Transcript Nr 4 11.oktober - Norsk Landbruksrådgiving Viken

Medlemsskriv
Nr 4. 11. oktober - 2011
INNHOLD:
INFO FRA DAGLIG LEDER ........................................................................... 4
KURS: BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER ...................................................... 5
AVLINGSSKADEERSTATNING ..................................................................... 8
UTFORDRING ETTER INNHØSTING .............................................................. 8
SJEKK INNLØP, NEDLØPSKUMMER, AVSKJÆRINGSGRØFTER........................ 9
HUMUS – HVOR VIKTIG ER DEN? ................................................................ 9
HUSDYRGJØDSEL................................................................................... 10
ØKOLOGISK DYRKING ............................................................................ 11
JORDBRUKSVEKSTER ............................................................................. 12
GRØNNSAKER ........................................................................................ 17
FRUKT OG BÆR ...................................................................................... 19
GARTNERDAGENE PÅ GJENNESTAD ........................................................ 22
Hyggelig prat under Gartnerdagene i 2010
1
Foto: Marianne Strøm
2
ARRANGEMENT
Se kalender på http://viken.lr.no
Åkerbønner – økologisk og konvensjonell dyrking
Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere)
Hva kan vi produsere av økologiske og konvensjonelle åkerbønner.
Er kvaliteten vi produserer god nok. Tilgang på såvare.
Erfaringer og resultater fra forsøk og praktisk dyrking. Såmengder,
ugrasbekjempelse (ugrasharving og sprøyting)
NLR Viken, FK Agri og Norgesfôr Vestfoldmøllene
Økologisk frøavl – behov for økologisk frø, hvordan lykkes vi best.
Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere)
Bioforsk Landvik og NLR Viken, Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn
Hønsehirse - hvordan best bekjempe den i flere kulturer
Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere)
Resultater/ erfaringer fra forsøk 2011.
Kurs: ”Bonden som bedriftsleder”
Se program side 5
4 kurskvelder.Kursavgift: Kr 1500 for hele kurset eller kr 500 pr kveld
NLR Viken, MidtVestfold Regnskap og Romerike Landbruksrådgiving
3
INFO FRA DAGLIG LEDER
Heldigvis har været nå vært bedre en periode slik at flere har fått reddet
avling. Vi som driver med plantekultur har smertelig fått erfare hvor
avhengig vi er av været denne sesongen. Tidlig i vekstsesongen var det
grunn til optimisme, men når hadde vi sist et langvarig høyttrykk? Avling
i flere kulturer har gått tapt, og mye som er høstet har
kvalitetsforringelse. Dette skaper ringvirkninger, selv Aftenposten er nå
opptatt av potetavlingene.
Til tross for mye negativt er det et lyspunkt som vi omtalte i en
pressemelding i uke 39 - om åkerbønner. Åkerbønnene har gitt
brukbare avlinger og blir kvaliteten på såfrøene gode tror vi det blir sådd
vesentlig mer til neste år.
Den 1. september hadde NLR Viken styremøte, på Foss gård.
Regnskap for førte halvår ble lagt fram etter at regnskapene for alle de
fire enhetene var samlet. Tallene ser bra ut, men grunnet at inntekter fra
feltforsøk og prosjekter kommer i annet halvår gir normalt ikke
regnskapstall for første halvår et tilstrekkelig bilde av den økonomiske
situasjonen.
Vår forsøkstekniker på Foss gård har nå bestemt seg for å flytte
utenlands. Med dette mister vi en energisk engelskmann som har gjort
en god jobb og utvist stor fleksibilitet. Vi er derfor nå i en fase for
ansettelse av en ny medarbeider. Er det noen som kjenner noen, eller
en selv kunne tenke seg jobb som forsøkstekniker håper vi at du tar
kontakt med oss.
Planleggingen av Gartnerdagene har stort fokus om dagen og
programmet blir meget innholdsrikt. Vi håper du har anledning til å være
med. For mer informasjon, se vår hjemmeside eller gå inn på
www.gartnerdagene.no.
4
KURS: BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER
Kursavgift: kr 1500 for hele kurset eller kr 500 pr kveld
Påmeldingsfrist: 14. november
Kveld 1. Tema: Bedriftslederen
Tid og sted: 21/11 kl. 18.30 -21.30 på Grønt Fagsenter/Gjennestad
Foredragsholdere: Kjetil Gran Bergsholm og Lars Kjuus
Hvilke mål har jeg og de rundt meg. Bedriftslederen, fagpersonen
og privatpersonen
Ressurskartlegging. Materielle og menneskelige, nettverk,
hvordan utnytte de.
Hvilke oppgaver har jeg som bedriftsleder.
Planlegging, styring, gjennomføring. Daglig drift (optimalisering) og
utviklingsarbeid.
Sette av tid til å tenke litt på egen situasjon.
Kveld 2. Tema: Skatteregnskapet og min økonomiske virkelighet
Tid og sted: 22/11 kl. 18.30 -21.30 på Grønt Fagsenter/ Gjennestad
Foredragsholdere: Jan Per Stokke (MidtVestfold regnskap), Lars Kjuus
Hvordan forstå mitt skatteregnskap
Hva tjener jeg egentlig (driftsregnskap), oppbygging av verdier.
Hvordan er min økonomiske situasjon. Privatforbruk.
Ta med eget regnskap og gjøre en øvelse på å forstå det
Kveld 3. Tema: Økonomistyring
Tid og sted: 28/11 kl. 18.30 -21.30 på Grønt Fagsenter/Gjennestad
Foredragsholdere: Jan Per Stokke, Lars Kjuus
Driftsplaner, investeringer og kalkyler
Årsbudsjett, hva vil jeg tjene.
Likviditetsbudsjett, klarer jeg mine forpliktelser.
Øvelse i å lage et enkelt budsjett
Kveld 4. Tema: Finansiering og forsikringer
Sted: Grønt Fagsenter/Gjennestad
Tid: 29. november. 18.30 -21.30
Foredragsholdere: LK-bank, Lars Kjuus
Hva er viktigst; betalingsevne eller pantesikkerhet og vurdering av
dette.(LK-bank)
Lån eller leasing (LK-bank)
Støtteordninger (Innovasjon Norge)
Samarbeidsløsninger
Forsikringer
5
6
7
AVLINGSSKADEERSTATNING
Dessverre blir det aktuelt for mange av våre medlemmer å søke
erstatning for klimabetinget avlingssvikt i år. Mye informasjon er gitt og
mer kan leses på vår hjemmeside http://viken.lr.no.
Noen viktige punkt:
- Meld fra til landbrukskontoret så tidlig som mulig når det kan bli aktuelt
med erstatning. Kommunen får da mulighet til å komme på befaring.
- Ta foto av skadene. Kan bli viktig dokumentasjon i saksbehandlingen.
- Søknadsfrist 31. oktober. Denne søknadsfristen er absolutt. SLF gir
bare unntaksvis dispensasjon fra fristen (ved sykdom). Hvis dere er i tvil
om dere skal søke, så vil vi anbefale dere å søke. Etter fristen vil det
være for seint.
UTFORDRING ETTER INNHØSTING
Jevning av spor: Tunge treskere, kornhengere og andre innhøstingsmaskiner har satt tydelige spor
etter seg mange steder. Hva
gjør en for å rette opp dype
hjulspor? Å begynne å
jordarbeide på slike arealer kan
gjøre vondt verre. Vent til det
eventuelt tørker opp og bruk
redskap som flytter jorda mest
mulig sideveis som
eksempelvis ei skålharv.
Effekten blir best ved å kjøre litt
på tvers av de sporene en vil jevne.
Håndtering av areal med legde, halmstrenger, lang stubb.: Kan en
få knust halmen med en beitepusser e.l. vil dette øke omsetningen av
halmen. Ei skålharv eller annen roterende redskap vil også være
aktuelt, viktig å få blandet jord og halm slik at halmen raskt nedbrytes.
Høstpløying: Pløying vil kunne rette opp pakkeskader i matjordlaget.
Likevel, ut fra hensyn til tap av jord og næringsstoffer vil det være riktig
å vårpløye kornarealene mest mulig, i hvert fall på arealer med middels
og stor erosjonsrisiko. Unngå å pløye tydelige vannveier i terrenget og
tett på bekkekanter. Potet og grønnsaksarealer kan være en fordel å
pløye for å få vannet til å trekke ned i stedet for å grave i overflaten.
8
Generelle råd: Vent med å kjøre til det har tørket mest mulig opp i det
øverste sjiktet og jordarbeid eventuelt så grunt som mulig. Minst mulig
vekt på traktor, minst mulig luttrykk i hjula, maks 0,8 bar. Sjekk med
forhandler om hvor lite luft du kan kjøre med i praksis.
SJEKK INNLØP, NEDLØPSKUMMER, AVSKJÆRINGSGRØFTER
Ta med deg spade og gå en
runde på eiendommen.
Fjern rusk og rask fra innløp/
nedløpskummer slik at
overflatevann fjernes mest
mulig fra jordbruksarealet.
Sjekk også at
avskjæringsgrøfter ikke er
gjengrodd.
”Klassikere” fra de som driver registreringsarbeid ute i felten:
- svake kanter langs bekker pga jordarbeiding for nær kanten
- mye vegetasjon i bekker som styrer vannstrømmen og forårsaker
graving og betydelig jordtap
- samlegrøfter/rørgater er blokkert slik at rør har sklidd fra hverandre
SMIL ordningene i landbruket gir deg mulighet for tilskudd opp mot 70
% for å reparere slike skader, kontakt landbrukskontoret i din kommune.
HUMUS – HVOR VIKTIG ER DEN?
Fra medlemsskrivet Grønnsaker for 25.03.2010 henter vi frem igjen
tabellen under som i klartekst viser oss hvor viktig innholdet av organisk
materiale er i jorda for både nærings- og vannhusholdning.
FUNKSJONEN TIL ORGANISK MATERIALE
Næringsomsetning
Øker jorda si evne til å holde på næring
Kilde til plantenæring (N-P-S)
Mat til jordorganismer som både binder og frigjør næring
9
Jordtype
Hvis det organiske
Kapasitet til å holde
materialet reduseres
på næringsstoffer
fra:
kan reduseres med:
Siltig sand (5 % leire)
2 % til 1,5 %
14 %
Siltig lettleire (20 % leire)
4% til 3,5 %
4%
Kilde: http://www.certifiedorganic.bc.ca/rcbtoa/training/soil.htm
Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser.
Humuspartiklene er svært stabile molekyler som sjelden brytes videre
ned hvis miljøet der de finnes ikke endres.
Humuspartiklene kan ha en halveringstid på flere tusen år.
Humus kan absorbere vann tilsvarende 80-90 % av sin egen vekt.
Humus spiller en sentral rolle i oppbygging av jordstruktur.
HUSDYRGJØDSEL
Bioforsk har et prosjekt hvor det analyseres husdyrgjødsel fra ulike
dyreslag og områder. I Vestfold er det tatt ut 4 prøver fra ordinære
svinebesetninger, etter god omrøring før spredning.
Prøve
nr.
TS
%
Kjeldahl-N
(kg/ton)
N-NH4
(kg/ton)
P
(kg/ton)
K
(kg/ton)
1
2
7,4
9,2
3,9
3,6
2,8
2,4
0,85
0,88
1,8
1,3
3
3,4
4,6
3,6
0,74
1,7
4
4,4
3,2
2,5
0,63
1,5
8
5
2,5
1,5
2,5
Norm
I bunnen av tabellen merket Norm er det satt inn verdiene fra Skifteplan
som gjelder ”gris, slakt, bløtgjødsel”. ”Kjeldahl-N” er det vi kaller totalt
nitrogeninnhold i gjødsla. ”N-NH4” er lett-tilgjengelig N og det vi bruker i
gjødslingsplanen. Differansen forteller innholdet av organisk N i gjødsla.
Det som avviker mest i forhold til norm er fosforinnholdet i gjødsla.
Bedre utnytting av fosfor i fôret gir lavere innhold av fosfor i gjødsla.
Innholdet av fosfor i gjødsla henger sammen med tørrstoffinnholdet
(TS) i gjødsla, halveres tørrstoffinnholdet halveres også fosforinnholdet.
Prøve 1 og 2 har ”normalt TS innhold”, men bare ca 55 % av fosforet i
normprøven. Prøve 3 og 4 har lavere TS %, men ikke tilsvarende lavt
fosforinnhold. Prøvene fra andre deler av landet vil vi komme tilbake til
10
seinere. Viser det seg at fosforinnholdet i husdyrgjødsla er mindre enn
tidligere, bør dette kunne få konsekvenser for det spredearealkravet vi
har i dag.
Høstspredning av husdyrgjødsel
I følge forskriften om spredning av husdyrgjødsel skal denne ut før 1.
november med påfølgende nedmolding. Får du problemer med dette
kravet pga tidspress eller for våt jord, ta kontakt med landbrukskontoret
og diskuter dispensasjon for å få utsatt siste sprededato.
ØKOLOGISK DYRKING
Markedet for økologiske varer er varierende, men økologisk korn er det
stor underdekking av her i Norge og nye produsenter ønskes
velkommen. Fra 2012 har Sykehuset i Vestfold vedtatt at de skal ha
økologisk mat i kantina. Dette vil medføre økt behov for mange ulike
produkter (potet, grønnsaker, frukt og bær, matkorn, melk, kjøtt m.fl). I
løpet av førjulsvinteren vil vi være med på å organisere en framtidig
produksjon til SiV.
I NLR Viken har vi kompetanse innen økologisk produksjon av de fleste
kulturer. Ønsker du å diskutere muligheter for økologisk produksjon på
gården din eller ønsker rådgiving innen en allerede etablert produksjon:
- Ikke vær redd for å ta kontakt.
Vi tilbyr gratis orientering/ råd
(Økologisk Råd) om hvorvidt økologisk
dyrking er aktuelt hos deg. Vi tilbyr også
rådgiving innen produksjonen til sterkt
subsidierte priser (100 kr/ t) om du
underskriver en Rådgivingsavtale av 510 timers omfang i løpet av året. I tillegg
kan vi tilby hjelp til utforming av
Økologisk Plan, noe som Debio krever
av deg (tidligere Driftsbeskrivelse). Ta
kontakt med den enkelte rådgiver eller
send en mail til [email protected] / ring 951
23 637.
11
JORDBRUKSVEKSTER
KORN: HYGIENISK KVALITET OG LEVERINGSPROBLEMER
Kornkjøperne var i år på tå hev for å luke ut partier med høyt innhold av
mykotoksiner, særlig i havre med trekk i prisen for DON verdier over
2000. Utdrag fra analyserapport fra Eurofins uke 37 viser: 74 % av
prøvene hadde lavt DON innhold, 22 % hadde høyt DON innhold og 4%
var i høyeste klasse for DON sortering. Mye havre har blitt tresket etter
den tid, - så får vi se hvordan dette vil påvirke den endelige fordelingen.
Tidligere år har det vært
snakket mye om faren for
mjølauke i rug etter at hybridrug
kom for fullt. Når vi tresket
rugfeltene i år så vi svarte
spirelegemer i avlinga som
viser at det er mjølauke i
partiet. Over 0,2 vektprosent gir
fôrkorn/trekk, over 1%
avvisning. Vi kjenner til at noen
har fått avregnet rug som ellers
holdt matkvalitet, som fôr pga
Mjølauke i rug
mjølauke. I et annet tilfelle ble
det nulloppgjør pga fusariumsmitte i kornet. Selv om det er fusarium i
kornet behøver det ikke være utviklet mykotoksiner i partiet. I tvilstilfeller
bør det tas ut prøve for analyse av mykotoksiner. Prøven analyseres i
Sverige og koster 600 kr. Tidligere dekket kornkjøper denne prøven,
men ikke i år.
”Nullopppgjør” for bonden har dessverre forkommet i år, begrunnet
med dårlig hygienisk kvalitet. Kornet har likevel sin energiverdi, det går
ca 4 kg nedtørket korn på 1 liter olje. Kornkjøperne har betalt 50 øre,
men det forutsetter at det er blitt lagt på egen celle og ikke gått inn i
produksjonen. Har en et tvilsomt parti bør en avklare med kornkjøper på
forhånd slik at en kan vurdere alternative anvendelsesområder. Det
gjelder å unngå unødig fraktkostnader og det finnes flisfyringsanlegg og
lignende som bør kunne gi en bedre pris enn 50 øre pr kg.
VANSKELIG SÅVARESITUASJON
En ting er kvalitet og kvantum fra årets såkornarealer, i tillegg er det
sådd svært lite høstkorn. Det skulle tilsi knapphet på såkorn til våren.
12
For å være sikker på å komme i mål med såkorn til neste vår er det
viktig at du får undersøkt såvarekvaliteten på partier som du vurderer å
bruke til eget såkorn. Prøver på 150 gram sendes til:
Kimen Såvarelaboratoriet, PB 164, 1431 Ås .
Kommentarer rundt sortsvalg
Hvete: Den vanskelige såvaresituasjonen tilsier at en ikke kan velge og
vrake i sorter neste år. Demonstrant vårhvete var ny for mange i år.
Mange ble overrasket over tidlig mjøldoggangrep. I gj.snitt av 17 felt de
siste 5 år har Demonstrant vært 2 % over Zebra i avling og 7 % over
Bjarne. Vi hadde i år et godt felt i vårhvete (Ramnes) som ble behandlet
2 gg mot sopp i vekstsesongen (se tabell under - Kun til internt bruk).
Sort
Bjarne
Zebra
Berserk
Demonstrant
Krabat
Laban
Vann
%
24,8
24,4
23,8
25,3
24,0
25,4
Avling
kg/daa
629
714
586
661
634
643
Rel.
avling
100
113
93
105
101
102
Prot
%
12,9
12,6
13,6
12,2
13,2
12,6
Falltall
178
250
230
215
200
222
% Aks
prikk
4
1
1,5
5
15
20
Zebra klarte seg best av vårhvetesortene i 2011 i vårt forsøk. Det er vårt
inntrykk også ute blant dyrkerne. Zebra ”brytes” seint ned og klarer seg
bedre i sammenligning dess lengre kornet står ute. I felt ved siden av
som ikke ble sprøytet var Zebra enda mer overlegen. Bjarne fikk mye
nedbør i moden tilstand, og begynte å gro og drysse litt. Demonstrant er
nest beste sort. Krabat er en sein norsk sort med veksttid og avlingsnivå
mellom Bjarne og Zebra og med middels langt strå og veldig bra
stråstyrke. Laban er godkjent, men ikke kjøpt av såvarefimaene ennå.
Den er en sein klasse 2 sort med svært god proteinkvalitet.
Bygg: Iron er en ny dansk 2 radssort på markedet i år. Den har samme
veksttid som Gustav, har lengre strå, men er like stråstiv. Inntrykk av at
de som hadde sorten i år var fornøyde og Iron vil være en god sort for
Vestfold ved siden av Helium og Marigold (Strand) hva gjelder seine 2radssorter.
Havre: Her er det problemer med såkornkvaliteten. Belinda blir
hovedsorten som tidligere.
13
ÅKERBØNNER
Som kjent har vi hatt et demofelt med forskjellige såmengder og
ugrasbekjempelse i en økologisk åker hos Aks og korn samdrift. Det er
nylig tatt en avlingskontroll i dette feltet, vi aner interessante
sammenhenger mellom såmengde, ugrasharving, legde og avling.
Resultater fra feltet legges fram på åkerbønnemøtet som skal holdes i
begynnelsen av november (se annonse). Møtet bør være interessant
både for økologiske og konvensjonelle avlere.
Åkerbønner har vist at de tåler regn over lengre perioder bedre enn
mange andre vekster, men det betyr ikke at de er upåvirket av et slikt
ugunstig vær. Rikelige nedbør i sommer førte til uønska sterk vekst i
åkerbønnene og deretter legde. Legde i åkerbønner gir dårligere
mating, men kanskje like ille er det fører til at belgene blir liggende nede
i vått gras konstant, og dermed gir grobunn for muggsopp og fusarium.
Imidlertid er det ikke kjent at en får mykotoksiner i åkerbønner på grunn
av fusarium eller andre sopper. I konvensjonell avl kan vi sprøyte vekk
grasugras (bør gjøres!), i økologisk avl er utfordringene noe større. På
kommende møte diskuterer vi hvordan vi bedre kan lykkes enten vi
dyrker økologisk eller konvensjonelle åkerbønner.
FRØ
Rødkløver
Stor nyhet: Slåttehumla er
funnet i Vestfold!
Funnet ble gjort nær Fokserød i
Sandefjord. Dette er en
langtunget art som er særlig
god å ha i rødkløver. Fram til
2010, da det ble funnet et
eksemplar i Akershus, hadde
den ikke vært funnet siden
1949 og var regnet som
utdødd.
For øvrig blir nok årets
kløverfrøavlinger noen av de dårligste vi har sett.
På grunn av lite humler i år, svake humlebol etter lav temperatur i mai,
etterfulgt av dårlig vær for samling av pollen og nektar, må vi regne med
at det er produsert relativt få dronninger. Nå er det viktig å legge til rette
for neste års sesong. Allerede nå bør en starte tiltak. Legg ut halmballer
14
i høst slik at mus kan lage bol der i vinter. De gamle musebolene blir de
beste boligene for humler neste år. Gjenstående korn i jordkantene vil
også tiltrekke seg mus og bidra til flere musebol.
Grasfrø
Gjødsling pussing: Vi har fått noen spørsmål om pussing/høsting av
gjenvekst i engsvingelfrøeng. Normalt går det greit å slå i oktober, men
en skal ikke stubbe lavt. Enga vil være litt mer utsatt for skade om det
blir kraftig barfrost, stor risiko er det vel neppe. Ellers er vårbrenning
gunstig om en har mulighet til det, da unngår en risiko for frostskade.
Pussing i rødsvingel, engrapp og strandrør må ikke gjøres så seint som
nå. Gjødsling i disse artene er derimot aktuelt om en ikke har fått gjort
høstgjødslingen enda.
Økologisk frø
I begynnelsen av november har vi et oppsummeringsmøte for sesongen
hvor vi får med oss noen fra Bioforsk Landvik og forhåpentligvis også
fra frøfirma. Tema blir behovet for økologisk frø og erfaringer og
resultater (ikke avlinger enda) fra forsøkene i år.
GROVFÔR
Grovfôranalyser
Etter hvert som dere tar ut analyser av årets fôr er vi veldig glad for
tilbakemelding på hvordan det ser ut. Får vi tilbakemelding på hvordan
grovfôrkvaliteten er ved ulike høstetidspunkt, ulik høsteteknikk og ulik
lagring er det mye lettere å drive god rådgiving inn mot kommende
sesong. Kvalitet og mengde er sluttproduktet/resultatet i
grovfôrproduksjon. Skal vi ha mulighet til å hjelpe til å forbedre
produksjonen er det helt avgjørende at vi kjenner utgangspunktet.
Ta gjerne kontakt om du ønsker hjelp til å ta ut grovfôrprøver eller tolke
analysene. Vi har prøveposer og konvolutter på Gjennestad.
Leverandører av grovfôranalyser:
www.eurofins.no og www.fkra.no
Grovfôrkvalitet
Vi har stort sett bare fått tilbakemelding på 1.slått foreløpig. Fra disse
analysene ser vi som forventet etter en tørr og varm vår, at
energikonsentrasjonen er lav i forhold til slåttedato. Tørkesterk jord vil
trolig komme bedre ut, fordi graset ikke ble drevet fram i like stor grad.
Med tidlig utvikling og vannmangel ser vi også forholdsvis høyt innhold
av iNDF. Der hvor vårgjødslinga hovedsakelig besto av organisk
15
gjødsel ser vi også til dels svært lave proteinverdier pga dårlig frigjøring
av nitrogen.
Etter førsteslåtten ble det som kjent en annen værtype og vi forventer
en helt annen type fôr. Selv graset som ble slått til «normal» tid vil
preges av mye nedbør og få soltimer. Lavt tørrstoff, lavt sukkerinnhold,
lav iNDF, høyt protein, større grad av forurensning. Vi håper på det
beste, men bør være klar over at både å berge og ta vare på kvaliteten
blir vanskeligere i slike sesonger. Ta analyser tidlig av de forskjellige
partiene slik at du lettere kan disponere de ulike kvalitetene riktig.
POTET
Innhøstinga har gått sakte men sikkert og det meste er kommet i hus.
Usikkerheten ligger i om og hvor mye poteter som vil råtne på lager.
Tilstrekkelig luft til å tørke ut råtnende knoller vil bli meget viktig. Daglig
inspeksjon av potetlager bør settes på agendaen og bruk nesa i tillegg
til å sjekke fuktigheten i kassene.
På Gartnerdagene 25. oktober vil det bli rikelig tid til å høre om og
diskutere lagerstyring. Se programmet på side 7. Vi sees!
16
GRØNNSAKER
FOREBYGGE OPPBYGGING AV UGRASBANKEN
Det finnes nå etter hvert noen flere som kjøper seg kantklipper-utstyr
som kan brukes langs jordkanter og gårdsveier. Det kan likevel være
fornuftig å leie slik klipping for å
spare investerings-kostnaden
og få gjort jobben i en ellers
travel tid for produsenter av
grønnsaker. Tidsaspektet er
ofte en viktig årsaksfaktor
gjennom sesongen når slikt
arbeid forblir ugjort. Gjøres
jobben skikkelig vil en også
kunne redusere spredningen av
flere ugrasslag inn på
kulturmarka, ugras som en
En modell som gjør en god jobb, her
kanskje også ville fått problemer demonstrert på Rom i Slagendalen.
med å bekjempe i produksjonen
i de påfølgende åra og som kan koste en del tap.
Det finnes noen som også tar på seg slik leiekjøring i Vestfold.
JORDPRØVETAKING, PH OG KALKING
Det er helt nødvendig i en hver grønnsaksproduksjon, der det står
produkter for flere millioner kroner ute, - og ha gode jordprøver som en
kan stole på.
Vi minner om disse temaene og viser til fyldig informasjon på viken.lr.no
under innklikket ”Grønnsaker” med publiseringsdato 12. september
2011. Du finner også på denne siden et innlegg om temaene fra
professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap UMB.
Krogstad poengterer bl.a. følgende mht uttak av jordprøver:
- Jordprøver må tas når jorda er stabil, dvs helst på høsten etter
innhøsting eller på våren før gjødsling.
- Jordprøver må aldri tas rett etter gjødsling og kalking eller i perioder
hvor det fortsatt ligger mye gjødsel igjen i jorda.
- Ta jordprøver etter et system som reduserer feilen ved uttak mest
mulig og som sikrer en mest mulig representativ prøve. Man vil prøve å
komme tilbake til samme sted ved senere prøvetaking.
17
SELLERI KAN BLI NY SUPERMAT
Svært få vet at stangselleri motvirker utviklingen av Alzheimer.
Alzheimer er også et prioritert
forskningsområde i Norge der
Forskningsradet.no skriver at
”Demens er den hyppigste
årsaken til innleggelse på
sykehjem, og hele 80 % av
eldre på sykehjem har demens.
Omsorgen for demente
personer i Norge beløper seg til
over 12-14 milliarder kroner pr
år.”
Jan Ferstad har på http://lr.no/nyhetsarkiv 7. oktober 2011 publisert en
artikkel som vi sakser litt fra nedenfor:
”Selleri er ikke bare sunt og godt. Grønnsaken kan også bidra til å sikre
mental helse. Forskere i USA har funnet at den inneholder stoffer som
kan motvirke Alzheimers og andre hjernesykdommer. Det ser ut til at
forbindelsene luteolin og diosmin som finnes i selleri, kan blokkere
betennelser som gradvis ødelegger hjernen til pasienter med
Alzheimers. I dyreforsøk er det påvist reduserte nivåer av amyloid beta,
som danner de klebrige avleiringene i hjernen til pasienter med
Alzheimers.
Luteolin og diosmin tilhører en gruppe av plantestoffer som kalles
flavonoider.
- Luteolin og diosmin vil kunne brukes i renset form som terapeutiske
midler. Forbindelsene har få bivirkninger og er tilgjengelige som
kosttilskudd, sa Dr. Terrence Town ved Cedars-Sinai Medical Center i
Los Angeles til The Sunday Times i 2008.
Han understreket at forskningen var i en tidlig fase og basert på
dyreforsøk. I sin studie brukte han mus genmodifisert for å utvikle
Alzheimers. Utviklingen av sykdommen bremset kraftig i dyr som fikk
diosmin.
Ny supermat
Stemmer det at selleri kan forsinke utviklingen av hjernesykdommer vil
selleri kunne bli ny "supermat" sammen med grønn paprika, kamille og
andre grønne grønnsaker som inneholder lignende forbindelser.
- Vi vet at et sunt balansert kosthold kan redusere risiko for demens.
Dette arbeidet bekrefter behovet for å spise en diett rik på frukt og
grønnsaker, sa Dr. Susanne Sorensen ved Alzheimers Society i
Storbritannia til timesonline.co.uk”
18
FRUKT OG BÆR
NYE JORDBÆRSORTER?
2011 ble året hvor Sonata for første gang virkelig ble testet. På tross av
at testen gikk ganske ok er det ikke tid til å hvile på laurbærene. Det er
tid for å løfte blikket og se etter avløseren til Florence, Honeoye eller
kanskje også Sonata!
Arbeidet med å finne nye og bedre sorter er en lang prosess. På et
møte for en rekke norske jordbærrådgivere på Foss gård i september
ble det bestemt at vi skulle ta kontakt med Bærdyrkerlaget, men også
andre relevante institusjoner med formål å debattere om vi kan få til en
mer smidig introduksjon av jordbærsorter fra utlandet. At Sonata først
kom til Norge 11 år etter første prøvedyrkning i Danmark er
utilfredsstillende. Vi mangler en god tidlig jordbærsort, en mer
velsmakende sen sort enn Florence, og en avløser for Senga Sengana.
Og dette under forutsetning av at Sonata erstatter Korona til butikksalg.
For tiden er Graminor i gang med å teste ut nye norske sorter (flere
spennende nyheter), men vi har også bruk for tilgang på de nyeste
sorter fra utlandet. Om vi kan finne noen brukbare sorter er ikke sikkert,
men det er nødvendig å teste kandidatene. En god ting ville også være
om vi kunne få en enklere og billigere måte å utføre testingen.
Dere medlemmer med interesse for dette skal vite at vi
jordbærrådgivere i NLR samarbeider om å prøve å få til en bedre
situasjon for dere på nettopp dette feltet.
UTPRØVING AV NYE EPLESORTAR
NLR Viken er prosjekteigar for den nasjonale dugnaden for å testa ut
nye eplesortar. I prosjektet er styringsgruppa samansett av to
fruktdyrkarar, Graminor, Sagaplant, Frukt-og Grønnsaksgrossistenes
Servicekontor og tre andre
rådgivingseiningar i NLR.
Fruktproduksjon er ein langsiktig
produksjon, og endringar i
sortimentet tek lang tid. Å skaffa
nytt plantemateriale tek lang tid,
sidan trea må i karantene når
dei kjem frå andre land. Kunnskapen om nye sortar blir
dermed liten og det blir ofte
misoppfatningar kring dyrkingsRubinstep klar til første hausting 30/9
teknikk, haustetider og korleis
smaken eigentleg skal være for enkelte sortar.
19
Det vart difor planta ut over 1600 tre av 10 sortar i storskalaforsøk våren
2010. To felt vart lagt til Austlandet (Lier og Gvarv), og to felt på
Vestlandet (Bioforsk Ullensvang og Stryn). Det vart planta 40 tre av kvar
sort ved kvar lokalitet. Felta vart kartfesta, og det vert teke analyser av
jord og jordtype, slik at dette
saman med klimadata kan vera
med og leggja til rette for
rådgjeving om val av
dyrkingsforhold for dei enkelte
sortane.
Trea er planta etter moderne
tettplantingsprinsipp. Sjølv om
trea vart planta som toårige tre
frå planteskulen er det i år
framleis vekst og oppbygging av
treet som står i fokus. Avlinga i år Fin haustdag med innhausting. Trea
har hatt god utvikling og har nådd
blir ikkje så veldig stor, men det
blir smaksprøvar av alle sortar
topphøgda etter to sesongar i feltet.
som kan være med å bestemme
vidare utval av sortane.
Det blir smaksprøvar av nokre av sortane på Gartnerdagane 25.okt!
ERFARING MED KOPPERPREPARAT (NORDOX) I ØKOLOGISK SOLBÆR
Bruk av kopper i økologisk dyrking er mye omdiskutert. I forbindelse
med innføring av den nye EU- økologiforordningen i Norge, har et av de
vanskelige spørsmålene vært om kopper skal tillates i Norge eller ikke. I
EU-forordning er kopper tillatt. Hva Landbruks- og Matdepartementet
bestemmer seg for i Norge, er
enda ikke kjent.
Norsk Landbruksrådgiving søkte
dispensasjon for bruk av kopper
(Nordox) i rips, solbær,
stikkelsbær, bringebær og
bjørnebær i vår. Søknaden ble
først avslått, men vedtaket ble
påklagd, og klagen tatt til følge.
I økologisk solbær har
bærbuskbladflekksopp vært et
stort problem i mange år. For
første gang kunne det settes inn
et effektivt tiltak mot soppen.
Solbærblad med sterke angrep av
bærbuskbladflekksopp 11/8-09.
20
Bladflekksopp overvintrer på fjorårs bærklasestilker og på gammelt
bladverk. Soppen infiserer i
regnvær omtrent på samme
måte som epleskurv. Sprøyting
med Nordox i svake doser, 50 g
pr daa (1/5 av normaldosen), gir
god beskyttelse. Til tross for en
svært våt sommer i år, ga
sprøytingen(e) gode resultater.
Friskt bladverk etter høsting har
stor betydning for blomsterknoppdanning for neste år.
Årets avling var høyere enn
Friske blad i solbærfelt 29/7-11.
tidligere, men full effekt av
Utover i september gikk
koppersprøytingen på avlinga
bladflekksoppen noe på også i år til
ventes ikke før neste år. For
tross for behandling med Nordox.
økologisk solbærdyrking vil det
ha stor betydning at kopper blir tillatt å bruke. Resistente sorter vil være
den beste løsningen. Så langt har det ikke vært fokus på bladflekksopp i
sortsforedlingen, så det ligger noe fram i tid før vi kan regne med å ha
resistente sorter.
21
GARTNERDAGENE PÅ GJENNESTAD
Gartnerdagene arrangeres på Gjennestad Gartnerskole i Stokke i
Vestfold, tirsdag 25. og onsdag 26. oktober 2011. Dette er den
største utstillingen innen gartnernæringen i Norge. Arrangementet
er et samarbeid mellom Gjennestad Gartnerskole, Norsk
Landbruksrådgiving Viken og Norsk Gartnerforbund, og har blitt
en naturlig, årlig møteplass for næringa.
Nytt av året er at det er tre
parallelle fagseminar på
tirsdag 25.oktober:
Frukt & Bær
Potet & Grønnsaker
Veksthus
Tirsdag ettermiddag blir det
offisiell åpning av utstillingen
ved Erling Lae, Fylkesmann i
Vestfold.
Hele onsdag er viet utstillingen, med rundt 80 firma presentert på 40
stander. Hele arrangementet avsluttes onsdag ettermiddag med et
inspirerende møte med gartnersønn og seiler Bjørnar Erikstad med
foredraget:
”MOTVIND ER TIL FOR Å SEILES I”
Et foredrag om motivasjon og
måloppnåelse hvor Bjørnar
Erikstad forteller om hvordan
man kan seile like raskt og
raskere, selv med korte armer!
Bjørnar ble født i 1981 med
syndromet TAR, et sjeldent
syndrom som kort fortalt har
gitt Bjørnar korte armer, hvor
fingrene er festet direkte på
skuldrene. Benene kunne ikke
brukes før etter et titalls operasjoner. Dette har ikke hindret Bjørnar i å
22
seile siden han var 8 år gammel. Han startet i Optimist og seiler nå
2.4mR på det norske landslaget i seiling, men har også seilt flere andre
båttyper.
Bjørnar har to bronser fra VM for funksjonshemmede, syvende og
åttende plass fra Paralympic, fem NM-gull i 2.4mR for funksjonsfriske
og han har vunnet kongepokal i seiling!
Bjørnars mål er gull i Paralympic 2012. For å oppnå en slik tøff
målsetning er det mye trening som skal nedlegges og erfaringer høstes.
Bjørnar mener han har potensial til å oppnå målsetningen sammen med
resten av teamet og gode samarbeidspartnere.
Bjørnar er oppvokst på en gård på Nøtterøy med veksthus og
grønnsaksproduksjon, og har bidratt på lik linje med sine søsken, tross
sitt handikap.
Det er interessant og inspirerende å høre om hvordan denne gutten har
nådd målene sine, til tross for store hindringer!
Dette blir kick-off på Gartnerdagene onsdag 26. oktober kl 16.00.
Kick-off tilbake i hverdagen, med mer håp, optimisme og
inspirasjon!
www.bjornarerikstad.com
Følg med på www.gartnerdagene.no for fortløpende informasjon!
23
MINNER OM:
Søknadsfrist avlingsskadeordningen: 31. oktober
Jordanalyser skal maksimalt være 8 år gamle for å være godkjent i henhold til
Forskrift om Gjødslingsplanlegging. Du kan få jordprøveesker hos oss og låne
jordprøvebor. Vi kan også i mindre omfang (mot betaling) ta på oss jobben å
ta ut prøvene.
Vi utarbeider gjødslingsplaner og miljøplaner. Ta kontakt om du vil ha hjelp av
oss til dette papirarbeidet. Vi har bedre tid nå i høst enn rett før våronna.
Hva skjer i landbruket i Vestfold
Til dere som ikke allerede kjenner til www.grontfagsenter.no vil vi anbefale et
besøk. Her legges det daglig ut tidsaktuell meget relevant informasjon om hva
som skjer i landbruket.
Utgiver:
Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gjennestadtunet 83, 3160 STOKKE
Hjemmeside: http://viken.lr.no
E-post: [email protected]
Ansatte
Kjetil Gran Bergsholm
Jon Holmsen
John Ingar Øverland
Siri Abrahamsen
Jon Herman Wold-Hansen
Lars-Arne Høgetveit
Torgeir Tajet
Mona Auli
Anne Lene Malmer
Andy Lees
Sigrid Mogan
Gaute Myren
Dan Christensen
Marianne Strøm
Eli Ronglan
Anders Sand
Stilling/ fagområde
Daglig leder
Korn, jordkultur
Frø, proteinvekster
Potet
Grovfôr
Grønnsaker
Grønnsaker
Grønnsaker
Grønnsaker
Assistent
Bær
Frukt
Bær
Veksthus
Veksthus
24
Veksthus
Telefon:
951 23 637
915 57 958
958 80143
948 40 250
915 69 740
900 43 386
911 61 874
911 83 176
907 24 620
474 42 713
952 30 530
905 07 087
916 10 852
959 46 622
905 22 102
915 99 683