Transcript Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport-nr.: 17/2011
15.09.2011
Produksjon og omsetning
av økologiske landbruksvarer
Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
Rapport:
Avdeling:
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer.
Rapport for 1. halvår 2011
Handel og industri
Dato:
15.09.2011
Ansvarlig:
Elin Røsnes
Bidragsytere:
Seksjon markeds- og prisutvikling
Rapport-nr.:
17/2011
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
1
Statens landbruksforvaltning
Forord
Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD)
hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i
Norge. Helårsrapporten er den mest omfattende, og kartlegger utviklingen av økologiske
landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, med fokus på produksjon og omsetning. Halvårsrapporten
er mindre detaljert, og følger opp trender innen de ulike produksjonene. I tillegg gir rapporten et
oppdatert bilde av siste kornår, samt omsetningsdata innen ulike forbrukermarkeder.
Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001,
hvor oppdraget er formulert på følgende måte: ”Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det
skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av
norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide
prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte
økologiske produkter, samt prisnivået på disse. (…) Rapporten skal i hovedsak summere opp
markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for
systemet.” Det er senere også framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene
utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske
varer.
”Soria Moria II” (regjeringserklæringen fra 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av
matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. I handlingsplanen ”Økonomisk,
agronomisk - økologisk!”, som tar utgangspunkt i den tidligere målsetningen om 15 prosent økologisk
produksjon og forbruk i 2015 fra ”Soria Moria I”, beskrives tiltak for å nå målet samt hva som
innbefattes i prosentmålet. 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og 15 prosent av det
samlede husdyrholdet skal være økologisk. For forbruk heter det at: ”Både norske og importerte
matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på
at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i
Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som
konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi.”
Denne rapporten gir en situasjonsbeskrivelse for ulike sektorer med økologisk produksjon, og ulike
markeders salgsutvikling av økologiske produkter i 1. halvår 2011. Helårsrapporten for 2010 kartla
produksjonsgrunnlaget, herunder utvikling av økologisk drevne plantearealer og husdyrhold, videre
ulike sektorers produksjons- og omsetningsvolumer, økologisk andel av total produksjon og omsetning
innen sektorene m.m., og presenterte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen og
andre markedskanaler. Halvårsrapporten følger samme struktur, men presenterer ikke produksjonstall
per sektor. Produksjonsgrunnlaget presenteres kort, med oppdaterte tall for 2010. Det gis en vurdering
av hvordan situasjonen har utviklet seg innen de ulike sektorene, basert på kvalitativ analyse.
Rapporten presenterer videre utviklingen innen forbrukermarkedene for økologiske varer, med
detaljert omsetningsstatistikk fra dagligvarehandelen til og med 1. halvår 2011.
Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på
www.slf.dep.no.
2
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
Innholdsfortegnelse
Forord......................................................................................................................................................2
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................3
Sammendrag ...........................................................................................................................................5
1 Produksjonsgrunnlag ........................................................................................................................8
1.1 Økologisk areal .............................................................................................................................8
1.2 Økologiske husdyr.........................................................................................................................8
2 Korn, mel og kraftfôr ......................................................................................................................10
2.1 Produsentpris på økologisk korn .................................................................................................10
2.2 Innveid mengde økologisk korn ..................................................................................................11
2.2.1 Regionale variasjoner i avregnet mengde økologisk korn.................................................13
2.2.2 Fordeling mellom matkorn og fôrkorn ..............................................................................14
2.3 Import av økologisk korn som råvare..........................................................................................14
2.4 Mel ..............................................................................................................................................15
2.5 Kraftfôr ........................................................................................................................................16
2.5.1 Produsentpriser på økologisk kraftfôr ...............................................................................16
2.5.2 Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr .............................................18
2.5.3 Produserte og anvendte mengder økologisk kraftfôr .........................................................19
3 Melk ..................................................................................................................................................22
3.1 Utvikling i markedet....................................................................................................................22
3.2 Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukter ..........................................................................23
4 Kjøtt – rødt og hvitt .........................................................................................................................25
4.1 Storfe, småfe og gris....................................................................................................................25
4.1.1 Produksjon av økologisk storfe, småfe og gris ..................................................................25
4.1.2 Salg og markedsutvikling ..................................................................................................26
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
3
Statens landbruksforvaltning
4.2 Fjørfekjøtt ....................................................................................................................................27
4.2.1 Produksjon av økologisk fjørfe .........................................................................................27
4.2.2 Salg og markedsutvikling ..................................................................................................27
5 Egg.....................................................................................................................................................29
5.1 Markedsaktører............................................................................................................................29
5.2 Markedsutvikling ........................................................................................................................30
6 Frukt, grønnsaker og poteter..........................................................................................................31
6.1 Salgsutvikling..............................................................................................................................31
6.2 Utvikling i ulike markeder ..........................................................................................................32
6.3 Fremtidsutsikter...........................................................................................................................33
7 Import ...............................................................................................................................................34
8 Omsetning av økologiske landbruksvarer .....................................................................................37
8.1 Dagligvareomsetning ..................................................................................................................37
8.1.1 En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer..................................................39
8.1.1.1 Meierivarer..........................................................................................................40
8.1.1.2 Kornprodukter og bakervarer ..............................................................................43
8.1.1.3 Kjøttvarer ............................................................................................................44
8.1.1.4 Grønnsaker ..........................................................................................................45
8.1.1.5 Frukt, bær og nøtter.............................................................................................47
8.2 Omsetning utenom dagligvarehandelen ......................................................................................48
4
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
Sammendrag
Produksjonen og omsetningen av økologiske matvarer i Norge øker gradvis over tid, men er fortsatt i
en oppstartsfase med en del utfordringer, ikke minst med å få produksjonen og omsetningen til å
utvikle seg i takt. Fortsatt er det langt frem til målsetningen om 15 prosent produksjon og omsetning
av økologiske matvarer.
Innen en del sektorer (meieri, kjøtt og egg), og for en del leverandører av økologiske matvarer, har
produksjonen hatt sterkt vekst, mens det deretter har vært utfordrende å få salget til å øke de siste par
årene. Et økende gap mellom produksjon og salg har igjen ført til markedstilpasninger med lavere
produksjon eller nullvekst i produksjonen. Det kan se ut som at i disse tilfellene er det de mindre
aktørene, som ikke har etablerte distribusjonssystemer med konvensjonelle produkter og som er mer
spesialiserte, som evner best å få omsatt varene i ulike forbrukermarkeder.
Det skjer mye mht. utvikling av ulike merkevarer, særlig med satsinger på handelens egne merker for
økologiske varer i dagligvarehandelen. Videre finner en økende del av økologiske produkter nye
omsetningskanaler. En del mindre produsenter gjør det godt som leverandører av nisjeprodukter både
til dagligvarehandelen og/eller andre markeder. Generelt øker omsetningen av økologiske varer i
dagligvarehandelen (som er det største markedet for økologiske matvarer), storhusholdningsmarkedet,
ulike spesialforretninger og helsekostkjeder m.m.
I dagligvarehendelen er det utfordrende å omsette økologiske produkter av mindre stabile leveranser,
særlig fra frukt- og grønnsaksektoren, og så lenge produksjonen er liten og tildels ustabil vil det være
vanskelig å få opp salget i de ordinære dagligvarehandelskonseptene. Disse produktene konkurrerer
også med importvarer, som hovedsakelig er betydelig rimeligere i pris. Det har også vært utfordringer
innen omsetningen av andre matvarer, særlig kjøtt, meieri og egg, der ”produksjonsapparatet” er i
gang, mens salget ikke følger like raskt etter, noe som i en del tilfeller skyldes at etterspørselen ”tar
ikke av” og/eller at varene av andre grunner ikke når ut til forbruker – lite utvalg i butikkene m.m..
Størrelsen på den økologiske omsetningen er så pass liten at den er svært sensibel for enkeltaktørers
satsinger og avvikling av aktiviteter. Et eksempel på dette er en større dagligvarekjedes satsing på
økologiske ferske brød i noen år, og deretter avvikling av denne aktiviteten, noe som førte til en
merkbar nedgang i salget totalt av økologiske varer i fjor. Dette slår også ut i 1. halvår 2011.
Økologisk produksjon og videresalg
Både arealer og husdyr under økologisk drift øker gradvis. De oppdaterte tallene for 2010 bekrefter
samme resultat som helårsrapporten, at arealer i økologisk drift utgjorde 4,7 prosent av totalt
jordbruksareal i Norge, eller 5,7 prosent når karensarealene er inkludert. Arealene i økologisk drift
øker gradvis, men karensarealene viste en nedgang på over 20 prosent siste år. Dyretallet økte i 2010
for husdyrslagene storfe, gris, sau, geit og høns, men antall verpehøns gikk ned. Andelen økologiske
dyr av total norsk produksjon varierer mellom ulike husdyrslag, fra 5,0 prosent for ammekyr til 0,5
prosent for slaktegris.
Omsetning av økologiske matvarer foregår hovedsakelig gjennom dagligvarehandelen, som ble anslått
til å ha en markedsandel av økologiske varer på ca. 82 prosent i helårsrapporten for 2010. I 2010 var
det en nedgang i salget av økologiske matvarer for første gang. Derimot har kalenderåret 2011 begynt
bedre. I 1. halvår 2011 var omsetningen av økologiske matvarer i dagligvarehandelen rekordstor for
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
5
Statens landbruksforvaltning
første halvår å være. Totalt solgte dagligvarehandelen økologiske matvarer for 458,7 mill. kroner i 1.
halvår 2011, en økning på nesten 5 prosent fra samme periode i fjor. I forhold til 2. halvår 2010 var
omsetningen lavere hittil i 2011, men statistikken viser imidlertid klart størst salg i 2. halvår de siste
par årene. For de aller fleste varegruppene innen økologisk mat økte omsetningen i forhold til samme
periode i fjor. Av de fem største kategoriene målt i verdi, som til sammen utgjør over 73 prosent av
den totale økologiske omsetningen, var det kun kornprodukter og bakevarer som fortsatte sin negative
omsetningsutvikling. Salget av økologiske meieriprodukter, grønnsaker, barnemat og egg var alle
høyere i 1. halvår 2011 enn samme periode i 2010.
Omsetningen i andre markeder ser ut til å være stabil eller noe økende i 1. halvår i år.
Omsetningen av økologisk mat og drikke har økt i helsekostsektoren, spesialbutikker og svak
vekst i storhusholdning og Bondens marked, mens det for bakerier og abonnement er
uforandret fra 2010.
Korn, mel og kraftfôr: Den økologiske kornavlingen i 2010-2011 var på totalt 12 500 tonn, 2 300
tonn høyere enn i foregående sesong, delvis pga. bedre vekstforhold i 2010 enn i 2009. Av den totale
kornavlingen i Norge, utgjorde det økologiske kornet 1,1 prosent i 2010-2011.
Nesten 700 tonn av kornavlingen var mathvete og matrug. Den økologiske produksjonen av hvete
økte, mens rug gikk ned. Salget av økologisk mel har falt de siste to årene, og av den totale
melomsetningen, utgjorde dette knapt 0,7 prosent. En mindre satsing på økologiske ferske brød i
dagligvarehandelen, forklarer mye av nedgangen i melomsetningen.
Resten av den økologiske kornavlingen, totalt 11 800 tonn fôrkorn, erter og oljefrø inngikk
hovedsakelig i produksjonen av økologisk kraftfôr. Salget av økologisk kraftfôr økte med om lag
2 000 tonn sammenlignet med forrige sesong, noe som skyldes større etterspørsel etter kraftfôr til
drøvtyggere og svin som følge av økt dyretall.
Meierisektoren: Økologisk produksjon av melk økte svakt i første halvår 2011, og det har vært en
liten økning i salget av økologiske meieriprodukter. Man ligger dermed på ca. samme anvendelsesgrad
som for 2010. I tillegg til Tine som er den største markedsaktøren innen økologisk produserte
meierivarer, har Rørosmeieriet blitt en betydelig aktør i dette markedet og har god økning siste halvår.
Meierivarer er den største varekategorien innen økologiske matvarer omsatt i dagligvarehandelen.
Etter salgsøkning i flere år, gikk omsetningen tilbake (målt i verdi) i 2010, men viser nå positiv
utvikling igjen. Omsetningen 1. halvår økte med 4 prosent sammenlignet med 1. halvår i fjor.
Kjøttsektoren: Den samlede økologiske produksjonen av firbeinte dyr sank i 1. halvår 2011,
sammenlignet med 1. halvår 2010. Produksjonen av storfe, som er det største økologiske kjøttslaget,
sank mest i absolutt mengde. Tilførslene av økologisk produsert småfe var betydelig større enn i
samme periode i 2010. Produksjonen av økologisk kalkun og kylling utviklet seg ulikt i 1. halvår
2011. Den økologiske kyllingproduksjonen har økt noe sammenlignet med 1. halvår 2010, mens
produksjonen av økologisk kalkun ser ut til å ha sunket.
Aktørene innen videreforedling og salg av økologiske kjøttprodukter har blandede erfaringer knyttet til
etterspørsel og omsetning i 1. halvår 2011. Signaler fra markedsaktørene tyder på økning i salget av
økologiske bearbeidede kjøttprodukter, mens stykningsdeler som lammelår går ned. Omsetningen av
økologisk kylling har økt, mens markedet for økologisk kalkun er krevende.
Eggsektoren: De største aktørene har opplevd sterk konkurranse, sviktende markedsandeler og stort
overskudd av økologiske egg de siste par årene. Antall økologiske eggprodusenter er uforandret fra
2010, men den største aktøren har redusert produksjonen av økologiske egg i 2010 og i 1. halvår 2011
6
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
for å dempe overskuddet. Situasjonen per 1. halvår 2011 er relativt uforandret fra bildet for 2010. I
sluttmarkedet innebærer dette at de største aktørene fortsatt taper noe terreng i dagligvarekonkurransen, mens de fleste andre mindre leverandørene øker. Omsetningen av økologiske egg i
dagligvarehandelen (målt i verdi) økte i 1. halvår 2011. Flere leverandører på egg har kommet til og
vunnet markedsandeler de siste par årene, heriblant noen vellykkede satsinger på handelens egne
merkevarer.
Frukt og grøntsektoren: Omsetningen totalt av økologiske frukt, grønnsaker og poteter i
grossistleddet har gått opp i 1. halvår 2011. Dette gjelder både i volum og verdi. Flere
veksthusgrønnsaker har god vekst i 1. halvår 2011 sammenlignet med tilsvarende periode i 2010.
Dette forklares blant annet med god varetilgang, både i norsk sesong og i importsesong. Det har også
vært vekst i omsetningen av økologiske lagringsgrønnsaker så langt i 2011, som henger sammen med
stabil tilgang og et stabilt prisnivå. Varer med mindre pålitelig leveransemønster har derimot lavere
vekst så langt i 2011. Grunner for omsetningsveksten i frukt og grønnsakssektoren er flere, og
profileringsstrategier virker å være en av disse. Grossistene melder at de ikke har observert noen
nedgang i salget av økologisk frukt, grønnsaker og potet som følge av E.Coli utbruddet i Tyskland i
mai og juni i år.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
7
Statens landbruksforvaltning
1 Produksjonsgrunnlag
I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologiske areal og husdyr. Tallmaterialet er hentet
fra SLF, Debio og SSB. Det foreligger ikke nye arealtall siden årsrapporten for 2010. SLF har likevel
tatt med tabellen for å gi en oversikt over produksjonsgrunnlaget. Husdyrtallene er imidlertid
oppdaterte for 2010 og vil derfor avvike noe fra årsrapporten for 2010.
1.1 Økologisk areal
Arealer i økologisk drift utgjorde 4,7 prosent av totalt jordbruksareal i 2010. Tar man med arealer i
karens, blir andelen 5,7 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen areal i økologisk drift har økt jevnt
siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt langt igjen til 15-prosent målet for 2020. Den
prosentvise økningen skyldes både at det økologiske arealet har økt i antall dekar, men også at det
totale jordbruksarealet i Norge har gått ned.
Tabell 1: Økologiske og karensarealer i 2000 og perioden 2009-2010, dekar og prosent av totalt jordbruksareal 1
Totalt jordbruksareal i drift
2000
2009
2010 Endring siste år
(daa)
(daa)
(daa)
(%)
10 421 798 10 142 874 10 067 803
-0,7
2
439 556
469 849
6,9
24 3872
127 574
101 016
-20,8
205 2272
567 130
570 865
0,7
Prosent øko. av totale jordbruksareal i drift
1,7
4,3
4,7
-
Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal i drift
2,0
5,6
5,7
-
Totalt økologisk areal i drift
Totalt karensareal i drift
Totalt økologisk og karensareal i drift
180 840
1
Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om
dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene.
2
Før 2005 ble areal ute av drift registrert som konvensjonelt i Debios statistikk. Arealer ute av drift finnes derfor ikke
spesifisert før denne tid.
Kilde: www.debio.acos.no. Utskriftsdato 26. januar 2011 for 2010. Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er
ikke justert i tabellen. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB.
1.2 Økologiske husdyr
De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Oppdaterte tall
for økologisk produksjon og total husdyrproduksjon for 2010 viser at det var en økning i antallet dyr
for alle de økologiske husdyrslagene storfe, gris, sau, geit og høns fra 2009 til 2010. De viktigste
produksjonene er listet i Tabell 2.
Størst prosentvis økning var det for økologisk gris (32 prosent) og høns (33 prosent), selv om
økologisk gris fortsatt utgjør en svært liten andel av landets totale svineproduksjon. Den relativt store
økningen i antallet økologiske høns skyldes at antall slaktekyllinger og livkyllinger økte betydelig fra
2009 til 2010. De siste årenes økning i antall verpehøns ble imidlertid snudd til en nedgang i 2010 (- 6
prosent). Andelen av den totale norske verpehønsproduksjonen er likevel oppi fire prosent. Tabell 2
8
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
viser at det var høyest andel økologiske dyr i kategorien sau/lam per 1. januar 2011, slik det også var
året før. Den økologiske produksjonen av storfe viste en positiv utvikling innenfor alle gruppene,
melkekyr, ammekyr og øvrige storfe, men det var særlig melkekyrne som økte sin andel av den totale
norske produksjonen i løpet av 2010.
Tabell 2: Antall dyr under omlegging (karens), økologiske dyr (Ø) og andelen økologiske dyr av totalt antall dyr i 2010
Husdyrslag
Melkekyr
Ammekyr
Øvrig storfe
Sum storfe
Vinterfôra og andre sauer/lam
Avlspurker
Slaktegris
Verpehøns over 20 uker
Antall dyr i
karens1
222
390
1 679
2 291
1 264
0
4
93
Andel Ø av
Antall Ø Totalt antall totalt antall dyr,
dyr1
dyr2
prosent2
8 892
240 446
3,7
3 240
64 322
5,0
15 250
553688
2,8
27 382
858 456
3,2
44 640
1 012 277
4,4
267
55 372
0,5
2 454
451 732
0,5
160 796
4 044 015
4,0
Endring antall
Ø dyr siste årl
1 139
318
1 771
3 228
1 985
68
953
-9613
1
Kilde: www.debio.acos.no. Utskriftsdato 22. august 2011 per 31.12.2010.
Kilde: SLF PT 900 per 31.12.10, for produsenter som søker tilskudd, pluss faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr,
unntatt lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er tillagt. Påslagene er basert på 2010-tall.
2
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
9
Statens landbruksforvaltning
2 Korn, mel og kraftfôr
Dette kapitlet presenterer en situasjonsbeskrivelse av den norske produksjonen av økologisk korn,
erter og oljefrø 1 for hele kornsesongen 2010-2011, samt opplysninger om importert økologisk korn til
bruk i kraftfôr og matmel. Datagrunnlaget er bygget på rapporteringer fra kornkjøperne til SLFs
database, samt importdata fra Tollvesenets TVINN-system. Det er flere aktører som tar i mot
økologisk korn fra kornbøndene, men flere av disse aktørene samler leveransene av økologisk korn på
noen kornmottak for å oppnå mest mulig rasjonell kornstrøm. For at ikke kornprodusenten skal måtte
betale kostnadene ved dette, yter staten frakttilskudd til transport av økologisk korn til nærmeste
mottaksanlegg som kan motta økologisk korn. Rundt halvparten av alt økologisk korn til mat og
dyrefôr i Norge importeres.
På landsbasis var det ved utgangen av 2010 totalt 737 økologiske kornprodusenter, 19 færre enn ved
utgangen av 2009 2. Felleskjøpet Agri er den desidert største kornkjøperen av økologisk korn med over
70 prosent av markedet, dernest følger aktørene Vestfold Landbruk, Strand Unikorn og Fiskå Mølle.
2.1 Produsentpris på økologisk korn
Økologisk kraftfôr og matmel koster mer enn tilsvarende konvensjonelle varer, og en årsak til dette er
råvareprisene. Prisen på økologisk korn og øvrige økologiske kraftfôrråvarer er generelt høyere enn
tilsvarende konvensjonelle varer både for norske og importerte råvarer. Tabell 3 viser pris til
produsent for økologisk korn i avtaleåret 2010-2011, samt foregående kornår. Prisen er en vektet
gjennomsnittspris basert på alt økologisk korn levert av den enkelte art. I tillegg viser tabellen
tilsvarende pris for konvensjonelt korn. Siste kolonne viser til sammenligning pristillegget for
avtaleåret 2010-2011 for økologisk korn hos den største kornkjøperen Felleskjøpet Agri, som betales i
tillegg til gjeldende basispris for konvensjonelt korn og øvrige betingelser. Årsaken til differansen
mellom dette tillegget og det faktiske tillegget er at andre kornhandlere kan operere med andre
pristillegg for økologisk korn enn Felleskjøpet Agri.
______
1
Med begrepet økologisk korn menes her korn som er produsert med godkjent økologisk produksjon og som har godkjent
økologisk merking.
2
Kornprodusenter hvis jord var enten økologisk eller i karens. Tallene hentet fra Debios database 03.03.2011
10
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
Tabell 3: Vektet gjennomsnittlig pris til kornprodusent for leveranser av økologisk korn siste to kornår, sammenlignet
med konvensjonelt korn. Kr per kg. Pristillegget for økologisk korn hos Felleskjøpet Agri er vist i siste kolonne
2010-113)
2009-10
2
Mathvete
Spelthvete (mat)
Fôrhvete
Matrug
Fôrrug
Bygg
Havre
Rughvete
Erter
Oljefrø
Økologisk Konvensjonelt1
4,21
2,41
3,08
3,06
2,76
3,06
2,79
2,94
3,57
4,77
2,23
2,23
2,01
2,11
1,96
2,17
2,79
4,78
Pristillegg for
økologisk vare
hos FKA
Diff.
1,80
Økologisk
5,46
Konvensjonelt1
2,45
Diff.
3,01
0,85
0,83
0,75
0,95
0,83
0,77
0,78
-0,01
3,29
3,35
2,79
3,02
2,69
2,88
3,62
4,97
2,15
2,31
1,99
2,09
1,90
2,15
2,81
4,73
1,14
1,04
0,80
0,93
0,79
0,73
0,81
0,24
2010-11
0,80
5,50
0,80
0,80
0,80
0,95
0,80
0,80
0,80
0,80
1) Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, m.a.o. også økologisk korn. Andelen økologisk er imidlertid så lav at den ikke
påvirker gjennomsnittsprisen i særlig grad.
2) Avregningspris for mathvete består av både mathvete og spelthvete, mens pristillegget til FKA er differensiert for mathvete
og spelthvete.
3) Statistikk pr 19.07.2011
Kilde: SLF og Kornguiden til Felleskjøpet Agri
Grunnet overnotering av mathvete, bygg og havre i 2009-2010, ble det innført styringspriser på de tre
målprisvarene med 2 øre ned på mathvete, 1 øre på bygg og 2 øre på havre.3 I Jordbruksavtalen ble i
tillegg målprisen på havre besluttet nedjustert med 3 øre per kg. Dette førte til lavere produsentpriser
på både konvensjonelt og økologisk mathvete, bygg og havre. Med unntak av rughvete, så steg prisene
på de andre økologiske kornslagene i 2010-2011. Sammenliknet med sesongen 2009-2010 var
prisdifferansene mellom det økologiske og det konvensjonelle kornet høyere for hvete, rug, erter og
oljefrø, men lavere for de andre kornartene. Tallene for mat- og fôrhvete er imidlertid noe usikre, da
økologisk mathvete i tabellen også omfatter spelthvete som har et langt høyere pristillegg enn vanlig
hvete, samt at datagrunnlaget for fordelingen mellom mat- og fôrhvete i første halvdel av 2009-2010
er noe unøyaktig grunnet tekniske feil.
2.2 Innveid mengde økologisk korn
I kornåret 2010-2011 kjøpte kornkjøperne totalt i overkant av 12 500 tonn norskprodusert økologisk
korn, erter og oljefrø, noe som er det største kvantumet som er registrert. Det var også en betydelig
økning fra forrige sesong da kornbøndene slet med dårlige værforhold.
______
3
I de årlige jordbruksavtalene avtales det målpriser på ulike, sentrale jordbruksvarer. For korn og oljefrø avtales det
målpriser på mathvete, matrug, bygg (til fôr), havre (til fôr) og oljefrø. Felleskjøpet er markedsregulator og har ansvar for at
målprisene oppnås i.h.t. Jordbruksavtalen. Dersom målprisen overstiges som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes
en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under
foregående avtaleårs overnotering i det påfølgende avtaleåret.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
11
Statens landbruksforvaltning
Tabell 4: Innkjøpte mengder økologisk norsk korn i tonn fordelt på kornart, samt økologisk andel av totalt innveide
mengder
Kornår
2008-2009
Tonn
% øko
821
0,6
1 058
0,4
1 879
0,4
242
1,2
208
0,8
450
1,0
4 233
0,8
4 601
1,5
Mathvete
Fôrhvete
Hvete totalt
Matrug
Fôrrug
Rug totalt
Bygg
Havre
Rughvete
Erter
Oljefrø
Totalt
225
238
61
11 687
2009-2010
Tonn
% øko
438
0,5
637
0,4
1 075
0,4
68
0,8
19
0,1
88
0,3
4 024
0,9
4 707
1,8
63,8
3,6
0,6
0,9
31
273
5
10 203
2010-2011
Tonn
% øko
666
0,4
977
0,8
1 643
0,5
27
0,2
92
0,5
118
0,4
4 103
0,8
5 884
2,0
12,5
4,0
0,1
1,0
176
401
199
12 526
37,8
6,3
2,0
1,1
1
Ertene går kun til fôr.
Kilde: SLF
14 000
1,2 %
12 000
1,0 %
Tonn
10 000
0,8 %
8 000
0,6 %
6 000
0,4 %
4 000
Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø
Økologisk andel
Figur 1: Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø per sesong, samt total økologisk andel
Kilde: SLF
12
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
2010-11
2009-10
2008-09
2007-08
2006-07
2005-06
0,0 %
2004-05
0
2003-04
0,2 %
2002-03
2 000
Økologisk andel
Tabell 4 viser også at produksjonen av økologisk korn og oljefrø fremdeles utgjør en svært liten andel
av alt kornet som produseres i Norge, men at andelen har økt de siste sesongene. Andelen av norsk
salgsproduksjon av korn, erter og oljefrø var i 2010-2011 1,1 prosent. Rug hadde lavest økologisk
andel (0,4 %), mens rughvete, som benyttes til dyrefôr, hadde høyest andel (38 %). Totalmengden
rughvete er imidlertid meget liten sammenlignet med øvrige kornslag. Av de store produksjonene
hadde havre den høyeste økologiske andelen på 2 prosent.
Statens landbruksforvaltning
Andelen økologisk korn er i realiteten høyere enn det som fremgår av tabellen over. Disse tallene er
regnet ut på bakgrunn av hvor mye korn som er levert til kornmottakene. Imidlertid eksisterer det et
motsetningsforhold mellom intensjonen i økologisk drift og kanaliseringspolitikken for korn. Mens
målsetningen innenfor økologisk husdyrproduksjon er at gården i størst mulig grad skal være
selvforsynt med økologisk fôr, er det innenfor kanaliseringspolitikken for korn en målsetning at
norskprodusert korn skal i omsetning for å bidra til mest mulig lik kraftfôrpris over hele landet. Det gis
prisnedskrivingstilskudd kun til korn som omsettes gjennom kornmottakene. Det er grunn til å anta at
det meste av konvensjonelt korn leveres kornmottak, mens en lavere andel av det økologiske leveres
for å tilfredsstille selvforsyningsmålet. Korn som går til hjemmemaling av eget korn til kraftfôr mottar
ikke prisnedskrivingstilskudd, og vil ikke være inkludert i mengdetallene i Tabell 4 og Figur 1.
2.2.1 Regionale variasjoner i avregnet mengde økologisk korn
2500
4,5 %
4,0 %
3,5 %
3,0 %
2,5 %
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
Tonn
2000
1500
1000
500
0
Økologisk korn, erter og oljefrø
Økologisk andel
Figur 2 viser total mengde økologisk korn, erter og oljefrø levert kornmottak i kornåret 2010-2011
fordelt på fylker, samt hvert fylkes prosentvise andel økologisk av totale leveranser korn i fylket. Det
er kun vist fylker hvor det er registrert økologiske kornleveringer.
Økologisk andel
Figur 2: Total mengde økologisk korn, erter og oljefrø avregnet i kornåret 2010-2011 fordelt på fylke, samt økologisk
andel per fylke. Tonn og prosent
Kilde: SLF
Nord-Trøndelag er det fylket som har mest innveid økologisk korn, erter og oljefrø med til sammen
2 300 tonn hvorav nesten 1 500 tonn er økologisk bygg. De økologiske kornleveransene i Østfold har
økt med nesten 1 000 tonn i forhold til foregående sesong, men det økologiske kornet utgjorde likevel
mindre enn 1 prosent av totalt kornkvantum avregnet i fylket. Den høyeste økologiske andelen har
Møre og Romsdal mens Oslo har den nest høyeste. I disse fylkene er imidlertid kornproduksjonen
meget begrenset. Østfold er det fylket hvor det er solgt mest økologisk hvete og havre, mens NordTrøndelag er størst på økologisk bygg. Sett bort i fra Møre og Romsdal og Oslo er det kun
Trøndelagsfylkene som har økologiske andeler over 2 prosent.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
13
Statens landbruksforvaltning
2.2.2 Fordeling mellom matkorn og fôrkorn
Utviklingen i totalmengden økologisk mat- og fôrkorn over tid er vist i Figur 1. Det er variasjoner
mellom de ulike årene ettersom hvor gunstige værforholdene har vært for kornproduksjon, samt
variasjoner i sådd areal for de ulike kornartene.
I likhet med konvensjonell kornproduksjon, er mesteparten av det norskproduserte økologiske kornet
fôrkorn. I 2010-2011 ble totalt 41 prosent av den økologiske hveten avregnet som mathvete, noe som
var tilsvarende som i sesongen 2009-2010. Til sammenlikning holdt 59 prosent av det konvensjonelle
kornet matkvalitet i 2010-2011.
2.3 Import av økologisk korn som råvare
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
7,00
6,00
5,00
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
Importerte mengder
CIF-pris
Figur 3: Importerte mengder økologisk matkorn og fôrkorn i avtaleåret 2010-2011 per 19. juli 2011 inkludert
gjennomsnittlig CIF pris. Tonn og kroner
Kilde: SLF basert på analyser av data fra TVINN
14
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Kr/kg
Tonn
Alt norskprodusert økologisk korn som selges til kornhandlerne benyttes til produksjon av matmel
eller kraftfôr. Imidlertid er norsk produksjon av økologisk korn for liten til å dekke behovet for råvarer
til denne industrien, og det må derfor suppleres med import av økologisk korn. Så godt som alt
økologisk korn som importeres som råvare til produksjonen av matmel og kraftfôr i Norge, importeres
innenfor kornkvotene til henholdsvis mat og karbohydratråvarer til kraftfôr. Det importeres i tillegg
noe ferdigprodusert matmel og kraftfôr til Norge, men denne importen er svært begrenset. Den
offisielle importstatistikken skiller ikke mellom økologisk og konvensjonell vare, men SLF har ved
hjelp av utplukk fra TVINN fra import innenfor kornkvotene beregnet importerte mengder økologisk
korn som råvare i norsk produksjon av matmel og kraftfôr.
Statens landbruksforvaltning
SLF har beregnet at det ble importert ca. 4 500 tonn økologisk matkorn, ca. 11 400 tonn oljefrø og
karbohydratråvarer til kraftfôr i kvoteåret 2010-2011 4. Figur 3 viser importerte mengder og
gjennomsnittlig pris ekskludert toll på importvare for utvalgte økologiske kornslag i avtaleåret 20102011. Importprisene er høyere i år enn i foregående kvoteår, noe som skyldes den kraftige
prisoppgangen på korn internasjonalt fra og med sommeren 2010.
2.4 Mel
Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på totalt 2 035 tonn i 2010. Dette er
en reduksjon på 603 tonn, eller 24 prosent fra 2009, da salget var 2 665 tonn. Etter en markant økning
i salget i 2008, har salget av økologisk mel produsert i Norge vært fallende grunnet lavere etterspørsel.
Lantmännen Cerealia og Norgesmøllene solgte mest økologisk mel i 2010. I tillegg solgte Hurum
mølle, Kvelde Mølle, Møllehuset, Volda Elektriske Mylne, Alternativ mat og Norganic økologisk mel
i 2010.
Tabell 5: Salg av norskprodusert økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller i årene 2007-2010. Tonn
Omsatt mengde økologisk mel
% Økologisk
2007
1 625
0,5
2008
3 182
1,1
2009
2 665
0,9
2010
2 035
0,7
Kilde: SLF
Totalt salg av mel og havregryn fra norske møller i 2010 var 279 000 tonn. Andelen av økologisk mel
er følgelig svært liten. Av økologisk mel ble det i 2010 solgt mest siktet hvetemel. I alt ble det omsatt
1 205 tonn siktet hvetemel, noe som er en økning på 15 tonn fra 2009. Salget av økologisk sammalt
hvetemel var på 271 tonn, 93 tonn mindre enn i 2009. Omsetningen av økologisk speltmel økte
imidlertid med 77 tonn til 270 tonn. Nedgangen i totalsalget av økologisk mel i 2010 skyldes i
hovedsak sviktende salg av økologisk rugmel. Omsetningen av økologisk rugmel, både siktet og
sammalt, ble kraftig redusert i 2010. Til sammen ble salget av rugmel redusert med 346 tonn. I avsnitt
8.1 viser SLF hvordan omsetningen av økologiske brød i dagligvarehandelen falt kraftig i 2010 og
videre i 1. halvår 2011. Dette hang sammen med at en større aktør i dagligvarehandelen reduserte sin
satsning på ferske, økologiske brød fra egne bakerier etter at de opplevde sviktende salg. Dette har
trolig en stor forklaringskraft på nedgangen i salget av økologisk mel.
Små kvanta økologisk matkorn og spredt produksjon medfører kostbar logistikk og omsetning, noe
som igjen betyr økte råvarekostnader for økologisk mel. Det er fortsatt en utfordring å få tilstrekkelig
tilgang på økologisk matkorn i ulike kvalitetsklasser for at møllene skal få en optimal og stabil
sammensetning på melet over tid. Siden bakeprosessene blir stadig mer automatiserte, er det viktig
med stabil melkvalitet. Det er små kvanta norsk økologisk mathvete, og derfor blir ulike kvaliteter ofte
blandet sammen av logistikkhensyn, fremfor å sorteres i kvalitetsklasser. Dette er medvirkende til at
det er vanskelig å utnytte ulike matkvaliteter maksimalt, og følgelig vanskelig å anvende hele
produksjonen av mathvete til mat. I tillegg er utmalingsgraden for økologisk korn ofte lavere enn for
konvensjonelt korn. Dette medfører at en er avhengig av importerte varer for å dekke forbrukernes
behov.
______
4
Kvoteåret 2010-2011 går fra 1. september 2010 til 30. august 2011. Oppgitt importkvantum er per 19.juli 2011
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
15
Statens landbruksforvaltning
Omsetningen av mel som er oppgitt i tabellen er salg av mel produsert på norsk matkorn som
har mottatt matkorntilskudd. I tillegg til dette har det funnet sted ytterligere salg av mel
produsert på norske møller. Dette salget dreier seg trolig om rundt 100 tonn mel i 2010.
2.5 Kraftfôr
Det er fem møller i Norge som produserer økologisk kraftfôr: Årnes Mølle (for FK Agri), Flisa Mølle
(for Fiskå), Norgesfôr Vestfold avd. Sande (for Norgesfôr), Felleskjøpet Rogaland Agder, avd.
Lagmannsholmen (for FKRA) og Sundnes Mølle (for FK Agri). De fem møllene selger kraftfôr til
andre aktører, og i tillegg har flere av dem direktesalg til husdyrprodusenter.
Omsettere av økologisk fôr finnes over hele landet, men i enkelte landsdeler må husdyrprodusentene
forholde seg til bare én leverandør. En rekke aktører forhandler kun økologisk fôr til ett dyreslag.
Økologisk drøvtyggerfôr selges av de fleste, mens antallet tilbydere av økologisk svine- og fjørfefôr er
begrenset.
2.5.1 Produsentpriser på økologisk kraftfôr
Prisutviklingen for økologisk kraftfôr i løpet av et år følger i stor grad prisutviklingen for det
konvensjonelle kraftfôret. Den typiske prisutviklingen med høyest pris på sensommeren rett før den
nye kornavlingen kommer inn, med påfølgende lave priser ettersom den nye avlingen går inn i
produksjonen er den samme for økologisk kraftfôr, om enn noe mindre markert enn for konvensjonelt
kraftfôr.
Øre/kg
550
Øre/kg
550
500
500
450
450
400
400
Drøv Energirikt ØKO 2009
Drøv energirikt ØKO 2010
Drøv Energirikt ØKO 2011
350
300
Drøv moderat ØKO 2009
Drøv moderat ØKO 2010
Drøv moderat ØKO 2011
350
Des
Nov
Okt
Sep
Jul
Aug
Jun
Mai
Apr
Mar
Feb
Jan
Des
Nov
Okt
Sep
Aug
Jul
Jun
Mai
Apr
Mar
Feb
Jan
300
Figur 4: Produsentpriser på økologisk kraftfôr til drøvtyggere i 2009, 2010 og 2011
Kilde: SLF
Hittil i 2011 har produsentprisen på økologisk kraftfôr til drøvtyggere ligget lavere i pris enn i samme
periode i 2010. Særlig gjelder dette prisen på det energirike drøvtyggerfôret. Dette kan ha
16
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
sammenheng med tilbudskampanjer hos enkelte aktører. Da prismaterialet for energirikt økologisk
kraftfôr baserer seg på prisstatistikk fra relativt få aktører, er prisene sårbare for enkeltaktørers
tilbudskampanjer i perioder.
Øre/kg
550
Øre/kg
550
500
500
450
450
400
400
Fjørfe ØKO 2009
Fjørfe ØKO 2010
Fjørfe ØKO 2011
350
Svinefôr ØKO 2009
Svinefôr ØKO 2010
Svinefôr ØKO 2011
350
Des
Nov
Okt
Sep
Jul
Aug
Jun
Mai
Apr
Mar
Feb
Jan
Des
Nov
Okt
Sep
Aug
Jul
Jun
Apr
Mai
Mar
Feb
300
Jan
300
Figur 5: Produsentpriser på økologisk kraftfôr til fjørfe og svin i 2009, 2010 og 2011
Kilde: SLF
Prisen på økologisk fjørfefôr har hittil i 2011 stort sett hatt den samme prisen som i samme periode i
2010, mens det økologiske svinefôret har vært billigere i 2011 enn i 2010.
Tabell 6: Utvikling i produsentpriser på ulike økologiske kraftfôrslag målt i øre per fôrenhet, samt pris for økologisk bygg
som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjonen. Gjennomsnittlige priser per avtaleår
År
2008-2009
2009-2010
2010-2011
Råvarepris mølle1)
Norsk økologisk
bygg
Øre/kg
216
231
231
Drøvtyggerfôr
Moderat
Øre/FEm
478
492
472
Produsentpriser på kraftfôr2)
Drøvtyggerfôr
Svinefôr
energirikt
moderat
Øre/FEm
Øre/FEm
502
479
514
489
498
480
Fjørfefôr
verpefôr
Øre/kg
465
466
460
1) Beregnet råvarepris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjon. Prisen er ukentlig innrapportert
noteringspris fra Norske Felleskjøp for konvensjonelt bygg, tillagt kostnader til omsetning av norsk korn, samt Felleskjøpets
pristillegg til kornprodusent for økologisk bygg, fratrukket prisnedskrivingssatsen for økologisk bygg. Råvareprisen for bygg
er forskjøvet 2 måneder ut i tid for at råvareprisen skal samsvare mest mulig med tid for forbruk av råvaren. Bygg er valgt da
det er den karbohydratråvaren som brukes mest i norsk kraftfôrproduksjon.
2) Priser på økologisk kraftfôr er hentet fra et representativt sett av produsenter og omsettere over hele landet. Månedlige
kraftfôrpriser er vektet etter solgte mengder hos den enkelte aktør. Da det kun foreligger kvartalsvis omsetningsstatistikk for
kraftfôr, legger SLF til grunn at det kvartalsvise salget fordeler seg likt utover tre måneder når det årlige gjennomsnittet av
kraftfôrpriser skal beregnes. Forutsetninger for beregning av rabatt: Bestilt kvantum lik seks tonn for drøvtyggerfôr og
fjørfefôr, og ti tonn for svinefôr, fraktavstand på 50 km og bestilling foretatt minst fem ukedager i forveien. Gjennomsnittlige
kalenderårspriser er vektet etter solgte mengder, og representerer gjennomsnittlig fôrkostnad for økologiske
husdyrprodusenter.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
17
Statens landbruksforvaltning
Gjennomsnittsprisen på økologisk kraftfôr har gått ned for alle dyrearter i 2010-2011. For energirikt
drøvtyggerfôr var gjennomsnittskostnaden per fôrenhet 472 øre i 2010-2011, ned 20 øre per fôrenhet
fra forrige avtaleår. Gjennomsnittsprisen for økologisk fjørfe og svinefôr var i 2010-2011 henholdsvis
6 og 9 øre lavere enn forrige avtaleår.
2.5.2 Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr
Økologisk kraftfôr er generelt dyrere enn konvensjonelt fôr, og har til dels vist større månedlige
prisvariasjoner. For å se nærmere på hvor stor prisforskjell det er mellom økologisk og konvensjonell
vare, har SLF beregnet differansen mellom gjennomsnittsprisen på økologisk og tilsvarende
konvensjonelt fôr. Prisen på begge kategorier er beregnet ved samme fremgangsmåte. Prisdifferansen
er et uttrykk for en av merkostnadene som økologiske husdyrprodusenter har.
Øre/kg
Av figuren nedenfor fremkommer det at prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr
har falt siden toppen i 2009. Ved utgangen av avtaleåret 2010-2011 er prisdifferansene for svine- og
fjørfefôret rundt 25 øre lavere per kg enn den høyeste noteringen i 2009, mens prisdifferansen for
drøvtyggerfôret lå rundt 50 øre lavere enn høyeste notering i 2009.
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Drøv Moderat
Fjørfe
Svin Moderat
Bygg
Figur 6: Utviklingen i prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i 2008 til 2011, samt differansen
mellom råvarekostnaden av norsk økologisk og konvensjonelt bygg i samme periode
Kilde: SLF
Prisdifferansen mellom norskprodusert økologisk og konvensjonell råvare er langt lavere enn
prisdifferansen mellom ferdigproduktet kraftfôr. Mye av grunnen til dette ligger i det differensierte
prisnedskrivingstilskuddet på norsk økologisk og konvensjonelt korn. Det eksisterer ingen fullstendig
råvareforbruksstatstikk for økologisk kraftfôrproduksjonen i Norge. Forbrukstallene for all
kraftfôrproduksjon i 2010 viser at importerte råvarer stod for noe over 36 prosent. Med norske
økologiske fôrkornavlinger på rundt 10 000 til 11 000 tonn per år sammenliknet med et salg av
18
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
økologisk kraftfôr på nærmere 30 000 tonn, kan vi med sikkerhet si at importandelen er høyere for
økologisk enn for konvensjonelt kraftfôr.
Underskuddet av økologisk korn i Norge fører til at prisene på økologisk kraftfôr i stor grad styres av
prisen på importert råvare. Den høye importandelen i økologisk kraftfôrproduksjon gjør at pristillegget
på importerte økologiske råvarer relativt sett vil utgjøre mer av prisdifferansen mellom økologisk og
konvensjonelt kraftfôr enn prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt norskprodusert korn.
Tabell 7: Gjennomsnittlige importpriser for økologiske og konvensjonelle karbohydratråvarer kalenderårene 2008-2011.1)
NOK/kg
Bygg
Fôrhvete
Havre
Durra
Mais
Lucernepellets
Rørmelasse
Gjennomsnitt
Økologisk
2,74
2,80
2,36
3,12
2,96
1,60
2,31
2,55
2009
Diff. konv.
+ 0,88
+ 0,84
+ 0,94
+ 1,24
+ 1,18
+ 1,15
Økologisk
3,02
3,21
2,52
2,48
3,23
3,56
3,03
2,95
2010
Diff. konv.
+ 1,18
+ 1,14
+ 0,77
+ 0,63
+ 1,22
+ 1,51
+ 1,64
+ 1,11
Økologisk
2,72
2,67
2,57
2,50
2,30
4,17
3,16
3,01
2011
Diff. konv.
+ 0,95
+ 0,78
+ 1,11
+ 1,20
+ 0,34
+ 2,07
+ 2,10
+ 1,27
1) CIF-priser tillagt toll for økologisk og konvensjonelle råvarer importert innenfor karbohydratkvotene til kraftfôr.
Kornprisene på verdensmarkedet steg kraftig fra og med sommeren 2010 grunnet dårlige avlinger i
flere av de største korneksporterende landene i verden. Denne prisoppgangen gjelder også for det
økologiske kornet. Medberegnet toll, steg prisen på import av økologiske karbohydratråvarer innenfor
kvotene med 16 prosent fra 2009 til 2010. Grunnet de stigende verdensmarkedsprisene i 2010,
administrerte SLF tollsatsene innenfor kvotene ned med mellom 70 og 80 prosent i løpet av 2. halvår.
Dermed dempes en del av prisstigningene ute. Ser man bort i fra tollbeløpet, steg enhetsverdien av
økologisk import innenfor kvotene med 29 prosent fra 2009 til 2010. Prisene på importerte økologiske
råvarer innenfor kvotene har i gjennomsnitt fortsatt å stige i 1. halvår 2011. Prisdifferansen mellom
økologisk og konvensjonelt importråvarer har i snitt steget, og var i 1. halvår 2011 1,27 kr per kg.
Prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonell vare på importert karbohydratråvarer er langt
høyere enn tilsvarende prisdifferanse på norskprodusert økologisk korn som råvare i
kraftfôrproduksjon. Dette er med å forklare de høye prisdifferansene mellom økologisk og
konvensjonelt kraftfôr, jf. Figur 6.
2.5.3 Produserte og anvendte mengder økologisk kraftfôr
SLF innhenter årlig opplysninger om kraftfôrsalget fra produsenter og omsettere av økologisk kraftfôr.
Det finnes ingen fullstendig oversikt over produserte mengder økologisk fôr, men man kan anta at
økologisk fôr i sin helhet kommer til anvendelse i økologisk dyreproduksjon. Med et høyt prisnivå på
økologiske råvarer og ferdig kraftfôr, samt et råvareunderskudd, er det svært lite sannsynlig at
økologisk fôr omsettes eller anvendes som konvensjonell vare.
Omsetningstallene er presentert i tabellen under. I avtaleåret 2010-2011 økte omsetningen av
økologisk kraftfôr med nesten 2 000 tonn. Omsetningen av økologisk kraftfôr til drøvtyggere økte med
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
19
Statens landbruksforvaltning
1 800 tonn, mens det for svinefôr ble registrert en økning i omsetning på over 100 tonn. Av økologisk
fjørfefôr ble det solgt noe mer i 2010-2011 enn foregående avtalår.
Tabell 8: Salg av økologisk kraftfôr i Norge i tonn, samt økologisk andel av totalomsetningen av kraftfôr til drøvtyggere,
svin og fjørfe
Kraftfôrslag/År
Drøvtygger
Svin
Fjørfe
Totalt
Økologisk andel av
totalomsetning
2008-2009
14 984
707
6 844
22 535
2009-2010
18 076
1 706
7 765
27 547
2010-2011
19 880
1 832
7 820
29 532
1,3 %
1,6 %
1,7 %
25 000
2,2 %
20 000
2009-2010
2010-2011
1,7%
Tonn
15 000
2008-2009
2,0 %
10 000
1,8 %
2,0 %
2,0 %
5 000
0,2 %
0,4 %
0,4 %
0
Drøvtyggere
Fjørfe
Svin
Figur 7: Omsetning av økologisk kraftfôr og andelen økologisk av totalomsetningen fordelt på de tre husdyrslagene, per
avtaleår
Kilde: SLF
Den økologiske andelen av kraftfôromsetningen har vært klart stigende de siste tre avtaleårene. Fra 1,3
prosent i 2008-2009 har den steget til 1,7 prosent i 2010-2011. Den økologiske andelen av fjørfefôret
var i 2010-2011 2,0 prosent, lik som i foregående avtaleår. Andelen av omsetningen av svinefôr som
er økologisk har ligget langt lavere de siste to avtaleårene på 0,4 prosent.
20
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
Omsetning i tonn
5 000
Omsetning av økologisk kraftfôr
Andel av omsetningen som er økologisk
6%
5%
4 000
4%
3 000
3%
2 000
2%
1 000
1%
0
0%
Økologisk andel
6 000
Figur 8: Omsetningen av økologisk kraftfôr i 2010-2011, samt økologisk andel, fordelt på fylke
Kilde: SLF
Figuren ovenfor viser økologisk kraftfôromsetning i 2010 fordelt på fylkene, samt fylkets økologiske
andel. Østfold har både den høyeste omsetningen av økologisk kraftfôr, og størst økologisk andel.
Størsteparten av omsetningen av økologisk kraftfôr i Østfold var kraftfôr til fjørfe. I Sør- og NordTrøndelag ble det til sammen solgt over 7 000 tonn økologisk kraftfôr i 2010-2011, hvor mesteparten
var drøvtyggerfôr. Omsetningen i Hedmark var over 3 500 tonn økologisk kraftfôr, hvorav
mesteparten var økologisk drøvtyggerfôr.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
21
Statens landbruksforvaltning
3 Melk
I 2010 ble det innveid 46,5 mill. liter økologisk melk hos Tine Råvare, hvorav 17,5 mill. liter ble solgt
videre til foredling som økologisk vare. De siste 10 årene har mengden melk som blir produsert
økologisk økt betraktelig. Men de siste to årene har mengden som blir omsatt som økologisk gått ned.
Det var 355 godkjente produsenter av økologisk kumelk og 10 produsenter i karens per 31. desember
2010. Dette er en økning fra samme tidspunkt i 2009. På samme tidspunkt var 25 meierier godkjent av
Debio som produsenter av økologiske meieriprodukter, fordelt på 19 Tine meierier og 6 andre
meierier. Disse er Hemsegarden Ysteri AS, Himmelspannet Hemsedal Ysteri AS, Bruse Gårdsmeieri
AS, Rørosmeieriet AS, Den Blinde Ku AS og Eggen Gårdsysteri SA. Det er i tillegg flere produsenter
som har godkjenning for gårdsforedling.
Tine betaler et pristillegg på 75 øre per liter for den økologiske melka som er levert i henhold til
leveranseavtaler. Produsenter i karenstiden får ikke dette tillegget før man er godkjent økologisk
produsent og har fått leveranseavtale med Tine. I 2010 betalte Tine sine produsenter kr 4,53 per liter
for konvensjonell melk, med tillegget for økologisk melk ble da prisen til produsent av økologisk melk
kr 5,28 per liter. 1. juli 2011 økte målprisen på melk med 12 øre per liter og den skal også øke med
ytterligere 7 øre per liter fra 1. januar 2012. Tine økte sin basispris til produsent med 6 øre per liter fra
den 1. juli. Det er derfor svært sannsynlig at samlet pris til produsenter for økologisk melk vil være
høyere i 2011 enn i 2010.
Tine Råvare har ekstra kostnader med den økologiske melka ved innsamling og separate
varestrømmer, og tar derfor et tillegg på kr 1,25 per liter økologisk melk ved salg til videre
bearbeiding.
3.1 Utvikling i markedet
Tine ser per 1. halvår 2011 en svak økning (i tonn/liter) i omsetningen av økologisk melk. Markedet
har hatt en tilbakegang som startet rundt 2008. Prisøkningen på økologiske meierivarer var sterkere i
2008 enn årene før, og dette kan være en del av forklaringen på tilbakegangen i markedet. Det har i
første halvår 2011 vært en økning i totalmarkedet for økologisk søtmelk. Forbrukerne oppfatter ikke
økologiske meieriprodukter annerledes fra konvensjonelle på annen måte enn at de er økologisk. Tine
tror derfor at prisforskjellen mellom konvensjonelle og økologiske produkter bremser for økt salg av
økologiske meieriprodukt.
Innveid mengde økologisk melk har også økt svakt i 1. halvår 2011. Men totalt sett anvendes ca.
samme prosentandel i økologiske produkter som 1. halvår i fjor.
Hittil i år har TINE lansert tre nye produkter som er økologisk produsert. Dette er Cultura naturell og
yoghurter med banansmak og jordbærsmak i den nye Sprett-serien for barn. Tines økologiske
produktportefølje består nå av følgende artikler:
•
•
•
•
•
•
•
•
22
Lettmelk, 1 liter
Skummetmelk, 1 liter
Kefir, 1 liter
Lettrømme, 300 g
Yoghurt, 4-pakning
Kremost purreløk, 200 g
Kremost ramsløk, 200 g
Norvegia, < 600 g
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
•
•
•
•
Brie Dovreost, 2 kg
Brie Dovreost, 150 g
Cultura naturell
Sprett yoghurt med banan- eller jordbærsmak
For storhusholdning tilbyr Tine også lettmelk i BiB (Bag-in-Box, 10 liter), Norvegia storskive 550 g
og Norvegia skiver 300 g. I tillegg har de i skolesortimentet lettmelk med smak av bringebær 250 ml
og lettmelk 250 ml.
Rørosmeieriet har også opplevd økt omsetning. I verdi har omsetningen av Rørosmeieriets egne
produkter økt med 20 prosent i 2011 i forhold til 2010. Hos Rørosmeieriet er man optimistiske med
tanke på markedsutsiktene. Det er også nye økologiske produkt på trappene. COOPs Änglamark
økologiske melk tappes av Rørosmeieriet. Der har man opplevd et løft etter at man fikk riksdekkende
distribusjon av denne melken i mars 2011. I løpet av 2011 regner Rørosmeieriet med å ha tappet
betydelige mengder Änglamark melk.
Rørosmeieriets egne produkter er økologisk skjørost, tjukkmjølk og tjukkmjølk med smak, Røros
smør, Røros rømme, cottage cheese og Røros gom. Det er også nye produkt på trappene ifølge deres
meieribestyrer.
3.2 Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukter
I tabellen under er forbrukerpriser fra The Nielsen Company på noen av Tines økologiske produkter
sammenlignet med priser på tilsvarende konvensjonelle produkter. Prisdifferansen mellom økologiske
og konvensjonelle produkter varierer mellom 17 til 33 prosent. Den laveste differansen er på lettmelk,
mens det er størst differanse mellom prisene på konvensjonell og økologisk lettrømme.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
23
Statens landbruksforvaltning
Tabell 9: Priser på økologiske og sammenliknbare konvensjonelle produkter i 2010 og 2011. Kroner per kg og per liter
Forbrukerpriser inkl. mva
Tine lettmelk 1 l
Tine lettmelk økologisk 1 l
Tine skummet melk 1 l
Skummet
melk
Tine skummet melk økologisk 1 l
Tine lettrømme 0,3 l
Lettrømme
Tine lettrømme økologisk 0,3 l
Yoghurt Alltid, jordbær, 4-pk., 4x150g
Fruktyoghurt Fruktyoghurt økologisk, j.bær/br.bær,
4x125g
Norvegia konvensjonell 500 g
Norvegia
Økologisk Norvegia 1 kg
Lettmelk
Pris per liter eller kg
YTD august YTD august
2010
2011
13,66
14,01
16,27
16,41
13,91
13,31
16,38
16,43
51,02
51,33
66,94
68,25
30,37
30,90
5
Prisøkning
36,07
38,60
7%
103,14
136,82
104,38
135,65
1%
-1%
Kilde: Tall fra The Nielsen Company oppgitt av Tine SA
Omsetningen av meierivarer i dagligvarehandelen blir nærmere omtalt i avsnitt 8.1.1.1.
______
5
YTD: Year To Date, dvs. rullerende 12 måneders perioder.
24
3%
1%
-4%
0,3 %
1%
2%
2%
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Prisdiff.
per liter
eller kg
17 %
23 %
33 %
25 %
30 %
Statens landbruksforvaltning
4 Kjøtt – rødt og hvitt
Dette kapittelet omhandler utviklingen i økologisk produksjon av to- og firbeinte dyr i 1.
halvår 2011, samt salgsutviklingen for økologisk produsert kjøtt i denne perioden. Avsnitt 4.1
tar for seg utviklingen for storfe, småfe og gris, mens utviklingen for fjørfe omtales i avsnitt
4.2.
4.1 Storfe, småfe og gris
Ved inngangen til 2011 var det 31 Debio-godkjente slakterier i Norge. Nortura SA har den
største markedsandelen av økologisk produsert kjøtt, mens Fatland AS er den største
slakteriaktøren for økologisk produsert kjøtt utenfor samvirket. Midt-Norge Slakteri og
Rørosslakteriet har betydelige andeler økologisk slakt, sammenlignet med sine totale
markedsandeler.
Beskrivelsene av produksjonsutviklingen i 1. halvår 2011 er basert på opplysninger fra
Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris AS, samt statistikk fra Animalia og Debio.
Grøstadgris AS, som samarbeider med flere produsenter av økologisk gris i Vestfold, er en
sentral aktør innen foredling og salg av økologisk gris.
4.1.1 Produksjon av økologisk storfe, småfe og gris
Opplysningene fra de tre aktørene antyder at antallet produsenter av økologisk kjøtt er
tilnærmet stabilt, med svært små endringer i 1. halvår 2011. Til tross for relativt stabilt antall
produsenter har aktørene hatt en samlet nedgang i tilførslene av økologisk produsert kjøtt fra
firbeinte i 1. halvår 2011, sammenlignet med i samme periode i 2010. Produksjonsutviklingen
er imidlertid ulik for de forskjellige kjøttslagene.
Storfe: Storfe utgjør hovedtyngden av den samlede økologiske produksjonen av firbeinte dyr.
Tall fra Debio viser at det ved utgangen av 2010 fantes 576 produsenter som drev med
økologisk storfeproduksjon.
Opplysninger fra de to aktørene innenfor slakt av økologisk storfe tyder på at produksjonen i
1. halvår 2011 er om lag ni prosent mindre enn i samme periode i 2010. Nedgangen gjelder
både voksent fe og kalv. Produksjonsviklingen er imidlertid ulik for de to slakteriaktørene.
Mens den ene aktøren har hatt en betydelig nedgang i slakt av økologisk storfe, har den andre
hatt en relativt liten nedgang. For øvrig sank også den samlede økologiske produksjonen av
storfekjøtt i 2010, sammenlignet med produksjonen i 2009.
Småfe: Ifølge Debios statistikk var det 636 produsenter av økologisk sau og lam i 2010, mens
50 aktører drev med økologisk produksjon av geit. Tilførslene av økologisk produsert
småfeslakt var betydelig større i 1. halvår 2011 enn i 1. halvår 2010. Tall fra slakteriaktørene
antyder en økning på hele 29 prosent fra 1. halvår 2010. Imidlertid hadde den ene aktøren en
betydelig nedgang i tilførslene av økologis produsert småfe, mens den andre hadde en
vesentlig økning.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
25
Statens landbruksforvaltning
Det er ikke gitt at økningen i 1. halvår påvirker den samlede økologiske produksjonen av
småfeslakt for 2011 i vesentlig grad. Lammeproduksjonen er svært sesongbetinget, med rundt
80 prosent av de årlige slaktingene om høsten. Den absolutte økningen i tilførslene av
økologisk småfeslakt i 1. halvår 2011 utgjør derfor en svært liten andel av den årlige mengden
slakt av økologisk produsert småfe.
Gris: Gris er det minste kjøttslaget innen økologisk produksjon av kjøtt fra firbeinte dyr. Tall
fra Debio viser at det i 2010 var 19 aktører som drev økologisk produksjon av gris.
Tilførslene av økologisk produsert gris økte i både 2009 og 2010, men ser ut til å ha sunket
betraktelig i 1. halvår 2011 i forhold til 1. halvår 2010. Opplysninger fra Nortura, Fatland og
Grøstadgris tyder på at gris var det økologisk produserte kjøttslaget med størst prosentvis
produksjonsnedgang i 1. halvår 2011.
4.1.2 Salg og markedsutvikling
Nortura SA og Grøstadgris AS, som bidrar med opplysninger i dette kapittelet, er to av tre
viktige aktører innen omsetning av økologisk slakt. Tendensene i salgsutviklingen for
økologisk kjøtt som fremgår her gir derfor et relativt godt bilde av markedet. Imidlertid har
aktørene ulik oppfatning om markeds- og salgsutviklingen i 1. halvår 2011.
Omsetning: Den ene aktøren innen slakt og videreforedling av økologisk kjøtt har opplevd en
samlet salgsnedgang for kjøtt fra firbeinte dyr på om lag fem prosent i 1. halvår 2011,
sammenlignet med 1. halvår 2010. Økologisk lammelår har størst salgsnedgang hos denne
aktøren, med et fall på 15 prosent. Ettersom salg av økologisk lammelår og pinnekjøtt utgjør
en stor del av omsetningen for denne aktøren, påvirker nedgangen i lammelårsalget den totale
omsetningen i stor grad. Den samme aktøren har imidlertid økt salget av ulike foredlede
økologiske produkter i perioden.
Det ser ut til at det samlede salget av kjøtt fra økologisk gris økte i 1. halvår 2011
sammenlignet med samme periode i 2010. Den minste aktøren for økologisk produksjon av
gris opplyser at de hadde en økning i salget på 14 prosent i 1. halvår 2011 sammenlignet med
1. halvår 2010, til tross for reduserte tilførsler. Denne aktøren har gjennom hele 1. halvår
2011 hatt underdekning på flere produkter og stykningsdeler av gris.
Aktørene opplever at prissetting på økologisk produserte varer er en utfordring. Høye
kraftfôrkostnader fører til høye priser på sluttproduktet, og bedriftene erfarer at forbrukerne
fortsatt er lite villige til å betale vesentlig mer for økologiske produkter.
Mens den minste aktøren for produksjon av økologisk kjøtt synes det er uproblematisk å få
innpass i dagligvaremarkedet, mener den største aktøren at det er en utfordring å få kjedene til
å bestille økologiske produkter. Denne aktøren mener dette fører til at utvalget og tilbudet
som forbruker opplever er svært variabelt. Salget av økologiske kjøttprodukt utenfor Osloområdet er nokså begrenset, og det blir kostbart for mindre butikker å kjøpe inn små kvantum.
Økologisk gris i vinden: Grøstadgris har gjennom 1. halvår 2011 hatt et omfattende samarbeid
med OIKOS om demonstrasjoner i butikk. I slutten av august 2011 ble bedriften kåret til
”Årets leverandør av økologiske produkt” under Matfestivalen i Ålesund for sin satsing på, og
profilering av, økologisk mat. I den forbindelse fortalte daglig leder i Grøstadgris at bedriften
26
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
planlegger å utvide driften med et nytt produksjonsanlegg, der en også vil kunne ta imot
økologisk storfe og kalv 6.
4.2 Fjørfekjøtt
Dette avsnittet omtaler utviklingen for produksjon og salg av økologisk fjørfe, basert på
opplysninger fra alle aktører innen slakting og foredling av økologisk kalkun og slaktekylling.
Økologisk fjørfeproduksjon er fortsatt i en begynnerfase, og aktørene har svært ulike
erfaringer knyttet til produksjon, markedsutvikling og omsetning.
4.2.1 Produksjon av økologisk fjørfe
Det har vist seg som en utfordring å finne dyreraser som er egnet til økologisk produksjon av
kalkun og slaktekylling. Regelverket stiller krav om lengre oppalstid for kylling og kalkun i
økologisk produksjon enn det som er vanlig i konvensjonell fjørfeproduksjon.
Slaktekylling: Tall fra Debio viser at det ved utgangen av 2010 fantes seks produsenter med
godkjent økologisk produksjon av slaktekylling. De fleste av produsentene leverer til Nortura,
mens Holte gård selv slakter, foredler og pakker økologisk kylling.
Den samlede produksjonen av økologisk kylling ser ut til å ha vært noe større i 1. halvår 2011
enn i samme periode i 2010. Mens den største aktøren hadde stabil produksjon, har den
minste hatt en produksjonsøkning på 20 prosent i perioden.
Kalkun: I 1. halvår 2011 fantes det én Debio-godkjent produsent av økologisk kalkun. Dette
er en nedgang fra 1. halvår 2010, da to aktører drev med økologisk kalkunproduksjon.
Nedgangen skyldes at Nortura SA sluttet med økologisk produksjon ved utgangen av 2010,
og det er nå kun driftssamarbeidet Økodrift Homlagarden AS som produserer økologisk
kalkun. Homlagarden har produksjon på flere bruk, og slakter og pakker kalkun i eget
slakteri.
4.2.2 Salg og markedsutvikling
Aktørene har forskjellig oppfatning av markedet for økologisk fjørfekjøtt og utfordringene
knyttet til etterspørsel og omsetning.
Slaktekylling: Den største produsenten av økologisk kylling selger en relativt liten andel av sin
produksjon som økologisk merket vare, mens den minste produsenten selger hele sin produksjon som
økologisk merkede produkter. Opplysninger fra de to aktørene antyder at salget av økologisk kylling
økte i 1. halvår 2011 i forhold til 1. halvår 2010.
Den største produsenten har hatt en økning på om lag 15 prosent i salget av stykningsdeler
som bryst og lår. Den minste aktøren, som leverer sine produkter til både dagligvarebutikker
og restauranter, hadde en salgsvekst på 20 prosent i 1. halvår 2011. Denne aktøren merker
klart økende etterspørsel etter sine produkter, og har planer om å utvide varesortimentet med
flere bearbeidede produkter i 2011 og 2012.
______
6
”Grøstad gris vart årets økoleverandør”, http://www.agropub.no/id/10528.0
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
27
Statens landbruksforvaltning
Kalkun: I løpet av de første årene det er blitt produsert økologisk kalkun i Norge, har aktørene
innen videreforedling og salg av økologiske kalkunprodukter opplevd relativt liten
etterspørsel. Nortura valgte å slutte med produksjon av økologisk kalkun ved utgangen av
2010 på grunn av den lave omsetningen. Homlagarden er nå den eneste aktøren som selger,
produserer økologisk kalkun.
Homlagardens største og viktigste produkt er julekalkun, som også i 2011 vil omsettes
gjennom en dagligvarekjede. Homlagarden har i løpet av 1. halvår 2011 realisert sine planer
om å utvikle flere bearbeidede produkter, og målet er at flere av disse varene skal selges hos
to dagligvarekjeder, i økologiske forretninger og hos storkjøkkenaktører. Markedet for
økologiske kalkunprodukt er omtrent på samme størrelse i 1. halvår 2011 som i 1. halvår
2010, men etterspørselen fra spesialforretninger, hotell og catering ser ut til å øke svakt i år.
28
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
5 Egg
Eggsektoren har de siste årene vært preget av omstilling, da det blir forbud mot hold av verpehøns i
tradisjonelle bur fra 2012. I en overgangsperiode harmange produsenter med tradisjonelle bursystemer
fortsatt å produsere så lenge som mulig, samtidig som det er stor aktivitet med ombygging og
nybygging til hovedsakelig større driftsenheter. Dette har tidligere i år skapt overskudd i eggmarkedet,
og det er sterk konkurranse blant aktørene. Mens konvensjonelle egg fra burhøns minker i kvanta og
skal fases ut, øker konvensjonelle egg fra høns i miljøinnredede bur og egg fra frittgående høns.
Økologisk regnes som en frittgående driftsform, men da med spesielle kriterier for produksjonen.
Økologiske egg utgjorde 4,4 prosent av alle innveide egg i 2010.
Det var registrert 95 produsenter med verpehøns i økologisk produksjon ved utgangen av 2010. 7
Antallet produsenter gikk ned med 10 produsenter i 2010, etter en tilsvarende økning i 2009. Disse
hadde til sammen ca.153 300 verpehøns. 8 En del produsenter har 7 500 dyr (konsesjonsgrensen), mens
flertallet av økologiske produsenter har langt mindre produksjon med 10-100 dyr.
5.1 Markedsaktører
Nortura SA er den største aktøren innen mottak/foredling/grossistfunksjon av egg, og mottok 71
prosent av alle innveide egg i 2010. Andelen økte til 72 prosent av alle innveide egg for 1. halvår
2011. Andre eggpakkerier utenom samvirke er Cardinal Foods Ski AS, Jonas H. Meling AS, Nødland
& Gundersen Eftf. A/S og Toten Eggpakkerier AS. Av andre aktører utenom samvirke er førstnevnte
den største. Alle pakkeriene, med unntak av Nødland & Gundersen, hadde økologiske egg i sitt
sortiment i 2010. Jonas H. Meling AS sitt mottak av økologiske egg ble avviklet per januar 2011.
Nortura er den største mottaker også av økologiske egg, men deres andel av totalmottaket av
økologiske egg har sunket, og lå på 56 prosent i 2010. Nortura leverer økologiske egg til
dagligvaremarkedet samt til storhusholdningsmarkedet under deres merkenavn Økologiske
Nordgården.
Cardinal Foods Ski AS (tidligere Arne Magnussen) har, fra de startet med mottak av
økologiske egg i 2007, blitt en betydelig markedsaktør innen økologiske egg i løpet av få år.
Cardinal Foods Ski er datterselskap til en stor leverandør av hvitt kjøtt og egg, Cardinal
Foods. Pakkeriet leverer egg til det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet, og har i følge
egne nettsider størst andel blant eggpakkeriene i Norge på egg fra frittgående høns. Bedriften pakker
egg til REMA 1000 under varemerket Solvinge og for Den Stolte Hane (omsettes i flere konseptkjeder
9
innen ICA og Coop).
Den mindre aktøren Toten Eggpakkeri startet med økologiske egg i 2009 10, i et samarbeidsprosjekt
(helkjedeavtale) med NorgesGruppen. Toten Eggpakkeri flyttet inn i nytt spesialbygg i 2009, og har
utvidet produksjonen av frittgående og økologiske egg betydelig. Pakkeriet leverer bl.a. økologiske
______
7
Uttrekk fra Debios database per 8.3.2011 for 31.12.2010.
8
Jf. oversikt over husdyr i kapittel 1. Uttrekk fra Debios database per 27.1.2011 for 31.12.2010.
9
http://www.cardinalfoods.no/?CatID=1203
10
Fra 2005 satset eggpakkeriet kun på frittgående verpehøns, jamfør fagbladet Fjørfe nr. 7 2011 – 128 årgang, s. 26-27.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
29
Statens landbruksforvaltning
egg gjennom handelens egne merker GoEco og Jacobs utvalgte (gårdsegg fra Toten). Toten
eggpakkeri mottok i juni Gründerprisen. Bedriften er i ferd med å utvikle et nytt produkt, fersk,
vakuumpakket eggmasse, uten varmebehandling, beregnet på storhusholdnings- og bakerimarkedet.
Dette blir i første omgang av konvensjonelle egg (fra frittgående høns), men bedriften ser for seg å
satse videre på økologisk eggmasse for andre målgrupper senere.11 Det lille pakkeriet har opplevd
markedsvekst 1. halvår 2011, i tråd med at nevnte merkevarer i dagligvarehandelen øker.
5.2 Markedsutvikling
Som omtalt i forrige helårsrapport, økte produksjonen av økologiske egg (innleverte egg til godkjente
pakkerier) sterkt i 2007 og 2008 og særlig kraftig i 2009. Salget har ikke klart å holde samme tempo,
og i 2009 ble det dermed betydelig avstand mellom produksjon og salg, og anvendelsen falt ned til 52
prosent fra 73 prosent året før.
De største aktørene har opplevd sterk konkurranse, sviktende markedsandeler og stort overskudd av
økologiske egg de siste par årene. Begge har uforandret antall økologiske eggprodusenter
sammenlignet med 2010, men den største av de to har redusert produksjonen av økologiske egg i 2010
og i 1. halvår 2011 for å dempe overskuddet. Samlet gikk innveide mengder økologiske egg dermed
litt tilbake i 2010. Informasjon fra markedsaktørene tyder på at situasjonen per 1. halvår 2011 er
relativt uforandret fra bildet for 2010, der de største aktørene fortsatt taper noe terreng i
dagligvarekonkurransen, mens de fleste andre mindre leverandørene øker. Som vist i
omsetningskapitlet, øker kategorien økologiske egg i dagligvarehandelen (målt i salg i kroner). Flere
leverandører på egg har kommet til og vunnet markedsandeler de siste par årene. Det er noe blandede
resultatet av satsingen på handelens egne merker (private labels) på egg, noen av disse satsningene har
vært svært vellykkede mens andre ikke har lykkes.
______
11
30
Fagbladet Fjørfe nr. 7 2011 – 128 årgang, s. 26-27.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
6 Frukt, grønnsaker og poteter
Dette kapitlet omhandler omsetningen av økologiske frukt, grønnsaker og poteter i 1. halvår
2011. Kapitlet tar for seg markeds- og salgsutviklingen i grossistleddet. Hoveddistribusjonen
av de økologiske frukt- og grønnsaksproduktene går gjennom grossistene Bama Gruppen AS,
Coop Norge SA, ICA Norge AS og Øko-Kompaniet AS. SLF har innhentet informasjon fra
samtlige av disse grossistene.
Produksjonen av økologiske frukt, grønnsaker og poteter i Norge er dominert av mange
produsenter. I følge Debio 12 var det 558 produsenter i denne kategorien ved inngangen til
2011. I tillegg omsettes betydelige mengder importerte varer.
Omsetningen totalt av økologiske frukt, grønnsaker og poteter i grossistleddet har gått opp i 1.
halvår 2011.
6.1 Salgsutvikling
Det meldes om til dels markante økninger i salgsutviklingen for økologiske frukt og
grønnsaker i 1. halvår 2011. Dette gjelder både i volum og verdi. En viktig aktør med stor
vekst i 1. halvår 2011 sammenlignet med 1. halvår 2010, har en tilsvarende prosentvis vekst i
omsatte mengder som i omsetningsverdi.
Det kan også nevnes at til tross for positiv utvikling av både mengde- og verdiomsetning av
økologisk frukt og grønnsaker, utgjør fremdeles omsetningen av økologiske produkter en liten
andel av den totale omsetningen av disse produktene. To betydelige aktører oppgir andelen
økologiske varer å være henholdsvis 1,1 prosent og 2,3 prosent av den totale omsetningen av
økologiske frukt, grønnsaker og poteter.
Flere veksthusgrønnsaker har god vekst i 1. halvår 2011 sammenlignet med tilsvarende
periode i 2010. Dette forklares blant annet med god varetilgang gjennom hele året, både i
norsk sesong og i importsesong. Det har også vært vekst i omsetningen av økologiske
lagringsgrønnsaker så langt i 2011, som henger sammen med stabil tilgang og et stabilt
prisnivå. Varer med mindre pålitelig leveransemønster har derimot lavere vekst så langt i
2011.
Gulrot trekkes av flere grossister frem som et godt produkt med stor etterspørsel, og gulroten
har etablert seg som den mestselgende økologiske grønnsaken hos flere aktører. Godt salg
over lengre tid gjør at den prosentvise veksten fra 1. halvår i 2010 til 1. halvår 2011 ikke er
like stor som for en del andre varer, men omsetningen av gulrøtter er økende både i volum og
i verdi. Grossister melder også om økt omsetning av andre lagringsvarer som løkvekster og
potet. Hos en aktør har volumomsetningen av økologisk potet økt med 61 prosent i 1. halvår
2011 sammenlignet med 1. halvår 2010. Tilsvarende omsetningsutvikling av lagringsvarer er
ikke tilfelle for alle aktørene. Tidlig sesongslutt for norske lagringsvarer og økt konkurranse
fra importerte poteter nevnes som årsaker for dette.
______
12
www.debio.no, rapport 3: Planteproduksjon – per produsent, utskrift fra Debios database 01.03.11. Utvalget inkluderer
ikke produsenter av erter og bønner til konserves.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
31
Statens landbruksforvaltning
Omsetningen av økologisk tomat og agurk er også stigende. Til tross for noen utfordringer i
vår, melder flere grossister at tomat og agurk er de mestselgende veksthusgrønnsakene, hvor
av betydelige mengder tomat er importert vare. God og forutsigbar tilgjengelighet gjennom
hele året er medvirkende til veksten, både for tomat og agurk. For salater har det også vært en
oppgang i solgte mengder, og som i fjor er rapidsalat en betydelig bidragsyter til denne
veksten. Også for økologiske krydderurter fortsetter den positive utviklingen fra i fjor.
Omsetningen av økologiske epler har tatt seg opp etter nedgangen i 1. halvår 2010. En aktør
melder om 50 prosent vekst i volumomsetning av epler så langt i 2011. Epler er et populært
produkt, og holder seg høyt oppe på listen over volumprodukter i år som i fjor. Andre frukter
oppleves som mer utfordrende, og flere aktører trekker frem økologisk appelsin som et
vanskelig produkt. Økt konkurranse fra importerte konvensjonelle kvalitetsappelsiner må nok
ta noe av skylden for dette. En aktør har endt opp med å ta både økologisk appelsin og sitron
ut av sitt vareutvalg.
Grunner for omsetningsveksten i frukt og grønnsakssektoren er flere, og profileringsstrategier
virker å være fremtredende. Blant annet trekkes omprofilering fra konvensjonelle til
økologiske varer og en tydeligere designprofilering av de økologiske produktene frem som
viktige drivere av den positive salgsutviklingen. En aktør fremhever også at å satse på
økologiske varer som ikke er for kostbare i forhold til konvensjonelle varer har gitt et positivt
resultat, og trekker frem epler som et eksempel på dette.
Flere grossister oppgir nemlig at der prisdifferansen mellom konvensjonell og økologisk vare
blir for stor, er det spesielt vanskelig å øke salget av økologiske varer til prisbevisste
nordmenn. En aktør oppgir at for varer med mindre prisdifferanse mellom konvensjonell og
økologisk vare, som blant annet for bananer og krydderurter, har de sett en positiv utvikling
så langt i 2011.
En annen utfordring som nevnes er den sene sesongstarten for økologiske frilandsgrønnsaker i
Norge. Grossister opplever at det er utfordrende å importere råvarer med god nok kvalitet til
tilfredsstillende priser, i perioder der norske varer ikke er tilgjengelige. Når enkeltvarer i
perioder faller ut av sortimentet, hemmer dette salgsutviklingen for disse produktene for
øvrig. Pålitelig og vedvarende varetilgang trekkes av flere aktører frem som en forutsetning
for å oppnå stabil omsetningsvekst for økologiske produkter.
Grossistene melder at de ikke har observert noen nedgang i salget av økologisk frukt,
grønnsaker og potet som følge av E.Coli utbruddet som herjet i mai og juni i år. I denne
sammenheng trekkes det frem at den gode tilgangen på norske økologiske agurker kan ha
hindret dette.
6.2 Utvikling i ulike markeder
Våre tilbakemeldinger fra grossister av frukt og grønnsaker tilsier at det samlet sett har vært
vekst i alle salgskanaler, men at den prosentvise økningen mellom 1. halvår 2010 og 1. halvår
2011 har vært lavest innen storhusholdning.
Grønnsaksgrossister opplever imidlertid at interessen for økologiske produkter fra enkelte
hotellkjeder og arrangementet er økende, og det jobbes derfor systematisk med salg av
økologiske varer også her. Det påpekes fra aktørenes side at også offentlige sektorer
32
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
prioriterer økologiske frukt og grønnsaker i større grad i sine anbudsforespørsler, men at når
det kommer til reell handel, oppfyller de fortsatt i liten grad å kjøpe økologisk.
6.3 Fremtidsutsikter
Våre tilbakemeldinger tilsier at aktørene stort sett er positive til markedsutviklingen for
økologiske frukt og grønnsaker, og at satsinger som er gjort den senere tid vil videreføres.
Produksjonsplanene av økologiske varer økes i samsvar med forventet salgsvekst i tiden
fremover. En aktør fremhever at de vil øke fokuset på økologiske varer til sine lavpriskjeder
som har opplevd god vekst dette halvåret. Regionale tilpasninger rundt de større byene i
landet er også å forvente.
Enkelte aktører har engasjert seg i pågående offentlig støttede prosjekter, som
Foregangsfylkene for økt økologisk forbruk i Oslo og Akershus, økt grønnsaksproduksjon i
Vestfold og økt bærproduksjon i Hordaland. Dette kan sees på som et ledd i å videreutvikle
og sikre stabile leveranser av økologiske varer, som av flere aktører fremheves som en sentral
utfordring.
Utfordringen ligger i å skape en levedyktig produksjon for økologiske produsenter som gjør at de kan
satse inn i fremtiden. Det er for mange produsenter som leverer for små volum. Hadde man som bransje
klart å samle sitt volum, ville man kunne bygge opp bra økologiske produsenter i fremtiden
Frukt- og Grønnsaksgrossist
I år som i fjor rapporteres det om tilknyttede produsenter som har muligheter til å øke sin
produksjon, pakkerier som kan håndtere disse varene og logistikk/distribusjon som kan sørge
for å få produktene frem til siste salgsledd, dersom etterspørselen øker.
Omsetningen av økologiske frukt, grønnsaker og poteter omtales nærmere i kapittel 8.1.1
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
33
Statens landbruksforvaltning
7 Import
Det finnes ingen fullstendig oversikt over import av økologiske matvarer. Tolltariffen skiller ikke på
konvensjonelle og økologiske produkter, slik at disse blir ført på samme tollvarenummer i
handelsstatistikken. Det gis i dette kapitlet en oversikt over import av oster innen ostekvoten som er
identifisert som økologisk merkede produkter.
Osteimport
SLF fordeler kvoter på import av oster. Siden rapporteringen til SLF ikke angir om det er økologiske
eller konvensjonelle varer som importeres må importmengden av økologiske oster baseres på skjønn.
Tollsatsene for import av ost til Norge er gitt ved Norges bindingsliste i WTO, og ligger på 24-29
kroner per kilo. Gjennom importkvote i henhold til handelsavtalen med EU og EFTA kunne det i 2010
imidlertid tas inn tollfritt 4 500 tonn fra EU, samt 90 tonn etter avtale med EFTA (Sveits). De
gjensidige avtalene bidrar til å supplere det norske markedet med ost som ikke produseres i Norge,
herunder også økologisk ost.
De samme importørene tar inn både konvensjonelle og økologiske oster. I tabellen under gjengis den
anslåtte mengden importerte økologiske oster i årene 2006 til 2010. Denne oversikten er ikke
fullstendig da det kan være importert økologisk ost uten at SLF har fått spesifikk rapportering om
dette.
Tabell 10: Importert mengde økologisk ost fra EU og EFTA i 2006-2010. Sortert etter størst import i 2010. Kg
Ostens navn
2006
2007
2008
2009
2010
Annen ost, upasteurisert
Annen ost
Brie
Blåmuggost, annen
Gorgonzola
Fersk ost
Revet ost/ostepulver
Camembert
Fetaost
Annen hvitmuggost
334
6 491
6 183
10 036
0
1 086
26
276
788
130
10 273
3 100
9 240
17 864
9 627
3 891
5
229
723
0
25 570
19 855
16 200
28 655
7 790
2 115
0
4 893
193
0
52 480
28 260
11 740
25 155
8 116
1 020
6
0
0
0
68 027
24 350
11 219
9 667
8 479
0
0
0
0
0
Endring
siste år
15 547
-4 225
-520
-15 478
363
-1 020
6
0
0
0
Sum import økologisk ost
25 350
54 952
105 270,5
126 777
121 437
5 339
Kilde: SLF
34
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
140
120
Tonn
100
80
60
40
20
0
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Figur 9: Importutvikling økologisk ost, 2004-2010
Kilde: SLFs fagsystem
Mengde økologisk ost som ble importert gjennom kvoteordningen er vist i figuren over. Tallene for
2006 viser at importen gikk tilbake til nivået for 2004. Dette skyldes antageligvis at en aktør innen det
økologiske segmentet ikke hadde kvote for 2006. I årene 2007, 2008 og 2009 økte importen kraftig for
så å holde seg relativt stabil i 2010. Totalt sett gikk importen av økologisk ost ned med 5,3 tonn fra
2009 til 2010.
I følge Statistisk sentralbyrå ble det totalt importert 8 083 tonn ost til Norge i 2010. Andelen av
importert økologisk ost utgjør dermed 1,5 prosent av den totale importen.
Tabell 10 viser at totalbildet av importen har holdt seg relativt stabil det siste året. Det ble importert
mest økologisk upasteurisert annen ost i 2010, i overkant av 68 tonn, en økning på 15,5 tonn
sammenlignet med 2009. Deretter kommer annen ost med litt over 24 tonn. Her ser vi en nedgang på i
overkant av 4 tonn sammenlignet med 2009. Importen av Brie ligger på en tredjeplass med litt over 11
tonn. Videre ligger importen av Blåmuggsost på vel 9,5 tonn, en nedgang på over 15 tonn. Gorgonzola
hadde en liten økning i importen, og det ble importert i underkant av 8,5 tonn. Det ble ikke registrert
import av økologisk camembert, fetaost, revet ost/ostepulver, smelteost og ”annen hvitmuggost” i
2010.
For kvoteåret 2011skal det ikke rapporteres om bruk av kvotene og dermed vil det heller ikke omtales
i denne rapporten, da SLF ikke vil ha data tilgjengelig.
Figur 10 viser at det blir importert mest annen upasteurisert ost, og at det har vært en økende import
fra 2006 til 2010. Blåmuggost, som har økt jevnt og trutt i en femårsperiode, hadde i 2010 en stor
nedgang. Importen av annen ost var lav i 2006 og 2007. Den har steg vesentlig i 2008 og 2009, mens
den i 2010 har gått litt ned. Importen av fersk ost, revet ost/ostepulver, smelteost og annen
hvitmuggost har vært minimal de siste fem årene.
Salg av økologisk ost i dagligvarehandelen omtales nærmere i avsnitt 8.1.1.1.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
35
Statens landbruksforvaltning
80
70
60
Tonn
50
40
30
20
10
0
2004
2005
Blåmuggost, annen
2006
2007
Annen ost, upasteurisert
2008
2009
Annen ost
Brie
Figur 10: Importutvikling for de fem mest importerte økologisk ostekategoriene i perioden 2004-2010
Kilde: SLFs fagsystem
36
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
2010
Gorgonzola
Statens landbruksforvaltning
8 Omsetning av økologiske landbruksvarer
SLF vil fra og med 1. halvår 2011 presentere omsetningsstatistikken for helsekostforretninger og
dagligvarehandelen adskilt. Det gis en beskrivelse av andre omsetningskanaler for økologiske varer,
da særlig helsekostkjeder og spesialforretninger.
8.1 Dagligvareomsetning
I dette kapitlet presenteres omsetningen av økologiske varer 13 i dagligvarehandelen. Statistikken er
basert på et nytt datasett fra The Nielsen Company, som er bygget opp på en noe annen måte enn det
som har vært framstilt i økologisk rapport tidligere. Dette datasettet er kvalitetssjekket og vasket av
The Nielsen Company, i motsetning til datagrunnlaget som har ligget til grunn i de tidligere
rapportene, som var mer som rådata å regne. Nytt datasett strekker seg tilbake til 1. halvår 2009. For å
vise salgsutviklingen over tid, har SLF valgt å legge til det gamle datasettet frem til og med 2. halvår
2009. Dette er skilt ut som tidligere datasett i figurene, da det ikke er offisielle tall fra The Nielsen
Company. Videre er det gjort noen endringer i produktkategoriseringen, da det er Nielsen sine
produktklasser og underproduktklasser som nå i hovedsak ligger til grunn for SLFs kategorisering.
Kategorinavnene er endret noe i tabellene slik at Nielsen sine betegnelser skal fremkomme.
Salgsstatistikken fra The Nielsen Company omfatter alle varer som er eksplisitt registrert eller merket
som økologisk i dagligvarehandelens systemer for koding av produkter. Det vil kunne forekomme at
noen mindre leverandører ikke markerer sine produkter fullstendig i disse databasene, men som
fremdeles selger produktene sine i dagligvarehandelen. Det er dermed en viss underrapportering i
omsetningsstatikken for dagligvarehandelen.
Oppdatert omsetningsstatistikk for dagligvarehandelen viser et rekordstort 1. halvår i 2011. Totalt ble
det solgt økologiske matvarer for 458,7 mill. kroner i første halvår 2011. Det var en økning på 4,8
prosent, eller 21 mill. kroner fra samme periode i 2010. I forhold til 2. halvår 2010 ble det solgt
økologiske matvarer i dagligvarehandelen for 18,3 mill. kroner mindre. Omsetningen har imidlertid
vist klart størst salg i 2. halvår de siste par årene.
______
13
Med økologiske varer menes varer produsert med økologiske produksjonsmetoder og med godkjent økologisk merking.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
37
Statens landbruksforvaltning
500
Mill. kroner
400
300
200
100
0
1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår
2006
2007
Tidligere datasett
2008
2009
2010
2011
Offisielle tall for dagligvarehandelen
Figur 11: Omsetning av økologiske matvarer i verdi (mill. kroner) i dagligvarehandelen, per halvår 2006-2011.
Kilde: The Nielsen Company
Etter flere år med økning i det økologiske markedet var 2010 et år med nedgang for økologisk
matvareomsetning i dagligvarehandelen målt i verdi. Det er flere kategorier hvor omsetningen falt,
men det er særlig for økologiske brød at det var en kraftig nedgang. Når man ekskluderer brød, så steg
omsetningen av økologiske matvarer med 0,3 prosent fra 2009 til 2010. 1. halvår 2011 har imidlertid
vært det beste første halvåret for omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen.
Tabell 11 viser omsetning av økologiske varer i verdi per halvår fordelt på varegrupper. Omsetningen
av økologiske varer i dagligvarehandelen var på 459,2 mill. kroner i første halvår 2011, av dette
utgjorde omsetning av økologiske matvarer 458,7 mill. kroner.
Det var størst omsetning av økologiske produkter innen varegruppen meieriprodukter på 110,3 mill.
kroner i første halvår 2011. Totalt økte meieriproduktene med 4,4 mill. kroner fra samme periode i
2010, samtidig som salget var 11,7 mill. kroner lavere enn 2. halvår 2010. Av kategoriene med størst
omsetning følger dernest grønnsaker og kornprodukter og bakevarer. Til sammen utgjør disse tre
varegruppene 55 prosent av all omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen.
38
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
Tabell 11: Omsetning av økologiske varer i dagligvare og helsekostforretninger, 2008-2011, rangert etter verdi. Mill.
kroner.
Meieriprodukter
Grønnsaker
Kornprod. og bakevarer
Barnemat
Egg
Frukt, bær og nøtter
Soyamelk og -yoghurt,
havre- og rismelk
Kaffe og te
Krydder og tilbehør
Kjøtt
Drikkevarer
Matfett og oljer
Søte pålegg
Snacks, godteri og
desserter
Middager
Fisk
Totalt økologiske
matvarer
Hygiene
Sum alle økologiske
varer
2009
1. halvår 2. halvår
106,5
129,1
74,1
90,8
76,7
77,7
25,2
28,7
32,8
42,4
26,6
24,2
2009
Totalt
235,6
164,8
154,5
53,8
75,3
50,7
2010
1. halvår 2. halvår
105,9
122,0
80,4
84,3
65,9
55,8
31,5
38,3
36,6
42,6
20,6
21,3
2010
Totalt
227,9
164,7
121,7
69,7
79,2
41,9
2011
1. halvår
110,3
90,0
51,5
45,3
39,1
22,7
20,2
19,5
13,4
11,8
9,1
6,9
4,1
27,4
22,2
17,2
13,8
9,6
7,5
5,3
47,6
41,8
30,7
25,6
18,6
14,4
9,4
23,7
19,5
14,5
10,8
6,6
6,4
5,3
26,2
23,4
16,7
14,2
7,9
7,4
6,4
50,0
42,9
31,2
24,9
14,5
13,8
11,6
22,7
22,0
14,2
11,4
7,0
7,0
5,8
3,8
3,5
2,4
4,6
4,0
3,0
8,4
7,5
5,5
3,6
3,5
2,9
4,9
3,6
2,1
8,5
7,1
5,0
4,6
2,8
2,2
436,7
0,1
507,4
0,1
944,1
0,2
437,6
0,1
477,0
0,6
914,6
0,7
458,7
0,5
436,7
507,5
944,3
437,7
477,6
915,3
459,2
Kilde: The Nielsen Company
Det er store variasjoner innen ulike varegrupper hvordan salgsutviklingen har vært de siste årene. Det
har vært en nedgang i salget av økologiske kornprodukter og bakevarer siden 2009, noe som kan
tilskrives en redusert satsing på først og fremst ferske, økologiske brød i dagligvarehandelen. Salget av
økologisk melk (lettmelk og kefir) hadde en negativ utvikling i 2010, men det ble solgt mer økologisk
melk i 1. halvår 2011 enn samme periode i 2010.
Også økologiske grønnsaker har vist en positiv utvikling hittil i 2011. Omsetningen av økologiske
grønnsaker, inkludert poteter, var på 90 mill. kroner i første halvår 2011, en økning på hele 10 mill.
kroner i forhold til samme periode i 2010.
8.1.1 En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer
I dette avsnittet sees det nærmere på noen varegrupper som er av stor betydning ut fra
omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
39
Statens landbruksforvaltning
34 %
Meieriprodukter
2%
Grønnsaker
24 %
9%
Kornprodukter og bakevarer
Egg
Kjøtt
Andre økologiske matvarer
11 %
20 %
Figur 12: Kategorienes andel av totalomsetningen av økologiske varer (i verdi) i dagligvarehandelen i 1. halvår 2011
Kilde: The Nielsen Company
8.1.1.1 Meierivarer
Meierivarer er den største varegruppen innen økologiske matvarer i dagligvarehandelen, og sto for ca.
24 prosent av all omsetning i verdi i 1. halvår 2011. Totalt ble det omsatt økologiske meierivarer for
112,3 mill. kroner i 1. halvår 2011, en økning på 5 mill. kroner fra 1. halvår 2010.
Økologisk melk, herunder både økologisk lettmelk, skummetmelk og kefir, utgjør over halvparten av
omsetningen innenfor økologiske meierivarer. I 1. halvår av 2011 ble det solgt økologisk lettmelk og
skummetmelk for nesten 25 mill. kroner, mens salget av økologisk kefir var på 37,4 mill. kroner.
Innenfor kategorien økologisk rømme og fløte, er rømme den desidert største varegruppen. Økologisk
lettrømme er et populært produkt, og i 1. halvår 2011 ble det solgt økologisk lettrømme for 31,4 mill.
kroner.
Tabell 12: Omsetning av økologiske meierivarer i dagligvarehandelen. 2008-2011. Mill. kroner
Melk
Rømme og fløte
Ost
Yoghurt*
Smør
Totalt
2009
1. halvår
2. halvår
56,9
65,6
26,0
36,6
15,8
19,1
6,5
5,9
1,2
1,9
106,7
130,3
2009
Totalt
122,5
62,6
35,0
12,4
3,1
237,0
2010
1. halvår
2. halvår
53,2
65,0
30,7
36,9
16,2
15,9
4,5
2,3
1,4
2,0
107,3
123,8
2010
Totalt
118,2
67,6
32,1
6,7
3,3
231,1
2011
1. halvår
62,4
31,7
13,5
0,9
1,8
112,3
Kilde: The Nielsen Company
*Ekskludert soyayoghurt
Segmentet yoghurt i Nielsens statistikk inneholder også omsetning av økologisk soyayoghurt. Disse
produktene er imidlertid trukket ut av SLF fra statistikken vi presenterer i dette kapitlet. Dette dreier
40
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
seg om ca. 2,0 mill. kroner i første halvår 2011. Soyayoghurten er i stedet presentert under en
samlekategori med andre meierierstatninger. I hele 2010 ble det til sammenlikning solgt økologisk
soyayoghurt for totalt kun 3,8 mill. kroner. Salget av økologisk yoghurt basert på kumelk, har
imidlertid hatt en negativ omsetningsutvikling. Fra 2009 til 2010 ble salget nesten halvert, og i 1.
halvår 2011 ble det ikke solgt økologisk yoghurt for mer enn 900 000 kroner.
Salget av økologiske oster var på 13,5 mill. kroner i første halvår 2011. Dette er en halvårsomsetning
som er lavere enn de fire foregående halvårene. Alle ostetyper bidro til fallet i omsetningen, men størst
forklaring ligger i nedgangen i omsetningen av importert økologisk Castello blåmuggost og brie, og
norskprodusert økologisk fast hvitost og smøreoster.
80
Mill. kroner
70
60
50
40
30
20
10
0
1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår
2006
Tidl. datasett
2007
Melk
2008
Rømme og fløte
2009
Ost
2010
Yoghurt
2011
Smør
Figur 13: Utvikling i omsetning (i verdi) av meierivarer i dagligvarehandelen, 2006-2011 per halvår
Kilde: The Nielsen Company
I Figur 14 og Figur 15 har vi splittet opp omsetningen av økologisk melk på søtmelk, slik som lett- og
skummetmelk, og syrnet melk. Disse to produktklassene viser en noe forskjellig salgsutvikling.
Økologisk melk har hatt en omsetning i volum som steg fra 2006-2007, for så å falle i påfølgende år,
jf. Figur 14. Omsetningen av økologisk søtmelk hittil i 2011 var den høyeste siden 2008 målt i verdi
per halvår. Det ble solgt økologisk søtmelk for nesten 25 mill. kroner i 1. halvår 2011. Det er
imidlertid verdt å merke seg at mens salget i volum i 1. halvår 2011 var høyere enn foregående halvår,
var omsetning målt i verdi omtrent den samme.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
41
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2,5
2,0
1,5
Mill. liter
Mill. kroner
Statens landbruksforvaltning
1,0
0,5
0,0
1.
2.
2.
1.
1.
2.
1.
2.
1.
2.
1.
halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår
2006
2007
Tidl. datasett
2008
2009
2010
2011
Søtmelk - volum
Søtmelk - verdi
Figur 14: Utvikling i omsetning i verdi og volum av økologisk melk, 2006-2011 per halvår
Kilde: The Nielsen Company
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
1.
2.
1.
2.
1.
2.
1.
2.
1.
2.
1.
halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår
2006
2007
Tidl. datasett
2008
2009
Syrnet melk - verdi
2010
Syrnet melk - volum
Figur 15: Utvikling i omsetning i verdi og volum av økologisk melk, 2006-2011 per halvår
Kilde: The Nielsen Company
42
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
2011
Mill. liter
Mill. kroner
Det omsettes mer økologisk syrnet melk enn søtmelk målt både i verdi og volum, jf. Figur 15 og Figur
14. De to siste årene har det vært store variasjoner i omsetningen av økologisk syrnet melk, både i
volum og verdi. Den høyeste omsetningen har man hatt i 2. halvår. I forhold til 2. halvår 2010, var
omsetningen av økologisk syrnet melk lavere i 1. halvår 2011, men i forhold til samme periode i 2010
ble det omsatt økologisk syrnet melk for 5,5 mill. kroner mer i 1. halvår 2011. Volumet økte i samme
periode med 200 000 liter.
Statens landbruksforvaltning
8.1.1.2 Kornprodukter og bakervarer
Omsetningen av økologiske kornprodukter og bakevarer steg kraftig frem til 2008 som følge en sterk
satsing på salg av ferske økologiske brød, særlig i Ultra-kjedens utsalgssteder. Denne satsingen avtok i
2010 etter en utflating og svak nedgang i salget i 2009. I 1. halvår av 2011 ble det totalt solgt
økologiske brød for 17,4 mill. kroner, nesten 30 mill. kroner mindre enn i samme periode for to år
siden.
Kategorien andre kornprodukter og cerealer har derimot hatt en økning i salget hvert halvår de siste to
årene. Størstedelen av denne kategorien består av diverse frø og kjerner, slik som sesamfrø, linfrø og
solsikkefrø.
Tabell 13: Omsetning av økologiske kornprodukter og bakevarer i dagligvarehandelen, 2008-2011. Mill. kroner
Brød (fersk, tørt, frosset)
Andre kornprodukter og
cerealer
Gryn
Pasta og middagstilbehør
Ris og risprodukter
Mel og melmixer
Kjeks og kaker
Totalt
2009
1. halvår
2. halvår
46,4
42,4
9,8
4,5
5,9
5,4
3,9
0,9
76,7
11,5
5,6
6,0
5,8
4,2
1,4
77,7
2009
2010
Totalt 1. halvår 2. halvår
89,8
33,0
22,0
21,2
10,1
11,8
11,2
8,0
2,4
154,4
12,3
5,6
5,2
5,5
3,2
1,2
65,9
2010
2011
Totalt 1. halvår
54,9
17,4
13,1
6,2
5,0
5,2
3,5
0,8
55,8
25,4
11,7
10,2
10,7
6,8
2,0
121,7
15,7
5,4
5,0
4,5
3,0
0,6
51,5
Kilde: The Nielsen Company
60
Mill. kroner
50
40
30
20
10
0
1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår
2006
Tidl. datasett
2007
2008
Brød (ferskt, tørt, frosset)
2009
2010
Andre kornprodukter
2011
Mel
Figur 16: Utvikling i omsetning av økologiske varer i verdi for brød, mel og segmentet andre kornvarer, 2006-2011 per
halvår
Kilde: The Nielsen Company
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
43
Statens landbruksforvaltning
Omsetningen av økologisk mel og ulike melmixer i dagligvarehandelen har vært relativt stabil de siste
årene. Grunnen til nedgangen i produksjonen av økologisk mel, jf. avsnitt 2.4, skyldes derfor i all
hovedsak den reduserte satsingen på ferske, økologiske brød i dagligvarehandelen.
8.1.1.3 Kjøttvarer
Omsetning av økologisk kjøtt utgjorde i 1. halvår 2011 kun 2 prosent av den samlede omsetningsverdien for økologiske varer i dagligvarehandelen, og er således å regne som en liten nisje. Som nevnt
innledningsvis i kapitlet forekommer det noen mindre leverandører som ikke markerer sine produkter
fullstendig i databasene (i PLU eller EAN kodene) som økologiske, og disse vil da ikke komme med i
omsetningsstatistikken fra The Nielsen Company. SLF kjenner for eksempel til at dette trolig kan
dreie seg om noen av Grøstadgris sine produkter. Det er dermed en viss underrapportering i
omsetningsstatistikken for dagligvarehandelen.
Dagligvarehandelen omsatte økologisk kjøtt for totalt 11,4 mill. kroner i 1. halvår av 2011, 800 000
kroner mer enn i 1. halvår 2010. Kjøtt av storfe og fjørfe er de to største kategoriene innenfor
økologisk kjøtt, og utgjør til sammen over halvparten av omsetningsverdien innen denne
produktkategorien. Bearbeidet kjøtt som økologiske kjøttdeiger og farser har hatt en negativ
salgsutvikling de siste to årene. Imidlertid har det siden 2009 kommet et par nye typer økologiske
kjøttpålegg, blant annet økologisk påleggskinke og økologisk leverpostei. Totalt ble det solgt
økologisk kjøttpålegg i dagligvarehandelen for 1,5 mill. kroner i første halvår 2011.
Tabell 14: Omsetning av økologiske kjøttslag i dagligvarehandelen 2008-2010. Mill. kroner
Stofe, rent kjøtt
Hvitt kjøtt, også
dypfryst
Pålegg
Kjøttdeig og farse
Svin
Spekemat
Karbonader,
kjøttboller og pølser
Sau og lam, også
dypfryst
Totalt
2009
1. halvår 2. halvår
3,9
4,0
2009
Totalt
7,9
2010
1. halvår
2. halvår
3,6
3,9
2010
Totalt
7,5
2011
1. halvår
3,5
2,1
0
3,0
0,3
0,6
2,7
0,3
2,0
1,3
1,0
4,8
0,3
4,9
1,6
1,6
1,6
0,6
1,2
1,5
0,9
2,9
1,1
1,4
1,9
1,0
4,4
1,7
2,6
3,4
1,9
2,2
1,5
1,5
1,2
0,9
0,7
0,6
1,3
0,7
0,7
1,4
0,6
1,2
11,8
1,9
13,8
3,1
25,6
0,7
10,8
1,2
14,2
1,9
24,9
0,1
11,4
Kilde: The Nielsen Company
Som vist i Figur 17 har det vært svært ulik utvikling i omsetning av økologisk storfe-, lamme-, fjørfeog svinekjøtt. Sau- og lammekjøtt viser helt klare sesongvariasjoner, som har sin naturlige forklaring i
slakte- og fårikålsesongen. Sett bort i fra sesongvariasjonene, har imidlertid trenden vært salgsnedgang
de siste to årene. Salget av storfekjøtt, som er det økologiske kjøttslaget som det selges mest av i
dagligvarehandelen målt i verdi, har hatt en relativt stabil salgsutvikling de siste tre årene, om enn noe
nedadgående. Både salget av økologisk kjøtt av svin og fjørfe har økt i verdi siden 2006.
44
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Mill. kroner
Statens landbruksforvaltning
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår
2006
2008
2007
Tidl. data
Storfe
Hvitt kjøtt
2009
Sau og lam
2010
2011
Svin
Figur 17: Utvikling i omsetning av økologisk kjøtt av storfe, fjørfe, sau og lam og svin i verdi, 2006-2011 per halvår
Kilde: The Nielsen Company
8.1.1.4 Grønnsaker
Omsetningen av økologiske grønnsaker og poteter var på 90,0 mill. kroner i 1. halvår 2011, en kraftig
økning på nesten 10 mill. kroner fra samme periode i 2010. Det var størst økning i salget av rotvekster
og grønnsaksfrukter.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
45
Statens landbruksforvaltning
Tabell 15: Omsetning av økologiske grønnsaker i dagligvare- og helsekostforretninger, 2008-2010. Mill. kroner
Rotvekster
Grønnsaksfrukter1
Hermetiske grønnsaker
Urter friske
Salat- og bladgrønnsaker
Poteter
Kålvekster
Løk- og purrevekster
Andre grønnsaker
Pate/postei
Dypfryste
grønnsaker/poteter og
kjøtterstatninger
Erter og bønner
Totalt
2009
1. halvår 2. halvår
25,2
25,8
13,6
15,5
10,3
11,3
0,4
5,5
8,4
16,2
3,5
4,2
6,2
5,1
4,1
4,9
0,7
0,7
0,3
0,4
0,7
0,6
74,1
0,6
0,7
90,8
2009
Totalt
50,0
29,1
21,6
5,9
24,6
7,7
11,4
9,0
1,3
0,8
1,2
1,3
164,8
2010
1. halvår 2. halvår
26,7
24,7
11,1
16,2
10,5
11,0
7,0
7,9
8,9
8,6
5,5
4,4
5,5
4,4
3,4
3,7
0,7
0,7
0,4
0,5
0,4
0,6
80,4
0,4
0,4
84,3
2010
2011
Totalt 1. halvår
51,3
30,1
27,3
15,0
21,5
10,8
14,9
8,1
17,5
7,4
9,9
6,1
9,9
6,1
7,1
4,0
1,4
0,9
0,8
0,4
0,8
1,0
164,7
0,3
0,3
90,0
Kilde: The Nielsen Company
1
The Nielsen Company benytter benevningen ”Grønnsaksfrukter” i sine omsetningsdata.. Med hensyn til omsetningen av
økologiske produkter dreier dette seg hovedsakelig om tomater og agurker.
Totalt ble det omsatt rotvekster for 30,1 mill. kroner i 1. halvår 2011. Det var en økning på 3,4 mill.
kroner siden samme periode i 2010. Rotvekster består i all hovedsak av økologiske gulrøtter, som er
den største enkeltkulturen innenfor økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen. Omsetningen av
økologiske grønnsaksfrukter, slik som tomater og agurker, økte med nesten 4 mill. kroner fra 1. halvår
2010 til 1. halvår 2011. Omsetningen av økologiske poteter har også økt noe hittil i år.
Økologiske urter og krydderplanter har hatt den sterkeste omsetningsveksten blant de ulike økologiske
kulturene de siste to årene. Fra en omsetning på knappe 100 000 kroner i hele 2008, ble det solgt
økologiske urter for over 8 mill. kroner mer bare i første halvår 2011. Omsetningen av økologiske
salat- og bladgrønnsaker økte sterkt i 2009, men har flatet ut de siste to årene.
46
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Mill. kroner
Statens landbruksforvaltning
35
30
25
20
15
10
5
0
1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår
2006
2007
Tidl. datasett
2008
Rotvekster
2010
2009
Poteter
2011
Salat- og bladgrønnsaker
Figur 18: Utvikling i omsetning av økologiske varer av rotvekster, poteter og salat- og bladgrønnsaker, 2006-2011 per
halvår
Kilde: The Nielsen Company
8.1.1.5 Frukt, bær og nøtter
Det har blitt omsatt økologiske frukt, bær og nøtter for 22,7 mill. kroner i dagligvarehandelen hittil i
2011. Sammenliknet med samme periode i fjor, er det en økning på 2,1 mill. kroner. Økningen kan
tilskrives økt salg av økologiske bløt- og kjernefrukter, først og fremst bananer og epler.
Tabell 16: Omsetning av økologiske frukt, bær og nøtter i dagligvarehandelen i 2008-2010. Mill. kroner.
Frisk frukt og bær
Tørket og hermetisk
frukt, samt syltetøy
Nøtter
Totalt
2009
2009
1. halvår 2. halvår Totalt
24,7
21,8
46,5
1,5
0,4
26,6
1,8
0,5
24,2
3,3
0,9
50,7
2010
1. halvår 2. halvår
18,8
19,3
1,3
0,5
20,6
1,4
0,6
21,3
2010
Totalt
38,0
2011
1. halvår
20,9
2,7
1,1
41,9
1,2
0,5
22,7
Kilde: The Nielsen Company
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
47
Statens landbruksforvaltning
8.2 Omsetning utenom dagligvarehandelen
Denne halvårsrapporten omtaler for første gang økologiske matvarer i dagligvarehandelen og
helsekostsektoren hver for seg. I de tidligere rapportene var omsetningen fra en betydelig aktør innen
helsekostmarkedet integrert med omsetningen i dagligvarehandelen. I tillegg presenteres kort
utviklingen i andre markeder som omsetter økologiske matvarer.
Helårsrapporten for 2010 viste at alle de registrerte salgskanalene utenom dagligvare og helsekost økte
i omsetning. SLF anslo til sammen en omsetning på ca. 218 mill. kroner fordelt på Bondens marked,
abonnement, spesialbutikker, bakeriutsalg og storhusholdning. Dette utgjorde ca. 18 prosent av den
totale registrerte omsetningen av økologiske matvarer i 2010. SLF ønsker å følge utviklingen i disse
alternative salgskanalene fordi det kan peke på trender i markedet som ikke fanges opp i
dagligvarehandelen. De alternative kanalene kan også være viktige salgskanaler for bønder som
produserer i mindre omfang.
Helsekostkjeder
Dette er første gang SLF innhenter markedsinformasjon fra aktørene i sisteleddet i helsekostsektoren.
SLF vil derfor gi en kort presentasjon av markedssituasjonen. Helsekostsektoren domineres av tre
større kjeder. Dette er Life Scandinavia AS, Sunkost AS og H Naturkost AS.
Figur 19: Oversikt over helsekostkjeder i det norske markedet, per 1. halvår 2011
Disse kjedene varierer i sin sammensetning av produkter, der noen har lite matvarer mens andre har
mer. Noe av denne matvareomsetningen består av økologiske varer. SLF vektlegger her kun deres
rolle mht. omsetning av økologiske matvarer. En aktør anslår at mat- og drikkevarer utgjør omtrent 10
prosent av kjedens totale omsetning, og av dette utgjør økologiske mat- og drikkevarer hele 88 prosent.
I tilsvarende tall for en annen helsekostkjede utgjør matvarer nærmere 15 prosent av den totale
omsetning, og av dette utgjør økologiske produkter omtrent 70 prosent. En tredje aktør anslår at
andelen økologiske matvarer utgjør nærmere 15 prosent av deres totale omsetning.
* H Naturkosts består av 55 medlemsbutikker. Noen av disse er Kinsarvik Naturkost, Helios Trondheim, Røtter og
Økologiske Dagligvarer. De to sistnevnte omtales ytterligere i avsnittet om spesialforretninger.
48
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
Statens landbruksforvaltning
Det meldes at for 1. halvår 2011 har omsetningen av økologisk mat og drikke økt betydelig, og en
aktør forklarer dette ved økt satsing på økologisk superfood14. Et annet produkt som bidrar til økt salg
i 2011 er økologiske te. For øvrig meldes det at mange av dagligvarehandelens varegrupper er
representert med økologiske produkter også i helsekostsektoren. En aktør melder å ha blant annet
økologiske kjøttvarer, fjærkre, frukt og grønnsaker, melvarer, te og kaffe, safter, pålegg, egg og
krydder i deres vareutvalg. Et slikt utvalg av økologisk produserte varer er ikke å forvente i de fleste
helsekostbutikker.
Omsetningen av matvarer generelt meldes å være økende blant aktørene vi har innhentet informasjon
fra. Dette forklares langt på vei med den økte etterspørselen etter såkalte Raw-food 15 og lavkarboprodukter. En aktør oppgir at i verdi utgjør omsetningen av økologiske matvarer en større andel enn
konvensjonelle matvarer, mye grunnet høyere snittpris på økologiske superfood-produkter. Av
matvarene helsekostbutikkene omsetter, ser andelen økologiske varer ut til å øke blant flere av dem.
Samtlige aktører melder at de opplever økt interesse for økologiske produkter fra deres kundemasse i
1. halvår 2011.
Det er noe varierende hvor stor andel av omsetningen av økologiske varer som er importerte varer.
Dette henger sammen med det varespekteret de forskjellige butikkene tilbyr. En aktør anslår at så mye
som 90 prosent av deres omsetning av økologiske matvarer foreligger på importerte produkter. En
annen aktør har en betydelig større andel norske varer. For frukt og grønnsaker er det sesongavhengig
om varene er norske eller importerte. Andre norske varer er gjerne melvarer og meieriprodukter,
kjøttvarer, egg, samt noe saft og syltetøy.
Aktørene i helsekostsektoren melder at den positive utviklingen det siste året styrker troen på videre
vekst i markedet for økologiske matvarer, og at dette er et satsingsområde fremover. Økt samarbeid
med norske produsenter for å bedre logistikk og tilgang til økologiske varer i butikkene er blant
strategiene for å videreføre den positive trenden, i følge en av aktørene.
Spesialforretninger
SLF har innhentet informasjon fra seks spesialbutikker, og av disse er fire medlemsbutikker i tidligere
omtalte H Naturkost, som er en av de tre store helsekostkjedene i Norge.
I helårsrapporten registrerte SLF en omsetning på ca. 24 mill. kroner fra 6 spesialbutikker. Med
spesialbutikker menes utsalg som vektlegger økologiske matvarer og ferskvarer, som Røtter i Oslo (2
stk.), Økologiske Dagligvarer i Stavanger (2 stk), Reindyrka i Bergen og Etikken i Trondheim. For
disse hadde vi ikke noen tall å sammenlikne med fra 2009. To av de seks butikkene åpnet 2. halvår
2010. De resterende butikkene kan rapportere om en god vekst på 15 til 20 prosent 1. halvår 2011
sammenlignet med 1. halvår 2010. De øker mest på ferskvare og ”superfoood”, og den ene aktøren
melder at han kunne solgt mye mer kjøtt dersom tilgangen på kjøtt hadde vært bedre. Bakerier
I helårsrapporten er det registrert en omsetning av økologiske matvarer på ca. 89 mill. kroner fra
bakerier. SLF har fått informasjon fra Godt Brød, Den gode baker og Kolonihagen bakeri, som er tre
heløkologiske bakerier, men som har ulike salgsopplegg. Samlet er det omtrent samme nivå på
omsetningen 1. halvår 2011 sammenlignet med 1. halvår 2010.
______
14
Superfood er en matkilde med meget høyt konsentrat av en kompleks sammensetning av kvalitets-næringsstoffer,
antioksidanter, mineraler og - eller fiber som spises i rå form. http://www.soyou.no/misjon.html
15
Raw Food er mat som ikke er prosessert, ikke kokt og stort sett økologisk. Enkelte inkluderer kjøtt og fisk mens de fleste er
rent veganske.
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
49
Statens landbruksforvaltning
Bondens marked
I helårsrapporten var omsetningen av økologiske produkter gjennom Bondens marked på 3,8 mill.
kroner i 2010. Bondens marked er spredd over hele landet med i alt 21 markeder. Bondens marked
kan i 2011 vise til en markert vekst i antall markeder som arrangeres, og en vekst i antall økologiske
produkter og produsenter av økologiske varer.
Veksten i omsetningen av økologiske produkter for Bondens marked i Oslo var på ca. 20 prosent 1.
halvår i år. I 2010 stod Oslomarkedet for over 30 prosent av det som ble omsatt av økologiske
produkter gjennom Bonden marked nasjonalt. Det er derfor sannsynlig å anta at det har vært en samlet
omsetningsvekst av økologiske produkter gjennom Bondens marked første halvår 2011 sammenlignet
med 1. halvår 2010.
Storhusholdningsmarkedet
I helårsrapporten for 2010 ble det anslått en omsetning på ca. 72 mill. kroner fra storhusholdning
(grossistledd) og en vekst på ca 6 prosent fra 2009. SLF har vært i kontakt med de fleste av aktørene,
og grossistene med størst utvalg har opplevd fortsatt vekst i 2011, omtrent som for 2010.
Abonnement
I helårsrapporten 2010 er det angitt en omsetning for økologiske abonnementsordninger på ca. 29 mill.
kroner, som var en vekst på 5 prosent fra 2009. SLF har vært i kontakt med de samme fem aktørene og
det generelle bildet er at det er et relativt stabilt marked. E.coli utbruddet i Tyskland i mai ble i en
innledende fase uriktig knyttet til et par norske abonnementsbedrifter i de norske mediene. Disse har
opplevd tilbakegang av kunder i andre kvartal.
50
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011
POSTADRESSE:
Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo
BESØKSADRESSE:
Stortingsgt. 28, 0161 Oslo
TELEFON: 24 13 10 00
TELEFAKS: 24 13 10 05
E-POST: [email protected]
www.slf.dep.no