Transcript Samspel mellom grovfôrmengde, grovfôrkvalitet og avdråttsnivå

Samspill mellom grovfôrmengde,
grovfôrkvalitet og avdråttsnivå
Fagmøte
17.09.14
Harald Volden
TINE Rådgiving og Medlem
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB
Problemstillinger
• Høyest mulig utnyttelse av fôret
– Fôrkostnadene utgjør 70 % av de variable kostnadene
• Grovfôrkvalitet
– Økonomisk optimal kvalitet
– Mengde vs. fôrverdi
• Tilpasse kraftfôret til grovfôret
– Mengde og kvalitet
• Avdråttsnivå tilpasset
ressursgrunnlaget
Fôr og produksjonsverdi
Kjemisk sammensetting
(råprotein, råfett, sukker,
stivelse, NDF,
gjæringsprodukter,
mineraler, vitaminer
Næringsverdi
av grovfôret
Grovfôrkvalitet
Fordøyelighet
Passasjehastighet
Smakelighet
Tilgjengelighet
Egenskaper ved dyret
(genetisk potensiale, alder,
størrelse, mjølkeytelse,
tilvekst)
Tilskudd av kraftfôr
(mengde og kvalitet)
Grovfôropptak
Produktutbytte
Potensialet
til
dyret
Utvikling i mjølkeytelse og kraftfôrandel i
mjølkeproduksjonen
År
Antall
årskyr
Besetningsstørrelse,
årskyr
Årsytelse, Fôrenheter,
kg EKM
totalt
Andel
kraftfôr,
%
1990
332411
13,0
6331
4251*
39,1
2000
285744
14,4
6166
4654
36,4
254365
16,7
6723
4889
37,7
Norsk
grovfôrkvalitet
er den
samme
i
2010 240997
21,4
41,0
2012
som7373
i 19905020
2005
2011
236414
22,1
7309
5194
41,9
2012
237699
23,6
7509
5300
42,9
2013
233501
24,2
7741
5464
43,4
*Feitingsfôrenheter. Overgang til Fôrenheter melk i 1992
4
Utvikling grovfôrpris, kr pr. FEm
3,5
3
2,5
Kalkulert rentekrav
2
Avskriv-inger
Andre faste kostnader
1,5
Energi
1
Vedlike-hold
0,5
Var.kostn. pr FEm
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
TINE Effektivitetsanalyse
Variable grovfôrkostnader 2012
100
Kumulativ fordeling, %
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
0,00
0,25
0,50
0,75
1,00
1,25
1,50
Variable grovfôrkostnader, kr per FEm
1,75
2,00
6
Totale grovfôrkostnader (2012)
Uten AK-tilskudd
7
Mjølkekvote og fôrkostnad
Forklaringsgrad: 12 %
8
Utvikling areal og avling
EK –landet 2000-2012
500
450
400
350
300
250
Areal fulldyrka
200
150
100
50
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Avling/daa
Effekt av høstetid i førsteslått på den relative
energiverdien i eng
6,4 MJ/kg TS (0,90 FEm)
5,7 MJ/kg TS (0,81 FEm)
Volden, 2011
Effekt av høstetid i førsteslått på det
relative proteininnholdet i eng
150
Relativt innhold av råprotein
140
130
120
152 g/kg TS
110
100
128 g/kg TS
90
80
70
60
50
40
-14
-7
0
7
14
21
Dager i forhold til begynnende skyting
Volden, 2011
28
Fôreffektivitet
Kg EKM
Fôreffektivitet =
Kg tørrstoff
Høy = 1,40 -1,60
Middel =1,2 – 1,4
Lav = < 1,2
Effekt av høstetidspunkt på mjølkeytelse og
kjemisk sammensetting av mjølka
1 uke før
skyting
Skyting
2 uker etter
skyting
NDF, g/kg TS
438
529
570
Råprotein, g/kg TS
196
136
102
INDF, g/kg NDF
137
161
311
NEl20, MJ/kg TS
6,91
6,35
5,15
(Randby, 2003)
Effekt av høstetidspunkt på mjølkeytelse og kjemisk
sammensetting av mjølka
1 uke før
skyting
Skyting
2 uker etter
skyting
12,5a
11,6b
10,5c
7,4
7,6
7,7
Mjølk, kg/d
27,7a
26,6b
24,2c
Fett, %
4,33
4,37
4,21
Protein, %
3,24a
3,30a
3,15b
EKM/TS
1,44a
1,45a
1,35b
Surfôr, kg TS/d
Kraftfôr, kg TS/d
a-bVerdier
innen rad er signifikant forskjellig (P<0.05)
(Randby, 2003)
Effekt av høstetidspunkt på mjølkeytelse og
kjemisk sammensetting av mjølka
1 uke før
skyting
Skyting
1 uke etter
skyting
NDF, g/kg TS
477
533
601
Råprotein, g/kg TS
166
145
113
Surfôr, kg TS/d
16,0a
13,9b
13,2b
8
8
8
Mjølk, kg/d
31,2a
28,4b
28,0b
Fett, %
4,06a
4,11a
3,90b
Protein, %
3,27
3,25
3,24
EKM/TS
1,36
1,37
1,36
Kraftfôr, kg/d
a-bVerdier
innen rad er signifikant forskjellig (P<0.05)
(Randby et al. 2012)
Effekt av høstetidspunkt på mjølkeytelse og
kjemisk sammensetting av mjølka
2 uker før
skyting (T)
Begynnende
Skyting (N)
Tørrstoff, %
21,1
21,8
Råprotein, g/kg TS
192
139
NDF, g/kg TS
449
547
iNDF, g/kg NDF
109
144
kdNDF, %/t
7,1
4,9
(Prestløkken med fl., 2007)
Effekt av høstetidspunkt på mjølkeytelse og
kjemisk sammensetting av mjølka
4 kg kraftfôr
10 kg kraftfôr
T
N
T
N
Grovfôropptak, kg TS
17,1
15,0
13,7
11,4
Mjølk, kg/dag
28,5
25,2
31,1
29,9
EKM, kg/dag
28,5
25,2
31,1
29,9
Fett, %
4,04
4,06
3,92
3,94
Protein, %
3,26
3,22
3,39
3,29
Vektendring, g/dag
365
250
287
179
EKM/TS
1,38
1,36
1,38
1,48
(Prestløkken med fl., 2007)
Effekt av grovfôrkvalitet og kraftfôrnivå på
mjølkeytelse (Randby m. fl., 2010)
NEL = 6,91
NEL = 6,42
NEL = 5,64
Sub-akutt vomacidose
19
Effekt av kraftfôrtilførsel på grovfôropptak og
mjølkeytelse
Surfôr, kg TS/dag
Kraftfôr, kg/dag
3
6
9
12,8a
12,1b
10,0c
Mjølk, kg/dag
22,7a
26,7b
27,4c
Protein, %
3,08a
3,14a
3,31c
Fett, %
4,60a
4,40b
4,46a
EKM/kg TS
1,55
1,60
1,62
a-cVerdier
innen rad er signifikant forskjellig (P<0.05)
(Rook et al., 1992)
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved
forskjellig grovfôrkvalitet og mjølkeytelse
25 kg EKM
35 kg EKM
Tidlig høsta
Seint høsta
Tidlig høsta
Seint høsta
Grovfôr, kg TS/dag
12,3
10,8
11,6
10,4
Kraftfôr, kg/dag
6,0
8,5
12,0
14,5
NEL, MJ/kg TS
6,68
6,46
6,88
6,56
AAT/NEL, g/MJ
16,0
16,4
17,0
16,8
29
22
19
17
0,35
0,44
0,53
0,52
Tyggetid, minutt/kg TS
54
50
41
41
Vomnedbrutt stivelse, g/kg
TS
131
152
158
168
PBV, g/kg TS
Vombelastning, g/g
Tidlig høsta: 6,4 MJ/kg TS (0,90 FEm)
Sent høsta: 5,7 MJ/kg TS (0,81 FEm)
Beregninger i NorFor med
TINE OptiFôr
Endring i proteininnhold. Laktasjonsdag
(Law et al., 2009)
Råprotein (g/kg TS) dag 1-150
114
144
173
Fôropptak, kg TS/d
16,5b
18,0a
18,6a
Mjølk, kg/d
25,4c
31,8b
35,8a
0,423a
0,391b
0,350c
N-utnyttelse til mjølk
Råprotein (g/kg TS) dag 151-305
114*
114*
144
144
173
173
114
144
144
173
173
144
Fôropptak, kg TS/d
16,8d
17,8c
19,3ab
18,0bc
19,7a
18,7b
Mjølk, kg/d
23,0c
28,8a
29,8a
26,3b
30,7a
29,8a
0,390a
0,368b
0,300d
0,326c
0,299d
0,360b
N-utnyttelse mjølk
*Første verdi: Råprotein dag 1-150;
andre verdi er råprotein dag 151-305
a-dVerdier
innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05)
Andelen av nitrogen (protein) i fôr
utskilt i mjølk
Andelen av nitrogen (N) i fôr utskilt i melk
Volden og Prestløkken, 2010
23
Nøkkeltall
– 8,1 millioner daa fulldyrket areal
– 4,7 millioner daa fulldyrket eng
– ≈50 % av engarealet til melkeku + oppdrett
– ≈ 75 % av engarealet fra storfeproduksjon på
melkebrukene
– 1,97 millioner tonn kraftfôr til norsk
husdyrproduksjon
– ≈ 45 % av kraftfôret til melkeproduksjon + oppdrett
– 63 % andel norsk korn i kraftfôret til melkekua
Utvikling i mjølkeytelse og kraftfôrandel i
mjølkeproduksjonen
År
Antall
årskyr
Besetningsstørrelse,
årskyr
Årsytelse, Fôrenheter,
kg EKM
totalt
Andel
kraftfôr,
%
1990
332411
13,0
6331
4251*
39,1
2000
285744
14,4
6166
4654
36,4
254365
16,7
6723
4889
37,7
Norsk
grovfôrkvalitet
er den
samme
i
2010 240997
21,4
41,0
2010
som7373
i 19905020
2005
2011
236414
22,1
7309
5194
41,9
2012
237699
23,6
7509
5300
42,9
2013
233501
24,2
7741
5464
43,4
*Feitingsfôrenheter. Overgang til Fôrenheter melk i 1992
25
Utvikling i antall melkekyr
2010
245000
240000
Antall melkekyr
235000
230000
225000
220000
215000
210000
205000
2011
2012
2013
2014
Prognose 2014
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått
Middel kg EKM
per årsku i
besetningen
Kg TS
grovfôr
Kg TS
kraftfôr
Kg TS
i alt
Kg TS per kg
melk
Norsk korn
andel i
kraftfôret, %
6000
4255
1227
5482
0,91
69
7000
4272
1587
5859
0,84
64
8000
4214
2065
6279
0,79
60
9000
4165
2848
7013
0,78
57
10000
4125
3027
7152
0,72
54
Volden, 2012
Eksempel på fremtidig arealbehov
Middel kg EKM
per årsku i
besetningen
Antall årskyr
Millioner daa Milloner daa Millioner daa
til grovfôr
til norsk korn
totalt1,2
6000
275000
2,851
0,878
3,730
7000
235714
2,605
0,881
3,486
8000
206250
2,252
0,919
3,172
9000
183333
1,983
1,044
3,028
10000
165000
1,771
0,945
2,717
1)Forutsetter
en meierileveranse på 1500 millioner liter per år,
2)Behovet for rekrutering (kvigeoppdrett) inkludert.
Volden, 2012
Nationen, 16.05.14
Fordeling av kvotestørrelse.
Grunnkvote 2013
50
44,5
45
40
Prosent av besetningene
35
31,7
30
25
20
15
12,0
10
6,8
5
2,3
1,8
0,9
0
<100 tonn
(72034)
100-200 tonn 200-300 tonn 300-400 tonn 400-500 tonn 500-600 tonn
(140211)
(239026)
(354065)
(450618)
(540877)
>600 tonn
(692993)
Begrensede faktorer for å øke
produksjonen
Fremtidig investering i jordbruket
Agri Analyse, 2013
Investering i oljeindustri og jordbruk
Agri Analyse, 2013
Investeringsbehov
Investeringsbehov. Øvre og nedre anslag (milliarder kr)
Produksjon
Øvre anslag
Nedre anslag
Mjølk
19,3
11,0
Storfekjøtt
3,7
2,4
Sau
1,5
1,5
Korn
2,0
1,6
Agri Analyse, 2013
Kostnad per bådplass (kr)
250000
200000
150000
Helt avhengig av gode
ordninger for
investeringsstøtte (2-2,5 mill)
100000
50000
0
0
20
40
60
Båsplasser
80
100
Hva er driverne i strukturutviklinga
I 2014 blir ≈ 35 % av melka
produsert i besetninger
med melkerobot (AMS)
Optimal kapasitetsutnyttelse av
én robot = 50-60 kyr
Strategiske vurderinger ut fa et
lokalt perspektiv
Ytelsesnivå
Kjemisk sammensetting
Helse
Fruktbarhet
Tørrperiode
Fôropptak
Tidlig laktasjon
Energibehov
Proteinbehov
Energitilførsel
Fôropptak
Kraftfôr
Grovfôr
Fôringssystem
Midt laktasjon
Mineralbehov
Sein laktasjon
Vitaminbehov
Spesifikke
næringsstoffer
Ei høytytende mjølkeku og ei sinku må ikke få
samme grovfôr
Høgtytende melkeku
• Ønsker tidlig høsta grovfôr
•
- høgt energiinnhold
•
- moderat med struktur (grovfôropptak)
Sinku
• Ønsker seint slått grovfôr / halm
•
- fôr med mye struktur, lite K og energi
•
- fôr som fyller vomma
41
Er det økonomisk lønnsomt å fylle mjølkekvota?
• Ressursutnyttelse
– Areal
• Arrondering og avstand
• Grovfôrmengder
– Båsplasser/bygninger
• Marginalkostnad på fôr og produksjonsrespons
– Økonomisk optimalt avdråttsnivå
– Fôrkostnader
– Avdråttsnivå
• Mjølkevolum vs. stofflig innhold
• Mjølk vs. kjøtt.
• Rekruteringskostnader
ÅRSAKER TIL MANGLENDE KVOTEFYLLING
Repro.behandlinger 9 %
Mastittbehandlinger 5 %
Celletall 6 %
Melk pr ku 45 %
FS-TALL 8 %
REKRUTTERING 9 %
Kvotestørresle 16 %
Hva bestemmer grovfôrkostnaden i
melkeproduksjonen
• Variable- og faste driftskostnader
– Fokus på U-Mek og I-Mek kostnader
• Sammenheng mellom U-Mek og I-Mek
• Grovfôravlinger
– Agronomi
– Grovfôrtyper
• Grovfôrkvalitet
– Energi, protein, fiber, gjæringskvalitet
• kraftfôrets effekt på grovfôret
– Substitusjon
• Rasjonssammensetting
– PBV og Vombelastning
– Fôreffektivitet
God agronomi
Effektiv planteproduksjon og
høye avlinger
• Grovfôravlingene har vist en
stagnasjon
• Økte grovfôrkostnader
• Må tenke alternativt og nye
grovfôrvekster
Alternative grovfôrvekster som
utfyller gras
• Høye avlinger på få høstinger
• Riktig type næringsstoffer
• Robust dyrking
46
Helsæd av hvete. Ringsaker 2013
Tørrstoff, %
40,5
Råprotein, g/kg TS
70
NDF, g/kg TS
481
Stivelse, g/kg TS
205
Grassurfôr
Helsæd hvete
Helsæd hvete + urea Mais surfôr
Effekt av grovfôrkilde på N-utnyttelse
Råprotein, g/kg TS
180
161
177
155
Fôropptak, kg
TS/dag
13,5d
17,1c
20,0a
18,3b
Mjølk, kg/dag
26,5c
29,2bc
30,2b
33,2a
Fett, g/kg
33,5
37,9
35,4
35,5
Protein, g/kg
28,5b
30,5a
31,3a
30,7a
Protein, g/dag
770c
900b
940ab
1020a
N i mjølk, % av Ninntak
28c
32b
26c
36a
Vektendring, kg/d
-027b
-0,06ab
-0,01a
0,05a
a-cVerdier
innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05)
Burke et al., 2007
67 % helsæd + 23 % gras i blanding
48
Helsæd av hvete med åkerbønner
Med åkerbønne
Uten åkerbønne
Tørrstoff, %
35,5
40,5
Råprotein, g/kg TS
128
70
NDF, g/kg TS
480
481
Stivelse, g/kg TS
155
205
Kraftfôrmengde og melkeytelse
44
FEm kraftfôr per 100 kg mjølk
42
40
38
36
34
32
30
28
26
24
22
20
6500
7000
7500
8000
8500
9000
Kg mjølk, 305 dages laktasjon
Volden 2003
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved
forskjellig grovfôrkvalitet
25 kg EKM
Tidlig høsta
Seint høsta
Grovfôr, kg TS/dag
12,3
10,8
Kraftfôr, kg/dag
6,0
8,5
Optimal grovfôrutnyttelse og produksjon
krever 6,46
6,68
til grovfôrkvaliteten og
AAT/NEL,kjennskap
g/MJ
16,0et bevist forhold16,4
til fôrplanlegging
PBV, g/kg TS
29
22
NEL, MJ/kg TS
Vombelastning, g/g
0,35
0,44
Tyggetid, minutt/kg TS
54
50
Vomnedbrutt stivelse, g/kg TS
131
152
Tidlig høsta: 6,4 MJ/kg TS (0,90 FEm)
Sent høsta: 5,7 MJ/kg TS (0,81 FEm)
Virkning av årsvariasjon og utviklingsstadium
på innhold av NDF i timotei
70
NDF (% av TS)
65
60
55
50
45
1991
1992
1993
40
35
30
-14
-7
0
7
14
21
Dager etter skyting
(Nordheim m. fl. 2002)
28
Effekt av årsvariasjon og utviklingsstadium
på innhold av INDF i timotei
40
INDF (% av NDF)
35
30
25
20
15
10
1991
1992
1993
5
0
-14
-7
0
7
14
21
28
Dager etter skyting
(Norheim m. fl. 2002)
Høyt
Riktig mekaniseringsgrad ?
Sukker og mjølkesyre. 1. slått
250
R² = 0,5035
Sukker, g/kg TS
200
150
100
50
0
0
20
40
60
Mjølkesyre, g/kg TS
80
100
120
Slåmaskin med og uten stengelknekker. 1. slått 2013.
Breispredd
50,0
45,0
40,0
35,0
TS, %
30,0
25,0
20,0
15,0
Uten stengelknekker
10,0
Med Stengelknekker
5,0
0,0
9
10
11
12
13
14
15
16
17
19
Tid, kl dag 1 og 2
9
11
13
15
Sukker og tørrstoffinnhold. 1. slått
250
y = 0,2077x - 14,416
R² = 0,4567
Sukker, g/kg TS
200
150
100
50
0
0
100
200
300
400
500
Tørrstoff, g/kg
600
700
800
900
Konklusjon
• God grovfôrkvalitet er avgjørende for et høyt
fôropptak
– Ta grovfôrprøver for å optimalisere fôrrasjonen
• Velg en fôringsstrategi som gir et høy
grovfôrutnyttelse
• Økt fokus på økonomisk optimal grovfôrkvalitet
og økonomisk optimalt fôrnivå