Transcript GRØNNHVERDAG

GRØNNHVERDAG
MAGASIN
NUMMER 5 • 2010
KLÆR OG MILJØ
ØKOMOTE
BLI STRØMBEVISST
REDESIGN I BERGEN
Gjenbruksglede!
GRØNNHVERDAG MAGASIN 05 2010
INNHOLD
har en komplisert historie gjennom flere ledd, og produksjonen skjer stort sett i land langt fra Norge. Mange
av de store kleskjedene flytter stadig produksjonen dit
de kan få den billigst – gjerne til fattige land hvor krav
til arbeidsvilkår og naturvern er minimale. Noen betaler
prisen for dette – i form av dårlige arbeidsforhold, lange
arbeidsdager, lav lønn, ingen trygdeordninger og forurenset jord og vann.
Hva kan vi så gjøre med dette? Still krav! Be om informasjon! Vi har stor makt – hvis vi bare bruker den. Heldigvis
er informasjon om de dårlige forholdene i tekstilindustrien i ferd med å nå ut, og dette bidrar til forandring.
Økologiske og miljømerkede klær kommer mer og mer.
Bedrifter engasjerer seg for å få en mer etisk drift. I
dette nummeret har vi blant annet tatt for oss hva vi
som forbrukere kan gjøre for å bidra til en mer etisk og
miljøvennlig klesproduksjon.
Dessuten er gjenbruk og redesign i vinden som aldri før.
Vi har vært i Bergen og blitt inspirert.
Husk også å ta en titt på midtsidene før du for alvor
kaster deg ut i julehandelen.
God førjulstid!
Brita Haneberg – redaktør
[email protected]
Nina Bugge, Stein Leidal, Håkon Lindahl, Eidi Ann Hansen
• Annonser: Grønn Hverdag • Tlf. 23109550 Grafisk
formgivning: Geir Henriksen, Blæst AS Forsidebilde:
Thomas Winje Øijord • Trykk: Grøset™ Opplag: 5 000
per er produsert, ville vi snudd i butikkdøren. Klærne
Grønn Hverdag Magasin – nr. 5 2010 Grønn Hverdag
Magasin utgis av Grønn Hverdag • Grensen 9B, 0159 Oslo
• Tlf. 23 10 95 50 • [email protected] Abonnement:
200 kr per år • Redaktør: Brita Haneberg • I redaksjonen:
hvis vi fikk vite hvordan klærne vi kjø-
+ E-blad: 7 500 • Trykket på Cocoon offset - 100% resirkulert, svanemerket papir. Støttespillere: Klimaløftet,
VitaeLab, NHO, LO, Meny
LEDER
GJENBRUKSTORG
S. 4
Torgallmenningen i Bergen sydet
av liv da kjempearrangementet
Redesign gikk av stabelen i slutten oktober. Her fikk gammelt
og brukt nytt liv og nye eiere.
SUNNE KLÆR?
S. 10
Verdens klesindustri preges av dårlige arbeidsforhold og forurensing
av miljøet. Men flere forbedringer
har skjedd de siste årene. Les om
hvordan du og jeg kan bidra. Bli
også med på økomoteshow.
BLI STRØMBEVISST
S. 21
En trådløs elektrisitetsmåler
gjør det mulig å følge med på
strømbruken til enhver tid.
Bevisstgjørende om eget forbruk og strømtyver i boligen,
lyder testkonklusjonen.
ALT I ELEKTRISK
MOBILITET
S. 26
Den nyåpnede butikken i
Drammen selger alle typer
elsykler, elmopeder, elbiler, ja
til og med båter med elektrisk
motor.
Allergi- og miljøvennlig vaskemaskin
Askos nye modell W68842 har fått anbefaling av Norges Astma- og Allergiforbund, i tillegg
til å være svanemerket. Spesielle allergiprogram med forbedret skyllemulighet og rengjøring
av vasketrommelen skal gjøre livet enklere for astmatikere og allergikere. Vaskemaskinen
er også konstruert for å være skånsom mot klærne og ha lang levetid. Med kapasitet til å
vaske opp til åtte kilo tøy, behøver ikke maskinen å kjøres så ofte, og dermed kan vann- og
energiforbruket reduseres.
Kjøp og selg vintage
På epla.no finner du ikke lenger bare håndlagde produkter, nå kan du også kjøpe og selge klær,
smykker, vesker, sko og tilbehør, i tillegg til samlerobjekter. Alle kan selge sine ting enten det
er nytt, brukt eller vintage. - Våre kunder er miljøbevisste og moderne moteelskere. Mange
vil kjøpe kvalitet til en rimelig pris, og selge det de ikke lenger har bruk for selv, fremfor å
bidra til forbrukskarusellen ved å kaste det, sier daglig leder i Epla, Siw Boine i forbindelse
med lanseringen av eplamote.no.
Gratis returkonvolutt til din
Bytt, lån og gi bort
gamle mobil
på nytt nettsted
Hvor mange mobiltelefoner har du liggende i en skuff? Telefonene inneholder
verdifulle metaller som bør resirkuleres, i tillegg til miljøgifter som ikke bør
havne i naturen. Få derfor gamle mobiler opp av skuffen og lever til gjenvinning. De kan leveres hos alle forhandlere av mobiler, i tillegg til kommunale
mottak. Eller enda enklere – bestill en
gratis ferdig frankert returkonvolutt
fra telenor.no/gjenbruk. For hver mobil som leveres til Telenor får dessuten
Røde Kors økonomisk støtte til å plante
25 trær i Asia.
Resirkulert julepapir
I år kan du pakke gavene i 100 prosent
resirkulert papir med fine julemønstre.
Julepapiret er miljømerket med det tyske
miljømerket Blaue Engel. Det kan resirkuleres sammen med annet papiravfall når det
skal kastes, da det inneholder liten mengde
clay (leire) og det er brukt lite trykkfarge
og ikke lakk, melder leverandøren Døvigen.
Spør etter det i bokhandelen eller bestill fra
webshop.hippo.no.
Har du filmer, verktøy, klær eller andre ting som du ikke bruker så ofte og
kunne tenke deg å låne bort til andre
innimellom? Eller ting du kunne tenke
deg å låne av andre? Sindro.com fungerer som en moderne byttering. På det
nye nettstedet kan du også knytte brukerprofilen din opp mot Facebook, slik
at vennene dine kan se hva du ønsker å
låne ut, gi bort, eller bytte. I tillegg kan
du opprette lukkede bytteringer der du
og dine venner, familie eller kollegaer
kan dele dere imellom. Det er gratis
for privatpersoner å bruke tjenesten
Sindro.com.
GRØNNHVERDAG NR.04.2010
3
Øverst: Iris Mådalen i Lei kolleksjon Brukthandel selger ting,
sko og klær. Hele historien til
gjenstanden du kjøper, får du også
med deg.
Venstre: Sissel Fure fra Fretex
var fullt opptatt med å trykke
arrangementets logo over gamle
og stygge T-skjorter. – Dette er
kjempepopulært, forteller hun, nå
blir T-skjortene som nye og holder
et par år til.
Under: Flere av redesignerne i
Bergen deltok med klær under
moteshowet. Publikum fikk se et
stort utvalg gjenbruksmote for
både barn og voksne.
Bakgrunnsbilde: Nævdal snekkeri
stilte blant annet ut en kommode
laget av gamle materialer.
4
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
Fornyer
fortiden for
fremtiden
Under slagordet ”Din hverdag, vår framtid”
gikk kjempearrangementet Redesign av stabelen i Bergen. Nærmere 10 000 bergensere
fikk oppleve hvordan gammelt og brukt kunne
få nytt liv, ny verdi og nye eiere.
Tekst og foto: Thomas Winje Øijord
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
5
Midten: Elisabet Molander, prosjektleder for Klimaløftet, var strålende fornøyd allerede før
arrangementet var kommet skikkelig i gang.
Midten, nederst: I strålende vær utviklet Redesign-torget seg til rene folkefesten.
Høyre, øverst: Katarina Flokketveit syr nye klær av gamle gardiner og sengetøy. Det som
begynte som en hobby er nå blitt en liten forretning ved siden av studier.
Høyre, nederst: Festfin (må du på død og liv ha pels, så kjøp den brukt!)
Under: Glasskunstner Beda Maria Johanson har atelier på Verftet i Bergen og selger fra egen butikk i Markveien 4 c. Blant annet gamle flasker brukes til nye ting som skåler, vaser og smykker.
L
ørdag 23. oktober våknet Bergen til strålende
sol, men godværet var ikke eneste motivasjonsfaktor for å komme seg ut. Som pilotby
i Norge arrangerte Klimaløftet og Bergen kommune
”Redesign”, en egen inspirasjonsdag for gjenbruk
og bevisstgjøring på forbruk under kommunens
Klimauke.
Gjennom hele dagen var Torgallmenningen
tettpakket med mennesker. Flere titalls boder og
utstillere viste frem stor bredde i måter å gi nytt
liv til gamle gjenstander.
– Vi setter søkelyset på forbrukskulturen vår
og hvordan vi bruker ressursene. Gjennom redesign og gjenbruk forvaltes ressursene på en kreativ måte, samtidig som vi får en miljøgevinst, sier
byråd for byutvikling, klima og miljø, Lisbeth
Iversen.
6
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
Stråler i sola
Elisabet Molander, prosjektleder for Klimaløftet
i Miljøverndepartementet, var strålende fornøyd allerede i arrangementets begynnelse:
– Det var veldig enkelt å få tak i utstillere og
redesignere. Den positive responsen har gjort
det trangt om plassen, forteller Molander.
Og det er lett å se at hun har rett. Det er nærmest kø foran bodene, nysgjerrige mennesker
kjemper om plassen – særlig hos Fretex, rett
ved hovedscenen, er det trangt. Her kan man
levere gamle t-skjorter og få trykket Redesignlogoen over grafiske elementer man ikke lenger er komfortabel med. Tekstiler og klær er et
gjennomgangstema under Redesign-dagen.
– Selv om man kan gjøre alt fra å reparere
sykler og kjøpe gjenbrukskunst, er klær det de
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
7
fleste forbinder med gjenbruk. Og i dag utgjør nok
klær og tekstiler hoveddelen av bodrekkene her,
smiler Molander og haster videre inn i mylderet
på Torgallmenningen.
Klær i ulike former
Med et lite lager av tekstiler på bordet og ferdigsydde kjoler og gensere på hengere over hodet,
sitter Katarina Flokketveit med et ullteppe rundt
seg og symaskinen foran seg. Hun selger klær hun
selv har designet og sydd – av gamle gardiner og
sengetøy.
– Jeg har en rekke medhjelpere som tar vare på
stoffer og sender meg nye forsyninger med jevne
mellomrom, sier hun.
Og akkurat idet hun forteller om hvordan stoffet
i kjolene ofte blir gjenkjent av ulike mennesker, får
hun besøk i boden sin:
– Nei, så morsomt, utbryter en kunde og peker
på en av barnekjolene til Katarina. - Jeg står og ser
Øverst: Heid Rannveig Reinsnos er linjelærer ved faget redesign
ved Bømlo folkehøgskole. I ett år kan studenter lære alt om redesign av metall, møbler og klær.
I midten: Jan Brauer og Jack Hamon i firmaet Transplant samarbeider med Fretex om redesign av lamper. I Bergen kunne man
plukke ut gamle vaser og tekanner og få hjelp til å lage nye og
personlige lamper.
Nederst: Vase fra Lei kolleksjon Brukthandel
Nederst til høyre: Musikk og underholdning bidro til å skape
folkefest.
8
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
på denne, for slikt sengetøy har vi hjemme!
Katarina selger klær fra merket sitt, Tulletrolle, i
butikker i Odda, Sauda og Bergen, men hoveddelen
av salget foregår via nett.
– Det var svigerinnen min som tok meg med hit,
sier Katarina. – Hun er en av modellene til moteshowet som skal foregå på scenen der. Noen av barnemodellene skal også bruke mine klær. Katarina
smiler og forsvinner i en diskusjon rundt historien
til et gammelt gardinstoff med en ny kunde som
har kikket innom.
Penger duger ikke
Selv om man kan kjøpe brukt under Redesign-dagen, finnes det et område der penger ikke gjelder.
I teltet til Fremtiden i våre hender må du nemlig
ha med deg noe å bytte inn for å ta med deg nye
varer hjem.
– Fremtiden i våre hender arrangerer byttemarked hver høst, forteller Hannah Markus, og i år ble
vi spurt om å stille opp her.
Teltet har hatt en enorm pågang, og langs benkene med gamle klær går armer og hender på tvers
av hverandre i jakten på noen av bruktfunnene.
Hannah må stadig frem med pennen for å stryke
ut antall takk kundene bruker: Når man bytter inn
noe får man nemlig et lite ark med et visst antall
”takk” – og man kan plukke med seg nye ting som
til sammen er verdt et tilsvarende antall takk.
– Dette er en god motvekt til det å kjøpe nye
ting. Ikke bare er det kjempegøy, men det er bedre for miljøet og langt mer bærekraftig enn å gå
i butikken.
En suksess
I etterkant av Redesign-dagen har Bergen kommune
gjennomført en undersøkelse blant deltakerne. På
nettsidene til kommunen kan man lese at hele 84
prosent av de spurte mener at arrangementet var
viktig i forhold til å oppfordre til egne miljøhandlinger. Bare 4 prosent sa at de ikke ble inspirert.
– Vi er veldig fornøyde med både oppslutningen
om Redesign og den mottagelsen det fikk i Bergen,
som pilotby for arrangementet. Dette viser at folk
ønsker inspirasjon til hvordan de kan bli litt mer
miljøvennlige i hverdagen, sier prosjektleder for
Klimaløftet, Elisabet Molander.
I midten: Fremtiden i våre hender arrangerte et populært byttemarked under Redesign. Yngvild Brandser byttet inn gamle
CD-er og DVD-er og fikk 205 takk som hun kunne anskaffe seg nye
klær med.
Nederst: Eddie Sander Bondø (7 år) koser seg stort med gjenbruksstasjonen som sto utplassert på Torgallmenningen. Stasjonen reagerer med lyd og lys hver gang man resirkulerer noe.
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
9
Det som ikke står
på vaskelappen
Klimapåvirkning
Produksjon av klær gir klimagassutslipp. Kjøper du et nytt klesplagg hver måned, bidrar du til utslipp av nesten 300 kilo CO2
i løpet av et år.
Bomull – en miljøbombe
Bomull utgjør rundt halvparten av all tekstilfiber som brukes
i verden. Bomullsproduksjon fører til forurensing av jord
og vann. Bomullsdyrking står for 25 prosent av verdens
sprøytemiddelbruk mot insektangrep og 11 prosent
av sprøytemiddelforbruk mot plantesykdommer. Dyrkingen krever også store mengder vann. Aralsjøen
– en gang verdens fjerde største innsjø – er nesten
forsvunnet på grunn av intens bomullsproduksjon.
Kjemikaliebruk
Under spinning, veving, farging og etterbehandling
av bomullstekstiler blir det brukt kjemikalier som
skylles ut med vannet. Resultatet er ofte dårlig vannkvalitet for innbyggerne i området.
Uorganisert arbeidskraft
Mer enn hvert tredje plagg i norske butikker er sydd av
mennesker som ikke får lov til å melde seg inn i en fagforening. Det betyr at de lett kan utnyttes av arbeidsgiverne.
Kjedene presser prisene
Ingen av de store merkenavnene som for eksempel H&M,
Oasis, Mango og Dressmann eier fabrikkene som syr klær for
dem. I stedet bestiller de produksjonen av klærne der det er
billigst. Gjennom fabrikkbesøk kontrolleres det at krav om
minstelønn, arbeidstid og sikkerhet blir fulgt, men besøkene
er gjerne forhåndsanmeldte og press på de ansatte til å
lyve om arbeidsforhold gjør det lett for fabrikkeierne å lure
oppdragsgiveren.
Helseskadelige ftalater
I klesbutikker kan du støte på PVC i billig regntøy, sko og i
stofftrykk. PVC-klær går under mange forskjellige navn, for
eksempel polyvinylklorid, vinyl og kunstskinn. Myk PVC-plast
kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, for eksempel
hormonforstyrrende ftalater.
10
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
Det er mye vi
ikke vet om
de klærne vi
har på oss.
Impregnering med miljøgifter
Fluororganiske stoffer brukes som impregnering i de fleste
vanntette og pustende allværsjakker og vinterdresser, for
eksempel i Gore-Tex tekstiler. Fluormiljøgiftene er tungt
nedbrytbare og spres i miljøet. Noen av dem kan forstyrre reproduksjonen og hormonsystemet hos mennesker og dyr.
Små bur
Vi vet ikke hvem som
har sydd dem. Vi vet
ikke hvor mye arbeiderne har tjent. Vi vet
ikke hvor stor skade
produksjonen har gjort
på miljøet og klimaet. På
de neste sidene får du
vite litt mer.
Tekst: Brita Haneberg
I Norge oppdrettes mink og rev opp i svært små
nettingbur for å bli til pels. Pelsindustrien har fått
sterk kritikk fra nasjonale og internasjonale instanser fordi forholdene i typiske mink- og revebur
ikke er tilstrekkelig for å oppfylle dyrenes behov.
Slitt mote
Slitte klær direkte fra butikk har sin pris. I mange
tilfeller brukes det sandblåsing for å få klærne til
å se ”slitt” ut. Sandblåsing med kvartssand, utført
manuelt, innebærer en stor risiko for at arbeiderne skal
utvikle den uhelbredelige lungesykdommen, silikose.
Økt klesforbruk
Import av klær til Norge har blitt fordoblet fra 1990
til i dag. I følge Framtiden i våre hender ligger Norges bomullsforbruk per innbygger på mellom fire og fem
ganger verdensgjennomsnittet. Prisen på klær sunket
med 34 prosent siden 1998, mens prisen på andre varer
har økt med 17 prosent.
Klær som avfall
Det finnes ingen god ordning for resirkulering av klær som
kastes. I utgangspunktet kunne tekstiler blitt gjenvunnet
til nytt tøy, til tepper eller isolasjonsmatter, men dette
skjer så å si ikke og det finnes ingen innsamlingsordning
i Norge. På søppelfylling skaper tøyet mye forurensing
- det meste blir derfor brent.
Kilder: Framtiden i våre hender, Oikos, Svenska naturskyddsföreningen, Etiskforbruk.no
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
11
DET SOM IKKE STÅR PÅ VASKELAPPEN…
HVA KAN VI GJØRE?
Er det noe vi som forbrukere kan gjøre for å bidra
til en mindre forurensende tekstilindustri og bedre
arbeidsvilkår for arbeiderne?
Tekst: Brita Haneberg
S
iden 1990 har importen av klær
blitt fordoblet i Norge. Det er
neppe fordi vi trenger dobbelt så
mye klær. Miljøet hadde uten tvil hatt
godt av om vi påla oss litt begrensninger
i kles-shoppingen.
Færre og bedre
Og det er faktisk ikke sånn at man må
være asketisk anlagt eller hate shopping for å få ned eget klesforbruk. Det
går for eksempel an å spandere på seg
litt dyrere klær av bedre kvalitet hvis
vi kjøper færre klesplagg totalt. Dette
vil bidra til å holde hjulene i verdensøkonomien i gang med mindre bruk av
ressurser. De kreative kan redesigne
garderoben sin, og alle som liker det
kan gå amok på loppemarkeder, bruktbutikker, vintage- og redesignbutikker.
Se bare opp for upraktiske klær av dårlig kvalitet og sære moteplagg som ikke
kan brukes to år på rad!
Ringer i vannet
Miljømerker gir ikke bare den som
kjøper de miljømerkede varene renere
produkter – det viser seg ofte at slik
merking drar hele markedet med seg i
en positiv retning. Spør du etter etikk12
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
Barnarbeid har avtatt drastisk og fysisk
arbeidsmiljø som sanitærforhold, belysning, ventilasjon og sikkerhet har
mange steder blitt bedre. Forbedringene er et resultat av press fra forbrukere, arbeiderne selv og avsløringer i
mediene. Men fortsatt er lønningene
lave, arbeidstiden lang og arbeiderne
hindres i å organisere seg i fagforeninger. Derfor må presset fra forbrukerne
opprettholdes - og helst øke, mener
kampanjen som drives av Framtiden i
våre hender, Changemaker og Handel
og kontor.
Levelønn
og miljømerking på klær, kan du altså
bidra til at vi får en renere og mer etisk
klesindustri. Foreløpig finnes det ikke
så mange klær med merking, men det
dukker stadig opp flere. Noen merker
forteller at bomullen som klærne er laget av er dyrket økologisk, men sier ikke
noe om produksjonen av plagget. Andre
merker krever stiller miljøkrav gjennom
hele prosessen og dette er enda bedre.
Manglende økologimerking
Det fins også en del klær på det norske
markedet som markedsføres som økologiske, men som mangler merking. Det
betyr antakelig ikke at klærne ikke er
økologiske, men som forbruker bør man
få en garanti for dette, ellers blir det
vanskelig å forholde seg til. Grunnen
til at klesprodusentene kan gjøre dette,
er at begrepet økologisk foreløpig ikke
har samme rettsbeskyttelse på tekstiler som det har på matvarer. Spør etter
godkjent merking – på side 15 finner
du en oversikt.
Det nytter
Ifølge kampanjen Rene klær har kampen for bedre arbeidsforhold i klesindustrien gitt resultater de siste ti årene.
De senere års etikkfokus har gjort at de
fleste store kleskjeder stiller krav om
minstelønn til fabrikkenes arbeidere.
I mange land er imidlertid den lovbestemte minstelønnen så lav at den ikke
er til å leve av. En rapport fra Framtiden
i våre hender viser at tekstilarbeidere
i Bangladesh må jobbe tre timer for
å få råd til ett kilo ris og 25 timer for
ett kilo kjøtt. I gjennomsnitt tilsvarer
minstelønnen 44 prosent av anslått
levelønn i de undersøkte landene. Organisasjonene mener at levelønn, ikke
minstelønn, skal bør et krav i selskapenes etiske retningslinjer.
Kampanjer
Bevisste forbrukere er helt nødvendig
for å få gode produkter og etisk forsvarlige produksjonsforhold. I tillegg til bevisst shopping, kan du bidra ved å delta
i epost-kampanjer. På Framtiden i våre
henders nettsider kan du sende ”lynapeller” for å protestere mot konkrete
graverende hendelser ved tekstilfabrikker i fattige land.
På gronnhverdag.no finner du oppdaterte forbrukertips, og dessuten oversikt over butikker som selger etiske og
miljømerkede klær.
Svanemerket jeans. JC
Jeans & Clothes har svanemerkete olabukser og
topper av merket Crocker.
Blomstmerket. StørsteStørste
delen av danske Johas
undertøy og nattøy til
barn har miljømerket
Blomsten. De har også
introdusert en økologisk
serie – Joha Organic.
Syerske på hanskefabrikk. Turtøyprodusenten Stormberg er en av
pionerene blant etisk bevisste bedrifter i Norge, og åpenhet er et
av deres varemerker. Gjennom gründeren Steinar J. Olsens blogg
kan vi følge Kristiansandsbedriftens liv og levnet, blant annet på
fabrikkbesøk ved de kinesiske fabrikkene som syr klær for dem.
Foto: Stormberg AS.
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
13
Mer om klær,
miljø og etikk:
MILJØMERKER
på klær og tekstiler
gronnhverdag.no
oikos.no
framtiden.no
reneklaer.no
svanemerket.no
etiskhandel.no
nicefashion.org
Merkeordninger gjør det lettere å finne fram til klær
med lavest mulig belastning på mennesker og miljø.
Her er en oversikt over hva de mest vanlige merkene
betyr.
SVANEMERKET
BLOMSTEN
GOTS
For svanemerkede tekstiler stilles det
krav om at naturfibrene skal være økologisk dyrket. Tekstilene skal ikke inneholde bromerte flammehemmere og de
skal ikke være klorbleket eller inneholde
allergiframkallende eller kreftframkallende fargestoffer. Svanens krav gjelder
alle trinn i tekstilproduksjonen, inkludert
fiberframstilling, spinning, veving, strikk,
bleking, innfarging og etterbehandling.
Det stilles også krav til fargeektehet og
kvalitet.
Blomsten er et europeisk miljømerke
som fungerer på samme måte som Svanen. Produsentene må dokumentere at
produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Blomsten krever
imidlertid ikke at råvarene til tekstilprodukter skal være økologisk dyrket.
Global Organic Textile Standard (GOTS)
regnes som det største internasjonale
merket for økologiske tekstiler. I tillegg
til at minimum 70 prosent av fibrene
skal være økologisk dyrket, må tekstilene oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale
kriterier og sikkerhet for arbeidere er
også inkludert i kriteriene. Andre økologimerker du kan finne på tekstiler er
Soil Association og EKO fra SKAL/Control
Union.
Andre merker og ordninger
14
Initiativ for etisk handel (IEH)
Fairtrade
Trygge Tekstiler (Øko-Tex)
Kirkens Nødhjelp tok initiativ til å stifte
IEH i 2000, sammen med Handels- og
servicenæringens hovedorganisasjon, LO
og Coop Norge. IEH er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter. IEH er ingen garanti
eller merkeordning, men
medlemskap forplikter til
kontinuerlig forbedringsarbeid. IEHs medlemmer
rapporterer årlig på status og fremdrift i
arbeidet. Medlemsrapportene er offentlig tilgjengelige. Medlemskap gir tilgang
til kurs, seminarer og rådgivning.
Internasjonalt merke for rettferdig handel mellom små produsenter i U-land og
forbrukere i vestlige land.
Gir råvareprodusentene en
garantert minstepris for
produktene de selger.
Merket er en garanti for at produktet
ikke inneholder stoffer som kan være
helseskadelige ved bruk. Merket sier
ingenting om miljøbelastningen ved
produksjonen
av tek s tilene,
og stiller ingen
krav om at råvarene skal være
økologiske.
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
Øverst: Helene Rask, blant annet utdannet gartner
og med en tredjeplass fra NM i saueklipping, hadde
på seg en kjole i økologisk bomull fra Icily, designer
Ingrid Kallevik. Vesken er laget av et gammelt
videokassett-etui.
Nest øverst: Landbruks- og matminister Lars Peder
Brekk i dress i økologisk ull, skjorte i økologisk bomull
og slips i økologisk silke, alt fra det norske designmerket Green Square. Foto: Adam Stirling
Nest nederst: Yngvild Sæter er student på Oslo Fotokunstskole og jobber blant annet med et prosjekt for
å dokumentere utryddingstruede norske husdyrarter.
Her er hun i en silkekjole fra den norske designeren
Leila Hafzi. Kjolen er håndmalt i Nepal hvor Leila har
sin produksjon.
Nederst: Komiker, dramatiker og spaltist Shabana
Rehman Gaarder i en silkekjole fra Carma. Foto: Adam
Stirling
FARGERIKT
økomoteshow
Det ble både underholdende og inspirerende da
Oikos arrangerte motevisning med klær som
enten var av økologiske materialer, redesignet
eller resirkulert.
Tekst og foto: Brita Haneberg
I
forbindelse med Nasjonal økokonferanse i september inviterte
organisasjonen Oikos til økomoteshow på Folkemuseet i Oslo. Visningen omfattet alt fra hverdagsklær til designklær for de spesielle
anledninger. Det ble en demonstrasjon på at det lages et bredt spekter
av økologiske klær og at de langt fra er kjedelige.
Også modellene var valgt ut på grunn av sitt engasjement for økologi og
miljø. Blant dem som viste fram økoklær var komiker Shabana Rehman
Gaarder, Helene Rask og treningsguruen Yngvar Andersen.
- Menneskene bak klærne er vel så viktige, sa prosjektleder Maiken
Pollestad Sele i Oikos, som var organisator og kveldens konferansier.
Helt til slutt ble landbruks- og matminister Lars Peder Brekk bedt
om å gå bak scenen for å kle seg om. Han tok utfordringen - det ble
flere runder på catwalken i heløkologisk antrekk.
Designerne og butikkene som viste sine klær på økomoteshowet var:
Leila Hafzi, iiS, Green Square, Rethink by Veronika Glitsch, Camilla
Bruerberg, Nonamimosas, Icily, Marc O`Polos Modern Organic Products, Norrøna, Bergans, FairPlay design, Friends Fair Trade, Granit,
Carma, Sungifu, Pierre Robert Organic Collection, og Telespinn.
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
15
HANDLELISTE FOR EN GRØNNERE HVERDAG
I en serie på fem artikler oppsummerer vi noen viktige ting du bør huske på når du vil gjøre en miljøinnsats i hverdagen.
BOLIG • BOEING • B
Kjøper du få, men gode ting og lar tingene få lange liv, kan du tilfredsstille dine behov uten å belaste natur og miljø unødvendig mye.
1
La tingene gå i kretsløp
Det økonomiske systemet vårt er basert på at
vi skal kjøpe og bruke mer og mer for hvert år.
Hvis forbruket vokser med 3 prosent i året, fordobles det på 23 år. Om 46 år vil forbruket være
mer enn firedoblet. Planeten vår vil ikke tåle å
opprettholde et slikt forbruk. En måte å møte
disse utfordringene på kan være at verdiskapingen skjer gjennom gjenbruk, reparasjon og
tjenester framfor å ta ut stadig nye ressurser.
2
5
Kjøp og selg brukt
Vareproduksjon gir stor miljøbelastning. Ved å
ta turen innom en brukhandel eller redesignbutikk neste gang du trenger ny sofa, klær eller
verktøy, sparer du inn utslippet fra vareproduksjonen. Husk også å selge og gi bort brukbare
ting du vil kvitte deg med i stedet for å kaste
det. Brukthandel holder de økonomiske hjulene
i gang uten å ta ut nye ressurser.
Kjøp varer som varer
Enten du er på jakt etter festantrekk, vinterdress
til barna, kommode eller ny stikksag, gjør du miljøet en stor tjeneste ved velge kvalitetsprodukter.
Jo lengre tingene varer, desto lengre tid tar det før
du trenger å kjøpe noe nytt. Husk at kvalitetsprodukter er lettere å selge videre brukt for en god
pris, så selv om varen koster mye der og da, kan
det vise seg å bli lønnsomt i lengden.
Jobb mindre, lev mer
Hva er det som gjør deg lykkelig? Er det penger? Er det ting? Er det kanskje venner, familie,
kultur eller idrett? Eller er det rett og slett å
ha tid til å sette seg ned i godstolen og se på
småfuglene utenfor vinduet? Å være miljøvennlig handler ikke alltid om å ofre noe, men kan
like gjerne handle om å bruke mer tid på det
vi liker.
3
4
Ta vare på tingene
Ta deg tid til å lese bruksanvisning, vaskeanvisning eller annen informasjon som forteller
hvordan du skal ta best mulig vare på de nye
tingene du får inn i huset. Sykkelen må rengjøres og oljes med jevne mellomrom, klærne
vaskes riktig, soveposen oppbevares løst og ikke
sammenpakket - dette er bare noen eksempler
på hvordan du gir tingene dine lange liv. Noen
ganger er en liten reparasjon alt som skal til for
å forvandle noe fra søppel til en nyttig ting.
6
Lei eller lån
Mange ting har vi bare bruk for en gang i blant.
Hvorfor ikke leie eller låne dette ved behov
framfor å la det fylle opp plass i skap, kjeller
eller garasje? Du har sikkert selv noe andre kan
ha bruk for å låne. Dette kan du tipse venner,
familie, naboer og andre om – for eksempel
gjennom den nye nettjenesten Sindro.com eller
på Facebook.
Foto side 16: purplemattfish/CC/flickr, Stock.XCHNG, Dunechaser/CC/flickr, “Oslo city” SpareBank1/CC/flickr
Foto side 17: TimothyJ/CC/flickr, Thomas Winje Øijord, angermann/CC/Flickr, melenama/CC/flickr
16
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
BIFF • BIL • BUTIKK
7
Velg miljømerkede produkter
Å velge varer med svanemerket eller annen miljømerking er en av de enkleste måtene vi kan ta
miljøhensyn på. De er produsert med mindre
bruk av energi og kjemikalier, og er blant de
minst miljøbelastende varene i sin kategori.
Du kan finne svanemerket på klær, sengetøy,
flatskjermer, kosmetikk, bleier, batterier, bolighus, byggevarer – og en rekke andre produkter.
Oversikt over miljømerker du bør se etter finner
du på gronnhverdag.no.
8
Velg økologisk
Det er ikke bare mat og drikke som produseres
økologisk. Du får også pleieprodukter og tekstiler med økologisk merking. Dette betyr at
råvarene er dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel. I de fleste tilfeller betyr det også at det
stilles miljø- og helsekrav til hele produksjonen
av produktet.
9
Unngå miljøgifter
Det brukes unødvendig mye miljøgifter i forbrukerprodukter. Stoffene spres i miljøet, forstyrrer livet i naturen og kommer tilbake til
oss gjennom maten vi spiser. Ved å kjøpe færre
elektroniske duppedingser, færre varer med
faremerking og å velge miljømerkede produkter,
kan du bidra til å begrense bruken av miljøgifter. Følg med på Erdetfarlig.no og Grønn Hverdags produkttester på gronnhverdag.no.
10 Dropp engangsproduktene
Engangsgriller, engangskamera, plastglass,
papptallerkener, papirduk og plastbestikk velger du å bruke engangsprodukter lager du
mer søppel og belaster miljøet med mer ressursbruk og transport. Med litt fantasi er det i
de fleste tilfeller ikke så vanskelig å finne andre
løsninger.
11 Sortér avfallet
Papir, glass- og metallemballasje, panteplasker,
farlig avfall og EE-avfall kan sorteres i alle norske kommuner. Mange steder har også innsamling av matavfall og plastemballasje. Er du i tvil
og hva du skal kaste hvor? På sortere.no finner
du svar. Visste du at norsk materialgjenvinning
sparer miljøet for nesten 4 millioner tonn CO2
i året, eller ca 7 prosent av de totale utslippene
i Norge? Mer gjenvinning vil gi enda bedre
klimagevinst.
12 Ikke gi bort noen ting til jul…
…gi bort noe bedre - opplevelser og tjenester!
Målt per krone er miljøbelastningen fra ”produksjon” av tjenester veldig mye mindre enn
miljøbelastningen fra produksjon av ting. Ved å
gi bort et teaterbesøk, en middag på restaurant,
et abonnement eller en skitur, gjør du miljøet
en tjeneste samtidig som gaven kanskje blir mer
meningsfull? Din egen alternative ønskeliste
kan du legge inn på Bra gaver på Facebook.
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
17
Bra gaver kan brukes av alle som er på Facebook. Her kan du tipse familie og venner om ting eller opplevelser du drømmer om.
Kanskje du har lyst til å oppleve dansekompaniet Frikar? Her fra forestillingen Kruk! Foto: Erik Berg/Riksteatret
Spre ønskelisten på nettet
Ved hjelp av den nye nettjenesten Bra gaver kan du unngå å få
julegavene du ikke ønsker deg.
Tekst: Eidi Ann Hansen
Hva gjør banken med pengene dine?
Cultura Bank vurderer utlån etter etiske kriterier, og vil at innskyterne skal
Cu
vvite
it hva pengene lånes ut til.
it
Cultura Bank er vinner av Nordisk Råds
Cu
kulturku
u
og miljøpris 2010.
TTlf:
Tl
f 22 99 51 99
www.culturabank.no
w
ww
w
KORTSAGT
Foto: Jostein Havik Eriksen, Kirkens nødhjelp
H
ar du noen gang fått en gave du kunne vært foruten?
Bordbrikker, værstasjon, en genser i helt feil form og
farge Kanskje har du deg selv å takke? Det er vanskelig å finne en personlig gave til en kresen mottaker.
Ønsk deg noe!
Grønn Hverdag lanserer i disse tider Bra gaver - en Facebook-side hvor du kan lage og spre ønskelisten din til
venner og familie. Hvis folk vet hva du ønsker deg, får du
færre gaver du ikke vil ha.
Og det er god grunn til å unngå gaver som havner bakerst
i skapet, på Finn.no eller rett i søpla. En gave ingen vil ha
har krevd like mye energi, råvarer og utslipp fra produksjon
som gaver som blir høyt aktet og utslitt før de blir kassert.
Produksjonen av en mobiltelefon legger igjen 75 kilo avfall.
En 18-karats gullring produserer 18 tonn delvis giftig restmasse. Bare produksjonen av en tannbørste, som riktignok
ikke er den vanligste julegaven, legger igjen 1,5 kilo avfall.
Det er all grunn til å ikke få gaver vi ikke vil ha.
Etiske julegaver
Kanskje vi må bli flinkere til å få gaver? Svarer vi ”ingenting”
eller ”snille barn” når folk spør hva vi ønsker oss, setter vi
både giver, oss selv og kloden i en vanskelig situasjon.
Gavene trenger ikke å være enten harde eller myke pakker. De alternative gavene, etiske gaver, er en god idé til den
som har alt. Dette kan være medlemskap i ideelle organisasjoner, støtte til bistandsorganisasjoner, turer, middager,
billetter til konserter, teater eller kino, barnepass, aketurer
eller gårdsbesøk for barn. På Gronnhverdag.no kan du la
deg inspirere av den ultimate listen over etiske julegaver.
Hvem: Nils Harald Strøm, seksjonsleder Innsamling i Kirkens nødhjelp
Aktuell: Kirkens nødhjelp er pioneren innen bistandsgaver i Norge. Gaver som forandrer verden går inn i sin femte
julesesong.
Av: Eidi Ann Hansen
5 år med symbolske gaver
Har det skjedd noe nytt på gavefronten siden i fjor?
Vi har to nye produkter i år. En sparegris bidrar til spare- og lånegrupper i fattige lokalsamfunn. Befolkningen kan investere i egen utvikling
gjennom denne ordningen.
Et oliventre hjelper bønder å plante trær og høste oliven. Mottakeren får
også en flaske Fairtrade-sertifisert olivenolje fra Vestbredden. I tillegg
satser vi på Fairtrade-sertifisert kaffe og sjokolade som kan kjøpes i tillegg til de symbolske gavene. Dette startet vi med i fjor med suksess.
Er geita jeg har kjøpt fortsatt en geit når den når mottakeren?
Selv om mange har behov for geiter i våre prosjekter ute, går ikke
pengene nødvendigvis til en geit. Vi må ta behovene på alvor, og da
kan vi ikke øremerke gavene. Hvis det er tørke et sted, hjelper de ikke
å sende geiter. Dessuten ville administrasjonskostnadene ved en eventuell øremerking blitt høye. Vi ønsker at flest mulig av pengene går til
bistand. På nettsiden vår ligger det filmsnutter som viser konkrete tiltak
de symbolske gavene bidrar til.
Hvem får bistandsgaver under treet?
Til jul i fjor solgte vi 4200 geiter, 3000 kyllinger og 2100 helsesjekker.
Vi ser at gavene ofte gis oppover i generasjonene. Det er fint å gi en
symbolsk gave til besteforeldre som har alt. Men gavene passer også
for unge. Vi har alle opplevd at man får en gave som havner bakerst i
en skuff. Da er det bedre å få en symbolsk gave med følge av Fairtradesjokolade eller kaffe. Vi får nesten utelukkende positive tilbakemeldinger
fra givere og mottakere av symbolske gaver.
Spar miljøet, spar tid
og spar
penger!
tilbudsweb.no
BYGGFORFREMTIDEN
SMÅNYTT
Bli oljefri
Nettstedet Oljefri.no hjelper deg til å bytte ut oljefyren
med mer miljøvennlig oppvarming. Naturvernforbundet
har her samlet uavhengig informasjon om klimavennlige
energiløsninger for boliger og bygg. I kommunene der
prosjektet er startet opp, kan eiere av boliger og større
bygg bestille tilbud på klimavennlig oppvarming, energisjekk og fjerning av oljetank fra godkjente tilbydere.
Naturvernforbundet har undersøkt at firmaene har grei
økonomi, at de har gode referanser fra tidligere utførte
jobber, at de benytter produkter tilpasset norske forhold
og at de har kunnskap om produktene de installerer.
Et hav av søppel
Fjell barnehage
Fjell barnehage i Drammen er bygget i massivtre og er også et passivhus. Marienlyst skole og
Fjell barnehage er de to første forbildeprosjektene i FutureBuilt som nå står ferdige. FutureBuilt
er et tiårig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy
kvalitet. Se futurebuilt.no.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og
forurensningsdirektoratet har i år satt i gang et prosjekt
for å kartlegge omfanget av marin forsøpling i Norge
og foreslå tiltak som kan redusere det. - Forsøplingen av havet har alvorlige konsekvenser for dyrelivet
både i havet og på land, og har blitt neglisjert i lang
tid. Vi trenger en bedre kartlegging av dette store
miljøproblemet, sier Janne Sollie, direktør i DN. Prosjektet innebærer i første omgang en vurdering av
status med forslag til videre oppfølging og tiltak.
Arkitekt: Code Arkitektur, Utbygger: Drammen Eiendom KF. Foto: FutureBuilt/Espen Gees.
OBOS bygger passivhus
På Mortensrud i Oslo er OBOS i gang med byggingen av 17 boliger med passivhusstandard. Det
er ferdighusprodusenten Mesterhus som står for utbyggingen av Rudshagen borettslag, og
flere av boligene er allerede solgt. Boligenes oppvarmingsbehov på ca 22 kWh/m²/år skal dekkes med vannbåren varme produsert av en varmepumpe og supplert med elektrisitet. Husene
skal ha balansert ventilasjon med ca. 80 prosent varmegjenvinning. De er ventet å stå ferdige
fra sommeren 2011. Se www.rudshagen.no.
For første gang kastet vi mindre
Siden statistikken startet opp i 1992, har avfallsmengden fra norske husholdninger økt med rundt fem prosent
hvert eneste år. Helt til i fjor, da avfallsmengden sank for
aller første gang. Hver av oss kastet da gjennomsnittlig
420 kilo, og dette var 14 kilo mindre enn året før, melder
Statistisk sentralbyrå. Reduksjonen henger sammen med
at det ikke var noen vekst i forbruket fra 2008 til 2009.
Utslippsnøtt for reisene våre
Nordmenns utslipp fra fritidsreiser er stigende og utgjør
nå mer enn halvparten av utslippene fra persontransport. En ny studie fra CICERO og Høgskolen i Sogn
og Fjordane viser at virkemidlene som brukes for å få
ned utslippene fra hverdagsreiser, kan bidra til å øke
utslippene fra fritidsreiser. De som bor nær sentrum
og har lave utslipp på hverdagsreiser, tar nemlig
flere lange flyreiser i fritiden. En familie på fire som
bor i hus med hage bruker i snitt 3640 kWh mindre i
energi på fritidsreiser enn en tilsvarende familie uten
hage, melder CICERO Senter for klimaforskning.
Eco-eye monteres i sikringsskapet. Strømmåleren kan
utvilsomt bidra til å heve bevisstheten om unødig forbruk og
strømtyver i heimen.
Ny måler sammen med husets gamle, defekte wattmeteret fra 1971.
TESTES AV
GRØNNHVERDAG
Følg med på strømbruken
Eco-eye heter en ny dings som enkelt og nøyaktig passer på
strømforbruket ditt. Grønn Hverdag har testet Elite-modellen.
Tekst og foto: Stein Leidal
www.ecoeye.no, lover
enkel installering og økt bevissthet omkring
eget strømforbruk. Når det gjelder installeringen var jeg en smule spent - vil sensoren passe
inn i vårt sikringsskap fra 1971, med modifiseringer fra 1982?
LEVERANDØRENS HJEMMESIDE,
Inn i skapet
Den medfølgende norske installasjonsveiledningen understreket at ”alle tre klips må monteres”.
Greit nok, men da jeg inspiserte vårt skap fant
jeg FIRE ledninger inn til måleren. Jeg måtte
derfor utføre en smule forsøksvirksomhet med
den medfølgende lysdioden. Alle ledningene ga
”lys i lampa”, og dermed var jeg i grunnen like
klok og måtte forske videre. Da det ikke gjorde
utslag på monitoren hvilke ledninger jeg klipset følerne til, slo jeg meg til ro med at riktig
forbruk sannsynligvis ble registrert.
- opp på veggen
Monitoren er lettlest og har en rekke funksjoner. Oppsettet av den gikk smertefritt så lenge
jeg fulgte tidligere nevnte bruksanvisning og
den engelske guiden. Den klikkes lett løs fra
veggfestet og kan bæres med under jakten på
unødige watt. Blant funksjonene er både forbruk i form av penger (Euro, pund eller dollar)
per dag, uke eller måned med historikk, og
konsekvens i form av mengde CO2 forbruket
har medført. Det hadde vært fint å kunne angi
norske kroner. Kanskje det kommer en norsk
utgave?
- og ut på wattjakt!
Dermed var det bare å legge ut på tur rundt i
huset. Hvert lille ”klikk” i form av en avslått
strømbryter registreres etter et par sekunder.
En plutselig dobling av forbruket økte jaktlysten
brått – hvem er synderen? En diskret summing
på kjøkkenet ledet wattjegeren mot fryseskapet
som intetanende hadde startet opp. Misbilligende blikk ble avlevert i retning synderen,
men etter en kort betenkningstid bestemte han
seg for å la fryseskapet slippe med en advarsel
denne gangen…
Se også strømsparetips på side 30.
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
21
E
N
R
Foto: Adam Foster Codefor/CC/flickr
L
G R ESE
Ø RN
N
N ES
E
H
JØ
Gronnhverdag.no +
Etiskforbruk.no = SANT
I JENTEGJENGEN har
vi det siste året hatt suksess med klesbytteparty. Både sosial og
miljømessig happening som kombinerer
jentekveld med god mat og prat, og alle tar
med seg noen klær, sko, accessories eller annet de har liggende som ikke blir brukt. Det
er utrolig hvor tilfredsstillende det er å se at
de klærne du selv er lei av eller som har blitt
for små og bare ligger bakerst i skuffen, kan
komme til nytte og ikke minst glede noen
andre. Samt at det er veldig spennende å se
om du selv får de godbitene du ser deg ut
i kleshaugen. Selv har jeg nå et ”kleskjøpefritt” år, og til tross for at jeg ble gravid (det
hadde jeg ikke tatt med i planleggingen da
jeg inngikk nyttårsforsettet!) har jeg klart
meg med brukte klær, delvis lånt, delvis fått
på bytteparty. Mitt behov for å gå på shopping og kjøpe nye ting har avtatt betraktelig,
så kan lørdagsformiddagene brukes til noe
annet hyggelig i stedet. Anbefales!
Ingvill
Innlegget er hentet fra diskusjonsforumet på gronnhverdag.no
Nå finner du etisk og miljøvennlig forbrukerveiledning
samlet på et sted - gronnhverdag.no.
N
ettsidene til Grønn Hverdag
og Etiskforbruk.no er slått
sammen og fornyet. Klimaklubben og andre av Grønn Hverdags interaktive verktøy er også på vei til å bli en
del av den nye forbrukerportalen for
miljø og etikk.
Bredere engasjement
– Miljøbevisste forbrukere er som regel
ikke bare opptatt av å ta vare på miljøet
- de vil også gjerne vite om tepper eller
klær i butikkene er laget av folk som
har anstendige arbeidsforhold, og at kakaoen ikke er plukket av barn som er
tatt ut av skolen, sier daglig leder Tone
Granaas i Grønn Hverdag. - De ønsker
ikke bare å få tips om hudkremer uten
skadelige stoffer - de ønsker også å vite
om de er testet på dyr eller ikke. Derfor
har vi nå samlet forbrukerinformasjon
om miljø og etikk på samme nettsted,
forklarer hun.
Lettere å finne svar
De nye nettsidene har forbrukertips
som hovedfokus. - Det skal være enkelt
å finne svar på det du lurer på, enten
det er tips til strømsparing, hvordan
avfallet skal sorteres, hvor du får kjøpt
rettferdige produkter eller hvilken bil
som er mest miljøvennlig. Produkttester
og butikklister vil ha høy prioritet. Du
kan også selv delta gjennom diskusjonsforumet, og ved å gi tilbakemeldinger
og kommentere tipsene, sier Granaas
og avslutter:
- Målet er å gjøre det enklere for folk å
ta gode etiske valg og leve miljøvennlig!
Foto: Thomas Winje Øijord
Klesbytteparty
Hva ønsker
du deg?
Romsdalingene
leder Klimakampen
Klimakampen i Møre og Romsdal har
holdt på i over et halvt år, og i disse
TONES TANKER
DAGLIG LEDER GRØNN HVERDAG
dager kåres vinnere i hver region.
Klimakampen er en konkurranse mellom
kommuner og mellom bedrifter i Møre og
Romsdal om å bli mest klimavennlig. Samtidig som kommunene og bedriftene innad
i hver region konkurrerer om å bli best, er
de på lag for å bli den beste regionen av
Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre.
- Gjennom utfordringer i konkurransen
har vi motivert til miljøfyrtårnsertifisering,
sykling på jobben, bruktmarked, energisparing og mye mer, forteller prosjektleder og
miljørådgiver i Grønn Hverdag Mari Melbø
Rødstøl. - Noen tiltak er mest for å synliggjøre innsatsen, andre tiltak monner for å få
ned klimagassutslippene. Kristiansund kommune har for eksempel inngått avtale med
NEAS for å fase ut oljekjeler i kommunale
bygninger, forteller hun.
Kommuner og bedrifter i fylket har
fått ”gulrøtter” og klimapoeng så sant de
har gjennomført utfordringene de har fått.
Romsdalingene har i hele perioden ledet,
men med nordmøringene hakk i hel. Kommunene som leder konkurransen i hver region
når dette går i trykken er Ålesund, Rauma
og Tingvoll.
I disse dager kåres en vinnende kommune og bedrift i hver av regionene. I desember
og januar skal så disse konkurrere om å bli
den beste kommunen og beste bedriften i
hele fylket. Følg med på www.klimakampenmr.no.
H
vis du svarer ”fred på jorden, gode venner og snille barn” – så er
det ikke så rart at du får nok et slips, en lysestake eller andre ting
du har nok av fra før.
Når noen bryr seg om deg og spør hva du ønsker deg, så kjenn litt etter.
Hva ønsker du deg… egentlig? Og kanskje du i år faktisk skal ta deg tid
til å spørre de du vil gi noe til jul – vise at du bryr deg om dem og faktisk
sette av litt tid sammen for å samtale og lytte til hva de egentlig ønsker seg
mer av. Det er jo i seg selv en liten gave for dere begge.
Hver gang du bruker penger,
avgir du en stemme til hva du vil ha mer av i verden!
Det er så viktig at vi forstår nettopp den makten vi har som forbrukere i
en verden basert på markedsøkonomiske prinsipper. Mine tips når du skal
bruke penger på gaver er: Gi opplevelser i gave (her kan du finne noe som
passer alle lommebøker og alle personligheter), kjøp brukt, kjøp miljøvennlige og etiske gaver og kjøp kvalitet – noe som varer.
Mitt ønske er…
… at jeg kunne gå fra å være en forbruker til å være en lånetaker – fra
consumer til borrower. C2C – cradle to cradle. Den tanken tiltaler meg
virkelig! Tenk om alt vi kjøper kunne vært designet og produsert slik at det
enten gikk tilbake inn i det biologiske kretsløpet, eller rett inn i gjenbrukskretsløpet – uten at det ble noe avfall! Og at det under produksjon kun
ble brukt fornybar energi i tilvirkningen. Drøm og utopi? Overhodet ikke.
Dette er aktuell fagterminologi for designere verden over – og kanskje det
er nettopp den yrkesgruppen som har den største påvirkningsmuligheten
til å være med å sikre at generasjoner fremover skal kunne leve på denne
planeten med en god levestandard globalt. Se denne linken for mer kunnskap og inspirasjon www.vaggatillvagga.se.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
23
Har du tips om bærekraftig mat, gjerne med en enkel og god oppskrift,
BÆREKRAFTIGMAT
så send det til redaksjonen i Grønn Hverdag Magasin: [email protected]
Selleri og gresskargrateng
med sort rissalat og soyasjy
Tekst og foto: Kraft Byrå/ Nadin Martinuzzi
Vegetarisk festmat – ja det går an! Denne gratengen med tilbehør
frisker opp midt i julebordsesongen.
(4 porsjoner)
Selleri- og gresskargrateng
500 g sellerirot
500 g gresskar
ca. ½ liter vann
1 ts salt
2 dl brødsmuler
1 ss Dijon sennep
2 dl fløte
1 egg
2 ss brunt sukker
½ ts tørket ingefær
½ ts sort pepper
½ ts kanel
skallet av 1 appelsin (helst økologisk)
Skrell og skjær sellerirot og gresskar i biter. Ha bitene i en kjele, tilsett salt og vann og kok opp. La det
småkoke til grønnsakene er møre. Ta vare på litt av
kokevannet til å spe grønnsaksmosen. La halvparten av brødsmulene svelle i fløten. Mos sellerirot
og gresskarbitene, og ha i fløteblandingen, egg, 1
ss sukker, ingefær, kanel, sort pepper og finrevet
skall av appelsin. Spe med litt av kokevannet hvis er
konsistensen for fast, mosen skal være fin og glatt.
Ha mosen i en smurt form eller i fire porsjonsformer. Bland resten av brødsmulene med sennep og
1 ss sukker, topp formen med blandingen og fordel
noen smørklatter over. Stek gratengen på 150 °C ca
i 1,5 time, til den har satt seg.
24
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
Del fikenene i pene biter. Anrett risen på tallerkener
eller på serveringsfat og topp med appelsinfileter,
fiken og nøtter.
Gratinert fennikel
1 fennikel
1 dl revet parmesan
Del fennikel i tynne skiver og ha skivene i en ildfast
form, strø over parmesan og stek dem midt i ovnen,
i cirka 15 min.
Soyasmør
200 g smør
1 dl soyasaus
1 ts frisk ingefær
Smelt smør i en panne og la det brune forsiktig, ha
i soyasaus og revet ingefær, bland godt og server.
VINFORSLAG
Ostertag Pinot Gris Barriques 2006
Druen pinot gris har ofte et godt krydderpreg som
vil gå godt til denne retten. Men det må være en rik
og konsentrert pinot gris med god syre. Dermed må
vi også litt opp i pris. Vinen er intens og elegant med
godt krydderpreg og fin mineralitet, samt fet fylde
og lang ettersmak. Biodynamisk dyrket (en variant
av økologisk dyrking).
Rissalat
Château K 2007 Blanc
2 dl sort ris eventuelt naturris
1 neve hasselnøtter
1 appelsin
2 ferske fikener
Kok risen etter anvisning på pakken. Skjær ut appelsinfileter, og klem resten av appelsinsaften over
risen. Rist nøttene lett i varm og tørr stekepanne.
Et rimeligere alternativ er denne vinen som er laget
av norske Katharina Mowinkel. Vinen har en gullgul
farge og intense dufter av fersken, melon, smør,
vanilje, lime og ristede sesamfrø. Den er smaksrik,
rund og lett sødmefull med fet fylde og middels
syre, samt lang smørpreget ettersmak. Økologisk
dyrket.
NYTT OM
ELEKTRISK
MOBILITET:
BMW åpner elbilfabrikk
Den tyske bilgiganten BMW vil investere
400 millioner euro, eller 3,2 milliarder
kroner, fram mot 2013 etter at de fredag 5. november åpnet Tysklands første
elbilfabrikk. BMW vil ikke gå ut med hvor
mange elbiler de skal produsere, men de
snakker om serieproduksjon som indirekte betyr produksjon i titusentalls-klassen. Dermed kaster BMW seg på bølgen
av bilprodusenter som satser på at det
finnes et marked for elbiler. Den siste
tiden har flere store bilselskapet lansert sine varianter. Mitsubishi, Peugeot
og Citroen, General Motors og Nissan er
allerede på banen.
Alt på ett sted
Elektrisk framtid. Salgssjef Stian Sandlie i Nofuel
spår en fremtid preget av elektrisk mobilitet. I
november åpnet den første Nofuel konseptbutikken i Drammen. Foto: Nofuel
Kilde: www.vg.no
Piaggio med hybrid MP3-scooter
Piaggios populære trehjuls scooter, MP3,
finnes nå i hybridversjon. Økt avstand
mellom forhjulene gjør at du kan kjøre
den med vanlig førerkort for bil, klasse
B, men du har allikevel tilgang til kollektivfeltet. Motoriseringen består av
en elmotor som yter 3,5 hestekrefter
og en tradisjonell bensinmotor på 125
cc som yter 15 hestekrefter. Noe for
pendlerne!
Kilde: www.piaggio.no
Tenk deg en butikk som har alle
typer elsykler, elmopeder, EUVer, elbiler og til og med båter
med elektrisk motor. Midt i november åpnet faktisk en slik i
D r am m en . Nav net er Nof u el .
Tekst: Stein Leidal
initiativtakerne leste
forrige utgave av Grønn Hverdag Magasin. Der uttalte Tone Granaas en smule
frustrasjon over å bli møtt av tradisjonelle ”bilselgere” da hun så på elbiler.
Mange vil være med
- Så langt har så godt som alle leverandørene tent på idéen vår. I og med at vi
vil være forhandler for alle produsenter
av elektrisk mobilitet, vil våre lokaler
fungere som en messehall. Våre medarbeidere gir råd og tar ansvar for at
riktig produkt og kunde finner sammen,
sier han.
DET KAN SE UT SOM OM
Grønn Hverdag har testet store deler av
utvalget med hjelp fra rånekongen Glenn
Rodney Skog - en av verdens minst
sannsynlige elbilfans. Les om hvordan
det gikk i neste nummer!
Kom og prøv!
Verdens raskeste
Grønn Hverdag har testet verdens raskeste elbil, Tesla Roadster, sammen med
Glenn Rodney Skog, også kjent som komikeren, skuespilleren, Gatebilredaktøren og radioverten Geir Schau. Seansen
ble dokumentert både i tekst, bilder og
video. Følg med på www.gronnhverdag.
no og neste nummer av Grønn Hverdag
Magasin!
26
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
- Vi har som mål å forhandle alle typer
kjøretøy som tidligere har vært drevet
med fossilt brensel, sier salgssjef Stian
Sandlie. - Per i dag har vi tråsykler med
elektrisk hjelpemotor, mopeder og scootere, motorsykler og båter og selvsagt
elbiler. Hos oss skal kunden finne det riktige elektriske kjøretøyet til sitt behov,
uavhengig av hvem det er produsert av.
Her kan alle produktene prøves, det er
med andre ord ikke nødvendig å reise
byen rundt for å få et sammenlikningsgrunnlag. Det er for eksempel liten vits
i at en kunde som trenger en fireseters
elbil ender opp med en Tesla Roadster,
selv om vi selvsagt gjerne også selger
slike, poengterer Sandlie.
– Denna varre` jaggu trøkk i! Glenn Rodney Skog
på verdens minste elsykkel. Foto: Rune Nesheim/
Gatebil
HELT PÅ JORDET. En EUV er registrert som en motorsykkel, ikke en bil (men du må ha førerkort for bil for å kjøre
den). Den er i sitt ess i byen – ikke som her, på landet.
TESTES AV
GRØNNHVERDAG
Dette er
IKKE en bil!
-men det er den Electric Urban Vehicle (EUV)
som gir deg mest for pengene akkurat nå
Tekst og foto: Stein Leidal
Da vi fikk høre om den økte rekkevidden til nye
Buddy Premium var vi kjappe med å bestille prøvekjøring. Vil mer enn 12 mil på en lading gjøre den til
en skarp konkurrent til elbilene Think City og Mitsubishi I-MiEV?
Oppgradert både utenpå og inni
Pure Mobility samarbeider med et firma i Portugal om
design, og de har gjort en fin jobb med den nye modellen.
Fronten er helt ny, med lekre detaljer som frontlykter
som kunne vært hentet fra en italiensk supersportsbil.
Sikkerheten er i følge produsenten kraftig forbedret.
Innvendig møter du fremdeles et nøkternt miljø, men
kvalitetsfølelsen er hevet fra forgjengeren. Vår Premium-modell var utstyrt med fjernstyrt varmeapparat, et
helt greit lydanlegg og Bluetooth.
det sies at testkjøretøyet ikke var innkjørt. Etter kjørte
6000 kilometer lover produsenten at du uten problemer
skal kunne følge landeveistrafikken.
Lav komfortfaktor
I sitt rette element - byen
Den økte sikkerheten i konstruksjonen og den nye batteripakken gjør at setet nå er fastmontert i bilen, og
dermed ikke kan tilpasses føreren. Testførerne var på
192 og 166 cm. Lengstemann satt svært ukomfortabelt
og fikk vondt i både knær og rygg etter kort tid, mens
damen måtte sitte med pute i ryggen for å nå pedalene.
Begge fikk vi vondt i …ehh... setepartiet fordi vi ble sittende oppå festet til sikkerhetsbeltet. Den nye Buddyen
er nemlig tiltenkt tre personer, og har tre beltesett. Vi
anbefaler at minst to av disse er godt under middels
størrelse!
Det er ikke tvil om at det er i tettbygde strøk denne bilen, nei - EUV-en, hører hjemme. Kort akselavstand og lav
vekt gjør at den oppfører seg kvikt og smidig i trafikken,
og finner du plass til å sette fra deg en motorsykkel, har
du også funnet parkeringsplass til Buddyen!
Ut på landeveien
Rekkevidden er økt med den nye batteripakken, men
motoren yter fremdeles bare 13 kilowatt. Vi opplevde
at farten falt til 60 km/t selv i slake motbakker. Nå skal
Konklusjon
Med en pris fra kr. 124.900,- er den nye Buddyen den
beste EUV du kan kjøpe i dag. Vi sammenlikner den da
med indiske Reva og de Italienske Tazarri og Maranello,
som også er registrert som motorsykler. I forhold til disse
konkurrentene opplever vi Buddy som bedre sammenskrudd og generelt av bedre kvalitet. Økt rekkevidde
medfører at du ikke må lade like hyppig som tidligere ikke at nye Buddy egner seg stort bedre for lengre turer
enn hva forgjengeren gjorde.
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
27
BOKOMTALE
Paradokset
Stoltenberg KJETIL BRAGLI ALSTADHEIM:
”Klimaparadokset. Jens Stoltenberg
om vår tids største utfordring.”
Aschehoug • 263 sider
Jens Stoltenbergs visjon er en global klimapolitikk for en ny og mer rettferdig verdensordning. Den er litt vanskelig å innføre. Inntil videre pumper vi olje.
Av: Jon Bjartnes
I
den ferske intervjuboka ”Klimaparadokset. Jens Stoltenberg om vår tids største utfordring” får vi anledning til
å se hva som rører seg i hodet til Norges suverent mektigste klimapolitiker. For ikke å snakke om hva som ikke
ser ut til å røre seg der. Boka er blitt til gjennom en serie
samtaler mellom statsministeren og Dagens Næringslivs
kommentator Kjetil Bragli Alstadheim.
Norge 1990. Stortinget har nettopp vedtatt å stabilisere
klimautslippene. Jens Stoltenberg, sosialøkonom og statssekretær i Miljøverndepartementet, mener han har virkemiddelet for å få det til å skje: En avgift på CO2-utslipp.
Siden har prinsippet om å bruke økonomiske virkemidler,
det vil si avgifter og CO2-kvoter, hatt hegemoni i den norske klimadebatten. Tankegangen er som følger: Mulige
klimatiltak kjennetegnes først og fremst ved at de har en
kostnad. Den er det forurenser som skal betale. Siden han
ikke allerede har gjennomført tiltaket, må det bety at det
er billigere å forurense enn å la være. Det politikerne kan
gjøre da er å øke prisene på utslipp.
Men hvis man gjør det dyrere å forurense vil dessverre industrien flytte til Qatar og forbrukerne begynne å stemme
på Fremskrittspartiet. Altså er det bare en ting å gjøre:
Reise på internasjonale møter for å få til samarbeid om
økonomiske virkemidler. Innenlands får vi, inntil videre,
lage lister over mulige tiltak og finne ut hva det ville koste
om vi på noe tidspunkt skulle komme på å gjennomføre
dem.
På andre politikkområder, ja, på absolutt alle andre politikkområder, hender det at man gjør noe uten å møte krav
28
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
om at tiltaket skal være det aller billigste i hele verden. Ikke
slik når det gjelder ”menneskehetens største utfordring”.
Foreløpig er de norske tiltakene alt for dyre alle sammen.
Sånn går årene i Stoltenbergs verden.
Stoltenbergs mål er at internasjonal handel med CO2-kvoter
skal utløse nok privat kapital til å ”finansiere en ny industriell revolusjon – en grønn industriell revolusjon – for
det er det vi trenger.” Kvotehandelen skal ikke bare berge
klimaet, men også sørge for global utjevning. Helst vil han
ha et system der hver innbygger i verden har samme rett
til å forurense. Det er et radikalt budskap og en sympatisk
tanke. Men Stoltenbergs forutsetning er altså at verdens
land blir enige om et felles system basert på bestemte sosialøkonomiske styringsinstrumenter. Kommer vi noen gang
dit? Og hva gjør man i mellomtiden?
Ikke alt for mye. Tempoet i oljeutvinningen? Den har
politikerne ”svært begrenset mulighet” til å styre. Statoil
ut av tjæresand? Nei, aksje- og børslovgivning legger begrensninger på staten som eier, hevder Stoltenberg. Og når
svenskene kutter sine utslipp mens Norge øker sine, skyldes
det stort sett ikke politikk, men ”forutsetningene”.
Uansett: Alle som vil noe med norsk klimapolitikk må inntil videre klare å klemme forslagene sine gjennom hodet til
Jens Stoltenberg. ”Klimaparadokset” er en høyst velkommen veiviser til tankegangen hans.
Anmeldelsen var første gang på trykk i Dagens Næringsliv 19.10.2010 (i en litt
lengre versjon).
Quiz
Hei alle barn, Miljøagentene har laget en quiz
til deg. Hvor mange spørsmål klarer du? Svarene
finner du nederst på siden eller i Klimaboka, som
du kan kjøpe i bokhandlere over hele Norge.
LENOVO STØRST PÅ SVANEMERKETE DATAMASKINER Lenovo kan nå tilby hele 25 svanemerkete
datamaskiner. Med dette tar de en solid miljøledelse i
bransjen. Datamaskiner gir oss hovedsakelig to typer
miljøutfordringer: Energibruk og avfallshåndtering. En
datamaskin har som regel en ganske kort bruksperiode,
og kasserte datamaskiner er et betydelig miljøproblem
fordi de inneholder skadelige stoffer som flammehemmere og tungmetaller.
BLANK BIL OG SKINNENDE SAMVITTIGHET
Nå kan du få pleiemidler til bil og båt som gir høyglans
uten at skyllevannet truer miljøet. Turtle Caravan wash
& shine og Turtle Marine wash & shine har akkurat
blitt svanemerket. Det betyr at de er laget av stoffer
som påvirker miljøet så lite som mulig, og at de kjemikaliene som inngår i produktene tilfredsstiller strenge
helse- og miljøkrav.
2. Hva heter verdens første nasjonalpark?
a. Yellowstone
b. Yosemite
c. Hardangervidda
3. Hvilken av disse er
en fjellvettregel?
a. Gå ikke alene
b. Klapp ikke elgen
c. Ha alltid med nok toddy
5. Hvor får de fleste mennesker i resten av verden
drikkevannet sitt fra?
a. Grunnvann
b. Elver og innsjøer
c. Fra havet
6. Hva vil det si at en fugl myter?
a. Flyr sørover
b. Legger egg
c. Skifter fjærdrakt
b
m
å re t
e
i
l
0
ed r kr 10
m
fo
li
Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Miljøagenter oppdager
vår fantastiske natur, utforsker
sammenhengen mellom mennesker
og natur og utfordrer miljøsinkene.
Vi arbeider for å gi barn troen på seg
selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe.
Vil du lære mer om natur og miljøvern? Bli miljøagent
på www.miljoagentene.no og få ditt eget medlemsblad ”Miljøagentrapporten”. Da kan du løse flere
spennende oppgaver, og sender du inn dine svar,
er du med i trekningen av fine premier.
5. a. I resten av verden er mesteparten av drikkevannet under bakken, slik at man må
SKJERPEDE KRAV TIL HUDPLEIPRODUKTER
Hvis et hudpleieprodukt heretter skal få svanemerket,
kan det verken inneholde nanopartikler eller de vanligste siloksanene. En del solkremer inneholder UV-filter i
nanopartikkelstørrelse, mens siloksaner brukes i svært
mange produkter innen kosmetikk og hudpleie. Siloksaner gir kremer og sjampoer god konsistens, men er en
alvorlig miljøgift som brytes langsomt ned i naturen. De
nye kravene for Svanemerket utelukker to av de mest
problematiske siloksanene, D4 og D5. Svanemerkete
produkter til barn opp til 12 år kan ikke lenger inneholde parfyme. Tidligere gjaldt Svanemerkets parfymeforbud kun produkter til babyer.
4. Hvor får de fleste nordmenn drikkevannet sitt fra?
a. Grunnvann
b. Elver og innsjøer
c. Fra havet
grave brønner for å få tak i det. 6. c. Når fugler myter betyr det av de skifter fjærdrakt.
GRØNNE BLEIER I ALLE STØRRELSER Libero
svanemerker nå alle sine åtte bleiestørrelser. Dermed
blir det enda enklere for barn fra nyfødt og helt opp til
30 kilos størrelse bruke svanemerkete bleier.
1. Hvor mange kilo olje trengs
for å lage én kilo plast?
a. En kilo
b. To kilo
c. Åtte kilo
De fleste fugler myter minst én gang i året.
SVANENYTT:
fjellvettregel 4. b. I Norge er vi så heldige at vi har nok drikkevann i elver og innsjøer
i statene Idaho, Wyoming og Montana i USA. 3. a. Gå ikke alene er en veldig viktig
lowstone ble nasjonalpark allerede i 1872, som den aller første i verden. Den ligger
Fasit: 1. b. Det trengs dobbelt så mye olje for å lage plast, altså to kilo. 2. a. Yel-
Kilde: www.ecolabel.no
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
29
KUTTUNØDVENDIG
STRØMFORBRUK
- PENGER TJENT OG MILJØET SPART
t vil
d kvalite e
o
g
j
v
a
s
e
od
r uk
edu
r
aredusjh du imidlertid b h
p
a
s
t
t
p
y
n
s
ed et
dusj vil k på rundt 1 kw
Prøv
ng var. M fem minutters
u
ode til
de en ga
rgiforbr
n
va
ne
usjh
ve
er ikke h rskjell. I løpet a jør et redusert e ag, vil et spared et.
r
je
s
u
d
e
g
d
i år
n fo
er
t ut
Spar
utter hv er tusenlappen
erke noe armt vann. De
in
m
t
m
p
a
m
n
du k
dre v
sjer fe
odt ov
liter min
r som du
n med g
rundt 25 r dere 4 persone energiregninge
E
re
per dusj. r kunne reduse
e
n
o
r
k
30 0
en
rm
Regulér va
til opppenergibehovet
du
r
re
se
du
re
, desto
grad,
varmere det er
peraturen en
Jo
.
m
ft
te
lu
r
ne
ke
n
in
se
e
bedr
tiler og
Når du
a møbler, teks
ent. Du får også
fr
os
t
pr
de
5
ir
ed
bl
m
g
g
in
natten
varmin
avgass
og desto mer
mperaturen om
te
en
ft
ke
lu
n
ir
se
å
bl
e
d
n dette
gi ve
tørrer
også mye ener
du kan stille in
at
er
ar
ør
gj
sp
u
er
D
yt
.
br
vegger
kel tids
hjemme. En en
og når ingen er
automatisk.
Varmepumpe sparer
miljø og lommebok
Å bruke en så fabela ktig
og ”tettpak ket” energiki
lde som elektrisitet til no
temperaturen i et rom me
e såpass enkelt som å øke
d et par grader er rett og
slett å regne som sløsing.
strømmen til å drive en
Hvis man i stedet bruker
varmepumpe utnytter ma
n elektrisiteten langt me
man ut rundt tre ganger
r effektivt, og vips så får
mer energi i form av varme
. De enkleste typene, luft
gir en gjennomsnittelig ene
til luft-varmepumpene,
rgibesparelse på 5-6000k
Wh i året. Prisen er rundt
installert.
15 000 kroner, ferdig
Se flere tips på gronnhverdag.no.
30
GRØNNHVERDAG NR.05.2010
SPØR OSS OM MILJØ OG FORBRUK
Test av vinterdresser for barn
- Gjør dere noen test av allværsklær/yttertøy
for barn i høst? Når kommer eventuelle resultater? Vi trenger nye ytterklær og lurer veldig
på hva som er tryggest å kjøpe. Håper det er
mulig å få noen tips fra dere!
- Vi gjør en test av vinterdresser for barn i
samarbeid med Forbrukerrådet nå i høst,
og resultatene publiseres i disse dager. Det
blir både en laboratorietest for innhold av
fluormiljøgifter, og en test av slitestyrke
og funksjonalitet. Følg med på gronnhverdag.no eller abonner på vårt nyhetsbrev på
epost.
Batterifrie sykkellys
- Hvor kan en få kjøpt den sykkellykta uten
batterier som dere presenterte i magasinet nå?
Den var dansk med induksjonstrøm.
- De batteriefrie sykkellyktene fra Reelight
selges, eller kan bestilles, i de aller fleste
sykkelverksteder og sportsbutikker med
sykkelavdelinger, for eksempel G-sport,
Intersport, XXL med flere.
Brunt belegg i vaskemaskinen
- Nå har jeg vasket all klesvask på 30 grader
ei god stund. Men jeg har fått et brunt belegg
i maskinen. Kjørte en runde med eddik på 60
grader og børstet vekk det jeg fikk tak i, men
forsatt får jeg flekker på klærne. Hva kan jeg
gjøre?
- Det er miljømessig bra å vaske tøy på lav
temperatur og bruke lite såpe. Men over
tid kan dette gi belegg og dårlig lukt fra
maskinen. Dette unngår du ved å vaske en
kokevask (90 grader) en gang i blant - én
gang i måneden hvis maskinen brukes ofte.
Tørk av gummilisten rundt åpningen etter
hver vask og la døren til vaskemaskinen,
gjerne også såpeskuffen, stå åpen når du
ikke vasker slik at den ikke blir stående med
fuktighet inni. Bruk riktig dosering vaskemiddel – sjekk på pakken. Start opp med å
vaske maskinen grundig innvendig, og følg
så de nevnte rådene. Hvis ikke dette hjelper
bør du sjekke med bruksanvisningen eller
høre med leverandøren.
Kilde: nrk.no/fbi
Støtte til ny vedovn
- Jeg vurderer å bytte ut min over 40 år gamle
vedovn. Den er ikke rentbrennende og må
”mates” hvert kvarter. Fins det støtteordninger
for utskifting av vedovner?
- Enkelte kommune gir støtte til utskifting
av gamle vedovner til rentbrennende ovner,
for eksempel Oslo og Bergen. Hør med din
kommune. Hos Enova kan du søke støtte til
installering av pelletskamin. Husk i begge
tilfeller at du må søke om tilskudd før du
går til innkjøp av ny ovn.
Telys
- Hvor skal jeg kaste telys?
- Aluminiumskoppen på telys skal gjenvinnes sammen med annen metallemballasje.
Men pass på å fjerne stearinrester først
– de løsner enkelt hvis du klemmer litt
på koppen. Visste du forresten at målt etter vekt brenner stakelys omtrent dobbelt
så fort som kubbelys, som igjen brenner
omtrent dobbelt så fort som telys? Hvis du
husker å resirkulere aluminiumskoppen er
altså telysene det beste miljøvalget blant
stearinlysene.
Tyggegummi
- Hvor skal tyggegummi kastes?
- Tyggegummi inneholder plast og skal
kastes i restavfallet - ikke i matavfallet.
På sortere.no finner du svar på hva som
skal kastes hvor.
Voksduk av ftalatfri PVC
- Vi er ein barnehage som jobber fram mot
å bli sertifisert som Miljøfyrtårn, og vi er
difor blitt meir bevisst det vi kjøper inn. Eg
skulle skaffe nye voksduker til barnehagen
og bestemte meg for å styre unna PVC. Men
så fann eg duker som var merka “Ftalatfri
PVC”. Hadde også ei merking med ein blomst
(muligens trygge tekstiler), men sjølv om den
er fri for ftalater så er det vel fortsatt PVC?
Eller kan eg trygt kjøpe dette?
- Hvis PVC-en ikke inneholder ftalater er
den neppe problematisk helsemessig. Da
står man igjen med produksjons- og avfallsproblemet. Det er vanskelig å si noe
om produksjonen, fordi de beste PVCprodusentene i klassen har nullutslipp
av kjemikalier til miljøet, mens de verste
forurenser mye. Uansett er nok en duk av
et annet plastmateriale et bedre miljøvalg,
men PVC uten ftalater er et mye bedre
valg enn PVC med ftalater.
Grønn Hverdag hovedkontor
Grønn Hverdag Østlandet
Grønn Hverdag Sørvest
Grønn Hverdag Midt-Norge
Grønn Hverdag Nord
Grensen 9B • 0159 Oslo
Grensen 9B
PB.718
Storgata 50
Skippergata 11
Tlf. 23 10 95 50
0159 Oslo
4666 Kristiansand
6413 Molde
9008 Tromsø
[email protected]
Tlf. 954 39 801
Tlf: 930 34 088
Tlf: 900 70 976
Tlf: 958 43 331
www.gronnhverdag.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
B-POSTABONNEMENT
Returadresse: Grønn Hverdag
Grensen 9B
0159 OSLO
GRØNNHVERDAG
ent g
m
e
ns i N rda
Mo
An
GA
b
ve kr
a
e
H
v
n
a
G
øn ! Kun !
r
G
på agasin r 5 nr
m 0,- fo
20
Nummer 4 • 2010
De grønneste bilene
TEsT AV ElbilER
Elbil
FØR Du
u kj
kjØ
kjØpER Elbil
lAVuTslippsbilENE
lAVuTslippsbil
slippsbil
NatureN som spiskammer
Nature
r
redesigN i LofoteN
Bestill årets julegave nå
www.gronnhverdag.no/magasin
eller ring oss på 23 10 95 50
Du kan også sende MAGASIN til
2242 for å bestille abonnement!