Transcript Rapport 2. prosjektår 2013 Prosjekt «Høyensilasje til hest»

Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland
Telefon: 38 18 39 00
Bankgiro: 9365.11.75524
Org.nr.: NO 971 552 565 MVA
E-post: [email protected]
Web: http://agder.lr.no/
Rapport 2. prosjektår 2013
Prosjekt «Høyensilasje til hest»
Øke produsert mengde og kvalitet av høyensilasje til hest i Agderfylkene
Prosjektperiode 2012-2014
1. Organisering
Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Agder. Org. Nr. 971 552 565
Prosjektperiode: 2012-2014
Prosjektleder: Rådgiver Josefa Andreassen i Norsk Landbruksrådgiving Agder. Hun har en
mastergrad i husdyrvitenskap fra Ås, et kurs som omhandler fôring av hest og en god del
praktisk erfaring med hest.
Andre prosjektmedarbeidere: Andre ansatte i Norsk Landbruksrådgiving Agder som
arbeider med grovfor, teknikk og økonomi.
Styringsgruppe: Nils Magne Ottersland, Kjetil Olstad, Torbjørn Høye, Jan Karstein
Henriksen.
Referansegruppe: Lars Nesheim, grovfôrkoordinator NLR, Anne Karin Botnan, NLR
Oppdal, Astrid Johansen, Bioforsk Kvithamar, Åse Mortensen ved Arendal og Grimstad
rideklubb, Per-Erik Clasen, veterinærinstituttet og NLR Agder sin referansegruppe for
prosjekter med representant fra Fylkesmannen. Mari Hage Landsverk, NLR Østafjells,
Øystein Tjomsland, travtrener i Sørlandet Travpark og andre lokale ridesentre er også aktuelle
i referansegruppen, men de har vi ikke lyktes å få tak i.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Hovedkontoret, Brandsvoll
Postboks 41
Heggland
Reddalsveien 215
4646 Finsland
4575 Lyngdal
4436 Gyland
4886 Grimstad
2. Bakgrunn for prosjektet
I 2009 gjennomførte Norsk Landbruksrådgiving Agder et kurs om produksjon av høyensilasje
til hest der bøndene viste stor interesse for nettopp dette tema. Bøndene så tydelig et marked
for dette og samtidig en økonomisk mulighet i denne produksjonen. Flere kom i gang med
noe produksjon. Dessverre oppstod det tilfeller med muggsopp med fare for mykotoksiner,
som er svært skadelig for hesten. Konserveringen var ikke god nok med problemer enten i
tørkeprosessen, bergingsprosessen, eller fordi ballene ikke ble pakket godt nok inn ved at luft
kom til. Dette førte til at forbrukerne mistet noe av tilliten til lokalprodusert fôr og i dag blir
det importert store mengder ensilasje og høy fra spesialiserte produsenter på Østlandet og i
Sverige til Agder. Vi har vært i kontakt med flere bønder og kjøpere som er svært interessert i
å få i gang et prosjekt av lokal produksjon og omsetning av kvalitetsfôr til hest.
Det finnes i dag ca. 2000 (registrerte) hester i agderfylkene og ca. 36 000 drøvtyggere. Det er
trolig langt flere hester, da kun bruk med over 10 hester må registrere seg. Det blir færre, men
større gårdsbruk med melk og kjøtt, som fører til stadig flere gårdsbruk uten dyr med
grasproduksjon for salg. I en statistikk fra Fylkesmannen i Aust Agder viser det at det er mye
«ledig» grovfôrareal som kan brukes til produksjon av høyensilasje til det store antall hester
(det registrerte antall hester innen jordbruksforetak er som kjent betydelig lavere enn det
faktiske antall hester i Agder). Mye av det «ledige» arealet brukes trolig allerede til
produksjon av høy og ensilasje til de uregistrerte hestene, men det er ingen tvil om at det er
potensiale for ytterligere økning i produksjonen.
Hesten er graseter og vil naturlig søke etter mat 14-18 timer i døgnet, og må dermed
hovedsakelig få dekket sitt næringsmessige behov gjennom grovfôr eller gras. Hester har et
svært ømfintlig tarmsystem som krever et fôr med høy hygienisk kvalitet, samt mye fiber og
relativt lite lett tilgjengelig energi for å unngå sykdommer som kolikk, forfangenhet og
botulisme. Derfor er et grovfôr tilpasset hestens behov svært viktig for å holde hesten frisk og
også for å holde den sysselsatt. Etablert rådgiving for produksjon av ensilasje til drøvtyggere
gir et fôr som er lite egnet til hest.
Det er relativt store variasjoner i hestens behov etter hva slags rase den er, vekt, kjønn,
temperatur og temperament. I tillegg spiller faktorer som aktivitetsnivå, drektighet,
melkeproduksjon og tilvekst inn. Drektige hopper og unghester har behov for et energirikt fôr
som også har et høyt innhold av protein. Derimot trenger en ride-/hobbyhest et mer
Side 2
energifattig fôr med lite protein og konkurransehester har behov for et energirikt fôr, men med
lite protein.
En typisk hobbyhest har et vedlikeholdsbehov på ca. 0,8FEh/100 kg hest og 80 g fordøyelig
råprotein pr FEh. Høy og høyensilasje deles inn i 5 ulike energigrupper, der H1 har svært lett
tilgjengelig energi, mens H5 har svært liten tilgjengelig energi. På Jæren har de gjort forsøk
med høstetidspunkt og gjødsling på to ulike jordtyper, henholdsvis sand- og moldjord. De
undersøkte hovedsakelig energi- og proteininnhold. På sandjord som var gjødslet med 4 kg
nitrogen per dekar og med høstetidspunkt 2 uker etter skyting ga høy med kvalitet H2 og et
proteininnhold på 77 g protein per FEh, altså et svært godt vedlikeholdsfôr som eventuelt kan
suppleres med noe kraftfôr. Derimot var det svært høye proteinkonsentrasjoner på moldjord,
ved slått 2 uker etter skyting og ingen nitrogengjødsling fikk de et høy i klasse H1 med 100 g
protein per FEh. Dette vil være et gunstig fôr for drektige hopper eller unghester.
Dersom en hest får velge selv vil den gjerne spise et fôr som er middels fortørket med et
tørrstoffinnhold på 35- 50 %, da dette har en bedre smakelighet enn høy med svært høyt
tørrstoffinnhold. Derimot ønsker mange av brukerne et høy med tørrstoffinnhold 60- 80 %.
Ved en så høy tørrstoffprosent er det utfordringer med blant annet pakkingen. Det kan være
vanskelig å pakke høyet godt/hardt nok sammen og det kan bli luftrom som kan føre til
muggproblemer. Et annet problem kan være at stenglene er såpass stive at de kan lage hull i
plasten, som igjen fører til lufttilgang og mugg. Dersom høyet skal være lagringsstabilt i luft
må tørrstoffinnholdet være over 85 %, og dette er relativt vanskelig å få til dersom det blir en
regnfull sesong og man ikke har høytørke. Et annet problem med lagringstørt høy er at det
trekker til seg fuktighet fra omgivelsene dersom det er en fuktig høst/vinter og de samme
problemene som nevnt over kan oppstå. Dette ble observert på et kurs i 2004-2005. Hester er
også svært ømfintlige for støv og hestene kan påføre seg luftveisproblemer ved å spise så tørt
høy.
Det er gjort relativt lite med bergings- og konserveringsteknikk og også gjort lite kostnads- og
økonomiberegninger hva fôr til hest koster å produsere. Vi vil ha et nært samarbeid med
Bioforsk Kvithamar som sammen med SLU holder på å avslutte prosjektet «God og
lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskapning og helse» der de har blant annet sett på
ulike sorter med tanke på tørkeegenskaper og konservering. Kunnskapen i prosjektet er også
aktuell og overførbar til all grasberging til alle dyr hvis det blir sen slått, katastrofeberging av
høy og i vanskelige år med mye nedbør.
Side 3
Med tanke på miljøet vil lokalt produsert fôr redusere betraktelig transportutslippene og
kostnadene i forhold til å importere fra Østlandet og Sverige.
Produksjon av hestehøy i Agder har et betydelig produksjons- og omsetningspotensiale.
Dersom halvdelen av importhøyet kan produseres og omsettes på Agder, har vi økt
verdiskapningen betydelig. Vi mener derfor det er behov for et eget prosjekt om dette. Vi vil
bygge på den kunnskapen som allerede finnes. Da det er gjort forsøk på Jæren med gjødsling
og høstetid vil vi ha hovedfokus på grassammensetning, kvalitet - spesielt hygienisk kvalitet
samt økonomi og teknikk. Det er dessuten behov for å finne ut mer om hvor mye høyensilasje
som brukes på Agder i dag, hvor mye blir produsert lokalt, hvordan er dagens kvalitet,
hvordan ønsker markedet at kvaliteten skal være, hvordan kan vi arbeide for å øke produksjon
og kvalitet. Hygienisk kvalitet og hvilke tiltak som må settes inn for å få god kvalitet må
belyses grundig, da det er denne delen markedet har hatt mest innvendinger til.
3. Prosjektmål
Hovedmål: Øke produsert mengde og kvalitet av høyensilasje til hest i Agderfylkene.
Delmål:

Øke lokal produksjon, og med bedre kvalitet.

Høste- og bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat.

Økonomi, kostnad og lønnsomhetsberegninger

Kunnskap- og kompetanseutvikling hos NLR Agder og gårdbrukere
4. Gjennomføring og tiltak for å nå målene
Delmål
Øke lokal produksjon
og salg, og med bedre
kvalitet
Høste og
bergingsteknikk som gir
sikkert
konserveringsresultat
Økonomi, kostnad og
Aktiviteter; forsøk og planlagt arbeid for å nå
målene
*Kartlegge og stimulere til mer lokal produksjon og
økt salg av denne i markedet
* Prøve aktuelle arter/sorter med hensyn på
avlingsmengde og generell kvalitet
*Å Finne sammenhengen mellom art/sort og kvalitet
(næringsmessig og hygienisk)
*Kartlegge og prøve ut ulike mekaniseringslinjer og
bergingsteknikk; med hensyn på effektivitet, økonomi
og kvalitet (spesielt hygienisk)
*Plast, antall plastlag og bruk av konserveringsmidler
*Hvor mye og når skal vi vende/rake
*Store eller små rundballer/firkantballer?
*Kartlegging av fôrmengde i ulike baller ved ulikt
tørrstoffinnhold
* Beregning av dyrkingskostnader, maskin-, pakke- og
Side 4
Ant t/år
100
100
50
lønnsomhetsberegninger
Kunnskap og
kompetanseutvikling
hos NLR Agder og
gårdbrukerne
arbeidskostnader, samt totale produksjonskostnader.
*Nødvendig kompetanseheving og kurs hos NLR
50
Agder og gårdbrukere
*Publisering av resultater; kurs, medlemsblad, brosjyre
Informasjon underveis som innslag på fagmøter og
markdager samt at prøvingsresultatene skal publiseres
i den årlige forsøksmeldinga.
*All kunnskap skal være tilgjengelig for produsentene
og skal integreres i vår rådgiving underveis i prosjektet
*Det holdes et heldagsmøte siste prosjektår for å
meddele til interesserte all kunnskap og erfaring som
utvikles i løpet av prosjektet.
Totalt antall timer pr år
300
Gjennomført i 2013 og planer for 2014

Øke lokal produksjon og salg, og med bedre kvalitet:
Gjennomført i 2013: Vi har høstet et felt i Birkeland med 10 ulike frøblandinger aktuelle til
høyensilasje til hest. Vi hadde et tilsvarende felt på Lista, men det gikk ut fordi feltet ble kvelt
av dekkvest i fjor samtidig som det var svært dårlig overvintring. Oversikt over de sådde
blandingene ligger vedlagt. Frøblandingene er hovedsakelig ferdige frøblandinger som selges
i dag, men vi har også mikset inn Hykor raisvingel i noen av blandingene. Dette er fordi
Hykor er trolig en veldig aktuell sort egnet for hest. En ny svensk timoteisort med navn
Switch ser vi også på i forhold til den tradisjonelle Grinstad. Blandingene har vi valgt fordi de
inneholder stort sett grassorter som er strårike og dermed fører til mye struktur/fiber som er
viktig for hestens fordøyelsessystem. Det er også sådd to typiske beiteblandinger for å se
hvordan de egner seg til konservering. Det ble tatt ut leddvise fôranalyser som er oppsummert
under (tabell 2).
Vi etablerte et nytt forsøksfelt i Tovdal, der vi tok utgangspunkt i en førsteårs eng av timotei
der vi sprøytet ut småruter og gjødslet på to ulike tidspunkt og med fire ulik N-nivåer for å se
hva slags utslag dette ville ha på blant annet avling og proteininnhold. Vi registrerte også
plantefarge og høyde på de ulike rutene. Det ble tatt ut leddvise fôranalyser som er
oppsummert under (tabell 3).
Resultater fra forsøkene i 2013
Side 5
Ulike frøblandinger til hest
Avling: Det var ingen sikker forskjell mellom tørrstoffprosenten i graset, verken på første
eller andre slått. Det var heller ingen sikker forskjell i tørrstoffavling,kg ts/daa, i første slått og
summen av første og andre slått, men i andre slått var det en sikker forskjell. Frøblanding 6 ga
mer avling enn frøblanding 9 og 8, mens frøblanding 9 ga mer avling enn frøblanding 8. De
resterende frøblandingene hadde ingen sikker avlingsforskjell (tabell 1).
Tabell 1. Avlingsdata fra forsøket med ulike frøblandinger til hest
Avlingsdata
Frøblanding
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
STATISTIKK:
CV%
Blandinger
LSD 5%
Tørrstoff%
1.slått
28,8
29,3
30,0
28,5
29,0
30,2
28,0
27,0
27,1
27,7
2.slått
25,6
25,6
23,2
25,0
23,7
25,0
24,8
22,7
24,2
24,2
4,9
n.s
5,4
n.s
Tørrstoffavling kg pr dekar
1.slått
2.slått
Sum 1-2. sl.
701
420
1 120
661
416
1 077
651
396
1 046
638
418
1 056
591
401
993
701
434
1 136
622
414
1 036
614
315
930
611
376
987
651
424
1 074
9,6
n.s
5,7
**
51 kg/daa
7
n.s
CV % forteller hvor mye tilfeldig feil det er i forsøket, og dersom den er under 15% er det
bra, og er den under 10% så er det veldig lite tilfeldig variasjon. Det vi ser er at det er svært
lite tilfeldig variasjon i dette forsøket.
Når det gjelder fôrkvalitetsdata kan vi ikke regne statistikk da det kun er tatt én samleprøve
for hver frøblanding. Likevel er det verdt å merke seg at det ikke er store variasjoner mellom
frøblandingene, men frøblanding 8, med hovedsakelig flerårig raigras har rimelig høyt
innhold av sukker i første slåtten, og i andre slåtten gir den en fôrkvalitet på H1 og svært høyt
proteininnhold, uegnet for hest (tabell 2).
Side 6
Tabell 2. Fôrkvalitetsdata fra forsøket med ulike frøblandinger til hest
Fôrkvalitet
Frøblanding
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1. slått
Kvalitets- Feh/kg ts
klasse
H4
0,50
H4
0,48
H3
0,55
H4
0,49
H4
0,51
H3
0,52
H3
0,54
H4
0,50
H3
0,52
H3
0,52
Råprot.
g/Feh
99
89
104
68
111
105
115
80
90
92
Sukker
g/kg ts
85
88
87
92
88
87
99
111
94
98
NDF
g/kg ts
651
640
583
634
603
606
607
624
606
613
2.slått
Kvalitets- Feh/kg ts
klasse
H2
0,59
H3
0,57
H2
0,59
H2
0,60
H2
0,60
H3
0,56
H2
0,58
H1
0,65
H2
0,59
H3
0,56
Råprot.
g/Feh
140
130
97
149
154
134
134
177
144
143
Sukker
g/kg ts
84
77
94
72
65
83
83
87
76
73
Ulik N-gjødsling og gjødslingstidspunkt
Tørrstoffprosent ved 1. slått: Det var ingen forskjell på gjødslingstidspunktet, men den
laveste N-gjødslinga, N1, ga en sikker høyere tørrstoffprosent ved 1. slått enn de andre
gjødslingsnivåene. Ingen samspill mellom gjødslingstidspunkt og N-nivå (tabell 3).
Tørrstoffprosent ved 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere tørrstoffprosent ved 2. slått
enn gjødslingstidspunkt 2. N1 ga høyere tørrstoffprosent enn N2, N3 og N4, mens N2 ga
høyere tørrstoffprosent enn N3 og N4. Ingen forskjell mellom N3 og N4. Det var ingen
samspill mellom gjødslingstidspunkt og N-nivå (tabell 3).
Avling, kg ts/daa, ved 1. slått: Det var ingen forskjell i avling på noen av leddene (tabell 3).
Avling, kg ts/daa, ved 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere avling enn
gjødslingstidspunkt 2. N4 ga høyere avling enn N2 og N1, mens N2 ga høyere avling enn N1.
N3 ligger mellom N4 og N2, men har ingen sikker forskjell (tabell 3).
Avling, kg ts/daa, for summen av 1. og 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere avling enn
gjødslingstidspunkt 2. Det er ingen sikker forskjell mellom N-nivåene, men det er en sterk
tendens til at N3 og N4 gir høyere avling enn N1 og N2 (tabell 3).
Side 7
NDF
g/kg ts
572
589
556
563
573
608
573
527
593
609
Plantefarge ved 1.slått: Gjødslingstidspunkt 2 ga grønnere farge enn gjødseltidspunkt 1. Det
er ingen sikker forskjell mellom N-nivåene, men det er en sterk tendens til at høyere N-nivå
gir grønnere farge (tabell 3).
Plantefarge ved 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga grønnere farge enn gjødslingstidspunkt 2.
N1 gir lysere farge enn de andre leddene, ingen forskjell mellom N2, N3 og N4. Det er ingen
samspill mellom gjødslingstidspunkt og gjødselnivå, men det er en sterk tendens til at økende
N-nivå gir grønnere farge ved gjødslingstidspunkt 1. Derimot er det tendens til mindre grønn
farge ved økende N-nivå ved gjødslingstidspunkt 2 (tabell 3).
Plantefarge ved gjødslingstidspunkt 2, etter 1.slått: Gjødslingstidspunkt 1 har grønnere
farge enn gjødslingstidspunkt 2. N4 gir også grønnere farge enn N3, N2 og N1, mens N3 gir
grønnere farge enn N2 og N1, ingen forskjell mellom N1 og N2. Det er også et sikkert
samspill der økende N-nivå gir grønnere farge ved gjødslingstidspunkt 1. Ved
gjødslingstidspunkt 2 var bare N4 grønnere enn de andre leddene. Ingen forskjell mellom N1,
N2 og N3 (tabell 3).
Grashøyde ved 2. gjødslingstidspunkt etter 1. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere
plantehøyde enn gjødslingstidspunkt 2. N4 hadde høyere plantehøyde enn N3, og N2 hadde
høyere plantehøyde enn N1, ingen forskjell mellom N2 og N3 (tabell 3).
Tabell 3. Oppsummeringstabell for resultatene i forsøket med ulik N-gjødsling og
gjødslingstidspunkt
Tørrstoff %
Plantefarge 1-9 der 9 =
Kg N/daa v.slått
Avling kg tørrstoff/daa
grønnest.
Vår +
Gj 2
1= tidlig
e.1.slått 1 .slått 2.slått 1.slått 2.slått Sum 1-2.sl 1.slått e.1.sl 2.slått
2= 14 dg e. 1
23/7.
N1 = 7 +
1
3
30,7
26,2
886
239
1125
3,3
7,3
4,0
N2 = 9 +
1
5
24,3
21,1
688
365
1053
4,7
8,0
5,7
N3 = 11 +
1
7
24,7
18,4
787
400
1186
5,0
8,8
6,2
N4 = 13 +
1
9
23,1
17,4
774
439
1213
5,7
9,0
6,3
N1 = 7 +
2
3
28,5
22,0
821
231
1051
5,2
5,0
4,3
N2 = 9 +
2
5
25,2
19,3
822
280
1102
5,3
5,0
4,7
Gj.tid
Side 8
Cm grashøgde 23/7
Gj 2 e. 1.sl
16
18
19
22
11
12
N3 = 11 +
7
N4 = 13 +
9
N3 = 11 +
7
Gj.sn
Gj.sn
N1
N2
N3
N4
2
2
1+2 50/50
1
2
Gj.sn
Gj.sn
Gj,sn
Gj.sn
STATISTIKK:
Variasjonskoeffisient i %
Gjødslingstidspunkt
N-nivå
Samsp.TidxN
LSD 5%
22,5
17,1
856
308
1165
5,3
5,0
5,0
14
20,7
15,4
802
338
1140
5,7
5,5
5,0
15
26,7
25,7
24,2
29,6
24,7
23,6
21,9
17,5
20,8
18,5
24,1
20,2
17,8
16,4
830
784
825
854
755
821
788
383
361
289
235
322
354
388
1213
1144
1115
1088
1077
1176
1176
5,2
4,7
5,4
4,3
5,0
5,2
5,7
8,0
8,3
5,1
6,2
6,5
6,9
7,3
6,0
5,5
4,8
4,2
5,2
5,6
5,7
19
18,8
12,9
13,8
15,2
16,2
18,2
10,2
5,3
9,9
9,5
6,7
3,3
8,5
4,6
n.s
***
n.s
***
n.s
***
***
***
***
***
n.s
***
Sterk tend
16,2
Sterk
tend
Sterk
tend
***
***
n.s
n.s
54 kg
n.s
132 kg
n.s
1,42
***
0,39
***
Sterk
tend
0,77
n.s
n.s
4,50 % 1,80 %
Det var også plan for 2013 å lage en nettside der bøndene kan legge inn fôr de har til salgs og
vi i landbruksrådgivinga skulle skriver litt om valg av rett fôr til hest og litt om kvalitet og så
videre. Tanken bak dette var at da ville det trolig bli et enda større fokus på lokalt fôr og riktig
fôring av hest. Det ble vanskelig å lage en egen nettside, derfor ble det laget en egen side inne
på Norsk Landbruksrådgiving Agder sin nettside med grovfôrformidling. Dette er en side som
gjelder alle typer grovfôr. Siden har vært beskjedent besøkt, men den vil trolig bli mer
populær når flere for øynene opp for den.
Planer for 2014: Feltet med ulike frøblandinger vil bli høstet og kvalitetstestet for andre
gang. Vi vil se på innhold av energi, protein, fiber og sukker for å se om det er noen store
forskjeller mellom de ulike frøblandingene, og om noen er mer egnet til hest. Feltet med ulik
gjødsling vil også bli slått to ganger og vi vil også her ta ut leddvise fôranalyser for å se på
kvaliteten.

Høste- og bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat:
I 2012 ble det gjennomført fire ulike teknikkforsøk. Det skulle tas fôranalyser av alle
rundballene og de skulle vurderes for mugg ved at vi tok av plasten og vurderte andelen av
Side 9
n.s
1,3 cm
mugg på overflaten. Det var viktig å vente til det var stabilt kaldt i været slik at vi var sikker
på at det ikke ville være mer muggdannelse på gang når vi åpnet dem. Det ble først stabilt
kaldt i desember, og vi rakk ikke å registrere alle rundballene i 2012, derfor ble det brukt
mange timer i januar 2013 på å ta ut fôrprøver og vurdere rundballene fra 2012. På grunn av
dette ble timene i prosjektet brukt opp for fort til at vi kunne gjennomføre det planlagte
forsøket med ensileringsmidler i 2013. Derfor utsetter vi det til 2014, da vi ikke har noen
registreringer som står igjen fra 2013.
Planer for 2014: Bruk av tilsetningsstoffer. Høyensilasje er utsatt for mugg da det ligger på
en tørrstoffprosent der det ikke skjer gjæring samtidig som det ikke er lagringsstabilt. Derfor
kan det være aktuelt å tilsette ensileringsmiddel for å unngå mugg. Hesten er svært ømfintlig
for mugg derfor er det ønskelig med et muggfritt fôr. Det ble gjort utprøvinger med to ulike
tilsetningsstoffer, kofasil ultra og kofa grain ph 5 i 2012. Kofasil ultra er et ensileringsmiddel
beregnet for fôr med høyt tørrstoffinnhold, mens kofa grain pH 5 er et produkt beregnet på å
konservere korngrønnfôr og fôrmais. Det består hovedsakelig av propionsyre og vil dermed
fungere som et konserveringsmiddel og det vil trolig være aktuelt i høyensilasje. Resultatene
etter utprøvingene fra rundballene fra forsøk i 2012 viser at kofa grain pH 5 ikke har en
gunstig effekt på mugg, men at kofasil ultra ser mer interessant ut. Derfor vil vi prøve kofasil
ultra videre i 2014. Det er tydelig at antall lag plast har en effekt på lagringsstabiliteten og at
man må ha minst 12 lag for å sikre et rimelig godt resultat, selv med bruk av
ensileringsmiddel. Derfor velger vi i 2014 å prøve ut med 12 lag plast som blir mye praktisert
i dag.
Vi vil også se på om det er mugghemmende effekt av å sprøyte firkantballer med
ensileringsmiddel på utsiden etter pressing, like før pakking. Det vil være lønnsomt hvis man
kun trenger å sprøyte ensileringsmiddel på utsiden av ballen og ikke trenger å bruke det i hele
ballen. Vi vil også stikke kontrollerte hull i ballene etter for eksempel et par måneder for å se
om ensileringsmiddelet har noen effekt dersom det blir hull i ballen.

Økonomi, kostnad og lønnsomhetsberegninger
Gjennomført 2013: Det ble gjort en kostnadsberegning på forsøket «Ulike vende- og
tørkemetoder» fra 2012. Det vil bli flere beregninger i 2013 når vi har fått flere resultater.
Side 10
Planer for 2014: Videre beregninger på forsøk fra 2013 og nye forsøk i 2014.

Kunnskap- og kompetanseutvikling hos NLR Agder og gårdbrukere:
Gjennomført i 2013: Det ble arrangert et møte i slutten av mars 2013 der vi presenterte
resultatene fra forsøkene vi gjennomførte i 2012 for gårdbrukere og hesteinteresserte. Det var
ca. 40 deltagere tilstede og det ble mye god diskusjon rundt tema.
I slutten av juni 2013 ble det arrangert en markdag der vi var på forsøksfeltet med ulike
frøblandinger. Vi tok opp temaer som slåttetidspunkt, utvikling av graset, plantevern og
gjødsling etter 1.slått.
Prosjektleder har publisert en artikkel i HestePosten som er et lite nyhetsskriv som kommer ut
ca. seks ganger i året på e-post. Dette nyhetsskrivet blir sendt til alle hesteinteresserte bønder
som er medlem i NLR. Lederen for hestegruppa gikk ut i mammapermisjon og vikaren hennes
ble sykemeldt, derfor har ikke HestePosten kommet ut i alle de eksemplarene som var
planlagt i 2013.
Prosjektleder har også hatt et foredrag på en stall i Kristiansand, der det ble fokusert på riktig
fôring av hest. Det var til sammen ca. 20 deltagere.
Planer for 2014: NLR hestegruppa vil arrangere et kurs for alle interesserte rådgivere i Norsk
Landbruksrådgiving i januar 2014 som vil omhandle blant annet fôring, holdvurdering og
stallbygninger til hest. Prosjektleder skal presentere prosjektet «Høyensilasje til hest» på dette
kurset.
NLR Agder arrangerer årlig grovfôrmøter på vinteren der aktuelle tema og resultater fra
fjorårets forsøk blir presentert. Det vil også bli orientert om resultater fra prosjektet
«Høyensilasje til hest» på disse møtene.
På forsommeren vil vi arrangere en markdag før 1. slåtten der vi tar opp aktuelle tema og
resultater fra forsøkene fra 2012 og 2013. Planen er å ha denne markdagen i Lyngdal-Lista
området.
I slutten av prosjektperioden vil vi arrangere et oppsummeringsmøte der vi inviterer
produsenter og hesteinteresserte i å delta. Der tar vi for oss all kunnskap vi har fått ut av
prosjektet og presenterer det for alle, samt legger opp til diskusjon av aktuelle tema.
Side 11
Resultatene fra de resterende forsøkene fra 2012 og forsøkene i 2013 vil bli presentert i
forsøksmeldinga som kommer ut i februar 2014.
5. Fremdriftsplan
Tiltak
Kartlegging av lokal produksjon
2012
2013
X
X
Stimulere til mer produksjon og salg
2014
X
X
Utprøvinger av aktuelle arter/sorter
X
X
X
Utprøving av ulike høste-bergingsteknikker
X
X
X
Kostnad og lønnsomhetsberegninger
X
X
X
Kompetanseheving og publisering
X
X
X
6. Budsjett og finansiering
Prosjektet er finansiert av fylkesvise Bu-midler fra Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder.
Side 12
Vedlegg 1 - frøblandinger brukt i forsøk
Frøblanding
Innhold
Kg/daa
1
2
3 Spire Høy
fra FK
100 % timotei grinstad
100% timotei Switch
80 % Grinstad timotei,
15 % engsvingel Fure,
5 % engrapp Oxford
4 Spire surfôr normal 65 % timotei grinstad,
normal fra FK 30% engsvingel fure,
5 % engrapp oxford
5 Frøblanding 40 % grinstad timotei,
17 fra NF
40 % vega timotei,
20 % ragnar
6 Frøblanding 70 % grinstad timotei,
nr 12 fra NF
20% ensvingel fure,
10 % engrapp monopoly
7
75 % spire høy + 25 % hykor raisvingel
8 Spire
25 % Raigras barnhem
hestebeite fra 25 % raigras barrage
FK
15 % raigras barmidi
15 % Engrapp baron,
15 % rødsvingel barrustic
9 Frøblanding 14% timotei lidar,
26 fra NF
16% timotei grinstad,
9 % hundegras frisk,
22 % strandsvingel kora,
15% engrapp kupol,
10 % rødsvingel leik,
5% enghvein leikvind,
5 % luserne live,
1% tiriltunge bull,
1% urter sikori,
1% urter pimpernell,
1% urter karve
10
50 spire høy
50 % hykor raisvingel
Side 13
2kg/daa
2kg/daa
2,5kg/daa
Frømengde til
forsøksrute
21g
21g
27g
2,5kg/daa
27g
2kg/daa
21g
2,5 kg/daa
27g
3kg/daa
3,5kg/daa
24g + 7,5g = 31,5g
37g
3,5kg/daa
37g
3,5kg/daa
18+18=37g