Transcript Stamposten nr. 3 2014

Stamposten
Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme (NIFS)
Nr 3/2014 - september 2014
David Shapiro til
Oslo. Kommer du?
I to år har NIFS og Statped ønsket David Shapiro, en av verdens
fremste forskere innen stamming, til Oslo. 10.-12.oktober er han i
Oslo under Høstweekend.
Side 4 og 5
Suksess for Familiecamp på Gjøvik
Familiehelgen hadde 42 deltagere og fikk
nesten 60.000 kroner i støtte.
Side 6 og 7
Legger ned stridsøksen:
NIFS vs. McGuire
Det er ingen grunn til at NIFS skal være skeptiske til
behandlingsmetoder som hjelper enkelte av våre
medlemmer, skriver styreleder Bjørn Erik Sættem.
Side 8, 9 og 10
Stamposten
Stamposten
Vi vil satse på
barn og unge
BJØRN ERIK SÆTTEM
Styreleder i NIFS
Innhold:
SIDE 4-6: Friheten til å snakke fritt
SIDE 6-7: Familiehelgen: 42
deltagere og 57.500 kroner i støtte
SIDE 7: Lokallagsmøter i
Stavanger
SIDE 8-9: Et alternativ i stammebehandlingen
SIDE 9: NIFS’ holdning til ulike
behandlingsmetoder
SIDE 10: Urettferdig kritikk av
logopedmiljøet
SIDE 11: Barn som stammer og
kommunikasjonsholdninger
SIDE 12: Fantastisk ELSA-camp
i Nederland
SIDE 13: Det er gøy å stamme!
SIDE 14: Min stammehistorie:
Svein Jacobsen
SIDE 14: En flott liten guide
SIDE 15: Vi stammer i pressen og
på sosiale medier
Bidragsytere i dette nummer:
Liv Marit Goldstein
Oscar Aaslund Hovin
Jon-Øivind Finbraaten
Elisabeth Frydenlund
Linn Stokke Guttormsen
Eivind Urdahls
Ronny Hansen
Svein Jacobsen
Individuell
hjelp og støttte
MARTIN AASEN WRIGHT
Redaktør av Stamposten
I
sommer skrev NIFS foreningshistorie: Vi arrangerte for første gang en
familiehelg, hvor 42 personer deltok.
Halvparten var barn og unge! Frem til nå
har arrangementene i NIFS vært primært
for voksne.
Den siste helgen i juni var det altså
over 40 medlemmer som var samlet på
Hotel Strand på Gjøvik. Den yngste deltageren var 5 måneder og den eldste var
70. Brorparten av de unge var i alderen
10-14 år, og mange fant seg nye venner!
Lenger bak i bladet kan du lese en stemningsrapport fra den meget vellykkede
helgen, som inneholdt mye lek og moro
inne og ute, besøk på Vitensenteret samt
litt faglig innhold.
Det er på høy tid at stammeforeningen har et eget arrangement for barn og
unge. Vi vet jo at andelen som stammer
blant ban er langt høyere enn blant voksne. Vi vet også at tidlig innsats er viktig.
En del barn som stammer har aldri møtt
andre barn som har samme problemet
som dem. Å få anledning til å se at «jeg
er ikke alene i verden med dette hersens
taleproblemet» er verdifullt.
Jeg husker selv da jeg var på Bredtvedt senter for logopedi for første gang
som førsteklassing og møtte andre som
stammet. Jeg følte meg fri og var ikke
redd for å snakke i det hele tatt! En ny
opplevelse for meg som syvåring. Dette
er følelser NIFS nå har gitt og kan gi langt
flere andre barn som stammer.
En av årsaken til denne positive dreiningen mot barn og unge er at foreningen
har fått sin egen foreldrekontakt i styret,
Elisabeth Frydenlund. Hun har selv en
tenåringsdatter som stammer, og har
ivret for en egen familiecamp i et års
tid. Hun har jobbet i dagevis for å gjøre
familiehelgen til en opplevelse for store
og små – tusen takk, Elisabeth!
Det er også verdt å merke seg at
det er lettere å få økonomisk støtte til
arrangement for barn og unge. Vi fikk
nesten 60.000 kroner ekstra tilskudd til
familiehelgen, penger vi neppe hadde
fått dersom vi hadde avholdt en ordinær
Stamcamp for voksne. Vi fikk 37.500 kr
fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, samt 20.000 kr fra pensjonsleverandøren Storebrand (hvor jeg jobber). Takk
også til dem!
De gode erfaringene fra familiehelgen
gjør at vi tar sikte på å arrangere et lignende opplegg neste sommer. Styret har
allerede begynt planleggingen, og vi har
notert enkelte forbedringspunkter. Blant
annet ser vi behov for å ha noen separate
gruppeaktiviteter for barn/unge og eget
opplegg for voksne. Dette vil vi komme
tilbake til.
Neste arrangement er Høstweekenden. Den holdes i Oslo 11.-12. oktober.
Temaet er: Hva betyr det å stamme?.
Vi har vært så utrolig heldige å få
«stammeguru» og professor David Shapiro over fra USA. Vi sees der!
Stamposten
Redaktør:
Martin Aasen Wright
[email protected]
984 30 273
Redaksjon:
Jon-Øivind Finbråten
[email protected]
Oscar Aaslund Hovin
[email protected]
Bjørn Erik Sættem
[email protected]
Utgiver:
Norsk interesseforening for stamme
(NIFS)
Trykkeri:
Land Trykkeri AS
Opplag:
400
Materiellfrister:
Nr. 4/14: 1. desember
Nr. 1/15: 1. mars
Nr. 2/15: 1. juni
Nr. 3/15: 1. september
Nr. 4/15: 1. desember
2
M
cGuire-teknikken og logopedstudiet i Bergen ble diskutert i
forrige nummer av Stamposten.
I dette nummeret kan du lese en lengre
artikkel som forklarer hva McGuire-teknikken går ut på. I tillegg gir styrelder
Bjørn Erik Sættem uttrykk for hva NIFS
mener om McGuire-kurset og andre
behandlingsmetoder. Konklusjonen er
at NIFS er åpen for seriøse og fornuftige
behandlingsmetoder som hjelper personer som stammer. McGuire-kurset er et
tilbud som NIFS er positive til.
Jeg har hatt størst utbytte av å gå på
(hittil) fem McGuire-kurs og være aktivt
med i støttegruppe i Oslo regelmessig.
Men, det betyr ikke at jeg ikke fikk konstruktiv hjelp av logopeder. Jeg er kjent
med at ikke alle som er med i McGuire-programmet har positiv erfaring med
logopedtjenesten, og det er noe som NIFS
jobber med for å styrke. I den sammenheng er det også viktig å få frem at vi
er flere som har hatt nytte av å gå til logoped. Faktisk var det min siste logoped
som anbefalte meg å begynne i McGuire-programmet. Logopeden brukte da
også flere elementer som også er en del
av McGuire-teknikken, i sin behandling.
Med andre ord, bildet er ikke nødvendigvis svart-hvitt tradisjonell logopedbehandling vs. McGuire-programmet.
Og det skal understrekes at grunnlegger Dave McGuire baserte sitt kurs
på flere allerede kjente teknikker. Det er
summen av de forskjellige teknikkene
som utgjør McGuire-kurset.
Selv om jeg samlet sett har hatt
stor grad av vellykkethet ved bruk av
McGuire-teknikken har det ikke vært
uten motstand. Jeg har flere ganger følt
meg motløs, ja, jeg var faktisk nære på
å gi opp teknikken helt. Det som reddet
meg var de jevnlige støttegruppemøtene
i Oslo.
Mine medstudenter ga meg ny giv.
Det andre store temaet i dette nummeret
er selvfølgelig norgesbesøket av David
Shapiro. Besøket kommer gjennom et
samarbeid mellom Statped og NIFS. Hvis
du ikke har meldt deg på årets Høstweekend i Oslo, er siste frist 15. september.
det er ikke hver dag en forening med
cirka 300 medlemmer får så stort besøk.
Shapiro holder foredrag om sin erfaring
med stamming - gjennom å ha stammet
selv i cirka 60 år og sitt kliniske arbeid i
nærmere 40.
Fra og med dette nummeret vil Stamposten teste ut en egen barneside. Etter
suksessen med sommerens familiehelg
vil medlemsbladet ha en fast side som er
myntet på foreningens yngste medlemmer. Som initiativtaker Ronny Hansen
selv skriver, det er dere som er fremtiden,
ikke vi.
Et medlemsblad er kontinuerlig i
utvikling. Har du innspill til hvordan bladet kan bli bedre, er det saker du savner?
Ta kontakt!
Da møtes vi under Høstweekend!
3
Stamposten
Stamposten
HØSTWEEKEND 2014
TIL OSLO: David Shapiro
Shapiro har et tredelt budskap til
de som stammer, det går bl.a. på at det
er håp. Han vil definere hva han mener
med kommunikasjonsfrihet, eller kanskje
det er bedre å si friheten til å kommunisere fritt uansett taleflytvansker. Han
har mange budskap til logopeder og
”For oss som stammer er
det derfor helt avgjørende
at vi innser hvilke
utfordringer vi står overfor
og hvilken person vi ønsker
å være
David Shapiro
andre som behandler stamming, det går
i korthet utpå å fokusere på det som er
bra. Han tar også opp forholdet klient-behandler.
Friheten til å snakke fritt
MORSOMT ARBEID: David Shapiro lover mye moro og mye hardt arbeid i Oslo under Høstweekend. FOTO: Gjengitt
med tillatelse fra David Shapiro
David Shapiro har
stammet i 60 år. Under
Høstweekend vil han
fortelle om sin erfaring
med stamming klinisk
praksis snart 40 år.
Stammet i 60 år
David Shapiro som har stammet i rundt
60 år, vil holde foredrag om sine egne
erfaringer som stammer. Han regner med
at dette vil avstedkomme en del spørsmål
og innspill. På verdenskongressen i fjor
holdt han noenlunde det samme foredraget. Tiden ble alt for kort, folk stimlet
sammen rundt han og bombarderte han
med spørsmål. Vi håper jo selvsagt at han
vil få mange spørsmål, refleksjoner og
innspill. Vi skal hjelpe med oversettelse
til og fra hvis folk ønsker det.
Martin Aasen Wright og Liv Marit
Goldstein
– Jeg tror ikke så mange logopeder eller
personer som stammer reflekterer så mye
over hva det vil si å stamme. For oss som
stammer er det derfor helt avgjørende
at vi innser hvilke utfordringer vi står
overfor og hvilken person vi ønsker å
være. Først da vil vi være i stand til å
forstå hvilke begrensninger og muligheter vi har, forteller David Shapiro til
Stamposten.
Tema for årets Høstweekend er hva
vil det si å stamme. Den amerikanske
professoren David Shapiro, som er
spesialist på kommunikasjonsvitenskap
og kommunikasjonsvansker, vil holde
foredrag og workshops om stamming og
kommunikasjon 10.-12.oktober.
David Shapiro jobber ved Western
Carolina University i Cullowhee, North
Carolina i USA. Han anses som en av verdens fremste forskere innen stamming,
og ga i 2011 ut boken «Stuttering Invention: A Collaborative Journey to Fluency
Freedom», som brukes av logopeder,
også i Norge.
4
Positive tanker
Shapiro vil også komme inn på følgende:
• premissene for behandling.
• hva målene i behandling er.
• hvordan oppnå resistans mot potensielle taleflytbrudd?
• hvordan etablere eller holde oppe
positive tanker og følelser om kommunikasjon og en selv som kommunikatør?
• hvordan opprettholde flyteffekten av
det en har lært i behandlingen?
Det blir arbeid med ovennevnte i workshops. David Shapiro lover hardt arbeid
og mye moro.
Egen klinisk praksis
Shapiro har drevet sin egen kliniske
praksis i fire årtier, deltatt på konferanser
og seminarer og drevet med forskning på
seks kontinenter. Han er aktiv i IFA (The
International Fluency Association). I 2006
mottok han en ærespris fra IFA i Dublin,
og ble leder av IFA i 2012.
Siden stammeterapi ikke hjalp David
Shapiro, begynte han heller å hjelpe andre i samme situasjon. En del av honorarene Shapiro får for å holde foredrag går
til den tredje verden. Rett etter Oslo-besøket reiser han til Afrika.
– Hvis en person som ikke stammer, spør
deg hva det vil si å stamme, hva svarer du
innen ett minutt?
– Jeg tror at det å gi et svar på hva
det vil si å stamme innen ett minutt, ville
svekke hvilken forståelse utenforstående
får for stamming, og hva det å snakke
fritt og åpent betyr for folk som stammer.
[email protected]
[email protected]
Dato: 10.-12. oktober
Sted: Thon Hotel Opera, Oslo
Program fredag 10.oktober:
De som har lyst, treffes i baren på
hotellet utover kvelden. Ellers ingen
program
Program lørdag 11.oktober:
Kl 9.00 Introduksjon, registrering
deltakere osv.
Kl 9.30 Foredrag av David
Shapiro med påfølgende diskusjon
og samtale
Kl 13.00 Lunsj
Kl 14.30 Workshop
Kl 18.30 Middag
Program søndag 12.oktober:
Kl 9.00 Workshop
Kl 11.00 Samtale, erfaringsdeling,
oppsummering
Kl 13.00 Lunsj og avslutning
Egenandeler:
Ingen hotellovernatting. Kun lunsj
lørdag og søndag samt middag
lørdag: kr 100.
Egenandel betales ved påmelding til
NIFS på konto 0536 47 34117. Merk
innbetalingen med navnet ditt og
«Høstweekend 2014».
Overnatting på enkeltrom: kr 645,-.
Egenandelen betales ved at du
selv bestiller og betaler hotellrom
på www.thonhotels.no – velg Thon
Hotel Opera og 11.-12. oktober,
«Supertilbud på enkeltrom».
Overnatting på dobbeltrom kr 964,-.
Egenandelen betales ved at du
selv bestiller og betaler hotellrom
på www.thonhotels.no – velg Thon
Hotel Opera og 11. – 12. oktober,
«Thon WebDeal».
Reisetilskudd:
Deltakere som har reiseutgifter over
ca 400 kr kan søke reisetilskudd.
Det blir gitt reisetilskudd med inntil
1000 kr. (Har du 1400 kr i utgifter,
kan du altså få 1000 kr i tilskudd)
Påmelding:
Påmelding innen 15. september til
[email protected] eller tlf 473 34
485 (Liv Goldstein).
Vennligst spesifiser om du skal bo
på hotellet og har bestilt rom.
Du må være medlem i NIFS for å
delta på Høstweekend.
5
Stamposten
Stamposten
SUKSESS: Alle deltagere på NIFS Familiehelg samlet etter siste økt
NATUR: Spennende utendørsaktiviteter hos Skog & Heiberg.
Familiehelgen: NIFS er også
for barn og unge
NIFS’ første og etterlengte
familiehelg ble avholdt den
27.-29. juni 2014 på Hotel
Strand Gjøvik. Helgen ble
veldig vellykket og vi fikk
flere deltagere enn vi
kunnet drømme om - 42
totalt!
Elisabeth Frydenlund
Familiekontakt
NIFS har lenge ønsket å arrangere en
helg for foreldre og barn, og vi var heldig
og fikk med oss mange gode og engasjerte deltagere og flere gode hjelpere.
Deltagerne kom til Gjøvik fra hele
landet, fra bl. a. Bodø, Ålesund, Sandefjord, Hamar og Oslo. Den yngste deltageren var 5 måneder og den eldste var 70,
og om lag halvparten var barn og unge.
Brorparten av de unge var i alderen 10-14
år, og mange fant seg nye venner!
Besøk fra Sverige
Vi hadde lagt opp til et variert program,
med både lek og moro og faglige aktiviteter. Vi var heldige og fikk hjelp av Anita
og Kim fra den svenske stammeforeningen Staminingsförbundet som har arrangert Familieleir i mange år på Gotland.
De arrangerte leker for små og store –
veldig artig! Skuespiller Steinar Johansen,
kjent fra Hotel Cæsar, stilte med en halv
dag med teaterlek og moro for barn og
voksne. Likepersonarbeid var også en
viktig del av dette arrangementet, og to
av NIFS’ likepersoner deltok aktivt.
påvirker om stammingen opphør eller
ikke i barndommen.
Være foreldre
På den faglige siden fikk vi et meget profesjonelt gjennomført og interessant felles
foredrag av logoped Kirsten Howells
(Statped sørøst) og psykolog Leif Skare
(tidligere Statped sørøst). Kirsten og Leif
snakket om både stamming og løpsk
tale, med fokus på hvordan det er å være
forelder til et barn med taleflytvansker og
hvordan vi kan hjelpe våre barn.
De snakket om at barn opplever sin
stamming på forskjellige måter – noen
stammer åpent og andre mer skjult. Noen
er glade i å prate, mens andre unngår
kommunikasjon i stor grad. De fortalte
at cirka 10 prosent av alle barn stammer, flere gutter enn jenter. Stammingen
opphører etter hvert hos mange barn, og
blant voksne er insidensen cirka 1 prosent. Faktorer som kjønn, arvelighet og
tid som har gått siden stammingen startet
6
Tidlig behandling
Det er viktig med et målbevisst samarbeid med logoped fra tidlig alder. Man
bør starte logopedbehandlingen av barn
som stammer eller har løpsk tale så snart
man oppdager taleflytvansken. Dette kan
være så tidlig som når barnet begynner å
snakke i 2-3-årsalderen.
Kirsten sa at målsetningen for logopedbehandlingen for førskolebarn er
opphør av taleflytvansken. Dersom barnet har stammet lenger uten logopedsamarbeid, og først kommer til behandling i
skolealder eller som tenåring vil målsetningen være mestring og at barnet skal
kunne leve godt med taleflytvansken.
Leif og Kirsten sa at i tillegg til logopedsamarbeidet var det viktig å sørge
for at barnet fikk sosialt samvær med andre med taleflytvansker, og de anbefalte
NIFS-samlinger eller å bruke logopeden
for å finne jevnaldrende med samme
taleflytvanske. De anbefalte også å hjelpe
barnet å utvikle andre interesser og
evner, for eksempel teater, sang, idrett,
tegning, fotografi, kontakt med dyr, etc.
Mange foreldre ga uttrykk for at de
satte stot pris på dette foredraget, og vi
fikk besvart mange av våre spørsmål!
Årlig tradisjon
Vi besøkte også Vitensenteret, Gjøvik Sjokoladefabrikk og utendørscampen Over
Skog & Heiberg i løpet av helgen. Her
fikk vi blant annet prøve å lage vår egen
luftballong, teste skyting med pil og bue,
grille og hilse på hundene. Hotel Strand
Gjøvik var godt egnet for arrangementet,
og mange avsluttet helgen med et besøk i
badeanlegget i den flotte Spa-avdelingen!
Familiehelgen bør bli en årlig tradisjon, og vi håper at NIFS også etter hvert
kan arrangere Ungdomshelger. Årets
helg har vist at behovet er stort og at
NIFS har en viktig rolle å fylle.
Avslutningsvis kan det understrekes
at NIFS søkte om tilskudd til familiehelgen og fikk tilsagn om 37.500 kr fra
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet,
samt 20.000 kr fra pensjonsleverandøren
Storebrand, noe som kom godt med!
[email protected]
LOKALLAGSMØTE I STAVANGER 16. SEPTEMBER
Arne Hope samler til møte i Stavanger. Tidspunktet er 19:00, stedet er
ikke helt bestemt ennå. Invitasjonen
er som følger:
«Nå e det på tiå å ha et møde. Me
satse på å treffes mær regelmessigt udøve hausten. Me ska snakka
samen, øva på å snakka i trygge
omgivelser. å ikkje minst ska me ha
det kjekt . Alle så stamme og som
bor i Stavanger eller området rondt
e inviterte. Om du bor på Sandnes,
Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp,
Time eller så langt vekke så i Hå, så
e du liga velkommen for det!»
Kontaktinformasjonen til Arne Hope
Tlf: 51 55 17 79 / 952 43 823
E-post: [email protected]
7
Stamposten
Stamposten
McGuire-programmet
Et alternativ i stammebehandling
Dave McGuire utviklet i
1994 et stammebehandlingsprogram som
tok utgangspunkt i bruk av
ulike metoder, som gjorde
at han fikk kontroll på sin
stamming.
Oscar Aaslund Hovin
Kontaktperson for Norge i den
skandinaviske regionen og Certified
Primary Coach (CPC)
Jeg gikk på mitt første stammebehandlingskurs i september 2013. Frem til den
gang, hadde jeg en følelse av at jeg ikke
greide å utnytte mitt potensial. Jeg har
mange ulike tidligere erfaringer, både
på godt og vondt. Selv om mange av de
behandlingsmetodene jeg tidligere har
prøvd har fungert, så har dette kun vært i
korte perioder.
Er jeg kurert? Nei! Vil jeg noensinne
bli kurert? Nei. Jeg vil alltid være en
person som stammer, men jeg har en
verktøykasse med ulike teknikker som
fungerer for meg.
Basert på flere teorier
Kursprogrammet er basert på ulike
teorier, og finnes nå i alle verdensdeler.
Flere tusen mennesker har vært på ett
eller flere av kursene. Målsetningen er at
man lærer et verktøy som man bruker for
å bli en veltalende person. Kurset varer
vanligvis i fire dager og nye studenter må
være forberedt på lange og intense dager
fylt av hard jobbing, disiplin, engasjement og grensesprengende opplevelser.
Det mest sentrale, er vårt fokus på
pust. For å kunne forklare dette på en
enkel måte, må vi se litt på hva som skjer
rent fysisk når man har en blokkering.
Blokkeringen kan skje i ulike områder –
diafragma, stemmebånd og artikulatorer.
Man har også en psykologisk del, men
først ønsker jeg å redegjøre for hva som
skjer fysisk når man får en blokkering.
Mellomgulvet
Mellomgulvet (diafragma) er en muskel
som er delt opp i to deler: Den krurale
delen og den kostale delen. Begge delene
er semiautomatiske, det vil si at de er
aktive både bevisst og ubevisst.
Den krurale muskulaturen er festet
til ryggraden og den kostale muskulaturen er festet nederst i brystkassen. Den
kostale muskulaturen kan vi kontrollere med egen vilje, i motsetning til den
krurale. Resultatet blir da at den kostale
muskulaturen har et bedre utgangspunkt
for et kraftig og dypt innpust, og kan
derned bedre sikre en jevn luftstrøm over
stemmebåndene.
Stemmebånd og artikulatorer
De to andre delene hvor en blokkering
kan forekomme er i stemmebånd og
artikulatorer. Stemmebåndene er en paret
slimhinnefold i strupehodet på overgangen mellom øvre og nedre luftveier.
Artikulatorene består av lepper, tunge og
tenner.
Vi puster vanligvis med den krurale
delen av diafragma. Når man får en blokkering, fryser mellomgulvet. Siden den
krurale delen av diafragma responderer
på frykt ved å trekke seg sammen og
fryse, lærer man å puste med den kostale
delen av diafragma, som ikke responderer i så stor grad på frykt og derfor heller
ikke trekker seg sammen og fryser på
samme måte som den krurale delen gjør.
Den psykologiske delen av stammingen består blant annet av frykt, panikk,
skam, skyldfølelse og en følelse av
isolasjon.
For å motvirke dette, har man en del
teknikker som man bruker for å motvirke
problemene som skapes i den fysiske
delen og den psykologiske delen.
Fysisk: kostalpust, hit and hold (brukes for å forhindre at stemmebåndene
klapper seg sammen), blokkeringsutløsning (brukes for å motvirke forvrenging
i artikulatorene), dyp og luftig stemme
(gjør at man enklere får gjennom lyder
gjennom stemmebåndene, samt at dette
også motvirker forvrenging av artikulatorene).
Psykisk: frivillig stamming (en
mentalitet hvor man bevisst viser at man
er en person som arbeider med sin tale),
avsløringer (at man forteller til personer
at man stammer, men at man arbeider for
å bli en mer veltalende person), overdrivelse (dersom man har spesielle ord eller
lyder hvor man ofte får blokkering, så
arbeider man med dette ordet til frykten
for blokkering er borte – fra å ha full
panikk på dette ordet eller denne lyden,
til at man synes det er svært kjedelig) og
ubegrenset støttesystem resten av livet.
Døgnåpent støtteapparat
Nye studenter får utdelt en primærtrener,
som skal følge opp studentene de første
18 månedene etter kurset. Både primærtrenerene, instruktørene og andre som er
aktive på de ulike nivåene i programmet,
er selv personer som stammer og som
har vært gjennom det samme kursprogrammet. Dette fører til at man ikke føler
seg alene om sine vansker, men at man
snakker med mennesker som selv vet
hvordan dette er og vet hvilket arbeid
som ligger bak for å bli vellykkede med
å få kontroll på sin tale. Man har også
tilgang til en telefonliste, hvor man kan
kontakte primærtrenere, instruktører og
andre sertifiserte medlemmer av programmet, døgnet rundt. Alle som har
deltatt på ett kurs, får tilgang til å delta
på så mange kurs man ønsker, over hele
verden, dette til en mindre kostnad for å
dekke utgifter i forbindelse med organisering av kursene.
Graden av vellykkethet
For at man skal vite om resultatene, er
det viktig at man har ulike kriterier for
hvordan man måler graden av vellykkethet for nye studenter i programmet. Hver
student blir evaluert to til tre ganger det
første året, for man skal kunne vite noe
om den generelle kvaliteten i programmet, for å kunne forbedre og utvikle
programmet enda mer. Evalueringene
legges ut en gang hvert år i desember. De
siste evalueringene er fra 2012. Globalt i
2012 var det 355 personer som deltok på
sitt første kurs og av disse er 258 personer
(73 %) klassifisert som vellykkede i programmet. I den skandinaviske regionen
var det 27 personer som deltok på sitt
første kurs. Av disse er 23 personer (78 %)
klassifisert som vellykkede. En vellykket
student er en student som har kontroll
over sin stamming og som arbeider
med sin tale, for å bli en mer veltalende
person.
Det nærmeste man kommer til en
undersøkelse om langtidseffekten etter
å ha deltatt på kurs, er en randomisert
undersøkelse blant 100 tidligere deltagere
i den skandinaviske regionen, utført av
8
NIFS’ holdning til
ulike behandlingsmetoder
I mange år har det
dessverre vært et dårlig
forhold mellom NIFS og
McGuire-programmet i
Norge. Det er ulike
årsaker til det.
KOMMENTAR: Bjørn Erik Sættem
Styreleder i NIFS
JEG HAR blitt fortalt at en årsak
er trolig at noen medlemmer har
oppfattet enkelte McGuire-studenter
som påtrengende hjelpsomme, og
at de har en tendens til å fremstille
McGuire-metoden som «løsningen for
alle som stammer». Jeg kjenner meg
ikke igjen i beskrivelsen – jeg tok selv
McGuirekurset rundt år 2000.
VILJESTYRT: McGuire-studentene lærer å snakke ved bruk av den viljestyrte
pusten, det vil si ved bruk av den kostale diafragma. ILLUSTRASJON: Gjengitt med tillatelse fra Dave McGuire
Magne Jørgensen. Denne undersøkelsen hadde en svarprosent på 37 % og er
publisert i Norsk logopedlags magasin
(Logopeden – 1/2009).
I undersøkelsen, kommer det frem at
7 av respondentene opplevde noe nytte
av å være på kurs, mens 15 opplevde stor
nytte og de siste 15 respondentene opplevde svært stor nytte av programmet.
Om opplevd utvikling av stamming er
det ingenting som tyder på, på bakgrunn
av denne undersøkelsen, at folk har falt
tilbake til den grad av stamming, som var
før sitt første kurs. Samtidig er det heller
ingen signifikante resultater om opplevd
utvikling i unngåelse. Til slutt i undersøkelsen, peker Jørgensen på at mange
av de ulike metodene i McGuire-programmet også er vanlige å bruke blant
logopeder, men at mange mennesker som
stammer, opplever at disse elementene
har en vesentlig bedre effekt i regi av
McGuire-programmet. Dette kan skyldes
at logopedbehandling har en lavere grad
av intensitet, disiplin, systematikk, krav
til egeninnsats og oppfølging.
Grunnene til at ikke alle studenter
lykkes i programmet, kan være mange.
For eksempel kan det være mangel på
motivasjon, at de ulike teknikkene ikke er
hensiktsmessige for dem i deres situasjon, at man har problemer som gjør det
vanskelig å arbeide sin tale eller at man
har funnet ut at programmet ikke er noe
som fungerer for de. Programmet er ikke
riktig for alle, noe man sier til alle nye
studenter. Derfor har man en politikk
på at man som ny student kan bruke
tiden frem til formiddagen på dag to, på
å bestemme seg om programmet er noe
for vedkommende eller ikke. Dersom
studenten føler at dette ikke er riktig,
kan han eller hun dra hjem, uten å måtte
betale kursavgiften. Studentene må, ved
påmelding, betale et depositum for å
bekrefte sin plass. Dersom studenten drar
hjem, refunderes ikke depositumet, som
er en mindre sum i forbindelse til kostnader for administrasjon og organisering
av kurs.
Jeg har lært en teknikk som gjør at jeg
er i kontroll over stammingen - og ikke
omvendt.
[email protected]
DET SITTENDE styret i NIFS har
diskutert foreningens holdning til
McGuire-programmet og andre
behandlingsformer det siste året. Vi
er alle enige om at det er ingen grunn
til at NIFS skal være skeptiske til behandlingsmetoder som hjelper enkelte
av våre medlemmer.
Såfremt metodene er fornuftige,
har dokumenterbar effekt for enkelte
og ikke er priset skyhøyt, er NIFS i utgangspunktet positive til at det finnes
ulike behandlingstilbud i tillegg til
den tradisjonelle logopedtjenesten.
STYRET VIL også jobbe for at de
ulike behandlingsmetodene skal være
et tema på et kommende medlemsarrangement. Vi ser for oss at utvalgte
medlemmer kan fortelle om ulike
behandlingsmetoder de har prøvd og
legge frem pro et contra-argumentasjon.
VI VIL også forsøke å gi litt mer
informasjon om ulike behandlingstilbud på nettsiden vår, slik den svenske
stammeforeningen har. Vi kan og
vil selvsagt ikke rangere kvaliteten
på dem, siden det vil være nærmest
umulig. En metode som passer for
noen kan ha null effekt på andre.
Men vi vil jobbe for mer åpenhet
og informasjon omkring behandlingsmetodene som finnes.
[email protected]
9
Stamposten
McGuire-programmet
Urettferdig kritikk av logopedmiljøet
Da jeg leste innlegget til
Lindebotten og Fjellanger
i Stamposten 2-2014, var
det en del jeg reagerte
på. Jeg mener innlegget
deres gir urettferdig kritikk
av hele logopedmiljøet i
Norge.
Jon-Øivind Finbraaten
«Faglig arroganse»
Det første jeg vil kommenter er skepsisen
som Lindebotten og Fjellanger nevner
som har vært og som er blant enkelte logopeder til McGuire-programmet. Jeg har
snakket med flere logopeder i Trondheim
om dette, samt flere av logopedene som
har deltatt på NIFS’ samlinger i Oslo de
siste 12 månedene jeg har vært medlem.
McGuire-programmet slik jeg har forstått
frontet i sine tidligere dager at de «kurerte» stamming. Det var i alle fall slik
det ble oppfattet i logopedmiljøet. Dette
reagerte logopeder på.
De logopedene jeg har snakket med
har ikke noe i mot McGuire-programmet i dag, da McGuire-programmet har
endret ordbruken til «veltalenhet», en
overgang flere uavhengig av hverandre
nevnte til meg. Alle de logopedene jeg
har snakket med roser oppfølgingstilbudet, noe det ikke er ressurser i norske
kommuner til å gjennomføre.
Flere av logopedene har til og med
anbefalt McGuire-programmet, da det
tilbyr en intensitet og opplegg som kan
passe for mange. Lindebotten og Fjellanger bruker ordene «faglig arroganse» om
et tilfelle der en logoped på Bredtvedt
ikke ville anbefale McGuire-programmet.
Er det faglig arroganse å mene at en
selv gjør det rette? Er det faglig arroganse
å mene at et kurstilbud som tilbød en kur
mot stamming for cirka 10.000 kroner er
drøyt? Er det faglig arroganse å anbefale
det som er gratis? Når en ikke har satt
seg inn i de ulike private tilbudene som
innimellom spretter opp er det da faglig
arroganse ikke å anbefale det også? Er
det faglig arroganse sett fra ståstedet til
en som vellykket bruker et avansert høreapparat mot stamming om logopeder
ikke anbefaler dette med en gang?
Jeg vil kalle det yrkesstolthet at man
ikke anbefaler noe en ikke har satt seg
100 % inn i, spesielt når det koster cirka
10.000 private kroner.
Lindebotten og Fjellanger mener at
det er metodevalget til McGuire-programmet som har gjort at logopeder er/
har vært skeptiske. Jeg vil påstå med
argumentene over at det er mer innviklet
enn som så. Når det kommer til metodevalg så kan jeg kjenne igjen McGuire-elementer i slik min egen logoped holdt på,
uten at jeg skal ta stilling til hvem som
kom først av høna og egget.
Logopedutdanning på UiB
Det andre jeg vil kommentere er hva
logopedstudentene lærer. Nå er det ikke
slik en at toårig masterutdanning for å bli
logoped inneholder to ganger 60 studiepoeng om stamming. Hovedvekten her
er teoretiske metodefag, masteroppgaven
og ulik praksis. Mastergradsutdanning
skal være forskningsrelatert, noe de er
pålagt.
Jeg er enig med Lindebotten og Fjellanger at det er feil å si at stamming bare
er fysisk betinget. Her kan NIFS gjøre
en jobb mot å informere denne utdanningsinstitusjonen, nærmere sagt UiB.
På UiB har de et større emne på
25 studiepoeng som tar for seg alle 6
ulike temaer innenfor logopedi, hvorav
taleflytvansker er et av disse. Dette tar de
etter et introduksjonsemne på 15 studiepoeng som tar for seg fonetikk, anatomi
etc. Om de ønsker å lære mer om taleflytvansker, må de ta et fordypningsemne på 5 studiepoeng før de går inn for
masteroppgaven. Andre vil kanskje heller
satse på afasi og vil naturligvis velge et
emne om det i stedet. Dermed er det et
hovedområde de spesialiserer seg inn
mot, og 5 andre som ikke får like mye
fokus. Nå er det også slik at logopedyrket
er en levende profesjon, på lik linje med
ganske mange andre. Dette innebærer
kursing og videreutdanning.
På NIFS’ arrangementer det siste året
har det vært mange logopeder som har
deltatt. De sier selv at vi som forening tar
opp spennende og interessante temaer,
som de gjerne ønsker mer fokus på og vil
lære mer om. Dette er noe de selv vinner
mye på, og noe vi som interesseforening
tjener mye på. Jeg har ikke noe annet enn
ros å gi til de logopedene jeg har møtt
privat og i regi av NIFS. Jeg kjenner ikke
igjen beskrivelsen av logopeder (generelt)
som arrogante.
Motsatt konklusjon?
Det er noen uheldige hopp i innlegget fra
sist nummer. Lindebotten og Fjellanger
går fra å kritisere innholdet ved utdan-
ningen i UiB, til å snakke om og kritisere
logopedmiljøet i Norge og logopeder
generelt: «En standard logoped lærer deg
forskjellige triks og knep med artikulatorene, men går ikke til bunns i hovedproblemet bak blokkeringene.»
Jeg stiller spørsmål om Lindebotten
og Fjellanger vet hva samtlige logopeder i Norge driver med. Min logoped
gjennom ukentlige og månedlige timer i
8 år hjalp meg til å få bedre kontroll over
stammingen. Vi fokuserte på å fjerne alle
«triks» jeg hadde lært meg selv å gjøre for
å unngå stamming. Vi fokuserte på pust,
muskulaturen i kroppen og øvelser jeg
kunne gjøre for å varme opp før fremføring i klassen, samt taletempo.
Fordi jeg hatet å ta telefonen, så ringte
vi rundt og spurte om ting. Vi gikk dermed til kjernen av problemet, både det
fysiske og det psykiske. Skal jeg trekke en
konklusjon på samme måte som Lindebotten og Fjellanger ut fra mine erfaringer kommer jeg dermed med motsatt
konklusjon om hele logopedmiljøet.
Ros til slutt
Til slutt vil jeg rose Lindebotten og
Fjellanger for det de gjør ved å stille opp
på UiB. Det er flott at de supplerer med
egne erfaringer, og utdyper/fyller hull i
læreplanen. Det er like flott at studentene
selv tar initiativ til å lære mer.
Jeg har selv ingenting i mot McGuire-programmet, noe som jeg ser på som
et fantastisk supplement for å hjelpe
mennesker som stammer. Kritikken her
har rettet seg mot innholdet i innlegget
deres som etter min mening gir i overkant ubegrunnet kritikk til logopedprofesjonen og logopedmiljøet under ett, da
jeg selv vil påstå at det blir feil å generalisere hva en så stor gruppe kan, gjør og
mener ut i fra hva de hørte på UiB og sine
egne erfaringer på Bredtvet.
[email protected]
Barn som stammer og
kommunikasjonsholdninger
Forskning viser at barn
allerede fra 2-årsalder kan
være bevisst på og
påvirket av stammingen.
Hovedfokuset for doktorgradsprosjektet er å kartlegge mulige faktorer som
innvirker på stammeutviklingen.
Linn Stokke Guttormsen
Doktorgradsstipendiat
Presentasjon av
doktorgradsprosjekt:
Linn Stokke Guttormsen
[email protected]
22859126
Master i spesialpedagogikk,
fordypning i logopedi
Institutt for spesialpedagogikk,
Universitetet i Oslo
For to tiår siden begynte man å fokusere
på tanker, følelser og holdninger til egen
måte å kommunisere på (heretter kommunikasjonsholdninger) hos barn som
stammer. Nærmere undersøkelse av dette
har vist at barn som stammer har mer
negative kommunikasjonsholdninger enn
barn som ikke stammer (Clark, Conture,
Frankel, & Walden, 2012).
Disse resultatene indikerer at barn er
bevisst på og påvirkes av stammingen.
Forskjellene mellom barn som stammer
og barn som ikke stammer har vist seg
allerede i 3-årsalderen (Vanryckeghem
& Brutten, 2007), mens bevissthet rundt
stammingen kan være tilstede hos barn
som er 2 år gamle (Ezrati-Vinacour,
Platzky & Yairi, 2001).
Majoriteten av studiene som har undersøkt kommunikasjonsholdninger har
brukt spørreskjemaer med ja/nei spørsmål som er tilpasset barnets alder. Resultatene indikerer at barn som stammer i
større grad ser på muntlig kommunikasjon som vanskelig og at de vurderer seg
selv som mindre kompetente til å snakke.
Tidlig stammeutvikling
Det overordnede temaet for mitt doktorgradsarbeid er tidlig stammeutvikling
og kommunikasjonsholdninger. Hovedfokuset for doktorgradsprosjektet er å
kartlegge mulige faktorer som innvirker
på stammeutviklingen, deriblant kommunikasjonsholdninger, språkferdigheter
og temperament.
Siden kommunikasjonsholdninger er
et område hvor barn som stammer er forskjellig fra barn som ikke stammer, kan
det tenkes at kommunikasjonsholdninger
er en faktor som kan innvirke på stammeutviklingen. Forskningshypotesene som
er utgangspunktet for studien av barn
som stammer i dette doktorgradsprosjektet er følgende:
1. Tilstedeværelse av negative
kommunikasjonsholdninger kort
tid etter stammingen har oppstått
kan innvirke på den videre stammeutviklingen.
2. Barn med mer alvorlig grad av
stamming vil ha mer negative
kommunikasjonsholdninger enn
barn med en mindre alvorlig
grad av stamming.
3. Dersom barnet slutter å stamme
vil kommunikasjonsholdningene
bli mindre negative.
4. Disse temperamentstrekk kan
innvirke på stammeutviklingen.
5. Språkferdigheter kan innvirke på
stammeutviklingen.
Forskningshypotesen undersøkes ved å
måle stamming, kommunikasjonshold-
HVA VIL DU LESE MER OM?
Stamposten ønsker å vite om det er
stoff om stamming som du gjerne vil
10
lese mer om. Problemstillinger du
savner?
Stamposten
ninger, temperament og språkferdigheter
hos barn som stammer og barn som
ikke stammer i alderen 3-6 år over 1 år.
Dette gjøres i samarbeid med logopeder
i Norge. For å måle kommunikasjonsholdninger vil spørreskjemaet KiddyCAT
(Vanryckeghem & Brutten, 2007) bli
oversatt til norsk og normert til norske
barn. Temperament kartlegges ved bruk
av et spørreskjema til foresatte, og språkferdigheter ved en test som undersøker
barnets språkforståelse.
Avhandlingen vil bestå av 3 artikler:
• Barns kommunikasjonsholdninger:
en meta-analyse.
• KiddyCAT: norsk normering.
• Kommunikasjonsholdninger og
stammeutvikling hos yngre barn.
Veiledere:
• Hovedveileder: Kari-Anne Bottegaard Næss, Institutt for spesialpedagogikk.Biveileder: Charles Hulme,
University College London/Institutt
for Spesialpedagogikk.
Forskergruppe:
• Child Language & Learning ved
Institutt for spesialpedagogikk.
Denne studien er avhengig av et godt
samarbeid med logopeder i Norge, og
jeg vil derfor sette veldig stor pris på at
logopeder tar kontakt med meg for å få
mer informasjon om studien.
Dersom det er noen foreldre som ønsker å vite mer om studien er dere også
hjertelig velkomne til å kontakte meg.
Referanse:
Clark, C. E., Conture, E. G., Frankel, C.
B., & Walden, T. A. (2012). Communicative and psychological dimensions of the
KiddyCAT. Journal of communication
disorders, 45(3), 223-234. doi: 10.1016/j.
jcomdis.2012.01.002.
Vanryckeghem, M., & Brutten, E. (2007).
Communication Attitude Test for Preschool and Kindergarten Children Who
Stutter: San Diego, CA: Plural Publishing.
Stamposten ønsker også flere bidragsytere. Har du skrivekløe og vil
skrive for medlemsbladet? Ta kontakt
med redaktøren på epost [email protected] eller telefon
984 30 273.
11
Stamposten
Fantastisk ELSA-camp i Nederland
Familiecamp er helt nytt
for oss i NIFS, det er
nesten litt nifst over det.
Aldri før har vi i styret tenkt
og hatt slikt fokus på barn
og unge som nettopp nå.
Einar Urdahls
Styrka sjølvkjensle
Minst like viktig som det faglege, var
det sosiale. Mange av deltakarane fekk
venner for livet, og dei fekk ein styrka
sjølvkjensle. Ein deltakar skriv på face
book i etterkant: «Det eg likte best ved
campen var enkelt og greitt det å stamme,
utan å prøve å gøyme det eller føle skam,
slik eg har gjort i så mange år.»
Denne campen vart gjort mogleg av
fantastiske frivillige leiarar/føredragshal-
Barn, se her!
Det er gøy å stamme!
19-25 juli i år arrangerte
den europeiske stammeorganisasjonen, ELSA,
stammecamp for unge
mellom 18 og 28 år i
Heische Hoeve, Nederland. På campen var det
30 deltakarar.
De kom frå Noreg, Sverige, Finland,
Island, Polen, Estland, Tyskland, Austerrike, Storbritannia, Irland, Belgia,
Nederland, Kroatsia, Spania og Israel. I
flotte omgivnadar lærte deltakarane om
tale- og kommunikasjonskunst, samt om
korleis det europeiske systemet for tildeling av støtte til frivillige organisasjonar
fungerer.
Det var også føredrag om korleis ein
opprettar ungdomsorganisasjonar for
personar som stammar, og rundt dette
tema skulle deltakarane arbeide gruppevis med eit prosjekt, som munna ut i
munnlege presentasjonar. Desse vart bedømt av ein juri, og ein vinnar vart kåra.
Stamposten
Ronny Hansen
INTERNASJONALT: Over 30 deltarar frå Noreg, Sverige, Finland, Island,
Polen, Estland, Tyskland, Austerrike, Storbritannia, Irland, Belgia, Nederland,
Kroatsia, Spania og Israel.
darar; Anita Blom frå Sverige, Richard
Bourgondien og familien Borghuis frå
Nederland, Edwin J Farr og Harry Dhillon frå England, og Gudbjörg Huldudóttir frå Island.
På agendaen, i Europa
ELSA står for European League of Stuttering Associations, og dei arbeider for:
• Å kople saman og fremme samarbeid mellom europeiske nasjonale
stammeorganisasjonar.
• Å lage eit forum for utveksling av
erfaringar med tanke på stammeterapi og sjølvhjelp.
• Å hjelpe til med å representere og
drive lobbyverksemd for interessene
til personar som stammar opp mot
europeiske og andre internasjonale
organ.
Å sette stamming på agendaen i
Europa for å sikre at behova og
utfordringane til personar som stammer blir tekne omsyn til i europeisk
samanheng.
• Å hjelpe til med den personlege
utviklinga til unge personar som
stammar.
Diverre er det slik at ELSA strevar svært
med å få økonomisk støtte, og det er
difor høgst usikkert om ELSA vil klare
å arrangere fleire konferansar for unge,
slik som denne. Dette er alvorleg, då
slike arrangement er utruleg viktige for å
auke sjølvtilliten hjå oss som stammar, og
mange fortel om at eit slikt arrangement
har endra livet deira.
[email protected]
•
NIFS ØNSKER ENDA FLERE LIKEPERSONER
I Oslo 11.-12. oktober på Thon Hotel Opera er det tid
for likepersonskurs. NIFS og FFO betaler for kurset og
reiseutgifter. Send en mail til [email protected]
om du er interessert i å bli likeperson.
Hva er likepersonsarbeid?
Likepersonsarbeid er brukernes egen omsorgsarena.
Det skiller seg klart fra profesjonelt hjelpearbeid og skal
være noe kvalitativt annet enn det offentlige hjelpeapparatet. Likepersonsarbeid er organisert samhandling
mellom personer i samme situasjon/med samme funksjonshemning. Det kan være mellom to personer eller i
en gruppe. En av dem som inngår i samhandlingen har
kommet lenger i bearbeidingen av problemene/erfaringene enn den (de) andre. Likepersonsarbeid henspiller
på situasjoner hvor personer forsøker å hjelpe og støtte
hverandre gjennom utveksling av egenbaserte erfaringer. Erfaringsutvekslingen kan gå på praktiske spørsmål eller følelsesmessige spørsmål som en ønsker å
sette ord på, for eksempel erfaringer, problemer og
utfordringer knyttet til stamming og løpsk tale.
12
Vi har en storstilt satsing der barn og
unge har en undertanke i nesten alt vi
tenker og gjør. Vi må satse på yngre
krefter, på fremtiden, på dere. Vi i styret
begynner å bli gamle, selv om vi ikke vil
innrømme det selv. Dere er fremtiden –
ikke vi.
Lære av svenskene
Under familiecampen på Gjøvik i slutten
av juni hadde vi besøk av to venner fra
vår svenske søsterforening, Anita Blom
og Kim Lindbom-Carlsson som var kjempeflinke til å aktivisere ungene på treffet
vårt og tok tak i de fra første stund.
Vi skjønte raskt at vi har masse å
lære av dem og hvordan de tenker når
de arrangerer sine treff. De har barn og
unge i hovedfokus allerede fra de starter
planleggingen og alt fra tematikk til mat
tilpasses til yngre aldersgrupper. Der har
vi i NIFS nok vært litt for dårlige de siste
årene. Dette ønsker vi å gjøre noe med.
Vi vil ha dere med på laget. Vi vil
at dere skal få lov til å være med på å
bestemme litt hva dere tenker og ønsker
om våre treff. Det skal være kult og gøy
å være på treff med NIFS – også for dere
unge. Det skal være gøy å stamme!
Ballonglek
En av de lekene Anita og Kim valgte å avslutte med var noe de kalte ballongleken.
Denne gikk ut på at alle sammen, både
de som kunne skrive og de som ikke
kunne skrive, de voksne og dere unge,
skulle skrive en tilbakemelding til oss
som arrangører om hvordan dere hadde
hatt det på samlingen. Tilbakemeldingen
skulle være på bare noen få ord. Denne
lille lappen ble stappet i hver sin ballong.
Ballongen ble blåst opp og kastet opp i
lufta.
Hele forsamlingen, fra den yngste
til den eldste måtte være med, danset så
til musikk og alle skulle hjelpe til med å
holde alle allongene i lufta samtidig. De
FREMTIDEN: Vi må satse på yngre krefter, på fremtiden, på dere. Vi i styret
begynner å bli gamle, selv om vi ikke vil innrømme det selv. Dere er fremtiden
– ikke vi, skriver Ronny Hansen.
ballongene som ramlet på gulvet skulle
sprenges. Til slutt skulle alle lappene inni
ballongene samles opp og leses høyt. Det
var ene og alene gode tilbakemeldinger.
Alle skrøt av opplegget og så ut til å
ha stortrives denne helgen. Mange hadde
fått seg nye venner, noen hadde lært seg
nye leker, noen hadde sunget masse,
noen syntes det var godt å se andre jevnaldrende som stammer og alle hadde hatt
det gøy og ingen ville reise hjem igjen.
Det er gøy å stamme! Og det skal være
gøy å stamme!
Vi er forskjellige
Foreningen har selv vært unge og stammet. Jeg hadde aldri anledningen til å
dra på et slikt treff der jeg kunne se at
det faktisk var mange flere enn kun meg
som stammet. Jeg hadde riktignok et par
venner i Bodø som også stammet, men
det ble litt på en annen måte.
Vi tror at det å treffe andre ukjente
som er omtrentlig jevngamle og som også
stammer/løpsk tale, kan være godt for
alle – også dere unge. Dere ser at dere er
ikke alene om å stamme eller ha løpsk
tale og dere ser at også vi som stammer/
løpsk tale er like forskjellige som alle
andre. Men vi har en ting felles som ikke
de andre har. Nemlig vi stammer, eller
har løpsk tale, eller kanskje begge deler.
Vi har også en annen ting felles med alle
de andre vi møter og ser hver dag. Vi kan
ha det gøy sammen. Vi kan finne på sprø
og morsomme ting. Det skal være gøy å
stamme!
Hva ønsker du?
Foreningen har allerede bestemt at familiecampen skal videreføres til neste år
og vi ønsker gjerne noen innspill om hva
nettopp DU vil skal skje der. Hvis du har
noen tanker om hva du hadde likt, hvem
du vil treffe igjen, hva du håper skal skje,
hva slags mat du vil ha, hvilke leker du
vil skal lekes… Ja, kort og godt, uansett
hva du måtte synes og mene, så send oss
gjerne noen ord om det. Eller få mamma
eller pappa til å skrive for deg. Send det
til oss så lover jeg at vi skal forsøke å få til
så mye som mulig av deres ønsker. Det er
viktig at dere har det gøy og det er viktig
at det er gøy å stamme!
Send din tilbakemelding til oss i styret på [email protected].
[email protected]
13
Stamposten
Min stammehistorie:
Stamposten
Vi stammer i pressen og på sosiale medier:
kultur
6
Comet Kid på Dama di
BODØ: Bandet Comet Kid har opp-
En beretning fra hverdagen
Ledd av foran
100 mennesker
Jeg har stammet siden
jeg begynte å snakke og
håper å fortsette med det
enda noen år til jeg slutter
av naturlige grunner.
Svein Jacobsen
På folkeskolen hadde vi helsekort hvor
det sto om høyde, vekt, vaksiner o. l. På
helsekortet mitt sto det diagonalt med
store bokstaver på forsiden: «STAMMER».
Jeg har aldri gått til noen behandling.
Jeg har i likhet med mange andre stammere en del historier å velge i.
En historie for ca. 45 år siden:
Jeg hadde deltatt på et kursopplegg
sammen med rundt 100 personer. Sam-
TORSDAG 28. AUGUST 2014 AVISA NORDLAND
menhengen spiller ingen rolle her.
Ved avslutningen var det et opplegg
med et panel av fire kloke mennesker på
podiet som skulle svare på spørsmål fra
salen. Det ble jo stilt noen spørsmål og
det gikk greit. Jeg stilte også et spørsmål
og det krølla seg litt med noe stamming,
ikke verre en at spørsmålet ble oppfattet.
Han «kloke mann» som skulle svare på
mitt spørsmål begynte å le. Han prøvde
seg på et svar, men han lo så mye at det
mislyktes. Det endte med at en annen
person fra panelet gikk fram på talerstoen og overtok slik at han kunne få flire
seg ferdig.
Etter en sånn episode er det ikke så
enkelt å be om ordet på nytt.
Denne historien ble ikke kommentert
av noen etterpå som jeg hørte, men ble
sikkert snakket noe om allikevel.
Dette er en av historiene jeg minnes
med blandede følelser.
nådd svært mye på den korte tiden de har holdt på, allerede siden debutplaten Roots utkom i januar 2014, har bandet rukket å bli
en stor konsertattraksjon, langt
utover hovedstadens grenser.
Nå gleder Comet Kid, ifølge eget
utsagn, seg enormt til å vende nesene nordover på en liten høstturné.
Bandet innrømmer at de ikke har
vært nord for Trondheim, og håper noen engasjerte publikummere vil henvende seg til dem via
deres Facebook-side, og komme
med gode forslag til en skikkelig
bra
«Nord-Norge-Experience»
mens de er her.
Bandet lover å premiere det beste
forslaget med ut en fin merchpakke eller konsertbilletter.
I Bodø spiller Comet Kid på Dama
di den 4. september.
FAB FOUR: Håvard
Jackwitz (16) (lengst til
høyre) fikk rollen som
Seb (George) i «Beatles» fordi han stammer.
FAKSIMILE: AVISA
NORDLAND
*%, )-/--'%%
$ % "'$ %-!'% 3
-$-/4"", ' -$,//, *
'), 2%-/ 2#/2,+
2- "" 3 /,3 %-"4
'5,/ /'3% '
#'%%+
2- "#-" #, - *%
1+ + (&06
%"!*$) # )
'$*" ") , $) *$%
$,,$ *") * *##$
# *$) $$ &-"
)$, ,) /"-. %
!%#'%$*, ) $ ,)(
((+
+(&06
Andre nifse folk
Jeg har vært medlem av NIFS siden 1977.
Felleskapet med andre nifse folk har vært
veldig positivt. Her kan vi prate om slike
historier som dette og lignende ting som
vi ikke føler trang til å skryte av.
I dag tilhører jeg den eldre garde av
NIFSE mennesker. Har vært gift i snart 50
år har en datter og to voksne barnebarn.
– Et virkelig problem ble stammingen
da jeg var på jobbintervju i fjor, sier
Lasse Trygg-Andersen. Han er 25 år
og har stammet siden han var fire. Etter
bistand fra Statped og Inger Elisabeth
Lind, logoped i Gjøvik kommune, er han
(+
(&06
nå bedre rustet i jobbsøkingen. En jobb
innen datateknikk er målet.
Ingen klassiker. Louis Williams, Ole Nicolai Jørgensen, Halvor Tangen Schultz og Håvard Jackwitz spiller hovedrollene i «Beatles». De gjør en
god jobb, men filmen blir aldri en klassiker på linje med boken.
Slapp Beatles-film
Jeg leste Beatles med
liv og lyst for en halv
mannsalder siden.
Filmen er på langt
nær like bra.
)$
Det er noe irriterende uforløst
over «Beatles». Den kommer aldri
helt i gang, og den første timen er
til tider kjedelig. Rett og slett kjedelig. Det hjelper ikke at scenografien er flott, fotograferingen
upåklagelig og skuespillerpresta-
,$)
,$)*
*#**$#!!
*"!# /) . *
&#*
.!!
#,*
LES MER: Statpedmagasinet 1/2014
(hele nummeret handler om stamming).
ter mest pris på i Lars Saabye
Christensens romaner er det små
språklige fiffighetene. De forsvinner i filmen. Det er et og annet gullkorn her, men man får naturlig nok aldri sjansen til å nyte
dem skikkelig. Filmformatet tillater ikke det.
«Beatles» handler om tapt og
funnet kjærlighet, nostalgi, musikk, og hormoner. Bandet Beatles
blir et samlingspunkt for vennegjengen Kim, Seb, Ola og Gunnar,
som sliter med alt fra kåte husmødre til stamming, men som
alltid lar vennskapet komme
først. Det er til tider søtt og rørende, men altfor ofte forutsigbart og platt.
Kjedelig. Filmen har et brukbart
tempo hele veien, det dveles ikke
unødvendig, men det blir for lavmælt. Spenningskurven er for flat
og det er først helt mot slutten at
vi kan ane en viss dramatikk i historien. Når man sier noe om det
store i det små er det helt greit,
men her drukner poengene i
kjedsomhet.
"#, !)*",) "&,*
)# ".*, %')$ %#
)'),*$$
((
sjonene gode. Det går for sakte.
Det blir for flatt.
Til tider søtt. Noe av det jeg set-
# #* * #* .,*,!!# '#) '
)
( ") !( %-(00
) (
###
'
'###
(
(
(
-0%
Hvitmalt gjerde. Selv skulle jeg
ønske en større dose musikk i filmen. Men dette er på ingen måte
en musikkfilm selv om guttenes
ønske om å lage eget band, å bli
Oslos Beatles står sentralt. Bandet
Hvitmalt gjerde fungerer som et
musikalsk bakteppe i deler av filmen. De skal snart spille på Sinus,
og det kan bli et artig gjensyn.
Fungert bedre i 2014. «Beatles»
er nok en artig tidskapsel for alle
over 60. Selv sitter jeg igjen med
en følelse av at filmen hadde fortjent å bli fortalt i vår tid. Med kulisser anno 2014. Da hadde den
nok inkludert et yngre kinopublikum. For dette er på alle måter en
ungdomsfilm.
Helge Grønmo
film
«Beatles»
Regi: Peter Flinth
Skuespillere: Louis Williams, Ole
Nicolai Jørgensen, Halvor Tangen
Schultz, Håvard Jackwitz, Susanne Boucher, Peter Gantzler, Gard
B. Eidsvold, Marit Andreassen
Nasjonalitet: Norsk
Tid: 1t 54 min
Aldersgrense: 7 år
KRITIKK: Filmen har
stort sett fått middelmådige anmeldelser i
pressen, men produsenten bryr seg tydeligvis ikke så mye om det,
skriver P3.no.
FAKSIMILE: NRK P3
Sangeren Jan Groth er død
OSLO: Sangeren Jan Groth døde onsdag etter å ha vært syk med kreft ett
års tid. Han ble 68 år gammel. Det bekrefter Groths nære venn Ketil Furberg Henriksen, som også har gitt ut to av Groths album, overfor Vårt
Land. Groths karriere som sanger strekker seg tilbake til 1960-tallet. Han
er kanskje mest kjent som vokalist i rockebandet Aunt Mary og som en av
de fire sangerne i Just 4 Fun på henholdsvis 1970– og 1990–tallet. Groth
beskrives som en foregangsmann for norsk rock og kristenrock.(ANB–NTB)
En flott liten guide
Cottrell har selv barn som
stammer, og har vært
aktiv i støttegrupper rundt
Newsport, Wales.
Anmeldt av Jon-Øivind Finbråten
«Hva kan jeg fortelle deg om stamming? – En guide for venner, familie
og fagpersoner»
Forfatter: Sue Cottrell
Norsk oversettelse: Bjørn FayeSchjøll
Kommuneforlaget, 2014
40 sider med illustrasjoner av Sophie
Khan
I boken får vi møte Henrik, som stammer.
Gjennom Henrik får vi et innblikk i ulike
aspekter ved livet med stamming. «Du
kan ikke se på meg at jeg stammer, jeg ser
ut som alle andre gutter» - sier Henrik.
Henrik tar oss med innom temaer som
skole, det å føle seg frustrert og alene,
og forskjellen mellom tydelig og skjult
stamming. Noe av det aller siste er råd og
tips til hvordan personer i nærmiljøet kan
være til hjelp.
Det Henrik presenterer for leseren
er reflektert, og noe alle som stammer
og som lever rundt en som stammer kan
kjenne seg godt igjen i. For eksempel så
trekker Henrik frem forskjellen mellom
gode og dårlige dager. Dager der talen
går lett, og dager da alt ser ut til bokstavelig talt å stoppe opp. Henrik tar også
opp temaet «hvordan å bli kvitt stammingen sin». Her trekker han frem at vi ikke
kan se på alle som stammer under et, og
at en behandling som fungerer for andre
ikke nødvendigvis ville passet for ham
selv. Henrik har også en storebror som
opplever tilbakefall med stammingen sin.
Boken kan være en ressurs og en enkel guide for foreldre og andre personer
på hvordan en som stammer har det.
Med bakgrunn i det jeg har lest i denne
boken vil jeg også si at det er noe som
lærere og andre fagpersoner kan bruke
som en enkel og rådgivende introduksjon
til stamming. Boken kan bestilles på nett
via kommuneforlaget sine nettsider, eller
andre nettsider ved å søke opp tittelen på
boken på google.no.
[email protected]
14
15
Hjemmeside: www.stamming.no
Facebook: Søk på «stamming»
Twitter: @stammeforening
Styret i NIFS:
Leder:
Bjørn Erik Sættem
Øvre Båstad vei 19
1387 Asker
[email protected]
920 45 330
Nestleder:
Are Albrigtsen
Munkedamsveien 79c
0270 Oslo
[email protected]
22 43 14 33 / 907 46 260
Sekretær:
Liv Marit Dalen Goldstein
Heimavågsvegen 3
5363 Ågotnes
[email protected]
473 34 485
Regnskapsansvarlig:
Eivind Nordli
Mispeveien 54
3152 Tolvsrød
[email protected]
905 78 843
Webansvarlig:
Jon-Øivind Finbråten
Odd Brockmanns vei 71
7051 Trondheim
[email protected]
905 58 633
Foreldrekontakt:
Elisabeth Sjøberg Frydenlund
Sagatunvegen 46
2317 Hamar
[email protected]
959 81 307
Medlemsansvarlig:
Ronny Hansen
Høglia 69
8027 Bodø
[email protected]
902 03 135
Varamedlemmer:
Joachim Norum,
[email protected]
Einar Urdshals,
[email protected]
Oscar Aaslund Hovin,
[email protected]
Martin Aasen Wright,
[email protected]
B-ØKONOMI
Retur: Ronny Hansen, Høglia 69,
8027 Bodø
Ta gjerne kontakt med
likepersonene i NIFS:
Arne Hope
Stavanger
[email protected]
51 55 17 79 / 952 43 823
Tomas Larsen
Stavanger
[email protected]
950 98 408
Are Albrigtsen
Oslo
[email protected]
22 43 14 33 / 907 46 260
Land Trykkeri as, Dokka - tlf. 61 11 00 70
Oscar Aaslund Hovin
Midtre Gauldal, Støren
[email protected]
920 39 313
Ole Johnny Jørgensen
Lavangen
[email protected]
918 52 175
Jon-Øivind Finbraaten
Trondheim
[email protected]
905 58 633
Martin Aasen Wright
Oslo
[email protected]
984 30 273
Kontaktperson for personer
med løpsk tale:
Helene Kvenseth
Trondheim
[email protected]
980 15 616