Transcript F 6-2014

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI
2014
NR 6 14
JUNI
RETURUKE 27
SISTE SJANSE
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Stig Klovholt (36) er for gammel til å være befal.
Hans sjanse er å bli spesialist. SIDE 40
bildet
VETERANER PÅ HJUL
Veteraner på både to- og fire hjul møtte på Akershus festning for å markere frigjørings- og veterandagen 8. mai. En gruppe
syklister deltok på stafetten i regi av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) som går Norge på langs. Etter
å ha startet i Lindesnes var stafetten innom Oslo før den fortsatte til veteransenteret på Bæreia. Her passeres deltagerne av Bjørn
Norlie (93), veteran fra annen verdenskrig. Norlie var med i Milorg under krigen, der han blant annet tok imot engelske flyslipp
med våpen, ammunisjon og matforsyninger i Nordmarka.
Stafetten avsluttes i Vardø og er ment å sette søkelys på veteranenes innsats for fred og stabilitet i verden.
FOTO: ARNE FLAATEN
4 JUNI 2014
JUNI 2014 5
FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
innhold
FORSIDEN:
Stig Klovholt er på øvelse utenfor Rena.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktuelt
Nei til tvang
Generaladvokat Arne Willy Dahl mener det
er feil å tvinge jenter til førstegangstjeneste.
20
8 Kort fortalt
9 Redaksjonell kommentar
FOTO: ARNE FLAATEN
10 Kalender
11 Ledelsen
Kåres store dag
Forrige gang Kåre Emil Brændeland brukte sabel, var da han giftet seg.
F var med hele dagen da oberstløytnanten mottok Krigskorset med sverd.
«Unge soldater
kan forlate
tjenesten med den
fine klokskapen
fra samværet med
en kvinnelig
kollega»
13
IVAN KRISTOFFERSEN
Tidligere Nordlys-redaktør
aktuelt
28
14 Kjapt om
Tilbake til Normandie
15 Lund til Kypros
Spitfirepilot Rolf Kolling (92) deltok under
D-dagen. Nå skal han tilbake. 22
18 Fotoikoner
40 Dokument
FOTO: THEATER ENABELING FORCE
FOTO: ARNE FLAATEN
47 Bygger båter
48 Portrett: Jo Gunnar Ellevold
54 Utsyn
59
«Det er et stort
behov for jenter i
Tillitsmannsordningen i
Forsvaret.»
HEGE THERESE SOLBERG
Landstillitsvalgt i 2011-2013
62 Fotballveteranen
64 Miniportrett: Jan Erik Thoresen
utland
68 Kultur
Leirbyggerne
Denne gjengen har bygget
nok en norsk militærleir i
utlandet – denne gang i Mali.
52
6 JUNI 2014
aktiv
Maskert kriger
– Man må tåle litt juling når man driver med wrestling, sier HV-soldat Joakim Fevik Berntzen. 66
70 Miks
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. MAI
JUNI 2014 7
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
kort fortalt
75 000 i bot
redaksjonelt
Datatilsynet mener 75 000 kroner i bot er en
passende økonomisk straff etter at Etterretningsbataljonen lagret personopplysninger
om ni journalister. Saken, som først ble kjent
i fjor, ble videresendt fra Generaladvokaten
i Forsvaret til statsadvokaten som senere
henla saken. Nå varsler imidlertid Datatilsynet at Forsvaret skal betale et overtredelsesgebyr «for å ha behandlet personopplysninger i strid med personopplysningens
bestemmelser», skriver Aftenposten.
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag fra Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt.
Redaksjonen har en fri og
uavhengig stilling i henhold til lov
om redaksjonell frihet i media og
Redaktørplakaten. Innholdet
behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller
militære ledelsen måtte mene.
Skvadronsbygg
ut på anbud
European Military
Press Association
Kartla veteran-selvmord
RAPPORTEN «Helse for stridsevne 2014»
Ekstra millioner
123 millioner kroner ekstra til internasjonale
operasjoner, blant annet Natos minerydderstyrke, foreslår regjeringen tilført i revidert
nasjonalbudsjett for 2014. I tillegg skal det
bli mer penger til Hæren og Heimevernet,
med henholdsvis 55 millioner til førstnevnte
og 45 millioner kroner til HV. De ekstra
midlene kommer som følge av nedtrappingen
i Afghanistan, skriver Forsvarsdepartementet
på sine nettsider.
8 JUNI 2014
Dedichen til kontreadmiral og sjef for Forsvarets
skolesenter, ikke var brudd på likestillingsloven.
En av de andre søkerne, brigader Øyvind Kirsebom
Strandman, mente at han var bedre kvalifisert og at
han var blitt forbigått. Han påsto at Dedichen var
utnevnt fordi hun var kvinne og viste til Lov om
likestilling mellom kjønnene.
Etter å være behandlet av Likestillingsombudet,
NY RAPPORT: Brigader Dag Hjelle overleverte rapporten til forsvarssjef Haakon BruunHanssen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Ved årsskiftet overtar Luftforsvarsmuseet i
Bodø driften av Flysamlingen på
Gardermoen. Det får ingen praktiske konsekvenser, og venneforeningen vil bestå.
Årsaken er at Akershusmuseet og
Forsvarsmuseet går i litt ulike retninger, bekrefter sjef for Luftforsvarsmuseet i Bodø,
major Anders Utgård. Flysamlingen på
Gardermoen har rundt 35 fly, blant annet
Norges første fly – Start - og en Hercules.
Flyhistorisk museum på Sola vil fortsatt
tilhøre Jærmuseet. Sola har en blanding av
sivile og militære fly.
Høyesterett har slått fast at utnevningen av Louise
Medlem av:
Forsvarsbygg inviterte i mai til en såkalt
«prekvalifisering» i byggingen av nytt
skvadronsbygg på Ørland kampflybase.
Arbeidet med skvadronsbygget skal etter
planen starte i 2015, og Forsvarsbygg melder
om stor interesse i bransjen. Bygningen som
skal være hele 9300 kvadratmeter, ferdigstilles i 2016.
Overtar driften
Tid for ettertanke
viser at soldater som har tjenestegjort i
Libanon, kan ha en noe høyere selvmordsrate
sammenlignet med en gruppe som ikke har
tjenestegjort i UNIFIL. Rapporten har kartlagt
22198 Libanon-veteraner frem til slutten av
2012. I denne perioden var det registrert 137
selvmord. Forskjellen fra en tilsvarende gruppe
i befolkningen generelt er såkalt «ikke statistisk signifikant» - det vil si at forskjellen er så
liten at det kan være en tilfeldig variasjon.
Brigader Dag Hjelle i Forsvarets sanitet overrakte rapporten til forsvarssjef Haakon BruunHanssen 15. mai i år. Rapporten er laget med
utgangspunkt i tall fra Forsvarets helseregister
og inneholder også informasjon om psykisk
helse og kreftforekomst blant personell som
har deltatt i fredsbevarende styrker.
Dette er andre gangen rapporten om helsetilstanden til Forsvarets personell gis ut.
SVEIN ARSTAD [email protected]
FF • Forsvarets
forum ønsker å
rette seg etter
regler for god presseskikk slik
disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg
rammet av urettmessig omtale
i bladet, oppfordres til å kontakte
redaksjonen. Det er også
anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Likestillingsnemnda, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, endte saken til slutt i Høyesterett.
Landets øverste domstol konkluderte nå i mai med at
staten ikke hadde brutt likestillingsloven da Kongen i
Statsråd utnevnte Dedichen til embetet i 2008. Forsvarsdepartementet mente at hun var best kvalifisert
av søkerne. Det var ikke en gang moderat kjønnskvotering – noe som etter loven er tillatt. Ifølge Høyesterett hadde Forsvarsdepartementet sannsynliggjort at
det var vurderingen av kvalifikasjoner som var avgjørende da Dedichen ble innstilt.
Forsvarsstaben, som også mente hun var kvalifisert,
hadde foreslått Strandman, men fikk ikke gjennomslag
i departementet for at han var den beste søkeren. En
annen vurdering var gjort av kontreadmiral Arne
Røksund. Han var Dedichens forgjenger som sjef på
Forsvarets skolesenter, i 2009 videreført som Forsvarets
høgskole. Røksund mente at Dedichen var meget godt
egnet til stillingen.
Flere har uttrykt forbauselse – og sterkere følelser –
over utfallet i Høyesterett.
Etter å ha fulgt forhandlingene der fra tilhørerplass,
ble ikke jeg så overrasket – blant annet fordi de fagmilitære vurderingene som departementet forholdt
seg til, ikke var så samstemte som mange kan ha fått
inntrykk av.
Denne årelange omkampen har ikke vært god for noen
– aller minst for kontreadmiral Dedichen. Underveis
har hun opplevd at hun og hennes kvalifikasjoner har
vært vurdert langt mer inngående enn de andre
søkernes. Det er hun som har fått oppmerksomhet – til
tross for at hun bare hadde søkt og fått et embete. Hun
ble trukket inn i klagesaker og rettssaker uten å være
part. Admiralen har, som mange andre dyktige kvinner
i Forsvaret, måttet slåss for å bli anerkjent.
Høyesterett har nå avvist påstanden om at hun fikk
jobben fordi hun var kvinne. Det var hennes kvalifikasjoner som var avgjørende. Dommen er en personlig
seier for Dedichen. Andre kvinner i Forsvaret bør oppfatte den som et godt signal.
Som partshjelper for Strandman led Befalets Fellesorganisasjon (BFO) nederlag i Høyesterett. At BFO
hadde ønsket et annet utfall, er forståelig. Forhandlingslederen deres sier i denne utgaven av F at det er
vanskelig å forholde seg til dommen. Den tilnærmingen fra en stor og respektert organisasjon synes jeg
ikke det er like lett å forstå.
Høyesteretts dom, der Forsvarsdepartementet fikk
medhold hos fire av fem dommere, gir også dagens
militære og politiske ledelse noe å tenke på. Etter forhandlingene i Høyesterett håper jeg at de ser at så vel
Forsvarsdepartementet som Forsvarsstaben kunne ha
fulgt opp utnevningen på en bedre måte.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Angrep fra veggdyr
Halden HV-område måtte avbryte en
øvelse da soldatene ble angrepet av
veggdyr på en campinghytte de hadde
leid. Den lille blodsugeren hadde bitt
fem soldater, og etterpå ble all bekledning og utrustning til 150 personer
samlet inn og frosset i konteinere i fire
dager for å ta knekken på krypene.
– Vi tapte noen timer trening, men
det var ingen katastrofe. Nye føringer
tilsier at vi enten skal holde til i
militære bygg eller bo i telt, sier distriktssjef i HV-01 – oberstløytnant Jon
Terje Myhren.
«En seier for Dedichen, men omkampen har
ikke vært god for noen»
20 år siden
■ Hovedtillitsvalgte i Sør-Norge krevde en slutt på skjevfordelingen av delegater mellom sør og nord. 900
vernepliktige på KNM Harald Haarfagre fikk ikke flere
delegater på landskonferansen enn de 36 vernepliktige
på kongeskipet Norge.
■ En av fem rekrutter fra aprilinntaket i Sjøforsvaret ble
sendt hjem på grunn av dårlig helse. Andelen dimitterte
var doblet i forhold til oktoberinntaket et halvt år i forveien. – Så vidt jeg vet har aldri tallet vært så høyt før,
innrømmet Magne Paulsen i Sjøforsvarsstaben
50 år siden
■ Av vel 32 000 som ble innkalt til sesjon i 1963 ble nesten
1600 erklært tjenesteudyktige, altså drøyt fem prosent. Det
var stort sett helse som var årsaken, og hele 3,5 prosent av
de som møtte ble erklært udyktige på grunnlag av psykiske
lidelser.
■ 540 personer hadde søkt opptak til 330 plasser ved
Hærens befalsskoler, og det var fortsatt to uker igjen til
søknadsfristen da Mannskapsavisa skrev om saken. Også
Krigsskolen og Forsvarets gymnas kunne melde om gode
søkertall.
JUNI 2014 9
dette skjer ›› juni
ledelsen
ARKIVFOTO/FORSVARET
Hæren på vei hjem
■ MØTE OG SEMINAR
5/6: Avslutning landskonferansen for tillitsvalde.
10/6: FFI-forum: Luftmilitær overvaking.
10/6: Afghanistan-debatt i Stortinget.
10-11/6: Nordisk forsvarssjefsmøte på Island.
11-12/6: FSA sitt tryggingsforum på Oscarsborg.
14-15/6: Landsmøte i NROF på Gardermoen.
16/6: Symposium i Oslo om nettverksbasert forsvar.
17-19/6: Seniorkurs i Bodø.
17-18/6: Karriereskiftkurs i Oslo.
20/6: Konferanse i Oslo om Sør-Sudan.
24-25/6: Utanriksministermøte i Nato.
■ KULTUR
7/6: Salutt for unionsoppløysinga.
7/6: Sjø feirar 200 år i Tromsø.
10/6: Konsert med Marinemusikken i Horten.
13/6: Musika Mobile i Trondheim.
14/6: Villmarksrock på Setermoen.
15/6: Garden på Oscarsborg.
20/6: Midtsommar med Stabsmusikken ved
Karpedammen.
20-22/6: Flypolitiet sitt veterantreff på
Jørstadmoen.
26-29/6: Kløvtreff på Skjold.
26/6: EU minnest starten på første verdskrigen
i Belgia.
27/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern.
3-12/7: Vandreteater: Oscarsborg i kamp.
■ IDRETT
6/6: NM orientering på Kolsås.
11/6: Sommarsportsdag på Haakonsvern.
14/6: NROF sitt feltidrettsmeisterskap i Fetsund.
17/6: Maukethon, vegløp frå Akkasæter til Skjold.
19-22/6: HV-ungdomen si landstevling Heistadmoen.
■ ØVINGAR
2-6/6: Kabul Setermoen.
3-5/6: Tordenrein Setermoen.
4/6: Avslutning Joint Constitution.
9-20/6: Saber Strike i Latvia.
25/6-4/8: RIMPAC i Stillehavet. (Nansen)
■ ANDRE HØGDEPUNKT
6/6: Markering av D-dagen i Normandie
10/6: Start eksplosivrydding Mauken skytefelt.
11/6: Parade i Oslo ved tysk statsbesøk.
14/6: Taliban-offer Malala til Oslo.
16-20/6: Eurosatory i Paris (forsvarsindustri).
17/6: Opning av Pasvik grensestasjon.
18/6: Start på HV-utvekslinga med USA.
19-22/6: SACEUR vitjar Noreg.
20/6: Kongen inspiserer Garden - open leir.
22-29/6: Min tur ut, sommarcamp på Bæreia.
23/6: Rydding av Blåtind og regionfelt Austlandet.
1/7: Nytt landsråd for tillitsvalde tar over.
2/7: Fisketevling, RIB og grilling på Haakonsvern.
10 JUNI 2014
I mai avsluttet det norske politrådgivningslaget sine operasjoner i Nord-Afghanistan.
Police Advisory Team (PAT) er det siste av en lang rekke ope-
ANNAKVART ÅR: Igjen er Kjevik vert for landskonferansen – symbolet på korleis dei tillitsvalde og leiinga samarbeider.
Landskonferanse
I desse dagar går landskonferansen for dei vernepliktige føre
seg på Kjevik.
Annakvart år er det ei slik «generalforsamling» for dei vernepliktige. Den store
saka i år er vernepliktsprogrammet med
soldatutdanning og religion:
– Mange soldatar reagerer på at dei ikkje
får den militære utdanninga dei skal ha.
Vi hadde nyleg eit døme på Haakonsvern
der soldatar med administrative oppgåver
får nedprioritert den militære opplæringa
si. Det kjem nok ikkje av vond vilje, men
har heller si årsak i økonomi. Og det skjer
i fleire leirar i Noreg at soldatar får
stempel som godkjend soldat sjølv om dei
strengt tatt ikkje har fått naudsynt
utdanning etter rekruttskolen. Dei oppfyller rett og slett ikkje det utdanningsnivået som Heimevernet krev, og som
kjent endar mange i HV sine avdelingar
etter førstegongsteneste, seier grenader
Grunde Almeland, som meiner det er
viktig med basiskunnskap også for å
kunne søkje seg vidare.
Religion. Den andre store stridssaka på
landskonferansen er religion og livssyn.
Ho har vore tatt opp fleire gonger og får
fram engasjement.
– Høyringsrunden viser veldig respons
og ulike oppfatningar, særleg knytte til
ritual som bøn på line og gudstenester.
Det går begge vegar, og det er ikkje
nødvendigvis andre trusretningar som
reagerer. Det har blitt fleire ikkje-truande
– samstundes ser vi at tilførsel av andre
livssyn skaper ulike behov. Nokre vil ha
den religiøse aktiviteten i Forsvaret heilt
vekk, andre meiner det motsette. Vårt forslag er å gjere det meir livssynsopent, seier
Almeland, som har vore soldat i snart tre
år.
rative hæravdelinger som avslutter sitt oppdrag i Afghanistan. Forsvaret vil fremdeles ha personell igjen i regionkommandoen i nord
(RC North) i en periode, og viderefører spesialstyrkenes rådgivning
av de afghanske spesialstyrkene (CRU-en) i Kabul. Men den mangeårige innsatsen i nord som har utgjort tyngdepunktet i vår innsats
går nå mot slutten. Innsatsen i nord, og i Afghanistan sett under ett,
har vært basert på styrkebidrag fra alle forsvarsgrenene. Samtidig er
det ikke unaturlig at det er soldater fra Hæren som utgjør avdelingen
som avslutter dette mangeårige oppdraget.
12 år i Afghanistan har gjort at vi i dag har landstyrker med en kam-
perfaring, kompetanse og ferdigheter vi ikke har hatt siden annen
verdenskrig. Den enkelte soldats utrustning og stridstekniske
ferdigheter bærer tydelig bud om utviklingen som har funnet sted
det siste tiåret. På avdelingsnivå vises dette gjennom styrket evne til
ildkraft, mobilitet, kommunikasjon og egenbeskyttelse.
De norske bakkestyrkene har også gjennom mange ulike oppdrag
forbedret sin evne til å samvirke med allierte luft- og bakkestyrker.
Det begynte med et kompani fra Telemark bataljon som deployerte
til Kabul i 2003 for å sørge for sikkerheten til Loya Jirgaen som
utformet Afghanistans nye grunnlov. Dette oppdraget utviklet seg til
å bemanne og lede en Battle Group i brigaden som hadde ansvaret for
sikkerheten i Kabul. Et oppdrag Hæren hadde frem til 2006. I 2004
sendte Hæren de første soldatene til Meymaneh som inngikk i den
britisk-ledede PRT-en. I 2005 overtok Hæren ansvaret for PRT-en og
var «teig-eier» i Faryab med det koordinerende ansvaret mot
afghanske så vel som internasjonale styrker frem til 2012. Nærværet i
nord førte også til at Hæren bidro med RC Nord-sjefens hurtige
reaksjonsstyrke (QRF) fra 2006 til midten av 2008.
Stor. Ei tredje sak som vekker debatt, er 18
månaders teneste, som no er sett i verk
som prøve i alle tre forsvarsgreinene. Det
har kome kritikk på at incentiva ikkje er
gode nok, i alle fall var dei ikkje på plass
tidleg nok.
Det er til saman 80 delegatar på LK på
Kjevik, 60 av desse er vernepliktige. I tillegg kjem observatørar og gjester. Landskonferansen opnar 2. juni og sluttar av 5.
To av dei fem medlemmene i vernepliktsrådet held fram ein ny periode.
Gjennom operasjonene har ledere og soldater på alle nivåer også økt
sin bevissthet rundt anvendelse av militærmakt i en svært krevende
konflikt. Vi har erfart at et solid fundament av etiske verdier må ligge
til grunn for at anvendelse av militærmakt skal bidra til at oppdraget
løses.
I sum har dette bidratt til en kvalitetsøkning og kompetanseheving
av Forsvaret og norsk landmakt som gir et meget godt utgangspunkt
for løsning av fremtidige oppgaver. For Hærens del vil dette utgangspunktet videreutvikles blant annet gjennom moderniseringen av 2.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«Vi må evne og ta med oss de
viktige erfaringene og lærdommene»
NB:
Opptak og seleksjon for leiarutdanning i Forsvaret går føre seg på
Kjevik i to veker frå 21. juni. 1500 unge kjempar om 650 elevplassar.
bataljon og profesjonaliseringen av panserbataljonen. Vi vil fortsatt
øve på hjemlige oppgaver, både alene slik som under øvelse Vestland
i fjor, og med allierte som under Cold Response 2014. Gjennom
øvelser som Noble Ledger vil vi forberede Hæren og Telemark
bataljon til å gå på beredskap i Natos beredskapsstyrke fra neste år.
Og, vi vil være forberedt på å løse andre oppdrag hjemme og ute
dersom situasjonen skulle kreve det.
Historien har lært oss at det er en klassisk feil å forberede seg på den
forrige krigen man kjempet. Vi må derfor både evne og ta med oss de
viktige erfaringene og lærdommene fra Afghanistan, samtidig som vi
erkjenner at fremtidens landmakt må videreutvikles slik at vi er i
stand til å møte også andre og nye utfordringer. Med inntrykkene fra
siste års øvelser friskt i minne er jeg overbevist om at Hæren vil
levere på denne ambisjonen.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
Forsvarssjef
Strandman-saken
Ikke lovstridig utnevnelse
■ Øyvind Strandman gikk til sak mot FD fordi han
mente seg forbigått ved utnevningen av Louise
Dedichen som sjef for Forsvarets høgskole.
Etter behandling i tre rettsinstanser har Høyesterett
avvist søksmålet.
Høyesterett har avgjort at
utnevnelsen av Norges første
kvinnelige kontreadmiral ikke
var i strid med likestillingsloven.
Fornøyde. Forsvarsdepartementet er godt for-
nøyd med rettsavgjørelsen og sier dommen
bekrefter at utnevnelsen skjedde i tråd med regelverket.
– Vi er glade for å få en avklaring, sier departementsråd Erik Lund Isaksen. Han sier Høyesterett blant annet legger til grunn at arbeidsgiveren bestemmer i kraft av sin styringsrett
hvilke kvalifikasjoner som skal kreves, og
hvordan ulike kvalifikasjonskrav skal veies mot
hverandre.
– Videre legger Høyesterett til grunn at ved
overprøving av arbeidsgivers faglige skjønn må
domstolene vise tilbakeholdenhet med å sette
sine vurderinger over arbeidsgivers, sier Lund
Isaksen, og legger til at Høyesterett også viser til
at innslaget av faglig skjønn ofte vil være større
der utnevnelsen foretas av Kongen i statsråd.
Ankes trolig ikke. Sansynligheten for at dommen
vil bli forsøkt prøvd i Strasbourg eller i EFTAdomstolen, er liten. Det erkjenner Tom R. Skyrud
12 JUNI 2014
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang tidligere Nordlys-redaktør
Ivan Kristoffersen.
I det militære samlivet skjer noe viktig.
Samlivet på brakkene
Forsvaret har slitt med dårlig rykte på de aller vanskeligste
områder av samfunnet: Forholdet mellom kvinner og menn i
arbeidsliv og karriere og i dette tilfelle mellom ansatte i Forsvaret.
Anklager om mobbing, sex-sjikane og overgrep har skapt inntrykk
av en stor organisasjon, tuftet på autoritet og hierarki med
sviktende kompetanse på forholdet mellom kjønnene.
Da Louise Dedichen fikk sjefsjobben ved
Forsvarets høgskole, var det et ikke avgjørende
argument at hun er kvinne. Hun var best
kvalifisert. Det har Høyesterett slått fast i en
avgjørelse i saken brigader Øyvind Strandman
og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) anla mot
Forsvarsdepartementet.
Strandman mente seg forbigått fordi Dedichen
er kvinne. Selv om fagavdelingen i FD og statsråden som innstilte Dedichen, la vekt på at hun
er kvinne da søkerne ble vurdert, var det at Dedichen var kvinne bare et tilleggsargument og ikke
et avgjørende argument for utnevnelsen, heter
det i dommen.
Viktig. – Høyesterett har avgjort at jeg var den
best kvalifiserte, og at kjønn ikke ble vektlagt,
sier Louise Dedichen. Hun har forsøkt å holde
avstand til saken gjennom rettsinstansene fordi
hun formelt ikke har vært en part.
– Lagmannsretten gjorde en kvalifikasjonsvurdering av meg uten at jeg fikk delta på noen
måte. Derfor var det naturlig – og godt – å være
partshjelper da Høyesterett behandlet saken, sier
kontreadmiralen.
Siden 2008 har hun vært sjef for Forsvarets
høgskole. Hun erkjenner at saken har vært en
belastning underveis.
– Men jeg har hele tiden gitt jobben min første
prioritet, sier hun.
akkurat nå
Men, ved Garnisonen i Sør-Varanger har gutter og jenter delt
soverom siden 2008. Nestkommanderende i garnisonen Mikael
Rozmara sa til NRK: «Å dele rom skaper likestilling og hindrer seksuell trakassering. Tilbakemeldingen er positive.»
Det er et dristig eksperiment som kommer spontant ut av et
mannsdominert miljø, i følge Rozmara også med en annen erfaring:
Rene jenterom fører til krangling, mens guttene ofte blir mannsjåvinistiske på egne rom. Men i det militære samlivet skjer noe
viktig: Jentene blir mer kompis med guttene når de deler rom og
guttene blir mer renslige. Senioranalytiker Dag Ellingsen som var
prosjektleder, sa det slik: «Stikk i strid med hva vi hadde trodd,
virker de faktisk avseksualiserende.»
Utvilsomt et viktig forsøk på samliv langt i nordøst.
i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), som har vært
partshjelper i tre rettsinstanser.
– Men, det er vanskelig å forholde seg til
dommen slik den er. Høyesterett har ikke avgjort
hvem som er best kvalifisert, men hvem de
mener har styringsrett til å fastsette kvalifikasjonskravene. I større sammenheng mener vi forsvarssjefen gjennom dommen nærmest er
umyndiggjort når det gjelder tilsetting på
embetsnivå. Etaten Forsvaret har tapt når
utnevnelser på dette nivået får være politiske
uten hensyn til kvalifikasjonsprinsippet i ansettelsessaker, mener Skyrud.
Befalets fellesorganisasjon har trolig brukt over
to millioner kroner på saksomkostninger.
Står fritt. Personalsjef Tom Simonsen sier han vil
se nærmere på dommen.
– Men det er for tidlig å si om den vil få noen
betydning i fremtidige ansettelsessaker.
– Når FD kan velge en helt annen søker enn
hva forsvarssjefen innstiller, er han da umyndiggjort i ansettelser – slik BFO hevder?
– Nei, Grunnloven har lagt myndigheten til å
utnevne embetsmenn til Kongen i statsråd. Det
er departementet som innstiller til Kongen i
statsråd. Det følger da av lovgivningen at Kongen
i statsråd kan velge en annen enn den forsvarssjefen foreslår, sier personalsjef i Forsvaret, Tom
Simonsen. Han peker på at det fremgår av gjeldende prosess for utvelgelse til høyere militære
stillinger fra 2008 at Forsvarssjefens endelige forslag til innstilling med underlagsdokumenter,
skal oversendes Forsvarsdepartementet.
– Forsvarsdepartementet skal så foreta en selvstendig vurdering.
Slutter neste år. Brigader Øyvind Strandman er
verken bitter, sur eller sint over at han har tapt
saken. Men han er forundret. Særlig fordi han
mener Høyesterett ikke har behandlet det som
var utgangspunktet.
– Høyesterett har i stedet vurdert og konkludert hvem som skal bestemme hvem som er
best kvalifisert. Gjennom dommen marginaliseres forsvarssjefen i ansettelsessaker på dette
nivået, mener Strandman.
– Ønsker du at saken skal prøves i en europeisk
domstol?
– Jeg har ennå ikke tatt stilling til hva jeg vil
gjøre.
– Hvordan blir din fremtid i Forsvaret?
– Jeg fortsetter som sjef ved Luftforsvarets
utdanningsinspektorat frem til neste høst. Da
takker jeg av etter 40 gode år i Forsvaret, sier
Strandman (58).
PAAL RAVNAAS [email protected]
RIKTIG UTNEVNELSE: Høyesterett har kommet til at kontreadmiral
Louise Dedichens utnevnelse ikke var lovstridig. Tom Skyrud (t.v for
Dedichen) var partshjelper for Strandman. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Signal til Forsvaret
– Dissensen i Høyesterett sender
et signal til Forsvaret som bør være til
ettertanke, mener Stein Evju ved Universitetet i Oslo. Evju er professor i
arbeidsrett ved Institutt for privatrett.
Fire av de fem dommerne støttet
departementets syn. Evju mener Forsvaret, ikke minst
Forsvarsdepartementet, etter dommen særlig må overveie hvilke kvalifikasjonskrav man vil stille til den
enkelte stilling – og deretter forholde seg til kravene på
en ordentlig måte.
– Høyesterett strekker seg langt i retning av å forsvare
den konklusjonen som departementet kom til i denne
ansettelsen. Det er ingen tvil om at mindretallets analyse av faktum og vurdering av ansettelsesprosessen gir
en tydelig pekepinn om at Forsvaret må holde tungen
rett i munnen når de bestemmer seg for hvordan de
skal vurdere kvalifikasjonene til en søker, sier Evju.
I min gamle leir på Setermoen fantes ikke kvinner. Det kom noen
kantinedamer ut på dagen. De minnet mer om mødre og barrikaderte seg mot unge brushaner bak digre disker med vaffelkaker
og kaffetraktere. Alle i troppen hadde tatt artium og feiret russ det
året. Vi var sprekkferdig av hovmod over vår nye akademiske
verdighet som hadde endte opp i en uniform.
På den annen side ferske sersjanter fra befalskolen som var like
høye på pæra over sine nye militære autoritet. Det skar seg fullstendig. Mange ganger senere i livet husket jeg med sjelden vemod
kommandoropet fra min gamle troppssjef, når vi marsjerte gjennom Setermoen og bare fikk glimtet av en kvinne i øyekroken:
«Ikkje se ned. Dit kommer dokker tidsnok. Se opp. Dit kommer
dokker aldri.»
Ikke rart at vi ble keitede og usikre, kvinnene var langt borte. Vi
hisset oss opp med sterke fortellinger, og tøffe skrytetokter. Mannsjåvinismen surret som fluene på et utedo.
I mellomtida har kvinnekamp og likestilling tatt mange veier i
det norske samfunn, fra rødstrømper til abort og reservasjonsrett
for leger . Aftenposten skrev nylig om fremtredende yrkeskvinner
som heier hverandre fram på sosiale medier. Men ifølge kvinneforskere er «kvinneklubben snill» bare et motstykke til «gutteklubben
grei». Det er en slags stillingskamp på gang .
Samlivet på brakka i Sør-Varanger er en erfaring, der menn og
kvinner skal løse oppgaver sammen i gjensidig respekt. Trolig tar
samlivet på brakka også knekken på en gammel kadaverdisiplin
som har overlevd seg selv. Da kan unge soldater forlate tjenesten
med den fine klokskapen fra samværet med en kvinnelig kollega,
en erfaring vi gamle krigere aldri fikk teften av.
«Unge soldater kan forlate tjenesten
med den fine klokskapen fra samværet
med en kvinnelig kollega»
JUNI 2014 13
Vinterøving
i Finnmark
Vinterøvinga 2015 vert planlagd
tall
AWACS-auke på Ørland
FOTO: EMIL A. ELSETRØNNING
i Finnmark med store delar av Brig N
i aktivitet mellom Alta og Lakselv i
mars.
Brigaden har fleire innsatsområde,
men har knapt nokon gong hatt
øvingar i Finnmark.
– Vi har tradisjonelt øvd i nærområdet i Troms/Nordland og i
Trøndelag og sist i Bergen. No
planlegg vi ut frå at Vest-Finnmark
skal vere vertskap for FOA 1 (fellesoperativ arena) ei veke frå 9. mars,
fortel stabssjef Fred Arne Jacobsen i
Brig N.
No vil ikkje heile brigaden ta turen
til Finnmark. Stabssjefen reknar med
rundt 2000 soldatar pluss styrkar frå
sjø, luft og HV-17. Dette er ei nasjonal
øving utan utlendingar, og Telemark
bataljon blir truleg heller ikkje med.
– Finnmark blir eit nytt terreng og
nye utfordringar for oss. Vi skal
bruke Halkavarre skytefelt og sjølve
forflyttinga nordover blir eit eige
øvingsmoment, seier oberst Jacobsen.
Øvinga skal godkjennast av Forsvarsstaben no i juni.
kjapt om
Navn: Per Birger Mathisen (53)
Stilling: Oberstløytnant og sjef for den
norske AWACS-avdelinga på Ørland
– Kvifor blir det i sommar auka trafikk av Nato
sine radarfly på Ørland?
– Det er fordi det skal leggjast nytt dekke på
rullebanen i Geilenkirchen der AWACS-flya har
hovudbase. Arbeidet starta 9. mai og varer ut
september. Nato har til saman 17 slike fly, og dei
som ikkje er inne til vedlikehald, blir spreidde på
dei fire framskotne basane i Tyrkia, Hellas, på
Sicilia og Ørland.
millioner kroner kostet
brannen som startet i et
kjøleskap i Rusta befalsmesse natt til 17. mai i fjor. Alt av
inventar og løs bygningsmasse
måtte fjernes etter røyk- og
vannskader. Gjenoppbyggingen
kan ta tid, fordi Forsvarsdepartementet har bedt Forsvarsbygg
om at kjelleretasjen tas som et
fornyelsesprosjekt. Men Hærstaben vil ha fortgang, fordi dette
er eneste fritidsmessa i området.
De ber nå Forsvarsstaben om
midler til rask gjenoppbygging.
14
– Skapar dette utfordringar på Ørland?
– Nei. Akkurat i dag har vi fire AWACS og eitt amerikansk tankfly inne. Men det blir nytt for oss å ha
så mange fly inne over så lang periode. Det betyr
mykje jobb på ei lita avdeling, men vi får også forsterkningar frå hovudbasen i Tyskland. Vi er
normalt ein stab på rundt 22 tilsette, men no rundt
100 ekstra. Dei kjem på ein måte heim til seg
sjølve, for Nato har jo eigne bygg for AWACS her på
Ørland.
– Det er vel lett å tenke seg at dei flya som
overvakar det nordlege Europa – medrekna dei
baltiske landa - får base på Ørland?
– Ja, geografien gjer at vi har flya frå SentralEuropa og nordover, men det vil ikkje nødvendigvis
vere dei same flya og dei same mannskapa, for
personellet pendlar med eigne transportfly, og alt
roterer i eit system.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PRESENTASJON: FN-sjef Ban Ki-moon presenterte generalmajor Kristin Lund som ny styrkesjef på
Kypros. FOTO: MARK GARTEN/FN
Lund til Kypros
1. august tar Kristin Lund fatt på jobb som FN-sjef på Kypros.
– Jeg er veldig stolt, men også ydmyk over å
slippe til i en slik posisjon, sier generalmajor Kristin Lund. I mai ble det klart at hun fikk jobben
som styrkesjef for FN-operasjonen UNIFICYP på
kypriotiske ferieøya. En norsk adjutant og en
vognfører blir med på Kypros-oppdraget.
Nok å gjøre. Tyrkiske styrker invaderte øya i 1974,
og FN etablerte etter hvert en buffersone mellom
den kypriotiske befolkningen i sør og den tyrkiskkypriotiske befolkningen i nord. Selv om øya for
mange nordmenn i dag fremstår som en ren
ferieøy, er det ingen ferie for de rundt 900 FNsoldatene som bemanner buffersonen. Sist år var
det 1200 hendelser som ble oppfattet som brudd
på den 50 år gamle konflikten. Våpenhvileavtalen
ble underskrevet i 1974.
– Styrkene har mer enn nok å gjøre på Kypros.
Min oppgave blir å sørge for at de militære sjefer
på begge sider har dialog.
Fortsatt er deler av områdene i buffersonen fullstendig forlatt, deler av byer står folketomme og
er i forfall.
– Det har vært bevegelser i samtalene siden
nyttår, og for min del håper jeg disse fremskrittene fortsetter.
– Hva er FNs mål på Kypros?
– Det vil være å komme til enighet mellom sør
14 JUNI 2014
og nord om hvordan Kypros skal drives, som en
republikk eller som en føderasjon bestående av to
land. FN har et mandat som fornyes hver sjette
måned av Sikkerhetsrådet.
Mulig to år. De meste av personellet i FN-styrken
er britiske. Nå får de altså en norsk sjef.
– Du ble presentert av FN-sjefen selv, Ban Ki-moon,
hvordan opplevde du det?
– Det var veldig hyggelig. Han hadde også øvd
inn noen norske gloser.
– Hvor lenge blir du borte fra stillingen som veteraninspektør?
– Jobben varer i ett år med mulighet for ett år til.
– Skal du pendle?
– Jeg skal bo i egen forlegning i leir ved flyplassen på Nikosia, men det blir nok helt sikkert
noen turer hjem i ny og ne.
– Hva med veterantjenesten?
– Det er litt trist å reise etter så kort tid i Forsvarets veteranavdeling, men jobben her var
viktig for meg. Jeg tror nok Forsvaret vil finne en
god erstatter mens jeg har permisjon.
50
leide hotellrom i Oslo
sentrum kunne kuttes
i april da pendlere i
stedet ble innlosjert i ledige
lokaler på Kolsås. Kvartersituasjonen i Oslo har lenge vært
vanskelig, og fortsatt leies det
noen hotellrom og 60 hybler på
«Løven» - en avtale som går ut
neste sommer. – Vi ønsker fortsatt å ha kvarterkapasitet i Oslo
sentrum og det jobbes med en
plan for dette. Samtidig vil vi
bygge om på Kolsås for å kunne
innkvartere flere der, sier oberstløytnant Lasse Erland Johnsen i
Forsvarsstaben.
112 733
kvadratmeter bygningsmasse har
Forsvaret avhendet i Oslo. På de
neste plassene følger Målselv,
Evje og Hornnes og Ringerike. I
følge årsmeldingen til Skifte eiendom er det avhendet bygg i
360 av landets 428 kommuner
fra 2001 til 2012. 2,7 millioner
kvadratmeter er solgt, revet eller
fjernet på annen måte. Nå gjenstår rundt 120 000 kvadratmeter
av den opprinnelige porteføljen.
PAAL RAVNAAS [email protected]
JUNI 2014 15
Mange soldater på flyplassene i dag. Noen med sånne sinte jervemblemer. Hadde det ikke vært triveligere med glade jerver?
Det er eksamenstid på LKSK. Samtidig
som messa serverer fisk. #motgang
FNs fredsbevarende styrker har et budsjett som er mindre enn 0,5 % enn verdens
samlede forsvarsbudsjetter. Just saying. #Forsvaret
@ERLENDLOE
@KADETTSAMFUNNET
@CWWILHELMSEN
Følge oss også på
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
klipp
FOTO: MAGNE ÅHJEM
Ingen skruplar
Serbarane hadde gått laus på sjukehuset om det
ikkje hadde vorte gjort noko. Dei hadde lagt det i
grus. Dei eigde ingen skruplar.
Geir Atle Mylius, som var mellom dei 35 norske
sanitetssoldatane som kjempa for å redde 285 menneskeliv
i Bosnia i 1994
Prioriteringer
Kongehuset
– Jo lengre tid det går fra en
stat er utsatt for militær
trusel, jo vanskeligere er det å
prioritere ressurser til noe
ingen ser et behov for.
Skal det menes noe om kongehusets rolle, så
måtte det være dette: Stå fast! Når Bondevik sier
at det ikke er krig, kan kongen godt hilse sine
krigsmenn. Når Stoltenberg vil dele ut krigskorset, må kongen hevde sin rett!
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til
Dagens Næringsliv
Leopold A. Løvenskiold i et leserbrev i Dagens Næringsliv
Russland
Strømmer til
Vladimir Putins aggressive politikk får kvinner og
menn til å strømme til frivilligstyrkene, som i dag
utgjør mer en halvparten av det svenske forsvaret.
Finland og Ukraina
Ingen verdenskrig truer, det handler om en
intern familiekrangel som det er best å la russere
og ukrainere løse på egen hånd.
Expressen om det svenske heimevernet
General Gustav Hägglund, Finlands tidligere forsvarssjef,
til Hufvudstadsbladet
Ny kald krig?
Den kalde krigen er over, men mange av årsakene er der fortsatt. Vesten bør være varsom i
spillet om Ukraina.
Robert Skidelsky, det britiske overhuset,
gjengitt i Dagens Næringsliv
Stol-kollaps
Veteranene
For en måned siden kollapset stolen til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på besøk i
Håkonshallen. Nå bevilger regjeringen 2,5 millioner kroner til å skifte ut stolene.
Bergens Tidende ser ironien
De fleste veteraner er friske og har minst like
god livskvalitet som resten av befolkningen.
Kjetil Valrygg, leder for NVIO Mosjøen,
referert i Helgeland Arbeiderblad
At Russland i det 21. hundreåret skulle annektere
ein del av eit anna land, hadde eg ikkje trudd.
Med ny
autoritet
Utanriksminister Børge Brende til Stavanger Aftenblad
For Høyre-folk
faller det også lett
å pusse støvet av
gamle slagord om
styrking av Forsvaret og Natosamarbeidet. Partiveteraner som har advart mot
svekkelse av forsvarsevnen, taler nå med ny
autoritet.
Stavanger Aftenblad på lederplass
I Forsvaret
Brumunddølen har jobbet som forsvarsattaché i
Helsingfors og som rådmann i Eid kommune. Nå
kjører han lastebil for Posten med den største
selvfølge.
– Alt jeg har lært på denne jord, har jeg lært i
Forsvaret.
Ivar Viddal, 65, som har forsøkt å pensjonere seg tre ganger,
til Ringsaker Blad
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Biletet
General Dwight D. Eisenhower i samtale med amerikanske fallskjermjegerar i England 5. juni, dagen
før D-dagen.
Soldaten med nr. 23 på brystet, Wallace C. Strobel,
fortalde om møtet:
«Kompaniet vårt hadde vore innlosjert i telt i fem døgn
av omsyn til tryggleiken. Vi hadde gjort endelege
førebuingar med kamuflasje laga av brend kork, kakao
og matolje for å gjere synleg hud så mørk som mogleg.
Mentalt var vi førebudde og fysisk godt trena for oppgåva vi visste ville komme. Flyet vårt hadde nr. 23, og
utstyret vårt var merkt og klart, eg skulle vere hoppleiar. Like før vi skulle marsjere til flyet, kom meldinga
om at Eisenhower var i området. Dette blei det ikkje
tatt mykje omsyn til i starten ettersom vi hadde hatt
besøk av han tidlegare, og vi var særdeles opptatt med
eigne tankar og utstyret før avreisa.
Etter kort tid høyrde vi støy og gjekk ut for å sjå kva
som gjekk føre seg. Nedover gata mellom telta kom
generalen med eit koppel av fotografar og filmfolk. Da
han nærma seg troppen vår, gjekk vi opp i rett, og han
stilte seg framføre meg. Han spurde meg om namn og
kva for stat eg kom frå. «Å ja, flott sportsfiske i
Michigan, har vore der fleire gonger.» Så spurde han
om vi kjende oss godt førebudde og klare for slepp. Eg
svarte ja og trur at han sjølv vart roa av innstillinga vår.
Nokre minutt seinare gjekk vi om bord i flya, og eg
hugsar spesielt etter avgang at eg stod i døropninga på
flyet og såg ei gruppe menn vinke mot flya. Det var
Eisenhower og den nærmaste staben hans.»
Strobel tilhøyrde Kompani E, fallskjermjegerane i det
502. infanteriregimentet frå den luftborne 101. divisjonen. 792 jegerar vart sleppte bak frontlinja til
fienden på Omaha stranda. Seks dagar seinare var
berre 129 framleis i live. Strobel døydde i 1999.
Fotografen: Ukjend, frå pressetenesta til det
amerikanske forsvarsdepartementet.
Kjelder: Wikipedia, Listverse, Historyaddict.
ARNE FLAATEN [email protected]
PEPTALK: General Dwight D. Eisenhower i samtale
med amerikanske fallskjermjegerar 5. juni, dagen
før D-dagen 1944 på Greenham Common Airfield
i England.
FOTO: UKJEND FOTOGRAF/NATIONAL LIBRARY OF CONGRESS.
18 JUNI 2014
JUNI 2014 19
aktuelt
Generalbønnen
Generaladvokat Arne Willy Dahl mener det er
feil å tvinge jenter ut i krigen.
Han har ført rettssaker mot militærnektere, både som krigs- og generaladvokat.
Han har ført saker om voldtekt, drap og bilulykker som statsdavokat og møtt i Høyesterett
med prinsippielle saker fra Forsvaret. Nå tror
Dahl at innføringen av allmen verneplikt vil gi
hans etterfølger nye juridiske utfordringer i
form av nye problemstillinger knyttet til obligatorisk verneplikt for kvinner.
I dette intervjuet tar Dahl avstand fra den
kommende lovendringen om å tvinge kvinner
til å gjennomføre militærtjeneste.
– Vi må huske på at Forsvaret i dag deltar i
krig. Krig er et helvete. Er det da riktig å tvinge
kvinnene til å delta, spør generaladvokaten
retorisk.
Ikke motstander. Han peker på samfunnsmes-
sige sider ved verneplikten, som han mener
politikerne og tilhengerne ikke tenkte godt nok
over da de gikk inn for allmenn verneplikt.
– Summen av forventninger, utdanning og
karriere fører i dag til at mange velger å stifte
familie sent i livet. Da er det det ikke riktig å
øke belastningen for kvinnene ved å forvente at
de forskyver dette et ekstra år med militær førstegangstjeneste, mener Dahl.
– Jeg er ikke imot at kvinner gjør tjeneste i
Forsvaret, men jeg er imot tvangen som nå innføres, understreker han.
Dahl tror nye saker kan bli en utfordring, ikke
bare for kvinnene, men også for embetet.
– Det kan gå uten problemer. Vi fører de
sakene som vi får. Men vi kan få saker som
handler om kvinner som nekter verneplikt som
følge av overbevisningsgrunner om at militær20 JUNI 2014
tjeneste er en sak for menn, eller at enkelte
nekter tjeneste på grunn av omsorgsansvar,
barn og av andre årsaker, sier han.
Loppemarked. 1. juli blir Arne Willy Dahl pen-
sjonist fra et embete han startet i for 25 år siden.
Men helt fri fra jussen tar han ikke.
– Jeg underviser i folkerett ved to universiteter
og en høgskole, i tillegg gir jeg kurs i krigens
folkerett både nasjonalt og internasjonalt. Det
vil jeg fortsette med.
Privat vil han bruke tid på loppemarked for å
få kirke i Rotnes der han bor.
– Vi er en gruppe på 30-40 personer som
jobber med loppemarkedet. Gjennom flere år
har vi samlet inn 4,5 millioner kroner, men her
er også gaver medregnet.
– Hvorfor er det så viktig med en kirke på Rotnes?
Arne Willy Dahl (65)
1969
1970
1997
1982
1986
1988
2001
2002
Førstegangstjeneste
Utskrevet befal Heistadmoen (sersjant)
Jurist i Statens forurensingstilsyn
Høyskolelektor på Krigsskolen
Krigsadvokat for Østlandet
Generaladvokat
Statsadvokat i Oslo
Sjef for Juridisk avdeling i Forsvarets
overkommando
2003 Statsadvokat hos Riksadvokaten
2005 Generaldvokat
Arne Willy Dahl er gift med biskop Laila Riksaasen
Dahl i Tunsberg bispedømme.
Bor i Nittedal (fra våren 2014)
– Kirken bør være der folk er.
Det har også noe med stedets
identitet å gjøre, det bor 5000
mennesker der nå og er blitt et
sted som folk kan oppfatte som
«sitt». Mange vil nok både døpe
barn og gifte seg der, og kirken
kan gi rom for et godt barne- og ungdomsarbeid,
mener Dahl, som selv er personlig kristen.
– Jeg pleier ikke å bruke det ordet om meg
selv. Men jeg er engasjert i dette, ja.
Dreamliner. For mange er det kjent at Dahl også
er svært engasjert i å bygge modeller av fly og
annet utstyr av militær karakter. Han har over
700 flymodeller ferdig bygget. Etter å ha overtatt 1400 byggesett fra et dødsbo til en svært
rimelig pris har han nå nærmere 2000 esker
med forskjellige miniatyrmodeller som kan
bygges. Han hadde minst 300 esker fra før.
Bruker han én uke på hver modell, kan man jo
bare regne seg frem til at han ikke blir ferdig før
tidligst i 2034 – for tiden vokser lageret fortere
enn han bygger.
– Jeg blir nok ferdig. Men jeg er akkurat i gang
med å bygge en Dreamliner – en slik som
Norwegian har hatt så mye problemer med.
– Blir den forsinket?
– Ja, den blir nok det, sier generaldavokaten og
ler godt.
PAAL RAVNAAS [email protected]
FOTO: ARNE FLAATEN
LUFTENS MANN: Slik tolker tegner Oddmund Mikkelsen generaladvokat Arne Willy Dahl, en mann med
stort engasjement for modellfly og juss.
TEGNING ODDMUND MIKKELSEN
TEGNING: LINE HALSNES
aktuelt
Øyenvitne til D-dagen
Rolf Kolling fløy Spitfire under invasjonen av Normandie.
aktuelt ›› D-dagen
PILOT: Rolf Kolling var norsk pilot under D-dagen og fløy sin Spitfire på flere tokt over Normandie.
Dette bildet er tatt i 1945 rett før Kolling fløy til Norge etter krigens slutt. FOTO: PRIVAT
Tilbake i Normandie
■ 6. juni i år er det 70 år siden
D-dagen i 1944.
■ Noen få gjenlevende norske
veteraner, deriblant Rolf
Kolling, er invitert som æresgjester til markeringene i
Frankrike, der stats- og regjeringssjefer fra hele Verden vil
delta.
■ Fra Norge skal kong Harald,
statsminister Erna Solberg,
forsvarsminister Ine Eriksen
Søreide og forsvarssjef Haakon
Bruun-Hanssen delta.
■ Kongen vil blant annet
besøke feltflyplassen som de
norske jagerskvadronene tok
i bruk da de ble overført til
kontinentet i august 1944.
«Under mitt første tokt på D-dagen fløy jeg først over Utah Beach i den
vestlige del av brohodet der amerikanske soldater stormet i landt»
Det er 70 år siden Rolf Kolling var en av
flere nordmenn som deltok under invasjonen
av Normandie 6. juni 1944. Fra cockpiten i sitt
Spitfire-fly fikk Kolling med seg det meste av
krigsdramaet som foregikk under ham på
strendene i Nord-Frankrike.
Han så landgangsbåtene som gled inn mot
strendene, soldatene som tok seg i land, og ikke
minst kanonadene fra både alliert og tysk side.
– Under meg lå de enorme slagskipene som
skjøt salve etter salve mot de tyske stillingene,
forteller 92-åringen, i dag pensjonert SASkaptein fra Oslo.
– Jeg så ildtungene ut av kanonløpene etter
avfyringene. Ett av slagskipene var HMS
Nelson som hadde besøkt Oslo i 1938, og som
24 JUNI 2014
jeg da hadde vært om bord i sammen med min
far. Jeg så landgangsfartøyene hele tiden gå inn
og ut fra land.
Malt med striper. I juni 1944 tilhørte Kolling
den norske 332 Skvadron. Sammen med søsterskvadronen 331 og britiske 66 Skvadron lå
de forlagt på feltflyplassen Bognor Regis på den
engelske sørkysten.
Allerede 4. juni noterte Kolling i sin dagbok
at de norske jagerflyene var blitt påført hvite
og sorte «invasjonsstriper» rundt skrog og
vinger.
– Da skjønte både jeg og de øvrige norske
jagerflyverne at invasjonen trolig var rett rundt
hjørnet.
«Well, this is it, boys». Ved 20.30-tiden 5. juni var
Kolling til stede i en gammel låve omgjort til
brifingrom nær Bognor Regis. Med et ansikt
preget av stundens alvor innledet 132 (N) Wings
sjef, oberstløytnant Helge Mehre, møtet for alle
jagerflyverne ved å si:
«Well, this is it, boys!»
– Da visste vi hva vi hadde i vente, sier Kolling.
I den neste timen ble detaljene rundt landsetting, den flybårne armada, forventet tysk motstand og ikke minst nordmennenes oppgave
dagen etter rullet opp. Og den norske ledelsen var
krystallklar når det gjaldt hovedoppgaven Ddagen: å holde tyske fly borte fra alle invasjonsstrendene.
– Nærmere midnatt tiltok lyden av fly på
nattehimmelen. Snart tordnet en enorm armada
av bombefly med glidefly på slep over hodene
våre på vei over kanalen mot Normandie. Det
var et utrolig syn. Mange som hadde lagt seg i
teltene på Bognor Regis, krøp ut for å bivåne det
hele, forteller Kolling.
Fire tokt. Allerede ved tretiden om morgenen
var de første bakkemannskapene på bena, snart
fulgt av flyverne. Ikke mindre enn fire tokt
skulle de to norske skvadronene samt 66
Skvadron utføre i løpet av dagen.
– Under mitt første tokt på D-dagen fløy jeg
først over Utah Beach i den vestlige del av
brohodet der amerikanske soldater stormet i
land. Senere på dagen patruljerte jeg over
Cherbourg-halvøya, forteller Kolling.
Utenfor kysten lå nedsenkede sementkolosser
som var slept over kanalen for å tjene som
bølgebrytere. Disse skulle både beskytte og være
en del av den kunstige Mulberry-havnen som
snart ble etablert. Flere senkede skip tjente
samme hensikt.
– Der og da trodde jeg skipene var blitt senket
under det innledende angrepet. Først senere
fikk vi vite årsaken til at de lå der.
På dagens andre tokt opplever Kolling likevel
litt egen dramatikk.
– Det hadde gått rykter om at de engelske
kanaløyene Jersey og Guernsey allerede var frigjort. For å undersøke dette nærmere bestemte
løytnant Kjeld Rønhof som ledet vår seksjon på
i alt fire mann å fly bort til øyene fra Cherbourghalvøya. Da vi nærmet oss i forholdsvis lav
høyde, ble vi møtt av voldsom tysk luftvernild nærmest en ildmørje - og vi brakk øyeblikkelig
av. Ingen av oss ble truffet. Øyene var tydeligvis
ikke frigjort, og vi kunne dermed stanse ryktet
etter landing, sier Kolling.
«Overlord». På sine to tokt denne historisk dagen
fløy Kolling to forskellige fly, første gang Spitfire
med kjenningstegnene AH-E, deretter Spitfire
AH-K. Begge toktene skulle vare i to timer og fem
minutter. Tilbake igjen på bakken førte han bare
ordet «Overlord» – kodenavnet for
hele invasjonen – inn i flyloggboken i tillegg til flytiden.
»
JUNI 2014 25
Operasjon Overlord
aktuelt ›› D-dagen
■ Sammen med amerikanske,
britiske, franske og kanadiske
styrker deltok også nordmenn
under første dag av invasjonen av
Normandie under Operasjon Overlord 6. juni 1944.
■ Åtte norske handelsfartøy losset
våpen og ammunisjon 6. juni
31 nordmenn tilhørende Sjøforsvaret falt.
■ Fem nordmenn tilhørende luftstyrkene falt.
■ Det totale norske tapstallene for
hele operasjonsperioden (6. juni 25. august) var 51 mann.
■ Det er anslått at nærmere
37 000 allierte mistet livet i
operasjonen.
■ De tyske tapstallene var langt
høyere, men usikre.
Rammet av egne
■ Tyske jagerfly uteble de første dagene under invasjonen. Men
for de allierte ble egne styrker også en fare, i form av luftvernild.
Flere norske flyvere ble rammet av alliert ild de første dagene
etter invasjonen.
■ 7. juni ble sersjant Egil Bernhard Olufsen i 332 Skvadron, opprinnelig fra Trondheim, truffet av luftvernild. Han krasjlandet rett
innenfor brohodet og ble hardt skadet. Etter å ha blitt ført med
hospitalskip tilbake til England, døde han på en marinehospital
16 dager senere.
■ 9. juni ble 331 Skvadrons sjef, major Leif Lundsten fra Østre
Toten, skutt ned og drept av luftvernild fra britiske marineskip.
Det skjedde på et tidspunkt da det var dårlig vær og redusert sikt
om kvelden.
■ Et par andre nordmenn som måtte hoppe i fallskjerm etter å
ha blitt truffet i dagene etter invasjonen, klarte seg.
På topp. Om gleden var stor over at invasjonen
hadde funnet sted, var skuffelsen blant de
norske jagerflyverne merkbar over at Luftwaffe
ikke viste seg og tok opp kampen. På forhånd
hadde man forventet at det skulle skje, noe
flyverne hadde sett frem til. De norske jagerflyverne var av britene selv tross alt regnet blant
de beste man hadde. Således lå 331 Skvadron på
topp i skåringsstatistikken for RAFs jagerskvadroner for 1943, med 332 Skvadron ikke langt
etter.
Utsatt overføring. En annen skuffelse skulle
også snart melde seg. Kolling forteller:
– Vi hadde ventet at den norske vingen ville
bli overført til Normandie kort etter invasjonen.
Men så skjedde ikke. Den første tiden hadde de
allierte mer nytte av Typhoon og Tempest
jagerbombere som kunne hamre løs på de tyske
forsvarsstillingene enn våre lette jagerfly. Vi på
vår side ble stort sett satt til å bombe jernbaneanlegg, skip/lektere og havner, foruten å
eskortere bombefly.
Først 20. august ble den norske 132 (N) Wing
overført til feltflyplassen B-16 Villons-les-Buissons i Normandie. Felttoget på Kontinentet var i
gang.
26 JUNI 2014
SAS-flyger. Opprinnelig hadde Kolling tenkt
seg inn i sjømannsyrket. Han dro derfor til sjøs
allerede høsten 1939. Men skjebnen ville det
annerledes. Drøyt fem år senere vendte han i
stedet hjem som flyver. I mellomtiden lå det
flyveropplæring i Little Norway-Leiren i
Canada og en lang krigsinnsats som omfattet to
perioder ved den norske 332 Skvadron/132 (N)
Wing, både i England, Frankrike og i Nederland.
Rett etter krigen fulgte en lang flyverkarriere i
SAS, blant annet som som sjefsflyver på flytypen DC8. 19. juni 1981 ble karrieren avsluttet
ved fylte 60 år – etter hele 18 807 flytimer.
Under sin tid som pensjonist har Kolling
blant annet vært aktiv i veteranorganisasjonen
Royal Air Force Association Norway (RAFA) der
han var formann i ti år.
CATO GUHNFELDT
Forfatter og frilansjournalist
FOTO: ARNE FLAATEN
I LUFTA: Allierte bombefly i lufta over Normandie. Legg merke til at bomber har funnet sine mål på bakken.
«Norsk» bombefly styrtet på D-dagen
En norskbemannet Lancaster-bomber tok først ut viktige tyske stillinger før det ble skutt ned.
Det er først i vår det ble klart for norske
myndigheter – og Forsvaret – at Lancasteren,
med en besetning på sju mann, bidro på selve Ddagen over Normandie. Den norske piloten, fire
andre nordmenn, en kanadier og en brite var
ombord i flyet.
Tidligere forståelse av loggbøker og historiske
utskrifter har ledet historikere og myndigheter
til å tro at det norskbemannede britiske flyet
fløy over Normandie dagen i forveien. Det er
ikke riktig.
Vet nesten alt. – De fem nordmennen bidro så
absolutt på D-dagen, ved blant annet å bombe
tyske stillinger og trolig også brakkerigger ved
Pointe du Hoc like før klokken fem om
morgenen. Ett minutt over fem ble flyet skutt
ned av den tyske flygeren Helmut Eberspächer,
forteller den norske forsvarsattacheen i
Frankrike, kommandør Torbjørn Eidal.
Han har mildt sagt vært opptatt av den til nå
halve sannheten om det norskbemannede flyet
fra Royal Norwegian Air Force i England skulle
bli en hel sannhet. Helt siden 2011 har Eidal
jobbet med historien om Lancaster BIII/OFG
med merket ND815.
Det løsnet da britiske kolleger sørget for
utskrifter fra 97 Skvadron som den norske Lancasteren tilhøre.
– Da fikk vi vite nesten alt. Vi vet nå at flyet
bidro på D-dagen, vi vet at de har droppet
bomber over tyske stillinger sammen med 17
andre fly – trolig over Omaha-stranden og Point
du Hoc, og vi vet hvem som skjøt ned flyet og
om lag hvor dette skjedde, forteller Eidal.
villedet til å tro at dette skjedde 5. juni, men
riktig dato er altså dagen etter. De bidro med
andre ord på D-dagen, sier han.
Markering. Levningene etter de sju om bord i
SKAL AVDUKES: Til høyre for graven etter
briten som ble drept i styrten, skal de fem
omkomne nordmennene få en minneplate
avduket 7. juni. FOTO: PRIVAT
Klokken 05.01 om morgenen 6. juni 1944 har
tyske Eberspächer dokumentert at flyet ble
truffet og at det styrtet. Eberspächer levde helt
til 2011.
– Leser man dokumentene kan man bli
flyet har forskjellig historer. Briten er gravlagt
ved kirken i Osmanville, kanadieren er gravlagt
på den britiske krigskirkegården i Bayeux, mens
nordmennene er fraktet hjem og gravlagt på
sine respektive hjemsteder.
I forbindelse med 70-årsmarkeringene i
Normandie 6. juni i år skal det avholdes en
minnestund ved britens gravplass. I samarbeid
med lokale myndigheter skal det avdukes en
minneplate over de fem døde nordmennene.
Både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen,
generalinspektøren for Luftforsvaret Per Egil
Rygg, Garden og andre prominente gjester
deltar. Det gjør også de sju norske veteranene
Helge Victor Andresen, Christian Grønvold,
Johannes Hjertaker, Rolf Kollling, Wilhelm
Mohr, Monrad August Mosberg og Annæus
Schjødt.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Disse var om bord
■ Flyoffiser William Robert McCutcheon fra Canada (mitraljøse)
■ Løytnant Finn Varde Jespersen (pilot)
■ Sersjant Jon Ernst Herlof Evenson (mitraljøse)
■ Sersjant Knut Baade Magnus (bombemann)
■ Sersjant Christian A. Munster (navigatør)
■ Sersjant Kåre Pedersen (radiomann)
■ Sersjant Gerald John James Ashpole fra England (mekaniker)
JUNI 2014 27
fotoreportasje
TAKKEN
GRATULERER: Mange av de
Brændeland tjenestegjorde
sammen med i Bosnia tok
turen til festningsplassen 8.
mai. – Dette er en medalje jeg
deler med hele troppen,
innsatsen i Goradze var et
lagarbeid, gjentar han flere
ganger i løpet av dagen.
Kåre Brændeland bidro til å redde en by. 8. mai fikk han
Krigskorset med sverd. Vår fotograf fulgte ham hele dagen.
FOTOREPORTASJE: CHRISTIAN NØRSTEBØ
fotoreportasje ›› krigskorset
30 JUNI 2014
HOLMEN, 06:12: Kåre Emil Brændeland starter dagen hjemme på Holmen i Oslo. Over en kopp kaffe går han gjennom
programmet med kona Line Cecilie. Om litt skal hun vekke ungene så de kan spise frokost mens de ser pappa på TV.
KARL JOHANS GATE, 06:56: I resepsjonen til TV2 møter han forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. – Kona har aldri sett meg
gråte, men jeg fikk tårer i øynene da Ine ringte. At jeg får Krigskorset med sverd, trigget et eller annet i meg, sier han.
MARIENLYST, 08:25: Intervjuet har startet i NRKs Morgennytt. De viser et gammelt nyhetsinnslag fra Bosnia, som Brændeland
aldri har sett. – Vi var nesten helt isolerte. Men jeg husker vi fikk tilsendt VHS-opptak av OL på Lillehammer, sier han.
AKERSHUS FESTNING, 09:20: Brændeland rekker en tur innom sitt nye kontor og får byttet til paradejakka. Han jobber til
daglig som seksjonssjef for Plans & policy i Forsvarsstabens veteranavdeling.
JUNI 2014 31
fotoreportasje ›› krigskorset
Nå dør jeg, tenker Kåre Brændeland.
Det rister i det utbombede sykehuset i Goradze. En
granat har truffet. I kjelleren er fenrik Kåre Brændeland.
– Jeg ser et lys. Og tenker: Nå dør jeg, forteller han.
– Jeg aner ikke hvor lenge det varer. Det er kort, kanskje
bare et tidelssekund, men jeg får det med meg. Så tar
adrenalinet over, jeg må jo gjøre jobben min, sier han.
I kjelleren. Oberstløytnant Kåre Brændeland har spolt til-
bake til 1994, til et Bosnia hvor krigen er på sitt mest
intense. Oppdraget virker enkelt: Hent noen barn på et
sykehus i Goradze. Men når den norske sanitetstroppen
kommer til den lille byen i Nordøst-Bosnia, viser det seg at
byen er beleiret. Og det er ingen andre FN-styrker der.
Brændeland ser lik og sprengte dyr i gatene. De finner
sykehuset. Veggene står, tross store skader, men bygget
minner mest om et skall: Det er tomt inni. De norske
soldatene går ned i kjelleren. Troppssjef Brændeland er
først, han bærer en hodelykt. Og i den tynne lysstripa fra
lykta finner han dem: fødende, kreftsyke, barn, pårørende.
Det skrikes og hyles. Noen er hardt skadd, andre har operasjonssår. Og det ligger lik stablet i kullkjelleren.
– Jeg husker likstanken, den var voldsom. Og vi vasset i
blod. Jeg var den første vestlige som de på sykehuset hadde
sett på lang tid. Jeg husker godt ansiktene, de så på meg
som en frelser. Så kom sykehusdirektøren. Han slo meg
ned. Han mente vi var krigskriminelle fordi vi hadde brukt
så lang tid, forteller Brændeland.
Adrenalin-tåke. Britiske og franske spesialstyrker
kommer til byen, det er noen ukrainere der også og
sammen bestemmer de seg for å frakte opp imot 300
skadde til en fotballbane. Der skal de hentes med
helikopter. På veien blir de angrepet. En artillerigranat
treffer 70 meter unna, lyden og lyset er overveldende. De
har høyhus på alle kanter og aner ikke hvor smellet
kommer fra. En britisk offiser spør: Skal vi avbryte? Han
er minst 40 år, Brændeland 21. Vi fortsetter, sier han.
– Jeg tror det at jeg tok et valg, ga de andre en form for
trygghet. Mange har spurt meg om lederskapsfilosofi.
Svaret er at jeg ikke hadde noen. Jeg handlet intuitivt, jeg
var styrt av en tjukk tåke av adrenalin og var sint og frustrert fordi jeg opplevde at menneskeheten hadde gått av
skaftet. I tillegg hadde vi flaks, forteller han.
– Flaks?
– Ja. Det ble skutt mot vognene våre, men vi mistet
ingen norske soldater. Hvorfor vi slapp unna? Gud er
norsk, pleide vi å si.
Skrudde tiden tilbake. Etter en måned forlater Bræn-
deland Goradze. To dager senere starter han på Krigsskolen i Oslo.
– Dagen før jeg dro, hentet jeg ut en ukrainsk soldat
som var skadet. Dagen etter at jeg kom hjem, diskuterte
jeg krigens krav med sersjanter som hadde løpt rundt og
skutt «rødfis» på Setermoen, sier han.
– Jeg bestemte meg for å skru tiden ett år tilbake. Det
var lettere. Jeg gjorde det samme med mor og far. De
hadde ingen forutsetninger for å forstå. Skulle jeg snakke
om spikrede barnelik mens mor serverte saus og poteter?
Det går to år før han forteller. Noen på Krigsskolen har
Så tar adrenalinet over.
hørt rykter. Kan du fortelle om ledelse under krig, spør
de. Han toner det kraftig ned, men selv det er nok til at
det er helt stille i salen etterpå.
Gode og onde. – Mange lurer på om det har gått bra med
meg. Har jeg mareritt? Psykiske problemer? Svaret er nei,
sier Brændeland.
– Jeg var yngst og sjef, men hadde med meg en gjeng
med masse erfaring. Vi hadde lange debrifer lenge før vi
lærte at det kalles det. Jeg tror det reddet oss. Det er ikke
mange av oss som var i Bosnia som har det tøft i dag. Selv
om det vi opplevde, var grusomt.
Det var to grunner til at han reiste til Bosnia: eventyr og
penger.
– Jeg var naiv. Jeg trodde jeg forsto konflikten på Balkan,
at jeg visste hvem som var gode og onde. Jeg har vært i
Kosovo, Afghanistan og Tsjad, men opplevelsen av krig
har aldri vært sterkere enn den var i Bosnia. Det var ondskap satt i praksis. Det var gode og onde på alle sider, og
alle slåss mot alle.
Kåre Brændeland er stolt over det de gjorde i Goradze.
– Vi bidro til å redde byen. Det er jeg overbevist om. De
serbiske styrkene som angrep Goradze, var de samme
som tok Srebrenica. Det som skjedde i Srebrenica, kunne
skjedd i Goradze også.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
100 HVER DAG: I tre dager evakuerte FN-styrkene til sammen 300
skadde fra Goradze. FOTO: PRIVAT.
«Jeg var styrt av en tjukk tåke av adrenalin og var sint og frustrert fordi jeg opplevde at menneskeheten hadde gått av skaftet»
32 JUNI 2014
»
JUNI 2014 33
fotoreportasje ›› krigskorset
FESTNINGSPLASSEN, 17:07:
Etter medaljeutdelingen prater
kong Harald med medaljemottakerne.
34 JUNI 2014
JUNI 2014 35
fotoreportasje ›› krigskorset
DUBLINER, 18:35: Gamle kolleger fra Bosnia har reservert en hel pub for å møtes og feire Brændeland. Her vanket det enda flere gratulasjoner og
klemmer.
FOTO: ERLING EIKLI
AKERSHUS SLOTT, 11:58: Før den formelle lunsjen får Brændeland og familien vekslet noen ord med statsminister Erna Solberg. I bakgrunnen døtrene
Malin, Maria og Madelen.
Spesialsoldat fikk krigskorset
Løytnant Aleksander Hesseberg Vikebø mottok også Krigskorset med sverd.
FESTNINGEN, 14:33: Brændeland – og løytnant Aleksander Hesseberg
Vikebø avduker bronsetavlen med navn på alle krigskorsinnehavere.
36 JUNI 2014
OSLO SPEKTRUM, 20:40: Maratondagen avsluttes på militær tattoo
sammen med familien.
Han fikk i tillegg St. Olavsmedaljen med
ekegren. Med det er han Norges høyest dekorerte soldat i moderne tid.
Tildelingene til Hesseberg Vikebø skjer på
bakgrunn av to hendelser i Kabul i 2012. Han
var patruljefører og mentor for det afghanske
spesialpolitiet og i ni timer kjempet han og
laget for å frigi gisler fienden hadde tatt. De
lyktes å nedkjempe fienden og frigi gislene
uten at noen av lagkameratene ble drept eller
skadet. «Hesseberg Vikebøs lederegenskaper
og dyktighet i kontraterror-rollen er et
eksempel til etterfølgelse, og mangler trolig
sidestykke i norsk militær historie», heter det
i begrunnelsen.
Ytterligere ti personer mottok medaljer 8.
mai. Fenrik Espen Høilund, fenrik Kevin
Haug Lamptey, major Svend Roger Ovenstad
og rittmester Herman Eldorhagen ble tildelt
St. Olavsmedaljen med ekegren, alle for innsats i Afghanistan. Major Ole-Christian
Emaus fikk St. Olavsmedaljen med ekegren
og Krigsmedaljen, for innsats i Afghanistan.
Orlogskaptein Rolf Erik Hovland, major
Torgeir Mørkved og rittmester Marius Kristiansen fikk Krigsmedaljen, også det fra
Afghanistan. Korporal Leiv Harang og major
Petter Kjendlie ble tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett, for innsats i henholdsvis
Bosnia-Hercegovina og Libanon. I tillegg ble
det delt ut medaljer til seks personer som er
skjermet.
JUNI 2014 37
aktuelt
FOTO: HAAKON BRENNA
LANG DAGS FERD: Ingeniørsoldat Stig Are Fossland har fikset fundamentet. Så bæres broa på plass og noen timer seinere blir Baileybroen sprengt med
sju kg C-4 plastisk sprengstoff.
Båret, bygget og sprengt
Bailey-broen fra 1942 ble satt opp og sprengt – for treningens skyld.
På Forsvarets veterandag ble en Bailey-bro
fra 1942 satt opp i Mauken skytefelt. Den var like
gammel som oppfinnelsen selv, og tjenestegjorde
inntil i fjor på en fylkesvei mellom Rundhaug og
Skjold, hvor nederlandske ingeniørsoldater hadde
satt den opp. Nå skulle den under øvelse Ingeniør
sprenges med sju-åtte kilo sprengstoff.
I alle fall ikke på mange tiår er en slik bro forsøkt
sprengt i Norge.
Gammel kompetanse. – Det er jo greit å ha brobygging på CV-en, dette er første gang jeg er borti
38 JUNI 2014
Bailey. Jeg er jo glad for at vi kan sette opp byggverket uten fare for fiendtlig beskytning, sier
menig Stig Are Fossland, anleggsmaskinfører i
det sivile. Et knippe ingeniørsoldater under ledelse av løytnant Øystein Nymoen sørger for at
konstruksjonen vokser og etter hvert kan skyves
ut over den 15 meter brede grøfta.
– Ingeniørvåpenet bygger kanskje en bro eller
to i året. Dette er en kompetanse som har ligget
litt nede, men nå er den på vei opp. Denne gamle
broa er B-materiell, med dårlig stålkvalitet, sier
Nymoen.
Byggetida er et halvt døgn, for her er det bare å
slå på plass bolter og stag. Morgenen etter
kommer Stormingeniørtropp 1 – som er under
oppbygging til en vervet avdeling i hurtig
reaksjonsstyrke, med sprengstoffet. Sersjant Haakon Brenna teiper fast sprenglegemer både oppe
og nede på konstruksjonen, under oppsyn av
løytnant Thomas Brott. Med 1000 meters sikkerhetssone blir ladningene detonert.
Det ble ingen spektakulær sprengning, bare et
lysglimt og litt støvfokk, samt et drønn.
Broen er likevel ganske så ødelagt, så ingen tar
sjansen på å gå over den. Vitale deler av stålkonstruksjonen er kuttet tvers av.
En ny ladning blir satt av – så kneler broa.
– Oppdraget vårt var å gjøre broen ubrukelig, så
vi kom i mål på første forsøket. Selvfølgelig
kunne vi brukt mer sprengstoff, men det er et
poeng å bruke så lite som mulig, sier løytnant
Brott.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Bailey-broen
■ Oppfunnet av briten Donald Bailey.
■ Bygges etter legoprinsippet.
■ Første gang brukt i Nord-Afrika høsten 1942, av allierte.
■ Flere tusen eksemplarer bygget under 2. verdenskrig.
■ Lengste bro satt opp i Australia, 788 meter lang.
■ Forsvaret har hovedsaklig broer fra krigen på lager og samarbeider med Statens
vegvesen.
■ Fornyelse av bromaterialet er planlagt, med bedre stål og større dimensjoner.
■ Oversettingskompaniet har bro-kapasiteten i Forsvaret.
JUNI 2014 39
dokument
36 år gamle Stig Klovholt vil jobbe som soldat,
men er egentlig for gammel.
40 JUNI 2014
Hæren befaler
JUNI 2014 41
dokument ›› ny befalsordning
SJEKKER TÆR: Laget
har forsvarsoppdrag. Da
kan noen hvile mens
andre er vakt. Stian
Mangerud tester
plastrene, i mellomtiden
tar to soldater en
«power nap» i hver sin
teltduk.
Ny befalsordning
■ I dag har Forsvaret tre yrkeskategorier: vervede (3x2 år,
unntaksvis 3x3), avdelingsbefal (til 35 år, unntaksvis 38
år) og yrkesbefal (til 60 år).
SLIK KAN HÆREN BLI
60 ÅR
■ I ny ordning vurderes det å
innføre et spesialistkorps. Forsvaret får da ett korps for
yrkesoffiserer (med akademisk
utdanning) og ett for spesialister (erfaringsbasert). Begge
korpsene skal ha egne avansements- og utdanningsordninger, men innenfor et felles
rammeverk og med samme
tilsettingsvilkår.
■ Forsvarsdepartementet leder
arbeidet med ny personell- og
befalsordning. I arbeidet har de
sett spesielt mot land som
Canada, Danmark, Nederland,
Tyskland og Sverige.
OFFISER
STABSSKOLE
VIDEREUTDANNING
(1/2/3)
KRIGSSKOLE
BEFALSKURS
BEFALSUTDANNING
GRENADERER
VERNEPLIKT
VERNEPLIKT
OFFISERSKORPS
SPESIALISTKORPS
■ Ny ordning kommer på
høring i august. Målet er en
stortingsproposisjon våren
2015.
– Hva jeg gleder meg mest til? Ostepop!
I fem dager har Stig Klovholt knapt sovet
eller spist. Han er på mestringsøvelse utenfor
Rena, han er en av 50 grenaderer som tar
befalskurs for å kunne fortsette i Forsvaret.
– Jeg har en pose i skapet hjemme. Og inni
her blir posen større og større for hver dag som
går, sier Klovholt, og peker på hodet.
– Jo mer sliten jeg er, jo bedre blir ostepopen!
Aldersstopp. Stig Klovholt er 36. Han har tatt
de kontraktene han kan få som grenader i
Telemark bataljon. Med befalskurs blir han
avdelingsbefal, men aldersgrensen er i
utgangspunktet 35. Klovholt er allerede et
unntak. Han kan søke om å få bli til 38, men da
er det stopp.
– Jeg synes det er surt, sier han.
– Jeg har masse kompetanse som Forsvaret
trenger, og det er brukt mye penger på å lære
42 JUNI 2014
SPESIALIST
meg opp. Men på grunn av en aldersgrense kan
det være at Forsvaret ikke kan bruke meg.
– Føler du deg for gammel?
– Langt i fra. Det er dette jeg vil og kan. Jeg
trives med å være soldat, og tror jeg har mye å
lære bort.
Spesialistene kommer. Stig Klovholts sjanse er
å bli spesialist. I august legges den nye befalsordningen til Forsvaret ut på høring. Der
vurderes innføringen av et spesialistkorps. For
slik det er i dag har Forsvaret tre militære
yrkeskategorier: grenaderer/matroser, avdelingsbefal og yrkesbefal. Med ny ordning vil
avdelingsbefal og grenaderer/matroser inngå i
spesialistkorpset. Da får Forsvaret to offiserskorps – ett for yrkesbefal og ett for spesialister.
– Vi ønsker at tilsetting i Forsvaret ikke
styres ut i fra hvilken kategori du er, men
hvilken kompetanse du har, sier kommandør
Lars Arne Aulie (bildet).
Han leder prosjektet i Forsvarsdepartementet som jobber med ny
personell- og befalsordning.
– Det er mye som har vært bra
med avdelingsbefalsordningen
også. Forsvaret har fått befal på lavere nivåer
med mer erfaring, men ordningen mangler et
helhetlig karriere- og utdanningsløp. Det
prøver vi å få til nå. Målet er et rammeverk
hvor de som ønsker å jobbe med fag og ha en
horisontal karriere, får lov til det.
Lav «ståtid». For mange slutter for fort, viser
en rekke undersøkelser Forsvaret selv har gjennomført. I dag skriver grenaderer treårskontrakter, men blir i snitt bare værende i Hæren i
to år. Også blant avdelingsbefal er «ståtiden»
lav. De slutter i snitt når de er 26, selv om de
kan jobbe til de er 35. Forsvaret har sett på
avgangsraten i alle forsvarsgrener. Blant avdelingsbefal er avgangsraten syv prosent, blant
yrkesbefal fire og blant vervede 25. Tallene er
for høye både for vervede og avdelingsbefal,
mener Aulie.
– Nasjoner vi pleier å sammenligne oss med
har lavere avgangsrate enn det vi har, sier han.
– Det vi også ser, er at avgangen blant avdelingsbefal er særlig stor de første årene. Jo eldre
personellet blir, jo mer sannsynlig er det at de
fortsetter.
Det haster med å få på plass et
spesialistkorps, mener befalsskolesjef i Hæren, oberstløytnant
Atle Molde (bildet).
– Hæren trenger flere håndverkere og ledere på lavere nivåer,
sier Molde.
– De fleste som tar den vanlige befalsskolen i
dag, tar den ikke for å jobbe i Forsvaret. Flere
tusen søker, vi har et par hundre plasser. De
som kommer inn, er «top notch», de er ressurssterke og har ambisjoner. De er de best
selekterte befalselevene vi noen gang har hatt.
De ønsker å være her i noen år, så vil de videre.
– Hvorfor tar de befalsskole i det hele tatt?
– Fordi det er en god, gratis lederutdanning.
De som blir værende, tar Krigsskolen. Men altfor få ønsker å jobbe i Forsvaret på lavt nivå.
Og jeg skjønner dem. Hvorfor skal de være
lagførere når de kan bli leger?
Egne rekker. Atle Molde tror ikke løsningen er
å rekruttere flere utenfra. Han vil heller satse
på de som er grenaderer i dag.
– De kjenner soldatyrket, de har mye erfaring. I år går 50 grenaderer befalskurs, men vi
trenger flere, sier han.
– Vi må motivere vernepliktige til å bli
grenaderer, så må vi få de grenaderene som vil
– og har en leder i seg – inn på befalsskole. Så
kan de bli spesialister.
Det største problemet i dag er 35-årsgrensen,
mener Molde.
– Vi har laget regler som gjør at vi kvitter oss
med kompetanse for fort og må bygge den opp
igjen for ofte. Har du ti års erfaring fra Forsvaret, går du ikke ut på dato fordi du fyller 35,
sier han.
– Dagens 25-åringer planlegger for hva de
skal gjøre når de er 35. Hvis de skjønner at de
ikke kan jobbe i Forsvaret om ti år, slutter de
heller enn å fortsette til 35.
– Hvorfor er «ståtiden» blant grenaderer så lav?
– Jeg tror mange grenaderer opplever at de
har gjort nok. De har prøvd soldatyrket og har
vært i internasjonale operasjoner. Da kan det
være vanskelig å motivere seg for nye oppdrag.
Det koster 2,6 millioner kroner å utdanne en
skytter på Leopard 2 stridsvogn. Når «ståtiden»
JUNI 2014 43
dokument ›› ny befalsordning
SPESIALISTEN: Otto Huus
er en av fem som allerede er
tilsatt som spesialist. Han
tar videreutdanning i regi av
Krigsskolen. Fra utsiktspunktet over Bagn lærer han
og de andre kursdeltakerne
om kampene i Valdres i
1940.
«Målet må være at det blir slik at hvis du går befalsskole,
så har du også tenkt å ta en karriere i Forsvaret»
«Er du leder på lavere nivå i Forsvaret,
sitter du på mye kompetanse som du ikke lærer på for eksempel BI»
LARS ARNE AULIE, kommandør
MORTEN OLAFSEN, KAPTEIN
blant grenaderer er to år, blir det dyrt for Forsvaret. Tenk om vi kunne få flere til å bli i seks år
i stedet!
– Hva kan man gjøre for å få folk til å bli?
– Kanskje vi skal gi en bonus? Å si at hvis du for
eksempel fullfører seks år, får du 600 000 kroner?
Det vil gi forutsigbarhet for dem det gjelder, men
også for Forsvaret.
– Så penger er løsningen?
– For grenaderer, ja. For befal er det vel så viktig
med karrieremuligheter og videreutdanning.
– Kan det være aktuelt å gi pengebonuser for å få folk
til å bli lenger i stilling?
– Vår holdning er at de som ønsker å jobbe
innenfor sitt fagområde, må verdsettes. Da ser vi
også på insentiver for dette.
– Bør man i større grad rekruttere «innenfra»?
– Vi må i alle fall sørge for at vi får et rammeverk hvor det legges til rette for å bytte kategori,
hvor grenaderer kan bli befal og hvor befal kan ta
krigsskole for å bli offiser. Like viktig er et helhetlig karrieresystem innenfor spesialistkorpset.
Stor avskalling. – Ikke ideelt, sier kommandør
Mental trening. Sola titter frem mellom gran-
Lars Arne Aulie om at flere tar befalsskole uten å
ville jobbe i Forsvaret på sikt.
– I dag er avskallingen for stor etter fullført
pliktår. Det er noe vi ser på i arbeidet med befalsordningen. Målet må være at det blir slik at hvis
du går befalsskole, så har du også tenkt å ta en
karriere i Forsvaret.
trærne og varmer lyngen i Østerdalen. Stian
Mangerud er instruktør på stridsvogn, han
sjekker at føttene er godt plastret. I løpet av den
syv dager lange mestringsøvelsen skal de gå
minst ti mil. To soldater har lagt seg inni hver sin
teltduk og tar en rask dupp. De er midt i et forsvarsoppdrag, da kan de hvile på tur.
44 JUNI 2014
– Humøret følger sola, sier Mangerud.
– Da var det verre i natt. Det var så ille at jeg
vurderte å gi meg.
Laget til Stig Klovholt og Stian Mangerud hadde
fått i oppdrag å flytte seg 600 meter. Flere begynte
å krangle. Noen mente det gikk for sent. Til slutt
ba troppssjefen om tillatelse til å gå uten pakning.
Det fikk de ikke lov til. De brukte fire timer.
– Jeg synes det verste er å ikke spise, sier
Mangerud.
– Jeg er egentlig et matvrak, nå har jeg gått
mange dager uten.
– På øvelse hater du livet litt, men det er meningen. Grenser skyves og vi skal utfordres, sier
Stig Klovholt.
– Når jeg blir sliten, hender det at jeg bjeffer. Jeg
kjefta i natt, ja. Og det er ikke kult. Men det er noe
jeg jobber med!
Øvelse i Valdres. – Jeg planla å slutte høsten
2014. Da ville jeg være 36, sier Otto Huus.
– Så fikk jeg en ekstra sjanse. Den grep jeg.
Vognkommandøren fra Telemark bataljon
var en av fem (tre i Telemark bataljon, to i Forsvarets spesialkommando) som i et prøveprosjekt i 2012 fikk yrkestilsetting som spesialist.
Nå er Huus ved Høljerast bru noen mil øst for
Bagn – på militærhistorisk øvelse. Den gamle
broen ble sprengt under annen verdenskrig,
under kampene i Valdres. Huus er på videreutdanning, drøyt 30 befal og spesialister kjører
buss mellom slagene. For selv om ny ordning
ikke er sendt ut på høring ennå, har Hæren
allerede satt i gang et pilotprosjekt for å lage et
utdanningssystem for det nye spesialistkorpset.
– Det viktige for meg er at jeg får jobbe med
noe som er motiverende. Og så vil vi forhåpentligvis dra ut i internasjonale operasjoner igjen. Jeg kan være i Forsvaret til jeg
går av med pensjon, men jeg tar ett år av
gangen. Det er mye som ikke er på plass ennå.
Vi som er spesialister, har for eksempel ikke de
samme tilsettingsvilkårene som de fra Krigsskolen – det merker vi når vi søker jobber. I tillegg er det få muligheter til å stige i gradene,
sier han.
– Og 35-årsgrensen er hemmende. Hvert år
mister vi gode lagførere som heller velger å
gjøre noe annet.
Veiskille. – Utfordringen er at befal blir i job-
bene sine i for kort tid. Vi må gjøre Forsvaret
attraktivt for dem som er unge. Der er vi ved et
veiskille, sier kaptein Morten Olafsen.
Kurslederen mener at et spesialistkorps vil
være alfa og omega for Forsvaret.
– Vi har komplekse systemer som trenger
dyktig personell. Så kan heller de som har gått
krigsskole, ta ansvar for det taktiske nivået.
Olafsen tror ikke det bare vil bli enkelt å innføre en ny ordning.
– Vi må få på plass en aksept for hva de ulike
kategoriene kan bidra med. Kommer det en
nyutdannet kadett, må han eller hun akseptere
at en ti år eldre sersjant kan mer. Og så må
spesialisten takle å få en sjef som kan være ti år
yngre.
– Og for å si det sånn: Er du leder på lavere
nivå i Forsvaret, sitter du på mye kompetanse
som du ikke lærer på for eksempel BI.
For 25 år gamle Wayne Fowkes
(bildet) er BI utelukket. Det er også
Krigsskolen.
– Jeg liker meg mest på bakken,
på lavere nivåer, sier Fowkes.
Han er formann i et bergingslag i
Stridstrenbataljonen på Bardufoss.
– Jeg kan ikke tenke meg å jobbe på et kontor.
Da vil jeg heller være spesialist!
JUNI 2014 45
dokument ›› ny befalsordning
FOTO: ARNE FLAATEN
Vil ha forutsigbarhet
Arbeidsgruppa i Forsvarsdepartementet kalte
inn yngre befal til gruppediskusjon. Kompanisjef Jan Egil Kleven (med ryggen til) var
mest opptatt av fast tilsetting og like forutsettinger for alle. Major Harald Rønn (f.v.)
representerte arbeidsgruppa. Stabsoffiser
Øyvind Jøsok ønsket mer fleksibilitet og økte
valgmuligheter. Systemingeniør Åsgard Røberg
ville ha horisontale karriereløp, mens forvaltningsoffiser Helene Birkeland mente erfaring
må sidestilles med utdanning.
– Mer tilfredse
HISTORISK VRI: – Vi hadde et spesialistkorps i Hæren frem til 1929. Så ble det avskaffet. Vi hadde
trengt flere profesjonelle ledere på lavere nivåer i 1940, sier historiker Knut Werner Hagen. På
militærhistorisk øvelse viser han hvor kampene i Valdres fant sted.
Krig. Utenfor Rena har grenaderene på mest-
ringsøvelse et stykke igjen til de kan tenke på
videreutdanning. Først må de gjennom befalskurset. Nå har de fått et nytt oppdrag. De skal
marsjere østover: bort en vei, over ei bru, inn i
skogen, gjennom ei myr og «bekjempe og
drive fienden på flukt». Alle oppdragene på
øvelsen har militær vri. For Stian Mangerud og
Stig Klovholt vil en ny befalsordning bety en
ny karrierevei. Krigsskolen og bachelorgrad
har aldri vært aktuelt, men de blir gjerne
Hærens håndverkere.
– Å bli spesialist er min mulighet til å gjøre
karriere i Forsvaret, sier Mangerud.
– Jeg håper en ny ordning kommer på plass.
Vi har mistet mange gode folk på grunn av
regler og aldersgrenser.
Laget samles. Et par beskjeder må gjentas, de
har tross alt hatt minimalt med mat og søvn.
Klovholt har tråkket over, men har ingen
planer om å gi seg. Han lover at når det gjelder,
46 JUNI 2014
vil han være klar uansett. Så roper han til de
andre guttene på laget:
– Skal vi krige litt, eller?
OLE KÅRE EIDE
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Befal i Forsvaret
■ Hæren tar 125 grunnleggende befalsutdanning (ettårig), 50 tar grunnleggende
befalskurs (ni uker). I pilotprosjektet til
Hæren er det lagt opp til videreutdanning på
tre nivåer (fem uker per nivå).
■ Sjøforsvaret har 40 elever på grunnleggende befalsutdanning, 53 tar grunnleggende befalskurs.
■ Luftforsvaret har 214 befalselever.
– Mitt inntrykk er at de er mer tilfredse med
avdelingsbefalsordningen i Luftforsvaret og Sjøforsvaret enn de er i Hæren, sier kommandør
Lars Arne Aulie.
– Hvorfor?
– Det skyldes først og fremst at det er færre
avdelingsbefal i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. I
tillegg er virksomheten i for eksempel et fartøy
en helt annen enn ved en hæravdeling. Det er
mindre forhold, avdelingsbefalene er mer
knyttet opp mot sine fagområder og
karrieremulighetene fremstår som tydeligere,
sier Aulie.
– Sjøforsvaret har også behov for personell
med mye erfaring, inkludert spesialister, sier
Christer Johannessen, som er kontorleder for
rekruttering, opptak og seleksjon i Sjøforsvaret.
– På fartøyene er det sertifikatkrav til mange
stillinger. Denne kompetansen oppnås gjennom
formelle krav. Spørsmålet blir da: Hvilke stillinger skal bekles av spesialister samtidig som
vi sikrer produksjon av kompetent personell til
ledende stillinger? I Sjøforsvaret baserer vi oss
på et «lean maning»-konsept, vi er ikke mange
nok til å ha dobbelt opp. Dette vil bli del av diskusjonen fremover.
Han tror imidlertid det kan være lurt å gjøre
noe med 35-årsgrensen.
– Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal kvitte oss
med kompetente avdelingsbefal, sier han.
– En annen utfordring er bonusen avdelingsbefal får når de blir 35. Ikke alle trenger den, ta
for eksempel ingeniører eller teknikere. Det
sivile markedet skriker etter kompetansen
deres. Så betaler vi dem to årslønner for at de
skal slutte? Vi burde heller bruke virkemidler
for å beholde dem!
FISKEBÅTAR: 60 slike små båtar på rundt 20 fot er bygde på Filippinane i vinter med norsk innsats.
FOTO: ERIK HOLTHE ERIKSEN
Humanitær båtbygging
Militær bakgrunn kan vere kjekt å ha når ein skal i gang med
oppbygging i eit katastrofeområde.
I vinter har fleire offiserar vore involverte i eit
båtbyggeprosjekt på tyfonramma Filippinane.
Med relativt små midlar har den fire år gamle
organisasjonen Making Change fått realisert 60
mindre fiskebåtar. Ein drope i havet kanskje når
ein veit at katastrofen i november tok livet av
rundt rekna 6000 menneske og øydela minst
like mange fiskebåtar. Men likevel ...
inspirerer og støttar dei lokale i ei
krise, seier kapteinløytnant og
prosjektleiar Erik Holthe Eriksen
(bildet), som til dagleg er å finne
som utviklingsoffiser på Norwegian Battle Lab & Experimentation
(NOBLE).
Ny organisasjon. Forsvarstilsette Rannveig
Tenke nytt. – Med militær bakgrunn kan vi ta
vare på oss sjølve, vurdere risiko og leie krisearbeid. I tillegg har vi ein viss medisinsk ballast
og basiskunnskap for å kunne starte hjelpearbeid i eit katastrofeområde. Forsvarsfolk kan
brukast til så mangt og her ville vi tenke nytt og
få fram enkeltindividet si eksplosive kraft, som
vi likar å kalle det. Nemleg få til «change» som
Strømsnes frå Haakonsvern var ei av dei som
var med på båtprosjektet. Ho seier det var godt å
sjå kor takksame folk var for at vi brydde oss, og
at det gjorde godt berre å vere til stades og gje
dei litt håp.
– Fleire veteranar frå til dømes Afghanistan
tok del i det humanitære arbeidet etter tyfonen
på Filippinane. Tanken er å byggje opp ein ny
type naudhjelpsorganisasjon der vi bruker
fritida og overskotskompetansen. Vi snur på
veteranperspektivet ved å vise oss på andre arenaer og ta samfunnsansvar, seier Eriksen.
160 000 kroner vart samla inn og brukte til
bygging av dei 60 båtane. Og det var stor interesse frå veteranar. Så sit da også generalløytnant
Robert Mood og pensjonert generalløytnant
Thomas C. Archer i styret til Making Change.
Organisasjonen vert leia av tidlegare marinejeger Kenneth Bjerklund og samarbeider med
mellom anna amerikanske Team Rubicon. No
vil dei mobilisere veteranar for å bygge vegen
vidare mot meir humanitær innsats.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JUNI 2014 47
portrett
Navn: Jo Gunnar Ellevold Alder: 45 Bor: Elverum Sivilstatus: Gift. To søner (16 og 13 år) og ei dotter (12 år)
Aktuell Ny Birken-sjef; Landevegsbirken og Birkebeinarløpet går 14. juni
Ras-karen
Jo Gunnar Ellevold har rasa frå seg i Forsvaret og gått til Birken.
S
kredeksperten kastar seg på pedalane.
For 800 år sidan bar Torstein Skjevla og
Skjervald Skrukka kongssonen over
fjellet. Jo Gunnar Ellevold har teke på seg
jobben med å hjelpe moderne skjevlar og
skrukkar med å følgje i fotefara til birkebeinarane. Anten dei vel ski, pedalar eller sko.
Rett skal vere rett: Han har ikkje berre gått til
Birken. Han har gått Birken òg, nokre gonger.
Men nå må Ellevold tenkje meir på alle dei
andre som skal gå, springe eller sykle over fjellet
frå Rena til Lillehammer. Han har gått frå
militær vinter til sivil innsats året rundt.
At det vart Forsvaret den gongen for 26 år sidan,
var tilfeldig. Foreldra arbeidde på sjukehuset og
hos Televerket, og det var ikkje noko som peikte
i militær retning.
At det vart vintersport, det var meir som det
måtte bli. Med forbilde frå heimbyen som Rolf
Storsveen, Kjell Søbak og Frode Løberg var ikkje
vegen lang til skiskyting for unge Jo Gunnar.
– Det var nokre gode skiskyttarar i Elverum, ja.
Eg var ikkje hard nok i sporet til å hevde meg
heilt i teten i langrenn. Men eg var flink til å
skyte, så skiskyting var ein gunstig kombinasjon
for meg, seier han. Nå trener han unge langrennsløparar og skiskyttarar heime på Elverum.
Om sommaren spela han fotball ei stund.
– Etter kvart innsåg eg at det ikkje var det heilt
store for meg, slår han fast. Skiskytinga heldt
han fram med aktivt til han var 16. Så prioriterte han skyting utan ski. Men det skulle ikkje
gå mange år før han var attende i snøen.
– Planen var NTH i Trondheim, fortel Jo Gunnar
Ellevold. Han hamna rett nok i Trondheim, men
i litt andre klede enn dei du finn på ein student.
– Vi måtte jo gjere fyrstegongstenesta. Da
valde eg å søke befalsskole. Etterpå var planen å
halde fram med studia. Men så hadde eg det så
bra og treivst så godt, minnest den ferske
sivilisten.
Æra for befalsskolesøknaden var det nokre litt
eldre kameratar som hadde. Frå dei hadde han
høyrt at befalsskolen var ein god plass å gjere
unna tenesta si på.
Ellevold rosar gjerne leiaropplæringa i Forsvaret. Måten han lærte på, om seg sjølv og om
andre menneske. Starten med det heilt grunnleggjande: laget. Det å bu i telt saman, vere
saman om alt frå du står opp og pussar tennene
om morgonen til du legg deg om kvelden, å vere
kamerat, men òg leiar som må ta upopulære
avgjersler. Vidare til krigsskole, leie tropp, vere
kompanisjef.
Han har ein sivil mastergrad òg. Han ser
skilnadane:
– Sivile leiarar, spesielt i det offentlege, er
fagpersonar, slår han fast. – Dei har ikkje leia før
dei får ein sjefsjobb.
Når han ser slik på det, så er det ikkje så rart at
mange av kullkameratane og kollegaene har
gått til sivile leiarstillingar. Men sanneleg er det
litt å lære òg for ein major som har vorte sivil.
Styremøta, inntektene, kreativiteten.
– I Forsvaret har du ikkje den store handlefridommen. Det er heile tida eit stramt regelregime. Men som offiser er du godt skrudd til
for å ta denne typen utfordringar i det sivile.
Som offiser lærer du heile livet, og du blir god
til å ta nye utfordringar.
Som offiser på Porsangmoen opplevde han at
vinteren kom attende i livet hans for fullt.
– Eg hadde vore sersjant i geværkompani på
Terningmoen. Så etter krigsskolen kom eg til
Finnmark. Eg drog for å drive med fiske og jakt
på fritida. Der er det jo gode vinterforhold ni
månader i året og dårlege vinterforhold tre
månader, smiler Jo Gunnar Ellevold.
Fjell og jakt er framleis ein viktig del av fritida.
Med gordonsetteren Berte som trufast følgjesvenn jaktar han både på rype, skogsfugl, elg og
reinsdyr med hytta i Rendalen som utgangspunkt.
Men attende til Finnmark:
– Det tøffe klimaet på 70 grader nord gjer at
du må leve med vinteren, konstaterer han.
Det har han gjort på godt og vondt. På den
gode sida talar han gjerne
varmt om dei gode, motiverte
soldatane han hadde med seg i
»
«I Forsvaret har du ikkje den store handlefridommen. Det er heile tida eit stramt regelregime»
48 JUNI 2014
49
portrett
›› Jo Gunnar Ellevold
Milepæler: 10 år: Går på Frydenlund barneskole.
Har byrja på skiskyting og langrenn i Hernes IL og speler framleis fotball.
20 år: Elev på Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag. Lærerikt år med dyktige instruktørar.
30 år: Kaptein og rekognoseringsoffiser i jegerkompaniet på Porsangmoen,
nettopp ferdig med skredkurs.
40 år: Nestkommanderande på Forsvarets vinterskole. Skredekspert.
jegerkompaniet. Dei skulle vere klare til å operere bak linjene til fienden med snøscooter og
sekshjulingar. Den fienden dei såg for seg den
gongen, låg rett austover.
Sjølv om det ikkje er nokon fiende å kjempe
mot, kan vinteren vere farleg. Ein av vinterfarane – snøskred – skulle bli spesialiteten til
Ellevold.
Det er 17 år sidan han tok skredkurset. Nok til
at han har fått plass som ein av dei fremste ekspertane i landet på snøskred.
– Dei fyrste fem til ti åra er du under opplæring, slår han fast. Dermed er det ikkje lett å
halde på kompetansen i eit system som legg
karrierevegane slik som Forsvaret gjer. Jo
Gunnar Ellevold har nesten berre godord å seie
om 26 år i grønt om sommaren og kvitt om
vinteren. Lagnaden til den som vil halde på
kompetansen som spesialist, er det einaste han
er kritisk til:
– I Forsvaret blir du akterutsegla om du er meir
enn fem år i same stilling. I snøskredverda er du
framleis aspirant etter fem år, seier han.
– Systemet for leiarutvikling er slik at du skal
sitte to, kanskje tre, år i kvar jobb. For den som
har jobba med vinterfaget, kjem du til eit nivå,
og så seier Forsvaret at nå er vi gode nok. Skal
Forsvaret ha spisskompetanse på slike fagfelt,
må det leggast til rette for det.
Det finst ikkje noko universitetsstudium eller
krigsskolefag som gjer deg til skredekspert.
Nokre har studert geologi, andre er ingeniørar,
nokre er meteorologar. For Ellevold byrja det
med friluftslivet både i teneste og på fritida.
– Så hamnar du fyrst i eit nasjonalt miljø, så i eit
internasjonalt, forklarer han.
Skredsatsinga i Forsvaret vart sterkare etter
Vassdalen-ulykka i 1986 og skaut enda meir fart
etter raset på Kvamskogen i 1994.
– Så går det 20 år, og så vatnast det litt ut, slår
han fast.
Jo Gunnar Ellevold har sjølv opplevd at ein
medkadett på krigsskolen omkom i ras. Den
siste store, militære ulykka han var med på redningsarbeidet etter, var flystyrten på Kebne-
kaise i 2012. I fjor var han på Senja da tre snøscooterar vart tekne av ras, og sist vinter var han
på veg til Bjørnefjell etter eit ras. Det sivile
samfunnet set pris på den kompetansen som
Forsvaret har, ifølgje Ellevold.
Han har framleis god kontakt med skredekspertane. Kompetansen derimot, den er ferskvare.
– Snart er eg passé på det området, innrømmer
han.
Sjølv gjorde han eit val for nokre år sidan. Han
var heime på Elverum som seksjonssjef for
vinterseksjonen på Skyte- og vinterskolen for
infanteriet. Så byrja han på Fellesoperativt
hovudkvarter på Jåttå, pendla til Stavanger og
fekk oppgåva med å greie ut om vinterkompetansen i Forsvaret og Nato-kompetansesenteret for vinterkrigføring. Resultatet vart Forsvarets vinterskole, som han sjølv fyrst vart NK
og seinare konstituert sjef for.
Midt oppi det heile tok han avgjerda om at
målet ikkje lenger skulle vere enda ei stjerne eller
to. Omsynet til familien gjorde at han ikkje ville
flytte fleire gonger. Eit par år i Bardufoss der han
berre kunne sjå familien i helgane, var ikkje det
han ville prioritere. I valet mellom klassisk
offiserskarriere og familie valde han familien.
Det valet gjorde òg at han byrja arbeidet med
ein sivil mastergrad. Skulle han bli i Forsvaret,
så ville han ha nytte av den. Skulle han ein eller
annan gong satse på sivil karriere, så kunne den
bli avgjerande. I konkurransen om dei sivile
toppjobbane er ikkje militær leiarbakgrunn nok
åleine.
Det viste seg òg da han faktisk søkte sivil jobb.
Til stillinga som sjef for det nyoppretta selskapet
Birken AS melde det seg 50 søkjarar.
– Masteren var ei døropning til å komme inn på
intervju og vere med vidare i prosessen, slår han
fast.
65 000 deltakarar fordelt på 25 arrangement.
7000 frivillige. Ein omsetnad på rundt 100
millionar kroner i år. Ein lagerhall med alt frå
skilt og startnummer til drikketankar. Ei stor
verksemd i innlandet, det største skirennet i verda
og det største terrengsykkelrittet i verda. Tala
fortel om eit arrangement som er meir enn
hundredobla dei siste 20 åra om vi måler i kroner.
Sjefen vil ikkje vere med på at Birken er blitt
for kommersiell. Han samanliknar med eit
kretsmeisterskap med eit par hundre deltakarar.
Skal det vere nokon vits i dugnaden, så må
idrettslaget sitte att med litt overskot der òg.
Forskjellen er ikkje anna enn at det er så mange
fleire deltakarar i Birken. Per hovud er tala
ganske like.
Dessutan: Overskotet frå Birken går attende til
idrettslaga på Rena og Lillehammer – og mange
kroner går til andre lag og foreiningar som
stiller på dugnad.
At sjefen protesterer på Birken-imaget som
direktørtungt og som den staden der næringslivstoppane møtest, er vel som venta. Det er
faktisk ikkje så mange toppleiarar i Birken,
meiner han.
Birken er målet for «gutta på gølvet», nemleg. I
ei verd der vi et mykje og feit julemat i desember, byrjar på helsestudio i januar og gir oss att i
februar, er Birken eit stabilt mål gjennom heile
sesongen. Arbeidsgjevarar melder på heile
staben og gir dei fri til å trene i arbeidstida.
Venner blir einige om å satse på Birken. Når
målet er synleg, og fleire legg planane saman, så
hoppar dei ikkje av treninga etter nokre veker.
– Det er dét som er viktig med Birken. At ein
set seg eit mål og trener mot det, slår Birkensjefen fast.
Han hadde allereie fått jobben da det vart klart
at rennet i år måtte avlysast. At det er skredeksperten frå Forsvaret som har fått oppgåva med å
finne alternative trasear til ein annan gong vêret
byr på problem, er likevel særs passande. Ei ny
løype i le for den verste vinden er peikt ut, kartet
er klart; nå står det berre att å vente på miljøstyresmaktene.
sykla over fjellet før sjølve rittet, fortel han.
Det som ein gong «berre» var eit skirenn, har
balla på seg med sykkelritt, løp, landevegsritt og
nye distansar.
– Vi skal vere eit tilbod til alle, utan omsyn til
kor god form dei er i, ifølgje Ellevold.
Men ein plass går grensa. Den skiskytande,
fuglejaktande sjefen kjem ikkje til å etablere skiskyttar-Birken.
– Blinkar på Sjusjøen? Nei, det blir det nok
ikkje noko av, seier Jo Gunnar Ellevold.
Sjølvsagt er Jo Gunnar Ellevold gammal birke-
beinar sjølv òg:
– Eg har gått på ski med startnummer på
brystet seks til åtte gongar. Så har eg vore med
fleire gongar på Tradok-birken, når Forsvaret har
GEORG MATHISEN
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
« I Forsvaret blir du akterutsegla om du er meir enn fem år i same stilling. I snøskredverda er du framleis aspirant etter fem år»
50 JUNI 2014
JUNI 2014 51
GRØFTEBURSDAG: Grenader Simen Rørvik tilbrakte sin
25-årsdag med å legge rør i hovedgrøfta for kloakksystemet i den norske leiren i Mali.
utland ›
FOTO: SIGURD VESTAD
Leirfolket
De har bygget militærleirer i Afghanistan, Tsjad og Irak.
Nå er de ferdig med en i Mali.
Den norske FN-styrken på 22 mann tok
formelt over leiren ved flyplassen i hovedstaden
Bamako 27. mai i år. Styrken med analyse- og
etterretningsoffiserer skal bidra til stabilitet for
overgangsregjeringen. De norske soldatene kom
til en fiks ferdig leir, satt opp og gjort klar innenfor den frist som FN ga – selv med til del store forsinkelser av viktige leveranser.
Stekende hete. De norske soldatene som har
bygget opp leiren, kommer stort sett fra Rena, fra
Maskin- og konstruksjonskompaniet i Hærens
ingeniørbataljon. Også soldater fra CIS TG
(Communication and Information Systems Task
Group) fra Jørstadmoen har bidratt. FN-styrker fra
Ghana har bidratt med blant annet Hesco-arbeid.
I stekende hete, det er fra 40-50 varmegrader på
dagtid, har soldatene sørget for at all infrastruktur
er på plass. Oppholdstelt og konteinere til den
daglige driften er satt opp, det samme er kjøkken
og serveringstelt. Også et fullt utstyrt velferdstelt
er kommet på plass, i tillegg til et treningstelt
med nødvendig treningsutstyr. Sanitæranlegg
(Ablution-konteinere) er også på plass, og leiren i
Mali har en kapasitet på ca 100 soldater.
Leirgjerde er det eneste de selv ikke har reist.
Major Sigurd Vestad er sjef for den norske TEFen (Theater Enabling Force) i Mali. Han innrømmer at forholdene har vært røffe, men de har
klart å holde tidsplanen:
– Midt på dagen har det vært svært varmt, da
har vi gitt rom for siesta i tillegg til hyppige
pauser. Vi har heller kommet oss opp tidlig og
jobbet til ut på kvelden for å unngå den verste
heten, sier han.
Tre økter om dagen har vært vanlig, forteller
han.
Uroligheter. 16 personer har daglig siden midten
av april jobbet med grøfter, støping, teltoppsett,
sanitærforhold og andre oppgaver som må gjøres
for å få fullført leiren. Senere ble gjengen styrket
med flere fra blant annet CIS TG.
– Leiren er bygget med en variant av telt- og
konteinerkonseptet som er kjent fra Masar-eSharif i Afghanistan, forteller Vestad.
– Hvordan er tilgangen på rent vann?
– Vi må hente vann fra en brannhydrant i byen.
Det var for dårlig trykk vannledningen like ved
som var den opprinnelige planen. Vi må nok
kalle det en semi-permanent løsning da det ikke
finnes planer om snarlig fast vanntilførsel.
– Hvordan har dere opplevd sikkerhetssituasjonen i
landet?
– Vi har ikke vært utsatt for noen problemer,
men vi er klar over at det er uroligheter nord i
landet. Trafikken her nede er det vi føler mest på
kroppen. For å si det enkelt har de en helt annen
trafikkultur her enn hjemme i Norge. Det gjenspeiles både i kjøretøyparken og i trafikkbildet.
Nesten daglig er det alvorlige ulykker, vi har så
langt unngått det, forteller Vestad.
Stor styrke. Generalmajor Yngve
Odlo (bildet) er sjef for Operasjonsavdelingen ved Forsvarets operative
hovedkvarter. Han forteller at de
norske styrkene skal bli en del av
informasjons- og analysecellen
ASIFU (All Sources Information Fusion Unit) som
vil bidra til å øke sikkerheten for FN-personellet i
operasjonsområdet i Mali.
– Dette innebærer blant annet å se på etniske
strømninger og stammemotsetninger, korrupsjon
og vanstyre både i Mali og i MINUSMAs interesseområde, forteller Odlo.
To stabsoffiserer i hovedkvarteret og rundt 20
offiserer i informasjonscellen er Norges bidrag.
Den internasjonale FN-styrken teller totalt 12
640, der 11 200 er militære og 1440 politi, disse
bidrar med blant annet vakthold av den norske
leiren. Det er i hovedsak styrker fra afrikanske
land som utgjør FN-styrken.
FN har gjort grunnarbeidet i leiren, mens
norske ingeniør- og sambandssoldater har bidratt
til å sette opp det norske hovedkvarteret i leiren.
– Målet var å få etablert campen før regntiden
startet. Etter en imponerende innsats fra de
norske soldatene i Theater Enabling Force har
oppdraget blitt løst meget tilfredsstillende, sier
Odlo. Det norske bidraget skal etter planen stå i
Mali fram til april 2015.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Mali
■ Land vest i Afrika.
■ Befolkning på 14,5 millioner.
■ Militærkupp i april 2013.
■ Regeringen fra juli 2013 gikk av.
■ Ny valgrunde i august i år.
■ FNs sikkerhetsråd vedtok 25. april 2013 å sende styrker fordi man anså situasjonen i landet for å være en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
■ FN-styrkene skal beskytte sivile, stabilisere landet politisk og legge til rette for humanitær innsats og valg.
■ Norge har gitt 40 millioner kroner til avviklingen av valget gjennom FNs valgfond.
MINUSMA: The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali
52 JUNI 2014
utland ›
utsyn
EINAR BRAATHEN
Seniorforsker
Norsk institutt for by- og regionforskning
Sosiale og økonomiske ulikheter kan føre til store demonstrasjoner
under Fotball-VM.
Brasil ved kokepunktet
Brasil har et motto innskrevet i flagget:
Ordem e Progresso – Orden og framskritt. En
kjent historiker kommenterer at dessverre er
det blitt slik i Brasil at «orden» bare skal gjelde
det fattige flertallet, mens «fremskritt» er forbeholdt de med mye penger. Da Brasil
avskaffet slaveriet som det siste landet i
verden i 1889, opprettet republikken samtidig
et statspoliti med særlig ansvar for å overvåke
den svarte befolkningen. Dette militært
organiserte korpset, Polícia Militar, er i dag
ordenspolitiet i Brasils byer. Dessverre er deres
arbeidsmetode å kontrollere territorier, særlig
der de de svarte og fattige bor, ikke å vinne
disse medborgernes tillit og støtte. Det er
«skyt først, spør etterpå».
Det er gjort flere forsøk på å gjøre Polícia
Militar om til et moderne sivilt politi verdig et
demokrati. Den mest kjente reformen er gjennomført i delstaten Rio de Janeiro fra 2008.
Det såkalte pasifiseringsprogrammet hvor
militære elitestyrker «renser» et slumområde
(favela) for narkobander og andre kriminelle.
Deretter etableres for første gang i favelaens
historie en politistasjon, med konstabler
patruljerende til fots (riktignok sterkt
bevæpnede). Det er nå etablert 40 slike stasjoner i Rio, med myndighet over mer enn én
million mennesker.
Men de siste månedene har det brutt ut opprør mot politiet i den ene favelaen etter den
andre. Myndighetene mener det er
narkobandene som prøver å komme tilbake
og tilby sine varer til turistene som kommer i
forbindelse med fotball-VM. Mer sannsynlig
stikker uroen dypere. Under prøve-VM i juni
2013 demonstrerte over 10 millioner
mennesker mot korrupsjon og sløsing av
offentlige midler. Brasil bygger «first world»
fotballstadioner, mens kollektivtransport,
helse og utdanningsinstitusjonene er «third
world». Den gang var det særlig studenter og
middelklassen som demonstrerte. I løpet av
2014 har protestbasillen spredd seg til det
fattige flertallet. De finner seg ikke lenger i å
bli behandlet som annenrangs borgere. De har
fått nok av ustyrtelig store inntekts- og
velferdsforskjeller. I tillegg har byggearbeidene foran fotball-VM (og OL 2016 i Rio)
bidratt til eiendomsspekulasjon, boligboble og
fordobling av husleia på kort tid for folk flest.
Politikerne lovet dyptgående reformer etter
protestene i fjor, men de har brutt alle løfter.
Derimot har de etablert en ekstra styrke på
150 000 militære og politi, for å sikre lov og
orden i de 12 vertsbyene under fotball-VM.
Samtidig har parlamentet vedtatt nye antiterrorlover som gir disse styrkene spesielle
fullmakter og fengselsrammer på opp til 20 år
for demonstranter anklaget for maskebruk
eller hærverk. Ingen i Brasil tror nye demonstrasjoner vil kunne true gjennomføringen av
VM-kampene. Derimot kan sikkerhetstiltakene bidra til å holde det sosiale trykket
nede. Med mindre det hele eksploderer foran
øynene på verdens TV-publikum.
«Politikerne lovet dyptgående reformer
etter protestene i fjor, men de har brutt alle løfter»
vår store verden
DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK: En mann som tilhører den kristne militsen anti-Balaka patruljerer i Boeing – i Bangui-distriktet – 24. februar i år.
Anti-Balaka kjemper mot de hovedsakelig muslimske opprørerne Seleka, som i mars 2013 tok kontroll over hovedstaden og innsatte sin egen president. I
januar overtok en internasjonalt godkjent overgangsregjering styringen av landet, men volden fortsetter.
Bildet er tatt av franske Camille Lepage. 13. mai ble hun funnet død i Bouar-regionen. Lepage ble bare 26 år gammel. Hun rakk å bli en anerkjent fotojournalist, og arbeidene hennes har blitt publisert i publikasjoner som the Guardian, Le Monde, the Sunday Times og Washington Post. I mars brukte F hennes
bilder i en reportasje fra konflikten.
FOTO: CAMILLE LEPAGE / REUTERS / SCANPIX
Valg i Syria
Russisk utreiseforbud
Evakuerer kinesere
Jakter på Boko Haram
Den tre år lange borgerkrigen i Syria har så
langt krevd 160 000 menneskeliv i følge Syrian
Observatory for Human Rights. Samtidig gjøres
det klart for presidentvalg 3. juni som Bashar
al-Assad er forventet å vinne. Opposisjonen
stempler valget som en farse som er tenkt å gi
legitimitet til det sittende regimet, ifølge
www.huffingtonpost.com
Ansatte i det russiske forsvaret, politiet og ulike
nødetater har fått reiseforbud til 150 land. Både Norge,
Sverige og Finland er på lista over land som ikke lenger
kan besøkes av personer innenfor disse yrkesgruppene.
Grunnen til forbudet er å forhindre lekkasje av hemmelig
informasjon, samt forhindre muligheten for arrestasjon.
Varigheten på forbudet er ennå ikke bestemt, melder
www.barentsobserver.com
3000 kinesiske statsborgere har blitt evakuert fra
Vietnam etter uroligheter som har krevd flere
menneskeliv. Kinesiske bedrifter og arbeidere ble angrepet etter at Kina plasserte en oljeplattform utenfor kysten av Vietnam. Begge landene gjør krav på
området som inneholder store oljeressurser.
Urolighetene er de verste siden den kortvarige krigen
mellom de to landene i 1979, melder Globalpost.
Den 14 april ble 276 skolejenter kidnappet av Boko Haram.
Nå deltar også USA i jakten på jentene ved hjelp av fly,
droner og 80 spesialsoldater. Samtidig fortsetter volden i
Nord-Nigeria. Nylig ble 118 mennesker drept og 56 såret
etter at to bomber gikk av på et marked i byen Jos. Nigerias
naboland har lovet å trappe opp jakten på gruppen som
ansees som en trussel for hele regionen, melder the
Guardian.
54 JUNI 2014
JUNI 2014 55
meninger
Putin, Ukraina,
Europa og gassen
Russerne har skrudd gassprisene i været.
MILITÆRPARADE: Russerne viser styrke på Den røde plass i Moskva. FOTO: SCANPIX/YURI KOCHETKOV
Den russiske energisektoren står for to
tredeler av eksportinntektene og halvparten av
statsbudsjettet. Gazproms langsiktige mål er å
øke eksporten til Vest-Europa, mens EU vil
gjøre seg mer uavhengig av russisk gass, som
står for en tredjedel av forbruket. Begrensninger i importen østfra har fått ny aktualitet
som følge av Ukraina-krisen. Bare på energisiden kan Europa få til sanksjoner som virkelig
svir. Dette vil koste, men ved neste korsvei kan
prisen for å stanse Putin bli enda høyere.
Skribenten
TOR HUSBY
Litauen ikke full sikkerhet. Nye kraftledninger
er bygget for å øke el-importen fra Sverige og
Finland til de baltiske landene. Med EU-midler
og norsk innsats bygger Litauen en flytende
LNG-terminal i Klaipeda (LNG er naturgass
som er kjølt ned slik at den blir flytende).
Hõegs Rederi vant kontrakten om å levere
LNG-skipet som skal være et såkalt «Floating
Storage and Regassification Unit i havnen».
Klaipeda-anlegget kommer i drift i slutten av
året og vil dekke Litauens gassbehov og deler
av Latvias og Estlands..
Upålitelig. At en Gazprom-delegasjon, ledet av
selskapets nestsjef, Alexander Medvedev, i
slutten av april drev lobbyvirksomhet i Europa
for å avverge europeiske sanksjoner er et
tydelig tegn på nervøsiteten. Medvedev forsikret at Russland ikke vil kutte gassforsyningene til Ukraina – og derved heller ikke til
Europa. Men da hopper han bukk over historien og det som skjer i dag.
Russland har vært en upålitelig energileverandør. Det har stanset leveranser av
politiske årsaker både til de baltiske land og
Ukraina. Da gasskranene til Ukraina ble
skrudd igjen i 11 dager i januar 2009, ble også
Slovakia, Bulgaria og Moldova rammet hardt. I
56 JUNI 2014
begynnelsen av mai kom det nok et truende
budskap fra Moskva om at man kan stanse
gassforsyningene til Ukraina enda en gang
hvis landet ikke betaler gamle regninger. Skrus
kranene igjen til Ukraina, får heller ikke
landene lenger vest gass. Europa kan snart si at
nok er nok.
Gazproms grep. De baltiske land tok for mange
år siden konsekvensen og har lenge arbeidet
for å løsrive seg fra Gazproms monopolgrep.
Litauens tidligere forsvarsminister Rasa
Jukneviciené sa i et intervju med undertegnede
i Vilnius før jul at uten full energisikkerhet har
Canada. I den pågående krisen, der Putin tar
bit for bit av Ukraina, har Gazprom to ganger
på tre dager skrudd opp gassprisene til Ukraina
til rekordhøye 485 dollar pr. 1.000 kubikkmeter. EU betaler 370 dollar. Russiske analytikere er betenkt. Valery Nesterov fra
Scherbank CIB kritiserte i The Moscow Times
at prisøkningene kunne føre til et tap på to
milliarder dollar for Gazprom og redusert
anseelse. Samtidig skades det russiske
aksjemarkedet.
På lang sikt vil de baltiske landenes energipolitikk måtte bli adoptert av EU. Alternativ
kan bli ny skifergass fra USA og naturgass fra
Canada. Den kanadiske utenriksministeren
John Baird mener at Canada en dag kan overskygge Russland som gassleverandør til
Baltikum og kan erstatte mye av russisk gass
til Europa. Det vil også bli spørsmål om mer
norsk gass.
Kapitalflukt. Og skyene fortsetter å trekke seg
sammen. Ifølge Russlands sentralbank var
kapitalflukten på 63 milliarder dollar i første
kvartal, like mye som i hele 2013. Avisen
Vedemosti er redd tallet kan bli 100 milliarder
ved årets slutt, mens Verdensbanken setter
tallet til 150 milliarder dollar. Samtidig faller
investeringene og det er redusert tillit til
fremtiden i russisk næringsliv. Sanksjoner og
mot-sanksjoner kan fordype krisen. Putin har
lenge flytt på en høy økonomisk vekst på over
åtte prosent - som førte til at G7-klubben
inviterte Russland inn i varmen. G8 ble skapt,
og man fikk også BRIC-begrepet omtrent
samtidig. BRIC ble samlebegrepet for verdens
raskest voksende økonomier - Brasil, Russland,
India og Kina. Men i vår ble Russland stengt
ute av G8 klubben, mens «R» i BRIC faller bort
av seg selv med en så lav vekst.
Kapitalflukt, reduserte investeringer,
minsket etterspørsel etter russiske råvarer og
Putins selvtekt i Ukraina fører til at veksten i
bruttonasjonalproduktet ventes å synke til
høyst 0,5 prosent i 2014. Selv 0.5 prosent kan
være for høyt på bakgrunn av inflasjonen og
fallende rubelverdi. I verste scenario kan økonomien falle med 1,3 prosent sier Nikolai Kondrashov i en av de økonomiske tenketankene i
Moskva..
Ser til Kina. Mens USA og Canada kan bli EUs
energialternativ, kan Kina bli det for Russland.
I 2009 underskrev Putin en rammeavtale om
gasseksport til Kina. Ulempen fra russisk side
er at gassproduksjonen er konsentrert om
felter i Vest-Sibii. Skal Kina-eksport bli en
realitet, må Russland bygge nye rørledninger
østover eller starte produksjon fra nye felt nær
Kina. Å snu gasseksporten vil ta mange tiår.
Gazprom har lenge forhandlet med et kinesisk
selskap om leveranser. I Moskva ventes det en
gassavtale i løpet av mai etter ti års forhandlinger og det nevnes årlige gassleveranse på 38
milliarder kubikkmeter. Når leveransene kan
starte sies det ingen ting om. Et problem er at
Gazprom vil ha høyere pris enn kineserne er
villig til å betale for.
Idrefileten. Ukrainakrisen har alt å gjøre med
Putin og hans ambisjoner om å gjenskape så
mye som mulig at sovjetimperiet. Spirene til
russisk demokrati og en fri presse ble ødelagt
for rundt ti år siden. Et langvarig press fra
Moskva mot Ukraina så ut til å bringe landet i
Putins lomme i fjor høst. Men Putins lovende
opplegg ble forpurret av opprøret på Maidanplassen i Kiev og flukten til president
Janukovtsj. For alt i verden vil Putin-regimet
hindre at Maidan får en avlegger i Moskva, og
at Ukraina glir over til Vesten. Da kan Putin se
langt etter en ny russisk imperiestatus.
Ukraina var selve indrefilten i Sovjetimperiet.
Som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sa i
et seminar i Oslo i slutten av april, er ikke
Russland et moderne postmoderne vestlig
land, men en stormakt i bysantinsk tradisjon
der det styrende utenrikspolitiske prinsipp er
et «nullsluttspill». Dette betyr at det Russland
vinner. taper motparten og vice-versa. Kompromisser der begge parter gir og tar, har ingen
tradisjon i Moskva. Kompromisser er en
svakhet som hører hjemme i det dekadente
Europa. Kreml vil diktere.
Putin kan sage over den greinen som Russland sitter på.
JUNI 2014 57
meninger
Tillitsvalgte kvinner
Det er et stort behov for jenter i Tillitsmannsordningen i Forsvaret.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO)
har lenge kjempet for kjønnsnøytral verneplikt,
eller likestilt verneplikt om man vil, og 2013 var
året den store kampsaken ble vedtatt på
Stortinget. Dette var en stor seier for både TMO
og Forsvaret. Samme året forsvinner det flere
jenter fra tillitsmannsapparatet.
En tillitsvalgt skal være valgt av soldatene og
valgt fordi hun eller han er den som er best
egnet til jobben. Det skal ikke ha noe å si
hvilken farge du har på uniformen eller hvilket
kjønn du er, hvilken tro du har eller hvilke
politisk ståsted du har. Man skal bli stemt frem
av sine medsoldater på bakgrunn av tillitten og
troen på at vedkommende er den som kan gjøre
hverdagen enklere.
Dette er et drømmescenario.
Jeg tror mye av utfordringen TMO har i dag,
starter på troppsnivå. Opp gjennom årene har
jeg sett og hørt om mange forskjellige måter en
tillitsvalgt har blitt blitt valgt på. Det kan være
at soldatene har fått melding fra nærmeste sjef
om å plukke ut en soldat på laget som man
stoler på, den beste soldaten. Dette ender fort
med at laget sitter igjen med en tillitsvalgt som
er den mest høyrøstede og veltrente personen.
Dette blir ofte gutter som er kløppere i å lese
kart, kneppe telt, løpe langt og bære tungt. Rett
og slett de som kunne reddet oss i krigen. Hvis
en slik situasjon oppstår der tillitsvalgtroller
blir fremstilt på en slik måte, kan kanskje
mange jenter komme til kort.
nettopp jenter er stort i en slik ordning som
TMO. Faktisk er de like viktig som guttene. Men
det er fortsatt viktig at en tillitsvalgt blir valgt
inn på riktige premisser, og ikke kvotert inn.
TMO ønsker de beste! Jentene er gode nok.
Landsstyremøtet (LS) våren 2014 skulle et nytt
Vernepliktsråd (VPR) velges. Innstillingen fra
valgkomiteen er helt politisk riktig med både
uniformer fra alle driftsenheter og begge kjønn
representert. Dette er de menneskene komiteen
finner som de beste til å sitte i det nye VPR. LS
ville det annerledes og stemte frem fem gutter.
Hvorfor?
Forhåpentlig fordi de var best egnet. For ett år
siden var det valgkomiteen jeg selv satt i som
innstilte fem gutter, og det var de fem vi fant
som best egnet til å sitte i VPR for det kommende TMO- året. Utfordringen var å få jentene
til å søke. Hva grunnen var kan man spekulere i,
men en av mine teorier er mangelen på kvinnelige forbilder.
bilder som viser at det er lov at kvinnelige
soldater snakker høyt og taler alles sak. I tillegg
handler det mye om å gli inn i et miljø som er
mannsdominert. Ikke alle kvinner føler seg
komfortable i en situasjon der de skal konkurrere, diskutere og samarbeide med soldater som
er i et stort mannlig flertall.
Samtidig må jeg si at det legges stor press på å
få jentene frem i lyset. Et stort problem jeg
mener Forsvaret generelt sliter med i dag, er
holdningen menn kan få til kvinner i løpet av
året i førstegangstjenesten. Det kan være alt fra
at jentene i en tropp på rekruttskolen kommer
inn på sitt førstevalg ved søking av tjenestested,
eller får en stilling eller et verv som kan bli sett
på som kvotering.
Jeg tror mange kvinnelige soldater har fått
høre gjennom tjenesten at de har det så lett
fordi de er jenter. Dette er en holdning som kan
ødelegge mye for selvtilliten, og mange velger å
trekke seg tilbake.
Forsvaret ønsker flere kvinnelige ansatte. I dag
er det få kvinner med gullstjerner på brystet.
Dette gjør at der er for få synlige kvinnelige for-
Jeg er overbevist om at det finnes mange gode
Skribenten
HEGE THERESE
SOLBERG
Landstillitsvalgt
i 2011–2013
kvinnelige soldater der ute som TMO virkelig
hadde trengt. Utfordringen er å nå ut til nettopp
de jentene og få dem til å bruke sin stemme. Jeg
tror også at den situasjonen TMO har vært i det
året som er gått – med bare menn som hovedtillitsvalgte og landstillitsvalgte – kommer til å
endre seg. Det er selvfølgelig uheldig for TMO at
det har vært slik, men i dagens forsvar er
kvinner i stor grad akseptert som soldater, og
det er dermed mulig for menn å representere
alle.
Det er viktig at jenter i en mannsdominert
kultur blir gjort oppmerksom på at behovet for
«I dagens forsvar er kvinner i stor grad akseptert som soldater
og det er dermed mulig for menn å representere alle»
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
58 JUNI 2014
JUNI 2014 59
meniges
mening
mediegruppen
JO ANDERS ALM THOEN
Landstillitsvalgt
Runde tall
En avtale i soldatenes favør
Soldater inne til førstegangstjeneste kan oppleve store
påkjenninger i hverdagen. Derfor er det viktig at de velferdsfremmende tiltakene er på plass for samtlige soldater. Det er
individuelt hva en soldat opplever som et godt velferdstiltak,
men Forsvaret har ett tilbud som i utgangspunktet skal
appellere til alle: kantinen.
I 2014 er det 100 år siden første verdenskrig startet.
Det er også 70 år siden operasjon Overlord; landgangen i Normandie. En annen operasjon som slo inn for 70 år siden, var
Bagration, den første av tre gigantiske operasjoner i den sovjetiske strategiske offensiven
sommeren 1944.
Skribenten
I dag driftes Forsvarets kantiner og kiosker av firmaet ISS, og
PALLE YDSTEBØ
Oberstløytnant
Forsvarets høgskole
slik har det vært de siste fire årene. Tillitsmannsordningens
(TMO) oppfatning av selve kantinetilbudet rundt om i Forsvaret, er at det virker svært trivselsfremmende, og at det er
viktig for soldatene. Dessverre er det ikke alle som får benyttet
kantinen like mye eller har et like godt tilbud som andre
steder. I dag har kontrakten mellom Forsvaret og ISS gått ut,
og Forsvarets bolig og velferdstjeneste har jobbet iherdig med
konkurransegrunnlaget til den nye anbudsrunden for
kantineavtalen. Vernepliktsrådet (VPR) i TMO har blitt godt
inkludert i arbeidet med den nye kantineavtalen og sørget for
at soldatenes prioriteringer har blitt tatt med til anbudsrunden.
Sommeren 1914 handlet om at Europa var på
ferie, mens det var krisemaksimering på Balkan
etter attentatet på erkehertug Franz Ferdinand i
Sarajevo. Fra 1. august løp krigserklæringene i
Usain Bolt-tempo mellom hovedstedene til de
europeiske stormaktene, og 5. august angrep
Tyskland Belgia. Frankrike angrep så inn i de
tapte provinsene Alsace og Lorraine, men den
moralske kraften i den franske offensive à outrance hadde lite å stille opp med når den møtte
mitraljøser og artilleri. Frankrike tok større tap
i de første krigsukene enn i noen annen tilsvarende periode under resten av krigen. Her
møtte militærteorien virkeligheten. Det tålte
den ikke.
Den tyske Schlieffen-planen møtte også
virkeligheten, men det var ved elven Marne
nordøst for Paris. Den maskinmessige utførelsen gikk i stå når planen møtte fienden.
Planen skrantet allerede etter som hestene som
trakk forsyninger og artilleri, døde i tusentall
av utmattelse hver eneste dag. Det berømte
slaget ved Marne førte ikke til noe et tysk
nederlag. Tyskerne stusset over slik uventet
motstand, trakk seg noen kilometer tilbake og
grov seg ned. Men da hadde Tyskland tapt
krigen, selv om det tok fire år i skyttergravene
og en 100-dagers alliert offensiv høsten 1918
før de tok det inn over seg. Deretter ble
nederlaget bortforklart, og man startet å forberede neste runde.
Andre omgang åpnet svært bra, og selv om die
Wehrmacht strevde i Russland og Italia etter
fem krigsår, så virket det som de stod han av.
Den tyske krigsindustrien nådde sin produksjonstopp sommeren 1944, og tysk militærteknologi var av ypperste klasse. Men om nazipropagandaen hadde overbevist tyskerne om
at de seiret på alle fronter fram til juni 1944,
var det noen harde fakta som talte dr. Göbbels
midt i mot. Et lite faktum var et amerikansk
jagerfly med engelsk motor som begynte å
skyte ned tyske fly over Berlin. Og det slik at
alle kunne se det.
Noe mye større var at de allierte gikk i land i
Frankrike – og ble der. Selv om det tok noe tid
før amerikanere og briter klarte å bryte ut av
brohodet i Normandie, så var den spisse enden
av USAs industrielle overmakt begynt å trenge
inn gjennom det tyske forsvaret i vest. En
annen del av USAs industriproduksjon gjorde
seg alvorlig gjeldende noe lenger øst.
22. juni 1944, på treårsdagen for den tyske
invasjonen av Sovjetunionen, slapp Stalin løs
fire fronter (armégrupper) mot den tyske armégruppe Senter, som forsvarte Hviterussland. På
offensivens tredje dag var i realiteten de tyske
styrkene ødelagt, enten omringet eller på vei
tilbake. Da operasjon Bagration var tre uker
Vernepliktsrådet sendte ut en omfattende undersøkelse i
2013 som skulle være med på å kartlegge soldatenes oppfatning av kantine, velferd og Fokus-tilbudet. Resultatene av
undersøkelsen ga oss et godt grunnlag for arbeidet med den
nye kantineavtalen. Vernepliktsrådet har også tatt med seg
erfaringer fra administrasjonen og de generelle synspunktene
TMO har hatt om kantinetilbudet de siste fem årene.
Det er viktig at Forsvaret får en tilbyder som imøtekommer
gammel, startet Lvov-Sandomiertz-operasjonen mot østre Ukraina. En tredje offensiv
trengte inn på Balkan.
De sovjetiske operasjonene slo ut store hull i
det tyske forsvaret, og gjennom disse hullene
kjørte de sovjetiske stridsvognsarmeene
hundrevis av kilometer inn på dypet av det
tyske forsvaret. Noe av det som gjorde dette
«I 2014 er de mest ettertraktede krigsmaskinene ubemannede»
min
Hvilken tid på året synes du jobben
er best i Forsvaret?
Hva mener nettleserne? Om sommeren: 40% Om vinteren: 40%
Trives like godt året rundt: 20% – Si din mening du også på www.fofo.no
60 JUNI 2014
Erik Kjosavik (21),
sersjant Skjold:
– I nord er det bare én tid
på året: Vinteren. Med snø
i ni måneder.
Per Gunnar Cruickshank
(50), major Sørreisa:
– For meg er høsten etter
elgjakta best, for da er det
mindre å gjøre på annet
hold.
mulig, var amerikanske lastebiler.
Mens de sovjetiske deep operations ble etterforsynt med amerikanske lastebiler, ble den tyske
Blitzkrieg i stor grad etterforsynt
med hester – som i 1914. Den
sovjetiske overlegenheten i operasjon Bagration var på 3:1 i
personell, men på knusende 8:1
når det gjaldt stridsvogner og
artilleri.
I 1914 sloss soldatene til fots. I
1944 satt det soldater inne i krigsmaskinene og var direkte utsatt for
fiendens krigsmaskiner. I 2014 er
de mest ettertraktede krigsmaskinene ubemannede, det er
smått med krigserklæringer og
man fornekter at man er i krig. Det
hadde vært interessant å fått lese
vurderingene av den utviklingen i
2064 eller 2114.
André Aarhus Stegen (25),
løytnant, Rena:
– Jeg liker våren best! Da forsvinner
snøen, det blir grønt igjen, lettere å
operere utendørs og vi slipper 15-20
kilo som vi vanligvis bærer på.
I tillegg slipper vi å gå på ski.
kravspesifikasjonene og er motivert for å gi soldatene et best
mulig kantinetilbud. De høye prisene i kantinen har stadig
vært til irritasjon for soldater og tillitsvalgte. Derfor har pris
fått en langt høyere prioritet i konkurransegrunnlaget enn tidligere avtale, noe TMO er veldig fornøyd med. Kantineråd, tilbakeføringsmidler til lokale tiltak, vareutvalg, permsenterne
og den generelle driften av kantinen har også vært høyt opp
på forbedringslisten til dette arbeidet. Vernepliktsrådets oppfatning er at disse punktene alle vil tjene i soldatenes favør når
avtalen signeres. Det er uansett pris som vil være det punktet
som soldatene ute på avdeling vil kjenne tydeligst forskjell på.
«De høye prisene i kantinen har
stadig vært til irritasjon for soldater
og tillitsvalgte»
Ivar Kolstad (30),
Artilleribataljonen Rena:
– Jeg er glad i varmen, så
sommeren er best. Det går fint
å gjøre tjeneste om vinteren
også, men kulde er ikke gøy.
Wenche H. Johansen (50),
konsulent, Bardufoss:
– Det må bli i mørketida, da er
det best å jobbe. I den lyse årstid
vil jeg helst være ute. Og nå er
det korte sommerarbeidsdager.
JUNI 2014 61
folk
forsvaret&eg ›› Arne Scheie
jubilantar
30 år
Jonatan Røed, Kolsås
Frank Sandberg, Bodø
Kai Martin Wik, Skjold
Halvard Kringstad Hanssen, Rena
Anders Holgersen, Madla
Lene Nielsen, Oslo
Saeid Nima Nemati, Sessvoll
Martin Kjøbstad, Haakonsvern
Jørund Håkedal, Elverum
Solveig Baarli Grindalen, Linderud
40 år
Frode Ask, Ørland
Magne Jøran Belsvik, Bardufoss
Erik Berge, Kjeller
Ole Petter Bjertnes, Afghanistan
Rune Johan Engebø, Bjerkvik
Christoffer Hauge Eriksen, Kjeller
Dianne Gerhardsen, Bodø
Stian Nystad, Kolsås
Børre Tvedt Olsen, Kolsås
Torgeir Haugaard, Oslo
50 år
Rune Salater, Madla
Egil Skaret, Ørland
Terje Stegard, Oslo
Edel Sveian, Hommelvik
Solveig Ragnhild Teigen, Kolsås
Pål Johnsen Volden, Kjeller
Ronny Børge Øvergård, Ørland
Mona Elise Aar, Oslo
Espen Årud, Hamar
Grete Marie Laache, Fredrikstad
60 år
Kirsten Jæger Alvær, Madla
Erik Bekeng, Oslo
Evy Birkeland, Madla
Trond Bjerke, Rygge
Hans Magne Eide, Bergen
Hans Otto Espegren, Kjeller
Knut-Oddleif Olsen, Andøya
nytt om navn
David Andreassen (41) blir seksjonssjef ved Natos hovedkvarter i Brunssum, Nederland.
62 JUNI 2014
Fotballveteranen
For første gang siden 1970 skal Arne Scheie følge fotball-VM
hjemmefra.
– Jeg har dekket mange verdensmesterskap for NRK. Men det har vært mye jobb, og
man får ikke sett alle kampene man ønsker. Jeg
som er over gjennomsnittet fotball-interessert,
ser faktisk fram til å følge mesterskapet fra godstolen hjemme. Det blir første gang siden VM i
Mexico, sier Arne Scheie.
Dimmet. Etter mange år som sportskommen-
tator la Arne Scheie mikrofonen på hylla tidligere i år. Idrettsinteressen har fulgt ham hele
livet. I 1965 ble han innkalt til førstegangstjeneste som sambandssoldat på Jørstadmoen.
Derfra haiket han regelmessig til Ullevål stadion
for å se fotball – inntil en kneskade satte en
stopper for militærkarrieren.
– Jeg ble overført til postkontoret og sorterte
og videresendte post før jeg dimmet etter noen
måneder. Ikke lenge etter mønstret jeg på skipet
MS Oslofjord, hvor jeg jobbet som pikkolo. Der
kunne jeg legge meg opp nok penger for å dra til
England og se fotball-VM i 1966. Så selv om jeg
var innstilt på å være et helt år i Forsvaret, så
kom jeg ganske godt ut av det likevel, sier
Scheie.
– Ikke drømt om å bli pilot eller spesialsoldat?
– Nei, jeg kjenner nok mine egne begrensninger og jeg har aldri hatt noen interesser for å
bli det heller. Dessuten er jeg nok litt for pysete,
smiler Scheie.
Deltidspensjonist. Selv om han har sluttet som
sportskommentator, kan det fortsatt bli travle
dager med en litt jobbing for NRK og engasjement hos Norsk Tipping.
– Jeg er deltidspensjonist, så det blir nok fortsatt mulighet for å ta lunsjen på Marienlyst
sammen med venner. Vi har et fast bord hvor
Drillo også tar turen innom iblant. En av de
første jobbene jeg hadde for NRK, var å dekke
Viking mot Sarpsborg. Egil Olsen var ving for
Sarpsborg, jeg kommenterte, og Dan Børge
Akerø spilte trombone med gardemusikken i
pausen, forteller han.
– Hvordan var du selv som fotballspiller?
– Jeg manglet tempo og passet derfor best som
back eller i midtforsvaret. Jeg var ingen stor fotballspiller, men hadde mye glede av det, sier
Scheie.
Autograf. Selv om han har sluttet i fast jobb i
Afghanistan. Han mener førstegangstjeneste
fortsatt har en viktig funksjon.
– I min tid var det noe alle skulle gjennom. Nå
er det i større grad valgfritt. Men jeg tror ingen
har vondt av et år i Forsvaret. Når det gjelder
deltagelsen i internasjonale operasjoner, så må
Norge ta sin del av jobben. Så kan man diskutere
hvor vellykket operasjonen i Afghanistan har
vært, sier Scheie.
– Hva hadde drømmejobben i Forsvaret vært?
– Det måtte blitt noe innenfor presse og
media.
NRK, har kjendisstatusen foreløpig ikke vært
skadelidende. En eldre dame ved nabobordet
henvender seg til Scheie.
– Kan jeg be om å få en autograf til barnebarnet mitt? Du er hans store idol, forteller hun.
– Selvfølgelig. Det er jo tross alt dere som har
betalt lønna mi i NRK gjennom alle år, smiler
Scheie, og rabler autografer som en superstjerne.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Kommandørkaptein Olav Magne Joli
(53) kommer hjem for å tiltre stilling
som senior stabsoffiser i FDs avdeling IV, strategisk analyse og langtidsplanlegging.
Oberstløytnant Leif Erik
Jordan (48) skal nå jobbe
med investeringsplanlegging i Forsvarsdepartementet.
Trond Harald Kjerre (48) blir kommandørkaptein med stilling som analytiker ved ACO Shape i Northwood,
England.
Oberstløytnant Kjell Andreas
Kapaasen (44) skal være senior
stabsoffiser i Høyskolens stab, VSseksjonen.
Oberstløytnant Jan
Frederik Tandberg
Geiner (42) blir ny gardesjef i august.
Oberstløytnant Roger Helge Tyseng
(49) blir ny sjef for vedlikeholdsskvadronen til 135 luftving på
Gardermoen.
AUTOGRAF: Selv i pensjonisttiden må kjendis Arne Scheie skrive autografer. FOTO: ARNE FLAATEN
Oberstløytnant Thor
Henrik Jørgensen (50)
skal jobbe ved FOH sin
operasjonsstab, J7 (eksperimentering og øving).
Oberstløytnant Roger Jakobsen (49)
åremålsbeskikkes for en periode på
tre år som grensekommissær for den
norsk-russiske grense..
Oberstløytnant Arnfinn Røvik (52)
blir seksjonssjef styrkebeskyttelse
ved LOI på Rygge.
Kommandørkaptein Svein Kosmo
(53) blir seksjonssjef i FOHsekretariatet.
Oberstløytnant Lina Kongshavn (40)
blir stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret i Ramstein, Tyskland.
Kommandørkaptein Gro Thrane Øen
(43) reiser til Norfolk som analytiker
ved transformasjonskommandoen.
Joar Leonhard Larssen (50) blir
kommandørkaptein og stabsoffiser
ved ACO Shape i Mons, Belgia.
Kommandør Tor Fredrik
Johannessen (54) blir ny sjef for
KNM Harald Haarfagre.
Oberstløytnant Terje
Hanssen (46) forlater
Hærstaben og blir
militærassistent for
forsvarsministeren.
Oberstløytnant Jostein Vien (57)
skal jobbe som kontorsjef på Kjeller
for Flo luftkapasiteter/luftvern.
JUNI 2014 63
miniportrett
folk
FOTO: PRIVAT
brudeparet
FOTO: BIBERG FOTO
NY SJEF: – Jan
Erik Thoresen,
ny sjef for
Forsvarets
personell- og
vernepliktssenter, likar
seg på sykkel.
Uniform i slekta
Jan Erik Thoresen gjorde som sin far, bestefar og oldefar:
Han tok militær utdanning.
– Ein tippoldefar var truleg også i Forsvaret.
Eg vaks opp i eit politibyggjelag på Hellerud i
Oslo. Far min var idrettsoffiser, men blei seinare
politimann. Alle venene mine gjekk anten USKkurs eller befalsskole og kanskje politiskolen:
nokre av dei også Krigsskolen. Du kan trygt seie
eg vaks opp i eit uniformert miljø, seier Jan Erik
Thoresen, som i vår tok fatt som sjef for det nye
Forsvarets personell og vernepliktssenter (FVPS).
55-åringen har dei siste åra jobba med personell i
Forsvarsstaben, så på ein måte hadde han allereie
eine foten i den nye fusjonerte avdelinga som steller
med verneplikt i kontora på Hamar og personellforvaltning i Oslo.
– Eg håpar det ikkje er noko problem at eg har
meir bakgrunn frå den eine avdelinga – eg vil spele
på dei som har kompetanse i den andre. Til saman
er det 272 tilsette i Hamar og Oslo, dei ute på vernepliktssentra medrekna. Og dei næraste åra ser det ut
til å bli ei delt løysing. Så eg har kontor både i Oslo
og på Hamar, eg freistar å veksle litt med NK-en
min, seier brigader Thoresen.
Tora Synnøve Kristiansen Haugland
og Ole Johan Haugland giftet seg 17.
august 2012, i Akershus slottskirke.
Forlover var major Tord Hjalmar Lien
fra FLO på kjeller.
På en flott dag med strålende solskinn samlet 70 feststemte gjester seg til
fest i Oslo Militære Samfunds lokaler.
Vielsen ble foretatt i Akershus slottskirke.
Paret møttes i Oslo høsten 2009 og
det var visstnok kjærlighet ved første
dans. Tove Synnøve er for tiden
hjemmeværende med parets datter
Hedda Synnøve, tre år gamle Odin
Johan går i belgisk barnehage samtidig
som pappa Ole Johan jobber for Nato i
Belgia som stabsoffiser, med ansvar for
alliansens CIS-utstyr. Paret bor for tiden
i Mons/Shape i Belgia.
Sia 1995 har familien budd i Nittedal, avbrote av
tre år i Brunssum. Då blei far straks vidaresendt
til Afghanistan, så det blei ei tøff oppleving for
mor og dei to borna i eit framandt miljø. Men
I vår gjekk han seniorkurset. Mest fordi det er FPVP
som har ansvaret for kursa.
– Eg trur vel eg har kome til mi siste stilling i Forsvaret. Og eg ser ikkje for meg nokon ny karriere
som 60-åring. Det får bli vedlikehald av hus og hytte
og biler. Og meir kos med kona Catrine. Vi hadde 30
års bryllaupsdag i mai, dei to borna er vaksne, og vi
har slutta med sydenturar og føretrekk byar i
Europa. Nyt livet saman i Champagne eller
Moseldalen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Sjølvmeldinga
■ Et helst: Fisk
■ Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon
■ Ligg på nattbordet: Slaget om Narvik
■ Øvst eller nedst i køyesenga: Alltid nedst
■ Må ha på øving: Snus
■ Dårlegaste eigenskap: Utålmodig
■ Sist besøkte nettstad: yr.no
■ Ser på TV: Nyhende
■ Køyrer: Ford Kuga
■ Ferien: Fjellet i Noreg
■ Siste strekk: Frå brigader Anda nærast kvar morgon
■ Kan ingenting om: Matlaging
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
Hederstegn
Tysk utmerkelse
Besøk av forsvarsattacheer
Knut Østbøl (t.v.) har fått NVIOs hederstegn i
gull for sin mangeårige innsats for
veteransaken. Tildelingen skjedde under
Norges veteranforbund for internasjonale
operasjoners (NVIO) landsmøte i april. Etter
Odd Helge Olsen (t.h.) ble Britt Tove Berg
Brestrup valgt som ny president. Hun
kommer fra stillingen som forsvarsattaché
for de baltiske land. Dan-Viggo Bergtun ble
valgt til visepresident. FOTO: NVIO
Sikkerhetspolitisk direktør Svein Efjestad i
Forsvarsdepartementet er tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i gull.
Efjestad fikk medaljen av den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen,
under den norske forsvarsministerens besøk til Berlin 22. april. Hun fremhevet hans
innsats gjennom flere tiår for å styrke samarbeidet mellom Norge og Tyskland.
Forsvarsattacheer fra Finland, Frankrike, Spania, Tyrkia, Kina, USA og Estland besøkte Forsvarets
veteransenter (FVS). Der ble de tatt imot av veteraninspektøren, generalmajor Kristin Lund, og
sjef for FVS, oberstløytnant John Petter Bachke. Foruten informasjon om veteranvirksomheten i
Norge, omvisning på Kongsvinger festning, fikk attacheene prøvd seg i både kajakk- og kanopadling, bueskyting, tautrekking og en quiz.
På bildet er (fra venstre) Anette Hurum fra Forsvarsdepartementet, Lieutenant commander
Staurt Green fra USA, kaptein Murat Mercan fra Tyrkia, kaptein José Ramón Vallespin fra Spania,
oberst Xiao Hu fra Kina, oberstløytnant John Petter Bachke, generalmajor Kristin Lund, Heidi
Langvik-Hansen fra FD, oberst Raul Tónnov fra Estland, kommandør Mika Immonen fra Finland,
oberst Frédéric Bartei fra Frankrike og senioroberst Shaoyuan Jin fra Kina. FOTO: OLA TOMTER
64 JUNI 2014
heldigvis treivst dei alle i Holland.
Jan Erik tevla på ski og på sykkel til han vart 35.
No ser han seg meir rundt, men trenar framleis ute i
det fri.
– Eg syklar frå Gjelleråsen til kontoret i Oslo – det
er to mil. Men til Hamar blir det for langt.
Nokre gongar har syklinga enda i asfalten. Som for
tre år sia:
– Eg kolliderte med ein bil i Torggata og landa på
allbogen. Eg var ikkje merksam nok – det vart eit
komplisert brot som eg framleis slit litt med.
Han har sykla Birken og Trondheim–Oslo og tar
vanlegvis befalstesten på sykkel. Men sist haust
sprang han 3000 meter til karakteren fem, noko han
ikkje er heilt nøgd med. Han er van med seksarar.
FOTO: MARITA ISAKSEN WANGBERG
JUNI 2014 65
aktiv
Maskekrigeren
Heimevernssoldat Joakim Fevik Berntzen
er en av Norges beste wrestlere.
– Jeg har operert knærne
tre ganger og fått både ribbeinsbrudd og hjernerystelse. Det er
ikke uvanlige arbeidsskader når
man driver med dette, sier
Joakim Fevik Berntzen (bildet) .
Det er tidlig søndag morgen på
Lambertseter bryteklubb. En stor ring fyller
nesten halve rommet hvor Berntzen demonstrerer hvordan man låser armene rundt hodet på
motstanderen for å tvinge ham i kne. Så tar han
løpefart og kaster seg mot de elastiske repene
med ryggen først. Som et prosjektil fyker han
tilbake og treffer motstanderen som lander på
ryggen med et brak.
– Man må tåle litt juling når man driver med
wrestling, sier Berntzen på vei ut av ringen.
sjant Vold. En pedant som pirket på ting som
skopuss og dårlig barbering hos motstanderen
for å hisse opp stemningen.
– Jeg stilte med feltbukse, beret og iblant
kamuflasjemaling i ansiktet. Enkelte ganger
hadde jeg også hjelm. Det er greit å ha når motstanderen slår deg i hodet med en stol, sier han.
Hver wrestler har gjerne et signaturgrep som
brukes for å avslutte kampene. Sersjant Vold
brukte «Klasebomba». Han demonstrerer ved å
ta tak i shortsen på Berntzen og kaste ham bakover slik at begge lander på ryggen.
– Du vet at klasevåpen er forbudt ifølge internasjonale konvensjoner?
– Ja, det gjorde ikke sersjant Vold noe bedre
likt blant publikum, akkurat, sier Asprem.
Juling. Wrestling inneholder elementer fra
Maskert. Til sammen har han vært tre og et
halvt år i Forsvaret. Først som gardist, deretter
som lærling på Rygge. Tidligere i år var han
gjennom opptaket til Heimevernets innsatsstyrke Grebe. Men også som wrestler er han uniformert. Antrekket består av tettsittende klær
og en maske med fire horn stikkende opp.
– Det er krevende å puste i denne. Derfor
hender det at jeg løper en tur i skogen for å
venne meg til det. Det kan nok være et
skremmende syn for turgåere. Heldigvis har jeg
ikke møtt noen under disse treningsøktene
ennå, smiler han.
Klasebomba. Wrestling er milliardindustri i
USA hvor menn i tights regelmessig denger løs
på hverandre foran et ellevilt publikum. Her i
landet er forholdene mer
beskjedne med rundt 20 aktive
utøvere, forteller Bjørn Ove
Asprem (bildet), som er styreleder
i Norges Wrestlingforbund.
Som aktiv var han kjent som Ser66 JUNI 2014
kampsport, akrobatikk og rollespill. Men julingen utøverne mottar er i høyeste grad
virkelig.
– Her det ingen stuntmenn som gjør jobben
for deg, sier Berntzen.
– Har det noen overføringsverdi til jobben som
Heimevernssoldat?
– Jeg har nok en fordel under nærkamptrening ettersom jeg tåler en trøkk, sier han.
Hver søndag kjører han fra Løten for å delta på
trening. Drivkraften er tilbakemeldingene fra
publikum. Under en kamp for noen år tilbake
fikk han bevist hvor langt han er villig til å gå
da han havnet utenfor ringen. Liggende med
ryggen på en stol klatret motstanderen opp på
repene og hoppet.
– Jeg tenkte at dette kommer til å gjøre vondt.
Han traff meg med albuen slik at jeg smalt bakhodet i gulvet og pådro meg hjernerystelse. Men
det er en del av gamet, sier han.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
JULING: HV-soldat Joakim Fevik Berntzen har
akkurat lagt motstanderen i bakken under
trening. Selv har han fått både hjernerystelser
og ødelagte knær som følge av wrestlingen.
JUNI 2014 67
kultur
Legendarisk flukt
En bragd og en tragedie er den kortfattede beskrivelsen av allierte flygeres flukt fra en tysk
fangeleir under annen verdenskrig. Den store
flukten ble filmatisert i 1963 som et helte-epos
fra Hollywood. Stalag Luft III var betegnelsen på
fangeleiren, som hadde allierte luftforsvarsstyrker i bevaring. Blant krigsfangene var flere
norske flygere. For fanger i uniform var flukt an-
sett som en æressak. Nå forteller forfatter Guy
Walters den sanne historien i en dokumentar.
Organiseringen og gjennomføringen av tunnelprosjektet, som ledet et stort antall fanger ut i
det fri, er intet mindre enn imponerende. Walters
avslører samtidig noe av hemmeligheten bak
flukten og den tvilen som hersket hvorvidt en
masseflukt var et riktig valg. 76 fanger klarte å
rømme, men nesten alle ble tatt. 50 av dem ble
regelrett henrettet. Bare tre kom seg i sikkerhet,
to av dem var faktisk norske. Det er en spenn-
ende historie, men forfatteren klarer å legge
mange snublesteiner i veien for leseren med sine
utallige anekdoter og sitater. Dette er mest
påfallende i starten, der han dveler ved bakgrunnen til skvadronleder Roger Bushell. Han var
en unik organisator og pådriver i krigsfangeleiren og uten ham ville trolig «Den store
flukten» aldri blitt gjennomført, men leseren
kommer ikke under huden på ham. Til Walters
forsvar er å si at en dokumentar krever solide
kildehenvisninger. I så måte er resultatet
imponerende. Vel så interessant som gjengivelsen av tunnelarbeidet og flukten, er noen av de
moralske spørsmålene som blir reist – både på
tysk og alliert side. Mer driv og spenning blir det
over fortellingen når flukten er i gang, og tysk
politi og Gestapo tar opp jakten. Beskrivelsen av
henrettelsene og de alliertes jakt på de tyske
bødlene skaper både uhygge og ettertanke.
«Den store
flukten»
Guy Walters
Gyldendal forlag
2014
432 sider
JAHN RØNNE
Krigsinnsatsen
Denne boken tar for seg to bataljoner
av IR-4 og innsatsen i 1940. Vi får et
meget godt inntrykk hva som skjedde i
de kaotiske aprildagene og arbeidet
for å etablere organisert motstand mot
de tyske styrkene. I kaoset etter angrepet ble oppsetningen av avdelingene og deres påfølgende innsats
svært improvisert. Vi følger bataljonen
Matheson fra Romerike via Hurdal
langs Mjøsas vestside til Gausdal og
bataljonen Torkildsen fra Romerike via
Romedal, Lundehøgda opp
Gudbrandsdalen til Romsdal.
Bataljonene ble etter kapitulasjonen
avvæpnet i henholdsvis Gausdal og
Romsdal.
Boken er noe uvanlig skrevet og
redigert og inneholder utrolig mange
detaljer som utdrag fra krigsdagbøker,
organisasjonsplaner, troppelister,
personlige opplysninger om
enkeltpersoner, tekniske detaljer om
materiell, kart og mange bilder av aktuelle steder og bygninger. Summen av
detaljer gjør boken svært interessant
som kildeskrift, og den kan brukes som
guide ved besøk på aktuelle steder i
dag.
Forfatteren har nedlagt et meget
omfattende og grundig arbeid i innsamling av alle opplysningene. Her er
det mye interessant stoff.
ERIK IANKE
«Bataljonene
Matheson (I/IR- 4)
og Torkildsen
(Den lette
Bataljon).
Personer og hendinger i april 1940»
Svein Hansen
NOVA forlag, 2013
592 sider
68 JUNI 2014
Krigens råskap
Irak-veteran Phil Klay har skrevet
bok om krig.
– En måned etter at jeg kom til i Irak,
sprengte en selvmordsbomber seg like
utenfor leirporten vår. Angrepet var rettet
mot familier som var på vei til moskeen.
Jeg måtte hjelpe til å bære personer som
hadde forferdelige skader. Det var første
gang jeg så hvilke smerter krigen påfører
mennesker, sier tidligere US Marine Phil
Klay.
Hjemkomst. I 2007-2008 var han sta-
sjonert i en av de voldeligste provinsene i
Irak. Opplevelsene fra Anbar danner
utgangspunktet for boka «Hjemkomst».
– Det er en surrealistisk opplevelse å
komme hjem til USA. Det føles galt at
soldater ofrer livet, mens folk hjemme
knapt legger merke til at landet er i krig.
Et av målene med boka er å gi det sivile
publikum et inntrykk av hverdagen til
soldatene. En veteran fortalte at han
hadde gitt boka til kona for å gi henne en
forståelse for hva han har opplevd, sier
Klay.
Tilhørighet. Som informasjonsoffiser
reiste han mye rundt og møtte soldater i
ulike roller. Han var med infanterister på
patrulje og snakket med artillerister og
feltprester. Klay skriver om hva krigen
gjør med menneskene som deltar. Og
hvordan de håndterer det i etterkant.
– Jeg har selv kjent på kroppen hvor
vanskelig det kan være å komme hjem. I
militæret er det en veldig sterk følelse av
tilhørighet. Når man ikke er soldat lenger
kan det være vanskelig å finne sin iden-
titet. Andre sliter med traumer etter å ha
opplevd grusomme ting, sier han.
– Er det noen episoder du husker spesielt
godt fra Irak?
– Jeg husker ansiktene på barna som var
skadet i selvmordsangrepet, og at kirurgene måtte operere på gulvet. Ved en annen
anledning snakket jeg med en sykepleier
som hadde tatt imot en amerikanske
soldat som døde på operasjonsbordet. Like
etterpå reddet de livet til den irakiske opprøreren som hadde skutt ham. Slike historier gjør inntrykk, forteller Klay.
Nobels Fredspris. I mai besøkte han Oslo
for å promotere boka som har mottatt
svært gode kritikker i hjemlandet. Der
fikk han mulighet til å besøke den amerikanske ambassaden hvor bestefaren
Thomas R. Byrne var ambassadør. I 1973
mottok bestefaren Nobels fredspris på
vegne av Henry Kissinger. Og med en far
som hadde en fortid fra fredskorpset var
det ingen selvfølge at Klay skulle havne i
militæret.
– Foreldrene min var ikke begeistret for
at jeg vervet meg i en periode hvor det var
krig i både Afghanistan og Irak. Men jeg
ønsket å tjene landet mitt. Samtidig er det
ikke slik at jeg som veteran har enerett på
«sannheten» om krigen i Irak. Men med
boka håper jeg å kunne bidra til diskusjonen, sier Klay.
Langsom kvalitetskrim
Kinderegg-metaforen om tre ting på én
gang er trolig noe forslitt, men det er fristende å si at bokdebutanten gir leseren tre
opplevelser i ett: en krimfortelling, en
krigsbok og nytt søkelys på et uløst mysterium fra irkeligheten.
«Den siste pilegrimen» er selvfølgelig
først og fremst en kriminalroman, men
Gard Sveen har vært freidig nok til å ta utgangspunkt i skjebnen til motstandsmannen Kai Christian Middelthon Holst. I
juni 1945 ble han funnet skutt i Stockholm.
Konklusjonen fra svensk politi var at han
begikk selvmord. Dette er blitt bestridt av
mange, men noe svar har man aldri fått.
Svaret er heller ikke i Gard Sveens oppdiktede verden, der vi blir kjent med Kaj
Holt og hans bevegelser det siste døgnet.
Likevel, forfatteren presenterer en svært
troverdig fortelling rundt mysteriet.
To adskilte hendelser, funn av likrester i
Nordmarka og drapet på en velstående
pensjonist, blir gjenstand for etterforskning. Spenningen bygger seg langsomt
opp. Noen sekvenser fortoner seg langdryge, men likevel ikke overflødige. Først
når de siste kapitlene utspiller seg, gjør
vekslingen mellom de to fortellingene et
taktskifte og skaper driv, spenning og
overraskelse på vei mot oppklaring.
Tommy Bergmann er navnet på politimannen, som – ifølge omslaget på boken –
blir å finne i flere utgivelser etter hvert.
Nykommeren trenger nok litt tid på seg til
å fortjene en plass blant de etablerte
etterforskerne i norsk krimlitteratur. Ikke
er han spesielt sympatisk og heller ikke
genial i sin etterforskning. Helteskikkelsen
mangler, men han er sta og grundig og
gjør sine nyttige notater underveis.
Ettersom alkoholproblemer og utroskap
allerede er «brukt opp» av de etablerte, er
Tommy Bergmann tillagt kvinnemishandling som sin mørke side. Dette ligger i fortiden, men plager ham når privatlivet blir
berørt.
Boken er godt gjennomarbeidet og utmerker seg med god språkføring.
Rivertonprisen må sies å være høyst fortjent.
JAHN RØNNE
«Den siste
pilegrimen»
Gard Sveen
521 sider
Vigmostad & Bjørke
NY BOK: Amerikanske Phil Klay reiste mye rundt på oppdrag i Irak. Inntrykkene er samlet i en bok.
SVEIN ARSTAD [email protected]
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
JUNI 2014 69
– Påååå stedet SIVIL! Det er ikke ofte stiletthæler og jobbesko bankes
mix
hardt i bakken under militær kommando.
Men så skjedde da brigader Jan Erik Thoresen (55) tok over som sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). For her hadde avdelingen stilt
både militært og sivilt ansatte pent opp på geledd, innrettet rekkene og kjørt
både «reeeeett! og «hviiiiil» før den nye sjefen ble ønsket velkommen – noe
som ble gjort av generalløytnant Erik Gustavson, sjef for Forsvarsstaben.
– Jeg har aldri før kommandert sivile på denne måten, erkjenner Thoresen,
som også legger til at han syntes det var «hyggelig at hele avdelingen sto oppstilt på en slik dag». Så spørs det da, om det fremover blir oppstilling for både
sivile og militære hver dag i Hamar – eller i Oslo – når det til slutt avklares
hvor avdelingen skal samles.
Skutersafari
FOTO: PRIVAT
40 deltakere fra Forsvarets avdelinger på
Setermoen, i Trondenes, Ramsund og
Sortland var med da det ble kjørt snøskutersafari over seks mil fra Bjørkliden fjellby
nord i Sverige 1. mai. Velferdstiltaket er
populært, det er sjuende året på rad at
skutersafarien arrangeres.
Turen på seks mil gikk i fjellterreng med
rundt 25 skutere, der deltakerene blant
annet var på Låkttjåkko Fjellstasjon (1230
moh).
Hand(le)kraftige offiserer. De fikk uventet hjelp fra en busslast stabsoffiserer – russejentene som kjørte utfor og veltet med sin røde russebil ved
Karasjok. De hadde ikke stått lenge i grøfta før en busslast offiserer kom forbi.
Og de tok resolutt affære.
– Vi skjønte først ingen ting, det kom grønnkledde, en etter en, ut av bussen
og fikk Caravellen på rett kjøl før de med håndmakt dro den opp på veien
igjen, forteller rødruss Synnøve Vereide fra Lakselv.
Busslasten var offiserer fra brigadestaben på Bardufoss som hadde vært i
Finnmark på rekognosering foran en øvelse neste år. Altså majorer og oberstløytnanter, får vi vite av major Lars Fossberg.
Jentene i russebilen brukte bilbelte og slapp med skrekken. Heller ikke bilen
fikk større skader, og kunne kjøre videre til et trafikksikkerhetstreff i Alta!
Smell på festningen
Kosovo-marsj
FOTO: REMI HANSEN
Tre offiserer fra Veterankompaniet på Akershus festning
deltok i årets Dancon-marsj (Danish Contingent, journ. anm.) i
Pristina 5. april. Marsjen arrangeres i flere land og områder
der danske styrker er representert. I år samlet den rundt 1200
deltakere fra ulike land. Ruten gikk på landsbygda i Kosovo og
var 25 kilometer. I forbindelse med besøket ble det blant annet
anledning til situasjonsbrif ved ambassadør Jan Braathu fra
den norske ambassaden i Pristina.
FOTO: PRIVAT
– Hvis det ikke er akkurat fem sekunder mellom de 21 saluttskuddene, kan jeg love vi får
høre det. Folk står med stoppeklokke og tar
tiden.
Det sier oberst og kursleder, Svein Rune Hoks-
70 JUNI 2014
rød, for det niende saluttkurset i regi av Forsvarets avdeling kultur og tradisjon (FAKT).
Denne gang smalt det på Oscarsborg festning i
strålende sol i slutten av april.
– Å gjennomføre salutt på en skikkelig måte
handler blant annet om presisjon og
det å opptre ordentlig, understreker
Hoksrød.
Rundt 20 deltakere, blant annet tre
svensker fra en militærhistorisk for-
ening samt HV-personell, gjennomførte todagers kurset i Drøbakssundet.
De er nå godkjent til å saluttere på
de syv offisielle saluttdagene.
NORSK DELTAKELSE: Løytnant Else Berit Haneseth (fra
venstre), fenrik Einar Engebretsen, generalmajor Salvatore
Farina, kaptein Bent Martin Jahre og verten, major Ann Kristin
Dyrkolbotn, stabsoffiser ved KFOR-hovedkvarteret, deltok på
marsjen i Kosovo.
JUNI 2014 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Marit N Murvold, Levanger
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til
[email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no. Svarfrist: 13. juni
Film og musikk
I hvilke filmer står blant andre Sylvester Stallone,
Bruce Willis, Jet Li og Dolph Lundgren på rollelista?
Hva er musikeren LidoLido sitt egentlige navn?
Litteratur
Hvem har skrevet romanen «Erobreren»?
Fra hvilket land kom forfatteren Franz Kafka?
premienøtta
Geografi
I hvilket fylke ligger Eidsvoll?
I hvilket fylke ligger Morgedal?
Forsvaret
Hvilken stilling skal generalmajor Kristin
Lund tiltre i fra høsten av?
Hva står forkortelsen UNFICYP for?
Månedens oppgave er FUGL skal bli til LEIE
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. juni
Bildet sist gang var «Padleåre»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Siri Hernes Jacobsen, Levanger
Sport
Hvem tapte årets FA-cupfinale i England?
Hvilket lag sykler Alexander Kristoff for?
Finalen
Hva er Henri de Laborde de Monpezat
kjent for?
Hva heter Russlands utenriksminister?
En spesiell kombinasjon av bokstaver og tall skrives etter hverandre.
Så separeres kombinasjonen på en
spesiell måte av en rett strek slik at
man kan lese navnet på en bilprodusent. Hvilken kombinasjon og
hvilken bilprodusent?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Svarfrist: 13. juni
Løsning i nr. 5:
«En blanding av primær og sekundærfarge»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Reidar Byermoen, Oslo
x-ord
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 5 var:
Klart for å feire grunnloven
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Bjørnulv Schei, Steinkjer
2.premie (10 Flax-lodd)
Gunvald Hansen, Bodø
3.premie (5 Flax-lodd)
Rune Leirvik, Bodø
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
13. juni
Lykke til!
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 13. juni
Vinner av 15 Flax-lodd:
Sigfred Nygård, Horten
ADRESSE:
NAVN:
På hvilken side
kan du lese om
1400 byggesett
?
Send ditt svar til
konkurranser @fofo.no.
Svarfrist: 13. juni
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 5: side 6
Vinner av 15 Flax-lodd:
Thove Kjuul, Hønefoss
Film og musikk: 1
stjerne: «The
Expendables». 2 stjerner:
Peder Losnegård.
Litteratur: 1 stjerne:
Jan Kjærstad.
2 stjerner: Tsjekkia.
Sport: 1 stjerne: Hull.
2 stjerner: Katjusja.
Geografi:
1 stjerne: Akershus.
2 stjerner: Telemark.
Forsvaret: 1 stjerne: Sjef
for FN-styrken UNFICYP.
2 stjerner: United Nations
Peacekeeping Force in
Cyprus.
Finalen: 3 stjerner: Han
er mannen til danske
dronning Margrethe II.
3 stjerner: Sergej Lavrov.
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på
postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan vinne 15 Flax-lodd.
SVAR HODEBRY:
72 JUNI 2014
JUNI 2014 73
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: FREDERICK ANDRÈ BAKKEN
76 Ny styrke om seks år
78 Brigadesjef på plass
80 Sjøfesten
82 Kystjegerbidrag
83
«Kystvakten er
Norges stedlige
myndighet i
sjøområdene»
SVERRE NORDAHL
ENGENESS
Flaggkommandør
Sjef for Kystvakten
88 Ministerbesøk
90 Dansk HV-medalje
90 Jurister på øvelse
92 Flere verkstedtimer
93
«Forsvarssjefen
skal levere et
forsvar med
krigsforebyggende
terskel»
Sveiper Østersjøen
Natos minerydderstyrke sørger for at Østersjøen blir tryggere.
PETTER JANSEN
Administrerende direktør i FLO
94
95 Kommentar
Det operative forsvar
96 Fra bolt til disk
97 Kommentar: Kompetansen
«Forsvaret må ta soldatenes sikkerhet
på alvor og stille krav til politiet»
STEIN LØITEGAARD, Oberstløytnant
Sjefsjurist i Heimevernet
91
g
INFORMASJONSBLAD
LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 06 - 2014 35. årgang
8
14
I SOLDATAKSJONEN
PÅ SYKESTUA
I SPPØKELSER PÅ
T KTF
FA
AST TA
TA
AT
TTOO
16I TA
74 JUNI 2014
Soldatnytt
har vært på
Norsk Militær
Tattoo.
KAMPKRAFT: Hærens nye hurtige
reaksjonsstyrke skal om seks år holde til
på Setermoen.
FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
HÆREN
Panserbataljonen
■ En av Brigade Nords
mekaniserte manøverbataljoner.
■ Hovedmateriell er stridsvogner av typen
Leopard 2A4 og stormpanservogner av typen
CV9030N.
■ Bataljonen holder til i Setermoen leir og er
Hærens eldste panseravdeling.
■ Bataljonens avdelingsmerke er en mink, et
merke den arvet fra Infanteribataljon nr 1,
Brigaden i Nord-Norge, som ble nedlagt da
Panserbataljonen ble opprettet i 1987.
■ Panserbataljonen danner kjernen i Hærens
utvikling av en hurtig reaksjonsstyrke i nord
(HRS N).
NY STYRKE I 2020
Hæren skal frem mot 2020 etablere en hurtigreaksjonsstyrke på Setermoen.
Med kjernen i Panserbataljonen vil denne
styrken ha kortere reaksjonsevne og større
kampkraft enn i dag.
Dette vil oppnås gjennom en økt grad av verving og innføring av moderniserte kampsystemer som CV90 og Leopard 2A4. Målet er at
Panserbataljonen (PBN) og Telemark bataljon
(TMBN) skal være likeverdige som system.
Dette vil gi Hæren større fleksibilitet og uthold76 JUNI 2014
enhet i oppdragsløsning internasjonalt og spisse Brigade Nord ytterligere.
– Panserbataljonen og våre samvirkepartnere
skal ha evne til innsats hele året, sier Odd Jøran
Nytrøen, sjef for Panserbataljonen.
Minken. Selv om TMBN og PBN skal være
likeverdige, er det viktig å påpeke at disse avdelingen fortsatt vil ha sine forskjellige kulturelle
identiteter. Bataljonen har en lang og god tradisjon basert på en offensiv tilnærming til oppdragsløsning og har minken som sitt avdelingsmerke. Minken er kjent for å være rask, slu og
bite fra seg. Derav mottoet til avdelingen «Bitit
fyrst», som betyr slå først. PBN har vært en pådriver i å bygge samvirkekompetanse, det vil si
evnen og viljen til å jobbe tett integrert med
andre avdelinger i felles oppdragsløsning.
Mange av støtteavdelingene til bataljonen vil
også bli styrket slik at bataljonssystemet som
helhet får et løft.
Vil øke. PBN består i dag av 160 befal, 60
vervede og 300 vernepliktige mannskaper. De
neste årene vil antallet befal og vervede øke
med cirka 200. I 2014 vil bataljonen ansette 30
befal og vervede. Hovedmateriellet er Leopard 2
stridsvogner og CV90 kampvogner. Avdelingen
er den første i Norge som får de topp moderne
oppgraderte CV90-vognene. Dette vil starte
allerede sommeren 2015. Selv om materiellet er
viktig er personellet den aller viktigste innsatsfaktoren. De vervede tas opp gjennom Hærens
grenaderopptak, der de må gjennom opptaksprøver og fysiske tester. God seleksjon, kvalitet i
utdanning og utvikling av boforholdene på
Setermoen er viktige tiltak for å få grenaderene
til å stå lenger i tjeneste.
– Ambisjonen bør være at de vervede mannskapene har en ståtid på mellom seks og ni år,
poengterer Nytrøen.
Bataljonen er en avdeling i stadig utvikling,
der det finnes muligheter for både befal,
vervede og vernepliktige.
– Søkelyset nå er rettet mot beredskap, reaksjonsevne og kampkraft, og avdelingen vil i
årene som kommer gradvis øke den operative
evnen. Vi vil fremstå som mer robust og gripbar
for innsats – nasjonalt eller internasjonalt,
mener bataljonssjefen.
TERJE BRUØYGARD
Talsmann
JUNI 2014 77
VANSKELIG: Gjørmeløypa skal
fortsatt være en vanskelig
utfordring under
mestringsøvelsene.
FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Fortsatt gjørmeløype. Hæren skal ikke slutte å
bruke gjørmeløypa. Under Forsvarets mestringsøvelser virker løypa som en psykologisk og fysisk
utfordring og er et viktig trinn på veien til å bli en
robust soldat.
Dessverre har Hæren den senere tiden opplevd
flere uheldige episoder der soldater har blitt så
nedkjølt at de har måttet avbryte mestringsøvelsene. Hæren har etter dette innført
restriksjoner på hvordan slike øvelser skal gjennomføres for å unngå lignende
situasjoner i fremtiden. Disse endringene har i mediene blitt fremstilt som om bruk av
gjørmeløypa er avviklet. Dette er ikke riktig.
– Det er viktig at Hæren gjennomfører sine øvelser med realisme og gir deltakerne
store utfordringer. Vi har kartlagt de ulike risikofaktorene og redusert disse til et akseptabelt nivå, sier brigader Arne Opperud i Hæren.
her & nå
RUNE JAKOBSEN
Generalmajor
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
NY SJEF: Eldar Berli er ny sjef i
Brigade Nord.
FOTO: TANJA RENATE AAKERØY/HÆREN
Klar for Nato
50 norske offiserer har trent i
Nederland for å inngå i Natos
reaksjonsstyrke.
Troverdig nå
– relevant i fremtiden
Det deltok 4000 soldater fra 12 nasjoner under
øvelsen Reliable Sword i Nederland. Den foregikk
i perioden 6. til 23. mai.
Hensikten er å øve og sertifisere styrkene som
skal inngå i Nato responce force (NRF) i 2015.
Eldar Berli
■ Født: Trondheim i 1960.
■ Gift, tre barn.
■ Startet militære karriere
UB-kurs som infanterijeger i
1980.
■ Tidligere stillinger og
karriere: Sjef Befalsskolen for
Infanteriet i Trøndelag (BSIT),
Bataljonssjef 2.bn/Brigade
Nord og sjef for Avdelingen
for Fellesoperasjoner ved
Forsvarets stabsskole. Erfaring både fra Operation
Enduring Freedom og ISAF i
Afghanistan.
■ Tar over som sjef i Brigade
Nord etter generalmajor Odin
Johannessen.
TMBN. Øvelsen ble gjennomført som en kombinasjon av felt- og kommandoplassøvelse slik at
de ulike nivåene skulle få best mulig utbytte.
Nordmenn fra 1. tysk/nederlandske korps, samt
fra staben til Immediate Reaction Force (IRFbrigaden) deltok. Blant IRF-brigadens un-deravdelinger deltok Norge med personell fra
Telemark bataljon, samt i den flernasjonale artilleribataljonen og den flernasjonale etterretningsavdelingen.
Viktig. Allerede før øvelse Reliable Sword var
over, startet forberedelsene for den neste øvelsen, Noble Ledger, der hoveddelen av styrken
skal øve i Sør-Norge i september.
Den norske brigaderen Tor Sæther er stedfortredende stabssjef i det tysk/nederlandske korpset som skal lede landstyrkene i NRF 2015.
– Det er særdeles viktig at de ulike NRF-avdelingene er samtrente og kjenner hverandre før
beredskapsperioden begynner. Dersom Nato aktiverer NRF, skal de første elementene være klare
til å settes inn etter få dager – da er det for sent
å begynne treningen, sier brigader Sæther.
Ønsker effekt
MORTEN DALMO
Major i det 1. tysk/nederlandske korps
Brigadens nye sjef mener moderniseringen må gi økt
operativ effekt.
ØVELSE: 50 nordmenn var med på øvelsen i
Nederland. FOTO: LENE MARIE RISTESUND
78 JUNI 2014
Hæren er i gang med flere store
prosjekter som vil endre
organisasjonen for alltid.
Som brigadesjef ønsker brigader Eldar
Berli å rette oppmerksomhet mot på å få
operativ effekt av den videre
moderniseringen av brigaden. Han mener at
denne moderniseringen, sammen med den
meget gode kvaliteten som finnes på kompani- og eskadronnivnivå og lavere, må omsettes til å gjøre bataljons- og brigadenivået
enda skarpere enn det er i dag.
– Avdelingene må samtidig få de best
mulige rammebetingelser og forutsetninger
for fortsatt relevant og effektiv trening
Brigaden er i dag i velfungerende og i godt
hold, men det er klart det også er utfordinger, sier den nye brigadesjefen.
Utvikling. Et økt søkelys på oppgaver her
hjemme gjør at brigadens rolle som taktisk
enhet under sjef FOH og forberedelser for
operasjoner på norsk jord, blir mer
fremtredende. Brigaden vil fortsatt trene opp
styrker både til nasjonal og internasjonal
innsats, men den operative rollen som
landets største og kraftigste landmilitære
enhet vil kreve utvikling innen planverk,
konsepter og samvirke i bred forstand.
Utfordringer. Berli sier han vil lytte
godt til avdelingene og staben i
brigaden, i tillegg til GIH, for å sette seg
grundig inn i utfordringene.
– Brigaden er i dag velfungerende og i
godt hold, men det er klart det også er utfordringer. Innføringen av nytt materiell,
og moderniseringen av eksisterende, vil
kreve mye, herunder utviklingen av
Panserbataljonen til en HRS og omvæpningen av 2. bataljon. Og så trenger
brigaden et effektivt kampluftvern – noe
som krever langt mer enn bare
materiellet! Jeg har videre registrert at det
er utfordringer knyttet til ståtid på
grenaderer og avdelingsbefal – personell
som er avgjørende for å kunne oppfylle
ambisjonene, forteller han.
Han gleder seg til å jobbe sammen
med motiverte og dyktige medarbeidere
i meningsfylt militær kjernevirksomhet
og å få lede virksomheten og utviklingen i den fantastiske organisasjonen som brigaden er.
På fritiden liker Berli å jobbe med
hytta i Kragerø eller å skru på sykkel og
bil. Han driver også med småviltjakt på
fjellet om høsten og liker å holde på
med diverse idretter og trening ellers.
Vi tar hver dag steg fra å være en mobiliseringshær til å
bli en innsatshær. Vi endrer organisasjonen, vi jobber med
nye personellordninger, og vi investerer i nytt materiell.
Frem mot 2020 vil Hæren endres slik at den blir en operativ
og relevant hær for fremtiden. Dette må vi klare samtidig
som vi skal ha tilstrekkelig beredskap til å være troverdig
akkurat nå.
Det å være beredskapsklar samtidig som man endrer organisasjonen, er en balansekunst. Hæren har et stramt budsjett fra før, og dette skal brukes både til å sikre at avdelingene har rett beredskapsnivå og treningsstandard,
samtidig som vi skal bruke ressurser på omstilling og
dyrere personell og materiell. Det vil si at noen avdelinger
opplever å være sparsommelig finansiert inneværende og
neste år. Men for å lykkes med helheten må det gjøres noen
prioriteringer underveis.
av de største endringene vi
«IDEEN STÅR OG En
jobber med, er å omstille
med støttesystemer
FALLER PÅ OM tilPanserbataljonen
å bli en styrke med evne til hurtig
Da vil Hæren ha en tilsVI LYKKES MED reaksjon.
varende kapasitet som Telemark
i Nord-Norge. Sentralt i
Å FÅ MANGE NOK bataljon
denne omstillingen er å omstille avtil å ha flere vervede og
TIL Å ØNSKE Å delingene
færre vernepliktige. Flere vervede
med den kommende
VERVE SEG TIL sammen
spesialist-befalsordningen og nytt
materiell, vil gjøre at Hæren har en
FLERE ÅRS
kompetanse og kvalitet vi aldri har
TJENESTE HER vært i nærheten av tidligere.
Det er ingen tvil om at hærens omI NORD»
stilling vil bli utfordrende. Vi må
kraftsamle mye av våre ressurser for å lykkes med
panserbataljon-systemet. Spesielt må det jobbes godt med
rekruttering. Ideen står og faller på om vi lykkes med å få
mange nok til å ønske å verve seg til flere års tjeneste her i
nord. Da må vi kunne tilby realistisk og relevant trening.
Men viktigheten av å lykkes kan ikke overdrives. For meg
handler det om å øke Hærens reaksjonsevne og slagkraft. Vi
har vist i Afghanistan at vi er troverdige i dag. Skal Hæren
være relevant i fremtiden, er det avgjørende å lykkes med
panserbataljon-systemet.
TANJA RENATE AAKERØY
Fotolærling
JUNI 2014 79
SJØFORSVARET
GODT BESØKT: Skipene fra
Sjøforsvaret var godt besøkt
da det var feiring i Oslo.
FOTO: EMIL SØDERSTRØM GADEN
FESTEN
Sjøforsvaret feiret 200-årsjubileum
i hovedstaden.
Lørdag 10. mai inntok Sjøforsvaret Oslo for å
feire sitt 200-årsjubileum. Den storslåtte
feiringen kunne by på en rekke severdigheter
og opplevelser. Blant annet ble flere norske og
utenlandske fartøyer åpnet for publikum,
Marinemuseet stilte med egen utstilling og det
ble holdt konserter og taler. I tillegg var
Marinejegerkommandoens imponerende
demonstrasjon et særdeles populært innslag.
Populært. Orlogskaptein Bill Ludvigsen er ansvarlig for Sjøforsvarets markering av årets
jubileum og forteller at arrangementet i hovedstaden klarte å tiltrekke seg godt med folk.
– Vi konkurrerte om publikum med sterke
80 JUNI 2014
evenementer som Holmenkollstafetten og
Military Tattoo. I tillegg vet vi at grunnlovsjubileet er under oppseiling, men vi opplevde
godt oppmøte, sier han.
Selv med et sterkt arrangement er det ingen
garanti for at publikum møter opp. Da
Sjøforsvaret jubilerte i Bergen på sin årsdag 12.
april, ble feiringen hardt rammet av dårlig vær.
Regnet dalte tungt over byen, og selv herdede
bergensere uteble fra det som skulle ha vært en
folkefest. I Oslo var heldigvis situasjonen en
helt annen.
– Værgudene var på vår side, og vi hadde jevnt
tilsig av publikum gjennom markeringen. Det
er naturligvis hyggelig at lokalbefolkningen
møter opp og ønsker Sjøforsvaret og våre grå
fartøyer velkommen.
Tallene fra skipene som stilte opp bekrefter
inntrykket av et populært arrangement.
– Vi er veldig tilfreds med arrangementet.
Noen av de utenlandske skipene hadde mellom
1500 og 2000 besøkende i løpet av lørdagen. Jeg
så selv at det var lang kø for å komme inn på
ubåtene – allerede før de var i gang med åpent
skip, sier Ludvigsen.
Allierte venner. Ludvigsen forklarer at
Sjøforsvaret er til for folket, og at det nettopp
derfor er viktig å dele jubileet med publikum.
– Sånn sett er det viktig å vise at vi har vært
her i 200 år, og at vi skal være her i 200 år til. Vi
var viktige fra start av i 1814, vi var viktige i
1905, gjennom verdenskrigene, og vi er viktige
nå i dag.
Det er imidlertid ikke bare nordmenn som
stilte opp da Sjøforsvaret ble feiret i Oslo.
Bidrag fra allierte land som Storbritannia,
Latvia, Tyskland, Polen, Belgia, Nederland og
Finland tok alle turen til solskinnet i Oslo for å
gjøre stas på Sjøforsvaret.
– Vi hadde mange allierte på besøk under
markeringene både i Bergen og i Oslo. Det viser
at vi har et samarbeid som settes pris på begge
veier.
Ludvigsen forteller at det er hyggelig å få sel-
skap av styrker man jobber mye med i det daglige, og legger vekt på at forholdet til de allierte
ikke bare er en politisk gimmick.
– Det er viktig å huske at vi også er ute på
havet sammen i forbindelse med oppdrag. Det
er først og fremst det samarbeidet vårt handler
om.
Tromsø neste. Selv om Sjøforsvaret har feiret
sine 200 år i våre to største byer, er det ikke
slutt ennå. Markeringene vi står overfor vil
imidlertid ikke være av like stort omfang som
de to foregående.
– De største arrangementene har vært i
Bergen og Oslo. Det blir nok både færre av våre
folk og færre fartøyer på plass i markeringene
som står for tur, forklarer Ludvigsen.
Jubileumsåret skal imidlertid feires med
åpent skip, konserter og mer til på flere steder
som tradisjonelt har hatt sterke bånd til
Sjøforsvaret.
– Nå står jubileumsfeiringen 6. og 7. juni i
Tromsø for tur. Deretter skal vi også markere
jubileet i Stavern 21. juni og Horten 27. juni.
Når vi skriver juli skal imidlertid det meste
være unnagjort, forteller Ludvigsen.
SVEINUNG AXELSEN
Presse- og informasjonsassistent
JUNI 2014 81
Syria-veteraner. Både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide var til stede da veteranene fra KNM Helge Ingstad ble tildelt Forsvarets
operasjonsmedalje (bildet). Seremonien fant sted 5. mai på Haakonsvern orlogsstasjon.
Det norske styrkebidraget har eskortert kjemiske stridsmidler ut av Syria. Besetningen var
den første av i alt to som har bemannet KNM Helge Ingstad under oppdraget. Fregatten er
nå hjemme igjen, etter at den ble erstattet av KV Andenes som fullfører operasjonen utenfor Syria. FOTO: MORTEN OPEDAL
KNM Maud. For ett år siden signerte Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) kontrakten som vil gi Sjøforsvaret et nytt logistikk- og støttefartøy. Hans Majestet Kong
Harald har godkjent navnet på fartøyet, som skal hete KNM Maud. Det skal erstatte
KNM Tyr og KNM Valkyrien, som begge fases ut av drift. Skipet skal bygges i Sør-Korea
og skal etter planen være operativt i 2017. I tonnasje blir fartøyet fem ganger større
enn en fregatt, og dermed blir det det største fartøyet i Sjøforsvaret.
her & nå
SVERRE NORDAHL ENGENESS
Flaggkommmandør
Sjef for Kystvakten
SJØFORSVARET
Søker miner
i Østersjøen
INSPEKSJON: Kystjegere
fra Marinejegerkommandoen bordet skip i
Middelhavet.
Kystvakten er Norges stedlige
myndighet i sjøområdene.
FOTO: VEGARD OEN HATTEN
Kystvakten
– quo vadis?
KNM Valkyrien og KNM Otra har seilt
med Natos minerydderstyrke siden
april.
Litt spesielt er det kanskje at oppdraget vårt er i lovs
form, men nødvendig for å hjemle myndighetsutøvelsen
tillagt Kystvakten på vegne av andre etater. Kystvaktens
hovedfunksjon og kapasitet er og vil være tilpasset fredstid,
og den nedre delen av krisespekteret med fokus på å holde
ro, orden og trygge forhold i Norges kyst- og havområder.
Natos stående minerydderstyrke (SNMCMG1)
deltok i mai i mineryddingsoperasjonen Open
Spirit 2014. Totalt deltok 26 fartøyer fra EU og
Nato, og ni av disse utgjorde SNMCMG1 og var
dermed underlagt den norske styrkesjefen, kommandørkaptein Eirik Otterbu. KNM Hinnøy deltok
også i Open Spirit, men var ikke en del av
SNMCMG1. I midten av mai hadde fartøyene i
minerydderstyrken funnet og tilintetgjort seks
miner fra annen verdenskrig i Østersjøen.
Kystvaktens viktigste daglige funksjon er å utøve politi- og
annen statlig myndighet. Likhetene i forhold til Forsvarets
og spesielt Sjøforsvarets virksomhet gir likevel rom for betydelig synergi i utnyttelsen av felles ressurser. Eksempler
er; utdanningen ved Sjøforsvarets skoler; forstå og håndtere
episoder og kriser i sjødomenet av sivil eller militær art i
samvirke med andre; se helheten i
ivaretagelsen av nasjonale interesser.
I sum gir integrasjonen i Forsvaret
muligheten til å forstå eget oppdrag
som en del av det nasjonale ansvaret,
sikre optimal ressursutnyttelse og gi
det øvrige Forsvaret en tilsvarende
forståelse for det som ligger i forkant
av kampavdelingenes hovedoppdrag.
«HVILKE NYE
BEHOV OG
FORHOLD SKAL
FARTØYENE
KUNNE
HÅNDTERE OG
OPERERE
UNDER?»
Beroligende. Minerydderstyrken ble klar på kort
varsel og seilte til Østersjøen i april.
– Dette ble gjort som et av flere tiltak iverksatt
av Det nordatlantiske råd og Supreme Allied
Commander Europe. Det ble gjort for å vise
solidaritet samt berolige de av medlemslandene i
regionen som opplever den siste tidens russiske
handlinger som truende, forklarer styrkesjef Eirik
Otterbu.
Havnebesøk. Styrken vil etter øvelsen fortsette
sin tilstedeværelse i Østersjøen og i de baltiske
landene med havnebesøk i Riga og Tallinn, før
SNMCMG1 seiler videre til Sverige.
26. mai ga kommandørkaptein Otterbu kommandoen videre til Tyskland, som stiller med
kommandofartøyet FGS Elbe. KNM Valkyrien
satte så kurs for Frankrike og Normandie for å
delta i markeringen av 70-årsdagen for D-dagen.
KNM Otra blir værende i styrken frem til
sommeren.
ANDREAS MOKSNES
Presse- og informasjonsassistent
Kystjegere om bord
rasjoner, må styrkebidraget settes sammen
etter de operative behovene. Under Active
Endeavour i Middelhavet stilte
Kystjegerkommandoen (KJK) fra Marinens
jegervåpen med bordingslag, noe som skapte
mer fleksibilitet i operasjonen.
– Denne gang var det operative behovet et
konvensjonelt bordingslag. Da passer KJK
perfekt til oppgaven, sier kommandørkaptein Ståle Pedersen, skipssjef på
KNM Thor Heyerdahl.
FOTO: FREDERICK ANDRÉ BAKKEN
82 JUNI 2014
Bordet handelsfartøy. Tidlig i operasjonen
gjennomførte bordingslaget den første konvensjonelle bordingen av et handelsfartøy i
en internasjonale operasjon siden 2005. Etter
Sikkerhet. Operasjon Active Endeavour
er en av Natos anti-terroroperasjoner, et
direkte resultat av terrorangrepet mot
World Trade Center i septemeber 2001,
Da KNM Thor Heyerdahl opererte i Middelhavet, ble fregatten
forsterket med bordingslag.
Når fregatter deltar i internasjonale ope-
MINESØK: KNM Valkyrien og KNM Otra seiler
med minerydderstyrken i Østersjøen.
hovedtyngden av bordingslaget. Samtidig ble
de komplimentert av de ressursene som
allerede var om bord i form av for eksempel
fører til småbåter og bro-team.
– Dette er noe av fregattens natur, nemlig
det at vi bygger ut vår egen organisasjon
etter oppdraget. Kystjegerne integrerte seg
godt i besetningen, men det er ingen overraskelse – vi har jobbet med dem flere ganger
tidligere, sier Pedersen.
å ha blitt kalt opp fra fregatten gikk
kystjegerne, sammen med personell fra
KNM Thor Heyerdahl, om bord for å inspisere fartøyet.
– Selve bordingsoperasjonen gikk
svært bra. En slik bordingsaksjon er nok
et bevis på at Fregattvåpenet leverer, sier
Pedersen.
Formålet med bordingen var å sjekke
skipspapirer og last. Selve bordingen foregikk uten dramatikk og med
samtykke fra handelsfartøyet. Det ble
heller ikke funnet noen avvik om bord.
Det ble også gjennomført flere visitter
om bord på sivile fartøyer i området.
Disse besøkene gjennomføres hyppigere
enn bordinger, og formålet er å informere om Natos operasjon i
Middelhavet.
Sammensatt. Kystjegerne er erfarne i konvensjonelle bordingsoperasjoner og utgjorde
og den første operasjonen i Natos historie som utløste artikkel 5 i alliansetraktaten.
Natos stående fregattstyrke (SNMG1)
overtok i slutten av april taktisk kommando over operasjon Active
Endeavour. Styrken ble ledet av flaggkommandør Nils Andreas Stensønes fra
flaggskipet KNM Thor Heyerdahl.
– Vi er meget fornøyd med å få lov til
å bidra med å skape maritim sikkerhet i
en urolig region. At vi var tilstede i
Middelhavet, viser at Sjøforsvaret evner
å ta ledelsen i viktige Nato-ledede operasjoner, sier Stensønes.
SNMG1 gikk inn i operasjonen etter
ha drevet intensiv øving og trening
langs norskekysten og kysten av
Skottland siden januar i år. Oppdraget
varte fra 24. april til 30. mai.
VEGARD OEN HATTEN
Presse- og informasjonsoffiser
Daglig opererer fartøyene i
kystsonen og havområdene for å
håndheve suverenitet, jurisdiksjon
og yte støtte til samfunnet. Vi er en
fellesressurs for det norske
samfunnet, finansiert for å seile og
ikke fakturere de vi samarbeider med. I en periode fremover vil noen av fartøyene være inne til oppdatering, mens
andre er dedikert innfasingen av nytt helikopter.
Nye beslutningsstøttesystemer for å integrere Kystvakten
bedre i Forsvaret er helt avgjørende som en reell militær
kapasitet men også for å effektivisere tverretatlig samarbeid.
To nye prosjekter er på beddingen for å erstatte
Nordkapp-klassen og KV Ålesund som når sin tekniske
levealder i perioden 2016 til 2020. Utfordringen er betydelig siden de nye fartøyene skal seile til ca 2050. Hvilke
nye behov og forhold skal fartøyene kunne håndtere og
operere under, etter som det maritime domenet i nord og
kanskje etter hvert i Antarktis stadig endres?
Bidraget til ivaretakelsen av Kyststatens plikter og
rettigheter forblir en sentral oppgave for Kystvakten.
Derfor er det avgjørende å fornye den delen av fartøysstrukturen som nå er på tampen av sin tekniske levealder,
få på plass beslutningsstøttesystemene og innfase NH-90
som en integrert operativ kapasitet om bord. Dette for at
norske myndigheter også i fremtiden skal kunne utøve
suverenitet og jurisdiksjon i et område tilsvarende
Middelhavet.
JUNI 2014
83
FOTO: HELGE HOPEN
FOTO: STIAN ROEN
LUFTFORSVARET
FOTO: BRYNJAR STORDAL
KJAPP PRAT: Egil Rygg stoppet i hovedvakta på Bodø hovedflystasjon
for å snakke med soldatene.
ØRLAND: De fremmøtte på Ørland flystasjon både lyttet
og fikk stille spørsmålene de ønsket da generalinspektør
Per Egil Rygg besøkte basen.
TOK OVER: Den nye generalinspektøren tok selv over spakene i Orionflyet på vei til Andøya flystasjon.
RUNDTUREN
Vi ønsker personell med genuin interesse for
sitt fag, sier han.
Alle skal ha en bit av generalmajor Per Egil Rygg.
Generalinspektøren klatrer inn i AirNorway
på vei til 138 luftving Ørland. Det er søndag 4.
mai. Med utdelte ørepropper og kaffekanne som
sendes rundt mellom passasjerene er det trygt å
ha en jagerflypilot i baksetet.
Det slanke flyet lander på halvøya hvor
Luftforsvarets kampflybase skal ligge. Her skal
det snart bygges skvadronsbygg, nye arbeidsplasser er drøftet og mottaket av landets nye
kampfly skal ivaretas.
Lagbygger. – F-35 blir en premissleverandør for
Forsvarets operasjonskonsept. Det er også viktig
84 JUNI 2014
for luftmaktdoktriner i Nato. Derfor må utviklingen og endringen i Luftforsvaret sees
helhetlig, sier generalmajor Rygg.
– Det vi gjør i dag, er viktig for fremtiden,
poengterer generalinspektøren. Han sier det er
akseptert at det kan bli et noe lavere ambisjonsnivå under innfasingen av nye systemer, og utfasingen av gamle systemer.
Personellet er helt avgjørende både for
generalmajor Rygg og for Luftforsvarets fremtid.
– Vi har tradisjon for å være en spennende
arbeidsplass. Det har vi tenkt å fortsette å være.
Vi skal bygge gode og velfungerende team. Vi
skal være nytenkende og rekruttere riktig
personell, sier han. Personellet stiller spørsmål.
De spør om økonomi. Om internasjonalt samarbeid. Om hvordan Luftforsvaret skal beholde
personell.
– Den økonomiske situasjonen er utfordrende, men jeg er tydelig med å beskrive
Luftforsvarets reelle tilstand. Gitt innfasingen
av F-35 er vi høyt prioritert, sier Rygg.
Generalmajoren setter samarbeid høyt – både
innenfor egen organisasjon og ute blant våre
allierte.
– Vi skal tenke nytt også innen rekruttering.
Lojalitet. Hurtigbåten går fra kai idet generalinspektøren har gått over gangveien. Med lette
bølger blir det tid til gjennomgang av pressemøter og avisartikler på trykk. Forsvarsministeren ønsker åpenhet. Generalinspektøren
setter lojalitet høyt.
– Vi skal være åpen om det vi kan. Men det er
viktig for meg å snakke med sjefen direkte om
det er noe jeg ønsker å ta opp, ikke fremme
sakene gjennom mediene. Slik forventer jeg
også at Luftforsvaret forholder seg til meg. Det
er viktig å huske på at vi besitter informasjon
som er gradert og taushetsbelagt, derfor er det
essensielt å forstå balansen for åpenhet, sier
generalmajor Rygg.
Vel fremme i Trondheim venter Luftkrigsskolen.
– De politiske beslutningene som er fattet gir
handlingsrom og fleksibilitet. Det ønsker jeg
også å skape i Luftforsvaret, sier generalinspektøren.
– Vi kjenner målet, og vi vet at veien dit er noe
utfordrende, sier han.
Så snart middagen er spist, frakter bilen ham
til Værnes. Vel fremme i Bodø er det kveldsmøter på timeplanen. Tirsdag morgen entrer
generalinspektøren fjellet, Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH) på Reitan. Noen hundre
meter inn i fjellet har han en egen prat med
folkene i J3 Luft, som er i ferd med å overføres
fra FOH til Luftforsvaret. Rygg vil ha de dyktige
offiserene i egen organisasjon
Opprettelsen av National Air Operations
Center (NAOC) på Reitan innen august i år, blir
helt sentralt for den nye generalinspektøren.
– I norsk målestokk er målet med etableringen av NAOC å være en fremtredende aktør
i Nato i å lede luftoperasjoner, og det vurderes
om det skal opprettes et eget fagkontor for
NAOC, slik som det er i ferd med å opprettes et
eget fagkontor for Unmanned Aerial Vehicle
(UAV), forteller han. Forsamlingen nikker anerkjennende. Utenfor venter frisk luft og pust.
Rygg er klar for å besøke sin gamle arbeidsplass.
Løser oppgaven. Han var sjef i Bodø da kampflybasens beliggenhet skulle bestemmes. Rygg
har allerede besøkt det som ble kampflybasen –
Ørland. Luftforsvarssjefen vet det er forventninger hengende i luften.
– Jeg ønsker å skape forutsigbarhet for det tek-
niske personellet i Bodø. Med de beslutninger
som er fattet er det tilrettelagt for produksjon i
Bodø ut F-16s levetid dersom Luftforsvaret har
behov for det, forteller generalmajoren.
Luftforsvaret har behov for å holde på sitt
meget dyktige og erfarne personell, mener Rygg.
– Det vi gjør i dag er avgjørende for hva vi
klarer å gjøre i fremtiden, når vi skal fase inn F35.
For å nå produksjonsmålet må det være en god
balanse mellom Ørland og Bodø, sier Rygg.
– Jobben dere gjør, er meget verdifull for
Luftforsvaret, sier generalinspektøren.
Samtidig er Rygg klar på at han mener dagens
kampflyvåpen er kapabelt til å løse nasjonale
oppgaver.
Orion-suksess. Generalinspektøren tar selv
spakene på Orion-flyet et stykke på veien mellom Bodø og Andøya flystasjon. Etter en myk
landing spaserer Rygg i medvinden på Andøya
til allmøte.
– Det leveres og produseres på Andøya. Jeg er
glad for å ha bidratt til å snu utviklingen her,
sier Rygg.
Suksessoppskriften har ført til
at tre P3 – Orion kan fly samtidig
»
JUNI 2014
85
P-bot. Ett av Forsvares Bell-helikopter ble ilagt
en tullebot på torget i Trondheim i mai (bildet).
Etter en trygg landing på torget fikk en av pilotene
en parkeringsbetjent til å legge en bot på
helikopterets vindu. Bota var skrevet ut i 0 kroner,
men for de forbipasserende så det ekte nok ut.
Forsvarsdager. Fra 8. til 10. mai
var det store begivenheter på gang i
Trondheim. Både grunnlovsjubileet,
veterandagen og Forsvarets dager ble
markert. Under Forsvarets dager ble
store deler av Forsvarets ressurser og
kapasiteter vist frem.
FOTO: EMIL A. ELSETRØNNING
Flytyr. Major Marianne Mjelde Knutsen, Norges første
kvinnelige F-16 pilot, hadde sin første flytur på noen år. Turen
ble filmet av TV2 i sammenheng med kanalens program «Fly
med oss», og ble sendt på TV2 i mai. – Det var en fantastisk
flytur og en opplevelse jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve igjen. Å få denne solskinnshistorien dokumentert er en
bonus, sier major Knutsen. FOTO: HELGE HOPEN
her & nå
BJØRN E. STAI
Oberst
Avdelingssjef Luftoperativt
inspektorat
LUFTFORSVARET
– og det er lenge siden det skjedde sist, sier Rygg.
– Orion er en viktig kapasitet for nasjonen og i
nordområdene. De er heldigvis en del av strukturen i inneværende langtidsplan, understreker
generalmajoren.
Rygg rekker en tur innom Luftvernartilleribataljonen på Andøya rakettskytefelt før dagen
er omme, som er deployert fra 132 Luftving og
Bodø hovedflystasjon. Han er på skarpskyting
med NASAMSII-systemet (Norwegian Advanced
Surface to Air Missile System). Knappen skal
trykkes inn, missilene skal skytes ut fra launcheren. Det er en viktig test. Generalinspektøren benytter anledningen til å snakke med
personellet. Luftvernet i Bodø er en av de første
avdelingene som flytter. Endringene kan snart
fysisk føles på kroppen.
Store endringer. Onsdag er generalmajor Rygg
tilbake på Østlandet. 135 luftving Gardermoen
venter. Luftvingen skal motta 717 skvadron fra
Rygge i løpet av året. Det er spenning knyttet til
mottaket. Alt er ikke klart. Men flyttingen skal
skje.
Det gamle uttrykket «lufta er
for alle» er en sannhet med
modifikasjoner.
Operativitet viktig. Ifølge Rygg er det ikke tvil
om at den typen helikopterberedskap som i dag
finnes på Rygge også vil være der i fremtiden.
– Hvilken type helikopter som eventuelt er aktuelt for fremtiden er noe som blant annet blir
sett på i helikopterstudien, sier generalmajoren.
Generalinspektøren er opptatt av operativitet.
Det er personellet på luftvingene også.
– Den utviklingen Luftforsvaret er inne i
fordrer at vi evner å opprettholde operativitet,
sier han.
– Vi har et prøveprosjekt der vi forsøker å frigi
operativt personell fra administrative oppgaver,
for å kunne opprettholde et mer operativt fokus.
Men vi kan ikke finne alle løsningene, avdelingene må komme med innspill, oppfordrer
generalinspektøren.
«Lufta er for alle»
– eller?
Fortsetter. I juni fortsetter rundreisen. Da besøker generalinspektøren Bardufoss og Sørreisa.
Mågerø ble besøkt i slutten av mai. Kjevik besøkes etter sommeren.
– Vi sees, sier Rygg og gir en tydelig melding
om at han har intensjoner om å jevnlig besøke
avdelinger ute.
– Jeg må forstå hverdagen til den enkelte for å
forstå helheten, sier han.
STIAN ROEN
Kommunikasjonssjef
LINE H. REMME
Presse- og informasjonsoffiser
FOTO: AIMÉE KLEIVEN
Torsdag 8. mai. Generalinspektøren hedrer frigjøringsdagen og veterandagen. Timeplanen er
full av minner, respekt og heder. Hovedstaden
yrer av liv, flaggene blafrer lett i vinden. F-16 flyr
over hovedstaden og Bell 412 deltar i en operativ
demonstrasjon med spesialstyrker om bord.
Minnekrans blir høytidelig lagt ned på
«Flyvåpenets» minnesmerke av generalmajoren.
Reisetiden er kort fredag – det er ikke langt i
avstand mellom 137 luftving og Luftforsvarets
ledelse på Rygge. De fysiske endringene av Luftforsvarets utvikling har allerede startet her.
Materiell telles, containere pakkes, personellet
søker om bolig og støtteordninger i forbindelse
med flyttingen og omstillingen.
Generalinspektøren har erfaring om hvor
viktig DA-20s (Jet Falcon) oppgaver er.
– Om en stund kan vi se at også flyttingen til
Gardermoen vil få positive konsekvenser i et
felles flyoperativt og teknisk miljø, sier generalmajoren, selv om han vet at personellet ikke
nødvendigvis er enige.
Fri tilgang på luftrom for å trene og operere med militære
luftfartøyer er ingen selvfølgelighet lenger. Den enorme
veksten i spesielt kommersiell lufttrafikk, har gjort at det er
konkurranse om tilgang på luftrommet. Sivil flytrafikk vil fly
mest mulig kosteffektivt – både med tanke på tid og på forbruk av drivstoff. Militær lufttrafikk har ofte behov for å
legge beslag på store områder for å kunne trene effektivt på
taktiske luftoperasjoner helt fra bakkenivå og opp i store
høyder. Deri ligger kryssende behov og interesser.
ATMC-MØTE: Møtet ble avholdt i staslige lokaler
hos Grand Hotell i Oslo. FOTO: SANDER SKJØLSVIK
Toppmøte
om luftrom
Norge var vertskap for
årets første ATMCmøte.
ATMC (Air Traffic Management Committee)
er øverste organ i Nato med vekt på militærtsivilt samarbeid i luftfart. Det er en styringsgruppe som skal utarbeide effektive løsninger for best mulig samarbeid med sivile
myndigheter.
BODØ: Teknisk personell i Bodø lyttet til GIL og var fornøyd med svarene de fikk.
86 JUNI 2014
Luftromshåndtering. Nato-landenes ATMCrepresentanter sitter på et høyt nivå innen
flysikringstjeneste og luftromshåndtering.
Tor Petter Ekroll er representant for den norske militære luftfartsmyndigheten.
– Vi ønsker å etablere felles standarder som
vi kan «ta med hjem». Under første del av
møtet forsøker vi å effektivisere det militære
samarbeidet mellom Nato-nasjonene ytterligere. Deretter ser vi på hvordan vi kan utnytte luftrommet best mulig, for å møte både
militære og sivile behov, sier Ekroll, og fortsetter:
– Det har oppstått en ny sikkerhets-
politisk situasjon på grunn av krisen i
Ukraina. Innledningsvis har vi diskutert hvilke konsekvenser det vil få
for vårt prosjekt og engasjement.
Viktig rolle. Luftforsvaret representerer norske krav og behov i
luftrommet. Nasjonale forhold må
være tilrettelagt for både militær og
sivil virksomhet, sier Ekroll.
– Det er som er spesielt i Norge er at
det ikke er militære flysikringstjenester. Det er det Avinor som sørger
for. De sørger for flysikringstjenester
også til militære operasjoner i Norge i
fredstid.
Medlemslandene i Nato og samarbeidspartnere samler seg to ganger i
året for å diskutere aktuelle utfordringer og problemstillinger.
– Det er viktig å utveksle erfaringer,
kunnskap og informasjon. Nødvendige
kapasiteter må bringes til torgs for at
Nato-oppdragene skal kunne gjennomføres. Hvis det er mangel på
enkelte moduler kan vi være behjelpelig til å fremforhandle og diskutere eventuell støttevirksomhet.
Stort arrangement. Luftoperativt
Inspektorat (LOI) ved Seksjon for
luftrom og flyplass har detaljplanlagt
møtet over de to siste årene. Bjørn
Eivind Stai er avdelingssjef ved LOI og
forteller om et faglig spennende program. Planleggingen har omfattet alt
fra valg av lokaler, overnatting, faglig
og sosialt program til sikkerhetsopplegg rundt arrangementet. Over 80
delegater fra til sammen 34 nasjoner
og en hel rekke internasjonale organisasjoner deltok på ATMC-møtet.
– Delegatene fikk omvisning og foredrag ved Avinors lufttrafikkontrollsentral på Røyken. Vi vitnet også en
fantastisk oppvisning av H.M.
Kongens Gardes Musikk- og drilltropp,
som presterte fantastisk.
– Vi har all grunn til å være stolte av
hvordan arrangementet har vært gjennomført og tilbakemeldinger fra
deltagerne har vært svært positive.
JON ANDERS HOLSTEN OG SANDER SKJØLSVIK
Flysoldater
I Norge er det Luftfartstilsynet som «eier» luftrommet og utgir bestemmelser for hvordan det skal brukes, og det er
AVINOR som skal drive lufttrafikktjenester (lose flyene inn
og ut og sikkert mellom lufthavnene). Mange andre land har
egne militære lufttrafikktjenester som kan gjøre dette for
militære fly – det har ikke vi.
Forsvaret har et godt og utstrakt samarbeid med sivile myndigheter og
AVINOR, men oftere møter vi utfordringer i forholdet mellom å kunne
prioritere mellom behovene til sivil og
militær luftfart.
«VI MÅ JOBBE
HARDT FOR Å FÅ
KUNNE
FORTSETTE Å
OPERERE
EFFEKTIVT OG
SIKKERT»
Ny luftromsforordning i Europa,
«Single European Sky», gjelder i
prinsippet kun for kommersiell
luftfart, men legger likevel ytterligere
press på Forsvaret. For å nå
målsettingene i SES (øke
flysikkerheten, bedre kapasitet til
trafikkavvikling, senke miljøutslipp
og gi rimeligere lufttrafikktjenester), må også militær luftfart
tilpasses med tanke på nye materiellsystemer- og prosedyrer.
Ved ATMC møtet i Oslo i mai møttes senior delegater fra både
Nato og partnernasjoner for å diskutere felles utfordringer og
utforme felles «policy» for militær luftfart i alliansen.
Spesielt må militære luftsystem kunne integreres med sivile
på en måte som ivaretar flysikkerheten og gir oss nødvendig
tilgang til å trene og operere i operasjonsområdene.
Ett av temaene som også diskuteres, er utfordringer med
veksten innen bruk av såkalte ubemannede eller fjernstyrte
luftfartøy (RPAS). Dette er en klasse luftfartøy som i dag ikke
kan følge en av de grunnreglene prinsippene for separasjon
mellom fly – «see and avoid» og om også gir ytterligere
sikkerhetsutfordringer. De fordrer separate
luftkorridorer/områder for større RPAS, og kan utgjøre en fare
for sikkerheten der mindre RPAS befinner seg i samme
luftrom som militære luftfartøy.
Så, lufta er vel fortsatt for alle, men det er konkurranse om
den, og vi må jobbe hardt for å få kunne fortsette å operere effektivt og sikkert med militære luftsystemer.
JUNI 2014 87
HEIMEVERNET
VISTE VEI
Oslofjord HV-01 viste justisministeren veien
mot godt trente mannskaper.
DEMO: Oberstløytnant Jon Terje Myhren viste justis- og
beredskapsminister Anders Anundsen hvordan samarbeidet
mellom Heimevernet og politiet kan fungere i praksis.
FOTO: BØRGE SANDNES
Over 800 soldater fordelt på seks områder
var godt synlige i sine lokalmiljøer da Oslofjord
HV-01 hadde øvelse i Østfold og Vestfold i
midten av mai. Formålet var å styrke beredskapen gjennom å gjøre mannskaper og befal
enda bedre på å mobilisere, samt løse relevante
oppdrag i operasjonsområdet.
Demonstrasjon. På øvelsens siste dag trente
Sarpsborg HV-område sammen med politiet.
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
fikk overvære samarbeidet i praksis.
88 JUNI 2014
– Det er svært viktig for samfunnet at HV og
politiet samarbeider godt og ikke minst får
anledning til å øve sammen, sa justis- og beredskapsminister Anders Anundsen etter at han på
nært hold fikk demonstrert en pågripelse i samarbeid med politiet.
Distriktssjef og oberstløytnant Jon Terje Myhren kunne fortelle at HV og politiet har et godt
samarbeid i fylkene.
– Heimevernet skal først og fremst ivareta sine
militære oppgaver, som sikring av viktige
militære og sivile objekter, oppklaring og over-
våkning. Men HV skal også kunne bistå politiet
og samfunnet for øvrig i ulike situasjoner,
legger han til.
Myhren understreker at uansett sammenheng, så er det alltid viktig for HV-01 å ha et
godt forhold til befolkningen og myndighetene
i de to fylkene, som omfatter fire politidistrikt
og 32 kommuner.
Udelt positivt. Stabssjef John Rune Lunder og
politioverbetjent Arnfinn Haugberg fra Østfold
politidistrikt hadde også lagt turen innom Hasle
Trafo utenfor Sarpsborg. Begge representantene
fra politiet var svært fornøyd med det de fikk se.
– Dette er udelt positivt. Dette er primært en
Heimevernsøvelse, og at HV har fått statsråden
hit, er veldig bra. Det at vi får vist oss fram i et
samvirke på slutten av HVs øvelse er positivt
både for Forsvaret og politiet, sier Lunder.
Myhren satte også pris på at statsråden hadde
funnet tid til å besøke distriktet hans og benyttet anledningen til å dele noen synspunkter i
forkant av demonstrasjonen.
– Statsråden fikk et godt innblikk i utford-
ringene HV og politiet står overfor i felles væpnet innsats i en krisesituasjon. HV må evne å
fungere både som kampavdelinger og i samvirke med politistyrker der Forsvaret yter væpnet bistand. Dette er krevende og innebærer stor
risiko for mannskapene og omgivelsene med
dagens treningsnivå.
Skal styrkes. Statsråden var selv veldig fornøyd
og understreker at han ser viktigheten av
jobben som Heimevernet gjør.
– Mer samtrening mellom politiet og HV er et
viktig ledd i styrkingen av beredskapen i Norge.
For at disse skal yte best mulig hjelp til befolkningen i en krisesituasjonen, er det helt nødvendig med hyppig og relevant trening. Regjeringen har som mål å styrke dette, sa justisminister
Anders Anundsen.
BØRGE SANDNES
Presse- og informasjonsoffiser
JUNI 2014
89
150 års markering av Helgolandsslaget fant sted 9. mai i Kristiansand. Stabssjef i Heimevernet, Ivar
Halset (bildet), avsa kongeønsket i kirken. Det var det danske heimevernet som hadde ansvar for arrangementet, selv om det var på norsk jord.
– Dette er en viktig markering av samarbeidet vi har hatt i Norden i mange år. Selv om det er 150 år
siden dette skjedde, viser våre to land at vi fortsatt har gode relasjoner til hverandre, understreker
brigaderen. Blant de deltagende var kronprinsesse Mette Marit og kronprinsesse Mary av Danmark.
FOTO: MARIUS KANIEWSKI
Økning til HV. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2014 øker bevilgningene til Heimevernet med 45 millioner kroner ved å omdisponere frigjorte midler i
forbindelse med nedtrappingen i Afghanistan.– Vi fortsetter nå å modernisere HV, sier
forsvarsminister Eriksen Søreide. – Jeg er meget glad for denne satsningen. Det er et
betydelig beløp som blant annet vil prioriteres til personlig bekledning og utrustning.
På sikt bidrar dette til å øke HVs operative evne som en militær beredskapsorganisasjon,
sier generalinspektør for Heimevernet, Tor Rune Raabye.
her & nå
STEN LØITEGAARD
Oberstløytnant
Sjefsjurist i Heimevernet
HEIMEVERNET
Dansk heder
ADVOKATMAT:
Juristene Rune Stenstrøm (t.v) og Kjell Erik
Grøsfjeld følger godt
med under
militærjuridisk samling
i begynnelsen av mai.
Oberst Karl-Henrik Fossmann er
hedret med det danske
heimevernets medalje.
FOTO: MARIUS KANIEWSKI
Fossmann mottok Hjemmeværnets fortjenestetegnsmedalje av generalmajor Finn Winkler.
Utdelingen skjedde i forbindelse med 150-årsmarkeringen for de danske falne i Helgolandsslaget. Sjefen for HV-02 ble tildelt medaljen på
bakgrunn av sitt gode og engasjerende bidrag i
samarbeidet mellom de nordiske heimevernene,
også kalt SKANDIA.
MARIUS KANIEWSKI
Presse og informasjonsassistent
Fransk jus-visitt
– Jeg ser på det å være med i Heimevernet
90 JUNI 2014
Heimevernets juristkorps har siden 2007 etterlyst en forankring av bistandsinstruksen i formell lov, slik Grunnlovens
paragraf 99 forutsetter. Lovforslaget tar sikte på en lovregulering av dagens bistandsinstruks. Det er to forhold som bør
gi grunn til bekymring i Forsvaret generelt og i HV spesielt.
«FORSVARET MÅ
TA SOLDATENES
SIKKERHET PÅ
Politidirektoratet har i 2008 uttalt at
ALVOR OG STILLE bruken
av TFF 562 C for militære
mannskaper, er godt nok. Det er med
KRAV OVERFOR forundring jeg registrerer at politimestere synes å insistere på at
POLITIET»
soldater skal underlegges politiets
Advokat Kjell Erik Grøsfjeld bytter gjerne den
svarte dressen med grønn feltuniform.
SAMARBEID: Generalmajor Finn Winkler takker
oberst Karl-Henrik Fossmann for innsatsen i
SKANDIA. FOTO: MARIUS KANIEWSKI
Instrukser og lovverk
I bistandsinstruksen paragraf 6 heter det: «Regelverk om utøvelse av politimyndighet, herunder politiets våpeninstruks,
gjelder så langt de passer for militært personell som bistår
politiet.»
Politiets våpeninstruks er mer offensiv enn Tjenestereglement for Forsvaret (TFF 562C). Heimevernet har mannskapene tilgjengelig 4-5 dager i året. I den korte tjenestetiden
er det en rekke disipliner mannskapene må gjennom.
Erfaring fra trening i maktanvendelse (TIM) hos rundt 50.000
soldater viser at det medfører stress
og usikkerhet for soldaten å skulle
lære seg politiets våpeninstruks.
Risiko for å handle feil øker om vi
pålegger våre soldater å benytte politiets våpeninstruks.
Skoler. Samarbeidsavtalen for SKANDIA ble
undertegnet av de tre skandinaviske heimevernssjefene i 2008 og har blant annet som formål å
styrke samarbeidet mellom heimevernsskolene.
Videre skal avtalen på generelt grunnlag tilrettelegge for å forbedre kompetansen for de respektive heimevernsorganisasjonene, herunder
utveksle erfaringer på tvers av landegrensene.
Forskjellslæring. Fossmann har hatt et godt forhold til sine danske kolleger i flere år og ser på
samarbeidet som nyttig.
– Jeg ser på danskene som seriøse og gode
innenfor det mandatet de har i Danmark, forteller han.
Obersten mener samarbeid er nødvendig.
– Forsvaret sitter igjen med et stort læringsutbytte når vi studerer våre ulikheter. Kompetansen vi tilegner oss her er både nødvendig og
viktig, sier Fossmann.
Å bli tildelt en medalje av danskene gleder en
ellers ydmyk nordmann.
– Det er artig å få en slik anerkjennelse etter
vel utført arbeid. Det var også veldig overaskende, sier obersten.
Forsvarets bistand til politiet
– to regelsett ute av kurs?
som en måte å kunne bidra til samfunnet.
Det er veldig verdifullt, sier vestlendingen
som er jurist i Heimevernet.
42-åringen bor i Paris og pendler fra den
franske hovedstaden til Stavanger ukentlig
for jobben som advokat i firmaet Simonsen
Vogt Vik. Årsaken til at han og familien
havnet i Paris, var konas jobb innenfor
petroleumsvirksomhet. Flyttingen til Paris
førte med seg at Grøsfjeld måtte trappe ned
engasjementet på jobben, men han har klart
å opprettholde innsatsen og engasjementet
for Heimevernet, forteller han.
Trives. Advokaten har fortid fra militærpolitiet og synes oppdraget som jurist i
Forsvaret er interessant. – Det er veldig
spennende at det blir lagt til rette for å bruke
mulighetene i et fag man kjenner så godt.
Det at man får mulighet til å drive med noe
som skiller seg betydelig fra min sivile jobb
er også veldig positivt, utdyper Grøsfjeld.
I Heimevernet får juristene bryne seg på
operasjonell militærjuss, noe som er
langt fra hva de jobber med til daglig.
Fagfeltet er helt sentralt i situasjoner
hvor ting kan tilspisse seg.
Vitamininnsprøytning. Grøsfjeld
mener også at han sitter igjen med både
påfyll av kompetanse og erfaring ved å
være jurist i Heimevernet.
– Man får et annet perspektiv. Man
kobles ut fra det sivile livet og får påfyll
av nyttig kompetanse. Alt er ikke
nødvendigvis anvendbart, men en
positiv erfaring som er veldig motiverende å ta med seg videre. En viktig
vitamininnsprøytning, utdyper han.
Som jurist i Heimevernet er jobben til
vestlendingen å bistå sjefen i distriktet,
med operativ planlegging, men også i
direkte utførelse av operasjonen.
– Vi er rådgivere som gir juridiske innspill til stabene i forbindelse med planprosesser, samt at vi avklarer de juridis-
ke spørsmålene underveis i en operasjon. Vi har også kontakt med politiet
med orienteringer om hvilke rettslige
rammer vi opererer innenfor det sivile
samfunn, forteller advokaten.
Nyttig og viktig. Har man militære avdelinger med territorielt ansvar, er man
folkerettslig forpliktet til å ha militærjurister knyttet til territoriell militær
sjef. I en verden med stadig mer komplekse situasjoner er det både nyttig og
viktig at man har militærjurister med
kompetanse til å beherske situasjoner
hvor det er både fred og krisescenarioer.
– Ikke bare er det påbudt med militærjurister, men det er også behov for folk
som kan takle ulike engasjementsregler
i fred, krise og krig, sier Grøsfjeld.
MARIUS KANIEWSKI
Presse og informasjonsassistent
våpeninstruks i bistandsoperasjoner.
Som forklaring henvises blant annet til Forsvarets offensive
nedkjempningsdoktrine i motsetning til den polisiære (forholdsmessige) «doktrine» politiet benytter. Et slikt utsagn
kan kun begrunnes i at man er ukjent med TFF 562C og TIM
utdanningen og avsenderen handler «på gamle instinkter».
Erfaringer fra bistandsoppdrag har vist at noen politimestere
har nektet HV å ha med sine militære våpen på oppdrag der
politiet har vært bevæpnet. Andre politimestere nekter
militære avdelinger å ta med sitt avdelingsutstyr med begrunnelse at utstyret ikke er i henhold til politiets våpeninstruks.
Det må være troppeførernes ansvar og plikt å kunne forhåndsplanlegge også for en uforutsett eskalering av oppdraget.
En konsekvens av å være underlagt politiets våpeninstruks
og politimesterens ledelse er at ved skader eller feil i tjenesten, vil våre soldater bli etterforsket av Spesialenheten for
politisaker. Dette gir en svært uklar rettslig situasjon for
soldatene og avdelingssjefer som innehar
disiplinærmyndigheten. Den militære påtalemyndigheten
blir helt koblet av i en slik situasjon.
Forsvaret må ta soldatenes sikkerhet på alvor og stille krav
overfor politiet, før bistand ytes – jamfør bistandsinstruksen
paragraf 5,2. Den vurderingen kan ikke gjøres alene på et kontor, fjernt fra situasjonen.
JUNI 2014 91
LOGISTIKK
På plass. FLO-benken har fått sin plass foran forsvarsmuseet på
Oscarsborg festning.
Inntil nylig sto fem benker oppkalt etter blant annet Forsvarets
største driftsenheter; Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret,
Heimevernet og Veteranen foran kommandantboligen. Nå er FLObenken på plass etter at kommandant Stein Erik Kirknes avholdt en
uoffisiell seremoni da skiltet kom på plass. FOTO: STEIN ERIK KIRKNES
105 mm ammunisjon. Ammunisjonsverkstedet på Voss
jobber for tiden med avhending av 105 mm ammunisjon.
Denne avhendingen fører til ganske mye avfall som sendes
til gjenvinning. Og alt metall selges som skrap. Dette
gjøres i samsvar med miljøpolitikken til Forsvaret. Man
antar at Forsvaret kan tjene rundt åtte millioner på salget
av metall fra den avhendede ammunisjonen.
VERKSTED: Minefartøyet
KNM Tyr utenfor overflateverkstedet på Haakonsvern.
her & nå
PETTER JANSEN
Administrerende
direktør FLO
Forsvarssjefen skal levere et forsvar
med krigsforebyggende terskel.
FOTO MAGNE ÅHJEM
Kompetansekampen
Til dette anskaffer vi høyteknologisk materiell. De neste fem årene skal vi i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
innfase materiell for nærmere 80 milliarder.
Militærteknologien blir stadig mer avansert og krever derfor mye av dem som skal drifte og forvalte materiellet. I
tiden som kommer, vil Forsvaret gjøre de mest kostbare
materiellanskaffelsene noensinne. Ikke bare skaffer FLO
materiellet – vi vurderer, kvalitetssikrer og er med på å utvikle det. Våre medarbeideres kompetanse er derfor avgjørende for å sikre at vårt materiell holder den kvaliteten som
sikrer Norges daglige operative kampkraft.
FLO Divisjon for
vedlikehold
■ Ivaretar cirka 25
prosent av vedlikeholdsbehovet i Forsvaret.
■ Har ansvaret for å
vedlikeholde, oppgradere og modifisere
Forsvarets våpen- og
materiellsystemer.
■ Har nærmere 760 ansatte og er lokalisert på
Kjeller, Trandum,
Bjerkvik, Ramsund,
Haakonsvern, Laksevåg
og Horten.
TID ER PENGER
110 000 flere verkstedtimer sparer Forsvaret for millioner.
Overflateverkstedet på Haakonsvern er best i klassen.
– På to år har vi økt produksjonen med
110 000 verkstedtimer per år. Dette er en formidabel økning. sier kommandørkaptein
Johannes Hausken, leder for virksomhetsseksjon i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
Vedlikehold.
Høyere utnyttelse. I 2011 produserte FLOs
vedlikeholdsverksteder 750 000 timer. I 2013
økte antallet til 860 000.
Informasjonsdirektør Marianne Øiahals i
FLO forteller at mange FLO-verksteder har
oppnådd svært gode resultater.
92 JUNI 2014
– Vi har blant annet hyret inn eksterne konsulenter for å se på våre arbeidsrutiner. Vi må
henge med i svingene og har gjort konkrete tiltak for å effektivisere våre arbeidsprosesser,
sier Øiahals.
– Vi har faktisk svært mye høyere utnyttelsesgrad nå på enkelte av våre verksteder
sammenlignet med verksteder utenfor
Forsvaret.
Hun opplyser at moderniseringsprosessen
Forsvaret er i, gjør at det må tas kraftige grep
og effektiviseres over hele linja.
– Alt henger sammen. I årene som kommer,
vil Forsvaret gjøre store anskaffelser. Og dette
krever at vi ser på ressursbruken – i alle ledd
av organisasjonen. Det handler om å få mest
mulig ut av minst mulig. Alle steiner vendes,
sier Øiahals.
Best i Bergen. Overflateverkstedet på
Haakonsvern i Bergen er avdelingen som har
oppnådd den høyeste produksjonsveksten. Fra
2011 til 2012 økte antallet verkstedtimer med
10 prosent. Fra 2012 til 2013 økte antallet
arbeidstimer med ytterligere 12 prosent.
Kommandørkaptein Hausken hevder at
hovedgrunnen til produksjonsveksten
er et sterkt søkelys på produksjon.
– Vi har satt ganske høye, men
realistiske krav til de ulike verkstedene. Både ledelse og ansatte er blitt
grundig fulgt opp hver måned – noe
som har gitt resultater, sier Hausken.
Sparer penger. Ved å produsere
110 000 flere verkstedtimer har
Forsvaret spart mye penger som ellers
ville gått med til å sette vedlikeholdsarbeidet ut til sivile verksteder.
Hausken sier en av ulempene som av
og til melder seg når Forsvaret kjøper
materiell og tjenester eksternt er at
verkstedene må bruke mye tid og ressurser på etterkontroll og å rette opp
eventuelle feil som de eksterne
firmaene/selskapene gjør.
– Forsvarets materiell er annerledes
enn kommersielt materiell, så det vil
oftest være enklere for oss å reparere
eget ustyr enn det er for eksterne, sier
kommandørkaptein.
Effektiviteten ved verkstedene søkes
å økes enda mer i årene som kommer
gjennom søkelys på planlegging og optimalisering av arbeidsrutiner.
Kompetansemeldingen peker på behovet for å videreutvikle forsvarssektoren som en moderne kompetanseorganisasjon. Vi må evne og
fornye eksisterende kompetanse og
tiltrekke oss ny kompetanse både fra
den militære siden og fra det sivile
samfunn. Samspillet mellom sivil og
militær kompetanse opplever jeg gir
en fin synergi i hele FLO.
Innbyggerundersøkelsen viser at få
har god kjennskap til hva FLO er og
hvilke oppgaver vi har i Forsvaret. Dette til tross for at vi
kan skilte med en kompetanse og en oppgaveportefølje
som på verdensbasis er helt i spissen av den teknologien
som finnes i dag. For dem som vil ta del i moderniseringen
og utviklingene av den nye forsvarsteknologien skal FLO
være en attraktiv arbeidsplass.
«VÅR
UTFORDRING
BLIR Å
FORNYE VÅR
KOMPETANSE»
Vi må i tiden som kommer vise kompetansen og
mangfoldet i FLO. Derfor bør vi synliggjøre FLOs rolle i
Forsvaret og hvilken betydning Forsvaret har for
samfunnet i denne sammenheng. I FLO jobber det blant
annet ingeniører, jurister og økonomer og teknisk
personell som ivaretar forsyninger og vedlikehold for hele
Forsvaret. FLO har cirka 3000 ansatte. De neste fire årene vil
om lag 300 av våre ansatte gå av med pensjon, og rundt 200
vil slutte ved normal turnover. Vår utfordring blir å fornye
vår kompetanse slik at vi kan ta i bruk nye og stadig mer
avanserte våpen- og materiellsystemer.
Vi skal være unike slik at vi er naturlig førstevalg når vi
skal løse oppdrag for Forsvarssjefen. Og vi skal være førstevalget når nye talenter skal søke jobb. Vi trenger de
skarpeste hodene. Velkommen om bord!
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
JUNI 2014 93
her & nå
MORTEN HAGA LUNDE
Generalmajor
Sjef for Forsvarets operative
hovedkvarter
HOVEDKVARTERET
NORSK-LEDET: Natos stående
minerydderstyrke i Østersjøen
ledes nå av Norge.
FOTO: FREDERICK ANDRÈ BAKKEN
Europa er ikke skjermet for
overraskelser.
Det operative forsvar
Frigjørings- og veterandagen gir oss muligheten til å
markere respekt for alle våre veteraner fra 2. verdenskrig og
frem til i dag. Under årets markering ble to nye krigskors og
andre høyt rangerte medaljer utdelt til personell som har
deltatt i internasjonale operasjoner. Jeg takker alle sammen
for fremragende innsats.
Jeg vil også gratulere Sjøforsvaret med 200-årsjubileet i et år
hvor innsatsen fra Sjøforsvaret nå utgjør hovedbidraget av
norsk deltakelse i utenlandsoperasjoner. Vi deltar med fartøyer
i og leder to av Natos stående maritime styrker. Dette viser
kvaliteten og kompetansen Sjøforsvaret innehar etter fornyelsen av minevåpenet og fregattvåpenet. Samtidig viser vi at
norsk sjømakt kan sendes hvor som helst i verden. KV
Andenes og KNM Helge Ingstad har ivaretatt vaktholdet av
frakteskipene som henter ut farlige kjemiske stridsmidler fra
Syria. KNM Fridtjof Nansen skal delta i verdens største
marineøvelse RIMPAC, i Stillehavet. Øvelsen er viktig for å utvikle norsk sjømakt ytterligere og har
stor betydning for vårt eget nasjonale
forsvar.
Våre operasjoner i Afghanistan er i
endring. Politirådgivningsoppdraget ble
avsluttet 10. mai, og i sommer vil Camp
Nidaros avvikles. Kabul blir Forsvarets
innsatsområde i Afghanistan. Takk til
alle som har tjenestegjort i NordAfghanistan opp gjennom årene!
«SAMARBEIDET
GJØR DET MULIG
Å UTVIKLE
NØDVENDIGE
OPERATIVE
LEVERANSER»
TRYGGER SJØEN
Minerydderstyrken skal gjøre Østersjøen tryggere.
– Oppdraget er å være en stående og gripbar ressurs for Nato som til enhver tid kan settes inn der
det er behov, sier kommandørkaptein Eirik
Otterbu. 9. april ble han styrkesjef for Natos
stående minerydderstyrke, Standing Nato Mine
Countermeasures Group 1.
Forpliktelse. Styrken består av mineryddingsfartøyer som primært har som oppgave å sikre
egne styrkers bruk av et sjøområde i krise og krig,
men Otterbu poengterer at Nato-styrken i tillegg
har andre viktige oppgaver.
– En stående Nato-styrke alltid kunne benyttes
til oppdrag som tilstedeværelse, overvåking og
demonstrasjon av Nato-medlemslandene sin evne
og vilje til å operere sammen over tid, sier kommandørkaptein Otterbu.
94 JUNI 2014
I tillegg til å oppfylle en viktig forpliktelse i Nato
bidrar styrken til å ivareta retten til å ferdes på
åpent hav og i internasjonale streder ved å finne,
uskadeliggjøre og beskytte mot eksplosiver.
Styrken deltar blant annet i Open Spirit, en
mineryddingsoperasjon som i år er ledet av den
latviske marinen. I tillegg til sprenging av miner
har felles havariøvelser, sleping og
sambandsøvelser stått på programmet for
fartøyene som deltar i styrken.
– Samtreningen bidrar til at de norske fartøyene
hever seg til et nytt nivå. Erfaringene vi får tar vi
med oss hjem etter endt oppdrag, sier orlogskaptein Jan Kjetil Folland, skipssjef på KNM
Valkyrien.
Behov. Forsvarets operative hovedkvarter har an-
svaret for å deployere, understøtte og redeployere
det norske bidraget.
– Norge har lang tradisjon for å bidra i Natos
stående minerydderstyrke. Alle nasjoner som er
avhengige av fri ferdsel på havet eller langs sin
egen kyst, ser behovet for nettopp mineryddere,
sier kontreadmiral Håkon Tronstad, nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter.
Imponert. Da Nato henvendte seg til aktuelle nasjoner med forespørsel om noen kunne stille med
styrkesjef og kommandofartøy i en av Natos
stående minerydderstyrker, stilte Norge på kort
varsel opp med logistikkfartøyet KNM Valkyrien
og minesveiperen KNM Otra.
I april ble minerydderstyrken hurtig satt
sammen og deployert til Østersjøen
under norsk ledelse. KNM Valkyrien er
styrkens kommandofartøy og tilrettelegger for at styrkesjefen med stab
løser sitt oppdrag. Fartøyet har også
kapasiteter innen logistikk som gjør at de
andre fartøyene kan fokusere full ut på
sine oppgaver. I tillegg til det norske
flaggskipet KNM Valkyrien består
styrken av det nederlandske minejaktfartøyet HNMLS Makkum, det belgiske
minejaktfartøyet BNS Bellis, det estlandske minejaktfartøyet ENS Admiral
Cowens og den norske minesveiperen
KNM Otra.
– Det norske Sjøforsvaret har spesiell og
imponerende kapasitet og kompetanse
på dette området. Det er ingen tilfeldighet
at Norge gjentatte ganger har ledet Natos
stående minerydderstyrke. Det at vårt
Sjøforsvar på kort varsel var i stand til å
stille styrkesjef og kommandofartøy i tillegg til en minerydder sier svært mye om
vår vilje til å vise solidaritet med våre
allierte, sier Tronstad.
Stolte. Besetningsmedlemmene i det
norske bidraget forteller at oppdraget er
meningsfullt og spennende. Fartøyet har
fått tilbakemeldingene fra familiene til de
vernepliktige hjemme om at de er stolte
av sine familiemedlemmer som er om
bord og synes at de er privilegerte som får
oppleve en slik tjeneste.
FREDERICK ANDRÉ BAKKEN
Presse- og informasjonsoffiser
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver
Øvelse Cold Response 2014 viste
Forsvarets, alliertes og partneres evne til
å deployere og operere under svært
krevende arktiske forhold. Som felles styrkesjef er jeg svært
fornøyd med det jeg så under øvelsen. Den bekreftet at vi har
et forsvar med svært høy profesjonalitet, høy kompetanse og
godt utstyr/materiell.Mannskaper inne til førstegangstjeneste
imponerer meg gjennom deres motivasjon og evne til å tilegne
seg militære ferdigheter på kort tid. I alle våre operasjoner har
vi soldater av ypperste kvalitet. Fra grensejegeren på Korpfjell i
nordøst til marinegasten i Middelhavet ser jeg unge
mennesker som ønsker å utgjøre en forskjell. Dette gjør meg
stolt.
Hendelser i 2014 minner oss på at Europa heller ikke i vår tid
er skjermet for sikkerhetspolitiske overraskelser. Disse utfordringene må vi ta inn over oss i forhold til forsvarsplanlegging
og hvordan vi i samarbeid skal utvikle øvelser og trening de
neste årene.
Forsvarssjefen har besluttet et nytt ledelseskonsept for
Forsvaret hvor Sjef FOH får utvidet kommandoansvar.
Konseptet innebærer at Sjef FOH får operativ kommando over
de operative enhetene i Forsvaret. Jeg vil i forståelse med forsvarssjefen utvikle forsvarets operative evne på en god måte i
tett samarbeid med generalinspektørene og øvrige DIF-sjefer.
Samarbeidet gjør det mulig å utvikle nødvendige operative
leveranser for å bedre ivareta Norges interesser.
God sommer!
JUNI 2014
95
her & nå
KURT PEDERSEN
Brigader
Sjef Cyberforsvarets avdeling for
cybertjenester og operasjoner
CYBERFORSVARET
KOMMUNIKASJON: Stasjonssjef
Bård Risøy (til venstre) og
seniortekniker Bjørnar Dragnes på
Natos stasjon på Eggemoen. FOTO:
ELLEN CECILIE ERIKSEN
FRA BOLT TIL DISK
Bjørnar Dragnes har jobbet med satellittkommunikasjon
siden oppstarten på 70-tallet
I 1972 etablerte Nato satellittstasjonen på Eggemoen ved
Hønefoss i Buskerud. I et godt skjult område i skogen står det
enorme antenner, noen så brede som 13 meter i diameter.
Antennene sender og mottar signaler fra verdensrommet og
bidrar med kommunikasjon til blant annet Jan Mayen og
Afghanistan.
Loddebolt. Seniortekniker Bjørnar Dragnes ved Cyberforsvarets
avdeling for cybertjenester og -operasjoner (CTO) blir ivrig når
han forteller om fagfeltet han har jobbet med i over 40 år. Siden
starten i 1972 har han vært med på oppbygging, utbygging, nedbygging og ikke minst en teknologisk revolusjon innen satelittkommunikasjon i Europa.
– På den tiden hadde vi 24 telefonlinjer, i dag har vi over 1000
på samme satellittforbindelse, forteller Dragnes.
– De første systemene vi hadde, var basert på analoge teknikker. Blant annet kunne abonnentene bli oppringt via et
sentralbord i tre, med ledningspropper og tallskive. Og når noe
skulle repareres, måtte vi frem med loddebolten, forteller en
tydelig engasjert 70-åring.
Digital hverdag. På begynnelsen av 80-tallet ble Eggemoen ombygd for digitalt utstyr, og ny teknologi måtte læres. I dag er
satellittutstyret så kompakt og komplisert at det kreves en PC for
å diagnostisere og finne feil, som deretter repareres ved fabrikken.
– Rent kompetansemessig har det blitt enklere. I dag trenger
man ikke så mye teknisk kunnskap på komponentnivå. Det
viktigste er å kunne finne feilen, og så sender vi utstyret, for eksempel et modem, til reparasjon, sier Dragnes.
Den snart pensjonerte teknikeren har bokstavelig talt lagt fra
seg loddebolten, men bedyrer at han nok savner den litt.
– Utviklingen har nok vært kjedelig for dem som liker å bruke
loddebolten, men den nye teknologien gjør at det er en veldig
spennende utvikling å følge med på, sier han.
Dragnes forteller at både oppbygging og nedbygging av stasjonene i Europa har vært nødvendig, og at endringer skjer hele
tiden. Blant annet har den teknologiske utviklingen gjort at fiber
har overtatt kommunikasjons-trafikken mellom Nato-landene.
– Før ble jo satellittkommunikasjonen også brukt til det som fibernettet brukes til i dag, sier han.
96 JUNI 2014
Men det betyr ikke at det har blitt mindre viktig med satelittkommunikasjon, understreker Dragnes.
– Bruksområdet har bare blitt mer spisset, sier han.
Viktig brikke. Satelittkommunikasjon blir stadig viktigere for
Forsvaret. Utviklingen av Nettverksbasert Forsvar (NbF) er godt i
gang, og satellitter er en sentral brikke i dette nettverket. Det er
fordi satellitter har lang rekkevidde og en relativt stor overføringskapasitet, samtidig som det er et velegnet samband til enheter som opererer over store geografiske områder.
– Forsvaret er tross alt helt avhengig av denne typen kommunikasjon ved øvelser og internasjonale operasjoner. Det er
den eneste måten å kommunisere med deployerbare mobile enheter, fregatter, fly og bakkemannskaper over lange strekninger.
Så det er en viktig brikke i utviklingen av det Nettverksbaserte
forsvaret (NbF), forteller Dragnes.
Norsk satelitt. I dag baserer Forsvaret sin satelittkommunikasjon på å leie seg inn på det kommersielle satellitt-leiemarkedet.
Det er svært kostbart og komplisert, og behovet for satelittkommunikasjon har etter hvert blitt så stort at det er aktuelt for
Norge å anskaffe en egen militær og sivil satelittkapasitet.
For å være sikker på å ha tilgang til denne typen kommunikasjon hele tiden, har Cyberforsvaret sammen med Forsvarets logistikkorganisasjon et eget prosjekt der man utreder om Norge skal
anskaffe sin egen satellittkapasitet. En egen satellitt vil øke den
operative evnen og redusere kostnadene.
Bjørnar Dragnes er i dag sjefstekniker ved Nato-stasjonen og er
også engasjert i forskjellige prosjekter. I tillegg konstruerer og
bygger han satellitt-terminaler. Han er per i dag trolig den eneste
i Norge og Nato som har vært med på hele utviklingsløpet til
satelittkommunikasjon og innehar en helt unik kompetanse.
Han går snart over i pensjonistenes rekker, men forlater ikke
Eggemoen av den grunn. Fra høsten av fortsetter han på pensjonistvilkår i Cyberforsvaret, og vil fortsette å være en kapasitet
innenfor fagfeltet.
– Ting er stadig i utvikling, og jeg gleder meg til å bli med
videre, sier han.
ELLEN CECILIE ERIKSEN
Kommunikasjonsrådgiver
Cyberforsvaret har vesentlig
spisskompetanse.
Kompetansen
Det kommer nok ikke overraskende for noen at jeg
skriver nettopp det. Vi er en teknisk organisasjon, og vi
har spisset oss mot evnen til å løse tekniske oppgaver
under krevende forhold.
Det er mange, som Bjørnar Dragnes (se sideoppslaget), i vår organisasjon som har brukt hele sitt
yrkesaktive liv på å bygge detaljert fagkunnskap, og
som bokstavelig talt er nær verdensmester på sitt område. Det er et privilegium å ha så mye dybdekompetanse i en organisasjon.
Min nye organisasjon er kanskje enda mer spisset i
dybde enn resten av Cyberforsvaret, ikke minst siden vi
har en høy andel sivile hos oss som utgjør kontinuiteten
i organisasjonen.
Samtidig har Cyberforsvaret endret sin rolle de siste par årene. Gamle Forsvarets informasjonsinfrastruktur var en tjenesteleverandør som utførte oppgaver i henhold til de oppdrag
og etablerte avtaler. Dagens organisasjon skal i mye større
grad også være en del av Forsvarets operasjoner i krise og krig.
Det fordrer spisskompetanse, selvsagt, men det vil også fordre en
bredere forståelse for Forsvarets
helhetlige virksomhet og den operasjonsunderstøttelsen vi skal utføre.
«UTFORDRINGENE
STÅR I KØ I ÅRENE
SOM KOMMER» Sambandsbataljonen lanserte en ny
visjon for noen år tilbake. «Når
Hæren deployerer til månen, er sambandsbataljonen klar
med relé på Mars.» Dristig og ambisiøst, ja. Men det ligger
også en viktig tanke bak visjonen når vi er inne på tema forståelse..
Som støtteavdeling for brigaden i Hæren må Sambandsbataljonen ha kunnskap og forståelse for hvordan brigaden
opererer, hvilke målsetninger den har og hvordan disse
understøttes. Som Forsvarets sambandsavdeling har vi behov
for den samme forståelsen. Vi må forstå Luftforsvaret Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernets behov. Vi må forstå hvordan spesialstyrkene skal understøttes og hvilke utfordringer
som preger FOH.
Kort fortalt trenger vi en kombinasjon av bredde- og dybdekunnskap for best mulig å kunne imøtekomme Forsvarets
nåværende og fremtidige behov. Utfordringene står i kø i årene som kommer, og behovet for tjenestene som Cyberforsvaret og CTO leverer blir ikke mindre i årene som kommer.
Kunnskap og kompetanse bygges over tid, enten man
snakker om bredde eller dybde. I Cyberforsvaret må vi jobbe
aktivt for å dyrke frem breddekunnskap i tillegg til spisskompetanse for å best mulig kunne imøtekomme oppgavene våre.
Det fordrer både organisatorisk og individuell modenhet og
ansvarlig endringsvilje!
Gjennom nettverksbaseringen av Forsvaret skal
Cyberforsvaret bli limet som knytter Forsvarets avdelinger
sammen. For å nå den ambisjonen må vi, som Sambandsbataljonen, også djervt kunne forutse operative behov og
være på plass før behovene melder seg.
JUNI 2014 97
TELEFON
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Bomtur
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@ fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@ fofo.no
PÅ TAMPEN
Redaksjonssjef
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
HEIDI NORDBY LUNDE
er nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre
og kjent blogger under
pseudonymet Vampus.
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
– Kjerring, DUKK!
– Hvorfor det?....«doink»!!.
– AU!
– Jeg sa jo du skulle dukke.
En av de mange grunnene til at jeg tviler på at jeg
ville vært egnet i Forsvaret – er min evne til å ta
ordre. Hyggelig forespørsel, ja. Vennlig henstilling,
absolutt. Ordre? Nope.
Nei.
Ikke nubbsjans. Under ingen omstendigheter. Det
er også en av grunnene til at jeg er lite egnet på båt
generelt, seilbåt spesielt. Selvsagt fikk jeg bommen i
trynet på en båttur. Selvsagt fikk jeg det. Til tross for
at min seilglade daværende, klok av skade, forsøkte
med en vennlig henstilling før vi gikk om bord i
båten.
– Du vet det bare kan være én sjef om bord i båten,
ikke sant?
– Jepp.
– Ehm. Kanskje lurt om den som er sjef er den
som faktisk kan seile?
Han hadde selvsagt et poeng der. Jeg måtte gi han
det. Jeg er komplett ubrukelig i båt, og selv med en
myk midje (kan det fortsatt kalles midje når man er
epleformet?), kan jeg knapt brukes som fender. Men
grensen gikk ved at sjefen om bord faktisk skulle ha
98 JUNI 2014
instrueringsrett over andre. I dette tilfellet – den
andre. Moi!
Selvsagt ikke. Bare fordi han hadde ti års erfaring
fra Sjøforsvaret, jobbet for Nato i Bosnia, løpt taktisk
for å unngå snikskyttere i Sarajevo, generelt var
seileglad og omtrent vokst opp på båt, så betyr ikke
det noen automatisk instrueringsmulighet ovenfor
frie borgere av Norge. Hva mødrene har kjempet og
fedrene har grått, tenkte jeg nok i mitt stille sinn.
Dette var riktignok lenge før 100-årsjubileet for
kvinners stemmerett og lenge før grunnlovsjubileet. Men noen av oss flyter motstrøms. Så da
han roper «dukk!», snur jeg meg selvsagt og skal
spørre om hvorfor. Må alltid fighte settingen. Det
ligger som en ryggmargsrefleks. Ikke egentlig av
vrang vilje, men fordi det sies at av å spørre blir man
klok.
Derav kommer kanskje også uttrykket «klok av
skade». Spør man for ofte, vil man før eller siden få
en bom i trynet.
Det betyr på ingen måte at læringskurven blir
brattere, og at jeg blir mer mottakelig for ordre av
den grunn. På ingen måte. Men han fikk nå i hvert
fall en veldig bra seiltur med en mer enn villig
fokkeslask.
Den dagen.
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected] – [email protected]
[email protected] – [email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI
2014
NR 6 14
JUNI
RETURUKE 27
SISTE SJANSE
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Stig Klovholt (36) er for gammel til å være befal.
Hans sjanse er å bli spesialist. SIDE 40