Transcript NY UFØREPENSJON – EN VARSLET KATASTROFE

NY UFØREPENSJON – EN VARSLET
KATASTROFE.
Arbeidsdepartementet har sendt over et notat til drøfting i
Samarbeidskomiten LO/DNA mandag 15.11. Dermed vet
vi nå hva Arbeiderpartiet har tenkt å presse gjennom i
regjeringen, helst med LOs støtte. Alle LO-kongressens
krav er avvist, ingen vedtak fra SVs landsstyremøte er
innfridd.
NY UFØREPENSJON (før 67 år).
Ikke lenger pensjonist.
I dag beregnes uføretrygd som pensjon og du betaler
pensjonistskatt. Nå skal du få uførestønad på 66 % av
tidligere lønn og betale lønnstakerskatt. Ordningen bygges
opp prikk lik ordningen for Arbeidsavklaringspenger.
Varig uføretrygd vil mer og mer bli sett på som
midlertidig.
Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir
vanskelig å finne en løsning på og det er nok også
meningen.
Varig ordning ? Det vil bli hevdet at den nye
uførestønaden også skal være varig. Men når en lager en
ordning prikk lik den midlertidige ordningen
Arbeidsavklaringspenger så vil det nok i NAV-systemet bli
glidende overgang. Slik Utvalget sa og slik Bjurstrøm viser
hensiketn med sitt forslag om gradert uføretrygd og
martjobber.
Full kompensasjon for skatteøkning ? Omleggingen
betyr at en minstepensjonist taper 27 000 etter skatt og de
med 400 000 i lønn tjener 10 000 etter skatt. Skal
minstepensjonistene få kompensert må den nye
minstestønaden opp på 2,48 G = 189 000 for enslige og
2,28 G= 169 000 for samboere. Det er sjølsagt mulig å lage
et system som kompensere de med lav pensjon fullt ut,
men da vil det bli betydelig dyrere enn dagens system.
Fordi de med høy pensjon får mer enn før. Og regjeringens
forutsetning er at dette skal koste det same som før, I deres
språk kalles det provenynøytralt. Konklusjon: Taperne vil
bli de med lav uførepensjon.
Hva med offentlig uførepensjon ? Gjennomføres
uførestønad må offentlig uførepensjon omgjøres til en
nettoordning, en påslagsmodell der det gis et tillegg til
uførestønaden. Slik får regjeringen spent bort et av de bein
dagens offentlige bruttopensjon hviler på. For de 40 % som
blir uføre er den ikke lenger en bruttoordning.
I tillegg vil de offentlige pensjonsordningene bli mye
dyrere. De uføre vil få mye mindre enn i dag fra
folketrygda når de blir alderspensjonister og dermed vil
66% garantien koste mye mer. Dersom dette forslaget
vedtas er det arbeidstakerne som må kreve forbedringer i
systemet og arbeidsgivere og regjering vil gripe
muligheten for omkamp om hele bruttoprinsippet.
Hva med private tjenestepensjoner ? En 66 % ordning
her fungerer som et påslag. En beregner forskjellen mellom
66 % av lønn og det folketrygda gir med samme lønn.
Dette utbetales i dag i tillegg også der det utbetales 66 %
av lønna i stønad. Inntil 2008 også ved attføring, nå ved
midlertidig uføretrygd. Men det foreslås nå at det inklusive
tjenestepensjon ikke skal være mulig å få mer enn 70 % av
lønna for de som går på Arbeidsavklaringspenger. Da kan
du maksimalt få 4 % av lønna fra bedriftens pensjon. Det er
en tredjedel av det dagens gode ordninger gir. Tjener du
400 000 og hadde forventet 45 000 så får du bare 16 000.
Det er all mulig grunn til å frykte en tilsvarende
innskjerping for de som får ny uførestønad.
Hva med barnetillegget ? Uførepensjonsutvalget foreslo å
fjerne det behovsprøvde barnetillegget på 0,4 G = 30 000
og erstatte det med et likt barnetillegg for alle på 7020 kr.
Det 18 000 som forsørger 1,8 barn ville da tapt 41 000 i
gjennomsnitt. Det er strid i regjeringen om hvilket
barnetillegg som skal gis. Men notatets forslag er at det
ikke skal være mulig å komme opp i mer enn 90 % av
tidigere inntekt inklusive barnetillegg.
La oss si at du er enslig forsørger med to barn. Du har
jobbet deltid og tjent 210 000. Du blir ufør, du blir
minstepensjonist. I dag har du 151 000 i minstepensjon og
betaler ikke skatt, Går det bra så får du dette kompensert,
får ny minstestønad på 189 000 og får fortsatt 150 000
netto. Men da er du allerede på 90 % av tidligere inntekt og
kan ikke få et øre i barnetillegg. Minstepensjonisten taper
60 000 i året. Det innføres et system der de som trenger
det mest nektes barnetillegg, mens de med litt høyere
pensjon får. Fordi ingen skal tjene på å bli ufør. Men er det
egentlig så farlig om vår enslige uførepensjonist får et
tilskudd som er i nærheten av det et barn faktisk koster?
Hva med unge uføre? Verken uførepensjonsutvalget eller
regjeringen sier mye her. Men notatet er verre enn
uførepensjonsutvalget. Det er en grunnleggende endring til
at det skal bli mye vanskeligere å bli varig ufør. Det skal
være unntaket, mens regelen er at de skal over på
arbeidsavklaringspenger. Det er lett å være enig i at det er
en tragedie når 20-åringer blir varig ufør. Men samtidig er
disse i all hovedsak unge med alvorlige psykiske diagnoser
som gjør at de aldri vil kunne utføre en vanlig jobb fullt ut.
Da kan det være minst like lurt å gi varig uføretrygd som
gir trygghet og med det utgangspunkt la de forsøke seg i
arbeidslivet med støtte. Økonomisk er det et hav av
forskjell på varig uføretrygd og arbeidsavklaringspenger
for disse. Dersom de i det ny systemet fortsatt får beregnet
ut i fra en inntekt på 4,5 G så vil de få 3G = 225 000.
Mens Arbeidsavklaringspenhene gir 2 G = 150 000. Her
finnes svært mange av de uføre som skal ut på
boligmarkedet for første gang og kanskje stifte familie.
NY ALDERSPENSJON FOR UFØRE
Som kjent sa LO-kongressen at nivået må bli minst på
dagens nivå og at levealdersjustering ikke måtte innføres
for uføre.
LEVEALDERSJUSTERING
Her er notatets forslag at det innføres levealdersjustering,
men i første omgang fram til 2018. Da skal den vurderes på
ny, men da bare for å se om folk flest kompenserer for
levealdersjustering ved å jobbe lengre. Gjør de det skal
også uføre få litt lettelse, gjør de det ikke så blir
leveladersjusteringen ikke endret.
Også uførepensjonsutvalget mener det er urettferdig å
innføre levealdersjustering for uføre. Mens vi andre kan
kompensere ved å jobbe lengre så kan ikke uføre det, de er
uføre. Utvalget sier rett ut at grunnen til at de likevel vil
innføre levealdersjustering er at ellers ville nesten
halvparten av innsparingen i pensjonsreformen forsvinne,
15 milliarder kroner.
Dersom noe skulle vært undersøkt er levealder og utvikling
av levealder for uføre. Vi vet at sannsynligheten for å bli
ufør er større jo lavere inntekt og utdanning du har. Vi vet
levealderen minker jo lavere inntekt og utdanning vi har.
Vi vet også at økningen i levealder er størst hos de med
høy inntekt og lang utdanning. Levealdersjustering for
uføre er å straffe de som lever kortest og for at andre lever
lenger og øker sin levealder. Egentlig burde uføre hatt
levealdersjustering motsatt vei, fått mere i de få år de nyter
godt av alderspensjon.
I 2030 vil levealdersustering gi 10 % mindre i pensjon.
NIVÅ
Det virkelig ille med ny alderspensjon for uføre er at
pensjonen blir så utrolig lav. Det skyldes tre forhold :
Levealdersjustering
Stans i opptjening ved 62 år
Opptjening mens du går på Arbeidsavklaring skal skje av
trygd, ikke av tidligere inntekt.
Ingen AFP til uføre.
Ingen AFP til uføre.
I utgangspunktet har uføre aldri fått AFP, men når de ble
67 får de i dag nøyaktig det samme som en AFP. For at
uførepensjonen skal være så lite attraktiv som mulig skal
den nå under det de som ikke har AFP får i pensjon. Og det
er svært svært lite. FAFO har beregnet at AFP utgjør 10 %
av lønn. Folketrygd ellers om lag 50 %. Det betyr at de
som har AFP får 20 % mer i pensjon enn de som ikke har
AFP. Hvorfor skal uføre sammenligens med de uten AFP
når 80 % av alle 62-åringer har AFP?
STANS I OPPTJENING VED 62 år.
I dag tjener du opp alderspensjon helt fram til 67 år sjøl om
du er ufør. I notatet mister du 5 opptjeningsår, opptjening
stanser ved 62 år. For hver år mister du 2,5 % av pensjonen
din. 5 års tap betyr 12,5 % mindre i pensjon.
Opptjening under arbeidsavklaring.
Før du får innvilget uføretrygd er det nå blitt normalt med
flere og flere år på attføring , midlertidig uføretrygd eller
rehabilitering. De tre som nå er slått sammen under navnet
Arbeidsavklaringspenger. I dagens ordning fikk du
opptjening for disse åra etter den inntekt du hadde før du
ble syk. Nå skal det gis etter trygda som er 66 % av
inntekta. 6 år på arbeidsavklaring betyr 5 % mindre i
pensjon.
Et eksempel er Kari født i 1963. Hun begynte å jobbe i en
alder av 22 år og hadde ei sluttlønn på 417 000 da hun ble
syk, kom over på Arbeidsavklaringspenger i 6 år før hun
ble varig ufør. Sluttlønna lå 10 % over gjennomsnittslønna.
I dagens system ville Kari fått 52,5 % av lønna i pensjon.
Som ny alderspensjonist i 2030 får hun 39,5 % av lønna i
pensjon. Istedenfor 219 000 får hun 165 000, 4500 mindre
hver eneste måned så lenge hun lever. Enda hardere
rammes en fysioterapeut som begynner å jobbe når hun er
28 år. Hun vil få 52,5 % i dag men bare 33,3 % med ny
uførepensjon.
Kanskje like skremmende at sluttlønna må være over 380
000 for å komme over dagens minstepensjon
OPPSUMMERING
1. Ikke et av LO-kongressens krav til ny uførepensjon er
oppfylt.
2. Ny uførestønad vil sette både offentlig uførepensjon,
offentlig pensjon og private tjenestepensjoner i spill.
3. Ny modell for barnetillegg vil ta fra de aller fattigste
barnetillegget og bare dem.
4. Ny alderspensjon for uføre vil gi pensjonsnivå under
40 %. Den vil dramatisk øke antall mistepensjonister.
Dette er den mest usosiale reform som er foreslått i Norge.
Skulle den bli gjennomført vil halvparten av LOs
medlemmer oppleve en alderdom der må snu på skillingen.
De som har gitt helsa si for å skape det sanfunn vi har skal
fratas en verdig alderdom. Den alderdommen de hadde sett
fram til fikk de aldri.
[email protected]
Notat 12.11.2010
Viktige elementer i uførereformen
1
Formålet med uførereformen er både å sikre framtidas
uførepensjon i lys av eldrebølgen, og få færre til å gå på
passiv trygd og flere i arbeid og aktivitet. Dels er reformen
altså en del av pensjonsreformen, jf. at 40 prosent av
alderspensjonister kommer fra uføretrygd, men den bør
også ses i et enda bredere perspektiv hvor vi må ta tak i
utfordringene knyttet til ”innenforskapsdebatten”. Ikke
minst må vi ha bedre svar på utfordringen med økningen i
unge uføre.
2
Bakteppet for reformen er at antall uføre er 300 000 350 000. Selv om andelen av befolkningen i den aktuelle
alderen har vært stabil på ca 10 prosent de siste fem årene,
slik at vi på ingen måte står i noen ”eksplosjonsartet”
situasjon slik noen forsøker å fremstille det, er dette høyt.
Og viktigere; trolig ganske mye høyere enn det som er
nødvendig. Det er uheldig og risikabelt for statskassa
framover, men særlig er det uheldig for de som i dag får et
langt liv som 100 prosent uføre – og som vi ved bedre og
tidligere oppfølging og mindre passiviserende
virkemiddelbruk kan få helt eller delvis i arbeid eller
aktivitet.
3
Det vurderes i lys av dette å fremlegge uførereformen som
en del av en fornyet arbeidslinje for personer i eller på vei
mot uførhet, men vi vet ikke hvor langt vi kommer med
dette arbeidet. Konkretiseringen av et slikt eventuelt
bredere perspektiv, må vi komme tilbake til.
4
Selve uførereformen består både av endringer i
uførepensjonen og i alderspensjonen for uføre. På mange
områder følges Uførepensjonsutvalgets råd. Blant annet
fordi det fortsatt arbeides med de økonomiske
konsekvensene, er opplegget foreløpig. For de viktigste
elementene legges det pr nå opp til følgende:
1. I tråd med uførepensjonsutvalget foreslås en ny
beregningsmodell for uførepensjonen, med skattlegging
som lønn. Det blir altså overgang fra en
pensjonsberegningsmodell til en
inntektserstatningsmodell. Inntektsgrensen settes til 6
G, som grovt sett gir samme maksimalbeløp utbetalt
som 7,1 G i alderspensjonsopptjening.
2. Reformen skal holdes innenfor en kostnadsnøytral
ramme – vi kan ikke lage totalt sett gunstigere
ordninger enn i dag. Dette innebærer at nivået på de
ulike parametrene i det nye regelverket, herunder
kompensasjonsgraden, må ses i sammenheng. Vi har
ikke endelige kvalitetssikrede økonomiske beregninger
av dette.
3. Det settes en grense på 90 prosent av tidligere inntekt
for summen av stønad og barnetillegg, men med en
overgangsordning. Om barnetillegget skal være
standardisert, som for arbeidsavklaringspenger, eller
fremdeles være behovsprøvd er ikke avklart.
4. Dagens regler for avkorting mot arbeidsinntekt er blitt
gradvis liberalisert, samtidig som de innebærer en
kraftig terskeleffekt når taket på 1 G (75 000 kroner,
kanskje tilsvarende 15-20 prosent stilling) nås ved at
den varige uføregraden kan revurderes. Her følges
uførepensjonsutvalgets forslag om en mer ”sømløs”
ordning med gradvis, proporsjonal, avkorting over et
fribeløp på 0,2 G. Dermed blir inntekten mer lik for 100
prosent uføre med og uten (litt) arbeidsmuligheter, og
terskeleffekten med revurdering kan avvikles. Også her
er det viktig med en overgangsordning for å dempe
utslagene for de som har vendt seg til dagens ordning.
5. Det er ønskelig at ordningen med høyere pensjon til
unge uføre videreføres, men det er samtidig helt
nødvendig at ikke så mange som i dag ”gis opp” ved å
få et varig uførevedtak. Unge under for eksempel 26
eller 30 år som etter hvert kan ha mulighet til å arbeide
helt eller delvis bør derfor ikke få uføretrygd, men
arbeidsavklaringspenger og bedre oppfølging. Det
arbeides videre med å konkretisere en mer målrettet og
aktiviserende unge ufør-ordning.
6. Regler for opptjening av alderspensjon med allårsregel
og grense på 7,1 G blir som for yrkesaktive.
7. Alder for overgang til alderspensjon settes til 67 år.
8. Aldersgrense for opptjening av alderspensjon settes til
62 år for ny opptjeningsmodell.
9. Den midlertidige ordningen vedtatt i vår med
levealdersjustering av uføres alderspensjon videreføres
til 2018. En skal da foreta en gjennomgang av hvordan
yrkesaktives avgangsalder har utviklet seg. På bakgrunn
av dette må en vurdere hvordan levealdersjustering for
uføre skal håndteres videre framover, når
skjermingsordning vurderes. På sikt bør det være en
rimelig balanse i utviklingen mellom yrkesaktives og
uføres alderspensjon.
10. Det signaliseres at offentlig tjenestepensjon for uføre
(uføretrygden, ikke uføres alderspensjon) bør endres til
en nettoordning og at utmålingen kompenserer for
endringen av skattereglene.
Det arbeides med å kvalitetssikre og formulere presist de
ulike konklusjonene.