Transcript F 12 - 2014
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2014 NR 12 14 DESEMBER RETURUKE 4 Vanessa bærer uniformen med stolthet, men nå skal hun reise i sivilt. SIDE 38 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- TRUSSELEN Bildereportasje Sikling, strykejern, børsting, glider, glisone, fluor, sandpapir, voks, rubbing, spray, støv, sliping, klister, temperatur, luftfuktighet, tape, friksjon, riller, struktur og spenn... 4 DESEMBER 2014 ...puh, har vi glemt noe? Skisesongen er i gang – også i Forsvaret. DESEMBER 2014 5 Bildereportasje TIPS: – Det viktigste er tyngdeoverføringen og å holde blikket høyt. Terp nok til at teknikken går automatisk, selv når du blir sliten, sier Erling Jevne. SMØRETIPS: – Hold det enkelt, og ikke gå deg vill i smørejungelen, sier smøreekspert Truls Hanssen. – Dette er bra! Bare litt mer vinkel på armene, så får du mer trøkk, roper Erling Jevne til en deltaker i diagonalgang. 30 forsvarsansatte fra hele landet med fulladede pulsklokker og nypreparerte ski har troppet opp på Nordseter utenfor Lillehammer for å terpe tyngdeoverføring og drille dobbeldansen. Alle skal gå Birkebeinerrennet i mars neste år. Da er det fint å få tips av en som har vunnet rennet hele sju ganger. – Ok, flott! Da gjør vi det samme, bare uten staver. Husk å løfte blikket, roper Jevne. De suser frem og tilbake på et hundremeters strekk av løypa. Et par minusgrader sikrer at det tynne snølaget holder seg. Ressurs. Oberst Rolf Folland er en av initiativ- takerne. – Vi lærer om skiteknikk, treningsfilosofi, forberedelser og smøring. Alle ønsker å bli bedre skiløpere og prestere bedre i Birken, sier Folland. ALT LOGGES: Pulsklokker har blitt allemannseie. 6 DESEMBER 2014 SISTE FINISH: Det siste støvet på skøyteskiene fjernes. Selv har han gått Birken 15 ganger. – Vi håper også at de som har deltatt her blir ressurspersoner i sine hjemmeavdelinger. De kommer tilbake med kompetanse og engasjement, og da vil forhåpentlig enda flere komme seg ut, sier Folland, og peker på resultater som bedre helse, lavere sykefravær og til slutt bedre kampkraft. «Alle ønsker å bli bedre skiløpere og prestere bedre i Birken» ROLF FOLLAND Merket er målet. Utpå ettermiddagen står Sølvi Abbedissen klar for å delta på en skøyteøkt i skumringen. Hun har gått i Birkebeinerrennet fire ganger, men ennå ikke tatt merket. – Dette er en god og tidlig start på sesongen, og en kjempemulighet for meg til å bli bedre på ski, sier hun, før følget skøyter seg opp de første bakkene av skiløypa. Snart tennes hodelyktene. Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] Forsvarets skiutvalg ■ Ledes av oberst Rolf Folland. ■ Ansvar for at Norge tar medaljer i militære verdensmesterskap på ski. ■ Skal bringe kunnskap og kompetanse fra toppidretten til de ansatte i Forsvaret. » DESEMBER 2014 7 Bildereportasje Sølvi Abbedissen Sivilt ansatt, Oslo. Har gått Birken fire ganger. Rekord: Husker ikke. Tora Fæste Sivilt ansatt, Kolsås. Har gått Birken sju ganger. Rekord: Husker ikke, men har klart merket. Arild Moen Løytnant, Værnes. Har gått Birken fem ganger. Rekord: 3 timer og 14 minutter. 8 DESEMBER 2014 Ivar Arne Waagen Major, Rygge. Gått Birken to ganger. Rekord: Rundt fem timer. t RESTITUSJON: Sesongstarten kan komme brått på noen og enhver, og løytnant Arild Moen hviler ut mellom to langøkter. VIL DU SE MER FRA NORDSETER? SE VIDEO PÅ www.fofo.no DESEMBER 2014 9 FOTO: ERLING EIKLI FOTO: TORBJØRN LØVLAND innhold FORSIDEN: F fulgte Vanessa på vei hjem i uniform. FOTO: ÅDNE SINNES aktuelt 12 Kort fortalt Ho ho ho! 14 Kalender Soldater fra Indre Troms dro til Rovaniemi for å treffe nissen. Men de finske nattklubbene var minst like viktige. 24 16 Kommentar nå: Jens Barland FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: FORSVARET aktuelt 20 Tannleger uten klarering 22 Fotoikoner 28 18-månederssoldaten 36 Deler ut flere medaljer 38 Dokument: Nå tas uniformen av 38 «Fra min side dreier dette seg om en ting: personellets sikkerhet.» HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral portrett 52 Utland Ørland blir dyrere På soldatenes side Flybasen for nye kampfly ser ut til å bli 3-4 milliarder kroner dyrere enn antatt 18 I dag ville den tidligere pasifisten vervet seg. Nå er Tom Kristensen aktuell med soldat-roman. 46 54 Meninger 59 Meniges mening FOTO: KATARINA HÖIJE 60 «Politiet er helt avhengig av Forsvarets kapasiteter» ODD REIDAR HUMLEGÅRD Politidirektør 62 Miniportrett: Erik Anders Coldevin 64 Livet: Robert Mood Med hevet bryst Hvis Kaare Robertsen var ung i dag, ville kommandosoldaten fra annen verdenskrig vært spesialsoldat på Rena. 32 66 Vemork blir TV-drama 68 Film og bøker 70 Miks 72 Kryssord 73 Konkurranser utland 75 Forsvarets informasjonssider Urolige Mali Kvinner og barn jubler for opprørsgruppen som har tatt kontroll over store deler av Nord-Mali. Den største trusselen er likevel ekstremistiske islamister. 50 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 2. DESEMBER DESEMBER 2014 11 Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD kort fortalt redaksjonelt Hercules i Sierra Leone FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Oppdraget med å frakte medisinsk utstyr til kampen mot ebola-utbruddet i VestAfrika har startet. Et C-130J Hercules tok mandag 17 november av fra Gardermoen med kurs for Storbritannia. Der hentet det utstyr som skal brukes til å etablere et feltsykehus. Kursen gikk deretter via mellomlandinger til hovedstaden Freetown i Sierra Leone. Oppdraget har en varighet på inntil tre måneder. I denne perioden planlegges to ukentlige flyvninger til VestAfrika. Nammo-I Forsvaret har annullert en ferdigforhandlet kontrakt om kjøp av granatkastere fra Nammo. Kanselleringen kan berøre omtrent 50 arbeidsplasser, ifølge konsernsjef Edgar Fossheim i Nammo. Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet beklager at avgjørelsen kommer så sent og sier de skal granske egne rutiner. Også deler av Normansprogrammet til Thales stanses. Nammo-II Forsvarets logistikkorganisasjon har skrevet kontrakt med Nammo om produksjon av ammunisjon til kampflyet F-35. Forsvaret betaler 145 millioner kroner for utvikling og testing. Nammo skal også utvikle testammunisjon. Medlem av: STANS: Slike flysheltere omfattes blant annet av den midlertidige stoppordren som gjelder operativ bygningsmasse. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Stoppordre Med øyeblikkelig virkning stanses alt salg av operativ bygningsmasse. – Alt salg av operativ EBA (eiendom, bygg og anlegg) stanses i påvente av behovsrelaterte vurderinger knyttet til operative Nato-planer, bekrefter oberstløytnant Arne Edvardsen (bildet) i Forsvarsstaben. Det er situasjonen Russland/Ukraina som har aktualisert tiltaket. Halvt år. Natos planer for forsvar av eget territorium har stått på «hold» i 10-15 år, mens alliansen har konsentrert seg om Afghanistan. Nå har den vanskelige situasjonen i Øst-Europa fått Nato til å oppdatere sitt planverk, det skjedde i sommer. Og det er ut fra disse planene at Norge nå må ta en revurdering av hva vi kan kvitte oss med, og hva vi bør beholde. – Forsvaret har anmodet om at avhending av EBA som potensielt kan brukes til operative formål, settes i bero i påvente av resultatet av de behovsrelaterte vurderingene knyttet til operative Natoplaner, bekrefter oberstløytnant Arne Edvardsen i Forsvarsstaben. Flysheltere. En strategisk plangruppe skal gjennomgå av det totale operative arealet. Som eksempler på anlegg som rammes av stoppordren, nevner Edvardsen flyplasser og operative flater, flysheltere og liknende. Lagerbygg og forlegninger vil derimot ikke regnes som operative. – Vi jobber nå med detaljene og beregner hva det vil koste. Forsvaret vil ha en tett dialog med Forsvarsbygg slik at vi sikrer at vi ikke avhender EBA til operative formål. Det gjelder også EBA oversendt til Skifte sier Edvardsen. I løpet av to uker var det to uhell med beltegående kjøretøyer i Troms. Først skled en CV-90 av en vei i Setermoen skytefelt, og veltet ned en bratt skråning (bildet), noen dager seinere kjørte en BV 206 utfor veien på tur inn fra Mauken skytefelt til Maukstadmoen. I det første tilfellet ble det bare noen blåmerker til de ti soldatene som var om bord, i ulykka fra Skjold ble tre soldater sendt til sykehus i Tromsø for undersøkelser, men deretter returnert. Hålkeføre oppgis som hovedårsak til uhellene. 12 DESEMBER 2014 FF • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Er det farlig å gå i uniform? I forrige måned bestemte Forsvaret at vernepliktige soldater skulle slippe å gå med uniform for å få rabatt på permreiser. Noen uker senere gikk forsvarssjef Haakon BruunHanssen ut og kunngjorde at han nå anbefaler militært personell å gå i sivilt antrekk utenfor tjenesten. Årsaken er den trusselvurderingen som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) da hadde kommet med. Den er tatt på alvor. Polititjenestemenn er midlertidig blitt bevæpnet, og politi og militært personell blir mindre synlige utenfor tjeneste. – For meg dreier det seg primært om personellets sikkerhet, sier admiral Bruun-Hanssen i en artikkel i denne utgaven av F. Han understreker at anbefalingen ikke påvirker bruken av uniform i tjeneste. Å være i «kongens klær», sier man på folkemunne om de som tjenestegjør i Forsvaret. I uttrykket ligger en stolthet over å bære uniformen. – Jeg representerer hele Forsvaret når jeg er kledd som dette. Jeg er en del av noe større enn meg selv, sier en gardist i reportasjen. Derfor er det forståelig at mange synes det er trist og nøler litt med å ta den av utenfor tjeneste. Kan risikoen virkelig være så stor at det er grunn til slike tiltak? Er det en overreaksjon? Bør vi la ekstremister som truer med terror i religionens navn tvinge oss til å endre vår adferd? Noen av oss ble nok litt skeptiske etter terroralarmen til PST som gikk ut sist sommer – med den påfølgende debatten om risikoen når norske IS-sympatisører vender tilbake til Norge etter utenlandsopphold. Vi ønsker i størst mulig grad å få informasjon om aktuelle trusler slik at vi selv kan gjøre oss opp en mening. Utviklingen av samfunnet vårt er det ikke bare opp til spesialistene å styre, vi lever uansett ikke risikofritt. Det er like fullt åpenbart begrenset hvor konkrete opp- lysninger Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten kan og bør offentliggjøre. Derfor påhviler det politikere og andre ledere som får tilgang til gradert informasjon, et særskilt ansvar. De må avveie hvilke tiltak de mener faktisk er nødvendig – utfra opplysninger og analyser de får. Forsvarssjefen ønsker ikke å utsette sitt personell for unødvendig risiko. Bruun-Hanssen har etter nye vurderinger strammet inn på tiltakene. Når han mener at uniformen ikke bør brukes utenfor tjeneste, er det naturlig og klokt å følge anbefalingen. «Vi ønsker i størst mulig grad å få informasjon om aktuelle trusler slik at vi selv kan gjøre oss opp en mening» TORBJØRN LØVLAND [email protected] Av veien i Troms FOTO: FORSVARET European Military Press Association Farlig i «kongens klær»? 20 år siden 50 år siden en fiks F-16-idé. Tidligere måtte radarkontrollørene trenes med ekte flytimer, nå kunne pilotene «fly» med radar inn på radarbildene. Ideen ble belønnet med 150 000 kroner fra Forsvaret. ■ Ingeniørsoldater bygget en 117 meter lang Bailey-bro i Nissedal, Telemark. Broa skal stå i seks måneder mens Statens Vegvesen bygger en permanent overgang. Konstruksjonen ble reist i løpet av 22 hektiske timer. ■ Nå blir det totalforbud mot røyking på brakka. Sosialdepartementet vil forby dette, sårhalsede ikke-røykere mener Forsvaret er en røykeskole. – Innskrenkning av soldatenes privatliv, mente landstillitsvalgt for soldatene Heiki Holmås. ■ Norske soldater deltok på skarpskyting med bakke-til-luft-raketter i New Mexico. Nikebataljonen oppnådde nesten full score under treningen i USA. ■ To offiserer sparer Forsvaret for 15 millioner kroner i året med DESEMBER 2014 13 dette skjer ›› desember ledelsen Etter over tolv år med internasjonale styrker i Afghanistan går ISAF-oppdraget mot slutten. Beredskapsutfordringen Dette faller sammen med at Nato i større grad fokuserer på sitt ■ MØTE OG SEMINAR 9/12: FFI-forum om internasjonalt forsvarssamarbeid. 18/12: Prio-seminar om utviklinga i Pakistan. 5/1: Anniken Huitfeldt i Oslo Militære Samfund. 12/1: Forsvarssjefen gjer opp status i Oslo Militære Samfund. 12-15/1: Fregattseminar Haakonsvern/Ulven. 15/1: IFS sin omstillingskonferanse. 15/1: Ugradert kryptoseminar på Kjeller. 21-22/1: FSA sin tryggingskonferanse, Gardermoen. 28/1: Folk og forsvar-konferanse, Sjøvegan. 2-3/2: Leangkollen-konferansen. 3-5/2: Luftmaktseminar Trondheim. Tema: Russland. ■ KULTUR 10/12: Kyrkjeparade Bergen. 12/12: Julegudsteneste GSV. 13-14/12: Jul på Akershus festning. 16/12: Garden sin kyrkjeparade. 16/12: Julegudsteneste Akershus slottskyrkje. 18/12: Julematiné i Trondheim og på Nøtterøy. 18/12: Boklansering i Oslo, FD si historie. 24/12: Flygande julestjerne på Bardufoss. 26/12: Gudsteneste og sjøbad Grense Jakobselv. 4/1: NRK: Premiere på «Kampen om tungtvatnet». 8/1: Nyårskonsert i Horten. 10/1: Nyårskonsert Harstad, FMKN. 10/1: Nyårsball i Oslo Militære Samfund. 15/1: GIH sin nyårskonsert på Bardufoss. 17/1: Nyårskonsert Sortland. 1/2: Garden sin festkonsert. ■ ØVINGAR 8/1: Britisk vintertrening (Clockwork) startar på Bardufoss. 26/1: Vinterøving Hærens befalsskole startar. ■ ANDRE HØGDEPUNKT 10/12: Fredsprisutdeling. 11/12: Medaljeseremoni på Forsvarsmuseet. 12/12: Sjefsskifte og kyrkjeparade Andøya. 10-26/1: FOS vinteropptak Sessvoll. 5/1: Søknadsfrist til flygarskolen 16/1: Medaljeseremoni etter Afghanistan-oppdrag. 21/1: Utanriks- og forsvarskomiteen til Géneve. 21-22/1: Nato sitt militærkomitemøte i Brussel. 22/1: Sveits: Fredskonferanse for Syria. 29-30/1: Nordisk-baltisk forsvarssjefsmøte i Oslo. 14 DESEMBER 2014 JOINT HELICOPTER COMMAND: Britisk vintertrening i indre Troms. FOTO: CLOCKWORK eget nærområde, en utvikling som synes enda tydeligere i lys av den russiske annekteringen av Krim. Her hjemme har både forsvarsministeren og jeg pekt på behovet for å utvikle Forsvaret for å sikre at det er relevant i forhold til den sikkerhetspolitiske utviklingen. militær innsats i landet. Engasjementet fortsetter gjennom den nye operasjonen Resolute Support Mission. Mandatet er rådgivning og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker. Nato vil ikke ha kampstyrker i Afghanistan lenger, men Nato og Norge vil fortsatt stille med militære kapasiteter for å bidra til en positiv utvikling i det krigsherjede landet. Den hjemlige beredskapen er en hovedutfordring i denne Trufaste gjestar Kvar vinter sidan 1969 har britiske helikoptermannskap trena vinteroperasjonar på Bardufoss. No skal dei bygge ny hangar. Det starta med ei øving som hette Clockwork. Britane var så nøgde at dei ville attende, og etter kvart har avdelinga som trenar adoptert øvingsnamnet. I fleire puljar kjem mannskapa til Bardufoss. Dei er her frå november til i april og held hus i nokre gamle brakker. Berre på sommaren er det normalt heilt stilt i leiren på nordsida av flystripa. Overleve. 8. januar startar ein ny pulje treninga si, og då håpar kapteinløytnant Andrew Clarke at det er skikkeleg vinter. Denne hausten har vore i mildaste laget, tykkjer han. Snøhola måtte i november bytast ut med granbarhytte og gapahuk! – Vi skal ikkje berre lære å fly og mekke under vinterforhold, vi skal også kunne overleve på bakken. Difor må alle først gjennom overlevingskurs, det gjeld også mekanikarar, kokkar og andre bakkemannskap, og alle sjåførane må ta glattkjøringskurs. Pilotane flyr i full feltuniform og utan å bruke varmeapparat i cockpiten, seier han. Ny hangar. Clockwork driv mest si eiga utdanning og har dei siste åra ikkje vore med på den store vinterøvinga i nord. Men dei har eit visst samarbeid med 3. kommandobrigade, som trenar i Harstad, og gjerne ein hærbataljon frå Brigade Nord NB: og britisk vinterkurs i Porsanger. Og så flyr dei ein dag ved til turlaget sine hytter for å støtte det lokale samfunnet. – Vi kunne ynskt oss meir samtrening med norske avdelingar, seier Clarke. Han set pris på at 139 luftving støttar Clockwork som om det skulle vore ein norsk skvadron. Dei opererer denne vinteren Puma-, Merlin- og Lynx- helikopter og vil snart kunne parkere dei innandørs i ny hangar. Neste år startar nemleg bygginga av to hangarar og etterpå eit kombinert forlegnings-, messe- og administrasjonsbygg for 350 mannskap. 70 millionar skal investerast med litt norsk hjelp. – Men dette blir eit treningsetablissement og ingen base, understrekar major Fred Eilers, som er liaisonoffiser. Han synest britane tar oppgåva veldig seriøst, men så er ho også både vinter- og ørkentrening for pilotar som etterpå har operert i Afghanistan eller Irak. Snø skaper mykje av dei same problema som sand. Clarke er flyinstruktør og har vore på Bardufoss tolv vintrar. Han høyrer til Royal Navy, men pilotane kjem også frå den britiske hæren og Royal Marines. sammenheng. Det kan på mange måter synes som om både Nato og Forsvaret vil konsentrere seg om egne nærområder i tiden fremover. Men det er langt ifra slik at en styrking av beredskap hjemme innebærer at Norge ikke skal engasjere seg militært internasjonalt. Forsvaret av Norge er bygd på vårt Nato-medlemskap. For å forsvare oss mot de alvorligste truslene er vi avhengig av alliert støtte. Artikkel 5 i Nato-traktaten, «en for alle – alle for en», sikrer støtten fra alliansen dersom Norge skulle utsettes for et militært angrep. Det vi ikke må tape av syne er at vårt Nato-medlemskap også krever at vi stiller opp for våre allierte når de trenger det. Det innebærer deltakelse og innsats internasjonalt gjennom Natos ulike stående maritime grupper, gjennom bidrag med kampfly for å sikre luftrommet over både Island og de baltiske stater, og det kan bety at Norge stiller med bakkestyrker i Natos hurtige reaksjonsstyrke. Innsats utenlands er viktig for Norges sikkerhet, både direkte og indirekte. Når vi nærmer oss slutten av 2014 ser vi tilbake på et år hvor vi har bidratt i en rekke operasjoner. Det er i skrivende stund godt over 200 som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, og flere forbereder seg etter hvert på ytterligere innsats i Irak. Hvert år tar mange av oss en velfortjent ferie i jule- og nyttårshøytiden, og det skal vi gjøre med god samvittighet. Óg, vi kan gjøre det med trygghet også, fordi vi har mange som har vakt når andre har fri, både i operasjoner utenlands og her hjemme. De som tar sin tørn for at andre kan ta fri fortjener en ekstra takk. Jeg ønsker alle en god vakt! HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef Nylig var jeg i Latvia der et kompani fra Telemark bataljon har øvd i to måneder som et ledd i Natos tiltak for å vise støtte til randstatene som deler grense med Russland. Dette har vært en viktig militær erfaring for bataljonen, men det er også et viktig sikkerhetspolitisk signal. Vi kan forvente at Nato også vil ønske mer av denne type tilstedeværelse i aktuelle Nato-land i tiden fremover. Vi har over mange år ønsket alliert trening og øving velkommen i Norge, og mange av våre allierte ønsker det samme. Dette er viktig for den kollektive sikkerheten i Nato. Et annet aspekt som vil bety fortsatt internasjonalt norsk engasjement, er at bekymringsfull utvikling i stater geografisk langt unna Norge kan ha konsekvenser for vår sikkerhet her hjemme. Svake stater som de vi ser i Sahel-beltet i Afrika og inn i Midtøsten, gir ulike utfordringer som krever militær innsats. I dag har Norge soldater i FN-misjonene i Mail og Sør-Sudan. Vi er samtidig midt i planleggingen av et styrkebidrag til Irak. Når et samlet internasjonalt samfunn går til kamp mot terrororganisasjonen ISIL, må vi også bidra med vårt. Vi har sett nok av eksempler på at terror kan utøves med basis i ideologi, og hvor trening og opplæring har foregått langt borte fra der terroren utøves. Det var nettopp terrorangrep med base i en svak stat som var bak- grunnen for vår militære innsats i Afghanistan. Og det er viktig å presisere at termineringen av ISAF ikke betyr at Norge avslutter all TORBJØRN LØVLAND [email protected] Skredberedskap i Brigade Nord frå 10. januar til ut april. «Innsats utenlands er viktig for Norges sikkerhet» DESEMBER 2014 15 akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang JENS BARLAND, førsteamanuensis på Høgskolen i Gjøvik. Som alle store aktører har også Forsvaret trappet opp sin PRog kommunikasjonsvirksomhet. Samtidig har debatten økt om troverdigheten og rollen for PR og kommunikasjon i samfunnet. For Norsk Redaktørforening forsket jeg tidligere i år på hvordan konfliktene i møtet mellom redaksjonene og kommunikatørene endrer seg. Da inkluderes både PR-byråer og virksomhetenes egne kommunikasjonsavdelinger. Studiens observasjoner er dessuten sett fra redaktørenes ståsted. Og fra Forsvarets ståsted kan nok forskningsrapporten være en todelt fornøyelse å lese. I PR-krigen peker redaktører på Forsvaret både som et godt eksempel og som en versting. Det vil si den som tar i bruk de kraftigste våpen. Først noe om offentlige instanser, departementer, etater osv. De må selvsagt kunne drive PR som andre og oppnå tillit gjennom et godt omdømme – dersom det er fortjent. Men fra redaktørenes hold stilles det andre forventninger til det offentlige enn til private bedrifter. De private jobber for egen profitt, og det er en annen aksept for hvordan de ivaretar egen forretning. Det offentlige er «vårt», det er alle vi som betaler for dette. Derfor åpner offentlighetsloven forvaltningen opp for innsyn. Og derfor forventes det at fellesskapets interesser settes foran institusjonens egeninteresse. Når ulike offentlige instanser i konflikt med hverandre leier inn hver sine strategiske kommunikasjonsrådgivere, blir det en PRborgerkrig som til syvende og sist blir betalt av fellesskapet. Så var det versting-eksemplet om Forsvaret. Det er tilbake til april 2013 da NRK Brennpunkt i et program var kritiske til innkjøpene av landets nye jagerfly. Da var Forsvarsdepartementets kommunikasjonsavdeling på banen med et større apparat. Parallelt med TV-sendingen brukte de Twitter og andre sosiale medier til å publisere andre opplysninger, imøtegåelser og fakta slik de oppfattet det. På direkten. Dette er det mest markerte eksemplet vi fant på en organisert aksjon i sosiale medier for å imøtegå en konkret sak i mediene mens den pågår. Redaktørene i undersøkelsen erfarte stadig at profesjonelle aktører var svært aktive i sosiale medier for å korrigere nyhetsmediene. Ja, de så også at positive nyhetssaker ble spredt av de samme aktørene. Men det hører med til analysen at selv om redaktører bruker eksemplet for å påpeke en trend, avstår de fra å kritisere dette. En av de intervjuede redaktørene sa det slik: «Det ser jeg helt ubekymret på. Det er helt naturlig. Selvsagt bruker de sosiale medier til å fremstille sitt perspektiv. Det er deres fulle rett. Det skal vi leve med og håndtere.» I studien kom det frem mange kritiske synspunkter på PR-virksomheten til offentlige etater. NAV, sykehus og flere navngitte departementer blir trukket frem som eksempler. Men da jeg spurte om noen ville navngi offentlige kommunikasjonsavdelinger de hadde gode erfaringer med, så ble faktisk Forsvaret sammen med Finanstilsynet tydeligst utpekt. For dem som vil lese hele rapporten, kan den googles frem på tittelen «Proffere PR presser pressen». 16 DESEMBER 2013 Når Politiet ikke tør å gå ubevæpnet og Forsvaret ikke tør ta toget i uniform kan vi vel trygt si at terroristene har vunnet en stor seier. Følge oss også på @bebjerke @INGJERDRA @KJETILJD http://www.facebook.com/Forsvaretsforum klipp Kjapt om App for rapportering Tyskland Kvinner - III Tyskland er godt på vei til å overta USAs rolle som beskytter av Europa. Da muren falt for 25 år siden, reiste landet seg. I dag er Tyskland er usynlig gigant i Europa. Jeg ønsker flere kvinner i Forsvaret, uansett om de er gravide eller ikke. Peter Wivel, Berlin-korrespondent, i Politiken, København Norge Norge er på mange måter et sikkerhetspolitisk forbilde… Et studium av norsk forsvarspolitikk slår i hjel mange svenske myter. Smålandsposten, Växjö, på lederplass Kald krig Forsvaret må ikke rustes til tennene, men det må profesjonaliseres og tilpasses et nytt klima. Troms Folkeblad på lederplass Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide til Nettavisen Et paradoks Det er et paradoks at innføringa av kjønnsnøytral verneplikt i praksis vil innebære ei ytterligere uthuling av ei allerede uthulet ordning. Nye Troms på lederplass Ettertankens tid På sett og vis er vel fellesmarkeringen i Kirkenes et tegn på at også dagens meningsforskjeller omkring Ukraina ikke betyr en ny kald grense i nord. (…) Denne dramatiske delen av norsk krigshistorie har systematisk blitt fortiet, til fordel for heltedyrkelsen av «Gutta på skauen»… Nå opplever vi at ettertankens tid melder seg i sør… Tror vi det hjelper denne gang? Vi er langt fra sikre. Finnmarken på lederplass Saudi-Arabia Navn: Kristel Menne (38) Stilling: Seniorrådgiver i Forsvarsstaben Vestens forhold til Saudi-Arabia er typisk realpolitikk. Saudi-Arabia er like mye et diktatur som Syria og Iran, to fiender av Vesten. Saudi-Arabia halshogger også fanger, og står altså for nettopp den typen bestialitet som beveger Vesten til å gå til krig mot Den islamske staten i Irak og Syria. – Hvorfor må Forsvaret ha en egen «app» for rapportering av hendelser? – Det er først og fremst for å registrere uønskede hendelser så raskt som mulig. Mange som har behov for slik registrering har ikke tilgang til FISBasis, særlig gjelder det vernepliktige og HV-personell. Da blir det mye enklere å bruke mobiltelefon. Dette skal være et supplement til den HMSregistreringen vi har i FIF-portalen. Bergens Tidende på lederplass Kvinner - I Samfunnstjeneste - Kva meiner De om utdanninga av kvinnelege soldatar? - Eg er prinsipielt imot det. Men dei har ei oppgåve og har ikkje noko med vanlege soldatar å gjere. Den allmene verneplikten bør i utgangspunktet gjelde all ungdom. Alle bør stå likt med samme byrder og plikter, 12 måneders samfunnstjeneste. Ikkje namngitt 27 år gamal soldat intevjua av Hallingdølen i 1946 Bengt P. Lindman, formann i Hedemarken Forsvarsforening, i Hamar Arbeiderblad Kvinner - II En verneplikt forbeholdt menn, gjenspeiler ikke de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet. Harstad Tidende på lederplass Enten eller Ett folk i fire land Danmark Problemløseren Forsvarssjef Haakon BruunHanssen utelukker ikke at han vil anbefale ei oppbygging i Indre Troms. Eller at han vil foreslå en reduksjon i regionen. Vi samer et ett folk i fire land. Vi må ikke la haukene få ødelegge det gode mellommenneskelige vennskapet som har fått sin renessanse etter Sovjetstatens fall. Forsvarsminister Nicolai Wammen avviser å øke forsvarets evne til ubåtjakt. «Danmark er ikke Sverige», sier han.reslå en reduksjon i regionen. Hver gang jeg har et problem ringer jeg henne. Hun har en egen evne til å rydde opp i problemer. Ságat på lederplass Berlingske, København Nye Troms Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Namdalsavisa – om sin personige rådgiver Randi Ness tall prosent skulle interneffektiviseres i forrige langtidsplan for å frigjøre budsjettressurser. Det tilsvarte rundt 150 millioner kroner i året. Og målet ble nådd med god margin, viser en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt. Forsker Elisabeth Lindseth Åmot har sett på erfaringene fra 2009 til 2012. Rapporten viser at svært få tiltak har hatt negativ effekt på operativ evne. – På bakgrunn av dette kan effektiviseringen i Forsvaret sies å ha vært en suksess. En del av tiltakene minner om normal drift, enkelte funn indikerer at det kan bli mer krevende fremover. 0,5 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsvarets PR-krig Dagens erfaringsbaserte: Du vet det har vært julegrantenning i leir når du har gløggflekker på den grønne uniformsbuksa. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Det første som faller i krigen, er sannheten, sies det. Bruun-Hanssen mener at #NATO ikke lenger må tenke nedrustning. Jeg kan ikke bli mer enig. #Forsvaret #Maktbalanse #KaldKrig 25 404 272 kroner er antatt restverdi på overskuddsmateriellet som den norske termineringsstyrken i Afghanistan (TTF) overfører til FNs matvareprogram. Dette var utstyr som ikke var regningsvarende å bringe tilbake til Norge, og det kommer godt med når FN skal bygge opp sin nødhjelpsorganisasjon i Nord-Afghanistan. – Det er konteinere, plasthaller, maskiner, kjøleutstyr, verktøy, senger og kjøkken- og kontorutstyr. Noe utrustning har vi avhendet gjennom Nato eller solgt til nasjoner som var igjen der nede, og noe har endt opp som søppel, forteller oberst Jørund O. Nygård. – Hva slags type hendelser bør vi rapportere? – Nestenulykker er vi spesielt interessert i, de blir lett oversett. Jeg antar det er store mørketall. Graderte opplysninger skal ikke meldes via appen, som er tilgjengelig gratis på AppStore og Google Play når du skriver «Forsvaret Rapp». – Dere lanserte første versjon av Forsvaret Rapp tidlig i høst. Hvordan var responsen? – Vi har hatt i underkant av 400 henvendelser. De går rett til alarmsentralen på Haakonsvern, som raskt tar kontakt med melderen ved behov for ytterligere opplysninger. Deretter registreres hendelsen og går tjenestevei. TORBJØRN LØVLAND [email protected] DESEMBER 2014 17 Bygger hangar Milliardene flyr Beregninger viser at kostnadene til den nye kampflybasen på Ørland kan bli 3-4 milliarder høyere enn den opprinnelige rammen på 5 milliarder kroner. Årsaken er blant annet skjerpede krav til sikring av stasjonen og de nye kampflyene, generell økt kvadratpris på nybygg, økt omfang på de planlagte byggene og operative flater og lengre rullebane. Så langt er ikke overskridelsene tallfestet, men kostnadene kan etter det F kjenner til, komme på 3-4 milliarder ut over det opprinnelige beløpet på rundt 5 milliarder kroner for selve basen. Kostnadsøkningen må legges frem for behandling i Stortinget. Bekreftes. – Det er Forsvarsbyggs beregninger for de nye anleggene vi forholder oss til. Med QRAbasen på Evenes skulle den nye kampflybasen koste litt over fem milliarder kroner. Men vi visste at det ville komme milliarder på toppen som ikke ligger direkte inne i etableringen av basen, bekrefter generalløytnant Erik Gustavson 18 DESEMBER 2014 (bildet), sjef Forsvarsstaben (FST). Og det er kostnadene knyttet til fornyelse av eksisterende bygningsmasse som er ett av de pengeslukende ekstrabehovene, dette er alene beregnet til nesten 4 milliarder kroner over en 30-årsperiode. Bedre løsninger. Forsvarsstaben har inntil nå ikke ønsket å gå ut med de økonomiske utfordringene på Ørland, og det forklarer generalløytnant Gustavson slik: – Saken har vært unntatt offentlighet fordi vi bare opererte med forslag. Vi har overfor departementet kommer med fire-fem alternativer for hvordan vi løser dette. En mulighet er selvfølgelig å ønske seg mer penger, en annen kan være å finne smartere løsninger for vedlikehold ved å samle det på ett sted i stedet for å ha det spredt på basen som i dag, sier generalløytnant Gustavson. Så lenge det ikke er bevilget noe ut over de 5 milliardene, må alle investeringer tas fra denne posten. Kampflybasen må oppfylle de kravene som er satt når første fly lander i 2017. Amerikanerne har eksempelvis satt strenge krav for å operere F-35, og de har også strenge krav for å beskytte sensitiviteten i flyene. Dette visste man ville komme, men FST hadde ikke tall på hva høyere sikringsnivå og strengere adgangskontroll ville koste. Kravene har også betydning for utforming av byggene. Vedgikk økning. Stortingsrepresentant Jan A. Ellingsen (FrP) stilte i november et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren om hvor stort avviket på Ørland ville bli i forhold til de overslagene Stortinget ble forelagt for noen år siden. Ine Eriksen Søreide påpeker i svaret at det fortsatt er usikkerheter fordi en rekke detaljutredninger pågår og reguleringsplanen med prosjekteringen av EBA-tiltak ikke er i mål. Men hun vedgår i svaret at enkeltele- else av rullebanen. En oppgradering av velferdsog idrettsbygget må også på plass. – Husleia vil jo også øke, så det er god grunn til å holde kostnadsfokus, sier stabssjef Bastiansen. Statssekretær Øystein Bø la i november grunnstein (bildet) på den klargjorte tomta til nye hangar 6, som i 2016 skal være klar til å ta imot NH-90-helikoptrene. Byggekontrakten har en verdi på en drøy kvart milliard kroner. Når alt er på plass vil 700 ansatte ledes fra 139 luftving, men under halvparten vil være på Bardufoss. Basene fra Rygge, Sola og Haakonsvern i sør til Banak og detasjementet på Høybuktmoen i nord vil alle tilhøre helikopterhovedbasen på Bardufoss. Men som sjefen for Luftoperativt inspektorat – brigader Lars Christian Aamodt understreket: Helikoptrene skal stå minst mulig inni nybygget. Den nye hangaren med kontorfløy blir på 9000 kvadratmeter, og ligger ved siden av de andre helikopterhangarene på Bardufoss. – Dette er ett av de største prosjektene til Forsvarsbygg, og viser vilje til å satse i Nord-Norge, sa statssekretær Bø. De gamle kystvaktmaskinene hadde sin siste tur i lufta i begynnelsen av november. Ut på nyåret kommer den sjette NH-90maskinen og fra sommeren vil de være å finne på Kystvaktens fartøyer. Deretter kommer NH-90-maskinene som skal på fregattene. Og i 2017 begynner de nye redningshelikoptrene til 330-skvadronen å ankomme. Krevende. – Vi er veldig opptatt av nøkterne og TORBJØRN LØVLAND [email protected] TAR AV: Kostnadene ved etableringen av den nye kampflybasen på Ørland ser ut til å øke mer enn antatt. FOTO: FORSVARET menter blir noe dyrere enn tidligere antatt. Økt bolig- og forlegningskapasitet, støytiltak og nytt ammunisjonslager ser ut til å kreve økte rammer; i tillegg kan det operative konseptet, samt styrkeproduksjon og vedlikehold, utfordre det totale kostnadsbildet. Statsråden vil komme tilbake til Stortinget med et oppdatert kostnadsbilde når prosjekteringen er ferdig, opplyste Søreide. Forsvarsministeren legger til at de økte kostnadene er uavhengig av stedsvalget for den nye kampflybasen. Må spare. Stabssjef Atle Bastiansen i Luftforsvaret er bekymret for kostnadsnivået. – Vi skal ikke bygge større enn vi trenger og vi skal ha et nøkternt materialvalg. Vi må også kunne velge bygningstekniske løsninger som kan holde prisen nede. Det er likevel noen krav som må oppfylles, og som strukturelement har F-35 mange sikkerhetskrav, sier brigaderen. Han mener også at prosjekteringskostnadene synes høye, dette er penger som hentes fra investeringspotten. Det som har prioritet nå er å få opp skvadronbygg, vedlikeholdsbygg og hangaretter for parkering av F-35 samt forleng- fleksible løsninger, men som samtidig er tilfredsstillende, og jobber tett opp mot Luftforsvaret og F-35-programmet. Dette er på alle måter krevende prosjektering, særlig fordi avgjørende forhold ikke er avklart. Når alle forprosjektene er i mål, har vi et bedre kostnadsanslag i forhold til den prisen som var stipulert, sier direktør Olaf Dobloug i Forsvarsbygg. Til nå er bare skvadronbygget ferdig forprosjektert, byggingen starter til våren. Derfor er det i dag umulig å si hva kampflybasen vil koste. – Ørland har også mye eldre bygningsmasse som krever fornyelse, nettopp fordi det lenge var uklart hvor basen skulle være, understreker Dobloug. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Afghanistan-utvalg. Følgende medlemmer er oppnevnt av Regjeringen til et utvalg som skal vurdere Norges innsats i Afghanistan i perioden 2001-2014: Tidligere ambassadør Bjørn Tore Godal, Oslo (leder), professor Mats Berdal, London; professor Gunhild Hoogensen Gjørv, Tromsø; pensjonert general Torgeir Hagen, Hamar; direktør Kristian Berg Harpviken, Oslo; senior partner Gro Nystuen, Veierland; professor Sten Rynning, Odense; seniorforsker Astri Suhrke, Bergen; professor Rolf Tamnes, Oslo og forsker Torunn Wimpelmann, Bergen. DESEMBER 2014 19 annonser Uønsket i Forsvaret Av et kull på seks ble tre nektet tjeneste som tannleger i Forsvaret. De hadde alle utenlandsk bakgrunn. Noen få uker før han var ferdig med den femårige mastergraden i odontologi, trodde Toan Nguyen fortsatt på tjeneste i Forsvaret. Han hadde blitt forespeilet tjeneste som vernepliktig akademisk befal (VAB) og trent seg opp for å bli klar for Forsvaret til september 2014. Jobbsøking og ferieplaner ble satt på vent. – Vi fikk et brev fra Forsvaret et halvt år før vi skulle inn, men to uker før tjenestestart fikk vi beskjed om at de hadde kalt inn for mange. – Det var kjipt for jeg hadde latt mye stå på vent fordi jeg trodde jeg skulle inn i Forsvaret, sier Nguyen som har foreldre fra Vietnam. Toan Nguyen jobber nå som tannlege i Oslo og sier han ikke lenger kan tenke seg å praktisere i Forsvaret. – Det tok altfor lang tid med saksbehandlingen – jeg synes det har vært en rotete prosess, sier Nguyen, som aldri fikk en avklaring på hvorfor han ikke fikk tjenestegjøre. – Fornærmende. Ina Jiang (bildet) tilhørte det samme kullet av tannlegestudenter på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Der var det tre med etnisk norsk bakgrunn og tre med utenlandsk bakgrunn som alle søkte seg til Forsvaret. De tre med etnisk norsk bakgrunn tjenestegjør annonse $ $ $$ ) $) $ $ $ Din leverandør av ! ! $ $ 20 DESEMBER 2014 $ $$ $$ $ i dag som vernepliktige tannleger , ifølge Jiang. Det gjør ikke Jiang eller de to andre med utenlandsk bakgrunn. Hun var ikke tilfreds med svarene hun fikk fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter om hvorfor hun ikke fikk tjenestegjøre. Etter flere telefoner og e-poster fikk hun svar: Det ville ta for lang tid å sikkerhetsklarere henne fordi foreldrene var tidligere kinesiske statsborgere, forteller hun. – Det var fornærmende og provoserende, sier Jiang, som nå jobber som tannlege i Nordreisa kommune. – At mine foreldres bakgrunn kunne bli brukt mot meg, hadde jeg aldri trodd – det har ikke skjedd før. Hun fikk beskjed om at hun muligens kunne rekke å bli sikkerhetsklarert til våren 2015, men det frister ikke. – Jeg er skuffet over saksbehandlingen. De kunne ha gitt oss beskjed mye tidligere om at det ville være vanskelig å sikkerhetsklarere oss. De visste jo om bakgrunnen vår fra starten, sier Ina Jiang. Hun ble informert om avslaget i juni 2014. Flere brev. Både Toan Nguyen og Ina Jiang fikk to brev fra Forsvaret. Først: «Varsel om innkallelse», så «Varsel om mulig innkallelse». Ifølge de to ble dette bare beskrevet som en formalitet – de skulle tjenestegjøre. Men slik ble det ikke. Ifølge Forsvarets personell- og verne! ! pliktssenter (FPVS) ble utvelgelsen gjort $$ på bakgrunn av tre kriterier: mulighet $ $ for rask sikkerhetspersonlig utrustning! klarering, helse og motivasjon. FPVS skriver også at behovet for verneSe www.lilltech.no pliktige tannleger for mer informasjon. var oppfylt. De opplyser videre at de ikke kan gå inn i enkeltsaker. – Alle som skal tjewww.snigeldesign.com ! ! nestegjøre som $ $ UØNSKET: Toan Nguyen praktiserer i dag som tannlege i Oslo. vernepliktig akademisk befal, får en individuell vurdering. Det sier Finn Arne Lereggen som er sjef for vernepliktsseksjonen. Han forteller at det har hendt at flere ikke har fått klarering før langt ute i tjenesten. Noen har heller ikke blitt klarert. – Det er en uheldig situasjon som medfører at de innkalte ikke får den tjenesten de er forespeilet. For vernepliktig akademisk befal vil det også medføre at tjenesten må avsluttes, sier Lereggen. Han opplyser at grunnen til at det kan ta lang tid, er at det er nødvendig å innhente personopplysninger fra andre land. Uheldig. – Vi har et mål om å informere om status for tjeneste minst to måneder før den starter, men vi er ikke der ennå. Han sier det er uheldig hvis det blir oppfattet at Forsvaret diskriminerer på bakgrunn av opphavsland. – Grunnlaget for sen eller manglende klarering kan like gjerne være opphold i utlandet, økonomiske problemer eller noe på rullebladet. Det gjelder både de med norsk og utenlandsk bakgrunn, sier Lereggen. PS! Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide over- prøvde i høst en ny instruks der personer med bakgrunn fra land Forsvaret ikke hadde et sikkerhetssamarbeid med, kollektivt fikk avslag på sikkerhetsklareringen. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ DESEMBER 2014 21 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav ANGREPET: Sersjant William Olas Bee, en amerikansk marineinfanterist, gjengjelder et angrep fra Taliban i Helmand provinsen i Afghanistan 18. mai 2008. FOTO: GORAN TOMASEVIC/REUTERS/NTB SCANPIX Fotografen: Goran Tomasevic 1969- Tomasevic er en serbisk fotojournalist født i Beograd. Hans første jobb var i 1991 for avisen «Politika», den eldste dagsavisen på Balkan. I 1996 ble han for første gang engasjert av nyhetsbyrået Reuters for å dekke demonstrasjonene mot Slobodan Milosevic i Beograd. Siden ble det dekning av Kosovo-konflikten, revolusjon og krig i Irak, Libya, Egypt, Afghanistan, Palestina, Sudan samt jordskjelvkatastrofer. I dag er han Reuters sjefsfotograf i øst-Afrika med hovedbase i Nairobi. Tomasevic uttaler selv at han alltid setter sikkerheten for seg selv og andre pressekolleger i første rekke når han dekker konflikter. Hans utallige frontlinje-bilder er belønnet med bransjens høyeste utmerkelser og priser. I september 2013 gikk han inn i Westgate-kjøpesenteret i Nairobi og var sjokkert over nedslaktingen av sivile som stod i sterk kontrast til krigshandlingene han vanligvis fotograferte. Samme morgen som terroristene aksjonerte, var hans egen datter på vei til Westgate for å handle, men hun ombestemte seg. 22 DESEMBER 2014 Bildet: Goran Tomasevic forteller om bildet: «Dersom jeg ikke allerede hadde rettet kameraet mitt mot US Marines soldaten, ville jeg aldri rukket å fange dette øyeblikket. I et boligområde i Garmsir i Helmand-provinsen i Afghanistan, et område med mye Taliban-aktivitet, var soldatene i ferd med å bli angrepet. Jeg hørte skuddsalver og løp ut i bare undertøyet for å se hva som skjedde. Det var tilsynelatende i ferd med å bli mindre aktivitet, så jeg gikk for å kle meg og tok på hjelmen og den skuddsikre vesten. Raskt var jeg var på plass igjen da sersjant William Bee skjøt med sitt M-16-gevær. Plutselig så det ut til at det eksploderte rundt ham etter en innkommende skuddsalve, og Bee falt i bakken. Jeg gikk bort til ham og ventet å finne blødninger etter skuddsår, men han var tilsynelatende uskadet men bevisstløs. Sanitetssoldatene bar ham bort, jeg fotograferte en stund til og gikk så for å se hvordan det gikk med sersjanten. Da jeg traff ham igjen smilte han fra øre til øre, han hadde hatt flaks og var verken truffet eller alvorlig skadet» ARNE FLAATEN [email protected] DESEMBER 2014 23 aktuelt NISSEKOS Julenissen i Rovaniemi trekker vernepliktige – året rundt. NISSEKOS: Julenissen i Rovaniemi sammen med Jan Helge Mathisen (venstre) og Johan Nordås, begge fra Stridstrenbataljonen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND 24 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 25 aktuelt ›› På tur til nisseland «Ølet på nattklubben er kanskje likevel viktigst» JAN HELGE MATHISEN MØTTE RUDOLF: Geir Thorsen, Joachim Harestad og Amalie Svee. 30 soldater fra Indre Troms halvsover mens reiseleder Susanne Dalen (bildet) snurrer film i bussen. Vi ruller sørover på E8, og målet er Rovaniemi hele 60 mil fra Bardufoss. Millioner av mennesker besøker den finske nissen hvert eneste år, og minst fire ganger i året fyller Velferden på Bardufoss opp busslaster med soldater på vei til samme besøk. Nattklubb. Landskapet i Finland minner denne tidlige novemberkvelden lite om nissetid. Det er flatt og ensformig, langt mellom husene, og trafikken i Lappland er ikke spesielt stor. Før vi 26 DESEMBER 2014 LANG DAGS FERD: 60 mil i buss gjør hver og en noe søvnig. entrer universitets- og garnisonsbyen Rovaniemi under Polarsirkelen. – Det er jo kjekt å møte julenissen, erkjenner menig Jan Helge Mathisen (18) fra Stridstrenbataljonen. Sammen med mange langveisfarende står han i kø for å slippe inn i nisserommet. Kanskje for å komme med noen viktige ønsker for årets jul? – Jeg meldte meg på turen fordi det hørtes spennende ut å dra til Finland. Ølet på nattklubben er kanskje likevel viktigst, innrømmer 18-åringen. Som liten Alta-gutt besøkte han samme by og hilste helt sikkert på nissen – men han husker det knapt. Nå bor han i Kongsberg og er faktisk litt spent på det forestående møtet. Ekspressfart. Én etter én, eller i mindre grupper, slippes soldatene inn i det aller helligste. På en forhøyning sitter den hvitskjeggede hovedpersonen, kanskje litt mer ordentlig enn de fleste av oss kjenner ham. En fotograf sørger for at alle besøkende blir avbildet. En vifte prøver å kjøle ned julenissen, for det må jo bli varmt og slitsomt å sitte slik i timevis? – Jeg vet ikke av noe annet yrke, så jeg kan ikke si om det er slitsomt å være meg, svarer julenissen lakonisk da vi spør. ALLE FOTO: TORBJØRN LØVLAND Han snakker mange språk og småprater med soldatene som kommer inn. Om hva de ønsker seg til jul, og hva de gjør til daglig. Etter et par minutter er møtet slutt. – Jeg sluttet vel å tro på nissen da jeg var fem. Vi hadde julenisse hjemme til for noen år siden. Nå gir jeg bare beskjed til foreldrene hva jeg ønsker meg til jul. Og det blir nok feiring hjemme i Kongsberg denne jula også, jeg vet at i hvert fall mamma gleder seg stort. Vi har jo perm helt til 4. januar, forteller Mathisen. Hans kollega Johan Nordås (19) fra Steigen skjønner godt at nissen er storindustri. En hel landsby er bygd opp, og det selges suvenirer i NATTELIV: Nattklubbene i Rovaniemi er et must for soldater på velferdstur. fleng. Han innrømmer at det gir litt julestemning å være i nissehovedstaden. Hjemme i Nordland har de i alle fall Fjøsnissen, selv om ingen så langt har sett ham! Tro. Menig Tonje Hegreberg (20) fra Søgne må ha et bilde før bussen med soldater kjører videre. Bygningene er jo litt spesielle. Hun innrømmer at det har gått litt penger i Rovaniemi, på butikker og nattklubber, og egenandelen på turen er 1500 kroner. Med to netter på hotell. Men det er verdt det. – Turen er veldig sosial og et godt avbrekk fra leiren. Dette er min første, men det blir nok flere velferdsturer. Og jeg har ikke sluttet å tro på nissen, forkynner hun, før bussen kjører til en reinsdyrfarm hvor det blir nærkontakt med Rudolf. – Dette er blant Velferdens mest populære destinasjoner, forklarer reiseleder og velferdskonsulent Susanne Dalen. Andre alternativer er Lofoten, Bjørkliden i Sverige og fra Skjold også finske Levi. De tillitsvalgtes ønsker teller tungt når Velferden prioriterer reisemål. PS! I høysesongen er det oppimot 40 nisser som deler på nissejobben i Rovaniemi. TORBJØRN LØVLAND [email protected] DESEMBER 2014 27 FOTO: TORBJØRN LØVLAND 18 aktuelt måneders SOLDATEN ÅRS-STRIPA Ved Garnisonen i SørVaranger har rundt 30 soldater tjenestegjort i snart 18 måneder som et prøveprosjekt. Les flere saker om 18-månederssoldatene på www.fofo.no. Den svarte streken forteller at Einar Fjellberg har ekstra lang førstegangstjeneste. Visekorporalen kan snart notere seg for fullført 18 måneder førstegangstjeneste. Bærumsgutten har stortrivdes som vognfører i Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). – Jeg nølte ikke lenge da jeg på slutten av rekrutten krysset av for tilbudet om 18 måneders tjeneste. Noen uker senere skrev jeg under kontrakten. Vi kunne ha droppet ut i niende måned, men ingen av oss gjorde det, selv om enkelte kanskje begynte å bli litt smålei. Noen søkte også grenaderopptak, men ledelsen ville ikke vi skulle dra herfra, sier Einar Fjellberg. Dilla på bil. Etter å ha fulgt ham noen kjøreturer i Kirkenes-området, skjønner vi at han nok har litt bildilla. I tjenesten kjører han blankbiler, minibuss, beltevogn og feltvogn. – Jeg er nok litt kjøretøygal, det har jeg nok etter pappa, som drev med billøp da han var ung, sier 20-åringen med et smil. Førerkortet var i boks på 18-årsdagen. Og på sesjon krysset han av for sjåførtjeneste. I løpet av tjenesten har han også fått truckførerbevis, og han har tatt barkurs og kurs i gravemaskinkjøring. Det siste fullfører han på Rena etter dimisjon. Men sertifikat for motorsykkel ble ikke innvilget av Fokus. Fjellberg har nemlig planer om å kjøpe seg en motorsykkel. Modnet. – Jeg synes jeg har fått mye ut av førs- tegangstjenesten. Jeg har også forandret meg, blitt mer sosial og tør å snakke i forsamlinger, både på vegne av meg selv og andre. Når vi har vært her så lenge, blir vi jo også mer kamerater med befalet og vet hvordan ting fungerer. Vi støtter også når de nye soldatene skal læres opp, sier Fjellberg, som har såkalt grønn tjeneste annenhver uke. Han søkte ikke grensetjeneste, men har kjørt utallige mil langs grensa mot Russland, det som bygdefolket har skiltet som Norges dårligste vei: – Jeg kjenner vel omtrent hver hump i Pasvikdalen, sier han, mens han ratter minibussen med soldater som skal på en flaggseremoni. De er æresvakter under 70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark. Visekorporal Fjellberg tilhører Trentroppen i Garnisonskompaniet. Foruten årsstripen på uniformen, avslører TMO-merket at han er tillitsvalgt. Troppstillitsvalgt faktisk. 18 måneders-soldatene på GSV har så langt ikke hatt mange TMO-saker å diskutere. – Vi er jo litt spredt i og med at noen er i leiren og noen på grensa og noen over hele området. Det generelle inntrykket er at vi er fornøyd, og jeg tror også ledelsen på GSV er fornøyd med oss. – Men sjåfør må jo alle kunne være uten at man står 18 måneder? – Jo, alle kan nok gjøre jobben, men jeg ser at det lønner seg med erfaring, særlig på vinteren. Vi 18-månedere har ikke hatt et eneste kjøreuhell, fastslår bærumsgutten. Sparer penger. Stabssjefen ved Grensevakten, major Michael S. Rozmara (bildet), bekrefter at de har unngått bilskader. Men det er ikke bare den gode skadestatis- SJÅFØR: Einar Fjellberg kjenner hver eneste hump i Pasvikdalen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND «Vi 18-månedere har ikke hatt et eneste kjøreuhell» 28 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 29 aktuelt ›› 18-månederssoldaten TURGLAD: Visekorporal Einar Fjellberg på vei ut fra Høybuktmoen på ny tur. Han har snart bodd 18 måneder på seksmannsrom. tikken som gjør at de fortsetter en prøveordning som egentlig er på overtid nå. – Vi skal snart levere en evalueringsrapport til Hæren, og der ser vi mest bare positive effekter av ordningen med 18 måneders tjeneste. Én sak er at sjåførene i Grensevakten i snitt har 35.000 kilometer på 12 måneder med feltvogn uten uhell. Men regnestykket viser at vi har potensiale til å redusere personellkostnadene i 2015 med 3,9 millioner kroner. Vårt fokus er på økt operativ evne, sikkerhet og kompetanse, sier Rozmara. Med 12 måneders tjeneste er det færre soldater som roterer i tjenesten. – Kommer Grensevakten til å fortsette ordningen? – Ja, selv om dette i utgangspunktet skulle gjelder to kontingenter, har vi blitt enige med Hæren om å fortsette med å rekruttere og selektere omlag 30 soldater på 18 måneders kontrakt inntil videre. Jeg tror dette kommer til å bli en permanent ordning vi tilbyr sjåfører, hundeførere og andre spesialistfunksjoner. Vi prøver å synliggjøre disse soldatene ved å gi dem anerkjennelse, vi benytter dem som mentorer og rollemodeller i utdanning av de yngste, og de har hatt egen oppstilling og middag med sjefen for grensevakten, forteller Rozmara. Han legger til at flere snakker om å fortsette i Forsvaret. – Vi har som ambisjon at minst halvparten av 30 DESEMBER 2014 dem søker videre tjeneste, forteller stabssjef Rozmara. Studier. En tid var visekorporal Fjellberg inne på å fortsette i Forsvaret, men han flytter hjem til gutterommet på Bærums Verk når tjenestetiden er over. Så blir det jobbing mot sommeren før han planlegger å ta studier innen økonomi eller markedsføring. – Vi som er inne ett og et halvt år får mange kompiser. Vi lærer tre kontingenter å kjenne, og det knyttes mange varige vennskap, sier Fjellberg, som har problemer med å få avviklet alle permdagene innen han dimmer ei uke ut i januar. – Jeg har familie i Båtsfjord, men har vært der bare et par ganger siste året. Nå håper jeg på litt ordentlig styggevær. Når det blåser og er skikkelig kaldt, blir det morsomt å kjøre. PS! De ekstra seks månedene får 18 månederssoldatene 50 kroner tillegg per dag. Dimmegodtgjørelsen ligger på rundt 50 000 kroner. TORBJØRN LØVLAND [email protected] FOTO: TORBJØRN LØVLAND Også kortere tjeneste – Utgangspunktet for 18månederspiloten er at Hæren vil modernisere førstegangstjenesten både med tanke på innhold og lengde. Vi vil også se om noen funksjoner kan ha kortere tjenestetid enn 12 måneder, sier stabssjef Arne Opperud i Hærstaben (HST). Han påpeker at Hæren er en organisasjon med mange forskjellige stillingskategorier, og HST har allerede gjort analyser som går på kortere tjeneste, for eksempel dedikert vakt og sikringssoldater eller de som skal ansettes som grenaderer. – Vi må være åpne for mer variert lengde på tjenestetida, og erfaringene vi gjør, kan bringes videre til det politiske utvalget som nå vurderer hele førstegangstjenesten. 18månederssoldaten skal ikke være noen erstatning for grenaderene, understreker brigader Opperud. FOTO: PAAL RAVNAAS aktuelt Den siste COMMANDO Kaare Robertsen (91) er Norges siste gjenlevende kommandosoldat fra kampene på Walcheren i 1944. 32 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 33 Veteran 2014 aktuelt ›› Walcheren Veteran 2014 er et program arrangert av Forsvarets forum og Veteranavdelingen i Forsvarsstaben i samarbeid med Forsvarsdepartementet. I november gikk turen til Walcheren i Nederland, der norske kommandosoldater ble satt inn i kampen mot nazistene. No. 5 Troop FOTO: ERLING EIKLI ■ Regnes som Norges første spesialstyrke. ■ Var et rent norsk kompani med kommandosoldater fra britiske No. 10 Inter Allied Commando, fra Fort William, Nevin i South Wales. ■ 96 norske kommandosoldater deltok i landgangen og var fordelt på to båter. Åtte mistet livet, og 28 ble skadet. ■ Per G. Jonson var soldat og filmet i flere dager av landgangen. MALMEDY: Blomster ble lagt ned på minnesteinen etter 99. bataljon i belgiske Malmedy. FOTO: ERLING EIKLI Åtte falt på Walcheren ■ Åtte nordmenn falt i kamp for No. 5 Troop i Nederland. ■ 1. november 1944: Menig Ola Christoffersen og menig Sverre Røsland. ■ 3. november 1944: Menig Lars Hovstad. ■ 4. november 1944: Menig Leif Ludvik Larsen. ■ 14. januar 1945: Korporal Olav Bjørndalen, menig Petter Emil Hopen, menig Bernt Myrvåg og fenrik Gabriel Smith. ■ No. 5 Troop mistet i tillegg én mann langs norskekysten. DOMBURG: Minnemarkering og kransnedlegging pa ̊ det norske monumentet i Domburg. FOTO: ERLING EIKLI OPPTOG: Veteranen Kaare Robertsen ser på opptoget i Westkapelle, der militærhistoriske foreninger kjører gjennom byen. FOTO: PAAL RAVNAAS 34 DESEMBER 2014 Respekt. På den nederlandske øya har Robertsen blitt fulgt av norske soldatveteraner og spesialsoldater av i dag. De har erfaring og fartstid fra vanskelige operasjoner i Libanon, Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Syria. I Nederland har de fotfulgt hverandre, gått arm i arm og sammen fordelt inntrykkene fra de mange seremoniene (se sidesak) som de har deltatt i. Alle for å ære veteranen Robertsen – og ikke minst også andre veteraner fra land som Canada, Storbritania og Belgia. Og så har de hatt så mye å prate om. – Disse gutta har jeg virkelig respekt for. De har stått på for landet vårt – de også, sier Robertsen, og henviser til spesialsoldater som blant andre Lars Kristian Lauritzen, Frode Singstad og Tommy Olsen. Respekt hadde også tyskerne da de så «The green devils» storme stranden. Opp av tyske stillinger strømmet de, med hendene over hodet - livredde for å bli likvidert av spesialsoldatene med de grønne beretene. – Hadde jeg vært ung nå, ville jeg vært soldat på Rena, erkjenner 91-åringen. Mot. Tidligere denne dagen har Robertsen og resten av følget i Forsvarets veteranprogram sørget for å bekranse det norske monumentet på strandpromenaden i Domburg, bare 100 meter fra strandkanten. Dagen etter står 91-åringen og vinker i gatene i den lille småbyen Westkappele. Det var her landgangsbåtene kom inn, det var denne byen som ble befridd først, før de satte kursen nordover mot Domburg om lag ti kilometer unna. Denne dagen er det opptog og minneseremonier langs nær sagt hele kysten av Nederland. I Westkappele ruller militærhistoriske kjøretøy forbi oss i gatene med soldater kledd opp slik de var i 1944. Robertsen reiser seg fra rullestolen, strammer seg opp og hilser til lua mens eimen av eksos blir tettere og tettere. Nederlendere med innsikt og interesse for sin egen historie, har møtt opp. Da de ser Robertsen og medaljene hans, må de jo bare spørre: «Var du med i annen verdenskrig? Var du med å frigjøre Westkappele? Virkelig!» «Tusen takk for innsatsen din!» Robertsen smiler, utveksler mange håndtrykk og anerkjennende nikk. Han er sterk, og det trengs. Minnemarkeringene er mange og nå bærer det videre til en ny i Middelburg, der norske Salo Grenning sørget for at den tyske generalen på Walcheren overga seg. Grenning er nok mer kjent som tegneren Pedro i VG. Ansvar. Det er anerkjennelse lang vei, nikk, – Da først kunne far heve brystet og vise sin stolthet over hva han var med på. Da først fikk far den anerkjennelsen han fortjente å få, forteller sønnen Kjell Robertsen – som selv opprinnelig nektet å gjøre militærtjeneste fordi Forsvaret ikke ga faren den anerkjennelsen sønnen syntes han fortjente. Selv er Kaare Robertsen tydelig på at innsatsen og kampene kostet – også for ham selv. Inntrykkene var mange etter krigen, særlig var det psykisk slitsomt i ettertid. – Heldigvis traff jeg en flott kvinne som valgte meg som ektemann kort tid etter krigen. – På dagen tre år etter at jeg sto på stranda i Nederland sa Ruth ja til meg. Det har reddet meg, uten tvil, forteller Robertsen. heder og varme håndtrykk. Ganske så langt fra virkeligheten Robertsen har opplevd på hjemmebane – inntill han en dag ble invitert til å gå først i 17. mai-toget i Porsgrunn. Det var tidlig på 2000-tallet. I Belgia og Nederland: PAAL RAVNAAS [email protected] ERLING EIKLI [email protected] VLISSINGEN: Fredsboulevard Uncle Beach ble avduket og en stor minneseremoni avholdt. FOTO: ERLING EIKLI Tilbake på den nederlandske øya, ved innseilingsleden til Antwerpen, står kommando- og spesialsoldat Robertsen med dype fotavtrykk i sanden. Minner og bilder fra 1. november 1944 dukker opp i hodet da han betrakter Den engelske kanal, den langstrakte stranden, formasjonene og kjenner på det å være tilbake. Her stormet han og soldatkollegene opp av det kalde vannet og mot nazistene mens kuler og granater haglet mot dem. Det var is i vannkanten, litt snø på bakken og et ufyselig vær. 70 år etter er det nesten helt stille, varmt og solskinn. Noen bader faktisk, vannet holder hele 15-16 grader. – Vi gjorde vårt beste, og det holdt, sier Robertsen. Han flyktet sammen med Bjarne Dreyer fra Henningsvær i Lofoten til England som 17-åring i 1941 for å bli soldat. Her ble den generelle utdanningen avløst av tøff trening for å bli kommandosoldat. Tre år senere sto han med begge beina plantet i frigjøringen av Nederland og resten av Europa. KAPELSCHE VEER: Minnemarkering og kransnedlegging. DESEMBER 2014 35 aktuelt Kandidater søkes Kjenner du til ukjende bragder frå siste verdskrigen? Då bør du varsle Historieprosjektet! For tre år sidan starta eit prosjekt som har som målsetting å avklare spørsmål om dekorasjonar knytte til andre verdskrigen. Forsvarsdepartementet sette av 15 millionar kroner for ein gong for alle å bli ferdig med krigsmedaljane og kanskje rette opp urett og manglar. No er prosjektet så langt kome at individuelle vurderingar kan gjerast. – Det har jo vore påstandar om at manglande kunnskap, hemmeleghald og politiske forhold (les: kommunisme) kunne vere årsak til forbigåing av kandidatar. Det har også vore hevda at det var lettare for offiserar enn soldatar å få høgare dekorasjonar. Og nokre meiner at kvinner og dei som kriga i Nord-Noreg, kom dårleg ut. Dette er område vi har vurdert, fortel prosjektleiar Kjetil Henriksen (bildet). Ny liste. Saman med historikar og tidlegare grenader Sindre Weber, historikar Eirik Brazier og historikar Sven-Erik Grieg-Smith og tidvis innleigde masterstudentar har dei no fullført første bolk av historieprosjektet – det som går på det grunnleggjande: – Vi har undersøkt i arkiv både i Noreg og utlandet, og det er i praksis ikkje mogeleg å få total oversikt. Vi har også kartlagt det som er gjort på dekorasjonsområdet tidlegare. – Fører arbeidet til at det blir utdelt fleire krigsmedaljar? – Det kan skje, men det er departementet og dekorasjonsrådet som avgjer, vi berre innstiller. Vi skal no lage ei oversikt over mogelege nye kandidatar. – Felttoget våren 1940 var mest intenst i nord, men medaljane hamna mest i sør. Er det rimeleg? – Det er ei oppfatning at felttoget var hardast 36 DESEMBER 2014 og varte lengst i nord, og der fekk berre general Fleischer Krigskorset med sverd, forutan sjefen på panserskipet «Norge» og dei to frå Hæren som prøvde å take attende Svalbard. I sør blei det fem krigskors for krigsvåren. Eg vil ikkje dømme om det er rettvist, seier historikar Henriksen. Omdømme. At nesten alle veteranane er borte, gjer ikkje arbeidet lettare. Okkupasjonsmakta brente også norske arkiv, det førte til at ein mista oversikta over kven som var med i krigen. Og no vil ein etterlyse medaljekandidatar: – På nyåret vil vi gå ut i pressa og be om dokumentasjon folk måtte ha. Det er urealistisk at vi skal få oversikt utan støtte frå publikum. Ei bragd skal helst vere observert av sjefen eller andre truverdige. Blir det for spinkelt grunnlag, risikerer vi ny urett, understrekar Henriksen. – Er nokre ekstra medaljar til krigsveteranar verd 15 millionar kroner i innsats? – Spørsmålet opptar ganske mange. Det er viktig kva slags omdømme folk får for innsatsen sin. Som til dømes då kaptein Eiliv Austlid for fem år sidan fekk oppreising post mortem gjennom krigskorset. Og vi har allereie fått mange meldingar frå publikum, seier prosjektleiaren. Post mortem. Dei fleste av dei over 40.000 krigs- medaljane fekk krigsseglarane, dei blei definerte som ei fjerde forsvarsgrein, og nokre fekk medalje to gonger. Milorg sa kollektivt frå seg dekorasjonar fordi det var så vanskeleg å vurdere innsatsen til den einskilde. Kompani Linge blei derimot grundig dekorert. Pelle- og Osvaldgruppa fekk takk og eit monument, men ikkje NB! Det er primært Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med eikegrein og Krigsmedaljen som er målet når Historieprosjektet avsluttar arbeidet i 2016. Ein delrapport skal leverast til Forsvarsdepartementet, og det er berre åra 1940 – 45 som vert vurderte. Krigskorset med sverd vert tildelt av Kongen i statsråd og er Noregs høgste utmerking. krigsdekorasjonar – det same gjaldt partisanane. Dei fleste krigsmedaljane var delte ut før 1950. – Det å vere kommunist er ikkje ekskluderande. Derimot er det eit problem om ein medaljekandidat også er dømd for landssvik eller spionasje. Her er Asbjørn Sunde leiaren i Osvaldgruppa, eit døme. Uverdige forhold vil også gjelde dei som seinare blei frontkjemparar, påpeiker Henriksen. PS! At medaljar ikkje kjem for seint sjølv om det blir post mortem, viser eit eksempel frå USA. Der vart nyleg ein batterisjef frå Gettysburg-slaget i 1863 heidra med medalje. TORBJØRN LØVLAND [email protected] dokument - «ISIL oppfordrer i en tale spesifikt å gå til angrep mot militært personell samt medlemmer av politi-, sikkerhetsog etterretningstjenester.» Fra Politiets sikkerhetstjenestes trusselvurdering, 5. november 2014 ! TERRORMÅL Vi var med da Vanessa (20) reiste på perm i uniform. Det gjør hun ikke lenger. 38 DESEMBER 2014 » DESEMBER 2014 39 dokument ›› trusselvurderingen Det er fredag ettermiddag i Huseby leir. Velferdsassistent Vanessa har nettopp gått av vakt. Helgepermen står for døren, og nå haster det med å rekke bussen. – Jeg tror folk i det sivile samfunnet setter pris på å se en militær uniform av og til, sier gardisten, mens hun legger luen og hanskene kant-i-kant over låret. Hun synes det er viktig å ha en militær tilstedeværelse. En trygghetsskapende tilstedeværelse. – Vi skal gi folk en trygghet – det er jo derfor vi er her. Født på flukt. Vanessa ble I samråd med Vanessa har født underveis da moren og F valgt å omtale henne bare søsknene hennes flyktet til med fornavn. Permreisen ble Norge på 90-tallet. gjennomført før forsvarssjef – Hva tenker du om trusselen Haakon Bruun-Hanssen midmot uniformert personell? lertidig rådet forsvarsansatte til – Jeg synes det er utrolig ikke å bruke uniform på tjenestrist. For meg blir det veldig tereiser eller utenom jobbspesielt, sier 20-åringen. sammenheng. Hun forteller at moren hennes er opptatt av å holde henne oppdatert og fortelle hva som skjer i hjemlandet når hun kommer hjem på perm. – Min families historie var avgjørende for at jeg har valgt å avtjene verneplikten, sier Vanessa. Historiene som daglig kommer fra land som Irak og Syria får henne til å sette pris på hvor sikkert det er i Norge. Og hun ønsker selv å bidra gjennom tjenesten i Garden. ! Krever oppmerksomhet. – Mamma, se! utbryter en barne- OPPMERKSOMHET: Vanessa merker at uniformen gir henne ekstra oppmerksomhet. Her fra bussterminalen i Oslo. FOTO: ÅDNE SINNES stemme. På vei fra T-banen mot busstasjonen er det mange som ser på jenta i uniformen der hun går målrettet med raske skritt gjennom folkemengden. – Ser du hvor fin den er? Mye finere enn den jeg hadde, sier en forbipasserende mann. Et nikk og et smil viser at uniformen, og den som bærer den, settes pris på og respekteres. – Man blir litt rakere i ryggen og hever hodet når man har den på, sier Vanessa. Ordene ære og stolthet går igjen når hun snakker om uniformen sin. – Også er den jo veldig fin, da! Venninnene mine sa en gang de møtte meg på Oslo S at de merket hvordan folk så på oss på en annen måte enn de var vant til. En travel mor tar bestemt med seg barna som vimser rundt gardisten som nå er opptatt av å finne ut av bussavgangen hjem. Mammaen tar seg tid til et målende blikk av Vanessa før hun haster videre med en barnehånd i hver håndflate. Selv om Vanessa ikke legger merke til alle som ser, legger de fleste merke til henne. Ofte blir gardisten oppsøkt av sivile med spørsmål om Forsvaret og uniformen hennes. En ukrainsk lege påpekte en gang hvor mye bedre norske soldater så ut i uniform enn soldatene i Ukraina. Dette har gjort at Vanessa er veldig bevist på hva uniformen betyr: – Jeg representerer hele Forsvaret når jeg går kledd som dette. Jeg er en del av noe større enn meg selv. Derfor synes jeg det er utrolig viktig å se bra ut. Én sluskete soldat kan skape et ødeleggende inntrykk som det trengs nesten en «hel tropp i henhold» for å rett opp. Uniformen skaper samhold og enhetsfølelse, sier Vanessa. En olivengrønn fleecejakke med avdelingsmerker fra NordNorge haster forbi med en fullpakket militærbag på ryggen. Den eneste andre uniformen å se på busstasjonen denne kvelden. Et lite nikk i anerkjennelse, og han er borte. Kanskje på vei hjem på perm, han også. » 40 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 41 dokument ›› trusselvurderingen Balansegang hos TMBN – Vi har ikke kommet med andre retningslinjer lokalt, utover de som forsvarssjefen har utstedt. I likhet med mange andre fra avdelingen reiser jeg med uniform til og fra jobb. Det føles mest naturlig, sier Trond Haande som er sjef for Telemark Bataljon. Han innrømmer likevel en større bevissthet rundt bruk av uniform etter trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste. – Vi forholder oss til at det eksisterer en trussel mot personell i uniform. Det skal man ta alvorlig. Men hvis vi legger for store begrensninger på uniformsbruk, kan det gi uttrykk for at vi lar oss true til et spesielt handlingsmønster. Derfor er det viktig å ha en balansert reaksjon på trusselen, sier oberstløytnant Haande. PERMBUSSEN: Kjell A. Akersmyr er én av få uniformerte på vei fra Skjold 21. november » Flertallet valgte sivilt. 160 mil lenger nord har vinteren såvidt begynt, det er fredag, og soldatene på Skjold har gjennomført sin permoppstilling før de slippes løs til den ventende bussen. – Jeg har bare reist hjem i sivil én gang. Den neste blir nok når jeg dimmer midt i desember. Det er en uke før forsvarssjefen kommer med en sterkere anbefaling om å droppe uniformen på reise. Visekorporal Kjell Arthur Akersmyr (20) fra Farsund er klar: Han bruker uniform på permreise, selv om han kan velge sivilt tøy. Den eneste gangen han reiste i sivil, var da han hadde lånt ut permuniformen til en sersjant som var i knipe og depotet var stengt. Én etter én kommer ingeniørsoldatene til den sivile bussen som venter innenfor porten på Maukstadmoen. De fikk tjenestefri like etter oppstilling og dermed god tid til å pakke for langperm. Mange har en grønn pakksekk, ellers er det lite som røper at dette er soldater. – Det er praktisk å reise i uniform. Det er kanskje noen som tenker på terrortrusselen, men vi kan jo ikke bare tenke det verste. Jeg skal fra Gardermoen videre til Kristiansand med fly, men tror ikke jeg hadde følt meg utrygg om jeg spaserte i Oslo i uniform heller. Og vi er jo de som skal forsvare landet, sier vognfører Akersmyr, som til daglig ratter en svær brolegger i Ingeniørbataljonen på Skjold. – de fleste skal på en ukes langperm. Nesten alle de 50 soldatene i permbussen på vei mot Bardufoss lufthavn er sivilt antrukket. Foruten Akersmyr er det bare fire andre i uniform. En rask håndsopprekkning viser at det normale noen uker tidligere hadde vært omvendt: Da ville ti prosent reist i sivil og resten i uniform. – Vi ble anbefalt av overordnede å velge sivilt tøy – det er dessuten mer behagelig. Valget av sivile klær har egentlig ingenting med trygghet å gjøre, sier 19 år gamle Torstein Bjerknes Jensen fra Askim, og får bifall fra kameratene sine. – Bruk av uniform bør være uavhengig av terrornivået. Vi er vernepliktige, men fungerer jo ikke som soldater når vi reiser på perm. Det er andre som skal stå opp for vår sikkerhet, sier Herman Hassel (20) fra Oslo, som denne gang reiser sivilt. Noen ganger har han brukt uniform på permreise. Ved ankomst til flyplassen viser det seg at soldater fra andre avdelinger har gjort samme valget: De reiser sivilt antrukket. Det er stort sett bare befal som har på seg uniform. Akersmyr har forståelse for at befalet anbefaler soldatene å ta på sivilt tøy, for de har jo et ansvar for undersåttene sine. Og Akersmyr er sikret militær rabatt og god sikkerhet ved ankomst Kristiansand: Han blir nemlig hentet av mamma eller pappa. Anbefalt. Det er nullføre i Målselvdalen denne Fortsatt godt synlige. – Forsvaret blir ikke fredags formiddagen. Stemninga i bussen er god mindre synlige i utførelsen av sine oppgaver, 42 DESEMBER 2014 vedtaket påvirker ikke på noen måte bruk av uniform i tjenesten, påpeker forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (bildet). Admiralen mener terrortrusselen har den effekten på Forsvarets ansatte at de er mer årvåkne og øker sin bevissthet rundt oppgavene de er satt til å løse. – Vi må være synlige når det er behov for det, men vi skal ikke utsette våre ansatte for unødvendig risiko. Fra min side dreier dette seg primært om én ting: personellets sikkerhet. – Hvorfor er det en anbefaling om ikke å bruke uniform - og ikke en direkte ordre? – I anbefalingen ligger min tiltro til at personellet selv vurderer når og hvor det faller seg naturlig i det offentlige rom å la uniformen ligge. Vi kan ikke ha regler og føringer for alle situasjoner vi står ovenfor, understreker admiralen. Forsvarssjefen sier de sentralt ikke har lagt noen føringer for lokale forskjeller i anbefalingen. Uniformen bør du altså legge fra deg, for eksempel om du er i privat ærend i Bardufoss, på Bryggen i Bergen - eller skal shoppe i Oslo sentrum. – Hva synes du om utviklingen av samfunnet når militære må legge uniformen fra seg som følge av slike trusler? – Dette er ingen hyggelig sak, verken for meg som forsvarssjef eller de ansatte. Uniformen er et godt innslag ute i det sivile samfunn. » Tar av uniformen PERMFLYET: Bare noen grønne pakksekker røper at mange av passasjerene som går om bord DY 333 på Bardufoss er militære. I Nederland frarådes militært personell å bære uniform i offentlighet. Forsvarssjefen og forsvarsministeren har utgitt en veiledning om dette. Det understrekes at dette ikke er en ordre, men en sterk oppfordring. Oppfordringen gjelder ikke bare på offentlige transportmidler og i gatebildet, men også i egen bil. Nederlandsk militært personell er vant til at en sterk oppfordring er å regne som en ordre, opplyser forsvarsattaché for Nederland og Danmark, oberst Knut Støvne. I Danmark er det verken gitt ordre eller oppfordring om å ta av uniformen i offentlige sammenhenger. Likevel skal ansatte være ekstra på vakt og bruke sunn fornuft når de ferdes i offentligheten. DESEMBER 2014 43 dokument ›› trusselvurderingen » Stolthetsfølelsen. Tilbake i Oslo utveksler gardist Vanessa et smil med Må nå alle bussjåføren når hun går om bord i bussen. Han snakker ikke godt norsk, men med brede smil og gestikulering kan det virke som om han setter pris på å ha en uniformert med seg på turen. Da PST gikk ut med informasjon om terrortrusselen rettet mot uniformert personell, fikk gardistene selv velge om de ønsket å dra på perm i uniform eller sivil. Det var i denne perioden F fulgte Vaneassa på sin hjemreise. Senere kom forsvarssjefens anbefaling om ikke å reise i uniform – nærmest som en ordre å betrakte. – Det er klart at informasjonen vi har fått, og overskriftene i media påvirker oss. Ved neste korsvei har jeg nok ikke noe valg og må legge uniformen igjen på Huseby, sier Vansessa. Hun forteller at det er varierende hvordan trusselvurderingene hos PST er blitt mottatt av hennes kollegaer. Hos noen skaper det frykt, andre bryr seg lite. – Jeg tenker på det. Samtidig er jeg opptatt av å skape trygghet, både for meg selv og andre. Det gjør jeg best ved å oppføre meg normalt, forklarer hun. For Vanessa betydde det å reise hjem i uniform denne dagen i midten av november. – Jeg er så stolt over å kunne gå i uniform. Jeg har jobbet hardt for å få lov til å bære den, og da ønsker jeg å vise den fram, sier gardisten. – Vi har tillit til at Forsvaret har gjort en god vurdering og tar anbefalingen til etterretning. Vi er glad for at Forsvaret tar soldatenes sikkerhet på alvor, sier Aleksander Stokkebø, landstillitsvalgt i Tillitsmannsordningen. – Med færre soldater i uniform blir Forsvaret også mindre synlig i det offentlige rom? – Vi er klar over at å bære uniform i det offentlige rom kan ha positive effekter – ikke minst for Forsvaret – men sikkerhetsperspektivet er viktigere, sier han. – Soldatenes hverdag er som før. Det som er viktig nå, er at anbefalingen når helt ned til troppsnivå slik at hver enkelt soldat får den informasjonen han eller hun trenger og kan føle seg trygg. Komfortuniform. Vi går av bussen på hjemstedet. På tusleturen hjem Beordret til sivilt til morens leilighet tuter en sliten Toyota i mørket, mens det glises og vinkes fra passasjersetet. Det er usikkert om det er uniformen eller jenta som tiltrekker seg oppmerksomheten. Etter en kort spasertur på en bekmørk gangsti, opplyst av sparsommelig utplasserte gatelykter, er hun hjemme. Litt roting i vesken, så er nøkkelen til ytterdøren der, og vi går inn. Selv om hun synes uniformen er praktfull, hører den ikke hjemme på sofaen, foran TV-en, en fredagskveld. Det er jo fri. – Det er nok den klassiske joggebuksen som blir kveldens antrekk, sier gardisten og tar helg. Sjefen på KNM Harald Haarfagre beordret de ferske soldatene å reise i sivil da de nylig ble overført fra rekruttskolen: – Vi ser på rekruttene som de som har minst forutsetninger av Forsvarets soldater og offiserer til å ta vare på seg selv. Hvis det å gå i sivil bidrar til sikkerheten, og de får rabattene sine, velger vi det. Bare følgebefalet var i uniform under overføringen, forteller kommandør Tor Fredrik Johannessen. Rekruttskolesjefen var altså litt i forkant den dagen forsvarssjefen fristilte sine soldater. Da ble det gjort en sikkerhetsvurdering på Madla som konkluderte i en sterk anbefaling om å bruke sivilt tøy på en påfølgende permreise. Til den etterfølgende overføringsreisen påla sjefen soldatene om å reise sivilt. ÅDNE SINNES TORBJØRN LØVLAND [email protected] PAAL RAVNAAS [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo.fofo.no OLE KÅRE EIDE [email protected] SVEIN ARSTAD [email protected] Følger oppfordringen Ingen voldsepisoder Forbundsleder i Norges Offisersforbund Siden HMS-registreringen tok til elektronisk i april 2012, er det ikke registrert noen volds- eller trusselepisoder mot forsvarspersonell på bakgrunn av uniformsbruk. Det bekrefter Fred Arne Hessen, oberstløytnant i Forsvarsstaben Helse, miljø og sikkerhet. – Vi har flere saker som omhandler blind vold, men av beskrivelsene er de ikke relatert til selve uniformsbruken. Det er stort sett voldsepisoder knyttet til kveld og alkohol, forteller Hessen. Vi spurte våre lesere på PÅ VEI HJEM: Permreisen hjem består for Vanessa både av trikk, t-bane og buss. FOTO: ÅDNE SINNES Harald Mollan Bølset Tror jeg går motsatt vei jeg, og legger ut fjesbokbildet av meg selv i uniform. Tror ikke muslimske fundamentalister bekjempes med å stikke hodet i 13 sanden! Roger Sivertsen Bruk uniform, vær stolt av det samfunnet du representerer. Despoter skal ikke styre bruk av uniform! 13 Uniformsbruken begrenses. Hva synes du? 44 DESEMBER 2014 Bjørn Cato Olsen Soldater utenfor avdelingsforband, uten beskyttelsesutstyr og ikke 10 minst, ute av stand til å forsvare seg, skal slippe å være mål for terrorister. Per Bjarne Bonesvoll Det kan umulig være nødvendig å fremstå som en mulig skyteskive! 2 Morten Lüthcke Når de reiser på perm, til og fra leir, har soldater ikke våpen og blir synlige mål. Selv om jeg bærer min HV-uniform med ære og respekt, synes jeg det er flott at forsvarssjefen viser omsorg 7 for sine soldater Cecilie Olsen Burde det ikke være opp til hver enkelt soldat å bestemme det selv da? 1 Sverre-jonny Torgersen Så lenge det er terrortrussel, så burde ikke enkelte soldater dra på perm i 1 uniform. Uniformen er som en målskive. (NOF), Egil Andre Aas, mener det er riktig å følge forsvarssjefens anmodning om å ta av uniformen på tjenestereise og utenfor jobb. – Jeg ser ikke noe grunn til at vi skal oppfordre våre medlemmer til å gå i mot det forsvarssjefen sier. – Samtidig bør alle kunne gjøre sine egne valg uten å bli «straffet» for det, sier Aas. Ifølge forbundslederen i NOF er det ulike syn på hva som er riktig: Noen velger bort uniformen, mens andre igjen mener det er viktigere enn før å bruke den. – Det skapte voldsomme negative reaksjoner da det nederlandske forsvaret valgte å legge fra seg uniformen. Samtidig tar vi forsvarssjefens nye anmodning til etterretning, sier Aas, og legger til Forsvaret kanskje bør vurdere å bevege avdelingene i tjeneste mer i det offentlige rom for å opprettholde synligheten, sier Egil Andre Aas. DESEMBER 2014 45 portrett Navn: Tom Kristensen Født: Tønsberg Bor: Ullern Alder: 59 Sivilstatus: Gift, tre barn Aktuell: «Dødspakten», ny krimroman om norske soldater i Afghanistan Aktivisten En gang var Tom Kristensen pasifist. Nå brenner han sterkt for de som har ofret seg i krig. D et er noen røde tråder. Jeg skriver om folk som har vært villige til å ofre liv og helse for Norge. Og alle tre gruppene har i ettertid fått dårlig behandling av norske myndigheter, sier Kristensen. «Dødspakten» er den siste i en tematisk trilogi. Veteranene fra annen verdenskrig fikk sitt kampskrift i «Profitøren», fra 2005, som handler om krigsseilere og krigsprofitører. – Krigsseilerne bidro i stor grad til at de allierte vant. Og nordsjødykkerne, som er hovedpersonene i «Dypet», fra 2010, la grunnlaget for den velstanden vi nå nyter godt av. Han forteller om stor respons i etterkant av begge bøkene, også personlige vitnesbyrd fra lesere som kjente seg igjen. – Så bestemte jeg meg for å skrive om norske soldater i Afghanistan. Forfatteren tar i mot oss hjemme i rekkehuset, i et fredelig nabolag på Oslos vestkant. Selveste åstedet, det er her plottene pønskes ut og Kristensens kriminelle handlinger begås. Riktig nok er han gjerningsmann bare på papiret, men desto mer vellykket. Tom Kristensen har overbevist det norske folk etter salgstallene å dømme. Svimlende en million bøker er solgt, rundt hundre tusen eksemplarer av hver. Flere er oversatt til dansk, nederlandsk og tysk. – Hvorfor tror du bøkene dine slår så bra an? – Vanskelig å si, men jeg tror det er en rastløs energi i teksten, at det hele tiden skal fremover. Det er ikke mange hvileskjær. I starten fikk jeg råd om å skrive i den sjangeren jeg selv liker å lese, og det har jeg fulgt. Antakeligvis et ganske ålreit råd. Kanskje er noe av hemmeligheten at bøkene omhandler miljøer og temaer som engasjerer både leserne og forfatteren. I 2006, bare fem år etter den første boken, fikk han Riverton-prisen for sin femte roman, «Dødsriket». Boken handler om en saudiaraber som planlegger et selvmordsangrep i Oslo. – Når jeg skal skape den gode krimfortellingen, er det mer motiverende hvis jeg i tillegg er engasjert. Det håper jeg kildene også tenker, at målet mitt er mer enn å bare selge enda en suksessroman. norske soldater, eskortere en lastebilkolonne – med det de tror er nødhjelp – gjennom et av Afghanistans farligste områder. Lasten blir stjålet og to norske soldater drept, en av dem er Jahns beste kamerat. Hovedpersonen får en psykisk knekk og drar hjem til Norge. – Han kommer hjem til det sivile Norge, og ingen skjønner hva han har vært med på. Da oppstår dette vakuumet som alle veteraner opplever, der det er vanskelig å snakke med folk om hva de har vært gjennom. Mens en soldat i Meymaneh ville skjønt det med én gang. Kristensen forteller at det har gjort sterkt inntrykk å lese om soldater fra de siste tiårenes internasjonale oppdrag, og at det trigget rettferdighetssansen i ham. – Av de som ble skadet i Libanon, hadde to tredjedeler advokat for å komme gjennom erstatningssaker og få det de hadde krav på. Når noen sier at det hadde vært like greit å komme hjem i «body bag», tenker jeg: Jaggu, har vi alt dette enda en gang, det er ganske utrolig! Sier han, med klar referanse til krigsseilernes kamp for oppreisning. – Du er generelt kritisk til oppfølgingen av norske veteraner? – Ja, jeg mener det er mangel på respekt og empati for folk man sender i krigen, ikke å ta vare på de som kommer skadet tilbake. Men jeg har inntrykk av at det har blitt bedre de siste årene. Økonomisk kompensasjon og behandlingstilbud til de som trenger det bør være en selvfølge. I «Dødspakten» blir vi kjent med Jahn Christoffersen, en fersk soldat i Telemark bataljon. Vinteren 2009 skal han, sammen med 46 andre Researchen til denne boken var ekstra krevende, ifølge Kristensen. Ikke på grunn av vanskelige kilder, men at Forsvarets virksomhet er såpass kompleks. Derfor har militære kilder lest manuset underveis. – Dette er en av de første gangene jeg har latt noen lese før forlaget fikk teksten, fordi jeg tenkte at her må jeg ha hjelp, her er jeg i en setting som jeg aldri har vært før. Det aller viktigste var å snakke med soldatene. De som har vært der og har kjent alt på kroppen. Deler av handlingen i «Dødspakten» foregår i Rena leir. – Hos Forsvarets spesialkommando og Telemark bataljon fikk jeg snakke med noen av de mest erfarne. Det var nyttig. Jeg er jo selv ganske grønn på Forsvaret, for å si det mildt. Han måtte også ha militær hjelp til å løse dramaturgiske utfordringer. – I fortellingen skulle jeg forflytte tre lastebiler samt sette opp eskorte. Tenkte først at et par militære kjøretøyer og sju-åtte mann var «Jeg skriver om folk som har vært villige til å ofre liv og helse for Norge» 46 DESEMBER 2014 » portrett ›› Tom Kristensen Milepæler: 10 år: Bor på Ringshaug utenfor Tønsberg. To eldre søsken. Elev på Presterød barneskole. 20 år: Elendig eksamen fra Tønsberg gymnas. Går på Kongsberg Ingeniørhøgskole. 30 år: Utdannet ingeniør og siviløkonom. Jobber med olje og gass i Norsk Hydro. Pepperbøsse på 30-årsdagen. 40 år: Gift, tre barn. Hatt flere jobber, blant annet tre år i USA. 40-årskrise, begynner i hemmelighet å skrive bok. 50 år: Forfatter på heltid. Hjemmeværende far. 50-årskrise, kjøper Harley Davidson. Snart 60 år: Vil helst ikke snakke om det. 60-årskrise? nok. Så satte jeg meg ned med noen i Telemark bataljon, de forklarte og tegnet på en tavle, og da tenkte jeg, gud hjelpe meg, er det så svært! For å dra disse tre lastebilene gjennom. Jeg måtte gjøre slik de sa for at fortellingen skulle bli troverdig. – Hvordan var responsen da du kontaktet kilder i Forsvaret? – Bare positiv, jeg er imponert over åpenheten. Ingen er «Rambo», snarere tvert i mot. Refleksjonsnivået er høyt; dette er folk som har tenkt nøye over hvor de er og hva de holder på med. – Hva forventet du? – Jeg prøver alltid å stille med et åpent sinn når jeg driver research, og sette meg inn i deres situasjon. Da prøver jeg å ikke ha noen sperrer eller være moralsk fordømmende. En fordel jeg tror de fleste forfattere har, er mer empati og innlevelsesevne enn gjennomsnittet av befolkningen. Som tenåring tok Kristensen sterkt avstand fra bruk av militærmakt og nektet verneplikt, så det ble siviltjeneste i stedet. – På det tidspunktet var jeg halvradikal og oppriktig pasifist. Noe jeg ikke er i dag. Hadde det skjedd noe nå, hadde jeg forsøkt å verve meg! Selv om jeg er gammel, sier han. Og ler. Samtidig som vi skjønner at han på ingen måte fleiper med temaet krig. – Hvorfor ble du pasifist, var det tidsånden på 1970-tallet? – Vi var en gjeng som snakket mye om det. Jeg er i den generasjonen som ble innkalt til politiavhør, det ble alle som nektet militærtjeneste. Politiet spurte hvorfor jeg ikke ville drepe, jeg hadde lært hva jeg skulle svare. I etterkant er jeg forundret over hvorfor ikke de som faktisk var villige til å drepe, ble innkalt til avhør. Takhøyden var heldigvis stor for ulike meninger i barndomshjemmet. Med en far som var krigsseiler, og en ni år eldre bror som var jagerflyger, var meningene delte. – Vi var en broket forsamling, ja. Men at jeg var pasifist, frembrakte aldri et fordømmende ord fra verken far eller bror. Og moren min er på mange måter en fritenker. – Hvorfor har du skiftet holdning? – Fordi jeg ikke tror at pasifistholdningen duger med mindre man lever i en særdeles velregulert og demokratisk verden. For å komme dit må man bekjempe destruktive krefter. Han vokste opp som yngst i en søskenflokk på tre. Faren var stort sett fraværende. – Jeg ble ikke kjent med ham før jeg var over tjue år, for han var jo på sjøen hele tiden. Moren min var hjemmeværende, og min far fikk lommepenger når han var hjemme. Hun ordnet alt – kjøpte hus, bil og tok seg av oss barna. Tantene mine var samme typen, de var stort sett gift med sjøfolk, de også, sier han. – Noen lurer på hvorfor jeg har så sterke kvinnekarakterer i bøkene mine, men jeg har aldri opplevd noe annet. – Fikk faren din som tidligere krigsseiler noen reaksjoner? – Ja, men han var flink til å skjule det. Han seilte hele krigen, fra han var 16 til 21. Det satt i at han hadde vært med på konvoier utallige ganger, de fleste sa at «du har flaks hvis du overlever tre». To ganger ble de torpedert. – Den generasjonen hadde ikke noen tradisjon for å snakke om det de hadde opplevd. Bare én gang fortalte han om det til meg. Han hadde traumer, men fortsatte å være sjømann, ble kaptein og jobbet til han var 67. Å skrive bøker var ikke barndomsdrømmen, til tross for at han elsket å lese. Etter hvert ble han mektig skolelei. – Gymnaset ble et nullpunkt, de tre årene var de jævligste jeg har hatt. Jeg hadde en forferdelig dårlig norsklærer. Jeg fikk brekningsfornemmelser i mange år etterpå når jeg leste poesi. At jeg ble forfatter, var rett og slett på tross av ham. Etter gymnaset trodde Tom Kristensen han skulle bli ingeniør. – Det var fordi jeg ikke kom inn på noe annet. Jeg hadde to i norsk! Men på Kongsberg Ingeniørhøyskole blomstret han. Toppkarakterene derfra ble inngangsbilletten til Norges Handelshøyskole, nå ville han bli siviløkonom. Det ble også levebrødet de neste to tiårene. Flere av bøkene, deriblant den første, handler om økonomisk kriminalitet. Forfatterdebuten kom først da Kristensen var 46. Etter å ha jobbet med manuset til den første boken, «En kule», i fem år. – Det var egentlig et forferdelig tidspunkt å starte på! Jeg holdt på å bygge opp eget firma, vi hadde tvillinger på tre år, en gutt på 12 og kone i full jobb. Tidsklemmen løste han ved å ta i bruk grytidlige morgentimer. – Jeg sto opp klokken fem, gikk ned i kjellerstuen, slo på PC-en og begynte å skrive, når vinden gjerne ulte rundt husveggen og jeg hadde så lyst til å legge meg igjen. – Og du visste jo ikke om det ville bli noe utav det? – Nei. Å holde på sånn år ut og år inn, da er man ganske gæren! – Det vitner jo om en vanvittig selvdisiplin og målbevissthet? – Ja, men ikke selvsikkerhet. Jeg fortalte det ikke til noen, det var bare kona mi som visste om skrivingen. Han forteller at ønsket om å utgi bok nærmest ble en besettelse. – Jeg hadde vært forretningsmann i tjue år. Og det var noe jeg hadde mistet underveis, et potensiale jeg ikke hadde fått brukt. Frem til jeg gikk ut av handelshøyskolen, var jeg kulturelt interessert, halvradikal med langt hår og spilte gitar. Så det var vel å finne tilbake til ham – på en eller annen måte. – Andre kjøper Porsche eller Harley Davidson når de kommer i 40-årskrisen, du satte deg ned for å skrive? – Ja, men jeg kjøpte meg Harley Davidson da jeg fylte femti! Så det var 50-årskrisen! I stuen, hvor hele den ene veggen er dekket av hyllemeter med bøker, foregår ofte researchfasen, i opp til halvannet år om gangen. – Jeg studerer de ulike temaene mine såpass nøye at jeg omtrent «tar en bachelor-grad» hver gang. På den daglige kveldsturen langs Bestumkilen, bukta nordvest for Bygdøy, kommer inspirasjonen for fullt. Bare fem minutter tar det å spasere ned til sjøen. I tre kvarter går han, helst alene. – Da kverner tankene, og jeg skriver gjerne ned fem punkter når jeg kommer tilbake. – Særlig hvis jeg har et problem jeg skal løse, går jeg inn i en slags transe i løpet av turen. Jeg tror ikke det er én gang jeg ikke har kommet tilbake med en løsning. Da sier jeg alltid til meg selv at løsningen er veldig enkel, ikke gjør dette for komplisert: Den ligger der fin og skinnende, du må bare hente den frem. Og jeg finner den alltid. til salgs. At han med årene har endret sin prinsipielle holdning til behovet for bruk av militærmakt, hindrer ikke at han er sterk motstander av den siste krigen i Afghanistan. – Arbeidet med «Dødspakten» har vært som en reise: Fra å være nøytral-positiv så har jeg blitt veldig negativ. Vi etterlater et land som er mer ødelagt enn da vi kom. Jeg tenker på all lidelsen vestlige styrker har forårsaket i de 13 årene, både hos lokalbefolkningen og soldatene som er såret, både fysisk og psykisk, sier han. – Produksjonen av opiater er førtidoblet siden 2001! Hele 90 prosent av all heroinen i Europa kommer fra Afghanistan. Narkotikamisbruket innad i landet er jo også veldig stort. – Mens vi har stått i landet, har dette skjedd. Les omtale av «Dødspakten» på side 66. Ved første øyekast er det lite ved Tom Kristensen som minner om en opprørsk militærnekter. Borte er det halvlange håret, som forsvant et sted på veien da radikaleren ble finansmann. Han har fortsatt sans for god butikk, men verdiene er ikke GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «At jeg var pasifist, frembrakte aldri et fordømmende ord fra verken far eller bror» 48 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 49 FOTO: OPERASJON BARKHANE/DET FRANSKE FORSVARET OPPRØRAR: Tuaregopprøraren Mbassek klatrar opp på ei sanddyne utanfor Djebok. MNLA har teke kontroll over store delar av NordMali, regjeringshæren synest knapt utanfor dei store byane. utland › Valdeleg lappeteppe FOTO: KATARINA HÖIJE Opprørarar har teke kontroll over store delar av Nord-Mali, og islamistiske ekstremistar trugar. ANTI-TERROR: Franske soldatar gjennomfører ein anti-terroroperasjon i Nord-Mali. Den siste månaden har styrken slått til mot fleire islamistiske ekstremistar, somme med kopling til Al-Qaida. © GRAPHIC NEWS 200 miles 200km ALGERIE Taoudenni M A L I Kidal MAURITANIA Faguibine- Timbuktu sjøen SENEGAL Niangaysjøen Kayes Baoule Koulikoro er N ig i Ban Mopti Segou Bamako Jihad. I 50 år har opprør og okkupasjon for- vandla Nord-Mali til eit komplisert lappe50 DESEMBER 2014 teppe av opprørarar, islamistiske ekstremistar og grupper med kopling til al-Qaida. Hadde det ikkje vore for den internasjonale offensiven leia av franske soldatar, som dreiv al-Qaidas Nord-Afrika-avdeling (AQMI) ut av regionen i januar 2013, hadde regjeringsstyrkane mista regionen. MUJAO, Rørsla for semje og jihad i Vest-Afrika, er aldri langt borte. – Kvar dag passerer bilar gjennom ørkenen. Iblant er det opprørarar, andre gonger væpna grupper, seier Ag Ghali. I Djebok held den militære sjefen og troppane hans til i eit skolebygg. I klasserommet ved sida av øver elevane franske gloser. 17 år gamle Chagib Ag Badi er fødd og oppvaksen i Djebok. Fram til for berre nokre år sidan gjekk han på skolen her, men da Nord-Malis separatistopprørarar, fleirtalet av dei tuaregar, for fjerde gong tok til våpen mot regjeringa i sør, blei han med i opprøret. Våpen frå Libya. Så seint som i 2011 reiste mange unge menn i Djebok til Libya for å trene med styrkane til Muammar Gaddafi. Den libyske leiaren ville gjerne ha tuaregar i hæren sin. Da han blei styrta, drog mange tuaregar attende til Mali. Med seg tok dei store mengder våpen og ammunisjon. Ag Ghali har kjempa for rettane til folket sitt sidan 1980-talet. I periodar med fred har han som mange andre blitt med i hæren. Kvar gong motsetnadene mellom folket i nord og regjeringa blussa opp, drog han heim. I dag er ikkje separatist-opprørarane lenger det største problemet til regjeringa, og tingingar er i gang. Regjeringa og opprørarane har møtt kvarandre tre gonger i Algerie. – Men opprørarane kjem ikkje til å overgi Kidal med det første, seier Ag Ghali. Jaktar ekstremistar. Fem mil unna, i Gao, rullar eit militærkøyretøy sakte forbi basketballbanen der ungdommar øver på å få ballen ned i korga. Ein gong landa flya med turistar her. No er det berre militærfly og overvakingsflya til den fredsbevarande FN-styrken som bruker rullebanen. I Gao finst det rundt 1000 franske soldatar. Dei er ein del av ein større militær operasjon som strekkjer seg over fem land i Vest-Afrika: Mali, Tsjad, Mauritania, Niger og Burkina Faso. Den 3000 mann store styrken med hovudkvarter i Tsjad skal hindre at ekstremistiske, islamistiske grupper får fotfeste i Nord-Afrika. Da internasjonale styrkar dreiv islamistane ut av Nord-Mali, flykta dei til sørlege Algerie og Libya. For å finansiere styrkar og våpen smuglar dei narkotika mellom Mauritania, Mali, Algerie og Libya. Den fleirnasjonale operasjonen har berre gått føre seg i nokre månader, men har allereie gitt resultat, seier den militære sjefen Nicolas Querci i Gao. – I den seinaste operasjonen tok vi til fange fleire medlemmer av MUJAO. Vi beslagla BENIN NIGERIA GHANA TOGO ELFENBENSKYSTEN høyrde at andre tuareg-opprørarar hadde teke kontroll over Kidal, den tredje største byen i Nord-Mali, tok dei pickupane sine og køyrde sørover. To dagar seinare nådde dei Djebok, ein søvnig ørkenby fem mil frå regionhovudstaden Gao. Dei tok Djebok utan strid. – Jubelen var stor da vi køyrde inn i byen, seier Alhassane Ag Ghali. Dei siste månadene har separatist-opprørarar i MNLA (den nasjonale rørsla for eit fritt Azawad) teke kontroll over store delar av NordMali. Regjeringsstyrken prøvde å ta tilbake Kidal, men feila. – Det einaste vi vil, er å skape fred og betre tilhøve for menneska her. Mange er nomadar, dei har ingenting anna buskapen sin, seier Ag Ghali. BURKINA FASO Sikasso GUINEA Da Alhassane Ag Ghali og mennene hans NIGER Bao ul e Niger Gao våpen og ammunisjon. Med base i både Niger og Mali er målet å stoppe islamistane frå å ta seg frå sørlege Libya til nordre Mali via Niger. langs elva Niger. Kampane skjer nesten alltid ved strategisk viktige vegskil eller langs transportruter, seier han. Følgjer smuglarvegen. Tjue norske soldatar er i Meir enn 30 drepne. Så langt har den freds- Mali, dei er stort sett ved FN-hovudkvarteret i Bamako eller på flyplassen. Ein handfull norske militære er også i Timbuktu, der dei byggjer leir for dei svenske styrkane. To hundre svenske soldatar reiser til Mali ved årsskiftet og skal halde til eit område der ulike væpna grupper har utført fleire åtak. For kort tid sidan blei ein fransk soldat drepen i trefningar med MUJAO. – Oppgåva vår er å følgje med på rørslene til dei de ulike gruppene og å følgje den politiske utviklinga og dei økonomiske drivkreftene i området, seier Geir Furø, som jobbar ved FNhovudkvarteret i Bamako. – Det vi ser, er at ulike grupper har teke kontroll over byar, smuglarvegar og overgangar bevarande styrken i Mali, MINUSMA, vore hardt råka. Sidan operasjonane starta i juli 2013, har over 30 soldatar blitt drepne – dei fleste av vegbomber. Somme er også drepne i åtak retta direkte mot styrken. Meir enn 90 soldatar er såra. – Talet er høgt for ein fredsbevarande styrke, dei deltek jo ikkje i strid, konstaterer FNs generalsekretær for fredsstyrkane, Hervé Ladsous. Men fleire åtak tyder ikkje at islamistane er sterkare, meiner Querci: – Det er monaleg enklare å plassere heimelaga bomber og vente på at noko skal skje. KATARINA HÖIJE Frilansjournalist i Mali DESEMBER 2014 51 utland › utsyn KNUT S. VIKØR Professor i historie Universitetet i Bergen Medan konfliktar rår i mange land i Midtausten, kjempar to sekulære kandidatar om presidentvervet i Tunisia. Fredelig val i Tunisia Mens den politiske kampen i dei fleste arabiske landa går mellom ulike avskyggingar av politisk islam, er det to sekulære kandidatar som går vidare til andre omgangen av presidentvalet i Tunisia. Opposisjonsleiar Béji Caïd Essebsi ligg nærast til å vinne der, motkandidaten er nåverande president Moncef Marzouki. Valdeltakinga kunne vore betre, men elles verkar valet å ha vore eksemplarisk. Korleis har Tunisia klart å realisere måla frå den arabiske våren, mens alle andre ser ut til å feile? Sjølv om dei ser like ut, står dei to kandidatane for to klart markerte blokkar. Marzouki har leia ein koalisjon mellom liberalarar og islamistpartiet Ennahda. Dei gjekk tilbake ved parlamentsvalet nyleg, og Ennahda stilte ikkje kandidat til presidentvalet. Marzoukis samarbeidsline vart skarpt kritisert av dei som ikkje godtok at islamistar kunne komme til makta. Desse samla seg i partiet «Tunisias rop» (Nidaa Tunis) leia av Essebsi. Essebsi har med sine 87 år lang erfaring og var minister alt under landsfader Bourguiba på 1960-talet. Han blir derfor kritisert for å høyre til «det gamle styret», og mange politikarar frå den avsette presidenten Ben Ali har da også slutta opp om Nidaa Tunis. Valkampen dreidde seg slik om kven ein var mest imot: islamistane i Ennahda eller at Ben Alis gamle kumpanar skulle «skusle bort revolusjonen». Essebis parti vann parlamentsvalet, og mange åtvara derfor mot at han skulle monopolisere makta med både regjering og president. Men han ymtar nå om at han kanskje også vil ha koalisjon med Ennahda. Ei normal og fredeleg politisk usemje. Korleis kom Tunisia unna kaoset i nabolanda? Ein grunn er at mens Egypt hadde eit militærstyre som aldri gav heilt frå seg makta og nå har tatt styringa igjen, var det gamle styret i Tunisia heile tida sivilt. Landet hadde høg levestandard og ganske sekulært styre heilt sidan franskmennene forlét landet i 1956. Derfor la også Ennahda seg på ei svært moderat form for islamisme og fokuserte heile tida på samarbeid med liberale, ikkje å styre åleine som i Egypt. Tunisia hadde heller ikkje dei svært konservative salafistgruppene, som trekte politikken i Egypt i religiøs retning. Slike grupper har oppstått nå og utgjer ei av dei viktigaste utfordringane til landet: både valdsepisodar heime og det at svært mange unge, radikaliserte tunisiarar har reist til Irak for å slåss med ISIL. Det er eit paradoks i forhold til det stabile styret heime og viser at også Tunisia har sosiale og ideologiske utfordringar å hanskas med framover. «Korleis kom Tunisia unna kaoset i nabolanda?» vår store verd VERT HOGD OPP: Indiske arbeidarar jobbar med å ta frå kvarandre det 213 meter lange fartøyet INS «Vikrant». Det er Indias første hangarskip og blei kjøpt frå Storbritannia i 1957. Det spela blant anna ei nøkkelrolle i krigen mellom India og Pakistan i 1971. Fartøyet blei teke ut av drift i 1997 og fungerte fram til 2012 som eit museumsskip. FOTO: DANISH SIDDIQUI / REUTERS / SCANPIX Stridsvogner til Aust-Europa Spion-propaganda Over 1000 bombetokt Utset sal av krigsskip Om lag 150 stridsvogner og pansra køyretøy frå USA vil bli utstasjonerte i dei baltiske statane og Polen. Desse kjem i tillegg til fleire som allereie er på plass i Europa. Det nye utstyret kjem samtidig med at amerikanske soldatar skal trene i AustEuropa for å støtte Nato-medlemmene som grensar mot Russland. Når soldatane reiser heim etter avslutta øving, blir utstyret verande, ifølgje AFP. I 2010 blei eit omfattande spion-nettverk avslørt i USA. Blant dei som blei utviste frå landet, var russiske Anna Chapman. No er ho tilbake i ein video frå Kantemirovskaya-divisjonen. Denne avdelinga har vore brukt på Krimhalvøya og har seinare blitt observert i opprørshaldne område av AustUkraina. I dokumentaren får Chapman mellom anna køyre ei T80-stridsvogn, skyte med AK47 og lære kvar ein går til åtak på ein person med kniv i nærkamp. Opptaka blir sedde på som propaganda for dei russiske styrkane som også er med i kamphandlingar i Ukraina, melder www.mailonline.com Sidan åtaka starta mot ISIL i august, har ein gjennomført godt over 1000 åtak med jagar- og bombefly. Det er amerikanarane som står for mesteparten av bombetokta med støtte frå Australia, Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Nederland og Storbritannia. Totalt har ein råka meir enn 2300 mål tilhøyrande IS på desse tokta. Operasjon Inherent Resolve kostar rundt åtte millionar dollar dagleg. I tillegg til luftangrepa sender fleire land soldatar som skal lære opp irakisk personell på bakken. Totalt er det om lag 3100 amerikanarar i landet med dette formålet, melder Military.com I 2011 blei Frankrike og Russland samde om bygging og sal av to skip i «Mistral-klassen». No er overleveringa av skipa, til ein verdi av 1,6 milliardar dollar, utsett på ubestemt tid. Grunnen er den spente situasjonen i Ukraina, sa president Franςois Hollande nyleg. Skipa kan transportere fleire hundre soldatar samen med utstyret dei treng, som stridsvogner og helikopter. Krava som må oppfyllast før skipa kan bli leverte er at situasjonen i Ukraina vert normalisert, og at Russland speler ei positiv rolle i denne prosessen, ifølgje New York times. 52 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 53 meninger Mobbing og seksuell trakassering Forsvaret jobber systematisk mot mobbing og seksuell trakassering. Nakenbading-saken viser at mye arbeid gjenstår. Maskulin kultur/atferd. I bade naken sammen med 30 mannlige medsoldater mens befalet så på. Offiseren ble i ettertid refset, men klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret besluttet å gi mannen medhold i ankesaken. Det fikk Likestillingsombudet, som selv tildelte Forsvaret mangfoldsprisen i 2013, til å spørre om Forsvarets arbeid for likestilling og mot mobbing og trakassering egentlig blir fulgt opp. Svaret er at Forsvaret siden 2004 har jobbet systematisk med å kartlegge forekomsten, årsaker og tiltak mot mobbing og seksuell trakassering. Forskning fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser imidlertid at årsakene er mange og svært komplekse. Alder og alderssammensetning. Den hyppigste forekomsten av mobbing og seksuell trakassering skjer i yngre alder, det vil si mellom 20 og 30 år. Hvis aldersspredningen er lav, det vil si at de fleste i avdelingen/enheten har samme alder, forekommer det hyppigere enn hvis aldersspredningen er høy. en avdeling/enhet med mange menn, spesiellt yngre menn, utvikles en maskulin kultur. I all hovedsak innebærer dette at hverdagen preges av en sterk konkurransementalitet, dominerende atferd (fremhever seg selv), aggresjon (høylytt og «kort i tonen»), grov språkbruk (en verbal uttrykksform som noen menn synes «går over streken» og rapporterer som mobbing eller seksuell trakassering) og uavhengig har (kan selv), viljestyrke, risikovilje samt en pågående atferd. I en sterk maskulin kultur er det vanligere å gjøre et HARDHAUS: Soldater som bader nakne skjer fra tid til i annen i poeng ut av kjønnsforForsvaret, som her fra øvelse Hardhaus i 2006. skjeller. Kvinneandelen. Hvis det er få kvinner i Tradisjoner og ritualer. Tradisjoner og ritualer utgangspunktet, er sannsynligheten større for at det kan forekomme seksuell trakassering enn hvis det er en jevnere kjønnsfordeling. Hvis det ikke er kvinner i det hele tatt, forekommer også seksuell trakassering, men da forekommer det stort sett verbalt. skaper ikke bare et sterkt samhold, men understreker også individuelle forskjeller og eks- Sosial status. Det er mindre sannsynlig at en kvinne som er samboer/gift eller har kjæreste, utsettes for seksuell trakassering en ei som som er singel. Videre, i et arbeidsmiljø med mange «single» deltagere, er sannsynligheten større for at det forekommer seksuell trakassering. Skribenten FRANK BRUNDTLAND STEDER Seniorforsker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og medlem av Vernepliktsutvalget kluderingsmekanismer, spesielt i et nytt og konformt miljø (rekruttskole, nyopprettede avdelinger, etc). Svak formell ledelse kjennetegnes ved liten tilstedeværelse (stort sett i form av møter, store mengder skriftlige produkter og direktiver, etc) og at en ser gjennom fingrene med uakseptabel atferd som gir grobunn for andre «uformelle» ledere å ta over «styringen» i hverdagen. Ved svak formell ledelse er sannsynligheten større for mobbing og seksuell trakassering. Sterk uformell ledelse. Den uformelle lederen baseres på kulturell/tradisjonell eller verdi- FOTO: ERIK SKJERVE/FORSVARET I 2011 beordret en offiser Alice Asplund til å baserte erfaringer som arbeidsmiljøet verdsetter eller ikke motsetter seg i en kollektiv form. Samholdets «standard» og kultur har klare forventninger om hva som er «rett og galt», selv om dette ikke er overens med de formelle retningslinjer og styringssignaler. Ved en sterk uformell ledelse, ofte i kombinasjon med tydelige tradisjoner og ritualer, er sannsynligheten større for mobbing og seksuell trakassering. I de tilfellene hvor lederen, formell og uformell, antyder at likestilling og kvinner i Forsvaret ikke har noe å gjøre i egen avdeling/enhet, er det større sannsynlighet for at ekskludering forekommer. Veldig ofte kommer dette til uttrykk i form av verbal mobbing og seksuell trakassering. Selv om alle forutsetninger ligger til rette for at mobbing og seksuell trakassering ikke skal forekomme, så forekommer det likevel. Dette skyldes rett og slett at enkelte individer, riktignok i et fåtall, gir utrykk for at de er inneforstått med gjeldene verdigrunnlag, men de bryr seg ikke. Veldig ofte ser vi at alkohol er innblandet ved mobbing og seksuell trakassering utenfor tjenestetid. Ens eget verdigrunnlag, moral, holdning og etiske retningslinjer tynnes ut når alkoholinntaket øker. Hva skal så til for å redusere forekomsten av mobbing og seksuell trakassering? FFI bidrar med analyser i Forsvarets kamp mot mobbing og seksuell trakassering. For å redusere forekomsten er det spesielt tre tiltak FFI vil anbefale. Et tiltak er at flere kvinner må inn i Forsvaret. Gjennom det politiske prinsippvedtaket om allmenn verneplikt kan Forsvaret utsette flere menn i et maskulint miljø for kvinner og feminine verdier. I FFIs forskning ser vi at dette kan føre til mindre trakassering både ved at kvinnene i langt mindre grad enn tidligere blir en synlig og utsatt minoritet blant mennene, og ved at mennene selv påvirkes av de verdiene og holdningene kvinnene bringer inn i Forsvaret. Videre foreslår vi å styrke posisjonen til den formelle lederen – i praksis og i utøvelse. FFI foreslår også at flere erfarne militære ledere og rollemodeller bør være tilstede i den daglige styrkeproduksjonen av soldatene. Tilstedeværelse av erfarne militære kvinner og menn, gjerne over 30 år, vil med stor sannsynlighet bryte opp det konforme og uniforme maskuline miljøet i Forsvarets styrkeproduksjon og ved utdanningsavdelingene. #forsvaretsforum Vinn en iPad! Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad. En uheldig enkeltsak. Nakenbad- ing-saken fremstår som en unik enkeltsak der FFI ikke har kjennskap til det faktiske hendelsesforløpet. Imidlertid, basert på vår forskning de siste seks årene, kan de kombinerte forholdene bidra til å forklare hvorfor det skjer. Sannsynligheten for at slike saker inntreffer når aldersfordelingen er større, kvinneandelen høyere, kjønnsrollene jevnere fordelt (maskuline og feminie verdier), og det er en tydelig formell ledelse utøvd av erfarne militære rollemodeller, reduseres betydelig! Men det er likevel ingen garanti for at tilsvarende saker ikke inntreffer i framtiden – kun redusert sannsynlighet. Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat 1. Bakgrunn Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL) anmoder om at følgende blir gjort kjent for potensielle søkere. 2. Stipendier Offiserer fra Hæren med krigsskoleutdanning (Bachelor-nivå el høyere) kan søke om stipend til utførelse av militærvitenskaplig arbeid. Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig begrunnet og må inneholde et budsjett for eventuelle reisekostnader. Fullfinansiering kan ikke påregnes. 3. Belønning for militærvitenskapelig arbeid Offiserer fra Hæren kan søke om belønning for ferdigstilt militærvitenskapelig arbeid med relevans til Hæren. Belønning kan være Hakon Hansens gullmedalje og/eller et beløp fastsatt av legatstyret. 4. Søknad Skriftlig, personlig søknad med relevante vedlegg sendes elektronisk til HKLs styre v/oberstløytnant Petter Nesse, epostadresse: [email protected] . Søknadsfrist er 20 feb 2015. «Gjennom allmenn verneplikt kan Forsvaret utsette flere menn i et maskulint miljø for kvinner og feminine verdier» 54 DESEMBER 2014 Kunngjøring av tildelinger vil skje ultimo mars 2015. Evt spørsmål om legatet kan rettes til oblt Nesse (tlf siv 63 89 94 18, mil 505 9418, eller helst via epostadressen ovenfor). DESEMBER 2014 55 meninger Hva nå, president Ghani? Mer enn tolv år etter amerikanernes overtagelse og Talibans fall står Afghanistan igjen ved et veiskille. NY PRESIDENT: Ashraf Gahni er Afghanistans nye president og har flere utfordringer å bryne seg på. Her fra et valgmøte i våres. FOTO: DANISH SIDDIQUI/REUTERS Fra nyttår ender ISAFs FN-mandat. Fra å være ansvarlig for sikkerhet og stabilitet i landet overføres dette nå i sin helhet til afghanerne selv. Med Nato og USA i en mer støttende rolle, gjennom kun rådgiving og trening via den nye misjonen «Resolut Support». Nå må afghanerne selv drive opprørsbekjempelse og stabiliseringsoperasjoner basert på afghansk lov og egne engasjementsregler. Det afghanske tiåret – som vi kaller det – starter nå. Et tiår som vil avgjøre og prege Afghanistans utvikling de neste hundre år. Vil de falle tilbake til interne konflikter, borgerkrig og nød? Eller vil de nå få en utvikling mot noe som ligner en stabil og enhetlig stat? oppnå den nødvendige støtte de trenger for å fungere blant folket? Og har de kapasitet og evne til å stå opp mot opprørsgrupperingene med Taliban i spissen? Alt for å bringe landet videre gjennom ytterligere utvikling, investeringer og institusjonsbygging, tungt basert på internasjonal støtte og tillit. Gjennom en ørkesløs valgprosess på nærmere seks måneder for å få en ny president på plass, så vi raskt hvordan det internasjonale sam- Skribenten TORE KETIL STAARVIK Med situasjonen i Irak som et bakteppe stiller mange seg spørsmålet om uttrekkingen og overtagelsen av sikkerheten kommer for tidlig i Afghanistan. Er sikkerhetstyrkene representert ved det afghanske politiet og hæren klare for utfordringen? Vil de kunne Oberstløytnant Forsvarets høgskole funnet mistet tro og tillit til at dette kunne gå bra. Investeringer stoppet opp, overføringer uteble, lønninger ble utsatt, og hele den internasjonale dugnaden ble satt på vent. Også denne gangen på grunn av valgfusk, personintriger og maktkamp i skyggen av en kultur som baserer seg på bekjentskaper, kameraderi og korrupsjon. Men muligens er det endelige resultatet, med en form for maktdeling og forsoning mellom presidentkandidatene, faktisk en god løsning til slutt. Kanskje USAs utenriksminister Kerrys utallige møter og skytteldiplomati viser seg å ende i suksess? Der begge partene nå forhåpentlig bidrar til å fokusere på styring og utvikling av Afghanistan. Ikke nødvendigvis som et utviklet demokrati sett med våre øyne, men med en sentralregjering som har reel innflytelse og tillit helt ned på provins- og distriktsnivå. Den nye presidenten Ashraf Ghani har ingen enkel arv etter ti år med Karzai, USA og Nato. Utfordringene står fortsatt i kø. Men for første gang har man faktisk en demokratisk overføring av makten i Afghanistan. En overføring til en dyktig fagmann og teknokrat, som også gjennom to valgkamper har måtte lære seg det politiske spillet for å komme dit han er nå. Bare valget av den gamle krigsherren general Abdul Rashid Dostum som sin visepresidentkandidat viser en klar forståelse for hvordan det må gjøres politisk i Afghanistan. Uten alliansen fra nord og usbekerne ville Ghani aldri fått den nødvendige støtten som plasserte han på toppen. Og det uansett påstått valgfusk som sies å ha hatt en enda større utstrekning på presidentens side enn på motpartens. Men tilbake til utfordringene i begynnelsen av det afghanske tiåret etter Karzai, Nato og USA: Løsningen er like enkel som den er vanskelig; det dreier seg nå om å holde alt sammen. Det innbefatter å få til en styringsdyktig regjering, fungerende departementer samt å holde politiet og ikke minst den afghanske hæren under en enhetlig kommando. Dette vil som en direkte konsekvens bidra til lokal sikkerhet, styring og utvikling og derved støtte fra egen befolkning. Noe som vil være det mest effektive i nettopp opprørsbekjempelsen. Holdes alt sammen vil internasjonal støtte opprettholdes, pengeflyten og investeringer vil vedvare, og Afghanistan som en «failed» stat vil kunne utvikles. Dette kan den nye presidenten mye om gjennom sitt tidligere virke i Verdensbanken og arbeidet med andre stater i mer eller mindre samme situasjon. Som fagperson og teknokrat, og nå og med en utviklet politisk teft og vilje, er president Ghani kanskje et kinderegg i seg selv. Også fordi hans amerikansk-libanesiske kone vil kunne bidra til å modernisere synet på kvinner, deres status og posisjon i dette konservative muslimske landet. Noe som er særs viktig ovenfor giverviljen fra land som Tyskland, Japan, Storbritannia og Norge i tillegg til USA. sisteplassene på Transparency International korrupsjonsindeks med land som Somalia, Nord-Korea og Sudan må det nå tas tak og synlige bedringer presenteres. Den nye presidenten har allerede beordret gjenopptakelse av Kabul Bank-skandalen som i mars 2013 endte i lite og ingenting. Det etter en lengre politisk irrgang og rettsprosess som startet med avsløringene helt tilbake i 2010. Kanskje også fordi president Karzais egen bror og støttespillere var sentrale i saken hvor hundrevis av millioner dollar fortsatt mangler. Korrupsjonen må med andre ord reduseres. Hvis ikke vil den bidra til å ta fremtiden og utviklingen fra Afghanistan. Da er det de svakeste, det er minoritetene og blant dem barn og kvinner som rammes hardest, igjen. Som en del av dette må korrupsjonen reduseres og rangeringen internasjonalt bedres. Fra å dele «President Ghani er kanskje et kinderegg for Afghanistan i seg selv» 56 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 57 meniges mening mediegruppen JO ANDERS ALM THOEN Landstillitsvalgt En skrivebordsanalyse av ISIL «Manglende genuin oppslutning og reell tilknytning, kan over tid skape splid og faneflukt» Uten alle er vi ingen Enkelte stillinger har et ufortjent dårlig rykte. Tradisjonen med holdningsaksjonen videreføres også i I løpet av det siste året har Den islamske staten Irak og Levanten (ISIL) vokst fra å være en av flere radikale opprørsgrupper i Irak og Syria til å bli en multinasjonal sunni-muslimsk bevegelse med kontroll over store områder i Irak og Syria. Utviklingen har skjedd i rekordfart, og en helhetlig analyse av dagens ISIL er utvilsomt utfordrende. ISIL er sammensatt, har mange ulike elementer og er påvirket av adskillige forhold. Det kan imidlertid, i enkelte sammenhenger, være nødvendig å fokusere på noen sentrale aspekter i en slik aktøranalyse. Dette er et spedt forsøk, selvfølgelig i all beskjedenhet, fra et kontor på Forsvarets høgskole. ISILs målsetting på mellomlang sikt er tydelig uttalt. De ønsker å etablere et sunni-muslimsk kalifat og samfunnsstrukturer basert på strenge sharia-lover i store deler av den historiske benevnelsen Levanten, et område som strekker seg fra Middelhavet i vest til Tigris i Øst. Selv om ISIL er multinasjonal, er bevegelsen avhengig av sunni-muslimsk støtte fra deler av den syriske og irakiske befolkningen. De har kunnet etablere seg i store områder, ikke nødvendigvis fordi mange støtter den radikale tolkningen av islam, men grunnet en generell misnøye med regimestyret både i Syria og Irak. ISIL har en proaktiv mediestrategi hvor de evner å formidle en tydelig visjon som virker forlokkende på mange. De har et godt rekrutteringsgrunnlag, basert både på tvang og frivillighet, og har et stort antall dedikerte krigere. De seneste tallene fra CIA tyder på rundt 30.000 mann. ISIL er hierarkisk bygd opp, med både militær og sivil kompetanse i ledelsen. Klare religiøse, politiske og militære overordnede føringer gis ut, men samtidig tyder mye på at man på lokalt nivå kan påvirke selve utførelsen av oppdragene. Dette er nok helt avgjørende for å opprettholde fleksibilitet, initiativ og tempo i operasjonene i et område på størrelse med Storbritannia. Bevegelsen har styrker og militært utstyr som relativt raskt kan flyttes mellom de ulike områdene i både Syria og Irak. Eksempelvis har ISIL den seneste tiden benyttet tyngre våpen og militært utstyr i kampene i Nord-Syria, som tidligere i år ble tatt fra den irakiske hæren i Mosul. I de okkuperte områdene har ISIL en helhetlig tilnærming. De overtar ikke bare den militære sikkerheten i området, men også kontrollen over vannforsyning, elektrisitet, matforsyning, mediene og andre samfunnsstrukturer som Skribenten PER CHRISTIAN GUNDERSEN Kommandørkaptein Forsvares høgskole skolevesen, helsevesen, lov og orden. Dermed skapes det et avhengighetsforhold til ISIL som blant annet utnyttes til å kreve inn skatter og avgifter. Samtidig har organisasjonen i lengre tid kontrollert de største oljefeltene og raffineriene i Syria, noe som har bidratt til inntekter på titalls millioner kroner daglig. Organisasjonen har dermed hatt et godt økonomisk grunnlag for å understøtte militære operasjoner og ikke minst for å opprettholde samfunnsstrukturene og kontrollen i de okkuperte områdene. Det hevdes blant annet at ISIL-krigerne generelt er bedre utrustet og ikke minst bedre betalt enn både syriske og irakiske soldater. ISIL opererer og kjemper i befolkningen og utnytter dette både i forbindelse med etterforsyning egne styrker, egenbeskyttelse, forflytning og angrep. Eksempelvis vil det bli svært ressurskrevende og risikofylt å ta tilbake de store byene som Mosul og Falluja i Irak og Raqqa i Syria. Hva så med de svake sidene og sårbarhetene til ISIL? ISIL har få regionale eller internasjonale støttespillere. Deres bestialske fremferd og radikale tolking av islam har skapt en internasjonal og regional dugnadsånd i kampen mot bevegelsen. ISIL er i økende grad isolert, både politisk og ikke minst økonomisk. Eksempelvis har landene rundt ISIL, spesielt Tyrkia, etablert bedre kontroll for å redusere flyten av varer, personer og tjenester inn og ut av ISILokkuperte områder. FN-resolusjon 2178, vedtatt 24. september i FNs sikkerhetsråd, er ment å bidra i samme retning ved å ansvarliggjøre alle nasjoner i kampen mot rekruttering, radikalisering og reisemuligheter til konfliktområdet. ISIL er som nevnt avhengig av en rekke sunni-muslimske grupperinger for å opprettholde kontrollen i de store områdene de okkuperer. Mange av disse gruppene deltar sammen med ISIL ut ifra pragmatiske makthensyn og vil om situasjonen endrer seg trolig finne det opportunt å trekke seg ut av dette samarbeidet. Det er dermed en skjørhet i disse relasjonene. En manglende genuin oppslutning og reell tilknytning kan over tid skape splid og faneflukt. ISIL har den siste tiden møtt hardere motstand og slåss nå en krig på flere fronter. Evnen til strategisk ledelse, omfordeling av militære ressurser fra flere fronter og kontrollen over de enorme områdene er utvilsomt utfordrende. I frykt for luftangrep er det dessuten risikofylt å kraftsamle styrker i forbindelse med både operasjoner, forflytninger og logistikk. Dette har de allerede fått erfare i forbindelse med kampene rundt Kobani i Nord-Syria. år under slagordet «Uten alle er vi ingen». Tidligere års aksjoner har tatt for seg alt fra rusmidler og sikkerhet til mangfold i Forsvaret og soldatens plass i samfunnet. I denne aksjonen blir det rettet søkelys på stillings- og avdelingsforskjeller. Aksjonen har som formål å opplyse om viktigheten av hverandres oppdrag på tvers av avdeling og stilling. Hva er så konklusjonen av denne forenklede aktøranalysen av ISIL, og hvordan kan «funnene» utnyttes? ISILs maktfundament baserer seg på støtte i den sunnimuslimske befolkningen i de okkuperte områdene. Det er her bevegelsen henter sin primære kraft, og det er denne relasjonen man primært bør svekke ved å sette inn et bredt spekter av tiltak. I tillegg må den regionale isolasjonen av ISIL videreføres og forsterkes. Samtidig er det liten tvil om at ISILs militære kapasiteter må nøytraliseres, primært ved bruk av godt trente og utrustede lokale militære styrker, støttet av koalisjonens luftstyrker. Dette er tre parallelle løp hvor alle virkemidlene man har til rådighet, være seg politiske, militære, økonomiske og sivile, må orkestreres for å skape fremgang i kampen mot denne radikale bevegelsen. Men enkelt blir det ikke. Det er kjent at enkelte stillinger i Forsvaret har et ufortjent dårlig rykte. Stillinger som velferdsassistent, idrettsassistent, vakt- og sikringssoldater og vognførere er sjelden på toppen av soldatenes ønskeliste. Det er få som ser på disse stillingene som viktige, men stillingene spiller likevel en vital rolle. God velferd gir høy effektivitet, og transport er nødvendig for et operativt forsvar. Soldater i støttestillinger får ofte mindre soldatutdanning enn andre, og mange har en oppfatning om at støttesoldater ikke har et operativt virke i Forsvaret. Soldataksjonen vil sette lys på at alle stillinger er like viktige og dermed være med på å heve statusen til soldatene som har vitale støttestillinger i Forsvaret. Det finnes lignende motsetninger avdelinger i mellom. Problemstillingene med avdelingsforskjellene er at det ofte blir opparbeidet dårlige holdninger blant de førstegangstjenestegjørende. Det kan bidra til et «klassesystem» hvor enkelte avdelinger oppfattes som mer verdt enn andre. Alle avdelinger har forskjellige oppdrag, men med samme hensikt. Uten støtteavdelinger vil ikke Forsvaret fungere operativt. Her vil Soldataksjonen bidra til å skape forståelse blant de førstegangstjenestegjørende om at hver avdeling har forskjellige oppdrag, som alle er like viktige. Aksjonen vil dermed kunne bidra til å skape et mer kollegialt samarbeid mellom avdelingene, for uten alle er vi ingen. «Dårlige holdninger kan bidra til å skape et «klassesystem», hvor enkelte avdelinger oppfattes som mer verdt enn andre» min Bør uniformsbruken i Forsvaret begrenses? Hva mener nettleserne? Ja: 29% Nei: 51% Vet ikke: 20% Si din mening du også på www.fofo.no 58 DESEMBER 2014 Min Long Leung-Hanssen (19), menig Rena – Det er trist at det er kommet trusler mot folk i uniform, jeg bærer min med stolthet for landet mitt. Målfrid Nummedal (20), sersjant Setermoen: – Som ansatt reiser jeg mest i sivil. Men jeg tror ikke det har noe å si for sikkerheten, risikoen blir neppe mindre i sivilt tøy. Karl Bottolfsen (53), kaptein Bardufoss: – Jeg synes det er litt feigt med sivilt, vi bør stå for verdiene vi skal forsvare. Jeg tror ikke noen plukkes ut på grunn av uniformen. Aksel Fjøsne (20), menig Oslo – Både ja og nei. Jeg bruker uniform til og fra jobb ettersom det bare er noen minutter å gå. Jeg har aldri fått negative reaksjoner, men ville likevel ikke brukt uniform når jeg er i byen. Tor-Vidar Rauø (39), driftstekniker Forsvarsbygg – Nei, det har jeg ingen tanker om. Jeg jobber i Forsvarsbygg og bruker uansett aldri uniform. DESEMBER 2014 59 folk jubilantar 30 år Asle Bjørnar Berland, Bergen Jan Roger Bjerknes, Huseby Øystein Egeland Carlsson, Kolsås Robert Simon Engan, Reitan Erik Hogstad, Oslo Håvard Mikkelsen, Skjold Henning Nord Oppegård, Kolsås Henrik Lunde Sagen, Trondenes Dennis Patrick Strøm, Jørstadmoen Dominika Von Heyden, Oslo 40 år Kennet Bergland, Oslo Stian Fuglehaug, Sessvollmoen Lars Ivar Gustavsen, Kolsås Andreas Johansen, Reitan Stig Karlsen, Sessvollmoen Anette Borge Malmo, Rygge Tor-Ivar Martinsen, Skjold Tord Gulbrand Nordli, Sessvollmoen Anne Christine Nordvik, Haakonsvern Barbro Vågsland, Ørland 50 år Sten Åge Andersen, Oslo Trond Bergersen, Oslo Christina Dahl, Oslo Per Roald Hasborg, Haakonsvern Bengt Are Johansen, Bardufoss Knut Ivar Morstøl, Bardufoss Terje Næss, Rygge Stig Senderud, Kolsås Trond Skog, Haakonsvern Harald Wiik, Sessvollmoen 60 år Per Ballangrud, Oslo Geir Erik Flage, Haakonsvern Jan Kristian Jensen, Harstad Bengt Ivar Karlsen, Høybuktmoen Wenche Moland, Kjevik Kristi Nilsen, Haakonsvern Ivar Ruud, Raufoss Bent Kristian Slotnes, Kjeller Kåre Dagfinn Strand, Haakonsvern Jan Sørbø, Sola Desertøren Politidirektør Odd Reidar Humlegård kunne vel så gjerne ha blitt verande i Forsvaret. Etter befalsskolen og pliktteneste var Humlegård usikker på kva han skulle gjere vidare. – Det stod mellom Krigsskolen og Politiskolen. Ein kamerat foreslo at vi skulle søkje oss til politiet, og då vart det slik. Valet mitt var nærmast slump, og eg var ikkje langt ifrå å hamne på Linderud i staden. Politihøgskolen i vernebuing og krisehandtering, som er eit samarbeid mellom politiet og Forsvaret, seier han. Humlegård fortel at ein samstundes skal vere merksam på at ikkje alle som byrjar på Politihøgskolen i dag, har kjennskap til Forsvaret. Før var det eit krav at ein hadde gjennomført fyrstegongsteneste. Det er det ikkje lenger. Oberst Carl Christian Stikbakke (50) blir nestkommanderende/stabssjef ved CKT (Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling). 60 DESEMBER 2014 Odd Reidar Humlegård (53) ■ Politidirektør frå 2012. ■ Sjef for Kripos 2009-2012. ■ Sjef for Utrykningspolitiet 2003-2009. ■ Sjefskonsulent i Det Norske Veritas 2001-2003 ■ Assisterande sysselmann på Svalbard 1999-2001. ■ Politiinspektør i Telemark og Oslo politidistrikt 19841999. ■ Utdanning frå befalsskole, Statens politiskole og juridisk embetseksamen frå universitetet. Forankra samarbeid. Humlegård held framleis tett kontakt med Forsvaret. Seinast siste veke hadde han møte med forsvarssjefen, der dei mellom anna diskuterte samarbeidet rundt terrortrusselen i sommar. – Det er viktigare enn nokon gong at politiet og Forsvaret samarbeider godt. Vi klarer elles ikkje å løyse samfunnsoppdraget vi er pålagt. Når ein har forankra det på toppen, er mykje gjort, seier leiaren av Politidirektoratet. – Eg har framleis god innsikt i Forsvaret, eg forstår «språket» og korleis dei jobbar. Fleire i politiet har bakgrunn frå både befalsskole, pliktteneste og dessutan Sjefskurset. – Det skaper forståing, kultur og nettverk. Vi møtest på så mange arenaer, både inne og ute. Ikkje minst på lokalt nivå, til dømes mellom politimeistrar og Heimevernet, seier Humlegård. Han seier at politiet er avhengig av Forsvaret sine kapasitetar, mellom anna helikopter, for å løyse mange av oppdraga. Men politidirektøren er likevel oppteken av at det er ei heilt klar avgrensing mellom rollene dei to etatane har, og at det framleis er potensial for betre samspel. – Vi kan gjerne jobbe enda nærare når det gjeld utdanning. Eit godt døme er eit av kursa på Gamst-produkt. Humlegård var som ung usikker på kva han skulle gjere med livet sitt, men tenkte at han iallfall skulle gjere fyrstegongsteneste: – Eg hadde nokre svært fine år i grøn uniform, seier han. Han søkte i tillegg på Befalsskolen for feltartilleriet som då låg på Haslemoen. – Det var eit litt tilfeldig val, men det såg spennande ut i brosjyrane frå Forsvaret. – På befalsskolen hadde vi Torbein Gamst som plasskommandant. Han var verkelig ein original karakter! Når ein er ung og påverkeleg, er det viktig å ha gode rollemodellar, som eg var heldig å oppleve i mine år i Forsvaret. Skuleleiinga var svært ansvarleg og skjøna kva rolle dei hadde. Dei ville oss vel. Sjølv om tonen den gongen nok kunne vere streng og ganske «ovanifrå og ned». «Desertering». Plikttenesta utførte Odd Reidar Humlegård på Setermoen som kanonkommandør og lagførar i OP-laget. – Unge Torstein Skiaker var batterisjef, han vart jo til slutt generalløytnant. Skiaker var ein fantastisk bra sjef for eit batteri på rundt hundre mann. Vi hadde respekt for befalet, og nokre av dei var som farsfigurar for oss og gav oss noko å «Politiet er heilt avhengig av Forsvaret sine kapasitetar» nytt om navn FELTARTILLERISTEN: Odd Reidar Humlegård var nær ved å gå krigsskole. forsvaret&eg ›› Odd Reidar Humlegård Diederik Willem Kolff (51) er utnevnt til brigader og divisjonssjef Luftkapasiteter i Flo. Svein Erik Bakke (47) har blitt flaggkommandør og nestkommanderende ved Økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben. Stein Håvard Bergstad (48) tilsettes som kommandør og sjef Prosjektavdeling Flo/Divisjon maritime kapasiteter. Ingvild B. Jensrud (48) blir i disse dager oberst og ny sjef 133 Luftving på Andøya. Trond Nilsen (45) blir oberst og fagsjef Samband & K2IS ved Hærens våpenskole. Brigader Morten Klever (54) er utnevnt til generalmajor og ny sjef Kampflyprogrammet I Forsvarsdepartementet (FD III). strekke oss mot. Det er viktig når du er berre tjue år. Det prega også korleis eg og kullkameratane mine oppførte oss overfor soldatane. Humlegård meiner at noko av det unike med Forsvaret er at ein får sjansen til å leie andre når ein sjølv er i ung alder: – Ein leiar tett på; søv i same teltet, går på den Sigurd Fongen (49) har fått opprykk til oberst og stilling som programkoordinator Våpen i F-35-programmet, plassert i FD III. Oberstløytnant Sven Olav Berg (55) er tilsatt som seksjonssjef for grunnleggende stabsutdanning ved FSTS. Kommandørkaptein Ståle Kasin (53) er ny sjef for MTB-våpenet. same latrina og et mat frå den same konteinaren som soldatane. – Då eg skulle slutte på Haslemoen, fekk eg varsel om å møte hos plasskommandant Gamst. Det syntest eg var rart, eg forstod ikkje kvifor. «Jasså, gut, så du deserterer», sa ein sigarrøykande Gamst, eg hugsar det som om det var i går. «Unnskyld oberst, eg forstår ikkje heilt», sa eg. Kommandørkaptein Steinar Nilsen (51) er ny sjef for MARLOG i Kysteskadren. Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) på Gjøvik har ansatt ny administrerende direktør: Oberstløytnant Roger Johnsen (46). Men han ville eigentleg ynskje meg lykke til. «Dei treng vel gode artilleristar i politiet også. Tre av!» GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Audun Byre (36) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Geir Tore Gravdal (50) gis opprykk til oberstløytnant og er ny sjef for Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole på Mågerø. Odin Standal (53) er utnevnt til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet. Dag Rist Aamoth (45) er utnevnt til brigader og nestleder ved Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. Krigsskoleutdannede Torbjørn Brenna (51) er ny administrative leder av Norsk Journalistlag, han jobbet som offiser fram til 2000. DESEMBER 2014 61 folk Minneord miniportrett Annæus Schjødt. Det var med sorg at Luftforsvaret mottok meldingen om Annæus Schjødts bortgang 4. november 2014. Han ble 94 år brudeparet FOTO: ISELIN JANSEN Celine Nordvang (28) og Espen Østigård (29) giftet seg i Akershus slottskirke 6. september 2014, ett år etter at luftforsvarsmannen Østigård fridde til sin Celine i New York. Det ble en amerikanskpreget vielse, siden paret både hadde brudepiker og brudesvenner. Paret bor nå i Lørenskog. Østigård jobber i løytnants grad som assisterende personellsjef ved 139 Luftving i Bardufoss - og pendler. Celine jobber som jurist i Cost Partner AS i Oslo. Paret traff hverandre på påsketur i Trysil i 2007. Det var tilfeldigheter som gjorde at en ren «guttehytte» med en gjeng fra Brumunddal, der Østigård kommer fra, lå rett ved siden av en hytte fyllt til randen av jenter fra cheerleaderlaget NRC Tigers – der Celine har vært utøver og trener siden 2001. Bryllupsfesten med 74 gjester ble holdt i Speilen på Grand hotel i Oslo. Paret benyttet seg av både spa, trening og god mat den helgen de tilbrakte på Grand sammen med både brudepiker og brudesvenner. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo 62 DESEMBER 2014 ASFALTSKUTER: Erik Anders Coldevin er tillitsvald i Norges Motorsportforbund og skrur når han har fri. Sjølv har han ein tredjeplass i NM på snø. FOTO: REMCO SCHEELINGS Med sans for fart Oberst Erik Anders Coldevin har ein personleg fartsrekord med snøskuter på asfalt: 238 kilometer i timen. Med små hjul under skia og asfaltbelte, må vite. Heile doningen er spesialbygd, for Erik Anders Coldevin (48) driv med dragracing. – Det er nok mest i Skandinavia vi driv på med dette. Vi kjøyrer parvis ei kvart engelsk mil, det er om lag 400 meter. Rekorden min er 8,96 sekund. Skuteren har nærare 300 hestekrefter, seier obersten (48) som er den nye sjefen for programmeringssenteret for luftkommando- og kontrollsystem i Nato på Kolsås. På Kolsås. For tre år sidan vart han kasta av scooteren i 150 km/timen. Det enda med ein broten ankel – og ein fortvila tysk general i Brussel … I november byrja han i nyjobben på Kolsås, før det var kontoret i Cyberforsvaret på Rygge. Sjølv om det no berre er halve distansen frå huset i Sørum, bruker han like lang tid som då han dagpendla til Rygge. Han køyrer for det meste bil – i lovleg fart. – Du leiar det som forkortast til NEC CCIS SSC. Kva seier du når naboen spør kor du jobbar? – Då svarar eg Forsvaret. Men Cyberforsvaret var nesten verre, då tenkte jo folk romkrig. No skal vi drive systemstøtte til Luftforsvaret og Nato. Avdelinga på Kolsås er ei av to Natoavdelingar i Noreg. Den andre er JWC på Jåtta. Litt dansk. Han er forsvarsunge – med ein pappa i Luftforsvaret – og reknar Levanger som fødeby. Coldevin-slekta kom til Noreg frå Danmark på 1500-talet, og forfedrane er frå den delen som blei militærætt i Trøndelag. Familien budde på Ørland, og unge Coldevin ynskte seg til Marinen. Men han blei innkalla til Hæren sin rekruttskole på Steinkjer, så overført til Luftforsvaret på Værnes og enda opp på Finnmarksvidda. – Skuterinteressa blei tent då eg kom til Kautokeino som flysoldat. Der møtte eg også Laila, som eg seinare gifta meg med, seier den blide trønderen. 14 år gjorde eg teneste i Troms og Finnmark. Eg har rekna ut at eg har flytta 17 gonger, så det er berre på Vestlandet eg ikkje føler meg heime. Og nesten kvar einaste påskeferie er vi i Kautokeino, der har vi eitt sett skuterar ståande. – Ja, du har vel meir enn ein? – Vi har åtte i familien. – Kor mykje har racingskuteren din kosta? – Her er det overskya vêr, svarer Coldevin avvisande på samisk vis. Han snakkar brukbart samisk sjølv, og dei to vaksne borna har begge hatt samisk som morsmål. Det skriftlege gav dei opp då familien flytta til Belgia for fem år. – Det er viktig å kunne så mykje samisk at du ikkje kan «seljast», seier obersten, som har ei mor frå Kautokeino. – Eg ser ikkje vekk frå at vi seinare søkjer oss nordover. Eg saknar elgjakta i Nord-Noreg. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Sjølvmeldinga ■ Et helst: Bidos. ■ Feltrasjon eller fastfood: Fastfood. ■ Ligg på nattbordet: Vekkarklokka. ■ Øvst eller nedst i køyeseng: Spelar inga rolle. ■ Må ha på øving: Sov-i-ro. ■ Dårlegaste eigenskap: Bidrag i huset. ■ Sist besøkte nettstad: Aftenposten. ■ Ser på TV: NRK og TV2. ■ Køyrer: Cadillac, GMC og to Volvoar. ■ Ferien: På racingbanar. ■ Siste strekk: Då eg på 90-talet drukna ei vogn i ein flaumstor bekk på Finnmarksvidda. ■ Kan ingenting om: Baking og matlaging. gammel. Annæus Schjødt avbrøt sine juridiske studier på grunn av krigen. I 1941 dro han til Canada hvor han gikk gjennom flygeropplæringen ved «Little Norway». 5. august 1943 kom han til 331 skvadron som sersjant. Her tjenestegjorde han resten av krigen som jagerflyger på Spitfire. Han fløy svært aktivt i junidagene i 1944 og fløy tre operative tokt på selve D-dagen. Annæus bidro med mye informasjon til historien om hvor det norske Luftforsvaret kommer fra. Presise rapporter og skildringer fra oppdrag og kameratskap ved de norske jagerskvadronene i England og Europa vil for alltid stå i historien, til beundring, lærdom og inspirasjon. I Luftforsvaret blir Annæus omtalt som en mann det oste respekt og integritet av. Han vil bli husket som ekstremt målbevisst, fryktløs og særdeles intelligent. Han var en type som sørget for at jobben ble gjort. Den 22. mai 1945 kom 34 Spitfire opp Oslofjorden og til Gardermoen for stor mottakelse med blant andre forsvarssjef kronprins Olav. Annæus kunne aldri glemme denne turen tilbake til et fritt Norge og det å endelig være tilbake på norsk jord. I høst var Annæus igjen på vingene. Sammen med gode veterankamerater fikk han fløyet en siste tur i sin Spitfire, 70 år etter han deltok i kampene som frigjorde Europa under andre verdenskrig. Annæus var medlem i RAFA Norge i alle år, også gjennom flere år i utlandet. Han holdt hele tiden kontakt med sine kamerater og deltok på 50-års jubileet for RAFA Norge. Som han selv sa: Dette var en flott måte å avrunde RAFA og et kameratskap på. En stor helt har gått bort. Vi lyser fred over Annæus Schjødts minne. PER-EGIL RYGG, generalmajor og generalinspektør for Luftforsvaret ALF GRANVIKEN, generalløytnant (p), president RAFA Norge ØYVIND KIRSEBOM STRANDMAN, brigader, formann i Luftmilitært Samfund DESEMBER 2014 63 livet ROBERT MOOD om hjemreise I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. ■ Generalløytnant, sjef for Militærmisjonen i Brussel. Vedtatte sannheter Det er ikke lenger opplest og vedtatt at vi tar best vare på Norges sikkerhet ved å bidra i felles kamp der ute – tvert om gjelder nå at det beste bidraget er å holde orden i eget hus, på eget territorium. Det er nærliggende å spørre hva soldatene kommer hjem med, og hva de kommer hjem til? Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE Hærens, Sjøforsvarets, Luftforsvarets og spesialstyrkenes soldater kommer hjem med skarp kamperfaring. De kommer hjem i visshet om at de duger på høyde med de beste. De kommer hjem med en profesjonskultur som handler om å løse de vanskeligste oppdrag med minimum bruk av vold; fulle magasiner med tilbake gir størst tilfredsstillelse. Soldatene kommer kort sagt hjem med erfaring og kompetanse som gjør at kvaliteten på våre avdelinger er bedre enn noen annonse 64 DESEMBER 2014 gang tidligere. Et utgangspunkt vi kan flyte på i noen få år før nivået igjen reduseres til kvaliteten på treningen i fredstid. De kommer hjem med en ledelseskultur som handler om at det er teamets fortjeneste når det går bra og sjefens ansvar når det går dårlig. En kultur som handler om individets nytte for helheten. og hellige kuer andre kommer hjem flere år eldre etter noen måneder ute, mange illusjoner fattigere. De har oppdaget at vi ikke kan gjøre hele jobben for afghanere, libyere og irakere. Vi kan bare gi de muligheten – resten er opp til dem selv. Deres jobb er vanskeligst; det er fortsatt vanskeligere å vinne freden enn krigen. Hva kommer soldatene så hjem til? De kommer De kommer hjem med stolthet og glede over å ha vært med på noe større enn dem selv. En jobb som er gjort for deg og for meg, men fremfor alt for kameraten, for teamet og for de lokale som nå går på skolen og til legen uten frykt. De kommer hjem med uro i magen over svakhetene i den helhetlige innsatsen, over militærmaktens utilstrekkelighet og det internasjonale samfunns manglende koordinering. Noen kommer ikke levende hjem, og først og fremst hjem til sine familier, avdelinger og arbeidsplasser. Venner og kjære som er stolte av dem og glade over å være ferdig med den vanskeligste jobben: å være hjemme og uroe seg. Anerkjennelse høstes fortjent i formelle og uformelle rammer mens NAV, helsevesen og andre aktører i økende grad står klar, i tilfellet behovet dukker opp. De kommer hjem til lokalsamfunn og et Norge som er i ferd med å heve sin nasjonale selvrespekt gjennom tydelig anerkjennelse og tverrfaglig støtte til veteranene. Soldatene kommer imidlertid hjem for å holde orden i et hus som vakler, et hus som trenger sårt til et sterkere fundament for å sikre robusthet når stormkastene kommer. Våre soldater kommer hjem blant de fremste på kvalitet og profesjonskultur, men til urovekkende svak robusthet, for lang reaksjonsevne og manglende utholdenhet. Den erfaring, kompetanse og kultur våre soldater kommer hjem med, er imidlertid det beste utgangspunkt for å identifisere, planlegge og iverksette tiltak som retter opp svakhetene. Det beste utgangspunkt for å utfordre vedtatte sannheter og slakte hellige kuer. La disse fortelle oss hvordan vi kan får mer operativ evne ut av det vi har. Hva vi kan kvitte oss med. Hva vi trenger mer av. Hvordan vi kan trene smartere. Hvordan vi kan sikre at forvaltning blir et verktøy som gir mer operativ evne for hver krone, i stedet for et hinder. Ved inngangen til et århundre som i økende grad bringer frem minner om starten på det forrige, er dette vår viktigste kapital. Soldatene kommer imidlertid neppe hjem for godt. Norges sikkerhet i årene som kommer må ivaretas både hjemme og ute. Det er på tide å innse at vi både må gjøre mer selv og bidra mer til fellesskapet. Per og Kari soldat kommer hjem – ta den godt imot, lytt og lær, slipp dem til, de er vår fremtid. «Erfaring, kompetanse og kultur er det beste utgangspunkt for å rette opp svakhetene» annonse DESEMBER 2014 65 kultur Brødre i Afghanistan Arena for handlingen i Olav W. Rokseths krimbok nummer to er Afghanistan. Denne oppfølgeren inneholder en god porsjon fart, kamp og nerve med et slags klassisk thriller-opplegg; en helt på leting etter noen. Snubletråder i veien, brutale motstandere og en knapp tidsfrist. Og hvem kan han stole på? Hovedpersonen i «Broren» er Jonas Borge, forhenværende skarpskytter fra norsk Afghanistan- tjeneste. Han er tilbake for å finne ut hva som har skjedd med sin to år yngre bror Alexander. Broren er nemlig savnet etter et delikat oppdrag for e-tjenesten i Nord-Afghanistan. Han skulle oppnå kontakt med en betydningsfull Talibanleder. Nå vet man ikke om nordmannen er død, tatt til fange eller han har stukket av. Dette må holdes hemmelig, derfor er Jonas engasjert for å finne broren eller slå fast hva som har hendt ham. Bare to norske offiserer fra e-tjenesten og sikkerhetssjefen i den norske ambassaden i Kabul vet sannheten om Jonas og hvorfor han utgir seg for å være frilans-journalist på reportasjeoppdrag. Men hovedmotivasjonen til Jonas ligger i å kunne redde den kreftsyke nevøen Daniel. Den fem år gamle gutten er sønnen til Alex og er avhengig av benmargstransplantasjon fra faren – og det haster. Leseren får helt i starten vite at Alex lever og oppholder seg i Mazar-e-Sharif i Afghanistan, men det er svært uklart hva han er med på. Forholdet mellom brødrene er et tema i handlingen, og det stilles fundamentale spørsmål. De har vokst opp sammen og er drevne friluftsmennesker fra jakt og fiske på Dovre. Likevel, man aner at noe skurrer. Men forfatteren går ikke i dybden i sine personskildringer. «Broren» er en spennende og innholdsrik beretning der forfatteren legger inn noen taktskifter underveis. Han rir også, lik flere forfattere, på aktualitetsbølgen fra norsk afghanistanengasjement, men det er ikke det som gir boken kvalitet. Kvaliteten ligger i fortellerkunsten. «Broren» Olav W. Rokseth Gyldendal 2014 383 sider JAHN RØNNE Bok til pensum Hva slags militære styrker trenger et land i fremtiden? I de 25 år som er gått siden den kalde krigen, ser det ikke ut til at noen har funnet svaret. De fleste vestlige land tok raskt ut avspenningsgevinsten og reduserte styrkene i den tro at «den himmelske fred» var over oss. Det er den nok ikke, men fremdeles er strukturene hovedsakelig som under den kalde krigen. Debatten som har funnet sted, har i stor grad kjørt seg fast i tradisjon og innebygde særinteresser. Tradisjonelle styrker; hær, flyvåpen og marine er vel og bra mot andre tilsvarende styrker. Likevel, i de snart 25 år som er gått etter den første Irak-krigen, synes det å tegne seg et helt nytt trusselbilde hvor tradisjonelle militære styrker har kommet til kort. Natos og Vestens innsats i Irak, Afghanistan, Libya og Syria har ikke gitt de ønskede resultater. Hvordan håndterer vi Ukraina, og når vi ikke kan bombe IS til utslettelse, hva gjør vi da? Denne boken tar en systematisk gjennomgang av krigskunstens utvikling fra 1500- tallet frem til i dag. Ikke minst samspillet mellom teknologi, taktikk, operasjoner, strategi og politikk blir utførlig beskrevet. Vårt (ikke bare politikernes) dilemma er å definere morgendagens trusler og hvordan vil vi møte dem? Hva slags styrker trenger vi til det? Boken beskriver meget illustrerende utviklingen frem til i dag. Den er velskrevet og bør være pensum på krigs- og stabsskoler, men aller helst bør den bli obligatorisk lesning for de politikerne som avgjør hva slags forsvar vi skal ha og som beslutter å sende soldater i krig. Etter Irak, Afghanistan, Libya, Syria og konflikten i Ukraina bør det være klart at en bred prinsipiell debatt om fremtidens militære styrker er mer nødvendig enn noensinne. Boken anbefales på det sterkeste. ERIK IANKE «Krigskunstens historie. Fra 1500 til i dag.» Harald Høiback Cappelen Damm Akademisk. Oslo 2014 340 sider 66 DESEMBER 2014 UTEN DRAMATIKK: Mye av spenningen er borte i Tom Kristensens bok om en ung norsk soldat i Afghanistan. Spenningen som forsvant En spenningens mester er ute med ny bok. Forfatter Tom Kristensen forteller denne gang om en ung, norsk soldat i Afghanistan. Hovedpersonen er ingen actionhelt, men en alminnelig, ung mann som opplever å se sin venn og medsoldat bli drept av en veibombe. Dette er deres første oppdrag. Lastebiler med hjelpeforsyninger får norsk eskorte i Nord-Afghanistan. Så skjer det fatale, og man aner et komplott. Forfatteren har selvfølgelig gjort et godt forarbeid og blant annet fått nyttig informasjon fra Telemark bataljon om soldatenes tjeneste i Afghanistan. Og det legges vekt på hvordan soldatene blir ivaretatt og hvordan de tar vare på hverandre. Hovedpersonen fra Tønsberg får sterke, psykiske reaksjoner etter dramatikken han opplever. I tillegg til at hans beste kompis ble drept, er Jahn overbevist om at han har drept en uskyldig jente i en skuddveksling. Han lar seg overtale til å reise hjem til Norge og er til stede i kameratens begravelse. Mye av spenningen og dramatikken er nå blitt borte. Den tar seg ikke opp før mot sluttoppgjøret. Riktignok skjer det mye på flere hold, og det blir tydelig at det pågår maktkamp og konspirasjoner knyttet til «nødhjelpen». Og som uromoment både for «skurker» i Afghanistan og forsvarsledelse i Norge, dukker en norsk TVjournalist opp. Tønsberg-soldaten vender etter hvert tilbake til Afghanistan, men det intenst spennende uteblir. «Dødspakten» er den tredje boken i en slags triologi, der bøkene omtaler grupper som har blitt neglisjert av norske myndigheter; «Profitøren» om krigsseilerne, «Dypet» om nordsjødykkerne og nå boken om norske soldater i internasjonal tjeneste. Dessverre lykkes ikke forfatteren helt med den sistnevnte. Han vil for mye; vise at soldatene som Norge sender ut, både er følsomme mennesker og utsatt for store påkjenninger, og han vil holde fast på thrillergrepet. Resultatet er blitt fravær av nerve og driv. JAHN RØNNE Angrepet på Dombås I midten av april 1940 kastet 184 soldater seg ut i luften i nærheten av Dombås. I boka «Krigen fra himmelen» går Egil Ulateig møysommelig gjennom de tyske fallskjermjegernes angrep mot det lille tettstedet i Gudbrandsdalen. Bokas styrke ligger i nærheten til personene som befant seg midt oppe i dramaet. Øyenvitneskildringer fra både tysk og norsk side gjør boka til spennende lesning. Forfatteren har gjort grundig forarbeid og kommer med nye opplysninger. Blant annet om hvor dårlig forberedt angrepet var. De tyske styrkene visste lite om området og måtte bruke et skoleatlas for å navigere. En kombinasjon av dårlig vær og mangel på rekognosering gjorde det hele til en «kostbar» affære. Av de 15 tyske transportflyene som lettet fra Fornebu før angrepet kom bare sju tilbake til flyplassen. Ulateig skriver også godt om situasjonen hvor kaptein Eilif Austlid og flere norske soldater mistet livet. Austlid ble nærmest beordret av handelsminister Trygve Lie om å rykke fram gjennom et område som tyskerne kontrollerte. Denne hendelsen har lenge vært omdiskutert og er derfor av de mest interessante kapitlene i boka. Austlid mottok Krigskorset med sverd post mortem først i 2010. Dessverre dveler forfatteren litt for lenge ved bakgrunnen for angrepet. Ulateig bruker flere kapitler på å beskrive utviklingen av fallskjermtropper og angrepet på Norge den 9. april. Fremdriften kunne være noe bedre i denne delen av boka. Dersom tyskerne kontrollerte Dombås kunne de forhindre at allierte styrker, som var landsatt ved Åndalsnes, rykket sørover. Et kart som illustrer dette poenget kunne også med fordel vært tatt med. Likevel gir boka et interessant innblikk i en viktig del av krigen i Norge. De personlige fortellingene fra kampene gir dramatikken et menneskelig ansikt. «Krigen fra Himmelen» kan trygt legges under juletreet til glede for historieinteresserte. SVEIN ARSTAD [email protected] «Dødspakten» Tom Kristensen Aschehoug 2014 415 sider «Krigen fra Himmelen» Egil Ulateig Vigmostad og Bjørke 2014 376 sider DESEMBER 2014 67 kultur ■ Norsk dramaserie i seks episoder ■ Budsjett: 75 millioner kroner ■ Regissør er Per Olav Sørensen «Halvbroren», «Mennesker i Solen» ■ Skuespillere: Blant andre Tobias Santelmann, Dennis Storhøi og Espen Klouman Høiner. Kodeknekkeren Historien om matematikeren, geniet og homofile Allan Turing er både oppløftende og deprimerende. Foto: JACK ENGLISH/WEINSTEIN CORP. FOTO: FILMKAMERATENE AS/NRK «Kampen om tungvannet» «The Imitation Game» er fortel- PÅ VIDDA: TV-serien har premiere 4. januar på NRK.– Sabotasjeaksjonen til «Gunnerside» var egentlig et selvmordsoppdrag, sier Per-Olav Sørensen (t.h.). Veien til atombomben Kampen om tungtvannet handler om kappløpet for å lage atombomben. – Hadde det ikke vært for muligheten til å fortelle hele historien og la seerne ta del i diskusjonen, ville jeg ikke vært med på dette: Om hvorfor tyskerne trengte tungtvannet, hva britenes vurderingene rundt sabotasjeaksjonen var, eller hva Hydro tenkte da de handlet med nazi-Tyskland Det sier Per-Olav Sørensen som er sikker på at NRKs nye krigsdrama vil lime godt over en million nordmenn til TV-en over nyttår. Den tidligere journalisten som blant annet står bak «Halvbroren», sier at serien vil gå langt dypere i materien enn tidligere filmer om sabotasjen av Hydros tungtvannanlegg på Vemork. Det er ikke bare en serie om tungtvannsaksjonen. – Krig er på mange måter også et regnestykke. Hvor mange liv er det greit å ta for å forhindre at for eksempel Hitler kanskje kunne utvikle atombomben, spør Sørensen? 68 DESEMBER 2014 – Tilsynelatende har annen verdenskrig vært en svart-hvit historie om gode og onde. Likevel, jo lenger vekk vi kommer fra krigen så blir historien gråere med flere nyanser, fortsetter Sørensen. Flere historier. Fortellingen i Kampen om tungtvannet har lite krigshandlinger i seg, bortsett fra selve sabotasjeaksjonene. Tungtvannet ble angrepet fire ganger, først ved «Freshman», deretter «Gunnerside», så ble anlegget bombet, og til slutt ble ferja Hydro senket. Det er først og fremst historien om kappløpet for å tilegne seg atombomben serien omhandler. Det er seks episoder der den tredje og fjerde episoden omhandler «Gunnerside»-aksjonen, en handling som har dyp appell i norsk krigshistorie og internasjonalt. Søkelyset blir også rettet mot det tyske programmet for å utvikle atomvåpen og den tyske fysikeren Werner Heisenberg. – Hvor nærme var tyskerne i å utvikle atombomben? – Det er jo det som er den store diskusjonen. – Tyskerne gjorde mye riktig, men også flere feil: Først og fremst det å kvitte seg med så mange jødiske vitenskapsmenn var den største feilen, sier Sørensen og viser til at flere av dem havnet i USA. Werner Heisenberg hadde teoriene og teknologien på plass – de var veldig på sporet. Men han og forskerne fikk stadig mindre ressurser ut over i krigen, sier Sørensen og peker på at det var stor usikkerhet blant de allierte til hvor nære tyskerne var i å utvikle atomvåpen. Usikkerhet. Mye på grunn at de ikke visste, og frykten for hva nazistene ville finne på med atomvåpen, ble det besluttet å sabotere Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Rjukan. Senere ble også ferjen Hydro som fraktet resten av tungtvann senket. Det kostet 14 nordmenn og fire tyske soldater livet. Det er nettopp i det avsluttende kapittelet de norske sabotørene med Leif Tronstad i spissen, kommer inn. – Sabotørene var flinke og modige, og de hadde flaks – det var jo egentlig et selvmordsoppdrag de skulle uføre. Leif Tronstad var sammen med britisk etterretning hjernen bak aksjonene. Tidligere har han ikke vært en sentral del av andre fortellinger om aksjonen. Vi retter opp i dette nå. – Hvor mye er dramatisert i serien? – Vi har gjort mye historisk grunnarbeid, og vi har blant annet hatt tilgang på personlige brev fra tiden Tronstad var i England. Vi har diktet og dramatisert litt rundt diskusjoner personene mellom. – Krig er likevel så ekstremt og sannheten så spektakulær at den virkelige historien ofte er god nok. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ lingen om en av de mer usannsynlige krigsheltene under annen verdenskrig, den geniale, men sosialt handikappede Allan Turing. I takt med at den tyske krigsmaskinen bombet byer og senket stadig flere skip på vei til Storbritannia, økte desperasjonen i det britiske samfunnet. Derfor ble det satt i gang et topphemmelig prosjekt for å knekke nazistenes krypteringsmaskin Enigma. Ved å knekke koden kunne de allierte forutse angrep og til en hver tid være ett skritt foran nazistene. I dette prosjektet fikk etter hvert Allan Turing en lederrolle, til stor forargelse for enkelte i den militære ledelse. Men tålmodigheten den øverste politiske ledelse ga Turing, skulle vise seg som et riktig valg. Internasjonalt snitt. «The Imitation Game» blir trolig den norske regissøren Morten Tyldums («Hodejegerne» og «Buddy») store internasjonale gjennombrudd. Det er en film som med fyndig hånd og et godt skuespillerensemble (Bendict Cumberbatch og Keira Knightley), forteller en interessant, morsom og til dels tragisk historie. Selv om filmen hovedsakelig foregår under annen verdenskrig, spiller krigshandlingene en mindre rolle enn portrettet av den plagede Turing. Det er nærliggende å trekke sammenligning med «A Beautiful Mind». Men der sistnevnte dykker dypere ned i den menneskelige psyke, er Tyldums film mer lettbeint, kanskje også mer overfladisk i å beskrive problemene Turing kjemper med. «The Imitation Game» er likevel en godt fortalt historie der Benedict Cumberbatch overbeviser som den geniale matematikeren. Arbeidet han og kollegaene bidro med, som trolig forkortet krigen med to år og sparte millioner av liv, var hemmeligstemplet i 50 år. Allan Turing fikk dessverre aldri den oppreisningen han fortjente mens han levde. Han tok sitt liv i 1952 etter blant annet etter å ha blitt dømt til hormonbehandling for å kurere ham for homofili. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] film Film: «The Imitation Game» Sjanger: Drama Spilletid: 1 time og 54 min Skuespillere: Med blant andre Benedict Cumberbatch, Charles Dance og Keira Knightley, m.fl. Premiere: 25. desember DESEMBER 2014 69 mix 888 246 valmuer De kom fra fjern og nær, i hundre tusener – for å se de 888 246 keramikkvalmuene som var satt ned i vollgraven rundt Tower of London. En valmue for hver britisk soldat som mistet livet under første verdenskrig. 8000 frivillige har deltatt i arbeidet med å «plante» valmuene. De første ble satt ned i jorden 17 juli, nesten 100 år etter at Storbritannia kom med i krigen. Den siste valmuen ble satt ned av en 13 år gammel kadett, om morgenen 11. november – på den samme datoen som våpenhvilen ble signert i 1918. Dagen og kvelden i forvegen var det fullstendig kaos i området rundt Tower på grunn av alle de som ville se installasjonen «Blood Swept Lands and Seas of Read». I stillhet beskuet unge og gamle det utrolige blomsterhavet som i løpet av fire måneder har blitt sett av mer enn fire millioner mennesker. For 25 pund kunne man få kjøpe en blomst og i løpet av kort tid ble samtlige blomster solgt. Inntekene skal gå til seks veldedighetsorganisasjoner. Teller ned til afghansk jul BLOMSTERHAV: Valmuene av keramikk tiltrakk seg rundt fire millioner skuelystne. FOTO: ERLING EIKLI TELLER NED: Andreas Stangeby med julekalenderen som skal korte ned ventetiden for soldatene i Afghanistan. FOTO: ARNE FLAATEN Pakkekalender er en tradisjon som kan gjøre ventetiden fram mot jul litt mer overkommelig. I Kabul har elektriker Adrian Tveter (24) sammen med lege og velferdsoffiser Andreas Stangeby (28) gjort sin egen vri på konseptet. – Vi har brukt en julebakgrunn og «photoshoppet» inn ansiktene på alle som jobber i den norske kontigentstaben. Deretter skrev vi ut 26 ark som ble laminert sammen på et pallelokk. Hver dag trekker vi ut en person som åpner en pakke, forteller han. – Hvor lang tid har du brukt på julekalenderen? – Det har nok gått med en uke på prosjektet, forteller Stangeby. Pakkene festes i kabelkroker og inneholder alt fra gavekort på massasje til elektroniske artikler. Det meste er kjøpt inne på leiren, mens julegodteriet kommer fra Norge. – Det er alltid populært med marsipan og melkesjokolade, sier Stangeby som også har laget en kalender til spesialstyrkene i Kabul. Selv om de befinner seg langt hjemmefra skal julaften feires på tradisjonelt vis med god mat og filmer som «Tre nøtter til Askepott». – Vi skal nok få ordnet norsk julestemning i Kabul også, konstaterer Stangeby. FOTO: ERLING EIKLI ERLING EIKLI [email protected] – 8. mai er dagen vår! – Frigjøringsdagen og veterandagen er vår markering, fastslo veteranen Jacob Strandheim etter å ha deltatt i den store veteranmarkeringen i London sammen med Richard «Dick» ZeinerHenriksen. Men han var mektig imponert, og satte stor pris på programmet som ambassadør Mona Juul inviterte til. Norges nye ambassadør ved St. James’ hoff har tatt opp tradisjonen fra sine forgjengere og inviterte norske og britiske veteraner til en storslått veteranlunsj i sin residens. I sin velkomsthilsen understreket Juul VETERANMØTE: Den britiske minister for veteransaker, Anna Soubry i samtale med veteraninspektør Tom Guttormsen og den norske veteranen Jacob Strandheim. SVEIN ARSTAD [email protected] de gode relasjonene mellom Storbritannina og Norge og betydningen av kontakten mellom unge og gamle veteraner. På gjestelisten stod også den britiske minister for veteransaker, Anna Soubry, statssekretær Øystein Bø og veteraninspektør Tom Guttormsen. Alle holdt de taler under lunsjen og takket veteranene for den innsatsen de hadde gjort. Strandheim tilhørte Shetlandsgjengen og med 54 turer over Nordsjøen var han en av de som tok flest turer mellom Shetland og Norge under krigen. ZeinerHenriksen ble medlem i Milorg som 18-åring og kom senere inn i Oslo-gjengen. På slutten av krigen var han en del av Grebe Red som utførte sabotasjeaksjoner på instruksjoner fra England via Special Operations Executive. 70 DESEMBER 2014 DESEMBER 2014 71 Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 11 er: «Feltprest» Minesveiper Leveringsfrist: 9. januar Lykke til! 1. premie (15 Flax-lodd) Liv Ellen Nesset, Oslo 2.premie (10 Flax-lodd) Kristin Fure, Oslo 3.premie (5 Flax-lodd) Roar Svendsberget, Ottestad Hvor mange miner skjuler seg på brettet? De tomme rutene er allerede klarert. Tallene viser hvor mange miner akkurat den ruten som tallet står i, grenser mot – vannrett og loddrett, men ikke diagonalt. Send svaret til [email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no. Underholdningen AnFremtagelig ragende Lik GodProtroende nomen Øyeblikk Havarist Maner frem Leir Regelmessig Ujevn Lenger Beholder Stasjon Så lenge Rest Omvendt, engelsk herre Litt Rulle Whiplash Rusle Innrømme Like mye av hvert Lokkemiddelet Myldre Apparat Observere Holden Tesen Ekserserplass Tanker Fagidiot Stjerneekspert Knuse Kort Utbrudd Skryt Donerte Svært sterkt Norsk soldat Subjunksjon Major Boligen 9. Flere politiske ledere har fått Nobels fredspris. Men hvilken statsminister fikk Nobels litteraturpris i 1953? 10. I hvilket land har Renamo og Frelimo kjempet mot hverandre både i borgerkrig og i valg? Rytme Tresort Snakking Kiplingdikt Stakk av Labb Puff Stusslig Anløpe General Klart Ladningen Vanlig Våpen 7. Hvilken norsk maler får stilt ut landskapsmotiver fra Nord-Norge på National Gallery i London nå? 8. Hva het byggematerialet som fikk navnet fordi det skulle kunne vare evig, og som ble laget av asbestfibre blandet med sement? Ordet er et varemerke. Betale Hage Moro Kaptein Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad. Fugl Sted i Telemark Regnet med #forsvaretsforum Ete Stoff 5. Hvilke dyr er det som omtales som de fire store rovdyrene i norsk natur? 6. Hvem gikk av som forsvarsminister da Ine Eriksen Søreide overtok? FOTO: GEORG MATHISEN Anfall Vinn e n iPad! Merket Kløft Transp.middel Fenrik Idrettsarr, Tallerken Gressmatte Sersjant 3. Ved hvilken by ligger Fredriksten festning? 4. Hvilken tegneseriehelt er er kjent som Mr. Walker når han opptrer i sivil? Løsning i nr. 11 er: 11 miner Vinner av 15 Flax-lodd Cornelius Sletbakk, Bergen Passe på Idrettsutøvere Elte Leveringsfrist: 9. januar Anviserredskap Forminskelsesord Menig 1. Hvor mange hvite dronninger står det på brettet i begynnelsen av et parti sjakk? 2. Hva er det som ifølge en gammel tysk lov skal lages av vann, humle og malt, og ikke noe annet? FOTO: PER YNGVE BALTO Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til [email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no. FOTO: SHUTTERSTOCK x-ord 11. Hva er det resiproke pronomen? 12. Hva slags mål angir vi med et dobbelt primtegn? Det er to mulige svar. For tiden Nimbus Trendy Kjøkkenet Vinneren Hjelpespråk Utruste Missilsystem Skjelver Sanne Årstid Bær Universitetssted Fortære Rekke Område Høflig tiltaleord Overlate Grønnsak Soldat Hurtighet Dans Hel Mismodige Tung Drar F-quiz Kampsport Grønnsaker Rutine Smerte Hilste Krypdyr KRUTT: «Flash bang!» er teksten til dette bildet tatt av Jonas Håland. M.m. Idrettsarr. Ligger Sprekk! Sjefene SVAR QUIZ: 72 DESEMBER 2014 1. 1. 2. Øl. 3. Halden. 4. Fantomet. 5. Ulv, bjørn, jerv og gaupe. 6. Anne-Grete Strøm-Erichsen. 7. Peder Balke. 8. Eternit. 9. Winston Churchill. 10. Mosambik. 11. Hverandre. 12. Tommer og sekunder. Gamle militærinstrumenter Fs egen quizmaster og kryssordforfatter Georg Mathisen har løst og laget kryssord siden før han begynte på skolen og quizzet fra Afrika i sør til Svalbard i nord. Det meste av 1990-tallet tilbrakte han i Forsvarets forum. DESEMBER 2014 73 «Skriv til en veteran» AKTUELT FRA FORSVARET FOTO: CHRISTINA VANG VINN TUR TIL SKOTTLAND! 76 Leo 2 oppgraderes 78 Pårørendekontakter sertifisert 78 Lederegenskap-øvelse 79 Vi utfordrer deg til å skrive noen ord til en krigsveteran fra annen verdenskrig. Brevet kan være til en som fortsatt lever eller en veteran som har gått bort. Du velger selv innhold og form. Men begrens deg til 500 ord. Under annen verdenskrig tok mange kvinner og menn over hele Norge opp kampen mot nazistene. Andre meldte seg til tjeneste i utlandet og 10 000 krigsseilere seilte med livet som innsats for vår fred og frihet. Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. «Nå er tiden inne for oppgradering av Leopard 2» ARILD BRANDVIK Brigader Sjef for Hærens våpenskole 80 Trente kampkraft 82 Flomrydding for Kystvakten 82 Trusseltrening i Bahrain 83 Kommentar: Operasjoner og forberedelser 84 Kontroll og varsling 86 Sveitsere på besøk – igjen 86 Slutt for Lynx 87 Kommentar: Rett sted, tid og effekt 90 Kjempeområdet 91 Kommentar: Krigsforebyggende terskel God stemning! 92 CV90 Multi 93 Vil du takke? Stille et spørsmål? Er du nysgjerrig på historiene? Vil du vite mer om det som skjedde? Utdanningen ved befalsskolen i Heimevernet er rik på opplevelser. 88 AKTUELT SOLDATUTDANNING PÅ SØRREISA PÅL STENBERG Orlogskaptein FLO Divisjon for felleskapasiteter Laserkamp INFORMASJONSBLAD LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 12 - 2014 35. årgang Soldatnytt i desember Like før: Ett lag prøver seg i felten om gangen. I mellomtiden kan det planlegges, gjerne bak lukkede dører. Vinneren får delta på Forsvarets veterantur til Skottland høsten 2015. Her venter et møte med krigsveteraner og deres uforglemmelige historier. Utrykkning: Når alarmen går i form av beskjed på sambandet, rykker QRF-en ut for å kartlegge og ta hånd om situasjonen. Ditt bidrag må være sendt oss senest 15. mars 2015. Send bidraget til [email protected] eller Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Les mer på fofo.no. 74 DESEMBER 2014 10 KARAOKE PÅ HAAKONSVERN 12 LASERKAMP 16 MÅL I SIKTET Vaktsoldatene ved Sørreisa i Indre Troms har i oppdrag å vokte fjellanlegget til NATO. Sørreisa ser utenfor ut som en liten leir med ikke mange byggene og en parkeringsplass. Men ser du nøye etter, ser du at det er langt flere biler enn det som er naturlig til en slik leir. Innsiden av anlegget er hemmelig og skal forbli det, det er der vaktsoldatene kommer inn i bildet. For å være best krever det trening, og flere ganger i året 12 «Forsvaret har i flere år satset på et mer bærekraftig mattilbud i sine spisemesser» SOLDATNYTT Desember 2014 gjennomføres det feltuker i tillegg til den månedlige soldatutdanningen som vaktsoldatene gjennomgår. Ikke bare blir det mer realistisk, men det åpner også for realistiske øvelser inne på leir. SAAB Troppsjef for soldatene, fenrik Børre Jacobsen, er meget positiv til systemet, men påpeker at det krever mer av soldatene i tillegg til at det blir mer realistisk. – Det er som cowboy og indianer, og har man gjort det i barndommen så har man en fordel. Man må unngå å bli truffet, men her krever det mer for å unngå det. Du kan gjemme deg bak et telt, men da lurer du bare deg selv. Befalet har også En viktig faktor i utdanningen, som flere andre avdelinger har tatt i bruk, er SAAB-systemet som skal gjøre treningen mer realistisk. Systemet som vi har omtalt tidligere fra Noble Ledger (nummer 10-2014) baserer seg på laser og gir alt fra små øvelser til store NATOøvelser en ny dimensjon. Ved Sørreisa har de tatt i bruk systemet. Fienden: Like før treningen starter lusker to fiender seg ut, spilt av befalet. SOLDATNYTT Desember 2014 13 Soldatnytt har besøkt skarpskytterne i Garden og besøkt soldater på Sørreisa. 94 Den første og siste staben 95 Kommentar: Et travelt år 96 Underviser i uniform 97 Kommentar: Behovsstyrt utdanning SLAGKRAFTIG: Leopard 2 er Hærens mest slagkraftige våpen. Nå skal vognene oppgraderes. FOTO: OLE SVERRE HAUGLI HÆREN Leopard 2 ■ Produksjonsår: 1983-85 ■ Produksjonsland: Tyskland ■ Motor: V12 dieselmotor på 47,5 l/1500 hk ■ Topphastighet: 80 km/t ■ Hovedbevæpning: Glattboret 120 mm kanon. Rekkevidde 4000 meter. ■ Sekundærbevæpning: Koaksialt maskingevær og ringmontert maskingevær. ■ Antall granater 42 stk ■ Antall i Forsvaret: 36 stk + 2 skolevogner ■ Benyttes av: Panserbataljonen, Telemark bataljon og Hærens våpenskole. ■ Besetning: Vognkommandør, skytter, lader og vognfører. HAMMEREN Stridsvogner er hammerne i Forsvarets verktøykasse. Hæren er et «system av systemer». Skal en bakkestyrke være effektiv, er det en rekke kompliserte funksjoner som må spille sammen, blant annet kommunikasjon, logistikk, ingeniør og etterretning. Likevel er den viktigste funksjonen evnen til å avgjøre slag på bakken gjennom å bekjempe andre bakkestyrker. I moderne strid vinner den som har kraftigst skyts med best presisjon – noe vi i Hæren kaller ildkraft. – Den tyngste direktevirkende ildkraften Hæren har, er Leopard 2 stridsvogn. Dens hovedhensikt er å bekjempe andre stridsvogner. For å være i stand til å møte alle typer relevante trusler nå og i fremtiden, er Hæren avhengig av en potent stridsvogn som er integrert i det 76 DESEMBER 2014 øvrige moderne nettverksbaserte Forsvaret, sier oberst Frode Ommundsen fagsjef Manøver ved Hærens våpenskole. Press. Historien kan sies å gå i sirkler, selv om den aldri gjentar seg selv. Krig blir fulgt av fred, som igjen blir fulgt av krig. Historien er ingen garantist for å spå fremtiden, men det er det nærmeste vi har. Forsvarets jobb er å sikre at perioder med fred er så lange som mulig, men når det er nødvendig – kjempe krigen. Vesten er inne i det som enkelte har hevdet er varig fred. Dette har ført til reduksjoner i forsvarsbudsjettene, der flere land har kuttet sine hærer og deriblant redusert antall stridsvogner. Denne virkelighetsforståelsen er under press, fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er i endring. Russland har vist evne og vilje til å bruke militær makt mot sine naboland, og selv om den direkte trusselen mot Norge er lav, har denne situasjonen aktualisert Forsvarets faktiske evne til å forsvare landet. – Russland har de siste årene gjennomført en stor modernisering og har blant annet topp moderne stridsvogner plassert ikke langt fra norskegrensen. På vei tilbake. Stridsvognens relevans har vært diskutert i flere år, og eksempelvis valgte Canada å gjeninnføre stridsvognen etter å ha tatt den helt ut. Canadiske styrker har brukt den svært effektivt i Afghanistan, og landet er nå inne i en stor modernisering av sine Leopard 2. Nederland er et annet land som har faset ut stridsvognen. De har forsøkt å finne noe som erstatter stridsvognens kapasitet, men har ikke lykkes. Konklusjonen synes å være at ingen ting, verken fly eller helikopter, kan erstatte stridsvognens evne til å avgjøre slag på bakken. Derfor har Nederland nylig besluttet å reetablere stridsvogn-kompetansen i tett samarbeid med Tyskland. Tungt våpen. Leopard 2 har status som Hærens hovedkampsystem fordi den er navet i den mekaniserte Hæren. Sammen med andre systemer som CV90 stormpanservogn, artilleri, kampluftvern og M113 panservogner utgjør disse verktøykassen som kan brukes for å løse kompliserte oppdrag på bakken. – Den mekaniserte Hæren er en tung, slag- kraftig, men mobil styrke som både virker avskrekkende og er i stand til å yte kraftig motstand dersom nødvendig, enten på norsk jord eller i en internasjonal operasjon, sier Ommundsen. Brigadens avdelinger kan også brukes enkeltvis som nisjekapasiteter. – Dersom Norge angripes av en avansert fiende, vil det derimot kreve at brigadesystemet virker sammen. I dette samspillet er det stridsvognen som til slutt kan være avgjørende, mener fagsjefen. De andre kapasitetene i brigaden legger til rette, rydder vei og sikrer stridsvognen – slik at denne kan nedkjempe fienden. Den som har moderne stridsvogner, vil alltid ha en komparativ fordel mot en motstander som ikke har, fordi forskjellen i ildkraft er så stor. på 1980-tallet. Stridsvognen kan treffe og bekjempe alle mål på avstander ut til 3500 meter, forflytte seg i 80 km/t og har svært god mobilitet i lende. For å vinne en duell med en annen stridsvogn må man derimot skyte først og treffe. For å klare det må man ha godt trente mannskaper og en moderne stridsvogn som kan nytte det nettverksbaserte forsvaret til å lokalisere fienden. Videre må man ha god optikk og datakraft til effektiv målutvelgelse. – Den planlagte oppgraderingen av Leopard 2 skal sikre nettopp dette. For å lykkes i bakkestriden må «systemet av systemer» ta hånd om andre oppgaver på bakken, slik at stridsvognen kan gjøre det den er tenkt å gjøre – avgjøre striden gjennom å være hammeren i verktøykassa. Utvikles. Norge kjøpte brukte Leopard 2 for tolv år siden. Disse vognene ble produsert tidlig TERJE BRUØYGARD Talsmann Hæren DESEMBER 2014 77 Veterankonferanse. Hæren arrangerte årets nasjonale veterankonferanse 21. – 23. oktober i Tromsø, med forsvarssjefen som vertskap. Om lag 250 deltakere fra hele landet representerte blant andre NAV, Familievernkontorene, forsvarskommuner, tjenestemannsorganisasjonene, flere av departementene og alle forsvarsgrenene. Flere veteraner fortalte sine sterke historier fra ulike oppdrag: i Libanon, på Balkan og i Afghanistan under arrangementet med undertittelen «Veteranen – vår kampkraft». Hensikten er blant annet å gjøre oppfølgingsplanen for veteranene kjent samt synliggjøre samfunnets felles ansvar for ivaretakelse av veteranene. 71 grader nord. Tre stormpanservogner, to Bell-helikoptre, to hjullastere, én pansret ambulanse og en ukjent mengde sprengstoff var noen av ingrediensene i den spennende episode 12 av sesongens «71 grader nord» på TV Norge. De fem gjenværende deltakerne besøkte Forsvaret i Indre Troms i slutten av mai, da opptakene ble gjort. 339-skvadron fløy dem til Setermoen skytefelt hvor de ble jaget av hunder fra MP-kompaniet og soldater fra Stormeskadron 4 i Panserbataljonen. På Fossmofeltet hadde Maskintroppen fra Ingeniørbataljonen laget ei stridsløype. her & nå ARIL BRANDVIK Brigader Sjef Hærens våpenskole HÆREN Nå er tiden inne for oppgradering av Leopard 2. Øvelse Skjelett Hærens hovedkampsystem Kull Linge ved Krigsskolen fikk nylig prøve lederegenskapene sine i praksis. Etter lang tid med stabilitet i Europa er realpolitikken tilbake, der maktanvendelse for å oppnå politiske mål igjen har blitt en realitet. Under den kalde krigen var Sovjetunionen en trussel mot hele det frie Europa, og ut av den oppsto Natos evne og vilje til kollektivt forsvar. Kadettene fikk trening i både planlegging og ledelse av operasjoner på flere nivåer. Løse oppdrag. Formålet med øvelsen er at kadettene skal erfare hvordan det er å lede en operasjon de selv har planlagt. De skal praktisere lederskap og erfare hvordan de selv fungerer som ledere. Kadettene vil også lære hva som skal til for å koordinere mellom flere avdelinger for å løse oppdraget. – Generelt og generisk handler det om å forstå hva et militært oppdrag innebærer, og hvordan du løser det. Ved hjelp av skjelettøvelsen lærer kadettene hvordan de skal lede og håndtere problemer for å løse oppdraget, sier bataljonveileder major Roar Wold. Øvelsen er en videreføring av plan og beslutningstrening. I tillegg handler mye av øvelsen om å gjennomføre stridsutvikling på bataljons-, kompani- og troppsnivå. På denne måten får alle trent på sine prosedyrer og sine planer. – Dette er kanskje den beste PBP-økta jeg har hatt. Alle som får muligheten til å søke Krigsskolen, og ønsker å prøve seg som bataljonssjef her på KS, burde gjøre det. Man lærer veldig mye av det, sier kadett Jørgen Sæter. FOTO: ODA KRISTINE EIKELAND MEIDEL RAMSDAL ODA KRISTINE EIKELAND MEIDEL RAMSDAL 2. årslærling, Krigsskolen Sovjetunionen og Nato møttes heldigvis aldri i krig, og Europa og Russland har levd i relativ harmoni i mange år. I dag har forholdet kjølnet noe, og Russland har demonstrert evne og vilje til å bruke militærmakt mot sine naboland. I en periode der Nato har kuttet kraftig i sitt forsvar, har Russland modernisert sine militære styrker. Dette har nå aktualisert Forsvarets evne til å utøve landmakt. «INGEN ANDRE STRIDSMIDLER, INKLUDERT MODERNE FLY, HAR SAMME KAPASITET SOM STRIDSVOGNER» SERTIFISERTE: Evy Bjørnå, Knut Tømte, Bodil Karlsen og Gro Fonås, her flankert av Randi Stensendekontakter i Forsvaret. FOTO: ANETTE ASK Rustet til kontakt De første pårørendekontaktene i Hæren er formelt sertifisert. TRENING: Kadetter på Krigsskolen har trent lederegenskapene sine i en øvelse. 78 DESEMBER 2014 Det skjedde gjennom formelle sertifiseringssamtaler med Forsvarets personell- og vernepliktssenter på Hamar i slutten av oktober. Ansvarlig for pårørendekontaktene, Randi Stenshjemmet, ønsker seg flere pårørendekontakter. Arbeid i Hæren og Forsvaret vil alltid innebære en viss risiko, og om tragedien skulle forekomme, har familien høyeste prioritet. Administrativ Foresatt Avdeling Land (AFA-Land), Randi Stenshjemmet og major og prest Elisabeth H. Løvlien, har i mange år arbeidet med Hærens pårørendekontakter. Bistå. En pårørendekontakt er familiens bindeledd til Forsvaret ved en alvorlig hendelse. Pårørendekontakter er sivilt og militært ansatte i Forsvaret som ønsker å bidra og gi noe tilbake. Gjennom kurs, samlinger og øvelser får de den ballasten de trenger for å hjelpe en familie i krise eller sorg. Kaptein Knut Tømte og tre andre ble 29. hjemmet (til venstre) og Elisabeth Løvlien (til høyre), ble nylig sertifisert som pårør- oktober formelt sertifisert som pårørendekontakter. De har alle vært frivillige pårørendekontakter over lengre tid, men det er først nå en formell sertifisering har kommet på plass. Kaptein Tømte har bare positive ting å si om pårørendekontaktordningen: – Det å kunne bistå, hjelpe og støtte folk som er i en vond situasjon, samt det å være Forsvarets representant i en slik situasjon, er svært givende. Kursopplegget gir oss faglig påfyll, og det tas opp mange forskjellige temaer. Alt fra sorg blant barn, hvordan ungdom reagerer, og hvordan vi voksne reagerer. Vi lærer alt det grunnleggende vi trenger som gjør oss rustet til å være gode pårørendekontakter. vært pårørendekontakt for flere familier og har vært med i ordningen siden 2003. Hun sier seg enig med Tømte. – Det er flott å kunne være en bidragsyter og få situasjonen til å bli så god som overhodet mulig i forholdet til Forsvaret. Det å få være en støtte for familien når det skjer kritiske hendelser, er en veldig fin måte å jobbe på, sier Karlsen. – Det er mange som passer til å være pårørendekontakt. Alle er velkomne til å se hva dette går ut på. Man jobber ikke alene, men samarbeider med andre pårørendekontakter og støtteteam, forteller Randi Stenshjemmet. Støtte. – Det er flott å kunne være en bidragsyter, sier Bodil Karlsen. Hun har ANETTE ASK Presse- og informasjonsoffiser Krig avgjøres på bakken, der folket bor. Derfor er landstyrker så avgjørende. Landstyrker opererer blant befolkningen og kan gi direkte beskyttelse mot fiendens landstyrker. Støtte fra luft- og sjøstridskrefter er nødvendig, men siden de opererer i luften og til havs, gir de ikke folket den samme beskyttelse. Verken følt beskyttelse gjennom kontakten mellom styrkene og befolkningen, eller reell beskyttelse. Med optimal kombinasjon av ildkraft, beskyttelse og mobilitet er Hærens mekaniserte styrker kjernen i norsk landmakt. Forsvaret må kunne gjennomføre krigsoperasjoner med mål om å stanse og om mulig nedkjempe en fiende på norsk jord. Hæren er nå inne i en omfattende modernisering som vil gjøre Hæren i stand til å utføre sin del av denne krevende rollen. De lettere stormpanservognene våre, CV90, er for tiden under modernisering, og nå står de mer robuste stridsvognene, Leopard 2, for tur. Moderne stridsvogner har evnen til å bekjempe stridsvogner og andre mål på langt hold, samtidig som de kan forflytte seg hurtig på land med svært god beskyttelse. Ingen andre stridsmidler, inkludert moderne fly, har samme kapasitet. Hæren er svært liten i størrelse, men den pågående modernisering vil kunne gjøre den veldig god. En moderne mekanisert struktur med moderniserte stridsvogner vil gi forsvaret evne til troverdig beskyttelse av folk og land også på bakken de neste 20 år. DESEMBER 2014 79 PÅ TOKT: To Skjold-klasse fartøy øver i farvannet utenfor Bergen. FOTO: HÅKON KJØLLMOEN SJØFORSVARET KAMPKRAFT Sjøforsvaret har trent kampkraft før neste års operasjoner. Øvelse «Task Group 3» i november involverte en rekke av Sjøforsvarets bemannede fartøyer. I to uker ble det trent på krigføring i farvannet utenfor Bergen sammen med flere utenlandske fartøyer, maritime patruljefly og styrker på land – Hensikten med denne øvelsen er å forberede oss til alt som skal skje neste år. Målet er å sørge for at alle enhetene får nødvendig kampkraft og troverdighet. Over nyttår kommer det en del større øvelser som det er viktig å stille forberedt til, sier sjef for Kysteskadren, flaggkommandør Henning Amundsen. 80 DESEMBER 2014 Basis. Under øvelsen har fartøyene drevet med øving på stridsteknisk nivå for å teste deres kapasiteter. Det har blitt gjennomført flere generalmønstringer, hvor fartøyene har blitt testet i alle krigføringsområder. Besetningene har gjennomført alt fra enkle sjømannskapsøvelser som sleping, bunkring i sjøen og skyteøvelser til mer avanserte øvelser som involverer spesialstyrker. – Hovedfokuset i denne øvelsen er å bli bedre innenfor krigføringsområder. Vi har trent på overflatekrigføring, undervannskrigføring og luftkrigføring. Dette er basistrening som vi har hatt stort utbytte av, sier Amundsen. Internasjonalt. Sjøforsvaret har deltatt med fregatter fra Fridtjof Nansen-klassen, korvetter fra Skjold-klassen, minesveipere fra Minevåpenet, en ubåt, stridsbåter fra Taktisk båtskvadron (TBS) og logistikkfartøyet KNM Valkyrien. I tillegg har minedykkere bistått Minevåpenet med minerydding. Marinejegerkommandoen deltok også. Det var også utenlandsk deltagelse. Det danske patruljefartøyet Thetis var med på øvelsen, og det samme var ett fransk fartøy, fregatten FS La Motte-Picquet. Et norsk Orion-fly var også involvert. – I tillegg var et maritimt patruljefly fra Tyskland med på øvelsen. Det var stasjonert på Andøya, sier Amundsen. Han påpeker at øvelsen tiltrekker seg andre land fordi den dekker deres behov for samtrening. Nye oppdrag. Felles for mange av de norske fartøyene som har deltatt, er at de skal være med på større øvelser tidlig neste år. Noen fartøyer skal bli en del av den multinasjonale militærstyrken Nato Response Force (NRF), mens andre skal til Flag Officer Sea Training (FOST). – De to Skjold-klassene og KNM Valkyrien er en del av Nato Response Force-bidraget til neste år, så dette er vår mulighet til å få bekreftet at de er klare for å stå på Nato-beredskap fra januar, sier Amundsen. Fregattene og minerydderne har også et stramt program etter nyttår og har brukt tiden godt på å forberede seg. KNM Fridtjof Nansen skal til Flag Officer Sea Training, mens minerydderne skal bli en del av Natos stående styrker. – KNM Fridtjof Nansen skal til Flag Officer Sea Training i februar, hvor de blir generalmønstret. Dette blir tredje gang vi sender en fregatt dit. Majoriteten av personellet i Fregattvåpenet har dermed vært gjennom dette. Det løfter Fregattvåpenets operative evne. Det kommer vi til å se resultater av, mener Amundsen. Flag Officer Sea Training. Treningsperioden er bygget opp etter samme modellen, noe som har gjort det interessant for danskene å delta i øvelsen, da de også skal sende flere fartøyer dit neste år. – For Marinen har dette vært en stor øvelse fordi det meste vi har av operative, bemannede enheter var med på øvelsen. I en fellesoperativ sammenheng var dette en liten øvelse. Den er imidlertid viktig for å få bekreftet at fartøyene er klare for det som venter dem, sier Amundsen. Viktig. Under Task Group 3-øvelsen har fartøyene trent på tilnærmet samme måte som i RUBEN LUND ALFHEIM Presse- og informasjonsassistent Øvelsen startet 17. november og ble avsluttet 28. november. DESEMBER 2014 81 Lang seilas. Førsteårskadettene på Sjøkrigsskolen har FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN etter flere ukers tokt med KNM Statsraad Lehmkuhl startet på hjemturen til Bergen. De 63 kadettene forlot Bergen 23. september og ventes å komme tilbake i begynnelsen av desember. Seilasen har gått til USA via Kapp Verde. Kadettene fikk testet evnene skikkelig da en orkan oppstod i farvannet utenfor Norfolk. FOTO: NORBERT LÜMMEN Svalbard. Kystvaktfartøyet KV Svalbard deltok i begynnelsen av november på beredskapsøvelsen «Øvelse Svalbard». Sjøforsvarets isbryter ble brukt som logistikkplattform, sikkerhetsressurs og markørfartøy under øvelsen. Det ble gjennomført en simulert redningsaksjon med opptil 100 pasienter. Orlogskaptein, skipssjef Charles Blålid, sier at fartøyet fikk demonstrert noen av sine kapasiteter. Sysselmannen på Svalbard, Odd Olsen Ingerø, understreker at bistanden fra Sjøforsvaret var helt avgjørende. her & nå LARS SAUNES Kontreadmiral Generalinspektør for Sjøforsvaret SJØFORSVARET Ryddet drivgods KV Njord har bidratt til å rydde vrakgods etter flommen. Mest synlig er våre enheter når de gjennomfører reelle operasjoner. Våre 15 kystvaktfartøyer patruljerer hver dag langs kysten, i havområdene og i Arktis. Disse operasjonene gir grunnlag for vår myndighetsutøvelse, forsvarlig ressursforvaltning og økt sikkerhet for sjøfarende. De er med andre ord viktige for å holde god orden i vårt maritime hus. Men også den andre delen av Sjøforsvaret har bidratt. Deltagelsen utenfor Syria i forbindelse med operasjon RECSYR, og det unike i at Norge for første gang samtidig hadde kommandoen over to av Natos fire stående flåtestyrker, er solide operative bidrag. «BEHOVET FOR HØY REAKSJONSEVNE ER ØKENDE» Mye igjen. Flommen førte til et massivt ryddeprosjekt. KV Njord var blant de som hjalp til. De startet ryddingen i områdene ved Lærdal, før de dro videre til Flåm. Kapteinløytnant og skipssjef på KV Njord, Jørgen Varpe Wallem, forteller at de fant store mengder tømmer, tak og stoler flytende rundt. – Vi plukket dette opp og leverte til kai for å forhindre at småbåter får dette i motoren. Mye er ryddet på plass, men det finnes fortsatt rester som har forsvunnet lenger inn i Sognefjorden, sier Wallem. FOTO: KV NJORD/KYSTVAKTEN Skjult trussel Norske offiserer trente på mine-, terror- og pirattrussel ved den arabiske halvøy. Norge bidro med tre norske stabsoffiserer til øvelsen International Mine Countermeasures Exercise (IMCMEX) i november. Øvelsen er verdens største, regnet i de 43 nasjonene som deltok. Spredd over et stort havområde, med hovedkvarteret plassert på en amerikansk marinebase i Bahrain, ga øvelsen store utfordringer. Øvingsområdet strakk seg fra Suezkanalen i nord, rundt hele den arabiske halvøy og inn i den arabiske bukten. 82 DESEMBER 2014 Operasjoner og forberedelser basis samt å ha en tilstrekkelig evne og beredskap til å møte et økt behov dersom slikt oppstår. Det er dette skattebetalerne bevilger ressurser til, og det er dette vi i uniform har ansvaret for å levere. For Sjøforsvaret betyr dette at hele organisasjonen må være «tunet» inn mot å understøtte våre operative bidrag som enten er i operasjoner, eller som forbereder seg på deltagelse. Drivgods. KV Njord har i ettertid bidratt med opprydding på flere områder etter at flommen etterlot store mengder drivgods i vannområdene. Skadeomfanget ble stort – ødelagte hus, og storevakuering til tross; ingen mistet livet under den alvorlige flommen som rammet vestlendingene. DRIVGODS: KV Njord plukket opp mye etter flommen på Vestlandet. Hensikten med et militært forsvar ligger i evnen til å utføre militære operasjoner. I dette ligger gjennomføring av operasjoner på daglig Beboerne på Vestlandet fikk kjenne på sterke naturkrefter da enorme mengder nedbør skapte store ødeleggelser i slutten av oktober. PETTER BRENNI GULBRANDSEN Presse- og informasjonsassistent. FOTO: U.S. NAVY/DANIEL ROLSTON MINER: Under vann ved den arabiske halvøy ble det trent på håndtering av miner. Språkutfordring. Orlogskaptein Eirik Otterbu var en av offiserene som deltok. Han var en del av ledelsen i hovedkvarteret og var ansvarlig for sanntidsbildet i øvelsen. Sammen med offiserer fra 13 forskjellige nasjoner jobbet han med å koordinere, monitorere og samle rapporter – slik at de kunne holde styrkesjefen oppdatert til en hver tid – såkalt «battlewatch». – Det å samarbeide med offiserer fra andre nasjoner, med forskjellig kulturell bakgrunn, og som snakker et annet språk, byr på store utfordringer. Å få alle disse til å kunne fungere og jobbe sammen, var en spennende oppgave. Men med innsats og godt humør kommer man rundt de fleste språk- og kulturbarrierer, sier Otterbu. Han forklarer at øvelser som denne er en fin mulighet til å forbedre og opprettholde kommunikasjon mellom nasjonene. – Det er et ønske om å skape en større koalisjon: Vise at vi kan jobbe på tvers av både nasjoner og kulturer. Det å delta på et eller annet nivå er en erklæring om at vi synes dette er viktig, og at dette er noe vil vi være en del av, sier Otterbu. Handelsfartøyer. I tillegg til Otterbu deltok orlogskaptein Per Eirik Magnussen fra Naval Co-operation and Guidance for Shipping (NCAGS), samt kapteinløytnant Erling Wrangell som var ansvarlig for AWNIS – delen av øvelsen (Allied Worldwide Navigation Information System). Tilretteleggingen for sivil skipsfart i krisesituasjoner, som blir praktisert i denne øvelsen, er blitt en viktig del av IMCMEX. I år deltok 34 handelsfartøyer i større eller mindre grad. Tilstedeværelsen til NCAGS er derfor meget viktig og blir nok å se igjen i neste utgave av IMCMEX, som vil starte opp i mars/april 2016. Trusselbildet under øvelsen var tredelt. Den første var en minetrussel, som var rettet mot viktige transittruter og havneområder. Videre var det en trussel om terroranslag mot maritim infrastruktur; Altså kaiområder, oljeterminaler og liknende. Den siste trusselen besto i hovedsak av angrep mot handelsfartøyer, som for eksempel piratvirksomhet. – Områdene som ble sikret under øvelsen, er svært viktig på global basis. Verdensøkonomien er avhengig av at områder som Hormuzstredet holdes åpen og fri for ferdsel. Spesielt med tanke på olje, men også annen handel som driver igjennom stredet hver dag, sier Otterbu. Parallelt med de daglige operative bidragene har det forgått aktivitet som sikrer at også beredskapsperspektivet er ivaretatt. Utdanning, oppøving, trening og øvelser forgår kontinuerlig for å sikre at våre enheter har tilstrekkelig evne og kvalitet til å vinne en taktisk duell mot en likeverdig motstander – om dette skulle bli nødvendig. Resultatet er en reaksjonsevne på våre enheter hvor nivået styres av ambisjonsnivå og rammebetingelser. Balansen mellom daglige leveranser og beredskap er ikke statisk, og situasjonen rundt oss er i endring. Både globalt, regionalt og i våre nærområder pågår det prosesser og utvikling som kan forandre grunnlaget for våre valg. Det er for tidlig å konkludere, men en åpenbar observasjon er at behov for høy reaksjonsevne er økende. Hvordan dette skal implementeres, er en viktig del av de pågående planprosessene i Forsvaret og del av det fagmilitære rådet som skal være klart høsten 2015. Sjøforsvaret feirer i år 200-årsjubileum med høy aktivitet både hjemme og ute. Det er mannskapene i den moderne fartøysstrukturen som representerer den operative evnen, og vi skal sammen prioritere operativ aktivitet også neste år. Inntil da skal vi alle gjennom adventstiden og jul. La meg derfor få avslutte med å ønske dere alle alt god for den kommende høytiden. DIDRIK VÅGENES BØDTKER Presse- og informasjonsassistent. DESEMBER 2014 83 Fakta ■ Kontroll- og varslingsstasjonene (Control & Reporting Centre – CRC) har ansvar for å kontinuerlig levere et oversiktsbilde over norsk luftrom slik at Forsvarets operative hovedkvarter og Natos hovedkvarter har gode beslutningsgrunnlag for sine avgjørelser. ■ Norsk luftrom overvåkes kontinuerlig 24 timer i døgnet, 365 dager i året av kontrollog varslingsstasjonene på Mågerø og i Sørreisa. ■ Kontroll- og varslingsstasjonene styrer også tildelte luftvernmissilsystemer og vil i en krise/krigssituasjon kunne benytte disse, og sammen med kampfly kunne forsvare landet mot trusler. ■ Kontroll- og varslingsstasjonene overvåker og betrakter all flyaktivitet i vårt område, og gjør Nato og FOH i stand til å reagere på all unormal aktivitet. LUFTFORSVARET NASJONENS ØYNE SKARPT BLIKK: De vokter luftrommet, og reagerer på all flyaktivitet i Norges område. FOTO: FORSVARETS MEDIEARKIV Uten kontroll og varsling er nasjonen blind. Øyne stirrer på skjermen med de grønne symbolene. Fingrene trykker på tastene. Telefonen ringer hos Natos hovedkvarter. Teknikere løper. Flymaskinen gjøres klar. Pilotene drar hastig på seg flightsuiten. Jagerflyet er på vingene etter få minutter – alt for å beskytte norsk luftrom. Utvidet oversiktsbilde. Russiske fly beveger seg nært norsk luftrom. Ikke fly du reiser på ferie i, men bombefly. Gråmalte og skumle, med last laget for å ødelegge. Det er da du bør sende noen 84 DESEMBER 2014 takknemlige tanker til jagerflypilotene som vokter det norske luftrommet – slik at de utenlandske, gråmalte flyene ikke kommer inn over der vi bor. Du burde sende en like stor takk til de som overvåker luftrommet vårt. Uten dem er nasjonen blind. Fighter controller kommuniserer med piloten i kampflyet. Benytter radarbilde som varslingsekspertene lager for å lede og støtte piloten. Har øyne som dekker mer av himmelen enn piloten klarer alene. – All luftaktivitet identifiseres og følges kon- tinuerlig. Uten kontroll og varslingsstasjonene vil det ikke være mulig å vite hva som skjer i luften, sier oberst Arvid Halvorsen. Han er sjef for en av to luftvinger som 24 timer i døgnet, hele året, overvåker norsk luftrom. – Uten det bildet vi danner, blir jagerflyene enkelt forklart som en brannbil kjørende i hele landet for å lete etter brann. Mest sannsynlig vil de være på feil sted og være tomme for drivstoff når det brenner et annet sted, sier han. Rask respons. Den russiske flyaktiviteten har økt betraktelig de siste årene. Det er derfor ikke uvanlig for det kyndige personellet i kontroll og varsling å sette fingeren på varslingsknappen. – I samfunnet generelt er det fokus på beredskap – det har selvsagt også vi. Når det er fremmed aktivitet i eller nært norsk luftrom, er det viktig at ting skjer raskt, sier Halvorsen. Kontroll og varslingsstasjonene kommuniserer både med Forsvarets og Natos hovedkvarter. – Vi gir hovedkvarterene det beslutningsgrunnlaget de må ha for å avgjøre om jagerfly skal sendes opp. Vi deler også oversiktsbilde med luftvern om det er behov for det, sier obersten. Kontroll- og varslingsstasjonene er knyttet til alle land i Nato via kryptert samband. Slik får vi et oversiktsbilde over hele Nord-Europa, sier Halvorsen. Sivil støtte. Avinor kontrollerer den sivile trafikken i norsk luftrom, men også de har behov for kontroll- og varslingsstasjonene. – Avinor ser ikke det samme som vi ser. At vi deler informasjon med dem, er en viktig prosess. Uten oss ville de ikke vite at det var fremmede militære fly i lufta, sier Halvorsen. Norske jagerfly har den siste tiden identifisert og holdt øye med flere russiske fly. Både bombefly og jagerfly. Det er ikke unormalt at rus- serne flyr nært norsk luftrom, og de har ikke brutt noe internasjonale regler nært norsk luftrom. Den siste tiden har flyene både fløyet lenger, og med et større antall fly. Kontroll- og varslingsstasjonene oppdager dem alle. – Vi er avhengige av hverandre, både hovedkvarterene, kampflymiljøene og kontroll- og varslingsstasjonene. Uten luftovervåking hadde pilotene sovet gjennom natten og jagerflyene blitt stående på bakken, sier Halvorsen. LINE H. REMME Presse- og informasjonsoffiser DESEMBER 2014 85 Beste rekrutt. Helga Anfinsen fra Sandnes er kåret til beste rekrutt fra Luftforsvaret på Madla i år. Under en avslutningsseremoni på rekruttskolen fikk Anfinsen hederen foran en fullsatt apellplass. Minnested. «Til minne om de som har gitt sitt liv i fredstid», står det på minnesteinen som ble avduket på Luftkrigsskolen i Trondheim 31. oktober. Pårørende og etterlatte har dermed fått et minnesmerke for Luftforsvarets falne etter andre verdenskrig. Steinen ble avduket da Forsvaret markerte minnedagen for å ære de som har mistet livet i Forsvarets tjeneste. Minnesmerket er tilgjengelig for alle. her & nå 70 år med luftmakt. 10. november 1944 ble Luftforsvaret opprettet som selvstendig forsvarsgren. 70-årsmarkeringen i år startet med seminar i regi av Luftmilitært Samfund, med tema Luftmakt i det høye nord – Utfordringer og muligheter. Videre ble Artilleriloftet på Akershus festning pyntet til fest for inviterte for å hedre de som har formet Luftforsvarets første 70 år, og de som skal forme de 70 neste. PER-EGIL RYGG Generalmajor Generalinspektøren for Luftforsvaret LUFTFORSVARET Westland Lynx Mørketida Sveitsiske jagerflygere skal for 16. året på rad fly nattrening i Norge. Jagerflypilotene skal trene nattflyging i Norge og bruker igjen Ørland hovedflystasjon som base. Norge et er attraktiv land for alliert trening. Her får sveitserne tilgang til store treningsområder. – Sveits er tettere befolket innenfor et mindre geografisk område. Derfor blir det begrensninger for det sveitsiske luftforsvaret, sier major Trygve Rushfeldt på Ørland hovedflystasjon. I hjemlandet har sveitserne bare lov til å ha én nattflyging i uken i tidsrommet mellom oktober og mars. – Det at sveitserne er i Norge, gir de norske pilotene en ypperlig anledning til samarbeid, sier major Rushfeldt. Høy standard. Åtte sveitsiske fly befinner seg på Ørland hovedflystasjon. 65 menn og kvinner er med for å hjelpe til under øvelsen Swiss Nightway. En av dem er sjef for det sveitsiske detasjementet, oberstløytnant Aldo Wicki. Ikke mindre enn 15 ganger har Wicki besøkt Ørland hovedflystasjon. – Det føles som å komme hjem, sier han. – Her er det absolutt ikke noe å klage på. Det eneste vi ikke får gjort noe med, er været, sier oberstløytnanten. Opp gjennom årene har Wicki stiftet mange bekjentskap og fått et utmerket forhold til basen og den lille byen Brekstad. Den sveitsiske detasjementsjefen tenker også på innbyggerne på Brekstad fordi han vet at flygingen er en ekstra belastning for dem. - Jagerflyene skaper mye støy, men vi setter pris på tålmodigheten deres, sier Wicki. Hyppige flygninger. Sveitserne har med seg både unge og erfarne flygere. Det kommer til å være hyppige flyginger på kveldstid tiden frem mot jul. Dette gjelder både norske og sveitsiske jagerfly. FOTO: DET SVEITSISKE LUFTFORSVARET LYDIA ELISE NYLAND ANDERSEN Presse- og informasjonsassistent NATLIGE TOKT: Norge er et attraktivt land for alliert trening, og for sveitserne er det nattflygninger som gjelder. 86 DESEMBER 2014 Rotorenes Ferrari Nå er det slutt for Lynx. Det har gått 33 år siden det første Lynxhelikopteret landet på norsk jord. – Lynxen er og har vært en fantastisk maskin å bruke, sier oberstløytnant Jørn Brede Stangnes, sjef for 337 skvadronen på Bardufoss. – En skikkelig hardhaus. Det er et av de få helikoptrene som fra bunnen av er designet for maritim bruk, fortsetter han. Verdensrekord. Originalt er Westland Lynx konstruert for å fly 7000 timer. Luftforsvarets mestflyvende Lynx-helikoptre har derimot, takket være godt vedlikehold og levetidsforlengelser, passert 9000 flytimer – hver. Dette innebærer at helikoptrene setter verdensrekord hver gang rotorene settes i gang. – De norske maskinene er verdensledende og har blitt relativt pent brukt, noe som har gjort det mulig å fly de ekstra timene, forteller major Erik Svartnes fra Luftoperativt inspektorat. Ferrari med rotor. Lynx er blitt brukt som et kystvakthelikopter, stasjonert på Sjøforsvarets fartøyer, og har fungert som Kystvaktens forlengede arm og øyne. Helikopteret har med sin store radardekning og hastighet gitt Kystvakten betydelig økt operasjonsområde. – Den tåler mye vær og lander ofte på dekk som hopper og danser i bølgene, sier Svartnes. I tillegg til å drive rekognoserings- og overvåkingsarbeid innenfor norsk økonomisk sone har Lynx også bidratt til det sivile samfunn. Søk- og redningsoppdrag, ambulansevirksomhet og støtte til blant annet Metrologisk institutt har flere ganger bidratt til å redde menneskeliv. – Det er en grunn til at Lynx er blitt kalt helikoptrenes Ferrari. Den er liten og kvikk, men sitter fortsatt inne med skikkelig motorkraft og er høyst manøvrerbar, noe som trengs når den skal ta av fra et kystvaktfartøy i 60 knops vind, sier skvadronssjefen. ■ Produsert av britiske Westland Aircraft. ■ Marine- og en hærvariant, det er bygget rundt 430 eksemplarer. ■ Luftforsvaret har seks Lynx-helikoptre, to opereres fortsatt. ■ Etter planen doneres ett til Luftfartsmuseet i Bodø, ett til Luftforsvarets skolesenter Kjevik og tre til utdanning av flymekanikere. ■ Ett helikopter vil trolig ende på pidestall i Bardufoss. Tid for noe nytt. I desember drar Lynx på oppdrag for siste gang, 33 år etter den for første gang landet på norsk jord i september 1981. Lynxen ble utviklet helt tilbake på 70tallet og er i dag et aldrende system. Mangel på reservedeler og overføring av personell til det nye NH90-helikopteret er mye av årsaken til at systemet nå pensjoneres. Overgangen til NH90 er allerede godt i gang, og alt tyder på at det blir en verdig arvtager. – Hvis du multipliserer opp Lynxen, får du NH90. NH90 er to til tre ganger bedre enn Lynxen på de fleste områder. Den har større radarrekkevidde, har større plass innvendig, kan løfte tyngre, mye av det personellet har etterlyst, forklarer Svartnes. Også Stangnes ser fram til når NH90 står klar på dekk. – NH90 representerer det nyeste innen helikopter- og computerteknologi, og avising på rotorbladene er virkelig noe som vil gjøre en forskjell. Innfasing krever innovasjon i Luftforsvaret. Rett sted, tid og effekt Siden forrige langtidsplan ble vedtatt i juni 2012, har viktige sikkerhetspolitiske forutsetninger endret seg. Oppdraget om et nytt fagmilitært råd (FMR) er gitt gjennom et rammeskriv som gir de politiske føringer for arbeidet. Luftforsvaret vil sammen med øvrige forsvarsgrener og fellesinstitusjoner delta i utarbeidelsen av FMR. Det er viktig å presisere at inneværende langtidsplan ligger fast. Dette betyr at GILs gjennomføringsplan for den pågående utvikling av Luftforsvaret ligger fast både i tid og omfang. I forbindelse med pågående endring og utvikling av Luftforsvaret har vi klart å etablere en meget god situasjonsforståelse for vårt ståsted i 2025. Faktum er at de fleste prosesser og beslutninger i dagens Luftforsvar har et hovedfokus mot tidsperioden 2020-25. Vårt arbeid anses således å ha stor relevans i FMR. «VÅR MEGET KREVENDE OMSTILLING FORTSETTER MED FULL KRAFT» Luftforsvaret er i hovedsak innrettet med kapasiteter som utfører operativ innsats hvert minutt, hver dag hele året eller har meget lav responstid for innsats. Dette gir oss et solid grunnlag for Luftforsvarets innspill i FMR, selv om det i likhet med øvrige deler av Forsvaret, også i Luftforsvaret, er erkjent at robusthet og utholdenhet må styrkes. Det er særdeles viktig at Luftforsvaret evner å realisere alle endringstiltak og effekter som i dag ligger i våre planer. Dette innebærer at vår meget krevende omstilling fortsetter med full kraft samtidig som vi bidrar tungt inn i FMR. ERIK-ANANT STEDJAN NARAYAN Presse- og informasjonsassistent SISTE DANS: Nå er det slutt for Lynx. Her viste den seg fram under forrige måneds jubileumsmarkering på Bardufoss. Et forhold fremstår imidlertid som rimelig klart for meg; F35 vil høyst sannsynlig være den viktigste premissleverandøren, både operativt og økonomisk, for det kommende fagmilitære rådet. Innfasing av blant annet F-35, NH-90, AW-101, luftsensorer og utvikling av K2 krever innovasjon i Luftforsvaret og Forsvaret. Vi, og resten av Forsvaret, må tenke radikalt nytt i hele prosessen, fra ledelse til operativ effekt dersom vi skal makte å opprettholde et relevant Forsvar for vår tid. Jeg vil selv, gjennom Luftforsvarets utviklingsavdeling, lede arbeidet med Luftforsvarets innspill til FMR. Luftforsvarets innspill skal være dokumentert og fullt ut sporbare. Luftforsvaret har et meget godt utgangspunkt for det kommende FMR. Videre utvikling og helhetlig utforming av Forsvaret vil ha stor betydning for Luftforsvaret og derfor ønsker jeg FMR meget velkommen. Gjennom pågående modernisering og FMR skal vi bygge fremtidens Luftforsvar. På rett sted, til rett tid, med rett effekt. FOTO: MARTIN MELLQUIST DESEMBER 2014 87 TRENING: Skyting med rekylfri kanon er en opplevelse for befalselevene. HEIMEVERNET FOTO: CHRISTINA VANG KNALLSTEMNING Temperaturen har så vidt passert under 0 grader, og det snør så smått. På skytebane Echo 1 er befalselevene i full gang med å øve med 40 mm granatutskytningsrør. De skyter i puljer på seks og seks og dermed har de resterende som ikke er i ilden, tid til å sitte ved et opptent bål og grille pølser og skravle. Ved bålplassen går praten livlig. – Hvor hørte dere først om befalsskolen? – Første gangen jeg hørte om befalsskolen, var mens jeg søkte på internett for å se hva slags stillinger det gikk an å søke videre i militæret, sier soldaten nærmest oss. De andre befalselevene nikker. Det er tydelig at de har 88 DESEMBER 2014 fått mye informasjon etter å ha lest seg opp på Forsvarets sider på internett. I følge de fleste var det jegertjenesten ved skolen som virket tiltrekkende. Vi får vite at mange synes befalsskolen er en fin erstatning for vanlig førstegangstjeneste. Man får litt mer ut av året og dessuten utdanning som kan være nyttig resten av livet. – Samtidig har man en stor mulighet for å bygge videre på et liv i Forsvaret, konkluderer elevene. Det har flere tenkt å gjøre. Selv om det viser seg at flesteparten har tenkt å bli studenter etter endt utdanning, er det også noen som ønsker å jobbe videre i Forsvaret. Godt miljø. At de fleste trives på befalsskolen, er det ingen tvil om. – Jeg syns det er gode instruktører og et godt anlegg for læring. Dessuten er det et veldig fint miljø, så jeg trives veldig godt, kan en av elevene fortelle. – Og det er mye skyting, skyter en annen inn. Selv om skolen ligger langt mot nord, i Porsanger i Finnmark, påvirker ikke det elevene særlig. Det er fin natur og en spennende utfordring å være nordpå. – Spesielt for oss fra Oslo, sier noen oslogutter. I nord blir de kjent med naturen og ekstremværet. mange som syns det er minst like kult å være her. Guttene rundt bålet tror allmenn verneplikt vil føre til at flere jenter søker seg til tjeneste som dette. FOTO: SYNNE NILSSON Utdanning i Heimevernet er en opplevelse for livet. Skytetrening er best. Høydepunktene så langt er skytetrening. Med et av Norges største og beste skytefelt har elevene mange muligheter til å trene på mye forskjellig. En av elevene forteller om en hendelse han likte godt. – På oppstilling etter den første øvelsen ble det delt ut K-er (distinksjon for befalselever). Da hadde vi stresset og slitt, og så fikk vi endelig lønn for strevet. Det var veldig gøy. Av 49 elver på skolen er bare tre jenter. – Jeg synes befalsskolen er en kul utfordring å ta for jenter, sier en av gutta. – Det er ikke så mange som tør å ta den utfordringen, har jeg oppfatning av. I hvertfall her med jegertjeneste og hvor det er litt hardere fysisk. Kanskje det er derfor det er flere jenter på UB sjø og luft, og at det har blitt et mer jentemiljø der. Men jeg tror det er Søk befalsskolen. Elevene er stort sett enige om hva befalsskolen har gitt dem så langt: utfordringer. – Vi har også lært mye om oss selv. Både gode og dårlige sider, fastslår noen. De er ikke tvil om at flere burde søke seg til befalsskolen. – Ja! Absolutt! På det sterkeste, understreker alle. CHRISTINA VANG Presse – og informasjonsoffiser LUNSJBÅL: Når man er ute hele dagen er det kjekt å kunne sette seg ved bålet og spise lunsj. DESEMBER 2014 89 HVs fremtid og rolle. «Utholdenhet er også en egenskap som er og blir viktig. De lokale HV-styrkene må holde ut til andre egne styrker kan settes inn. Dette kan være egne landstridskrefter, luftstyrker eller sjøstyrker. Alliert mottak er og blir også en svært sentral funksjon for HV i framtiden. Vi må bidra til at Nato står som et troverdig forsterkningsalternativ. Heimevernet støttet US Marine Corps i Trøndelag i sommer og støttet opp under alliert mottak på Brevik havn under øvelse Noble Ledger i september. Styrkebeskyttelse, sikring av havner og framføringsakser for allierte er noen av våre oppgaver i denne sammenheng», poengterte generalinspektør Tor Rune Raabye i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund 20. oktober. Generalmajoren pekte innledningsvis på betydningen av å kjenne til de tanker som lå bak etableringen av HV. – Historien er et grunnleggende element som er viktig for å forstå Heimevernet. Da regjeringen skulle gjenreise Forsvaret etter annen verdenskrig, var HV en av grunnpilarene. I stortingsmeldingen heter det: «...Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene.» – Motstandsbevegelsen hadde etablert et landsdekkende nettverk med forsvarsgrupper, og det var viktig for regjeringen å bygge Heimevernet med utgangspunkt i de samme verdier og den frivillighet som allerede var der. Les hele foredraget på www.oslomilsamfund.no her & nå TOR RUNE RAABYE Generalmajor Generalinspektøren for Heimevernet HEIMEVERNET Hendelsene i Øst-Ukraina viser at vår tids moderne operasjoner gjennomføres uten forvarsel. Krigsforebyggende terskel Dette er en vekker. La meg minne om at Heimevernets ope- STORT: Det er et stort område som oberstløytnant og distriktssjef Ståle Grytli i HV-17 har ansvaret for. FOTO: FORSVARET rative evne kan økes relativt raskt og betydelig med en marginal økning av ressursinnsatsen, om situasjonen skulle kreve det. Heimevernets operative evne øker nå ved at områdene får materiell ut på lokale lagre og ved at treningsmodellen legges om. Områdene skal trene to år på rad, for deretter å trene befalet år tre. Når dette gjentas over tid, får vi en forutsigbarhet som er lett å forholde seg til for HV-soldaten, og treningsnivået bedres. Befalstreningene er helt avgjørende for å oppnå evne til selvoppsetning. Vi må vurdere nye kapasiteter til Heimevernet for å være relevant sett i lys av trusselbildet og Forsvarets utvikling forøvrig. Når forsvarssjefen skal utforme det nye Forsvaret, vil jeg være svært opptatt av å utvikle den operative kapasiteten i våre territorielle distrikter. Mitt innspill er ikke klart, men jeg kan tenke meg at HV-distriktene i framtiden blant annet må være i stand til å: ■ bekjempe mindre fiendtlige styrker ■ overføre og disponere HV-styrker på tvers av distrikter ■ motta og styrkebeskytte allierte ■ motta og formidle situasjonsrapporter for å skape et godt lokalt situasjonsbilde ■ sikre objekter på land og i kystsonen ■ dokumentere hendelser i en kaotisk situasjon ■ ødelegge veiforbindelser ■ legge miner og bekjempe pansret materiell ■ tilrettelegge for langtrekkende ild fra sjø-, land- og luftstridskrefter ■ samvirke med spesialstyrker ■ utføre trafikkontroll. «HVS OPERATIVE EVNE KAN ØKES RELATIVT RASKT» Gigantområdet Heimevernsdistriktet Finnmark dekker et større areal enn Danmark. – Fra flere hold er det mange positive forventninger til Heimevernet og Forsvaret i Finnmark om dagen, så arbeidspresset kan være stort, forteller distrikssjef for HV-17, Ståle Grytli. Mange aktører. Heimevernet består av rundt 45 000 soldater fordelt på elleve HV-distrikter i fire regioner. Heimevernsdistrikt 17 (Finnmark) holder til i den nordligste delen av landet, hvor det dekker et areal på hele 48 618 kvadratkilometer. Det vil si at HV-sjefen skal passe på et område større enn Danmark. Grytli har ledet HV-17 siden 21. juni 2013 og fungerer som Forsvarets representant overfor sivile myndigheter i Finnmark, blant annet fylkesmann, politiet, Direktoratet for sivilt be90 DESEMBER 2014 redskap og kommunene. Sammen skal distriktsstaben og samarbeidspartnerne i det sivile blant annet planlegge, koordinere og kunne lede territorielle operasjoner i Finnmark. HV-17 har også et samarbeidsforhold med Garnisonen i Sør-Varanger (Grensevakten) som løser sitt oppdrag innenfor HV-distriktet. Nytteverdi. Grytli er territoriell sjef på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter. – Jeg opplever en slik samfunnsnytte og verdi i det ansvaret vi er med å aksle. Både det at vi har en tydelig rolle i oppgaven med å forsvare landet, men også det at vi er med å videreutvikle og effektivisere det tverretatlige samarbeidet med sivile myndigheter. Dette er noe jeg mener vi fikk aktualisert og tydeliggjort i 2011 med både 22. juli og ekstremværet Dagmar. – Å jobbe som distriktssjef i HV i Finnmark tiltaler meg på et menneskelig plan, og jeg opplever virkelig at vi gjør nytte for oss, fortsetter Grytli. Grytli synes at Heimevernet er langt mer viktig enn det han skjønte på forhånd. – Det å anvende militærmakt i en norsk samfunnskontekst medfører å finne en oppskrift på hvordan bruke Forsvaret i Norge sammen med de sivile etatene i praksis. Ida og Lyra. HV i Finnmark har mye god motivasjon og innsats blant sine soldater og be- fal, og som de andre distriktene har også HV-17 en egen innsatsstyrke: Ida og Lyra. Grytli forteller stolt at dette er en meget dedikert og entusiastisk gjeng med HV-mennesker som frivillig har ønsket å skrive kontrakt for å gjøre en ekstra innsats. – Ida og Lyra er full av nettopp det, entusiasme og innsats – de har viljen til å gjøre det lille ekstra. Men det er også de vi kan stille de største militære forventningene til, sier han. Forsvaret er også en svært tilstedeværende og potent beredskapsorganisasjon for det sivile samfunn, særlig i Finnmark med relativt små statlige beredskapsressurser. – Både HV-17 og Grensevakten har bidratt til redningsaksjoner under relativt «buskete» forhold i Finnmark, og det gir også god mening, poengterer HV-sjefen. SYNNE NILSSON Presse- og informasjonsassistent HV-17 ■ Sted: Lakselv/Porsangmoen ■ Antall områder: 12 ■ Antall soldater: 1700 soldater ■ Innsatsstyrker: Ida og Lyra ■ Sjef: Oberstløytnant Ståle Grytli Heimevernets rolle er viktigere enn noensinne fordi vi bidrar til en krigsforebyggende terskel. Framtidens heimevern må derfor være: ■ Territorielt. Våre elleve territorielle distrikter må kunne etablere gode situasjonsbilder, sivilt som militært. Et godt sivilt – sivil-militært samarbeid er derfor essensielt. ■ Rettidig. Vi skal ta opp kampen mot en væpnet motstander i tide. Vår landsdekkende organisering og lokale oppsetning gir en god reaksjonsevne. Dette er vår viktigste egenskap også i framtiden. Med 45 000 soldater har vi et volum som også gir god utholdenhet. ■ Relevant. Vi må kunne møte en moderne motstander. Dette krever god trente og robuste avdelinger med godt materiell som inneholder alt fra defensive objektsikringsavdelinger i områdene til offensive bekjempningskapasiteter i innsatsstyrkene. Det er bare Heimevernet som kan etablere en landsdekkende militær beredskap og utholdenhet innen rimelig tidshorisont og kostnad. DESEMBER 2014 91 Logistikk-kommando. Mandag 27. oktober ble den nyetablerte operative kommandoen Nasjonal logistikkommando (NLK) offisielt ble etablert. Forsvarssjefen, admiral Haakon BruunHanssen, var til stede for å overrekke kommandoens våpenskjold til sjef i FLO, Petter Jansen, og sjef for NLK, brigader Stener Olstad. Seremonien fant sted på Akershus festning. LOGISTIKK FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS her & nå Månedens grønne gutt. Pål H. Stenbergs engasjement for bærekraftig mattilbud er blitt lagt merke til i og utenfor Forsvaret. I oktober ble forpleiningssjefen utnevnt til månedens grønne gutt av den grønne rosabloggen «Grønne jenter». Stenberg er forpleiningssjef hos FLO Divisjon for Felleskapasiteter. PÅL H. STENBERG Orlogskaptein FLO Divisjon for felleskapasiteter Kort om... FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI – Hva gjør du på jobb? – Vi vedlikeholder utstyret til Marinejegerkommandoen, Minedykkerkommandoen, Sjøheimevernet og Kystvakten. Men også utstyr fra brannvesenet og politiet. Vi har også vedlikeholdsarbeid på Forsvarets trykkammer. – Hvordan havnet du i FLO? – Forsvarskarrieren min startet ved det som het Vollmesterkontoret. I 1996 begynte jeg i jobben ved dykkerverkstedet; mye for at jeg er dykkeinteressert. – Hva gjør din jobb meningsfull? – Det å jobbe med et felt som krever så stor presisjon og nøyaktighet. Om vi ikke gjør jobben riktig, kan det få alvorlige følger for den som bruker utstyret. – Hvordan vil du beskrive FLO som arbeidsgiver? – Stabil. Jeg er godt fornøyd med at alt følger nøyaktige linjer. Bedriften er ryddig og systematisk når det gjelder tiltak og sertifiseringer. THERESE ESPELAND Informasjonsrådgiver 92 DESEMBER 2014 – CV90 Multi er en flerbruksvogn som skiller seg ut ved at den relativt enkelt kan konfigureres etter de behov Hæren til enhver tid måtte ha. Vognene blir levert i bombekasterkonfigurasjon, men kan etter et kort verkstedopphold virke som enten materiell- eller personelltransportvogner, sier oberst Ragnar Wennevik fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som leder for kampvognprosjektet. Total overhaling. Multi er den tredje forserievogna som trillet ut av produksjonslokalene til BAE Systems Hägglunds AB i Örnsköldsvik, Sverige. Prosjektgruppen er svært fornøyd med det nyeste tilskuddet i CV90-familen. Multi-vognene gjennomgår, som resten av Hærens kampvognflåte, en total overhalling. De tårnløse vognene er utstyrt med fjernstyrt våpenstasjon på taket, Remote Weapon Station (RWS). Selve vogna har vært i bruk i Hæren siden 1994. – Vognene har fått forbedret beskyttelse og mobilitet og har mye til felles med CV90 Sting, stormingeniørvogna. Grunnversjonen har en besetning på tre: vognkommandør, vognfører og Matnyttige tiltak I 2007 tok messer i Midt-Norge i bruk økologisk mat gjennom prosjektet Økologisk mat i Forsvaret. Arbeidet ble belønnet med Forsvarsdepartementet miljøvernpris i 2013. «TRE TILTAK KAN BIDRA STERKT TIL ET MER BÆREKRAFTIG MATTILBUD I Å redusere kjøttforbruket i Forsvaret er også en målsetning. Regelverket SPISEMESSENE» for forpleiningstjenesten i Forsvaret MULTIVOGNA I november rullet den nyeste varianten av kampvognen CV90 ut fra fabrikken – flerbruksvognen CV90 Multi. Forsvaret har i flere år satset på et mer bærekraftig mattilbud i sine spisemesser. I dag benytter alle Forsvarets spisemesser økologiske produkter og skal ha et ØKO-kjøp tilsvarende 15 prosent av matbudsjettet. All dispensermelk, skivet gulost, egg, kjøttdeig samt en rekke frukt og grønnsaker er i dag økologisk. Det er internasjonalt anerkjent at økologiske jordbruksmetoder er et viktig virkemiddel for å sikre en bærekraftig matproduksjon i verden. Generalsekretæren i FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) uttalte i september at økojordbruk fortsetter sin vekst, både vitenskapelig så vel som gjennom politisk forankring. Hovedbegrunnelsene for dette er at økologiske jordbruksmetoder medfører økt matproduksjon i ressursfattige og utarmede deler av verden. Dette bidrar også til økt biologisk mangfold og mindre avhengighet av kostbare innsatsfaktorer som kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Nils Otto Stenbro Fagarbeider Dykkerverkstedet, FLO vedlikehold Ramsund – Hvilken bakgrunn har du? – Jeg er utdannet ved andremaskinistskole, teknisk fagskole og har sertifiseringskurs på dykkerutstyr og vann- og røykdykkerbakgrunn. I tillegg er jeg brannmester i Skånland kommune. FOTO: ANN SANDÉN NORDSTRÖM/BAE SYSTEMS HÄGGLUNDS CV90 MULTI: Det nyeste tilskuddet i Hærens totalrenoverte kampvognflåte. RWS-skytter (SK). Multi-vognene har en integrert RWS, og de er blitt oppgradert med gummibelter, forteller prosjektleder Wennevik. Romslig. Multivognen skal blant annet benyttes til materielltransport. Den har plass til én europall i stridsrommet og tre paller på taket. I tillegg har den en 1,5 tonns kran til lasting og lossing. – Stridsrommet i materiell- og personelltransportversjonen kan omgjøres og utrustes med sju klappseter for personelltransport. Vi kan kalle den en Battle taxi. Den kan raskt og enkelt også omgjøres til en CASEVAC-vogn, for evakuering av inntil to bårepasienter, dette tar få minutter og kan utføres av vognbesetningen, opplyser obersten. Skyt og flytt. Multivognene med bombekasterkonfigurasjon (Multi-BK) tilfører manøverbataljonene en organisk ildstøtteressurs. MULTI-BK skal ha samme mobilitet som enhetene den skal støtte, høy fremrykningshastighet og god beskyttelse for besetningen, gjennom så vel pansring som RWS. Vognen har en besetning på fire, som med enkle grep kan klargjøre Mortar Weapons System (MWS), mate inn skytedata fra ildledningssystemet og engasjere mål på svært kort tid. Skyt og flytt vil få en helt ny betydning med denne ressursen, sier Wennevik. Vogner i CV90-familien vil bli levert fortløpende frem til utgangen av 2017. oppfordrer Forsvarets kjøkken til å følge de til en hver tid gjeldende nasjonale kostholdsanbefalinger. Et forbruk av rødt kjøtt på 700 til 750 gram råvekt per uke er blant disse. Bakgrunnen for anbefalingene om å begrense mengden kjøttmat er at det er påvist en sammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Bearbeidede kjøttprodukter bidrar også med en betydelig andel av inntaket av mettet fett og salt hos mange. Norske menn spiser i gjennomsnitt 1022 gram rødt kjøtt per uke, kvinner spiser 620 gram. Alle Forsvarets kjøkken er derfor anmodet om å gjennomføre tiltak som reduserer kjøttforbruket. Norge er selvforsynt med fisk. Likevel er ikke alle fiskeslag av såkalt bærekraftig art. Fiskearter som i dag ansees som bærekraftige, er blant annet sild, sei og torsk fra Barentshavet. Steinbit, breiflabb og kysttorsk er, ifølge WWFs fiskeguide, ikke bærekraftige fiskearter. Forsvaret har stilt krav til leverandører slått fast at truede arter som er hovedregel ikke skal tilbys i Forsvarets spisemesser. Disse tre tiltakene, sammen med et økt søkelys på å redusere matsvinn, kan bidra sterkt til et mer bærekraftig mattilbud i Forsvarets spisemesser. I tillegg vil de kunne bedre den nasjonale matsikkerheten. THERESE ESPELAND Informasjonsrådgiver DESEMBER 2014 93 her & nå MORTEN HAGA LUNDE Generalløytnant Sjef Forsvarets operative hovedkvarter HOVEDKVARTERET Dette året har verden skiftet retning. Et travelt år 2014 er snart historie. Året som snart ligger bak oss, har på mange måter vært et historisk år hvor verden nok en gang skiftet retning. Dette har vært året hvor begrepet «kald krig» har blitt hentet frem igjen fra historiens «bortsettingsarkiv», og hvor terrorismen igjen har vist seg frem i all sin grusomhet. DEN FØRSTE OG SISTE STABEN FØRST OG SIST: På bildet til venstre, daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold med NCC-sjef Leif- Arne Ljøkjell i 2002 . Bildet til høyre viser nåværende forsvarssjef Forskjellen mellom den første og den siste kontingentstaben i Afghanistan er stor. Norsk kontingentstab har vært Forsvarets operative hovedkvarters forlengede arm i Afghanistan siden 2002. Her forteller den første og den siste kontingentsjefen om sine erfaringer. Kjapt ut. – Jeg reiste på kort varsel sammen med forpartiet av spesialstyrkene i begynnelsen av januar 2002 i et Hercules-fly. Vi etablerte oss i Kandahar, der en amerikansk bataljon hadde sikret plassen før vi kom, beretter Leif Arne Ljøkjell, den første norske kontingentsjefen i Afghanistan. Med seg hadde han en juridisk rådgiver, en presse-og informasjonsoffiser samt en stabsoffiser. Fra slutten av januar kom det inn norske bidrag til ISAF-misjonen som opprettet base i Kabul. – På grunn av manglende samband ble det etablert en assisterende NCC i Kabul, forteller 94 DESEMBER 2014 Ljøkjell. I april 2002 flyttet NCC til Kabul. – En av hovedutfordringene, sett bort fra de operative utfordringene, var å følge opp de nasjonale etterforsyningene i Kandahar og Kabul. Det var en del begrensninger på innflygninger, mange fly var nødt til å reise om natta i ly av mørke. I løpet av et par måneder ankom 50006000 soldater til Kandahar. En annen hovedutfordring var at NCC manglet sambandsutstyr, forteller Ljøkjell. NCC måtte låne sambandsutstyr fra underavdelingene. – Vi jobbet som adhoc med en improvisert stab, med en god del begrensninger. Veien ble til mens vi gikk, forteller Ljøkjell om sitt trekvart år i Afghanistan. Etter dette har Ljøkjell jobbet som grensekommissær ved den norsk-russiske grensen før han gikk over i pensjonistenes rekker i 2009. – Jeg er overbevist at det var riktig å sende militære styrker til Afghanistan for å stabilisere landet. Det er fortsatt avgjørende at det internasjonale samfunnet støtter regimet med å komme på fote. Jeg angrer ikke på at jeg har vært en del av det, sier Ljøkjell. Snart hjem. Oberst Petter Gjersem, sjef for den nåværende NCC-kontingenten, er den aller siste kontingentsjefen. – Jeg stortrives i jobben og synes det er vemodig at NCC nå legges ned. Men jeg har selv anbefalt at NCC legges ned ettersom det er den beste løsningen i forbindelse med det nye bidraget, sier Gjersem Etter 13 år avsluttes ISAF-operasjonen ved utgangen av året og blir erstattet med Resolute Support Mission, hvor Norge vil stille med opptil 75 soldater og offiserer. Haakon Bruun-Hanssen og NCC-sjef Petter Gjersem i år. FOTO: FORSVARET Gjersem er den eneste som har vært NCC-sjef i to kontingenter. Forrige gang var andre halvdel av 2013. – Dette er en veldig annerledes kontingent enn i fjor. I 2013 var hovedoppgaven å drive en leir, mens vi i denne kontingenten har jobbet mye med endring av planverk. Hovedfokuset vårt har vært å kvitte oss med overflødig materiell. Vi sendte akkurat et Antonovfly hjem med materiell denne uken. Nå har vi «trimmet oss ned» og har bare det materiellet som det nye personellet trenger når de kommer ned etter jul, forteller Gjersem. Selv om telefonlinjene streiker innimellom fungerer sambandet bra. Gjersem og avdelingen har tilgang til Internett, TV og telefon, og de har bombesikre kontorer og rom. – Hvordan tror du Afghanistans fremtid vil bli? – Personlig er jeg optimist. Økonomien er den største utfordringen i et av verdens fattigste land. Det er en del positivt som skjer, og det går sakte, men sikkert fremover, sier Gjersem. Han synes at han har fått være med å påvirke utviklingen i Afghanistan. – Både politirådgiverne i Mazar-eSharif og spesialstyrkene har gjort en god jobb. Vi har all grunn til å skryte av de som trener opp den afghanske sikkerhetsstyrken. Alt i alt har nordmenn gjort en god jobb i Afghanistan, mener Gjersem. Et av de bedre tiltakene som har blitt gjort i løpet av høsten er leiren Camp Lion, som Norge har overført til afghanske politistyrker. – Det har gjort at afghanske politikvinner har fått en egen leir. Dette har blitt veldig positivt mottatt her nede, sier Gjersem. INA NYÅS MOE Kommunikasjonsrådgiver 2014 er året hvor 13 års engasjement og ISAF-innsats i Afghanistan avsluttes. En innsats som har krevd ti norske liv i kampen mot internasjonal terrorisme og i det internasjonale arbeidet for at det afghanske folk selv kan ivareta sikkerhet og styresett i sitt eget land. 2014 er også året som har vist oss at terroren på ingen måte er fjernet som en trussel mot verdenssamfunnet. Borgerkrigen i Syria og den blodige terroren til IS i Syria og Irak minner oss på at hendelser langt borte også påvirker det norske samfunnet. Takket være solid innsats fra gjennom Operasjon RECSYR å få ut de farligste kjemiske våpnene fra Syria før IS og andre grupper fikk tilgang til disse. 2014 var året hvor det ble tydelig for alle at Russland er tilbake på den internasjonale arena som en stormakt med ambisjoner og interesser. Dette skjer 25 år etter Berlinmurens fall, og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Den politiske og militære utviklingen under Putin har ført til hardere retorikk mellom Russland på den ene siden, og Nato/EU på den andre. Dette forholdet påvirker også oss i Forsvaret. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har inntil videre ikke lenger dialog med Nordflåten eller militærdistriktet i St. Petersburg. Samtidig registrer jeg at den militære kapasiteten og evnen øker i Russland. Sjef FOHs nasjonale oppdrag om å ha militær tilstedeværelse med det formål å drive overvåkning, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse i nordområde er og forblir derfor viktige for Norge. «2014 ER ÅRET HVOR DET SOM SKJER FJERNT FRA OSS HAR VIRKNING I VÅR EGEN NÆRHET» 2014 er året hvor det som skjer fjernt fra oss, har virkning i vår egen nærhet. Oppslutning av fremmedkrigere til IS og ebola-epidemien er eksempler på hvordan det fjerne påvirker det nære i Norge og Forsvaret. 2014 var året FOH markerte fem års virke på Reitan og det året anlegget på Reitan har vært operativt i 50 år. Ingenting tyder på at bildet jeg peker, på vil endre seg i 2015. Takk til alle som har og vil bidra til løsningen av Forsvarets oppdrag og operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dere gjør en fremdragende innsats og fortjener stor respekt. DESEMBER 2014 95 CYBERFORSVARET Bygger og fornyer. To store utbyggingsprosjekter foregår i disse dager på Jørstadmoen. Et kontorbygg skal huse CIS-TG og fjernarkivet til Forsvarets arkivtjeneste. Dette vil være ferdig i oktober 2015. I tillegg utfases syv oljefyrer med nytt fjernvarmeanlegg basert på flis. I de samme rørgatene som graves legges nytt vann- og avløpsrør i tillegg til ny fibergate. Begge prosjektene, til totalkostnad på rundt 140 millioner kroner, er i rute. X-Connect på Kolsås. De to siste ukene i november gjennomførte tre underavdelinger i Cyberforsvaret en nasjonal operasjonsøvelse med mobile kommando- og kontrollsystemer på Kolsås, Sessvollmoen og Linnerud. CIS-TG (Communication and Information Systems Task Group) satte opp en konteinerbasert kommandoplass med 25 arbeidsstasjoner på Kolsås og kjørte satellittsamband mot de to andre øvingsstedene. Hensikten med øvelse X-Connect var å knytte sammen de ulike kapasitetene fra hver avdeling på en felles arena og samtidig demonstrere Cyberforsvarets rolle. her & nå SIGURD SKURDAL Major Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling (CKT) Det vil bli økt kompetansesamarbeid mellom det offentlige og Forsvaret. Behovsstyrt utdanning Behovet for den fagmilitære, nivådannende profesjonsutdanningen som i dag ivaretas av Forsvarets egne utdanningsinstitusjoner, er det bare Forsvaret selv som kan gi. Men etter hvert som Forsvarets oppgaver blir stadig mer komplekse og oppdragene våre blir mer sammensatte, vil vi få behov for mer funksjonsrettet kompetansebygging av personellet. Dette kan dreie seg om alt fra kursing i økonomi, ledelse og personellhåndtering til fagkurs innenfor drift av datanettverk, postmottak og informasjons- og dokumenthåndtering. GRØNN LÆRE sambandsskvadron (SOSS) og Høgskolen i Bergen (HIB) en samhandlingsavtale om kompetanseutveksling innenfor datakommunikasjon og transmisjon. I praksis skal HIB og Cyberforsvaret utveksle både instruktører og studieplasser hos hverandre. – Vårt håp er selvsagt økt rekruttering til våre avdelinger i Forsvaret ved at vi nå tilbyr et formalisert opplegg for både hospitering og veiledning under bachelor-oppgaven. Det opplyser skvadronsjefen for CKT sin Sjøoperative sambandsskvadron ved Haakonsvern, kommandørkaptein Trond Hermansen. Godt igang. Initiativet i Bergen er både i tråd med Forsvarets eksisterende kompetansereform og i 96 DESEMBER 2014 tillegg innarbeidet i mandatet for utredningsarbeidet som skal utføres gjennom Fagmilitært råd (FMR). I delutredningen som omhandler utdanningssystemene, gis det i oppdrag å utrede innenfor hvilke områder sivile utdanningstilbud i kombinasjon med militær påbygning kan utnyttes bedre. I Bergen er man godt i gang allerede, og Cyberforsvaret vil få en viktig rolle i dette utredningsarbeidet. 8000 kursdøgn. I Stortingsmeldingen «Kompetanse for en ny tid» slås det fast at den politiske, økonomiske og militære maktdelingen i verden er i endring. Dagens forsvars- og sikkerhetspolitiske omgivelser er preget av høy endringstakt og dynamikk. Dette krever spisskompetanse på alle fagområder. CKT driver en utstrakt MIDTPUNKTET: Løytnant Bjarte Mjelde i Cyberforsvaret forleser for IKTstudentene ved Høgskolen i Bergen og stortrives i rollen. kursvirksomhet og kompetansebygging både mot Forsvarets eget personell, men også i sivil utdanningssammenheng. CKT vil i løpet av året trolig ha avviklet rundt 8000 kursdøgn ved sine ulike avdelinger i Norge. Ikke nok med det. 15. august i år ble senteret for cyber- og informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik (HIG) åpnet med Cyberforsvaret og FIH som en av de sentrale samarbeidspartnerne. Av media ble etableringen karakterisert som Norges nye kraftsenter for cybersikkerhet. et fagfelt hvor du selv har interesse og brenner for, synes jeg personlig er veldig givende, forteller Mjelde. Han har bakgrunn fra Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH). Etter endt utdanning fikk han jobb med etablering og drift av IKT-nettverkene på Jørstadmoen før han ble ansatt som systemoffiser ved SOSS i Bergen. Han blir av sine sjefer karakterisert som en meget dedikert fagperson innenfor alt som er nettverksbasert. Mjelde har også erfaring fra internasjonale operasjoner i Afghanistan. Der driftet han den norske informasjonsinfrastrukturen. Engasjert. Løytnant Bjarte Mjelde er en av fagpersonene ved CKTs Sjøoperative sambandsskvadron som underviser IKT-studentene ved Høgskolen i Bergen. – Det å få lov til å formidle kunnskaper innenfor Gevinstrealisering. Alle som har ansvar for nettverksdrift i Forsvarets ulike avdelinger, og som trenger sertifisering innenfor Cisco, har hittil vært henvist til private aktører. Full sertifisering har i dag I full uniform underviser løytnant Bjarte Mjelde studenter ved Høgskolen i Bergen. Tidligere i vår inngikk CKT sin Sjøoperative Det finnes mange private leverandører i kursmarkedet. Profesjonelle aktører innenfor spesielle fagområder som også tilbyr sine tjenester til Forsvaret. Mens private aktører opererer med en stykkpris per deltaker, kan vi fylle opp med kursdeltakere der vi har ledig kapasitet. Dette gjelder både der vi selv arrangerer kurs, og hvor vi samarbeider med høgskolene. Denne fleksibiliteten er en vinn-vinnsituasjon for begge parter. Vi ser en utvikling hvor Forsvaret i langt større grad beveger seg mot de akademiske miljøene og tegner avtaler med høgskoler og universiteter. en personellkostnad på rundt 100 000 kroner. Målet til SOSS i Bergen har derfor vært å bygge opp intern kompetanse for å kjøre disse sertifiseringskursene i egen regi. Bare innenfor Cyberforsvarets egne rekker vil et slikt interntilbud trolig kunne bety innsparinger på flere millioner kroner i året. For hele Forsvaret vil er innsparingspotensialet betydelig. – Både forsvarssjefen og politikerne har oppfordret Forsvaret til å løse oppgavene smartere og i samarbeide med andre aktører i det sivile samfunn der det er mulig og fornuftig. I Bergen har vi startet et sivil-militært undervisningssamarbeid som på sikt kan bli fruktbart for alle parter, sier Trond Hermansen. ARNFINN ROGNMO Kommunikasjonsrådgiver «DET ER VIKTIG AT VI TILPASSER OSS KOMPETANSEBEHOVET TIL Synergidrevne samarbeidsavtaler som både Forsvaret og akademia SAMTLIGE tjener på ved en bedre ressursutnyttav eget personell. AVDELINGER» else Samhandlingsavtalen mellom vår Sjøoperative sambandsskvadron på Haakonsvern og Høgskolen i Bergen, samt etableringen av Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) sammen med Høgskolen i Gjøvik, er to eksempler. Forsvaret samarbeider i dag med totalt seks høgskoler i Norge om 29 ulike bachelor- og masterutdanninger. CKT har fått fagansvaret for en helhetlig kompetansebygging innenfor våre fagområder. For oss er det viktig at vi tilpasser oss kompetansebehovet til samtlige avdelinger i Forsvaret. Om lag 8000 kursdøgn vil vi ha avviklet i løpet av inneværende år ved samtlige avdelinger i CKT. Vi ser at etterspørselen er økende blant Forsvarets personell. Derfor jobber vi nå med kodifisering av samtlige kurs slik at de blir tilgjengelige i Forsvarets egen kurskatalog. I forbindelse med arbeidet med forsvarssjefens Fagmilitære råd (FMR) skal ett av delprosjektene blant annet utrede innenfor hvilke sivile utdanningstilbud kombinert med militær påbygning som kan utnyttes bedre. Målet er å legge til rette for økt samarbeide med sivile utdanningsinstitusjoner der dette gir en ressursmessig fordel. Vi kan bare konstatere at dette arbeidet allerede er godt i gang fra Cyberforsvarets side. DESEMBER 2014 97 TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af@ fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 ghk@ fofo.no Redaksjonssjef TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist Felthygiene uten innsigelser fått aksept for at det Et nytt ord ble lansert for vanlige PÅ TAMPEN er god skikk og bruk å komme stormsivilister i høst. Felthygiene. ende inn i et møte med en idiotisk Jeg kan selvsagt ikke kommentere sykkelhjelm festet med stropp under enkeltsaker, men husker vagt fra haken!? Ikledd kroppsnære kunstegene erfaringer at god felthygiene fiberantrekk som glinser av svette (de var viktig for å holde føttene varme, MÅ være svette, hvis ikke har de ikke unngå gnagsår og skrittsopp samt tatt i, og da er du ei pingle!), og for å bevare den gode og kameratslige ØYSTEIN BACHE toppe det hele har de fortsatt et rødt tonen i knappeteltet. er komiker blinkende strobelys kjekt klipset fast At felthygiene er viktig, selv om og jobber i NRK i bakhodet. man blander opptil flere forskjel«Oi, var det der den var, ja.» lige kjønn i én og samme militære Selvfølgelig var det der den var! Du enhet, er vel klart. Antakelig var det har da ikke operert inn rødblinket i stortåa og så felthygiene russerne drev med i den svenske har det fulgt blodbanen rundt i kroppen før det skjærgården i høst også. Ett av kjønnene ombord valgte å presse seg ut gjennom bakhodet ditt?! på de små undervannsfarkostene ville absolutt Ok. Greit alt det der. La dem holde på. Men da dusje, og da måtte de opp til overflaten slik at må vi andre få forlange litt felthygiene også. Jeg resten av manskapet kunne stå med ryggen til og har hengt opp en utedusj borte ved skuret til se bort mens den andre dusjet inne. Det er jo så røykerne. De er ikke så mange igjen nå, og trenger liten plass i en miniubåt må vite, men felthygiene noe pirrende å se på for å få blodomløpet i gang kan ikke vike av den grunn! nå før vinterkulda kommer krypende. Det kan være på sin plass med litt felthygiene Skjønt… pirrende er vel å ta litt hardt i. Men på arbeidsplassen i det sivile også. Nå er det jo så miljøvennlige er de jo. Sykkelgutta. Jeg måtte jo mange som sykler til jobben at det lukter kjebli med på det kjøret, jeg også, da, så nå har jeg deolje ved kaffemaskinen og henger superunderkjøpt miljøkvoter. Genial ordning! tøy til tørk på alle kontorene. Det altfor dyre Naboen min pleide å ta bussen til jobb, men nå sykkelantrekket kan selvsagt ikke henge i betaler jeg ham for å sykle i stedet. Og så kan jeg garderoben der det vil bli stjålet (særlig!), og sykbile med god samvitighet. Det morsomste er at lene er for fine til å stå ute på sykkelparkeringen han har fått tenning, så til neste år sykler han så de må hensettes i gangen. Hvor er HMS? Og så Birken for meg også. Det hadde jeg aldri trodd om det verste: Plutselig er det akseptabelt å gå med meg selv altså. Birken og greier. sykkelhjelm på hodet, inne? De samme 50-årMen sykkelgutter; ikke glem felthygienen... ingene som klager seg skakke over yngre medarbeidere fordi de bruker caps innendørs, har nå 98 DESEMBER 2014 CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no Design: MacCompaniet as HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] – [email protected] [email protected] – [email protected] NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 Militært: 0580 6999 Mobil: 906 25 318 FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2014 NR 12 14 DESEMBER RETURUKE 4 Vanessa bærer uniformen med stolthet, men nå skal hun reise i sivilt. SIDE 38 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- TRUSSELEN