Transcript Les artikkelen fra Ukeavisen Ledelse her

Nr. 12
—
23. mars 2012
—
www.ukeavisenledelse.no
—
25. årgang
—
Løssalg kr 35
A-Postabonnement
Gir deg oversikten
til å finne, vinne og
beholde kunder.
CRM – alt på ett sted
815 48 333 – www.vegasmb.no
Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli, Forsvarets Mediesenter
Psykolog ­Thomas Geuken inviterer:
ROCK’N ROLL-LEDELSE
Side 32
Admiralens
vanskelige dager:
Ekstreme leder­egenskaper:
Inger-Marie Haaland kjenner lykke og
styrke. Hun vant Finnmarksløpet. Side 24
Pensjonsfella
Offentlig ansatte mister ­pensjon
hvis de begynner i næringslivet.
Side 11
Hårete mål
Kunstneren Mikael Genberg
fortalte ledere i Bergen hvordan
han skal klare å bygge en hytte
på månen. Side 28
Går til
psykolog
og prest
– Heldigvis har Forsvaret en god organisasjon med
psykologer og prester som også jeg kan bruke, sier
viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen.
Han forteller hvordan han har ivaretatt sine
oppgaver som ansvarlig for militærøvelsen «Cold
response» etter den tragiske flyulykken. Side 11
Lederverktøy: Pøbel­prosjektet Side 26
mentor medier
2
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
LEDERPLASS
Ved redaktør Magne Lerø
[email protected]
I kontrollørenes klør
Foto: Scanpix
Martin Kolberg er i ferd med å oppdage
faren for at han ender som en nyttig idiot i
opposisjonens kjør mot regjeringen, under
dekke av å drive berettiget kontroll.
P
rofessor Jan Fridtjov Bernt ved Universitetet
i Bergen sier til flere medier at UDs støtte til
stiftelsen hvor Jonas Gahr Støres venn, Felix
Tschudi, er styreleder er uproblematisk.
– Det er ingen ting i Dagbladets beskrivelse
av samarbeidet mellom stiftelsen og det offentlige som tilsier at det skulle foreligge inhabilitet,
sier Bernt og minner om at det kun er nært
vennskap som faller inn under bestemmelsene
om inhabilitet. Professor Eivind Smith heller i
samme retning. Både han og professor Hans
Petter Graver mener Støre burde fått sin habilitet
vurdert. Man trenger ikke være professor for å
synse slik i etterpåklokskap.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen burde
nøyd seg med å si at de ville bli orientert om
saken og deretter ta stilling til om det hadde
skjedd noe kritikkverdig. Men neida. Opposisjonen kunne ikke motstå fristelsen for å gi Jonas
Gahr Støre en nesestyver.
Komiteens leder, Anders Anundsen (Frp)
kritiserer Støre for ikke å ha fått avklart sin habilitet. Den saksbehandlingen han la til grunn var
oppslaget i Dagbladet.
– Støre-saken viser igjen at det er urovekkende liten bevissthet i departementet omkring
statsråders habilitet ved tildeling av penger,
synser Anundsen til VG Nett.
Per Kristian Foss (H) gikk enda
lenger og hevdet Støres opptreden
var egnet til å så tvil om tilliten til
forvaltningen.
– Vi har sett et mønster av vennskapsvurderinger den siste tiden,
med tanke på Lysbakken, Aasland
og nå Gahr Støre. Man skal ikke tro
man er trygg i en flertallsregjering,
sier Foss til Dagbladet.
Politikk eller kontroll
Kontroll- og konstitusjonskomiteen forsøker å gi inntrykk av at de driver objektiv
kontroll. I Støres tilfelle ble det tydelig at
det ikke stemmer. Komiteen opptrer både
som anklager og dommer. De driver politikk. Under skinn av at de er fryktelig nøye
på regler, gjør Foss og Anundsen det de kan
for å ramme sin politiske motstander, Jonas
Gahr Støre. Det er lov, men de bør gjøre det på
avklarte og tydelige premisser.
I Audun Lysbakkens tilfelle beflittet Anundsen seg på å opptre korrekt og samlende, mens
Per Kristian Foss slengte rundt seg med påstander om at Lysbakken serverte løgner. Anundsens saklige rolle, der han blant annet kontant
avviste at saken dreide seg om korrupsjon, førte
til at de andre medlemmene i komitéen, blant
dem Martin Kolberg og Hallgeir Langeland
Magne Lerø er redaktør
i Ukeavisen Ledelse.
Jonas Gahr Støre sier han har fulgt regelverket til punkt og prikke. Han var ikke i tvil om sin habilitet slik at han
har vært det to ganger tidligere og ba derfor ikke om at hans habilitet ble vurdert.
fulgte med i kontrollsporet. På Dagsnytt 18 tirsaktører til del. Dette prosjektet er mitt i blinken i
dag, sporet Kolberg av. Han sa kraftig i fra at han forhold til regjeringens satsing i Nordområdene.
ikke ville være med på det løpet Anders AnundFelix Tschudi har lagt seks millioner på bordet
sen legger opp til i forhold til Støre. I denne
til en stiftelse som han ikke kontrollerer. Hen
saken har ikke Martin Kolberg noe annet valg
er en av flere støttespillere. Derfor er det direkte
enn å tre fram som Støres “forsvarsadvokat”. Det misvisende å snakke om støtte til «vennens
må han gjøre med samme fynd og klem som
stiftelse».
Foss og Anundsen kritiserer Støre. Hvis ikke
Per Kristian Foss har også uttalt seg skråsikender han opp som en nyttig idiot i deres forsøk
kert om hvordan statens økonomireglement er å
på å ramme utenriksministeren.
forstå. Det er grunn til å stille spørsmål om Foss
En komité som trekker konklusjoner med
også i dette tilfelle er ute i et politisk ærend. En
hensyn til forvaltningspraksis etter at de har lest statsråds handlefrihet til å gi støtte til prosjekter
en avisartikkel, svekker sin autoritet. De er mer
er ikke avklart. Da må ikke komiteen late som
aktører enn kontrollører.
om reglene er klare.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal
Riksrevisjonen
kontrollere om regler er brutt. Det gjør de ikke
Det kan være reglene er like uklare som reglene
i Støres tilfelle. Hvis en statsråd er i tvil, skal
for pensjon til stortingsrepresentanter i sin tid
han få sin habilitet vurdert. Det har Støre gjort i
var. Det endte med av et titalls politiker ble hengt
to tilfeller. Når det gjaldt støtten på seks milliut som trygdemisbrukere.
oner til en søknad fra
Her tok Riksrevisjonen
Norges Rederiforbund
pinlig feil. Ennå foreligger
til et prosjekt finansiert
«Kontrollører og de som
det ingen rettskraftig dom
av vennen Felix Tschudi,
anklager bestiger gjerne
for noen av dem. Magnus
var han ikke i tvil. Det er
Stangeland er frikjent, men
ikke kontroll- og konstisin høye hest og vil at vi
saken er anket til Høyestetusjonskomiteens rolle
rett.
å mene noe om at han
alle skal klappe for den
Det er også grunn til å
burde få sin habilitet sjekkontroll-iver de viser»
minne om at daværende forket. Det er synsing. Støre
svarsminister Anne-Grete
har rett til å behandle
Strøm-Erichsen tok skamsaker hvor han er sikker
på at han ikke er inhabil. Støre opptrer i henhold melig feil da et titalls offiserer ble anklaget for
korrupsjon. Flere av dem fikk karrieren ødelagt.
til regelverket.
Kontrollører og de som anklager bestiger
Om Støre hadde fått vurdert sin habilitet
gjerne sin høye hest og vil at vi alle skal klappe
og fått ok, ville det også ha blitt bråk. Han fikk
klarert at han ikke var inhabil før han ansatte en for den kontrolliver de viser. Men noen ganger
annen av sine venner, Morten Wetland, som FN- er det regelrette maktkamper som ligger bak, og
i andre tilfeller er man ute i et politisk ærend. I
ambassadør. Da fikk han en saftig dose kritikk
forhold til Jonas Gahr Støre er det politikk det
fra Siv Jensen.
handler om, politisk motstand legitimert som
I denne saken Støre nå jages for, er det snakk
kontroll.
om å innhente kunnskap som kan komme alle
Les flere av Magne Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/
Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs­
personer som er opptatt av verdi­skaping, samfunns­
ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste
som skjer innen ledelse, ­politikk, øko­nomi og næringsliv.
www.ukeavisenledelse.no
Ukeavisen Ledelse er uavhengig
og ikke et talerør for noen organisasjoner.
ansvarlig redaktør og Kst. ADm. Direktør:
Terje Aurdal
redaktør:
Magne Lerø
Utgiver:
Fora Medier AS
Postadresse:
Besøksadresse:
ISSN:
Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo
Grubbegata 6, Oslo
1503-6200 (trykt utgave)
1891-2028 (online)
3
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
Utsendelse av asylbarn
Det er ingen løsning å stille tvangsutsendelse
av barn i bero i påvente av en stortingsmelding
som ikke vil varsle en ny politikk, men i en
rettsstat skiller en ikke foreldre fra barn eller
tvangsutsender seksåringer som er født her.
D
et enkleste på kort sikt vil være at regjeringen lar de 463 barna som har bodd i Norge
mer enn tre år og som har fått avslag
på asyl, får bli i landet. Selv folk fra Frp som
bedyrer at de ønsker en strengere asylpolitikk,
reagerer på at vi skal sende barn som har bodd
her langt mer enn tre år, ut av landet.
Regjeringen har imidlertid bestemt seg for å
føre det de kaller en rettferdig asylpolitikk og de er
klare på at de ikke vil gripe inn i enkeltsaker. Regjeringen mener det er urettferdig å tvinge noen til å
reise ut og la de som nekter, få bli.
Ap presses
Sterke krefter i Ap og SV vil presse regjeringen
til å gi beskjed om at de rundt 460 asylbarna
ikke skal sendes ut før regjeringen har lagt fram
en melding til Stortinget om «barn på flukt».
Svakheten med å knytte de 460 asylbarnas
skjebne opp mot denne meldingen, er at regjeringen ikke har tenkt å endre politikken på dette
beskyttelsesbehov og de kan sendes til land der det
området. Både statsminister Jens Stoltenberg
er trygge forhold. For disse er det ikke andre grunog justisminister Grete Faremo sier mer eller
mindre rett ut at det er helt uaktuelt å innføre en ner enn at de har vært her tre år til at de skulle få
regel som sier at barn som ha vært her tre år skal bli. Det kan ikke i seg selv være et kriterium.
Det hjelper ikke å la saken stilles i bero til
få bli. Innføres en slik regel, kan en være ganske
regjeringen legger fram en stortingsmelding
sikker på at mange som søker opphold i Norge
som ikke vil forandre noe som helst. Det vil helvil sette alt inn på å nå tre års-grensen.
ler ikke være rettferdig å gi alle de 460 asylbarna
Regjeringen ønsker å gjøre det tindrende
amnesti. Vi tror regjeringen har rett i at et
klart at det ikke er noen løsning å bli i landet
amnesti til alle de 460 vil
etter at en har fått avslag. Et
føre til at flere vil komme
land kan ikke ha som politil Norge. Om noen år er vi
tikk at det skal lønne seg å
«Til slutt vil vi sitte
like langt.
oppholde seg ulovlig lengst
igjen med et mindre
Løsningen er heller
mulig. Samtidig kan en
ikke å tvangsutsende alle
ikke se bort fra at et barns
antall barn der det kan
de 460 barna. Vi kommer
rett til å få bli landet der
være grunnlag for et
heller ikke videre med
det vokser opp, øker med
å be UNE behandle alle
årene. I en rettsstat som
amnesti»
sakene på nytt. Løsningen
Norge kan vi ikke tvangsuter å starte med tvangsutsende et barn på seks, syv
sending av de opplagte
år som er født her. Vi kan
tilfellene. De 460 barna hører til 35 ulike land.
heller ikke splitte og tvangsutsende et foreldrepar med et felles barn på åtte år til to forskjellige En må begynne med å sende ut til de landene
land. Dette vil være et grovt overgrep mot barnet. der de ikke vil møte vesentlige problemer. En må
stille i bero tvangsutsendelser til de mest urolige
I slike tilfeller må barnets interesser gå foran de
landene og av de barna som har vært her lengst.
innvandringspolitiske hensynene.
Etter at en del tvangsutsendelser er foretatt, vil
Ikke beskyttelsesbehov
ventelig en del reise frivillig. Til slutt vil vi sitte
Flere foreldre med barn som er tre år, kan sendes
igjen med et mindre antall barn der det kan
ut fordi det er ganske opplagt at de ikke har noe
være grunnlag for et amnesti.
attention.oslo.no // Foto: Billybonkers / Chris Holter
Mona Catrin Hjemås
Førsteinspektør hos Mattilsynet Bodø
og leder for Ledernes avdeling Bodø.
Balansekunstneren
Er du trygg i jobben er det lettere
å trå riktig.
Det finnes ledere. Og Lederne.
ringsikke alene. Vi er rådgivere og spar
Som medlem av Lederne går du
du
har
lem
med
Som
t.
din familie trygghe
partnere i ditt arbeid, og gir deg og
er.
ress
inte
dine
for
er
som hele tiden jobb
et profesjonelt fagforbund i ryggen
t
blan
yr
tilb
og
er,
sjon
idsgiverorganisa
Vi har avtaler med de fleste arbe
ve
akti
attr
ing,
ann
rutd
støtte til kurs og ette
annet juridisk bistand, omfattende
het.
og økonomisk støtte ved arbeidsledig
ilie
fam
forsikringer for deg og din
www.lederne.no
Gir deg trygghet
4
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Ny generalsekretær
XX
Kirsti Methi
tnevnes til ny
u
generalsekretær i
Europabevegelsen.
Hun har fram til
nå vært nestleder i
Europabevegelsen
og leder for Europa­
bevegelsens Tromsavdeling, melder
ABC Nyheter.
Methi arbeidet i 14 år for NHO i Brussel,
og har også jobbet ved den norske ambassa­
den i Sør-Afrika. De siste årene har hun job­
bet som selvstendig rådgiver i Tromsø. Hun
overtar etter nåværende general­sekretær
Frode N. Fjeldstad fra 1. mai. (©NTB)
Foto: europabevegelsen
Foto: Connie Slettan Olsen/Meløy kommune
Ledere i farten
XX
Jacek
Ordfører Per Swensen (H) i Meløy mister 10 prosent av arbeidsplassene i kommunen sin.
Mister hjørnesteinen
U k en s
Hver tiende mister jobben
– Vi vet ikke konkret hvor mange som vil
miste jobben, men det er snakk om mellom
200 og 300, og da er vi oppe i ti prosent av
alle arbeidstakere i Meløy. Det er en veldig dramatisk situasjon, sier ordfører Per
Swensen til NRK.
Swensen sier han både fryktet og regnet med dette. Nå har han fått en skikkelig
utfordring i fanget.
Imidlertid er ikke alt helt svart. Monofabrikken i Meløy ble spart i denne runden.
– Vi er glad for at Mono fortsetter, og
det gir oss et håp om at solcelleindustrien
i Meløy kan ha en fremtid, sier Swensen
til nrk.no.
Erfaren politiker
Swensens politiske erfaring kan bli god å
ha når han tar fatt på oppgaven med å legge
til rette for ny næringsutvikling i Meløy.
Han har hatt politiske verv i Høyre siden
1992, da han tiltrådte som representant for
kommunestyret i Meløy. Senere ble han
gruppeleder for kommunestyret. I tillegg
Navn i uken
Per Swendsen (65)
■■ REC bestemte onsdag å legge ned
bedriften i Glomfjord. Det betyr tap av
over 200 arbeidsplasser for Meløy kom­
munes ordfører, Per Swensen.
har han vært gruppeleder og første nestleder for Foreningsstyret i Meløy Høyre.
I 2005 ble han leder for Foreningsstyret,
og i 2007 stilte han for første gang som
ordførerkandidat, uten å lykkes. Året etter
ble han nominert som stortingskandidat,
mens han i 2011 altså vant ordførerkampen
i Meløy, og også var med og gjorde Høyre til
kommunens største parti for første gang.
Bård Andersson
Vinner av Sofieprisen
XX
Eva Joly (68)
tildeles Sofie­prisen
som den første
med norske aner.
Prisen mottas for
hennes innsats
mot økonomisk
kriminalitet og
korrupsjon, og sin
visjon om å skape
et bærekraftig likhetssamfunn.
Joly avslørte på 1990-tallet datidens
største korrupsjonsskandale i Frankrike,
og har siden stått fram som en sterk kriti­
ker av dagens økonomiske system. Siden
2009 har Joly vært medlem av Europapar­
lamentet, og i 2011 ble hun miljøpartiet
De grønnes presidentkandidat til årets
presidentvalg i Frankrike.
Det er femtende gang Sofieprisen,
som er en årlig internasjonal miljø- og
utviklingspris, deles ut. Seremonien finner
sted i Gamle Logen 13. juni. (©NTB)
kjendis
Fungerende direktør for Brønnøy­
XX
sundregistrene, Håkon Olderbakk er
en av mange fra Brønnøysundregistrende
som denne uken ufrivillig har havnet på
forsidene.
Siden Altinn ble åpnet 4. desember
2003, har til sammen 67 millioner skje­
maer kommet inn gjennom portalen.
Tjenesten hadde et lite sammenbrudd i
fjor og da tok det et døgn før den igjen var
tilgjengelig.
Denne gangen er det mye mer alvorlig.
Tirsdag denne uken ble Altinn stengt fordi
mange av de som logget inn fikk opp en
annens personopplysninger da de skulle
sjekke sin egen ligning. Siden har det vært
mer eller mindre kontinuerlige krisemøter
ved Brønnøysundregistrene.
På oppdrag fra Nærings- og handels­
departementet lagde Veritas i fjor en
rapport som blant annet konkluderer med
at Altinn er ustabilt. Først nå kommer
rapporten i medias søkelys. Det samme
gjør Olderbakk og Kjersti Lauritzen, som
er avdelingsdirektør for Altinn i Brønnøy­
sundregistrene.
Brønnøysundregistrene skrev torsdag
i en pressemelding at de var klar over at
Altinn ble åpnet for publikum med flere
kjente feil og mangler.
– Beslutningen om å akseptere og
produksjonssette løsningen ble gjort etter
en helhetsvurdering av fordeler, ulemper,
risiko og kostnader. Dessverre ble omfan­
get av feil og utfordringer i den leverte
Altinn-plattformen større enn forventet,
sa Olderbakk og understreket at de kjente
manglene ikke gjaldt sikkerhet.
Håkon Olderbakk er utdannet sivilinge­
niør fra Norges Tekniske Høgskole i 1974.
Olderbakk har tidligere jobbet med
elektrisitetsforsyning før han kom til
Brønnøysunregistrene. Her har han ledet
EDB-virksomheten og vært ansvarlig for
utvikling av et system for foretaksregis­
teret, avdelingsdirektør ved infor­
masjonssystemavdelingen,
prosjektleder for enhetsregis­
terprosjektet og avdelingsdi­
rektør for næringsavdelingen.
Foto: Brønnøysundregistrene
M
eløy kommunes ordfører, Per
Swensen (H), mister mer enn 200
arbeidsplasser i kommunen sin.
Etter at han ble valgt som ordfører i oktober i fjor, ser han nå den viktige bedriften
for lokalsamfunnet, REC, gå dukken etter
langvarige problemer.
Onsdag kom beskjeden fra selskapets
styre; bedriften legges ned. Utsiktene til et
varig negativt driftsresultat umuliggjorde
videre drift, til tross for allerede gjennomførte nedskjæringer i bedriften.
– Vår organisasjon i Glomfjord har forbedret driften og kostnadsreduksjonene har
vært imponerende, men dette har dessverre
ikke vært tilstrekkelig for å sikre lønnsom
drift i et svært vanskelig marked, sa konsernsjef Ole Enger i REC i en børsmelding
som selskapet sendte ut onsdag.
REC er blant verdens største produsenter
av silisium og wafere, som brukes i solenergiprodukter. Selskapet ble etablert i Norge i
1996 og har siden vokst til å bli et internasjonalt solenergiselskap med 3700 ansatte
verden rundt.
­Pastuszka(48)
blir ny adminis­
trerende direktør
for Ringnes AS fra
1. april. Pastuszka
har vært konstitu­
ert i rollen siden
november i fjor.
– Pastuszka har
bred ledererfaring fra flere store interna­
sjonale selskaper, og jeg er trygg på at han
besitter de egenskaper som skal til for å
skape vekst og gode økonomiske resultater,
sier Jørn Tolstrup Rohde, Senior Vice Presi­
dent for Carlsberg i Nord-Europa.
Jacek Pastuszka er fra Polen og har
tidligere vært administrerende direktør for
Carlsberg Polen. (©NTB)
Foto: carlsberg
Ringnes får
ny direktør
Rekruttere fra Europa?
NAV EURES kan hjelpe deg!
// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover
og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.
// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet
EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre.
// Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet.
// Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen.
// Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu),
der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er.
Finn din nærmeste
EURES-rådgiver på
www.eures.no
Telefon 75 42 64 04
6
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Norske sjefer krever døgnberedskap
Nær halvparten av norske
arbeidstakere mener
sjefen deres forventer
døgnberedskap på jobb –
syv dager i uken. Det er
langt over våre naboland.
D
et viser en ny, inyernasjonal
arbeidsmarkedsundersøkelse i regi av rekrutteringskonsernet Randstad.
Fire ganger i året tar selskapet,
som er verdens nest største aktør
innen rekruttering, bemanning
og HR, temperaturen på det internasjonale arbeidsmarkedet.
Årets første rapport tar blant
annet for seg tilgjengelighet, og
skillet mellom jobb og fritid.
Undersøkelsen viser at dette
skillet har blitt svært vagt for
mange nordmenn. Skillet mellom jobb og fritid er mer visket ut
i Norge enn i nabolandene Sverige
og Danmark.
Hele 44 prosent av norske
arbeidstakere sier arbeidsgiveren
forventer tilgjenglighet 24 timer
i døgnet, syv dager i uken. Det
er langt høyere tall enn hos våre
naboer i Sverige og Danmark, der
henholdsvis 23 og 22 prosent må
være tilgjengelige dag og natt.
– Det norske arbeidsmarkedet
er veldig fleksibelt og vi ser en
utvikling mot et arbeidsliv der
skillet mellom jobb og fritid viskes
ut. Å få en telefon fra sjefen søn-
44 prosent av norske arbeidstakere sier arbeidsgiveren forventer tilgjenglighet 24 timer i døgnet, syv dager i uken.
dag kveld eller svare på mail etter
kveldsnytt er blitt helt normalt i
store deler av norsk arbeidsliv. Vi
tror denne utviklingen kommer til
å forsterkes i årene fremover, både
i Norge og internasjonalt. Mitt råd
er at arbeidstaker og arbeidsgiver
avstemmer forventingene rundt
tilgjengelighet og fleksibilitet slik
at dette danner et godt grunnlag
for en helhetlig balanse mellom
jobb og fritid, sier Camilla Grana,
daglig leder i Randstad i Norge,
i en pressemelding fra selskapet.
Trenden understrekes av at en
stor del av norske arbeidstakere
opplyser at de både utfører private gjøremål i arbeidstiden og at
de jobber på fritiden. 43 prosent
av norske arbeidstakere medgir
at arbeidstiden brukes til private
ærender. I bare fire land i Europa
bruker flere arbeidstakere tid på
dette enn i Norge. Svenskene topper listen over arbeidstakere som
bruker tid på private gjøremål.
50 prosent av norske arbeidstakere opplyser imidlertid også at
de jobber etter arbeidstid. 52 prosent av danskene og 48 prosent av
svenskene opplyser det samme.
– Innenfor mange profesjoner
har jobben lenge vært en livsstil.
Ledere
innfrir ikke
2011 var preget av
økonomiske og politiske
kriser. Gapet mellom hva
folk forventet av ledere og
det de faktisk fikk til er
stort, viser internasjonal
undersøkelse.
Lederskapet er i krise verden
over, konkluderer Ketchum - et
globalt nettverk for kommunikasjonsselskaper. Nettverket
har stilt spørsmål til 3700 mennesker i 12 land om effektivt
lederskap og effektiv kommunikasjon, og hovedfunnene ser
relativt dystre ut.
Mest desillusjonert i vest
■ Ifølge kommunikasjonsnettverkets utregninger er det
et gap på 28 prosent mellom
offentlighetens forventninger
til ledere og ledernes evne til
å møte disse forventningene.
Bare 25 prosent av de som
deltok i undersøkelsen føler at
ledere utøver svært godt lederskap.
■ Effektiv kommunikasjon
og effektivt lederskap henger
Fornøyde
arbeidstagere
sammen, men lederne ser
her ut til å komme til kort. 84
prosent av respondentene sier
at effektiv kommunikasjon
er ekstremt viktig for å være
en effektiv og god leder, men
bare 37 prosent mener at ledere
klarer å kommunisere effektivt
og godt.
Over åtte av ti
nordmenn er fornøyde
eller svært fornøyde
med arbeidshverdagen
sin. Det gjør oss til de
aller mest fornøyde
arbeidstakerne i
Europa.
■ Vesten er mest desillusjonert, viser undersøkelsen. Europeere og amerikanere rangerer
politiske ledere, næringslivsleder og religiøse ledere vesentlig
lavere enn det respondentene
fra Kina gjør.
Handlekraft og
tilstedværelse
Kommunikasjonsnettverket konkluderer med at ledere verden
over opplever en tillitskrise når
det kommer til kommunikasjon.
Dette er imidlertid noe man kan
gjøre noe for å bedre, mener nettverket for selskaper som lever av
å selger kommunikasjonsråd til
andre.
De mener at lederes tillit
avhenger av en miks av besluttsom handlekraft, åpen kommunikasjon og lederes personlige
tilstedeværelse.
Nå ser vi imidlertid en tydelig
utvikling mot at skillet mellom
jobb og fritid har blitt visket ut for
svært mange. Når fem av ti norske arbeidstakere jobber på fritiden og fire av ti er tilgjengelige
døgnet rundt, hele uken, er det
tydelig at vi har fått et arbeidsliv
der svært mange ikke deler opp
tiden sin i jobb og fritid lenger,
sier Grana.
Det er naturlig hvis forventningene og forhåpningene til hva ledere skal
ordne opp i har vokst seg enda større enn før, når de politiske og økonomiske problemene har vært store.
Tro på heroisk ledelse
At ledere ikke innfrir folks forventninger, kan for øvrig også
henge sammen med vår trang
til å se på ledere som helter som
ordner opp. Jan Ketil Arnulf,
førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, viser i sin bok
«Hva er ledelse» til at det finnes mange ledelsesteorier som
bygger på en tro på det som kan
kalles heroisk ledelse. Dette er
teorier som alle bygger på ideen
om «den store mann».
Det er ikke unaturlig hvis
forventningene og forhåpningene til hva ledere skal ordne
opp i har vokst seg enda større
enn før i et år der både de politiske og økonomiske problemene har vært store i store deler
av verden.
Det kommer frem i en helt
ny arbeidsmarkedsundersøkelse, gjennomført av Randstad - verdens nest største
selskap innen rekruttering,
bemanning og HR.
Tallene fra årets første av
fire kvartalsvise undersøkelser viser at nordmenn har
det godt på jobb: 81 prosent
av norske arbeidstakere er
fornøyde eller svært fornøyde med arbeidshverdagen. Nordmenns trivsel har
dessuten økt med to prosentpoeng siden tilsvarende
undersøkelse ble gjennomført for nøyaktig ett år siden,
skriver Randstad i en pressemelding.
Arbeidsrettskonferansen 2012
Oslo Konserthus • onsdag 18. april
Arbeidsrettskonferansen er møteplassen for deg som berøres av arbeidsrettslige
forhold - og ønsker å holde deg orientert om viktige saker. God arbeidsrett og godt
lederskap forener det kloke med det som er juridisk riktig. Ledere tar avgjørelser, som
får konsekvenser for dem de leder. HR gir råd og tar beslutninger om hvordan praksis
bør utformes og utøves. Det handler om ledelse – og dermed også arbeidsrett.
Sett av en dag til oppdateringer, inspirasjon og faglig påfyll fra noen av
de beste fagfolkene i bransjen. Her ser du tre av dem:
Bruk av arbeidskraft
uten fast ansettelse
Aldersgrenser for fall
Jan Fougner, advokat og
partner fra Wiersholm,
Mellbye & Beck
advokatfirma AS
Arvid R. Ødegård,
advokat (H) og partner,
Advokatfirmaet
Haavind AS
Håndtering av
samarbeidsproblemer og
konflikter på arbeidsplassen
Kari Bergeius Andersen,
advokat og partner,
Advokatfirmaet Storeng,
Beck & Due Lund AS
Program og påmelding finner du på www.hrnorge.no
Påmeldingsfrist: onsdag 4. april
Jernbanetorget 2 • 0154 OSLO • Tlf. 22 11 11 22
8
Siste uke
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Apple åpner krigskassen
Saken: Apple betaler ut utbytte for første gang på 17 år.
Aktørene: Apple-sjef Tim Cook, markedene.
Perspektiv: Apple har lagt til side store summer i en «krigskasse». En studie av selskaper
som presterte svært godt over tid viser at topplederne var bekymret inntil det paranoide.
D
enne uken kom nyheten
om at Apples nye sjef,
Tim Cook, har åpnet opp
det han omtaler som selskapets
krigskasse. Apple planlegger å
betale ut et utbytte på 2,65 dollar
per aksje. Samtidig starter de et
program for tilbakekjøp av egne
aksjer. Selskapets regner med å
bruke rundt 45 milliarder dollar på aksjeutbytte, tilbakekjøp
av aksjer og utlegg i forbindelse
med en aksjeordning for ansatte.
At Apple går til det skritt å
betale ut utbytte, er en nyhet av de
sjeldne. Forrige gang selskapet
betalte ut utbytte til aksjonærene
sine var helt tilbake i 1995. De
har latt være å betale ut utbytte
til tross for at selskapet de siste
årene har hatt en eventyrlig suksess, og ifølge regnskapstall per
desember er gode for bortimot
100 milliarder dollar i cash.
Børsverdien har de siste
årene steget så mye at Apple for
tiden er verdens største selskap.
Produktiv paranoia
Analytikere har beskrevet App-
les pengebingestrategi som
«latterlig» og «uholdbar», konstaterer DealBook, en New York
Times-publikasjon med fusjoner, oppkjøp, venture fond og
hedge fond som spesialfelt.
Tidligere Apple-sjef Steve
Jobs ønsket imidlertid å bygge
opp en stor kontantreserve. Han
hadde opplevd at selskapet han
grunnla nesten gikk konkurs
midt på nittitallet, og ville ha
en buffer påkommende tilfeller. Den såkalte krigskassen ble
etablert, og produktsuksesser
som Ipod, Iphone og Ipad har de
siste årene gjort at pengebingen
har est ut.
Ideen om en buffer for vanskelige tider, er imidlertid ikke noe
Steve Jobs er alene om. Norske
Morten T. Hansen, professor ved
University of California, Berkeley, og INSEAD har sammen
med Jim Collins studert selskaper som over tid, i minst 15 år,
leverte eksepsjonelt gode resultater turbulente omgivelser. Ett av
kjennetegnene ved toppsjefene i
disse selskapene viste seg å være
at de led av det Hansen og Collins
kaller «produktiv paranoia».
Toppsjefene var ekstremt
bekymret, både i gode og dårlige tider, og planla hele tiden
for ting som kunne gå galt. De
var imidlertid ikke bare bekymret, på den måten at de ikke fikk
gjort noe. De var produktivt
paranoide, hvilket betyr at de
omsatte bekymring til handling.
De sørget for å ha finansielle
reserver. De overeksponerte seg
ikke. De satset langsiktig.
De var foreberedt på uforutsette ting som kunne skje.
Krigskassen er ikke tom
Apple og Steve Jobs var ikke inne
på listen over toppselskaper som
Hansen og Collins beskriver i
boken «Great by Choice». Apple
hadde ikke hatt suksess i mange
nok år til å komme med. Hansen
har imidlertid i et intervju her
i Ukeavisen Ledelse uttalt at da
Jobs kom tilbake som sjef i Apple
for andre gang på slutten av nittitallet, jobbet han på samme
måte som en del andre sjefer i
Foto: Henrik Kreilisheim
r
o
Trond Giske (Ap) gir
IT-leverandørene
skylden for sammenbruddet
i Altinn.
IKT-Norge mener Giske
bommer på IT-kritikk
XX
IT-næringens interesseorganisasjon IKT-Norge mener
næringsminister Trond Giske (Ap)
bommer når han gir IT-leverandørene skylden for sammenbruddet
i Altinn.
– IKT-Norge mener at det er
å skyte på pianisten når komponisten har feilet og skrevet falske
toner i verket, sier generalsekretær
Per Morten Hoff.
I en pressemelding peker
IKT-Norge på at rapporten fra
Det Norske Veritas med all mulig
tydelighet viser at kompetansen
i Brønnøysundregistrene ikke er
god nok.
– Altinn har vært en suksess
og har nå blitt offer for sin egen
suksess. Med det mener vi at de
løsningene som fungerte veldig
bra for 50 elektroniske tjenester,
ikke nødvendigvis fungerer like
bra for over 300 tjenester. Altinn
har vokst vel raskt og «grunnmuren» er rett og slett ikke godt nok
dimensjonert, mener Hoff.
Han mener derfor at Trond
Giske bommer kraftig når han
skylder på leverandørene. (©NTB)
Rike bytter
bank oftere
enn andre
XX
170.000 bankkunder
byttet hovedbank i fjor, viser
den årlige undersøkelsen Norsk
finansbarometer.
Undersøkelsen som er gjort av
TNS Gallup for Finansnæringens
Fellesorganisasjon (FNO) viser at
5 prosent av alle bankkunder byttet hovedbank i løpet av 2011. Det
er like mange som året før.
– De som tilhører aldersgruppen 30-44 år er de ivrigste når
det gjelder bankbytte. Her har 7
prosent byttet hovedbankforbindelse, sier kommunikasjonssjef
Stine Neverdal i FNO.
Flere undersøkelser viser at
pris og service er blant de viktigste grunnene til å bytte bank.
Folk med god økonomi bytter
bank oftere enn andre. I tillegg til
de som bytter hovedbank, oppgir
7 prosent at de i 2011 skaffet seg
en tilleggsbank i tillegg til den
opprinnelige banken. (©NTB)
Færre politifolk
per innbygger
XX
Samtidig s om befolkningen
i Norge øker, synker antall polititjenestemenn som skal passe på.
Bare Nordre Buskerud politidistrikt har hatt en økning i antall
tjenestemenn de siste fem årene.
De resterende 26 distriktene har
alle nedgang, viser ferske tall fra
selskaper som hadde prestert
ekstraordinært godt over tid.
Han jobbet ekstremt disiplinert, var konservativ i den forstand at han eksempelvis ventet
med ferdigstillelsen av iPad, til
tross for at de hadde ressurser
til å ferdigstille både iPhone og
iPad samtidig. Jobs hadde store
ambisjoner på selskapets vegne,
men var samtidig produktiv
paranoid. Herav krigskassen.
Tim Cook har denne uken
åpnet opp Apples enorme krigskasse, men han har på langt nær
tømt den. Apple-sjefen sier i en
pressemelding at de har brukt
noe av kontantbeholdningen
til å foreta store investeringer i
forskning og utvikling, oppkjøp,
infrastruktur og nye butikker. Alt
dette vil det ifølge Cook bli mer av
i fremtiden. Han presiserer imidlertid at selv etter de store investeringene er det penger igjen til
utbytteutbetaling, tilbakekjøp av
aksjer OG en velfylt krigskasse.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
Tim Cook har åpnet Apples krigskasse, men
bakhånd for påkommende tilfeller.
N ø k k e lta l l
Rente
max
min 15.09.2011
3,30
3 mnd NIBOR pengemarkedsrente
2,32
Euro
7,87
Dollar
Olje
7,43
6,04
5,49
126,80
SPOT
104,30
Oslo Børs
432,35
Oslo Benchmark Index
337,14
Europa
2280,40
FTSE Eurotop 100
1889,93
USA
1405,52
S&P 500
1173,32
Endringer fra
15.03.2012
22.03.2012
2,32 %
0,24
7,61 kr
0,02
5,75 kr
0,07
123,37 $
2,44
427,96
1,02 %
2265,85
0,64 %
1405,52
0,69 %
Mistenkt for
menneskehandel
Politidirektoratet.
Regjeringens vedtatte mål
er to tjenestemenn per 1.000
innbyggere innen år 2020. Men
distrikter som Follo, Haugaland
og Sunnhordland og Sunnmøre
er nede i halvparten. På landsbasis er politidekningen 1,48,
skriver VG. For fem år siden var
tallet 1,56 politifolk per 1.000
innbyggere. (©NTB)
XX
Politiet vil u
ndersøke nærmere rollen som Oslo universitetssykehus har hatt i forbindelse
med menneskesmuglingssaken.
Forrige helg ble det klart at
møbelsnekkeren som er anmeldt
for menneskehandel, skal ha
brakt ytterligere seks filippinere
til Norge i tillegg til de tre som
har jobbet ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Nå opplyser politiet til Aftenposten at de ikke utelukker
at OUS som institusjon eller
enkeltansatte kan bli siktet for
medvirkning til menneskehandel.
(©NTB)
Siste uke
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
Foto: scanpix
politisk analyse
9
Av Aslak Bonde
[email protected]
Er Solheim en SV’er?
Erik Solheim har vært en bedre mann for de rødgrønne enn for
SV. Når Lysbakken kaster ham, er det et tegn på at han er seg
bevisst partiets interesser i det rødgrønne fellesskapet.
H
EU: Askeskyer fritar ikke
flyselskaper for erstatninger
vem husker nå at Erik
Solheim var SVs mest
upopulære mann for
mindre enn ti år siden? Da
Kristin Halvorsen gjorde ham
til utviklingsminister i 2005,
aksepterte partiet det av én
eneste grunn: At sjefen insisterte. Kristin Halvorsen trengte
Solheim som rådgiver og støtte
innad i regjeringssystemet.
Etter den tid er den avgående
statsråd blitt mer populær i SV.
Han har stor arbeidskapasitet,
god evne til å prioritere sakene
og klarer seg godt i mediene.
I regjeringens første leveår
markerte hans seg også som
en ganske radikal statsråd på
et utviklingspolitiske området.
Etter at han fikk ansvaret for
miljøpolitikken har han fortsatt
å være radikal i retorikken,
men han har ikke klart å følge
opp med så mye handling som
SVerne ønsker.
Manglende gjennomslag i
miljø- og klimapolitikken kan
man ikke i klandre Solheim
for. Når Arbeiderpartiet og
Jens Stoltenberg ikke vil, er det
grenser for hvor langt man kan
komme. Men det er mulig at
Solheim har vært litt for flink
til å dekke over SVs nederlag
i klimapolitikken. At han har
vært for god til å forsvare og
å bortforklare de rødgrønnes
manglende handlekraft.
Det er mulig å kjenne igjen
det som gjorde Solheim så
upopulær i SV i sin tid. Han
prioriterte partiets interesser
lavere enn sine egne politiske
ideer. Hans utenrikspolitikk
var kanskje bra for verden, men
den ødela for SV, og han sa
offentlig at han ikke brydde seg
om partiets prinsipp-program.
Han var en flink politiker, men
ikke en god partipolitiker.
Mot et slikt bakteppe virker
det ikke særlig dristig av SVs
nye leder å skifte ut to av tre
veteraner i regjeringen. Tvert i
mot; Det skulle bare mangle at
ikke den nye SV-ledelsen frem
mot neste valg satte alle kluter
til for å ivareta partiets interesser. Man kan ikke unne seg den
luksusen det er å ha en statsråd
som er mer opptatt av sak enn
av parti.
For Lysbakken er det også
avgjørende å gi fremtidens politikere statsrådserfaring. Eter
2013 kan det bli lenge til neste
gang SV får den muligheten.
Når Heikki Holmås og Inga
Marte Thorkildsen nå får prøve
XX
Flyselskaper kan ikke
nekte passasjerer erstatning
når de strander på flyplasser på
grunn av askeskyer fra vulkanutbrudd, mener EU-domstolens
generaladvokat.
Generaladvokaten vurderer at
Aslak Bonde er frittstående analytiker.
Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.
Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef.
Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no
han har på langt nær tømt den. Det er fremdeles strategien til Apple å ha penger i
Sitatet
«Samfunnsansvar
er sååå 1999»
Ukens vinner
Ukens taper
uu Endelig kanRiksTVs sjef
Christian Birkeland forteller
verden at selskapet han leder
har passert en
milliard kroner
i omsetning,
og at selskapet
endelig har et
positivt driftsresultat, på 70,7 millioner kroner.
RiksTV AS tilbyr TV i det digitale
bakkenettet, som 98 prosent av
husstandene og cirka 90 prosent
av fritidsboligene kan få inn med
vanlig antenne.
uu Superminister‌Erik Solheim fikk denne uken beskjed fra
sin nye partileder
om at det ikke
lenger er bruk for
ham i statsrådsstolen. Solheim
ønsket å fortsette, men hans
erfaring ble ofret
av hensyn til indremedisin i SV.
Den nye lederen, Audun Lysbakken, mente han måtte tildele
taburetter til de ulike fløyene i
partiet. Solheim fikk dårlig betalt
for sin offentlige støtte til Lysbakkens lederkandidatur.
flyselskaper må betale erstatning
når deres passasjerer strander på
flyplasser på grunn av innstilte
avganger. Og han presiserer at
det også gjelder når innstillingen
skyldes en askesky, ifølge nyhetsbyrået Ritzau. (©NTB)
FOTO: regjeringen
Strategidirektør Pål Petersen i
Storebrand til bladet Finansfokus
seg, vil alle de som antageligvis
skal lede partiet frem mot 2020
ha fått erfaring fra alle de viktigste posisjonene i politikken.
Det er i utgangspunktet
fornuftig, og det er selvfølgelig
riktig å snakke om et generasjonsskifte når Solheim og Aasland blir erstattet av Solhjell,
Holmås og Thorkildsen. Men
det er bare én ny generasjon
«For Lysbakken
er det også
avgjørende å
gi fremtidens
politikere
statsråds­
erfaring»
som kommer inn. Alle ledende
SVere vil i årene fremover være
i omtrent samme alder og i
samme livsfase. De har nesten
ikke vært ute i arbeidslivet utenfor politikken og de kom inn i
partiet via ungdomsorganisasjonen. I tillegg bor de i Oslo.
I skrivende stund skal det tas
noen forbehold fordi det ikke
er kjent hvordan Lysbakken
bemanner statssekretær- og rådgiverposisjonene i regjeringen.
Likevel er det påfallende hvor
snevert rekrutteringsgrunnlaget ser ut til å være for SV.
Allerede da valgkomitéen
satte sammen den nye ledelsen, ble det tydelig at det ikke
er mange SVere utenfor den
innerste krets som både er
villige og anses som kapable til
å ha viktige verv i partiet. Det
ble lett med lys og lykte etter en
nestleder fra distriktene. Da det
ikke lyktes, truet et av valgkomitémedlemmene med å stemme
i mot Inga Marte Thorkildsen i
ren frustrasjon.
I regjeringsspekulasjonene
har det heller ikke vært spilt
inn noen SVere fra utsiden. Det
kan skyldes at mange i partiet
synes det var mislykket å hente
Helen Bjørnøy inn i rikspolitikken i 2005, men det kan også
skyldes at SV rett og slett ikke
har noe særlig omland. Partiet
har nesten ikke ordførerere, og
i organisasjonslivet er det heller
ikke så mange åpne sympatisører. Selv i den mangslungne
universitets- og høyskolesektoren er det nesten bare Steinar
Stjernø som er kjent som SVer.
Med unntak for Høyre og
Arbeiderpartiet har alle partier
problemer med å få folk utenfor
det profesjonelle politiske liv
til å engasjere seg politisk. De
som kan tenke seg en karriere
i politikken satser innenfor
politikkområdet, og når de er på
utsiden legger de i større grad
enn før vekt på å være upolitiske.
For SV er dette et ekstra
følbart problem fordi medlemsorganisasjonen også er ekstra
svak. Lokallagene er relativt
få og det fører til at det blir
færre muligheter for å bygge
opp nye politikere – da med
unntak for de som kommer
inn i topp-posisjoner gjennom
ungdomspartiet.
Så er spørsmålet: Hva kan
Audun Lysbakken og dagens
SV-ledelse gjøre med det? På
kort sikt svært lite. Men kanskje
kan det hjelpe at Lysbakken
ikke er statsråd og at han på
grunn av den siste månedens
begivenheter faktisk er blitt
tvunget til å dele makten mer
enn han hadde tenkt. Han vil få
tid til å lete etter, og å bygge opp
nye lederemner. Så kan han
velge enda mer dristig neste
gang han skal plukke statsråder.
10
Siste uke
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
UKEFORUM
denne uk en:
Tom Bolstad Econa — Kristin Clemet Civita — Arvid Hallén Norges Forskningsråd — Sigrun Vågeng KS
Stein Lier-Hansen Norsk Industri — Lars Haukaas Spekter — Per Morten Hoff IKT Norge — Vibeke H. Madsen HSH
For en arbeidsgiver kan det være fristende å legge ansvaret over
på de ansatte ved omorganiseringer, skriver Tom Bolstad.
Tom Bolstad er administrerende direktør i Econa.
E-post: [email protected]
Fristilling – et egnet virkemiddel i
nedbemannings­prosesser?
V
i i Econa har merket en økt sak er at de tillitsvalgte bør være
tendens til bruk av såkalt varsomme med å akseptere bruk
fristilling i nedbemannings- av fristilling og heller kreve at
prosesser. Med fristilling menes prosessen gjennomføres i tråd
da at ansatte, og gjerne ansatte med arbeidsmiljølovens saksbei ledergruppen, blir bedt om å handlingsregler.
søke på aktuelle stillinger i virkEtter at det er gjennomført
somheten på nytt. Det utarbeides en betryggende saksbehandling
et nytt organisasjonskart i forbin- der man kommer frem til at det
delse med en omorganisering, og er behov for omorganisering
ansatte må søke på de stillingene eller nedbemanning er det ofte
de ønsker å bli innplassert i.
fornuftig å tegne organisasjonsFor en arbeidsgiver kan det
kartet på nytt. Da er det viktig
være fristende å legge ansvaikke å se på personer, men kun
ret over på de ansatte ved
hvilke stillinger og funksjoner
omorgani­seringer. Samtidig
man har behov for sett i forhold
innebærer fristilling ofte et klart
til virksomhetens økonomi. Et
brudd på arbeidsmiljølovens
slikt organisasjonskart kan utarsaksbehandlings­regler i forbinbeides uavhengig om man velger
delse med oppsigelser. Det er
å bruke fristilling i prosessen.
arbeidsgiver som har ansvaret for
Parallelt med utarbeidelsen
å innplassere ansatte i en nedav nytt organisasjonskart, bør
bemanningsprosess, dvs. velge
det gjennomføres en kompeut hvem som skal innplasseres i
tansekartlegging. Ved bruk av
hvilke stillinger basert på de sakfristilling overlater arbeidsgiver
lige kriteriene
ansvaret for å
for slik utvelredegjøre for
gelse som er
egen kompe«Ved bruk av fri­
fastsatt gjennom
tanse til de
tariffavtaler og
ansatte når
stilling overlater
rettspraksis. Ved
de søker på
arbeidsgiver
bruk av fristilde aktuelle
ling fraskriver
stillingene.
ansvaret for å
arbeidsgiver seg
Arbeidsgiver
redegjøre for
dette ansvaret,
har imidlertid
og overlater det
det overordnede
egen kompetanse
til den enkelte
ansvaret for at
til de ansatte
ansatte. Arbeidsinnplasseringen
giver kan
og utvelgelsen
når de søker
imidlertid ikke
skjer på et forpå de aktuelle
fraskrives seg
svarlig grunnansvaret for at
lag. De har med
stillingene»
innplasseringen
andre ord en
skjer på en skikplikt til å sørge
kelig måte og
for at innplasetter saklige utvelgelseskriterier.
sering i den nye organisasjonen
En omorganiseringsprosess
gjøres på et korrekt faktum.
med nedbemanninger som følge
Etter at det er kartlagt hva
går sjelden smertefritt. Hvordan
slags kompetanse virksomhebør denne prosessen håndteres
ten har behov for og hva slags
på en forsvarlig måte? Og hvor er kompetanse de ansatte har,
det arbeidsgiver trår feil i forhold starter prosessen med innplastil dette ved bruk av såkalt fristil- sering av medarbeiderne i den
ling? Jeg går ikke inn på regler
nye organisasjonen. Og dette
som omhandler informasjon og
er ett av punktene hvor det nær
drøftinger, selv om dette selvsagt er umulig å gjennomføre
følgelig er elementære punkter
en korrekt prosess ved bruk av
i en forsvarlig nedbemanningsfristilling.
prosess. Mitt fokus er om det
Arbeidsgiver skal på forhånd
er riktig å bruke fristilling, og
etter drøftinger med de tillitsproblemstillingene som oppstår
valgte ha fastsatt hvilke kriterier
her er uavhengig av om det
som skal legges til grunn ved
gjennomføres drøftinger med de innplasseringen. De vanligtillitsvalgte eller ikke. En annen
ste kriteriene er ansiennitet,
Det kan være fristende for en arbeidsgiver å legge ansvaret over på de ansatte ved omorgani­seringer.
kompetanse og sosiale forhold.
Arbeidsgiver må deretter foreta
en overordnet, helhetlig vurdering og sammenligne flere
ansatte. En ansatt som ikke
når opp i forhold til en stilling,
har rett til å bli vurdert opp
mot andre stillinger vedkommende er kvalifisert for. Og
den helhetlige og overordnede
vurderingen her er vanskelig å
gjennomføre når man bruker
fristilling og innplasserer etter
en søkerprosess. En ansatt vil
for eksempel først og fremst
søke på stillinger de er mest
interessert i. Samtidig vil man
jo takke ja til andre stillinger
hvis alternativet er en oppsigelse. Disse stillingene er det
ikke sikkert man velger å søke
på i utgangspunktet. Arbeidsgiver kan da ikke fri seg fra sitt
ansvar ved å vise til at virksomheter har vi erfart at den
ansatte selv må si fra når man
søker ledige stillinger at man
er overtallig for å kunne hevde
fortrinnsrett til stillingen.
En følgefeil som gjerne
oppstår ved bruk av fristilling
er at innplasseringen skjer etter
andre kriterier enn ved oppsigelser. Det er lett å falle i den fella
at man gjennomfører en utvelgelse mellom flere søkere på
samme måte som ved nyansettelser. Da tar man i tilfelle ikke
hensyn til at det er snakk om en
omstillings- og nedbemanningsprosess og at arbeidsgiver i en
slik prosess ikke kan «velge fritt
på øverste hylle».
En arbeidsgiver skal være
meget bevisst på hva som er riktig og galt i omorganiseringsprosesser. Bruk av fristilling er et
virkemiddel der man som regel
trår feil. Derfor bør man unngå
å bruke dette i omstillings- og
nedbemanningsprosesser.
11
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
Liv &
Ledelse
Admiralens
vanskelige dager:
Ansvarlig for
militærøvelsen i
nord der Herculesflyet styrtet Side 24
Offentlig
ansatte
kan tape
pensjon
Myndighetene har laget to gedigne pensjonsfeller
i AFP-ordningen (avtalefestet pensjon). Den ene
fella rammer deg som skifter jobb fra offentlig til
privat sektor. Når folk forstår dette, vil de ikke
slutte i byråkratiet og begynne i næringslivet.
Den andre fella lukker seg rundt de som tar
sluttpakke.
Bla om!
Leder for Forvarets operative
hovedkvarter, Haakon Bruun-Hanssen.
12
Liv & Ledelse
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
«Hvis du går av
når du er 67 og lever
til du er 87, går du
glipp av halvannen
million brutto før
skatt bare i AFP»
Nyansatte over 55 år som har jobbet i
det offentlige fyller ikke vilkårene for
rett til AFP-pensjonen, de kan gå glipp av
en betydelige livsvarig pensjonsinntekt.
Offentlig ansatte kan tape millionbeløp på å bytte jobb.
Ofte ser vi dessverre at folk skifter stilling uten å
kjenne til at jobbvalget også kan ha store økonomiske
konsekvenser for den fremtidige pensjonen.
Av Nina Kraft
[email protected]
O
ffentlig ansatte kan tape
halvannen million i AFPpensjon på et jobbskifte
dersom de ikke er bevisst på at det
gjelder helt ulike pensjonsregler i
offentlig og privat sektor. Særlig
kan utslagene bli store for ledere
og andre høytlønte.
– Det er flere «feller» for de
som skifter beite fra den ene sektoren til den andre. Ofte ser vi
dessverre at folk skifter stilling
uten å kjenne til at jobbvalget
også kan ha store økonomiske
konsekvenser for den fremtidige
pensjonen, sier pensjonsrådgiver
Hilde Nordstoga i konsulentfirmaet Steenberg & Plahte.
Hun påpeker at den nye AFPordningen i privat sektor skiller seg fra den i offentlig sektor.
Den i privat sektor er et livsvarig
gode som kommer til utbetaling
på toppen av annen pensjon. For
personer som skifter jobb fra det
offentlige til en privat virksomhet med AFP-ornding, ligger det
en gedigen felle i ansiennitetsreglene. Blant annet skal du som
hovedregel ha jobbet i minst sju
av de siste ni årene før du blir 62
år i en eller flere private bedrifter som har AFP-ordning, for å få
AFP som en del av din pensjon.
De som går fra offentlig til i privat
sektor bør altså sørge for å ha jobbet der i minst sju år før du fyller
62 år.
Dersom du før fylte 62 år har
vært omfattet av ordningen i bare
seks år og elleve måneder, altså
bare én eneste måned mindre, får
du likevel ikke en eneste krone i
AFP. Og det nytter ikke å jobben
en måned ekstra for å få med seg
den siste måneden.
Milliontapet
Hilde Nordstoga har sett flere
eksempler hvor ledere og andre
medarbeidere fra offentlig sektor
har gått akkurat litt for sent over
til en privat arbeidsplass til at
de vil kunne rekke å opparbeide
seg rett til AFP gjennom sin nye
arbeidsgiver.
– De fleste av disse har hatt
gode inntekter – og gikk glipp av
en betydelige livsvarig pensjonsinntekt, opp til 75 000 ekstra
årlig. Hvis du går av når du er 67
og lever til du er 87, går du glipp
av halvannen million brutto før
skatt bare i AFP, sier Nordstoga.
AFP kan normalt tas ut fra
fylte 62 år eller senere. Størrelsen på det årlige AFP-beløpet
avhenger av hvilke inntekter man
har hatt til og med det året man
fyller 61 år og av når man tar ut
pensjonen.
To typer AFP
Hilde Nordstoga i Steenberg & Plahte påviser hvordan pensjonsreglene
hindrer at offentlig ansatte søker seg jobber i næringslivet.
Nordstoga tror mange ikke er klar
over at det finnes to typer AFP, og
at systemene er helt ulike i privat
og offentlig sektor. Begge ordninger forutsetter at man fortsatt står
i stilling ved fylte 62 år og retten
til AFP opphører hvis man slutter før. Men utover det er ordningene forskjellige. Mens ny AFP i
privat sektor er et livsvarig tillegg
til folketrygden, er offentlig AFP
fortsatt en ren førtidspensjonsordning som man ikke har noen
glede av dersom man ikke trapper
ned eller slutter før man er 67 år.
At begge ordningene likevel
heter AFP, forvirrer mange, sier
Nordstoga.
Ansiennitetskravene for rett til
ny AFP i privat sektor er betydelig
strengere enn reglene som gjaldt
før pensjonsreformen i 2011. Norstoga mener at mange arbeidsgivere ikke er bevisste nok på dette.
De fremhever som et gode at
bedriften er omfattet av AFP-ordningen uten å huske på at nyansatte over 55 år som har jobbet i det
offentlige ikke vil fyller vilkårene
for rett til AFP-pensjonen.
For årskullene som er født før
1955 gjelder det imidlertid overgangsregler med mindre strenge
ansiennitetskrav. Se rammesak.
Overgangs­
ordninger for
AFP i privat
sektor
Er du født før 1955, gjelder
følgende overgangsregler:
Fødselsår
Antall år du
må ha jobbet i
AFP-bedrift
1944 til 1951:
3 av 5 år
1952:
4 av 6 år
1953:
5 av 7 år
1954:
6 av 8 år
■■ Hvis du for eksempel er
født i 1952, må du ha jobbet i
en AFP-bedrift i 4 av de 6 siste
årene for å få AFP-pensjon.
Skulle du mangle en måned
på å ha lang nok anisennitet,
hjelper det ikke jobb en måned
over fylte 62 år.
Liv & Ledelse
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
13
Dette er AFP
■■ Det du får som pensjonist
er delt i tre deler: Den første
er Folketrygden, som alle får.
Den andre er tjenestepensjon
gjennom arbeidsforhold. Den
tredje pilaren er eventuelle
individuelle private pensjonsordninger.
■■ På toppen av dette kommer
evt. AFP (avtalefestet pensjon)
dersom du arbeider i en privat
virksomhet som er omfattet
av AFP-ordningen. Rett til AFP
forutsetter også at man fyller
en rekke individuelle vilkår.
■■ Ikke alle har rett til AFP.
For å ha rett til AFP er det en
forutsetning at virksomheten
man arbeider i er omfattet av
en AFP-avtale.
■■ I privat sektor er AFP et
livsvarig tillegg til folketrygdens fleksible alderspensjon,
og har dermed økonomisk
verdi for alle som fyller vilkårene. Det vil si: Dersom man
jobber i en bedrift med en
AFP-ordning. Mange bedrifter,
særlig små, har det ikke.
■■ AFP i privat sektor beregnes individuelt avhengig av
antall år med inntekt (frem til
fylte 62 år) og inntektens størrelse (maksimal opptjeningsgrunnlag er 7,1 G p.t. 562.434).
■■ AFP i privat sektor kan vanligvis tas ut ved fylte 62 år eller
senere - uavhengig av om man
jobber videre eller ikke, og
uavhengig av hva man måtte
ha av andre inntekter.
■■ Som hovedregel vil et vilkår
for rett til AFP iprivat sektor
være at man har vært omfattet
av AFP-ordning i privat sektor i
minst 7 av de siste 9 årene før
fylte 62 år. For årskullene født
før 1955 gjelder overgangsregler med noe lempeligere
ansiennitetskrav.
Andre feller
F
lere regler tapper offentlig
ansatte for pensjon hvis de
tar seg jobb i næringslivet
eller organisasjoner som har AFPordning.
Hilde Nordstoga i Steenberg &
Plahte peker på en av dem:
Dersom man arbeider i offentlig sektor og går av mellom 62
og 67 år, er det nok å ha 30 års
medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning for å få full pott
(30/30).
Hvis man derimot slutter i den
offentlige stillingen uten straks å
gå over på offentlig AFP eller tjenestepensjon, er hovedregelen at
kravet til opptjening øker til 40 år.
Dette gjelder f.eks. dersom man
går fra offentlig til privat sektor før
man går av med pensjon.
Nordstoga presiserer at dette
gjelder uavhengig av hvor kort tid
det gjenstår til man ellers egentlig ville kunne ta ut pensjon fra
pensjonsordningene i offentlig
sektor.
Ettersom nevneren i brøken
plutselig blir 40 i stedet for 30,
vil altså en som på forhånd hadde
30 års medlemskap i den offentlige tjenestepensjonsordningen,
ikke lenger få 30 tredvedeler av
full pott, men ha krympet den
offentlige tjenestepensjonen til
30 førti-deler, som jo er 25 prosent mindre.
Fordi offentlig tjenestepensjon
samordnes med den enkeltes
alderspensjon fra folketrygden,
vil de nøyaktige utslagene på den
enkeltes tjenestepensjon være
individuelle, tilføyer Nordstoga.
Hun lager to eksempler hvor
en leder går fra offentlig til privat
sektor.
Opp til 70 000 mindre årlig
– En person født i 1953 med lønn
på kr. 750.000 vil kunne få offentlig tjenestepensjon på kr. 190.990
pr. år ved full opptjening (dvs.
30/30). Tjenestepensjonen vil
reduseres til kr. 143.243 pr. år
etter overgang til privat sektor
(dvs. 30/40). Hvis han tjener kr.
950.600 vil årlig alderspensjon
blir redusert fra 294.680 pr. år
ved full opptjening til kr. 221.010
pr. år ved 30/40 opptjening.
– I disse eksemplene utgjør
altså tapet i den offentlige tjenestepensjonsordningen henholdsvis
kr. 47.747 pr. år og kr. 73.670 pr.
år. Det er betydelige beløp – særlig med tanke på at vi snakker om
livsvarige pensjoner, sier Hilde
Nordstoga.
Vedkommende vil bli medlem
av en tjenestepensjonsordning
gjennom det nye arbeidsforholdet
i privat sektor. Men, presiserer
hun, flere og flere av disse er innskuddspensjonsordninger som gir
langt lavere pensjonsopptjening
for høytlønte og «godt voksne»
arbeidstakere. Derfor vil den totale
tjenestepensjonen fra begge ordningene likevel ofte bli betydelig
lavere enn hva den fulle offentlige
tjenestepensjon ville ha blitt.
Nordstoga presiserer at nøyaktige beregninger på dette kun kan
gjøres for de eldre årsklasser, årskullene født i 1953 eller tidligere.
Samordningsreglene for offentlig
tjenestepensjon til de som er født i
1954 eller senere - og som
dermed skal ha en del av
alderspensjonen fra folketrygden beregnet etter
nye opptjeningsregler –
er fremdeles ikke klare.
■■ Tid som man evt. har vært
omfattet av offentlig AFP-ordning teller ikke med ved vurderingen av ansiennitetsvilkåret
for rett til AFP i privat sektor.
Dette innebærer jo at dersom
man skal bytte stilling fra
offentlig til privat sektor, så er
«siste frist» for å rekke å opparbeide rett til AFP i bedriften i
privat sektor at man begynner
før man er 55 år.
■■ I offentlig sektor er AFP også etter pensjonsreformen
som trådde i kraft i 2011 – kun
en førtidspensjonsordning i
perioden 62-67 år.
■■ I offentlig sektor beregnes
AFP i perioden 62-65 år som
en uførepensjon fra folketrygden + et tariff-festet tillegg på
kr. 20.400 pr. år, mens den fra
65-67 år kan beregnes som en
tjenestepensjon (vanligvis ved
full opptjening 66 prosent av
sluttlønn, i noen kommunale
pensjonskasser 70 prosent).
■■ Dersom man arbeider fullt
frem til fylte 67 år i offentlig
sektor, får man ingen AFP.
Liv & Ledelse
14
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Fortsettelse fra forrige side: Innelåst på jobben
Den som takker ja til sluttpakke bør være klar over at AFP-pensjonen kan falle bort og da mister vedkommende retten til en livsvarig ytelse på kr. 75.000
Sluttpakkpakka som kan
frarøve deg pensjonen
V
urderer du å ta sluttpakke,
eller gi dine ansatte sluttpakke, bør du være klar over
at AFP-pensjonen kan falle bort.
Det viser Hilde Nordstoga i Steenberg & Plahte viser i et intervju
med Økonomisk Rapport.
Hun fastslår at du ikke har
rett til AFP hvis du i noen av de
tre siste årene før fylte 62 år har
mottatt det som kalles økonomiske ytelser uten motsvarende
arbeidsplikt tilsvarende 1,5 G eller
mer (for tiden ca. kr. 118.000).
Slike ytelser kan være sluttpakke, førtidspensjon eller sjø-
mannspensjon fra tidligere
arbeids­forhold. Dersom man i
noen av disse tre årene har mottatt
en for stor sluttpakke, hjelper det
ikke om man umiddelbart får seg
ny jobb i en annen privat bedrift
med AFP. Da blir det automatisk
avslag på søknaden, selv om man
ellers fyller vilkårene, sier Nordstoga.
Hun poengterer at dette er
veldig aktuelt i disse dager med
mye omstillinger og nedbemanninger der mange bedrifter tilbyr
sluttpakker for å få til «frivillige»
sluttordninger.
Dette må kunne sies ikke å
være noen særlig god «deal» om
man ved å si ja takk til sluttpakke
på 120.000 ett år dermed har mistet rett til en livsvarig ytelse på kr.
75.000 pr. år påpeker Nordstoga.
går motsatt vei, men her er det
snakk om kortere ansiennitetsperiode, sier Midal, som er
spesialrågiver i arbeidslivsavdelingen i NHO.
Ekstra ille
Hun synes det er ekstra ille at
man også har innført en samordning mellom utbetaling fra
privat AFP (for de som har jobbet lenge nok til å fylle kravene
i privat AFP), med oppsatte rettigheter i offentlig sektor. Den
offentlige tjenestepensjonen
reduseres dermed mot utbetalt privat AFP og minner om
at NHO var sterkt imot denne
lovendringen.
Videre er NHO er kritisk til
at kanskje det viktigste målet
i pensjonsreformen, nemlig
arbeidslinjen, ikke ble fulgt
opp i tilstrekkelig grad i lønns-
oppgjøret for offentlig sektor.
I stedet har man fått et system
som i liten grad belønner lange
arbeidskarrierer.
Muligheten til å ta ut AFP,
folketrygd og tjenestepensjon
i privat sektor parallelt som
man jobber videre er innført
for å stimulere til at vi står i
arbeid lengre, noe samfunnet
vil være avhengig av i tiden
fremover etter hvert som
eldrebølgen blir mer merkbar.
I offentlig sektor er det stikk
motsatt. Her kan man få AFP
fra 62 år, men hvis man har
lyst til å jobbe videre blir AFP
helt eller delvis avkortet, påpeker Mildal.
Må endres
Leder i arbeidstakerorganisasjonen Parat, Hans-Erik Skjæggerud, mener også at offentlig
Kristin Diserud Mildal, spesialrågiver i arbeidslivsavdelingen
i NHO
tjenestepensjon må endres, og
tilpasses ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden.
I og med at ny fleksibel
alderspensjon allerede er tilpasset private tjenestepensjoner, vil en endring av offentlig
tjenestepensjon også bli mer
Foto: ys
– Svakhetene i den offentlige
AFP-ordningen er så åpenbare at vi håper og tror at det
vil bli en ny runde om AFP og
tjenestepensjon i offentlig sektor, sierKristin Diserud Mildal
i NHO.
– Regelverket har blitt slik
at man straffes for å gå til
privat sektor etter først å ha
jobbet i offentlig sektor. Man
får dermed en innelåsingseffekt der det for ansatte i
offentlig sektor, spesielt de
som er seniorer, ofte ikke vil
lønne seg å skifte fra offentlig
sektor til privat. Er man over
55 år vil man ikke kunne ha
mulighet til å opparbeide seg
nok ansiennitet til å få rett på
privat AFP. Det er heller ikke
mulig å ta med seg ansiennitet
fra privat AFP–ordning over i
det offentlige hvis jobbskiftet
Foto: NHO
– Ny runde uunngåelig
Hans-Erik Skjæggerud, Leder i
arbeidstakerorganisasjonen Parat
lik private tjenestepensjoner,
mener Skjæggerud.
– Parat har liten forståelse
for regjeringens standpunkt
om ikke å ta spørsmålet om
endring av offentlig tjenestepensjon opp til ny vurdering,
sier han.
ALT ANNET
ER KOPIER
jeep.no
Wrangler fra 389.900,(Varebil 328.369 eks. mva)
Compass fra 399.900,-
Grand Cherokee fra 799.900,-
Nå introduseres tre nye Jeep® modeller.
Jeep er legenden blant bilmerker og har produsert en rekke 4x4 ikoner. Jeep er ekte firehjulstrekkere med sjel, kraft og
kapasitet. Jeep er et eventyr på fire hjul. Historien er makeløs, imaget uovertruffent. Nye Jeep Compass 4x4 er en familiebil,
Wrangler er selve ikonet og arbeidshesten som også kommer som 2-seters varebil på grønne skilter. Grand Cherokee er
flaggskipet som bare må sees og prøves. På modellene kan du velge mellom diesel eller bensin, manuell eller automatgir.
Det du nesten ikke trenger å velge er ekstra utstyr. Alle Jeep i Norge har ekstremt høyt utstyrsnivå og 5 års garanti.
Jeep er originalen, alt annet er kopier.
ALVDAL: Granrud Bilverksted AS 62 48 98 98 ARENDAL: RSA BIL Arendal 37 00 51 12 BERGEN: Autosalg AS 55 36 10 00 BÆRUM: Skotvedt AS 67 15 12 40 DRAMMEN: Bergheim Drammen 32 80 94 00
DRAMMEN: Buskerud Bilsenter 32 24 15 00 FINNSNES: Abil AS 77 85 10 21 FREDRIKSTAD: RSA BIL Fredrikstad 69 39 22 60 GJØVIK: Grefsrud Bil AS 61 13 18 00 GOL: Glitre Bil AS 32 02 95 90
HARSTAD: Auto Nord: 77 00 07 80 HAUGESUND: Varden Bil AS 52 81 45 07 HOLMENSTRAND: Autocenteret Fjeldstad AS 33 06 67 77 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 73 KONGSVINGER: Glåmdal Bil AS 62 81 04 50
KRISTIANSAND: RSA BIL Kristiansand 38 17 70 40 KRISTIANSUND: Kristiansund Bil & Caravan: 71 57 21 50KVINESDAL: Kvinesdal Motor as 91 33 18 44 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil & Teknikk 53 48 46 50
LARVIK: Solum Auto 47 92 76 35 LILLEHAMMER: Lillehammer-Bil AS 61 26 86 00 LØRENSKOG: Autonova 67 98 18 00 MANDAL: KA Bilpartner Mandal 38 27 84 30 MOLDE: Nerland Autosalg: 71 26 50 00
MOSS: Moss To-Takt AS 69 20 20 20 NAMSOS: Motorpartner Namsos AS 74 22 66 80 NARVIK: Bildilla 76 97 78 00 OSLO: Bergheim Auto-Salg Oslo AS 22 57 65 00 SANDNES: RSA BIL Forus 51 96 49 00
SARPSBORG: Bergheim Autosalg Østfold AS 69 12 88 00 SKI: Motorsenteret Ski AS 64 97 26 50 SKIEN: Telemark Bil 35 59 91 90 STEINKJER: Bragstad Bil AS 77 60 84 20 STJØRDAL: Kristoffersen Bil: 74 82 24 22
TROMSØ: RSA Nilsen Bil AS 77 60 84 20 TRONDHEIM: Bilmax 72 88 20 00 ØRSTA: Bil & Gummiservice AS 70 06 62 55 ØYSTESE: Øystese Mek Verksted 56 55 03 00 ÅLESUND: Bilbutikken Ålesund 70 17 80 00
Veil. pris lev. Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 172 g/km Drivstofforbruk 6,6 l /100km.
16
Liv & Ledelse
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
s p ø r j u r i s t ene
Eirik Utstumo, Kari Andersen, Ine Hagen og
Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck
& Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.
Tjenesten er gratis.
Adresse:
Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo
E-post: [email protected], eirik.utstumo@sbdl.­no,
[email protected], [email protected],
[email protected]
ADVOKAT­GUIDEN
o m ar b e i d s re t t
Ferie i
oppsigelsestid
Spørsmål: Jeg kommer til å levere
min oppsigelse denne måneden og har
tre måneders oppsigelsestid (1. april
– 30. juni). Jeg vil starte hos ny arbeidsgiver den 01.08. Det vil si at jeg står
«arbeidsledig» i juli. Siden jeg har jobbet i selskapet i hele 2011 har jeg opptjent 25 feriedager. Disse vil jeg derfor
ikke få «benyttet» hvis jeg ikke tar ferie
i nåværende jobb. Vi får normalt utbetalt feriepenger den 25. juni - og tar ferie
i hele juli. Den 25. juli får vi vanlig lønn.
Jeg har derfor noen spørsmål:
1. Kan jeg ta ut min ferie (18 dager
minimum) i juni?
2. Hvis ja – Vil jeg få utbetalt vanlig
lønn i juli (sluttoppgjør)?
3. Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut
ferie i juni?
4.Hvis ja – Vil jeg ikke få utbetalt vanlig lønn i juli (pga pålagt ferie)?
5. Risikerer jeg å både tape feriedagene
og lønn ved å si opp i akkurat denne
måneden?
Svar: Vi forstår det slik at du har opptjent 5 ukers ferie, hvorav 4 uker og 1
dag er den lovbestemte etter ferieloven
og de siste 4 feriedager enten kommer
som følge av tariffavtale eller bedriftsintern ordning. Da jeg ikke vet noe om
hva som er avtalt rundt disse 4 dagene,
må jeg her svare basert på ferielovens
regler (husk at ferieloven opererer
med «virkedager», som også omfatter
lørdager).
Det er riktig at du ikke vil få
«benyttet» feriedagene hvis du ikke
tar ut ferie i oppsigelsestiden. Så
lenge du jobber i oppsigelsestiden
har du imidlertid krav på lønn alle
tre måneder, i tillegg til feriepenger.
Velger du å gjøre det slik, og får lov
til det av arbeidsgiver, vil du ha lønn
til og med juni og kunne benytte
feriepenger i juli før du starter i nytt
arbeid 1. august.
Så til dine spørsmål:
1. Kan jeg ta ut min ferie (18
dager minimum) i juni?
Når en Arbeidstaker har sagt opp selv,
kan han eller hun kreve at ferie avvikles
før oppsigelsesfristens utløp, hvis det
etter dette tidspunkt ikke er tid til å
avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret, jf ferieloven § 8.
Hovedferieperioden varer helt til 30.
september, så du har ikke slik rett til å
kreve ferie. Likevel kan du selvsagt be
om det, hvis det er det du ønsker. Jeg
vil likevel minne om at du kan jobbe i
juni for full lønn og spare feriepengene
til juli måned.
2. Hvis ja – Vil jeg få utbetalt
vanlig lønn i juli (sluttoppgjør)?
Hvis du får tatt ut ferie i juni har du
fått feriepenger som skal dekke denne
ferien. Du har da ikke krav på vanlig
lønn i juli, hvor du faktisk har sluttet.
Det du vil ha krav på i sluttoppgjøret,
med mindre flere ting er avtalt, vil være
opptjente feriepenger for første halvår
2012.
3. Kan arbeidsgiver pålegge
meg å ta ut ferie i juni?
Som utgangspunkt er det arbeidsgiver
som fastsetter tiden for ferie, men
Arbeidstaker kan kreve at «hovedferien» (18 «virkedager», altså 3 uker)
skal gis gis i hovedferieperioden (1
juni - 30 september), jf ferieloven § 7.
Denne regelen gjelder også når du som
arbeidstaker har sagt opp selv.
Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler
Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no
OSLO
TRONDHEIM
STAVANGER
4. Hvis ja – Vil jeg ikke
få utbetalt vanlig lønn i
juli (pga pålagt ferie)?
Hei, hvis din arbeidsgiver pålegger deg
å ta ut ferie i juni, har du ikke krav på
lønn i tillegg til feriepenger verken i juni
eller i juli, hvor oppsigelsestiden er ute.
5. Risikerer jeg å både tape
feriedagene og lønn ved å si
opp i akkurat denne måneden?
Løsningsorienterte og verdiskapende råd
Norges ledende advokater innen arbeidsliv
www.adeb.no
Du taper ikke feriedagene, du får dem
enten i juni mot feriepenger eller i juli
mot feriepenger etter å ha jobbet mot
lønn i juni.
SBDL v/Kari B. Andersen
Forlenge prøvetid?
Spørsmål: Vi har en ansatt konsulent
som nå har 3 uker igjen av prøvetiden.
Vi har ikke vært så flinke til å følge opp
underveis med positive og negative
ting, men ser at han har visse utfordringer med å kommunisere godt med våre
kunder. Vi er derfor usikre på hvordan
dette vil gå videre, men har lyst til å gi
ham en sjanse. Kan vi avtale med ham
å forlenge prøvetiden?
Svar: Svaret vil her avhenge av hvor
lang prøvetid dere har avtalt i utgangspunktet. Arbeidsmiljøloven sier at
prøvetid skal maksimalt være på 6
måneder. Hvis dere ved ansettelsen har
avtalt 3 måneders prøvetid, kan dere
nå avtale å utvide denne til 6 måneder,
hvis begge parter er enige. Hvis prøvetiden i utgangspunktet snart har vart 6
måneder, kan man kun forlenge prøvetiden på visse vilkår:
■■ Arbeidskontrakten må spesifisere
at arbeidsgiver kan forlenge med en
tidsperiode tilsvarende eventuelt fravær
som ikke skyldes arbeidsgiver (altså
sykefravær mv)
■■ Arbeidstaker må ha hatt slikt fravær
■■ Arbeidstaker må få skriftlig beskjed.
Selv om det er positivt å ville gi
arbeidstaker en ekstra sjanse, kan du
altså ikke forlenge 6 måneders prøvetid
med mindre arbeidstakeren de facto
har vært fraværende. Slik du beskriver
situasjonen er det veldig usikkert å
skulle gi noen oppsigelse i prøvetiden. Det er imidlertid aldri for sent å
begynne å følge opp, gi tilbakemeldinger om forbedringspunkter med videre.
Enten vil dette da gå strålende, ellers vil
du på et tidspunkt ha saklig grunn for
oppsigelse av fast ansatt.
SBDL v/Kari B. Andersen
Annonsere­her?
Ring­Ellen­Hellerud­på­
95­820­524
Liv & Ledelse
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
17
7 veier til makt
Kjennetegn ved
mennesker med
makt.
Jeffrey Pfeffer, professor
i organisasjonsadferd
ved Graduate School of
Business ved Stanford
University, står bak en
lang rekke bøker og
forskningsartikler om
ledelse. Han har også
skrevet en bok om makt,
og argumenterer for at
mennesker med makt
har både evne og vilje til
makt.
Mennesker som får
makt må ha ferdigheter
til å gjøre jobben, men
også en ekstrem vilje til
å kjempe og møte utfordringer. Ifølge Pfeffer vil
folk med følgende kvaliteter klare seg
godt i konkurransen om
makt,
konstaterer
ledelseidag.dk i
artikkelen
Manual til makten
■ Ambisjoner – lyst til
å gripe makt og vilje til
å ofre noe for å få den.
■ Energi – i stand til
å jobbe mye, forberede
seg grundig.
■ Fokus – evne til å
fokusere nesten enøyd
på målet og konsentrere
seg som det som er
vesentlig.
■ Selvinnsikt – vilje til
å hele tiden reflektere
over hvordan man oppfører seg og til å justere
adferd etter de erfaringene man gjør seg.
■ Selvtillit – vise at du
har kontroll over deg
selv og situasjonen.
■ Empati – evnen til å
sette seg i andres sted,
talent for å lese andre.
■ Ikke redd for
konflikter – mange
skyr konflikter,
den som er i stand
til å håndtere
konflikter og ta
de nødvendige
fightene har
en fordel.
Hent energi i hverdagen
Hvis virksomheten din sliter
økonomisk, kan det være
tungt å holde energien oppe.
D
u kan føle at muligheten til å
øve innflytelse og få ting gjort
blir mindre, og motivasjonen
daler. I et blogginnlegg hos Harvard
Business Review, fastslår Harvardprofessor Teresa Amabile og psykolog Steven Kramer at du ikke er
alene.
De mener imidlertid at du selv
kan gjøre noe med måten du håndterer din egen situasjon på, og det slik
at både humøret og prestasjonene
påvirkes i positiv retning.
Forskning de to fagfolkene har
gjort, viser at folk er mest engasjerte
og trives best på jobb de dagene de
ser framgang i arbeidet, selv om
framgangen kommer fra teamet og
ikke dem personlig. Det betyr at det
kan være en god idé å bruke noe av
dagen din til å hjelpe/være mentor
for teamet eller noen av teammedlemmene. Når teamet gjør det bedre,
FINN DE
NYE
IDEENE
DESIGN PILOT 2012 GIR STØTTE
TIL UTVIKLINGSPROSJEKTER
øker sannsynligvis motivasjonen hos
deg også.
Et annet råd forskerne gir til
ledere, er at de bidrar til at medarbeiderne gjør framskritt i det arbeidet
som oppleves som viktigst for dem.
Selv små seire har positiv effekt både
på enkeltpersoner og på arbeidslivet
som sådan i en virksomhet. Tenk på
samme måte om ditt eget arbeid,
oppfordrer Amabile og Kramer. Bruk
i det minste litt tid hver dag på å ta
et steg framover innenfor de arbeidsområdene du mener er de viktigste.
Design Pilot 2012 er et nasjonalt program i regi av
Norsk Designråd som skal stimulere til nye metoder for
innovasjon i alle typer private og offentlige virksomheter.
Gjennom økonomisk støtte til idéutvikling skal helt
nye produkter, løsninger og tjenester skapes.
Tenk nytt – søk innovasjonsstøtte!
www.norskdesign.no/designpilot
Søknadsfrist 31 mai
VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE
18
Liv & Ledelse
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Sjef med eget
målebånd
Da Pål Benjaminsen lot ansiktene til
regionsjefene sine lyse fra elektroniske
skjermer i farger som fortalte om de
hadde nådd målene sine eller ikke,
ble han hengt ut som noe bortimot
Norges mest menneskefiendtlige sjef.
Av Dag Håkon Hellevik
[email protected]
I
dag er ansiktene i rødt, gult og grønt borte fra
monitorene i selskapets mange vestibyler og
oppholdsrom, men en ting vil ikke den administrerende direktøren i Forsvarbygg Utleie gi seg
på: Å måle er prestasjonsfremmende, for du klarer
ikke å få noen til å yte bedre i morgen hvis du ikke
vet hvor de er, hvor de skal og hva de faktisk klarte
å gjøre i går.
– Stortinget stiller overordnede mål til våre
eiere i Forsvarsdepartementet, og departementet
sender kravene videre til oss i form av budsjetter og oppgaver. Men de overordnede kravene er
lange og brede. Hvis vi skal ha en oversikt over
hva vi faktisk får til, må vi bryte kravene ned i
små biter. Disse bitene må vi måle enkeltvis, for
summen av dem vil aldri kunne fortelle oss hvor
vi allerede er gode og hvor vi kan forbedre oss,
forklarer han. Måler tilstandsgraden
Forsvarsbygg drifter, bygger og selger eiendom
på vegne av Forsvaret. Pål Benjaminsen har vært
sjef for Forsvarsbygg Utleie siden oppstarten i
2002. Hans 1100 ansatte har forvaltningsansvaret for 3,8 millioner kvadratmeter, fra strids- og
forsvarsanlegg til forlegninger og tjenesteboliger
til Forsvarets ansatte. Budsjettet er 3,4 milliarder
av fellesskapets kroner.
Det meste Benjaminsen sørger for å få målt er
veldig teknisk.
– Et av målene for vår virksomhet er å «opprettholde tilstandsgraden», som det heter på vårt
språk. Det handler om å vedlikeholde en bygningsmasse slik at den ikke forringes. Skal vi klare det,
må vi vite hva denne tilstanden faktisk er, og det
å utføre tilstandskontroller er dermed et mål i seg
selv. Så når vi i neste omgang måler våre avdelinger på om de gjør det de skal eller ikke, er ett av
mange kriterier om de faktisk har klart å utføre
så mange av disse tilstandskontrollene som årsplanene deres tilsier.
Når rør går tett, et vindu blir knust eller noen
får sopp på badet, skal feilen utbedres innen gitte
frister. Dette er også veldig målbart, og nivået på
Lederspeilet
Pål Benjaminsen (61)
Oppvokst: Oslo
Bosatt: Oslo
Utdannelse: Hærens krigsskole
Karriere: Ti års tjeneste i Hæren
fra 1972 til 1982, distribusjonssjef i
Aftenposten fra 1982 til 1984, og deretter
henholdsvis 7 år i Storebrand og senere
10 år i Zurich Forsikring. Har jobbet i
Forsvarsbygg siden opprettelsen i 2002.
Familie: Kone, to voksne barn
Fritidsinteresser: Orienteringsløp
og barnebarn
servicen man klarer å yte er grunnlaget for et
annet av de mange målepakkene i Pål Benjaminsens organisasjon.
– Ved 35 kontorer rundt i landet har vi monitorer
i fellesområdene som viser våre resultater i siste
periode - på en lang rekke områder. Vi har denne
ordningen fordi ganske mange av våre ansatte ikke
bruker pc på jobben. Vi er for eksempel store på
renhold, og renholderne er en av flere grupper
som ikke kan motta fellesinformasjon på så mange
andre måter. Når resultatene blir synlige i fellesrommene, blir de også snakket om på arbeidsplassen, og når folk får vite at de har gjort en god jobb
som slår positivt ut for den enheten de jobber for,
blir det en oppmuntring til å fortsette å gjøre en
god jobb, sier Benjaminsen.
Ansiktene som forsvant
Servicenivået blir vist i form av et norgeskart hvor
regionene fremstår i grønt, gult eller rødt. Fargene
forteller hvor mange prosentandeler av de tildelte
oppgavene som ble gjort innen fristen. Grønt betyr
opp mot ett hundre prosent, rødt ned mot åtti prosent og gult et sted i mellom.
– Ansiktene til eiendomssjefene i hver enkelt
region ble lagt på lenge etter at kartene første gang
ble brukt, egentlig bare for å friske opp den grafiske framstillingen. Verken jeg eller noen andre
i ledelsen så det som noe annet enn en morsom
effekt, og heller ikke de som ble vist frem hadde
innvendinger. Da media i fjor høst oppdaget ansiktene på skjermene og begynte å skrive om dem var
vi derfor nokså uforberedt på oppstyret. Vi fjernet
imidlertid ansiktene umiddelbart, for vår hensikt
var å fokusere på resultater, ikke egge til strid
om en presentasjonsform. Nå er vi tilbake til det
opprinnelige skjermbildet hvor fargene markerer
geografi og ikke ansikter, sier han.
– Men internt betyr dette lite, alle vet jo uansett
hvem som er sjef for hvilken region, legger han til.
Da bildet ble tatt var servicenivået hos Forsvarsbygg Utleie grønt
Måle kritiske områder
Fjernsynsskjermene i oppholdsrommene er fulle
av tabeller over alt fra energibruk til pengebruk,
og bak alle tallene er det alltid noen ledere som er
ansvarlige for resultatene.
Prinsippet er at vi skal måle på alle de feltene
som er kritiske for den samlede resultatoppnåelsen, sier Benjaminsen.
Tilstandsregistreringen forteller i hvilken stand
hver enkelt eiendom er i, og på bakgrunn av dem
lages det vedlikeholdsplaner. Planene for den daglige driften skal lages slik at de klarer å ta de små
ondene ved roten før de utvikler seg til å bli store
og dyre.
– Alle disse tre elementene må vi bryte ned
til planverktøy som forteller oss hva som skal
gjøres helt ned på detaljnivå - både når det gjelder arbeidsområder og geografiske enheter.
Våre systemer planlegger og resultatmåler derfor innsatsen til både vaktmestere, ingeniører
og utleiesjefer landet rundt, ikke bare til de syv
eiendomssjefene som tilfeldigvis fikk ansiktene
sine på det skjermbildet som det ble så mye oppstyr om, sier Benjaminsen.
Risikostyring
Energibruk er et viktig område for alle som driver
med eiendom. Boligmassen skal ikke bruke mer
energi enn nødvendig. Men da må man definere
Liv & Ledelse
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
19
foto: dag håkon hellevik
i sør og gult i nord, men ingen regioner var røde. Ansiktene på skjermene er nå borte, men alle vet jo hvem som er eiendomssjef i hvilken region, påpeker Pål Benjaminsen.
hva som er «nødvendig», og man må være i stand
til å definere årsakene til eventuelle avvik. Det er
viktig å vite om et overforbruk skyldes en ekstraordinært kald vinter eller en ekstraordinært dårlig
takisolering.
– Det handler om risikostyring. I tillegg til å
vite hvilke mål vi når og hvilke vi ikke når, må vi
også vite hvor kritisk hvert enkelt punkt faktisk er.
Forsvaret har lagt ned mange virksomheter de siste
årene, og du tenker ikke vedlikehold på samme
måte hvis du vet at huset skal rives om to år. Han
som bor der skal ikke fryse eller ha lekkasje på
badet, men vi behøver ikke bruke ressurser på å
male ytterveggene. Dette er selvsagt for en individuell huseier, men i en så stor organisasjon som
vår må vi ha måle- og registreringsverktøy som går
ganske langt ned på detaljnivå for at «systemet»
skal kunne håndtere hver enkelt individuell eiendom på en fornuftig måte.
– Risikerer du ikke å lage et system som styrer detaljer ned på et nivå som ikke lenger er hensiktsmessig?
– Vi er definitivt langt nok nede i detaljnivå,
det er det ingen tvil om, men du vet egentlig ikke
hvor du skal slutte å dekomponere arbeidsoperasjonene før du er kommet dit. Men hvis vi innfører
tiltak som går lenger enn nødvendig, vil vi fange
det opp. Nede på grunnivå vil folk oppdage hvilke
målinger som hjelper dem i jobben, og hvilke som
ikke gjør det.
«Vi fjernet
imidlertid
ansiktene
fra skjer­
mene umid­
del­bart, for
vår hensikt
var å foku­
sere på
resultater,
ikke egge
til strid om
en presen­
tasjons­form»
Viktige diskusjoner
Det fæle byråkratiet
– Da er vi inne på noe annet, nemlig at det mest
interessante ofte ikke er målingene i seg selv, men
de diskusjonene du får på veien, legger Benjaminsen til.
– Viljen til å diskutere utførelsen av en jobb blir
helt annerledes med en gang folk opplever at de
blir målt. Da kommer forklaringene på hvorfor
man gjør ting på den ene og ikke på den andre
måten, og da kommer de små forslagene til justeringer som kan gjøre sluttresultatet litt bedre.
Som et eksempel på datainnsamling i grenseland, nevner Benjaminsen at selskapet registrerer
CO2-utslippene fra alle sine kjøretøyer.
– Det er et tiltak som ikke er så viktig for våre
eget arbeid isolert sett, men det er definert som
politisk ønskelig at det offentlige holder seg med
kjøretøyer som forurenser minst mulig. Den
enkelte bilen får vi ikke gjort så mye med, men
målingene betyr at vi har fokus på utslippsnivå
hver gang vi bytter. Slik skal utslippene samlet gå
ned over tid, og på hvert sted hvor vi har en bilpark
sitter det en lokal sjef som måles på om dette skjer
eller ikke. En annen sak er at vi har oppdaget at
utslippstallene forhandlerne opererer med ikke
alltid stemmer, så en etat som mener alvor med å
forsøke å senke egne utslipp, må faktisk følge godt
med på egen hånd!
Mye av den registreringsjobben Benjaminsens
medarbeidere driver med kan plasseres i den
kategorien oppgaver som ondskapsfulle tunger
omtaler når de lager kritiske morsomheter om det
offentlige byråkratiet.
– Jeg kom selv fra det private næringslivet og
var skeptisk til «byråkratiet» da jeg tok fatt på
denne jobben. Tiden her har imidlertid lært meg
å respektere hvordan byråkratiet fungerer i en
moderne stat. I det private kan det meste av det
du gjør måles i røde eller svarte tall på bunnlinja,
men det er ikke tilfellet hos oss. Vi har en pengesekk til disposisjon, vi lager planer for hvordan vi
kan utnytte disse midlene best mulig, og så måler
vi i hvilken grad vi klarer å følge disse planene.
Samtidig vet vi at mennesker trenger incentiver
for å kunne gjøre en god jobb. Hos oss forsøker vi
å skape incentiver blant annet gjennom å gi mest
mulig konkrete tilbakemeldinger om kvaliteten på
det arbeidet hver enkelt er med på å utføre. Derfor
alle de omtalte skjermene i fellesområdene.
Benjaminsen ønsker seg et lønnsystem hvor de
kan belønne prestasjon mer direkte. Det er nemlig
en større lederutfordring når det å nå et mål ikke
medfører andre konsekvenser enn det ikke gjør å
nå det, men likevel sier han:
– Jeg har aldri vært i en situasjon hvor en dårlig
måling alene har skyldtes den ansvarlige sjefen.
20
Liv & Ledelse
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli, Forsvarets Mediesenter
Herculesulykken:
Admiralens vanskelige
Leder for Forvarets
operative
hovedkvarter, Haakon
Bruun-Hanssen,
har en krevende
lederoppgave. Forrige
ukes tragiske hendelse
under øvelsen «Cold
Respons» har ikke
gjort oppgaven lettere.
Av Einar Stamnes
[email protected]
H
aakon Bruun-Hanssen
er viseadmiral og leder
for Forsvarets operative
hovedkvarter som er det norske
Forsvarets fellesoperative overkommando. De har ansvaret for
å lede og samordne alle nasjonale og internasjonale militære
operasjoner. Bruun-Hanssen har
en krevende lederjobb og særlig tung har den vært den siste
uken. Torsdag i forrige uke mistet fem norske offiserer livet i en
tragisk flyulykke i Nord-Sverige.
– Er det mulig å si noe om hva
som er mest krevende ved å være en
leder i en slik situasjon?
– Det er jo mange ting som
treffer deg når du får en slik
ulykke, sier Bruun-Hanssen. - Du
blir involvert i mange ulike deler
av operasjoner som må finne sted
og som må skje samtidig. På mitt
nivå, som er som toppleder her, så
er det aller viktigste at du har nok
kontroll og nok innsyn i hver av de
oppgavene som må ledes, poengterer han. - Samtidig er det min
erfaring, jeg har jo erfart dette litt
for mange ganger dessverre, at du
må gi myndighet og tillit ut til alle
de som har ansvaret for å løse oppgavene. For hvis ikke så risikerer
du å miste kontrollen fordi det blir
for mye. Det er en balanse mellom hvilken kontroll du trenger og
hvilken frihet du gir ut for å få ting
løst. Det er den ene delen av det.
Den andre delen er hvor tett sitter du på det personellet som har
blitt rammet av ulykken. Kjenner
du dem personlig? Er det slik at
miljøet du sitter i kjenner disse
slik at de også blir påvirket personlig? Det var jo tilfellet her.
Jeg kjente i hvert fall en av dem
og miljøet rundt meg kjente alle
sammen. Det påvirker en emosjonelt og det svekker dømmekraften
og evnen til å stå på og lede alt det
som må ledes rundt selve operasjonen, sier Bruun-Hanssen.
sitter med slik at man kan gjennomføre best mulige søk i området. For tid er jo kritisk i en slik
situasjon. Så må man håndtere
miljøet, som opplevde dette som
en forferdelig ulykke tidlig. Når
man blir borte fra en radar, så er
Den tyngste delen
ikke det noe godt tegn i LuftforsvaBruun-Hanssen peker på andre ret, sier Bruun-Hanssen.
aspekter ved ulykken som var
Den tyngste delen er ansvaret
utfordrende. Det skjedde i Sverige, for de pårørende, forteller han.
det var svensk
– Nå er Forredningstjeneste
svaret en så stor
som kommuniorganisasjon at
«Det som er
vi har et system
serte med den
mest utfordrende
norske redningsslik at det er
tjenesten og Forsjefen for Lufter å ha nok
svaret bidro med
forsvaret som
kontroll og nok
ressurser der de
har ansvaret
kunne. Det var
for å håndtere
innsikt i det
tre ledd som bidro
de pårørende.
som pågår uten
med ressurser for
Det er for at jeg
å kunne gjensom operativ
at du drukner i
nomføre søkene
sjef ikke skal
detaljene»
i området rundt
ha den delen
Kebnekaise. Den
i tillegg til å
svenske redningslede den pågåtjenesten satt med biter av infor- ende søkeoperasjonen. Så konmasjon som indikerte hvor man klusjonen er at det som er mest
skulle søke, og det norske forsva- utfordrende er å ha nok kontroll
og nok innsikt i det som pågår
ret satt med noen biter.
– Man må få koordinert den uten at du drukner i detaljene,
informasjonen som hvert ledd men slik at ting blir løst på en
best mulig måte, understreker
Bruun-Hanssen.
Den viktige tilliten
– Er det viktig å kunne gi de som skal
løse oppgavene den tilliten de trenger
for å få løst disse?
– Ja, det er min erfaring og jeg
har vært borti mange slike situasjoner. Blant annet når vi mistet
fire i Afghanistan. Hvis du forsøker å beholde kontrollen selv, så
blir du fort en flaskehals i systemet for å få til de gode løsningene.
Informasjon er viktig når slike
ulykker skjer og de frigav den
informasjonen de hadde forteller
han.
– Men vi forsikret oss om at det
var de pårørende som fikk denne
informasjonen først, før media.
Da blir alltid media noe utålmodig, men det lever jeg godt med.
De pårørende kommer først.
– Bruk de ressursene
man har tilgang til
Bruun-Hanssen mener at det viktigste for en militær leder når slike
ulykker inntreffer er å beholde
fokuset på de oppgavene du er
satt til.
– Du har fortsatt mange men-
Liv & Ledelse
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
21
Foto: scanpix
Neste nummer
– Viljestyrke kan trenes
Viljestyrken er som en muskel som kan
trenes opp, hevder den amerikanske
psykologen Roy F. Baumeister. Tom
Karp, førsteamanuensis i ledelse
ved Norges Markedshøyskole,
mener at viljestyrketrening er
spesielt viktig for ledere.
I neste utgave av Ukeavisen Ledelse
kan du lese om trening av viljestyrke,
Karps forslag til hvordan du kan trene
og om lederen Thomas Lund Nielsens
tanker om viljestyrke og lederskap.
Ukeavisen Ledelse nr. 13. 2012
kommer ut fredag 30. mars.
dager
16.000 mann deltok i øvelsen «Cold Response» da
den tragiske Herculesulykken skjedde i Kebnekaise
i Sverige.
Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli, Forsvarets Mediesenter
Krisen løses ikke på
presse­konferansen
Leder for Forvarets operative hovedkvarter, Haakon Bruun-Hanssen.
nesker du har ansvaret for å ta vare
på. Og så må man evne å bruke
den organisasjonen man er i, samtidig som du håndterer ulykken,
tap av menneskeliv og pårørende.
Vi må ha en organisasjon og en
ledelse som evner å gjøre disse tingene samtidig. Du kan ikke stoppe
en form for ledelse og fokusere i
en annen retning, det virker ikke.
Ikke i en militær operasjon, det er
min erfaring, sier Bruun-Hanssen.
Han legger ikke skjul på at det
har vært tøft.
– Heldigvis har Forsvaret en
god organisasjon med psykologer
og prester, som også jeg kan bruke
til å diskutere hvordan jeg opplever det. Slik kan jeg få utløp også
for mine følelser og bearbeide
dem og erfaringer jeg også har
hatt, avslutter Bruun-Hanssen.
Å sende medietrente
ledere på presse­
konferanse kun for
sikre organisasjonens
omdømme, løser ikke den
faktiske krisen.
Det er mer hensiktsmessig å
tenke at opprettholdelse av et
godt omdømme er et resultat av
en organisasjons kompetanse
til faktisk å håndtere kriser,
herunder evnen til å håndtere
uforutsette hendelser, skriver
forskning.no.
For å være rustet til å håndtere uforutsette hendelser når
de oppstår, er stikkordet trening, trening og trening.
Synnøve Nesse forsker på
strategisk
krisehåndtering
ved Norges Handelshøyskole.
Sammen med forskergruppen
sin ser hun på hvordan organisasjoner bør trene på krisehåndtering. Ifølge forskerne er
det et stort problem at kriseteam
gjerne er for tilfeldig sammensatt og at de ikke trener godt nok
på å møte uforutsette utfordringer.
Det er for øvrig ofte en utfordring at organisasjonene har
hierarkiske styringsmodeller og
etater og avdelinger som ikke
snakker med hverandre. Dermed kan det ta lang tid å etablere
et fungerende team når det først
smeller.
22
Liv & Ledelse
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
– Vi skal ansette 50 mennesker i løpet av året, og da hjelper det veldig i kampen om de beste at folk vet at dette er et godt sted å jobbe, sa organisasjonsdirektør i Finn.no, Nina Edvardsen i en pressemelding.
Løfter fram de beste arbeids
Bedriftene Finn.no, Miles og Iterate topper listen i en arbeidsplass­
kåring «Great place to work» har gjort blant 150 bedrifter i Norge.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
«G
reat Place to Work» er
navnet på en internasjonal arbeidsplassundersøkelse og -kåring. I Norge har
kåringen vært arrangert ni ganger, og navnene på de 25 beste
selskapene i 2012 er nå offentliggjort. (Se til høyre)
I kategorien «Store virksomheter», bedrifter med over 250 medarbeidere, vant Finn.no. Konsulentfirmaet Miles, med kontorer
i Bergen, Oslo og Stavanger vant
klassen «Mellomstore virksomheter». Vinneren i klassen «Små
virksomheter», med 20–50 medarbeidere, ble it-selskapet Iterate.
Bedriftene melder seg selv på
undersøkelsen og kåringen, og de
betaler for å være med. En omfattende medarbeiderundersøkelse
samt en kulturanalyse blir gjennomført hos alle deltagerne. Her
kartlegges blant annet tillit mellom ledelse og ansatte, stolthet
over egen arbeidsplass og kollegialt fellesskap. Navnet på de bedriftene som oppnår høyest score
undersøkelsen blir offentliggjort.
Navnene på de selskapene som
gjør det dårligst, blir ikke offentliggjort. Selskapet «Great Place
to Work», som driver med både
kartlegging og rådgivning/ledertrening hos kundene sine, har
konkludert med at troverdighet,
respekt, rettferdighet, stolthet og
fellesskap er avgjørende for hvor
fornøyd folk er med jobben sin.
Høyt nivå
Jannik Krohn Falck, administrerende direktør i Great Place to
Work Norge sier i en pressemelding at nivået i årets undersøkelse
er høyere enn noensinne. Han
mener også at studien viser at
alle typer virksomheter kan være
gode arbeidsplasser: Stor som
liten, offentlig som privat, ny som
tradisjonell industri.
I år har 149 bedrifter i Norge,
med tilsammen rundt 40 000
ansatte, deltatt i kartlegging og
kåring. Jannik Krohn Falck uttaler i pressemeldingen at norske
ledere er i ferd med å skjønne
sammenhengen mellom arbeidsmiljø og bunnlinjen.
– Det er ingen som legger
store ressurser i å skape et godt
arbeidsmiljø bare for å være greie.
Dette brukes veldig strategisk av
de beste for å nå organisasjonens
mål, sier Krohn Falck.
– Betyr dette at arbeidsmiljøet
ikke har noen egenverdi for disse
bedriftene? Er de mer opptatt av
overskudd og strategiske mål enn av
de menneskene som jobber i bedriftene?
– Nei, dette er satt litt på spissen. Vi ser at mange av de beste
selskapene ser en klar egenverdi
i at menneskene opplever at de
arbeider på en flott arbeidsplass,
opplever tillit, stolthet og fellesskap. For flere av de beste selskapene ikke økonomisk suksess
målet, men heller et resultat.
De beste
Felles for årets vinnere er at de er
flinke til å skape tillit og nærhet
mellom ledere og medarbeidere,
viser resultatene fra undersøkelsene til Great Place to Work.
Finn.no, som vant klassen for
store virksomheter, får ros få ha
klart å bevare sin egen kultur til
tross for at antall ansatte og omsetning har vokst i høyt tempo. Ifølge
Krohn Falck er dette en bedrift
som i mange år har jobbet systematisk og målrettet for å være et
godt sted å jobbe. Han viser til at
det jobbes strukturert med kultur
og verdier internt, og at de er veldig flinke til å involvere de ansatte
i utviklingen av selskapet.
Konsulentfirmaet Miles, som
ble nummer en blant de mellomstore bedriftene, har lav turnover
og lavt sykefravær. De får i kåringen ros for å klare å skape nærhet
og samhold i bedriften, til tross for
at de ansatte oppholder seg fysisk
på ulike steder det meste av tiden.
De fremheves også for å involvere
medarbeidere i viktige beslutninger, for å være særlig flinke til å la
medarbeidere utvikle sin faglige
kompetanse og for å regelmessig
la familie være med på sosiale
Om undersøkelsen
40.000 ansatte i 149 norske
virksomheter har vært med på
en omfattende undersøkelse
der medarbeidere skal ta stilling til 58 påstander innenfor
troverdighet, respekt, rettferdighet, stolthet og fellesskap.
Virksomhetene gjennomgår
også en kulturanalyse som
kartlegger interne retningslinjer og praksis.
arrangementer.
Vinneren i klassen «Små virksomheter», med 20-50 medarbeidere, er it-selskapet Iterate. Krohn
Falck fremhever i sin omtale av
selskapet at medarbeiderne har
tillit til sine ledere og er stolte av
arbeidsplassen sin.
– Som de andre i toppen klarer dette selskapet å lage en kultur
som medarbeiderne opplever som
deres egen, noe som styrker tilhørighet til virksomheten.
Eiendomsmegler 1 Midt-Norge
ble kåret til «Årets klatrer», hvilket betyr at de er den virksomheten av årets vinnere som har hatt
størst fremgang fra i fjor.
Liv & Ledelse
Foto: Finn.no
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
23
100 ideer om feedback
Å få konstruktive tilbakemeldinger kan være gull verd. Her er noen tanker og råd
om å få og gi tilbakemeldinger.
Danske Andreas Stalschmidt, forfatter av boken
Førstehjælp til Feedback har på hjemmesidene
til lederweb.dk listet opp intet mindre enn 100
ideer og tanker om det å gi og få tilbakemeldinger.
Han starter med å slå fast at tilbakemeldinger
er noe man gir andre, slik at de vokser. Bare det
å vise andre av man ser dem, følger dem, interesserer seg for dem, er i de fleste tilfeller en kilde
til næring.
Her er et lite utvalg tanker og råd fra Stalschmidts lange liste:
■ Respekt og tillit er forutsetningen for effektive tilbakemeldinger. Den som får tilbakemeldingen må kunne stole på at du vil og kan gi
noe som han eller hun kan vokse av.
■ Alle trenger anerkjennelse. Mennesket er et
flokkdyr som har behov for å vite at de hører til.
Uten tilbakemelding fra andre blir vi ensomme,
hvilket igjen kan være nedbrytende.
■ Det er en god idé å være uthvilt og ha over-
skudd når man vil gi andre feedback. Hvis man
går inn i en samtale med underskudd, risikerer
man at egne følelser og begrensninger forurenser de tilbakemeldingene man gir.
■ Unngå bebreidelser. Ingen kan bruke rene
bebreidelser til noe.
■ Oversett feil og mangler til handlingsanvisninger, henstillinger og ønsker.
■ Kritiser aldri personen, rett kritikken mot
det personen har gjort.
■ Taushet er også en tilbakemelding. Det du
ikke sier blir tolket, du får bare ikke vite hvordan. I ekstreme tilfeller kan taushet oppfattes
som at du ignorerer folk. Du betyr ingenting,
du er ingenting.
■ For å bevege et annet menneske, må du
møte personen der hvor personen er. Ikke der
personen skal eller der hvor du selv er.
KÅRET DE BESTE: Administrerende direktør i Great
Place to Work, Jannik Krohn
Falck, annonserte mandag
hvem som ble årets beste
arbeidsplasser i 2012.
Foto: Johnny Syversen
­plassene
Sørg for å være uthvilt og opplagt når du skal gi tilbakemeldinger. Da blander du ikke så lett egne følelser og
begrensninger inn i den feed-back du gir.
Vinnerne 2012:
Store virksomheter
(over 250 ansatte)
■■ Finn.no
■■ Microsoft
■■ Reitangruppen
■■ Accenture
■■ Berg-Hansen Reisebureau
■■ Steria
■■ Flytoget
■■ Bouvet
■■ Cisco
■■ Statnett
Mellomstore virksomheter
(20-250 medarbeidere)
■■ Miles
■■ Webstep
■■ Kantega
■■ Skagen Fondene
■■ Meltwater Group
■■ Affecto
■■ Abbott
■■ Umoe Consulting
■■ Eiendomsmegler 1 Midt-Norge
■■ Columbus
Små virksomheter
(20-50 medarbeidere)
■■ Iterate
■■ Compendia
■■ Conceptos Consulting
■■ Eiendomsmegler 1
Ringerike Hadeland
■■ Increo
Kilde: Great Place to Work
Enjoy Tuscany as the native
do, we offer 9 lovely double
rooms with all comforts.
Fridge, tv, free wifi, tel, bathroom ensuite. Typical Tuscan
Cuisine, great wines. Pool, in
the middle of a 150 ha forest.
Close to all amenity.
For more info:
+34647353488
www.tuscanyrural.com
24
Liv & Ledelse
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Vinneren av Finnmarksløpet:
Ekstreme
lederevner
FOTO: Haaland
Seks døgn nesten uten
søvn og en en ekstrem
evne til å lede hunder
i spann ga Inger-Marie
Haaland seieren i
Finnmarksløpet, en
sier som gir gjenklang
over hele den nordlige
halvkule. Det handler
om å strekke seg litt
mer enn du tror du
klarer, sier hun.
Av Einar Stamnes
[email protected]
H
aaland har, og har hatt,
mange jern i ilden. Det er
imidlertid en ting som går
som en rød tråd i alt hun gjør og
som gir henne inspirasjon og overskudd: gleden over fjellnaturen.
Ledelse av firbeinte
– Hva er parallellene mellom hundekjøring og ledelse?
– Det er sterke paralleller mellom en seriøs satsing på hundekjøring og ledelse, for den som
ser parallellen, sier Haaland og
forteller:
– Jeg har siden jeg startet med
langdistanse konkurransekjøring brukt alt jeg har lært gjennom mine ulike lederfunksjoner
opp gjennom årene. Skal du bli
god, må du ha en plan. Skal du bli
virkelig god, må du ha en visjon
og en tydelig definert måsetting.
Etter hver sesong må resultater
evalueres og planer revideres,
konkretiseres og settes ut i livet
steg for steg.
Det er et kjent fenomen at
kjørerne kan få hallusinasjoner
Jeg har en vanvittig god fiskerett innpå Vidda, hvor jeg tar med mindre
grupper på eksklusivt fjellørretfiske, forteller Inger-Marie Haaland.
under de lange løpene med lite bruker innøvde teknikker når hun
søvn. Haaland fikk ikke hallusi- skal forberede seg til et løp.
nasjoner under årets løp, men har
–Det er viktig å gjennkjenne
hatt det tidligere, som store tøm- symptomene på at man er helt
merstokker som kommer susende bånnskrapt. Det jeg gjør, er at jeg
mot henne og en bro som blok- visualiserer situasjoner før løpet
kerte løypa.
starter. Da blir jeg handlingsori– Hvordan vet du at det du ser er entert i slike situasjoner, i stedet
hallusinasjoner og ikke virkelighet? for handlingslammet, sier hun.
– Man bare vet med seg selv
at det er hallusinasjoner. Det er Forbudt med pisk
såpass uvirkelig at man blir nesten Haaland forteller at det er en stor
litt flau av seg selv etterpå.
jobb å administrere en kennel
Når søvnmangel tapper kref- med 60 hunder.
tene ut av deg,
– Selv om min
stab er firbente og
løssnø dekker
løypa og mot«Jeg verdsetter godt pelsede – og
vinden uler mot
ofte 20 i tallet når
slit, for jeg vet
deg, kan mottreningssesongen starter, er det
viasjonen få en
hvilken styrke
mange likheter
knekk. Sovner
og lykke jeg
mellom det å lede
du på sleden og
dem og tobente
faller av, er du i
kjenner når det
livsfare, for hunmedarbeidere.
dene fortsetter
– Jeg må stadig
er over og jeg
sitt løp. Haaland
vurdere hva som
har nådd mitt
fortalte i NRKbor i den enkelte
programmet
hund, hva er den
mål og lyktes»
spesielt god til
Lindmo sist onsdag, at hun i slike
og hvilke metosituasjoner kler av seg litt så hun der skal jeg bruke for å hente
fryser, da holder hun seg våken. Til ut potensialet på individnivå.
Ukeavisen Ledelse forteller hun at Som på en arbeidsplass, er det
Få Ukeavisen Ledelse
gratis 1 måned!
Når starten går i Alta sentrum står hundekjørerne foran fem krevende døgn.
Nr. 29
—
26. august 2011
—
www.ukeavisenledelse.no
—
24. årgang
—
Løssalg kr 30
—
815 48 333 – www.vegasmb.no
Sjefenes store problem:
2. september 2011
—
www.ukeavisenledelse.no
—
24. årgang
—
sted
CRM – alt på ett
Per-Ola Karlsson i Booz &
Company avdekker at selskap
med maks to–tre prioriterte
områder er vekstvinnere.
Sjefene har for mange baller
i luften. Ny undersøkelse
viser at de som makter
å begrense seg til få
satsingsområder har
høyere vekst enn andre.
side 11–14
Coop-sjef
Ola H. Strand
Spesielt oppdrag
Ungdomsarbeide
Marco Elsafadi
nobelprisvinner
Joseph e. stiglitz:
Hodejegerneregissør tyldum:
Abonnementet stopper automatisk.
—
9. september 2011
side 22
Psykolog
Nils Sortland
De Grønne:
Parti med
to ledere
side 30
Foto: aNita MykLeMyr
Foredrag og work
shops
dere et pustehull?
løft i avdelingen? Trenger kap, mål, verdier,
■ Ønsker dere et
sammen om medarbeiders
kommunikasjon?
Hva med å arbeide
salg, service eller
samhandling, motivasjon,
workshops og
lang erfaring i å holde
med oppgaver,
■ CoachTeam har
Teori og praksis kombineresfor din bedrift.
inspirasjonsforedrag.
engasjement. Vi skreddersyr
verktøy, humor og
www.coachteam.n
r
ordfører Arnfinn ellingsen og
rådmann Randi Gregersen leder
en kommune med 600 innbyggere.
side 28
Når er det
riktig å bruke
konsulent?
Les hva eksperten
mener.
side 24
Foto: EiNar StamNES
– Krise i
mi­
Må være økono
autoritær faget
side 8
o – info@coa
—
www.ukeavisenled
Dokumenterer forretningsdriften Automatiserer– 815 48 333 – www.vegasmb.no
side 12–15
Send LEDELSE til 2012
Nr. 31
t
A-PostAbonnemen
Løssalg kr 30
forretningsdriften
folk.
andre til å få med seg
Noen er flinkere enn
sarbeider og
En toppsjef, en ungdom
hvorfor.
en psykolog forteller
Foto: troNd SoLberg/ScaNpix
A-PostAbonnement
Automatiserer forretningsdriften
CRM – alt på ett sted
Klarer ikke
prioritere
Å lede uten tittel
Nr. 30
som bare klarer å trekke i lag
med andre. Akkurat som på en
arbeidsplass.
– Det er kanskje ikke pisken som
gjelder for hundene?
– Nei, pisk er forbudt. Og duger
slett ikke om man vil lykkes med
dyr. Jeg bruker kun positiv tilnær-
uhyre viktig at det er harmoni
i hundeflokken. Noen arbeider bedre sammen enn andre.
Enkelte har dårlig kjemi og da
er det uklokt å la dem måtte gå
ved siden av hverandre. Noen
er modige, noen gløgge, andre
er store og sterke brumlebasser
40 00 45 00
chteam.no – telefon
Foredrag og workshops
■ Ønsker dere et løft i avdelingen? Trenger dere
et pustehull?
Hva med å arbeide sammen om medarbeiderskap,
mål, verdier,
samhandling, motivasjon, salg, service eller kommunikasjon?
■ CoachTeam har lang erfaring i å holde workshops
og
inspirasjonsforedrag. Teori og praksis kombineres
med oppgaver,
verktøy, humor og engasjement. Vi skreddersyr
for din bedrift.
Bedre å være kund
e – enklere å være
else.no
—
24. årgang
—
Løssalg kr 30
A-PostAbonnement
13 . S E P T E M B E R
, OSLO
815 48 333 – www.vegasm
• slik lykkes du med salg
• med kunden i fokus
• slik lager du kundestra
tegi
b.no
deg
De er overalt:
Foto: ANitA MykLeMyr
Destruktive
ledere
6 av 10 ansatte opplev
36-siders
er
destruktivt lederskap.
kulturbilag
Bli likevel ikke redd
for å være tydelig
som leder, advarer
forskeren bak tallene.
side 12
www.coachteam.no – [email protected]
– telefon 40 00 45 00
Forsker
Merethe
Schanke
Aasland
Andre funn:
Vanligste form for
destruktivt lederskap:
Ledere som lar være
å lede
8 sider Helse og miljø
miljøsjefen i stavang
er:
Lederverktøy:
Stengte
Kutt ned på
motorveien gravides
syke
side 22
side 26
Glede på bunnlinjen
www.coacht
over hele norge sukkes
det:
For vanskelig
å være rektor
fravær
side 38
!
Det er veldokumentert
at mens stress koster
kassen,
så er det sunn økonomi
i glade mennesker. Hvordan
at glede og stayerevn
sikre
e blir en del av hverdage
n?
Våre workshop og inpirasjon
sforedrag berører og
På en inspirerende måte
blir husket.
får du teknikker som
du
i bruk umiddelbart i
ditt arbeide og i din hverdag. kan ta
CoachTeam står for
kvalitet. Hvordan kan
vi gjøre en forskjell
for deg?
Liv & Ledelse
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
25
FOTO: OLE-JOHNNY MYHRVOLD
FOTO: Haaland
ming for å få det beste ut av hver
hund. Men er tydelig og klar på hva
jeg forventer og hvor grensene går.
Det gode fjellivet
Haaland holder hun foredrag for
næringslivet, der hun forteller
om hvilke erfaringer hun har fra
ledelse av sine firbente venner. I
tillegg eier hun Fagerheim Fjellstugu på Hardangervidda, rundt
en halvtimes kjøring vest for Geilo.
– Her tilbyr jeg i april og fra
juli til oktober overnatting og
serverer deilig fjellmat med god
drikke til.
Hun tar med gjestene på guidede fotturer på Hardangervidda,
som oftest med islandshester som
kløvhester. Mindre grupper er
med på eksklusivt fjellørretfiske.
Vinterstid tar hun med seg gjester på hundekjøring på vidda.
- Ut på tur med meg er også
min formidling av hvordan naturen kan brukes til å lade batteriene og gi en sterkere tilstedeværelse og mer energi, forteller
Haaland.
– Du er mye på vidda, hva gir det
deg, jeg tenker psykisk overskudd og
inspirasjon for å drive med de krevende tingene du gjør?
– Fjell og natur gir meg en
utrolig kraft og et klart blikk for
de ekte verdier i livet. Jeg verdsetter slit, for jeg vet hvilken styrke og
lykke jeg kjenner når det er over
og jeg har nådd mitt mål og lyktes.
Det handler om å strekke seg litt
mer enn du tror du klarer. Mange
er altfor late og gidder ikke strekke
seg. Alt skal være behagelig. Med
en slik livsanskuelse går man
glipp av mangt her i livet.
Fra forlagsledelse
til hundespann
Haaland jobbet 18 år i De norske
Bokklubbene etter endt utdannelse som markedsøkonom. Den
siste tiden jobbet hun som daglig
leder i Bokklubben Villmarksliv.
– Jeg har alltid hatt en sterk
tilknytning til natur, og ønsket å
kombinere yrket med et liv i skog
Presterer bedriften
din optimalt?
Med enkle og effektive tiltak kan du få mindre sykefravær,
mer “vi-følelse” og medarbeidere med mer overskudd.
Noen bedrifter satser målrettet på helsefremmende tiltak for
de ansatte – bli inspirert!
Gratis frokostseminar i Fredrikstad!
Da jeg startet for meg selv, så jeg
ikke for meg en satsing på toppnivå
innen hundekjøring. Det har kommet som en bonus, sier Haaland.
og fjell, jakt og fiske på fjellet og
hundekjøring, sier Haaland.
Hun valgte å starte for seg selv,
men så da ikke for seg en satsing
på toppnivå innen langdistanse
hundekjøring og seire i Finnmarksløpet.
– Det har kommet som en
bonus, sier Haaland.
Tid: Torsdag 29. mars kl. 08.00 – 10.00
Sted: Rica City Hotel, Nygaardsgaten 44-46, Fredrikstad
• Helsefremmende bedrift – hvordan
er prestasjonsplattformen på din arbeidsplass?
v/Helsestrateg og daglig leder Atle Hunstad,
Fit to perform AS
• Balanse gir optimal prestasjon
v/Helse- og treningsterapeut Merete N. Myrdahl,
Grete Roede AS.
Påmelding innen 26. mars til:
[email protected] eller tlf 66 98 32 00
Meld deg på i dag!
Liv & Ledelse
26
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Laveste sykefravær siden 2004
Ny generalsekretær for sykepleierne
Sykefraværet falt fra 7 prosent i fjerde kvartal 2010 til
6,5 prosent i fjerde kvartal
i fjor. Det er det laveste
nivået siden 2004, viser tall
fra Nav.
– Vi må tilbake til 2004
for å finne tilsvarende lav
sykefraværsprosent. Og
ser man bare på det legemeldte fraværet, er dette
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ansatt ny generalsekretær, Olaug Flø
Brekke (53).- Vi er svært fornøyd med ansettelsen, sier Eli Gunhild By,
forbundsleder i NSF.
Olaug Flø Brekke er sykepleier og kommer til NSF fra stillingen som
rådmann i Ålesund kommune.Hun har tidligere vært fylkesdirektør i NAV
Møre og Romsdal, og før det har hun hatt stillinger som distriktssjef og
regiondirektør ved Arbeidstilsynet i Midt-Norge.Flø Brekke er utdannet
sykepleier, har solid lederutdannelse og er bedriftsøkonom.Den nye generalsekretæren for sykepleierne har nesten 20 år bak seg i helsevesenet,
både som sykepleier og leder på ulike nivåer.
det laveste nivået siden vi
startet med sykefraværsstatistikken i 2001, sier
arbeids- og velferdsdirektør
Joakim Lystad.
Det legemeldte sykefraværet falt i samme periode
fra 6 prosent til 5,4 prosent.
Det egenmeldte sykefraværet er uendret og ligger på
omtrent 1 prosent. (©NTB)
Det legemeldte
fraværethar blitt
mindre.
Slik møter
du pøblene
– Pøbel kommer av populus som betyr «folk». På godt norsk betyr det at
våre pøbler er like normale mennesker som deg og meg, sier Eddi Eidsvåg.
er frivillig, slår Eddi fast. Han er
døpt Edvard, men bruker aldri
det navnet og skvetter når han
akeren fra Sauda, som i hører det.
parentes bemerket for lengst
– Det er absolutt folk blant dem
har kvittet seg med bakeriet, som har knust ruter eller stjålet
er opptatt av å fortelle potensielle sykler eller gjort enda mer alvorarbeidsgivere at pøblene i pøbel- lige ting, men de aller fleste har
prosjektet hans egentlig ikke er det ikke. For førti år siden ville
så pøblete likevel. Det til tross de blitt sett på som normal arbeifor at opprinnelsen til det hele derungdom, i dag er vi så opptatt
av kunnskapsvar da han
samfunnet at
for 15 år siden
folk som ikke
søkte etter en
«Svært mange av
«småkriminell
går tolv år
våre pøbler har
jævel»
som
på skole blir
kunne jobbe i
sett på som
kommet dårlig
bakeriet hans.
avvikere. Jeg
ut på grunn av
Småkriminelle
synes det er et
har en del av de
paradoks at så
balleløse fedre som
600 som har
mange uten
ikke har giddet ta
utdannelse
vært innom
programmet
faktisk
har
sin del av ansvaret
hans absolutt
grunnlagt egne
for utviklingen
bedrifter og
vært, men de
selv blitt vellykfleste har ikke
deres gjennom
kede arbeidsgivært det. Det
vere.
til tross for at
oppveksten»
– … Kjell
«pøbel» i det
Inge Røkke er
norske språk
er en betegnelse på pakk og ramp ett eksempel…
– … og jeg selv er et annet. Men
og slett ikke på folk flest.
Røkke er vel det ultimate eksemFrivillig tvang
plet på skoletaperen som blir en
– Programmet er for ungdom samfunnsvinner fordi han både
som velger å gå ut av videregå- utnytter den kompetansen han
ende skole, en skole som opp- selv har, og vet å kjøpe den komleves som obligatorisk selv om petansen han selv mangler. Det
samfunnet sier at den egentlig er ingen grunn til at du ikke kan
Av Dag Håkon Hellevik
[email protected]
B
Flere lederverktøy finner du på
ukeavisenledelse.no
lykkes bare fordi du ikke fullfører
norsk videregående skole på normaltid.
Lojale medarbeidere
Kjernen i pøbelprosjektet, som
Eddi Eidsvåg startet sammen med
Arne Husjord i 1997, er et kurs
hvor ungdommene lærer om sin
egen verdi i arbeidslivet og om de
kravene som stilles til dem. Men
prosjektet retter seg også mot de
lederne som senere skal komme
til å ta imot når «pøblene» forsøker seg i arbeidslivet.
– Som leder får du ungdommer som tåler å bli snakket til og
som tåler å bli svette, men som
ikke alltid har hatt et realistisk
forhold til hva arbeidslivet har å
tilby dem. De har meldt seg ut av
en skole de følte at de ikke passet
inn i, og håper nå at det skal gå
bedre på en eller annen jobb. Som
leder må du være forberedt på at
de kan komme til å utfordre deg.
Men samtidig er dette mennesker
som svært gjerne vil lære, og som
vil kunne bli meget lojale medarbeidere dersom de blir behandlet
med respekt.
Men som arbeidsgiver for disse
ungdommene må du være veldig
trygg i din egen lederrolle fremhever Eidsvåg.
– Jeg vet at jeg er verdensmester i å være Eddi, og den tryggheten jeg føler i forhold til meg selv
gir meg den ballasten jeg trenger for å omgås andre. Hadde jeg
manglet den, og opptrådt inkonsekvent og vinglete, ville jeg blitt
kjørt til veggs så renner av disse
folkene. Men er du en sjef som
viser andre respekt ut fra egen
trygghet kan du til gjengjeld
forme en ung medarbeider som
– Du trenger pøblene, for vi trenger alle den konstruktive arbeidskraften de er i stand til
du kan få svært mye glede av.
Vær tydelig
Stikkordet fremfor noe i forhold
til Eddis pøbler er tydelighet. Det
er viktig i all ledelse, men sjelden
mer enn her. Aller viktigst er tydelighet på arbeidstider, møtetidspunkter og annet som har med
klokka å gjøre.
– Vi er kompromissløse på våre
kurs. Kommer du for sent første
dag er det rett ut. Kommer du
beruset er det rett ut. Klarer du
første dag, men kommer for sent
to ganger senere, er det rett ut den
tredje gangen. Har folk rusproblemer aksepterer vi dem så lenge de
aktivt gjør noe med saken, men
vi aksepterer ikke at de slutter å
prøve. Er folk syke sender vi dem
også hjem tredje gangen – da med
beskjed om at de får komme tilbake til oss den dagen de er friske
nok til å fullføre.
– Dette kan ikke en arbeidsgiver
gjøre?
– Nei, men vi kan, og vi gjør
det fordi så mange av de unge vi
tar inn har et så urealistisk forhold
til hva de kan forvente seg på en
jobb. Folk ser far eller mor gå på
jobb en eller annen gang mellom 8 og 10, og de har ikke forstått at dette er en fleksibilitet en
arbeidstaker må gjøre seg fortjent
Liv & Ledelse
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
Ansetter eksmedarbeidere
Olaug Flø Brekke er ansatt i
Sykepleierforbundet
Å ansette tidligere
ansatte er billigere enn
å leie inn hodejegere.
Dagens Næringsliv skriver
videre at trenden er at flere velger tidligere arbeidsgiver som ny
arbeidsgiver.
Ernst & Young oppfordrer dessuten alle som forlater selskapet til
å melde seg inn i alumninettverket.
Slik kan de holde kontakten med
tidligere ansatte, noe som er billigere enn å leie inn hodejegere i en
ansettelsesprosess.
Foto: Dag Håkon Hellevik
Foto: ålesund kommune
I konsulentselskapet Ernst & Young
er hver tiende ansettelse tidligere
medarbeidere som kommer tilbake.
– Å holde kontakt med gamle
ansatte er billigere enn å bruke
hodejegere i jakten på nye ledere,
og det gjør innkjøringsprosess og
opplæring enklere og mer effektiv,
sier alumniansvarlig Kristin Harneshaug Rød i Ernst & Young til DN.
27
lederverktøy
Tydelighet
betyr alt
Tydelighet er viktig i all ledelse, men få steder
betyr det mer enn i møte med Eddi Eidsvågs pøbler.
Aller viktigst er tydeligheten i forhold til fremmøte
og arbeidsinnsats,
■■ Vær tydelig i forhold til regler. De reglene du innfører på
arbeidsplassen er der for å bli fulgt. Hvis regelen ikke er viktig,
tar du den vekk.
■■ Vær særlig tydelig i kravene til arbeidstid og møtetidspunkter. Et møte klokka ni betyr klokka ni, ikke fem over.
■■ Vær tydelig hvis du skulle ombestemme deg. Det er lov å
mene noe annet i dag enn du gjorde i går, men du må si hvorfor
og ikke bare endre praksis i det stille.
■■ Vær tydelig på sammenhengen mellom forbrytelse og straff.
Hvis noen har brutt en regel og fortjener en reaksjon, må du
sørge for at vedkommende forstår hvorfor.
■■ Vær tydelig på at det er sammenheng i det du selv gjør. Det
er ikke nødvendigvis galt å behandle ulike mennesker ulikt, men
hvis du gjør det og blir spurt om hvorfor må du kunne gi et
fornuftig svar.
■■ Vær tydelig på hva du lover og ikke lover av goder eller fordeler. Ikke kom med løfter du ikke kan holde, da er det mye bedre
å si nei i utgangspunktet.
■■ Vær tydelig på at du er innstilt på å gi tillit, men at dette er
noe den enkelte må gjøre seg fortjent til. På samme måte gjør
du det klart at fleksibilitet i forhold til oppmøte og innsats et
gode som tildeles på sjefens premisser, ikke noe den enkelte
kan forlange selv.
å bidra med i samfunnet, sier Eddi Eidsvåg
til. Mange tror de kan spasere rett
inn ei dør og tjene en halv million
i året, de har ikke forstått at det
er noe som heter å starte nederst
og jobbe seg oppover. Skolen har
forsøkt å gi dem boklig lærdom,
men kunnskaper om arbeidslivet
er det ingen som har forsøkt å gi
dem i det hele tatt.
Ni av ti på vei
Av mer enn 600 som har vært
innom pøbelprosjektet er mer enn
90 prosent enten i jobb eller på vei
til jobb. «På vei» betyr at de enten
er tilbake på skole eller tatt opp i
et arbeidstreningsprogram.
– Dette er folk som er lojale
så lenge de møtes med respekt,
men som må møtes med klare
rammer. Det betyr klare regler,
fulgt av klare konsekvenser hvis
reglene brytes. Men dette stiller også krav til lederen. Han
eller hun må være forberedt på å
måtte begrunne sine avgjørelser,
og på at ungdommene vil forsøke
å utnytte lederens svakheter til å
teste grenser.
– Det gjelder å være streng?
– På de ytre rammene bør du
være streng, men det er ikke til
hinder for å være raus og fleksibel innenfor rammene når folk
har vist at de fortjener det. Hvis
rammene endres må dette tyde-
lig bekjentgjøres og begrunnes.
Også unge mennesker respekterer regler. De har spilt fotball,
og de vet at hvis ballen havner
utenfor linja så sier regelen at det
blir stopp i spillet. Da skal ballen
kastes inn igjen fra det stedet den
rullet ut. Hvis du som fotballspiller ikke aksepterer det, er det du
som blir kastet ut i stedet.
Hold det du lover
Det er også viktig at hvis du som
sjef lover noe, da må du holde det.
Hvis du ikke tror du kan levere må
du la være å love.
– Ikke prøv å dra en bløff, dette
er folk som avslører deg fortere
enn du aner, understreker Eidsvåg.
– Hvis jeg får en telefon fra
noen som sier de er syke, og jeg
egentlig tviler litt, så sier jeg at
fint, jeg står på døra hos deg med
et febertermometer om 40 minutter. Jeg må være forberedt på gjøre
det, men hittil har jeg heldigvis
sluppet. I det hele tatt må du være
veldig direkte, dette er ikke folk
som leser beskjeder mellom linjene.
– Blir arbeidsgiverne skremt av
foredragene dine?
– Nei, vi har faktisk flere interesserte arbeidsgivere enn vi har
pøbler å fordele. I de aller fleste
tilfellene går det bra, og der hvor
det går dårlig er grunnen ofte
at vi har vært litt for kjappe og
ikke forberedt arbeidsgiverne
godt nok. Dessuten har det med
saken å gjøre at vi følger opp ungdommene tett, også på arbeidsplassene. Når de går ut i jobb får
de så mye som 12 timer oppfølging hver i måneden, og de som
ønsker det kan kontakte oss i så
mye som fem år etter at de ble
tatt inn.
Fravær av far
Men om det ikke er kriminaliteten som binder dem sammen, så
har de aller fleste av dem et fellestrekk, presiserer Eddi Eidsvåg.
Det er fraværet av en far.
– Det betyr ikke at alle kommer fra et hjem hvor far er død
eller foreldrene er skilt, men det
betyr at far er fraværende i dagliglivet deres. Kanskje sitter han
mye på jobb, kanskje ligger han
på sofaen og melder seg bare med
en pils i handa når det er fotball
på fjernsyn. Da sitter mor der
med hele ansvaret, og hun strekker ikke til. Mange unge kommer
i risikosonen fordi det nærmeste
de kommer en mannlig rollemodell er når de ser Rambo på film.
Svært mange av våre pøbler har
kommet dårlig ut i livet på grunn
av balleløse mannfolk som ikke
har giddet ta sin del av ansvaret
for utviklingen deres gjennom
oppveksten, sier Eddie Eidsvåg.
28
Næringsliv
& nyskaping
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Global vekst
i mobil
datatrafikk
XX
Cisco forventer at
datatrafikk på mobile
plattformer (mobiltelefoner, lesebrett etc.) vil bli
66 ganger større mellom
2008 og 2013.
2 500 000
I terrabytes
2 000 000
Næringslivet bruker ifølge SSB 17,7 og
5,1 milliarder kroner til henholdsvis eget
forsknings- og utviklingsarbeid og kjøp
av FoU-tjenester. Tall fra 2010 er de siste
tilgjengelige. Kakediagrammet viser at
forsknings- og utviklingsarbeid står for
nærmere to tredeler av bedriftenes innovasjonskostnader.
1 500 000
1 000 000
500 000
Kilde: Cisco
0
Innovasjons­
kostnader
2008 2009 2010 2011 2012 2013
Kilde: SSB
Grensesprengende
Vil bygge
hytte på
månen
Årets innovasjonskonferanse i Bergen Grow
2012 hadde ikke mindre enn månen som
mål. Mange store prosjekter og tanker ble
presentert under konferansen, men ingen
større enn kunstneren Mikael Genbergs.
han faktisk fått NASA interessert
i prosjektet.
– Hvis en skal gjøre det ekstraytenkning, inspirasjon og ordinære, trengs det tre ting: Mot,
grensesprengende ideer var visjoner og kompetanse.
nøkkelordene da Business
Det var budskapet Genberg
Region Bergen inviterte til innova- sendte ut. Den svenske kunstnesjonskonferansen fredag 15. mars. ren var uten tvil et av høydepunkDet lot ikke den svenske kunst- tene under innovasjonskonferanneren Mikael Genberg seg be to sen Grow 2012 i Bergen. Mikael
ganger om. Han tok bokstavelig Genberg klarte i hvert fall til dels å
av da han presenterte sin idé om å få forsamlingen med på sitt månebygge en «röd stuga» på månen – prosjekt.
Internasjonalt og nasjonalt
i løpet av 2012. Helt seriøst.
– Med mine kunstprosjekter vil anerkjente foredragsholdere lot
jeg vise at man kan
løsenordene tenk
sprenge grenser.
stort, tenk fremover
gå som en rød tråd
Jeg vil at folk skal
«Den beste
gjennom konferansikte høyt, skape
sen.
visjoner og drømmåten å
mer, sa Genberg da
Prosjektet
til
beskytte
han tok forsamlinGenberg vil norgen av ledere, invesmalt bli karakteriegen inno­
torer, gründere og
sert som ren galvasjon på, er
skap, men han viste
andre forretningsfolk med storm.
til at Eiffeltårnet ble
ved å dele»
dømt nord og nedKjell Rakkenes i
En röd stuga
enom da ideen ble
Dist Creative
Samarbeid er det
lansert i forkant av
Verdensutstillingen
som skal få gjeni 1889. I dag er det
nomført
Mikael
Genbergs høytflygende idé om å intet mindre selve den franske
sette opp en rød hytte på månen. nasjonalidentitet.
Han kan åpenbart ikke på egen
–Men hvorfor i all verden et hus
hånd klare å få til noe så helt bort på månen?
i natten sprøtt – om han i det hele
– Sverige er det eneste landet i
tatt vil lykkes. Men av alle ting har verden som har en husfarge som
Av Otto von Münchow
[email protected]
N
Den røde hytten som Mikael Genberg fikk satt opp på Globen i Stockholm.
monument. Hva ville da være
bedre enn å reise det som monument på månen? Tanken er at
huset skal fylles med drømmer,
sa den ambisiøse svensken. – Et
hus på månen er jo fullstendig
dumt. Men som kunstner får du
tenke som du vil.
Det med hus kommer ikke ut
av ingenting for Mikael Genberg.
Han har hatt flere sprø husprosjektet opp gjennom årene. Rødt
hus har på mange måter blitt
kunstnerens varemerke – ved
siden av vanvittig ambisiøse prosjekter.
Den første «röda stugan» ble
innviet i 1998 i Vasaparken i Västerås. Han hadde da gått rundt
med en idé om å bygge et hus i
et av parkens trær. Det fikk han
kjapt beskjed om at ikke lot seg
gjøre. Og da huset ble innviet,
skulle det bare få stå der i noen
måneder. Eller henge 13 meter over
bakken, som det gjorde.
– I Vasaparken finnes det
mange narkomane, og for å forhindre at de skulle ta over huset,
bestemte jeg meg for å ta inngangspenger. 200 kroner. Dermed ble det et lite hotell. Som ble
utrolig populært.
Nærmere månen
Hotell Hackespett er like populært den dagen i dag. Hans andre
røde hytte ble et undervannsho-
tell. Hytta flyter på en liten brygge
på den store innsjøen Mälaren.
Soverommet er senket ned under
vann og har panoramavinduer ut
mot sjøen. Et omvendt akvarium
som Genberg omtaler det. Hotell
Utter-Inn ble innviet i 2000.
Det var etter det at Genberg
sa til seg selv at nå drar Sverige
til månen. Og satte i gang med
å planlegge det neste vanvittige
prosjektet.
Mikael Genberg har en selvsikkerhet og en energi som kan
hamle opp med det meste. Og han
tror full og fast på at han skal få
satt en rød hytte opp på månen.
Når han presenterer ideen sin,
høres det ikke fullt så vanvittig
29
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
Eget forskningsog utviklingsarbeid
61,1%
Kjøp av FoU-tjenester
fra andre
17,6%
Kjøp av maskiner,
utstyr og programvare
10,8%
Kjøp av annen ekstern
kunnskap
2,5%
Andre
kostnader
8,0%
10 000
Goliat Energi GWh
9 000
Troll A Energi GWh
8 000
Kårstø GWh
7 000
Ormen Lange Energi GWh
6 000
Kollsnes Energi GWh
XX
Elektrisk kraft fra land levert til ulike oljefelt
på den norske sokkelen. I gigawatt-timer (Gwh).
Sture GWh
Det leveres allerede en god del kraft fra land til
Gjøa Energi GWh
sokkelen, ifølge regjeringen. Kurvene peker oppoMelkøya tog 1 erst 1 turbin GWh ver mot 2020, gitt at alle de nevnte prosjektene blir
realisert. Da kreves et forsterket nett og oljeselskaMongstad GWh
per som er villig til å betale for elektrifiseringen.
5 000
4 000
3 000
2 000
Valhall Energi GWh
1 000
0
2010
Det strøymar på meg så
eg knapt kan anda…
Tjeldbergodden GWh
2012
2014
2016
2018
Kilde: NVE/OD/OED
2020
Foto: Otto von Münchov
Foto: Luna Resort
– I dag kan en ikke skille produktutvikling fra kommunikasjon. De to prosessene må starte samtidig, sier Kjell Rakkenes fra Dist Creative
Åpen innovasjon
En del av innovasjonskonferansen Grow 2012 handlet om åpen
innovasjon, der en åpner for at
brukere og kunder kan være
med i den innovative prosessen.
Kjell Rakkenes, byråleder i Dist
Creative, viste blant annet hvordan kommunikasjonsbyrået fikk
økt omsetningen til Tines Litago
fra 80 til 250 millioner på tre
år. Det skjedde ved å involvere
kundene i produktutviklingen
gjennom Facebook.
– Den beste måten å beskytte
egen innovasjon på, er ved å dele.
Det handler om å skape gode
incentiver for å få brukerne til
å medvirke, påpekte Rakkenes
under sitt foredrag.
– Ny teknologi i seg selv endrer
ikke preferanser og verdisett. Det
som betyr noe, er hvordan folk forholder seg til den nye teknologien
og hvordan en kommuniserer.
Bånd knyttes
ut lenger. Det er blitt et seriøst
prosjekt der privatpersoner, politikere, ideelle organisasjoner og
forretningslivet har skutt inn
penger.
Under et besøk til Nasas forskningssenter AMES i San Francisco i 2008 traff Genberg på
senterets sjef, Dr. Pete Worden.
Worden syntes ideen var noe av
det mest fantastiske han noensinne hadde hørt. «Du får bli med
da» sa han. Prisen: Rundt 10 millioner dollar.
For tiden jobbes det med å
utvikle et hus på rundt fem kilo
som kan reise seg selv. Mikael
Genberg er selv ikke i tvil om at
han skal lykkes. Ikke bare det;
han har allerede fått bygget et
hus nærmere månen enn noen
andre før ham. Det skjedde da
den svensknorske astronauten
Christer Fuglesang ble skutt
ut med romfergen Discovery i
desember 2009. Fuglesang smuglet med seg en lite sammenleggbart, rødt papphus som Genberg
hadde laget og som ble samlet i
bane rundt jorden.
I 2009 fikk Genberg dessuten
satt opp en ny rød hytte på toppen av Globen i Stockholm. Det
ble heist opp med helikopter på
dette karakteristiske bygget som
mest av alt ligner på en måne.
Nå mangler bare et hus på den
ordentlige månen.
Foto: Otto von Münchov
Kjell Rakkenes pekte på at ny
teknologi gjør det mulig å samarbeide på helt nye måter. Den
åpner for å engasjere brukere som
Den svenske kunstneren Mikael Genberg presenterer sitt måneprosjekt
under Grow 2012
en ikke klarte før. Hvorfor skal en
da ikke invitere alle disse gratis
medarbeiderne til å levere innovasjon spurte han retorisk.
Ved å invitere brukere til å være
med på åpen innovasjon, knyttes
det bånd til bedriften og bedriftens produktutvikling. Spesielt i
dagens konkurranse blir det stadig viktigere å knytte brukerne
til seg. følge Rakkenes fører konkurransen til at alle produkter blir
like.
Likevel er det noen produkter
som differensierer seg, og det er
kommunikasjon som utgjør forskjellen. Det en snakker om, er
såkalte metaprodukter, det vil si
den opplevelsen av et produkt som
kompletterer selve produktet.
Gode ideer skaper innovatører
og kommunikatorer samtidig,
utalte Kjell Rakkenes og understreket at sosiale medier gir helt
nye muligheter for å engasjere
kunder og bruke innovasjon i
virksomheten.
– Hvis du klarer å engasjere
brukerne, monopoliserer du ideen
din, understreket Rakkenes.
En innovasjonssuksess
Åpen innovasjon har også vært
medvirkende til suksessen til
Bach Technology. Dette er et bergensbasert teknologiselskap som
har utviklet et system for musikkgjenkjenning og musikkanalyse.
Med basis i denne teknologi har
Bach Technology lansert applikasjoner for mobiltelefoner og ny
tjenester for musikkindustrien.
– Vi har utviklet et nytt filformat basert på MP3-formatet, som
vi har kalt MusicDNA. Parallelt
har vi utviklet en metode for å
analysere lydspor ved hjelp av 15
descriptorer. Produktet kan blant
annet brukes til å skape en spilleliste basert på smak.
Det sa Dagfinn Bach, som er
gründeren bak teknologiselskapet, på Grow 2012. Både brukere
og bransjen har gitt ham innspill
på både forretningsmodell og
ideer til konkrete tjenester. Gjennom åpen innovasjon har Bach
Technology utviklet nye konsepter som for eksempel app-er for
artister og app-er for musikkdistributører. Bach Technology har
nå innledet samarbeid med HP
om et pilotprosjekt som skal overvåke artister på internettradioer.
30
Næringsliv & Nyskaping
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
s p ø r j u r i s t ene
Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss.
Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer.
Send spørsmål om næringsliv til: [email protected].
Av advokat Arve Føyen i FØYEN Advokatfirma DA.
E-post: [email protected]
nytt fra EU
Tre EU-eksperter i NHO forklarer og
kommenterer aktuelle saker som får
betydning for samfunn og næringsliv i Norge.
Arve Føyen
o m f o rre t n i ng s j u s s
Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør for
NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for
avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi.
Denne uken: Henrik Munthe
E-post: [email protected]
Bør Erik lytte til Trond? Bedrifters samfunns­
ansvar, et anliggende
også for eu?
Grunnboksdata til
private aktører – sterk
departemental motsetning.
O
ffentlighetsloven (LOV 2006-0519 nr 16) innfører EUs gjenbruksdirektiv (2003/98/EC) i Norsk
rett.
Formålet med gjenbruksdirektivet
er å legge til rette for verdiskapning i
privat sektor.
Grunnboken ble tidligere ført ved
domstolene, og tilgjengeliggjort elektronisk av Norsk Eiendomsinformasjon
AS (100 % eid av staten v/ Nærings- og
Handelsdepartementet (NHD). Statens
Kartverk overtok fra 1. januar 2011 alt
ansvar for formidling av grunnbok- og
matrikkelinformasjon fra Norsk Eiendomsinformasjon AS.
Spørsmål: Vil grunnboksdata og
matrikkelinformasjon nå bli tilrettelagt
for gjenbruk og verdiskaping i privat
sektor?
Svar: Miljøverndepartementet (MD)
gjennomført en intern utredning om
mulige avgivergrensesnitt for grunnbokog matrikkelinformasjon, for hvorledes
informasjon skal stilles til disposisjon
for private aktører. Juridisk Direktør
i Statens Kartverk har deltatt i utredningsgruppen.
Utredningen er kontroversiell på mer
enn en måte, og bærer i stor grad preg
av at her har bukken vært satt til å passe
havresekken.
Spørsmål: Hva mener NHD om
MDs syn på tilrettelegging for private
aktører?
Svar: NHD og MD er helt uenige om
tilgjengeliggjøring av rådata fra Kartverket, og hvorledes slik tilgang skal prises.
Ved brev av 9.1.2012 har NHD gitt sine
synspunkter til MDs notat. Utredningen
slaktes totalt.
I NHDs høringsnotat fremgår følgende knusende dom (i departemental
språkdrakt –side 1 annet avsnitt):
«Generelt vil Nærings- og Handelsdepartementet igjen påpeke at rapporten
med fordel kunne vært klarere mht de
problemstillinger den skulle besvare.
Dette gjelder også de problemstillinger vi reiste i våre notat av 20. mai og
27. september (2011). Prosjektgruppen
unnlater å ta stilling til valg av prismodeller, og den unnlater å gi en klar definisjon
av rådata. Dette er en vesentlig svakhet
ved utredningen. Det er departementets
oppfatning at man ved valg av avgivergrensesnitt må forholde seg til Offentleglovas hovedregel om at det skal legges
til rette for viderebruk av offentlige data
med utgangspunkt i kostpris. Vi kan ikke
se at forslagene i utredningen i tilstrekkelig grad er basert på dette.»
Her sier NHD rett ut at MD i den
nevnte utredningen har fremmet forslag
som er i direkte motstrid til Gjenbruksdirektivet og Offentlighetsloven.
Spørsmål: MD bruker immaterielle
rettigheter til matrikkelen og grunnboksdata som begrunnelse for å sette
snevre rammer for viderebruk. Hva
mener NHD om dette?
Svar: Departementet går til frontalangrep på utredningen og de premissene
vedrørende immaterielle rettigheter til
grunnboksdata som legges til grunn.
Om angivelse av immaterielle rettigheter til grunnboksdatabasen som
begrunnelse for å forhindre viderebruk
av data, sier NHD bl. a (side 9, tredje
avsnitt):
Etter departementets vurdering vil
dette være svært uheldig og åpne for å
overlate til Statens Kartverk å regulere
hvordan samfunnet skal tillates å nyttiggjøre seg tinglyst informasjon. Slike
reguleringer bør fastsettes av overordnet
myndighet som rammer for Kartverkets
virksomhet. Etter vår mening bør staten
ikke påberope seg immaterielle rettigheter til Grunnboken og Matrikkelen for å
kunne regulere viderebruk av slike offentlig tilgjengelige data.
Spørsmål: Har vi noe eksempel på
annen myndighet som legger en annen
holdning til grunn for viderebruk og prising for viderebruk av offentlig informasjon av tilsvarende karakter?
Svar: NHD påpeker i sitt notat at
Brønnøysund-registrene (som utfører
tilsvarende oppgaver med tinglysing
av rettigheter i løsøre mv), har lagt en
helt annerledes og åpen modell for
avgivelse av rå-data til grunn. Departementet sier om dette (Notatet side 1, 3.
avsnitt):
Det er departementets vurdering at
utredningen burde valgt å legge Brønnøysundregistrenes løsning til grunn.
Brønnøysundregistrene har gode erfaringer med å tilgjengeliggjøre løpende
oppdaterte delkopier av sine registre til
autoriserte distributører. Årlig vederlag
er en fast pris, og distributørene har fri
rett til viderebruk innenfor rammene av
norsk lov.
Spørsmål: Hvordan bør denne konflikten mellom departementene løses?
Svar: Regjeringen bør skjære igjennom og sørge for at praktiseringen av
gjenbruksdirektivet og offentlighetsloven bringes i overensstemmelse med
det som var den opprinnelige hensikten: Tilrettelegging for verdiskapning
i privat sektor, med lik tilgang på ikkediskriminerende vilkår for alle aktører
med fri adgang til viderebruk.
Kanskje Erik skulle lytte til Trond?
Bedrifters samfunnsansvar,
eller corporate social
responsibility (CSR), er
et tema som stadig flere
organer utenfor næringslivet
selv beskjeftiger seg med.
OECD, ILO, FN, ISO og Nordisk Ministerråd er noen av de internasjonale institusjonene som er aktive på feltet. I tillegg kommer nasjonale myndigheter i de enkelte
landene, som heller ikke ligger på latsiden.
Ikke overraskende er det da at også EU markerer seg. I fjor høst lanserte Kommisjonen
sin meddelelse om CSR etter en langvarig
prosess.
Kommisjonen har gode grunner for å
engasjere seg. For det første er dette ikke
den første meddelelsen fra EU, den forrige
kom i 2006. Siden den tid har det skjedd
mye på regelverksfronten, og det er naturlig at EU følger opp. For det andre ligger
det i sakens natur at bedrifters samfunnsansvar har en klar internasjonal vinkling.
Da skulle det bare mangle at ikke EU er
en aktør, ikke minst fordi mange av EUs
utspill de siste årene relaterer seg til CSRspørsmål.
Har så EU noe nytt å tilføre debatten?
Det viktigste denne gangen er nok at Kommisjonen ajourfører og konsoliderer sin
politikk på området. Imidlertid drister man
seg til å legge en ny definisjon til grunn.
Med CSR forstås nå bedriftens ansvar for
sin påvirkning av samfunnet. Det er klart
at dette er svært omfattende, men på de viktigste områdene (miljø, arbeidsstandarder,
menneskerettigheter og anti-korrupsjon)
innebærer den nye definisjonen ingen endring. Dette til tross er det flere som reagerer på at Kommisjonen helt på egenhånd
lanserer en ny definisjon. Tidligere tiders
begrepsbruk har vært tuftet på en forståelse
man har arbeidet seg frem til i fellesskap.
Dette prinsippet blir nå rokket ved.
Gledelig er det å se at Kommisjonen
fremdeles mener CSR må være næringslivsdrevet. En av de viktigste grunnene til
at samfunnsansvar har hatt en slik fremgang i næringslivskretser de siste årene, er
at regelverket er såpass fleksibelt at det kan
tilpasses de daglige utfordringer i bedriftene. Å innføre bindende lovgivning som
er effektiv viser seg ofte å være vanskelig,
ikke minst fordi det er utfordrende å lage et
regelverk som passer alle bedrifter. Mange
mener at myndighetene i første omgang
skal konsentrere seg om å støtte næringslivet i dets arbeid for å få fremgang på dette
området. Det har oppstått en uenighet
mellom Kommisjonen og flere næringsorganisasjoner om hvilke opplysninger
bedrifter plikter å offentliggjøre utover de
Etter mange CSR-relaterte utspill de siste
årene, blir EU selv en aktør på feltet.
rent regnskapsmessige. Kommisjonen tar
sikte på å fremme forslag om at bedrifter
skal pålegges å fremlegge opplysninger om
samfunnsansvar utover det de er forpliktet
til etter dagens regelverk. Dette forslaget
har ikke falt i god jord i alle kretser.
Hva som ligger i bedrifters samfunnsansvar vil utvikle seg over tid. Det er viktig
at ingen bedrifter får den forståelse at hvis
man har laget seg et regelverk, så har man
oppfylt sine forpliktelser en gang for alle.
Men for å kunne ha en dynamisk tilnærming til dette feltet, er det av avgjørende
betydning at de ulike internasjonale organene ikke gir motstridende signaler. Med så
mange institusjoner involvert blir det viktig at marsjordrene som gis er konsistente.
Denne utfordringen ser det ut til at EU er
klar over, og dette aspektet understrekes i
meddelelsen.
Det aller viktigste er kanskje at næringslivet fortsatt viser at samfunnsansvar er noe
man tar alvorlig. Mange bedrifter arbeider
med å implementere prinsippene i alle
deler av organisasjonen, å produsere noen
fancy brosjyrer er ikke nok til å oppfylle sine
forpliktelser. Å være aktiv i det frivillige
arbeidet kan også vise seg verdifullt. FNs
Global Compact er et verdensomspennende
nettverk av bedrifter som forplikter seg til
å følge visse grunnleggende prinsipper
for samfunnsansvar. Nettverket er i vekst,
også i Norge, og ytterligere medlemstilfang
kan bidra til å holde myndighetenes lovgivningsiver stangen. God selvregulering kan
definitivt bidra til å hindre dårlig tvangsregulering.
Næringsliv & Nyskaping
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
31
Produktinnovasjoner
utgjør en stadig større
andel av næringslivets
salg. Andelen gikk opp
1,2 prosentpoeng fra
2008 til 2010, viser
ny statistikk fra SSB.
D
et var omsetning av nye
typer varer og tjenester
som sto for økningen, mens
varer og tjenester som kun var nye
for foretaket var om lag uendret.
Adelen av foretakenes totale
omsetning fra produktinnovasjoner er nå (2010-tall) oppe i 5,7 prosent. I absolutte tall utgjør dette i
overkant av 24 milliarder kroner.
Likevel er det faktisk færre
bedrifter som selger det man kaller for produktinnovasjoner. Som
andel av produktinnovatørenes
omsetning alene var økningen
fra 10,5 til 15,5 prosent, i hovedsak
drevet av at omsetningen fra produkter som var nye for foretakenes
marked ble mer enn fordoblet; fra
4 til 8,2 prosent. Dette innebærer
at omsetning fra produktinnovasjoner har blitt relativt sett viktigere for de innovative foretakene
i løpet av perioden.
Høyere
innovasjonskostnader
Samtidig økte foretakenes totale
innovasjonskostnader fra 27,2
milliarder kroner i 2008 til 29
milliarder i 2010. Oppgangen
skyldes i hovedsak en økning av
kjøp av maskiner, utstyr og programvare. Andre kostnader inkluderer blant annet kompetanseoppbygging, markedsintroduksjon av
innovasjoner og design.
Foto: Tore Wuttudal/ Samfoto /scanpix
Vi selger stadig flere
innovative produkter
Kostnader til eget forskningsog utviklingsarbeid og til kjøp av
FoU-tjenester fra andre var kun
marginalt høyere enn ved forrige
undersøkelse, henholdsvis 17,7 og
5,1 milliarder kroner.
I faste priser utgjør dette en
nominell nedgang.
Det er vanskelig for bedrifter å
skille ut og rapportere denne type
data til SSB. Byrået mener derfor
at det er en viss underrapportering av innovasjonskostnader.
SSB anslår underrapporteringen
til mellom 2 og 4 prosent av de
øvrige innovasjonskostnadene.
For foretak med minst ti sysselsatte utgjør næringslivets totale
innovasjonskostnader nøyaktig
1 prosent av total omsetning. I
industrien var tallet 1,6 prosent,
i tjenesteytende næringer; 1,2
prosent, og i andre næringer; 0,4
prosent.
Tilgang til kompetanse
I tillegg til de regulære spørsmålene, inneholder innovasjonsundersøkelsen for 2008-2010 en
modul som forsøkte å kartlegge
foretakenes tilgang på personell
med spesialkompetanse, samt
ulike metoder for stimulans til
nye ideer eller kreativitet blant de
ansatte.
Resultatene viser at det er et
klart skille mellom foretak med
produkt- eller prosessrelatert innovasjonsaktivitet (PP-innovasjonsaktivitet) og andre foretak når det
gjelder i hvilken grad foretakene
har tilgang på personell med spesialkompetanse – enten som egne
ansatte eller via innleid personale.
For næringslivet sett under ett var
det, avhengig av kompetansetype,
mellom to og fem ganger større
sjanse for at et foretak med PPinnovasjonsaktivitet hadde tilgang
Det var innovasjon i praksis da Risør båtbyggeri benyttet gammel kunnskap i kombinasjon med ny teknikk for å
bygge bølgeveveggen på Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.
på slikt personell.
Bruken av de forskjellige
typene kompetanse varierer betydelig mellom næringene, særlig
for foretak uten innovasjonsaktivitet, og til en viss grad også etter
foretakenes størrelse. Det er også
variasjoner mellom næringene
når det gjelder hvilken kompetanse som er mest utbredt, samt
hvor stor forskjellen er mellom
innovasjonsaktive foretak og
andre foretak. Likevel er det nesten gjennomgående slik at alle
kompetansetypene forekommer
mer hyppig i foretak med PP-innovasjonsaktivitet enn uten, uavhengig av næring eller størrelse.
Kreativitet
Når det gjelder foretakenes bruk
av metoder for å stimulere til nye
ideer eller kreativitet blant de
ansatte, er tendensen også klar.
Både foretak med og uten PPinnovasjonsaktivitet foretrekker
de samme metodene. Idédugnader eller brainstorming og Tverr-
faglige eller bredt sammensatte
arbeidsgrupper brukes mest,
mens Økonomiske insentiver for
de ansatte til å utvikle nye ideer er
minst rapportert. Det er imidlertid mellom to og tre ganger større
sjanse for at de innovasjonsaktive
foretakene benyttet hvilken som
helst av de ulike metodene. De PPinnovasjonsaktive foretakene har
også en høyere suksessrate enn
foretak uten slik innovasjonsaktivitet.
Innovasjonsundersøkelsen
■■ Innovasjonsundersøkelsen
gjennomføres annet hvert år.
Den kartlegger omfanget av
innovasjoner i norsk næringsliv
og faktorer av betydning for
innovasjonsprosessen. Undersøkelsen er en del av Eurostats
Community Innovation Survey
(CIS 2010).
■■ Statistikken bygger på innhentede oppgaver fra norske
foretak og utføres i kombinasjon med FoU-undersøkelsen.
I datagrunnlaget inkluderes
alle foretak med minst 50 sysselsatte. I tillegg trekkes det
et utvalg av foretak med 5-49
sysselsatte (i næringsgruppe F
Omsetning av nye eller vesentlig forbedrede produkter i 2010
Alle foretak
Prosent av omsetning
6
4
3
2
1
Alle produktinnovasjoner
■■ Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det en viss usikkerhet i
resultatene. Denne usikkerheten
er større for de minste foretakene enn for de store foretakene.
■■ Innovasjonsundersøkelsen
2010 dekket for første gang
næringer innenfor serveringsvirksomhet, øvernatting og fritidsaktiviteter. Disse næringene
er av hensyn til sammenlikning
med tidligere årganger utelatt
fra de tallene vi presenterer her.
5
0
og H, 20-49 sysselsatte), og det
beregnes oppvektede totaltall
basert på dette utvalget.
Produktinnovasjoner Produktinnovasjoner
nye kun for foretak nye for foretakets marked
LAHNSTEIN a.s
KLM; Kjærre, Lahnstein og Medarbeidere
l Erfaringskonferansenom
Samhandlingsreformen
11.–12. juni, Gardermoen
Samhandlingsreformen er den mest
omfattende i Helse- og omsorgsnorge og
i viktighet og omfang på linje med NAVreformen.
l Teamogteamutvikling
23.–24. april, Oslo
Mulighet for videreføring til studiepoeng i
universitets-/høyskolesystemet.
Kurset skal gi forståelse og
innsikt i hvilke utfordringer
en organisasjon står overfor
når det ønskes at viktige
virksomhetsområder skal
organiseres og ledes som team.
www.klm-lahnstein.com
32
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Samfunn,
ETIKK &
Kultur
Litteraturhuset når millionen
Litteraturhuset i vekst.
Over en million har besøkt Litteraturhuset i løpet av de snart fem årene kulturtilbudet har eksistert. Litteraturhuset åpnet dørene 5. oktober 2007 og feirer i
høst fem års jubileum. Antall arrangementer og publikum har økt år for år.
– Dette er veldig gledelige tall, sier nestleder Monica Helvig, og konstaterer at interessen for litteratur, samtaler og debatt fortsatt er stigende.
Hundrevis av aktører bruker Litteraturhuset som arena hvert år, noe som
bidrar til bredde i programmet og høy aktivitet.
Litteraturhuset satte på ny rekord i fjor med mer enn 260.000 besøkende, og enda flere håper man på i 2012. Fredag 23. mars lanserer
Litteratur­huset sitt vårprogram med mer enn hundre arrangementer før
sommeren. (©NTB)
Foto: Håkon Mosvold Larsen/scanpix
Rocker
ledelsesfaget
Kan næringslivsledere
lære noe om innovasjon
og ledelse av rocke­
band? Ja, mener den
danske psykologen
Thomas Geuken.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
M
usikk strømmer ut av
høytalerne. Mannen på
scenen, psykolog Tho­
mas Geuken, har tidligere vært
musikkprodusent. Nå er han
foredragsholder, rådgiver og fag­
bokforfatter med innovasjon og
fremtidsledelse som tema.
– Det er behov for en ledelse­
smodell som kan håndtere noen
av de tingene som blir forkastet
i organisasjoner. En modell som
handler om noe annet enn å
strømlinjeforme mennesker. En
modell hvor man tilnærmer seg
virksomheter og deres ledelsesstil
med mer menneskelighet, sier
Thomas Geuken, som forfattet
boken Rock’n Roll ledelse – giv
din virksomhet nerve og kant.
Han jobber for danske Institut
for Fremtidsforskning, og sysler
mye med hvordan man kan hånd­
tere og lede kreativt arbeid. Roc­
ken er et bilde.
gen steder der ting finner sted.
Arenaer hvor nye ting skapes. Vi
har vært igjennom en tid der men­
nesker og steder er blitt nedpriori­
tert til fordel for produktivitet og
den store fortellingen om merke­
varen. Vi må bringe det mennes­
– Stå for noe
kelige aspektet tilbake til virksom­
Thomas Geuken går ikke rundt hetene. Menneskene er en del av
og mener at ledergrupper skal bli samfunnet og virksomhetene har
som rockeband, men han mener et ansvar som samfunnsaktører.
at ledere kan hente inspirasjon fra Den aller viktigste beskjeden fra
rockeband. Enga­
rock’n roll og
sjementet og de
kunsten er: Du
må stå for noe.
kreative samar­
«Når du er
beidsformene
– Ikke gjør
ting helt ferdig
som gjerne kjen­
prosjektleder, må
netegner gode
På det prak­
du aldri lage ting
band, kan ha noe
tiske planet er det
også ett og annet
å tilføre. Særlig i
for ferdig. Da
et arbeidsliv der
tips å plukke
lukker du rommet
med seg fra roc­
stadig flere for­
kebandene, skal
venter at jobben
for at andre
vi tro tidligere
skal bidra til å
mennesker kan
musikkprodu­
gi mening her i
livet.
sent Geuken.
spille sammen
– Hva er vikHan har tilbragt
med deg»
tigste næringslivet
mange timer i
kan lære av rock’n
musikkstudioer
roll?
med ulike band,
– Den store tingen er at virk­ og hans filosofi er at hvis du jobber
somheter igjen må opprioritere med dyktige folk, trenger du ingen
mennesker og steder, i betydnin­ fiks ferdig plan på ting. Gir du dem
tillit og frihet, løser det seg.
– Når du er prosjektleder, må
du aldri lage ting for ferdig. Da
lukker du rommet for at andre
mennesker kan spille sammen
med deg. Mange tror at de skal
ferdiggjøre ting, men det de da
legger opp til, er evaluering,
ikke samspill. Når et rockeband
lager musikk, lager de som regel
noen skisser som det er meget
store huller i. Det er lagt opp til
at det enkelte bandmedlemmet
skal bidra med improvisasjon. Å
beherske improvisasjon og sam­
spill er i høyeste grad relevant
også for næringslivet. Mange av
de utfordringene virksomhetene
møter i dag er så komplekse at
det er slutt på at problemene
kan løses av en mann alene, sier
Geuken som beskriver rocken
som både et oppgjør mot den
selvtilfredsheten som har sneket
seg inn i direktørgangene og den
lønnsmottagermentaliteten som
er fremherskende i en del med­
arbeidergrupper.
– Dette er et oppgjør som er
absolutt nødvendig for at virk­
somhetene våre igjen kan bli
platt­former for kreativitet og
innovasjon.
Rock’n roll-ledelse er en modell og et oppgjør med
8 rock’n roll-regler for ledere
1
It’s a way
of life
Musikk er a way of life sang legen­
dariske Frank Zappa. Forskjellen
mellom en karriere og away of life på
jobben er ifølge psykolog Thomas
Geuken graden av kompromiss­
løshet, Tanken er at jobben ikke er
noen rolle du spiller, men en del
av det livet du lever. Tenker du for
mye karrierebygging - i betydnin­
gen dette gjør jeg ikke fordi jeg har
lyst, men fordi det er lurt for å få
den og den stillingen – så bygger du
spekulasjonen inn i livet ditt.
– Sakte, men sikkert blir kar­
rieren den sentrale scenen i folks
liv, og den avskjærer dem fra det
de virkelig vil. Hvis jobben i ste­
den er a way of life, en del av måten
medarbeiderne vil leve livet sitt på,
beholdes integriteten, sier Geuken.
mot verdier som betyr mye for dem.
I noen saker er kompromiss umulig.
– Det handler om å være ekte
og stå for noe. I rocken er det sånt
som gjør at musikk blir musikk,
og ikke lyddekorasjoner som det
ikke er noe ved.
2
3
Stick to
your guns
You got to stick to your guns. What’s right
for you, ain’t right for everyone. Meld­
ingen kommer fra bandet Mötley
Crüe. Geuken mener at det også for
næringslivsledere er viktig å være tro
Play only 80
per cent
Vi kan knapt være bekjent av noe
annet enn at vi yter 100 prosent
eller mer på jobben. Gjør du dette i
et band, ødelegger du imidlertid for
teamet, mener Geuken. Du spiller
over evne. Regelen om å spille bare
80 prosent, handler om å ha 80
prosent fokus på det du selv gjør og
20 prosent fokus på de andre som
du spiller sammen med. Hvis du
hele tiden skal prestere maksimalt,
har du ikke kapasitet til å oppdage,
gripe og utvikle uforutsette musikk
som oppstår underveis. Det gjelder
i musikk og på jobben.
4
Only three
takes
Bono skal ha brukt bare to opptak på å
legge vokal på hit-en In A Little While.
Elton John skal ha satt 15 minutter
som grense for å få en melodiidé til
en ferdig tekst. Little Richard gjorde
bare tre opptak da Tutti Frutti ble spilt
inn. Thomas Geuken bruker disse
historiene for å minne om at hvis
man bruker for lang tid på å raffi­
nere nye produkter til det perfekte, så
kan du miste noe underveis. Det kan
skade innovasjonen. Du kan miste
noe av det naturlige. Råskapen, brod­
den og annerledesheten.
– I kunsten er spontanitet viktig.
Ting kan bli så perfekt at det blir uinter­
essant. Rock’n roll ledelse handler om
å gjeninnføre spontanitet i bedriften.
33
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
Vurderer å etterlate gamle
plattformer til havet
Gamle oljeplattformer kan
bli etterlatt i havet etter endt
levetid.
Erik Solheim (SV) går av som
miljøvernminister
Miljøbevegelsen splittet
Bellona ser positivt på at miljøvernminister Erik Solheim (SV)
går av, mens Greenpeace mener partiet kommer til å miste
innflytelse i regjeringen. Onsdag kveld meldte NRK at Solheim
går av mot sin vilje. Aftenposten skrev senere på kvelden at
Bård Vegar Solhjell skal overta posten som miljøvernminister,
og at Heikki Holmås skal bli bistandsminister. Begge postene
ivaretas i dag av Solheim. Miljøbevegelsen er splittet i synet på
at Solheim forsvinner fra regjeringen.
– Jeg tror SV kommer til å tape innflytelse i regjeringen ved
å kvitte seg med en av sine mest erfarne statsråder, sier Truls
Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge, til NRK. (©NTB)
Myndighetene er i gang med å vurdere hva som skal gjøres med
gamle plattformer som nærmer seg endt levetid. Å etterlate dem på
sokkelen kan være det beste alternativet, mener Oljedirektoratet (OD).
I en ny rapport, utarbeidet etter initiativ fra OD, vurderes ulike løsninger for hva som skal skje med de gamle betongplattformene når de
tas ut av tjeneste. Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom OD,
Petroleumstilsynet (Ptil) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Selv om innretningene i utgangspunktet kan flyttes er det er usikkert
om dette kan gjøres uten risiko for utslipp i havet. (©NTB)
Foto: Marit Hommedal/scanpix
Foto: Anette Karlsen/scanpix
foto: anita myklemur
foto:
Möt
ley Cr
üe
foto
: u2
næringslivet som er nødvendig for at bedrifter igjen kan bli plattformer for kreativitet og innovasjon, mener psykolog og bedriftsrådgiver Thomas Geuken.
5
Embrace your
failures
Gitaristen i U2, David Howell
Evans med kallenavnet The Edge,
og er kjent for sin spesielle måte
å spille på. Rent og klart, gjerne
med forsinkelse. På nettstedet
Wikipedia omtales han imidlertid som en antigitarhelt, ettersom
han unngår å spille gitarsoloer
hvis han kan. Geuken forteller
at gitaristen har utviklet sin egen
spillestil fordi han opprinnelig
ikke var svært god på gitar. Nå er
spillestilen blitt varemerket hans.
Moralen i historien er, å lære av
sine feil betyr ikke nødvendigvis
at man skal fjerne feilene og løse
problemene. Innenfor kunst leder
feil ofte til originalitet. Et nytt
utgangspunkt å jobbe ut fra. Det
samme kan skje i næringslivet.
– Det som først sees på som en
feil, kan være vakkert. Omfavn
dine feil. Se om du kan utvikle
dem videre til noe helt nytt. Innen
kunsten er det mange eksempler
på at folk forstørrer det de ikke er
dyktige til og derigjennom får til
noe unikt. I musikk kan du endre
komposisjon og form slik at feilen
får en ny betydning.
6
Keep it
open
Prosesser handler gjerne om å
definere et mål, sette en kravspesifikasjon, allokere ressurser, lage
en tidsplan og kjøre i vei. Geuken
mener det er utopi å tro at ting går
helt etter planen. Hans råd er å
holde prosessen så åpen at folk
har en reell sjanse til å bryte inn
underveis for å forbedre ting. Han
mener at det er en vanlig feil at
virksomheter lukker det kreative
rommet for tidlig i prosessen.
– Når vi profesjonaliserer og
overstrukturerer prosesser, gir
vi avkall på amatørens frihet til å
skape noe hurtig og interessant.
7
Hook
me up
Dette handler om å skape betingelser som gjør at folk kan legge ned
en virkelig god innsats. Geuken sier
at det som utgjør forskjellen, er den
situasjonen du putter folk inn i.
– I rockebransjen er de flinke
til å skape positive forbindelser,
for eksempel gjennom å bruke et
spennende språk. Et band varmer
opp. En låt er hot. De går inn i ting
med stor entusiasme. De ser hverandre og har ofte også folk rundt
seg som sørger for gode betingelser. At vokalisten har det vannet
han trenger, at han får være alene
en halvtime før han går på scenen,
at han ser bra ut. Grunnarbeid som
gjør at forholdene ligger til rette for
at han kan tenke på det han gjør
best: Showet på scenen. Det handler om å få det beste ut av folk. Ikke
mest mulig, men det beste.
8
United we stand,
devided we fall
– Når dere skal gå imot strømmen og lage noe som bryter med
konvensjoner, gjør det sammen,
oppfordrer Thomas Geuken. Han
omtaler det som å gjeninstallere
solidaritet i næringslivet. Hvis noe
kan dømmes som feil og på siden av
konvensjonene, ligger det en sårbarhet i det og den skal man ikke bære
alene. Man skal stå inne for det man
har gjort sammen, på samme måte
som et rockeband gjør det.
– Det handler om å skape noen
meningsfulle, langsiktige relasjoner rundt et felles prosjekt.
Man investerer sine liv, evner
og innsats i noe felles og knyttes
sammen.
Gjennom godt samarbeid i en
samarbeidskultur kan man dessuten få til mer nyskaping enn i en
individualistisk bedriftskultur,
mener Geuken. Det er ikke nok
at bassisten i et rockeband er god
hvis trommeslageren svikter. Når
bandet står på scenen kan bassisten heller ikke løse problemet ved
å spille begge instrumenter selv.
Samspillet må fungere.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
34
Samfunn, ETIKK & Kultur
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
Spillerom
Av Esben Hoff
[email protected]
Kulinariske krigere booster kreative næringer
ikke har klart å
beregne hva dette
betyr i konkret
verdiskapning,
har de iallfall
målt den økte
interessen for
matfestivalen
Copenhagen
Cooking, som
i år gjennomføres for åttende
gang. I 2011 hadde den 75.000
besøkende mot 40.000 året før.
Men danske turistmyndigheter
mener det har en klar sammenheng med en nesten eksplosiv
økende interesse og fokus fra
utenlandske journalister for Ny
Nordisk Mat, rene (økologiske)
råvarer og finere gastronomi
(Michelin-restauranter).
For det finnes nå et stadig
økende internasjonalt publikum som har svært høy betalingsvillighet for ekstreme
gastronomiske opplevelser - og
gjerne reiser langt for å bruke
store summer på å spise. Flere
ledende mataktører i Norden,
som den danske kjendiskokken,
professoren og matentreprenøren Claus Meyer og våre egen
Einar Risvik, tidligere leder av
arbeidsgruppen i Ny Nordisk
Mat, dr. agric og forskningsdirektør i forskningsstiftelsen
Med 4 nye Michelin-restauranter troner København suverent
på den nordiske kjøkkenpallen. Totalt har de
nå 14 restauranter med én eller to Michelin-stjerner.
Det begynner å merkes i et land hvor gastronomi
regnes blant de kreative næringer.
S
ammen med all oppmerksomheten omkring Ny nordisk mat, hvor Danmark
har vært en driver, og at restaurant Noma (to stjerner) i København ble kåret til verdens beste
restaurant for to år siden, har det
skapt en merkbart større interesse
for både danske restauranter og
dansk gastronomi. Ventelisten
for å få et bord på Noma før kåringen var på tre måneder, nå er den
enda lenger. Maemo i Oslo, som
suste inn med to stjerner i år (de
hadde null fra før), var dagen etter
fullbooket i to måneder. Verdens
mest kjente og omtalte restaurant
de senere årene, spanske El Bulli,
hadde de senere årene to millioner på venteliste hvert år til de
8.000 plassene de totalt kunne
selge i løpet av de seks månedene
den holdt åpent; nå er den stengt
på ubestemt tid. Av Spanias over
50 millioner årlige turister reiser
seks millioner primært for maten.
Ingen nasjoner, heller ikke Frank-
rike, har så grundig og så systematisk løftet opp mat som matkultur, og skjønt verdien av dette mot
betalingsvillige turister på jakt
etter genuine smaksopplevelser.
Men nå kommer Norden;
først og fremst danskene, så
svenskene, finnene og kanskje
nordmennene. Det er ikke
uten verdi og relevans, for det
danske Center for Kultur- og
Oplevelsesøkonomi (CKO), en
offentlig, selveiende institusjon stiftet i 2008 av tre danske
departementer, kultur, økonomi
og næringsliv, har mat som ett
av fire satsingsområder innenfor
kreative næringer, ved siden av
mote, spill og musikk. Disse har
hva danskene kaller for et «særlige erhvervsmæssig potentiale
og kreativ kompetence». Mat og
matkultur blir med andre ord
regnet som en selvfølgelig del
av fremtidige vekstnæringer i
Danmark. Selv om kremmernasjonen Danmark enn så lenge
Nofima Mat, mener Norden nå
har en historisk mulighet til å
løfte våre råvarer og mat over i
en ny dimensjon med vekt på
kvalitet, økologi og sunnhet. En
målrettet satsing her, som de
langt på vei har fått til i Danmark og Sverige, kan sikre nye
eksportinntekter, flere arbeidsplasser og bedre folkehelse,
som jo er det alle politikere
måles etter. Mens matsatsingen
i Norge fortsatt i all hovedsak
styres av Landbruks- og matdepartementet, som har fått
til veldig mye, kan mat i våre
naboland både være ernæring og
landbruk, men også kultur og
opplevelse. Derfor inngår mat i
satsingen til Center for Kulturog Oplevelsesøkonomi i Danmark. Det går med andre ord å
ha to tanker i hodet samtidig.
Kultur og opplevelse gir også
mat en tilleggsverdi, eller hva
man kaller opplevd merverdi.
Norge har store, komparative
fortrinn dersom vi utnytter
dem riktig i en kombinasjon av
kunst, arkitektur, natur og rene,
velsmakende råvarer rett fra
naturen. Men selv med strålende prestasjoner i all verdens
kokkekonkurranser år etter år,
er mat fortsatt vår achilleshel. Et
systematisk trykk på mat- kvalitet i Danmark har foreløpig
resultert i 14 Michelin-restauranter i København, men også et
folkelig demokratisk
engasjement for
Ny Nordisk Mat
og våre regionale
råvarer – uten at
det blir jålete,
hypet trend
forbeholdt
de få –
men en
naturlig
del av
hverdagen.
Esben Hoff er redaktør av magasinet Kultmag.
Les mer om kultur: www.kultmag.no
Stillingsannonser:
Ukeavisen Ledelse søker agenter
Ukeavisen Ledelse er Norges eneste dedikerte lederavis. Avisen setter hver uke
aktuelle saker om ledelse på agendaen og har en inngående dekning av både norske og internasjonale ledere. Avisen gir leserne det siste innen forskning, konkrete
lederverktøy samt faste spalter om innovasjonsledelse, samfunn, etikk og juss.
Ukeavisen Ledelse er dedikert til å gjøre norske ledere enda bedre. Ukeavisen
Ledelse leses av 65.000 norske ledere.
Statped er et nasjonalt nettverk av spesialpedagogiske kompetansesentre, styrt av
Utdanningsdirektoratet.
Statped vil fra 01.01.13 bli organisert som en virksomhet, med fire regionale sentre. MøllerTrøndelag kompetansesenter vil fra 01.01.13 bli en del av Statped Midt. Statped er inne i en
omstillingsprosess og det må påberegnes endringer i arbeidsoppgaver for de som blir tilsatt.
Som agent har du som oppgave å selge inn Ukeavisen Ledelse til aktuelle
beslutningstakere i offentlige og private virksomheter. Du vil ha stor frihet i
arbeidet og du bestemmer selv hvor mye du ønsker å jobbe. Gode provisjonsvilkår gjør at du har svært gode muligheter for inntjening.
Møller-Trøndelag kompetansesenter har i dag ca 150 årsverk. Senteret er en to-språklig
(norsk og tegnspråk) arbeidsplass. Senteret gir tjenester til kommunene i deres arbeid
med å realisere opplæringslovens mål om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring
i forhold til barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov slik at de får et
tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring. Kompetansesenteret skal utvikle
kompetanse og formidle kunnskap om spesialundervisning og likeverdig, tilpasset og
inkluderende opplæring til brukere og fagmiljø. Tjenesteutøvelsen skal være forankret i
opplæringslovene med forskrifter.
Vi ser for oss at du:
Følgende stillinger er ledig fra august 2012:
Nå søker vi agenter for salg av aviser til bedriftsmarkedet.
■■ har erfaring med salg mot bedriftsmarkedet eller har ledererfaring
■■ er en kremmertype
■■ kan kommunisere med beslutningstakere på alle nivåer
■■ liker å jobbe selvstendig
■■ har et nettverk med beslutningstakere
Ta kontakt med Marius Floberghagen, tlf 93 83 33 17, for mer informasjon.
Du kan også sende en epost til [email protected]
Rektor - 100 % stilling ved AC Møller skole
Det er ledig 100 % fast stilling som rektor ved AC Møller skole.
Avdelingsleder i avdeling for sammensatte lærevansker
Det er ledig 100 % fast stilling som avdelingsleder. Arbeidssted er lagt til Røstad, Levanger.
Opplysninger: tlf. 72 59 65 00, teksttlf. 72 59 65 02. Fullstendig utlysning på
www.statped.no. Det oppfordres til å søke elektronisk. Søknadsfrist 10.04.12.
Stillingsannonser
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
Ringebu-Fåvang Innkjøpslag SA er et andelslag som driver en
allsidig virksomhet innen omsetning av driftsmidler til landbruk,
salg av byggevarer og jernvarer. I tillegg driver bedriften virksomheter innen transport- og verkstedtjenester gjennom datterselskapene Fåvang Bilene as og Fåvang Bil og Dekkservice as.
Totalt har bedriftene en samlet omsetning på ca. 100 mill kroner.
35
Trenger du en ny leder?
Prøv en stillingsannonse her! Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected]
DAGLIG LEDER
Fylkesmannen i Oppland
Ringebu-Fåvang Innkjøpslag SA søker ny daglig leder da
nåværende daglig leder skal slutte.
Daglig leder har ansvaret for den totale driften av
Ringebu-Fåvang Innkjøpslag SA og skal lede og utvikle
bedriften basert på de endringene som er gjennomført de
siste årene. Bedriften er organisert som konsern og daglig
leder vil også inntil videre fungere som daglig leder i
selskapets datterselskap Fåvang bil og Dekkservice AS.
Arbeidsoppgaver
• Totalansvarforselskapetsdriftogutvikling
• Personalledelse,utvikleoglededyktigemedarbeidere
• Budsjettogresultatansvar
• Periode/årsavslutningregnskap
Vil du ha en spennende lederjobb i en organisasjon
som er viktig for Opplandssamfunnet?
Vil du bidra til modernisering og effektivisering
– men også forutsigbar forvaltning?
Hos Fylkesmannen er det ledig fast stilling som
Ønskede kvalifikasjoner:
• Harledererfaringmedtillagtresultatansvar
• Hargodeevnertilsamarbeidogmotivasjon
• Godøkonomiskforståelse
• SoliderfaringibrukavPCsomsalgs-og
ledelsesverktøy
• Høyereutdanningerenfordel,menerfaring
vil også bli vektlagt
ADMINISTRASJONSSJEF
Vi kan tilby:
• Ansvarsfullstillingienspennendebedriftivekst
• Konkurransedyktigebetingelser
• Godeforsikrings-ogpensjonsordninger
• AFP
• Etgodtarbeidsmiljømeddyktigekollegaer
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til fylkesmann Kristin Hille Valla, mobil 975 93 143 eller
assisterende fylkesmann Sigurd Tremoen,
mobil 911 60 894.
Administrasjonssjefen skal lede administrasjonsavdelingen som består av 28 medarbeidere. Stillingen
inngår i fylkesmannens ledergruppe, og skal i samarbeid
med embetsledelsen delta i strategisk utvikling av
fylkesmannsembetets samlede oppgaver.
Forspørsmålomstillingen,kontaktdagligleder
HildeT.Bjørkheimtlf40632420eller
styrelederJosteinTromsnestlf97789001.
Søknadsfrist: 15. april 2012
Fullstendig utlysningstekst finnes på
www.fylkesmannen.no/oppland under ledige stillinger.
Fora Medier AS utgir Ukeavisen Ledelse,
Økonomisk Rapport, Mandag Morgen og
Kultmag, med tilhørende nettsteder. Selskapet er
en del av mediehuset Mentor Medier, som utgir
en rekke publikasjoner, blant annet Dagsavisen og Vårt land.
Fora Medier søker:
Økonomijournalist
Vi har en ledig stilling som økonomijournalist i Fora Medier AS. Du skal
i stor grad jobbe for Økonomisk Rapport og Ukeavisen Ledelse både på
papir og elektroniske medier. Du bør like å skrive om personlig økonomi
og om økonomiske problemstillinger i bedrifter. Vi forventer at du er
selvstendig, produktiv og evner å fremskaffe egne saker, men også at du
kan samarbeide og fungere i et lite miljø der kolleger støtter hverandre.
Vi samarbeider på tvers i konsernet. Du må derfor regne med å skrive
for flere publikasjoner.
SøknadsendesstyrelederJosteinTromsnes,2634Fåvang,
innen29.3.12.
Nærmere opplysninger kan fås av redaktør Terje Aurdal,
[email protected], tlf. 22 31 02 40.
E-post:[email protected].
Stillingen er 100%
Søknadsfrist: snarest
- FÅVANG -
Ringebu-Fåvang Innkjøpslag SA
2634 Fåvang
Mal for oppsigelse?
På Ukeavisen Ledelse finner du maler for blant annet oppsigelse,
cv og jobbsøknad. Besøk vårt nettsted for å
laste ned maler som er aktuelle for deg.
www.ukeavisenledelse.no/nyttig/maler/
Havtrygd Gjensidig Forsikring er et ledende spesialselskap innenfor sjøforsikring med hovedvekt på fiskefartøyer. Selskapet har
forsikret ca. 1200 fartøyer, og har en forvaltnings-kapital på 130 mill. kroner. Havtrygd har hovedkontor med 5 ansatte i nye lokaler
på Bontelabo i Bergen, og har avdelingskontor med 2 ansatte i Måløy.
Se også www.havtrygd.no
HAVARISJEF SJØFORSIKRING
Som havarisjef vil dine oppgaver være:
• Ansvarlig for selskapets skadebehandling
• Utferdige erstatningsberegninger og foreta oppgjør
• Holde selskapets ledelse og reassurandører orientert om utviklingen i havarisaker
• Være selskapets faglige ressursperson i havarispørsmål
• Delta i våre kundeprosesser og vår risikovurdering
• Vurdere skadeforebyggende tiltak
Ønsket bakgrunn:
• Maritim utdannelse
• Erfaring fra fiskerinæringen / fiskeflåten
• Erfaring fra forsikring eller rederikontor
Personlige egenskaper:
• Kunne arbeide selvstendig og strukturert
• Gode forhandlingsevner
• Tilfredsstillende kunnskaper i engelsk, skriftlig og muntlig
• Gode samarbeidsevner
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. Alle søknader vil bli behandlet konfidensielt.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til adm. direktør Helge Rong og havarisjef Ove Sagen i Havtrygd, tlf. 55557400, eller
vår rekrutteringspartner, Atle Bønes, Bønes Virik AS, tlf. 92889420.
Søknad med CV sendes [email protected] innen 28. mars 2012.
36
Stillingsannonser
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
ETAC AS eies av Nordstjernan. Vi tilbyr et bredt utvalg av tekniske hjelpemidler for bevegelseshemmede, og er ledende innen biltilpasning. ETAC AS har ca. 240 ansatte og omsetningen var i 2010
436 mill. Vi er en landsdekkende salgs- og serviceorganisasjon med avdelinger i de fleste fylker.
Leder til regnskapsavdelingen i Hønefoss
Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, har nærare 12.000 tilsette som har som mål å gi best mogleg behandling og pleie til
pasientane våre. Kvart år behandlar vi nesten 600.000 pasientar og vi utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Forsking er ei viktig
oppgåve, og vi er blant dei fremste i landet innanfor dette feltet. Budsjettet vårt er på omlag 8,4 milliardar kroner. Vi har dessutan ei
rekke kompetansesenter og spesialfunksjonar både på nasjonalt og regionalt plan.
Vår visjon er å fremme helse og livskvalitet i vest og verdiane våre er: Respekt i møte med pasienten - Kvalitet i prosess og resultat Tryggleik for tilgjengelegheit og omsorg
Interessert i å vite meir om oss? Besøk oss på www.helse-bergen.no
Haukeland universitetssjukehus
søkjer prosjektleiar
Vårt selskap er i stadig utvikling, og vi har behov for å øke bemanningen ved regnskapsavdelingen i Hønefoss. Vi søker derfor en leder til denne avdelingen.
Stillingen rapporterer til Økonomidirektør. Det må påregnes noe reisevirksomhet.
Relevant utdannelse og praksis er nødvendig.
Arbeidsoppgaver
- Periodisk regnskapsavslutning
- Avstemminger
- Mva oppgjør og avstemming
- Konsernrapportering
- KPI rapportering
- Likviditetsrapportering og styring
- Rådgivning og opplæring innen
økonomiområdet, herunder superbruker
på MS Dynamics AX
- Budsjettarbeid og budsjettprosessen
- Lønn
Strategi, organisasjon og leiing, Personal- og organisasjonsavdelinga
Prosjektleiing og prosjektstøtte innan
organisasjonsutvikling, endringsleiing
og utvikling av prosjektmetodikk
Personlige egenskaper
- Nøyaktig
- Mål- og resultatorientert
- Proaktiv og selvgående
- Gode kommunikasjonsevner
- God til å bygge relasjoner
Kontaktperson: Seksjonsleiar Gisken Holst, telefon 97 73 70 17
Referansenummer for stillinga: 1366689928
Søknadsfrist: 10. april 2012
Vi tilbyr
- Allsidige og faglig utfordrende oppgaver
- Være del av en bedrift i stadig utvikling
- Tett samarbeid med et stort og faglig
godt økonomimiljø
- Konkurransedyktige betingelser
- Gode pensjonsordninger
Interessert?
For meir informasjon og å søkje på stillinga sjå: www.helse-bergen.no
Søknad og eventuelle spørsmål vedrørende stillingen rettes til:
Etac AS, v/ Økonomidirektør Asle Johansen
[email protected]
Telefon 481 81 500
Sykehuspartner er felles tjenesteleverandør for Helse SørØst innen IKT, HR og Innkjøp. Vi utvikler, eier og leverer
fremtidsrettede tjenester og løsninger til Helseforetakene, slik
at de skal kunne fokusere på pasientbehandling.
Søknadsfrist 13. april 2012
Sykehuspartner er felles tjenesteleverandør for Helse Sør­Øst innen IKT, HR og Innkjøp. Vi utvik
leverer fremtidsrettede tjenester og løsninger til Helseforetakene, slik at de skal kunne fokuser
Enhetsleder Spesialistapplikasjoner
Sykehuspartner ble etablert i 2003 og eies av Helse Sør­Øst. Vi er 800 ansatte som betjener ov
- Kliniske spesialistapplikasjoner
sykehusene.
Er du god til å sjonglere? Liker du å ha mange
baller i luften og samtidig har full
kontroll?
Vårt arbeid er forankret i vår visjon: En
enklere
hverdag!
Sykehuspartner leverer livsviktig IKT. Vi drifter og forvalter alle applikasjoner
Les mer om Sykehuspartner på www.sykehuspartner.no.
som helseforetakene i Helse Sør-Øst trenger for å utføre pasientbehandling.
Som ansatt i Sykehuspartner bidrar du til at helsepersonell får frigjort sin tid til
kjernevirksomheten som er pasientbehandling.
Enhetsleder Spesialistapplikasjoner - Kliniske spesialistapplikas
Kliniske spesialistapplikasjoner er en seksjon i avdeling for
Er du god til å sjonglere? Liker du å ha mange baller i luften og samtidig har full kontroll?
Sentral, viktig og utfordrende lederstilling i Trondheim kommune
Vi søker etter en ledertype med solid høyere utdanning som ønsker å bli
Kemner i Trondheim
Applikasjonstjenester. Seksjonen er delt i enheter for Prehospitale
applikasjoner og Spesialistapplikasjoner.
Annonsetester
Sykehuspartner leverer livsviktig IKT. Vi drifter og og eier alle applikasjoner som helseforetake
Stillingen rapporterer til seksjonsleder.
å utføre pasientbehandling. Som ansatt i Sykehuspartner bidrar du til at helsepersonell får frig
Fremdeles interessert? Da oppfordres du til å søke på stillingen!
kjernevirksomheten som er pasientbehandling.
-med
sans for form og farge
Kvalifikasjoner
●
Erfaring fra IKT innenfor helsetjenesten er ønskelig
●
Gode skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner
Innfordring av skatter, avgifter og føring av skatteregnskapet.
Informasjon, veiledning og rådgivning mot publikum.
Avdeling applikasjonstjenester har ansvaret for forvaltning av applikasjoner i Helse Sør­Øst. A
● Forretningsforståelse for IKT, applikasjonsforvaltning eller brukerstøtte
● God teknisk kunnskap forutsettes
å standardisere og konsolidere applikasjonsporteføljen som består av flere tusen applikasjon
● Formell lederutdanning og/eller ledererfaring
Applikasjonene er kritiske i helsepersonellets arbeid med å bedre helse og redde pasienters li
● Prosjektkompetanse er ønskelig
kvalitet
og stabilitet.
● God
forståelse for ITIL prosesser, ITIL sertifisering ønskelig
Utfyllende informasjon får du ved å gå til fullstendig utlysningstekst på:
http://www.trondheim.kommune.no/stillingledig/
Kliniske
spesialistapplikasjoner
er en seksjon itlf.:
avdeling
for Applikasjonstjenester. Seksjonen
Kontaktinfo:
Jon Ivar Holm, Seksjonsleder,
90603678
applikasjoner og Spesialistapplikasjoner.
Vi er et av landets største kemnerkontor med vel 50 medarbeidere.
Se www.sykehuspartner.no for full utlysningstekst.
Søknadsfrist: 2.04.2012
Stillingen rapporterer til seksjonsleder. Noe reisevirksomhet mellom lokasjonene til Sykehuspa
som en del av jobben.
Fremdeles interessert? Da oppfordres du til å søke på stillingen!
Søknadsfrist mandag 15. april 2012
www.trondheim.kommune.no
Referansenr: 1347758016 Søknadsfrist: 26.03.2012 Søk på stillingen
HELSE MØRE OG ROMSDAL
Helse Møre og Romsdal HF er eit helseføretak under Helse Midt-Norge
RHF og har ansvaret for den offentlege spesialisthelsetenesta i Møre
og Romsdal. Verksemda omfattar sjukehusa i Volda, Ålesund, Molde og
Kristiansund samt fleire omliggande institusjonar. Helseføretaket har om
lag 4200 årsverk fordelt på 6500 tilsette, og gir eit differensiert tilbod innan
dei fleste fagfelta i somatikk og psykisk helsevern. Hovudoppgåvene våre er
pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forsking og opplæring av
pasientar og pårørande. Vår visjon er å vere «På lag med deg for helsa di.»
Vi ønskjer kvalifiserte søkjarar uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller
alder. For å kunne vurdere fortrinnsrett til stilling, ber vi deg opplyse om
dette i søknaden. Ved tilsetting i stillingar der det er krav om det, føreset
vi at du leverer tilfredsstillande politiattest. Vi ønskjer ikkje kontakt med
annonseseljarar. Les meir om oss på www.helse-mr.no
Haraldsplass Diakonale Sykehus
(HDS) har ansvar for akutt og
elektiv medisin, kirurgi, ortopedi,
geriatri og palliativ medisin.
Sykehusets visjon ”Kompetanse
med hjertevarme” stiller store krav
til våre leveranser. Dette både i
forhold til faglig kvalitet og
medmenneskelig ivaretakelse av
pasienter og pårørende. Det er våre
høyt kvalifiserte og dyktige
medarbeidere som muliggjør at en
slik
ambisjon
etterleves
i
hverdagen.
Klinikk for kirurgi og akuttmedisin, enhet for akuttmottak og
AMK, Molde sjukehus
Sykehuset eies
av Bergen
Diakonissehjem,
en
diakonal
institusjon innen Den norske kirke,
hvis målsetting er å drive
omsorgsarbeid basert på et kristent
verdisyn.
• Enhetsleder
NR. 18/2012. Ved enhet for akuttmottak og AMK, Molde sjukehus
er det ledig fast 100% stilling som enhetsleder med tilsetting fra
snarest, etter nærmere avtale.
Det forventes at de ansatte viser
lojalitet
til
sykehusets
verdigrunnlag.
Søker må ha spesialutdanning og ledererfaring.
Tilsettingsvilkår følger gjeldende overenskomst.
Søknad sendes elektronisk via www.helse-mr.no
- hvor du også finner fullstendig utlysingstekst.
Kopi av attester og vitnemål
framlegges ved intervju.
Jobbnorge.no
Kontaktinfo:
Avdelingssjef Ingrid Vasdal, tlf. 71 12 00 00
Totalt sengetall er 183. Sykehuset
har 870 medarbeidere og et
driftsbudsjett på 600 mill. kroner.
Sykehuset har driftsavtale med
Helse Vest RHF.
Kontaktinfo:
Jon Ivar Holm
Seksjonsleder
906
Utfordrende oppgaver i en kunnskapsorganisasjon
Arbeidsoppgaver
Utdanningsretning
HDS har kontinuerlig
fokus på planlegging,
organisering og
Vi tilbyr deg:
Faglig ledelse
av enheten
IKT fag
o Stor innflytelse i et sykehus i stadig utvikling
styring for å sikre en optimal ressursutnyttelse til det beste for
Personalansvar
Helsefag
pasientene. Til å videreføre arbeidet søker vi nå etter en ny
o Et utfordrende og kompetanseorientert arbeidsmiljø
økonomidirektør.
Budsjettansvar
Administrasjon og Led
o Spennende oppgaver på et bredt felt
Utvikle enhetens tjenester
Dine viktigste arbeidsoppgaver vil være:
Kvalifikasjoner
o Lede avdelingen
med helhetlig ansvar for forvaltning av
Standardisere applikasjonsporteføljen
Stillingen rapporterer til administrerende direktør og vil ha en
avdelingens personalressurser, økonomistyring, controlling
sentral
rolle
i
hennes
ledergruppe.
Erfaring fra IKT innenfo
Bidra til samarbeid på tvers av enheter og prosjekter i
og finans
o SørgeSykehuspartner
for god styringsinformasjon til beslutningstagere i
For nærmere opplysninger kan du kontakte vårForretningsforståelse f
klinikkene
eksterne rådgiver Øyvind Drangsland, tlf. 918 32
891/
eller brukerstøtte
[email protected] eller administrerende direktør i HDS
o Kvalitetssikre viktige prosesser internt
Utdanningsnivå
God
teknisk kunnskap
Radina Trengereid, tlf. 930 56 727.
o Lønnsomhetsvurderinger
Høyskole / Universitet
Formell
o Likviditetsstyring
Ta gjerne uforpliktende og konfidensiell kontakt dersom du lederutdanning
ønsker en samtale om stillingen.
Prosjektkompetanse er
Ønskede kvalifikasjoner:
Personlige egenskaper
God forståelse for ITIL
Elektronisk søknad sendes på www.haraldsplass.no
o Høyere utdanning innen økonomi og administrasjon,
eller www.finn.no. Se www.haraldsplass.no
fortrinnsvis
på masternivå
Være analytisk, koordinerende og ha påvirkningskraft
ønskelig
o Erfaring fra ledelse på høyt nivå
Samle, motivere og støtte sitt personale
Søknadsfrist 15.4.12
Gode skriftlige og mun
o Erfaring med økonomistyring og -forvaltning
o Gode Evne til å ta beslutninger
analytiske evner og engasjement til å videreutvikle
Serviceinnstilt
og kundeorientert
Språk
o struktur
og system
o Evne og
vilje til å motivere
og inspirere
andre
Fleksibel
og gode
samarbeidsevner
Norsk
o Forståelse for helsevesenets utfordringer i grensesnittet
Evne til å arbeide selvstendig og i team
Engelsk
mellom fag og økonomi
Fremme arbeidsmiljø for trivsel og utvikling
www.skc.no
Arbeidssted
Må trives i et aktivt og travelt miljø
Hoffsveien 1D,
Personlig egnethet for stillingen vil bli vektlagt
0275 Oslo
Vi tilbyr
Sykehuspartner, Oslo Økonomidirektør
Stillingsannonser
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
37
KONGSBERG is an international, knowledge-based group with 5700 employees
in more than 25 countries. The Group supplies hightechnology systems and
solutions to customers in the oil and gas industry, the merchant marine, and
the defence and aerospace industries. KONGSBERG is listed on the Oslo Stock
Exchange and in 2010 earned operating revenues of BNOK 15,5.
www.kongsberg.com
Take Control, Obtain Leadership
Experienced Managers
Kongsberg Norcontrol IT
Kongsberg Norcontrol IT is one of the largest
actors within the field of maritime surveillance. In
addition to the main office in Horten, Kongsberg
Norcontrol IT has offices in Singapore, India, UAE,
Mexico, UK and South-Africa.
Kongsberg Norcontrol IT is part of divisjon
Naval Systems & Surveillance, owned by
Kongsberg Defence Systems. We develop, deliver
and support advanced solutions within
command- and control systems, simulation
and training, sonar, submarines and maritime
surveillance.
Determined: We are looking for experienced managers who are
ready to roll up their sleeves and “make things happen”.
Collaborative: We are looking for dedicated team players within
management who like to be part of a winning team and who meet
challenges head on to serve our customers’ needs.
Innovative: We have a worldwide operation, leading edge technology and challenging projects. We are looking for people who will
pursue improvements, promote new ideas and new solutions.
Experienced managers are required
for work within technology
development, project management,
business management, sales and
marketing or an international
assignment.
NB! We are also looking for
SW-Developers within Real
Time Signal processing,
Databases and Visualisation.
Reliable: We are looking for employees who can be entrusted
with responsibility and authority early on.
For further information, contact President Inge Flaten, tel.:(+47) 930 57 269 or Vice president Espen Garder tel.: (+47) 916 47 231
Please submit your application within 30.03.2012 online at: www.kongsberg.com/careers. Ref. nr.: (KNC:05/12)
WORLD CLASS –
through people, technology and dedication
Executive
Polaris Trykk AS er et hoveddatterselskap
av Polaris Media ASA, som er børsnotert
og ett av Norges ledende medie- og
trykkerikonsern med sterke, tradisjonelle
merkevarer som mediehusene
Adresseavisen, Romsdals Budstikke,
Sunnmørsposten, Harstad Tidende
og i Tromsø. Polaris Trykk består av
selskapene Polaris Trykk Trondheim,
Polaris Trykk Harstad, Polaris Trykk
Ålesund og Nr1 Adressa-Trykk Orkanger.
I tillegg inngår Norpost Midt-Norge,
Norsk Avisdrift (Byavisa) og Polaris
Distribusjon Nord. Polaris Trykk har
en samlet årlig omsetning på
ca. NOK 600 mill og hadde i 2011 en
EBITDA på NOK 126 mill. Polaris Trykk
trykker 71 forskjellige avistitler og har
tatt en sterk posisjon i det nasjonale
siviltrykksmarkedet.
Økonomisjef
Utfordrende stilling for
økonom med ambisjoner
Du vil sammen med administrerende direktør utgjøre ledelsen av selskapet og være ansvarlig for alle økonomi- og
administrasjonsoppgaver. Dette omfatter bl.a periodisk regnskapsavslutning, økonomisk styring og rapportering ift.
trykkeriene samt forberedelse og oppfølging av saker for styrene. Du vil være sentral i utviklings- og forbedringsprosjekter og for øvrig jobbe tett opp mot trykkeriledelse og det sentrale økonomimiljøet i konsernet.
Vi tror dette er en spennende mulighet for en ambisiøs økonom med utdanning på masternivå og med noen års erfaring
– gjerne fra industrirettet virksomhet/logistikk. Av personlig egenskaper tror vi særlig at gode analytiske egenskaper og
resultatbevissthet kombinert med evne til å kommunisere godt på ulike arenaer er viktig.
Ta gjerne kontakt med adm. direktør Steinar Bakken (952 97 500) eller vår rådgiver
i Manpower Professional Executive AS, Anders Bauge (901 56 249) for en uforpliktende samtale.
Du vil finne en nærmere beskrivelse av stillingen på www.mppx.no.
Her vil du også kunne registrere din søknad og CV. Alle henvendelser vedr. stillingen til MPPX
vil bli behandlet fortrolig ift. oppdragsgiver i en innledende fase av prosessen.
ASSISTERENDE FYLKESRÅDMANN
VEST-AGDER
FYLKESKOMMUNE
Vest-Agder fylkeskommune er en av de største
arbeidsgiverne på Agder med over 1600 ansatte innen
utdanning, tannhelse, kultur, samferdsel, miljø og
næring. Vår visjon om å være en drivkraft for utvikling i
landsdelen bygger på verdiene folkestyre, kompetanse
og samarbeid.
Vest-Agder fylkeskommune er en IA-bedrift, og vi
satser aktivt på tiltak som fremmer trivsel, tilstedeværelse og et godt arbeidsmiljø. Vi ønsker søkere
til våre ledige stillinger uavhengig av kjønn, alder,
funksjonshemninger eller etnisk tilhørighet.
www.vaf.no
www.mentorpartner.no
Den som ansettes som assisterende fylkesrådmann vil ha det overordnede ansvar for koordinering av stab- og
støttefunksjonen i Vest-Agder fylkeskommune, slik at vi lever opp til visjonen om å være en
”drivkraft for utvikling”, samt målene i Regionplan Agder 2020.
Kvalifikasjoner:
• Høyere utdanning fra høyskole/universitetsnivå fortrinnsvis innen
ledelse og administrasjon.
• Lengre ledererfaring er påkrevd og det er ønskelig med erfaring fra
offentlig forvaltning.
Personlige egenskaper:
• Faglig og personlig tillitvekkende og trygg.
• God relasjonskompetanse.
• God gjennomføringsevne.
Vest-Agder fylkeskommune tilbyr en spennende lederutfordring i et godt og faglig sterkt arbeidsmiljø. Lønn etter avtale.
Tiltredelse medio august 2012.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til vår rekrutteringsrådgiver Torbjørn Ravnaas, tlf. 906 88 997, eller fylkesrådmann
Tine Sundtoft tlf. 950 20 265, eller personal- og organisasjonssjef Odd Joar Svensson tlf. 474 53 614. Utfyllende informasjon og søknadsregistrering, se www.mentorpartner.no. Søknadsfrist: 18. april 2012.
FORRETNINGSUTVIKLING KOMMUNIKASJON REKRUTTERING LEDELSE
38
Samfunn, ETIKK & Kultur
NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE
HVA SKJER?
Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events
HJERNETRIM
Kryssord
FLOKE
BAKDEL
A
FREDSSTIFTER
Prosjekt Forum
MARS
Når kvalitet gjelder i opplæring,
rådgiving og prosjektledelse
www.prosjektforum.no
17–18 Emosjonell kompetanse og kommunika-
Metier har e-læring med oppstart når du
vil med følgende tema:
n Selvledelse
n Smidig prosjektstyring
n Grunnleggende prosjektledelse
n Praktisk prosjektstyring
n Styring av prosjektusikkerhet
n Kontraktstyring i prosjekt
n PRINCE2 prosjektsertifisering
n Prosjektorganisering og teamutvikling
n Gevinstrealisering i prosjekt
Academy, tlf. 92265641
www.metier.no
23 Prosjektledelse med økonomistyring
Oslo. 1 dag. Øk lønnsomheten
i prosjektet ditt, gjennom
grunnleggende forståelse av
økonomiske sammenhenger. Learning
By Doing-metoden gjør at du lærer
mer på en kostnadseffektiv måte.
www.learnbydoing.no
28 Kvartalsrapport om global økonomi ved
Fokus
Bank www.chamber.no
sjon
Sentralt Oslo. Kursinstruktør: Bjørn
Ringom, Ringom-Instituttet AS.
Hva er emosjonell kompetanse, og hvor
viktig er den for å bli en bedre leder?
Emosjonell kompetanse er avgjørende
for at kommunikasjonen (de 5 samtalene) blir de gode samtalene mellom
mennesker.
www.ringom.no | epost: ringom@
ringom.no
tlf. 905 00 252
19 Skattedagen for SMB-bedrifter
www.chamber.no
19 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag
Trondheim. Øk lønnsomheten i bedriften din gjennom grunnleggende forståelse av økonomiske sammenhenger.
Learning By Doing-metoden gjør at du
lærer mer på en kostnadseffektiv måte.
www.learnbydoing.no
19 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag
Oslo. Lær grunnleggende bedriftsøkonomi på en kostnadseffektiv måte og
øk lønnsomheten i din bedrift gjennom
å gi flere ansatte en felles forståelse av
budsjett, resultat, balanse, måltall og
likviditet. Se effekten av ulike strategivalg. www.learnbydoing.no
28 Møt produsenter fra Polen innen sport og
fritidsklær
www.chamber.no
29 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag
Tromsø. Øk lønnsomheten i bedriften
din gjennom grunnleggende forståelse
av økonomiske sammenhenger.
Learning By Doing-metoden gjør at du
lærer mer på en kostnadseffektiv måte.
www.learnbydoing.no
20 Prosjektledelse med økonomistyring
Oslo. 1 dag. Øk lønnsomheten i prosjektet ditt, gjennom grunnleggende
forståelse av økonomiske sammenhenger. Learning By Doing-metoden
gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. www.learnbydoing.no
30 Prosjektledelse med økonomistyring
Tromsø. 1 dag. Øk lønnsomheten i
prosjektet ditt, gjennom grunnleggende
forståelse av økonomiske sammenhenger. Learning By Doing-metoden
gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. For mer info og
påmelding: www.learnbydoing.no
23 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag
Oslo. Øk lønnsomheten i bedriften din
gjennom grunnleggende forståelse av
økonomiske sammenhenger.
Learning By Doing-metoden gjør at du
lærer mer på en kostnadseffektiv måte.
www.learnbydoing.no
A
M
UTVIKLES
SYKDOM
A
SKILØPER
VISNE
KJOLE
D
Ø
TRENT
VEI
STEINANLEGG
K
TEVLING
HVIS
VEKST
O
M
TREFFENE
PRIMAT
FERSK
LEG.DEL
N
Y
ROP
KOMPONIST
OPPLÆRING
L
© Konzai.no / Jørn Støylen 2012
FOTBALLKLUBB
EIE
VEKST
T
R
E
NABOER
D
KVINNE
FUGL
H
E
E
R
E
N
V
E
E
N
A
D
R K A N
N I K E
E N A D
G R A
E S
R
I V
V
M I
E
L U T
D L
B E L Ø
A V
E V E R
B E
I
E I
G
N E
E
I
S
S P I S
T
B L
E L I U
R K U R
DIAGRAM
STANK
PLAGE
AVIS
R
Ø
R
D
R E
U S
M
M
T E
A R
S E
ALLIANSE
RENS
MÅL
POLITIKER
SUM
SPANSK
DOMENE
ANDRE
KUNST- FORSTAV.
SNEK- = FUGL
KERE VURDERE
SPØRRE
YTTERLIGERE
SKINNE
FOLK I
UGANDA
YTE
KVARTES
LEGITIMASJON
HOVEDEMIL I
STAD
LØNNEMED- BERGET
FØDT
ILDSTED
BY I
USA
TALL
BY I
ROMANIA
OPPSTO
TIDSANGIVELSE
(OMV.)
INVITERE
I B
D E
GLI
T
R
E
F
I
G
U
R
S
P
I
K
K
I
N
G
S
E
S
S
Puslespill-sudoku
Som vanlig sudoku, men boksene (markert med tykke linjer) har
irregulære former: Hver rad, kolonne og boks skal inneholde
tallene 1–9 kun én gang.
24 Prosjektledelse 1
APRIL
Høgskolen i Ålesund
Høgskolestudium, 15 studiepoeng. Tre
samlinger med hjemmeeksamen.
Se www.prosjektforum.no eller ring
Synnøve Roald – 936 34 790
11–13 Praktisk prosjektledelse, grunnkurs
Trondheim
Se www.prosjektforum.no eller ring
Arnstein Moe, 975 43 235
17–18
SANG
FORMIDDAG
GJØN
S
K
I
S
P
O
R
T
B
I
V
Å
N
E
R
Ø
V
E
L
S
E
ved KONZAI.NO
24–25 Strategisk flerprosjektledelse
Forhandlingsteknikk
Kursleder er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler
på Gml Sjømannskolen.
www.coachteam.no info@
coachteam.no tlf 40004500
Bjørvika konferansesenter, Oslo
Implementering av strategiske
endringer med prosjekter som
arbeidsredskap.
Se www.prosjektforum.no eller ring
Arild Stavne, 957 35 315
Få god bedriftsøkonomisk forståelse på en dag!
Skeptisk? Se hva KAPITAL og Høgskolen i Oslo og Akershus
sier om våre kurs og bedøm selv. Les mer på
www.learnbydoing.no
ØKONOMI FOR IKKE-ØKONOMER • PROSJEKTLEDELSE MED ØKONOMISTYRING
Står du fast? På konzai.no finner du tips
til hvordan slike oppgaver kan løses!
Løsning på oppgavene finnes på nett: konzai.no/ul
39
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mars 2012
kunst på jobb
www.ukeavisenledelse.no
Vi presenterer i samarbeid med Arts & Business Norway kunst som betyr noe for
folk på jobben. Denne gang fra Transportøkonomisk Institutt.
Foto:
Kontaktinformasjon
Redaksjon:
Telefon:
Faks:
E-post:
22 31 02 10
22 31 02 15
[email protected]
Abonnement kl. 8—16:
Telefon:
22 31 03 40
Adresse:
Utgiver:
Postadresse:
Besøksadresse:
Pris:
Trykkeri:
Fora Medier AS
Postboks 1180 Sentrum
0107 Oslo
Grubbegata 6, Oslo
kr 1940 per år
Nr1Trykk AS
ansvarlig redaktør og kst. ADm. Direktør:
Terje Aurdal
22 31 02 40 — [email protected]
redaktør:
Magne Lerø
22 31 03 22 — [email protected]
Desksjef:
Per Chr. Dæhlin
22 31 02 45 — [email protected]
redaksjonssekretær:
Siv Kristiansen
22 31 02 07 — [email protected]
Designsjef / Webmaster:
Jørn Støylen
22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected]
Opplag:
Nina Brobakken
Opplagssjef — 22 99 80 60 — [email protected]
Stian Almli
Salgssjef — 22 40 41 00 — [email protected]
Journalister:
Regnskapsmedarbeider Lisbeth Kjelstrup foran Marius Shultz’ fotografi som hun mener skaper ro og tilstedeværelse i møterommet det henger i.
Tilstedeværelse
Regnskapsmedarbeider Lisbeth Kjelstrup har kunstutdannelse og derfor er det er hun som har ansvaret for
å plassere og velge ut utstillinger som skal henge i lokalene til Transportøkonomisk Institutt (TØI).
I
Transportøkonomisk Institutt (TØI),
tar de kunst på alvor. Selskapet er med
i en ordning, kunst på arbeidsplassen,
som gjør at de får rullerende utstillinger
på huset. Dermed får man nye impulser
og rekker aldri å gå lei.
– En av kunstnerne vi nå har en utstilling av heter Marius Shultz, en fotokunstner. Bildene hans er veldig “snille”, de er
lette å like, forteller Kjelstrup.
I et lite møterom har hun plassert et av
bildene hans. Motivet er siv i stille vann, og
bildet er stort, spesielt i forhold til rommet
det henger i.
– Jeg synes det skaper en god atmosfære
her inne. Det blir intimt og oppfordrer til
tilstedeværelse, sier hun.
I Transportøkonomisk Institutt (TØI)
jobber det mange forskere, som ikke først
og fremst er opptatt av kunst, forteller Kjelstrup.
Hun forteller også om hvordan tidligere
utstillinger har provosert og skapt debatt.
– Etter min mening er det nettopp det
som er en av kunstens viktigste oppgaver,
å vekke reaksjon, ettertanke og kanskje til
og med øke forståelsen for den verden vi
lever i, sier hun.
– Men denne utstillingen, og spesielt
dette ene bildet, har ikke skapt noe særlig
debatt. Det er et motiv alle kan forholde seg
til og som gir gode assosiasjoner, avslutter
hun.
Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til [email protected].
Anita Myklemyr
22 31 02 19 — [email protected]
Bjørn R. Jensen
22 31 02 22 — [email protected]
Dag Håkon Hellevik
22 31 02 14 — [email protected]
Elisabeth Lund
22 31 02 37 — [email protected]
Bård Andersson
22 31 02 16 — [email protected]
Einar Stamnes
918 19 966 — [email protected]
Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer
22 31 02 39 — [email protected]
Aslak Bonde — Politisk analyse
[email protected]
Annonser:
Telefon/faks:
22 31 02 10 / 22 31 02 15
E-post:
[email protected]
Olav Kvasnes — Salgsdirektør
22 31 02 35 – [email protected]
Ellen Hellerud
22 31 02 34 — 95 82 05 24 — [email protected]
Dag Landfald
22 310 231 — 908 63 222 — [email protected]
Paal Tidemand
22 310 232 — 408 43 408 — [email protected]
Bård S. Eriksen
22 310 233 — 924 06 104 — [email protected]
Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser
970 07 168 — [email protected]
U keavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsomplakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.
Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder
deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv
og nyhetsbildet generelt.
Gratis nyhetsbrev
på e-post mandag – lørdag
Meld deg på her:
UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev
U tgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til
våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både
for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi
forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i
elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data­baser
vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt
tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets
kunder fra det elektroniske arkivet.
Red.
Støttet av:
P FU er et klage­organ oppnevnt av
Norsk Presse­forbund. Organet, som har
medlemmer fra press­e­­organisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i
presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og
nettpublikasjoner).
Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo
Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55
E-post: [email protected]
Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo
Abonnement:
Telefon/faks: 22 31 02 10/15
22 31 03 40
E-post: [email protected]
Faks: 22 31 03 05
Foto: scanpix
Redaksjon og annonse:
Foto: scanpix
sid e n si s t
Audun Lysbakken vil ha yngre krefter inn i regjeringen.
Samisk til alle
Alle i Norge bør lære seg
samisk, mener redaktøren i
Ny Tid, Dag Herbjørnsrud.
Vi har tross alt to folkeslag
her i landet, og det er urett­
ferdig at bare det ene folket
skal anstrenge seg for å for­
stå det andre. Så når en fyl­
ler seks år, er det bare å gå i
gang. Nå er det enklere sagt
enn gjort å lære seg samisk.
Det finnes nemlig ti forskjel­
lige samiske språk spredt
rundt omkring i landet.
Bare tre av dem er rik­
tignok offisielle; sørsamisk,
lulesamisk og nordsamisk.
Her er det bare å kjøre på.
Alle bør selvsagt kunne alt.
Herbjørnsrud tenker seg
vel dette som et tillegg til
nynorsken. De som har fått
nynorsk fullstendig i vrang­
strupen, blir garantert over­
lykkelige om de kan få gitt
seg i kast med litt samisk i
tillegg nynorsken. Og så kan
en lære seg å joike samtidig.
Det blir Grand Prix stemning
i stua.
Prester vil streike
Nå vil prestene streike
­som andre skikkelige arbeidere.
Men de vil gjøre ett unntak.
Begravelser skal ikke hope seg
opp. Dette er en tabbe. Det
er jo ingen som blir fryktelig
fortvilet om det blir litt færre
gudstjenester og søvndyssende
prekener. De som skal gifte seg,
kan gå til byfogden eller utsette
det hele. Og vårens konfirma­
sjoner er unnagjort før de kan
begynne streiken. Så prestene
får belage seg på å streike lenge
hvis de først går i gang. Hadde
mediene derimot kunnet skrive
om begravelsesbyråene som
nekter å ta i mot flere døde fordi
prestene streiker, hadde det satt
fart i sakene.
Er det Jens Stoltenbergs lyst til å skyte gaupe som ligger bak «gaupetrøbbelet» til
de rødgrønne.
ukens Trøbbel
De som følger godt med på
nyhetene, kan leve i den villfarelse at
de har oversikt over problemene de
rødgrønne sliter med for tiden. Men
hvis en ikke leser Nationen, er nok
oversikten ufullstendig.
Det er ikke bare Lysbakken,
Halvor­sen, Støre, Aasland, klima­
utslipp, EØS-direktiver, AltInn og
flyktningbarn som plager de rød­
grønne. De greier ikke en gang å bli
enige om hvordan vi skal oppføre
oss overfor dyrene. «Mer gaupe­
trøbbel for de rødgrønne», skriver
Nationen på forsiden.
Det dreier seg nok om Jens
Stoltenberg, som fikk det for seg at
han ville bli jeger da han nærmet
seg femti. Tidligere har han skutt en
tam rein. Noen smågnagere har han
vel også tatt kverken på. Nå vil han
forsøke seg på gaupe. Det liker ikke
Senterpartiet. Han burde nok ha
satset på ulv. Da hadde Senterpar­
tiet gitt ham lov til å skyte så mange
han orker.
Når det gjelder AltInn, burde
en gå Jonas Gahr Støre nærmere
etter i sømmene. Når AltInn går
ned, og dermed legger beslag på all
mediaoppmerksomheten, samme
dag som det blir kjent at Støre har
bevilget 6 millioner til «kunnskaps­
innhenting i Nord» drevet av en av
hans venner, så er det en sak for
kontrollkomitéen i Stortinget.
Usikker i usikre tider?
Vær rustet mot uføre
Vi hjelper arbeidsgivere med å forholde
seg korrekt til lover, regler og beste praksis
innen ledelse, personal, lønn og økonomi.
Mange tusen virksomheter benytter våre
verktøy allerede, og vi vil gjerne hjelpe
dere også! Besøk våre nettsider og se
hvordan vi kan hjelpe dere å stå støtt uansett tider, vær eller (u)føre.
infotjenester.no
EFFEKTIV HVERDAGSLEDELSE
Personal- og lederhåndbøker på nett - oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - HMS - kurs