Transcript Eventyrlige Bali - Medier og Ledelse AS

A-postAbonnement
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no
Lederverktøy:
Eget verktøy
reddet storfusjon
Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere
Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80
Mange går fra idrett til ledelse
Samfunn
Felles
skjebne:
Distriktene
dør i Norden
Tøft på
toppen
30
Spiller
på veldig
mange
strenger:
Yngve
Slettholm
16
sandvolleyballspiller
Jørre Kjemperud
har lært mye som
direktør ved Kragerø
Resort. Ådne søndrål
trodde han kunne bli
verdens beste også
utenfor skøytebanen.
– toppidrett er ingen
god lederskole, sier
Jacob Lund, tidligere
sponsorsjef i Dnb. 8
Eventyrlige Bali ...
18 sider!
Kultmag
– om kultur og
kreative næringer
Nusa Dua 14 netter fra kr 17.100,-. Badeferie på 5-stjerners Nusa Dua Beach Hotel i
deluxe rom. Flyreise med Thai Airways fra Oslo og transporter er inkl.
Prisen gjelder 1. mars – 15. juni.
Sanur Beach 14 netter fra kr 15.550,- på lekre Puri Santrian i garden wing rom.
Flyreise med Thai Airways fra Oslo og transporter er inkl. Prisen gjelder 1. mars – 15. juni.
Bali og Lombok 14 netter fra kr 15.550,-. Nyt en uke på hver øy 4-stjerners hotell, flyreise med Thai Airways fra Oslo og transporter er inkl. Prisen gjelder 1. mars – 15. juni.
Priser basert på dobbeltrom. Enkeltromstillegg tilkommer.
Asia- og langreisespesialisten siden 1982.
Vi skreddersyr ferien din med kvalitet fra start til slutt.
Vår 32 års erfaring – din sikkerhet – vårt ansvar!
Parkveien 1, 2500 Tynset.
Tlf. 62 48 28 88
Avd. Bergen: Kløverhuset,
Strandgaten 13-15, 6. etg., 5013 Bergen. Tlf. 55 30 13 99
E-post: [email protected]
www.orkide.no
2
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Leder
Ved redaktør Magne Lerø
Den «snille»
Frp-ministeren
Arbeidsminister Robert Eriksson har gått med på en «snillere»
IA-avtale. Om den virker, er langt fra sikkert. Men det er kjekkere å spise
bløtkake med LO-sjef Gerd Kristiansen enn å få henne på nakken.
Av Magne Lerø
[email protected]
D
et er selvsagt kjekt for en arbeidsminister fra Frp å kunne feire at
regjeringen er enig både med
alle arbeidstakerorganisasjonene og alle
arbeidsgiverorganisasjonene om en ny
IA-avtale. Den slags inviterer til festtale,
og den muligheten har arbeidsminister
Robert Eriksson benyttet seg av. Han tror
den nye avtalen betyr en ny giv for å få ned
sykefraværet. Det er en skjønn tanke.
De vesentlige endringene i den nye
avtalen er at det skal bli mindre papirarbeid og at det ikke skal gis bøter til
dem som ikke følger opp. Arbeidsgiver
skal slippe å sende oppfølgingsplan
etter ni uker. Leger skal slippe å delta på
oppfølgingsmøter med mindre det er
påkrevd. NHO mener dette betyr 1500
færre skjema å fylle ut hver eneste dag.
På årsbasis gir det noen titalls millioner
i sparte kostnader. Men blir det mindre
sykefravær av å redusere papirarbeidet?
Partene kan ikke annet enn å tro det – og
si det. De tror ikke kontroll er nødvendig
for å få ned sykefraværet.
Seniorforsker ved Frischsenteret,
Knut Røed, sier til Dagen Næringsliv at
det er naivt å tro at bortfall av sanksjoner
og oppheving av kontroll vil ha en positiv
effekt på å få ned sykefraværet. Han
mener det er grunn til å frykte at arbeids-
giverne nå anstrenger seg mindre.
– Når vi først har lover og regler bør
det være kontroll og sanksjoner. Et system mer eller mindre basert på tillit blir
litt for mye 17. mai-tale, sier Røed.
En annen tungvekter innen sykefraværsforskningen, Arne Mykletun,
frykter den nye IA-avtalen kan føre til
at sykefraværet øker. Han finner ikke
lenger noe uttalt mål for redusert fravær
og mener dette sammen men bortfall
av kontroll og sanksjoner vil føre til at
bedriftene anstrenger seg for lite for å få
ned fraværet.
– Jeg vet ikke om en eneste offentlig etat som holder seg med plikter og
pålegg uten å benytte seg av sanksjoner,
sier Mykletun. Han peker på at nordmenns helse er blant de beste i verden
og at vi trolig har flest som står utenfor
arbeidslivet, er uføretrygdet eller er syke.
Dette mener Mykletun den nye avtalen
ikke tar skikkelig inn over seg.
Et vanvittig byråkrati
Robert Eriksson sier vi har et «vanvittig
byråkrati» og at det ikke er noe poeng
å opprettholde sanksjoner og byråkrati
som ikke virker. Hva som virker og ikke
virker er det ikke enighet om, selv om
det er mange som forsker på og utreder spørsmål knyttet til sykefraværet.
Det eneste vi vet som virker, er å la folk
få mindre lønn når en er syk. Vi er det
eneste landet i verden som har en sykelønnsordning som gir full lønn under
sykdom et helt år. Slik vil politikerne,
eller rettere sagt velgerne, ha det.
De har holdt på i et par måneder for
å bli enige om en ny IA-avtale. Taperen
er blitt regjeringen. Robert Eriksson har
ikke fått gjennomslag for sine planer om
normerte sykemeldingsperioder. Det vil
ikke LO og arbeidstakerorganisasjonene
ha noe av. Legene kan nok leve med
at de ikke mister friheten til å ivareta
pasientens interesser. Når alt kommer til
alt kan man ikke overprøve en lege som
sykemelder, men veiledende krav fra
myndighetene kan være en støtte for en
lege i møte med pasienter som vil drøye
sykemeldingsperioden. Men Eriksson
sier «normeringen» kommer. Derfor vil
han nok ikke være med på at han har
tapt noe som helst.
Legene og arbeidsgiverne har grunn
til å være storfornøyd med den nye avtalen. Arbeidstakerorganisasjonene kan
være strålende fornøyd med at det ikke
strammes inn overfor arbeidstakerne.
Arbeidsministeren får være fornøyd med
at han har fått en avtale på plass.
Fra velvilje til motstand
Robert Eriksson kan notere seg at han får
partene med på laget dersom han gjør
som de sier. LO og arbeidstakerorganisasjonene er med på å avtale hva som
helst om det er i deres interesse. Velvilje
blir raskt erstattet med innbitt motstand
dersom Eriksson kommer trekkende
med noen de ikke er interessert i.
Vi har altså endt opp i en situasjon
der en minister fra Frp er mer medgjørlig
i møte med partene enn den rødgrønne
regjeringen var. Det skyldes nok at regjeringen er programforpliktet til å redusere
byråkratiet. De kunne ikke annet enn
å akseptere Virke og NHOs krav om å
redusere rapporteringen og droppe
sanksjonene.
Robert Eriksson har fått en IA-avtale
på plass med et smil, uten bråk. Om den
virker, er noe helt annet. Han har ikke
foretatt seg noe som helst som partene i
arbeidslivet er misfornøyd med. Arbeidsgiverne etterlyser tempo i planene om
å myke opp arbeidsmiljøloven. Robert
Eriksson kvier seg. Det er kjekkere å
spise bløtkake med LO-sjef Gerd Kristiansen enn å få henne på nakken. Foto: Ntb scaNpix
«Når vi først har
lover og regler, bør
det være kontroll
og sanksjoner. Et
system mer eller
mindre basert på
tillit blir litt for mye
17. mai-tale»
Robert Eriksson kan notere seg at han får spise bløtkake med partene når han gjør som de sier. Når han kommer trekkene med normerte sykemeldinger, kan han få bløtkakestykker kastet mot seg.
3
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
«Lege—
status» til
lærerne
H
vis Torbjørn Røe Isaksen skal lykkes med å gjøre læreryrket til et
prestisjeyrke igjen, må han nedtone den administrative styringsiveren og
sammen med Pisa-pionerer ta et oppgjør
med testhysteriet.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil at læreryrket igjen skal bli et av
de mest prestisjefylte yrkene i samfunnet.
– Vår ambisjon på sikt er å få de beste
elevene til å søke seg til lærerutdanningene. Det er ikke så mange tiår siden
legen og læreren hadde de to mest
fremstående posisjonene i samfunnet.
Jeg vil at læreren skal gjeninnta denne
posisjonen, sier Isaksen til NTB.
Dette er en utmerket ambisjon. Røe
Isaksen lanserer sitt ambisiøse mål i forkant av at Kunnskapsdepartementet for
femte året på rad drar i gang kampanjen
«Har du det i deg?», som har som mål å
øke rekrutteringen til læreryrket og heve
statusen til lærerne.
Kampanjer og framsnakk av lærerrollen fra politikere og andre ser ut til å
virke. De siste årene er det bare juridiske
fag som har hatt sterkere søknadsvekst
enn lærerutdanningene, og en undersøkelse Norstat har gjort for departementet
viser at yrket har økt i attraktivitet og
pedagogikk ved universitetet i Uppsala.
Han var med å grunnlegge undersøkelsen på 90-tallet og kalles gjerne «Pisas
far». Han har også vært direktør i det
svenske Skolverket.
status de siste fem årene. Nå svarer 68
prosent av unge «ja» eller «kanskje» på
spørsmål om de selv kunne tenke seg å
bli lærer. For fem år siden var det 53 prosent som kunne tenke seg det. I 2009 var
det kun 10 prosent av mennene som fant
yrket attraktivt. Nå er det 23 prosent.
Røe Isaksen tror på alternative karriereveier for lærere og vil satse mer på
videreutdanning. Det er bare å kjøre på.
Skal lærernes prestisje økes, må også
lønnen økes. Det betyr ikke at alle lærere
må løftes like mye. Slik er ikke verden
lenger. Det må Utdanningsforbundet få
sine egne medlemmer til å innse. Utdanningsforbundet må på banen og legge
opp til at lærere som utmerker seg, får
økt lønn. Men det kan ikke gjøres etter
en slik resultatlønnsmodell som NHO
ivrer for.
Over stokk og stein
Professor i pedagogikk ved Universitetet
i Oslo, Svein Sjøberg, mener det har gått
over stokk og stein. Høy Pisa-score er
blitt et mål i seg selv og trumfer nasjonale målsettinger for skolen, hevder han.
– Gjennom Pisa legger OECD premissene for en global, standardisert
skolepolitikk, skriver Sjøberg. Han er
selv fysiker, men reagerer på at fag som
historie, geografi, samfunnsfag, kunst og
kultur har fått et B-stempel sammenliknet med ferdigheter inne naturfag, matte
og lesing som måles i Pisa.
Når Pisa blir tillagt så stor vekt, tror
han det skyldes at man antar at Pisaresultatene har en sammenheng med
et lands framtidige konkurranseevne.
Sjøberg mener dette ikke er påvist og at
næringslivet først og fremst etterspør det
som ikke målet i Pisa; å samarbeid, kommunisere og analysere.
Papirarbeidet
Røe Isaksen må også lytte til lærerne som
sukker og stønner over alt papirarbeidet
som ikke er knyttet til undervisningen.
Lærerne må få mer tid til å lage gode
pedagogiske opplegg og bruke mindre
tid på evalueringer og rapportering. I Klassekampen i dag advarer professorene Svein Sjøberg og Ulf Lundgren
mot Pisa-hysteriet.
– Jeg er skuffet over hvordan Pisaundersøkelsen blir brukt. Man legger for
stor vekt på Pisa og tilskriver den nesten
mytiske egenskaper. Vi begynner å
komme i en situasjon hvor disse prøvene
blir et styringsinstrument. Faren er at
man innretter skolen slik at man blir
bedre på Pisa, sier Lundgren, professor i
Lærere gjør opprør
Er det noen i Høyre som er i stand til å
forholde seg til disse utfordringene, så
er det Torbjørn Røe Isaksen. Han har en
åpen og intellektuell tilnærming til det
som skjer i skolen, og har ikke hengt seg
på den enkle styringsfilosofien som har
utviklet seg f.eks. i høyrestyrte Sandefjord. Her har lærerne gjort opprør mot
det evaluerings- og rapporteringsre-
gimet politikerne har presset ned over
klasserommene.
Skal kunnskapsministeren lykkes,
må han spille lærerne gode. Isaksen
vet at medarbeidere med høy kompetanse ikke finner seg i å bli detaljstyrt.
De vil ha frihet til å bruke seg selv og
sin kompetanse i møte med elevene og
ikke bli pålagt mer prøving, evaluering
og rapportering enn det se anser som
faglig relevant. Det er krevende å styre
mennesker med høy kompetanse. Hvis
Torbjørn Røe Isaksen skal lykkes med å
gi lærerne «legestatus», har han en jobb
å gjøre innad i møte med styringskåte
politikere som ikke har filla greie på
pedagogikk.
«Hvis Torbjørn Røe
Isaksen skal lykkes
med å gi lærerne
«legestatus», har
han en jobb å gjøre
innad i møte med
styringskåte politikere som ikke
har filla greie på
pedagogikk»
Opplæring etter dine mål
Vi kartlegger kompetansen til dine ansatte og skreddersyr opplæringen for dem.
Vi tilbyr blant annet:
Du bestemmer:
z hva som skal læres
z tidspunkt for opplæringen
z hvor undervisningen skal foregå
Vi har en stor lærerstab med spesialkompetanse
og lang erfaring i å undervise og tilrettelegge
opplæring for bedrifter.
Ring oss i dag!
Sammen sørger vi for oppdaterte
og motiverte medarbeidere i din bedrift.
folkeuniversitetet.no
z
z
z
z
z
z
z
z
z
z
z
z
z
z
Personal- og endringsledelse
Prosjektledelse
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Motivasjonspsykologi
1. avdeling jus
Regnskapsfører
Samhandling, mestring og helse
23 ulike språk tilpasset forskjellige forretningsområder
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
Forberedelseskurs til Norskprøve 3 og Bergenstesten
Dataopplæring
Videregående opplæring
Mester- og yrkesfag
Fagbrev
[email protected]
tlf: 03838
4
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Telenor-nedbemanningen:
Foto: telenor
– Ingen panikk
Telenor blir mindre, men mer lønnsomme.
Norge er et lite marked for selskapet, og
er derfor bare en dråpe i havet i den store
sammenhengen, ifølge innovasjonsprofessor.
Av Bård Andersson
et er ikke noe kontroversielt i at Telenor
blir mindre. Selskapet er like lønnsomt
uansett. Det eneste man muligens kan
stille spørsmålstegn ved, er om hvordan nedbemanningsprosessen gjennomføres i forhold til de
ansatte, sier professor ved NHH, Tor W. Andreassen.
frivillige sluttavtaler, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, til NRK.
Hovedårsaken skal være at kundene helst
ønsker seg mobilt og fast bredbånd, over hele
Norge, og velger bort fasttelefon.
100.000 kunder velger bort fasttelefonen hvert
eneste år, og ifølge Svendsen er det norske folk
svært avanserte i bruk av telekommunikasjon.
Derfor skal Telenor investere kraftig i infrastruktur og tjenester.
450 årsverk
Infrastruktur og datamengder
Telenor gjennomfører en rekordrask nedbemanning, med hele 450 årsverk i 2014. Selskapet tilbyr
alle ansatte å søke om sluttpakker, ifølge NRK.
Dette skjer etter fjorårets nedbemanning, der
225 ansatte måtte gå, samtidig som selskapets
resultater var på rekordnivå.
– Nå har vi gått ut med et tilbud til samtlige
ansatte i Telenor Norge, cirka 4000, om at vi tilbyr
Andreassen forstår at folk kanskje hever øyebrynene over tempoet i Telenors nedbemanningsplaner.
– Men Norge er et lite land, og i den store sammenhengen er vi ikke så viktige for et globalt selskap som Telenor, utdyper han.
Han forteller at produktiviteten til selskapet er
større enn tidligere, og at gruppen leverer bedre
[email protected]
-D
Professor Tor W.
Andreassen ved NHH
sier at investeringer i
infrastruktur og evnen
til å tilby raskere datahastighet blir viktig for
Telenor i fremtiden.
«Norge er et
lite land, og
i den store
sammenhengen er vi ikke
så viktige
for et globalt
selskap som
Telenor»
resultater enn på lenge. Konkurransen i Norge vil
preges av infrastruktur, hevder han.
– Telenor skal investere kraftig i infrastruktur, og
spesielt bredbånd. Hastigheten på det som leveres
kommer til å bli avgjørende. Telenor må kunne
håndtere større mengder data på en raskere måte
enn i dag. Mange produkter blir gratis, og kundene
vil etter hvert kun betale for datamengdene de
bruker, forklarer han.
Telenor hevder at økte investeringer er avgjørende for at selskapet skal kunne beholde veksten.
– For å beholde veksten må vi investere mye,
men også redusere kostnadene og kompleksiteten, forklarer Svendsen, som ikke utelukker oppsigelser under prosessen
De ansatte reagerer
De ansatte reagerer kraftig på vedtaket, og føler
seg ikke hørt.
– Vi reagerer sterkt på denne bruken av tall,
at man setter en fasit som sier 450 ned, sier Per
Gunnar Salomonsen, konserntillitsvalgt i Telenor,
til NRK.
De ansatte kan få opptil 21 måneders lønn i
sluttpakke, men ikke alle som søker sluttpakke,
kan regne med å få ja.
Tilbudet til de 4.000 ansatte er basert på ansiennitet. Jo lenger fartstid en ansatt har i telegiganten, jo bedre sluttpakketilbud får personen,
ifølge Dagbladet.
Hjertevakten
® Din komplette førstehjelpsleverandør
1999- 2014 15 år
as
Lær livreddende førstehjelp
- Det tar ikke mer enn 30 minutter
Teambuilding
“Det tar ikke mer enn
en halv time å lære dine
ansatte og deres familie og
venner å redde liv. ”
Pris fra kun kr. 286,MiniAnne pakken inneholder alt du trenger: MiniAnne +
•
•
•
•
•
•
•
•
Din egen treningsdukke
Din personlige instruktør, på DVD
Spritservietter til rengjøring
Puter til knærne
Papptelefon
En enkel demo hjertestarter
En enkel illustrert strimmel for rask repetisjon
Ett kort til å ha i lommeboka, som hjelper deg å huske de viktigste
tingene om du skulle få bruk for kunnskapen
Baltic redningsvest for utrykningspersonell.
En kostnadseffektiv løsning med 10 gjenbrukbare MiniAnne dukker.
Klikkerinnstillinger i henhold til retningslinjen.
Standardkit inkluderer:
•
•
•
•
•
•
•
•
10 treningsdukker
10 knematter
10 pumpevesker
1 bæreveske
2 oppsamlingsposer
10 ansiktsmasker
50 våtservietter
50 lunger
Introduksjonspris
kr. 5.390,-
kr. 1.600,-
www.hjertevakten.com
Nedre Gjerde 10 - 5474 Løfallstrand- tlf: + 47 53 48 20 50 - fax: + 47 53 48 20 60 - e-post: [email protected]
Alle priser eks mva
6
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ukens aktører
Observert av Magne Lerø
Lysbakken klar
for 6 timer
anpix
SVs partileder Audun Lysbakken melder til Dagsavisen at han er
klar for sekstimersdagen.
– Jeg tror folk er klare for et verdiskifte. Samfunnet har nådd et
punkt der vi ikke blir mer lykkelige av mer vekst. Mange lengter
etter tid til seg selv og hverandre, og bedre livskvalitet, sier Lysbakken.
Det kan han ha rett i. Lysbakkens problem er at han er fanget i en
«pose og sekk -tenkning». Han vil ha dagens rikdom og velferd.
For framtiden mener han folk ikke bør bry seg om mer penger
og materiell velstand, men heller velge mer fritid. Perspektivmeldingen snakker om at vi må jobbe mer for å opprettholde
den materielle velferden og de velferdsordningene vi har i
dag. Sekstimersdagen er i drømmeland.
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla etterlyste sekstimerssekstimers
dagen for to uker siden. Hun mener den vil gjøre det lettere
for kvinner å jobbe deltid. Dette er underordnet hva som er
samfunnsøkonomisk mulig å få til. Lysbakken pøser på med
argumenter for å hente sekstimersdagen fram igjen. Det blir
mindre sykefravær, folk vil stå lengre i jobb og det blir lettere
å jobbe hel stilling. Hvor tar han dette fra? Folk blir ikke
mindre syke av å jobbe en eller to timer mindre hver dag.
fOtO: beri
anpix
/ ntb Sc
Serud
liSe Å
fOt O :
Lønnsoppgjørene handler alltid om kroner og øre.
Det pleier partene å bli enige om. Det er verre
når det handler om prinsipper. Da kan det låse
seg. Det kan skje i årets lønnsoppgjør når LO
kommer med krav om pensjon som NHO sier
de ikke vil snakke om en gang.
NHO har også nå funnet et krav som LO vil
steile mot. Stein Lier Hansen i Norsk Industri sier
tiden er inne for arbeidstakere til å jobbe helt til
klokken 21 uten å få ekstra betaling med mindre
det er pålagt overtid. I dag er det slik at arbeid etter
kl 17 utløser krav om overtid eller kompensasjon.
På sykehusene vil de gjerne utnytte dyre operaopera
sjonsstuer mer effektivt. Derfor vil Spekter at legene
skal strekke ut arbeidstiden sin slik at en kan sette
opp operasjoner helt til klokken 21. Dette blir et tema
i forhandlingene med legene i år. Hvis arbeidsgiver
har noe å bidra med, kan det være at legene vil strekke
seg. Alt for mange leger er midlertidig ansatte. Hvis
man utvider normalarbeidstiden, kan det tenkes at
sykehusene vil tilby flere faste legestillinger. Kanskje
kan man oppnå en enighet ved å følge dette sporet.
t rOald/Sc
Stein Lier Hansen
klar for 21-jobbing
Røkke – fra redningsmann
til provokatør
Havet i nord koker av fisk. Kjell Inge Røkkes trålselskap Havfisk rapporter om stadige fangskrekorder. Men det blir ikke mer fisk å ta hånd
om på land. Røkkes selskaper leverer nemlig stadig mer torsk til utlandet
for foredling. Der er det billigere. Andelen som leveres til anleggende i
Finnmark og Nordland har nå sunket til 34,6 prosent. For få år siden ble
49,6 prosent av fisken bragt inn til de norske foredlingsanleggene, melder
Dagbladet. Røkke hevder han overholder leveringsplikten. Nå vil Norway Seafoods legge ned fiskeforedlingsanlegget i
Mehamn og halvere driften i Hammerfest. Ordføreren i Hammerfest og Gamvik, Alf E. Jakobsen og Inga Manndal, sier de ikke lenger
vil finne seg i det som skjer. I dag protesterer «Kystaksjonen» framfor Stortinget. Temperaturen er høy. I Politisk kvarter på NRK i dag
ga Manndal beskjed til kyst- og fiskeriminister Elisabeth Aspaker
at hun ikke ville høre mer «pisspreik» fra politikerne.
– Det er tidenes ran vi er vitne til nå. Da Røkke kom til Finn
Finnmark, ble vi presentert en strategi om å ta samfunnsansvar. Nå
er han i ferd med å fullføre skillet mellom fisk og industri, sier
Gamvik-ordføreren til NTB.
Det er forståelig at kystbefolkningen i nord protesterer mot
at blant andre Kjell Inge Røkke skal fiske «deres fisk» og sende
den til Kina til foredling framfor å opprettholde arbeidsplasser
på land. Spørsmålet er om privatiseringen av fiskeressursene
er kommet så langt at myndigheten i praksis har mistet sty
styringen. Kjell Inge Røkke har endt opp som en provokatør der
man før så på han som helt og redningsmann.
Moxnes anmeldt
At politiker anmelder en av sine egne er ikke hverdagskost. Det
skjedde onsdag kveld i Oslo bystyre. Da vedtok de å anmelde en av
sine egne politikere, Rødts gruppeleder Bjørnar Moxnes. Det var
bare Rødt og SV som stemte imot.
Bakgrunnen for beslutningen er at Rødt i januar i år la ut store
deler av kommunerevisjonens gjennomgang av Lindebergsaken
på sine nettsider. Disse dokumentene var unntatt offentlighet.
– Det som skjedde var at et flertall brukte makten sin til å
sende politiet på en opposisjonspolitiker, og det mener jeg
er et åpenbart forsøk på politisk knebling. Det er også en
straff for at vi har offentliggjort tjenestefeil som rammer helt
opp til øverste byråd, sier Moxnes til VG etter anmeldelsen.
Han protesterer på at Oslo kommune går løs på han som
gir innsyn til folket etter at kommunen har fått en gigantisk
skandale i fanget. Han kaller det en politisk motivert handling.
Politiet i Oslo som har langt mer alvorlig kriminalitet å stri
med enn dette. Det spørs om ikke denne anmeldelsen havner i
samme bunken som sykkeltyverier i hovedstaden.
Arbeidsretten har gitt Spekter medhold i at Norsk Sykepleier
Sykepleierforbund og forbundets tillitsvalgte brøt fredsplikten og handlet
ulovlig i sin kamp mot helgevaktene på Ahus. Retten slår fast
at det er Arbeidsmiljøloven som gjelder. Ansatte kan påleg
pålegges å arbeide annenhver helg. Sykepleierforbundet arbeider
hardt for at ingen skal kunne pålegges å arbeide oftere enn
hver tredje helg.
Spekter satser nå på at regjeringen får gjort endringer i
Arbeidsmiljøloven som fratar arbeidstakerorganisasjonene
muligheten til å vende tommelen ned for vaktplaner på et
generelt grunnlag. De vil at man lokalt skal ha frihet til å
legge vaktplaner innenfor de rammene Arbeidsmiljøloven
legger opp til.
Spekter-sjef Anne-Kari Bratten sier til Dagens
Næringsliv at det ikke en noen grunn for Unio-leder
Anders Folkestad til å «jazze opp» stemningen før
lønnsoppgjøret. Hun lover at hun ikke skal «ikke
yppe til strid om arbeidstid». Det trenger hun ikke.
Arbeidsretten har sagt sitt. Folkestad varsler en kompensasjon for at hans medlemmer det siste året har
kommet dårligere ut enn funksjonærene i industrien. Dette oppgjøret bør gå betydelig lettere enn
brytekampen mellom NHO og LO.
fOtO: SpeKter
fOtO: n
OrSK in
duStr
i
Dagens Næringsliv har blitt satt på skolebenken av
Jens Stoltenberg.. Han ble så ivrig at han var nær
ved å bruke opp en flippover da han skulle forklare
hvorfor Erna Solberg og Siv Jensen tar fullstendig
feil i beskrivelsen av norsk økonomi. Det manglet
ikke på grafer og formler da han hold sin lange
sosialøkonomiske forelesning for DN.
Stoltenberg protesterer mot at Monica
Mæland, Erna Solberg og Siv Jensen påstander om at de rødgrønne har skyldes for at
reallønnen har gått til himmels, mens produktiviteten ikke øker tilsvarende.
– Det er for det første noe nytt at en
regjering politiserer lønnsdannelsen i
Norge og har sterke meninger om hva som
er et rimelig lønnsnivå. For det andre så
er det de sier helt feil. De gjentar gang på
gang at dette er det farligste gapet som
finnes for nasjonen, sier Stoltenberg og
fekter med armene i kjent stil.
fOtO: Kenneth S. MyKlebuSt
Bratten vant
Stoltenberg
med flippover
Rekrutteringsdagene 2014
KS Agenda møtesenter i Oslo, 25. og 26. mars
Nyutvikling innen rekruttering
Konferansen med de viktigste trendene innen rekrutteringsfaget. Få praktisk
innsikt i nye verktøy og tenkemåter for å nå de rette kandidatene.
Her er noen av de 15 foredragsholderne:
Moderne
jobbsøkeradferd
Bruk egne
kanaler!
Analyser av
digitale fotspor
Talentrekruttering
Bakgrunnssjekk
Ola Gaute Aas
Askheim
Aina
Lunde
Michal
Kosinski
Glenn
Menkin
Kari Bergeius
Andersen
Meld deg på:
hrnorge.no
Vi anbefaler snarlig påmelding!
Kontakt oss: [email protected]
Tlf: 22111122
www.hrnorge.no
8
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Fra topp­
idrett til
ledelse
• Sandvolleyballspiller Jørre Kjemperud har
hatt en bratt læringskurve som direktør
for kriserammede Kragerø Resort.
• Skøyteløper Ådne Søndrål ville først være
verdensmester også i næringslivet.
• – Toppidrett er ingen god lederskole, sier
Jacob Lund, tidligere sponsorsjef i DnB.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
V
interdagen er grå. Veien frem til Kragerø
Resort på Stabbestad utenfor Kragerø
er svingete og tidvis smal. Vel fremme
på en høyde der man ser utover sjøen, ser
man hvor stort dette anlegget er. Fra et stort
hotellbygg som har spaanlegg med bassenger
både innendørs og utendørs, ser man et hyttefelt med gulmalte hytter som hører anlegget
til. Bakenfor hotellet ligger det leilighetsbygg,
golfbaner og tennisbaner. Nede ved sjøen er
det volleyballbaner, båthavner og en beachclub.
Utsikten over sjøen til Kragerø er idyllisk,
været til tross, men økonomien til dette anlegget er ingen idyllisk historie. Først drev Estatia
stedet. De gikk konkurs i 2009. Deretter overtok
Swedbank, som fikk Choice-kjeden til å drive
anlegget. I 2012 kjøpte en lokal eiergruppe
stedet til en ukjent sum. Sandvolleyballspiller
Jørre Kjemperud var én av investorene. Petter
Stordalen i Choice advarte i et intervju i Dagens
Næringsliv de nye eierne med å si det var umulig å drive dette anlegget lønnsomt.
Store underskudd
I resepsjonen er det levende lys, vann som sildrer, salonger og rolig musikk. Jørre Kjemperud, forhenværende sandvolleyballspiller på
verdensnivå, ser ikke ut som noen typisk hotelldirektør der han kommer gående. Han kjører
t-skjorte, genser og olabukse, ikke dress og slips.
Tittelen er resortdirektør, ikke hotelldirektør.
– Jeg hadde falt fullstendig for stedet, hadde
kjøpt leilighet og skulle egentlig bare slappe
av her nede, sier Jørre Kjemperud. Slik skulle
det imidlertid ikke bli. Først gikk han inn på
eiersiden. Høsten 2013 ble han direktør.
Det er ingen liten lederutfordring han har
gått løs på. I 2011 viste regnskapet et minus på
13 millioner kroner. I 2012 var underskuddet
12 millioner. For 2013 er ikke tallene klare, men
Kjemperud anslår rundt 10 millioner i minus.
Målet for 2014 er å få driften omtrent i null.
– Vi vet det blir vanskelig, men vi sikter mot
et bittelite pluss.
Hjerte og nærhet
Kjemperud tok som toppidrettsutøver EM-gull i
sandvolleyball sammen med Vegard Høidalen.
Han har flere EM-medaljer og en VM-bronse.
Samtidig som han har vært idrettsutøver, har
han gått inn som investor i flere prosjekter, blant
annet i et leilighetsprosjekt i Brasil, men han har
ingen erfaring med hotelldrift og har aldri før
vært leder i en så stor og komplisert virksomhet.
– Hvordan skal dere klare å snu minus til
pluss, når Choice, Swedbank og Estatia ikke
klarte det?
– Alle vi i eiergruppen har et hjerte for stedet.
Vi tenker langsiktig og vi har alle en nærhet til
dette anlegget. Noen fra drift og konsulentarbeid, andre som leilighetseiere. Da vi kjøpte
dette visste vi en del om hvor problemene lå,
og vi hadde noen ideer om hvordan vi skulle
løse det.
Satser på relasjoner
De har byttet ut leverandøravtaler med samarbeidsavtaler. Den som selger noe til Kragerø
Resort, skal nå også kjøpe. Det være seg kickoff arrangementer, julebord eller spaopphold.
Ledelsen jobber for å få opp belegget ved anlegget, men ifølge Kjemperud er de også
opptatt av å jobbe riktigere internt.
Om ledere,
lederverktøy
og leder­
utfordringer
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
9
foto: privat
10
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Fra toppidrett til ledelse
Tidligere sandvolleyballspiller, Jørre Kjemperud, har falt for Kragerø Resort og omgivelsene. Det startet som et leilighetskjøp, siden gikk han inn på eiersiden. Nå er han direktør for anlegget, som blant
– Vi har også jobbet mye opp mot de ansatte.
Vi har spurt dem om de vil være med på denne
reisen. Vi må ha mennesker her som har eierskap
til ideen og stedet.
De ansatte skal jobbe mer på tvers. Ledergruppen er omorganisert, og Kjemperud beskriver en
ledergruppe med temmelig flat struktur der han
selv har en samlende funksjon. Han medgir at en
Kragerø Resort
Anlegget:
Hotell med spaanlegg, hytter, leiligheter med
avtaler for tilbakeleie, golfbaner, tennisbaner,
båthavner, beachclub og volleyballbaner.
Hovedmålgruppe: Kurs og konferanse.
Resultater:
2012
Omsetning:
45 134
Resultat før skatt: -11934
(Beløp i hele 1000)
2011
49 696
-13209
2010
49 269
-9151
Eiere:
Jørre Kjemperud, Harald Lauten, Knut
Ramberg, Frode Ellefsen, Tom Olav
Andreassen, Otto Kalvø og Tharald Nomeland.
utfordring i en så stor organisasjon, er at man lett
kan bli sittende på hver sin tue og drive politikk
for sin del av anlegget.
Sandvolleyballkollega Jan Kvalheim, som har
jobbet mye med kjendiser og TV, er hyret inn for
å jobbe med markedsføring og kommunikasjon.
Nettverket Kjemperud og Kvalheim har bygd opp
gjennom toppidretten brukes aktivt. TV-programmene 71 grader nord og Jakten på kjærligheten har
filmet her. Før VM i sjakk fikk en hel verden se Magnus Carlsen lade opp med volleyball i Kragerø.
Kvalheim og Kjemperud bruker sine idrettsnavn til å åpne dører.
– Idrettsbakgrunnen gjør at vi har en historie
å fortelle, sier Kjemperud. Folk er nysgjerrige på
sandvolleyball-livet på strendene i Brasil. De vil
vite hvordan følelsen var da de gikk ut på banen
under OL.
Lederrollen
– Hvilke erfaringer fra idretten har du hatt mest
nytte av som leder?
– Stayerevnen, vinnerviljen og det å ha vært
med på å bygge bedriften sandvolleyball. Det
er også nyttig å ha trent på konsentrasjon og
fokus, målsetting, visualisering av fremgang og
nullstilling etter tap. I min idrett spilte vi kanskje
30-40 turneringer i året, med tre til ni kamper i
hver turnering. Da må du evne å nullstille deg
«Idretts­
bakgrunnen
gjør at vi har
en historie å
fortelle»
raskt. Tar du tapet med deg videre, taper du neste
kamp også.
– Hva savner du av bakgrunn for jobben?
– Hotellerfaring. Det skulle jeg gjerne hatt. Dette
er et mye mer komplekst anlegg enn jeg trodde.
Det er ikke et vanlig hotell. Vi har mange avdelinger og de spenner fra en beachclub til hytter til
leiligheter med avtaler for tilbakeleie. Siden jeg
ikke har hotellerfaring selv, er jeg imidlertid veldig
uredd med tanke på å ansette folk som er bedre
enn meg. Det er en fordel, sier Kjemperud, som
selv er utdannet bedriftsøkonom.
Gründet sandvolleyballbedriften
Den ferske resortdirektøren drar fordel av en iboende kremmerånd og at han kommer fra en liten
idrett. Han og makker Vegard Høidalen tok i sin tid
selv ansvar for driften av bedriften som skulle prestere på verdensnivå i en idrett som er ung og liten
i Norge, forteller Kjemperud. De organiserte og
bestilte reiser selv, de ansatte trenere og de bygde
sponsorbudsjetter.
– Det var ingen som sydde puter under armene
på oss, og etter hvert var jeg og Vegard så heldige,
eller dyktige, at vi i perioden 2000-2004 kjøpte rettighetene til hele volleyballforbundet. Vi hadde
oppdaget at vi fikk hadde større sjanse for å få
gjennomslag når vi som utøvere selv kom og presenterte idretten vår for mulige sponsorer.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
Foto: anita MykleMyr
11
Foto: kragerø resort
Kragerø Resort består av blant annet hotellbygg, leiligheter med tilbakeleie, hytter, båthavner, golfbaner og
spaanlegg. Det er et mer komplekst anlegg å drive enn det resortdirektør Jørre Kjemperud hadde forestilt seg
på forhånd.
Foto: geir olsen / ntB scanpix
En av Kragerø Resorts strategier er å gjøre anlegget kjent gjennom å få kjendiser dit. Magnus Carlsen kom dit
for å lade opp til VM i sjakk med golf, tennes og sandvolleyball, og fikk medieomtale.
annet innbefatter hotell, spaanlegg, leiligheter, hytter og golfbaner.
Kragerø Resort er imidlertid en mye større
bedrift, og Kjemperud innrømmer at han har til­
brakt mye tid utenfor sin egen komfortsone det
siste halvannet året.
– Da vi overtok i her i juni i fjor gikk ledelsen
fra Choice av, og jeg og to til nærmest løp rundt på
området her fram til vi fikk på plass en ny direktør.
Bratt læringskurve
De ansatte en direktør, men etter ett års tid over­
tok Kjemperud jobben som resortdirektør. Eierne
ville at stedet skulle drives mer som en gründer­
bedrift, med tettere relasjoner til både kunder og
leverandører.
– Hva har vært den største utfordringen for deg
personlig så langt?
– Foruten at døgnet bare har 24 timer, har det
nok vært det at jeg er så uformell. I idretten er
tonen uformell og jeg har måttet lære meg å gå
tjenestevei. Der hadde jeg en bratt læringskurve.
– Hvordan da?
– Skal man få systemet til å fungere, må man gå
gjennom avdelingslederne.
– Du har en tendens til å være hands on?
– I begynnelsen var jeg veldig hands on. Hvis
noe oppstod, hjalp jeg til. Jeg vasket gulv, kjørte
golfbiler og hentet folk hvis det var behov. Det er
positivt det, men for en leder gjelder det samtidig
å løfte blikket og tenke mer overordnet.
Lederutvikling
Ledergruppen har sammen med en ekstern ledel­
seskonsulent jobbet med sine sterke og svake sider.
– Akkurat den seansen med ledergruppa er noe
av det sterkeste jeg har opplevd i tiden her. Det var
tårer og latter, og det var ganske tøft. Det var da jeg
skjønte hvilket potensial og hvilken energi det er i
denne ledergruppa, sier Kjemperud, som forteller
at lederne virkelig kastet kortene. Det hadde han i
utgangspunktet ikke trodd de ville gjøre.
– Vi lærte noe om å slippe løs de sterke sidene
våre, samtidig som vi skal være bevisste på skyg­
gesidene våre. Jeg tror det er avgjørende viktig at
vi kjenner de andres sterke sider og skyggesider,
og at vi er slik sammensatt at vi kan dekke hver­
andre opp.
– Hva lærte du selv i denne seansen?
– Å bli tydeligere. Til tross for manglende kom­
petanse innen hotelldrift, må jeg stole mer på mitt
eget bilde og ta avgjørelser raskere i hverdagen.
Gondol og fotballbaner
Kjemperud pendler 20 mil fra Vikersund til Kra­
gerø for å være til stede på resorten fra søndag til
onsdag. Hele uken igjennom blir arbeidsdagene
mange og lange. Han snur hodet og ser et øyeblikk
utover sjø og skjærgård.
– Men når jeg setter med ned i fem minutter
og ser utover på denne utsikten, får jeg en energi­
Jørre Kjemperud
europamester i sandvolleyball i 1997 sammen
med Vegard Høidalen. VM-bronse fra 2001,
eM-bronse i 1998, 2000, 2001 og 2002. Var
ol-deltakere i 2000, 2004 og 2008. seks
norgesmesterskap.
boost. Jeg har falt for dette stedet.
I et innspill til de lokale reguleringsplanene,
har eierne av Kragerø Resort foreslått en gon­
dolbane fra Kragerø sentrum til resorten, større
konferansesal, utvikling av flere hytteområder og
båtplasser, pluss bygging av fotballbaner. Prislapp:
700 millioner kroner.
– Har dere disse pengene?
– Nei, her må det eventuelt flere aktører inn,
men dette er et konsept vi har tro på.
– Dere har hatt fotballklubber her for å se på
muligheter for treningsopphold?
– Vi har hatt både norske og utenlandske fot­
ballklubber her, og vi har følere ute i England og
Tyskland. Vi har eksperter på gress som jobber
med golfbanene, og vi har det utstyret som trengs
for å holde gode fotballbaner. Dette er absolutt en
mulighet vi ser på.
Første mål er imidlertid å gå i pluss i
2014.
12
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Fra toppidrett til ledelse
Ville være
verdensmester
– En stund trodde jeg at jeg kunne bli
verdens beste i alt, også utenfor skøytebanen, sier Ådne Søndrål, tidligere olympisk
mester og verdensmester på skøyter.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
–D
e fleste som slutter med toppidrett
har et selvbilde så stort som et fjell,
og det må du ha for lykkes i den verdenen. Men så tar du med deg det du kan fra
idretten ut i arbeidslivet. Du er vant til å tenke
at du kan bli best. Du tror at du kan bli best i
verden i alt også utenfor idretten, men slik er
det definitivt ikke, sier Ådne Søndrål, som tror
det er mange med hans bakgrunn som har slike
holdninger når de går ut i arbeidslivet.
Vant til å være midtpunkt
Den forhenværende skøyteløperen tenker at det
å lykkes i arbeidslivet består av to komponenter. Den ene biten er universiell og handler om
å være dedikert, jobbe fokusert, ta tak i de rette
tingene, ha vilje til å betale prisen og gå de ekstra
rundene. Dette er sider ved det å lykkes man får
øvd seg mye på i toppidretten.
– Den andre delen av det å lykkes handler
om profesjon og håndverk, og her kan det være
en lang vei å gå. I min første jobb i Argentum
Fondsinvesteringer var utgangspunktet mitt å
bli best i Norge på mitt felt i løpet av kort tid.
Etter hvert skjønte jeg imidlertid at det var andre
som hadde brukt mye tid på helt andre ting enn
å gå rett fram og til venstre på en skøytebane.
Du blir med tiden mer ydmyk og får respekt
for at andre er gode i ting du selv ikke kan, sier
Søndrål.
Han hadde riktignok studert økonomi og
finans, men han hadde ingen arbeidserfaring
og heller ikke den samme fagkunnskapen som
en del andre.
– Fra posisjonen din i idrettens verden er du
dessuten vant til at når du prater, så holder andre
kjeft og sier takk og amen. Da er det uvant å sitte
ytterst ved bordet, holde kjeft når voksne folk
snakker og passe på at også de andre har kaffe nok.
Hotelldirektøren
Søndrål har vært både hotelldirektør, finansmann og investor. Han har også vært nesten
konkurs flere ganger. Nå for tiden er han investor via selskapet Fortus og en aktiv eier i Nor-
Ådne Søndrål
Tidligere skøyteløper. OL-sølv på 1500
meter i Albertville i 1992, OL-gull på samme
distanse i Nagano i 1998. Bronse i OL i Salt
Lake City i 2002. 4 VM-gull, 2 på 1000 meter
og 2 på 1500 meter. 6 VM-sølv.
wegian Outlet på Vestby. Her har de
andre til å ta seg av daglig drift, men
Søndrål har tidligere vært leder
med ansvar for mange ansatte.
– Du var en stund hotell­
direktør på Geilo. Hvordan var
den ledererfaringen?
– I hotellbransjen jobber
det mange unge mennesker med lav utdanning. Det
kommer dundrende inn 30
nye ansatte om sommeren
og 100 om vinteren. Mange av
dem var litt motiverte for jobben og ganske motiverte for ett
år med liv på fjellet og fest. Vi
hadde tilfeller der folk kom fulle
på jobb, og det endte med at jeg
måtte være ganske hard i klypa
når det kom til holdninger.
Maur i ei tue
– Hvor hadde du dine sterke og svake
sider som leder?
– Jeg var meg bevisst at jeg kunne
lite om restaurant- og hotelldrift, og
hadde fagpersoner rundt meg som kunne
sine avdelinger. På den andre siden var
jeg ganske flink til å følge opp kunder og
til å skape entusiasme rundt det å nå mål.
Jeg var nok mest en tilrettelegger som oljet
maskineriet.
– Tidligere sponsorsjef i DnB, Jacob Lund,
mener toppidrettsutøvere har større sjanse for å
lykkes i næringslivet hvis de driver sin egen butikk
og får bestemme selv enn når de må følge systemer
i store bedrifter. Hva tenker du om det?
– Toppidrettsutøvere er like dumme eller
smarte og like forskjellige som folk flest. Noen
vil trives med det ene, andre vil trives med noe
annet. Som toppidrettsutøver er du imidlertid
vant til å skulle prestere og komme deg opp
og fram. Det er ikke sikkert er det er like enkelt
hvis du jobber langt nede i en gigantisk bedrift.
Mange som har drevet individuell idrett vil nok
ikke trives så godt med følelsen av å være en
maur i ei tue. De kan trives bedre i en jobb som
er mer individuelt betont.
«Fra posisjonen din i
idrettens verden er du
vant til at når du prater, så
holder andre kjeft og sier
takk og amen»
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
13
–Toppidrett er ingen
god lederskole
Toppidrettsutøvere som lykkes som
næringslivsledere etter idrettskarrieren
er unntaket, ikke regelen, mener Jacob
Lund, tidligere sponsorsjef i DnB.
T
Jacob Lund,
tidligere sponsor­
sjef i DnB.
– Ledelse er så mye mer
De beste toppidrettsutøverne setter seg mål, er
ekstremt strukturerte og innovative. De vil hele
tiden prøve nye ting for å forbedre og er i konstant
utvikling. Alt dette er ifølge Lund egenskaper som
også er betydningsfulle i næringslivet.
– De har de rette holdningene, med det er ikke
dermed sagt at de er gode ledere. Å være leder
innebærer så mye mer, deriblant ivaretagelse av
ansatte, kommunikasjon og evnen til å vise vei for
andre. Å ta vare på ansatte og ha empati for dem er
ikke en egenskap det er gitt at toppidrettsutøvere
har. Mange toppidrettsutøvere er ikke vant til å dra
lasset sammen med andre eller å være visjonære
på vegne av flere av seg selv. De fleste individuelle utøvere er ekstremt egoistiske, og det er noe
næringslivet ikke trenger, sier Lund, som mener
det er unntaket, og ikke regelen, når toppidrettsutøvere lykkes som ledere.
Drive egen butikk
Bjørn Dæhlie og Kari Traa er blant de idrettsutøverne som har klart seg godt i næringslivet etter
karrieren, men de har gjort det ved å starte egen
butikk, påpeker Lund.
– Det er noe annet å drive sin egen sjappe på
egne premisser enn å gå inn som en leder på ett
eller annet nivå i et børsnotert selskap. Driver du
egen butikk, kan du bestemme selv. Dette er premisser toppidrettsutøvere alltid har jobbet etter.
De er vant til å være ego, styre seg selv, bestemme
tempoet og innholdet i dagene.
Noen toppidrettsutøvere klarer å tjene penger
med utgangspunkt i idrettskarrieren sin etter de
har lagt opp, men det vanligste er ifølge Lund at
de ikke gjør det.
– De fleste trenger noen andre ben å stå på.
Det er få forunt å gå rett fra idretten og over i en
toppstilling i næringslivet.
Ønsker du en mentor?
Foto: Bjørn SigurdSøn / SCAnPiX
«De har de
rette hold­
ningene,
med det er
ikke dermed
sagt at de er
gode ledere»
oppidrett og næringsliv kobles gjerne
sammen, og ofte handler det om at nærings
næringslivet har noe å lære av toppidrettsutøverne.
Det skrives bøker, det arrangeres seminarer og kurs,
men dette betyr ikke at toppidrettsutøvere er gode
lederemner. Tvert imot, mener Jacob Lund, tidligere
sponsorsjef i DnB, nå eier av Sponsorconsult.
I sine 20 år som sponsorsjef i DnB var det en
stor del av jobben hans å følge med på norsk
toppidrett, de aller beste idrettsutøverne og mar
markedsverdien deres. Ingen av de merkevarene Lund
representerte hadde imidlertid noe mål om å
knytte til seg toppidrettsutøvere med tanke på at
de kunne bli ledere.
– Toppidretten er ingen god lederskole, men
det er veldig mange egenskaper man har som
toppidrettsutøver som er viktige å ha med seg i
næringslivet, sier Jacob Lund.
Er du mellomleder i staten og ønsker å
videreutvikle deg som leder? Da bør du
søke på Difis mentorprogram. Her kan du
samarbeide tett med en erfaren leder, om
dine profesjonelle utviklingsmål.
Les mer på difi.no
Søknadsfrist er 1. april
Velkommen som søker!
Difi, Postboks 8115 Dep, 0032 Oslo
Telefon: +47 22 45 10 00, e-post: [email protected]
www.difi.no
14
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Observert
Norske ledere lite
opptatt av ydmykhet
ydmykhet er en viktig
egenskap. Norge er i denne
undersøkelsen det landet
som verdsetter ydmykhet
lavest av alle.
Som illustrasjon til
artikkelen om den manglende norske ydmykheten, har Chef valgt et bilde
av Petter Northug som går
over målstreken mens han
snur seg og peker nese til
en svensk konkurrent.
Svenske ledere mener ydmykhet
er en svært viktig lederegenskap.
Norske ledere er langt mer lunkne.
Dette forteller det svenske magasinet Chef, som
omtaler tall fra en internasjonal undersøkelse gjort
av revisjonsselskapet Grant Thornton.
3300 ledere i 45 land har deltatt i undersøkelsen. Blant de svenske lederne var det 85 prosent
som svarte at ydmykhet er en svært viktig egen-
skap for ledere. Bare ledere fra Fillipinene
verdsatte denne egenskapen høyere (96
prosent).
Tallene fra Norge står i sterk kontrast
til de svenske tallene. Bare 16 prosent av
de norske lederne har gitt uttrykk for at
Kritiske til sjefers
forskjellsbehandling
Sjefer får lav score på evnen til å ikke favorisere enkeltpersoner, viser en medlemsundersøkelse fra Lederne.
Organisasjonen er kritisk til forskjellsbehandlingen.
En undersøkelse analyse- og rådgivningsselskapet Great Place to Work har gjort blant 1853
medlemmer i organisasjonen Lederne, viser at
det er på disse områdene de gir sjefer best og
dårligst score:
Her scorer sjefen best:
●● Rettferdig behandling uansett
seksuell legning: 91%
●● Sørge for et fysisk trygt arbeidsmiljø: 90%
●● Rettferdig behandling uavhengig av kulturell
eller etnisk tilhørighet: 89%
●● Rettferdig behandling uavhengig av
kjønn: 84%
Her scorer sjefen dårligst:
●● Fordele oppgaver og koordinere arbeidet: 41%
●● Ikke favorisere: 43%
●● Forfremme dem som fortjener det: 44%
●● Involvere medarbeidere i beslutninger: 46%
Organisasjonen Lederne reagerer på at sjefer
favoriserer enkeltpersoner.
– Favorisering kan forsurne arbeidsmiljøet i
en hel bedrift. Har du opplevd å bli forbigått av en
kollega som står på spesielt god fot med ledelsen,
kan du skrive under på hvor demotiverende det
føles. Misfornøyde ansatte yter sjelden sitt beste,
noe som skader produktivitet, verdiskaping og
evne til økonomisk vekst, sier Sverre Simen Hov,
3,6
%
kommunikasjonsleder i organisasjonen Lederne
i en pressemelding hos Pressenytt.
Analyseselskapet Great Place To Work har
gjennomført den samme undersøkelsen i 2100
virksomheter i 19 land. Jannik Krohn Falck, partner i Great Place to Work i Norge, opplyser i pressemeldingen at de ser mer favorisering i disse
norske tallene enn i de 100 dårligste europeiske
bedriftene som deltok i studien i 2013.
– Disse tallene bør bedriftsledere, aksjonærer
og politikere ta på alvor. Favorisering skaper
mistillit, og vi kan påvise en tydelig sammenheng mellom tillitsbasert lederskap,
økonomisk vekst og sykefravær,
sier Krohn Falck.
Tallene fra undersøkelsen avdekker imidlertid
høy jobbtrivsel. 80
prosent av respondentene i undersøkelsen
forteller at de totalt
sett trives på jobb,
83 prosent føler at
arbeidet betyr mer for
dem enn bare en jobb.
Enda flere rapporterer
om godt samhold og mye
omsorg mellom kolleger på
arbeidsplassen.
I desember 2013 var
arbeidsløsheten 3,6
prosent, viser tall fra
Statistisk sentralbyrå.
Gjennom mesteparten
av 2013 har arbeidsløsheten variert mellom 3,4
og 3,6 prosent.
3 forhandlingsråd
Wharton-professor
Adam Grant
har forsket på
forhandlinger.
Kristi Hedges, skribent hos Forbes, skriver
begeistret om ledelsesboken Give and Take av
Wharton-professor Adam Grant. Spesielt begeistret
er hun over de delene av boken som handler
om forhandlinger. Hun gjengir i en artikkel flere
forhandlingstips fra Adam Grant. Dette er tre av dem:
Del informasjon:
Hvis du er altfor opptatt av å skjule hvilke kort
du har på hånden, kan det påvirke
tilliten i forhandlingene negativt,
mener Adam Grant. Han viser
til at folk har en tendens til
å gjengjelde. Oppfører du
deg bra, øker sjansen for
at andre oppfører seg bra.
Vil du ha tillit, må du også
gi tillit.
Lag en liste over hva
du ønsker å oppnå.
Prioritér deretter.
Gå igjennom alle punkt
punktene og prioriter disse. Han
anbefaler at partene er åpne
om rangeringene sine. På denne
måten kan partene sammenligne
rangeringer og finne ut hvor det største
mulighetsrommet liger.
Kom med det første tilbudet
Studier Grant og kollegene har gjort viser at folk
som legger det første budet på bordet, er de som
til slutt ender opp nærmest den prisen de ønsker.
Årsaken er det psykologiske fenomenet forankring.
Uansett hvilket tall det er som ligger på bordet, så
vil begge parter begynne å jobbe rundt dette. Det
setter scenen.
FOTO: TERJE BENDIKSBy / NTB SCANPIx
Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider,
blogger og papirmedier som skriver om ledelse.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
15
Ikke la deg styre av
perfeksjonisme
Tror du at du ikke er god nok? Her er
fem spørsmål for å sjekke om bekymringene har rot i virkeligheten.
Perfeksjonister er gjerne redde for at verden rundt dem skal se dem
som de egentlig er. De er redde for at de ikke duger.
For å komme bort fra dette, kan det være nyttig å stille seg noen spørsmål for å sjekke om egne oppfatninger er i tråd med forventningene der
ute i den virkelige verden. I et blogginnlegg som er gjengitt i Forbes, listes
det opp noen spørsmål som kan brukes til den slags:
●● Er det jeg tenker reelt, eller er det mine fortolkninger?
●● Hopper jeg raskt til negative konklusjoner?
●● Er denne situasjonen så ille som jeg bygger den opp til å være?
●● Hva er det verste som kan skje? Hvor sannsynlig er det at det kommer til å
skje?
●● Vil dette bety noe om fem år? Er dette et av de kritiske punktene i livet mitt,
slik at denne situasjonen faktisk får betydning i det lange løp?
Skribenten Nicole Varvitsiotes skriver at det som pleier å skje når hun
har tenkt seg gjennom disse spørsmålene, er at hun enten glemmer det som
startet problemgrublingen eller at hun innser at hun har bygget opp noen
gale forestillinger i sitt eget hode.
Forbyr smart­
telefon i møter
Mest
produktive
i dårlig vær
Hos Energi Syd i Danmark har
ledelsen innført forbud mod
smarttelefoner i viktige møter.
Møtedeltagere som stadig sjekker telefonene
sine kan være både irriterende og forstyrrende.
Hos Energi Syd i Esbjerg i Danmark har ledelsen tatt
konsekvensen av dette og innført forbud mot smarttelefoner i viktige møter.
Konserndirektør hos Energi Syd Energi & Klima,
Ole Fruekilde, sier til Djøfbladet at det er avgjørende at alle ikke bare er fysisk, men også mentalt til
stede under møtene. Han viser til at forbudet mot å
lese sms og e-post i løpet av møtet betyr at de som
regel er i stand til å gjennomgå alle aspekter ved
virksomheten i løpet av 45 minutter.
Ib Ravn ved Aarhus
forsker på møtekultur.
at forbud mot smarttelepraksis er et forbud mot
symptomene på en dårlig
møte. Han sier til Djøfbladet
at mange tvangsinnkalles til
møter kun for å høre ledere
orientere om ting som ikke angår
dem. Ravn sammenligner bruk
av smarttelefoner i møter med det å
tegne kruseduller.
Universitet
Han mener
foner i
Forskere ved Harvard Business School har
i en studie gjort funn som viser at dårlig vær
gjør oss mer produktive på jobben, forteller
Aftenposten. I dårlig vær har vi lettere for å
fokusere på de oppgavene vi skal gjøre, mens
vi i strålende solskinn har en tendens til å la
tankene vandre bort fra jobben.
Daglig leder ved Arbeidsforskningsinstituttet, Arild Steen, er blant forskerne som er
tvilende til funnene. Han sier til Aftenposten
at været neppe er en viktig faktor for produktiviteten hos folk flest. Han sier at kan finnes
sammenhenger mellom vær og produktivitet,
men at ingenting tyder på at dette er et viktig
fenomen som kan bidra til ny innsikt om
norsk arbeidsliv.
Skulle man fulgt amerikanernes resonnement burde arbeidsmoralen vært bedre
på Vestlandet enn på Østlandet. Steen har
imidlertid ikke hørt om noe som skulle tilsi at
produktiviteten skulle være ulik.
«Jeg er et menneske som er veldig ledertro,
og har stor respekt for beslutningene til den
som er valgt til leder»
LO­leder Gerd Kristiansen til Aftenposten
16
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Lederspeilet
Multimannen
En dyp, musikalsk interesse, koblet med pedagogiske
evner, åpnet døren til organisasjonslivet for Yngve
Slettholm. Politikken gjorde ham senere aktuell til
topplederjobbene. Men Kopinor-sjefen, som også
er rådsleder i Kulturrådet, kunne like gjerne blitt
en tallknuser med en karriere innen realfag.
Av Bård Andersson
[email protected]
D
et var aldri noe mål i seg selv å bli leder,
bedyrer han.
– Jeg hadde en trygg oppvekst som
enebarn, og med en mor og en far som både forsto
meg, og lot meg få utvikle meg. Jeg kom tidlig inn
i Frelsesarmeen, og begynte å spille et instrument
da jeg var fem år gammel, sier han.
Althornet, og senere tverrfløyten, skulle gjøre
ham til komponist, professor og lærer. Fløyten
spiller han ennå, og han komponerer fortsatt,
selv om han ikke får satt av like mye tid til dette
arbeidet som før.
Intoleranse
Slettholm flyttet til Godlia i Oslo da han var fem år
gammel, og har blitt boende der siden. Han likte
å være sammen med venner, og var skoleflink.
Med sin kristne bakgrunn, og familiens enga­
sjement i Frelsesarmeen, fikk Slettholm erfare
skyggesidene av intoleranse på skolen.
– Jeg ble ertet kraftig på grunn av at jeg var i
Frelsesarmeen. I dag ville vi kalt denne ertingen
for mobbing. Det gikk ikke upåaktet hen hos
bøllene i klassen at jeg kom fra et kristent hjem,
og at jeg spilte fløyte. Heldigvis hadde jeg også
gode venner som støttet meg, forklarer han.
Kunne blitt tallknuser
Slettholm forteller at han tidlig merket at han
hadde anlegg for tall og realfag, noe resultatene
på realfagslinjen på videregående på Oslo Kate­
dralskole viste. Det var først i løpet av det andre
året på Katta at han forsto at han kunne satse på
en karriere innen musikk. Foreldrene hans ville
imidlertid at han skulle satse på en akademisk
karriere i en annen retning.
– De ville at jeg skulle bli lege, eller i hvert fall
at jeg utnyttet realfagskompetansen min i jobb­
sammenheng. Hadde jeg ikke kommet inn på
musikkhøgskolen på første forsøk, hadde jeg
ikke søkt igjen. Det er jeg sikker på. Da hadde jeg
kanskje hatt en karriere innen informatikk i dag,
smiler Slettholm.
Ledet som 19-åring
Det første lederansvaret fikk Yngve Slettholm alle­
rede som 19­åring, da han ble fast dirigent for Frel­
sesarmeens hornorkester. På Musikkhøgskolen
tok han faglærerutdannelse og så diplomutdan­
nelse innen komposisjon. Samtidig tok han seg
lærerjobber på Larvik musikkskole og på Jeløya.
I dag ser han at det var klare paralleller til ledelse
i lærerrollen:
– Å undervise har alltid vært naturlig for meg.
Jeg har utelukkende positive opplevelser med
dette. Jeg trivdes ikke med bare å være kompo­
nist. Det ble for isolert. Jeg er en person som liker
å være blant folk. Du forstår ikke noe fullt ut før du
må artikulere deg om det. I undervisningssituasjo­
nen ble jeg tvunget til å tenke gjennom musikken
på en annen måte, forklarer han.
Kulturforskjeller
Slettholm jobbet i seks år, og rakk å gifte seg og få
barn, før ferden gikk til Buffalo i staten New York
og Ph.D.­studier. Der ventet ny kunnskap i nye
omgivelser. Det første som overrasket ham i USA
var hvor mye han ikke hadde lært etter seks år ved
Musikkhøgskolen.
– Samtidig har amerikanere stor respekt for den
europeiske konservatorietradisjonen. Jeg merket
raskt at ambisjonsnivået og den faglige elitismen i
USA var annerledes enn her hjemme. Det var tøft,
først og fremst fordi jeg ville ta alle de toårige vekttal­
lene på ett år. Jeg klarte 44 av 48, men fikk heldigvis
dispensasjon for de resterende 4, på grunn av alle
ekstrafagene jeg hadde tatt i Norge, forklarer han.
Han forklarer at han hadde høye ambisjoner
for oppholdet, og at det ikke først og fremst var det
faglige i USA som var tøft. De amerikanske eksa­
menene var preget av normerte prøver, særdeles
grundige språktester og breddekunnskapstester. I
Norge var løpet mer prosessorientert.
– Det er mer vekt på faglig utvikling, og mulig­
heten for å skape sin egen stemme her hjemme,
utdyper han.
Likevel anbefaler Slettholm alle å dra ut og
studere.
– Du ser Norge på en annen måte fra utlandet,
og dermed både hva som fungerer og hva som kan
forbedres her, sier han.
Møtet med den amerikanske professoren Mor­
ton Feldman ble viktig for Slettholm. I Norge hadde
han hatt den prominente læreren Finn Mortensen,
som hadde hatt stor kunstnerisk påvirkning.
– Feldman var helt motsatt. Han var tøffere,
men med et mer beskjedent uttrykk.
Morton Feldman er kjent som en komponist og
en pioner innen aleatorisk musikk og musikk som
krever improvisasjon. Musikken hans karakterise­
res av stillhet, langsomhet og ofte av en ekstrem
lang varighet, spesielt i hans senere verk.
Skole i ledelse
De kunstneriske erfaringene og utdannelsen kan
sees på som en slags skole i ledelse, ifølge Slett­
holm. Han peker på en rekke inputs i musikken
som er viktige for ledelse – som for eksempel sam­
spill, helhetsinnretning, rolleforståelse, kommu­
nikasjon og pedagogikk.
– Det handler mye om hvordan en finner veien
inn til den enkelte, hva personen behersker, stimu­
lering av ferdigheter, utvikling av disiplin, system­
arbeid, langsiktighet og ønsket om å bli bedre. Det
er store overføringsverdier fra musikk til ledelse,
forklarer Slettholm.
Han presiserer at resultatene i musikk ikke er
forbundet med den samme målbarheten som i
næringslivet, men at målet likevel er kontinuerlig
forbedring.
– Jeg har lært at du bør være en dyktig pedagog
Mini-CV
Yngve Johan
Slettholm (59)
Sivilstand: Gift, fire
barn
Bor: Godlia, Oslo
Stilling: Adm. dir. i
Kopinor
Leder: 24 ansatte
Hobbyer:
Langdistanseløping og
Frelsesarmeen
Utdannelse: Norges
Musikkhøgskole (19741980) Diplomeksamen
i komposisjon 1980.
State University of
New York (1986-1989)
Ph. D. i musikk, med
komposisjon som
hovedområde.
Yrkespraksis:
Kopinor: Adm.dir.
2006-d.d. Kultur- og
kirkedepartementet:
Statssekretær 2001-2005.
Norges Musikkhøgskole:
Førsteamanuensis (19962001, 2006), prorektor
1996-1998, lærer
1990-1993. Østlandets
Musikkonservatrium:
Førsteamanuensis
1991-1995, Høgskolelektor
i musikkteori og
komposisjon 19871991. Ny Musikk:
President (leder for
landsorganisasjonen)
1982-1986. Komponist
1980-d.d.
Verv: Slettholm
har hatt en rekke
verv, bl.a. i Norges
Kunstnerråd, TONO,
og i Norsk Kulturråd
(hvor han sitter i dag).
Han har også hatt flere
tillitsverv i Krf, bl.a.
nestleder i Oslo KrF og
Statssekretær i Kulturog kirkedepartementet.
I dag er han Fylkesstyremedlem i Oslo KrF.
for å kunne lykkes som leder. Jeg vil ikke beskrive
meg som en stor motivator, men pedagogikken
kan motivere i seg selv, slik at du får med deg folk,
utdyper han.
Som dirigent har han i to perioder ledet folk
som var eldre og mer erfarne. Som 20­årig dirigent
opplevde han at veteranene hadde klare syns­
punkter på hva han gjorde. Han beskriver denne
tiden som en tøff lederskole.
– Av de seks årene jeg gikk på Norges Musikk­
høgskole, var jeg dirigent i tre av dem. Du blir
tykkhudet, lærer deg å tåle kritikk og utvikler en
fruktbar måte å kommunisere med folk du er
uenig med. Dirigentrollen var min første skikke­
lige ledererfaring, sier han.
Organisasjonsliv
Etter endt utdannelse var veien kort til ulike verv
innen organisasjonslivet. I 1982 ble Slettholm pre­
sident for Ny Musikk, en landsomfattende med­
lemsorganisasjon som fremmer kunstmusikk og
lydkunst gjennom blant annet konserter, foredrag,
kunstnermøter, filmvisninger, performances, fes­
tivaler og utstillinger.
– Som leder i Oslo var jeg ansvarlig for hele
landet. Det var store utfordringer å ta tak i. De
andre kontorene beskyldte Oslo for å stikke av
med ressursene. Den viktigste beslutningen jeg
tok i denne stillingen, var å søke om å få arrangere
Verdensmusikkdagene (ISCM) i Oslo. Det var en
svær jobb å få aksept for å bruke ressursene her.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
17
foto: ivar kvaal
Dette var en forløper til det som i dag heter Ultimafestivalen, forklarer han.
Ifølge Slettholm var det viktig for Ny Musikk å
vise at norsk musikkliv hadde muskler til å arrangere festivaler av denne størrelsen i Oslo.
– Det var også viktig for meg at vi klarte å knytte
sammen de ulike interessene i organisasjonen, og
at vi klarte å dra i samme retning, sier han.
Djevelens advokat
Etter at Yngve Slettholm kom tilbake fra studiene
i USA har han hatt en sammenhengende karriere
med styreverv. I tillegg fikk han en undervisningsstilling på Musikkonservatoriet. Da Norges Musikkhøgskole og Musikkonservatoriet slo seg sammen,
ble han Prorektor på den fusjonerte skolen.
– Jeg ble Konservatoriets representant i ledelsen, og skulle bidra til å ivareta interessene og
bidra til at den fusjonerte nye enheten skulle fungere. Samtidig satt jeg i provisoriske lokaler, siden
Musikkhøgskolen ikke hadde plass til alle i sine
bygninger. Konservatoriet var tydelig en underdog
etter denne fusjonen, forteller han.
Det var en utfordring at to kulturer smeltet
sammen, uten å være samlokalisert. Likevel karakteriserer han denne tiden som både spennende
og interessant.
– I denne perioden lærte jeg å utvikle betydningen av dialog. Jeg trivdes ofte i en rolle som djevelens
advokat. Det er viktig å kunne vektlegge andre synspunkter, spesielt i en fusjonsprosess. Det gjelder å
– Jeg fikk anonyme
trusler, siden jeg hadde
hatt et medansvar for
radiokonsesjonsvalget,
forteller Slettholm om
bråket rundt regjeringens beslutning om ikke
å fornye konsesjonen
til P4.
forklare rimeligheten av at Musikkhøgskolen ønsket
å skjerme sine privilegier. Jeg fungerte på mange
måter som en diplomat i denne prosessen, en egenskap jeg har tatt med meg videre som leder, sier han.
Telefonen fra Valgerd
Slettholm har lenge vært politisk engasjert, ikke
bare innen kulturpolitiske spørsmål. Men kulturengasjementet var der allerede tidlig på 70-tallet, da han gikk i tog for kunstneraksjonens krav,
som handlet om vederlagsbruk– og forbruk. Dette
engasjementet har fulgt med ham; i TONO, i Kulturrådet og i Kopinor.
– Parallelt med dette oppsto det en manglende
tilfredshet med hvordan ting utviklet seg i samfunnet innen kunst og kultur. Jeg følte behovet for å
bidra innen politikken. Min far var et stort forbilde
for meg, og han var nestleder i Oslo KrF. Da jeg var
35 år, meldte jeg meg inn i partiet, forteller han.
Det var spesielt spørsmål om menneskeverd, verdier og ikke-materielle goder som opptok ham. Slettholm så raskt at KrF, etter hans mening, hadde en for
dårlig kulturpolitikk. Han ønsket å bidra til at partiet
forbedret seg. Karrieren skjøt fart, og Slettholm kom
inn i fylkesstyret i 1992, og ble nestleder i Oslo KrF.
– Jeg gikk på talerstolen på landsmøtene for
å snakke om kultur. Jeg hadde en overbevisning
om at kultur henger tett sammen med de andre
verdiene som KrF vektlegger, sier han.
Så kom telefonen. Fra Valgerd Svarstad Haugland, KrF-statsråden og partilederen.
– Jeg var ute og gikk tur med kona, på vei til å se
på et brukt flygel, da telefonen ringte. Da Valgerd
ringte og ba meg bli statssekretær i Kulturdepartementet ble jeg satt ut. Jeg ble overrasket, men da
jeg fikk summet meg litt, skjønte jeg at jeg kunne
være et naturlig valg, og at jeg kunne gi partiet en
viss tyngde innen kulturområdet. Jeg tok én dags
betenkningstid, men tankene om at jeg kunne
gjøre en god jobb meldte seg raskt, sier han.
Slettholm skulle i gang med å undervise en
time i musikkteori, og gjennomførte denne på
autopilot – med statssekretærstillingen dirrende
fremme i pannebrasken. Han forteller uoppfordret
at denne forelesningen nok er den minst inspirerende han har holdt.
– Jeg fikk aksept av kona, som jeg for øvrig alltid
har fått. Hun har støttet meg hele veien, også mens
vi var i utlandet. Jeg har vært litt av en sputnik, på
mange arenaer. Vi snakket sammen på kvelden, og
jeg konfererte også med andre, forteller Slettholm.
P4-bråket
De neste fire årene som statssekretær skulle bli
avgjørende for Yngve Slettholms videre lederkarriere. Jobben gjorde ham aktuell som øverste leder
for første gang, mener han selv.
– Det var fire ekstra lærerike år, som bidro til
at jeg ble aktuell for topplederstillinger, sier han.
Som ansvarlig statssekretær innen kulturpolitikk opplevde han å stå midt i kryssilden, da
konsesjoner for radiokanaler skulle vurderes.
18
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Lederspeilet
P4, som hadde bygget seg opp til å inneha en viktig posisjon på det norske markedet, hadde i 2002
konsesjon. Slettholm arbeidet med vurderingen av
om konsesjonen skulle fornyes, eller om regjeringen skulle velge en av P4s konkurrenter. Overraskende for mange, valgte regjeringen ikke å fornye
konsesjonen. Isteden ble denne tildelt det nystartede selskapet Kanal 4 (senere endret til Kanal 24,
red.anm.). I 2003 ble det utlyst en ny konsesjon for
en ny riksdekkende radiokanal i det femte riksnettet i FM-båndet, og denne konsesjonen fikk P4.
– Valgerd Svarstad Haugland fikk mye pepper,
både i media, i fagmiljøene og fra privatpersoner.
Det gjorde jeg også. Jeg fikk anonyme trusler, siden
jeg hadde hatt et medansvar for radiokonsesjonsvalget. Men det var jo Valgerd som først og fremst
ble skyteskive i denne saken, sier Slettholm.
«Jeg har
vært litt av
en sputnik,
på mange
arenaer»
Lære eller lede?
Da regjeringen Bondevik gikk av, gikk Slettholm
tilbake til Musikkhøgskolen. Så dukket en forespørsel om stillingen som administrerende direktør i Kopinor plutselig opp.
– Jeg var usikker på om jeg ville brenne broene
til Musikkhøgskolen, men tok en prat om Kopinorstillingen, og valgte å gripe muligheten da jeg fikk
den. Det var en langt vanskeligere beslutning enn å
takke ja til statssekretærstillingen, som innebar permisjonsrett fra NMH. Jeg var 50 år, og kom frem til
at tiden var inne for å prøve noe nytt, forklarer han.
Kopinor er en organisasjon for skribenter, utgivere og andre rettighetshavere til tekster, og annet
stoff som har blitt utgitt i forskjellige publikasjoner.
Organisasjonens hovedaktivitet består i å inngå og
holde ved like avtaler med alle typer virksomheter
i Norge om fotokopiering og lignende eksemplarfremstilling av opphavsrettslig beskyttet materiale. Kopinor krever inn vederlag for kopiering
fra bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende og
fordeler vederlaget til rettighetshaverne.
I dag består Kopinor av 24 ansatte og 22 medlemsorganisasjoner. Han mener han har utviklet
seg som leder, siden han begynte i stillingen for
åtte år siden. Han tror han oppfattes av de ansatte
som en leder som det går an å snakke med: lyttende og villig til å justere kurs.
– Jeg tror jeg er slik ledertype på grunn av den
prosessorienterte bakgrunnen min. Jeg vet hvor jeg
vil og kan tenke langsiktig, men samtidig ser jeg også
utfordringer underveis. Derfor må jeg være villig til å
endre veivalget dersom det er nødvendig, sier han.
administrative strukturen. Det var viktig for meg
å kunne gjøre ting på min måte da jeg kom inn –
jeg ønsket ikke å være gründer nummer to. Det
handlet også om å la de ansatte få gjøre ting på
nye måter, sier han.
Etter et år i sjefstolen kunne Yngve Slettholm
konstatere at omstruktureringen av organisasjonen hadde vært vellykket. Da bestemte han seg
også for å bli i stillingen på lang sikt.
– Jeg fikk en bekreftelse på at jeg evner å se
hvordan organisasjoner fungerer, og at jeg klarte
å se alle sidene ved den, sier han.
Lite innblanding
Som leder for Kulturrådet, forteller Slettholm at
han er inneforstått med at han har et verv, der det
nærmest vil komme kritikk fra flere hold – uansett hvilke beslutninger som tas. Han er utnevnt
til rådsleder av Kulturdepartementet, og det er 10
medlemmer i rådet. Det er 27 fagutvalg med 115
medlemmer. Kulturrådet har i dag en fagadministrasjon på ca 120 ansatte, og tidligere Dagbladet-redaktør Anne Aasheim er direktør.
På Kulturrådets årskonferanse i 2013 snakket
Slettholm blant annet om kunstnerens ytringsfrihet, og det kunst- og kulturfaglige skjønnet Kulturrådet bevilger penger ut fra.
– Vi trenger omstridte synspunkter og kontroversiell kunst i et demokratisk samfunn, og Kulturrådet
skal støtte opp om ytringer som vekker kritiske stemmer og motsvar. På den andre siden arbeider også
Kulturrådet med ulike tiltak og ordninger som har
som mål å skape et mer inkluderende kulturliv som
gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet,
noe som er avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet. Nye og gamle minoriteter, urfolk og andre
marginaliserte grupper må sikres rett til kunst og kultur på lik linje med majoritetssamfunnet, sa han.
Han håper ikke at de ansatte ser på ham som prinsippløs og lite fokusert.
– Jeg kunne nok ikke ledet en bedrift som bare
styres kortsiktig etter bunnlinjen. Jeg trenger et
langsiktig perspektiv, med relevans, forklarer han.
I Kopinor er han opptatt av å generere vederlag,
og at opphavsretten skal være bærekraftig.
– Min lederstil er inkluderende, og jeg innbiller
meg at jeg er flink til å snakke med folk, sier han.
Slettholm mener hans fremste lederegenskap
er å få folk til å gjøre jobben sin, uten for mye innblanding. Han tar heller opp ting i ettertid, dersom
noe ikke fungerer. Han vil ha spørsmål, men har
som filosofi å gi dyktige folk ansvaret de er satt til.
– Jeg jobbet bevisst med meg selv da jeg kom
hit. Noe av det første jeg gjorde var å gjennomføre
en omorganisering, med et uttalt mål om selvstendiggjøring av de ansatte, forteller han.
Han legger til at han har inntrykk av at de
ansatte opplever å få gehør når de kommer til ham
med eventuelle problemer.
– Kopinor var en veldrevet virksomhet før jeg
kom, men vi måtte allikevel jobbe mye med den
Forberedt på kritikk
Executive Short Programmes 18. – 20. mars 2014
Strategy in action
Påmelding: bi.no/esp
En organisasjons suksess er avhengig av kvaliteten på de strategiske
beslutningene ledelsen tar, og hvor godt de gjennomføres. Gjennom disse
tre dagene setter vi fokus på grunnleggende prinsipper innenfor strategisk
tenkning og strategiske analysemodeller, og hvordan du kan ta vellykkede
beslutninger basert på disse.
Fokusområder:
• Strategibegrepet og de strategiske fundamentene
• Strategisk analyse
• Intern analyse: Verdiskaping, ressurser og konkurransestyrke
• Ekstern analyse: Analyse av organisasjonens omgivelser
• Strategiske allianser
Førsteamanuensis
Amir Sasson
Faglig ansvarlig
for Strategy in action
Rekruttere fra Europa?
NAV EURES kan hjelpe deg!
// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige
samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.
// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler.
// Jobbmesser
// Rekrutteringsveiledning.
// Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere
fra hele Europa har lagt ut sine CV-er.
Finn din nærmeste EURES-rådgiver på
www.nav.no/eures
www.nav.no/englisheures
Telefon 75 42 64 04
Mail: [email protected]
20
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
HP Norge-sjefens nye bok
HP Norge-sjef Anita
Krohn Traaseth skriver
i sin nye bok personlig
og åpent om privatliv og
lederliv.
Slik ble hun formet til I boken «Godt nok for de svina» forteller
Anita Krohn Traaseth om morens sykdom,
opplevelsen av NAV og forelesninger
med Harvard-professor John P. Kotter
som forandret henne som leder.
Av Anita Myklemyr
Gråt av glede
[email protected]
I åtte timer satt hun i et auditorium og hørte den
kjente professoren John P. Kotter forlese. Etterpå
gråt hun, fordi hun hadde fått ny innsikt. Hun
hadde hørt Kotter snakke om forskjellen på leadership og management, og bestemte seg der og
da for å forsøke å bli noe mer enn en vanlig leder,
forteller hun i boken. Hun ville ta sjanser, våge å
forandre, ville vise tillit, stå i det, forstå at det alltid
handler om mennesker, ikke ledere og ansatte.
Hun innså imidlertid at det ikke ville bli enkelt. De
som vil noe mer enn andre blir ofte ledd av, misforstått og motarbeidet. Det hadde Kotter fortalt.
Det er mange studenter som skal ha opplevd
Kotters forelesninger som livsendrende. Slik var
det også for henne. – Det er mange professorer der ute som foreleser
om endringsledelse. Hva var det ved hans forelesninger som traff deg slik?
– Han bruker ingen foiler, men forteller historier på en måte som gjør at man lytter, blir beveget
og vil høre mer. Historier som illustrerer hva en
ekte leder og en «vanlig» leder ville gjøre i ulike
situasjoner. Han snakket om storhet, mot og
om forandring innenfra. Jeg lærte forskjellen på
management og leadership av professor Kotter.
Som leder er jeg opptatt av å levere noe mer enn
bare stillingsbeskrivelsen. Jeg ønsker å delta og
A
nita Krohn Traaseth har den siste uken
fått mye oppmerksomhet for sin nye bok
Godt nok for de svina. Det er ikke så vanlig
at operative næringslivsledere skriver samtidsbiografier, men det har Traaseth gjort. Hun har
i mediene fortalt om moren som var maniskdepressiv og etter lang tids sykdom tok sitt eget
liv. Hun har fortalt om hvordan morens sykdom
og død har formet henne, både som menneske
og leder. Hun har skrevet om hvordan hun utviklet mot til å ta utradisjonelle valg og om hvordan
hun finner mening i livet. Hun har også fortalt om
faren, skipselektrikeren som bruker uttrykket hun
har gjort til livsvisdom og boktittel. «Det er godt
nok for de svina», sa han, og når faren snakket om
svina, var det barna han snakket om. Om språket
var røft, så gjorde han hva som helst for dem, og
«godt nok» innebar at han var fornøyd med sin
egen innsats. Det har Anita Krohn Traaseth også
lært seg å være. Hun har sjelden vært redd for å
ikke være flink nok.
I boken beskriver HP Norge-sjefen ulike typer
arbeidserfaring og flere hendelser som har formet
henne som leder de siste atten årene. En av dem
fant sted i akademiske omgivelser på Harvard.
å bidra i samfunnet, dele erfaringer på tvers av
bransjer, å påvirke og å motivere andre til å ta på
seg operativt lederansvar i næringslivet.
Da hun kom hjem fra lederprogrammet på
Harvard gikk det i Norge en debatt om kvotering
av kvinner i styrer og selskapsledelse og eierstyring (corporate governance). Hun bestemte seg
for å skaffe seg kunnskap, for så å kvalifisere seg
til styreverv. Dette fordi det er i styrer de virkelige
strategiske diskusjonene foregår. Fasinasjonen for
de store perspektivene kom fra Kotter. Læringen fra NAV
«Kotter snakket om storhet, mot og
om forandring innenfra.»
En annen hendelse som har satt spor hos henne
som leder er opplevelsen av å selv måtte gå på
NAV. Hun hadde vært administrerende direktør
i et lite IT-firma, men trakk seg på grunn av store
konflikter. Det samme gjorde styreleder. Få uker
etterpå gikk imidlertid selskapet konkurs og den
økonomiske tryggheten forsvant. Det var NAV
neste, og Anita Krohn Traaseth skriver i boken
åpent om hvordan hun opplevde situasjonen.
– Som sjef i HP Norge skulle du nedbemanne.
Førte opplevelsen fra NAV til at du håndterte nedbemanningen på en annerledes enn tidligere nedbemanninger?
– Ja, nedbemanninger handler om så mye mer
enn en excel-øvelse, det får ulike konsekvenser på
så mange plan for de som kommer i den situasjonen. Å miste jobb, identitet og inntekt, slik mange
opplever det – å selv ha den erfaringen har nok
gjort meg litt mer ydmyk. Jeg har i HP Norge stort
fokus på å gjøre det aller meste for å ta vare på de
arbeidsplassene vi har, og spesielt kolleger som
har vært lojale i mange år. Vi har i ledergruppen i
HP Norge valgt å prioritere å ta vare på de vi har
kontra å ansette nye de siste to årene. Vi er i stor
transformasjon, og stabilitet og erfaring er viktig
for oss.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
Foto: NtB ScaNpix
Bli kjent
med
Ukeavisen
Ledelse
som eAvis!
leder
HP Norge-sjefen viser imidlertid til at nedbemanning er en viktig oppgave for å justere selskaper slik at de overlever over tid, og mener at
de fleste forstår dette så lenge man er åpen rundt
hvorfor og hvordan.
– Vår bransje og vårt selskap har mye erfaring
med endring og har gode prosesser og pakker til
de som rammes av nedbemanning.
Den ekstra mila
Anita Krohn Traaseth har vært sjef i HP Norge
siden våren 2012. IT-bransjen er i endring, og HP
har store utfordringer på inntjeningssiden innenfor tradisjonell teknologi. Ifølge Krohn Traaseth
klarer de imidlertid å oppveie ved å ikke miste
for mye av markedsandelene sine. På flere områder, som lagring, outsourcing og print, vokser de.
Resultatene er ifølge HP Norge sjefen bedre enn
forventet.
– Hva er de største lederutfordringene dine i HP
nå om dagen?
– Det er å lede i transformasjon, men det er
også svært lærerikt. Denne erfaringen kan man
ikke lese seg til. Å lede når budsjettene er vanskelige å oppnå, og vi har svært lite spillerom, det blir
man løsningsorientert av. Det skaper dugnadsånd.
Jeg har drevet med nedbemanning og justering
de siste åtte årene, og det er krevende, det må jeg
innrømme, men det er HPs verdier, kolleger, kunder og partner som gjør jobben så interessant og
givende, sier Anita Krohn Traaseth som er aller
mest fornøyd med at så mange av kollegene har
valgt å være med på den krevende endringen de
er inne i.
– Sammen har vi laget en lokal strategi frem
til 2015, og vi leverer på den. Mine kolleger har
virkelig gått den ekstra mila, og stått på. Det har
gitt resultater.
Foretrekker du å lese avisen på mobil, nettbrett
eller pc, har du alltid avisen tilgjengelig. Nå kan
du prøve vår eAvis kostnadsfritt i 30 dager.
Registrer deg her: http://turl.no/rky
21
22
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Lederverktøy
Flere av våre
lederverktøy
finner du på
ukeavisenledelse.no
Integrert
HR-verktøy
viktig for
storfusjon
Bruken av HR-verktøy spilte en viktig
rolle under lederutvelgelsesprosessen
da Det Norske Veritas (DNV) fusjonerte
med Germanischen Loyd (GL).
Kandidatene går selv inn og
kartlegger sine preferanser,
både når det gjelder ønsket
stilling og ønsket arbeidssted.
I arbeidet med lederutvelgelse plottes kandidatenes
forventninger, erfaringer,
kompetanser og mobilitet inn
i programmet.
Av Bård Andersson
[email protected]
I
2013 fusjonerte Det Norske Veritas (DNV)
med Germanischer Lloyd (GL) for å danne
verdens største skip- og offshoreklassifiseringsselskap. For å begrense risikoen
forbundet med en fusjon av denne størrelsen,
bestemte ledelsen som jobbet med fusjonen seg
for å benytte seg av et integrert HR-verktøy. En stor
utvelgelsesprosess av ledere i stillinger over hele
verden ble igangsatt.
Selskapet hadde behov for et verktøy som
kunne brukes til å styre bemanningsprosessen,
og som samtidig krevde liten involvering av- og
bruk av it-verktøy. Verktøyet ble brukt til å håndtere sensitive data, og til å velge riktige personer til
de riktige jobbene. Det var en betingelse at kommunikasjonen skulle være åpen og gjennomsiktig overfor de ansatte, samtidig som eventuelle
usikkerhetsmomenter skulle minimeres og tøffe
tidsfrister skulle overholdes.
– Verktøyet vi brukte i prosessen, OrganizationWeaver, dekket et spesifikt behov for oss, som
verken regneark, ERP-systemer eller rekrutteringsløsninger kunne fylle, sier HR-direktør i DNV GL,
Cecilie B. Heuch.
Hun forteller at DNV og GL hadde behov for et
verktøy som kunne brukes av to organisasjoner
som ikke var på samme it-plattform.
– Vi opererer i mange land over hele verden,
og trengte et åpent verktøy, der alle kunne legge
inn sine ønsker og følge en oversiktlig prosess, sier
hun.
Konsulenthjelp
Med verktøyet DNV GL tok i bruk, fulgte det også
med konsulenthjelp. De bisto blant annet ved å
være kontaktene mot fusjonsbedriftenes lokale
IT- og HR-ledere.
– I tillegg var det viktig å følge lovgivningen i de
ulike landene, ikke minst i forhold til håndtering
av personaldata, sier Heuch.
– Som en stor bedrift med mange interessenter,
var det også viktig for oss at verktøyet var enkelt å
bruke. Vi fikk vite i real time hvordan vi lå an med
de ulike prosessene, og samtidig hva som var status hvor som helst i verden. Da ble det lettere for
oss å holde oversikten, utdyper hun.
Nick Peters har vært
med på utviklingen
av HR-verktøyet
OrganizationWeaver.
Foto: Bright Arch
Oversiktlig for ansatte
Forskning fra Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen
BI viser at det er hvordan medarbeiderne opplever
verktøyene som avgjør om tiltakene gir ønskede
resultater. Det var viktig for DNV GL at prosessen
og fremgangen i fusjonen var oversiktlig for de
ansatte.
– Det er viktig å kunne vise prosessen mens
den pågår, og at de ansatte har tillit til at prosessen
fungerer som den skal – for alle parter. Det er viktig
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
23
Spørsmål & svar
fra Altinn
HR-direktør i DNV
GL, Cecilie B. Heuch,
mener det er viktig at
de ansatte ser prosessen som pågår under
omstillingsarbeid, og
at de har tillit til den.
Lederverktøy
Slik kan man bruke HR-verktøy
i en lederutvelgelsesprosess, i
forbindelse med reorganisering:
Altinn/Starte og drive bedrift er Altinns informasjonsportal. Det er en
samordnet tjeneste basert på tre tidligere offentlige nettsteder. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge. Er
du gründer, eller går med en gründer
i magen og lurer på noe, spør oss på
www.altinn.no eller ring 800 33 840.
I eksempelet benyttes programmet OrganizationWeaver.
Oppgaver:
●● Implementering av organisasjonsdesign
●● Kartlegging av roller og ansattes preferanser
●● Matching av de ansatte med rollene
Opplasting av HR-data:
●● Opplastingen av data forkludrer ingenting i forhold til dine
eksisterende HR-programmer eller øvrige prosesser
●● Informasjonen logges i nettskyen, i tråd med norske
reguleringer og EUs regelverk
●● Du kan ta ut en standard rapport av HR-systemet ditt,
for eksempel kontaktinformasjon på ansatte, id-numre,
stillingstittel og arbeidssted
●● Trenger du ytterligere informasjon på de ansatte, kan du
bruke programmet for å samle inn data fra de ansatte selv
og sjekke validiteten i informasjonen
Reorganiseringsplanen:
Definer hvordan din nye organisasjonsstruktur skal se ut:
●● Hvilke jobber skal lokaliseres, og hvem skal det
rapporteres til?
●● Samarbeid om detaljene i programmet, slik at alle har
den samme forståelsen
Spør ledere, ansatte og andre interessenter om
å dele sine preferanser og innspill:
●● Hva vil folk gjøre i den nye organisasjonen?
●● Strukturer, og knytt sammen folks individuelle preferanser
til bedriftens overordnede strategi i programmet
Match business-behov med folks preferanser for å løse
det kompliserte reorganiseringspuslespillet:
●● Hvilke beslutninger vil passe best for alle som er involvert?
●● Treff beslutninger på en effektiv måte, og sørg for at de er
i tråd med regelverket og en eventuell frustrasjon over
prosessen holdes på et minimum
Kommuniser de endelige beslutningene:
Fravalg av
revisjon i et
aksjeselskap
Spørsmål: Kan jeg velge bort revisjon av årsregnskapet for 2013 før vi sender det
inn nå i 2014?
Svar: Fravalg av revisjon kan ikke besluttes med tilbakevirkende kraft. Fravalg
av revisjon måtte ha vært registrert i Foretaksregisteret før utgangen av regnskapsåret – 31.12.2013.
Gyldig grunn
til å trekke seg
fra verv
Spørsmål: Jeg er styremedlem i et aksjeselskap, men på grunn av endret familiesituasjon og redusert helse er det vanskelig å ivareta styrevervet fullt ut. Har
jeg noen mulighet til å trekke meg fra vervet?
Svar: Aksjeloven åpner for at et styremedlem kan trekke seg fra sitt styreverv før
tjenestetiden er ute dersom det foreligger særlige grunner. Dette vil være en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle. Alvorlig sykdom som gjør det vanskelig å ivareta
forpliktelsene er et eksempel på at det foreligger særlig grunn.
Det er for øvrig du som må vurdere om det foreligger en særlig grunn. Aksjeselskapet kan imidlertid bestride dette.
Dersom du anser at du har en særlig grunn til å trekke deg fra styret, må du gi
styret et rimelig forhåndsvarsel. Varselet bør gis i såpass god tid at selskapet får
tid til å iverksette skritt med tanke på å få valgt et nytt styremedlem dersom det
er nødvendig.
●● Hvordan forteller vi alle hva som har blitt besluttet –
på en åpen og rettferdig måte?
●● Programmet legger automatisk til rette for personlige
e-poster, som kommuniserer gjennomsiktigheten
i beslutningene på en måte som passer din bedrifts kultur
Fordeler man kan oppnå:
1. Bedre beslutningskvalitet
2. Kontroll over prosessen
3. Legitimering av prosessen overfor de ansatte
4. Individuelt engasjement
Kilde: NicK Peters/Bright Arch
at så mange som mulig kan bli hørt, sier Heuch.
Hun tror at DNV GL kunne ha klart å gjøre den
samme jobben ved hjelp av regneark, kunnskapen
i organisasjonen eller med andre verktøy.
– Men vi hadde ikke klart det på så kort tid. Det
var mange ledere over hele verden som skulle på
plass, sier hun.
I løpet av en periode på seks måneder hadde
det nyfusjonerte selskapet dekket alle de viktigste
lederposisjonene i sine kontorer på verdensbasis.
Medgründer i BrightArch, som har utviklet
OrganizationWeaver, Nick Peters, sier til Ukeavisen Ledelse at bedriften har lagt vekt på at
organisasjoner skal spare tid, se konsekvensene
beslutningene får for enheten og integrasjon, i
forbindelse med utviklingen av produktet.
– I tillegg er det viktig at alle beslutningene blir
lagret, at prosessen kan være gjennomsiktig og
at bedriften har muligheten til å ta kontroll over
prosessen, sier han.
«Det er viktig
å kunne vise
prosessen
mens den
pågår, og at
de ansatte
har tillit til
at prosessen fungerer som den
skal – for alle
parter»
Når hobby
blir jobb
Spørsmål: Jeg har en hobby som jeg tjener litt på. Må jeg opprette et firma for å
motta penger for salget?
Svar: Hvis omfanget er lite kan dette trekke i retning av at du driver en hobby.
For at hobbyen din skal anses som næringsvirksomhet, må den ha et innhold
som gjør den egnet til å gi overskudd og ha en viss varighet. Er du i tvil, bør du ta
kontakt med skattekontoret (800 80 000) for å få en vurdering om det du gjør
anses å være hobby eller næring. Blir aktiviteten betraktet som næringsvirksomhet kan en registrering av for eksempel et enkeltpersonforetak være naturlig.
Eierskifte
av aksjer
Spørsmål: En del av selskapets aksjer skal overdras til ny eier. Hvordan meldes
dette til Foretaksregisteret slik at det kommer inn i oversikten over aksjonærene
i selskapet?
Svar: Omsetning av aksjer er en privat avtale mellom kjøper og selger. Dette skal
ikke meldes til Brønnøysundregistrene. Så snart en aksje har skiftet eier, skal kjøperen melde fra om ervervet til selskapet. Aksjeselskapet skal deretter avgjøre
om samtykke til ervervet gis, og etter det oppdatere aksjeeierboken.
Opplysninger om hvem som er aksjonærer i selskapet meldes fra til Skatteetaten via Aksjonærregisteroppgaven som sendes inn en gang i året. Dersom
omsetningen av aksjer samtidig fører til utskiftninger i styret, skal det nye styret
meldes til Brønnøysundregistrene via en Samordnet registermelding.
24
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Arbeidsrett
Spør juristene
Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og
partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana
Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer
på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.
Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
E­post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no,
[email protected], [email protected]
Tap av sertifikat
Advokatguiden
Det er vi som har skrevet
Arbeidslivets spilleregler
T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no
Er tap av sertifikat på grunn av
sykdom oppsigelsesgrunn?
Spørsmål: En av våre ansatte har mistet sitt sertifikat pga. sykdom, nærmere bestemt dreier det seg
om en øyelidelse som antagelig er uhelbredelig.
Vedkommende har mistet nattsynet og en god del
av sidesynet. Vedkommende er helt avhengig av
sertifikat i sin vanlige jobb. Kan dette være oppsigelsesgrunn?
Avdelingssjef
Svar: Muligvis, men heller ikke nødvendigvis.
Utgangspunktet er at en person som har fått sin
helsemessige arbeidsevne redusert som følge av
ulykke eller sykdom, så skal arbeidsgiver så langt
mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstager kunne beholde eller få et passende arbeid. Det
vises til arbeidsmiljøloven § 4-6. Fortrinnsvis skal
det være det vanlige arbeidet vedkommende har
hatt. Dersom ikke dette er mulig, bør man se om
vedkommende kan plasseres i annet arbeid eller
at man løser transportproblemene på annen måte.
Unntaksvis hender det at en arbeidstager som
mister sertifikat pga. sykdom kan sies opp. I en
tingrettsdom fra 90-tallet var 3 piloter oppsagt
etter at deres flysertifikater var inndratt av medisinske årsaker. Dette ble sett på som gyldig oppsigelsesgrunn, fordi de var ute av stand til å utføre
sitt arbeid som flyvere. Samtidig kan jo også en
stor arbeidsgiver være snublende nær å peke på at
man må prøve å omplassere til annet arbeid – for
flyvere kan det være tekniske kontrolloppgaver,
hvor deres flyverbakgrunn kan gi et nødvendig
fundament. Men det blir i alle tilfelle en temmelig
konkret vurdering.
SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård
Permitterings­
avbrudd
Når det dukker opp et kortvarig oppdrag
mens de ansatte er permittert.
Spørsmål: Jeg er leder av en bedrift som pga.
lavsesong om vinteren har hatt mindre å gjøre, og
derfor permitterte en del av de ansatte. Nylig dukket det opp et oppdrag av noen få dagers varighet.
Kan jeg da avbryte permitteringen og gjennomføre denne jobben for så å fortsette permitteringen
uten videre eller må det ny lønnspliktperiode og
varslingsperiode til?
Disponent
Svar: Du kan faktisk velge å gjøre begge deler –
men selvsagt ikke samtidig. Er dette et svært kortvarig arbeid av noen få dagers varighet, kan det
Den beste måten å løse rettslige
problemer på, er å unngå dem.
T 23 01 01 01
E [email protected]
www.bullco.no
Annonsere her?
Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231
E-post: [email protected]
lønne seg å gjennomføre dette uten at man avbryter selve permitteringen. Ulempen med dette er
at den perioden det arbeides inkluderes i den
perioden som man kan permittere uten lønnsplikt. Er bruddet av lengre varighet, f.eks. et arbeid
over flere uker, kan det nok lønne seg å avslutte
permitteringen for så å iverksette ny. Ulempen
da blir at man får en ny arbeidsgiverperiode og ny
varselperiode før den neste permitteringen iverksettes. Lag en oppstilling med de aktuelle tall satt
opp i en matrise, så vil du raskt se hva som er det
rasjonelle svaret.
SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård
Permittert
og sier opp jobben
Når en permittert ansatt har fått ny jobb.
Spørsmål: Den bedriften jeg leder har som sagt
permitteringer. Se forrige spørsmål.
En av de permitterte har imidlertid fått seg ny
jobb og ønsker å si opp. Har han vanlig oppsigelsestid eller kan han gå direkte over i den nye
stilling?
Fortsatt disponent.
Svar: En permittert arbeidstager som ønsker å
avslutte arbeidsforholdet – f.eks. fordi han har fått
nytt arbeid, kan på vanlig måte si opp arbeidsavtalen. Den oppsigelsesfrist som da gjelder er imidlertid kortere. Da er fristen 14 dager uansett hvordan
oppsigelsestid som følger av lov eller avtale. Dette
fremgår av arbeidsmiljølovens § 15-3, 9. ledd. Er
partene bundet av hovedavtale, fastslår også denne
etter § 8-6, 3. ledd, en regel om at arbeidstager kan
fratre arbeidsforholdet uten noen oppsigelsesfrist,
dersom vedkommende allerede har vært permittert sammenhengende i minst 3 måneder. Vilkåret
er også at det ikke er fastsatt noe spesielt opphør av
permitteringen og at årsaken til fratredenen er at
vedkommende skal tiltre annet arbeid. Samtlige 3
vilkår må foreligge før fratreden uten frist kan oppnås etter denne regel.
SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård
Endelig
som
e­avis!
Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse
som e-avis!
http://app.ukeavisenledelse.no
Når du registrerer deg får du en pin på sms.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Ledelse
25
Styrearbeid
Overlevelsesguide
for kvinner i styrer
Ti råd om hva kvinner (og menn) kan
gjøre for å skape verdi for virksomheten
og overleve som nye styremedlemmer.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
E
n av de store kvinnedebattene som
har gått i Norge de siste 10–15 årene er
debatten om kvinner i styrer. Den lave
kvinneandelen i styrene førte til slutt til
at det kom en lov om kjønnskvotering i styrene i
allmennaksjeselskapene (ASA-ene).
Loven sier at det skal være minst 40 prosent
representasjon av både kvinner og menn i ASAstyrene. I kjølvannet av loven er det kommet flere
studier om effektene. Flere har forsøkt å finne
ut om bedriftene er blitt mer lønnsomme etter
at kvinnene kom inn i styrene, men her spriker
funnene.
Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen
BI har gjennomført flere studier der han spør om
endringer i styrene har resultert i endringer i selve
styrearbeidet. Handelshøyskolen BI presenterer i
sitt magasin BI Business Review en oppsummering av funnene.
Mer effektive styrer
Huse har funnet at flere styrekvinner gir økt
satsing på kompetanseutvikling i styret. Videre
viser studiene at en høy kvinneandel demper
konfliktnivået i styrerommet. Dette gjør styrene
mer effektive.
Flere kvinner i styret bidrar til å utløse flere
meninger. De bidrar også til at hele styret stiller
bedre forberedt og er mer engasjert. Dette har
●● Finn ut hvilke oppgaver dette styret bør vekt-
legge for å bidra til verdiskaping og oppfylle
virksomhetens formål. Ikke ta det for gitt at
styret har bestemte måter å skape verdier på.
Få en diskusjon i styret om hvorfor styret er der.
●● Tenk
ifølge Huse bidratt til endringer i organisasjonene
som fremmer innovasjon.
En eller to kvinner i styret utgjør ingen forskjell,
viser Huses funn. Det må minst tre kvinner til ved
styrebordet, for at det skal være duket for mer innovative organisasjoner.
Ifølge BI-professoren kan kjønnsbalanse i styrer
bidra til økt verdiskaping. Skal det skje, må imidlertid styrene vite å utnytte styremedlemmens
mangfold og kompetanse på en god måte. Styret
må jobbe som et team og ha felles mål, ikke opptre
som en gruppe individer.
Overlevelsesguide
Styreforskeren mener det er potensial for å forbedre styrearbeidet i de fleste organisasjoner. Huse
har forsket på styrer og undervist i praktisk styrearbeid i 25 år. Han har utarbeidet 10 praktiske råd
til den som skal gå inn i en styreposisjon.
Loven om kjønnskvotering i styrene har gjort
at mange av de nye styremedlemmene i ASA-ene
de siste årene har vært kvinner. Handelshøyskolen BI har i BI Business Review kalt de 10 rådene
om styrearbeid en overlevelsesguide for kvinner
i styrer. De presiserer imidlertid at rådene er like
aktuelle for menn.
●● Sett deg godt inn i virksomheten. Du må forstå
hva formålet med virksomheten er.
●● Bli kjent med bedriftens sterke og svake sider.
Utvikl din egen oppfatning.
gjennom hvordan du kan bidra for å
skape verdier i bedriften.
●● Gjør
deg tanker om styrker og svakheter
hos de andre styremedlemmene. Vær kritisk
og tenk grundig. Prøv å forstå hvordan dere
sammen kan gjøre bedriften bedre.
●● Finn
samtalepartnere i styret – se gjerne på
dem som mentorer.
Professor Morten Huse
ved Handelshøyskolen
BI har gjennomført flere
studier der han spør om
endringer i styrene har
resultert i endringer i
selve styrearbeidet.
●● Styrearbeidet finner ikke bare sted på styre-
møtene, i styrerommet og mellom styremedlemmene. Det er viktig at du er godt forberedt
– langt utover det å lese styrepapirer.
●● Gjør deg kjent med aktuelle styrestrukturer,
styreinstrukser og arbeidsbeskrivelse for daglig leder. Spør gjerne om hvorfor de aktuelle
strukturene er valgt og om de eventuelt kan
endres.
●● Det
finnes mange styrer som fungerer bra,
men alle styrer kan fungere enda bedre. Et
styre som ikke hele tiden utvikles, vil lett bli dysfunkjonelt. Bidra til at det gjennomføres regelmessige, grundige og formelle styreevalueringer.
Pass på at evalueringsresultatene følges opp.
●● Trekk
på lærdommer fra styrearbeid i ulike
sammenhenger. Alle styrer og bedrifter er forskjellige, men erfaringer og tips fra styrer i andre
typer virksomheter er viktige. Det er mulig at styrer i børsnoterte foretak har mer å lære av styrearbeid i frivillige organisasjoner enn omvendt.
26
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Nyskaping
Byutvikling: Sosialt entreprenørskap
Super­
kapitalist
forvandler
den svenske
drabantbyen
Mikael Ahlström var først i Sverige med
oppkjøp og restrukturering av industri på
åttitallet. Nå har han kjøpt en sliten drabantby.
Målet er å forvandle området gjennom
sosialt entreprenørskap og storkapital.
Av Joakim Birkeli Jacobsen
[email protected]
E
n av Sveriges aller rikeste kapitalister har
begynt å interessere seg for sosial byutvikling. Mikael Ahlström, en av Nordens
råeste kapitalister, har kjøpt en drabantby oppført
under den svenske modellens mest sosialistiske
periode. Den tenker han å gjøre til et hyggelig sted
å være. På veien har han planer om å revolusjonere det sosiale entreprenørskaps svakeste ledd:
Finansieringen.
Folkhemmet
Det begynte med sosialdemokratisk politikk.
«Miljonprogrammet» ble til etter en beslutning
i den svenske riksdagen i 1965. Svenskene flyktet
i hopetall fra landet og inn til byene. Boligkrisen
var akutt og en storstilt planlegging av en million
leiligheter ble iverksatt samme året. Som alltid var
det demografi og finansinnovasjon som skulle bli
utslagsgivende i boligpolitikken. De store, svenske
årskullene fra årene før krigen skulle flytte hjemmefra og etter pensjonsreformen i 1959 hadde
bankene rykende ferske «pensjonskronor» som
brant i lommen og kunne brukes til finansiering.
Etter ti år stod faktisk 1.006.000 nye leiligheter
klare – nesten alle i samme enkle funksjonalistiske
stil. I 2004 utgjorde boligene som ble bygd under
miljonprogrammet 25 prosent av alle svenske
boliger.
Mange av disse ligger i kommunen Botkyrka
sørvest i Stockholm – en sosialdemokratisk høy-
borg hvor halvparten av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. I 2012 ble det bestemt at 1300 av
disse skulle selges til en aktør med et langsiktig
perspektiv (10 år pluss). De 1300 leilighetene
ble alle oppført under miljonprogrammet og var
tidligere eid av Botkyrkabyggen, en organisasjon
med en klar sosialt utjevnende profil som eier til
sammen nesten 12.000 leiligheter i kommunen.
Boligene har imidlertid forfalt med årene, og har
i dag betydelig behov for oppussing - og kostnadene til dette har vært utenfor kommunens rekkevidde. Til kjøperen ble det stilt krav om å skulle
bidra til å utvikle nærmiljøet til et trygt og godt
sted, særlig for samfunnets minst ressurssterke.
Ikke akkurat hva de råeste finansgutta pleier å
interessere seg for.
Men kanskje er Mikael Ahlström litt annerledes. I dag er han kjent i Sverige som gründer og
partner i oppkjøpsfondet Procuritas med sete i
skatteparadiset Guernsey. Fondet regnes som
en av Nordens aller første såkalte private equityfond som fra 1986 spesialiserte seg på å kjøpe
opp gamle industriselskaper for videresalg etter
restrukturering. I den senere tid har Procuritas
blant annet stått bak Olivia som drifter hjemmetjenester og omsorgsvirksomheter i Sverige.
Men Ahlström fremstår ikke som Gordon
Gekko i den klassiske filmen om Wall Streets grådighet. Ifølge bladet Veckans Äffarer er han tvert
imot drevet av et betydelig sosialt engasjement.
Blant annet startet han opp Charity Rating, en
veldedig organisasjon som undersøker hvordan
hjelpeorganisasjonene faktisk oppnår målene sine
Sosial investering? Superkapitalisten Mikale Ahlström har kjøpt
Mikael Ahlström, en
av Nordens råeste
kapitalister, har begynt å
interessere seg for sosial
byutvikling.
og hvilke som lykkes best.
Ahlström har tjent mye penger gjennom sin
forståelse for kapitalismen og storfinans. At han nå
ønsker å bruke kunnskapen sin til noe annet enn
ren profitt er bare naturlig, mener mange observatører. Eller er det bare et spill, og dette egentlig
bare er en ganske ordinær eiendomsinvestering?
Finansiering
De 1300 leilighetene eies nå av selskapet Mitt
Alby som er et datterselskap av snekkerbedriften
til Ahlströms farfar: Byggmästere Anders J. Ahlström Fastighets AB.
Det er morselskapet som har gjort Mitt Alby
mulig. Gjennom utstedelse av en obligasjon som
er notert på Nasdaq OMX-børsen har prosjektet
fått finansiering fra de internasjonale finansmarkedene. Dermed har man løst et av de største
problemene som ofte strander de fleste sosiale
entreprenørskapsprosjekter - pengene.
Neste skritt blir nå å pusse opp og styrke lokalmiljøet. Mitt Alby tar over forvaltningen av leilighetene første april i år. I kontrakten har Mitt Alby
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Nyskaping
27
Foto: PhotograPher Åke gunnarsson /Vu
1300 leiligheter i kommunen Botkirka like ved Stockholm. Han vil utvikle den slitne drabantbyen gjennom å pusse opp leilighetene og styrke lokalmiljøet.
forpliktet seg til å bistå med tilgang til lokaler og
gratis internett til frivillige organisasjoner i nærmiljøet. Hvert år skal det skytes inn 600.000 svenske kroner i disse virksomhetene dersom de bidrar
til positiv utvikling av samfunnet. Totalt skal det
brukes en million kroner årlig på utvikling av den
sosiale strukturen i området.
Allerede ligger flere ideer på skrivebordene til
de ti Albybeboerne som skal drifte forvaltningen.
Den lokale kafeen er blant annet totalt dominert
av mennene i nabolaget, en av planene går derfor
ut på å starte opp en egen kafé forbeholdt kvinner. Og i forrige uke ble det startet en «regnestue»
i samarbeid med Mattecentrum der elever på
ungdomskole- og videregående-nivå kan sette
av to timer av ettermiddagen hver mandag for å
bli bedre i matematikk.
Kritikk fra venstre
Selv om det var politikere fra Sosialdemokraterna
som bidro til salget, har prosjektet møtt kritikk fra
venstresiden. De hevder at Mitt Albys sosiale tiltak
er ideer som er prøvd hundre ganger før, og at det
«De «slitne»
områdene
i Norge er
ofte sentrert
rundt sentre
som ofte
er eid av
kommunen
eller andre
private
aktører»
Marit Ekne Ruud,
forsker ved NIBR
ikke ligger klausuler i kontrakten om at leilighetene må eies i lengre tid.
– Om ett år kan de selges igjen, sier Anna Herdy
fra Vänsterpartiet i Botkyrka til Aftonbladet.
Ifølge avisen har Mitt Alby heller ikke forpliktet
seg til å gjennomføre oppussingen som leielighetene så sårt trenger.
– Risiko tar man alltid. Vi må ha tillit til konseptet deres og viljen til å utvikle Albyberget, sier Sosialdemokraternas Bo Johansson til Aftonbladet.
Lite aktuelt i Norge
Marit Ekne Ruud, forsker ved NIBR, har studert
Groruddalssatsingen som går fra 2007 til 2016.
Satsingen er blant de største områdesatsingene
i Norge. Staten og Oslo kommune har investert
rundt 100 millioner kroner årlig i hele prosjektet
som favner om et bredt spekter av tiltak. Husbanken er en viktig aktør i områdeløft i utvalgte
områder.
– Groruddalssatsingen har lært mye av de svenske områdeløftene, den såkalte «Storstadssatsingen» som ble ferdigstilt rundt 2007. Man fokuserte
på oppgradering av boligmassen og jobbet mye
med flerkulturproblematikk og med å få flere inn
i arbeidslivet, sier Ruud.
Hun peker på at man involverer lokale ungdomsgrupper for å heve stedets omdømme i positiv retning som en del av Groruddalssatsingen.
– Det er alltid vanskelig å måle resultater på
områdeløft. Målsetningene er ofte svært ambisiøse, men så langt er for eksempel de prosjektene
som er rettet mot unge populære og har tiltrukket seg veldig mange engasjerte ungdommer som
ønsker å utgjøre en forskjell, sier hun.
I tillegg til at utleie er vanligere i Sverige, er også
den norske modellen med høy bruk av borettslag
en grunn til at forskerne ikke forventer å se svenske risikokapitalister kjøpe opp norske drabantbyer med det første.
– Bygningsmassen i Groruddalen er bedre enn i
sammenlignbare områder i Sverige, og det skyldes
at borettslagene er velfungerende her. De «slitne»
områdene i Norge er ofte sentrert rundt sentre
som ofte er eid av kommunen eller andre private
aktører, sier hun.
28
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Nyskaping
Nye produkter
Utfordrerne
Kjetil Amundsen og Stian Mørk har lagt
lista høyt når de nå har etablert et helt nytt,
norsk drikkevareselskap. De vil utfordre store
aktører som Ringnes og Coca-Cola og lanserer
i første omgang vitamindrikkserien Ink.
Av Lena S. Heckendorn
[email protected]
-V
i to har lenge hatt lyst til å gjøre noe
sammen, og syntes drikke var et spennende marked. Vi så et hull i markedet
for funksjonelle drikker, og det er det vi nå vil
bringe til torgs, sier Kjetil Amundsen og Stian
Mørk i selskapet som har fått navnet Printer &
Long. – Stian er Printer, han driver et trykkeri, og
jeg er Long, ja, du ser kanskje hvorfor, sier Amundsen, som måler over 2 meter på strømpelesten.
Begynner med vitamindrikker
I lengre tid har de to jobbet for å få frem den nye
serien som har fått navnet Ink.
– Vi ønsker å ligge i front og utfordre de tunge og
store drikkevare-aktørene, men vi skal være alt annet
enn det de er. Vi skal være kjappe på ballen og vi skal
tørre å være innovative. Vi skal komme med noe nytt
på markedet, og det vi kommer med skal være sunt
og det skal være godt. Vi begynner med vitamindrikker, sier Amundsen, som selv tidligere har jobbet i
selskaper som Ringnes, Midelfart og Novartis.
Ink er en vitamindrikk der vitamin- og smaksinnholdet ligger i korken på flasken. Ved å trykke
ned korken, brytes en forsegling som gjør at innholdet blandes med vannet.
– Dette har vi gjort for at drikken skal være mest
mulig funksjonell. Når vitaminer ligger i vann over
tid, vil de forringes. Her vil man aktivisere drikken
først når man skal drikke den, sier Stian Mørk.
Flere aktører lager den typen kork som Printer
& Long har tatt i bruk, og Amundsen og Mørk har
brukt god tid på å finne den beste.
– Vi endte med Vicap i Sveits, som vi føler har
den beste og
sikreste korken, som
er 100 prosent tett, sier Amundsen.
Vanskelig med smak
De brukte også lang tid på å jobbe frem smakene
på drikkene.
– Drikkene våre inneholder ni vitaminer, og
åtte av dem dekker 75 prosent av det anbefalte
dagsbehovet. Men det er veldig vanskelig å få et
produkt som inneholder så mange vitaminer, til
å smake godt. Det har tatt tid, men ved hjelp av
en italiensk bedrift som er spesialister på smak,
har vi greid det også, sier Amundsen. De har nå
fire smaker klare i Ink-serien: Appelsin & Mango,
Jordbær, Sitron & Lime og Eple & Pære.
– Og navnet?
– Vi vil jo som sagt være annerledes, og var opptatt
av at navnet skal være enkelt å huske. Vi har allerede
samplet noen tusen flasker, og en ting som gikk igjen
var at alle husket navnet. Ink gir jo også assosiasjoner
til den blekkeffekten som oppstår når kapselinnholdet blandes med vannet, sier Amundsen.
Samarbeid med Bama
Nylig inngikk Printer & Long en salgs- og distribusjonsavtale med Bama, og de håper å kunne
lansere drikkene for salg i løpet av våren.
– Vi kunne ikke bedt om en bedre start i Norge.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Nyskaping
29
Nye noter
Anita Myklemyr, Bård Anderson og Joakim Birkeli
Jacobsen følger norske og utenlandske nettsider, blogger
og papirmedier som skriver om nyskaping og gründere.
Ny Android smart­
telefon for ekstreme
miljøer
IT-selskapet BARTEC PIXAVI lanserer verdens første
Android smarttelefon for bruk i eksplosjonsfarlige
miljøer. Produktet betegnes som en revolusjon innen
olje- og gassbransjen, og kunder over hele verden skal
ha forhåndsbestilt produktene.
– Vi har lyktes med å lage et produkt som har samme
ytelse og brukervennlighet som vanlige smarttelefoner
for konsumenter. Produktet har flere unike egenskaper
som for eksempel et 3500 mAh batteri, 4.6 tommers
retinaskjerm, kapasitiv touchskjerm som kan brukes
med hansker, tre HD kamera samt 3G og Bluetooth,
forteller Christian Rokseth daglig leder i Pixavi, på
Innovasjon Norges hjemmesider.
Blodtrykks­
revolusjon avblåses
Et enkelt inngrep i nyrene skulle revolusjonere behandlingen av høyt blodtrykk. Men nå tyder en norsk studie
på at medisinene som finnes faktisk virker bedre, ifølge
nettstedet forskning.no.
Det vitenskapelige grunnlaget for å si at metoden
har god effekt, er heller tynt, mener overlege Aud
Høieggen ved Oslo Universitetssykehus.
Nå presenterer hun, overlege Fadl Elmula og
kollegaene deres ved sykehuset nye resultater som
peker i stikk motsatt retning:
Inngrepet har dårligere effekt enn medisinene som
allerede finnes. Dersom legene tilpasser medisinene
bedre til hver pasient, vil mange flere unngå et farlig
høyt blodtrykk. Dessuten viser det seg at en god del av
pasientene som medisinene ikke har virket på, faktisk
ikke er resistente.
Ny app skal sikre
mot avlytting
Bama passer veldig godt med den
sunnhetsprofilen vi ønsker oss, sier
Stian Mørk.
Nå handler det om å finne en kjede som
vil begynne å selge produktene, og Printer & Long
ønsker seg inn i kbs først. – Vi ønsker ikke å gå inn
i dagligvaren for tidlig, da må vi være sikre på et
høyt volum. Derfor vil vi teste salget i kbs først, så
kan vi gå inn i dagligvaren når vi er sikre på at det
vil selge, sier Mørk, som håper det blir senere i år.
I dag produseres korkene i Østerrike, mens flaskene tappes og ferdigstilles i Italia. – Foreløpig er
dette det eneste stedet i Europa det er mulig å få
dette til. Vi skulle gjerne sluppet så lange transportavstander og håper på sikt å kunne produsere
i Norge, men per i dag er det ingen som har produksjonsustyret som trengs, sier Mørk.
Til tross for at produktene enda ikke er i salg,
har de fått henvendelser fra andre markeder om
lansering. – Vicap har vært en veldig god ambassadør for oss, og det er kjempemoro. Men vi vil
begynne med Norge, og så vil vi ta opp tråden med
firmaer om salg i andre land etter hvert, sier Mørk.
Mange planer
Printer & Long har for øvrig mange andre planer
for videre utvikling av selskapet, blant annet når
det gjelder andre smaker og andre typer drikke.
– Vi vil for eksempel fokusere enda mer på
limited edition enn det som er vanlig. Kanskje
kommer vi med et spesielt produkt til halloween?
Vi har mange muligheter til å spille på design og
farger innenfor Ink-konseptet. Vi ønsker også å
utvikle spennende barneprodukter som er funksjonelle. Kanskje noe med omega 3, men som
smaker godt, sier Amundsen.
– Mange funksjonelle produkter inneholder løfter om bedre helse og mer energi, blant annet. Men
dere lover ingenting?
– Vi vil ikke love mer enn det vi kan holde. Med
Ink lover vi et sunt produkt med lite kalorier og
mye vitaminer. Dette er mer et forebyggende produkt, enn noe som gir en effekt der og da. Men
vi jobber også med energiprodukter som er 100
prosent naturlige, og da vil vi kunne love mer, sier
Amundsen.
– Bare vi to
Det er kun Stian Mørk og Kjetil Amundsen som
står bak selskapet, som ble stiftet sommeren 2012.
Alt de har brukt på å utvikle produktene er private, oppsparte midler, og enn så lenge ønsker de
å fortsette som en duo, uten eksterne investorer.
– Det er bare vi to, og vi har ikke behov for å
hente inn noen andre. Vi har ikke fokus på penger
og omsetning, det er ikke det som er drivkraften.
Vi har bare veldig stor tro på at dette er fremtiden,
sier de to.
Behovet for privatliv har vokst etter at det ble avslørt at
USA overvåker mobiltelefoner. En gruppe forskere har
utviklet en app som kan gjøre det vanskeligere å drive
overvåkning, skriver forskning.no.
Forskere fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU)
har utviklet en løsning som kan forhindre avlytting av
mobiltelefoner. Løsningen er en app basert på dynamisk kryptering. I dag bruker nesten alle mobiltelefoner
et amerikansk krypteringssystem til beskjeder, samtaler og andre data. Det gjør det lettere å drive overvåkning, mener professor Lars Ramkilde Knudsen, som har
vært med på å utvikle teknologien.
Dynamisk kryptering er sikrere: Det betyr at hver
telefon krypterer på sin egen måte, og dessuten er det
ingen huller hvor krypteringen ikke virker, forteller
professor Ivan Bjerre Damgård, som har forsket på
datasikkerhet ved Aarhus Universitet.
– De eksisterende systemene krypterer ofte bare
samtalene på den
trådløse delen av
nettet. Her er det
kryptering hele
veien fra sender
til mottaker,
sier Damgård til
forskning.no.
30
Samfunn
Byutvikling: Nordens byer vinner
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Analyse
trender i
samfunn, politikk
og næringsliv
Dødskyss D
til utkanten
Av Knut Petter Rønne
[email protected]
Byene i Norden vokser. Distriktene dør. Det er i byene
det startes ny virksomhet og drives innovasjon.
Det er byene som tiltrekker seg nye, kloke hoder.
Distriktene sitter igjen med pensjonister og trygdede.
Idylliske Kalvåg
havn på øya Frøya
i Sør-Trøndelag.
Foto: Scanpix
ette er essensen av en fersk rapport
fra Nordisk råd om sitasjonen i 2221
nordiske kommuner. Rapporten, som
er utarbeidet av Nordregio – Nordsik
senter for regional utvikling –har sett på vekst og
utvikling i nordiske regioner mellom 2003 og 2013.
For alle som er opptatt av distriktsutvikling er rapporten dyster lesing. Distriktene dør, mens byene
drar i fra på de aller fleste områder. Og selv om
dette utviklingstrekket er særlig gjeldende i Sverige og Finland – der de nordlige delene av de to
landene nærmest fremstår som fattige i forhold til
byområdene, ser vi samme tendens også i Norge.
«State of the Nordic region 2013» heter den
snaut 100 siders lange rapporten fra Nordisk råd.
Forskerne har delt Norden inn i 78 regioner (fylker) og 1221 kommuner. Status for demografi,
arbeidsdeltakelse, utdanning, økonomi og innovasjon er registrert helt ned på kommunenivå.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Overordnet konklusjon om ståa i Norden er:
●● Norge og storbyene i de andre nordiske landene gjør det best.
●● Distriktene sliter på de fleste kriterier for vekst
og velferd – så også i Norge.
●● Norden ligger godt foran gjennomsnittet i EU
når det gjelder vekst og velstand.
●● Norge scorer stort sett best i Norden, bortsett
fra når det gjelder andelen på uføretrygd og
evnen til innovasjon.
Demografi – flukten fra landsbygda
Norden har hatt høyere befolkningsvekst de siste
10 årene enn gjennomsnittet for Europa. Og det er
særlig i Norge og Island veksten har vært høyest.
Mens snittveksten i Europa mellom 2003 og
2013 var på 0,38 prosent, var gjennomsnittet i Norden på 0,63 prosent årlig befolkningsvekst. I Norge
og Island har veksten vært på mer enn 1 prosent.
Den såkalte eldrebølgen ser ut til å ha truffet
Samfunn
«Taperne
er og blir
distriktene,
som sitter
igjen
med en
uproduktiv,
gammel
og lite
utdannet
befolkning»
Norden mindre brutalt enn resten av Europa.
18,1 prosent av Nordens innbyggere er over 65 år.
Norge er det nordiske landet med færrest andel
mennesker over 65 år.
Men eldrebølgen kommer til Norden også,
den komme bare noe senere. Andelen mennesker mellom 55 og 64 år er faktisk større i Norden
enn i resten av Europa. Og det er i de allerede tynt
befolkede distriktene vi finner flest eldre.
Dette ligger som en liten tikkende velferdsbombe for Norden. Distriktene opplever lavest
befolkningsvekst og høyest vekst av andelen
eldre innbyggere. Det er i byene og de sentrale
strøkene befolkningsveksten skjer, og det er her
vi finner den høyeste andelen unge mennesker – altså mennesker som arbeider og betaler
skatt. Også arbeidsløsheten er lavere i byene enn
i distriktene.
Høy innvandring i Sverige og Norge
Innvandring er forklaringen på den nordiske
befolkningsveksten ifølge rapporten fra Nor-
31
disk råd. Mellom 2002 og 2012 var netto innvandring til Norden 1,1 millioner mennesker.
Det er de største byene som tiltrekker seg flest
innvandrere. Blant de nordiske landene er det
Norge og Sverige som har hatt størst netto innvandring de seneste årene – netto innvandring
er altså det tallet man får hvis man legger på de
som kommer til landet og trekker fra de som drar
(se figuren på neste side).
Innenfor de nordiske landene ser man også en
økende utflytting fra distriktene og inn mot byene.
Unge mennesker søker seg til byene for utdanning
og jobb, mens velstående eldre gjerne bosetter seg
i forstedene til de største byene.
Taperne er og blir distriktene, som sitter igjen
med en uproduktiv, gammel og lite utdannet
befolkning.
Når det gjelder innvandring er Norge det eneste
nordiske landet som har positiv netto innvandring over hele landet, selv om de fleste trekker
mot storbyene også her. Men innvandrerne
som søker seg til distriktene er ofte ufaglært
32
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunn
Byutvikling: Nordens byer vinner
«Ni prosent
av norske
arbeidstakere
mottar sykepenger eller
uføretrygd/
arbeidsavklaringspenger. Det
er høyest i
Norden»
Alle vil til Norden....
Netto årlig innvandring til nordiske land.
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
-10000
2002
Sverige
2004
Norge
2006
Danmark
2008
Finland
Grønland
2010
Færøyene
2012
Island
Nettoinnvandring er summen av de som kommer til et land, minus de som drar i løpet av et år.
Det er særlig Norge og Sverige som har tiltrukket seg flest innvandrere de siste årene. KilDe: NorDregio
arbeidskraft ved for eksempel fiskemottak.
Dette er mennesker som kun kommer for å
jobbe. De har liten kontakt med lokalbefolkningen
og reiser videre til et annet sted når arbeidskontraktene deres går ut.
Når det gjelder antall mennesker på såkalt
arbeidsmarkedstiltak ligger Norge og Island
høyest i Norden, mens Danmark og Finland har
færrest.
Arbeid til alle – i hele Norden
Norge scorer jevnt over «best» på de fleste målene
i rapporten fra Nordisk råd. Men på ett punkt skiller nordmenn seg ut negativt: Vi har den klart høyeste andelen som mottar sykepenger, uføretrygd
eller arbeidsavklaringspenger. Ni prosent av norske arbeidstakere mottar sykepenger eller uføretrygd/arbeidsavklaringspenger. Det er høyest
i Norden. I enkelte regioner er tallet skyhøyt – med
Ballangen i Nordland på toppen, eller bunnen, i
hele Norden – i Ballangen mottar hele 21,6 prosent
av innbyggerne denne typen ytelser. Nordland og
Troms dominerer for øvrig listen av kommuner i
Norden med flest i yrkesaktiv alder som mottar
sykepenger/uføretrygd.
Når det gjelder utdanning har Norden lenge
vært den regionen i Europa med størst andel med
høy utdanning. I EU har så vidt mer enn 22 prosent
av innbyggerne videregående utdanning, mens
andelen i de nordiske landene ligger godt over
25 prosent. Og igjen er det de store byene som
«vinner». Det er der andelen med videregående
utdanning er høyest. Et problem for distriktene
i hele Norden er at de unge som drar til byene
for å studere, i liten grad vender hjem etter endt
utdanning.
Alle de nordiske landene på Europa-toppen i
yrkesdeltakelse. Sysselsettingsandelen på Island
og i Norge er høyest i hele Europa – nesten 80
prosent av islendingene er i jobb mens drøye 75
prosent av oss nordmenn er det. For Norden som
helhet er sysselsettingsgraden 72,8, prosent mens
den for hele EU ligger på rundt 64 prosent.
Denne sterke, nordiske posisjonen gjenspeiler
seg også i tallene for arbeidsledighet. Mens EU
hadde en gjennomsnittlig arbeidsløshet på 10,5
prosent i 2012, var tilsvarende tall for Norden kun
7 prosent. Men de regionale forskjellene i Norden
er store. I Nord-Sverige og det nordlige Finland er
arbeidsledigheten enkelte steder nesten 18 prosent. Norge er bedre stilt. Østfold er det fylket med
høyest ledighet, på 4,3 prosent. Lavest er ledigheten i Rogaland og Sogn og Fjordane med så vidt
over 2 prosent.
Men det er andre sider ved arbeidsdeltakelsen
som kan skape problemer i de ulike, nordiske landene. Finland sliter med en høy andel langtidsledige, mens Sverige har en høy andel arbeidsledig
ungdom – enkelte regioner i nord i Sverige har
over 25 prosent ungdomsledighet.
Foto: ShutterStocK.com
Trygde-Norge
Veksten i høyere utdanning har imidlertid vært
kraftigere i EU enn i Norden de seneste årene. Så
til tross for Nordens gratis utdanningssystem, er
resten av Europa i ferd med å ta igjen noe av forspranget.
Et fellestrekk for både Norden og resten av
Europa er at andelen kvinner med høyere utdanning vokser raskere og mer enn andelen velutdannede menn.
Money talks
Når det gjelder økonomiske resultater er Norden
fortsatt i en særstilling i Europa, og Norge står i en
særstilling i Norden. Alle regioner i Norge har høyere BNP per innbygger enn gjennomsnittet i EU.
De fleste andre regioner i Norden kan skryte av det
samme, dog med Finland som unntak. I Finland
er det nesten bare hovedstadsregionen og enkelte
deler sør i landet som scorer høyere enn gjennomsnittet i EU når det gjelder BNP per innbygger.
Så da er det vel godt håp for Norden i fremtiden? Nordisk råd har også sett på innovasjonstakt
og -evne.
Danmark, Sverige og til dels Finland er blant
Europas ledende land med hensyn til innovasjon,
sammen med Tyskland, Sveits og Nederland. Også
i EUs regionale innovasjonsbarometer scorer særlig
storbyområdene i Sverige og Danmark svært bra.
Det samme gjør hovedstadsområdet i Finland.
Innovasjonsbarometeret er delt inn i fire kategorier for innovasjon: «leder,» «følger,» «moderat»
og «beskjeden». Videre er de fire hovedkategoriene delt inn i «høy», «medium» og «lav». Den beste
scoren er altså «innovasjonsleder høy», mens
laveste scoren er «beskjeden lav.»
Svenske, finske og danske hovedsteder havner i
leder-kategorien, sammen med tyske storbyer, der
London og også Paris får plass, for å nevne noen.
Ingen norsk region får kategorien «innovasjonsleder». Oslo- og Trondheims-området scorer høyest i Norge, men ikke mer enn på «følger høy-nivå.»
Faktisk scorer Hedmark og Oppland såpass lavt
som moderat, mens så å si hele Nord-Norge må ta
til takke med «beskjeden» (se kart).
Nå er det slik at ved alle slike målinger, så hevdes det at målekriteriene ikke tar hensyn til den
norske næringsstrukturen, med store verdier i
råvarer som olje, gass og fiskeri. Dette argumentet
kan sikkert benyttes også for denne rangeringen.
Like vel: Det må være et tankekors at Norge, som
på de fleste parameterne scorer best i Norden –
økonomi, arbeidsdeltakelse, arbeidsledighet,
demografi og utdanning – ligger så pass dårlig an
når det gjelder et så viktig og fremtidsrettet kriterium som innovasjonsevne.
Dette kommer også til uttrykk når det vises
til midler brukt på forskning og utvikling. Norge
bruker lavest andel av BNP på FoU i Norden – 2,1
prosent mot et gjennomsnitt på 3 prosent. Men
Eldrebølgen
Eldrebølgen
treffer de nordiske
landene hardt,
men ulikt. Stadig
flere eldre i forhold
til unge fanger
distriktene i en
slags Catch-22: De
får færre inntekter
og større utgifter
– en utvikling det
blir hardt å snu.
Nordisk råd viser til en type
«avhengighetsindeks» for å
beskrive forholdet mellom eldre
og mennesker i yrkesaktiv alder.
Poenget er at pensjonister – og
barn – er avhengig av offentlige
midler. Det er en del av samfunnskontrakten. Man utdanner seg, og får en jobb. Skatten
man betaler skal brukes til å gi
oss gode liv etter at vi går av med
pensjon.
Denne avhengighetsindeksen
viser at ved utgangen av 2013 så
bodde det 27,9 mennesker på 65
år eller eldre i Norden for hver
100. innbygger i alderen 15 – 64 år.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
igjen – måler man litt annerledes, og ser på FoUandelen per innbygger, scorer Norge minst like
bra som våre naboer.
Samfunn
33
Mangel på nye tanker i Norge?
Rangering av innovasjonsevne i ulike regioner.
Fåfengt distriktspolitikk?
Leder – Høy
Moderat – Høy
Leder – Medium
Moderat – Medium
Leder – Lav
Moderat – Lav
Følger – Høy
Beskjeden – Høy
Følger – Medium
Beskjeden – Medium
Følger – Lav
Beskjeden – Lav
Storbyene er best på innovasjon. Norge er jevnt over dårligere enn resten av Norden. Innovasjonsbarometeret er delt inn i fire
kategorier for innovasjon: «leder,» «følger,» «moderat» og «beskjeden». Videre er de fire hovedkategoriene delt inn i «høy»,
«medium» og «lav». Den beste scoren er altså «innovasjonsleder høy», mens laveste scoren er «beskjeden lav». KIlDe: eU-KommISjoNeN
Norge
2060
2010
2060
Sverige
Danmark
2060
26,1
25,3
22,7
EU27
43,7
2010
28,1
26
47,6
46,2
43,1
2010
I 2012 kom EU-kommisjonen
med en rapport om den demografiske utviklingen i Europa.
Kommisjonens framskrivninger
viser at den såkalte avhengighetsindikatoren øke kraftig fram
mot 2060 i de fleste landene i
Europa. Heller ikke Norge slipper
billig unna. Faktisk vil økningen
av antall eldre i forhold til antallet
mellom 15 og 64 år i Norge være
blant de høyeste i Norden. Kun
Finland har en sterkere økning
(se figuren til høyre).
Nordisk råd påpeker at dette
«eldreproblemet» vil få størst
konsekvenser i rurale strøk. Det
er i distriktene det er flest pensjonister sammenlignet med
yrkesaktive. Spesielt i nordlige
Sverige og rurale strøk i Finland
vil eldrebølgen ramme spesielt hardt. Storbyene vil langt
på vei klare å kompensere for
det økende antall eldre. Både
økt produktivitet og arbeidsinnvandring vil kunne lette på
trykket, heter det i rapporten
fra Nordisk råd., som etterlyser
politiske tiltak som kan kompensere for den skjeve utviklingen med hensyn til alder i
Norden.
2060
Hele Europa eldes
52,5
2010
Dette er en ganske foruroligende økning, da denne indeksen
besto av 24 eldre per 100. yrkesaktiv i 2002.
Det er særlig i Sverige og Finland indeksen ser dyster ut. I
Finland bor det 27,7 mennesker
som er eldre enn 64 år per 100.
yrkesaktiv, mens antallet er hele
29,2 i Sverige. I Norge og Danmark er situasjonen noe bedre,
med en score på henholdsvis 23,3
og 26,7 på den såkalte avhengighetsindeksen. På Island er tallet helt ned i 18,9, mens Europa
som helhet har 26,8 eldre per 100
yrkesaktive.
Avhengighetsindeks: Antall mennesker som er 65 år eller
eldre per 100 innbyggere i alderen 15–64 år.
2060
treffer knallhardt
Avhengighet anno 2060
2010
Målinger av denne typen legger ulike variabler til
grunn, og treffer ikke alltid innertier.
Ifølge Nordisk råds rapport etableres det flere
nye bedrifter i Norge enn i resten av Norden, så vi
er ikke blitt helt bevisstløse i oljetåka. Men ifølge
OECDs ferske landrapport om Norge, påpekes det
at vi er dårlige på nyetableringer.
Uansett: Norden er en rik region i Europa, der
Norge er aller rikest. Men det er lett å se tegn på
at heller ikke vi kan regne med at vår rikdom vil
vokse inn i himmelen. Ikke av seg selv i alle fall.
Hvis vi skal legge rapporten fra Nordisk råd til
grunn, er det særlig kommuner i distriktene som
bør være mest bekymret for fremtiden, De unge og
arbeidsføre drar fra bygdene, mens pensjonister og
de som ikke er i stand til å jobbe blir igjen. Det skaper et stadig større behov for offentlige velferdstjenester, samtidig som de mest utsatte kommunene
vil få stadig mindre offentlige midler å rutte med.
Regjeringens varslede kommunereform holder
ikke for å løse disse problemene. Det blir ikke automatisk flere jobber, flere studieplasser eller flere
kloke hoder i Oppland og Hedmark eller Ballangen
og Tysfjord av å slå fylker og kommuner sammen.
Hvis målet er økt vekst, og ikke bare reduserte
administrasjonsutgifter, må sammenslåingene i
så fall følges opp med konkrete politiske satsinger.
Til og med langrennshegemoniet risikerer
Norge å miste, dersom distriktene fortsetter å tappes for talent. Våre beste menn og kvinner kommer gjerne fra ei lita bygd – sorry, Martin Jonsrud
Sundby fra Røa. Trøsten får være at vi med sterkere
urbanisering kanskje kan bli bedre i ishockey.
Enten må man føre en enda mer aktiv distriktspolitikk i Norge, eller så må vi innse at distriktene vil
sakke akterut i utviklingen, slik som i Sverige, Finland og en rekke andre land i Europa. Det valget kan
være tungt å ta, men det er politikk det dreier seg
om til syvende og sist. Man kan ønske seg levende
distrikter så mye man vil, men de kommer ikke av
seg selv. Utviklingen er nådeløs i så måte. Distriktene taper uten noen form for særbehandling.
Spørsmålet er aktuelt. For eksempel i forbindelse med kystopprøret i Finnmark, der små kommuner protesterer mot at de Kjell Inge Røkke-eide
trålerne i Havfisk ikke leverer det volumet med fisk
de har forpliktet seg til, slik at de Røkke-eide fabrikkene til Norway Seafood sliter med lønnsomheten.
Men dette handler politikk, like mye som
bedriftsøkonomi. Verken denne regjeringen eller
den forrige klarer å bestemme seg for hva den vil.
Det er uansett ikke opp til Kjell Inge Røkke å drive
distriktspolitikk, så skytset fra nord bør rettes mot
fiskeripolitikerne. Du finner dem i Oslo.
Finland
Antall ungdom og yrkesaktive i forhold til antall pensjonister vil
minke de neste 30 årene. Den forholdsvise økningen av antall eldre
utfordrer velferdssamfunnet. Heller ikke Norge slipper billig unna.
KIlDe: eU-KommISjoNeN
34
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunn
Politikk: Nye skillelinjer
Røde
byråkrater
stemmer
blått etter
fylte 60
En ny forskningsartikkel viser at offentlig
ansatte skifter politisk side når de går av
med pensjon. Avgåtte byråkrater har mindre
sans for en stor, offentlig sektor og kollektive
løsninger enn sine tidligere kollegaer.
Av Joakim Birkeli Jacobsen
[email protected]
–D
agens pensjonister er bortskjemte, sier professor Frank
Aarebrot. Han tror ikke trenden
vil fortsette til neste generasjon.
I en sliten, politisk klisjé heter det at man ikke
har et hjerte om man ikke er radikal som ung – og
at man ikke har en hjerne om man ikke er konservativ som gammel.
Ny forskning viser nå at norske byråkrater har
både hjerte og hjerne. Bare ikke samtidig.
●● Hjerte og hjerne: En statistisk undersøkelse
av folks holdninger og valg ved stortingsvalgene mellom 1977 og 2009 viser at folk som
har stemt sosialistisk gjennom yrkeskarrieren
– og jobber i stat eller kommune – gjerne
stemmer borgerlig når de bli pensjonister.
●● Miljøet påvirker: Dataene styrker mistanken
om at det miljøet påvirker stemmegivningen.
●● Trekker opp stigen: Men det kan også bety at
norske byråkrater stemmer egoistisk – stor stat
i jobb – liten etterpå.
●● Generasjonsforskjeller: Professor tror
trenden kan snu når de opprørske 68-erne for
alvor pensjonerer seg.
Velgere flyter fritt
At det politiske landskapet har endret seg ble
klart for alle valgnatten i september i fjor, da
Fremskrittspartiet for første gang kom med i
regjering. Men endringene i de politiske skillelinjene startet selvfølgelig lenge før det (se
Ukeavisen Ledelse nr 25, 2013 – Norske velgere
flyter fritt).
Kort sagt er sosiale og økonomiske klasser
mindre viktige for partipreferansene og velgerne
er mer opptatt av spesifikke saker. Mens norske
sønner ofte valgte det samme som fedrene, og
da gjerne det samme partiet hele livet, har partilojaliteten i Norge vært dalende siden 1957, da
valgforsker Henry Valen først påpekte at trenden
snudde (se tekstboks).
– Den viktigste grunnen til dalende lojalitet er
økende utdanning. Høyt utdannende mennesker
har et privat parti i sitt eget hode og shopper inn
enkeltsaker til det, sier professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank
Aarebrot.
Det går også fortsatt et politisk skille mellom
ansatte i offentlig og privat virksomhet. Kvinner i
kommunen ser til venstre – de foretrekker gjerne
en stor, offentlig sektor – og menn i salgsavdelingen ser til høyre – de tenker gjerne at byråkratiet
er mer til bry enn til nytte.
Det er det flere grunner til. Det er påvist noen
viktige forskjeller mellom velgere ansatt i offentlig og privat sektor. Offentlig ansatte lar seg for
eksempel lettere motivere av indre verdier. De er
også som regel mer altruistiske enn de som jobber i privat næringsliv. En undersøkelse fra 2012,
som brukte data fra 11 land i Vest-Europa, fant at
ansatte i helsevesenet, utdanningsinstitusjoner og
«andre sosiale tjenester» skiller seg ut som spesielt
opptatt av likhet.
En konsekvens er at byråkratiet bruker stemmen sin til å beskytte seg selv fra effektivisering.
Stortingsvalget 2013
●● 13. mars legger Institutt for Samfunnsforskning
frem analysene fra Stortingsvalget 2013 som
en del av valgforskningsprogrammet.
●● Programmet ledes av Bernt Aardal.
●● Det er knyttet seg stor spenning til hvorvidt
flere av de viktigste trendene i velgernes
partipreferanser ble opprettholdt ved forrige
Stortingsvalg.
Ny forskning:
Professor Jørn Rattsø
er en av de som står
bak den nye studien
om at man skifter
politisk side når man
når pensjonsalderen.
Rattsø skal også
lede den ferske
regjeringsoppnevnte
Produktivitets­
kommisjonen.
Forskerdynastiet
Norsk valgforskning
kan for utenforstående
fremstå som et slags
forsker-dynasti.
Bergensskolen ble
startet av Stein Rokkan
som tidligere hadde
vært assistenten til
filosofen Arne Næss.
Rokkan, som døde i
1979, anses fortsatt
som en vitenskapelig
stjerne internasjonalt,
blant annet for arbeidet
på hvordan stater blir
til. Rokkans assistent
var Henry Valen som
videreførte arbeidet
med valgforskningen.
Valens tidligere
assistent og dagens
fanebærer for
Bergensskolen, er
Frank Aarebrot.
I 2004 viste professor Jørn Rattsø ved NTNU,
og Rune J. Sørensen ved BI at offentlig ansatte
kan fungere som vippestemmer mot reformer i
offentlig sektor – og dermed fungere som en propp
i systemet for politikere som ønsker å slanke byråkratiet.
Til nå har en lang rekke forskere pekt på at
skillet mellom privat og offentlig har oppstått
fordi folk som allerede foretrekker løsninger på
venstresiden velger seg offentlig sektor når de
går inn i arbeidslivet – altså at politisk preferanse
er etablert tidlig og ikke nødvendigvis tillært på
jobben.
Men i slutten av januar i år publiserte professorene Rattsø og Sørensen en ny forskningsartikkel om de avvikende politiske preferansene
i offentlig og privat sektor. Denne gangen er
Ratenstsø nyutnevnt leder i Siv Jensens ferske
«Produktivitetskommisjon». Han skal lede det
norske utvalget som skal se på hvordan nettopp offentlig sektor kan gjøre mer med færre
ressurser. Kunnskap om offentlig sektors stemmegivning kan komme godt med. Sitter partipreferansene virkelig så dypt i oss at vi aldri
skifter mening, eller har miljøet faktisk har en
påvirkning?
Funnene er oppsiktsvekkende. De en gang så
sosialistiske byråkratene skifter plutselig side når
de går av med pensjon. Helt i tråd med tankegangen om at velgerne stemmer på det som gir dem
best økonomi. De er altså ikke opptatt av å gjøre
samfunnet bedre for alle etter arbeidstid.
Samtidig – og minst like overraskende – tidligere ansatte i det private næringsliv blir plutselig
mer opptatt av kollektive løsninger etter pensjonsalderen. De stemmer mindre høyrevridd enn før
(se figur).
«Politiske preferanser er mye mer midlertidig
enn vi tidligere trodde – og de kan skifte med miljøet individet omgir seg i,» skriver forskerne.
Om det skyldes at byråkratene alltid bare har
stemt på det partiet som gir dem mest penger for
stemmen, eller om det skyldes at man blir sosialisert til å stemme på venstresiden på jobben, er
det for tidlig å svare på.
Forskjeller mellom generasjonene
Professor i sammenlignende politikk ved universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, synes det er interessant at noen endelig har dokumentert at pensjonistene tenker annerledes enn andre velgere.
– Jeg har lenge prøvd å sette søkelyset på fenomenet aldersegosentrisitet i Norge, sier han.
Ved å stille norske velgere med ti års mellomrom spørsmål om hvilke tre saker som kommer
til å være utslagsgivende for det nærstående stor-
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Samfunn
Røde byråkrater blir blå
Andelen stemmer til høyresiden for henholdsvis ansatte i offentlig
og privat sektor (1977–2009).
70 %
Privat
60 %
50 %
Offentlig
40 %
20 %
10 %
–25
26 30 31 35 36 40 41 45 46 50 51 55 56 60 61 65 66 70
71–
Både ansatte i det offentlige og ansatte i privat sektor søker til sentrum
når de blir eldre.
Kilde: Rattsø og søRensen (2014)
tingsvalget har Aarebrot selv observert en endring
i pensjonisters holdninger.
– På 80- og 90-tallet nevnte en typisk pensjonist
gjerne minst en sak som hun ikke ville nevnt mens
hun var ungdom. De to andre sakene omhandlet
gjerne ting som også yngre velgere var opptatt av.
Men siden har det skjedd noe. I dag peker pensjonistene på tre rene «pensjonistsaker» og ikke
kan ikke partiene bygge broer, da blir det fort til at
man tar fra en gruppe og gir til en annen. En regjering som for eksempel får et seniorparti på vippen,
blir nødt til å prioritere mindre samfunnsøkonomisk enn det som er optimalt, sier han.
Likevel gir eldrebølgen grunn til å tro at de
partiene i økende grad vil bli nødt til å fokusere
på saker som appellerer til eldre stemmegivere.
– Det er naturlig å tro at partiene tenker strategisk på hvem velgerne er, sier Oddbjørn Knutsen,
professor i statsvitenskap ved UiO. Han tror politikk knyttet til de eldre vil bli viktigere.
– Vi ser allerede klare trekk på at det er tilfellet. Omsorgspolitikk er jo kommet veldig høyt på
agendaen, sier han.
Kan snu
30 %
0%
35
en eneste «ungdomssak» i den samme undersøkelsen, sier han.
At Norge ikke har hatt partier basert på demografiske grupper, som for eksempel et eget kvinneparti eller et mektig seniorparti – oppslutningen
til Pensjonistpartiet toppet seg i 1993 – er ifølge
Aarebrot en velsignelse.
– Så lenge statsbudsjettet er en endelig størrelse
Aarebrot tror ikke trenden om at man skifter politisk
side ved pensjonsalder nødvendigvis vil vedvare.
– Jeg tror det er en generasjonsspesifikk effekt.
Dagens pensjonister snakker som om de bygde landet, men det gjorde de faktisk ikke. Fra de gikk inn i
arbeidslivet i 1945 har det vært en nesten kontinuerlig oppgangskonjunktur. De er bortskjemt der de sitter i Spania med paraplydrinkene sine. Min mormor
hadde et uttrykk for det: Jo mer du stryker katten,
desto høyere løfter han rumpen, sier Aarebrot.
Han peker også på at meningsmålinger er et
relativt ungt fagfelt.
– Vi har fortsatt vanskelig for å se klare generasjonseffekter. Vi kan dokumentere generasjonen som ble pensjonister på 50- og 60-tallet. Vi
ser tendenser blant etterkrigsgenerasjonen og vil
snart se trekk ved 68-erene. Men egentlig trenger
vi mer data som strekker seg lengre tilbake for å
kunne se tydelige svingninger, sier han.
Dagens norske pensjonister stemmer altså med
hjernen. Så spørs det om den neste generasjon
pensjonister tar med seg hjertet også.
Executive Short Programmes 18. – 20. mars 2014
Nye trender innen
styrearbeid
Påmelding: bi.no/esp
Fagansvarlige for kurset:
Høyskolelektor Frode Solberg og
professor Benedicte Brøgger
Ønsker du kompetanse til å utøve godt styrearbeid i fremtidsrettede
organisasjoner? Eller ønsker du å endre styrets fokus fra kontroll til innovasjon
og verdiskaping? Dette kurset gir deg grunnlaget til å utøve morgendagens
styreverv i privat og offentlig sektor.
Fokusområder:
• Fokus fra dominerende grad av kontroll til innovasjon og verdiskaping
• Fokus fra uavhengighet og distanse til involvering og mangfold
• Hvordan bygge strategisk ledelse i styrer gjennom aktive og dynamiske
prosesser?
• Hvordan utøve god risikostyring under endrede markedsbetingelser
• Hvordan utvikle måling og kontroll som måler det som bør måles?
36
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunn
Næringsliv i endring: Copy-paste i e-handel
Hermegås-modellen
gir gründersuksess
Rocket Internet, et selskap i Berlin, har skapt et nett-imperium
ved å etablere kopier i fremvoksende økonomier av
selskaper som allerede har vist seg å fungere i Vesten.
Original
Av Joakim Birkeli Jacobsen
[email protected]
B
okhandelen Amazon trenger knappest
noen introduksjon. Men har du hørt om
Linio – Amazon-kopien som dominerer det
latinamerikanske markedet?
Zappos er en av den vestlige verdens største
nettbutikker for sko og klær – Zalora er nesten
identisk, men spesialiserer seg på Sørøst-Asia.
Uber gir deg app-tilgang på den nærmeste
taxien i New York – EasyTaxi gjør jobben i Nigeria.
Rocket Internet er ikke som andre oppstartsbedrifter i nettøkonomien. Mens den stereotypiske
nett-gründeren beskrives som en kaffe latte-drikkende hipster med Mac, består av Rocket Internet
av tunge, tyske finans – og ledelsesspesialister med
dype lommer. Ifølge New York Times har Rocket
Internet siden starten i 2007 støttet rundt 75 oppstarter i mer enn 50 land. De aller fleste innen
e-handel. Til sammen omsetter selskapene for
rundt 3 milliarder dollar i året (for tiden rundt 18
milliarder kroner) – og de har rundt 25.000 ansatte
– altså i overkant av 4 millioner kroner per ansatt.
«Hvis det eksisterer en forretningsmodell som
kan vise til resultater, så ser vi på den,» sier Oliver
Samwer til avisen. Han er en av tre brødre som
startet selskapet. De tre ble enige om å gjøre noe
sammen da de var tenåringer, men hadde ikke
en forretningsidé. Alle hadde sans for Richard
Kopi
Bransons hyperaktive oppstartstakt – med Virgin
Atlantic som kroneksempelet. Herming var en
enkel strategi, men det krevde for mye kapital. Så
kom internett og endret alt – oppstart av store konserner krevde ikke mye penger lenger. Brødrene
startet opp Alando, en tysk versjon av Ebay, som
ble solgt til det amerikanske nettauksjonshuset for
50 millioner dollar etter hundre dager.
Nylig solgte Rocket Internet seg ut av en av de
største suksessene, Zalora, etter å ha vært med
siden oppstarten i 2008. Zalora har etablert seg i
Malaysia og Singapore og seks andre land i SørøstAsia og omsatte i fjor for 2,4 milliarder dollar.
Svensker og russere
Kjøperen av Rockets andel i nettbutikken var det
smått legendariske svenske investeringsselskapet Kinnevik, som også er en av Rockets viktigste
investorer, med en eierandel på 23,9 prosent. Kinnevik ble startet allerede på 1930-tallet, men det
var arvingen Jan Stenbeck som løftet det til å bli
et av verdens mest suksessrike investorselskaper
som har levert en årlig avkastning på 17 prosent
over de siste 30 årene. Stenbeck markerte seg gjennom oppstart av en rekke suksessrike selskaper
innen media, finans og telekom, blant annet Tele2,
Modern Times Group, og Millicom som forvalter nettlisenser i 17 land. I dag styres Kinnevik av
Stenbecks datter, Christina Stenbeck, som viderefører farens strategi om langsiktig eierskap i ny
teknologi. Teknologiinvestorenes verden er ikke
stor. En annen viktig eier i Rocket er den russiske
milliardæren Leonard Blavatnik som er i ferd
med å utfordre det norske mobilmarkedet gjennom selskapet Ice.net som vant auksjonen om
mobil-frekvenser i desember og dermed setter et
voldsomt press på Stenbecks Tele2.
Veksten er internasjonal
Marc Samwer– en av de
tre tyske brødrene som
startet Rocket Internet.
Venturebransjen, som har regjert finanssiden av
nettøkonomien siden før dotcom-boblen sprakk
i 2000, har tradisjonelt vært opptatt av å bygge
hjemmemarked.
«Rocket har endret hele bransjen. Nå skjønner
alle at det er en kunstform å spre et selskap internasjonalt,» sier Christophe F. Maire, en ledende
investor i Berlin til New York Times.
Og slik gjør de det: Brødrene utstyrer sine
MBA-ansatte, som de har hentet fra Goldman
Sachs og McKinsey – med 20 millioner dollar og
sender dem til en eksotisk destinasjon hvor amerikanske og europeiske konkurrenter fortsatt ikke
har fått grep om markedet. Armert med kapital
og ideer som allerede er bevist å fungere, setter
utsendingene enten opp et nytt selskap, eller finner noen lovende, lokale gründere som får en
kapitalinnsprøytning mot at de gir Rocket delt
eierskap.
Så gjenstår det bare å se hvem som blir først til
å kopiere Rocket Internet.
Kultmag hver uke i
Ukeavisen ledelse –
hele tiden på kultmag.no
• Gratis tilgang på kultmag.no for alle som
abonnerer på Ukeavisen ledelse.
• Alle kan ut april lese gratis på nettsiden.
Kultmag gir deg det du trenger for
å være oppdatert om kreative næringer,
kulturpolitikk og opplevelsesøkonomi.
38
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Kultmag
Kultur
og kreative
næringer
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Kultmag
Kultmag
39
Kulturteknologi
Vil ikke ha teaterstrømming
IT-revolusjon, bredbånd, høy DPI, sanntid og
sterkt fallende priser har gjort koblingen kultur
og teknologi mer aktuell enn noen gang. Men
teaterforestillinger glimrer med sitt fravær
på TV og internett. – Jeg er ikke helt sikker på
hvem sine interesser som blir ivaretatt her, sier
teatersjef ved Rogaland Teater, Arne Nøst.
Av Caroline Svendsen
og Esben Hoff
[email protected]
–G
enerelt syns jeg det er trist at det
ikke blir laget flere transmisjoner av
teaterforestillinger, sier Arne Nøst.
I høst gjennomførte han den første teaterstrømmingen på Rogaland teater med forestillingen
Beethoven. For å få til det måtte han kontakte det
danske strømmeselskapet Seeatre, som har spesialisert på strømming av teaterforestillinger. Nå
ligger forestillingen ute på Seeatres nettsted slik
at de som ønsker det kan gå inn å se forestillingen
på nett, etter å ha opprettet en profil og betalt et
månedsabonnement for strømmetjenesten. Forestillingen vil også selges til ulike TV-stasjoner.
– Generelt syns jeg det er trist at det ikke blir
laget flere transmisjoner av teaterforestillinger.
Jeg er ikke helt sikker på hvem sine interesser
blir ivaretatt i denne sammenhengen, sier Nøst. I
forbindelse med Beethoven-forestillingen jobber
Seeatre nå med å få på plass rettighetsavtaler med
de berørte yrkesgruppene.
Foreløpig er Rogaland Teater et unntak.
Hauk Heyerdahl, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund (NSF), svarer teatersjef Arne Nøst slik:
– Norsk Skuespillerforbund er positive til transmisjoner, men skuespillere lever av eksponering
og har selvsagt en økonomisk interesse i dette.
Erfaring fra tidligere transmisjoner viser at det er
vanskelig å gjengi helheten på en like god måte
gjennom transmisjoner. Derfor er kvalitet en felles interesse for alle involverte og en forutsetning
for at det vil fungere. Men det er skuespillerens
prestasjon som vil være synligst, vi mener at det
er naturlig at det kompenseres for den økte eksponeringen dette medfører.
Norsk Skuespillerforbund (NSF) er skuespillernes egen interesseorganisasjon og er en fri,
partipolitisk uavhengig fagforening. NSF arbeider
for skuespillernes kunstneriske, faglige og økonomiske rettigheter og interesser. Forbundet har for
tiden 1250 medlemmer, de fleste frilansere.
Og det er lite som tyder på at det vil bli en
strømme-revolusjon av norske teater på TV
og internett med det aller første.
40
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Kultmag
Kulturteknologi
En kartlegging Kultmag har gjort blant
de de største TV-selskapene i Norge viser at
antall overføringer, eller transmisjoner, av norskproduserte scenekunstforestillinger (teater og
opera) nærmest er ikke-eksisterende. I en treårsperiode fra 2011 til 2013 overførte Norges desiderte
største kringkaster, statseide NRK med nærmere
4000 ansatte og et budsjett på fem milliarder kroner, tre operaforestillinger og en teaterforestilling. Antall klassiske konserter var 9. De to andre
norskeide TV-selskapene TV2 og TVNorge hadde
i samme periode ingen overføringer (se figur).
I 2012 produserte Norges 20 teatre på Statsbudsjettet (inklusive Den norske opera og ballett) 550
egne produksjoner, som ble sett av til sammen 1.
58 millioner mennesker, rundt 30 % av den norske
befolkningen. Statens bidrag til de samme institusjonene var i 2013 på rundt 1.5 milliarder kroner.
I praksis betyr dette at de fleste teaterforestillingene på landets teaterscener kun blir sett av
publikum i nærområdet eller de som tilfeldigvis
skulle befinne seg i nærheten, selv om moderne
teknologi gjør transmisjonen enklere. Nå innser
flere aktører at endringer må til for å gjøre teater
mer tilgjengelig og at rettigheter for flere teaterstykker må frigjøres mot en kompensasjon.
For om ikke Norge henger med er dette i ferd
med å bli big business andre steder.
– Vår distribusjon av opera til kinoer verden rundt har øket oppmerksomheten omkring opera på verdensbasis, sier Peter Gelb i The
Metropolitan Opera i New York. Rossinis ganske opera Armida, ble sett av 84,000 mennesker fordelt på 500 kinosaler.
Over dammen på nulltid
Siden 2008 har Oslo Kino AS, tidligere Oslo Kinematografer, vist rundt 30 forskjellige oppsetninger
fra The Metropolitan i New York, ett av verdens
beste operahus, i Oslo. Til en billettpris på 300
kroner, har kinoselskapet hatt en beleggsprosent
på oppsiktsvekkende 86.82 %, og på enkelte forestillinger vært helt utsolgt. Til sammenligning
var beleggsprosenten ved Den norske opera og
ballett i 2009 92 prosent, det samme snittet som
vestkantkinoen Gimle i Oslo, som var det første
visningsstedet i Oslo.
Og The Met når lang ut. Rossinis ganske ukjente
opera Armida, som ble strømmet for noen år
siden, ble sett av 84,000 mennesker fordelt på 500
kinosaler i 25 europeiske land og 8 i Latin Amerika.
Til sammen så langt denne sesongen har The Met
solgt over 2.2 millioner billetter til 1,200 kinosaler/
teatre i 44 land verden over.
– Vår distribusjon av opera til kinoer verden
rundt har øket oppmerksomheten omkring opera
på verdensbasis, og tredoblet antall betalende tilskuere på våre forestillinger, uttalte generaldirektør for The Metropolitan Opera i New York, Peter
Gelb, i en pressemelding.
Per i dag har The Met rundt 800 kinoer verden
rundt på sin kundeliste, hvor fire finnes i Norge:
Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
At det er et sterkt voksende marked er oppblomstringen av uavhengige produksjonsselskaper et
bevis på. Igjen er det byen med det store eplet, New
York, som sitter i førersetet med selskapet Emerging
Cinemas. Selskapet har funnet sin nisje i denne
typen overføringer, og hadde ansvaret for The
Mets første sesong i 2006, men da The Met valgte
en større, mer kommersiell aktør som produsent,
kastet de øynene på Europa. Nå har de blant annet
verdensberømte La Scala i Milano og Festspillene i
Salzburg på kundelisten. (se egen liste). Emerging
Pictures har nå godt over hundre kinoer i sin stall».
Og det er foreløpig svært profitabelt.
– På noen av de meste populære produksjonene har de omsatt for mer enn en million dollar,
eller i overkant av 5 millioner norske kroner, sier
eier og daglig leder, Ira Deutshman.
Spørsmålet er hvorfor dette går så tregt i Norge?
Oppsummert skyldes dette følgende:
kompensasjon på gjennomsnittlig 33.000 kroner i
året per musiker i bytte mot:
●● Endringer i arbeidstidsbestemmelser
●● Utvidet turnéplikt
●● Samt kanskje det viktigste: frikjøp av opphavs-
Arne Nøst, teatersjef ved
Rogaland Teater.
●● Man må betale relativt mye for hver
forestilling (royalties)
●● Produksjonen er kostbar
●● Liten interesse for teknologiens muligheter
●● Skuespillerskepsis i forhold til kvaliteten på
overføringen
Morten Gjelten, direktør
i Norsk Teater- og
Orkesterforening (NTO).
Ulike og komplekse faktorer, men er de uløselige?
Symfonisk enighet
I 2009 inngikk Kulturdepartementet en i norsk
sammenheng en helt unik avtale med Norges da
fem profesjonelle symfoniorkestre i henholdsvis
Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Avtalen, hvor daværende kulturminister Trond Giske var en av hovedarkitektene og
pådriverne, gikk ut på at musikerne fikk en lønns-
Radio/TV/streaming
2011
2012
2013
2011
2012
2013
2011
2012
2013
NRK
Operaforestillinger
Teaterforestillinger
Klassisk
N/A
N/A
11’*
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
2
0
N/A
1
N/A
9
N/A
1
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
TV2
Operaforestillinger
Teaterforestillinger
Klassisk
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
N/A
TVNorge
Operaforestillinger
Teaterforestillinger
Klassisk
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
* Noen av forestillingene er sendt flere ganger over en gitt tidsperiode. Dette gjelder for alle tallene.
I denne oversikten er det kun tatt med egenproduserte, norske orkesterkonserter og operaer.
NRKs eget orkester, Kringkastingsorkestret er inkludert i oversikten.
«Norsk
Skuespiller­
forbund er
positive til
transmisjo­
ner, men
skuespillere
lever av
ekspone­
ring og har
selvsagt en
økonomisk
interesse i
dette»
Hauk Heyerdahl,
Norsk Skuespiller­
forbund (NSF)
rettigheter på CD-er, opptak og overføringer
(transmisjoner) av forestillinger og konserter
Departementet kom da inn med friske penger,
som ble innbakt i lønnen til de ansatte. Dette grepet resulterte i at det de neste årene ble transmittert flere symfonikonserter på NRK. Kultmag skrev
om denne problemstillingen allerede i 2010.
Men snart fem år etter den historiske orkesteravtalen er det åpenbart ikke like enkelt å til en
lignende avtale med teatrene.
Morten Gjelten, direktør i Norsk Teater- og
Orkesterforening (NTO), arbeidsgiverorganisasjonen til rundt 50 profesjonelle teatre, scenekunstinstitusjoner og symfoniorkestre, minner om at opphavsrett ble fremforhandlet lokalt på Den norske
opera og i symfoniorkestrene med utgangspunkt
i gjeldende tariffavtaler. Teatrene, derimot, har en
felles, kollektiv avtale. I tillegg består de av en langt
mer heterogen gruppe av organisasjoner og mennesker. Slik sett vil det være langt mer krevende å
fremforhandle en tilfredsstillende fellesløsning
for teatrene.
– Men vi er selvsagt åpne for ulike løsninger,
sier han.
Nei og nei
Heller ikke i Kulturdepartementet finnes det noen
begeistring for å bidra til en kompensasjonsordning for skuespillere og manusforfattere, slik de
gjorde med symfonikonsertene.
– Dette er ikke en aktuell problemstilling for
oss nå. En lignende kompensasjon er dessuten et
budsjett-spørsmål, sier statssekretær Knut Olav
Åmås i Kulturdepartementet.
Den samme problemstillingen gjelder i stor
grad for opera og ballettforestillinger. Siden 2007,
da den nye operaen ble åpnet i Bjørvika i Oslo, har
det altså svært få forestillinger blitt transmittert på
norsk fjernsyn.
– Departementet har bidratt til å bedre rammevilkårene for å få til flere transmisjoner gjennom
større driftsmessig fleksibilitet for Den Norske
Opera & Ballett og symfoniorkestrene ved endringer i tariffavtalene for musikerne. Disse endringene ble gjennomført med økning i driftstilskuddet. Operaen, teatrene og symfoniorkestrene
er noen av de offentlige kulturinstitusjoner i
annonse
KULTURLIVET I MINIATYR - MIDT I OSLO!
Om du vil stå på scenen, bak scenen eller rigge scenen har vi
utdanningene du trenger. Frister det å jobbe med festivaler,
konserter eller andre events? Sjekk ut noen av våre praktiske og
yrkesrettede utdanninger:
LYDPRODUKSJON - POPULÆRMUSIKK - FILM OG TV
VISUELL KUNST - PROSJEKTLEDELSE KULTUR
SKUESPILLKUNST - LYS OG SCENE
SPESIALEFFEKTER - MAKEUP
NISS - Nordisk Institutt for Scene og Studio, har utdannet kunstnere
og fagfolk til kulturlivet i 30 år. Vi tilbyr høyskole/bachelor-,
fagskole- og diplomstudier som er støttet av Lånekassen.
SØKNADSFRIST
15. MARS!
SE NISS.NO
N ord i s k I n s t i t u t t for Scene og Studio
42
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Kultmag
Kulturteknologi
Norge som mottar mest finansiering fra staten. Det er stort sett opp til de enkelte institusjonene å bestemme hvordan disse store midlene
skal disponeres. Når det gjelder transmisjon, er
dette et spørsmål om avtaler mellom de enkelte
orkestrene, teatrene og operaen på den ene siden
og de enkelte kringkasterne på den andre. Dette
er ikke et spørsmål som Kulturdepartementet
kan bestemme. Kringkasterne har redaksjonell
frihet og bestemmer selv hva som skal vises, svarer
Knut Olav Åmås og kaster dermed ballen tilbake
til kringkasterne.
I denne sammenheng betyr kringkasterne i
praksis NRK, fordi ingen av de andre norske TVkanalene har slike transmisjoner. Det er også kun
NRK av disse som er finansiert direkte av skattebetalerne over lisensen.
Forhandler
I NRK har de akkurat avsluttet forhandlingene
om opphavsrettighetene til det store materialet
de allerede har. Etter flere års forhandlinger har
Norwaco, opphavsrettsorganisasjon som inngår
avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende
bilder, endelig kommet til enighet med NRK om
utnyttelse av NRKs arkivmateriale. Norwaco
krever inn vederlag for bruken, og fordeler dette
videre til rettighetshavere. Avtalen mellom NRK
og Norwaco muliggjør gjensyn med klassikere
produsert frem til 1997 ved strømming over internett. Nå er målet at også forestillinger produsert
etter det skal kunne legges ut. Norwaco har 34
medlemsorganisasjoner med til sammen 37.000
individuelle rettighetshavere, dvs. opphavsmenn,
utøvende kunstnere, fotografer og produsenter.
– Vi forhandler rettigheter på en helt annen
måte enn tidligere. Det er en helt annen bevissthet rundt dette nå, forklarer Hege Duckert, kulturredaktør i NRK. Samtidig er hun opptatt av
kostnadene.
I følge Duckert ønsker NRK å gjøre tilgjengelig
så mye som mulig av det materialet de produserer
og kjøper inn, og ønsker derfor best mulig rettigheter. Avtalen mellom NRK og Den Norske Opera
& Ballet er utløpt, og de arbeider nå med å få på
plass en ny. Men:
-Å produsere opera, ballett og teater er svært
dyrt, noe som begrenser antall produksjoner. Når
det gjelder dramatikk går utviklingen mer i retning av egne dramaproduksjoner, som vi mener
fungerer mye bedre for et stort publikum enn rene
transmisjoner. Husk også at vi har et eget radioteater, som sender mye nyskrevet, norsk dramatikk,
sier Duckert.
Skeptiske skuespillere
Her er NRKs kulturredaktør på linje med skuespillerne, som er skeptiske til at en teaterproduksjon
skal overføres direkte på fjernsyn uten at forestillingene er tilrettelagt for det.
– Vi opplever veldig ofte at filmet teater er ganske dårlig, og dersom teaterforestillinger skal vises
på fjernsyn må det være en kunstnerisk diskusjon
når det gjelder hver enkelt forestilling som er tenkt
vist på fjernsyn, sier Glenn Andre Kaada, fast
ansatt skuespiller på Rogaland Teater i Stavanger.
Selv er han for slike transmisjoner på fjernsyn, og
temaet er høyaktuelt blant skuespillerkollegene,
spesielt sett i lys av den avtalen som ble fremforhandlet for noen år siden med symfoniorkestrene.
– Generelt vil jeg si at skuespillerne har veldig
delte meninger når det gjelder slike transmisjoner.
Det mange frykter er at de vil komme dårlig ut av
en endring i formatet, hvor de ikke har kontroll
på det som blir filmet og at rettighetene ikke blir
klarert, sier han.
Statssekretær Knut Olav Åmås er inne på noe
av det samme når han uttaler seg slik:
– TV-mediet når ut til hele befolkningen og en
tv-transmisjon øker selvsagt potensialet for bredere formidling. Sånn sett er det selvsagt ønskelig
at flere scenekunstforestillinger og konserter blir
sendt på tv. Samtidig er teater, opera og konserter øyeblikksopplevelser, og en tv-transmisjon vil
aldri kunne erstatte kvaliteten ved å være til stede
i salen, sier han.
Derfor mener nå stadig flere at dagens strøm-
Leder
meteknologi, som ganske enkelt er en liveoverføring over nettet, vil være et bedre alternativ. Da vil
teatrene kunne ha mye mer kontroll over det som
blir vist, og publikum kan velge å se en forestilling
når det passer for dem på ulike plattformer.
– Teknologien blir stadig billigere og i teorien
lettere å distribuere. Derfor mener vi det er relevant å spørre seg hvorfor teater skal distribueres på
TV når TV og nett er i ferd med å smelte sammen.
Om få år vil teatrene ikke lenger være avhengig av
produsenter for å nå ut med forestillingene sine,
men de kan bare sende dem på nettet via sine egne
hjemmesider, påpeker Morten Gjelten i NTO. På
den annen side: når alt blir tilgjengelig, er det lett å
se for seg et nytt bikkjeslagsmål om synlighet. Her
vil nok kanskje de innarbeidede tv-kanalene ha et
avgjørende forsprang ennå en god stund når det
gjelder hva det store publikummet velger å se på,
mener Morten Gjelten.
Samtidig er han usikker på de økonomiske
aspektene ved strømming.
Respekt for opphavsretten
– Finansieringen er uansett fortsatt et større problem enn teknologi og rettighetsproblematikk.
Respekterer man opphavsmenn så finner man
alltid løsninger. Det koster likevel penger å bevege
seg inn i dette landskapet selv om teknologien er
blitt både bedre og billigere. Jeg tror man må ha
en realistisk og kunnskapsbasert tilnærming til
dette, forklarer Gjelten.
Derfor har NTO nå tatt til ordet for å få mer
erfaring om digitale transmisjoner.
– Vi har anbefalt Kulturdepartementet å sette
av egne midler til å gjennomføre pilotprosjekter
på både teater-, opera- og orkesterområdet. Hvis
staten finansierte en del av disse forsøkene ville
det bli enklere å dele erfaringer med resten av
bransjen, mener Gjelten.
Men i det som ble det endelige statsbudsjettet
for 2014 fikk ikke NTO gjennomslag for dette synet.
I statsbudsjettet for 2014 heter det forøvrig at:
«Hovedperspektivet på kulturfeltet er bevaring,
formidling og tilgjengeliggjøring (…)delingskulturen som utvikles over internett, gir nye muligheter
på kulturfeltet. Derfor skal det legges til rette for allmenn viderebruk, slik at kulturfeltets offentlige data
kan gjøres tilgjengelige i nye sammenhenger. For å
sikre nyskapning av kunst og kultur må strategier og
tiltak for tilgjengeliggjøring opprettholde balansen
mellom rettighetshavernes og brukernes interesser».
Prøveprosjekt
Men selv om teatrene ser ut til å foretrekke strømming fremfor rene TV-transmisjoner, har NRK
foreløpig ingen planer om å strømme teaterforestillinger via sine nettsider.
– Denne problematikken har ikke vært oppe
hos oss, men det kunne jo vært et alternativ som
ville gjort det enklere å gjøre teaterforestillinger
tilgjengelig for flere, sier kulturredaktør Duckert.
Samtidig påpeker hun at også strømming vil være
et spørsmål om økonomi og klarering av rettigheter.
Direktør Jesper Bo Rasmussen i danske Seeatre, som altså var ansvarlig for overføringen av
Beethoven ved Rogaland Teater i høst, ønsker å
kunne utvide sin digitale teatertjeneste til også å
omfatte Norge, siden et lignende tilbud ikke eksisterer her. For å få til dette har han søkt Kulturdepartementet om en utviklingsstøtte til et digitalt
oppstartprosjekt på 7.5 millioner kroner i seks år.
Etter det regner Rasmussen med at prosjektet er
selvfinansierende.
– Jeg oppfatter det som veldig vanskelig å nå
igjennom til departementet med at dette er viktig,
men vi har en søknad om støtte inne, sier han.
Den danske stat har så langt bevilget 10 millioner danske kroner for å utvikle moderne strømmetjenester av danske teaterforestillinger. Det har
så langt ført til at danske skoler ser mye mer teater
i undervisningen og at flere danske forestillinger
eksporteres. Han mener at den samme effekten
vil kunne skje i Norge.
– Det vil også kunne bidra til at fremtidige generasjoner i Norge vil kunne se teater også fra gamle
dager, påpeker han.
Seg selv nok
Kultmag har den senere tid bragt flere
artikler om samarbeid i et mangslun­
gent kulturliv både mellom kultur­
organisasjoner og kulturinstitusjoner.
Det er åpenbart langt frem til en paraply­
organisasjon a la Norges Idrettsforbund.
Av Esben Hoff
[email protected]
K
ultmag har den senere
tid brakt flere artikler
om samarbeid i et mangslungent kulturliv både mellom
kulturorganisasjoner og kulturinstitusjoner. Det er åpenbart langt
frem til en paraplyorganisasjon
a la Norges Idrettsforbund. Med
sine 55 særforbund, 19 idrettskretser, 11.936 idrettslag og over 2
millioner medlemmer er Norges
Idrettsforbund en organisasjonsmessig kjempe i Norge og landets
største folkebevegelse.
Kulturlivet vil aldri komme dit
– og det bør heller ikke være noe
mål, men det bør være et mål å
samarbeide lettere og oftere enn
tilfellet er i dag.
På det store institusjonsplanet
er de kommet lengst i Bergen med
Kultur Vest AS, som nå har samlet
12 av byens største kulturorganisasjoner i et fellesskap, men med
klare grenser. På Sør-Vestlandet
har Kilden, Rogaland Teater,
Haugesund Teater og Sandnes
Kulturhus i samarbeid realisert
musikalen Les Miserables. Den
private musikk- og utelivsscenen i
Oslo er i gang, men de store institusjonene er mildt sagt skeptiske
og konstruerer alle mulige slags
innvendinger og eventualiteter.
Det er ingen i Bergen som
har hevdet at man må ofre sjela
for å oppnå noe større og bedre
som kommer alle til gode. Kjensgjerningen er at Oslo er komisk
og gammeldags bakpå – kanskje
som et resultat av litt for gode
tider litt for lenge. Der Kultur Vest
har lykkes best er på det overordnede, strategiske feltet.
– Vi har klart å skape en plattform for å diskutere behovene til
kulturlivet i Bergen, blant annet
har vi blitt enige om hvilke investeringer som må gjøres. Alle stiller
seg bak den. Det betyr at lokale,
regionale og statlige politikere
har en aktør å forholde seg til,
sier direktør i Kultur Vest, Gert
Atle Gundersen.
I stedet for å sloss for bevilgninger hver for seg sloss de nå
sammen. Det neste de jobber
mot er en løsning for et fellesverksted, der alle aktørene deler
på verkstedtjenester. Der kan de
slippe inn de institusjonene som
aldri har råd til å bygge opp egne
verksteder. I Bergen mener de det
er lurt å bygge løsninger som passer for alle.
Når kulturfeltet i sum blir
større, først og fremst gjennom
flere penger, så blir det også
viktigere. En slik økende sektorviktighet skaper også flere og
andre krav, fordi det angår flere
og blir en større del av samfunnet.
Slik har det oppstått et helt nytt
sett av instrumentelle koblinger,
som for eksempel stedsutvikling
og kulturbasert næringsutvikling.
Samtidig er det viktig å få frem at
det har vært spredte forsøk på
samlinger; som den pågående
i regi av Norsk Kulturforum og
Tippenøkkelaksjonen for noen
år tilbake.
Det er forskjell på kunstnerbaserte organisasjoner (som
Norsk
Skuespillerforbund),
kulturorganisasjoner (som Norsk
Musikkråd) og frittstående institusjoner (som et teater). Men på
tross av dette er det i sum underlig å se hvor tafatt norsk kulturliv er gjennom sin fragmenterte
struktur.
Derfor må kulturlivet nå se
med nye øyne på hvordan hele
feltet er organisert. De må slutte å
sitte på sine isolerte tuer med sine
viktige, men akk så små fag – men
enes om noen grunnleggende,
overordnede målsettinger som
idretten har klart. Det er langt
mellom kajakk og fotball, men
de klarer å snakke samme for det
– også i det lange løp.
«Kjens­
gjerningen
er at Oslo
er komisk
og gammel­
dags bakpå –
kanskje som et
resultat av litt
for gode tider
litt for lenge»
Enjoying the
outdoors
since 1947
LOOPER
nedfellbart
sykkelstativ
Design: Verde / Ngo-Aandal
NYHETER
2014
BUZZ
benkebord
Design: Voll / Borgersen / Olofsson
MOVE
AIR
krakk
sittegruppe
Design: Hagerup
Design: Tveit
DIALOG
avfallsbeholder
Design: Hagerup / Smette
vestre.com
23 00 78 40
44
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Kultmag
Eksistens
– Kierkegaard
vil bak
overflaten
Vigdis Hjorths roman «Leve Posthornet!» er blitt teaterstykke og går hele landet rundt med Riksteatret. Hvordan
er en roman, og nå teaterstykke, basert på filosofien til
Søren Kierkegaard, blitt en publikums- og kritikersuksess?
Og hva betyr Kierkegaard for dagens publikum?
Av Nina Kraft
[email protected]
K
ierkegaard er, temmelig forenklet sagt,
filosofen som kom med teorien om de tre
stadier. Først har vi estetikeren. Han er
livskunstner, men holder en armlengdes avstand
til virkeligheten. Han er ikke ureflektert, men tror
ikke fullt og fast på noe, forplikter seg ikke og kaster seg ikke ut i livet. Så kommer etikeren, som
tar ansvar for livet sitt og står inne for seg selv.
Han føler seg forpliktet til inngrep og handling –
med alvor, lidenskap og begeistring. Etikeren er
individet som oppdager at han er ansvarlig, fri og
skyldig. Det endelige stadiet, som få mennesker
etter Kierkegaards mening er forunt å nå, er kristendommen.
Men før alt dette kommer det et forstadium av
spise-sove-sex-tv-spise-sove. Med andre ord et
helt ureflektert liv, nærmest som dyr. Kierkegaard
kaller typen «spissborgeren» – og er full av forakt.
En spissborgers bekjennelse
I boken Forfattere møter Kierkegaard, som kom ut
i fjor, kommer Vigdis Hjort med en vittig bekjennelse. Hun satt for en del år siden på et fly over
Atlanteren og hadde tatt med seg en bok om
Kierkegaard. Da gikk det plutselig et lys opp for
henne: «Jeg er en spissborger, gift med en spissborger. Jeg har født tre spissborgerlige barn. Jeg
må skilles!»
Så hva skjedde? Hun forklarer det sånn:
– Man følger alle reglene man er pålagt og prøver å være god i alle rollene man har gått tildelt. En
god kone, en god datter, en god svigerdatter. Man
har automatisk overtatt samfunnets forestillinger
om hvordan en god kone, datter og så videre er,
og oppfører seg etter oppskriften. Og man mister
seg selv på veien. Det er uærlig. Man er ikke seg
selv, bare rollen.
Hjorth mener det er en veldig konsensus i dag
om hva det vil si å være et godt menneske, for ikke
å snakke om en god kvinne. Det Kierkegaard har
lært henne, er å gå bak det og finne sitt eget. Kierkegaard har ingen alternativ modell. Den må man
finne selv.
– Kierkegaard er en forfatter som man ikke kan
forstå helt. Han snakker med flere stemmer. Hvis
man forsøker å gripe ham, øver man vold på det
flerstemte. Jeg tror det Kierkegaard først og fremst
har gitt meg, er mot. Mot til å tørre det jeg egentlig vil.
Inderlighet og alvor
– Hovedpersonen Elinors ferd i «Leve Posthornet»
kommer over i det estetiske stadium, hun begynner
å ta stilling og vise ansvar. Er du selv i det etiske
stadium nå med «Leve Posthornet!»? Eller er du i
det estetiske fremdeles?
– Mellom det estetiske og det etiske! Som så
mange svinger jeg litt. Estetikeren er egentlig fortvilet, men ikke alltid sin fortvilelse bevisst. Fortvilelsen tvinger en fra den estetiske til den etiske
fasen. Du ser det ofte i næringslivet. Mennesker
som har mange penger og reiser mye og har fine
klær, men så følger det ofte en leder med: «Jeg har
møtt veggen! Hva skal jeg gjøre nå? Hva kan jeg
bidra med?» Men å være i det etiske hele tiden
er ganske krevende, med all den inderligheten
og alvoret og lidenskapen fra morgen til kveld.
Hjorth smiler og forteller at hun akkurat nå er
på vei til en spesialbutikk for å kjøpe et spesielt lim
som hun trenger til et oppussingsprosjekt.
– Det er vanskelig å kjøpe lim med inderlighet!
Egentlig tror jeg ikke Kierkegaard greide det heller.
Han levde slett ikke opp til sine egne idealer. Han
greide for eksempel ikke å etablere noe familieliv
med Regine Olsen. I stedet skrev han om det.
Skrøpelighet og dødelighet
Det religiøse stadium tror Hjorth neppe hun vil nå,
og ikke tror hun det er nødvendig heller.
– Det ligger ikke for meg. Når det lå for ham, tror
jeg det er fordi det var for fjernt for den tids mennesker å avskrive Gud og testamentene. For å være
ærlig, tror jeg ikke Kierkegaard hadde vært kristen
hvis han hadde levd i dag. Å ha en tro kan leses
som å innse menneskets begrensinger, skrøpelighet og dødelighet. Det handler mer om ydmykhet
enn om dogmene i kristnedommen. Det handler
mer om hvilken holdning du går gjennom livet
med, enn at du skal tro på det ene eller det andre.
– Jeg er nødt til å stille det store spørsmålet, som
kanskje ikke er så lett å svare på: Hvorfor er Kierkegaard aktuell i dag?
– Kanskje fordi han vil gå bak overflaten? Vi
lever i et samfunn med mye overflate,
men vi blir så lei av det, så trette av denne
«Alle skal
være så
begeistret
for det de
gjør og liksom være
helt besjelet
av det – også
om det de
faktisk gjør,
er å selge
neglelakk»
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Kultmag
Ledelse
45
foto: fredrik Arff
Hovedrolleinnehaver
Anne Ryg som Elinor,
kommunikasjons­
rådgiveren som lærer
seg noe om seg selv – og
blir et bedre menneske.
«Ville du, spurte
jeg, overlatt til en
kommunikasjons­
rådgiver å formu­
lere din lidenskap
og din kjærlighet,
– din innerste leng­
sel og dens oppfyl­
lelse, entusiasmen og
alvoret som skal til for
å forhindre sivilisa­
sjonens undergang?»
Fra Vigdis Hjorths
«Leve Posthornet!»
46
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Kultmag
Eksistens
foto: wikipedia
foto: fredrik arff
– Jeg tror det Kierkegaard først og fremst har gitt
meg, er mot. Mot til å tørre det jeg egentlig vil, sier
Vigdis Hjort. Hennes bok «Leve Posthornet!», basert
på Kierkegaards filosofi, går nå landet rundt som
teaterstykke med Riksteateret.
selvframstillingen og poseringen. I dag
drømmer mennesker om å bli berømte,
stjerner, oppleve eventyret. Samfunnet er fullt av
narsissistiske drømmer. Kierkegaard insisterer på
at det å være et lite, alminnelig menneske, som
lever et lite, vanlig liv er en alvorlig sak. Eventyret
er å eksistere i det livet du har fått.
– Er «Leve posthornet!» en politisk roman fordi
den har sympati med postansatte i distriktene og
ønsker veto mot EUs postdirektiv, eller fordi Elinor
lærer noe nytt og blir et bedre menneske?
– Jeg har sympati med de postansatte. Men den
er mest politisk i den forstand at mange føler en
avmektighet. Og den følelsen av avmektighet er
det noen som vil at de skal føle. De som kontrollerer de politiske og finansielle systemene, har glede
av det, for da sitter de trygt. Men når det finnes så
mye avmektighet, er det bra at noen orker å drive
med politikk, tross alt. Elinor går fra avmektighet
til å begynne å føle at det hun gjør, har en betydning. Hun er ikke betydningsløs. Det er en liten
bevegelse, men den er stor for henne.
En idéroman
Hjorth legger ikke skjul på at hun kun kjenner
kommunikasjonsbransjen utenifra. Hun har drevet en del research i forbindelse med romanen, og
reagerer på den inautentiske språkbruken som
kommunikasjonsfolk nærmest presser nedover
kundene som mottar råd fra dem. Kommunikasjonsbransjen, mener Hjorth, snakker til oss som
om vi var dummere enn vi er. Den snakker et flatt
språk som ingen egentlig tror på – ikke engang
avsenderne.
Hun har heller ingen direkte erfaring med postansatte i Nordnorge. Hun kjenner landsdelen fordi
besteforeldrene er fra Alta, og har sympati med
Distriktsnorge, men har ikke skrevet en distriktsroman.
Det som kom først for henne i arbeidet med
boka, var ikke EUs 3. postdirektiv som en konkret
politisk sak, men Kierkegaards krav om det autentiske alvor, som er etikeres bud. Først tenkte hun
å gjøre en journalist til sin hovedperson, men så
fant hun at kommunikasjonsbransjen ville gjøre
temaet etisk ansvar enda tydeligere. Hun dro på
leting etter et produkt eller en tjeneste som Elinor
kunne arbeide med, som ville anskueliggjøre forskjellen mellom alvor og inderlighet, og det motsatte. Og slik kom hun fram til postdirektivet.
– Hvilken oppfatning har du om næringslivets
forhold til lidenskap, entusiasme, alvor og det
autentiske?
– Her må jeg bruke hva andre forteller meg og
hva jeg leser. Veldig mye av det du hører om hva
slags miljø det er på arbeidsplasser, føles ganske
teit. Alle skal være så begeistret for det de gjør og
liksom være helt besjelet av det – også om det de
faktisk gjør, er å selge neglelakk. Vær heller ærlige,
da, og innrøm at dere selger neglelakk, og ikke
snakk som det som om dette er et produkt
som ingen kan være foruten!
– En outsider
– Kierkegaard vil alltid være populær blant
ungdommen som gjør opprør mot foreldrene,
mener Idéhistoriker Trond Berg Eriksen.
–K
ierkegaard er en forfatter man har
som sin egen hemmelighet, som
noe man vil ha for seg selv, fordi det
er noe i bøkene hans som treffer en helt personlig. For meg var han en jeg leste helt for meg selv,
siden jeg var helt ung. Jeg hadde aldri trodd at jeg
skulle skrive om ham, sier professoren.
Berg Eriksen utga «Søren Kierkegaard. Den
fromme spotteren» i 2013, 200 år etter Kierkegaards
fødsel. Men han tror ikke at den danske tidlig-
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
eksistensialistens popularitet skyldes jubileer
eller moteblaff.
– Kierkegaard har sin faste menighet. Han er
en alternativ tenker som står utenfor den akademiske filosofien. Alle som er ute etter å kritisere
denne tradisjonen, kan hente gode poenger hos
Kierkegaard – og hos Nietzsche og Schopenhauer,
som også skriver seg inn i denne rabulistiske antitradisjonen.
– Men er han ikke en vanskelig filosof som virker
lett ved førte øyekast? Du kan tro du har grepet ham,
men så sier han plutselig det tilsynelatende motsatte?
– Han er en temmelig krevende forfatter, men
det som får lesere til å holde ut, er at han er så morsom. Han leker seg med ironi, maskespill, sarkasmer, gjetteleker. Det finnes nesten ikke en kjedelig
side i de 20 000 sidene han har etterlatt seg. Når
studentene mine skal skrive om ham, faller de ofte
i grøfta ved at de forsøker så skrive som ham, for
språket hans er så forførende.
Posthumanismen
Professoren har tre forklaringer til på hvorfor
Kierkegaard blir lest langt utenfor fagfilosofenes
rekker. Den ene er at han foregrep samfunnskritikken vi kjenner fra vår tid – om at samfunnet er
dødt, kjedelig, flatt, avhumanisert, at vi lever i en
posthuman tid. Kierkegaard er enkeltmenneskets
filosof. Massen byr ham i mot.
– Han avviser det kollektive og konvensjonelle,
fordi det krever negasjon av mennesket som ånd.
Mennesket må ta ansvar og gripe sine egne muligheter og ikke glemme at enhver er enestående her
i verden, sier Berg Eriksen.
Den andre forklaringen er at han foregrep
moderne psykologi og psykiatri ved å være den
Kultmag
første filosofen som diskuterte begreper som angst
og fortvilelse. Som barn av epoken kalt romantikken, stod Kierkegaard i opposisjon til den foregående epoken, opplysningstiden, med sin sterke
tro på fornuftens lys. «Jeg tenker, altså er jeg,» sa
Descartes. Kierkegaard tematiserte derimot de
ikke-rasjonelle sidene ved menneskesinnet. Dette
hadde ikke særlig appell i hans samtid – mens han
levde var Kierkegaard nesten ikke lest. Han storhetstid begynte omtrent hundre år senere, det vil
si rundt 1914.
– Det skjedde noe med fremtidsoptimismen og
fremskrittstroen i forbindelse med første verdenskrig. Folk tenkte: Dette bildet av mennesket som
et rasjonelt vesen, kan ikke være komplett. Det må
finnes andre sider av menneskesinnet som gjør at
mennesker kan drepe hverandre i lidenskap og
affekt, forklarer idéhistorikeren.
– Både Nietzsche og Kierkegaard inspirerte de
senere eksistensialistene, og de er forutsetninger
for fremveksten av de nye vitenskapene psykiatri og psykologi, fordi begge er opptatt av det
ekstreme. De er ikke opptatt av det trivielle eller
dagligdagse, men av ekstreme sjelelige tilstander.
De er forelsket i overskridelser av alle slag. De
aller fleste filosofiprofessorer fra begynnelsen av
1800-tallet er steindøde i dag, mens Kierkegaard
holder koken, sier Berg Eriksen, som for øvrig er
overbevist om at både Freud og Ibsen hadde lest
den danske filosofien grundig – selv om begge
benektet det.
– Freud var en jålebukk som aldri sa hvor han
hadde ideene sine fra og hva han hadde lest. Det
sammen med Ibsen. Han sa at han hadde lest
litt av Kierkegaard, men ikke forstått det. Men
han siterer Kierkegaard femti ganger i Brand,
47
og personen Brand er selv en ren Kierkegaardskikkelse.
Aparte kristendom
«Kierkegaard
var profeten
som sa at alle
prester var
bedragere»
Idéhistoriker Berg
Eriksen
– Dette lyder både romantisk og samtidig svært
moderne, men Kierkegaard var også kristen?
– Kierkegaard var en av de siste store tenkerne
som befinner seg innenfor den kristne rammen.
Men han stod for en aparte form for kristendom,
nærmest av helt eget merke hvor hvert enkeltindivid må finne opp sin egen kristendom. Han
var i strid med en danske statskirken på sin tid
og opponerte alle etablert kirkesamfunn. Han var
profeten som sa at alle prester var bedragere, sier
Berg Eriksen.
Han mener vi ikke kan se bort fra Kierkegaard
som en kristen forfatter, for halvparten av alt den
danske filosofen skrev var prekener, og han skrev
to bøker om arvesynden. Men allikevel har de ikke
urett, alle de som har valgt å se på Kierkegaard
enten som en antikristen tenker eller de som velger å se på Kierkegaards kristendom som en av
flere veier man kan gå for å bli et autentisk menneske.
– Den første til så skrive bok om Kierkegaard,
i stor beundring, var Georg Brandes, og for ham
var Kierkegaard anti-kristen tvert igjennom. Dette
bygger han på oppgjøret mot prestene.
Outsideren
Berg Eriksens tredje forklaring på Kierkegaards
popularitet er at han opponerer mot «det
etablerte» – som riktignok var annerledes på hans
tid enn på vår, men følelsen kjenner vi.
– Kierkegaard vil, som Bjørneboe, alltid
være populær blant ungdommen som gjør
Aktiv innen
amatørteater?
DRAMAS
Forvalter amatørrettigheter for over 3000 teatermanus
i alle sjangre. Lån manus og søk om spilletillatelse:
www.dramas.no
FRIFOND TEATER
Støtteordning for barn og unge innenfor teater og dans.
Løpende søknadsfrist. www.frifond.no
SCENETEKSTFONDET
Støtteordning for utvikling av ny norsk dramatikk på
amatørteaterfeltet. Løpende søknadsfrist. www.teater.no
TEATERMANGFOLD
Støtteordning for inkluderings- og mangfoldprosjekter.
Søknadsfrist: 25. april. www.teater.no
48
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Kultmag
Eksistens
opprør mot foreldrene. Og det gjør jo mange,
uansett hvor gamle de er, observerer han.
Som sønn av en ullhandler fra Jylland – riktignok en ullhandler som hadde tjent så godt at sønnen kunne bli rentenist og slapp å arbeide – var
Kierkegaard dessuten en outsider i de «dannede»
kretser i København. Han svarte ved å gjøre narr
av dannelsesborgerskapet, besteborgerne, massemenneskene, de konvensjonelle. Alle som leser
Kierkegaard og har følt seg som en outsider, finner en gjenklang, mener Berg Eriksen.
Som Sokrates
Berg Eriksen forklarer at Kierkegaard på seg selv
som Sokrates, som fikk borgerne i Athen til å
innse sannheten selv. Sannheten ligger hos deg,
når du leser teksten. Derfor prediker ikke Kierkegaard én sannhet. Han demaskerer objektive
talemåter ved å peke på selve livet. Dessuten er
det mange Kierkegaard’er; han skrev store deler
av forfatterskapet under en rekke pseudonymer,
som argumenterer mot hverandre og inntar ulike
standpunkter.
– Rousseau ville tilbake til naturen, Kierkegaard
ville tilbake til det egentlige mennesket, under
sivilisasjonens ferniss. Sivilisasjonen er overflate,
overflaten forteller aldri sannheten. Kierkegaard
sa: «Skal det stå noe på min gravstein, skal det stå:
Han ga sitt liv for redeligheten. «Han åpnet for den
identitetsproblematikken som så mange senere
filosofer har arbeidet med: Når jeg ikke spiller
suksess-spillet, når jeg ikke føyer meg inn i rekken, hvem er jeg da?
– Hvordan er Kierkegaard en politisk tenker?
Han var jo ikke akkurat noen demokrat, som du
skriver om i boken din…
– Kierkegaard opplevde februarrevolusjonen
i 1848, og det gjorde ham stokk konservativ, sier
Berg Eriksen, som mener akkurat denne del av
den store danskens forfatterskap er utdatert. Det
vil si, konklusjonen – ikke tanken bak. Idéhistorikeren sammenligner her Kierkegaard med de noe
senere Marx og Engels. Alle baserte seg på Hegel
og gjorde opprør, men mens de to tyskerne forutså
massenes opprør, tok Kierkegaard et oppgjør med
den enkeltes forhold til kristendommen.
– Han er en politiske tenker ved å nedvurdere
det politiske feltet, massenes sfære. Det er ikke der
det store slaget skal stå. Han betviler politikkens
sannhetsverdi. Uten «den enkelte» – ingen sannhet. Massemarkedet er vrøvlets marked. Kierkegaard skriver alle bøkene sine for den enkelte leser,
han har ingen lesergruppe.
– Han setter ikke fornuften særlig høyt. Må man
kaste all fornuft over bord, eller hva mener han
med det?
– Den fornuften som Kierkegaard forsvarer, er
den som sitter i hjertet, ikke i hodet. Descartes
vingestekket mennesket, mener Kierkegaard. Og
her kunne han vise den lange tradisjonen i kristendommen som opplysningstiden hadde forsøkt
å bryte. Hjertet har sine grunner, som forstanden
ikke forstår.
– Hva skal man lese av Kierkegaard hvis man
er ny leser?
– Omtalen av To tidsaldre. Det er En litterair
Anmeldelse fra 1846, hvor han uttaler seg direkte
og ikke er så maskert og ironisk, om en bok av Thomasine Gyllembourg, som var en bestselgende
forfatter for den gemene hop.
– Og er boken av fru Gyllembourg verdt å lese også?
– Ja, absolutt, den er storartet!
foto: BERit Roald/NtB scaNpix
– En skuespiller
skal snakke ekte
N år teatersjef i Riksteatret, Ellen Horn, skal fremheve
hva som får forestillingen til leve, nevner hun særlig
to ting: Hjorths humor og klokskap, og lidenskapen
og ektheten. Begge en arv fra Kierkegaard.
H
orn mener at Riksteatrets oppsetning
«Leve Posthornet», som er dramatisert
av Toril Solvang og regissert av Marit
Moum Aune, er del av en trend – det politiske
teaterets gjenkomst. Ikke i helt samme form
som før. På 70-tallet hadde politisk teater sterkt
venstreretning, appell til «massene» og store
bokstaver – dette kalles ofte plakatteater. Det
tror hun ikke vil komme tilbake. Det hun ser en
sterk tendens til, også internasjonalt, er å knytte
teatret til tilskuerne som lever her og nå. I Kierkegaards ånd, for å nå ut til den enkelte. Som
erfaren skuespiller synes hun det er en del av
teaterets vesen og styrke.
– En skuespiller skal snakke ekte, skal ikke
gjøre seg til, skal få publikum til å oppfatte budskapet. Leve seg inn i mottakernes hode. Det kan
være politisk uten at du merker det så mye, fordi
det er en veldig menneskelighet i det, sier Horn.
Helten fra Utøya
En del av forestillingen «Leve Posthornet!» er
lagt til Aps landsmøte i 2011, og et helt avgjørende øyeblikk er ikke fiksjon, men et
stykke virkelighet. Vi hører et opptak – en autentisk stemme et fra
landsmøtet. Den tilhører AUFdelegaten Tore Eikeland, en av
de unge som døde på Utøya,
og hans tema er noe så tilsynelatende knusktørt som
EUs tredje postordredirektiv. Argumentet hans
er at direktivet vil føre
til distriktsdød, skade
næringslivet og kunne gi de postansatte så lave
lønninger at de kan måtte trenge sosialhjelp,
som i Tyskland.
– Da jeg så denne talen på Youtube, ble jeg
sterkt grepet. Hvilket politiske talent – han
kunne ha blitt statsminister i Norge, sier teatersjefen, og fortsetter:
– Her hører du et fantastisk, oppegående,
ungt menneske med en egen stemme. Ordene
han velger viser hans genuine engasjement.
Ellen Horn (til venstre)
mener Hjort (midten) er
en modig forfatter som
skriver om menneske
som engasjerer seg
politisk. Til høyre regissør Marit Moum Aune.
Tore Eikeland er direkte. Han snakker ikke
som en politiker. Han bruker ikke dette fremmedgjørende språket. Og det var hans tale som
svingte Aps landsmøte, slik at de stemte for at
Norge bør nedlegge veto mot direktivet for å
spare distriktsarbeidsplasser og beholde særpreget ved det norske samfunnet, mener Horn.
Litt naivt
Forestillingen tar opp, forteller hun, noe så tilsynelatende gammeldags som at mennesker
kan bli bedre mennesker, kan leve mer autentiske liv og gjøre en forskjell for andre. Det er,
påpeker Horn, både et personlig og et politisk
budskap. Og det er et budskap med en lykkelig slutt – noe som slett ikke er noen selvfølge
i moderne teater. Det kan til og med oppfattes
som litt naivt. Horn synes Vigdis Hjorth har
vært modig.
Og hvem er egentlig naiv – postbudet
fra Berlevåg som snakker med pasjon om
«levende og døde brev», eller den høylønnede
kommunikasjonsrådgiveren fra Oslo med sin
stresskoffert, sine oppgulpede dusinråd og sin
lille snertne drakt? Teatersjefen viser at hun
ikke har glemt gamle skuespillerkunster. Ellen
Horn lener seg over bordet og sier:
– Ka du tru?
”FABELAKTIG OM FINANSKRISEN”
Aftenposten
”MESTERLIG”
Avisa
Nordland
”(…) ALL YOU´LL REMEMBER IS
HOW MUCH FUN YOU HAD”
The Village Voice, N.Y.
”At det skulle være mulig å lage en
fantastisk morsom (jeg lo hele tiden)
og teknisk imponerende dukketeateropplevelse av finanskrisen på Island,
hadde jeg aldri trodd.
Beste teater jeg har sett på mange år!”
Trygve Hegnar
«….anbefales på det sterkeste og varmeste!!!! (...) Dette MÅ oppleves»
SAGA
Tom Sterri
Av WAKKA WAKKA
og Figurteatret i Nordland
Dukketeater om finanskrisen på Island. Er det mulig?
1/3
3/3
5/3
6/3
7/3
9/3
11/3
12/3
14/3
16/3
17/3
Stord
Os
Førde
Nordfjordeid
Ålesund
Molde
Stjørdal
Bjugn
Otta
Lillehammer
Gjøvik
19/3
20/3
21/3
23/3
24/3
25/3
26/3
27/3
28/3
30/3
31/3
1/4
Skien
Fredrikstad
Halden
Drammen
Vikersund
Horten
Sandefjord
Notodden
Arendal
Mandal
Bø i Telemark
Jessheim
nordland visual theatre
Billetter kjøpes på ditt nærmeste kulturhus.
www.riksteatret.no
50
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Kultmag
Kultmag
Nyheter
­ eparte­­mentet­
D
gjør­helomvending­
Etter at hverken NHO Reiseliv eller LO fikk
plass i den tidligere rød-grønne regjeringens
bransjeråd for kulturnæringene, hvor næringslivsorganisasjonen Virke er med, klagde begge
til Kulturdepartementet, men fikk avslag. Nå
har departementet gjort helomvending.
[email protected]
B
ransjerådet, som ledes av dr. art og
seniorforsker ved Agderforskning Kirsti
Hjemdahl, ble nedsatt i i slutten av mai i
fjor og hadde opprinnelig 16 representanter. Nå er
de 18 (se oversikten på kultmag.no). Rådet, som så
langt har hatt én samling, skal være et årlig treffpunkt for representanter for kulturnæringene, og
ble nedsatt i kjølvannet av handlingsplanen «Fra
gründer til kulturbedrift», som den rød-grønne
regjeringen fremla i mai i fjor.
I utvalget fikk hovedkonkurrenten til NHO
Reiseliv, Hovedorganisasjonen Virke, plass gjennom direktør for reiseliv, Hilde Charlotte Solheim.
Etter at det ble kjent at hverken LO eller NHO Reiseliv hadde fått plass, skrev begge organisasjonene
brev, hvor de på forskjellige måter argumenterte
for sitt kandidatur. I brevet fra NHO Reiseliv,
undertegnet av nytilsatt direktør i NHO Reiseliv,
tidligere Høyre-statsråd Kristin Krohn Devold,
stod det at «vi regner med at det er en glipp at vi
ikke er spurt». NHO måtte henvende seg til departementet to ganger, senest 16. januar i år.
Virke har de senere årene markert seg som en
aktiv og tydelig aktør innenfor reiselivsbransjen,
og profilert seg med å koble et fremtidig reiseliv
opp mot flere andre næringer som kultur og opplevelsesbransjen.
Begge henvendelsene ble i likelydende svar
avvist fra departementet, men i begynnelsen av
februar ble det klart at både LO og NHO Reiseliv
nå får plass i rådet.
Nordisk råd mener at suksessen Ny Nordisk Mat
kan danne en felles ramme for offentlige matinnkjøp i Norden. Hvert land i Norden serverer mellom
800.000 og 1.000.000 offentlige måltider om dagen.
Nordisk råd mener det er en felles utfordring å finne
en bæredyktig og fornuftig løsning på dette området.
Ut i fra et helseperspektiv ønsker de å utnytte
samfunnspotensialet i å tilrettelegge fremtidens
matinnkjøp til det offentlige på nye måter. Nordisk
råd mener det vil gi et helt nytt nordisk velferdsperspektiv på området. Området omfatter alle offentlige
institusjoner, administrasjon, forvalting osv. Satsingen, som ledes av Emil Blauert og har fått navnet
Mad til Mange, har i flere år vært en av drivkreftene
bak Ny Nordisk Mat. Han kaller det offentlige mattilbudet for ett av de mest oversette velferdsmotorer.
Relativt små endringer i forhold til kvalitet og helse
kan utløse store forandringer i samfunnet som flere
lokale arbeidsplasser, sunnere måltider og et mer
bæredyktig forbruk.
Primitiv­kunst­­
når­nye­høyder
NHO reiseliv reagerer slik:
«NHO Reiseliv omfatter i dag de fleste av
landets hoteller, de største opplevelsesbedriftene,
og en rekke større kulturarrangementer. Kultur og
idrettseventer er et viktig satsingsområde for oss
som landets klart største reiselivsorganisasjon. Vi
har også egne ansatte og bransjeforum som ivaretar kontakten direkte med bedriftene i denne
nisjen. At den nye Regjeringen anerkjenner vår
rolle i dette er naturlig, og svært positivt», skriver
administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin
Krohn Devold, i en e-post til Kultmag.
NHO Reiseliv er Norges største nærings- og
arbeidsgiverorganisasjonen innen norsk reiseliv
med over 2500 medlemmer.
Også LO er fornøyd.
– Dette synes vi er positivt, og regner med at vi
har mye å bidra med. Vi organiserer både kunst
og kulturarbeidere og de som arbeider i reiselivssektoren. Vi derfor veldig opptatt av mulighetene
til å skape gode arbeidsplasser innenfor disse
næringene, sier LO-sekretær Reneé Rasmussen
til Kultmag.
I en e-post til Kultmag skriver kulturminister
Thorhild Widvey:
«Vi ønsker å få de to organisasjonenes perspektiver inn i rådets arbeid og vurderinger. Begge
organisasjoner viser interesse for utviklingen av
kulturnæringene i Norge og jeg tror de kan komme
med viktige bidrag til rådet. Derfor har vi invitert
de til å være med. Det innebærer ikke at andre
medlemmer går ut av rådet».
Se hele oversikten over medlemmene i Bransjerådet for kulturnæringene på Kultmag.no.
Tidligere i år ble en italiensk kunsthandler arrestert
i Afrika etter et han forsøkte å sende over 40 kongolesiske, primitive masker fra Burundi til Thailand,
står det i en artikkel i The Economist. For samtidig
som etterspørselen etter primitiv kunst, som kan
være figurer, masker eller andre gjenstander, har
økt voldsomt de senere årene, har opphavslandene
innskrenket muligheten til utførsel og intensivert
jakten på landets egne skatter, som koloniseringen
brakte til de store museumssamlingene hos de store
kolonimaktene. Et museum i Berlin har returnert
over 30 benrester fra levninger utgravet i Australia
og New Zealand. Samtidig har stadig flere land krevd
at gjenstander i omløp på internasjonale auksjoner,
tilbakeleveres gratis. Færre gjenstander og et marked i vekst, særlig med nye samlere fra voksende
økonomier som Russland og land i Asia, har skapt
ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. På en stor
messe for primitiv kunst i Brussel nylig var det følgelig ikke noe å si på interessen. Masker priset til rundt
100.000 euro fikk hyller å stå på. I løpet av formiddagen på åpningsdagen hadde en kunsthandler solgt
to-tredjedeler av varelageret.
Forenkler­­
frivillig­sektor­­
FOTO: NHO REISElIV
Av Esben Hoff
Ny­Nordisk­Mat­inn­
som­velferd
«Vi­regner­
med­at­det­
er­en­glipp­
at­vi­ikke­er­
spurt»
Kristin­Krohn­
Devold
Regjeringen vil forenkle statlige tilskuddsordninger
for frivillige organisasjoner.
- Frivillighetspolitikken bygger på tillit til organisasjonene. Forenkling av tilskuddsordningene vil
bedre vilkåerne for de frivillige organisasjonene, sier
kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.
Tiltaket kobles opp mot Regjeringens kommune- og
forenklingsreform koordinert og ledet av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, og
utgjør et av regjeringens åtte hovedsatsingsområder:
En enklere hverdag for folk flest. Vilkårene for frivillige
organisasjoner skal styrkes. Reglene skal bli enklere og
byråkratiet mindre. Omtrent 80 prosent av befolkningen er medlem i minst én frivillig organisasjon.
Departementene skal melde inn forenklingstiltak
til Kulturdepartementet innen 1. mai og gjennomføre
minst to forenklingstiltak i 2014. Resultatene skal
synligjøres på en nettside.
Eksempler på forenklingstiltak:
• Færre og mer konkrete mål og rapporteringkrav.
• Samordne krav og begreper (inkludert medlem
og lokallag).
• Gjenbruk av informasjon.
• Vurdere å benytte driftstilskudd fremfor
prosjekttilskudd.
• Mindre bruk av revisjon/høyere revisjonsgrenser.
• Vurdere søknads- og rapporteringsfrister.
• Klart språk i regelverk og kunngjøring.
• Slå sammen eventuelle overlappende
tilskuddsordninger.
VELKOMMEN til Norsk kulturforums landskonferanse, Hamar, 11.–12. juni 2014:
VELKOMMEN til Norsk kulturforums landskonferanse, Hamar, 11.–12. juni 2014:
Er
Er det
det rom
rom for
for kultur?
kultur?
Landskonferansen til Norsk kulturforum er den møteplassen i Norge som samler flest offentlige kulturansatte
Landskonferansen
Norsk
kulturforum
den møteplassen
i Norge som samler flest offentlige kulturansatte
til
dialog, refleksjontilog
uformell
samtale er
omkring
aktuelle tema.
til dialog, refleksjon og uformell samtale omkring aktuelle tema.
Norsk kulturforums landskonferanse 2014 handler om den lokale grunnmurens form og innhold. Om rammene rundt
Norsk kulturliv
kulturforums
landskonferanse
2014 handler
den med
lokale
grunnmurens
formamatør
og innhold.
Om rammene
rundt
lokalt
og kulturarbeid.
Om muligheten
for om
å drive
kultur
som frivillig,
og profesjonell
innen
lokalt
kulturliv
kulturarbeid.
Om muligheten
forkultursatsing
å drive med kultur
frivillig,
amatør
og profesjonell
innen
hele
bredden
avog
kulturlivets
virksomhet.
Vellykket
kreversom
egnede
lokaler,
relevant
kompetanse,
vilje
hele
bredden og
av kulturlivets
virksomhet.
Vellykket skaper
kultursatsing
egnede
lokaler, relevant
kompetanse,
vilje
til
fellesskap
samarbeid. Levende
kulturmiljøer
i nestekrever
omgang
velfungerende
nettverk
og lokalsamfunn.
til fellesskap og samarbeid. Levende kulturmiljøer skaper i neste omgang velfungerende nettverk og lokalsamfunn.
Konferansen arrangeres i Hamar kulturhus, som sto ferdig våren 2014. Her har både frivillig kulturliv, bibliotek,
Konferansenscenekunst,
arrangeres ikino
Hamar
kulturhus,
sto
våren
2014. Herog
har
både frivillig
kulturliv,
profesjonell
med
flere fåttsom
plass
tilferdig
innøving,
produksjon
formidling.
Huset
gir rombibliotek,
for å fange
profesjonell
scenekunst,
kino
med
fl
ere
fått
plass
til
innøving,
produksjon
og
formidling.
Huset
gir
rom
for å fange
drømmer og skape virkelighet. Det blir inspirasjonsforedrag og fortellinger fra ulike deler av landet. Vi får presentert
drømmer
og skapeprosjekter,
virkelighet.erfaringer
Det blir inspirasjonsforedrag
og fortellinger
fra ulike delerfor
av landet.
får presentert
gode
opplevelser,
og løsninger innenfor
tema som: Møteplasser
barn ogViunge,
skolen
godekulturarena,
opplevelser,utviklingsarbeid
prosjekter, erfaringer
og kulturområdet
løsninger innenfor
som: Møteplasser
for barn
unge,
skolen
som
innenfor
mm.tema
Vi inviterer
også til befaring
for og
å vise
noen
av de
som
kulturarena,
utviklingsarbeid
innenfor
kulturområdet
mm.
Vi
inviterer
også
til
befaring
for
å
vise
noen
av de
andre kulturelle møteplassene i Hamarregionen.
andre kulturelle møteplassene i Hamarregionen.
10. juni, i forkant av landskonferansen, arrangerer Norsk Kulturforum, sammen med en rekke kulturorganisasjoner
10.fagseminar
juni, i forkant
arrangerer Norsk
Kulturforum,
sammen medNorsk
en rekke
kulturorganisasjoner
et
derav
vi landskonferansen,
setter søkelys på funksjonelle,
framtidsrettede
kulturarenaer.
kulturforums
landsmøte
et
fagseminar
der
vi
setter
søkelys
på
funksjonelle,
framtidsrettede
kulturarenaer.
Norsk
kulturforums
landsmøte
arrangeres samme dag i direkte forlengelse av fagseminaret. Program, påmeldingsskjema og mer informasjon
arrangeres
samme dag i direkte
forlengelse
av fagseminaret. Program, påmeldingsskjema og mer informasjon
om
alle arrangementene
finner du
på www.noku.no.
om alle arrangementene finner du på www.noku.no.
KONFERANSEN GJENNOMFØRES I SAMARBEID MED HAMAR KOMMUNE OG HEDMARK FYLKESKOMMUNE
KONFERANSEN GJENNOMFØRES I SAMARBEID MED HAMAR KOMMUNE OG HEDMARK FYLKESKOMMUNE
BIVRFROST
av Hallgrim
Hansegård.
Co-prod:
Teater
Innlandet
og Frikar.
Bjørneby
BIVRFROST
av Hallgrim
Hansegård.
Co-prod:
Teater
Innlandet
og Frikar.
Foto:Foto:
GisleGisle
Bjørneby
Norsk
kulturforums
LANDSKONFERANSE
2014
Norsk
kulturforums
LANDSKONFERANSE
2014
• 11.–12.
juni,
Hamar
• 11.–12.
juni,
Hamar
DET
ROM
FOR
KULTUR?
ERER
DET
ROM
FOR
KULTUR?
annonse
52
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Kultmag
Kulturorganisering
Full samling i Troms:
Sprik om nasjonal
kulturorganisasjon
Troms fylkeskommune samler nå 14 kulturinstitusjoner og
alle fylkets 24 kommuner i et prøveprosjekt for å skape bedre
fellesarenaer og stå mer samlet om felles sak. På det nasjonale
planet er det imidlertid stor uenighet om hvorvidt en felles­
organisasjon a la Norges Idrettsforbund er veien å gå.
Av Martin Moland
[email protected]
H
elt siden Kulturbrevet i regi av NOKU,
Norsk kulturforum, ble underskrevet av
21 organisasjoner i 2001, har det versert
diskusjoner om hvordan Norges tallrike kulturor­
ganisasjoner best bør organisere seg for å få bedre
gjennomslag for sine krav, på samme måte som
idretten er organisert i paraplyorganisasjonen
Norges Idrettsforbund, som nå teller i overkant
av 50 forbund, fra kajakk til curling. Men det sitter
langt inne.
Nå har Troms fylkeskommune invitert med
seg alle kommunene og kulturlivet i Troms til
samarbeidsprosjektet Rom for kultur. Formålet
med prosjektet er utvikling og oppgraderinger av
kulturarenaene i fylket, samt kompetanseheving
i kulturlivet, blant annet gjennom en kartlegging
av kulturarenaene som finnes i Troms. Slik håper
de at både lokale og nasjonale aktører får bedre
arenaer når de enten framfører lokale oppsetnin­
ger eller turnerer i det nordnorske fylket. Prosjek­
tet skal også bidra til økt lokalt samarbeid, samt
økt samarbeid mellom profesjonell kompetanse
og frivillig kulturliv. På den måten vil prosjektet
kunne bedre samarbeidet på sikt, mener prosjekt­
leder Anne Mette Sætra i Troms Fylkeskommune.
– Prosjektet er viktig både for å sette fokus på
arenasituasjonen, men også som en god «kob­
lingsboks» mellom kulturaktørene og offentlige
forvatningsnivå på kulturfeltet. Verdien av å
snakke sammen og jobbe for samme mål er uvur­
derlig, sier hun.
Også andre steder i Norge vokser det nå sta­
dig oftere frem et systematisk samarbeid mellom
institusjoner, organisasjoner og arrangører. Kul­
turhuset i Sandnes, Festiviteten i Haugesund, Kil­
den i Kristiansand og Rogaland Teater i Stavanger
har disse dager premiere på oppsettingen av Les
Misérables. Hver for seg hadde dette vært et veldig
tungt løft på alle måter.
SAMLER SEG: Kulturen
i Troms har samlet
seg til samarbeid for
bedre arenaer. Her er
(f.v.) DKS-koordinator i
Troms, Mona Aas Johansen, prosjektleder for
Bibliotekrom i Troms,
Marit Andersen Somby
og kultursjef i Skånland
kommune, Elisabeth
Øien, fotografert foran
Huset i Havet i Skånland
kommune.
Selv om dette ikke utgjør et første steg i retning
av en nasjonal kulturorganisasjon, var tettere sam­
arbeid i kulturen en av de viktigste ambisjonene
for Norsk Musikkråds Magnar Bergo og hans
støttespillere da de gjennomførte Tippenøkkel­
aksjonen i 2011, som samlet omtrent 50 organisa­
sjoner i kamp for samme sak. Også prosjektleder
Sætra mener samarbeid kan være løsningen for
kulturlivet, om ikke annet så for Troms’ kulturliv.
Dette er også målet for Rom for kultur.
– Samarbeid er et stikkord for å få til en utvik­
ling, både fordi mange av lokalsamfunnene i
Troms er små og vi er avhengige av at alle gode
ressurser trekker i samme retning, men også fordi
det i dag ikke finnes etablerte strukturer for et fel­
les løft for kulturen slik som for eksempel idretts­
rådene i kommunene, sier hun.
I tillegg til arenakartleggingen ønsker prosjektet
å jobbe for varige samarbeidsstrukturer lokalt og
regionalt, og Sætra mener det kan være en idé å
begynne arbeidet med den nasjonale samlingen
på det lokale planet.
– I forhold til nasjonale overbygde interesse­
organisasjoner for et samlet kulturliv, ser vi at det
kanskje er behov for å bygge strukturer lokalt og
regionalt først. Om vi ikke får til lokale samarbeid
på tvers har vi et svakt fundament å bygge videre
på, sier hun.
Skeptiske skuespillere
Til tross for at man nå ser eksempler på at kultur­
livet samler seg om felles prosjekter på det
regionale planet, møter tanken om et mer sam­
fOTO: TrOms fylkeskOmmune
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
– Kan ikke sammenligne
Paraplyorganisasjonen Norske Billedkunstnere,
som også er organisert i Kunstnernettverket, er
også skeptiske til ideen om en slik paraplyorganisasjon. Daglig leder Gjert Gjertsen sier han ikke
«Det er
sterke og
svært ulike
interes­
ser i de
forskjellige
kunstner­
organisa­
sjonene,
noe som
kan gjøre et
samarbeid
vanskelig»
Hauk Heyerdahl,
forbundsleder
i Skuespiller­
forbundet
ser noe poeng i dette. Han mener derfor parallellene som trekkes til Norges Idrettsforbund faller
på sin egen urimelighet.
– Alle idrettens særforbund ser ganske like ut,
og er forholdsvis likt oppbygd med overlappende
interesser. Dette er definitivt ikke tilfellet i kulturlivet,
der man har både selvstendige næringsdrivende
og en rekke andre grupper representert. Det gjør at
man heller ikke har de samme behovene, verken i
møtet med politikere eller internt. Dette taler mot å
organisere et stort kulturforbund, sier han.
Han får imidlertid liten støtte for dette synet hos
Kjærsti Gangsø, daglig leder i Studieforbundet
Kultur og tradisjon, som organiserer omtrent
150.000 medlemmer under sin fane. Hun mener
det kan være nyttig å finne en organisasjonsform
som kan favne bredere enn det dagens nettverk
gjør.
– All egen erfaring tilsier at det er lurt å samarbeide om saker man er enige om. Det finnes i
dag flere paraplyer innenfor den frivillige delen
av kultursektoren, men kanskje ingen som favner
vidt nok til at alle finner sin plass der. Sånn sett kan
det være fornuftig å etablere et nettverk, forum
eller lignende som favner videre enn de vi har i
dag, skriver hun i en mail til Kultmag/Ukeavisen
Ledelse.
Også Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges
Museumsforbund, sier seg enig i at det kan være
en løsning å se på en større organisasjon.
– Det er i alle fall på tide å diskutere hvordan organisasjonene kan samarbeide for å tale
hele kulturens sak etter regjeringsskiftet, og finne
gode strategier for dette. Om det er på tide å organisere seg i en større forening eller ikke vil avhenge
av om det er et godt felles grunnlag som kulturaktørene kan samle seg om for å snakke med en felles
stemme – og en bred enighet om dette. Dersom
det er grunnlag for å etablere en sterk større forening kan det være av interesse å diskutere dette,
sier hun.
Noe å bygge på
Med over halvparten av Norges befolkning organisert i ett av 54 særforbund er Norges Idrettsforbund en av de største paraplyorganisasjonene
i landet. Assisterende generalsekretær Øystein
Dale sier at det avgjørende for at en slik paraplyorganisasjon skal fungere, er at alle må trekke i
samme retning. Klarer man ikke å skape en felles
grunnmur, er det heller ikke noe å bygge på.
– Man må først avgjøre om det faktisk finnes
mye å bygge et felles samarbeid på. Om alle har
en tendens til å gå sin egen vei ved hver eneste
korsvei vil det være vanskelig å bygge respekten
for en slik paraplyorganisasjon, skriver han i en
e-post til Kultmag.
Dale understreker at Norges Idrettsforbund
har vært svært nyttig for at norsk idrett har fått en
så framtredende posisjon i den norske offentligheten. Paraplystrukturen har også vært viktig for
å forene en lang rekke ulike særforbund, understreker han.
– Norsk Idrett har hatt behov for en felles
paraplyorganisasjon både internt og i forholdet
til eksterne aktører. Dette har ikke minst hatt
betydning når det gjelder det strategiske arbeidet og ryddigheten i kontakt med det offentlige.
Rollen som paraplyorganisasjon krever imidlertid
en bevisst og balansert arbeidsform, med forståelse for felles verdier som må balanseres mot den
enkeltes organisasjons behov, avslutter han.
Se Kultmag.no for fullstendig oversikt over deltagerne i Rom for kultur.
den 27. og 28. mars arrangeres Norske festivalers
årskonferanse. Sted er Quality 33 Hotell, Økern, oslo.
temaet er «kommunikasjon og Synlighet».
Norge er et land hvor det jevnt fordelt er over
to festivaler i snitt per kommune. Å være
synlig, kunne kommunisere og bli sett og
hørt, er utfordrende i den tette konkurransen
om publikums gunst. Så, for å lykkes, hva er
det viktig å fortelle? Hvordan? Ved hjelp av
hvilke verktøy og, ikke minst, gjennom hvilke
kanaler? dette er noen av spørsmålene
konferansen tar opp.
fullstendig program og lenke til
påmelding finner du på vår hjemmeside
www.norwayfestivals.com
Norske festivaler
53
foto: Nikolaj luNd / iCMf
let kulturliv under en felles paraplyorganisasjon
blandede reaksjoner fra nasjonale kulturorganisasjoner. Norsk Skuespillerforbund, som blant
annet er organisert i Kunstnernettverket, en sammenslutning av 20 organisasjoner for utøvende
kunstnere, ser ikke noe stort behov for å ha en
enda større paraplyorganisasjon for å samle hele
kulturlivet.
– Jeg kan se for meg en felles scenekunstorganisasjon som består av skuespillere, teaterinstruktører, dansere, scenografer og så videre,
men for hele kulturfeltet er jeg mer skeptisk, sier
forbundsleder Hauk Heyerdahl i Skuespillerforbundet.
Heyerdahl tror det vil bli for vanskelig å samordne alle de ulike aktørene i kulturlivet under en
felles fane, og i kamp for felles saker. Han peker
blant annet på at erfaringene fra Kunstnernettverket tilsier at det er vanskelig å få aktører som er
så varierte som de 20 interesseorganisasjonene
for utøvende kunstnere til å gjøre felles front i
enkeltspørsmål. Erfaringene fra diskusjonene i
Kunstnernettverket gjør at Heyerdahl tror at en
norsk kulturparaply kan bli fryktelig vanskelig å
håndtere når det virkelig blåser opp til storm.
– Jeg syntes tanken om en paraplyorganisasjon
for kulturlivet er spennende. Jeg er imidlertid er
svært usikker på hvor godt den hadde fungert. Det
er sterke og svært ulike interesser i de forskjellige
kunstnerorganisasjonene, noe som kan gjøre et
samarbeid vanskelig, sier han.
Kultmag
Ledelse
Bli kjent med
Ukeavisen Ledelse
Kultmag hver uke i Ukeavisen ledelse – hele tiden på kultmag.no.
Få papiravisen hjem i postkassen hver fredag i 4 uker.
Send sms LEDELSE UL til 2030.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Kultmag
55
Kultur og politikk
Georg Arnestad er er seniorrådgjevar og kulturforskar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Kunstnarar i
kulturpolitikken
Av Georg Arnestad
[email protected]
H
eller ikkje Thorhild Widvey visste
særleg mykje om kulturpolitikk då
ho sist haust fekk ministerjobben.
Det har ho til felles med dei fleste, og beste,
kulturministrane vi har hatt. Den beste i
moderne tid var Bjartmar Gjerde. Ingen har
auka kulturbudsjettet slik Bjartmar gjorde det
på 1970-talet. Vi rana Finansdepartementet,
fortalde han meg.
Under middagsselskapet i den klassisk
borgarlege heimen til Widvey fekk dei sju
kunstnarane prate ut. Ifølgje Morgenbladet
bar dei fram det som låg dei på hjarta. Ikkje rør
innkjøpsordninga, sa Jan Kjerstad. Kor mange
innkjøpsordningar har vi? Jon Fosse ville ha
færre byråkratar i Kulturrådet. Ja ha? Flytt filmutdanninga til Oslo, insisterte Jan Vardøen.
Høyrt den før? Biletkunstnarane ville ha slutt
på bingotildeling av stipend, og styrkje den
elitistiske kunsten. Nye tonar? Neppe. Knapt
noko er meir føreseieleg enn kunstnarar som
tenkjer høgt kring kunstpolitikk.
I 1991, for 23 år sidan, starta Åse Kleveland arbeidet med stortingsmeldinga Kultur
i tiden. Eg var eit års tid tett på dette arbeidet. Den politisk urøynde statsråden tok sjølv
regien over prosessen. Ho oppretta eit utal
med kunstnarstyrte arbeids- og innspelsgrupper som nærmast på eiga hand skulle
utforme Ap-regjeringa sin kulturpolitikk.
Kunstnaraktivisten Mette Newth og forfattaren Paal Helge Haugen hadde i samråd med
Kleveland den kunstpolitiske styringa av
arbeidet, medan omsetjaren Torstein Bugge
Høverstad, ein kulturpolitisk noksagt, vart
peikt ut som språkleg overvakar av arbeidet. Slike statsrådsinngrep har det korkje før
eller seinare vore i noko
departement.
Ikkje ein gong i det Sp-styrte Landbruksdepartementet.
Dette måtte gå gale. Det gjorde det òg.
Kunstnarane, med si avgrensa kulturelle
og kulturpolitiske innsikt, var sjølvsagt heilt
uskikka til å forme ut og føre i pennen retningslinjene for den statlege kulturpolitikken. Profilerte kunstnarar vert ikkje gode
kulturministrar. Det viste Åse Kleveland oss.
Ellen Horn gav oss det endelege provet. Dei
borgarlege regjeringane har skjønt dette. Dei
har aldri late kulturkoryfear få hand om Kulturdepartementet.
Widvey har vore statsråd tidlegare. Derfor
hadde ho også invitert den øvste byråkraten
i Kulturdepartementet, departementsråd
Kristin Berge, til kunstnarmiddagen sin.
Hennar oppgåve var å passe på at statsråden ikkje forsnakka seg eller lovde seg vekk
til kunstnarane. Jan Kjerstad stilte forresten
spørsmål til Berge om kor mykje kulturministeren kan påverke kulturbudsjettet. 1 prosent? 2 prosent? Departementsråden svarte
ikkje. Hun bare trakk på smilebåndet.
Ho kunne i det minste ha vist til statssekretær Knut Olav Åmås, middagsgjest han også.
Alt i 2005 skreiv Åmås i Aftenposten at landets
mest innflytelsesrike kulturpolitikere er toppbyråkratene i Kulturdepartementet. Lite tyder
på at dette har endra seg etter maktskiftet i
fjor haust. For kven andre enn kulturpolitikkens mangeårige og mektige grå eminense,
Vigdis Moe Skarstein, har fått i oppdrag av
KUD (og Knut Olav Åmås) å lage en utredning om kunstnerpolitikkens virkemidler?
Den fremste av dei sju kunstnarlege gjestene, Jon Fosse, tok under middagen til orde
for å kutte i innkjøpsordninga, ved å halde
krim og underhaldningslitteratur utanfor.
Fosse seier no til meg at det vert gitt ut altfor
mange bøker i Noreg, 7000 årleg. 50 debutantar er også altfor mange, hevdar han, og spør
retorisk: Kor mange forfattarar som
debuterte på 70-, 80- eller 90-talet
kan ein no namnet på? Eit tital for
kvart tiår på lag. I beste fall.
Elitist, vert Jon Fosse kalla når
han uttrykkjer seg slik. Frpar, seier dei til meg
når eg påstår
at det vert
produsert
meir enn
nok litteratur. Då har
vi rett, både
Jon og eg.
omtanke
solidaritet
samhold
omtanke
solidaritet
samhold
Fagforbundet for alle
Fagforbundet
for alle
som
jobber i bibliotek
som jobber i bibliotek
Fagforbundet:
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
Fagforbundet:
• krever rett til heltid
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
• har stipendordning for medlemmer
• krever rett til heltid
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
• har stipendordning for medlemmer
for kultur
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Biblioteket skal:
• være et åpent og tilgjengelig møtested
Biblioteket skal:
• være en arena for kunnskap og kultur
• være et åpent og tilgjengelig møtested
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• være en arena for kunnskap og kultur
• tilby digitale kunnskapsressurser
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• tilby digitale kunnskapsressurser
Velkommen som medlem!
Velkommen
som
medlem!
Send
SMS Fagforbundet
medlem
til 1980.
La
Fagforbundets
dyktigemedlem
tillitsvalgte
ivareta
Send
SMS Fagforbundet
til 1980.
rettighetene
dine!dyktige tillitsvalgte ivareta
La Fagforbundets
rettighetene dine!
Jan Lillehamre
Foto: JanFoto:
Lillehamre
Har kunstnarar greie på kulturpolitikk? Spørsmålet
må stillast etter avsløringa sist veke i Morgenbladet
om at kulturminister Thorhild Widvey har hatt sju
kunstnarar på middagsbesøk i Holmenkollåsen.
Svaret på spørsmålet er sjølvsagt nei: Norske
kunstnarar har ikkje greie på kulturpolitikk.
56
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Synspunkt
Skriv til
Synspunkt
Ukeforum
Send en e-post til
[email protected]
Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd,
Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Hoff IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS
Offentlige
IT-anbud
må endres!
IKT-Norge har satt et betydelig fokus på
offentlige anbud og anskaffelser, som
utgjør over 60 milliarder kroner årlig.
Det er viktig at disse pengene gir best
mulig avkastning for både kjøper og
leverandør. Min påstand er at offentlige
anbud kan bli bedre for alle, om vi tør å
tenke innovasjon også i offentlig sektor.
Per Morten Hoff
[email protected]
S
terke motkrefter er imidlertid til stede og det er
først og fremst alle de som
har sin jobb i å utarbeide store
offentlige anbud. Det er også en
sterk iboende angst for å gjøre
endringer i offentlig sektor og en
enda større angst for å gjøre feil.
Gjør man som man stort sett alltid har gjort, skiller man seg ikke
ut, og ingen kan vel bli beskyldt
for å gjøre feil om man har fulgt
boka – det vil si gjøre det som
man har pleid å gjøre de siste
20 årene, med noen små endringer. Paradokset er imidlertid
at det mange store offentlige ITanskaffelser har gått veldig galt.
Ikke nødvendigvis bare grunn av
måten anbudene er bygd opp på,
men like mye måten prosessen er
blitt drevet frem på.
Vi ser imidlertid en meget faretruende utvikling. På grunn av
svært rigide og kostbare anbudsprosesser og et svært ubalansert
avtaleregime, er det stadig færre
IT-leverandører som kaster seg
inn i kampen om de store, offentlige anbudene. Risikoen har
blitt for stor. Det koster for mye
å gå tapende ut og sjansene for
å bli sittende igjen med et alt for
stort ansvar, også økonomisk, er
overhengende. Dette skader IKTnæringen og det skader offentlig
sektor. I snitt leverte kun 1,6 tilbyder anbud på de store offentlige
IKT-anskaffelsene i 2013, ifølge
opplysninger gitt på Difi’s konferanse i vinter. Her er det fare på
ferde, for å si det forsiktig.
Når store offentlige anbud har
blitt så lite attraktive, er det aller
mest alvorlig for staten selv. De
risikerer å ikke å få de beste løsningene.
Historie fra virkeligheten
Ser vi på et stort anbud som Skattedirektoratets «Innkjøp av konvergert infrastruktur», så leverte
6 selskaper anbud. Og hold deg
fast: 5 av de ble avvist. Hurra for
konkurranse!
Meget oppsiktsvekkende ble
Evry og Core Services avvist med
følgende begrunnelse: «… på
grunn av manglende oppfyllelse
av krav til tekniske og faglige kvalifikasjoner». Med 25 års fartstid
i IKT-næringen vet jeg selvsagt
at dette er rent vås. Alle har sine
sterke og svake sider, men at to
av de ledende miljøene i Norge
ikke er faglig kvalifisert, er bare
for drøyt. Øvrige tilbydere som
var Datametrix, Atea, Steria ble
avist «grunnet forbehold mot oppdragsgivers kontraktsvilkår eller
avvik fra kravspesifikasjonen».
Også her snakker vi om ypperste eliteserie i norsk IKT-næring.
Mindre forbehold til kontrakten,
eller kanskje forslag om en teknisk
løsning som kunne være billigere
og bedre, sendte de rett ut i kulden. Byråkratiet luker effektivt ut
de som har skrevet et siffer feil på
konvolutten, sendt hele anbudet
i en stor, lukket sekk, men glemt
å forseile det med lås og lakk. Det
siste er faktisk sant. Anbudene
skal leveres i papirformat og de
skal leveres i lukket og låst forsendelse. Kan du tenke deg noe
mer 1960?
Men tilbake til «Innkjøp av
konvergent infrastruktur». Vår
beregning etter
å ha analysert
anbudsprosessen er
anbudsprosessen
at hvert firma brukte cirka et
halvt årsverk på å svare på meget
detaljerte anbudskrav fra innkjøperne i Skattedirektoratet. Bare
her brente man 7-8 millioner
kroner. Spørsmålet er om dette
er god samfunnsøkonomi og om
staten faktisk får de beste IKTløsningene? Vi begynner å bli
mer og mer sikre på at det må finnes andre løsninger. For ordens
skyld, Proact vant kontrakten og
gratulerer til dem. Avgjørelsen
fortjener dog litt undring. Proact har glimrende back-up og
lagringsløsninger, men med sin
historikk i markedet finner jeg
det en smule underlig at Proact
kan få overlegent beste score på
teknisk verdi i dette anbudet, som
i hovedsak er serversentrisk. Det
inneholdt også pliktig opsjon om
tung maskinvare for drift av Oracle. Meg bekjent er erfaringen her
mer begrenset hos Proact. Det
betyr selvsagt ikke at de ikke løser
oppgaven – noe de sikkert klarer
på en veldig god måte. Jeg vil ha
søkelyset på de som evaluerer
anbudene og på hvilket grunnlag,
ikke hvem som vinner og taper.
Men denne casen hvor man altså
sitter igjen med kun en godkjent
tilbyder illustrerer ganske tydelig
hvordan systemet ikke fungerer
bra nok. Når man kun sitter igjen
med en leverandør etter å ha kastet de andre på gangen, må man
kanskje også rettferdiggjøre sin
egen prosess. Muligens en stygg
spekulasjon, men jeg lar mistanken henge i lufta.
Tenk nytt
IKT-Norge skuer blant annet til
Sverige og Tyskland hvor det har
vært stor suksess med prøvedrift
på mere innovative anbud. Det
vil si at en offentlig etat beskriver
en funksjon eller et problem de
ønsker
løst, fremfor
at de kommer med
en ferdig, svært detaljert kravspesifikasjon. For å si det enkelt:
Hvem kan løse utfordringen best
og til hvilken pris. Erfaringene fra
Sverige har vært at man har fått
bedre og rimeligere løsninger.
Det er innlysende at de som
har jobbet med en problemstilling
i offentlig sektor i en årrekke har
meget god kunnskap om sak og
prosess. Men det betyr ikke alltid
at man evner å se nye og enklere
løsninger både i forhold til teknologi og prosess. Tiden er inne for å
tenke nytt også i Norge.
Et annet faktum er at store
offentlige prosjekter i Norge er veldig store. De tar også veldig lang
tid. Noe av årsaken er at man i de
fleste tilfeller utvikler løsningen
helt fra bunnen av. Få om noen
land er så kode-drevet som Norge.
Vi vil helst finne opp hjulet på nytt.
Jeg sier ikke at det er feil. I svært
mange tilfeller er det nødvendig,
men ikke alltid.
Offentlige anskaffelser har en
rekke svakheter som vi mener at
man kan endre ved relativt enkle
grep. IKT-Norge har kartlagt en
rekke problemområder hvor vi
mener at skoen trykker.
Vi har uten tvil mye å hente på
bedre offentlige anbud i Norge.
Det gjøres for all del utrolig mye
godt håndverk, men tiden er nå
inne for også å tenke innovasjon
i offentlig sektor når det gjelder
anbud og anskaffelser.
Per Morten Hoff er
generalsekretær i IKT-Norge.
➜➜Les og diskuter på nett:
ukeavisen.no/94582
«Anbudene
skal leveres i
papirformat og
de skal leveres
i lukket og låst
forsendelse.
Kan du tenke
deg noe mer
1960?»
57
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Politisk analyse
USA kan bli lei Europa
Norske politikere er så enige om Russland og Ukraina
at det ikke blir debatt. Men det som skjer nå kan starte
den virkelig store sikkerhetspolitiske debatten:
Om vi må bytte hovedalliert fra USA til EU.
Aslak Bonde
aslakbonde@
politiskanalyse.no
Det ble knapt sagt et ord om
Ukraina og Russland i stortingssalen denne uken – til tross for
at hendelsene på Krim-halvøya
beskrives som de største truslene mot europeisk stabilitet
på 25 år. Årsaken er at det i all
tid har vært praksis for at regjeringen er eneansvarlig for utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Stortinget skal ikke ha annen
innflytelse enn at det kan kaste
regjeringen, dersom et flertall
er uenig i den politikken som er
blitt ført.
Må være slik
Den siste ukens hendelser har
vist hvorfor det må være slik.
Russiske, eller russiskvennlige,
soldater brukte ikke mer enn et
døgn på å bemanne nær sagt alle
kontrollposter på Krim-halvøya.
Dersom Ukraina skulle ha reagert, måtte det ha skjedd umiddelbart. Av alle de lite sannsynlige angrepsscenarioene mot
Norge er det mest sannsynlig at
en annen makt i løpet av noen
timer tar en oljeinstallasjon eller
en bitte liten del av norsk territorium. Da må regjeringen kunne
handle raskt – uten å få klarsignal
fra Stortinget.
Det betyr ikke at stortingspolitikere skal være uten meninger om utenriks- og sikkerhetspolitikk. De skal kontrollere og i
praksis godkjenne regjeringens
handlinger i ettertid. Derfor er
det også utviklet mekanismer
som gjør det mulig for regjeringen til enhver tid å rådføre seg
med Stortinget. Det har vært tett
kontakt mellom utenriksminis-
«Det kan bli
nødvendig for
Norge å posisjonere seg slik
at kontinentalEuropa blir
mer engasjert
i nord enn det
er i dag»
teren og lederen av Stortingets
utenrikskomité i den siste uken.
Det har også vært møte i det
som heter den utvidede utenrikskomitéen.
Den hemmelige komiteen
Denne komiteen ble i mange
tiår bare kalt “den hemmelige”
– representantene hadde ikke
lov til å fortelle omverdenen noe
om møtene – ikke en gang om
når de var. Det skulle ikke være
noen synlige tegn på at man
rotet til prinsippet med at utenriks- og sikkerhetspolitikken
hørte til regjeringens prerogativer – som det heter på fint når
Kongen, eller i praksis regjeringen, skal handle på egenhånd.
Hemmeligholdet og konsultasjonspraksisen har bidratt til
at det tradisjonelt har vært lite
debatt om utenrikspolitikken.
Den siste ukens tverrpolitiske
enighet om Ukraina-spørsmålet
er typisk. Det er full enighet blant
politikerne om at det er en fordel for et lite land og ha en bredt
forankret og forutsigbar utenrikspolitikk. Selv om politikerne
ikke sier det høyt, er det nok også
en erkjennelse blant dem om at
det ikke spiller noen særlig rolle
hva Norge mener, og at det er fornuftig å manøvrere mest mulig
smidig i det menings- og handlingsuniverset som stormaktene
lager for oss.
Enighetskultur
Risikoen ved å ha en slik enighetskultur er at politikerne venner seg av med å diskutere, og at
opposisjonspolitikerne venner
seg til at det bare er i departementene og i forskningsmiljøene
det tenkes om utenrikspolitikk.
Risikoen for ikke-debatt øker i
tillegg dramatisk dersom Norges
tilknytning til EU kan bli et tema.
På kort sikt er det ingen
grunn til å tro at stormaktsspillet denne uken vil spille noen
rolle fra eller til for den norske
EU-debatten, men i utenriks- og
sikkerhetspolitikken må man
alltid ha et langt tidsperspektiv.
Og da er det grunn til å spørre
om USA vil forbli den sikkerhetsgarantisten som de har vært
siden 1945, og om det kanskje
kan bli nødvendig for Norge å
posisjonere seg slik at kontinental-Europa blir mer engasjert i
nord enn det er i dag.
Når man ser hvordan USAs
administrasjon i disse dager blir
konfrontert med europeisk realpolitikk, er det forsterket grunn
til å tro at landet over noen tiår
vil forsøke å redusere sitt europeiske engasjement. Fra før vet
vi at asiatisk vekst og pressede
forsvarsbudsjetter i USA bidrar
til at Europa-entusiasmen minsker. Dersom Ukraina-krisen
ender med at Russland i praksis overtar kontrollen over Krimhalvøya, ødelegger det mye av
USAs selvbilde som den frie
verdens forsvarer. Det vil for
all fremtid hete at supermakten
ofret frihetskjemperne og bøyde
seg for Putin.
Reparere selvbildet
Fremtidige amerikanske presidenter kan bli fristet til å reparere selvbildet ved å trekke seg
vekk fra realpolitikkens moderkontinent. Det vil antageligvis
være lettere å være verdenspoliti i de delene av verden der
det ikke er atomvåpen og klart
definerte kinesiske eller russiske
interessesfærer.
Dersom potensielle angripere begynner å tvile på USAs
vilje til å forsvare norsk territorium, må norske politikerne
gjøre to ting: Styrke det nasjonale forsvaret og forsøke å få
nye sikkerhetsgarantister. Vi må
enkelt sagt få noen vennligsinnede stormakter til å bli så sterkt
bundet til oss at de vil risikere
en krig for oss. Da Jens Christian
Hauge etter annen verdenskrig
utformet politikken for å få amerikanerne til å garantere vår
sikkerhet, snakket han om å få
en “hook in the nose” på dem.
Han ville gjerne ha amerikanske
baser, lyttestasjoner og soldater
på norsk jord slik at USA fikk en
egeninteresse i å forsvare oss.
Om noen tiår kan det bli like
viktig å få en krok i nesen på en
europeisk stormakt eller EU.
Det kan man selvfølgelig gjøre
ved å bli EU-medlem, men man
kan også arbeide for å gjøre
europeerne avhengige av våre
varer eller tjenester – strøm og
gass er nærliggende produkter.
Plutselig kan nye strømkabler
og gassledninger bli regningssvarende.
Aslak Bonde er frittstående
analytiker. Han er utdannet
cand.philol. og har arbeidet
som politisk journalist i
Aftenposten i 11 år.
Nettdebatt
Utdrag av kommentarer på ukeavisenledelse.no
Fiskeriopprøret
av Magne Lerø – 03.03.2014
Det er forståelig at kystbefolkningen i nord
protesterer mot at blant andre Kjell Inge Røkke
skal fiske «deres fisk» og sende den til Kina til
foredling framfor å opprettholde arbeidsplasser på land.
Roald Bentzen
Norsk medlemskap i EU utelukker oss fra dette
markedet med annet enn rundfisk. Følgelig er
det kun Norge og land utenfor EU som er «target
market», og her kommer land som Kina inn. Men
norske arbeidere har priset seg ut internasjonalt slik
at Kina o.a. ikke har råd til å kjøpe norsk foredlet fisk.
– Hvem var det som stemte for at Norge IKKE skulle
være medlem av et nærliggende marked som i dag
er på over 500 millioner munner?
➜➜Bli med i diskusjonen på nett: ukeavisen.no/94556
Kjenner du raseriet
komme?
Ro deg ned i noen sekunder før du sier hva du mener.
Å miste besinnelsen på jobben går ikke for å være positivt,
men det finnes noen positive sider ved å uttrykke sinne,
skriver Rhymer Rigby, spaltist i Financial Times. Eksempelvis
viser en svensk studie at det motsatte, det å holde raseri
tilbake, kan gjøre deg syk.
Harald Rongved
Fell ikke en dom over noen når du er sint – sinnet går
over, dommen blir stående.
➜➜Les hele saken: ukeavisen.no/94561
Synspunkt
Innlegg fra skribentene på ukeavisenledelse.no/synspunkt
Service-innovasjon og
kundeopplevelser
av Tor Wallin Andreassen – 05.03.2014
Hvordan kan man sikre seg at
kundeopplevelsene blir som planlagt? Hva
betyr det at gode opplevelser kan være aktive
eller inaktive? Betyr det noe at de aller fleste kundene har
gode opplevelser, men inaktive emosjoner?
➜➜Les hele innlegget: ukeavisen.no/94573
Sterkere politisk lut for
lønnsomme offentlige
anskaffelser
av Erlend Vestre m.fl. – 18.02.2014
I et debattinnlegg i DN 27.01 skriver Roar
Jakobsen og andre bidragsytere at rigide
regler og enda stivere praksis ved offentlige
anskaffelser gir store tap. Medisinen som foreskrives
er et betydelig kompetanseløft. Det er vel og bra, men
en vesentlig forbedring av situasjonen krever flere
virkemidler og sterkere lut.
➜➜Les hele innlegget: ukeavisen.no/94542
58
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Synspunkt
Relasjonsledelse
Dyktige ledere bygger relasjoner
Av Ingrid
Roth Hetland
[email protected]
J
obber du som leder, er det
ditt ansvar å legge til rette for
at dine medarbeidere samarbeider så effektivt som mulig for
å nå de målene virksomheten har
satt, skriver Ingrid Roth Hetland.
Dette innebærer blant annet at
du forventes å ta tak i utfordringer
og problemer som kan oppleves
som vanskelig, men som du likevel ikke kommer unna som leder.
Biskop David Gjerp skriver at
kjenntegnet på et godt arbeidsmiljø er ikke at det er konfliktløst,
men at det er konfliktløsende.
Det er derfor viktig å inneha både
kunnskaper om – og ferdigheter i –
å kunne gjennomføre gode samtaler, løpende meningsutvekslinger
for å skape forståelse og å utjevne
motsetninger. Snakke med hverandre og ikke til hverandre.
Ledere som ikke mestrer å sette
seg inn i andres situasjon og ikke
ser situasjoner fra andres ståsted,
kun eget, har ikke forutsetninger
for å forutse hvordan tiltak og
beslutninger blir mottatt. (Irgens)
Gode løsninger og resultater
oppstår i spenningsfeltet mellom mennesker. Forskning viser
at relasjonsmesterne oppnår de
beste resultatene. (Jan Spurkeland). Professor Jeffrey Pfeffer,
Standford University, peker på
at bedrifter som behandler sine
medarbeidere riktig, vil konkurrere med 30–40 prosents margin.
Kloke ledere vet derfor at suksess
er avhengig av deres evne til å
omgås sine kollegaer, overordnede, underordnede, kunder og
andre. Dette krever blant annet
innfølingsevne, lojalitet, takt og
sosial innflytelse. Det krever også
at man har gode evner til å lytte og
diskutere. (John Wareham)
Christopher Morley peker på
at konversasjon er bare mulig
hvis vi kan beherske oss. Gode
diskusjoner avhenger av god selvdisiplin. Dyktige ledere betrakter
derfor nesten alle diskusjoner –
«Kjennetegnet
på et godt
arbeidsmiljø
er ikke at det
er konfliktløst,
men at det
er konflikt­
løsende»
inkludert debatter – som samtaler. De lytter like mye som de
snakker, gir akt på det motparten
sier og er nøye med at de forstår
hva den andre sier – om ikke for
noe annet, så for å lære og samle
informasjon.
Med dialogen som verktøy for
god ledelse skapes tillit og trygghet, viktige elementer for god trivsel på arbeidsplassen.
Ingrid Roth Hetland er
HR/QHSE Manager i
ApplyCapnor AS. Hun har
tidligere jobbet med rekruttering
av av ledere og fagspesialister,
og er utdannet ved UIS innen
ledelse, endringsledelse og
styrearbeid.
➜➜Les og diskuter på nett:
ukeavisen.no/94564
Stillingsannonser
Alta er en ung by og en stor kommune med omlag 1 600 ansatte og en historie som strekker seg 10 000 år tilbake
i tid. Her er vi nærmere 20 000 innbyggere pluss en god del tilreisende skoleelever og studenter. Vi har en svært
ung befolkning, en av landets yngste. Derfor er kommunen også fylt av byggeaktivitet, kreative uttrykk og
fremtidstro. Innenfor tjenesteområdet Helse og sosial har vi mange spennende utfordringer i årene som kommer.
LEDIG STILLING
Ønsker du å være med på laget – og påvirke samfunnet i en kommune i sterk vekst?
Har du lyst til, og brenner for, å lede mennesker i en spennende og utfordrende hverdag?
Båtsfjord er en fiskerikommune med 2.200 innbyggere. Her finnes to
kommunale barnehager med full barnehagedekning, to grunnskoler og
videregående skole samt skolefritidsordning. Den kommunale kulturskole er i spennende utvikling. Vi har helsesenter med godt utbygde
tjenester. Særpreget for kommunen er et meget aktivt og engasjerende
idretts- musikk- og foreningsliv, og svært gode muligheter for friluftsliv.
Det er god kommunikasjon med fly, hurtigrute og buss.
Båtsfjord - kommunen der du vil trives.
I Alta kommune har vi en ledig stilling som
Kommunalleder Helse og sosial
Rådmann
Opplysninger om stillingen ved rådmann Bjørn-Atle Hansen, tlf. 95 76 52 12
eller personalsjef Robin Rasmussen, tlf. 91 54 57 47. Søknadsfrist 17. mars 2014
Kommunen skal nå ansette rådmann for 6 års åremål.
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten.
Båtsfjord kommune står overfor nye utfordringer i årene
framover, og vi søker en rådmann som er synlig, tydelig og
tillitsvekkende.
Du må være utviklingsorientert og ha gode evner til
kommunikasjon og samarbeid. Som rådmann blir du
kommunens øverste administrative leder med et
samordningsansvar for hele den kommunale virksomheten,
og det vil være viktig å kunne legge tilrette for nødvendige
tiltak for å sikre en robust økonomi.
(UiB) er eit internasjonalt
anerkjent forskingsuniversitet med meir enn 14 000 studentar,
vel 3500 tilsette og seks fakultet og Universitetsmuseet.
Universitetet er lokalisert midt i hjartet av Bergen. Det
viktigaste bidraget universitetet gjev til samfunnet, er framifrå
grunnforsking og utdanning med ei stor fagleg breidd.
Vi tilbyr en utfordrende lederstilling der du får anledning til å
være med på å påvirke Båtsfjord kommune som samfunn
og organisasjon.
Forespørsel om stillingen blir behandlet konfidensielt og
bes rettet til ordfører Geir Knutsen, tlf 78 98 53 05 eller
932 08 676.
Personalleiar (seniorkonsulent)
Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
- her finnes også fullstendig annonsetekst.
Jobbnorge.no
Søknadsfrist: 17.03.2014
Institutt for biologi - Søknadsfrist:16.03.2014
www.uib.no/stilling
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysningstekst finner du på www.alta.kommune.no.
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Stillingsannonser
Samisk høgskole er en statlig høyere utdannings- og forskningsinstitusjon som ligger i Kautokeino. Samisk høgskole har et internasjonalt perspektiv, og skolen har studenter og ansatte fra alle
land i Sápmi: Norge, Finland, Sverige og Russland. Samisk er
hovedspråk både i undervisning, forskning og administrasjon,
samt blant ansatte og studenter.
Personalsjef
Samisk høgskole har ledig vikariat som
personalsjef:
• Vikariat så lenge vår faste personalsjef
er statssekretær
• Tiltredelse snarest
• Søknadsfrist 17.3.2014
• Søknad sendes via jobbnorge.no
samiskhs.no
59
Enhetsleder Testmiljø
Sykehuspartner står foran mange store og spennende oppgaver i Helse Sør-Øst. I en
virksomhet preget av høy fagkompetanse og en unik kombinasjon av ansatte med
IKT, service- og helsefag som fagbakgrunn, vil du som Enhetsleder Testmiljø være
med å videreutvikle en av Nordens største fellestjenesteleverandører.
Test- og innføringstjenester har ansvar for Test- og Release management samt
forvaltningen av Sykehuspartners testmiljøer. Seksjonen er delt inn i tre hovedområder som er Test management, Release management og Testmiljø. Seksjonen har
ansvar for å utvikle, forvalte og utøve en felles testprosess og metodikk for
kvalitetssikring av endringer som gjøres i IKT systemene i Sykehuspartner før de
produksjonssettes.
Vi skal bygge opp en egen organisatorisk enhet som skal forvalte test- og referansemiljøene i Sykehuspartner og trenger deg som ønsker å utøve en forskjell med
tanke på å ivareta kvalitet i våre leveranser.
For å trives hos oss må du like komplekse utfordringer og kunne kommunisere
profesjonelt på alle nivåer i og utenfor organisasjonen. Enhetsleder er en operativ
leder som selv skal delta i operasjonelle oppgaver.
Vi kan love deg en spennende og faglig utfordrende arbeidshverdag.
Arbeidsoppgaver
Kvalsund er en kyst- og fjordkommune i Vest Finnmark med vel 1000 innbyggere.
Kommunesenteret i Kvalsund ligger sentralt plassert mellom Hammerfest og Alta.
· Ansvarlig for å operasjonalisere strategiske målsetninger ved å utarbeide aktivitetsplaner
samt styring etter budsjett for sin enhet
· Etablere og videreutvikle organisasjonen som skal forvalte og levere nødvendige
testmiljøer i henhold til definerte behov.
· Ansvarlig for å etablere og forvalte interne samarbeidsavtaler for drift og leveranser av
nødvendige testmiljøer i henhold til definerte behov.
· Sørge for at organisasjonsprosesser er på plass og tilknyttede aktiviteter gjennomføres
etter HR-retningslinjer (kommunikasjon, performance, karriere/kompetanseutvikling)
· Leder har som hovedmål å være ansvarlig for finansielle resultater og personalet ved sin
enhet. Dette innebærer personalansvar, budsjett og rapporteringsansvar og ressursstyring.
· Sørge for at IT visjon og kjerneverdier er kommunisert og at disse etterleves blant ansatte
Kvalifikasjoner
Ledig stilling som
TEKNISK SJEF
Søknadsfrist 10.04.2014
For full utlysningstekst se Kvalsund kommunes hjemmeside:
www.kvalsund.kommune.no
· Leder- eller prosjektleder erfaring.
· Gjerne erfaring i fra etablering, salg og oppfølging av tjenester.
· Gjerne erfaring i fra QA rollen i større prosjekter eller erfaring i fra behovsanalyse ved
etablering av testmiljøer.
· Generell teknisk innsikt på overordnet nivå. Er avhengig av denne kompetansen for å
kunne diskutere med de enkelte fagmiljøer for felles å komme frem til de beste løsningene.
· Fordelaktig med erfaring i fra definering, opprettelse og forvaltning av testmiljøer i større
prosjekter.
Arbeidssted: Oslo
For spørsmål om stillingen kontakt seksjonsleder Per-Morten Gullberg tlf 917 71 111.
Søknadsfrist: 16. mars 2014
Trenger du ny leder?
Prøv en stillingsannonse i
Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no!
Her finner du bare annonser for lederstillinger og
du treffer de søkerene du trenger.
Ring 970 07 168 eller send en
e-post til [email protected]
Riksantikvaren skal sikre
kulturminner, kulturmiljøer
og landskap som viktige
kunnskaps-, opplevelses- og
bruksverdier til beste for dagens
og morgendagens mennesker.
Som direktorat er Riksantikvaren
Klima- og miljødepartementets
rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av
kulturminner og kulturmiljøer.
Seksjonssjef
for seksjon for fartøy og tekniske
kulturminner - Kulturminneavdelingen
Kulturminneavdelingen består av fire seksjoner
hvorav seksjon for fartøy og tekniske kulturminner
er den ene. Seksjonen har spennende og
utfordrende oppgaver i hovedsak innenfor
fagfeltene: Tekniske og industrielle kulturminner,
fartøyvern, kulturminner i polarområdene,
verdensarv og kystkultur.
For spørsmål om stillingen, kontakt
Avdelingsdirektør Dagfinn Claudius tlf 982 02 850
eller se full utlysningstekst på www.ra.no
Søknadsfrist: 19. mars 2014
Haram kommune har pr 1.januar 2013 registrert 9020 innbyggjarar
fordelt på eitt fastlandsområde og fire store øyar. Kommunesenteret
er Brattvåg – 45 min frå Ålesund og næraste flyplass. Haram er ein
aktiv næringskommune, og har ein visjon om å vere den leiande
maritime industrikommunen i Noreg. Med korte avstandar til sjø og
fjell i tillegg til kulturhus og mange frivillige lag- og organisasjonar,
er moglegheitene store for eit aktivt idretts- og friluftsliv.
Einingsleiar for grunnskuletenesta i
Haram kommune - 2. gongs utlysing
Vi ser etter ein engasjert og utviklingsorientert leiar som kan
bidra til å utvikle skulane i Haram i tett samarbeid med andre
aktørar i kommunen.
Du som søkjar har høgare utdanning, leiarerfaring, god rolleforståing og eit strategisk
blikk. Kjennskap og erfaring frå skulesektoren er ei føremon.
For nærare opplysningar om stillinga, kontakt rådmann Turid Hanken (70 20 75 30)
eller sjå full utlysingstekst på www.haram.kommune.no
Søknadsfrist: 16. mars 2014
Flere stillinger finner du på neste side
og på lederjobb.no
60
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Stillingsannonser
Kalender
Medietilsynet har oppgaver etter kringkastingsloven, medieeierskapsloven og film- og videogramloven. Tilsynet holder i sentralt
i Fredrikstad med omlag 50 medarbeider. Medietilsynet er også
rådgivende organ for Kulturpartementet i mediesaker. Tilsynet er
organisert i fire fagområder, administrasjon, brukertrygghet,
konsesjon og tilsyn, tilskudd og utredning, samt stabsfunksjon
MEDIETILSYNET SØKER
ADMINISTRASJONSSJEF I FAST STILLING
For ytterligere informasjon, se www.medietilsynet.no
Søknadsfrist: 20. mars 2014
Send søknad via: http://e-skjema.no/medietilsynet
NORILCO, Norsk
NORILCO,Norskforeningforstomiogreservoaroper,erenlandsdekkende
interesseorganisasjondrevetpåfrivilligbasis.Organisasjonenharover5000
interesseorganisasjon
medlemmerfordeltpå22distriktsavdelingerog4lokallag.Foreningeneren
medlemmer
fordelt
av
Kreftforeningens
avKreftforeningens13assosiertemedlemsorganisasjonen.NORILCOarbeider
for
å sette fokus
foråsettefokuspårettigheterogomsorgforpasienterogderespårørende.
Foreningen
er partipolitisk
Foreningenerpartipolitiskuavhengigoglivssynsnøytral.
Prosjekt Forum
Når kvalitet gjelder i opplæring,
rådgiving og prosjektledelse
www.prosjektforum.no
Hva skjer?
Utvalgte kurs, konferanser,
seminarer og events
Mars
1 9–20Målingogevalueringav
HR-aktiviteter-effekterog
resultater
Sted: HR Norges lokaler,
Jernbanetorget 2
Påmelding innen 6. mars. www.
hrnorge.no.
1 0–12 Lønnsomhetgjennom
godHR
«De ansatte er vår viktigste
ressurs» er et kjent utsagn, enten
det er fra ledere i privat eller
offentlig sektor. Hvorfor sørger
da ikke flere virksomheter for en
bedre ledelse av menneskelige
ressurser (HR)? www.bi.no/esp
NORILCOledesavethovedstyresomhararbeidsgiveransvarforforeningenssekretariat.
SekretariatethartilholdsstedinyoppussedelokaleriØvreVollgate11iOsloifellesskapmed
andreinteressorganisasjoner.Sekretariatetharpr.tiden3stillinger.
Søker DAGLIG LEDER for sekretariatet
Dine hovedoppgaver være:
• dagligdriftavsekretariatet
• saksforberedelseogsekretærfunksjonforHovedstyretogArbeidsutvalget.
• anskaffelseogkvalitetssikringavnødvendigkompetanseforåsikreetkompetent
ogvelfungerendeservicekontor
• organisatoriskutviklingavforeningen
• oppfølgingavhelsepolitiskesaker,offentligeutredninger,høringerogprosesser
• påvirkningsarbeidmotfagmyndigheterogpolitiskeorgan.
Vi ønsker:
• enstrukturertpersonmedstorarbeidskapasitet.
• relevanthøyereutdanningmedorganisasjonskunnskapogøkonomiskforståelse
• erfaringfrapersonalledelseoggjernetilsvarendearbeidsområde
• godmuntligogskriftligkommunikasjonsevne.
Uke 11 Trinn 1 modul 2
Meta NLP Practitioner,
CoachTeam as, www.
coachteam.no, www.
coachakademiet.no, info@
coachteam.no, tlf 4000 4500
Sted: Josefinesgt 12 Oslo
1 3–14
1 7–18
SøknadmedCVogoppgittereferansersendestil:
[email protected] innen 25.mars.
1 7–18
Virksomhetsleder omsorg 100 % fast
Marker kommune ligger i Indre Østfold og
har ca 3.600 innbyggere. Administrasjonssenteret Ørje ligger ca. 85 km fra Oslo og 6
km fra grensen til Sverige. Kommunen har
attraktive frilufts-, bolig- og tomteområder
og et rikt foreningsliv.
herunder budsjett-, økonomi- og
personalansvar for tjenesteområdet.
Marker kommune søker ny virksomhetsleder for omsorgstjenesten. Virksomheten
består av ett sykehjem med totalt 42
sykehjemsplasser, hjemmetjeneste med
ca. 100 brukere, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning og brukerstyrt
personlig assistanse.
Nærmere opplysninger om stillingene gis
ved henvendelse til rådmann Espen Jaavall
på tlf. 98 21 21 72 eller kommunalsjef Per
Øivind Sundell på tlf. 47 23 71 20.
Stillingen har overordnet ansvar for den
daglige driften innen omsorgstjenesten
Det er ønskelig med høyere utdanning
innen økonomi og administrasjon samt
kompetanse innen helse-/sosialfag.
For fullstendig kunngjøringstekst viser
vi til kommunens hjemmeside:
www.marker.kommune.no.
Søknadsfrist 15.mars 2014.
Mental trening/PMV™/
Emochiologi® - (kommunikasjon
på følelser). 1. samling.
Sted: Sentralt Fredrikstad.
Målgruppe er ledere, HR,
coacher, veiledere etc.
Utdannelsen er sertifisert. www.
ringom.no - kurskalenderen. Tlf.
4060 2100.
1 0–13 Lederogcoachutdanning
Kontaktpersonforstillingen:
Konst.styrelederAnneNorunnVada:tlf.92021788(etterkl.17.00)
StyremedemThomasNylund:tlf.41008270
Marker Kommune
1 9–20Inspirerende Coaching™
InspirerendeCoaching™
Mental trening/PMV™/
Emochiologi® - (kommunikasjon
på følelser). 1. samling.Sted:
Sentralt Trondheim.
Utdannelsen er sertifisert.
www.ringom.no Tlf. 4060 2100.
Lederogcoachutdanning
Trinn 4 modul 4:
Workshopledelse – mentoring
og feedback i mellomperioden
avholdes prosess i bedrift.
Kursleder: Erica Grunnevoll
og Lene Fjellheim CoachTeam
as , www.coachteam.no, www.
coachakademiet.no, info@
coachteam.no, tlf 4000 4500
Sted: Josefinesgt 12 Oslo
2 1–23 Omåståsammenifamilieog
bedrift
Kurset vil styrke glede og
vennskap for par hvor en eller
begge driver egen virksomhet.
Sjekk ut www.succession.no/
kurs for mer informasjon
Tlf. 97 51 23 53
2 4–26Praktiskprosjektledelse
Grunnkurs, se www.
prosjektforum.no eller ring
Arnstein Moe – 975 43 235
Kurssted: Bjørvika
konferansesenter, Oslo.
Påmeldingsfrist: 10. mars
2 5–27ecutiveShortProgramme:
Økonomiforståelsefor
Ledere
For ledere er det viktig å
forstå og anvende økonomisk
informasjon for styring
og utvikling. Programmet
tar utgangspunkt i de
ledelsesmessige utfordringer
knyttet til økonomisk styring,
det vil si forståelse og tolkning av
økonomiske data og rapporter.
http://www.bi.no/esp
Nyilederrollen
Stavanger. Påmeldingsfrist
innen: 3. mars.
www.hrnorge.no.
1 8–20 ExecutiveShortProgramme:
Strategyinaction
Gjennom disse tre dagene setter
setter vi fokus på grunnleggende
prinsipper innenfor strategisk
tenkning og strategiske
analysemodeller, og hvordan du
kan ta vellykkede beslutninger
basert på disse.
http://www.bi.no/esp
1 8–20 ExecutiveShortProgramme:
Kontraktsledelseog
kontraktsforhandlinger
Det er viktig å ha god kontroll på
kostnader og inntekter relatert
til avtaler. Dette kurset gir deg
intensiv kunnskap om alle faser
i kontraktsadministrasjonen, og
du vil lære mer om jus, ledelse,
strategier, administrasjon og
praktisk oppfølging.
2 6–27CoachingforHR-grunnkurs
(tidl Coaching for HR del 1)
Sted: HR Norges lokaler,
Jernbanetorget 2, Oslo
Påmeldingsfrist: 12. mars. www.
hrnorge.no.
April
2–3
PRESENTASJONSTEKNIKK
Kursleder er Ragnhild Nilsen,
CoachTeam as. Kurset avholdes
i våre lokaler i Josefinesgt 12
Oslo. www.coachteam.no www.
coachakademiet.no info@
coachteam.no tlf 40004500
2–4
The35thInternational
The35th
35thInternationalBunker
InternationalBunker
Conference
http://www.bi.edu/ibc
61
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Pause
Quiz om ledere, politikk,
sport, natur og samfunn
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Hvem er administrerende direktør i Geelmuyden Kiese som også er
mannen bak ukens blogg-blemme?
I hvilket selskap er Berit Svendsen administrerende direktør?
Hvilken idrett forbinder du med Maiken Caspersen Falla?
Hvem er direktør for Nasjonalmuseet?
I hvilket it-selskap er Arne Mjøs konsernsjef og hovedaksjonær?
Hvem er biskop i Oslo?
Vasaloppet er et årlig skirenn, men når blir det arrangert?
Fastelavn vil alltid falle på en søndag. Men hvordan vet vi når det skal være?
Politioverbetjent Kristin Aga ble denne uken valgt til ny leder for Oslo
politiforening. Hva er spesielt med det?
Hva heter hovedstaden på Krim-halvøya?
Riktige svar finner du nederst på siden.
7
2
FOtO: teLeNOr, NtB SCANPIx OG MILL56/FLICKr
1.
5
Sudoku
Lett
Ikke fullt så lett
Løsning
Løsning
Lunch av Børge Lund
Fortsatt sulten? Du finner mer Lunch på ukeavisenledelse.no
1. Andreas Wabø
2. telenor Norge
3. Langrenn
4. Audun eckhoff
5. Itera
6. Ole Christian
Kvarme
7. Den første søndagen
i mars hvert år
8. Fastelavn er alltid 7
uker før 1. påskedag
9. Hun er første kvinne
i lederrollen i løpet
av foreningens 120
år gamle historie
10. Simferopol
●● Selvledelse & medarbeiderskap
●● Forankring & systemstøtte
for medarbeidersamtaler
●● SMIA
(Samskaping, Mestring, Inspirerende
mål & verdier og Anerkjennelse)
www.businessmastering.no
62
Nr. 10 fredag 7. mars 2014 Ukeavisen Ledelse
Egenmeldingen
21
Trude Sundset
spørsmål som
gjør deg bedre
kjent med
norske ledere
Alder: 50
Bosted: Trondheim
Sivilstand: Gift
Stilling: Forretningsutvikler Internasjonale Prosjekter Statoil
Utdannelse: Sivilingeniør Kjemi (NTH 1986)
Antall dager trim i uka: 3
6 om deg som 5 om
menneske
ledelse
4 om med­
arbeidere
3 om aktuelle 2 om tiden
saker
vi lever i
1 om Erna
Solberg
Er det noe du
drømmer om å
gjøre en gang?
Tre stikkord som
kjennetegner en
god medarbeider?
Bør vi åpne for
oljeboring i Lofoten
og Vesterålen?
Er det noe
utviklingstrekk som
bekymrer deg?
Hva synes du om
Erna Solberg som
statsminister?
Faglig dyktig, engasjert,
lojal.
Ja, men miljøhensyn og
sikkerheten skal selvsagt
ivaretas.
Jeg er bekymret for manglende interesse og fokus
på realfag blant barn og
unge, denne trenden må
snus!
Jeg synes hun har hatt en
god start med unntak av
reservasjonsrett for fastleger, den er jeg sterk motstander av!
Når fikk du din første
lederoppgave?
Jeg har reist mye og vært
mange steder, men aldri
bodd utenfor Norge. Det
kunne jeg tenke meg å
oppleve.
Er det en bok du
har lest eller en
film du har sett som
har gjort et sterkt
inntrykk på deg?
En av favorittforfatterne
mine er Nevil Shute og jeg
glemmer aldri opplevelsen av å lese «A town like
Alice». Har siden hatt lyst
til å reise til Alice Springs
(Australia) men ikke kommet meg dit enda.
Hva gjør du i fritiden?
Jeg trener en del og så bruker jeg tid på familie, venner og reiser. Er glad i å dra
til hytta på fjellet, gjerne
med en god bok.
Hvor mange timer
jobber du hver uke?
Det varierer, kanskje 45 i
snitt?
Er det noe du
skulle ønske du
var flinkere til?
Jeg er ikke flink til å lage
mat, men prøver stadig å
forbedre meg.
Har du vært aktivt
med i noen frivillige
organisasjoner?
Nei, men har vært aktiv i
egen fagforening og veldig
engasjert i ulike prosjekter for å motivere barn og
unge til å bli
glade i og
å mestre
realfag.
Jeg ble tidlig prosjektleder
da jeg jobbet i Sintef og i
Statoil ble jeg linjeleder
helt fra begynnelsen, var
vel 33 år da.
Hva er mest viktig
for deg som leder?
At jeg motiverer medarbeiderne til å levere gode
resultater, at de utvikler
seg og trives. At jeg tenker
strategisk, staker ut kursen
fremover og skaper energi.
Er makt et begrep
du bruker for å
beskrive ledelse?
Nei, i liten grad. Liker
bedre begrepene innflytelse og påvirkning og det å
skape forbedring og vekst.
Bør en leder snakke
åpent om sine
svake sider?
Det kommer an på settingen, internt med egne
medarbeidere absolutt,
det har jeg positive erfaringer med.
Bør en ha den
samme lederjobben
i mer enn 10 år?
Vanskelig å svare bastant
på det, men jeg har selv
opplevd det som positivt å variere mellom
ulike type lederjobber.
Hvis du først
må velge
Vann
✔ Helsestudio
Golf
Rolling Stones
Dagbladet
✔ NRK
✔ På fjellet
Slalåm
✔ Bok
✔ Katt
Bonde
✔ MP3
Vin
Solseng
Svømme ✔
The Beatles ✔
VG ✔
TV2
Ved sjøen
Langrenn ✔
Avis
Hund
Journalist ✔
Motorsag
Er det en fordel at
flest mulig av de
ansatte er med i
en fagforening?
Jeg kan ikke se noen ulemper med det iallfall.
Bør ansatte få bonus
hvis sjefene får det?
Jeg tror gode bonusordninger er positivt og motiverende for alle, enten man
er ansatt eller sjef.
Er det opp til de
ansatte selv å
passe på at de
jobber det antallet
timer de skal?
Jeg har jobbet på arbeidsplasser hvor det har vært
høyt kompetente ansatte.
Frihet under ansvar
mhp arbeidstid
har
fungert
godt der.
Bør vi bruke
mindre penger på
landbrukssubsidier?
Det kan jeg ikke nok til å
utale meg om, men jeg
registrerer positiv utvikling
i tilgang på kortreist mat
med høy kvalitet og det er
jeg glad for.
Bør det kuttes i
pressestøtten?
Det har jeg heller ikke nok
grunnlag til å uttale meg
om, men jeg er opptatt av pressens
uavhengige
rolle.
Bør det være
et mål å få økt
gjennomsnittlig
materiell
levestandard i Norge?
Nei, den er vel høy nok?
Målet må vel heller være å
løfte de som har minst.
63
Ukeavisen Ledelse fredag 7. mars 2014 Nr. 10
Bevegelser
Ny jobb og nye utfordringer
Tips
oss
Redaksjon:
24 077 007
[email protected]
Byttet jobb? Andre
tips? Send en e-post til
[email protected]
FOTO: T. HAUGAARD/REGJERINGEN
Mykola Kuzmenko er valgt inn som ny
leder av styret i NorYards AS som erstatter for
Sutharshan Tharmaratnam. Kuzmenko representerer Calexco S.A.R.L. som er på vei inn som
majoritetseier i NorYards AS. Han er også leder
av representantskapet i JSC Shipyard Zaliv i
Ukraina.
Salget av konsernets skipsbyggingsdivisjon
til NorYards AS er forventet avsluttet innen
utgangen av 1. kvartal i år. Når dette har funnet
sted, vil Calexco overta majoritetseierskapet i
NorYards AS, som skal bestå av NorYards BMV
og NorYards Fosen. Disse to norske verftene vil
sammen med NorYards Design & Engineering
og NorYards Zaliv (Zaliv Shipyard i Ukraina)
som en strategisk samarbeidspartnerpartner,
danne NorYards Group, skriver Bergen Group i
en pressemelding.
Blir rådgivere
Avgått statsråd Grete Faremo gjør som
mange politikere før henne og blir rådgiver.
Faremo har brukt sin karantenetid på seks
måneder til å starte eget konsulentselskap,
skriver E24.
Også tidligere stortingspolitiker og statsråd
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har registrert
rådgivningsfirma. Det skal drive med «håndtering av spesifikke enkeltsaker, herunder
om tilrettelegging av saker for behandling hos
offentlige myndigheter» og «foredrag om tema
knyttet til politikk, næringsliv og samfunnsliv»,
ifølge formålsparagrafen.
FOTO: LINKEDIN
Head of Execution
Services
Johan Erikson blir Head of Execution Services i Neonet Securities AS, somspesialiserer
seg innen elektronikk og algoritmehandel.
Erikson har tidligere vært Global Head of Trading for DnB Asset Management.
– Vi er svært glade for å kunne ønske
velkommen til en av Johans kaliber til denne
viktige rollen. Hans brede forståelse avbransjen og markedet vil hjelpe oss å differensiere
tilbudet vårt på et tidspunkt hvor klientene
setter spørsmål ved tilstanden til eksisterende megler-forhold, sier Tim Wildenberg,
ny administrerende direktør hos Neonet, i en
pressemelding.
Adresse:
Utgiver: Medier og Ledelse AS
Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo
Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo
Trykkeri: Nr1Trykk AS
FOTO: LINKEDIN
Konsernsjef Mike Holliday-Williams
slutter i forsikringsselskapet RSA for å bli leder
for privatdivisjonen i forsikringsselskapet
Direct Line Group i Storbritannia. Patrick Bergander blir konstituert konsernsjef. HollidayWilliams har værtåtte år i RSA, tre av dem som
konsernsjef for Codan-konsernet i Skandinavia (Codan A/S og Trygg-Hansa Försäkrings
Aktiebolag).
– Det har hele tiden vært Mikes intensjon
å returnere til Storbritannia etter tre år som
konsernsjef i Skandinavia, og vi påbegynte
derfor søket etter hans arvtager for en tid
tilbake. Vi er svært takknemlige for Mikes
bidrag både i Skandinavia og i Storbritannia, og vi ønsker han lykke til i sin nye rolle i
Direct Line Group, sier konserndirektør (CEO)
i RSA Group, Stephen Hester i en pressemelding.
Patrick Bergander, finansdirektør i Skandinavia, vil være konstituert konsernsjef frem til
ny arvtager er på plass.
Desk:
Per Chr. Dæhlin — desksjef
22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected]
Siv Kristiansen
22 31 02 07 — [email protected]
Jørn Støylen
22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected]
Mariann Freij
959 15 048 — [email protected]
Tim Harding
[email protected]
Journalister:
Ny direktør i
Microsoft
Morten Meier (38) er ansatt som direktør for
avdelingen for offentlig sektor (Public Sector
Lead) i Microsoft Norge, skriver selskapet i en
pressemelding. Meier kommer fra stillingen
som nordisk kanal- og salgsansvarlig for
IBMs samhandlingsløsninger. Meier har vært
i IBM de siste 4 årene. Før IBM var Meyer i
Hewlett-Packard (HP Norge AS) i ni år, der
han blant annet var landssjef for HP Norges
programvare- og løsningsdivisjon.
Slutter
Administrerende direktør Mette Throndsen
Brekke-Hansen slutter i Drammens Tidende.
Dermed må Amedia igjen ut på lederjakt.
– Mette Throndsen Brekke-Hansen slutter
av personlige årsaker. Jeg ønsker ikke å gå
nærmere inn på bakgrunnen for hennes
avgang, sier Mari Velsand, styreleder i Edda
Media Buskerud og konserndirektør i Amedia,
til Kampanje.
Victoria Schultz stepper inn som konstituert administrerende direktør.
Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse
22 31 02 19 — [email protected]
Joakim Birkeli Jacobsen
22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected]
Elisabeth Lund (permisjon)
22 31 02 37 — [email protected]
Bård Andersson
22 31 02 16 — [email protected]
Martin Moland
934 140 80 — [email protected]
Faste bidragsytere:
Aslak Bonde — Politisk analyse
[email protected]
Opplag:
Siv Kristiansen
930 30 361 — [email protected]
Annonser:
Til reklamen
Kine Werenskiold har blitt ansatt som
rådgiver og kundedirektør i DDB, skriver
Kampanje. Werenskiold kommer fra mediebransjen og mediebyrået Vizeum, hvor hun
var kundedirektør og strategisjef. I Vizeum har
Werenskiold blant annet vært hovedansvarlig
for Norwegian. I DDB vil hun blant annet bli
kundeansvarlig for NetCom.
Magne Lerø
22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected]
Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn
97012837 — [email protected]
Esben Hoff — redaktør kultmag
22 31 04 72 — [email protected]
Rykker opp
Daniel Wentz (35) rykker oppover i mediekonsernet Schibsted Sverige og får nå en toppstilling i strategiavdelingen, skriver Kampanje.
Wentz har vært hos Schibsted i fire år, etter at
han kom fra en stilling i Gemini.
Ansvarlig redaktør
og administrerende direktør:
Redaktør:
FOTO: LINKEDIN
Styreleder
Slutter
i RSA
FOTO: PRESSE
Johannes D. Neteland har blitt utnevnt til
konsernsjef for NorYards AS med virkning fra
1. mars i 2014. Han erstatter Asle Solheim som
har vært konstituert konsernsjef siden selskapet ble etablert i fjor høst. Det skriver Bergen
Group i en pressemelding.
Stillingen er et engasjement på seks måneder, hvor en fast ansettelse vil bli vurdert.
Johannes D. Neteland har internasjonal
erfaring fra ledende stillinger innen maritimog offshorerelatert industri. Neteland kommer
fra stillingen som konsernsjef for det børsnoterte selskapet TTS Group ASA hvor han har
vært de siste 16 årene.
22 31 03 40 (kl. 8–16)
Pris: 2080,- for ettårsabonnement
ISSN: 1503-6200 (trykt utgave)
1891-2028 (online)
FOTO: LINKEDIN
FOTO: PRESSE
Ny konsernsjef i
NorYards AS
Abonnement:
Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15
[email protected]
Dag Landfald — Markedssjef
22 310 231 — 908 63 222 — [email protected]
Paal Tidemand — Key account manager
22 310 232 — 408 43 408
[email protected]
Zeina Omari — Key account manager
22 310 236 — 452 62 958— [email protected]
Aina Sundén — Key account manager
95 48 89 43— [email protected]
Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser
970 07 168 — [email protected]
Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i
Vær Varsom­plakaten, Redaktørplakaten og Tekst­
reklameplakaten.
Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i
henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til
stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres
og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av
utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de
saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre
titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at
Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til
å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets
elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet
har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett.
Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den
aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere
seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder
fra det elektroniske arkivet.
For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse,
Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med
utspring fra disse publikasjonene.
Red.
Støttet av:
PFU er et klageorgan oppnevnt
av Norsk Presseforbund. Organet,
som har medlemmer fra presse­
organisasjonene og fra allmennheten, behandler
klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt
presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo
Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55
E-post: [email protected]
Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Neste uke:
Ledere som lyver
Hvorfor er det demokratisk valgte ledere som har lettest for å lyve?
www.ukeavisenledelse.no
Siden sist
NSB gir ikke
ved dørene
«Barnehage fant barn som ikke
tilhører dem», skriver Nettavisen
og forsøker å fremstille det som
en sensasjon. Den slags bør ikke
overraske noen. Vi har jo lagt opp til
at det skal være fritt barnehagevalg.
Barna er ikke gamle før de får den
slags med seg. Denne jenta var ikke
mer enn fire år, men rettighetene
sine kjente hun til.
Dette får de med seg, både liten
og stor. Det varer ikke lenge før
Nettavisen kan bringe historien om
sykehjemmet hvor det plutselig lå
en 85 åring som ingen visste hvem
var i en av seng. Fritt sykehjemsvalg
i praksis.
«En mann ble klemt fast i det han
var i ferd med å gå av toget. Mens
mannen klarte å vri seg løs, ble
kona stående igjen på toget som
kjørte videre», skriver Drammens
Tidende. Dette er heller ikke
spesielt overraskende. Det finnes
drøssevis av menn som stikker av
fra kona om sjansen byr seg. En
annen mulighet som avisen ikke
har undersøkt, er om det var NSB
som forsøkte å holde igjen kona.
NSB gjør nødig slipp på en kunde og
de ser gjerne at kundene reiser så
langt som mulig.
Tynnere
Hagen og
korter slips
Orklas største eier og velgjører,
Stein Erik Hagen har sagt at han
akter å se ut som om han lever på
Orkla-kost. Han slanker seg, med
andre ord. Og det går visst ba. Kiloene triller av i takt med at han hiver
innpå passe mengder med sunn
Orkla-mat.
Finansavisen mener å vite at
han nå også akter å sette en ny standard når det gjelder slips. Han ble
nylig observert i et rosa slips. Fargen
var ikke det påfallende, men at ikke
slipset rakk lenger ned enn til midt
på brystet. Det er bare taxisjåfører
en ser med såpass korte slips. Og så
Hagen da. I alle fall denne gangen.
Avisen vil følge med for å
finne ut av om dette var
en glipp, eller om det
er det nye Orklamåten å bære slips på.
Ukens
«Dette med smurning
sitater
er noko djupt mannleg, få kvinner
driv på slik, og eg
har noen teorier
rundt dette som
eg ikkje våger
å dele i avisa»
Forfatteren av
«Femmila», Thor Gotaas, varsler i Dag og
Tid at han har mer på lager, om han bare
får samlet litt mer mot.
«Mødre må vere varsomme når
de står foran speilet og gransker
utsende sitt med små døtre ved
siden av seg»
Nestleder i KrF, Dagrunn Eriksen, til VG
om behovet for aktsomhet med sminke
og kam når de små er i nærheten.
«Det er ikke nødvendigvis slik at
muffinsmage er noe negativt»
Trenings og kostholdsekspert Kari
Jaquesson nyanserer og oppsummere
en meget stor og viktig debatt i mediene for tiden.
«Jeg synes det er uheldig at det
er løse kanoner på dekk»
Geir Jørgen Bekkevoll (KrF) forteller
Dagsavisens lesere at Carl I. Hagen og
Christian Tybring Gjedde har løsnet.
Hvor blåblå blir den røde boka?
Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er
arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer
på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også
tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon.
Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis:
www.infotjenester.no/opw
tlf 07505 I infotjenester.no
FOTO: JArlE VINES
Fant
ekstra barn