Transcript – Stamming er en livsvarig vaksine mot lettvinthet.

– Stamming er en
livsvarig vaksine
mot lettvinthet.
Det er 40 000 mennesker som stammer
i Norge. Kommunikasjonssjef Bjørn Erik
Sættem i Storebrand er én av dem.
Tekst: Ole Alvik
Bjørn Erik Sættem
er kommunikasjonssjef i Storebrand og
styreleder i Norsk
interesseforening for
stamme. (Foto: Erik
Birkeland)
A
t kommunikasjonssjef Bjørn Erik
Sættem har en taleflytvanske er
knapt merkbart når vi møter ham
i Storebrands hovedkontor på Lysaker i
Bærum. Det var annerledes da han var
barn. Da var stammingen en konstant
utfordring. Høytlesing var den store
bøygen.
– På skolen stammet jeg mye. Det var
veldig ubehagelig å måtte snakke høyt
i klassen. Men jeg har hele tiden pushet
meg selv. Jeg leste like høyt og lenge som
de andre i klassen, selv om jeg ikke leste
like mange setninger, forteller han.
Talevanskene preget mye av hverdagen.
Når fasttelefonen ringte hjemme hos
familien Sættem i Molde, var det nesten
aldri Bjørn Erik som tok den. Tanken
på å bli stående fast midt i en setning
var skremmende. Likedan var det når
han skulle på butikken. I store deler av
barndommen gikk han aldri på den
lokale kiosken.
– Jeg gikk heller fem hundre meter
lengre for å handle på matbutikken. Der
kunne jeg ta det jeg ville ha og betale i
kassen. Da trengte jeg ikke å være redd
for å begynne å stamme når jeg skulle
bestille over disken. T-t-t-t-yggis var så
forferdelig vanskelig å si.
Får ikke hjelp
Ungdomstiden er for mange preget av
usikkerhet. Behovet for å passe inn i
vennegjengen er viktigere enn alt annet.
Et handikap kan øke sannsynligheten
for å bli mobbet og for ikke å passe
inn. Taleflytvansker er et slikt handikap
som det er lett for mobberne å gripe
til. Mobbingen kan gjøre problemet
verre, og føre til at den som stammer
skjermer seg og unngår situasjoner hvor
stammingen blir tydelig. En taleflytvanske
i barndommen kan således gi sår for
resten av livet.
Bjørn Erik ble aldri et mobbeoffer. Han
hevdet seg godt på andre områder, var
god i idrett og selvskreven på fotballaget.
Dessuten var han skoleflink og hadde
foreldre som støttet ham på en fin måte.
– Ikke bry deg om at du stammer, sa
de, du har så mange andre sterke sider.
Når du hører det i 20 år så hjelper det!
Bjørn Erik fikk dessuten hjelp av
logoped og på skolen hadde de fleste
lærerne et bevisst forhold til stammingen. Alt dette bidro til at han i dag
p e r sona l o g le d e lse
| 8 -1 4 «
– Å snakke kan bli
preget av angst,
frykt og stress for
den som stammer. I verste fall
kan det ende med
arbeidsuførhet, sier
Bjørn Erik Sættem.
Her er han sammen
med en kollega på
kundesenteret i
Storebrand. (Foto:
Erik Birkeland)
Jeg sov dårlig
hver natt før
direktesending.
håndterer stammingen på en god måte.
Men Sættem mener at behandlings­
tilbudet er alt for dårlig i 2014.
– Det er stor mangel på logopeder
med spesialkompetanse på stamming. En
ventetid på mer enn ett år er ikke uvanlig,
og det er verst i mindre kommuner. Det
gjør at mange barn dessverre ikke får den
hjelpen de har behov for.
Norsk Interesseforening for Stamme
lager nå en liste over logopeder med
5 fakta for
arbeidsgivere
1
Folk som stammer er like
forskjellige som alle andre.
Noen stammer mye, andre lite, og
den samme personen kan ha store
variasjoner i sin stamming avhengig
av situasjon og dagsform.
2
Møter du en som stammer på
et jobbintervju, så ikke ha
fordommer. Husk på at intervju­
situasjonen er stressende, og trolig
den vanskeligste situasjonen en som
stammer kan være i.
erfaring fra taleflytvansker. Listen blir lagt
ut på deres hjemmesider Stamming.no i
slutten av desember.
Tok utfordringer
Bjørn Erik Sættem utdannet seg
til siviløkonom. Før han begynte i
Storebrand var han journalist og etter
hvert redaktør i Dine Penger. Da var
han også fast økonomikommentator på
frokost-TV på TV2. Å være på direktesendt fjernsyn er nervepirrende selv for
den mest medievante programleder. For
en som stammer kan det fortone seg som
det absolutte mareritt. Men Bjørn Erik
følte at det var et tilbud han ikke kunne
si nei til.
– Jeg har sjelden unngått situasjoner
fordi jeg stammer, i alle fall i voksen
alder. Det er det som har gjort at jeg er
3
Enkelte som stammer har
frykt for å snakke i telefon,
ofte særlig i kontorlandskap.
Gjelder det en kollega i din avdeling, snakk om det og finn en
løsning sammen.
4
Noen jobber, som nyhetsoppleser og vakt på nødtelefonen,
har krav om visse kommunikasjonsferdigheter. Men de aller fleste
jobber kan også stamme ha.
5
Stamme har de samme
ambisjoner og mål som folk
som ikke stammer.
17
»
Interesseforening
for stamme
Bjørn Erik Sættem er styreleder i Norsk
Interesseforening for Stamme (NIFS).
Foreningen arbeider for å bedre situasjonen for personer som stammer og
personer med løpsk tale. Mer informasjon om NIFS finner du på foreningens
hjemmeside Stamming.no.
Jeg fikk tilbud om en revisorstilling da jeg var nyutdannet. En av grunnene til at jeg valgte revisor var
at da var snakking mindre viktig. Like før jeg skulle begynne, dukket det imidlertid opp en jobb som
økonomijournalist, som jeg slo til på. (Foto: Erik Birkeland).
der jeg er i dag. Men jeg skal innrømme
at jeg sov dårlig hver natt før direkte­
sending, sier han med et smil.
Det store vendepunktet kom da han
deltok på et kurs i McGuire-metoden i
2000. Det er en metode som ikke kurerer
stamming en gang for alle, men som gjør
det lettere å kontrollere stammingen.
– Jeg lærte å bruke pust og pauser for
å få flyt i talen. Nå kan jeg snakke med
samme teknikk som en operasanger, og
da stammer jeg minimalt.
Begrenses i arbeidslivet
Bjørn Erik Sættem er styreleder i Norsk
Interesseforening for Stamme. Det har
gitt ham god innsikt i hvordan andre
med talevansker opplever møtet med
arbeidslivet. Hovedinntrykket er at de
fleste klarer seg bra, men stammingen
kan påvirke både utdanning, jobb­
muligheter og karriere.
– Stamming kan utarte seg svært
forskjellig fra person til person. Noen
stammer mye og hardt. Andre lite og lett.
En overvekt velger nok yrker hvor de i
liten grad må kommunisere med andre,
sier han.
Det er forsket lite på stammes forhold
til arbeidslivet i Norge. Voksne stammes
livssituasjon var imidlertid tema for en
18
masteroppgave i spesialpedagogikk ved
Universitetet i Oslo i 2013 (Inglingstad
og Steine). Studentene gjorde en spørre­
undersøkelse blant medlemmene i Norsk
Interesseforening for Stamme. Resultatene
viser at stamme har et mangfold av ulike
yrker, men også at to av fem mener at
stammingen har hatt innvirkning på
deres valg av utdannelse, og dermed jobb.
Halvparten mener at stammingen har
hindret dem i å avansere i arbeidslivet.
En av informantene sier: Hadde jeg
ikke stammet kunne jeg ha vurdert
lederjobber. En arbeidsledig informant
sier: Stamming har gitt meg problemer
i jobbsammenheng, med å få jobb. Jeg
ville aldri ha problemer med å få fast jobb
hadde jeg ikke stammet.
– I verste fall kan stamming føre til at
du faller ut av arbeidslivet, men det er
heldigvis få som har så store problemer,
sier Sættem.
Snakk om det
Å gå på jobbintervju er en utfordring
for folk flest. For den som stammer er
utfordringen større.
– Intervjusituasjonen er trolig den
vanskeligste situasjonen en som stammer
kan være i. De fleste vil stamme mer enn
de gjør til vanlig, sier Sættem.
Rådet han gir til den som intervjuer er
å opptre som normalt.
– Gi personen tid til å snakke ferdig.
Ofte vil folk prøve å fullføre setningene
for den som stammer. Det bør de ikke
gjøre. Det øker bare stresset hos den som
stammer. Behold normal øyekontakt og
ikke foreta deg noe spesielt.
Men det er ikke tabu å snakke om
stammingen på jobbintervjuet.
– Nei, det bør være helt greit. Jeg har
fått spørsmål på jobbintervju om jeg
tror at stammingen vil bli et problem
i forhold til jobben. Jeg synes det er
fint at arbeidsgivere tar opp dette. Det
gir en naturlig inngang til å snakke om
stamming.
Hvis du har ansatt en medarbeider
som stammer, og du merker at vedkommende unngår situasjoner som kan være
vanskelige for en som stammer, er det
naturlig å ta opp dette med vedkommende i én-til-én samtale.
– Hvis du for eksempel merker
at medarbeideren ikke tar ordet på
avdelingsmøter, så spør om det er noe
dere kan gjøre for å bedre situasjonen.
Kanskje det er lettere for ham å sende ut
et notat på forhånd enn å skulle legge
fram en sak muntlig. Eller kanskje synes
han det er greit å snakke om stammingen
personal og l e d e l s e
| 8-14
Når du snakker med en som stammer
1. Snakk på vanlig måte. Se på den som stammer som en hvilken som helst
annen samtalepartner.
2. Vær en god lytter. Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for
måten det blir sagt på. Gi den som snakker tid til å snakke ferdig.
3. Følg vanlig høflighet under samtalen. Unngå å avslutte ord og setninger
for den som stammer. Det kan være frustrerende og dessuten kan det
hende at du gjetter feil! Denne “regelen” skal likevel ikke overdrives.
Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også
hører med i en normal samtale mellom venner.
4. Vær åpen om stammingen. Ikke vær redd for å snakke om det med den
som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet.
Men ikke kom med lettvinte råd (f.eks. “trekk pusten dypt” eller “ikke
tenk på det”). Slike råd er nok velmente, men til liten nytte. Når du
følger disse rådene, er det mindre fare for at den som stammer tenker på
stammingen, og dermed kan det bli lettere å prate uten å bli stående fast.
(Kilde: Norsk Interesseforening for Stamme)
– Jobbintervjuet er en utfordring for folk som
stammer. Mitt råd til rekrutterere er å opptre som
normalt og være tålmodig. Ikke avslutt setningene
for den som stammer. Det kan føre til at stresset
øker. (Foto: Ole Alvik)
– Jeg har vært nødt til å våge å snakke
om mine svake sider. Det å vise seg sårbar
inngir tillit og troverdighet, og det gjør at
Påvirkes av dagsformen
andre våger å være åpne overfor meg.
Bjørn Erik Sættem har lykkes på en
– Stammingen har også positiv
karrierevei som ikke er innlysende for en
innvirkning på min nåværende jobb
mann med taleflytvansker. Han har lært
som kommunikasjonssjef. Jeg jobber
seg å kontrollere stammingen, men han
blant annet med medietrening for ledere
vil aldri bli kvitt
i Storebrand. I
den fullt og helt.
perioder av livet
– Stammingen
har jeg hatt en
Nå snakker jeg med høy terskel for
kan variere litt ut
fra situasjon og
samme teknikk som å ta ordet. Når
dagsform. Når
du har veid dine
en operasanger.
jeg deltar på et
ord på gullvekt
møte med mange
i 42 år, så blir
viktige mennesker
du opptatt av gode
rundt bordet, kan det hende at jeg tenker
formuleringer og budskapsformidling.
meg om tre ganger før jeg sier noe av frykt
Hvordan vil du si at ditt handikap har påvirket
for å stamme. Hvis jeg mener at jeg har
deg generelt i arbeidslivet?
noe viktig på hjertet, så sier jeg det uansett.
– Jeg har følt at jeg har måttet yte
Er det mindre viktig kan det hende at jeg
bedre enn andre for å kompensere
lar være å si det på en dårlig dag.
for mitt handikap. Jeg har jobbet flere
– Har jeg sovet dårlig og spist dårlig så
timer, sagt oftere ja, lest mer litteratur
påvirker det stammingen, fordi jeg ikke
og deltatt på flere seminarer. Det er nok
har overskudd til å bruke krefter på god
mange med handikap som føler det
taleteknikk.
slik. En som sliter med et handikap yter
gjerne litt ekstra. Det bør arbeidsgivere
Vaksine mot lettvinthet
ha i bakhodet når de ansetter. Jeg tror at
Sættem påpeker imidlertid at taleflyt­
stamming er en livsvarig vaksine mot
vanskene også har positive sider.
lettvinthet, sier Bjørn Erik Sættem.
på et avdelingsmøte, slik at andre får mer
innsikt i problemet.
«
p e r sona l o g le d e lse
| 8 -1 4 Hva er stamming?
Stamming er en talevanske.
Omkring 40 000 nordmenn har
taleflytproblemer, eller stamming
som man til daglig kaller det.
Vanligvis viser stamming seg som
repetisjoner av lyder, stavelser
eller ord.
Løpsk tale er en beslektet form
for taleflytvanske. Her snakker
personen fort, støtvis og utydelig.
Stamming oppstår som regel
i 2-5-årsalderen. 8-13 % av
alle barn stammer i løpet av
taleutviklingen. I den voksne
befolkning er det ca 1 av 100 som
stammer. Det er tre ganger så
mange menn som kvinner som
stammer.
Stammingen påvirker kommunikasjon, samvær med andre
mennesker og opplevelsen den
som stammer har av seg selv.
19