Transcript Tips til slåtten

Tips til slåtten
Fôrkvalitet
Slåtten i vårt store område varierer enormt i tid, noen har allerede slått, men store deler ikke har startet.
Hvilken fôrkvalitet som ønskes er avhengig av hvem som skal ha fôret, se egen artikkel. Vurder derfor
hvilken kvalitet du har behov for og planlegg slått etter utviklingsstadium for det dominerende graset i
enga.
Skarpe kniver
Husk; graset skal kuttes, ikke slites av. Skarpe kniver gir også raskere gjenvekst
Stubbehøyde
Bør være ca en håndsbredd – 8-10 cm,
Nederst på planta er kvaliteten dårligst, der er det også mest av eventuelle møkkrester/sporer som vi
ikke ønsker å få med inn. God stubbehøyde gir dessuten raskere gjenvekst, mindre støvsugereffekt for
de som bruker forhøster og gir mer luft for de som fortørker. God stubbehøyde gjør at man i større
grad unngår å kjøre riva ned i jorda. Riva bør gå 2-3 cm ned i stubben, dvs ca 1/3 av stubbehøyden.
Ved tett flerårig raigras, eller flat legde kan ned mot 5 cm stubbehøyde være aktuelt hvis du mener
kvaliteten der nede er OK. Har legden vart lenge og kvaliteten i bunnen er dårlig er det bedre å kjøre
med høyere stubbhøyde og få bra kvalitet på det du skal bruke til dyra. Kjør heller over igjen en ekstra
gang og kasser resten hvis den er ille.
Fortørking
Slå nedpå graset litt ut på formiddagen når det har tørka opp, sukkerinnholdet øker utover dagen.
Benytt varmeste tida av døgnet til tørking for å få raskest mulig fortørk – åndingsprosessen går hele
tida etter slått. Fortørkinga bør helst ikke gå over mer enn ett døgn, optimal tørrstoff% med tanke på
samla næringstap ligger på ca 30% og da fryser heller ikke ballen på vinteren. Ved skikkelig god
fortørk kan det være aktuelt med pressing og pakking allerede samme dag som slått. Jo tørrere graset
blir jo mer bør man tenke på hard pakking, antall lag plast og valg av ensileringsmiddel.
Høyensilasje er etter hvert svært mye brukt til hest. Ønska tørrstoff% i høyensilasje ligger på 45-65%,
men mye av høyensilasjen som blir omsatt er betydelig tørrere enn det, nesten opp i mot tørt høy. En
fordel med høyensilasje er mindre støv, men når du nærmer deg høy svinner den fordelen bort.
Dessuten er et så tørt fôr for det første ikke lagringsstabilt, og i tillegg vanskeligere å pakke og dermed
få god hygienisk kvalitet på. Bigballpresser som i mange tilfeller brukes på høyensilasje hevdes ikke å
pakke like hardt som rundballepresser. Det som også skjer ved så sterk fortørking er at det blir mindre
og mindre gjæring med mjølkesyrebakterier da det blir for lite vatn til at de kan produsere mjølkesyre
og slik gi pH-senking. Det blir mer og mer bare en lufttett lagring som er utsatt for mugging hvis luft
skulle komme til og svært mange lag plast fordyrer produktet.
Breispredning av grasstrengen gir raskere og jevnere fortørking og man kan lettere unngå ujevnheter i
fuktighetsforhold i ballen. En streng med tørt fôr på toppen og fuktig i bunnen gir ujevn fuktighet i
ball, mens det blandes og jevnes mer ut ved silolegging.
Ensileringsmiddelsmiddel
Blir tilsatt for å få en rask pH-senking og dermed hemming av uønska bakterier og fremming av
mjølkesyregjæringa og en styrt gjæringsprosess. Det bidrar til lite forbruk av sukker fra graset – noe
som gir et mer smakfullt fôr, nesten alltid større fôropptak og tilvekst på dyra ved bruk av
ensileringsmiddel.
Bruk tilrådd mengde/ underdoser aldri! Gir doseringspumpa nok i forhold til høstekapasitet?
Fordelinga er problematisk når strengen er tykk/mye gras. Ved vanskelige høsteforhold og stort behov
for ensileringsmiddel kan det da være lurt å samle graset minst mulig og dermed kjøre tynne
grasstrenger inn i pressa og slik sett få bedre dekning med konserveringsmiddel,
Under 30% tørrstoff : velg et maursyrebaserte middel (Ensil 1, GrasAAT Lacto, Kofasil LP (ikke i
tårnsiloer).
Over 30-35% tørrstoffs: Maursyrebaserte middel med propionsyre eller benzosyre (Ensil Pluss,
GrasAAT Plus). Til fortørka rundballer kan også Kofasil Ultra nyttes og er det midlet som kan brukes
på det som er mest fortørka.
Kofasilproduktene er de eneste som har sporehemmende virkning. Bruker du tårnsilo – unngå for all
del å blande Kofasil med syreholdige ensileringsmiddel, bruk de heller ikke i en og samme silo p.g.a.
faren for utvikling av nitrøse gasser.
Når tørrstoff% er over 40-45% avtar gjæringsprosessen etter hvert sterkt og bruk av ensileringsmidler
har mindre effekt. Jo tørrere graset er ved pakking, jo verre er det å få god nok pakking og mugg blir
utfordringen. Derfor er en høyensilasje med 50-65% tørrstoff lettere å få til god hygienisk kvalitet på
enn enda tørrere høyensilasje. Flere lag plast er eneste løsning. Men hva er vitsen med å lage
høyensilasje med 78% tørrstoff og 14-16 lag plast hvis man kan tørke det bitte litt til og ha
lagringsstabilt høy ? Da kan jo det evt. pakkes inn i noen lag plast hvis det skal lagres ute.
En del hestefolk er skeptiske til bruk av ensileringsmiddel, men det er ubegrunna. I
ensileringsprosessen blir syrene brutt ned til enkle syrer som eddiksyre, mjølkesyre og til dels
maursyre som er langt sterkere enn selve ensileringsvæsken. Eddiksyre er næring for hesten, eddiksyre
blir også danna når hesten selv bryter ned grovfôret i blindtarmen. Mugg er mye verre. Så til svært
fuktig surfôr som skal gå til hest er bruk av ensileringsmiddel nødvendig.
Pakking
God pakking av siloen er viktig for kvalitet og kapasitet. Liten lett traktor til pakking –tynne lag.
Tyngre traktor – tykkere lag. Legg gjerne tynne lag og bruk tid/pakk godt mellom laga hvis du har
plansilo/stakksilo, sørg for god og tett tildekking og godt med press.
Rundballeplast er ikke helt tett, jo varmere det er – jo mer oksygen slipper gjennom. Lang lagringstid
midt i sola krever mer plast enn kortere lagring i skygge. Minst 6 lag plast til kortlagra, kanskje 8 lag
hvis langtidslagra i lite skygge, tørr høyensilasje -14-16 lag.