Transcript • Stamming i media som aldri før! • Engasjerende

Nr 4-2013
STAMPOSTEN
 Stamming i media som aldri før!
 Engasjerende høstweekend
 Nytt foreldrenettverk
 340.000 kr i støtte fra Extrastiftelsen
 Årsmøte 2014: 15.-16. mars. Tema: Skuespill
Lederen har ordet
Av: Bjørn Erik Sættem, styreleder,
Norsk Interesseforening for Stamme
Tilbudet til stammere
er for dårlig!
(Denne kommentaren/kronikken ble først publisert på NRK.nos debattsider 27. november. Vi gjengir kronikken her, siden den passer like godt som en lederkommentar i
Stamposten.)
Rundt 40.000 nordmenn har taleflytproblemer,
men ved god hjelp tidlig kan stammingen reduseres veldig eller forsvinne. Da trenger vi flere
stammelogopeder, ikke færre.
Kommuner uten logopedtilbud. Kommuner som ikke
henviser videre til en logoped i en annen kommune
eller til en privatpraktiserende logoped. Dette er altfor
ofte hverdagen til bekymrede foreldre til barn som
stammer. Bosted kan avgjøre om familien får hjelp
eller ikke. Slik skal det ikke være!
Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS)
har lenge vært bekymret for logopedtilbudet til barn,
unge og voksne i kommunene. Tilbakemelding fra
mange medlemmer er at det er vanskelig å få tak i
logoped, og at veldig mange kommuner ikke kan
skaffe logoped når det er behov for dette. NIFS har de
siste årene arbeidet for å bedre denne situasjonen,
men resultatene har latt vente på seg.
Må ha «flaks» med hjemkommunen
Som styreleder i NIFS er jeg jevnlig i kontakt med
frustrerte foreldre. Historien om en 16 år gammel gutt
med taleflytvanske som bor i en kommune uten logoped, illustrerer en aktuell problemstilling: Denne gutten
ble «behandlet» og gitt råd av en spesialpedagog i
kommunen. Men verken gutten eller hans foreldre
stolte på disse rådene. Hva gjør så denne kommunen? Ingenting! Gutten blir ikke henvist verken til
logoped i en nabokommune, et kompetansesenter
eller en privatpraktiserende logoped. Dette er dessverre langt fra et enkeltstående tilfelle: En annen familie
fortalte at de måtte vente i to år på at barnet deres fikk
hjelp av en logoped med erfaring med stamming!
Det finnes heldigvis også positive historier fra
«stamme-Norge»: Oslo kommune har seks PPtjenester med hvert sitt logopedteam, som blant annet
jobber direkte med førskole- og skolebarn med taleflytvansker. I Skedsmo forteller en kommunelogoped
at de prioriterer personer som stammer.
Retten til logopedtjenester er hjemlet i opplæringsloven, men tilbudet er altså svært ulikt fra kommune til kommune. Opplæringsloven oppleves dessverre som lite forpliktende av kommunene.
Hvorfor er det logopedmangel?
Problemet er ikke at det utdannes for få logopeder i
Norge. Problemet er at logopedene i altfor liten grad
ansettes i kommunene for å jobbe med stamming.
Trange budsjetter i kommunene har altså ført til logopedmangel mange steder. Bosted kan ofte avgjøre om
du og ditt barn får hjelp eller ikke, og slik skal det ikke
være!
Videre kan det se ut som trange budsjetter
også kan være årsaken til at Statped, landets spesialpedagogiske støttetjeneste for kommunene, stadig
reduserer antallet logopeder som jobber med stamming. I de fire Statped-sentrene i Norge er det kun
seks heltids logopedstillinger rettet mot taleflytvansker, som skal støtte og bistå alle landets logopeder
som arbeider med stamming og løpsk tale. Før 2000
var antallet nesten det dobbelte. Denne uheldige utviklingen ønsker NIFS å sette søkelyset på.
Hva er stamming?
Stamming er en taleflytvanske som kan hemme kommunikasjonen for mange. Den kan ytre seg svært
forskjellig fra person til person. Noen stammer ofte og
kraftig. Andre stammer forholdsvis lett, og stammingen hindrer dem lite. Gjennom ulike behandlingstiltak
kan stammingen hindres i å utvikle seg videre.
Stammingen oppstår som regel i 2–5årsalderen. 4–5 prosent av alle barn stammer i løpet
av taleutviklingen, men for de fleste avtar stammingen
med alderen. 0,7–1 prosent av den voksne befolkningen stammer. Mer enn tre ganger så mange menn
som kvinner stammer.
Opp gjennom årene er det lansert og forkastet mange forklaringer på hvorfor noen av oss stammer. Årsaksbildet er komplekst og sammensatt. Enkle
løsninger finnes ikke. Gåten stamming er ikke løst.
Forskere og logopeder er imidlertid enige om
at det er viktig at barn får hjelp så tidlig som mulig. En
negativ stammeutvikling kan forebygges ved tidlig
innsats, og i mange tilfeller kan stammingen reduseres veldig eller forsvinne. Det er heller aldri for sent å
få hjelp.
På nettsiden stamming.no kan du vite mer
om stamming og foreningen NIFS’ arbeid for folk med
taleflytvansker.
Mangeårig redaktør Liv Marit Dalen takker for seg som redaktør i dette nummeret av Stamposten – se hennes kommentar neste side. Styret i NIFS ønsker å takke Liv Marit for en strålende innsats som redaktør! I perioder har det vært få
bidrag, men hun har lett frem saker på nettet, oversatt til norsk med mer. NIFS er på jakt etter en ny redaktør. Ta kontakt med leder Bjørn Erik Sættem om du er interessert!
Bli med på årsmøte
og skuespill!
Sett av helgen 15.-16. mars til årsmøte og øvelser i teater og skuespill!
Av: Bjørn Erik Sættem
Datoen for kommende årsmøte er allerede
spikret: 15.-16. mars 2014. I tillegg til ordinært
årsmøte med valg av styre, godkjenning av
regnskap med mer, holder vi på å sette sammen et spennende program.
Om behandling av barn som stammer
Logoped på Statped Karoline Hoff vil komme å
snakke om stammebehandling av små barn,
hyppighet av stamming og løpsk tale blant små
barn med mer. Hun har skrevet en masteroppgave som omhandler kartlegging av løpsk tale.
Teater og skuespill
Søndagen er satt av til å utfordre oss selv på
Vi er i dialog med Tom Sterri for å få ham til å bli med som indet kreative og kunstneriske plan. Vier i dialog
struktør på neste samling. Sterri er programleder, skuespiller,
med skuespiller og revyforfatter Tom Sterri og
revyforfatter, instruktør, teatersjef og TV-produsent. Foto: TV2
skuespiller Steinar Johansen (bildet under),
kjent fra Rognanrevyen og Hotell Cæsar. Sistnevnte stammer selv. Begge er positive til å
stille, men vi har ingen bekreftet avtale ennå. Opplegget vil uansett inneholde gruppeøvelser, mye latter og
moro!
Invitasjon blir sendt ut når tidspunktet nærmer seg.
Blokker helgen i kalenderen allerede nå!
Redaktørens hjørne
Av: Liv Marit Dalen, redaktør og styremedlem
Enda et år lakker mot slutten, og dette året sier jeg også takk for meg som redaktør av Stamposten. Jo mer jeg nærmer meg pensjonsalderen, jo mer ser det ut til at jeg får å gjøre Det er sikkert bare en illusjon – men tiden ser ut til å
gå fortere og fortere, og det blir mer og mer vanskelig å få tid til alt.
Heltidsjobb, styre og stell på flere områder, enkeltpersonforetak, barnebarn, avlastningshjem, ektemann.... Kjedelig
skal det ikke bli om jeg sier fra meg en av aktivitetene.
Kanskje det er best å stikke fingeren i jorden og innse at en ikke klarer så mye som før heller.
Det er jo veldig gledelig at det er så travelt og aktivt i NIFS-sammenheng, vi har fått mange nye medlemmer og har
dratt igang mange nye prosjekter. Ikke minst er det supert at vi er blitt synlige i media - det var nok ikke dumt å få inn
folk som er kjent i de kretsene. Det interessepolitiske arbeidet har også endelig båret frukter – det er viktig å ikke gi
seg om en møter motstand til å begynne med.
Denne perioden med Stamposten har også vært fin - jeg vil takke alle som har bidratt med stoff og ellers
vært velvillige når de er blitt spurt om noe de har skrevet, kunne brukes i Stamposten.
Jeg vil fortsette i styret i hvert fall ett år til, og jeg håper å treffe mange av dere i løpet av 2014. Jeg gleder meg skikkelig til videreføring av prosjektet 45+, som dere kan lese mer om lenger bak i bladet. Det er noe jeg tror vil bety mye for
mange godt voksne som har slitt i mange år.
Vi snakkes!
En fredfull høytid og et godt nyttår ønskes dere alle!
3
Liv Marit
340.000 kroner
fra Extrastiftelsen
For tredje året på rad søkte NIFS om støtte til “Å være voksen - og stamme”.
I år fikk vi full pott! Her kan du lese mer om prosjektet.
Av: Are Albrigtsen, interessepolitisk
talsperson
i
NIFS,
[email protected]
Glad: Are
Albrigtsen,
interessepolitisk talsperson i
NIFS,har
stått bak
søknaden
til Extrastiftelsen.
Årets søknad er den
tredje i
trekken
med samme prosjekt. Men
søknaden
har blitt redigert, fornyet og
drastisk redusert budsjettmessig,
forteller
Are. Foto:
Liv Goldstein
Lite kunnskap finnes om voksne personer som stammer. Fordi slik kunnskap er marginal, vet vi lite om stammingens mer usynlige sider; livskvalitet i hverdagen og deltakelse på sosiale arenaer i ulike faser i livet. Foreningen arrangerte allerede i oktober
2012 et planleggingsseminar med ca.
20 deltagere for egne midler.
Målsetting
Kartlegging vektlegger fem områder:
• Stammingens utviklingstrekk: Når
begynte den, forverring, stabilitet.
• Behandlingsformer: Hva har fungert
positivt, hva har ikke fungert?
• Egenbaserte erfaringer: Livskvalitet,
utfordringer, belastninger, lidelser.
• Stammingens innvirkning på sosiale
arenaer.
• Arbeid og karriere: Muligheter, hindringer, belastninger, veien ut av arbeidslivet.
Prosjektets gjennomføring
Kvantitativ og kvalitativ informasjon
innhentes via et videreutviklet spørreskjema og deltagelse fra målgruppen
på samlinger. Spørreskjema går ut til
NIFS' medlemsgruppe og logopediske
sentre for videresending til sentrenes
brukere. Private logopeder kontaktes.
Planleggingssamlingen i oktober 2012
gjennomgikk ovennevnte temaer og spørsmålsstillinger. Den svenske logopeden Emma Kolmert
foreleste om sin hovedfagoppgave: ”Stamning och
åldrande – att leva med med stamning ur et livslångt
perspektiv”.
Samlingen ga interessante og verdifulle
innspill –både basert på gruppearbeid og presentasjon av individuelle erfaringer – 12 godt voksne
stammere deltok meget aktivt. Dette gir foreningen
et meget godt grunnlag for videreutvikling av studien.
To samlinger søkes gjennomført i 2014,
hver med ca. 20 deltagere. Fagfolk lokalt trekkes
også inn i arbeidet, samt studenter. Det legges opp
til fokusgrupper og individuelle intervju på samlingene. Det utarbeides en informasjonsfolder om prosjektet. Prosjektet meldes til NSD. NIFS oppretter et
kartleggingsteam med fagfolk fra Høgskolen i
Oslo/Akershus og Statped Bredtvet. En referanse0gruppe skal bidra til korrektiv underveis. Brukermedvirkningen er sentral
To mastergrad-studenter som deltok på
seminaret i oktober 2012, har som tittel på en nylig
4
avsluttet masteroppgave: Hvordan opplever voksne
mennesker som stammer sin livssituasjon? Av de
utsendte spørreskjemaer, ble hele 77 besvart. NIFS
ønsker å gå videre med en del problemstillinger og
konklusjoner, framkommet i masteroppgaven.
gere. Planleggings- og videreutviklingsarbeid: Meldeskjema til NSD. Utarbeide informasjonsfolder.
Kontakte logopediske sentre, informere om prosjektet, inngå avtaler om samarbeid om rekruttering.
Kontaktetablering.
Siste halvdel april: Utsendelse av spørreskjema.
Mai: Første samling 2014 – Trondheim/Bergen.
Fokusgrupper/individuelle intervjuer.
Juni-juli: Innlegging av data i SPSS. Innledende
behandling.
September- oktober: Andre samling – Nord-Norge
og Oslo. Avsluttende behandling av spørreundersøkelsen. Fokusgrupper/individuelle intervjuer. Fortløpende bearbeiding og analyser.
November - desember: Avsluttende bearbeidinger.
Rapporteringer. Plan for videre formidling.
Prosjektets betydning
Kartleggingens betydning ligger på flere plan: Den
vil imøtekomme behovet for systematisert kunnskap
om stamming hos voksne, til hjelp for behandlere og
hjelpeinstanser. Kartleggingen kan synliggjøre
problemstillinger som kan forfølges vitenskapelig på
et senere tidspunkt. Prosjektet gir NIFS mulighet til
å skreddersy tilbud til medlemmene og gi behandlingsapparatet nyttige kunnskaper.
Framdriftsplan
Februar - april 2014: Utviklingssamling,ca. 20 delta-
Hva er Extra-stiftelsen?
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering er en stiftelse bestående av 28 landsomfattende helse- og rehabiliteringsorganisasjoner som har konsesjon til å drive TV-spillet Extra. Overskuddet av Extra skal bidra til
frivillige organisasjoners innsats for å bedre fysisk og psykisk helse i Norge. Det er åpent for organisasjoner å søke om midler uavhengig av medlemskap i stiftelsen.
Det er tre virksomhetsområder – forebygging, rehabilitering og forskning.
Extra-spillets overskudd i 2012 var på vel 220 000 millioner kroner.
Årets tildeling til NIFS var et resultat av at søknaden (den tredje i rekken) har blitt redigert, fornyet
og drastisk redusert budsjettmessig. Dessuten har NIFS i 2012 påbegynt denne studien. Det er likevel
ikke alltid lett å forstå hvorfor gode søknader blir avslått! I år fikk NIFS avslag på to søknader og altså
støtte til en.
Sist NIFS fikk støtte var i 2011 – til brosjyren "Hva er løpsk tale?"
Stamposten søker ny redaktør
Som følge av at Liv Marit Dalen dessverre ønsker å slutte som redaktør, søker NIFS etter en ny redaktør.
Det legges opp til fire utgaver i året. Du vil få frie tøyler og god støtte fra styret. Vi har en avtale med en
pensjonert grafiker som kan ta finpussen på layouten, så din viktigste jobb blir å skrive noen saker og få
inn gode bidrag fra andre medlemmer.
Ta kontakt med leder Bjørn Erik Sættem, tel 920 45 330, [email protected] om du er interessert!
5
Høstweekend 2013:
Behandlingstilbudet
under lupen
Den 2. og 3. november gikk Høstweekend 2013 av stabelen på Thon Hotel Opera i
Oslo. Over 30 NIFS-medlemmer diskuterte tilstanden på behandlingstilbudet til barn
og unge med taleflytvansker. Konklusjonen var blant annet: Store variasjoner i
tilbudet fra kommune til kommune, og det er for få stamme-logopeder.
Fullsatt sal: Over 30 deltagere var med på Høstweekenden I begynnelsen av november. Nr 2 fra høyre er Monica
Juliebø, som holdt et innlegg hvor hun fortalte om hennes sønn på 9 år, som stammer.
Av: Liv Goldstein, foto: Liv Goldstein og Bjørn Erik Sættem
Styreleder Bjørn Erik åpnet selve Høstweekenden
lørdag formiddag. Han presenterte deltakerne, som
kom fra Østfold i sør til Finnmark i nord.
Det var gledelig at vi var i overkant av 30
deltakere. Det var også gledelig at både foreldre og
hele syv logopeder møtte opp. En invitasjon ble
6
Monica er mor til en gutt på ni år, og
Elisabeth har en datter som nå er 14.
Elisabeth fortalte at datteren
stammet fra toårsalder. I barnehagen
fikk hun gode råd, men logopeden
observerte ikke barnet. Etter noen
stammefrie år begynte jenten å
stamme igjen, og de kom i kontakt
med en logoped som ikke hadde
greie på stamming. Det kunne jo
selvfølgelig ikke foreldrene vite.
Heldigvis kom de i kontakt med
logoped Hilda Sønsterud, og følte seg
mye mer ivaretatt. Barnet skulle vært
henvist mye tidligere, men dette er
dessverre en historie som gjentar seg
med mange barn.
Elisabeth understreket at
foreldre som regel vet lite om
stamming. Hun hadde for eksempel
trodd at «stamming var stamming»,
og at det var likt for alle. Hun hadde
Hilda Sønsterud er en erfaren logoped. Hun snakket blant annet
også trodd at det går over, og at alle
om foreldre som må ofte kjempe for å få sine rettigheter.
logopeder er like. Hun skulle ønske hun
hadde visst at alle som stammer, stammer
på forskjellige måter. Hun mente det ville
sendt til Norsk Logopedlag, og responsen var god.
være til god hjelp å møte andre som stammer på et
Vi hadde jo dessuten «slengt ut» en påstand om at
tidlig tidspunkt. En må også være aktiv med å finne
behandlingstilbudet særlig for barn og unge har blitt
en logoped som passer. Stammebehandling er et
dårligere, og det var tydelig at dette hadde vakt
samspill mellom person og logoped, basert på tillit
interesse.
og kjemi.
Are innledet med å si at vi trenger en
Elisabeth er nå med i styret i NIFS, og vil
interesseforening. Han viste til brevet fra HELFO
dra i gang en foreldregruppe. Vi håper dette vil bidra
som er presentert i Stamposten tidligere, der vi kan
til en ny giv for tidlig intervensjon, og kunnskap hos
lese at en person fikk avslag på logopedbehandling
foreldre.
fordi «en ikke kan se at det foreligger organisk
Gutten til Monica begynte å stamme som
sykdom eller skade...».
ettåring. Han har en onkel som stammer. Han var
Dette endte med at HELFO/Nav skyldte på
tidlig ute hos helsesøster, og de håpet selvfølgelig
en «misforståelse». Are understreket at vi må
på småbarnsstotring. Da gutten var fire år, flyttet
påvise og dokumentere behov. Han trakk også fram
han til en ny kommune, og ble henvist til PPT da
at behandlingstilbudet som i sin tid var på Halmrast
han var fire år. Monica fortalte om mangel på
hadde vært bra, og at gamle elever i det store og
logopedhjelp og om feilslutninger fra PPT. Gutten
hele er enige om at det hadde vært til god hjelp å få
hadde selvfølgelig lite stamming den dagen han ble
ett eller flere opphold der. I 2000 ble Halmrast
observert, og han hadde mange begreper, så
nedlagt, og tilbudet ble overført til kommunene.
konklusjonen ble at ikke noe skulle gjøres før gutten
«Tilbudet ble langt på vei tatt fra oss,» sa Are.
var 13! Heldigvis hadde Monica en mistanke om at
I Stortingsmelding 18 er det bl.a.
dette måtte være feil, og tok kontakt med StatPed,
dokumentert at PP-tjenesten i kommuner og
som sa at dette måtte gripes fatt i.
fylkeskommuner har en for lang ventetid, slik at tiltak
Logopeden i kommunen sluttet, og
blir iverksatt for sent. Det er også mangel på
spesialpedagogen, som mente at konklusjonen fra
logopeder med taleflytkampetanse, så hva skal
PPT var feilaktig, hjalp med å sende et brev om at
kommunene gjøre? Det ender ofte med at mange
de ikke kunne hjelpe gutten. Siden kommunen har
ikke får tilbud.
plikt til å gi hjelp, kunne gutten komme til privat
Are ga noen eksempler på noe av det NIFS
logoped, noe de er veldig fornøyd med. Monica ville
fanger opp av manglende tilbud for aldersgrupper
også bruke NIFS mer aktivt framover.
fra førskolealder til pensjonistalder.
NIFS sine erfaringer med foreldre er at vi
Gledelige forhold ble også nevnt, blant
får kontakt med mange frustrerte og fortvilte
annet en kommune utenforOslo som erklærer «Hos
foreldre. Særlig i små kommuner vet ikke foreldrene
oss prioriterer vi barn som stammer.» Det er jo et
hvor de skal henvende seg. De ser at barnet sliter,
ønske at flere kommuner skulle hatt den
men vet ikke hva de skal gjøre.
innstillingen. Det ble konkludert med at vi har
Vi i NIFS vil gå inn for å informere foreldre
mange oppgaver å ta fatt i. Å leve i skjul gagner
med mer enn enkle brosjyrer. Vi vil oppmuntre til
ingen.
kontakt med andre foreldre, og invitere logopeder til
tettere samarbeid med NIFS. Det er mye å hente fra
Erfaringer fra foreldre til barn som stammer
begge sider. Lav kompetanse i skolen kan gi mange
Neste punkt på dagsordenen var innslag fra to
problemer, og det er også viktig at det er god
foreldre som har barn som stammer. Monica Juliebø
kontakt mellom logoped, skole og foreldre.
og Elisabeth Frydenlund holdt hvert sitt innlegg.
7
spesialpedagogiske tjenester ble samlet under ett
styre. I 2005 ble kompetansesentrene underlagt
Utdanningsdirektoratet, og styret opphørte.
Nå er det også omorganisering i gang. Fra
1. januar ble Statped regionalisert i fire regioner.
Statped er en nasjonal etat underlagt Udir. Etaten er
inndelt i fire regioner og er ledet av et hovedkontor i
Oslo.Statped
har
spesialpedagogisk
spisskompetanse innen seks definerte fagområder.
Det som tidligere het Bredtvet, heter nå Avdeling for
språk/tale, Statped sørøst.
Statped skal bidra til at barn, unge og
voksne med særskilte opplæringsbehov gis
muligheter til å være aktive deltakere i utdanning,
arbeid og samfunnsliv. Tjenestene går ut på
veiledning, utvikling, direkte oppfølging av barn,
unge og voksne, kurs for ulike målgrupper,
hjelpemidler/læringsressurser
og
informasjonsmateriell. Det er litt få som arbeider
med taleflyvansker, 3 i Sørøst, 1,5 i Vest, 1 i Midt og
1 i Nord. Det er et sterkt ønske om å samarbeide
med
brukerorganisasjonene.
Brukerorganisasjonene kan bidra til utviklingen i
Statped. Det er også viktig å se på innholdet i
logopedutdanningen.
Det er mange håp og ønsker for framtiden.
Blant annet er det et ønske om at fagmiljøet i
Statped blir større, og blir en godt fungerende motor
på fagfeltet. Dette avhenger av bevilgninger fra
Staten. Det må legges inn nok forelesninger om
taleflytvansker
lærerog
barnehagelærerutdanningen. Det er et sterkt ønske
om at kunnskap om taleflytvansker og gode tiltak
når ut i skoler og barnehager. En håper også at
kommunene tilsetter flere logopeder. Det utdannes
for tiden flere logopeder, men de får ikke jobb i
kommunene. Voksenoppplæringssentrene må få
kunnskap om og gi hjelp til voksne som stammer.
Det kom også et
hjertesukk fra Anne Berit om at det har vært slitsomt
med alle omstillingene. Det trengs kanskje for å
komme videre, men det er ikke alltid morsomt.
Jonas Pettersen (øverst) og Joachim Norum(nederst) fortalte begge om sin oppvekst
med stammingen.
Tilbakeblikk på behandlingstilbudet
Etter disse engasjerte innleggene var det tid for å ta
et tilbakeblikk på behandlingstilbudet for barn og
unge. Anne Berit Andreassen, avdelingsleder
språk/tale, Statped Sørøst, begynte like godt med
Moses, og gikk via Demostenes, indianere og kong
Edward V fram til våre dager i en interessant
oversikt over hva slags behandlingstilbud en hadde
hatt gjennom tidene. Hun sa at behandlingstilbudet
må ses i sammenheng med «taleomsorgen», og
med politisk historie.
I Norge begynte det på 1800-tallet, og det
gikk mot et offentlig organisert tilbud på slutten av
dette århundret. Torshov offentlige skole ble i 1919
etterfulgt av Granhaug offentlige skole for barn og
unge med talefeil. Her var førskolebarn ikke
inkludert. Plassen ble for liten, og etter en omvei om
Fosheim Turisthotel i Valdres flyttet skolen til
Halmrast gård.
Med Stortingsmelding nr 61 (1984-85) ble
det bestemt at Bredtvet skulle være et
landsdekkende spesialpedagogisk ressurssenter.
Begrepet kompetansesenter ble også innført i
denne stortingsmeldingen. Her ser en konturene av
det framtidige kompetansesenteret, som ble en
realitet
i
1992,
under
navnet
Bredtvet
kompetansesenter. Som en del av omstillingen ble
Halmrast skole slått sammen med Bredtvet, og etter
en periode på Grimebakken ble avdelingen nedlagt.
Personalet fikk tilbud om arbeidsplass på Bredtvet.
Statped, det statlige spesialpedagogiske
støttesystemet, ble opprettet i 2000. Alle
Hvordan jobber logopedene?
Hilda Sønsterud, logoped på Statped sørøst og en
engasjert og god støttespiller for NIFS, begynte sitt
foredrag med å snakke om hvor komplisert
taleprosessen er. Selv en som snakker flytende,
tenker mye på hva andre tenker. En som stammer,
tenker kanskje ekstra mye på dette. Hun poengterte
at logopedi er et håndverksfag, og at en ikke kan
lese seg til kunnskap. Her er det «learning by
doing» som gjelder mest. Hvis logopeden mister
nærkontakten med individer, går det ikke bra. Det er
ikke bare logopeden som skal vurdere den andre,
men det er også omvendt.
Det er lettere å akseptere stamming hvis
en faktisk kan gjøre noe med det. Uforutsigbarheten
kan være tyngende. Hilda tok fram eksempler både
fra flytskapende arbeid og stammemodifisering.
Det forskes veldig mye på taleflytvansker
for tiden, for eksempel i Tyskland, USA og Australia.
Det skal bli spennende å se hva konsekvensen blir.
Hilda hadde et ønske om at NIFS hadde et
overordnet mål, nemlig å høyne statusen for
taleflytvansker. Mange bærer på skam og skyld, og
en kan lure på hvorfor. Ville det vært annerledes
8
med høyere status?
Når det gjelder logopedene, er vel
taleflytvansker det området der logopeder kjenner
mest tilkortkommenhet. Kanskje er spesialisering
løsningen?
Vi ser nå konsekvensen av at det er så
store
variasjoner
i
behandlingstilbudet.
Tolkningsnøkkelen i Opplæringsloven er forskjellig.
Det er lett å definere ansvaret over på andre.
HELFO
er
også
et
rotete
landskap.
Opplæringsloven er ikke nok alene, andre områder
må trekkes inn. Opplæringsloven er en individuell
opplæringslov. Omorganiseringen prøver å presse
alt inn i denne loven. Men er det behandling eller
opplæring det er behov for? Hilda mener klart
behandling. Logoped er for eksempel ikke nevnt i
Opplæringsloven, og kommunene skyter seg inn
under dette. Foreldre må ofte kjempe for å få sine
rettigheter. Det skal ikke være slik. Mange
henvendelser til Statped er helserelaterte. Det må
være et både/og, og det gjelder å balansere.
Det må være en oppgave for NIFS å
presse på så det kan bli flere logopeder på Statped.
NIFS kan også jobbe for at det blir nok
praksisveiledere til logopedutdanningen. Alle
institusjoner som utdanner logopeder må sørge for
dette. Logopeder er ansvarlige for å følge med på
forskning, erfaring og tilbakemeldinger fra klienter.
De må imidlertid ofte betale av egen lomme for å ta
videreutdanning.
Hilda takket NIFS for at det var folk der
som var villige til å ofre fritiden sin til å påvirke
myndighetene. Dialogen mellom Statped og NIFS
blir satt stor pris på.
stadig flere diagnoser og behandlingsmetoder. De
individuelle behovene blir spisset, samtidig som
systemet blir større. Det er ikke sikkert det hjelper å
gi mer penger til kommunene. Kan dert være en
løsning å gi øremerkede penger? For eksempel gikk
halvparten av øremerkede penger til psykiatri til
saksbehandlere. Det er viktig å dokumentere, men
byråkratiet øker.
Mange barn har enkeltvedtak. Diskusjonen
går i tendens til å redusere enkeltvedtak, men
denne rettigheten kan ikke tas fra mennesker.
I Stortingsmelding 18 kom den store
omveltningen i Statped. En så at Statped bare ble
brukt av de nærmeste kommunene, og ønsket en
forandring på det.
Mye av dette handler om makt. En ønsker
at noe skal bli annerledes. Det gjelder å prioritere.
Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen har makt
til å forandre og styre. Utdanningsforbundet er
lengre borte fra Isaksen. De driver tilsyn. I tillegg
kommer de ulike fagetatene.
Hvem skal en snakke med for å få
igjennom saker?
Dette skal en være oppmerksom på:
- lærerutdanningen er i endring
- lærerhøgskolene er autonome og driver fri
forskning
- det er samtidig et samfunnsansvar å utdanne
lærere til kompetanse
- en har kanskje dyrket det autonome og koblet seg
litt langt fra læringsinstitusjonene
- lærerutdanningen er ujevn
- skoleeiere burde vært med i faglige råd og styrer
fra lærerutdanningsinstitusjonene
- veldig bra med mantraet tidlig innsats.
Barnehagene er viktige. Kvaliteten er ikke på plass
ennå. En må ha fagfolk.
Behandlingstilbudet sett fra to brukere
To av våre medlemmer, Joachim Norum og Jonas
Pettersen, som begge er i styret for NIFS, hadde
sagt seg villige til å fortelle sine historier. Jonas
måtte ut og redde Oslo fra å bli oversvømt av
kloakk, så han fikk ikke holdt innlegget sitt da han
skulle, men kom sterkt tilbake og fikk tatt det neste
dag. Vi gjengir ikke innleggene her, men håper at
begge kan fortelle sin historie i Stamposten på et
senere tidspunkt, med egne ord. Begge hadde
interessante historier å fortelle, og begge klarte å
formidle historiene med humor, innsikt og visdom.
Noen råd til foreldre tar vi med oss:
- Barnet må føle seg trygt.
- Ikke mobb, ikke se på stammingen som en
sykdom heller.
- Finn balanse, dytt noen ganger og slapp av noen
ganger.
Hvordan går en fram for å påvirke?
En må finne fram det en ønsker. Husk at
lokalpolitikere har mer innflytelse enn Stortinget.
Lokalpolitiske tiltak påvirker den enkelte. Vi må ha
kunnskap og fakta om hvem som gjør hva, f.eks
lærer-rektor-skolesjef-ordfører-opposisjon.
Det er viktig å være blid, feire seire om de
er små, og tenke framover! Er du sur, får du ingen
ting. «What's in it for me?» Politikere er mennesker.
Slik utformes skolepolitikken
Vi hadde gjennom kjennskap og naboskap vært så
heldige å få tak i stortingsrepresentant Marianne
Aasen, som skulle snakke om skolepolitikken. Hun
er stortingsrepresentant for AP, forskningspolitisk
talsperson og medlem av Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen. Hun var dessuten med på å
utforme Stortingsmelding 18, Læring og fellesskap.
Hun stilte spørsmålet: Hvordan skal dere
best ivareta deres interesser? Vi bor i en veldig bra
velferdsstat og har et godt utdanningstilbud. Folk er
villige til å betale skatt, fordi de får noe tilbake. Så er
det slik at vi også har individuelle behov, og det er
Anne Berit Andreassen og Marianne Aasen i samtale. Adreassen er avdelingsleder språk/tale, Statped Sørøst. Aasen er stortingsrepresentant og
forskningspolitisk talsperson for AP.
9
Løs et problem for politikerne, så
får du gjennomslag. Å trenge
gjennom støyen er kunsten.
Når
det
gjelder
stamming, vet vi at det finnes
gode behandlingstilbud, men det
er for lite kjent .La oss gjøre en
innsats!
Etter dette innslaget var
det anledning til å stille spørsmål,
og spørsmål og innspill kom. Vi
fikk også tid til gruppearbeid med
interessante diskusjoner. Det var
særlig imponerende å bivåne
innsikten
til
de
unge
medlemmene i NIFS, og alt de
hadde tenkt over og gjort seg opp
en mening om.
Tungt faglig innhold, men
likevel tid til det sosiale
Som dere sikkert forstår, var det en Høstweekend
med stort trykk på det faglige. Folk var ivrige, og
deltok med liv og lyst i diskusjoner og gruppearbeid
som vi også fikk tid til. Det var veldig bra at
forsamlingen var så heterogen, det gjorde at
dynamikken ble levende og sterk.
I tillegg til det faglige, fikk vi også tid til
hyggelige lunsjpauser og en koselig festmiddag
lørdag. Det var mange nye mennesker å bli kjent
med denne gangen, og mye å snakke om.
Vi vil takke alle som deltok, ikke minst de
dyktige foredragsholderne, men også de som grep
ordet og stilte spørsmål, fortalte om erfaringer eller
på andre måter deltok aktivt i opplegget.
Vi håper på flere slike samlinger med
emner som engasjerer! Og med minst dobbelt så
mange deltakere!
Tre av logopedene som deltok på høstweekenden:
Fra venstre: Åslaug Gjermundrød, kommunelogoped i Ålesund. Vigdis N. Ulvestad, nyutdannet
logoped, skriver for tiden Masteroppgave nå om
"behandlingstilbud til barn med taleflytvansker". Til
høyre: Logoped Britt Skoglund, Privatpraktiserende
i Lillestrøm.
Takk fra logopedene!
Tusen takk for en svært inspirerende høstweekend i begynnelsen av november!
Vi logopeder har stor glede og nytte av å samarbeide med NIFS. Vi kan ikke bli gode nok terapeuter bare
ved å lese oss til kunnskap om teori og andres erfaringer. Vi blir enda bedre og mer inspirert av å møte den
gruppen mennesker vi skal hjelpe og høre hva de har av erfaring med logopeder og deres arbeid for dem.
Den jevnlige kontakten med NIFS kan gi oss logopeder mulighet til å gi et mer dynamisk tilbud, da vi stadig
kan justere metodene våre etter hva brukerne trenger. Jeg mener vi er gjensidig avhengige av hverandre for
å få behandlingen best mulig.
Videre jobber vi mot samme mål - nemlig å bedre det offentliges tilbud for mennesker som stammer. Når vi
sammen kan belyse behovet for hva som trengs, er det lettere å gi et klart og sikkert bilde av situasjonen.
Hvem andre enn våre to organisasjoner kan egentlig det? Politikerne er avhengige av brukergruppenes
innspill og opplysninger.
Jeg ser frem til et videre fruktbart samarbeid. Jeg har nettopp skrevet til hovedstyret i Norsk Logopedlag
(NLL) og anbefalt dem om å drøfte om vi kan få til et tettere samarbeid med NIFS.
Hilsen Brit Hauglund, logoped Bærum kommune
og leder i Akershus Logopedlag (bildet til høyre)
10
Velkommen
til NIFS'
foreldrenettverk!
Elisabeth Frydenlund
Styremedlem/foreldrekontakt
i NIFS
NIFS har dratt i gang et foreldrenettverk for oss med barn og ungdommer som stammer
eller har løpsk tale.
Av: Elisabeth Frydenlund
Styremedlem/foreldrekontakt
[email protected]
Vi foreldre og andre pårørende til barn og ungdommer
med taleflytvansker føler oss
ofte alene med våre utfordringer og savner kontakt med
andre i samme situasjon.
Dette kan også gjelde foreldre
som selv har taleflytvansker.
Jeg har selv erfart at jeg lærer
veldig mye av å delta på NIFS
samlinger og av å dele erfaringer med andre, og ønsker
at flere skal benytte seg av denne fine muligheten!
Vi har startet en egen familienettverksgruppe •
på Facebook – der er dialogen allerede godt i gang!
Bli gjerne med – gruppen heter Stamming NIFS For-•
eldrenettverk
du
finner
oss
på:
https://www.facebook.com/groups/539513636139137/
?fref=ts
- Interessepolitisk arbeid: bedre logopedtilbud i hele
landet!
Foredrag fra landets beste fagpersoner på våre
samlinger.
Informasjon og diskusjonsforum på våre hjemmesider,
i StamPosten, på Facebook og Twitter.
- Brosjyrer og informasjonsmateriell (vi har en ny
stammebrosjyre på gang).
- Tilbud om likemannskurs og veiledning ved etablering av lokallag/foreldregrupper der du bor.
Vi deler erfaringer og lærer sammen
Det er viktig at vi foreldre snakker sammen, deler
erfaringer og søker fagkunnskap fra de beste fagmiljøene i landet, i felleskap. NIFS ingen ansatte og vi
som sitter i NIFS styre jobber på frivillig basis. Vi i
familiegruppen er ikke fagpersoner, men kan dele
våre egne erfaringer.
Vi ønsker innspill fra dere om hva dere synes
vi skal jobbe med, men vi kan tilby følgende:
- Samlinger (Familieleir, Høstweekend, Årsmøte, etc.).
Dersom du har lyst å bli med kan du gå inn på vår
Facebook-side eller send meg en e-post.
Velkommen!
Hilsen
Elisabeth
11
Stamming i media som aldri før!
Denne høsten har det vært mye stoff om stamming i mediene. Noe har kommet av seg
selv, mens andre oppslag har NIFS jobbet for. Her kan du lese litt om hvordan
reportasjene oppsto. Av: Bjørn Erik Sættem
NRK.no 27. november 2013: Oscar Aaslund Hovin (19) er medlem i NIFS og
likemann I foreningen. Tidligere i år tok
Oscar McGuirekurs i Sverige, med gode
resultater. Oscar er lokalpolitiker i Midtre
Gauldal i Sør-Trøndelag.
Oscar ble kontaktet av journalisten. Han mente det var en interessant
sak, ifht at Oscar er lokalpolitiker.
- Jeg synes at dette har vært
svært utfordrende for meg, ettersom jeg
er avhengig av å kunne snakke i både
forsamlinger og møter, sier Oscar og
legger til: - Jeg har til tider hatt en stamming som har gjort at mennesker rundt
meg ikke har skjønt hva jeg har sagt,
sier Hovin. Oscar sier at endringen har
vært voldsom: - Fra å bruke 2 minutter
på å si navnet mitt til å ha en kontroll
som gjør at jeg kan gå fra en diskusjon
med følelsen av å ha verdigheten i behold, er veldig stort for meg, avslutter
han.
Les hele saken på NRK.no. Søk
på Google på overskriften i artikkelen.
NRK.no 27. november 2013: I forbindelse med saken om Oscar tok journalisten kontakt med lederen i NIFS,
Bjørn Erik Sættem, og stilte ham en del
spørsmål om stamming og stammebehandling
I etterkant av intervjuet ble Sættem
spurt om å skrive en kronikk til NRKs
debattsider Ytring om kvaliteten på
stammebehandlingen. Dette kunne ikke
NIFS si nei til.
Les hele kronikken på NRK.no. Søk på
Google på overskriften i kronikken.
Mesteparten av kronikken er gjengitt på
lederplass i denne blekka.
12
TV2 God Morgen Norge 22. oktober
2013: I anledning den internasjonale
stammedagen 22- oktober planla styret flere mediesaker. Et av forslagene
var å ta kontakt med TV2 God Morgen
Norge og NRK radio Norgesglasset og
høre om de ville lage en reportasje om
stamming. TV2 responderte positivt,
og leder Bjørn Erik Sættem kom i studio om morgenen 22. oktober, og ble
intervjuet på direkte TV. Innslaget før
var ved Bent Høye, nyvalgt helseminister, og han ble oppfordret til å bli
sittende for å høre på innlegget om
stamming
Dagbladet.no 5. november 2013: I begynnelsen av november viste Dagbladet.no en gripende video av britiske Musharaf Asghar (16), som snakker foran skolen sin for første
gang ved hjelp av musikk. Videoen har smeltet hjerter verden rundt. Bjørn Erik Sættem tok kontakt med Dagbladets
journalist og sa at NIFS har noen kommentarer til saken
som Dagbladets lesere kunne være interessert i. Noen
dager senere laget Dagbladet.no en oppfølgningssak, hvor
de intervjuet Sættem samt Ronny Hansen, styremedlem i
NIFS. Saken ble noe mangelfull, men vi kom like fullt på
trykk. Sættem skrev en kommentar til artikkelen på stamming.no.
6 lokal- og regionaviser
22. oktober: Styret i
NIFS sendte et leserinnlegg til ca 20 aviser om
det dårlige behandlingstilbudet for barn og unge
som stammer ifm den
internasjonale stammedagen. 6 aviser tok det
inn: Stavanger Aftenblad,
Adresseavisen,
Bergensavisen,
Trønder-Avisa, Sogn Avis og
Romsdals Budstikke.
Les hele leserinnlegget
på stamming.no under
Nyheter.
13
Stemme
for de stamme
Av: [email protected]
OSLO: Vi får øye på ham i samme øyeblikk vi kommer inn i den enorme hallen til Storebrand-bygget som huser 1300 ansatte på Lysaker. En arm vifter i været i motsatt endetjue-tredve meter fra oss. På få sekund har to par energiske dressben forflyttet seg dit vi
står. En rask hånd strekkes ut, samtidig som brystkassa hever seg nesten umerkelig i
det pusten trekkes djupt inn.
(Den 9. november sto dette portrettintervjuet av Bjørn Erik Sættem i Romsdals Budstikke. Vi har fått tillatelse til å gjengi hele intervjuet med bilder her).
Bjørn Erik Sættem
Aktuell: Styreleder for Norsk Interesseforening for stamme
Alder: 41 år
Utdannet:Høgskolen i Molde/Norges Handelshøyskole
Yrke: Informasjonssjef Storebrand, tidl. redaktør Dine Penger
Sivil status: Gift med Tonje, to barn
Bor: Asker
og forteller at de fleste lærerne hans taklet talevanskene bra.
- Men i tysktimene på gymnaset fikk jeg ikke
lese høyt, selv om jeg rakk opp hånda. Foreldrene tok
ham raskt med til logoped både i Molde og i Oslo. Og
han fikk god oppfølging. Det er Bjørn Erik takknemlig
for i dag.
- To ting har vært avgjørende for at stammingen ikke har vært noe hinder for meg. At foreldrene mine fortalte meg at stammingen ikke var noen
begrensning. Og at jeg fikk behandling hos logoped i
barndommen.
- Men du ble ikke kvitt stammingen?
- Nei. Men jeg klarte å ufarliggjøre den.
- Bjørn. Erik. Sættem. Kommunikasjonssjefen har vekt
på hvert av sine tre navn. Han
puster ut, smiler og snur seg mot den andre dresskledde.
- Møt. En av Norges beste fondsforvaltere.
Espen Furnes. Han er sunnmøring. Og vet du hva?
Han stammer også.
- Og som du ser. Det går fint med oss, sier
fondsforvalteren og blunker.
Latteren kastes mot Ørnulf Opdahls seks meter høge snødekte fjell som henger over oss. Og der.
Er isen er brutt.
Talevansker.
Først håpte foreldrene at det var vanlig småbarnsstotring. Men så ble gutten fire-fem år, og det var ingen
tvil. Han stammet. Skikkelig.
- Jeg husker jeg fikk kommentarer på at jeg
ikke snakket som andre. Men det var bare én som
mobbet meg på Bjørset der jeg vokste opp. Han kalte
meg stammegris. Noen små personlige nederlag var
det. Som at personen i den andre enden av telefonen
la på røret på grunn av mine kraftige blokkeringer.
Joda, jeg har hatt mine tunge stunder, sier Bjørn Erik
Som en operasanger.
Vendepunktet kom i 2002, da Bjørn Erik rykket opp fra
redaksjonssjef til redaktør i Dine Penger.
- Det var god timing i forhold til å prøve et
stammekurs kalt McGuire-metoden. Jeg ble spurt om
å ha fast opptreden som økonomikommentator på tv,
og det ville være veldig nyttig med en verktøykasse
med ulike taleteknikker. Og det fikk jeg. Jeg lærte å
bruke pust og pauser for å få flyt i talen. Nå snakker
jeg med samme teknikk som en operasanger. På
kraftig utpust.
14
kan utarte seg ulikt; noen stammer
mye og hardt, og får knapt fram et
ord, mens andre stammer lite og
lett.
- Men hvis du synger som
en operasanger - stammer du da?
- Nei. Det er litt rart, men
veldig vanlig for stammere. De kan
synge med fin flyt.
Gir stammere en stemme.
Etter noen års pause fra styreverv i
Norsk Interesseforening for stamme er Bjørn Erik nå tilbake som
styreleder. Han tar gjerne rollen
som offentlig talsperson. Og eksempel på at det å stamme
ikke trenger betyr kroken på noen
slags dører.
- Talevansker kan jo gå ut
over utdannelse, jobb og kjæreste.
Du kan jo tenke deg, hvis du ikke
klarer å presentere deg selv. Å
snakke kan bli preget av angst,
frykt og stress. I verste fall kan det
ende med arbeidsuførhet, sier
Bjørn Erik og forteller en liten historie:
- En jeg møtte i foreninga
hadde forgjeves søkt utallige jobber. Men det låste seg alltid på
fornavnet hans. Stian. Kombinasjonen s og t var umulig. Så han
skiftet navn til Eivind. Og fikk både
jobb og livet snudd opp-ned, i
positiv forstand. Det er en ekstrem
historie, altså. Men levekårsundersøkelser tyder på at stammere har
litt lavere livskvalitet. Og noe høyere frekvens av uførhet. Men det
kan selvsagt også skyldes andre
ting.
Kjøpte aksjer i friminuttet.
Som foreldrene til Bjørn Erik alltid
har sagt: Stamming er bare en
liten del av deg. Du har så mange
andre sterke sider! Og det ble tidlig klart at Bjørn Erik
var uvanlig fascinert av tall.
- Tall har alltid interessert meg. I første klasse på videregående kjøpte jeg de første aksjene. I
andre tjente jeg mine første 10.000 kroner på aksjer,
da Raufoss AS ble børsnotert. Vi var tre kompiser
som leste DN og Dine Penger og stakk ned til Romsdals Fellesbank i friminuttene og handlet. Ha, ha!
- Og når tapte du dine første 10.000?
- Da Kreditkassen gikk konkurs i 1991. Det
året jeg var russ. Jeg har aldri vært noen god aksjeplukker. I stedet har jeg holdt meg til aksjefond, slik at
jeg kan spre risikoen.
- Du hadde en viss kremmerånd - du solgte
egenfisket sild til naboene?
- Disse kursene er omdiskuterte?
- Ja. Målet var tidligere å bli helt stammefri.
Det er det ikke mange som lykkes med. Dermed ble
målet moderert til å bli veltalende. Og mange kan
faktisk kontrollere det veldig bra, sier Bjørn Erik, som
definerer stamming som følgende:
- Stamming er ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Og kan utarte seg som tale full av
blokkeringer og gjentakelser. Det er noe som skjer
oppe i munnen. Uten at man vet hvorfor. Man regner
med at 0,7 prosent av den voksne befolkningen
stammer,
mens 3-5 prosent av barn stammer i løpet av oppveksten, sier Bjørn Erik og legger til at stammingen
15
nedbetalt, begynner du å
spare i et bredt globalt aksjefond, parallellt med at du fortsetter nedbetalingen. Det er
gode råd. Så gode at jeg faktisk sparer slik selv.
Bjørn Erik var ingen
journalist, men som Trygve
Hegnar sa: Det er mye lettere
å lære økonomer å skrive enn
å lære journalister økonomi.
Dermed var jobben i boks.
Hans tidligere sjef
Tom Staavi forteller at Bjørn
Erik kom inn som en smart,
energisk og flink fyr med de
rette innstillingene, en glødende interesse for økonomi - og
med et utpreget stammeproblem.
- TV2-engasjementet
som kommentator var en milepæl for han. Han gikk bare rett
på. Det var helt strålende. Og prisverdig av TV2 som
tok ham inn i varmen. Det kunne jo blitt litt treig tv,
humrer Staavi.
Bjørn Erik forteller at han nesten ikke sov natt
til mandag. I to år. Han ofret mye for å bli c-kjendis.
Men det var verdt hver søvnløse time.
- Å kommentere boligprisene og renteutviklingen på direktesendt tv hver uke var en stor personlig seier. Og en nyttig erfaring i jobben jeg har nå.
- Ja. Og jeg kjøpte lakrissigaretter på ferie i
Danmark som jeg solgte til tredobbel pris til kompisene. Jeg vokste opp med butikk, min far var med og
drev familieforretningen Ludvig Sættem, som nå er
lagt ned. Det ble ofte diskutert handel rundt middagsbordet.
Det var revisor Bjørn Erik skulle bli. Først ble
det studier på Høgskolen i Molde, deretter handelshøyskolen i Bergen; som førte med seg et utvekslingsår i Canada.
- Jeg har aldri stammet så mye som det året.
Jeg var 24 år og i et fremmed land med et nytt språk.
Bjørn Erik tenker seg om.
- Det er det fine med å bli voksen. Man blir
sikrere på seg selv, og man opptrer på kjente arenaer.
Stammingen er ikke lenger en så stor del av meg.
Ryktene vil ha det til at han aldri har hatt problemer på sjekkefronten. Bare gått rett bort til den
fineste dama.
- En kompis sa til meg at jeg har 10 i initiativ,
og 0 i vurderingsevne. Jeg har aldri vært redd for å ta
kontakt.
Nå er Bjørn Erik gift med Tonje, og har to
gutter, begge under tre år.
Tøffere tider.
Staavi var så fornøyd med at han gjorde redaktør ut
av unge Sættem i 2002. Til tross for høy grad av trivsel, fire år seinere meldte han overgang til kommunikasjonsbransjen. Uten at den tidligere sjefen ble veldig bekymret; Bjørn Erik har i følge ham alltid hatt «et
godt etisk kompass»
- Jeg har alltid tatt planlagte, bevisste valg.
Og jeg så det var tøffe tider i vente for mediebransjen.
I tillegg ønsket jeg meg en bredere cv. Jeg valgte
Storebrand fordi jeg anså folk i selskapet for å være
dyktige, ærlige og etterettelige.
- Men nå er det vel harde tider i din bransje
også? - Ser man på resultatene til Storebrand i år, er
de gode. 810 millioner i overskudd i siste kvartal. Men
nye EU-regler gjør at egenkapitalen må økes. Det
betyr at vi må omorganisere. Og fylle opp kassa. Det
er en del av min jobb, å informere de ansatte.
- Omorganisere - et finere ord for nedbemanne?
- Vel. Ja. Men på en ordentlig måte. Alle konkurrentene må gjennom det samme. Hverdagen har
kommet til denne bransjen også. Men det er fortsatt et
bra sted å jobbe. Selv om firmabilordningen er borte
og pensjonsordningen har blitt dårligere.
- Men dere har ikke fått egenandel på julebordet?
- Ha, ha! Nei. Men i stedet for fri bar, er det
tre bonger. Men kaffen, den er fortsatt gratis.
- Jeg må innrømme at jeg har vært litt spent. På om
det er noen tegn til stamming. Det kan være en viss
grad av arvelighet. Men heldigvis, ingenting tyder på
det. Begge er friske. Det er det viktigste.
Dine og mine penger.
Noen måneder før Bjørn Erik skulle begynne i et av de
store revisjonsfirmaene i Oslo søkte han på journalistjobb i Dine Penger. Det har han ikke angret på.
- Jeg har jo alltid vært opptatt av hvordan
man får penger til å vokse.
- Ja.. har du noen enkel oppskrift på det?
- He, he. Du må bruke mindre enn du tjener.
Og kjøpe bolig og nedbetale lån. Når lånet er delvis
16
Hvor er de løpsktalende?
Hvor er de løpsktalende? spør Arne Hope om i forrige utgave av Stamposten. Vi har
fått inn hele tre tilsvar til innlegget. To av dem fra løpsktalende medlemmer. Vi trykker
alle innleggene her, dog noe forkortet.
Her er de løpsktalende
befolkningen har løpsk tale og at 3/4 av disse er
menn. Mange med løpsk tale merker ikke selv at
talen er rotete noe som gjør at de ikke oppsøker
hjelp. Jeg var selv en av dem, klasseforstanderen
min forsøkte i flere år å motivere meg til å dra til
logoped, før jeg sa ja, mest for å få henne til å slutte
å mase. I min første time til logopedbehandling ga
jeg klar beskjed om at det var nok ikke jeg som var
problemet. Jeg snakket fint jeg, men de rundt meg
forsto meg ikke. Etter et kassettopptak fant jeg ut at
det var nok meg og snakkingen min som var
problemet. Hvis jeg er representativ er det trolig ikke
uvanlig å ha ubehandlet løpsk tale. Dette betyr ikke
at vi ikke eksisterer, kun at det er vanskeligere å
finne oss. Men tro meg, vi eksisterer, også innenfor
NIFS.
Av: Helene B. Kvenseth
Mitt navn er Helene B. Kvenseth og jeg har løpsk
tale. I siste Stamposten var det et innlegg som stilte
spørsmålet om hvor vi er? Her er i alle fall jeg. For å
ta en kort introduksjon- jeg ble i 1994 diagnostisert
med løpsk tale, og har siden da hatt fire runder med
logopedisk oppfølging fra Logopedisk Senter i
Trondheim, tre ganger i en- til- en- timer og en gang
i gruppe med andre voksne med taleflytvansker.
Jeg har i løpet av mine snart tyve år som
bevisst løpsktalende møtt flere logopeder og andre
fagpersoner innen kommunikasjon og løpsk tale.
Ingen har noen gang indikert at jeg stammer, kun at
jeg har løpsk tale. Dette inkluderer logopeder fra
andre kanter av landet og internasjonale
fagpersoner. At jeg ikke stammer er også en av
grunnene til at jeg valgte å slutte i taleflytgruppen.
Jeg var den eneste som kun hadde løpsk tale og da
de andre beskrev sine utfordringer kjente jeg meg
ikke igjen.
Hvor er de løpsktalende?
Av: Ole Johnny Sjøgren (bildet)
Hvor er de
løpsktalende?
spør
Arne
Hope om i
Stamposten nr.
3/2013.
Her
har du en av
disse
menneskene
som du spør
om. Jeg er en av de som sliter med taleflytvansker,
og jeg er en av de som i tillegg til å være
løpsktalende også stammer. Jeg er i dag medlem av
NIFS.
Det har seg heller slik at jeg med mine
sammensatte taleflytvansker som løpsktale er har
sammenlignet mine utfordringer med de som
stammer, og har trukket meg bort. På en annen side
så var jeg neppe så synlig da jeg var medlem i mine
tidligere perioder hos NIFS.
Fordi det å være redd sin egen stemme,
det og ikke vite om jeg ble forstått, det og ikke å
være sikker på om det jeg skulle si hadde en
begynnelse og slutt, legg til en dose stamming, og
bildet er fullkommet for det kaos mitt språksenter
lager.
Kan det være en årsak til at du ikke har
oppdaget oss ennå?
En ting er sikkert, jeg roter ikke til mitt
talespråk fordi jeg vil skjule eller unngå min
stamming. Jeg vil si det så sterkt at når mine dager
har vært svartest, når jeg har vært mest utydelig i
min prat, når det jeg skulle si har bare blitt rot, da
Jeg må innrømme at teksten gjorde meg
rimelig frustrert, selv om den kanskje ikke var ment
sånn. At flertallet ikke vet at løpsk tale eksisterer er
jeg vant med. Med tanke på alle jeg har fortalt om
min løpske tale er det ekstremt få som har hørt om
det- de fleste tror bare jeg er stresset, ivrig, har
«dårlig tid» eller andre mer naturlige årsaker. Dette
er jeg vant med, og dette er noe av grunnen til at jeg
har valgt å være åpen om hvorfor jeg ikke alltid
prater hundre prosent forståelig. Jeg hadde likevel
ikke forventet å finne en tekst i som dette i
Stamposten. For all del, alle har rett til sin mening,
men når jeg tenker tilbake på da jeg fant ut at jeg
hadde dette og hvor utrolig ensom og forvirret jeg
følte meg, blir jeg litt oppgitt. Om jeg den gang
hadde visst at det var et forbund jeg kunne følt meg
velkommen i, og hvor i alle fall noen visste hva det
handlet om, hadde det kunne hjulpet veldig i denne
perioden.
At Arne ikke har møtt personer med løpsk
tale er kanskje ikke så rart. Jeg har både vært på
Den internasjonale løpsk tale konferansen i Bulgaria
for syv år siden og i perioder vært aktiv innenfor
opplysning om løpsk tale siden da, og jeg har kun
møtt to andre som kun har løpsk tale i det virkelige
liv. Jeg vet riktignok om noen få andre, men de
fleste av disse bor i USA og jeg har aldri møtt de i
levende live.
Dette betyr ikke at det ikke finnes flere, de
siste tallene jeg har sett estimerte at 1,5 prosent av
17
har jeg i mitt stille sinn ønsket at jeg kun var en som
stammet.
Det som er en realitet er at den informasjon
som Statped har om løpsk tale, passer som hånd i
hanske med meg og mine tre barn, hvor den ene er
mer stammer enn løpsk tale. Slik jeg ser det er det
styrke at vi samler oss med taleflytvansker under
samme paraply, fordi jeg er av den oppfatning at vi
kan trekke veksler på hverandre, og kanskje enda
lære av hverandre endog om hverandre og våre
forskjellige erfaringsgrunnlag.
forholder oss til unge voksne og voksne med denne
vansken. Mange personer med løpsk tale føler seg
annerledes og til dels misforstått. Ofte er det stor
forskjell mellom hvordan de selv opplever talen sin
og hvordan andre opplever den. Om de ikke
nødvendigvis er oppmerksomme på detaljene i
hvordan talen deres egentlig høres ut for andre, er
det likevel mange som forstår at de på en eller
annen måte har en utfordring. Personen kan
oppleve at ”noe er galt”, men uten å ha den
nødvendige bevissthet på et mer detaljert og
talemotorisk nivå. Mange med løpsk tale vet kanskje
ikke at det finnes en egen diagnose for dem, selvom
vansken finnes som en egen diagnose i det
internasjonale
klassifikasjonssystemet
ICD-10.
Videre erfarer jeg at fagpersoner innenfor helse og
utdanningssektoren heller ikke kjenner til denne
diagnosen.
Personer med løpsk tale finnes –
både i og utenfor NIFS.
Av Hilda Sønsterud, logoped (bildet)
Det er fint at
Stamposten
er
tilbake igjen, og jeg
registrerer
en
økende variasjon av
bidrag og innlegg.
Jeg er logoped og
arbeider
med
stamming og løpsk
tale
i
Statped
sørøst,
avdeling
språk/tale (tidligere
Bredtvet
kompetansesenter).
Jeg har alltid satt
stor
pris
på
kontakten jeg har
hatt med andre
medlemmer i NIFS,
og jeg har hatt gleden av å være medlem i flere år.
Det er av meget stor verdi å opplyse den
almenne befolkning om løpsk tale, og her kan NIFS
gjøre en viktig tjeneste. Jeg vet at for mange
personer med løpsk tale kan ”brikker falle på plass”
når de hører og leser om vansken. Ved at
personene selv og deres nærpersoner kan bli mer
opplyste om vansken, så kan de forstå og håndtere
både personer og situasjoner på en bedre måte
innenfor en mer nyansert kontekst. Det er nettopp
derfor det er så viktig at også NIFS kan ha mer
tilgjengelig informasjon om løpsk tale på sine
hjemmesider.
Intelligens og kompetanse blir ofte vurdert
ut fra vårt muntlige uttrykk. Den raske og
uregelmessige talen til personer med løpsk tale kan
påvirke forståeligheten og de kan lett bli feil- og
undervurdert av andre. Dette kan medføre tap
av ”personlig makt” (mer ment i retning av sosial
innflytelse) i kommunikasjonen og samspillet med
andre. Dette er også noe som mange personer som
stammer kan kjenne seg igjen i. Det er nok av felles
utfordringer som personer med stamming og
personer med løpsk tale kan stå overfor.
I siste utgave av Stamposten kom jeg over
et innlegg av Arne Hope, med tittel «Hvor er de
løpsktalende?», og jeg har lest det med stor
interesse.
PERSONER MED LØPSK TALE; VELKOMMEN I
NIFS
LØPSK TALE – HVA ER DET?
Diagnosen løpsk tale er ingen enkel diagnose, og
det finnes over 60 forskjellige symptomer i
faglitteraturen som kan knyttes til denne vansken.
Løpsk tale er en taleflyt- og kommunikasjonsvanske
hvor talen er tidvis unormalt rask, uregelmessig eller
utydelig. Den kan manifestere seg i f.eks. et stort
antall talebrudd (som ofte ikke er typisk for personer
som stammer), sammentrekning av lyder i ord
og/eller hyppig og atypisk plassering av pauser.
Takket være NIFS, så ble det innvilget midler fra
Extrastiftelsen til å utvikle brosjyren «Hva er løpsk
tale?». Den er svært godt mottatt av pedagogisk
personale i skole- og utdanningssystemet, av
foreldre og nærpersoner til personer med løpsk tale,
og av personer som selv har løpsk tale eller
løpsktalende trekk. Brosjyren er gratis og kan
bestilles både i NIFS og i Statped. Den kan også
elektronisk lastes ned via NIFS og Statpeds
hjemmesider (statped.no) dersom noen er
interessert i å lese mer.
LØPSK TALE OG STAMMING KOMBINERT
Løpsk tale og stamming er både overlappende og
kontraherende vansker, og tidligere studier indikerer
at fra 32%-67% av de som stammer også kan ha
trekk av løpsk tale. Det kan se ut som forekomsten
av stamming og løpsk tale er nokså lik.
Jeg vil takke Hope for hans innlegg. Det
har bidratt til å sette fokus på løpsk tale enda en
gang. Siden taleflytvansker kan være så mangt, så
behøves NIFS, både av personer med stamming
og/eller løpsk tale, deres nærpersoner/foreldre,
samt av oss fagpersoner. Sammen kan vi gjøre en
viktig forskjell. Jeg håper at NIFS kan favne de
fleste personer med ulike typer taleflytvansker, og
inkludere både stamming, løpsk tale og andre typer
taleflytvansker i sin brukergruppe.
LØPSK TALE OG DET FØLELSESMESSIGE
ASPEKTET
De siste årene har det vært viktig for meg å formidle
det følelsesmessige aspektet også hos personer
med løpsk tale. Dette gjelder spesielt når vi
18
Lest på sosiale medier siden sist
Diskusjonsforumet oppe igjen
I høst ble vårt diskusjonsforum på
stamming.no spammet ned av hundrevis av fiktive engelske tekster. For å få
bukt med problemet har vi dessverre
måtte slette alle gamle innlegg. Vi har
nå låst forumet til norske IP-adresserfor
å forhindre spam. I tillegg har vi innført
manuell godkjenning, slik at webansvarlig Jonas Pettersen eller leder
Bjørn Erik Sættem må godkjenne alle
som registrerer seg.
19
Hjemmeside: www.stamming.no
Facebook: Søk på "stamming"
Twitter: @stammeforening
Styret i NIFS:
B-ØKONOMI
Retur: Ronny Hansen
Høglia 69, 8027 Bodø
Leder:
Bjørn Erik Sættem
Øvre Båstad vei 19
1387 ASKER
[email protected]
tlf 92 04 53 30
Ta gjerne kontakt med
likemennene i NIFS:
Nestleder:
Are Albrigtsen
Munkedamsveien 79c
0270 OSLO
[email protected]
tlf 22 43 14 33/90 74 62 60
Arne Hope, f. 1952
Stavanger
Tlf: 51 55 17 79 / 952 43 823
E-post: [email protected]
Tomas Larsen, f. 1976
Stavanger
Tlf: 950 98 408
E-post: [email protected]
Sekretær
Liv Marit Dalen Goldstein
Heimavågsvegen 3
5363 ÅGOTNES
[email protected]
tlf 47 33 44 85
Are Albrigtsen
Munkedamsvn. 79 C
0270 Oslo
Tlf. 22 43 14 33 / 90 74 62 60
[email protected]
Regnskapsansvarlig:
Tonje Merete Forås
Mariskovegen 8A
2836 BIRI
[email protected]
tlf 41 35 16 71
Oscar Aaslund Hovin, f. 1993
Midtre Gauldal (Støren)
Tlf: 920 39 313
E-post [email protected]
Skype: Oscar.Aaslund.Hovin
Styremedlem/webansvarlig:
Jonas Pettersen
Tollbugata 34
3044 DRAMMEN
[email protected]
tlf 48 25 64 66
Kontaktperson for personer med løpsk tale:
Helene Kvenseth
Trondheim
Tlf:
980 15 616
E-post: [email protected]
Styremedlem/foreldrekontakt
Elisabeth Sjøberg Frydenlund
Sagatunvegen 46
2317 HAMAR
[email protected]
tlf 95 98 13 07
Varamedlemmer:
1.vara/kontakt Lokalgruppe Bodø: Ronny Hansen
[email protected]
2.vara: Joachim Norum [email protected]
3.vara: Einar Urdshals
[email protected]
20