Transcript Fra hullet i en isbre øver 330-skvadronen på å redde folk. SIDE 24

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER
2013
NR 10 13
OKTOBER
Fra hullet i en isbre øver
330-skvadronen på å redde folk. SIDE 24
RETURUKE 45
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
REDNING
fotoreportasje
URBAN ØVELSE
Skarpskyttere fra Heimevernet
beskyttet oljeterminalen på Sjursøya.
4 OKTOBER 2013
»
OKTOBER 2013 5
fotoreportasje ›› øvelse hovedstad
KORNSILO: Tolv etasjer over bakken finner skarpskytterlaget stillinger med utsyn over hele Sjursøya. Oppdraget deres er å
observere og stoppe trusler mot oljeterminalen.
– Vi har ligget i en observasjonspost i skogen det siste
døgnet og studert oljeterminalen. Vi har prøvd å skaffe oss
et inntrykk av aktiviteten på området, men den eneste
hendelsen var noen fulle sjømenn på vei hjem fra byen,
sier Cato Rude-Hansen.
Han er lagfører for skarpskytterne som har opprettet stillinger på toppen av en kornsilo på Sjursøya. Sammen med
politiet øver soldatene fra HV-O2 objektsikring under
Øvelse Hovedstad. Fra posisjonen høyt over bakken dekker
de alle veiene inn mot tankanlegget som forsyner hele Østlandet med olje.
Politi. Tolv etasjer ned og noen hundre meter bort står
Brian Skotnes fra politiet med et satellittbilde over
området. Han er objektleder og i ferd med å overlate
ansvaret til troppssjef Eivind Bakke fra innsatsstyrke
Derby.
– Utrykningsenheten er ikke stor nok til å opprettholde
sikring på et objekt som dette over lengre tid. Vi har bedt
ANGREP: En bil blir stanset ved porten til oljeterminalen, og en person med pistol blir «skutt» av vaktsoldatene. Etter å ha fått
kontroll på situasjonen starter livreddende førstehjelp.
om bistand fra Heimevernet og kan derfor frigjøre mannskaper til andre oppdrag. Det er blitt større bevissthet
rundt samarbeidet med Forsvaret etter terroraksjonen 22.
juli, sier Skotnes.
Urbant. På toppen av siloen skanner en av skarpskytterne
området gjennom kikkertsiktet.
For bare noen minutter siden overtok de posisjonen fra
to politimenn. Nå ser de spesielt etter kjøretøy som kan
være lastet med sprengstoff. Lagfører Rude-Hansen forteller at det har blitt mer trening i urbane områder for
heimevernssoldatene de siste årene.
– Når vi trener på å avverge terrorangrep, så er det størst
sjanse for at dette skjer i byområder. Heldigvis er det ikke
slik at HV bare tråkker i skogen lenger.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: KRISTIN ELLEFSEN
SAMARBEID: HV-02 tar over ansvaret for vaktholdet etter politiet. Overtakelsen koordineres mellom major Øystein Mjelle (t.h.),
troppssjef Eivind Bakke og Brian Skotnes fra Utrykningsenheten i politiet.
6 OKTOBER 2013
OKTOBER 2013 7
FOTO: NORTHROP GRUMMAN
Om fem år kan norske offiserer
styre Natos overvåkingsdroner.
Søker
norske
piloter
FORSIDEN:
Redningsmenn fra 330-skvadronen øver på Nigardsbreen.
FOTO: ARNE FLAATEN
10 Kort fortalt
12 Kalender
13 Ledelsen
15 tre kjappe
18 Fotoikoner
20 Veteranbyen Bergen
30 Traumebehandling
38
37
«Den som sitter
hjemme, har ingen
trening for å bli en
«profesjonell
pårørende»»
CAROLINE NYSTED
pårørende
54 Utland
56
FOTO: FORSVARET
AN
STI
HRI
O: C
FOT
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Min store frykt
var konsekvensene
dersom vi måtte
drepe noen»
SVEN HALVORSEN
oberst
58 Meninger
EBØ
RST
NØ
60 Forsvaret og jeg:
Kjersti Løken Stavrum
62 Miniportrett: Kristin Lund
64 Aktiv
70 Miks
75 Forsvarets informasjonssider
kultur
portrettet
aktiv
aktuelt
Et lite stykke Poppe
Står opp for krigsseilerne
Det søte liv
Skutt av Taliban
Spillefilmen «Tusen ganger god natt» handler mye om regissør Erik Poppe selv. 66
Jon Michelet har alliert seg med en general. 50
Forsvaret kjøper søtt for millioner. 34
Ronny Kristoffersen ble skutt på jobb. 22
8 OKTOBER 2013
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. SEPTEMBER
OKTOBER 2013 9
kort fortalt
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Gode veterankår
Farlig sikring
I Hæren har man vinterstid tillatt kasting av
handgranater med en liten bit mineteip
påfestet slik at hvis det ble en blindgjenger,
skulle granaten lett kunne finnes igjen. Men i
januar ble en kadett stygt skadet på
Terningmoen da teipen hektet seg fast i kasteren.
Nå er ulykka gransket, og det innskjerpes
at slik teip ikke skal tillates. Sikkerhetsoffiser
Rune Wenneberg sier Hæren nå har presisert
sikkerhetsbestemmelsene på dette punktet,
og at man har lært av ulykken. Den juridiske
granskingen av ulykken er ikke avsluttet. Den
skadde håper å kunne fortsette på Krigsskolen.
Fem vil bli HV-sjef
Fem har vist interesse for stillingen som ny
generalinspektør i Heimevernet (GIHV). De
fem er: Brigader Barthold Hals (56), brigader
John Einar Hynaas (57), brigader Geir Olav
Kjøsnes (58), brigader Tor-Rune Raaby (56)
og flaggkommandør Ketil Olsen (53).
Arbeidsutvalget for Landsrådet i
Heimevernet har intervjuet søkerne, og 24.
september ble innstilling til forsvarsministeren avgitt. Utnevnelse av ny GIHV er ventet
i midten av oktober.
10 OKTOBER 2013
redaksjonelt
Veteraner fra internasjonale operasjoner har verken dårligere
helse eller økonomi enn folk flest.
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Tre uhell på ei uke
Brigade Nord opplevde tre uhell i uke 37:
Først landet tre artillerigranater i feil dalføre
i Setermoen skytefelt, en opplevelse som
virket skremmende på noen ingeniørsoldater
som var 1400 meter unna nedslagene.
Deretter kjørte en Scania lastebil tilhørende
militærpolitiet av veien like ved leiren i
Øverbygd (bildet). Heldigvis ble bare seks av
de 19 lettere skadd, alle brukte belte, og
bilen hadde veltebøyler. Og natt til fredag
samme uke ble noen rekrutter nedkjølt under
en mestringsøvelse. De hadde vært i
gjørmeløypa, og en av karene ble for sikkerhets skyld sendt til sykehus for observasjon.
– Det er tilfeldig med tre ulykker samme
uke, heldigvis var det moderate skader. Vi må
være ekstra våkne på sikkerhetsbestemmelsene, sier talsmann Terje
Bruøygard i Hæren.
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Medlem av:
European Military
Press Association
SPREKE: Hos veteraner flest er helsa god. FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Ifølge en ny levekårsundersøkelse sier
likevel omtrent halvparten i at de var dårlig
forberedt til for eksempel å bearbeide sterke
inntrykk, og særlig gjaldt det veteraner fra
Libanon.
vurderes som god, kan være et resultat av
selkeksjonen, sa Tor Morten Normann fra
Statistisk sentralbyrå (SSB) under presentasjonen på Akershus festning.
Første undersøkelse. Levekårsundersøkelsen
God helse. Levekårsundersøkelsen er den
første som tar for seg den helhetlige livssituasjonen til politi- og forsvarsveteraner fra
Libanon, Balkan, Afghanistan og Irak/Gulfen.
Forekomsten av psykiske lidelser og senskader
var marginalt høyere blant forsvarsveteranene
enn referansegruppen, henholdsvis ti mot ni
prosent. Den generelle helsen var likevel gjennomgående god.
– Veteraner er en selektert gruppe. At helsen
er bestilt av Forvarsdepartementet og Justis- og
beredskapsdepartementet.
Av de 3500 forsvars- og politiveteranene som
ble trukket ut til undersøkelsen, svarte 63
prosent på intervjudelen, mens 47 prosent
besvarte et egenutfyllingsskjema.
Hele undersøkelsen kan leses på SSBs
hjemmesider.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Forsvaret ved eit vegskille
Kva skjer med Forsvaret? Vil forsvarsinteresserte
og dei som arbeider der til dagleg, merke at vi får ny
regjering – og ein ny forsvarspolitikk?
Resultatet av stortingsvalet førte til at opposisjonspartia frå førre periode har følgt opp løftet om å skaffe
landet ei ny regjering. For oss som er opptatt av forsvarspolitikk, blir det spennande å sjå kva for endringar valutfallet faktisk får for Forsvaret.
Vernet om verneplikta og arbeidet for veteranar trur eg
vil bli ført vidare – utan omsyn til kven som blir forsvarsminister. Det har også tradisjonelt vore stor semje om
norsk tryggleiks- og utanrikspolitikk, men freistnaden
på å få til eit breitt forlik mellom dei raudgrøne regjeringspartia og opposisjonen stranda da Stortinget i fjor
skulle vedta noverande langtidsplan for Forsvaret.
Planen gjeld for åra 2013-16. Og det var ikkje berre spørsmålet om kvar basen for dei nye kampflya skal liggje,
som det var disputt om da Stoltenberg-regjeringa landa
på Ørland.
Kjøp av det amerikansk produserte F 35 er det faktisk
stor semje om, syner ein presentasjon vi gjorde her i F i
førre nummer. Høgre og Framstegspartiet gir sin tilslutnad ut frå den informasjonen som Stortinget har fått.
Dette blir ei av de største investeringane Noreg nokon
gong har gjort.
Den noverande regjeringa har sett føre at det må ekstraløyvingar til – ut over dei årlege forsvarsbudsjetta –
for å kunne finansiere kjøpet – i tillegg til dei
milliardane som vert tatt frå den ordinære budsjett-
ramma. Det tyder mindre til andre investeringar og drift
dei åra kampflya skal betalast.
Høgre og Framstegspartiet vil auke løyvingane til For-
svaret. Partia meiner det er nødvendig for å skape ein
reell balanse mellom løyvingar, struktur og oppgåver. I
Civita-rapporten «Forsvarspolitikken ved et vegskilje»
skriv Nils Holme, tidlegare direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, om ei underfinansiering av Forsvaret. Da
rapporten kom ut i vår, førte han til noko debatt, der forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og dei to siste
forsvarssjefane deltok. Kostar i realiteten drifta av nye,
moderne fartøy, køyretøy og fly meir enn det budsjettet
tilseier? I så fall blir det mindre og mindre pengar til å
drifte dei, og til å øve – med dei konsekvensane det får
for beredskapen.
Eit grunnleggjande spørsmål har vore om Forsvaret er
godt nok førebudd og har kvalifisert personell som kan
møte ein krise- eller krigssituasjon her heime.
Ei utfordring for den nye forsvarsministeren og regjeringa blir også det økonomiske uføret mange Nato-land i
Europa er oppe i. Både dei og USA ventar at Noreg, som
er langt betre stilt, bidrar meir.
Å vere statsråd med ansvar for dei norske kvinner og
menn som vert sende til internasjonale operasjonar, er
krevjande. Det veit dei forsvarsministrane som dei siste
åra har tatt imot soldatar som har falle eller er blitt såra
på oppdrag utanlands. Vi ønskjer den som skal ta over
statsrådskontoret i Myntgata, lykke til med utfordringane.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Ny regjering,
men utfordringane er dei same»
Pilotprosjekt søker barn
Oppbevarte våpen
For å få bedre tiltak rettet mot barn og
ungdom av veteraner, søker Pilotprosjekt
Østerdalen etter barn og unge bosatt på Østlandet med foreldre som har deltatt i
internasjonale operasjoner de siste årene. De
må være mellom 6 og 18 år. Målet er å få innsikt i hvilke erfaringer og opplevelser barna
sitter med.
– Vi håper å få gjennomført samtaler og
kvalitative intervjuer av den gruppen som
blir berørt når foreldrene reiser ut – det kan
blant annet bidra til forebyggende tiltak, sier
masterstudent Hilde Lindboe som er tilknyttet prosjektet.
En soldat er i Sør-Østerdal tingrett dømt til
fengsel i 75 dager for promillekjøring og ulovlig oppbevaring av våpen og ammunisjon. Han
ble også ilagt en bot på fem tusen kroner og
fratatt førerkortet. Retten ser det som straffeskjerpende at promillekjøringen medførte et
trafikkuhell. I bilen oppbevarte tiltalte skarp
ammunisjon og fire sjokkhåndgranater. Både
tiltalte og hans passasjer måtte til sykehus.
Soldaten er ikke lenger tilknyttet Forsvaret.
– Det er alvorlig at en person tilegner seg og
oppbevarer våpen og ammunisjon ulovlig, sier
fungerende førstekrigsadvokat Lars Morten
Bjørkholt.
20 år siden
■ 5105 nydimitterte soldater sto uten jobb ved utgangen av
august 1993. Nærmere halvparten hadde gått ledige i mellom
fire og tolv uker. Marius Johansen var blant de heldige som
hadde jobb å gå til. Men tre dager før dimisjon fikk han vite at
han hadde fått gal dimmedato. Dette resulterte i at arbeidsgiveren hans ansatte en annen i stedet.
■ Mangel på leger og piloter til å avløse dem som skulle reise til
byen Tuzla i Bosnia, skapte hodebry for Forsvaret allerede før de
første mannskapene var på plass. Den første kontingenten skulle
vare i hele sju måneder, mens flere personer hadde kontrakter
på bare en eller to måneder. Behovet for kirurger og anestesileger var vanskeligst å dekke.
50 år siden
■ Det ble langt flere utskrevne i Gaza-kontingenten enn planlagt.
Planen var at personellet til oktoberkontingenten skulle dekkes
av vervede og bare noen få utskrevne spesialmannskaper fra
stående avdelinger. Tilgangen på vervede sviktet, og av en total
styrke på 500 måtte i alt 175 mann hentes fra stående avdelinger.
■ I de fleste avdelinger i Luftforsvaret og Sjøforsvaret var fire
måltider pr. dag for soldatene en selvfølge. Men i Hæren manglet
det fjerde kveldsmåltidet. Det kom på plass etter påtrykk fra flere
hold, blant andre Norges Husmorforbund. Etter en forsøksordning
viste det seg at hærsoldatene var en smule småspiste. Bare ti
prosent benyttet seg av muligheten for et fjerde måltid.
OKTOBER 2013 11
dette skjer ›› oktober
ledelsen
Vernepliktens rolle og Forsvarets praktisering av førstegangstjenesten
er igjen tema for debatt.
■ MØTE OG SEMINAR
7/10: Nils Holme om forsvarspolitikk og operativ
evne i Oslo Militære Samfund.
8/10 Årskonferanse i European Military Press
Association, Helsinki.
10/10: Konferanse i Bergen på verdsdagen for
psykisk helse med tema veteranhelse.
11/10: Nupi-seminar, islam utan ekstremistar, Oslo.
21-24/10: Flo sin forsyningskonferanse på Bardufoss.
22/10: Kebnekaise-rapporten leggast fram.
22-23/10: Kurs i førstehjelp ved sjølvmordsfare på
Sessvoll.
22-23/10: Forsvarsministermøte i Brussel.
22-24/10: Nasjonal veterankonferanse i Bergen.
23 og 30/10: Pensjonsseminar i Oslo.
28/8: Eldbjørg Løwer om hemmelege tenester i Oslo
Militære Samfund.
28-31/10: Velferdsseminar i Bodø.
29/10: Hans-Wilhelm Steinfeld i Bergen Militære
Samfunn om utviklinga i Russland.
29/10: FFI-forum om ubemanna system.
29-31/10: Øvingskonferanse på Jørstadmoen.
31/10-1/11: Nordisk forsvarssjefsmøte i Finland.
■ KULTUR
10/10: Forsvarets musikkorps Nord-Noreg spelar i
Tromsø - med hurtigruta nordover mot Kirkenes og
Murmansk.
17/10: Luftforsvarsmusikken tolkar Griegs kvinner i
Trondheim.
18/10: Sjøforsvarsmusikken sin konsert for venneforeininga i Grieghallen.
21-23/10: Kongo-gjensyn på Bæreia.
22/10: Utstilling om tyskarjenter opnar i Oslo.
31/10-1/11: Historieseminar om flåtemakt i 200 år
på Forsvarsmuseet.
3/11: Forsvaret sin minnedag.
2/11: Stabsmusikken sin Halloween-konsert i Oslo.
6/11: NVIO-tur til London.
■ IDRETT
14-25/10: Militært VM i fallskjermhopping i Kina.
15-16/10: Fagsamling for idrettsoffiserar i Bergen.
■ ØVINGAR
15-22/10: Polaris 3/Gram.
21-25/10: Nordisk artilleriøving (NAX).
23-27/10: NROF-kurs «Overleving barmark» på
Vestlandet.
25/10-8/11: Green Flag i Alaska.
28/10-3/11: Tyr, Vestlandet.
1/11: Start Falcon Confidence II.
4-8/11: Samaritan i Sør-Noreg.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
8/10: Forsvarsministeren vitjar GSV.
10/10: Forsvarsministeren i Harstad-området.
10-11/10: Vitjing frå Litauen til Oslo og Bodø.
14/10: Statsbudsjett med finanstale i Stortinget.
14-15/10: Kroatisk forsvarssjef på Noregs-besøk.
12 OKTOBER 2013
En moderne verneplikt
TRYGGINGSMÅNAD: For tredje gong er oktober vigd tryggleik i regi av NSM. I fjor gjaldt det
objektsikring, i år informasjonstryggleik. ILLUSTRASJONSFOTO
Tryggingsmånaden
Nasjonal sikkerheitsmyndighet (NSM) vil gjere tryggleik til eit
viktig tema for fleire enn dei som har tryggleik i yrkestittelen.
– Er vi naive og lite opptatt av informasjonstryggleik?
Seniorrådgjevar Roar Thon i det statlege
NSM meiner både ja og nei:
– Vi må vite både kva vi treng å trygge,
korleis vi gjer det og mot kven vi vil trygge
oss. Dette vil vere avhengig av næring og
det private behovet til den einskilde. Og vi
lir nok litt av det eg kallar Øystein Sundesyndromet: tankegangen om at tryggleik er
for dei med tryggleik i yrkestittelen.
Faktum er at alle som eig ein datamaskin,
mobiltelefon eller nettbankkonto, må
tenkje sikring, og kvar arbeidsplass er
avhengig av aktsemd frå den tilsette.
– Er folk i Forsvaret flinkare enn folk flest,
trur du?
– Jo, men kanskje tryggleik på eit anna
vis. Det er jo eit samleord for engelske
«safety og security». Når det gjeld teknologisk datatrygging, er kanskje alt i
orden, men det hjelper jo lite dersom
tilsette seier og gjer dumme ting i sosiale
media. Det hjelper til dømes lite med ein
kryptert mobil der ein snakkar i klårtekst
og andre samstundes kan høyre på. Det
dreier seg om menneskeleg oppførsel – ein
NB:
må skjønne at ein sjølv har eit ansvar.
No er det altså i oktober seminar i sju
norske byar, frå Kristiansand i sør til
Tromsø i nord. Foredraga vil handle om
tryggingskultur, nettvett, sikring av mobil
og kryptering. Folk både frå Forsvaret og
sivile instansar og bedrifter er påmelde.
– Vi veit at Noreg er eit freistande mål for
data- og industrispionasje. Vi ser det i
falske e-postar – som no er meir proffe og
har betre språk. Vi ser ein dramatisk auke i
alvorlege dataangrep mot statlege institusjonar. For mange er dette eit abstrakt
problem, men vi har også mange eksempel
på at slikt har resultert i tap på millionbeløp for bedrifter. Og skurkane er vanskelege å spore og straffe. Vi snakkar om ei
viss lovløyse i «wild wild west»-stil,
påpeiker Roar Thon i NSM.
Også andre instansar som til dømes
NorSIS og Cyberforsvaret er med på å drive
fram tryggingsvisdomen denne
haustmånaden – i år for tredje gong og
meir omfattande enn før.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Fleire hundre militære frå alle forsvarsgreiner er involvert
i paraden frå Slottsbakken når Stortinget opnar 9. oktober.
Diskusjonen dreier seg i hovedsak om Forsvaret
får god nok operativ effekt ut av den tid og ressurser som legges ned i utdanningen av vernepliktige. Spørsmålet er godt, og det var akkurat det
samme vi stilte under utarbeidelsen av forsvarsjefens fagmilitære råd i 2011.
I dette rådet ble det slått fast at Forsvaret kunne forbedre fleksibiliteten og tilgjengeligheten til flere operative avdelinger ved å utvikle verneplikten. Forslagene siktet mot en førstegangstjeneste som bedre
tok høyde for økte krav til å betjene moderne
materiell og større kompleksitet i operasjoner.
Sammen med en større andel vervede og mulighet
for å kalle inn igjen nylig utdannede mannskaper gir
dette økt tilgjengelighet og bedre beredskap.
De fagmilitære rådene ble fulgt i langtidsplanen for
perioden 2013 – 2016 (Prop. 73 S). Hæren er derfor i
dag i ferd med å bygge opp en hurtig reaksjonsstyrke
på Setermoen, tilsvarende Telemark bataljon på
Rena. Når dette er gjort, vil Forsvaret ha en hurtig
reaksjonsstyrke både i sør og i nord. I begge disse
avdelingene vil vervet personell bekle stillinger som
stiller store krav til kompetanse og ferdigheter, mens
vernepliktige vil besette stillinger som krever kortere
utdanningstid. I dette systemet vil vernepliktige og
vervede jobbe side om side, og soldater inne til førstegangstjeneste vil ha erfarne soldater rundt seg som
de raskt kan lære fra.
Forsvaret har ni hovedoppgaver gitt av Stortinget.
Vernepliktige inne til førstegangstjenesten er i dag
vitale i løsningen av alle disse. Og, dagens vernepliktige er ressurssterke soldater som bidrar til denne
oppgaveløsingen på en svært god måte. I tillegg til å
utgjøre et vesentlig element i den daglige operative
virksomheten må vi heller ikke glemme at førstegangstjenesten også danner grunnlaget for blant
annet verving, grunnleggende befalsutdanning, tjeneste i utenlandsoperasjoner og styrkeproduksjon til
Heimevernet.
Kritikken mot verneplikten oppleves som utdatert.
Forsvaret har allerede sett kjernen i de utfordringer
som bringes frem, og er i full gang med å tilpasse
verneplikten til dagens behov. Verneplikten vil fortsatt være fundamentet i det norske forsvaret – ett
moderne innsatsforsvar tilpasset vår tids utfordringer.
Harald Sunde,
forsvarssjef
Et annet grep som gjøres, er å gi et begrenset antall
vernepliktige 18 måneders tjeneste. En slik tjeneste
baseres på frivillighet, og ivaretar økte krav til
kvalitet og kompleksitet som stilles i enkelte funksjoner. Et eksempel er grensevakten.
En tredje, og for Forsvaret svært viktig endring, er
vedtaket om innføringen av en kjønnsnøytral verneplikt. Det er en god løsning for samfunnet og Forsvaret at vi i fremtiden kan rekruttere til førstegangstjenesten blant hele, ikke bare halve, befolkningen.
«Kritikken mot verneplikten oppleves som utdatert»
akkurat nå
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang JENS BARLAND,
Førsteamanuensis ved
Høgskolen i Gjøvik.
Tenk hvordan nettet har gjort vår hverdag
enklere og hele samfunnet mer effektivt og
velfungerende på alle måter. Og sårbart.
Balaklava til middag i messa! Rettelse,
bakalao til middag! #utstyrskontroll
#forsvaret #mat
«Diplomatiet vant første runde», melder Aftenposten om Syria-avtalen. Nei, to års krig, 100 000
drept. Ingen første runde, og knapt en seier.
Utredet av Forsvarets egne leger for skade.
Ikke godt nok for Statens pensjonskasse.
Ikke rart veteraner stempler ut...
Følge oss også på
@SORHUSA
@ROSSAVIK
@SVEINBREKKE
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
tre kjappe
klipp
Veteranene
Omvask
At veteraner sliter så sterkt at de
ikke engang har et sted å bo, er
noe som må tas på største alvor.
I stedet for historier om store bragder og heltedåder kommer vi til å
sitte og forklare barnebarna våre hva en mikrofiberklut er.
President Odd Helge Olsen i Norges
Veteranforbund for Internasjonale
operasjoner til Dagsavisen
Journalist Jens Petter Thomas i Soldatnytt, om omvask på kaserna.
FOTO: FORSVARET
Væpnet med tastatur
Nettet er samfunnets nye infrastruktur. I gammel krigføring
var det avgjørende å ramme knutepunkt for kommunikasjon. Det
sitter i barnelærdommen, formidlet i mange krigsfilmer med kamp
om bruer, trange pass, havner og flystriper. Prinsippet er det samme
for krigshandlinger på nettet, såkalt cyberkrigføring. Det gjelder å
overta kontrollen eller å slå ut vitale funksjoner hos fienden.
Cyberforsvaret er derfor blitt en logisk del av Forsvaret.
Afghanistan
Fra et rent militærhistorisk synspunkt er det
viktig å fastslå, at Afghanistan aldri før i historien har vært i besittelse av en bedre hær enn
tilfellet er nå.
David Vestenskov, militærhistoriker,
på kronikkplass i Politiken
I juniutgaven av Forsvarets forum kunne vi lese om spesialstyrker
og øvelser. To forskjeller fra tradisjonell krigføring er iøynefallende.
Det ene er hvordan man kan angripe fra distanse og uten vold. Det
kan være ren sabotasje via nettet eller tilsvarende uønskede inntrengninger. Et tastatur kan være tilstrekkelig våpen. Det andre er
asymmetrien. Det er ikke nødvendigvis to land i krig. Noen få
kriminelle kan angripe en stat eller nøkkelfunksjoner i en stat
parallelt med hvordan terrorister opererer.
Nato
Det finnes bare en organisasjon som har både
en uttrykt politisk vilje og den militære
kapasitet som kreves, og det er Nato. Men
Natos solidaritetsklausul gjelder bare medlemmer, og der
regnes ikke
Finland og
Sverige.
Alle vanlige nettbrukere har nok erfart enten virus eller uønskede
hendelser på nett, ofte uten de store konsekvenser. Men det skal
ikke mer til enn et digitalt ID-tyveri eller at nettbetalinger stopper
opp før problemene eskalerer. For ikke å snakke om hvis
myndighetene ikke kan kommunisere digitalt, at fienden kan
snoke uten at vi vet om det, eller til og med overta styringen av
vitale systemer. Og hvem som er venn eller fiende, er heller ikke
godt å vite, man må bare ta høyde for at e-post er som postkort.
Med tanke på totalforsvarsevnen på dette feltet er det derfor helt
sentralt å utvikle kompetansen på bred front i samfunnet. Cyberkrigen er langt fra et militært anliggende alene, dette gjelder hele
samfunnet også i hverdagen. Videre er det viktig at vi utvikler
kunnskap og også kapasitet her i landet. Det er mange nok
eksempler på at utenlandske aktører kan ha andre lojaliteter. Kan vi
stole på hvordan informasjonen vår hos Microsoft, Apple, Google,
Facebook eller Huawei sikres?
Med slike perspektiver i trusselbildet var det derfor en god nyhet
da det nylig ble kjent at Høgskolen i Gjøvik nå oppretter et Center
for Cyber and Information Security (CCIS). Bak satsingen står også
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Cyberforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Telenor,
Statkraft, Statnett og Eidsiva, Økokrim, Kripos, Nasjonalt ID-senter,
PwC, Oppland fylkeskommune og kanskje flere kommer til.
Når disse største aktørene i cyber- og informasjonssikkerhet går
sammen, er det det største kompetanseløftet for fagfeltet noensinne.
«Cyberkrigen er langt fra et militært
anliggende alene, dette gjelder hele
samfunnet også i hverdagen»
14 OKTOBER 2013
Hufvudstadsbladet,
Helsingfors
Reisemål
Forsvarets anlegg på Jørstadmoen er et
populært reisemål. Men all uvissthet som i noen
år preget anlegget, er det selvsagt positivt og
viktig å få vist fram hvor rilktig det var å satse
videre nettopp på Jørstadmoen.
Gudbrandsdølen Dagningen på lederplass
Trangt
Etterretning
Fredstale
Hvordan kan Forsvaret forvente at
en grenader skal bli i Forsvaret i
seks eller ni år når man må bo på
et seksmannsrom i opp til et og et
halvt år av denne tiden?
Det er kanskje på tide at
Heimevernet oppdaterer sine
etterretningsopplysninger om
Hestneshalvøya?
Dialogen mellom mennesker er grunnlaget for
alt fredsarbeid, inkludert dialog med fienden.
Men det er viktig å huske at det ikke er hva vi
sier som er viktigst. Det avgjørende er hva vi
gjør, og hvordan budskapet forstås og mottas.
Thor Gjermund Hjelseng, hovedvernombud,
på debattmøte i Heggelia, referert i Nordlys
Den samme maten
Beboerne får de samme porsjonene som ble servert da det var
militærleir på Hvalsmoen.
Mottaksleder Tove Brorson til Ringerikes
Blad, etter at flere asylsøkere har sagt at
norsk mat er vond og dårlig
Dalane Tidende, om HV-øvelsen
nær skole og barnehager.
Før valget
Norge er blitt en dødelig krigsnasjon. Regjering og storting vil
helst ikke snakke om det. Men krig
er politikk og burde vært et viktig
tema i valgkampen.
Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens
Gang 15 dager før stortingsvalget
Generalmajor Robert Mood, holdt fredstalen under Christian
Frederik-dagene i Moss, referert i Moss Avis
Økt innsyn
Engstelige etterretningsoffiserer gjør også klokt
i å huske på at risikoen for lekkasjer historisk
har vært størst fra kilder innad i e-tjenesten.
Aftenposten, som vil ha økt innsyn i EOS-utvalget,
på lederplass
Stillingen i dag
Glem kampflybasen
Vernepliktsforsvaret er i dag et resultat av ideologiske markeringer,
distriktspolitiske kompromisser og
delvis underfinansiering.
Glem sutring og omkamper. Glem kampflybasen. Nå må blikket rettes framover. Bodø
vil fortsatt være en ledende forsvarsby med
nærmere 700 militære arbeidsplasser.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen
til Aftenposten
Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør,
i Avisa Nordland
Navn: Kjetil Longva (41)
Stilling: Forsker og prosjektleder på FFI
Aktuell: Helseeffekter ammunisjon
– Overrasker det at dere i en studie har
påvist helseplager både ved gammel og
ny blyfri og blyholdig ammunisjon til
HK416?
– Vi har tidligere undersøkt utslippene fra
mange ulike våpen og ammunisjonstyper,
og forventet derfor at alle disse variantene
ville gi symptomer. I studien rapporterte
54 av 55 forsøkspersoner om luftveissymptomer; flertallet følte også en form
for feber eller sykdom. Men alle forsøkspersonene var symptomfrie i løpet av 65
timer. Våre skyttere oppholdt seg i telt
hvor vi målte gassene, og noen fikk
luftveisirritasjoner straks, mens metallfeber kom noen timer etter skyting.
Symptomene var sterkest ved bruk av den
første blyfrie (NM229).
– Hva med helseskader?
– Vi skiller mellom helseskade og helseplage. Vi har ikke grunnlag for å konkludere varige helseskader. Men det er
viktig å unngå gjentatte tilfeller av slike
helseplager, for vi kan ikke utelukke langtidseffekter. Derfor er det gitt pålegg om
ventilering og avgassovervåking av overbygde standplasser. Nå rapporteres det
færre problemer.
– Burde vi ikke bare gjort som svenskene og gått tilbake til blyammunisjon?
– Nei, vi mener den nye blyfrie ammunisjonen (NM255) er best ut fra et helseperspektiv. Det er godt kjent fra tidligere at
bly kan gi alvorlige helseskader.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
OKTOBER 2013 15
aktuelt » grenaderene
Kommer og går
Ytterst få grenaderer fornyer kontrakten med Forsvaret. Seks av ti slutter etter det første året.
FOTO: FORSVARET
En grenader er en vervet med tre års kontrakt, men kontrakten kan når som helst sies
opp.
Masteroppgaven til Jostein Andersen (bildet)
viser at hele 65 prosent slutter i
løpet av første året, bare ytterst få
fornyer kontrakten. Det er en utfordring for Forsvaret.
– Hvis Forsvaret tilfører
personellet kompetanse, bør det kreves
forutsigbarhet tilbake; da oppnås forsvarsevne.
Med så kort tjenenestetid som nå oppnås
praktiseres, blir det litt som utdanning av vernepliktige, de dimitteres når de er ferdig opplærte,
sier Andersen (32), som selv er inne i en
grenaderkontrakt på Setermoen.
Ordningen med grenaderer går tilbake til 60tallet, men det er de siste årenes profesjonalisering av Forsvaret som har økt andelen vervede. Hæren har rundt 800 av alle de drøyt 1200
grenaderene.
Tidligere undersøkelser viser at grenaderene
er misfornøyde med betingelsene, og ønsker
bedre karrieremuligheter på lavere nivå. Hæren
har i sin personellreform utviklet systemer for
ivaretakelse av spesialistkompetanse. Men
mange av forslagene i Hærstabens grenaderutredning fra i fjor ligger på et høyere beslutningsnivå.
– Mye avhenger av kompetansereformen. Forsvaret har ikke tallfestet hvor mange år man
ønsker å beholde en grenader, men det er
uttrykt ønske å beholde både grenaderer og
avdelingsbefal lengre enn hva tilfellet er i dag,
sier kaptein Stefan Johannessen, som utreder
nye personalordninger i Forsvarsdepartementet.
Andersen påviser i sin masteroppgave at
grenaderer ofte slutter når de har vært ute i en
operasjon, altså etter en økonomisk gunstig
periode. Det er tjenestetilleggene som gjør at
grenaderene tjener mer enn industriarbeideren.
– Grenaderene slutter ikke fordi lønna er høy,
KOMPETANSE: Grenaderene i Forsvaret slutter oftest etter bare ett års tjeneste.
men fordi de ikke synes jobben kompenseres
godt nok. For at grenaderene skal fylle den
rollen Stortinget har forutsatt, må grenaderordningen gis større forutsigbarhet, sier Andersen.
Oberstløytnant Geir Rune Sandnes i Hærstaben
(HST) sier det jobbes med både utdanningsordning og mer forutsigbarhet:
– Hæren ser på hvordan vi selekterer
grenaderer og om dette kan forbedres. Videre er
Krigsskolen og Hærens befalsskole i gang med å
utarbeide profesjonskurs for grenaderene tilpasset erfaring og de ulike kontraktsperiodene.
Oppstart er i 2014, forteller Sandnes i sommer
var det karriereskiftekurs.
– Dette skal videreføres. Det en form for avansert jobbsøkerkurs for overgang til sivil karriere,
og vi mener det bidrar til anerkjennelse, forutsigbarhet og ivaretakelse av grenaderene og at
tjenestetiden blir forlenget. Sandnes avviser at
18 måneders førstegangstjeneste kan bli en
erstatning for grenaderene.
– Heller en rekrutteringskilde, sier han.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Konklusjoner
Jostein Andersen har fire hovedfunn i sin masteroppgave.
■ Utenlandsoperasjoner er motiverende. Penger står høyt oppe på lista for å fortsette.
■ Høy sluttrate etter at utenlandsoperasjon er gjennomført.
■ Sluttraten synker ikke. Forsvaret har fjernet utdanningsstipend og gratis bolig.
■ Grenaderene slutter om sommeren, som de fleste vernepliktige.
tall
9,3
millioner kroner får Forsvaret for salg av våpenteknisk materiell til
de baltiske stater i år. Det er noen hundre MG 3 og 12,7 mitraljøser
samt 1300 MP 5 maskinpistoler, skarpskytterrifler, reservedeler og
magasiner som nå skal selges til Estlands militære styrker. I tillegg selges 250
maskinpistoler til deres politi og grensevaktstyrker. Det er donert og solgt mye
overskuddsmateriell til de tre baltiske land de siste årene, og de har ytret ønske
om mer handel fram til 2016, både våpen og kjøretøyer.
16 OKTOBER 2013
142
millioner kroner koster det nye kjøkken- og messebygget i Rustaleiren. Det bygges på tomta til et
gammelt messebygg - like ved det nye administrasjonsbygget til Hæren, og vil erstatte fire eldre kjøkken på
Bardufoss. Det nye bygget får 650 spiseplasser og blir på 4 000
kvadratmeter. Bygget skal tas i bruk sommeren 2015, og entreprenør er Storegga i Målselv.
OKTOBER 2013 17
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Hetherington vaks opp i Byen
Southport nord for Liverpool.
Like etter enda skolegang arva
han 5000 pund frå bestemor si
som gjorde det mogleg for han å
oppfylle ein draum om å reise
utanlands. Han reiste rundt i India,
Kina og Tibet i to år. Dette vekte
interessa for å dokumentere det
han såg. Heime i England gjekk
han så på kveldsskole i fire år for å
lære seg fotografering og seinare
fotojournalistikk på universitetsnivå.
Hans første arbeid som fotograf
blei for «the Big Issue», eit
gatemagasin som vert selt av
sosialklientar i London. Det neste
tiåret reiste han ut og dokumenterte det urolege Vest-Afrika. Hans
dokumentasjon av overgrep i
Liberia opprørte presidenten i
landet, Charles Taylor, som sende
ut to dødsskvadronar med berre
eitt føremål: å drepe
Hetherington.
Det var bilda hans og dokumentarfilmen laga saman med journalisten Sebastian Junger frå
krigen i Afghanistan, som gjorde
ham verdskjend. Filmen
«Restrepo», som handla om
kampane i Korengal-dalen i løpet
av eitt år, blei nominert til ein
Oscar i dokumentarfilmkategorien.
Hetherington fotograferte
seinare borgarkrigen i Libya sett
frå opprørarane si side. I byen
Misrata vart han og kollega og
venn Chris Hondros drepne i eit
bombekastaråtak frå Ghaddafis
soldatar.
Kjelder: Vanity Fair, Wikipedia,
BBC og the Guardian.
18 OKTOBER 2013
FOTO: TIM HETHERINGTON, MAGNUM, ALL OVER PRESS
Fotografen:
Tim
Hetherington
(5/12-197020/4-2011)
Utmatta etter kamp
i Afghanistan
Ein soldat frå andre
bataljon i det amerikanske
503 infanteriregiment søkk
saman i utmatting etter
kampar i Korengaldalen i
det nordaustre hjørnet av
Afghanistan. Bildet blei
kåra til årets bilde av World
Press Photo i 2007. Det er
henta frå ein reportasje i
bladet Vanity Fair som
følgde tropp 2 frå Battle
Company i fleire veker med
særdeles harde kampar i
Kunar-provinsen.
Hetherington blei overraska over valet av dette til
årets bilde, men uttalte at
han sjølv var like utmatta
som soldaten på bildet
etter kampane denne
dagen.
ARNE FLAATEN [email protected]
OKTOBER 2013 19
aktuelt » veterankonferansen
LEDER AN: Byrådsleder Dag Inge Ulstein og orlogskaptein
Christian Øxnevad-Gundersen vil fortsette samarbeidet for å
skape en god veteranpolitikk.
Veterankonferansen 2013
■ Hvor: Bergen, Salem konferansesal
■ Når: 22. til 24. oktober
■ Deltakere: 400 fra Forsvaret er invitert
■ Gjester: 250 fra næringsliv og høyskolemiljø er invitert.
■ Festmottakelse: Haakonshall 22. oktober
■ Festbankett: 23. oktober
Byen er Bergen og...
Planen
er klar
Bergen vil gå i front som en av Norges
beste kommuner å være veteran i.
– Jeg blir smått flau over å se hvor lite vi har
fått til med veteranpolitikken tidligere, særlig når
vi sammenligner oss med andre land.
Ordene faller fra Dag Inge Ulstein, byrådslederen og KrF-politikeren som har en lederrolle i
utarbeidelsen av Norges første kommunale veteranplan. Bergen er en av kommunene med flest
veteraner (anslagsvis 1500-2000), og dersom
veteranpolitikken skinner bak de syv fjell, håper
de å lede an med et godt eksempel for resten av
landet.
– En tverrfaglig og helhetlig tilnærming
på et kommunalt nivå må til for å få en god
20 OKTOBER 2013
veteranoppfølging, sier Ulstein, og fortsetter:
– Jeg har sett flere veteraner som ikke har vært
syke nok til å få den oppfølgingen de trenger, og
jeg har møtt mange som har så sterke opplevelser
at de ikke kan stå i arbeidslivet. Likevel sitter de
på veldig viktige erfaringer.
Flere tiltak. Veteranplanen til Bergen kommune
er fortsatt på planstadiet. Målet er at det i oktober
kan presenteres en skisse under Veterankonferansen i Bergen over hvilke tiltak som kan gjøre
veteranhverdagen bedre. Det handler kort sagt
om å anerkjenne den innsatsen veteraner har
gjort, følge opp de som vender hjem etter utenlandstjeneste, og ta vare på dem som måtte
trenge hjelp.
– Veteranene utgjør en enorm ressurs, og å
anerkjenne det er et ansvar vi har som land og
kommune, sier Ulstein.
Ifølge byrådslederen kan det blant annet være
aktuelt å bringe inn veteraner som foredragsholdere på skoler slik at de kan dele av erfaringen
de har. I tillegg skal det være en god og koordinert
overgang når det offentlige helsevesenet tar over
ansvaret etter Forsvaret.
– Det er veldig naturlig at vi samarbeider tett
med kommunen. Vi vil være til støtte og hjelp og
tydelige på hva vi etterspør, sier orlogskaptein
Christian Øxnevad-Gundersen ved veterankontoret i Sjøforsvaret.
– Vi er helt avhengige av å jobbe tett sammen
med Forsvaret fordi det er de som sitter med kompetansen, fortsetter Ulstein.
Nav tar tak. En av etatene som har satt seg som
mål å følge veteranene opp på en bedre måte, er
Nav i Hordaland. Fem minutters gange fra Fiskebrygga i Bergen møter F Rune Hove Hansen
som er fylkeskoordinator for Nav. Han forteller at
han har vært i tett kontakt med Sjøforsvaret den
senere tiden, sist i forbindelse med veteranene
som går i land etter måneder i Operation Ocean
Shield i Adenbukta.
– Vi har rådgivende overleger i Nav. Noen av
disse også er ansatt i Forsvaret. Samarbeidet vi
har med Forsvaret, og veteranorganisasjonene
har vært avgjørende for å få forståelse for veteranbegrepet og hva det innebærer, sier Hove Hansen
som tok kontakt med veteranorganisasjonene
umiddelbart etter han startet med dette arbeidet.
Til tross for at etaten har kommet et stykke på
vei i Bergen, blant annet ved at det ved Nav
arbeidsrådgiving jobber pyskologer med innsikt
veteranproblemstillinger, medgir han at det fortsatt er en vei å gå.
– Vi har fortsatt organisatoriske grep vi må
gjøre, og gi enda mer opplæring til våre ansatte.
Målet er at flere av saksbehandlerne våre ved alle
kontorer skal ha kjennskap til problemstillinger
knyttet til veteraner, sier Hove Hansen.
– Vår etat må være synlig når veteraner vender
hjem slik at de vet at det er hjelp å få.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
»
OKTOBER 2013 21
MINNER: Ei ødelagt skulder og ei blodig t-skjorte
er blant Ronny Kristoffersens minner fra Afghanistan. På veterankonferansen i Bergen vil han
snakke om sine erfaringer. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
aktuelt ›› veterankonferansen
Merket for livet
I Afghanistan ødela en Taliban-kule
skulderen til Ronny Kristoffersen.
Det var en juninatt i 2007 den daværende kapteinløytnanten skulle ta sin vakt i MOT-laget som hadde slått
leir utenfor en landsby. De var fem timers kjøring fra
Mazar-e-Sharif. Plutselig skimtet han tre silhuetter på ti
meters hold. Han anropte dem på afghansk, men de svarte
med å skyte. Ronny kjente en sviende smerte i skuldra da
han ble slått i bakken av kula. Han klarte å besvare ilden først med Glock-pistolen - deretter G-36-rifla med
nattoptikk.
Skuddvekslingen vekket resten av patruljen på seks, og
laget klarte å slå angrepet tilbake. To opprørere døde og én
ble skadd.
– Lege var mange timer unna, men i Kystjegerkommandoen har vi en solid førstehjelpsutdanning. Blødningene ble stanset og jeg fikk ringt hjem til kona, sier Kristoffersen. Han er i dag nestkommanderende på Kystjegerkommandoen (KJK) i Harstad.
Kristoffersen har skrevet en masteroppgave om hendelsen, han har også engasjert seg i veteranarbeidet ved å
stille opp i møter.
– Jeg vil ikke fraråde folk å reise ut, men den enkelte må
være bevisst hva de risikerer hvis de blir skadet. De tyske
legene gjorde en fin innsats med skulderen min på feltsykehuset i Meymaneh, men den blir aldri bra igjen. Fortsatt må
jeg iblant ta smertestillende eller bruke et elektrisk apparat
for å bedøve nervetrådene, forklarer veteranen som fikk tre
måneder som operatør i Afghanistan.
Han har lært mye om seg selv og føler mestring; det tilskriver han gode forberedelser både fysisk og psykisk og at
MOT-laget var et sammensveiset team.
– Men her hjemme skorter det på det medisinske behandlingsapparatet, på forståelse og anerkjenning og som nevnt
forsikringsprosessen i etterkant av hendelser. Men det er
bedre i dag enn da jeg reiste ut i 2007, sier Kristoffersen.
Vil ut igjen. Han er en av relativt få norske med skuddskade
fra Afghanistan. Kalashnikov-kula knuste mye av skuldra
og har gjort ham 30 prosent medisinsk invalid. Selv seks år
i ettertid plages han av store smerter.
– Jeg kan ikke bli operatør igjen, men jeg kan ha en stabsjobb – og jeg vil ut igjen. Det applauderer selvfølgelig ikke
familien min; kanskje er jeg egosentrisk, men kona mi
skjønner at det er viktig for min profesjon.
Han roser oppfølginga han har fått fra Marinens jegervåpen og KJK, men er tilsvarende misfornøyd med både
Statens pensjonskasse og Nav:
– Jeg var delvis sykemeldt halvannet år etter skaden, og
en sterk avdeling tok vare på meg og la til rette. Jeg jobbet
som troppssjef, men kroppen mestra det ikke helt. Kampen
mot pensjonskassen var derimot tøffere. Det var motstand
og mistenkeliggjøring og jeg brukte over tre år – med sivil
advokat – for å dokumentere og sannsynliggjøre min
skade. Det endte i et rettsforlik langt unna det jeg mente
var rettferdig, sier orlogskapteinen.
NB!
Ronny Kristoffersen skal snakke om sine erfaringer
på den nasjonale veterankonferansen i Bergen 22. til
24. oktober.
Risiko. Han beskriver pensjonskassen som sitt forsikringsselskap, men mener det ideelle hadde vært at Forsvaret forskutterte erstatningen og tok kampen om det økonomiske
oppgjøret.
– Veteraner burde vært forskånet fra det tøffe løpet mot
Statens pensjonskasse.
22 OKTOBER 2013
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
TRUFFET: Her blir Ronny Kristoffersen behandlet av norsk personell etter å
ha blitt skutt i skuldra fra ti meters hold.
FOTO: PRIVAT
aktuelt
DØDELIG
SKJØNNHET
330-skvadronen trener breredning
på vakre og farlige Nigardsbreen.
24 OKTOBER 2013
»
OKTOBER 2013 25
aktuelt ›› breredning
Fakta
■ 330-skvadronen gjennomfører
faguke med redningstrening
hvert år.
■ De trener på oppdragene sine
innenfor redning på bre, fjell, elv,
i urbane områder og snøskred.
■ For å bli redningsmann kreves
det sykepleierutdannelse eller
fagbrev som ambulansemedarbeider.
■ 330-skvadronen har base på
Banak, Bodø, Florø, Rygge, Sola
og Ørland.
REDNING: Et Sea King helikopter lander etter å ha plukket opp to turister som har gått seg fast i fjellet.
«Det har vært tilfeller hvor vi har brukt frostvæske og motorsag for å få personer løs»
JOSTEIN AASEN, tindeveileder
Tindeveileder Jostein Aasen kikker ned i et
sirkelformet smeltehull i isbreen. Rundt står fire
redningsmenn fra 330 skvadronen i signalfargede jakker. Han plukker opp en isklump og
hiver den ned i hullet som akkurat er stort nok
til å sluke et menneske. Isklumpen forsvinner
ned i mørket. Flere sekunder senere kommer et
svakt ekko fra dypet.
– Faller en person ned her, så er det vanskelig å
hente ham opp igjen. Hullet blir smalere slik at
man kiler seg fast. Blir man liggende lenge nok,
så vil kroppsvarmen smelte isen rundt. Etter
noen timer fryser man fast til breen. Det har vært
tilfeller hvor vi har brukt frostvæske og
motorsag for å få personer løs, sier Aasen.
– Det er egentlig sjelden med redningsoppdrag
på bre. Men når det først skjer, så innebærer det
ofte fall med store skader på pasienten. Redningsteknikkene på isbre er ofte de
samme som benyttes under andre
forhold, sier kaptein Lasse
Coucheron (bildet) fra 330skvadronen.
Han er senior redningsmann og en
av de mest erfarne på kurset. Det
skrangler når han beveger seg over isen. Fra
klatreselen henger isskruer og karabinkroker. På
beina sitter stegjernene og i hånden en isøks som
brukes når han går sikksakk mellom taggete spir
og store svarte revner i snøen.
Nigardsbreen. Den erfarne tindeveilederen er instruktør for 13 redningsmenn som er på breredningskurs i Jostedalen. Den siste uka har de lært
å bevege seg trygt blant sprekker og smeltehull i
isen. Disse oppstår når vann blir liggende på
overflaten og sakte graver seg flere titalls meter
nedover islagene.
Bresprekk. Den avsluttende øvelsen handler om
26 OKTOBER 2013
å redde skadde personer ut av bresprekker. En
av kursdeltagerne er Lars Markengbakken som
firer seg ned og blir slukt av snøen. Kollegene
Ingve Horgen og Alexander Jullum borer isskruer
og lager et intrikat taljesystem for å heise ham
opp. På skuldra har de avdelingsmerket med
påskriften «330-skvadronen - Vi redder liv».
– Vi har standardprosedyrer for slike oppdrag.
Alt må gå automatisk. I virkelige situasjoner er det
lett å bli stresset av støy fra helikopteret og stygge
skader på pasienten, forteller de.
Meningsfullt. Et kvarter senere dukker Markeng-
bakken opp over kanten og vrir isvannet ut av
hanskene. Han er bosatt på Toten like ved Mjøsas
bredd, men er stasjonert på Rygge hvor redningsaksjoner i Oslofjorden er en del av hverdagen.
– Jeg liker allsidigheten, og at man har en meningsfull jobb, sier han.
Med 19 års erfaring har han vært med på mange
krevende oppdrag.
– Noe av det mest utfordrende er redningsoppdrag på sjøen i snøstorm og høye bølger. Det å fire
seg ned på et dekk som beveger seg kraftig opp og
ned, er utvilsomt farlig. Det er mye krefter i sving,
og redningsmannen er det svake leddet.
Stikkflamme. Disse kreftene fikk han
oppleve på kroppen for noen år tilbake.
»
KLATRING:
Redningsteknikkene
som brukes på isbre
er ofte identiske med
de som brukes i
fjellredning.
ISSKRUE: Senior redningsmann Lasse Coucheron lager sikringspunkter til tauet før han firer seg ned til personen som har havnet i bresprekken.
«En viss risiko må man akseptere når man har en jobb som dette»
LARS MARKENGBAKKEN, 330-skvadronen
– Det oppstår mye statisk elektrisitet fra
rotorene når vi henger i vaieren under
helikopteret. Vi har en jordingskabel med et
blylodd i enden under oss. Når denne treffer
dekket, så ser man gjerne en gnist. Men ved et
tilfelle skjedde en elektrisk utladning mellom
meg og metallet i skipssiden. Det var et kraftig
lysglimt, og jeg ble truffet av en enorm stikkflamme.
Resultatet ble en uke på intensiven på Hammerfest sykehus med forstyrrelser i hjerterytmen.
– Det var som å putte fingrene i stikkontakten.
En viss risiko må man akseptere når man har en
jobb som dette, sier Markengbakken.
IDYLLISK: Det er lett å forstå hvorfor turistene
strømmer til Jostedalen. Men uten gode nok
kunnskaper kan breturen fort bli et mareritt.
Sea King. – Vi har heldigvis ikke hatt alvorlige
hendelser hvor redningsmenn har mistet livet
eller fått varige skader. Men blåmerker er en del
av hverdagen, sier Lasse Coucheron på Jostedalen hotell kvelden i forveien. Herfra er det
bare en kort kjøretur gjennom vill og vakker
natur opp til Nigardsbreen.
Mens kursdeltagerne slapper av etter en lang
dag på breen, sirkler et Sea King, helikopter over
fjellene. I skumringen søker mannskapet
ombord etter to turister som har gått seg fast
oppe i lia. Klapringen av rotorblader får
vinduene til å riste da helikopteret kommer inn
lavt og lander på et jorde utenfor. Redningsmannen kommer springende gjennom det høye
gresset.
– Vi har plukket opp to tsjekkiske turister. I
helga var vi to ganger inne ved for å hente folk
med bruddskader fra breen. Ren rutine, forteller
han før helikopteret returnerer til basen i Florø.
Isblokk. Solen bryter gjennom skylaget idet redningsmennene starter turen ned fra breen. Foran
snømassene ligger en ødemark bestående av
blankskurt svaberg og pulverisert stein. Enorme
krefter har formet landskapet.
– For noen år tilbake var jeg på et oppdrag hvor
en brefront hadde kollapset over en gruppe turister. En person ble fanget under en isblokk på
størrelse med en stasjonsvogn, forteller kaptein
Torgeir Kjus. Han er redningsmann og leder for
alpin redningsgruppe i Bodø på fritiden.
– Vi skrudde isskruer i blokka for å forsøke å
løfte den vekk med helikopter. Til slutt fikk vi
flyttet den nok til at vi kunne frakte vekk den
døde, sier han.
Nedenfor breen har smeltevannet dannet en
smaragdfarget innsjø. Naturidyllen tiltrekker seg
hvert år tusenvis av breturister. Men skjønnheten kan også være farlig. På vei ned passerer vi
taulag med personer utstyrt med joggesko og
olabukse. På avstand ser de ut som maur som
kravler rundt på den enorme blågrå Nigardsbreen.
– Vi opplever at ambisjonene ofte er større enn
kunnskapen. Det har vært en økning i antallet
redningsoppdrag de siste årene. Vi blir nok ikke
overflødige med det første, sier Kjus.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
OKTOBER 2013 29
aktuelt
De bare fotsålene møter gulvet. Lårene
vibrerer raskt, men stille. Skjelvingen er
nesten ikke synlig.
– La kroppen gjøre jobben. Dette er vår
naturlige mekanisme for å håndtere
traumer og stress, forteller Dr. David Berceli.
Grunnleggeren av Trauma Releasing
Exercices (TRE) vandrer rundt blant tidligere norske soldater som ønsker å gi slipp
på spenninger. En gruppe er samlet i
Møllergata i Oslo. Amerikanerens T-skjorte
matcher de røde mattene og det sorte forhenget. Han har undervist i 35 ulike land,
deriblant for flere tusen soldater og krigsveteraner i USA, Sveits, New Zealand, Brasil,
Colombia og Argentina. Noen ønsker å lære
stressmestring. Andre er hjemsøkt av alvorlige krigstraumer.
Selvmordsbomber. – Jeg var i et totalt
mørke og såret mine aller nærmeste.
En 26 år gammel mann forteller sin historie på nettstedet YouTube. Uniformen til
US Marines er nå byttet ut med jeans og en
rutete skjorte. Amerikaneren har sterke
minner fra en selvmordsbomber. Å vende
tilbake til hverdagen var vanskelig.
Kroppens skjelvemekanisme ble et
vendepunkt.
«Jeg sov gjennom hele natten etter den
første dagen. Det høres kanskje ikke så
spesielt ut for deg, men for meg var det
stort. Jo mer jeg gjør øvelsene, jo flere
resultater ser jeg. Bekymringene mine er
redusert. Jeg har fått det bedre. Og jeg
behøver ikke en gang snakke om det som er
så vanskelig», forteller 26-åringen via nettstedet.
Han er en av flere amerikanske krigsveteraner som har publisert sin historie på
Internett. Han er også en av mange som har
blitt overrasket av skjelvingen. Når muskulaturen rister, frigjøres spenninger.
Samtidig sender kroppen signaler til
hjernen, som roer seg ned. Berceli bekrefter
at samtaler og terapi ofte ikke er nødvendig.
«Dette er nevrologi og ikke psykologi. Jeg
ser at de aller fleste er i stand til å hjelpe seg
selv.»
STRESSLESS
En Vietnam-veteran viser hvordan kroppens naturlige skjelving
kan frigjøre alt fra krigstraumer til hverdagsstress.
AVSLAPPET: – Hadde jeg blitt tilbudt noe lignende
for 30 år siden, hadde jeg sannsynligvis hatt et godt
liv i dag, sier krigsveteranen Tom Torgersen.
FOTO: KAI ELDØY NYGAARD
Sinne. En annen soldat kom hjem etter operasjoner i et av Iraks farligste områder.
Sønnen veltet et glass melk ved middagsbordet. Faren ble rasende og ropte.
Soldatens spenningsnivå var høyt, selv
lenge etter hjemkomsten.
– Reaksjonen er naturlig. Hjernen opptrer
som om han fortsatt er i fare og reagerer for
å beskytte ham. I Irak må hjernen reagere
lynraskt på en uventet lyd, forklarer TREgrunnleggeren.
Det er de primitive delene av hjernen som
reagerer instinktivt og overstyrer.
Veteranen greide ikke stoppe reaksjonen,
selv om han visste at det var sønnen, og
ikke en fiende, som lagde lyden.
– Han hadde ikke et psykisk problem. Han
trengte kun å skape en forandring i
nervesignalene. Det er nettopp det
skjelvemekanismen gjør, forklarer Berceli.
Indre uro. I salen i Møllergata i Oslo skinner
lyset gjennom vinduene. Berceli ber krigsveteranene legge seg ned på ryggen.
– La knærne falle ut til siden. Trekk
pusten dypt noen ganger, før dere løfter
knærne forsiktig.
Det tar ikke lang tid før skjelvingen
starter. Tom Torgersen lukker øynene. I
1979 reiste han til Libanon for første gang.
Han forteller om utstyr som ikke virket. Om
å bli skutt på uten å ha lov til å skyte tilbake. Han så overgrep mot lokalbefolkningen uten å kunne gripe inn.
– Jeg har hatt veldig mye indre uro etterpå
og møtte til slutt veggen, forteller han.
Etter én kursdag med TRE kjenner han en
forunderlig ro.
– Det var helt utrolig. Jeg mistrives i Oslo,
men etterpå var det behagelig å være der.
Jeg kunne til og med se en flyoppvisning og
syntes det var spennende. Tidligere har jeg
holdt meg langt unna alle påminnelser om
krig, forteller han to uker etter.
– Hadde jeg blitt tilbudt noe lignende for
30 år siden, hadde jeg sannsynligvis hatt et
bra liv i dag. Jeg kunne unngått å falle ut av
samfunn og arbeidsliv.
Inger Johannessen ligger ved siden av.
Også hun har fått i gang skjelvingen. Hun
var med Hærens ingeniørvåpen til Libanon
i 1985. Etter hjemkomsten var hun rastløs
og lettskremt. I dag blir hun lett stresset og
anspent i samvær med andre.
– Kurset hadde veldig stor innvirkning på
meg. Jeg var avslappet og rolig
etterpå og gjør øvelsene
regelmessig, forteller hun to
»
OKTOBER 2013 31
aktuelt ›› traumebehandling
Trauma
Releasing
Exercices
(TRE)
– For dårlig dokumentasjon
Sjefspsykiater Jon Gerhard Reichelt utelukker ikke at TRE-behandling kan hjelpe, men mener at dette
ikke er dokumentert.
■ Aktivisering av en
skjelvemekanisme i kroppen,
med hensikt å bearbeide
stress og traumer.
■ TRE blir i dag undervist i 35
land over hele verden.
■ Et prosjekt som undersøker
effekten av TRE pågår nå i det
amerikanske forsvaret.
Resultatet forventes å være
klart etter sommeren.
■ Berceli har undervist krigsveteraner både i Oslo og på
Bardufoss.
BRASIL: Dr. David Berceli (sivil, t.v.) har undervist i TRE til flere tusen soldater og krigsveteraner i USA,
Sveits, New Zealand, Brasil, Colombia og Argentina. Her sammen med brasiliansk militærpoliti og
psykoterapeut Jayme Panerai. FOTO: ANDREA OLIVIERA.
«Skjelving er kroppens sunne utladningsmekanisme»
utprøvd behandlingsmetode. Dokumentasjonen
på om terapiformen faktisk virker, er veldig tynn,
ifølge Jon Gerhard Reichelt, sjef psykiatri og
stressmestring i Forsvaret.
Han forklarer at skjelveteknikken og behandlingsformen «Trauma Releasing Exercices» (TRE)
er et privat initiativ som foreløpig ikke har stor
utbredelse.
– Det er et stort marked for stressmestringsteknikker, og det finnes mange ulike metoder. Vi har
forhørt oss med våre amerikanske samarbeidspartnere som opplyste at TRE ikke brukes i det
amerikanske forsvaret, forklarer han.
Oberstløytnant Reichelt utelukker likevel ikke
at terapiformen kan hjelpe.
– Noen mennesker får muligens hjelp gjennom
TRE. Dersom metoden blir internasjonalt
anerkjent, kan vi vurdere å innføre den i det
norske forsvaret. Vi driver behandling som er
basert på solid dokumentasjon, ikke minst siden
vi er en del av det offentlige apparat, og betales
over statsbudsjettet, sier han.
Nye metoder. F har vært i kontakt med flere
Sudan. Væpnede konflikter har vært helt sentral
Arrest. Under takvinduene i Møllergata har vib-
i utviklingen av TRE. David Berceli har jobbet ni
år i krigsområder. Det startet med Vietnamkrigen og fortsatte i Sudan, Libanon og Israel.
– Jeg deltok i flyvningene fra Japan til
Vietnam. Soldatene var fulle av liv da de ble
fraktet ut, og kom hjem med tomt blikk. Noe
alvorlig hadde skjedd.
I Sudan ble han oppmerksom på at barna ofte
skalv under bombeangrep. Etterpå lekte de og så
uberørt ut. De voksne ble derimot stadig mer
fraværende. Berceli påpeker at fysisk skjelving
ofte blir holdt igjen fordi det blir stemplet som
en svakhet. Også i dagliglivet blir en hånd eller
stemme som vibrerer, tolket negativt.
– Studier viser at skjelving er en naturlig
reaksjon. Det er kroppens sunne utladningsmekanisme. Skjelvingen gjør oss mer avslappet
og bedrer søvnen. Vi blir dermed styrket til å
møte en ny utfordring senere, understreker
Berceli.
Soldater er lært opp til å holde hodet kaldt, ta
kontroll og overvinne frykt, som er nødvendig i
en militær situasjon. En konsekvens er ofte
indre spenninger.
– Den som ønsker å være sterk, må la kroppen
avreagere. Soldater har fortalt meg at de har lært
seg å overvinne sinnet som kan komme i
ettertid. Det er ikke sunt. Systemet må roes ned,
mener han.
rasjonene begynt å vandre opp langs ryggraden.
Gestaltterapeut Bente Finnestad assisterer. I
1986 var hun med de norske styrkene til
Libanon.
– Reaksjonen etter hjemkomsten var voldsom.
Jeg sov med våpen ved siden av sengen og
utførte nattlige sjekkrunder i leiren ved
Gardermoen, forteller hun.
Gestaltterapeuten tror kunnskap om den
primitive delen av hjernen er viktig.
– Det hjelper å vite at uro og sinne kan skyldes
reptilhjernens aktivitet. En del skam blir borte.
I Libanon skalv Finnestad i tolv timer under
arrest.
– Jeg trodde jeg skulle bli drept. I ettertid har
jeg ikke hatt problemer knyttet til akkurat
denne episoden. Kroppen ryddet kanskje opp
der og da.
32 OKTOBER 2013
Snikskytter. Mange merker at noe er galt først
etter hjemkomsten.
– Å måtte løpe unna snikskyttere på vei til
matbutikken ble en naturlig del av livet,
minnes Berceli.
Han ble sterkt preget av å bo i byer der bomber
kunne gå av uten forvarsel. Trusler og
usikkerhet rådet 24 timer i døgnet.
– Jeg mistet troen på menneskeheten.
Hjemme i USA holdt jeg meg unna
folkemengder og steder der jeg ikke hadde kontroll. Å gå i matbutikker var veldig
skremmende. Jeg ble isolert, var sårbar for alle
slags sykdommer og hadde sterke fysiske spenninger.
Han forsøkte flere former for terapi uten å bli
bra. Som en del av sin egen friskgjøring, skapte
han TRE. Viktig var troen på at et nervesystem
som kan skrus opp, også må kunne dempes. Det
måtte finnes en av-knapp.
– I dag er jeg helt fri fra mine krigstraumer.
Hovedsakelig på grunn av skjelvemetoden.
andre eksperter innen traumeterapi, men svært
få har kjennskap til behandlingsformen TRE.
– Jeg har hørt om den, men kjenner ikke noen
terapeuter som bruker metoden. Derfor har jeg
ikke grunnlag for å uttale meg om TRE. Generelt
sett kan jeg si at kroppsorienterte behandlingsmetoder for å bearbeide traumatiske opplevelser
er blitt mye fokusert på de senere år, sier psykologspesialist Trine Anstorp i Regionalt ressurssenter om traumatisk stress, vold og selvmordsforebygging (region Øst).
– Overveldende erfaringer av frykt og stress kan
sette seg fast i kroppen og skape ubehag og
ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
– Dette er ikke en allmenn akseptert og
TYNT: Jon Germund Reichelt mener dokumentasjon om «TRE» er tynn.
psykiske symptomer. Å hjelpe kroppen til å
reagere på dette i ettertid, når faren er over, vil
ofte ha positiv effekt. Det kan gjøre at man legger
hendelsene bedre bak seg, utdyper hun.
Nye behandlingsformer må kunne vise til studier som bekrefter effekt for å bli anerkjent. Det
tar ofte lang tid, ifølge Anstorp.
– Som fagperson er jeg egentlig for alt som
hjelper pasientene. Men dersom hvem som helst
kan kalle seg terapeut innen en ny behandlingsmetode, uten å ha relevant bakgrunn, er det
problematisk, mener hun.
Psykoterapi i Forsvaret
■ I Forsvaret brukes først og fremst to
former for psykoterapi i stressmestring:
■ Kognitiv terapi. Pasienten får
innblikk i sine automatiske negative
tankespor og finner ut om de kan
være feilaktige.
■ EMDR (eye movement desensitization
and reprocessing). Pasienten bearbeider
traumatiske hendelser ved hjelp av oppmerksomhetsstimulering, for eksempel
gjennom øyebevegelser.
MARTE BOYE HAAKONSEN
Kilder: Store norske leksikon EDMR Norge
Vibrasjon. De norske veteranene blir bedt om å
legge seg over på siden for å hvile. Skjelvingen
stopper.
Tidligere samme dag snakket Berceli om risting på amerikanske landeveier. 70 prosent av
veteranene fra Vietnam-krigen hadde kjøpt
motorsykkel, ifølge en rapport. Kjøringen var
beroligende.
– En fortalte meg at TRE og motorsykkelen gir
noe av den samme følelsen. Begge skaper en vibrasjon som starter i hofta og beveger seg opp
langs ryggraden.
KAI ELDØY NYGAARD, frilansjournalist
– Får livsgleden og vitaliteten tilbake av behandlingen
Barbro Andersen, spesialist i
klinisk psykologi, driver opplæring
av TRE-terapeuter i Norge. Hun
benytter metoden i behandlinger.
– Det er overraskende mange
som finner igjen livsgleden og
vitaliteten etter skjelvingen. De får
en ny oppvåkning som er vedvarende, forteller
hun.
– Hvem fungerer TRE ikke på?
– Det fungerer på alle, men i noen tilfeller må
metoden tilpasses, for eksempel ved å gjøre
øvelsene sammen med en terapeut.
– Fins forsiktighetsregler?
– De med alvorlige traumer kan bli overveldet av
å gå ut av stillstand og få tilgang til egen vitalitet.
Ved slike tilfeller anbefales vibrasjon i små doser i
starten. Da får hjernen og nervesystemet tid til å
integrere forandringen. Alle andre kan gjøre
øvelsene dersom de er friske og i stand til å utføre
annen type trening.
Andersen mener soldater kan ha nytte av skjelvingen før operasjoner for å kunne være mest mulig
til stede. Etter operasjoner har nervesystemet godt
av å roes ned for at de sterke opplevelsene i minst
mulig grad skal berøre hverdagen.
OKTOBER 2013 33
Supersøtt
Forsvaret kjøper syltetøy og Nugatti
for 4,5 millionar kroner i år. No vil
ein dei dårlege etevanane til livs.
– Eg må ha to skiver med Nugatti
Sunn stilling i kort tid. Det er her Lena
til frukost kvar dag, seier Tahir Haider
Shah.
– På denne tida av døgnet er eg så
trøytt at eg ikkje tenkjer på kva eg et
så lenge det er enkelt, seier Håkon
Søndenå, og skuffar syltetøy på
frukost-cornflakesen.
Lie Bergheim skal prøve å utgjere ein
skilnad. For første gong har Forsvaret
fått på plass ei stilling som ernæringsfysiolog. Så langt har ho jobb berre ut
året, men sjefen hennar håper å få
behalde ein fulltids ernæringsfysiolog.
Interessa rundt kosthald har auka sterkt
blant norske vernepliktige, men
matvanane har slett ikkje betra seg i
same takt, konstaterer han.
Det er alvorleg for eit forsvar som skal
vere leiande på vinterkrig. I eit tøft
klima er ernæring ei enda viktigare
brikke enn elles. Mens andre land tilset
ernæringsfysiologar – USA har for
eksempel både trenar og ernæringsfysiolog i kvar brigade – så blir Noreg
hangande etter. Det opnar for lokale
løysingar som ikkje alltid er så gode:
– Otte nummer ein er eigentleg alle
som har lese for mange populærvitskaplege artiklar, seier Stenberg, og
fortel om avdelinga som prøvde å leggje
om til ekstremt feit kost. 70 prosent av
energien til soldatane kom frå feitt.
Resultat: ikkje betre yting, men mykje
meir magetrøbbel. Slikt kan verke på
ekstreme, arktiske ekspedisjonar etter
lang tilpassingstid, men ikkje for ei heil
avdeling i Forsvaret, konstaterer han.
Med profesjonell hjelp vonar Stenberg
å gjere maten som vert servert i For-
Millionar. Dei to frukostgjestene på
Jørstadmoen er ganske så gjennomsnittlege i matvegen. Den eine er
kanskje meir enn gjennomsnittet
glad i sterkt krydra mat; den andre
er kanskje trøyttare enn gjennomsnittet. Men den søte frukosten
deler dei med mange.
Altfor mange, ifølgje orlogskaptein Pål H. Stenberg i Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO). Han sit med tal som syner
at godt over 1 prosent av
kostøret i Forsvaret vert brukt
til Nugatti og syltetøy.
Forpleiingssjefen i FLO ser
at det ikkje er enkelt å få
soldatane til å ete riktig. Alt
frå sukker og feitt til lokale
sjefar som har forlese seg på
reportasjar om diverse
fantastiske diettar, går ut over
både den fysiske forma og
evna til å gjere jobben sin.
34 OKTOBER 2013
FOTO: GEORG MATHISEN
BØ
ØRSTE
TIAN N
IS
R
H
C
FOTO:
aktuelt
Ti på topp
Mest ete i mat i Forsvaret i 2012, målt i kroner.
1. Norvegia 27 % hotellbrett (Tine)
2 909 648
2. Kjøttdeig u/salt og vatn, finkverna 5 kg (Nortura)
2 195 722
3. Kjøttdeig Gilde (Nortura)
1 969 573
4. Cafitesse Medium Roast 2 l (Friele)
1 610 622
5. Roastbiff skiva 500 g (Nortura)
1 480 040
6. Hotellskinke skiva (Nortura)
1 399 452
7. Biffkarbonadar 90 g (Nortura)
1 255 673
8. Leverpostei 22 g (Stabburet)
1 242 631
9. Salami skiva (Nortura)
1 211 596
10. Stabbur-Makrell hakka 22 g (Stabburet)
1 119 324
I oversikta vert kvar enkelt pakningsstorleik rekna som ulike produkt – totalt vert
det for eksempel kjøpt inn Norvegia for 7,4 millionar kroner og kjøttdeig for 5,5
millionar når alle variantane er rekna med.
svaret, så mykje betre at det fører til betre prestasjonar og
høgare yteevne.
– Vi har avdelingar med fysisk krevjande teneste som ikkje
fokuserer på kosthald i det heile tatt. Det er skremmande, seier
Lena Lie Bergheim.
Salatbar. Det vert også drukke mykje juice rundt militære
frukostbord.
– Det kan forsvarast for ein tjueåring med fysisk krevjande
teneste. Men dersom dei held fram med å drikke juice som tørstedrikk når dei sluttar med den aktiviteten dei har i Forsvaret,
blir dei tjukke, seier han.
Samtidig er det slett ikkje slik at dagens soldatar berre vil ha
søt og feit mat. I ei undersøking som TNS Gallup gjorde for
FLO i fjor, viser det seg nemlig heilt klårt at dei mest nøgde
soldatane finst på dei avdelingane som kan tilby den beste
salatbaren.
– Mange stader har dei ikkje den skikkelege salatbaren, og
meiner kanskje at det held med ferdigblanda salat. Da blir det
opp til oss å jobbe med kjøkkenet, seier Stenberg. Han oppmodar avdelingane til å gjere salatbarane meir sexy og gjerne
tilby ekstra protein for eksempel i form av byggryn og
kikerter.
Kjøttfritt. Forsvaret bidrar ikkje til å gi betre haldningar til
sunn mat, ifølgje den same undersøkinga som er gjort blant
dei vernepliktige.
– Vi har ei pedagogisk utfordring, vedgår Stenberg, og
bruker søtpålegget som døme:
– De er ikkje nødvendigvis dei mest ønskte produkta. Vi
kjøper inn Nugatti for nesten to millionar kroner i året – det er
ein halv prosent av heile kostøret – og syltetøy for 2,5
millionar, fortel han.
FAST TAKST: To med Nugatti – det står alltid på frukostmenyen til Tahir Haider Shah.
OKTOBER 2013 35
livet
aktuelt ›› søt mat
Caroline Gundhus Nysted
om: det å være pårørende
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
■ Er gift med Thomas Nysted som ble skadet i Afghanistan
«Eg er for trøytt og tar berre det som er enkelt og kjapt»
HÅKON SØNDERNÅ, menig
FOTO: GEORG MATHISEN
Stenberg og Bergheim peiker på at sunnare mat
også er bra for miljøet. Litt mindre kjøtt bidrar til
at fleire i verda får mat, og til at klimagassutsleppa
blir lågare. – Vi luktar litt på «kjøttfri måndag».
Det finst mange utvegar for gode vegetarrettar, og
fleire kjøkken er interesserte i å prøve ut ein
middag i veka utan kjøtt, seier Stenberg.
Og når det gjeld søtpålegget:
– Det er godt med søtt etter eit måltid, og eg vil
ikkje Nugattien til livs. Men han treng ikkje stå på
bordet til tre av fire måltid, konstaterer forpleiingssjefen.
Profesjonell soldat
– profesjonell pårørende?
Droppar dessert. Det kan dei på Jørstadmoen,
Jeg er pårørende. Men også
meiner kjøkkensjef Knut A. Bjerkeli. Kor sunt dei
faktisk vel, varierer derimot.
– Elevane er mykje meir medvitne på fysisk
aktivitet og kva dei et. Men vi klarer ikkje å tvinge
ungdom i dag til å ete berre det som er sunt, seier
han.
– Det gjeld å plukke ut og tilby det som er bra.
Salatbar, frukt til frukost, gulrøter og slike ting,
konstaterer Bjerkeli.
Tahir Haider Shah har tenestegjort på både Terningmoen og Skjold. Når han samanliknar, kunne
han godt tenkt seg betre middagar og lunsjar på
Jørstadmoen – ein gong eller to i veka vurderer
han å kjøpe kebab eller pizza i staden for å ete
middag i messa. Men frukosten er han nøgd med.
– Han er ganske grei. Det er frukt å få, og så må eg
alltid ha Nugatti.
Håkon Søndenå er litt mindre medviten. Når
klokka nærmar seg sju, og han står og fyller ein
tallerken med cornflakes, mjølk og syltetøy, er det
autopiloten som rår.
– Om morgonen orkar eg ikkje å tenke så mykje
på kva eg skal ete. Eg er for trøytt og tar berre det
som er enkelt og kjapt, gjespar Søndenå.
ektefelle, datter, søster, tante, student
og kollega. Vi har alle ulike roller i
livet – noen er valgt, andre kommer
mer eller mindre til deg.
I 2009 ble jeg kjæresten til en soldat.
Jeg valgte mannen min, men da jeg
møtte ham var han allerede soldat.
Han kunne vært tannlege, lærer eller
bussjåfør, men han var soldat.
GEORG MATHISEN, frilansjournalist
leves ved første øyekast som passiv.
Den pårørende skal sitte hjemme og
vente, uten selv å kunne gjøre noe.
Den som sitter hjemme, har ingen
trening for å bli en «profesjonell
pårørende». Den pårørende må være
tålmodig, nøktern og balansert, må
være sterk og holde ut. Slik tenkte jeg
i begynnelsen, og fortsatt er det
viktige egenskaper. Men aller viktigst
er det kanskje at den pårørende
anerkjenner og tar innover seg at ens
eget liv fortsatt er viktig. At man ikke
bare kan sitte og vente, ikke bare telle
dager hvis soldaten er ute på oppdrag,
men tvert i mot fokusere på sitt eget
liv og sine egne oppgaver. Da gjør
man seg selv og soldaten en stor tjeneste.
Vi velger til en viss grad å være pårør-
MORGENTRØTT: Håkon Søndenå er en av dem som Forsvaret kan få til å spise sunnere hvis de
riktige valgene er på plass.
ende selv. Vi tar et valg den dagen vi
velger å gå inn i et forhold med en
soldat.
Vet vi hva vi går til?
Jeg visste ikke. Over tid forstår man
mer og mer hva det vil si å være en
pårørende til en soldat. Selv fikk jeg
erfare de ytterste konsekvensene av et
slikt valg. I dag vet jeg atskillig mer
om hva det innebærer å være en
pårørende enn da jeg møtte han første
gang.
Fortsatt kan jeg ta meg selv i å tenke
«hvorfor akkurat min kjæreste?».
Men så må man også huske at det er
nettopp vår mann, bror eller sønn
som ønsker å gjøre en forskjell, og
som har kompetansen til det.
Jeg har selv fått erfare hvor vanskelig
denne oppgaven kan være, og hvor
viktig den er den dagen noe uforutsett
inntreffer. Den pårørende fyller en
støttefunksjon som ingen andre kan
fylle, verken Forsvaret eller profesjonelle terapeuter. Det jeg ikke visste
da jeg ble sammen med en soldat,
men som jeg vet med sikkerhet i dag,
er dette:
Den beste støtten yter du hvis du
ikke avskriver deg selv, men klarer å
fokusere på ditt eget liv og din egen
karriere.
Soldatens rolle er aktiv. Soldatens
Unødvendig med bøtter av proteinpulver
– Ute på avdelingane kan vi finne bøtter med
proteinpulver. Men dei som meiner at de ikkje får
nok protein i maten i Forsvaret, har ikkje mykje
greie på det. Dei har berre høyrt det av andre, som
i sin tur har lese ein eller annan studie og funne
ut at du må ha tilskott, i alle fall om du trener ein
36 OKTOBER 2013
gong i veka, seier Pål H. Stenberg.
– I Afghanistan ser vi nokre som har sett seg
svære seksmånadersmål om å pumpe og kome
heim. Somme av dei skal rett og slett overraske
kona. Vi ser pulver og kosttilskott der også. Der er
det iallfall ikkje nødvendig med så mykje protein
når dei får tilbod om tre varmrettar til frukost og
lunsj, seier Stenberg.
– Vi veit det ikkje er mogleg å få proteinpulver
heilt ut av Forsvaret, men vi skulle gjerne hatt litt
betre kontroll på det, seier Lena Lie Bergheim.
jobb er å påvirke omgivelsene sine, å
gjøre en jobb. Dette er de lært opp til i
mange år, med beinhard trening, kurs
og øvelser. Den pårørendes jobb opp-
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
PS: Les anmeldelse av boken til Thomas
Nysted og Caroline Gundhus Nysted på side 66
«Den beste støtten yter du hvis du ikke avskriver deg selv»
OKTOBER 2013 37
dokument
TIL VÆRS: Et kjapt kast fra fenrik Cato Johansen og Raven-drona er i lufta.
I dag opererer Forsvaret overvåkingsdroner i små
størrelser. Om noen år kan norske offiserer styre
førerløse fly på størrelse med passasjerfly.
38 OKTOBER 2013
»
SMÅTT
BLIR STORT
OKTOBER 2013 39
dokument ›› førerløse fly
FOTO: PAAL RAVNAAS
Ordboka
■ Drone: radiostyrt, førerløst fly til
fotografering, rekognosering eller som
artillerimål. Droner kalles i Forsvaret også
for UAV, UAS, MUAS, TUAS, MALE og
HALE – avhengig av type drone.
Kilde: www.nob-ordbok.uio.no
«Jeg tror flere flygere vil vurdere
denne muligheten seriøst»
ESKIL AMDAL, testpilot
FOTO: LARS BREDE GRØNDAHL
SPENNENDE: Testpilot Eskil Amdal synes droner er spennende.
SHAPER DET TIL: I Natos hovedkvarter i Brussel jobber mange nå med den fremtidige dronebasen. Fra venstre major Vidar Legreid, oberstløytnant Arle
Brustad, oberst Uwe Klein, ressursråd ved den norske ambasaden Morten Rognmo, generalmajor Trond R. Karlsen og oberstløytnant Petr Sykora.
I nesten to mils høyde skal Nato fra 2018
kunne bruke amerikanskproduserte ubemannede overvåkingsfly til å overvåke alt fra
militære operasjoner til kriser og katastrofer.
Fem Global Hawk overvåkingsdroner skal ha
sin Nato-base på Sicilia i Italia, der USA har operert et ukjent antall nær identiske droner frem
til nå. Veien frem til realisering av vedtaket fra
forsvarsministermøtet i Chicago for halvannet
år siden er lang, men sammen med 50 andre
offiserer jobber noen få nordmenn i Mons utenfor Brussel med å planlegge basens innhold: alt
fra kaffetraktere til bygningsmasse og antallet
40 OKTOBER 2013
droneoperatører, det siste i et antall på
rundt 30.
Trenger piloter. Nato skal selv utdanne operatørene, men mannskapet må komme fra
medlemslandene og med nødvendig erfaring fra
blant annet flyving, kommando og kontroll samt
etterretnings- og bildebygging.
Siden Norge vil være midt i et skifte av kampfly
om tre – fire år, oppfordres pensjonerte F-16flygere og andre piloter med erfaring om å
benytte muligheten som vil komme når Natobasen på Sicilia skal etableres.
– Om Norge sender oss jagerflypiloter eller
pilotene selv ønsker å komme, er det flott at vi
kan få tilgang til offiserer med en slik bakgrunn
og erfaring. Hvem vi eventuelt ender opp med
som operatører for våre droner, vil bare tiden
vise. Det sier den tyske obersten Uwe Klein, sjef
for innføring av Nato AGS (se fakta).
– Det er ikke usannsynlig at Luftforsvaret stiller
med slikt personell. Men vi har ennå ikke fått
oppdrag om hvor mange eller hvilken type
personell Norge eventuelt skal bidra med, sier
generalinspektør for Luftforsvaret, Finn Kristian
Hannestad.
Han ser for seg at noen få norske flygere og
personell kan jobbe med analyse og utvikling av
kapasiteten. F-16-personell fra Norge er ifølge
Hannestad høyaktuelle:
– Det er helt åpenbart at det er en av mange
videre karrieremuligheter for dem.
– Mange sier F-35 er det siste bemannende kampflyet Norge kjøper. Hva tror du?
– En gang i overskuelig framtid kan det skje at
vi tar i bruk bevæpnede droner. Om det skjer om
20 eller 50 år, er umulig å si.
Positive. På flygerskolen i USA får amerikanske
droneoperatører mye av den samme utdannelsen
som norske jagerflygere får. Men luftvingsjef
Bård Reidar Solheim i Bodø tror de unge flygerne
heller ønsker å fly F-35 fremfor å havne som operatører for en drone.
– En noe eldre pilot vil nok la seg friste. Og
kanskje en flyger som mister de nødvendige
papirene og havner i en kontorjobb. Det vil nok
være et ok avbrekk fra hverdagen her hjemme.
Samtidig er det en avgjørelse som
ofte en hel familie må ta når utenlands-oppdraget
spenner over tid, sier oberst Solheim.
Eskil Amdal er testpilot i Forsvarets logistikk-
organisasjon og har mange års erfaring fra forskjellige jagerfly i Norge.
– Personlig synes jeg utviklingen med droner
er veldig spennende. Men i flygermiljøet er det
jo egentlig ingen som har lyst til å slutte å fly.
Når det først skjer, kan en droneoperatørjobb i
Nato være en flott vei videre i karrieren, mener
Amdal. Han synes det mest interessante er å
være med å forme den kapasiteten Nato tar
høyde for i 2018.
– Jeg tror flere flygere vil
vurdere denne muligheten
seriøst, sier Amdal.
»
OKTOBER 2013 41
dokument ›› førerløse fly
LITE SYSTEM: Norges Raven-system er så lite at det får plass i et par ryggsekker.
» Ikke lenger aktive. Major Jan Ivar H. Lafjell deltok
som F-16-flyger under operasjonene over Kosovo
i 1999. Der ble overvåkingsdroner brukt flittig for
å innhente informasjon til koalisjonen som
utgjorde Operation Allied Force.
–Det er ganske annerledes å sitte i cockpit selv
fremfor det å styre en drone fra bakken. Likevel
er de i likhet med kampfly en høyoperativ plattform med en viktig rolle. Jeg er sikker på at
personell fra Luftforsvaret vil vurdere å søke seg
til dette, sier majoren som jobber i Kampflyseksjonen på Luftoperativt inspektorat.
– Tror du flere kampflypiloter ville vurdert å fly
droner dersom de bar våpen?
– Det er vel sannsynlig siden det å fly kampfly
hovedsakelig dreier seg om å levere våpen. Men
jeg tror i utgangspunktet det er vanskelig å
rekruttere droneflygere blant aktive kampflygere. Det er nok for spennende å sitte i flyet
selv. Imidlertid kan det være interessant for
kampflygere som ikke lenger er aktive, sier
Lafjell.
Flyr på Rena. Det er langt unna Global Hawkens
STORT SYSTEM: Det er fra store høyder Natos overvåkingsdroner skal skaffe oversikt i krise og krig. FOTO: NORTHROP GRUMMAN
overvåkingshøyde at det norske forsvaret
opererer sitt til nå eneste overvåkingsfly, Raven.
Faktisk er det bare rundt 1000 fot (ca. 300 meter).
I en åpning i skongen på Rena måler operatør
Håkon Eltoft i Panserbataljonen forholdene.
– Det er litt mye vind, men ellers er det flotte
flyforhold med strålende sol, forteller han.
Raven har helt andre dimensjoner enn det Nato
nå skal anskaffe. En Global Hawk har et vingespenn som et passasjerfly. Raven, som Forsvaret
anskaffet til Afghanistan-oppdraget i 2011, er så
lite at det demontert kan legges i en ryggsekk.
Operatør Eltoft er det førerløse miniflyets pilot.
– Flyet leverer video og bilder til støtte i operasjoner, forklarer major Eirik Thunold i Luftforsvarets utdanningsinspektorat (LUI).
Han er fagansvarlig for utdanning og
sertifisering av operatører til ubemannede flysystemer i Forsvaret.
– De er underlagt Forsvarets logistikkorganisasjon, får utdanning i Luftforsvaret og blir i praksis
operert av personell fra Hæren, utdyper Thunold.
Takeoff. Så tar Raven av. Et enkelt og bestemt kast
er det som skal til. Det durer avgårde for å innhente informasjon om «fi» som skjuler seg i
Renas dype skoger. Det vingler litt i vinden, men
snart holder det stø kurs. På bakken er to operatører. Én styrer med fjernkontroll, den andre
følger med på bildene som kameraet leverer til
skjermen i bilen.
– Det lager en del lyd, så vi kan ikke fly rett over
fienden uten å bli oppdaget. Derfor må vi øve på å
fly taktisk, forklarer Eltoft.
Han har jobbet som lagfører i Afghanistan.
– Vi var med på alle oppdrag, forteller han.
– Ved å se hva som er rundt neste sving kan
man unngå trusler mot egne styrker. Systemet gir
sjefen på bakken bedre situasjonsforståelse. Det
kan bidra til å redde liv, sier kaptein Otto Tøndel,
instruktør ved Hærens våpenskole.
Planleggere. I Natos militære hovedkvarter
SHAPE utenfor Brussel sitter major Vidar Legreid
og oberstløytant Arle Brustad på historisk grunn.
Ikke mange steinkast unna ligger Waterloo, der
det 18. juni 2015 skal markeres at det er 200 år
siden det historiske slaget med Napoleon. Da
barket soldatene sammen uten egentlig å ha god
oversikt over styrkenes plassering. Hvordan
hadde slaget gått om Napoleon eller hans motstandere hadde hatt et fugleperspektiv der de
kunne studert styrkene, farene og utfordringene
i detalj?
Det er nettopp det Nato AGS skal gjøre: Fra stor
høyde skal Global Hawk-dronene samle informasjon i områder rammet av krise, krig eller
katastrofer, og gi et overblikk som
sammenholdes med andre sensorer, eksempelvis
andre droner med kamera eller levende bilder fra
fly som patruljerer det samme
området.
Møterommet der de to nord-
»
OKTOBER 2013 43
dokument ›› førerløse fly
(ALLIANCE GROUND SURVEILLANCE)
Droner i
nesten 100 år
Norges andel av investeringen er på om
lag 335 millioner kroner. Kongsberg
Gruppen er tildelt underleveranser til
produsenten Northrop Grumman.
1917 Et førerløst fly tar til vingene for
første gang. Et Hewitt-Sperry Automatic
Airplane – også kalt «den flyvende
bomben» bli bygget under første
verdenskrig.
Nato AGS
1935 Første masseproduserte drone.
Over 15 000 eksemplarer av RP-1 brukes
som mål for å trene luftvernskyttere.
MOTOR: Allison
Rolls-Royce
AE3007H
DRONE:
Ubemannet fly
som kan overvåke store
områder.
Multifunkjonsradar
1944 Radiostyrte bombefly fylt med
eksplosiver angriper ubåtbunkere og
andre spesielt godt beskyttede mål i
Tyskland.
OPPGAVER: Bidra til å etablere svært god forståelse av
situasjonen på bakken og havoverflaten. Informasjonen kan
nyttegjøres i fred, krise og krig.
Global Hawk RQ-4B
Maks Takeoff vekt: 14,628 kg
Hastighet: 310 knots TAS*
Maks Operasjonshøyde: 60,000 ft (18.3 km) Operasjon over mål: 24 timer **
Rekkevidde: 22,780 km
Maks operasjonstid: 32 timer
Høyde: 4,7 m
Vingespenn:
39, 9 m
MIKROSYSTEM: Forsker Lorns Harald Bakstad tester et helikopter som veier 16 gram og som er proppfull av utstyr.
MARILYN
MONROE: Norma
Jeane Mortenson
arbeidet som
tekniker ved Van
Nuys Radioplane
factory i 1944.
Kaptein Ronald
Reagan beordret
hærens fotograf til
å ta et bilde av
henne med en av
fabrikkens droner.
FOTO: US ARMY
» mennene nå forklarer satsingen, heter også
Waterloo. Det er sanntidsinformasjon som er
nøkkelordet. Lenge har Natos ledere ønsket seg
dette,
faktisk siden krigen på Balkan. Frem til 2018
er alliansen avhengige av USA eller Storbritania
– som har denne typen overvåkingskapasitet.
Problemet har ikke vært å få de to landene
med i et styrkebidrag, som eksempelvis
Afghanistan, men snarere å utveksle informasjonen som landenes droner har hentet inn.
Det har vært tidkrevende og byråkratisk – selv
innenfor en vedtatt Nato-operasjon. Fra 2018 er
dette ikke lenger et problem for Nato.
– Det vil bidra til mer effektive og sikre operasjoner, sier oberstløytnant Arle Brustad.
Utstyret som er bestilt, er hyllevare: fly og
radar. Det er ikke kamera.
– Nato har bestilt den siste versjonen av
maskinen, forteller Brustad.
Nordmennene planlegger for Nato hvordan
basen skal settes sammen, og hvordan systemet
best skal utnyttes. Bemanning, logistikk, infra-
44 OKTOBER 2013
struktur, konsepter og ikke minst trening av
basens rundt 600 ansatte er brikker i et stort
puslespill.
Det spesielle er at Nato skal utdanne sine operatører og analyseeksperter selv. Årsaken er de
mindre alliansenasjonene ikke har denne typen
utstyr eller utdanning.
– Når alliansen får denne ressursen opp å gå,
vil det være en vinn-vinn-situasjon. Alle
landene får tilgang til et system de ellers ikke
ville hatt råd til, mener Brustad.
– Spørsmålet blir om Nato klarer å utnytte
kapasiteten riktig når den er på plass, sier AGSsjef Klein.
– Hvor kunne systemet vært brukt i dag?
– Overalt, egentlig. Til piratbekjempelse, i operasjoner i Afghanistan eller da Libya var en operasjon. I det hele tatt: der Nato er.
– Når ser vi den første norske AGS-piloten?
– Så snart Norge sender meg én.
Utvikling. Vi flytter oss til forskningsmiljøet på
Kjeller. Der blåser det friskt mellom bygningene.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tester for
tiden fremtidige droner.
Da F ankommer, pakker studenter og ansatte
hurtig sammen quadrokoptre, helikoptre og
andre ubemannede farkoster som har fått dagens
økt på plenen mellom byggene.
– Hei, ikke gå nå da, dette vil vi gjerne se, sier vi
mens de hastig flykter inn gjennom dørene med
den ene rare farkosten etter den andre under
armen.
– Velkommen!
Forsker Lorns Harald Bakstad smiler lurt...
– Vi vil gjerne leke oss med ideer her uten å ha
noe mediekjør rundt det, forklarer han.
Det er stor interesse for droner og den
fremtidige bruken, det vet FFI-folkene alt om.
– De neste stegene er å gi dronene intelligens,
gjøre de smartere og utvide bruksområdet, forklarer Bakstad.
Han sammenligner det med biler som parkerer
eller kjører selv, gjenkjenner
merking på veien eller oppdager
kø og farer.
»
Airbus-320
SIGONELLA-BASEN
Pris: 840 mill.kr
(Norges andel er 12,8 mill.kr)
Årlige driftskostander: 608 mill kr
(Norges andel er 12 mill kr)
Ansatte: 600 totalt
(syv til ti nordmenn)
USA
KILDE: Forsvarets Forum
Menneske i
samme
målestokk.
Lengde: 14,5 m
15 Nato-land
er så langt med i
samarbeidet.
NORS KEHAVET
Dronene styres
fra flybasen
Sigonella
AT LANTERHAVET
* True Air Speed ** Ved 1,200 nm
BARE N TS H AVET
Tromsø
1955 Første
måldrone bygges
om for å gjennomføre rekognoseringsoppdrag.
Senere bruker USA
slike ubemannede
fly for å ta bilder
over Nord-Vietnam
og Kina.
1982 Det israelske
luftforsvaret
bruker droner i
svært vellykkede
angrep mot syriske
mål. Dronene
bidrar med
rekognosering
samt for å «blinde»
fienden elektronisk.
2001 Første skyting med et våpenbærende ubemannet fly. En MQ-1A Predator
avfyrer Hellfire-missiler på et skytefelt i
Nevada.
2013 Et ubemannet fly av typen X-47B
foretar en kontrollert takeoff og landing
på et amerikansk hangarskip.
NORGE
Oslo
Viktigste fly
ITALIA
■ Noen av de viktigste ubemannede
flyene som i dag er i operativ tjeneste:
■ RQ-1/MQ-1 Predator (våpenbærende)
■ MQ-9 Reaper (våpenbærende)
■ RQ-4 Global hawk (overvåking)
■ RQ-11 Raven (overvåking)
OKTOBER 2013 45
Angrepsmanual
dokument ›› førerløse fly
Raven
■ Flytid: 60-90 minutter.
■ Flyr opp til 10 500 fots høyde.
■ Normal operasjonshøyde
150–1000 fot.
■ Topphastighet: 26 knop.
■ Vekt: To kilo
(ti for hele systemet).
■ Bruker infrarødt kamera
■ Pris: Én million kroner.
Bill Boothby har 30 års bakgrunn
som juridisk offiser i det britiske
luftforsvaret. Han underviser i
dag ved flere universiteter, blant
annet ved Nato Defense College.
Han mener en internasjonal manual som
omhandler automatisering av angrep (såkalte
autonome droner som tar beslutning om
maktbruk på egenhånd), kan være nyttig.
– Jeg ser ikke droner som leverer bomber,
eller deres automatiserte utstyr, som en bekymring, men jeg tror vi trenger å reflektere
mer rundt ideen om absolutt autonomi.
– Tror du F-35 er det siste bemannede jagerflyet?
– Kanskje. Det hender vi bedrar oss selv når
ny teknologi dukker opp, vi glemmer at det
alltid vil være noen som bare har råd til
mindre utviklete alternativer.
Moralsk ansvar
TAR UT RETNING: Med et
kompass finner fenrik Cato
Johansen ut hvilken retning de er
interessert i å overvåke.
Camilla Serck-Hanssen, leder i
Etisk råd for forsvarssektoren,
mener responsen fra forsvarspolitisk hold ikke har vært god
nok.
– Politikerne bør i større grad kaste seg inn i
debatten om bruk av bevæpende, ubemannede fly. Det virker som om mange
mener at Norge ikke trenger å forholde seg til
problemstillingen, fordi Norge ikke bruker
dette. Men dersom Norge bidrar med informasjon til angrep som er moralsk uakseptable, er vi like mye med, sier hun.
Serck-Hanssen tror det kan komme krav fra
våre allierte om å bidra med langt mer på
denne fronten.
– Må avgrenses
»
– I tidlige år var systemene så dårlig at de ubemannede flyene bare ramlet ned. I dag skjer
ikke det. I fremtiden ser man mer mot automatisering og intelligens. Dronene som finnes i
dag, kan ikke fly helt selv. De må ha en operatør
eller to som fysisk følger med på skjermer eller
radarbilder. En dag vil de fly helt av seg selv,
tror Bakstad.
I hånden holder han et mikrohelikopter.
Vekten er 16 gram. Det norskproduserte Black
Hornet-helikopteret er utviklet av et firma i
Asker. Etter at det engelske forsvaret kjøpte
flere, har det tatt helt av - bokstavelig og
praktisk.
I vindkastene utenfor FFI gir Bakstad en
demonstrasjon. Horneten tar av vertikalt rett
opp og blir stående nesten helt stille i vinden.
På en skjerm kan vi se oss selv i fugleperspektiv.
– Det fungerer ganske bra, erkjenner forskeren. Men et par kraftige vindkast senere
befinner helikopteret seg på andre siden av bygningen. Vi begynner å ane svetteperler hos Bak-
46 OKTOBER 2013
stad mens han strever med å få helikopteret til
mange titusener kroner tilbake i hånden.
– Det skal gå, sier han.
Og det gjør det. For med GPS-styring og tre
kameraer i den vesle «øyenstikkeren» klarer 16
gram å forsere vinden og til slutt lande omtrent
der Bakstad sto.
– Det som kanskje er en utfordring er å få dette
til å virke inne i en bygning, der GPS-signalene
foreløpig ikke når frem. En slik mulighet kan
komme i fremtiden, men teknikken er ikke i mål
sier han.
Nato-bidrag. Tilbake i SHAPE forklarer major
Vidar Legreid i NSIP-programmet, et fellesinvesteringsprogram for alle de 28 medlemslandene, hva han egentlig jobber med.
– Nasjonene betaler bidrag etter størrelse og
betalingsevne. Når Nato er enige om å anskaffe
en kapasitet, kommer jeg inn med beregninger
av infrastruktur, drifts- og vedlikeholdsbudsjett
samt bemanningsbehov. I et AGS-perspektiv ser
vi på all type infrastruktur som kreves, som
rullebaner, bygninger og IKT-systemer. Forlanger Nato mer enn det som kan forventes av
en nasjon, betaler Nato eksempelvis for etablering eller utvidelsen, forklarer Legreid.
Han koordinerer alliansens ressursbehov for
AGS-systemet.
Spesialråd Erling Hannevig Wang er styreformann for AGS prosjektet.
– For Norge er det fryktelig dyrt å opprette og
drifte et slikt system alene. Vi går inn med en
forholdsvis liten sum, men får svært mye ut av
investeringen. I framtiden vil Norge muligens
få sitt eget tilsvarende nasjonale system. Ved å
delta i dette samarbeidet forbereder vi oss på
nettopp det, sier han.
Satser. Arbeidet med ubemannede fly til For-
svaret har pågått i over ti år. Diskusjonene har i
stor grad dreid seg om hvilke typer det skal
satses på. Det går særlig på om de skal være
mindre, taktiske eller større og mer ope-
rasjonelle, forteller forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen.
– Er det planer om å gå til innkjøp av et nyere
system enn Raven?
– Det er konkrete planer om å anskaffe små
ubemannede fly i forbindelse med kjøp av nye
kampvogner til Hæren, sier Strøm-Erichsen til
F.
For Norge er det blant annet nødvendig med
økt overvåkningskapasitet i Natos nærområder.
– Nato AGS er ikke alene et svar på dette, men
det kan bli et viktig bidrag også i Norge, sier
hun.
nødvendigvis at det ikke er noe der, forklarer
Eltoft.
– Raven kan fly over sperringer eller høye
åser. Slik kan vi oppdage fienden uten at de er
klar over det, sier han.
Under et Afghanistan-oppdrag ble et fly
beskutt, men operatørene fikk det trygt ned til
tross for kulehull i vingen.
Med ett høres velkjent during fra himmelen.
Dagens oppdrag er fullført.
Flyet deiser i bakken og faller fra hverandre i
landingen.
– En helt normal landing, sier Eltoft, og setter
delene raskt sammen igjen.
Robust. På Rena går treningsturen med Raven
sin gang.
– I Afghanistan observerte vi hverdagslivet til
lokalbefolkningen på landsbygda under oppdragene. Å vite at det ikke er noen trusler i et
område, er også verdifull informasjon.
Samtidig er det viktig å ikke stole blindt på
skjermen. Det at vi ikke ser noe, betyr ikke
MARTE BOYE HAAKONSEN
PAAL RAVNAAS [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN og CHRISTIAN NØRSTEBØ
– Militær overvåkning må avgrenses til det som er strengt
nødvendig. Som med all annen
overvåkning, må de som jobber
med droner, følge gjeldende
regler, ifølge feltprost Alf Petter Hagesæther i
Forsvaret.
– Overvåking i militær sammenheng skaper
angst og uro for dem som blir utsatt for det.
Behovet for overvåking må derfor veies opp
mot den uvilje som skapes i befolkningen,
sier Hagesæther.
Brigaderen mener bruk av angrepsdroner
kan være etisk forsvarlig.
– Å skyte på avstand har blitt gjort siden pil
og bue ble funnet opp. Den største etiske betenkeligheten rundt angrepsdroner er at de
er med på å senke terskelen for angrep, fordi
man ikke risikerer eget liv. Å minske denne
risikoen er ikke uetisk. Men å bruke
militærmakt der det ikke er strengt tatt
nødvendig, er etisk uakseptabelt.
OKTOBER 2013 47
portrett
Navn: Jon Michelet Bor: Larkollen i Østfold Født: Moss Alder: 69
Sivilstatus: Gift, fire døtre (24, 35, 38 og 44 år), to barnebarn (22 og 2 år).
Aktuell: Ute med romanen «En sjøens helt: Skogsmatrosen».
Sitter i komiteen for Forsvarets veteranpris som deles ut under veterankonferansen i oktober.
Veteranvennen
Jon Michelet er en iherdig motstander av krig,
men ser på seg selv som veteranenes forkjemper.
T
enk at en sånn som meg har en general
som alliert inne på Akershus festning!
Forfatteren Jon Michelet slår ut med
hendene, der han sitter i hagen sin på Larkollen.
– Selv ble jeg jo aldri noe mer enn ledende
menig i Sjøforsvaret.
Han kan knapt tro det selv. Venstreradikaleren
Michelet, som verken nå eller tidligere har vært
noen tilhenger av krig. Men han har et sterkt
engasjement for krigsveteraner og har
egenhendig opprettet et fond for dem, for å
dokumentere veteranenes opplevelser.
– General Robert Mood kalte meg inn på
teppet, han trodde vel kanskje jeg hadde en
skjult agenda. Det var ingen baktanker fra min
side og nå har altså generalen og jeg funnet
sammen i en felles hjertesak.
– Dette er min måte å gi noe tilbake. Særlig
siden jeg kommer fra venstresiden er dette min
plikt mot veteranene.
Han synes ikke Norge har lært tilstrekkelig av
krigsseilernes skjebne.
– Det har ikke vært gjort nok for veteraner fra
operasjonene etter annen verdenskrig heller.
Blant annet har vi sett at staten til tider viser en
utrolig sendrektighet i utbetalinger. Men
veteraninspektør Mood har skjønt det.
Michelet tar gjestfritt i mot oss i barndoms-
hjemmet på Larkollen, noen kilometer fra
Rygge flystasjon. Her sitter han på kvelder og
netter og skriver bøkene sine, «siden jeg er
ubrukelig på morgenen», som han selv sier.
– Men min beste egenskap er nok selvdisiplin. Jeg skriver selv om det butter i mot.
Den ene av dagligstuene i huset fra 1800tallet er innredet som skrivehule. I tillegg til
flerfoldige hyllemeter med bøker, er det reiseminner fra flere opphold i Afrika som pryder
rommet. En hel vegg er dekket av eksotiske
fangstredskaper, blant annet en bue og flere
spyd. Hodet til en av antilopene som Michelet
selv har skutt, henger også der, et taust vitne
fra en av gutteturene med jakt i Zambia.
Siden solen skinner denne ettermiddagen,
serverer han oss kaffe ved hagebordet. Under
den gigantiske blodbøken, en av Norges største,
tror Michelet selv. Området er kjent for sin
særegne fauna.
– Mor dyrket til og med tobakk her i hagen
under krigen!
Forfatterveteranen opplever en suksess uten
like for tiden. Roman nummer to i trilogien om
den unge sjømannen Halvor Skramstad fra
Rena er akkurat kommet i butikkhyllene. «En
sjøens helt: Skogsmatrosen», som kom ut i fjor,
har passert «Fifty Shades of Grey» på
bestselgerlisten her i landet. Romanen er til
nå trykket i 110 000 eksemplarer, noe som er
stort i norsk sammenheng. Til og med Knausgård måtte seg se forbigått av Michelet i
julesalget.
Historien om Halvor Skramstad starter i 1939,
da han mønstrer på et norsk handelsskip. Vi får
følge ham gjennom fem turbulente krigsår,
med alt fra drikking og slåssing om bord, til
debatt om klassekamp og storpolitikk.
– Nå venter jeg spent på kritikkene av
«Skytteren».
Han er vant med at de ikke alltid har vært utelukkende positive.
– En gang fikk jeg en anmeldelse i Dagbladet
som jeg ikke likte. Da tok jeg meg en halvflaske
whisky og laget et rituelt avisbål i fjæresteinene
her nede, forteller Michelet og knegger.
Det er foreløpig ingen grunn til å tro at han
trenger å drukne noen sorger i høst. Mannen
bak suksessbøkene er solbrun og har all grunn
til å være blid, for det meste ser ut til å gå veien
for tiden. Et langt forfatterskap, over 40 bøker
har det blitt, har foreløpig kulminert med disse
historiene fra sjølivet.
– Jeg traff tydeligvis en streng i sjøfartsnasjonen Norge!
Han tar en slurk kaffe og legger innpå en porsjon snus.
– Når begynte du å tenke på å skrive om krigsseilere?
– Stoffet har jeg hatt med meg helt siden jeg
som ung sjømann ble kjent med disse folkene,
om bord på ulike båter på 60–tallet. Jeg ante
allerede da at en del av de sleit
etter det de hadde opplevd
under krigen. Blant annet ble
»
«Krig og konflikter er ofte tema hjemme rundt middagsbordet»
50 OKTOBER 2013
OKTOBER 2013 51
portrett
›› Jon Michelet
Milepæler:
10 år: Bodde i kunstnerkolonien på Ekely og gikk på Smestad folkeskole. Skolelys, særlig i geografi. Drømte om sjøen.
20 år: Lettmatros om bord i tankskipet «Vibit» av Oslo. Mønstret av høsten 1964 og stilte til førstegangstjeneste i Sjøforsvaret.
30 år: Forlagssjef i Oktober. To år tidligere begynte han som sjåfør og lagermann.
40 år: Solid etablert som forfatter, romanen «Orions belte» ble film og kriminalromanen «Panamaskipet» utgitt. Bodde i Zambia.
50 år: Feiret dagen med stil i California. I USA for å skrive fjerde boken fra fotball-VM sammen med Dag Solstad.
60 år: Hadde begynt på dokumentariske bøker om krigsseilerne. Grubla på ideen til romanverket «En sjøens helt».
Før han rakk å ta eksamen, ble han utvist fra
Ullern gymnas, så det måtte bli privatisteksamen for å få vitnemål.
– Det var nok en blanding av politikk og
pøbelstreker som førte til utvisningen, fastslår
han nøkternt.
Etter gymnaset stakk 18-åringen Jon til sjøs.
Og fikk opplevelsene som altså skulle danne
grunnlaget for det meste av forfatterskapet.
– Man er veldig mottakelig i den alderen.
Ikke overraskende ble det senere Marinen for
jeg vitne til et mislykket selvmordsforsøk…
– Men stoffet måtte modne. Og så fikk jeg mot
til å starte skrivingen i 2009.
Michelet forteller at rundt halvparten av
jobben har vært kildegransking og at han aldri
har gått så grundig til verks før, som med
bøkene om krigsseilerne. Blant andre var
Nortraship-arkivet og Bergens Sjøfartsmuseum
viktige kilder.
– Var det forfatteren eller den politiske aktivisten
Jon Michelet som selv ville bli sjømann?
– Eventyreren! Det har alltid vært eventyreren
i meg som ville ut og oppleve. Jeg tror det har
vært drivkraften for de fleste norske sjømenn.
Han viser med hånden hvor stor han kan ha
vært da dragningen mot sjømannslivet kom.
– Seks-sju år gammel. Fra badestranden her
nede kunne vi se tankbåtene som kom innover
sundet.
Larkollen var tidligere et lite losse- og ladested
som i flere hundre år spilte en rolle i militær
sammenheng, med sin strategisk gunstige beliggenhet. Kystfortet Fredriksodde er for lengst revet,
men den dag i dag losser tankskip drivstoff til
Rygge flystasjon på dypvannskaia ved innløpet til
Larkollsundet.
– Onkel Jørgen var forbildet mitt. Han var styrmann og seilte for Fred Olsen på vestkysten av
USA. Når han kom hjem, var det i flott uniform.
– Senere fikk jeg også innblikk i hvordan pårørende opplever det å miste noen. Onkel omkom i
en ulykke da jeg fortsatt var barn. Det gjorde inntrykk på et barnesinn å se tante og kusine som
sto og gråt da de fikk den triste beskjeden. Barna
hans var det nærmeste jeg som enebarn kom
søsken.
Hele tre familier bodde etter hvert i det gule
huset på Larkollen.
– Til slutt ble det for trangt. Foreldrene mine
fant ut at en rekke kunstnerboliger var under
oppføring på Ekely, midt på beste Oslo vestkant.
Ektepar med barn ble spesielt oppfordret til å
søke. Min far, billedkunstneren, fortalte senere
at: «Da så vi på deg Jon, med fornyet begeistring.»
– Sosialister og kommunister satt og bestemte
at kunstnerboligene skulle bygges. Det ville nok
aldri gått gjennom i dag! Men Norge trengte og
ville ha kunstnere. Hvem skulle ellers lage alle
minnesmerkene etter krigen.
Den politiske oppvåkningen kom i tenårene.
– Jeg kom ikke fra noe veldig politisk hjem.
Men vi ungdommene i kunstnerkolonien ble
påvirket av den «røde enklaven» på Lilleaker.
Gutta der hadde tøffe skinnjakker og motorsykler. De ville ha jentene våre.
– Men det syntes jeg var helt greit, vi var
ferdige med de jentene likevel, humrer Michelet.
Michelet – når han i det hele tatt skulle gjennomføre førstegangstjenesten. Trass i politisk
ståsted og motstand mot krig, er han verken
pasifist eller militærnekter.
– Men rekruttskolen på Madla var et helvete! Vi
måtte brette underbukser i kladdeboks bredde.
Han fnyser foraktelig av dette minnet fra sitt
møte med militærlivet.
– Men tjenesten på Haakonsvern var ok. Ved
KNM Tordenskiold hadde jeg kapteinløytnant
Leif Larsen som lærer på signalkurset.
– Han var en ganske lavmælt fyr. Så jeg skjønte
ikke før etter en stund at det var selveste krigshelten Shetlands-Larsen!
Marinen tilbød kurs som ledet til kystskippereksamen, klasse to.
– Det tok jeg. Fikk sjøtjeneste året etter som
signalmann på kongeskipet Norge, der Olav V
opptrådte som en streng, men rettferdig, konge.
– Men da kongeskipet gikk i vinteropplag på
Akers Mek, fikk jeg ikke dimme. Jeg fikk imidlertid lov til gå på styrmannsskolen på Ekeberg, i
sivilt antrekk. Måtte kjøpe en hatt, type Fleksnes,
for å hilse på flagget når jeg gikk i land og kom
om bord.
Raus er et ord som går igjen for å beskrive Jon
Michelet. Ikke bare når det gjelder fortellerevne.
Han er ifølge venner og bekjente flink til å holde
kontakten og tar seg tid til å lytte når noen
trenger det. Nå har han også råd til å være raus
med penger, for med høye salgstall for bøkene
kommer også et økonomisk oppsving.
– Det var med glede jeg gikk til min lokale bank
og betalte en million i forhåndsskatt. Jeg, lille Jon!
Aldri før har jeg vært så stolt.
Han hytter begeistret med neven, for å understreke poenget.
– Ateisten meg betaler jo til og med skatt til
kirken!
Michelet forteller at han tok sitt religiøse
standpunkt opp til revurdering etter to sykdomsperioder. I løpet av de siste ti årene har han først
vært gjennom en hjerteoperasjon og deretter prostatakreft.
– Helseproblemene har jeg lagt bak meg nå.
Men jeg kom frem til at ja, jeg er nok fortsatt
ateist.
– Lillesand menighet har invitert meg for å
snakke om livssynet mitt og det synes jeg er flott.
Så det har jeg tenkt å gjøre, så snart jeg får tid.
Det er noe med Jon Michelet, som gjør at han
etter hvert er blitt stueren i de fleste leire. Han var
tredje kandidat på Østfold-listen for partiet Rødt i
valget nylig, men politisk arbeid er etter hvert
kommet i andre rekke. Skrivingen kommer først
nå.
– Med en slik suksess som du opplever nå, kan man
vel enten bare hvile på laurbærene eller få ny giv?
– Jeg har absolutt ikke tenkt å gi meg ennå! Å
skrive den siste boken har bare vært glede, jeg har
ikke følt på verken prestasjonsangst eller skrivesperre.
– Bærer du på mange uskrevne historier?
– Å ja!
Han lener seg ivrig fremover.
– Det er så mye jeg ikke har fortalt ennå.
Men først skal han skrive ferdig trilogien om
krigsseileren Halvor Skramstad.
– Jeg har en tid foran meg med mye hard
jobbing.
– Så kona di får se enda mindre av deg da?
– Det er bra kona mi har en krevende jobb som
hun er opptatt med, for å si det sånn. Vi er ikke et
sånt par som tilbringer kveldene med å sitte i
sofaen og spise boller akkurat.
– Men hun skal få se så mye av meg som hun
trenger.
Michelet smiler.
– Og huset står alltid åpent for døtrene mine og
barnebarna.
Kvinnen som deler hus med Jon Michelet på
heltid, heter Toril Brekke og er mangeårig utenlandssjef for Flyktninghjelpen.
– Krig og konflikter er ofte tema hjemme rundt
middagsbordet. Daglig får vi innblikk i nød og
elendighet, gjennom jobben hennes.
– Jeg har ett ønske til den nye regjeringen: Finn
en løsning på situasjonen for asylbarn i Norge.
Hvis det er noe som gjør meg skikkelig sint og
opprørt, så er det at disse barna sendes tilbake til
foreldrenes hjemland, land de ikke kjenner.
– Det er maskuline temaer som går igjen i bøkene
dine og du har selv levd et ganske røft liv. Er du en
machomann?
– I den opprinnelige betydningen av ordet
«macho» kjenner jeg meg ikke igjen; som en som
dominerer kvinner. Og å kalle meg selv feminist
ville jo bare være komisk. Men jeg tror at det å ha
fått fire døtre har formet meg mer som mann enn
hvis jeg hadde hatt sønner.
– Man ser klarere at det fortsatt er mye urettferdighet i verden, poengterer Michelet og legger
til:
– Som en honnør til kvinner har jeg skrevet inn
en dame i den siste boken. Hun er modellert etter
den høyt dekorerte krigsseileren Margit Johnsen
Godø, også kalt Malta-Margit.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Det har alltid vært eventyreren i meg som ville ut og oppleve»
52 OKTOBER 2013
OKTOBER 2013 53
utland ›
utsyn
STIG JARLE HANSEN
Forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås
Hvorfor gikk det så galt under terroraksjonen i Nairobi?
Terror i Kenya
21. September 2013 stormet en gruppe
mennesker bevæpnet med automatvåpen
kjøpesentret Westgate i Nairobi. De begynte
med å sprenge håndgranater før de tok seg
oppover i etasjene. Målet selv var enkelt og
sikkerheten på kjøpesenteret var dårlig.
Politiet kom sent til åstedet og var dårlig forbredt på det som møtte dem.
Organisasjonen som senere hevdet å stå bak
er Harakat Al Shabaab. Denne har tidligere
blitt sett på som svekket, selv om kenyansk
politi mener at rundt 30 mindre terrorangrep
har blitt gjennomført etter at styrker fra
Kenya var inne i Somalia i perioden oktober
2011 til høsten 2012. Likevel var angrepsfrekvensen på en nedadgående kurve.
Metodene Shabaab hadde brukt tidligere,
slik som bruk av håndgranater kastet mot
puber, var også av en helt annen kaliber enn
det som skjedde på Westgate kjøpesenteret.
styrkene. Kenya hadde blitt jevnlig truet av
Shabaab, og mange eksperter var overasket
over at større aksjoner ikke hadde
forekommet allerede. Når det skjedde var
Shabaab i stand til å ramme Kenyas
strategiske interesser – nemlig turistnæringen som sto for 20 prosent av
Kenyas inntekter i utenlandsk valuta.
Bildene fra Westgate i Nairobi, vil utvilsomt
skremme turister fremover.
Politiet ble, ifølge kenyansk media, avløst av
den kenyanske hæren på kvelden den 21
september. Dette er også unikt i Kenya,
ettersom hæren sjelden blander seg bort i
ting som skjer internt i landet. Men også
hærens innsats bar preg av ad-hoc planlegging. Kenyanske spesialstyrker som er trent av
amerikanerne for å håndtere terrorisme var
tilstede, men man måtte også basere seg på
artillerister som ikke var trent for slike operasjoner.
Likevel burde varsellampene ha blinket.
Shabaab hadde blitt påført tap av Kenya i
Somalia. Blant annet ved å ta Shabaabs
største inntektskilde, havnebyen Kismayo,
hvor Shabaab tok inn skatt på import og eksport. Kenya hadde også medvirket til å få
Etiopia til å intervenere i Somalia, noe som
også skadet Shabaab og har tvunget
organisasjonen til å tynne ut frontlinjene
sine for å møte de kenyanske og etiopiske
De forskjellige sikkerhetstjenestene prøver
å finne ut hva som gikk galt og kenyansk
etterretning hevder at en advarsel var gitt før
angrepet. I etterkant av terrorangrepet er
Kenya i dag inne i en prosess ikke ulik den
som fulgte i Norge i kjølvannet av 22 juli.
Denne prosessen er meget viktig, for å trekke
lærdommer av terroraksjonen på Westgate
kjøpesenteret den 21 september.
«Kenya er i dag inne i en prosess ikke ulik den
som fulgte i Norge i kjølvannet av 22 juli»
vår store verd
KRIGSARBEIDAR: Ti år gamle Issa set saman ein handlaga bombekastargranat i ein provisorisk våpenfabrikk i byen Aleppo tilhøyrande Den frie syriske
hæren. Guten jobbar i våpenfabrikken saman med far sin, i opptil ti timar kvar dag, utanom fredagar. Ifølgje FN er over 100 000 menneske blitt drepne i
borgarkrigen, som starta med demonstrasjonane mot Assad-regimet i mars 2011.
FOTO: HAMID KHATIB / REUTERS / SCANPIX
Avskar drone
Borda skip
Kjernefysisk katastrofe
Japanske jagarfly blei sende ut for å avskjere ein drone som flaug over øygruppa Senkaku i slutten av september. Desse øyene har vore kjelde til
konflikt mellom Japan og Kina. Begge landa gjer krav på området som har
store førekomstar av olje og gass. Opphavet til drona er ukjent, men det
vert spekulert på om ho tilhøyrer Kina. Dette er berre eit av fleire tilfelle
der japanske F-15-jagarfly har blitt send på vengane for å handheve
landet sitt krav på området, melder Washington Post.
Eit Greenpeace-skip blei borda av væpna russiske styrkar frå kystvakta i
slutten av september. Bakgrunnen var at aktivistane gjennomførte ein
aksjon mot ei russisk oljeplattform for å setje søkjelyset på farane ved
oljeboring i Arktis. Styrkane rappellerte ned på dekk frå eit helikopter
og tok kontroll over skipet med makt. Dette skjedde i internasjonalt
farvatn. Greenpeace-skipet blei deretter slept til Murmansk der aktivistane kan risikere strenge fengselsstraffer, ifølgje Reuters.
Den 23. januar 1961 var USA berre ein hårsbreidd frå ein kjernefysisk katastrofe. Nyleg
frigjevne dokument omtaler episoden da eit B-52-bombefly gjekk i oppløysing i lufta
over North Carolina med to hydrogenbomber om bord. Idet flyet blei øydelagt, fall
bombene mot jorda samtidig som fleire av sikkerheitssystema svikta. Berre slump
gjorde at ikkje bombene gjekk av da dei råka bakken. Kvar av dei hadde ei sprengkraft
som var 250 gonger kraftigare enn atombomba som blei sleppt over Hiroshima, skriv
The Guardian.
54 OKTOBER 2013
OKTOBER 2013 55
utland » Sinai
Fakta
■ MFO ble opprettet i 1982. MFO
har ansvaret for å
overvåke våpenhvilen mellom
Egypt og Israel.
■ Består av 2300
personer hvorav
1700 er militære
fra 13 nasjoner.
■ Norge har nå en
oberst som sjef for
operasjoner og to
majorer som
liaisonoffiserer.
■ Hovedkvarteret
ligger i det nordøstlige hjørnet av
Sinai nær Rafah i
Egypt.
Under
angrep
AL QAIDA-FLAGG:
50-60 personer
bevæpnet med
skytevåpen og
granater klarte å
trenge seg inn i
hovedleiren til
observatørstyrkene i
Sinai. Oberst Sven
Halvorsen ledet
forsvaret hvor
soldatene måtte
løsne varselskudd
mot demonstrantene.
Det oberst Sven Halvorsen fryktet mest i Sinai, var
konsekvensene dersom de ble nødt til å drepe.
– I skjul av røyken fra brennende bildekk
brukte demonstrantene under to minutter på å
klippe seg gjennom gjerdet. Inne på leirområdet
haglet det med granater og molotovcoctails. Vi måtte skyte skarpe varselskudd mot dem. Min store frykt var
konsekvensene dersom vi måtte
drepe noen, sier oberst Sven Halvorsen (bildet).
For et år siden var han fungerende sjef for
observatørstyrkene (Multinational Force of
Observers – MFO) da leiren som ligger i NordSinai ble angrepet av rasende demonstranter.
Bakgrunnen for protestene var en video om
profeten Muhammed som var lagt ut på Youtube.
Vakuum. – Angrepet på leiren var det mest
alvorlige i MFOs historie, sier Halvorsen som
var sjef for operasjoner i et år frem til juli 2013.
56 OKTOBER 2013
I denne perioden opplevde han at sikkerhetssituasjonen i Sinai gikk fra vondt til verre.
– Etter revolusjonen i Egypt oppsto det et
sikkerhetsvakuum i området. Politiet trakk seg
ut etter gjentatte angrep fra ekstremister. Dette
har ført til at Sinai-ørkenen har blitt et arnested
for jihadister og kriminelle grupper. Disse driver
blant annet med smugling av våpen til Gaza og
rakettangrep mot Israel. For en stund tilbake ble
en norsk major også forsøkt kidnappet av menn
med automatvåpen, sier Halvorsen.
Angrep. Han sitter hjemme på balkongen på
Jessheim med en kaffekopp i hånden. Under
bordet ligger valpen Luna og gnager på teppet
mens høstsolen varmer.
– Ingen har påtatt seg ansvaret for angrepet på
MFOs North Camp. Men det er liten tvil om at det
var godt planlagt. De hadde med seg våpen,
vaierkuttere og store mengder bildekk som de
satte fyr på.
Tidligere har de også tatt bilder av leiren og
kartlagt rutinene våre, sier han.
Sju soldater fra MFO-styrken ble skadet i
angrepet.
– Jeg ble anmodet flere ganger om tillatelse til å
åpne dødelig ild, men avslo hver gang.
Min største frykt var skuddvekslinger med inntrengerne. Dette er en kultur hvor blodhevnen
står sentralt. Etterspillet kunne blitt alvorlig, forteller han.
– Er du overrasket over at det ikke gikk liv?
Halvorsen tar en pause før han svarer.
– Jeg var forberedt på det, men rakk ikke tenke
så mye underveis. Jeg måtte hele tiden gi ordrer
og holde oversikt over situasjonen. Men jeg
hadde problemer med å sove en hel uke etterpå,
forteller han.
FOTO: AFP/STR
Al Qaida. Til tross for manglende utstyr og uten
en plan for forsvaret av leiren mot angrep av et
slikt omfang, klarte MFO-soldatene å isolere
inntrengerne. Skarpe varselskudd gjorde at
folkemengden etter hvert trakk seg ut gjennom
hullene i gjerdet. Tjukk røyk fra brennende
bildekk lå over området, og fra et av
vakttårnene hang et flagg som brukes av AlQaida-sympatisører.
– I etterkant oppdaget vi også kulehull i
tårnet hvor en vaktsoldat fra Colombia var stasjonert. Alle var i hodehøyde og samlingen var
så tett at det må ha blitt brukt skarpskytterrifle, sier Halvorsen.
I ettertid har styrken fått tilført nytt utstyr
som skjold, hjelmer og batonger.
– På verkstedet fikk vi også laget en bil med
en påmontert gjerdeseksjon foran og vannkanon på taket som kan stanse forsøk på
trenge seg inn i leiren. Denne er utviklet av
MFO-personell og kalles bare «Mad Max»bilen, sier han og smiler.
Afghanistan. Halvorsen reagerer på hvor lite
oppmerksomhet oppdraget i Sinai har fått.
– Mange er nok ikke klar over betydningen
av MFO. Fred mellom Egypt og Israel er viktig
for stabiliteten i hele Midtøsten. Jeg har tidligere vært i Afghanistan, men opplevde tidvis
Sinai-oppdrag som mer krevende.
Han tenker mye på de som er igjen i Sinai.
– Det er utvilsomt en farlig situasjon. Det er
mange våpen og eksplosiver i området, så man
vet aldri hva som kan skje.
Jobben som operasjonssjef innebar stort
arbeidspress i et ustabilt og farlig område. Det
har derfor vært kjærkomne fridager etter hjemkomsten i juli.
– Det var som om luften gikk ut av ballongen.
I fire – fem uker var jeg uten energi og overskudd, sier Halvorsen, som skal starte i ny jobb
i Forsvarsstaben.
I motsetning til nordmenn flest forbinder
han ikke Sinai med badeferie og snorkling.
– Det var en spesiell opplevelse å fly
helikopter fra North Camp og inn til
feriestedet Sharm El Sheikh. Det er en
beskyttet oase i ørkenen hvor turistene lever i
sin egen lille boble. Vi kom rett fra oppdrag og
kjørte forbi folk i «flip-flops» og bikini. Det var
surrealistisk, sier Halvorsen.
SVEIN ARSTAD [email protected]
OKTOBER 2013 57
meniges
mening
mediegruppen
Eirik Natlandsmyr
Skribenten
Krig og kjøkkenmaskiner
Landstillitsvalgt
Harald Høiback
Oberstløytnant ved
Forsvarets stabsskole.
Sitter i Forsvarets
høgskoles mediegruppe.
Like stillinger,
like utdanningskrav
Vi aner konturene av en slagmark uten andre mennesker
enn dem vi er ute etter å drepe, eller «ta ut».
Tilsynelatende har stadig flere nordmenn
folk til å gjøre husarbeidet for seg. Gulvvask og
støvtørk overlates til innleid hjelp. At vilt
fremmede betales for å rydde opp etter oss, og
holde vårt hus og hjem i orden, er både praktisk
og behagelig for familier plaget av tidsklemmer
og andre i-landsutfordringer. Husarbeid sliter på
parforhold leser vi, og det stjeler tid fra ting vi
synes er langt hyggeligere å gjøre. Spesielt dyrt er
vaskehjelpen heller ikke.
Merkelig nok ser noen med bekymring på denne
utviklingen, at stadig mer av husarbeidet settes
bort til maskiner og fremmedfolk. Det er ikke
bekymringen for lønn og arbeidsvilkår de tenker
på, men hva det gjør med oss. Er det bra for oss
om vi kan betale oss ut av alt som er slitsomt og
ubehagelig? Går ikke slikt på karakteren løs? Er
det ikke viljen til å gjøre det kjedelige arbeidet
som skiller tanketomme pyntedukker fra gangs
mennesker? «Husarbeid og helvetes pine tar
aldri slutt», het det en gang.
Ikke nå lenger, tydeligvis.
Så, til sakens kjerne. Hva med krig? Stadig flere
ser med bekymring på at også krig kan settes
bort til fremmede – og spesielt til maskiner.
Gjennom historien har teknologisk utvikling
stadig bidratt til å øke avstanden mellom de
krigførende, være seg pil og bue, kruttvåpen eller
kryssermissiler.
Det nye nå er ikke at avstanden stadig øker, i
flere dimensjoner, men at vi selv ikke trenger å
være med – overhode. Moderne informasjonsteknologi, i kombinasjon med stadig bedre roboter,
gjerne flygende, gjør at vi nå aner konturene av
en slagmark uten andre mennesker enn de vi er
ute etter å drepe, eller «ta ut», som det heter.
To kamerater møter opp i Madlaleiren en lun
gammeldags krigføring vi bør være forsiktige
med å kvitte oss med?
Hva tror du?
Med andre ord: Krig som arena for disiplin, mot
og offervilje står i fare for å forsvinne. Er det synd
eller spesielt beklagelig? Krig som en arena for
hat, ødeleggelseslyst og hevngjerrighet vil jo forsvinne også. En robot «tørner» heller aldri, som
en sliten soldat kan gjøre. Er det ikke flott at vi i
framtiden kan fjerne trusler og andre skadedyr
tørt, saklig og ikke minst presist? Om noe eller
noen truer oss, sletter vi det bare ved å trykke på
en knapp, gjerne før vedrørende selv vet at det
utgjør en trussel.
Dette må jo være et fremskritt?
Noen vil sikkert innvende at en våpenbærende
robot aldri kan bli særlig smartere enn en avansert oppvaskmaskin, men hva er problemet? Så
lenge oppvaskmaskinen får jobben gjort og ikke
knuser serviset eller kaster kopper etter eieren,
spiller det liten rolle at vi ikke kan diskutere
fransk filosofi med den.
Hva er det som avgjør hvilken utdanning soldaten får? I et
moderne innsatsforsvar skulle man tro det var oppgavene
soldaten skal utføre, som bestemmer dette. Praksis i dag er
ikke alltid helt slik. I flere stillinger er det forsvarsgren som
er det avgjørende. En brann- og redningssoldat i Luftforsvaret
og Hæren får lange, utfyllende kurs rettet mot den tjenesten
de skal utføre. I Sjøforsvaret derimot har kurset en varighet
på én uke og er rettet mot røykdykking på fartøy. Flere av
disse soldatene skal tjenestegjøre på en brannstasjon med
ansvar for brannvern for hele basen, ikke bare for fartøy.
Eksempelet med brannvernskursene er ikke unikt. Lignende
tilfeller ser vi blant Forsvarets idrettsassistenter. I Luftforsvaret får alle idrettsassistenter et utfyllende treukerskurs
med blant annet treningslære og kursing i hvordan utforme
treningsprogram. Idrettsassistentene i Hæren og Sjøforsvaret
har ingen fastsatte kurs, og kursingen blir derfor opp til hver
enkelt avdeling. En idrettshall er en idrettshall, enten leiren
heter Kjevik eller Setermoen.
Manuell krig bør med andre ord bli like
avleggs som manuell klesvask. Endelig kan
også krig, som en duell mellom to parter,
hives på historiens komposthaug,
sammen med varulver, hekser og andre
absurditeter menneskeheten har vokst i
fra. At nok en arena for maskulin
«show off» også forsvinner, kan
være leit for lavpannede bøller,
men ikke for alle oss andre.
Der stillinger og oppdrag er likt i flere forsvarsgrener, kan det
ikke være så store utdanningsforskjeller som vi ser i dag.
Hærsoldater trenger også godt kvalifisert personell på sine
idrettsanlegg. Hus kan også brenne på en sjøforsvarsbase.
Grunnleggende standardutdanning for tilsvarende stillinger
vil for det første sikre soldatenes kompetanse til å løse oppdragene. For det andre vil man i det sivile være sikker på å få
like godt kvalifisert personell, uavhengig av bakgrunn fra
Sjøforsvaret, Hæren eller Luftforsvaret.
Eller er det noe jeg overser
her? Er det sider ved god
AVSTAND: Når et avansert våpen på avstand og uten
fysisk bemanning kan ta ut en fiende, da fjerner vi oss
fra den vanlige krigføringen, mener artikkelforfatteren.
«Noen vil sikkert innvende at en våpenbærende robot aldri kan
bli særlig smartere enn en avansert oppvaskmaskin»
min
Hva er det beste ved øvelser?
sommermorgen. Den ene møter til innrykk i Luftforsvaret,
den andre i Sjøforsvaret. Begge er motivert for tjeneste i Forsvaret, og de ønsker begge en tjeneste innen brannvern. Får
de to rekruttene sitt tjenesteønske oppfylt, vil det være
blånyansen i permuniformen som skiller kameratene. Men
når rekruttskolen er over, og soldatene begynner med sin
brann- og redningsutdanning, begynner store forskjeller å
vise seg.
Anne Nordam (30),
løytnant Harstad:
– Du får trent mye på kort tid hele
døgnet; det er sosialt, og du får
også litt ekstra penger i lønningsposen.
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
Ragnhild Edvardsen (53),
førstekonsulent Bjerkvik:
– Jeg er ikke på øvelser, men
får mye arbeid i ettertid.
Det er jo litt stillere på huset
når øvelsene pågår.
Roy Andrè Salvesen (21),
menig Skjold:
– Å gjøre det vi har øvd på,
sammen med andre avdelinger. Og det sosiale
samholdet i troppen.
Reino Ottesen (50)
Oslo, Forsvarsstaben:
– Det beste er å få til noe i
fellesskap med andre, både
sosialt, kollegialt og læringsmessig.
«Grunnleggende standardutdanning
vil sikre soldatenes kompetanse til
å løse oppdragene»
Lene Sørlie Fredriksen (18)
Lærling, Akershus festning:
– Å lure med seg noen tuber
Nugatti og å bytte til tørre sokker.
Samholdet var også viktig.
Hva mener nettleserne? Å få øvd ferdighetene: 36,9%
Tilleggene i lønn: 36,9% Sosialt: 15,8% Nei, det er kjedelig: 10,5%
58 OKTOBER 2013
OKTOBER 2013 59
folk
– Innsyn er bra
jubilantar
30 år
Alle partar tener på at det skal vere innsyn, også Forsvaret,
meiner Kjersti Løken Stavrum.
Anders Roaldset Uran, Øverbygd
Nicholas Alexander York, Laksevåg
Jens Marius Helgesen, Rena
Audun Storengen, Dombås
Fredrik Ludvigsen, Oslo
Bjørn Erik Lunde, Jørstadmoen
Henning Bjørneng Sagen, Rena
Øistein Rustad, Hamar
Rune Wold, Lakesvåg
Pål Espen Kjenne, Rygge
– Sterke kulturar toler endring og ein bør søke
nye perspektiv i takt med ei verd i endring. Wikileaks viste oss kor forferdeleg ein ukultur kan utvikle seg når nokon trur at dei kan jobbe «under
radaren».
Kjersti Løken Stavrum er ny generalsekretær i
Norsk Presseforbund frå 1. september i år og har
over 20 års erfaring frå ulike medium i bagasjen.
– Kva meiner du generelt om at Noreg er med i
internasjonale operasjonar?
– Eg trur gjerne like mykje kan utrettast gjennom
humanitære tiltak som med militære operasjonar,
til dømes i Afghanistan. Eg trur kjerneproblematikken i konfliktområde ofte i stor grad
ligg på humanitært nivå. Motiva til Noreg er dei
aller beste, men det er viktig å ha ei oppriktig
vurdering av engasjementet vi legg ned. Det er
mykje prestisje i slike operasjonar. Vi kunne godt
hatt ein Gjørv-kommisjon på dette feltet også.
– Forsvaret vart tidleg svært viktig for meg. Då eg
var journalist for Sarpsborg Arbeiderblad, fekk eg
ideen til å lage sak om «ein dag i Forsvaret». Saka
vart slått opp over tre sider i avisa og i tillegg i alle
avisene til arbeidarpressa i Østfold. For meg som
var frilansar vart dette også ei svært lukrativ sak.
40 år
Line Therese Juvik, Haakonsvern
Nina Gjessing Kjærem, Jørstadmoen
Tommy Krabberød, Haakonsvern
Anja Dahlheim Lassemo, Oslo
Geir Lyftingsmo, Sessvollmoen
John Ola Norum, Elverum
Vanja Paulsen, Harstad
Åge Andersen, Rena
Mona Gravrok, Harstad
Dag Anders Stutlien, Oslo
50 år
Raymond Asplund, Bardufoss
Rainer Bekkevoll, Bardufoss
Børre Einar Brynjulfsen, Andøya
Julio Leiro Santiago Cantero, Haakonsvern
Johnny Brattbakk, Bardufoss
Per Mellem, Sessvollmoen
Odd Skogen, Kristiansand
Herman Døhlen, Kjeller
Thor Henrik Jørgensen, Bodø
Marit Johannessen, Laksevåg
Løken Stavrum si tid i uniform avgrensa seg til den
eine dagen.
– Men eg var kjærast med ein som var i førstegongsteneste. Han var stasjonert ved Nikebatteriet i Trøgstad, og vegen heim var dermed
heldigvis kort, seier Løken Stavrum og ler.
Ho hadde også ei grandtante som arbeidde i
Etterretningstenesta under den kalde krigen.
– Heilt til det siste heldt ho tett om kva den
jobben omfatta. På eit vis har eg ei kjensle av å ha
svikta mitt journalistiske kall sidan eg ikkje fekk
grandtanta mi til å fortelje om kva ho opplevde.
I tillegg hadde grandtanta ein bror som var jagarflygar, han vart skoten ned over Drangedal i april
1945.
– Så ein kan trygt seie det slik at Forsvaret har
60 år
Astrid Vibeke Aas, Kolsås
Rigmor Olaug Sand, Bardufoss
Kay Roger Reinholdtsen, Andøya
Harald Eyvind Løkken, Mågerø
Geir Sigmund Isaksen, Oslo
Kjell Arne Haugnes, Andøya
Astrid Johanne Arnesen, Rygge
Inger Aamodt Berg, Oslo
Aud Schei, Oslo
Konrad Marius Grongstad, Bodø
60 OKTOBER 2013
oktober.
Bjørnar Sverre Kleven (56) blir oberst
og sjef for sekretariatet ved Forsvarets operative hovedkvarter på
Reitan.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Oberstløytnant Ken Gøran Bjørk (41)
blir oberst og personellsjef i Luftforsvarsstaben.
Brigader Torgeir Gråtrud
(51) er ny norsk seniorrepresentant ved Joint Force
Command i Brunssum,
Nederland. Han tok over ansvaret
etter brigader Asle J. Kjelsberg (58).
Tom-Rune Klemetsen (43) er ny
leder i NTL Forsvaret etter Dag Agledal, (51) som fortsetter som forbundssekretær i tjenestemannslaget.
Henning Vaglum (40) er utnevnt til
ny ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementets avdeling for sikkerhetspolitikk.
Kjersti Løken
Stavrum (44)
■ Generalsekretær i Norsk
Presseforbund. Tidlegare
redaktør for Aftenpostens
kveldsutgåve Aften, featureredaktør i Aftenposten,
redaktør for A-magasinet og
Osloby.no og avdelingsdirektør for kommunikasjon
og eigne kanalar i NHO. Leiar
av Oslo redaktørforening i
perioden 2008–2012. Ho var
i 2008 ein av fleire faste
paneldeltakarar i talkshowet
Studio 5 som gjekk på TVkanalen FEM. Frå 2001 til
2004 sjefredaktør i vekebladet KK. I 2003 kåra til
«årets kvinnelege
medieleiar».
■ Er utdanna statsvitar innan
internasjonal politikk.
«Eg er skeptisk til kor sannferdig det biletet er som Forsvaret ønskjer å skape»
Forsvarsmedalje – I
Sidsel Bjørgo er tildelt Forsvarsmedaljen
med laurbærgren for sin innsats for forsvarssaken, blant annet gjennom sitt
mangeårige arbeid i Norges Forsvarsforening. Det var forsvarssjef Harald Sunde
som overrakte medaljer og diplom ved en
tilstelning i Forsvarssjefens representasjonslokaler på Akershus festning.
Forsvarsmedalje – II
Petter Ringen Johannessen er tildelt
Forsvarsmedaljen med laurbærgren for
sin innsats for forsvarssaken. Han var
sekretær for Gunnar Sønsteby, Norges
høyest dekorerte krigshelt, helt til
Sønsteby døde. Til stede ved
seremonien hos forsvarssjefen var også
Sønstebys enke, Anne-Karin Sønsteby.
FOTO: ARNE FLAATEN
Oberst Tore Ellingsberg (54) er ny avdelingssjef for menneskelige ressurser
og kompetanse ved Cyberstaben.
Oberstløytnant Gjert Lage
Dyndal (42) er oberst og
avdelingssjef militærmakt
ved Stabsskolen fra 1.
prega slekta mi på ulike måtar.
– Trur du Forsvaret er «eit tema for spesielt interesserte» og er dei gode nok på å kommunisere kva dei
driv med?
– Det er litt uklart kva Forsvaret eigentleg held på
med. Eg registrerer at dei freistar å drive omdømmebygging gjennom annonsar. Men eg er
skeptisk til kor sannferdig det biletet er som dei
ønskjer å skape.
– Synest du Forsvaret si rolle i samfunnet har endra
seg dei siste tiåra?
– Ja, det har skjedd ei dramatisk endring. Den
gongen dei aller fleste menn gjennomførte førstegongstenesta, vart alle nærmast rulla inn i kulturen. Biletet av Forsvaret var mykje meir ukomplisert
før, og fiendebiletet er meir utydeleg i dag enn før.
No må Forsvaret finne seg i å bli konfrontert med
eigne val. Eg er grunnleggjande tilhengar av at det
skal vere innsyn og trur at alle partar tener på det.
– Kva synest du om at politikarane no har innført
verneplikt for begge kjønn?
– Det er ei dristig avgjerd, og eg trur det vil bidra
til eit betre forsvar. At verneplikta blir kjønnsnøytral, er også eit viktig uttrykk for at Forsvaret
endrar seg.
– Kva trur du Forsvaret bør gjere for å rekruttere fleire
kvinner og halde på dei?
– For å rekruttere fleire kvinner er det mellom
anna viktig med rollemodellar, kvinner som kan
vere førebilete for dei yngre. Men det er også viktig
kva rollemodellane fortel om korleis det er å vere i
Forsvaret. Alle arbeidsplassar er til ein viss grad
nøydde til å tilpasse seg at dei tilsette kan ha eit
familieliv. Her bør arbeidsgjevar vere maksimalt
innovativ.
– Ville du tilrå dine eigne born å velje Forsvaret som
utdannings- og yrkesveg?
– Eg ville i alle fall lytta godt til argumenta deira
om dei kom heim og sa at dei ville inn i Forsvaret.
FOTO: ARNE FLAATEN
nytt om navn
Oberst Ingrid M. Gjerde
(45) er ny sjef for Hærens
krigsskole i Oslo.
MEDIELEIAR: Kjersti Løken
Stavrum meiner det å innføre
kjønnsnøytral verneplikt er ei
dristig avgjerd.
forsvaret&eg ›› Kjersti Løken Stavrum
OKTOBER 2013 61
miniportrett
folk
brudeparet
FOTO: STINE ØSTBY
Tar styringa
Vår påtroppande veteraninspektør har nesten heile
alfabetet i førarkortet sitt.
Kristin Lund rattar alt frå feite Harley-syklar til
dei militære tungtransportlastebilane. No skal
ho ta styringa på veterantenesta.
– Eg har vel alltid vore ei gutejente, likt å vere
ute i skog og mark. Eg hadde jo ein plan om å
søke befalsutdanning på Kløvlina og landbrukshøgskolen, for eg hadde jo erfaring med hest,
men Kløven var stengd for kvinner, så det vart i
staden transportutdanning i Vatneleiren sist på
70-talet.
Køyrelærar. Det forklarar kvifor dama har lov til
Forsvarsparet Fredrik Otterstad (32)
og Siv Iren Brænd (30) giftet seg 10.
august i Sollia kirke ved foten av
Rondane.
– Det er en laftet tømmerkirke med
kun plass til cirka 80 gjester, og det
var smekkfullt. Det ble en fantastisk
dag i nasjonalromantiske omgivelser,
forteller Otterstad, som giftet seg i
bunad. Etterpå var det duket for fest i
Lokalet Jomsborg, pyntet med fjellsteiner og markblomster.
Otterstad jobber som løytnant og instruktør på pansrede kjøretøy på
Rena, mens Brænd er redaktør for
Heimevernsbladet. Det var likevel ikke
gjennom jobb paret møttes, men via
felles kjente for omtrent seks år siden.
– I nasjonalromantikkens ånd gikk
bryllupsreisen til setra ved Finnsjøen
som tilhører Sivs bestemor. Turen
kunne ikke gått til et finere sted, siden
vi begge trives godt med livet til fjells.
Det er ingenting som slår solnedgangen over Rondane, synes Otterstad.
62 OKTOBER 2013
å køyre alt som rullar og går på vegane våre. Ho
hugsar ein politimann som fekk sjokk då ho
hoppa ut av ei tungtransportvogn sør for Narvik.
– Scania-en var så stor og tung at eg hadde dispensasjon for det meste, og politimannen hadde
nok ikkje rekna med å møte ein kvinneleg sjåfør
på 159 centimeters høgde. Eg er også utdanna
køyrelærar, fortel generalmajor Kristin Lund.
Og ja, ho har ein gong på repøving også køyrt
dei gamle GMC-lastebilane, dei du måtte dobbelkløtsje. Og når ho måtte ned og gire på M6-ane,
var det så vidt ho rakk opp for å sjå gjennom
rattet …
Kristin Lund kom med i ungdomsheimevernet
midt på 70-talet. Under ungdomsutvekslinga
med USA i 1979 tok ho ei avgjerd om å søke
militær utdanning. Same året starta ho på befalsskolen for transportkorpset.
Ti periodar har ho vore utanlands i teneste: i
Libanon, den første Golfkrigen, Balkan i fleire
kontingentar, Nederland og Afghanistan. I eitt år
har ho også jobba sivilt for FN på Balkan. Ho var
også den den første visepresidenten i forløparen
til NVIO.
– Eg sa tidleg – kanskje litt bråkjekt – at ein
offiser som ikkje har vore ute, heller ikkje bør
avansere. Dagens unge offiserar er jo mykje ute,
men eg har mange kollegaer på min alder som
aldri har vore i internasjonal teneste, fortel ho.
Trening. Periodane ute har forma Lund som
menneske og leiar. Ho har fått perspektiv på
livet.
– Eg såg sjølv menneske bli drepne på Balkan
utan å kunne gjere noko, men eg har vore flink
til å snakke om det etterpå – vi kvinner er
kanskje betre til å prate enn menn, seier ho.
Lund meiner mykje bra har skjedd med
veteransaka dei seinare åra:
– Men sjølv om vi har fått på plass ein handlingsplan for veteranar, veit vi òg at det blir
stadig fleire veteranar. Korleis kan vi sette dei
mange fine orda ut i handling? Og verdsette dei i
samfunnet og bruke deira kompetanse?
55-åringen går no til det som kanskje blir
hennar siste stilling i Forsvaret.
– Har karrieren kome framfor stifting av eigen
familie.
– Ja, eg har nok ofra familielivet. På 80-talet var
det ikkje lett å få med seg ein mann til NordNoreg. Eg tok eit bevisst val – skulle eg hatt barn,
ville eg tatt permisjon.
– Korleis er stoda i Heimevernet ho no forlèt?
– Eg er glad for at vi no har eit HV i framgang. I
«Eg har vel alltid vore ei gutejente»
TRANSPORTKLAR: Kristin Lund med Harley-en som er laga i 250 eksemplar for dei militære – ho har nummer 85. FOTO: ARNE FLAATEN
2009 var det nesten ingen områdetrening. I år
har vi meir midlar og materiell og fokus på kompetanse. Nesten 60 prosent av dei 242 områda får
trene, pluss alle innsatsstyrkane.
Fordommar. GIHV har kontor på Terningmoen,
og der har Kristin Lund også eit innsmett. Men
ho bur i Oslo. Ho brukar aldri motorsykkelen til
jobbpendling, men du kan kanskje møte henne
sørover i Europa. Ser du ein Harley Davidson
1450 kubikk «Fat Boy» med påmåla stridsvogner,
kan du vere rimeleg trygg på at det er Kristin sin.
Ho kjøpte han då ho gjekk Army War College i
USA i 2006-07.
– Eg fekk ein Honda-moped som ungjente, og
kjøpte min første Harley på Balkan. Sykkelen eg
har no er min sjette Harley – han kosta meg
300 000 kroner, fortel ho.
Ho er med i den eine militære veteran-MCklubben (den ho og forsvarssjefen var med på å
Amerikansk medalje
Respekt og ansvar
Hedret for glemt innsats
For sin innsats som operasjonssjef i Multinational
Force of Observers i Sinai, som overvåker fredsavtalen mellom Israel og Egypt, mottok oberst
Sven H. Halvorsen The US Army Commendation
Medal. Halvorsen mottok utmerkelsen blant annet
for sin håndtering av angrepet mot hovedleiren til
observatørstyrken 14. september 2012. Under angrepet klarte 50-60 personer å trenge seg inn i
leiren. Sju soldater fra MFO ble såret i hendelsen.
FOTO: PRIVAT
Se også side 56
Kaptein Nina Sofie Berg er som første kvinne
tildelt Respekt-prisen. Helt siden sin start i CSSbataljonen har hun jobbet for kompaniets beste:
for å utvikle det, gjøre det bedre, mer effektivt og
mer profesjonelt.
Kaptein Rolf Ingvar Torgals er tildelt Ansvarprisen. Han har hatt 14 kontingenter i utlandet.
Han fikk prisen for å ha tatt et særdeles stort ansvar i sin gjerning og virke gjennom 26 år i Forsvaret heter det i begrunnelsen.
Ti sivile klatrere risikerte liv og helse for å få ned de 17 omkomne
etter Grytøya-ulykken i 1972. Alle som var om bord omkom da et
militært Twin Otter-fly krasjet like under toppen på fjellet Lille Tussen
i Troms. Havarirapporten ble hemmeligholdt i 33 år. Klatrernes innsats ble verken dokumentert av Forsvaret eller politiet som ledet aksjonen, og gikk i glemmeboken inntil de selv skrev sin rapport om den
krevende redningsoperasjonen tidligere i år. I september ble klatrerne også tildelt forsvarsmedaljen. Forsvarssjef Harald Sunde sto for
tildelingen, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen deltok under
seremonien.
starte), og er bevisst på at mange fordommar er
knytt til MC-folket. Og køyrer ho ikkje
motorsykkel eller er på tenestereise rundt i
landet, kan du kanskje møte Lund på tennisbanen, på hesteryggen eller joggande på ei skogsløype. Sjølv om ho seier at ho trenar lite, så tok
ho den fysiske befalstesten i september med
karakteren seks!
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
HEDRET: Fra venstre Einar Husebye, Kjell Skog, Arthur Kjelstrup-Olsen, Anne-Grete
Strøm-Erichsen, Harald Sunde, Ulf Prytz, Bjørn Hancke-Olsen, Svein Andrew
Smelvær og Sjur Nesheim. Johannes Lynge og Arild Meyer var ikke til stede.
Jarl Ivar Sæther ble tildelt medaljen post mortem. FOTO: ESKIL G. SIVERTSEN
OKTOBER 2013 63
aktiv
Ønskjer breidda
Forsvarsgreinene prioriterer ulikt i idretten.
Mens femkamp er på veg ut, ønskjer Hæren ei satsing
på breiddeidrettar.
– Marinefemkamp er lagd ned, og femkamp
er også tilrådd nedlagd av Generalinspektøren
for Hæren (GIH) – Hæren vil heller ha trekamp.
I dag er satsing på militær idrett veldig avhengig
av sjefane, og deltakinga på meisterskapane blir litt sånn ymse.
Dei sivile idrettane har stor interesse gjennom massearrangementa sine, der vi også finn
mange militære deltakarar. Det
er viktig for Forsvaret å halde på
dei typiske militære idrettane, seier Steinar
Høgseth (bildet), som leiar Forsvarets institutt
på Idrettshøgskolen.
Flest mogleg. For å kome i møte interessa for dei
store breiddeidrettane, som til dømes sykkel,
lauping og ski vurderer Forsvaret å samarbeide
tettare med sivile arrangørar. Det svenske forsvaret har til dømes byrja å leggje til rette for
deltaking på sivile arrangement som Vättern
Rundt, og her til lands er det no på gang eit samarbeid med Birken, slik at det om ønskjeleg kan
bli eit militært sykkel-NM.
– Målet er å få flest mogleg med – og at Forsvaret også klarer å stimulere til auka aktivitet
gjennom deltaking i idrettstevlingar - sivile som
militære. Det å medverke til kontinuitet i
aktivitetar vil gi både helsegevinst og eit fysisk
nivå som også gir effekt i operativ samanheng,
meiner Høgseth.
Dersom Noreg går for berre trekamp, er det ei
utfordring at det internasjonalt er femkamp
som gjeld i den militære organisasjonen CISM.
Dei arrangerer også sykkel-VM, både på
64 OKTOBER 2013
landeveg og i terreng. Om Hæren nøyer seg med
trekamp, må det finnast nye «eigarar» til femkamputvalet dersom Forsvaret framleis skal ha
eit landslag som kan konkurrere internasjonalt.
Det vert også foreslått å innføre eit trekampmerke og eit patruljemerke.
Sivil-militært. I indre Troms har Brigade-
stafetten i seks år gått som ein del av Målselvstafetten, i haust vart det til og med militær
siger. Nettopp i Troms har Forsvaret og
sivilsamfunnet kanskje den lengste tradisjonen
med samarbeid i Reistadløpet frå Setermoen til
Bardufoss.
Idrettsoffiser Trond Vognild tykkjer det kan
vere greitt nok å delta i sivile arrangement, men
at det er viktig å prioritere dei typiske militære
øvingane:
– Vi må få med dei vernepliktige, det er ofte
einaste gongen dei får delta, sjølv om heile
bataljonar ikkje kan stille i NM. Eg er heller
ikkje berre begeistra over å erstatte femkamp
med trekamp, seier Vognild, som no har VMfemkamp i Rio i tankane.
– Flyfemkampen har lenge kutta to øvingar på
sin nasjonale meisterskap og konkurrerer da i
pistolskyting, hindersymjing og escape
(hinderbane og orientering) og kallar det for
flytrekamp. Dei har kutta ut basket og fekting,
og det gjer terskelen lågare for å delta i det
militære NM. Ein får jamvel betre deltaking og
eit større rekrutteringsgrunnlag for landslaget.
Når ein plukkar talent ut frå resultatet på trekampen, er ein i alle høve i stand til å sjå kven
som også kan gjere det bra på de to siste
øvingane, for det krev stort sett spesifikk teknisk trening, meiner Vognild. Han trur det kan
vere vegen å gå for militær femkamp for å lette
på kompleksiteten til den nasjonale meisterskapen.
– Det blir lettare å rekruttere folk når idretten
blir mindre kompleks. For oss vil det da kanskje
vere naturlig å droppe skyting og handgranatkast for da blir det et veldig greitt arrangement å
gjennomføre med hinderbane, symjehinderbane
og ein jaktstart i terrenglaup til slutt, påpeiker
Vognild.
Elite. Han meiner det same kva er fleire måtar å
løyse dette på, men det viktige er at vi ikkje
berre må drive med militær idrett som er
særeigen for Noreg. Vi må «vere på nett» med
den internasjonale militære idretten og delta på
dei arenaene der.
Det er Krigsskolen på vegne av GIH som forvaltar idrettsfaget i Hæren, og der ønskjer ein å
få med breidda:
– Vi ønskjer å revitalisere militær idrett og
fysisk trening. Femkamp er litt spesialisert og
ikkje direkte relevant for fysiske profesjonskrav.
På Krigsskolen hadde vi tidlegare massevis av
meisterskapar, no har vi berre fire att – alle er
typiske militære disiplinar, seier oberstløytnant
Svend Arne Hokstad.
Han har eit inntrykk av at det i nokre idrettar
er blitt ein elite som driv tekniske avanserte
øvingar, og som ikkje fangar den store breidda.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
TANKAR OG FYSIKK: Noregsmeisterskapen i infanterilaup vart avvikla på
Skjold. Laupet er kanskje den mest
typiske militæridretten i dag.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
OKTOBER 2013 65
kultur
«Jeg har aldri vært
en blåøyd fredsdue»
Prøvelser og seire
I 2010 ble Thomas Nysted skutt og livstruende skadet under et bakhold i
Afghanistan. Han berget livet, men
følgene var en kropp som ikke lenger
fungerte, måneder med rehabilitering
og en stadig påminnelse om at livet ikke
ville bli som før. I boken «Også vi, når
det blir krevet» forteller ekteparet
Thomas Nysted og Caroline Gundhus
Nysted sin historie: fra de to ble et par,
til tvilen og frykten mens Thomas var
bomberydder i Afghanistan og kampen
for å reise seg igjen etter den skjebnesvangre maidagen i 2010. Det er en varm
og ektefølt fortelling der begges perspektiv veksles i avsnitt og kapitler.
Thomas og Caroline formidler troverdig
om de følelsene som settes i spill da
livet blir snudd opp ned, og de begge
må kjempe sin kamp for få en viss grad
av normalitet i tilværelsen. «Også vi,
når det blir krevet» er skrevet på en
rett-fram og lettfattelig måte, den er interessant for lesere som ikke har gått
igjennom like dramatiske og krevende
hendelser. Samtidig vil nok mange som
er utsatt for prøvelser, enten det er
snakk om ulykker eller sykdom, kunne
dra nytte av erfaringene ekteparet har
gjort seg.
Selv om det er uvanlig med to tydelige
fortellerstemmer, blir det sjelden rotete
eller uoversiktlig.
Thomas og Caroline forteller at det
kom styrket ut det som skjedde i
Afghanistan.
Og ved å lese boka virker det å
stemme.
– Ved et par anledninger har jeg vært
steder der det virkelig eksploderte. Som da
Goma i Kongo ble tatt av Laurent Nkundas
(kongolesisk krigsherre, journ. anm) styrker.
Det sier Erik Poppe, 53-åringen fra Oslo som
blant annet står bak kritikerfavoritter som «De
usynlige» og «Hawaii, Oslo».
– Da var det massakrer hver eneste natt.
Han har ikke alltid sittet trygt i regissørstolen
eller plantet i en sofa som da F møter ham et
steinkast unna Akerselva. På 1980-tallet dekket
den daværende pressefotografen Iran/Irakkrigen, han var i Kambodsja og fulgte opprørsgrupper i Sør-Amerika for Reuters og VG.
– Å være i konfliktområder som fotograf
preget mye av den tiden. Men det livet tok en
slutt da jeg lå seks måneder på Ullevål etter en
infeksjon jeg fikk i Colombia.
ØYVIND FØRLAND OLSEN
Livet som film. Til tross for at Erik Poppe
Etter å ha reist i konfliktområder over store deler av verden
blir Erik Poppe rastløs av å være hjemme.
«Også vi, når det
blir krevet»
Thomas Nysted
og Caroline
Gundhus Nysted
Forlag: Vigmostad
og Bjørke
200 sider
PÅ HJEMMEBANE: Erik Poppe nyter dagene hjemme før den premiereklare «Tusen ganger god natt»
kommer på kino, men innrømmer at det ikke alltid er lett etter lengre utenlandsopphold.
66 OKTOBER 2013
sluttet som pressefotograf og jobben i VG,
reiser han fortsatt ut for å dokumentere livet
steder de aller fleste velger å holde seg unna –
enten det er for BBC, NRK eller Flyktninghjelpen – i Kabul, Kongo og grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan. Han
sier selv at han vil fortelle og være et «talerør»
for dem som ikke blir hørt. Mange av opplevelsene han har gjort seg i privatlivet eller ute
på reise, har inspirert filmene han har regissert. Nå senest i «Tusen ganger god natt», som
har premiere i oktober. Filmen om krigsfotografen Rebecca, portrettert av Oscar-vinner
Juliette Binoche, gir på mange måter et innblikk i Poppes eget liv.
– Jeg har sittet begravet i dette prosjektet i
flere år. Den bygger på mange av mine historier, og noe av dialogen og diskusjonene i
filmen er direkte trukket ut fra mitt eget liv,
forklarer Poppe.
Rastløs. Poppe beskriver «Tusen ganger god
natt» som litt «knausgårdsk». Den er utleverende uten at det går på bekostning av familien.
Han har latt de lese manuset, se filmen og ta
del i filmprosjektet. Poppe har lenge hatt lyst
til å fortelle historiene han har opplevd fra
land med krig og konflikt. Likevel var det først
i de senere årene at ideen hadde modnet nok til
å bringe den videre til et større publikum. Erik
Poppe har i likhet med hovedpersonen to
døtre, på henholdsvis 8 og 15 år. Han forteller
at det blir stadig vanskeligere å reise til konfliktområder når barna forstår mer av hva det
innebærer – et dilemma han deler med krigsfotografen Rebecca.
– I takt med at eldstejenta har blitt eldre har
hun satt seg mer inn i områdene og konfliktene jeg har reist for å dekke. Det har gjort
at det har blitt vanskeligere for henne å takle.
– I likhet med hovedpersonen i filmen, er det
idealistiske grunner til at du har reist til konfliktområder?
– Jeg har aldri vært en blåøyd fredsdue som
trodde at det ene bildet eller én enkelt historie
kunne endre noe. Likevel trodde jeg da som nå
at det å få ut informasjon kan gjøre noe med
konflikten og partenes situasjon.
– Føler du en trang for å reise ut når du er
hjemme?
– Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg brukt
mye mer av tiden jeg har mellom filmene til å
reise. Nå er jeg i en periode av livet mitt der jeg
må ta mer hensyn til menneskene rundt meg
og familien min – jeg har ingen rett til å påføre
de så mye smerte.
– Da måtte jeg ha trukket meg helt ut av livet
deres, sier Poppe.
Premiereklar. Det er bare noen få uker til
«Tusen ganger god natt» blir vist på kino.
Poppe håper filmen vil skape engasjement og
gjenkjennelse blant publikum. Enten det er
bistandsarbeidere, journalister, soldater – eller
pårørende – tror Poppe «Tusen ganger god
natt» kan treffe en tråd hos publikum.
– Du må kombinere underholdning med det
å ha noe på hjertet. Filmen handler i like stor
grad om de hjemme som fotografen som reiser
ut.
PS. Les anmeldelsen av «Tusen ganger god
natt» på side 68.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
OKTOBER 2013 67
annonser
kultur
FOTO: FILMWEB
Vakker og intens
Hva er verst: å fotografere krigen eller det å komme hjem igjen etterpå?
I filmen «Tusen ganger god natt»
møter vi Rebecca (Juliette Binoche) som ansees
å være en av verdens beste krigsfotografer. Hun
er på oppdrag i Kabul og følger en opprørsgruppe som forbereder en kvinnelig selvmordsbomber. Rebecca klarer ikke å slutte å ta bilder
og blir hardt skadet i eksplosjonen.
Men når hun endelig kommer hjem til Irland,
venter det kanskje enda større problemer.
Ektemannen Marcus (Nicolaj Coster-Waldau)
og deres to døtre må leve i en konstant frykt for
at det skal skje noe med moren. Rebecca stilles
overfor et stort dilemma. Hva er viktigst:
jobben eller familien? Filmen tar opp en
tematikk som mange vil kjenne seg igjen i,
ikke minst veteraner. Hvis man i en periode
er i situasjoner der det står mellom liv og død,
kan et foreldremøte bare noen uker senere
virke trivielt. Rebecca vil mer enn gjerne være
en god mor og en viktig del av familien. Men
engasjementet og det indre raseriet gjør at
hun aldri klarer helt å gi slipp på jobben.
Hverdagen hjemme blir vanskelig.
Regissør Poppe har gjort lurt i å få hanket inn
Juliette Binoche. Hun passer perfekt til rollen
som Rebecca. Man kan gjennom hele filmen
virkelig merke hennes engasjement, og hun går
inn i rollen med hele seg. Nicolaj Coster-Waldau,
som er mest kjent for rollen som en brutal prins i
«Game of Thrones», gjør det også bra i rollen
som hjemmeværende ektemann.
68 OKTOBER 2013
Foto i filmen meget bra. Filmingen til fotograf
John Christian Rosenlund er vakker og nær, og
noen ganger eksperimentell og nyskapende.
Historien inneholder mindre action enn man
kanskje kunne forvente når det handler om en
krigsfotograf, det meste av handlingen utspiller
faktisk seg hjemme i Irland. Men filmingen
bidrar til at historien likevel oppleves som
intens.
Godt skuespill og bra foto kombinert med et
godt manus gjør «Tusen ganger god natt» til en
usedvanlig sterk og intens filmopplevelse.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
Kan dette skje igjen?
En hel verden var sjokkert da
krigen var slutt og det ble klart
hvilke hvilke skrekkelige ting som
hadde skjedd i Hitlers Tyskland.
Hvordan kunne dette skje – i
kulturlandet Tyskland? Hvem
kunne begå slike avskyelige handlinger?
Forfatteren og sosialpsykologen
Harald Welzer gir sitt svar, og han
har gode kilder. Som det velorganiserte folkeferd tyskerne er etterlot
de seg solid dokumentasjon. Boken
gir god innsikt i hvordan velutdannede, veltilpassede
mennesker herunder svært mange
familiefedre, i det klima som nazistene skapte i Tyskland, kunne forvandles til massemordere.
«Barbarossa-angrepet» på
Sovjetunionen 22. juni 1941 var
ingen vanlig krig. Hitler fortalte
sine generaler på forhånd at dette
var en «tilintetgjørelseskrig».
Wehrmacht skulle bindes sterkere
til nazistenes politiske mål. Dette
skjedde også, og det er i dag klart
at store deler av Wehrmacht aktivt
deltok i myrderiene.
Harald Wilzer tar oss til områder
bak fronten i Russland og Polen
hvor SS og polititropper – med
støtte av Wehrmacht – drev massemord og utrydding av jøder og
andre uønskede grupper. Først i
enkeltaksjoner som Babij Jar og
senere industrielt som i Auschwitz,
Treblinka og andre tilintetgjøresesleire. For å vise at dette er forhold
som kan skje igjen tar Wilzer også
for seg Vietnamkrigen, Rwanda og
tidligere Jugoslavia. En sterk,
tankevekkende og viktig bok. Kan
dette skje igjen også andre steder?
Mye tyder på det. Sivilisasjonens
ferniss er nok desverre ikke så
sterk som vi tror.
ERIK IANKE
film
Film: «: Tusen ganger god natt»
Sjanger: Drama
Skuespillere: Juliette Binoche,
Nikolaj Coster-Waldau, Mads
Ousdal, Larry Mullen jr., m.fl.
Premiere: 18. oktober
«Gjerningsmenn»
– Hvordan helt
vanlige
mennesker blir
massemordere»
Harald Welzer
Forlaget Press
310 sider
OKTOBER 2013 69
FJELLTRENING: Chris Downey (til høyre)
guider Ivan Castro ned et lite stykke av
Juvfonna, rett ved Galdhøpiggen. De har
nettopp brifet forsvarsministeren om
ekspedisjonen til Sydpolen.
FOTO: ERLING EIKLI
mix
annonse
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
SAMLING: 9 norske veteraner foran Mälsåker slott sammen med verten
Anders Johansson (t.v.) og ob.lt. Benedicte Haslestad, Forvarets veterantjeneste (t.h.).
Tilbake på «politi-slottet»
I august markerte norske polititropp-veteraner etablering av politi-
Skadde veteraner til Sydpolen
troppene i Sverige med et arrangement på Mälsåker slott ved Strängnäs.
Det er 70 år siden utdanningen av en norsk hær på 15 000 mann i Sverige
startet, under dekke av at de skulle få politiutdanning. I alt ble det satt
sammen ni feltbataljoner og åtte rikspolitikompanier. Rundt om i Sverige ble
det etablert nesten 20 forlegninger for utdanning og trening av norske
poiltitropper. Mälsåker slott var den eneste som var eiet av den norske stat.
Mange fremmøtte benyttet anledningen til å ta en titt på utstillingen Den
glemte armeen, som handler om polititroppene. Høydepunktet var avduking
av en minneplate om Mälsåker slotts norske periode fra 1943 til 1946.
– Jeg var her bare noen få dager på kurs under krigen, forteller Thor Hofsbro som sammen med veteranen Rolf Sørby hadde bekostet minneplaten.
For syv år siden ble Ivan Castro hardt skadet på oppdrag i Irak. Nå skal han gå til Sydpolen – i blinde.
– Jeg har alltid likt utfordringer, men
Historier. Syv år og 40 operasjoner senere er Castro
Canada skal gå en 335 km lang rute til polpunktet.
Alle har hver sin sterke historie å fortelle.
– Hovedmålet er budskapet vi ønsker å sende til
verden: Med de rette ressursene, treningen og
motivasjonen kan man oppnå alt, sier Castro.
Han tjenestegjør fortsatt i den amerikanske
hæren. I september var deltakerne samlet på
Juvasshytta i Jotunheimen for å trene. Det ble blant
annet flere turer opp på Galdhøpiggen.
– Vi vil nå ut til folk som er i en mørk fase av
livet, og si «du er ikke alene», tilføyer Chris
Downey, som er deltaker fra Canada.
klar for å delta på ekspedisjonen «South pole allied
challenge 2013». Målet er at tolv skadde krigsveteraner fra USA, Storbritannia, Australia og
Før jul. Det hele arrangeres av veldedighetsorganisasjonen Walking with the wounded. De har
dette er noe som virkelig får meg ut av komfortsonen, spesielt siden jeg hater kulde, sier Ivan Castro.
2. september 2006 lå den amerikanske
spesialsoldaten hardt skadet på et hustak i Irak. En
82 mm bombekastergranat hadde slått ned bare få
meter fra ham. I tillegg til mange beinbrudd, åpne
sår, indre blødninger og punktert lunge mistet han
synet. To medsoldater mistet livet.
70 OKTOBER 2013
tidligere gjennomført ekspedisjoner til blant annet
Nordpolen og Mount Everest. På turen til Sydpolen
skal veteranene deles opp i tre lag. Hvert lag får
med seg en guide og en mentor. Ekspedisjonsleder
er nordmannen Inge Solheim. I tillegg får lagene
følge av hver sin engasjerte kjendis for å skape ekstra blest. Prins Harry, pluss skuespillerne Alexander Skarsgård og Dominic West, blir med.
Lagene planlegger å bruke 16 dager på marsjen, og
nå frem til polpunktet 17. desember.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
Rena ble årets læreplass
Kjøkkenet på Rena (bildet) er kåret til
FOTO: GSV
Knuste russerne
I en vennskapskamp i fotball mellom norske og russiske grensekompanier i slutten av august, vant Norge hele 6-0. Grensekommisærene fra
begge land var sammen med soldater og offiserer tilskuere. Målscorere var
Isak Are Isakensen (to mål), Mats Grønner (to mål), Markus Austevoll og
Mads Hagland. FOTO: ULF MATIHSEN
årets lærlingbedrift i Forsvaret. Et antall
kriterier er lagt til grunn for kåringen,
som gjennomføres av Opplæringskontoret på Vernepliktsverket. Samtidig har
førstekokk Eva Hjelle fått en utmerkelse
for sitt engasjement for lærlingene.
Forsvaret har nærmere 600 lærlinger,
flest i kokk, kontor og de maritime fagene
matros og motormann. FOTO: FORSVARET
OKTOBER 2013 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Kjell-Eirik Pettersen, Evenskjer
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 23. oktober
Månedens oppgave er VEIDE skal bli til HOLDT
premienøtta
Film og musikk
Hvilken norsk film ble nylig plukket ut som kandidat til Oscar-nominasjon?
Hvem synger den store sommerhiten «Get Lucky»?
Geografi
Hvor ligger byen Pripjat?
I hvilket fylke ligger Bindal?
Litteratur
Hvilken norsk krimforfatter sluttet nylig i sin jobb i
politiet?
Hvor mange bøker består «Min kamp»-serien av?
Forsvaret
Hvem er generalsekretær for Nato?
Har Norge noen gang hatt generalsekretæren i
Nato, og i tilfelle hvem?
Hvem sa: Hvis jeg bare hadde valget
mellom feighet og vold, ville jeg
tilråde vold?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Svarfrist: 23. oktober
Løsning i nr. 9: «Fermentering»
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 23. oktober
x-ord
Bildet sist gang var «En parabolantenne»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ingen gjettet riktig
Sport
Hvilket lag vant lagtempo for menn i årets sykkelVM?
Hvem er trener for Sandnes Ulfs eliteserielag i
fotball?
Finalen
Hva slags måleenhet er sievert?
Hva er en geigerteller?
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Leif-Terje Eiterjord, Tverlandet
finn fem feil
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Judith Marie Nicolaisen, Sortland
2.premie (10 Flax-lodd)
Berit Nesset, Hønefoss
3.premie (5 Flax-lodd)
Sigfred Nygård, Horten
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
23. oktober
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks 1550
Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 23. oktober
Vinner av 15 Flax-lodd:
Marianne Byermoen, Ski
ADRESSE:
NAVN:
Lykke til!
På hvilken side
kan du lese om
Krigsfotografen
Rebecca
?
Send ditt svar til
[email protected].
Svarfrist: 23. oktober
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 9: side 47
Vinner av 15 Flax-lodd:
Thove Kjuul, Hønefoss
Film og musikk:
1 stjerne: «Jeg er Din».
2 stjerner: Daft Punks.
Litteratur: 1 stjerne: Jørn
Lier Horst. 2 stjerner: 6.
Sport: 1 stjerne: Omega
Pharme-Quick Step.
2 stjerner: Asle Andersen.
Geografi: 1 stjerne: I
Ukraina, like ved atomkraftverket hvor den
katastrofale Tsjernobylulykken fant sted.
2 stjerner: Nordland.
Forsvaret: 1 stjerne:
Anders Fogh Rasmussen.
2 stjerner: Nato har aldri
hatt en norsk
generalsekretær.
Finalen: 3 stjerner: En
avledet SI-enhet for
bestemmelse av biologisk
effekt av ioniserende stråling (for eksempel røntgenstråling). 3 stjerner: Et
apparat som måler
ioniserende stråling.
Løsningssetningene i kryssord
nummer 9 var:
Veteransenteret ligger
idyllisk til på Bæreia
SVAR HODEBRY:
72 OKTOBER 2013
OKTOBER 2013 73
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
78 Væpnet vakthold i Garden
Transportøren
79 Kommentar:
En moderne hær
80 Idrettsutdanning
i Sjøforsvaret
Reserveoffiser Hallvard Gåsvatn
har bidratt mange ganger når
Nato- og FN-operasjoner trenger
transportflyt.
82 Kvalitetsmat til sjøs
83 Kommentar:
Styrkemultiplikatoren
86 Libanon-veterantreff
87
«Hva så med veteranene som i dag
ikke tjenestegjør i
Luftforsvaret?»
76
BJØRNAR STIVANG
Major
88 Øvelse Hovedstad
90 Opptaket
91
«For meg er
konklusjonen klar
og enkel: Verneplikten gir oss det
beste Forsvaret.»
FOTO: FORSVARET
KRISTIN LUND
Generalmajor
94 Gir medieråd i Afghanistan
95 Kommentar:
Fra styrmann til skipper
Norge, Sverige og Finland fløy
sammen under øvelsen Arctic
Challenge.
84
FOTO: LUFTFORSVARET
Et steg videre
96 Titt i fremtiden
97 Kommentar:
Tre cyberhelter
Les om øvelse
Hovedstad i
sidte nummer
av Soldatnytt.
Forsvarets transportskole (FTS)
■ Utøver fagansvar, er styrkeprodusent og kompetansesenter for transportkontroll,
landtransport og vognføreropplæring i Forsvaret
■ Leverer transportkontroll og transportenheter til nasjonal og internasjonal tjeneste.
HÆREN
TRANSPORTKONTROLL
Serie
■ Vi tar for oss Forsvarets
kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL).
Dette er del fem i presentasjonsserie om underavdelinger ved
FKL. I dette nummeret:
Forsvarets transportskole
TUNGTRANSPORT: MOVCONs oppgave er sørge for god flyt ved transport av Forsvarets personell og materiell. Her ankommer Dingoer Afghanistan i 2010.
Hallvard Gåsvatn er superreserven med stålkontroll på transport.
Reserveoffiseren stepper inn når Transportkontrollseksjonen ved Forsvarets transportskole
(FTS) har behov for hans evner til å planlegge og
koordinere.
Transportkontrollseksjonen utfører styrke og
materiellforflytning i inn- og utland. Seksjonen,
bedre kjent som MOVCON, har personell i
Afghanistan og Sør-Sudan og har de siste årene
gjennomført operasjoner i Tsjad og på
Seychellene.
Til daglig er han ansatt i Kriminalomsorgen.
Han har tjenestegjort i mange misjoner. Når
MOVCON ringer og etterspør hans tjenester
stiller han nesten alltid opp. Gåsvatn (bildet)
76 OKTOBER 2013
roser Trondheim fengsel som har
vist seg som en fleksibel arbeidsgiver. De lar reserveoffiseren bidra
når Forsvaret trenger det. Jobben i
fengsel kan over tid være belastende.
– Det er få solskinnshistorier i et fengsel, og da
er det godt å komme seg litt ut å gjøre andre
ting.
Diplomatisk koordinering. – Det er givende å
reise ut, og jeg trives godt i Forsvaret. Transportkontroll er en interessant jobb da man jobber
opp mot sivile myndigheter, tollvesen og flymannskap for å nevne noe. Og ikke minst er det
utfordrende med tanke på koordineringen som
kreves, sier Gåsvatn.
Det internasjonale arbeidsmiljøet er en annen
viktig grunn til at han stadig sier ja til å delta i
internasjonale operasjoner. Reserveoffiseren var
med da Norge sendte et feltsykehus til Tsjad i 2009.
Det ble en omfattende transportoperasjon, og to
fly av typen Antonov-124 (verdens største transportfly i kommersiell drift) gikk i skytteltrafikk
mellom Norge og Tsjad. I én måned koordinerte
Hallvard og hans internasjonale kollegaer
nærmere 30 flyvninger med drøye 80 tonn last pr.
tur.
– Det er spennende å få jobbe med så mange for-
FOTO: FORSVARET
skjellige mennesker med ulik bakgrunn. I FN-misjoner er det en rekke nasjoner involvert, og da får
man utfordret sine evner til å samarbeide. Man må
være kreativ og ikke minst diplomatisk, sier
reserveoffiseren.
Suksessfaktor. En MOVCON-offisers jobb er å
sørge for god flyt. Det kan være utfordrende når
man må koordinere med alt fra bakkemannskap på
flyplasser til for eksempel FN sentralt i New York.
– FN-misjoner er som regel litt mer utfordrende,
spesielt hvis vi sammenligner med de regulære
oppgavene MOVCON har hatt i Afghanistan. Vi har
få «egne» støttespillere, og tempoet er litt
annerledes, sier Gåsvatn.
Noen faktorer er man alldeles ikke herre over. Når
regntiden setter inn i Sør-Sudan, stopper fly opp,
og mange veier blir ufarbare. Eller når korrupte flyplassmyndigheter krever store summer i dollar for
at flyene skal få lande og parkere (FN er fritatt slike
avgifter). Da er det viktig med tålmodighet og evne
til å beholde roen. Suksessfaktoren er god planlegging og et godt kontaktnett.
– For å holde fly, helikopter og logistikkjøretøy i
rute må vi alltid være i forkant og snakke med alle
involverte. Vi må ha klargjort papirer på alt personell og materiell og ikke minst farlig gods i god
tid. MOVCON er oljen i maskineriet sier Hallvard,
som ikke ser bort fra at han reiser på nye oppdrag.
Sivil kompetanse. – For oss er personer som
Hallvard svært viktige, og de besitter ofte den kompetansen vi ser etter, sier sjef for MOVCON, major
Knut Gulichsen.
MOVCON er et lite fagmiljø i Forsvaret. Samtidig
er MOVCON med i svært mange av de internasjonale operasjonene Norge deltar i og de nasjonale
oppdragene, spesielt i forbindelse med store
øvelser, krever mye. Avdelingen hadde ikke klart
sine forpliktelser uten bruk av sivilt personell.
– Et godt kontaktnett blant sivile med militær
bakgrunn er nøkkelen. Det være seg personer som
nå jobber i sivil luftfart, toll- eller havnevesen. I tillegg er det ofte enklere å gjennomføre repetisjon av
grunnleggende soldatferdigheter, enn å utdanne
gode soldater til å bli dyktige MOVCON-offiserer,
sier Gulichsen.
SIMEN RUDI
Informasjonsmedarbeider
OKTOBER 2013 77
påfølgende tsunami var bakteppet for øvelsen, som i år var lagt til
Lyngen i Troms. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
hadde lagt opp til en krevende øvelse for samtlige deltakere.
Nordnesfjellet beveger seg noen få centimeter i året og blir kontinuerlig
overvåket. En utrasing av fjellmassivet kan forårsake en flodbølge på
inntil 45 meter, dette betyr at store deler av innbyggerne i området må
FOTO: ØIVIND BAARDSEN
Barents Rescue 2013. Faren for et massivt fjellskred med en
evakueres. Totalt om lag 1000 personer fra Russland, Finland, Sverige
og Norge var involvert i øvelsen. – En så stor øvelse sørger for at man
får øvd hele kjeden, fra innsatspersonell og blålysetatene til alle forvaltningsnivåene, sier DSB-direktør Jon A. Lea. Forsvaret bidro med over 60
markører fra Sanitetsbataljonen i Brigade Nord, helikoptre fra 339- og
330-skvadronene, kystvaktskip, maritimt patruljefly, liaisonoffiserer,
journalister i mediespillet og ressurser fra HV-16.
her & nå
ØYVIND KVALVIK
Oberst
Sjef for organisasjons- og materiellavdelingen i Hærstaben
HÆREN
Smalere på veien
En ny tilhenger skal hjelpe til
å frakte Leguanbroen langs
offentlig vei.
Det er produsenten MAN/Istrail som har
laget hengeren som nå gjør det enklere for
Ingeniørbataljonen å etterforsyne med broer i
felt.
Hæren skal være gripbar og
troverdig nå, men også relevant
i fremtiden.
TROVERDIG: Gardesjef
Ole Anders Øie er
opptatt av å gjøre hver
enkelt gardist best mulig
rustet til å håndtere
krevende vaktoppdrag,
enten det er rundt
Slottet, Stortinget eller
et annet bygg.
En moderne hær
En hærs evne bygges av kompetent personell, utdannet,
trent og øvet med tidsriktig materiell. Materiellet gir beskyttelse, ildkraft, mobilitet og evne til å lede og koordinere
operasjoner. Samtidig er evnen direkte betinget av vilje
– viljen til å utgjøre en forskjell med det materiellet
soldatene til enhver tid har. Dette er planenes viktigste oppgave: å sette vilje og evne i system slik at Hæren er gripbar
og troverdig nå, men samtidig relevant i fremtiden.
FOTO: DAVID BØE
Forskjell. – Det smarte med denne hengeren er
at vi kan komprimere bredden på brua. Den blir
nå 3,34 meter i stedet for 4 meter. Det høres
kanskje ikke så mye ut, men når du ser det så
forstår du hvor mye det utgjør i veibanen, sier
kaptein Roger Sølvsberg.
Han har vært ansvarlig for mottak og oppfølging av leveransen.
Prosjekt. Kjøretøy som har bredere last enn 3,5
meter, trenger politieskorte og følgebil foran og
bak. Tverrbjelkene som ligger mellom hvert broelement, blir fjernet. Brohalvdelene kan dermed
flyttes nærmere hverandre ved hjelp av hydraulikk på tilhengeren.
Broen blir overført på hengeren ved hjelp av
bropanservogn eller hjulgående brolegger.
Broen er 26 meter lang, veier 10,9 tonn og
brukes til å krysse elver og grøfter eller som
kjøredekke på prosjektet Ferge 2000. Prosjektet
har pågått i flere år, og tilhengeren er en
delleveranse.
CAMILLA BREVIK
Presse- og informasjonsoffiser
SMALT: Med den nye tilhengeren vil frakten av
leguanbroen bli enklere. FOTO: TANJA RENATE AAKERØY
78 OKTOBER 2013
«MATERIELLET
GIR BESKYTTELSE, ILDKRAFT,
MOBILITET OG
EVNE TIL Å LEDE
OG KOORDINERE
OPERASJONER»
PÅ VAKT
Gardesjef Ole Anders Øie vil at Garden skal bli enda bedre
på kjerneoppdraget, nemlig væpnet vakthold.
– Garden skal være gode på væpnet
vakthold, uansett objekt. Det er vårt kjerneoppdrag, og for å bli best på dette må vi våge å
prioritere bort andre ting, sier oberstløytnant
Ole Anders Øie, sjef for Hans Majestet
Kongens Garde.
Tidligere har Garden hatt egne eskortetropper med pansrede kjøretøy, jegertropper og et mål om å være en kampklar
infanteribataljon i felt.
– Hvis vi skal bli gode på så mye forskjellig,
blir vi i realiteten ikke gode på noe. Vi må ha
realistiske ambisjoner og sørge for at vi blir
best mulig der det virkelig gjelder, sier Øie.
22. juli. Etter terrorangrepet 22. juli var over
700 gardister i aksjon for å støtte politiet med
væpnet vakthold rundt Regjeringskvartalet og
andre viktige bygninger.
– Etter terrorangrepet har vi reorganisert
Garden. Vi har endret eskorte- og jegertroppene til å bli rene geværtropper med
fokus på væpnet vakthold og har utfaset
kjøretøy og materiell som ikke lenger er
relevant, sier Øie og fortsetter:
– Å være væpnet vaktsoldat i en by med
uklart fiendebilde og mange sivile er svært
krevende, enten man er på vakt foran Slottet
eller støtter politiet i en krisesituasjon. Det
La meg kort nevne noe av det viktigste materiellet som
planlegges inn i Hæren i årene fremover:
– Nye kampvogner på CV90 skrog som gir økt samhandlingsevne, mobilitet, beskyttelse og ildkraft. Det blir på alle
måter en kapasitet som gir soldatene mulighet til å operere
effektivt sammen på helt nye måter.
– Nytt hovedkampsystem på Leopard 2 skrog, som gir
fremtidsrettede stridsvogner (ildkraft), bergningsvogner
(mobilitet) og ingeniørpanservogner
(mobilitet og beskyttelse). I sum gir
dette Hæren en enhetlig tung vognplattform, som er relevant og fleksibel
i dag og i morgen.
– Nytt system for landbasert,
indirekte ild med nye kanoner, ildledelse og tilhørende støttefunksjoner.
Dette gir økt ildkraft gjennom økt
rekkevidde, økt treffsikkerhet i målet
gjennom ny smart GPS-styrt presisjonsammunisjon, og samtidig styrkes
evnen til å få rett effekt gjennom forbedret ildledelse.
– Nytt kampluftvern gir økt beskyttelse samtidig som det utfyller luftvernparaplyen til
Luftforsvaret.
– Nye lastevogner gir økt mobilitet og beskyttelse samt at
evnen til å understøtte operasjoner forbedres vesentlig.
– Forsvaret har nå en investeringsportefølje på omkring
160 landmateriellprosjekter. Det er på alle måter en formidabel mengde som krever effektiv ivaretakelse og implementering.
viktigste for meg er derfor å gjøre den
enkelte gardist best mulig i nærkamp, engasjementsregler, skytedriller og klassiske
enkeltmannsferdigheter.
Politistøtte. For å bedre beredskapen i
hovedstaden fikk Garden et nytt hovedstadsoppdrag etter terrorangrepet. Det
innebærer at Garden skal være klar til å
støtte politiet i krisesituasjoner i hovedstadsområdet.
– Garden løser et skarpt vaktoppdrag
hver eneste dag. Om det er Slottet,
Stortinget eller annet objekt som skal beskyttes, spiller ingen rolle for oss.
Gardistene er allerede vant til å håndtere
skarp ammunisjon og være selvstendige
på vaktposten. Overføringsverdien av erfaringene fra det daglige vaktoppdraget til
et eventuelt vaktoppdrag i en
krisesituasjon er stor, sier Øie.
Ved å fokusere på de grunnleggende
soldatferdighetene mener gardesjefen at
gardistene også vil få en god plattform for
videre karriere i Hærens kampavdelinger
eller Heimevernet.
– Mitt viktigste mål er at gardistene skal
være troverdige soldater på det nivået vi
utdanner dem til. Hvis vi lager urealistisk
høye ambisjoner, lurer vi oss bare selv, sier
han.
LARS MAGNE HOVTUN
Kommunikasjonsrådgiver
Samtidigheten i leveransene for materiellprosjektene,
moderniseringen og andre prosesser som påvirker Hæren,
krever gode og tydelige planer. For å imøtekomme dette har
Hæren utarbeidet en rullerende langsiktig styringsplan,
kalt Gjennomføringsplan som revideres årlig og danner
grunnlaget for å koble styring på kort sikt med
prioriteringer på lang sikt. Videre etablerer Hæren en
moderniseringsplan, som regulerer innfasing og utfasing av
materiell sett i sammenheng med blant annet personell og
eiendom, bygg og anlegg. Ressursene settes planmessig
sammen i tid og rom for å sikre effektive systemer. Denne
planlagte moderniseringen er jeg trygg på vil styrke Hærens
evne og vilje til å være troverdig og relevant i dag, i morgen
og i fremtiden.
OKTOBER 2013 79
STUPER I DET: De ulike idrettsbefalskullene fra 1963 frem til i dag feiret
50-årsjubileet med svømmestafett.
FOTO: RUNE HÅVERSTAD
SJØFORSVARET
SJØFYSIKK
Sjøforsvaret har utdannet idrettsbefal i 50 år.
Forskjellen siden starten av idrettsbefalsutdanningen i Sjøforsvaret på 60-tallet er at utdanningen i dag har et mer militært og maritimt
treningsfokus.
7 – 8. september samlet veteraner og nyutdannede seg for å markere det som sies å være
Norges beste grunnutdanning innen idrett.
Utvikling. Før var søkelyset mer rettet mot
gymnastikk og trening - mye likt kroppsøvingsfaget i skoleverket. Fra 1963 frem til slutten av
90-tallet ble det utdannet store kull med rundt
20 elever i klassen. Målsettingen den gang var å
dekke behovet for idrettsbefal på de mange
orlogsstasjonene og avdelingene. Samtidig
skulle det tilføre det sivile samfunnet og
mobiliseringsforsvaret dyktige idrettsinstruktører under mottoet «Fysisk fostring og
værg ditt land». I dag utdannes det etter behov,
og utdanningen er mer tilpasset et moderne innsatsforsvar.
Militært og maritimt. Sjef for Sjøforsvarets
idretts- og treningssenter, orlogskaptein André
Ringdal, sier deres viktigste oppgave er å gi
fremtidens idrettsoffiserer og militære trenere
en tverrfaglig og funksjonsrettet utdanning.
– Forskjellen fra en sivil utdanning er at fagplanen er bygget opp rundt Forsvarets behov for
fysisk og mentalt robuste soldater, sier han.
En tredel av utdanningen er spesialutviklede
moduler. Her integreres kunnskap fra idrettsvitenskapen, fysisk trening og militære enkeltmannsferdigheter hvor formålet er å gi en funksjonsrettet kompetanse om trening for militært
personell.
– Utdanningen skal gi elevene en tilstrekkelig
«verktøykasse» slik at de kan være i stand til
trene alt fra marinejegere til menige mannskaper, forklarer Ringdal.
Motiverte elever. Som elev ved idrettsbefalsutdanningen i Sjøforsvaret får man grunnleggende befalsutdanning, utdanning innen
militær idrett og trening samt ett års bachelor i
80 OKTOBER 2013
idrett (60 studiepoeng). Det er fem år siden forrige kull ble utdannet. I år er det tatt opp et nytt
kull til kontingent 2013 – 14 med syv befalselever og fem hospitanter.
– Vi har hatt mellom 250 og 600 søkere til sju
til tolv plasser til de siste kullene, sier Ringdal.
Det blir utdannet etter behov, noe som er årsaken til at det ikke er opptak hvert år.
Sist utdannede kull var i 2008 – 09. Blant de
som deltok, var fenrik Dorte Storihle Ødegård
(25). Etter utdanningen har hun jobbet som operatør ved Taktisk båtskvadron. Fra høsten er hun
tilbake til Sjøforsvarets idretts- og treningssenter
som idrettsoffiser og hovedinstruktør for dette
semesterets kull.
– Det å ha profesjonelle idrettsoffiserer har
bidratt til økt forståelse for trening og forbedret
den militære kampkraften i Sjøforsvaret. Det å
ha søkelys på motiverende og effektiv fysisk
trening er viktig, både for Forsvarets operative
evne og en aktiv livsstil for Sjøforsvarets
personell, sier Dorte Storihle.
Stødige veteraner. En av veteranene fra kull 6465, Alexander Wisnes (69), var blant de mange
oppmøtte til jubileet. Wisnes jobber som førsteamanuensis ved Høyskolen i Bergen, faglærer
ved idrettsbefalsutdanningen i Sjøforsvaret og er
fagkonsulent ved Olympiatoppen.
– Idrettsbefalsutdanningen er nok det året jeg
har lært mest av gjennom alle mine studier, sier
Wisnes.
Som lærer ved den samme linja han gikk selv,
mener Wisnes at det er en stor forskjell på de
som har gått veien om befalsutdanningen, og
den sivile grunnutdanningen.
– Det er overraskende, men det er som om de er
mer disiplinerte for faget og mer inspirerte for å
lære. De kommer punktlig og sitter som lys, sier
Wisnes, og tilføyer:
– Utdanningen i dag er mer soldatrettet enn
hva den var på 60-tallet.
RUNE HIVERSTAD
Presse- og informasjonsarbeider
OKTOBER 2013 81
Øvelse. Norge deltok i september på øvelse
Northern Coast. Det norske bidraget bestod av minesveiperen KNM Rauma, pluss to korvetter i Skjoldklassen, KNM Steil og KNM Storm. Målet med øvelsen
var å utvikle samarbeidet mellom deltakernasjonene.
Tidligere har øvelsen vært holdt i Russland, Finland
og Norge. I år tok den sted ved Karlskrona i Sverige.
Underviser. «East Africa Stand» by force er et prosjekt som
støttes av Sjøforsvarets skoler. Hensikten er å undervise og bygge
opp en maritim taktisk stab for afrikanske land. 5. oktober reiser
forelesere fra Norge til Seychellene for å undervise offiser fra
ikke aferikanske nasjoner i krigføring. Kurset går over tre uker
hvor den siste helgen går til praktisk gjennomføring om bord på
KNM Fritdjof Nansen.
her & nå
GUNNSTEIN BRUÅSDAL
Kommandørkaptein
Sjef for Marinens logistikkvåpen
SJØFORSVARET
Nøkkelrollene
Helikopterkonroll– og flydekksoffiserene har nøkkkelroller.
Logistikk er en vesentlig og
integrert del av all operativ
virksomhet.
Uten helikopterkontrolloffiser (HKO) og
flydekksoffiser (FDO) kan man ikke gjennomføre
helikopteroperasjoner om bord på fartøy.
Offiserene til disse oppgavene utdannes ved
taktikksenteret på skolesenteret KNM Tordenskjold i Bergen. Gjennom tett oppfølging og en
bratt læringskurve er kursene for HKO og FDO utdanninger som krever mye av den enkelte elev.
Styrkemultiplikatoren
Dette gjelder også for Marinens fartøyer som forutsetter et
fleksibelt og mobilt logistikkapparat.
Marinens Logistikkvåpens (Marlog) oppgave er å være en styrkemultiplikator gjennom å høyne operativ tilgjengelighet og
utholdenhet i operasjonsområdet. Logistikken er helt avgjørende for Marinens operative stridsevne – både til lands og til
vanns.
Flytid. HKO-kurset består av ni sammenhengende
undervisningsuker der de første syv ukene går til
teori og simulatorøving, mens de to siste går til
praktisk gjennomføring ute på sjøen. Før utdanningen starter blir HKO-elevene selektert på Rygge
flyplass av Luftforsvarets seleksjonsoffiserer.
Kurset krever 70 – 80 flytimer med Lynx, samt
at HKO-en må ha minst ti timer live fra operasjonsrom. I tillegg må et av Kystvaktens fartøyer
tas ut av patrulje og brukes sammenhengende i 16
dager for at kurset kan foregå uavbrutt.
Omfattende ressursbruk gjør at seleksjonen av
dedikerte personer blir desto viktigere.
Samarbeid. FDO-ene har ikke seleksjon, men
gjennomgår tre uker teori ved taktikksenteret, én
uke på Bardufoss med en simulert helikopterrigg
samt to uker på sjøen sammen med HKO-ene.
Utdanningene er likevel tett samkjørte siden samarbeidet mellom FDO og HKO må være på topp for
at helikopteroperasjoner på fartøy kan gjennomføres. HKO har ansvar for det som skjer på
taktisk nivå, samt ansvaret for sikkerheten, mens
FDO har ansvar for alt som skjer på flydekket.
Utdanningen for HKO er Nato-sertifisert og gir
en «Nato grade Charlie», en grad som er påkrevd
for å drive helikopteroperasjoner i mørket og i
dårlige værforhold.
RUNE HÅVERSTAD
Presse- og informasjonsarbeider
LAM: Dagens forsyning
på 500 kilo lammelår er
akkurat ferdig pakket
og klar til å fordeles til
fartøyene. Her med
kokk Anders Nordrud.
FOTO: RUNE HÅVERSTAD
Kampmat
Kvalitetsmat øker utholdenheten for dem som er på jobb.
TRYGT: Viktige funksjoner må være på plass før
et helikopter kan lande på et fartøy.
FOTO: SJØFORSVARET
82 OKTOBER 2013
Det er økonomisk, det er kvalitet, og det gir
bedre operativ evne. Kokkene i Marinens
logistikkvåpen (MarLog) produserer kvalitetsmat som øker utholdenheten på havet.
I undervannsbåtene, på korvettene og
minerydderne er det begrenset oppbevaringsplass til både råvarer og søppel. For at
fartøyene skal kunne operere over lengre perioder uten tilleggsforsyninger, har MarLog
satt i gang et omfattende produksjonskjøkken
som lager tilpassede hovedråvarer etter
fartøyenes behov.
Produksjonskjøkken. Ved Sjøforsvarets
hovedbase på Haakonsvern produserer fire til
fem kokker mat til 15 fartøy og over 100
personer hver uke.
Store kvanta med ferske råvarer som fisk,
fugl, gris tas inn og omgjøres til hovedråvarer
som kokkene kan foredle til valgfrie middag
om bord på fartøyene. Produksjonssjef i
MarLog, fenrik Bjørnar Waage, er en av pådriverne:
– Alle er tjent med at vi gjør det slik. I stedet
for å ta inn halvfabrikat fra butikk, får vi nå
bedre mat til en markant billigere penge.
For undervannsbåtene i Ula-klassen er
matproduksjonen et behov for å kunne
operere over lengre tid.
– Matproduksjonen har redusert avfallsmengden og gjort matlagingen mer effektiv. I tillegg er den mer målrettet med
tanke på hvilke begrensninger man har
om bord som lagringskapasitet og ventilasjon, sier Waage.
Også MTB-våpenet og Minevåpenet har
blitt med på prosjektet.
Økt operativ evne. For mannskapet om
bord i undervannsbåten KNM Utvær er
dette et primærbehov. Skipssjef,
kapteinløytnant Øystein Valland, understreker produksjonskjøkkenets betydning.
– Den jobben som skjer i produksjonskjøkkenet, har gjort at vi får plass til mer
mat samtidig som kvaliteten er veldig
god. Det har forbedret utholdenheten vår
på havet.
Kjøkkenets mål er å benytte seg av hele
dyret de får som råvare. Dette skjæres og
fordeles inn i blant annet filet, suppekjøtt
og kraft.
– Forsvaret er en stor kunde og har en
stor innflytelse på matindustrien. Ved å
styre forbruket kan vi oppnå kravet om 15
prosent økologisk mat, mener Waage.
Han presiserer likevel at kokken står
fritt til å lage hva han eller hun ønsker om
bord.
– Vi produserer hovedråvarer, men
kokken står fremdeles fri til å lage den
middagen han ønsker om bord. I stedet for
å bruke fisk som er filetert i Kina, så
bruker kokken det han selv har vært med
å filetere. Det gjør at man som kokk får en
bredere fagkompetanse og bedre tilknytning til maten som lages.
RUNE HÅVERSTAD
Presse- og informasjonsmedarbeider
Gjennom tett samarbeid, prosedyrer og øvelser integreres
den operative logistikken til å bli en naturlig del av enhver
maritim operasjon. Dette ivaretas i dag primært gjennom
Logistikkbase sjø og et sjøgående
«maritime combat service support»
(MARCSS), normalt om bord i logistikkfartøyet KNM Valkyrien. Hele denne
forsyningskjeden er under én operativ
taktisk ledelse (NorTG). Disse gjør at
logistikken naturlig inkluderes i de operative prosessene.
«ENDRING OG
OMSTILLING
INNENFOR
OPERATIV
LOGISTIKK ER
NORMALEN
SNARERE ENN
UNNTAKET»
Kontinuerlig trening og samhandling
mellom leddene i hele logistikkjeden og
våre operative kampenheter, er avgjørende for den operative effekten og
stridsevnen som skapes. Dette kompliseres likevel med tanke på vår langstrakte kyst og internasjonale bidrag.
Her finner vi imidlertid god støtte gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon,
Hæren, Luftforsvaret og våre internasjonale samarbeidspartnere.
Nylig ble det signert en kontrakt om leveranse av nytt logistikkfartøy til Sjøforsvaret, med planlagt overlevering høsten
2016. Dette vil bli Marinens største fartøy og vil utgjøre en betydelig kapasitet både i en nasjonal og internasjonal
sammenheng. Fartøyet vil gi oss kapabiliteter som tidligere
ikke har vært tilgjengelig i Sjøforsvaret.
Det uheldige er at man ved innfasing av det nye fartøyet har
valgt å utfase logistikkfartøyet KNM Valkyrien - et fartøy som
har vært en svært godt tilpasset støtte for Minevåpenet og
MTB-våpenet. Denne utfordringen må håndteres for å kunne
opprettholde den totale operative tilgjengeligheten i Marinen.
Likevel, innen operativ logistikk er det en konstant utfordring
å utvikle seg i takt med den operative struktur som skal
støttes og den logistiske ressurssituasjon som er tilgjengelig.
Endring og omstilling innenfor operativ logistikk er i så
måte normalen snarere enn unntaket i søken etter å bli en
enda kraftigere styrkemultiplikator for våre maritime
kapasiteter.
OKTOBER 2013 83
GOD TRENING: Treningen mellom flere
nasjoner over norsk, svensk og finsk luftrom
har tatt det nordiske samarbeidet et stort steg
videre. FOTO: TROND HØYVIK
LUFTFORSVARET
GRENSEØKTA
Samtreningen i lufta over Norge, Sverige og Finland
trekkes frem som godt forsvarssamarbeid.
Den ukentlige samtreningen med kampfly fra
Bodø, Kallax og Rovaniemi, kalt Cross Border
Training (CBT) mellom Norge, Sverige og Finland
har flere ganger blitt trukket fram som et stjerneeksempel på hvordan nordisk forsvarssamarbeid
kan være smart, kosteffektivt og gi svært god
trening.
De to siste ukene i september i år har dette samarbeidet tatt enda et stort steg videre gjennom
øvelsen Arctic Challenge Exercise (ACE 2013).
Mer enn bare flygingen. – Den operative
øvelsen er bare sluttproduktet av et samarbeid
som har gitt oss mye relevant samtrening gjennom planprosessen som ligger bak, sier major
Trond Ertsgaard.
Han er planleggingsansvarlig for øvelsen ved
132 Luftving i Bodø.
– Vi har skaffet oss gode kontakter med våre
naboer gjennom de ukentlige CBT-øvelsene og
har derfor et godt grunnlag for å kunne jobbe
SAMMEN: Et norsk F-16-fly og et amerikansk
F-15- fly øver sammen på Arctic Challenge.
FOTO: LUFTFORSVARET.
videre med planleggingen av en såpass stor
øvelse som ACE 2013, fortsetter han.
En av tingene som er spesielt med denne
øvelsen er at hele øvelsen har en svensk sjef, som
leder øvelsen fra Bodø, med en stab bestående av
offiserer fra de deltakende nasjonene.
Med inviterte gjester. Gjennom Arctic
Challenge har også de nordiske landene gått ut
og invitert relevante samarbeidspartnere til å
samøve i de store øvingsområdene i Nord. Dette
har ført til at ACE har blitt en relativt stor øvelse,
med over 70 kampfly, inkludert et stort antall
amerikanske F-15 C/E deployert til Bodø og
britiske Eurofighter Typhoon stasjonert ved
Kallax i Sverige.
600 amerikanere. Oberstløytnant Lance
«Blade» Wilkins er sjef for de omlag 600 amerikanske soldatene som kom til Bodø fra sin base
ved Lakenheath i England, Han er imponert over
hva de nordiske landene har fått til sammen.
– Øvelser som dette forbereder oss på en utmerket måte både på deployeringen og selve
kampoperasjonene. Når de nordiske landene slår
sammen sine treningsområder, får vi et massivt
treningsområde med få restriksjoner. Det gjør det
mulig å operere på samme måte som vi gjør i
skarpe operasjoner, sier han.
– Hvordan er det å trene med de norske styrkene?
– Det norske kampflyvåpenet er førsteklasses,
slik som jeg vil hevde at også det amerikanske er.
Når flere flyvåpen med så høy kvalitet trener
sammen, blir resultatene veldig bra. Det er derfor
vi har valgt å legge såpass mye ressurser i å delta.
BRYNJAR STORDAL
Presse-og informasjonsoffiser
NORDEFCO
(Nordic Defence Cooperation)
Det nordiske forsvarssamarbeidet koordineres gjennom NORDEFCO.
NORDEFCOs medlemsland er Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark.
Avtalen om samarbeid ble undertegnet i november 2009.
Norge overtar formannskapet fra Finland i 2014.
Les mer på: nordefco.org
84 OKTOBER 2013
OKTOBER 2013 85
Ny barnefilm. 330 skvadronen ved Bodø støtter i dis-
På vakt over Island. F-16 fra
Til Euro Disney. I september fikk 60 kreftsyke
se dager innspillingen av storproduksjonen «Operasjon
Arktis». Det er en familiefilm som handler om to barn
som blir blindpassasjerer i en Sea King og blir etterlatt
på Svalbard.
Bodø deployerer i februar til
Island når Norge overtar Natooppdraget med å sikre sagaøyas
luftrom.
barn og deres familier en drømmetur til Euro
Disney i Paris i regi av Barnekreftforeningen.
Flyturen ble som vanlig sponset av 335
skvadronen i et av deres C-130J Hercules.
her & nå
BJØRNAR STIVANG
Major
Veterankoordinator
i Luftforsvaret
ARKIVFOTO: GUSTAV P. JENSEN
LUFTFORSVARET
Seks elever får
flygerutdanning
NORAIR
■ 1. april 1978 stilte Luftforsvaret fire UH-1B transporthelikoptre til
disposisjon for United
Nations Interim Force in
Lebanon (UNIFIL).
Oppdraget hadde 25 norske
soldater og offiserer i tjeneste frem til oppdragets
slutt 28. juli 1979.
Den norske avdelingen
NORAIR var fast stasjonert i
Naqura i Sør-Libanon.
Norge får seks plasser på neste års
utdanning av F-16 flygere i USA.
Avtalen med amerikanerne er viktig når
fremtidens luftforsvar nå bygges opp. Elevene
som nå skal lære å fly F-16 i USA, skal om få år fly
de nye F-35 kampflyene.
VINGSJEFER: De var alle vingsjefer i det norske bidraget
NORAIR (bildet til venstre) i SørLibanon. Fra venstre Kjell Arne
Østnes, Hans Haug og Svein H.
Danielsen. FOTO: KJELL A. NESDAL
Samarbeid. Avtalen med USA er kommet på
plass som følge av et bredt samarbeid mellom
Forsvarsstaben, Luftforsvaret,
Forsvarsdepartementet og amerikanske
myndigheter.
– Dette har vært et strålende eksempel på samarbeidsevne og samarbeidsvilje hos alle
involverte parter. Amerikanske myndigheter har
utvist fleksibilitet og handlekraft, sier GIL.
Luftforsvaret har planer om årlig utdanning av
fem – seks jagerflygere de kommende årene.
Vingtreffet
LARS WILLIAM WROLDSEN
Kommunikasjonssjef
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD
86 OKTOBER 2013
Veteranivaretakelse
Som ny veterankoordinator i Luftforsvaret har jeg ennå
ikke kommet helt inn i hvordan Luftforsvarets organisasjon
ivaretar veteraner. Jeg ser imidlertid konturene av at det daglige tempoet, kombinert med søkelys på omstilling og økonomi, gjør at veteranivaretakelse kanskje faller litt mellom to
stoler. Jeg tenker ikke her på de oppgaver som gjøres rundt
Luftforsvarets løpende leveranser til internasjonale operasjoner som oppsetningsperioder, mellom-/etterlanding og
avslutningssamlinger. Disse oppgavene virker å fungere godt
etter intensjonen i regjeringens handlingsplan (RHP) «I tjeneste for Norge.» Jeg tenker heller på lokale tiltak og initiativ
som bør utøves i linjen av Luftforsvarets sjefer på alle nivå.
F-35 i 2015. Tidligere i år ble det kjent at
Luftforsvaret risikerte å få redusert sin kvote til
bare to flygere.
Derfor var det viktig for Luftforsvaret at Norge
og USA kom til enighet om å opprettholde
volumet på utdanning på basen i Tucson, Arizona.
– Når de første F-35 leveres i 2015, begynner en
ny æra for Luftforsvaret. Frem til da skal alle
deler av organisasjonen tilpasses de nye flyene
slik at vi er i stand til å utnytte det enorme teknologiske fremskrittet flyet representerer.
Flygerne selv er selvsagt viktige komponenter, og
derfor er det svært gledelig at vi nå sikrer
tilgangen på operative flygere, sier Finn Kristian
Hannestad, Generalinspektør for Luftforsvaret
(GIL).
FREMTIDEN SIKRES: Hvert år utdannes fem-seks
norske jagerflygere i USA.
Hvor havner ivaretakelsen av
Luftforsvarets veteraner når
omstillingen og de økonomiske
utfordringene er store?
For 35 år siden stilte Norge en helikopterving til rådighet
i Sør-Libanon. Nylig samlet veteraner seg til treff på
Gardermoen.
Oppdraget i Libanon var krevende.
Ambulanse- og VIP-transporter ble gjennomført
under vanskelige forhold, og helikoptrene ble
flere ganger tatt under ild.
3. februar 1979 gikk det galt. Avdelingen
mistet to kolleger da et helikopter gikk i
bakken. I tillegg mistet Norge to andre soldater
fra MEDCOY/UNIFIL i hendelsen. Likevel har
mange av soldatene som tjenestegjorde i avdelingen, gode minner.
– Vi som var der nede, hadde stort utbytte av
oppdraget, og jeg mener at tjenesten både var
interessant og meget utviklende, sier Hans
Haug.
Han var NORAIRs første vingsjef i Libanon.
Gjensynsglede. Siste helgen i august møttes 29
veteraner fra oppdraget på Gardermoen flystasjon. Generalinspektøren for Luftforsvaret
(GIL), generalmajor Finn Kristian Hannestad,
holdt orientering om dagens luftforsvar og
tildelte tre medaljer for internasjonal tjeneste til veteraner som ikke hadde fått
denne utmerkelsen tidligere. I tillegg fikk
veteranene omvisning på Luftforsvarets
nye transportfly C-130-J Hercules, orientering om dagens veteranivaretakelse og
erfaringer fra det norske helikopterbidraget
i Afghanistan i perioden 2008 – 2012.
Det viktigste med gjensynstreffet var
imidlertid det å kunne få møtes igjen og
mimre om tiden i Sør-Libanon for ca. 35 år
siden. Gjensynsgledens var så stor blant
deltakerne at det var enighet om å få til et
nytt treff til 40-årsjubileet i 2018.
Kjell Martinsen deltok som pilot i
NORAIR og ble senere sjef for Forsvarets
helikopterbidrag i Afghanistan i 2009. Han
er tydelig på at det var viktig å treffe gamle
kolleger igjen.
– Gjensynet i trygge, flotte og
minneverdige rammer under Forsvarets
omsorg på Gardermoen gjorde godt for
både kropp og sjel, sier Martinsen.
Han vektlegger det gode samholdet som
oppstod blant kolleger som opplevde gleder
og sorger sammen.
Viktig. Gjensynstreff for avdelinger og
personell fra internasjonale operasjoner
gjennomføres som regel av ildsjeler blant
veteranene. Forsvaret ser imidlertid på
denne type arrangementer som meget
positive og viktige arenaer for å bevare
annerkjennelsen og respekten for det våre
veteraner har deltatt i.
– Jeg satt stor pris på å få være sammen
med denne gjengen fra NORAIR. De gjorde
en fantastisk innsats i Libanon og har erfaringer det er verdt å lytte til. Jeg tror også
det er viktig å ta vare på det samholdet de
opplevde, sa GIL etter samlingen.
BJØRNAR STIVANG
Major og veterankoordinator
Gjøres det egentlig noe spesielt for våre veteraner og deres
familier, eller faller disse inn i den daglige folden som en av
alle andre ved avdelingen? Jeg mener at intensjonen i RHP
gjør at alle sjefer i Forsvaret har et løpende oppdrag med å
finne arenaer for å vise veteranivaretakelse i praksis. Dette på
tross av at det kanskje ikke står som et eget oppdrag i
Forsvarssjefens virksomhetsplan. Det
er her ingen tvil om at
Generalinspektøren for Luftforsvaret
(GIL) selv har en fremtredende rolle i
å vise underlagte sjefer at dette
arbeidet er viktig. Hvilke lokale tiltak
som kan benyttes, er det mer eller
mindre kun fantasien som setter begrensninger for.
«GJØRES DET
EGENTLIG NOE
SPESIELT FOR
VÅRE
VETERANER
OG DERES
FAMILIER?»
Hva så med veteranene som i dag
ikke tjenestegjør i Luftforsvaret? Skal
GIL og Luftforsvaret føle et visst ansvar for denne gruppen, eller skal
dette helt og holdent overlates til
Forsvarets veteraninspektør (FVI) og hans stab? Jeg er ikke i
tvil om at GIL og Luftforsvaret her må ta et medansvar.
Erfaringer fra gjensynstreffet til den norske helikoptervingen
NORAIR/UNIFIL (1978 – 1979) siste helgen i august 2013 forteller meg at det er en klar forventning fra denne veterangruppen om at egen forsvarsgren i praksis viser løpende anerkjennelse og respekt for det de har gjort. GILs tilstedeværelse, og Gardermoen flystasjons tilrettelegging og utlån av
lokaler, var eksempler på enkle tiltak for å vise det veteranene
hadde håp og forventning om.
Jeg ser frem til å komme ut til alle BRA-sjefer i Luftforsvaret
og få diskutert hva temaet veteranivaretakelse i praksis kan
og bør innebære for avdelingen og ikke minst våre ærede
veteraner fra internasjonale operasjoner. Det fortjener
veteranene.
OKTOBER 2013 87
HEIMEVERNET
Ansvarsfordelingen
■ Sjef FOH er nasjonal territoriell sjef
■ Sjef HV-distrikt er lokal territoriell sjef
Disse støttet HV-02 i oppdragsløsningen
KRAFTSAMLING: HV-soldat Arve Paulsrud (t.v)
og hans kolleger fra Asker HV-område voktet
hovedkvarteret til Telenor sammen med innsatsstyrke Polar Bear VI og Telemark bataljon.
■ Innsatsstyrke Polar Bear VI (HV-01)
■ Innsatsstyrke Grebe (HV-05)
■ Innsatsstyrke Gunnerside (HV-03)
■ Enheter fra TMBN
■ Enheter fra Garden
■ Vakt og sikringslag fra Oslo Garnisonsforvaltning
FOTO: TORE ELLINGSEN
Territorielt ansvar
■ Lede militære operasjoner på vegne av sjef FOH
■ Samarbeid med sivile beredskapsorganisasjoner
■ Viktig del av den militær forsvarsberedskapen
■ Yte bistand til det sivile samfunn
SJEF I TEIGEN
Avdelinger fra HV,
Garden og Telemark
bataljon sørget for
sikkerheten under
Øvelse Hovedstad.
Noen var direkte underlagt HV, andre var til
støtte. Felles for alle soldatene på bakken var at de
ble styrt av en erfaren distriktsstab fra
Heimevernet, med territorielt ansvar.
Flere sjefer. Det nasjonale territorielle ansvaret
forvaltes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette er delegert ned til HVs distriktssjefer, som er det laveste kommandonivå
med slikt ansvar.
– Alle tre forsvarsgrener har baser, stasjoner og
garnisoner lokalisert på mange steder i Norge,
men det er bare Heimevernet som i dag har en
landsdekkende operativ organisasjon, med staber
88 OKTOBER 2013
som kan ivareta et territorielt ansvar, sier oberst
Stein Erik Lauglo, som var «sjef i teigen» under
Øvelse Hovedstad.
– Kort fortalt kan vi si at sjef FOH er nasjonal
territoriell sjef, mens Sjef HV-distrikt er lokal
territoriell sjef, forklarer Lauglo.
«Café-versjonen» av territorielt ansvar er: «Lede
egne og tildelte styrker innen eget distrikt og gjennomføre sivilt-militært samarbeid.» Det
territorielle ansvaret handler altså primært om
landterritoriet, men har en lignende funksjon på
sjøen for Sjøheimevernet.
Leder-rolle. En samlet forsvarskomite i Stortinget
sier i sin proposisjon 45 at de forutsetter at HVdistrikssjefene blir territorielle sjefer i fred, krise
og krig. Stortinget definerte ikke hva det legger i
begrepet territorielt ansvar. FOH bruker denne todelte definisjonen:
«Daglig ansvar for lokal planlegging og ledelse
av operasjoner i fred, krise og krig innen eget
kommandodistrikt med egne og tildelte styrker
etter gjeldende operasjonsplaner- og ordrer,
direktiver, konsepter og instrukser.»
«Daglig ansvar for lokalt samarbeid, samvirke
og nettverksbygging med sivile partnere og lokale
myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner,
etater, næringsliv med samfunnsansvar.»
Mer komplett. I forbindelse med omstillingen i
2003 ble Hærens regimenter nedlagt og HV-distriktene gitt territorielt ansvar innen eget distrikt.
Innholdet i det territorielle ansvaret var innledningsvis noe uklart, men er i ettertid blitt definert
av Sjef FOH (2005). I de senere årene har HV-distriktene satset mye på heve kompetansen innen
ledelse av operasjoner og kontroll og kommunikasjon. Heimevernet har i dag 11 komplette G-staber
med et godt støtteapparat, staber som er i stand til
å lede. For å redusere kontrollspennet til FOH
vurderes en løsning med en Taktisk
Landkommando (TLK), som et nivå mellom FOH
og distriktene.
– I tillegg til å koordinere med sivile samarbeidspartnere ledet distriktet nesten 20 enheter under
øvelsen. Erfaringen fra dette tilsier at vi må
vurdere fremtidige kommando og kontroll-løsninger, poengterer Lauglo.
Best egnet sjef. Selv om Heimevernets distriktssjefer til daglig er ansvarlig innenfor eget kommandodistrikt, som øvelse Hovedstad viste, kan
sjefen for FOH tildele kommandomyndighet til
andre, for eksempel Brigade Nord. Det bærende
prinsippet er «Best Suited Commander» – best
egnet sjef.
Under øvelse hovedstad ble det trent på objektsikring og inngående kjennskap til operasjonsområdet og objektene var sentralt, der samvirke
med politi og andre beredskapsetater var sentralt.
– Det var derfor ingen diskusjon å spore på
hvem som var best egnet til å lede operasjonen
midt inne i «teigen» til Oslo og Akershus
heimevernsdistrikt, smiler oberst Lauglo.
Se fotoreportasje fra Øvelse Hovedstad
på side 4.
RUNE HAARSTAD
Presse- og informasjonsoffiser
OKTOBER 2013 89
FOTO: TORE ELLINGSEN
Sjefsmøte i SKANDIA. Det årlige SKANDIA-møtet ble holdt i Norge 30. august til 1.
september. Her var de tre generalinspektørene fra Heimevernet i Norge, Sverige og
Danmark samlet. Generalmajor Kristin Lund orienterte om Heimevernets oppgaver
relatert til oljeindustrien. Generalene var i teigen til HV-08 og HV-09 for å se nærmere
på Heimevernets samarbeid med politiet og objekteiere. Andre saker som ble diskutert
var samarbeidet mellom de tre heimevernsskolene, rekruttering av frivillige soldater
og utveksling av efaringer hvordan dette kan optimaliserest.
Søket i Ålesund. 85 HV-soldater fra Ålesund HV-område deltok i søket
etter en kvinne som forsvant etter en joggetur i Byfjellet i Ålesund 28.
august. I tillegg til Heimevernet deltok styrker fra Røde Kors, Sivilforsvaret
og politiet. – Politiet hadde behov for flere søkemannskaper, og da er det
en selvfølge at vi i Heimevernet stiller opp, sier områdesjefen, kaptein Karl
Anton Lorgen fra HV-11. Etter funn av en død person i søkeområdet lørdag
31. august hadde ikke politiet behov for HV-11s bistand lenger.
her & nå
KRISTIN LUND
Generalmajor
Generalinspektør for Heimevernet
HEIMEVERNET
OPPDRAGSLØSNING: Christian Vedeler
(t.v.) og Martin Kvarberg løser oppdrag
som del av opptaksprøvene.
Imponerte
i nordisk
FOTO: HÅVARD SOLEM
De norske militærlandslagene i
skyting tok en overbevisende seier i
nasjonskampen under årets nordiske
mesterskap i skyting i Skøvde i
sommer.
Verneplikten
og Forsvaret
Alle som gjennomfører førstegangstjeneste, har 19
måneders tjenesteplikt. Normalt gjennomfører soldatene 12
måneders førstegangstjeneste i 19-20 årsalderen, og de syv siste
månedene nyttes til repetisjonstjeneste frem til soldaten fyller
44 år. Etter førstegangstjenesten går som regel den vernepliktige
inn i et sivilt utdanningsløp og blir etter hvert tilgjengelig for
tjeneste i Heimevernet. Heimevernets 45 000 soldater settes opp
i lokale HV-områder og innsatsstyrker for å beskytte menneskene, objektene og den viktige infrastrukturen. Den lokale tilknytningen gjør at Heimevernet kan reagere raskt i hele landet
når en krise oppstår. Jeg ser at HV-soldaten med stolthet stiller
opp når krisen oppstår i hjembygda.
Som under fjorårets mesterskap, som ble arrangert i Østerdalen garnison, var Norges skyttere
på topp i de aller fleste grener. Både individuelt
og i lagkonkurransene ble det gull og heder.
Flest HV-soldater. De fleste av skytterne er
heimevernssoldater. Kun med få hederlige unntak
trekker skytterne i uniform med heimevernslogoen godt synlig på skulderen når de ellers ikke
trener. En rekke av skytterne er også kjente utover de lokalsamfunn de kommer fra. Det er en
rekke skytterkonger, prinser og norske sivile
mestre. Flere OL-deltagere er også med på
lagene. Landslagene i skyting for kvinner og
menn, på både pistol og gevær er til daglig under
ledelse av Forsvarets skyteutvalg (FSU) som har
sin stamme av ledelse i Østerdalen garnison og
Heimevernsstaben. I tillegg til å trene og konkurrere benyttes flere av skytterne som instruktører
for både skarpskyttere og «vanlige» heimevernssoldater under årets treninger. Flere av
skytterne er i verdenstoppen, og vil garantert
kunne tilføre kvalitet til enhver skytetrening det
være seg med pistol eller gevær.
KARL-HENRIK FOSSMANN
Oberst
HV-soldatens kompetanse består av tre elementer: den
militære kompetansen fra førstegangstjenesten, deres sivile
profesjon og den lokale kunnskapen. Når HV-soldaten bruker
all sin kompetanse i sitt lokalmiljø, får vi en erfaren soldat som
er i stand til å utrette svært mye. Det er avgjørende for oss å
vedlikeholde soldatferdighetene gjennom hyppige HV-treninger. Men den
sivile utdanningen og den livserfaring
som HV-soldaten har, gjør at HV-områdene besitter et svært vidt spekter av
kompetanse. Dette er viktig når
scenariene kan være alt fra et begrenset
militært angrep, til terrortrussel mot et
objekt til ekstremt vær.
Kjemper for Norge
50 kvinner og menn hadde ett mål for øye: opptak til
Innsatsstyrke Bjørn West.
Mange av Heimevernets innsatsstyrker
opplever for tiden stor pågang. I Midt-Norge
har HV-12 en økning på 50 prosent på siste
opptak. I HV-02 opplever innsatsstyrke Derby
at gode kandidater står i kø for å forsvare
hovedstaden. Det var 60 søkere på 15 stillinger.
SKYTTERLAG: Det er en rekke skytterkonger,
prinser og norske sivile mestre på det norske
militærlandslaget i skyting.
FOTO: VIDAR LINDSTAD-FOSSMO
90 OKTOBER 2013
Sverre Diesen vil avvikle verneplikten. Kanskje har han glemt at vi
har et heimevern som er basert på
verneplikten?
God fysikk. Drøyt 50 menn og kvinner møtte
på Ulven leir i sommer med ett mål for øye: å
komme seg gjennom opptaksprøven til
Bergenhus Heimevernsdistrikt 09s innsats-
styrke Bjørn West. Lite visste de om hva som
lå foran dem, men at den fysiske formen
skulle testes, var klart for alle. Etter 3000meter sto sit-ups, push-ups og hang-ups på
menyen, før samtlige skulle gjennom et intervju. Men dette var bare så vidt starten.
Mental innstilling. For gjengen ble delt inn i
lag og måtte gjennom en rekke utfordringer
hvor både fysikk og mental innstilling ble satt
på prøve gjennom hele dagen, natten og godt
inn i neste dag – uten verken mat eller søvn.
Her ble det besøk i CS-bua, stridsteknikk,
selvforsvar, en nattlig tur på skytebanen,
15 kilometers marsj, rappellering og
stridsløype – for å nevne noe.
– Jeg lurte jo veldig på hva som skulle
skje i forkant av at jeg kom hit, men jeg
trodde ikke det skulle bli så tøft som det
faktisk var, forteller Martin Kvarberg (22)
etter at det hele var over.
Nå gleder trønderen seg til å komme i
gang med tjenesten i Bjørn West.
– Jeg hadde et bra år da jeg var inne til
førstegangstjenesten på Garnisonen i SørVaranger, og gikk inn i dette fordi jeg
hadde lyst til å ha mer kontakt med
Forsvaret. Og så hadde jeg heller lyst til å
bli en del av innsatsstyrken enn å gå inn i
«vanlig HV», forteller han.
Til daglig er han student ved Norges
Handelshøyskole i Bergen.
– Det er faktisk ganske mange på NHH
som er med i innsatsstyrken. Det blir jo
som en slags bi-jobb, sier 22-åringen.
Intensivt opptak. At tjeneste i innsatsstyrken passer bra for studenter, er også
oppfatningen til Christian Vedeler (23),
som i likhet med førstnevnte er NHHstudent.
Vedeler har vært nysgjerrig på innsatsstyrken siden han var ferdig i Forsvaret i
2011.
– Jeg har gått befalsskole og var i Garden. Jeg har mange venner som er med i
innsatsstyrken, og tenkte at det kunne
være noe for meg.
Etter at opptaket var unnagjort, angret
han slett ikke på at han søkte seg inn.
– Opptaket holdt god kvalitet. Det var
høy intensitet hele veien, ja, det har egentlig gått i ett i halvannet døgn nå. Jeg er
positivt overrasket, sier Vedeler.
HÅVARD SOLEM
Presse- og informasjonsoffiser i HV-09
«JEG OPPLEVER
AT KVALITETEN
PÅ DE
SOLDATENE VI
MOTTAR ER
BEDRE ENN
NOEN GANG»
Verneplikten bidrar til å forankre
Forsvaret i befolkningen. Systemet gir
oss anledning til å velge de beste ungdommene. Våre soldater er selektert inn
på en sesjon og bokstavelig talt målt og
veid før de best kvalifiserte, og de mest motiverte kalles inn til
førstegangstjeneste. Etter førstegangstjenesten blir hver enkelt
vernepliktig vurdert i en HV-nemnd for å se om de er skikket for
HV-tjeneste. Jeg opplever at kvaliteten på de soldatene vi
mottar, er bedre enn noen gang, og dette skyldes en svært god
utdanning i forsvarsgrenene.
Sverige har tatt steget vekk fra vernepliktsforsvaret. Derfor
har de et frivillig heimevern. Resultatene derfra viser at de får en
struktur som er under halvparten så stor som vi har, til en
vesentlig høyere kostnad.
Verneplikten gir oss anledning til å velge de beste og mest
motiverte soldatene. Gjennom førstegangstjenesten produserer
Forsvaret et volum av soldater som gjør at vi kan opprettholde
et minimum av forsvarsevne gjennom et lokalt heimevern. Et
heimevern som virker der folk bor og der verdier skapes.
For meg er konklusjonen klar og enkel: Verneplikten gir oss det
beste Forsvaret.
OKTOBER 2013 91
her & nå
LARS HJERPSTED
Oberstløytnant
Personellavdelingen
LOGISTIKK
FOTO: ANDERS FJELSTAD
Omfattende opplæring skal skje når
nytt HRM-system tas i bruk.
Nytt system
– nye muligheter
I Forsvaret har vi i dag et skreddersydd datasystem for
personellforvaltningen vår, P3. Ulempen er at dette ikke er
koblet sammen med resten av virksomhetsstyringen, som foregår i SAP. En hovedmålsetting med innføring av nytt HRMsystem er nettopp å koble HR-området sammen med andre
deler av virksomhetsstyringen.
Arbeidet med å forberede mottak av ny HRM-løsning pågår for
fullt i Forsvaret. I FLO er det lokale innføringsledere i hver divisjon som til nå har gjort det meste av jobben. I tiden fremover
er det to hovedfokus i innføringsarbeidet: datakvalitet og opplæring.
Opplæringen vil treffe alle på en eller annen måte. Den
enkelte medarbeider vil måtte ta et e-læringskurs, men får også
opplæring i selve løsningen gjennom blant annet veiledningsfilmer. Linjelederne får gjennom den nye løsningen en mye
bedre elektronisk understøttelse av enkelte av de oppgavene
som hører med linjelederrollen. Egne
linjeledersamlinger blir holdt rundt om i
landet, og i FLO legger man opp til at
dette skal være obligatorisk oppæring
for å få være linjeleder.
TRYGGE RAMPER
I løpet av hausten tek Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) imot seks mobile utskytingsramper, òg kalla «High Mobility Launcher».
Rampene er plassert på ein Humvee og kan ta fire
Amraam-missilar. Dei skal testast i 2014 og etter
planen innførast i Luftforsvaret frå 2015.
Gyllen sjanse. Dei mobile utskytingsrampene
får mellom anna plass i C-130J Hercules-flya til
Luftforsvaret.
– Dermed får me luftvernet raskare på plass. Me
får og meir kapasitet og vert meir mobile enn i
92 OKTOBER 2013
dag, seier major Lars Laudal, prosjektgruppeleiar
for luftvern.
Han viser fram verkstaden til Kongsberg
Defence Systems (KDS), som har hovudkontrakten for leveransen. KDS har vidare etablert
eit samarbeid med amerikanske Raytheon. Det
var Raytheon som i si tid laga ein prototype av
den høymobile utskytingsrampa på oppdrag frå
det amerikanske forsvaret. Av økonomiske
grunnar gjekk ikkje USA vidare med planane, og
dermed såg det norske forsvaret sitt snitt.
– Dette var ein gyllen sjanse for Forsvaret. Her
hadde me allereie ein ferdig prototype, noko som
har gjort prosjektet mykje rimelegare for oss,
seier Laudal.
Følgjast av utlandet. Noreg vert det fyrste
landet som tok den høymobile utskytingsrampa
i bruk. Slikt skapar interesse.
– Å, ja. Dette prosjektet følgjast nøye, særleg av
USA. Interessa har vore stor, seier majoren.
I verkstaden på Kongsberg finpussast og justerast no køyretøya for å innfri Forsvaret sine
krav. Dette arbeidet utførast av personell frå
«VI ER AVHENGIG
AV AT DATAENE
SOM LEGGES
INN ER SÅ GODE
SOM MULIG»
Seks høymobile utskytingsramper
skal inn i Forsvaret sitt luftvern.
Dei vil sikre luftrommet raskare
og betre enn i dag.
Raytheon i samarbeid med FLO. Laudal
seier samarbeidet fungerer godt, og
innan 2015 tek Forsvaret over dei seks
mobile utskytingsrampene.
Supplement. Luftforsvaret sine
noverande utskytingsramper er frå
1994. Eldleiingssentralane som styrar
utskytingsrampene og fyrar av missilane, er frå 2005. Desse får no ei full opgradering parallelt med leveringa av dei
nye mobile utskytingseiningane. Dei to
prosjekta har ei total kostnadsramme på
850 millionar kroner.
– Dei høymobile utskytingsrampene
vert eit supplement til dagens utstyr.
Dei skal rykkje inn fyrst og verne
luftrommet til me får dei andre utskytingsrampene på plass, fortel Laudal.
ANDERS FJELLESTAD
Vernepliktig journalist ved
Forsvarets mediesenter
De som skal gjennom den mest omfattende opplæringen, er HR-medarbeiderne. I november starter opplæringen som skal sette HR-personellet i
stand til bruke SAP-løsningen. Det blir
gitt ulike kurs avhengig av hvilke roller den enkelte skal ha.
Kursene som skal tas, uansett om man er linjeleder eller HRmedarbeider, blir lagt ut i Learning Solution (LSO). Påmelding
skjer i Forsvarets integrerte forvaltningssystem (FIF).
For at vi skal få så mye som mulig ut av den nye HRM-løsningen, er vi avhengig av at dataene som legges inn er så gode
som mulig. Datakvaliteten må være kvalitetssikret og god
innenfor to «søyler». For det første er det viktig med god
kvalitet på de personelldataene som er registrert om hver og
enkelt av oss i P3 i dag, slik at vi starter bruken av den nye løsningen med et riktig situasjonsbilde. Hver måned blir det tatt
ut datakvalitetsrapporter, og det er svært viktig at den enkelte
av oss sjekker at dataene i rullebladet er korrekt.
For det andre må vi kvalitetssikre og revidere kodeverket som
skal beskrive kompetansen og kvalifikasjonene til både
personellet og stillingene i FLO, noe som vil kreve involvering
av mange av fagmiljøene i FLO.
Om HRM-prosjektet, P2813 og nytt HR-system er begreper
som den enkelte medarbeider i FLO til nå har hatt lite forhold
til, vil våre lokale innføringsledere i tiden fremover i stadig økende grad både informere og involvere stadig flere medarbeidere. For som sjefen for HRM-prosjektet sier det: «HRM i
FIF kommer snart til en PC nær deg!»
OKTOBER 2013 93
her & nå
MORTEN HAGA LUNDE
Generalløytnant
Sjef Forsvarets operative hovedkvarter
HOVEDKVARTERET
PANSERBRIEF: Kaptein René Normann Skistad går gjennom ruten som skal kjøres inn
til Mazar-e-Sharif fra den tyske leiren. Viktige prosedyrer ved hendelser gjentas.
FOTO: STEPHEN OLSEN
Forsvarets operative hovedkvarter har
vært og vil fortsette å være det
operative navet i det norske Forsvaret.
Psykologiske operasjoner
■ Planlagte aktiviteter rettet mot godkjente
målgrupper for å påvirke oppfatninger, holdninger og atferd som kan innvirke på oppnåelsen av politiske og militære målsetninger.
■ Norge har en egen PSYOPS-enhet.
Fra styrmann til skipper
Det er med glede jeg har tatt fatt på min nye og utfordrende
jobb som sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter. Jeg har nå
skiftet posisjon fra å være styrmann til å innta posisjon som
kaptein på FOH-skuta.
Oppgavene er mange og krevende, og forventningene til at FOH
fortsatt skal kjennetegnes ved leveranse av høy kvalitet til rett tid
vil prege min og mine medarbeideres hverdag. Leveranser fra
hovedkvarteret jeg er satt til å lede, spenner seg fra forsvarlig forvaltning via krevende nasjonale operasjoner til internasjonale
operasjoner over flere kontinenter. Sammen med mine meget
kompetente ansatte er jeg trygg på at vi som avdeling skal
videreføre og videreutvikle hovedkvarteret til det nivået vi er
ment å holde i et moderne innsatsforsvar.
I løpet av høsten og vinteren skal hovedkvarteret gjennomføre
og lede en rekke viktige øvelser. Første store prøvelse er øvelse
Gram som er hovedkvarterets viktigste øvelse i 2013. Årets øvelse
vil gi en endelig bekreftelse på FOHs målsetting om å være fullt
operativt etter planen som ble etablert i
forbindelse med flytting av hovedkvarteret til Bodø i 2009.
«DET ER
Nasjonale operasjoner har hatt og vil i
NATURLIG AT
fremtiden være høyt prioritert ved FOH.
ansvar som sjef vil alltid være udisHOVEDKVARTERET Mitt
kutabelt vedrørende min rolle for i best
FOKUSERER MER mulig måte ivareta norske styrkers
sikkerhet i internasjonale operasjoner.
PÅ NASJONALE Men det er et faktum at vårt fotavtrykk,
spesielt i Afghanistan, har blitt mindre.
OPERASJONER Det er derfor naturlig at hovedkvarteret
fokuserer mer på nasjonale operasjoner
FREMOVER»
fremover. Det må aldri være tvil om at na-
MEDIEMENTOREN
Kaptein René Normann Skistad jobber som mentor ved et nyåpnet
informasjons- og mediesenter i Afghanistan.
Norske offiserer bekler en rekke stillinger i forskjellige staber i Afghanistan. Kaptein Rene
Normann Skistad jobber innen fagområdet psykologiske operasjoner og jobber som mentor for
sjefen for det afghanske Bayan Media Center i
Regional Command North i Mazar-e-Sharif.
Mediesenteret støtter blant annet de afghanske
sikkerhetsstyrkene med å informere befolkningen
om hva styrkene gjør, hvordan sikkerhetssituasjonen er og hvilke operasjoner som gjennomføres i Nord-Afghanistan.
– Mine hovedoppgaver er å gi råd til den
94 OKTOBER 2013
afghanske sjefen om kommunikasjonsplanlegging og vurdering av hvilke medier som bør benyttes. Mediesenteret har en radio- og tv-seksjon,
et analysesenter i tillegg til internettside og
trykkerikapasiteter. Sjefen har lederansvar for 90
ansatte, derfor rådgir jeg også i lederskap. Det
viktige for meg, er at det er de, og ikke jeg, som
kommer med ideene og tankene, utdyper Skistad.
Informasjon. Behovet for å spre informasjon oppstår enten ved en hendelse eller når det ønskes å
oppnå en bestemt effekt.
– Veibomber (IED) eller udetonert ammunisjon
(UXO) utgjør en stor fare for sivilbefolkningen.
Gjennom å informere befolkningen om hva de
skal gjøre hvis de finner slikt, kan skader og tap av
liv begrenses. Først og fremst kommuniserer vi at
de skal rapportere til afghanske sikkerhetsstyrker
slik at de kan ta seg av desarmeringen. Personellet
som jobber ved mediesenteret, vurderer hvilke
medier som skal benyttes, og hvorfor det skal
kommuniseres. Produktet testes av en afghansk
fokusgruppe for å forsikre at budskapet forstås før
det settes i produksjon, fortsetter Skistad.
Verdien av kommunikasjon
Rådgivningen og samarbeidet med de
afghanske sikkerhetsstyrkene foregår
utenfor leiren. Skistad planlegger og leder
forflytninger når de skal ut.
– Selv om det er relativt små operasjoner,
er det viktig med god planlegging. Særlig
er det viktig å forberede de som skal være
med ut på ulike situasjoner som kan oppstå, sier Skistad.
I Norge jobber han ved Heimevernets befalsskole. I tillegg til offisersutdanningen
har han utdanning i markedskommunikasjon fra BI. Skistad forklarer at jobben er
spennende og meningsfylt. Psykologiske
operasjoner (PSYOPS) og markedskommunikasjon har mye til felles.
– Det handler om å presentere produktet
på best mulig måte. Spesielt når vi oppnår
gode resultater og ser effekten av kommunikasjonen, føles det meningsfullt. Vi
har jobbet med en kampanje for å reintegrere tidligere opprørere i det afghanske
samfunnet. Dette vil gi dem en mulighet
til å legge ned våpnene, få opplæring og
sivile jobber. Jeg får jobbe med motiverte
og flinke afghanere. Og ikke minst har jeg
fått en større forståelse for sivilbefolkningens egne tanker om situasjonen i
landet og deres informasjonsbehov. Dette
har absolutt vist meg verdien av kommunikasjonsarbeid, mener Skistad.
STEPHEN OLSEN
Presse- og informasjonsoffiser i Afghanistan
sjonale operasjoner og nasjonalt ansvar er
rasjonale for at vi har et forsvar i Norge. I denne sammenheng
påpeker jeg også viktigheten av sivilmilitært samarbeid, spesielt
med tanke på støtte til politiet.
FOH har gjennom tid opparbeidet et nært og godt samarbeid med
Nato som en naturlig del av kommandokjeden. Som sjef ser jeg
hvor viktig dette samarbeidet er og jeg ser også hvor viktige vi er
for Nato. Jeg har en klar ambisjon om at dette samarbeidet skal
videreutvikles og forsterkes. Av viktige samarbeidspartnere er det
også i denne sammenheng viktig å fremheve våre nordiske
venner og Russland. Utvikling av samarbeidet med disse landene
står høyt på hovedkvarterets prioriteringsliste.
Et godt eksempel på samarbeid på tvers av landegrenser er
øvelsen Arctic Challenge som ble gjennomført i luftrommet over
Norge, Finland og Sverige fra 16. til 27. september. Øvelsen
involverte svenske, norske, finske og amerikanske luftstyrker
som øvde på felles kommando-og kontrollprosedyrer.
OKTOBER 2013 95
CYBERFORSVARET
her & nå
Cyberambassadør i USA. Norges nye ambassadør i Washington Kåre R. Aas
kunne opplyse forsvarsdelegasjonen fra Norge at cyber er et av ti prioriterte fagområder som ambassadøren vil ha fokus på i perioden framover. Allerede i november
vil den norske ambassaden arrangere en Science Week med cyber som hovedtema.
Dette var selvsagt som musikk i ørene for Cyberforsvarets sjef i Norge, generalmajor
Roar Sundseth. I september arrangerte han et cyberseminar i ambassaden hvor 25
deltakere fra inn- og utland diskuterte felles utfordringer på området.
PÅ CYBERMØTE: Cybersjef
Roar Sundseth og
ambassadør Kåre Aas.
ROAR SUNDSETH
Generalmajor
Sjef Cyberforsvaret
FOTO: ARNFINN ROGNMO.
For første gang er Sjef Cyberforsvarets
hederpris delt ut.
Tre cyberforbilder
Cyberforsvaret er en ung organisasjon. Mye av den arven og de tradisjonene som de etablerte driftsenhetene i Forsvaret har, og som de
har forankret over mange år, er noe vi mangler og som vi kan misunne
dem. Tradisjoner er bygget over tid, og for en ung organisasjon som oss
må vi begynne arbeidet i det små. 18. september i år markerte vi ettårsdagen for Cyberforsvaret. Jeg hadde gleden av å starte den første av
Cyberforsvarets tradisjoner på ettårsdagen ved å dele ut Sjef
Cyberforsvarets hederspris.
Som en ung organisasjon mangler vi mange av kjerneverdiene som er
dypt forankret hos andre. Hedersprisen vår skal ta det første steget mot
å utvikle en kjede kjerneverdier for Cyberforsvaret, men foreløpig skal
nominasjonene stå åpne for å bringe frem en bredde av egenskaper
som kan legges til grunn i arbeidet med å utvikle våre kjerneverdier.
EN KIKK PÅ FREMTIDEN
50 spesialister på nettverksbasert forsvar har de siste ukene prøvd ut flunkende nytt
kommunikasjonsutstyr og testet ut nye samhandlingsløsninger innad i Nato.
Det skjedde under øvelsen Bold Quest i Indiana.
Det er fjerde gang Norge deltar på spesialøvelsen
Bold Quest, eller «Dristig oppdrag» på godt norsk.
Som øvelsesarena har Bold Quest vært kjørt siden
2001 på ulike lokasjoner i USA. I 2005 ble konseptet åpnet for samarbeidspartnerne i Nato. Det
er i hovedsak utviklings- og eksperimenteringsmiljøet rundt NOBLE (Norwegian Battle Lab &
Experimentation) som har representert det norske
bidraget i tillegg til nøkkelpersonell fra de norske
spesialstyrkene.
Fremoverbøyd. Det norske fotavtrykket under
Bold Quest er betydelig og blir naturlig nok lagt
96 OKTOBER 2013
merke til av koalisjonspartnerne. Bakgrunnen for
at Norge deltar med så stor styrke er de unike
mulighetene for utveksling av kunnskaper og
felles standarder for våpenstyringssystemer og
kommando- og kontrollsystemer. Som den amerikanske øvingslederen John Miller formulerte:
– Det handler om å gi politikerne våre mest
mulig «Bang for The Bucks».
Han fremholder at Norge har en svært fremoverbøyd rolle i utviklingsarbeidet i Nato.
– Norge er som regel først ute med å ta i bruk nye
teknologiske plattformer og løsninger, slår han
fast.
Som nasjon gir dette Norge et teknologisk for-
sprang som utløser muligheter både for økt intern
samhandlingseffekt mellom grenene og økt
interoperabilitet i Nato.
NbF-virkelighet. Som et viktig ledd i den videre utviklingen av et nettverksbasert forsvar (NbF), hvor
sjefen for Cyberforsvaret har pådriveransvaret,
valgte generalmajor Roar Sundseth å ta med seg
både Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Hæren til øvelsen i Indiana. Sjefen for Kysteskadren (flaggkommandør Nils Andreas Stensønes), sjefen for Brigade
Nord (brigader Odin Johannessen) og sjefen for
flybasen på Ørland (oberst Aage Lyder Longva),
likte det de fikk se. Samspillet mellom de nye og
SØMLØST: Delegasjonen fra
Forsvaret følger nøye med
når «Real Time»-videoer fra
hele operasjonsområdet blir
delt i operasjonssenteret.
FOTO: ARNFINN ROGNMO
avanserte minihelikoptrene, de stillegående dronene og de øvrige sensorene og ildledningssystemene til Forsvaret, er nesten oppsiktsvekkende.
«Real Time»-video fra hele operasjonsområdet blir distribuert sømløst både
til operasjonssenteret og til cyberoffiserer utrustet med hærens «Battlefield
Managament System» (BMS). Delegatene opplevde at NbF-begrepet ble tatt
et steg videre, fra å være et skrivebordsprosjekt til å bli virkelighet.
– Imponerende. Denne løsningen
må vi få for alle plattformer, var konklusjonen fra de tre militære lederne i
cybergeneralens følge.
Sundseth, og sjefen for NOBLE, oberst
Sigurd Iversen, var tindrende klare på
at forsvarsgrenene selv må ta et ansvar for den videre integreringen av de
nye systemene. De skaper en helt ny
dimensjon for interoperabilitet og
samhandling.
– Vår rolle er å legge til rette, og jeg
har ingen ambisjoner om å overstyre
forsvarsgrenene. Det har jeg ingen tro
på. Skal vi gjøre Forsvaret mer effektivt og samkjørt, er det likevel
viktig at vi samles om noen få men
svært velfungerende nye standarder,
fremholdt cybersjefen under
evalueringsmøtet i Indiana.
Cyberbaby. Både sjefen for
Cyberforsvaret, generalmajor Roar
ARNFINN ROGNMO
Kommunikasjonsrådgiver
«DERES
FREMFERD ER
FORBILLEDLIG
FOR CYBERFORSVARETS
ANDRE
ANSATTE»
Den 18. september delte jeg ut hedersprisen til
tre ansatte. Den første prisen gikk til Gry Mona
Nordli, som er min liaisonoffiser til Nasjonal
sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten.
Nordli har gjennom året bidratt til å utvikle og
understøtte samarbeidet som vi har med disse to
viktige og prioriterte samarbeidspartnerne våre
på en utmerket måte.
Den andre prisen gikk til Benjamin Knox ved
Forsvarets ingeniørhøgskole. Knox har bidratt
til å videre utvikle og spisse utdanningen ved
skolen vår, spesielt gjennom utvikling av øvings- og treningsaktiviteten deres. Han har
bidratt vesentlig til at Forsvarets ingeniørhøgskole utdanner soldater,
ledere og ingeniører tilpasset dagens og fremtidens behov med et riktig
operativt fokus.
Den tredje hedersprisvinneren var Axel Kaltenborn, som jobber med
materiell, økonomi og logistikk for øving, trening og nasjonale og
internasjonale operasjoner. Store deler av Cyberforsvarets virksomhet
er ikke for seg selv, men for å gjøre andre bedre. Axel har utvist stor innsats for å sikre at andre avdelinger i Forsvaret kan løse sine oppdrag optimalt. Han har ytt tjenester for andre gjennom vesentlig personlig innsats, vært løsningsorientert og søkt og funnet løsninger for
Cyberforsvaret og Forsvarets beste.
Alle tre fortjener anerkjennelse for innsatsen de har gjort, og deres
fremferd er forbilledlig for Cyberforsvarets andre ansatte.
Cyberforsvaret er også en organisasjon med halvparten sivile og halvparten militære ansatte. Mange av våre sivilt ansatte tilbringer hele
livet innenfor vårt virkeområde og vår organisasjon. Den 18. september
hadde jeg også gleden av å takke av to av våre lengst tjenestegjørende
ansatte.
Arnfinn Leidland står i P3 oppført med 18306 tjenestedager for
Forsvaret. Einar Fagerli har 19010. Arnfinn og Einar er eksempler på ansatte som blir selve limet som holder organisasjoner som vår sammen.
De har opparbeidet seg en enorm kunnskap og kompetanse i løpet av
et langt arbeidsliv i Forsvaret. Det var med en vesentlig blanding av
vemod og glede jeg takket for lang tjeneste og ønsket dem lykke til i
neste fase av livet.
OKTOBER 2013
97
Evolusjon og tilbehør
– Hei, jeg får inn en
PÅ TAMPEN
kasse nykokte krabber i
kveld, sa min venn opprømt.
– Er du interessert?
– Krabber? Du spiser
krabber?
– Så klart! Naboen var
ØYSTEIN BACHE
er komiker
sørpå i helgen, og de
og jobber i NRK
plukket båten full! De
tyter jo opp av sjøen
som rene ugraset, helt
umulige å stoppe. Vi som er på toppen av næringskjeden, kan jo fråtse bare for moro skyld!
– Nettopp, sa jeg og merket engasjementet stige,
vi er på toppen, og det følger et visst ansvar med
det. Helt fra vi selv krøp opp av havet for noen
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
98 OKTOBER 2013
millioner år siden, har det vært bestemt at vi skal
herske over jorden. Vi har gått fra homo erectus til
sapiens og ludens. Vi har nedkjempet alle andre
kjøttetere, tent bål i høstmørket, temmet fossefall
og valgt ut våre favorittkanaler på Get-boksen. Vi
er suverene, og vi vet det, og nå er vi i ferd med å
gjøre den største feilen i historien.
– Bytte ut Get-boksen? prøvde min venn seg.
– Nei! Vi plukker krabber! Skjønner du ikke at
vi forpurrer evolusjonen her?
– Evohva?
– Krabbene vil også opp på land, akkurat som
oss. Klart de vil det! Hvem vil ikke opp i verdens
rikeste land? Ok, så ligger de noen år bak oss, men
når de først får etablert seg, kan du bare glemme de
svarte strøjobbene du tar som snekker og maler!
– Å?
– Tenk hva én sånn kar kan utrette med åtte bein
og to robotarmer da, og han blåser i HMS vet du,
for hele fyren er jo pansret. Vi snakker PPK her
altså: Perfekt Pansret Krabbe. Om noen få hundre
år står han på døra di og banker med to svææære
klør, og vil snakke med han som gomlet i seg en
hel kasse med artsfrender av ham, bare for moro
skyld.
– Uffda. Jeg mistet litt lysten på krabbe, jeg nå...
– Ikke sant? Men for å spare deg for de største
kvalene skal jeg overta den kassen jeg, så slipper
du å ligge våken om nettene framover.
– Så snilt av deg.
– Stikk innom med den før seks i kveld da, og ta
med et par loff og noen sitroner, ja, og så masse
majones. Ekte!
HOVEDREDAKSJONEN
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 – Militært: 0510 2030
TELEFAKS: 23 09 20 31
E-POST: [email protected] – [email protected]
[email protected] – [email protected]
BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 – Militært: 0580 6999
Mobil: 906 25 318
Journalist
Fotosjef
Red.sjef Nord-Norge
Utgavesjef
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Utgavesjef
Journalist
Fotojournalist
Ansvarlig redaktør
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Redaktør
Kontorleder/annonsesjef
Journalist
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER
2013
NR 10 13
OKTOBER
Fra hullet i en isbre øver
330-skvadronen på å redde folk. SIDE 24
RETURUKE 45
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
REDNING