Transcript Økologisk storfe
Økologisk storfehold
Regelverkets krav til fôring av storfe Prinsipper i økologisk fôring av storfe
Avdrått økologiske buskaper
Regelverk
• • Forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler – 3 veiledere gir en utfyllende forklaring til det regelverk som er fastsatt gjennom norsk forskrift og EU-forordningene. Debio fører tilsyn og godkjenner økologisk produksjon etter økologiforskriften
Veileder B
• • • Karenstid for melk – 6 måneder Karenstid for kjøtt – 12 måneder For drøvtyggere skal minst 50 % av fôret komme fra egen gård eller være produsert i samarbeid med andre gårder som driver økologisk.
Veileder B
• • • Alle pattedyr skal fra fødselen fôres med naturlig melk (fortrinnsvis melk fra samme art, og helst morsmelk) – Minimum tre måneder for storfe Kalver skal kunne die i minst tre dager etter fødselen. Ved kortere dieperiode enn én måned skal kalver kunne drikke av smokk fram til de er én måned gamle
Veileder B
• • Fôringen av planteetende dyr skal baseres på størst mulig bruk av beiter, i den grad beiter er tilgjengelige til forskjellige tider av året Grovfôret skal utgjøre minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen for dyr eldre enn 6 måneder. – I de tre første månedene av laktasjonsperioden kan det tillates at prosentandelen reduseres til 50 % for hvert dyr per dag.
Prinsipper i økologisk fôring
• • • • • • Redusert toppytelse Balansert fôrrasjon – Næringsinnhold i grovfôret Tidspunkt for kalving Andre forhold ved økologisk grovfôr Fra konvensjonell til økologisk fôring Dyrke kraftfôr selv?
Redusert toppytelse
• • Kraftig seleksjon i avlen av dyr som i stor grad er disponert for å mobiliseere energi fra kroppsdepot har ført til høg mjølkytelse .
– Dette gjelder særlig i begynnelsen av laktasjonen – Dyra er avhengig av å fylle opp igjen lagerene mot slutten av laktasjonen Evnen til å mobilisere kroppsfett antas og være negativt korrelert med fertilitet
Redusert toppytelse
• Tiltak: – Oppdrett med tanke på moderat produksjon – Moderat hold gjennom sinperioden – Fornuftig opptrapping av kraftfôr de siste tre ukene før kalving
Balansert fôrrasjon
• • • Grovfôrkvaliteten er avgjørende Balanse mellom energi og protein i fôrrasjonen I fôrplanlegginga er det et mål å oppnå: – tilnærmet energibalanse – nok AAT i forhold til ønsket mjølkeytelse – PBV-nivå som sikrer god balanse mellom energi og ammoniakk til vommikrobene – godt vommiljø (vombelastning) – god utnyttelse av kuas fôropptakskapasitet
Valg av kalvingssesong
• Kalvingssesong bør velges ut fra når en har størst tilgang på energirikt egenprodusert fôr.
Egenproduserte konsentrerte fôrmidler
Korn til modning/krossing Gode vår/sommerbeiter Potet Fôrsukkerbete Kålrot Nepe
Kalvingsesong
Hele året Vårkalving Høst, vinter eller vårkalving Høst eller tidlig vinterkalving Høstkalving Tidlig høstkalving Tabell gjengitt fra Bioforsks småskrift: Fôring i mjølkeproduksjonen Økologisk småskrift nr. 1-2008
Næringsinnhold i økologisk grovfôr
• • • Litt lavere energiinnhold Litt lavere proteininnhold, som gir lavere PBV Litt lavere innhold av NDF – Dette skyldes trolig høyere kløverinnnhold • Surfôranalyser utført av Grovfôrlaboratoriet på Hellerud fra norske økologiske og konvensjonelle mjølkebruk i 2002
Andre forhold ved økologisk grovfôr:
• • • Tidlig høsting i forhold til plantenes utviklingsstadium gir høy energikonsentrasjon.
– Kløver fordøyes raskere enn gras og gir derfor høyere grovfôropptak.
– I kløverrik eng synker energikonsentrasjonen ved økende utviklingstrinn noe seinere enn i eng med bare grasvekster.
Gylle spredt kort tid før avbeiting setter ned grasopptaket. Grovfôropptaket reduseres med økende mengder kraftfôr i rasjonen
Fra konvensjonell til økologisk fôring
• Kraftfôr nivå er avgjørende – intensiv fôring med store kraftfôrmengder gir grunnlag for høg ytelse i neste laktasjon – En bør bruke minst 2 laktasjoner på å redusere kraftfôrmengdene – Det ideelle er å starte med kvigene (vanskelig i praksis)
Dyrke kraftfôr selv?
• • Dyrkes for lite økologisk korn både til mat og fôr Krossing av korn er en mulighet – Redusert vekstperiode utvider dyrkningsmulighetene – Dekkvekst – Velsmakende fôr – Gunstig økonomisk