Transcript Ensileringens ABC - Hedmark Landbruksrådgiving

Nr.02 – mai. 2010
Kode Stadium
Beskrivelse
Nr 2 utgaven av
Grovfôrnytt, er en oppdatering av Ensileringens
ABC som kom i 2007.
1
Blad
Bare blad og forlenget bladslire
2
Stengelstrekning
Minst ett synlig kneledd på minst 50 % av
skuddene
Det går fort mot slått. Så
dette vil være nyttig lesestoff
i forkant.
3
Begynnende En del av akset er synlig på minst 10 % av
skyting
skuddene
4
Skyting
Halve akset er synlig over flaggbladet på minst 50
% av skuddene
5
Full skyting
En del av aksbærende strået er synlig mellom
flaggbladet og strået på minst 50 % av skuddene
Valg av høstetidspunkt
Best ved høsting rundt (+/÷ 1 uke) begynnende skyting
Tidlig høsting i forhold til plantenes utviklingsstadium gir høy energi-konsentrasjon
Graset er ferskt, med moderate stråmengder, og relativt greitt å pakke i silo eller rundballer
Fôrkvaliteten, målt i fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold, går ned ca. ei klasse pr. uke i tida 1
uke før til 2 uker etter begynnende skyting.
Det vil si f.eks. fra høg fôrenhets-konsentrasjon og proteininnhold til middels f.e.-kons. og prot. i
løpet av ei uke
Kvalitetsnedgangen går raskere i varmt vær enn i kaldt vær. Anslag
0,04-0,05 FEm pr. kg tørrstoff /uke i «kaldt» vær, 0,07 FEm/kg tørrstoff pr uke i ”varmt” vær
Stubbehøgde
Minimum 5 cm, helst 8–12 cm
Mindre sporer ved høy stubb
Større luftgjennomgang gir raskere fortørk ved høy stubb
Høy stubb gir raskere tilvekst til neste slått
Bedre overvintring med høy stubb ved siste slått, gir større næringsreserve
Snittlengde (22- 25 mm)
Ikke snittelengder under 20 mm. Det kan gi strukturproblemer i vomma
Lav snittlengde gir større fôropptak
Lav snittelengde gir best pakking (for sent høstet - viktig med lav snittelengde)
Med fortørka fôr stilles større krav til snittelengden på fôret for å få god pakking.
Grovfôrnytt No. 02/10
Fortørking
Rask fortørk gir mindre forbruk av sukker, dvs. mer sukker til gjæring og ensilering som kommer
dyra til gode.
Plansilo: 30-35 % tørrstoff. Sterk fortørking medfører lett problemer med pakkinga, særlig hvis
snittlengden på graset er for stor. Ensileringsmiddel bør vurderes.
Rundballer: 30-40 % tørrstoff. Opptil 30 % bør det brukes ensileringsmiddel, og det kan også
være nødvendig over 30 %.
Tårnsilo: ved god innleggingskapasitet kan vi gå opp til 35-40 % nederst i kummen. Oppover i
kummen bør vi senke tørrstoff-% og øverst bør den ikke være over 30 %. Avslutt gjerne med
tilnærmet direktehøstet fôr. Bruk ensileringsmiddel under 30 % tørrstoff.
Sammenraking medfører så stor fare for innblanding av jord, at opplegg med spredning og raking
må gjøres med stor forsiktighet.
Kløverinnhold
Høyt innhold av kløver gjør at du kan drøye slåtten litt, da den normalt er senere
utviklet og har høgere fordøyelighet enn gras ved begynnende skyting, særlig i 1.
slått
Ensileringsmidler ved forskjellig tørrstoffinhold
Nedenfor er en oversikt over alle ensileringsmidler som er på markedet i 2010. De som er merket med
Ø er også godkjent i økologisk drift. Mange av disse midlene har under et og annet forsøk gjort det
bra. Men min påstand er at under vanskelige forhold kommer vi ikke utenom de med syrevirkning.
Men uansett det viktigste ved silo legging er å gjøre de rette tinga til rett tid.
HUSK ingen midler er 100%.
Syrevirkning
Syrev.+effekt mot
gjær og mugg
Biologiske og
kjemiske,
Biologisk midler
over 30 % ts
over 23%
Usikre under vanskelige forhold
Gras AAT – Lacto Ø
Gras AAT pluss
Feedtech Silage F22
Feedtech Silage F 3000 Ø
Ensil 1 Ø
FNC Silage 2000
Kofasil Combi
Biomax GP
ForSil Ø
Ensimax Ø
Sil – All 4x4 Ø
Biomax R Ø
ForsilPluss
Sil All Fireguard,
Animal Biosa ensil. Ø
Ensil Pluss Ø
Sil –All FVA Ø
under 30 % ts
25 – 40 % ts
Josilac Ø
Andre kjemiske
midler
EM Silage Ø
Kofasil Ultra
Kofasil Life
Kofasil LP
Kofsail Lac Ø
Bio-Sil Ø
2
Grovfôrnytt No. 02/10
Unngå underdosering
Underdosering med tilsetningsmiddel er en
vanlig brukt metode for å redusere på
kostnadene. Dette kan gjøre vondt verre og
resultere i en dårligere surfôrkvalitet enn hvis
en hadde ensilert uten tilsetning. Ved bruk av
syremidler vil en redusere all gjæring, også
melkesyregjæringa, selv om det er
smørsyregjæringa som blir mest hemmet. Bruk
av 1 – 2 liter pr. tonn av et maursyreholdig
middel hvor anbefalt dosering er 4 liter, vil
resultere i så sterk hemming av
melkesyregjæring at det tar mange dager,
kanskje uker, før pH kommer ned på et nivå
som fullstendig hemmer smørsyregjæring. pH
ligger imidlertid så høyt i denne perioden at
smørsyresporene blir mer aktive og går over til
bakterieform, og en får en oppformering av
smørsyrebakteriene. Når pH etter lang tid
kommer ned mot 4,5 eller under det, vil disse
bakteriene igjen gå over i sporeform, og en har
fått et fôr med høyt sporeinnhold.
Hvis dette graset inneholdt tilstrekkelig
mengde sukker, kunne en ved ensilering uten
tilsetning ha oppnådd en så rask
melkesyregjæring at en etter 2 – 3 dager har
fått senket pH tilstrekkelig til å stoppe
oppformeringa av smørsyrebakteriene. Skal en
bruke syreholdige tilsetningsmidler må en
bruke de i så store mengder at de fungerer
etter hensikten. Det vil si så store mengder at
pH umiddelbart blir senket så lavt at ikke
oppformering av smørsyrebakteriene eller
produksjon av smørsyre finner sted.
Det samme gjelder også ved bruk av Kofasil
Ultra. Ved underdosering vil nitrittmengden bli
så lav at det ikke hemmer veksten av
smørsyrebakteriene. Mengden er imidlertid
stor nok til å hemme melkesyrebakteriene og
dermed hindre et raskt fall i pH. Mengdene Nabenzoat og Na-propionat blir også for små til å
ha noen vesentlig effekt på gjær- og muggsopp.
En må over visse konsentrasjoner av de ulike
stoffene før de har effekt som ensileringsmiddel
Plast på rundball
Pakking i plan- og tårnsiloer
God kvalitet, skal være P-merket
Minimum 6 lag (3+3 dvs. 66 % overlapp)
Rett forstrekk
Tung pakkeredskap
Sakte kjøring gir best pakking
Maks 10–15 cm sjikt
Hyppig pakking av tynne sjikt er best
Husk tett dekking som ikke blafrer
Lagring av baller
Legg ballen på flatsida
På flatt og hardt underlag
Helst der du kan holde litt øye med dem
Tiltak mot skadegjører
De 8 T – sikkerhet for godt surfôr
Tette siloer/klargjort plass for rundballer
Tidlig slått/findelt gras dvs. god kutting ned til 2-3 cm
Tilstrekkelig med ensileringsmiddel
Tempo i legginga
Tråkking/god pakking og hardt pressa baller
Tett dekking/min. 6 lag plast på baller
Tilstrekkelig press på siloene
Tiltak mot utøy på rundball
3
Grovfôrnytt No. 02/10
Hedmark Landbruksrådgiving.
Grovfôrgruppa
Møystad, 2322 RIDABU
Rådgiver grovfôr: Stein Jørgensen.
Telefon: 991 60 503
[email protected]
Fôrprøver er nødvendig
Erfaringsmessig er det god sammenheng
mellom grasprøver og surfôrprøver. Så sant
surfôret har god gjæringskvalitet så vil
grasprøver gi en god pekepinn på hva en kan
forvente av ferdig gjæret surfôr. Det er ganske
enkelt å ta ut ei representativ grasprøve under
høsting av en slått. Av ferdig surfôr bør en ta ut
prøver fra flere rundballer og en bør bruke
prøvebor i plansilo eller tårnsilo.
Det er nødvendig å ha egne analyser for å
planlegge fôringa. Standard fôrverdier blir
aldri godt nok. Egne prøver gir større trygghet
for at du kan optimere fôrrasjonen med rett
kraftfôrslag til mjølk- og kjøttproduksjon og gi
riktig mengde kraftfôr.
ufordøyelig protein. Stivelse deles i løselig
stivelse, potensielt nedbrytbar stivelse og totalt
ufordøyelig stivelse. NDF deles i potensielt
nedbrytbar NDF og totalt ufordøyelig NDF.
Benyttes AnalyCen AS som laboratorium kan
de nye fôregenskapene importeres direkte inn i
TineOptiFôr, som er det nye
planleggingsverktøyet til Tine.
Økologisk fôr kjennetegnes ved at fôret ofte har
lite NDF på grunn av høgere kløverinnhold,
men likevel ofte noe lavere fordøyelighet enn
konvensjonelt fôr. Konsekvensen blir at
gjødselkonsistens blir et viktig sjekkpunkt.
Behovet for AAT-rike fôrslag er ei utfordring i
økologisk mjølkeproduksjon. Derfor er det
uhyre viktig at fôret får optimal gjæring slik at
verdifull energi og AAT ikke går tapt. Utstyr til
uttak av fôrprøver fås lånt hos Forsøksringen
eller hos TINE.
I Norfor Plan, som er det nye
fôrvurderingssystemet som tas i bruk i 06/07,
kreves at råprotein blir delt i løselig og
potensielt nedbrytbart protein og totalt
Stubbehøgde og smørsyresporer
stubb gir også en dårligere gjenvekst, slik at
over to eller flere slåtter vil en høste flere FEm
en ved låg stubb.Opplagsnæringa til plantene
er for en del lagret nederst i stengelen og
fjerner man den vil mye av reservene plantene
trenger for å bygge opp nye plantedeler. Hyppig
slått og låg stubbing er tøft for planten. Den
tappes for opplagsnæring, enga tynnes ut slik
at gjenvekst og overvintringsevnen blir
dårligere. Dette syns jeg at dere skal ha i
bakhodet ved årets slåtter
En liten oppfordring til slutt vi vet at det har
vært et økende problem med sporer i fôret siste
år. Vi at vi finner sporer helt nederst på
stengelen. Det betyr at det og stubbe høgt ( 10 12 cm ) reduserer faren for sporer i fôret
betydelig. Andre fordeler er at når graset blir
liggende høgt tørker det raskere pga økt
luftveksling under strengen, i tillegg kan gå
pickupen høgere med høgere stubb. Det er
ingen unnskylding at det tapes mye avling. Det
som er sanninga er at er nederst på stubben er
fordøyeligheten og fôrverdien veldig lav. Lav
Grovfôrmeldinger noe for deg?
Vi sender ut jevnlige e - postmeldinger med informasjon som prognosehøsting, fôrkvalitet, plantevern, gjødsling
og vatning til abonnerende medlemmer. Meldingene kommer ca hver 14. dag i «rolige» perioder og ellers etter
behov, dvs. to ganger i uka når vi tar ut prognoseprøver. De siste åra har det kommet ut ca 20 i året.
Prisen pr. sesong er 250 kr. for e-post (inkl. SMS-varsling) Send oss melding pr. e-post til [email protected]
om du ønsker denne med oppstart til sesongen 2010
Helsing Stein
4