Transcript STAFOnytt nr 1

stafonytt
o rg a n fo r s t a fo
Jorunn Berland,
ny leder i YS
Arbeidsgiver skal forsøke å
tilrettelegge ansattes vanlige
arbeid, sier rådgiver i STAFO
Sherin Vegge.
Lønnsdannelsen gjør oss
produktive, sier forsker Roger
Bjørnstad.
nr. 1 - 2013
Snart Pensjonist?
Mange ønsker å fortsette sitt medlemskap
i STAFO også etter at de har gått av med
pensjon. Noen av medlemsorganisasjonene
har medlemskap for pensjonistene mens
andre ikke har det. Det er uansett muligheter
for fortsatt medlemskap gjennom STAFOs
pensjonistforening. Det kan skje via egen
organisasjon der det er mulig, eller direkte i
pensjonistforeningen. Du er samtidig medlem
av STAFO og beholder de fordeler STAFO og
YS har forhandlet frem.
For mer informasjon ta kontakt med
pensjonistforeningens leder Jan Erik
Gulbrandsen på telefon 928 694 89, eller
[email protected].
Løsning kryssord nr. 3-12
S L
A
T
U T
V
B
V E
M
E
R
S K
N
I
S N
G
M
A
L
A
Y
S
I
A
R
O
T
A
R
Y
A
L
B B
E I
N T
E
E
T A
S
S
D I
R S
A T
A
A N
S S
T E
R
I S
G
E
N
E
R
E
L
L
F
E
K
L
S
D A S K
E
V R
M
Å
N
T E
D R I
S
N
U K
G
Y
U L L
D O N
I V E
V G
D
E
S
R E E L
N N
Å
E N G T
R Å
T
A
L
Y
R
I
K
E
R
O
L
E
I
B
S
T
O P P V A R
K
O M K V
H Å R
R
Y
V
E V
L
O N N
L I G
N
E
N I E S
U
D
P
O S T Y M E
R E
L E I
D E L
L
A V G I
B
L A
S K I
N
K U L
U L E
D
I N N S E
G G E R
2
S
T
E
I
N
K
J
E
R
R
Y
E
D
A
R
1. premie – 10 flax-lodd
E Randi Johannessen
D Frøyasv. 20
L 9019 msø, SFL
E
3 premier – 1 flax-lodd
O Olaug Haugstad
Nye Sandviksvei 23
E 5032 Bergen, MTL
N Torill Hagen
E Skovbøttet 6
S 1642 Saltnes, STAFO Landbruk
T
Bent G. Solvang
Å
Tømmernesvn. 209
E 9151 Storslett, STAFO Luftfart
N
D
E
Innhold
Leder .................................................... 4
Jorunn Berland er valgt til ny YS-leder... 5
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt......... 6
Det brenner jeg for!............................... 7
- Synlighet gir innflytelse....................... 8
Fortsatt sunn økonomi i Norge............. 10
Lønnsdannelsen gjør oss produktive..... 11
Partilederne debatterte
den norske staten.................................. 12
Det nytter!............................................. 14
Offentlig tjenestepensjon
- for folk flest......................................... 15
Informasjon om pensjon....................... 16
Feil kompetanse fører til frafall............. 17
Juss i hjemmet....................................... 18
Kryssord................................................ 19
stafonytt
O r g a n f o r S TA F O 8 8 . å r g a n g n r . 1 / 1 3
Partipolitisk uavhengig arbeidstaker­organisa­
sjon tilsluttet Yrkesorganisa­sjonenes Sentral­
forbund – YS
Besøksadresse:
Lakkegata 3, Oslo
Postadresse:
Postboks 9038, Grønland; 0133 OSLO
Telefon:
948 55 840
Internett:www.stafo.no
E-post:[email protected]
Formgiving, trykk og ekspedisjon:
Trykkpartner AS,TRONDHEIM
Forsidefoto: Shutterstock
Opplag 7200
Opplagskontroll:
Fagpressens Mediakontroll
Medlem av
Den Norske Fagpressens Forening
Redaksjonelt
Ansvarlig redaktør:
Ingerid Bjercke
Nytt år og nye muligheter! Vi er riktig­
nok et stykke ut i det nye året allerede,
og noen lurer kanskje på hvorfor det
første nummeret av stafonytt kommer så sent? Det er fordi
STAFO har besluttet å redusere antall utgivelser fra 4 til 3
utgaver i året. Årsaken til at vi gjør dette er fordi vi ønsker å
gjøre en omprioritering på våre ressurser.Tross dette satser
vi på at kvaliteten på tilbudet ikke skal bli dårligere snarere
tvert i mot. Vi vil forsøke å gi dere 3 utgivelser i året som er
noe mer omfattende en tidligere, samt at vi hele tiden har
fokus på høy kvalitet på innholdet.
Vi tror vi har fått til et variert og godt innhold denne
gangen. Siden sist vi lagde blad har YS fått ny leder, Jorunn
Berland. Hun har skrevet en artikkel som er verdt å lese.
I redaksjonen:
Are Sand
Redaksjonen avsluttet 8. april 2013
Annonsepriser 2013
Format
Sort
1/14 100
1/2
2 200
1/4
1 300
Sort + 1 f
4 900
2 700
1 600
4 farger
6 800
3 700
2 500
Andre format: Pris etter avtale.
Tillegg for utfallende format 10 %
Rabatter: Ved bindende bestilling av 3 eller
flere bestillinger i året: 10 %.
Faste og løse bilag: Pris på forespørsel.
Byråprovisjon: 3,5 %.
STAFO`s nye rådgiver Sherin Vegge har også skrevet en
artikkel om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt på arbeids­
plassen som kan være interessant for noen og enhver.
God lesing!
A.K.S
3
stafonytt - nr. 1 - 2013
Leder
Leder Ingerid Bjercke
Når vi i år har redusert antallet STAFO-nytt til tre, betyr det at de kommer på litt annen tid enn dere har
vært vant til. Mener det er første gang jeg har skrevet leder midt i lønnsoppgjøret.
Avgjørelsen om reduksjon i antall nummer er gjort av representantskapet etter en vurdering av STAFOs
totale ressursbruk. Vårt kontor er bemannet for i første rekke å gi tillitsvalgte og øvrige medlemmene
råd hjelp når de trenger det i arbeidsforholdet. Dette behovet er ikke blitt mindre med årene. I et stadig
tøffere arbeidsliv øker behovet for hjelp fra de som KAN lov- og avtaleverket. Vi velger å prioritere råd­
givingsarbeidet også i erkjennelse av at de fleste av våre medlemmer er flinke til å bruke de elektroni­
ske informasjonskilder som www.stafo.no og www.ys.no
STAFO er aktiv på sosiale medier og kjappe kommentarer og deling av informative lenker foregår
nesten daglig på Facebooksiden vår. Og med brukernavn stafo1,Twitrer vi også innimellom.
Men tre ganger i året skal vi fortsette å gjøre det på gamle måten, og fremdeles invitere til å bryne
hjernen på kryssordet.
YS hovedsatsingsområde i år er «Synlighet, vekst og politisk slagkraft». Som en del av YS deltar vi aktivt
i dette. Vi er i kontakt med våre 39 medlemsforeninger om aktiviteter som vil gjøre dem attraktive for
nye medlemmer. Rekrutteringsutvalget lager verktøy som kan brukes der medlemmene er. STAFO stiller
lag i Holmenkollstafetten 11.mai. Vi vil vise oss frem som sunne, sterke og positive.
Frontfag oppgjøret i mars la grunnlaget for oppgjørene i de andre sektorene. Sentraloppgjøret i Spekter
gikk smertefritt, men det er nå det gjelder,- det er i disse dager lokale tillitsvalgte har den store utfor­
dringen med å forhandle lokalt på vegne av sine enkelte medlemmer. Stat og kommune er i gang med
sine sentrale oppgjør. Eventuelle lokale forhandlinger i disse sektorer skjer til høsten. Målet er fors­
varlige lønnsoppgjør, vi venter en liten reallønnsvekst, men tror ikke at årets oppgjør vil utløse avisover­
skrifter om tidenes lønnsfest. Likevel er det en viktig jobb de som forhandler på vegne av fellesskapet
og den enkelte gjør og uansett hvordan resultatet blir for den enkelte blir, skal vi være takknemlige for
de som tar den jobben. STAFO har, gjennom omfattende tillitsvalgtopplæring forberedt dem og gitt dem
kunnskap og mer trygghet i rollen.
Det er fredag og jeg har hjemmekontor på Hvaler. Kongen besøkte øyriket i går, og restene av uværet
som møtte ham rusker litt i trærne utenfor. Men selv om bare en enslig krokus har våget seg frem, og
isen på fjorden forsvant for bare få dager siden, er det vår og forberedelse til sommer og mer uteliv.
Jeg håper alle medlemmer har helse og muligheter til å komme seg ut og nyte lys og stadig mer varme
(eller mindre kulde). Det gir energi til både kropp og hode.
Ingerid Bjercke
4
stafonytt - nr. 1-2013
YS leder
Jorunn Berland
Jorunn Berland er valgt
til ny YS-leder
Jorunn Berland (57) ble i ettermiddag (7.mars red.anm.) enstemmig valgt til ny YS-leder. - YS er
preget av stort mangfold, med store og små forbund, ulike næringer og sektorer. Mangfoldet
er YS’ store styrke. Dette vil jeg bygge videre på, sier Berland.
Jorunn Berland har vært 1. nestleder i YS og kommer fra
Finansforbundet, hvor hun har vært forbundsleder de siste
ti årene. Finansforbundet er et av de største forbundene
i YS og organiserer 39 000 ansatte i finans og IT. Berland
har i tillegg hatt ulike tillitsverv på internasjonalt nivå.
Berland er valgt for en periode på halvannet år.
Jorunn Berland ble tillitsvalgt i Bergen Bank i 1982 og har
nesten førti års erfaring fra finansnæringen.
Som YS-leder vil Jorunn Berland representere 21 forskjel­
lige forbund, med i underkant av 230 000 medlemmer.YS
organiserer ansatte i alle de fem sektorene i arbeidslivet:
YS Privat,YS Kommune,YS Stat,YS Finans og YS Spekter.
I oktober 2014 gjennomfører YS ordinært valg på ny
ledertrio for de neste fire årene. Valget på ny YS-leder kom
som følge av at Tore Eugen Kvalheim trakk seg.
- YS har flere store oppgaver foran seg, blant annet vårens
mellomoppgjør. Vi krever at YS-medlemmene får sin rett­
messige andel av verdiskapningen, og legger til grunn at
det er rom for reallønnsøkning for alle grupper, sier den
nyvalgte YS-lederen.
5
stafonytt - nr. 1 - 2013
Arbeidsgivers
tilretteleggingsplikt
Av: Sherin Vegge
STAFO behandler regelmessig saker som gjelder tilrettelegging av arbeidet for sykemeldte.
Enkelte opplever at arbeidsgiver i stedet for å få finne løsninger som gjør det mulig å komme
tilbake i arbeid, henviser dem til NAV. Dette gjelder særlig de som har vært helt eller delvis
sykemeldte over en lengre periode. STAFOs inntrykk er at ikke alle arbeidsgivere har innsikt i
hvilke forpliktelser og muligheter de har for å tilrettelegge arbeidet.
Tilrettelegging
Det er flere lover og avtaler som
regulerer forholdet mellom arbeidsgi­
ver og ansatt med tilretteleggingsbe­
hov. Arbeidsgiver skal tilrettelegge ar­
beid slik at arbeidssøker med nedsatt
funksjonsevne har gode muligheter
til å få ansettelse, og slik at perso­
ner som under ansettelsesforholdet
får midlertidig eller varig redusert
arbeidsevne, får beholde sitt arbeid. I
denne artikkelen er det arbeidsgivers
tilretteleggingsplikt for ansatte som
får redusert arbeidsevne under anset­
telsesforholdet som er tema, og da er
arbeidsmiljølovens § 4-6 sentral. Det
følger av bestemmelsen at hvis du
som arbeidstaker får redusert arbeids­
evne på grunn av skade eller sykdom,
skal arbeidsgiveren din, så langt det
er mulig, iverksette nødvendige tiltak
for at du skal kunne beholde eller få
annet passende arbeid. Formålet med
tilretteleggingsplikten er å få ansatte
tilbake i jobb så raskt som mulig etter
sykdom eller skade, fordi sykefravær
er uheldig både for den enkelte, for
virksomhetene og for samfunnet.
Tilretteleggingsplikten er særlig ment
å forebygge langtidssykefravær, fordi
mange sykmeldte vil miste kontakt
med arbeidsplassen, noe som igjen
øker risikoen for varig utstøting fra
arbeidslivet.
fysiske, organisatoriske og psykoso­
siale tiltak. Eksempler er tilpasning av
arbeidsplassens fysiske innretning og
arbeidsutstyr, bruk av tekniske hjelpe­
midler, dessuten omlegging av rutiner,
arbeidsfordeling, tempo, arbeidstid,
omskolering, og støtte fra leder og
kollegaer, endring av holdninger og
kultur. NAV kan bistå i tilretteleg­
gingsarbeidet, og IA-bedrifter kan i til­
legg søke om tilretteleggingstilskudd.
Tilretteleggingstilskudd er en tidsbe­
grenset kompensasjon for virksom­
hetens merutgifter i forbindelse med
konkret tilretteleggingstiltak. Det kan
for eksempel være tilskudd til vikar
som jobber sammen med og avlaster
den sykemeldte. IA-bedrifter har også
en egen kontaktperson hos NAV som
kan bistå arbeidsgiver i arbeidet med
tilrettelegging for sykemeldte.
Først og fremst skal arbeidsgiver
forsøke å tilrettelegge ansattes
vanlige arbeid. Det kan iverksettes
Som arbeidstaker er du på din side
forpliktet til å medvirke til tilretteleg­
gingen. For at arbeidsgiver skal kunne
Sherin Vegge, rådgiver i STAFOs servicekontor
6
iverksette de riktige tiltakene må du,
gjerne sammen med lege, bidra til å
klargjøre hvilken arbeidsevne, (ikke
diagnose), du har og hvilke tilretteleg­
gingstiltak som er hensiktsmessige.
Brudd på medvirkningsplikten kan
føre til at du mister retten til syke­
penger, og vil også stille svakere ved
eventuell oppsigelse fra arbeidsgiver
etter den lovfestede verneperioden
på ett år.
Tilretteleggingsplikten er vidtrekken­
de, men den er ikke absolutt. Arbeids­
giver må for eksempel ikke gjøre
tiltak som begrenser andre ansattes
rettigheter. I følge lovteksten gjelder
tilretteleggingsplikten "så langt det er
mulig". Hva som kan forventes av ar­
beidsgiver avgjøres etter en skjønns­
messig helhetsvurdering av det en­
kelte tilfelle, hvor virksomhetens art,
økonomi, størrelse, og arbeidstakers
forhold veies opp mot hverandre.
Generelt vil større virksomheter ha
flere muligheter til omlegging av ar­
beidsrutiner og tilpasning av arbeids­
oppgaver enn mindre virksomheter.
En virksomhet med god økonomi
kan normalt ha flere muligheter til
å omplassere arbeidstaker. Men også
små og ressurssvake virksomheter må
undersøke hvilke tiltak de faktisk kan
iverksette, og hvilke muligheter det
finnes for bistand fra det offentlige.
Tilretteleggingsplikten gjelder uan­
sett om den reduserte arbeidsevnen
er varig eller midlertidig, men det
stafonytt - nr. 1-2013
kreves mindre om behovet for tilret­
telegging er kortvarig. Plikten gjelder
også uavhengig av om reduksjonen i
arbeidsevnen har sammenheng med
arbeidet eller ikke, men det er antatt
at tilretteleggingsplikten skjerpes om
skaden er arbeidsrelatert. Dersom an­
satt har vært i arbeidsgivers tjeneste
over lang tid skjerpes også tilretteleg­
gingskravet. Det samme gjelder hvis
ansatte nærmer seg pensjonsalder,
fordi det kan være utfordrende for å få
nytt arbeid.
Omplassering
Hvis ikke det er mulig å tilrettelegge
ansattes vanlige arbeid, må arbeidsgi­
ver vurdere om vedkommende kan
omplasseres til annen «passende»
stilling i virksomheten. At stillingen er
«passende» vil si at den er tilnærmet
lik den ansatte hadde med tanke på
lønn, ansvar osv. Det er en forutset­
ning at ansatte er, eller blir etter noe
opplæring, kvalifisert og egnet for stil­
lingen. Arbeidsgiver må altså kartlegge
ansattes arbeidsevne og kompetanse
for å kunne gjøre en reell vurdering
av hvilke stillinger som er aktuelle.
Stillinger i hele virksomheten skal vur­
deres, ikke bare den enkelte avdeling
eller enhet ansatte i utgangspunktet
tilhører. Plikten strekker seg ikke så
langt at arbeidsgiver må opprette en
ny stilling, eller pålegge andre ansatte
å bytte arbeid. Arbeidsgiver må også
vurdere om en ledig stilling som i
utgangspunktet ikke er passende, kan
bli passende med tilrettelegging.
Dersom det er en ledig passende
stilling i virksomheten har du for­
trinnsrett på denne, og arbeidsgiver
skal tilby deg jobben. Du behøver
altså ikke å søke på stillingen slik som
andre må. Selv om arbeidsgiver har
en annen kandidat til stillingen som
er bedre kvalifisert enn deg, skal du
fortsatt tilbys jobben så lenge du er
tilstrekkelig kvalifisert. Dersom du
får tilbud om omplassering til annet
arbeid som er «passende», må du på
din side takke ja til det. Men, dersom
du får tilbud om arbeid som ikke er
«passende», er du ikke forpliktet til
å ta jobben. Arbeidsgiver må likevel
tilby deg stillingen.
Godt regulert i lov og avtaleverk
Forholdet mellom arbeidsgiver og
sykemeldte er godt regulert i lovverk
og avtaler. Du skal kunne forvente at
arbeidsgiver gjør en innsats for at du
skal kunne komme tilbake i arbeid.
Som ansatt har du også en forpliktelse
til å bidra til at dette blir mulig. Både
NAV, Arbeidstilsynet og fagforening
kan bistå deg og arbeidsgiveren din i
tilretteleggingen.
Det brenner jeg for!
Det mest brukte og forslitte uttrykket blant våre folkevalgte på Stortinget er uttrykket å være
opptatt av! Ja, de er ikke alene om være opptatt av det; det synes å være gjengs oppfatning at
det er politisk korrekt å være opptatt av å være opptatt av.
Jeg, derimot, er opptatt av at opptatt
av «forbys i den offentlige debatt etc,
etc. Man bør heller være opptatt av å
finne uttrykk som erstatter det å vare
være opptatt av. Ja, ikke sant – noe
som forplikter deg mer enn bare å
være opptatt av å være opptatt av!
Det er lite inspirerende i lengden å
høre på alle opptatt avene.
tatt på sengen for uttalelsen. Du har
jo gitt uttrykk for at du er opptatt av
å være opptatt av….
Personlig har jeg sluttet å tro på at
våre folkevalgte og alle de andre
egentlig er så opptatt av å være opp­
tatt av! Uttrykket er nå utbrukt og
virker lite troverdig på menigmann.
Bjørn Dyrnes Riksrevisjonens Tjenestemannslag
Ha en behagelig opptatt-av-dag om
det er noe du brenner for, men som
ikke forplikter deg mer enn at du sier
at du er opptatt av å være opptatt
av…
Man kan liksom være opptatt av hva
som helst uten å gjøre noe med det,
og det forplikter deg ikke politisk!
Det synes å holde at du sier; at jeg er
opptatt av å være opptatt av! Dette
er en helgardering som egentlig ikke
trenger oppfølging og du blir ikke
Ill. Shutterstock
7
stafonytt - nr. 1 - 2013
- Synlighet gir
innflytelse
Tekst: Ellen Fjeldstad Foto: Ivan Tostrup
Synlighet, vekst og politisk slagkraft er hovedsatsingsområde nummer en for YS. - Skal vi få vist
frem våre kjerneverdier og vår styrke, må vi være mer synlige, sier YS-leder Jorunn Berland.
Sammenheng mellom YS og forbundene
Hvor tydelig synes du det bør komme frem at
ditt forbund er medlem av YS?
Det bør ikke være synlig
1,4
Det bør kun komme
svakt frem
1,7
Det bør være synlig,
men ikke for tydelig
Kommentar
Nær 82% av medlemmene i YS forbundene
mener det bør komme svært tydelig eller
tydelig/klart frem at eget forbund er
medlem av YS
Dette forsterkes i de kvalitative studiene
hvor deltakerne etterlyser økt tydelighet og
visuell sammenheng mellom YS og eget
forbund.
15,7
47,6
Det bør komme klart frem
Kun 3.1% ønsker ingen eller en svak
sammenheng mellom YS og eget forbund.
33,6
Det bør komme
svært tydelig frem
,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
Åtte av ti vil at YS-tilknytningen skal
være tydelig. Kilde: «YS sett utenfra»
- Hvis vi skal vi være med å skape
morgendagens arbeidsliv må vi ha en
sterk og slagkraftig organisasjon. Økt
synlighet gir i seg selv større politisk
gjennomslagskraft, og er også en vik­
tig forutsetning for å rekruttere flere
medlemmer.YS må synes, høres og
merkes og ta en klar og tydelig rolle
i mediebildet og samfunnsdebatten,
understreker Berland.
Hvilken rolle bør YS ta som ho­
vedorganisasjon og bindeledd for
forbundene, hva skal YS stå for og
kommunisere som hovedorganisasjon
og bindeledd for forbundene? Hvilke
tiltak bør YS igangsette for å gi for­
bundene et skikkelig løft og samtidig
øke sin gjennomslagskraft politisk?
For å arbeide videre med disse spørs­
målene satte YS i fjor i gang undersø­
kelsen «YS sett utenfra».
Kritisk søkelys på YS
Gjennom en omfattende spørreun­
dersøkelse og fokusgrupper ble det
satt et kritisk søkelys på hvordan YS
oppfattes, på styrker og svakheter.
Undersøkelsen er nylig avsluttet.
«YS sett utenfra» viste blant annet at
20 prosent av medlemmene i forbun­
dene ikke var klar over at de også var
medlemmer i YS. På den annen side
viste undersøkelsen at både tillitsvalg­
te og medlemmer i stor grad var posi­
8
tive til at deres organisasjon er med i
YS. Styrket forhandlingsevne i forhold
til rettigheter og lønn, og økt trygg­
het for arbeidstakerne, ble fremhevet
som fordeler ved YS-medlemsskap.
Dialog og medvirkning
- Dette er en god plattform for å
arbeide mot et større, sterkere og
mer slagkraftig YS. Men skal vi lykkes,
kan vi ikke sentralt planleggeog gjen­
nomføre tiltak uten medvirkning fra
alle forbundene. Vår styrke er nettopp
at vi har et stort mangfold. Med over
20 forbund har vi mange dyktige folk
som kan dra sammen, sier Berland.
Hun understreker at YS må, på
stafonytt - nr. 1-2013
YS må synes, høres og merkes og ta en klar og tydelig
rolle i mediebildet og samfunnsdebatten, understreker
YS-leder Jorunn Berland
bakgrunn av undersøkelsen, ta seg
tid til diskusjoner med sektorstyrer,
forbundsledere og administrasjon i
forbundene. I disse dager arrangeres
dialogmøter mellom hvert enkelt
forbund og YS-ledelsen.
Hva skjer i YS nå?
- Jeg vil møte alle forbundene så
raskt som mulig og lytte. Vi presente­
rer gjerne innsiktsrapporten. Vi kjører
en prosess der ideene skal myldre.
Arbeidsgrupper og referansegrupper
skal forankre tiltakene godt. Men sam­
tidig må vi allerede nå tenke synlig­
het hver dag, sier Berland.
Hun mener at YS kan få mer opp­
merksomhet i media og i de politiske
miljøene om det arbeidet som allere­
de gjøres, for eksempel med Arbeids­
livsbarometeret,YS Ung og møter og
konferanser. Hun opplyser at YS har
et opplegg for mer systematisk kon­
takt med de politiske partiene, og at
hun er klar for å delta i debatter som
berører oss i vid forstand.
YS-lederen peker på at budskapet
fra de medlemmene som var med i
undersøkelsen var klart: Bli enda mer
synlige og tydelige i mediebildet, ta
en klarere rolle – både politisk, i sak
og i kommunikasjonen, synliggjør YS
sterkere som hovedorganisasjon og ta
9
en klarere rolle i forhold til fagfore­
ningens rolle i fremtiden.
- Det arbeidet tar jeg fatt på nå, sier
Berland.
stafonytt - nr. 1 - 2013
Fortsatt sunn økonomi
i Norge
Tekst: Astrid Hellwig
Nye tall fra TBU anslår at det er grunnlag for en reallønnsutvikling også i 2013. Norsk økonomi
står i en særstilling i europeisk sammenheng. Men det er noen skydotter i horisonten.
Helle Stensbak, sjeføkonom i YS, og Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry, ga en
god gjennomgang av den økonomiske situasjonen foran årets lønnsoppgjør.
Foto: Ivan Tostrup.
Norsk økonomi er fortsatt solid, på
tross av svekket økonomi i Europa.
Men det har kommet små tegn på
at ledigheten kan begynne å øke, og
vekstanslagene er justert noe ned.
På YS’ inntektspolitiske konferanse
7. mars presenterte Helle Stensbak,
sjeføkonom i YS, ferske tall fra TBU
(Det tekniske beregningsutvalget for
lønnsoppgjørene) og grunnlaget for
årets inntektsoppgjør.
- Forutsetningene for årets lønns­
oppgjør er gode, men vi bør følge
utviklingen nøye fremover. Dersom
ledigheten viser en oppgang, eller
dersom veksten sakker bakut, kan
moderasjon være klokt, sa Stensbak.
- Hovedpunktene fra den forelø­
pige rapporten viser at lønnsveksten
i 2012 var lavere enn årene før, kunne
Stensbak fortelle.
Samtidig var forskjellene mindre når
man sammenligner lønnstagerne i de
forskjellige forhandlingsområdene.
Tallene viser også at 2012 ga en vekst
i disponibel realinntekt for hus­
holdningene på 4 prosent. Stensbak
kunne allerede nå antyde at grunnla­
get for å opprettholde kjøpekraften
er godt.
- Fjorårets oppgjør fører med seg
et lønnsoverheng på en og tre kvart
prosent for 2013, noe som gjør at
denne delen alene vil dekke den
forventede inflasjonen på 1,5 prosent
i 2013, sa hun.
Kjøpekraften kan dermed sannsynlig­
vis mer enn opprettholdes.
God økonomisk tilstand nå
Produktivitetsveksten er fundamen­
tet for reallønnsutviklingen. Fallet i
produktivitetsvekst er tatt igjen og
produktiviteten har stabilisert seg de
siste årene, også når den sammenlig­
nes med våre handelspartnere.
Stensbak pekte på at lav ledighet,
høy inntektsvekst og store overskudd
på driftsbalansen gir Norge et godt
utgangspunkt.
- Samtidig har vår kostnadseffektive
konkurranseevne blitt svekket over
10
tid, advarte hun. Fortsatt høy vekst i
timelønnskostnader vil kunne svekke
bedrifter i konkurranseutsatt sektor.
Det samme gjelder en sterk krone,
som vil forverre situasjonen for be­
drifter som er eksponert for konkur­
ranse på verdensmarkedet, og som
samtidig har svak lønnsomhet.
Stensbak understreket likevel at høye
timelønnskostnader ikke nødvendig­
vis trenger å være negativt for alle
utekonkurrerende bedrifter.
- Hvis arbeidsoppgaver har blitt ef­
fektivisert og én høytlønnet arbeids­
tager erstatter flere lavtlønnete, øker
det produktiviteten og lønnsomheten
selv om timelønnskostnaden også går
opp, forklarte hun.
Holden III-utvalget
Det nyopprettede Holden III-utvalget
vil gå gjennom dagens norske næ­
ringsstruktur og sammenhengen med
den koordinerte lønnsdannelsen.
- Holden III-utvalget ble opprettet i
desember 2012, og har som oppgave
å se på lønnsdannelsen fremover,
også med bakgrunn i erfaringene de
siste 12 årene, sa Stensbak. Dette er
perioden som har gått siden hand­
lingsregelen om bruk av avkastningen
fra oljefondet og inflasjonsmålet for
pengepolitikken ble innført.
- Utvalget har fått i oppdrag å se på
fallende produktivitetsvekst, forhol­
det mellom høye eksportinntekter
og lave importkostnader, hvilken del
av norsk arbeidsliv som er eksponert
for konkurranse på verdensmarkedet
og hvilken virkning oljenæringen og
arbeidsinnvandring har på økonomi
og lønnsdannelse, sa hun.
Frontfagsmodellen skal legges til grunn
for arbeidet og utvalget skal levere en
ferdig rapport 15. desember i år.
stafonytt - nr. 1-2013
Forsker Roger Bjørnstad redegjorde for hvorfor vi er så
produktive i Norge da han innledet på YS’ inntektspolitiske konferanse 7. mars. Foto: Ivan Tostrup
Lønnsdannelsen gjør
oss produktive
Tekst: Ellen Fjeldstad
Koordinert lønnsdannelse og små lønnsforskjeller gir oss høy produktivitet i Norge, sa Roger
Bjørnstad på YS inntektspolitiske konferanse.
Hvorfor er vi så produktive i Norge?
Og hvilken rolle spiller lønnsforskjel­
lene og oljevirksomheten? Roger
Bjørnstad, sjefsøkonom i Pöyry
besvarte disse spørsmålene på YS inn­
tektspolitiske konferanse 7. mars.
Bjørnstad tok utgangspunkt i at
produktiviteten henger sammen med
frontfagsmodellen og lønnsdannel­
sen. Produktivitet er grunnlaget for
velstandsutvikling, og produktivitets­
utviklingen bestemmer lønnsveksten.
- Produktiviteten vår er en av ver­
dens høyeste, slo Bjørnstad fast.
Spesielt høy produktivitet i tjenestenæringen
- Uansett om vi regner med eller
uten oljeinntekter, har vi en kraftig
produktivitetsvekst i befolkningen
i forhold til OECD-gjennomsnittet.
Vi har mye høyere sysselsetting enn
andre land. Særlig i tjenestenæringene
skiller vi oss fra andre OECD-land,
med en veldig høy produktivitet som
har sammenheng med kraftig rasjona­
lisering, sa Bjørnstad.
Han pekte på at det er to bidrag til
høy produktivitet: Mye kapital og ef­
fektiv utnyttelse av kapitalen. Norge
har mye humankapital, Olje og gass
utgjør kun 12 prosent av vår formue.
Hele 73 prosent av kapitalen i Norge
er humankapital.
- Vi benytter humankapitalen godt,
og har koordinert lønnsdannelse og
små lønnsforskjeller sa Bjørnstad.
Små lønnsforskjeller stimulerer til
bruk av ny teknologi
- Norge har god reallønnsfleksibili­
tet, sa Bjørnstad, og systemet stimu­
lerer til investeringer og rasjonalise­
ringer.
- Små lønnsforskjeller gir høy
produktivitet fordi kapitalen har
ulik kvalitet. Høyt utdannede krever
ny teknologi, og lav pris på høyt
utdannet arbeidskraft stimulerer til
utvikling og bruk av ny teknologi.
Når det også er dyrt å ansette lavt
utdannet arbeidskraft, blir det dyrt
å bruke gammel teknologi. Samlet
bidrar dette til høy teknologi og høy
produktivitet, sa Bjørnstad.
11
Sosial kapital bidrar også til produktivitet
Bjørnstad viste til forskning som viser
at når folk har tillit til hverandre, øker
produktiviteten. Forskere mener at
Norge har mest sosial kapital i ver­
den, sa Bjørnstad.
- Generelt sett kan vi stole på andre
mennesker. Arbeidstagerne jobber
for bedriftens interesser, og arbeids­
takerorganisasjonene er også opptatt
av lønnsomhet i bedriftene. Også
den høye sosiale kapitalen bidrar
til produktivitetsveksten i Norge, sa
Bjørnstad.
Mindre lønnsomme bedrifter må
legges ned
- Olje og gass bidrar også til å øke
produktiveten, også fordi mindre
lønnsomme bedrifter blir lagt ned.
Bedrifter som ikke har livets rett må
gå konkurs, eller sitter vi med gamme
teknologi, sa forsker Bjørnstad.
stafonytt - nr. 1 - 2013
Partilederne debatterte
den norske staten
Tekst: liv Hilde Hansen, Inger Løwen og Gro Lindstad
Hvor effektiv er egentlig den norske staten? Spørsmålet skapte både tempo og temperatur da
YS Stat samlet partilederne til paneldebatt. Argumenter for og i mot privatisering gikk som en
rød tråd gjennom diskusjonen. Partilederne er også opptatt av å få bukt med det de beskriver
som en fryktkultur.
Hva mener partilederne er den største utfordringen med
den statlige administrasjonen: Har staten blitt mer inef­
fektiv med den rødgrønne regjeringen med økt byråkrati,
detaljstyring og ansvarsvegring?
Med dette spørsmålet sparket YS Stat i gang en panel­
debatt mellom partilederne på Soria Moria Hotell i dag,
tirsdag 22. januar.
som ligger i at de som faktisk har skoa på sitter sammen
med politiske og administrative ledere og finner løsninger,
mener Senterpartilederen.
Narasete mener det brukes alt for mye tid på å kontrollere
og måle:
- Det går mye tid på å lage rapporter som ikke blir
brukt. Det må vi gjøre noe med. Og det fins en fryktkul­
tur, redselen for medieoppslag og riksrevisjonen. Skal vi
ha et revisjonssamfunn, for å sjekke at det ikke blir gjort
en eneste skjemafeil, spør Navarsete og børstet støv av
et slagord gra Senterpartiets valgkamp fra 50-tallet: «Mot
detaljstyre og skjemavelde!»
- Slipp fagfolkene fri. La de tenke sjøl, smalt det fra Sen­
terpartilederen.
Knut Arild Hareide (Krf): - Konkurranse er spennende
- Norsk, offentlig forvaltning og offentlige tjenester er i
verdenseliten, men vi er ikke i verdenseliten når det gjel­
der IKT, sa Hareide og pekte på Nav og politiet som to
etater der IKT-systemene ikke fungerer.
- Selv om norsk offentlig forvaltning er i verdenstop­
pen, kan vi bli fryktelig mye bedre, tror Hareide og peker
på Posten og Telenor som to etater som har fått det til:
- Mange var negative til post i butikk, helt til vi oppda­
get at tilbudet ble mye bedre for oss forbrukere. I Obamas
postkontor har det ikke skjedd noen omstilling. Der går
åtti prosent av kostandene til lønn, fortalte Krf-lederen.
- Og tenk på Telenor kontra Jernbaneverket! Televerket
har gått gjennom en omstilling, og fått muligheten til å
skape noe nytt. I Telenor oppleves konkurranse som noe
veldig spennende. Den type tenkning må vi ha i enda
større grad innenfor de offentlige etatene, mener Hareide.
- Det er farlig å gjøre feil i det offentlige. I privat sektor
er det helt greit å gjøre tre feil, så lenge du gjør to ting
riktig, mener Hareide.
Erna Solberg (H): - Jeg er mer opptatt av målet enn
veien
- Norge har en god og effektiv offentlig sektor, påstår
Erna Solberg, men spør likevel om det er riktig å sette
prislapper på tjenester, i den grad det gjøres i offentlige
sektor.
Høyrelederen sier hun er mer opptatt av resultatene, enn
av veien til resultatene. Hun mener frivillige organisasjo­
ner og privat sektor skaper innovasjon i offentlig sektor,
men at ikke alt kan privatiseres.
- Det er forskjellige nivåer i den offentlige forvaltningen.
De kan ikke behandles på samme måte, mener Solberg.
Og: - Det er en økende tendens til å si dette er ikke «mitt
bord», en mangel på å jobbe på tvers av etatene, sier
Solberg.
Liv Signe Navarsete (Sp): - Slipp fagfolkene fri
- Vi skal være stolte av at vi har en god offentlig sektor,
men vi skal vokte oss for fryktkulturen. I dag er vi mer
redd for å gjøre feil, enn å gjøre ting som teller, mener Liv
Signe Navarsete.
- Istedenfor å beskrive hva som ikke er bra med of­
fentlig sektor, vil jeg ta på de røde, positive brillene: Det
ligger et stort potensiale i samarbeidet mellom ledere og
ansatte, det vil si trepartssamarbeidet. Vi ser hvilken kraft
Rigmor Aasrud (Ap-statsråd i FAD): - Ikke la media
styre
- Forvaltningspolitikk er ikke spesielt spennende for
journalister. Det kom tydelig frem under fremleggingen av
forvaltningsloven, sier Fornyings- og administrasjonsminis­
ter Rigmor Aasrud.
12
stafonytt - nr. 1-2013
Det mener hun har snudd etter 22. juli og Gjørv-kommi­
sjonens arbeid.
- Vi har en god, offentlig forvaltning i Norge sammenlig­
net med andre land. Undersøkelser viser at folk er godt
fornøyd i det store og hele. Det skal ikke bli en sovepute,
for det har vist seg at vi har svakheter i beredskapssam­
menheng, slår Aasrud.
Det mener hun handler om kultur: Å lede offentlig sektor
er mer komplekst enn i privat sektor. Offentlig sektor er
bås orientert. Samhandling på tvers av etater og organisa­
sjoner må på plass.
- Ledere skal styre i stort og la fagarbeidere utøve sitt
fag. Vi har mye å lære av privat sektor når det gjelder gjen­
nomføring. Gjennomføringskraften og tempoet må økes
i offentlig forvaltning. Rapportering og kontroll er i dag
tunge systemer, som må videreutvikles. Og gode IKT-løs­
ninger er mye mer enn dyre dataprogrammer, tror Aasrud.
staten utføre? Hvilke oppgaver kan og bør vi gi il andre?
Spør hun.
Audun Lysbakken (Sv): - For mye kontrolliver
- Hovedutfordringen i staten er markedsstyring og New
Public Management. Det passer ikke i statlig sektor, sier
Lysbakken og uttrykker dermed enighet med YS Stats
leder, Pål N. Arnesen.
- Vi må sørge for at statlige ansatte har nok tid til å
kunne utføre de tjenestene man skal. For mye byråkrati er
en konkret problemstilling. Vi er for ivrige med å iverkset­
te kontrolltiltak for som en løsning på problemer, mener
han.
Når det kommer til privatisering frykter han dårligere
vilkår for ansatte i statlig sektor for eksempel når det
gjelder pensjon. Han sa at vi må bygge videre på offentlig
sektor og sikre rettighetene i stat og kommune knyttet til
pensjon, sier SV-lederen.
- Vi må heller se på innovasjon og effektivisering i of­
fentlig sektor, sier han og høster applaus fra salen.
Siv Jensen (Frp): - God ledelse er nøkkelen
- Hovedutfordringen i staten er ledelse. God ledelse er
nøkkelen for å få til en stat som folk opplever at leverer.
Det er en stadig økende forventning til hvilke tjenester
og tilbud vi skal ha. Mange opplever at det offentlige blir
hengende etter, mener Siv Jensen.
- Det er ikke de ansatte sin skyld, sier Jensen og påpe­
ker at forventningsgapet til befolkningen må tettes. Da
handler mye om IKT og viljen til å investere.
Frp-lederen mener også frustrasjonen øker blant mange
ansatte. De ansatte opplever at folk sparkes oppover, på
bekostning av andre.
- Mange opplever plunder og heft i møtet med offentlig
sektor. Mange ønsker å levere gode løsninger og svar, men
blir forhindret av byråkratiet. Vi må ha fokus på langsikti­
ge løsninger og ikke dag til dag-problemer, mener Jensen.
Hun argumenterer for at det ikke fins en «riktig» størrelse
på staten. Størrelsen avhenger av hvilke oppgaver staten
skal løse.
- Mange oppgaver er det riktig at staten gjør. Noen kan
det være bedre at andre gjør. Vi må tørre å diskutere det,
sier Jensen og viser til at det har vært gjennomført vellyk­
kete endringer tidligere.
- Frp er ikke tilhenger av privatisering hvis det også blir
monopol, men vi vil ha konkurranse. Hvilke oppgaver bør
Trine Skei Grande (V): - IKT ingen hyllevare
- Hovedutfordringen i staten er at vi må omstille oss
mer mot å lede og ikke bestemme. Vi har mange som be­
stemmer mye, men som ikke leder så mye, og mange lager
mål, men måler ikke, åpner Grande.
Hun uttrykker også bekymring for rekruttering av ledere i
staten. Hun refererer til topplederstilling i staten med vel­
dig få søkere – det skulle vært en skog med søkere! Dette
er ikke bra i et demokrati.
- Vi må styre contra å bestemme og lede contra bestem­
me. Vi bestemmer veldig mye, men er ikke opptatt av å
lede utfra det som er overordnete mål. Vi er mest opptatt
av å ha ryggen fri og teller for mye.
I følge Grande er IKT også en utfordring:
- Vi må ha store investeringer og kan ikke forvente å
spare fra dag en, men må tenke langsiktig. IKT er ikke noe
man kan gå og kjøpe i ei hylle og være ferdig med det.
Det er alltid i utvikling.
- Varslere blir skremt av offentlig sektor. Varslere tør
ikke si ifra og hvordan de blir forfulgt er skremmende. I
privat har de forstått at det er lurt å høre på varslere. Vi
må beskytte varslere ennå mer.
F.v.: Siv Jensen, Audun Lysbakken, Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide, Liv Signe Navarsete, Erna Solberg, Rigmor Aasrud og
Pål N. Arnesen, leder for YS Stat. Foto: Steinar Myhre Knutsen
13
stafonytt - nr. 1 - 2013
Det nytter!
Av: Are Sand
Man skal ikke undervurdere betydningen av å være liten sa
mannen etter å ha tilbragt en natt i telt, sammen med en
mygg.
Alt er mulig, sier IT-forbundets leder
Frithjof Laupsa
for å oppnå full grunnlønn, uten at
det tilsynelatende er noen forskjeller
man kan forklare hverken på arbeids­
taker nivå, eller ledelsesnivå.
I norsk arbeidsliv sier ikke Arbeids­
miljøloven noe om hvor mye en
norsk arbeidstaker skal tjene, men
den har et minimums krav om at lønn
skal være forutsigbar. Det å ha en for­
utsigbar årsinntekt vet vi er avgjøren­
de for å kunne få lån i banker. For de
fleste av oss er lån avgjørende, ikke
bare for å ha tak over hodet, men for
å kunne delta sosialt i alle aspekter av
samfunnet.
IBM selgerne har også jobbet under
et ekstremt stort press etter finans­
krisa i 2008, og i et marked som,
nettopp på grunn av finanskrisa, har
blitt meget krevende.
IT forbundet er store i STAFO sam­
menheng med sine 1200 medlemmer.
De organiserer medlemmer i ITbransjen, både i kommunal og privat
sektor. En av virksomhetene de orga­
niserer i er IBM som er et kolossalt
globalt selskap. På dette nivået blir
IT forbundet små i størrelse, men på
ingen måte uten innflytelse, snarere
tvert i mot.
De norske selgerne i IBM har i en
årrekke kjempet for større forutsig­
barhet i årsinntekten i et system hvor
provisjonslønn med urimelige krav
har vært førende. Selgerne har hatt en
grunnlønn, men for å oppnå denne
må de selge minst 85 % av sin salgs­
kvote. Dersom de ikke klarer dette
kravet blir grunnlønnen redusert
proporsjonalt alt etter hvor mye un­
der salgskvote du ligger. I England og
USA jobber selgerne for så vidt etter
samme prinsipp, men her trenger de
kun å selge 35 % av salgskvoten sin
IT forbundet har sammen med
arbeidsgiver i IBM Norge jobbet
målrettet og konstruktivt for å endre
lønnsvilkårene til de norske selgerne.
IT forbundets leder Frithjof Laupsa
sier at det har vært en lang og vanske­
lig kamp. Vi har jobbet mot en global
virksomhet hvor lønnsbetingelsene
for selgerne i all hovedsak styres av
toppledelsen i USA. Det er også slik
at det er vanskelig og få gehør hos
en amerikansk arbeidsgiver når IBM
Norge kun står for ca 1 % av IBM`s
totale omsetting.
To ting var imidlertid veldig viktig for
oss - , sier Frithjof Laupsa. Våre sel­
gere skal etter norsk lovgivning ha et
minimum av forutsigbarhet rundt sin
avlønning, samt at vi ikke kunne se
noen rimelighet i at en norsk selger
må selge 85 % av sin salgskvote for å
oppnå full grunnlønn, når engelske
og amerikanske arbeidstakere kun
måtte selge 35 % av sin kvote for å
14
kunne ta ut full grunnlønn. Det var
med bakgrunn i dette vi i IT forbun­
det la ned et betydelig stykke arbeid
for å få til endringer for våre ansatte.
Har dere fått til noen endringer? Ja,
sier Laupsa – fra 2013 har IBM`s
øverste ledelse i USA besluttet å gjøre
endringer slik at deres selgere nå har
like vilkår uansett hvilket land de
arbeider i. Det betyr at norske IBM
selgere nå kun må selge 35 % av sin
salgskvote for å oppnå full grunnlønn,
på lik linje med sine engelske og
amerikanske kollegaer. Laupsa sier at
dette er en stor seier og et resultat
som er helt i tråd med det IT forbun­
det ønsket. Det er også et resultat
som både virksomheten og arbeidsta­
kerne vil tjene på.
Hvordan klarte dere å få til dette?
Det har vært et målrettet arbeid med
fokus på gode løsninger kontra kon­
flikt. IT forbundet har arbeidet med
denne saken som vi gjør i alle saker.
Vi legger vekt på samarbeid med
arbeidsgiver for at vi i sammen skal
finne frem til de gode løsningene sier
Frithjof Laupsa. Vi har benyttet oss av
den kompetansen vi har i IT forbun­
det samtidig som vi har fått god hjelp
av STAFO med den kompetansen
de besitter. I sammen klarte vi med
gode argumenter, og gode forslag til
løsninger å få vår norske arbeidsgiver
på lag.
IT forbundets representant i IBM`s
EWC (European Work Council) tok
saken opp, hvor argumentene ble
godt mottatt. Da den amerikanske
ledelsen etter hvert hørte på våre
argumenter og gjorde endringer
i lønnsbetingelsene, så fikk dette
positive konsekvenser for ca 100000
selgere over hele verden, så konklu­
sjonen er – det nytter!
stafonytt - nr. 1-2013
Offentlig tjenestepensjon
– for folk flest
Av Pål N. Arnesen, leder for YS Stat
Å si noe kjapt og enkelt om offent­
lig tjenestepensjon kan være ut­
fordrende. Selv for oss som kan og
mener ganske mye om temaet. Når
et komplekst og nyansert tema skal
tabloidiseres kan mye bli vanskelig å
forstå, motstridende og lite tilgjenge­
lig. Det så vi sist da NRKs Aktuelt lot
to fagforeninger debattere temaet, og
selv måtte ha sin egen ekspert til å
oversette partenes ståsted når disse
var ferdig.
Jeg drister meg likevel til å komme
med noen sannheter om offentlig
tjenestepensjon. På bakgrunn av disse
fakta velger YS Stat å be om en ny
forhandlingsrunde på hvordan den
offentlige tjenestepensjonen skal se
ut for fremtiden.
Yngre arbeidstakere i dag fortjener å
få en tjenestepensjon som gir gevinst
for å stå i arbeid, hvis ikke kan vi ikke
forvente at disse følger opp pensjons­
reformens overordnede mål- å jobbe
lenger enn tidligere generasjoner.
For det første vil en videreføring av
bruttordningen i offentlig sektor føre
til at de som jobber lengst får minst.
Dagens offentlige tjenestepensjon
teller 30 års opptjening. Har du fler
år enn dette før du fyller 67 år vil
ikke disse regnes med. De bevarende
krefter vil nok si at slik har det alltid
vært, og folk har likevel vært fornøyd.
Ja, det er sant. Men resultatet blir et
annet på grunn av at vi har innført
levealdersjustering. Levealdersjuste­
ring betyr at folk må jobbe lenger for
å få tilsvarende pensjon som tidligere
når de er forventet å leve lenger.
Dette aksepterer vi, men vi vil at alle
år teller med for å motvirke effekten
av dette.
For det andre gjør en videreføring av
dagens bruttoordning i at ordningene
blir billigere og billigere for pensjons­
leverandørene og arbeidsgiverne.
NHOs bekymring om finansiering er
sterkt overdrevet. Våre medlemmer,
som jobber lange karrierer og har en
gjennomsnittlig lønnsutvikling vil få
mindre og mindre andel av sin pen­
sjon fra tjenestepensjonsordningen.
Dette var ikke hensikten. Offentlig
tjenestepensjon skal fortsatt være en
15
del av den samlede pakken lønns- og
arbeidsvilkår offentlig sektor kan
tilby, hvis ikke vil en raskt tape kam­
pen om de kloke hodene som trengs
for fremtiden. Fremtidens offentlig
ansatte vil ikke akseptere en utvikling
hvor færre kvalifiserer til å få tjenes­
tepensjon.
Sist, men ikke minst, de som har
opptjening i offentlig tjenestepen­
sjon i dag må få med seg verdien av
denne i et nytt system. Hvilket årskull
du tilhører er irrelevant i forhold til
hvor mange år du har vært innmeldt
og betalt til en ordning som var ment
å sikre deg et gitt pensjonsnivå. Slik
praksis er i privat sektor må over­
gangsordninger sikre de oppsparte
rettighetene som folk har når endrin­
gen innføres.
YS Stat ser frem til å utforme en of­
fentlig tjenestepensjonsordning som
sikrer yngre ansatte forutsigbarhet,
fleksibilitet og pensjonsmessig beløn­
ning for å jobbe i offentlig sektor.
stafonytt - nr. 1 - 2013
2
3
Hvorfor bry deg nå?
Pensjon er de pengene du skal leve av når du trer ut av arbeidslivet. Det kan
sees på som en form for etterlønn. Det aller viktigste du må vite er at du
bør begynne å tenke på pensjonen din helt fra du skal ut i arbeidslivet, for
du kan selv påvirke hvordan pensjonen din blir til syvende og sist. Det nytter
ikke å først tenke på pensjon når du skal gå av, da er det for seint.
INFORMASJON
om pensjon
nk
te
tidl
ig
Studentene
Te
Dr e
it i det
Både i Norge og ellers i Europa stiger levealderen, men selv om vi blir
eldre, så synker antall år vi er yrkesaktive. Dette fører til at det stadig
blir flere pensjonister per arbeidstaker.
r
Født ette
1963?
Når du fyller 61 år vil du få et brev i posten. Dette
brevet vil fortelle deg ditt årskulls forventede levealder.
Den totale pensjonsbeholdningen din blir delt på hvor
mange år du har igjen å leve (i følge prognosene) og
tallet du da står igjen med er hva du skal få utbetalt årlig
resten av livet. De som venter med å ta ut pensjon vil
både fortsette å tjene opp pensjon og få færre år å dele
pensjonsbeholdningen på.
emmer
Du best
nistpensjo
nå!
elsen
tilvær
4
Informasjon om pensjon
Lønn
Før reformen var det de tjue beste årene
(inntektsmessig) i din arbeidskarriere som la grunnlaget
for pensjonsberegningen i folketrygden, men nå er
det innført en alleårsregel, som innebærer at alle
dine yrkesaktive år teller i beregningen. Grunnlaget
for opptjening av pensjonspoeng er inntektsgivende
arbeid, men det er også opptjening for blant
annet omsorgspermisjoner og militærtjeneste.
Høyere utdanning gir imidlertid ikke opptjening i
pensjonssystemet.
Frem til i dag har 67 vært et hellig tall. Det var ved den
alderen alle normalt skulle pensjonere seg, men i dag
er det ikke slik lenger. Tidspunktet du ønsker å ta ut
pensjonen er nå opp til deg selv, mellom 62 og 75 år.
Dette er pensjonsreformen
ing
Pens
jonsbeholdn
Alleårsregelen i folketrygden
Fleksibel pensjonsalder
Design og illustrasjon:
Maria Torset, Pikelus
Mange tror pensjonen kun kommer deg til gode når du blir gammel og
pensjonist, men en god pensjonsordning sikrer deg også nødvendig støtte til
livsopphold om du blir arbeidsufør. Og den viktigste forsikringen du kan ha
er nettopp en forsikring mot tap av arbeidsinntekten. En del får dette
gjennom arbeidsgiver,
veldig mange har det ikke.
Derfor er det innført en ny pensjonsreform hvor
hovedmålet er at folk skal ta ut pensjonen senere.
Generelt kan vi si at pensjonsreformen skal gjøre det
økonomisk lønnsomt å stå lenger i arbeid, eller snarere
gjøre det mindre lønnsomt å gå av tidlig. Samtidig skal det
gjøres mer fleksibelt slik at du kan kombinere jobb og
pensjon om du ønsker å trappe gradvis ned på vei ut av
yrkeslivet.
5
Slik er pensjonen bygd opp
Det finnes mange ulike typer pensjon, men enkelt forklart er pensjon bygd
opp av tre nivåer; Folketrygden er kakebunnen, tjenestepensjon glasuren, og
egen pensjonsparing er kirsebæret på toppen om du selv ønsker det. I tillegg
til disse kommer AFP – avtalefestet pensjon, for enkelte.
Siden tjenestepensjonen er knyttet opp mot arbeidsgiver
er det stor forskjell på ulike ordninger. Det kreves
ekstra innsats fra arbeidstaker å sette seg inn i hva slags
pensjonsavtale virksomheten har for sine ansatte.
Folketrygden
Alderspensjon fra folketrygden er en statlig pensjonsordning for alle.
Arbeidstakere får pensjonsopptjening for arbeidsinntekt fra de er 13 år til
de er 75 år. Hvert år blir 18,1 % av inntekten din opp til 7,1 G (tilsvarende
562.000 kr) lagt til din pensjonsbeholdning. Hvor mye du ender
opp med i alderspensjon avhenger derfor av hvor mye du
har jobbet gjennom livet.
I det offentlige
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en pensjonsordning
betalt av arbeidsgiver og alle arbeidsgivere i
Norge (med noen få unntak) er pålagt å ha en
tjenestepensjonsordning. Det er svært viktig
å ha en god tjenestepensjonsordning som
også sikrer at du får mer enn kun støtte fra
folketrygden om du skulle bli ufør.
Alderspensjonen fra folketrygden alene gir
deg normalt i underkant av 50% hvis du
tar ut pensjon din ved 67 år. Hvis du tar
den ut tidlig blir andelen betydeligere
lavere og hvis du tar den ut senere blir den
betydeligere høyere. Du bør derfor sikre deg
inntekt i tillegg til det du får fra folketrygden.
En uførepensjon gjennom tjenestepensjonsordningen vil være en økonomisk god løsning.
Å kjøpe denne forsikringen privat er veldig dyrt.
Er du ansatt i en offentlig virksomhet, er du automatisk medlem av en
offentlig tjenestepensjonsordning, som en del av ansettelsesbetingelsene dine.
I utgangspunktet er du garantert 66 % av sluttlønn, men levealdersjusteringen
gjør at pensjonen kan bli mindre enn dette selv om man har full opptjening.
I det private
Er du ansatt i en privat virksomhet, har du rett på en tjenestepensjon,
men det er mange ulike pensjonsordninger i privat sektor og svært få
arbeidstakere vet egentlig hva deres ordning innebærer. Derfor er det
svært viktig at du får informasjon fra arbeidsgiveren din om hvordan deres
pensjonsordning er.
Som hovedregel skiller man mellom ytelsesbaserte og
innskuddsbaserte pensjonsordninger i det private.
Ytelsesbasert pensjon
En ytelsesbasert pensjonsordning gir deg et
løfte om hvor stor pensjonen din skal være,
et prosentvist nivå av sluttlønnen. Det er ikke
noen nøyaktig angivelse av nivået slik man får
i det offentlige, men en antagelse. Dette er en
trygg ordning for deg som arbeidstaker, men
flere og flere arbeidsplasser går bort i fra
denne ordningen og over på innskuddsbasert
pensjon.
G = grunnbeløpet i folketrygden.
Per 1.5.2011 tilsvarer 1G ca 79 000 NOK.
6
7
Innskuddsbasert pensjon
I det offentlige
En slik ordning gir ingen lovnader om sluttnivå, men gir løfte om årlige
innskudd mens du er i arbeid. Det er lovfestet at arbeidsgivere som
praktiserer denne ordningen må sette av minimum tilsvarende 2 % av
årslønnen din til pensjon.
Selv om 2 % er det lovpålagte minimumet, er dette absolutt ikke
en god ordning. Innskuddsordninger er bedre jo mer det settes av.
Maksimalgrensene er i dag 5 % av det du tjener opp til 6 G og 8 % av
det du tjener mellom 6 G og 12 G.
Alle i offentlig sektor har AFP. Her er AFP en tidligpensjonsordning. AFP kan
utbetales mellom 62 og 67 år dersom du ønsker å ta ut pensjon tidligere.
Du kan ta ut AFP uten å ta ut folketrygden og tjenestepensjonen og dermed
avkorte disse. Ønsker du å trappe ned arbeidsinnsatsen, kan du kombinere
arbeid og AFP, for eksempel 60 prosent arbeid og 40 prosent AFP. Hvis du
har full AFP kan du ikke ha større arbeidsinntekt enn 15 000 kroner ved
siden av.
Forsikringer gjennom tjenestepensjon
En god tjenestepensjon inneholder ikke bare alderspensjon, men kan og bør
også inneholde uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Av disse er
uførepensjon klart den viktigste, og som arbeidstaker bør du undersøke hva
din pensjonsordning innebærer, for å sikre at du og dine nærmeste er godt
forsikret dersom du skulle miste arbeidsevnen helt eller delvis, eller dø.
All statistikk tilsier at dette er noe vi må ta høyde for, selv om det kan
virke fjernt i dag.
Avtalefestet pensjon
Avtalefestet pensjon (AFP) kommer i tillegg til folketrygden og
tjenestepensjonen, men er ganske ulik fra offentlig til privat sektor. Det er en
ordning som gjelder for (nesten) alle som
har tariffavtale og gir høyere pensjon
for ansatte i privat sektor og bedre
mulighet til å gå av tidlig
i offentlig sektor.
16
I det private
Mange private virksomheter har
AFP, men ikke alle. Her er AFP en
tilleggspensjonsordning, og vil dermed
komme i tillegg til folketrygden og
tjenestepensjonen som en livsvarig
utbetaling. Utbetalingen er noe
høyere i perioden mellom 62 og
67 år om du pensjonerer deg tidlig,
men er som folketrygden – den blir
større jo lenger du venter.
Har du spørsmål, kan
du ta kontakt med din
fagorganisasjon.
stafonytt - nr. 1-2013
Feil kompetanse fører til frafall
Ikke bare underkvalifiserte, men også overkvalifiserte
arbeidstakere frykter at de vil falle ut av arbeidslivet,
viser YS Arbeidslivsbarometer.
Tekst Modolf Moen/YS
– Mange av våre unge håpefulle
har fått høre at de kan bli hva de vil.
At de bare må velge den utdanningen
som virker mest interessant. Jeg tror
vi heller må dimensjonere utdannin­
gene våre etter arbeidslivets behov
fremover, sier Finn Berge Haaland,
seniorrådgiver og HMS-ekspert i YS.
14. oktober la Arbeidsforskningsinsti­
tuttet (AFI) frem sin årlige analyse av
frafall i arbeidslivet, basert på årets YS
Arbeidslivsbarometer.
Det er fortsatt slik at de som har
størst risiko for å falle ut av arbeids­
livet er kvinner som jobber deltid,
gjerne i helsesektoren, og menn med
stressende og fysisk krevende arbeid.
Likevel avdekker AFI at mangel på,
eller overskudd av, relevant kompe­
tanse i stillingen spiller en avgjørende
rolle for hvilken tilhørighet vi har i
arbeidslivet.
Problemer med kompetanse
svekker selvfølelsen
– Vi vet at mange menn som har
hardt fysisk arbeid opplever at deres
egen kompetanse ikke er tilstrekkelig.
Ellers kan mange kvinner og menn
oppleve at de er overkvalifisert. Hvis
en føler at en bare går og tråkker til
ingen nytte, går det ut over selvfø­
lelsen. Selv om en er overkvalifisert,
eller underkvalifisert, vil dette etter
hvert få helsemessige konsekvenser.
Gjerne i form av at arbeidstakeren
opplever at livet går på tverke. Da
vurderer mange at de av helsemessi­
ge grunner ikke orker å jobbe lenger,
forklarer Finn Berge Haaland.
Opplevelsen av egen kompetanse
henger tett sammen med i hvilken
grad arbeidstakere føler seg verdsatt i
jobben, i følge YS’ seniorrådgiver.
Om en ikke blir verdsatt for sin gode
utdannelse over tid, kan dette føre til
at mange ikke ønsker å bli i stillingen.
Dette underbygges av funnene fra
undersøkelsen.
Deltid er et risikomoment
Dårlig helse er årsaken, oppgir mange
arbeidstakere som er på vei ut av
arbeidslivet. Samtidig jobber disse
oftere deltid og har i snitt lavere inn­
tekt enn gjennomsnittet. De er mer
bekymret for å miste jobben, ser på
det som vanskeligere å få en like god
eller bedre jobb og er mer bekymret
for at omstillinger eller nedskjæringer
kan bidra til at de blir arbeidsledige.
– Når det gjelder deltid og heltid,
må det en kulturendring til. Det ser
vi heldigvis er på gang. Heltidsarbeid
skal bli normen, slås det fast i den nye
avtalen mellom partene i arbeidsli­
vet. Det vil øke produktiviteten, tror
Haaland.
Han nøler ikke med å karakterisere
den utstrakte bruken av deltid i helse­
sektoren som ukultur.
Aksept for alle
Haaland understreker at det er viktig
at man har en kultur i arbeidslivet,
med rom for alle og der det finnes
aksept for at ikke alle kan yte ”150
prosent”.
YS’ seniorrådgiver mener en med
fordel kan se nærmere på bruken av
kollektive helsetiltak på arbeidsplas­
sen, slik som trening,
– Mange steder blir alle arbeidsta­
kere oppfordret til å trene, gjennom
for eksempel trening i arbeidstiden
med betaling. Likevel kan mange
arbeidstakere mer individuell oppføl­
ging på grunn av helsa.
NAV i ryggen
YS Arbeidslivsbarometer har blitt
utvidet med spørsmål om tilhørighet
til arbeidslivet. Midlene for å finansi­
ere disse tilleggspørsmålene kom
fra Nav, gjennom prosjektet FARVE
(Forsøksvirksomhet i arbeids- og
velferdsetaten)
– Vi ter veldig takknemlige for
FARVEs hjelp med å finansiere disse
17
spørsmålene om inkludering og
utenforskap i arbeidslivet. Dette har
bidratt til å bringe frem svært viktige
opplysninger om norsk arbeidsliv.
Informasjonen kan brukes til å bygge
velferd for arbeidstakerne fremover,
sier Haaland.
Fakta fra
YS Arbeidslivsbarometer
•
•
•
•
•
Seks prosent av arbeidstakerne
svarer at det er sannsynlig at
de er utenfor arbeidslivet om
fem år av andre grunner enn
alderspensjon eller utdanning
(disse kalles utenforgruppen)
Det er midt mellom tallene fra
2011 (fem prosent) og 2010
(syv prosent). For kvinner er
andelen syv prosent og for
menn er andelen 5 prosent.
76 prosent av utenforgruppen
og 46 prosent av innenforgrup­
pen arbeider deltid. Videre ser
vi at 14 prosent i utenforgrup­
pen arbeider mindre enn 40
prosent mot fire prosent i
innenforgruppen.
Den viktigste årsaken for å
arbeide deltid er også i år helse
for utenforgruppen, dette sva­
rer 60 prosent mot 21 prosent
av informantene fra innenfor­
gruppen.Tallet er høyere enn i
2011 (54 prosent) og 2010 (56
prosent).
68 prosent av utenforgruppen
har lavere inntekt enn median
inntekten (410 000kr).
Tre ganger så mange i utenfor­
gruppen er noe eller meget
bekymret for å miste jobben
(30 prosent mot 10 prosent).
stafonytt - nr. 1 - 2013
Juss i hjemmet
Advokat Strømberg treffes på mobiltelefon 951 68 448
eller på e-post: [email protected]
Husk å oppgi at du er medlem i STAFO!
Carl Terje Strømberg svarer på
spørsmål.
Spørsmål:
Jeg ønsker å overdra en eiendom jeg
har til min kone. Hva med dokumentavgift og gevinstbeskatning?
Svar:
Når det gjelder overdragelse mel­
lom ektefeller er dette unntatt fra
dokumentavgift etter skattevedtak i
Stortinget. Overdragelsen som sådan
blir heller ikke regnet som salg, men
realisasjon og det skal derfor heller
ikke beregnes eventuell gevinst.
Spørsmål:
Min onkel som ikke har egne barn,
og som sitter i uskifte ønsker å testamentere det han eier til meg. Kan
han det?
Svar:
Ved din onkels bortgang så vil uskif­
teboet bli skiftet. Det han eventuelt
fritt kan disponere over ved testa­
ment vil være det som faller på hans
del. Det som faller på hans ektefelles
del vil bli fordelt på hennes arvinger.
Spørsmål:
Min mann og jeg har vanlig felleseie. Hvordan er det med råderetten
over de enkelte eiendelene?
Svar:
Så lenge ekteskapet består, er det
ingen forskjell mellom felleseie og
særeie. Hver av ektefellene råder fritt
over det han eller hun bringer inn i
felleseiet og sitt eventuelle særeie.
Og en ektefelles kreditorer kan bare
ta beslag i denne ektefellens eien­
deler. En ektefelles midler er således
både ved felleseie og særeie beskyttet
mot den andre ektefelles kreditorer.
Forskjellen mellom særeie og felles­
eie kommer først til syne når ekteska­
pet blir oppløst eller den ene ekte­
felle dør. I slike tilfeller skal felleseiet
som hovedregel deles likt mellom
ektefellene eller den gjenlevende
ektefelle og avdødes arvinger, mens
ved særeie tar hver sitt. Men her er
et vesentlig unntak. Med mindre det
vil være åpenbart urimelig, kan hver
ektefelle kreve at midler som klart
kan føres tilbake til verdier vedkom­
mende eide da ekteskapet ble inngått,
eller har fått ved arv eller gave, ikke
skal deles.
Spørsmål:
Jeg skal skille meg fra min ektefelle
og spørsmålet er da om jeg og mine
barn har noen mulighet til å overta
hans hus som har vært vår felles
bolig?
Svar:
Når særlige grunner taler for det, kan
en ektefelle uten hensyn til tidli­
gere eierforhold kreve å overta fast
eiendom eller andel av fast eiendom
som utelukkende eller hovedsakelig
har tjent til felles bolig, hvis ikke den
andre har odelsrett til eiendommen,
eller den er ervervet fra hans eller
hennes slekt ved arv eller gave. Ved
vurderingen skal det legges særlig
vekt på ditt og barnas behov.
18
Spørsmål:
Nå som våren kommer vil jeg igjen
bli plaget av naboens høye trær og
hans hekk. Hva er reglene om dette?
Svar:
Etter loven må en ikke på egen
eiendom ha "tre som er til skade eller
særleg ulempe for grannen, nærare
hus, hage, tun eller dyrka jord på
granneeigedomen enn tredjeparten
av trehøgda", med mindre dette er
viktig for eieren ut fra forholdene. For
eksempel for å redusere støy, hindre
innsyn osv. Det er fra denne regelen
gjort unntak for hekk som er under
2 meter, og hekk som regnes som
nabogjerde.
stafonytt - nr. 1-2013
STAFO-KRYSSORD 2 -13
Dusj
Anvendelig
Avskye-
Moderne
Hast
skap
Iverksette
Likferd
lig
Mester-
Hermod Latter
© 359
12-2011 Masse
Tall
Kuppel
Avta
List
Tall
fork.
Løvtre
Bisk
Skjære
Land
Overslag
Pinlig
Brenne
Kjør
Gnom
Rime
Demning
Husdyr
Rim
Nekte
Enda
Idioti
Nedbør
Artikkel
Nynorsk
Land
Nydann-
Potensiell
Reporter
Avis
Insekt
OE
Insekt
Legems-
Utrop
del
else
Utadvendt
Pike
navn
Iskald
Ikke
Forvik-
ling
Stjele
Slagsted
Artikkel
Flire
Harmløs
Asen
ranse
Kjeltring
Anfall
pron.
Dra
Hunndyr
Tall
Vinglet
Oppdrett
Konkur-
Bind
Hyl
Hav
Leie
Råtne
Akt
Bøyd
Ukjent
Nonsens
Løp
Artikkel
Rike
Stivne
Mester-
Asjett
Kors
Plante-
Tre
Matt
del
Anfall
Feste
skap
Fugl
Stri
Dervær-
ende
Tone
Ha det
vont
Moderne
Fordring
Inneholde
Tigget
Dyr
Ta
Matseddel
Stirre
Hovedstad
Gods
1. Premie: 10 FLAX-LODD
3 premier à ett FLAX-LODD
Navn: ..........................................................................
Adresse: ......................................................................
Fyll ut kupongen og send kryssordet til:
STAFO-nytt, postboks 9038, Grønland
0133 OSLO, innen 1. juli 2013.
[email protected]
Postnr. ................... .Sted: ............................................
STAFO-organisasjon: ..................................................
19
Avsender:
STAFO
Postboks 9038, Grønland
0133 OSLO
HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING
Ikke la YS Innbo
gå deg hus forbi
85 000
medlemmer har
kjøpt YS Innbo!
YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets
aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.
Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.
Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys