Transcript Norsk korn i kraftfôr

Prosjekt
norsk korn i kraftfôr
Sluttrapport mars 2012
Norsk korn i kraftfôr
Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til
endringene.
9.3.2012
Innhold
Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene. .......................... 1
Innledning ................................................................................................................................................ 3
Bakgrunn ............................................................................................................................................. 3
Utviklinga i bruken av norsk korn ............................................................................................................ 4
Makronivå............................................................................................................................................ 4
Karbohydratråvarer ......................................................................................................................... 5
Proteinråvarer ................................................................................................................................. 7
Feittråvarer ...................................................................................................................................... 8
Andel norske råvarer ....................................................................................................................... 9
Kraftfôr til ulike dyregrupper ............................................................................................................ 10
Drøvtyggarar .................................................................................................................................. 10
Svin ................................................................................................................................................ 11
Fjørfe ............................................................................................................................................. 12
Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon ............................................................................................. 12
Dyretall .............................................................................................................................................. 12
Besetningsstruktur ............................................................................................................................ 16
Produksjonsmengde .......................................................................................................................... 18
Produksjonseffektivitet ..................................................................................................................... 19
Endringer i regelverk for kraftfôr .......................................................................................................... 22
Krav til fett i drøvtyggerfôr ................................................................................................................ 23
Urea i drøvtyggerfôr .......................................................................................................................... 23
Endringer i krav til hygienisk kvalitet................................................................................................. 23
Redusert målpris – proteinråvarer .................................................................................................... 23
Bortfall av fiskemel ............................................................................................................................ 23
Oppsummering regelverk .................................................................................................................. 23
Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr ................................................ 24
Grovfôr .............................................................................................................................................. 24
Side 1
Prisutvikling for råvarer ................................................................................................................. 25
Kvalitet........................................................................................................................................... 26
Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr ..................................................................................... 26
De viktigste årsaker til endringer i bruk av norsk korn ......................................................................... 27
Beskrivelse av alternative scenarioer for mulig utvikling i norsk korn- og husdyrproduksjon ............. 28
Kornscenarioer .................................................................................................................................. 28
Arealutvikling................................................................................................................................. 28
Fordeling mellom kornslag ............................................................................................................ 29
Avlingsnivå ..................................................................................................................................... 29
Kornscenario A: det optimistiske kornalternativet. ...................................................................... 30
Kronscenario B: det mest realistiske kornscenarioet .................................................................... 30
Kornscenario C: det pessimistiske kornalternativet ...................................................................... 30
Totaltilgang på norsk korn ............................................................................................................. 30
Økologisk korn ............................................................................................................................... 31
Levert til leiemaling, -rensing, såkorn og innkjøpt av såkornforretninger .................................... 31
Matkorn ......................................................................................................................................... 31
Tilgangen på fôrkorn ..................................................................................................................... 31
Husdyrscenarioer .............................................................................................................................. 32
Mjølkeproduksjon og plass til norsk korn i fôret ........................................................................... 33
Norsk korn til andre husdyr ........................................................................................................... 33
Andre forhold ................................................................................................................................ 34
Beskrivelse av husdyrscenarioene................................................................................................. 34
Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter norsk fôrkorn ........................................................... 34
Balansen med det mest sannsynlige husdyrscenarioet ................................................................ 34
Balansen med det optimistiske husdyrscenarioet ........................................................................ 35
Balansen med det pessimistiske husdyrscenarioet....................................................................... 36
Balansen med +1%-scenarioet for husdyr..................................................................................... 36
Konklusjoner ...................................................................................................................................... 37
VEDLEGG................................................................................................................................................ 38
Side 2
Innledning
Prosjektet ”Norsk korn i kraftfôr” er oppnevnt av Norske Felleskjøp, og rapporten er utarbeidet i
samarbeid med Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Fôrutvikling, Nortura og Tine. Det vises for øvrig til
prosjektdirektiv av 19.1.2011.
Prosjektet er gjennomført i to klart adskilte faser.
1. I fase 1 har vi analysert utviklingen i bruken av norsk korn som råvare i kraftfôr over de siste
20 år og beskrevet hva som har vært de viktigste forklaringsfaktorer og drivere i denne
perioden.
2. I fase 2 har vi sett på de langsiktige virkningene av et utvalg av alternative scenarioer.
Bakgrunn
Selv om det på kort sikt neppe er grunn til bekymring for hvorvidt norsk korn skal få en plass i kraftfôr
som innebærer at den norske kornproduksjonen ikke brukes opp i normalår, er det likevel viktige
utviklingstrekk som går i retning av mindre rom for norsk korn i kraftfôr. Det er behov for å se på hva
som har vært årsakene til denne utviklingen og om dette vil kunne gi utfordringer for fremtidig
avsetning av norsk korn.
Utviklingen drar i retning av at volumet av norsk husdyrproduksjon øker og at mye av denne
økningen er basert på kraftfôr. Vi har sett på om den fremtidige utviklingen vil gå i retning av at
husdyrholdet i økende grad kan komme til å basere seg på importerte råvarer i en grad som
fortrenger norsk korn.
Vi ser at økonomien styrer utviklingen. Dersom en forutsetter at norsk matproduksjon skal være
basert i hovedsak på norske ressurser må rammebetingelser og økonomiske forutsetninger både i
kornproduksjonen og husdyrholdet formes slik at de medfører rådgivning og beslutninger som er i
samsvar med de overordnede politiske målsetningene.
Drøvtygger- og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret
går til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvoter og større
investeringer, med økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet presser opp kraftfôrandelen og
endrer kravene til sammensetningen av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og
øvre tak for andel lettløselige karbohydrat er alle faktorer som har bidratt til en reduksjon i
norskkornandelen til drøvtyggere til rundt 40 %. Dagens verdensmarkedspriser på fett er, og har i
lang tid vært høyere enn målprisen på fett.
Fjørfekjøtt er utelukkende basert på kraftfôr. For kyllingfôr har det store fokuset på fôrutnyttelse,
målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at
fett med dagens tollregime er en relativ rimelig råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også
høyt innhold av protein og følgelig et noe mindre rom for karbohydrat og dermed norsk korn. Dette
forsterkes også av at importert protein er en relativ rimelig råvare, i alle fall sammenlignet med
prisforhold mellom norske karbohydrat- og proteinråvarer. Bortfall av kjøttbeinmel, og lavere bruk av
fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte proteinråvarer. Disse råvarene har gitt noe redusert
rom for norsk korn.
Side 3
For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er
hovedutfordringen for bruk av norsk korn for tiden den hygieniske kvaliteten på havre.
Prosjektet er ment å skulle gi underlag for arbeidet i NFK med å forvalte markedsordningen for korn
og for arbeidet med landbrukspolitikk i NFK og derigjennom gi underlag for eventuelle innspill til
partene i Jordbruksoppgjøret.
Vi håper prosjektet vil bidra til en omforent forståelse av utfordringene i og ansvaret for å bidra til at
norsk korn fortsatt får en riktig plass i norsk kraftfôr.
Utviklinga i bruken av norsk korn
Makronivå
Kraftfôr er energirikt husdyrfôr som dels utgjer heile fôrrasjonen for svin og fjørfe, dels er tilleggsfôr
til lokalt produsert gras for drøvtyggarar. Basis i kraftfôret i Norge er tradisjonelt korn. I tillegg vert
kraftfôret styrka med mineralar, vitaminar, feitt og protein. Kraftfôr gir oftast auka tilvekst og yting i
produksjon av husdyrprodukt.
Tabellen under syner utviklinga i sal av kraftfôr til dei store husdyrgruppene:
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Drøv
1 000 557
915 862
915 315
909 470
918 684
913 470
909 964
907 249
935 070
943 288
893 041
907 352
913 122
Svin
414 079
386 104
421 265
428 305
439 430
449 770
446 777
448 249
462 372
472 408
473 483
485 711
491 335
Fjørfe
246 730
259 740
256 953
264 126
279 002
290 217
293 178
310 592
336 266
380 069
379 353
384 802
388 971
Annet
28 499
28 087
30 493
37 108
31 344
32 435
33 838
36 690
38 134
36 692
30 860
32 537
32 055
Total
1 689 865
1 589 793
1 624 026
1 639 009
1 668 460
1 685 892
1 683 757
1 702 780
1 771 842
1 832 457
1 776 737
1 810 402
1 825 483
Statens landbruksforvaltning samlar inn statistikk over forbruk av råvarer i kraftfôrindustrien. Frå
1997 ser statistikken relativt konsistent ut og gir dette biletet av bruken av hovudgruppene
karbohydratråvarer, protein, feitt og vitaminar/mineralar:
Side 4
Bruken av råvaregrupper i kraftfôr
2 000 000
1 800 000
1 600 000
1 400 000
tonn
1 200 000
1 000 000
800 000
Vitamin/mineral
Feitt
Protein, import
Protein, norsk
Karbo, import
600 000
Karbo, norsk
400 000
200 000
-
Samansettinga av kraftfôret endrar seg og har over tid ført til at vi i dag har eit anna kraftfôr enn for
nokre år sidan. Norske karbohydratråvarer er korn, hovudsakleg bygg, havre og kveite.
Karbohydratråvarer
Det mest tydelege trekket er at medan volumet av kraftfôr har auka, har volumet av
karbohydratråvarer gått ned. Bruken av karbohydrat totalt er redusert med 130 000 tonn frå 1997 til
2010.
Karbohydratråvarer er energirike planteprodukt, anten korn av ulike slag eller biprodukt etter
foredling av planteprodukt. Figuren under illustrerer endringar i bruken av ulike typar
karbohydratråvarer:
Side 5
Endringar i forbruk av ulike karbohydratråvarer
frå 1997
250 000
200 000
150 000
100 000
Mais/maisgrits
tonn
50 000
Durra
Hvete
-
Bygg
-50 000
Havre
-100 000
Kli
-150 000
Melasse
Annet karbo.
-200 000
-250 000
-300 000
Først og fremst er det auke i bruken av kveite, medan det blir brukt mindre bygg og havre. Desse tre
er råvarer vi produserer i Norge. Importerte råvarer og kli har hatt eit ganske stabilt forbruksnivå.
Forbruket av fôrkveite var ekstra høg i 2009. Dette har samanheng med svært stor tilgang av norsk
fôrkveite etter hausten 2008. Tilgangen av fôrkveite til industrien dei siste åra er synt i figuren under:
Tilgang av hvete til kraftfôr
350 000
300 000
tonn
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
-
2003/
2004
2004/
2005
2005/
2006
2006/
2007
38 329
1 765
19 439
61 312 109 078
Omdisponert mathvete 83 600
79 000 116 000
21 500
Norsk fôrhvete
55 818
Import fôrhvete
24 347
2007/
2008
2008/
2009
2009/
2010
2010/
2011
2 491
54 788
72 593
22 663 120 726 78 421 305 114 177 773 127 458
Side 6
Norsk karbohydrat er hovudsakleg korn, men også kli frå norske møller, ein del avrens frå
såfrøforretningane o.l., sjå tabell nedanfor:
Norsk karbohydrat
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
68 %
Rug/
Hvete
rughvete
47 391
2 202
52 082
3 934
153 282 16 052
44 688
4 011
72 227
1 944
98 076
1 825
61 559
96
120 072
1 559
145 007
3 671
133 514 12 678
117 077
4 814
172 631
7 423
266 066 15 066
165 312 12 525
149 497
8 406
Bygg
637 651
623 649
568 318
586 716
520 852
569 560
586 234
542 718
581 517
530 880
515 519
435 045
514 241
491 532
507 368
Havre
334 303
311 398
333 352
342 734
366 615
278 861
249 400
316 026
317 168
230 510
225 963
241 810
253 658
250 275
278 148
Norsk korn
1 021 547
991 063
1 071 004
978 149
961 638
948 322
897 289
980 375
1 047 363
907 582
863 373
856 909
1 049 031
919 644
943 419
Kli av norsk
matkorn
57 363
50 516
34 777
41 124
50 719
29 352
45 874
58 607
55 811
52 472
49 494
60 855
33 630
46 996
25 159
Annet
karbo.
11 000
14 001
5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
Norsk karbo Råvarer til
i alt
kraftfôr i alt
1 078 910
1 717 932
1 052 579
1 704 871
1 105 781
1 691 773
1 019 273
1 595 467
1 026 358
1 555 057
982 674
1 629 057
948 163
1 673 875
1 043 982
1 703 984
1 108 174
1 692 866
965 054
1 704 684
917 867
1 761 958
922 764
1 826 135
1 087 661
1 776 957
971 640
1 816 985
1 814 568
973 578
Andel norsk karbo i råvarer til kraftfôr
66 %
64 %
62 %
60 %
58 %
56 %
54 %
52 %
50 %
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Proteinråvarer
Eit anna tydeleg trekk i utviklinga av samansettinga av kraftfôret er at bruken av protein har auka.
Auken frå 1997 til 2009 er 155 000 tonn.
Proteinråvarer er energi- og proteinrike planteprodukt, anten frø av ulike slag eller biprodukt av
foredling av planteprodukt. Råvarene vert rekna som proteinråvarer dersom innhaldet av råprotein
er over 25 %.
Side 7
Endring i forbruket av ulike proteinråvarer frå 1997
tonn
200 000
150 000
Fiskemjøl
Maisgluten
100 000
Soyamel
Rapspellets
Oljefrø
Fiskeensilasje
50 000
Urea
Kjøttbeinmjøl
Annet protein
0
-50 000
Først og fremst har bruken av soya auka med 150 000 tonn. Også bruken av rapspellets har auka
kraftig, medan kjøttbeinmjøl gjekk heilt ut i 2001.
Feittråvarer
Endring i bruken av feittråvarer sidan 1998
30 000
25 000
20 000
tonn
15 000
D-fett
10 000
Vegetabilsk fett
5 000
0
-5 000
-10 000
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Side 8
Det er vegetabilsk feitt som har stått for veksten i bruk av feitt i kraftfôret. Dette er importerte
råvarer. Bruken av destruksjonsfeitt, som er produsert i Norge, har vore stabilt.
Andel norske råvarer
Norske råvarer utgjer ein fallande andel av innhaldet i norsk kraftfôr. Det er først og fremst auken i
bruk av importerte proteinråvarer som pregar denne utviklinga, jamfør figuren side Feil! Bokmerke
er ikke definert.. Nedanfor er utviklinga i norskandel illustrert for hovudgruppene av råvarer og
gjennomsnittleg andel norsk for alle varer:
Andel norsk vare av hovudgrupper råvare
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
Alle varer
50 %
Karbohydrat
40 %
Protein
30 %
Feitt
20 %
10 %
0%
Andelen norsk karbohydrat er høgare enn norskkornandelen, då karbohydrat også omfattar kli frå
foredling av norsk matmjøl, mellom anna. Andelen norsk karbohydrat, dvs. korn, avheng i første
rekke av tilgangen i det enkelte avlingsåret. Fallet i andel norsk protein heng saman med den sterke
auken i bruk av proteinråvarer som har skjedd i form av import .
Side 9
Kraftfôr til ulike dyregrupper
Drøvtyggarar
Forbruket av fôr til drøvtyggarar har dreia mot fôr til høgtytande dyr:
Utvikling i sal av ulike typar drøvtyggarfôr
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Lavenergi
64 %
56 %
56 %
41 %
37 %
32 %
Middels energi
20 %
14 %
22 %
30 %
32 %
32 %
Høgenergi
1%
1%
3%
5%
7%
11 %
Anna drøvtyggarfôr
15 %
14 %
19 %
23 %
24 %
25 %
I figurane på neste side er synt andelen norsk korn og andelen protein i dei største blandingane til
mjølkekyr.
Andelen norsk korn i drøvtyggarfôr har falle, mest i fôr til høgtytande kyr.
Sidan 2000 har andelen råprotein i kraftfôr til dei høgstytande kyrne auka frå 15 til 17 %. For andre
reseptar til drøvtyggarar har proteinandelen vore relativt stabil.
Side 10
Drøvtyggarfôr - andel norsk korn
Drøvtyggarfôr - andel protein
90 %
25 %
80 %
20 %
70 %
60 %
15 %
50 %
40 %
10 %
30 %
Lavenergi, % råprotein
Lavenergi NK%
Middels energi, % råprotein
Middels energi NK%
20 %
5%
Høgenergi NK%
Høgenergi, % råprotein
10 %
0%
0%
1995
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
1995
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2009
2010
Svin
Andelen norsk korn i svinefôr har vore relativt stabil, det same gjeld andelen råprotein:
Svinefôr - andel protein
Svinefôr - andel norsk korn
25 %
90 %
80 %
20 %
70 %
60 %
15 %
50 %
40 %
10 %
30 %
20 %
5%
10 %
0%
0%
1995
2000
2005
2006
Smågris NK%
2007
2008
Slaktegris NK%
2009
2010
1995
2000
2005
2006
Smågris Råprotein
2007
2008
Slaktegris Råprotein
Side 11
Fjørfe
I fjørfefôr har andelen norsk korn i reseptar for fjørfefôr auka noko i perioden. Andelen råprotein i
reseptane til kyllingfôr har også hatt ein auke.
Fjørfefôr - andel protein
Fjørfefôr - andel norsk korn
25 %
90 %
80 %
20 %
70 %
60 %
15 %
50 %
40 %
10 %
30 %
20 %
5%
10 %
0%
0%
1995
2000
2005
2006
Verpefôr NK%
2007
2008
2009
2010
1995
Kylling 2 NK%
2000
2005
2006
Verpefôr Råprotein
2007
2008
2009
2010
Kylling 2 Råprotein
Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon
Det er gjort et utvalg av år i oppstillingene som innebærer at de første periodene har fem års
intervall, mens de siste 10 år har ettårs intervall. Utviklingen vil derfor se mer dramatisk ut for de
første årene.
Dyretall
Kutallet har vært jamt synkende de siste 20 år, fra ca 348 000 kyr i 1990 til ca 308 000 kyr i 2010.
Antall mjølkekyr er redusert fra ca 340 000 i 1990 til ca 238 000 i 2010, mens antall ammekyr i
samme periode har økt fra ca 8 000 til knapt 70 000.
Antall dyr
800 000
Utvikling antall kyr
700 000
600 000
500 000
Mjølkeku
400 000
Ammeku
300 000
Andre storfe
200 000
100 000
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Side 12
Sauetallet har falt noe fra 2000 til 2010. Det var ca 966 000 sauer over 1 år i 2000, mens det i 2010
var ca 919 000 sauer over 1 år.
Antall dyr
1 600 000
Utvikling antall sau/lam
1 500 000
1 400 000
1 300 000
1 200 000
Sau under 1 år
1 100 000
Sau over 1 år
1 000 000
900 000
800 000
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall dyr
80 000
Utvikling antall geiter
75 000
70 000
65 000
60 000
55 000
Geit
50 000
Mjølkegeit
45 000
40 000
35 000
30 000
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall mjølkegeiter har i perioden 1990 til 2010 vist en betydelig nedgang, fra ca 66 000 i 1990 til ca
37 000 i 2010. Reduksjonen i totalt antall geiter har vært noe mindre enn reduksjonen i antall
mjølkegeiter.
Side 13
Svinetallet økte på begynnelsen av 2000-tallet og har stabilisert seg de siste årene.
Antall dyr
Utvikling antall avlssvin
105 000
100 000
95 000
90 000
85 000
80 000
1990
Antall dyr
1995
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Utvikling antall slaktegris
480 000
460 000
440 000
420 000
400 000
380 000
360 000
340 000
320 000
300 000
1990
1995
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Side 14
Antall verpehøner har økt gjennom hele 2000-tallet, med unntak av siste år.
Antall dyr
5 600 000
Utvikling antall høner inkl. livkylling
5 400 000
5 200 000
5 000 000
4 800 000
4 600 000
4 400 000
4 200 000
4 000 000
1990
1995
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Antall slaktekylling økte gjennom første del av 2000-tallet, men har etter hvert stabilisert seg og
endog gått noe ned siste år.
Antall dyr
Utvikling antall slaktekylling
14 000 000
12 000 000
10 000 000
8 000 000
6 000 000
4 000 000
2 000 000
1990
1995
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Side 15
Besetningsstruktur
For mjølkeku og sau er besetningsantallet betydelig redusert gjennom hele perioden. For ammeku
var det i begynnelsen av perioden en økning som flatet ut fra rundt årtusenskiftet.
For svin har antallet besetninger blitt redusert gjennom hele perioden.
For verpehøns er antallet besetninger redusert gjennom hele perioden, mens antallet
kyllingprodusenter er stabilt eller svakt økende.
Utvikling antall jordbruksbedrifter med melkekyr
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
1990
1995
2000
2005
2006
Mjølkeku
2007
2008
2009
2010
2011
Ammeku
Side 16
Utvikling antall jordbruksbedrifter med andre husdyr
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
1990
1995
2000
2005
Vinterfora sau
2006
Svin
2007
Høner
2008
2009
2010
2011
Slaktekylling
Bruksstruktur i melkeproduksjonen er i betydelig endring. De små gir seg, mens mer og mer av
produksjonen skjer på større bruk.
Antall bruk med melkekyr
14000
12000
10000
1-9
8000
10-19
6000
20-29
4000
30-
2000
0
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Side 17
Produksjonsmengde
Melkeproduksjonen falt frem til 2005, og har stabilisert seg senere.
Kjøtt- og eggproduksjonen har økt gjennom hele perioden.
I løpet av 1990-åra var det en betydelig reduksjon i produksjonen av både kumjølk og geitmjølk.
Begge disse produksjonene er kvoteregulert. Utviklingen er derfor et resultat av en bevist reduksjon
av kvotene for å begrense ”overproduksjonen” av mjølk. De senere år har både ku- og
geitmjølkproduksjonen vært relativt stabil med en kumjølkproduksjon på litt i overkant av 1500 mill
liter og en geitmjølkproduksjon på ca 20 mill liter.
I løpet av den siste 10-års periode har det vært en økning i omlegging til økologisk mjølkeproduksjon,
mottatt mengde økologisk kumjølk har økt fra 13,1 mill liter i 2000 l til 46,6 mill liter i 2010.
Mill.l
Utvikling melkeproduksjon
1 900
1 850
1 800
1 750
1 700
1 650
1 600
1 550
1 500
1 450
1 400
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Tonn
Utvikling kjøttproduksjon
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Storfe/kalv
Gris
Sau/lam
Fjørfe
Side 18
Tonn
Utvikling eggproduksjon
56 000
54 000
52 000
50 000
48 000
46 000
44 000
42 000
40 000
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Produksjonseffektivitet
Data fra Kukontrollen viser at det fra 1990 fram til 2001 var en nesten jevn årlig nedgang i
mjølkeavdråtten pr årsku, fra 6363 kg i 1990 til 6078 kg i 2001. Fra 2002 har det vært en jevn årlig
økning i mjølkeavdråtten til 7125 kg i 2010. I løpet av de siste 10 år har avdråtten økt med i overkant
av 1000 kg mjølk pr årsku. I samme periode har andelen kraftfôr i rasjonen økt fra 36,4 % til 41,0 %.
Andelen surfôr i fôrrasjonen har også økt, mens det har vært reduksjon i andelene av beite, høy og
rotvekster. Kraftfôrforbruket pr årsku har økt fra 1660 FEm i 1990 til 2118 FEm i 2010.
Kraftfôrforbruket angitt som FEm kraftfôr pr 100 kg EKM (energikorrigert mjølk) har økt fra 27,0 til
28,9 fra 1990 til 2010. Tas det omsyn til leveringsprosenten viser det seg at kraftfôrforbruket har økt
fra 0,28 FEm til 0,32 FEm pr kg levert mjølk fra 1990 til 2010. Dersom det antas at kraftfôrforbruket i
Kukontrollen også er representativt for de som ikke er medlemmer, kan vi estimere kraftfôrforbruket
til mjølkekyr ut i fra levert mjølkemengde. En slik betraktning viser at samlet kraftfôrforbruk til
mjølkekyr er redusert fra ca 515 mill FEm i 1990 til ca 482 mill FEm i 2010. Dette har sammenheng
med redusert volum av produsert melk.
Data fra Geitkontrollen viser at mjølkeavdrått pr årsgeit har økt fra 577 kg 1990 til 693 kg i 2010, i
samme periode har kraftfôrforbruket pr kg produsert mjølk økt fra 0,36 FEm til 0,46 FEm. En
lignende betraktning av geimjølkproduksjonen som for kumjølkproduksjonen, gir estimert samlet
forbruk av kraftfôr til mjølkegeiter på ca 10 mill FEm i 1990 mot ca 9,2 mill FEm 2010.
Data fra Sauekontrollen tyder på at det har vært en viss økning i effektiviteten i saueholdet i
perioden 1990 til 2010 ved at både antall fødde lam og samlet avdrått om høsten har økt pr para
søye. Korrigert høstvekt har økt fra 43,8 kg til 44,9 kg, mens samlet avdrått om høsten har økt fra
67,8 kg til 73,5 kg i perioden fra 1990 til 2009.
Side 19
kg kumelk,
kraftfôr
Utvikling i produksjonseffektivitet, kumelk
%
8000
50
45
7000
40
6000
35
5000
30
4000
25
20
3000
15
2000
10
1000
5
0
0
1990
-
1995
2000
2005
2006
2007
2008
Kg kumelk pr årsku
Fe totalt
Kraftfor %
Beite %
Surfor %
Høy %
Rotvekster %
Annet %
Kg kumelk pr årsku
Fe totalt
Kraftfor %
Beite %
Surfor %
Høy %
Rotvekster %
Annet %
1990
6 363
4 251
39,1
15,1
37,2
1,9
0,7
5,9
1995
6 328
4 690
36,8
15,4
39,6
1,9
0,3
6,0
2000
6 094
4 654
36,4
17,2
41,6
1,2
0,1
3,5
2005
6 541
4 889
37,7
15,5
43,6
0,6
0,1
2,4
2006
6 586
4 928
38,5
15,3
43,2
0,6
0,1
2,3
2007
6 757
5 020
39,4
13,4
43,9
0,5
0,1
2,2
2009
2010
2008
6 921
5 081
39,8
13,5
44,4
0,3
2,0
2009
7 057
5 117
40,1
13,0
44,8
0,3
1,8
2010
7 125
5 167
41,0
11,6
45,6
0,3
1,5
Side 20
Fôrforbruk
per kg slakt
2,9
Utvikling i fôrforbruk og slaktevekt for
Gj.sn. slakteslaktekylling
vekt, gram
1250
2,8
1200
2,7
1150
2,6
1100
2,5
1050
2,4
1000
2,3
950
2,2
900
2,1
2
850
1,9
800
1990
1995
2000
2005
Fôrforbruk per kg slakt
2006
2007
2008
2009
2010
Gjennomsnittlig slaktevekt, gram
Side 21
Fôrforbruk
per kg egg
2,9
Utvikling i fôrforbruk og kg egg per høne
Kg egg
per høne
20,3
2,8
20,2
2,7
20,1
2,6
20
2,5
19,9
2,4
2,3
19,8
2,2
19,7
2,1
19,6
2
1,9
19,5
1990
1995
2000
2005
Fôrforbruk per kg egg
2006
2007
2008
2009
2010
Kg egg per innsatt høne til 71 uker
Endringer i regelverk for kraftfôr
Fram til at Norge ble medlem i EØS (”EØS-loven av 27.11.1992”) hadde Norge nasjonalt regelverk
knytta til fôr, fôrråvarer og herunder kraftfôr. I praksis ble endringen innført ved ny fôrforskrift i
1995.
”Rådet for fôrvarer” var før EØS-avtalen trådde i kraft en viktig premiss. Dette rådet fastsatte mellom
anna krav til standardiserte kraftfôrblandinger. I forhold til råvarer var det var ei positivliste, hvor
godkjente råvarer var lista opp. En viss fleksibilitet var likevel innebygd; det kunne søkes til ”Rådet for
fôrvarer” dersom en kraftfôrprodusent hadde behov eller ønske om å produsere fôr som ikke inngikk
i standard sortiment eller om å få nye råvarer inn på positivlista.
Da EØS-avtalen trådte i kraft ble i prinsippet regelverksutforminga og -praktiseringa i Norge og i EØSområdet lik. Dette er avgjort den viktigste endringa de siste 20 årene. For en kraftfôrprodusent har
denne endringa betydd at en står mye friere til sjøl å fastsette krav til innhold i ei fôrblanding.
Eksempler på konsekvenser av denne oppmykingen er kravet til fett i drøvtyggerfôr og bruk av urea i
drøvtyggerfôr.
Side 22
Krav til fett i drøvtyggerfôr
Fram til EØS-medlemskapet var det satt (av Rådet for fôrvarer) ei nedre grense på fett i
drøvtyggerfôr. Grensa var minimum 4 %, og ble etter noe tid redusert en del. Dette har som
konsekvens gitt mer rom for bygg og noe mindre rom for havre, som er relativt rik på fett. Markedet
for herda marint fett (”HMF”) ble også mindre. Denofa var en stor produsent av HMF, men produktet
produseres ikke lengre her til lands. Som fôrråvare brukes i dag andre fettkilder enn HMF.
Urea i drøvtyggerfôr
Urea kan til en viss grad brukes som råvare i fôr til drøvtyggere og da som ”proteinfôrmiddel”, med
ekstremt høgt innhold av PBV. Urea var ikke på positivlista til ”Rådet for fôrvarer”, men var tillatt i
det nye reglementet. På slutten av 90-tallet ble avgifta på urea administrert ned, og bruken av urea
tiltok tidlig på 2000 tallet. Etter som urea inneholder hele 47 % nitrogen, og i denne sammenhengen
kan forenkles til ekvivalent med reint protein, fikk denne endringa som konsekvens at mange
drøvtyggerresepter fikk større plass for norsk korn og tilsvarende mindre for proteinråvarer som
soya- og rapsmjøl.
Endringer i krav til hygienisk kvalitet
Høsten 2006 kom EUs anbefalinger for innhold av mykotoksin i fôrvarer (Commission
Recommendation 2006/576/EC). På oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet Veterinærinstituttet i 2007, i
samarbeid med Mattilsynet, anbefalte grenseverdier for innhold av muggsopp og mykotoksin i
fôrvarer. Disse innebar en skjerping av kravene til mykotoksin, spesielt i svinefôr. De norske
retningslinjene for svin er strengere enn EUs regler. Konsekvensen har vært at det i år med mye
mykotoksin i norsk korn har vært vanskelig å finne plass for de produserte kvantum av havre.
Redusert målpris – proteinråvarer
I jordbruksforhandlingene har målprisen for proteinråvarer ved to tilfeller blitt redusert. (se også s.
25) Dette har vært viktige bidrag til redusert kraftfôrpris og dermed økt lønnsomhet i
husdyrproduksjonene. Dette har imidlertid hatt den konsekvens at bruken av mer proteinrike
kraftfôrblandinger har tiltatt. Etter som proteinråvarer også inneholder en viss del karbohydrat (~30
%), vil lavere pris på protein kunne føre til noe mindre bruk av norsk korn.
Bortfall av fiskemel
Fiskemel er en av de råvarene som er i bruk med høyest proteininnhold (70 %) og fordøyelighet (80
%). Fiskemjøl har vært tema ved flere anledninger i perioden. Mange har stilt spørsmålstegn ved
bærekraft, sporbarhet og mattrygghet, og etter stort påtrykk fra enkelte EU land er fiskemel nesten
ute av alle resepter. Dette er en endring som har medvirket til redusert rom for norsk korn.
Oppsummering regelverk
Dette er på ingen måte en fyllestgjørende framstilling av status eller historie. Den viktigste endringen
av regelverket knytta til fôr og fôrråvarer er endringen som følge av Norges tilslutning til EØS. I
øyeblikket er en ny forordning (767) aktuell. Denne får konsekvens for merking av fôr, og den har
antagelig i liten grad innvirking på innhold av enkeltråvarer, og da spesielt innhold og bruk av norsk
korn.
Side 23
Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr
Grovfôr
Statistikk over utvikling av arealet av eng til slått og beite viser at dette økte fra ca 5,5 mill daa i 1989
til ca 6,4 mill daa i 1999, de senere år har arealet ligget på ca 6,6 mill daa. Arealet brukt til rotvekster
og grønfôrvekster lå på 1990-tallet på ca 400 000 daa, mens det de senere år bare har ligget på noe i
overkant av 100 000 daa. Total engavling ser ut for å ha vært relativt stabil i en lengre periode.
Omregnet til høy var samlet engavling i 1989 2,86 mill tonn, mens avlingen i 2009 var beregnet til
2,70 mill tonn. Uttrykt som kg høy pr daa viser engavlingen en svak tendens til reduksjon de senere
år, i 1989 er avlingen oppgitt til 665 kg høy pr daa, mens den de senere år har ligget på ca 620 kg høy
pr daa.
Beregnet grovfôravling pr daa i Effektivitetskontrollen viser også en svak tendens til reduksjon, fra ca
420 FEm pr daa rundt år 2000 til ca 400 FEm pr daa de senere år. Dette tyder på at de enkelte
mjølkeprodusentene har dekket sitt økte grovfôrbehov ved å øke grovfôrarelat og ikke gjennom
avlingsøkning pr daa.
Data fra analyser av fôrprøver viser at det har vært relativt små variasjoner i kvaliteten på grovfôret
de siste 20 år. I prøver av surfôr fra 1. slått har gjennomsnittlig innhold av FEm pr kg tørrstoff variert
mellom 0,82 og 0,86, mens innholdet av råprotein i de samme prøven har variert mellom 136 og
151 g pr kg tørrstoff. Det er ingen klar tendens til endring i kvalitet i løpet av de siste 20 år,
variasjonen i middel mellom år ser i hovedsak ut til å skyldes noe ulikt utvalg av prøver og sikkert
også varierende vekst- og høsteforhold mellom år.
Data fra Effektivitetskontrollen over kostnaden i grovfôrproduksjonen på mjølkeproduksjonsbruk
viser at totale kostnader pr FEm har økt fra litt over 2,00 kr i 2000 til ca 3,00 kr i 2009. Variable
grovfôrkostnader har økt fra i underkant av 50 øre pr FEm i 2000 til 71 øre 2008. Netto
grovfôrkostnader (bruttokostnader – tilskudd til areal og kulturlandskap) har økt fra 1,00 kr pr FEm i
2000 til 1,73 kr pr FEm i 2009.
Side 24
Utvikling grovfôrpris pr. FEm
3,5
3
2,5
Kalkulert rentekrav
Avskriv-inger
Andre faste kostnader
Energi
Vedlike-hold
Var.kostn. pr FEm
2
1,5
1
0,5
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Prisutvikling for råvarer
Under er vist prisutviklinga for sentrale representative varer innan gruppene karbohydrat norsk
målpris for bygg til fôr, soyamjøl (referansepris i jordbruksavtalen) og gjennomsnittsprisar for
soyaolje.
Prisutvikling for ulike råvarer
900
800
700
500
Karbohydrat/bygg
400
Protein/soyamjøl
Feitt/Soyaolje
300
200
100
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
0
1995
Øre pr kg
600
Side 25
Kiloprisen på feitt er høg i forhold til protein og karbohydrat. På den andre sida er feitt svært
konsentrert energi. I forhold til andre land, som brukar relativt mindre feitt i kraftfôr (Finland,
Nordang pers med), er feittprisen gunstig, sidan kornprisane i dei fleste andre land er på nivået det
halve av norske prisar. Aukande bruk av feitt bidreg difor til noko mindre plass til norsk korn. Isolert
sett er denne effekten nokså marginal, men bør nemnast. Effekten heng også saman med auka bruk
av proteinrike råvarer (soya- og rapsmjøl).
Kvalitet
Endra prisar på protein
Før starten av den nye marknadsordninga, i 1999 vart prisen på importerte proteinråvarer redusert
med frå 50 – 130 øre pr. kg. Pris på soyamjøl vart redusert med 50 øre.
I 2005 vart regelverket endra, slik at prisen på ulike råvarer vart endra innbyrdes.
Statens landbruksforvaltning oppgir følgjande referanseprisar på soyamjøl brukt ved utrekning av
tollsats i det enkelte året etter 2002:
Soyamel Endring
kr/tonn kr/tonn
Kvoteår
2002-2003
2 910
2003-2004
2 880
-30
2004-2005
2 880
0
2005-2006
2 880
0
2006-2007
2 880
0
2007-2008
2 930
50
2008-2009
3 360
430
2009-2010
3 490
130
2010-2011
3 600
110
Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr
Prosjektet har ingen data som kan verifisere hvilken effekt konkurranse har for salg av forskjellig type
kraftfôr.
Når enkelte likevel hevder at konkurransen påvirker salget av kraftfôr i retning av de mest avanserte
blandingene, er dette krefter som virker i retning av mindre rom for norsk korn.
Generelt betraktet vil markedet normalt la seg påvirke av de beste produsentene, dvs., de med
høyest ytelse.
Det vil også være noen som ønsker å ha det beste fôret uansett om de har behov for det eller ikke,
selv om det har en høyere pris. Det vil også være noen som kjøper det rimeligste fôret rett og slett
fordi det koster minst, uten at de ser på forholdet mellom kostnad og utbytte.
Konkurranse mellom kraftfôraktørene kan også medføre at selgeren ønsker å selge det beste fôret i
sin portefølje.
Side 26
De viktigste årsaker til endringer i bruk av norsk korn
Fra 1999 til 2010 har kraftfôrforbruket i Norge økt med ca 125 000 tonn pr år, likevel har
karbohydratforbruket blitt redusert med ca 130 000 tonn (1997 til 2010). Selv om det ikke er absolutt
sammenheng mellom karbohydratandelen i kraftfôr og bruken av norsk korn er sammenhengen stor.
I denne perioden er rommet for norsk korn i kraftfôr redusert. I samme periode har totalforbruket av
proteinråvarer økt med ca 177 000 tonn og fett med ca 25 000 tonn.
Drøvtyggere og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret
går til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvote og store
investeringer, med økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet påvirker kraftfôrandelen og kravet til
sammensetningen av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og lav andel lettløselige
karbohydrat er alle faktorer som reduserer andelen norsk korn.
For kyllingfôr har den store fokus på fôrutnyttelse, målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr
med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at fett med dagens tollregime er en relativ rimelig
råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også høyt innhold av protein og mindre rom for
karbohydrat (norsk korn). Dette forsterkes også av at protein er en relativ rimelig råvare.
For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er for tiden
hovedutfordringen hygienisk kvalitet på havre.
Bortfall av kjøttbeinmel, og lavere bruk av fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte
proteinråvarer. Disse råvarene har gitt noe redusert rom for norsk korn.
Som nevnt i innledningen er det ikke noe generelt problem med avsetning av norsk korn til kraftfôr.
Prosjektet viser at det er mange utviklingstrekk som trekker i retning av mindre rom for norsk korn
og som kan ha avsetningsproblem som konsekvens i framtiden. Uten at trusselen skal overdrives vil
det være interessant å gjøre en vurdering av konsekvensene av ulike modeller for fremtidig utvikling
av norsk husdyrhold og kornproduksjon. Dette er beskrevet i de neste kapitlene i denne rapporten.
Side 27
Beskrivelse av alternative scenarioer for mulig utvikling i norsk kornog husdyrproduksjon
Prosjektet har valgt å legge til grunn tre alternative scenarioer for kornproduksjonen og tre for
husdyrproduksjonen for perioden 2012 - 2025. I tillegg er det beregnet for et fjerde scenario hvor
husdyrdelen tar utgangspunkt i landbruksmeldingen hvor det sies at man skal ha en økning av
husdyrproduksjonen med 1 % pr år.
Kornscenarioer:
•
•
•
Et optimistisk alternativ med uendret areal og vekst i avlingsnivå pr daa som tilsvarer den
genetiske framgangen
Et mest realistisk alternativ er en trendframskriving for arealutvikling og moderat
avlingsøkning pr daa
Et pessimistisk alternativ med betydelig reduksjon i areal og ingen avlingsøkning pr daa
Husdyrscenarioer:
•
•
•
•
Et alternativ er en kombinasjon av framskriving av historisk utvikling sammenholdt med en
vurdering av hva som kan vurderes som en sannsynlig trend.
o Dette kan man godt si er det mest sannsynlige scenarioet, uten at organisasjonene
som har deltatt i denne utredningen ønsker å ta stilling til dette. Hva som kommer til
å skje i framtiden er svært uvisst og avhengig av mange forutsetninger.
Et alternativ er laget med pessimistiske forventinger til volum og effektivitet
Et alternativ er laget med optimistiske forventninger til volum og effektivitet
Et fjerde scenario hvor alle husdyrproduksjoner øker med 1 % pr år
Kornscenarioer
Her er beskrives tilgangen av fôrkorn under forskjellige forutsetninger. Først er det beregnet total
kornavling og deretter er matkorn, såkorn etc. trukket fra for å finne tilgangen av fôrkorn.
Arealutvikling
Modellen har lagt inn gjennomsnitt for siste ti år, avrundet til nærmeste 10 000 dekar. Areal med
erter og oljevekster er ikke med i vurderinga av arealutviklinga. Vi mener det er mest korrekt å
sammenligne utviklingen for korn og oljevekster totalt.
I denne perioden har det vært gjennomført oppdateringer til elektronisk kartverk, noe som kan gjøre
at enkelte år har synliggjort latente, akkumulerte endringer. Over tid blir dette trolig ikke så galt.
Årlig arealendring for korn og proteinvekster i perioden kan framstilles slik:
Side 28
Endring i areal korn og oljevekster
30 000
20 000
10 000
-
dekar
(10 000)
(20 000)
(30 000)
(40 000)
(50 000)
(60 000)
(70 000)
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010 2011*
Gjennomsnittlig arealavgang siste ti år (2000-2010) er 22 000 dekar. Nedgangen de siste tre åra er i
gjennomsnitt 33 000 dekar. SSB sine tall omfatter arealer det ikke er søkt produksjonstillegg for og
viser sterkere nedgang, men i modellen er det tjenelig å ta vare på sammenhengen mellom registrert
tilgang av korn, areal og avlingsnivå. Vi velger derfor en avgang på 30 000 dekar som
trendalternativet.
Fordeling mellom kornslag
Her har vi valgt å bruke gjennomsnittet for perioden 2004-2011 for alle kornslagene.
Vi vet at 2012 blir et svært spesielt år, siden det har vært svært dårlig tilgang til såkorn av høsthvete
og rug, slik at det neppe vil være høstkornareal neste sesong i det hele tatt. Dette bør rette seg opp
videre framover og vi velger derfor å se bort frå dette i modellen.
Avlingsnivå
Avlingsnivået er basert på et notat frå Hans Stabbetorp ved Bioforsk Øst. Vi mener at et optimistisk
scenario kan basere seg på at den sortsmessige framgangen som er beregnet de siste 20 år, kan bli
realisert de neste 20 åra. Dette kan dels basere seg på uutnyttet potensiale og dels på utvikling av
nytt potensiale. Basert på Stabbetorp legger vi til grunn følgende optimistiske avlingsutvikling:
•
•
•
•
Hvete; 3,5 kg pr dekar pr år
Rug; som hvete
Bygg; 1,5 kg pr dekar pr år
Havre; 2,5 kg pr dekar pr år
Kornscenarioene har fått navn A, B og C
Side 29
Kornscenario A: det optimistiske kornalternativet.
Her er kornarealet forventet opprettholdt på samme nivå som i 2010, og avlingene forventet å øke
med pr år med henholdsvis 3,2 kg pr daa for hvete og rug, 2,5 kg pr daa for havre og 1,5 kg/da for
øvrige kornslag.
Kronscenario B: det mest realistiske kornscenarioet
Her er kornarealet forventet å gå ned med 30 000 daa pr år og avlingene øke med 1,0 kg pr daa og år
for hvete og 1,5 kr pr daa og år for øvrige kornslag
Kornscenario C: det pessimistiske kornalternativet
Her er kornarealet forventet å gå ned med 50 000 daa pr år, og avlingene forventes å ikke øke.
Totaltilgang på norsk korn
Tilgangen på korn blir da slik i de forskjellige scenarioene:
Tusen tonn
1 250
Tilgang på norsk korn 2012 - 2025
1 200
1 150
1 100
1 050
1 000
950
900
850
800
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Kornscenario A (Optimistisk)
Kornscenario A (Optimistisk):
Kornscenario B (Trend)
2012
Areal og tilgang
2015
2020
2025
3 047 523
3 047 523
3 047 523 daa
1 134 509
Kornscenario B (Trend):
3 017 523
1 121 338
Kornscenario C (Pessimistisk):
Kornscenario C (Pessimistisk)
2 997 523
1 083 016
1 147 461
2 927 523
1 090 277
2 847 523
1 038 938
3 047 523
1 171 529
2 777 523
1 039 344
2 597 523
930 899
1 209 329
tonn
2 627 523 daa
1 000 091
tonn
2 347 523 daa
836 593
tonn
Side 30
Økologisk korn
Økologisk kornproduksjon er forutsatt å øke i alle scenarioene fra dagens nivå til 7,5 % i 2020, for
deretter å holdes på dette nivået. Avlingsnivået i økologisk kornproduksjon er satt til 50 % av vanlig
kornproduksjon.
Utvikling økologisk kornproduksjon 20002020
8,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
2012
96 666
19 686
2015
138 933
29 336
2020
203 209
45 447
2025
192 234
45 396
økologisk daa
økologisk tonn
Levert til leiemaling, -rensing, såkorn og innkjøpt av såkornforretninger
Totalt er dette 122 500 tonn. Tallet er trendutviklingen for 2004 -2010.
Matkorn
Matkornandelen er lagt inn som median for perioden 2000-2011, med 72 % for hvete og 66 % for
rug. For mathavre og matbygg er det brukt trendframskriving.
Forbruk matkorn totalt:
2012
2015
345 021
332 648
2020
312 026
2025
291 404
Tilgangen på fôrkorn
Netto tilgang på fôrkorn i de tre valgte scenarioene blir da:
Kornscenario A (Optimistisk):
Kornscenario B (Trend):
Kornscenario C (Pessimistisk):
2012
857 090
826 262
813 528
Tilgang fôrkorn
2015
2020
862 389
873 210
800 191
757 283
759 939
672 536
2025
894 812 tonn
723 296 tonn
595 714 tonn
Side 31
Tusen tonn
950
Tilgang på norsk fôrkorn 2012 - 2025
900
850
800
750
700
650
600
550
500
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Kornscenario A
Kornscenario B
Kornscenario C
Husdyrscenarioer
Her det forsøkt beskrevet utviklingen i husdyrproduksjonen og hvordan dette påvirker bruken av
kraftfôr og norskkornets plass. De viktigste elementene er volumet på produksjonen og kravet til
fôrets sammensetning som en funksjon av ytelsesnivå for ku og effektivitetsnivå (fôrutnyttelse) på
andre dyreslag.
Historisk volumutvikling i husdyrproduksjonen har vært slik:
Kumelk Storfe
1999 - 2009
-9 %
8%
Sau
1%
Gris
Fjørfe
13 % 133 %
Egg
20 %
Vi har vært nødt til å begrense antall faktorer i modellen. Utvalget er basert på en vurdering av hvilke
faktorer som har størst betydning for norskkornforbruket.
Følgende variable faktorer er hensyntatt:
•
•
•
•
Volum produsert husdyrproduksjon
o Melk
o Storfekjøtt
o Svinekjøtt
o Fjørfekjøtt
o Egg
Ytelse
o Mjølkeproduksjon pr ku og år
Norskkornandelen i kraftfôr til drøvtyggere som en funksjon av ytelse
Fôrforbruk pr kg/liter produsert
Side 32
Følgende faste faktorer er hensyntatt:
•
•
Norskkornandelen i kraftfôr til svin og fjørfe
Kg kraftfôr som går til sau og geit
Mjølkeproduksjon og plass til norsk korn i fôret
Husdyrscenarioene i dette prosjektet har fått navnene 0, 1, 2 og ”+1%-scenarioet”.
I husdyrscenarioene 0, 1 og 2 er melkeproduksjonen pr årsku forventet å øke fra 7000 liter melk pr ku
og år i 2011 til 9500 liter i 2025. I +1%-scenarioet er økningen satt til 8500 liter i 2025. Dette er lagt til
grunn ved beregning av hvor mye kraftfôr som kan inngå i fôrrasjonene og hvor mye lettfordøyelig
karbohydrat det er plass til, og dermed hvor mye norsk korn det er plass til. Regnestykket er satt opp
under forutsetningen at mengden nedbrytbar stivelse avgrenser bruken av norsk korn. Den
maksimale mengden nedbrytbar stivelse er satt til 18 % av tørrstoffet i rasjonen. Det er regnet med
samme grovfôropptak ved alle ytelsesnivå og bare et kraftfôrslag i buskapen.
Fôringa må legges opp slik at det også dekker behovet for de høyest ytende kyr i buskapen (+ 1000
kg) og kyrne bør være i energibalanse 60 dager etter kalving.
Plass til norsk korn i kraftfôr til mjølkeku ved
varierende yting
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
35 %
30 %
Andel norsk korn
7 000
8 000
9 000
10 000
64 %
60 %
56 %
54 %
Norsk korn til andre husdyr
Norskkornandelen i kraftfôr til andre husdyr enn mjølkeku er holdt på samme nivå som nå og
konstant gjennom perioden. For svin er den 66 % og for fjørfe 47,3 %.
Side 33
Andre forhold
Tap av kjøttproduksjon fra melkekubesetninger som følge av færre kyr (en konsekvens av redusert
volum og/eller økt produksjon pr dyr) er forutsatt erstattet av kjøttproduksjon på ammeku.
Kraftfôrforbruket til sau og geit er holdt på konstant volum (85 4000 tonn pr år) i alle scenarioene.
Beskrivelse av husdyrscenarioene
Forventet volum i alle scenarioene tar utgangspunkt i 2011-tall, og har forskjellig forventing til volum
i 2025. Årene i mellom er interpolert.
Alternative produksjonsscenarioer - husdyr
Produksjonsutvikling
Scenario
Melk
Storfe
Svin
Kylling
Egg
2011
Mill.l.
1 506
Tonn 82 200
Tonn 129 900
Tonn 73 178
Tonn 56 100
2025
1%
0
2
1
Trend Optimistisk Pessimistisk vekst
1 506
1 650
1 350
1 731
82 200
94 400
71 400 94 500
149 300
171 417
129 900 149 300
98 400
127 000
86 600 84 100
66 000
79 900
58 000 64 500
Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter norsk fôrkorn
Med tre alternative scenarioer på kornproduksjonen og fire på husdyrproduksjonen får vi 12 mulig
kombinasjoner.
Balansen med det mest sannsynlige husdyrscenarioet
Her blir det betydelig underdekning av norskkorn uansett hvilket kornscenario vi legger til grunn.
Side 34
Balanse norsk korn, husdyrscenario 0
-50 000
-100 000
-150 000
-200 000
-250 000
-300 000
-350 000
-400 000
-450 000
Kornscenario A
Kornscenario B
Kornscenario C
Balansen med det optimistiske husdyrscenarioet
Som følge av økende husdyrproduksjon og dermed etterspørsel etter kraftfôr blir det her en
betydelig og økende underdekning av norskkorn uansett hvilket kornscenario vi legger til grunn.
Balanse norsk karbo, scenario 1 (optimistisk)
-100 000
-200 000
-300 000
-400 000
-500 000
-600 000
-700 000
Kornscenario A
Kornscenario B
Kornscenario C
Side 35
Balansen med det pessimistiske husdyrscenarioet
Med redusert en husdyrproduksjon og dermed redusert etterspørsel etter korn får vi her forskjellig
utvikling avhengig kornscenarioer
Balanse norsk karbo, scenario 2 (pessimistisk)
-50 000
-100 000
-150 000
-200 000
-250 000
-300 000
-350 000
Kornscenario A
Kornscenario B
Kornscenario C
Balansen med +1%-scenarioet for husdyr
I scenarioet som for husdyrproduksjonens vedkommende baserer seg på ambisjonene i
landbruksmeldingen blir det økende og til dels betydelig underdekning av norskkorn uansett hvilket
kornscenario vi legger til grunn.
Balanse norsk karbo, scenario 1 % vekst
0
-100000
-200000
-300000
-400000
-500000
-600000
Kornscenario A
Kornscenario B
Kornscenario C
Side 36
Konklusjoner
Husdyrproduksjonen i Norge er basert på foredling av norske råvarer som gras, norsk korn og
oljevekster, kombinert med import av råvarer vi ikke har naturgitte forutsetninger for å dyrke selv og
suppleringsimport av korn.
Hvor mye norsk korn det er plass til i norsk matproduksjon er forsøkt beregnet i dette prosjektet.
Beregningene baserer seg på et utvalg scenarioer for utviklingen i produksjonsvolumet på norsk korn
og et utvalg scenarioer for utviklingen av volumet og strukturen på husdyrproduksjonen i Norge fram
til 2025. I husdyrscenarioene er beregnet behovet for kraftfôr og hvor mye korn det er i dette
kraftfôret. I kombinasjoner mellom disse scenarioene for husdyr- og kornproduksjonen i Norge har vi
så beregnet balanseforholdet mellom produksjon av norsk korn og behovet for korn til kraftfôr.
Modellen som er brukt er en simuleringsmodell basert på regneark. Vi har foretatt et utvalg av
faktorer som er lagt inn i modellen og satt størrelser på disse. I modellen kan man lage andre
scenarioer ved å legge inn andre forutsetninger enn de vi har valgt og andre variabler. Utvalget av
scenarioer er gjort for å synliggjøre forholdet mellom utviklingstrekk i norsk korn- og
husdyrproduksjon og det norske kornet plass. Det er ikke tilfeldig at utvalget av scenarioer er basert
på et trend/mest sannsynlig scenario, et pessimistisk og et optimistisk scenario og et scenario med
utgangspunkt i ambisjonene i landbruksmeldingen.
Da vi startet prosjektet var vi bekymret for at utviklingen spesielt i mjølkeproduksjonen skulle
medføre at rommet for norsk fôrkorn skulle bli så lite at vi kunne få et overskudd. Dette prosjektet
viser at dette er svært lite sannsynlig.
I alle scenarioene som er beregnet har vi underskudd av norsk korn til fôr. Utredningen viser dermed
at det er et stort uutnyttet potensiale for norsk kornproduksjon. Dette innebærer at stadig mer av
norsk husdyrproduksjon vil måtte baseres på importerte råvarer dersom man ikke setter inn tiltak
som bidrar til økt kornproduksjon i Norge.
Side 37
VEDLEGG
Bruken av råvaregrupper i kraftfôr (tonn)
Karbo,
Karbo,
Protein, Protein,
Vitamin/
Feitt
norsk
import
norsk
import
mineral I alt
1997 1 083 910 352 355 103 269 106 333 20 065 52 000 1 717 932
1998 1 046 579 396 381 100 211
89 244 20 456 52 000 1 704 871
1999 1 110 781 275 695
94 153 135 544 23 600 52 000 1 691 773
2000 1 024 273 257 354
87 487 147 713 28 640 50 000 1 595 467
2001 1 017 357 250 173
59 706 200 706 27 115 60 261 1 615 318
2002
982 674 258 177
55 316 234 399 27 970 70 521 1 629 057
2003
948 163 302 923
51 286 268 271 31 572 71 660 1 673 875
2004 1 043 982 229 570
38 728 277 086 36 924 77 694 1 703 984
2005 1 108 174 171 998
45 004 253 721 35 934 78 035 1 692 866
2006
965 054 313 824
35 370 267 551 44 486 78 399 1 704 684
2007
917 867 398 398
36 019 289 725 41 063 78 886 1 761 958
2008
922 764 417 798
37 838 333 783 41 483 72 469 1 826 135
2009 1 087 661 208 276
40 211 325 217 40 129 75 463 1 776 957
2010
971 640 334 143
44 883 342 387 45 058 78 874 1 816 985
2011
973 578 335 480
23 750 358 340 42 494 80 926 1 814 568
(Kjelde: Statens landbruksforvaltning)
Bruk av karbohydratråvarer totalt
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Rug/
Annet
Mais/
Hvete
Havre
Kli
Melasse karbo. I alt
rughvete Bygg
maisgrits Durra
49 021
38 540
73 930
2 202 686 207
380 160
98 901 73 291 34 013
1 436 265
82 696
60 536
68 331
3 934 708 480
341 483
85 621 65 901 25 978
1 442 960
79 278
21 448 164 995
16 052 581 893
339 369
82 802 72 929 27 710
1 386 476
76 190
40 291
61 499
4 011 590 171
343 762
76 156 48 382 41 165
1 281 627
66 144
38 412
85 872
1 944 531 315
366 615
81 805 64 817 30 606
1 267 530
55 423
32 263 121 179
1 825 569 560
288 826
73 379 63 090 35 306
1 240 851
68 302
43 954 130 219
96 586 668
249 677
72 816 71 528 27 826
1 251 086
61 662
30 265 140 523
1 559 544 949
316 026
82 545 69 451 26 572
1 273 552
48 477
17 042 146 626
3 671 581 517
317 168
77 515 62 269 25 887
1 280 172
64 661
4 117 143 443
12 678 577 188
284 715
71 880 63 443 56 753
1 278 878
68 072
6 583 189 601
4 814 590 954
269 697
69 710 66 417 50 417
1 316 265
70 252 128 049 218 258
7 423 449 966
266 867
80 072 69 423 50 252
1 340 562
64 123
8 067 273 642
15 066 519 051
254 724
64 674 59 262 37 328
1 295 937
255 013
74 597 61 719 52 707
1 305 783
85 604
23 168 232 569
12 525 507 881
73 921
5 335 215 717
8 406 565 050
279 694
62 898 57 928 40 109
1 309 058
(Kjelde: Statens landbruksforvaltning)
Side 38
Bruk av proteinråvarer totalt (tonn)
Kjøttben- Annet
FiskeMaisRapsFiskeSoyamel pellets Oljefrø
mel
protein I alt
mel
gluten
ensilasje Urea
1997 32 812
17 276
60 107
6 401
33 811
21 260
36 693
1 242 209 602
1998 29 530
9 938
64 096
300
23 864
18 175
40 256
3 296 189 455
1999 35 363
2 224
102 476
29 185
17 115
40 190
3 144 229 697
2000 36 690
2 434
120 500
2 396
17 893
13 574
37 713
4 000 235 200
2001 31 985
7 667
161 702 23 055
14 357
17 565
4 081 260 412
2002 19 404
13 645
169 117 48 912
22 890
13 239
2 670
2 508 292 385
2003 16 846
27 223
172 916 55 428
19 884
9 192
3 864
18 068 323 421
2004 19 202
28 787
160 328 69 679
19 841
8 274
3 641
9 703 319 455
2005 20 779
36 300
158 393 47 922
21 247
7 297
4 631
6 787 303 356
2006 14 703
38 822
183 271 28 734
20 383
5 847
4 187
11 161 307 108
2007 12 018
40 203
188 989 46 875
21 999
2 823
3 784
12 837 329 528
2008 17 015
28 489
204 696 83 415
20 810
4 451
2 926
12 745 374 547
2009 17 230
17 494
207 613 87 130
16 243
9 139
2 630
10 579 368 058
19 594
9 319
2 350
12 666 387 270
2010 12 374
24 349
215 527 91 091
2011
9 944
29 073
220 294 89 024
18 875
840
1 886
12 154 382 090
(Kjelde: Statens landbruksforvaltning)
Bruk av fettråvarer i alt (tonn)
D-fett
Annet fett Sum fett
1997
20 065
20 065
1998 16 902
3 554
20 456
1999 19 038
4 562
23 600
2000 18 038
10 602
28 640
2001 12 436
14 679
27 115
2002 11 395
16 575
27 970
2003 16 428
15 144
31 572
2004 16 635
20 289
36 924
2005 17 109
18 825
35 934
2006 15 059
29 427
44 486
2007 17 088
23 975
41 063
2008 18 064
23 419
41 483
2009 17 230
22 899
40 129
2010 16 869
28 189
45 058
2011 15 775
26 719
42 494
(Kjelde: Statens landbruksforvaltning)
Dyretall
Antall dyr
1990
Mjølkeku
339 976
Ammeku
8 298
Andre storfe
649 932
Sau under 1 år
Sau over 1 år
Geit
Mjølkegeit
65 980
Avlssvin
87 821
Slaktegris
Høner, livkylling
Slaktekylling
1995
324 417
19 705
668 727
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
297 731 265 186
259 084
253 364
248 283
239 637
238 407
233 467
44 380
55 416
58 916
60 577
63 024
66 079
69 814
71 571
645 667 612 861
604 518
591 206
579 650
571 846
566 770
557 300
1 386 427 1 468 303 1 431 576 1 372 651 1 352 587 1 382 299 1 381 429 1 374 341
966 278 954 738
928 486
894 483
897 884
907 563
919 046
916 772
76 373
73 051
72 207
71 987
69 467
68 273
67 803
66 866
59 176
50 299
44 532
42 365
41 161
38 853
37 959
36 935
35 365
90 903
90 791 100 747
102 483
99 216
99 618
100 954
97 318
96 504
384 506 448 167
450 012
467 088
454 080
457 645
463 486
460 433
4 479 242 4 713 547 4 681 753 4 928 735 4 948 572 5 341 896 4 887 793 4 969 306
8 695 046 8 881 736 10 840 718 12 606 075 13 099 623 13 159 336 11 271 316 10 476 032
(Kjelde: Statens landbruksforvaltning)
Side 39
Besetningsstruktur
Antall bruk med
melkedyr
1-9
10-19
20-29
30-
2000
4 242
12 645
2 974
632
2005
2 418
9 531
3 288
1 007
2006
2 052
8 525
3 292
1 201
2007
1 713
7 664
3 295
1 378
2008
1 489
6 653
3 429
1 680
2009
1 286
6 180
3 090
1 710
2010
1156
5444
3071
1 858
2011
1033
5042
2 882
1 995
(Kilde: SSB)
Antall jordbruksbedrifter med husdyr
Mjølkeku
Ammeku
Vinterfora sau
Svin
Høner
Slaktekylling
1990
27 817
1 841
25 682
7 378
4 814
1995
25 410
3 941
24 596
6 462
4 303
597
2000
20 493
5 626
21 528
4 930
3 583
532
2005
16 244
5 097
17 068
4 147
2 579
500
2006
15 070
5 340
16 255
3 757
2 294
506
2007
14 050
5 254
15 504
3 400
1 925
528
2008
13 251
4 858
15 132
3 126
1 888
551
2009
12 266
4 920
14 800
3 031
1 919
614
2010
11 527
4 963
14 720
2 929
2 002
615
2011
10 952
4 966
14 559
2 768
1 935
605
1990
1995
2000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
1 841
1 740
1 558
1 510
1 501
1 541
1 526
1 501
1 506
1 476
81 500
76 500
22 900
16 450
84 000
88 200
24 800
25 130
90 253
102 008
23 050
51 790
86 959
112 231
25 202
53 624
87 235
115 921
24 390
59 867
84 243
117 383
22 657
68 114
86 100
122 400
22 900
81 792
84 500
123 400
23 700
78 800
81 600
127 800
23 900
82 401
81 247
130 733
22 900
83 222
43 200
45 800
44 300
46 656
46 580
48 585
52 267
54 055
54 916
55 075
(Kilde: SSB)
Produksjonsmengde
Melk, mill.l
Kumelk
Kjøtt, tonn
Storfe/kalv
Gris
Sau/lam
Fjørfe
Egg, tonn
Egg
(Kilde: Tine, Nortura)
Side 40
PROSJEKTDIREKTIV - kortversjon
Prosjektnavn
N orsk korn i kraftfôr
A. Organisering
Prosjektgruppe
- Prosjektleder
Kai Roger H ennum, N FK
- Prosjektdeltakere Sindre Flø, N FK
fase 1
Kai Funderud, FKA
Knut Røflo, FKF
Lars Bævre, Tine Rådgivning
Øystein H avrevoll, N ortura
- Prosjektdeltakere Sindre Flø, N FK
fase 2
Kai Funderud, FKA
Kristian Thunes, FKA
Knut Røflo, FKF
H arald Volden/ Lars Bævre, Tine Rådgivning
Jacob Simonhjell, N ortura
Styringsgruppe
Lars Fredrik Stuve, N orske Felleskjøp
Referansegruppe/ -
Prosjektgruppen trekker veksler på ulike ressurspersoner etter behov
personer
Side 41
B. Prosjektbeskrivelse
Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse:
Selv om det på kort sikt neppe er grunn til bekymring for at norsk korn skal få en plass i kraftfôr som
innebærer at den norske kornproduksjonen ikke brukes opp i normalår, er det likevel viktige
utviklingstrekk som går i retning av mindre rom for norsk korn i kraftfôr. Det er behov for å se på hva
som har vært årsakene til denne utviklingen og om dette vil kunne gi utfordringer for fremtidig
avsetning av norsk korn. Dersom en forutsetter at norsk matproduksjon skal være basert i hovedsak på
norske ressurser må rammebetingelser og økonomiske forutsetninger formes slik at de medfører
rådgivning og beslutninger som er i samsvar med de overordnede politiske målsetningene.
Drøvtygger og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret går
til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvote og store investeringer, med
økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet presser opp kraftfôrandelen og kravet til sammensetningen
av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og lav andel lettfordøyelig karbohydrat er alle
faktorer som presser ned andelen norsk korn til rundt 40 %. Dagens verdensmarkedspriser på fett er og
har i lang tid vært høyere enn målprisen på fett..
For kyllingfôr har den store fokus på fôrutnyttelse, målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr
med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at fett med dagens tollregime er en relativ rimelig
råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også høyt innhold av protein og at karbohydrat (norsk
korn) ”presses” ut. Dette forsterkes også av at protein er en relativ rimelig råvare, i alle fall
sammenlignet med prisforhold mellom karbohydrat- og proteinråvarer. Bortfall av kjøttbeinmel, og
lavere bruk av fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte proteinråvarer. Disse råvarene har gitt
noe redusert rom for norsk korn.
For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er hovedutfordringen
hygienisk kvalitet på havre.
Prosjektet skal gjennomføres i to klart avskilte faser.
I fase 1 skal man analysere utviklingen i bruken av norsk korn som råvare i kraftfôr over de siste 20 år og
beskrive hva som har vært de viktigste forklaringsfaktorer og drivere i denne perioden.
I fase 2 skal man se på de langsiktige virkningene ved en fortsettelse av dagens politikk og
virkemiddelbruk, og ved et utvalg av alternative scenarioer.
Side 42
H ensikt med prosjektet:
•
•
Prosjektet skal gi underlag for arbeidet i NFK med å forvalte markedsordningen for korn og for
arbeidet med landbrukspolitikk i NFK og derigjennom gi underlag for eventuelle innspill til
partene i Jordbruksoppgjøret
Prosjektet skal bidra til en omforent forståelse av utfordringene i og ansvaret for å bidra til at
norsk korn fortsatt får en riktig plass i norsk kraftfôr
Konkrete mål som skal realiseres:
Fase 1
•
•
Fase 2
•
•
Beskrive utviklingen i bruken av norsk korn og andre råvarer i kraftfôr i et kortere historisk
perspektiv frem til i dag
Beskrive hva som har vært hoveddriverne i denne utviklingen
Beskrive utviklingen i bruken av norsk korn i kraftfôr framover gitt et utvalg av scenarioer
Utarbeide forslag til aktuelle tiltak for å sikre at målet om at norsk husdyrproduksjon skal være
basert på tilgjengelige norske fôrråvarer.
H ovedtiltak
Fase 1
•
•
Kartlegge hvilke endringer det har vært i sammensetningen av kraftfôr i det norske markedet de
siste 20 år, fordelt på dyreslag og produksjoner
Kartlegge og beskrive hvordan forskjellige drivere påvirker utviklingen i sammensetningen av
kraftfôr fordelt på markeder (fôrprodusenter/rådgivere) og dyreslag/produksjoner
o Mulige drivere kan være:
 fôrtabell
 fôrmiddelvurderingssystem
 endring i råvarebruk pga lovmessige endringer og eller pris. (fiskemel)
 utvikling i fôrutnyttelse
 strukturutvikling i husdyrproduksjonen generelt
 kostnad/kvalitet/tilgang på norsk grovfôr
 norsk korn tilbudet-volum/ pris/kvalitet
 importmulighetene-volum/pris/kvalitet
 markedet; bestående av pris og tilbud, rådgivning
Fase 2
•
•
•
Beskrive et sett av scenarioer etter forslag fra arbeidsgruppen og bekreftelse fra
styringsgruppen. De skal inneholde et scenario med en fortsette med dagens situasjon og et
utvalg alternativer hvor det norske kornet skal brukes opp. Hvilke utviklingstrekk vil bidra til å
vanskeliggjøre måloppnåelse
Beskrive hvordan forskjellige drivere påvirker norskkornbruken i kraftfôr i de valgte scenarioene
Foreslå tiltak for å oppnå målet om at norskkorn skal være en attraktiv råvare i kraftfôr
Side 43