Den norske pensjonsreformen – prosess og innhold

Download Report

Transcript Den norske pensjonsreformen – prosess og innhold

Den norske pensjonsreformen –
prosess og innhold
Axel West Pedersen
Pensjonsforum, november 2014
Et politisk mirakel
Den statsvitenskapepelige litteraturen anno 1990:
”Nødvendige” innstramminger i offentlige
pensjonssystemer umulig å få gjennomført politisk
I hvert fall
- ...i form av grunnleggende systemendringer
- ...som resultat av åpne demokratiske prosesser
- ...uten drahjelp fra en akutt økonomisk krise
www.samfunnsforskning.no
Ti års reformprosess
Start
Mål
Pensjonsforlik
i Stortinget 2005
Pensjonskommisjonen
nedsatt
2001
2002
PensjonsBondevikkommisjonens regjeringens
rapport
stortingsmelding
2003
Stortingsvalget
2001
www.samfunnsforskning.no
2004
2005
2006
Stortingsvalget
2005
Pensjonsforlik
i Stortinget 2007
Tariffoppgjørene
2008 og 2009
StoltenbergProposisjon og
regjeringens
endelig vedtak
stortingsmelding
2007
2008
2009
2010
Stortingsvalget
2009
Ikrafttreden
2011
En strukturell reform
• Nytt opptjeningssystem med alleårsregel
Tettere og klarere sammenheng mellom
livslønn og pensjon
• Valgfri pensjonsalder fra 62 på nøytrale vilkår:
Den enkelte må selv betale for sitt valg av
avgangstidspunkt
• Levealdersjustering:
Pensjonistene må bære kostnadene ved økt
forventet levealder
www.samfunnsforskning.no
Bakgrunnen for Pensjonskommisjonen
- Generell bekymring for folketrygdens
økonomiske bærekraft
∙ NOU 1998:10 Fondering av folketrygden?
- Spesiell bekymring for «tiltakende
tidligpensjonering» via AFP
∙ NOU 1994:2 Fra arbeid til pensjon
∙ NOU 1998:19 Fleksibel pensjonering
- Ønske om forenkling av samspillet mellom
folketrygd og tjenestepensjon
www.samfunnsforskning.no
5
Den sentrale aktøren
- Jens Stoltenberg/Arbeiderpartiets ledelse
Strategisk hovedutfordring: Hvordan overvinne
motstand i fagbevegelsen mot
- å begrense utgiftsveksten i folketrygden
- å avvikle den sterke subsidieringen av
tidligpensjon gjennom AFP-ordningen?
www.samfunnsforskning.no
6
Tre kritiske punkter i reformprosessen
- Pensjonskommisjonens nedsettelse i 2001
∙ LO og NHO på sidelinjen
- Stortingsforliket i 2005
∙ LO om bord – tilslutning til alleårsregel og
levealdersjustering
- Tariffoppgjøret i privat sektor i 2008
∙ Gjennomslag for prinsippet om et nøytralt uttak
www.samfunnsforskning.no
7
Mandatet til Pensjonskommisjonen:
«Et framtidig pensjonssystem må (…)
bidra til å møte utfordringer knyttet til en
aldrende befolkning og tiltakende
tidligpensjonering»
«Kommisjonen må vurdere tiltak som kan bidra
til forenklinger og gjøre et fremtidig
pensjonssystem mer oversiktlig.»
www.samfunnsforskning.no
8
Pensjonskommisjonen
Motiv:
Få til en bred politisk reformallianse
Prosess:
Innsnevring av mandatet: reform av folketrygden
Enighet om problemforståelsen
Resultat:
Forslag til strukturell reform
Viktige spørsmål utsatt (AFP, uførepensjon, skatt)
www.samfunnsforskning.no
9
Stortingsforliket i 2005
AP-ledelsen skifter strategi
- Kritikk av Bondevikregjeringens oppfølgning
- Uklart kompromiss med LO om
∙ Aksept for alleårsregel
∙ Betinget aksept for levealdersjustering
∙ «Mer sosial profil»
∙ Uavklart om AFP og offentlig tjenestepensjon
- Inngåelse av tverrpolitisk kompromiss (med store
uklarheter)
www.samfunnsforskning.no
10
Tariffoppgjøret i 2008 – reformens clou
Omgjøringen av AFP-ordningen fra
tidligpensjonsordning til nøytral tilleggspensjon
- Kreativ sosialpolitisk ingeniørkunst
- Grundig saksforberedelse
- Effektiv politisk markedsføring («valgfrihet»)
- Rause kompensasjoner til fagbevegelsen
www.samfunnsforskning.no
11
Tariffoppgjøret i 2009 – reformens Waterloo
- Bruttoprinsipp og subsidiert tidligpensjon via
AFP videreført
Men
- Full levealdersjustering for offentlig ansatte
født etter 1958
- Åpenbart urimelige samordningsregler for
lønnstakere som kan og vil jobbe etter fylte 67
år
Vil en omkamp tvinge seg frem?
www.samfunnsforskning.no
12
Forholdet til organiserte interesser
-Kompromissøkende
∙ stor vilje til å kompensere for prinsipielle innrømmelser
-Pragmatisk
∙ oppstykking i delprosesser og flittig bruk av kreativ uklarhet
-Men likevel målbevisst
∙ insistering på alleårsregel, levealdersjustering og nøytralt
uttak
www.samfunnsforskning.no
13
Forholdet til offentligheten og velgerne
- Liten vekt på å vekke forståelse for
reformens hovedprinsipper i befolkningen
- Reformen «solgt» som relativt harmløs
(levealdersjusteringen) og som en desidert
velferdsforbedring (fleksibelt uttak)
www.samfunnsforskning.no
14
En (ikke så) strukturell reform
• Tettere og klarere sammenheng mellom livslønn og
pensjon
Store konsesjoner til fordelingshensyn
- Økt sjenerøsitet samt lavere opptjeningstak
- Høyere minstepensjon
- Sjenerøs garantert pensjonsopptjening for småbarnsmødre
• Overgang til et nøytralt uttakssystem
Ny AFP-ordning i privat sektor sosialt og politisk uforsvarlig
Tidligpensjonering fortsatt subsidiert i offentlig sektor
• Pensjonistene må bære kostnadene ved økt forventet
levealder
Generell skjerming av eldre kohorter (maks 0,5% per år)
Spesiell skjerming av tidligere uførepensjonister (maks 0,25% per år)
pensioners
www.samfunnsforskning.no
Kompensasjonsnivå og ulikhet i fordelingen av
pensjonsytelser, gammelt og nytt system
35
Swe+
Gini koeffisient, pensioner
30
Fin+
25
Ger+
Ger- Fra+
20
US+
US-
15
Fra-
Nor+
NorBelBel+
10
FinSwe-
Den+
Den-
UKUK+
5
0
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
Netto kompenasjonsnivå, ved gjennomsnittslønn
www.samfunnsforskning.no
1
16
0
25000
50000
75000
100000
125000
150000
175000
200000
225000
250000
275000
300000
325000
350000
375000
400000
425000
450000
475000
500000
525000
550000
575000
600000
625000
650000
675000
700000
725000
750000
775000
800000
Marginal pensjonsopptjening i%
Marginal pensjonsopptjening
20
Inntektspensjon
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Årslønn
www.samfunnsforskning.no
17
0
25000
50000
75000
100000
125000
150000
175000
200000
225000
250000
275000
300000
325000
350000
375000
400000
425000
450000
475000
500000
525000
550000
575000
600000
625000
650000
675000
700000
725000
750000
775000
800000
Marginal pensjonsopptjening i%
Marginal pensjonsopptjening
20
Inntektspensjon+garantipensjon
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Årslønn
www.samfunnsforskning.no
18
0
25000
50000
75000
100000
125000
150000
175000
200000
225000
250000
275000
300000
325000
350000
375000
400000
425000
450000
475000
500000
525000
550000
575000
600000
625000
650000
675000
700000
725000
750000
775000
800000
Marginal pensjonsopptjening i%
Marginal pensjonsopptjening
20
Inntektspensjon+garantipensjon-skatt
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Årslønn
www.samfunnsforskning.no
19
En (ikke så) strukturell reform
• Tettere og klarere sammenheng mellom livslønn og
pensjon
Store konsesjoner til fordelingshensyn
- Økt sjenerøsitet samt lavere opptjeningstak
- Høyere minstepensjon
- Sjenerøs garantert pensjonsopptjening for småbarnsmødre
• Overgang til et nøytralt uttakssystem
Ny AFP-ordning i privat sektor sosialt og politisk uforsvarlig
Tidligpensjonering fortsatt subsidiert i offentlig sektor
• Pensjonistene må bære kostnadene ved økt forventet
levealder
Generell skjerming av eldre kohorter (maks 0,5% per år)
Spesiell skjerming av tidligere uførepensjonister (maks 0,25% per år)
pensioners
www.samfunnsforskning.no
Ny AFP-ordning i privat sektor
reformens clou og akilleshæl
Opptjeningslogikk:
Størrelsen på ytelsen knyttet til livslønn
Viktigere enn OTP
«Kvalifikasjonssystem»
A)
Må være i jobb ved start av uttak
B)
B) Må ha jobbet kontinuerlig i en AFP-bedrift i minimum tre år før start av uttak
C)
C) Må ha jobbet i en AFP-bedrift 7 av 9 siste år før fylte 62
Konsekvens av å ikke fylle vilkårene: gå glipp av pensjonsrettigheter verd opp
mot 1 million kroner hvorav 1/3 er skattefinansiert statstilskudd!
www.samfunnsforskning.no
En (ikke så) strukturell reform
• Tettere og klarere sammenheng mellom livslønn og
pensjon
Store konsesjoner til fordelingshensyn
- Økt sjenerøsitet samt lavere opptjeningstak
- Høyere minstepensjon
- Sjenerøs garantert pensjonsopptjening for småbarnsmødre
• Overgang til et nøytralt uttakssystem
Ny AFP-ordning i privat sektor sosialt og politisk uforsvarlig
Tidligpensjonering fortsatt subsidiert i offentlig sektor
• Pensjonistene må bære kostnadene ved økt forventet
levealder
Generell skjerming av eldre kohorter (maks 0,5% per år)
Spesiell skjerming av tidligere uførepensjonister (maks 0,25% per år)
pensioners
www.samfunnsforskning.no
Konklusjon
Prosess:
Demokratisk, men
- mer fokusert på elitekompromiss enn involvering av
velgerne
Innhold:
Strukturell, men
- manglende gjennomføring i offentlig sektor
- uforsvarlige trekk ved ny AFP i privat sektor
- det samlede pensjonssystemet mer komplekst enn noensinne
www.samfunnsforskning.no
23