Transcript Få kunnskap om eget fôr!

grovfôr
Få kunnskap om eget fôr!
Grovfôranalyser er en god
investering når du vil planlegge
fôring og økonomi på gården. Du
får dokumentasjon på om årets
fôrproduksjon har vært vellykket
eller om det er potensial for
forbedringer.
Wolfgang Dohrn | NLR Helgeland
Klimatiske forhold under innhøsting,
gjødsling, varighet på slåtten og
ensileringsmetoder er faktorer som
påvirker kvaliteten på det konserverte
grovfôret. Grovfôranalyser kan gi oss
mye informasjon, men vi må kunne tolke
verdiene. Da kan vi bruke analysene
som grunnlag for fôrplanlegging til både
drøvtyggere og hest, eller prissetting ved
salg osv.
For å kunne planlegge fôringa må du
vite hvilken fôrkvalitet og avdråttsmål du
har. Det er lite hensiktsmessig å drive med
planleggingen uten å ha en formening
om disse to tingene. Det er fort gjort at
det oppstår overfôring eller underfôring,
og det er det dårlig økonomi i. Husk at
grovfôret skal utgjøre størsteparten av
fôrrasjonen på energibasis, og at valg
av kraftfôrtype og mengde kraftfôr bør
baseres på grovfôrets analyseverdier.
Denne oversiktsartikkelen vil fokusere
på noen viktige verdier, og hvordan de
karakteriserer grovfôret.
Høstetidspunkt er avgjørende
Tørrstoff (TS) er den delen som ikke er
vann. Her sitter næringsstoffene og derfor
skrives mengdeenheten til næringsstoffer
og organiske syrer til drøvtygger i g/kg
TS.
Det er godt kjent at utviklingsstadiet
på graset ved høsting er den faktoren som
har størst virkning på næringsverdien av
eng – og beiteplanter. I bladstadiet er det
liten forandring i næringsverdien. Etter
Kunnskap om grovfôrkvaliteten kan brukes i fôrplanlegging og prissetting på rundballer. Her er NLR rådgiveren Wolfgang Dohrn i
aksjon. Foto Marit Dyrhaug
28
Nr. 4
2011
hvert som stråandelen øker ved
skyting, og senere ved blomstring
og frøsetting, blir næringsverdien
sterk redusert. Det betyr at når
innholdet av fiberfraksjonen
(NDF) øker, faller andelen på
råprotein og mineraler. Et fiberrikt
grovfôr er ikke nødvendigvis
en ulempe med tanke på å få en
optimal vomfunskjon. Mye fiber
vil fremme drøvtyggingen og
spyttproduksjonen.
Økende andel av ufordøyelig
fiber (i NDF) vil gi en negativ
effekt på næringsverdien til fôret. I
intensive husdyrproduksjoner der
man er avhengig av høy fordøyelse
av energi – og proteinrikt grovfôr,
bør NDF innholdet ligge på rund
500g/kg TS. Til mer ekstensive
produksjoner høver et NDF
innhold på rundt 550g/kg TS. En
iNDF verdi opp mot 150g/kg NDF
tilsvarer en passende energiverdi
til intensive produksjoner mens
en verdi opp mot 200g/kg NDF
vil passe bedre til ekstensive
husdyrproduksjoner.
Gjødsling påvirker råprotein
Fiberinnholdet og energiverdien endrer
seg lite med N – gjødsling, forutsatt
samme plantemasse og utviklingstrinn
ved høsting. Derimot vil råprotein øke
som følge av økt N – gjødsling. Innholdet
av råprotein er avgjørende for hvilke
fôrmidler det skal suppleres med i en
fôrrasjon. Til mjølkekyr vil en verdi på
140g/kg TS gi en bortimot nøytral PBV
(forhold mellom energi og protein). Det
vil danne grunnlaget for god utnyttelse
av proteinet. Ulike kraftfôrblandinger
suppleres slik at fôrrasjonen inneholder
en lett positiv PBV. Til ekstensive
produksjoner vil en verdi ca 100g/kg TS
være mer passende.
Det er verdt å merke seg at
proteinverdien i økologisk gras vil øke fra
1. til 2. slått, noe som tyder på frigjøring
av nitrogenet fra organisk materiale og
god utvikling av kløver ut i vekstsesongen.
Ved konvensjonell grasdyrking er
proteinverdien enkelt styrbart gjennom
tilførsel av lettløselig nitrogen.
Det bør lukte surkål
Ved analyse for gjæringsproduktet får
man vite om ensileringen er vellykket.
Et godt gjæringsprodukt vil konservere
graset slik at den holder på bortimot
Nr. 4
2011
Analyserapport for nærings - og mineralinnhold og gjæringsprodukt blir
nyttige og interessant når vi kjenner begrepene og sammenhengene.
samme næringsverdien og smakeligheten
fra slått til utfôring. Den dominerende
syren skal være mjølkesyre. Da vil lukten
minne om surkål. Innholdet av denne
syren vil variere med TS % og sørger for
god lagringsstabilitet av surfôret
Feilgjæring stikker
Sterk smørsyregjæring og sterkt nedbryting
av protein til ammoniakk – nitrogen
(NH3-N) gir kvalitetsfeil på fôret. Maks
verdien for et godt surfôr ved 25 % TS
er på under 4g/kg TS, mens for NH3-N
er grensen satt på under 81g/kg N. Den
harske lukten til smørsyregjæring er lett
kjennbart. En for høy NH3-N verdi vil
fortelle om en opphopning av ammoniakk
på grunn av sterk nedbryting av organisk
materiale og kjennes ved en stikkende
lukt. Feilgjæring oppstår fort under
fuktige innhøstingsforhold kombinert med
lite bruk av ensileringsmiddel eller for lite
pakking. Dette vil i neste omgang gi økt
risiko for kvalitetsfeil i mjølka eller ekstra
utgifter til kraftfôr og mineraltilskudd.
Se opp for sopp
Dess høyere TS – prosenten dess mindre
organiske syrer blir dannet. Ved en TS
% på godt over 35 anbefales det å ta
en hygienisk analyse ved mistanke om
kvalitetsfeil. Dette for å få analysert for
uønskede mikroorganismer, som mugg
– eller gjærsopp.
Det er lite forskjell på økologisk versus
konvensjonell ensilering/konservering.
Det som er viktigst er rett bruk og
mengde av ensileringsmiddel i forhold til
TS – prosenten.
Stabil før prøvetaking
Det burde ventes med prøvetaking 6 – 8
uker etter slått for å ta siloprøver. Dette
fordi gjæringsproduktet skal være stabilt
nok til å gi representative verdier. Det er
lurt å ta prøver fra samme slåtten og flere
rundballer for å få et godt gjennomsnitt.
Ved hygienisk analyse får man størst
sikkerhet på resultatet noen måneder
etter slått.
Ved uttak av surfôr fra tårn – eller
plansiloen passer et bor som er lang nok
for å rekke over flere silolag. Det er ikke så
mange grovfôrbor på markedet, men det
er egen fantasi og kreativitet som setter
begrensninger for å lage et høvelig utstyr.
[email protected]
29