Transcript F nr 11
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2013 NR 11 13 NOVEMBER KLAR, FERDIG RETURUKE 50 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- BLÅ Møt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. SIDE 20 fotoreportasje KOMPANIIIIIII! RETT! Militærpolitiet gjer ting dei eigentleg ikkje kan. Kaptein Trude Helen Syvertsen svingar sabelen. Ein usynleg bil med registreringsnummer A-1 køyrer mellom soldatane. Det einaste som rører seg, er frostrøyken. Sola har så vidt stått opp på Sessvollmoen, men Militærpolitikompaniet i Forsvarets militærpolitiavdeling er godt i gang med dagens tredje parade. Den fjerde blir på ordentleg, på Karl Johans gate, under opninga av Stortinget. Soldat Tonje Solvang Finstad (20) frå Blaker i Akershus gjer som ho blir beden om. – Dette er ikkje akkurat det vi kan best, så det blir spennande, seier ho. Det er første gongen ho er med i ein parade. Nestkommanderande har stått på sidelinja og observert prøveparaden og viser tommel opp. Kompaniet marsjerer eit par rundar i leiren før dei set seg i bussen. CHRISTIAN NØRSTEBØ (tekst og foto) 4 NOVEMBER 2013 » NOVEMBER 2013 5 fotoreportasje ›› paraden MARSJ FRÅ FESTNINGA: Ein eim av skokrem ligg over festningsplassen før paraden set i marsj mot Karl Johans gate. Soldatar frå alle forsvarsgreiner deltar, og MP-kompaniet er nesten først ut. HER SKAL DU STÅ: Karl Johans gate er for tilfellet krydra med kritmerke som markerer kvar soldatane skal opphalde seg i nesten to timar. – Det gjekk greitt, men beina hang nesten ikkje med da vi skulle byrje å marsjere igjen, seier Finstad etterpå. NO SKJER DET: Etter ein times venting i bussen får Tonje Solvang Finstad (t.h.) og dei andre soldatane i MP-kompaniet ordre om å stille opp utanfor. 6 NOVEMBER 2013 «SVOSJ»: Finstad har stått klar ved Universitetsplassen i ein dryg halvtime når kongeparet durar forbi, på veg til Stortinget. Og ho må halde seg i ro enda ein time, for kongeparet skal jo heim igjen også. NOVEMBER 2013 7 FOTO: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ innhold FORSIDEN: 16. oktober ble Ine Eriksen Søreide utnevnt til ny forsvarsminister. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ. 10 Kort fortalt 12 Kalender aktuelt 13 Ledelsen Ærlig talt Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil ha mer åpenhet rundt Forsvaret. 15 20 Foto: ARNE FLAATEN FOTO: GEORG MATHISEN «Ine Eriksen Søreide må sørge for at det hun tror er en underfinansiering av Forsvaret, fjernes» ASLAK BONDE politisk kommentator 17 3 kjappe 18 Fotoikoner 32 Nye medaljer 39 Livet: Bård Mæland 44 Teknikk og viten aktuelt 46 Utland portrettet Adgang forbudt Drømmejobben Bli med til Kiritimati, 50 år etter prøvesprengningene. 48 Å være jagerflyger er den beste jobben Norwegian-sjef Bjørn Kjos har hatt. 40 54 «Jeg har aldri gått inn for å avskaffe verneplikten» SVERRE DIESEN tidligere forsvarssjef FOTO: ARNE FLAATEN 58 Forsvarets mediegruppe 60 Nytt om navn 60 Forsvaret og jeg: Hege Skryseth 62 Miniportrett: SYMBOLET Grenader Dennis Landing har tatovert inn avdelingsmerket til Telemark bataljon på underarmen. Han er en av mange i Forsvaret som lar seg tatovere. 8 NOVEMBER 2013 Tom-Rune Klemetsen 64 Aktiv 69 Omtaler kultur 24 70 Miks Jakten på spenning Kamal Anwars roman «Krig er gøy» begynte som dagbok da han var soldat i Afghanistan. 66 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 1. NOVEMBER NOVEMBER 2013 9 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ kort fortalt – Lite handlingsrom – Vi viderefører den betydelige satsingen på forsvarssektoren, sa daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun i oktober presenterte et forsvarsbudsjett på 43 milliarder kroner. Det betyr en faktisk styrking av operativ virksomhet og andre prioriterte områder i forsvarsektoren med 519 millioner kroner – og skyldes blant annet nedtrappingen av styrkebidraget i Afghanistan samt fortsatt effektivisering. Men leder for Befalets Fellesorganisasjon, Eivind Solberg (bildet), mener at styrkingen ikke er reell. – Det er foreslått et flatt budsjett med gevinstrealisering for 181 millioner kroner, men det angis ikke hvor det skal hentes fra, sier Solberg. Han tror ikke den nye regjeringen vil endre mye. – Det er for liten tid, for mange forutsetninger og rammer for driften er allerede gitt. Da blir det små muligheter til å sjonglere med tallene og innrettingen, sier Solberg. Landstillitsvalgt Grunde Almeland (bildet) forteller at Tillitsmannsordningen (TMO) har tillit til at økte bevilgninger til Forsvaret vil komme soldatene til gode. – Det kan føre til at samtlige får den militærfaglige utdanningen de har krav på og fortjener, sier Almeland. – Vi har over lengre tid påpekt at store deler av Forsvarets bygningsmasse ikke er beregnet på et større antall kvinner. Vi er derfor positive til den sterke anbefalingen om opprusting av eiendom, bygg og anlegg, sier han. NB! Revidert forsvarsbudsjett legges frem i Stortinget 9. desember. Les intervju med forsvarsminister Ine Søreide Eriksen på side 20. TORBJØRN LØVLAND [email protected] GRO ANITA FURREVIK [email protected] redaksjonelt F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Medlem av: Æres den som æres bør En stridsdekorasjon er et viktig symbol på annerkjennelse, den er viktig for den enkelte innehaver, og den er viktig for samfunnet som den er blitt gitt på vegne av. En stridsdekorasjon symboliserer en innsats utover det forventede. Dette skrev forsvarssjef Harald Sunde i et bilag som ble utgitt av F i mai 2012 og som presenterte Norges helhetlige dekorasjonssystem. Stridsdekorasjonene eller bragdmedaljene er de som rager høyest. Under en høytidelig markering på Akershus festning European Military Press Association FJELLVEGGEN: Hercules-flyet «Siv» styrtet i denne fjellveggen i Kebnekaise. Havarikommisjonens rapport peker på flere brudd i sikkerhetsrutiner. Flere sikkerhetsbrudd En rekke brudd i sikkerhetsrutiner, hos både Luftforsvaret og det svenske Luftfartsverket, førte til Hercules-ulykken i Sverige 15. mars i fjor. Det konkluderte Havarikommisjonens rapport med da den ble lagt frem mot slutten av oktober. Fem norske offiserer omkom i ulykken. Rapporten peker på at flygeleder to ganger klarerte flyet til et nivå som ligger utenfor kontrollert luftrom. Flygelederen i Kiruna var uerfaren og alene på jobb. I tillegg manglet det radardekning i området der flyet befant seg. Luftforsvaret får kritikk i rapporten for manglende rutiner for å forhindre at luftfartøyer flys under laveste sikre høyde. I tillegg var varslingssystemet som skal si fra dersom flyet kommer for nær bakken omstilt. Dermed var det i praksis slått av. – Dette var ikke årsak til ulykken, men hadde varslingssystemet vært brukt riktig, kunne det trolig forhindret ulykken, sier generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Finn Kristian Hannestad. Flere av punktene i rapporten har Luftforsvaret allerede gjort noe med, deriblant har de gått gjennom sjekklister og prosedyrer ved bruk av bakkekollisjonssystemet. Minnet de vi mistet Skal ikke destruere Forsvarets minnedag første søndag i november ble av mange avdelinger markert fredag 1. november. På Bardufoss hadde flystasjonen en innendørs seremoni, hvor stasjonssjefen – oberst Helge M. Rasmussen – tente lys (bildet) og holdt en tale for drøyt hundre tilsatte. 139 luftving har ikke mistet noen i tjeneste de siste årene, men svært mange kjente en eller flere av de som omkom i Hercules-ulykka på Kebnekaise. Forsvarets minnedag ble etablert i 2007 for å hedre de som dør i tjeneste. Hovedmarkeringen er på Akershus festning i Oslo. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Utenriksminister Børge Brende har sagt nei til å destruere Syrias arsenal av kjemiske våpen i Norge. Ifølge Brende er tidsfristen for kort til at det vil være mulig for Norge å overholde den. I tillegg er det konkludert med at Norge ikke er egnet sted for destruksjonen og ei heller har kapasitet til utføre den. Ifølge Utenriksdepartementet vil man nå vurdere nøye hvordan Norge kan støtte arbeidet videre, alternativer som er nevnt er å bidra med personell, teknisk ekspertise, informasjon, utstyr og økonomiske bidrag. 10 NOVEMBER 2013 Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. ble de siste stridsdekorasjoner i år nylig tildelt en kvinne og åtte menn. Forsvarssjefen stod selv for overrekkelsen, og det var mange som var til stede da stolte soldater ble hedret for sin innsats. Det var også mange som hadde møtt opp for den store medaljeparaden på Akershus festning 8. mai. Begge disse markeringer var historiske. I mai mottok 17 personer sine medaljer og to av disse fikk overrakt Krigskorset med sverd. For første gang stod kong Harald for tildelingen av Norges høyeste utmerkelse. Under medaljeseremonien i oktober ble en kvinne for første gang siden annen verdenskrig overrakt en stridsdekorasjon. Det er på sin plass at de som har gjort en innsats utover det som er forventet blir hedret, og når de i tillegg også har satt eget liv og helse på spill så fortjener de påskjønnelse og vår oppmerksomhet. Det er lagt ned mye arbeid i å få en flott ramme rundt disse markeringene og resultatet har blitt meget bra. Men i gleden over vellykkede og ærverdige markeringer er det også grunn til litt ettertanke. Lederen av Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, generalmajor (p) Johan Brun er opptatt av at alle som har gjort en innsats ut over det forventende skal få den oppmerksomhet de fortjener. Men han er redd for at mange ikke har fått den heder og ære som de skulle fått. Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd skal spesielt ta stilling til om hvorvidt kandidatens innsats har vært «særlig fremragende», «fremragende», «særlig», «svært langt over» eller «langt over» det som kan forventes. En forutsetning for at en slik vurdering skal kunne finne sted er at rådet får en innstilling. Det er trist og uheldig dersom de som skal fremsende innstillinger, ikke kjenner eller ser sitt ansvar! I år har dette rådet behandlet nærmere 100 saker og det er besluttet at 25 stridsdekorasjoner skal tildeles. Det er grunn til å anta at disse tallene skulle vært høyere. Flere av årets medaljemottakerne er blitt dekorert for en innsats som ligger tilbake i tid, så det er fortsatt ikke for sent å rette opp en urett. Statsminister Winston Churchill sa at i arbeidet med å utarbeide forskrifter for slike utdelinger må man erkjenne at det ikke finnes en fullkommen løsning. Det er ikke mulig å tilfredsstille alle dersom man ønsker å tilfredsstille noen. Det vi må tilstrebe er å gi den største anerkjennelse til flest mulig, for så og ikke skuffe noen få. Oppfordringen går til alle som har hatt og har et personellansvar. Det er riktig og rett at de som har fortjent et synlig tegn på samfunnets takknemlighet også får det. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no «Det er trist og uheldig dersom de som skal fremsende innstillinger, ikke kjenner eller ser sitt ansvar» 20 år siden ■ Luftforsvaret opplevde et luksusproblem: Ingen av pilotene sluttet i Forsvaret for å gå over til de sivile flyselskapene etter endt plikttjeneste. Dette medførte mer erfarne piloter og færre ulykker. – Det sivile markedet er mettet, sa generalinspektør i Luftforsvaret (GIL) Einar Smedsrud. 50 år siden ■ Hæren bestemte seg for å prioritere anskaffelse av et enhetsgevær. Typen var foreløpig ikke bestemt, men Mannskapsavisa mente å vite at man kom til å velge det spansk-tysk konstruerte Cetme. På dette tidspunkt opererte Hærens bataljoner med åtte forskjellige våpen, så ett enhetsvåpen ville være et stort fremskritt. ■ Garden fryktet vinterkulda når de skulle opptre midt på vinteren under åpningen av OL på Lillehammer. Kulde kan være hardt både for instrumenter og menn. – Man skal ikke spøke med kulda. Vi kan ikke ta sjanser i kaldt vær. Det kan påføre guttene skader, sa major Nils Olav Egelien. ■ Gleden var stor over god søkning til Hærens befalsskoler. Det så ut til at alle fire befalsskoler ville få fylt opp alle elevplassene med godt kvalifiserte søkere, noe som ikke var en selvfølge ved et uforutsigbart januaropptak. NOVEMBER 2013 11 dette skjer ›› november ledelsen Jeg er stolt over å ha fått lov til å være sjef for norske soldater gjennom fire år. ■ MØTE OG SEMINAR Takk for innsatsen 7-8/11: Seminar om maritim effektivisering i Os. 11/11: Prio-seminar om kvinner som fredsbyggjarar. 11/11: Bjørn Tore Godal om intervensjon, i Oslo. 11/11: Folk og forsvar-konferanse i Pasvik. 12/11: FFI-forum om terror frå ytre høgre. 12/11: Maritim opprusting i Asia, i Bergen. 18/11: Fagmøte om førebyggjande helse i Oslo. 18/11: Tungtvasskrigen tema i Oslo Militære Samfund. 19/11: EU sitt forsvarsministermøte. 20/11: NUPI-seminar om Afghanistan-røynsler. 20/11: Fagdag om veteranfamiliar (RVTS) i Tromsø. 24-25/11: NROF: Kurs om militærmakt i Oslo. 25-26/11: Nordisk operasjonssjefsmøte i Stockholm. 26/11: FFI-forum om cybermakt. 3-4/12: Nordisk forsvarsministermøte i Finland. Stolt fordi jeg gjennom disse fire årene har fått være sjef for en organisasjon som har taklet krevende utfordringer på en imponerende måte. Vi har løst oppdrag i Afghanistan, deltatt i operasjoner i Adenbukta og hatt en nøkkelrolle i operasjonene over Libya. På hjemlige trakter har vi patruljert våre grenser i nord, inspisert og patruljert norske havområder og hevdet landets suverenitet i luftrommet. I tillegg har vi løst en rekke andre viktige operative oppgaver, som å vokte kongefamilien og å drive en redningstjeneste som døgnet rundt har vært klar for å gå til aksjon. ■ KULTUR 8/11: Luftforsvarsmusikken sin festkonsert på Ørland. 14/11: Sjøforsvarsmusikken med marsjkonsert i Grieghallen. 15/11: Stabsmusikken med Karius og Baktus på Årnes. 16/11: Foredrag om Operasjon Doomdays på HV-huset i Sandvika. 17/11: Open dag på Luftfartsmuseet i Bodø. 20/11: Open gardeleir med debutkonsert. 22/11: Marinemusikken med Proms i Horten. 22/11: Avduking av Pelle-monument i Oslo. 23-24/11: Julemarknad på Fredriksten festning. 24/11: Gardemusikken på Raufoss. 27/11: Julekonsert på Bergenhus med Sjøforsvarsmusikken og solist Tone Linn Mjånes. 27/11: Halvdan Sivertsen med Nordnorsk symfoniorkester og musikarar frå FMKN i Oslo, seinare i Tromsø, Harstad og Bodø. 29/11-7/12: Swinging Christmas arrangerest over heile landet. 30/11: Kadettball på Krigsskolen. 5/12: Stabsmusikken og Didrik Solli-Tangen med julekonsert i Oslo. 5/12: Musikalsk julevorspiel i Grieghallen. ■ IDRETT 9/11: NROF-meisterskap i skyting i Haugesund. 9-18/11: Militært VM i femkamp i Brasil. ■ ØVINGAR 2-9/11: Steadfast Jazz i Baltikum (NRF-øving). 18-21/11: Tyfon. 18-22/11: Viking Haust i Østerdalen. 18-26/11: FOA 4 i Bergen. 18-29/11: Flotex Silver. 25-29/11: Ramstein Guard. 6-12/12: MeS i Troms. SJEFSSKIFTE: Den 19. november vert ny forsvarssjef innsett på Festningsplassen i Oslo. FOTO: ARNE FLAATEN Sjefsskifte med smell 17 skot i saluttkanonen på Akershus festning markerer skiftet av forsvarssjef 19. november. Det er fire år sidan siste store sjefsskifte på festninga, men opplegget er i grove trekk det same, bortsett frå at for fire år sidan gjekk sjefsskiftet føre seg i borggarden til bygning 61. Eit honnørkompani samansett av befal og mannskap frå alle tre forsvarsgreiner og Heimevernet stiller opp på rekker i parade og stabsmusikken spelar. Sjefen for Forsvarsstaben (FST) – som er nestkommanderande i Forsvaret, viseadmiral Jan Eirik Finseth – leiar seremonien. Han tar om lag ein halv time. – «Bestemmelser for seremoniell i Forsvaret» ligg til grunn for arrangementet. Det er såleis Forsvaret si kulturavdeling FAKT som har det seremonielle ansvaret, seier oberstløytnant Knut Henry Thorvaldsen, som er stabssjef i FAKT. Det er kommandanten på festninga som stiller, inspiserer og avleverer paradestyrken til sjef FST før sjølve sjefsskiftet vert gjort. Ei prøveoppstilling vert gjennomført i forkant for å sikre at alle finn den rette plassen sin. Både avtroppande forsvarssjef Harald Sunde og påtroppande forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen får fem minutt til å tale, og mellom dei er forsvarsministeren venta å bruke tilsvarande tid. – Første vers av fedrelandssalmen og salutt med 17 skot markerer at Forsvaret får ny sjef, og etterpå er det mottaking med enkel servering på Akershus slott. Her er forsvarsministeren vert, fortel Thorvaldsen. Til sjefsskiftet er det invitert eit knippe gjester, som forsvarsattachéar og representantar for ymse styresmakter. Den næraste familien til dei to hovudpersonane er òg til stades, og sjølvsagt mange militære leiarar. Det er framleis alfaberedskap, men sjefsskiftet vil vere opent for publikum – med skjerpa tryggingskontroll. Samtidig med den omfattende operative innsatsen, har øvingsaktiviteten vært rekordhøy. Likevel har Forsvaret greid å gjennomføre en betydelig omstilling og lagt til rette for den videre utvikling av Forsvaret. Anskaffelsen av nytt kampfly og en ny basestruktur i Luftforsvaret er sentrale elementer i denne utviklingen. Jeg vil også trekke frem utviklingen av vår nye hær. Den er i dag utrustet med moderne materiell og et kompetent og erfarent personell som er mer tilgjengelig enn på lenge. Denne moderniseringen fortsetter; vi er nå i ferd med å utvikle en ny vervet bataljon i nord slik at vi har beredskapsstyrker i både nord og sør i landet. Hæren vil også styrkes gjennom store investeringer i den perioden vi er inne i. Gjennom disse fire årene har det vært en fornøyelse å registrere at også omverdenen legger merke til innsatsen fra Forsvarets personell. Mine allierte kolleger gir uhemmet skryt for innsatsen i Afghanistan, der norske løsninger ofte har skapt «best practice». Det samme gjelder innsatsen i Adenbukta, og i Libya viste Luftforsvaret at kvalitative fortrinn kan gi et lite luftforsvar en nøkkelrolle i en internasjonal konflikt. Også nordmenn flest har lagt merke til Forsvarets innsats. Den årlige innbyggerundersøkelsen viste i år at 84 prosent av den norske befolkning har et godt eller meget godt inntrykk av soldatenes jobb under internasjonale operasjoner. Tilsvarende tall her hjemme er 76 prosent, mens 72 prosent mener at norske soldater har gode holdninger. Listen fortsetter og viser at den norske soldat generelt nyter stor tillit i befolkningen. Det som også er positivt, er at tallene har steget jevnt siden den første undersøkelsen fra 2011. Pilen peker med andre ord oppover. At tilliten synes å øke fra år til år, skyldes både at Forsvaret i er blitt bedre på mange områder, men også at vi er blitt mer åpne om det vi driver med. Vi er blitt flinkere til å fortelle våre historier. Så langt er erfaringen at jo mer folk vet om oss, desto større blir respekten, noe som er en viktig lærdom å trekke med seg videre. Her har våre veteraner gått foran som gode eksempler. De mange personlige historiene fra kvinner og menn som har løst krevende oppdrag og ofret mye for oss alle, har vært viktige. De har bidratt til at vi i dag tar bedre vare på veteranene, og de har bidratt til at samfunnet i stort verdsetter deres innsats og den ressursen de utgjør. Det er ikke uten vemod jeg ser tilbake på fire ytterst meningsfylte år som forsvarssjef. Samtidig er det lettere å tre tilbake når jeg vet at jeg forlater et forsvar med godt trente og utstyrte soldater som nyter en særdeles høy tillit i befolkningen. Jeg vil nå ønske admiral Haakon Bruun-Hansen god vakt og lykke til som ny sjef. Samtidig vil jeg rette en stor takk til dere alle for en fantastisk god innsats på min vakt som forsvarssjef. For alt vi har. Og alt vi er. Harald Sunde, forsvarssjef TORBJØRN LØVLAND [email protected] ■ ANDRE HENDINGAR 8/11: Avduking av NORMASH-minne i Oslo. 18/11: Medaljesermoni KNM Fridtjof Nansen i Bergen 9/12: Forsvarsbudsjettet i Stortinget. 12 NOVEMBER 2013 NB: For tredje gong avviklast «Movies on War» på Elverum 13 – 16/11, med heile 20 filmar om krig, konflikt og forsoning, i tillegg til seminar. «Vi er blitt flinkere til å fortelle våre historier» TRENING: Årlig trening kan i fremtiden også innebefatte studenter – som i dag er fritatt fra heimevernsøvelser. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Militære på tinget Upolitisk statsråd Takket være «interne opprykk» i regjeringsapparatet, har både en offiser fra Troms og en forsvarsbygger fra Akershus rykket opp fra varaplass til fast plass i vår folkeforsamling. Regina Nargis Alexandrova (46) forlater jobben i Stridstrenbataljonen (tidligere CSS) på Bardufoss. Hun var nummer tre på Høyre-lista i Troms og får fast plass på Stortinget fordi Elisabeth Aspaker ble fiskeriminister. Alexandrova (bildet) er major med erfaring også fra Afghanistan og har bodd 15 år i indre Troms. direktør for Forsvarsbygg i Nord – Hårek Elvenes – vil de neste årene slippe å langpendle. Han får nå permisjon fra kontorpulten i Heggelia. Som syvendemann på Akerhus Høyres liste får han daglig møteplikt i stortingssalen fordi Jan Tore Sanner er ny kommunalog moderniseringsminister. – En ting er pendlinga, men jeg måtte jo ofte innom Oslo når jeg skulle forflytte meg internt i Nord-Norge, sier 54-åringen. Han bor i Bærum, og har jobbet seks år i Forsvarsbygg. Elvenes (bildet) kommer opprinnelig fra Sortland. Militær bakgrunn. Ordføreren i Evenes, Jardar Jensen (Høyre), blir statssekretær for Sanner. Han var orlogskaptein i Ramsund før han ofret seg fullt ut for politikken. Også Laila Bokhari, som har jobbet ved Forsvarets forskningsinstitutt og skrevet for F, er ny statssekretær – for statsminister Erna Solberg. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 14 NOVEMBER 2013 F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no: Aslak Bonde. Den nye forsvarsministeren slipper stress fra medier og Stortinget. Det er bare den gjenstridige virkeligheten hun skal hamle opp med. Flere med forsvarsbakgrunn kom inn på Stortinget. Slipper pendling. Utbyggings- akkurat nå Ine Eriksen Søreide var et opplagt og ubestridt valg som forsvarsminister – siden hun ikke ble utenriksminister. Hun har vært opposisjonens fremste forsvarspolitiker i fire år og får skryt fra alle kanter for å være både grundig, kvikk og sympatisk. Når forsvarspolitikken i tillegg er preget av bred politisk enighet, skulle man tro at hun vil få relativt lett seilas i de fire kommende årene. Opposisjonen vil ikke plage henne, og mediene kan ikke skrive veldig mye mer om kampfly og fregatter. Studentsoldater En arbeidsgruppe foreslår at studenter som normalt fritas fra Heimevernet kan bli innkalt til årlig trening. Blir anbefalingene fra en arbeidsgruppe i HV fulgt, må studenter som har avtjent førstegangstjenesten, belage seg på å bytte ut bøker, forelesninger og egenstudier med feltrasjoner, skyte- og marsjtrening noen få dager i studietiden. Arbeidsgruppa har levert sin innstilling til Generalinspektøren for Heimevernet. – Jeg ser at det ligger muligheter, men også store hindringer i veien for å få til en tidligere overføring av soldater til Heimevernet. Vi må gå flere runder med forsvarsgrenene før vi kan komme fram til en entydig anbefaling til Forsvarsstaben, sier generalmajor Kristin Lund, generalinspektør for Heimevernet. Mister kunnskap. I dag står soldater som har avtjent førstegangstjenesten, i forsvarssjefens styrkebrønn i to år før de kan innrulleres i HV – og deretter innkalles til årlig trening. I praksis skjer det oftest ikke før seks-syv år etter at førstegangstjenesten er unnagjort. At de tidligere soldatene fortsetter med studier, er en av hovedårsakene. I dag er praksis at de blir fritatt. – Når de til slutt kommer på sin første øvelse, kan det ha gått opp mot åtte år siden de sist var i Forsvaret. Kompetansetapet er stort og glemselskurven bratt, sier oberst Rune Solberg, leder av arbeidsgruppa. Gruppa anbefaler å endre innrulleringsrutinene, slik at soldatene tidligst mulig knyttes opp mot HV. Arbeidsgruppa som har jobbet med problemstillingen, består av personell fra HV, Vernepliktsverket, Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon. fem dager. Det kan bli en liten belastning for den enkelte, men fordelene for Forsvaret er store. Soldatene kan beholde sin personlige bekledning fra førstegangstjenesten, sier Solberg. Han peker også at de ved å øke ståtiden i HV reduserer behovet for stadig nye tilførsler av soldater til HV. Lovendring. – Vi skal gi vår innstilling til Forsvarsstaben innen utgangen av 2013. Hva den vil bli, er for tidlig å si, forteller fungerende sjef for driftsavdelingen i Heimevernsstaben, oberstløytnant Trond Flatemo. – Men det er et faktum at vi gjerne vil utnytte soldatene etter førstegangstjenesten på et tidligere tidspunkt enn i dag. – Hva må til? – En grundig gjennomgang av de anbefalingene som arbeidsgruppa gir. Retningslinjer for disponering i Forsvarets styrkeregister og eventuelle behov for å endre lov og forskrift er antakeligvis de viktigste, sier Flatemo. – Problematisk. Leder av Norsk studentorganisasjon, Nye forutsetninger. Vernepliktsloven sier at de som er under utdanning, kan fritas fra repetisjonsøvelse. Vernepliktsverkets (VPV) praksis er å frita alle som er i studier. Solberg, som er distriktssjef i HV-16, mener Vernepliktsverket kan gjøre om på sin praksis. – Loven og forskriftene var laget da vi hadde et mobiliseringsforsvar. Innkalling til HV den gang betydde kanskje en årlig trening i tre uker. I dag har vi et innsatsbasert forsvar der treningen kan vare i to til Ole Magnussen Rydje, mener det skaper mer problemer enn løsninger om HV kaller inn studenter til øvelse mens de studerer. – Det er mange frister, prøver, forelesninger, eksamener, utveksling og oppgaver som studentene skal gjennom hvert eneste år. Jeg kan ikke si en eneste dato de felles sett er ledige, det måtte i tilfelle være julaften eller i juli, sier Rydje. PAAL RAVNAAS [email protected] Verneplikten ■ I Norge er det 18 måneder verneplikt, der tolv måneder skjer i førstegangstjenesten, og seks måneder gjennomføres i Heimevernet, fordelt over perioden fra førstegangstjenestens slutt til fylte 44 år. Etter loven kan alle HV-soldater innkalles seks dager hvert år. Om det bare ikke hadde vært for at hun skal lede et politikkområde der virkeligheten er slik at statsråden selv kan føle seg tvunget til å oppsøke striden. Dersom Ine Eriksen Søreide husker på det hun selv har sagt som opposisjonspolitiker, må hun sørge for at det hun tror er en underfinansiering av Forsvaret, fjernes. Hun må også sørge for at politikernes måleenhet går fra å være struktur til operative evne. Da vil hun tilrettelegge for en debatt der det politiske miljø blir tvunget til å velge mellom mindre operativ evne enn det de tror de har i dag – eller større bevilginger. Det skal hun gjøre i et land og med en regjering som neppe vil forstå og godta at bevilgningene til forsvarssektoren øker. I Sundvolden-erklæringen, der Høyre og Frp har nedfelt grunnlaget for regjeringens politikk, heter det at Forsvaret må få «tilstrekkelige, stabile og forutsigbare økonomiske rammer». På mange andre politikkområder står det at innsatsen skal styrkes. Det står også at skattenivået skal ned. Det hjelper ikke at Høyre og Frp er de tradisjonelt mest forsvarsvennlige partiene i landet: Så lenge velgere flest føler at vi ikke står overfor noen umiddelbare sikkerhetspolitiske trusler, kommer det ikke til å være rom for ekstrasatsinger på Forsvaret – utover kampflyanskaffelsen. I en slik situasjon står den nye forsvarsministeren overfor et vanskelig valg. Skal hun gjøre som sine forgjenger, og insistere på at alle planer blir fulgt, og at vi har et stadig bedre forsvar? Eller skal hun gjennomføre en reform som vil vise at vi enten må bevilge mer eller skalere ned vårt forsvar – også på papiret? Fortsetter hun som sin forgjenger, blir det en rolig seilas. Da blir hennes rolle upolitisk – i den forstand at det blir lite politisk støy rundt henne. Men det vil være dårlig samsvar mellom det hun sier som statsråd, og det hun sa som opposisjonspolitiker. «Det vil være dårlig samsvar mellom det hun sier som statsråd, og det hun sa som opposisjonspolitiker.» NOVEMBER 2013 15 Vi gratulerer Elise Toft fra Lyngdal med mottakelsen av Forsvarets innsatsmedalje med rosett. Kan noen snart fortelle innlederne at det uttales «junifil» og ikke «unifil»? #veteran2013 Forsvaret mener jeg er en god kandidat for deres ingeniørutdanning. Lurer på om de vet at jeg nesten strøk i matte. @LYNGDALKOMMUNE @EIRIKGULLORD @RIKKEADI Følge oss også på http://www.facebook.com/Forsvaretsforum klipp Expressen på lederplass Forsvarssjefen De skulle reduseres til å bli tinnsoldater foran Slottet. Men 22. juli 2011, da 700 gardister mobiliserte og voktet hovedstaden, endret alt. Nå rustes Garden opp. Aftenposten Det er prinsipielt galt at forsvarssjefen skal være avhengig av et apparat som til syvende og sist er politisk sekretariat for forsvarsministeren. Jeg tror offentligheten er tjent med at forsvarssjefen i større grad kan fremstå med egen mening uavhengig av departementet. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Bergens Tidende Slutt på krig? – Blir det noen gang slutt på krig i verden? – Nei. På samme måte som vi alltid vil måtte ha politi, må vi ha soldater. Eirik Kristoffersen, sjef for elitesoldatene i Forsvarets spesialkommando til Østlendingen 260 Afghanistan Vold mod kvinder og halvhjertet kamp mot korruption får Norge til at reducere bistanden til Afghanistan. Danmark står indtil videre fast på kontrakten med den afghanske regering. Berlingske, København Et annet alvor Jeg var selv var kadett under Den kalde krigen og opplevde ikke en trussel som gjorde at vi tok dette inn over oss på den samme måten. Jeg ser det på dem, at flere har vært ute i strid. Jeg tenker stadig på at det er et annet alvor i dette nå som vi må ta hensyn til i utdannelsen. Ingrid Margrethe Gjerde, Krigsskolens første kvinnelige sjef, til Dagens Næringsliv Helt greit Vi var 260 stykker som kom hit i sommer. I starten var vi elleve jenter, nå er det bare seks av oss igjen. Selv bor jeg på rom med sju gutter, og det har gått helt greit hittil. Henriette Hummel (19), som gjennomgår førstegangstjenesten på Høybuktmoen, til Ringerikes Blad Ny regjering – I – Vi får en ny borgerlig regjering: Hvilken linje bør de legge seg på? – En konsekvent støtte til politiske løsninger i multilateral regi. Bruk av makt har vært mer eller mindre mislykket både i Irak, Afghanistan og Libya. Albert Einstein sa at toppen av dumhet er å gjøre samme ting flere ganger og forvente ulikt resultat hver gang. 10 000 16 NOVEMBER 2013 Sverige borde givetvis gå med i Nato i dag. 22. juli millioner kroner er den økonomiske rammen når to av fartøyene i Nordkappklassen nå skal levetidsforlenges. Det er planlagt at KV Senja og KV Nordkapp skal gjøre tjeneste i Kystvakten til 2020, mens KV Andenes skal seile inntil et nytt fartøy i Ytre kystvakt avløser den nesten 40 år gamle sliteren rundt 2016. – Mye må gjøres på den tekniske siden for at fartøyene skal sikres videre drift, møte dagens HMS-krav til arbeidsmiljø og operere det nye NH-90-helikopteret, sier kommandørkaptein Bjørn Schjerven i Sjøforsvarsstaben. Les mer om det nye fartøyet i Ytre kystvakt på side 80. sett av den nye, tredelte håndbekledningen M10 har hatt så dårlig kvalitet at Flo har reklamert til den svenske leverandøren. Den grønne yttervotten og sorte fingervanten slites fort, i tillegg til at den hvite mellomvotten i ull revner i tommelen. Votten er produsert i Polen, og nå vil en forbedret variant bli levert Forsvaret. Mange soldater bruker i mellomtiden den gamle todelte votten M93. Sverige Sverre Lodgaard, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, til Klassekampen Ny regjering – II Høyhus på Ørland Ørlendingene har tatt av etter at de fikk landets eneste jagerflybase. Nå vil de ha høyhus i kommunesenteret Brekstad. Vi ønsker lykke til, men minner om at downtown Brekstad ikke må rage så høyt at det kommer i veien for flytrafikken. Minileder i Adresseavisen FOTO: TORGEIR HAUGAARD 18 måneders tjeneste blir nå også tilbudt menige i Sjøforsvaret. Dette er et pilotprosjekt. Hæren har et lignende prosjekt gående på Garnisonen i SørVaranger. I Sjøforsvaret er det i første omgang de som møtte til tjeneste i januar og som tjenestegjør på fartøyer som får tilbudet, i neste omgang vil det også omfatte de som møtte i andre kontingent i år. – Vi bruker Hærens mal og tar sikte på 30 menige fra hver kontingent. I januarkontingenten var det 50 som meldte sin interesse. Det er søkere fra alle kategorier vernepliktige – innen sanitet, samband, maskin, dekk, bysse og operasjon, forteller personelloffiser Håvard Paulsen i Sjøforsvarsstaben. tre kjappe ILLUSTRASJON: KATHRINE KRISTIANSEN tall Når regjeringsforhandlingene vel er over, håper vi at en ny forsvarsminister sammen med den nye forsvarssjefen, Haakon Bruun-Hanssen, virkelig gjør noe med Forsvarets store svakheter. Situasjonen er alvorlig. Den store ubalansen mellom struktur og drift, mellom formelle ambisjoner og evnen til å fylle dem, verken kan eller bør fortsette. Aftenposten på lederplass Den nye tid Hvis man forestiller sig, at man dengang i 1988 var faldet i dyb koma – og så først vågnede op i dag for at gå en tur gennem Kirkenes, ville man formentlig tro, at det var dem fra øst, der havde vundet Den Kolde Krig. København-avisen Weekendavisens utsendte medarbeider har merket seg butikk- og gateskilt på russisk i Kirkenes Våkent forsvar Når kjøkkensjef Inger Hessen vd HV-skolen nekter å kjøpe brød fra butikken fordi dette like gjerne kan være brød fra Polen, er HV-skolen også et våkent forsvar for det norske brødet. Det har vi sans for! Gudbrandsdølen Dagningen på lederplass, i forbindelse med at HV-skolen heller ønsker å få levert brød direkte fra et lokalt bakeri Navn: Alf P. Hagesæther (54) Stilling: Feltprost Aktuell: Vil ansette muslimske og humanetiske rådgivere – Dere skal starte et prøveprosjekt for alternativ tro og livssyn i Forsvaret. Hvorfor? – Fordi vi ønsker at den religiøse betjening skal være reell også for andre grupper enn de som hører til den norske kirke. I statsbudsjettet for neste år foreslås det penger til et pilotprosjekt. – Hvordan skal dette løses? – Vi skal hos feltprosten opprette to stillinger som i tre år skal jobbe med problemstillingen. De skal analysere behovet og vurdere hvordan vi kan betjene de ikke-kristne. Vi har allerede en dialog med Islamsk Råd Norge og Humanetisk forbund, disse skal ha en hånd på rattet når vi utformer tilbudet. Jeg regner med at de to midlertidig ansatte er i gang neste høst. – Så det blir ikke feltimamer nå? – Ikke i første omgang, og det er Islamsk Råd enig i. Hva løsningen blir, avhenger blant annet av pilotprosjektet. Statistikken viser at den norske kirke representerer 77 prosent av folket. Så kommer det andre kristne kirkesamfunn, mens muslimer og humanetikere er de store gruppene utenom kristendommen. Vi får forespørsler om bønnerom og mat for muslimer, men Forsvaret har ikke lov å spørre om livssyn eller religion. Nå skal vi også kartlegge bønnerom og kirkebygg i Forsvaret. TORBJØRN LØVLAND NOVEMBER 2013 17 fotoikonar FOTO: STEVE MCCURRY/MAGNUM/ALL OVER PRESS NORWAY Berømte krigsbilete og deira opphav. Operasjon ørkenstorm Da Irak invaderte Kuwait 2. august 1990, og Saddam Hussein proklamerte at landet var 19. provinsen i Irak, reagerte FN beinveges med sanksjonar og etter kvart ein resolusjon som legitimerte krig mot okkupantane. Krigen blei kalla Operasjon ørkenstorm. Ti land deltok med stridande i krigen mot Irak, i tillegg stødde 38 land med materiell og personell, blant desse Noreg som bidrog med eit feltsjukehus og fartøyet KV Andenes. Den internasjonale koalisjonen hadde tap på 378 døde og 1000 skadde, tapa for Irak var 25 000 døde og 75 000 skadde. 28. februar 1991 var krigen over. Under tilbaketrekkinga frå Kuwait sette styrkane til Irak fyr på oljeinstallasjonane med ein miljøkatastrofe som resultat. McCurry fotograferte under heile krigen. Om dette biletet har han sagt at det var som ein uverkeleg filmscene. Kamelane var på desperat jakt etter ein fluktveg frå det apokalyptiske landskapet. Fotografen: Steve McCurry 24/2-1950- Steve McCurry er fødd i Philadelphia i staten Pennsylvania i USA. Etter filmstudium ved Pennsylvania State University arbeidde han i eit par år for ei lokalavis. Etter dette har han vore sjølvstendig fotograf for ei mengd publikasjonar verda rundt. Ikkje minst bildereportasjane hans for National Geographic har bidratt til ryet hans som ein av dei best kjende fotografane i vår tid. Karrieren skaut verkeleg fart etter at han reiste inn i Afghanistan under den russiske invasjonen i 1979. Kamuflert som afghanar med film innsydd i kleda dokumenterte han den brutale okkupasjonen til russarane. Sidan har han vore tilbake eit trettitals gonger og har uttrykt seg skeptisk til utanlandsk intervensjon i landet som ei positiv løysing på problema til afghanarane. McCurry har reist gjennom seks verdsdelar for å dokumentere konfliktar, framande kulturar så vel som kjende, daglegdagse miljø og alltid med mennesket i sentrum for bilda sine. Han reiser framleis verda rundt. Kilder: Magnum Photos, Time, Wikipedia og Leo Burnett. ARNE FLAATEN @fofo.no 18 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 19 aktuelt KNIVSKARP 20 NOVEMBER 2013 Ine Eriksen Søreide ønsker at Forsvaret skal presenteres uten glansbilder. NOVEMBER 2013 21 aktuelt ›› ny statsråd Ine Eriksen Søreide ■ Alder: 37 år ■ Bosted: Vålerenga ■ Stilling: Forsvarsminister (H) ■ Sivil status: Gift med Øystein Eriksen Søreide (byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo) «For å finne løsninger er det bedre å være ærlig på hva utfordringene er» PÅ PLASS: Ine Eriksen Søreide er på plass, og på kontoret er det selvsagt friske blomster. FOTO: ARNE FLAATEN – Jeg gjør fortsatt folk nervøse når jeg snitter blomster. Det å bruke en skarp kniv i retning mot kroppen ser jo unektelig farlig ut, sier Ine Eriksen Søreide, Norges ferske forsvarsminister. I ungdomstiden arbeidet hun lenge som vikar i en blomsterbutikk. Nå er det full jobb som sjef i Forsvarsdepartementet. – Hvordan vil de ansatte merke at du er statsråd? – Jeg kommer til å prioritere og reise mye rundt og skaffe meg et enda bedre bilde av hva Forsvaret er. Langsiktighet. Så er spørsmålet: Har folk i Forsvaret grunn til å være nervøse eller engstelige over at en 37 år gammel kvinne som vet å bruke kniven nå er blitt sjef? De blå må jo også finne penger til sine skattelettelser. Eriksen Søreide vil gjerne være en garantist for at Forsvaret trenger pengene de bruker, men mener Forsvaret må presentere et bedre bilde av hvordan pengene blir brukt. 22 NOVEMBER 2013 – Det vil fortsatt være behov for økte bevillinger til Forsvaret. Jeg er opptatt av at strukturen er finansiert på en god måte. Diskusjonene går på om vi faktisk finansierer det Forsvaret vi har vedtatt, sier Eriksen Søreide. – Er det noen områder i Forsvaret som er sikret økte bevillinger under ditt regime? – Det er det for tidlig å si noe om. – Hva er så den viktigste oppgaven? – Sørge for en langsiktig og god personell- og kompetansepolitikk og sikre en god operativ evne i alle ledd. Glansbilder. I opposisjon for Høyre kritiserte hun ofte den rødgrønne regjeringen for hvordan de presenterte Forsvaret utad. – Så hvordan vil forsvarsminister Eriksen Søreide at det skal se ut? – Jeg ønsker at det skal være en åpenhet og ærlighet både rundt situasjonen og utfordringer i Forsvaret – også fordi vi skal skape troverdighet om det som går bra. – Har det vært et for glansbildeaktig preg av Forsvaret? – På enkelte områder har det vært det. For å finne løsninger er det bedre å være ærlig på hva utfordringene er, sier ministeren, og trekker frem et eksempel: – Det er ikke så interessant å prate om at vi har de mest moderne fregattene når vi har både mannskaps- og teknikkermangel. Det å skape mer samsvar mellom det som presenteres og de reelle kapasitetene er viktig. Det vil skape større engasjement og større interesse for forsvarsspørsmål, mener hun. – Vil vi klare oss uten ubåter? – De er en veldig viktig kapasitiet. Vi har ikke sett nærmere på det så langt. Ubåter har en relativ lang beslutnings- og leveringshorisont. Først neste år skal det tas beslutninger. – Hva med samarbeidet mellom politiet og Forsvaret? – Vi må erkjenne at vi ikke kan ha utrykkingsressurser på hvert nes, vi er nødt til å samarbeide – ikke nødvendigvis bygge opp store strukturer i alle beredskapsetater, sier Eriksen Søreide. Etter 2014. En sak Eriksen Søreide ryddet vekk dagen etter at hun tiltrådte, var bråstoppen av utbetalinger til skadde veteraner. Kassa til Statens pensjonskasse var tom. 254 millioner kroner ble bevilget i statsråd den påfølgende fredagen og utbetalingene til veteranene kunne igjen starte. – De som har fått innvilget erstatning, skal ikke bli offer for pengemangel. – Kommer vi til å stå i Afghanistan ut hele 2014? – Det er ingenting nå som tyder på at vi ikke skal gjøre det, sier Eriksen Søreide, og mer enn antyder at også etter 2014 vil norske offiserer bidra i landet: – Natos forsvarsministermøte handlet mye om hva som skjer etter 2014. Her er det ennå mange brikker som skal plass før man vet hva landene skal bidra med. – Var sammenslåingen av utenriks- og forsvarskomiteen et godt grep? – Det var det. Det er særlig to ting som gjorde det viktig og riktig. Forsvaret har fått mer oppmerksomhet, og nå har komiteen mulighet til å se hele spekteret der Forsvaret inngår, i en større sammenheng. – Har du følt et forventingspress? – Det tror jeg alle som blir statsråder kjenner på. Det skulle vel bare mangle. – Hvordan skal Forsvaret klare å øke kvinneandelen? – Det handler ikke bare om den kjønnsnøytrale verneplikten, men like mye om hvordan kvinnene mottas i Forsvaret, hvilke karrieremuligheter de har, og hva som kan gjøres for familien. – Hva imponerer deg mest? – Det å ha gode diskusjoner med personellet. Norske soldater har et enormt høyt refleksjonsnivå. Ingen flytur. Eriksen Søreide har hoppet fall- skjerm og kjørt stridsvogn som forsvarspolitiker i opposisjon, men noen jagerflytur har det foreløpig ikke blitt som Forsvaretsdepartementets øverste sjef. Om to år skal hun sikkert være til stede når Norge overtar de to første treningsflyene . – Du er kanskje lei deg for at F35 ikke lages som toseter? – Ja, men som forsvarsminister kan jeg vel endre «krav-spekken» litt? Eriksen Søreide ler godt, smiler over fleipen, men så: – Mange mener F35 er et papirfly. Men i dag flyr det 81 fly med 10 000 flytimer bak seg. – Det sier det meste. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN NOVEMBER 2013 23 aktuelt MILITARY TATTOO 24 NOVEMBER 2013 Kaptein Ståle Pedersen (t.v.) har Jesus på korset, grenader Dennis Landing har avdelingsmerket til Telemark bataljon. NOVEMBER 2013 25 TEGNER: Tatovør Rainer Soløy legger siste hånd på verket. – Det er en utrolig tillitserklæring når folk vil gå med en tatovering som jeg har laget, sier Soløy. aktuelt ›› tatoveringer «Tatoveringene i Forsvaret speiler trendene fra det sivile» DENNIS LANDING, grenader – Bit tenna sammen nå, Ståle! Tatovør Rainer Soløy (32) vasker hendene og trekker på seg svarte latekshansker. Han plukker opp tatoveringsmaskinen og dypper den i blekk. En skarp summelyd, som en bie på steroider, fyller det lille rommet. Nålespissene settes mot huden og stikker hull med en hastighet på 120 ganger i sekundet. Soløy tegner et religiøst motiv på overarmen til kaptein Ståle Pedersen (40). Med jevne mellomrom smører han vaselin utover huden som snart får et rødskjær. – Det kjennes ut som noen drar en synål over huden. Men noe av poenget er jo at det skal gjøre litt vondt. Da setter man mer pris på tatoveringene, sier Pedersen. Krusifiks. Det lukter desinfeksjonsmiddel i Dark Diamond tatoveringsstudio i Elverum. Veggene er fulle av skisser, og på hyllene står flasker med blekk i alle verdens farger. Med både Rena og 26 NOVEMBER 2013 Terningmoen i nærhet er det et naturlig sted for å dra for soldater som vil utsmykke kroppen. I dag er det kurs- og utdanningsoffiser Ståle Pedersen fra Hærens våpenskole som har tatt plass i stolen. – Jeg har vært her en gang tidligere. Da satt jeg i overkant av tre timer for å bli tatovert. I dag skal vi ta siste finpussen, forteller han. Han er veteran både når det gjelder utenlandsoppdrag og tatoveringer. Under venstre arm står navnene på barna i permanent blekk. En annen tatovering ble tatt under perm som FN-soldat i Libanon. Denne gangen er motivet Jesus på korset omgitt av bølgende skyer. – Jeg ble inspirert til å ta denne sist jeg var i Afghanistan. For meg symboliserer det alt man må være villig til å ofre når man er soldat. Noen har ofret livet, men man må også forsake mye i forhold til familie og venner når man jobber i Forsvaret, sier Pedersen. Livsstil. Et steinkast fra Terningmoen bor Libanon-veteran og tatoveringsentusiast Carl Bergsvik (56). Inne i stua henger en rekke krusifikser på den ene veggen. Den andre er dekorert med blankvåpen fra 1600-tallet. Ut fra de fargerike tatoveringene som stikker ut under T-skjorta er det tydelig at han også samler på kroppskunst. – Det har blitt 125 timers effektiv tatoveringstid fordelt på snaut 30 ulike tatovører, forteller han. Tatoveringer var tidligere forbeholdt sjømenn, MC-folk og pønkerne. Kroppskunsten til de som levde på siden av samfunnet har nå blitt allemannseie. Og få steder er tettheten av kunstformen høyere enn i militærleirene. – Det er i ferd med å bli en kultur for tatoveringer i det norske forsvaret. Dette har skjedd i takt med en økende profesjonalisering av soldatyrket. Det blir et uttrykk for en livstil på samme måte som i USA eller Storbritannia, forteller Bergsvik. Selv har han flere prosjekter en gang, blant annet en hodeskalle med FN-beret på bakgrunn av et kart over Libanon. – Men det begynner å bli vanskelig å finne ledig plass på kroppen. Nå må jeg nok begynne tatovere i blindsona på ryggen, sier han. Tequila. For Bergsvik startet fascinasjonen for tatoveringer tidlig. En bekjent fra barndommen rømte hjemmefra og stakk til sjøs. Da han kom tilbake, hadde han fått tatovert en dolk med en slange rundt på underarmen. – Det var noe av det kuleste jeg hadde sett! Jeg var rundt ti år gammel, men bestemte meg for at sånn skulle jeg også ha det. Men det skulle gå ni år før drømmen ble virkelighet. Det skjedde på en fest sammen med en tidligere fange på Ullersmo fengsel. – Han hadde lært seg å tatovere da han satt inne. Vi kjøpte inn nåler på en sybutikk og blekk fra en fargehandel. Armen ble vaska med tequila før han tatoverte navnet mitt på armen, sier han. Resten av kroppen er dekket i et sammensurium av pin-up-modeller, drager, diamanter og hodeskaller. Et portrett av Morgen Kane har også fått plass på leggen. – Jeg kunne tenke meg tatoveringer både oppover halsen og i ansiktet. Men jeg skal ikke tøye strikken hos arbeidsgiver lenger, sier Bergsvik. Veibombe. Vi gjør et langt sprang. I en blokk- leilighet i Oslo treffer vi Kjetil Bragstad (26). Han møter oss i døra sittende i rullestol. Den 8. november 2007 kjørte han og barndomskameraten Kristoffer Sørli Jørgensen mot skytebanen utenfor Meymaneh. Firehjulstrekkeren traff en veibombe. Kristoffer døde momentant, Kjetil overlevde med store skader. Det venstre beinet måtte amputeres overfor kneet. – Jeg ville ha en tatovering til minne om det som skjedde. En tatovering som knytter liv og død sammen med et motiv fra Forsvaret. På kontorveggen hos en kollega på Elverum fant han det han var ute etter. En skarpskytterinstruktør hadde fått et bilde av en elev som tegnet mye på fritiden. – Jeg spurte om å få bruke skissen og gjorde noen modifikasjoner. På den opprinnelige tegningen lå figuren med en skarpskytterrifle. Jeg fikk tatovøren til å endre dette til en C8 SFW samt sette inn datoen for angrepet. Over tatoveringen står det: «Death is certain, life is not». For meg er dette en påminnelse om å bruke den tiden vi har på best mulig måte, sier Bragstad. Tilhørighet. Han tror grunnen til at mange i For- svaret tatoverer seg, handler om gruppetilhørighet og samhold. Avdelingstatoveringer og norrøne symboler er en gjenganger. NOVEMBER 2013 27 «Det i ferd med å bli en kultur for tatoveringer i Forsvaret» CARL BERGSVIK «Jeg er utrolig stolt av det jeg har vært med på og ønsket å synliggjøre dette med en tatovering» EGIL RINGSØ KROPPEN FULL: Libanon-veteran og tatoveringsentusiast Carl Bergsvik har nesten hele kroppen full av kroppskunst. – Jeg stopper når det ikke er plass lenger, eller jeg går i graven, sier han. – Det blir som en uniform, bare at man printer det på kroppen, sier Bragstad. Han har også sett noen mer kuriøse utgaver av kroppskunsten. – En feltprest jeg møtte i Masar-e Sharif, hadde noe som lignet på en sjømannstatovering på armen. Han forklarte at dersom man viser fram denne på en bestemt pub i København, så fikk man gratis øl. Tatoveringer og uniform ■ Tatoveringer som kan være støtende, skal dekkes til når uniform bæres. Det er opp til avdelingssjef å avgjøre hvorvidt tildekking av tatovering skal skje. Kilde: Bestemmelser om felles uniformsregler i Forsvaret 28 NOVEMBER 2013 LISTE: Egil Ringsø har tatovert alle stedene han har tjenestegjort i utlandet på armen. – Dersom jeg ble tatt til fange i for eksempel Afghanistan ville jeg hatt et forklaringsproblem, sier han. Kunstform. – Interessen for tatoveringer har Trend. Et eksempel på dette finner vi på Rena. Anker i luft. I Sørreisa overvåker sersjant Solfrid eksplodert. Jeg vil absolutt si at det er en kunstform, sier tatovør Soløy tilbake på tatoveringsstudioet. Nå legger han siste hånd på verket og tegner omrisset av Jesus og korset. En liten pedal på gulvet styrer tatoveringsmaskinen som overdøver lyden av Metallica fra naborommet. – Jeg har en bror som jobber i brigadestaben i Bardufoss. Neste gang jeg skal nordover tar jeg med tatoveringsutstyret og ser om det er noe interesse der oppe, sier han. Ståle Pedersen sitter i uniformsbuksa og følger nøye med på nåla som etterlater en bred stripe blekk på huden. Han mener kombinasjonen av unge gutter og mye penger er årsaken til tatoveringsinteressen i Forsvaret. – Tidligere var det mer skjulte tatoveringer. Nå er det mange som har store tatoveringer som gjerne dekker begge underarmene, sier han. Dennis Landing (23) er grenader i Telemark bataljon. Fra venstre arm går tatoveringene nesten i en sammenhengende bue over brystkassa ned til håndleddet på andre siden. Nederst på armen har han også avdelingsvåpenet til Telemark bataljon og en vikinginspirert tatovering. – Selv er jeg nok blant de med mest tatoveringer i eskadronen. Tilsammen har jeg brukt rundt 40 000 kroner på dette, sier Landing. Det som begynte som en tatovering her og der, har vokst sammen til et sammenhengende felt bestående av roser, dødninghoder og filmsitater. Dette kjennetegnes av den såkalte «old-school»stilen. – Dette er en trend akkurat nå. Det er nesten blitt uvanlig å treffe folk i min alder som ikke har en tatovering. Slik sett speiler nok Forsvaret resten av samfunnet, hevder han. Straale Hovda luftrommet. Hun har Sjøforsvarets anker på underarmen. – Jeg har ikke fått noen reaksjoner på tatoveringen, men på motivet. Flere har spurt hvorfor jeg som er i Luftforsvaret har et anker. Det skyldes min interesse for sjøen, som jeg fikk gjennom min bestefar. Jeg kan jo ikke gå rundt med et fly! Og kanskje søker jeg meg over i Sjøforsvaret etter hvert, for jeg er veldig glad i livet på sjøen. Det er unikt å leve så tett sammen som det man gjør på et fartøy, sier 23-åringen. Det var mens hun gikk befalsskolen på Kjevik at tatoveringen etter en grundig vurdering ble bestilt. Motivet er som hos mange sjøfolk et nesten ti centimeter høyt anker. Det er plassert på høyre underarm, og er mest synlig når kortermet sommeruniform bæres. Hun forklarer at tatoveringen er ment å skulle signalisere hennes tilknytning til det maritime – og Forsvaret – som har blitt en viktig del av livet hennes. – Dette er jo en relativt anonym tatovering på underarmen, som lett skjules av uniformen. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli flere tatoveringer etter hvert, må bare finne ut hva og hvor. I dag er det nesten mer vanlig å ha en tatovering enn ikke å ha en, sier Hovda. «Skriveleif». – Jeg er stolt av jobben min og det jeg har vært med på i utlandet. Jeg ønsket å synliggjøre dette, sier Egil Ringsø (43) på Rena. Libanon, Bosnia, Kosovo, Afghanistan, Afrika: Høyrearmen til Ringsø er som et oppslagsverk over norske utenlandsoperasjoner. Men en slik tatoveringer er ikke helt uten problemer. – Dersom jeg ble tatt til fange i utlandet, ville jeg hatt et forklaringsproblem. Det er jo åpenbart at jeg har mange utenlandsoperasjoner bak meg. Dessuten blir man jo lett gjenkjennelig. Men ANKER: Ankeret er nærmest et familiesymbol for Solfrid Straale Hovda. Søsteren har det også. Foto: TORBJØRN LØVLAND NOVEMBER 2013 29 aktuelt ›› tatoveringer FOTO: ARNE FLAATEN Tatoverte soldater i Afghanistan Flere norske soldater ble tatovert av en latvisk soldat mens de var på oppdrag i Afghanistan. Den latviske soldaten fikk MINNE: Kameraten Kristoffer Sørli Jørgensen mistet livet og Kjetil Bragstad måtte amputere beinet etter å ha kjørt på en veibombe. På en ferietur til Los Angeles fikk Bragstad laget en minnetatovering. dette var et gjennomtenkt valg, sier Ringsø. Den som ser nøye etter kan også oppdage en liten «skriveleif» på tatoveringen. – Bosnia er feilstavet til Bosnina. Når tatovøren oppdaget det begynte hun å skjelve kraftig på hånda. Heldigvis fikk vi avsluttet uten flere uhell. Jeg fikk tatoveringen gratis og har fått tilbud om å fjerne den med laser. Men det gjør meg ingenting. Det er nesten ingen som legger merke til det, ler Ringsø. Advarer ikke. Overlege Per Helsing ved Hud- avdelingen på Oslo Universitetssykehus forteller at de behandler færre enn fem personer i året som har fått komplikasjoner etter tatoveringer. Han mener at de vanligste helseskadene som kan oppstå er bakterieinfeksjoner. – Ved tatovering i utlandet er det også noe risiko for smitte som hepatitt ved bruk av ikkesterilt utstyr. Vi ser også noen allergiske reaksjoner, sier Helsing. Det diskuteres om pigmentene som brukes, kan være kreftfremkallende. Og det har oppstått hudkreft i tatoveringer, men dette kan være tilfeldig. – Vi har i dag ikke sikre holdepunkter for å si at pigmentene som benyttes, er kreftfremkallende. – Vil dere på helsefaglig grunnlag advare mot bruk av tatoveringer? – Nei, det synes jeg ikke vi kan si. Er man informert om risikoen for allergi og skjønner at fjerning av tatoveringen kan bli lite pent, så burde det være greit, sier Helsing. Sår. Tilbake hos Dark Diamond tatoveringsstudio reiser Ståle Pedersen seg etter halvannen time i skinnstolen. Han snur seg mot speilet og nikker fornøyd. – Husk at det er som et åpent sår, sier Rainer og smører vaselin utover den røde huden. Deretter river han av et stykke plastfolie som teipes til armen. Pedersen kler på seg uniformsjakka og gjør seg klar for å dra tilbake på jobb. På vei mot døra snur han seg. – Vi har jo en avtale at jeg skal ta en ny tatovering i året. Jeg har allerede noen tanker om neste prosjekt. Du hører fra meg snart, sier han, og forsvinner ut i høstværet. SVEIN ARSTAD [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tatoveringer ■ 3200 før Kristus: De eldste tatoveringene vi kjenner til, blir funnet på steinaldermannen Ötzi. Også egyptiske mumier hadde tatoveringer. ■ 1769: Kaptein James Cook seiler til Tahiti og oppdager polynesiske tatoveringer. Tatoveringer får en renessanse etter at Cook vender hjem fra sin ekspedisjon. ■ 1891: Samuel O’Reilly fra New York tar patent på den første elektriske tatoveringsmaskinen. ■ Tatoveringer har blitt assosiert med sjømenn, soldater og eventyrere, senere også med motorsyklister og pønkere. Men også overklassen har vært fascinert av kroppskunst. Deriblant vår egen Kong Haakon 7 som hadde flere tatoveringer fra sin tid i Sjøforsvaret. 30 NOVEMBER 2013 streng beskjed om å stoppe virksomheten. Det å tatovere seg i et operasjonsområde er problematisk – det kanskje aller viktigste er at alle soldatene i utgangspunktet skal kunne gi blod ved skader og hendelser. Alle som nylig har tatt en tatovering, kan ikke være blodgivere. – Det er riktig at vi stopper det som foregikk i Meymaneh leir i 2011, da en latvisk soldat tatoverte flere norske og latviske soldater, sier daværende sjef for det norske feltsykehuset, major Olav Tveiten. Ryktene i den norskledede leieren begynte å gå og nådde både soldater, veterinæren og feltsykehuset. Det ble umiddelbart tatt affære. Pernille van Grieken var veterinær i styrkebidraget da latvieren ble oppsøkt på rommet der tatoveringsvirksomheten foregikk. – Vi fikk satt stopper for dette umiddelbart. Det var viktig også med tanke på infeksjonsfare. Ved infeksjoner ville soldatene vært satt ut av spill, og det ville gått ut over operativiteten til avdelingen, sier van Grieken. Minst én soldat måtte ved en anledning avbryte en tatovering da styrken han tilhørte, ble sendt ut på et hasteoppdrag. – En fersk tatovering innebærer en risiko for infeksjon samt at soldaten vil være uegnet som blodgiver. Risikoen for infeksjon øker betraktelig i en operativ setting. Sand, støv og skitt sammen med en fersk tatovering kan bli en dårlig kombinasjon, såret blir infisert og at soldaten kan bli syk, sier Olav Tveiten. PAAL RAVNAAS [email protected] aktuelt Nattevakta som redda liv Matros Erlend Bebel Kolding redda ei ung kvinne frå å drukne. Her er historia hans. LIVREDDAR: Erlend Bebel Kolding var nattevakt då ei ung kvinne falt utfor kaia i Tromsø. I oktober fekk han medaljen for Edel dåd. Det er vinteren 2011, og det snør sidelengs. KNM Thor Heyerdahl ligg til kai i Tromsø, det er helg, og eg har vakt. Rundt midnatt får eg ei melding over walkie-talkien frå gasten som har vakt på kaia: Ei kvinne freistar å klatre over gjerdet rundt kaia. Eg sit på ordonnans, der vi tar imot besøk. Eg ringer ned og ber gasten sjekke det. Først trur vi at det er nokon frå mannskapet, men dei veit jo kvar inngangen er. Eg synest det verkar rart så eg går ned på helikopterdekket. Kvinna klatrar over gjerdet, ho er 100-200 meter unna. Det er mørkt. Og vi er dei einaste på kaia. Ho går ut på fenderane som heng langs kaia. Gasten går mot henne. Ikkje kom nær meg, 32 NOVEMBER 2013 Da hoppar eg. Eg vinn å ta av meg jakka, over- mykje adrenalin i kroppen. Eg merkar først og fremst kulda på måten eg pustar på. Eg får henne opp og klarar å symje tilbake mot kaia. Der er det ein stige. Eg freistar saman med gasten som står på land å løfte henne opp, men ho er framleis medvitslaus og er for tung. Eg freistar å feste henne til stroppen på livbøya, men ho sklir av. Da kjem befalet. Han har på full livreddardrakt og saman får vi henne opp. Noko av det eg hugsar best, er at befalet tråkkar på handa mi i det han går ned stigen. Eg registrerer at han tråkkar, og eg tenkjer at det burde gjort vondt, men eg kjenner ingenting. levingsdrakt har eg ikkje. Det er ekstremt kaldt i vatnet, men eg kjenner det ikkje – eg har så Når vi kjem opp frå vatnet, kjennest det som om høyrer eg at ho ropar. Kvinna verkar oppjaga. Ho har på ein tynn kjole. Jakka ligg på den andre sida av gjerdet. Der er også veska. Så mistar ho fotfestet og fell i vatnet. – Mann over bord, ropar eg, vekkjer befalet og spring ned til kaia. Ho plaskar og strevar for å halde seg over vatnet. Vi kastar ut ei livbøye. Ho har allereie vore i vatnet i to-tre minutt og brukar det vesle ho har att av krefter og klatrar opp på livbøya. Så svimar ho av og sklir ned. eg har vore der i nokre sekund. Men eg har blitt fortalt at det tok minst eit par minutt. Eg ber den unge kvinna inn på sjukestova. Der startar vi varsamt med oppvarming, med varmeteppe og varmeflasker. Ho har svelgt ein del vatn, men vi ser at ho pustar. Så held vi fram med oppvarminga, og til slutt byrjar hå å skjelve. Alt gjekk så fort. Eg trur dei aller fleste hadde gjort det eg gjorde. Dei første dagane etter at det skjedde, følte eg at såg henne heile tida. Når eg såg ned i vatnet, såg eg henne søkke. I tillegg sleit eg ei stund med å sove. Det snakka eg ein del med ein lege i Sjøforsvaret om. Eg har ikkje vore i kontakt med den unge kvinna i etterkant. Eg har lyst til å høyre korleis det går med henne, og gler meg til den dagen det skjer, men det er opp til henne. Vi veit ikkje kvifor ho var der, kva ho ville, kva som plaga henne. Ho hadde flaks, det har eg tenkt ein del på. Det var ingen andre der, berre oss. Det var mørkt, og berre ein årvaken gast på kaia gjorde at vi oppdaga henne så tidleg. Og dersom ikkje KNM Thor Heyerdahl hadde vore der, hadde det ikkje vore nokon som kunne hjelpt henne. Å få medalje for det eg gjorde, er utruleg stort. Eg er stolt. Eg visste at det eg gjorde var rapportert vidare, men eg blei kjempenervøs da ein general major ringde og fortalte at eg skulle bli tildelt Edel dåd. Eg var på biblioteket på skolen da han ringde. Eg hugsar faktisk ikkje kva generalmajoren heiter. Det fekk eg ikkje med meg! Fortalt til OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN NB! I tre år var Erlend Bebel Kolding (24) frå Kolbotn i Forsvaret. Han var systemassistent. No studerer han til å bli byggingeniør. 25. oktober blei han tildelt Edel dåd. Same dag blei åtte andre heidra for sin innsats for Forsvaret. Les meir om dei på dei neste sidene. » NOVEMBER 2013 33 MEDALJEDRYSS: Dei ni prisvinnarane med forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Ine Søreide Eriksen i midten, flankert av dei to generalinspektørane: kontreadmiral Bernt Grimstvedt og generalmajor Rune Jacobsen. aktuelt ›› heider og ære FOTO: ARNE FLAATEN Historisk heider – Hjarteleg takk for innsatsen din! I tur og orden trykte forsvarssjef Harald Sunde handa til dei ni som blei heidra for innsatsen sin i inn- og utland. Og dei var der alle saman, statsråd Ine Søreide Eriksen, påtroppande forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, sjef Forsvarets operative hovudkvarter Morten Haga Lunde, generalinspektørar og sjefar på mange nivå, pårørande, vener og kollegaer. Æresvakter var oppstilt, og Artilleriloftet var festpynta med blomar og flagg. Til tonefølgje frå Forsvarets musikk og i regi av Forsvarets veteranteneste hadde forsvarssjefen invitert til årets siste, store medaljeseremoni på Akershus festning. Ti medaljar og ni soldatar. Smila sat laust og klemmane var mange. 34 NOVEMBER 2013 Viktig. – I dag gjer vi noko veldig viktig. Vi heidrar og dekorerer soldatar som har utvist særskilt tapperheit og mot. Vi løftar fram nokre få som saman med sine kameratar og medsoldatar har lagt ned ein innsats ut over det venta, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i sin tale til forsamlinga. Ho understreka også kor viktig det var å ta ansvaret for alle dei som har sagt seg villige til å gjere ei oppgåve på vegner av nasjonen. Historisk. Størst merksemd gjekk til den siste medaljen som blei hedra. – Vi skriv historie, kunngjorde forsvarssjef Harald Sunde før Elise Toft tok imot Forsvarets innsatsmedalje med rosett. For første gong sidan andre verdskrigen gjekk ein norsk stridsdekorasjon til ei kvinne. For første gong sidan andre verdskrigen tok ei kvinne imot ein norsk stridsdekorasjon. Ho fekk til liks med meinig Marcus M. Browning, løytnant Mats Dahlgren, meinig Sebastian Eriksen, løytnant Arnstein Gjersing, kaptein David Seppola og kaptein Erik Skjærvold medalje for innsatsen sin i Afghanistan i 2011. Major Kjell-Olav Myhre blei tildelt Forsvarets medalje for edel dåd for framifrå leiing og Forsvarets medalje for såra i strid for den same hendinga i Kosovo i 2004. Matros Erlend Bebel Kolding blei tildelt Forsvarets medalje for edel dåd (sjå sidene framføre). svarets medaljeseremoniar. Det er ikkje mogleg å overvurdere tydinga av desse markeringane, seier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til F. – Det er ikkje vanskelig å sjå kor mykje dette tyder for den enkelte soldaten og hans nærmaste. Eg vil også trekke fram ein liten detalj, men eg trur han er viktig. Det er forma og ramma desse markeringane har fått. Det tyder mykje at det er opent, og at folk kan få vere til stades når vi heidrar dei som risikerer liv og helse på vegner av oss alle. Det gjer alltid eit like stort inntrykk, seier den nye forsvarsministeren. Stort inntrykk. – Er det ein ting som har gjort 100 innstillingar. I år er det tildelt 25 medaljar i kategorien stridsdekorasjonar. Forsvarssjefens stort inntrykk på meg dei siste åra, så er det For- stridsdekorasjonsråd er eit rådgivande organ som handsamar desse sakene. Rådet vert leia av generalmajor (p) Johan Brun, som kan fortelje at rådet i år har handsama nærmare 100 innstillingar. Talet har vore nokså stabilt dei siste åra. Tilrådingar vert lagde fram for forsvarssjefen for avgjerd. – Er det nokon som blir gløymde? – Eg er nok redd for at det dessverre kan skje. Alle sjefar vert oppmoda til å rapportere inn og fremje innstillingar på personell ein meiner har gjort seg fortent til ei påskjønning. Dagens rutinar er forbetra, og situasjonen i dag er blitt langt betre enn for nokre år sidan, seier generalmajor Johan Brun, og understreker at det er viktig at vi heidrar dei som heidrast bør. ERLING EIKLI [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Stridsdekorasjonar og bragdmedaljar i 2013 To krigskors med sverd, to St. Olavsmedaljar med eikegren, tre Krigsmedaljar, to Forsvarets medaljar for edel dåd, tolv Forsvarets innsatsmedaljar med rosett og seks Forsvarets innsatsmedaljar har blitt delt ut i 2013. NOVEMBER 2013 35 aktuelt ORIENTERING: Kristin Haanshuus, Magnus Breistein og Kristoffer Karlsen hadde mange ideer for Oscarsborg festningsmuseum. Likevel nådde de ikke fram med sin plan. AVSPARK: Per Egil Grimstad informerte studentene om oppgaven i Vestre Tårnkammer. Museumsfrieriet Virtuell senking av Blücher – i 3D? Eller kanskje ølbryggeri? – Dette er ingen ferie! – Dere skal jobbe hardt og målrettet, og jeg kommer til å holde et øye med dere helt til dere er ferdige. De bestemte, men velmente ordene kommer fra forsker Anne Moxnes Jervell fra Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. I indre festningsverk på Oscarsborg, i et buet langt rom, nærmere bestemt Vestre tårnkammer, sitter rundt 40 studenter og lytter til formaningene. De neste 24 timene skal de i grupper på tre-fire konkurrere i å klekke ut en plan for hvordan museet kan tiltrekke seg flere unge mennesker. Forsvaret har nemlig invitert til gründercamp for å få nye ideer til museet på Kaholmene utenfor Drøbak. Historieleksjon. Mens høstregnet sildrer fra en mørkegrå himmel, får studentene en kort omvis36 NOVEMBER 2013 ning og leksjon i historien til Oscarsborg. De trenger informasjon for å gi dem inspirasjon. – Dere får nå 370 års tidsreise på 30 minutter, sier Torstein Aamodt. Aamodt er ansatt som sivil kjentmann og sitter med et komplett mentalt arkiv av kunnskap om Oscarsborgs historie – om rollen den blant annet spilte som Norges viktigste borg under unionsoppløsningen og fram til senkingen av den tyske krysseren Blücher – og mye mer. Magnus Breistein, Kristoffer Karlsen og Kristin Haanshuus er blant studentene som har tatt turen fra fra Universitetet på Ås for å delta i «Innovation Camp». Med nyvunnet historisk kunnskap som ammunisjon samles de for legge en slagplan. – Her kan vi være, sier Kristoffer Karlsen, som endelig har funnet et forlegningsrom som ikke er okkupert av noen andre. Det tidligere befalet som droppet Forsvaret til fordel for videre studier, har solgt seg tungt inn som tidligere vinner av lignende konkurranser. Nå må han sammen med Magnus og Kristin levere en vinnende idé. – Ok, vi kan myldre dette på to måter: Enten blir vi sittende her, eller så tar vi en tur rundt festningen, foreslår Magnus Breistein. Så starter praten. Mange ideer. – Vi ønsker å stå fritt til å formidle det vi ønsker til ungdommen. Vi skal være nøytrale og objektive formidlere av historien og ha en armlengdes avstand fra Forsvaret, sier sjef for Forsvarets sju museer Runar Gjerald. Han er på Oscarsborg i anledning av å være sjefsdommer i juryen som allerede neste dag skal kåre en vinner. Gjerald mener det er viktig å hente fram nye og mer ungdommelige måter å tenke museum på. – Jeg er helt sikker på at vi får noen gode ideer – det at noen ser ting utenfra er veldig viktig, sier Gjerald. det, fastslår gruppeleder Kristoffer Karlsen. – Hvis vi gir publikum en følelse av hvordan det var tilbake i tid, øker vi læringseffekten – da er stikkordet teknologi, sier Magnus. Justeringer. Etter en time med diskusjoner og et Senker skipet. Så hva med ideene til Magnus, Kri- stoffer og Kristin, er de salgbare til et yngre publikum? – Vi kunne gi dem muligheten til virtuelt å senke «Blücher» – vi må være nyskapende, tenker Kristin Haanshuus høyt. – Hva med en tredimensjonal gjenskapning av senkingen, foreslår Breistein, som har hentet inspirasjon fra tidligere museumsbesøk i Spania. – Men med tanke på det historiske må vi ikke gå så langt fra det som hendte her. Alt trenger ikke å være nyskapende – men til sammen kan det bli etterlengtet lunsjavbrekk på hotellet noen hundre meter fra museet, skal gruppen selge inn den foreløpige ideen sin. To myndige veiledere lytter, kommer med innvendinger og stiller spørsmål. – Ser dere noen etiske og moralske problemer her ved at man har tenkt i gå gjennom en historie som ender i et blodbad?, spør førsteamanuensis Sjur Baardsen fra UMB, og tenker på senkingen av «Blücher». – Det blir ikke noe blodbad, kontrer Kristin Haanshuus, mens Magnus Breistein fortsetter forsvaret. – Å dysse ned og skjule det som har hendt her blir jo helt feil det også. Med enda flere spørsmål enn de hadde før møtet, vender Kristin, Kristoffer og Magnus tilbake. De har en plan. Om 24 timer vet de om den er god nok. PS! Gruppen vi fulgte, nådde ikke opp med ideen om å senke Blücher. Gruppene som vant, foreslo historisk reise fra Oslo til Drøbak, overnatting på forlegningsrom samt ølbrygging. Sjefen for Ocarsborg festningsmuseum, Per Egil Grimstad, forteller at de kommer til å følge opp vinnerideene. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN NOVEMBER 2013 37 annonse livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Bård Mæland om: kreativitet ■ Tidligere feltprest, rektor ved Misjonshøgskolen Moralsk kreativitet Vi lever i en del av verden hvor kreativitet og innovasjon ofte handler om å skape nye konkurransedyktige løsninger på fysiske utfordringer. Men når skal vi begynne å bruke kreativiteten i etikkens tjeneste? I både næringslivet og offentlig sektor har etikk ofte blitt ensbetydende med minimumsregler og normer, nærmest som en bruksanvisning for å unngå og tabbe seg ut. 1990-tallet ble i sin tid utropt til «etikkens tiår». 80-tallets frislipp av både kapital og forretningsmoral skulle temmes med ulike etiske kodekser, som i praksis var relativt detaljerte regelverk for hvordan bedriftens ansatte skulle forholde seg til ulike former for fristelser i jobbsammenheng. Skulle man motta gaver fra kunder, eller bli påspandert en bedre middag av en tilbyder? I så fall: hvor gikk grensen mellom en 300-kroners penn og en dyr Mont Blanc-penn? «Bottom line» for 90-tallets moralske vindusutstilling var å skape tillit i offentligheten og blant kunder og brukere. Banker ville forsikre seg om at bankkundene var trygge på at innskuddene ikke gikk til fråtsing og bestikkelser, mens offentlige etater ville skape trygghet om at kontrakter ble inngått på en måte som gjorde at beste kombinasjon av kvalitet og pris ble valgt. Erfaringer fra forsvarssektoren understreker betydningen av slikt arbeid. Samtidig er angstdrevet omdømmebygging ikke det beste utgangspunkt for moralsk kreativitet. handlingsalternativer enn de man først tenker er mulige. «Bør man i en slik situasjon gjøre X eller Y», spør vi gjerne når vi ønsker å invitere til etiske resonnementer. Men svaret på spørsmålet trenger ikke å være X eller Y, det kan også være Z. For å se det, trenger man en god porsjon fantasi. I konfliktsituasjoner, enten det er i form av jobbkonflikter eller væpnede konflikter, vil moralsk kreativitet kunne bidra til å myke opp isfronter og bevege stillstand. «Har du tenkt på om NN også har noen gode sider som du ikke helt har klart å verdsette», spør den kloke mentoren. Og fredsmekleren som fører forhandlinger med lederen for den dominerende parten i en konflikt, spør: «Har du tenkt på at denne stammen alltid har følt seg som en underklasse i landet ditt og alltid har misunnet dere som har så klok en leder?» I slike situasjoner vil den moralske forestillingsevnen – den moralske fantasi – kunne bidra til å omforme en fastlåst situasjon til en situasjon med moralske muligheter. Denne mulighetsproduksjonen er sentral i moralsk arbeid som går utover det å bare følge regler og normer på en teknisk, men ureflektert måte, som om etikk var bruksanvisningen for et korrekt liv eller en korrekt oppførsel i en vanskelig situasjon. Etikk er mer enn prosedyre. Moralsk kreativitet er viktig for å skape et nytt og større bilde og dermed bygge broer mellom grunnleggende etiske trenger for det første kreativitet for å leve seg inn i andre prinsipper og nye utfordringer som i utgangspunktet kan menneskers lidelser og problemer. Empati fordrer altså oppfattes som gråsoner. Det er disse gråsonene som krever Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE moralsk kreativitet. Tenk etter: Hvordan skal jeg kunne ta moralsk innovasjon, enten det dreier seg om ny anvendelse et annet menneskes perspektiv om jeg ikke kan forestille av gamle prinsipper, eller en ny måte å tenke etisk på. Til meg, om enn i bruddstykker, hvordan den andre har det? dette innovasjonsarbeidet kreves både moralsk bevissthet og moralsk Moralsk kreativitet handler for det andre om å kunne forestille seg andre kreativitet. Men hvorfor er kreativitet så viktig i etikken? Etikken «Moralsk kreativitet handler om å forestille seg andre handlingsalternativer enn de man først tenker er mulige» 38 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 39 portrett Navn: Bjørn Kjos Bor: Skøyen, Oslo Født: Sokna, Ringerike Alder: 67 Sivilstatus: Gift, tre barn Aktuell: Tidligere jagerflyger, øverste sjef i Norwegian Helt i skyene På kontoret har Bjørn Kjos et stort innrammet foto av en F-104 Starfighter. Å være jagerflyger er den morsomste jobben jeg har hatt, sier Bjørn Kjos. Når den øverste sjefen for Norwegian snakker om det gamle norske jagerflyet, blir han som en unge på julaften. – Man skulle vite hva man gjorde hvis man fløy på lav hastighet, sier han. – Det kunne være et utilgivelig fly hvis man gjorde feil. Men hadde samtidig fantastiske egenskaper og var bygget for fart. – Daglig hadde vi avskjæringer av sovjetiske fly. Vi møter ham i luftige lokaler på Fornebu. Bygningen som flyselskapets hovedkvarter holder til i, er åttekantet med glasstak – litt som en katedral. Sjefen selv har tilholdssted i et trekantet hjørnekontor. Størrelsesmessig beskjedent, for en milliardær og mogul. Kanskje er det den jordnære oppveksten på Sokna i Ringerike som gjør at han ikke har tatt helt av, tross suksessen. Det er travle tider for toppsjefen. Den ene dagen kan han fly i medvind og nyte rosende omtale. For neste dag å få kjeft fra både kunder og egne ansatte. Norwegian Air Shuttle, oftest bare omtalt som Norwegian, har i det store og hele hatt en lang opptur i de 20 årene selskapet har eksistert. Bare siden i fjor er passasjerveksten økt med 17 prosent, og nye langdistanseruter lanseres stadig. Men turbulens oppstår til tider. I det siste har det vært både trusler om pilotstreik og teknisk trøbbel for de nye Dreamliner-flyene, bare for å nevne noe. – Det er synd å si det, men dette er bare «business as usual», fastslår Kjos nøkternt. Dreamliner-flyene som Norwegian kjøpte inn for satsingen på langdistanseruter, har så langt ikke helt levd opp til forventningene, for å si det slik. Verken for passasjerer eller toppsjefen. – Egentlig er det bare å forvente at det er litt utfordringer i innfasingen. Jeg var i Luftforsvaret i Bodø da vi fikk F-5 jagerflyene: De tålte ikke kald luft! Vi kom oss ikke i lufta, og da sto ikke Freedom Fighter-en noe høyt i kurs, nei. – Men for å være helt ærlig ble jeg litt overrasket over at problemene med Dreamliner har vært såpass omfattende. I dag pleier flytypene å være gjennomtestet før de sendes fra fabrikken. Men Boeing har ressurser, og dette vil de nok klare å fikse, jeg har aldri vært i tvil. I landlige omgivelser på Ringerike vokste Bjørn Kjos opp. Faren var i motstandsbevegelsen under krigen, der han fungerte som forsyningssjef for «gutta på skauen». – For en del år siden ble jeg påkjørt på motorsykkel og ble tilfeldigvis liggende noen dager på sykehus med Gunnar Sønsteby. En veldig hyggelig kar! Vi snakket mye sammen, og da fortalte han detaljer som jeg ikke hadde hørt før. Blant annet at faren min arresterte Sønsteby da han kom til Ringerike. Han tok ham for å være en «mistenkelig person». Etter eget utsagn var Bjørn Kjos en aktiv gutt som prioriterte skolearbeidet etter fotball og slalåm. – Jeg var grusomt lat! Pleide aldri å lese på stoff som jeg ikke skulle ha prøve i. Jeg leste mye heller Pasternak og Dostojevskij enn norskleksene. Både han og tvillingbroren endte opp som flygere, sistnevnte fløy i mange år for Widerøe. – Man kan si at det var en guttedrøm som ble oppfylt, ja, sier han. Søknad til Luftforsvarets flygerutdanning sendte han inn allerede før førstegangstjenesten. – Men så ble det fjernoppklaringstroppen på Trandum og deretter Hærens fallskjermjegerutdanning. Det var så gøy at jeg glemte at jeg hadde søkt flyskole. Bjørn Kjos var en av få heldige som kom gjennom det trange nåløyet for å bli jagerflyger i Luftforsvaret. – Det var stort og veldig spennende da vi fikk vite at vi skulle til USA. Mens de fleste ble sendt til Texas, var vi ti stykker som havnet i Mississippi, der vi var i om lag et år. Etter hvert ble vi sjekket ut som F-5 flygere og sendt videre på skyteskole i Phoenix, Arizona i vel et halvår. Så ventet jobb i Bodø, der Kjos i løpet av de neste årene satt bak spakene på kampflyene Northrop F-5 Freedom Fighter og Lockheed F-104 Starfighter. I til sammen åtte år fikk det norske Forsvaret beholde ham. Etter seks års plikttjeneste tok han av seg den militære uniformen for godt. Kjos kom aldri så langt som «Ambisjonene mine mens jeg var i Forsvaret dreide seg om å ville bli en god flyger og ha det moro på jobb» 40 NOVEMBER 2013 » portrett ›› Bjørn Kjos Milepæler: 10 år: Elev på barneskolen på Sokna. Fotball og slalåm på fritiden 20 år: Ferdig med gymnaset, på vei inn i Forsvaret 30 år: Harde studier på universitetet 40 år: Lykkelig gift med tre flotte barn 50 år: Etablert Norwegian med 50-seters fly 60 år: Børsnotert Norwegian og opprettet Bank Norwegian krigsskole før sivile studier kapret ham. – Ambisjonene mine mens jeg var i Forsvaret, dreide seg om å ville bli en god flyger og ha det moro på jobb. Krigsskole innebar å være tre år borte fra flygningen, så derfor var ikke det noe for meg. – Jeg ville bare fly, jeg! Han tok første avdeling og deler av annen avdel- ing jus på slutten av tiden ved stasjonen i Bodø. – Egentlig hadde jeg ikke bestemt meg for hva jeg ville gjøre videre. Jeg syntes jeg hadde verdens beste jobb, den beste jeg noen gang har hatt, sier eks-piloten og ler høyt. Han vurderte en stund å gjøre som de fleste andre, norske jagerflygere hadde for vane å gjøre den gang: å melde overgang til SAS. – Men tilfeldighetene ville det slik at den siste sjansen jeg fikk til opptak i SAS, kolliderte med siste eksamensdag på Universitetet i Oslo, så da ble det jus i stedet. De neste tiårene praktiserte Kjos som både advokat og dommerfullmektig etter at jusstudiene var gjennomført på rekordtid, det vil si to og et halvt år. – Lærte du noe i Forsvaret som var verdt å ta med videre? – Ja, jeg lærte mye som jeg har fått bruk for. Jeg lærte å ta avgjørelser raskt og «to stay out of the risk zone». Jetsetteren Kjos bruker stadig engelske uttrykk. – Hvis du først skal inn i en risikosituasjon, så skal du vite akkurat hva du gjør. Og ikke minst lærer man seg å gjennomføre det man har begynt på. Det er viktig! «Execution, execution», som jeg alltid pleier å si. Strategi er 90 prosent gjennomføring. – Hender det at du ønsker deg tilbake til Forsvaret, nå som de nye F-35 flyene skal anskaffes? – Nei, jeg tror vi hadde den beste tiden den gangen, sier Kjos og ler. – Det var så mye spennende som skjedde på 70tallet, ikke minst «hotte» avskjæringer av sovjetiske fly hver eneste dag. Vi fikk jo betalt for å ha det kjempeartig. Historien om Norwegian startet med det vesle, norske flyselskapet Busy Bee, som blant annet opererte mange charterflygninger for Forsvaret. – Jeg hadde ikke tenkt på å starte noe flyselskap, det var helt tilfeldig. Tidlig på 90-tallet ble jeg kontaktet av en sambygding og en tidligere kollega fra Forsvaret som jobbet i Busy Bee. Etter konkursen ville de at jeg skulle hjelpe dem å starte et nytt selskap, forteller Kjos, den gang fortsatt forretningsadvokat, som han hadde vært i 20 års tid. – Det endte med at jeg kjøpte opp mesteparten av aksjene. Og slik ble Norwegian opprettet – «by accident»! Dette var i 1993, og ti år senere ble selskapet børsnotert. Ikke alle hadde troen på planene, inkludert investorer og styremedlemmer, da toppsjefen tidlig satset på å ekspandere Norwegian. – Jeg så det slik at jeg ikke hadde noe valg, at det var vinn eller forsvinn, forklarer Kjos. – Men du må vite at du er i risikosonen, legger han til, og snakker som en jagerflyger igjen. Bjørn Kjos har muligens videreført noen «pilotgener» til neste generasjon. Den ene datteren, Anna Helene, var i gang med biologistudier, men bestemte seg plutselig for å ta flyskole i stedet. De første flytimene tok hun uten farens kjennskap. – Da hun fortalte om planene, ba jeg henne tenke seg veldig godt om. Det er vanskelig å få jobb som flyger, sier Kjos. Nå er Anna Helene pilot i Norwegian. Med sønnen Lars Ola i administrasjon kan vel dette kalles en familiebedrift. Kona Gerd Helene er tidligere flyvertinne, mens datteren Guri jobber i Unicef. – Hun er den eneste av oss som har en ordentlig jobb, sier Kjos. Kilder forteller om en toppsjef som har god innsikt i det meste i Norwegian, uten at han nødvendigvis detaljstyrer. Det skal nemlig være høyt under glasstaket hos Norwegian på Fornebu. Kilder forteller at Bjørn Kjos er energisk, hand- lekraftig og med en lidenskapelig tro på egne ideer. Men også svært lydhør for råd fra styret sitt, mer enn gjennomsnittet for en toppleder. – Man skal tørre å feile og i tillegg la andre feile, sier Kjos om sin ledelsesfilosofi. – Hva er din beste og verste egenskap? – Verste er mange, svarer han kontant, påfulgt av den karakteristiske latteren. – Jeg er veldig god på multi-tasking, har ingen problemer med å lese, se på TV og holde en konversasjon gående samtidig. – Men noen mener gjerne at det kan være en dårlig egenskap; hvis de tror at jeg ikke følger med. – Har du temperament da? – Ja, heldigvis! Sier Kjos og ler. Igjen. – Men jeg er ikke langsint. Enkelte går gjennom livet kald og beregnende, det er ikke min stil. – Hva er en typisk arbeidsdag for deg? – Forrige uke var jeg i New York. I morgen setter jeg meg på et fly til Madrid, hvor jeg skal i et møte i tre timer, før jeg flyr til London. Deretter er det møter i Stockholm og København – før jeg endelig kan dra hjem. – Hvor mange reisedager har du i året? – Nei, det tør jeg egentlig ikke å telle! Men jeg trives slik. I min jobb må man reise og treffe folk der de er. I den lille fritiden Bjørn Kjos måtte ha, er han glad i skigåing og seiling. Og så kobler han av med å skrive bøker. I 2006 kom spenningsromanen «Murmanskaffæren», om den kalde krigen, nordområdene og sovjetisk spionasje. Den fikk lunkne anmeldelser, men solgte svært bra. Bokens hovedperson, Oskar, blir rekruttert av russerne for å avsløre den amerikanske teknologien i de norske jagerflyene. Handlingen foregår blant annet på en flybase i Bodø på 1970tallet, en periode og et område Kjos kjenner godt. – Kommer det en oppfølger? – Ja, det skal du ikke se bort fra, sier forfatteren, litt hemmelighetsfullt. – Men først kommer historien om Norwegian, manuskriptet er levert til forlaget, det kommer vel tidligst til påske. I klesskapet på kontoret henger en pilotjakke godt synlig. – Ja, den er bare for «show-off» altså, presiserer eks-flygeren. Det er en stund siden han foretok sin siste landing. – Så du flyr ikke noe selv på fritiden? – Nei. Du vet, det blir som hvis man er vant til å kjøre Formel 1, så er det ikke det samme å kjøre drosje. GRO ANITA FURREVIK Foto: ARNE FLAATEN «Hvis man er vant til å kjøre Formel 1, så er det ikke det samme å kjøre drosje» 42 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 43 teknikk&viten FREMTIDEN: Håkon Reppe og Johannes Fredheim Oma har montert 3D-printeren som skal lage deler til dronene ved Forsvarets Ingeniørhøgskole. – Dette er teknologi for fremtiden, sier de. FOTO: DANIEL NORDBY SKRIVER UT I 3D Når utstyr ødelegges på Forsvarets ingeniørhøgskole, skriver studentene bare ut nye deler. – Det er bare fantasien som setter grenser, sier Håkon Reppe og Johannes Fredheim Oma. På bordet foran dem står 3D-printeren som er satt sammen av grønne plastikkdeler og metallstenger. Ved siden av ligger et virvar av ledninger som er koblet til en datamaskin. – Kort fortalt så konstruerer den gjenstander ved å bygge opp lag på lag av smeltet plast, sier de. – Vi har brukt mye fritid på prosjektet. Det hele startet med at jeg kikket på videoer om 3Dprintere på YouTube. Jeg skjønte at dette kunne brukes til å lage deler for ulike studentpro44 NOVEMBER 2013 sjekter – spesielt dronene som tilhører skolen. Dessuten er det alltid gøy med nye teknologiske utfordringer, sier Reppe som er prosjektansvarlig. en enkel modell hvor vi må gjøre alt arbeidet med kobling og programmering selv. Litt av poenget er jo at vi skal lære oss hvordan printeren fungerer, sier de. Hobby. For de to studentene har det blitt en Plastikk. Reppe taster på laptop-en og 3D- hobby å arbeide med utstyret. Sammen har de brukt rundt tjue timer på montering av printeren. Det krever også endel finjustering før den fungerer optimalt. – Vi fikk pengestøtte fra skolen for å kjøpe inn utstyret som koster rundt 8000 kroner. Dette er printeren våkner til liv. Med en svak summelyd begynner en liten dyse å bevege seg over platen som objektene produseres på. Ut kommer en tynn stripe med smeltet plastikk som tegner omrisset av en sirkel. Deretter fylles resten helt til det ligger en liten plastikkfigur foran oss. – Plasten smeltes i munnstykket ved 230 grader. Deretter legges den i tynne lag som kan være helt ned til 0,1 millimeter tykke. Med denne nøyaktigheten kan det jo ta litt tid å produsere store gjenstander. Det største vi har laget, er et kabinett til minidatamaskinen som fulgte med printeren. Det tok fire timer. Vi satt og fulgte med hele tiden, forteller de. Og tingene som kommer ut av maskinen, er solide saker som tåler en trøkk. Reppe viser fram noe som ligner på en grønn legokloss. – For å se hvor mye den tåler, forsøkte vi å knekke den med hendene. Først da vi brukte tang og tok i med alle krefter, fikk vi has på den, sier han. Krasjlanding. Det er liten tvil om at det er tek- nologi for fremtiden som studentene ved For- DYSE: Plastikken smeltes og bygges lagvis opp til nye figurer. FOTO: DANIEL NORDBY svarets ingeniørhøgskole jobber med. 3Dprintere kan bruke ulike typer byggematerialer og konstruerer alt fra fungerende våpendeler til avanserte metalldeler til industrien. Selv den relativt enkle printeren på Jørstadmoen kan reprodusere seg selv. – Plastikkdelene på vår maskin er produsert av en tilsvarende 3D-printer, forteller de. Nå skal den hovedsakelig brukes for å lage deler til droneprosjektet ved skolen, ting som kamerafeste, landingsbein og motordeksler. Modellene kan man finne på internett eller konstruere selv på datamaskinen. – Dessverre har det ikke vært behov for nye deler foreløpig. Men det er slett ikke uvanlig at det blir noen krasjlandinger når nye studenter skal ha opplæring på dronene. Det er ingen fare for at 3D-printeren blir stående uvirksom, sier de. SVEIN ARSTAD [email protected] NOVEMBER 2013 45 utland › utsyn TRULS HALLBERG TØNNESSEN Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Mens verdens oppmerksomhet har vært rettet mot Syria, har konflikten i nabolandet Irak blusset opp igjen. Ny borgerkrig i Irak? 2013 ligger an til å bli det blodigste året i Irak siden 2008. Det er særlig hovedstaden Baghdad og den sjiamuslimske majoriteten som har vært rammet av angrep, og mange beskylder al-Qaida i Irak for å stå bak volden i et forsøk på å utløse en ny borgerkrig mellom sjiamuslimene og den sunniarabiske minoriteten al-Qaida tilhører. Al-Qaida har gradvis styrket seg i Irak de siste par årene, og gruppen har også tatt på seg ansvar for mange av angrepene. Det blir imidlertid for enkelt å bare skylde på al-Qaida. Irak sliter med en rekke grunnleggende utfordringer som myndighetene ikke har greid å løse, og dette har bidratt til å gi al-Qaida en mulighet til å utnytte en økende misnøye med regimet. Irak er for eksempel rangert som et av verdens mest korrupte land, og det er fortsatt ganske høy arbeidsledighet i landet, særlig blant unge. Hovedforklaringen på eskaleringen av volden i Irak er imidlertid at de sekteriske motsetningene mellom sjiamuslimene og sunnimuslimene på ingen måte er løst. Den sunniarabiske minoriteten føler seg stadig mer ekskludert av det sjiadominerte regimet til statsminister Nuri al-Maliki som over tid har beveget ser i en mer autoritær retning. Fremtredene sunniarabiske politikere har blitt anklaget for å stå bak terror, inkludert Iraks sunniarabiske visepresident som har blitt dømt til døden og rømt landet. Det var også statsminister Malikis arrestajon av livvaktene til den sunniarabiske finansministeren Rafi al-Issawi i desember 2012 som indirekte førte til den opptrappingen vi har sett i 2013. I etterkant av arrestasjonene vokste det fram en sunniarabisk protestbevegelse mot regimet til Maliki. Maliki slo hardt ned på protestbevegelsen og 23. april i år slo sikkerhetsstyrker til mot en sunniarabisk protestleir i byen Hawijah. Det endte med at over 50 ble drept. Denne episoden utløste en voldseskalering og en økning i de sekteriske motsetningene. Samtidig spiller konflikten i nabolandet Syria inn, ettersom hovedskillelinjene i konflikten i Syria grovt sett er de samme som i Irak. Irakiske sunnimuslimer støtter de syriske sunnimuslimene i kampen mot et regime dominert av allawiter (en avart av sjiaislam) mens irakiske sjiamuslimer har dratt til Syria for å slåss mot sunnimuslimer og for å beskytte sjiamuslimske helligdommer. Al-Qaida i Irak har også dratt over grensen og er nå aktive på begge sider av grensen. Syria-konflikten har med andre ord ført til mobilisering på sekterisk grunnlag både i Irak og i Syria, og de to konfliktene forsterker hverandre gjensidig. Det er dermed reell fare for sammensmeltning av konfliktene på tvers av grensen. «De to konfliktene forsterker hverandre gjensidig» vår store verd DRONEANGREP: Nabila Rehman (9) har tegnet den amerikanske droneangrepet som drepte bestemoren hennes, i Nord-Waziristan i Pakistan. Hun viste bildet i den amerikanske kongressen mens hennes far fortalte om hendelsen. Faren sa at flere medier rapporterte at angrepet var rettet mot en bygning eller en bil, og at tre til fem militante ble drept. – Men det er ingen veier ved huset til moren min, og missilene traff et jorde, ikke huset. Dessuten ble bare én person drept, og det var moren min, sa faren til Nabila, ifølge The Guardian. FOTO: JASON REED / REUTERS / SCANPIX Kald skulder Rekrutterer 16-åringer Avlyttet statsledere Øvelse startet skogbrann Forholdet mellom Saudi-Arabia og USA og har kjølnet kraftig den siste tiden. Nå varsler sjefen for etteretningstjenesten i kongedømmet muligheten for et skifte bort fra det tette samarbeidet. Bakgrunnen skal være det lederskapet i Riyadh ser på som Barack Obamas uvilje mot å ta et militært oppgjør med Syria samt tilnærmingen til Iran. Kilder nær Obama ser SaudiArabias trusler som et forsøk på å involvere amerikanske soldater direkte i den syriske borgerkrigen, ifølge Reuters. Forsvaret i Storbritannia får kritikk fra tidligere soldater for å rekruttere soldater i 16-årsalderen. Nye tall viser at unge rekrutter har større sjanser for å bli rammet av posttraumatisk stresssyndrom etter endt tjeneste. De er også oftere representert når det gjelder alkoholproblemer og selvmord enn sine eldre kolleger. Storbritannia er ett av nitten land som fortsatt holder på denne praksisen, skriver The Guardian. Avsløringene om at National Security Agency (NSA) har avlyttet telefonen til Angela Merkel, har skapt problemer i forholdet mellom USA og Tyskland. Nye opplysninger viser at NSA samtidig har overvåket kommunikasjonen til hele 35 verdensledere, ifølge ABC News. Titalls millioner telefonsamtaler i Spania, og Frankrike har også blitt avlyttet, noe som har ført til at landene har kalt de amerikanske ambassadørene inn på teppet. Store skogbranner har herjet østkysten av Australia den siste tiden. Nå viser det seg at den største av dem ble utløst da det australske forsvaret trente i et øvingsområde i nærheten av Sydney. USA Today skriver at avsløringene har skapt sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen som mener at det var uforsvarlig å trene med sprengstoff under de rådende forholdene. 46 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 47 utland BOMBEIDYLLEN 30 EKSPLOSJONER: Mellom 1957 og 1962 var Kiritimati og naboøya Malder ufrivillig vertskap for 30 kjernefysiske eksplosjoner i regi av det britiske og amerikanske forsvaret. FOTO: US ARMY PHOTOGRAPHIC SIGNAL CORPS Etter over 50 år er strålingen borte. Det er også snart veteranene. 48 NOVEMBER 2013 Han er guiden som ikke finnes. Kanadiske Christian Duretete har slått seg ned i to containere bak en bensinstasjon. Her har han ikke lov til å bo, ikke lov til å drive det lille firmaet som holder ham i kosten. Men siden håndhevelsen av reglene er enda tregere enn papirarbeidet som skal til for å få de nødvendige tillatelsene, så blir han boende mens han venter på papirene sine. Duretete bor på Kiritimati, verdens største atoll, mellom Hawaii og Fiji. Det var her Storbritannia testet hydrogenbombene sine, den gangen øya het Christmas Island. Kanadieren er kanskje delvis papirløs selv, men til gjengjeld har han flere papirer om og bedre oversikt over prøvesprengningene enn noen andre. På mopeden har Christian Duretete kjørt øya på kryss og tvers og merket av hvert eneste lille minne på kartet. Mer enn femti år etter prøvesprengningene er veteranorganisasjoner, anti-atomvåpengrupper og myndigheter uenige om det meste, men én ting er det liten tvil om: Bakgrunnsstrålingen på Kiritimati er lavere enn normalverdiene i resten av verden. Så det er ikke farlig å bevege seg rundt på øya. NOVEMBER 2013 49 BORTGJEMT: Ett og annet minne om operasjonene finnes ennå, men ofte bare hvis du vet hvor du skal lete. FOTO: GEORG MATHISEN Kiritimati (Christmas Island) ■ Verdens største korallatoll, 388 kvadratkilometer stor. ■ Cirka 6000 innbyggere. ■ En del av republikken Kiribati. ■ 3300 kilometer øst for Kiribatis hovedatoll Tarawa, og 2000 kilometer sør for Hawaii. ■ Ubebodd inntil 1882. Siden har franskmenn, briter og amerikanere kontrollert den i perioder – og øya har i perioder også vært folketom. ■ Må ikke forveksles med Christmas Island i Det indiske hav, som tilhører Australia. Begge øyene ble oppdaget av europeere i forbindelse med julehelgen. BARE HER: Dette er den eneste oversikten over hvor det er mulig å finne minnene om operasjonene for mer enn 50 år siden – på kartet hjemme hos Christian Duretete. FOTO: GEORG MATHISEN – Forferdelig. Mellom 1957 og 1962 var Kiritimati og naboøya Malden ufrivillig vertskap for 30 kjernefysiske eksplosjoner i regi av det britiske og det amerikanske forsvaret. Britenes Operasjon Grapple sprengte bomber fra halvannen til 200 ganger Hiroshima-bombens sprengkraft, både over land og sjø. – Det var forferdelig, ifølge Tonga Fou. Da han ble intervjuet av nettmagasinet Salon i 2008, var han 81 år og den siste gjenlevende på øya som hadde opplevd prøvesprengningene. Da den første bomben ble sprengt, satt han tett sammen med kona og de to barna på et marinefartøy. Et minutt etter detonasjonen, gikk han på dekk, så opp og trodde verdens undergang nærmet seg. – Soppskyen begynte å stige opp, med disse skarpe fargene som bølger av ild, større og større, 50 NOVEMBER 2013 til hele himmelen var rød, beskrev Tonga Fou. Søksmål avvist. En av de britiske soldatene som var med på operasjonen, Ken McGinley, beskriver det slik i biografien sin: «Jeg hadde knyttnevene presset inn mot øynene og ryggen til området der bomben gikk av. Da bomben detonerte, kom det et lysglimt. I det øyeblikket så jeg rett gjennom hendene mine. Jeg så blodårene, blodet, hudvevet, bena, og verst av alt: Jeg så selve lysglimtet. Det var som å se rett på en hvitglødende diamant, en sol nummer to.» Så kom varmen, og så sjokkbølgen. Konsekvensene for dyrelivet var store: Mengder av død fisk fløt i land, og britiske soldater skjøt tusenvis av fugler som var blindet av lyset fra eksplosjonen. Konsekvensene for menneskene er fremdeles omstridt. Studier fra universiteter i Skottland og New Zealand viser at mange av veteranene døde tidlig, og det var uvanlig høye forekomster av genetiske skader, infertilitet og barn med fødselsskader. Men britiske myndigheter har ikke innrømmet noe ansvar, og britisk høyesterett har avvist et søksmål fra mer enn 1000 veteraner som gjorde tjeneste under prøvesprengningene. Også Menneskerettighetsdomstolen har avvist veteranene, og henvist dem til britisk rett. Ryddet opp. I 1963 satte prøvestansavtalen mellom Sovjetunionen, USA og Storbritannia en stopper for sprengningene i området. Tidlig på 1970-tallet fulgte britene opp med målinger for å finne ut om det var rester av radioaktivt nedfall på øya. Søppel var det nok av, men ingen radioaktivitet, viste det seg. USA dro den samme konklusjonen i 1975. For bare noen år siden ryddet det britiske forsvaret opp. 23 000 kubikkmeter rustne kjøretøyer, utstyr og oljefat ble fjernet. Men det eneste radioaktive på øya viste seg å være noen måleinstrumenter som ble lyst opp ved hjelp av radium. Naturen slår tilbake. Det som derimot finnes i overflod, er natur. I tiårene siden den siste kjernefysiske sprengladningen har naturen stille og rolig slått tilbake. I dag er Kiritimati, akkurat som Bikini-atollen og de andre gamle testområdene, noen av verdens best bevarte områder. Ironisk nok: Det eneste de utstråler, er tiltrekningskraft rettet mot turistene. For Kiritimatis del handler det om fisk: Hit kommer rike sportsfisketurister for å vasse i lagunen med fluestang. Gjemt og glemt. Etter de militære operasjonene er nesten ingenting igjen. Bare noen navn og noen asfaltrester. Offisersmessa, i området som fremdeles heter Main Camp, er blitt øyas beste hotell. Det er kummerlig etter europeiske forhold. Men med flere mil uberørt sandstrand, hytter med hengekøyer og plamebladtak, et yrende liv av landkrabber og et folk som synger mikronesiske «farvel, venn»-sanger for hver eneste gjest siste kvelden, er det likevel et reisemål som de fleste bare kan drømme om å få oppleve. Og i spisesalen henger bildene fra den britiske ryddeaksjonen for noen år siden. Av flystripen Aeon Field er bare en bortgjemt stein og den sprukne, snart overgrodde asfalten igjen. Christian Duretete kan peke ut hvor flyene fløy og hvor bombene ble sluppet. – Men du finner det ikke hvis du ikke vet hvor det er. Det burde settes opp noen markører for å vise hva som er skjedd, mener han. – Vi trenger ikke å like det, men det er en del av historien vår! GEORG MATHISEN Kilder: Kenyon College, Sea Education Association, Scoop Medias dokumentar «Between Sky and Ocean: A Docomentary About Kiritimati», Bulletin of the Atomic Scientists, Jane's Oceania, Lonely Planet, University of Dundee, National Radiation Laboratory, BBC, Salon.com, The Daily Telegraph. Det britiske forsvarsdepartementet er flere ganger spurt om å bidra med fakta, kommentarer og bilder. NOVEMBER 2013 51 annonser 52 NOVEMBER 2013 annonse NOVEMBER 2013 53 meninger Tilsvar fra Kristin Lund Tilsiktet forvirring? Det er flott at Diesen er så klar og ønsker å videreføre verneplikten. Hvilken betydning ordningen har i dagens samfunn og konsekvensene av en økt profesjonalisering er vi uenige om. La meg først synge litt videre på en av de gode salmene. Forankring i befolkningen. Dette handler ikke bare om soldaten, men det handler også om hans/hennes familie, arbeidsgiver og venner. 45 000 soldater har et stort nettverk rundt seg. Et nettverk som vet hva soldaten står for. En soldat med de gode verdier som er utviklet i familien, sammen med venner og på arbeidsplassen. Jeg har aldri gått inn for å avskaffe verneplikten, skriver tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. I et innlegg i forrige utgave av Forsvarets forum hevder avtroppende generalinspektør for Heimevernet, Kristin Lund, at undertegnede ønsker å avskaffe verneplikten, og lurer på om jeg kan ha glemt at HV er helt avhengig av verneplikt. Innlegget er senere plukket opp av en rekke av landets aviser. Ingen som har fulgt norsk vernepliktsdebatt de siste ti år, kan ha unnlatt å legge merke til at undertegnede aldri med en stavelse har gått inn for å avskaffe verneplikten. Jeg har tvertimot – nettopp med blant annet Heimevernets behov som begrunnelse – argumentert for å beholde verneplikten som basis for HV og de fredsoperative avdelingene: herunder Garden, Kystvakten og GSV. For de stående avdelinger og enheter som skal settes inn i høyintensive stridsoperasjoner i en væpnet konflikt, er det derimot beredskapsmessig meningsløst å basere bemanningen på verneplikt. pliktsavdelingene er operativt utilgjengelige fordi de bare er halvveis i sin utdannelse. Dernest kommer at det neppe ville bli godtatt i noen annen sektor at store offentlige investeringer ikke kunne utnyttes for sitt egentlige formål mesteparten av året, fordi utstyret ble brukt til å lære opp ny betjening. Poenget er med andre ord, for Gud vet hvilken gang: Ingen tviler på at selekterte vernepliktige i løpet av et år kan trenes opp til å bli relativt dyktige. Problemet er at vi med mer enn 50 prosent sannsynlighet risikerer at mange av dem fortsatt er under oppøving i det vi får bruk for dem, fordi opplæringen sluker tre-firedeler av den disponible tjenestetid. Dermed er modellen også økonomisk absurd når vi heller ikke gjenbruker denne kompetansen i et mobiliseringsforsvar. Uten å gå inn på alt for mye statistikk vil jeg for enkelhets skyld anta at en gjennomsnittssoldat har minst 20 familiemedlemmer med en viss nærhet. Kanskje har han/hun 10 venner/ bekjente fra skolegang og aktiviteter og 20 arbeidskolleger. Denne forenklede oppstillingen medfører at hver enkelt soldat har en bekjentskapskrets på rundt regnet 50 personer. Når vi regner sammen dette, får jeg 2,25 millioner personer. Disse personene kjenner HV-soldaten og medvirker til en god forankring av Forsvaret i det sivile samfunn. Uttrykket «alle kjenner en HV-soldat» stammer fra dette. Dette er faktisk noe av den forankring Diesen etterlyser hos Norges befolkning. Dagens styrkeoppbygging er basert på varslingstider og krav gitt fra politiske myndigheter og forsvarssjefen. Det er noe jeg som generalinspektør forholder meg til. Heimevernet representerer 45 000 av Forsvarets totalt Det er relativt uinteressant at Forsvaret gjennom verneplikten kan rekruttere de beste, dersom konflikten inntreffer på et tidspunkt hvor verne- Kristin Lund tillegger meg altså meninger jeg ikke har. Da foreligger det bare to muligheter: a) Hun er i god tro. I så fall følger hun særdeles dårlig med, eller b) Hun taler og skriver mot bedre vitende, i så fall er det ondsinnet. Etter som hun neppe følger dårlig med, gjenstår bare en mulighet. Da dreier det seg om noe jeg begynner å bli vant til, nemlig at man søker å utdefinere meg fra debatten ved å tillegge meg et synspunkt som man regner med vil være politisk uspiselig. Motivet for det kan i sin tur neppe være noe annet enn en viss frykt for at forslagene til en modifisert verneplikt kunne tenkes å slå igjennom. Den frykten er i så fall meget velbegrunnet, etter som dagens vernepliktsmodell har alle objektive utviklingstrekk i mot seg og derfor kommer til å tape, uavhengig av hva både Lund og jeg måtte ønske. Det er bare et spørsmål om tid, men inntil så skjer hadde det vært en fordel om diskusjonen kunne føres med et minstemål av redelighet med hensyn til hva de forskjellige deltagere faktisk mener. I tillegg fremsier Kristin Lund de fleste av de obli- gatoriske salmevers om vernepliktens velsignelser med hensyn til å sikre oss de beste ungdom54 NOVEMBER 2013 75 000 soldater i dag. Dagens antall soldater gir Heimevernet mulighet til å ha en landsdekkende organisasjon som kan beskytte de viktigste objektene i landet. Enhver konvertering av soldater inne til førstegangstjeneste med profesjonelle soldater medfører at styrketallet til Heimevernet på sikt går ned. Jeg tror ikke at vi er tjent med det. mene, forankre Forsvaret i befolkningen etc. Det siste er det, som jeg begynner å bli lei av å minne om, ingen som noen gang har greid å sannsynliggjøre – langt mindre bevise. Verneplikt som forklaringsvariabel viser ingen samvariasjon med i hvilke land forsvaret nyter stor respekt og anseelse. I tillegg er jo det åpenbare spørsmål hva Kristin Lund har tenkt å gjøre for å «forankre» Forsvaret hos de 85-90 prosent av befolkningen som uansett aldri kommer til å gjøre militærtjeneste. Det har jeg også til gode å få noe svar på, til tross for at det må være av en viss interesse hvis man er opptatt av forankring. I stedet får vi servert den samme tanketomme liturgien, som ut fra ubestridelige kjensgjerninger er like usann som den er irrelevant. Jeg ønsker ikke å være ondsinnet, men det er mange i min organisasjon som har tolket Diesen å være motstander av verneplikten. Nå har vi fått et klart og entydig svar fra den tidligere forsvarssjefen, og vi kan i hvert fall enes om at verneplikten er det beste for Heimevernet. KRISTIN LUND Generalinspektør for Heimevernet SVERRE DIESEN Tidligere forsvarssjef NOVEMBER 2013 55 meninger Feil maktbruk i Syria Militær interversjon er ikke til befolkningens beste. Maktbrukens regler er strenge av en grunn: Det finnes stadig stater som utnytter smutthull for å dekke over aggresjon. Til tross for at det har vært en forholdsvis liten del av den internasjonale debatten, har enkelte i Norge blant annet vist til enigheten om «ansvar for å beskytte» (R2P) som et mulig folkerettslig grunnlag for maktbruk i Syria. Men de som mener at humanitære kriser bør legitimere maktbruk i større grad, er også de som burde vise den største tilbakeholdenhet når det gjelder militær inngripen i Syria uten forankring i FN. Ingen folkerettslig hjemmel. Folkerettens regler for bruk av makt, eller trussel om bruk av makt, er klare: Krig er forbudt med mindre det foreligger mandat fra FNs sikkerhetsråd eller det brukes i selvforsvar for å avverge ytterligere angrep mot egen stat eller alliert. Alle FNs 193 medlemsland har akseptert dette. Folkeretten ivaretar staters suverenitet over egen befolkning og egne territorier. Utover 1990-årene satte imidlertid Sikkerhetsrådet menneskerettighetene tydeligere opp imot suverenitetsprinsippet. Tanken var at verdenssamfunnet måtte ha rett til å gripe inn i andre staters interne anliggender i ekstreme tilfeller. Rådet valgte å fortolke enkelte humanitære katastrofer som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og kunne dermed autorisere bruk av militær makt (i det nordlige Irak, Somalia, Bosnia og Haiti, og senere også Libya). Ansvar for å beskytte. Natos alenegang i Kosovo, USAs invasjon i Irak i 2003 og den dip- lomatiske krisen som fulgte, bidro imidlertid til at Sikkerhetsrådet har begrenset den utvidede dynamiske tolkningen av sitt mandat. I 2005 ble FNs generalforsamling likevel enig om at verdens stater har et «ansvar for å beskytte» dersom mennesker blir utsatt for grove menneskerettighetsbrudd. Dette prinsippet forplikter den enkelte stat og verdenssamfunnet til å beskytte sine borgere mot overgrep som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Prinsippet om R2P sikrer moralsk legitimitet for å bruke militær makt i visse situasjoner. Det er imidlertid så langt ikke tale om en folkerettslig regel som alene hjemler bruk av makt, heller ikke i Syria, slik noen i norsk (og britisk) debatt synes å antyde. Til det er prinsippet for ferskt, og det mangler praksis som kan styrke dets folkerettslige stilling. Dersom man for debattens skyld skal se bort i fra det rent juridiske, i hvilken grad ville unilaterale militære aksjoner være forenelig med R2P? med hensynet å stoppe eller avverge menneskelig lidelse, men med nødvendigheten av å håndheve forbudet mot bruk av kjemiske våpen. Det er lite som tyder på at befolkningen i Syria vil få det bedre med mer våpenbruk. De gode utsiktene for å lykkes med å bedre den SKRIBENT: humanitære situasjonen synes Ingrid Aune. langt unna fordi det er liten internasjonal vilje til å forplikte store ressurser over lengre tid, heller ikke fra USAs side. Tvert i mot har flere stilt spørsmål også ved om begrenset bombing av tett befolkede områder bryter med kriteriet om proporsjonal og nødvendig maktbruk, ettersom sivile havner i skuddlinjen. Militær maktbruk er heller ikke siste utvei i Syria. Rent praktisk åpnet Obama selv for et diplomatisk spor i FN for å få destruert Syrias kjemiske våpen. Regler for krig. Selv om man på kort sikt kan ha Kriterier for humanitær intervensjon. Det er fremmet seks kriterier så langt i debatten for at FNs Sikkerhetsråd bør rettferdiggjøre militære aksjoner i en annen stat. For å styrke R2P som folkerettslig prinsipp og dermed i praktisk politikk må vi handle i samsvar med disse. Det er sterke holdepunkter for at den ekstreme humanitære krisen og bruken av særdeles inhumane, kjemiske våpen mot sivile i Syria er en rettferdig sak, slik R2P krever. I tillegg må det imidlertid også være framsatt et edelt motiv. Så langt har ikke maktbruk i Syria vært begrunnet interesse av å ty til militære midler utenom FN, vil forutsigbarhet, fred og sikkerhet i Syria så vel som i det internasjonale samfunnet tjenes best ved at det legges til grunn klare prinsipper og normer mot militær maktbruk. Dersom de moralske argumentene får råde alene, blir det opp til den som intervenerer å bestemme om saken er god nok. Også Russlands inntog i Georgia i 2008 er et eksempel på at det ikke er en riktig vei å gå. «Det finnes stadig stater som utnytter smutthull for å dekke over aggresjon» 56 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 57 meniges mening mediegruppen Skribenten Eirik Østby Per Christian Gundersen kommandørkaptein Landstillitsvalgt Kjemiske våpen Rett inn i stilling Forholdet mellom Israel og Syria er fortsatt basert på våpenhvileavtalen etter Yom Kippur-krigen i 1973. Med uavklarte grenser har både Israel og Syria opprettholdt relativt store styrker på hver sin side av den demilitariserte sonen på Golanhøyden. Det har på mange måter vært en «kald krig» mellom landene. Denne uavklarte situasjonen kan sies å være hovedgrunnen til at Syria har opparbeidet store arsenaler med kjemiske våpen og stridsmidler. Syrias kjemiske våpenprogram ble påbegynt tidlig på 80-tallet og var et strategisk motsvar til Israels atomvåpenprogram. Det skulle virke avskrekkende på nabolandet i vest. Etterfulgt av det kjemiske angrepet mot Ghouta i utkanten av Damaskus 21. august, og påfølgende amerikanske trussel om et begrenset angrep, sluttet Syria seg til konvensjonen mot kjemiske våpen 12. september. Både FN og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons, OPCW) gikk umiddelbart i dialog med syriske myndigheter for å implementere konvensjonen. Det er lagt en ambisiøs tredelt plan og målsettingen er klar: Innen 30. juni 2014 skal Syria ikke lenger kunne anvende kjemiske stridsmidler. Frem til november har man primært fokusert på fase en og to, som innebærer kartlegging av omfanget og ødeleggelse av produksjonsfasiliteter. I dette arbeidet har syriske myndigheter vist en overraskende samarbeidsvilje. Det er imidlertid fase tre av planen som blir spesielt utfordrende. I løpet av åtte måneder skal alle kjemiske stridsmidler og min Er det greit å ha tatovering når en bærer uniform? FOTO: SCANPIX I løpet av åtte måneder skal alle kjemiske stridsmidler og våpen, samt beholdning av utgangsstoffer, ødelegges. våpen samt beholdninger av utgangsstoffer (såkalte «precursors») ødelegges. Omfanget er betydelig, rundt 1000 tonn er nevnt i flere åpne kilder. OPCW har antydet at beholdningen primært består av diverse utgangsstoffer, nervegassene Sarin og VX samt en del sennepsgass. Mesteparten er tydeligvis lagret i bulk, det vil si på tønner og tanker. Noe er sannsynligvis også klargjort i granater og raketter. Tilstanden på beholdningen er fortsatt uavklart. Rustne tønner, gamle granater og andre lekkasjer vil utvilsomt skape en rekke utfordringer med hensyn til behandling, transportering og destruksjon. Stridsmidlene skal være lagret på et 40-talls steder, de fleste er i områder kontrollert av regimets egne styrker. Det er imidlertid flere lagre og ikke minst adkomstveier hvor stridighetene foregår i dag. Grensene mellom opprørsstyrkene og regjeringshæren er dessuten flytende og endrer seg fortløpende. Det er avgjørende at sikkerheten til FN- og OPCW-inspektørene ivaretas og ikke minst må de kjemiske stridsmidlene sikres til enhver tid. Ingen ønsker at radikale grupperinger får kontroll på slike masseødeleggelsesvåpen, et marerittscenario for naboland, vesten og Russland. Det blir derfor viktig å påse at regimet både har evne og vilje til å håndtere ansvaret de nå har tatt på seg. FN- og OPCWinspektører vil spille en viktig rolle i så henseende. Mye tyder likevel på at Syria har et stort behov for internasjonal støtte for å gjennomføre destruksjonen innen tidsfristen. Det er store utfordringer innenfor teknologi, kompetanse og logistikk forbundet Uten sikkerhetsklarering risikerer soldater inne til førstegangstjeneste å bli midlertidig satt på benken. For å unngå dette må det stilles krav til sikkerhetsklareringsprosessen. At mange beordres til midlertidige stillinger i Forsvaret, er ingen hemmelighet. En yrkesoffiser med 20 års fartstid vil ikke nødvendigvis se på fire måneder utenfor sitt spesialfelt som et stort problem, men for en førstegangstjenestegjørende er situasjonen annerledes. Har man først gitt tolv måneder av sitt unge liv til Forsvaret, kan man ikke akseptere at man blir sittende på gjerdet i en tredjedel av tiden i påvente av sikkerhetsklarering. Vi er avhengig av at alle soldater med behov for sikkerhets- klarering får dette raskt. I dag gjennomfører cirka 8000 kvinner og menn førstegangstjenesten. Går vi ti år tilbake i tid var tallet cirka 12 000. Nytt utstyr og nye oppdrag har gjort tjenestestillingene mer spesialiserte, med lengre opplæringstid. Derfor er Forsvaret avhengig av at hver soldat raskt kan tre inn i stillingen han eller hun er tiltenkt. For soldaten selv er det dessuten viktig å være med på å utgjøre en forskjell, og at man ved å avtjene sin førstegangstjeneste føler at man bidrar til å opprettholde Forsvarets operative evne. Tilbake i 2011 trådte ny sesjonsordning i kraft for fullt. Tillitsmannsordningen (TMO) håpet den gang det ville være mulig å starte sikkerhetsklareringsprosessen for våre kommende gaster, flysoldater og menige allerede på sesjon del 2. En gruppe som virkelig hadde tjent på dette, er personer med dobbelt statsborgerskap. Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) pekte den gang på at alt av mannskap må være knyttet opp mot en stilling før de får iverksatt klareringsprosessen. TMO har forståelse for at prosedyrene for sikkerhetsklarering må være strenge, men vi er klare på at de bør kunne effektiviseres. med dette arbeidet, samtidig som det utkjempes en borgerkrig i landet. FNs generalsekretær Ban Ki-Moon har understreket at verken FN eller OPCW har kapasitet til å ivareta Syrias støttebehov. Både FN, USA og Russland har derfor bedt flere nasjoner om å bidra i «dugnaden». Mye er fortsatt uavklart og det gjenstår å se hvordan man praktisk vil gjennomføre destruksjonen. Lars Snåsøy (30), løytnant Sørvær: Jeg har ikke noe spesielt forhold til det. Men jeg ville vel reagert negativt om noen i uniform gikk rundt med store tatoveringer. Anne Katrine Rognmo (49), førstekonsulent Bardufoss: Jeg tenker at så lenge de ikke vises er det greit. Det har jo blitt mer stuerent med tatoveringer, og mine egne kan skjules. Avslutningsvis er det på sin plass å minne om at kampene i Syria fortsetter med uforminsket styrke. Rundt 100 mennesker dør hver dag og den humanitære situasjonen er prekær. Flott at man nå får kontroll på Syrias kjemiske våpen, men for den syriske befolkningen hjelper det ikke stort. Ivar Gåsbakk (20), menig Madla: Så lenge den ikke er synlig, er det greit. Det passer ikke med store tatoveringer. Om personell er ferdig sikkerhetsklarert når de møter til tjeneste, vil Forsvaret i en lengre periode få utnyttet kompetansen den enkelte har tilegnet seg gjennom rekruttperioden og eventuelle kurs. For Forsvaret vil utbyttet av den enkelte bli større, soldaten selv vil få bedre tid til å mestre sitt fagfelt, og Heimevernet vil etter tolv måneder få godt skikkede soldater klare for innsats. Det er først når dette skjer at vi kan konstatere at førstegangstjenesten har fungert etter sin hensikt – både for soldaten selv, innsatsforsvarets stridsevne og Heimevernet som gjenbruker. «Vi kan ikke akseptere at man blir sittende på gjerdet i én tredjedel av tiden i påvente av sikkerhetsklarering» Maren Aspmo (21), sersjant Sørreisa: Jeg synes at så lenge det er skjult, gjør det ingen ting. Det bør ikke være et totalforbud, men tegningene må ikke være støtende eller for prangende. Svanhild Kristensen (19), menig Haakonsvern: Det kommer an på størrelse, motiv og om den kan skjules. Hva mener nettleserne? Ja: 46,8% Nei: 40,3% Vet ikke: 12,9% Si din mening du også på www.fofo.no 58 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 59 folk jubilantar 30 år Terje Bræin-Risa, Lillehammer Elin Gustavsen, Oslo Kjersti Haug, Værnes Magnus Håkenstad, Oslo Jarle Kittilsen, Lillehammer Tom Anders Mjønes, Sørreisa Erling Hatland Nilsen, Bergen Karianne Opgård Pedersen, Elverum Tor-Øyvind Robøle, Kjeller Simen Møller Sandum, Elverum 40 år Håvar Bjørsvik, Reitan Stig Jarle Dekkerhus, Bardufoss Margrete Christensen, Harstad Asle Finnesand, Oslo Nina Larsen, Gardermoen Laila Merete Myrhaug, Setermoen Beathe Nes, Lillehammer Ole Johan Rustad, Kolsås Marte Thomassen, Lillehammer Raymond Håken Aamodt, Kjeller 50 år Jon Andresen, Mågerø Eli Cathrin Brandtzæg Hope, Bergen Rino Collings, Kolsås Roar Espevik, Bergen Tony Gueug, Huseby Jon Arild Haug, Rygge Ellen Marianne Jensen, Oslo Grethe Valen Klevan, Kjeller Kjersti Oddvarsdatter Sæther, Harstad Jan Petter Varhol, Rygge 60 år Terje Martin Andersen, Bergen Sylvia Magdalena Aronsen, Gardermoen Britt Lisbeth Bølgen, Bergen Arnstein Nils Johansen, Ramsund Odd Arild Karlsen, Kolsås John William Patrick Leach, Oslo Rune Gustav Nilsson, Lillehammer Tor Simen Olberg, Oslo Rajadurai, Radhakrishnan, Kjeller Gaute Strandbakke, Raufoss nytt om navn Oberst Odd-Harald Hagen (46) utnevnes til brigader og nestleder ved avdeling for økonomi og styring i Forsvarsdepartementet. Oberst Torgeir Byrløkken (46) blir assisterende vurderingssjef i Etterretningstjenesten. 60 NOVEMBER 2013 forsvaret&eg ›› Hege Skryseth – Cybertrugselen aukar – Det som starta som streker frå guterommet har utvikla seg til organisert vinningskriminalitet og industrispionasje. Bare i Noreg er det moderat rekna at digital kriminalitet kostar oss om lag 20 milliardar årleg, seier Hege Skryseth i Kongsberg Gruppen. Ho er fersk visepresident for forretningsutvikling i konsernet. Men når det gjeld cyberspace og IT-bransjen, er ho inga novise. Nyleg slutta Skryseth i stillinga som toppsjef for Microsoft i Noreg, for å byrje å jobbe for forsvarsindustrien. Ho meiner cyberkriminalitet er ein aukande trugsel mot Noreg. – Eg har samarbeidd nært med Forsvaret i ei rekkje år. I dei seinare åra har eg spesielt jobba tett opp mot Cyberforsvaret. Det digitale trugselbiletet har endra seg svært mykje og digital kriminalitet har i dag passert omsetnaden i narkotikakriminaliteten på verdsbasis, seier ho. Skryseth skryter av leiarutdanninga til Forsvaret. – Eg har hatt mange gode kollegaer som tidlegare har vore i Forsvaret. – Ingeniørutdanninga på Jørstadmoen er svært verdifull, ikkje berre for Forsvaret, men også for næringslivet, seier Skryseth, som sjølv har teknologibakgrunn. No gleder ho seg til å ta fatt på oppgåvene i den nye jobben. – Konsernet eg skal lære å kjenne er svært spennande. Eg håper å kunne bidra med den erfaringa er har frå Microsoft, eit av dei største teknologikonserna i verda. – Trur du Forsvaret er «eit tema for spesielt interesserte» og er dei gode nok på å kommunisere kva dei driv med? – Eg synest dei er flinke til å vekkje interesse hos unge og formidle verdiane som Forsvaret har. Dei viser ei fin blanding av fokus på verdiar og opplevingar. Sjølv har eg to søner og har høyrt frå samtalene heime at det er eit tema, spesielt etter at det hadde vore skulevitjing. Eldste sonen min har allereie byrja å tenkje på førstegongstenesta. – Synest du Forsvaret si rolle i samfunnet har endra seg dei siste tiåra? – Ja, heilt klart. Forsvaret har fått ein meir open og synleg profil, som gjer at dei blir meir tilgjengeleg for folk flest. Det er bra at militære av begge kjønn uttaler seg offentleg. – Kva synest du om at politikarane no har innført verneplikt for begge kjønn? – Det er eg positiv til. Viss eg hadde hatt den innsikta tidlegare som eg har no, kunne eg nok ha vurdert å gå inn i Forsvaret. – Kva trur du Forsvaret bør gjere for å rekruttere fleire kvinner og halde på dei? – Sjølv har eg jo heile tida arbeidd i ein mannsdominert bransje. For IT-bransjen sin del handla det om å avmystifisere kva dei heldt på med. Her har sikkert Forsvaret eit forbetringspotensial, seier ho. – Det er ikkje minst viktig å sette klare mål for rekrutteringa, slik vi gjorde i Microsoft. Vi satsa og målretta på kvinnelege talentar. – Er det noko du ville ha endra om du var forsvarssjef eller forsvarsminister? – Eg har trua på at ein større grad av synergi mellom Forsvaret og Politiet ville vore gunstig for samfunnet. Politiet har i det daglege ein nærleik til folk flest som er svært positiv. UTRADISJONELT VAL: Då Hege Skryseth tok ingeniørutdanning og byrja i IT-bransjen var dette ikkje så vanleg for kvinner. FOTO: ARNE FLAATEN GRO ANITA FURREVIK Hege Skryseth (45) «Eg synest Forsvaret er flink til å vekkje interesse hos unge» Flaggkommandør NilsAndreas Stensønes (49) overtar som stabssjef i Sjøforsvarsstaben. Brigader Tor-Rune Raabye (56) er utnevnt til generalmajor og blir ny generalinspektør for Heimevernet. Han er i dag nestkom- manderende ved Operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Flaggkommandør Håkon Tronstad (56) er utnevnt til kontreadmiral og beordret til tjeneste som nestkommanderende og stabssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter. Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen og sjef for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Erik Finseth ble i oktober tildelt Forsvarets hederskors. ■ IT-ingeniør. Har tidlegare jobba tolv år i Microsoft og fem år i Geodata. Har hatt verv i IKT Norge og eNorge-utvalet til regjeringa. ■ Kongsberg Gruppen er eit internasjonalt teknologikonsern med hovudkontor på Kongsberg. Konsernet har rundt 7000 tilsette fordelt på meir enn 25 land. Dei leverer høgteknologiske system til kundar innan olje- og gassproduksjon offshore, handelsflåten, forsvar og romfart. Huitfeldt leder ny komite Den nye Utenriks- og forsvarskomiteen ledes av følgende politikere: Leder Anniken Huitfeldt (A), 1. nestleder Øyvind Halleraker (H) og 2. nestleder Kristian Norheim (FrP). I tillegg sitter følgende personer i komiteen: Jens Stoltenberg, Marit Nybakk, Svein Roald Hansen og Kåre Simensen fra Arbeiderpartiet, Trond Helleland, Sylvi Graham, Elin Rodum Agdestein og Regina Alexandrova fra Høyre, Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg fra Fremskrittspartiet, Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti, Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet, Trine Skei Grande fra Venstre og Bård Vegar Solhjell fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen er med sine 17 medlemmer den nest største på Stortinget. FOTO: STORTINGET NOVEMBER 2013 61 miniportrett folk brudeparet FOTO: BERIT FREDHEIM Talar dei sivile si sak Tom-Rune Klemetsen byrja som kokkelærling på Banak i 1992. No er han leiar for den største sivile arbeidstakarorganisasjonen i Forsvaret. Løytnant Ole Christian Bakke (27) og Anette Bakke (25), tidlegare Iversen, blei vigde av major Trygve Tyreid i Hobøl kyrke 17. august. Bryllaupsfesten med 70 gjester vart halden på Reenskaug hotell i Drøbak. Anette kjem frå Hobøl, medan Ole Christian er frå Drøbak. Der bur paret no. Dei møttest i Bodø medan dei begge jobba i Forsvaret. Anette i 332-skvadronen, Ole Christian med F-16 våpensystem. I dag jobbar Anette som politi, medan Ole Christian jobbar i 717-skvadronen. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo – Eg hadde akkurat fått tilbod om sommarjobb på Hurtigruta. Så fekk eg lærlingplass på kjøkkenet på Banak. Det var jo litt meir langsiktig, så eg valde Forsvaret, seier Tom-Rune Klemetsen (43), nyvald leiar av Norsk tenestemanslag (NTL)/Forsvaret. Han kjem frå Veidnes i Laksefjorden, frå ein familie som er arveleg belasta uti kokkefaget. Og gamle kjøkkensjef Knut Tronstad sytte for at lærlingen blei organisert. Då Klemetsen nokre år seinare tok jobb på kjøkkenet på GSV, blei den unge kokken meir aktiv i organisasjonsarbeidet. –Så kom eg til Garden i 2002. Alt året etter blei eg tillitsvald på heil tid. Med unntak av eitt og eit halvt år i HV-staben som HMS-rådgjevar har eg dei siste åra vore frikjøpt. No har eg på sett og vis eitt års prøvetid fram til representantskapsmøtet i september, seier Klemetsen. Han overtok i haust stillinga som leiar av NTL/Forsvaret etter Dag Agledal, som vart forbundssekretær i NTL. Om lag 3000 sivile, verva og lærlingar er å finne som medlemmar. Og dei er svært viktige for å halde hjula til Forsvaret i gang: – Dei sivile har vore og er ei pressa gruppe, eg sit vel med ei kjensle av at militært personell er prioritert, for dei utgjer den spisse enden. Men utan dei sivile stansar Forsvaret, vi er viktige for å produsere operativ evne, påpeiker finnmarkingen. Sjølv om det er brei politisk semje om utviklinga i Forsvaret, er NTL-leiaren spent på om den nye regjeringa vil tillate meir konkurranseutsetting innanfor dei støttefunksjonane der dei har ein stor del av medlemsmassen. I så fall vil det ikkje skje utan kamp frå NTL. – Eg føler ikkje vi har pause i omstillinga, det har nærast blitt ein del av den årlege aktiviteten i alle DIF-ane, no er det Luftforsvaret som skal inn i ei stor omstilling. Forsvaret har vore storforbrukar av innleige dei siste åra, vi vil jo erstatte slikt med fast tilsette. – Kva er den største utfordringa for NTL/Forsvaret? – Kompetansemeldinga. Ho vil prege alle tilsette i framtida. Spørsmålet er kva slags kompetanse Forsvaret har bruk for, kva vi søker etter. Det kan jo nesten verke som om Forsvaret har blitt ein institusjon som berre søker etter personell med mastergradar. Men kanskje er det større behov for fagarbeidarar? Eller begge delar? Det er mykje god kompetanse i Forsvaret NYVALD: Tom-Rune Klemetsen er nyvald leiar i NTL/Forsvaret. i dag, det er meir eit spørsmål om han vert nytta riktig. – Blir det mykje bruk for kokkekompetansen din då? – Eg er jo einsleg og med mykje reising og kantina i LO stat blir det lite kokkelering. Men eg prøver å halde kunnskapen ved like i helgene, favorittråvara er fisk. Så hjelper eg gjerne ein kamerat som driv eit bakeri, men det er meir av administrativ art og som vaktmeister, om eg kan seie det slik. – Er du flink til å trene? – Eg prøver å halde meg i aktivitet og ikkje berre vere ein passivt medlem av eit treningssenter. Eg spring litt utandørs. For meg er trening avkopling, du får sett hovudet i ein annan modus. Eg skadde kneet i alpinbakken i påska, så i tida etter har det vore litt redusert aktivitet. Morgonfugl. Sjølv gjorde han militærteneste i Åsegarden i 1988, som idrettsassistent. Derifrå har han berre gode minne. Men Åsegarden er meir eller mindre nedlagd etter at den kalde krigen tok slutt: – Det er skremmande å sjå at store areal nesten ikkje blir brukte. Vi ser det også i Veteranpriser Kavaleriet på bittet i 350 år Terje Sæterbø og Jon Ivar Kjellin er tildelt Forsvarets veteranpris. Tildelinga fann stad under veterankonferansen i Bergen i oktober, og det var kronprins Haakon som delte ut ærevisinga (biletet). Prisen går til personar eller organisasjonar som har gjort ein ekstra innsats for norske veteranar. Bergensaren Sæterbø tenestegjorde i Libanon og på Balkan. I over 25 år har han jobba for å styrkje kåra til veteranane og har hatt eit sterkt personleg engasjement. Harstadværingen Jon Ivar Kjellin var sjef for Kystjegerkommandoen da dei blei hardt råka av trefningar i Afghanistan i 2010. Fire norske soldatar blei drepne og ni såra i to trefningar. I dag er han kommandørkaptein og sjef for Marinens jegervåpen. I september feiret kavaleriet sin 350-årsdag med en stor festmiddag i Gamle Logen i Oslo. En Leopard voktet for anledningen bygningen og en hestesko med innskriften «På bittet siden 1663» omkranset inngangen til den store festsalen. I spissen for det store arrangementet stod Kavaleriklubben. Rundt 200 personer deltok i bursdagsselskapet, med gjester fra inn- og utland. Forsvarssjef Harald Sunde var kveldens hovedtaler. Forsvarssjefen gratulerte jubilanten og rettet også en takk til sin gamle befalsskolelærer Ulmar Wollan (bildet). Med det tradisjonelle jegerbrølet og noen operasvisker på programmet ble det en uforglemmelig aften for unge og gamle kavalerister. FOTO: ERLING EIKLI FOTO: PAAL RAVNAAS 62 NOVEMBER 2013 FOTO: ARNE FLAATEN Porsanger og på Værnes. Det er trist, seier kokken som framleis har for vane å stå opp i otta: – Eg er morgonfugl og må nesten halde igjen for ikkje å komme på jobb mens det enno er natt. Kanskje kjem det frå kokkeyrket eller frå den tida eg budde i Larvik og måtte pendle inn til Oslo. Men eg gjer det med glede – og for medlemmane våre, avsluttar Klemetsen. TORBJØRN LØVLAND NOVEMBER 2013 63 FOTO: TOR ERIK H. MATHIESEN aktiv Sosial melkesyre Robert Mood tok med fire veteraner på motbakkeløp. – Jeg var med på Stoltzen Opp for første gang i fjor. Melkesyre. Snart er veteranene i gang. Oppover kommer de Det var like etter at jeg kom hjem fra en hektisk periode i Syria. Fysisk aktivitet er en god måte å få koblet av og luftet hodet, sier generalmajor Robert Mood. Han står i bunnen av Stoltzekleiven i Bergen og kikker opp mot fjellveggen. En steintrapp snirkler seg bratt oppover lia. I startområdet overfalles sansene av tigerbalsam og teknomusikk. De første deltagerne er allerede på vei opp de 800 trappetrinnene mot toppen. med blikket stivt festet på trappetrinnene foran seg. De beveger seg inn i området som har fått det passende navnet «Melkesyren» som er litt over halvveis i den 900 meter lange løypa. Det er først her de virkelig harde motbakkene starter. Med en gjennomsnittlig stigningsprosent på nesten 35 prosent er det nesten umulig å løpe hele veien opp Stoltzekleiven. Etter litt over et kvarter er Mood i mål og sjekker pulsklokken som viser 175 i makspuls. –Trening er viktig for å holde livskvaliteten på topp. Bergen er jo Norges største veteranby. Så jeg håper vi får med oss enda flere spreke soldater neste år, sier Mood. Selv har han vært aktiv hele livet. Blant annet kan han skryte på seg en tidligere junior-norgesrekord i knebøy. – Men fokuset skiftet raskt fra styrke- til utholdenhetsidrett da jeg startet på Krigsskolen og slet med å klare kravet på 3000 meter, sier han og smiler. Krabbet. – Det ser brattere ut enn unnarennet i Holmen- kollen, sier Aslak Brekke. Den tidligere feltpresten med flere utenlandsoppdrag bak seg er en av fire veteraner som sammen med Mood skal gi seg i kast med motbakkene. Sammen har de erfaring fra blant annet Libanon, Bosnia, Kosovo og Irak. Men i dag er det helt andre utfordringer som venter. – Jeg har forhåpentligvis lært av feilene fra i fjor. Da kjente jeg meg i flytsonen og holdt høy fart ut fra start. Det gikk bra lenge, men hundre meter fra toppen møtte jeg veggen. Jeg ble svimmel og måtte gripe tak i rekkverket for å holde meg på beina. Det siste stykket krabbet jeg på alle fire, sier han. Vokser. Beinhardt, men også populært. Motbakkeløping er en av de raskest voksende kondisjonsidrettene i Norge, ifølge Christian Pedersen. Han har selv vært initiativtager til flere løp. For noen år tilbake la han karrieren som toppleder innen finans på hylla for å arbeide heltid med motbakkeløping. – I år arrangeres det rundt 165 slike løp i Norge. Likevel har Stoltzen Opp fortsatt en unik posisjon. Det er et veldig sosialt arrangement hvor alle samles på toppen etter målgang. Det skiller seg også ut ved at det nesten bare består av trapper. Dersom man først blir tung i beina, er det svært vanskelig å hente seg inn igjen. En frisk start kan fort straffe seg mot slutten av løpet, sier Pedersen. STOLTZEKLEIVEN: Motbakkegeneral Robert Mood starter på delen av løypa som kalles «Melkesyren». – Neste år ønsker vi oss enda flere veteraner på startstreken, sier han. 64 NOVEMBER 2013 Lov å hate. – Det blir selvfølgelig litt intern rivalisering. Men det sosiale er det viktigste på disse turene. Det å løpe Stoltzen skaper en fin ramme rundt samværet, sier Aslak Brekke, som har unngått sprekk og perset med nesten et minutt. Han masserer lårene og forteller at han ikke kunne tenkt seg å løpe på egenhånd. – Da jeg var feltprest på Balkan, pleide vi å si at tøffe utfordringer binder folk tettere sammen. Det er et privilegium å «hate» sammen med kameratene sine. Det stemmer nok også for Stoltzen Opp. SVEIN ARSTAD [email protected] «Da jeg var feltprest på Balkan, pleide vi å si at tøffe utfordringer binder folk tettere sammen» ASLAK BREKKE, veteran NOVEMBER 2013 65 kultur EKSTREMT: – Mange som verver seg til Forsvaret, er nok drevet av den samme jakten på spenning som ekstremsportutøvere, sier forfatter Kamal Anwar. «Krig er det mest ekstreme du kan være med på» Forfatter Kamal Anwar tror jakten på spenning er den viktigste motivasjonsfaktoren for norske soldater i Afghanistan. – Det ble ofte brukt store ord når mine medsoldater skulle forklare hvorfor de vervet seg til tjeneste i Afghanistan. Ord som konge, flagg og fedreland. Men etterhvert viste det seg at mange knapt visste noe om bakgrunnen for krigen eller hva vi egentlig kjempet for. Stikker man fingeren i jorda, så er det mange som blir soldater fordi det er et spennende yrke. Krig er det mest ekstreme du kan være med på, sier Kamal Anwar (26). med egne erfaringer danner dette grunnlaget for romanen, forteller han. Selv om boken er fiktiv, så er alt som beskrives, ting som har skjedd. – Jeg har ikke fantasi nok til å finne på alt jeg skriver om. Derfor bruker jeg folk jeg har møtt eller blitt fortalt om. Men jeg har forandret på opplysninger som navn, tid og sted. Målet med boken er å gi et usminket bilde av hva krig er. Veibombe. Selv fikk han en brå start på oppholdet Usminket. Denne høsten debuterer Afghanistan- veteran Anwar som forfatter med boken «Krig er gøy». – Det begynte som en dagbok. I krigsområder møtte jeg mange som hadde utrolige historier å fortelle. Jeg begynte å skrive disse ned. Sammen i Afghanistan. Knapt en uke etter at han hadde ankommet, mistet Tor Arne Lau-Henriksen livet. Noen måneder senere kjørte Kristoffer Sørli Jørgensen på en veibombe. – Kristoffer hadde blitt en av mine nærmeste venner i Afghanistan. Plutselig var han død. Det var en skikkelig tankevekker, sier Kamal. I boken beskriver han norske soldaters hverdag. Om tanken på å drepe, men også selv å bli drept. Om hovedpersonen som fjerner platene fra den skuddsikre vesten når han skal være toppsikrer på et pansret kjøretøy. – Dette er basert på historier jeg fikk høre i Afghanistan. Det er et uttrykk for en «macho-gifaen»-holdning som finnes blant enkelte soldater. Jeg ønsket å gi et så ærlig bilde som mulig av hvordan mange i Forsvaret egentlig tenker, sier Anwar. Til Valhall. Norsk offentlighet fikk et sjokkartet møte med soldatenes tankegang gjennom Alfasaken i 2010. Sitater som «krig er bedre enn sex» og kampropet «Til Valhall» skapte overskrifter. Anwar valgte å engasjere seg og skrev en kronikk i Aftenposten hvor han forsvarte soldatene fra Telemark bataljon. – Jeg satte pris på ærligheten til soldatene. Da det stormet som verst ventet jeg på at noen fra Forsvaret skulle ta til motmæle. Til slutt tok jeg saken i egne hender. Min mening er at man ofte må ty til en hard holdning for å kunne overleve under ekstreme omstendigheter. I etterkant fikk jeg veldig gode tilbakemeldinger på kronikken. Mange følte at jeg satte ord på det mange soldater tenkte, sier Anwar. Adenbukta. Bokmarkedet nærmest flommer over av krigslitteratur, men Anwar har en bakgrunn som han deler med få andre. Foruten erfaring fra Forsvaret har han også jobbet som privat sikkerhetskonsulent i blant annet Somalia og Jemen. – Ingen nordmann har skrevet om det private soldatmarkedet. Derfor har jeg noe unikt å fortelle, sier Anwar. For noen år tilbake jobbet han som sikkerhetsvakt om bord på skip i Adenbukta. – Det hendte at piratene begynte å skyte vilt mot oss. Men det er vanskelig å treffe noe som helst med en rusten kalasjnikov om bord i en småbåt. Vi besvarte også ilden. Jobben som private sikkerhetsselskaper sto for var helt avgjørende for nedgangen i angrep utenfor Somalia. Pirater har aldri kapret et lasteskip med bevæpnede sikkerhetsvakter om bord, sier Anwar. farligste områder. En guttedrøm han enn¨å ikke har fått oppfylt, er å bli soldat i Fremmedlegionen. – Det hender jeg sitter og drømmer om det på lesesalen. Jeg vil si at det er 50-50-sjanse for at jeg verver meg etter studiene. – Hvordan er franskkunnskapene? – Elendige. Jeg kan vel foreløpig ett ord. Men det ordner seg nok etterhvert. Dessuten kan jeg finne stoff til nye bøker. Kanskje kommer det er oppfølger om noen år som heter «Krig er fortsatt gøy», ler Anwar. Les omtale på side 69. Guttedrøm. Nå studerer han juss i Bergen. Men Anwar innrømmer at han fortsatt savner spenningen som følger med arbeidet i noen av verdens SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN «Stikker man fingeren i jorda så er det mange som blir soldater fordi det er et spennende yrke» 66 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 67 omtaler Fornøyelig murstein Bind to i Jon Michelets serie om skogsmatrosen fra Rena – Halvor Skramstad – tar oss videre i beretningen om livet i handelsflåten i krigsårene. Etter at Skramstads første båt blir torpedert ved Island oktober 1940, går Skramstad om bord på en moderne tanker som frakter livsviktig flybensin til Storbritannia og gjennomlever både farefulle konvoier i Nord-Atlanteren og bombing i havne- byen Liverpool. Skramstad blir mitraljøseskytter om bord og skyter ned to tyske fly på kort tid. Boken gir oss et troverdig tidsbilde og livet på tankskipet med de sosiale spenninger som lå i tiden og mannskapets bekymring over de som var hjemme, skildres fint med spark til rederne, Northraship og Londonregjeringen. Det er lagt stor vekt på konvoiene, hvor angrep fra tyske fly, over- flatefartøyer og ubåter truet. De som har lest Nicholas Monsarrats glimrende bok om konvoikrigen «The Cruel Sea» («Farlig Hav»), vil kjenne seg igjen. Som den første boken i serien er denne meget spennende og informativ lesning. Jon Michelet har en fin penn, og selv om boken er en skikkelig murstein, finner jeg den meget lettlest. «En sjøens helt. Skytteren» Jon Michelet Forlaget Oktober Oslo 2013 613 sider ERIK IANKE FOTO: PRIVAT. EGEN ERFARING: Kamal Anwar har erfaring både som soldat i Afghanistan og sikkerhetsvakt i Adenbukta. I «Krig er gøy» skriver han om begge deler. Krig – ikke bare gøy «Krig er gøy» er ujevn, men såpass spennende at den fungerer som underholdningsroman. Mange norske soldater har opp gjennom årene pratet om mulighetene for en karriere som sikkerhetskonsulent, av noen kalt leiesoldat, på det internasjonale markedet. For de fleste ble det med praten. Hovedpersonen i Kamal Anwars roman forsøker å realisere drømmen. Han melder seg på et kurs hos et rufsete firma i England. Der gjør han det bra, og som sønn til en pakistansk innvandrer i Norge har han både utseende og språkkunnskaper som gjør at en av sjefene ser et potensiale. Deretter følger oppdrag i flere land. Boken beskriver en nedadgående spiral der drømmen gradvis blir til et mareritt. Romanen er ujevn, og kunne med fordel vært strammere redigert. Språket inneholder en del feilskjær som burde ha vært rettet opp, og ikke alt som beskrives er like troverdig. Men samtidig inneholder boka nok interessante miljøskildringer, gode dialoger og presise observasjoner til at den er verdt å lese. Mot slutten av boka, der jegpersonen blir med på et oppdrag inn i Somalia, som vi selvsagt aner kommer til å gå dårlig, er den også såpass spennende at den fungerer som underholdningsroman. Fortellerstemmen veksler mellom krigsromantisering og kynisme. Hovedpersonens fantasier, fascinasjon for krig, og hans følsomhet for maskuline hierarkier kan virke noe overspent. Men han har innvandrersønnens og den evige outsiderens skarpe blikk for sosial posisjon og posisjonering. Norsk forlagsbransje har i årevis lengtet etter «den store innvandrerromanen». Det var neppe denne boka de så for seg, men blikket på norske forhold sett «utenfra-innenfra» er også en klar kvalitet ved denne romanen som utmerker seg ved å skildre miljøer og ha en fortellerstemme som ikke er vanlig i norsk litteratur. HENRIK HOVLAND «Krig er gøy» Kamal Anwar Roman Kagge forlag 382 sider NOVEMBER 2013 69 Sykle på jobben mix Karl-Egil Høgstein gjør små og store jobber på Akershus festning. En transportsykkel har bedret arbeidsdagen siden slutten av august. – Tidligere gikk eller kjørte jeg bil med verktøy, kasser og utstyr til de jobbene vi hadde på festningsområdet, i dag kan jeg sykle. Det er lettere for bena og bedre for miljøet totalt sett, sier teknikeren i Forsvarsbygg. Han gjør alt fra å støvsuge tekniske rom til å sette inn nye vinduer i bygg eller få på plass brytere som har gått i stykker. – Flere steder på festningen er det vanskelig å komme til med bilen, og det er tungt å gå med tungt utstyr på brostein, så derfor er sykkelen en fin og ikke minst raskere løsning. – Hva gjør du når snøen snart kommer? – He, he. Jeg satser på en ekstra lang sommer, sier han – og legger til at helseeffekten også er god. Prisar til F Bladet som du no les, har mottatt internasjonale prisar for god journalistikk. Eit latvisk bilete er kåra til det beste. European Military Press Association (EMPA) deler årleg ut prisane for beste journalistiske sak og beste bilde. Rundt 100 redaktørar og mediefolk i militære publikasjonar i Europa har røysta fram bidraga som EMPA handsama på kongressen i Helsinki i oktober. I kategorien beste foto blei fotosjef Arne Flaaten i F, tildelt 2. plass med eit bilde tatt av feltprest Roald Linaker. Bildet sto på trykk i nummer 7/8 i år. I kategorien beste sak fekk Marte Boye Haakonsen 3. plass for intervjuet med ekteparet Thomas og Caroline Gundhus Nysted om deira røynsler etter at Thomas blei skadd i Afghanistan. Reportasjen stod på trykk i maiutgåva av F. Fs ansvarlege redaktør Tor Eigil Stordahl tok imot diplom på vegne av vinnarane av EMPA-president Liga Lakuca. Gatis Indrevics frå Latvia vann prisen for beste fotografi med eit bilde han rigga til under oppdrag utanfor Meymaneh i Afghanistan i 2011. Sjølve bildet blei tatt av ein militær kollega, men Indrevics hadde gjort alle innstillingar ferdig. Bildet blei publisert i det latviske forsvarsbladet Tevijas Sargs. Det irske bladet An Cosantoir (The Denfender) vann prisen for beste sak, som handla om situasjonen i Mali. FOTO: ARNE FLAATEN 70 NOVEMBER 2013 BESTE BILETE: Dette biletet, der fotografen sjølv sit på steinen, blei kåra til det beste. FOTO: GATIS INDREVICS ! Vi retter! I F10 brukte vi bilde av feil person i artikkelen Stressless. Dette er bilde av Barbro Andersen. FOTO: JAN HARALD TOMASSEN/NRK. Berre krig i hyllene 42 år gamle Roger Albrigtsen i ERLING EIKLI [email protected] PAAL RAVNAAS [email protected] Bilda til saka om Roald Linaker fekk 2. plass i kåringa. Reportasjen om ekteparet Nysted oppnådde 3. plass. KRIGSBØKER: Roger Albrigtsen i sitt vesle bokutsal. Porsanger er over snittet interessert i litteratur frå krigen. Nyleg opna han eit bokutsal i Lakselv med over 300 boktitlar frå andre verdskrigen. – Dette er idealisme og ikkje til å leve av. Eg er eigentleg forfattar, frilansar og lokalhistorikar – med utdanning som førskolelærar. Men med ein farfar som fortalde mykje om da det tyske slagskipet Tirpitz låg i Ofoten og ein morfar som var med i XU (Sepals-gjengen), måtte eg bli krigsinteressert, seier Albrigtsen, som er oppvaksen i Ofoten og hadde bunkersane etter Tirpitz som leikeplass. Nokre av bøkene til Lakselv bokutsal er svært sjeldne, og mange er brukte. For å få kundane i rett modus har han også nokre gjenstandar frå krigen utstilt i det vesle lokalet. Eit fåtals DVD-ar er også i hyllene, som klassikaren «Brent Jord» – den sel framleis veldig bra. Mange tingingar kjem på Facebook, og etter kvart skal han også få på plass i nettbutikk. – Folk i nord er kanskje ekstra interesserte i det som skjedde under andre verdskrigen. Vi mista jo alt og blei tvangsevakuerte av tyskarane. Det blei snakka lite om krigen etterpå – han skulle liksom gløymast. Traumane blei ikkje gjennomarbeidde fordi folket var drive på flukt, seier Albrigtsen, militærnektaren som no også er i ferd med å gi ut ei rikt illustrert bok om krigen i Porsanger. Han har tidlegare gitt ut bok om det illegale arbeidet til Sepals-gruppa. TORBJØRN LØVLAND NOVEMBER 2013 71 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Hallvard Grønnesby, Vesterålen Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum,postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 27. november Månedens oppgave er BERGE skal bli til HVITT Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 27. november x-ord Film og musikk Hvem spilte de to hovedrollene i filmen «Face Off»? Hva heter vokalisten i Metallica? Geografi Hvilken elv er verdens lengste? Hva heter Europas lengste elv? Elvis Presley uttalte flere ganger at han lærte mye om sceneopptreden i menigheter i barndommen. Hvilken type menighet snakket han om? Litteratur Hvilken norsk forfatter har skrevet en trilogi om jenta Tora? I hvilken kjent historie finner vi hovedpersonene Nora og Torvald Helmer Forsvaret Ifølge Natos anbefalinger, hvor stor andel av et statsbudsjett bør tilfalle et lands forsvar? Hva var Nike-bataljonen? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Sport Hva heter ishockeyligaen som er rangert som Europas beste, og hva står forkortelsen for? Hvilken farge er det på ledertrøya i sykkelrittet Giro d’Italia? Svarfrist: 27. november Finalen Hvor mye er en amerikansk gallon? Hvor mye er en britisk gallon? Løsning i nr. 10: «Mahatma Gandhi» Vinner av 15 Flax-lodd er: May-Tove Norheim, Rundhaug finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 10 var: Norske veteraner minnes sine oppdrag I Tyskland Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Jon Kyrre Johansen, Finnsnes 2.premie (10 Flax-lodd) Odd H Espegren, Hønefoss 3.premie (5 Flax-lodd) Svend Røstad, Sandnes Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 27. november VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 27. november Vinner av 15 Flax-lodd: Gabor Rinak, Ski ADRESSE: På hvilken side kan du lese om Universitetet i Ås ? Send ditt svar til [email protected]. Svarfrist: 27. november Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 12: side 68 Vinner av 15 Flax-lodd: Berit L Frøystein, Voss Film og musikk: 1 stjerne: John Travolta og Nicholas Cage. 2 stjerner: James Hetfield. Litteratur: 1 stjerne: Herbjørg Wassmo. 2 stjerner: Ibsens «Et dukkehjem». Sport: 1 stjerne: Kontinental Hockey League (KHL). 2 stjerner: Rosa. Geografi: 1 stjerne: Nilen. 2 stjerner: Volga. Forsvaret: 1 stjerne: To prosent. 2 stjerner: Et rakettbasert luftvernsystem i bruk i Norge i tiden 1960–1991 for å beskytte hovedstadsområdet. Finalen: 3 stjerner: 3,785412 liter. 3 stjerner: 4,546 liter. Lykke til! NAVN: Bildet sist gang var «Hjulfelg» Vinner av 15 Flax-lodd: Malin Forsberg, Oslo premienøtta SVAR HODEBRY: 72 NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 73 annonser Nordic Shelter AS utvikler og produserer egne løsninger som leveres kunder over hele Verden. Våre største markeder er Skandinavia, Midt-Østen og USA. Virksomheten ledes fra vårt hovedkontor i Fredrikstad. AKTUELT FRA FORSVARET FOTO: SINDRE SORHUS Nordic Shelter AS er i løpet av få år blitt Nordens ledende leverandør av spesialcontainere til militære og industrielle kunder, med virksomhet i Norge, Sverige, Estland og Forente Arabiske Emirater. Selskapet ble etablert i 2007 og er innrettet på markedsområdene Forsvar, Logistikk og Modulbygg. Gruppens selskaper omsetter I 2013 for omlag 150 mill kr og har en økende ordreinngang. Ordrereserven for 2014 er på ca 100 mill kr. 76 Lærling i Forsvaret 78 Støtter skarpt med simulator 79 Kommentar: Kampklare avdelinger 80 Kystvaktløftet 82 EOD-øvelse på Island Prosjektleder Internasjonalt Forsvar 83 «Bygninger fra 50og 60-tallet med felles toalett- og dusjanlegg er lite egnet til å ivareta kjønnsnøytral verneplikt» Til markedsområde Forsvar, som opplever sterk vekst, søkes Prosjektleder Internasjonal til nyopprettet stilling. Stillingen vil innebære ansvar for gjennomføringen av større prosjekter med militære kunder i utlandet. Til å besette denne viktige stillingen søkes en person med følgende bakgrunn og egenskaper: - militær bakgrunn, Krigsskole eller tilsvarende - alder i området 35 – 45 år - prosjekterfaring - internasjonal erfaring fra Forsvaret - beherske flytende engelsk muntlig og skriftlig - god muntlig og skriftlig fremstillingsevne TOR FREDRIK JOHANNESSEN Kommandør Sjef KNM Harald Haarfagre 84 Elever på camp 86 Trener inn penger Hjelp, vi har fått virus! Vi vektlegger i større grad erfaring og rette personlige egenskaper for denne stillingen enn formell utdannelse. Den rette kandidaten har stort pågangsmot, er lærevillig, har stor arbeidskapasitet, gode sosiale egenskaper og et ønske om å løse utfordringer i samarbeide med et team. Hva skjer når Forsvarets systemer hackes? Det har cyberingeniørene ved Forsvarets ingeniørhøgskole øvd på. 87 Kommentar: Kebnekaise-rapporten 90 Kalte inn vennegjengen 91 Kommentar: Tette bånd 96 Stillingen vil medføre hyppige reiser og utstrakt kontakt med kunder, de andre selskapene i gruppen og våre underleverandører i inn- og utland. Mener du at du er rett person for denne stillingen ta kontakt med adm dir Stein Walle, tel 41 74 70 70. [email protected] Nordic Shelter AS, Rosenborgveien 3, 1630 Gamle Fredrikstad WWW.NORDICSHELTER.COM 92 Heimevernets forsyninger 93 Kommentar: Logistikk i HV 94 Observatør i Syria 95 Kommentar: Fullt operativt FOTO: FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode arbeidsforhold i et «dynamisk» miljø ved vårt hovedkontor i Fredrikstad. Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. Fargerike HV – Å ta på seg uniformen er som å trekke på meg min egen hud, skriver blogger Marie Brudevold. Bli med på HV-øvelse. 88 97 «Å endre navn fra FK KKIS til CKT kommer som en følge av en omstendelig analyse av hva vår organisasjon er» MORTEN EGGEN Oberst Nestkommanderende CKT FIRE ÅR: I løpet av fire års utdanning på Forsvarets våpen og kjøretøy, soldat- og lederutdanning, studiekompetanse og fagbrev for lærlingene. FOTO: SIMEN RUDI HÆREN Serie ■ Vi tar for oss Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Dette er sjette og siste del av presentasjonsserien om underavdelinger ved FKL. I dette nummeret: Teknisk avdeling. – Vi lærer ikke bare å skru på våpen og kjøretøy. Vi lærer også å bruke den, sier lærling Frede Flugstad. 1. august ble Forsvarets tekniske befalsskole slått sammen med Hærens befalsskole og underlagt Krigsskolen. Teknisk avdeling har fortsatt ansvaret for å utdanne lærling- og befalselevene til formenn (lagførere) på reparasjonslag innenfor kjøretøy- og våpenfagene i Forsvaret. Lærlingene rekrutteres fra videregående yrkeslinjer i kjøretøyfagene og industriteknologi. De får i løpet av fire år soldat- og lederutdanning, studiekompetanse og fagbrev, i tillegg til den materiellspesifikke utdanningen. Frede Flugstad fra Hamar er på sitt andre år. – Jeg lærer veldig mye kult, noe jeg aldri ville fått mulighet til som lærling i en sivil bedrift. Vi lærer ikke bare å skru på våpen og kjøretøy, vi lærer også å bruke den. Dagene går ekstremt fort, og vi har gode instruktører, sier Flugstad. Ute i felt. Han søkte lærlingplass i Forsvaret etter en uke utplassering ved Teknisk avdeling. Flugstad forberedte seg godt fysisk før befalsskoleopptaket (FOS, Felles opptak og seleksjon), og jo lenger ut i opptaket han kom, jo mer trygg ble han på å få tilbud om lærlingplass. – Det var helt klart utdanningspakken som var avgjørende for at jeg søkte lærlingplass i Forsvaret. Studiekompetanse er bra å ha med seg videre. Og så er det mye lettere å gjennomføre i Forsvaret enn om jeg skulle gjort det på egen hånd. Vi drar hverandre videre, sier han. Teknikerne i Hæren jobber ikke bare inne på et verksted. En tekniker bidrar til stridsutholdenhet og forutsigbarhet når Hæren øver og løser oppdrag, ved å utføre reparasjoner og vedlikehold under krevende feltforhold. Derfor utdannes lærlingene også til dyktige hærsoldater. – Noe av det beste med utdanningen er å være ute på øvelser og skru i felt, sier Flugstad, som ønsker seg til Rena i praksis- og plikttjenesten. Karriere i Forsvaret. Hæren jobber med å legge til rette for bedre karrieremuligheter, også for teknikerne. Videreutvikling og kompetanseheving er et prioritert mål. Sjef for Teknisk avdeling, oberstløytnant Åge Elvestuen, sier en karriere i Forsvaret byr på flere muligheter enn begrensninger. – Vi gir den beste tekniske utdanningen i landet, men vi har likevel forhold å jobbe med. Vi jobber kontinuerlig med å tilby bedre vilkår for teknikerne, for eksempel høyere lønn, men også muligheter til etter- og videreutdanning. På den måten kan vi i større grad konkurrere med sivile bedrifter, sier Elvestuen. Flugstad er åpen for en karriere i Forsvaret. – Det avhenger av stillingen jeg blir tilbudt, men i utgangspunktet har jeg lyst til å jobbe i Forsvaret også etter utdanningen, og jeg kunne gjerne tenkt meg å reise ut i internasjonale operasjoner, sier han. For lang tid. En av rekrutteringsutfordringene har vist seg at det tar for lang tid fra søknadsfrist til gjennomføring av FOS. Antall søkere til teknisk utdanning er brukbar, men mange opplever usikkerheten rundt hvorvidt aspirantene mestrer opptaket og faktisk får lærlingplass som for stor. Flere blir derfor tilbudt læreplass og skriver kontrakt med et sivilt firma før opptaket starter. – Vi ønsker å gjennomføre tidligere opptak og seleksjon for tekniske linjer, enten i forbindelse med vinter-FOS eller arrangere et vår-FOS. Vi må kunne tilby de beste elevene kontrakt før juli, sier Elvestuen. Høyere krav. I løpet av de kommende årene vil Hæren få tilført mye nytt og avansert materiell. – Vi får materiell med spesifikasjoner, konfigurasjoner og teknikk som det ikke finnes maken til på det sivile markedet. Vi snakker om nye lastevogner, oppgraderte stridskjøretøy og forskjellige spesialkjøretøy til for eksempel eksplosivrydding. I så måte vil det bli stilt andre og høyere krav til hva en teknikerne må kunne. Jeg tror dette vil gi det tekniske miljøet et stort løft og ikke minst vil det forsterke Forsvaret som en interessant arbeidsplass for teknikere, sier Elvestuen. SIMEN RUDI Informasjonsmedarbeider Teknisk avdeling ■ Ledende innen berging og vedlikehold/reparasjoner av landbasert materiell. ■ Står for den tekniske utdanningen ved Hærens befalsskole. ■ Høsten 2013 gjennomførte FKL en organisasjonsendring hvor Forsvarets logistikkskole ble delt opp i Teknisk avdeling og Logistikkskolen. Flere stabsfunksjoner ble plassert ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk. Dette er en prøveordning frem til 2014. 76 NOVEMBER 2013 GRØNN TEKNIKK NOVEMBER 2013 77 FOTO: HÆREN Bar stein til Blåtind. I mer enn 120 år har avdelingssjefer i Forsvaret fremført formaningen for sine mannskaper (bildet). Dette skjer tidlig i tjenestetiden og skal bevisstgjøre den enkelte soldat de alvorlige plikter de er underlagt som vernepliktige i kongeriket Norge. Sambandsbataljonen har i flere år gjort dette fra toppen av Blåtind (1378 moh). Om lag 170 vordende sambandssoldater bar med seg tunge steiner i ryggsekkene, som skulle symbolisere deres vilje og innsats. Den tyngste steinen veide hele 37,7 kilo og ble båret til toppen av menig Per Ola Ottesen fra Fyllingsdalen. Seremonien ble avsluttet ved at soldatene fikk ta av feltlua og sette på seg den kornblå bereten. – Dere er nå ekte brigadesoldater, sa oberstløytnant Trond Nilsen. Brigaden til Vestlandet. Fra midt i november skal Hæren sammen med Heimevernet, Sjøforsvaret og Luftforsvaret delta på en større øvelse som vil foregå både på Vestlandet og i Troms. Brigade Nord vil deployere til Hordaland med om lag 2000 mann, stridskjøretøy og annet tungt materiell. Hæren skal være mobil og kunne forflytte store styrker med materiell og personell på kort varsel. Også på Vestlandet er det store verdier som er verdt å forsvare. Derfor må Hæren også trene her – noe som vil sette sitt preg på Stord og de nærliggende områdene i ukene 46, 47 og 48. her & nå STIAN ASPHAUG Løytnant Prosjektoffiser i Hærstaben HÆREN Kompetansen som avdelingsbefal besitter, kan være vanskelig å erstatte. Best på vinter Forsvarets vinterskole bruker høsten til å gjøre befal på lags-, tropps- og kompaninivået klare for vinteren. Kampklare avdelinger Hæren skal i perioden frem mot 2020 moderniseres materiell- og personellmessig. Mer komplekse systemer setter høyere kompetansekrav til menneskene i organisasjonen. Avdelingsbefalet skal ivareta kontinuitet, ekspertise og fagkompetanse og vil ha en viktig rolle i moderniseringen. Med litt snø i lufta og et tynt hvitt lag på marka var drøyt hundre befal og offiserer samlet på Setermoen i midten av oktober. Da ble det første av i alt fem seminarer om temaet arrangert. Forsvarets vinterskole (FVS) setter under disse seminarene blant annet søkelyset på frost- og kuldeskader, trygg marsjvei, bekledning og skred. – Vinteren påfører oss en ytre påvirkning som det er viktig å takle gjennom gode vinterfaglige kunnskaper for de som «har skoen på», uttaler major Jo Ivar Løvseth. Han er sjef for vinterseksjonen ved FVS, som med disse seminarene ønsker å nå frem til spesielt det yngre befalet på lags- og troppsnivå. Hensikten er å gi råd og tips for å forberede egen avdeling på vinteren samt få i gang dialog rundt vinterfaglige emner. – De siste årene har det vært noen uønskede hendelser vedrørende frost- og kuldeskader, sier Løvseth. – Vi ønsker å diskutere tiltak som er kommet opp i etterkant av dette, hvordan vi kan lære av det, og legge det inn i den videre utdanning. SONDRE RYPE PAULSEN DAGLIG BRUK: Tyske soldater i Camp Marmal i Afghanistan trener daglig på skytesimulatoren. Den mobilen løsningen anses som en viktig del i å vedlikeholde skyteferdighetene på skarpe oppdrag. FOTO: STEPHEN OLSEN – Kan spare millioner Realistisk trening. Skytesimulatoren gir anledning til samtidig bruk av ulike våpenkombinasjoner. Skytteren får informasjon om hvordan våpenet ble brukt. Man får oppgitt hvordan løpet beveges, avtrekket gjennomføres, kolben trykkes i skulderen og hvilken helningsvinkel våpenet har. Trykkluft gir rekyl ved avfyring, mens lasere i våpenet gir informasjon til sensorer som måler hvor skytteren treffer. – Volum er utfordringen når vi skyter hjemme, med tanke på ammunisjons- Tyske soldater i Afghanistan trener ild og VINTER: Løytnant Henning Kaspersen (t.v.) og major Jo Ivar Løvseth fra Forsvarets vinterskole reiser landet rundt og deler av sin vinterkompetanse. 78 NOVEMBER 2013 ildledelse i stridssituasjoner ved hjelp av en avansert simulator for hånd- og avdelingsvåpen. I Norge har Hærens våpenskole en tilsvarende simulator, men den er ikke like avansert. Lignende løsninger er ønsket for hele Forsvaret. – Simulatoren gir spesielt tre store fordeler. Den enkelte skytter kan raskt og effektivt skyte et bredt spekter av øvelser, fra baneskyting til feltskyting i mørke og dårlig sikt, og få presise tilbakemeldinger både på resultater og opptreden. For det andre kan du gjennomføre komplekse øvelser for enkeltmann og avdelinger og dermed trene ildledelse og kommunikasjon. I tillegg er den tids- og kostnadsbesparende, sier oberstløytnant Bjørn Gaute Herlyng, sjef for Hærens taktiske treningssenter ved Hærens våpenskole. I et halvt år tjenestegjorde Herlyng som sjef for operasjonsavdelingen i hovedkvarteret til Regionalkommando Nord i Afghanistan. De tyske styrkene han var med på å lede, brukte simulatoren aktivt før de dro ut på skarpe oppdrag, i perioder omtrent hele døgnet. – Det er en startinvestering, men etterpå blir treningen billigere jo mer simulatoren brukes. Muligheten til mørkeskyting på dagtid, å spare tid gjennom hurtige gjennomføringer, lite klargjøring og å slippe reise til og fra skytebanen gjør at millioner kan spares, sier han. FOTO: STEPHEN OLSEN Avanserte simulatorer for hånd- og avdelingsvåpen kan bli en virkelighet også i Hæren. AFGHANISTAN: Oberstløytnant Bjørn Gaute Herlyng tjenestegjorde et halvt år i Regionalkommando Nord i Camp Marmal. kostnader og tilgang på instruktører og baner. Skytesimulatoren er i leir, men i flyttbare 20-fots containere. En studie utført ved BI viser at med tilsvarende system vil Hæren alene kunne spare titalls millioner i året, fortsetter Herlyng. Etiske vurderinger. – I tillegg til skyteskiver som simulerer baneskyting på forskjellige avstander kan du velge mellom en rekke forskjellige typer mål, også bevegelige. Tilbakespilling viser hvordan du håndterte utfordringene. Du kan velge en treningssituasjon der du må skille mellom militære og sivile mål. Målene beveger seg rimelig realistisk i forhold til skjul og dekning, bedre enn på vår nåværende skytesimulator. I mange scenarier kommer fienden nærmere og nærmere, og du må ha planen klar for å nedkjempe dem før de kommer for nær. Og ikke minst, ilden må ledes og være hurtig og presis, sier Herlyng. I den sammenhengen vil det være vesentlig at de gis forutsetning for, og motivasjon til, å utøve faget sitt over tid. Hæren arbeider med utvikling og implementering av en kursrekke for avdelingsbefal. Kursene vil bli gjennomført i regi av Krigsskolen og vil ha et klart skille fra grunnleggende befalsutdanning (GBU). Kursrekken skal bidra til en tydelig profesjonsidentitet med relevant kompetanse for Hærens avdelingsbefal, der mennesket er i sentrum. Det skal igjen bidra til kampklare avdelinger med robust beredskap, og en modernisert hær med reaksjonsevne og tilgjengelighet. «HÆREN JOBBER OGSÅ MED Å UTVIKLE I vil være obligatorisk for alt EN TILSVARENDE Kurs nytilsatt avdelingsbefal og skal for tjeneste på tropps- og KURSREKKE FOR kvalifisere kompaninivå. Kurs II og III er basert seleksjon og kvalifiserer for tjenesGRENADERER» på te på kompani-, bataljonsnivå og høyere. Kursene skal gi avdelingsbefalet en gradvis kompetanseheving gjennom karrieren. De må ses i sammenheng med den utdanning som også vil bli tilbudt gjennom fag- og funksjonskurs ved andre utdanningsarenaer samt tjeneste i ulike stillinger i Hærens avdelinger. Kursene har oppstart allerede i 2014 og skal være fullt ut implementert i 2015. Kursene skal gi elevene mulighet til å reflektere over egen praksis og skape en arena for nettverksbygging på tvers av alder, grad og avdelingstilhørighet. Det faglige innholdet i kursene vil blant annet være bevisstgjøring av profesjonens rolle, Forsvarets verdigrunnlag, systemforståelse, språk og lederskap. Kursene skal – sett i sammenheng med øvrig utdanning og erfaring, gjennom trening og operasjoner – dekke Hærens behov for videreutdanning av avdelingsbefal innen alle tjenestefelt. Kompetansen som avdelingsbefalet opparbeider over tid er verdifull og kan være vanskelig å erstatte. Profesjonskurs IIII er et initiativ for blant annet å bidra til økt kompetanse, karriereutvikling og felles styrket profesjonsforståelse for Hærens avdelingsbefal. Kurs II og III vil også være viktige milepæler for avdelingsbefal som er identifisert, kvalifisert og skikket i rollen som kommende yrkesspesialist. Hæren jobber også med å utvikle en tilsvarende kursrekke for grenaderer, med oppstart i 2014. STEPHEN OLSEN Presse- og informasjonsoffiser i Afghanistan NOVEMBER 2013 79 HELIKOPTERBÆRENDE: Det nye kystvaktfartøyet vil spille en viktig rolle i innfasingen av de nye NH-90helikoptrene. FOTO: SJØFORSVARET SJØFORSVARET LØFTET I NORD Etter over 30 års tjeneste skal KV Andenes erstattes av et nytt helikopterbærende kystvaktfartøy. Nordkapp-klassen har vært en bærebjelke i Kystvaktens suverenitetshevdelse siden innfasingen på begynnelsen av 1980-tallet. Nå begynner imidlertid de tre fartøyene å merke tidens tann. – Forsvarets logistikkorganisasjon har konkludert med at det ikke vil være lønnsomt å levetidsforlenge Nordkapp-klassen, og vi ønsker derfor å fremskynde erstatningsprosessen, forteller sjefen for Kystvakten, flaggkommandør Lars Saunes. Det første fartøyet som pensjoneres, blir KV Andenes når det erstattes i 2016, mens KV Senja og KV Nordkapp oppdateres for å kunne operere frem mot 2020. Næringsregion i nord. I 2010 avdekket tekniske analyser et omfattende behov for oppgraderinger både når det gjelder helse, miljø og 80 NOVEMBER 2013 sikkerhet, men også fartøyenes operative kapasiteter. Med årenes løp har dessuten de tre arbeidshestene mistet isklassen sin og er ikke lenger sertifisert for å operere i islagte farvann. Sammen med isbryteren KV Svalbard, det fjerde helikopterbærende fartøyet i Kystvakten, patruljerer Nordkapp-klassen et enormt område i nord. Det er et område som blir stadig større, ifølge kystvaktsjefen. – Klimaendringene er reelle og vil forsterkes. Etter hvert som isen trekker seg tilbake øker aktiviteten rundt Jan Mayen, Svalbard og Hopen, sier Saunes. Det har medført økt kommersiell aktivitet i nordområdene i form av petroleumsvirksomhet, turisme og fiskeri. – På bare fem år har vi sett en fordobling av antall turister på kjøl rundt Svalbard, og vi ser en klar økning i trafikken gjennom Nordøstpassasjen. Vi har fått en ny næringsregion i nord, sier Saunes. Nye helikoptre. Kystvaktsjefen mener økt trafikk i nord medfører økt risiko, noe som stiller stadig høyere krav til Kystvaktens kapasiteter. Det nye isforsterkede fartøyet vil gi bedre fremkommelighet, mens helikopterkapasiteten bidrar til kort reaksjonstid og stor rekkevidde. I tillegg til ressurskontroll, miljøforvaltning og søk- og redningsoperasjoner bidrar Kystvakten til oljevernberedskapen i de sårbare arktiske områdene. Et annet argument for å fremskynde fornyelsen av Kystvaktens helikopterbærende struktur, er innfasingen av de nye, mye omtalte og sterkt forsinkede NH-90-helikoptrene. – KV Svalbard, KV Senja og KV Nordkapp må oppdateres for å kunne operere de nye helikoptrene. Dette er nøkterne investeringer som vil sørge for sikker drift frem mot 2020. Sammen med det nye kystvaktfartøyet sikrer det tilgjengelige helikopterbærende fartøyer under innfasingen av NH-90, sier Saunes. Valuta for pengene. Det nye fartøyet har en kostnadsramme på 2,6 milliarder kroner og blir endelig vedtatt når Stortinget nå skal behandle statsbudsjettet for 2014. – Nordkapp-klassen har tjent oss i over 30 år og har fortsatt noen år igjen før den fases ut. Et nytt helikopterbærende kystvaktfartøy vil ha tilsvarende levetid og gir dermed god valuta for pengene, forteller kommandørkaptein Bjørn Schjerven i Sjøforsvarsstaben. Han har ledet Sjøforsvarets planarbeid med det nye fartøyet. Når anskaffelsen er endelig vedtatt er det Forsvarets logistikkorganisasjon avdeling, maritime kapasiteter som vil lede anskaffelses- prosessen. Det nye kystvaktfartøyet var i utgangspunktet ikke tiltenkt å bære helikopter. Nordkapp-klassens tekniske stand, innfasingen av nye NH-90-helikoptre og utviklingen i nordområdene gjorde imidlertid at Forsvarsdepartementet besluttet å endre prosjektet til å gjelde et helikopterbærende fartøy. – Det har hele tiden vært Kystvaktens evne til å løse pålagte oppgaver i Norges maritime interesseområder som har vært dimensjonerende for dette arbeidet, sier Schjerven. Flere redningsoppdrag. Et av flere prov på betydningen av helikopterbærende fartøy fikk vi i sommer da KV Svalbard bistod en alvorlig skadet fisker på en spansk tråler. Med åpent brudd i beinet og rygg- og hodeskader hastet det med å evakuere pasienten til nærmeste sykehus. Ved hjelp av Kystvaktens helikopter tok det kort tid før en redningsmann og lege ble firt ned for å forberede evakueringen til Longyearbyen sykehus, 290 nautiske mil unna. – Utviklingen i nordområdene stiller krav til høyere beredskap, og det er avgjørende at vi har en moderne helikopterbærende struktur i nord for å møte disse utfordringene. Den nye strukturen vil bidra til at Norge ivaretar en troverdig ressurs- og miljøforvaltning. Det er grunnlaget for en langsiktig økonomiske utvikling i nordområdene, sier flaggkommandør Saunes. JON VAAG EIKELAND Presse- og informasjonmedarbeider NOVEMBER 2013 81 FOTO: MORTEN OPEDAL Lehmkuhl og Radich på tokt. Skoleskipene KNM Statsraad Lehmkuhl og KNM Christian Radich seiler for tiden med kadetter fra Sjøkrigsskolen og elever fra befalsskolen. Christian Radich har nylig vært i provinsen Cadiz i Spania, der elevene blant annet har hatt eksamen i undervisningslære. Kursen gikk videre derfra til Arrecife på Lanzarote. Statsraad Lehmkuhl har lagt til kai på Kapp Verde før de skal seile over Atlanterhavet for å besøke byer som Norfolk, Bosten og Boltimore. Christian Radich begynner hjemreisen den 7. november, mens Statsraad Lehmkuhl ventes hjem 8. desember. KNM Hinnøy på Nato-mønstring. KNM Hinnøy var i uke 42 og 43 på generalmønstring i Belgia, ved senteret Mine Warfare Operational Sea Training (MOST). Dette er et senter som driver oppøving, trening og evaluering av minefartøyer. Belgia tilbyr denne tjenesten for alle minefartøy i Nato, hvor Norge jevnlig sender ned sine fartøy for å bli evaluert. Seniorstabsoffiser i minevåpenet, kommandørkaptein Erik Hansen, forteller at årets mønstring gikk bra. her & nå TOR FREDRIK JOHANNESEN Kommandør Sjef for KNM Harald Haarfagre SJØFORSVARET FOTO: MINEDYKKERKOMMANDOEN «Nye» Haakonsvern KOMPLEKS ØVELSE: Både maritime scenarier og scenarier som ligner på det man kan møte i Afghanistan ble øvd på under øvelsen Northern Challenge på Island. Flere byggeprosjekter settes i gang på Haakonsvern. Førsteinntrykket Et helikopterdetasjement skal oppføres på Haakonsvern som en underavdeling av den nasjonale helikopterbasen som kommer på Bardufoss. Her skal Luftforsvaret drifte seks helikoptre av typen NH-90, som skal brukes til å støtte Kystvakten og Fregattvåpenet i Sør-Norge. Et eksisterende kontorbygg skal utbedres for å huse ledelse og stab og fungere som arbeidsplass for opptil 60 personer. I tillegg skal det føres opp en ny hangar for forsyning og støtte til helikoptrene, tre dokker til klargjøring og vedlikehold og diverse andre fasiliteter. Fram til byggearbeidet skal være ferdig i 2016, vil helikoptrene få en midlertidig landingsplass på Haakonsvern. Marinejegerkommandoen skal få et nytt ledelsesbygg og to nye flerbrukshaller tilpasset de oppgavene avdelingen er gitt de seneste år. Den gamle MTB-hangaren skal rives og miljøsaneres, og et nytt bygg skal oppføres der denne stod. I tillegg skal det oppføres et nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Administrasjonsbygget skal erstatte det gamle depotbygget med et nullenergibygg som kan huse ledelsen til logistikkorganisasjonen. Jeg hadde nesten glemt hvilket privilegium og hvilken glede det er å ta imot, veilede og føre nye unge menn og kvinner gjennom den transformasjonen det er å gå fra en sivil tilværelse i jobb eller skole og inn i en ny – og for mange ukjent – verden i Forsvaret. Jobben som ny sjef for KNM Harald Haarfagre minnet meg på viktigheten av å gjennomføre denne delen av tjenesten på en profesjonell måte. Mellom 35 og 40 prosent av dagens vernepliktige har sitt første møte med tjenesten i Forsvaret ved fremmøte på Madla, og som kjent har vi bare én mulighet til å gjøre et førsteinntrykk. FOTO: RUNE HÅVERSTAD Bombetrening på Island – Operatørene fikk svette litt, det er viktig for realismen i øvelsen, sier kapteinløytnant Ronny Thorsen. 82 NOVEMBER 2013 Mitt førsteinntrykk av KNM Harald Haarfagre og Madlaleiren fikk jeg 21. juli 2013. Den dagen jeg møtte, møtte også de første av i alt cirka 1200 rekrutter som skulle komme til juliskolen ved avdelingen. Det krever god organisering, mye personell og tilfredsstillende fasiliteter for å ta imot så mye personell på en effektiv måte. Det skal gjennomføres kontroll ved ankomst, fordeling til kompanier og tropper, forpleining, forlegning, helsekontroller, skriving av reiseregninger, registrering og ivaretakelse av velferds- og sosialsaker, utlevering av materiell, og så videre. Jeg må berømme den måten avdelingens befal og andre tilsatte, med støtte fra andre deler av Forsvaret, møtte rekruttene på, ledet dem gjennom alle aktiviteter og sørget for relevant informasjon underveis. Samtidig begynte de så smått den første delen av opplæringen til gode og motiverte gaster og flysoldater. Jeg tror at vi gir et godt førsteinntrykk på dette området. «SOM KJENT HAR VI BARE ÉN MULIGHET TIL Å GJØRE ET FØRSTEINNTRYKK» ANDREAS MOKSNES Vernepliktig presse- og informasjonsassistent NYTT LEDELSESBYGG: Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og marinejegersjef Tom Robertsen på Haakonsvern. Mellom 35 og 40 prosent av dagens vernepliktige har sitt første møte med Forsvaret på Madla. I månedsskiftet september/oktober ble øvelsen Northern Challenge arrangert på Island. Øvelsen fokuserer på desarmering av bomber, og såkalte Explosive Ordnance Disposal-mannskaper fra flere av Islands allierte land møter hvert år opp på øya i NordAtlanteren. Operasjonsoffiser ved Minedykkerkommandoen, Ronny Thorsen, forteller om en relevant og lærerik EODøvelse. – Alt i alt var det en veldig god øvelse med relevant læringsutbytte for stab og operatører. Island er blitt en godt etablert base, og vi er blitt vant med høy kvalitet på Northern Challenge. Mer komplisert. Særlig fremheves bombebyggerne for å ha gitt operatørene et godt og relevant læringsutbytte. – I øvelsene er nok casene mer komplekse enn de vil være i det virkelige liv. Vi har veldig dyktige bombebyggere, og deres mekanismer er nok verre å hanskes med enn det man møter av IED-er (Improvised Explosive Devices) ute på oppdrag. Operatørene fikk svette litt, noe som er viktig for realismen i øvelsen. Maritim utvikling. Siden øvelsens oppstart i 2001 har norske styrker vært en tilnærmet fast gjest på Sagaøya. Thorsen mener å ha merket en utvikling i Northern Challenges format og innhold. – Vi har merket at øvelsen har viet stadig mer tid til maritime scenarier og ting som skjer under vann. Dette gir en annen dimensjon enn øvelser hvor man jobber mer mot ting som skjer på veier eller i bygninger, sier han. – Samtidig er det fortsatt mange land som er aktive i Afghanistan, så man er også opptatt av caser til lands som man kan komme over der borte. Franske innspill. Nytt av året var at også Frankrike sendte en delegasjon til øvelsen. Dette var det knyttet stor spenning til ettersom franskmennene har hatt styrker i land som Mali og Algerie. – Franskmennene kunne fortelle om utviklingen i Mali hvor de fortsatt er noe mer primitive i byggingen av bomber enn de er i Afghanistan, men ting er i utvikling, sier Thorsen. NB! Under årets øvelse fikk de norske minedykkerne selskap av styrker fra Frankrike, USA, Belgia, Østerrike, Tyskland, Danmark, Nederland, Sverige og vertsnasjonen Island. SVEINUNG AXELSEN Vernepliktig presse- og informasjonsassistent Jeg er redd for at det gjenstår en del før førsteinntrykket blir tilfredsstillende med tanke på forlegninger, idrettshaller og undervisningsfasiliteter. Bygninger fra 50- og 60tallet med felles toalett- og dusjanlegg er lite egnet til å ivareta kjønnsnøytral verneplikt i årene framover. Allerede nå har vi kvinneandeler på 22-24 prosent, og vi kan vel forvente at det holder seg på dette nivået i årene som kommer. Så får jobben min være å sørge for at vi også i fremtiden gjør vårt beste med det vi har av ressurser, samtidig som jeg jobber hardt for at det som gjenstår for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og samtidig gi et tilfredsstillende inntrykk til rekrutter av begge kjønn, nemlig funksjonelle bygg, kommer på plass i årene som kommer. NOVEMBER 2013 83 LUFTFORSVARET KNAPPETELT: En av de første oppgavene elevene på rekrutteringscamp måtte bryne seg på, var å sette opp telt. FOTO: EMIL ELSETRØNNING ET LITE STYKKE FORSVAR Elever på rekrutteringscamp fikk bryne seg på 3000 meter, orienteringsløp og knappetelt. En tirsdag morgen i oktober sto 150 elever utenfor Ørland hovedflystasjons porter. Elevene kom fra videregående skoler fra Nord- og SørTrøndelag og Møre og Romsdal. De ble delt inn i lag og sammen med befal gikk turen mot forsyn84 NOVEMBER 2013 ingslageret hvor hver elev fikk utlevert uniform og militært utstyr. Etter utdelingen av utstyr og en varm lunsj var det på tide å sette opp camp, hvor elevene fikk grundig opplæring på hvordan man satt opp militære telt og varmeovner. Elevene fulgte interessant med og stemningen var god da de satt i gang. Når alle, lagene hadde fått satt opp teltene sine, ble de tatt i mot av kaptein Linda Haugen som ønsket dem velkommen til rekrutteringscampen og lykke til i dagene som kom. Kjønnslikt. – Luftforsvaret er en høyteknologisk bedrift som står foran store endringer med blant annet nye redningshelikoptre og nye kampfly. Derfor trenger vi ny arbeidskraft i årene som kommer, både jenter og gutter, forteller kaptein Linda Haugen, som er leder for campen. – Vi arrangerer en slik camp slik at de som er interessert i Luftforsvaret skal få se og oppleve hva det betyr å være i militæret De som er her nå, har allerede vært igjennom første delen av sesjonen og har lyst til å gjennomføre førstegangstjenesten. Her er det nesten like mange jenter som gutter, og det er veldig positivt, fortsetter hun. Aktiv dag. Kvelden gikk med på å lære marsjering, hilsing og militær disiplin. – Det er kult å kjenne på dette med å ha noen som kommanderer meg rundt, sier John Tobias Husby, en av elevene som deltok på campen. Trøtte ansikter møtte opp til frokost kl 06:00 onsdag morgen, og etter en oppstilling med noen push-ups var det på tide med militær fysisk trening. Her skulle elevene blant annet løpe 3000 meter, gjennomføre orienteringsløp og lære teknikker for forskjellige styrkeøvelser. Etter en velfortjent lunsj, fikk elevene lov til å se parkerte F-16-fly, de fikk se en rekke demonstrasjoner og ble vist en del militært utstyr og våpen. – Det var en artig dag med mye aktivitet. Orienteringsløpet var spesielt morsomt. Sanitetsleksjonene var også lærerike, sier Amelia Grønseth, elev ved Atlanten videregående skole i Kristiansund. Dagen ble avsluttet med konkurranser som blant annet involverte løping, samarbeid og avstandsbedømmelse. Etter nok en tidlig frokost på torsdag morgen ble det holdt foredrag om utdanning og jobb i Forsvaret, og deretter var det på tide for elevene å rydde ned, levere inn utstyr og vende nesen hjemover. EMIL ELSETRØNNING Presse- og informasjonsassistent NOVEMBER 2013 85 her & nå FINN KRISTIAN HANNESTAD Generalmajor Generalinspektør for Luftforsvaret LUFTFORSVARET TRENINGSLAGET: Denne gjengen kaller seg Crossfit Nordlys og trenes av Heath Wimberly. FOTO: ANDREAS TOVERUD Det er mitt ansvar å sørge for at vi lærer av denne tragiske ulykken. Kebnekaise-rapporten 15. mars 2012 var en av de mørkeste dagene i Luftforsvarets historie. Vi mistet fem av våre gode venner og kollegaer, og vi kan bare begynne å fatte den sorgen de etterlatte har følt. Ulykken på Kebnekaise har preget oss alle, og den preger oss fortsatt. SAMLER INN: Heath «Cooler» Wimberley reiser snart hjem til USA. Men før han drar, vil han fullføre innsamlingsaksjonen «Sharing our strength». FOTO: AIMEE KLEIVEN. I oktober ble den endelige havarikommisjonsrapporten fremlagt. Rapporten pekte på svikt hos Luftforsvaret og det svenske Luftfartsverket som hovedårsaker til ulykken. Når rapporten nå foreligger, er det mitt ansvar å sørge for at vi i Luftforsvaret lærer alt vi kan lære av denne tragiske ulykken. Slike rapporter er viktige for flytryggingsarbeidet og jeg vil takke den svenske havarikommisjonen for en ærlig, grundig og omfattende rapport som er utarbeidet under krevende omstendigheter. Militær luftfart er vesensforskjellig fra sivil luftfart. Vi forholder oss til risiko på en annen måte enn man gjør sivilt. Likevel skal militære luftoperasjoner gjennomføres på en trygg og sikker måte. Trening, prosedyrer, planverk og materiell skal sammen danne et sikkerhetsnett hvor maskene i nettet skal overlappe slik at ulykker ikke skal kunne skje. Ulykken på Kebnekaise viste oss at sikkerhetsnettet ikke var finmasket nok. Utvekslingspilot Heath «Cooler» Wimberly bruker CrossFit for å samle inn penger til Barnekreftforeningen i Bodø. Heath «Cooler» Wimberly har i drøye to år bodd i Bodø som utvekslingspilot fra US Air Force. Nå nærmer tiden seg for hjemreise, og familien har lyst til å gi noe tilbake til vertslandet. –Vi har blitt tatt i mot på en fantastisk måte her i Bodø, og før vi nå setter kursen tilbake mot USA, vil vi vise vår takknemlighet til vertsbyen vår ved å støtte Barnekreftforeningen i Nordland, som er en organisasjon som virkelig gjør noe bra for en god sak, sier Wimberley. 86 NOVEMBER 2013 Treningsaksjonen Trener inn penger. «Sharing our strength» er navnet på den noe uvanlige innsamlingsaksjonen som familien Wimberley har iverksatt. Heath har i sin periode i Bodø ledet en CrossFitgruppe kalt CrossFit Nordlys, som består av folk med tilknytning til Luftforsvaret i Bodø. Gjennom å kombinere dette med innsamlingsaksjonen kom de fram til aksjonen de har kalt «Sharing our Strength». – CrossFit er en treningsform som ligner mye på god gammeldags sirkeltrening, og det vi gjorde var å invitere folk til å sponse en av våre deltakere med en gitt sum penger per repetisjon vi klarte i CrossFit-økta, sier Wimberley. – Jo flere repetisjoner deltakerne våre klarte, jo mer måtte sponsorene betale. Slike «fund raisers» er mer vanlige i USA der ulike grupper går sammen for å samle inn penger til veldedige formål. Wimberley har ikke hørt om noen som har gjort det på akkurat denne måten tidligere. Gleder mange. Oberst Bård Solheim, sjef 132 Luftving i Bodø, synes aksjonen familien Wimberley har fått i stand er et glimrende tiltak. – Luftforsvaret har en lang tradisjon for å støtte kreftsaken, og Heath (Wimberley) gjør dette på en måte som er både morsom og skaper oppmerksomhet rundt saken i tillegg til pengene de samler inn. Svein Tore Hansen, leder i Barnekreftforeningen Nordland setter også stor pris på engasjementet. – Vi er en organisasjon som er avhengige av veldedighet. Det offentlige helsevesenet stiller opp på en god måte når det gjelder å behandle sykdommen til barna, men vår organisasjon har som mål å ta vare på barnets behov utover det rent medisinske. Slik kan barna få best mulig livskvalitet på tross av sykdommen. Se annonse om aksjonen på side 68. «ULYKKEN PÅ KEBNEKAISE VISTE OSS AT SIKKERHETSNETTET IKKE VAR FINMASKET NOK» Vi ble fortløpende gjennom kommisjonsarbeidet holdt orientert om viktige funn og har derfor kunnet gjennomføre kontinuerlige forbedringer. Allerede kort tid etter ulykken endret vi deler av sjekklistene for flyging med C-130J. I ettertid følger vi opp alle tilrådninger kommisjonen gir oss i rapporten. Det er mitt ansvar som generalinspektør for Luftforsvaret å påse at vi tar med oss all den erfaring og lærdom denne tragiske ulykken har gitt oss, og vi skal fortsette det kontinuerlige arbeidet med å gjøre militære flyoperasjoner enda sikrere. Når slike rapporter legges frem, blir sjargongen og diskusjonene lett svært tekniske. Det vi i Luftforsvaret aldri vil glemme er at denne ulykken først og fremst handler om tapet av fem gode venner og kollegaer. Truls Audun, Ståle, Bjørn Yngvar, Siw og Steinar satte alle preg på sine omgivelser. De vil ikke bli glemt. BRYNJAR STORDAL Presse-og informasjonsoffiser NOVEMBER 2013 87 HEIMEVERNET Skribenten HV-BLOGG: Marie Brudevold, alias SuperMarie, blogger om en uke på øvelse med HV-03. HELT HJEMME SUPERMARIE: Marie Brudevold er en kjent forsvarsblogger. Nå er hun presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet. FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE Heimevernet er ikke grønt, det er i alle regnbuens farger. Og jeg elsker det, skriver Marie Brudevold. Som kontorjeger i en stab har jeg tilbrakt mye tid rundt forskjellige bord denne uken. Frokost, lunsj, middag, møter. Alle de ritualene som til sammen blir en del timer med stille observasjon fra min side, og det må jeg si – Heimevernet er virkelig … fargerikt! Du ser det ikke på de som jobber i Forsvaret til daglig, for der har alle som vandrer rundt i to nypussede sko valgt det selv – en karriere i uniform. De er grønne til beinet, årene har lært dem det, det er jobben deres. De har sitt eget språk, sin egne militære væremåte, 88 NOVEMBER 2013 en helt egen aura som oser militær. Det er liksom ingen overraskelser, de oppfører seg akkurat som forventet: mil-i-tært. Men soldatene i Heimevernet, og det er et morsomt «men» … De er ikke soldater til daglig. De er sivile mennesker som cirka fire dager i året blir revet ut av hverdagene sine og kledd i uniform – enten de vil eller ei. Kastet ut i en helt annerledes verden. Personlighetene deres er ikke preget av grønnskjær, de går ikke i takt, de kler seg ikke likt. Og så plutselig en dag må de altså pakke sine vilt (!) forskjellige personligheter og sivile væremåter inn i en og samme uniform. Deres særegne ytre og klesstil nullstilles og jevnes ut med kamomønsteret, og jeg – som sitter og observerer (sorry, det er en uvane jeg har) – leser ingenting om personen fra utsiden. Ikke en sokk forteller meg hva slags menneske dette er før vedkommende åpner munnen og slipper personligheten fri. Og det er det jeg har sittet og observert mellom munn- fullene mine hele uken. Det har vært så interessant! Når du ikke har et utseendemessig førsteinntrykk å forholde deg til, legges alt fokuset over på personligheten. Alles «jeg» blir så forsterket, det er veldig spesielt å erfare. Jeg satt sånn ved bordet tidligere i dag, observerte og tenkte at om personen foran meg hadde sittet i sivile klær hadde jeg aldri i verden lagt merke til hvilken interessant personlighet vedkommende hadde. Da hadde klesstilen allerede hintet om væremåten, hva jeg kunne forvente, og personligheten hadde blitt dempet av det. Jeg hadde vært forberedt og lagt forventningene etter det. Ikke noe spesielt, liksom, ingenting å legge merke til, bare en helt vanlig person. Mens nå bykset personligheten ut av munnen, for uniformen dekket over det som skulle gi meg et lite vink på forhånd om hvem det var jeg hadde med å gjøre. Og som jeg smilte! Mentalt, altså, for det han sa var egentlig ikke så morsomt. Jeg har elsket hver time ved bordet denne uken. Jeg elsker å sitte og se på mennesker sånn. Og på Heistadmoen har jeg sett så mye fint! Personer jeg bare har lyst til å klemme og verve til familien min fordi jeg får så sansen for dem, personer jeg godt kunne tatt noen øl med fordi de har så mye kunnskap og historier om ting jeg aldri har hørt noe særlig om. Personer jeg humrer litt av i mitt stille sinn, fordi de er så … annerledes. Morsomme, tvers igjennom herlige, uten at de helt mener å være det. Og alle har forskjellige yrker, forskjellige utgangspunkt, forskjellige erfaringer, og den kunnskapen jeg nevnte, er det ingen ende på. Jeg kan høre på dem rundt meg i timevis, mens jeg svelger unna munnfuller. Så mange personligheter, fordi de blir så uendelig store når de kler seg i uniform. Jeg har kost meg så mye de siste dagene! Å ta på seg uniformen er som å trekke på meg min egen hud igjen. Helt hjemme. MARIE BRUDEVOLD Presse- og informasjonsoffiser NOVEMBER 2013 89 HV på timeplanen. Kaptein og områdesjef i Fredrikstad HV-område, Lasse Martinsen mener det er svært nyttig at Forsvaret viser seg frem blant folk. Elevene på Nøtterøy videregående skole flokket seg rundt infostanden hvor Martinsen viste frem både HVs materiell og hvilke muligheter Heimevernet kan gi. For Emilie (18) ble interessen for Forsvaret vekket. – Jeg har fått bedre innsikt i hva Forsvaret har å by på og tenker å benytte meg av lederutdanningen så sant jeg får sjansen til det, for så kanskje å gå over til det sivile etter hvert. FOTO: KJETIL MYHREN Funnet av Sjøheimevernet. 18. september mottok politiet en bekymringsmelding vedrørende to tyskere på ferie på Hitra. De hadde lagt ut på kajakktur fra Dolmøya to dager tidligere. Søk ble iverksatt med redningshelikopter og redningsskøyte. Søket ble trappet kraftig opp 19. september, og tyskerne ble funnet av Sjøheimevernet. – De savnede var i god form, og vi i SHV er glade for at aksjonen fikk et lykkelig utfall, sier Bjørn Snåsøy, sjef for innsatsstyrke Waxwing. her & nå PER DAGFINN KVARSVIK Major Sjef for HV-11s liaisonslag HEIMEVERNET Skal sikre FOH Forsvarets liaisontjeneste jobber for å forbedre og knytte sterkere bånd til sivile etater. Heimevernsområdet i Sør-Hålogaland skal igjen sikre Forsvarets operative hovedkvarter. Tette bånd – Jeg er fornøyd med at HV-område 14205 skal sikre FOH. De kjenner nærområdet godt og vet derfor hva de har å forholde seg til, sier generalløytnant Morten Haga Lunde, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. En liaisonoffisers viktigste jobb er å gjøre synlig for sine samarbeidspartnere alt av Forsvarets relevante kapasiteter som kan tenkes brukt til den aktuelle situasjonen. Forsvarsdepartementets utkast til forskrift for bistand fra Forsvaret i sivil krisehåndtering er under utarbeiding. Der vil man videreutvikle vår evne til å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner på en smidig og effektiv måte. Øvelse. Til daglig er det vakt og sikringslaget på Reitan som tar seg av patruljer, vakt- og observasjonsposter rundt FOH. Fra 18. til 20. oktober tok imidlertid heimevernsområdet i Sør-Hålogaland over ansvaret. – For noen år siden hadde hvert heimevernsområde sine dedikerte objekt som de passet på. Det ble endret til at områdene skulle være i stand til å sikre ethvert objekt etter universelle prinsipper for objektsikring. Nå er vi tilbake til å sikre ett dedikert objekt, og vårt objekt er FOH, som det var i den forrige perioden, forklarer kaptein og områdesjef Kenneth Lauritsen. Stolthet. Fem soldater fra luftheimevernsområdet 14302 var markører og angrep blant annet veikontrollposten, forstyrret patruljer og gjorde treningen mer realistisk for soldatene som deltok på øvelsen. FOH er et av Forsvarets viktigste objekter, og det var flere heimevernssoldater som uttrykte stolthet over å være i HV og å få sikre hovedkvarteret. – Jeg bærer dette merket med stolthet, sier troppssjef og fenrik Frode Schjenken Jensen, og klapper på heimevernsmerket på skulderen. DANIEL HOLTEN Vernepliktig journalist Utkastet til forskriften nevner blant annet hva en bistandsanmodning fra politiet skal inneholde. HV-distriktet støtter gjerne politimesteren i utformingen av en anmodning, slik at den blir riktig fanget opp i Forsvarets operative hovedkvarter. Tilbakemeldinger fra flere øvelser og situasjoner den senere tid viser at liaisontjenesten er blitt en meget relevant og effektiv støtte for de sivile tjenestene. «FLERE HAR OGSÅ TJENESTEGJORT I INTERNASJONALE OPERASJONER» VENNEGJENGEN: Lagfører Joakim Håland (f.v.) sammen med kameratene Kjell Arild Hornung og Vervet venner I mangel på soldater i Øvre Setesdal valgte lagfører Joakim Håland å gå løs på vennegjengen. – Jeg manglet personell og spurte ØVELSE: Soldatene på veikontrollposten ble utfordret av markører. FOTO: JAMAL HUSSEIN 90 NOVEMBER 2013 lagførerne mine om de kjente noen som frivillig kunne tenke seg å overføres til vårt område. Det gikk ikke lang tid før lagfører Joakim Håland hadde en liste med navn til meg. De fleste bodde ikke i distriktet, flere var ikke i Heimevernet og én hadde fritak. Etter mange telefoner fikk vi flyttet dem over til distriktet og gitt dem utstyr. Det førte til at Håland samlet syv meget motiverte soldater i laget sitt, sier Jostein Rysstad, områdesjef for Øvre Setesdal HV-område. God stemning. Øvre Setesdal heimevernsområdes mangel på personell har ført til at de kaller inn soldater som har bosatt seg utenfor området. Joakim Håland bor i Kristiansand som er 200 kilometer lengre sør, men ble likevel kalt inn. Da områdesjefen utlyste at de manglet folk, fikk Håland med seg venner fra Kristiansand, Oslo og Stavanger. Nå har laget, som består av en vennegjeng, deltatt på sin første øvelse sammen. Håland fryktet at vennene, som han har kjent lenge, skulle ta lett på ordrene han ga dem, men dette viste seg å ikke bli noe problem. Morten Tveit, to av syv som ble vervet til Øvre Setesdal HV-område. FOTO: PRIVAT – Vi kjenner hverandre godt, både de sterke og svake sidene. Det gjør det lettere å fungere sammen som et lag. Vi kan si ifra om problemer og endringer til hverandre, uten at det skaper dårlig stemning. Jeg opplevde at flere andre lagførere var misunnelige på kommunikasjonen og motivasjonen i laget vårt, forteller Håland. På samme lag. Lagføreren mener at en vennegjeng på øvelse ikke alltid vil være en suksess. Man er avhengig av at soldatene er seriøse og motiverte, og har et forhold til hverandre som gjør det mulig å fungere sammen som et lag. Håland har vurdert å bli med i innsatsstyrken, men ønsker å verne om Øvre Setesdal heimevernsområde. – Øvre Setesdal trenger folk og har vært veldig samarbeidsvillige med å legge til rette for at gjengen vår skulle få være på ett og samme lag. Det hadde ikke vært riktig av meg å gå til innsatsstyrken nå, sier Håland. – Fordelene med å samle en slik vennegjeng er at motivasjonen er på topp, det er godt humør og fin kommunikasjon i laget. De er frivillig med i området, men det er også viktig å sjekke rullebladet og se i papirene at de har god militær bakgrunn, og det hadde alle sju, sier områdesjef Rysstad. – Jeg kan anbefale andre områder med lavt befolkningsgrunnlag å rekruttere inn personell fra andre deler av landet. Men det er viktig at det er folk som kjenner hverandre, og de bør samles i ett lag, understreker Rysstad. Nordmøre og Romsdal politidistrikt og Forsvaret har gjennom lang tid utarbeidet nye og gode samarbeidsmodeller. Disse modellene var et av hovedtemaene under liaisontjenestens fagdag som gikk av stabelen i uke 43 hos HV-11. Andre tjenester som Veivesenet, Fylkesmannens beredskapsavdeling, Ålesund kommunes beredskapsavdeling og Shells sikkerhetssjef i Norge var med som eksterne forelesere. Sett fra Heimevernets side er liaisontjenestens organisering relativt ny, og vi utvikler stadig nye modeller for samarbeid. Utfordringen lokalt er at vi må forholde oss til to fylker, tre politidistrikt og to helseforetak. Derfor ville vi bruke overnevnte fagdag for å få et godt forhold til alle samarbeidende parter. Øvelsene Mørejarl 2012 og Gemini 2013 var store øvelser hvor Heimevernets liaisontjeneste fikk gode erfaringer. Her ble det lagt et godt grunnlagt for å utvikle tjenesten ytterligere. Erfaringsgrunnlaget fra disse ble videre brukt under politiets øvelse Tyr 2013, som i år ble holdt i Sogn og Fjordane. Personellet i HV-11s liaisonlag har lang og god militær tjeneste og erfaring. Flere har også tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Dette blandet med vår sivile kyndighet er med på å tilføre HV-distriktet og Forsvaret god og viktig kompetanse. MAGNUS B. DANIELSEN Vernepliktig journalist NOVEMBER2013 91 her & nå LEIF OTTO STRAND Oberst Stabssjef i FLO Forsyning LOGISTIKK FREMTIDEN: Til daglig vil FLOs lagre være forsyningspunkt for Heimevernet. Det vil også kunne etableres mobile forsyningspunkt. Nytt logistikkonsept skal sikre fleksibilitet både med tanke på kapasitet og kostnader. Logistikk i HV Heimevernet er i ferd med å få et nytt og tilpasset logistikkkonsept i tråd med føringer gitt i Stortingsproposisjon 73S. Utarbeidelsen av konseptet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Heimevernet og Forsvarets logistikkorgansisasjon for å sikre at logistikken blir relevant for HVs virksomhet. Relevant logistikk skal bidra til økt operativ evne i HV. Logistikkunderstøttelse av HVs virksomhet er en svært omfattende og kompleks oppgave, med tanke på klartider, styrkestrukturens størrelse og geografisk spredning. Dette konseptet bygger på en helhetlig og detaljert forståelse for HVs virksomhet. Et felles konsept for HV og FLO legger grunnlaget for og er en forutsetning for et godt samvirke. «VED GJENNOMFØRING AV DETTE KONSEPTET VIL MAN BYGGE OPP EN FORMIDABEL KAPASITET FOR Å «PUSHE» FORSYNINGER FREM TIL HV- For å sikre fleksibilitet både med tanke på logisOMRÅDER» tikkapasitet og kostnader, SLIK KAN HV FORSYNES Utstrakt bruk av sivile leverandører skal bidra til et nytt konsept for logistikk i Heimevernet. Slik kan det nemlig komme til å se ut når det nye konseptet for logistikk i Heimevernet tas i bruk. I en reell situasjon hvor det settes opp et stort antall HV-områder, vil det bli utført logistikkvirksomhet i alle fasene parallelt. Operativ evne. Det nye konseptet beskriver hvordan ledelse og styring av logistikken skal ivaretas for å bidra til økt operativ evne i Heimevernet ved å tilrettelegge for: ■ Effektiv tids- og ressursutnyttelse. 92 NOVEMBER 2013 ■ Forbedret reaksjonsevne og fleksibilitet. ■ Større operativt handlingsrom. ■ Forbedret utholdenhet. ■ Økt operativ tilgjengelighet. Sammenhengen mellom innsats og endring av operativ evne legges til grunn for vurdering av kosteffektivitet. Konseptet skal beskrive logistisk understøttelse av HV ned til det enkelte HV-området. Dette omfatter daglig virksomhet/styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner. Konseptet baserer seg på utstrakt bruk av sivile leverandører av materiell og tjenester innenfor alle forsyningsklasser, transport, distribusjon og vedlikehold, hvor dette er kosteffektivt. Mobil forsyning. Til daglig vil Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) stasjonære lagre ha funksjon som forsyningspunkt. Her vil HV-områdene få dekket behov for materiell og tjenester, fra enkle behov til å sette i stand hele avdelinger. Det skal også kunne etableres mobile er det i konseptet lagt vekt på økt militært og sivilt samarbeid. Andre viktige forutsetninger er enhetlig logistikkstyring, fleksible logistikkløsninger samt å utnytte potensialet i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Konseptet tilrettelegger for en logistikk som bidrar til økt operativ evne i HV, ved å gi operativ sjef større handlingsfrihet i anvendelsen av militærkapasiteter. forsyningspunkt. Forsyningene vil bli levert i standard ti-fots containere med standardisert innredning og materiellbeholdning. En andel av HVs behov vil være pakket på forhånd og lagret taktisk. Selvforsynt. Hvert HV-område skal være selvforsynt i et gitt antall dager på oppsetningsstedet. KOP-materiell, avdelingsammunisjon og -våpen som ikke er lagret desentralt, vil bli levert oppsetningsstedet innen gitt tidsfrist. FLO støtter styrkeforflytning fra oppsetningssted til innsatsområde. HV har ansvar for distribusjon av materiell internt i innsatsområdet samt returlogistikk. Reparasjoner. Det vil bli etablert et reparasjonslag i felt i hvert HV-distrikt. Ved manglende kompetanse eller kapasitet skal dette «rep-laget» sørge for at vedlikeholdet blir utført ved andre tekniske verksteder i FLO, ved andre forsvarsgrener eller sivilt. Konseptet beskriver logistisk understøttelse av HVs virksomhet ned til det enkelte HV-området i alle faser. Konseptester har allerede gitt meget gode tilbakemeldinger. Kapasiteter for å understøtte konseptet vil bli etablert de neste tre årene, samtidig med at utvalgte HV-øvelser skal understøttes i henhold til konseptet. Dette vil danne grunnlag for eventuelt å justere konseptet i 2016. Ved gjennomføring av dette konseptet vil man bygge opp en formidabel kapasitet for å «pushe» forsyninger frem til HV-områder. Denne kapasiteten er fleksibel og kan benyttes for å støtte FLOs øvige kunder, både nasjonalt og internasjonalt. OLE EILERTSEN HANS HOLGER RUUD NOVEMBER 2013 93 her & nå MORTEN HAGA LUNDE Generalløytnant Sjef FOH HOVEDKVARTERET I SYRIA: Major Stian Negård Nilsen tilbringer mesteparten av tiden på observasjonspost på syrisk side av Golanhøyden. For tiden tjenestegjør 13 norske offiserer i UNTSO. ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN MIDT I EN KRIGSSONE – Det er surrealistisk å stå som nøytral part og være prisgitt partenes disiplin og godvilje, sier major Stian Negaard Nilsen. Majoren er en av fem norske offiserer som tjenestegjør som FN-observatører i Syria i United Nations Truce Supervison Organization (UNTSO). UNTSOs oppgave er å overvåke våpenhvilen mellom Israel, Egypt, Jordan, Libanon og Syria, føre tilsyn med våpenavtaler og forebygge at enkelthendelser eskalerer. For tiden tjenestegjør 13 norske offiserer i UNTSO. To offiserer tjenestegjør ved UNTSOs hovedkvarter i Jerusalem mens de andre offiserene jobber som FN-observatører i Syria, Israel og Libanon. – FN-observatørenes oppgaver består i å observere, patruljere, inspisere og rapportere om hendelser som kan føre til eller er brudd på fredsavtalen fra 1974 mellom Syria og Israel, forteller Nilsen (bildet). Vanskelig å reise rundt. Som en del av oppdraget tilbringer han mesteparten av tiden på observasjonspost på syrisk side av Golanhøyden, i den demilitariserte sonen mellom Syria og Israel. På grunn av den nåværende situasjonen i Syria, med bakgrunn i stridighetene mellom de syriske regjeringsstyrkene og opprørsstyrkene, er det for tiden vanskelig å fullføre alle oppgavene i henhold til mandatet. Dette gjelder spesielt oppgaven med å kunne reise rundt i operasjonsområdet og føre tilsyn samt rapportere om eventuelle brudd på våpenavtalen. – Mesteparten av det vi gjør på operasjonsposten, består i å observere og rapportere hendelser mellom de syriske opprørerne og regjeringsstyrken som medfører brudd på avtalen. I tillegg utfører vi daglige rutiner, som for eksempel å bytte aggregat, lage mat og sørge for at vi har nok drivstoff og vann, forteller Nilsen. – Hvordan er det å jobbe i en krigssone? – Det er surrealistisk å stå som en nøytral part midt i en stridssone og være helt prisgitt partenes disiplin og godvilje. Det er også spesielt, med mandatet i hånd, å overvære alt som foregår, sier Nilsen. En liten brikke. I tillegg til å holde vakt på operasjonsposten har de norske FNobservatørene oppgaver som å jobbe i operasjonsstaben ved Camp Foar i Syria, administrere transport til og fra operasjonsområdet samt trene opp nye observatører. – Det er spennende og utfordrende å være FN-observatør. Operasjonen er multinasjonal, og jeg jobber blant annet med offiserer fra Filippinene, Nederland, Sveits og Fiji, forteller Nilsen. – Hvordan kan du og andre norske offiserer gjøre en forskjell ved å delta i UNTSO? – Tilstedeværelsen til FN er med på å begrense konflikten mellom nasjoner og mennesker. Selv er jeg bare en liten brikke i en større sammenheng, hvor vårt bidrag er å formidle det som faktisk skjer i et aktuelt område, sier Nilsen. Øvelse Gram favner hele Forsvarets operative struktur, sivile strukturer og det strategiske nivået helt til topps. Fullt operativt Forsvarets operative hovedkvarter har nå status som et fullt operativt hovedkvarter. Årets øvelse Gram har vært en viktig milepæl i utviklingen av FOH som et fellesoperativt hovedkvarter og for min rolle som felles styrkesjef. Øvelse Gram er en arena hvor vi utnytter erfaringer, og vi bruker øvelsen som et klasserom og laboratorium. Årets øvelse har vært et av de viktigste verktøyene i en kontinuerlig utvikling av vår operative evne og til hovedkvarterets status som fullt operativt. FOHs samvirke med operative avdelinger og de som skal støtte operasjoner, er kjernen i gode operasjoner. Dette samvirket bygger på erfaringer fra øvelser og daglige operasjoner i inn- og utland. For å oppnå denne utviklingen er øvingsserien Gram en viktig arena hvor erfaringer utnyttes maksimalt. I praksis favner øvelse Gram hele Forsvarets operative struktur, sivile strukturer og det strategiske nivået helt til topps. Det har vært en sterkt voksende interesse for å delta i øvelsen, men også for å få innblikk i hvordan Forsvarets kapasiteter prioriteres når det er nødvendig. FOH som det operative navet i det norske forsvaret, vurderes gjennom øvelsen opp mot en beskrivelse av den evnen hovedkvarteret skal ha. Denne vurderingen og beskrivelsen følger et Nato-format, slik at vi skal være et tydelig hovedkvarter og en reell ressurs i alliansen. Jeg vil understreke at i denne vurderingen er FOHs evne til samarbeid med taktiske avdelinger avgjørende. Like viktig er det totale samarbeidet med alle aktører som inngår i og støtter operasjonen, eksempelvis logistikk og samband. Det er dette samarbeidet som skal legge til rette for planlegging og gjennomføring, som igjen skal prege de militære operasjoner. I tillegg har FOH en rolle for å skape handlingsrom for de taktiske avdelingene i gjennomføringen av sine operasjoner. I dette ligger utarbeidelse av gode ordrer og planer samt evne til å formidle og lede ut fra en klar intensjon. «ÅRETS ØVELSE GRAM HAR VÆRT EN VIKTIG MILEPÆL» Den operative planleggingen har vært grundig og har engasjert alle nivåene fra forsvarsjefen og ned til taktiske avdelinger. Øvelse Gram har pågått siden tidlig i vår. Den har hatt sin hovedaktivitet med kommandoplassdelen av øvelsen i oktober. Årets øvelse Gram er formelt avsluttet, men det viktige arbeidet med å fortsette de operative diskusjonene som øvelsen legger opp til fortsetter. Utfordringen videre blir å implementere og utnytte de viktigste erfaringene i den videre utviklingen av hovedkvarteret. Takk til alle for verdifull innsats for å bringe mitt hovedkvarter til full operativ status. INA NYÅS MOE Kommunikasjonsrådgiver NOVEMBER 2013 95 her & nå MORTEN EGGEN Oberst Nestkommanderende CKT CYBERFORSVARET CYBERINGENIØRER: De tre ingeniørstudentene Atle Sørensen, Thomas Hvammen og Magnus Østeng erkjenner at Forsvarets servere er angrepet. For at Forsvaret skal operere i cyberdomenet, kreves det i første rekke kunnskap og kompetanse. FOTO: SINDRE SØRHUS Ikke bare nytt navn 1. oktober gikk FK KKIS inn i historien og ble erstattet av Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling, CKT. På den ene siden er dette et enkelt navnebytte som følge av at Cyberforsvaret, avdelingen over oss, endret navn. Men endringen er også noe mer. Den kommer som følge av en omstendelig analyse av hva vår organisasjon er, hva den skal være i fremtiden, og hva vi faktisk gjør for Forsvaret. Inneværende langtidsplan for Forsvaret brakte med seg erkjennelsen av et nytt operativt domene, cyberdomenet. Det er i seg selv viktig for Forsvaret og et faktum som ikke mange tok inn over seg. Når Forsvaret skal operere i et nytt domene kreves det i første rekke kunnskap og kompetanse. Gjennom utdanning, kursing og kunnskapsbygging skal CKT bidra til å bygge den kunnskapen og kompetansen som Forsvaret og Cyberforsvaret trenger for fremtiden. «INNEVÆRENDE gjør vi gjennom utdanningen av inLANGTIDSPLAN Dette geniører ved Forsvarets ingeniørhøgskole, den omfattende kursporteføljen som FOR FORSVARET gjennom vi setter opp for Forsvarets ansatte, og gjenBRAKTE MED SEG nom støtten til forsvarsgrenene som utføres gjennom våre operative sambandsskvadroner. ERKJENNELSEN I kompetansebegrepet ligger også styrkeproduksjonen vår, hvor vi genererer AV ET NYTT sambandskompetanse og «know how» til gode for hele Forsvaret. OPERATIVT Transformasjonsbegrepet har ikke tunge traDOMENE, disjoner i det norske forsvaret, men det er et begrep i Nato og blant våre allierte. CYBERDOMENET» velkjent Om man skal koke begrepet ned til sin kjerne, UNDER ANGREP Når Forsvarets servere angripes av hackere, jobber cyberingeniørene på Lillehammer på spreng for å stanse inntrengerne. Vi befinner oss i en nedsnødd kommandocontainer på Jørstadmoen. Containeren fungerer som Forward Operating Base (FOB) under øvelsen Cyber Defence Exercise (CDX). Scenariet for årets store cyberøvelse er at en ideologisk motivert frigjøringsstyrke gjennomfører en hel rekke terroranslag mot ulike mål i Hedmark. Både gisseltaking, sprengninger og cyberangrep mot Forsvarets nettverk inngår i scenariet. CDX er en årlig øvelse som involverer hele sistekullet ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) på Jørstadmoen. Dette er den eneste øvelsen i Forsvaret hvor cyberdomenet er hovedtema. Hovedhensikten er å gi studentene en mest mulig realistisk situasjonsforståelse av en kon96 NOVEMBER 2013 flikt som innebefatter fysiske maktmidler kombinert med målrettede angrep via datanettverkene. Gisselvideo. Forsvarets avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) er engasjert som veileder og støttespiller under øvelsen. – Våre studenter får føle på kroppen hva det vil si å miste fullstendig kontroll på nettverkstrafikken. Bare det å være vitne til at utenforstående plutselig tar over PC-ene de jobber på, er en stressfaktor som kan være nyttig å få kjenne på. Det forteller vingsjef og kaptein Espen Flydahl. I scenariet har øvingsledelsen plantet et ondsinnet virus på logiske angrepsvåpen som minnepinner, CD-er og i e-postvedlegg. En egen gisselvideo distribuert som e-postvedlegg er bare en av mange kilder for ondsinnede koder som studentene må bryne seg på. Utnytte sårbarheten. Utfordringene for studentene i dette øvingsscenariet er å få kartlagt hvordan et cyberangrep utføres rent teknisk. Dernest å forsøke og finne ut av hvem som er trusselaktør, og hvor mye skade inntrengeren har forårsaket i nettet. Det at et nettverk blir kompromittert via et cyberangrep, vil som regel få i store skadevirkninger. Konsekvens-vurderinger er derfor også noe som FIH-studentene blir drillet på. – Det er ikke nødvendigvis lurt å bare dra ut pluggen når vi oppdager at nettet vårt er blitt infisert. Da vil vi i mange tilfeller miste viktig informasjon om selve angrepet og aktøren som står bak. Studentene må bruke verktøykassen for å kartlegge skadeomfanget og vurdere hvilken betydning dette har for pågående og planlagte operasjoner i det fysiske domenet, forklarer Flydahl. Han understreker samtidig at studentene ved FIH bare trener på defensive cyberoperasjoner. Undervurdert. Selv om en øvelse aldri blir hundre prosent realistisk, var det tydelig at ingeniørstudentene tok oppgavene på alvor. Alle studentene i avgangskullet deltok i øvelsen, og pulsen var høy i samtlige fire kommandocontainere. – Cybersikkerhet er et fagområde som man aldri blir utlært på. Det handler hele tiden om å ligge i forkant: å forvente det du ikke kan vite. Forsvarets nettverk blir utsatt for mer eller mindre planlagte angrepsforsøk hver eneste dag. Det påpeker løytnant David Ness som også sitter i øvingsledelsen. Han er imponert over det kunnskapsnivået som de kommende cyberingeniørene ved FIH har utvist i løpet av den ukes lange øvelsen. ARNFINN ROGNMO Kommunikasjonsrådgiver så er det kontinuerlig og langsiktig utvikling som er målet. CKT er sentral i utviklingen av det nettverksbaserte forsvar og i utviklingen og implementeringen av nye systemer og konsepter for informasjonsutveksling, kommando- og kontroll og forvaltning i Forsvaret. Gjennom prosjektene som koordineres hos oss, staker vi ut kursen og legger til rette for de fremtidige behovene som Forsvaret og Cyberforsvaret vil ha. Vårt mål er at Forsvarets informasjonssystemer og kommando- og kontrollsystemer skal være tidsriktige, sikre og robuste. Samtidig skal de være i stand til å understøtte Forsvarets behov i fred, krise og krig. Vi støtter også utviklingen av Forsvaret gjennom vår rolle i Forsvarets konseptutviklings- og eksperimenteringsprogram, hovedsakelig gjennom NOBLE i Bodø. FK KKIS har endret navn, men våre oppgaver er i stor grad de samme. Fokuset vårt på sikre løsninger og cybertrusselen er nok høyere, men vi er og vil forbli en fellesavdeling som hver dag har fokus på å gjøre våre kolleger bedre rustet til å gjøre sin jobb i fred, krise og krig. NOVEMBER 2013 97 TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af @ fofo.n o Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ fofo.n o Kontorleder Nord-Norge Trykkfeil på kroppen Det sier vel kanskje litt om under- rekturlesning er en god idé. Selv PÅ TAMPEN tegnedes interesser at det ikke har falt om jeg for all del også holder meg inn at «military tattoo» kunne bety døren åpen for at han bare var noe annet enn de absolutt fabelaktige delvis trofast. militære oppvisningene som burde fått Videre står det skrevet at de mest ihuga militærnekterne til å tatovering blir sett på som en ønske å trekke i uniform og gjøre sin manndomsprøve. Noen kan jo plikt for fedrelandet. trøste vår venn marineinfanteHEIDI NORDBY LUNDE For mens min mormor holdt på å risten med at for mange av oss er er nyvalgt stortingsknuse tv-en da Oddvar Brå brakk staven, representant for Høyre US Marine Corps imponerende og kjent blogger under så er jeg så begeistra når jeg ser oppvisnok. Men jeg har mer tro på dette pseudonymet Vampus. ningene på skjermen at jeg henholdsvis med identifikasjonsmerking. Særsitter og klapper entusiastisk, står opplig når det gjelder militære reist i respekt eller hyler så katta spretter meltatoveringer. Man er en del av noe som er større lom veggene. Men så gjorde jeg tabben å søke enn seg selv. Enten man identifiserer seg med sin opp begrepet på internett. Dessverre har Google enhet, Forsvarets kjerneverdier om respekt, også opsjonen bildesøk. Nå vet jeg ting jeg ikke ansvar og mot eller (muligens jeg her burde si ville vite. Og ting jeg ikke en gang ante jeg fant «og») de overordnede målene om fred og frihet. interessant. Det er identitetsskapende for den enkelte, og den Men det første først. Bilder av «military tattoo» enkelte bidrar til identiteten for enheten. Det er var åpenbart også en oppvisning kroppsutsmyken vakker ting. ning. På så mange måter. I tillegg til informasjon Til slutt ante jeg virkelig ikke at tattoo kom fra om kroppsutsmykningens historie, var det nederlandske «do den taptoe», som betyr å Wikipedia så snille å oppklare at tatoveringer på sette tappen i tønna. Som om det er noe å feire. dyr vanligvis brukes som identifikasjonsmerker. Mulig at noen tatovører også burde tenkt på å Jeg vil tro at tatoveringer på mennesker gjerne sette tappen i tønna før de satte i gang med identifiserer vedkommende også. På så mange tatoveringsnålen. måter. Men mange identifiserer kanskje først og Smeper fi, alle sammen! fremst tatovøren. Med mindre det var den ame* Semper Fidelis er latin og betyr rikanske marineinfanteristen som selv var dys* «alltid trofast». Forkortes «Semper Fi» i den lektisk, og ba om å få tatovert «Smeper fi» over hele ryggen. En grei påminnelse om at koramerikanske marinen. 98 NOVEMBER 2013 TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no Design: MacCompaniet as HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] – [email protected] [email protected] – [email protected] NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 Militært: 0580 6999 Mobil: 906 25 318 FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2013 NR 11 13 NOVEMBER KLAR, FERDIG RETURUKE 50 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- BLÅ Møt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. SIDE 20