Transcript PowerPoint-versjon - Forsvar offentlig pensjon

Myter og fakta om offentlig
tjenestepensjon
Innledning
Forsvar offentlig pensjon
Oslo 12/2 – 2013
Stein Stugu
Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953,
pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert år, i 1000 kr.)
Er det bare i privat sektor det lønner
seg å stå lenge i arbeid?
• Tak på opptjening er vedtatt av regjeringa
• AFP gir trygghet som er byttet mot
marginal mulighet for høyere opptjening
(hvis høy lønn og langt arbeidsliv)
Eksempel:
Pensjon fra 67 år. Avgang ved 64 år. 40 år inntekt før
avgangsalder, gjennomsnittslønn 90 % av sluttlønn. 35 år i
offentlig tjenestepensjon. Fødselsår 1986. Med virkning av
levealdersjustering og indeksering.
Offentlig pensjon: 66 % av sluttlønn + 0,25 G. Levealdersjustert.
Offentlig tjenestepensjon, ca. 55 %, KA ca. 48 % av inntekt (med
inntekt over nivå for garantipensjon)
Eksempel:
Pensjon fra 67 år. Avgang ved 67 år. 43 år inntekt før avgangsalder,
gjennomsnittslønn 90 % av sluttlønn. 35 år i offentlig tjenestepensjon.
Fødselsår 1986. Med virkning av levealdersjustering og indeksering.
Offentlig pensjon: 66 % av sluttlønn + 0,25 G. Levealdersjustert
Offentlig tjenestepensjon, ca. 55 %, KA ca. 57 % av inntekt
(med inntekt over nivå for garantipensjon)
Pensjon etter 67 år i % av inntekt ved
forskjellig avgangsalder. Prinsippskisse
Forsvar offentlig AFP
Noen hovedpoeng (kan ikke gjentas for ofte):
• Gir trygghet
• Du får en anstendig pensjon også hvis du
ikke orker å arbeide til du er 67
• Du rører ikke pensjonsopptjening i
folketrygden før du er 67
• Arbeidsgiver får ”incentiver” (det lønner
seg) til å holde folk i arbeid etter fylte 62
Ny privat AFP – forskjell livet ut
Avgang 67 med AFP
Avgang 67 uten AFP
Avgang 62 med AFP
Avgang 62 uten AFP
Avgang 62
Avgang 67
Andelen yrkesaktive 62–66-åringer* som sluttet i arbeid i løpet av en 12måneders periode, etter sektor. Tall ved utgangen av andre kvartal hvert
år.
* Alder ved utløpet av perioden
(NAV)
Hvem venter med å ta ut
pensjon?
• Antall med privat afp som venter er ca.
3 000 – ikke veldig mange
• ”Om vi sammenligner utdanningsgrupper, finner vi at
andelen som fortsetter i arbeid, har økt mest blant personer
som bare har grunnskoleutdanning” (Arbeid og velferd 1-2013)
• Flere kvinner enn menn tar ut delpensjon
• Økt pensjoneringsalder i industri og anlegg
• Men ingen data om hvor mange som på
individuelt grunnlag har mistet afp
Ikke alle kan gå av tidlig
• Tar du ut pensjon før 67 år skal pensjon ved
67 år minst være på nivå med
minstepensjon (nå ca. 162 615 for enslige,
2G = 164 244)
• Det livsvarige AFP-tillegget kan regnes
med
• Forutsetter rundt 310 000 i året i 40 år
• Rundt 380 000 hvis du ikke har rett til AFP
Grafen viser hvor stor prosent medlemmene i Private barnehagers
Landsforbund,som er født fra 1949 til 1959,med mulighet til å ta ut AFP fra
ulike aldere fra 62 til 67 år.
Første mulighet for uttak
pr. årskull
120 %
100 %
67
80 %
66
60 %
65
64
40 %
63
20 %
62
0%
1949
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
Rett til å bli minstepensjonist?
• Selv om du kan gå av, risikerer du at
pensjonen blir veldig lav
• I praksis vil mange måtte arbeide flere år
etter at de har fått rett til å gå av hvis de
ikke skal bli minstepensjonister
• Du skal ikke bare ha rett til pensjon, men
også en anstendig pensjon, sml. LOs gamle
krav om pensjon på 66 % av lønn
NHO og regjeringas
innlåsningseffekter
•
•
•
•
•
Konsekvens av valg i styring av privat AFP
Samordningsfradrag vedtatt av Regjering og Storting
Kan fjernes når som helst
Har i prinsippet ingenting med utforming av offentlig
tjenestepensjon å gjøre – problemstillingene er de samme
selv om en går over til en påslagsordning
To hovedeffekter:
1) Rett til privat AFP skjerpet, offentlig ansettelse gir ikke
opptjening
2) Har du rett til AFP samordnes deler av (hele) oppsatt rett bort
Reglene for privat AFP kraftig skjerpet:
• for årskullene 1944 til 1951 kreves at vedkommende ved
fylte 62 år har vært arbeidstaker i bedrift omfattet av AFP i
minst 3 av de siste 5 årene
• født i 1952 kreves at en har vært omfattet minst 4 av de siste
6 årene
• født i 1953 minst 5 av de siste 7 årene
• født i 1954 minst 6 av de siste 8 årene
• født i 1955 og senere minst 7 av de siste 9 årene
• Rett til offentlig AFP gir ikke opptjening og godkjennes
ikke!
• Bedriften kan kjøpe retten (ved privatisering) – kostnad 6800 000 pr ansatt som blir berørt
Eksempel, 40 år i Spk, 3 år privat, født 1953 –
før Stortinget ga tilbake 85 %
Lønn
364 000
Pensjon før samordning (66 %)
240 200
Samordningsfradrag for grunnpensjon og
tilleggspensjon
Pensjon fra Spk før levealdersjustering og
samordning med privat afp
Levealdersjustert pensjon fra Spk
181 300
Samordningsfradrag for afp-tillegg (afptillegget ved uttak fra 67 år)
Samordningsfradrag kompensasjonstillegg
(ved uttak fra 67 år)
Oppsatt rett etter samordning
- 46 600
58 900
55 900
- 14 500
0
Pensjon fra Spk. 30 år i Spk, 40 yrkesaktive år.
Prinsippskisse, før Stortinget ga tilbake 85 %. Født 1953.
Rød linje høyere enn blå, ingen utbetaling fra Spk etter samordning med
privat AFP. Utbetaling, mellomlegget mellom blå og rød hvis blå høyere enn
rød.
Pensjon
60000
50000
40000
Pensjon Spk
30000
Privat AFP
20000
10000
0
250000
300000
350000
400000
Lønn
Dagens regler
• Født 1953 eller tidligere, 85 % av
samordningsbortfallet mellom oppsatt rett
og privat AFP kompenseres
• Fases ut samtidig med overgang til
alleårsopptjening
• Åpenbar innlåsningseffekt som i prinsippet
er uanhengig av videreføring av dagens
offentlige tjenestepensjon
Prinsipper oppsatt rett sammenliknet med fripolise. Du
får med mer fra OffTP enn fra privat YP(i tillegg kommer
regulering av pensjon etter utbetaling)
Oppsatt rett vs. fripolise, uttak fra
67 år
Alder
Oppsatt
rett
Fripolise
67
30 000
77
41500
87
55800
30 000
34 800
40 400
• Forutsetninger (hentet fra endring av pensjon,
privat bedrift):
• Oppsatt rett, 3,3 % opp i året
• Fripolise, 1,5 % opp i året
Offentlig tjenestepensjon og
tilpasning til alleårsreglene
• Viktige spørsmål:
Grunnlovsvern
Samordningsfordeler
Hvordan beregne – forholdstall og deletall
Levealdersjustering ved forholdstall kontra delingstall, etter årskull.
Basert på avgang alder 67 år. Født 1943satt lik 1,000
1,700
1,600
1,500
1,400
1,300
1,200
1,100
1,000
1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033
Forv. levealder
Forh.tall før skjerm
Forh.tall etter skjerm
Delingstall
Forløp i folketrygden
Beregninger: Jan Mønnesland
Tap ved overgang fra levealdersjustering ved
forholdstall til delingstall. Avgang 67 år, etter
årskull. % i forhold til nivå med forholdstall
Endret skatt
Lønn
Pensjon
% av
inntekt
73,3 %
Netto etter
pensjonist
skatt
177 500
Netto etter Potensielt
inntektssk tap
att
153 700
23 800
260 000
190 500
320 000
230 100
71,9 %
201 000
181 000
20 000
400 000
282 900
70,7 %
229 200
214 900
14 300
500 000
348 900
69,8 %
273 600
257 300
16 300
Når ufør? Uføres alderpensjon
Andel uførepensjonister etter alder, NAV 31/10 – 2012 (3.kvartal)
Opptjening til ny alderspensjon alleårsregelen
Regjeringen (prop 130 L, side 151):
Dersom uføre skulle tjent opp pensjonsrettigheter i ny
opptjeningsmodell fram til fylte 67 år, ville utgiftene til
alderspensjon bli betydelig høyere enn i dag. For at
utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt
uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av
dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om
lag 65 år.
• Men foreslår likevel opptjening i ny
alderspensjon til 62 år
Overgang til alderspensjon ved
70 år
• Uførepensjon G-reguleres – alderspensjon
G – 0,75 %
• Utsetter overgang til levealdersjustert
alderspensjon – dvs. at uførepensjon er
høyere
• Er det rimelig at uføre har høyere pensjon?
• Men – er levealdersjusteringen rimelig?