Transcript Vi har vært med den norske Herculesen på jobb i Afghanistan. Nå er

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2013
NR 7/8 13
JULI/AUGUST
RETURUKE 36
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
PÅ UTKIKK
Vi har vært med den norske Herculesen på jobb i Afghanistan.
Nå er bidraget over. SIDE 40
annonse
bildet
KUER OG KRUTT
Et «kumpani» inntok i sommer øvingsfeltene på Rena.
Det dundrer i lasteplanet når Dagros bykser
mot sommerbeitet. Hun tar fort igjen resten av
gjengen, som småløper mot et skogholt i
nærheten. Vi er på BT-banen (basic training) på
Rena, og soldater med rødfis er byttet ut med 90
sommeryre kuer, kalver og okser. Her skal de kose
seg i to måneder.
– Forsvaret sparer mye ressurser på at kuene
holder vegetasjonen nede i stedet for at vi må gjøre
det mekanisk. Dessuten er bruk av storfe bedre for
å opprettholde det biologiske mangfoldet i
området, sier Jan Rune Samuelsen, som er
miljøkoordinator i Forsvarsbygg.
Og bonden får gratis fôring av besetningen.
Dagens gjeter heter Helge Meldiseth.
– Denne ordningen er positiv for oss. Den eneste
utgiften vi har er transporten opp og tilbake. Vi
skulle gjerne hatt besetningen her oppe enda
lenger, men da trengs markene til øvingsaktivitet,
sier han. Det er sjette sesongen ordningen gjen-
nomføres. I tillegg til BT-banen skal det beites på
flere setervoller i Regionfelt Østlandet. Blant annet
har Løsset Nordseter besøk av hester og geiter.
– Dessuten bør gresset på fallskjermhopp-feltet
ved flyplassen ikke være mer enn 30 cm høyt. Det
løser vi med at en bonde kommer og slåtter.
Bonden får gratis fôr til besetningen, mens Forsvaret får en trygg landingsplass, sier Samuelsen.
TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: ARNE FLAATEN
TEGNING ODDMUND MIKKELSEN
innhold
FORSIDEN:
PÅ UTKIKK: Lastemester Morten sitter klar med
«flares» i norsk Hercules over Afghanistan.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
8 Kort fortalt
aktuelt
10 Kalender
Kjønnsros til tillitsvalgte
11 Ledelsen
De soldattillitsvalgte fikk skryt på Stortinget for arbeidet for kjønnsnøytral verneplikt. 22
12 Nye synskrav
FOTO: ARNE FLAATEN
16 Klipp
portrett
17 3 kjappe
Hjelpen fra
omverdenen
18 Fotoikoner
Stabsprest Roald Linaker og
familien tok hele omverdenen til
hjelp etter terroren på Utøya for
to år siden. 48
28 Livet: Torkjell Berulfsen
20 Forsvarssjef fra høsten
26 Vervede i NROF
FOTO: ERLING EIKLI
FOTO: XX
52
«Det blir spennende å se hvordan
forholdet mellom
den nye iranske
presidenten og de
andre maktsentraene går seg
til»
SVERRE LODGAARD
NUPI
56 Meninger
60 Nytt om navn
62 Miniportrett: Odd Steinar Haugen
66 Prinsemøtet
70 Miks
75 Forsvarets informasjonssider
De tar over for Flåklypa
Blodig krigsdrama
Flåklypa er historie. Nå tar skribentene Øystein Bache, Heidi Nordby Lunde og
Birgitte Frisch over spalteplassen det neste året.
Familien Morsets krigsdrama er blitt teater og blodige minner er på utstilling. Fra venstre
Håvard Finnland (Helge Morset), statssekretær Eirik Øwre Thorshaug, regissør og manusforfatter Elisabeth Matheson og Ståle Bjørnhaug (Peder Morset). 68
6 JULI/AUGUST 2013
kultur
98
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. JUNI
JULI/AUGUST 2013 7
kort fortalt
Det globale Forsvaret
Forsvarets halvårsrapport for
internasjonale
operasjoner viser
at Forsvaret
bidrar på tre forskjellige kontinenter, på land og
til havs. Samtidig
som innsatsen i
Afghanistan er
trappet kraftig
ned, leder nå
Norge det flernasjonale bidraget i Adenbukta,
18 offiserer er i Sør-Sudan samt at Norges
Nato-bidrag i Kosovo fortsetter. I tillegg skal
Forsvaret sende 20 offiserer til Mali
– Det er viktig at vi meddeler på en åpen og
direkte måte hva norske soldater gjør i
internasjonale operasjoner, sa forsvarssjef
Harald Sunde under offentliggjøringen av
rapporten.
Til sammen har Forsvaret rundt 550
soldater ute i internasjonal tjeneste.
Forsinket sikring
Kartlegger oljefyring
Regjeringens ønske om utfasing av fossile
brensler fører til at Forsvarsbygg i løpet av
sommeren skal registrere hvor utbredt
oljefyring er i Forsvarets bygninger. De skal
samtidig lage en oversikt over gjennomførte
Enøk-prosjekter.
– Det er gjort veldig mye de siste årene, og
i stort tror jeg Forsvaret skal klare å oppfylle
den statlige målsettingen om å fase ut fossil
fyringsolje som grunnlast innen 2018, sier
fagdirektør Jon Ole Siggerud i Forsvarsdepartementet.
8 JULI/AUGUST 2013
redaksjonelt
Forsvaret har brukt mange millioner på å sikre sine
ammunisjonslagre. Men programmet er kraftig forsinket.
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Dei vernepliktige sin eigen siger
Stortingsmeldinga Kompetanse for en ny tid kjem
truleg til å bli hugsa best for det som ikkje står der.
Lars Peder Brekk frå Senterpartiet opna innlegget sitt i
stortingsdebatten om kompetansemeldinga med å
påpeike at denne våren har det gått fort.
Dei tre siste forsvarsministrane har ønskt kjønnsnøytral
Medlem av:
European Military
Press Association
Høymobilt luftvern
Kongsberg har, sammen med sin amerikanske partner Raytheon, produsert ferdig
NASAMS High Mobility Launcher. Norge vil
kjøre systemtest neste år på
luftvernkapasiteten.
– Luftvern er en viktig del av et lands totalforsvar, og Forsvaret er meget fornøyd med
denne kapasitetsøkningen, sier brigader
Frode Flølo, sjef luftkapasiteter i Forsvarets
logistikkorganisasjon. Den nye launcheren er
lettere enn den tradisjonelle på lastebil, har
færre missiler, og de ligger i stativer istedenfor i kasser på en Humvee-jeep. Den vil
fungere sammen med eksisterende NASAMSutskytingsramper.
Sammen med oppgradering av eksisterende launchere er Kongsberg-kontrakten på
rundt 600 millioner kroner.
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
STANSET: Denne porten på Vatne kom innbruddstyver gjennom, men så gikk alarmen.
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
FOTO: ODD KRISTIAN STOKKA/STAVANGER AFTENBLAD
Nylig var det innbruddsforsøk i Vatneleiren i Rogaland, der tyvene ser ut til ikke å
ha fått med seg verken våpen eller
ammunisjon.
Komplisert. AVA-programmet (Attraktive
våpen- ammunisjonslagre) ble etablert i
2007 og skulle vært avsluttet halvannet år
seinere. Det skulle også etableres en Forsvarets alarmsentral. Men det skortet på
penger og helhetlig styring og komplisert
linjebygging. Så ble programmet forlenget
av Forsvarsstaben til utgangen av 2012,
hovedsakelig som følge av omlegging fra
rammefinansiering til investering.
– Det gikk ikke helt etter planen fordi ting
tok lengre tid enn antatt og man ante nok
ikke helt omfang og konsekvenser. I tillegg
dukket det opp ting underveis, sier oberstløytnant Per Johnny Pedersen, sjef for
ammunisjonsteknologi i FLO felleskapasiteter.
12 prosjekter. I fjor ble det tilsatt ny pro-
sjektleder, og hun håper at sikrings-
arbeidene kan være gjennomført i 2015:
– Programmet består av 12 delprosjekter,
og flere av disse er gjennomført. Det har
blitt færre lagre fordi Forsvaret er bygget
ned, og FLO kartlegger nå alle lagrene som
skal sikres. Men det er snakk om store
kostnader for å få linjer for alarmer og TVovervåking på plass, forklarer Jaspreet
Ahluwalia i FLO felleskapasiteter.
Et større pilotprosjekt i Nord-Norge er
fullført, og prosjektlederen anslår at det
viktigste er å sikre flere dusin anlegg mot
innbrudd. Med jevne mellomrom blir også
lagrene inspisert av folk fra FLO sentralt.
Ifølge distriktssjef i HV-08, oberst Rolf C.
Wold, er det ikke fullført AVA-sikring som
planlagt av lagrene i Vatneleiren. Men de
har egne alarmsystemer, og alarmen har
trolig skremt de som prøvde å bryte seg inn
ved hjelp av en truck.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
verneplikt. Samtidig som Espen Barth Eide la fram langtidsplanen for Forsvaret i juni i fjor, talte han varmt for
verneplikt for kvinner. Men proposisjonen inneheldt
ikkje noko forslag om det. Til det var motstanden i
Arbeidarpartiet for stor. Så seint som i februar i år gjekk
eit fleirtal i programkomiteen til partiet mot verneplikt
for kvinner. Leiaren for komiteen, Helga Pedersen,
hadde ikkje følgt med i timen og oppfatta openbert ikkje
at stemninga hadde snudd – både i partiet og i landet. På
landsmøtet leid programkomiteen nederlag.
Som Brekk svært presist formulerte det: – Landsmøtevåren viste at tida var overmoden for å innføre
kjønnsnøytral verneplikt.
Etter at kompetansemeldinga var framlagd, kom
landsmøtevedtaka som perler på ei snor. Derfor blei det
fremma forslag i Stortinget om verneplikt for kvinner
samtidig som vi feira hundreårsjubileet for kvinners
stemmerett.
Uansett hendingsforløp – det er eit historisk vedtak,
og det kjem til å vere ein milepåle i likestillingshistoria
– slik Lars Peder Brekk oppsummerte det frå talarstolen
på Stortinget.
Som tilsette i Forsvaret kan vi vere stolte av at etaten
sjølv har vore ein pådrivar for kjønnsnøytral verneplikt.
Dette er noko Forsvaret har ønskt og lagt til rette for.
Snorre Serigstad Valen frå Sosialistisk Venstreparti
understreka også i stortingsdebatten kor viktig haldninga til Forsvaret er.
Alle skal ha like rettar og plikter. Det er noko ikkje
minst representantane for dei vernepliktige har lagt
vekt på i kontakten med parlamentarikarane våre – og
som tydelegvis har gjort inntrykk. Ungdomsorganisasjonane til partia har også bidrege til at haldninga til
verneplikt for kvinner har endra seg.
Som Valen sa det: – Denne politiske sigeren er først og
fremst ungdommane og dei vernepliktige sin eigen
siger. Det er dei som har drive det gjennom. Det er ungdomspartia som har pressa moderpartia sine til å endre
politikk og gå inn for full likestilling i Forsvaret, og det
er ikkje minst dei tillitsvalde blant dei vernepliktige
som har gjort ein kjempejobb. Dei har argumentert på
ein måte som har gjort det umogleg for nesten alle
partia på Stortinget å vere imot.
Litt underleg er det derfor at tre forsvarsministrar som
verkeleg ønskte det, ikkje fekk høve til å føreslå det,
mens mange stortingspolitikarar som var skeptiske eller
mot endringa, enda opp med å gjere vedtaket om verneplikt for kvinner.
Alle partia, med unntak av Kristeleg Folkeparti,
stemde for.
No må vedtaket følgjast opp med eit lovforslag som
Stortinget kan ta stilling til.
Regjeringa og Forsvaret må omsetje ønsket om likestilling i praksis.
Det er ei utfordring og eit flott høve til å utvikle verneplikta – for ei ny tid.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Eit flott høve til å utvikle verneplikta
– for ei ny tid»
20 år siden
50 år siden
■ – La private drive forlegning og kjøkken for Forsvaret.
Det sa prosjektdirektør Oddvar Dufseth i Forsvarets bygningstjeneste. Han ønsket å få med seg det lokale næringslivet på
privatisering når kavaleriet skulle flytte til Østerdalen.
■ Både Sjøforsvaret og Luftforsvaret måtte skjære ned på
opplæringstiden ved sine rekruttskoler ved 15 måneders
tjenestetid. – På enkelte arbeidsfelt må vi ta inn flere vervede,
sa fungerende sjef for Sjøforsvaret admiral Kjeholt.
■ Tillitsvalgte ropte varsku om at yngre befal ved rekruttskolene drev med mobbing av rekruttene. – Blant annet
forekommer dette under fysisk trening, hvor soldater med
dårlig fysisk form blir hengt ut av befalet, sa landstillitsvalgt
Stein Inge Leirbekk.
■ Omstrukturering og omorganisering i Forsvaret er ikke et
nytt fenomen. Sommeren 1963 ble det meldt at infanteriet
skulle «ommøblere». Rekruttene skulle flyttes til Evjemoen
og Steinkjersannan, mens skolene skulle sentraliseres til
Heistadmoen.
JULI/AUGUST 2013 9
dette skjer ›› juli/august
ledelsen
To av tre nordmenn har et godt inntrykk av Forsvaret.
65 prosent
■ MØTE OG SEMINAR
20-22/8: Jobb-skiftekurs på Perminalen, Oslo.
23-26/8: Nordisk forsvarssjefmøte i Danmark.
27-29/8: Arktisk rundbordskonferanse i Finland.
28/8: Nupi sitt årlege Russland-seminar i Oslo.
■ KULTUR
13/7: Kanonrock på Fredriksten.
26-28/7: Noregstreff på Lista for historiske køyretøy.
27/7-3/8: Hamina Tatto i Finland.
9-11/8: MC-treff for veteranar på Bæreia.
10/8: Neil Young på Bergenhus.
14/8: Foredrag om oberst Krebs på Kongsvinger
festning.
15-24/8: Opera på Oscarsborg.
16-18/8: Lyskastartreff på Nes fort, Lødingen.
23-25/8: 132 luftving i Bodø 70 år.
23-24/8: Forsvarets familiedag på Kristiansten
festning.
24/8: Barna sin dag på Akershus festning.
28/8: Peer Gynt på Karljohansvern.
30/8-1/9: Gjensynstreff Norbatt I i Oslo.
■ IDRETT
16-19/7: Nijmegen-marsjen i Nederland.
1-2/8: NM geværskyting Oppdal.
8-10/8: Soldier Ride, sykkelløp for skadde veteranar
i Tyskland.
24/8: Kanonløpet på Fredriksten festning.
25/7-3/8: CIOR femkamp Tsjekkia.
26/8-1/9: Mil. VM i orientering i Eksjø, Sverige.
7/9: Brigadestafetten på Rundhaug.
■ ØVINGAR
8-26/7: Precise Response i Kanada.
25/8-8/9: Brilliant Arrow Ørland.
30/8-5/9: Hovudstad, HV-02.
31/8-9/9: Toxic Trip i Danmark.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
19/7: Medaljeparade NCC/NSE/PAT.
23/7: Innrykk første 18-månaders-soldatar GSV.
27/7 Markering av 60-årsdagen for våpenhvileavtalen i Korea. Forsvarsminister og Veteran 2013 deltar.
1/8: Veteranavdelinga skipast i Forsvarsstaben.
1/8: Overlevering av Olavsvern til ny eigar.
12-25/8: Aktivitetsveker på Bæreia.
20-22/8: Besøk av Estlands forsvarssjef.
28/8: Medaljeparade TAD.
5-9/9: Forsvarssjefen i Tyskland.
10 JULI/AUGUST 2013
VETERANER. Frå Bodø Airshow 2012. FOTO: GEIR IVERSEN
Musealt på Lista
På sommaren kjem mange gamle eksmilitære kjøretøy fram på
vegen, og siste helga i juli er det noregstreff med «repøving» på
Lista.
Det er HMK Agder og Lister Forsvarshistoriske foreining som skipar til det som
reknast som det viktigaste treffet for historiske militære kjøretøy, men det er også
mange andre treff rundt i landet på denne
årstida. Utfordringa med gamle kjøretøy
kan vere å ta seg fram dei lange vegane.
– Du må tåle litt olje på fingertuppane, men
du treng ikkje vere mekanikar for å drive
på med dette. Nokon gjør veldig mykje
sjølv med bilane, andre berre skiftar olje.
Og enkelte får med seg fleire treff på ein
lengre ferietur. Men det er ein fordel å ha
god tid, for desse kjøretøya egnar seg ikkje
alltid for 80, seier Geir Iversen, president i
HMK.
Han jobbar sjølv med data til dagleg, og er
såleis eit levande døme på at alle kan vere
med i HMK. Til overmål har han og kona
ikkje mindre enn 32 (!) eksmilitære
kjøretøy på Jessheim.
– I snitt har kvart medlem fem kjøretøy,
men alle er kanskje ikkje i stand til å rulle
på vegane. Vi har nesten 2000 medlemmar
over heile landet, så vi har vel i sum fleire
kjøretøy enn heile den norske Hæren.
NB:
HMK eig også ein butikk på Kongsberg
som på hobbybasis skaffar det meste av
bildelar til amerikanske jeep frå andre
verdskrig og nokre andre kjøretøy, fortel
Iversen.
Han meiner Forsvaret har nytte av deira
verksemd. Det kan vere når dei treng bilar
til paradar – som filmpremieren på
Bataljon 99 eller frigjøringsjubileet.
– Forsvarsmuseet, som vi har eit samarbeid med har ikkje alltid sine kjøretøy
klare til start, eller dei er stabla godt vekk.
Vi gjør ein fin kulturhistorisk innsats, og
mange av oss har også bakgrunn frå Forsvaret, seier Iversen, som sjølv har vore
befal.
På noregstreffet på nedlagte Lista flystasjon 26.–28. juli kan vi forvente mellom
100 og 200 kjøretøy. Delemarknad, konsert,
demonstrasjonar, omvisning, kolonnekjøring, bunkerssafari, grilling og sosialt
samvær står på programmet.
Og det blir sjølvsagt kåring av det finaste
kjøretøyet og den lengste reiseruta.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
6. september er søknadsfrist for FHS sitt studium for sivile med
eksamen med ti mogelege studiepoeng i veke 48.
Hva mener egentlig befolkningen om Forsvaret?
Hvilken oppfatning har de av den norske soldat, og er de
fornøyd med måten Forsvaret løser sine oppgaver på?
Dette er viktige spørsmål vi forsøker å finne svar på gjennom Forsvarets årlige innbyggerundersøkelse.
Men før vi kommer inn på befolkningens oppfatninger,
la oss ta en rask titt på situasjonen i Forsvaret halvveis ut
i 2013. Hjemme opererer ulike styrker fra Forsvaret
døgnet rundt for å løse våre oppgaver. Det er alt fra F-16
på QRA-beredskap, Kystvakten som driver ressurskontroll, Hæren som patruljerer vår grense i nord, til
Heimevernet som blant annet bidro i arbeidet med å
håndtere storflommen i vår. I tillegg er øvingsaktiviteten
i Forsvaret svært høy. Vi deltar i flere operasjoner internasjonalt med alt fra enkeltobservatører i Midtøsten til en
fullt oppsatt fregatt i Adenbukta. På toppen av dette
pågår en rekke krevende endringer av Forsvaret. Luftforsvaret forbereder mottak av nytt kampfly og etablering
av én kampflybase, Hæren får nye kampsystemer og en
ekstra vervet bataljon. I tillegg har Stortinget nylig
besluttet den fremtidige organiseringen av spesialstyrkene, og vi har fått en kompetansemelding som gir
rammer for hvordan vi skal styre kompetanse i ett forsvar som stadig blir mer «kompetansehungrig».
Med høy aktivitet, viktige endringer og investeringer er
det også naturlig at Forsvaret får mye omtale. Forsvaret
diskuteres i nye bøker, filmprosjekter, sosiale medier og
selvsagt i de konvensjonelle nyhetskanalene. Som etatssjef setter jeg stor pris på denne diskusjonen samtidig
som jeg naturlig nok ikke kjenner meg igjen i alle fremstillingene av Forsvaret. Dette viser bare nødvendigheten
av at vi som forsvarsansatte bidrar konstruktivt i
debatten ved å informere om Forsvaret og den jobben vi
gjør. Så tilbake til spørsmålet: Hvilken oppfatning har
befolkningen av dagens Forsvar? Innbyggerundersøkelsen 2013 som er gjennomført av Ipsos MMI gir svar på
dette og mye annet.
65 prosent av de rundt 4500 respondentene har et godt
eller meget godt totalinntrykk av Forsvaret. Dette er det
høyeste tallet siden vi startet med undersøkelsen i 2011.
Særlig gledelig er det at andelen som har et meget godt
inntrykk av Forsvaret har steget med 4 prosent i denne
perioden. Sammenliknet med undersøkelsene fra 2011
og 2012 ser vi at folk i år har et enda bedre inntrykk av
Forsvaret på de aller fleste områdene. Forsvaret ses i
større grad enn tidligere som en høyteknologisk kom-
petanseorganisasjon som i større grad enn før evner å
utvikle seg i takt med samfunnet. Tiltroen til Forsvarets
evne til å løse sine oppgaver stiger, det gode inntrykket
av de norske soldatene stiger, og interessen for utdanning
i Forsvaret blant unge kvinner stiger. Dette siste poenget
reflekteres også i søknadstallene til lederutdanning i Forsvaret der vi har 5550 søkere for sommerens felles opptak
og seleksjon (FOS). Dette er 400 flere søkere enn i 2010
som var toppåret hittil etter at FOS ble etablert.
Når vi nå går sommeren i møte etter en hektisk
vårsesong, kan det være greit å minne oss selv på at to av
tre nordmenn har et godt inntrykk av Forsvaret, og at den
krevende jobben som gjøres, verdsettes. De av våre
soldater som er i tjeneste i internasjonale operasjoner,
kan ta med seg at 84 prosent av befolkningen mener de
gjøre en god eller meget god innsats. Og, at de norske
soldatene i stadig større grad oppfattes som kompetente,
godt trente og modige. Dette er en svært god tilbakemelding og viser at Forsvaret er på rett kurs. Vi ser også at Forsvaret har svært høy grad av
tillit og legitimitet i
befolkningen da hele 89
prosent mener at det
meget eller ganske
nødvendig med et
forsvar i dagen
situasjon. Det er
heller ikke tvil om
at det er Forsvarets
soldater, i tjeneste
for Norge, hjemme
som ute, som gjennom sin solide innsats har gitt befolkningen grunn til å
gi oss denne gode
tilbakemeldingen.
Jeg vil med dette
ønske dere en riktig
god sommer og
takke for innsatsen
som dere alle har lagt
ned.
HARALD SUNDE,
forsvarssjef
«Andelen som har et meget godt inntrykk av Forsvaret
har steget med fire prosent»
Vital 75-åring
akkurat nå
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang redaktør i
politisk analyse Aslak Bonde.
Hadde Forsvaret tålt en like kritisk gransking
som politiet har fått? Det foruroligende svaret er
at vi ikke vet.
Blikket utenfra
«Stengt, fraværende og kostbart», konkluderte det
såkalte politianalyseutvalget da det rett før sommerferien la frem
tidenes grundigste granskning av politiet. Selv om mange av
tilkortkommenheter var kjent fra før, blant annet fra 22. juli
kommisjonens rapport, var politianalysen sjokkerende. Det ble
så tydelig hvordan mange av de feilene man alltid har visst om til
sammen førte til en fullstendig feilorganisert og ikke-ledet etat.
Et eksempel er lensmannskontorene. Alle har visst at det er distriktspolitikk og ordførerpress som har ført til at Stortinget i
praksis har fredet dem alle. Det er i debattene blitt påpekt at det
er dyrt og uhensiktsmessig å beholde alle lensmennene, men alle
har slått seg til ro med at politikken er slik. Det er først når politianalysen kobler denne ene politiske «feilen» med politiets dårlige IKT-forståelse, den manglende ledelsen og fagforeningens
sterke posisjon, at man ser det samlede resultatet. Og det er uakseptabelt.
Forsvaret har også lært seg å leve med at politikerne av og til lar
distriktspolitikken bestemme forsvarspolitikken. Det er mindre
av det nå enn det var, men det fattes fortsatt vedtak som det bare
er å riste på hodet av. Kanskje er det farligere for forsvarsevnen
enn vi tror?
Spørsmålet stilles fordi det er en god del likhetstrekk mellom
politiet og Forsvaret. Det er vanskelig å måle hvor gode de er til å
utføre kjerneoppgaven, det er en sterk korpsånd i ulike deler av
etaten, den geografiske spredningen er stor, og ledelsen er delt
mellom politikere og embedsfolk.
Mannen som ledet politianalysen, Arne Røksund, har militær
bakgrunn og var sentral i arbeidet med Forsvarsstudien. Når han
sier at politiet i for stor grad har basert sin styring på anekdotisk
informasjon, er det med Forsvarets praksis som bakteppe. Han er
vant til at det jobbes relativt systematisk og grundig med å innhente styringsinformasjon. Noe som burde være betryggende om
det ikke var for at alt analysearbeidet i Forsvaret skjer internt.
Det gjorde det i politiet også – helt frem til 22. juli-kommisjonen
avsluttet arbeidet sitt. Justisdepartementet og Politiet var så trygg
på sin egen vurderingskompetanse at det tok mer enn ett år etter
katastrofen 22. juli før de eksterne granskerne ble kalt inn.
Forsvaret kunne kanskje ta sjansen på å la noen fra utsiden
slippe til nå. Før noe galt skjer.
«Det er en god del likhetstrekk mellom
politiet og Forsvaret»
12 JULI/AUGUST 2013
Norges eldste flystasjon –
Bardufoss – markerte 75årsjubileum sankthanshelga,
samtidig som Brig N feiret 60 år.
Senkar
syns-kravet
Kan du sjå den største bokstaven utan bruk av
briller, er det godt nok for Forsvaret i framtida.
Frå i sommar
senka Forsvaret
kravet til syn. Det
betyr fleire brukarar
av briller.
Etter dei gamle
helsekrava måtte du
kunne lese omtrent halvvegs ned
på legens synstavle.
– Vi gjer dette fordi vi ser at vi
mister gode soldatar på grunn av
synet. Det er fleire nærsynte no enn
før, seier overlege Reidar Sannes
(bilete) i Forsvarets sanitet (FSAN).
Ikkje linser. Sannes legg til at For-
svaret har lite erfaring med brillebruk i felt, men at andre land i lang
tid har hatt feltsoldatar med briller.
– Så frå i sommar gjeld dei same
synskrava hos Forsvaret som for å
få førarkort for tung lastebil. Men
sjølvsagt vil det framleis gjelde
strengare krav til dei som skal bli
pilotar eller spesialsoldatar, seier
majoren.
Arbeidsgruppa for seleksjonsmedisin har i lang tid diskutert
krav til syn, og no ligg det altså føre
ei avgjersle frå FSAN. Ser ein godt
på avstand med briller, skal ein
kunne gjøre teneste i dei fleste stillingar. Alle operasjonsmetodar i
auga skal normalt kunne godtakast.
Linser vert rådde ifrå i felt av
hygieniske omsyn. Og ein kan
framleis ikkje vere blind på eitt
auge.
BILDEHISTORIE: Bjørnar Nicolaisen har
fått laget et utvalg bilder fra Bardufoss
flystasjons 75 år, og oberst Geir Gillebo er
fornøyd. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
– Dette er ei tydeleg lemping av
synskrava, men vi er enno langt frå
dei med kvit stokk. Om nokon for
eksempel skulle øydelegge eller
miste brillene sine i felt, skal dei
kunne redde seg sjølv; det er
omkvedet. Vi krev ikkje at dei då
skal kunne skyte ein fiende, seier
major Sannes, som påpeiker at Forsvaret ikkje har kome med
motførestellingar mot brillebrukarar. Det er i alle fall omkvedet
frå operativt hald.
Rundt 10 000 publikummere skapte
trafikkork på vei til det kombinert landog luftshowet på flyplassen, pluss at et
par tusen svingte seg på hangarballet
dagen etter.
Bardufoss skal bygges ut for en drøy
halv milliard kroner, med blant annet
hangarer og administrasjonsbygg, og blir
fra neste sommer hovedsete for alle
norske militære helikoptre; med underlagte avdelinger på Rygge, Sola, Haakonsvern, Florø, Ørland, Bodø og Banak.
Den faste bemanningen på Bardufoss
flystasjon vil øke marginalt fra dagens om
lag 260, men organisatorisk vil 610
mennesker omfattes av den nye organisasjonen, og derav ledes fra Bardufoss. I tillegg har Bardufoss både sivil og militær
flyskole, og base for britiske helikoptre på
vintertrening.
På et seminar om flystasjonen kom det
fram at den ble plassert på Bardufoss av 6.
divisjon fordi den ikke skulle kunne
beskytes fra sjøen. Våren 1935 ble det også
bevilget 20 000 kroner over
Sosialdepartementets budsjett for utbyggingen – det var å regne som nødsarbeid!
Bemanninga var på topp på 90-tallet da
nærmere 1000 mennesker hadde sin jobb
innenfor gjerdet, og Bardufoss også var
mobiliseringsbase for sivile helikoptre.
Etter ti år som sjef på Bardufoss overlater oberst Geir Gillebo spakene til oberst
Helge Rasmussen, førstnevnte overtar
som flytryggingsinspektør. Etter hvert vil
også begrepet 139 Luftving erstattes med
det folk flest i indre Troms sier, nemlig
Bardufoss flystasjon.
Fleire soldatar. For å få vurderingssiffer 6 i helseprofilen, som ein må
ha for teneste i felten, må ein ikkje
bruke sterkare briller enn minus 8
eller pluss 4. Få unge er langsynte.
Det er også reglar for skjeling og
feil på hornhinna.
– Kva betyr dei senka synskrava for
soldatmassen?
– Det blir ingen endring for dei
med vurderingssiffer 7 til 9. Men
om vi tar tala for dei to siste åra, blir
det 1269 fleire feltdyktige soldatar
med den nye måten å rekne på. Det
tilsvarar 3 prosent av kullet på
sesjon del to. 3 prosent fleire med
vurderingssiffer 6 verkar ikkje som
eit høgt tall, men Forsvaret får
tilgang på fleire soldatar og kompetanse. Endringa har også tyding
for den einskilde, seier overlege
Terje Sagen i FSAN.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«Det er fleire nærsynte no enn før»
REIDAR SANNES, overlege
SYNSTEST: Kravet om at du skal kunne utføre vanleg teneste i Forsvaret utan bruk av briller er no
borte. FOTO ARNE FLAATEN
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JULI/AUGUST 2013 13
aktuelt » medaljeutdeling
MEDALJESEREMONI: I slutten av
mai ble 19 personer tildelt medalje
for på «særlig måte å ha utvist
tapperhet og mot under kamp i
Afghanistan» i statsråd. 21. juni ble
14 personer overrakt henholdsvis St.
Olavsmedalje med ekegren eller
Krigsmedaljen under en høytidelig
sermoni på Akershus Slott.
På bildet er (bak fra venstre)
kapteinløytnant Henning Hallerud
(Krigsmedaljen), kaptein Trond
Melting (Krigsmedaljen), oberstløytnant Tor Ove Halseth (Krigsmedaljen), kapteinløynant
(midlertidig) Fredrik (Krigsmedaljen) og fenrik Stian Asbjørnsen
(Krigsmedaljen)
Foran fra venstre Anita og Tore
Henriksen (foreldre til avdøde Tor
Arne Lau-Henriksen), forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen,
forsvarssjef og general Harald Sunde
og oberstløytnant Frode Arnfinn
Kristoffersen (St. Olavsmedalje med
ekegren).
14 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 15
USA har kommet til at Taliban ikke kan slås med
militære midler men må forhandles med.. ny
doktrine som kan overføres til andre konflikter?
5550 søkte, 2297 ble innkalt og 1473 møtte for å
kjempe om ca 600 skoleplasser i #Forsvaret.
#lederutdanning er populært!!
Benytter sjansen når mannen er på #fos til å
vaske leiligheten. Satser på han blir værende der
to uker slik at jeg får tatt alt! #forsvaret
YES, HBH ny forsvarssjef,
penger inn i kassa.
#betting #forsvaret
Følge oss også på
@NORDLANDMARIUS
@ARMYTANDBERG
@MARITSERINE
@MAGNUS1895
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
tre kjappe
klipp
Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i Hufvudstadsbladet
Sverige og Finland
FOTO: 133 LUFTVING
Våre atomvåpen kommer til å utgjøre en garanti
for stabiliteten i Nord-Europa i flere år fremover.
Mali - I
Kvinner og menn
Det norske militære bidraget i Mali er velfundert,
både i kraft av internasjonale forpliktelser og av
egeninteresse.
Å sende unge menn inn i barnehager og sykehjem
ville kle det norske likestillingssamfunnet bedre
enn å beordre kvinner som ikke benytter seg av
muligheten til å søke militærtjeneste frivillig, til å
møte på sesjon.
Bergens Tidende på lederplass
Morgenbladet på lederplass
Mali - II
Sverige blir ikke med i Nato uten at Finland vet
det på forhånd. Vi agerer ikke i utakt med Finland.
Konkurranse
Det svenske forsvaret er i ferd med å forlate
Afghanistan. Nå venter neste fredsoppdrag – i
vestafrikanske Mali. I det islamistisk herjede
landet kan vi fort gå fra asken til ilden.
Statsminister Fredrik Reinfeldt i Hufvudstadsbladet, Helsingfors
Danmark
Vi konkurrerer med et et næringsliv som går
veldig bra. Det er en sterk konkurranse å møte.
Orlogskaptein Christer Johannessen, kontorleder for
rekruttering, opptak og seleksjon i Sjøforsvaret, til
Sunnmørsposten
Wolfgang Hansson, kommentator, i Aftonbladet
Vi står utenfor det europeiske militære samarbeidet, som eksempelvis Sverige og Finland (og
Norge) har deltatt aktivt i – og det er jo absurd.
Uffe Ellemann-Jensen, tidligere utenriksminister i Danmark,
til Berlingske
Afghanistan
Alt vi har oppnådd, kan bli vasket vekk.
Gulalej, leder for kvinnesenteret i Gereshk, gruer til danske
soldaters hjemreise fra Helmand-provinsen, til Berlingske
Eirik Mosveen, kommentator, i Verdens Gang
Et problem
Forsvaret har et åpenhetsproblem.
Ulykker hjemme
Forsvarssjefen
Jeg har tjenestegjort i Afghanistan, og det er det
mange i dette kompaniet som har gjort. Man er
ikke like godt mentalt forberedt på alvorlige
ulykker hjemme som man er når man er utenlands. Det er tøft for alle når en nær kollega blir
alvorlig skadet.
Den ene dagen fremstilles han som en egenrådig
general som ikke bryr seg om politikernes vilje,
den andre for å være politikernes løpegutt uten
evne til å løfte frem Forsvarets interesser.
Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens Gang
- om forsvarssjef Harald Sunde
Oberstløytnant Trond Nilsen, sjef for sambandsbataljonen, til
Nordlys, etter en eksplosjonsulykke i Heggelia leir
Provokasjon
Overvåking
Jeg tror Barack Obama har svært lite å frykte fra
velgerne. Det store flertallet støtter at amerikansk
etterretning skal kunne skaffe seg adgang til de
elektroniske sporene potensielle terrorister
etterlater seg.
8. mai
Russisk ros
Det var med stor glede jeg registrerte det høye nivået på de norske mannskapene. Samarbeidet med
nordmennene har stor betydning for utviklingen av den russiske marinen.
Generalløytnant Andrej Kartapolov, nestkommanderende for militærdistrikt vest i Russland,
til Bergens Tidende, etter at Øvelse Pomor ble avholdt for fjerde gang
Kjell Arne Bratli, Stortinges ombudsmann for
Forsvaret, til Bergens Tidende
Frigjøringsdagen etter 2. verdenskrig har sin fulle
berettigelse og legitimitet i hele det norske folk.
Kriger som norske regjeringer har valgt å gå inn i,
ikke minst gjennom Nato-oppdrag, har ikke den
samme legitimiteten i hele befolkningen. Det gir
«nye» 8. mai et politisk aspekt som kan bidra til å
undergrave dagen i stedet for å styrke dens posisjon. Ingen er tjent med det. Heller ikke kvinner
og menn som har gjort tjeneste på oppdrag for en
norske regjering ute i verden.
Sør-Varanger Avis på lederplass
Demonstrantene ropte «Hysa er vår», rev gjerdet
og forsøkte å provosere HV-soldatene så godt de
kunne. Men det er ikke bare bare å skubbe seg på
en sindig hålling i HV-uniform.
Namdalsavisa rapporterer om en vellykket
heimevernsøvelse på Høylandet
Varmt
– Det er nok sola som er vår største fiende
akkurat nå, mener løytnant Tommy Bjørkås i HV
14.
Helgeland Arbeiderblad rapporterer om varmebølge i Vefsn
tall
2
proffesorer blir ansatt ved
Forsvarets ingeniørhøgskole,
men med arbeidssted på
Høgskolen i Gjøvik, for å bidra i skolens akademiske arbeid. Det er
Cyberforsvaret som står for ansettelsen. Høgskolen i Gjøvik vil med sitt
informasjonssikrings–miljø være en
primær samarbeidspartner når
Cyberforsvaret i fremtiden ser på
videreutdanning av sine ansatte på
master- og doktorgradsnivå innenfor
cybersikkerhet.
16 JULI/AUGUST 2013
FOTO: GS FOTO AS
Russisk forsikring
2
tiltakspakker ligger i beredskap dersom
Luftforsvaret får problemer med på holde
seg innenfor sine økonomiske rammer i år.
Fra fjoråret dro Luftforsvaret med seg rundt 100
millioner kroner i overforbruk inn i 2013, og dette
året er derfor preget av svært nøktern pengebruk.
– Jeg føler vi har kontroll på situasjonen. Flere tiltak er iverksatt, mens andre tiltak avventer Luftforsvaret godkjenning på. Samlet sett ligger et bredt
spekter tiltak i tiltakspakkene. Generalinspektøren
tar situasjonen på største alvor, sier oberst Trond
Kotte, sjef for virksomhetsstyringsavdelinga i Luftforsvarsstaben.
200
svenske FN-MAG-mitraljøser ble i mai byttet mot
like mange norske 12,7mitraljøser. Bakgrunnen er at Sverige har
behov for flere kraftige mitraljøser, mens
Norge trenger flere lettere mitraljøser av
7,62-kaliber for bruk på mobile våpenstasjoner.
– En fornuftig avtale for begge parter, med
null-regnskap, konkluderer prosjektlederen,
major Kjetil Fugleberg. FN-MAG er ikke et
nytt bekjentskap for norske soldater. Våpenet er fra før i bruk på Leopard stridsvogner.
580
millioner kroner kan bli investert dersom
AIM Norway (tidligere Luftforsvarets
hovedverksted) får motorvedlikeholdet
på F-35 for flere europeiske land. Det er planer om ei helt
ny testcelle i en ledig hangar på Kjeller.
– Vi ønsker å bli partner for mottak og depotvedlikehold
av F-35, og understøtte flymotorene på halve den europeiske flåten, det tilsvarer 250 flymotorer. I tillegg til
motordepot kommer komponenter og skrog, forteller
direktør Ove Haukåssveen. Det er også aktuelt for AIM å
etablere stedlig verksted for de nye kampflyene på Ørland og helikopterbasen på Bardufoss, rettet mot NH-90.
Fra før har AIM underavdeling på Rygge.
Navn: Anne-Margrete Bollmann (47)
Stilling: Distriktssjef i Sivilforsvaret
Aktuell: Ny president i Norges
Forsvarsforening
– Har landsmøtet nå staket ut ny kurs?
– Ja, vi har lagt om kursen med vedtektsendringer. Forsvarsforeningen ønsker å bli
en tydelig aktør også innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har nok blitt
oppfattet å være veldig forsvarsorientert,
og mange av våre medlemmer har forsvarsbakgrunn. Men historisk har verdigrunnlaget også dreid seg om menneskerettigheter, internasjonal rett og andre
temaer.
– Har forsvarssaken blitt lite fengende
etter den kalde krigens slutt?
– Forsvars- og sikkerhetspolitikk har blitt
et krevende fag med profesjonalisering av
det militære systemet, med asymetisk
krigføring – det har blitt vanskelig å holde
oversikt. Reserveoffiserene har også
gjerne andre yrker i dag, og vi ser en utvikling der Forsvaret blir fag for de litt
spesielt interesserte. Vi skal prøve å sette
forsvarssaken i et større perspektiv.
– Hvordan skal dere fenge nye
medlemmer?
– Vi har en strategi med å gjøre forsvarsforeningen mer relevant, opptatt av
sikkerhet i det daglige, også naturkatastrofer. En annen strategi er å være
mer målrettet når det gjelder rekruttering
og hvilke arenaer vi oppsøker. Vi skal ikke
legge skjul på at gjennomsnittsalderen begynner å bli høy, og vi ønsker oss flere
samfunnsengasjerte ungdommer.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JULI/AUGUST 2013 17
fotoikoner
Berømte krigsbilder og deres opphav
Historien: I 1940 besluttet tyske
okkupasjonsmyndigheter at alle jøder i
Warsawa, 450 000 – nær 40 prosent
av byens befolkning, skulle isoleres på
et lite areal med høye murer rundt og
adgangskontroll. Det var umenneskelige forhold i gettoen. Lite mat, epidemier og ingen inntektsmuligheter.
Fra juli til september 1942
gjennomførte tyskerne «Grossaktion
Warschau», en utryddelsesaksjon der
mellom 250 000 og 300 000 jøder fra
gettoen ble deportert til leiren
Treblinka. Da det ble klart at Treblinka
ikke var en arbeidsleir, men betydde
den visse død, spredde desperasjonen
seg, og de gjenværende beboerne i
gettoen gikk til opprør. Med enkle
våpen, til dels egenprodusert, tok de
kampen opp mot tyskerne. Heinrich
Himmler mislikte sterkt utviklingen og
sendte SS–offiser og politileder Jürgen
Stroop for å få avsluttet motstanden.
Han benyttet dynamitt og flammekastere og satte bygningene i brann én
etter én. 16 mai 1943 var gettoen
nærmest tilintetgjort og overlevende
jøder sendt til utryddelsesleirene
Majdanek og Treblinka. Stroop laget en
fyldig rapport om sine aksjoner og ga
den tittelen: «Det eksisterer ikke
lenger jødisk bebyggelse i Warsawa.»
Bildet: Jødiske familier tvinges
frem fra gjemmesteder i Warsawagettoen av SS–soldater i mai 1943.
Bildet er en fotodokumentasjon utført for SS–offiseren Jürgen Stroop
til en rapport om tilintetgjørelsen av
gettoen og sendt til hans oppdragsgiver Heinrich Himmler. Den eneste
sikre identiteten på personene i
bildet er soldaten med gevær, Josef
Blösche. Han ble angitt av en annen
SS–offiser og arrestert i det tidligere
DDR i 1967. Etter en rettssak der han
ble funnet skyldig i å henrette sivile
under krigen, ble han selv henrettet
med et nakkeskudd i 1969.
Jürgen Stroop ble tatt av
amerikanske tropper i Bayern i mai
1945. Han kalte seg da for Josef Straub
og hadde en vanlig tysk hæruniform
med kapteinsdistinksjoner. Han
innrømmet til slutt sin egentlige
identitet og ble dømt til døden for å ha
henrettet britiske flygere som hadde
overlevd et flykrasj. Senere ble han
utlevert til polske myndigheter, stilt for
polsk rett og henrettet i 1952.
Foto: Bundesarchiv
Kilder: Wikipedia, Bundsarchiv.
18 JULI/AUGUST 2013
Stroop-rapporten på 75 sider om
utslettelsen av Warsawa-gettoen.
JULI/AUGUST 2013 19
aktuelt
Haakon Bruun-Hanssen
■ I Forsvaret siden 1980.
■ Vært skipssjef på to ubåter
■ Vært stabssjef i Sjøforsvarsstaben og generalinspektør for Sjøforsvaret.
Viseadmiral fra 2011 og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.
Soldaten i sentrum
– Personell er like viktig som materiell, mener den nye
forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen (52).
Bruun-Hanssen ble presentert under en
pressekonferanse i Forsvarsdepartementet,
fredag 21. juni. Vi møter ham til en prat på
Akershus festning, mellom andre intervjuavtaler.
– Det er en stor ære og glede å bli utnevnt til
ny forsvarssjef, sier den nyslåtte admiralen,
som kommer fra jobben som leder for Forsvarets operative hovedkvarter. Han tiltrer ikke
i sin nye jobb før nærmere utgangen av året og
får dermed god tid til å forberede seg til oppgavene som venter.
– Jeg vil ikke komme med noen programerklæring så tidlig etter utnevnelsen, men
kommer til å fortsette i det sporet som avtroppende forsvarssjef Harald Sunde har tråkket opp.
– Forsvaret har vært gjennom en omfattende
omstilling de siste ti årene og sluttproduktet er
usedvanlig bra. Vi har godt materiell og vi har
meget godt utdannet og kvalifisert personell,
sier Haakon Bruun-Hanssen.
Individfokus. – Noen hevder at det tidligere har
vært for mye fokus på materiell i Forsvaret og ikke
nok fokus på menneskene?
– Jeg er jo ingen ingeniør, men har derimot
samfunnsfaglig utdannelse fra Sjøkrigsskolen,
med mellomfag i sosialpsykologi. Så jeg mener
at personellet er like viktig som materiell for
dagens og fremtidens forsvar. For å kunne
utnytte teknologien, er det ikke minst viktig å
ha fokus på individene i Forsvaret.
Trangt nåløye. Haakon Bruun-Hanssen har
lang erfaring fra ubåtvåpenet, blant annet som
skipssjef på to ubåter. Mens Luftforsvaret har
sine helter i jagerflypilotene, er veien frem til å
bli ubåtsjef kanskje det trangeste nåløyet i Sjøforsvaret.
– På en ubåt bor og jobber man sammen svært
tett. Har det påvirket din holdning til ledelse og
hierarki?
– Ja det er klart. Kort sagt kan det sies at vi i
Forsvaret har ulike roller, men alle oppgaver er
like viktige. Jeg kjenner navnene til både
soldatene, så vel som offiserene, som jeg jobber
sammen med på Reitan, for å si det slik.
– Hvor var du da du fikk vite at du fikk jobben?
– Jeg var i et møte på Reitan og fikk beskjed
om at det var en viktig telefon til meg.
Bruun-Hanssen forteller at familien,
inkludert datteren på 21 år og sønnen på 16,
ble tatt med på råd allerede før han søkte stillingen som forsvarssjef. De bor i Son.
Aller først er det sommerferien som står for
døren, også for den nyutnevnte forsvarssjefen.
Syden og sykling. – Klarer du å få slappet av da,
med store oppgaver som venter senere i år?
– Ja det er jeg nødt til. Jeg har allerede i en
årrekke hatt jobber som til tider kan være tunge
og klarer man ikke å slappe av innimellom, så
blir man raskt utbrent.
– Hvis du skal velge reisemål; blir det sydentur eller
fjellet?
– Ja takk begge deler, alt til sin tid. Noen ganger
er det fint med aktiv ferie, mens andre ganger vil
man gjerne bare ligge strak på en strand. I år skal
jeg og min kone på sykkeltur i Vesterålen med
venner.
– Hva trener du i sommer?
– Jeg sykler og jogger, tre til fire ganger i uken.
– Beste sommermaten?
– Fisk er godt! Min kone lager mange
variasjoner av laks.
– Hva drikker du til maten?
– Vann og Farris i ukedagene, vin i helgene.
Min datter jobber med vin og jeg har fått øynene
opp for at det finnes mer enn rødvin.
– Hva leser du i sommer?
– Jeg flyr jo ofte og da blir det mye krim. Nå er
jeg i gang med bøkene til Jørn Lier Holst.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Jeg vil fortsette i samme spor som Sunde»
20 JULI/AUGUST 2013
SNART SJEF: F spanderte ferske reker på Haakon Bruun-Hanssen, høstens kommende forsvarssjef.
JULI/AUGUST 2013 21
FOTO: ARNE FLAATEN
aktuelt
Kjønnsnøytral verneplikt
■ Vedtatt i Stortinget 14. juni under behandlingen av Kompetansemeldingen for Forsvaret.
■ Alle partiene, bortsett fra KrF, støttet forslaget.
■ Vinnearsak på mange landsmøter denne våren, SV var første parti ut, Frp sist.
■ 2015 blir trolig første år hvor kvinnelige vernepliktige kan innrulleres.
■ Regjeringens mål er å øke kvinneandelen til 20 prosent innen 2020. I dag er den 10 prosent.
■ Norge blir det første landet i moderne tid som innfører kjønnsnøytral verneplikt.
Jenteplikt
om to år
Først om to år kan de første vernepliktige
jentene bli innkalt til Forsvaret.
I Stortinget høstet Vernepliktstrådet ros fra alle
kanter da deres iherdige arbeid for kjønnsnøytral
verneplikt kulminerte med stortingsvedtaket
under behandlingen av Kompetansemeldingen
for Forsvaret.
– Dette er en politisk seier, først og fremst for
ungdommene, som har fått moderpartiene til å
snu, og til de vernepliktige. De tillitsvalgte har
gjort en kjempejobb, sa SV-politiker Snorre Valen,
medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på
Stortinget.
14. juni ble det bestemt at kvinner skal ha verneplikt på lik linje med menn. Saksordfører Jan Arild
Ellingsen fra Fremskrittspartiet kalte det en merkedag.
– Det er en gledens dag fordi jeg på vegne av en
samlet komité – stort sett – kan legge fram forslag
22 JULI/AUGUST 2013
om at kjønnsnøytral verneplikt skal innføres, sa
Ellingsen. Bare Kristelig Folkeparti stemte mot.
Vernepliktsrådet fulgte behandlingen av den historiske begivenheten fra galleriet på Stortinget.
– Det er fantastisk. Vi har kommet i mål med noe
som vi har jobbet for utrolig lenge. Vedtaket er
virkelig overmodent, mener landstillitsvalgt
Grunde Almeland.
Følges videre. Kjønnsnøytral verneplikt har vært
en av Vernepliktstrådet viktigste kampsaker.
Allerede i 2006 begynte rådet å jobbe aktivt for
saken.
– Vi er veldig glade for at vi har tatt debatten og
kommet til det steget at det faktisk skal innføres.
Da vi begynte på vår landstillitsvalgrunde i år,
trodde vi ikke at det var vi som skulle sitte her når
I MÅL. Grunde Almeland, Hege Therese Solberg,
Eirik Natlandsmyr og Erik André Andreassen i Vernepliktsrådet feiret med kake på Stortinget. Til venstre
Trine Søderstrøm Knutsen i Sosialistisk Ungdom og
til høyre AUF-leder Eskil Pedersen.
vedtaket kom, forteller Almeland.
– Nå må vi sikre at implementeringen av kjønnsnøytral verneplikt går på en måte som vi og de
vernepliktige kan stå inne for. At vi får en modell
som er god og som gagner de som er inne til førstegangstjeneste, legger han til.
Jubel. Sammen med tre av de andre landstillitsvalgte, Hege Therese Solberg, Eirik Natlandsmyr
og Erik André Andreassen, deltok han på en
markering i forkant. De var invitert til
bløtkakefeiring sammen med politikere fra regjeringspartiene som har kjempet for saken. Der var
stemningen skyhøy. Ap-politiker Sverre Myrli i
utenriks- og forsvarskomiteen er enig med
stortingskollegaen.
– At det blir så stort flertall, er overraskende med
tanke på situasjonen da vi begynte å jobbe med
dette for noen måneder siden. De tillitsvalgte i Forsvaret har gjort en veldig solid innsats over flere år.
Sammen med partienes ungdomsorganisasjoner
har de drevet fram saken. Deres felles innsats har
gjort at partiene har snudd, sier han.
– Plikter og retter er uavhengig av kjønn. Dette
er en seier for likestilling generelt og for Forsvaret,
sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
(AP) under debatten i Stortinget.
Lovendring. Nøyaktig når det første inntaket vil
skje, er for tidlig å si. Først må vedtaket forankres i
lov.
– Mye er uklart foreløpig. Når vedtaket vil tre i
kraft, er avhengig av hvor lang tid det tar før
lovteksten og det formelle er på plass. Trolig blir
det fra 2015, ifølge sjef Geir Olav Kjøsnes i Vernepliktsverket. Av samme grunn er det heller ikke
besluttet hvilket årskull som blir det første som
berøres av loven. Det er Forsvarsdepartementet
som arbeider med å endre vernepliktslovens § 3 til
en kjønnsnøytral lov.
– Jeg vil anta at fagfolk fra Vernepliktsverket vil
bidra i dette arbeidet, sier brigader Kjøsnes.
Plikt. Til ABC Nyheter sa en politiker at ingen i
realiteten kommer inn i Forsvaret uten å være
motivert. Dette avviser Kjøsnes.
– For å nå målet om 20 prosent kan det godt være
at vi kaller inn jenter som ikke er spesielt
motiverte. Det blir feil å tro at vi unngår å bruke
plikt, men jeg håper selvfølgelig vi får inn nok som
er motivert for militærtjeneste. Når det er sagt,
kalles det også i dag inn gutter som ikke er
motiverte. Til januar- og april-innrykket kan det
for eksempel være vanskelig å få tak i nok soldater,
forklarer han.
– Hva vil vedtaket si for guttene?
– Det blir færre plasser for guttene siden det ikke
skal bli flere soldater. Derfor forventer vi enda
større pågang fra guttene, forteller Kjøsnes. I et
ungdomskull på 60 000 gjennomfører i dag rundt
8000 førstegangstjenesten.
– Vi forholder oss til målet om 20 prosent jenter,
ellers er det Forsvarets behov som blir styrende. Nå
skal det utarbeides mer spesifikke og kjønnsnøytrale krav til den enkelte soldatstilling. I dag er
mange for generelle, mener Kjøsnes.
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
JULI/AUGUST 2013 23
Å BRED FRONT:
Daglig leder av
NSPA, Mike
Lyden, ønsker
norsk forsvarsindustri
velkommen. En
topptung første
benk med
admiminstrende
direktør Torbjørn
Svendsgård,
assisterende
materielldirektør
Erling Wang,
styreformann
Per Christensen,
Nato-ambassadør Vegard
Ellefsen,
generalmajor
Trond Karlsen,
generalmajor
Dag Stølan og
direktør for
anskaffelser,
Patrick Fesquet,
lytter interessert.
ALLE FOTO:
ERLING EIKLI
Industrifrieriet
departementet. Sammen med Forsvars- og
sikkerhetsindustriens forening har de planlagt
og lagt forholdene til rette for de norske
industridagene i Luxembourg. I likhet med
flere andre land har Norge møtt NSPA på deres
hjemmebane.
dialog og gir oss god kunnskap, sier Lyden til F.
Han omtaler Norge som en «power user» og en
viktig partner. Først hadde han samtaler med
ledelsen for den norske delegasjonen og ga
deretter, sammen med resten av staben sin, en
grundig presentasjon av NSPA og forholdet til
Norge. I tillegg var han tilstede under det meste
av det norske programmet.
– Nato er et spennende marked, fastslår
Norges Nato-ambassadør Vegard Ellefsen.
– Det er ikke tvil om at norsk industri kan
styrke sin posisjon og komme sterkere på
banen, men det er dessverre mange som ikke
vet hva som skal til. Dette tiltaket er med på å
profilere norsk industri, sier Ellefsen som på
sin veg tilbake til Brussel fornøyd tvitret: «Good
meetings & presentations at # Norwegian
#industry day at #NATO Support Agency in
#Luxembourg Interesting market.»
Samtaler. Nato Support Agency er en gigant på
Forståelse. Torbjørn Svensgård er også tilfreds.
innkjøpssiden. Hovedleveransene er støtte,
logistikk og vedlikehold knyttet til materiellprosjekter samt logistikk i Natos operasjoner.
Styreformann er for tiden nordmannen Per
Christensen som til daglig arbeider i Forsvarsdepartementet. Organisasjonen sysselsetter
Svensgård er administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening.
– Vårt mål for disse to dagene har vært at våre
selskaper skulle få en bedre forståelse av NSPA
og at vi fikk etablert kontakt med nøkkelpersonel i NSAP. I tillegg ville vi at NSAP skulle
Norske leverandører av forsvarsmateriell vil erobre nye markeder.
Med på laget er en Nato-ambassadør og to generaler.
Det var en blandet meny nordmennene
kunne by på da de presenterte seg selv og det
de leverer for Nato Support Agency (NSPA) i
Luxembourg. Her var alt fra velsmakende
feltrasjoner til oppblåsbare vedlikeholdshaller.
Her var små bedrifter og store internasjonale
tungvektere. Alle ønsket de å gjøre inntrykk på
ekspertisen og fagfolkene i Nato Support
Agency. Det var duket for «speed dating» og
fortrolige samtaler i krokene.
– Dette er noe vi har sett frem til, sier Annie
Henriksen Bakkland og Morten Ringheim.
Bakkland er norsk liasonoffiser ved NSPA og
Ringheim er underdirektør i Forsvars24 JULI/AUGUST 2013
VEL BLÅST: Underdirektør Morten Ringheim og
den norske liasonoffiseren Annie Henriksen
Bakkland.
over 1200 personer og har en årlig omsetning
på nærmere 17 milliarder norske kroner. NSPA
ledes av Mike Lyden, en pensjonert amerikansk
kontreadmiral.
– Denne typen arrangementer er viktig for
begge parter. Informasjon er helt avgjørende
når vi skal treffe gode beslutninger for anskaffelser og inngåelse av avtaler. At norske
leverandører kommer hit og på en profesjonell
måte presenterer det de står for, åpner for
«SPEED-DATE»: Geir Allan Stadsvoll (til venstre)
fra Nordic Shelter og en medarbeider i NSPA.
få bedre kjennskap til de norske bedriftene som
deltok på industridagene, deres produkter og
hva de kan tilby. I så måte har dette vært veldig
vellykket. Nå er det viktig å utvikle og bygge
videre på dette, sier Svensgård. Han roser Forsvarsdepartementet, den norske liasonoffiseren
i NSPA og Forsvarets logstikkorganisasjon for
forberedelsene og innsatsen som er gjort i forbindelse med arrangementet.
I sterk konkurranse med arrangørens «17mai buffet» serverte
Jan Trondsen fra
firmaet Drytech AS i
Tromsø smaksprøver på firmaets
feltrasjoner (bildet).
Drytech har allerede
vært tilknyttet innkjøpsordningen og
NSPA et par år.
– Tilstedeværelse er en viktig forutsetning for
selv å være oppdatert samt vedlikeholde forbindelser. Dette fungerer, det er ryddig, men
det krever også hele tiden oppfølging, konkluderer Trondsen fornøyd.
ERLING EIKLI [email protected]
JULI/AUGUST 2013 25
aktuelt
Norske Reserveoffiserers Forbund
■ Interesseorganisasjon for befal og vervede.
■ Ivaretar reserveoffiserenes kompetanse.
■ Har 57 lokale avdelinger og 7000 medlemmer.
■ Politisk uavhengig.
■ Finansieres gjennom kontingent, av Forsvaret og
Forsvarsdepartementet.
Medlemsskap
Medlemsskap i NROF krever ett av følgende:
■ Tjenestegjør i stilling som befal eller vervet.
■ Tidligere har tjenestegjort i stilling som befal eller vervet.
■ Har fullført befalsutdannelse eller har tilsvarende
kompetanse.
■ Er under befalsutdannelse.
Åpner opp
for vervede
Nå kan også grenaderer og matroser bli
medlemmer i Norske Reserveoffiserers Forbund.
– Vervede soldater utgjør en viktig
del av Forsvarets reservepersonell. De er
profesjonelle til fingerspissene og innehar tung kompetanse. Derfor kan de
ikke utelukkes fra tilbudet, mener
generalsekretær Jørgen Berggrav (bildet)
i Norske Reserveoffiserers Forbund
(NROF). På et ekstraordinært landsmøte i juni ble det
vedtatt at grenaderer og matroser (vervede soldater) kan
bli fullverdige medlemmer på lik linje med befal. Prosessen ble igangsatt for et drøyt år siden, og vedtaket
fikk overveldende flertall. Tidligere har vervede bare
kunnet være støttemedlemmer i NROF. Vervede er
personell som har signert en midlertidig kontrakt med
Forsvaret etter fullført førstegangstjeneste.
BESLUTNING: Medlemskap i Norske Reserveoffiserers Forbund er ikke lenger forbeholdt befal.
26 JULI/AUGUST 2013
FOTO: TANJA RENATE AAKERØY/HÆREN
Håp. – Det er et flott skritt framover, og forhåpentlig vil
resten av Forsvaret følge etter, sier grenader Mads
Haugerud. Han har tidligere vært grenader i en beredskapstropp og skal nå begynne som vognfører ved Forsvarets ammunisjon- og EOD-skole på Sessvollmoen.
Haugerud sikter til at vervede jobber på treårskontrakter, og at samlet tjenestetid ikke kan overstige ni år.
En vervet soldat må dessuten slutte ved fylte 35 år.
– Det gis ingen fremtidsmuligheter dersom man ikke
kommer inn på befals- eller krigsskole. Forsvaret hiver
deg ut når du er på ditt beste. Jeg har ikke ord for hvor
sjokkerende det er. Samtidig gjør Forsvaret mye godt for
å hjelpe deg videre etter endt tjeneste, legger han til.
Selv har Haugerud fått mye positivt ut av tilknytningen til NROF gjennom flere år som støttemedlem.
– Jeg har blant annet fått mye verdifull skytetrening,
noe det er altfor lite av i Forsvaret. I tillegg har jeg fått
tilbud om å delta i konkurranser og kurs i alt fra jus og
militærmakt til overlevelse. Dette gjør at jeg vedlikeholder mine militære ferdigheter, forklarer han.
Endring. Generalsekretær Berggrav forteller at mange
som forlater Forsvaret savner miljøet. Da kan NROF
være et godt alternativ. Han mener avgjørelsen om
medlemskap til vervede er en naturlig utvikling.
– NROF er i tilsvarende endringsprosess som resten av
Forsvarets organisasjon, fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar. Vi må gjenspeile det forsvaret vi skal betjene,
forklarer Berggrav. En sterk økning i spesialister og
vervede profesjonelle soldater har langt på vei visket ut
skillet mellom befal og andre i Forsvarets operative
struktur, ifølge forbundet.
– Det er en vitamininnsprøytning å få flere yngre
medlemmer inn. Jevnere aldersfordeling gir bedre miljø
og erfaringsutveksling, tror Berggrav.
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
JULI/AUGUST 2013 27
livet
Torkjell Berulfsen
om: å lytte på radio
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
■ Pensjonert radiovert
«Viktig melding – lytt på radio»
Mye pent kan sies om Harald Hårfagre og hans gjerning og etterfølgende kongers bestrebelser på å samle Norge til ett rike. Ingen av dem
fikset det.
Det var NRK som samlet Norge til ett rike!
Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide sel-
skapet Kringkastingsselskapet A/S. Dette var en forgjenger til Norsk rikskringkasting som ble etablert i 1933. NRK var eid og kontrollert av staten,
og dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter
modell av britiske BBC. I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen
hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra kl. 10 til 22.45 med
en pause mellom kl. 15 og 17.
Det var denne institusjonen som fikk nordmenn til å samle seg om radioapparatene, tenne kveldspipa, rope «hysj» til unger og forvise seg om at
Jorden fortsatt roterte med urviseren, og at Norge sto på stell.
Radioen ble den store samlende faktor, hjørnesteinen i hverdagen – enten
innslaget var fiskerimeldinger, været, «Husmorens fem minutter», morgengymnastikk eller andakter.
Radioen ble det store samlende vesen i kongeriket.
Mellom 9 og 10 er folk i arbeid og hører ikke på radio, var argumentet.
Han fikk trumfet det gjennom, og «Reiseradioen» oppsto for 50 år siden
etterfulgt av hans neste forslag: 9–timen. Begge programmene er ham til
ære oss til gavn hver bidige morgen.
Da Totto Osvold var min sjef, og jeg var leder for «Reiseradioen» i, jeg tror
det var 15 år, formulerte han det slik: «Du skal jage en smilende sending.
Når du har kakket hodet av morgenegget, skal du være i bedre humør når
sendingen er over enn da den
begynte.» Min egen filosofi var at
«Reiseradioen», uansett vær,
skulle være mentalt så varm at
hettemåkene kunne fly
barhodet, og at den var like lang
som et bremsespor i Milano.
Det var med lutter glede og
fryd jeg formulerte budskapet
om at det viktigste var at vi hadde
det gøy. Så fikk sendingene komme
i annen rekke. Ut av det ble det flotte
«Reiseradioen skulle være mentalt så varm at hettemåkene kunne fly barhodet»
sendinger, med god hjelp av bryggeriforeningen som sørget for at vi alltid
hadde nok øl... etter sending.
Det hele var en fest og fryd. Den mest frydefulle melding jeg noensinne leste
opp i serien «tapt og funnet», var en melding fra en familie i Bærum som
kunne rapportere om at en grønn papegøye hadde kommet skjenende
inn i stuen en sommerdag. Utover fargen og det gule nebbet kunne
de ikke melde så veldig mye, borstsett fra at den sannsyligvis
kom fra en flerbarnsfamilie – siden det eneste fuglekreket
kunne si, var: «Er det ikke snart ledig på badet?»
Det koker ned til: Radio er fantastisk.
Vi kunne være uenig om mye og mangt, men NRK og radioen var bæreren
av vår enighet og forskjellighet. Radioen ble det sosiale lim i en verden som
først fikk den store, konkrete realisering da den forsvant og ble inndratt av
tyskerne under krigen. Kommunikasjon med omverdenen ble overlatt til
noen «Sweetheart», hemmelige radiomottakere som ble skjult i kott og
gravd ned i eple- og pærehager av frykt for tyske razziaer og utsikter for
påfølgende deportasjon til Tyskland, Grini eller en annen fangeleir.
Plutselig var radioen og «Viktig melding – lytt på radio» ikke en del av vår
verden. Kommunikasjonen med verden var snurpet sammen til…
ingenting og – i beste fall – rykter og illegale aviser gått ut på dato.
Men så var det denne freden, da, med det store frislipp av det som kunne
Men den videre vei var ikke alltid innlysende. Det var, i våre øyne, tungt og
tregt og veldig «statskanal». Jeg dukket opp i NRK i 1973 og måtte bisitte
sjakklandskamper, «Været til sjøs» og «Ledige stillinger».
Så kom Johan Vigeland. Han mente sendepausen mellom kl. 9 og 10 måtte
kunne fylles med noe.
Dyp skepsis...
28 JULI/AUGUST 2013
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
sendes over et riksnett som tok seg sin oppgave velig høytidelig, seriøst og
gravalvorlig.
For å si det litt flåsete så var det ingen i NRKs ledelse som ville ha ført i
fugledansen på julebordet. Og det har – og kanskje gudskjelov – vært noe av
NRKs profil: Kanalen er der på alvor og ikke til fest og moro med egenprofitt som mål.
Der er i det hele tatt noe av greia. De kommersielle kanalene skal gå med
overskudd til beste for aksjonærene og deres utbytte. NRKs aksjonærer er
seerene og lytterne, og programkvaliteten er deres utbytte, uten at Marienlyst skal sitte igjen med et dundrende overskudd til intern glede og
sommerfest.
JULI/AUGUST 2013 29
FOTO: ARNE FLAATEN
veteranene
Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner
utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største.
Denne gang: Koreakrigveteran Gerd Semb.
Koreahjelpen
For over 70 år siden hjalp Gerd Semb (93)
hardt skadde soldater og lidende sivile i Korea.
– Når man kommer bort og ser elendighet
hos andre, så forstår man egentlig hvor godt man
har det her hjemme. Slik var det for meg da jeg
tjenestegjorde ved det norske feltsykehuset i
Korea i 1951. Jeg lærte også hvor utrolig langt
man kommer med fingerspråket når man skal
pleie sårede og skadde.
Det forteller sykepleier Gerd Semb, en av 623
norske veteraner fra Koreakrigen. Da hun tjenestegjorde i landet het hun Gerd Bjørnsson Semb.
23. mai 1951 går 31-åringen om bord i et fly fra
Braathens SAFE. Det skal fly henne til den
japanske havnebyen Osaka. Der venter en sjøreise over Gulehavet til Busan i Korea.
– Jeg hadde fått kapteins grad, grågrønn uniform og flere vaksiner. Sønnen min var fire år og
skulle bo hos bestefar og bestemor det halve året
jeg var borte, hos mine foreldre i Namsos.
Ekteskapet mitt var nemlig i oppløsning, men
det var ikke fordi jeg skulle jobbe ved
NORMASH, understreker Gerd Semb, og rister
på hodet.
Lang reise. Flyturen til Japan tar vel tre døgn
med flere mellomlandinger på veien.
I luftrommet over Tyskland får kapteinen
plutselig beskjed om å fly lavere. Flyet faller så
fort, at mat og drikke og bestikk og glass og
tallerkener farer rundt i kabinen. ¬– Jeg slo i
stykker lenken på klokken min, og kapteinens
kone og sønn måtte senere behandles på sykehus i Roma for kuttskader, sier Gerd Semb.
I Roma overnatter de, og Semb stifter sitt første
30 JULI/AUGUST 2013
bekjentskap med kuvert rødvinsflasker innhyllet i bast.
– Tomflasken var så fin at jeg tok den med meg
til Korea og Norge, minnes 93-åringen.
Før de kommer til Osaka, mellomlandes det i
Israel, Pakistan og India, samt en overnatting i
Hong Kong.
Omsider ankommer de Japan.
– Jeg husker ikke hvor mange dager vi ventet
der – eller hvor lang tid båtturen videre tok, sier
Semb, før hun fortsetter.
– Vi måtte holde oss under dekk mens vi seilte
fordi det var krig, og vi ankom Busan i Sør-Korea
på selveste Sankthansaften.
Teltliv. Når Gerd og de andre kommer til
NORMASH, er alt på plass. De kvinnelige sykepleierne innkvarteres i et enormt telt med
feltsenger som står på rekke og rad. Namsosjenta
får ansvaret for sykestuen i et mindre telt som
kalles «Holding». Her tar hun imot sårede
soldater og sivile som ikke har andre alternativer
til medisinsk hjelp. Feltsykehuset har leger,
tannlege, farmasøyt og vakter med mer.
– Vi var som et eget lite samfunn, minnes
Korea-veteranen høyt.
Hun sier at jobberfaringen fra feltsykehus i Finnmark de siste ni månedene av annen verdenskrig
kom veldig godt med. Det samme gjorde en solid
sykepleierutdannelse fra Røde Kors i Trondheim,
1941–1944. Erfaringen fra krigen og utdanningen
gjorde at hun ble spurt om å dra til Korea – et land
hun visste lite om da hun takket ja.
VETERAN: Gerd Semb var sykepleier under
krigen i Korea.
JULI/AUGUST 2013 31
«Jeg ser fortsatt for meg at vi sitter der i mørket.
Og nesten hver kveld blir nattehimmelen lyst opp som om det er nyttårsaften.»
GERD SEMB
Etter veldig kort tid sendes hele NORMASH
nordover i landet, til Uijongbu. Gerd reiser med
tog. Det er under togturen at hun for første gang
kjenner i magen hvor tøft det er å se så mye
elendighet.
– Jeg husker at det sitter to mørkhudede vakter
på taket av lokomotivet. De peker geværene mot
landskapet på begge sider av toget. Så stanser vi i
utkanten av en stor by. Utenfor togvinduene ser
vi bare ruiner, lik og skadde mennesker. En liten
pike sitter fortvilet og slår på brystet til en død
kvinne. Rent instinktivt forsøker flere av oss å gå
ut for å hjelpe, men vi får streng beskjed om ikke
å forlate vognene, sier Gerd Semb, og forteller at
hun var fortvilet over ikke å kunne hjelpe.
Få fridager. Ved det norske feltsykehuset gjenopptas arbeidet umiddelbart etter flyttingen. Det
ligger nå nærmere fronten og behandler flere
sårede soldater. Gerd går nattevakter hver tredje
uke og jobber stort sett syv dager i uken. Fridager
skaffer hun seg en gang i blant ved å la være å
sove mellom to vaktnetter. Slik får hun ved et
tilfelle tillatelse til besøke Seoul. En annen gang
er hun med en kanadisk offiser opp til 38.
breddegrad-grensen mot Nord-Korea. I Seoul
treffer hun en mann som spør om hun vil bytte
sigaretter mot et sammenrullet kinesisk trykk.
Det gjør hun. I ettertid viser trykket seg å være
både gammelt og verdifullt.
– Stort sett tilbrakte vi tiden inne i leiren. Vi
jobbet eller ventet på nye pasienter. Vi visste
aldri hva som kunne skje, og vi måtte stadig
være i beredskap, forteller Gerd.
«Mamasan» Gerd. – Den skumleste opplevelsen
jeg hadde i Korea, var et angrep på en mindre by
like ved NORMASH, fortsetter Gerd Semb.
– Det var en søndag. Sykebilene gikk i skytteltrafikk, og det kom inn både militære og sivile.
Det var død og lidelse over alt, kapasiteten var
sprengt. Jeg husker at jeg til slutt dyppet et stort
frottéhåndkle i kokende vann, gikk rundt og
tørket blodige pasienter i ansiktet for at de skulle
føle seg ivaretatt mens de ventet på mer hjelp.
De var dekket av støv og skitt. En nygift amerikansk løytnant var skutt i begge skuldrene og
ba meg skrive noen linjer han ville sende til sin
unge kone, forteller hun.
Et lyspunkt var det likevel i alt kaoset: en
koreansk kvinne som fødte denne søndagen.
Kamphandlingene hadde satt i gang fødselen, og
et velskapt barn kom til verden.
En dag sitter Gerd i sitt lille avlukke på sykestuen. Inn kommer presten og legen og så et lite
32 JULI/AUGUST 2013
NORMASH: En lokal sykehusarbeider sammen med Gerd Semb. FOTO: PRIVAT
barn. De forteller at de har funnet den lille nordkoreanske gutten, og at de skal bade og så mate
ham. Etter kort tid dukker presten lattermild
opp igjen. Han sier at gutten viser seg å være en
jente. Og følgelig må kvinnen fra Namsos overta
badingen.
– Etter det vek jentungen nesten ikke fra min
side, smiler 93-åringen. Jeg fikk tilnavnet
«Mamasan».
Etter en stund ble den lille piken sendt til et
barnehjem i Seoul.
Godt utstyrt. Ifølge koreaveteranen var utstyret
ved NORMASH førsteklasses. Mat og drikke var
det heller ikke noe å klage på.
– Jeg tror maten for det meste var vestlig.
Vannet var bra. Jeg var aldri syk, og jeg sov aldri
dårlig om natten. Jeg har heller ikke hatt noen
psykiske problemer etter at jeg kom hjem, slår
hun fast. Gerd Semb husker mange gode samtaler utenfor teltene om kvelden. Hun hadde
med seg gitar og spilte ofte viser om kjærlighet
mens andre sang med.
– Jeg ser fortsatt for meg at vi sitter der i
mørket. Og nesten hver kveld blir nattehimmelen lyst opp som om det er nyttårsaften.
Men vi vet jo at det er artilleri og krig vi er vitne
til – og at nedslagene skaper ødeleggelse, død og
fortvilelse.
Mange minner. Etter et halvt år i det krigsherjede
landet reiser Gerd hjem til Norge og julefeiring i
Namsos.
– Jeg ville aldri ha vært Korea foruten. Men
seks måneder holdt for meg. Det var herlig å
komme hjem til sønnen min!
Siden Korea har den tøffe veteranen både giftet
seg igjen og fortsatt å hjelpe mennesker. Hun har
tatt Statens helsesøsterskole, vært sykepleier ved
Hærens våpentekniske korps, gått nattevakter
ved Lørenskog sykehus, vært ansatt ved Statens
attføringsinstitutt og som pensjonist jobbet for
private familier og tatt hånd om deres gamle. I
slutten av juli 2013 drar hun tilbake til Korea
med F.
– Min eneste bekymring før reisen er at alderen
min skal skape bry for andre, sier den ydmyke
veteranen alvorlig.
Skribenten
Nina Bratt er frilansjournalist. I denne serien
intervjuer hun kjente personer om hvordan de
opplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner.
JULI/AUGUST 2013 33
Teselskapet
Å drikke en kopp te med sine afghanske kolleger er en
del av hverdagen til Telemark bataljon i Afghanistan.
aktuelt
SAMARBEID: Den norske styrken
diskuterer situasjonen i en fattig bydel av
Mazar-e-Sharif med politisjef Nasim Safi
(til høyre). Selvfølgelig blir besøket vartet
opp med te og søtsaker.
»
34 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 35
aktuelt ›› politimentorer
«Det kan være en tålmodighetsprøve»
Oberstløytnant LARS S. LERVIK
PANSERPRAT: – Vi bistår med veiledning, men det er afghanerne selv som har sikkerhetsansvaret, sier Gunnar Børte, som diskuterer samarbeidet med
politisjef Bashir Kabir.
Kjøretøyene snegler seg gjennom trange
gater i et fattig område av Mazar-e-Sharif. Utenfor murhusene står barn og vinker til de norske
soldatene som er på vei til en politistasjon i
nærheten. Etter noen minutter dukker den opp i
et veikryss. Kjøretøyene parkeres mens skuelystne afghanere samler seg rundt.
– Vi tar alltid av hjelm og skuddsikker vest før
vi går inn på stasjonen. Det handler om å vise
tillit overfor afghanerne, sier rittmester Gunnar
Børte.
Han er sjef for den norske politirådgivings-
36 JULI/AUGUST 2013
enheten som er ute på oppdrag. Med seg har han
tolk samt en håndfull soldater.
– Det afghanske politiet har ansvaret for
sikkerheten i byen. Vår jobb er å bidra med trening og rådgivning. Bortsett fra det prøver vi å
være så lite synlige som mulig, sier han.
Tålmodig. Vi skrur klokken et døgn tilbake. I
Camp Nidaros vaier fanen til Telemark bataljon i
vinden. Den norske politirådgivningsenheten
står oppstilt og får ISAF-medaljen festet på
brystet. Helt fremst står oberstløytnant Lars S.
Lervik. Han er sjef for styrken under navnet
Police Advisory Team.
– Vi har ansvaret for Mazar-e-Sharif (MeS) og
skal bistå det afghanske politiet som rådgivere. Vi
har spesialister innen områder som logistikk,
personell, operasjoner, eksplosivrydding og
militærpoliti, forklarer han.
Nordmennene opererer i mobile lag som
besøker politistasjonene og kartlegger behovene
deres. Hverdagene er til tider preget av lange
møter – og mye tedrikking.
– Det kan være en tålmodighetsprøve. Det er et
FARLIG: Ahmed Shaeem jobber som politimann. – De største truslene er bevæpnede bander som driver
narkotikasmugling, mener han.
annet operasjonstempo enn vi er vant med fra
tidligere. Alt skjer på afghanernes premisser. Men
vi har gjennomført oppgavene våre på en profesjonell måte. Signalene tilsier at det kan bli flere
slike oppdrag i fremtiden, sier Lervik.
Samarbeid. – Sit down, my friend! Tilbake på sta-
sjonen smiler politisjef Nasim Safi bredt og peker
på en skinnsofa inne på kontoret. Den uniformerte delegasjonen tar plass og får servert te og
søtsaker. Børte har jobbet sammen med politisjefen i flere måneder. Nå skal et annet rådgiv-
ningslag ta over. De nye samarbeidspartnerne
introduseres for hverandre. Etterpå forteller
politisjefen om situasjonen i området.
– De største problemene er ran og tjuveri. Ellers
er situasjonen rolig. Men vi ønsker hjelp til å
trene søk av personer og biler. Jeg håper vi kan
fortsette det gode forholdet fremover, sier han.
Det korte møtet avsluttes ved at Børte og politisjefen går hånd i hånd utendørs for å si farvel til
soldatene som venter ved kjøretøyene.
– Safi er en genuint trivelig kar med et stort
hjerte. Dessuten virker han redelig, noe som dess-
verre ikke er noen selvfølge i Afghanistan. Derfor
er det litt synd å måtte gi ham videre til et annet
rådgivningslag, sier fenrik Joachim Kolle som
jobber som politirådgiver.
Farlig. Kolonnen med pansrede kjøretøy ruller
videre mot neste politistasjon. De fleste
områdene av byen er rolige. Men i nabolag
hovedsakelig befolket av pasthunere har
soldatene opplevd at barn kaster
stein etter dem.
Ganske snart blir det slutt på den
»
JULI/AUGUST 2013 37
aktuelt ›› politimentorer
«Det et tydelig signal om at vi gjør ting riktig når politisjefen holder
meg i hånda foran kollegaene sine»
Rittmester GUNNAR BØRTE
TILLIT: Det er en utfordring å venne seg til å bli leid i hånda av en voksen mann, mener Gunnar Børte.
hullete grusveien med søppel og løshunder i
grøftekantene. Vi svinger inn på asfalten i et velstående område. Tungt bevæpnede politimenn
vokter de høye murene som omgir politistasjonen. I porten står Ahmed Shaeem (21) med
blå uniform og våpenet hengende langs siden.
– Vi har ikke opplevd noe særlig aktivitet fra
opprørere. Men vi har bander som driver med
smugling av narkotika. Hverdagen går med til å
sikre politistasjonen og patruljere nærområdet,
forteller han.
– Er det farlig å være politimann i Mazar-e-Sharif?
38 JULI/AUGUST 2013
– Ja, svarer han uten å nøle. Men jeg ble politimann fordi det var den eneste muligheten jeg
hadde.
Problemer. – Å være politimann er en av de farligste jobbene i Afghanistan. Opprørerne ser på
politiet som et svakt punkt som tidligere har vært
neglisjert av de internasjonale styrkene (ISAF),
bekrefter oberst Michael Claesson.
Han er sjef for Nordic Baltic Transition Support
Unit. Den består av militært personell fra Norge,
Sverige, Finland og Latvia. Det norske politiråd-
SJEF: Michael Claesson er sjef for en felles nordisk/baltisk styrke og deler her ut medaljer sammen
med Lars S. Lervik.
giverbidraget er underlagt denne styrken, og oppdraget varer frem til neste sommer.
– Det kan være vanskelig å måle effekten av det
vi gjør. Jeg er ikke naiv og innser at det er mange
problemer. Men vi ser likevel fremskritt hver
måned med politiets evne til å gjennomføre operasjoner, sier Claesson.
Utfordrende. På politistasjonen sitter to norske
mentorer sammen med Abdul Rashed, som er
treningsoffiser. Fenrikene Joachim Kolle og Eivind
Lillevik lister opp hva de kan tilby av trening. Alt
fra arrestasjonsteknikker til søk etter veibomber
og nærkamp.
– Mange av politimennene er analfabeter og har
derfor lite utbytte av undervisning i klasserom. Vi
trenger praktiske øvelser, sier Rashed.
Møtet avsluttes ved at de blir de enige om at han
skal ringe når det er nok politifolk tilstede for å
gjennomføre treningen. Utenfor står Børte som
har snakket med politisjefen. Han innrømmer at
oppdraget til tider kan være utfordrende.
– Man må sitte på hendene iblant. Det nytter
ikke dersom vi maser for mye. Da risikerer vi bare
at de blir lei oss. Vi kommer med råd til forbedringer av politisystemet som vi diskuterer med våre
motparter. Men initiativet til å gjøre de store endringene må komme fra afghanerne selv, sier han.
Hånd i hånd. Kjøretøyene setter seg i bevegelse ut
porten. En knapp time senere er soldatene tilbake i
Camp Nidaros og setter i gang med puss av våpen.
Om noen dager skal de ut igjen. I perioden de har
vært i MeS har ingen fra den internasjonale
politirådgiverstyrken vært utsatt for angrep.
– Vi er bevisste på å fremstå som imøtekom-
mende og tillitsfulle. Å bygge gode relasjoner er en
viktig del av styrkebeskyttelsen. Derfor er det et
tydelig signal om at vi gjør ting riktig når politisjefen holder meg i hånda foran kollegaene sine.
Men det er likevel en utfordring å venne seg til å
leie en voksen mann, innrømmer Børte.
I AFGHANISTAN
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Les om Hercules-oppdraget, bla om
»
JULI/AUGUST 2013 39
aktuelt
ILDVERN
– Boff! En ildkule faller mot de afghanske fjellene 25 000 fot under oss.
»
aktuelt ›› transportoppdraget
BAGRAM: En avdanket skolebuss plukker opp
passasjerer. Det norske mannskapet har flydd
personell og materiell over hele Afghanistan.
Siden høsten 2012 har TAD fraktet 10 000
personer og 1500 tonn materiell.
VAKTHOLD: Grenader Åsmund og kollegaene står for sikring av Hercules-maskinen. – I lufta
passer vi på at ingen uvedkommende tar seg inn i cockpit, samt sikrer flyet på bakken, sier han.
PIPEFØRING: Nesten samtlige passasjerer om bord har med seg våpen.
Den glødende «ballen» skytes skrått ut fra
flykroppen og fyller lasterommet med et skarpt
lys. Sensorene i flyet har oppdaget en trussel
midtveis mellom Mazar-e-Sharif og Kabul. Det
automatiske forsvarssystemet avfyrer en «flare»
for å villede varmesøkende missiler. Situasjonen
er likevel mindre dramatisk enn man skulle tro.
Gjennom motorstøyen kommer forklaringen fra
lastemesteren.
– Det er ikke uvanlig at elektriske ladninger i
skyene utløser systemet. Eller det kan være så
enkelt som en sveiseflamme på bakken. Ingen
grunn til bekymring, konstaterer han.
Transport. En halv time tidligere er ventehallen i
Mazar-e-Sharif (MES) stappfull av passasjerer.
42 JULI/AUGUST 2013
Uniformene avslører at dette ikke er charterturister på vei til Syden. Når destinasjonene ropes
opp, trer de skuddsikre vester over hodet og
sjekker at våpnene er uladde. Ute på rullebanen
står en Hercules C130J fra det norske Luftforsvaret. Om bord er Pål-Christian Grosvold som er
sjef for Tactical Airlift Detachment (TAD).
– Vi flyr transportoppdrag over hele Afghanistan. TAD er en felles ressurs som transporterer
personell og gods for hele ISAF. I dag skal vi på
en rundtur innom Kabul og Bagram, forklarer
han.
Utsikt. Flyet rister svakt idet propellene
begynner å rotere. Med et brøl fyker Herculesmaskinen nedover rullebanene og stiger bratt til
værs. Flyet krenger brått, og vi får et glimt av
ørkenlandskapet før flyet forsvinner i skyene.
Inne i cockpit er det hektisk aktivitet når vi
nærmer oss marsjhøyde. Fartøysjef Harald (31)
har sin jomfrutur i afghansk luftrom. Ørkenen
under oss erstattes av snøhvite topper. Fjellene i
Hindu-Kush strekker seg over 6000 meter mot
himmelen.
– Det er et mektig skue, sier pilotene som har
Afghanistans beste utsikt fra 25 000 fot.
Men skjønnheten kan også være farlig.
– Vi må følge med på terrenget i større grad
enn hjemme ettersom vi får mindre assistanse
fra bakkekontrollen. Vi fikk en kraftig vekker
etter Kebnekaise-ulykken i fjor. Det er også
uvant å fly med skuddsikker vest. Vi prøver å
holde oss på trygg høyde så lenge som mulig.
Nedstigningene mot flyplassene blir derfor
brattere enn normalt, forklarer han.
Nærsikring. Nesen på flyet tipper fremover, og vi
starter innflygningen mot flyplassen i Kabul. I
lasterommet sitter løytnant Håvard Anderssen
og studerer et satellittfoto over området. Han er
sjef for et nærsikringslag på seks soldater.
– Vi skal sikre flyet og mannskapet om bord.
Trusselsituasjonen avhenger av hvor i landet vi
befinner oss. På de mest utsatte stedene har vi
kringvern og skarpskytter i en luke på flyet, forklarer han.
Noen minutter senere setter transportflyet
hjulene på rullebanen med et dunk. Bakdøra
åpner seg som en haikjeft mens flyet fortsatt er i
bevegelse. Da vi stopper opp, tar soldatene oppstilling utenfor. En buss plukker opp passasjerene. De erstattes av en håndfull soldater
som skal til Bagram sammen med en pall
bagasje.
ved vinduet med en utløser i hånda. Han har
blikket festet på omgivelsene som fyker forbi.
– Vi ser etter trusler. Dersom vi ser noe, kan vi
avfyre «flares» manuelt. Heldigvis har vi ennå
ikke opplevd å bli beskutt. Det er ren rutine, sier
han.
Rutine. – Vår jobb er blant annet å passe på at
P.S: Tactical Airlift Detachment avsluttet sitt
oppdrag i Afghanistan 21. juni og landet på
Gardermoen 27. juni. Les mer på side 86.
lasten er riktig balansert. Hercules er et utrolig
allsidig fly. Det rareste jeg har vært med å transportere i Afghanistan, var noen enorme plogblader til snømåking, sier lastemester Morten.
Etter en halvtime på bakken er det igjen klart
for take-off. Mannskapet gjør klar for siste del av
reisen tilbake til MES via Bagram. Morten plasserer skuddsikre plater foran dørene og tar plass
I AFGHANISTAN
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
JULI/AUGUST 2013 43
aktuelt
FREDNINGSTOKTET: Riksantikvaren sto for den formelle
fredningen ved kanonen på Meløyvær.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
FREDEN PÅ FORTET
Meløyvær fort er det første av tre kystartilleri-
MELØYVÆR FORT:
Riksantikvar Jørn
Holme og eier Marit
Jakobsen Leganger i
Nasjonale festningsverk
inspiserte fortet.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
44 JULI/AUGUST 2013
Verdens mest
moderne kystfort
er fredet av
riksantikvar
Jørn Holme.
fort fra den kalde krigen som fredes etter
kulturminneloven. Kystfortene ble bygget fra
midten av 1970-årene og opp til 90-årene, med formål å beskytte sjøinnløpene til vitale deler av
landet og ofte til erstatning for flere tidligere tyske
anlegg.
anleggs- og våpentypene, sier leder for prosjektet
«Den kalde krigens kulturminner», seniorarkitekt
Roberta L. Havran i Forsvarsbygg Nasjonale festningsverk. De anleggene som er valgt ut er i tillegg
til 120 mm tårnkanon på Meløyvær, Bolærne fort
med en 75 mm tårnkanon og Herdla torpedobatteri. Dessuten deler av Hærens Frøylinje i Skibotn.
Kulturminne. I global sammenheng er trolig fortet
Permanent. Riksantikvar Jørn Holme tok person-
mellom Harstad, Senja og Andenes det mest
moderne militæranlegget som er vernet. Det sto
ferdig i 1989, og var i drift i fire år før det ble
bemannet ned og til slutt lagt noen år i møllpose.
Bare tre slike kystforsvarsbatterier blir bevart i
Norge, i løpet av året vil de øvrige 12 være revet
eller støpt igjen.
– Målet har vært å bevare et utvalg av de ulike
lig turen til øyriket utfor Harstad for å gjennomføre formell fredning. Han beskriver prosjektet som en «glad-fredning», hvor alle var enige
om å bevare anlegget for ettertida:
– Dette er en permanent fredning, uavhengig av
hvordan prøvedrifta de neste to årene går. Det
følger ikke penger med, men jeg synes det ikke er
unaturlig at Forsvaret bruker noen kroner på å
holde dette vedlike; det vil tross alt påløpe
kostnader ved på rive eller mure igjen et anlegg
som har kostet én milliard å bygge.
Men hvordan skal stiftelsen Sør-Troms Museum
kunne drifte dette anlegget, på en nesten folketom
øy en times båttur fra Harstad?
– Det er en utfordring at Meløyvær ikke ligger
lett tilgjengelig, så det kan ikke bli faste åpningstider. Det vi tror vi kan få til, er åpne dager ved særskilte anledninger. Nå har vi en toårig avtale med
Forsvarsbygg, så får vi se hva vi makter å få til. Men
anlegget er interessant, og vi må prøve å vinkle
driften mot den kalde krigen, og vi vil knytte til
oss ekspertise på dette feltet, sier museumsdirektør Ole J. Furset.
Vanskelig. Tidlig i sommer var en gruppe ame-
JULI/AUGUST 2013 45
FOTO: ARNE FLAATEN
aktuelt ›› fredning
rikanske artillerister innom Harstad; de brukte god
tid både på å besøke Meløyvær fort og Adolfkanonen
på Trondenes. Og Einar Veimoen, som drifter et
turiststed like ved fortet, er optimist:
– Folk er veldig interessert når de hører hvor stort
fortet er med mange etasjer under bakken. Vi har
allerede hatt en del omvisninger, og kombinerer
gjerne med sykling, padling eller båtturer på havet.
På fredningsdagen 27. juni var både tidligere fortsjef
Nils Johan Holte og tidligere sambandsoffiser
Johnny Skoglund til stede og orienterte om driften
på 90-tallet. Alt står urørt, bare ammunisjonen er
fjernet. I bunnen av kanonen er man under havets
nivå.
– Under en mobiliseringsøvelse var vi 550 mann til
stede, og ved en annen øvelse fikk US Navys
spesialsoldater prøve å ta seg inn på fortet. De måtte
gi opp. Dette var et svært moderne anlegg, hvor
soldatene trente fra mandag til torsdag, og brukte
helga på Trondenes, mimret flaggkommandør
Holte, som nå jobber med langtidsplaner på
Forsvarets operative hovedkvarter.
Strategisk betydning. Da Landsverneplan for Forsvaret ble gjennomført på 1990-tallet, var ikke den
kalde krigens anlegg en del av vurderingen
ettersom de fortsatt var operative. Nå gjør Riksantikvaren og Forsvarsbygg en tilleggsvurdering
av den kalde krigens anlegg, for å velge ut et
representativt antall anlegg som skal bevares som
kilder til å forstå vår nære fortid. Kystartillerianleggene er de første som vurderes for bevaring.
Meløyvær fort har stor historisk verdi, både
militært og teknisk, og er et viktig minne om 1900tallets forsvarsstrategier. Anlegget hadde stor
strategisk betydning i forhold til Nato og NordNorges rolle under den kalde krigen. Fortet var det
første 120 millimeter kanonfortet som ble bygd i
Norge, og er strategisk plassert i forhold til
datidens fiendebilde. Meløyvær fort er et komplett
anlegg, autentisk og i god stand.
Fortet består av tre tårnkanoner og en kommandosentral. En av kanonene (kanon A) skal
beholdes fullt intakt. I tillegg til den ene kanonen
skal også kommandosentralen bevares i sin helhet.
Luftvernstillingene og nærområdet rundt fortet
skal også bevares.
Dagens bruk av fredningsområdet, inkludert eggog dunsanking og beite, vil kunne videreføres selv
om området blir fredet.
Meløyvær fort
■ Ferdig bygget og tatt i bruk i
1989, stengt fire år senere.
■ Bygget i fjell, ca 25 meter dyp
og bred vertikal sjakt.
■ Tårnkanon, trykksikkeret mot
både konvensjonelle våpen og
kjernefysiske våpen.
■ Bare kanonløpet er synlig over
bakken, under bakken er det seks
etasjer med nødvendig rom,
trykksluser og ABS-rensestasjon.
■ 120 mm tårnkanon som kunne
bruke sjømåls– og sprenggranat.
Granatene alene veide 24,6 kg,
mens en komplett patron veide
46kg.
■ Panserkuppelen har en
diameter på fire meter og rager
knapt to meter over bakken. Den
bevegelige delen av kanonen
veier 65 tonn. Maksimal
skuddvidde er 25.000 meter.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
DELTAKERE: Sivile bedrifter, departementeter og Forsvaret var representert på Forsvarets høgskoles kurs om strategisk krisehåndtering.
Krisekurset
Disse kursdeltakerne ønsker å bli enda bedre på å ta seg av kriser.
Hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan?
Og konsekvensene?
Det er den klassiske oppskriften på en journalistisk sak, de såkalte «syv hjelperne», men kan
vel så mye være oppskriften for et godt samarbeid mellom etater, bedrifter og departementer
i krisesituasjoner.
Sirenene til Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap ulte fra tak og høydetopper rundt
Oslo da deltakerne på Forsvarets høgskoles kurs
Strategisk krisehåndtering gikk mellom Utenriksdepartementet og høgskolen denne dagen i
juni.
Lyden satte utvilsomt praten i gang blant kursdeltakerne i Strategisk krisehåndtering. For også
sirener er en måte å varsle og håndtere kriser med
omverdenen på.
Refleksjon. Et kvarter senere er dagens trenings-
OPP FRA HULLET: Flaggkommandør Nils J. Holte og orlogskaptein Johnny Skoglund på vei opp fra «kjelleren», 25 meter under bakken.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
46 JULI/AUGUST 2013
økt i gang, en konsulær krise i et afrikansk land.
Involverte parter er en norsk statsråd, noen
livvakter, lokalt politi, medreisende journalister
og noen lokale barn som blir kvestet av det
norske besøkets bilulykke. Lokalbefolkningen
kommer trampende – det er lynsjestemning – de
vestlige risikerer å bli drept.
– Hva gjør dere nå? spør hovedlærer Karl
Gamlem forsamlingen. Han formaner de å tenke
på forskjellige aspekter ved en konsulær krise.
Litt senere går diskusjonene i grupperom.
– Kurset er ment å reflektere tanken om at det
er de samlede ressurser i en krise som er avgjørende for hvordan krisen blir løst. Deltakerne er
allerede krisehåndtere i hverdagen, men kurset
kan gjøre dem enda bedre, mener leder for Sjefskurset, oberst Jørn Olsen.
Kontaktnett. En av deltakerne på
kurset er Herleif Sandbakken
(bildet) . Han har lang bakgrunn
fra Forsvaret og utenlandsoperasjoner. Nå jobber han som konsernsikkerhetssjef i Statkraft. Selskapet har ikke bare installasjoner i Norge, men også på steder spredt over
hele verden.
– Kompetanse er ferskvare. Ser man kurset opp
mot 22. juli og gisselsaken i In Amenas, er det
svært nyttig for meg. Det er ekstremt viktig å
være best mulig forberedt på å kunne håndtere
en episode eller krise, enten den er nasjonal eller
internasjonal, sier Sandbakken.
Han mener nettverksbyggingen er vel så viktig.
Ved å knytte kontakter både til offentlige etater
og kolleger i andre større selskaper, skaper han
seg en bedre forståelse for en krisehåndtering
basert på andres erfaringer – og samtidig etableres en pool av kontakter han kan sparre med
ved en eventuell hendelse eller krise.
– Det er viktig å ha et kontaktnettverk rundt
om kring som man er på fornavn med. Det gir en
lavere terskel for å ta kontakt, mener Sandbakken.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Strategisk krisehåndtering
■ Kurs ved Forsvarets høgskole avholdt over to uker i juni.
■ 30 deltakere (90 hadde meldt sin interesse).
■ Nøkkelpersoner fra sivile bedrifter, departementer, Forsvaret og organisasjoner deltok.
■ Opptreden og samarbeid med søkelys på samfunnssikkerhet og kriseshåndtering.
■ Pilotprosjekt som høgskolen ønsker å gjøre til et permanent kurs de kommende årene.
JULI/AUGUST 2013 47
portrett
Navn: Roald Linaker Født: 1959 Sted: Harstad Sivilstatus: Gift, to barn
Aktuell: Stabsprest i Brigade Nord. Mistet sønnen Gunnar i Utøya-tragedien.
Veien tilbake
– Som prest har jeg for lengst forsonet meg med døden. Men voldsomheten
i Utøya-tragedien var jeg ikke forberedt på, sier Roald Linaker.
S
tabspresten i Brigade Nord er tilbake i
jobben etter to års pause. Han og familien
ble hardt rammet av Utøya-tragedien, men
håper historien deres kan hjelpe andre.
– Jeg var ikke forberedt på en slik voldsom og
brutal død, sier Linaker. Han mistet sønnen
Gunnar på Utøya. Datteren overlevde massakren.
Sorg har ingen tidsbegrensning, ei heller følger
den noe fast og bestemt mønster.
– Det intense savnet etter Gunnar kan dukke
opp igjen plutselig og vare i alt fra noen minutter
til flere dager i strekk. De siste to årene har det
stadig vært høytider eller andre milepæler som
påminner oss om tapet vi har lidd.
– Senest 17. mai kjente jeg det veldig sterkt.
Mange ganger har han vært den som forretter
begravelsen til unge soldater og finner trøstende
ord til pårørende i dyp sorg.
– Først nå skjønner jeg fullt ut hva foreldre som
mister soldater, gjennomgår.
Vi møter ham i kapellet på Setermoen. Solen
skinner inn gjennom glassmaleriene i det
moderne kirkerommet. Det er en uvanlig varm
dag i Nord-Norge, og han er varm i uniformstrøyen.
– Jeg kom først tilbake i fjor sommer, etter ett års
sykmelding. Arbeidsgiver har gitt meg all mulig
forståelse og tid. Men jeg var ikke klar da. Etter
noen måneder gikk jeg i svart.
Sorgen over sønnen har vært overveldende stor.
Selv en prest kan trenge hjelp for å finne veien
videre.
– Rådet vi fikk fra sykehuspresten på Ullevål, der
Gunnar døde, var krystallklart: Ta i mot all den
hjelp dere kan få. Og det har vi gjort. Helsevesenet,
venner, arbeidskolleger, ja hele lokalsamfunnet
har støttet oss i denne tiden.
– Likevel, det tar tid å sørge. Jeg er en grunnleggende glad person. Men fortsatt kjenner jeg på
tristheten.
Noen vil kanskje tenke at ekteparet Linaker er
over gjennomsnittlig utrustet til å takle krise og
sorg. Han erfaren prest, kona Inger utdannet psykiatrisk sykepleier.
– Det har vært en styrke for oss at vi fra første
stund innlemmet omverdenen, spesielt familie og
venner, i sorgprosessen. Vi lot dem hjelpe oss, både
praktisk og gjennom utallige samtaler. I starten
kom venner med mat til oss og passet på at vi
spiste.
Roald Linaker beskrives som raus og inkluderende. Og han tør å gå inn i vanskelige tema.
– Inger og jeg har ikke alltid vært på samme sted
i sorgen til enhver tid. Men vi har gitt hverandre
rom til å reagere forskjellig. Likevel handler det
ikke om at vi er «flinkere» enn andre, det synes jeg
er viktig å få frem.
Hvordan nettopp de to har opplevd Utøya-tragedien og funnet veien videre, var tema for et
foredrag ekteparet holdt sammen på Viken senter
på Setermoen dagen etter intervjuet vårt. Med
beundringsverdig åpenhet deler de erfaringene
sine med en tydelig berørt forsamling.
Roald sier rystelsene i livet har gjort noe med
ham som person, gjort ham mer sårbar.
– Lenge så jeg bare to svarte hull, der de ellers så
livlige øynene hans pleier å være, forteller kona
Inger.
– Nå har lyset i blikket kommet tilbake.
Roald og Inger Linaker ante fred og ingen fare den
fredagen for to år siden. Det lå an til å bli en fin
sommerdag, ute i havgapet, på hytta ved Harstad.
De hadde vært ute i båt og fått mye fisk som skulle
bli til en bedre middag. Livet hadde i sin helhet
vært bra for familien så langt. Ekteparet hadde
vært lykkelig gift i snart 30 år og bygget en trygg
base for seg selv og sine to barn. Ingen store skjær i
sjøen så langt.
– Bare to uker før feiret vi Gunnars 23-årsdag, vi
fire. Med gode samtaler rundt bordet, typisk oss. Vi
har alltid vært, og er fortsatt, en sterk enhet.
– Med eldstemann allerede ute av redet og
Hanne på vei til å bli voksen, hadde Inger og jeg så
smått begynt å forberede oss på å igjen være bare
to i huset.
22. juli 2011 vil for alltid stå som en av de svarteste
dagene i norgeshistorien siden annen verdenskrig.
Anders Behring Breivik rammet nasjonen hardt,
hundrevis av familier på et personlig plan. På
Setermoen gikk livet i stykker for familien Linaker
idet drapsmannen avfyrte sine skudd: Ikke bare
sønnen Gunnar var tilstede på Utøya da gjerningsmannen slo til, datteren Hanne var også der. Hun
unnslapp og kom fysisk uskadd fra tragedien.
– Gunnar ble drept med to
skudd i hodet og hadde ikke
sjans. Men han rakk å først
»
«Sorg har ingen tidsbegrensning»
48 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 49
portrett
›› Roald Linaker
Milepæler:
10 år: Elev på barneskolen i Harstad. Fotball, ski og skøyter på fritiden.
20 år: Kjæreste med Inger. Teologistudent i Oslo.
30 år: Gift og far til Gunnar. Blir ordinert som prest. Familien flytter til Setermoen.
40 år: Far til to. Blir valgt som ordfører i Bardu for Arbeiderpartiet.
50 år: Stabsprest i Brigade Nord. Gunnar, Inger og Hanne arrangerer en fantastisk bursdagsfeiring.
advare en del andre ungdommer som klarte å
flykte, blant annet lillesøsteren.
I tillegg til å miste broren sin bearbeider Hanne
fortsatt tapet av en rekke venner som døde på
Utøya.
Det første tegnet på at noe har skjedd i hoved-
staden, får ekteparet Linaker via radioen: En eksplosjon i Regjeringskvartalet. Roald sjekker
instinktivt telefonen sin; ved store, alvorlige hendelser skal Forsvaret varsles, dermed også
nøkkelpersoner i det militære systemet. Men
telefonen er tyst, så brigadepresten slår seg midlertidig til ro igjen. Før sønnen ringer fra Utøya.
– Rundt kvart over fem ringte han, bekymret
over hendelsen i Oslo, siden han kjente mange av
de som jobber i Regjeringskvartalet. «Få tak i
Hanne», sa jeg. Bare fem–seks minutter etter
telefonsamtalen ble Gunnar skutt.
Ennå er foreldrene uvitende om at sønnen har
blitt terroristens niende eller tiende offer. Men så
begynner alt å skje raskt: Bare et kvarter etter storebrorens oppringning, er det Hanne som ringer sin
far. Hun har klart å flykte og bli liggende ute av
syne for drapsmannen.
– Hanne sa: «Det er en mann som går rundt og
skyter på oss», forteller Linaker. Da tenkte jeg at
«nå mister vi begge barna våre». Det føltes som om
verden raste sammen.
Krisen er et faktum, men Roald og Inger reagerer
momentant med å handle.
– Alt vi klarer å tenke, er at vi må komme oss inn
til fastlandet og videre med første mulige fly til
Oslo.
– Usikkerheten over hva som hadde skjedd med
Gunnar og Hanne, var helt grusom. Fortsatt gjør
det utrolig vondt å tenke på de første timene.
Utenfor livsfare selv ser Hanne at broren i all hast
blir fraktet bort fra Utøya på båre og til sykehus.
Det vil si, hun ser en mannsperson som er
tildekket, men en stor og fremtredende tatovering
på den ene foten levner ingen tvil om at det
virkelig er Gunnar.
Far, mor og søster rakk å ta farvel før han ble
koblet fra respiratoren på Ullevål lørdag 23. juli.
23-åringen var den eneste av de drepte fra Utøya
som ikke døde der ute.
– Beskjeden fra legene var utvetydig. Med de
skadene han fikk, var livet uansett ikke til å redde,
selv om hjelpen hadde kommet like etter han ble
skutt.
Guttaktige krøller rammer inn ansiktet, Roald
Linaker ser yngre ut enn sine 54 år. Ikke bare
utseendemessig var Gunnar lik sin far, også i holdninger. Begge høyreiste og robuste, engasjerte og
med høye idealer. Med en usvikelig tro på demokrati og menneskeverd.
– Gunnar jobbet som fylkessekretær i AUF i
Tromsø og skulle tilbake på skolebenken den
høsten for to år siden og fullføre studier i statsvitenskap. Han var full av planer for fremtiden.
Smilet kommer frem hos 54-åringen når han
snakker om sønnen.
Linaker tar oss med til Sponga gravlund, der
Gunnar hviler. På en liten glenne, med Barduelven
som klukker forbi bak trærne. Enda lenger bak
ruver fjellet Stor-Ala, fortsatt med snø på toppen.
Et fredfylt sted som bringer sterke følelser fram
hos tobarnsfaren. Han blir tankefull. I sine 20 år
som feltprest har han hatt befatning med over 30
dødsfall. Men ingen blir immun mot sorg og
smerte.
– Det er godt å ha en grav å gå til. Her kjenner jeg
nærværet av Gunnar. Vi har også festet de tre gravplassene ved siden av, for sikkerhets skyld. Hvis
Inger, Hanne og jeg blir her på lang sikt.
I eneboligen på Setermoen, med en storslått
utsikt til mektige Stor-Ala, er det nå far, mor og
datter som er i gang med å finne en rytme i
hverdagen.
Huset der familien har bodd siden 90-tallet,
rommer mange gode minner. Ikke minst har
hjemmet vært base for utallige gode middager
med venner. Ekteparet beskrives som limet i
vennegjengen, de som gjerne tar initiativ og
inviterer.
– Mat er en stor kilde til glede for oss. Måltidet i
seg selv skal være av god kvalitet, men vel så
viktig er rammen det skaper, for gode samtaler
som kan vare i timevis, sier Roald Linaker. Han
er ifølge flere blitt en habil kokk etter hvert. Ikke
minst takket være en minneverdig tur til Toscana for noen år siden, der han fikk førstehånds
opplæring i italiensk matlaging. Husfaren finner
mye god terapi i å svinge seg over grytene, gjerne
mens kona tar seg en skitur eller løpetur.
«Gjennom Forsvaret fant jeg ut hvilken prest jeg ønsker å være»
50 JULI/AUGUST 2013
Det var bokstavelig talt kjærlighet ved første blikk,
da Roald møtte Tromsø-jenta Inger. Han smiler ved
tanken på den dagen for mer enn 30 år siden.
– Jeg var 19 og jobbet som frivillig på sommerleir,
hun var 16. Fra vi møttes, har det vært oss.
Fire år senere giftet de seg og begge gjennomførte
studiene sine i Oslo. Der ble Gunnar født.
– Gunnar var et svært etterlengtet barn, han kom
etter at vi hadde vært gift i seks år, og jeg husker
godt den dagen han ble født. Å bli far var en sterk
opplevelse.
Det er på et vis naturstridig at foreldre skal overleve sine barn.
– Generelt er det meningsløst at unge
mennesker dør. Men gudstroen har jeg ikke tvilt
på i denne tøffe tiden, tvert imot. Gud viser seg i
kontakten mellom mennesker, og familien min
har opplevd mye kjærlighet fra andre de siste
årene. Ved å ikke være i hatet kan jeg lettere ta i
mot det positive selv.
Det var ingen selvfølge at Roald Linaker skulle
velge Kirken som arbeidsplass. Familien med far,
mor og fire barn var ikke spesielt religiøse. Men
unge Roald kom tidlig inn i KFUM og Tensingbevegelsen.
– En lang modningsprosess førte frem til at jeg
valgte presteyrket. Rosemarie Köhn var veilederen
min en stund under studiene, og hun var en utløsende faktor.
Etter endte studier vendte familien Linaker hjem
til Nord-Norge der en stilling som feltprest på
Setermoen var ledig. Siden har de blitt værende.
Bortsett fra tre års pause da han var heltidspolitiker, har Roald Linaker tjent Kirken og Forsvaret.
– Gjennom Forsvaret fant jeg ut hvilken prest jeg
ønsker å være: Man er veldig nær folk i ulike deler
av hverdagen deres.
Linaker sier han vil bruke god tid fremover på å
komme i gjenge igjen i jobben. Men han har
allerede tenkt tanken på at grønnkledde «går ut på
dato» tidligere enn andre i yrkeslivet, for ved fylte
60 er det stopp.
– Som 54-åring er jeg på hell som prest i Forsvaret. Samtidig er jeg så ung at det finnes mange
muligheter, og jeg utelukker foreløpig verken
politikken, en stilling som sivil prest, eller noe helt
annet.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Det er godt å ha en grav å gå til. Her kjenner jeg nærværet av Gunnar»
JULI/AUGUST 2013 51
utland ›
utsyn
SVERRE LODGAARD
Seniorforsker
Norsk Utenrikspolitisk Institiutt
Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom den nye iranske
presidenten og de andre maktsentraene går seg til.
Valget i Iran
Irans nye President, Hassan Rohani
(født 1948), gikk i eksil under shahen og
fulgte Ayatollah Khomeini tilbake til Iran i
1979. På 1980-tallet samarbeidet han nært
med senere president Rafsanjani. I 1989 ble
han leder for det nasjonale sikkerhetsrådet,
en stilling han hadde til 2005. I årene
2003–2005 ledet han atomforhandlingene
med de europeiske stormaktene. Det er altså
en av revolusjonens fedre som nå legger disse
og andre verv til side for å etterfølge
populisten Ahmadinejad.
Rohani er presteutdannet og bærer religiøs
klesdrakt. Han studerte jus i Teheran og Glasgow (doktorgrad derfra), leder Senter for
Strategiske Studier, er redaktør av tre tidsskrifter om utenrikspolitikk og internasjonal
politikk og har publisert en rekke bøker og
artikler. Han er blant de best skolerte av
revolusjonens ledere.
Presidenten er republikkens ansikt utad og
har et overordnet ansvar for økonomien.
Rohani står for en forsonende linje i forholdet, og vektlegger forholdet til Europa.
Mens de sterkeste amerikanske sanksjonene
har lovs form og er vanskelig å heve, skal det
mindre til for å lempe på de europeiske sanksjonene. Derimot er det ingen tegn til endring
av politikken overfor Syria. Rohani har tatt til
orde for større ytringsfrihet etter flere år med
tilstramning – «kultur kan ikke fremmes
med politi» – og har lovt å opprette et
kvinneministerium. Han er i utgangspunktet
en moderat konservativ, ingen reformist, men
han vil gi iranerne større frihet i sosiale og
kulturelle spørsmål.
Iran har mange maktsentra. Øverste leder, Ali
Kamenei, er øverst både i navnet og gavnet.
Han støtter seg på Revolusjonsgarden, og de
røde linjene i utenrikspolitikken og atompolitikken bestemmes av ham. Presidenten er
viktig, men det er også Vokterrådet, Revolusjonsgarden og Parlamentet. Brødrene
Larijani – Irans Kennedy-familie – har toppstillingene i Parlamentet, rettsvesenet og
menneskerettskommisjonen.
Øverste leder har levd med en moderat konservativ (Rafsanjani), en reformist (Khatami)
og en populist (Ahmadinejad), så i utgangspunktet kan han sikkert leve med Rohani
også. I hvert fall er han lettet over at
Ahmadinejad, som har utfordret ham de siste
fire årene, er ute. Men det er alltid spennende
å se hvordan forholdet mellom den nye
presidenten og de andre maktsentrene går seg
til.
Nethanyahu har mistet sin ønskemotstander, Ahmadinejad. Washington må
revidere noen av sine fordommer: Mange forsverget at en moderat vinner og 72 prosent
valgdeltakelse kunne skje. Verden har fått en
leder som er mer samarbeidsorientert enn
den forrige, men intern opposisjon og steile
internasjonale fronter gjør fortsettelsen uviss.
«Washington må revidere noen av sine fordommer»
vår store verd
RAFAH, GAZASTRIPEN, 12 JUNI: Palestinske gutter har ferie fra skolen og flere er på en sommerleir med et militært tilsnitt. Leiren arrangeres av bevegelsen kalt Islamic Jihad. Deltakerne er mellom seks og 16 år gamle, og får under oppholdet både militær trening og leksjoner i religion. Blant annet blir barn
nede i tiårsalderen drillet i bruk av AK47-geværer.
FOTO: SAID KHATIB/AFP PHOTO/SCANPIX
Sverige uten luftvernartilleri.
Angrep i Kabul.
Mens svenskene venter på sine nye Archer kanoner, øver de med norsk artilleri, melder Svenska Dagbladet. Totalt skal Sveriges to artilleribataljoner
anskaffe 24 av de nye kanonene, som beregnes å være på plass fra 20142015. Begge lands styrker har dratt over grensen for å øve sammen, med det
norske Forsvarets amerikanske M109 haubitser. Også Norge venter på
Archer-leveransen, men kan i mellomtiden altså bruke det luftvernartilleriet
vi allerede har. Etter planen skal det svensk-norske samarbeidet om artilleriinnkjøp og -opplæring redusere kostnader og øke kompetansen.
En uke etter at Nato formelt overlot ansvaret for landets sikkerhet til den afghanske
regjeringen 19. juni, måtte lokale styrker selv forsvare seg mot et angrep ikke langt
fra Hamid Karzais presidentpalass. Alle de åtte opprørerne og tre medlemmer av
sikkerhetsstyrkene ble drept. Taliban har tatt ansvar for hendelsen 24. juni, som var
ett i en rekke angrep i Kabul i løpet av få uker, i følge avisen Washington Post. De
afghanske sikkerhetsstyrkene består av 350.000 mann, og støttes av 100.000 utenlandske soldater som fortsatt er i landet. Samtidig pågår forsøk på en fredsprosess
mellom Afghanistans regjering og Taliban, støttet av USA.
52 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 53
FOTO: DANIEL SANNUM LAUEN
mediegruppen
Frykt og avsky
kjemiske våpen mot opprørerne, hevdes det i en CNNreportasje som ble sendt den 14. juni i år. Ben Rhodes,
kommunikasjonsrådgiver i Det hvite hus, uttalte: «While
the lethality of these attacks make up only a small
portion of the catastrophic loss of life in Syria, which
now stands at more than 90,000 deaths, the use of
chemical weapons violates international norms and
crosses clear red lines that have existed within the
international community for decades.»
Grunde Almeland
Landstillitsvalgt i TMO
Forsvaret treng kvinner
Fredag 14. juni gjorde Stortinget
eit historisk vedtak.
Motstanden mot kjemiske våpen i krig skyldes delvis at det er et
«fattigmanns» våpen.
Syria har krysset den røde grensen med å bruke
meniges
mening
Vi kunne endeleg konstatere at kampen om kjønnsnøytral
verneplikt er vunne, i alle fall kampen om eit stortingsvedtak.
Tillitsmannsordninga har lenge kjempa for eit slikt vedtak, og
det gler oss å sjå eit samla storting, forutan KrF, støtte opp om
dette. Vi er no komen over eit stort hinder, men løpet er ikkje
ferdig endå. No skal kjønnsnøytral verneplikt implementerast.
Skribenten
Tor Arne Berntsen
Oberstløytnant og
stabsprest ved
Forsvarets Høgskole
Kven skal inn? Det er satt eit mål om 20 prosent kvinner innan
poison, unless they are protected by some respect for law
and by fear of disgrace.»
2015. Tillitsmannsordninga hadde med glede sett 20 prosent,
også meir, kvinner i Forsvaret. Arbeidet med å sikre at kvinner
vert verande i Forsvaret er viktig, men det må ikkje gå på
kostnad av kva Forsvaret, faktisk treng. Krav må ikkje senkast
for å fylle eit mål om ein prosentdel. Kjønnsnøytral verneplikt
skal ikkje gje oss den kvantiteten av kvinner vi vil ha, men den
kvaliteten vi må ha.
Med andre ord, en kamp mellom regulære styrker utstyrt
Målet om 20 prosent kvinner vart satt uavhengig av vedtaket
med geværer og kanoner foregår på en armlengdes
avstand til de ansvarlige makthaverne. Kjemiske våpen,
derimot, bringer krigen inn i maktens hjemlige, mørke
korridorer. Gift er et lett tilgjengelig våpen som det er
vanskelig å forsvare seg mot, og som gjør de herskende
sårbare for å bli drept i et attentat. Det utvisker forskjellen
mellom de ansvarlige og de utøvende i krig.
om kjønnsnøytral verneplikt. Samtidig ser vi at når det også
vert ein plikt for kvinner å avtene fyrstegongstenesta, då må det
materielle vere på plass. Aukar ein talet på kvinner i Forsvaret,
følgjer det med materielle utfordringar. Dette er utfordringar
som til dømes sanitærfasilitetar på kasernar og uniform tilpassa soldaten som skal nytte den. Desse utfordringane må vi ta
tak i før dei utviklar seg til problem.
Grunnen, har noen hevdet, ligger i at kjemiske våpen er
Ifølge Margaret Hallissey er kjemiske våpen en potensiell
Tidlegare vernepliktsundersøkingar visar at fleire inne til fyrs-
særdeles inhumane. De rammer tilfeldig, utilsiktet og forårsaker enorme lidelser. At kjemiske våpen, som andre
våpen, forårsaker grusom lidelse, er det ingen tvil om. Få
vil likevel mene at det å bli skutt i to er mer humant enn
det å bli gasset i hjel. Det er altså tvilsomt om de ødeleggende effektene i seg selv er nok til å forklare eksistensen av et slikt tabu.
utjevner i kampen om å dominere slagmarken. Hun
hevder at soldater som møtes til åpen duell, er ærlige og
sterke, mens soldater som forgifter sin motstander, er
svikefulle, listige og svake. Kjemiske våpen har med
andre ord blitt diskreditert fordi de undergraver betydningen av styrke for å avgjøre kampen om politisk makt.
Det er derfor ikke uten grunn at kjemiske våpen har blitt
kalt fattigmanns våpen.
tegongsteneste opplev å verte seksuelt trakassert i løpet av
tenesta. Størstedelen av desse er kvinner. Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Hendingar vert
tatt på alvor. Likevel: ikkje alle hendingar vert rapportert. Terskelen må vere låg for å rapportere. Ikkje minst må det verte
enklare å rapportere. Vi må halde fram arbeidet med haldningane til seksuell trakassering. Det må komme tydelig fram
gjennom leiarar og befal at dette ikkje er akseptert. Dette går på
både kva ein seier, men mest av alt korleis ein handlar. Forsvaret skal vere inkluderande. Det handlar om tilhøyrsle og
samhald.
Blant de mange våpen som brukes i krig, står kjemiske
våpen i en særstilling. I motsetning til de fleste andre
våpen som blir benyttet på slagmarken, har det vært et
tabu forbundet med bruk av kjemiske våpen. Utvikling
av ny våpenteknologi, fra langbue til geværer og eksplosiver, har alltid har vært ledsaget av høylydte
moralske protester som siden har stilnet. Bruk av
kjemiske våpen i krig er et unntak. Men hvorfor er det
akkurat her, ved forgiftning av motstanderen, at den røde
grensen har blitt trukket?
Det internasjonale forbudet mot bruk av kjemiske våpen
ble etablert under Haag-konferansen i 1899. Normene
mot bruk av kjemiske våpen er imidlertid av langt eldre
dato. Hugo Grotius skriver allerede i 1625: «Agreement
upon this matter arose from a consideration of the
common advantage, in order that the dangers of war,
which had begun to be frequent, might not be too widely
extended. And it is easy to believe that this agreement originated with kings, whose lives are better defended by
arms than those of other men, but are less safe from
min
Burde Norge heller kjøpt droner
– i stedet for nye kampfly?
Tabuet mot bruk av kjemiske våpen handler altså ikke
om at disse våpnene er ineffektive på slagmarken.
Snarere er det motsatt. Fordi slike våpen potensielt kan
være så effektive, for å vinne militære slag og rive ned
etablerte maktstrukturer, er det et våpen man må forsvare seg mot med juss og etikk. Om dette moralske
tabuet ikke alene kan forklare forbudet mot kjemiske
våpen i krig, virker det sannsynlig at det har vært viktig
for å opprettholde en slik rød grense. Og fortsatt gjør det.
Einar Skjellerudsveen (40),
Major Lillehammer:
– Vanskelig å si, kampfly
støtter jeg at Forsvaret må ha.
Droner blir en vurdering over
tid.
Symbolsk sett er det veldig fint at vedtaket om kjønnsnøytral
verneplikt landar på same veke som 100-årsmarkeringa av
røysterett for kvinner. Det er ei naudsynt modernisering av
vernepliktsordninga. Ei ordning som er moden for
modernisering. Kjønnsnøytral verneplikt er framfor alt til
nytte for Forsvaret. Forsvaret treng kvinner.
Irina Reinholdtsen (42),
førstekonsulent Harstad:
– Jeg er mest stemt for kampfly.
Kanskje på grunn av at verden
har blitt liten, og det er viktig å
gjøre ting kjapt, også ved terror.
Erik Lingjærde (55),
kaptein Honningsvåg:
– Det er en nærliggende tanke med
ubemannede farkoster, men jeg syns
kanskje det er for tidlig, for det finnes
ikke i dag noe brukbart konsept.
Michael McMillan (20),
menig Oslo:
– Jeg har ingen faglig kunnskap
om droner og har ingen formening om temaet.
Ole Mats Riise-Røraas (21),
menig Oslo:
– Hvis man skal utføre et bombeangrep, tror jeg det er bedre å
sende en drone enn et fly, for å
unngå risiko for pilotens liv.
Hva mener nettleserne? Ja: 28% Nei: 60% Vet ikke: 12%
Si din mening du også på www.fofo.no
54 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 55
annonser
meninger
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Veien videre i Afghanistan
Nå har afghanske styrker overtatt ansvaret for sikkerheten i hele landet.
Men internasjonale styrker skal fortsatt støtte dem.
Afghanistans president Hamid Karzai
kunngjorde 18. juni at sikkerheten i alle landets
provinser og distrikter fra nå vil ledes av landets
egne styrker. Dette er et ledd i overføringen av
sikkerhetsansvaret fra Nato til afghanske
myndigheter. Ved utgangen av 2014 vil det hele og
fulle ansvaret ligge hos landet selv. Det er en merkedag for Afghanistan og en viktig dag for alle
landene, inkludert Norge, som har bidratt med
opplæring og trening av den afghanske hæren og
det afghanske politiet.
Arbeidet er fortsatt ikke fullført. I den offentlige
debatten kan det høres ut som de vestlige landene
er på vei hjem og vil avslutte all støtte til Afghanistan. ISAF-operasjonen er riktig nok ved veis ende
ved utgangen av 2014. Det er likevel ikke slik at
afghanerne står helt alene om halvannet år. På
Natos forsvarsministermøte i juni ble rammene
for en Nato-ledet operasjon etter 2014 vedtatt.
56 JULI/AUGUST 2013
Denne vil være langt mindre enn dagens ISAF-operasjon.
Planleggingen av den nye operasjonen, Resolute
Support, er altså godt i gang. Denne skal ikke være
en videreføring av ISAF, men mindre og helt
annerledes. Det vil ikke være en kampoperasjon. I
stedet skal vekten legges på rådgivning og opplæring av departementer og sentrale institusjoner.
Til neste år skal norske styrker fortsette å drive
rådgivning av afghansk politi, både i Mazar-eSharif og i Kabul. De militære bidragene etter 2014
er ikke bestemt. I tillegg vil Norge videreføre sin
betydelige økonomiske støtte, med 750 millioner
kroner i bistand hvert år frem til 2017 og 60
millioner kroner årlig til oppbygging av den
afghanske Hæren.
internasjonal terrorisme. På mange områder har
landet gått i riktig retning: Sikkerhetsstyrkene er
langt mer robuste, og det er bygget infrastruktur,
skoler og helseinstitusjoner. Det gjenstår fortsatt
utfordringer både når det gjelder sikkerhet og
styring. Tilsvarende gjør korrupsjon seg fortsatt
sterkt gjeldende, og kvinners rettigheter står svakt.
Dette er utfordringer som verken Norge eller det
internasjonale samfunn vil kunne løse. Dette må
afghanerne selv ta tak i. Det betyr ikke at det
internasjonale samfunn trekker seg tilbake. Vi vil
se til at afghanerne etterlever sine forpliktelser på
samme måte som vi har forpliktet
oss til å hjelpe landet i årene som
kommer. Norge vil ta sin del av
ansvaret.
Det Afghanistan vi ser i dag, er et ganske annet
enn det som i sin tid var et oppmarsjområde for
ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN
Forsvarsminister
JULI/AUGUST 2013 57
meninger
Hvorfor bekjempe korrupsjonen?
Problemet for den vanlige afghaner er organisert korrupsjon satt i system.
Vi finner det blant offentlige ansatte som politi
tollere, skattemyndigheter og blant ansatte i rettssystemet og i undervisningssektoren. Til og med i
helsesektoren har vi sett graverende eksempler
som har satt liv og helse på spill. En FN-undersøkelse dokumenterer problemet og korrupsjon oppfattet som en av de tre største utfordringene, på
nivå med manglende sikkerhet, og arbeidsløshet i
Afghanistan.
I en undersøkelse fra 2012 sier halvparten av de
spurte at de må betale bestikkelser til offentlig tjenestemann. Likevel, nesten sju av ti afghanere
anser det som rimelig for en sivil tjenestemann å
toppe en ellers lav lønn med bestikkelser.
Transparency Internationals korrupsjonsindeks
rangerer Afghanistan på bunn sammen med land
som Somalia og Nord-Korea, det til tross for et
stadig økende internasjonalt press for å bekjempe
korrupsjonen. Særlig er det giverlandene etter siste
Afghanistan-konferanse i Tokyo som presser på.
Uten å redusere omfanget vil det gå ut over
fattige barn, kvinner og de svakeste. De blir
sittende igjen med ingenting. Omfanget forstår vi
når 22 milliarder kroner, tilsvarende en femdel av
landets brutto nasjonalprodukt, årlig forsvinner i
korrupsjon.
Det rammer landets egen evne til å skape
utvikling gjennom grunnleggende tjenester som
helse og utdanning, gjennom infrastruktur og sysselsetting.
Hvordan bekjemper vi i ISAF så korrupsjon på
taktisk, operasjonelt og strategisk nivå? Jeg kan
beskrive mål og ikke i så stor grad direkte metode.
Men utførelsen er ikke ulik den metodiske
tilnærmingen vi benytter når vi driver målbekjempelse, eller «targeting» i Nato-sammenheng. Vi har flere hjelpemidler, men forskjellen fra
vanlig målbekjempelse er at vi forholder oss til
afghansk lov, gjennom ISAF-metoden Evidence
based Operations (EvBO).
Hvorfor er vi så bestemt på å bekjempe denne
Vi beveger oss fra etterretningsbaserte militære
ukulturen som tilsynelatende vokser seg større og
større jo mere penger landet tilføres?
operasjoner under Krigens folkerett og Natos
engasjementsregler, til bevisbaserte og
politiledede operasjoner
under afghansk lov. Det er en
felles helhetlig internasjonal
innsats mellom ISAF, forskjellige lands ambassader, EUPOL
og et internasjonalt politisamarbeid, IPCB. Samtidig er
prioriteringen på strategisk
Tore Ketil Stårvik. nivå å fokusere på forsvars- og
inneriksministeriet som er de direkte ansvarlig
for de forkjellige afghanske sikkerhetstyrker. Her
utvikles metoder og rutiner for mere åpenhet og
innsyn, samtidig som interne kontrollfunksjoner
og egne enheter utvikles for å bekjempe korrupsjon fra innsiden.
Samtidig er det på politisk og strategisk nivå
vi ser et for dårlig engasjement og for få reelle
initiativ. Dette er en rekke ganger dokumentert
av Afghanerne selv, gjennom deres uavhengige
og overordnede antikorrupsjonsbyrå, HOOAC,
som i prinsippet kun rapporterer til
presidenten selv. De har mange ganger påvist at
saker sendt påtalemyndigheten har endt uten
nevneverdige resultater. HOAACs leder har innrømmet at de mangler gjennomslagskraft og
politisk støtte. Her ser vi igjen omfanget av en
kultur hvor bekjentskaper og nettverk er en
hindring for å skape en troverdig og uavhengig
forvaltning. Rettssaken etter Kabul Bankskandalen i mars 2013 er enda et eksempel på
manglende vilje og evne innen
påtalemyndighet og rettsvesen til å gi et
tydelig signal til det internasjonale samfunnet
om at det nå tas tak og ryddes opp.
Hvor står vi da i dag, på tampen av en overgangs-
periode hvor Afghanerne overtar mer og mer
ansvar selv?
Med basis i å være ISAF Joint Command stabsoffiser ansvarlig for EvBO og CounterCorruption er jeg ikke bare positiv. Men jeg ser
gode initiativ. Jeg ser modige menn og kvinner
stå fram, en stadig økende andel uavhengige
medier fokuserer på korrupsjon, og stadig flere
sivile organisasjoner utfordrer de statlige institusjonene til mere åpenhet i prosesser og budsjetter. Integrity Watch er en slik sivil
vaktbikkje. Dette økende sivile innslaget fra
mediene og interesseorganisasjoner får en stadig
viktigere og viktigere rolle i det afghanske
samfunnet.
Dersom Afghanerne selv ikke tar tak i korrup-
sjonen, utviser initiativ og resultater, vil det
internasjonale samfunnet i verste fall forlate
Afghanistan til seg selv og landet til en utfordrende og ukjent fremtid. De fleste Afghanerne
ber ikke om mye, det vil fortsatt være en kamp
mot et tøft klima og mot et fortsatt fiendlig
miljø. Og med etniske forskjeller og skillelinjer
som sannsynligvis vil diskriminere og forskjellsbehandle i mange generasjoner fremover. Men
Afghanerne fortjener også å se sine barn vokse
opp, få sine grunnleggende behov dekket og noe
utdanning gitt.
Det er et stolt folk vi ser, vi må bare gi dem
muligheten til å ta del i en en utvikling som kan
bringe dette landet tilbake til en form for
stabilitet som uansett må fungere på deres egne
premisser. Men en positiv utvikling er også
avhengig av fortsatt vestlig innflytelse, et fortsatt
press fra giverland og ikke minst en aksept for at
dette vil ta tid.
Valget neste år blir derfor viktig. Nå trenger
Afghanistan en sterk leder med integitet, vilje og
evne til å holde landet samlet og ta styresettet et
nivå opp.
TORE KETIL STÅRVIK
Oberstløytnant
Evidence Based Operations og Counter-Corruption
ISAF Joint Command - CJ35 Future Operations
Marinejegerjubileet
Pensjonert kommandørkaptein
Julian Stien (82) har en kommentar til
Marinejegerkommandoens 60-årsjubileum denne våren. Han påpeker at
begrepet marinejeger i Norge ble etablert først i 1961. Det starta med et kommandokurs på Oscarsborg, men så skulle
man finne et begrep som var lett oversettelig til engelsk. Ordet kystjeger
dukket opp, men det var ikke alle enige
i. Marinejeger var lettere å oversette, og
Stien selv hadde bakgrunn fra Royal
Marines.
Dette ble godkjent, og unge løytnant
Stien ble sendt til Harstad som første sjef
for en norsk marinejegeravdeling.
– Men den gang var vi kanskje mer
sammenlignbare med dagens kystjegere.
Vi var en prøveavdeling som drev mye
med overflatesvømming i gummidrakt.
Vi dykket ikke. Når det nå markeres 60
år, så må det være for Dykker- og froskemannskolen, som først lå i Horten, og
med avdeling i Ramsund. De var egentlig
minedykkere, sier den historiebevisste
pensjonisten i Harstad.
KORRUPT: Myndighetene sliter med korrupsjon, politiet er intet unntak. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
58 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 59
FOTO: MIMSY MØLLER SAMFOTO/SCANPIX
folk
forsvaret&eg ›› Per Fugelli
jubilantar
30 år
Simen Frømyr, Bergen
Marthe Maritsdatter Granlund, Terningmoen
Lars Arne Hassel, KV Nordkapp
Jimmy Johansen, Haakonsvern
Stian Mo, Rena
Marte Norstad Opsahl, Setermoen
Cecilie Wiig, Kjevik
Martin Jusnes Engum, Rygge
Nils Godtfred Bjørnerud, KV Svalbard
Vegard Lyng, Oslo
– Vi må tole risiko
Per Fugelli (69)
■ Lege og professor i
sosialmedisin ved Universitetet i Oslo sidan 1992.
■ Ivrig samfunnsdebattant,
deltatt i ei rekkje debattprogram både på TV og radio.
■ Var distriktslege i Værøy og
Røst i 1970-73 og i Porsanger i
1977-80.
■ Professor i allmennmedisin
ved Universitetet i Bergen i
åra 1984-92.
■ Medlem av styringsgruppa
i Verdikommisjonen.
Per Fugelli lappa saman soldatar då han var distriktslege i Porsanger.
– Dei slost med lokale, rivaliserande menn, fortel han.
40 år
Trond Arntsen, Cambridge
Hans Marius Andresen, Rygge
Jens Bolstad, Gardermoen
Dag Eirik Gjerken, Kolsås
Arve Flem Lian, Hamar
Stig Nissestad, Huseby
Frode Ringdal, Rygge
Eskil Amdal, Kjeller
Aina Renate Knudsen, Rygge
Odd-Steffen Knutsen, Banak
Bjørn Rune Krantz, Madla
50 år
Bård Lande Olsen, Hovemoen
Randi Solør, Bardufoss
Knut Wegner, Ramsund
Olav Aalberg, Oslo
Karsten Aas, Kjevik
Leif Egil Helgeland, Sola
Arne Helling, Oslo
Raymond Linde, Rygge
Eli Rambjør, Ørland
Ove Rokkones, KNM Roald Amundsen
Glenn-Egil Torgersen, Oslo
60 år
Elin Helene Friheim, Trondheim
Knut Mathisen, Nordkisa
Stig Kristian Ravnemyr, Rygge
Kjell-Magne Samuelsen, Bardufoss
Alfhild Stokkereit, Hovemoen
Kai Indgjerdingen, Sessvollmoen
Leiv Ivar Berglund, Bardufoss
Sigmund Aslagsen, Bergen
Harald Johansen, Oslo
Terje Viktor Nyberget, Heggelia
Jørund Skaali, Oslo
nytt om navn
Seniorrådgiver Heidi Kristin Langvik-Hansen (46)
utnevnes til underdirektør
i Forsvarsdepartementet
60 JULI/AUGUST 2013
«Krigen om jentene», kallar Fugelli det
som gjekk føre seg i Finnmark den gongen på
slutten av 70-talet. Kontakten han hadde med
Forsvaret dei tre åra, avgrensa seg stort sett til å
ta hand om soldatar som hadde hamna i slåstkamp i helgene i Lakselv etter dans på lokalet.
Nordnorske menn likte ikkje at dei militære ville
ha damene deira.
– Elles har eg inntrykk av at Forsvaret levde i
fredeleg sameksistens med lokalsamfunnet. Mellom anna var jo Banak flystasjon ein viktig
arbeidsgjevar, fortel den tidlegare distriktslegen.
den sommaren, sjølv om eg har gløymt kva for
fartøy eg var om bord på. Vi sigla oppover kysten,
heilt til Finnmark. Eg var meir interessert i å sjå
på kval, sel og fugl enn å speide etter russarar.
Det var ei fantastisk naturoppleving, men eg var
gjerne ikkje den beste soldaten.
Fugelli vart vernepliktig løytnant i saniteten
etter førstegongstenesta.
– Men då filmen om Gandhi kom i 1982, tok eg
eit standpunkt som militærnektar.
– Eg er ikkje sikker på at eg ville valt det same i
dag.
Per Fugelli fekk nyleg Fritt ord-prisen for 2013.
Han har også blanda kjensler i spørsmålet om
Med bakgrunn i eiga røynsle med kreft gjennom
fire år har han gjeve alvorleg sjukdom eit ansikt.
Juryen la vekt på at han med klokskap har sett
frykta for å snakke om døden i fokus.
– Eg vart veldig, veldig glad for prisen. Den
heidrar fridomen til å ytre kva ein vil. Fridom er
vitamin nummer éin for samfunnet.
Fugelli vil ikkje kalle seg kreftfri, men seier
heller at han har fått eit friminutt etter siste
behandling.
– Eg håpar jo at dette friminuttet kan bli langt.
Legen og professoren er elles oppteken av at
frykt ikkje må styre menneske, om det er frykt
for sjukdom eller anna.
– Sjølvsagt skal vi førebyggje fare og verne oss,
men vi må tole ein viss risiko. Viss vi blir for forsiktige, så vil det skade livskvaliteten.
deltakinga til Noreg i internasjonale konfliktar.
– Eg kjenner meg trygg på at soldatane våre har
høg militærfagleg kompetanse og reiser ut med
god folkeskikk. Men heilt frå starten har eg vore
imot at vestlege styrker gjekk inn i Irak og
Afghanistan. Eg trur tida vil vise at desse operasjonane var bomskot, og dei har dessverre ført
til at Vesten sitt omdøme i muslimske land
stadig har vorte svekt.
Samfunnsdebattanten Fugelli er meir optimistisk til kva Forsvaret signaliserer nasjonalt.
– Tidlegare var Forsvaret i større grad eit lukka
rom. Involvering i kampsituasjonar dei siste
tiåra har trass alt ført til ei demokratisering av
organisasjonen. Gode forsvarssjefar dei siste åra
har skjønt at då må ein også ut i manesjen og
delta i den opne debatten.
– Er det noko du ville endre viss du var forsvarssjef
eller forsvarsminister?
– Eg ville gitt ordre nedover i systemet om å
delta enda meir i samfunnsdebatten. Det eks-
Fugelli var medisinstudent då han avtente førstegongsteneste i Sjøforsvaret.
– Eg minnest med glede toktet eg var med på
Kommandør Lars Arne
Auli (51) beordres som
overadjutant fra Sjøforsvaret hos Hans Majestet
Kongen fra 1. september.
Kommandør Lars Saunes (53) utnevnes til flaggkommandør og fortsetter som sjef for Kystvakten.
Oberst Arne Opperud (48) utnevnes
til brigader og stabssjef i Hæren.
Oberst Trond Kotte (47)
utnevnes til brigader og
nestkommanderende i
Personellavdelingen
i Forsvarsstaben.
Oberstløytnant Jan Erik
Haug (44) overtar 1.
august som ny sjef GSV på
Høybuktmoen.
Oberstløytnant Trond Haande (40)
tar i august over som sjef for
Telemark bataljon.
LEGE: Per Fugelli tok hand om soldatar
i Porsanger.
isterer framleis ein ukultur i form av mangel på
openheit om enkelte saker. Forsvaret treng tillit
frå folket og vil tene på eit enda betre samspel
med resten av Noreg. Alt dei kan gjere for å
bygge tillit, er gull verdt.
Fugelli meiner varetakinga av veteranar frå
utanlandsoperasjonar har blitt betre.
– Eg er glad for at i dette spørsmålet har det
skjedd endringar. Mange, med idealisme som
drivkraft, har reist ut og sett liv og helse på spel.
Så har dei vorte gløymde etterpå.
Kvinner har ein like sjølvsagt plass i dei
militære rekkene som menn, ifølgje Fugelli.
– Kjønnsnøytral verneplikt er sjølve syretesten
på likestilling. Eg er sikker på at kvinnedelen vil
auke etter kvart, dette er ein modningsprosess.
Både kyrkja og medisinen var tidlegare manns-
dominerte, men i dag er til dømes 60 prosent av
medisinstudentane kvinner. Forsvaret er den
siste mannsbastionen i samfunnet, men dette vil
ordne seg.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
«Det eksisterer framleis ein ukultur i form av mangel på openheit»
Oberstløytnant Øystein Vollstad (44)
skal til USA for å jobbe i kampflyprosjektet de kommende årene.
Oberstløytnant Morten Jensen (48)
blir ny sjef for Artilleribataljonen.
Kommandørkaptein
Steinar Torset (50) skal
fra august jobbe med
flernasjonalt samarbeid
ved den amerikanske marinebasen i
Norfolk.
Oberstløytnant Ann Kristin Aas (40)
blir i august nye skolesjef Forsvarets
ingeniørhøyskole.
Oberstløytnant Jon Vie (45) blir ny
sjef operasjonsstøtteavdeling
Østerdalen på Rena.
Oberstløytnant Petter Østbye (46)
skal til Brussel som senior stabsoffiser i Militærmisjonen.
Oberstløytnant Per Olav Vaagland
(46) tar i august over som sjef HV-11
på Setnesmoen.
Oberst Terje Jostein Killi (52) blir
brigader og nestleder FD II (avdeling
for sikkerhetspolitikk i departementet) fra 1. august.
Oberst Knut Bjørn Medhus (57) skal
lede avdeling for analyse, virksomhetsstyring og økonomi i Nasjonal
sikkerhetsmyndighet.
Kommandør Jan Berglund (52) blir
nestkommanderende for spesialstyrkene (SOA).
Steve Pedersen (48) blir oberst og
avdelingssjef J 1/8 (personell og økonomi) på FOH.
Bjørn Erik Marthinsen (48) blir kommandør og ny sjef for Minevåpenet.
JULI/AUGUST 2013 61
miniportrett
folk
brudeparet
FOTO: JO BENTDAL
Til USA med F-35-ansvar
I mange år jobba Odd Steinar Haugen med Orion i heimkommunen
Andøy. No flyttar han til Washington for å vere norsk F-35-sjef i USA.
Han er avionikar av fag, altså instrumentmekanikar. Med utdanning frå Kjevik hadde han
kanskje tenkt seg å jobbe med F-16, men det blei
i staden dei mykje større maritime patruljeflya
P3-Orion i tolv år under den kalde krigen.
Den tekniske erfaringa vil vere god ballast når
Eigil Gulliksen (41) og Ingrid Elisabeth
Christophersen (33) ble vigd i Akershus
slottskirke 4. mai av Kyrre Klevberg.
Deretter gikk ferden med båt fra
Akershuskaia til Bygdøy. Festen ble
holdt i Båthallen ved Maritimt museum,
som akkurat i år er tilgjengelig som festlokale mens båtene er til restaurering.
– Det var fantastiske lokaler og det ble
en brakfest, forteller Gulliksen.
Begge er leger. Han kommer fra Rælingen og jobber i Forsvarsstaben. Ingrid
er fra Sarpsborg og jobber på medisinsk
avdeling på Bærum sykehus.
Bryllupsreisen gikk til Sri Lanka og
Maldivene.
– Vårt ekteskap er arrangert! Ingrids
søster Ane er gift med Anthony Wagstaff
på Flymedisinsk institutt. Han var tidligere min sjef og tar utvilsomt godt
vare på sine ansatte. Da vi begge
samtidig ble single sørget de for at vi
møttes. Første møte var i mars 2011 på
Delicatessen restaurant på Grünerløkka.
Den første tiden bodde Ingrid i København, men etter noen måneder med
pendling flyttet hun i fjor sommer til
Oslo.
han no skal jobbe på eit felles programkontor
for å vareta utvikling og produksjon av Noregs
nye kampfly.
– Vi er i utgangspunktet ti nordmenn der
borte, eit tal som vil auke når vi kjem nærare
produksjonsfasen og treningsfasen for pilotar og
mekanikarar. Dei fleste er å finne i Washington,
og min jobb vil særleg fokusere på logistikksida.
Måten å drifte og halde ved like fly på har endra
seg mykje sidan vi kjøpte F-16 for over 30 år
sidan – deleforsyning vil handsamast globalt,
der delar ikkje nødvendigvis vil ligge på lager i
Noreg, fortel oberst Haugen.
Han har jobba med logistikk dei siste 20 åra. I
1996 drog han til Tyskland og jobba på logistikkvingen med Awacs overvakingsfly, og dei siste
åra har han vore logistikksjef i Luftoperativt
inspektorat.
Han har enno ikkje vitja fabrikken som lagar F35 i Fort Worth i Texas.
– Eg vil prioritere å reise dit ganske tidleg.
Arbeidsdagen min vil dreie seg om å vareta dei
norske behova i utviklinga og produksjonen av
F-35 – syte for at planar blir følgde. I stort er flyet
ferdig og under testing opp mot krava som er
sette, men det vil alltid vere ting å følgje opp og
forbetre, understrekar Haugen. For eksempel
skal Noreg ha bremseskjerm i sine fly.
Saman med kona Isabelle, som er førskolelærar
skal Haugen bu i ein forstad til Washington. Det
betyr ti minutt på metroen og tjue minutt gange
fram til kontoret.
– Det passar ein andøyværing ikkje å trenge å
sitte så mykje i kø. Det blir nok mykje jobbing,
men eg håpar også på litt fritid, sjølv om eg har lagt
bak meg både idretten og politikken. No er eg berre
hytte- og friluftsmenneske – og open for å lære
USA å kjenne. Eg har tidlegare berre vore i Amerika på kursopphald, til saman eit par år.
Haugen har seld huset han bygde heime i Andøy.
Men han har framleis ei hytte i Buksnesfjorden –
den skal få besøk til jul og i sommarferien.
– Eg skal tilbake til Andøy når eg blir pensjonist,
seier 51-åringen, som reknar med at siste beordring
vil vere ein stad på Austlandet – eller Bodø. Han
har elles tenestegjort på Bardufoss, Kjeller og i
Oslo, forutan Rygge og Andøy.
– Eg søkte jobben i USA fordi det er draumen
min. Eg er nok utan «snøring» på mykje av F-35teknologien, men det er heller ikkje jobben min.
Eg skal heller sjå problemstillingar og løysingar. F35 skal bli enklare å drifte og operere enn dagens
fly, meir datastyrt vedlikehald, der ein får diagnose
på helsestatus. Dei nye flya blir eit eventyrleg
strukturelement, og særleg stealth-eigenskapane
og integrering av alle sensorane imponerer meg.
Dei norske treningsflya skal leverast i 2015, to år
seinare kjem det første til Noreg. Då skal både
pilotar og verkstadfolk vere på plass, seier obersten
som hadde for dårleg syn til sjølv å bli flygar.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
NORSK SJEF: Oberst Odd Steinar Haugen flyttar til Washington for å vere norsk F-35-sjef. FOTO: FD/III KAMPFLYPROGRAMMET V/ ENDRE LUNDE.
Minneord
Flaggkommandør Ketil
Olsen (56) blir ny nestleder i organisasjonsavdelinga i Forsvarsstaben.
Oberstløytnant Stig Narve Hansen
(48) reiser til Ulm i Tyskland for å
jobbe med Natos styrkestruktur.
Oberst Odd Steinar Haugen (51) blir
norsk representant i F-35-programmet i Washington.
Oberstløytnant Gunnar Nilsen Rogneflåten (55) får ny stilling i Brussel.
Kommandørkaptein Kåre Birger
Grebstad (52) blir seksjonssjef virksomhetsstyring ved stabskolen.
Oberstløytnant Roald Endre Haaland (51) blir seksjonssjef ved NCSA i
Stavanger.
Oberstløytnant Einar Eliassen (57)
blir ny sikkerhetsinspektør i HVstaben.
Erlend Bekkestad (46) har fått opprykk til oberst og sjef Personell i Hærstaben.
Seniorrådgiver Jostein Jacobsen
(44) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet.
62 JULI/AUGUST 2013
Brigader Rolf Erik Bjerk
(53) utnevnes til
generalmajor og sjef økonomi og styring i Forsvarsstaben.
Brigader Yngve Odlo (50)
utnevnes til generalmajor
og sjef Operasjonsstaben
FOH.
Per Edvard Danielsen var en fighting
soldier fra begynnelse til slutt i annen
verdenskrig. Som sin far, Edvard C.
Danielsen, ruver Per i sjøkrigens og
motstandskampens historie, og i historien av de menn og kvinner som tok kampen opp
mot alle odds og mot stor overmakt. Han var på alle
måter en krigshelt, en legende i sin tid og dessverre
så godt som ukjent for yngre generasjoner.
Da Norge ble angrepet 9. april 1940, var fenrik
Danielsen sjef på den kullfyrte torpedobåten Ravn,
som etter en drøy uke var tom for både kull og ammunisjon. Mens norske myndigheter med få unntak
virret seg gjennom april- og maidagene, dro
Danielsen med tre andre til England for å fortsette
kampen. Av britene får de utlevert to krigsklare
MTB–er. 20. mai heises splittflagget på den første av
de to, og Norges utefront som alliert med Storbritannia er et faktum. Danielsen foretok et høyt antall angrep og operasjoner på norskekysten, i Den
engelske kanal og Atlanteren, og han ledet unnsetningsekspedisjonen til befolkningen på Sørøya i
Finnmark. Danielsen var i den første gruppen av
norske militære som ble tildelt Krigskorset m/sverd,
han innehar også St. Olavsmedaljen m/ekegren,
Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, D.S.C m/2 bars,
M in D og den russiske Jubileumsmedaljen – foruten
Haakon VIIs frihetsstatuett, som han ble tildelt av
Sjømilitære Samfund i 1994. En krigshelt, forbilde
og offiserskamerat i tradisjonen av The fine Spirit of
the Sea er gått fra borde. Våre tanker går til hans
kjære og nære.
KJELL ARNE BRATLI, Ombudsmannen for Forsvaret
JULI/AUGUST 2013 63
TEGNING ODDMUND MIKKELSEN
sport ›› årets militære idrettsutøver 2012
FEMKAMP: Trond Vognild er kåret til årets militære idrettsutøver i Forsvaret i 2012. FOTO: SVEIN ARSTAD
Perfeksjonisten
Trond Vognild (36) er villig til å ofre mye for å bli
verdensmester i militær femkamp.
– Sesongen i fjor var preget av
både opp- og nedturer. Jeg var mye
skadet i starten av året, men traff
perfekt med formen under VM.
Fjerdeplassen fra Lahti var helt
klart høydepunktet, forteller
kaptein Trond Vognild (bildet).
Norges beste femkjemper gjorde det svært godt
også i andre militære konkurranser som langrenn og feltidrett. For sine sterke prestasjoner
både nasjonalt og internasjonalt ble Vognild
kåret til årets militære idrettsutøver 2012. I år
sikter han enda høyere enn tidligere.
– Under VM i Rio de Janeiro er målet å ta gullmedalje. Det har ingen nordmenn klart tidligere,
sier han.
Toppidrett. Men veien til toppen er lang og
krevende. Det har Vognild tatt konsekvensene
av. I hverdagen har trening og restitusjon førsteprioritet.
– Det meste handler om å bli best mulig som
idrettsutøver. Jeg trener 800 timer i året. En av
mine sterke sider er evnen til å tåle høy belasting
på kroppen, sier han.
Et snev av perfeksjonisme er nok heller ingen
64 JULI/AUGUST 2013
ulempe. Det er nemlig sjelden at Vognild er helt
fornøyd med sine egne prestasjoner.
– Selv når jeg vinner konkurranser, så kverner
tankene rundt detaljer som kan gjøres bedre.
Selv om jeg skulle oppnå en sølv- eller
bronsemedalje i VM så vil jeg nok likevel plages
med at jeg ikke tok gullet. Men den dagen man
blir selvtilfreds, kan man heller legge opp, slår
han fast.
Sandblåst. Vi treffer Vognild på Rena hvor han er
på landslagssamling. Han har gode minner fra
hinderbanen hvor han satte personlig rekord i
2009. Når den ble bygget for noen år tilbake
fungerte han også som konsulent.
– Håndverkerne hadde gjort seg flid med
arbeidet på hindrene og pusset sementen til den
var glatt og fin. Jeg måtte dessverre fortelle dem
at utøverne vil ha sementen så grov og ru som
mulig for mest mulig friksjon. De måtte sandblåse hele greia, ler Vognild.
Tatovering. Hans egen lidenskap for idretten
kommer til uttrykk med et stort 5-tall tatovert på
leggen. Vognild synes det er synd at ikke flere i
Forsvaret driver med femkamp som består av
øvelsene skyting, hinderløp, hindersvømming,
granatkasting og terrengløp.
– Femkamp er en test av soldatferdigheter som
krever stor grad av allsidighet. Det burde være en
naturlig del av treningen. Men det er positivt at
hinderbanene blir flittig brukt av mange avdelinger, sier Vognild som er idrettsoffiser på Jørstadmoen.
Medalje. Han fyller snart 36 år og innser at han
kanskje ikke har så mange sesonger igjen. Men
før han legger skoene på hylla, er han altså innstilt på å hente hjem edelt metall fra et VM.
Kanskje sikret han også nyrekruttering til
idretten da han sådde en spire til femkamp-interesse hos Norges beste langrennsløper for noen år
tilbake.
– Jeg var med på en reklameinnspilling
sammen med Oddbjørn Hjelmeseth og Petter
Northug på Krigsskolen. Petter ble veldig ivrig
på å lære seg teknikken i hinderbanen. Han
kunne sikkert blitt svært god med litt trening.
– Kunne han slått deg tror du?
– Nei, aldri i verden, gliser Vognild.
SVEIN ARSTAD [email protected]
JULI/AUGUST 2013 65
kultur
HANDSHAKE: Prins Michael av Kent mener innsatsen til krigsseilerne,
her ved Ingvald Wahl, var uvurderlig. FOTO ERLING EIKLI
Historiens endelige dom over USAs
og Natos engasjement i Afghanistan
(Operation Enduring Freedom og
International Security Assistance
Force) og i Libya (Unified Protector)
felles nok ikke på lenge, men debatten er allerede i gang. Var operasjonene vellykkete? Hva skal de
måles opp mot? Var det noen vei
utenom maktbruk?
Afghanistan er beskrevet som «The
Graveyard of Empires», hvor mange
aktører som Aleksander den store,
Djengis Khan, Tamerlane, Det Britiske
Imperium og Sovjetunionen har vært
innom uten nevneverdig suksess. Nå
er USA og Nato på vei ut av Afghanistan etter 10 år og kampen om historien i full gang.
Libya var en kortvarig operasjon og
Gaddafis regime falt, men hva så?
Hva ble egentlig oppnådd i operasjonene og var innsatsen verd
kostnadene?
Hva med Norges bidrag i dette?
Hvorfor ble vi med, hvordan fungerte
våre bidrag og hvilken inflydelse
hadde vi? Hvilke erfaringer trekkes?
Denne boken er en samling artikler
som tar for seg Norge i disse to Natooperasjonene. Artiklene gir en meget
bred og grundig gjennomgang av
ulike sider og problemstillinger.
Koalisjonskrigføringens store
dilemma (mange kokker med egne
oppskrifter) illustreres godt, hvor
enkeltnasjonenes bidrag ofte bestemmes av innenrikspolitiske
hensyn. Mangel på overordnet
strategi og nasjonale begrensninger
er noe av det som belyses.
Med Norge på vei inn i et nytt
«minefelt» - Mali (under FN- ledelse)
og Syria ulmende i bakgrunnen er
boken meget aktuell.
Jeg anbefaler boken på det
sterkeste og håper den vil bidra til en
konstruktiv og nøktern debatt om
Norges fremtidige engasjementer i
denne typen konflikter.
MONUMENT: Tor Hermann Hagen, Even Enge, Ingvald Wahl og Steinar Engeset samlet foran krigsseilermonumentet i Londonderry. FOTO: ERLING EIKLI
Prinsemøtet
Krigsseiler Ingvald Wahl fikk møte prins Michael
av Kent. Prinsen hyllet krigsseilerne.
– Det er betyr mye at Norge er representert
her i dag, og det er fint å få hilse på deg, sa prins
Michael av Kent da han trykket hånden til den
norske krigsseileren Ingvald Wahl.
En knapp time tidligere hadde prinsen avduket
et monument til minne om Slaget om Atlanterhavet i den nordirske havnebyen Londonderry.
– Det er både riktig og viktig at Norge er til stede
ved en slik anledning, sier prins Michael av Kent
til F.
– Det er med på å understreke de tette relasjoner
og gode bånd som er knyttet mellom våre
nasjoner, sier han.
Prinsen kaller innsatsen til de norske krigsseilerne uvurderlig.
– Det vil aldri bli glemt, sier prinsen, barnebarn
av Georg V av Storbritannia. Han utfører ofte
plikter på vegne av dronning Elizabeth II.
66 JULI/AUGUST 2013
Torpedert. Slaget om Atlanterhavet var den
lengste kontinuerlige kamp under annen verdenskrig og var helt avgjørende for utfallet av krigen.
De tyske ubåtene gjorde alt de kunne for å stoppe
de allierte konvoiene som fraktet tropper, militært
materiell og forsyninger fra Nord-Amerika til Storbritannia og Murmansk. Det norske forsvarsdepartement har bidratt økonomisk i arbeidet
med å reise minnesmerket i Nord-Irland.
Forsvarsdepartementet inviterte også den norske
krigsseileren Ingvald Wahl til avdukningen.
– Det er ikke lett å beskrive hvordan livet i konvoi under krigen artet seg, sier Ingvald Wahl, som
selv seilte på et skip som ble torpedert. Båten gikk
ned på to minutter, men han ble fisket opp av det
iskalde vannet og berget seg om bord i en livbåt.
Etter et sykehusopphold fikk han opplæring som
skytter og fortsatte å seile under hele krigen.
Norsk maktbruk
Hører rop ennå. Fire av båtene han hadde vært
mannskap på, ble senket.
– Jeg var heldig og klarte meg, men savnet av
kameratene er tungt. Det er så jeg ennå hører
ropene. Livet i konvoi var tøft. Dersom en båt ble
truffet av torpedo og gikk ned, var det slik at vi
ikke kunne stoppe for å plukke opp overlevende.
Båtene i konvoien måtte holde kursen og fikk ikke
sette ned farten. Den livsviktige lasten måtte frem
– selv om du så forliste og fortvilte sjøfolk som
kjempet for sitt liv i vannet, sier Wahl, og tar et
godt tak i stokken sin.
Tapene var store på begge sider. De allierte
mistet rundt 3500 handelsskip, og over 30 000
sjøfolk kom aldri hjem. Nesten 800 tyske ubåter
ble senket, og de tyske tapene av menneskeliv ble
nesten like store som de alliertes. Kampen toppet
seg i 1943 og for første gang mistet tyskerne flere
ubåter enn de alliertes tap av fartøyer i det nordlige Atlanterhavet. Kampen mot trusselen fra
dypet var i ferd med å endre seg. I mai 1943 ble
hele 41 tyske ubåter senket, og med bedre flystøtte
og bedre eskorte til sjøs klarte de allierte smått og
forsiktig å sikre seg herredømmet over Atlanterhavet.
Norsk monument? Det nye monumentet i
Londonderry, som viser en krigsseiler, er laget av
den kanadiske kunstneren Peter Bustin. Statuen er
en ny versjon av det monument som er reist i
Halifax, på Canadas østkyst. Halifax var en av de
store konvoihavnene under annen verdenskrig.
Nå er det en liten gruppe som mener at en utgave
dette monumentet også burde blitt satt opp i
Norge. Den norske konsulen i Halifax, Steinar
Engeset, er en av de som synes dette er en god idé.
Sammen med en stor kanadisk kontingent med
krigsseilere, representanter for The Canadian
Navy, og andre interesserte tok han turen til
Londonderry. For konvoiene hadde de to havnene
Halifax og Londonderry en strategisk viktig plassering på kartet.
– Nå ser de to monumentene mot hverandre.
Selvsagt burde det stå en slik statue i Norge også,
og for alltid minne oss om den innsatsen våre
sjøfolk gjorde under krigen. Uten krigsseilernes
innsats og hadde ikke de allierte vunnet kampen
om Atlanterhavet, så ville vår tilværelse sett helt
annerledes ut i dag, sier den norske konsulen
Steinar Engeseth.
ERIK IANKE
«Strategisk
Suksess? Norsk
maktbruk
i Libya og
Afghanistan»»
Ola Bøe-Hansen,
Tormod Heier og
Janne Haaland
Matlary.
Universitetsforlaget,
Oslo 2013
I LONDONDERRY
ERLING EIKLI [email protected]
JULI/AUGUST 2013 67
FOTO: BERNT KULSET
kultur
Snømørkt
krigsdrama
Mange betalte ein høg pris for eit fritt Noreg.
Historia til gardbrukarfamilien Morset er blitt teater.
Teaterstykket «Snømørkt – vårt dyre fedreland» skildrar Morset–familiens dramatiske historie frå den andre verdskrigen, om kva som
skjedde på garden Klegset i Selbu. Dette var
heimen til Peder og Marit Morset. Her hadde dei
virket sitt saman med dei sju sønene fram til den
fremste angivaren for nazistane i Noreg, Henry
Oliver Rinnan, la alt i grus. Sonen Oddmund blei
skoten og drepen under flukt frå garden. Under
skotvekslinga blei Helge Morset skoten i armen,
og armen måtte seinare amputerast. Peder blei
teken av Gestapo og seinare avretta på
Kristiansten festning i Trondheim.
Illegalt. Det var vanskelege tider, men Morsetfamilien kom med i motstandskampen mot
okkupasjonsmakta frå første stund. Oddmund
hadde delteke i kampane ved Narvik. Sonen
Tormod var kurer til Sverige, og saman med
familien hjelpte dei flyktningar over til nabolandet. Tormod slapp unna tyskarane ved å flykte
til Sverige. Han drog vidare til Skottland, hvor
han fekk opplæring som agent.
I teaterstykket får vi oppleve illegal verksemd,
herjingane til Rinnan-banden og ein familie som
blir ramma av den største sorg og liding. Det er ei
dramatisk forteljing.
Elisabeth Matheson har skrive manus og regissert stykket. Ho kjende sjølv godt Tormod Morset.
Med førstehands innsikt i historia har ho lykkast i
å gi ei svært god skildring av det som skjedde.
68 JULI/AUGUST 2013
Matheson har brukt Per Hanssons bok «– og
tok de enn vårt liv» som utgangspunkt.
Vanskeleg tid. Peder Morset var også lærer og
klokker. Og då det var urpremiere, var det på årsdagen for Gestapos anslag mot garden Klegset. I
Selbu kirke var det laga ein krossforma scene
som skrånet oppover i koret.
Ståle Bjørnhaug, som Peder Morset, tek saman
med dei 19 andre skodespelarane publikum med
inn i ei tid der du ikkje kunne stole på naboar og
venner, ei tid med forfølgingar, terror og avrettingar. Det blei vist sju førestellingar og 2 500
fekk med seg desse. Over 1000 fekk ikkje bilett.
Under Olavsfestdagene i Trondheim er det sett
opp to førestellingar i Ihlen kirke.
Selbu teaterforum har fått støtte frå mellom
andre institusjonen Fritt Ord og Forsvarsdepartementet.
– Det var ei sjeldan gripande oppleving, og eg
er mektig imponert over kva eit lokalt teaterlag
har klart å få til. Utruleg høg kvalitet, rosa statssekretær Eirik Øwre Thorshaug aktørane etter
framsyninga. Han var til stades på den første
førestellinga.
PS: Snømørkt speler på eit lokalt uttrykk og er
eit spesielt lysfenomen som av og til opptrer om
vinteren. Alt er kvitt, himmelen og snøen. Ein ser
ingen forskjell, ingen kontrastar eller skuggar.
Utstilling i
Rustkammeret
■ Rustkammeret i Erkebispegården i Trondheim viser ei
utstilling om Morset-familien
og kurerverksemda. Som eit
resultat av «Snømørkt»-oppsetjinga dukka det opp gjenstandar som er knytte til
familien og krigen. Gjenstandane fortel sterke historier
om flukt og fangenskap.
■ 19. mai var det 70 år sidan
Peder Morset blei avretta på
Kristiansten festning. Utstillinga opna 21. mai 2013 og er
open til midten av september
2013.
■ Under Olavsfestdagene
28. juli–3. august er det utvida
opningstid.
ERLING EIKLI [email protected]
JULI/AUGUST 2013 69
Páppa-møtet på Bardufoss
mix
ASPIRANT: Infanterist Marius Krogstad på øvelse Rein. FOTO: PRIVAT
Ble konfirmert på «Rein»
14 år gamle Marius Krogstad fra Vestfold fikk arbeidsuka 200 mil
hjemmefra. Som menig soldat på øvelse Rein i indre Troms. Snart
søker han befalsskolen.
– Det var en grei konfirmasjon, med lite mat og søvn, kommenterer pappa Børge lakonisk.
– Militærtjenesten frister meg. Det er tøft i starten, men så får du
gevinsten i form av sjefsstillinger! Vi sov i telt, men det var ikke alle
dagene vi sov. Jeg fikk også prøvd kasernelivet og skyte med rødplast. Jeg fikk makker og var fullverdig soldat på øvelsen, men bar
ikke eget våpen fordi jeg er for ung, forteller en vel fornøyd Marius.
Han ble veldig godt tatt i mot i Andre Bataljon på Skjold og vil
huske denne arbeidsuka mye lengre enn den første han hadde i butikk: Den var nemlig lite spennende.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Historisk vandreteater på Oscarsborg
Lærling Kathrine Løkke (19)
og befalselev Vebjørn Løkke
(20) dro fra Andøya til
Bardufoss på flystevne. Der
møtte de pappaen sin, som
ratter det store transportflyet
C-17 ut fra basen i Pápa i
Ungarn.
De to søsknene har ikke bestemt seg for å gå i pappas
STEVNEMØTE: Pappa Terje Løkke sammen
fotspor, men enn så lenge er med Kathrine og Vebjørn foran C-17Kathrine lærling på Velferden, maskinen på Bardufoss.
mens Vebjørn er UB-elev og til
daglig å finne i operasjonssentralen på Andøya. Begge har nå vært i Forsvaret ett år.
– Jeg skal i alle fall ta et år ekstra som sersjant på Andøya, forklarer Vebjørn, som har vært tre turer i Ungarn for å besøke pappa, men ennå ikke
vært i lufta med C-17.
Det er til sammen 12 nasjoner som eier de tre C-17 Globemaster-flyene ved
Heavy Airlift Wing. Ifølge major Terje Løkke er det en meget nyttig investering:
– Vi flyr veldig mye, flyene fungerer fint, og jeg har faktisk ikke vært heime
på Andøya det siste året. Nå kom vi fra USA via Ramstein til Oslo og deretter
Bardufoss. En ganske vanlig arbeidsdag.
– Er det ikke noe som heter hviletid?
– Hvile – det kan jeg gjøre når jeg blir pensjonist, svarer Løkke kjapt, som
anslår at de brukte 20 timer på turen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Rev ned hovedporten
SKUESPILL. Etter å ha svømt for livet i den to grader varme sjøen kommer hundrevis av tyskere i land.
9. april 1940: Iskalde, utslitte og hardt skadde
tyskere svømmer i land på denne stranda i
Nordre Frogn etter senkningen av Blücher. Ute i
den brennende sjøen flyter døde kamerater. I et
øde skogsområde kjemper 700-800 tyskere for
livet. Redningen blir Søndre Hallangen gård i
nærheten, som de ikke er sene om å overta. Men
her blir tyskerne til slutt tatt til fange av gardister.
I juni ble dramaet gjenskapt i form av et
vandreteater i regi av Forsvarets avdeling for
kultur og tradisjon (FAKT).
– Vi ønsker å formidle en viktig del av krigshistorien til dagens gardister, forteller kommandant
Stein Erik Kirknes på Oscarsborg festning.
Mange frivillige har bidratt, blant annet fra Foreningen for levende historie og Oscarsborg festnings venner, i tillegg til Forsvaret.
– Vi får et større og utdypende bilde av det som
skjedde. Mye mer spennende enn å lese, i en bok,
synes Aurora Flataker (20) og Sven Eivind Olsen
(19) i Musikktroppen.
MARTE BOYE HAAKONSEN
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
17. juni braste en stridsvogn inn i den ene søylen i hovedposten på
Akershus festning. Vogna var riktignok plassert på planet til en lastebil, men søylen deisa i bakken. Stridsvognen står normalt på utstilling utenfor Forsvarsmuseet og skulle fraktes ut for vedlikehold.
– Vi vet ikke grunnen til uhellet. Det er jo langt ifra første gangen
man frakter vogner gjennom porten. Forrige gang var i forbindelse
med 8. mai-markeringen, sier plassmajor Johan Rørvik.
Men det viser seg at «timingen» på uhellet knapt kunne vært
bedre:
– I sommer har vi planer om å lage en ny og bredere hovedport
her på festningen. Da skal søylene uansett tas ned, restaureres og
settes opp igjen, litt lenger fra hverandre, sier han.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
FOTO: OVERVÅKNINGSKAMERA
70 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Irene Myrvang, Loddefjord
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på
postkort til F - Forsvarets forum,postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 21. august
Litteratur
Hvem har skrevet romanen «Flaskepost fra P»?
Hvem har skrevet romanen «Fasandreperne»?
Månedens oppgave er POST skal bli til LEIE
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 21. august
x-ord
Geografi
I hvilket fylke ligger Galdhøpiggen?
I hvilken kommune ligger Galdhøpiggen?
Du har en bøtte som rommer fem
liter og en bøtte som rommer fire
liter. Hvordan kan du med disse to
måle opp tre liter?
Forsvaret
Hvilken lov ble vedtatt i Stortinget, på dagen
100 år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge?
Hva står forkortelsen Nato for?
Løsningen sendes til [email protected] eller på
postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Svarfrist: 21. august
Bildet sist gang var dykkemaske
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ingen klarte forrige nummers konkurranse
Sport
I sommer-OL 1988 vant Tor Heiestad gull.
I hvilken gren?
Roger Ruud er mest kjent som skihopper, men han
er også norgesmester i en annen idrett. Hvilken?
Finalen
Hva er det fulle navnet til fotballstjernen
Cristiano Ronaldo?
Hva heter Jens Stoltenbergs kone?
Løsning i nr. 6: «Bensin og luft blandes»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Aksel Halvard Sivertsen, Mosjøen
finn fem feil
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Aase Bugge, Oslo
2.premie (10 Flax-lodd)
Ella Andersen, Kristiansand
3.premie (5 Flax-lodd)
Jon Kyrre Johnsen, Finnsnes
ADRESSE:
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller på
postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist: 21 august
Lykke til!
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 21. august
Vinner av 15 Flax-lodd:
Øivind Runar, Råde
På hvilken side
kan du lese om
Regionfelt
Østlandet
Send ditt svar til
mbh @fofo.no.
?
Svarfrist: 21. august
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 6: side 50-51
Vinner av 15 Flax-lodd:
Stein Ove Gjelberg,
Harstad
Film og musikk: 1
stjerne: Toto. 2 stjerner:
Bruce Willis.
Litteratur: 1 stjerne:
Jussi Adler-Olsen.
2 stjerner: Jussi AdlerOlsen.
Sport: 1 stjerne: Skudd på
løpende villsvin.
2 stjerner: Roadracing.
Geografi: 1 stjerne: Opppland. 2 stjerner: Lom.
Forsvaret: 1 stjerne: Lov
om kjønnsnøytral verneplikt. 2 stjerner: North
Alantic Treaty Organisation.
Finalen: 3 stjerner:
Cristiano Ronaldo dos
Santos Aveiro.
3 stjerner: Ingrid
Schulerud.
Løsningssetningene i kryssord
nummer 6 var:
Verneplikt kan gi flere kvinner
NAVN:
Film og musikk
I hvilket band finner vi brødrene Steve og Jeff
Porcaro?
Hvem spilte tittelrollen i filmen «Hudson Hawk» fra
1991?
premienøtta
SVAR HODEBRY:
72 JULI/AUGUST 2013
JULI/AUGUST 2013 73
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: SIMEN RUDI
78 Testet mini-helikopter
79
«Det å være i
Hæren kan
vanskelig
beskrives med
noen korte
setninger»
MAREN BERGE VIK
Grenader
Hovedtillitsvalgt for Hæren
80 Nato-oppdraget
82 Olympiatoppen-besøk
84 Tiger Meet på Ørland
88 Smaken av gull
90 Enklere logistikk
92 Missil traff blink
94 Sikrer Sør-Sudansk fred
95
«Vi jobber for å
skape et godt
samarbeid med
Russland»
MORTEN HAGA LUNDE
Generalmajor
Nestekommanderende ved FOH
Soldatnytt
har fulgt
Sanitetsbataljone
n under del to av
øvelse Rein.
Praktisk forsyning
Kadett Lars-Christian Kvam Pedersen trente med andre kadetter
forsyning under en operasjon.
76
TRENING: Modellbord brukes aktivt når kadettene
legger frem sin plan for gjennomføringen av et
forsyningspunkt. FOTO: SIMEN RUDI
HÆREN
Serie
■ Vi tar for oss Forsvarets kompetansesenter for
logistikk og operativ støtte (FKL).
Dette er del fire i en presentasjonsserie om underavdelinger i
Forsvarets kompetansesenter for
logistikk og operativ støtte (FKL).
I dette nummeret:
Fagavdeling Logistikk
OPERASJONENS
RYGGRAD
Hærens logistikkoffiserer går i skole for å
mestre et bredt spekter av oppdrag.
– Fagkurs logistikk er en god forberedelse på
hva som møter meg når jeg til høsten skal tjenestegjøre som nestkommanderende i
Tungtransporttroppen i Combat Service Support
bataljonen (Cssbn).
Kadett Lars-Christian Kvam Pedersen (28) har
gått gjennomgående krigsskole og var en av
deltakerne på kurset i regi av Fagavdeling
Logistikk.
– Vi skulle gjerne sett at fagkurset var lenger,
men vi fikk et meget godt oversiktsbilde av
hvordan forsyningskonseptet i Hæren fungerer,
eksempelvis fremre (FSA) og bakre (BSA) forsyningspunkt. Vi har også fått god innføring i tilhørende reglementer og håndbøker.
Samtrening med svensker. En TØUT (taktisk
øving uten tropper) i Skövde, Sverige var lagt inn
i fagkurset.
Under øvelsen, som i hovedsak gikk ut på å
76 JULI/AUGUST 2013
planlegge forsyningspunkter, fikk de norske
kadettene innsikt i svenskenes logistikkonsept
og forsyningsmetoder. Sett bort fra ord og uttrykk er det få forskjeller mellom nabolandene.
– Svenskene har litt andre forsyningsklasser,
og så opererer den norske hæren med flere ressurser i forsyningspunktene, som for eksempel
reparasjonsstøtte, sier Kvam Pedersen.
Å knytte bånd med våre naboer er også viktig.
– Noe av hensikten var å møte og samvirke
med svenske offiserer, som vi sannsynligvis skal
jobbe med senere. Våre svenske kollegaer er
veldig interessert i måten vi løser Hærens logistikkutfordringer på, sier sjef for Fagavdeling
Logistikk, oberstløytnant Fritjof Hexum
Arvesen.
Mer enn ledelse. – Jeg tror våre kadetter har
godt av å instruere og forklare våre konsepter til
andre enn bare egne, slik vil de også få en økt for-
ståelse for sammenhengene i logistikkfaget.
Hæren trenger forsyningsoffiserer som kan mer
enn bare ledelse, de må kunne faget og være i
stand til å følge opp sine soldater og spesialister,
sier Arvesen.
Fagavdeling Logistikk utarbeider regelverk og
håndbøker for hvordan logistikk på taktisk nivå
best gjennomføres. Håndbok Taktisk kolonne er
siste utgivelse. Den ble utarbeidet i samarbeid
med Hærens våpenskole (HVS) og Cssbn og tar
for seg taktiske forflytninger med logistikkjøretøyer.
– I min kommende stilling blir gjennomføring
av taktiske kolonner det viktigste. Vi skal støtte
brigaden med transport, og det er viktig å ha inngående kunnskap om hvordan en skal opptre
under taktiske transportoppdrag. Og så er det
viktig for meg som nestkommanderende, og
etter hvert troppssjef, at jeg vet hvordan en leder
en kolonne, sier Lars-Christian.
Håndboken gir veiledning i alt fra planleggingsfasen til selve gjennomføringen av transportoppdrag.
– I Tungtransporttroppen jobbes det med tunge
laster, og selv om vognførerne er dyktige, er snittalderen lav. Kombinert med vei og føreforholdene i Nord-Norge ser jeg på det som et stort
ansvar å gjennomføre transportoppdragene på en
sikker måte, sier Lars-Christian.
Ettertraktet mål. Hæren har etter mange år med
oppdragsløsning i Afghanistan erfart at logistikkapasiteter er et ettertraktet mål for fienden
og en faktor for den operative evnen. Det har
bidratt til at soldater og offiserer som tjenestegjør
i logistikkavdelinger, er dyktige hærsoldater på
linje med sine kollegaer i andre avdelinger.
– Det har tilsynelatende vært en positiv omstilling i logistikkmiljøet, med økt fokus på stridsteknikk og det operative, sier Lars-Christian, som
ser frem til å fortsatt påvirke dette fokuset i riktig
retning.
Lars-Christian mener at sikring er noe av det
mest kritiske i gjennomførelsen av et forsyningspunkt.
– Et forsyningspunkt må være så trygt som
mulig slik at avdelingene som skal forsynes,
faktisk får det de har behov for.
Logistikk er et begrep som tar opp i seg mye. En
kan ikke begrense seg til å snakke om forsyning
av riktig mengde og rett forsyningsklasse til rett
tid. Berging, vedlikehold og reparasjonsstøtte og
ikke minst transportkapasiteter hører med.
Mange har nok sagt det før, og alle avdelinger i
Hæren er viktige i en større operasjon, men
Arvesen går ikke av veien for å snakke med store
bokstaver.
– På folkemunne brukes forskjellige kroppsdeler for å symbolisere kapasiteter i Hæren.
Kroppsdelen som binder det hele sammen og
sørger for at man står oppreist, er ryggraden.
Logistikken er operasjonens ryggrad, sier
Arvesen
SIMEN RUDI
Informasjonsrådgiver i Hæren
Fagavdeling Logistikk
■ Lokalisert på Rena sammen med resten av
Hærens våpenskole.
■ Avdelingens viktigste oppgave er å støtte de
respektive skoler ved Hærens våpenskole, slik at
logistikkfaget involveres i alle pågående prosesser.
■ Dette innebærer deltakelse i arbeid med
taktikk og prosedyrer, strukturutvikling og støtte
til materiellprosjekter.
JULI/AUGUST 2013 77
FOTO: SIMEN RUDI
Brigaden 60 år. Det er i år 60 år siden Brigaden i Nord-Norge ble opprettet. Brigaden ble etablert da siste kontingent av Tysklandsbrigaden ble trukket hjem i 1953. Gjennom årene med beredskap, lange flankemarsjer, store
Nato-øvelser, kald krig og noe varmere sommere har brigaden overlevd og er en vital 60-åring. Brigaden fremstår i dag mer potent en noensinne med godt utdannede og motiverte soldater, mye nytt og avansert materiell
og klar for innsats når det måtte kreves. Brigadeveteranforbundet samlet sankthanshelgen om lag 100
veteraner fra hele landet til feiring i indre Troms. Et innholdsrikt program med foredrag av brigadesjefen,
minnestund på Holmen leir, flyshow, drilloppvisning og jubileumskonsert, var noen av høydepunktene.
Vinner: Under avslutningsseremonien
til Forsvarets tekniske befalsskole fikk
sersjant Jens Mortensvik Lundgren en
utmerkelse som beste førsteårselev
på sin linje, ammunisjonsforvaltning.
Blant annet fikk han en utmerkelse for
beste elev innen ledelse.
her & nå
MAREN BERGE VIK
Grenader
Hovedstillitsvalgt for Hæren
HÆREN
Samarbeid
Hæren deltok nylig på årets
andre fellesoperative øvelse, FOA
2. Noe av hovedmålet denne
gangen var å øve støtte til de
sivile beredskapsetatene politi,
brann, redning og helse. Det å
bidra til samfunnssikkerhet er et
av Forsvarets ni definerte oppgaver.
Deler av øvelsen var lagt til tettbygde områder, noe som ga utfordringer både for lokalbefolkning og de som skulle forflytte
seg med materiell, personell og
kjøretøy gjennom tett trafikkerte
bygater.
En masseskadeøvelse ble gjennomført på Narvik lufthavn
Framnes, hvor et fly havarerte og
traff en buss, med det resultat at
49 skadde måtte behandles. For
Hæren og brigaden var et av
momentene at feltsykehuset til
Sanitetsbataljonen (Role 2) skulle
stresstestes.
Her var to kirurgiske team i
sving med alt moderne utstyr et
sykehus trenger for å behandle
pasienter med alvorlige skader.
Til sammen ble 21 av pasientene
behandlet her, de øvrige ble
transportert til Narvik eller
Harstad sykehus.
Brigadesjef Odin Johannessen
var sammen med politistasjonssjef Egil Sletteng og sjef NorTG
Nils Andreas Stensønes til stede
ved masseskadeøvelsen.
– Det er viktig at vi øver for å
fjerne eventuell friksjon mellom
etatene. Vi trener for å virke når
det gjelder, sier brigadesjef
Johannessen.
ØIVIND BAARDSEN
Presse- og informasjonsoffiser
i Hæren
ØVELSE: Samarbeid mellom alle
beredskapsetatene under
masseskadeøvelsen i Narvik.
FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI, HÆREN
78 JULI/AUGUST2013
MINI: Det lille helikopteret er testet
av Telemark bataljon.
FOTO: SIMEN RUDI
DET
EKSTRA
ØYET
UAV gir økt situasjonsforståelse
både på taktisk og høyere nivå for
skarpskyttere.
– Vi får «øyne» bak hus og
vegger og dannet oss et oversiktsbilde over terrenget vi skal
bevege oss inn i, sier Anders i
Kavalerieskadronen ved
Telemark bataljon (TMBN).
Anders er operatør i et MUASlag og er med på testingen av en
ny type UAV, et ubemannet
luftfartøy, ved navn Black
Hornet. Sammen med
Skarpskyttertroppen i TMBN
fikk Anders prøvd ut systemet
på taktisk nivå.
Skarpskytternes SIBO-modul
ble en god arena.
Bysniking. I en såkalt «urban
stalk» kommer Black Hornet
godt med. Skarpskytternes oppdrag var å bevege seg usett i
skogen og helt inn i bebygget
området, for deretter å opprette
skarpskytterstillinger i hus.
– Ved hjelp av UAV-en kunne
vi se hvor fienden befant seg, og
hvilke dører og vinduer som
var åpne på bygninger hvor
skarpskytterne ønsket å opprette stillinger. I tillegg fikk vi
et bilde av terrenget slik at
patruljen kunne planlegge entringen i sin helhet, fra skog til
bygg, sier Anders.
Med informasjon og bilder fra
UAV-en mestret skarpskytterpatruljene å ta seg ubemerket
inn i hus for opprette sine stillinger.
– Bruk av denne type UAV gir
i hovedsak gevinster på lavere
taktisk nivå, og patruljene våre
kan danne seg et sanntidsbilde
av situasjonen og terrenget vi
opererer i. Videre kan vi sende
bilder via våre kommunikasjonssystemer til for eksempel
ledelseselement og andre
patruljer, sier Markus, nestkommanderende i
Skarpskyttertroppen.
– Vi er primært en ressurs til
støtte for en egen bataljon, og
ved hjelp av UAV har vi bedre
forutsetninger for å levere gode
produkter, sier Markus.
SIMEN RUDI
Informasjonsrådgiver i Hæren
Ordliste
UAV: Unmanned aerial vehicle
MUAS: Mini unmanned aerial system
NUAS: Nano unmanned aerial system
Urban stalk: Smyging i urbant miljø
Det å være i Hæren kan vanskelig
beskrives med noen korte setninger.
Soldaten
Du ba meg forklare hva en hærsoldat er. Jeg trakk på
smilebåndet. Ikke fordi en hærsoldats gjøremål er noe å le
av, men fordi en sånn utredning ville ta tid. Det ville ta tid å
gi noen et rettferdig bilde av den kompleksiteten en sånn
rolle innebærer, og de kravene som til en hver tid stilles. Vi
mennesker er veldig opptatt av å finne definisjoner. Jeg har
vært nødt til å gi slike definisjoner av den vernepliktige
Hærsoldat daglig.
Gjennom to år som tillitsvalgt, først for Hans Majestet
Kongens Garde, så for hele Hæren, har jeg prøvd å finne ut
av definisjonen. Hvem eller hva er hærsoldaten? Den jeg representerer. Jeg har ålet meg gjennom gjørmeløyper, marsjert nattestid, vært kald, vært varm, kjørt stridsvogner,
hoppet i fallskjerm, marsjert forbi HM
Kongen, håndhilst på HKH
Kronprinsen, diskutert med generaler,
møtt forsvarsministere, besteget observasjonsposter, observert russere på
grensa, kjørt båt med dykkere, badet i
iskaldt vann og jeg har måket snø. Jeg
har gravd, herjet og ventet. Jeg har
ventet mye. Men jeg vet fortsatt ikke
hvordan jeg rettferdig kan beskrive en
hærsoldat slik du vil.
Jeg har sett spekteret og mangfoldet.
Ikke bare blant stillinger og oppgaver.
Mangfoldet av mennesker, personlige
egenskaper, kjønn, etnisk bakgrunn,
religion…
«EN HÆRSOLDAT
MÅ VÆRE EN
SOM SAMARBEIDER, SOM
SETTER PROFESJONEN HØYT
OG HAR MÅLET
KLART»
«Sammen er vi sterke», sa en god sjef
til meg en gang. Han mente at det å ha øyet mot samme mål
og dra dit sammen – det måtte være veien til suksess. Og jeg
tror det å være en hærsoldat handlet om det. En hærsoldat
må være en som samarbeider, som setter profesjonen høyt
og har målet klart. For å løse oppdrag og for å ta vare på
hverandre. En hærsoldat bruker de ressurser, medsoldater
og de evner han eller hun har til å gjøre sitt beste for Hæren
– for landet. Så har det ingenting å si om hærsoldaten er
jente, gutt, høy, lav, tynn eller mørkhåret.
Det har vært godt å kunne betegne seg som en hærsoldat i
snart to år. Det er en tittel jeg har vært stolt av, som jeg har
jobbet med å forbedre og som vil prege meg. Jeg har likt å
bli sett på som hærsoldat – selv om det kan være så mangt.
Som jente, som tillitsvalgt, som førstegangstjenestegjørende, som samfunnsborger: Jeg er en hærsoldat – så er det
mye man kan legge i det.
JULI/AUGUST 2013 79
SEILAS: KNM Hinnøy kan bli sendt avgårde
på kort varsel. FOTO: SJØFORSVARET
SJØFORSVARET
I OPPDRAG FOR NATO
I tre måneder har KNM Hinnøy vært en del av Natos stående minerydderstyrke.
Styrken er en av Natos to stående minerydderstyrker (SNMCMG1). Som en del av styrken er
Hinnøy på seilas over en lengre periode, men
sammen med resten av styrken er de også på
vakt og kan bli sendt av gårde på kort varsel.
Den sjøgående multinasjonale styrken har
muligheten til å reagere på et bredt spekter av
oppdrag nesten hvor som helst i verden.
Styrken har i vår bestått av i alt fem
80 JULI/AUGUST 2013
mineryddere, med et polsk logistikkfartøy som
kommandofartøy. Styrken har besøkt havner fra
Belgia i sør og til Island i nord. Gjennom toktet
har styrken også deltatt på flere store øvelser.
– Det er viktig for oss å være en del av styrken,
det gir oss en unik mulighet til å samarbeide
med de andre nasjonene, prøve nye taktikker –
og ikke minst se hva de andre Nato-land driver
med, forteller skipssjef på KNM Hinnøy,
kapteinløytnant Magnus Lunde.
Miner – som styrken naturlig nok er
spesialisert på – er fortsatt en aktuell trussel i
maritim krigføring. Mange stater har kapasitet
til å legge ut sjøminer, som er en effektiv måte å
stenge havner, kanaler og sjøveier på.
Ny lærdom. Som en del av Natos stående
minerydderstyrke får besetningen muligheten
til å seile sammen med nasjoner som Tyskland,
Nederland, Belgia og Polen. Stort sett seiler
styrken fra mandag til torsdag og da ofte med
felles øvelser for styrken daglig. Det kan være alt
fra øvelser som formasjonsseiling til leting etter
miner.
– Det er viktig at det er regelmessig trening så
vi vet styrkens svakheter og styrker samt funksjoner de ulike fartøyene har i en eventuell skarp
situasjon, forteller skipssjefen.
Som en del av Nato-styrken handler det ikke
bare om å lære av andre nasjoner, men også mye
om lærdom innad på fartøyet.
– Vi har lært på mange forskjellige nivåer. Vi
lærer hverandre å kjenne om bord, og det er
viktig. Vi får en litt annen ro på seilingen enn det
vi gjør hjemme i Norge. Her ute har vi kun oss
selv og må dermed fikse alt selv, forteller Lunde.
En del av jobben. Etter tre måneder under Natoflagg trives besetningen fortsatt godt. For flere av
besetningsmedlemmene om bord er dette både
andre og tredje toktet i akkurat denne styrken.
Det skaper naturlig nok en trygghet. En del av
det å være ansatt i Minevåpenet er å være med på
depolyeringer på mellom tre og fire måneder til
akkurat denne styrken. På Hinnøy har de visst
om oppdraget i halvannet år.
– Det er en rotasjon i Minevåpenet. Det er
sjefen for Minevåpenet som bestemmer hvilket
fartøy som skal til styrken, og når. Besetningen
på alle fartøyene vet at de skal til styrken i en
nær eller mer fjern fremtid, sier Lunde.
INGRID H. ASPØY
Vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
JULI/AUGUST 2013 81
FOTO: MORTEN OPEDAL
Hedret Andreas Eldjarn. Under Marinemesterskapets andre dag la
kollegaer fra Kystjegerkommandoen krans på Andreas Eldjarn sin grav.
Eldjarn var en av de yngste og mest lovende kystjegeren avdelingen har
hatt i sin tjeneste.
Sammen med Simen Tokle, Christian Lian og Trond Andrè Bolle mistet
Andreas Eldjarn livet da en veibombe rammet bilen de satte i, under et
oppdrag i Afghanistan 27. juli 2010.
her & nå
FOTO: INGRID H. ASPØY
Hellfire-skyting. Natt til fredag, 7. juni dro Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron på en Hellfire-øvelse
utenfor Andenes. Hellfire er opprinnelig et amerikansk luft-til-bakke-missil og blir styrt av en sterk laser. Den
fanger opp og følger lasersignalet ved hjelp av en sensor foran på missilet. Hellfire har et forholdsvis enkelt oppsett som gjør det meget mobilt og kan derfor fraktes med stridsbåt og enkelt bæres ut av kystjegerne. Under
øvelsen ble det skutt opp to missiler hvorav begge traff sjømålet meget godt.
– I dag skal vi skyte på bevegelige sjømål for første gang på mange år. Dette er et signal på at vi er en viktig del
av marinen og de maritime operasjonene, sier sjef for Marinens jegervåpen, kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin.
THOMAS T. WEDERVANG
Flaggkommandør
Sjef Sjøforsvarets Skoler
SJØFORSVARET
Som en del av øvingen opp mot
vinter-OL neste år besøkte Olympiatoppen Haakonsvern orlogsstasjon.
Samlingen for de alpine disiplinene er den første i sitt slag og en av to slike samlinger utøverne
skal ha før OL neste år. Under oppholdet fikk utøverne innenfor alpint, snowboard og freestyle
prøve seg på en litt annerledes treningsøkt ved
Militært treningsanlegg på basen.
Opplegget fra Sjøforsvarets side var å gi utøverne uvante situasjoner og utfordringer i
militære og maritime scenario.
– Når disse utøverne jobber til vanlig, er det i
kjente og kontrollerte omgivelser. Nå har de fått
testet fysiske og mentale evner i helt ukjente forhold, forteller orlogskaptein og sjef for
Sjøforsvarets idretts- og treningssenter Andre
Ringdal.
Blir bedre. Dagen for utøverne startet med en
løype der utøverne i lag på fire skulle gjøre forskjellige militære øvelser som blant annet bære
sandsekker, bakkeløp med lagkamerat på ryggen
og rappellering. Lagene var delt inn uavhengig av
idrettsdisiplin, og opplegget hadde søkelys på
kommunikasjon og samarbeid.
– Vi vet at vi kommer til å bli bedre på å samarbeide etter dette. Samtidig får vi en kompetanseoverføring på tvers av idrettene når vi
samler alle. For trenernes del tror jeg denne
helgen vil bidra til at de er bedre rustet til å løse
eventuelle problemer under OL. Dette blir veldig
bra, sier Finn Aamodt, hovedtrener for taktiske og
tekniske idretter i Olympiatoppen.
Utøverne var også svært fornøyd med treningen.
– Det er kult å få et innblikk i hvordan
Sjøforsvaret trener og hvordan de gjør det. Det er
tøffe gutter, sier alpinist Kjetil Jansrud.
SKAGE STØYVA SKRUNES
Journalist i Sjøforsvaret
82 JULI/AUGUST2013
For best å kunne utnytte Sjøforsvarets kapasiteter er vi nødt til å
utvikle profesjonen vår.
Nøkkelen til suksess
«Militære operasjoner krever sjefer og stabsoffiserer som
kan tilnærme seg operative problemstillinger intellektuelt
og analytisk, med evne til å vurdere bruk av militærmakten
og dens effekt i forhold til politiske målsettinger, som kan
avveie det overordnede fra det underordnede, vurdere det
kortsiktige i forhold til det langsiktige.»
General Diesen i forordet til FFOD 2007
Natt til 5. juni avfyrte Forsvaret for første gang et Naval Strike
Missile (NSM) med skarpt stridshode fra et marinefartøy.
Denne hendelsen illustrerer på en god måte at Forsvaret og
Sjøforsvaret nå befinner seg i et vekslingsfelt der den
moderniserte strukturen tas i bruk for fullt.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) legger samtidig siste
hånd på sin studie Sjømakt 2030. Studien gir en oversikt over
viktige drivere og trender, aktøranalyser, samt teknologi- og
interesseanalyser i et Sjømaktperspektiv frem mot 2030.
Undervisning om bord
På vei til Kreta ble besetningen på KNM Fridtjof Nansen
kurset i tiltak mot CBRN-trusler.
– Det er første gang vi kjører et utdann-
RAPPELERING. Olympiatoppen besøkte
Haakonsvern. FOTO: SJØFORSVARET
FOTO: GEIR MJØMEN, KNM FRIDTJOF NANSEN
Militær trening for
Olympiatoppen
KOMMANDO: KNM Fritjof Nansen
har kommando i Adenbukta.
ingsopplegg om bord, forteller kapteinløytnant Stig Grønvold, fagleder ved kontoret
for CBRN (Chemical, biological, radiological
and nucelar) og maritim forurensning ved
Sjøforsvarets sikkerhetssenter.
Sammen med hovedinstruktør Geir Lie
seilte han med KNM Fridtjof Nansen fra
Bergen til Kreta for å kurse besetningen. I
løpet av seilasen fikk samtlige besetningsmedlemmer mulighet til å tetthetskontrollere
vernemasken. Det er første gang denne typen
tester gjennomføres om bord på et norsk
marinefartøy.
– Vi har opplevd en genuin interesse og entusiasme både for undervisningen og testene
vi har gjennomført, og ble veldig godt tatt i
mot, forteller Grønvold.
Stort utbytte. «I tillegg til kontroll av
vernemaske har Grønvold og Lie testet rensestasjonen om bord, skrevet prosedyrer som kan
benyttes under operasjonen, samt gjennomført
kurs for nøkkelpersonell i besetningen. Største-
delen av besetningen har dessuten gjennomført et e-læringskurs i CBRN og
maritim forurensning. Også Grønvold og
Lie har fått et godt utbytte av turen. – Vi har
lært mye selv og fått testet en god del av utstyret vårt. Vi tror vi har lært mer i løpet av
en uke på sjøen enn det man gjør hjemme
på flere måneder.»
Basert på de gode erfaringene fra fregatten
vil Grønvold og Lie nå se på muligheten for
å gjennomføre lignende kursing på andre
fartøy som skal inn i operasjonsområder.
Aktuell trussel. Det var KNM Fridtjof
Nansen selv som tok kontakt med fagkontoret for CBRN og maritim forurensning for
å se på mulighetene for å få til et undervisningsopplegg før deployeringen. Som en
del av Natos stående marinestyrker inngår
fartøyet i forsvarsalliansens responsstyrke.
Det betyr at Nansen på kort varsel kan
omdirigeres til andre konfliktområder i
verden.
– Vi må være forberedt på alle
eventualiteter, og den pågående konflikten
i Syria er jo et godt eksempel på hvorfor
CBRN er relevant også i dag, sier nestkommanderende på KNM Fridtjof Nansen,
orlogskaptein Frode Røte.
Også i antipiratoppdraget i Det indiske
hav kan mannskapets nyervervede kunnskaper komme til nytte i følge Grønvold.
– Det kan forekomme episoder med
fartøyer som frakter farlig last.
Forurensning fra eget fartøy og rådgivning
til andre fartøyer kan også bli aktuelt, avslutter faglederen.
JON VAAG EIKELAND
Presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret
19. og 20. juni gjennomførte Generalinspektøren for
Sjøforsvaret sitt Sjømaktsymposium ved Sjøkrigsskolen. Årets
Sjømaktsymposium dannet kick-off for utviklingen av en ny
doktrine for maritime operasjoner.
Arbeidet vil bli ledet fra Sjøforsvarets
taktikksenter (TAS) og vil gå delvis i
parallell med utviklingen av den nye
fellesoperative doktrinen.
Denne våren har Generalinspektøren
gjennom Taktikksenteret ved KNM
Tordenskjold også gitt ut publikasjonen
Taktisk Maritim Planlegging i
Sjøforsvaret. Hensikten er å etablere en
enhetlig tilnærming til operasjonsplanleggingen samt øke sannsynligheten for at våre handlinger skal få
det ønskede utfall, noe som normalt
innebærer måloppnåelse med et
minimum av negative konsekvenser.
«NØKKELEN TIL
VIDERE SUKSESS
LIGGER I Å
YTTERLIGERE
UTVIKLE DEN
(SJØ)MILITÆRE
PROFESJONEN»
Summen av initiativene over gir et meget godt utgangspunkt
for en effektiv utnyttelse og anvendelse av Sjøforsvarets
materiell og samlede kompetanse. Som sjef for Sjøforsvarets
Taktiske Råd er jeg særlig opptatt av at vi skal ta ut maksimal
operativ effekt av de store investeringene vi har gjort de
senere år.
Den vellykkede fyringen 5. juni er et tegn på at vi er på rett
vei.
Nøkkelen til videre suksess ligger i å ytterligere utvikle den
(sjø)militære profesjonen, utvikle (sjø)militære sjefer og stabsoffiserer med intellektuell og analytisk kapasitet til å forstå
militærmaktens muligheter og begrensninger samt den politiske og sosiale kontekst de er forutsatt å operere innenfor.
Dette er offiserer som er preget av pliktfølelse overfor det
norske samfunnet og som har evne og vilje til å operere og
lede i komplekse stridsmiljø.
JULI/AUGUST 2013 83
ØVELSE: Jagerflyene som var med på
Tiger Meet er fargerike.
FOTO: KATSUHIKO TAKANAGA
LUFTFORSVARET
Nato Tiger Meet ble avholdt på
Ørland hovedflystasjon.
På Ørland gikk det hett for seg, og det krydde av tigerlakkerte fly og
tigerkledd personell under europas største flytekniske øvelse.
– Vi fokuserer på et samspill mellom både våpengrener og flystyrker
fra ulike land. Vår ambisjon er at dette ble den beste øvelsen, sier øvingsleder brigader Tom Guttormsen. Det nettverksbaserte forsvaret inkluderer både sjø-, luft,- og landstyrker. Han påpeker at det er viktig øving med tanke på internasjonale operasjoner.
Fellesøvelse. Det blir beskrevet som en stor anerkjennelse at Ørland
hovedflystasjon får være vertskap for øvelsen – for andre år på rad.
– Vi har over tid opparbeidet oss kompetanse og system for å kunne
arrangere en slik øvelse, forteller oberstløytnant Olav Ramberg. Han er
nestkommanderende for 138 Luftving. Ramberg legger til at det selvsagt må gjøres små endringer fra år til år, men at alle involverte er
trygge på sine oppgaver.
Ørland hovedflystasjon har 15 års erfaring med øvelser av ulik
kaliber. Det er derfor godt kjent at de har mye å by på i den
sammenheng.
– Under Tiger Meet handler det om hva vi kan tilby de som sitter i
cockpit, sier Ramberg. I løpet av øvelsen opplever pilotene få oppleve
mange gode og relevante scenarier. Og de benytter store deler av det
norske luftrommet.
– Luftvern på bakken og fregatter i sjøen fungerte som trusler mot
flygerne, forteller øvingsplanlegger major Geir Fjærli. Det var også lufttil-luft kamp.
Mange involvert. Med litt under 20 deltakernasjoner og rundt 25 000
publikummere var øvelsen litt større enn tidligere år.
– At land som Spania og Hellas sendte fly og personell hit er imponerende. Det at de velger å prioritere NTM sier litt om hvor stor denne
øvelsen er, mener Guttormsen.
Planleggingen av Tiger Meet 2013 har pågått siden august i fjor drøyt en måned etter avslutningen av fjorårets Tiger Meet. Alle tilgjengelige krefter blir benyttet både før, under og etter øvelsen.
– Hele flystasjonen er involvert på en eller annen måte, forteller
Ramberg. Lørdag 22. juni ble det arrangert åpen dag.
Det går slag i slag for flystasjonen. I månedsskifte ble øvelse Brilliant
Arrow avholdt.
– Noen deltakernasjoner satte igjen utstyr etter Tiger Meet. Da ble
logistikken litt enklere da de returnerte til Brilliant Arrow, sier
Ramstad.
ELINE B. JOHANSEN
Presse- og informasjonsassistent
84 JULI/AUGUST 2013
TIGER – TIGER – TIGER
JULI/AUGUST 2013 85
FOTO: TORBJØRN
KJOSVOLD/FMS
Tilbake i Norge. 600 flytimer, 10 000 passasjerer og 1500 tonn last er 335
skvadronens nøkkeltall etter ni måneders Hercules–oppdrag i Afghanistan. Skvadronen
har har fått gode skussmål for jobben som er gjort. – Vi har fått et rykte på oss for å
være pålitelig og for å fly i alle slags forhold. Derfor var det mange som ville benytte
seg av våre tjenester, sier fungerende skvadronssjef Hans Martin Steiro, 27. juni ble
mannskapet ønsket velkommen hjem av familie og kollegaer på Gardermoen flystasjon. – Jeg er utrolig stolt over det vi har fått til sammen, sa skvadronssjefen.
Nye biler. Forsvarets 330 skvadron har fått nye
legebiler i gave fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Seks splitter nye Volvo XC 70 skal nå ut i tjeneste
fra redningshelikopterbasene i Bodø, Banak, på
Ørland, Sola, Rygge og i Florø. Generalsekretær
Erik K. Normann i stiftelsen er fornøyd med gaven.
FOTO: NORSK LUFTAMBULANSE
her & nå
FINN KRISTIAN HANNESTAD
Generalmajor
Generalinspektør for
Luftforsvaret
LUFTFORSVARET
Viderefører beredskap i Bodø
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lover at Nato QRA
(Quick Reaction Alert) kan videreføres i Bodø ut 2019.
F-16-flyene som i dag står på 15-minutters beredskap i Bodø, skulle i henhold
til langtidsproposisjonen for Forsvaret
(LTP 2013–2016) etableres på Evenes fra
2016.
Statsråden kom til Bodø i slutten av juni
med budskap om at beredskapen videreføres i Bodø sammen med deler av vedlikeholdet på F-16. Innenfor vedlikehold
er det her snakk om faseettersyn av F-16,
vedlikehold av EK-utrustning og
vedlikehold av avionikk-komponenter
(AIS).
JUBILEUM. Prinsesse Astrid og generalinspektør i Luftforsvaret Finn Kristian Hannestad var blant gjestene.
Rett valg. Stabssjef i Luftforsvarsstaben
Brigader Atle Bastiansen er klar på at dette
er en god beslutning både for
Luftforsvaret og de ansatte.
– Luftforsvaret har stått overfor en
situasjon der vi kunne bli nødt til å ha aktivitet med F-16 på tre baser samtidig som
både teknisk og operativt personell skal
sendes til USA for konvertering til F-35.
Dette var noe både Luftforsvarets ledelse,
ansatte og tillitsvalgte så på som meget
vanskelig å gjennomføre.
– Nå forenes kreftene for at mest mulig
av den kompetente arbeidskraften som
finnes i Luftforsvaret, skal bli med videre
etter omstillingen, og at flest mulig av
våre ansatte i Bodø som nærmer seg pensjonsalder, kan få stå ut sin tjenestetid
uten å flytte på seg.
Bastiansen presiserer likevel at omstillingen av kampflyvåpenet fortsetter som
planlagt med flytting til Ørlandet.
– Dette vedtaket er bare en måte å unngå de uheldige konsekvensene ved å være
på flere steder enn høyst nødvendig i
overgangsperioden mellom F-16 og F-35,
samtidig som vi får brukt det tekniske
personellets restkompetanse på en best
mulig måte.
Første steg i flyttingen fra Bodø til
Ørland finner sted allerede i august neste
år. Da vil Luftvernbataljonen, Luftverntaktisk skole og om lag halve 332
skvadron flyttes sørover.
BRYNJAR STORDAL
Presse- og informasjonsoffiser i Luftforsvaret
Foto: NICHOLAS KNUD TIDEMANN
Feiret Vesle Skaugum
Prinsesse Astrid stilte som hedersgjest i 60-årsjubileet til Luftforsvarets offisielle feriested.
Historien bak Vesle Skaugum strekker seg tilbake til annen verdenskrig, og til rekreasjonsstedet i Canada ved samme navn. Det var i sin
tid salget av det opprinnelige Vesle Skaugum,
ment for personell ved flyskolen Little Norway,
som finansierte byggingen av feriestedet på
Golsjfellet. Prinsessen gjestet det opprinnelige
Vesle Skaugum flere ganger under annen
verdenskrig, og da åpningen i Norge fant sted i
1953 var det hennes far, den gang kronprins
Olav, som sto for den. Mannen bak ideen om
Vesle Skaugum var major Ole Reistad. Hans
sønn, Kjell Reistad, var til stede under
markeringen
– Flyskolen samlet ungdom fra hele Norge i
Canada. Skolen lå midt inne i Toronto og far så
86 JULI/AUGUST2013
vel tidlig at det var ønskelig med et sted utenfor
byen der folk kunne drive med rekreasjon, sier
Kjell Reistad.
Medalje. Blant begivenhetene denne dagen var
også utdelingen av Kongens fortjenestemedalje
til ildsjelen Trygve Viken.
– Man blir målløs av sånt. For min del har det
alltid bare vært naturlig å bidra. Det er sånt
som kommer av seg selv når du har barn og
barnebarn, og du vil at de skal ha muligheten
til å være aktive, sier en rørt Trygve Viken.
Nært forhold. Generalinspektøren for
Luftforsvaret, generalmajor Finn Kristian
Hannestad, var også tilstede.
– Det er først de siste fire årene at jeg har fått
et nært forhold til Vesle Skaugum, etter å ha
tatt over en god tradisjon. Stedet er vel brukt av
til veteranene, i fremtiden er det ønskelig at
også yngre veteraner skal ta stedet mer i bruk.
Vesle Skaugum er tilpasset størrelsen på en
typisk luftforsvarsavdeling og vil på den måten
være et miljø jeg tror våre folk vil kunne
relatere til på en god måte, sier Hannestad.
BJØRN KRISTIAN SVEEN
Journalist i Luftforsvaret
I BODØ: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tillitsvalgt Truls Thorstensen,
stabssjef i Luftforsvarsstaben brigader Atle Bastiansen og stabssjef 132 Luftving Henning
Homb er enige i at en videreføring av F-16 QRA i Bodø er den beste løsningen for Luftforsvaret. FOTO TROND HØYVIK
To hovedtemaer har vært altoverskyggende i første halvår; økonomi
og omstilling.
Krevende omstilling
Vi startet året med erkjennelsen av at vi må prioritere
hardt for å få regnskapet til å gå i balanse når 2013 er
omme. Tiltakene som har vært gjennomført har så langt
gitt gode resultater, og vi nærmer oss innsparingsmålene
takket være en enorm innsats fra alle som jobber med
virksomhetsstyring, og alle ansatte som har utvist
nøkternhet og lojalt har sluttet opp om tiltakene som har
vært innført. Vi er ikke i mål ennå og vi står fortsatt overfor store utfordringer, men jeg er trygg på at vi kommer
dit om vi i siste halvår opptrer som vi har gjort i det første.
Omstilling er krevende, ikke minst for alle dere som ser at
deres arbeidsplass flyttes. Min viktigste oppgave har vært
å skape forutsigbarhet for den enkelte. Her må jeg innse
at jeg nok ikke klarer å dekke informasjonsbehovet til dere alle. Slik er
det i en løpende omstillingsprosess,
alle svarene foreligger ikke når spørsmålene kommer. Omstillingen vi nå
er inne i er så kompleks, så omfattende og så avhengig av eksterne
ressurser at det er viktig at planleggingsarbeidet gjøres grundig, og med
et blikk for helhet og interne
sammenhenger. Personell, infrastruktur, doktriner, økonomi, operativ evne og organisasjon er alle bestanddeler i omstillingen som må håndteres hver for seg
og i sammenheng. Før omstillingen er fullført er det utrolig mange puslespillbrikker som skal falle på plass, og
disse brikkene må passe inn i hverandre. Derfor tar det
lenger tid å utarbeide alle detaljer enn det som er ideelt
for den enkelte.
«ALLE SVARENE
FORELIGGER
IKKE NÅR
SPØRSMÅLENE
KOMMER»
Siden iverksettingsbrevet kom fra Forsvarsdepartementet
for et snaut år siden har vi kommet langt i planleggingen.
Vi har en rekke tidsfrister og milepæler, vi har planer og
vi har visjoner. Vi er i ferd med å forme fremtidens luftforsvar.
Jeg har de siste månedene besøkt mange av avdelingene
som er berørt og jeg opplever at mange er usikre på egen
fremtid i Luftforsvaret. Samtidig opplever jeg en vilje til
innsats som er formidabel. I tiden som kommer håper jeg
vi klarer å eliminere mye av den usikkerheten. Jeg er
trygg på at fremtidens luftforsvar kommer til å bli en
fantastisk spennende arbeidsplass.
Nå nærmer det seg ferie for mange, det har dere virkelig
fortjent!
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer fylt med sol
og varme.
JULI/AUGUST 2013 87
HEIMEVERNET
Med 13 medaljer, blant annet to OL-gull og fire
VM-gull er Frode Estil gull verdt forHeimevernet.
GOD SMAK: – Denne har vel også Mühlegg
bitt på, gliser Estil og smaker på gullet fra
Salt Lake som kom to år for sent.
Nå har den tidligere skiløperen vendt tilbake
FOTO: KRISTOFFER ARNESEN
til Trøndelag, nærmere bestemt Meråker. Her
jobber Frode Estil på Meråker Kurbad, et
rehabiliteringssenter som blant annet arbeider
med opptrening av pasienter.
Han jobber som idrettspedagog, noe som
innebærer at han har ansvar for treningssenteret
på huset. Før han begynte i jobben på kurbadet,
jobbet han som lærer på Meråker Skigymnas, det
mest anerkjente skigymnaset i Norge.
– Jeg startet selv der da jeg var 16 år, og flere av
dagens toppløpere har gått der. For eksempel
Eldar Rønning, Petter Northug og Marthe
Kristoffersen. Etter at jeg la opp den aktive skikarrieren, har jeg stort sett jobbet på gymnaset.
HV-kallet. Frode Estil fullførte i sin tid kun rekruttskolen før han ble overført til Heimevernet.
– Det var en slik ordning på starten av 90-tallet
at unge, lovende idrettsutøvere slapp førstegangstjenesten og ble overført til HV i stedet. Det
var en utmerket ordning, forklarer verdensmesteren.
Som profesjonell skiløper var det ikke alltid
like enkelt å stille opp når innkallingen til
heimevernsøvelse kom.
– Det hendte av og til at jeg ble kalt inn
samtidig som det var landslagssamlinger, og da
fikk jeg utsettelse. Jeg har også avtjent noen
reservedager litt alternativt. En gang var jeg med
og hjalp til på NM i pistolskyting i Steinkjer, og
jeg har stått vakt på diverse offentlige arrangementer.
I dag stiller han alltid opp på øvelse og er stort
sett positiv når han mottar innkalling i postkassen.
– Det er vel med meg som mange andre, det er
ikke alltid det passer like godt og det krasjer som
regel med noe. Men for min del må jeg innrømme
at det er en fin måte å få treffe igjen de kompisene
jeg har vokst opp sammen med. Alt i alt føler jeg
at mine dager i Heimevernet har gitt meg veldig
mye.
– Hva tenker du på da?
– Vi får mye nyttig lærdom på øvelsene. Vi får
frisket opp førstehjelpskunnskapene, vi har lært
hvordan man skal arrangere en leteaksjon og rett
og slett hvordan man overlever i felt, forklarer
mannen fra Lierne.
GULLGRAVEREN
88 JULI/AUGUST 2013
«Ni måste åka skidor». Estil forteller at han som
regel blir gjenkjent når han kommer på øvelse,
men av og til skjer også det motsatte.
– Det var litt festlig på den siste øvelsen. Da
hadde vi en instruktør fra Sverige som skulle instruere i nærstrid inne i skogen. Han var tydeligvis ikke så imponert over fysikken vår han
svensken, så han sa: «Ni måste åke skidor!». Han
visste nok ikke at det sto en medaljesanker i langrenn blant gjengen som sto der med hendene
godt plassert i lommene, ler Estil.
Gullsanker. For det er nettopp det Frode Estil er:
en medaljesanker. Som nevnt rakk han å få med
seg hele 13 mesterskapsmedaljer i løpet av
karrieren. Men hvilken setter han høyest?
– Det er nok kanskje VM-gullet fra Oberstdorf i
2005 på femmila. Før den tid hadde jeg hatt
mange andre- og tredjeplasser hvor jeg var svært
nære førsteplassen. Og siden gullet fra Salt Lake i
2002 kom to år for sent, var det i Oberstdorf jeg
første gang kunne krysse målstreken, strekke
hendene i været og vite at jeg vant gull.
Under de olympiske leker i Salt Lake City i 2002
havnet Frode Estil og Thomas Alsgaard på delt
andreplass under jaktstarten. Kun slått av tyskeren Johann Mühlegg. Men på slutten av lekene
testet Mühlegg positivt på en dopingprøve, og
gullet ble tatt fra ham. To år senere havnet det i
postkassen i Meråker.
– Det å få gullet to år for sent tok jeg med litt
blandede følelser. I utgangspunktet var jeg fornøyd med det som skjedde i Salt Lake. Jeg hadde
vært sjuk store deler av vinteren og kom dit og
presterte egentlig langt over evne. Jeg kom jo
hjem med to sølv og ett stafettgull. Før det ene
sølvet ble gjort om til gull da, legger han til.
Mesternes Mester. Frode Estil la opp som profesjonell skiløper i 2007 etter å ha tatt sølv på
femmila i VM i Sapporo.
– Jeg hadde tenkt på det allerede året før. Jeg begynte å miste gnisten. Jeg hadde vært med i
mange år og ble 35 år gammel den våren. Så jeg
følte det var på høy tid. Jeg hadde i tillegg to
unger hjemme og kjente at jeg ikke var sulten
nok til å fortsette med det livet, forklarer han.
– Men det var strålende å kunne avslutte såpass
bra, med et sølv i VM.
Ydmyke Northug. Frode Estil var i sin tid kjent
for å være en sindig idrettsutøver med god sportsånd. Dagens store stjerne, Petter Northug, har fått
et rykte på seg som det stikk motsatte. Hans til
tider selvgode innstilling har skaffet ham mange
kritikere, men Frode er ikke en av dem.
– Jeg tror folk misforstår litt, det er veldig mye
image. Petter privat er en utrolig ydmyk og egentlig beskjeden fyr. Så det har nok i stor grad blitt
en mediesak, det der.
– Petter er jo et scoop for journalistikken. Han
har jo virkelig rocka opp langrennssporten
Snarlig avskjed. Frode Estils karriere i Heimevernet går også mot slutten, skal vi tro hans
matematiske kunnskaper.
– Jeg har regnet på det og funnet ut at det ikke
blir så mange flere øvelser. Bare én, eller kanskje
to, før jeg blir for gammel, sier den olympiske
mesteren med et smil.
KRISTOFFER ARNESEN
Vernepliktig journalist i Heimevernet
JULI/AUGUST 2013 89
Etterlengtet kontrakt signert 15. mai ble kontrakten for leveranse av materiell som skal
modernisere Landsskytterstevnet (LS), signert.
– For Heimevernet betyr anskaffelsen at vi kan bruke betraktelig færre soldater på
Landsskytterstevnet, og heller gi dem mer tid til trening og øvelser, sier generalinspektør for
Heimevernet Kristin Lund. Kontrakten innebærer blant annet elektroniske skiver. Alt skal være
levert i løpet av 2015. På bildet fra venstre Bjarne Nermo (FLO), Jarle Tvinnereim (DFS), Kristin
Lund (HV) og Åge Høimyr Bjøråsen (Kongsberg). FOTO: FLO
Ny LO-leder. Leder for landsrådet i Heimevernet, Gerd Kristiansen,
ble 6. mai 2013 valgt til ny leder i LO. Kristiansen tar over for Roar
Flåthen som har sittet som leder i fire år.
Ttil tross for sin nye stilling vil Kristiansen fortsette som leder i
landsrådet for HV inntil videre. Du kan lese mer om Kristiansen og
hennes stilling i landsrådet på hv.forsvaret.no.
her & nå
KRISTIN LUND
Generalmajor
Generalinspektør for Heimevernet
FOTO: LO
HEIMEVERNET
Flomhjelp
i Valdres
HV-05 rykket ut og bisto politiet og
Sivilforsvaret da flommen herjet
Østlandet.
– Vi fikk ordre fra distriktssjef, Per-Ivar
Norman, om å kalle ut rundt 50 soldater. Så vi
kalte ut to tropper og møttes på Fagernes, sier
områdesjef i Valdres heimevernsområde kaptein
Tom Nybråten.
I samarbeid med politiet ble en tropp plassert
på E16 for å regulere trafikken.
– Vår jobb er å sikre området. Vi regulerer
trafikken på den måten at bare én og én kolonne
med biler kjører om gangen. På grunn av de to
jordrasene vi har hatt her, er det høy risiko, forklarte områdesoldat Øystein Christiansen.
Den andre troppen ble plassert i Fagernes
sentrum for å sikre rådhuset. På baksiden ble det
stablet sandsekker for å hindre at vannet kom for
nærme, for i kjelleren lå nemlig det kritiske
punktet.
– Dersom det kommer vann inn der, ødelegges
hele datastrukturen for Valdres, og det hadde
vært meget uheldig. Vi har patruljer som måler
vannstanden, og ved Neselva er det bygd opp en
jordvold med gravemaskin. Der har Heimevernet
patruljert i hele natt, og vi vil fortsette med timespatruljering. Vi har ganske god kontroll nå, og jeg
tror ikke vannet vil stige noe særlig mer, fortalte
nestkommanderende i Valdres HV-område Bjørn
Kjetil Mork.
Heimevernet patruljerte hele natten. Dagen
etter hadde vannet trukket seg tilbake og
Heimevernet avsluttet oppdraget.
KRISTOFFER ARNESEN
vernepliktig journalist i Heimevernet
ENKLERE
LOGISTIKK
90 JULI/AUGUST2013
Reaksjonsevnen bedres
Heimevernet gjennomfører i disse dager en omfattende gjennomgang av de operative styrkene. Vi fokuserer på vakthold og
sikring, herunder sikring av viktige objekter. For å løse oppdraget har vi til sammen 45 000 soldater. Strukturen skal bestå
av 3000 innsatssoldater og 42 000 områdesoldater. Prosessen
ender opp med komplette oppsetningsplaner der alt personell
og materiell er lagt inn i vårt forvaltningssystem.
Innsatsstyrkene får en god balanse i troppetyper og geografisk fordeling. Hovedtyngden av personellet finnes i innsatstroppene og jegertropper. Av spesielle fagkategorier
videreføres sambandspersonell, stabspersonell, skarpskyttere, sanitetspersonell, militærpoliti, hundetjeneste,
kystmeldeposter, dykkere, bordingskapasitet og fartøygrupper.
Hovedtyngden av innsatsstyrkene på
land får omlag 200 soldater, mens innsatsstyrkene i de større byene får omlag
300 soldater. Innsatsstyrke sjø blir på
over 100 soldater. Soldatene i innsatsstyrkene trener 15–20 dager årlig, og
dette gjør at de får en treningsstandard som sammen med HVs
egenart ivaretar rask reaksjonsevne. Materielloppsetningen
skal gi mobilitet og ildkraft som er tilpasset deres oppdrag.
Fakta om øvelsen
Områdestrukturen får en oppdragsbasert sammensetning av
troppetyper. Det betyr at områdene med basis i blant annet
oppdragets art har et antall objektsikringstropper, overvåkning- og kontrolltropper og utrykningstropper. Dermed får
områdene en god taktisk organisering som gir en rask initial
reaksjonsevne. Det vil fortsatt være behov for noen overvåknings-, kontroll- og utrykningsområder for å gi distriktene
nødvendig oversikt og handlefrihet. Områdesjefen ivaretar
samvirke med lokale sivile myndigheter i kommunalt beredskapsråd og er dermed Forsvarets ansikt utad.
■ Cirka 1400 befal og soldater fra distriktsstaben, stabsområde, innsatsstyrke Osprey-Varg og fire heimevernsområder deltok på øvelsen. Ytterligere ett område stilte med personell til markørstyrkene.
■ Øvelsen fant sted i Haugesund, Karmøy og Tysvær. Sikring og beskyttelse
av oljeinfrastruktur, herunder prosessanlegget på Kårstø med tilhørende
infrastruktur rundt i området, ble sentrale momenter under årets øvelse.
■ – Vi la stor vekt på samvirke med objekteiere og politiet. Overtakelse av
objekt fra politiet og bistand til politiets operasjoner var noe som sto
sentralt, sier major i HV-08, Tore Bjørheim.
Det nye konseptet går ut på å etterforsyne
FOTO: MAGNUS B. DANIELSEN
FOTO: STEFFEN S. HANSSEN
For å sikre rask reaksjonsevne skal
Heimevernet organiseres for å løse
sine primære oppgaver.
«LOKALE PLANER
ETABLERES OG
TRENINGENE
FOKUSERER
PÅ DISSE»
FLO testet nytt logistikkprosjekt mens Agder og Rogaland
HV-distrikt sammen med politiet sikret oljeinfrastruktur.
VANNKAMP: HV-soldatene gjorde sitt for at
vannet ikke skulle nå rådhuset i Fagernes.
FULL TANK: Lagerbetjent
Øyvind Fjeldberg fra FLO fyller
tanken på HVs kjøretøy.
HV-distrikter på en mer effektiv måte. Det
gjøres ved at forhåndspakkede containere med
forsyninger forflyttes av sivile sjåfører med
egne lastebiler. Det sørger for en hurtig og svært
mobil etterforsyningsløsning for soldatene. En
ferdigpakket container inneholder alt fra
proviant og PBU (personlig bekledning og utrustning) til drivstoff og reservedeler.
God opplevelse. Petter Jansen, sjef FLO
(Forsvarets logistikkorganisasjon), var på
øvelsen i to dager. Han var med for å få tilbakemeldinger på det nye logistikkonseptet
samt møte sine ansatte. Jansen fikk gode tilbakemeldinger, spesielt fra HV-soldatene. Selv
trekker Jansen frem HV-ledelsens evne til å
tenke nytt.
– Heimevernets toppledere ved GIHV og
stabssjef har vært fremtidsrettet og har jobbet
hardt for å få testet dette konseptet skikkelig, og
skal ha mye av æren for at det nå blir gjen-
nomført. Dette er et samarbeid jeg og mine
kollegaer i FLO setter svært høyt, forteller
en stolt Petter Jansen.
Han forteller videre at kombinasjonen
mellom presis militær styring og profesjonell og kvalitetssikker privat transportkapasitet, er en god kombinasjon.
– Med forsvarssjefens krav til reaksjonstid
i HV er det naturlig at vi ser på hvordan
man kan støtte seg på kapasiteter i det sivile
samfunnet, sier Jansen. Ved å bruke sivile
kapasiteter i nærområdet, øker også reaksjonstiden til HV betraktelig.
i Heimevernet under øvelsen.
– Det har krevd mye forberedelse, men
logistikkmessig har det gått veldig bra. FLO
har levert det de skulle til riktig tid og sted,
sier Eilertsen.
Det nye logistikkonseptet ser ut til å ha en
lys framtid. Nå skal en rapport fra øvelse
Haugalandet gjennomgås for å se etter
eventuelle justeringer som må gjøres, men
Eilertsen er ikke i tvil.
– Det nye konseptet er kommet for å bli,
sier han.
– Lys framtid. Ole Eilertsen er den i staben
som har hatt hovedansvaret for logistikken
STEFFEN S. HANSSEN
Vernepliktig journalist i HVST
1. august omdannes Sjøheimevernskommandoen til et utdannings- og kompetansesenter, og sjøheimevernsavdelingene
underlegges distriktsstabene. Dette gjør at vi får en enhetlig
ledelse og kommando for alle HV-enheter. Et stort og konstruktivt arbeid er utført.
Et godt fungerende logistikksystem er en forutsetning for at
HV-systemet skal virke. Testing av det nye logistikkonseptet
under øvelse Haugalandet i vår virket særs lovende, og jeg ser
fram til å implementere dette i hele Heimevernet.
Med den nye organisasjonen vil HV-soldatene få et eierforhold til avdelingens oppdrag. Lokale planer etableres, og treningene fokuserer på disse. Dermed kan de fleste øvinger rettes
direkte mot oppdraget, og reaksjonsevnen til Heimevernet
øker.
Det gjøres nå en stor innsats ute i HV-Norge for å legge om
øvelser og finne de beste løsningene for vårt lokale heimevern.
Alle ledd har et felles mål: Reaksjonsevnen skal bedres!
JULI/AUGUST 2013 91
FOTO: FORSVARET
LOGISTIKK
Sivil-militært. Nytt logistikkonsept for Heimevernet ble testet under øvelse Haugalandet i juni. Tilbakemeldingene har
vært positive, og nå skal konseptet evalueres. Det hele baserer seg på sivil–militært samarbeid. Forhåndspakkede containere (bildet) med forsyninger forflyttes av sivile sjåfører med egne lastebiler. Det sørger for en hurtig og svært mobil
etterforsyningsløsning for soldatene og Heimevernet. Containerne inneholder alt i fra proviant og utstyr til drivstoff og
reservedeler. Sjef for FLO, Petter Jansen, besøkte selv øvelsen for å se konseptet i praksis og var svært fornøyd.
– Kombinasjonen mellom presis militær styring og profesjonell og kvalitetssikker privat transportkapasitet er svært god
kombinasjon, sier Jansen.
LANG VEI TIL TREFF
NSM-TREFF: Skipssiden til utrangerte KNM
Trondheim fikk hard medfart da NSM-missilet traff.
gynnelsen av juni, og Naval Strike Missile (NSM)
traff godt i skipssiden, noe bildet viser med all
tydelighet.
Stig Klynderud (bildet) er leder for
NSM-prosjektet, systemet som skal
være hovedvåpenet om bord i Nansen–
og Skjold-klassen de neste 20–25 årene.
– Hva omfatter NSM-prosjektet?
– Det er et høyteknologisk utviklingsprosjekt
som startet i begynnelsen av 1990-årene og hvor
kontrakt med Kongsberg Defense & Aerospace AS
(KDA) ble inngått lille julaften 1996. Kontrakten
innebar å utvikle et våpensystem som hadde egenskaper og kapasiteter som ikke fantes på markedet.
I korte trekk er dette hva Sjøforsvaret nå har om
92 JULI/AUGUST 2013
DAG STØLAN
Generalmajor
Sjef for Investeringsstaben i FLO
Med milliardinvesteringer er det
nødvendig med tett samarbeid, i FLO,
forsvarsgrenene og med bedriftene.
FOTO: PEDER TORP MATHISEN/FMS
Slik skal vi lykkes
Jeg overtok som sjef for FLO Investeringsstab 22. mai og har
etter det begynt å sette meg inn i det store antall materiellanskaffelsesprosjekter som FLO skal bidra til å planlegge, eller
hvor vi leder selve materiellanskaffelsen. Det som slår meg, er
den store fagkunnskap som finnes og det engasjement som
vises for å framskaffe gode materiellkapasiteter til forsvarsgrenene med riktig ytelse, til riktig pris og så raskt det lar seg
gjøre.
For å klare dette er det helt nødvendig med et tett samarbeid
internt i FLO, mot forsvarsgrenene og industrien basert på de
oppdrag vi har fått fra Forsvarsdepartementet. Det er mange
nye spennende materiellkapasiteter som vil bli tatt i bruk i årene som kommer, og som vil bidra til en
økt operativ evne. Jeg kan nevne nytt
logistikkfartøy til Sjøforsvaret, nye
kampfly og helikopter til Luftforsvaret,
nye kampvogner til Hæren og ikke
minst en rekke prosjekter innenfor IKTområdet som vil bidra til en bedre informasjonsstruktur og utvidede kommando- og kontrollmuligheter i
Forsvaret totalt sett.
Materiellanskaffelsesprosessene er
komplekse og krever meget god
planlegging fra alle involverte. De krever
høy kompetanse og tilstrekkelig
kapasitet av personell med erfaring
innen prosjektledelse, merkantil ekspertise og tekniske kunnskaper rettet
mot den materiellkapasiteten som skal
anskaffes. Det må også være et sterkt søkelys på å klarlegge de
totale kostnadene i materiellets levetid og som en del av dette –
vedlikeholdskostnadene når materiellet skal driftes gjennom
mange år.
«MATERIELLANSKAFFELSESPROSESSENE ER
KOMPLEKSE OG
KREVER MEGET
GOD PLANLEGGING FRA
ALLE
INVOLVERTE»
Rundt 20 år har det tatt fra
idé til det ferdige missilet
som traff blink i denne
utrangerte fregatten.
Testskytingen foregikk utenfor Andøya i be-
her & nå
bord i sine fregatter og korvetter.
– Hva fanget din interesse for NSM-prosjektet?
– Det var litt tilfeldigheter i forbindelse med
omstilling av FLO i 2003. Imidlertid så jeg
muligheten for å skaffe meg erfaring i et spesifikt
prosjekt og samtidig bekle prosjektlederstillingen. Jobben har vært både utfordrende og gitt
stor variasjon i arbeidsoppgaver.
Evalueres. Klynderud sier at de med få heltidsansatte blir involvert i alle saker som skjer til enhver tid. Bredden i arbeidsomfanget, engasjementet fra omgivelsene og det å kunne
bidra til å komplettere de nye strukturelementene i Sjøforsvaret har gjort prosjektet interessant og arbeidsdagene oppleves som artige.
– Nå på tampen av anskaffelsesprosjektet ser vi
også at integrasjonen mot fartøyene er vellykket
og det er med en god følelse at vi nå har startet
opp teknisk evalueringsskyting.
– Har det å være prosjektleder endret seg mye siden
starten?
– Nei, egentlig ikke, men en prosjektleder må
heller endre fokus avhengig av hvilken fase prosjektet befinner seg i. Akkurat nå er søkelyset
rettet mot leveranser, integrasjon mot fartøyene
og teknisk evaluering.
– Hva mener du kjennetegner en god prosjektleder?
– Prosjektarbeid er først og fremst teamarbeid,
og en prosjektleder må utnytte de ressursene
man til enhver tid har tilgjengelig. Videre er det
viktig å ha evnen til å vurdere detaljene, se
helheten, lytte til sine rådgivere, skjære gjennom
og ta beslutninger, samt få sine medarbeidere til
trekke sammen i riktig retning.
– Hva har vært avgjørende for at prosjektet har lykkes?
– Det er en kombinasjon av flere
faktorer. På mange måter har Forsvaret
og KDA sammenfallende interesser når
det gjelder utvikling og suksess av NSM.
Forsvaret skal i de neste årene leve med
NSM, mens KDA skal leve av NSM.
Genuin interesse for prosjektet, og ønske om å lykkes fra begge parter har derfor vært fremtredende.
– Hvilke tanker gjør du deg om «sluttproduktet»?
– Da utviklingen startet i 1996, var det
vel ingen som egentlig visste hva sluttproduktet ville være eller hvordan det
ville oppføre seg. NSM prosjektet har
gjennom utviklingsfasen opplevd store
fremskritt og noen tilbakeslag under testing av missilet. Dette er imidlertid helt
normalt når man skal utvikle noe som
ikke finnes på markedet, og som vil
være enestående når det er ferdig utviklet. Når testskyting gikk av stabelen i
juni, fikk vi bekreftelsen på at vi hadde
lykkes, og at Sjøforsvaret får et våpensystem som er helt enestående, og som
FLO kan være stolte av å levere fra seg,
mener Klynderud.
INGER LISE KARLSTAD,
informasjonsrådgiver i FLO
Levetidskostnadene og det å finne vedlikeholdskonsepter
som gir lavest mulige driftskostnader, har fått et stadig sterkere
fokus i anskaffelsen av materiell da dette utgjøre en vesentlig
del av de totale kostnadene i materiellets levetid. Her utgjør
vurderinger av internasjonalt samarbeid og i hvilken grad industrielle samarbeidspartnere skal utføre alt eller deler av
vedlikeholdet viktige elementer i FLOs vurderinger for å
redusere forsvarsgrenenes driftsutgifter i framtiden. Dette er
helt nødvendig da nytt materiell som regel er mer komplekst
enn det materiellet som utfases.
Riktig kompetanse i alle faser av anskaffelsen er et av våre
fokusområder, og vi har behov for en god miks av militær kompetanse fra alle forsvarsgrener og kompetanse fra sivil næringsaktivitet, slik at vi kan bruke den beste lærdommen og erfaringen fra samfunnet totalt sett. Vi skal investere i materiell
for mange milliarder hvert år i årene framover, så her er det
spennende utfordringer for de som ønsker å bidra til moderne
materiell for økt operativ evne i årene som kommer.
JULI/AUGUST 2013 93
Sjefsskifte. Generalmajor Erhard Bühler fra Tyskland overtok tirsdag 25. juni ledelsen av Natos Joint Warfare Centre (JWC). Han
etterfølger generalmajor Jean-Fred Berger fra Frankrike. Sjefsskiftet
fant sted under en høytidelig seremoni i Harald Hårfagre-auditoriet
ved JWC på Jåttå i Stavanger. Bühler er den sjette i rekken som innehar den prestisjetunge stillingen som sjef for JWC.
HOVEDKVARTERET
her & nå
MORTEN HAGA LUND
Generalmajor
Nestkommanderende ved FOH
FOTO: JOINT WARFARE CENTRE
Vi jobber for å skape et godt
samarbeid med Russland.
Tett samarbeid
Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993. Dette ble markert i begynnelsen av juni i år.
Statsministrene Dmitrij Medvedev og Jens Stoltenberg gikk
sammen over landegrensen og markerte samarbeidet som har
preget forholdet mellom de to landene de siste 20 årene.
FOH arbeider jevnlig med å bedre og utvikle forholdet til våre
kollegaer i øst. Nylig deltok FOH på et arbeidsmøte med FSB hvor
ressursforvaltning i Barentshavet var tema.
Ledelsen har i løpet av de siste ukene hatt et møte med stabssjef
i militærdistrikt vest og vært på gjenvisitt i St. Petersburg. I tillegg
har vi gjennomført øvelsene Pomor og Barents.
LINJE HJEM: Oberst Petter Lindqvist, stabssjef i FN-operasjonen UNMISS’ sitt hovedkvarter i Juba i Sør-Sudan, har jevnlig kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter på
Reitan. FOTO: UNMISS
Bygger fred i Sør-Sudan
18 norske offiserer jobber med å sikre freden i den unge nasjonen Sør-Sudan.
En av FOHs (Forsvarets operative hovedkvarter)
ansvarsområder er å utføre kontroll og gi støtte
til offiserene som er ute i internasjonale operasjoner.
– Samarbeidet med FOH er bra. Det dreier seg jo
i det store og hele om at FOH har en forlenget
arm ut i et operasjonsområde, og at det utveksles
informasjon jevnlig. Vakthavende er alltid der og
svarer når det er behov. Det betyr mye å vite at
man har et solid hovedkvarter i ryggen, selv om
det ikke er kontakt hver dag, sier oberst Petter
H.F. Lindqvist på telefon fra Juba i Sør-Sudan
Nasjonsbygging. Lindqvist er stabssjef for de 100
offiserene som jobber i den militære delen av FN94 JULI/AUGUST 2013
operasjonens hovedkvarter i Juba som har ansvaret for de 7000 FN-soldatene som tjenestegjør
i Sør-Sudan.
– Ved siden av den militære delen trengs det
andre ressurser for å skape fred. Vi har et stort
støtteapparat som bygger leire samt en rågiverstab som jobber med oppbygning av staten. Vi har
også personell som jobber med menneskerettigheter, sikkerhet og beskyttelse av sivile,
forteller Lindqvist.
Hovedoppgavene til United Nations Mission in
South Sudan (UNMISS) er å støtte oppbyggingen
av nasjonen, sikre freden i landet, beskytte sivile
og legge til rette for humanitært arbeid.
– Oppgavene mine består blant annet av å sørge
for et smidig samarbeid med de andre avdelingene, og at det rapporteres jevnlig til FNs
hovedkontor i New York slik at de er godt orientert hele tiden. Jeg har ansvaret for at aktører
som bidrar til oppbyggingen av Sør-Sudan, blir
informert om hva vi gjør. I tillegg består jobben
min i å bearbeide informasjon, utarbeide ordre og
ivareta militært personell forteller Lindqvist.
Optimisme. Mens Lindqvist blir intervjuet,
kjører han de ni kilometerne fra hovedkvarteret
til boligkomplekset der den norske kontingenten
bor. På den støvete grusveien er det en god miks
av hunder, griser, mopeder og biler.
– Juba som by har hatt en voldsom vekst etter
at den ble gjort om til hovedstad.
Optimismen er stor, og mange kommer
til Juba for å få jobb. Det er et hektisk
byliv her. Men det er svært få asfalterte
veier i byen og overhodet ingen i resten
av landet, forteller Lindqvist.
En av de største utfordringene i SørSudan er dårlig infrastruktur kombinert
med regntiden som gjør at store deler av
veiene står under vann deler av året.
– UNMISS har både helikopter og fly,
men til mange av våre baser er det kun
mulig å bruke helikopter når vi skal
frakte mat-og vannforsyninger, særlig i
regntiden, sier Lindqvist.
Mye vold. Bølgeblikkhus og tukuler (tradisjonelle hus) preger Juba , men hoteller
og forretninger er på vei. På tross av optimismen er det store utfordringer
knyttet til sikkerheten i landet.
– Sikkerhetssituasjonen er usikker. Vi
har begrensninger på hvor, hvordan og
når vi kan bevege oss ute. Voldsnivået er
høyt, og det er svært mye kriminalitet.
Dette er resultatet av et land som har
vært i borgerkrig siden 50-tallet.
Omtrent 100 personer dør hver måned
som en følge av vold, forteller Lindqvist.
– Soldater er ikke det som først og
fremst trengs for å bygge en nasjon, men
i Sør-Sudan må soldater trå til for å sikre
stabilitet og sikkerhet på grunn av det
høye voldsnivået, legger han til.
Stabssjefen forteller at norske offiserer
blir tatt godt imot av befolkningen, mye
på grunn av Norges lange tradisjon for å
drive humanitært arbeid.
– UNMISS blir sett på som velgjørere,
og befolkningen har høye forventinger
til hva UNMISS skal gjøre. Det kan
skape frustrasjon og skuffelse fordi de
forventer mer enn det vi kan bidra med.
Vi hjelper til så godt vi kan, men vi
skulle gjerne ha gjort mer, sier Lindqvist.
Offiseren brenner for jobben sin.
– Dette er nok den mest interessante
jobben jeg noen gang har hatt, sier
obersten.
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver i FOH
Den spede begynnelsen på det militære samarbeidet begynte
med høflighetsvisitter på slutten av 1990-tallet. Selv om det faglige utbyttet var begrenset i starten, var møtene viktige for dagens
samarbeid. Det bygde opp fundamentet, ja, hele plattformen som
vi i dag står sammen på.
Høflighetsbesøkene er nå byttet ut med faglig samtaler, etablering av rutiner ved hendelser i felles ansvar- og interesseområde og relasjonsbygging offiserer imellom. Skulle noe
uventet skje i dag eller i morgen, har vi
bygd opp et sett med rutiner som sikrer effektiv handling på tvers av landegrensene.
Det er fortsatt utfordringer å ta tak i, men
det er etablert en felles forståelse hos
begge landene, og både Russland og Norge
viser stor evne og ikke minst vilje til å
videreutvikle dagens konstruktive arbeid.
«DET ER
FORTSATT
UTFORDRINGER
Å TA TAK I, MEN
DET ER ETABLERT
EN FELLES
FORSTÅELSE
HOS BEGGE
LANDENE»
Øvelse Pomor 2013 speiler godt samarbeidet landene imellom. Øvelsen begynte med å feiringen av Seierens dag 9.
mai sammen med russerne i Severomorsk
og ble avsluttet med markering av 17. mai
i Norge. På seilasen fra Kola til Bergen var
øvelsen preget av faglig kompliserte operasjoner. Noen av øvingsmomentene var avvisning av hurtig innkomne småbåter, bording
av mistenkelige fartøy, søk etter og tauing av nødstedt fartøy, seiling i formasjon, skyting mot overflatemål, luftvernøvelse,
havariøvelse samt en søk-og redningsøvelse.
Under evalueringsprosessen ble fremtidens konsept for Øvelse
Pomor diskutert. Et større innslag på luftsiden ble møtt med felles
enighet, og fra russisk side ble det fremmet spørsmål om
muligheten for deltagelse fra ubåt i tillegg til cross-operasjoner
med helikopter. Neste Pomor-øvelse blir derfor enda et eksempel
på hvilken retning vi beveger oss sammen med russerne.
Under delelinjeforhandlingene mellom Norge og Russland i
2011 uttalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til norske
medier at han møtte Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre
oftere enn sin egen kone. Om ikke ledelsen ved FOH møter sine
russiske kollegaer like ofte som sine egne koner, er det et utstrakt
samarbeid året rundt.
JULI/AUGUST 2013 95
Egen 3-D printer. De som trodde at dagens unge studenter var
trøtte teoretikere uten praktisk sans, må nok tro om igjen. De to
FIH-studentene Håkon Reppe og Johannes Fredheim Oma (bildet)
liker teknologiske utfordringer. Bege så behovet for blant annet å
lage deler til droneprosjektet sitt og ønsket samtidig en ekstra utfordring i tillegg til en ellers hektisk skolehverdag. Derfor bygde
de liksågodt sin egen en 3D-printer. Fungerer gjør den også.
FOTO: DANIEL NORDBY
FOTO: DANIEL NORDBY
CYBERFORSVARET
Skoleslutt. Fredag 21. juni var det årsavslutning ved
Forsvarets ingeniørhøgskole på Lillehammer. Skolesjef og
oberstløytnant Roger Johnsen kunne utlevere nye distinksjoner til de 64 befalsskoleelevene som var blitt beskikket
til sersjanter og kvartermestere. De skal nå ut på nytt tjenestested i Forsvaret. På bildet er det nyslått sersjant Sissel
Aspdal (t.h) som mottar skolesjefens gratulasjoner.
FØLGER MED: Oberstløytnant Gunnar
Salbergs avdeling i Cyberforsvaret
beskytter Forsvaret mot datahacking.
FOTO: ARNFINN ROGNMO
her & nå
BJARTE MALMEDAL
Oberstløytnant
Senior operasjonsoffiser CND,
Cyberforsvaret
Godt samarbeid er avgjørende for
å avverge cyberangrep.
Alliert dataforsvar
Alle avanserte og målrettede cyberangrep må gjennom visse
steg for at angriper skal oppnå ønsket effekt. Rekognosering,
utvikling av cybervåpenet, levering av cybervåpenet i målsystemet, inntrengning i målsystemet, kommando og kontroll og
effekt i målet er blant de delprosesser som angriper må gjennom for å lykkes. Dersom én av delprosessene forhindres eller
forstyrres, betyr det at angripers mulighet til å lykkes
reduseres.
det daglige. Derfor ser vi et stort potensial
i å involvere flere deler av organisasjonen
i dette arbeidet, sier oberstløytnant
Gunnar Salberg.
Han er sjef for avdelingen Beskyttelse av
kritisk infrastruktur (BKI), som sammen
med driftsmiljøene blant annet beskytter
Forsvaret mot hacking:
– Forsøk på hacking skjer hver dag, men
heldigvis er ikke alle disse hendelsene like
alvorlige. Dette gjelder hacking både mot
den stasjonære infrastrukturen til
Forsvaret og mot mobile taktiske nettverk. Forebyggende informasjonssikkerhet er viktig, men den må
balanseres med evnen til å detektere og
reagere på angrep og hendelser i våre systemer. Digitale trusler må tas hensyn til
på lik linje med andre faktorer i en hver
militær operasjonsplanlegging sier oberstløytnanten.
VIRTUELT FORSVARSVERK
Forsvaret utvikler og forbedrer evnen til å oppdage cyberhendelser og angrep med
opprettelsen av Cyber Defence Center.
– Cyber Defence Center (CDC) er en virtuell
organisasjon som innebærer at fagmiljøene skal
jobbe tettere sammen, forklarer nestkommanderende i INI OPS i Cyberforsvaret, Stian Norløff.
– På denne måten oppnår vi økt kontroll og en
sikker informasjonsinfrastruktur – og vi bevarer
tilliten til systemene, sier han.
Militære operasjoner i cyberdomenet har blitt
en helt naturlig del av sikkerhetspolitiske kriser
og konflikter, og truslene mot domenet er dynamiske og asymmetriske. I tillegg er dette en ny
vekstnæring av organisert kriminalitet med økonomisk vinning som mål.
Cyberforsvaret har ansvaret for å drifte og forsvare Forsvarets informasjonsinfrastruktur og
96 JULI/AUGUST 2013
systemer. Bakgrunnen for opprettelsen av et
Cyber Defence Center i Cyberforsvaret er at cybertrusselen nå øker i et tempo og omfang det er
vanskelig å følge. Samtidig innfører Forsvaret
store mengder IKT og nye tjenester. Et angrep
mot Forsvarets nettverk og datasystemer vil
kunne ramme Forsvarets evne til kommando og
kontroll, informasjonsutveksling og situasjonsforståelse.
– Det har vi sett gjennom tilsvarende angrep i
andre land. Det er alvorlig, og det kan også
ramme oss, sier Norløff.
Et tydeligere fokus. Det økte trusselbildet gir et
behov for et tydeligere fokus, et tydeligere per-
spektiv og en styrket koordinering. Et Cyber
Defence Center handler i liten grad om å innføre
noe nytt, men om å samordne arbeidet for å oppnå større effekt:
– Dette handler om å samkjøre alle aktiviteter
relatert til IKT-sikkerhet og cyberforsvar. Alle avdelinger som er involvert i defensive cyberoperasjoner, skal være representert. Det omfatter
primært INI OPS, men vil på sikt også omfatte
hele Cyberforsvaret, sier Norløff, og utdyper:
– I tillegg skal CDC koordinere kapasiteter i
Cyberforsvaret ved eventuelle angrep og hendelser. Det vil si at når Forsvaret gjennomfører
militære operasjoner, som for eksempel i Libya,
Adenbukta og Afghanistan, skal Cyberforsvaret
ha evne til å støtte Forsvaret i sin helhet.
For å få til dette er vi avhengige av å
kunne samarbeide raskt og effektivt, og
det vil CDC bidra til.
Hurtigere reaksjon. I dag er avdelinger,
roller og kapasiteter innen arbeidet spredt
både geografisk og organisatorisk i organisasjonen INI OPS. En slik spredning
vanskeliggjør en god situasjonsforståelse
og håndtering av digitale trusler. Det er
derfor avdekket et behov for koordinering
mellom de forskjellige miljøene i
Cyberforsvaret og et behov for samtidig å
øke samarbeidet med flere interne og eksterne samarbeidspartnere.
– På tross av høy kompetanse og tilgjengelighet innen disse avdelingene
klarer vi likevel ikke å fange opp alle de
hendelsene og situasjonene som oppstår i
Jobber smartere. Gunnar Salberg mener
at CDC vil bidra til å utvide kapasiteten til
INI OPS betydelig. Det betyr at Cyberforsvaret må arbeide smartere og på den
måten få mest mulig ut av sin eksisterende organisering:
– CDC skal ikke være et fysisk etablert
senter, men vil bestå av alle
Cyberforsvarets nivå 4-avdelinger som
skal arbeide nettverksbasert, uavhengig
av geografisk plassering, sier han og avslutter:
– Det er avgjørende at Cyberforsvaret
har en helhetlig situasjonsforståelse i cyberdomenet, slik at vi har en oppdatert og
mest mulig korrekt fremstilling av cyberhendelsene. Det vil bidra til at vi raskere og mer presist kan identifisere hendelser mot systemene og hvilke konsekvenser de har.
ELLEN CECILIE ERIKSEN
kommunikasjonsrådgiver INI OPS
Cyberforsvarets oppgave er å forsvare militære ledelses- og
forvaltningssystemer mot slike cyberangrep. I et komplekst og
sterkt sammenkoblet cyberdomene er det imidlertid ikke slik
at en angriper trenger å eksponere hele sin angrepskjede i våre
datanettverk. Rekognoseringen kan skje hos en alliert som
bruker samme teknologi som oss, og utvikling av cybervåpenet kan skje i kontrollerte omgivelser hvor
Cyberforsvaret ikke har god situasjonsforståelse. I tillegg kan
angrepene være rettet mot en koalisjon av nasjoner, eller mot
en nasjonal eller internasjonal partner som leverer teknologi
eller tjenester til Forsvaret. Det er med andre ord vanskelig å se
for seg at Cyberforsvaret kan forsvare seg mot en potent motstander alene.
Av den grunn er samarbeid innen Cyber Defence et prioritert
område for Cyberforsvaret. Vi må
sammen med våre allierte utvikle forsvars- og beredskapsstrukturer innen
Cyber Defence, og dette samarbeider vi
blant annet med Nato om. En viktig del
av dette arbeidet er å utvikle solide
kapabiliteter, og vi er derfor én av fem
nasjoner som satser på dette gjennom
Multinational Cyber Defence Capability
Developement (MN CD2) i Nato. Norge
skal i tillegg lede et utviklingsarbeid
innen Cyber Defence i Multinational
Capability Developement Campaign
(MCDC).
– Vi har et godt samarbeid med våre
nærmeste teknologileverandører slik at vi både skal lære mest
mulig om hvordan vi skal utnytte teknologien til å skape
militær effekt, og til å forstå hvordan vi best skal forsvare oss i
og med teknologien som omgir oss.
«CYBER DEFENCE
ER EFFEKTIVT
BARE NÅR
VI DELER
INFORMASJON
OM TRUSSELAKTØRENE»
Operativt samarbeid og informasjonsutveksling er helt avgjørede for vår evne til å påvirke angrepskjeden. Cyber Defence
er effektivt bare når vi deler informasjon om trusselaktørene,
cybervåpnene de utvikler og metodene og teknikkene de
bruker for å angripe oss. Nasjonalt samarbeider vi med
NorCERT, og med de øvrige sektorenes håndteringsenheter.
Internasjonalt er Nato en viktig aktør, men også de nordiske
nasjonene og andre nasjoner vi har bilaterale samarbeidsforhold til.
Samarbeid uten tillit er vanskelig. Cyberforsvaret er derfor
engasjert i en rekke nasjonale og internasjonale øvelser, nettopp for å bygge tillit til våre partnere og for å forbedre måten vi
samarbeider på.
JULI/AUGUST 2013 97
TELEFON
Heidi Nordby Lunde,
Øystein Bache
og Birgitte Frisch
tar i denne nye spalten
over for Flåklypa. I ett
år fremover skal
trioen skrive i F.
PÅ TAMPEN
23 09 20 30
Arven etter
FLÅKLYPA
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
Heidi Nordby Lunde, Birgitte Frisch og Øystein Bache har
forskjellige erfaringer med Forsvaret. Nå skal de skrive i F.
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Kontorleder Nord-Norge
SKRIVER I F: Hedie Nordby Lunde, Øystein Bache og Birgitte Frisch tar over for Flåklypa.
Trekløveret utgjør skribentene i Fs nyeste
spalte «på tampen». Den tar over for Flåklypa, som
har regjert med tegninger fra Kjell Aukrust. Nå
skal tegner Oddmund Mikkelsen illustrere innleggene.
Øystein Bache vil gjerne få skrive i F om tull og
tøys.
– Det passer meg bra, jeg driver jo med tull og
tøys hver dag, sier han. Komikeren, skuespilleren
og NRK-veteranen gjorde i sin tid vanlig verneplikt - og tok like godt seks måneder i Libanon,
som sambandsmann i Ebel es-Saqi.
– Jeg husker vi passet på «reiret» i FN-sonen, og
så hadde vi noen sendinger med Radio Norbat. Det
var gøy, sier Bache.
Han har ferie på ubestemt sted etter å ha ledet
Reiseradioen tidligere i sommer.
Birgitte Frisch jobber til daglig med informasjon i
Forsvarsdepartementet. Hun har fortid fra andre
avdelinger i Forsvaret og fra store statlige selskaper
som Statoil og Telenor. Men det var som ansatt i
Geelmuyden Kiese hun opplevde å bli sparket:
– Da jeg var i barselpermisjon ble min mann
ansatt som sjefen min, og en dag kom han hjem og
sa: «Jeg tok den jobben, jeg. Det betyr at du må
slutte, og jeg har sagt opp for deg», forteller Frisch,
som understreker at dette vil hun ha på trykk! I
bloggen «Heder og galle» får mannen offentlig
unngjelde for både glemte bilnøkler, myggstikk på
diverse steder og andre familiære forhold. 97 000
har vært innom til nå.
98 JULI/AUGUST 2013
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Heidi Nordby Lunde har ikke store erfaringen fra
Forsvaret. Høyre-kvinnen fra Akershus kommer
trolig inn på Stortinget til høsten, og da skal hun
blogge enda mer under navnet VamPus. Hvor
kommer så egentlig det navnet fra?
– Det var på den tiden det var moderne med et
nick-navn på internett. Det var noe med vampyr
og pusekatt i samme setting, forteller hun. Selv har
hun lærte hun å svømme på Krigsskolen på
Linderud som barneskoleelev, men det hun husker
best var da en KS-kandidat ba henne med ut på
ball.
– Han manglet rett og slett dame. Så da ble jeg
med, forteller hun.
De tre skal skrive på rundgang, og første innlegg
kommer i neste nummer.
HOVEDREDAKSJONEN
PAAL RAVNAAS [email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
Disse skal skrive i F
Heidi Nordby Lunde: Blogger som
VamPus. Kan havne på Stortinget for
Høyre i Oslo til høsten.
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Birgitte Frisch: Spesialrådgiver i
Forsvarsdepartementet. Blogger
med «Heder og galle».
Øystein Bache: Skuespiller, komiker
og kjent fra både NRK radio og TV,
som moromann, programleder.
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected] – [email protected]
[email protected] – [email protected]
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
TELEFAKS:
77 89 69 98
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2013
NR 7/8 13
JULI/AUGUST
RETURUKE 36
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
PÅ UTKIKK
Vi har vært med den norske Herculesen på jobb i Afghanistan.
Nå er bidraget over. SIDE 40