Transcript Konjunkturbarometeret Videre oppgang i 2011

Konjunkturbarometeret
for Rogaland - Mai 2011
Videre oppgang i 2011
Konjunkturene fortsetter å peke oppover i Rogaland.
Nok engang er det olje- og gassektoren som er drivkraften.
Mangel på kvalifisert
arbeidskraft
Rekruttering er i ferd med å bli en flaskehals.
Dette gir rom for økt bruk av ubenyttede
arbeidskraftressurser.
KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV IPAX OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK,
NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND.
Leder
2
3
Ikke bare makrellskyer i sikte
Arbeidsmarkedet i Rogaland har siden
våren 2010 opplevd stadig lavere ledighet.
I april 2011 er 4812 personer (2,1 prosent
av arbeidsstyrken) i fylket helt ledige. Det
er en nedgang på 19 prosent sammenlignet
med april 2010. Ungdomsledigheten er
fortsatt en utfordring, men det er gledelig
at antall helt ledige mellom16 og 30 år de
siste månedene er betraktelig redusert.
Det legemeldte sykefraværet i Rogaland er
på 4,8 prosent, og det er lavest i landet.
Årets bedriftsundersøkelse viser at det
råder økt optimisme i de fleste næringsgrupper sett i forhold til forventinger til
omsetning, lønnsomhet, flere ansatte og
investeringer.
Oljeinvesteringene i 2011 forventes å bli
rekordhøye, og mange arbeidsgivere innen
oljerelatert industri og tjenester etterspør
arbeidskraft i mye større grad enn tidligere.
MEN………
Rogaland er et stort eksportfylke, og er som
resten av Norge avhengig av internasjonale
konjunkturer. De store økonomiske
problemene i blant annet USA, Hellas,
Irland og Portugal, de stadig nye diskusjonene om økonomiske krisepakker og
effekten av disse, samt urolighetene
i Midtøsten, er påminnelser om at alt ikke
er rosenrødt.
til sammen over 100 000 ansatte har
besvart undersøkelsen som fokuserer på
blant annet forventninger til rekrutteringsbehov, markedsutsikter og aktivitetsnivå.
20 124 personer i Rogaland er uførepensjonister. Av disse er 818 i alderen 18 år - 29
år. NAV Rogaland har fokus på denne
gruppen, og ønsker å jobbe aktivt sammen
med fylkeskommunen og alle kommunene
i Rogaland for at flest mulig unge mennesker
skal inkluderes i arbeidslivet.
Konjunkturbarometeret har blitt utgitt
i åtte år, og dette er den 23 utgivelsen.
Konjunkturbarometeret utgis i samarbeid
med LO, Innovasjon Norge, Greater
Stavanger,
Rogaland
fylkeskommune,
NHO Rogaland, SR-BANK 1, og NAV
Rogaland. Samarbeidet har bidratt til å
bringe private og offentlige arbeidslivsaktører i fylket - og etter hvert også i andre
fylker - inn i en nærmere dialog som har
nytteverdi langt utover barometeret selv.
I fjor ble det satt fødselsrekord i Rogaland,
med 6773 barn. Vi får håpe at mange av de
nye rogalendingene forblir rogalendinger,
og i fremtiden velger å arbeide i fylket.
Gjennomsnittsalderen på arbeidsstyrken
øker, og det er viktigere enn noen gang å
legge forholdene til rette for at unge
mennesker ønsker å jobbe i Rogaland.
Rogaland har også en stor utfordring med
høy ledighet blant mange utenlandske
statsborgere. Av de 4812 helt ledige i april,
har 1465 personer utenlandsk statsborgerskap. De to største gruppene er polske og
litauiske statsborgere. 562 polske statsborgere og 128 litauiske statsborgere er per
april helt ledige. Mange av disse har lav
utdannelse, men vår erfaring er at
manglende språkkunnskaper er den største
utfordringen for denne gruppen. Dårlige
språkkunnskaper er ofte ensbetydende
med langvarig arbeidsledighet.
Summa summarum er det fristende å
konkludere med det kun er makrellskyer
over Rogaland, og at det til og med er
muligheter for blå himmel….
VÅRENS KONJUNKTURBAROMETER
ER BASERT PÅ NAV SIN BEDRIFTSUNDERSØKELSE I ROGALAND.
1050 ledere i privat og offentlig sektor med
Forsidefoto: Getty Images
Magasindesign: Oktan Stavanger
Trykk: Kai Hansen
Et samarbeidsprosjekt
NAV Rogaland håper resultatene fra årets
bedriftsundersøkelse bidrar med relevant
kunnskap til nytte for aktører både i privat
og offentlig sektor. En stor takk til alle som
har deltatt som respondenter!
Stavanger, mai 2011
Truls Nordahl
Fylkesdirektør
NAV Rogaland
Leder2
Norsk og internasjonal økonomi
4
Internasjonalt arbeidsmarked
8
Norsk arbeidsmarked
10
Bransjenes forventninger
og tilpassninger
12
Regionale utviklingstrekk
16
Rekruttering18
Spesialtema – De unge uføre
22
Spesialtema – Arbeidskraftsressurser 24
Spesialtema – Nyskapning
28
Samlet vurdering
29
Kilder30
Fakta om Rogaland
31
Rogaland
fylkeskommune
Dette konjunkturbarometeret er
utarbeidet av iPAX ved Bjarte
Dybvik, Anne Solheim, Sigve
Skretting, Olav Rhune Olsen,
Endre Vigesdal, Morten Helliesen,
Ole Berrefjord og Per MøllerPedersen med sistnevnte som
prosjektleder. Styringsgruppe:
Øystein Hansen, Hallvard Ween,
Marit Karlsen Brandal, Inger
Høiland, Gustav Svane, Erik
Lindboe, Terje Fatland, Ola
Førland og Nina Othilie Høiland
med sistnevnte som leder av
styringsgruppen. Redaksjonen
ble avsluttet 13. mai 2011.
Utgivelsesdato 24. mai 2011.
7 19
4
Innhold
5
Shutterstock.com
Norsk og internasjonal økonomi
4
FØLG MED
Siden forrige konjunkturbarometer,
januar 2011 – hva skjer?
Betinget optimisme i
etterkant av finanskrisen
Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECDområdet kan ha passert finanskrisen og være i siget.
Arbeidsløsheten – særlig blant unge - er et alvorlig
problem i mange land. Den politiske uroen i MidtØsten og Nord-Afrika har skapt ny usikkerhet.
VERDENSØKONOMI OVER KNEIKA?
Det er noe mer optimisme å spore blant
observatørene av internasjonal økonomi nå
enn for et halvt års tid siden. Den
økonomiske opphentingen etter finanskrisen kan være i ferd med å festne seg.
Det meldes videre om moderat oppgang
innenfor gruppen av tidligere sovjetrepublikker, om fortsatt vekst i øvrige
asiatiske land, og at veksten er tilbake på
nivået før finanskrisen i mange afrikanske
stater.
Veksten i den internasjonale økonomien er
fortsatt ujevnt fordelt. Det samlede anslaget
for 2011 og 2012 er på 4,5 prosent pr år
(IMF, april 2011). Prognosene for Kina og
India viser sterke 9 prosent, for USA rundt
3 prosent og for Eurolandene i underkant av
2 prosent for hvert av de to årene
(Economist, april 2011).
OPTIMISME MED NEDSIDERISIKO
Til sammen gir disse utviklingstrekkene
grunnlag for en betinget optimisme for de
nærmeste årene. Risikoen for en ny nedtur
er i ferd med å avta, men risikoen heller
fortsatt i negativ retning. Her pekes det på
uroen i Midt-Østen og i de nordafrikanske
landene (MENA gruppen), på virkningene
• Oljeprisen har løftet seg fra 90
til godt over 100 dollar fatet. Situa sjonen i Midt-Østen og Nord-Afrika
(MENA landene) har betydd mye.
• Kronekursen. Uroen i oljemarkedet
og situasjonen for dollaren har
styrket kronen.
• Renteutviklingen. Fortsatt historisk
lav rente. Norges Bank signaliserer
gradvis økning, og økte styrings renten 0,25 prosentpoeng i mai.
• Husholdningenes
forventninger.
Enda ett hakk mer positive enn sist.
Nordmenn har sterk tro på egen
økonomi.
• Bedriftenes forventninger. Optimis men synes å festne seg. Både olje aktiviteten, det private forbruket
i Norge og eksportsituasjonen ligger
til grunn.
• Netto innvandring. Ventelig øke
som følge av økt aktivitet i norsk
økonomi.
• Den økonomiske utviklingen i USA.
Befolkningen er frustrert. Det er
tegn til bedringer, men usikkerheten
slipper ikke taket og statsgjelden
vokser og skaper økt bekymring.
Kan aksjonen mot Osama bin Laden
bidra til å snu stemningen fra frustrasjon til bedre samhandling
i amerikansk innenrikspolitikk?
• USA og Kina. Uroen i MENA landene og naturkatastrofen i Japan
har tatt noe av oppmerksomheten
vekk fra det spente rivaliserings forholdet mellom de to supermaktene.
• Ny proteksjonisme. Valgresultater,
for eksempel i Finland, kan peke i
den retningen. Samtidig under strekes behovet for fortsatt inter nasjonalt samarbeid i etterkant av
finanskrisen for å få flere i jobb og for
å redusere ubalansene i verdensøkonomien.
• Interne spenninger i EU. De
økonomiske ulikhetene innen EU
blir stadig tydeligere. Land som
Sverige og Tyskland er i en sterk
økonomisk utvikling, Hellas synker
hen i gjeldsforpliktelser.
•Vekstutsiktene i Kina og India.
Fortsatt sterke.
av økningen i oljeprisen, på budsjettutfordringen i USA, på gjeldsproblemene
for de kriserammede eurolandene og på
situasjonen for euroen. Innenfor OECD
ligger arbeidsløsheten fortsatt 2 prosentpoeng høyere enn da finanskrisen inntraff.
På den annen side tas det som et godt tegn
at det private næringslivet nå stort sett
synes å ha kommet seg gjennom krisen.
Dette bør gi grunnlag for vekst i investeringene og bidra til å trekke opp aktiviteten og
etterspørselen i de vestlige økonomiene.
HVOR LENGE KAN KINA
VOKSE SÅ RASKT?
Kina har nå hatt kontinuerlig sterk vekst
siden slutten av 1990-tallet, drevet fram
av et svært høyt investeringsnivå, billig
arbeidskraft, anvendelse av ny teknologi og
eksportvekst. Spørsmålet er hvor lenge
denne veksttakten kan pågå. Veien videre
er ikke uten problemer.
Det kan spores en tiltakende frykt for overoppheting i den kinesiske økonomien.
Faren er at inflasjonen kan komme ut av
kontroll. Her spiller også de økte energiprisene og matvareprisene en vesentlig
rolle. På den annen side vises det til at de
store investeringene kan lede til overkapasitet og gjeldsutfordringer for investorene.
Felles for kommentarene er at Kina trenger
sterkere innenlandsk etterspørsel, og at
myndighetene må treffe tiltak som stimulerer husholdningenes økonomi samtidig
som lønnsutviklingen ikke løper løpsk.
Dette blir ingen lett oppgave, selv for Kinas
sentralistiske system. I årene framover skal
vi bli vitne til, og i stor grad bli influert av,
hvordan verdens mest folkerike land og
viktigste vekstøkonomi skal balansere
mellom å slippe kreftene på hjemmebane
ikke for mye og ikke for lite fri.
USA – LABER VEKST
OG FRUSTRERT BEFOLKNING
Vinteren ble etter hvert frustrerende for
amerikanerne. Veksten avtok og var 1,8
prosent i første kvartal 2011 mot 3,1
prosent i fjerde kvartal 2010. Det har vist
seg å ta tid å få forbruksveksten i gjenge
igjen.
Selv om det er lyspunkter innenfor privat
sektor, holder arbeidsledigheten seg i
praksis utforandret på i underkant av 9
prosent. Samtidig kuttes det nå mer
drastisk i de offentlige utgiftene. I tillegg
kommer effekten av økningen i prisene på
matvarer og drivstoff. Mange har fått
redusert levestandard.
Det er grunn til å tro at det er disse
forholdene som samlet har ført til at boligprisene den siste tiden har falt, etter å ha
hatt en svak vekst i løpet av fjoråret.
Ekspertene regner likevel med at veksten
i amerikansk økonomi vil ta seg opp igjen
utover året, og holder fast på prognosen for
2011 på 3 prosent.
EUROPA – SVENSK OPPTUR
OG GRESK TRAGEDIE
Utviklingen i europeisk økonomi følger i de
7
Den politiske uroen
i Midt-Østen og
Nord-Afrika har skapt
ny usikkerhet.
Shutterstock.com/ William Attard McCarthy
Norsk og internasjonal økonomi
6
UTVIKLINGEN I GLOBALT
ENERGIFORBRUK.
Kilde: DOE/EIA, 2010
UTVIKLINGEN I GLOBALT
ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ
OECD OG ØVRIGE LAND
Kilde: DOE/EIA, 2010
samme sporene som ble rapportert i forrige
konjunkturbarometer. Statsgjelden vokser,
det knytter seg fortsatt usikkerhet til
euroen og til soliditeten innen bankvesenet. Arbeidsledigheten er fortsatt
altfor høy i de fleste landene.
vei opp. Der usikkerheten i oljemarkedet
og økningen i oljeprisen legger en demper
på andre lands økonomiske utvikling,
bidrar det for Norge i all hovedsak til å
smøre økonomien, øke eksportinntektene
og styrke statsfinansene.
Men bildet er mer sammensatt enn som så.
Spennet mellom de vanskeligst og best
stilte landene blir stadig større. Gjeldssituasjonen og rentebelastningen for Hellas,
Irland og Portugal er kraftig forverret,
arbeidsledigheten i Spania er uforandret på
dramatiske 20 prosent, og det er svake
vekstprognoser for landene i sør. På den
andre siden finner vi Sverige, Tyskland,
Polen og i den senere tiden også Frankrike,
der det meldes om økt optimisme.
Slik har det vært lenge, og slik vil det være
i ennå en del år framover. Spørsmål om
utviklingen på kort sikt knytter seg til den
løpende utviklingen av oljeprisen, og her
ligger nå prisforventningene for de
nærmeste årene på over 100 dollar fatet. På
noe lengre sikt er det utviklingen i det
globale energimarkedet som blir avgjørende
for Norge som energinasjon.
Det er altfor tidlig å få full oversikt
over de økonomiske virkningene for
Japan av jordskjelvet og flodbølgen
som rammet landet 11. mars.
Foreløpige anslag viser at Japan
kan ha fått redusert anlegg og
infrastruktur tilsvarende mellom
3,3 og 5,2 % av deres årlige BNP.
(OECD).
Det nylige valget i Finland bar bud om at
problemene for euroen får politiske konsekvenser internt i medlemslandene, slik vi
lenge har sett i Tyskland. Sammen med
de utfordringene flere land møter i den
globaliserte konkurransen, kan dette
forsterke de proteksjonistiske strømningene
innenfor EU.
NORGE – OLJESMURT
OG NOE FOR SEG SELV
Regjeringen bekrefter i Revidert Nasjonalbudsjett at den økonomiske veksten er på
Det foreligger flere scenarier for hvordan
trendene og strukturendringene i det
globale energimarkedet vil utvikle seg de
neste 25 årene. De tunge driverne er
befolkningsveksten,
den
økonomiske
velstandsutviklingen i de fremvoksende
økonomiene og – i alle fall enn så lenge –
subsidierte energipriser mange steder
i verden. Alternative forutsetninger når det
gjelder framtidig klimapolitikk spiller
selvsagt også inn. Tallene nedenfor er
hentet fra referansealternativet i studien
”International Energy Outlook 2010” utført
av Energy Information Administration
(EIA, 2010).
•
•
•
•
Energiforbruket i de fremvoksende
økonomiene og øvrige landene utenfor
OECD passerte OECD-landenes i 2007.
Det globale energiforbruket er beregnet
å øke med godt over 40 prosent de neste
25 årene, og det meste av denne veksten
kommer i landene utenfor OECD.
Veksten gjelder alle energitypene, olje,
gass, kull og fornybar energi.
Selv om andelen av totalen ventes å gå
ned, fra 35 prosent i 2007 til 30 prosent
•
i 2035, ventes oljen å forbli den største
energikilden gjennom hele perioden.
USA og Kina er de to tungvekterne i
dette bildet. Mens USAs andel av det
globale energiforbruket ventes å falle fra
snaut 20 prosent i dag til rundt 15
prosent i 2035, ventes Kinas å øke fra 17
til nær 25 prosent.
Mot dette bakteppet kan det trekkes flere
rimelig robuste konklusjoner som er viktige
for energinasjonen Norge:
• Oljeprisen vil stige, det blir mer og mer
vanlig å hevde med styrke at tiden for
billig olje er over. Dette gir grunn til å
tro at aktiviteten på norsk sokkel fortsatt
har mange sterke år foran seg.
• Prisen på olje vil, sammen med politiske
tiltak for å redusere utslippene av klima gasser og utvikling av ny teknologi, føre
til vekst i produksjonen av fornybar
energi. Norge har gode forutsetninger for
å kunne bidra til denne veksten, både
med kompetanse, utstyr og tjenester
som kan eksporteres, og med basis i sine
naturgitte produksjonsmuligheter for
vannkraft og vindkraft.
• Naturgassen er og blir i mange år ennå en
attraktiv kilde for produksjon av elek trisitet i Europa, og her har Norge gode
kort på hånden.
Det taler for at Norge fortsatt i lang tid
fremover kan regne med å score sterkt når
det gjelder utenriksøkonomi og statsfinanser, og at det blir nok av muligheter for
norske bedrifter og for næringslivet i
Rogaland.
Adm. dir. Gaute Jørpeland (fremste rekke, nr 3 fra venstre) og noen av de ansatte ved K. Lund Offshore.
Stavangerselskap satser
stort i Brasil
K. Lund Offshore, som leverer kompressorer og løfteutstyr til offshoremarkedet,
har røtter tilbake til 1898 da selskapet K.
Lund & co as ble stiftet i Kristiania. I
1974 satset selskapet i Stavanger og i
2000 kjøpte tre av de ansatte ut
avdelingen i Stavanger og stiftet K. Lund
Offshore as.
I 2003 kom de første internasjonale leveransene på plass med Petrobras i Brasil
som viktigste kunde. Samarbeidet
utviklet seg svært positivt, og K. Lund
Offshore ble etter hvert oppfordret av
Petrobras til å etablere seg i Brasil, noe
som ble gjort i 2004/2005. Veien til
etablering og videre vekst har vært til dels
kronglete og vanskelig, forteller administrerende direktør Gaute Jørpeland. Å
forholde seg til brasiliansk byråkrati og
myndigheter krever tålmodighet, og man
er avhengig av dyktige lokale jurister,
revisorer og andre rådgivere. Jørpeland
trekker frem innsatsen og hjelpen fra
Innovasjon Norge som viktig i forbindelse
med etableringen og de første ansettelsene.
I 2011 forventer K. Lund Offshore en
omsetning på cirka 220 millioner kroner,
hvorav cirka 40 millioner i Brasil. Det
forventes en kraftig vekst i landet
fremover, og Gaute Jørpeland spår at
omsetningen her kan overstige omsetningen i Norge allerede i 2014/2015. I dag
er det 27 ansatte i Brasil, og selskapet
håper å ansette 20 personer til i løpet av
året. Utfordringene er, i Brasil som
hjemme, å få tak i kvalifisert og spesialisert arbeidskraft. Man må skape en
attraktivitet som trekker til seg
kompetente tekniske ressurser.
I dag er alle ansatte i det lokale selskapet
brasilianere. Gaute Jørpeland forteller at
de satser på å utvikle et selskap som i stor
grad baseres på norsk organisasjonskultur,
med lojale medarbeidere som kan ta selvstendige og egne beslutninger. For å få
dette etablert har virksomheten hatt
hospitanter i Norge i flere omganger og
over flere måneder. Det er viktig å forstå
de kulturelle forskjellene og sette seg inn
i de lokale forholdene.
Fortsatt er Petrobras den største kunden i
Brasil med cirka 50 % av omsetningen.
Men etter hvert har kjente norske
selskaper som blant annet Subsea7, Aker
og Seawell blitt gode kunder.
K. Lund Offshore har etablert seg med
eget anlegg på en 6 mål stor tomt hvor de
har satt opp en verkstedshall på 1000
kvm og med 500 kvm kontor i Rio das
Ostras som er nabokommunen til Brasils
oljehovedstad Macaé, tre timer kjøring
nordøst for Rio De Janeiro. I dette
området har flere norske selskaper
etablert seg i de senere årene.
9
ANDEL BEDRIFTER SOM BENYTTER UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT I 2011
70 %
60 %
50 %
Arbeidskraften blir stadig
mer internasjonal
Oseania
Nord-Amerika
Norden
Sør- og
Mellom-Amerika
Afrika
Vest-Europa
Asia med Tyrkia
Øst-Europa
0
Kilde: SSB
ANDEL AV BEFOLKNINGEN
MED INNVANDRERBAKGRUNN
12,5 % av befolkningen i Rogaland er
innvandrere eller er første generasjon
innvandrere. Dette er så vidt over landsgjennomsnittet på 12,2 %. Det er i de mest
sentrale kommunene vi finner størst andel
innvandrere. Av de mindre sentrale kommunene er det bare Hjelmeland som har
høyere andel innvandrere enn landsgjennomsnittet, noe som trolig skyldes fiskeindustrien.
16 %
12 %
8%
4%
Kilde: SSB (2010 tall)
Klepp
Eigersund
Hå
Finnøy
Haugesund
Sola
Hjelmeland
Sandnes
0%
Arbeidsmarkedet i Sverige er på veg tilbake.
Ledigheten falt med 1,3 % siste året, til
7,7 %. Dette gjenspeiles også i BNP, som
steg med 5,5 % i 2010, og ventes å stige med
ytterligere 3,3 % i år. Sverige regnes dermed
å være tilbake og over nivået på BNP før
krisen.
Tyskland er blant de 16 EU-landene som
har hatt størst nedgang i arbeidsledigheten
siste år, fra 7,4 % til 6,3 %. Tyskland hadde
en nedgang på hele 4,7 % i BNP i 2009,
men i 2010 var veksten med 3,6% allerede
høyere enn før krisen. I 2011 forventes den
å bli 2,2 %.
I Storbritannia har ledigheten vippet rundt
7,7 % siste år. I Storbritannia falt BNP med
4,9 % i 2009, men har så vidt snudd til
positive tall. I 2010 vokste BNP med 1,3 %
og det forventes 2,2 % vekst i år.
I Tyrkia har ledigheten sunket med ett
prosentpoeng det siste året, fra 10,7%
til 9,7 %. Tyrkisk BNP falt med hele 4,5 %
i 2009, men i 2010 var veksten på 7,5 % og
I europeisk målestokk er Tyskland, Spania
og Storbritannia de tre EU-landene med
høyest antall innvandrere i prosent av
befolkningen.
Imidlertid har Tyskland
Bank, finans
og forsikring
Varehandel
Bygg og anlegg
Tjenesteyting
Offentlig
IKT
Transport og
kommunikasjon
Primær
Industri
Energi
Hotel og
restaurant
OFFENTLIG SEKTOR - HVOR KOMMER ARBEIDSKRAFTEN FRA?
60 %
forventes å bli på 5,5 % i år, noe lavere enn
årene fram til 2008.
Den samlede arbeidsledigheten innen
Eurosonen lå på 9,9 % i mars i år, dette var
uforandret fra måneden før, og en liten
nedgang sammenliknet med samme måned
i fjor da den var på 10,2 %. I Europa er det
fortsatt Spania som har den høyest registrerte ledigheten med 20,7 %. De baltiske
landene og Irland følger hakk i hel, med
ledighet som varierer fra 17% til 15 %.
I andre enden av skalaen ligger land som
Nederland, Luxembourg og Østerrike med
ledighet litt i overkant av 4 %. Norge har
med en ledighet på 3,2 % fortsatt den
laveste arbeidsløsheten i Europa. Den lave
norske ledigheten, kombinert med sterk
etterspørsel etter arbeidskraft innen visse
bransjer, bidrar til økende arbeidsinnvandring i Norge.
FEM LAND MED MANGE
INNVANDRERE TIL ROGALAND:
Polen har hatt et stabilt arbeidsmarked
det siste året. Ledigheten har økt svakt med
0,2 % de siste månedene til 9,8 %. Polen har
hatt positive tall for utvikling i BNP
gjennom hele 2000 tallet, også i 2008 og
2009, selv om veksten var nede i 1,7 %.
I 2010 var veksten på 3,8 %, og i 2011
ventes den å bli 3,9 %.
20 %
Kilde: Bedriftsundersøkelsen
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
Hotell og restaurant er blant bransjene der det
er flest bedrifter som har utenlandske ansatte.
samtidig også vært på listen over land med
høyest utvandring de senere år, sammen
med Polen, Romania og de baltiske landene.
I mange land i Europa fjernes nå de siste
restriksjonene på arbeidsinnvandring fra
nye EU-land, og dermed skjerpes kampen
om fremmedarbeidskraften, i første rekke
polakkene.
Mens tidligere flyttestrømmer i stor grad
gikk fra sør til nord, er dette nå endret. Det
generelle flyttemønsteret i dagens Europa
er at landene i Vest-Europa tiltrekker seg
arbeidskraft, mens de nye medlemslandene
i øst avgir arbeidskraft. Dette trekket finner
vi også igjen i vårt eget nærområde med stor
innvandring fra blant annet Polen de senere
år. Et annet nytt trekk er arbeidsopphold av
kortere varighet, særlig blant folk med lang
utdanning. Folk med lang utdanning
opplever i høyere grad at de er del av et
internasjonalt arbeidsmarked, og søker
attraktive jobber på tvers av landegrensene.
Dette ser en spesielt innenfor olje og gass
i vårt nærområde.
0%
Hellas
Slovenia
Luxembourg
Malta
Lichtenstein
Kypros
Vet ikke
4000
0%
Shutterstock.com
8000
10 %
I årets bedriftsundersøkelse bekrefter 43 % av
virksomhetene i Rogaland at de benytter utenlandsk
arbeidskraft. Det er en større andel bedrifter med
utenlandske ansatte innen bransjene hotell
og restaurant, energi og industri.
NAV EURES gjennomførte i 2010 en
undersøkelse på landsbasis av hvor internasjonal arbeidskraft kommer fra både
innen privat og offentlig sektor nasjonalt.
Innen privat sektor er det flest utenlandske
arbeidstakere fra Sverige og Polen, mens
det innen offentlig sektor er Sverige
etterfulgt av Tyskland, Polen og Danmark
som dominerer.
12000
20 %
Sverige
Tyskland
Polen
Danmark
Finland
Nederland
Litauen
Storbritannia
Spania
Ungarn
Latvia
Island
Frankrike
Romania
Belgia
Bulgaria
Østrike
Irland
Portugal
Slovakia
Tjekkia
Sveits
Estland
Italia
16000
30 %
Kilde: NAV EURES / Perduco, 4. kvartal 2009, landsbasis
PRIVAT SEKTOR - HVOR KOMMER ARBEIDSKRAFTEN FRA
45 %
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
Sverige
Polen
Tyskland
Litauen
Danmark
Storbritannia
Finland
Latvia
Frankrike
Romania
Estland
Nederland
Spania
Slovakia
Tjekkia
Italia
Belgia
Ungarn
Island
Østerike
Bulgaria
Sveits
Slovenia
Irland
Portugal
Malta
Luxembourg
Lichtenstein
Kypros
Hellas
Vet ikke
20000
40 %
Kilde: NAV EURES / Perduco, tall for 4. kvartal 2009, landsbasis
SESONGJUSTERT ARBEIDSLEDIGHET I EUROPA OG NOEN SENTRALE EKSPORTLAND
25 %
20 %
15 %
10 %
Innen EU er det flere menn enn kvinner
i flyttestrømmene. Det samme gjelder
i Norge. Imidlertid er overvekten av menn
størst blant personer med kort utdanning,
mens kvinner er i en liten overvekt blant de
med lengre utdanning. I Norge er det kun
i aldersgruppen 20-29 år det er flest
kvinner blant innvandrere.
5%
0%
Spania
Litauen *
Latvia *
Irland
Estland *
Hellas *
Slovakia
Kroatia
Ungarn
Bulgaria
Portugal
Polen
Tyrkia *
Frankrike
USA
Italia
Finland
Slovenia
Danmark ***
Storbritannia *
Sverige
Belgia
Romania *
Kypros
Russland
Tsjekkia
Malta
Tyskland
Japan ***
Luxemburg
Østerrike
Nederland
Norge **
ANTALL INNVANDRERE I ROGALAND,
PR 1.1.2011
Stavanger
Internasjonalt arbeidsmarked
8
*Data pr 31.12.2010 **Data pr 31.01.2011 ***Data pr 28.02.2011
Kilde: Eurostat, Tradingeconomics, The Economist, SSB, Opendemocracy
Norsk arbeidsmarked
10
11
Betydelig nedgang
i arbeidsledigheten,
men fortsatt utfordringer
Photo: Leif Berge / Statoil
Det siste året er arbeidsledigheten i Rogaland kraftig
redusert. Selv om arbeidsmarkedet ser lysere ut enn
på lenge, er det utfordringer med relativ høy ledighet
for enkelte grupper utenlandske statsborgere.
Antall langtidsledige er omtrent på samme nivå som
for ett år siden.
Ekofisk
UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET
7000
Bruttoledigheten (antall helt ledige personer og personer på ordinære tiltak) utgjør
2,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten i Norge er på 3,5 prosent.
6000
5000
Det siste året har det vært størst nedgang
i ledigheten innen bygg og anlegg og industrisektoren. Det var disse to næringsgruppene
som opplevde den største oppgangen
i ledigheten fra og med høsten 2008. Mange
av de ufaglære som mistet arbeidet i nedgangskonjunkturen i forbindelse med
finanskrisen har nå fått jobbene tilbake.
4000
3000
2000
1000
0
ARBEIDSLEDIGHET
Bortsett fra naturlige sesongvariasjoner, har
det vært en jevn nedgang i ledigheten
i fylket det siste året. I april var det
registrert 4812 helt ledige her. Det er en
nedgang på sju prosent sammenlignet med
mars i år, og en nedgang på 19 prosent sett
i forhold til april 2010. 1236 personer
i fylket gikk på ordinære arbeidsmarkedstiltak i april. 1866 personer var delvis
ledige, og dette er en nedgang på ni prosent
sammenliknet med samme periode i fjor.
2008
2009
2010
Antall helt ledige
Tilgang ledige stillinger
Kilde: NAV Rogaland
2011
REGIONALE FORSKJELLER
Lavest ledighet er det i mange av de minste
kommunene i Sør-Rogaland. Kvitsøy kan
i april vise til ingen helt ledige, mens
andelen i Hjelmeland er 0,5 prosent og
i Bjerkreim 0,7 prosent.
I Nord-Rogaland er det også en del små
kommuner med veldig lav ledighet. Lavest
andel helt ledige har Suldal med 1,0 prosent
og Vindafjord med 1,4 prosent. Lavest
ledighet av byene i Rogaland har Stavanger
og Sandnes med 2,1 prosent. Høyest
ledighet har Haugesund med 3,6 prosent og
Karmøy med 2,7 prosent.
Alle byene i Rogaland kan vise til en
markant reduksjon i ledigheten i april 2011
sammenlignet med april 2010. Eksempelvis
er det 388 færre helt ledige i Stavanger enn
for ett år siden, mens reduksjonen for
Sandnes er 148 personer, og for Karmøy
153 personer. Haugesund skiller seg
negativt ut med bare 10 færre helt ledige
sammenlignet med april 2010.
PERMITTERINGER
Det siste året har permitterte utgjort en
langt færre andel av de helt ledige. I april
2010 var 12 prosent av de helt ledige
permitterte, i september 2010 7,5 prosent,
og i april 2011 6,5 prosent.
Den lave andelen permitterte kan tolkes
som et tegn på at mange arbeidsgivere ikke
lenger sliter med tomme ordrebøker og
usikre markedsutsikter. Årets bedriftsundersøkelse viser også at det er litt større
optimisme i forhold til markedsutsikter i år
enn i 2010.
ARBEIDSLEDIGHET
OG STATSBORGERSKAP
Det er spesielt blant norske statsborgere at
arbeidsledigheten er blitt redusert. 3347
personer av de helt ledige i april er norske
statsborgere.
1465 personer av de helt ledige er utenlandske statsborgere, og i Rogaland er 90
nasjonaliteter representert med helt ledige
arbeidssøkere. Av disse er 562 polske statsborgere, 128 litauiske statsborgere og 63
russiske statsborgere. Det er en stor
utfordring å hjelpe mange av disse med nytt
arbeid, noe som ofte skyldes lav utdannelse
kombinert med dårlige norskkunnskaper.
PROGNOSER FOR 2011
NAV Rogaland forventer at årsgjennomsnittet for helt ledige arbeidssøkere i 2011 vil
utgjøre 2,0 til 2,1 prosent av arbeidstyrken.
Dette tilsvarer 4700 – 4800 personer.
i gjennomsnitt per måned. Bruttoledigheten forventes derfor i 2011 å utgjøre 2,5
– 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Nedgang
i ledigheten tror vi spesielt vil gjelde for
industrisektoren, bygg og anleggssektoren
og for ingeniør og IKT-fag. For offentlig
virksomhet estimerer NAV Rogaland med
bare en liten nedgang i antall arbeidssøkere.
Anslag for 2011 er at antall personer på
ordinære tiltak vil utgjøre ca 1000 personer
KATEGORISERING AV GRUPPEN HELT LEDIGE PR APRIL 2011
Arbeidskraftskategorier
Menn
Helt ledige
2937
Kvinner
Sum
1875
Herav ungd. 16-29 år
Når arbeidsledigheten reduseres så gjelder
dette ikke i samme grad for utenlandske
arbeidssøkere. Eksempelvis er arbeidsledigheten blant polske statsborgere omtrent på
samme nivå som for et år siden. Dette til
tross for at den totale ledigheten har falt
med 19 prosent siden april 2010.
LANGTIDSLEDIGHET
1384 av de helt ledige i april har vært ledige
i 26 uker eller mer. Antall langtidsledige
har det siste året holdt seg på et stabilt nivå,
til tross for at ledigheten totalt har blitt
redusert betraktelig. Mange langtidsledige
er personer med lav eller ingen utdannelse,
og en stor andel er utenlandske statsborgere.
LEDIGE STILLINGER
I april ble det registrert 1961 ledige
stillinger i Rogaland, og dette er 13 prosent
færre ledige stillinger enn i april i fjor.
Hittil i år er det blitt utlyst 10 103 ledige
stillinger, og det er på nivå med samme
periode i fjor. Flest ledige stillinger hittil
i år har det vært for ingeniør og IKT–fag,
helse, pleie og omsorg og industriarbeid.
REKRUTTERINGSUTFORDRINGER
I årets bedriftsundersøkelse opplyser 33
prosent av respondentene at de har rekrutteringsproblemer. 12 prosent av bedriftene
informerer om at rekrutteringsproblemene
er alvorlige i den forstand at de hadde hatt
flere ansatte hvis rekrutteringsutfordringene
hadde vært fraværende. Dette er en liten
nedgang sammenlignet med funnene i fjorårets bedriftsundersøkelse.
Herav permitterte
Endring fra
forrige måned
Endring fra
ett år tilbake
4812
-347
-1098
1725
-106
-432
313
-98
-407
Kilde: NAV Rogaland
HELT LEDIGE OG ARBEIDSSØKENDE PÅ TILTAK, ETTER KOMMUNE PER APRIL 2011
NAV lokalt /
kommune
Helt ledige*
Stavanger
Prosent av
Endring fra
arb. styrken forrige mnd.
1422
2,1 %
Randaberg
65
Finnøy
17
Rennesøy
Kvitsøy
Endring fra Arb.søkere i Prosent av
ett år tidl. ord. tiltak** arb. styrken
-39
-388
310
0,5 %
1,2 %
-2
-26
25
0,5 %
1,1 %
-3
0
1
0,1 %
29
1,3 %
-3
-2
6
0,3 %
0
0,0 %
-1
-5
2
0,7 %
Sola
187
1,5 %
-15
-73
52
0,4 %
Sandnes
761
2,1 %
-30
-148
182
0,5 %
Gjesdal
113
1,9 %
-17
-31
53
0,9 %
Time
125
1,4 %
-17
-54
66
0,7 %
Hå
170
1,9 %
-28
3
45
0,5 %
Klepp
143
1,5 %
-2
-24
29
0,3 %
Eigersund
176
2,3 %
-18
-45
56
0,7 %
Sokndal
28
1,8 %
-10
-9
16
1,0 %
Lund
22
1,3 %
0
-4
17
1,0 %
Bjerkreim
10
0,7 %
-3
-6
2
0,1 %
5
0,8 %
-1
-3
5
0,8 %
Forsand
Hjelmeland
7
0,5 %
-3
-8
8
0,6 %
Strand
103
1,8 %
-5
-58
26
0,5 %
Sauda
39
1,6 %
-2
6
11
0,5 %
Suldal
20
1,0 %
-7
0
3
0,2 %
656
3,6 %
-58
-10
110
0,6 %
3
2,4 %
0
-2
0
0,0 %
Haugesund
Utsira
Vindafjord
63
1,4 %
-15
-40
13
0,3 %
Tysvær
78
1,5 %
-24
-23
27
0,5 %
546
2,7 %
-32
-153
169
0,8 %
7
1,7 %
0
2
1
0,2 %
Karmøy
Bokn
Rogaland
Landet
4812
2,1 %
-347
-1098
1236
0,5 %
71995
2,8 %
-2 195
-6 295
17046
0,7 %
*Kommuner med færre enn 3 arbeidsledige/tiltaksdeltakere oppgis ikke ** Ordinære tiltak; ikke attføring og bedriftsrettede tiltak
Kilde: NAV Rogaland
13
FORVENTNINGSINDEKS FOR ULIKE BRANSJER
ANDEL BEDRIFTER SOM VURDERER
MARKEDET SOM BEDRE ENN FJORÅRET
80 %
100 %
70 %
60 %
80 %
50 %
40 %
60 %
30 %
40 %
20 %
10 %
20 %
0%
-10%
Ansatte
Lønnsomhet
Investeringer
2011
Tjenesteyting
2009
Transport og
kommunikasjon
2008
2010
Hotel og restaurant
Varehandel
Bygg og
anlegg
Industri
Offentlig
Tjenesteyting
Bank og finans
IKT
Transport og
kommunikasjon
Hotel og
restaurant
Varehandel
Bygg og anlegg
Industri
Energi
Omsetning
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland
Energi
0%
-20%
Primær
Bransjenes forventninger og tilpassninger
12
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
Optimismen er tilbake
Optimismen øker innen stort sett alle bransjer.
De overordnede forventningene er på nivå med 2005
– 2006. Det rapporteres om rekrutteringsproblemer
innen flere bransjer, spesielt IKT, bygg og anlegg,
energi, industri samt hotell og restaurant.
PRIMÆRNÆRINGENE – SVAKT NEDOVER
Primærnæringene opplever generelt sett
lite problemer med rekruttering. I de
tilfeller der det er et problem, fører det
til begrenset produksjon og aktivitet, samt
høyere belastning på eksisterende bemanning.
Forventningsindeksene er lavere enn i fjor
ved samme tid når det gjelder omsetning,
ansatte og lønnsomhet. Forventningene til
markedet og aktivitetsnivået er uendret,
mens forventningene til investeringer er
svakt positive.
Innen primærnæringer er det viktig å skille
mellom landbruk og havbruk/fiskeri. Mens
sysselsettingen innen landbruk og fiskeri
viser en jevnt svak nedadgående tendens,
opplever havbruksnæringen rekrutteringsproblemer. I sistnevnte næring er det
optimisme når det gjelder pris på laks
fremover. Denne overskygges imidlertid
noe av at bransjen har begrensede
muligheter til å utvide produksjonen, noe
som blant annet skyldes konsesjonsvilkår.
ENERGI – MOT ALL-TIME-HIGH
Energibransjen er i stor grad påvirket av
oljeprisen. Den er for tiden over 120 dollar
fatet. Bransjen har store forventninger til
en fremtidig høy oljepris, utbyggingsplaner
er blitt fremskyndet og prognosene for
investeringer på norsk sokkel er rekordhøye.
Energibransjen er optimistisk og aktivitetsnivået er høyt.
Dette slår ut på arbeidsmarkedet. 31 % av
virksomhetene har problemer med å
rekruttere relevant arbeidskraft, og for 38 %
av disse er utfordringene så store at de har
færre ansatte enn de ellers ville hatt. Det er
således 11 % av energibedriftene som har
alvorlige rekrutteringsproblemer. Overraskende nok er det mindre enn i fjor da
andelen var 17 %. Det kan skyldes at en del
av arbeidskraftbehovet kan være dekket av
utenlandsk eller innleid arbeidskraft. Det
er 55 % av bedriftene som vil ha ansatte fra
utlandet og en liten økning fra i fjor.
Bedriftene melder om at rekrutteringsutfordringene i første omgang kan føre til
høyere belastning på eksisterende bemanning og overtidsarbeid.
Forventningsindeksene for energibransjen
er alle positive og høye. Det gjenspeiles
også i forventningene til marked, aktivitetsnivå, eksport og ordrebeholdning.
Det er spesielt olje- og gassnæringen som
trekker opp, mens andre deler av bransjen
har et forventningsnivå mer på linje med
andre næringer.
INDUSTRI – FORVENTNINGER
OM ØKTE INVESTERINGER
Bedriftsundersøkelsen viser at 15 % av
industribedriftene
har
rekrutteringsproblemer. Det tilsvarende tallet i fjor var
13 %.
med i fjor. Likevel er det bare 8 % som
venter å øke antall ansatte. Dette kan både
henge sammen med en høyere utnyttelse av
kapasiteten i arbeidsstokken og at virksomhetene investerer i utstyr som krever færre
ansatte.
38 % av virksomhetene har eksportrettet
virksomhet i større eller mindre omfang.
Bedriftenes forventninger er positive på
alle parametrene som måles - omsetning,
ansatte, lønnsomhet, investeringer, markedsutvikling, eksport og aktivitetsnivå.
Det er interessant å notere seg at forventningsindeksen i forhold til investeringer er
snudd fra negativ i 2010 til positiv i 2011.
Innen øvrig industri er det nesten 40 %
flere virksomheter som venter økt omsetning. Tallene for forventinger til økt
antall ansatte og bedret lønnsomhet ligger
på 22-25 %, mens økningen i antall virksomheter som planlegger investeringer er
på under 10 %.
Det er spesielt innen mekanisk industri og
metallvare at forventingene er høye. Det er
også den delen av bransjen som er tettest
knyttet til olje- og gassektoren. Det er 60 %
flere virksomheter som forventer økt omsetning enn på tilsvarende tidspunkt i fjor.
Innen næringsmiddelindustrien forventer
cirka 25 % flere virksomhetene høyere
omsetning i år, og det er 20 % flere som sier
de vil øke investeringene sammenliknet
BYGG OG ANLEGG –
BEMANNING ER EN FLASKEHALS
Oppgangen innen bygg og anlegg medfører
at hele 31 % av bedriftene har alvorlige
rekrutteringsproblemer, hvilket er en
betydelig økning sammenlignet med fjoråret da det tilsvarende tallet var 24 %.
Halvparten av bedriftene som melder om
rekrutteringsproblemer melder også om
tapte markedsandeler og tapte oppdrag.
Dette tyder på at bemanningssituasjonen
innen bygg og anlegg er i ferd med å bli en
flaskehals.
15
ANDEL BEDRIFTER SOM FORVENTER ENDRINGER I AKTIVITETSNIVÅET I 2011
100 %
90 %
70 %
HOTELL OG RESTAURANT
14 % av bedriftene innen hotell og restaurant
melder om alvorlige rekrutteringsproblemer.
De viktigste konsekvensene av dette er høyere belastning på eksisterende bemanning.
er foredlet og gjort klar og er lett tilgjengelig for tilberedning. Sjømat blir sett på
som sunn og helsebringende. Lerøy Delico
og Sterling White Halibut er to av de
ledende sjømataktørene i Rogaland som
kjenner godt til denne utviklingen.
LERØY DELICO
Lerøy Delico er en av fylkets største leverandører av fersk sjømat til restauranter,
50 %
40 %
20 %
10 %
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
Ned
Uendret
Offentlig
Tjenesteyting
Bank og finans
IKT
Transport og
kommunikasjon
Hotel og restaurant
0%
Varehandel
Innen hotellnæringen svarer vel 75 % av
bedriftene at de har problemer med å
rekruttere. Av disse er det 35 % av
bedriftene som svarer at bedriften har
færre ansatte enn den ellers ville hatt.
Opp
SKJÆVELAND CEMENTSTØPERI
Solid fundament for vekst og utvikling
dagligvarehandel, institusjoner, kantiner,
og plattformene i Nordsjøen. Lerøy har de
siste årene gjort flere strategiske oppkjøp og
utviklet en sterk organisasjon med tilgang
på et stort volum av lokalbasert sjømat, som
Sirevaag AS og Åkra Sjømat AS. Dette gir
god tilgang på fersk fisk og skalldyr mottatt
i Sirevåg Havn og foredlet på Karmøy.
Sterling White Halibut har lykkes i å bli
en ledende tilbyder av kveiteprodukter
i det norske sjømatmarkedet, og da i særlig
grad restaurantmarkedet. Gjennom konseptet ’The Sterling Academy’ har en
gjennomført en målrettet og praktisk
markedsføring overfor sentrale innkjøpere
i restaurant- og butikkjeder.
Gjennom integreringsfasen med Lerøy, har
vi fått tilgang på sjømatprodukter av høy
kvalitet, slik at vi har et bedre og bredere
sortiment enn noen gang. Det å opprettholde håndfiletering og manuell porsjonering av sjømatprodukter er viktig med
tanke på å utnytte de lokale råvarene som
leveres i regionen, sier adm. dir. Bjørn
Jakobsen.
MED VERDENS KOKKER SOM KUNDER.
Sterling kveita har i flere år blitt brukt
som råvare i Bocuse D`or, og har gjennom
dette fått en flott kvalitetsstatus i mange
land. Det er derfor naturlig at vi nå
henvender oss til den største kokkeforeningen i verden ( WACS- world ass.
of chefs societies) med over 8 millioner
medlemmer. Sterling White Halibut er
fra i år samarbeidspartner for to internasjonale
kokkekonkurransen
innen
WACS. Syv regionale uttak verden rundt
skal plukke ut kandidatene til finalene
som blir avviklet i Sør-Korea i mai 2012.
Med ny WACS kongress i Stavanger
i 2014 blir dette en viktig del av omdømmebyggingen av Norge som matnasjon.
STERLING WHITE HALIBUT AS
Sterling White Halibut AS er et kveiteoppdrettsselskap, eid av Marine Harvest, og
med hovedkontor på Hjelmeland i Ryfylke.
Selskapet har 35 medarbeidere med høy
kompetanse. Det leveres årlig ca 1 million
kilo kveite til krevende kunder over hele
verden – de største volumene går til Norge,
Storbritannia, Sverige, USA og Tyskland.
60 %
30 %
Forventningsindeksene er positive og det
gjelder også for investeringsindeksen som
har vært negativ de to siste forrige årene.
Markedet, aktivitetsnivået og verdien av
ordrebeholdningen ventes å øke.
Aktører fremmer utviklingen av lokal sjømat
Det norske hjemmemarkedet for sjømat er
i vekst, og utviklingen drives frem av
sentrale aktører som tilbyr produkter
basert på etterspørsel fra viktige kundegrupper. Det er en trend at forbrukerne blir
mer bevisste og gjør verdivalg når de
handler. I den vestlige verden øker livsstilssykdommer, noe som fører til økt fokus
på mat og helse. Forbrukerne legger i
økende grad vekt på sunne produkter som
80 %
Bygg og anlegg
I følge nye tall fra SSB burde imidlertid
omsetning innen varehandel ha tatt igjen
nivået fra før 2008, noe som også rimer
med befolkningsøkningen. En mulig for-
klaring på at så få planlegger investeringer
er at de utnytter ledig kapasitet.
Industri
Fra 2007 til 2009 falt antall nybygde boliger
i Norge, dermed er det antakelig et etterslep
å ta igjen her. Boligprisene har økt med
cirka 10 % siste år for Agder og Rogaland.
Samtidig har byggekostnadene steget med
i underkant av 4 %. Boligbygging og prisnivå
styres av etterspørsel, men også av tilgang
på arealer.
VAREHANDEL
Bedriftsundersøkelsen tyder på at virksomheter innen varehandel ikke har rekrutteringsproblemer i nevneverdig omfang.
Indeksene er positive når det gjelder omsetning, rekruttering og lønnsomhet men
indeksen for investeringer er fortsatt
negativ. 8 % av bedriftene venter økte
investeringer mens 15 % venter reduserte
investeringer. Det er på linje med fjoråret.
Det er tredje år på rad forventningsindeksen for investeringer er negativ.
Forventningene til utvikling i markedet,
aktivitetsnivået og eksport er imidlertid
positive.
Energi
Det er en svakt økende trend i antall
igangsatte boliger i Rogaland selv om det
varierer fra måned til måned. I mars 2011
var antall igangsatte boliger 328. Forventningene til markedet er store. Ordrebeholdningen er økende, og 43 % av bedriftene
venter at markedet skal gå opp i 2011
sammenlignet med 2010. 51 % av
bedriftene forventer et økt aktivitetsnivå.
Primær
Bransjenes forventninger og tilpassninger
14
Skjæveland Cementstøperi er lokalisert
ved Vagleskogen utenfor Sandnes. Selskapet produserer kommunaltekniske
produkter som rør og kummer til vann og
avløp, belastningsvekter for å holde plastledninger nede i sjøen samt prefabrikkerte
fundamenter for skilt, busskur etc.
Selskapet ble etablert i 1946 og har i dag
cirka 40 ansatte og en årlig omsetning på
rundt 120 millioner kroner.
dermed belastningen på den enkelte. Selv
om det så langt ikke har vært en aktuell
problemstilling for oss, så har vi med nytt
produksjonsutstyr også lagt en del av
fundamentet for at vi i fremtiden kan
gjøre spesielle tiltak i forhold til den
arbeidsressurs som ligger i eldre arbeidstakere, sier han. For øvrig består cirka 20 %
av bedriftens arbeidsstyrke av utenlandsk
opprinnelse, forteller Gjesdal.
Daglig leder Åge Gjesdal forteller at selskapet har hatt en jevn vekstkurve, og at
man bruker inntjente midler til bokstavelig talt å bygge selskapet stein for stein.
Dette har gjort at selskapet har en god
økonomi og en stabil arbeidsstyrke.
-Vi er leverandør til infrastrukturutbygginger. Det betyr at politiske vedtak
om større satsning på infrastruktur vil
bety en større etterspørsel etter våre
produkter. Jeg ser derfor lyst på fremtiden,
sier daglig leder Åge Gjesdal.
Han forteller at det går bra, og at den store
utfordringen nå er tilgangen på kvalifisert
arbeidskraft. Det er blitt en flaskehals som
har ført til at selskapet noen ganger må si
nei til enkelte nye oppdrag.
-Vi satser på at våre ansatte skal trives på
arbeidsplassen, og vi har blant annet
investert mye i utviklingen av produksjonsutstyr som reduserer slit og støy og
Åge Gjesdal, daglig leder i Skjæveland Cementspøperi
17
ANDEL BEDRIFTER SOM FORVENTER EN
POSITIV UTVIKLING AV LØNNSOMHETEN
100 %
BANK, FINANS OG FORSIKRING
7 % av bedriftene innen bank, finans og
Forventningsindeksene er positive. 32 % av
virksomhetene forventer at aktivitetsnivået
går opp, spesielt innenfor helsesektoren.
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
VISCO
Færre bedrifter, større menneskelig mangfold
Visualisering er en bransje i utvikling
Kai Hansen Trykkeri er blant Norges
ledende trykkeri, og har trykkeri både i
Stavanger og Kristiansand. Virksomheten
har 47 medarbeidere ved avdelingen i
Stavanger, hvor omsetningen i 2010 var på
70 millioner kroner.
visCo holder til i østre bydel i Stavanger.
Selskapet har en global ambisjon om å
levere visuelt innhold og smarte interaktive
applikasjoner som skal hjelpe deres kunder
å kommunisere bedre, lære raskere og ta
mer effektive beslutninger. visCo har
kjernekompetanse innenfor 3D animasjon
og interaktive applikasjonsløsninger hvor
de kombinerer kreativitet og teknisk
forståelse.
-Vi ser positivt på fremtiden, sier daglig
leder Torfinn Hansen til Konjunkturbarometeret. –Vi har store bedrifter som
kunder, og skal flytte inn i et moderne
nybygg på Forus sommeren 2012.
Ett av suksesskriteriene til bedriften er de
ansatte, og Torfinn Hansen forteller om et
stort mangfold blant disse. – Vi har både
fremmedspråklige, delvis uføre og eldre
ansatte som velger å stå lenger i arbeid.
Når bedriften skal ansette, er det ofte
fremmedspråklige som søker. Torfinn
Hansen påpeker at disse er både flittige,
arbeidsomme og lærevillige. –Det som er
utfordrende, er språket. Vi skulle ønske at
flere tok dette mer alvorlig og lærte seg
norsk.
Torfinn Hansen,
daglig leder
Kai Hansen Trykkeri
Kantinedriften er det to delvis uføre som
tar seg av. Disse jobber annenhver uke, og
de ansatte setter, ifølge Torfinn Hansen,
stor pris på dem.
Bedriften har også ansatte som tar ut AFP,
og jobber deltid i bedriften. Dette er svært
ønskelig fra bedriften sin side, ettersom de
har kompetanse som er vanskelig å få tak i.
-Det er ikke enkelt å rekruttere yngre
arbeidstakere til bransjen, ettersom vi må
konkurrere mot oljebransjen og andre som
kan tilby høyere lønn. Håpet er at vi,
gjennom nybygget på Forus, blir en
ambassadør for grafisk industri og kan vise
hvor spennende bransjen er. Det har de
senere årene foregått en strukturendring i
grafisk industri, noe som har ført til færre
aktører og økt profesjonalitet i bransjen.
Et særtrekk ved næringer som visualisering
og for så vidt også film, er at det er få rekrutteringsstillinger. Vi er klar til å ta imot
studenter og lærlinger for oppgaveskriving,
opplæring og kunnskapsutveksling, men
dette er ikke satt i system. Vi mangler
broen til utdanningsinstitusjonene, men vi
”Vi legger vekt på å forstå kundenes behov.
Vi snakker samme språk og er på hjemmebane med industrien. Dette kombinerer
vi med en kreativ problemløsningsmetode
og en visuell uttrykksform”, forteller daglig
leder Øystein Stray.
visCo representerer et stort produksjonsmiljø med forgreininger til Øst-Europa og
Asia. Virksomheten har lenge tenkt og har
et flerkulturelt arbeidsmiljø, som likevel
har sine utfordringer. Nordmenn er som
regel oppdratt til å tenke friere og arbeide
selvstendig. Men jo lengre øst du kommer,
desto mer forventer man å få klart spesifiserte oppgaver, noe som kan være utfor-
kreativ
visCo gjør det usynlige synlig –
fra hjertesimulator til Laerdal.
2009
2011
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
KAI HANSEN TRYKKERI
drende i seg selv innen en
virksomhet som vår, sier han.
2008
2010
Tjenesteyting
TJENESTEYTING
18% av de tjenesteytende bedriftene melder
om alvorlige rekrutteringsproblemer som
fører til at de har færre ansatte enn de ellers
ville hatt. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som leverer ingeniør- og tekniske
tjenester til olje- og gassektoren. Dette
tyder på at bemanning er i ferd med å bli en
flaskehals innen denne bransjen. Konsekvensene er tapte oppdrag og tapte
OFFENTLIG SEKTOR
8 % av de offentlige virksomhetene har
ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Det er en nedgang i forhold
til fjoråret der det tilsvarende tallet var 18
%. De viktigste konsekvensene av dette er
høy belastning på eksisterende bemanning,
overtidsarbeid, høyere sykefravær og økte
lønnskostnader.
80 %
Transport og
kommunikasjon
Forventningsindeksene er alle positive.
Alle forventningsindekser er positive. 42 %
av bedriftene forventere at markedet skal
opp og 54 % forventer et økt aktivitetsnivå.
90 %
Hotel og restaurant
Forventningene til markedet er meget
store. 69 % av bedriftene forventer at
markedet vil øke i 2011 sammenlignet med
2010. 65 % av bedriftene forventer et økt
aktivitetsnivå.
inntekter. Overraskende nok er det kun i
underkant av 40 % av virksomhetene som
venter å ha ansatte fra utlandet og det er et
par prosent lavere enn i fjor.
Varehandel
TRANSPORT
9 % av transportbedriftene har betydelige
rekrutteringsproblemer. Bedriftene melder
om at rekrutteringsutfordringene i første
omgang kan føre til høyere belastning på
eksisterende bemanning og overtidsarbeid.
Forventningsindeksene er positive og mar-
IKT – BETYDELIGE
REKRUTTERINGSUTFORDRINGER
Bedriftsundersøkelsen viser at om lag hver
tredje IKT bedrift har ubesatte stillinger
som følge av rekrutteringsutfordringer.
Bedriftene melder om at dette i første omgang fører til høyere belastning på eksisterende bemanning og begrenset produksjon.
forsikring melder om rekrutteringsproblemer. De bedriftene som har rekrutteringsproblemer, forteller at det fører til
begrenset produksjon og aktivitet samt
tapte markedsandeler.
Bygg og
anlegg
Finanskrisen har fortsatt et grep om reiselivsnæringen, men det ser lysere ut enn på
lenge. Antall hotellovernattinger i Rogaland
for de tre første måneder i år økte med 19%
sammenlignet med de tre første månedene
i fjor.
kedet, aktivitetsnivået og verdien av ordrebeholdningen ventes å øke.
Industri
Innen restaurant er bildet noe annerledes,
idet kun 26 % av virksomhetene har rekrutteringsproblemer. Av disse igjen er det 50 %
som svarer at virksomhetene har færre
ansatte enn den ellers ville hatt.
Energi
Bransjenes forventninger og tilpassninger
16
håper å få det på plass i nærmeste fremtid.
Det viktigste når det gjelder rekruttering,
er at kandidaten har ambisjoner innenfor
det visuelle språk, og at han eller hun synes
det er kjekt å jobbe med teknisk utfordringer. Det er mange frilansere i næringen,
men vi har bevisst valgt å ha fast ansatte for
å utvikle kompetanse internt i bedriften,
avslutter Øystein Stray.
19
Shutterstock.com
Ulike forventninger
i de ulike regionene
2010
2011
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
DALANE-REGIONEN
Forventningsindeksen for bedriftene i Dalane
viser en sterkt økende optimisme i regionen.
Det er særlig industribedriftene her som
drar forventningene oppover. God ordretilgang til de store industrielle hjørnesteinsbedriftene gir positive ringvirkninger for
hele næringslivet i regionen. Bedriftsundersøkelsen viser at hele 43 % regner med
høyere aktivitetsnivå enn fjoråret.
FORVENTNINGSINDEKS
FOR RYFYLKE-REGIONEN
(andel bedrifter som budsjetterer
med økning fratrukket andelen som
budsjetterer med reduksjon)
100 %
80 %
Befolkningsutviklingen i Dalane viser en
klart lavere vekst i forhold til fylket for
øvrig – i tråd med utviklingstrenden de
senere årene. Regionen har det siste året
hatt en nedgang i arbeidsledigheten fra 2,4
% til 2,1 % og ligger under gjennomsnittsledigheten i fylket.
60 %
40 %
20 %
0%
2009
2010
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
Investeringer
Lønnsomhet
Ansatte
-20 %
2011
RYFYLKE-REGIONEN
Forventningsindeksen for Ryfylke viser at
bedriftene er klart mer optimistiske for
2011 enn de var på tilsvarende tidspunkt
i 2010, både når det gjelder omsetning og
lønnsomhet. Samtidig indikerer forventningsindeksen til sysselsettingen og investeringsnivået at disse vil holde seg
noenlunde uendret fra forrige år. Sett i
forhold til de øvrige regionene, er det en
mindre optimisme i Ryfylke. Det kan virke
Ryfylkes befolkning hadde en relativt
svakere vekst enn resten av fylket med sine
1,4 %. Veksten skyltes i all hovedsak befolkningsvekst i Strand kommune. Arbeidsledigheten i Ryfylke har det siste året blitt
redusert fra 2,1 % til 1,4 %.
STAVANGER-REGIONEN
Forventningsindeksen viser at det også ved
denne bedriftsundersøkelsen er størst optimisme blant virksomhetene i Stavangerregionen – slik det har vært de siste årene.
Forventningene er særlig store når det
gjelder økt omsetning og lønnsomhet. Det
er en markert endring i retning av flere
bedrifter som forventer å ville gjøre investeringer i 2011. Økende aktivitet innen olje
og gass virksomheten er hovedårsak til den
positive utviklingen.
Stavanger-regionen representerer rundt
2/3 av befolkningen i Rogaland, og står for
rundt 70 % av arbeidsplassene i fylket.
Regionen er en sterk vekstmotor med en
vedvarende sterk befolkningsvekst over tid.
Befolkningsveksten det siste året var på
2,2 %. Sterkest vekst hadde Sandnes med
en vekst på 2,4 %, mens Stavanger
kommune økte med 1,8 %.
Arbeidsledigheten i regionen har vist en
markert nedgang fra 2,4 % i april 2010 til
1,9 % i april 2011. Bedriftsundersøkelsen
viser at bedriftene har økende problemer
med å rekruttere relevant arbeidskraft.
Dette gjør seg i størst grad gjeldene for
ingeniører og fagarbeidere til oljerelatert
industri, bygg og anleggsbransjen og IKT.
REGION NORD-ROGALAND
Forventningsindeksen viser at bedriftene
i Nord-Rogaland ser lysere på fremtiden
i forhold til fjoråret. Det er i særlig grad mer
positive forventninger til økt lønnsomhet,
men også indikatoren for økning i antall
ansatte viser positiv utvikling. Den mest
optimistiske bransjen i Nord-Rogaland
angående økt lønnsomhet er hotell og
restaurant, mens bygg og anlegg følger på
en god andreplass.
Nord-Rogaland har hatt en befolkningsvekst på 1,4 % i 2010, noe lavere enn gjennomsnittet for fylket. Nivået på arbeidsledigheten har i lang tid ligget betydelig
høyere i denne regionen enn i resten av
fylket. Det gjør den fremdeles, men
ledigheten reduseres fra 3,2 % i april 2010
til 2,7 % i april 2011. Størst ledighet er det
i Haugesund, hvor 3,9 % av arbeidsstyrken
står uten jobb. Forventninger til antall
ansatte øker også siden sist undersøkelse, og
36 % av bedriftene sier nå at de vil øke
antall ansatte mens 13 % sier at de vil
redusere dette antallet.
0%
-20 %
-40 %
2009
2010
Investeringer
som mange virksomheter er avventende
i forhold til å se en bedring i aktivitetsnivået før en ser for seg å ansette nye
personer. Samtidig er det verdt å legge
merke til at hele 31 % av respondentene fra
Ryfylke oppgir at det er problematisk å få
tak i relevant arbeidskraft.
2011
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
FORVENTNINGSINDEKS
FOR NORD-ROGALAND
(andel bedrifter som budsjetterer
med økning fratrukket andelen som
budsjetterer med reduksjon)
100 %
NØKKELTALL FOR DE ENKELTE REGIONER
Folketall
pr 1. jan 2011
Folketallsendring
1. jan 2010
til 1.jan 2011
Sysselsatte
pr 4 kvartal
2009
Arbeidsledige
i prosent av
arbeidsstyrken
Dalane-regionen
23448
1,2 %
12153
1,9 %
Ryfylke-regionen
19209
1,4 %
10065
1,4 %
98927
1,4 %
49546
2,7 %
Stavanger-regionen
294503
2,2 %
156343
1,9 %
Rogaland
436087
1,9 %
228107
2,2 %
Nord-Rogaland regionen
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
-20 %
KOMMUNER SOM ER INKLUDERT I REGIONENE
-40 %
Dalane-regionen
Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim
Ryfylke-regionen
Forsand, Strand, Hjelmeland og Suldal
Stavanger-regionen
Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg,
Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy
2009
Nord-Rogaland regionen
Haugesund, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord
2010
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
Investeringer
2009
Investeringer
Lønnsomhet
Ansatte
Omsetning
-20 %
Arbeidsmarkedet i Rogaland har vist en
klar bedring i alle regionene det siste året.
Den høyeste ledigheten er fortsatt i NordRogaland, men utviklingen de siste
månedene gir gode muligheter for å få
formidlet arbeidsledige ut i jobb ettersom
arbeidsmarkedet er i ferd med å ta seg opp.
Mye tyder på at for alle regionene vil bedriftenes muligheter til å skaffe kvalifisert og
relevant arbeidskraft bli et viktig spørsmål.
20 %
Lønnsomhet
0%
40 %
Lønnsomhet
20 %
60 %
Ansatte
40 %
80 %
Omsetning
60 %
-40 %
100 %
Optimismen er størst i Stavangerregionen, og det er
også her den sterkeste befolkningsveksten finner sted.
Men også resten av fylket har sterkt økende optimisme,
med et visst unntak av næringslivet i Ryfylke, som er
noe mer tilbakeholdne i utsiktene for 2011.
80 %
-40 %
FORVENTNINGSINDEKS
FOR STAVANGER-REGIONEN
(andel bedrifter som budsjetterer
med økning fratrukket andelen
som budsjetterer med reduksjon)
Ansatte
100 %
Optimismen er størst
i Stavangerregionen,
og det er også her den
sterkeste befolkningsveksten finner sted.
Omsetning
FORVENTNINGSINDEKS
FOR DALANE-REGIONEN
(andel bedrifter som budsjetterer
med økning fratrukket andelen
som budsjetterer med reduksjon)
Omsetning
Regionale utviklingstrekk
18
2011
21
ANDEL BEDRIFTER SOM MELDER
OM REKRUTTERINGSPROBLEMER,
ETTER BRANSJE
Arbeidslivet trenger mer
kompetent arbeidskraft
50 %
40 %
30 %
Virksomheter innen alle bransjer i Rogaland har
et økende behov for arbeidskraft i 2011. Det ventes
en vekst i sysselsettingen på omlag 2,5 %. Samtidig
er det mangel på arbeidskraft som tilsvarer om lag
5000 stillinger.
20 %
10 %
Alle
Bygg og anlegg
2011
Transport og
kommunikasjon
Finans/forretningsmessig
tjenesteyting m.m.
Offentlig/privat tjenesteyting
2010
Vare/ hotell/ restaurant
Energi
Industri
Primærnæringer
0%
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for
Konjunkturbarometeret i Rogaland
ANSLAG MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT,
ETTER BRANSJE
3000
2500
2000
1500
1000
500
Kilde: NAV
Transport
Andre
IKT
Varehandel,
hotell og restaurant
Industri
Offentlig og
privat tjenesteyting
Bygg og anlegg
0
Forretningsmessig
tjenesteyting
Rekruttering
20
Ikke uventet er det innen enkelte næringer
store utfordringer med å rekruttere relevant
arbeidskraft. Det gjelder i særlig grad innen
bygge- og anleggsnæringene, samt deler av
den oljerelaterte industrien. Totalt sett
viser undersøkelsen at en av tre virksomheter har problemer med å rekruttere
arbeidskraft. Mange virksomheter ville hatt
flere ansatte dersom en ikke hadde rekrutteringsproblemer.
SYSSELSETTINGSVEKST
Undersøkelsen viser at for 2011 kan en
forvente en vekst i sysselsettingen på 2,5 %
eller om lag 5 000 personer. Dette er om
lag samme vekst som bedriftene forventet
på samme tidspunkt i fjor. Analysene viser
at veksten i særlig grad vil komme innen
oljerelatert industri, bygg og anlegg samt
forretningsmessig tjenesteyting og IKT.
På bakgrunn av den sterke bedringen
i markedssituasjonen innen flere bransjer,
kunne en ha forventninger om en enda
sterkere vekst i sysselsettingen. Vi tolker
utviklingen i lys av at mange virksomheter
har unngått oppsigelser i lavkonjunkturen.
Bedriftene høster nå gevinster i form av
bedre lønnsomhet og produktivitet, samtidig som en foreløpig kan ta økte oppdragsmengder med eksisterende bemanning.
REKRUTTERINGSUTFORDRINGER
Undersøkelsen viser at 33 % av bedriftene
har problemer med å rekruttere relevant
arbeidskraft. Dette er om lag samme andel
som for ett år tilbake. Samtidig ser en at
innen enkeltbransjer øker utfordringene
sterkt. Av bedriftene som har alvorlige
rekrutteringsproblemer, mener 39 % at
dette fører til at de har færre ansatte enn de
ellers ville hatt.
Det er stor mangel på arbeidskraft i
Rogaland. Beregninger basert på tall fra
bedriftsundersøkelsen viser at det kan være
mangel på om lag 5 000 personer. Den
største mangelen på personell finnes innen
tjenestesektoren. Dette er i all hovedsak
selskaper med et stort innslag av ingeniører
og teknisk personale, som leverer ulike
tjenester til olje- og gassektoren. I tillegg er
det stor mangel på fagarbeidere innen bygg
og anlegg og industri. Det er videre mangel
på kvalifiserte fagfolk innen IKT. Offentlig
sektor har stort behov for fagpersonell
særlig innen helse/omsorg og barnehager.
Bedriftsundersøkelsen kartlegger hvilke
konsekvenser rekrutteringsutfordringene
har for virksomhetene. Bedrifter som har
alvorlige rekrutteringsproblemer, sier det
har følgende konsekvenser: Høyere
belastning på eksisterende bemanning
(73%), overtidsarbeid (60%) og begrenset
produksjon / aktivitet (51%). Det er stor
sannsynlighet for at sysselsettingsveksten i
Rogaland ville vært betydelig høyere
dersom det var større tilgang på kvalifisert
personell innen den type kategorier som
etterspørres.
Rekruttering
22
23
REKRUTTERINGSUTFORDRINGER I OFFENTLIG SEKTOR
Lettere å rekruttere
til barnehagene
i Haugesund kommune
St. Olav barnehage er en av seks barnehager som eies og drives av Haugesund
kommune. Barnehagen har 31 plasser, og
er en flerkulturell barnehage og mottaksbarnehage. Her legges det vekt på respekt
og forståelse for de ulike kulturer og
tradisjoner. En sentral del av barnehagens
mål er å stimulere barnas sosiale kompetanse, slik at de skal kunne utvikle
evnen til å sette seg inn i andres situasjon,
godt vennskap seg imellom og gode lekeferdigheter. En god barnehage er en god
start!
I barnehagen legges det vekt på personlig
egnethet og faglige kvalifikasjoner i rekrutteringen. En felles teoretisk forståelse
er et godt utgangspunkt for personalet.
Den viktigste ressursen her er personalet.
Det er et dilemma for barnehagene generelt at det er så stor andel ukvalifiserte
ansatte.
Språk kan være en utfordring når det
gjelder minoritetsspråklige barn, hvor det
er behov for at noen hjelpe barna å tolke.
For denne konkrete barnehagen har det
vært en fordel å ha en arabisk talende
Sola kommune
assistent som kan gjenta på både norsk og
arabisk, slik at barnet forstår. For øvrig er
erfaringen er at de lærer ganske fort når
de får en norsktalende lekevenn.
Enhetsleder Liv Åse Hagland forteller at
de til nå ikke har hatt de store rekrutteringsutfordringene.
-Vi har hatt utlyst en stilling som førskolelærer, der vi fikk gode søkere. Når
det gjelder assistenter er det verre. Det er
vanskelig å få tak i kvalifiserte assistenter.
Det er godt kjent at enkelte kommuner
har problemer med å knytte til seg
arbeidskraft. Men trolig er det vanskeligere
å rekruttere i Stavanger enn i Haugesund.
Liv Åse Hagland
REKRUTTERINGSUTFORDRINGER I OFFENTLIG SEKTOR
Eigersund kommune
Eigersund kommune har 12 enheter
innen helse og omsorg med til sammen
cirka 440 årsverk. Ansatte på disse
enhetene er personer med høyskoleutdanning (sykepleiere/vernepleiere) og
helsefagarbeidere. I tillegg har kommunen en del ufaglærte. Flere av disse
har lang erfaring og høy realkompetanse.
-Vi sliter med å rekruttere kvalifisert
arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren på lik linje med de fleste andre
kommuner. Vi fisker alle i samme dam,
og det er krevende å få tak i nok personell,
sier Anne Brit Tengesdal, helsefaglig
ansvarlig i Eigersund kommune.
Kommunen har satt i gang en rekke tiltak
for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og
gir blant annet personer som studerer
helsefag på høgskolenivå stipend dersom de
forplikter seg til helge- og feriearbeid
i studietiden. Målet er at dette skal bidra til
at de søker jobb i kommunene etter endt
utdanning. I samarbeid med Dalane studiesenter, Dalanerådet og Diakonhjemmets
høgskole i Rogaland, avdeling Haugesund,
foregår det nå desentralisert vernepleierutdanning ved Dalane studiesenter. Her har
man tatt i bruk videokonferanser og
e-læring. Dette er et godt tilbud til innbyggerne lokalt, som av ulike årsaker ikke
ønsker å reise vekk for å studere.
sier Tengesdal. For øvrig er flere islandske
sykepleiere rekruttert til kommunen, noe
som man har svært positiv erfaring med.
-Vi vil gjerne utfordre utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for lignende
opplegg innen videreutdanning til helsefagarbeidere, og innen videreutdanning til
høgskoleutdannede, sier Tengesdal.
Eigersund kommune har rekruttert en del
utenlandsk arbeidskraft innen helsesektoren - med blandende erfaringer. Språk- og
kulturforståelse er en særlig utfordring når
det gjelder utenlandsk arbeidskraft i møte
med eldre syke og pleietrengende. Vi har
tidligere gjennomført språkopplæring innenfor helse- og omsorgsområdet i samarbeid
med NAV og voksenopplæringen, et opplegg som vi synes har gitt gode resultater,
i forbindelse med reformen, vil det nok
være nyttig å samarbeide interkommunalt innenfor enda flere områder, sier
Anne Brit Tengesdal.
Fremtiden vil bli ekstra krevende i forhold
til rekruttering når samhandlingsreformen
blir iverksatt. Samtidig gir dette nye
muligheter for å bygge opp lokale kompetansemiljøer innen en voksende sektor.
Modellen og erfaringer fra Dalane lokalmedisinske senter er svært positive, og vil
kunne danne grunnlaget for videre utvikling.
-Vi deltar allerede i interkommunalt samarbeid innefor flere områder i helse og
omsorgssektoren, for eksempel innenfor
rus og psykiatri, palliasjon og elektronisk
meldingsutveksling innenfor helse og omsorg. For å kunne ivareta utfordringene
Anne Brit
Tengesdal,
helsefaglig
ansvarlig
i Eigersund
kommune.
Sola kommune har om lag 450 ansatte
innen helse- og omsorgstjenesten.
Kommunen har rekrutteringsutfordringer i forhold til enkelte faggrupper,
men generelt sett er det nå noe lettere
å rekruttere arbeidskraft innen helse
og omsorgsektoren enn tidligere, sier
Vigdis Torjussen, kommunalsjef for
levekår i kommunen. Stabil arbeidskraft med gode faglige kvalifikasjoner
er avgjørende for å drive denne sektoren
i kommunen. Sola legger stor vekt på å
tilby faglige utfordringer og utvikle
interessante arbeidsplasser hvor folk
med høy kompetanse kan videreutvikle seg. Ulike offentlige institusjoner
er ute etter den samme arbeidskraften,
og vi er nødt til å ha et godt omdømme
som arbeidsgiver i Sola dersom vi skal
lykkes i å rekruttere fagfolk. Så langt
har vi lykkes, sier Torjussen. Vi tror at
en viktig årsak er at vi legger vekt på å
ligge langt fremme i forhold til nye
løsninger som tilbyr fagpersoner utfordringer og gode betingelser for å utføre
jobben.
De fleste kommuner, inklusiv Sola, har
et høyere lønnsnivå enn sykehusene.
Det er imidlertid viktig at vi ikke
driver en rekrutteringspolitikk som
utarmer sykehussektoren. Det vil kommunene tape på i det lange løp, påpeker
Vigdis Torjussen.
I lys av den store eldrebølgen som
kommer, må vi innse at kommunene
alene ikke kan løse alle de store utfordringer som følger i årene fremover.
Det blir viktig å tenke nytt i forhold til
organisering og samhandling mellom
de ulike aktørene med ansvar for helseog omsorgstjenester. Bruk av ny teknologi blir viktig, og Sola kommune
følger nøye med på pilotprosjektet som
gjennomføres av Randaberg og Stavanger
kommuner i samarbeid med Altibox
for å prøve ut nye løsninger innen det
som kalles for velferdsteknologi.
Vigdis Torjussen,
kommunalsjef
for levekår
i Sola kommune
25
Økningen blant unge
uføre vekker uro
MOTTAKERE AV VARIG
UFØREPENSJON 18-29 ÅR 2007-2010
Antall og prosent av alle som mottar
uførepensjon
840
4,2 %
820
ANTALL MOTTAKERE AV UFØREPENSJON
I ROGALAND ETTER ALDERSGRUPPE
6000
Å forhindre at stadig flere unge mennesker i yrkesaktiv
alder blir uførepensjonister er et felles samfunnsansvar.
Tidlig oppfølging og økonomiske støtteordninger er en
side, tilrettelegging og kompetansebygging en annen.
4,0 %
780
3,9 %
760
5000
Rogaland har tradisjon for lav ledighet, lavt
sykefravær og lav andel uføre. Det er derfor
urovekkende å se at kurven for uførepensjonister mellom 18 og 29 år peker oppover.
At økningen skjer blant mennesker som
burde ha mange år igjen i arbeidslivet, gir
grunn til bekymring. Men det er stigningen
på kurven som vekker størst uro. Tallet er
for høyt.
4000
3000
2000
1000
Uoppgitt
65-67
60-64
55-59
50-54
45-49
40-44
30-39
0
Kilde: NAV
MOTTAKERE AV VARIG UFØREPENSJON,
18-29 ÅR, 2007 - 2010
Prosent av alle som mottar uførepensjon
5
Begrepet uførepensjonist brukes også om
unge personer. Uføretrygd er en pensjon og
en passiv ytelse, som ikke genererer noen
form for oppfølging.
La det være klart; de som har uførepensjon
skal med rette motta denne. Men vi må
utnytte de mulighetene vi har til å tilrettelegge og støtte til riktig tid, for å forhindre
flere uførepensjonister i ung alder.
234.000 personer utgjør nå Rogalands
arbeidsstyrke. I tillegg mottar 51.000
personer ytelse til livsopphold. I dette
ligger blant annet uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, sosialstønad og sykepenger. En uførepensjon sikrer inntekt til
livsopphold for personer med varig nedsatt
arbeidsevne. 81 prosent av alle uførepensjonister i Rogaland har full uførepensjon.
I aldersgruppen under 30 år er tallet hele
98 prosent.
4
3
2
1
0
4,1 %
800
740
3,8 %
720
3,7 %
700
18-29
Spesialtema – De unge uføre
24
2008
Norge
Kilde: NAV
2009
2010
Rogaland
2011
ØKNINGEN SKJER BLANT UNGE
Per 31.desember 2010 mottok 20.124
uførepensjon i Rogaland. Dette tilsvarer
7,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen
mellom 18 og 67 år. Landsgjennomsnittet
er 9,5 prosent. På ti år har antall uførepensjonister i Rogaland økt med 2.366
3,6 %
680
personer, og befolkningsveksten forklarer
deler av økningen.
3,5 %
660
3,4 %
640
818 UNGE ER FOR MANGE
818 personer mellom 18 og 29 år mottar
uførepensjon i Rogaland. Dette tilsvarer
4,1 prosent av uføremottakere i fylket.
I 2008 var tallet 3,7 prosent, i 2009 3,9
prosent. Landsgjennomsnittet for denne
aldersgruppen er 2,8 prosent. En stor andel
av de som mottar uførepensjon mellom 18
og 29 år, fullfører ikke videregående
opplæring, og hele 65 prosent har en
psykisk lidelse. Blant uføre generelt sett
dominerer kvinnene, mens i aldersgruppen
under 30 år er flertallet menn, og den
største økningen sees blant unge menn
under 24 år.
ØKT LIVSKVALITET GJENNOM
ARBEID OG DELTAKELSE
Å bli ufør i ung alder har stor betydning
både på individ- og samfunnsnivå. I dag er
mye av identitet og nettverk naturlig
knyttet opp til utdannelse og jobb. Det å bli
syk og ikke mestre det ”alle andre” mestrer
over tid, kan bidra til å sette ytterligere fart
på en negativ spiral. Forskning viser at livskvaliteten øker ved å arbeide og delta i et
arbeidsmiljø. Flere eksempler viser at
mennesker med tunge psykiske lidelser kan
jobbe når forholdene er lagt til rette. En
lang eller varig periode utenfor arbeidslivet
virker stigmatiserende og medfører ofte
brudd i selvtilliten for enkeltmennesket.
Spesielt gjelder dette unge med liten eller
ingen jobberfaring. Mennesker som blir
uføre i ung alder risikerer et langt liv som
uførepensjonister. Det er derfor viktig at
alle muligheter prøves ut med mål om
620
2007
Antall
2008
2009
2010
3,3 %
Prosent
Samtidig må arbeidsgivere være gode på å
tilrettelegge og bygge kompetanse. Her har
vi et felles ansvar, og får vi til dette klarer vi
å lage mange vinn-vinn-situasjoner.
arbeid. Flere undersøkelser viser at psykiske
lidelser kan endre karakter over tid.
VINN-VINN-SITUASJONER
SKAPER VI SAMMEN
I et perspektiv med stadig flere eldre,
kortere yrkeskarrierer og en studietid som
for mange strekker seg opp i 30-årene, er
det ingen tvil om at vi trenger arbeidskraft.
I et fylke med konjunkturutsatte næringer
der terrenget er preget av hard konkurranse
om spesialisert fagkompetanse og der
produktivitet og effektivitet er avgjørende,
opererer arbeidsgivere med store hjerter og
vilje til å hjelpe andre. Mange arbeidsgivere
rekrutterer gjerne mennesker som har falt
utenfor arbeidslivet dersom de får kompensasjon for det økonomiske tapet.
Økonomiske støtteordninger, lønnstilskudd, praksisplasser og IA-plasser er en
god start. Tidlig oppfølging av mennesker
som står i fare for eller er i ferd med å falle
ut av skole eller arbeid er avgjørende.
PROSJEKT MED FORMÅL
Å FOREBYGGE UFØRE
NAV Rogaland, KS Rogaland, Rådmannsutvalget og Rogaland Fylkeskommune
søker våren 2011 Kommunaldepartementet
om midler til et prosjekt med mål om økt
innsikt for å forebygge uføre og få unge
uføre inn i arbeidslivet igjen. Kunnskap og
innsikt er avgjørende for hvordan vi bør
bruke tilgjengelige ressurser, og dermed
forebygge og hindre unge mennesker en
framtid som uførepensjonister.
UNGE UFØRE TILBAKE I ARBEIDSLIVET
I Norge er det ikke vanlig å tenke reaktivisering av unge uføre, men det er mulig å gå
opp den veien. En utstaket kurs med mål
om å få flere unge uføre inn i arbeidslivet,
krever tett samarbeid om gode ordninger.
Det må lønne seg å jobbe, i stedet for å gå på
en passiv ytelse. Problematikken må gripes
fra flere kanter. Det er ingen tvil om at vi
står foran en oppgave vi bare kan håndtere
sammen.
Spesialtema – Arbeidskraftressurser
26
27
FIGGJO
Samfunnet går glipp av store
verdier når mennesker faller
utenfor arbeidslivet
Selv i et stramt arbeidsmarked med høy etterspørsel etter folk, er det store
arbeidskraftressurser som kunne blitt utnyttet, men som ikke blir tatt i bruk.
Blant annet omfatter det personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet.
Dersom rammebetingelsene ble lagt til rette, kunne de gå inn og gjøre en stor
og viktig innsats i arbeidslivet.
Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn
av intervjuer og samtaler med aktører som
har lang erfaring og høy kompetanse fra
tilrettelegging av tiltak og systematisk
oppfølging og kompetanseoppbygging av
personer som lett faller utenfor arbeidslivet. Samtalene er gjennomført med
fagpersoner fra NAV, Johannes Læringssenter og SMI Human.
Vi vil rette et særlig blikk på følgende tre
grupper av personer som tradisjonelt har en
stor andel som faller utenfor arbeidslivet:
Senior arbeidstakere, uføretrygdede og fler-
Kristian Bore inspiserer universell
utforming av kjøkkenkrok i Egersund
kommune. Foto: Linda Nilsen Ask
kulturelle. Det er gode erfaringer med
målrettede tiltak i regi av NAV overfor
personer som står utenfor arbeidslivet
innen de nevnte gruppene. Dette viser at
det er betydelig uutnyttet potensial.
VEILEDNINGSKOMPETANSE ER VIKTIG
Tiltak i regi av NAV fungerer godt gitt at
det er kompetent fagpersonell og veiledere
som kan finne gode individuelle løsninger
i samarbeid med de aktuelle personene.
Tett dialog og kontinuitet i oppfølgingen er
viktige stikkord. Det er ofte en lang og
krevende prosess å bygge opp personers
selvtillit og ansvarliggjøre dem i forhold til
arbeid. Det er i den sammenheng særlig
viktig å ha god kontakt med arbeidsgiverne
som har personene i arbeid, og ta ansvar for
oppfølging og løse eventuelle utfordringer
og problemer som kan oppstå. Veiledning
i forhold til å finne rett arbeidsgiver og en
best mulig jobb i henhold til det personene
har forutsetninger for er viktig.
ARBEIDSGIVERNE MÅ HA
RISIKOAVLASTNING
For de fleste virksomheter er det en stor og
viktig avgjørelse å foreta ansettelser. Mange
arbeidsgivere ser det som en større risiko å
ansette arbeidsledige enn andre personer.
Det er derfor viktig for mange bedrifter å
vite at det er veiledere med god kompetanse
og innsikt i NAVs virkemidler som tar
ansvar for oppfølgingen av personer som
trenger arbeidstrening. Nettverk og tillit
mellom bedrifter og veiledere som skal
bistå arbeidssøkerne er avgjørende i denne
sammenheng.
SENIOR ARBEIDSTAKERE
Antall personer over 60 år i arbeidslivet er
sterkt økende ettersom de store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalder. I perioden 2004 – 2009 har yrkesdeltakelsen
blant personer i aldersgruppen 60-74 år økt
fra 34 % til 42 % i Rogaland. Det er en stor
og viktig arbeidskraftreserve i senior
arbeidstakere, og det er tydelig at mange
virksomheter har innsett denne verdien.
Samtidig har både pensjonsregelverk og
holdninger i samfunnet bidratt til en positiv
utvikling. Det vil være grunnlag for å øke
yrkesprosenten blant denne gruppen ytterligere gjennom tiltak som stimulerer til å
Gir mennesker
en ny sjanse
i arbeidslivet
Vågen videregående skole - universell utforming
av garderobe. Foto: Linda Nilsen Ask
ansette senior personell, ikke minst på
bakgrunn av at det synes å bli en økende
mangel på arbeidskraft i årene framover.
FLERKULTURELLE
Det er større åpenhet og vilje hos arbeidsgivere mht å ansette personer med flerkulturell bakgrunn, og mange har erfaringer
med at disse utgjør en uunnværlig ressurs
for bedriften. Likevel ser en at ledigheten
blant enkelte grupper med flerkulturell
bakgrunn er høy, i tillegg til at yrkesdeltakelsen er lav. Det er således en
betydelig arbeidskraftreserve i denne delen
av befolkningen. Personer med flerkulturell
bakgrunn som har vanskeligheter å få
arbeid, er det avgjørende å lære seg norsk.
I tillegg er det viktig å redusere kulturbarrierene som ofte kan være et hinder for
å få arbeid. Erfaringer fra de som over tid
har arbeidet for å bistå denne gruppen til å
komme inn i arbeidslivet, er å gjennomføre
gode program for å trene norsk språk- og
kulturforståelse; gjerne satt inn i en konkret
bransje eller bedriftssammenheng. Det er
ofte tidkrevende prosesser hvor tradisjonell
undervisning og språkopplæring har vist
seg mangelfull. Også her viser det seg at
systematisk og tett oppfølging av enkeltpersoner med bruk av virkemidler fra NAV
gir gode resultater. For bedriftene er det
avgjørende at det er en hjelpende hånd
i form av eksterne personer som følger opp
og gir veiledning overfor de som tas inn.
UFØRE PENSJONISTER
Uføre pensjonister er en økende gruppe av
personer i Rogaland. Erfaringer viser at
mange av disse kunne ha muligheter til å gå
inn i arbeidslivet dersom forholdene legges
til rette. En stor andel av yngre uførepensjonister har en diagnose som er basert på
en psykiske lidelse. Gjennom tilrettelegging, trening og tett oppfølging av et
profesjonelt hjelpeapparat, viser erfaringer
at mange har muligheter til å finne en jobb
en kan trives og utvikle seg i.
Hos porselensprodusenten Figgjo handler
det ofte om å gi et menneske en ny
mulighet. Bedriften har nærmest en
filosofi om at alle er i stand til å gjøre en
innsats, bare man gir dem sjansen. En
engasjert driftssjef, Svein Madland, sier
bedriften har hatt mye igjen for å være en
litt utradisjonell arbeidsgiver.
Det er travle tider hos Figgjo. Investeringer i moderne produksjonsutstyr
resulterer i flere skift og høy effektivitet.
De store flertall av bedriftens cirka 120
ansatte, er personer tilsatt på ordinære
vilkår. Samtidig har virksomheten de
siste 10 årene også ansatt personer med
spesielle behov. Det hele begynte i 2001
da man søkte etter folk, og en person på
vei tilbake i arbeidslivet etter en vanskelig
periode var blant de interesserte. Siden
den gang har Svein Madland hatt inne
50-60 personer med et utgangspunkt og
behov litt ut over det som er vanlig
i arbeidslivet.
-Samlet sett vil jeg si at vi har veldig
positive erfaringer. Noen har vært her
kun en kortere periode, andre i årevis.
Noen fungerer supert, andre kan hende
mindre godt. Men slik er det på mange
måter i forhold til alle. Det viktigste for
oss, er at den personen det gjelder gjør så
godt han eller hun kan. Skjer det, går det
som regel bra, forteller driftssjefen.
TETT OPPFØLGING VIKTIG
Madland forteller at de som ansettes har
et svært ulikt utgangspunkt for at de på
ett eller annet tidspunkt falt ut av
arbeidslivet. Når den aktuelle kandidaten
kommer i kontakt med Figgjo, rettes all
oppmerksomhet mot framtiden, ikke
fortiden. Det tror driftssjefen er viktig for
å komme videre.
Figgjo har et tett samarbeid med primært
Sandnes Proservice og NAV. Svein
Madland mener det er stort forskjell på
kvaliteten på det arbeidet som gjøres
i ulike arbeidstiltaksbedrifter.
Svein Madland,
driftssjef Figgjo.
-Vår erfaring med Sandnes Proservice er
at de har meget dyktige folk som virkelig
er støttespillere for den som skal ut i
arbeid igjen. Å ha en tett og god oppfølging i en krevende fase er viktig, sier
han.
Personer med spesielle behov har i utgangspunktet en økonomisk støtte med
seg når de begynner hos Figgjo. Bedriften
ønsker imidlertid at de snarest mulig går
over som ordinære ansatte.
SKREDDERSYR ARBEIDSAVTALEN
-Vårt mål er alltid fast jobb, selv om vi
selvsagt erkjenner at det i noen tilfeller
kan være vanskelig. Passer det bedre med
en kombinasjon over tid der den aktuelle
personen fortsetter med offentlig støtte,
ja så får vi som regel til det også. Det
handler om å legge forholdene til rette.
For en person som av en eller annen
grunn har vært ute av arbeidslivet en tid,
er det imidlertid viktig å bli en del av et
nytt miljø snarest mulig. Det handler om
likeverd, en viktig del av attføringen for
mange. Da må du føle deg så tett opp mot
hundre prosent som mulig.
-Hvilke krav stilles til en bedrift som
ønsker å ta inn flere ansatte som har vært
ute av arbeidslivet en tid?
-Ved siden av det å gi dem en mulighet,
tror jeg en viss grad av åpenhet er viktig.
Ikke slik at folk skal måtte redegjøre for
alt mulig om egen person og situasjon.
Men det skal være høyde under taket. Vi
er alle ulike. Noen trenger litt mer push,
før de er i mål. Det viktigste er at vi alle
før eller siden passerer målstreken, sier
Svein Madland.
29
VRI i Rogaland
støtter utviklingen
av morgendagens
arbeidsplasser
VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er
et 10-årig program der hovedmålet er økt nyskaping
gjennom å knytte næringsliv og forskning tettere
sammen. VRI Rogaland har fokus på fire næringer:
helse, mat, energi og maritim sektor. Målgruppen for
programmet er i hovedsak små og mellomstore bedrifter.
Hilde Uppstad
Morten Bergslien
Siden starten i 2007 har kompetansemeglere i VRI vært i kontakt med over 250
bedrifter, og i denne perioden har VRI
bidratt til over 100 ulike prosjekter.
Kompetansemeglerne er VRIs uteapparat,
forteller VRI koordinator Hilde Uppstad.
I Rogaland er det ti kompetansemeglere,
som har til oppgave å koble bedriftene opp
mot relevante forskningsmiljøer.
VRI er spesielt rettet mot bedrifter som har
en idé som trenger forskningsinnsats for å
realiseres. Programmet er bygget opp av et
sett virkemidler som skal hjelpe bedrifter
og forskningsmiljø å finne sammen. For
bedrifter som ønsker å komme i nærmere
kontakt med forskningsmiljøer kan det
være naturlig å henvende seg til en kompetansemegler. VRI er også nettverksbygging.
Bedrifter som har behov for å treffe andre
i næringen for å diskutere og finne løsninger
på felles problemstillinger kan få litt støtte
til å etablere nettverk. VRI bidrar også med
finansiering til masteroppgaver i bedrifter.
VRI vil mobilisere i forhold til prosjektutvikling som kan gi finansiering fra andre
programmer som blant andre Regionalt
forskingsfond Vestlandet, industrielle/
offentlige forsknings- og utviklingskontrakter
eller brukerstyrte innovasjonsprosjekter.
En av bedriftene som har fått støtte fra VRI
er BiotaTools AS. Bedriften arbeider med å
utvikle en felle for lakselus larver. Lakselus
er en utfordring i mange oppdrettsanlegg
og en trussel for villaks. Lakselusen har tre
larvestadier, to nauplie stadier og ett
copepoditt stadium. Larvene blir fraktet
med strøm i vannet, men copepoditten kan
også svømme og søker mot lakselukt (og
ørret), men ikke mot lukt av andre fisk. Det
er dette som skal benyttes til å fange
lakseluslarvene før de får festet seg på
levende fisk. Gjennom VRI fikk vi støtte til
en første verifisering av ideen vår, og på
basis av dette igjen har vi fått finansiering
fra Regionale forskningsfond til å utvikle og
teste en helt ny metode for å få bukt med
lakselusen, forteller gründer Odd Ketil
Andersen.
VRI består av to prosjekter: et samhandlingsprosjekt (ledes av fylkeskommunen)
og et forskningsprosjekt (ledes av IRIS).
Hilde Uppstad oppfordrer bedrifter som
har en utfordring eller en idé til nyskaping
om å sjekke nettsiden www.vri.rogfk.no og
å ta kontakt.
Samlet vurdering
Mange bedrifter i Rogaland vil i 2011 høste
frukter av at de lot være å gå til oppsigelse
av arbeidskraften under finanskrisen. Når
markedet nå kommer tilbake, gir det effekt
i form av at bedriftene er godt posisjonert
for nye oppdrag. Det forventes en sterk
økning i produktiviteten. Det siste året har
det vært en markert nedgang i ledigheten
og mye tyder på at utfordringene i arbeidsmarkedet fremover blir å skaffe tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft. Samtidig
ser en at enkelte grupper fortsatt har store
utfordringer mht å delta i det ordinære
arbeidsliv. Den økonomiske opphentingen
etter finanskrisen kan være i ferd med å
feste seg også internasjonalt.
BEDRING I INTERNASJONALE
MARKEDER
Det er klare tegn til bedring i verdensøkonomien med stigende oljepris, blant
annet som følge av vekst i Asia. Det er
fortsatt usikkerhet i forbindelse med den
videre utvikling i internasjonal økonomi,
men mye taler for en betinget optimisme
fremover. Risikoen for en ny nedtur er i ferd
med å avta, men risikoen heller fortsatt
i negativ retning. Det tenkes da på uroen
På den annen side tas det som et godt tegn
at det private næringslivet nå stort sett
synes å ha kommet seg gjennom krisen.
Dette bør gi grunnlag for vekst i investeringene og bidra til å trekke opp aktiviteten og
etterspørselen i de vestlige økonomiene.
ARBEIDSLEDIGHETEN GÅR NED
I ALLE DELER AV ROGALAND
Arbeidsledigheten i Rogaland er redusert
til et lavt nivå og er blant de laveste i landet.
Det er betydelige regionale variasjoner i
ledighetsnivået. Fortsatt er tallene i NordRogaland betydelig høyere enn fylket for
øvrig, men det er en markert nedgang i alle
deler av Rogaland.
Utviklingen i arbeidsledigheten blant unge
og personer med innvandrerbakgrunn er
urovekkende. Mange av disse har liten eller
FORVENTNINGSINDEKS FRA BEDRIFTSUNDERSØKELSENE FOR
KONJUNKTURBAROMETERET 2004 - 2011 (andel bedrifter som budsjetterer med økning
fra trukket andelen som budsjetterer med reduksjon)
60 %
40 %
20 %
0%
-20 %
-40 %
ingen utdanning, ofte har de avbrutt videregående skole. Det bør være gode muligheter
for at flere av disse kan formidles til arbeid
med tiltak fra NAV nå når arbeidsmarkedet
er i sterk bedring. Mange virksomheter har
gode erfaringer mht å legge til rette for
personer som kan ha vanskeligheter med å
komme i jobb på egen hånd.
MER OPTIMISTISKE FORVENTNINGER
Samlet sett viser bedriftsundersøkelsen at
forventingene hos bedriftene er preget av
økende optimisme. Det er verdt å legge
merke til at endringene i sysselsetting viser
en noe annerledes utviklingsbane enn de
øvrige indikatorer. Sysselsettingen falt
mindre enn fallet i aktivitet skulle tilsi
i 2009, og øker nå i lavere grad enn de andre
indikatorene.
Forventningene er tilbake på samme nivå
som før finanskrisen, men utslagene er noe
forskjellige innen de ulike næringene. Alle
indikatorer viser at det fortsatt er petroleumsklyngen som er den viktige motoren og
driveren for veksten i Rogaland.
ØKENDE ETTERSPØRSEL ETTER
KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT
Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser
at det har vært en god vekst i sysselsettingen det siste året, men det er store
variasjoner fra bransje til bransje. Særlig
virksomheter som er rettet inn mot olje og
gassvirksomheter, samt bygge- og anleggsnæringene har sterk vekst. Andre næringer
– inkludert offentlig sektor har en mer
stabil utvikling.
For 2011 ventes det samlet sett en vekst
i sysselsettingen med en beregnet økning
på om lag 5.000 personer, ifølge tall fra
bedriftsundersøkelsen.
Våren 2004 Våren 2005 Våren 2006 Våren 2007 Våren 2008 Våren 2009 Våren 2010 Våren 2011
Omsetning
Odd Ketil Andersen
i Midt-Østen, virkningene av økningen
i oljeprisen, budsjettutfordringen i USA,
gjeldsproblemene for de kriserammede
eurolandene og situasjonen for euroen.
Innenfor OECD ligger arbeidsløsheten
fortsatt 2 prosentpoeng høyere enn da
finanskrisen inntraff.
Ansatte
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
Lønnsomhet
Investeringer
Det er betydelige rekrutteringsutfordringer
i deler av arbeidsmarkedet i Rogaland.
Bedriftene etterspør i økende grad godt
utdannet og kvalifisert arbeidskraft, og da
særlig innenfor tekniske yrker. Dette er
arbeidskraft som ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig grad i fylket. Det vil bli en
økende utfordring å skaffe arbeidskraft.
Det kan føre til at veksten bremses dersom
bedriftene ikke makter å skaffe denne
typen medarbeidere med riktige kvalifikasjoner.
Samlet vurdering
Spesialtema – Nyskapning
28
31
Fakta om Rogaland
BEFOLKNING
SYSSELSETTING
440 000
LEDIGHET
270 000
10 000
435 000
9 000
250 000
430 000
425 000
8 000
7 000
230 000
420 000
6 000
415 000
Kilder:
210 000
5 000
410 000
4 000
190 000
405 000
Bransjenes forventninger
Artikkel utarbeidet av Ole Berrefjord, Berrefjord og Thomassen AS
Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
Department of Energy v/Energy Information
SSB
Administration, www.energy.gov, april 2011
Lerøy Delico ved Bjørn Jacobsen
Finansminister Sigbjørn Johnsen, Statement. International Monetary
Sterling White Halibut ved Magnus Skretting
and Financial Committee, Twenty-Third Meeting, April 16, 2011
Skjæveland Cementstøperi ved Åge Gjesdal
International Energy Agency, World Energy Outlook 2010.
Kai Hansen Trykkeri ved Torfinn Hansen
International Energy Agency,
visCo ved Øystein Stray
400 000
3 000
2 000
170 000
395 000
390 000
1 000
2007K1
2007K2
2007K3
2007K4
2008K1
2008K2
2008K3
2008K4
2009K1
2009K2
2009K3
2009K4
2010K1
2010K2
2010K3
2010K4
Norsk og internasjonal økonomi
150 000
2005
2006
Kilde: SSB
Kilde: SSB
BEDRIFTER
NYETABLERINGER
2007
2008
0
2009
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Kilde: SSB
“The age of cheap energy is over”, April 21th 2011
Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
Meld. St. 2 (2010-2011) Revidert Nasjonalbudsjett 2011.
Norges Bank, Aktuell kommentar nr. 8/2009.
Rekruttering
Fremvoksende økonomier – en stadig større drivkraft i verdensøkonomien
Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
(Jebsen, Larsen, Støholen, Internasjonal avdeling, Norges Bank)
NAV
OECD. What is the economic outlook for OECD countries?
St. Olav barnehage ved Liv Åse Hagland
An interim assessment 5th of April, 2011
Egersund kommune ved Anne Brit Tengesdal
Reuters, April 29, 2011
Sola kommune ved Vigdis Torjussen
Sentralbanksjef Øystein Olsen: Hvordan sikre finansiell stabilitet i en
turbulent tid. Foredrag 12.april 2011
Spesialtema – De unge uføre
The Economist. The Economist poll of forecasters,
Artikkel utarbeidet av NAV Rogaland ved Astrid Nodland
April averages, April 9th, 2011
K. Lund Offshore ved Gaute Jørpeland
Figgjo ved Svein Madland
2000
45 000
Spesialtema - Nyskapning
Eurostat
VRI Rogaland ved Hilde Uppstad
Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
BiotaTools ved Odd Ketil Andersen
Norsk arbeidsmarked
Samlet vurdering
Artikkel utarbeidet av NAV Rogaland ved Gustav Svane
Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
160
1600
120
40 000
1200
80
35 000
800
SSB
NAV EURES
200
2400
Spesialtema - Arbeidskraftressurser
Fagpersoner ved NAV Rogaland, Johannes Læringssenter og SMI Human
Internasjonalt arbeidsmarked
50 000
KONKURSER
30 000
25 000
Kilde: SSB
40
400
2006
2007
2008
2009
2010
2011
0
Kilde: SSB
0
2006K1
2006K2
2006K3
2006K4
2007K1
2007K2
2007K3
2007K4
2008K1
2008K2
2008K3
2008K4
2009K1
2009K2
2009K3
2009K4
2010K1
2010K2
2010K3
2010K4
2011K1
Regionale utviklingstrekk
World Economic Outlook (WEO), April 2011
2006K1
2006K2
2006K3
2006K4
2007K1
2007K2
2007K3
2007K4
2008K1
2008K2
2008K3
2008K4
2009K1
2009K2
2009K3
2009K4
2010K1
2010K2
2010K3
2010K4
International Monetary Fund,
Kilde: SSB
Fakta om Rogaland
Kilder
30
Returadresse:
SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger
Oktan Stavanger
Rogaland
fylkeskommune