Midt i omregningsfaktorer og tabeller. Det de tar "hensyn" til ved omleggingen er den eventuelle skattebegrensningen
"Hugo" hadde på sin uførepensjon basert på at han var gjeldfri. Intet annet.
Side 191; Boks 13.2 Forutsetninger om ny uføretrygd i beregningene
1. Beregningsgrunnlag: gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene, der inntekten hvert år er begrenset oppad
til 6 G.
2. Uføretrygden er 66 prosent av beregningsgrunnlaget.
3. Minsteytelse: 2,48 G for enslige og 2,28 G for gifte/ samboende.
4. Unge uføre får en minsteytelse på 2,91 G for enslige og 2,66 G for gifte/samboende
5. Ny uføretrygd innføres fra 2015. Alle nye tilfeller fra 2015 får ny uføretrygd.
6. Ytelsen til alle som mottar dagens uførepensjon ved utgangen av 2014 konverteres til beregningsreglene for ny
uføretrygd.
7. Personer som har fått uførepensjonen overført til ny uføretrygd får et fiktivt beregningsgrunnlag for ny uføretrygd som
sikrer at uføreytelsen etter skatt ikke endres som følge av konverteringen.(vår utheving)
8. Det er sett bort fra eventuelle forsørgingstillegg (barnetillegg og ektefelletillegg).
Her finner man omtalt det som medfører at skattebegrensningen opphører,og ikke hensyntas ved konvertering;
Side 138. Fra punkt 9.3.6 Nest siste avsnitt;"I figur 9.1 og tabell 9.1 er det forutsatt at uføre ikke har andre inntekter
enn uføreytelsen, og ikke har andre fradrag enn standardfradrag(vår utheving). Departementet mener dette også bør
legges til grunn ved konverteringen. Dette vil sikre at personer med lik uførepensjon i dag, får lik uføretrygd etter
konverteringen. Personer med andre inntekter enn uføreytelsen og/eller andre fradrag enn standardfradrag, vil kunne
få en noe høyere eller lavere inntekt etter skatt enn tidligere som følge av at ytelsen blir skattlagt som lønn."
Side 181,punkt 12.4,fjerde avsnitt; "Hugo skal overføres til de nye beregningsreglene på en slik måte at uføretrygden
etter skatt blir på samme nivå som tidligere. Uføretrygd skal skattlegges som lønn,uten rett til skattebegrensning."(vår
utheving)
Side 181,punkt 12.4,siste avsnitt;
"Målet er at endringen etter skatt for den enkelte skal bli så liten som mulig. Alle som mottar full uførepensjon og ikke
har andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag, skal(vår utheving) få konvertert uførepensjonen til de nye
beregningsreglene på en slik måte at den enkelte får en uføreytelse etter skatt som er på samme nivå som dagens
uførepensjon. Andre – inkludert de som har lavere uføregrad enn 100 prosent – skal få tilnærmet samme uføreytelse
etter skatt som tidligere. Dersom Hugo har andre inntekter enn uførepensjonen og/eller andre fradrag enn
standardfradrag vil han kunne få en noe høyere eller lavere inntekt etter skatt enn tidligere på grunn av det nye
skatteregimet."
Med vennlig hilsen ULO
Leder Laila Sandbekk
Nestleder Trude Sommer
Telefon 9391 6931
www.ulo.no
[email protected]
Org.nr 914 772 079
Bankkonto nr 6272.05.75235