Transcript AKTUELT:Stafettlaget SIDE 18 AKTUELT:Hemmelig jubilé SIDE 30

FORSVARETS FORUM
AKTUELT: Stafettlaget SIDE 18
AKTUELT: Hemmelig jubilé SIDE 30
FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER
2012
NR 12 12
DESEMBER
RETURUKE 4
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
NYE NR. 91
Nr. 91 Stomperud er modernisert.
En generalmajor er blant modellene.
SIDE 24
aktuelt
Skinnende glis for «forsvars-fiffen»
Denne bilen har over 800 kjøreoppdrag i året. Og hver gang skal den se strøken ut.
– Vi kan ikke vaske bilene i maskin hele tiden,
da blir de ødelagt. Håndvask er bedre og billigere,
sier sjåfør Erlend Standish.
I et bilvaskeri i Oslo håndvasker fire ansatte
Audien. Igjen.
– Det er viktig at bilen ser ålreit ut når vi skal
4 DESEMBER 2012
kjøre folk. Vi prøver å stille med nyvaska biler,
fortsetter han. Oftest er det bilvaskeriet de
bruker, men det hender de også vasker selv på en
bensinstasjon.
Artig. Standish er grenader og jobber som sjåfør
på Akershus festning. Han har fem vernepliktige
kolleger, pluss en sjef. I fjor fikk den lille avdelingen 7360 kjøreoppdrag. Det blir omtrent 28
oppdrag – hver hverdag. Avdelingen har ni biler.
– De fleste oppdragene går til og fra
Gardermoen, så den veien er jeg rimelig lei av.
Men selv om det bare er kjøring, er det en artig
jobb. Ingen dager er like, og man møter mange
interessante mennesker, sier han.
Oppdraget. Senere på ettermiddagen står den
skinnende bilen ved en fotballbane i Son.
Standish har beregnet god tid i tilfelle kø på Mosseveien. Det var det ikke.
– Venting er en stor del av jobben, sier han.
Han går over bilen en siste gang. Dørmattene
ristes, det lille støvet som har kommet, børstes
bort.
Noen få minutter før avtalt tid ruller vi opp
foran generalmajor Tom Henry Knutsens bolig. I
kveld skal han være vertskap på Grand Hotell i
Oslo. En toppsjef i britiske Royal Air Force er på
besøk. Knutsen skal drive militært diplomati.
– Det er viktig å ha en profesjonell transport-
tjeneste. Det vet vi som bruker den, sier han.
En halvtime senere ankommer vi Karl Johans
gate og stopper utenfor Grand.
– Da sier vi at du henter meg klokken kvart på ti,
sier Knutsen.
– Ja, det er bare å ringe hvis det blir forandringer, jeg sitter klar på festningen, sier Standish.
Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
DESEMBER 2012 5
Foto: BJØRN ERIK LARSEN
innhold
FORSIDEN:
aktiv
Håkon Aasnes tegner Nr. 91 Stomperud.
Foto: ARNE FLAATEN
Smerte året rundt
Roklubben Fenrik Kristoffer Angerer er en del av, trener ute hele vinteren . 66
8 Kort fortalt
10 Dette skjer
Foto: ARNE FLAATEN
13
«De følger gamle
skikker. Øye for øye
– tann for tann»
FREDRIK GRÆSVIK,
TV2-journalist
16 Fotoikoner
30 Hemmelige jubilanter
34 Glansbildene
41 Livet: Jan Elverum
42 Soldat i 18 måneder
46 Veteranserien: Aslak Nore
52 Portrett: Atle Ottesen
56 Teknikk og viten
58
«Humanitært sett
er Kongo allerede
en katastrofe»
RANDI SOLHJELL, forsker
60 Mediegruppen
61 Meniges mening
62 Forsvaret og jeg: Bård Nylund
Foto: ARNE FLAATEN
STATSRÅDENE
Espen Barth Eide, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Grete Faremo
kaller seg stafettlaget. I syv år har de styrt Forsvaret. 18
65 Miniportrett: Solveig Krey
72 Spesialistrommet
76 Kryssord
79 Forsvarets informasjonssider
Spesialhistorier
Malin Stensønes vil fortelle hva norske soldater virkelig har gjort i Afghanistan. 68
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 3. DESEMBER
6 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 7
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
MC-trøbbel
kort fortalt
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er bekymret
for at sensitiv informasjon
kan lekke til kriminelle
motorsykkelklubber. Bare i år har
flere blitt nektet sikkerhetsklarering
som følge av sin tilknytting til enkelte
MC-miljøer, noen har også mistet
jobben. Ifølge sjefen for FSA, Hans
Kristian Herland, dreier det seg om et
fåtall personer. Likevel er det viktig å
ha et våkent øye til utviklingen.
– Det er problematisk med denne type
tilknytting for kulturen i disse klubbene
tilsier at vi må vurdere hvem man da er
lojale mot, sier Herland til NRK.
redaksjonelt
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet
har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har
en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i
media og Redaktørplakaten.
Innholdet behøver derfor ikke være
et uttrykk for hva den politiske
eller militære ledelsen måtte mene.
Fullført I
Medlem av:
SISTE BIDRAG: Forsvarets siste bidrag til Meymaneh fikk sine medaljer på Gardermoen.
European Military
Press Association
Foto: PEDER TORP MATHISEN/FMS
De siste soldatene i Faryab
En stor leveranse av 74 hjullastere og 35 snøfreser er nå på det nærmeste fullført. Det er
de fem basene i Luftforsvaret pluss Hæren på
Rena og indre Troms som nyter godt av nytt
ingeniørmateriell for drøyt 200 millioner
kroner.
Fullført II
Foto: BODØ FLYSTASJON
November markerte slutten for det norske
Afghanistan-bidraget i Faryab. I de seneste
månedene har Transition Support Group –
Faryab (TSG-F), under ledelse av oberst Odd
Andreas Søbstad, forberedt uttrekkingen fra
provinsen. I forbindelsen med hjemkomsten til
den norske styrken ble det avholdt medaljeoverrekkelse på Gardermoen militære flyplass.
Rundt 300 norske kvinner og menn ble tildelt
Forsvarets operasjonsmedalje for tjeneste i
Afghanistan. Overrekkelsen var ved
generalmajor Rune Jakobsen fra Forsvarets operative hovedkvarter.
Neste år. Uttrekkingen fra Meymaneh var ett av
temaene da Forsvaret samme dag la frem en ny
halvårig statusrapport om operasjonene i
Afghanistan. «Den største logistikkoperasjonen
i Forsvaret i moderne tid», kaller viseadmiral
Haakon Bruun-Hanssen uttrekkingen. Nå er
12 000 artikler som kom fra Meymaneh pakket
Forsinket
Granskningsrapporten etter Kebnekaiseulykken blir neppe klar før utpå nyåret. Ifølge
brigader Per-Egil Rygg i den svensk-norske
granskningskommisjonen har arbeidet med
taleregistrator og ferdskriver blitt noe mer
komplisert og omfattende enn først antatt.
8 DESEMBER 2012
om i Mazar-e Sharif og på vei tilbake til Norge.
Noe kommer med fly, men store deler av
utstyret sendes sjøveien (via Tyrkia). Men
betydelige verdier ble også værende i Afghanistan.
– Vi har satt igjen materiell til en verdi av 50
millioner norske kroner, sier norsk kontingentsjef Lars Christian Aamodt.
2013 vil se et norsk bidrag i Afghanistan som
er halvparten så stort som i 2012. Forsvarets
spesialkommando/Hærens jegerkommando
skal fortsatt drive opplæring av afghanske
spesialstyrkegrupper i Kabul-området. I Mazar-e
Sharif har Forsvaret i oppdrag å lede en
politirådgiverenhet. Enheten skal være del av
en nordisk styrke hvor også Latvia er med.
Mazar-e Sharif vil også være base for de norske
transportflyene.
Riksrevisjonen har refset Forsvarssektoren år etter
år. Språkbruken har til tider vært frisk til å komme fra
riksrevisor Jørgen Kosmo, som selv har erfaring som
forsvarsminister. Det er særlig det at påpekte feil og
mangler gjentar seg, som har gjort kritikken sterk.
Så viser det seg altså at Forsvarsbygg har kommet ut av
den siste revisjonen, for 2011, uten anmerkninger. Det
er lett å forstå at ledelsen er fornøyd, og at situasjonen
oppleves som god for alle som arbeider i etaten.
– Vi merker stor forskjell på hvor mye tillit andre har til
oss, sier administrerende direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg i et intervju i denne utgaven av F. Så glad ble
Sjursen at han drog ut og kjøpte karameller til sine mellomledere.
Også for Forsvaret har situasjonen blitt mye bedre.
– Jeg opplever at Forsvaret aldri har vært så gode på forvaltning som vi er nå, sier generalmajor Espen
Amundsen i Forsvarsstaben i artikkelen. Han har opplevd en markant bedring siden det han kaller de verste
årene, 2004-2005, hvor svært mye gikk galt.
Også Riksrevisjonens Hans Conrad Hansen ser en forbedring. Ekspedisjonssjefen sier det er blitt satt i verk
en rekke tiltak, men materiellanskaffelser er fortsatt et
problem. For mye blir kjøpt uten at vanlige rutiner, den
såkalte hovedprosessen, blir fulgt.
Budskapet fra forsvarssjef Harald Sunde har vært at alle
krefter skal settes inn på å få en god forvaltning, og det
synes å ha gitt resultater også.
Effektivisering skal frigi midler til mer øving og bedre
operativ evne. Erfaringene de siste ti årene har imidlertid vist at dette er en vanskelig balansegang.
Omorganiseringen som førte til opprettelsen av
Forsvarets regnskapsadministrasjon og Forsvarets
lønnsadministrasjon, og overføring av mye av forvaltningsarbeidet til elektronisk behandling, har åpenbart
gitt meget gode resultater – etter hvert. Ønsket om å
satse på «den spisse ende» førte imidlertid den gangen
til at Forsvarets ledelse tok ut gevinsten i forkant.
Mange stillinger i støttefunksjoner – og ansatte med
god forvaltningskompetanse – forsvant før de nye
rutinene var på plass og de ansatte mestret dem. Derfor
må ikke Forsvaret fristes til å gjøre noe tilsvarende når
nye og nødvendige omlegginger nå skal gjennomføres
i personell- og materiellforvaltningen. God forvaltningskompetanse hos de ansatte er nødvendig dersom
Forsvaret skal nå målet om å slippe anmerkninger fra
Riksrevisjonen.
Forsvarets innbyggerundersøkelse har vist at folk flest
har en forståelse for Forsvaret og en positiv oppfatning
av det etatens ansatte og tjenestegjørende soldater gjør,
og hvordan de opptrer. Samtidig er fortsatt noen av den
oppfatning at Forsvaret sløser og ikke er særlig
effektivt.
Også derfor er det viktig å beholde mange nok med
kompetanse innenfor forvaltning. Forsvaret må vise at
det opptrer nøkternt og ryddig – og overbevise folk om
at etaten styrer en krevende og mangslungen virksomhet på en god måte. Sjefen for Forsvarsbygg har helt
rett i at det dreier seg om tillit.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Det dreier seg om tillit»
OLE KÅRE EIDE [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Veterankonferanse
6. og 7. november ble nordisk veterankonferanse
avholdt i Oslo, i regi av Forsvarets veterantjeneste.
Representanter for det danske, svenske, finske og
selvfølgelig det norske veteranarbeidet i Forsvaret
deltok.
Konferansen tok for seg samfunnets oppgaver
knyttet til veteraner, forholdet til arbeidsgiver, til
familie og venner, og dessuten arbeidet som gjøres
for og opp mot veteraner etter endt tjeneste.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Foto: MARIUS LAURITSEN
Maskinist og kaptein Pål Aronsen (bildet)
i Bodø har satt en uoffisiell verdensrekord
med 9000 flytimer på Sea King. I disse dager
blir han pensjonist etter å ha tjenestegjort
ved 330 skvadronen i hele 38 år. Lille julaften
runder nordlendingen for øvrig 60 år.
F • Forsvarets
forum ønsker å
rette seg etter
regler for god presseskikk slik
disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg
rammet av urettmessig omtale i
bladet, oppfordres til å kontakte
redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Det går an!
ÅPNING: Forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen talte til konferansen.
20 år siden
50 år siden
■ Forsvaret skulle investere rundt 1,4 milliarder
kroner over en fireårsperiode på å bygge en helt
ny garnison: Rødsmoen på Rena. Ny hovedflyplass på Gardermoen ville ta store arealer fra
Forsvaret.
■ Soldater beordret til tjeneste i jule- og
nyttårshelgen ble innvilget et trekronerstillegg, mens det ikke ble noe ekstra
verken på 1. og 2. juledag eller 1. nyttårsdag.
■ Soldatenes ønske om kveldsmat ble innfridd,
men betingelsene var harde: Kostøret skulle
holdes uendret. De vernepliktige fryktet resultatet ville bli dårligere kvalitet på maten.
■ Haakonsvern skulle få sin egen kirke.
For 1963 hadde det blitt foreslått 440 000
kroner over statsbudsjettet til formålet.
Byggestart var ikke fastsatt.
DESEMBER 2012 9
dette skjer ›› desember/januar
ledelsen
«Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale
samfunnsoppgaver», er en av oppgavene Stortinget har gitt Forsvaret.
■ MØTE OG SEMINAR
Beredskapskultur
og samfunnssikkerhet
10-14/12: Kurs i Krigens folkerett på Stabsskulen.
11-12/12: Øvingskonferansen 2013 på Haakonsvern.
12/12: Ope møte om bioterror i Oslo; FFI og
Bioteknologinemnda.
18/12: Dykkeseminar KNM Tordenskjold.
7/1: Statsråden sitt nyårsforedrag i Oslo. (OMS)
8/1: Opning av sjefskurs høgskulen.
8-9/1: Flytryggingsmøte på Gardermoen.
14/1: Forsvarssjefen sin årstale i Oslo militære samfund.
16-17/1: Militærkomiteen møtest i Brussel.
21/1: Debattmøte i Oslo mil. samfund: Exit Afghanistan.
28/1: Kompetansereformen, Oslo mil. samfund.
30/1: Prio-seminar i Oslo om stormaktspolitikk i
Midtausten.
30-31/1: Årsmøte og seminar i Nettverk for kvinneleg
befal i Oslo.
Støtten til det sivile samfunn kan dreie seg
om alt fra bistand knyttet til naturkatastrofer og til
skarpe kontraterror-operasjoner. Terroranslaget
den 22. juli førte til at Forsvaret støttet politiet
med blant annet vakthold, lufttransport og eksplosivrydding, samt at vi i tillegg klargjorde flere
andre kapasiteter. De tragiske hendelsene denne
dagen har ført til et fornyet fokus på Forsvarets
bidrag til samfunnssikkerheten, og særlig bistand
til politiet.
■ KULTUR
13/12: Kyrkjeparade Rygge.
14/12: Kyrkjeparade i Oslo domkyrkje.
14/12: Juleavslutning på Ørland, med oppstilling,
korps, medaljar, gudsteneste og graut.
15/12: Jul på Akershus slott.
16 og 23/12: Ljostenning og andakt på Kristiansten
festning.
19/12: Julematiné med Marinemusikken i Horten.
20/12: Julegudsteneste for FST og FD i slottskyrkja.
26/12: Gudsteneste i Oscar II sitt kapell, og sjøbad
i Barentshavet.
8-9/1: Nyårskonsert Stabsmusikken med Heine Totland
i Ridehuset Akershus.
10/1: Nyårskonsert Åmot kulturhus.
10-11 og 12/1: Vestlandsmusikken, nyårskonsertar på
Meland, Håkonshallen og Fana.
10-11 og 12/1: Nyårskonsertar med FMKN på Bardufoss,
Svolvær og Harstad.
12/1: Nyårsball Sjømilitære samfund på Sjøkrigsskulen.
24/1: Nyårskonsert Byscena Trondheim med
Luftforsvarsmusikken.
■ ØVINGAR
12/12: Avslutning MES.
4/1: Start alliert vintertrening i Harstad.
7/1: Start Vinterdrill.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
10-11/12: Statsrådsbesøk i Tyrkia.
12/12: Statsministerpå Rena.
12/12: Avslutning befalsutdanning Kjevik.
14/12: Interpellasjon i Stortinget om veteranpolitikken.
15/12: Søknadsfrist Krigsskulen.
20/12: Kommandooverføring, etterpå julegudsteneste
i Sør-Varanger kyrkje.
7/1: Departementsrådane i FD og UD vitjar FOH.
8/1-15/1: Innrykk januarkont. Brig N.
14/1: Start grenadéropptak Kjevik.
18/1: Tentativ dato for medaljeparade NSE og NCC.
21-22/1: Nederland sin forsvarssjef vitjar Noreg.
10 DESEMBER 2012
STORBESØK: Midt i adventa kjem statsminister Jens Stoltenberg til Rena på vitjing.
Foto: ARNE FLAATEN
Statsministeren til Rena
Statsministeren vitjar Rena 12. desember. Med i fylgjet er også
forsvarsministeren, forsvarssjefen og generalinspektøren for
Hæren.
Jens Stoltenberg har tidlegare vitja så
vel Luftforsvaret som Sjøforsvaret og mellom anna vore oppe i F-16. Han har også
vore i Afghanistan. No ser han fram til å
vitje ein garnison i Hæren som tyder mykje
for totalberedskapen i Noreg, og sjå kva
slags kapasitetar som finst.
Samtalar. Det er særleg kapasitetane til
spesialstyrkane statsministeren vil oppleve
på nært hald denne onsdagen. Det vil bli
demonstrasjonar og øvingar utandørs, og
Stoltenberg vil også møte representantar
for HJK/FSK og Telemark bataljon til
samtalar. Han vil også halde tale til soldatar
og tilsette og takke for at dei leverer operativ evne.
– Eg ser fram til å vitje Hæren, og er
NB:
imponert over den omstillinga Forsvaret
har vore gjennom. Eg veit at det har vore
ein stor og krevjande prosess, seier Stoltenberg, som sjølv tok initiativet til vitjinga.
Demonstrasjon. Heile onsdagen vil gå med
på Rena. Vitjinga har vore planlagd ei tid,
men i skrivande stund er ikkje alle detaljar
klåre. Men kommunikasjonsrådgjevar Lars
Gjemble i Forsvarsdepartementet røper at
både helikopter og køyrety vil vere i bruk
under demonstrasjonen.
– Han vil få god innsikt i kompetansen til
HJK og FSK, seier Gjemble. Ein avgrensa
del av programmet vil vere open for pressa.
Det er et viktig utgangspunkt for denne diskusjonen å påpeke at alle Forsvarets kapasiteter
som ble etterspurt den 22. juli, stilte og var klare,
godt innenfor gjeldende beredskapstider. Det er
også viktig å få frem at en rekke av kapasitetene vi
stilte, ikke hadde noen formell beredskap. Det var
snarere uformelle kontakter, den enkeltes årvåkenhet og tjenesteiver – kombinert med de formelle
rutinene som gjorde at mange var klare til innsats i
en svært uoversiktlig situasjon. Dette synliggjør litt
av kjernen i Forsvarets kultur. Forsvaret er en
beredskapsorganisasjon og gjennom utdanning,
øvelser og operasjoner er beredskap blitt en del av
både den enkeltes og organisasjonens ryggmargsrefleks. Dette er en særdeles viktig kvalitet å ta med
oss videre i etterarbeidet etter den 22. juli.
Denne viktige beredskapskulturen i Forsvaret tar
vi med oss når samarbeidet mellom politi og forsvar skal forbedres ytterligere. Sammen må vi
utnytte de trenings- og øvingsmuligheter vi har til
å drille inn og gjøre vårt for å forbedre prosedyrene
rundt håndtering av bistandsanmodninger. Forsvaret må sørge for at når politiet anmoder om
bistand, så ivaretas det på en hurtig og god måte.
Samtidig skal vi sørge for at vi gjennom vår samtrening med politiet raskt får informasjon og en
god dialog på alle nivåer. En slik dialog sørger for at
Forsvaret starter klargjøringen av aktuelle
kapasiteter parallellt med den formelle prosessen.
Det er politiet som er i førersetet og sier når de
trenger bistand, men vi skal være proaktive og klargjøre slik at vi er beredt.
Det var akkurat dette som skjedde under
Stortingets åpning 2. oktober i år. En mulig bombetrussel gjorde at en anmodning om helikopterstøtte ble varslet. Bell-helikoptrene ble klargjort og
flyttet frem til Ekebergsletta. Samtidig ble en enhet
fra FSK, som var på vei gjennom Oslo, omdirigert
og satt i beredskap i tilfelle det skulle bli bruk for
denne kapasiteten. Situasjonen ble denne gangen
avklart uten at Forsvarets avdelinger ble brukt
aktivt, men den tjener likevel som et vitnesbyrd på
en sunn beredskapskultur.
Når vi nå går inn i årets siste
måned, kan vi se tilbake på
et år der Forsvarets ansatte,
med og uten uniform, har
gitt et solid bidrag til vår
samfunnssikkerhet og
til løsning av våre
øvrige oppgaver.
Samtidig er jeg ydmyk
overfor de utfordringer
og oppdrag som vi må
være forberedt på å
møte i fremtiden. Jeg
er viss på at en videre
utvikling av vår beredskapskultur vil gjøre
at vi står godt rustet til
å håndtere fremtidige
oppgaver på en best
mulig måte.
Harald Sunde,
forsvarssjef
TORBJØRN LØVLAND
Julestjerna flyr 13. desember frå Ørland, 13.
eller 14. frå Bodø og 24. desember frå Bardufoss.
«Jeg er ydmyk overfor de utfordringer og oppdrag som vi må
være forberedt på å møte i fremtiden»
DESEMBER 2012 11
akkurat nå
tall
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer. Denne
gang Fredrik Græsvik, journalist i TV2.
2
fartøyer – den såkalte
Reineklassen - blir ved årsskiftet overført fra Heimevernet til henholdsvis Kystvakten
og Sjøforsvaret, i tråd med langtidsplanen. Olav Tryggvason går til
Generalinspektøren for Sjøforsvaret og skal brukes som skoleskip i Bergen, mens Magnus
Lagabøte overføres til kystvaktbasen på Sortland etter knapt to
år som flytende klasserom i Sjøheimevernet. I 2013 vil fartøyene
seile et begrenset antall dager for
Sjøheimevernet – i påvente av ny
organisering og nytt treningsmønster. Fartøyene overføres med
besetning.
Sivilbefolkningen taper alltid i en krig,
skriver Fredrik Græsvik.
Hvem hevner hva?
Gaza, natt til 21. november. Jeg rister glassbitene av meg og
kryper innunder skrivebordet på kontoret, idet bombe nummer
to treffer nabobygningen. Bygget rister, videotaper og utstyr raser
ut av hyllene rundt meg. Så kommer bombe nummer tre. Jeg
rekker knapt å trekke pusten for hver gang trykket slår lufta ut
av meg – før det smeller igjen. Fem bomber på rad. Tre av nabobygningene er i løpet av 15 sekunder redusert til støvhauger.
Jeg angrer på at jeg tilbragte natten på kontoret. Men angeren
snur til lettelse da jeg noen timer senere ser restene av hotellrommet mitt: en dør ligger over fotenden av senga, som for øvrig
er dekket av glassplinter fra de to vinduene som er blåst inn.
Men jeg stikker om et par dager. Jeg har ikke barn jeg trenger
bekymre meg for her. Jeg er fri til å forlate det som omtales som
verdens største fengsel (1,7 millioner mennesker) så snart kampene er over for denne gang. Palestinerne kommer ingen vei. Slik
de heller ikke gjorde da min far tjenestegjorde i den norske FNstyrken her på midten av 60-tallet. Han spør meg alltid om det er
noe nytt, når jeg har vært i Gaza. «Nei», svarer jeg alltid. «Det ser
bare enda jævligere ut og virker om mulig mer håpløst.»
5
kystvaktskip i Nornenklassen har siden tidlig i
november ligget ved kai
med unormal motorslitasje.
Allerede før granskningskommisjonen har gjort ferdig sitt
arbeid, er det klart at det må
gjøres noe med tre forhold. Det
gjelder endring av vedlikeholdsforskriften, mer spesifikk opplæring
av besetningen og modifisering av
hovedmaskineriet.
– Vi utbedrer fortløpende, men de
siste to fartøyene blir neppe
ferdige før i februar. Det er relativt
omfattende skader på en del lagre,
sier flaggkommandør Geir Kilhus i
Forsvarets logistikkorganisasjon.
185
norske artikler på
et transittlaget i
New York ble berørt da vann oversvømte lageret
under stormen Sandy. Deler av
varepartiet kan ha blitt utsatt for
slag- eller vannskader og skal nå
undersøkes nærmere på Nordkisa.
– Det som ved øyeinspeksjon ser
uskadet ut, blir sendt videre til
lokal kontroll. Ser varene fuktskadet ut, blir det grundigere kontroll av fagfolk etter utpakking,
forklarer kontorsjef Geir Bakken i
Flo/Trans/Spedisjon. Mange av
pakkene var flykomponenter. De
tåler ikke vann, men er ofte veldig
godt emballert. Bakken vil foreløpig ikke anslå noen verdi på
skadeomfanget.
12 DESEMBER 2012
OPP IGJEN: En av de to utfasede Lynx-ene på Bardufoss
vil trolig fly igjen, ifølge skvadronsjef Dag Monsen.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Nytt liv for Lynx
Lynx-helikoptrene til Kystvakta levetidsforlenges – for tredje gang.
De fire helikoptrene til 337-skvadronen som fortsatt flyr, kan til sammen yte 1400 timer før de må
parkeres. Men et par maskiner har få timer igjen og
det er i sum alt for lite i påvente av at NH90 skal bli
operativ, kanskje om to år. Forsvarsdepartementet ba
sist vinter om at én maskin ble levetidsforlenget
med 1000 timer. Da var utgangspunktet at levetidsforlengelse ville bli kostbart. Westland-fabrikken
fastslo imidlertid i sommer at alle maskinene tåler
600 timer ekstra uten spesielle inngrep, og det vil gi
en billig og mer fleksibel ordning for 337skvadronen. Derfor ligger det nå an til at inntil fem
Lynx-er levetidsforlenges med 600 timer hver.
– Fem av skrogene er levetidsforlenget to ganger – til
9000 timer. De norske helikoptrene er imidlertid svært
godt vedlikeholdt, og Westland-fabrikken går god for
600 timer ekstra, sier major Tom B. Kristensen, prosjektleder Levetidsforlengelse Lynx.
Ingen andre land har fløyet Lynx så lenge som
Norge. Nederland parkerte for eksempel sine Lynx-er
i sommer, og det gjør det også litt enklere å få de
norske i lufta igjen. To Lynx-er har fungert som delemaskiner på Bardufoss i år.
– Vi har nesten ingen reservedeler på lager lenger,
men kan få kjøpt deler fra Nederland rimelig, fortsetter Kristensen.
Reddet fire liv. Skvadronssjef Dag Monsen er
bekvem med en løsning som gir
oppimot 1000 årlige flytimer og to
operative maskiner kontinuerlig.
Selv om han har avgitt ti personer
til NH90-prosjektet, har han fortsatt
fire flybesetninger som kan fly
Lynx.
– Nå planlegger vi for en lengre
horisont med Lynx, fra årsskiftet bør
vi ha to operative maskiner. Dette er
en ressurs samfunnet har bruk for.
Selv om jeg ikke er fornøyd med
dagens tekniske status, har vi i høst
vært med på å redde fire liv, sier
oberstløytnant Monsen.
Fylle gapet. Prosjekt Levetidsforlengelse skal nå beregne hva det vil
koste å skaffe seg de 600 ekstra
flytimene.
– I første omgang skal vi beregne
hva det vil koste å fly Lynx ut 2014,
sier prosjektleder Kristensen, som i
utgangspunktet fikk 15 millioner
kroner da departementet ville oppgradere det ene helikopteret.
I Forsvarsstaben ser de på prosjektet som et risikoreduserende
tiltak:
– Vi prøver å fylle gapet frem til
NH90 kommer i 2014, sier seniorstabsoffiser Eirik Guldvog.
Den første NH90-maskinen, som
har vært på Bardufoss ett år, vil etter
påske begynne testflyving på fartøy.
I løpet av desember skal Bardufoss
ha to NH90-maskiner.
– Jeg tror realistisk vi skal levere
til Kystvakta i løpet av 2014. Men de
første maskinene er ikke fullverdige, og skal tilbake til Italia for
oppgradering, sier oberstløytnant
Ingvild Jensrud, sjef for operativ test
og evaluering av NH90.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Tilbake i Jerusalem et par dager senere, treffer jeg israelske jøder.
Sjokkerte over rakettene som traff både Den hellige by og Tel
Aviv. De forteller meg at bombingen av palestinerne stanset for
tidlig. De er redde for at nye palestinske raketter vil skytes opp
fra Gaza. Mot israelske storbyer, der de kan gjøre stor skade.
14. november likviderte israelske styrker Ahmed Al Jabari –
lederen for Hamas´ væpnede styrker på Gazastripen. Som hevn
for palestinske rakettangrep. Hamas hevnet drapet med flere
raketter, og Israel trappet opp bombingen av Gaza. Som «svar på
de økte fiendtlige handlingene fra palestinsk side», som det står i
de israelske pressemeldingene. Volden eskalerer fra begge sider.
Sivilbefolkningen taper alltid. Spesielt den palestinske – fordi
palestinerne ikke har noe sted å flykte. De er innesperret bak
piggtråd.
Vestlige medier er kritiske til den israelske bombingens voldsomhet. Men videreformidler likevel israelske myndigheters versjon om at angrepene er svar på økt palestinsk aggresjon.
Det er selvfølgelig sant. Men bare en halv sannhet. For de palestinske rakettene er også et svar. Hevn for tiår med undertrykkelse
og okkupasjon, og for en blokade som totalt ødelegger det palestinske samfunnet.
De følger gamle skikker. Øye for øye – tann for tann. Slik ødelegger de hverandre og river brutalt ned alle forsøk på å skape
fred.
«De følger gamle skikker.
Øye for øye – tann for tann»
DESEMBER 2012 13
fire kjappe
klipp
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: SJØFORSVARET
Navn: Brynjar Grimholt (43)
Stilling: Orlogskaptein og
leder av arbeidsgruppe
Aktuell: Kompetanseflukt i Sjøforsvaret
– Du leder Task Force Personell, hvorfor har GIS satt ned arbeidsgruppa?
– Det er i erkjennelsen av det vi oppfatter
som utfordringer på personell og kompetansesida i Sjøforsvaret. Generalinspektøren ønsker en beskrivelse av tilstanden og forslag til tiltak som kan forbedre situasjonen.
– Begynner personellsituasjonen
å bli kritisk?
– Jeg liker ikke det begrepet, det høres
dramatisk ut. Men det er utfordringer
som har variert over tid, og ikke har vært
jobbet systematisk med å løse. Det
relaterer seg til avgang av kritisk kompetanse i Sjøforsvaret – omtalt som
personellflukt i media – i særdeleshet
gjelder det teknisk bransje.
– Har dette også ført til seilingsproblemer?
– Status nå er at minevåpenet har måttet
legge fartøyer til kai for ikke å belaste
personellet ytterligere. Anslagsvis 60
hoder har forsvunnet fra Sjøforsvaret det
siste året.
– Organisasjonene antyder vel at det
må brukes mer penger?
– Vi ser på reelle tiltak når vi i disse dager
leverer vår innstilling til GIS. Det er alt fra
å regulere belastningen i tjenesten, forutsigbarhet og tiltak som berører økonomi. Så blir det opp til GIS og høyere beslutningsmyndighet å avgjøre hvilke tiltak
de vil gå videre med.
Fornøyd med jobben
Etter to måneder som sjef for Kystvakten er kommandør Lars Saunes klar i sin dom:
– Dette er en av de fineste jobbene man kan ha i Forsvaret i dag.
Bladet Fiskaren
Uhelbredelig
Kongo
Andreas Homplands kommentarer i Dagbladet
leser jeg alltid med glede. Han ser godt og
skriver enda bedre. Beklageligvis er han også
en helt uhelbredelig militærallergiker.
Piler, spyd og kuler hagler fra opprørerne i
Kongo mens Olav Johansen og Per Karlsen
reddet barnefamilier, nonner og misjonærer.
FN-soldatene ble hyllet av USAs president.
I Norge er operasjonen glemt.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i Dagbladet
Bergens Tidende
USA og Kina
Sjelden har vi fått forskjellen mellom demokrati
og diktatur så tydelig demonstrert... Først det
åpne og frie presidentvalget i USA, der folket
selv velger hvem de vil ha til president. Så det
lukkede lederskiftet i Kina, hvor partiets øverste ledelse selv plukker ut sine etterfølgere, uten
folkets forstyrrende medvirkning.
Forfatter Arvid Petterson til Sør-Varanger Avis,
under årets frigjøringsmarkering i Kirkenes
Verneplikt - I
Stillingen i dag
Bedre voksenopplæring enn det man får dette
året i Forsvaret, finner man neppe.
Jeg tror ikke Russland ser et svekket Nato. Den
militære slagkraften er mindre enn under den
kalde krigen, men den russiske militære slagkraften er mye mindre enn den var på samme
tid. Relativt sett står Nato uten tvil sterkest.
Menig Buen, Bergen, til Nordlys
Verneplikt - II
Utenriksminister, tidligere forsvarsminister,
Espen Barth Eide i Avisa Nordland
Det synest eg ingenting om. Og ja, det er planen
at eg skal inn i militæret i alle fall.
Emilie Opheim, 19, til bladet Grannar,
om eventuell tvungen verneplikt for jenter
Det er prisverdig at Røde Kors ønsker at Norge
skal heise debatten om bruk av våpenbærende
droner i Nato.
Dagbladet på lederplass
14 DESEMBER 2012
– Historiebøkene er skrevet sørpå, og historien
i nord er blitt fortiet.
Stavanger Aftenblad på lederplass
Dronene
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Takk til Russland
Syria
Når du får lukt, følelser og det emosjonelle
etter et slikt ragnarok tett innpå deg, så blir det
utrolig mye sterkere enn å se det på et bilde
enn gjennom en TV-skjerm.
Generalmajor Robert Mood om Syria-oppholdet
til Bergens Tidende
Foto: PETER HOLDGATE,IMPERIAL WAR MUSEUM, ALLOVERPRESS
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Fotografen
Peter
Holdgate
1952Holdgate gjekk rett frå ungdomsskolen og ut i teneste for
Royal Navy, fekk fotografutdanninga si der og tenestegjorde i Hong Kong frå 1972
til 1975. Han gjekk deretter inn
i Royal Marines og fotograferte i konfliktområde
verda rundt.
Etter Falklandskrigen
arbeidde han som fotojournalist og biletredaktør i avis.
No har han avslutta pressekarrieren sin og er hesteoppdrettar i England.
«Biletet på krigens siste dag viser ein tropp
frå Royal Navy Commandos på veg mot
hovudstaden Port Stanley»
«På Falklandskrigens siste dag»
Biletet
Falklandsøyane har sidan 1833 tilhøyrt Storbritannia og har 3200 innbuarar i dag.
I hovudsak er innbuarane av britisk opphav, men det er også skandinaviskætta og folk
av fransk avstamming. Øygruppa ligg rett aust for Argentina som protesterer mot
Storbritannias herredømme over både desse og Sør-Sandwichøyane og Sør-Georgia.
I 1982 hadde ein stadig meir upopulær militærjunta i Argentina eit behov for å få
merksemda bort frå internt vanstyre og over på noko som kunne verke samlande på
folk i landet. Generalane og admiralane rekna med at regjeringa til Maggie Thatcher
i London ikkje ville reagere på å miste suvereniteten for øyane. Argentinarane byrja
med eit sivilt kupp på øya Sør-Georgia og så ein militær aksjon på Sør-Sandwichøyane og Falklandsøyane.
Britiske styresmakter reagerte med det same og sende hangarskip, undervassbåtar og fregattar med kommandosoldatar om bord for å ta tilbake landområda.
Etter kampar til sjøs, på land og i lufta i 74 dagar med eit tap på 649 argentinarar
og 255 britiske soldatar, enda det med eit totalt nederlag for den argentinske
styrken. Militærjuntaen vart erstatta av eit sivilt styre, men framleis er det eit ønske
frå Argentina å få herredømme over øyene. I dag dreiar det seg kan hende om rike
oljeførekomstar i den økonomiske havsona rundt Falkland.
Det er 30 år sidan Falklandskrigen.
Ei rekkje bilete vart godt kjende og publiserte fleire gonger,
og dette biletet på krigens siste dag viser ein tropp frå Royal
Navy Commandos på veg mot hovudstaden Port Stanley.
Soldatane rekna med å måtte slåst frå hus til hus i byen som var
okkupert av argentinske soldatar. Heldigvis hadde argentinarane
overgjeve seg, og nok ein tragisk krig var over. Da hadde krigen
vart frå tidleg april til midten av juni 1982.
Biletet vart kalla «The Yomper» – som oversett blir «Utmarsj» –
og er av dei aller mest nytta fotografia frå denne krigen.
Soldaten Peter Robinson tok fram Union Jack-flagget og festa
det til radioantenna da han fekk nyheita om at Argentina hadde
overgjeve seg. I dag står det ein fire meter høg statue – laga med
utgangspunkt i biletet – på hamna i Plymouth i England.
16 DESEMBER 2012
ARNE FLAATEN [email protected]
Kilder: Plymouth Herald, Imperial War museum, holdthefrontpage.co/uk
DESEMBER 2012
17
aktuelt ›› tre statsråder
TRE STORE: I til sammen
syv år har Espen Barth
Eide, Grete Faremo og
Anne-Grete StrømErichsen styrt Forsvaret.
Vi samlet dem for å
snakke om tiden som
forsvarsminister.
Treenigheten
18 DESEMBER 2012
Espen Barth Eide, Grete Faremo og Anne-Grete Strøm-Erichsen
om veteransatsing, Afghanistan, omstilling og tiden som forsvarsminister. Og alle tre vil ha kjønnsnøytral verneplikt.
DESEMBER 2012 19
aktuelt ›› tre statsråder
Foto: TERJE BARTHOLSEN/FORSVARSBYGG
Foto: ERLING EIKLI
Navn: Anne-Grete Strøm-Erichsen
Alder: 63 Fra: Bergen
Stilling: Forsvarsminister
2011: Med en hjullaster rev Espen
Barth Eide et gammelt bygg på
Setermoen.
2007: Anne-Grete Strøm-Erichsen
hilser på daværende guvernør i
Faryab, Abdul Latif.
«Det er ikke så forferdelig viktig for Forsvaret hvor den enkelte basen ligger.
Det som er viktig, er at vi ikke har for mange»
«I 2008 tenkte jeg at jammen er det en stor belastning å spare og effektivisere
så mye som vi sa at Forsvaret skulle gjøre»
ESPEN BARTH EIDE
ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN
– Haha. Se her!
På salongbordet foran utenriksminister Espen Barth
Eide ligger et bilde av en forsvarsminister som står
foran en hjullaster og gliser.
– Jeg fikk lov til å være med og rive en av de
gamle brakkene på Setermoen. Jeg kjørte! Og det
var overraskende morsomt. Det er lite sånt i
Utenriksdepartementet!
Drøyt en halvtime tidligere sitter justisminister Grete
Faremo i sofaen til forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen. Det er det samme kontoret som
Faremo flyttet inn i etter 22. juli 2011. På skjenken
ved siden av sofaen står et bilde av Strøm-Erichsen
sammen med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
Men det er fra hennes første periode som forsvarsminister. Nå venter de på Espen Barth Eide. Alle tre
har styrt Forsvaret fra dette kontoret.
Strøm-Erichsen: Jeg var på veteransenteret på
Bæreia i går.
Faremo: Å, ja!
Strøm-Erichsen: Jeg fikk siste nytt om samarbeidsprosjektet mellom Nav og Forsvaret – om
ivaretakelse av veteraner fra internasjonale ope20 DESEMBER 2012
Navn: Espen Barth Eide
Alder: 48 Fra: Oslo
Stilling: Utenriksminister
rasjoner. Nå går det på skinner. Og mange
veteraner opplever Nav på en positiv måte.
Faremo: Strålende!
Strøm-Erichsen: Det har vi grunn til å være
stolte av.
Faremo: Og Bæreia skal jo bygges om. Jeg regner
med at det var full fart der nå?
Strøm-Erichsen: Ja! De fikk noe penger av deg
og noe av meg.
Faremo: De fikk 40 millioner av meg.
Strøm-Erichsen: Jeg ga 30 til. De er oppe i 70 nå!
I syv år har de vært de tre store i norsk forsvarspolitikk. Strøm-Erichsen var forsvarsministeren som
gjorde comeback etter tre år i helse- og omsorgsdepartementet. Eide har gått frem og tilbake mellom
Forsvars- og Utenriksdepartementet, mens nomaden
Faremo overtok sitt femte departement da hun ble justis- og beredskapsminister i fjor høst. Vi har invitert
dem til en samtale om tiden som forsvarsminister.
– Vi er et stafettlag, sier Faremo.
– Vi kommer fra samme parti og regjering,
og snart har vi fullført langtidsplanen som jeg
lanserte i 2008, sier Strøm-Erichsen.
– Titt tei!
Inn døra kom nettopp Eide. Strøm-Erichsen tar i mot
ham.
– Kaffe, Espen? Du skal ha melk i, ikke sant?
Eide nikker. Han setter seg i sofaen og drar håndflaten over salongbordet.
– Bordet kom mens jeg var her, sier han.
– Jeg var her da det ble bestilt, sier Faremo.
– Men bildene på veggen! De har vi hatt alle tre.
De er Anne-Gretes fra forrige kontor, sier Eide.
– Men hva snakker dere om?
Strøm-Erichsen: Langtidsplanen! De grepene
som vi foreslo i langtidsplanen, er gjennomført.
Det er noe av det jeg er mest fornøyd med at vi
har fått til. I 2008 tenkte jeg at jammen er det en
stor belastning å spare og effektivisere så mye
som vi sa at Forsvaret skulle gjøre. Jeg var redd vi
hadde gått for langt, men Forsvaret klarte faktisk
å effektivisere enda mer!
Faremo: Jeg rakk å legge frem budsjettet for 2012
før jeg byttet departement i fjor høst. Det var
virkelig hyggelig. Vi oppfyller alle ønskene i
langtidsplanen.
Strøm-Erichsen: Det eneste vi ikke har fått til,
er nye NH90-helikoptre.
Faremo: Og det er også en bekymring for oss i
Justisdepartementet.
Strøm-Erichsen: Men jeg opplever at det er en
helt annen stemning i Forsvaret nå enn det var
forrige gang jeg var forsvarsminister. Det kommer store omorganiseringer i Luftforsvaret, men
det er utrolig mye bra som er gjort!
Eide: For meg handler det om at vi har våget å ta
valg. Noe har vi valgt, noe har vi valgt bort. Hvis
man ikke tar valgene, får man litt av alt – men
ikke mye av noe. Jeg opplever at Forsvarets ledelse er veldig glade for at vi har turt å velge. Og
jeg tror det er det Forsvaret har mest bruk for. Det
er ikke så forferdelig viktig for Forsvaret hvor
den enkelte basen ligger. Det som er viktig, er at
vi ikke har for mange, og at vi som politikere står
for de valgene vi tar. Vi har avviklet ting, men vi
har også brukt milliarder av kroner på de basene
vi har valgt. Bare se på oppbyggingen av Indre
Troms! Der blir det flott!
Strøm-Erichsen: Jeg var nettopp på Setermoen.
Og det var fantastisk å se. Jeg kjente meg ikke
igjen, og det er bare tre år siden jeg var der sist.
Det er blitt en nydelig leir! Men det har vært
mange vanskelige valg. Å flytte Fellesoperativt
hovedkvarter fra Stavanger til Bodø var ikke
enkelt. Selv om det var riktig.
Eide: Når man flytter, blir noen glade. Andre blir
lei seg. Men de som er misfornøyde, lager mer
støy enn de som er glade. De som er fornøyde, går
ikke i demonstrasjonstog eller skriver i aviser.
I september arrangerte Forsvaret flyshow – midt i
Oslo sentrum. For ti år siden var det utenkelig, mener
Eide.
Eide: Det har skjedd noe. Folk har et helt annet
inntrykk av Forsvaret i dag. Forsvaret er blitt den
delen av offentligheten som er mest moderne og
mest omstilt. Det kan alle andre etater lære av.
Faremo: Jeg lærer i praksis. Jeg satte nettopp ned
et politiutvalg. Dit hentet jeg to personer fra Forsvarsdepartementet (Frede Hermansen og Arne
Røksund).
Eide: Det var et veldig godt grep, Grete. Når det
gjelder evnen til å prioritere, så er det mye å lære
av Forsvaret. På mange måter praktiserte vi
«smart defence» (å innrette militære styrker slik at
man får mer ut av begrensede ressurser, brukes ofte
med tanke på internasjonalt samarbeid) før begrepet
ble funnet på. Vi sa: Dere må spare inn så dere
skal få mer penger til det som er viktig, nemlig å
øve. Det var en attraktiv gulrot. Og jeg er veldig
glad for at vi kom i gang med omstillingen vår i
en periode hvor Norge gikk bra. Finland skal
begynne nå. De kommer til å stå overfor en
katastrofal debatt. Og samtidig er de nødt til å
spare!
Faremo: Den viktige «nøtta» å knekke er
hvordan drive langsiktig omstillingsarbeid i
etater som er mer uoversiktlige. I Forsvaret
kunne vi lage en plan og holde oss til den.
Strøm-Erichsen: I Justisdepartementet og Helsedepartementet er du nødt til å forholde deg til det
dagspolitiske.
Faremo: Brenner det, må du rykke ut!
Eide: Fordelen til Forsvaret er at man ikke
trenger å være overalt. Det viktigste er å komme
dit det trengs, når behovet oppstår. I tillegg er det
jo mer rasjonelt å være få steder. Men sånn kan
ikke politiet tenke. De kan ikke tenke at de skal
ha en stor reserve i for eksempel Oslo.
Nye kampfly er valgt. Fregattprosjektet er fullført.
Hæren er bygget opp. Men hvilken sak har vært mest
DESEMBER 2012 21
annonse
Foto: ARNE FLAATEN
aktuelt ›› tre statsråder
Navn: Grete Faremo
Alder: 57 Fra: Byglandsfjord
Stilling: Justis- og
beredskapsminister
2010: Grete Faremo deler ut medaljer
til personell som kom tilbake fra
sanitetsinnsats i Tsjad.
!
Visste du at Espen Barth
Eide ble utnevnt
til «Global Leader of
Tomorrow» av World
Economic Forum
i 2003?
!
!
Visste du at AnneGrete Strøm-Erichsen
er utdannet
EDB-ingeniør?
Visste du at Grete
Faremo lå øverst på
Norsktoppen i 2000?
Låta het Losby-linna.
«2010 var et tungt år. Vi mistet fem soldater»
GRETE FAREMO
krevende? Prosessen rundt Dalseide-utvalget, sier
Strøm-Erichsen. Det ble satt ned for å granske korrupsjonssaker knyttet til IKT-kontrakter i Forsvaret. En
annen vanskelig sak har vært innsatsen i Afghanistan.
Faremo: Jeg husker den sjokkartede sorgen du
får når du hører at liv har gått tapt.
Strøm-Erichsen: Å sende soldater ut i krigsoperasjoner er noe av det mest alvorlige du kan
gjøre.
Faremo: Jeg opplevde mange av diskusjonene
om hvordan det norske bidraget skulle være,
som svært krevende. Vi jobbet mye med å få
på plass vår egen legedekning og bygge en
robust strategi for at afghanerne selv skulle ta
over ansvaret for sikkerheten. 2010 var et tungt
år. Vi mistet fem soldater. Da var det kjempeviktig å vite at vi hadde gjort en grundig jobb
for å gjøre det norske bidraget så bra som
mulig.
Strøm-Erichsen: Nå har vi egne helikoptre og
redningstjeneste. Det har vi hatt i fire og et
halvt år. Jeg mener at det har vært alfa og
omega.
Faremo: Det som skjedde i mai 2010 (16 norske
soldater ble tatt i et bakholdsangrep, ni ble skadet),
illustrerer veldig godt hvor viktig dette var. Da
berget redningstjenesten liv.
Det er for tidlig, sa Eide da han i mai la frem langtidsplanen for neste fireårsperiode, men han var
likevel klar: Han var for kjønnsnøytral verneplikt.
Faremo: Vi er varme tilhengere, alle tre.
Eide: Jeg tror det kommer snart.
Strøm-Erichsen: Det tror jeg også. Det er jo
umulig å være mot. Det ville vært utenkelig å
lage en lov i dag hvor bare halve befolkningen
får være med. Og hver gang jeg møter dem som
blir kalt inn, tenker jeg: For noen ungdommer!
Eide: Det jeg husker best fra min tid som forsvarsminister, er kontakten med ungdommene.
Vi hadde flere møter med de tillitsvalgte. Det
var utrolig motiverende. De var så godt forberedt. Og ungdommene som er inne til førstegangstjeneste, vil ha kjønnsnøytral verneplikt – alle sammen. Vi har Forsvaret med oss.
Vi har ungdommen med oss. Nå må vi bare få
med oss resten av samfunnet.
Vi har med en bunke bilder til hver statsråd. Bildene
er fra tiden i Forsvaret. Strøm-Erichsen blar i bunken
sin. Først: et bilde fra åpningen av utstillingen
«Aukrust og Forsvaret» som markerte tiårsjubileet
for Aukrustsenteret i Alvdal.
Strøm-Erichsen: Det som er så fantastisk med
Forsvaret, er at det er et samfunn i samfunnet.
Du har alt. Også kultur.
Faremo: Ja, du er jo en større korpseier enn
kulturministeren!
Neste bilde er fra grunnsteinseremonien ved den nye
leiren i Meymaneh. Strøm-Erichsen er ikledd sjal.
Strøm-Erichsen: Den dagen husker jeg godt.
De slaktet ei geit. Det var makabert. Jeg trodde
jeg skulle få den i fanget!
Så viser hun et bilde av seg selv sammen med
Gunnar Sønsteby.
Eide: Han vandret i gangene her. Han var som
ungdommen, opptatt av de viktige tingene. Og
se her!
Eide peker på et av bildene i bunken til Faremo:
medaljeseremoni på Akershus festning.
Eide: Veteransatsingen har vi virkelig gjort noe
med de siste syv årene. Vi har tatt kvante-
sprang! Bare se på medaljeseremoniene.
Vi knytter generasjoner sammen.
40 minutter med tre statsråder er historie. Faremo og
Eide skal videre, fotografen vil ha dem opp på en av
kanonene som står vakt utenfor Forsvarsdepartementet.
– Mener du virkelig at vi skal stå her?
Strøm-Erichsen spør, men klatrer likevel opp på
plattingen bak kanonen. Hun er iført høye hæler. Litt
lenger frem, sier fotografen.
– Hvor er Grete?
Spør Eide. Han stiller seg ved siden av StrømErichsen. Faremo kommer.
– Nå må du skynde deg, Grete! sier StrømErichsen.
– Vi skal stå her, sier Eide.
– Vi har fått uriasposten!
OLE KÅRE EIDE [email protected]
22 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 23
aktuelt
KLASSIKEREN
Nr. 91 Stomperud er blitt mer moderne.
Generalmajor Roar Sundseth er ett av forbildene.
24 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 25
Les Stomperud-tegner
Håkon Aasnes spesialtegnede
Stomperud-stripe til Forsvaret
Langt inn i skogen, på snirklete veier,
over en liten bru og til slutt et stykke på en
dårlig gruslagt fylkesveg en
times kjøretur fra Oslo
finner vi huset til
Stomperud-tegner Håkon
Aasnes. Den sirlig
tegnede veibeskrivelsen
han har sendt oss,
inneholder alle mulige
detaljer: rundkjøringer,
dyrebutikken, avstander og
et gedigent gult nabohus med
fem–seks beitende alpakkaer til
100 000 kroner per stykk utenfor.
Jo, da, det er i det røde nabohuset Aasnes
holder til. Det er her han skaper historiene og
tegner de ned til de siste sju årenes julehefter.
Han er allerede i gang med juleheftet for 2013.
© EGMONT
26 DESEMBER 2012
Oppdaget i Sverige. – Jeg begynner med manus
til selve historien. Så tegner jeg til det etterpå.
En side i heftet går det gjerne et par dager før
jeg er ferdig med, sier 69-åringen.
I år er det 75 år siden soldaten Nr. 91
Stomperud ble lansert i Norge, og 80 år siden
serien så dagens lys i Sverige.
– Det var redaktøren i Norsk Ukeblad som var
i Sverige på et møte. Da han pusset skoene, fikk
han et svensk blad stukket i hånden av skopusseren. Da oppdaget han 91an Karlsson og
tenkte at det like gjerne kunne presenteres i
Norge, forteller Aasnes.
Nr. 91 Stomperud
■ Skapt av den svenske tegneren Rudolf
Petersson i 1932 (91an Karlsson).
■ Første stripe i Norsk Ukeblad i 1937
■ Etter Pettersson har Thorbjørn Weea,
Odd Jørgensen, Leif Isaksen og Håkon Aasnes
tegnet serien.
Serien foregår i en miltiærleir på Sørum.
■ Viktige aktører er: August Stomperud
og kjæresten Petra, obersten, majoren,
sersjanten og nr. 87.
■ Striper med Stomperud gikk fast i Norsk
Ukeblad frem til 2009.
Og slik ble det, dog med et norskt navn.
I anledning jubileet har Aasnes bidratt til
årets jubileumsbok, som nok helt sikkert
havner som julepakke til flere tegneserieinteresserte i år.
– Noen har fortalt meg at Stomperud burde
vært i Afghanistan. Jeg tror ikke det skjer. Han
trives nok best på Sørum, sier tegner Håkon
Aasnes.
Får farge i Sverige. I lyset fra vinduet på
arbeidsrommet risser en hard blyant
noenlunde hvordan strekene skal være, den
myke blyanten viser hvor strekene skal gå,
mens en stålpenn tar over i Aasnes hender når
de endelige linjene skal frem.
– Er du selvlært?
– Jeg gikk på reklameskole en gang, men jeg
lærte ikke noe der som jeg har
hatt bruk for i ettertid, sier
Aasnes. Fargeleggingen foregår i
»
DESEMBER 2012 27
annonse
I ARBEID: Håkon Aasnes er allerede i gang med juleheftet for neste år.
Sverige, så Aurskog-Høland-tegneren klarer seg
lenge med fargene grå og sort.
69-åringen stortrives som Stomperud-tegner.
Det pussige er at han ble kjent med en helt
annen Stomperud lenge før han startet å tegne
serien.
– Det var en kar i troppen min i førstegangstjenesten som het Stomperud. Jeg husker vi lo
godt av navnet den gangen. Vi koblet navnet
opp mot serien i ukebladet, sier Aasnes.
Militær inspirasjon. De siste årene har han gjort
Stomperud litt tykkere enn den lange hengslete
figuren som de aller fleste forbinder ham med.
Hvilket
julehefte
er din
favoritt?
I tillegg er han nok mer moderne i klesveien
enn den HV-soldaten fra 60-tallet han har sett ut
som. Inspirasjon til fornyelsen har Aasnes blant
annet hentet fra et portrettintervju i F med
generalmajor Roar Sundseth.
– Ja, dette er en en stilig og sprek herremann i
uniform, sier Aasnes, og ser på bildet av en
stram, smilende Sundseth.
– Bruker du Roar Sundseth som modell for
Stomperud?
– Det er vel mest bandolæret og lommene jeg
ser på. Og litt på disitinksjonene og lua. Selve
personen er ikke viktig hvem er.
– Blir du ikke lei av å tegne?
Roar
Sundseth,
generalmajor
Jørstadmoen
«Larsson's gale verden» tildels underfundige humor passer utmerket til hvordan
jeg ser på verden rundt meg.
28 DESEMBER 2012
– Flere ganger om dagen. Men da bruker jeg
tida på andre ting, eller setter meg i godstolen.
På kveldstid kanskje med et whiskeyglass i
hånda. Men det blir bare ett glass altså, understerker han. For i Stomperud skal det verken
være alkohol, røyk eller hor.
– Jeg husker jeg en gang skrev i manus at
majoren hadde notert i boka si: «Nå starter
juleølsalget.» Det ble endret til «Nå starter
lutefisksalget».
– Det ble litt feil, humrer Aasnes.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Marita
Rekdal (20)
menig
vernepliktig
vognfører
– Donald Duck selvfølgelig!
Jeg har vokst opp med Donaldjuleheftet.
Vetle Veiteberg (20),
Sersjant, Bardufoss:
– Knoll og Tott, det har
blitt en tradisjon. Jeg
leser de fleste heftene
pappa kjøper, det kan vel bli tre–fire
hefter i året.
DESEMBER 2012 29
HEMMELIG: 200 gjester hører på
utenriksminister Barth Eide. De aller
fleste av gjestene på Etterretningstjenestens 70-årsfeiring defineres
som hemmelige.
aktuelt ›› etterretning
30 DESEMBER 2012
HEMMELIGE VENNER
To ravner, en 70-åring som ikke
ble kjent før han var godt over
50, og 200 hemmelige venner.
Minst.
»
DESEMBER 2012 31
annonser
aktuelt ›› etterretning
«Mange var mistenksomme. De trodde vi drev med skumle ting»
OLAV BJERKE, generalmajor
– Kjære venner, sier utenriksminister Espen
Barth Eide.
– Eller for å låne et begrep fra barneskolen – og
det passer jo godt i dag: Kjære hemmelige
venner.
Norge og verden. 200 gjester humrer i Fane-
hallen på Akershus festning. Etterretningstjenesten fyller 70 år, og her er både nåværende og
tidligere ansatte. De aller fleste defineres som
hemmelige. Det vrimler av sivile sikkerhetsvakter, og vi er det eneste mediet som får dekke
feiringen. «Viten om verden for vern av Norge»,
står det på en plakat.
– Dere gjør en veldig viktig jobb for at Norge
skal være et trygt land å bo i, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen.
Bursdagsros. Først er det foredrag, så er det
mottakelse.
– Look to Norway! Norsk etterretning har et
svært godt rykte, sier forsvarssjef Harald Sunde i
sin bursdagstale.
– Og det blir stille i Pentagon når Kjell
(Grandhagen) kommer!
– Vi er en etterretningsstormakt, sier Barth
Eide.
– Georgia-krigen i 2007 kom mindre overraskende på oss enn på mange andre. Det er et av
flere eksempler på at når vi har bedt om en analyse fra Etterretningstjenesten, så får vi verden
slik de ser den – selv om det ikke alltid er slik vi
politikere ønsker å se den.
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
siterer Einar Førde:
«Di eldre eg blir, di oftare innser eg at eg mest
aldri tek feil»
Hemmelig. – Jeg husker da jeg var ung offiser på
Reitan på 80-tallet, forteller generalmajor Jan
Fredrik Blom.
– Jeg ante ikke at det fantes en etterretningstjeneste. Det var et ikke-tema den gang.
I 1998 ble han sjef for tjenesten han ikke hadde
hørt om et tiår tidligere. Det var to år etter at
Lund-kommisjonen ga sin rapport. Der ble
Etterretningstjenesten omtalt.
32 DESEMBER 2012
– Før Lund-kommisjonen
var det ingen som snakket
om tjenesten. Noen
politikere – og deler av
embetsverket – visste om
den. Men allmuen, den gjennomsnittlige nordmann,
visste ingenting, forteller
han.
Generalmajor Olav Bjerke (bildet) var sjef da
Lund-kommisjonen la frem sin rapport.
– Jeg opplevde det som særdeles krevende,
forteller han.
– Mange var mistenksomme. De trodde vi drev
med skumle ting. Men vi fikk jo ikke kritikk i
Lund-kommisjonen, vi ble bare omtalt. Det var
Politiets overvåkingstjeneste som fikk kritikk.
Balkan. Etterretningstjenestens 70 år lange historie startet med annen verdenskrig. Så ventet
nesten 50 år med kald krig. Men hva skulle
Etterretningstjenesten gjøre når den kalde
krigen var over?
– Vi måtte gå noen runder på begynnelsen av
90-tallet. Så kom krigen på Balkan, og da var
retningen satt, sier Bjerke.
Han var sjef fra 1993 til 1998.
– Jørgen Kosmo (daværende forsvarsminister)
imponerte meg. Han var veldig tydelig: Når
Forsvaret skulle sende styrker til Bosnia, måtte
KRÅKER OG RAVN: – Jeg har aldri hørt noen kalle
ravnene for kråker, sier generalmajor Jan Fredrik
Blom (t.v.). – Det har jeg, sier generalløytnant
Torgeir Hagen.
norsk nasjonal etterretningstjeneste være på
plass, forteller han.
Terror. Et halvt år før terrorangrepet 11. septem-
ber 2001 ble Jan Fredrik Blom intervjuet av
Aftenposten.
– Terrorisme er ikke en prioritert oppgave for
Etterretningstjenesten, sa jeg da. Det forandret
seg fort, forteller han.
– Men terrorisme var ikke noe vi jobbet med.
Det gjorde Politiets sikkerhetstjeneste. Den
største utfordringen rett etter 11. september var
at vi hadde veldig lite informasjon. Hva var dette
for noe? Vi måtte belage oss på andre lands
etterretning, forteller Blom. Han var sjef til og
med 2002.
– To ting preget min tid som etterretningssjef,
forteller generalløytnant Torgeir Hagen.
Han var sjef fra 2002 til 2010.
– Afghanistan-innsatsen og kampen mot
terrorisme.
– Det som skjedde 11. september 2001, var et
startskudd. Så kom terroraksjonene i Madrid og
London, skytingen ved teateret i Moskva og
hotellene i Mumbai. Det skjedde mye på kort tid.
Og det sank fort inn. Terrorisme ble veldig,
veldig viktig – også for
Etterretningstjenesten.
Hugin og Munin. I våpenskjoldet til Etterretningstjenesten speider to ravner i
hver sin retning: Hugin og
Munin, Odins ravner. De ble
sendt ut for å rapportere.
– Ikke tilfeldig, sier
etterretningssjef Kjell Grandhagen (bildet).
– Odin visste hva han gjorde. Ravnene er blant de
smarteste fuglene vi har. De er glimrende flygere.
Gode jegere. Lærer fort. Og evner å gjøre flere ting
på en gang. Antatt levetid er 70 år, men jeg lover at
vi skal bli veldig mye eldre, forteller han.
– Jeg håper at jeg aldri mer kommer til å høre:
«Hvorfor er det kråker på våpenskjoldet?»
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
DESEMBER 2012 33
aktuelt ›› uniform
Forbildeavdelingene
■ Hæren – HMK Garde og Krigsskolen
■ Sjøforsvaret – KNM Roald Amundsen
■ Luftforsvaret – Luftkrigsskolen
■ Heimevernet – Heimevernets befalsskole,
en tropp fra HV-08, ett område i HV-12
GLANSBILDET
Kadettene på Luftkrigsskolen er opptatt
av hvordan de fremstår i uniform.
TRE KADETTER: – Uniformen skal bæres med stolthet, sier Anniken Erichsen (f.v.), Thomas Lyshaug og Karl Otto Kristoffersen til skolesjef Ole Asbjørn Fauske.
I hver forsvarsgren har generalinspektørene valgt ut mønsteravdelinger på oppdrag fra
Forsvarsstaben. Avdelingene skal være glansbilder for orden, disiplin og opptreden.
– Det er ikke et spesifikt oppdrag, det går på
generell framtreden både innad i Forsvaret og i
det sivile. Som forbildeavdeling skal vi være et
eksempel til etterfølgelse for andre avdelinger i
Luftforsvaret, forklarer oberst Ole Asbjørn
Fauske, sjef Luftkrigsskolen (LKSK).
– Luftkrigsskolen er Luftforsvarets hjerte og
sjel. Alle har en tilknytning til LKSK, så det er
praktisk at den er utnevnt. Vi tar det som en stor
anerkjennelse og skal fortsette med arbeidet vi
gjør, sier han.
Skolen holder for eksempel jevnlig seminarer
og arrangementer.
34 DESEMBER 2012
– Det skjer mye hele tiden. Vi har svært dyktige
medarbeidere, blant annet eksperter som stiller
opp for mediene, for eksempel i forbindelse med
Libya-oppdraget. Vi oppfordrer elevene til å være
aktive ved å skrive aviskronikker og være på
sosiale medier, utdyper oberst Fauske.
Engasjerte. – Det er viktig at vi viser oss fram og
vi deltar i både militære og sivile idrettsmesterskap, forklarer kadett Thomas Lyshaug.
– Blant annet engasjerer vi oss i et prosjekt for
kreftsyke barn, forteller kadett Karl Otto Kristoffersen, president i Kadettsamfunnet.
– Vi må hele tiden være bevisste på gode holdninger, også på fritiden når vi går i sivile klær,
ifølge kadett og medstudent Anniken Erichsen.
Uniformen skal bæres med stolthet, mener de.
– Når man bærer uniform, blir man lagt godt
merket til. I byen tenker jeg litt ekstra på
hvordan jeg framtrer, medgir Kristoffersen.
– Vi må signalisere at vi ønsker å bli brukt og
bidra i samfunnet, mener Lyshaug.
Ikke fornøyd. Det er sjef i Forsvarsstaben Jan
Eirik Finseth (bildet) helt enig i. Samtidig synes
han mye kan forbedres når det
gjelder uniformsbruk i Forsvaret.
– Vi er opptatt av nøyaktighet, punktlighet og
disiplin. Dette er faktorer som
har påvirket stridsevne og
effektivitet siden antikkens
tid. Uniform og bæring av
denne er en del av dette. Hensikten er å øke den
operative evnen, presiserer viseadmiral
Finseth.
– Det er alle avdelingers plikt å fokusere på
holdninger, etikk og ledelse. Det gjøres allerede
mye bra, men ferdighetene må vedlikeholdes
kontinuerlig, presiserer generalinspektør Finn
Kristian Hannestad i Luftforsvaret.
– Gode ferdigheter vil for eksempel ha innvirkning på måten materiell blir håndtert på og
hvordan personellet blir ivaretatt. Det vil også
påvirke troverdigheten og omdømmet til vår
forsvarsgren, ifølge generalinspektør Hannestad.
Forhindre mobbing. – Avdelingene skal være
bevisste rollemodeller når det gjelder
framtreden og gode holdninger, samstemmer
generalinspektør Kristin Lund i Heimevernet.
Hun mener artikkelen i Aftenposten i
november om mobbing i Forsvaret viser at
Heimevernet har en viktig jobb å gjøre framover.
– En god materiellforvaltning er dessuten
viktig for å redusere materiellkostnader, legger
generalmajor Lund til.
Utrykningsstyrken Nidaros i HV-12 er blant de
utvalgte i forsvarsgrenen.
– Vi er alltid i beredskap og rykker ut ved
behov. Avdelingen vår får trene hvert år, i
motsetning til andre avdelinger som bare får
trene hvert annet eller tredje år. Slik kommer jeg
nærmere soldatene og kjenner avdelingen min
godt. Det er én av årsakene til at vi har blitt for-
bildeavdeling, forklarer styrkesjef og kaptein
Olav Berge.
– Avdelingen har blitt plukket ut som følge av
innsats og gode prestasjoner over tid. Riktige
militære holdninger og
miljøsikkerhet er blant
momentene som skal være en
integrert del av hverdagen. En
forbildeavdeling skal være en
ledestjerne for andre avdelinger på samme nivå, sier
kaptein Bjørn Dag Derås
(bildet), sjef HV-12.
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
DESEMBER 2012 35
FØR: Riksrevisor Jørgen Kosmo
har tidligere år hatt flere alvorlige
merknader om Forsvarsbygg og
Forsvaret. Fra høyre, generalmajor
Espen Amundsen og administrerende direktør Frode Sjursen.
aktuelt ›› forvaltning
SNUOPERASJONEN
Riksrevisjonen hadde i år ingen merknader om Forsvarsbygg.
Hva har skjedd med den gamle hoggestabben?
Høsten, 2010. Riksrevisor Jørgen Kosmo er ikke
nådig: Forsvaret filleristes, skriver Aftenposten, og en av
organisasjonene som kommer verst ut, er Forsvarsbygg.
Fylista er lang: dårlig internkontroll, manglende innberetning, brudd på regelverk, Forsvarsbygg opptrer
ikke profesjonelt ved anskaffelser, og det brukes for
mange innleide konsulenter. Det øker risikoen for misligheter, skriver Riksrevisjonen.
Høsten, 2012. Kosmo legger frem ny årsrapport. Forsvaret kritiseres, Kosmo er oppgitt over gjengangere,
men om Forsvarsbygg sier han ingenting.
Friskmeldt. – I år hadde vi ingen merknader om
Forsvarsbygg, sier Hans Conrad Hansen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.
– Det betyr ikke at vi ikke har revisjonsfunn eller
innspill om virksomheten i Forsvarsbygg, men at
vi tar de innspillene i den løpende dialogen. Det
betyr også at de ikke er av så alvorlig art at vi finner
36 DESEMBER 2012
det nødvendig å ta dem med i den årlige rapporten.
– Hva har skjedd med Forsvarsbygg?
– Jeg opplever at de har satt forvaltning på
agendaen. Og at de har bestemt seg for at vi ikke
skal finne noe negativt hos dem. Det har de klart.
– Er det realistisk at heller ikke Forsvaret får
merknader fra Riksrevisjonen?
– Ja, men det kan ta tid, Forsvaret er en større og
mer kompleks organisasjon. Men jeg opplever at
forvaltning også er satt på dagsorden i Forsvaret.
I 2011 omsatte
Forsvarsbygg for mer
enn seks milliarder kroner.
Driftsresultatet var på
nærmere 1 milliard
kroner.
Noe av det som er utfordrende, er et omfattende og
detaljert regelverk som skal håndteres av mange.
Karamellen. – Vi ble glade, sier Frode Sjursen
(bildet), administrerende direktør i Forsvarsbygg.
Våren 2012 fikk de beskjeden: ingen merknader
fra Riksrevisjonen. Da var hele ledergruppa samla.
– Jeg dro ut og kjøpte karameller – en til hver
leder. Jeg sa: Sug på denne, så lenge kan vi være
fornøyd med den jobben vi har gjort. Så må vi
jobbe for å forbedre oss. Det er ingen selvfølge at vi
ikke får noen merknader neste år, sier han.
– Men vi merker stor forskjell på hvor mye tillit
andre har til oss. Et rent riksrevisjonsbrev betyr
mye.
Sjursen viser frem ei lang tiltaksliste. Det var i
2008 at Forsvarsbygg lanserte prosjekt Forsvarlig
forvaltning. Da hadde de fått tilgang til revisjonen
for 2007 og skjønte at her måtte det gjøres noe. De
la om den årlige lederkonferansen og delte ut
etikkhjul til alle ansatte. De opprettet internrevisjon, satte i gang
tiltaksplaner og etablerte varslingskanal. De ansatte prosjektledere for å redusere antallet
innleide konsulenter og tilsatte
egne kontraktrådgivere. Innkjøperordningen ble
rett og slett profesjonalisert. Før var det den
enkelte prosjektleders ansvar, nå ble en egen innkjøperavdeling opprettet – med syv innkjøpere. I
tillegg ble samtlige markedsområder tilført én innkjøper hver. Antall bestillere derimot gikk ned –
fra 250 til 50.
– For oss har et viktig stikkord vært holdninger.
Og så har vi hatt et betydelig heng på kompetanse.
Det har vi satt et massivt trykk på å rette opp, forteller Sjursen.
– I tillegg valgte vi å bruke merknadene til Riksrevisjonen bevisst i arbeidet med egen organisasjonsutvikling.
Nullvisjon. Forsvarsbygg tok grep selv. Det har også
Forsvaret gjort. Det var vi helt nødt til, forklarer
generalmajor Espen Amundsen (bildet).
– I 2005 var det krise, sier han.
– Milliardoverforbruket i 2004 var én ting. Det
verste var at vi ikke oppdaget det før januar 2005,
sier sjefen for økonomi og styring i Forsvaret.
Han ble utnevnt tre dager etter at milliardoverbruket ble offentliggjort i 2005.
– Forsvaret hadde satt i gang veldig mange ting på
I 2008-2012
har Forsvaret
effektivisert for nesten
700 millioner kroner.
I tillegg er 250 millioner
kroner overført fra
reisevirksomhet.
en gang. Vi hadde nytt datasystem,
opprettet ny regnskaps- og lønnsadministrasjon, reduserte bemanningen lokalt og startet opp med
horisontal samhandel. Alle disse
tingene var det knyttet risiko til og
i sum var konsekvensene store. Situasjonen var
veldig alvorlig, det handlet om vår troverdighet.
– Når var det verst?
– Årsskiftet 2004–2005. Men siden den gang har
det vært gjort en formidabel innsats. Jeg opplever
at Forsvaret aldri har vært så bra på forvaltning
som vi er nå. Vi har for eksempel ikke lenger
problemer med rettidig avlønning. Hver driftsenhet er pålagt å ha økonomisjef, vi følger enheter
tett, og vi har fått på plass en lønns- og en regnskapsadministrasjon som gjør en kjempejobb. Det
betyr ikke at vi er i mål. Jeg liker ikke at vi får
gjentakende merknader fra Riksrevisjonen. Det er
alvorlig, og det er vi nødt til å gjøre noe med.
DESEMBER 2012 37
aktuelt ›› forvaltning
«Vi merker stor forskjell på hvor mye
tillit andre har til oss»
«Jeg liker ikke at vi får gjentakende
merknader fra Riksrevisjonen»
FRODE SJURSEN, Forsvarsbygg
ESPEN AMUNDSEN, Forsvarsstaben
ETTER: Forsvarsbygg fikk i år et rent
revisjonsbrev. Også i Forsvaret
beskrives tilstanden som bedre, men
Jørgen Kosmo er oppgitt over
gjengangere.
– Hvilke saker er det som går igjen?
– Stort sett dreier det seg om materiellkontroll
og driftsanskaffelser. Dessuten er ikke kvaliteten
på bilag og fakturaer god nok. Her har vi mye å
rette opp. Målet må være en nullvisjon. At vi skal
gjøre alt for å unngå alvorlige merknader, sier
Amundsen.
Det beskriver han som et lederansvar. Økonomidirektøren sier at han opplever stor forskjell på avdelingene i Forsvaret.
– Noen sjefer er veldig tydelige. De viser at de
tar forvaltning på alvor. Der får vi de beste
resultatene. Sjøforsvaret har for eksempel gjort
en solid jobb. Hæren har også gjort mye bra de
siste årene.
Ser bedring. – For all del. Vi ser bedring i
Forsvaret, det viser også den siste rapporten vår,
sier Hans Conrad Hansen i Riksrevisjonen.
– Det er blitt gjort en rekke tiltak. Ta for eksem38 DESEMBER 2012
pel gjenopprettelsen av egen internrevisjon. Det
er også laget en god veileder i internkontroll. Og
vi opplever at ressursene stort sett brukes på fornuftige måter. Samtidig er det en del
gjengangere, som materiellanskaffelser. I 2011
gikk halvparten av alle anskaffelser utenom
hovedprosessen.
– Hva betyr det?
– At det er vanskelig for oss å finne dokumentasjon for at regelverket etterleves. Da øker også
Forsvarsbudsjettet
for 2013 er på
42,2 milliarder kroner.
muligheten for misligheter, sier
Hansen (bildet).
– Jeg har forståelse for at det
finnes unntak hvor krav til konkurranse og lik behandling ved
anskaffelser ikke kan etterleves.
Det er det også rom for. Men vi mener at for
mange anskaffelser fortsatt defineres som unntak. Det som også går igjen, er at investeringer
blir forsinket. Det betyr ikke så mye for den operative virksomheten, er det svaret vi ofte får fra
Forsvaret. Vel, det påvirker i alle fall ikke virksomheten positivt at ressurser bindes opp som
følge av forsinkelser.
Kokeboka. – Det vi ser etter, er gode rutiner og
god styring, sier Magne Pedersen, sjef for Forsvarssjefen, internrevisjon.
– Har du gode rutiner, er det lettere å ha oversikt.
Da er det også lettere å nå målene som er satt.
Han leder avdelingen som ble gjenopprettet i
2006. I 2009/2010 besøkte de alle driftsenhetene i
Forsvaret og så nærmere på den interne kontrollen. Konklusjonen var at det var store forskjeller. I år plukket de ut syv enheter til ny
revisjon.
– Hva fant dere?
– At det fremdeles er store forskjeller. Kokeboka
er der, den fikk man på plass i 2010. Nå må den
brukes, sier han.
Rapporten er ikke offentliggjort ennå. Pedersen
vil derfor ikke si noe om hvilke driftsenheter
som ble undersøkt.
– Hvordan var responsen under «inspeksjonene»?
– Den var positiv. Vi var forberedt på skepsis,
men opplevde at vi ble tatt godt i mot – selv om
ikke alle liker resultatene vi presenterer.
Misligheter. Pedersen (bildet) mener at Riks-
revisjonen gjør en veldig viktig jobb ved at de
setter det han kaller et
minimumskrav.
– Hvorfor er det vanskelig for Forsvaret å nå dette kravet?
– Forsvaret er en stor etat. En
utfordring er at mange bytter
jobb ofte. Da er det vanskelig å holde på forvaltningskompetansen. Enkelte steder kan etaten
være avhengig av enkeltpersoner. Det gir
utfordringer ved fravær.
– Er et rent riksrevisjonsbrev realistisk?
– Ja, det er fullt mulig. Jeg kommer fra Utlendingsdirektoratet. Der gikk vi fra mange
merknader til ingen. Utlendingsdirektoratet er
en mye mindre etat, men jeg er ikke i tvil om at
null merknader er mulig – også i Forsvaret.
Men det handler om at ledere må ta ansvar. Og
så må det jobbes systematisk over tid.
Nå er Internrevisjonen i gang med to nye
revisjoner: 1. De reviderer styringsprosesser i
Forsvarsstaben. 2. De kartlegger mulige misligheter i forvaltningen i Forsvaret.
– Har dere mistanke om misligheter?
– Nei. Men det er første gang vi ser konkret på
risikoer for misligheter. Først skal vi snakke
med fagspesialistene, så tar vi stikkprøver.
Målet er å avdekke systemsvakheter, sier
Pedersen.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
NB!
Forsvarets varslingskanal mottok i 2011
20 henvendelser. Ni av dem resulterte
i varslingssaker. Forsvarsbygg opprettet
egen varslingskanal i 2008. Siden har
den blitt brukt 26 ganger.
DESEMBER 2012 39
livet
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
Jan Elverum
om: rus
■ generalsekretær i Blå Kors Norge
Når alkoholen skrur av radaren
En familiehøytid står for døra! For de aller fleste er det
positive forventninger som fyller førjulstida. Samtidig vet vi at
enkelte gruer seg til det som skulle være et stort lyspunkt i den
nordiske mørketida. Dette gjelder dessverre også de aller minste,
de ellers ønsker skal få føle seg som midtpunkt i julefeiringen.
I mitt arbeid i Blå Kors har jeg sett mange eksempler
på hvordan overdreven alkoholbruk river opp
familiehyggen. Derfor kan jeg ikke la være
med å sette fokus – også i juletida – på de
skyggesidene vi ser når alkoholbruk bidrar
til å sløve foreldreinstinktet. Når mamma
eller pappa tar kveldens fjerde glass med
vin, skrus radaren av for hvordan barna
har det. Foreldrene ser ikke uroen i barnas
blikk. Og barna kan ikke håndtere uroen
sin alene, de er avhengige av at noen ser
dem, trøster dem og beroliger dem. Etter
slike kvelder står
barna igjen
med følelser
som forstyrrer
oppveksten.
Nøkterne anslag fra
Folkehelseinstituttet
forteller at det i dag er
minimum 90 000 norske barn som lever med
minst én forelder som misbruker alkohol. Dette representerer
mange skjebner, og tallet er antagelig enda høyere. Når sykehusene
melder om økning i innleggelser som følge av alkoholrelaterte
skader, kan vi anta at det parallelt er en økning i antall barn som
har utrygge oppvekstvilkår. Både internasjonale og norske
undersøkelser viser at barn som vokser opp med foreldre
som har alkoholproblemer, har dobbelt så stor risiko
for utvikling av egne problemer. Typiske konsekvenser er økt risiko for psykiske lidelser, fysiske
plager og egne rusproblemer.
Overdreven alkoholbruk er ikke bare en samfunns-
økonomisk utfordring og et problem for den
som drikker for mye. Overdreven alkoholbruk er et problem fordi det går utover
titusenvis av barn. Det går utover deres
fysiske og psykiske helse, og på den måten
rammer det deres mulighet til å være positive
bidragsytere til samfunnet når de selv blir voksne.
Disse barna, ungdommene og unge voksne må vi
ikke glemme. Stikkord her er forebygging av
alkoholproblemer og økt bevissthet rundt
alkoholbruk i samvær med barn – ikke
minst i jula.
Mange samfunnsfelt fortjener å være
alkoholfrie soner, festarrangement
der barn er til stede, er en opplagt
kandidat til denne type sone!
Gledelig jul – med barna i sentrum.
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
«Overdreven alkoholbruk er et problem fordi det går utover titusenvis av barn»
DESEMBER 2012 41
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktuelt ›› 18 måneders tjeneste
JEGERDRØMMEN
Erlend Heimli ønsker å avtjene 18 måneders
førstegangstjeneste som grensejeger.
42 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 43
18
måneders
SOLDATEN
Ved Garnisonen i SørVaranger vil soldater fra
neste år kunne tjenestegjøre i 18 måneder.
F besøker dem på sesjon,
innrykk, under tjenesten
og når de avslutter i 2014.
Askergutten har forberedt seg godt til sesjon
på Hamar. Han har trent, han har lest, og han
har en far som før gjorde karriere i Forsvaret.
Det tenker også Erlend Heimli å gjøre.
– Jeg har allerede kjøpt marsstøvler og såler
for 1400 kroner. Jeg vil helst gå dem inn
skikkelig før jeg starter rekruttskolen, forteller
18-åringen. Derfor har han de siste månedene
brukt M77-støvlene på turer han går i nabolaget.
– Da slipper jeg gnagsår og annet tull når det
først gjelder, sier han.
Spent møtte han til sesjon på Hamar i midten
av november. Testene gikk bra, han er skikket
og positiv til seks måneders ekstra tjeneste ved
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).
Heimli går i dag på Sandvika videregående
skole og avslutter foreløpig skolegangen til
sommeren med russefeiring og innrykk som
rekrutt på Garnisonen i Sør-Varanger i juli.
Pilotprosjekt. 18 måneders tjeneste på grensen
er et pilotprosjekt satt i gang av Hæren. Formålet er å holde på godt utdannede soldater
som utfører operative oppdrag hver dag.
– Vi ønsker å utnytte det faktum at soldatene
får en omfattende og intensiv utdanning som er
kostbar. Derfor er det mer effektivt om Forsvaret får benyttet soldatene i en lengre periode
på grensa, understreker oberstløytnant Geir
Rune Sandnes i personellavdelingen til Hærstaben. Han peker på at soldatene drar med seg
større grad av erfarenhet inn i den operative
jobben på grensa.
Foreløpig har man ikke landet på hva
soldatene økonomisk får ut av den ekstra tjenestetiden.
– Vi jobber konkret med økt tjenestetillegg
det siste halve året og økt dimisjonsgodtgjørelse. Vi ser også på et sivilt utdanningstilbud i
samarbeid med FOKUS, forteller Sandnes.
Da F var med på sesjon på Vernepliktsverket
på Hamar i midten av november, ble ungdommene opplyst at sansynlig dimmisjonsgodtgjørelse vil bli 45 000 kroner (30 000 i dag for
normal tjenestetid). Sandnes understreker at
dette ikke er avklart.
– Det er ikke helt heldig at dette ble
signalisert før vi endelig har bestemt beløpet,
mener Sandnes. Han antyder likvel at dimmisjonsbeløpet sansynlig vil bli noe slikt.
– Men hva skjer hvis en soldat vil slutte etter tolv
måneders tjeneste på grunn av endringer privat?
– Vi baserer oss på motiverte soldater som
ønsker å gjøre 18 måneders tjeneste. Skulle
noen plutselig få andre planer underveis, må vi
takle det der og da. Jeg regner med at vi finner
en løsning i hvert enkelt tilfelle, sier Sandnes.
Mange stillinger. GSV-sjef Jan Østbø er ube-
tinget positiv til prosjektet. Han tror det vil bli
bra – ikke bare for Forsvaret – men også for
soldatene selv. Likevel, de av 18-måneders
soldatene som tror at alle blir utdannet for
tjeneste ved russergrensa, må tro om igjen.
– Vi har et stort antall forskjellige tjenestestillinger for de vernepliktige i Grensevakten.
I pilotprosjektet ser vi for oss at 18-måneders
soldaten skal bekle noen av de mest kompetansekrevende stillingene vi har. Det være
seg tjeneste som hundefører ved sensoravdelingen, utrykkningsstyrken, patruljefører eller
som sjåfør på tunge kjøretøy. Ikke alle ender
opp som patruljesoldat på grensen, sier Østbø
Han understreker at det viktige er å få progresjon i utdanningen når soldatene fra sommeren
2013 rykker inn for 18 måneder.
– Vi må sørge for at også utdanningen og de
faglige utfordringene utvikler seg i takt med
kompetansenivået til soldatene, sier GSVsjefen.
PAAL RAVNAAS [email protected]
GODKJENT: Erlend Heimli er godkjent på
sesjonen, og sesjonsoffiser Kjell Ivar Simensen
gratulerer. Foto: PAAL RAVNAAS
GSV-utdanningen
■ Vernepliktige utdannes i seks
måneder i Grensekompaniet.
■ Har deretter seks måneders aktiv
tjeneste.
■ 18 måneders førstegangstjeneste
vil gi ett års aktiv tjeneste.
■ De som er innkalt til tolv
måneders førstegangstjeneste, vil
også bli tilbudt seks måneders
ekstra tjeneste.
« Jeg vil helst gå marsjstøvlene skikkelig inn før jeg starter rekruttskolen»
PRE-MARSJ: Erlend Heimli gjør seg klar for å gå marsjstøvlene ytterlige inn. Først i juli skal han trå støvlene på Garnisonen i Sør-Varanger.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
44 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 45
veteranene
Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner
utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største.
Denne gang: Bosnia.
Preget av det
som ikke skjedde
LÆRERIKT: I Bosnia
opplevde Aslak Nore
at han videreutviklet sin evne til å
kjenne frykt uten å
bli paralysert.
Foto: ARNE FLAATEN
Det var det som ikke skjedde, som er Aslak Nores
sterkeste opplevelse fra tjenesten som norsk soldat
under krigen i Bosnia.
Det er lørdag, 2. nyttårsdag 1999. Aslak Nore er
20 år og går ut av den norske Herculesen på Sarajevo International Airport. Snøen fyker ugjestmildt
gjennom luften, et hvitt teppe fryser seg stadig fastere på bakken. I norsk uniform og med Telemark
bataljons smaragdgrønne beret skimter han
sønderskutte bygninger rundt flystripen.
Dette er hans første møte med kamphandlingenes
enorme ødeleggelser.
– Jeg husker den dag i dag følelsen av å stige inn i
dette ukjente, av å lure på hva som ventet, hva som
kom, og hvordan jeg ville takle det. Videre husker
jeg kulden. Den er fremmed og fuktig, en frost jeg
senere har møtt flere ganger i sørlige vinterlandskap, sier Nore.
Vakthold. Bosniaveteranen, journalisten, for-
fatteren og forlagsredaktøren Aslak Nore forteller
om sine opplevelser på Balkan i en bar i Oslo. Han
var blant 150 norske soldater fra Telemark bataljon
som reiste til Bosnia to dager etter nyttårsaften
1998.
46 DESEMBER 2012
– De to første og de to siste månedene var
ganske ensformige, minnes han.
De tilbringes i hovedstaden Sarajevo hvor
troppen har ansvaret for vaktholdet rundt
NATOs hovedkvarter for de fredsbevarende styrkene SFOR (Stabilization Force).
Hverdagen innebærer lange økter i vakttårn og
ved hovedporten. På fritiden pumper han ofte
jern med gutta. Egentlig litt langsomt for den
unge geværsoldaten. Men Telemark kompani er
også del av den mulitinasjonale styrkens Quick
Reaction Force. Og i mars blir Aslak Nore berørt
av at NATO bomber Jugoslavia.
Vodka og horer. – Egentlig liker jeg ikke å snakke
om det jeg der og da opplevde, som dramatisk. Jeg
har skrevet ganske detaljert om det i boka «Gud
er norsk». Sammenlignet med mange andres opplevelser blir min nærkontakt med krigen
«peanuts», sier Nore – og trekker på det.
Han gir oss etter hvert kortversjonen.
– Poenget er at stemningen blir mer spent etter
DESEMBER 2012 47
IFOR/SFOR i Bosnia-Hercegovina
«For meg hadde det vært mye vanskeligere å dra til Afghanistan om jeg ikke hadde vært i Bosnia»
19. sept:
Jugoslaviske
hæren (JNA)
med tropper
rundt Mostar.
11991
30. sept:
Ravno
ødelegges
av JNA.
24. okt:
Forsamling
av Serbere
i Bosnia-H.
dannes.
Sept. Okt. Nov.
18. nov:
Staten Hrvatska
Zajednica H.-B.
opprettes av
kroatere.
19
1992
5. april:
Bosnia-H.
erklærer
uavhengighet
fra Jugoslavia.
Apr.
Juni
FN utvider mandatet til også å gjelde Bosnia. Sarajevos flyplass beskyttes.
Flyalarm og kameratskap. En kveld går flyalarm-
En norsk spion. Aslak Nore fikk ikke lyst til å
en i Camp McGovern. Nores infanterigeværlag
sitter i en finskprodusert SISU i nærheten av
helikopterrampen – midt i den amerikanske
leiren.
En serbisk MIG er på vei, og flere av de norske
soldatene mumler lavmælt «vi er fucka».
– Jeg tror dette er den episoden jeg isolert sett
opplever mest dramatisk. Vi er ti mann sammen
som alle tror vi skal bombes til døde. Tanker om
livet og slutten på livet, rasjonelle og irrasjonelle
samtaler, kroppslige spenninger, frykt, håp, fortvilelse og galgenhumor. Alt virvles sammen i de
få minuttene denne evigheten varer. For der og
da vet vi jo ikke at flyet skal skytes ned 16
kilometer unna. Vi vet ikke at vi skal overleve, at
livene våre fortsetter, at oppdraget vårt på Balkan
ikke er slutt, forteller Nore.
Dette er et sterkt eksempel på hvordan
kameratskapet brenner seg fast i sjelen – for alltid. Og det var nettopp kameratskap som lokket
ham til Bosnia. Kameratskap og eventyrlyst.
fortsette i Forsvaret.
– Erfaringen i Bosnia var strålende. Men eventyrlysten satte seg virkelig fast, og for meg ble det
viktig å være fri, å kunne reise rundt på egen
hånd og gjøre mine egne ting. Som soldat må
man jo innordne seg et regime og de begrensninger det innebærer, forklarer han.
Han har senere bodd i Guatemala og i USA,
vært tre ganger i Afghanistan og gjort lengre
reiser i Midt-Østen, Iran og Irak i forbindelse med
bokprosjektene «Gud er norsk» og «En norsk
spion». Sistnevnte er en krimbok. Den handler
om en norsk etterretningsagent som skal avverge
angrep på Norges interesser i Afghanistan.
– Hovedpersonen ligner meg på mange måter.
Han føler ikke tilhørighet til noe spesielt sted,
han farter rundt og oppsøker situasjoner som
utfordrer hans egne grenser. Jeg har kombinert
fakta og fiksjon. Har vært på alle stedene jeg
skriver om og møtt – i meg selv eller i andre – de
følelsene jeg formidler, sier han.
48 DESEMBER 2012
Mai
8. feb:
NA
ATO skyter
ned fire
serbiske fly
over Bosnia.
1994
199
9
94
mai:
Føderasjonen
av Bos.-H.
opprettes.
Feb.
Des. 1996
2. des:
SFOR blir
avløst av
EUFOR
****.
2004
UNPROFORs mandat utvides. «Sikre soner» opprettes.
IFOR etterfulgte UNPROFOR. FORJs hovedoppgave var å sikre at tidligere
stridende styrker forholdt seg til avtalen. SFOR videreførte dette.
Frykt er bra. For forfatteren, journalisten og forlagsmannen har de menneskelige erfaringene fra
Bosnia vært viktig bagasje.
– Både i førstegangstjenesten og i Bosnia levde
jeg tett sammen med et slags tverrsnitt av nordmenn. Jeg ble kjent med personer fra ulike deler
av landet og erfarte spennende kulturelle forskjeller. I lagsamarbeid så jeg hva som skal til for
å funke når «The Going Gets Tough». Det er nok
av ubrukelige typer i samfunnet som primært
tenker på seg og sitt i stedet for på helheten,
mener han.
I Bosnia opplevde Nore at han videreutviklet
sin evne til å kjenne frykt uten å bli paralysert.
– Om du aldri blir redd, tenker jeg at det er noe
grunnleggende galt. Redsel er den største gaven
vi har. Den gjør deg skjerpet om du kanaliserer
den på en slik måte at du ikke «fryser». Hvis du
begynner å hoppe i fallskjerm, så er du jævlig
redd første gang. Men så venner du deg stadig til
nye nivåer, og etter hvert hopper du base. For
meg hadde det vært mye vanskeligere å dra til
Afghanistan om jeg ikke hadde vært i Bosnia. Det
kan være skummelt å reise i et land med asymmetrisk krigføring!
Kroatisk-muslimsk
Federasjon
1995-2000:
NORDPOLBDE nordisk-polsk multinasjonal
brigade, med ho
ovedkvarter i
Doboj i den serbis
serbisk
b e delen.
KROATIA
Donau
SERBIA
Modrica
M
BEOGRAD
D
Brzko
Br
Brz
Banja
a Luka
Lu
Frontlinjen
F
rrontlinjen
tlinjjen
en
n vved
ed
krigens
krig
k
krige
r ens
ns slutt
sl tt 20
20..
desember
des
esem
ese
esemb
mber 11995.
995.
5.
T
Tuzla
uzla
Sava
1996–1997: Her holdt NORLOGBN
til frem til NORBN tok overr.
(1997–1999)
Zvornik
Zvorn
vornik
nik
k
Ja
ajce
ce
Jajce
BR
RIIITIS
R
TTISK
K
IFOR
R-SEKT
SE OR
SEKTOR
pres
Kupres
Livno
o
Grazanica
AMERIKANSK
M
IFOR
OR-SEKTOR
Travnik
Travniik
KROATIA
Bijeljina
jeljina
Doboj
boj
SERBISK
S
ER S K REP.
REP
B OSN
BOS
NIA
NIAIA
H ER GOVINA
HERCEG
HERCE
OV
V
Zen
Z
Zenica
eni
5. feb.
feb 11994:
994: 68 dr
99
d
drept
ep i
ept
første MarkaleMa
Mark
rkalea
den første
massakeren.
massakeren.
e S
Serb
Serbere
rb
be
ere
bombet
bombet sivile p
på
markedet
markedet
mark
et i Sar
Sa
Sarajevo.
ajev
aje
2112 m.o.h.
m.o.h
Vranica
rani a
KROA
R O ATISKA TIIS
SKMUSL
M
USLLIMSK
LIM SK
LI
K
FE ER
FEDER
FED
R AS
RASJ
SJJON
SJON
JON
Sp
Split
9.. nov. 199
9
933:
Brrua
Bru
ru
uaa i Mos
Mostar
tar,
Stari
ri Most
M t,
Mo
ødela
ødelag
ela t av
kroat
kr
oattiske
ssty
tyr
yrker.
Pale
Pa
FRANSK
FRANSK
N
IFFOR
OR-SEKT
SE TOR
SEK
Konjic
jic
Mo
osta
t r
Mostar
12. – 16
16.. juli 11995:
995:
8 000 bosnjak
er
bosnjaker
b massakr
blir
ert i
massakrert
Sr
ebrenica a
v
Srebrenica
av
serbisk
serbiske
e styrk
styrker.
err.
Srebrenica
Srebren
ebrenica
bre ica
SERBIS
B SK
REP
P. B.-H
B.-H.
. -H
S RAJEV
SA
SARAJEVO
R A JEVO
VO
IFOR-sektor
grenser
Go
Gorazde
e
SERBIA
1997-1999:
Ett kompani fra
Telemark bataljon (150
mann) som vakt, sikring og
utrykningsenhet underlagt
NATO HQ i Sarajevo.
MONTETENEGRO
Var i føderasjon med Serbia
rb fram til 2006.
(45% montenegrinere, 28
8%
% serbere)
Viktig kunnskap. Nore forteller at han i sitt
Nina Bratt er frilansjournalist. I denne serien
intervjuer hun kjente personer om hvordan de
opplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Serien er laget på oppdrag av
Forsvarets veterantjeneste.
Des.
D
e 1995
Mai
12. des:
SFOR får sitt
mandat. 32 000
soldater fra 36
nasjoner ***.
OPPDRAG
Prijedor
P
Prijed
Skribenten
20. des:
20 des:
IFOR oppKrigen
rettes. 54 000
a
avsluttes.
vsluttes.
v
soldater fra
32 nasjoner**.
PAR
A TENE
Grensene etter
«Daytonavtalen»
yrkesliv også har hatt stor glede av sin kunnskap
om Forsvaret.
– Jeg har lært mye om militæret, kjenner
stammespråk og «mindset» og tror jeg lettere får
innpass i miljøet enn om jeg ikke hadde vært i
Bosnia. For meg har dette vært viktig både som
journalist og forfatter. Ikke minst når jeg har
drevet research, sier han.
14 des:
14
«Dayton
«D
ayton
avtalen»
a
vtalen»
signeres.*
signer
eres.*
Bosnjakker, kroater
og serbere.
Foto: PRIVAT
– Jeg hadde gjort unna førstegangstjeneste,
nesten alle jeg var sammen med, ville ut. Da jeg
fikk tilbud om å være med i Telemark-bataljonens utenlandsbidrag, Telemark kompani som det
het den gangen, var jeg ikke i tvil. Jeg hadde alltid
drevet mye sport, fikset mannlige konkurransemiljøer og dette fristet, sier Nore.
Han tegnet kontrakt på én kontingent i juli,
hadde oppkjøring utover høsten og innledet det
nye året i Bosnia.
– Selv om alt var nytt da vi landet, steg selvfølelsen kjapt. Før flyalarmen gikk i Camp
McGovern, trodde vi at vi kunne takle et hvilket
som helst skarpt oppdrag på strak arm.
1993
199
93
16. mai:
96 % av
serberne
er imot
fredsplan.
Å overvåke implementeringen av de militære kravene regulert i
«Dayton»-avtalen. Dette var første Nato-oppdrag utenfor eget territorie.
Sanski
S nsk
Most
Mo
ost
INFANTERIST: I 1999
tjenestegjorde Aslak Nore
i Bosnia.
8. jan:
Bosnias
statsmin.
drept av
serbere.
MANDAT
Bihac
Bihac
at NATO bomber serbiske mål. Laget mitt er
blant dem som følgelig forflyttes til ingenmannsland – til Camp McGovern, amerikanernes nest
største leir i Bosnia. I denne sonen ligger leiren
som en buffer mellom muslimene i Gornji Rahic´
ved Brka og serberne i Brckode.
– Selv om amerikanerne pålegger alle å gå med
våpen og skuddsikker vest i campen, skjer det
ikke mye dramatisk der, fortsetter han.
– En litt morsom sak er at russiske soldater
holder til i skogen bortenfor leiren. De er også del
av den flernasjonale styrken. Jeg husker at de satt
rundt bålet og drakk vodka. Og at de nå og da
fikk besøk av lokale horer, forteller han.
På grunn av NATOs bombetokter melder russerne seg plutselig ut av den multinasjonale
styrken. De kjører inn i serbisk-kontrollert
område og blir mottatt som helter.
– Rett foran nesen på general Wesley Clark inntar våre gamle venner fra skogkanten den
internasjonale flyplassen i Pristina. De politiske
bølgene blir som kjent ganske voldsomme. Noen
av oss synes det er litt komisk å tenke på,
erindrer Nore.
7. april:
Rep. Srpska
opprettes
av bosniaserberne.
* «The General Framework Agreement for Peace (GFAP) in Bosnia and Herzegovina.
** Implementation Force (UNSCR 1031). *** Stabilisation Force in
Bosnia and Herzegovina. *** EU-ledet styrke.
30 km
ADRIATERHAVET
Dubrovnik
ik
Totalt har 3 nordmenn mistet livvet under tjenesten i IFOR/SFOR
OR.
Norske soldater:
MED
DA
D
A
ALJER
Styrkebidragene til IFOR og SFOR
Norge bidro hovedsakelig med styrker til den nordisk-polske brigaden i Doboj.
1995 til 1997:
1996-1997:
1997-1999:
1997-2000:
1999-2000:
Etter 2000:
NORDPOLBDE (ca 2.890 soldater). NORLOGBN i Modrica.
Brigader Gunnar Lundberg sjef for NORDPOLBDE.
Vaktkompani fra Te
elem
elemark
bataljon i Sarajevo.
NORBN (infanteri) erstatter NORLOGBN (logistikk).
Brigader Kjjell Grandhagen sjef for NORDPOLBDE.
Norske styrker til SFOR redusert pga. bidrag til KFOR (Kosovo 1999).
Andre: Nasjonalt støtte-element til NORDPOLBDE, Nasjonal kontingentsjef med
stab, stabsoffiserer til forskjellige hovedkvarter, Etterretningspersonell og
personell fra spesialstyrkene.
1.780
1995-1996:
3.650
Det totale norske styrkebidraget til IFOR
og SFOR i perioden 1995-2004 var
5430 soldater.
Forsvarets medalje
for internasjonale
operasjoner
Natos
operasjonsmedalje
AVDELINGSMERKER
VD
V
1996-2004:
KILDER: VPV, FST--P
P, Stortingsmelding 34 (2006-2009), Johan Lystad, Dag Lerand, Thor Lysenstøen, NVIO, Nato, FN, Wikipedia, Forsvarets veterantjeneste
DELLTAGERLAND i NORDPOLBDE
DESEMBER 2012 49
portrett
Navn: Atle Ottesen Født: Født: 26.10 1978 i Sarpsborg (men alltid bodd i Fredrikstad)
Sivil status: Singel, ingen barn Bor: Veksler mellom Oslo og Fredrikstad
Aktuell: Politisk rådgiver for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
Sceneskiftet
Atle Ottesen går et forsvarspolitisk lynkurs landet rundt,
men det er i Østfold han er på hjemmebane.
D
ette er jo gutten vår!
Atle Ottesen blir omfavnet i en varm klem
av partifelle og Ap-veteran Signe Øye. Den
ferske politiske rådgiveren er i hjemfylket.
Sammen med forsvarsministeren skal de ha
«dialog» med de ansatte, høre deres bekymringer,
antagelser og motforestillinger om den storstilte
flytteprosessen fra flybasen på Rygge.
For Atle Ottesen handler det mest om å orientere
seg i et nytt politisk landskap, lære om Forsvaret og
rapportere tilbake til stortingsgruppa.
Og selvfølgelig hilse på gamle kollegaer.
– Det er rart han ikke ble politisk rådgiver tidligere, sier Signe Øye spøkefullt mens hun tar et
godt grep om Ottesen som smiler i takt med sin
partikollega på besøk hos 720-skvadronen på
Rygge.
Politisk ungdom. 34-årige Atle Ottesen som nylig
har trådd inn i Forsvarsdepartementets lokaler i
Myntgata, er ingen politisk broiler. Han er
utdannet førskolelærer, og han har jobbet på
videregående og i barnehage. Det var først for ett
års tid siden han ble politiker på heltid, og det er i
politikkens verden han vil bli værende.
– Det er et privilegium å drive med politikk,
postulerer han, og virker oppriktig.
Allerede i tenårene var han engasjert i
kampen for billige busskort, gratis skolebøker
på videregående og andre saker som berørte
generasjonen i så stor grad at han ble oppfordret
til å sette meningene sine ut i praktisk politikk.
Atle som var en idealist i sin ungdom fulgte
oppfordringen.
– Det var ett av de viktigste valgene jeg har tatt,
slår Ottesen fast om innmeldelsen i AUF som 16åring.
– Jeg kommer fra en typisk sosialdemokratisk
familie der det alltid har vært ett parti vi har
stemt på.
Sånn sett var Arbeiderpartiet et naturlig valg
for Ottesen som fryder seg over å se at gamle
kampsaker ble realisert.
Atle forteller at han kommer fra et middelklassehjem der moren jobbet innen forsikring i bankvesenet, mens faren var sveiser.
– Fysisk har det vært en stor påkjenning, og han
har fått ødelagt kroppen av det. For meg var det
aldri aktuelt å følge i de fotsporene – jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med folk.
Teaterfrelst. Mens mange gutter på hans alder løp
rundt på løkka etter en ball, valgte Atle annerledes.
Han spilte teater allerede som niåring, var i med
flere forestillinger, deriblant «West Side Story»
som han anser som sitt store høydepunkt som
skuespiller. Han hadde et scenepersonlighet som
vekket følelsene hos publikum, og store dådyrøyne
som var «bedårende», blir F fortalt. Allerede fra sin
«Jeg kommer fra en typisk sosialdemokratisk
52 DESEMBER 2012
scenedebut ble det tydelig at han kunne gripe
interessen til de som så ham.
– Det var bare for gøy, og jeg stortrivdes med det.
«Oliver Twist» og «Folk og røvere i Kardemomme
By», mimrer Ottesen og smiler.
Han innrømmer at han har for dårlig tid til å
følge opp lidenskapen fra barndommen og ungdomsårene.
Det er leit.
Men på mange måter har han byttet ut én scene
til fordel for en annen: politikken. En helt naturlig overgang, ifølge en som har kjent Atle fra han
var en liten pjokk.
Selv om han spiller en helt annen rolle nå, forsikrer de som kjenner ham, at han er genuin, han
har et oppriktig engasjement for de sakene han
familie der det alltid har vært ett parti vi har stemt på»
jobber for, han gjør aldri noe halvveis når han
først setter seg et mål.
Atle derimot, mener selv at han kanskje kunne
bli oppfattet som litt sær.
– Ikke det at jeg ikke liker fotball også, forsikrer
Fredrikstad-supporteren:
– Men jeg liker nok fotballen mer enn den liker
meg.
»
DESEMBER 2012 53
portrett
›› Atle Ottesen
Milepæler: 9 år: Da begynte jeg å spille teater, og koste meg veldig med det. 18 år: Kom inn i bystyret for Ap i Fredrikstad og ble politiker på
ordentlig. 33–34 år: Var lykkelig over valgresultatet i Fredrikstad og utnevnelsen som politisk rådgiver. Om ti år: At jeg trives med den jobben jeg
har, og at jeg ikke lenger er singel.
FFK. På tross av (de fraværende) fotballferdighetene har Atle Ottesen, som er Fredrikstad-patriot på sin hals, nok av baller i luften.
Samtidig som han har fulgt med på nedrykksspøkelset som til slutt skremte Fredrikstad fotballklubb (FFK) ned i Adeccoligaen, har han vært
på rundreise i Forsvars-Norge for å orientere seg i
landskapet.
For det har vært en bratt læringskurve for
Ottesen.
Han innrømmer at han ikke hadde særlig
kjennskap til etaten forut for utnevnelsen.
– Det har vært litt vanskelig med alle forkortelsene. Men det kommer seg, og jeg har fått noen
ark der flere står forklart, smiler Atle.
At han fikk muligheten til å føre Aps forsvarspolitikk ut i praksis kom derfor som en stor overraskelse på ham.
– Da Raymond Johansen ringte meg og spurte
om jeg ville ha jobben, måtte jeg tenke meg litt
om. Jeg husker at han sa: «Nå har du tenkt ett
minutt allerede, og du får fire til.»
– Jeg kunne ikke si nei til den muligheten.
Likevel var det mange tanker som surret den
første natta, forteller han om beslutningen som
ble tatt i september.
Fortsatt lokalpolitiker. Atle Ottesen har de siste
årene hatt et solid fotavtrykk i Fredrikstad,
sosialt, men først og fremst politisk. Og det var
ikke bare lett å fratre den posisjonen han hadde
fått i Østfold-politikken. Tankene om hva som
skulle skje med lokalpartiet, surret i bakhodet,
men Atle kom fort til erkjennelsen om at ingen
er uerstattelige.
Han var en sentral brikke i å gjenreise lokalpartiet fra et dårlig valg 2009 til 49,2 prosent oppslutning tre år senere.
En jobb og et resultat han har fått mye skryt for av
partiet, og et stykke arbeid han tydelig er stolt av.
– Det var et veldig godt resultat. Vi hadde hele
veien fokus på en positiv valgkamp og på våre
saker. Han sitter fortsatt i bystyret, han er
partileder for Fredrikstad Ap, men jobben som
gruppeleder har han permisjon fra.
– De kjente nok til det arbeidet jeg hadde gjort i
Fredrikstad Ap, sier Ottesen som en mulig forklaring for hvorfor han ble tilbudt jobben som
Strøm-Erichsens fortrolige.
– At jeg hadde utført sivil verneplikt, mente
han (Raymond Johansen, journ. anm) var helt
uproblematisk.
Ilddåp. Men det var åpenbart ikke alle som har
den samme oppfatning. Allerede da utnevnelsen
var et faktum, fikk han knallhard kritikk, ikke
for sine meninger, men mest av alt for sin bakgrunn.
– Hva tenkte du da Høyre-politiker (og pensjonert
generalmajor) Lars Myraune omtalte deg som «en
katastrofe for Forsvaret»?
– Det får stå for hans regning, sier Ottesen
bestemt.
– Folk får bedømme meg ut i fra den jobben jeg
gjør og ikke på bakgrunn av et valg jeg tok da jeg
var 18 år. Jeg vil anbefale de som går veldig sterkt
ut og har en bastant mening om jeg egner meg til
jobben eller ikke, om å sette seg inn i hva jobben
som politisk rådgiver innebærer, sier Ottesen fra
sitt hjørnekontor i Myntgata, et steinkast unna
Akershus festning.
Jobben som politisk rådgiver innebærer ikke at
Ottesen hvisker strategiske planer i øret til AnneGrete Strøm-Erichsen. Heller ikke at han
kommer til å vurdere hvilke kapasiteter
morgendagens forsvar trenger.
– Det er forsvarssjefen som kommer med
militærfaglige råd. Min jobb innebærer først og
fremst å være bindeleddet mellom regjeringen og
Stortinget i forsvarspolitiske spørsmål. Jeg skal
sørge for at regjeringens politikk kommer tydelig
frem i alt statsråden uttaler seg om, forklarer
Ottesen.
Ikke den første. Utnevnelsen av politiske rådgivere skaper sjelden storm i nettavisene, enten
om de har gjennomført militærtjeneste eller
ikke. Det registreres knapt.
Men i Ottesens tilfelle ble militærnektingen et
hett tema.
– Er det fordi du er mann, du ble kritisert?
– Det har jeg ingen mening om, svarer Ottesen,
som mener saken er et tilbakelagt tema.
– Du sier du ville valgt Forsvaret i dag. Hvorfor det?
– Den sivile verneplikten angrer jeg ikke på,
men i løpet av den tiden jeg har vært politisk
rådgiver, har jeg sett hva Forsvaret egentlig
handler om. Det er utrolig mange dyktige
mennesker som gjør jobben sin med stolthet.
– Jeg er ikke pasifist, understreker Ottesen,
som med all tydelighet viser at han syntes den
ramsalte kritikken var urettferdig.
Av en som kjenner ham godt, blir det antydet
at valget av siviltjeneste på Borg videregående
skole skyldes ung idealisme. Ottesen holder fast
ved at valget var et tydelig politisk standpunkt.
– Grunnen til at jeg valgte sivil verneplikt
framfor militærtjeneste, var at jeg fryktet for hva
bruk av masseødeleggelsesvåpen i krig kunne
føre til.
Omsorgsfull. Men det at Atle valgte sivil verneplikt, sier kanskje noe om hvem han er.
– Det er 14 måneder jeg ikke ville vært foruten.
Jeg lærte å sette pris på hvor heldig jeg har vært,
bare det at man klarer seg selv, sier han.
Gjennom sitt valg av utdanning og jobb i skole
og barnehage er det et fellestrekk som går igjen:
det å jobbe med mennesker.
Han blir omtalt som «snill» og «omtenksom».
Og han bryr seg om folk, som han selv sier.
– Ligner du litt på statsråden?
Atle trekker litt på smilebåndet…
– Vi er jo begge skorpioner, da.
– Jeg har alltid hatt stor respekt for Anne-Grete
– hun er en flott og omsorgsfull person som bryr
seg om folk, og folk bryr seg om henne.
En støtte. Uten at han selv ønsker å få det
utbrodert, ble han en støtte for mange unge AUFere fra Østfold som var på Utøya da terrorangrepet rammet ungdomspartiet.
Han forteller at han lærte mye om seg selv og
hvordan mennesker reagerer på ekstreme
påkjenninger, i den perioden.
Det å være til stede, lytte og hjelpe hvis det
trengs – det er det viktigste.
Atle Ottesen bærer et pins på jakkekraven:
«Støtt våre soldater». Han forteller at veteransaken, å passe på oppfølgingen av de som har tjenestegjort, men også de pårørende som blir igjen,
er viktig for ham.
– Det er et tema som jeg er veldig opptatt av –
det handler om å følge opp før, under og etter tjenesten. Og det gjelder ikke bare de som selv er
utlandet, men også de som blir igjen hjemme.
– Det blir viktig framover å jobbe for
«Den sivile verneplikten angrer jeg ikke på, men i løpet av den tiden
54 DESEMBER 2012
mennesker som har opplevd så mye, og at de får
den respekten og anerkjennelsen de fortjener.
Meninger. Atle Ottesen ikledde seg aldri grønt,
han engasjerte seg aldri spesielt i forsvarssaker i
lokalpolitikken, utenom én og annen sak som
omhandlet Rygge. Han har alltid vært mer en
generalist som har hatt en bred saksmappe – fra
sykehusstrid til skolepolitikk – enn en
spesialist. Men han vil ha seg frabedt at det er
umulig å forstå Forsvaret for de som har stått
utenfor.
– Det er jo et enormt fagfelt i Forsvaret og ikke
det jeg hadde mest kjennskap til, men jeg er
vant til å sette meg inn i store saksfelt relativt
kjapt. Én ting er å sitte bak et skrivebord og lese
seg opp – det er noe helt annet å besøke steder
og snakke med folkene som blir berørt av
politiske avgjørelser.
– Hvilke utfordringer ser du for deg at Forsvaret
står overfor?
– Det å beholde og rekruttere kompetanse
blir det viktigste arbeidet vi står overfor. Hele
Norge skriker etter ingeniører, og når vi ikke
kan konkurrere på lønn, må vi finne andre
virkemidler.
– Vi må bli flinkere til å tilrettelegge og gjøre
det lettere å kombinere jobb og familie.
Ungkar. Når Atle en stakket stund får tid til noe
annet enn å reise land og strand rundt i Forsvars-Norge, eller involvere seg i lokalpolitikken, liker han å ta bilder. Du kan se på
Facebook-sidene hvor reisen har tatt ham: enten
det er til Svalbard eller en leir i Indre Troms.
– Turen med Kystvakten oppe ved Svalbard
var flott og imponerende, både det som var
utenpå og innenfor fartøyet. For meg er det noe
veldig avslappende med å finne et motiv – en
ting eller gjenstand – og ta bilde av det.
Og han kan saktens trenge en liten pust i
bakken. Dagene da F fulgte den nylig utnevnte
rådgiveren, vekslet han mellom det lokale og
det rikspolitiske, fra Rygge, til Sarpsborg og tilbake igjen til Oslo – mellom representantskapsmøter og basebesøk.
– Jeg har aldri vært redd for å jobbe, forsikrer han.
Sånn sett passer sivilstatusen Atle godt. Han
trenger ikke ta hensyn til noen andre enn seg
selv. Selv om han håper det vil endre seg i
framtiden, er det akkurat passe praktisk for øyeblikket.
– Jeg er singel og har ingen unger selv – du
kan si at jeg har et ukomplisert familieforhold.
Jeg bestemmer selv.
– Likevel håper jeg at statusen min ikke er
«singel» om noen år, smiler han.
«Ornær seg». Atle Ottesen bor i Oslo og Fredrikstad. Han ville nødig selge leiligheten i Fredrikstad på tross av pendlerleiligheten han «låner»
på Bislett – selv om to kjøleskap innebærer
mange meieriprodukter utgått på dato.
Han er Fredrikstad-gutt til beinet, en lokalpatriot, men ikke så langt at han ikke unner
samfylkingene suksess.
– Da Sarpsborg-08 rykket opp til Tippeligaen,
var det første jeg gjorde å sende en melding på
Facebook og sms for å gratulere ordføreren.
– Men du mente det ikke?
– Joda, smiler Ottesen.
– Såpass storsinnet må jeg være, men det er
fortsatt viktigere for meg at Fredrikstad er et
topplag enn at Sarpsborg er det.
– «Det ornær sæ i Fredrikstad, men ikke av sæ
sjæl.» Det gjelder både i politikken og i fotballen.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
jeg har vært politisk rådgiver har jeg sett hva Forsvaret egentlig handler om»
DESEMBER 2012 55
Foto: KONGSBERG PROTECH SYSTEMS
teknikk&viten
Boksvakta
Tiden hvor soldatene måtte stå i vakttårnet, kan snart være over.
Den har kameraer som gir full oversikt 360
grader, og kan se gjennom nattemørket. Utstyrt
med ikke-dødelige våpen kan den stanse mistenkelige kjøretøy på trygg avstand eller levere
en skur med kuler om nødvendig. Tiden hvor
soldatene måtte stå i vakttårnet, kan snart være
over. Kongsberg har utviklet Containerized
Weapon Station (CWS) som er laget spesielt for å
beskytte militærbaser og utposter.
Egensikring. – En av de store utfordringene for
allierte styrker i Afghanistan er
at de bruker mye personell for å
sikre egne baser. I de store
leirene er det ofte flere hundre
soldater som har dette som
eneste oppgave. Med dette
våpensystemet kan man
redusere antallet og samtidig
øke sikkerheten, sier Rune Johannessen (bildet) ,
direktør for forretningsutvikling i Kongsberg
Protech Systems.
CWS består av en våpenstasjon som er plassert
på en mast inne i en beskyttende konteiner. Fra
utsiden skiller den seg ikke fra alle de andre
fraktkonteinerne ute på militærbasene. Men
skinnet bedrar. Med et tastetrykk åpner taket seg
og våpenstasjonen løftes flere meter opp i luften.
– Våpenstasjonen er den samme som Kongsberg har solgt mer enn 12 000 av allerede, og
benyttes på en rekke militærkjøretøy. Men vi har
utnyttet muligheten for å bruke den på en helt
ny måte, forteller han.
Allsidig. Det nye er at CWS kontrolleres via
fiberoptikk – noe som gjør at brukeren kan
befinne seg opptil en kilometer unna og samtidig styre våpenet. Dette gir muligheter for å
drive overvåkning og bekjempning av eventuelle trusler fra en trygg posisjon.
– Siden man ikke selv befinner seg i livsfare,
kan soldaten ta seg tid til å identifisere målene
skikkelig. Utenfor leirgjerdet er situasjonen ofte
uoversiktlig med sivilpersoner som bor og
SIKKERHET: Tegningen viser hvordan våpenstasjonen kan settes opp i hjørnene av en utpost for å gi
360 graders beskyttelse. Illustrasjon: KONGSBERG PROTECH SYSTEMS
jobber i området. Med den avanserte optikken er
det mulig å se forskjellen på et redskap og et
våpen på flere hundre meters avstand. Dette vil
være umulig med det blotte øyet, sier
Johannessen.
Systemet er selvforsynt med strøm, enten i
form av aggregat eller solcellepaneler. Selve kontrollenheten er liten nok til å få plass i en koffert
og styrer våpenstasjonen som kan bevæpnes
med alt fra lette maskingeværer til granatkastere
og Javelin-raketter. Men dødelig makt er ikke det
eneste tilgjengelige virkemiddelet.
– Våpenstasjonen kan også utstyres med lasere
eller skarpt lys som blender personer. Andre
ikke-dødelige våpen er akustiske systemer eller
flash-bang-granater. På denne måten kan CWS
også brukes til å vokte ambassader, kaianlegg
eller plasseres på lasteskip, forteller
Johannessen.
Redder liv. På sikt kan CWS også være aktuelt
for Det norske forsvaret, ifølge Asle Finnesand
som er koordinator for prosjektet «Fysisk
beskyttelse og sikring i Hæren».
– Flere våpenstasjoner kan settes opp i
hjørnene av en base og dermed gi områdekontroll i alle retninger. Sensorene kan bidra til å
oppdage og bekjempe trusler på langt hold, sier
han.
Utviklingen av CWS har gått svært fort. Det er
bare elleve måneder siden prototypen sto ferdig.
Nå forventer Rune Johannessen at det blir kjøpt
inn av det amerikanske forsvaret og kan
beskytte baser i Afghanistan allerede neste år.
– På fabrikken i USA reparerer de jevnlig
våpenstasjoner fra kjøretøy som har kulehull
eller er ødelagt av veibomber. Hver gang det
skjer, så betyr det at et soldatliv er spart. Det er
en god motivasjon for jobben vi gjør, sier han.
SVEIN ARSTAD [email protected]
«Sensorene kan bidra til å oppdage og bekjempe trusler på langt hold»
ASLE FINNESAND, Hæren
TROLL I ESKE: Her er våpensystemet under en øvelse i USA. Neste år kan det vokte militærbaser i Afghanistan.
56 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 57
utland ›
utsyn
Foto: PHILIPPE LOPEZ/AFP/NTB SCANPIX
RANDI SOLHJELL,
forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt
At Goma har falt i hendene på opprørsgruppen M23 er noe av det
mest dramatiske som har skjedd i Kongo siden krigen offisielt tok
slutt.
Trøbbel i Øst-Kongo
I løpet av få dager fikk en gruppe som kaller
seg M23 kontroll over byen Goma som er den
provinsielle hovedstaden i Nord-Kivu regionen. Det er her FN-styrkene har sin hovedbase med rundt 1400 fredsbevarende soldater.
Det er uklart hvor mange M23 teller, men et
sted mellom 1500 og 4000 soldater har blitt
rekruttert på relativt kort tid.
M23 er en gruppe opprørere ledet av Sultani
Makenga som deserterte fra den kongolesiske
hæren i april i år. Navnet kommer fra en avtale
som ble signert 23. mars 2009 mellom
gruppen CNDP (med Laurent Nkunda) og
regjeringen. M23 har sitt opphav nettopp fra
CNDP som lenge var en trussel mot regimet
frem til de formelt ble en del av regjeringshæren. CNDP var en tutsi-dominert gruppe
med opphav fra Rwanda og nedkjempelsen av
hutu-militsen. Hutu-militsen rømte inn i østlige Kongo etter folkemordet i 1994. Fraksjoner av denne hutu-militsen er i dag kalt
FDLR og utgjør først og fremst en symbolsk
trussel for Rwanda, som har blitt beskylt for å
støtte både CNDP og M23, men er også en reel
trussel for sivilbefolkningen i Kongo.
Inntil nylig, før Goma ble tatt, var kravene fra
M23 å beholde de privilegerte posisjonen i
hæren med store handels- og skatteinntekter i
øst. Kinshasa med president Kabila i spissen
truet nemlig med rotasjon i hæren og arrestasjon av en av bakmennene Bosco Ntaganda
tidligere i år. Det er altså en kamp om
privileger, kontroll og makt mellom regimet i
Kinshasa og fraksjoner av de militære i øst
med antatt støtte fra Rwanda. Etter fallet av
Goma endret retorikken seg kraftig. Talsmannen for M23 sa at «frigjøringen av Kongo
starter her» og det ble satt krav om befrielse av
politiske fanger og reform av valgkomiteen for
å ydmyke posisjonen til Kabila.
Det ser nå ut som interne stridigheter har satt
en stopper for ekspansjonen til gruppen. Når
det er sagt så er heller ikke Kabila en populær
leder og hans regjeringshær er fragmenterte og
demotivert. Det er heller ikke nok press fra det
internasjonale samfunnet når det gjelder å
finne gode løsninger på situasjonen. Ikke bare
er det andre konflikter som tar oppmerksomheten, men det har også vært få gode resultater
fra innsatsen de siste ti årene. Siden det som nå
skjer er en elitekamp vet vi med sikkerhet at
sivilbefolkningen er de som taper på dette.
Humanitært sett er landet allerede en
katastrofe og situasjonen sender enda flere
mennesker på flukt.
«Humanitært sett er landet allerede en katastrofe»
vår store verd
FLYSHOW: Offiserer i People Liberation Army følger med på et flyshow under Kinas niende internasjonale utstilling for luft- og romfart, i Zhuhai, sørøst i
landet. Flyshowet ble avholdt samtidig med at Kinas kommunistparti valgte nye ledere under den ukelange folkekongressen. Xi Jinping ble valgt til ny
generalsekretær i partiet og er nå leder for drøye 1,3 milliarder kinesere. Han forventes å styre landet de neste ti årene.
Første landing på hangarskip
Soldater til Mali
Skjøt ned raketter for 30 millioner
Mest sexy?
Et kinesisk fly av typen J-15 gjennomførte sin
første landing på et hangarskip i slutten av november. Skipet med navnet Liaoning ble kjøpt av
Ukraina i 1998 og ferdigstilt tidligere i år. Når det
er fullt operasjonelt, vil det ha plass til 30 jagerfly med et mannskap på 2000. Det er allerede
planlagt å bygge enda et hangarskip i Kina, som
kan være ferdig allerede i 2015, ifølge CNN.
Statsledere i Vest-Afrika besluttet nylig å sende 3300
soldater til Mali. Målet er å bekjempe islamistiske ekstremister og Tuareg-opprørere som har tatt kontrollen i NordMali. Mange frykter at uroen her kan utgjøre en trussel mot
stabiliteten i området. Soldatene vil komme flere land i det
regionale samarbeidsorganet ECOWAS, som har 15 medlemsstater. Nigeria, Niger og Burkina Faso vil stille med
majoriteten av troppestyrkene, melder The New York Times.
I løpet av den åtte dager lange Gaza-konflikten skjøt
det israelske systemet Iron Dome ned 421 raketter. Til
sammen kostet dette rundt 30 millioner dollar, ifølge
The Huffington Post. Systemet er laget for å skyte ned
raketter som truer befolkningssentre og ignorere de
som lander i åpent terreng. Gjennom konflikten ble totalt 1500 raketter avfyrt mot Israel. Til sammen mistet
162 palestinere og 5 israelere livet i konflikten.
Nord-Koreas leder Kim Jong-Un er kåret til verdens
mest sexy mann i 2012. Det hevder i hvert fall den
kinesiske avisa Folkets dagblad som baserer seg på
kåringen fra det satiriske nettstedet The Onion. Det
kan likevel tyde på at ironien har gått kineserne hus
forbi. Artikkelen om Kim Jong-Un ble i hvert fall
akkompagnert av hele 55 bilder som viser ham i
diverse positurer.
58 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 59
mediegruppen
Forsvarets mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med
fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger,
kommentarer og analyser i form av seminarer,
kurs, forelesninger og publikasjoner.
Obamas verden
trådte tilbake på kontoret i Det hvite hus,
er det følgende verdensorden som skal
prege de neste fire årene:
Forsvaret har også søkelys på god helse og et godt arbeidsmiljø for mannskaper og ansatte. Arbeidet med helse, miljø
og sikkerhet (HMS) er viktig for at etaten kan utføre sine
oppgaver på en effektiv måte, og for at man ivaretar
personellet. Dette er et fagområde hvor Forsvaret generelt
har god kompetanse. For den menige inne til førstegangstjeneste er det imidlertid et skrikende behov for mer kunnskap om HMS.
Skribenten
OLA BØE HANSEN
Kommandørkaptein,
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
Med Revidert tilleggsforskrift for vernepliktige/elevers tilknytning til Forsvarets organiserte verne- og miljøarbeid
(vedtatt 11. august 1988) ble det avklart at vernepliktige inne
til førstegangstjeneste er å regne som arbeidstakere iht.
kapittel 1-8 i arbeidsmiljøloven (AML). Blant kravene AML
stiller til Forsvaret som arbeidsgiver, er å sørge for nødvendig
HMS-kompetanse blant sine arbeidstakere. I og med
avklaringen i nevnte forskrift er det klart at dette kravet om
kompetanse også gjelder vernepliktige.
Syria er i ferd med å bli som Libanon, med
en svak regjering og væpnede, konkurrerende grupperinger. Selv om Iran skulle ha
atomvåpenambisjoner, vil deres svekkede
økonomiske posisjon gjøre det vanskeligere å komplettere våpenprogrammet,
og dermed bli militært svakere.
I skrivende stund gjennomføres HMS-kurs for tillitsvalgte
Russland forblir en robust makt, ikke
USA opplever derimot ingen stor politisk
krise, og økonomien er sakte på vei
oppover igjen. USAs makt vil fortsette,
ikke fordi landet er spesielt suksessrikt,
men mindre ille enn de andre. Som
ledende nasjon vil deres store spørsmål nå
være om de bør la den internasjonale
orden forbli som den har vært de siste 20
årene, eller la en ny verdensorden få
overta. Sannsynligvis kan ikke USA
utgjøre noen forskjell likevel. Europas
utvikling vil gå ufortrødent mot en
situasjon som før 2. verdenskrig med
suverene stater som ivaretar sine egne
interesser. Kina vil forbli en introvert
nasjon for å ivareta sine gamle politiske
institusjoner.
Irans rolle er også interessant. Etter at ame-
rikanske styrker trakk seg ut av Irak, ble
Iran den mest innflytelsesrike staten i
regionen, men er nå selv en nasjon i krise
under omfattende internasjonale sanksjoner. Nådestøtet mot seg selv gjorde de
ved å sette ressurser og prestisje på spill for
Syrias president Assad som ikke lenger er
et reelt statsoverhode, men en krigsherre.
For de vernepliktige inne til førstegangstjeneste avhenger
tiden som settes av til HMS-utdanning seg på sjefens
prioriteringer. Direktiv for helse-, miljø- og sikkerhetsutdanning
(HMS) i Forsvaret sier at arbeidsgiver skal gjøre arbeidstaker
kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet
med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Utover dette står det i veiledning til
direktivet at opplæringen skal sikre kunnskap om mobbing
og uønsket seksuell oppmerksomhet, hvilke negative helseog miljøeffekter det kan ha, hvordan forebygge og hvordan
slike forhold skal løses. Det skal også informeres om Direktiv
for varslingsrutiner og holdninger, etikk og ledelse (HEL).
Dette er temaer som er viktig at følges opp skikkelig, men vi
er usikre på i hvor stor grad Forsvaret faktisk lykkes på dette
området.
HMS-opplæringen må gjennomføres. Vi kan ikke tillate at
soldatene er usikre på sikkerhet.
USA er nå i ferd med å redusere sitt behov
for energi, og om få år vil behovet være
dekket av vestlige energiprodusenter.
Dette vil redusere interessen i eksempelvis
Persiabukta, noe som sannsynligvis vil
endre den globale balansen.
En verden med færre trusler og redusert
avhengighet gir USA pusterom. Trusselen
fra islamistisk terror vil bestå ennå en
stund, men vil ikke utgjøre en eksistensiell
trussel mot USA. Det USA må gjøre, er å
rasjonalisere «krigen mot terror», dempe
sin rolle som verdenspoliti og definere sine
internasjonale interesser på nytt. Men
viktigst av alt er å få økonomien på plass.
Dette er Obamas verden, i alle fall i følge
den kjente amerikanske statsviteren
George Friedman.
Er du eller har du vært utsatt for
skadelig støy på jobben din i Forsvaret?
60 DESEMBER 2012
som i kraft av sitt verv har rollen som verneombud for mannskapene der de tjenestegjør. Kurset er et samarbeid mellom
Forsvarsstaben og TMO for å oppfylle kravene om nødvendig
HMS-kompetanse iht. nevnte forskrift og AML. Dette kurset
er imidlertid bare for de tillitsvalgte, hva med resten av de
førstegangstjenestegjørende?
minst grunnet sine hemmelige tjenester,
men som de øvrige statene sliter også de
med underliggende problemer. Hovedproblemet er at all deres makt hviler på én
eneste faktor, nemlig energieksporten. Så
fort interessen for russisk olje og gass avtar,
vil dette få alvorlige konsekvenser både
politisk så vel som økonomisk.
min
Hva mener nettleserne?
Ja: 76% Nei: 20% Vet ikke: 4%
Si din mening du også på www.fofo.no
Landstillitsvalgt
Det er enighet i Forsvaret om at sikkerhet kommer først.
Det internasjonale system hviler på tre
pilarer – USA, Europa og Kina. Alle er i en
relativt dårlig forfatning, men USA minst
dårlig. Europa er i resesjon, og mer splittet
enn på lenge, og Kina er helt avhengig av
eksporten som ikke lenger er like lønnsom
og konkurransedyktig på grunn av blant
annet høyere lønninger og økt
levestandard. I tillegg er det store forskjeller på fattig og rik samt mye urolighet
som holdes nede av en sterk sentralmakt.
Både Europa og Kina vil måtte forvente
radikale omveltninger i tiden som
kommer.
Ole Kirkerød
Usikker på sikkerhet?
Både USA, Europa og Kina er i dårlig forfatning. USA er «minst» dårlig.
Idet en lettet president Barack Obama
meniges
mening
«Det et skrikende behov for mer
kunnskap om HMS»
PILARER: Kina, Europa og USA utgjør pilarene i en fungerende verden. Problemet er at landene ikke er friske. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Daniel Fors (20)
vaktsoldat, Oslo
– Nei, her inne i vaktbua
er det stille og rolig. Jeg
aldri vært plaget av støy
i tjenesten.
Arnt Tunes (36),
driftstekniker, Blåtind:
– Det er man jo her i skytefeltet med alle maskinene.
Men det har blitt bedre med
mer moderne hørselvern.
Martine Ildal Utne (20),
menig, Bardufoss:
– Ja, men vi prøver å forhindre
det. Det er ikke alltid vi er
godt nok forberedt. Forsvaret
har godt beskyttelsesutstyr.
Espen Kroken (22)
Fenrik, Bardufoss
– Ja, det har jeg nok. Jeg er på
reparasjonslag og har en del
verktøy som støyer litt, men jeg
har ingen hørselskade.
Tom Neeraas (22),
serjant, Huseby
Ja, det er støy både på skytebanen
og ellers i jobben. Men vi bruker
alltid beskyttelse, så det er ikke
noe problem.
DESEMBER 2012 61
folk
forsvaret&eg ›› Bård Nylund
Minneord
jubilantar
Karin Hanstad, Setermoen
Jan Kåre Pedersen, Mazar-e-Sharif
Roy Arne Ulvmoen, Mågerø
Lars Eirik Aas, Mazar-e-Sharif
Knut Erik Fotland, Setermoen
Lars Dahlberg, Sessvollmoen
Kristine Vethe Burud, Haakonsvern
Thomas Bruvang, Oslo
Anniken Thorvaldsen, Langøigjelten
Tor Arne Hammervik, Ørland
40 år
Yvonn Andreassen, Oslo
Øystein Fauske, Kolsås
Randi Åste Huse, Elverum
Eirik Horst, Kolsås
Remi Jakobsen, Bergen
Kato Kvitne, Haakonsvern
Stian Osnes, Andenes
Vegard Reiten, Jessheim
Henning Aasen, Hamar
Ewa Sørlie, Kjeller
50 år
Nina Bøe, Kjeller
Rino Kristoffersen, Lakselv
Ståle Ulriksen, Oslo
Bjørn Arild Siljebråten, Heggelia
Kjell Bekkelund, Rena
Roar Birkeland, Bergen
Jo Idar Dahlgren, Harstad
Ronald Magne Davidsen, Bardufoss
Rune Granås, Drevjamoen
Dag Audun Hokstad, Raufoss
60 år
Atle Svendsen, Oslo
Pål Aronsen, Bodø
Tor Andersson, Oslo
Kjell Arvid Dørmænen, Eggemoen
Per Evald Holen, Bardufoss
Martin Lohne, Oslo
Vigdis Martinsen, Bardufoss
Jan Erik Raanes, Oslo
Bernt Gustav Wulvik, Ørland
Nils Harald Karlsen, Oslo
nytt om navn
Oberstløytnant Øystein Erik M.
Nåvik (50) er fra årsskiftet delprosjektleder for nye kampfly i USA. Det
samme er major Rune Schrøder (49).
62 DESEMBER 2012
– Like plikter og rettar
På kontoret i Oslo sentrum arbeider leiar
Bård Nylund i Landsforening for Lesbiske og
Homofile for likestilling og mot alle former for
diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og
transpersonar i Noreg og elles i verda. Nylund er
nett ferdig med eit intervju med russisk fjernsyn
og har snakka om vilkåra for homofile i Noreg.
– Heilt objektivt sett synest eg vi er komne
langt i Noreg, sjølv om det framleis er personar
og miljø som ikkje godtek homofile på lik linje
med heterofile.
Sivilteneste. Hovudkvarteret til LLH ligg ikkje
langt frå Akershus festning. Så Nylund er i dag
tett på Forsvaret, i alle fall geografisk.
– Eg angrar på at eg ikkje gjennomførte førstegongstenesta, fortel Nylund.
På sesjonen på Odderøya ved Kristiansand i
1999 skåra han bra på alle testar. Forsvaret ville
ha Nylund, men han ville ikkje ha Forsvaret. I
alle fall ikkje den gongen.
– Eg skulle gjerne ha vore med på den
samfunnsdugnaden, for eg er jo ikkje pasifist.
– Men på den tida hadde eg enno ikkje kome ut
av skåpet, og med mange uavklarte kjensler
heldt eg ikkje ut tanken på å bu på seksmannsrom med andre gutar. Eg trudde rett og slett ikkje
at Forsvaret var det rette for meg, at eg ikkje ville
passe inn i den machokulturen som eg såg for
meg eksisterte.
I staden vart det sivilteneste for Nylund og
arbeid med psykiatri og psykisk utviklingshemma.
same grunnar som han sjølv: Ei oppfatning av
Forsvaret som ein macho mannsbastion, der det
ikkje er plass for noko annleis.
– I LLH får vi også ein del telefonar frå unge,
homofile menn som står framføre førstegongstenesta og uroar seg for korleis det vil bli.
– Men eg trur at Forsvaret kan by på mange
moglegheiter, og at ein må bli flinkare til å kommunisere desse til målgruppa.
– Kva haldning trur du Forsvaret har til lesbiske og
homofile?
– Mitt inntrykk i dag er at det er ei open og
inkluderande haldning, i alle fall viss vi skal
samanlikne Noreg med dei fleste andre land.
Kurs. Korleis norske lesbiske og homofile opp-
lever å vere i utanlandsoperasjonar, i lag med
folk frå mindre tolerante kulturar, veit han derimot ikkje så mykje om.
– Kva meiner du generelt om Noregs deltaking i
internasjonale operasjonar?
– Å vere del av eit internasjonalt fellesskap
gjennom Nato og FN er forpliktande. Prisen vi
betaler, er mellom anna deltaking i internasjonale operasjonar.
– Kva er di meining om verneplikt for begge kjønn?
– Eg er heilt for. Med unnatak av medisinske
årsaker, så bør det vere like plikter og rettar.
– Kva ville du gjere viss du var forsvarssjef eller forsvarsminister for ein dag?
– Eg ville pålagt befal og andre autoritetar å
gjennomgå obligatoriske mangfaldskurs i kjønn
og seksualitet.
ANGRAR: Bård Nylund er ikkje pasifist, men gjennomførde ikkje militærteneste.
Bård Nylund (31)
Moglegheiter. Ut frå ein rundspørjing hos
homofile han kjenner, er inntrykket at ganske
mange bevisst har unngått førstegongstenesta av
■ Sidan januar 2011 leiar for Landsforeininga for
lesbiske, homofile, bifile og transpersonar.
■ Utdanna sjukepleiar.
■ I åra 2009–2011 var han studentleiar og forbundsstyremedlem i Norsk Sjukepleiarforbund
■ Tidlegare kommune- og fylkespolitikar for
Arbeidarpartiet i Aust-Agder.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Eg trudde rett og slett ikkje at Forsvaret var det rette for meg»
Professor Rolf Tamnes
(61), direktør ved Institutt
for forsvarsstudier gjennom 16 år, gikk nylig over
i forskerstilling ved instituttets
senter for norsk og europeisk
sikkerhet. Professor Sven G. Holtsmark (53) overtar direktørjobben
i IFS for fire år.
Oberst Leif Petter
Sommerseth (50) er disponert som avdelingssjef
Fellesoperasjoner ved
Forsvarets høgskole.
Kommandørkaptein Geir Vidar
Thorkildsen (49) er ny nestkommanderende på KS Norge.
Kommandør Edvard Ivar
Winther Johansen (55)
blir til sommeren ny stabssjef i Kystvakta.
ATLE BRÅTEN (42) er forfremmet til
oberstløytnant og har begynt som sjef
for 338-skvadronen på Ørland.
Foto: ARNE FLAATEN
30 år
LLH
■ Medlemsorganisasjon
for homofile og bifile
kvinner og menn og
transpersonar i Norge.
■ Oppretta i 1992.
■ 12 tilsette.
■ 2500 medlemmer i 13 fylkeslag.
Tappenstrek for Orderud Skare.
Generalmajor Kjell-Ove Orderud Skare (57)
ble takket av ved en høytidelig markering da
han nylig fratrådte som yrkesoffiser etter 38
års tjeneste. Seremonien foregikk i Forsvarssjefens bolig på Akershus festning der
familien og Forsvarsstabens ledelse var til
stede.
– Du har vært en av våre fremste offiserer,
sa forsvarssjef Harald Sunde. Han omtalte
Flaggkommandør,
Tor Georg Monsen
er gått bort, 85 år
gammel.
Tor Georg Monsen
vokste opp på Hinna
ved Stavanger. Etter
en kort periode i det
lokale Milorg-kompaniet i 1945 gjennomførte han befalsskolen for Infanteriet i 1945–46. Frem
til 1951hadde Monsen varierende tjeneste i Hæren og Heimevernet, foruten
deltagelse i to kontingenter i Tysklandsbrigaden. Sjøkrigsskolens Kystartillerilinje ble gjennomført i
1951–54. Kystartilleriet var hans
våpengren. Han gjorde tjeneste ved befalsskolen for Kystartilleriet, var sjef på
beredskapsfortet Tjeldøy og to år som
nestkommanderende og fungerende
sjef for Sjøkrigsskolen. I 1968–69
gjorde han tjeneste som FN-observatør
i Midt-Østen. Han var i 1974–78 sjef for
HV-distrikt 09.
I 1980 ble han utnevnt til kommandør
II og sjef organiasjons- og planavdelingen i Forsvarets overkommando. Han
ble kystartilleriinspektør i 1983 med
grad som kommandør I. I perioden
frem til han gikk av for aldersgrensen,
var han meget sentral i fornyelse og
styrking av Kystartilleriet som en viktig
del av Norges invasjonsforsvar.
Tor Georg gjorde seg bemerket med
en sterk personlighet, klare og modige
meninger som han fremhevet både i
det daglige og gjennom foredrag, orienteringer og innlegg i pressen. Også
som pensjonist var han en aktiv debattant, særlig i forsvarssaker. Som
leder var Tor Georg en ener og et godt
forbilde for sine underordnede. Det er
mange som ser med glede tilbake på
hans lunsj- og diskusjonssamlinger
hjemme i Asker og høstsamlingene på
hytta i Jondalen.
Vi takker for de mange gode stunder
vi har hatt sammen.
På vegne av Bakstykkekameratene.
OLAV KJETUN
PER SOLLIEN
særlig Orderud Skares innsats som assisterende stabssjef ved Allied Command Transformation i Nortfolk, USA. Generalinspektør for
Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal,
takket den avtroppende flaggoffiseren for
arbeidet han hadde nedlagt i Hæren.
Orderud Skare selv omtalte Forsvaret som en
utrolig flott arbeidsplass, men mente det nå
var viktig å slippe til yngre og dyktige
offiserer.
DESEMBER 2012 63
miniportrett
folk
Foto: ARNE FLAATEN
brudeparet
haldt
– kven der?
Foto: ANNE SYDNESS
OM PERSONEN RØPAR VI:
MUSIKAL
JONAS WERGELAND
KONGELEG VEN
Løysninga sendas på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.
Svarfrist: 4. januar.
Ho blei den første kvinnelege ubåtsjefen i verda i 1995. No leier Solveig Krey (49) heile det norske ubåtvåpenet.
... og her ein vinnar
som får ti Flax-lodd:
Svend Røstad,
Sandnes
Løysing: Cecilia Brækhus
Foto: OLE KÅRE EIDE
Helle Johanne Holm (36) og Thor
Ellefsen (33) giftet seg i Akershus
slottskirke 25. august. Da hadde de
vært samboere i sju år etter at
skjebnen førte dem sammen i
Telemark bataljon i 2004.
Prest var Tor Simen Olberg.
Helle kommer fra Mysen og Thor fra
Veme nord for Hønefoss. Begge har
tjenestegjort i internasjonale operasjoner, både hver for seg og
sammen.
Til daglig jobber Helle som sykepleier ved SOS International i Oslo, og
Thor jobber i FLO på Kolsås. Paret bor
på Kløfta.
Bryllupet ble feiret i Krigsskolens
gamle lokaler og bryllupsreisen gikk
til Kroatia.
Undervassjefen
Foto: MAGNE ÅHJEM
Ein kjend person
– anten frå kulturlivet,
mediene, politikken
eller idretten – er skjuld
bak ein militær effekt.
Kven?
Cecilia Brækhus sitt forhold til militæret avgrensar seg til G. I. Jane.
– Forsvaret? Nei, det veit eg ikkje noko om, seier ho.
– Eg hugsar G.I. Jane. Eg likte filmen veldig godt, men det er det einaste eg kjem
på når eg tenkjer på militæret.
Boksaren frå Bergen bur i Berlin og er rekna som den beste kvinnelege boksaren i
verda. Med på laget har ho eks-spesialsoldat og mentaltrenar Tommy Fjeldheim.
– Tommy har mange historier frå tida i Forsvaret. Det er mykje han fortel som eg
kan relatere til. Men å vere i Forsvaret sjølv? Det ville eg ikkje vurdert.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
ULA: Kommandør Solveig Krey er ny undervassjef, med seks fartøy av Ula-klassen. Foto: MAGNE ÅHJEM
Solveig Krey har erfaring frå både Kobben- og
Ula-klassen undervassbåt. Politikarane skal ta ei
avgjerd om framtida i hennar leiarperiode som
våpensjef: Skal vi satse på heilt nye ubåtar eller
oppgradere Ula for eit liv etter 2020?
– Eg ser ikkje for meg at Noreg ikkje skal ha
ubåtar, sjøfartsnasjon som vi er med nordområdeproblematikk. Men det har jo politikarane også
avgjort, uvissa er om vi skal byggje nytt eller satse
vidare på dei vi alt har. Eit prosjekt skal neste år
levere ei tilråding, seier kommandør Solveig Krey,
som midt i november tok over roret frå Aslak Heen.
Ni år var ho operativ på ubåt – mykje mindre
fartstid i ubåtvåpenet enn Heen, påpeikar ho. No er
Ula-klassen i ferd med å bli oppdatert på sensorar
og system, verre er det at personellstoda er i ferd
med å bli vanskeleg. Ubåtvåpenet er ikkje skåna
når Noreg går så det susar, og oljebransjen syg teknisk personell til seg.
Fikk si vilje. Solveig Krey er fødd i Harstad, men
Klimaflyktning. Kommandør Solveig Krey bur
voks opp på ein liten plass i Vesterålen. Som
jentunge var ho mykje på sjøen, det var heilt
naturleg.
– Det var ikkje eit bevisst val at eg hamna i
Marinen, eg var like ubestemt som resten av
elevane på vidaregåande. Men det er jo litt artig
at min «rekrutteringsoffiser» – kommandør Terje
Nylund – framleis er i Sjøforsvaret, vi gjekk stabsskolen saman. Han må ha gjort ein god jobb med
rekruttering, for mange frå mitt kull i Vesterålen
ville satse på ein militær karriere.
Solveig har tre sysken. Ein bror er å finne på eit
kystvaktfartøy. Alle Krey-ane i Noreg høyrer til
same familie, og sjølv om namnet er heller
uvanleg, er ikkje mindre enn ni blad Krey førte
opp i den militære telefonlista. To har Solveig til
fornamn, så for å unngå krøll, skal dama på FFI
også bruke mellomnamnet sitt.
privat saman med ein franskmann – i Frankrike.
Ho seier ho er klimaflyktning – lei av lange
vintrar i Noreg og regn og blåst på Vestlandet. Eit
par helgar i månaden pendlar ho heim til hus og
hage i ein liten fransk by utenfor Grenoble.
Kanskje blir det tid til ein sykkeltur? Resten av
tida bur ho på befalsmessa på Haakonsvern, med
kontor på Korvetten. Førre jobben var i marinebyen Toulon sør i Frankrike, der jobba ho tre år i
Nato sin styrkestruktur, samstundes som ho
lærte den franske marinen å kjenne.
– Frankrike og Noreg er to ulike kulturar. Nordmenn generelt er ikkje så høflege som franskmenn!
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Medaljer til TAD1. 21. november
fikk personellet fra den første
Hercules-kontingenten, Tactical
Airlift Detachment (TAD),
Forsvarets operasjonsmedalje for
tjeneste i Afghanistan. I løpet av
ni uker har de fraktet rundt 930
personer og 180 tonn last.
Seremonien ble avholdt på Gamle
Logen i Oslo.
FN-medalje til Skare. Aurora
Skare Haavaag (15) mottok 21.
november Dag Hammarskjölds
Medalje på vegne av sin mor,
oberstløytnant Siri Skare, som ble
drept på jobb i Mazar-e-Sharif i
april 2011. Generalinspektøren for
Luftforsvaret, Finn Kristian
Hannestad, overrakte medaljen
på vegne av FN.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD
64 DESEMBER 2012
Medaljer til NAD. 9. november
var det medaljeseremoni for de
Norwegian Aeromedical
Detachment (NAD) på
Gardermoen. Til stede var blant
andre forsvarsministeren,
forsvarssjefen og generalinspektøren for Luftforsvaret.
Siden april 2008 har NAD vært
med på å evakuere 270
mennesker i Afghanistan.
Foto: TV 2
«Uvissa er om vi skal byggje nytt eller satse vidare på ubåtane vi alt har»
To TV-priser til Græsvik. Det var under den årlige prisutdelingen til Association for International Broadcasting at
Fredrik Græsvik (bildet) kunne hente hjem to førstepriser.
Først vant programserien «Til bords med fienden»
kategorien Beste spesialprogram. I denne serien –
produsert av Gry Winther for TV2 – er Græsvik programleder sammen med kokk Tom Victor Gausdal. De reiser
verden rundt med et mål om å samle fiender rundt
middagsbordet. I tillegg vant dokumentarserien «Krigens
Pris – Den harde veien ut» i kategorien Beste aktualitetsdokumentar. Serien er produsert av Flimmer Film for TV2.
DESEMBER 2012 65
aktiv
MARITIMT: Mange nautiske mil blir tilbakelagt på Fjøsangerbukta året
rundt for roklubben fra Sjøkrigsskolen. – Du må like å ha det vondt for
å være med, sier leder Daniel Søvik.
RO
DIN
BÅT!
Kadettene ved Sjøkrigsskolen ror året rundt for å bli best i Bergen.
Det nærmer seg både jul og vinter. Utenfor
Bergen ligger Fjøsangerbukta blikkstille under
regntunge skyer. De fleste roklubbene har allerede
lagt inn årene for sesongen. Men kadettene fra Sjøkrigsskolen har fortsatt ingen planer om å gi seg.
– Vi forsøker å ro året rundt hvis ikke isen legger
seg, forteller fenrik Daniel Søvik.
For to år siden startet han roklubben ved
Sjøkrigsskolen som han fortsatt er leder for. Nå
sitter han i følgebåten og roper instruksjoner til
roerne som fosser avgårde. Årene dyppes i
vannet og skyves med full kraft bakover. Båten
skjærer vannskorpen når åtte kadetter spenner
alle musklene i kroppen samtidig.
– Roing er en stor studentidrett i Bergen. Jeg
66 DESEMBER 2012
synes det er viktig at skolen hevder seg i
maritime øvelser. Målet er å bli best i byen, konstaterer han.
Smerte. Og målet er innen rekkevidde selv om
nesten ingen av kadettene har roerfaring fra tidligere. I sommer ble de nummer fire i studentmesterskapet. Nå er målet å klatre enda noen hakk
oppover. Men først må det nedlegges mye hardt
arbeid.
– Vanligvis er vi ute på vannet fire dager i uka. I
tillegg kommer styrketrening innendørs. Vi
tollerer ikke mye unnasluntring på treningene.
Man må rett og slett like å ha det litt vondt for å
være med, sier Søvik.
Galeislaver. – Da kjører vi! roper Pål Venø.
Han er styrmann eller «cox» som det heter for de
innvidde. I motsetning til de andre har han ikke
åre mellom hendene. Med en mikrofon som er
koblet til en høyttaler, prøver han å motivere
roerne som jobber som galeislaver under intervalldragene. Og selv om han ikke direkte bidrar til
fremdriften, er styrmannens rolle helt avgjørende.
– Det er min jobb å styre takten eller bestemme
når man skal sette inn sluttspurten. Derfor er man
avhengig av et godt samarbeid med resten av laget,
sier han.
For styrmannen som er plassert bakerst, er det en
fordel å være så lett som mulig for å spare litt
«dødvekt».
– Jeg tenker ikke så mye på dette. Men fram
mot konkurransene blir det nok mer salat enn
det jeg spiser til vanlig, smiler han.
Vannski. – Roing kombinerer både styrke og
kondisjon – man bruker absolutt hele kroppen.
Mange tror det er store biceps som skal til for å
bli en god roer. Men det er mye viktigere å
bruke muskelgrupper som lår, mage og rygg,
forklarer Søvik. Han er tidligere junior-norgesmester i både firer uten styrmann og åtter.
Vanligvis er han med og ror selv, men grunnet
sykdom har han fått på seg termodressen og
følger med fra sidelinjen. Båten de bruker, er 19
meter lang og har form som en blyant som er
spisset i begge ender. Kadettene sitter på et sklibrett med beina spent fast til bunnen av
skroget. De kraftigste roerne sitter i
«motorrommet» som er midt i båten. Og det
produseres mye energi når kadettene drar i
samme retning
– Til sommeren skal vi prøve med en mann på
vannski bak båten. Det burde vi klare, sier
Søvik.
Søvik, som har planer om å fortsette roingen
utover vinteren.
– I fjor var vi ute og trente tidlig på året. Et
stort isflak lå like under vannskorpen. Vi traff
det med full fart slik at halve båten ble stående
over vann. I verste fall kunne den ha brukket i
to. Og da var det nok betraktelig kaldere i
vannet, konstaterer han.
Se videoreportasje på www.fofo.no
Isflak. En knapp time senere er treningen
over. Kadettene masserer støle muskler før
økta avsluttes med et bad i det iskalde
vannet.
– Det er viktig å ha noen faste ritualer, mener
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: BJØRN ERIK LARSEN
DESEMBER 2012 67
kultur
Tillitskampen
Malin Stensønes måtte vinne tilliten til norske spesialsoldater. Først da ville de fortelle.
– I utgangspunktet var dette ikke noe de
ønsket å prate om. Alle var veldig skeptiske og de
møtte meg bare fordi det sjefen deres hadde sagt
det, sier Malin Stensønes.
Nesten tre år tok det før tankene, opplevelsene
og krigserfaringene til norske spesialstyrker og
soldater havnet mellom to permer i form av boken
«På våre vegne». Stensønes forteller at hun har
båret på ideen om å beskrive virkeligheten Norges
soldater i utenlandstjeneste opplever i lang tid.
– Jeg har alltid oppfattet at det har vært en forskjellig virkelighetsbeskrivelse mellom det
politikerne sier, til det soldatene opplever på det
operasjonelle nivået, forklarer hun.
Testet ut. Malin Stensønes har lenge hatt interesse
og innsikt i operasjonene det lukkede miljøet har
deltatt i – fra krigen på Balkan fram til Afghanistan. Som rådgiver i Forsvarsdepartementet under
den første Bondevik-regjeringen fikk hun førstehåndskjennskap til at politisk retorikk og
virkeligheten soldater møter i felten, ikke nødvendigvis er sammenfallende.
Etter først å ha fått intervjuene på plass, begynte
utfordringen med å vinne tilliten til spesialsoldatene.
– For disse soldatene er det en ryggmargsrefleks
at de ikke forteller noen utenfor avdelingen om
hva de har vært med på. Dette er lukkede miljøer,
men det er likevel en forståelse av at det er viktig å
være åpne for å få legitimitet og forståelse for hva
de driver med.
– Er det din bakgrunn eller hardt arbeid som gjør at
du kommer så tett på miljøet?
– Litt av begge deler. Det første møtet med
soldatene var en «visningsrunde» der de hadde
sagt ja til å møte meg, men ikke nødvendigvis til å
stille opp i boka. De vurderte om jeg kunne
tematikken, og om jeg forsto sjargongen, før det
var greit, sier Stensønes.
Hundrevis av intervjuer. I boken er det rundt 20
soldater med kamperfaring fra Afghanistan som
forteller. Bak fortellingene ligger hundrevis av
intervjuer som skildrer intense kampsituasjoner
og refleksjoner rundt den spesielle jobben de utfører. Til tider var det en påkjenning, for Stensønes
og de soldatene hun intervjuet.
– Alvorlige temaer om å ta liv er ikke noe man
forteller hvem som helst om.
– Er det noen som har følt seg blottlagt?
– Ikke som jeg har fått vite. Men det er jo også en
avgrensning jeg har tatt, for mange av møtene har
vært emosjonelle. De forteller om kamerater som
har blitt drept, og det gjør man ikke det uten å
være berørt, sier Stensønes.
Hun sitter på masse informasjon som hun har
valgt ikke å ta med i boken.
– Det skal være personlig, men ikke privat, forklarer hun.
Ikke politikk. Forfatteren er leder i Akershus KrF.
– Du forteller at du ikke ønsker å lage en politisk
bok…
– Ja, og det har vært krevende, særlig som
politiker. For meg har det vært viktig at det er
soldatenes historie som blir fortalt, ikke min. Men
i debatten som følger, har jeg et ønske om å delta,
fortsetter hun.
Forfatterdebutanten sier hun ikke har planer om
en ny bok, til det har det vært for krevende,
kanskje mest for mannen og barna. Likevel håper
hun at «På våre vegne» ville bringe debatten om
norsk krigsdeltakelse videre. Ikke minst gi et innblikk i profesjonskulturen blant Norges profesjonelle soldater.
– Forventningene vi har til soldatene våre, er
urealistiske: Vi vil at de skal være krigere ute,
samtidig som de skal være akademikere når de
uttaler seg om jobben sin.
– Vi har noen flotte soldater, men det er ikke
nødvendigvis mulig å få til den kombinasjonen.
Les bokomtale på side 70.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Soldatene vurderte om jeg kunne tematikken, og om jeg forsto sjargongen»
EMOSJONELT: Malin Stensønes forteller at flere
av møtene med soldatene har vært emosjonelle.
68 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 69
kultur
Sminket og tett på
Norske soldater har vært i Afghanistan i snart 11
år, men bare de siste få årene har vi fått vite noe
særlig om hva de har drevet med. Malin Stensønes
bringer oss i sin bok tett på flere av krigerne som
har bred og rystende erfaring fra Afghanistan. Det
er bra, vi trenger deres historier. Og kanskje var
det nødvendig at Stensønes, tidligere politisk
rådgiver i Forsvarsdepartementet fra KrF, fikk
grønt lys fra hele forsvarshierarkiet for å få dem
ut.
Likevel: Soldathistoriene fremstår usminket,
men har et tykt sminkelag over seg: Det er jo ikke
måte på hvor godt samholdet er og hvor gode
gutta er til å «løse oppdraget». De gråter til og
med på det tidspunktet de har satt av til å slippe
Vaklende vakt
løs følelser. Og Stensønes er dyp av beundring.
Når først Forsvaret har såpass kontroll på innholdet i en bok, burde forfatteren ha jobbet
hardere for å frigjøre seg fra etat-sjargongen. Her
er det mye «deployering» og «interagering».
Bokens hovedbilde er at Faryab-provinsen gikk
fra å være ganske fredelig da nordmennene kom
dit i 2005 til å være særdeles utrygg da de dro
derfra i år. Forfatterens intervjuobjekter må ha
gjort seg noen tanker om hva deres innsats var godt for.
Men bare sistemann ut i boken, Odd Einar Nygård fra
Telemark Bataljon, får slippe til med det opplagte spørsmålet: Hvorfor?
Det spørsmålet vil hele det norske samfunnet måtte
stri med de neste årene. Mange har ofret ekstremt mye i
et land fjernt fra norske radarer, dokumenterer
Stensønes. Kanskje det er for tidlig å spørre om ofrene
hadde noen hensikt.
FRYKTET: Statspolitiet var fryktet
under krigen.
Foto: FILMWEB
grind for de rike og berømte, men også
for kjeltringene og politiet som
kjemper mot dem med alle midler. Til
og med i knyttnevekamp mann-motmann.
«End of Watch» er en «cop buddy»film der vi følger makkerne og bestekompisene Brian Taylor (Jake
Gyllenhaal) og Mike Zavala (Michael
Pena). De patruljerer gatene i down
town Los Angeles der en knallhard
gjengkrig er i ferd med å tilta. De gjenstridige, dyktige og av og til overivrige
politibetjentene, som dokumenterer
hverdagen gjennom en kameralinse,
gjør en rekke grusomme funn i sin
kamp mot lovløsheten. Det er noe
langt farligere en de tradisjonelle
gjengene som er i byen – meksikanske
kartell operer nemlig i skyggene.
En kjenner. David Ayer er manusforfatter og har regien på «End of
Watch». Mannen som står bak historien til blant annet den intense og
gode «Training Day», kjenner det
brokete miljøet han beskriver til
fingerspissene. Men der sistnevnte
film hadde en nerve, spennende
karakterer og en drivende god historie
svikter «End of Watch» på flere av
punktene. Kameraføringen bidrar til
tider med å underbygge den hektiske
og uhyggelige stemningen, men mest
av alt er det slitsomt. Skurkene er
70 DESEMBER 2012
Malin Stensønes
Aschehoug
334 sider
Nazistenes håndlangere
Stereotypier og slitsom kameraføring ødelegger for «End of Watch» .
Los Angeles er ikke bare en leke-
«På våre vegne
- Soldatberetninger
fra Afghanistan»
Foto: NORGES HJEMMEFRONT MUSEUM
Politihistorie. «End of Watch» er
ingen dårlig film, og den vil trolig
møte gjenklang blant politifolk i USA
som kjenner seg igjen i skildringen.
Likevel hadde jeg håpet på så mye mer:
en drivende god fortelling som i større
grad problematiserte tematikken
rundt organisert kriminalitet. I stedet
blir du servert et utall av kameravinklinger og ordinær historie. Sånn sett
når ikke «End of Watch» Ayers
milepæl til anklene.
I boken «Hitlers norske budbringere»
forteller Bjørn Westlie historien til noen
av krigsreporterne som arbeidet i tyskkontrollerte aviser under annen
verdenskrig. Han beskriver spesielt
skjebnen til de tre journalistene Osvald
Olsen, Egil Hartmann og Ulf Breien.
Gudmund Skjeldal
«Diktaren i
bombeflyet»
460 sider
Cappelen Damm
Bernt Rougthvedt
«Dødsspillet»
198 sider
Cappelen Damm
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Da denne boken ble lansert ble det stor opp-
Film: «End of Watch»
Regi: David Ayer
Skuespillere: Jake Gyllenhaal
og Michael Pena
Spilletid: 1 time og 49
minutter
Bjørn Westlie
«Hitlers norske
budbringere»
192 sider
H. Aschehoug & Co
Nå foreligger biografien om lyrikeren,
forfatteren og krigsreporteren som
mistet livet da bombeflyet han satt i,
ble skutt ned over Berlin i desember
1943. Nordahl Grieg var politisk aktiv
og kontroversiell. I fem år var han formann for Sovjetunionens venner.
Gudmund Skjeldal gir med boken
«Diktaren i bombeflyet» et godt bilde
av forfatteren som skrev noen av de
mest leste og elskede norske dikt under
annen verdenskrig.
endimensjonale og evneveike, og de
virker uten evne til å formulere en setning uten å si «fuck» et titalls ganger.
Sånn sett fungerer det bedre når vi
følger hovedpersonene i fortellingen.
Gyllenhaal er absolutt en habil
skuespiller, Pena likeså, og deres vennskap er troverdig.
film
verdt å lese ›› bok
merksomhet og heftig debatt. Det ble også tatt til
orde for å stoppe hele boken, og du trenger ikke
bla langt i «Nådeløse nordmenn» før du forstår
hvorfor. De over 1000 sidene er en solid
dokumentasjon av statspolitiets grusomheter,
som til tider overgikk tyskernes, mot egne landsmenn.
Statspolitiets rolle under okkupasjonsårene – at
norsk politi hjalp tyskerne – har for lenge vært
ubeskrevet.
Hvorfor gikk så mange også fra det eksisterende
politi og rettsvesen i okkupasjonsmaktens tjeneste? Boken gir noe av svaret, og det er en
ubehaglig og vond historie som her brettes ut.
En detajert beskrivelse av vold og mishandling
fra et landsdekkende norsk politikorps, alle
navngitt, som aktivt bisto Gestapo og SS. Vi
vet at medløpere ofte er de verste mot egne, og
boken viser at nordmenn ikke er bedre enn
andre.
«Nådeløse nordmenn» tegner et sterkt bilde
og den er vanskelig å legge fra seg.
At dette er smertefullt for etterkommerne, er
lett å forstå. Honnør til forfatteren for at denne
historien nå skrives. Ubehaglig? Ja, men dette
hører med for at historien skal bli komplett.
ERIK IANKE
«Nådeløse
Nordmenn.
Statspolitiet»
Av Eirik Veum
Kagge Forlag AS
Oslo 2012.
1008 sider.
Motstandsmannen Gregers Winther
Wulfsberg Gram mistet livet i et bakholdsangrep, iscenesatt av Gestapo i
Oslo 13. november 1944. Med tittelen
«Dødsspillet» foreligger biografien om
Linge-mannen som kong Haakon
hedret med Norges høyeste utmerkelse. Livet til Gram er en dramatisk historie. Han var barnebarn av statsminister Gregers Gram, deltok i kampene mot okkupasjonsmakten i aprildagene 1940. I England blir han utdannet som SOE-agent og kommer tilbake til Oslo hvor han kommer inn i
Oslo-gjengen. Dette er en bok vi lenge
har ventet på.
DESEMBER 2012 71
«STAIRS OF FAME» major Asbjørn Lysgård
og klubbens formann Adrian Stone i trappen
omkranset av historiske helter. Legg merke til
Gunnar Sønsteby, Jens Anton Poulsson og
Joachim Rønneberg på veggen til høyre.
kultur
Pusterommet
Bare de helt spesielle får tilgang til The Special Forces Club i London.
Noen svært få er nordmenn.
Bak en anonym mursteinfasade i London
møtes medlemmene i The Special Forces Club
(SFC) under mottoet «Jeg hjelper de gamle å
huske og de unge til å forstå». Siden oppstarten i
1946 har agenter og spesialsoldater delt erfaringer og diskutert saker og operasjoner her. Stilling og rang er underordnet. Er du medlem, sier
det nok. Klubben ble stiftet i 1946 og har holdt
stand i de samme lokalene siden den gang.
Fra kjeller til loft henger bilder av medlemmer
og agenter som har gjort en særdeles stor innsats.
Sort bilderamme forteller at den avbildede
mistet livet i tjeneste.
Ansiktene til flere nordmenn finnes på veggen
her. Den siste som ble hedret, var Trond Bolle.
Gjenåpning. Som ett av svært få medier har F fått
innpass. I alt er fem nasjoner hedret med et eget
rom, rom nummer 10 er merket « Norway». På
den ene veggen henger portrettene av kong Haakon, kong Olav og kong Harald. På en annen
vegg beskrives den vellykkede sprengningen av
tungtvannsfabrikken på Vemork i 1943.
Aksjonen, som ble ledet av Joachim Rønneberg,
regnes som en av Special Operations Executive
(SOE), den hemmelig britiske militærenheten,
mest vellykkede aksjoner under annen verdenskrig.
Det norske rommet er nylig blitt pusset opp, og
til stede under den høytidelige åpningen var
blant andre tidligere forsvarssjef Sverre Diesen
og innehaver av Krigskorset med sverd, kaptein
Jørg Lian. Æresgjest for anledningen var Melanie
Steensland Brun, barnebarn av Inge Steensland mangeårig medlem av klubben og styremedlem
inntil han døde i 2010. Oppussingen av rommet
HISTORIE: Presidenten i klubben, forfatteren
Frederick Forsyth, studerer historiske bilder med
Joachim Rønneberg og den norske ambassadøren
i London, Kim Traavik som er honnorært medlem.
ble igangsatt av veteranforeningene til FSK og
MJK og er bekostet av Inge Steenslands stiftelse.
Tomas Adam hadde laget en plankett over
Steensland og hans dristige slepebåtaksjon som
ble overrakt klubben.
Strenge krav. Klubben er spesiell på mange
måter. På veggen i resepsjonen henger et stor
maleri av SFCs høye beskytter, prinsesse Ann.
Dette var den første klubben i London som
behandlet kvinner og menn likeverdig.
Her møter vi klubbens formann Adrian Stones,
som har tjenestegjort i den britiske etterretningstjenesten MI6 i mange år.
– Styret vurderer hver enkelt søker om han
eller hun oppfyller kravene til medlemskap.
Dette er ikke er en klubb for folk flest. Det er
strenge krav og du må kunne dokumentere at du
oppfyller de. Utgangspunktet er at du må tjenestegjøre eller ha tjenestegjort som spesialsoldat
eller i Etterretningstjenesten, sier Stones.
Major Asbjørn Lysgård har overtatt Inge
Steenslands plass i styret.
– Klubben er et fristed hvor jeg treffer kolleger,
og hvor vi kan snakke om det som opptar oss. Jeg
så gjerne at vi hadde et lignende tilbud hjemme i
Norge, et sted hvor vi som har tjenestegjort i
spesialstyrkene kan møtes . Tenk om vi kunne
bygge videre på den tradisjonsrike Lingeklubben, sier Lysgård.
Lysgård får positivt respons på sin ide fra
Linge-klubbens siste formann Leif Aagaard og
Ragnar Ulstein som begge tjenestegjorde i Lingekompaniet. Ulstein har skrevet hovedverket om
Kompani Linge.
– Det er positivt at Linge-klubben og navnet
føres videre av våre spesialstyrker. Det er karer
som opplever noe av det samme presset vi selv
opplevde under krigen. De vet hva det vil si å ha
vært i kamp og forbereder seg på at det vil kunne
skje igjen. Det er fint om spiriten og den
atmosfære som vi hadde i klubben, ikke blir
borte, og at dette også kunne bevares i våre
gamle lokaler på Akershus festning. Dette tar vi
svært gjerne en prat om, sier to gamle Lingekarene.
I LONDON: ERLING EIKLI [email protected]
«Klubben er et fristed hvor jeg treffer kolleger»
72 DESEMBER 2012
DESEMBER 2012 73
mix
Glad-vakta på festningen
Smil smitter. Det har i alle fall vaktsoldatene på Akershus festning oppdaget.
Monumentskaperen
DELEGASJON: Mange nordmenn på bransjetreff i USA. Foto: PRIVAT
Preget bransjetreff
Flere norske offiserer preget det 25.
Leif A. Johannessen laget et minnemonument over britiske fallskjermjegere
og ble utnevnt til æreskaptein i det britiske forsvaret.
I 2010 ble monument
«Pegasus» avduket i
Woodbridge, England, til
ære for innsatsen til de
britiske fallskjermingeniørene etter annen
verdenskrig. Johannesen
var mannen bak ideen,
designet og produksjonen.
Og med god hjelp fra
Leif A. Johannessen.
generalmajor Johan Brun og
«mye gratis arbeid av mange Østfold-gutter» fikk
han fraktet monumentet til England.
Inntrykk. – Fallskjermjegerne var de første som
kom. Jeg husker det var stor begeistring på Karl
Johan, forteller Leif A. Johannessen.
Arkitekten og forsvarsvennen sitter hjemme i
stua i Fredrikstad og forteller om sitt møte med
de britiske soldatene som hjalp til med å avvæpne
de tyske styrkene i Oslo for over 67 år siden. Et
møte som gjorde sterkt inntrykk.
– Nå har jeg alltid blitt lett begeistret. Men da
ble jeg ordentlig begeistret, sier han.
Johannessen kom i kontakt med sjefen for fallskjermingeniørene – major John N. Chievers – og
fungerte som hans liaisonoffiser etter den tyske
kapitulasjonen.
Han flyttet til Paris etter krigen, og selv om han i
sin innholdsrike karriere som arkitekt kom i kontakt med mennesker som Pablo Picasso, Simone
de Beauvoir, Jean-Paul Sartre og Nicolas Sarkozy,
glemte han aldri møtet med de britiske troppene.
VISER VEI: – Ha en god dag, sier Manon Akram, og viser sjåføren av en varebil hvor han skal kjøre.
Dette tipset fikk vi i redaksjonen: Skriv en sak
om de som står i vakta på Akershus festning.
Jeg blir i godt humør hver gang jeg kommer!
Høydepunkt. – Jeg hadde gått med ideen i mange
år. Pegasusen symboliserer at troppene kom i fallskjerm, og er merket til fallskjermavdelingen.
Monumentet er høydepunktet i min karriere, forteller Leif A. Johannessen. I nærvær av parlamentsmedlemmer, ordfører og hele regimentet
ble han utnevnt til britisk æreskaptein.
«Pegasus» vil for alltid minne om UK Airborne
Engineers innsats under operasjon «Freshman» i
1942 og ved frigjøringen av Norge i 1945.
ANDERS FEVIK,
Forsvarets veterantjeneste
MONUMENT: Slik ser «Pegasus» ut, et
monument til minne om britiske fallskjermsoldater. Foto: PRIVAT
– Vi ønsker alle som kommer en god dag, sier
Manon Akram.
Han er vaktsoldat og inne til førstegangstjeneste.
– Det kommer mye folk hit. Vi har snakket om
at det er viktig at vi får dem til å føle seg velkomne.
– Hvor er Forsvarsmuseet?
En mann og en kvinne har stoppet i vakta.
– Rett fram og til venstre, svarer han.
– Tusen takk for hjelpen, sier mannen.
– Bare hyggelig!
Akram forteller at de opererer i lag på fire.
Ved hovedporten står de én time hver, men
dagene er mer varierte enn som så. De har ansvaret for vaktholdet på hele festningen og er
uttrykningstropp.
– Det beste med tjenesten er at vi gjør så mye
forskjellig. At vi kan løse situasjoner som oppstår.
– Hva er det verste?
– At det kan bli veldig kaldt å stå her i vakta!
– Smiler dere på ordre?
– Nei!
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Sjef for en dag
De to som vant klassen for vernepliktige under
årets skogsveiløp Mauketon i juni, fikk en noe
spesiell premie: en dag som bataljonssjef på
Skjold. Attpåtil mens den riktige bataljonssjefen
Håkon Warø var i USA.
Første dagen i november kunne de henge på
seg oberstløytnants distinksjoner, og første jobb
var å inspisere kp B og dele ut bataljonssjefens
mynt. Etterpå ledet de et møte, hadde beslutningstrening med stabssjefen i bn 2 og gjennomførte bataljonssjefens time. I tillegg
beordret de at soldatene tok våpeninspeksjon –
på befalets (!) våpen.
– Dette var bra, vi fikk masse ansvar og var litt
sjef på ordentlig – støttet av nestkommanderende. En slik premie er bedre enn en pokal for å
ha vunnet løpet, sier Kristine Knudsen, til daglig
nestlagfører og visekorporal.
Vinner av gutteklassen ble Fredrik Irmer,
menig med daglig jobb på Carl Gustav-våpenet.
Arbeidsdagen ble avsluttet med å ta imot
74 DESEMBER 2012
internsjonale bransjetreffet for P-3 Orion
som ble avholdt i Atlanta, Georgia i USA. 450
deltagere fra 13 land deltok på konferansen.
Der hadde norske Odd-Arne Andreassen og
den norske staben lagt ned en stor jobb for
konferansen, noe han fikk skryt for av visepresidenten i Lockheed Martin, Ray Burick.
– Andreassen og hele hans team fikk
fantastiske tilbakemeldinger fra alle jeg
snakket med, sier Burick. Konferansen er
Lockheed Martins viktigste internasjonale
treff i løpet av året.
Nordmenene sto blant annet for en
innendørs skikonkurranse (!). Skadronssjef
Håvard Berg-Olsen fortalte deltakerene om
erfaringene etter de norske Orion-flyenes
tokt i forbindelse med Ocean Shield i 2011.
Deltok på hundemesse
Hundegruppa til Osloavdelingen av foreningen Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner (NVIO) hadde
egen stand på hundeutstillingen «Dogs4all»
som ble avholdt på Norges varemesse i
Lillestrøm 24. og 25. november.
Den nå ett år gamle hundegruppa var godt
besøkt, både av veteraner, pårørende til
veteraner og andre interesserte besøkte
standen.
Gjennom samtaler med veteraner fra andre
deler av landet fikk de sådd ideen om å
starte hundegrupper i andre lokalforeninger.
Hundegruppa er en aktivitetsgruppe for
veteraner og deres familier – med fokus på
hund.
HELT SJEF: Kristine Knudsen fikk sammen med
Fredrik Irmer være bataljonssjef en dag på
Skjold. Foto: SKJOLD GARNISON
brigadesjefen og melde bataljonen på plass i
kinosalen til brigadesjefens time – i tillegg
middag og evaluering. (tl)
NB: Mauketon er et nyopprettet skogsveiløp
langs den nye sammenbindingsveien mellom de
to skytefeltene Blåtind og Mauken i indre Troms.
PÅ STAND: Fra venstre Steffen Simonsen,
leder for NVIOs hundegruppe Tom Solberg
og Kaare Granå.
Foto: PRIVAT
DESEMBER 2012 75
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Ole Børsheim, Strandebarm
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 4. januar
Litteratur
Hvem vant Bokhandlerprisen 2012?
Hva heter ungene i historiene om Mormor og de
åtte ungene?
Månedens oppgave er HØST skal bli til FEIL
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 4. januar
x-ord
Film og musikk
Hva heter vokalisten i Hellbillies?
Hva heter den foreløpig siste av Madagaskarfilmene?
premienøtta
Geografi
Hvilken kommune er arealmessig den største
kommunen i Norge?
Hvilken kommune i Norge har færrest innbyggere?
«Hva heter proteinet som er det mest
vanlige i vev fra pattedyr og som kan
utgjøre opp mot 25 prosent av
proteinvekten? »?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Forsvaret
Hva heter Sveriges forsvarsminister?
Hva heter Danmarks forsvarsminister?
Svarfrist: 4. januar
Bildet sist gang var en radar
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ingrid Arntzen, Saltstraumen
Sport
Hvor mange OL-gull tok Sonja Henie i kunstløp?
Hvor mange VM-gull tok Sonja Henie i kunstløp?
Finalen
Hva kalles forskning som dreier seg om å lage
nye produkter ved å benytte seg av mikroorganismer, planter eller dyr?
Hva er bonitet?
Løsning i nr. 11: «Martin Luther King»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Lars Magnus Torp, Steinsholt
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 10 var:
«Miltær mote er siste skrik»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Tove Kjuul, Hønefoss
2.premie (10 Flax-lodd)
Ove J Hjort, Jar
3.premie (5 Flax-lodd)
Sigvart Fagerli, Evenskjer
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
4. januar
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 4. januar
Vinner av 15 Flax-lodd:
Kevin Hestad Brevik, Oslo
ADRESSE:
NAVN:
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
?
Svarfrist: 4. januar
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 11: side 65
Vinner av 15 Flax-lodd:
Synnøve Sandaker,
Hvittingfoss
76 DESEMBER 2012
SVAR HODEBRY:
På hvilken side
kan du lese om
Nidaros i HV-12
Film og musikk:
1 stjerne: Aslag Haugen.
2 stjerner: Madagaskar
3: Full rulle i Europa.
Litteratur: 1 stjerne: Per
Petterson. 2 stjerner:
Maren, Martin, Marte,
Mads, Mona, Milly, Mina
og Morten minstemann.
Sport: 1 stjerne: Tre
(i 1928, 1932 og 1936).
2 stjerner: Ti
(fra 1927-1936).
Geografi: 1 stjerne:
Kautokeino.
2 stjerner:Utsira.
Forsvaret: 1 stjerne:
Karin Enström.
2 stjerner: Nick Hækkerup.
Finalen: 3 stjerner:
Bioteknologi. 3 stjerner:
Uttrykk fra skogbruket
som beskriver markas
evne til å produsere
trevirke.
Lykke til!
DESEMBER 2012 77
annonse
Aktuelt fra
Forsvaret
Norconsult Telematics is an independent services company operating primarily in telecommunication
and defence. Norconsult Telematics with its Norwegian heritage has as its main goal to help
customers identify, qualify and realize the best of their opportunities in a fast changing market, by
leveraging on its combined technical knowledge, project management skills and business insight.
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt
forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av reportasjene
(som er skrevet av Fs journalister),
kommer fra de respektive avdelingers
informasjonsmedarbeidere.
Norconsult Telematics has a long history in defence and works closely with armed services in many
countries, both within the NATO-sphere and in non-aligned countries. Most of our defence projects
are related to C4ISR at all levels of command. Our services are based on the unique combination of
extensive operational military experience from NATO, and experience from procuring and fielding
complex systems.
Consulting
Experts
– Middle East
We are in the process of strengthening our team with five experts in one of our on-going C4ISR
defence projects in the Middle East. The following is an extract of job descriptions, education and
experience requirements; a full job description will be available on request.
HÆR
80 Flere teknikkere
Applications with CVs have to be received not later than 31 December 2012.
Solution/Business Architect. The Solution/Business Architect shall advise on high level information
sharing and Information Management coupled to business process development and optimization.
The Solution/-Business Architect is to ensure that the technical solution proposed by the Contractor
is architecturally sound and compliant with the functional baseline. Verifying and ensuring that the
functional requirements are captured, documented and traceable in the architecture baselines and the
project design and technical solutions.
SJØ
82 Kampen om mannskapet
83 Kommentar:
En oppsummering
Internal Interface System Engineer. The Internal Interface Systems Engineer shall ensure that the
development and design of the Strategic and Operational internal interfaces and system-architecture
are compliant with the C4ISR system functional baseline. Follow up the development of the
interfaces requirements and specifications as an advisor to the Customer and in direct communication
with the Contractor. He shall support the Customer in all the interface definitions and problems
occurring during the procurement and supervision of the C4ISR Project. He shall advise on the
application of standards to ensure interoperability within the project and with external national and
international organizations.
Foto: OLE-SVERRE HAUGLI
Why Norconsult Telematics?
You will be part of a highly recognized
international project and undertake an
important role as advisor and consultant for
our customers. Your colleagues are well
known internationally for their skills and
deliveries. Norconsult Telematics offers an
optimal working environment and thriving
conditions for their employees. A competitive
salary which includes benefits as free
household, car, insurance etc. will be offered.
For more information about the positions you
are welcome to contact Gunnar Nils Johnsen
at phone +971 50 6412 692 or on E-mail
[email protected].
Company WEB-site WWW.NTWW.COM.
External Interface System Engineer. The External Interface Systems Engineer shall ensure that the
development and design of the Strategic and Operational external interface/system connectivity and
system architecture is compliant with the C4ISR system functional baseline and follow up the
development of the interface requirements and specifications as an advisor to the Customer and in
direct communication with the Contractor. He shall support the Customer in all the interface
definitions and problems occurring during the procurement and supervision of the C4ISR Project.
He shall advise on the application of standards to ensure interoperability within the project and with
external national and international organizations.
Enterprise Architect. The role of the Enterprise Architect is to contribute to the development and
design of a large C4ISR project and ensure that the project Architectures are compliant with the
Customer’s functional baseline. He shall ensure that the C4ISR system is developed from an
architectural centric development perspective and that the required Overarching, Reference and
Target Architectures are developed and that any critical architecture constraints are identified and
acted upon. He shall recommend governance principles and contribute to Architecture Governance
of the project Architecture baselines.
Framework and Modelling Architect. The role of the Framework & Modelling Architect is to
ensure that the architectural development models that are developed in two phases in the project are
aligned in a central project repository for use by the Customer. Provide knowledge of Architecture
frameworks and modelling tools and help capture and model architecture artefacts in coherent architecture models. Maintain and update Architecture models and repository based on the User and
Customer approved changes to the Architecture baselines. Provide advice on the utilization of
Architecture modelling tools, establishment and maintenance of Architecture repositories.
Formal Education. Civilian education in Informatics, Information Science or Systems Engineering
at a Bachelor’s degree level is required, but higher civilian education at the MSc level will be
appreciated. Relevant military education at Staff College level or higher for some of the positions
will be sought after.
Preferred Work Experience. Experience from large or complex military C4ISR projects or from
large or complex civil Telecommunications/IT projects. Applicants must verify recent experience as
either a System Engineer or Architect from a large Military/Government information system project.
Sprenger for ny trasé
HÆR
Ingeniørbataljonen på Setermoen har boret og sprengt fjell
for å lage ny beltevogntrasé. 80
Knowledge about NATO compatible systems, C4ISR systems in general and Concepts of Operations
in general will also be valued. As a person, you are service minded and have a flexible and humble
personality.
78 DESEMBER 2012
HV
88 Øvelse Tyr
90 Mange oppdrag
91 Kommentar: For alt vi har
- og alt vi er
her & nå
HÆR
«Det er mange grep som skal gjøres i Hæren
de nærmeste årene.»
ESPEN ARNTZEN, oberst
80
FLO
92 Flytende kai
92 Gnist er overlevert
FOH
Good knowledge in System Engineering or Architecture development will be required. System
engineers must verify knowledge and experience with international interoperability standards.
Architects must verify knowledge and experience from using one or more of the following Architecture Frameworks (AF): NATO AF (NAF), Ministry of Defence AF (MoDAF), Department of
Defence AF (DoDAF) or The Open Group AF (TOGAF).
LUFT
84 Magneten Ørland
86 Mentorhjelpen
87 Kommentar: Veien videre
fra Mågerø
94 Øvelse Gram
95 Kommentar: De viktige øvelsene
«En rekke investeringer vil få god effekt på
Forsvarets evne til å løse sine oppgaver.»
NILS HELLE, flaggkommandør
her & nå
FLO
92
CYBER
96 Anonyme hackere
97 Kommentar: Styrket
dataforsvar
DESEMBER 2012 79
HÆR
Nye hjelmer. Forsvarets logistikkorganisasjon har inngått en
syv års rammeavtale med Ops-Core, Inc. for levering av
Forsvarets nye hjelm – Ops-Core FAST HB26. Hjelmen er
allerede i bruk i noen av Hærens avdelinger, etter grundig testing både i Norge og under skarpe operasjoner i Afghanistan.
Hjelmen tilbyr økt stabilitet og bedre tilpasningsmuligheter.
Vekten er også vesentlig lavere selv med picatinnyskinner,
braketter og borrelås som standard. Disse festeanordningene
gjør det enkelt å montere nattoptikk, lys og lignende rett på
hjelmen. Hjelmen leveres i fargen lys brun og skal kunne
brukes under alle årstider.
Foto: LARS MAGNE HOVTUN
Filmfestival om krig. Movies on War-festivalen i Elverum er den eneste i verden
som er viet til filmer om krig og konflikt,
fred og forsoning. I år ble det vist totalt 18
spillefilmer, dokumentar- og kortfilmer fra
ni land, i tillegg til en filmrevy fra 1941–45.
Gjennom temaet soldatrollen ønsket arrangørene å belyse posttraumatiske lidelser som ettervirkningene av krigføring,
men også hvordan en slik krigføring uten
fysisk tilstedeværelse påvirker soldater.
■ her & nå
ESPEN ARNTZEN
Oberst
Sjef for Virksomhetsstyringsavdelingen i Hærstaben
AKTUELT FRA HÆREN
Utdanner
flere teknikere
Hæren gjenoppretter ettårig
teknisk befalsutdanning.
– Nå får vi mulighet til å fylle opp
mange av de stillingene som står
tomme, spesielt innen reparasjons- og
bergningstjeneste, sier sjef for Teknisk
avdeling på Sessvollmoen, oberstløytnant Åge Elvestuen. Den ettårige
modellen er et tilskudd til de eksisterende linjene innen teknisk utdanning.
– Vi søker de som allerede har fagbrev innen aktuelle tekniske fag, for
eksempel bilmekanikere. Foruten fagbrev stiller vi de samme kravene som
vi gjør til befalsskoleelever for øvrig.
De må være fysisk og mentalt skikket,
og møte opp på Felles opptak og seleksjon (FOS) som alle andre.
VARSKO HER!
Prosjektet i skytefeltet
■ 1,5 km beltevogntrasé
med høy standard
■ 0,5 km beltevogntrasé
med lavere standard
■ To store målområder
(flymål) utbedret
■ 7 000 kubikkmeter stein
transportert i feltet
■ 40 000 liter drivstoff
brukt
Det rister godt i bakken når
450 kilo sprengstoff går av.
TAR TAK: Hæren tar nå grep for å
skaffe seg befal med teknisk
kompetanse. Foto: SIMEN RUDI
80 DESEMBER 2012
Fremtidens
utfordringer
I dag er det en grunnleggende høy tillit i befolkningen til
Hærens evne til innsats. Det kan vi først og fremst takke den
enkelte soldat for, uansett hvilket gradsnivå, som hver dag
løser oppdrag på vegne av nasjonen i inn- og utland. Hæren har
også som system evnet å tilpasse seg nye sikkerhetsutfordringer. Vi har realisert de politiske målene for inneværende
langtidsplan og øker stadig evnen til å forvalte fellesskapets
verdier på en bedre måte. Dette gir et godt utgangspunkt for
målene som er gitt for perioden 2013–2017.
Får lederutdanning. Befalselevene
får ikke bare teknisk utdanning på
Forsvarets landbaserte tekniske
materiell. De som søker og blir tatt
opp til ettårig teknisk utdanning får
også befalsutdanning og er dermed
skikket til å bli ledere i Forsvaret.
– Lederutdanningen gir elevene
mulighet til å gjøre en karriere i
Forsvaret som tekniker eller innen
andre militære fag. Vi ønsker selvfølgelig å beholde teknisk personell så
lenge som mulig i Forsvaret, men
denne utdanningen kan også være fordelaktig hvis man søker seg til sivile
arbeidsplasser, avslutter Elvestuen.
SIMEN RUDI,
informasjonskonsulent
Det er mange grep som skal gjøres i Hæren
de nærmeste årene.
KRAFTSALVE: 450 kilo sprengstoff forvandler 900 kubikkmeter grunnfjell til småstein.
Foto: OLE-SVERRE HAUGLI
Maskinkompaniet fra Ingeniørbataljonen på
Setermoen bygger ny beltevogntrasé i Liveltskaret,
men 7000 kubikkmeter stein skal sprenges og
knuses først.
Det er en høstlig dag med lavt skydekke idet vi
ankommer skytefeltet. Her er gravemaskiner,
dumpere og lastebiler i full sving med å flytte
store mengder stein. Gravemaskinene laster
nylig sprengte steinmasser over på lastebilene
og dumperne som kjører skytteltrafikk mellom
denne delen av skytefeltet og Livelt, en kjøretur
som tar drøy en time tur og retur. Kompaniet har
allerede jobbet i flere uker med oppdraget.
Solid utbytte. Hadde oppdraget vært utført av en
sivil aktør, ville det kostet Forsvaret flere millioner
kroner. Foruten å spare penger får maskinkompaniet god og relevant utdanning av mannskaper
og befal i avdelingen.
– Her får jeg god erfaring for å fortsette i det sivile
etter førstegangstjenesten, sier Kjetil Bergseth fra
Gaupne i Sogn og Fjordane.
Han er maskinfører i kompaniet. Med fagbrev
som maskinfører møtte han til førstegangstjenesten på Skjold i januar. Bergseth sier han
har vurdert å skrive grenaderkontrakt med
Forsvaret etter fullført tjeneste, hvis han får
muligheten. Hvis ikke vil han bygge på
kompetansen sin sivilt med et kurs i frakt av
farlig gods og kurs i Yrkesdirektivet. Han har
allerede fått tilsagn om jobb etter militærtjenesten.
Varsko her. Man kjenner at pulsen øker
idet vi nærmer oss sprengningsfeltet hvor
befalet i bataljonen kobler sammen ladningene. Ganske snart skal flere hundre
kilo sprengstoff omdanne grunnfjellet til
mer håndterlige stein – som kan lastes på
biler eller knuses i et mobilt knuseverk
som er innleid for anledningen.
– Et stort oppdrag med flere underoppdrag gir god trening både på ledelsesnivå
og på enkeltmannsnivå, sier kaptein
Kristoffer Haugenes, som er kompanisjef.
– Prosjektet ga utdanning i sprenging,
masseproduksjon, transport og anleggsarbeid, forteller kompanisjefen.
Skytefeltet ble utbedret både med tanke
på miljøet og på medarbeidernes helse og
sikkerhet.
– Traseen gir færre sår i terrenget ved at
man slipper flere parallelle spor. I tillegg
gjør overflaten det nå mulig lettere å
finne blindgjengere, for eksempel når de
ansatte i skytefeltet skal forberede
flymål, avslutter Haugenes. ■
Hæren står overfor en omfattende fornying og modernisering.
Vi skal konsolidere en moderne innsatshær med økt stridsevne
og tilgjengelighet. Det er mange grep som skal gjøres de
nærmeste årene. En forutsetning for å lykkes med fornyingen
er at Forsvaret og Hæren må stanse driftsveksten på vårt
materiell og våre bygg og anlegg. Det er viktig at vi evner å ta
kontroll over kostnadsutviklingen, slik at
vi kan vri ressurser i større grad mot operativ virksomhet som øving, utdanning og
trening. Innsatshæren handler først og
fremst om operativ tilgjengelighet, men
også at vi forvalter fellesskapets midler på
en troverdig måte.
«DET VIL
VÆRE VIKTIG
Å SATSE PÅ
INTERNASJONALT
SAMARBEID»
Hæren vil, sammen med resten av Forsvaret og andre beredskapsorganisasjoner,
søke å forbedre dagens beredskapsnivå
gjennom felles trening og planverk. Nå
som vi trekker store deler av bidraget tilbake fra Afghanistan, vil det være viktig å satse på internasjonalt samarbeid slik at vi beholder og utvikler vår
militærfaglige kompetanse. Jeg er overbevist om at summen
av de planlagte tiltakene i Hæren bidrar til en bedre hær – vi vil
fortsatt være en attraktiv arbeidsplass for alle som liker utfordringer.
Skribenten
ØIVIND BAARDSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren
DESEMBER 2012 81
AKTUELT FRA SJØ
FAKSIMILE
SJØ
Blogg. Sjøforsvaret lanserte i november
en gasteblogg. Bloggen er et samarbeid
mellom Sjøforsvarsstaben presse- og informasjonsavdeling og menig Ingrid H.
Aspøy, som jobber i avdelingen. Bloggen
vil brukes til rekruttering og promotering
av Sjøforsvaret og vil fortelle om forskjellige avdelinger og hendelser i Sjøforsvaret.
Mer kan leses på selve bloggen, på
marinegasten.com
Døpt. Kystkorvetten KNM Gnist er ble overlevert fra verftet Umoe Mandal til
Forsvaret i begynnelsen av november.
– Skjold-klassen er en spydspiss i Sjøforsvaret, sa kontreadmiral Morten
Jacobsen i Forsvarets logistikkorganisasjon da han tok over fartøyet. KNM Ginst
ble døpt av stortingsrepresentant Laila Gustavsen (Ap). Hun ønsket skipet hell og
lykke på de syv hav og tok med glede imot invitasjon fra skipssjefen om en tur
med KNM Gnist i nær fremtid. Forsvarets logistikkorganisasjon overleverte så
fartøyet til Sjøforsvaret. Gnist er det femte fartøyet i en serie på i alt seks i Skjoldklassen, og Sjøforsvaret har allerede fått testet kapasiteten gjennom en rekke
oppdrag og øvelser.
UTFORDRINGER: Mannskap til Sjøforsvarets fartøy
er en utfordring, men fremtiden ser lysere ut.
Kraftsamling
på Sortland
Foto: SJØFORSVARET
Sjøforsvaret er dog ikke bare fartøyer og aktivitet, men består
like mye av mennesker med familie og et sosialt nettverk rundt
seg. Den aktiviteten vi driver, er krevende, og det er tydelig at vi i
deler av Sjøforsvaret har utfordringer med å beholde et tilstrekkelig antall av våre mest erfarne kolleger. Jeg har fokusert
spesielt på dette og er nå i sluttfasen med å se på hvilke tiltak vi
kan og må iverksette for å møte disse utfordringene på en offensiv måte.
Verdifullt. Seminaret i år satte søkelys på
korleis den nye kystvakta skal vere vidare,
etter å ha vorte samla på Sjøforsvarets
kystvaktbase Sortland (SKYS). Sjef for
Kystvakta, flaggkommandør Lars Saunes, synst
dette er eit viktig forum.
– Det er verdifullt for meg som ny kystvaktsjef å møte så mange på ein gong og diskutere
kva for ei retning vi vil gå vidare, fortalte
Saunes.
Mannskapskampen
Sjøforsvarets dynamikk og utfordringer konkurrerer mot
bedre lønn, færre reisedøgn og høyere forutsigbarhet
i det sivile.
De siste årene er Sjøforsvaret blitt møtt av
MANGE FARTØY: Flere fartøy var samlet da
Kystvakta møtte til seminar på Sortland.
Foto: SJØFORSVARET
82 DESEMBER 2012
Det er naturlig å stoppe litt opp for å
oppsummere det vi har oppnådd i 2012.
Året har vært travelt for Sjøforsvaret. Fartøyer har seilt, avdelinger reist ut, elever er tatt opp og uteksaminert stort sett i
tråd med den planen som var lagt før årets start. Aktiviteten har
vært tett og har vært gjennomført uten større uhell og ulykker.
Dette var fyrste seminar sida blåbyen vart
hovudbase for heile Kystvakta. Seminaret var
ei samling av heile personellet i Kystvakta,
med oppdateringar på kva det jobbast med til
dagleg.
MARIUS ANDRÉ JENSSEN STENBERG,
Sjøforsvarsstaben
BERNT GRIMSTVEDT
Kontreadmiral
Generalinspektør for Sjøforsvaret
En oppsummering
Åtte kystvaktfartøy samla seg
på Sortland då Kystvaktseminaret
2012 tok plass.
Mange meiningar. Det vart lagt fagleg vekt på
mellom anna inspeksjonsregi av fiskebåtar, og
at dei har fått til eit betre etterforskningskompetanse med Russland, der dei løyser
fleire oppgåver enn før. Til dømes med betre
ettertforskningskompetanse.
Skipssjef på KV Senja, Kyrre Einarsen, ser
fram til fleire samlingar.
– Eg håpar denne modellen frå i år held fram.
Dei trefte veldig bra med både målgruppe og
fagområde, sier han.
■ her & nå
hard konkurranse fra det sivile arbeidsmarkedet. Det jobbes derfor hardt for å beholde
utdannet personell i forsvarsgrenen.
Sjøforsvaret har måttet kjempe, fordi flere
velger å jobbe sivilt etter endt pliktår. Mange
oppfatter at det sivile kan tilby bedre lønn,
mindre tid vekk fra familien og med mer forutsigbarhet i jobben. Men Sjøforsvaret tar sikte
på å sikre seg kompetansen de er med på å utvikle.
– Vår ambisjon er å øke bemanningen om
bord samtidig som vi bedrer forutsigbarhet
gjennom utarbeidelse av individuelle karriereplaner. På denne måten kan vi få bedre kompetanseflyt til beste for den enkelte og
Sjøforsvaret, sier flaggkommandør Henning
Amundsen, sjefen for Kysteskadren.
Flere returnerer. Selv om Sjøforsvaret mister
personell til det sivile, oppleves det også at flere
kommer tilbake.
Én av de som gikk over til det sivile – men som
returnerte til Sjøforsvaret – er orlogskaptein Kåre
Pettersen fra Fregattvåpenet. Pettersen gikk over
til det sivile og jobbet blant annet som maskinsjef
før han returnerte til Fregattvåpenet og
senere til Forsvarets logistikkorganisasjon
Maritime Kapasiteter (FLO MARKAP).
Pettersen forteller at grunnene til at han
sluttet, er mange og nevner blant annet at
reisedøgn, tunge turnuser og mangel på
teknisk støtte på land kan være grunner til
at noen velger å forlate Sjøforsvaret. Men
selv med dette presiserer Pettersen at det
positive veier opp for det negative.
– Sjøforsvaret kan skilte med en dynamikk du ikke finner andre steder, gode
kollegaer, spennende arbeidsoppgaver og
muligheten for utdanning, forteller
Pettersen.
Utdanning i fokus. – Nettopp utdanning
har lenge vært i søkelyset for Sjøforsvaret.
Utdanningskampanjen har hatt en positiv
virkning, og det vil bli en stigning oppover
i antall utdannet besetning i årene fremover, sier kapteinløytnant Ronny Kvam,
personelloffiser i Sjøforsvaret. Kvam lister
opp at Sjøforsvaret konkurrerer med en interessant og utfordrende jobb,
karrieremuligheter, utdanningsmuligheter, lønnet utdanning og garantert jobb
etter utdanning.
– Problemene Sjøforsvaret har er å rekruttere utdannet mannskap og å holde på
mannskapet etter pliktårene. Det første
problemet er løst med å fokusere på
menige i vernepliktstiden deres og gi dem
karriereveiledning. Sjøforsvaret kan tilby
lønnet utdanning og jobb etter utdanning,
noe som er effektivt for å få med seg de
menige videre, fortalte Kvam. Sjøforsvaret
har de siste årene hatt en spennende utvikling på materiellsiden, både med de nye
fregattene og korvettene, som begge får
NSM-missiler. Med både returnerende og
nyutdannet mannskap blir fremtiden
spennende også på personellsiden. ■
Skribenten
HANNE KNUTSEN er presse- og
informasjonsassistent i Sjøforsvaret
«SJØFORSVARET
HAR UTFORDRINGER MED Å
BEHOLDE ET
TILSTREKKELIG
ANTALL AV VÅRE
MEST ERFARNE
KOLLEGER»
Noen milepæler har vi likevel nådd, og
la meg få trekke frem noen få av disse:
Sjøforsvaret hadde første halvår kommandoen over en av NATOs stående
marinestyrker. Fra flaggskipet KNM
Valkyrien ble minerydderstyrken
SNMCMG1 ledet med sikker hånd og til
gode tilbakemeldinger. Vi hadde også
KNM Alta i styrken i fire måneder på
våren, og KNM Karmøy er nettopp
returnert til hjemmebase etter tilsvarende deployering på høsten.
Sjøforsvaret har vokst i løpet av året, og
korvettene KNM Glimt og KNM Gnist er
overtatt og tatt i bruk. Noen barnesykdommer har vi måttet tåle,
men det er allerede tydelig at denne fartøysklassen tilfører
Forsvaret en kapabel og kosteffektiv arbeidshest. Et bevis på
dette så vi da KNM Glimt avfyrte det første NSM-missilet utenfor Andøya i høst.
La meg også fremheve den daglige jobben som våre
kystvaktfartøyer utfører – langs kysten og til havs. Denne aktiviteten bidrar til en tydelig norsk tilstedeværelse og en grundig
og rettferdig myndighetsutøvelse og bevaring av våre fornybare
ressurser. Kystvakten er også avgjørende for å opprettholde en
ettertraktet beredskap når det blir behov for hjelp og støtte.
Hva så med året som kommer? Vel, det blir hovedsakelig mer
av det samme, men mye vil selvsagt dreie seg om det kommende
styrkebidraget med styrkeledelse og fregatt til SNMG-1 og
Ocean Shield – et oppdrag hele Sjøforsvaret ser frem til å ta fatt
på.
La likevel 2013 fortsatt være «neste år», og la oss sammen
fokusere på å avslutte dette året på en sikker måte. La meg derfor benytte anledningen til å ønske dere alle en fredfull og god
julehøytid.
DESEMBER 2012 83
Foto: ULRICH METERNICH
∞
∞
∞
∞
Spennende tider
∞
∞
På offensiven
FIRE UKER: Det sveitsiske luftforsvaret trener nattflyging i det store øvingsluftrommet i Midt-Norge. Luftrommet trekker en rekke nasjoner til Ørland.
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
TRENINGSMAGNETEN
I 2012 har Ørland hovedflystasjon nærmere 100 000 gjestedøgn.
84 DESEMBER 2012
Ørland hovedflystasjon (ØHF) har spesielt
de siste to tiårene fremstått som en meget attraktiv arena for nasjonal og alliert øving og
trening. I perioden 2004-2011 ble det registrert mer enn 90 000 årlige gjestedøgn. I 2012
blir tallet enda høyere. Per 31. oktober 2012
var dette tallet allerede oppe i 89 000 gjestedøgn, og det inkluderer ikke Swiss
Nightway, den fire uker lange sveitsiske
nattflygingsaktiviteten med F-18. Den arrangeres for 13. gang denne høsten. Som
eneste militære flybase har også Ørland
understøttet Natos største luftøvelseskonsept (Nato Air Meet/Bold Avenger) hele fem
ganger i perioden 1997-2007. På det meste har
disse øvelsene hatt besøk av opp mot 100 fly
og helikoptre og mer enn 1500 øvings-
deltakere fra 15-20 nasjoner. I 2013 er det
igjen duket for Nato Tiger Meet på Ørland –
for tredje gang siden 2007. NATO Tiger Meet
2012 var den største luftoperative øvelsen
i Europa i 2012.
Store områder. Den viktigste årsaken til at så
mange ønsker å øve på Ørland, er tilgangen
til øvingsluftrommet i Midt-Norge, både over
sjø og land. Det åpner for store og komplekse
militære luftoperasjoner. Kombinert med
gunstige luftkorridorer utenom øvingsområdene, og marginal sivil lufttrafikk fra
Ørland, gir dette svært høy operativ handlefrihet. To andre viktige faktorer er
mulighetene for militære luftoperasjoner
innenfor det etablerte terminalområdet
rundt Ørland og tilstedeværelsen av operative kapasiteter. Ørlands egne enheter
involveres i stor grad i alle planlagte øvingsaktiviteter så fremt dette er relevant og
mulig. Dette gjelder egne F-16 fly, luftvernsystemet NASAMS II, styrkebeskyttelseskapasiteter, overvåkningsfly og redningshelikopter. ■
Skribenten
MAJOR ØIVIND WATHNE
138 Luftving
DESEMBER 2012
85
MENTOR: Generalmajor Finn Kristian Hannestad på
medaljeparade. Han har selv deltatt i mentorprogrammet.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD
nyttig fra
LUFT
■ her & nå
ARVID HALVORSEN
Oberst
Sjef 130 Luftving Mågerø
Mågerø tar styring for egen fremtid.
Lederskolen
For ellevte gang får ledere i Luftforsvaret mentorhjelp.
– Det overordnede målet med Luftforsvarets
mentorprogram er å forsterke den lederkulturen som skal prege Luftforsvarets ledere
nå og i fremtiden, sier generalinspektør for
Luftforsvaret Finn Kristian Hannestad.
Luftforsvarets mentorprogram er et utviklingsprogram for ledere som har erfaring fra nasjonale og/eller internasjonale operasjoner, eller
som skal inn i slike lederroller. Det rettes mye
oppmerksomhet mot å utvikle hver enkelts
påvirkningskraft, indre trygghet, verdiforankring, forståelse for leder- og læringskultur, og en
helhetlig bevissthet rundt det man gjør.
– Programmet skal bidra til å utvikle
deltagernes kompetanse og forståelse for de
muligheter og utfordringer det innebærer å
være leder i operative kontekster nasjonalt og
internasjonalt, samt de utfordringer toppledelse
har å by på, sier generalmajor Hannestad.
– Programmet er også ment for å være en arena for bevisstgjøring, utvikling og forståelse av
den personlige og militære modenhet.
Morgendagens ledere. Mentorene til
Luftforsvarets Mentorprogram er primært
hentet fra Forsvarets øverste ledelse, som gjør at
mentorprogrammet holder en høy standard og
bidrar til relasjonskapning mellom ledere.
Lederutvikling på dette nivået har historie i
Luftforsvaret helt tilbake til 80-tallet, med både
eksterne og interne bidragsytere. Det var ikke
før i 2000 at Mentorprogrammet ble overtatt og
utviklet helt og holdent av Luftforsvaret.
Mentorprogrammet i sin nåværende form gjennomføres for ellevte gang.
– Det er gledelig å se at tidligere deltagere i
programmet nå begynner å fylle rollen som
mentor. Dette bidrar til å sikre utveksling
og kontakt mellom ulike ledernivåer i Luftforsvaret, forteller generalinspektøren,
som tidligere selv har deltatt i mentorprogrammet.
86 DESEMBER 2012
Mentorene
■ Få det beste frem i deltageren ved å dele
av egne erfaringer.
■ Hjelpe deltageren til å se ting fra utsiden og
bruke sin erfaring til å stille spørsmål som
får deltageren til å reflektere selv, og gi
vedkommende økt styrke til handling.
■ Bidra til økt mot, selvrefleksjon og utvikling
som leder i en organisatorisk og
karrieremessig kontekst.
■ Bidra til lederrollemodellering i Forsvaret
og være eksponenter for en god leder- og
læringskultur.
■ Knytte sterkere bånd mellom aktører i
bransjen.
Programmet. Mentorprogrammet startet opp
16. oktober og er planlagt ferdig 6. juni.
Det er til sammen fem samlinger, og hver samling er på litt under en uke. I tillegg gjennomføres mentorsamtaler etter avtale mellom
deltager og mentor, samt coaching som blir
gjennomført av programmets veiledere. Hver
deltager får velge en mentor som følger opp
deltageren personlig gjennom disse åtte
månedene.
– Ett mentorprogram er krevende. Vær engasjerte, og gi av dere selv. Grip muligheten! sier
Hannestad. ■
Skribenten
Veien videre
fra Mågerø
Luftforsvarets stasjon Mågerø har vært foreslått nedlagt
flere ganger, men etter Stortingets vedtak 14. juni er nedleggelsen et faktum. For våre politiske og militære ledere
kan nedleggelsen sees på som en mindre del av Forsvarets
totale omstilling, men for de ansatte på Mågerø oppleves
dette som en krise.
Hvordan håndterer vi denne situasjonen?
Nedleggelsen av Mågerø er mer utfordrende enn «bare» å
avslutte aktiviteten, fordi vi må få med oss hoveddelen av
personellet nordover. Kontroll og varlsing leverer et beslutningsgrunnlag til våre ledere, og den kompetansen må beholdes i Luftforsvaret fordi den operative leveransen skal
bestå.
Mågerø har egentlig to mulige fremgangsmåter, enten kan
vi lukke øynene og håpe nedleggelsen forsvinner, eller vi
kan ta styringen selv.
Vi har valgt å ta styring med vår
egen fremtid og ønsker å omprioritere
ressursene slik at vi både tar vare på
personellet og opprettholder
leveransen. Mågerø skal produsere på
et høyt operativt nivå, samtidig som vi
beholder og rekrutterer kompetansen
som er nødvendig for fremtiden.
«ENTEN KAN VI
LUKKE ØYNENE
OG HÅPE
NEDLEGGELSEN
FORSVINNER,
ELLER VI KAN
TA STYRINGEN
SELV»
Ved å ta styringen velger vi å satse på
den operative siden, og dermed må vi
nedskalere annen aktivitet.
Prioriteringer er smertefullt fordi vi
velger bort noe, men det gir oss
samtidig muligheten til å kraftsamle,
og det er derfor viktig at vi gjør de
riktige valgene.
Når vi har valgt å fokusere på høy operativitet, legger
dette det beste grunnlaget for å beholde personellet i omstillingsperioden, fordi høy aktivitet og følelsen av å bidra
er viktig for personellets trivsel og selvfølelse. Videre sikrer
det at relevant kompetanse er tilgjengelig når flyttingen
nordover skal skje.
Omstillinger er smertefulle, men ved å ta styringen selv og
prioritere den operative delen av Mågerøs leveranse, mener
vi at vi kan både klare å levere et fullverdig produkt frem til
vi legges ned, samt legge tilrette for at mest mulig av kompetanse blir med nordover.
KEN-CHRISTIAN MARGETTS
er presse- og informasjonsassistent
DESEMBER 2012 87
∞
∞
For alt vi har –
og alt vi er
∞
∞
∞
∞
Skarpe oppdrag
∞
∞
∞
∞
Øvelse Mjøsa
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
VIKTIGE OBJEKTER: I samarbeid med politiet
sikret soldater fra Heimevernets områdestruktur
blant annet Stortinget (bildet).
Foto: TORGEIR HAUGAARD, FMS
Terrorøvelsen
– Endelig fikk vi sjansen til å trene på å beskytte viktige objekter,
sier oberstløytnant Per Olav Vaagland.
Tidlig tirsdag 23. oktober mottok politiet
terrortrusler mot ulike objekter i Oslo sentrum.
Væpnede politistyrker ble raskt sendt ut til objektene, samtidig som Forsvaret ble anmodet om
å støtte. Klokken 12.30 rykket Hans Majestet
Kongens Garde og Heimevernet ut for å overta
objektene.
88 DESEMBER 2012
– Det er flere år siden vi trente med soldatene
våre på enkelte av de mange sentrale objektene i
vårt distrikt. Områdesjefene som leder de lokalt
rekrutterte HV-soldatene, ble endelig gitt sjansen
til å trene på å beskytte disse viktige objektene.
Dette styrker beredskapen og muligheten til å
reagere raskt dersom noe skulle skje i hoved-
stadsområdet, fastslår stabssjef i Oslo og
Akershus Heimevernsdistrikt 02, oberstløytnant
Per Olav Vaagland.
Forberedt. Øvelse Tyr var en anti- og kontraterrorøvelse som hovedsakelig foregikk i området rundt Oslo Lufthavn, Gardermoen og i Oslo
sentrum. Scenariet bygget på et trusselnivå med
behov for generell objektsikring og konkrete
terrortrusler mot luftfarten.
Samarbeid mellom politi og forsvar var viktige
stikkord under øvelsen, og områdesjef for
Sentrum HV-område Frank Roland Tingeidet er
fornøyd med samspillet.
– Samarbeidet med politiet går bedre og bedre.
Vi har ikke hatt noen store problemer, men det
har vært noen nødvendige avklaringer. Noe som
er helt naturlig, sier han.
De har i forkant visst lite om hva som skulle foregå under øvelsen, noe som er bevisst.
– Dette er en øvelse for å se hvor godt forberedt
vi er. Vi føler oss klare dersom det skulle skje en
lignende reell situasjon. Vi forholder oss til planverket, men det er enkelte ting som må jobbes
med også der, sier han.
Ubehagelig. Ved Stortinget og Justisdepartementet
holdt både politiet og HV-soldater vakt den første
dagen. Heimevernet tok over vaktholdet på dag to,
og Heimevernets soldater var synlige i bybildet.
Mau Don Thi Nguyen og Martin Kjellsen jobber i
Justisdepartementet og passerte soldatene til og fra
jobb.
– Jeg synes det er litt ubehagelig at det er bevæpnede soldater her, siden jeg ikke liker å se
våpen, sier Nguyen.
– Det vekker noen minner fra 22. juli, men de
øver på at lignende hendelser ikke skal skje, og det
er bra, sier Kjellsen, og legger til:
– Jeg tror Heimevernet er i stand til å gjøre en
meget bra jobb.
Lokalkunnskap. HV-soldat Anders Elton var en av
soldatene som sikret Stortinget. På spørsmål om
hva han synes om denne type øvelse, svarer han:
– Det er helt greit, og det er mer spennende enn
en vanlig øvelse i skogen. Noen synes det er
skremmende at vi går med våpen, men når vi forklarer at det er en øvelse, er de forståelsesfulle, sier
han.
– Lokalkunnskap og lokalt nettverk er viktig for
å gjennomføre militære operasjoner der folk
jobber og bor, slik vi har sett at Heimevernet gjorde
under denne øvelsen, sier Per Olav Vaagland. ■
Skribenten
SIV IREN BRÆND,
rådgiver i Heimevernsstaben
DESEMBER 2012 89
Foto: THOMAS KRISTIANSEN
nyttig fra
HV
Presidentbesøk. I oktober var Finlands president Sauli Niinistö med frue
på offisielt besøk i Norge. Paradestyrker og flere av Norges militærkorps
deltok i god tradisjon. Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02s musikkorps stilte til parade med nesten 60 musikere. Etter oppstilling og
avmelding ble paradestyrkene inspisert av festningskommandant John E.
Hynaas. Brigaderen framholdt blant annet at paradens enheter er en
svært synlig del av Forsvarets ansikt utad. Så marsjerte alle i retning Karl
Johans gate mot Slottsbakken med HV-musikken i tet for kolonne to. I
påvente av presidentens følge tok korpset så oppstilling på Egertorget
hvor paradestyrker og publikum ble underholdt av feiende marsjer.
PÅ VAKT: Etter at Sjøheimevernet
hadde kontrolldykket i havna i Bodø,
gjennomførte HV-14 styrkebeskyttelse av det amerikanske fartøyet
«USS Farragut». HV-16s innsatsstyrke
Claymore overtok da amerikanerne
kom til Tromsø. Foto: ERIK LARSEN, FOH
Samarbeid i
Mjøsregionen
Hva i all verden er poenget med å gi av fritid og belaste
arbeidsgiver, trosse familiens ønsker og melde seg til tjeneste? Hvorfor stiller mannskapene i det hele tatt opp på et slikt
frivillighetsprosjekt som HV-innsats egentlig er? Vi kan vel
fort bli enige om at det ikke er lønna som motiverer.
Klarering. Like ved Løten trente HV og politiet
på isolering og pågripelse ved et hus. HV hadde
ansvaret for å sikre området. Politiet tok seg
inn for å klarere huset for terrorister.
Dette var første gang HV-05 samarbeidet med
politiets utrykningsenhet i Hedmark.
– Samarbeidet fungerte bra, og HV gjorde sin
del av jobben på en god måte, forteller leder
for politiets utrykningsenhet Stig Sveum.
MAGNUS DANIELSEN , Heimevernsstaben
90 DESEMBER 2012
I første omgang kan jeg ramse opp en del ting på plussiden:
utfordringer, kameratskap, ledertrening, skyting, spenning,
mestring, opplevelser, og så videre. Dette er ikke ubetydelige
årsaker, men hvorfor, egentlig? Verneplikten har vi, og
mange hater den fordi den virker så
meningsløs. Hva med verneretten?
Førstegangstjeneste er bra, sier folk,
for da kan gutter lære å bli menn, men
det andre trenger vi ikke. «Kutt ut innsatsen, og bruk tiden din til noe fornuftig,» hører jeg en del si. Det
preller fort av, for jeg vet at jeg har
brukt tiden min på noe verdifullt.
«FRIHETEN,
FREDEN OG
TRYGGHETEN
ER LANGT FRA
EN SELVFØLGE
– DESSVERRE»
SKARPE VOKTERE
Hvert år har Heimevernet mellom 10 og 15
skarpe styrkebeskyttelsesoppdrag.
Dette er i form av både objektsikring og es-
TETT: Politiet og Heimevernet samarbeidet
tett under øvelse Mjøsa. Foto: MAGNUS DANIELSEN
Hvorfor bruker jeg mer tid på HV
enn det jeg plikter?
For alt vi har
Og alt vi er
Øvelse Mjøsa 2 fokuserte på militære operasjoner i situasjoner preget av krise og væpnet
konflikt. Regionøvelsen involverte både HV-01,
02 og 03 og 05. Politiet, Sivilforsvaret og
fylkesmannen i både Hedmark og Oppland var
også med.
Sanitet. Ved SIBO-anlegget på Terningmoen
gikk en bilbombe av, og rundt 20 personer ble
«skadet». Sanitetstroppen fra HV 05 ble satt
inn for å trene ferdigheter i samarbeid med
militærpolitiet. Formålet var å gjennomføre en
komplett drill fra MP ankom åstedet, til behandling av sårede i feltsykehuset på kommandoplass.
– Troppen har tatt stor lærdom av øvelsen. Vi
hadde et godt samarbeid med MP, og vi taklet
situasjonen bra, forteller løytnant og troppssjef
Hjørdis Bjøseth fornøyd.
■ her & nå
BJØRN LANDE,
troppssjef i innsatsstyrke
Polar Bear VI, HV-01
kortering av fartøy inn til kai. Orlogskaptein
Jone Myhr Erichsen ved J3-seksjonen på
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har
svart på noen spørsmål om temaet skarp styrkebeskyttelse.
– Hvorfor er det i fredstid behov for militære, i
vårt tilfelle Heimevernet, til å drive styrkebeskyttelse av objekter i Norge?
– La oss bruke utenlandske militære fartøy
som skal til kai i Norge som et eksempel.
Først og fremst er det fordi nasjonen som
planlegger å anløpe Norge, anmoder om støtte. Det er ikke uvanlig at det bes om styrkebeskyttelse. I de fleste tilfeller står ikke anmodningen i forhold til trusselnivået i Norge,
men flere av våre allierte har en annen holdning til dette enn hva vi normalt har i Norge,
og det skal vi selvsagt respektere. Vanligvis
sendes den samme, likelydende anmodningen uansett hvor i verden fartøy fra disse
landene legger til. Det gjelder ikke bare amerikanske fartøyer, også noen franske og engelske. Når det dreier seg om styrkebeskyttelse, er det som regel vakt og sikring det
handler om. Er objektet et fartøy ved kai, så
beskyttes det fra både land- og sjøsiden. På
forhånd iverksettes det som regel en del tiltak som forberedelser til oppdraget. For eksempel kan havbunnen og de nære områdene på land avsøkes for å se om det ligger
ladninger eller andre uønskede objekter der.
Så overtar fartøyenes egen vaktstyrke.
Med andre ord et vakthold som hindrer
uautorisert adgang til det fartøyet det
gjelder.
– Hva slags oppdrag er det mest av?
– Som regel er det ren vakt og sikring.
Vi avgrenser områder slik at vi har handlingsrom rundt enheten. Eksempelvis så
blir skipssjefen enig med HV-styrkene at
ingen utenforstående skal nærmere
skipet annet enn på et bestemt punkt.
Kommer det noen i et ikke-legitimt
ærend, er det de norske styrkene som tar
seg av vedkommende.
– Hvorfor får HV ofte disse oppdragene?
– Det er det flere grunner til. Vi
undersøker med politi eller lokal lensmann, men det er ikke lett for disse å
stille med et stort antall mannskaper
på kort varsel. Det kan HV. Samtidig er
det et poeng at lokal territoriell sjef,
altså HVs distriktssjef, står for sikringen
av militære på sitt område, og at han
vet hva som skjer i sin teig. Det skal
heller ikke legges skjul på at HV er
gode på objektsikring, overvåking og
kontroll. Det er jo slike ting de trener
mye på. På toppen av det er lokalkunnskapen til HV-mannskapene mye verdt.
De kjenner havnesjefen og andre lokale
størrelser som kan være med på å forenkle en del prosesser.
– Hvor godt løser HV oppdraget?
– Meget bra. De tilfellene jeg kjenner
til har vært løst etter «boken». ■
En innsatstropp, trent og klar for
oppdrag, er ikke en ubetydelig ressurs
hvis det først skulle gå så ille at
silkehansker ikke duger. Noen må gjøre jobben, eller? Nå
kunne jeg brukt litt spalteplass på å lufte frustrasjoner over
forvaltning, budsjetter, prioriteringer, håpløse beslutninger
og politiske budskap uten innhold, men de får heller spørre,
de som vil vite hva en troppssjef mener om det. På samme
måte som gutta (og jenta) i troppen, får jeg ha fokus på det
jeg får gjort noe med, og «det gjør sæ' ikke sjæl»!
Friheten, freden og tryggheten er langt fra en selvfølge –
dessverre. Så stiller vi opp, da, selv utover plikten, fordi vi
ønsker å bidra, og fordi vi tror at det trengs.
God vakt.
Skribenten
Rolf K. Ytterstad er presse- og
informasjonsoffiser
DESEMBER 2012 91
KNM Gnist
FLO
■ Bemanning: 21
■ Totalytelse: 12 Megawatt (ca. 20 000 hestekrefter)
■ Fartspotensial: 60 knop (i rolig sjø)
■ Vekt: 273 tonn
■ Lengde 47,5 meter
■ Bredde: 13,5 meter
AKTUELT FRA FLO
I vekslingsfeltet
En flytende kai for ubåter skal i 2013
slepes fra Olavsvern til Ramsund.
Forhåpentlig vil det også bli oppfattet som et bidrag for å
bedre den enkelte ansattes IKT-arbeidsverktøy rundt i
Forsvarets avdelinger.
Forsvarets logistikkorganisasjon i Ramsund
ser med det frem til å kunne tilby et bedre
tilbud til de mange fartøyene som går i havn
der.
Godt støttet av INIOPS og våre sivile leverandører ble blant
annet prosjekt NORAX levert i Mazar-e-Sharif i høst. Dette
kan på mange måter betraktes som en prototype på de nye
IKT-løsningene som skal innføres de neste årene. De positive
tilbakemeldingene tyder på at de nye IKT-løsningene som er
under innføring, blir verdsatt av brukerne.
Pakkeløsning. – Når flytekaien kommer på
plass, får ubåtene en etterlengtet kapasitet i
Nord-Norge, sier sjef for Ramsund orlogsstasjon, kommandørkaptein Harald Furu. Planen
er å flytte og gjenbruke flytekaien fra den
nedlagte basen Olavsvern.
Flytekaien vil inneholde dusjer, kontorer,
møterom og andre fasiliteter som mannskapet
kan benytte seg av etter flere uker til sjøs. Det
vil også lette logistikken betraktelig på land.
Med tidevannsforskjeller på opptil tre meter
er en flytekai nødvendig i Ramsund. Selv om
flytekaien er forbeholdt ubåtene, kan den
også benyttes av fartøyer av Skjold-klassen
og av Minerydderne om det skulle være behov.
I dag benytter FLO seg av en fast kai for å
gjøre vedlikehold på ubåtene, noe som ikke er
optimalt.
KRAFTPAKKA
Korvetten KNM Gnist er overlevert til Sjøforsvaret.
KNM Gnist er den siste, av totalt seks
korvetter i Skjold-klassen som Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) har overrukket
til Sjøforsvaret.
Foto: ALEKSANDER HAGE
92 DESEMBER 2012
Blant andre viktige prosjekter er forbedringene i Forsvarets
kommunikasjonsinfrastruktur, og spesielt investeringene i
det nye kjernenettet. Dette er et
høyhastighets fibernett som etter
hvert vil knytte mesteparten av
Forsvarets leier og baser sammen, og
som vil ta unna for de stadig større
datamengdene som flyttes mellom
Forsvarets enheter. Det vil selvsagt
fortsatt være radiolinjer i forbindelse
med spesielle behov, for å løse operative oppgaver og for øving og trening, for eksempel under de nasjonale
vinterøvelsene. Men vi vil ikke lenger
være begrenset av overføringshastigheten i kjernenettet.
Investeringene gjøres sammen med en rekke lokale firmaer,
og gir etter hvert som utbyggingen fullføres, et moderne
landsdekkende høyhastighetsnett.
«VI VIL IKKE
LENGER VÆRE
BEGRENSET AV
OVERFØRINGSHASTIGHETEN I
KJERNENETTET»
Kraftpakke. Under dåpen hadde generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral
Bernt Grimstvedt, mange lovord å si om det
nye tilskuddet.
– Med sin høye fart, lave signatur og teknologi vi jeg si at «kraftpakke» er en god be-
KNM GNIST: Besetningen på Gnist med Gudmor Laila Gustavsen.
Foto: NILS RUNE BUE
tegnelse på Skjold-klassen, sa Grimstvedt.
Han var sammen med stortingsrepresentant
Laila Gustavsen med på dåpen av det nye fartøyet i Mandal. Stortingsrepresentanten er
gudmoren til det nye toppmoderne fartøyet.
– Tekniske utfordringer og «barnesykdommer» har gjort at prosjektet ble forsinket, samtidig som det ikke er unaturlig for en komplisert anskaffelse.
Nå er vi bare glade for at vi har fått
levert den femte båten, og nå gjenstår
det kun én båt som er inne for å bli oppgradert, sier Mykleby.
Barnesykdommer. En tydelig fornøyd prosjektleder, Geir Håkon Mykleby har vært
med i prosjektet helt siden begynnelsen.
Han ser tilbake på prosjektet som en utfordrende men spennende prosess.
Godt samarbeidet. – Vi er veldig glad
for å ha fått enda et tilskudd i Skjoldklassen til Sjøforsvaret, sier Bjørn
Kvisgaard, sjef for MTB-våpenet. Han
fremhever det gode samarbeidet med
ALEKSANDER HAGE, informasjonsrådgiver
FLYTEKAI: Kommandørkaptein Harald Furu
og FLOs verkstedsjef Jostein Lunde.
NILS HELLE
Flaggkommandør
Sjef FLO IKT-KAP
En rekke investeringer vil få god effekt på
Forsvarets evne til å løse sine oppgaver.
Flytende kai
til Ramsund
Gleder seg. FLOs verkstedsjef Jostein Lunde
ser frem til å få flytekaien på plass. Verkstedet
har i dag 60 ansatte.
– I dag understøtter vi alle fartøy i marinene,
unntatt fregattene, med reparasjoner,
vedlikehold og modifiseringer. En flytekai til
ubåtene vil gjøre at vi kan tilby et enda bedre
tilbud i Ramsund, sier Lunde. Han har også
sørget for å være i forkant med kursing og
opplæring på den nye kaien.
– Den dagen flytekaien kommer til Ramsund,
skal vi være klare, sier Lunde.
■ her & nå
FLO og måten de sammen har løst
problemer underveis.
– Vi har sammen jobbet oss igjennom
en del småproblemer som er vanlige
med nye fartøy. Nå er disse problemene
løst, og jeg og besetningen er godt fornøyde med hva vi har fått overlevert. ■
Skribenten
ALEKSANDER HAGE,
informasjonsrådgiver i FLO
En annen viktig utvikling, som ikke er så synlig utenfor FLO,
er det omfattende arbeidet med å modularisere,
standardisere og variantbegrense all IKT i Forsvaret. Dette
letter arbeidet for forvaltningen, men har også en rekke fordeler for brukerne som etter hvert vil møte mer standardisert
og gjenkjennbar utrustning.
Spesielt interessant er IKT-sammenkoblingen av de ulike enhetene i Hæren. Sammen utvikler Hæren og FLO digitale løsninger for å gjøre Hæren fullt ut nettverksbasert. Gjennom
hurtig og presis utveksling av informasjon økes Hæren evne
til bedre situasjonsforståelse i operasjoner. Slik økes kampkraften i Hæren betydelig.
Med de nye og fremtidsrettede prosjektene som skal utvikles
og gjennomføres de neste årene, vil kompetanse innen nettverk, operative systemer, sikre kjøremiljø og IKT-arkitektur
være etterspurt. For alle som liker å arbeide med ny og avansert teknologi, vil jeg tro at vi er et spennende arbeidssted, og
oppfordre til å vurdere FLO IKT-kapasiteter som arbeidsplass
når det lyses ut sivile eller militære stillinger. I FLO skapes
vår felles fremtid på helt sentrale felt i innsatsforsvaret.
DESEMBER 2012 93
FOH
■ her & nå
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Viseadmiral
Sjef for Forsvarets operative
hovedkvarter.
AKTUELT FRA FOH
Vi må utvikle teknologien og samvirket
i større omfang.
De viktige øvelsene
Vi har hatt en travel høst med stor øvingsvirksomhet og omfattende aktivitet i forbindelse med våre internasjonale operasjoner. Forsvarets operative hovedkvarter spiller en viktig rolle i
all operativ virksomhet og er avgjørende for å kunne koordinere
og samordne både treningsaktiviteten og den operative virksomheten i alle deler av forsvarets organisasjon.
Øvingsaktiviteten er noe av det viktigste vi gjør – den skal sette
oss i stand til å kunne gjennomføre kompliserte og sammensatte
aktiviteter på en effektiv og sikker måte, og da i en situasjon hvor
det ikke lengre er trening. Parallelt med denne aktiviteten foregår
det også et omfattende arbeid innen flere områder for å tilpasse
Forsvaret til en verden i stadig utvikling.
BLITSKRIGEN
Verken jagerfly, fartøy eller militære kjøretøy var involvert i øvelse Gram.
Likevel er det Forsvarets viktigste øvelse.
Et blitsregn møter viseadmiral Haakon BruunHanssen når han ankommer kjellerlokalet på
Forsvarets operative hovedkvarter. Lokalet er
gjort om til pressesenter, og FOH-sjefen blir møtt
av fotografer og kritiske spørsmål fra journalister
idet han entrer pressekonferansen på Reitan.
Bruun-Hanssen har kommet for å informere om
den siste utviklingen i den spente stemningen
mellom Norge og det fiktive landet Rohan.
– Er Norge i krig? spør en journalist.
Mediespillet er en del av øvelse Gram, som har
som formål å styrke Forsvarets evne til å planlegge operasjoner på operasjonelt og taktisk nivå.
Nyheter. Å informere befolkningen om
Forsvarets operasjoner i krise- og krigssituasjoner
er en del av jobben til ledelsen ved hovedkvarteret. For at ledelsen skal få muligheten til å
øve på dette har hovedkvarteret fått hjelp av
94 DESEMBER 2012
presse-og informasjonsoffiserer og vernepliktige
ved Forsvarets mediesenter, Garden og Hæren til
å gjennomføre et mediespill. I løpet av den syv
dager lange øvelsen lager teamet nyhetssendinger som når ut til hele hovedkvarteret. To
ganger om dagen rapporterer den fiktive tvkanalen Nyhetsstudio F om hendelser fra krisen
som etter hvert utvikler seg til å bli en væpnet
konflikt. Til vanlig er Erik Larsen vernepliktig
presse-og informasjonsassistent, men under
øvelsen jobber han som både nyhetsreporter og
kameramann i Nyhetsstudio F.
– Øvelsen har vært en fin måte å lære hvordan
mediene jobber på. Samtidig har jeg fått
muligheten til å se hvordan media spiller inn på
operasjoner, mener Larsen.
Simulerer. I de fleste kontorene inne i fjellet på
Reitan er det høy aktivitet selv om det denne
dagen er søndag. Mange av de 600 personene som
deltar, sitter bøyd over dataskjermer.
– Norske og rohanske styrkestrukturer har blitt
lagt inn i databaser i simuleringsverktøyet. Det
har blitt lagt inn forskjellige parametere som
tvinger deltakerne til å gjøre ting de ville ha gjort
i det reelle liv. For å fly er man avhengig av drivstoff. Derfor må spilleren sørge for drivstoff i
simuleringen, forteller oberstløytnant Ivar Olsbø,
sjef for trenings- og øvingsseksjonen ved FOH.
22. juli-erfaringer. Simuleringsverktøyet kan
også finne utfallet av «krigen» ettersom den er
basert på handlinger som den enkelte gjør.
– Tidligere har vi fokusert på episodehåndtering og styrkeoppbygging under øvelse Gram.
I år er scenarioet høyt opp i konfliktspekteret og
tipper over til væpnet konflikt. Selv om vi øver
langt opp på konfliktskalaen, tar vi innover oss
Det norske forsvaret er ikke stort sammenlignet med mange
andre av våre allierte i NATO – vår styrke ligger først og fremst på
kvaliteten. Dette krever at vi også
prioriterer utvikling og eksperimentering
for å tilpasse våre operasjoner til ny teknologi og nye muligheter. Vi må også øve
smartere for å få størst mulig utbytte av øvingsvirksomheten vår. Et godt eksempel på
dette er høstens store fellesoperative øvelse
hvor vi kombinerte de tradisjonelle høstøvelsene i Sjøforsvaret og Hæren.
Sammen med disse øvde Luftforsvaret og
Spesialstyrkene i et sammensatt scenario.
Søkelyset var på best mulig treningsutbytte
i de enkelte avdelingene, men det hele ble
sydd sammen av Forsvarets operative
hovedkvarter slik at man også fikk trent samarbeid og kommunikasjon.
«JEG ER
OPPTATT AV Å
KUNNE FÅ
UTNYTTET MINE
STYRKER BEST
MULIG»
MEDIESPILL: Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, sjef for FOH, blir intervjuet på
direkten av løytnant Fredrik Tandberg fra den fiktive tv-kanalen Nyhetsstudio F.
Vernepliktig presse- og informasjonsassistent Erik Larsen er kameramann.
Foto: HALFDAN B. HELGESTAD
de erfaringer vi fikk fra 22. juli.
Håndhevelsesbistand og bekjempelse
av terror er derfor en del av øvelsen,
sier Olsbø.
For at øvelsen skal bli så realistisk
som mulig var derfor representanter
fra politiet, direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samt personer
innen justissektoren med på øvelsen.
Hele linja. Øvelsen Gram ble i år
sammenfattet med Forsvarsstabens
øvelse Polaris.
– I år er det første gang hele
Forsvarets kommandostruktur blir
testet samlet ved at vi har gjennomgående scenarioer med målsetninger som henger sammen. Gram har
sammen med Polaris blitt Forsvarets
viktigste øvelse. Vi trener på hele kommandokjeden, fra Forsvarssjefen til
taktisk linje. Øvelsen skaper realistiske
dilemmaer som vi må tenke gjennom
og vurdere. Den har samtidig en nettverksbasert forsvarsdimensjon, sier
Olsbø.
I år har vi gjort et kvantesprang i
positiv retning. Men det er fortsatt en
del ting vi kan bli bedre på. ■
Skribenten
INA NYÅS MOE,
kommunikasjonsrådgiver ved FOH
Forsvarets avdeling for eksperimentering, Norwegian Battle Lab
& Experimentation (NOBLE), brukte denne anledningen til å
demonstrere nye operative kapasiteter under utvikling. I en bredt
sammensatt operasjon kombinerte vi data fra radarer både fra
fartøyer og kystradarkjeden, vi hadde kamerainformasjon fra
Orion patruljefly, F-16 og fra hæravdelinger i området samt fra
hjelmkameraer fra en egen innsatsstyrke. Denne informasjonen
ble sydd sammen og distribuert i sann tid til alle deltagerne i
demonstrasjonen slik at samtlige kunne ha best mulig situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag.
Som operativ sjef er jeg opptatt av å kunne få utnyttet mine
styrker best mulig – uavhengig av forsvarsgren – og dette er et
glimrende eksempel på hvordan Forsvaret må arbeide på operativ
side. Denne gangen var det øvelse, men vi må sette oss som mål å
utnytte denne teknologien og dette samvirket i større omfang
under daglige operasjoner, både internasjonalt og i våre nasjonale
områder.
Som et lite og effektivt forsvar skal vi fortsette å være smarte.
Det er den beste garantien for et godt resultat!
DESEMBER 2012 95
Foto: ARNE FLAATEN
CYBER
■ her & nå
ROAR SUNDSETH
Generalmajor
Sjef Cyberforsvaret
AKTUELT FRA
CYBERFORSVARET
Anonymous
■ Løst tilknyttet organisasjon av nettaktivister som begynte å samle seg
i 2003.
■ Skjult bak masker av Guy Fawkes
når de fremtrer i det offentlige
rom.
■ Grupperingen mener å være forsvarere av et Internett fritt for
sensur, statlig styring eller kontrollmekanismer.
■ Der hvor Anonymous ser disse interessene som truet, samler
gruppens medlemmer seg og tar
hevn, fra deres perspektiv, på
vegne av det kollektive Internett.
■ Organiserer seg ad hoc, ingen formelle medlemsskap eller lister.
FATTIGKAMPEN
Hackergrupper med fattigmanns cybervåpen vil med tiden også ramme Norge
1. oktober ble den svenske nettleverandøren
PRQ oppsøkt av politiet som etterforsket påstander om at store mengder opphavsrettslig og
beskyttet materiale ble delt over PRQs systemer.
Som følge av etterforskningen var PRQ, og flere
domener som brukte PRQ som leverandør, utilgjengelige for en periode. Samtidig ble fildelingsstedet Pirate Bay utilgjengelig, og flere la skylden
for dette på svenske myndigheter – selv om Pirate
Bay selv forklarte sitt fravær med et strømbrudd.
Dagen etter la hacker-gruppen Anonymous ut en
video hvor de anklaget svenske myndigheter for å
sensurere Internett. Medlemmer og støttespillere
ble oppfordret til å angripe svenske myndigheters
sider på Internett.
Lammet nettsider. Den første serien med angrep
fant sted samme dagen oppfordringen kom. En
serie dataangrep gjorde nettsidene til flere banker
96 DESEMBER 2012
og det svenske forsvaret utilgjengelig for brukerne.
– Dette viser hvor raskt Anonymous evner å
samle seg mot et mål og igangsette angrep.
Typen angrep påvirker ikke nettsidene, men
gjør de utilgjengelige for brukerne ved å «oversvømme» nettadressene med informasjon.
Vanlige brukere vil ikke komme inn på siden,
forklarer Gunnar Salberg, sjef for Forsvarets avdeling for datanettverksforsvar.
Angrepene fortsatte 3. og 5. oktober.
Nettsidene til riksbanken, domstolene, regjeringen og riksdagen ble tatt ut.
– Selv om angrepene i seg selv ikke gjør noen
skade, så er det klart at de påvirker vesentlige
prosesser i et demokratisk samfunn. Det er også
slik at de som i størst grad merker konsekvensene av slike angrep er folk flest.
Bankkunder og forbrukere opplever det som
svært frustrerende når de ikke får tilgang til de
tjenestene som leveres via internett, sier
Salberg.
Effekt. Selv om angrepene fikk mye oppmerksomhet verden over, og offisielle svenske
nettsider ble påvirket over flere dager, mener
Salberg det er lite man kan si at Anonymous vant
på sine angrep.
– Anonymous rammet og påvirket 15–20 sentrale svenske nettsider. Det er klart at det ble lagt merke til. Samtidig, innenfor rammen av hva
Anonymous protesterte mot, så er det klart at
svenske myndigheter ikke har endret syn på distribusjon av opphavsrett-beskyttet informasjon,
sier Salberg. Heller ikke politiet lot sin etterforskning bli påvirket av hendelsene.
– Anonymous har ikke påvirket svenske
myndigheter eller vunnet gjennom med noen krav
etter det vi kan se, oppsummerer Salberg, men han
erkjenner samtidig at Anonymous hadde
noe grunnlag for å erklære seier i det som
de kalte operasjon PQR.
– De erklærte seier i en video som ble lagt
ut på kvelden 6. oktober. På noen måter
hadde de grunnlag for det dersom man ser
det fra deres perspektiv, sier han.
Anonymous fikk mye oppmerksomhet
både i Sverige og i verden for øvrig. De viste
også at de kunne tvinge nasjonalstater til å
ta dem seriøst, og at de har evne til å
påvirke nasjoners frie tilgang til å bruke
nettet.
Ikke immune. Typen angrep, Denial of
Service–angrep (DOS) som rammet Sverige
er ifølge Salberg noe som også Norge kan
rammes av.
– DOS er på mange måter en type fattigmanns cybervåpen. Man er ikke i stand til å
ødelegge systemer, og man har ikke forutsetning for å opprettholde styring over
tid, men man vil kunne nekte bruk av nettsteder og forbindelser i et begrenset tidsrom. Siden måten som Anonymous og
andre bruker denne type DOS-angrep på, er
vanskelig å stanse eller omgås, så krever det
en god del tid før man er i stand til å gjenopprette normal systemdrift, forklarer
Salberg.
Det betyr, ifølge oberstløytnanten, at også
Norge må være forberedt på at nettsteder
og -tjenester kan bli utilgjengelige dersom
hacktivister, som slike grupperinger kalles,
skulle rette fokus mot Norge.
– Det er et forbehold som man må ta når
man utvikler systemer og beslutter å legge
tjenester til nettet. De kan bli tatt ut eller
satt til side – det ligger i internettets natur,
oppsummerer Salberg.
Et tidsspørsmål. Salberg mener Norge må
erkjenne og ta høyde for at også vi, på ett
eller annet tidspunkt, vil komme under angrep av organisasjoner som ønsker å
markere seg på vår bekostning.
– Enten det er som følge av fredspristildelinger som noen er uenige i, eller vår
militære deltakelse rundt om i verden eller
politiske beslutninger som fattes, så vil det
nok før eller senere komme et større angrep også på Norge.
– Det som er viktig, er at vi erkjenner at
det vil komme, og så dimensjonere systemer og vår virksomhet med det i mente,
sier oberstløytnant Salberg. ■
Skribenten
KNUT GRANDHAGEN,
komunikasjonssjef i Cyberforsvaret
Hendelsene som påvirket Sverige i oktober
kunne også, på samme måte, påvirket Norge.
Styrket dataforsvar
Det sier våre eksperter, og jeg deler deres bekymring.
Derfor er det gledelig å se at Norges evne til å forsvare seg mot
digitale trusler stadig styrkes. Cyberforsvaret skal trygge
Forsvarets datasystemer når trusselaktører velger å ramme oss.
Vi jobber også aktivt med å bygge ut fremtidens forsvar innenfor så trygge rammer som mulig. Samtidig bidrar vi med kunnskap og kompetanse der hvor det er mulig for å støtte de som er
Norges førstelinjes forsvar mot cybertrusler.
Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) er
den viktigste av disse. Som en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal NorCERT forebygge angrep mot samfunnskritisk infrastruktur og
informasjon i norske IT-systemer.
NorCERT skal også koordinere tilsvar og
håndtering av alvorlige dataangrep og er
ansvarlig for å informere om oppdukkende trusler mot norske interesser og
hjelpe frem norske responsmiljøer.
«VI ER
AVHENGIGE AV
Å BYGGE OG
DELE
AKADEMISK
KUNNSKAP OG
KOMPETANSE»
Når regjeringen i den siste langtidsplanen
for Forsvaret styrket Norges evne til cyberforsvar, var styrkingen av NorCERT en
meget viktig og sentral del i satsingen. Det
var gledelig for alle oss som jobber med informasjonssikkerhet i Norge. Kapasiteten til NorCERT ble
styrket, de fikk økt analysekapasitet og rekrutterer kompetanse
på viktige fremvoksende trusler. Men viktigst av alt: De fikk
kapasitet til å drive døgnbemanning av sin viktige virksomhet.
Oktober var nasjonal sikkerhetsmåned i regi av Norsk senter for
informasjonssikring (NorSIS). Utdannings- og bevisstgjøringspakken som NorSIS distribuerte, ble sett og brukt av
80 000 personer i Norge med gode tilbakemeldinger. NorSIS har
ansvar for å støtte virksomheter i privat og offentlig sektor og
for å bygge bevissthet rundt informasjonssikkerhet i Norge. De
leverer også flere viktige tjenester til norske borgere som, eksempelvis www.slettmeg.no
For å ligge i forkant av trusselutviklingen er vi også avhengige
av å bygge og dele akademisk kunnskap og kompetanse innenfor området informasjonssikkerhet. Her ligger Norge langt
fremme i verdenssammenheng, og vi har alle muligheter til å bli
verdensledende på området. Høgskolen i Gjøvik, som vi i
Cyberforsvaret har tettest samarbeid med, er med Norsk informasjonssikkerhets laboratorium en viktig aktør som driver
forskning i verdensklasse på flere sentrale områder innenfor informasjonssikkerhet. Cyberforsvaret er heldig som har mange
gode støttespillere innenfor vårt fagområde i Norge. Sammen
gjør vi Norge tryggere – i dag og for fremtiden.
DESEMBER 2012 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1992
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Bertrams horoskop:
Steikande rart!
Sesongarbeider Bertram
Nufsefjord i Selbu stakk i
går oppom vår redaksjon.
Nufsefjord som er født i Skorpionens tegn og ivrig leser av ukebladenes stjernespalter, opplyste at
han i forrige uke hadde lest sitt
horoskop i Norsk Ukeblad, hvor
det stod:
«De er inne i en energisk periode,
der alle muligheter synes å være
innen rekkevidde. De vil påta
Dem et interessant arbeid. En
økonomisk god uke».
Steikande rart åssen detta klaffa,
sier en begeistret sesongarbeider
som jobber i bygningsbransjen
uten moms og kvittering.
En fornøyd sesongarbeider Bertram
Nufsefjord holder opp et par
tusenlapper for noe snekkerarbeid,
utført under «Skorpionens tegn».
Nymalt til jul
Til jul i fjor malte sesongarbeider
Bertram Nufsefjord sin seng i
olivengrønn, melder vår korrespondent på Vestlandet.
Dette er i og for seg ikke så enestående. Vi har selv malt såvel
sengebenk som kjøkkenbord
bondeblått, uten at vi fant grunn
til å fly til pressen med det.
Undertegnede har sogar egenhendig rosemalt et kroskap av
furu på sin hytte i Mengshol.
Det som imidlertid har nyhetens
interesse i forbindelse med
Olram Slåpens seng i Bergen, er
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98 DESEMBER 2012
at malingen han beyttet ennå
ikke er tørket – selv 12 måneder
etter siste strøk!
Vi har kontaktet vår konsulent i
hjemmeinnredning, baron von
Wärenschiöld i Tønsberg, som
opplyser at Slåpen i dette tilfelle
må ha benyttet en malingsboks
som har vært utsatt for frost. Er
denne antagelse riktig, kan vi
glede bergenseren med at han vil
ha nymalt seng så lenge han
lever!
Frimand Pløsen
sjefredaktør
Humoranalyse
Til hjelp for våre lesere som er
usikre på seg selv og sin egen
dømmekraft når det gjelder god
eller dårlig humor, tar sjefredaktør Frimand Pløsen i denne
spalte ta for seg innsendte vitser
til en seriøs humoranalyse.
Fra fisker Enok Leonardsen i Tromsø
har vi mottatt følgende:
En nordlending tar inn på et hotell i
Oslo.
Resepsjonssjefen: Må jeg be om navn?
Gjesten: Rasmussen!
Resepsjonssjefen: Hvordan staver De
det?
Nordlendingen: - En S i rassen og to i
musen!
Analyse: Det er med bekymring vi
trykker dagens innsendte til humoranalyse.
Med stor undring ser vi at selv et
vanlig navn som Rasmussen greier en
innsender faktisk å få vridd over til en
tvilsom grisehistorie!
Skulle tro det ja
Grunnet overgang fra sommerdekk
til vinterdekk – og fordi værforholdene har vært svært ustabile – har
sportsjournalist Melvind Snerken
somlet bort en trafikkmelding som
Flåklypa Tidende mente å bringe i
sitt siste nummer.
Meldingen som ble sendt ut gjennom
NRK-Dagsnytt, hadde følgende ordlyd:
”I trafikken er synet avgjørende!”
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
ORD TIL ETTERTANKE
Utgavesjef
– Ensomhet merkes best når
man er aleine.
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
(Snekkermester Gulliksen på
Krokryggen gamlehjem, rom nr 7,
etter fellesturen til LOOC´s nyoppussede
lokaler i Banken på Lillehammer.
Les bladet på
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
www.fofo.no
tappenstrek
Siden jeg ikke har fast jobb, er jeg på utkikk
etter ledige stillinger, gjerne i Forsvaret.
Men i motsetning til de fleste andre steder
er det her ikke mulig å søke elektronisk
eller via mail. Vitnemål og attester kopieres
på gamlemåten, og hele papirbunken
sendes til Lillehammer – selv om stillingen
jeg søker på er i Oslo. To uker senere fant
jeg et brev i postkassen om at søknaden er
mottatt. Da er det rart at Forsvaret ønsker å
framstå blant de fremste innen bruk av
moderne teknologi. (mbh)
Neste nummer: 23. januar