Transcript STAFOnytt nr 1

stafonytt
o rg a n fo r s t a fo
stafonytt - nr. 2-2010
tillitsvalgte
handlingene
Olsen Foto: Arkiv
u etterlyse
dette.
masjonen og de
du trenger for å
orhandlinger?
dvendig lønnseidsgiver? Hvis
erlyse dette – å
før forhandlinper ryddige og
ger. Dette er
tanke på likene.
iftens lønns-
ften deres?
Kathrine om lokale
lønnsforhandlinger
Kathrine Fosnes Olsen, rådgiver i STAFO..
sjonen
sjon
Informer gjerne medlemmene
dine at dere er tilgjengelig der-
Lederkvaliteter
nr. 1 - 2014
Snart Pensjonist?
Mange ønsker å fortsette sitt medlemskap
i STAFO også etter at de har gått av med
pensjon. Noen av medlemsorganisasjonene
har medlemskap for pensjonistene mens
andre ikke har det. Det er uansett muligheter
for fortsatt medlemskap gjennom STAFOs
pensjonistforening. Det kan skje via egen
organisasjon der det er mulig, eller direkte i
pensjonistforeningen. Du er samtidig medlem av
STAFO og beholder de fordeler STAFO og YS har
forhandlet frem.
For mer informasjon ta kontakt med
pensjonistforeningens leder
Jan Erik Gulbrandsen på telefon 928 694 89,
eller [email protected].
Løsning kryssord nr. 3-13
S T
Ø
S
G A
V
P
A
O S
S
R E
T
S
A
R
K
A
S
M
E
V
A
D
E
S
U T
E L E
I D
K
T S S
E V E
L I
K O
J E R
F
R U
L A
A L D
G
E G J
R
O
E D A
Ø K
N D I
E M
S
K
R
Ø
P
E
L
I
G
K
Ø
L
N
A T
K
T
I
Y
U R
K
R E
I S
E F
R E
L
L
H E
G
I L
D E L
S
H
S
T
V A N D
O P E R E R
R Å L
D A
E
V E I
T R I N G
E
N T H
R
G R E I
S
E T
L A M
A
I R M E L K
K
N I T
A L E N E
E S
R E R
R T U G
O
N I
I
V
A S
S V E
K A K E R
2
B
R
E
N
N
P
U
N
K
T
I
S
O
U
T
A
I D
R
E
T
T
P E
T
A
N
M
E
L
D
E
L
S
E
1. premie – 10 flax-lodd
G
I
R
E
D
K
R
O
N
I O
M
I E
N T
E
Å R
Arne I. Hansen
Grenaderveien 3
1719 Greåker, IT forbundet
3 premier – 1 flax-lodd
Randi Johannessen
Frøysav. 20
9019 Tromsø, SFL
Anne Finnevolden
Åltjønnveien 16
8072 Bodø
Lise Nordøen
Brurastien 40 a
5265 ytre Arna,
Norges blindeforbund
Innhold
Leder ....................................................
YS på toppmøte om klima.....................
Ferielovens bestemmelser om
overføring av ferie.................................
Lederkvaliteter.......................................
Signerte IA-avtalen.................................
Sjekkliste for tillitsvalgte ved de lokale
forhandlingene......................................
Styremøte i NFS.....................................
Sykefraværet ned...................................
Samarbeider om likestilling...................
Regn med oss........................................
Landsmøte 2014....................................
Juss i hjemmet.......................................
Kryssord................................................
4
5
stafonytt
6
8
10
O r g a n f o r S TA F O 8 8 . å r g a n g n r . 1 / 1 4
Partipolitisk uavhengig arbeidstaker­organisa­
sjon tilsluttet Yrkesorganisa­sjonenes Sentral­
forbund – YS
12
14
15
16
17
18
19
20
Besøksadresse:
Lakkegata 3, Oslo
Postadresse:
Postboks 9038, Grønland; 0133 OSLO
Telefon:
Internett:
E-post:
948 55 840
www.stafo.no
[email protected]
Formgiving, trykk og ekspedisjon:
Trykkpartner AS,TRONDHEIM
Forsidefoto: Shutterstock
Opplag 7000
Opplagskontroll:
Fagpressens Mediakontroll
Medlem av
Den Norske Fagpressens Forening
Redaksjonelt
Ansvarlig redaktør:
Ingerid Bjercke
Som en følge av at stafonytt nå
kommer ut i 3 utgaver i året, har vi
endret litt på utgivelsestidspunktene.
Første nummer nå i mai, så vil andre
nummer komme i september, og til slutt
tredje nummer i desember.
I redaksjonen:
Are Sand
Det er hektiske tider i foreningsverdenen nå. Hovedtariff
oppgjør i alle sektorer har preget våren, og de er ennå ikke
ferdige. Vi velger derfor ikke å skrive noe om de sentrale
oppgjørene denne gangen, men har med en artikkel om
lokale lønnsforhandlinger da vi vet at det er neste steg for
mange av dere.
Annonsepriser 2013
Format
Sort
1/1
4 100
1/2
2 200
1/4
1 300
Nå som det går mot ferie tid tenkte vi også det var tidsriktig
og ta med en artikkel fra STAFOs tidligere Rådgiver Silje
Tangen om temaet ferie og ferielovens bestemmelser.
Ellers har vi som vanlig litt for en hver smak.
God sommer til dere alle, når den tid kommer.
Andre format: Pris etter avtale.
Tillegg for utfallende format 10 %
Rabatter: Ved bindende bestilling av 3 eller
flere bestillinger i året: 10 %.
Faste og løse bilag: Pris på forespørsel.
Byråprovisjon: 3,5 %.
Redaksjonen avsluttet 12. mai 2014
God lesing !
A.K.S
3
Sort + 1 f
4 900
2 700
1 600
4 farger
6 800
3 700
2 500
stafonytt - nr. 1 - 2014
Vår fremtid i YS
og heklemekling
Leder Ingerid Bjercke
STAFO sentralt er i tenkeboksen. Det skjer mye i arbeidsliv og i og rundt hovedorganisasjonene. Flere
YS-forbund fusjonerer og blir til større enheter. Vi i STAFO er stolte av forbundet vårt. Vi har en nærhet
til medlemmene som gir oss viktig kunnskap om hva som skal til for å ta vare på dem. Og gode tilbake­
meldinger viser at vi gjør noe riktig. Vi bidrar ofte til løsninger der konflikter har oppstått, og bare den
siste uken har to vesentlige saker løst seg rett før de havnet i retten, etter solide bidrag fra rådgivere og
advokater.
Endringene i YS har fått sentralstyret til å vurdere vår fremtid i YS. Vi tenker at det nok vil være til
medlemmenes beste å finne en forbundstilslutning som gir større styrke og maksimal sikkerhet mot
truslene i et arbeidsliv som er i stadig omstilling.Tanker rundt dette ble presentert under høstens repre­
sentantskapsmøte, samt under ledersamlingen i februar.
I juni samles lederne i våre 40 organiasjoner for å diskutere fremtiden, og gi sentralstyret signaler om
retning fremover.
Mange husker den nærmere fem år lange prosessen som ledet frem til avvisning av en fusjon for ti år
siden. Det var år der organisatorisk arbeide tok uforholdsmessig mye av tid og ressurser. Sentralstyret
er innstilt på at vi denne gangen må arbeide mye mer komprimert og med kort tidshorisont. Det krever
stor åpenhet og tidlig forankring hos våre medlemsorganisasjoner. Fortsettelse følger.........
«Heklemekling», fnyste Kristin Skogen i NHO, da hun omtalte forhandling- og meklingsrundene som
preger våren. Hun siktet til en forhandlingsordning som gjør at mange medlemmer av forhandlingsdele­
gasjonene bruker mye av tiden under forhandlinger til håndarbeid. Jeg følte meg umiddelbart litt truffet,
for jeg har alltid et strikketøy eller hekletøy i vesken. Og andre har kryssord, sudoku, en bok eller Se og
Hør, for den saks skyld. Det kan synes som om det er mye bortkastet tid, og man kommer ikke bort fra
at forhandlinger er mye venting. Igjen er det snakk om forankring. I de sentrale Spekteroppgjørene er
jeg forhandlingsleder for YS. Da får jeg aldri strikket en maske. Vi kan holde på i timevis med særmøter
om detaljer i avtaleutkast. For resten av forhandlingsutvalget er det ikke like hektisk, og når det trekker
ut, kan det være godt å drive med annet enn direkte arbeid på PC’n mens man venter. I forhandlinger,
eller i mekling, skjer ting i rykk og napp, og når konkrete forslag kommer på bordet må ryggen rettes
og hodet brukes og forslagene gjennomgås med valgte representanter for tusenvis av medlemmer. Det
er stort ansvar som hviler på de som skal opptre på vengne av så mange. Kan skje kan vi sammen finne
frem til mer effektive forhandlingsordninger, men i mellomtiden er det vel ikke galt å hekle litt mens
praten går om felles utfordringer og mulige løsninger.
Dessverre vet vi ikke resultatet av mekling i offentlig sektor før STAFO-nytt går i trykken. Medlemmene
må derfor bruke nettsted og STAFOs Facebookside for å holde seg oppdatert. Det vi vet er at når resul­
tatet er endelig, er sommeren rett rundt hjørnet!
Jeg ønsker alle medlemmer og øvrige lesere en riktig god sommer........
4
stafonytt - nr. 1 - 2014
YS på toppmøte
om klima
- Vi kan ikke vente med å utvikle grønnere arbeidsplasser, sa YS-lederen i
sitt innlegg på Regjerings klimakonferanse torsdag.
Tekst og foto: Liv Hilde Hansen
- Venter vi med å utvikle grønne
arbeidsplasser, blir det dyrere og van­
skeligere. Og risikoen for å miste nor­
ske arbeidsplasser øker, sa Berland.
Torsdag denne uken inviterte stats­
minister Erna Solberg til klimakonfe­
ranse på rådhuset i Oslo, med flere
kjente størrelser fra inn- og utland.
Her var en rekke statsråder. Stortings­
politikere. Utenlandske gjester. Le­
dere av miljøvernorganisasjonene. Og
representanter for organisasjonene i
arbeidslivet.
- Dugnad er et godt, norsk ord, sa
statsministeren.
- Alle bidrar, og alle får ta del i
resultatet. Vi har ikke alle svarene på
klimautfordringene, men uten samar­
beid med næringslivet og organisasjo­
nene vil Norge seile akterut, mente
Solberg.
Regjeringen vil utvide mandatet
til pensjonsfondet
Statsminister Erna Solberg benyt­
tet anledningen til å slippe en aldri
så liten nyhet. Mandatet til Statens
pensjonsfond utland skal utvides når
det gjelder hvilke miljøinvesteringer
Norges Bank kan gjøre.
- Norge må kutte utslipp her hjem­
me, men vi må også spille en rolle
utenfor våre egne grenser, sa Solberg.
- Vi vil følge opp dette med konkrete
forslag til løsninger når finansministe­
ren legger fram stortingsmelding om
Statens pensjonsfond utland 4. april.
Dette gjelder forslag om utvidelse
av mandatet til Statens pensjonsfond
utland, både i antall kroner og en
utvidelse av hvilke miljøinvesteringer
Norges Bank kan foreta, sa hun.
- Grønne arbeidsplasser kan ikke
vente, sier YS-lederen
YS-leder Jorunn Berland var på
forhånd invitert til å holde et innlegg
på konferansen, som den eneste av
arbeidstakerorganisasjonene. Hvilke
muligheter mente hun klimapolitik­
ken gir medlemmene?
- For YS handler det om å utvikle
arbeidsplassene og virksomhetene
i en grønnere retning. Vi kan ikke
vente. Da blir det dyrere og vanske­
ligere. Og risikoen øker for å miste
norske arbeidsplasser, svarte Berland
i sitt innlegg.
- Vi bør sørge for at norske arbeids­
plasser og virksomheter blir mere
bærekraftige, både økonomisk og
økologisk. I mine øyne betyr dette
både tryggere og mer fremtidsrettede
arbeidsplasser, fortsatte hun.
YS-lederen mener tiden er inne for å
skape nye arbeidsplasser, med spen­
nende innovasjoner og nye nærings­
eventyr.
- Med kompetanseutvikling, omstil­
ling og økonomiske virkemidler kan
vi stimulere til nye grønne virksom­
heter. Vi kan også jobbe for at alle
arbeidsplasser skal bli grønnere, sa
Berland.
Regjeringen vil etablere nytt klimaråd
Erna Solberg var ikke den eneste fra
Regjeringen som valgte å bruke tors­
5
F.v.:YS-leder Jorunn Berland, Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef
i Statkraft, Svein Richard Brandtzæg,
konsernsjef i Hydro og statsminister
Erna Solberg.
dagens klimakonferanse til å kunn­
gjøre nyheter:
- Vi kommer til å etablere et klima­
råd. Partene i arbeidslivet, miljøorga­
nisasjoner, næringlsivet og myndighe­
tene deltar. Vi skal utrede behovet for
en norsk lkimalov. Og Miljødirektora­
ret får ansvaret for å vurdere innspill,
fortalte klima- og miljøminister Tine
Sundtoft.
- Vi har fått gjennomslag for to
av våre innspill til myndighetene.
Sammen med LO, Unio og Akademi­
kerne har vi bedt om at det skulle
etableres et klimaråd, der arbeids­
livets parter deltar, sier YS-rådgiver
Gunn Kristoffersen.
- Vi har tidligere også spilt inn at vi
bør utrede mulighetene for en norsk
klimalov. Når vi i tillegg har hørt
finansministeren og flere andre om­
tale grønne arbeidsplasser, er dette
tegn på et godt samarbeidsgrunnalg
videre, sier Kristoffersen.
stafonytt - nr. 1 - 2014
Ferielovens
bestemmelser om
overføring av ferie
Når det nærmer seg slutten av året oppstår ofte spørsmål om overføring av ferie. Det er ikke
bare arbeidsgiver som har et ansvar i forbindelse med overføring av ferie, også arbeidstaker
har et visst ansvar. En oppfriskning hva angår rettigheter og plikter vedrørende dette temaet
kan derfor kanskje være nyttig for flere.
Tekst: Silje Tangen, tidligere rådgiver i STAFO
Arbeidsgiver har
en plikt til å sørge
for at arbeidstaker
avvikler full ferie i
løpet av ferieåret.
Arbeidstaker har
for øvrig en tilsva­
rende plikt. Det er
altså ikke bare ar­
beidsgivers ansvar
å sørge for at full fe­
rie avvikles i løpet
av ferieåret, selv
Silje Tangen
om hovedansvaret
påligger arbeidsgi­
ver. At arbeidsgiver
har hovedansvaret for at full ferie av­
vikles i løpet av ferieåret gjenspeiler
seg også i erstatningsansvaret arbeids­
giver kan ilegges. I ytterste konse­
kvens kan det at arbeidsgiver ikke
sørger for at arbeidstaker tar ferie
faktisk medføre erstatningsansvar.
Ovennevnte gjelder imidlertid ikke
dersom arbeidstakers feriepenger
ikke dekker lønnsbortfallet under
feriefraværet. Ved slikt tilfelle kan
arbeidstaker motsette seg å avvikle
full ferie. Men det er bare i den grad
feriepenger ikke er opptjent at ar­
beidstaker kan motsette seg å avvikle
ferie. Dersom virksomheten stanser
driften, helt eller delvis i forbindelse
med ferieavvikling gjelder likevel
ikke denne retten.
kunne gjøres gjeldende må den for
øvrig inngås skriftlig, muntlige avtaler
vil ikke kunne påberopes.
Fra ovennevnte utgangspunkt om
full ferieavvikling finnes det unntak.
Dette i adgangen til å overføre ferie
fra et år til et annet. Den finnes tre
såkalte «lovlige» overføringsveier og
en såkalt «ulovlig.
Overføring av ferie fra det påfølgende
til det innværende ferieår kan også
inngås ved avtale mellom arbeidsgi­
ver og arbeidstaker. Den samme gren­
sen som for avtale om overføring til
neste ferieår gjelder ved forskuddsvis
overføring, altså inntil to uker. I statlig
sektor gjelder denne adgangen kun
dersom feriepenger for forskudds­
ferien er opptjent, i motsetning til i
privat sektor.
De «lovlige» er avtale om overføring
av ferie til neste ferieår, avtale om
overføring av forskuddsvis ferie og
overføring av ferie på grunn av sykdom. Den «ulovlige» er automatisk
overføring av ferie.
De «lovlige»
Overføring av ferie fra inneværende
ferieår til det neste kan inngås
ved avtale mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker. Inntil to uker ferie kan
avtales overført. Arbeidsgiver og
arbeidstaker kan altså bestemme hvor
mange dager som skal overføres. For
arbeidstakere som har «5 dagers uke»
vil maksimal overføring utgjøre 10
virkedager. For arbeidstakere som har
en arbeidstidsordning hvor lørdag
inngår som en arbeidsdag vil maksi­
mal overføring utgjøre 12 virkeda­
ger. For at avtale om overføring skal
6
Overføring av ferie til det påfølgende
år, har arbeidstaker rett til å kreve
dersom ferieavvikling ikke har vært
mulig på grunn av sykdom. Grensen
for overføring på grunn av sykdom er
den samme som ved de avtalte over­
føringsadgangene, altså inntil to uker.
Forutsetningen er imidlertid at det
ikke har vært mulig å avvikle ferien
i inneværende ferieår etter friskmel­
ding. Det er i dette tilfellet ikke tale
om en avtale, men en ensidig rett for
arbeidstaker. Arbeidsgiver og arbeids­
taker trenger derfor ikke å være enige
slik som ved de tidligere nevnte tilfel­
lene. For øvrig er dette en kumulativ
overføringsadgang som innebærer at
stafonytt - nr. 1 - 2014
denne adgangen kommer i tillegg til
de avtalte overføringsadgangene.
Den «ulovlige»
Overføring av ferie til neste ferieår
skjer automatisk når ferie i strid med
ferielovens bestemmelser ikke er av­
viklet. I motsetning til for de over­
stående tilfellene, finnes det ingen
grense hva angår denne overførings­
adgangen. Overføringsadgangen er
heller ikke begrenset til det neste år,
det kan også overføres over flere år.
Automatisk overføring skjer uansett
hva arbeidsgiver eller arbeidstaker
måtte foreta seg. Å anse ferie som
«bortfalt» er altså ikke mulig. Implisitt
innebærer dette også at det ikke er
mulig for arbeidsgiver å kompensere
bortfall av ferie i form av «ekstra
lønn».
lønn for de dagene foreldrepermisjon
eller sykdom har forhindret ferieav­
vikling.
Avtalefestet ferie
Det er viktig å skille ovennevnte
rettigheter etter ferieloven fra de ret­
tigheter man eventuelt skulle ha etter
avtaler. De mest praktiske avtaler vil
her være tariffavtaler, lokale avtaler
eller særavtaler. Ferieloven er imidler­
tid en preseptorisk lov som innebæ­
rer at det ikke er adgang til å avtale
dårligere rettigheter enn hva denne
loven knesetter. Eventuelle avtaler vil
således gi rett til en større mengde
ferie. Denne retten reguleres imidler­
tid ikke av ferielovens regler, men av
den aktuelle avtale. Det er dermed
den aktuelle avtale som må tolkes
hva angår slike rettigheter.
Aktuelle bestemmelser
i ferieloven
• Ferieloven § 5 nr. 1 om den
alminnelige ferietid
• Ferieloven § 5 nr. 5 om
arbeidstaker uten full opptjening
• Ferieloven § 7 nr. 3 om avtale
om avvikling av forskuddsferie, av­
tale om overføring av ferie til
det påfølgende ferieår og automatisk
overføring av ferie
• Ferieloven § 9 nr. 1 om ferieavvikling under sykdomsfravær
• Ferieloven § 9 nr. 2 om ferieavvikling under foreldrepermisjon
Fra den automatiske overføringsad­
gangen finnes det imidlertid to unn­
tak. Hertil der hvor foreldrepermisjon
eller sykdom har hindret avvikling av
full ferie. I slike tilfeller skal feriepen­
gene utbetales ved første lønningsdag
påfølgende år. I praksis blir feriepen­
gene ofte utbetalt samlet en gang i
året, fortrinnsvis i juni. Er feriepen­
gene utbetalt på slik måte innebærer
det at arbeidstaker skal få utbetalt
• Ferieloven § 14 om erstatning
7
stafonytt - nr. 1 - 2014
u Lederkvaliteter
En leder må være en dyktig leder på mange områder...
Han eller hun må administrere (tross alt!) -- Formulere en visjon, gjennomgå rapporter, sørge
for at de rette opplysningene kommer i rette hender til rett tid. En leder må være – og dette
er kanskje viktigst av alt – en dyktig menneskekjenner. Han eller hun må vite hvordan man får
det beste ut av sine medarbeidere og rekruttere riktige personer. Lederen kan være ansvarlig for opplæring og leder ukemøter, men først og fremst må han eller hun kunne motivere
sine medarbeidere.
Av: Steinar Næss
Foto: arkiv
I alle disse oppgavene er det viktig
at lederen er et godt eksempel og
bruker tid på opplæring og motiva­
sjon. Ikke be en nyansatt om å gjøre
noe, vis hvordan det skal gjøres, og gi
støtte og opplæring nok til at det blir
gjort riktig. Motiverte medarbeidere
får resultater. Det er kanskje ikke
noen grensesprengende nyhet – men
det er sant.
Det har slått meg hvordan enkelte
personer har en egen evne til å få
frem det beste i andre mennesker.
Noen har evnen til å få ekstra innsats
og vilje ut av de menneskene de er
satt til å lede. De kan være forskjellige
mennesketyper og ha helt forskjellig
lederstil. Men evnen til å inspirere og
motivere slik at den enkelte på laget
yter sitt ytterste, må være felles.
Jeg kjenner personlig flere slike le­
dere -- ledere som får deg til å strekke
deg litt ekstra fordi de har store for­
ventninger til deg. Dessverre er ikke
alle ledere som beskrevet ovenfor. I
en stor organisasjon skulle det for­
undre meg mye om det ikke også er
ledere som fungerer som energilekka­
sjer. Ledere som får medarbeiderne til
å sitte musestille i et hjørne fordi de
er redde for å gjøre feil.
Hvordan få frem det beste i dine
medarbeidere
Hvis du som leder vil oppnå suksess,
må du skape en atmosfære som gjør
dette mulig. Det må eksistere en
positiv og litt robust holdning. Hvis
du som leder har stort gjennomtrekk
av ansatte, er det ikke nødvendigvis
de ansatte som er problemet. Husk
at hvis dine ansatte skal lykkes, er
det du som må sørge for et godt
miljø, oppmuntring, riktig verktøy og
opplæring. En leder må skape et miljø
preget av offensive holdninger. Det
er viktigere å spørre «Noe nytt?» enn
«Hvordan går det?» for å stadig være
fokusert fremover.
Da jeg var salgsleder i en stor norsk
bedrift, kunne jeg på lang avstand
høre om en av mine selgere snakket
med en kunde eller en person internt
– som regel var selgerne mye spissere
Steinar Næss
8
i tonen når de snakket med en fra
bakapparatet i bedriften. De glemte at
man også skal rose internt. Både som
ansatt og leder er det viktig å bruke
sine egenskaper internt i virksomhe­
ten. Du er avhengig av både dem som
er ute og dem som er inne.
Som leder er det viktig at du stiller
deg selv noen sentrale spørsmål:
u I hvilken grad oppmuntrer jeg til
suksess?
u Anerkjenner jeg gode
prestasjoner?
u Medvirker jeg til å skape et miljø
der feil ikke er skjebnesvangre?
u Tar jeg kritikk på en ordentlig og
konstruktiv måte?
u Er jeg flink nok til å holde min
egen motivasjon oppe?
u Har jeg evnen til å presisere hva
medarbeiderne skal gjøre – ikke
nødvendigvis hvordan?
Pygmalion – forventningsprinsippet: Du har de medarbeiderne
du trenger rett foran deg
I George Bernard Shaws skuespill
Pygmalion hjelper en professor en
fillete fattigpike ved navn Eliza Doo­
little til å bli en elegant lady. Han gjør
dette først og fremst ved at han ved
enhver anledning behandler henne
som en lady, helt til hun begynner
å leve opp til hans forventninger.
Goethe uttrykte dette prinsippet slik:
«Behandler du en mann som det han
synes å være, vil du gjøre ham verre.
Men behandler du ham som om han
stafonytt - nr. 1 - 2014
allerede var det han har mulighet til
å bli, vil du gjøre han slik han bør
være.»
«Smatt» litt på dette mens jeg fortel­
ler om den episoden som har preget
meg mest som leder.
Året er 1986, og jeg er kalt inn på
repetisjonsøvelse i Forsvaret på Elve­
rum. Min rolle var administrasjonsof­
fiser for ett kompani -- Det vil si at jeg
hadde ansvaret for alle forsyninger
som våpen, ammunisjon, mat, penger
etc.
Under øvelsen er det spesielt maten
mannskapene er opptatt av. Når du
er sliten og våt på bena etter dagevis
med forflytninger og teltliv, er varm
mat det store lyspunkt. Derfor er ut­
velgelse av overkokken svært viktig.
Nå hadde det seg slik at den overkok­
ken som var best kvalifisert, var for­
sinket etter oppdrag i Libanon, og jeg
måtte lenger ned på listen over frem­
møtte mannskaper. Og jo, litt nede på
listen, fant jeg en som hadde jobbet
på et kjøkken. Jeg fikk budsendt ved­
kommende, og inn kom en langhåret
slamp som var alt annet enn motivert
for noen øvelse. Feltjakken var halvt
åpen, og blikket var så avgjort ikke
av cocker spaniel-typen. Han ga klart
uttrykk for hvor dårlig denne øvelsen
passet inn i hans jobbsituasjon, at han
ville ha velferdspermisjon, etc. Jeg
fortalte imidlertid hvilken utfordring
jeg hadde med hensyn til utvelgelse
av overkokk, og at jeg ønsket at han
skulle ha ansvaret for matlaging til
mitt kompani under øvelsen.Til hjelp
ville han få fire assistenter. Perso­
nen ble fullstendig overrasket. En
rå latter og energisk hoderistning
ble etterfulgt av stillhet -- lenge. Da
han omsider så opp, var det fortsatt
fiendtlighet i blikket, men det var noe
med situasjonen som ga meg håp om
at dette kunne gå bra. Vi satte oss i
Volvo-jeepen og kjørte bak i området
hvor kokkeskuret sto. Han telte opp
kar og øser. Parafinbrennerne ble sett
over, og han ble presentert for de fire
assistentene som skulle bistå ham
under øvelsen noen dager senere.
Så skjer det at den opprinnelige
overkokken kom fra Libanon -- brun
og kortklipt som fra en amerikansk
spillefilm og med den blå bereten sin
litt karslig stukket under venstre skul­
derklaff. På korrekt måte å presentere
seg på, beklaget han sin forsinkelse
som følge av flyproblemer.
Hva gjør man i en slik situasjon?
Øvelsen var fremdeles ikke begynt.
Jeg kunne rekke å omgjøre min
beslutning vedrørende overkokk.
Men formelt hadde jeg innsatt den
umotiverte langhårede i jobben.
La meg med én gang si at i en sivil
jobbsituasjon hadde jeg nok omgjort
«ansettelsen», men jeg hadde nylig
lest en artikkel om «Pygmalion in
management» -- hva forventninger
kan gjøre med et menneske -- som
hadde gjort et sterkt inntrykk. Jeg
besluttet å stå på den opprinnelige
avgjørelsen, for jeg tenkte som så at
en bedre anledning til å teste dette
prinsippet med begrenset «fallhøyde»
får jeg neppe.
Øvelsen skal begynne. Vi forflytter de
ulike kompanier til område Andebu,
hvor vi skal øves sammen med en
rekke andre avdelinger. Soldaten fra
Libanon er blitt sambandsmann, og
stortrives med det, og den langhårede
overkokken hadde fått høre om mitt
dilemma og at jeg hadde stått på
avgjørelsen.
Dagene går med harde øvelser. Dårlig
vær gjør at soldatene er våte og kalde.
Hver dag tok jeg Volvo-jeepen seks
9
kilometer. bak i området for å hente
forsyninger som brensel, tørrmat og
varm mat. Jeg la merke til at i kok­
keteltet til min overkokk var det god
stemning. De gikk korrekt antrukket i
stridsutrustning, og maten var av god
kvalitet; humøret til soldatene steg
mange hakk da jeg kom med mat til
dem, og mange hilsninger tilbake til
kokkene fikk jeg.
En dag jeg skulle hente mat, sto det
på en bro et stort skilt med teksten
«SPRENGT». Det var ingen alternative
veier, og jeg måtte snu uten forsynin­
ger. Det samme gjentok seg dag 2.
Soldatene murret. Sultne og våte. Lei
av nødproviant og kjeks. Dag 3 var
det særdeles dårlig stemning, og over
sambandet fikk jeg høre at det nesten
var opprør i de andre kompaniene.
Sent på kvelden dag 3 skjer det som
jeg fortsatt får en klump i halsen av.
Gjennom skogen kommer tre pjus­
kete karer, bærende på en container
hver med varm lapskaus, etter seks
kilometer marsj i ulendt terreng. Det
var den langhårede overkokken og
to assistenter. Høyst umilitært gir jeg
vedkommende en klem, der vi står
rørt begge to. Han hadde innfridd
mine forventninger. Han fortalte meg
i teltet at dette var første gang noen
hadde vist ham tillit.
Kompani A var det eneste kompani
som fikk varm mat den dagen.
Dagen etter var forsyningslinjene
igjen åpne -- og jeg en praktfull
erfaring rikere.
u
stafonytt - nr. 1 - 2014
10
stafonytt - nr. 1 - 2014
Signerte IA-avtalen
- Jeg er svært fornøyd med at partene har kommet til enighet om ny IA-avtale.
Det er en god avtale, sa YS-leder Jorunn Berland under signeringen.
Tekst og foto: Liv Hilde Hansen
Tirsdag signerte YS-leder Jorunn
Berland ny IA-avtale sammen med de
andre partene i arbeidslivet. Den nye
“intensjonsavtalen om et mer inklu­
derende arbeidsliv” løper frem til 31.
desember 2018.
- Det er ikke enkelt å tidfeste hvor
lenge hver enkelt arbeidstaker bør
være sykemeldt. Her vil det være indi­
viduelle forskjeller. Dette spørsmålet
må vi finne en god løsning på i det
videre arbeidet, sier Berland.
Avtalen har de samme delmålene som
tidligere: Redusere sykefraværet, øke
sysselsettingen blant personer med
nedsatt funksjonsevne og forlenge
yrkesaktiviteten blant seniorene.
YS skal skolere tillitsvalgte om
den nye IA-avtalen
Med den nye avtalen har de tillitsvalg­
te fått en tydeligere rolle i IA-arbeidet
enn før.
Innsatsen mot personer med nedsatt
funksjonsevne forsterkes. Unge med
nedsatt funksjonsevne prioriteres.
- YS vil legge ned stor innsats i å
lære opp våre tillitsvalgte i den nye
IA-avtalen, lover Berland.
- Dette er en utsatt gruppe.YS støt­
ter fullt ut denne prioriteringen, sier
YS-leder Jorunn Berland.
- Det viktigste IA-arbeidet skjer
ute på arbeidsplassene. Derfor er det
viktig at samarbeidet mellom arbeids­
giver og tillitsvalgt fungerer godt,
påpeker YS-lederen.
Sykelønnsordningen er fredet ut
2018
Sykelønnsordningen vil være fredet
til avtalen utløper 31. desember 2018.
- Dette er viktig for YS og våre for­
bund, sier Berland.
Den nye IA-avtalen slår fast at de
tillitsvalgte blant annet skal bidra i
utformingen av virksomhetens planer,
målsettinger og rutiner i IA-arbeidet.
En av hovedutfordringene i forhand­
lingene har vært uavklarte spørsmål
knyttet til regjeringsplattformen om
blant annet innføring av normerte
sykmeldingsperioder.
YS er skeptisk til å innføre normert
sykemelding.
Arbeidsminister Robert Eriksson
serverer YS-leder Jorunn Berland og
Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen
på IA-kake etter signeringen av den nye
avtalen.
11
Her vil det være viktig at arbeidsgiver,
som har ansvar for dette, inkluderer
de tillitsvalgte på en god måte.
IA-arbeidet skal være en viktig del
av partssamarbeidet. Minst to ganger
årlig skal det sette på dagsorden i dia­
logen mellom ledelsen og tillitsvalgte.
Skal forebygge sykefravær, istedenfor å reparere
- Den nye avtalen pålegger oss å ha
sterkere fokus på det forebyggende
arbeidet med helse, miljø og sikker­
het (HMS).YS har lenge vært opptatt
av det forebyggende HMS-arbeidet.
Vi har stått på for at det skulle legges
vekt på dette i den nye IA-avtalen.
Det har vi oppnådd, opplyser Berland.
- Istedenfor å bruke ressurser på å
reparere, skal vi forebygge. Dersom
sykefraværet har økt på en arbeids­
plass må en gå inn og undersøke år­
saken. Er fraværet relatert til forhold
på arbeidsplassen må dette retts opp
i, sier hun.
stafonytt - nr. 1 - 2014
Sjekkliste for tillitsvalgte
ved de lokale
forhandlingene
Av: Kathrine Fosnes Olsen
Foto: Arkiv
stafonytt - nr. 2-2010
Sjekkliste for tillitsvalgte
ved de lokale forhandlingene
Ø Har dere fordelt rollene mellom
Forberedelser
Et lønnsoppgjør starter med at ho­
dere?
vedorganisasjonene og arbeidsgiver­
o forhandlingsleder
Informasjon
organisasjonene forhandler om hvor
o referent/observatør
stor lønnsveksten skal være i året.
o ”kalkulatoren”…
Ø Har dere fått informasjon fra
Det vil ofte være avtalt sentralt hvor
arbeidsgiver om når og hvor
mye av pengene som skal gis som
Ø Har dere meldt inn til arbeidsgiver
forhandlingene skal starte?
generelle tillegg og hvor mye som
hvem som skal delta i forhandlino Hvis ikke – må du etterlyse
skal forhandles lokalt, derav lokale
gene?
informasjon om dette.
lønnsforhandlinger. Utover dette vil
det være virksomhetens økonomiske
Ø Har dere de nødvendige fullØ Har dere den informasjonen og
situasjon som avgjør hvor mye det
makter?
de bakgrunnsdataene du trenger
skal forhandles om lokalt. I virk­
for å kunne
føre
reelle
somheter hvor arbeidsgiver ikke er Av: Kathrine
Fosnes Olsen Foto: Arkiv
forhandlinger?
medlem av en arbeidsgiverorganisa­
o Har dere fått nødvendig
sjon, vil det være arbeidsgiver som ut
lønnsstatistikk fra arbeidsgiver?
fra virksomhetens økonomi fastsetter
Et lønnsoppgjør starter med at ho• Hvis ikke – må du etterlyse
Hvis ikke bør dere etterlyse dette
den økonomiske rammen for lønns­
vedorganisasjonene
og arbeidsgiverinformasjon om dette.
– å ha dette på plass før forhandoppgjøret. Normalt vil disse følge det
organisasjonene
forhandler
om
hvor
lingene starter skaper ryddige og
som er ellers gitt i arbeidslivet.
stor lønnsveksten skal være i året.
➢ Har
dereforhandlinger.
den informasjonen
de
reelle
Dette erogogså
Det
vil
ofte
være
avtalt
sentralt
hvor
bakgrunnsdataene
du
trenger
for
viktig med tanke på likelønnsut- å
For at dere som tillitsvalgte skal være
mye
av
pengene
som
skal
gis
som
kunne
føre reelle forhandlinger?
fordringene.
best mulig forberedt kan denne sjekk­
generelle
tillegg
og
hvor
mye
som
•
Har
dere
fåttdunødvendig
o Kjenner
bedriftenslønnslønnslisten være nyttig å gå igjennom før
skal
forhandles
lokalt,
derav
lokale
statistikk
fra
arbeidsgiver?
Hvis
politikk (dersom dette eksisterer)?
dere starter forhandlingene.
lønnsforhandlinger. Utover dette vil
ikke bør dere etterlyse dette – å
detGode
væreforberedelser
virksomhetens
økonomiske
ha dette dere
på plass
før forhandlinØ Kjenner
bedriften
deres?
er viktig
for de
situasjon
som
avgjør
hvor
mye
det
gene
starter
skaper
ryddige og
o Økonomien
gode forhandlingene. Det er derfor
skal
forhandles
om med
lokalt.
I virkreelle
forhandlinger. Dette er
o
Fremtiden
viktig
at arbeidet
forberedelser
somheter
hvor
arbeidsgiver
ikke
er
også
viktig
med tanke på likeo Bemanningssituasjonen
til forhandlingene skjer gjennom hele
medlem
en dialog
arbeidsgiverorganisalønnsutfordringene.
året. Enavgod
med arbeidsgiver
sjon,
vil det hele
væreåret
arbeidsgiver
som
• Kjenner du bedriftens lønnsgjennom
er viktig for
et ut
fragodt
virksomhetens
økonomi
politikk?
Forhandlingsdelegasjon
forhandlingsklima.
Enfastsetter
god tone
i forhandlingen
skaper som
den
økonomiske rammen
for regel
lønns-de
Har dere
sattbedriften
sammen deres?
en
beste forhandlingene
og resultatene
oppgjøret.
Normalt vil disse
følge det
➢ØKjenner
dere
KathrineFosnes
FosnesOlsen,
Olsen,rådgiver
rådgiveri STAFO
i STAFO..
som
parter
leve med.
Katrine
som
er alle
ellers
gitt ikan
arbeidslivet.
• forhandlingsdelegasjon?
Økonomien
• Fremtiden
For at dere som tillitsvalgte skal
• Bemanningssituasjonen
være best mulig forberedt kan denne
Informer gjerne medlemmene
sjekklisten være nyttig å gå igjennom
Forhandlingsdelegasjon
dine at dere er tilgjengelig derfør dere starter forhandlingene.
➢ Har dere satt sammen en forhandsom noen er usikre og trenger
lingsdelegasjon?12
hjelp i forhold til å skrive lønnsGode forberedelser er viktig for de
krav.
stafonytt - nr. 1 - 2014
Innsamling av data
Ø Har dere sendt ut informasjon til
dine medlemmer om at de kan
sende inn lønnskrav med tidsfrist?
o Husk at det kan være mange
medlemmer som er usikre på
hvordan lønnskrav skal skrives.
Informer gjerne medlemmene
dine at dere er tilgjengelig
dersom noen er usikre og
trenger hjelp i forhold til å
skrive lønnskrav.
Ø Har forhandlingsutvalget gått
igjennom alle kravene og sjekket
de opplysningene som må sjekkes
ut? Ta evt. kontakt med enkeltmedlemmer.
Utarbeidelse av kravene
Ø Har dere prioritert kravene deres?
o Husk at du som tillitsvalgt har
fullmakt til å endre/justere på
medlemmenes krav
Ø Har dere kostnadsberegnet
kravene?
Ø Har dere sjekket ut hvordan
kravene skal overleveres?
I åpningsmøtet eller tidligere?
Forhandlingene
Åpningsmøte/forberedende møte
Ø I første møtet er det vanlig at
partene blir kjente med hverandre
og at det skal settes en fremdriftsplan for forhandlingene.
Ø Det er vanlig å diskutere lønnspolitikken i forkant av forhandlingene (dersom dere har det). Har
dere diskutert i forhandlingsdelegasjonen hva dere mener er viktig
å ha med i lønnspolitikken? Har
man en god og omforent lønns-
politikk kan denne bidra til at
forhandlingene går lettere.
Ø Andre temaer som nok vil bli
diskutert er:
o Forhandlingspottens størrelse
o Innsending av krav –
hvor og når?
Forhandlingene
Ø I forhandlingene møter enten
arbeidsgiver og alle forhandlingsutvalgene eller arbeidsgiver og det
enkelte forhandlingsutvalg. Dersom dere har et stort forhandlingsutvalg bør dere begrense
antallet som møter i selve forhandlingene. Husk at det er
forhandlingsleder som fører ordet
i forhandlingene.
Ø Når forhandlingene starter vil
arbeidsgiver legge frem sitt første
tilbud.Tilbudet er en kombinasjon
av arbeidsgivers egne krav og
innfrielse av krav fra organisasjonene. Det er normalt at arbeidsgiver legger ut mellom 60-70 % av
pottens størrelse. Legger arbeidsgiver ut en høyere prosentvis
størrelse av potten, vil det være
grunn til å reagere og hevde at
det blir for lite å forhandle om
videre (ikke reelle forhandlinger).
Ø Forhandlingsutvalget bør nå
trekke seg tilbake for å se på tilbudet og tenke over hvilken tilbakemelding dere skal gi til
arbeidsgiver. Ønsker dere å gjøre
endringer/justeringer i kravene
deres?
Ø I neste møte gir dere tilbakemeldinger på tilbudet og arbeidsgiver vil nok trekke seg tilbake for
så å komme med neste tilbud som
da vil være en enda større del av
potten.
13
Ø Ved behov – be om særmøter
(møte hvor du/dere møter alene
med arbeidsgiver). Dette kan være
for å diskutere forhold knyttet til
generelle krav eller krav på enkeltpersoner som du ikke ønsker at
de andre organisasjonene skal ta
del i.
Ø Forhandlingene vil fortsette slik
så lenge partene synes det er
hensiktsmessig å forhandle. Når
forhandlingene er avsluttet skrives
det en enighets- eller uenighets
protokoll.
Ø Ser man at man ikke kommer
til enighet bør dere ta kontakt
med leder i egen forening evt.
STAFO sentralt for bistand om
prosessen videre.
Som tillitsvalgt bør du gjøre deg
kjent med:
Ø Arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven (staten)
o Her står det blant annet
hvordan man går frem ved
uenighet i forhandlingene og
reglene i forhold til mekling og
evt. streik.
Ø Bedriftens lønnspolitikk
Ø Tariffavtale og hovedavtale ved
bedriften
stafonytt - nr. 1 - 2014
Styremøte i NFS
Ledelsen i de 16. medlemsorganisasjonene i Nordens Faglige Samorganisasjon var denne
uken samlet til styremøte på Island.
Tekst og foto: Frode Sandberg, internasjonal sekretær i YS
annet jobbe for økt oppmerksomhet
rundt betydningen av dialog, forhand­
linger og kollektive avtaler, og hva
fagbevegelsen kan oppnå med dette.
F.v.:YS-leder Jorunn Berland, NFS' generalsekretær Magnus Gissler og 1. nestleder i
YS, Erik Kollerud, på NFS-styremøtet i Reykjavik.
Viktige temaer var ungdomsledighet,
grensehindre på det nordiske arbeids­
markedet, ITUC-kongressen 2014 og
den transatlantiske handelsavtalen
mellom EU og USA.
Fra YS deltok YS-leder Jorunn Berland,
1. nestleder Erik Kollerud og under­
tegnde.
Arbeidsledighet blant unge
bekymrer
Arbeidsledigheten blant unge er langt
høyere enn den generelle ledigheten
i alle de nordiske landene. Dette er en
av de store bekymringer og utfordrin­
ger for nordiske fagbevegelse.
Til en temadiskusjon om unges situa­
sjon på arbeidsmarkedet var Nord­
vision, som er et nettverk for unge i
de nordiske hovedorganisasjonene,
invitert til å delta. Ungdomsrådgi­
ver Goran Scekic representerer YS i
nettverket.
NFS og Nordvision ønsker å styrke
samarbeidet framover.YS-leder Jo­
runn Berland påpekte i den forbindel­
se at dette er viktig for å sørge for at
spørsmål vedrørende unge ikke blir
et tema på siden av andre temaer, slik
likestillingsspørsmål i sin tid var.
Diskusjonen munnet ut i en uttalelse
fra NFS og Nordvision, som skal over­
sendes de nordiske arbeidsministrene
senere i måneden.
Grensehindre reduserer
muligheter
En annen stor utfordring for nordisk
fagbevegelse, er grensehindre på det
fellesnordiske arbeidsmarkedet. I
anledning at det i år er 60 år siden av­
talen om et fellesnordisk arbeidsmar­
ked ble inngått, arrangeres det senere
i mai en konferanse i Reykjavik.
Handelsavtaler til glede og
bekymring
EU og USA påbegynte å forhandle om
et transatlantisk handels- og investe­
ringspartnerskap (TTIP) i 2013. Re­
sultatet av disse forhandlingene vil ha
stor innvirkning på alle de nordiske
landene, både de som er med i EU og
de som er med i EØS. For fagbevegel­
sen er det blant annet avgjørende at
handelsavtaler ivaretar arbeidstaker­
rettigheter og menneskerettigheter.
Styret i NFS uttrykte ønske om, og
behov for, å jobbe mer med TTIP
spesielt og handelsavtaler generelt i
tiden som kommer. Dette sett i lys av
de potensielt store konsekvensene
for landenes økonomi og arbeidsliv.
Uttalelsen skal sendes til de nordiske
arbeidsministrene.
Magnus Gissler ny
generalsekretær i NFS
Møtet var det første styremøtet
for NFS' nyvalgte generalsekretrær,
Magnus Gissler. Gissler kommer fra
stillingen som sekretariatsleder i
Kyrkans Akademikerforbund. Han har
bred fagforeningsbakgrunn, blant an­
net fra NBU - Nordiske Bankmannau­
nionen - som er forløperen til dagens
paraplyorganisasjon for de nordiske
finansforbundene, Nordic Financial
Unions (NFU)
Kongress i internasjonal
fagbevegelse
Senere i mai er det kongress i inter­
nasjonal fagbevegelse (ITUC - Inter­
national Trade Union Confederation).
Nordisk fagbevegelse vil der blant
YS-leder Jorunn Berland ønsker
Magnus velkommen og ser fram til
samarbeidet med ham og resten av
sekretariatet. - Jeg tror Magnus' lange
fagforeningsbakgrunn vil komme oss
alle til gode, sier Berland.
NFS-styret vedtok en uttalelse, hvor
de nordiske hovedorganisasjonene
slår fast at grensehindrene på det nor­
diske arbeidsmarkedet hindrer vekst
og reduserer mulighetene til velferd
for alle. De skaper også usikkerhet,
reduserer folks muligheter, og koster
både samfunnet og den enkelte
penger.
14
stafonytt - nr. 1 - 2014
Sykefraværet ned
Sykefraværet har gått ned med tre prosent og ligger nå på 6,3 prosent.
- Gledelig, men ikke nok, sier YS-leder Jorunn Berland.
I tredje kvartal gikk både det lege­
meldte og det egenmeldte sykefra­
været ned. Samlet sett er det sesong­
justerte sykefraværet nå 6,3 prosent.
Det er en nedgang på 3 prosent fra
forrige kvartal.
- Dette er det laveste sykefraværet
vi har hatt siden IA-avtalen ble inn­
ført. Det er gledelig at sykefraværet
går ned, men det er fortsatt for høyt.
YS vil sammen med de øvrige par­
tene i arbeidslivet fortsette å jobbe
for å få ned sykefraværet, sier
YS-leder Jorunn Berland.
Siden innføringen av IA-avtalen har
sykefraværet gått ned med 12,3 pro­
sent. Målet var å redusere sykefravæ­
ret med 20 prosent.
I 3. kvartal var det sesongjusterte
legemeldte sykefraværet 5,4 prosent,
en nedgang på1,6 prosent fra forrige
kvartal. Det egenmeldte sank med 9,8
prosent og er nå 1,0 prosent.
Statens Innkrevingssentral blir
underlagt Skatteetaten
De ansatte ble informert mandag 31.mars om denne omstillingen som trer i kraft fra nyttår
2015. Finansministeren deltok selv på møtet i Mo i Rana og forsikret om at endringen ikke
innebærer oppsigelser, eller flytting av SI. - Vi er avventende positive og klare til å bidra aktivt
og konstruktivt i omstillingen,- sier leder for STAFO SI, Edel Strand. Rett over påske skal
partene møtes til forhandling om omstillingsavtale.
15
stafonytt - nr. 1 - 2014
Samarbeider om
likestilling
Statsrådene Eriksson og Horne er positive til fortsatt trepartssamarbeidet om likestilling.
Det kom frem på møtet bl.a. YS hadde tatt initiativ til.
Fredag 28. februar møttes lederne
for YS, LO, Unio og Akademikerne
arbeidsminister Robert Eriksson og
likestillingsminister Solveig Horne for
å diskutere trepartssamarbeidet om
likestilling.
Arbeidstakerorganisasjonene hadde
tatt initiativ til møtet. De var bekym­
ret for videreføringen av treparts­
samarbeidet om likestilling, planlagt
under den forrige regjeringen.
Arbeidstakerorganisasjonene og
Regjeringen er uenige når det gjelder
enkelte likestillingsspørsmål, som
f.eks. kontantstøtte og fedrekvote.
Samtidig er det en felles forståelse
om at arbeidslivet trenger den ar­
beidskraften det kan få, og at alle må
være i stand til å forsørge seg selv.
YS-leder Jorunn Berland påpekte i
møtet at det ikke blir likestilling i
arbeidslivet før vi har likestilling i
familielivet.
- Så lenge det er slik at mødre
taper lønnsmessig på å få barn mens
fedre tjener på det, er det noe som er
galt, understreket Berland.
positive når det gjaldt videreføring
av det planlagte trepartssamarbeidet
om likestilling. De lovet å innkalle
arbeidsgruppen som skal jobbe med
dette til et møte før påske.
På møtet var YS representert av Jo­
runn Berland og Hege Herø, fagan­
svarlig for likestillingspolitikk i YS.
Notatet som ble overlevert statsrå­
dene kan i sin helhet leses her.
- Arbeidsliv og familieliv henger tett
sammen, slo YS-lederen fast.
Signalene fra de to statsrådene var
F.v.: LO-leder Gerd Kristiansen og YS-leder Jorunn Berland, Akademikerne-leder Knut Aarbakke, YS-rådgiver Hege Herø,
LO-førstesekretær Peggy A.Hessen Følsvik. Med ryggen til: statsråd Solveig Horne og arbeidsminister Robert Eriksson. (Foto: BLD)
16
stafonytt - nr. 1 - 2014
- Regn med oss
"Count us in", krever de 300 fagforeningskvinnene fra rundt ett hundre land, som denne uken
deltok på ITUCs 2. verdenskvinnekongress i Senegal.
Av Lill J. Fischer, leder av YS likestillingsråd
landene og de tillitsvalgtes mulighe­
ter. Noen diskuterer rekrutteringsstra­
tegier og gir andre tips om praktisk
verving. Da gjør det inntrykk da en
delegat reiser seg og spør om hva
hun skal gjøre. For i hennes land kan
en bli drept om en organiserer seg.
Forskjellige, men likevel felles utfor­
dringer
Det er store forskjeller mellom
kvinner i ulike deler av verden. Det
er blant annet store forskjeller i
kvinners mulighet til skolegang, til
deltakelse i arbeidslivet og mulighet
til barnepass. Men samtidig er det
mange likheter. Det er kvinner som
har hovedansvar for barn, og som er
avhengig av barnepass for å delta i
arbeidslivet.
Konferansedeltakerne har vært opp­
tatt av hvordan den internasjonale
fagbevegelsen kan jobbe for bedre
jobbsikkerhet og bedre arbeidsvilkår
for kvinner. Rekruttering av flere
kvinner, og spesielt unge kvinner til
fagbevegelsen var også et viktig tema
for konferansen.
Senegals kvinnelige statsminister,
Aminata Touré sto for den høytidelige
åpningen av konferansen. Hun høstet
stor applaus da hun lovet å sette
fortgang i arbeidet med å ratifisere
ILO konvensjonen om mødrevern og
konvensjonen som skal gi beskyttelse
til arbeidstakere i private hjem.
Flere kvinnelige fagforeingsledere
Konferansen var også startskuddet for
count us inn-kampanjen. Målsettin­
gen med kampanjen er å rekruttere
flere kvinner til ledende posisjoner i
fagbevegelsen. Det gjøres ved at det
settes i gang et mentorprogram for å
støtte opp om unge kvinner i fagbe­
vegelsen. Eldre erfarne kvinner vil
gjennom programmet være støttespil­
lere for de unge.
Rekruttering av unge til fagbevegel­
sen er en forutsetning for fagfore­
ningenes legitimitet. Det er da en
ser at det er store forskjeller mellom
17
Det er kvinner som har de laveste
lønningene. Det er kvinnene som har
dårligst tilknytning til arbeidslivet og
som blir hardest rammet i økonomisk
krise. Så til tross for store forskjeller,
har vi mye å lære av hverandre.
Genevieve Prebensen, leder av YS
Ung og Negotia Ung og Lill J. Fischer,
leder av YS likestillingsråd, representerer YS på verdenskvinnekongressen i Senegal.
YS' internasjonale solidaritetsfond
har støttet konferansen med 25 000
kroner.
stafonytt - nr. 1 - 2014
’s Pensjonistforening
Landsmøte 2014
Vi viser til vedlagte brev og inviterer med dette til Landsmøte i STAFOs Pensjonistforening
mandag 25. august 2014 kl. 1100 på STAFOs kontor.
Saker som ønskes behandlet må være styret i hende senest mandag 14. juli.
Etter Landsmøtet tar vi som vanlig en tur til Danmark. Det ligger an til å bli København med en utflukt
der. Vi ber om at de som er interessert i å være med gir oss beskjed så snart som mulig. Som vanlig vil
det være en egenandel, men foreningen sponser noe slik at det blir en rimelig tur. Det er også mulig å
ta med ledsager til full pris. Meld dere på til foreningens leder per mail: [email protected] eller
mobil 928 69489.
Vi vil også ha beskjed fra de som bare blir med på Landsmøtet.
Vi ønsker påmeldinger til Landsmøte/tur eller bare Landsmøte innen 5. august!
Det er satt opp følgende sakliste:
Sak 1
Opprop av representanter
Sak 2
Åpning av møtet
Sak 3
Konstituering
herunder godkjenning av innkalling, dagsorden og forretningsorden
Sak 4
Godkjenning av saklisten
Sak 5
Valg av dirigent
Sak 6
Valg av møtesekretær
Sak 7
Valg av tellekomite4
Sak 8
Valg av to representanter til å underskrive protokollen
Sak 9
Beretning 2012 – 2014
Sak 10 Regnskap 2012 -2014
Sak 11 Innkomne forslag
Sak 12 Fastsettelse av kontingent
Sak 13 Rammebudsjett for 2014 – 2016
Sak 14 Valg
a) Leder
b) Nestleder
c) 1 medlem til styret
d) 3 varamedlemmer til styret
e) Valgkomite på 3 medlemmer med 3 varamedlemmer
f) Revisor med vararevisor
Sak 15
Avslutning
Hilsen Styret
18
stafonytt - nr. 1 - 2014
Juss i hjemmet
Advokat Strømberg treffes på mobiltelefon
951 68 448 eller på e-post:
[email protected]
Husk å oppgi at du er medlem i STAFO!
Carl Terje Strømberg svarer på spørsmål.
Spørsmål:
Jeg venter på en innkalling til
mekling gjennom familievernkontoret. Er det noe regelverk som styrer
hvem som kan være med?
har han også åsetesrett, og han kan da
overta eiendommen på dødsboskifte
til åsetestakst. Dersom beste odelsbe­
rettigede ikke er barn av eieren, skal
han overta den til odelstakst.
Svar:
Foreldrene må møte personlig og
samtidig for mekler. De skal i utgangs­
punktet møte alene, uten hjelpere, til
mekling. Mekler kan i særlige tilfel­
ler gi tillatelse til at en eller begge
av foreldrene møter sammen med
fullmektig (advokat, venn e.l.). Dette
gjelder f.eks. i tilfeller der det kunne
vært søkt om skilsmisse på grunnlag
av mishandling, jf. ekteskapsloven §
23, men hvor parten velger å søke om
separasjon. Mekler tar skjønnsmessig
stilling til om det er rimelig at parten
stiller med fullmektig. Dersom den
ene av partene får tillatelse til å møte
til mekling sammen med fullmektig,
bør den andre parten varsles om
dette før meklingsmøtet. Motparten
bør som regel også gis anledning til
å møte sammen med fullmektig, for
å opprettholde et likevektig forhold
mellom partene.
For at det skal kunne være odel på
eiendommen må gården i dag ha
mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller
overflatedyrka jord, eller mer enn 500
dekar produktivt skogareal.
Spørsmål:
Mine foreldre har gått bort og min
bror mener han har odelsrett og
krav på å få kjøpe gården. Hva er
egentlig en odelsrett?
Svar:
Odelsrett er den rett som den nær­
meste livsarvingen til eieren av en
gård har til å overta eiendomsretten
til gården. Gården må videre ha vært
i familiens eie sammenhengende
de siste 20 årene. Dersom den best
odelsberettigede er barn av eieren,
Den som ønsker å overta en eiendom
på odel, må kunne vise til at foreldre,
søsken av foreldre eller besteforeldre
har eid eiendommen. Mellom dem
som har odelsrett, følges et linjeprin­
sipp. Det vil si at den best odelsberet­
tigedes linje går foran den nest best
odelsberettigede og hans linje. Det
betyr at eldste brors/søsters barn går
foran nest eldste bror/søster og deres
linjer. Dette gjelder uansett kjønn og
når etterkommerne er født. Adoptiv­
barn får også odelsrett. Adoptivbarn
går inn i odelsrekkefølgen fra adop­
sjonstidspunktet.
Spørsmål:
Min tidligere samboer krever utvidet samvær med vårt felles barn.
Kan hun gjøre det?
Svar:
Det er ingen formelle skranker i
barneloven mot å pålegge samvær
opp mot 50 % av tiden, såkalt utvidet
samvær. Både lovforarbeidene og
juridisk teori presiserer at domsto­
lene i dag har adgang til å pålegge en
slik ordning, dersom dette vil være til
barnets beste.
Det virker likevel som om domsto­
lene er varsomme med å pålegge
19
utvidet samvær opp mot halvparten
av tiden, og 50% samvær tilkjennes
sjeldent. Borgarting lagmannsrett
uttalte i sin dom av 23.06.00 LB 2000
s. 436 skepsis mot å pålegge en slik
ordning, blant annet fordi 50% sam­
vær har store likhetstrekk med pålagt
delt bosted. Når domstolene sjelden
pålegger utvidet samvær opp mot 50
%, kan dette tyde på at domstolene
ikke anser det for å være til barnets
beste at begge foreldre underlegges
en nærmest delt ordning mot en
av foreldrenes vilje, med de konse­
kvenser ordningen kan medføre for
konfliktnivået.
Spørsmål:
Gjerdet utenfor huset mitt ble en
natt, for en tid tilbake, påkjørt og
ødelagt av en ukjent bil. Jeg forstår
det slik at hadde det vært en kjent
bil så ville dennes ansvarsforsikring ha dekket skaden. Er det slik
at jeg må bekoste reparasjonen selv
nå som jeg ikke vet hvem som har
skadet gjerdet?
Svar:
Alle forsikringsselskapene i Norge er
pålagt å være medlem av Trafikkfor­
sikringsforeningen,TFF som bl.a. har
ansvar for skader forvoldt av ukjente,
uforsikrede og utenlandske motor­
vogner. Det du må gjøre er derfor å ta
kontakt med Crawford & Company
som utfører skadebehandlingen på
vegne av TFF. Rent praktisk så må du
melde inn skaden med en beskrivelse
av hendelsen, vedlagt kopi av politi­
anmeldelse og bilder. Politianmeldel­
sen vil du i dag kunne gjøre på nettet.
Avsender:
STAFO
Postboks 9038, Grønland
0133 OSLO
HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING
STAFO-KRYSSORD 1 -14
Upåaktet
Hendelse
Avlønne
Slektledd
Imidlertid
Norsk
by
Artikkel
Skral
Båt
Hermod
Hi
10-2013
Vekt
fork.
© 425
Horribel
Kollbøtte
Husdyr
Innfall
Samling
Nedfor
Kvinne
Orginal
Eske
Primitiv
Erobre
Ende
Utsmykke
I tu
Utstå
Tokt
Pike
navn
Hovedstad
Plagg
Fransk
by
Redskap
Tall
Ordonnans
Legems-
Hilse
del
Bortimot
Pike
navn
Konkur-
ranse
Havn
Sement
Rar
Pike
navn
Gjennom
Manns
navn
Glitrende
Polere
Begjær
Fri for
Moderne
Side
Blande
Pluss
Oppdage
Grønnsak
Bevege
Bemerke
Fransk
by
Påpek.
pron.
Enkelte
Sermoni
Paradis
Feilfri
Pike
navn
Gutte
navn
Gammel
Pike
navn
Røre
Kruska
Spiker
Slektning
Pike
navn
Belæring
Avl
Tall
Kvikk
Vred
Møte
Vannstoff
Person.
pron.
500
Skjær
Stilett
Nynorsk
art.
Forbilde
Belegg
Lever
Konkret
Bivuakk
1. Premie: 10 FLAX-LODD
3 premier à ett FLAX-LODD
Fyll ut kupongen og send kryssordet til:
STAFO-nytt, postboks 9038, Grønland
0133 OSLO, innen 1. august 2014.
[email protected]
Ly
Streben
Kirkesang
Navn: ..........................................................................
Adresse: ......................................................................
Postnr. ................... .Sted: ............................................
STAFO-organisasjon: ..................................................