Transcript Last ned Spekters innspill til Folkehelsemeldingen 2015 her

 Arbeid for helse ‐ i et arbeidsliv i endring Innspill til Helse‐ og omsorgsdepartementet Innspillsseminar om Folkehelsemeldingen 2015, 17. september 2014. Det norske samfunnet står overfor store arbeidskraftutfordringer de neste ti‐årene. Mens det i 1950 var 7 arbeidstakere bak hver pensjonist, vil det i 2060 være 1,7 arbeidstaker bak hver pensjonist. Samtidig er mange eldre friskere enn før og har dermed arbeidsevne i flere år enn tidligere. Det er bred politisk enighet om å få flere til å stå lenger i jobb. At flere deltar lengre i arbeidslivet gir ikke bare samfunnsmessige effekter, men også helsemessige gevinster for den enkelte. Spekter vil spille inn tre sentrale forhold som er av betydning for at arbeidslivet skal være mer tilgjengelig og for at eldre skal velge å stå i arbeid. Pensjonssystemet må understøtte arbeidslinjen Helt avgjørende for at eldre skal stå lenger i arbeid, er at pensjonssystemet stimulerer til det. Det innebærer at det bør være likegyldig om man omfattes av privat eller offentlig pensjonsordning. Det bør også være lønnsomt å arbeide fremfor å bli pensjonist. Spekter mener også det er på høy tid at særaldergrenser for bestemte grupper gjennomgås på nytt. Et av målene med pensjonsreformen var å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet. Reformen er en suksess for privat sektor, der flere og flere jobber stadig lengre. Det er helt nødvendig at vi også får dette til i offentlig sektor. Målsettingen må være at pensjonsordningene i privat og offentlig sektor i større grad utvikler seg i samme retning, i tråd med målene i pensjonsreformen og på en slik Spekter foreslår: For å legge til rette for at flere vil stå lenger i arbeid, må også pensjonsordningen for offentlig sektor tilpasses pensjonsreformen. Myndighetene og partene i arbeidslivet må stimulere til avtaler og lovreguleringer som bidrar til å fremme målsettingen om et velfungerende arbeidsmarked, herunder å legge til rette for økt mobilitet blant eldre arbeidstakere. Myndigheten og partene må i sterkere grad se hva som kan gjøres for å stimulere arbeidstakernes, også seniorenes, ansvar for egen kompetanseutvikling gjennom livsløpet. Dette kommer i tillegg til det som naturlig følger av kompetanseutvikling i den virksomheten man er ansatt i. måte at flere ønsker å stå lengre i arbeid. Dette vil lette mobiliteten i arbeidslivet. Neste år har pensjonsforliket på Stortinget 10‐års jubileum. Det har blitt en godt innarbeidet øvelse for politikere og parter i arbeidslivet å skryte av at pensjonsreformen er mønstereksempel på styrken i den norske modellen. Likevel er det kun Våre medlemmer driver Norge www.spekter.no levealdersjustering og endret regulering av løpende pensjoner som er gjennomført i offentlig tjenestepensjon. Det betyr at de 800 000 arbeidstakerne i Norge som har offentlig tjenestepensjon ennå ikke er omfattet av pensjonsreformen. I tillegg vet vi at dagens ordning er uforutsigbar for virksomhetene. Utgiftene til offentlig tjenestepensjon har steget raskt, spesielt i helseforetakene og kommunesektoren. Større forutsigbarhet med hensyn til fremtidige utgifter har naturlig nok også betydning for hvordan folkehelsearbeidet kan prioriteres i kommunene. Mobiliteten blant eldre i arbeidsmarkedet må bedres Et velfungerende arbeidsmarked er en forutsetning for at flest mulig skal ha tilknytning til arbeidslivet. I denne sammenheng er det viktig at det er en høy grad av mobilitet. Det holder arbeidsledigheten på et lavt nivå, det sikrer virksomhetene nødvendig kompetanse og bemanning og det bidrar til at den enkelte får utnyttet sin kompetanse. Med de endringer som skjer i samfunnet kan man ikke i samme grad som tidligere basere seg på stillingstrygghet som tradisjonelt har preget mange arbeidstakeres vurderinger og valg. OECD understreket i sin analyse av norsk seniorpolitikk at mobiliteten er for lav i de eldre aldersgrupper og at dette virker negativt inn når det gjelder rekruttering av eldre arbeidstakere. Reguleringsregimene i norsk arbeidsliv underbygger stillingstrygghet. Dette har, sammen med bindinger i forbindelse med pensjonsordninger, bidratt til begrenset rotasjon og mobilitet i arbeidsmarkedet for eldre arbeidstakere. Samarbeidsallianser mellom arbeidsgiverorganisasjonene og aktuelle arbeidstakerorganisasjoner må skapes for å støtte mobiliseringstankegangen. Myndighetene og partene i arbeidslivet må ta ansvar for å stimulere til avtaler og lovreguleringer som etablerer plikter og rettigheter i arbeidslivet, slik at de er godt egnet til å fremme målsettingen om et velfungerende arbeidsmarked. Et velfungerende arbeidsmarked er en forutsetning for at det er arbeid å få. I den grad slike reguleringer hindrer mobiliteten, må de endres slik at de bringes i samsvar med den overordnede målsetting. Kompetanseutvikling viktig hele livsløpet For å mobilisere eldre arbeidstakere er rammene for arbeidsforholdet og mestring av arbeidsoppgavene av stor betydning. Vi mener særskilte seniorgoder, satt i system og som innebærer redusert jobbnærhet bør avvikles. Tilpassende ordninger må være basert på individuelle behov. All forskning konkluderer med at mestring av jobben, faglig utvikling og sosial tilknytning til arbeidsplassen er avgjørende for valget om å stå i arbeid. Med den endringstakten som preger, og vil prege arbeidslivet framover, vil tilstedeværelse og kompetansebygging være helt sentrale forutsetninger for eldre arbeidstakeres aktive deltakelse arbeidslivet. Myndigheten og partene må i sterkere grad se hva som kan gjøres for å stimulere arbeidstakernes, også seniorenes, ansvar for egen kompetanseutvikling gjennom livsløpet, i tillegg til det som naturlig følger av kompetanseutvikling ut fra virksomhetens behov der man er ansatt. Med den individuelle livsløpsorienteringen som avtegnes i dag, må det være mulig å vurdere mer individuelt baserte løsninger for å styrke ivaretakelse av den enkeltes ansvar for kompetanseutvikling. Våre medlemmer driver Norge www.spekter.no