Transcript Les artikkelen fra Aftenposten her

2
| Jobb |
søndag 23. mars 2014
Derfor ble jeg:
Flyveleder
Hva er det kjedeligste
1 ved
jobben?
Skiftarbeidet, med mye
helge- og nattevakter.
Hva er det morsomste
2 ved
jobben?
At ingen dag er lik.
Hva spiser du til lunsj?
3 Salat,
eller varmretten i
kantinen
Navn: Anja Rapstad
(24)
Stilling: Flyveleder,
Oslo kontrollsentral
– Kan ikke
tenke på at
det kan gå galt
På det meste sjonglerer
Anja Rapstad over 20 fly i
løpet av en time.
– Hva gjør du som flyveleder?
– Jeg sitter inne i et fjell på
Røyken og ser på en stor radar hvor flyene beveger seg
inn og ut fra Gardermoen. Et
fly er en hvit prikk på skjermen. Min jobb er å sørge for
at de holder seg adskilt.
– Er det ikke mye av dette
som går automatisk?
– Jo, flyet har en rute det følger. Men så er det alltid noen
som ikke følger standarden.
Propellfly, for eksempel, flyr
saktere. Det hender også at
en passasjer blir syk og at flyet
dermed trenger å lande før tiden. Da hjelper jeg flyet med
å finne en trygg luke.
– Blir det aldri kjedelig?
– Nei, tvert imot. Jeg er en person som kjeder meg veldig
lett og har alltid behov for utfordringer. Å være flyveleder
betyr høyt arbeidstempo og
varierte og veldig spennende
oppgaver.
– Hva er det er som er så
spennende?
– Man får et kick ut av det.
Man har en følelse av å hjelpe andre, og dessuten må
man løse stadig nye oppgaver. Man føler at man oppnår
noe hver dag.
– Hvilke personlige egenskaper bør man ha som
flyveleder?
– Man må være flink til å håndtere stress. Det blir fort hektisk. Så må man kunne holde
hodet kaldt og klare å tenke
plan a, b og c selv om det koker rundt deg. Man må kunne
ha flere ting i hodet samtidig.
Ofte er man på tråden med
flere piloter samtidig som
alle har noe på hjertet.
– Hender det at det oppstår
gnisninger?
– Alle vil gjerne lande først, så
det er ikke alltid lett å gjøre
alle til lags. Vi har trafikktopper i løpet av en dag der det
på det meste lander og letter
mer enn 70 fly i timen. Piloter kan også ha en dårlig dag,
men det er jeg som har siste
ordet.
– Hva gjør du da?
– Jeg vil jo gjerne gjøre alle til
lags. De fleste blir fornøyd når
man forklarer skikkelig, og
de fleste er veldig trivelige.
Det hender det blir tid til litt
snakk om vær og vind.
– Hender det at du tenker
på at en feil fra din side
kan få fatale konsekvenser?
– Det er et stort ansvar, men
jeg prøver ikke å tenke på det,
for dersom man blir altfor
opphengt i det, kan det hindre deg i å gjøre en god jobb.
Heldigvis har man mange sikkerhetsnett og alarmer i både
fly og på radaren vår, så det
er ikke sånn at én feil fra meg
nødvendigvis får fatale konsekvenser.
– Hvordan endte du opp
som flyveleder?
– Det var veldig tilfeldig. Jeg
kom over en annonse fra Avinor og syntes det så spennende ut da jeg holdt på å studere
til kjemiingeniør. Jeg søkte og
har aldri angret.
– Nordmenn flyr mer og
mer. Hva har det å si for
din arbeidshverdag?
– Jeg har jobbet her siden
september 2012 og har merket mye bare på den korte tiden. Det er blitt mye travlere,
og arbeidets kompleksitet og
mengde har økt.
Ida De Rosa
Otto von Ubisch og Katrine
Aanes Tyldum tilhører ulike
generasjoner som ofte ser
ulikt på forholdet mellom
lønn og pensjon. Begge
er likevel fornøyd med at
arbeidsgiveren har prioritert økt tjenestepensjon når
mulighetene nå byr seg.
Foto: Olav Olsen
Kampen om de lyse ingeniørhodene hard- Pensjon
Ulf Peter Hellstrøm
ner til. I Kongsberg har en bedrift allerede Kongsberg
tatt i bruk de nye toppsatsene for tjeneste- Før jul ga Stortinget grønt
lys for å øke sparesatsene
pensjon for å beholde sine ansatte.
for innskuddsordningene,
Her
er to
vinnere
som er den mest utbredte
formen for tilleggspensjoner
til folketrygden i den private
delen av norsk arbeidsliv. De
første bedriftene har allerede forbedret sine tjenestepensjoner.
Nå forteller pensjonseksperter
fra DNB og Storebrand at utallige
bedrifter over hele landet vurderer å øke sparingen til innskuddspensjonen for sine ansatte. Særlig bedrifter med godt lønnede
arbeidstagere med høy kompetanse vurderer å øke sparingen til
denne tjenestepensjonen.
Bedre ordninger kan gi deres
ansatte kanskje 60 prosent eller
mer av lønnsnivået i samlet pensjon mens de tar ut innskuddspensjonen.
1,1 millioner
Over 1,1 millioner arbeidstagere
har innskuddsordninger. Men det
er ingen automatikk i at den nye
loven vil gi økte innskuddspensjoner, advarer kommunikasjonssjef
Bjørn Erik Sættem i Storebrand.
– Det er opp til den enkelte bedrift, ofte i samråd med de ansatte, sier Sættem.
Ingeniørbedriften Dresser Rand
i Kongsberg ligger vegg i vegg
med Kongsberg-gruppen og andre store bedrifter som alle kniver om å få unge ingeniører til å
bosette seg halvannen times kjøretur fra Oslo.
| Jobb |
søndag 23. mars 2014
3
– Tenk på
pensjon
som utsatt
lønn
Arbeidstagere bør få med
seg hvilke pensjonsordninger som etter hvert gjelder
på arbeidsplassen. Det kan
bli større variasjoner mellom barberte og oppjusterte pensjonsordninger,
sier pensjonsrådgiver.
Alexandra Plahte er uavhengig pensjonsekspert og en av
Aftenpostens jobbeksperter.
Hun kommer med klare råd:
– ßjekk totalen
– Tenk gjerne på pensjon som
utsatt lønn. Vær bevisst på at
pensjon er en del av det totale lønnsgodet du får hos en
arbeidsgiver. Sjekk ikke bare
sparesatsene som påvirker
din totale alderspensjon, men
også hvilke andre ordninger
som gjelder, for eksempel for
de etterlatte eller hvis du skulle
bli ufør, sier Plahte.
Direktør Bengt-Olav Lund
leder pensjonsvirksomheten
innen DNB-konsernet, som
sammen med Storebrand er
markedsleder blant pensjonsleverandørene. Han merker at
enkelte bransjer er opptatt av
å oppjustere sine pensjonsordninger.
Pensjon
Sparing til innskuddspensjon
Tjenestepensjoner
Gamle maksimale satser
Nye maksimale satser
Kilde: DNB
Slikt koster penger.
Først ut
Kongsberg-bedriften er blant de
første i landet som allerede ved
årsskiftet innførte en tjenestepensjon for sine ansatte basert på de
nye innskuddssatsene.
3%
5%
OTP - 2%
1
6
12
G
Sparing i prosent av lønn
satt må ha en pensjonsordning,
som enten kan være innskuddseller ytelsesbasert.
XX
Ytelsespensjon er en pensjonsordning som gir de ansatte en
forutsigbar pensjon på mellom
60–70 prosent av lønn.
XX
Innskuddspensjon er en pensjonsordning der arbeidsgiver
hvert år betaler inn en sum
penger til den ansattes pensjonskonto.
XX
Pengene investeres, gir avkastning og utbetales som alderspensjon. Den ansatte velger selv
hvordan kapitalen på pensjonskontoen skal investeres.
XX
Beløpet arbeidsgiver betaler,
utgjør en prosentandel av den
ansattes lønn. Minstesats for
årlig innskudd er 2 prosent av
lønnen mellom 1 og 12 G.
XX
Fra 1. januar i år er det nye maksimale sparesatser: 7 prosent for
lønn mellom 0 – 7,1 G (tidligere 5
prosent for lønn mellom 1- 6G),
og 25,1 prosent for lønn mellom
7,1 G – 12G (tidligere 8 prosent
for lønn mellom 6–12 G)
XX
1 G utgjør for tiden 85.245
kroner.
Sparing i prosent av lønn
XX
Alle bedrifter med minst én an-
18,1%
7%
OTP - 2%
1
7,1
12
G
OTP betyr obligatorisk tjenestepensjon
* Ny mulighet 0-1 G
– Vi sparer 7 prosent av lønnen
for inntekter opp til 7 G og legger
på ytterligere 18,1 prosent for høyere inntekter fra 7 til 12 G, forteller
HR-direktør Lise Jørgensen i Dresser-Rand. Den totale sparingen
kommer dermed opp i 25,1 prosent av lønn for de ansatte med
høye inntekter.
Ingeniørbedriften står for ca.
275 årsverk og leverer turbiner
og annet utstyr til store kunder
verden over, inkludert Statoil, BP
og ConocoPhillips.
Dresser-Rand er et første eksempel på en tilpasning som fort kan
bli en trend: Bedrifter med dyre og
livsvarige ytelsesordninger hopper nå ned fra gjerdet. De tar overgangen til mer rause innskuddsordninger for sine høytlønnede
arbeidstagere. Bedriftene kan nå
snekre sammen tjenestepensjoner som også de ansatte godtar
og som samtidig gir arbeidsgiverne forutsigbare pensjonsforpliktelser.
58-åringen
En av dem som er fornøyd, er den
58 år gamle ingeniøren Otto von
Ubisch.
– Tidligere brydde jeg meg mindre om pensjoner. Nå er jeg mer
interessert, sier von Ubisch. Undersøkelser fra norsk arbeidsliv
viser at eldre arbeidstagere ofte
foretrekker god pensjon fremfor lønnstillegg, mens yngre arbeidstagere ofte prioriterer høyere lønn.
Hans 28 år gamle kollega Katrine Aanes Tyldum står et annet
sted i livet. Hun er gravid og fortsatt i etableringsfasen, utdannet
ingeniør med en mastergrad ved
NTNU i Trondheim.
Også Tyldum er fornøyd med
den nye pensjonsordningen i bedriften. Hun leder den Tekna-tilsluttede fagforeningen av sivilingeniører i Dresser-Rand.
Lønn er viktig
– Vi vil tenke lønn like mye som
før, men er fornøyd med den nye
tjenestepensjonen. En dårligere
ordning ville fort utløst krav på
andre områder, som lønn, sier
Tyldum.
Sivilingeniørenes lønnskrav blir
lite påvirket av pensjonsendringen, spår hun.
– Her i huset vil de nye innskuddssatsene koste omtrent det
samme som den gamle ytelsesordningen. Men innskuddsordningen blir minst like god for de
fleste, særlig for de yngre. Og det
er viktig for oss, sier Tyldum.
Kompanjongene
På Skedsmokorset utenfor Oslo
sitter Johnny Bergli og hans kompanjong Tom-Erik Olsen og driver
det lille firmaet Altafjord Fisk og
Kjøtt. De importerer fisk og skalldyr fra Europa og Østen som gjerne ender på norske restaurantbord.
– Det er slitsomt. Marginene er
små. Nå har vi valgt å skru opp
pensjonsordningen til taket på 7
prosent for å få en litt bedre tilleggspensjon. Men det koster! Det
blir ingen lønnsøkning på oss i år,
for å si det sånn, sier Bergli.
– Vi hadde opprinnelig et minimumsnivå på vår innskuddsordning, altså en innbetaling på
2 prosent av inntekten. Vi så på
regnestykkene og ble bekymret,
forteller Bergli.
– Hvorfor velger dere å sette av
penger til en bedre bedriftspensjon fremfor å ta mer ut i lønn?
– Vi klarer oss på vår ganske normale lønn. Men hvis vi skulle få en
lengre alderdom, vil vi gjerne ha
litt å rutte med. Det virker som om
den offentlige alderspensjonen
ikke blir bedre med årene, snarere
tvert imot, sier Bergli.
[email protected]
Pensjon viktigere
– Vi ser det innen den store
olje- og gassektoren og i bransjer der arbeidstagernes kompetanse er veldig viktig, som
konsulentselskaper eller blant
advokatfirmaer. Her konkurrerer man om arbeidskraft som
til dels besitter spisskompetanse, sier Lund.
DNB-direktøren tror at innskuddsordningene har bidratt
til å gjøre pensjon til et viktigere tema for folk flest.
– Det er blitt lettere å se verdien av pensjonsordningen,
sier Lund.
Koster penger
Kommunikasjonssjef Bjørn
Erik Sættem i Storebrand minner om at en god pensjon også
koster penger underveis.
– Å øke pensjonsinnskuddet
med 1 prosent koster omtrent
like mye som å øke lønnen med
1 prosent. Hva er smart for din
arbeidsplass? Personlig tror jeg
at økte innskuddssatser fort
kan bli et tema i lønnsoppgjørene fremover, sier Sættem.
Plahte spår at mange bedrifter ikke automatisk vil legge
seg helt opp til de maksimale
innskuddssatsene. – Vårt inntrykk er at bedriftene velger ulike alternativer, slik loven åpner
for. Ikke alle vil spare maksimalt for ansatte i spennet fra
7,1 G til 12 G. Andre legger derimot vekt på at de med høyere
lønnsnivå får en så høy tjenestepensjon som mulig. Mange
bedrifter er opptatt av sin konkurransedyktighet og ser hen
til konkurrentenes tiltak, sier
Plahte.