Transcript F 1/2 2015

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 1/2 JAN/FEB
NY SERIE: 2. verdenskrig - 1939–1945 SIDE 32
2015
NR 1/2 15
JANUAR/FEBRUAR
40-ÅRSKRISA
RETURUKE 10
Forsvaret stiller med gammelt materiell på beredskap for Nato.
Det skaper utfordringer. SIDE 38
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
#forsvaretsforum
Vinn en
iPad!
Har du tatt et bilde i Forsvaret
som du vil dele med andre via bladet F?
Merk det med #forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
Bildereportasje
UTESKOLEN
Ein tidlegare forsvarssjef tok med 142 befalselevar på
krigshistorisk leksjon.
4 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 5
Bildereportasje
«Her sloss dei
så fillene fauk»
6 JANUAR/FEBRUAR 2015
HISTORISK GRUNN: Akkurat her, ved
Lundehøgda, kjempa norske styrkar i
nærstrid mot tyskarane for snart 75 år
sidan. Tidlegare forsvarssjef Harald
Sunde fortel i detalj korleis det
gjekk føre seg.
JANUAR/FEBRUAR 2015 7
«Skriv til en veteran»
annonse
Bildereportasje
«Det er viktig for det kommande befalet å bli mint på at det også har vore krig her heime»
KAMPANE VED LUNDEHØGDA: – I høgdedraga her etablerte nordmennene stillingar for å stoppe dei tyske styrkane. Dei sloss tappert i to dagar, fortalde
Harald Sunde, mens han peika.
generalane, men av enkeltsoldatar, lag og troppar,
seier tidlegare forsvarssjef Harald Sunde. Rundt
han lyder 142 elevar frå Hærens befalsskole på
Rena. På jordet i Ringsaker kommune står Sunde
med ein pistol av typen Colt i handa. Han går inn
og ut av rolla som kaptein Sigvardt Pran, ein av
nordmennene som kjempa mot tyskarane nettopp her for snart 75 år sidan.
– Her rykker nordmennene framover, og tyskarane er rett der oppe. Her slåss dei så fillene
fauk, det er nærstrid og mann mot mann, held
Sunde fram.
Så vinkar han elevene med seg vidare
oppover høgdedraget ved Lundehøgda utanfor
Moelv.
Befalselevane får ein historisk gjennomgang
av kampane frå 20. og 21. april 1940. Her
freista norske styrkar å stanse den tyske
framrykkinga nordover på austsida av Mjøsa. I
alt mista 15 norske soldatar og 22 sivile livet i
desse kamphandlingane. Sunde tar med seg
befalselevane frå stilling til stilling, og fortel
kva som skjedde.
– Sjølv om vi i dag har mykje fokus på utanlandsoppdrag, er det viktig for det kommande
befalet å bli mint på at det også har vore krig
her heime. At vi mista fridomen vår. Kamphandlingane som skjedde her, er like relevante
læringsmoment i dag som dei var den gongen,
seier Sunde.
Vi utfordrer
deg til å skrive
noen ord til en
krigsveteran
fra 2. verdenskrig. Brevet
kan være til en
som fortsatt
lever, eller en
veteran som
har gått bort.
Du velger selv
innhold og
form. Men
begrens deg
til 500 ord.
Under
2. verdenskrig
tok mange
kvinner og
menn over
hele Norge
opp kampen
mot nazistene.
Andre meldte
seg til tjeneste
i utlandet og
10 000 krigsseilere reiste
ut med livet
som innsats
for vår fred og
frihet.
Vil du takke?
Stille et spørsmål?
Er du nysgjerrig på historiene?
Vil du vite mer om det som skjedde?
Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
MARKERING: For å minnast soldatane og dei
sivile som mista livet i kampane, la befalselevane i løpet av dagen ned to kransar.
t
– Krigen vert ikkje vunnen av dei store
VINN TUR TIL SKOTTLAND!
SJÅ VIDEO PÅ
www.fofo.no
Vinneren får delta på Forsvarets veterantur til Skottland høsten 2015.
Her venter et møte med krigsveteraner og deres uforglemmelige historier.
Ditt bidrag må være sendt oss senest 15. mars 2015.
Send bidraget til [email protected] eller Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Les mer på fofo.no.
8 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 9
Flyenes herre
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: ARNE FLAATEN
innhold
70 år
Mannskapsavisa,
senere
Forsvarets
forum og F,
feirer 70 år
som magasin
i 2015.
FORSIDEN:
Batteri Piraya er klar for beredskap med utstyr fra
60-tallet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
12
13
14
15
16
16
17
Kort fortalt
Redaksjonell kommentar
Kalenderen
Ledelsen
Tall
Klipp
«Norske soldater
skal til Irak.
Kommer de til å
kjempe – til slutt?»
TV2-journalist
FREDRIK GRÆSVIK
Kjempet for
Finland
18
18
20
22
24
26
30
38
52
54
58
Finske Bjørn Munsterhjelm (95) kjempet
både med og mot nazistene under
2. verdenskrig.
32
FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: ARNE FLAATEN
59
Hjernetrim
Kjapt om
Helgefullt på Bæreia
Fotoikoner
Vant nettbrett
Innkjøpsmonsteret
Alene i felt
Dokument: NRF-beredskap
Utsyn
Meninger
Mediegruppen
«I skolen lærer
elevene
ingenting om
Forsvaret»
Landstillitsvalgt
ALEKSANDER STOKKEBØ
folk
Ulykke ødela
Fabian Stangs militærkarriere ble ødelagt
av en motorsykkelulykke. 60
10 JANUAR/FEBRUAR 2015
portrett
Steinglad museumssjef
Anne Bergh er sjef for Forsvarets museer. 48
Atle Bråten var flyplassjef i den
afghanske hovedstaden.
28
62
64
68
72
74
77
Miniportrett: Rune Solberg
Fikk Gunnar Sønstebys pris
Jentenes innmarsj
Miks
Konkurranser
Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 13. JANUAR
JANUAR/FEBRUAR 2015 11
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Høring utsatt
redaksjonelt
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite
utsetter høringen om salg av marinefartøy
på ubestemt tid. Forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide har bedt om mer tid for å
skaffe nye opplysninger. Søreide har offentliggjort den hittil hemmeligholdte
granskningsrapporten om Forsvarets
båtsalg. Rapporten slakter salget og beskriver blant annet lovbrudd på eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften og
tolloven.
FAKSIMILE: F10 2014
Frist utsatt
Aktuelt
Mange
løse
tråder
Britt Karlsen, Mai-Britt Bråthen og 400
andre renholdere står uten jobb om ti
måneder. Bøtteballetten skal ut på anbud.
Begge har vasket i Forsvaret på Skjold i
mellom 15 og 20 år; de har fagbrev og trives i
jobben. Men i midten av september kom sjokkbeskjeden om at renholdet innen 1. august 2015
skal kjøpes fra sivile firmaer; Forsvarsbygg skal
ikke lenger ha monopol.
– Det var grusomt og uvirkelig å få en slik
beskjed, sier Britt Karlsen (44), mens Mai-Britt
Bråthen (44) forteller at nyheten ikke gikk opp
for henne med det samme. Først etter informasjonsmøtet ble hun lei seg, for nå mister hun
mange gode kollegaer.
utstyr med årene, sier de to. Begge betrakter Forsvarsbygg som en svært profesjonell arbeidsigver.
– Her i Øverbygd er det et svært begrenset
arbeidsmarked; vi tror jo et nytt firma vil måtte
rekruttere lokalt. Vi trives veldig godt i Forsvarsbygg, det er et godt arbeidsmiljø og de fleste av
oss elleve renholderne som vasker på Skjold,
Mauken og Njunis bor også i Øverbygd, forteller
de to kvinnene, som begge har mer eller mindre
voksne barn og ektemenn i Forsvaret.
Ikke overdragelse. Ingen kan si så mye om
Lokalt. De vasket for Forsvaret før Forsvarsbygg
ble etablert, og merket ikke noen stor overgang.
– Men det har jo blitt færre renholdere og
kortere tidsrammer, men også bedre teknisk
framtida deres før 1. desember – da skal flere
fakta ligge på bordet. Og da har de kanskje for
siste gang vært på plassmajorens julebord, for
han har pleid å invitere renholderne.
NYE KOSTER: Britt Karlsen (t.v.) og
Mai-Britt Bråthen vet ikke om de har jobb
når Forsvaret setter vasketjenesten ut på
anbud. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Britt og Mai-Britt klandrer heller ikke Forsvaret, for det er jo politikerne som har bestemt
at vaskingen skal ut på anbud, for å spare
penger:
«Regjeringen vil effektivisere offentlig sektor.
Forsvarsdepartementet har derfor besluttet at Forsvarsbyggs monopol på å levere renholdstjenester
til Forsvaret skal opphøre. Forsvaret skal i stedet
kjøpe renholdstjenester basert på åpen konkurranse. Totalt brukes det i overkant av 300
millioner kroner i året på renhold, med et
betydelig innslag av eksterne leverandører. Med
bakgrunn i de erfaringer forsvarssektoren har
med gjennomførte anbudskonkurranser, vil det
over tid være en besparelse på titalls millioner
hvert år ved å anskaffe en større andel av
renholdet eksternt – lokalt eller regionalt»,
16 OKTOBER 2014
skriver spesialrådgiver Birgitte
Frisch (bildet) i FD i en epost til F.
Hun legger til: «I og med at det er
åpent for flere ulike bedrifter i en
åpen konkurranse – som vi ikke vet
hvem er enda – er dette ingen virksomhetsoverdragelse.»
Kort tid. Beslutningen om utsetting av renholds-
tjenestene kom som lyn fra klar himmel også for
Ann Berit Sagedal, som i Forsvarsbygg er sentralt
tillitsvalgt for NTL Forsvaret.
– Vi vet ennå ikke om dette er å regne som en
virksomhetsoverdragelse, og uansett vil ikke alle
være garantert videre jobb. Det vi vet er at det nå
må inngås en omstillingsavtale i tråd med hovedavtalen. Forsvaret må konkurranseutsette tjenes-
ten innen 1. august, og det er veldig kort tid. Vi vet
at mange firmaer i bransjen bruker nye landsmenn som det tar mye lengre tid å sikkerhetsklarere, om det i det hele tatt er mulig, sier Sagedal.
– Stemningen er dårlig. Jeg tror ikke de som står
bak dette vet hva de gjør. Selv om Forsvarsbygg
betaler høyere lønn enn bransjen for øvrig, tror
jeg ikke det blir noen innsparinger av økonomisk
art, for sivile firmaer forventer også overskudd,
sier Sagedal.
Plan. I Forsvarsbygg har Ola Haave fått ansvaret
for å lede omstillingsarbeidet. Og ifølge ham er
det mange løse tråder etter at meldingen fra
departementet kom:
– De fleste fast ansatte har seks måneders oppsigelse, og ennå er ingen er sagt opp. Vi vil lage en
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Medlem av:
INNFASING: Fredag 9. januar fløy skvadronsjef Dag Monsen sin første NH-90-tur.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
OKTOBER 2014 17
Fristen for å overdra renholdsjobben fra
Forsvarsbygg til private aktører er utsatt fra
august i år til 1. mai neste år.
Forsvarsdepartementet har også etter å ha
innhentet juridiske råd, bestemt seg for å
legge til grunn at dette blir en virksomhetsoverdragelse. Det gir dagens renholdere en
fortrinnsrett når oppdraget konkurranseutsettes. – Men vi har ennå ikke sett
regnstykket som angivelig viser innsparinger,
sier leder Tom Rune Klemetsen i Norsk
Tjenestemannslag/Forsvaret.
337 innfaser NH90
Skvadronssjefen har hatt sin første NH90-tur.
Før jul ble Lynx-helikoptrene stallet for
godt, og i januar startet 337-skvadronen med
innfasing av NH90, som er mottatt av en
egen test- og evalueringsorganisasjon.
– Vi håper å komme i gang med dekksoperasjoner på Kystvakta til våren, men vil ikke
da kunne bruke hangaren om bord. Fra 1.
juli planlegger vi å være fullt operative med
seks besetninger, hver på fire mann, forteller
skvadronsjef Dag Monsen.
I starten er det bare KV Senja som kan ta
imot NH-90, men de andre fartøyene
kommer raskt etter. I løpet av sommeren vil
det sjette og foreløpig siste helikopteret være
levert Bardufoss. Det er utstyrt med sonar for
å kunne starte trening på fregattene.
«Hysj-skipet» døpt
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Etterretningstjenestens nye skip Marjata ble
døpt av statsminister Erna Solberg i desember. Det skal først gå inn tjeneste og erstatte
sin navnesøster 2016 – den eldre Marjata
nærmer seg slutten på sin tekniske levetid.
Ifølge sjefen for Etterretningstjenesten,
generalløytnant Kjell Grandhagen, blir det
nye fartøyet en viktig i Norges evne til å drive
etterretning og overvåke den økende
aktiviteten i nordområdene.
12 JANUAR/FEBRUAR 2015
Det var bodskapen til Per Edgar Kokkvold då han tok
imot Gunnar Sønstebys Pris i Oslo rådhus tidlegare
denne månaden.
– Vi må ikkje alltid tru det beste om dei verste. Gjer vi
det, vil vi ein dag vakne til ei livsform vi ikkje vil ha.
Det er blant anna difor vi treng eit forsvar, sa Kokkvold
då han takka for prisen.
Kan vi forsvare det opne samfunnet vårt utan å miste
desse verdiane? Kor mykje skal vi forandre levemåten
vår, som vi verdsett, for å forsvare oss? Etter
bombeåtaket i regjeringskvartalet og drapa på ungdommane på Utøya 22. juli 2011 sa statsminister Jens
Stoltenberg at vi skulle svare med å skape eit meir
opent samfunn. Det skjedde ikkje.
Dei siste 10-15 åra har det komme fleire gjerde, fleire
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Et flertall på Stortinget bestemte i januar at
afghanske tolker skal få komme til Norge.
Rundt 50 afghanske kamptolker som jobbet
sammen med norske styrker i ISAF-operasjonene i Afghanistan, har tidligere søkt
om opphold i Norge. Tolkene fikk våpenopplæring av de norske styrkene og mange av
dem har deltatt i kamp. 23 fikk asyl, mens 26
andre fikk avslag på søknaden om asyl. Nå
får disse altså behandlet sakene sine på nytt.
Vi må vere viljuge til å slåst for det vi trur på.
Den røynde presseveteranen og tidlegare general-
framdriftsplan som skal beskrive personalløpet
og hvordan Forsvaret skal etablere sin organisasjon.
Da Forsvarsbygg ble etablert i 2001, fikk
etaten renholdet overført fra lokal forvaltningsmyndighet. Siden er tjenesten utviklet, med
kursing, egenkontroll og sertifisering. Spørsmålet nå er i hvilken grad Forsvaret må bygge
opp egen innkjøpskompetanse på renhold.
– Dette er en bransje som har skjerpet seg
betydelig de siste årene, sier Haave, og viser til
at Forsvarsbygg også har benyttet noen sivile
firmaer som underleverandører. Han minner
om at etter Tjenestemannsloven har overtallige
fortrinnsrett til ledige stillinger i Staten.
Tolkene får ny sjanse
Frykt som våpen
– Den første ordinære fregattmaskinen
skal leveres om to år, og den siste i 2018. De
første seks kystvaktmaskinene skal i tur og
orden tilbake til fabrikken i Italia for å oppgraderes til full operativ kapasitet. Det
krever rundt ett år på hvert helikopter, forteller prosjektleder Ivar Dyrdal.
Innfasingsorganisasjonen OT&E på
Bardufoss, som fløy 800 timer med NH90 i
fjor, fortsetter med videreutvikling av
kystvakt- og deretter fregattkapasitet, men
blir en mindre fagavdeling. En del personell
har fulgt maskinene over til 337-skvadronen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
European Military
Press Association
F • Forsvarets
forum ønskjer
å rette seg etter reglar for god
presseskikk slik desse er nedfelte i
Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
sekretæren i Norsk Presseforbund fekk prisen frå
Gunnar Sønstebys Minnefond saman med journalisten
Kristin Solberg.
Å dele ut prisen den første gongen til representantar
for den frie pressa er eit godt val av fondet – og ei handling i Gunnar Sønsteby si ånd.
Utdelinga er dessverre sørgjeleg aktuell. Ho skjedde
den same veka som ekstremistar gjekk til åtak mot
satiremagasinet Charlie Hebdo og den jødiske butikken i Paris. Sjølv fekk Kokkvold og familien trugsmål
då han klart og tydeleg forsvarte ytringsfridomen etter
trykkinga av karikaturar som framstilte profeten
Muhammed i 2006. Han stod opp – og han stod fram –
på ein måte som skapte respekt.
Det er frykt, ikkje bomber eller automatgevær, som er
terroristane sitt våpen; frykt for åtak på
enkeltmenneske, frykt for åtak mot næringsinteresser,
frykt for åtak mot oss som land. Vi ønskjer å verje det
liberale demokratiet vårt, livsforma vår, retten til å tru
kva vi vil, og til å seie og skrive det vi meiner – utan å
kjenne oss truga.
synlege og ikkje så synlege stengsler. Stål og betong
minner oss dagleg om faren for åtak. Ønskjer vi det
slik? Politi og militært personell har blitt oppmoda til
å vere meir tilbakehaldne med å vise seg offentleg i
uniform. Riktig nok mellombels. Politi bærer – når dei
opptrer offentleg – pistolar og automatgevær. Visst nok
mellombels.
Eg ønskjer meg eit forsvar som er relevant, og som
kan takle utfordringar i framtida – innanlands og utanlands. Eg vil ha eit politi som betre kan drive effektiv
førebygging og ha større evne til handling om nokon
trugar eller handlar ille.
Saka er likevel at ingen kan gi oss nokon garanti for å
bli skåna for illgjerningar.
Svaret på utfordringane er difor ikkje fleire sikringstiltak i stål og betong. Vi skal ikkje la frykta for illgjerningsmenn styre kvardagen vår.
For det er jo det dei vil.
Og då har dei vunne.
Les Per Edgar Kokkvolds takketale, side 54
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Vi skal ikkje la frykta for illgjerningsmenn
styre kvardagen vår»
Første møte. Nå starter arbeidet med å
vurdere Norges innsats i Afghanistan for perioden 2001-2014. Afghanistanutvalget holdt
sitt første møte tirsdag 13. januar.
Noe av det utvalget skal se på er blant
annet effekten av norsk sivil og militær bistand.
På bildet åpner utvalgets leder Bjørn Tore
Godal det første møtet. Også statssekretær i
FD, Øystein Bø og statssekretær i UD, Bård
Glad Pedersen var til stede under åpningen.
Utvalgets rapport skal foreligge 1. juni 2016.
20 år sidan
50 år sidan
■ – Éin får rep. og éin går fri.
■ – Arbeidet med å etablere den norske
Nimånaderssoldatane slepp billigast.
Hovudtillitsvald Tommy Thorvaldsen er
forundra over at det ikkje ligg nokon
kriterium til grunn for kva for tenestelengd ein soldat får. Det finst sikkert
folk som medvite utnyttar det, seier
Thorvaldsen.
FN-beredskapsstyrken går sin gang, og
rekrutteringstenesta har hatt mange
førespurnader frå interesserte til
«Verdspolitiet». Hæren tar sikte på å setje
opp sin del av beredskapsstyrken i løpet
av vinteren og våren.
JANUAR/FEBRUAR 2015 13
dette skjer ›› februar
ledelsen
Det er nødvendig å seile og fly mer i nord enn det vi har gjort de siste årene.
■ MØTE OG SEMINAR
29-30/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal.
29-30/1: Utanriks- og forsvarskomiteen i Berlin.
2/2: CYFOR om trusselbiletet i Oslo Mil. Samfund.
2-3/2: Leangkollenkonferansen.
2-3/2: Forsvarssjefen sitt leiargruppemøte i Oslo.
3/2: Folk og forsvar-konferanse på Hamar.
3-5/2: Luftmaktseminaret i Trondheim.
5/2: Forsvarsministermøte i Nato.
6-8/2: Internasjonal tryggingskonferanse i München.
9/2: Forsvarsministeren sin årstale.
9-11/2: Arbeidsmøte FOH-FSB i Kirkenes.
9-12/2: Velferdskonferanse i Kirkenes. Utdeling av
Albertprisen.
9-13/2: Attachémøte i Oslo.
16/2: Forsvarsbygg-sjef Sjursen om flybasebygging i
Oslo Mil. Samfund.
18/2: Pensjonsseminar i Oslo.
25/2: Linderudseminaret i Oslo, tema terror.
26/2: Folk og forsvar-konferanse i Stjørdal.
3-5/3: Seniorkurs i Oslo.
■ KULTUR
27/1: 70 år sia frigjeringa av Auschwitz.
5/2: Gardekonsert i Sofiemyr kyrkje.
12/2: Gardekonsert i Ullensaker kulturhus.
13/2: Forsvarsministeren sin festkonsert i Oslo konserthus.
19/2: 70 år sia sprenginga av Jørstadelv bru.
26/2: Gardekonsert i Drammens Teater.
■ IDRETT
Militær stabilitet i nord
KJØNNSPERSPEKTIV: Bildet viser skytetrening for kvinnelege, afghanske spesialpolitioperatørar. FOTO: FORSVARET
Perspektivplan på veg
Snart lanserest ein ny nasjonal handlingsplan for kvinner, fred
og tryggleik.
Det er fire departement som står bak
handlingsplanen, og det er fire statsrådar
som stiller på lanseringa på Litteraturhuset
i Oslo saman med statsministeren 16.
februar. Utanriksdepartementet har hatt
hovudansvaret, men Forsvars-, Justis og
beredskaps- og Barne- og likestillingsdepartementet er også involverte.
Effekt. Handlingsplanen inneheld 16 kon-
■ ØVINGAR
krete målsettingar som gjeld Forsvaret.
– Planen har ulike kapittel, eitt av dei gjeld
internasjonale operasjonar. Det er viktig at
kvinneperspektivet blir integrert i
planlegging og gjennomføring av operasjonar. Dette gir auka operativ effekt,
seier rådgjevar Iver Gabrielsen, som har
vore med på å lage handlingsplanen.
Det er FN- resolusjon 1325 frå 2000 som
ligg til grunn for handlingsplanen, og
mange land har ein tilsvarande. Ein
spesialrepresentant i Brussel syter for at
Nato følgjer opp resolusjonen. Nato sin
strategi for å oppfylle resolusjon1325 oppdaterest annakvart år.
– Noreg har hatt to tidlegare handlingsplanar, og den vi gir ut no, skal gå fram til
2018, seier Gabrielsen. I forhold til dei
tidlegare handlingsplanane er det for den
■ ANDRE HØGDEPUNKT
10/2: FFI-bok om internasjonale mil. operasjonar.
12/2: E-tenesta legg fram sin rapport Fokus.
17-18/2: Ekspertgruppa Fagmilitært råd på FOH.
19/2: Statssekretæren reiser til Australia.
23/2: Kursstart Gender Field Advisor i Sverige.
24/2: Start på første terror-rettssak for IS-verving i
Noreg.
14 JANUAR/FEBRUAR 2015
Vi står midt i arbeidet med det fagmilitære rådet for å utvikle For-
militærmakt for å oppnå sine politiske målsettinger. I strid med
folkeretten har Russland annektert Krim og destabilisert ØstUkraina. Dette er en stor utfordring for europeisk sikkerhet og har
følger for vårt forhold til Russland.
svaret slik at vi kan møte fremtidens utfordringer. Det må gjøres
langsiktige tiltak, og det skal jeg adressere nettopp i dette
fagmilitære rådet som skal leveres til forsvarsministeren om
nesten ti måneder. Imidlertid kan vi ikke vente til 2017 og ny langtidsplan med å ta grep. Allerede i dag mener jeg det er nødvendig å
seile og fly mer i nord enn det vi har gjort de siste årene. Slike
prioriteringer koster, men vi har ikke råd til å la være. På kort sikt
er vi nødt til å omprioritere innenfor de rammene som er lagt, slik
at vi fortsetter å være en forutsigbar og relevant militær aktør i
våre nærområder. På lengre sikt er vi nødt til å se på innrettingen
av Forsvaret.
Den mest markante økningen i aktivitet utenfor Russlands grenser
har foregått i østersjøområdet. Her har det vært flere og mer
aggressive flyvinger, og krenkelse av luftrommet til både Finland,
Sverige og Estland. Vi ser dessuten mer seiling, flere øvelser og økt
testaktivitet. Den siste tidens tokt med tunge strategiske bombefly
over Østersjøen oppfattes som en maktdemonstrasjon fra russisk
side. Russland oppleves i disse områdene som militært uforutsigbare, og de oppleves som sikkerhetspolitisk uforutsigbare slik
de har intervenert i Ukraina.
Admiral
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Forsvarssjef
Den militære situasjonen i våre nærområder i nord er noe
annerledes. Det har vært noe økning i russisk militær luftaktivitet,
men antall flyvninger ligger ikke vesentlig over nivået fra
foregående år. Imidlertid har vi sett økning i aktiviteten på sjøen,
spesielt knyttet til innfasingen av nye strategiske ubåter. Russiske
flyvinger, seilaser, øvelser og testaktivitet i nordområdene er
preget av stadig høyere kvalitet og kompleksitet. Nytt og oppgradert materiell, etablering av nye avdelinger og opprettelse av
den Arktiske kommandoen vil kunne føre til et økt aktivitetsnivå i
årene som kommer.
Tiltak. Gabrielsen peikar på at lokale
11/2: Forsvarssjefen sin skidag.
4/1-27/3: Øvingar for Royal Marines i Sør-Troms.
7/1-6/3: NL Marines vintertrenar i Troms.
2/2: EOD-øvinga Arctic Specialist i Ramsund.
2-13/2: Winter Fusion, Cyberøving Austlandet.
9-22/2: Gunnerside, Hardangervidda.
16-20/2: Dynamic Guard i Nordsjøen.
23/2: Start Red Flag i Alaska.
24/2: Sivil beredskapsøving Svalbard.
28/2: Start HV-øving Vår Haugaland.
2/3: Start Tyfon.
2/3: Start deployering av Brig N til Finnmark.
4/3: Start øving Jerv i Finnmark.
militære biten skarpare fokus på å ha eit
kjønnsperspektiv i operasjonar.
– Vi har til dømes røynsle med kvinneperspektivet i Afghanistan. Vi løyser oppdraget
betre ikkje berre med fleire kvinner, men
ved å involvere dei betre i operative einingar, seier rådgjevaren.
I 2014 har Russland demonstrert vilje og evne til å bruke
NB:
kvinner må engasjerast for å innhente deira
perspektiv og behov og at eiga situasjonsforståing betrast av det.
– Så har vi omsynet til trygging av
kvinner og barn. Dei er ei utsett gruppe, og
dette er noko vi må ta ansvar for, seier Gabrielsen.
Det er fleire konkrete pålegg i handlingsplanen: som kjønnsperspektivet i øving,
trening og utdanning og fleire kvinner i
internasjonale operasjonar generelt og operative stillingar spesielt.
I iverksettingsbrevet som Forsvarsdepartementet sender ut, instruerest
omsynet til handlingsplanen. I tida framover vil Forsvarsdepartementet i samråd
med Forsvaret finne dei gode tiltaka for å
konkretisere handlingsplanen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Det er viktig å presisere at Russland i dag ikke vurderes å utgjøre
en militær trussel mot Norge. Norge og Russland har enkelte
sammenfallende interesser i nord, og vi ønsker forutsigbarhet i
våre nærområder. Vårt militære bidrag til dette er konsekvent opptreden, kontinuerlig tilstedeværelse og forutsigbarhet i vårt handlingsmønster. For å hevde norsk suverenitet og for å sikre god
situasjonsforståelse i våre nærområder i nord, må vi være tilstede.
Spesielt gjelder dette i luften og til havs. Dersom den militære
aktiviteten rundt oss øker, må vi også kunne øke vår tilstedeværelse.
«Prioriteringer koster,
men vi har ikke råd til å la være»
Frå 12. til 26. februar er det utveksling mellom HV i Noreg og National
Guard i Minnesota, USA. Værnes blir base for dei amerikanske soldatane.
JANUAR/FEBRUAR 2015 15
klipp
tall
1
million kroner er pengegaven
Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) i januar fikk
fra Den norske Frimurerorden.
Pengene skal de bruke på å
videreutvikle organisasjonen.
millioner kroner.
Det var summen
Forsvarets logistikkorganisasjon oppnådde da
KNM Tyr ble lagt ut for salg.
Kjøper av det 35 år gamle fartøyet var et dansk firma. Alt av
våpenteknisk utstyr var fjernet
da skipet ble auksjonert.
17,5
Ingenting spesielt
Våpen og bøker
«Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker?
Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler?»
Malala Yousafzais i sin Nobelpris-tale
FOTO: STEIN BJØRGE/NTB SCANPIX
6
nye flerbruksfartøyer av
Shetlandklassen planlegges anskaffet til
Sjøheimevernet. I tillegg håper
de å kunne anskaffe 42 småbåter
til rundt 140 millioner kroner
som kan brukes til nærsikring av
objekter med sjøside.
– SHV har i dag seks båter av
Gyda/Hårekklassen og er forespeilet penger til seks nye i 2018.
akkurat nå
Stillingen i dag
Jeg er optimist av natur, men jeg
må innrømme at det er vanskelig
å ikke være pessimistisk nå. Vi
må likevel ikke tillate oss å bli
lammet av negativitet.
300
82 prosent av
all terror i
verden skjer i
fem land.
Jan Egeland,
generalsekretær
i Flyktninghjelpen,
til NRK
Vil Putin overleve en større økonomisk krise? (…) Og i tilfelle han
må gå: Hvem blir den neste herskeren i Kreml? Kan vi risikere at
de militære tar over?
Lilleputten
Russland
Glem ikke at til
tross for den store
og raske russiske
opprustningen er
landet fortsatt en
lilleputt militært
sammenliknet med USA.
Värmlands Folkblad på lederplass
Svekket
kampmoral
Det er ikke alle
piler som peker
oppover for IS.
Pengestrømmen
deres strupes, tunge våpen som
de har tatt fra den irakiske
hæren, ødelegges litt etter litt,
og kampmoralen er ikke den
samme ved inngangen til dette
året som for noen måneder
siden.
Sverre Lodgaard, seniorforsker,
NUPI, til NRK
400
256 918
kroner er godkjent av Forsvarsdepartementet som erstatning til
to pelsdyrfarmer etter at tre
jagerfly fløy over dem i Lesjaområdet i april 2013.
16 JANUAR/FEBRUAR 2015
Sverige og Finland bør søke
medlemskap i Nato.
Trønder-Avisa på lederplass
Russerne
De aller fleste
russere
skjønner jo
ingenting av
dette med
brudd på
internasjonale
regler og disse
tingene. De ser jo bare det emosjonelle og historisk urimelige i
at Krim ble ukrainsk.
Arild Moe, konstituert direktør, Fridtjof
Nansens Institutt, til Nordlys
Norske soldater skal til Irak.
Kommer de til å kjempe - til slutt?
Til kamp mot
ekstremisme
Klokken 10:30 onsdag 7. januar samlet redaksjonen i det
franske satirebladet Charlie Hebdo seg til et redaksjonsmøte i
magasinets lokaler ikke langt fra Bastille-plassen øst i Paris. De
var godt i gang med møtet da to menn væpnet med Kalashnikovrifler tvang seg inn i lokalene og likviderte ti av Charlie Hebdos
medarbeidere i tillegg til to politivakter som hadde som oppgave
å vokte ytringsfriheten.
Massakren i Paris var et angrep på vår sivilisasjon. Det er mange
som gjennom årene har latt seg fornærme av de spisse pennene
til de modige tegnerne. Men man angriper ikke ytringer med
våpen, slik islamistene i Frankrike gjorde.
Norden
Eryx-systemer
utfases nå etter
at de ble erstattet av Javelin. Eryx er et
bærbart trådstyrt kortholds
panserbekjempelsesvåpen og har
tjent infanteriet siden begynnelsen av 90-tallet. Norge vil nå
søke å selge det franskproduserte våpensystemet.
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer. Denne
gang TV2-journalist Fredrik Græsvik
Verden
Hvem blir neste?
237
millioner kroner
årlig er den nye
data-avtalen
Forsvaret har inngått med Atea
verdt. Den har varighet på tre år
med mulighet til forlengelse i
tilsammen fire år.
Sysselmann Odd Olsen Ingerø til
Svalbardposten
Mikhail Gorbatsjov i artikkel formidlet
av Project Syndicate, gjengitt
i Dagens Næringsliv
Sunnmørsposten på lederplass
ungdommer ble i
fjor fritatt for
militærtjeneste av
overbevisningsgrunner. Det er
120 færre enn året før. 35
søknader ble avslått og tre trakk
sine søknader.
Det eneste jeg
kan si, er at vi
ikke er helt
isolert fra det
som skjer
rundt om i
verden, men vi
har ikke
merket noe
spesielt. Om man tenker på
hvordan livet går her i forhold til
tidligere, så er det veldig likt.
Det nye året startet dårlig. Fjorårets nyhetsbilde var i stor grad
dominert av islamsk ekstremisme. Den islamske stats (IS)
okkupasjon av stadig større områder i Syria og Irak var
skremmende. Enda mer skremmende for oss, var den plutselige
forståelsen av at ekstremistene er blant oss. De reiste ut – også fra
Norge – for å kjempe i Allahs navn mot alle som ikke deler deres
menneskefiendtlige syn. Noen av dem kommer hjem igjen. Og
terrorfaren har i følge PST økt betraktelig det siste året. Vi kan
vente oss et angrep i Norge, sies det.
Det USA-ledede fiaskokorstoget mot Saddam Hussein, kombinert
med verdens uvilje til å forsøke og rydde opp i borgerkrigen i
Syria, la grunnlaget for veksten til terrorgruppa IS. Det kan gå
galt enten diktatorer fjernes eller får sitte i fred.
Nå klargjøres norske styrker for kampen mot ekstremismen.
Norske soldater skal til Irak. I første omgang ikke for å kjempe,
men for å trene opp lokale soldater. I første omgang.
Terror
Vi er forberedt på at krigen kan vare lenge. IS har inntatt en
rekke byer og kan ikke bare bombes vekk. De er også en del av
befolkningen. En befolkning som noen steder har tatt i mot dem
med åpne armer, i mangel av bedre alternativer.
Terrorens
viktigste våpen
er ikke drapet
eller bomben.
Det er frykten.
Bo Lidegaard,
sjefredaktør, i Politiken
Lykke til, dere som drar avgårde, med fare for eget liv. Vi sees nok
der ute.
«Je suis Charlie» Jeg er Charlie.
Gang på gang
Vestlige militærintervensjoner
mislykkes gang på gang, uten at
politiske og militære ledere tar
lærdom.
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap,
til NTB
«Man angriper ikke ytringer
med våpen»
JANUAR/FEBRUAR 2015 17
Har aldri sett bildene til Charlie Hebdo.
Før i dag. Terroristane har sørga for
enorm spredning.
Se der ja! Søreide frigir rapport som totalslakter Forsvaret, fredag ettermiddag, under
tidenes gisseldrama.
I dag har Forsvaret lansert nye nettsider.
Ta en titt og gi oss gjerne tilbakemeldinger.
Forsvaret.no
1700 barn er drept av det israelske militæret
de siste ti årene. I dag marsjerer Netanyahu
mot terror.
Følge oss også på
@SanderSmordal
@infoKeg
@Forsvaret_no
@kari_kristensen
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
Kjapt om
Idrettssatsing
FOTO: ARNE FLAATEN
AVSTRESSING: Mindfulness er
utprøvd i fleire skvadronar – med
godt resultat. FOTO: FORSVARET
Navn: Bödvar Ingvarsson (41)
Stilling: Høyskolelektor/jurist
ved Forsvarets høyskole
– Du har ledet et utvalg som har
vurdert satsing på militær internasjonal idrett. Hva går anbefalingen
ut på?
– Utvalget foreslår primært å kutte
militær konkurranseidrett på internasjonalt nivå. Det innebærer at
Forsvarsdepartementet melder Norge
ut av det internasjonale militære
idrettsforbundet CISM, som omfatter
over 130 land. Vi kan imidlertid være
med på en viss nordisk satsing.
Nasjonal satsing har vi ikke vurdert.
Trim for hovudet
Nokre få minutt mental trening kan gi stor effekt – også for flytryggleiken.
Fleire skvadronar i Luftforsvaret har dei siste
åra prøvd ei form for mental trening – såkalla
«mindfulness». Rapportane er så langt positive og
kan resultere i at mental trening blir noko alle i
Luftforsvaret vert tilrådde.
Skal evaluerast. Det er forskar Anders Meland
ved Flymedisinsk institutt som har drive fram
prosjektet mental trening der tre skvadronar har
vore involverte i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen. Det heile starta opp
i 2011 – no er ein komen til evalueringsfasen.
– Mental trening handlar om å styre merksemd.
Ein vil aldri få hundre prosent kontroll på ho,
men med trening kan ein bli god på å observere,
skildre, handle medvite, ikkje døme eller over18 JANUAR/FEBRUAR 2015
reagere. Det er dei fem ferdigheitene det dreiar seg
om, fortel Meland.
Betre avgjerder. Trening av tankane blir ein ikkje
sveitt av. Øvingane er i botnen enkle: Ein sit
gjerne støtt, lar blikket kvile ei stund, lukkar etter
kvart auga og bruker sansane til å registrere
lukter, lydar og etter kvart tankar og kjensler.
Dersom det er ein instruktør til stades, snakkar
han gjerne roleg til deg. Men dette er noko du
også kan trene på aleine.
Den første rapporten frå 331-skvadronen i Bodø
viser at dei fleste som deltok i treninga, oppfatta
seg sjølve som flinkare til å observere; dei var høgt
medvitne og lét seg ikkje lett stresse, samstundes
som dei ble flinkare til å akseptere synet til andre.
Dermed er grunnen lagd for å betre evna til å ta
avgjerder.
Syttifem prosent rapporterte at treninga hadde
ein roande og restituerande verknad, og at dei
kjende at dei brukte energien meir effektivt.
Fleirtalet kjende også at dei lettare kunne konsentrere seg og at dei blei flinkare til å planleggje
og prioritere. Og at det var lettare å klåre
hovudet.
Fokus. Mykje av det same går att i dei førebels
resultata frå 339-skvadronen på Bardufoss som
har heldt på eit drygt år etter først å ha vore
kontrollgruppe for 720-skvadronen, der
deltakarane blei markerte betre på ein datatest.
– Men kva slags tyding har dette for flytryggleiken?
Tidlegare skvadronsjef Jørn Stangnes i 339
skvadron konkluderer slik:
– Eg er blitt mykje betre på å ta meg i at eg er
«bortreist», eg er flinkare til å konsentrere meg
når eg treng det, og dette gjeld nok mange ved
skvadronen. Gode samtaler og eit betre
kameratskap gjer at færre konfliktar fyller
hjernen i cockpit, og du held fokus på den
viktige jobben å fly, påpeiker oberstløytnant
Stangnes.
Positivt. Omtrent same røynsle har Bjørn
Mannsverk som var med på å drive fram prosjektet i 331-skvadronen. Nå jobbar han på FOH,
men har ikkje slutta med mental trening:
– Ein flygar er jo i utgangspunktet selektert på
sansar, og dei er allereie konsentrerte når de er i
lufta, så der blir nok effekten marginal. Det er i
andre fasar treninga har verknad. Og eg trur for
eigen del at når du først har lært dette, så blir det
som å lære å sykle – du gløymer det ikkje, seier
Mannsverk. Han held ved like den mentale treninga fordi han ser ein nytteeffekt, og det gjer
også dei fleste av dei andre, sjølv om den felles
tanketreninga i Bodø har slutta.
– Kva skjer vidare?
Vi spør prosjektleiaren som er inne i doktorgradsavhandlinga si:
– Dei førebels funna er veldig positive, men vi
ser også nokre moglege grenser ved å
implementere slik trening, som bruk av tid og
tydinga av å ha kompetente instruktørar. No
blir det fleire analysar før den endelege tilrådinga vert skriven. Eg vil tru det blir ei eller anna
form for innfasing av mindfulnesstrening, i alle
fall i Luftforsvaret, seier kapteinløytnant
Meland.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
– Hva er begrunnelsen for dette
radikale forslaget?
– Vi har vurdert militær konkurranseidrett på internasjonalt nivå opp mot
Forsvarets behov, og vår konklusjon er
at den internasjonale satsningen ikke
er med på å løse Forsvarets kjerneoppdrag. Ordningen er ressurskrevende, med en grunnkostnad på nesten
ni millioner kroner for de seks-sju
idrettsutvalgene. I tillegg kommer
20-30 årsverk for utøvere i treningstid
og apparatet rundt, pluss konkurransene.
– Anbefalingen er nå på høring.
Opptar dette folk flest?
– Ja, etter at utredningen var ute på
faktasjekk hos de berørte parter fikk
jeg inntrykk av at dette berører
mange. Militær idrett er ikke bare
fysisk fostring, det er også kultur og
tradisjoner. Den har derfor egenverdi
i seg selv, på samme måte som
Forsvarets satsing på musikk og
museer.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JANUAR/FEBRUAR 2015 19
annonse
Helgefullt på Bæreia
Bæria er fullbooka alle
helgar i år.
– No er det berre ledig på kvardagar, fortel
oberstløytnant og veteransentersjef John Petter
Bachke.
Fjoråret var hektisk for veteransenteret i Forsvaret med utbygging og ombygging – samtidig
som det var tilnærma normal drift med vanlege
aktivitetar.
Travelt. Det har alltid vore press på helgane,
mest fordi det er da gjensynstreffa skjer, og dei
vitjande har fri frå jobb.
I 2014 var det 7700 gjestedøgn ved
veteransenteret i Forsvaret.
– Av desse var 6400 reine veterandøgn mens
1300 er det vi kallar konferansedøgn. Sju hundre
av desse overnattingane var veteranar som var
med på diverse konferansar, fortel Bachke.
– Det har med andre ord vore travelt?
– Vi er glade for at vi har gode tilbod til
veteranane. I tillegg gleder vi oss over fornyinga
av både forlegninga og uteområdet, seier Bachke.
Siste tilskott er ein ballbinge.
10 000 gjestedøgn. Av aktivtetar i år vil
veteransenteret halde seg til det faste: gjensynstreff, sommarcamp for ungdom og motorsykkeltreff.
I 2015 ventar Bachke at talet på gjestedøgn vil
stoppe på rundt 10 000.
– Allereie no har vi 5600 overnattingar på
kalenderen. 10 000 gjestedøgn vil vere det vi kan
klare, seier Bachke.
Moderniseringa og utbygginga har ikkje gitt så
mange ekstra rom, men i den nye fløya er
romma utstyrte med nokre fleire senger og
sovesofaer.
Budsjettet for 2015 er på snautt 20 millionar
kroner. Atten årsverk fordelte på 27 personar
som jobbar ved veteransenteret.
– Har du nok til å drifte?
– Ja, vi er prioriterte. Politikarane har bestemt
at dette er viktig. Eg bruker lite tid på å få dette
til å fungere, vedgår Bachke.
PAAL RAVNAAS [email protected]
VANSKELEG: Kjøkkensjefane – særleg i Hæren – nøler med å setje i verk heilt kjøtfrie dagar.
Kjøtfri dag fall i fisk
Hæren fryktar kjøtfri dag vil føre til auka trafikk til usunne alternativ.
Det er eitt år sidan det gjekk ut ei sterk
oppmoding til kjøkkensjefane i Forsvaret
om å innføre ein kjøtfri dag i veka – som
skulle omfatte alle måltid. Men ønsket frå
det sentrale fagkontoret for forpleiing er
ikkje teke til følgje i Hæren. Dei fryktar det
berre vil føre til auka trafikk til kantina.
– Intendanten i Hæren seier at med blant
anna fisk to til tre middagar per veke,
grønsaksuppe, pannekaker eller ertesuppe, i
tillegg til som oftast graut på laurdagane,
har vi allereie alternativ for dei som vil gjennomføre ein eller fleire kjøtfrie dagar i veka.
Det er eigentleg vanskelig å leve usunt i Forsvaret, meiner assisterande intendant Viggo
Kristiansen.
Han påpeiker at Hæren følgjer reglementet for forpleiingstenesta og forsyningar i Forsvaret, som igjen viser til tilrådingar frå Helsedirektoratet om kosthald,
ernæring og fysisk aktivitet - der fisk, frisk
frukt og friske grønsaker, grovt brød, grove
kornvarer og kvitt kjøt vert framheva.
Hæren prøver også å etterleve tilrådinga om
redusert inntak av sukker og salt, tilverka
kjøt og raudt kjøt.
– Vi gjer vårt beste for å tilpasse oss, men
det enkelte kjøkkenet står fritt til å servere
innanfor regelverket. Vi fryktar at ein kjøtfri
dag kvar veke vil medverke til at fleire vel
eit usunt alternativ utanfor leiren, seier
Kristiansen.
Ved forpleiingskontoret på Kolsås er orlog-
GODT BELEGG: Veteransentersjef John Petter
Bachke kan konstatere at det allereie er fullt på
veteransenteret i helgane i 2015.
FOTO: PAAL RAVNAAS
20 JANUAR/FEBRUAR 2015
skaptein Pål Stenberg skuffa over at ein stor
aktør som Hæren ikkje vel å satse på kjøtfrie
dagar:
– Eg synest det er beklageleg at Hæren
ikkje følgjer denne oppmodinga. Eg synest
som dei tillitsvalde at det burde vere eit
meir einskapleg mattilbod i Forsvaret. Dei
som seriøst har testa dette konseptet,
utvidar horisonten og introduserer ei ny
matverd til soldatane våre. Vi et minst dobbelt så mye kjøt i Forsvaret som vi burde, og
ny forsking avdekkjer stadig farane ved for
mye kjøt og særleg raudt kjøt, påpeiker
Stenberg, som er fungerande seksjonssjef i
Flo felleskapasitetar.
Stenberg bruker blant anna Gardermoen
flystasjon som døme på kjøkken som har
hatt ein kjøtfri dag i veka. Graut og
pannekaker er jo døme på alternative
middagar som allereie er på menyane i Forsvaret. Auka bruk av belgfrukter (bønner,
linser) gir mange moglegheiter for dei som
vil utvide horisonten ytterlegare, meiner
han. Erfaringane så langt tilseier at kjøtfrie
måltider smakar godt.
Kjøkkensjef Ørjan Haug på Gardermoen
seier dei var skeptiske da dei starta opp i
mai. Men det har gått greitt med kjøtfri onsdagsbuffé ved 135 luftving:
– Det er ingen som klagar. Vi har erstatta
ein middag med fisk i fleire variantar – frå
lefserullar til steikt laks, seier han
PS: I haust lanserte det nederlandske forsvaret «Meat Less Monday», og der trudde
dei kjøtfri måndag alt var innført her på
berget!
– Tida vil vise om vi inkluderer konseptet
om kjøtfri dag i forpleiingsreglementet,
seier seksjonssjef Pål Stenberg.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JANUAR/FEBRUAR 2015 21
FOTO: DMITRI BALTERMANTS, NOVOSTI, SCANPIX.
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Fotografen:
Dmitri Baltermants
1912-1990.
Dmitri Baltermants vart fødd i Warszawa, Polen, i det som den gongen
var ein del av det russiske fyrstedømmet. Faren var soldat i armeen til
tsaren og døydde under første verdskrigen.
Familien flytta til Moskva og fekk lide under dei mange nådelause grepa
under revolusjonen for å utslette skilnader i samfunnet. Dmitri fekk
skolegangen sin under det fælslege styret til Stalin. Etter å ha fullført
vidaregåande skole tok han jobb som kinomaskinist, arkitektassistent og
til slutt trykkerilærling hos avisa Izvestija. Sidan blei det studium i
matematikk og ein kapteinsgrad etter eksamen ved Militærakademiet i
Moskva. Han hadde allereie fatta interesse for fotografi og takka ja til ein
førespurnad frå Izvestija om å dokumentere den sovjetiske invasjonen i
Polen i 1940. Dette var starten på karrieren hans som ein av dei fremste
fotojournalistane i Sovjetunionen.
Under heile andre verdskrigen dokumenterte han den sovjetiske innsatsen. Mange av dei mest kjende bileta hans blei ikkje publiserte i vesten
før etter 1960 da Sovjet letta litt på strenge sensurrestriksjonar. Dette
biletet frå Kerch blei ikkje publisert før i 1962.
Etter krigen blei han fotograf og fotosjef i bladet Ogonyok. Her fekk
Baltermants høve til å reise i følgje med regjeringspolitikarar verda
rundt. Han blei påskjøna jamvel i vesten, heldt fleire separatutstillingar
og blei invitert med som jurymedlem i den prestisjetunge organisasjonen
World Press Photo.
ARNE FLAATEN [email protected]
Biletet:
Under operasjon «Barbarossa» gjekk aksemaktene (Tyskland, Italia og
Romania) til åtak på Sovjetunionen 22. juni 1941. Hausten same året kom
dei til Krim og hærtok mesteparten av halvøya, men nådde ikkje fram til
den viktige hamnebyen Sevastopol. I juli 1942 måtte dei sovjetiske
styrkane overgi seg, og nazistane tok kontroll over heile Krim. Samtidig
massakrerte tyskarane 5000 jødar i byen Kerch, der dette biletet blei tatt
etter det endelege slaget.
22 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 23
BEATE HERTZBERG LARSEN
aktuelt
#sehvajegvant
– Jeg ønsket å vise kontrastene i Forsvaret,
sier vinneren av Forsvarets forums
Instagram-konkurranse.
–Er det sant? Vant jeg?
VINNERBILDET: Med
lakkerte tånegler,
lisser formet som et
hjerte og marsjstøvler vant Beate
Hertzberg Larsen en
iPad for beste bilde i
2014.
PEPPERKAKECV90:
Svein Holmer har
tatt dette bildet,
med teksten: «Årets
kreasjon!
Pepperkakecv90.»
Beate Hertzberg Larsen (23) roper i telefonen.
Hun er sersjant i Stridstrenbataljonen (CSS) og har
ønsket seg en iPad lenge.
– Konge! Jeg vinner nesten aldri, fortsetter en
begeistret Hertzberg Larsen, som er midt i lunsjen
med kollegene da hun får vite at hun er vinneren.
Stemningen i bakgrunnen er god. Hertzberg Larsen
tror høy trivsel fører til mer bildedeling.
JULESTEMNING:
Hanna Mikalsen
har tatt dette
bildet av årets
pepperkakebakst
med teksten:
«Årets første
pepperkaker i
boks! Noen ble
svidd, andre ble
gode.̨»
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Vise noe kult. Flere fra hennes avdeling deler bilder
fra forsvarshverdagen på sosiale medier.
– Det er mange som er stolte av den jobben de gjør,
og synes det er gøy å legge ut bilder av det. På slutten
av ferien var det for eksempel mange som skrev at
de gledet seg til å komme i gang igjen, at de var klare
for å reise tilbake til Bardufoss og andre militærleire.
Sersjanten får vel så mange likes på forsvarsbilder
som på bilder av mer privat karakter.
-– Jeg tror folk synes bilder fra Forsvaret og jobbhverdagen er mer interessant enn klinebilder og
tullebilder.
– Ja, tror du det?
Hun ler.
– Kanskje ikke, men jeg synes Instagram fungerer
bra til å vise jenter at Forsvaret er kult.
TENNING AV
JULEGRAN?
Jonas Håland har
tatt dette bildet
fra Sessvollmoen
med teksten: «I
dag har vi tent
juletreet.»
PÅ TOPPEN:
Ingrid Charlotte
har tatt dette
bildet av en tur til
Ulriken.
LANG MARSJ:
Jonas Håland
(Mk2pot) har
foreviget en 2,4
mils marsj med
full uniform på
Sessvollmoen.
Han skriver:
«Full uniform,
storsekk, 11kg
pakning og
våpen! Sliteen!
Ca tid på 3:43»
GAMLE MINNER:
Jostein Matre har
tatt dette bildet på
Akershus festning,
med teksten: «Ein
gong i tida jobba
eg i den nærmaste
bygningen her.»
Skolissehjerte. Bildet Hertzberg Larsen har tatt,
viser rosalakkerte tånegler foran et par skitne
militærstøvler.
– Det er for å spille på kontrasten mellom det
feminine og det militære. Det går an å være feminin
selv om man jobber i Forsvaret.
– Du har knyttet skolissene i et hjerte og hashtagget
bildet med #perfectcouple. Er det et forsvarspar her?
– Ja, jeg fant kjæresten min på befalsskolen, det sa
pang, og nå har vi vært sammen i to år. Han er i Sjøforsvaret og holder til i Harstad. Dermed blir det en
del helgeturer dit.
Hertzberg Larsen har brukt flere hashtagger enn
bare #forsvaretsforum på vinnerbildet. En av de
andre hashtaggene er #jatiljenter.
– Heldigvis er verneplikten nå kjønnsnøytral, og
jeg er spent på å høre mer om den nye Jegertroppen.
NB: Alle bilder merket #forsvaretsforum konkurrerer om en iPad også i 2015.
HANNE MARIE MAUGESTEN [email protected]
24 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 25
aktuelt
Innkjøpsmonsteret
Å skrive kontrakter på materiell som skal leveres om 7, 20
eller 30 år, er i seg selv en øvelse.
Anskaffelser i størrelsen fregatter, NH90,
Store gutter - store leker. Kontréadmiral (p) Jan
nødnett og jagerfly er bare noen eksempler på
prosjekter med lang tidshorisont.
– Å kjøpe gårsdagens teknologi er lite aktuelt,
i tillegg er byråkratiske regler innviklede, og
den teknologiske utviklingen går raskt. Ønsker
vi at prosessene skal gå fortere, må vi akseptere
dagens teknologi, og vi må avveie mellom raskt
og sikkert, sier Thorvald Hærem, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. I et foredrag
under Sårbarhetskonferansen betegnet han prosessen som et innkjøpsmonster. Konferansen i
september var i regi av Norges Forsvarsforening
og Kvinners Frivillige Beredskap.
Jæger (bildet) fra Admiralconsult AS har
erfaringer med innkjøp av Nansen-klassen
fregatter:
– Det vi har med å gjøre er et
komplisert og strengt regelverk. Tidkrevende kjøp av
store våpenplattformer er
morsommere å beskjeftige seg
med enn små, sa Jæger, og
beskrev det som «Big boys, big
toys-syndromet».
Admiralen hadde tre forslag til forbedringer:
– Se på hva som kan effektiviseres, spør hvem
som kan ta grepene, og eliminer nullansvarsakrobatikken, sa Jæger blant annet, og pekte på
at tiden før et prosjekt blir vedtatt, er det som tar
tid.
– Selve gjennomføringen går stort sett på
skinner, mente admiralen, og konkluderte:
– Materiellanskaffelser må bli
en egen profesjon, prosjektene
må analyseres og underlegges
revisjon, og involverte ledd i
forvaltningen må samarbeide.
Statssekretær Øystein Bø
(bildet) i Forsvars-
Prosesser. Det var tidstyvene og organisasjonshindrene i offentlige prosjekter og utredninger
som var tema for konferansen i Oslo.
Hærem stilte spørsmål om hva et lite land som
Norge kan gjøre for at prosessene skal gå raskere
og sikrere, og han hadde noen forslag selv:
■ Å samarbeide med naboland om spesifikasjoner av fremtidige innkjøp.
■ Kjøpe hyllevare.
■ Bygge mer teknologiekspertise i innkjøpsorganisasjonen.
■ Velge leverandører man stoler på.
departementet la frem eksempler på lang tenkeog anskaffelsestid: Nasams (sjømissiler), nye
fregatter, ubåter og NH90. Men han trakk også
fram at da det viste seg å være behov for pansrede kjøretøy i Afghanistan, var de kjøretøyene
på plass etter ett år.
Koordineres. Samarbeid og organisering mellom politiet og Forsvaret ble også berørt under
konferansen.
– Årevis etter 22. juli er det fortsatt utfordringer. Særlig gjelder dette organiseringen,
mener tidligere forbundsleder for Politiets
Fellesforbund, Arne Johannessen. Han sier
beredskapsarbeidet må organiseres på fylkesnivå og at alle ressurser må koordineres og
legges der
Statssekretær Hans J. Røsjorde i Justisdepartementet pekte på at politiet må dekke det
primære behovet, men at Forsvaret er en viktig
suppleringsfaktor.
Frilandsjournalist
LIV HEGNA
– Forsvaret kunne vært ledende
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
26
BI-professor Thorvald Hærem etterlyser et bedre fagmilitært forskningsmiljø i Forsvaret.
– Organisasjonsteori er noe man har sluttet å interessere seg for i Forsvaret. Det er synd. For
Forsvaret har en størrelse og de andre forutsetningene som gjør at det kunne blitt et ledende
fagmiljø innen organisering for krisehåndtering og skarpe operasjoner, sier Hærem (bildet).
– Krigsskolene gjør et godt arbeid på individuelle forskjeller og seleksjon. Men på
organisering står det ikke så bra til. Krigsskolene, sammen med Forsvarets høgskole, har en
fornuftig størrelse sammenlagt som kunne hevdet seg innen forskning og formidling innen
krisehåndtering. Nå er Forsvaret god på individuelle forskjeller og seleksjon, også innen statsvitenskap og
historie.
– Jeg mener at Forsvaret burde forske og undervise innen kjernen av det de driver med, nemlig organisering
og ledelse av skarpe operasjoner. Thorvald Hærem understreket at gjennom internasjonale operasjoner får
Forsvaret erfaringer som forteller mye om valg av prosjekter.
Visste du...?
■ Det offentlige
handler for 400
milliarder kroner hvert
år. Anbudskostnadene
er vanligvis rundt 10
prosent – altså 40
milliarder kroner.
Forsvaret handler alene
materiell for 15
milliarder hvert år, noe
som tilsvarer 1,5
milliarder kroner i
anbudskostnad.
JANUAR/FEBRUAR 2015 27
aktuelt
VRAKPLASSEN
I BITER: Ved enden av rullebanen ligger passasjerflyet som ble ødelagt i oktober 2014.
Angrep og ulykker er en del av hverdagen på flyplassen i Kabul.
Atle Bråten har opplevd både ulykker og
rakettangrep på flyplassen i Kabul.
– Den siste ulykken skjedde i starten av
november. Et afghansk passasjerfly kom inn mot
flyplassen og knekte det ene hjulet under landing.
Flyet skled bortover rullebanen på jetmotoren.
Redningsmannskaper var fort på stedet slik at
ingen ble skadet. Det er bare en av flere slike episoder så langt, forteller oberst Atle Bråten.
Luftoperasjoner. Siden sommeren 2014 har
Bråten vært sjef for luftoperasjoner på den
internasjonale flyplassen i Kabul. Det inne28 JANUAR/FEBRUAR 2015
bærer blant annet å koordinere den sivile og
militære aktiviteten. Fra kontorvinduet har han
utsikt mot rullebanene. Der ute står fortsatt passasjerflyet fra Ariana Afghan Airways parkert.
Ved siden av ligger det ødelagte landingshjulet
på asfalten.
– Vårt oppdrag er å drifte flyplassen og bygge
opp apparatet som ivaretar flytryggheten. Etter
planen skulle afghanerne overtatt ansvaret ved
årsskiftet. Men Nato kommer til å fortsette opplæringen en stund til. Flyplassen skal drives
etter internasjonal standard. Dit er det fortsatt
et stykke igjen, innrømmer Bråten.
Rakett. Vi blir med på en av hans kjørerunder
på flybasen. Bråten er den femte nordmannen i
stillingen. Han er jagerpilot og kom fra jobben
som sjef for 338-skvadronen på Ørlandet. I
Kabul har han helt andre utfordringer.
– Det er flere faktorer som gjør dette til en
krevende flyplass. Kabul ligger på rundt 1800
meters høyde, omringet av mange høyere fjell.
Det er ekstreme temperaturer og flere av selskapene som opererer fra flyplassen, er
svartelistet i Europa, forteller han.
Vi passerer vi et stort antall fly oppstilt ved
siden av rullebanen. De fleste av dem er av
gammel, russisk type og i ulik grad av forfall.
– Dette kunne blitt et museum med mange
godbiter for flyinteresserte, sier Bråten.
Et av flyene har et gapende hull i haleroret
hvor det stikker ut ledninger og vridde metallbiter.
– Den har antageligvis blitt truffet av en
rakett, kommenterer han i forbifarten.
Ladegrep. Han stopper bilen utenfor kontroll-
tårnet og tar ladegrep på pistolen. Noen
minutter senere har vi utsyn over hele flyplassen. Et stort passasjerfly fyker nedover
rullebanen og stiger bratt til værs. Like etter
krysser to amerikanske Blackhawk-helikoptre
rullebanen.
– Det er et komplekst miljø å
operere i. Det er mange ulike flytyper kombinert med militær
»
SJEF: Atle Bråten var sjef for luftoperasjoner på flyplassen i Kabul. – Det har vært noen spesielle
utfordringer som flyulykker og trusler mot våre afghanske ansatte.
JANUAR/FEBRUAR 2015 29
aktuelt ›› Afghanistan
helikoptertrafikk, sier Joaquim Condeco fra
Portugal.
Han har jobbet med opplæring av afghanske
flygeledere siden 2005.
– Disse har et så høyt kompetansenivå at de
med litt lokalkunnskap kunne jobbet på en flyplass i Norge. Likevel gjenstår det en del utfordringer på ledelsesnivået. Mange har ikke den
nødvendige erfaringen eller utdanningen ennå,
sier Bråten.
Angrep. Han hilser på afghanerne, utveksler
høflighetsfraser og legger hånden på brystet.
Etter å vekslet noen ord med dem går Bråten
ut på balkongen på utsiden av tårnet.
– Det er ok, sjef. Skarpskytterne er ikke så
aktive i dag, sier Condeco spøkefullt.
Med ryggen mot Kabul sentrum ser vi rett
over på noen store hangarer. Foran dem står
titalls afghanske militærhelikoptre. Over to
av hangardørene er det store svarte sotflekker.
– Et rakettangrep mot flyplassen traff
hangaren for en stund tilbake. Ett av helikoptrene til presidenten ble ødelagt i brannen, forteller Bråten.
Raketter er likevel ikke den eneste faren for
de afghanske ansatte. En av de kvinnelige flygelederne hadde ei venninne som jobbet på flyplassen. Hun ble tatt av opprørere på vei hjem
fra jobb.
– De fant henne halshugget i en grøft. Bare det
at man jobber for ISAF, blir av enkelte sett på
som forræderi. Det kan være vanskelig å holde
på personellet når dette er en del av hverdagen,
sier Bråten.
Fremgang. Litt senere sitter vi igjen i bilen på
vei rundt flyplassen. Parallelt med oss tar en
«PC-12» av fra rullebanen. Bråten har selv sittet
bak spakene på samme flytype.
– Jeg har fått være med å fly noen turer.
I denne jobben mener jeg det er verdifullt å
kjenne området og hvilke utfordringer pilotene
har her, sier han.
Ved enden av rullebanen passerer vi vraket av
nok et stort passasjerfly. Etter at det skled av
betongdekket, har det blitt kuttet opp i biter for
å gjøre flyttingen enklere. Det er tydelig at
Kabul har en flyplass litt utenom det vanlige.
Bråten er likevel optimist.
– Vi ser at den militære aktiviteten på flyplassen har gått ned. Samtidig er det en økning
i den sivile flytrafikken. Så ting går fremover,
sier han.
I Afghanistan
SVEIN ARSTAD [email protected]
FOTO: ARNE FLAATEN [email protected]
30 JANUAR/FEBRUAR 2015
GJENGANGER: Roger Helmers har deltatt i ti
utenlandsoperasjoner de siste 30 årene. Nå skal
han drive opplæring av afghanske styrker i 2015.
Alene i felt
For oberstløytnant Roger Helmers er det nå jobben starter for alvor.
– Utenom spesialstyrkene er jeg den
eneste nordmannen som skal jobbe med
opptrening av afghanske styrker i 2015. Jeg
skal være logistikkrådgiver for generalstaben
i den afghanske hæren. Det innebærer å
jobbe ute i felten flere ganger i uka, forteller
Roger Helmers.
Tap. Vi møtte den røslige oberstløytnanten
hos den norske kontingentstaben i Kabul.
For de fleste nordmenn i Afghanistan var
oppholdet over i 2014. For Helmers er det nå
den virkelig jobben starter.
– Jeg ser på det som en kjempeutfordring.
Jeg skal være totalt 13 måneder i Kabul.
Noen ser det som en belastning. For meg er
det en naturlig del av jobben, sier han.
«Kampsesongen» i Afghanistan er på hell
når vinteren står for døren. Likevel rystes
hovedstaden av selvmordsbombere og
skuddvekslinger ukentlig.
– Afghanerne har overtatt sikkerhetsansvaret og tar kampen mot Taliban. Norge,
sammen med Nato og andre partnerland, har
gjort afghanerne i stand til å operere på egen
hånd. Nå må vi også lære dem å forvalte ressursene sine slik at vesten til slutt kan koble
fra all bistand, sier Helmers.
Veikanten. Og der gjenstår fortsatt mye
arbeid. Rutinene for vedlikehold av
materiellet er nemlig mangelfulle. Helmers
kommer med et eksempel.
– Den afghanske kulturen er slik at de ofte
kjører en bil til den stopper opp. Deretter
etterlater de den i veikanten og tar et nytt
kjøretøy fra lageret. Vår utfordring er å lære
dem å vedlikeholde materiellet fortløpende.
De må endre holdninger til dette etter
mange år hvor de har mottatt utstyr og
penger.
Frem til nå har den afghanske hæren i stor
grad fått tilført ammunisjon, drivstoff og
utstyr i form av bistand både fra USA og
andre Nato-land. Den situasjonen er i ferd
med å endres.
– Milliarder av dollar er spyttet inn i
landet. Nå må afghanerene planlegge og budsjettere bedre, konstaterer Helmers.
Ny fase. ISAF-oppdraget ble avsluttet ved årsskiftet og gikk over i en ny fase. Under operasjon Resolute Support kuttes antallet
soldater til 13 000, som skal drive med
rådgiving og opplæring. Etter planen skal
denne operasjonen vare i to år. Helmers tror
oppdraget kan bli forlenget.
– Dette er en politisk beslutning. Men jeg
jobber i et miljø hvor man sier at det kan bli
nødvendig å være i Afghanistan lenger enn
dette.
Baghdad. Opplæring av utenlandske styrker
er ikke en ny erfaring for Helmers. I 2005
jobbet han i kommandosenteret for det
irakiske politiet i Bagdad. Der ledet han et
team som veiledet innenfor politioperasjoner.
– Dette har vært en viktig erfaring når jeg
går inn i den nye jobben. Men mye er også
annerledes. I Afghanistan har det vært flere
episoder hvor vestlige soldater blir skutt av
afghanske kolleger. Når jeg reiser ut, må jeg
alltid ha med bevæpnede vakter som har
fingeren på avtrekkeren. Slike tilfeller hadde
vi ikke i Irak, sier Helmers.
Nå er norske soldater også på vei tilbake til
Baghdad. Det er et tankekors.
– Det ble sagt at irakerne var i stand til å
ivareta egen sikkerhet. Det viste seg ikke å
være hele sannheten. Jeg tror at hvis et land
skal lykkes med å ta vare på seg selv, så må
man ofte hjelpe til over flere tiår. Men den
tiden har vi aldri.
Kostbart. Til daglig holder Helmers til i
hovedkvarteret til de Nato-ledede styrkene i
sentrum. Ofte ifører han seg skuddsikker
vest og kjører til den norske delen av flyplassen i Kabul. På kontorveggen bak oss
henger bilder av de ti norske soldatene som
har mistet livet i Afghanistan.
– Selv om det skjer mye i Kabul, bruker jeg
lite energi på å bekymre meg. Jeg ble nok
herdet etter oppholdet i Irak. Der opplevde
jeg å se mennesker bli drept på nært hold.
Blant annet omkom mange av politimennene jeg veiledet i et selvmordsbombeangrep.
– Hva tror du kommer til å skje når vesten
trekker sine styrker ut av Afghanistan?
– Vi har overlatt krigføringen mot Taliban
til afghanske sikkerhetsstyrker. Hver eneste
uke blir mellom 50 og 100 opprørere drept.
Men jeg tror ikke opprørerne er sterke nok
til å utgjøre en trussel på sikt. Dessuten har
jeg stor tro å president Ahsraf Ghani. Han er
det største håpet for dette landet på lang tid.
Bare han klarer å holde seg i live, legger han
til.
Musikk. Det er 30 år siden Helmers første
internasjonale operasjon i Libanon. Det har
satt sine spor.
– Jeg har en bror som har fått senskader
etter tjenesten. Han er fullstendig ødelagt.
Det er en av grunnene til at jeg har engasjert
meg sterkt i veteransaken, sier Helmers.
Selv lager han musikk for å bearbeide inntrykkene og ga ut plate i 2008. Flere av låtene
er inspirert av opplevelser fra utenlandsoperasjoner.
– Kommer det mer musikk etter tjenesten i
Afghanistan?
– Det kan godt hende. En av låtene fra
platen dukket opp i hodet når jeg ventet på
flyet hjem fra Irak.
– Blir Afghanistan ditt siste utenlandsoppdrag?
– Ja, dette er min tiende tur. Men jeg håper
å være den første i en lang rekke instruktører
som får det afghanske systemet til å fungere.
Vi øker muligheten for fred i vårt eget
område dersom afghanerne er i stand til å
bekjempe truslene på egen hånd. Jeg synes vi
må rydde opp etter oss og gjøre jobben
skikkelig før vi drar, sier Helmers.
I Afghanistan
SVEIN ARSTAD [email protected]
FOTO: ARNE FLAATEN [email protected]
JANUAR/FEBRUAR 2015 31
aktuelt
VINTERKRIGEN
Bjørn Munsterhjelm (95)
dro i 1939 fra Norge
til Finland
for å krige.
32 JANUAR/FEBRUAR 2015
I 2015 presenterer
F saker knyttet til
2. verdenskrig og
frigjøringen av Norge.
Se også fofo.no
»
JANUAR/FEBRUAR 2015 33
FOTO: GAMMA-KEYSTONE/GETTY IMAGES
!
NY SERIE
aktuelt ›› 2. verdenskrig
NORSK MONUMENT: På
Sandudd kirkegård har Bjørn
Munsterhjelm sørget for at
det kom på plass et minnesmerke over nordmenn som
falt i de finske krigene.
«Det var vanskelige kamper og ufattelige tap.
Noen kompanier mistet opp mot 95 prosent av soldatene»
Skyttergravene utenfor den tidligere finske byen
Viborg en gang mellom
1942 og 1943:
Bjørn Munsterhjelm (23)
er kompanisjef. Han går
fra skyttergrav til
skyttergrav for å
inspisere styrkene og
passe på at de er på vakt
mot russerne, som er på skuddavstand og i likhet med finnene
godt beskyttet i skyttergraver. En
av soldatene forteller at en russisk soldat graver seg ny skyttergrav. Munsterhjelm tar rifla,
sikter og lærer seg russerens
gravebevegelser.
Så fyrer han av.
– Det ble helt stille. Lenge. Så dukket en spade
opp og signaliserte som på en skytebane:
«Skivebom». Du kan trygt si at det var en del
humor mellom de mange alvorlige og dødelige
slagene, sier den 95 år gamle veteranen.
Norsk mor. Som tiåring flyttet Munsterhjelms
med sine foreldre fra hjemstedet Tampere i
Finland til Norge og Oslo.
Bortsett fra faren ble
både broren og tvillingsøsteren norske statsborgere som følge av at
moren var norsk.
– Moren min fikk en
fin jobb i Røde Kors i
Oslo, og det var dårlig
tider og lite arbeid i Finland. Derfor måtte vi dra, forteller Munsterhjelm.
Munsterhjelm var en av de
første elevene på Steinerskolen
i Oslo og var i likhet med
andre unge på den tiden svært
opptatt av hva som skjedde i
Europa. 2. verdenskrig hadde
startet i Polen, og da Russland
gikk til angrep på Finland 30. november 1939,
ville han straks dra for å kjempe.
– Far og mor nektet. Men jeg dro til den finske
ambassaden i Oslo og ba om reisepenger. Først
da fikk jeg lov til å dra. Jeg husker mange
skoleelever fulgte meg til togstasjonen, forteller
krigsveteranen. Fem dager før julaften meldte
han seg for den finske armeen.
De finske krigene
■ Finland erklærte seg nøytralt ved utbruddet av 2. verdenskrig i september 1939.
■ Den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten gjorde Finlands stilling mer interessant for Sovjetunionen.
■ Da finnene nektet å etterkomme sovjetiske grensekrav, angrep Sovjetunionen Finland 30.
november 1939.
■ I tillegg til finske styrker ble 8402 svensker, 1010 dansker og 895 nordmenn i Svenske Frivilligkåren satt inn på finsk territorium.
■ Vinterkrigen varte til 12. mars 1940, da en fredsavtale ble undertegnet.
Noen nordmenn kjempet for finnene under Fortsettelseskrigen i juni 1941.
■ Finland mistet 60 000 mann og 50 000 ble invalidisert i Fortsettelseskrigen.
■ Våpentilstand med Sovjetunionen i 1944, tyske styrker drives ut av Finland i nord,
under operasjon Nordlicht (Nordlys).
»
34 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 35
Sideblikk
aktuelt ›› 2. verdenskrig
Store tap. Han ble først innmeldt i den Svenske Frivilligkåren,
men da det ble oppdaget at statsborgerskapet var finsk, ble
Munsterhjelm sendt til Vasa i Finland for underbefalsskole.
Han kom aldri med i Vinterkrigen i 1939, det var først etter
reserveoffisersskolen i mellomfreden han ble sendt til
frontlinjene på Karelen i 1942. Underveis avanserte han til
kompanisjef.
I tillegg til vinterkulden, som tok livet av så mange tusen dårlig utstyrte sovjetiske soldater, var bombardementet fra den
russiske siden enormt.
– Det var vanskelige kamper og ufattelige tap. Noen kompanier mistet opp mot 95 prosent av soldatene. Det er vanskelig
å tenke tilbake på, erkjenner Munsterhjelm.
Ved en anledning i 1943 kom han hardt til skade av et granatnedslag bare få metre unna. Det resulterte i seks måneder på
sykehus – før han igjen ble sendt til fronten.
– Jeg fikk mange splinter i kroppen, og derfor har jeg også
krigsinvalidpensjon, sier 95-åringen som bor i Hjältevägen (!) i
Helsingki.
I dag er han og to til de eneste fra 10. kompaniet i 61.
infanteriregiment som er i live. Han møter fremdeles andre
veteraner og frivillige. Sammen arbeider de for å hjelpe andre
veteraner som har det vanskelig.
Tyskerne. Munsterhjelm tar oss med til kirkegården Sandudd i
den finske hovedstaden. Her ligger finske krigshelter, her ligger
feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, og her er også det
norske minnesmerket som Munsterhjelm selv har bidratt til.
En stein som veteranen fant, er slipet og satt på plass, med
påskrift om nordmenn som falt under Vinterkrigen.
På jakkeslaget har han veteranmerket Ekløvet og Krigsinvalidmerket festet.
– Folk som ser merket, takker meg ennå for innsatsen, sier
han litt brydd.
– Du kjempet mot russerne - for den finske saken. Men finnene var i
en tid i allianse med tyskerne. Hvordan opplevde du det?
– Vi var på samme side, ja, men hadde helt andre bakenforliggende årsaker til å krige mot sovjeterne. Finnene hadde sin
finske sak å kjempe for. Tyskerne hadde jeg ikke noe til overs
for. De var frekke og dessuten dårlig utstyrt. Ofte ville de bytte
sprit mot for eksempel bedre støvler eller annet utstyr. Jeg sa
alltid nei, sier Munsterhjelm.
Året etter krigens slutt giftet han seg. Han fortsatte å jobbe i
den finske armeen i syv-åtte år før han flyttet til Norge og
jobbet som reklamemann. Senere gikk turen tilbake til Finland.
– Jeg regner meg som både finsk og norsk.
KOMPANISJEF: Bjørn Munsterhjelm som nyslått kompanisjef under fortsettelseskrigen i Finland. FOTO: PRIVAT
Filmen
«Vinterkrigen»
eller «Talvisota»
(1989) på finsk
følger to brødre
som kjemper mot
de sovjetiske styrkene som
invaderte Finland
under
Vinterkrigen.
36 JANUAR/FEBRUAR 2015
9.
april 1940
- Norge
angripes av
Tyskland
I Helsingki
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Boka
«Hvit død
– Russlands krig mot
Finland 1939-40»
Robert Edwards bok
er et dokument om
Finlands motstand
mot en tallmessig
fullstendig overlegen
fiende.
Uten krigserklæring angrep Tyskland Polen.
Det var fredag 1. september 1939. To dager
senere erklærte Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland. Den 2. verdenskrig var begynt.
Siden han fikk makten i Tyskland i 1933, var Adolf Hitler
blitt ubestridt diktator, og vestmaktene hadde latt Tyskland
annektere Østerrike og Tsjekkoslovakia. Men der gikk
grensen, og de garanterte Polens selvstendighet. For å
unngå tofrontskrig inngikk Hitler overraskende en pakt med
Stalin 23. august 1939, Molotov-Ribbentrop-pakten.
Vestmaktene erklærte likevel krig,
«Hitler
men kunne ikke redde Polen, som ble
delt mellom Tyskland og Sovjetinngikk
unionen.
overraskMANGE DØDE: I tiden før krigsutbruddet døde mange sjøfolk som følge av
direkte krigshandlinger på sjøen. ARKIVFOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM
Den glemte krigen
Flere hundre nordmenn omkom allerede før krigen startet.
Perioden fra september 1939 og fram til 9. april 1940, er gjerne kalt « den
glemte krigen». Til sammen omkom 393 nordmenn før Norge ble okkupert i
april 1940.
De fire nordiske landene erklærte seg
ende en
nøytrale, men det ble snart klart at
Finland var verst stilt. I en hemmelig
pakt med
tilleggsavtale til den tysk-russiske
pakten het det at Finland hørte til det
Stalin»
russiske interesseområdet. Stalin forlangte at Finland skulle avstå landområder, noe finnene
nektet. Tidlig om morgenen torsdag 30. november 1939
gikk Sovjetunionen til angrep på Finland langs hele den
lange, felles grensen. Tyskland forholdt seg passiv i henhold
til avtalen.
De andre tre nordiske land var fortsatt nøytrale, men
sympatien med Finland var stor. I Norge ble det holdt innsamlinger av penger, ski og utstyr til Vinterkrigen i Finland,
og noen frivillige dro for å delta. Det var en annen norsksvensk hjelp som virkelig monnet; hemmelig transitt av forsyninger via norske havner og norsk-svenske jernbaner av
artilleri, ammunisjon, biler, drivstoff og annet krigsmateriell.
Mer kjent. Det var 50 norske skip som totalforliste etter krigshandlinger i
perioden frem til invasjonen av Norge.
– Den såkalte glemte krigen er ikke så glemt lenger. Det er blitt skrevet mye
om verdenskrigen på havet mellom krigsutbruddet i september 1939 og den
tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940, sier historiker og direktør ved
Senter for studier av Holocaust, Guri Hjeltnes.
Nordmennene som omkom i denne perioden var i hovedsak sjøfolk og passasjerer. Ubåtene og torpedovåpenet var den store trusselen mot den nøytrale
skipsfarten før Norge ble trukket inn i krigen. Den viktige Nordsjøfarten var
spesielt farefull. I januar 1940 ble 19 norske skip senket, 245 mennesker
omkom.
Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940 befant det seg 27 000 sjøfolk om
bord på norske skip i utenriksfart, av dem var 24 000 nordmenn. Av de 10 000
norske menn og kvinner som omkom i krigsårene, var det 4600 mennesker som
omkom på havet, disse var sjøfolk i handelsflåten og i den norske marine
Etter to måneders krig holdt finnene fortsatt stillingen ved
fronten. De hvitkledte skitroppene virket uovervinnelige og
førte krig mot inntrengerne med innbitt mot og stor sans
for improvisasjon. Men i
lengden hjalp det ikke mot
overmakten. 13. mars 1940
tidde våpnene. Vinterkrigen
fikk Hitler til å undervurdere
russerne, noe også finnene
gjorde. Da Hitler året etter angrep Sovjetunionen, ble de
med. Finland var i krig igjen.
HANNE MARIE MAUGESTEN [email protected]
Forfatter og historiker
BERIT NØKLEBY
NORGE
= Finske styrker
= Russiske styrker
Mannerheim-linjen
Tampere
Sallafronten
FINLAND
Turku
FINLAND
HELSINKI
Dagens
grense
ØSTERSJØEN
350 km
Viborg
Ladogasjøen
RUSSLAND
Leningrad
(St. Petersburg)
I Norge ble det samlet
inn 50 000 par sko,
100 000 ryggsekker
med forsyninger og
16 000 ulltepper til
finnene.
Den norske forfatteren
og Nobelprisvinneren
Sigrid Undset donerte
sin Nobelpris til Finland
25. januar 1940.
JANUAR/FEBRUAR 2015 37
dokument
GAMMELT OG GODT
45 år gammelt materiell skal på beredskap for Nato.
38 JANUAR/FEBRUAR 2015
»
JANUAR/FEBRUAR 2015 39
dokument ›› Nato-beredskap
Norge på beredskap
■ Ved årsskiftet gikk Telemark bataljon og flere andre
støtteavdelinger i Brigade Nord på beredskap for Natos
hurtige reaksjonsstyrke, Nato Response Force (NRF).
Norge stiller også med en fregatt, kystkorvetter,
minerydderfartøy og F-16.
■ NRF skal være en teknologisk avansert multinasjonal
militær styrke med høy beredskap.
■ NRF består av tre deler, et kommandoelement,
hurtige reaksjonsstyrker (Immediate Reaction Force –
IRF) på om lag 13 000 personer og supplementsstyrker
(Response Forces Pool – RFP).
■ NRF er basert på at Nato-land melder inn styrker for
en periode på ett år av gangen. Styrken roterer slik at
den samlede kampkraften er konstant.
■ Den overordnede hensikten med NRF er å reagere
hurtig for å forsvare Natos område eller for å møte en
krise andre steder i verden.
«Nato Response Force skal være en teknologisk avansert
multinasjonal militær styrke med høy beredskap»
Hentet fra pressemelding fra forsvarsminister INE ERIKSEN SØREIDE
» Her er noe av utstyret Forsvaret stiller med
i beredskap for Nato Response Force (NRF):
■ M109 artillerivogner produsert i 1969.
■ M113 feltvogner utviklet på 1950-tallet.
■ F-16 jagerfly produsert for Norge på slutten av
70-tallet
■ Mercedes Benz feltvogner produsert på 70- og
80-tallet.
■ Leopard 2, produsert mellom 1985 og 1992.
– Dette er ikke bare nytt materiell, Telemark
bataljonssjef Trond Haande?
– Nei, det er det jo ikke, men for vår del har
materiellet gjennomgått oppgraderinger og fornyelser opp gjennom årene. Det er slagkraftig nok
og fungerer tilfredsstillende i en bataljonsramme.
40 JANUAR/FEBRUAR 2015
– Og vi drar med det vi har. Det gjorde vi i
Afghanistan, og det vil vi gjøre hvis vi blir kalt
ut på NRF-oppdrag. Vi stiller med både pansret
og upansret materiell og er meldt klar for oppdrag av Brigaden, sier oberstløytnant Haande.
I tillegg til utstyret over skal Forsvaret delta
med CV90, Dingo II, mineryddere, fregatter og
kystkorvetter av nyere datoer. De lettpansrede
Iveco-kjøretøyene, som blant annet ble brukt i
Afghanistan, er ikke tilgjengelige på grunn av
oppdateringer. Noen av kjøretøyene er imidlertid
stilt i EU-beredskap for Nordic Battle Group.
Klargjøring. Den er lang, garasjen på Rena leir,
hvor Piraya-batteriet (P-batteriet) holder til med
VIKTIG VEDLIKEHOLD: På innsiden
av M109-vogna pusser grenader
Sindre Haakenstad kanonløpet og
laderingen, slik at kanonen skal
fungere prikkfritt.
sin del av Hærens kjøretøypark. På innsiden står
materiellet stilt opp: Mercedeser, M109 artillerivogner og feltvogner av ymse slag. Alt skal være
i beredskap for Nato – og før jul ble utstyret
sjekket og gjort klart. 1. januar kom avdelingen
med i NRF-beredskapen. De skal være klare til å
dra på kort varsel.
En pussestokk på størrelse med en medium
flaggstang forberedes, oljes og kjøres inn i det
forlengede løpet på Hærens kanskje mest slagkraftige skyts, 155 millimeterkanonen på
drøyt fem meters lengde som sitter på chassiet
til en 45 år gammel M109 artillerivogn.
– Det er en kobberbørste og en lang stokk vi
bruker. Det er ganske tungt arbeid. Særlig om
vi har skutt mye, da er det ikke lett å dra denne
pussestokken inn og ut, forteller grenader og
midlertidig sersjant Mathias Eriksen.
Men nå går det bra, pussen gjennomføres, og
oljen smører kanonløpet så det er klart for innsats, både til øvelse og til eventuelle skarpe
operasjoner.
Inne i 109-er’n står grenader Julie Reinemo
og skrur. Laderomsringen må tas av og rengjøres.
– Det er viktig at det er rent, og at det ikke
ligger smuss eller rust i overgangen til kanonløpet. Ellers får vi ikke skutt, forteller hun,
mens skruene løsnes.
– Er du klar til å være på beredskap?
– Jeg føler meg klar. Vi får noen nye inn på
laget, og da er vi enda mer klare, sier hun.
Mangler deler. – Ikke akkurat nytt utstyr dette her?
– Nei, nytt er det ikke, men det fungerer. Vi
har noen utfordringer på delesiden, erkjenner
nestkommanderene i P-batteriet, kaptein Pål
Figenschou, og forklarer:
– Kanonen vi har, er levetidsbegrenset til
2020. Ettersom det var planen å ha Archer nå,
har vi ikke forberedt å ha reservedeler. Det kan
være filleting som går i stykker, men det kan
være en stor utfordring å få det fikset. Delene
må kjøpes i USA, forteller Figenschou.
Avdelingen mangler i tillegg nok krokløftere
slik at Nato-kravene ikke tilfredstilles helt.
Løfterne er avgjørende for å kunne ta med seg
mer enn én dagsrasjon på oppdrag.
– Hva har dere gjort for å komme i NRF-modus?
– Vi har rekruttert personell og fylt opp
organisasjonen. Utdanningen og treningen er
som normalt, ellers har vi forberedt en del
skjemaer og pakningslister. Vogner er skrudd
opp og ferdigstilt, og konteinere er ferdig
pakket for hurtig å kunne reise.
– Den siste multinasjonale treningen var
under Noble Ledger, da fikk vi avdekket en del
ting, men systemet fungerer,
sier Figenschou.
– Forventer dere å dra noe sted?
»
JANUAR/FEBRUAR 2015 41
FOTO: MORTEN HANCHE/LUFTFORSVARET
dokument ›› Nato-beredskap
Identifiseringer
■ Det norske kampflymiljøet i Bodø står på QRA-beredskap hele åre, og var på vingene 49 ganger
på QRA-oppdrag i 2014. De identifirserte 79 fly i nordområdene, hovedsakelig russiske militærfly.
■ I 2013 var det 41 oppdrag og 58 indentifiserte fly.
■ I 2012 var det 41 oppdrag 71 indentifiserte fly.
■ Ifølge informasjonsoffiser Brynjar Stordal ved FOH har ikke Norge vært utsatt for krenkelser av
sitt luftrom. Det har imidlertid Sverige, Finland og de baltiske landene opplevd i 2014.
■ På 1980-tallet ble det identifisert 500-600 fly årlig.
UTFORDRENDE: Vi har ikke samme robusthet
som vi hadde under Libya-operasjonen, sier
oberst Bård Reidar Solheim som er sjef for 132
luftving.
»
– Vi ser det ikke som usannsynlig.
– Har soldatene lyst til å reise ut?
– Ja. Grenaderer blir ikke grenaderer for å
drive med daglig tjeneste. Folk jobber i en HRSavdeling (HRS: hurtig reaksjonsstyrke, red.
anm.) fordi de har lyst til å yte.
– Hva er det heteste tipset for oppdrag i dag?
– Det er bare å se på nyhetene. Se hva som
skjer mot Europas grenser, sier folket i Pbatteriet.
Luftberedskap. At det hele tiden skjer noe, kan
de i 132 luftving i Bodø skrive under på. Fjoråret
var travelt, med flere scambler og identifiseringer
av fremmede lands fly enn på mange år. Også her
42 JANUAR/FEBRUAR 2015
skal Forsvaret være på NRF-beredskap for Nato.
– Blir vi kalt på, kommer det til å kreve mye av
oss, og det vil ut tvil gå ut over andre deler av
driften vår, sier Bård Reidar Solheim, oberst og
sjef for 132 luftving på Bodø.
– Det er ingen tvil om at vi mangler den
robustheten som vi hadde under Libyaoperasjonen.
Solheim forteller om vakten de gikk på fra
1. januar 2015. På en måned, fra anmodningen
kommer fra Nato, skal kampflymiljøet stille
bakkemannskap, piloter og flymaskiner. Inntil
seks F-16 skal komme Nato til unnsetning. Det
er langt fra sikkert at de blir kalt på, men
dersom beskjeden kommer, er de beredt, forteller Solheim.
– Vi har ikke gjort noe annerledes enn vi
pleier, vi er kanskje litt mer bevisste på hva vi er
gode på, og hva vi bør forbedre oss på.
– Det stilles også flere spesifikke krav til hva
som må gjennomgås før en eventuell
deployering, og dette må vi selvfølgelig ha
kontroll på. Eksempler på dette kan være
vaksinering av mannskapet og at alle tilfredstiller medisinske krav.
Slitne fly. Teknikerne i Bodø har etter hvert
begynt å få kontroll på den aldrende flyparken,
der enkelte F-16 hadde sprekkdannelser i
skroget. Det koster mer tid, krefter og penger å
holde flyene på vingene. Et eventuelt Nato-oppdrag vil i tillegg får uheldige konsekvenser i den
situasjonen Luftforsvaret er i, som følge av
omstillingen, forteller Bård Reidar Solheim.
– Da ville mye bli satt på vent, blant annet
utdanning og utsjekking av piloter.
Solheim, som var styrkesjef under operasjonen under Libya-krigen, mener det trolig
ikke er større sjanse for at kampflyvåpnet blir
kalt på som følge av NRF-beredskapen.
Likevel kan det ikke utelukkes.
– Det var ingen som tenkte at vi skulle bidra i
Afghanistan. Men plutselig kom 11. september,
og det var heller ingen som så for seg at vi skulle
fly over Libya på så kort varsel, sier Solheim.
– Viser styrke. Med utsikt mot Vestfjorden for-
teller oberstløytnant Gøran Ingebrigtsen Hoel
om den daglige overvåkningen av norsk og
internasjonalt luftrom som vil gå samtidig med
et eventuelt NRF-bidrag.
– «Tango! Vi kjører nå. Tango! Vi kjører nå.»
Over høyttaleranlegget går varselet som bærer
bud om piloter som er i ferd med å innta cockpiten i F-16.
Det er ikke en utrykning for å vise seg fram for
russiske fly utenfor norskekysten – men i stedet
en øvelse som pilotene på QRA-beredskap
(Quick Reaction Alert) kjører daglig. Hoel er sjef
for QRA-beredskapen i Bodø.
– Vi har vært på flere skarpe
oppdrag den siste tiden. Det kan
forklares med en periodevis
»
JANUAR/FEBRUAR 2015 43
Piraya-batteriet
dokument ›› Nato-beredskap
■ Sted: Rena
■ Antall: Tre tropper og en batteriledelse
■ Materiell: M109 artillerivogner, 155 mm kanon
■ Har OP-tropp, stabstropp og kanontropp
«Utstyret fungerer, men vi har noen
utfordringer på delesiden»
Kaptein PÅL FIGENSCHOU
» økning i antallet øvelser for Russland.
Det sier Gøran Ingebrigtsen Hoel, som har
ansvaret for QRA-en og er sjef for 331skvadronen i Bodø. Han forteller at det er en
merkbar økning i russisk flyaktivitet, og at de
kjører mer kompliserte operasjoner med jagerog bombefly samt tank- og overvåkningsfly enn
tidligere. Det har også blitt fløyet såkalte
angrepsmønstre mot landmål i Norge.
– Det har vært flere komplekse operasjoner.
Likevel er det ikke noe annerledes enn tidligere
når vi er oppe og flyr.
– Og de flyr heller ikke inn i norsk luftrom,
sier oberstløytnant Hoel.
Kostbart vedlikehold. – Soldatutrustningen vi
SJEKKES: Kanonløpet på artillerivogna er nyere enn selve vogna.
Her sjekker Sindre Haakenstad
løpet for eventuelle skader.
44 JANUAR/FEBRUAR 2015
har er i verdensklasse, men vi har utfordringer
med utstyr som er gammelt og dyrt å
vedlikeholde og oppgradere. Det sier brigadesjef, brigader Eldar Berli.
– Hæren er inne en periode der vi har behov
for større utskifting av materiell. Vi hadde et
investeringsvindu mellom Sjøforsvarets
fregatter og Luftforsvarets investering i fly. Men
her har planene blitt skjøvet frem i tid, og det
skaper utfordringer for oss.
– Hva får det å si for dere at det blir forsinkelser i
investeringene?
– Vi får først se hva det endelige resultatet blir.
Det viktigste, etter at nye CV-90 ruller ut i 2015
og 2016, er å få på plass oppgradering av hovedstridssystemene stridsvognene Leopard II,
artilleri og kampluftvern, påpeker brigadesjefen.
De oppgraderte og nye versjonene av CV-90 er
ikke en del av NRF-bidraget og skal stilles til
rådighet for brigadens styrker fra siste del av
2015.
– Er utstyret dere disponerer i dag godt nok?
– Vi kan stille i enhver type konflikt som Nato
ønsker oss inn i. Men den allierte styrkesjefen
må ta hensyn til hvilken type materiell vi stiller
med. Det spesielle med Hæren er at vi består av
så mange forskjellige komponenter, der hver
komponent er avhengig av hverandre for å
fungere. De er ikke knyttet til store plattformer
som for eksempel kampfartøy eller fly, men
spredt geografisk i mange
mindre elementer i brigaden,
sier Berli.
»
JANUAR/FEBRUAR 2015 45
dokument ›› Nato-beredskap
MB-VOGNER: De eldre Mercedes-Benz-vognene hører med til oppsetningen for Nato-beredskapen.
» Ser på nytt artilleri. På Rena erkjenner også
TMBN-sjef Trond Haande at reservedeler er en
utfordring. Han sier det spesielt er én-brukermateriell, som for eksempel stridsvogner og
artilleri det er en utfordrende delesituasjon for.
– Jeg forutsetter imidlertid at både Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) og andre avdelinger
i Forsvaret støtter opp om den innsatsen som vi
skal stå for under NRF-beredskapen, sier oberstløytnant Haande.
Som en konsekvens av at det svenske
artillerisystemet Archer ble skrotet som nytt
system i Hæren, er deletilgangen på M109-vognene utfordrende, fordi man antok at de skulle
utfases. Nå må Hæren likevel leve med M109,
for noe nytt artillerisystem er det ikke gjort
En ukes beredskap. Telemark bataljon vil stå på en ukes beredskap
sammen med andre hærstyrker i det 1. tysk-nederlandske korps, som har
hovedkvarter i Münster, Tyskland. Også avdelinger fra Spania, Danmark,
Tyrkia, Tsjekkia og noen andre nasjoner er innmeldt til NRF 15, blant annet
et amerikansk sykehus.
– Alle styrkene går gjennom en evaluering før de erklæres klare, og
Telemarkbataljon ble vurdert av Våpenskolen og Forsvarets operative
hovedkvarter. Det tysk-nederlandske korpset – som leder landstyrkene i
NRF – har historikk tilbake til 1995 og ble opprettet som følge av den
endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter den kalde krigen. Nå er 13 nasjoner med i korpset, og vi er 11 norske offiserer i hovedkvarteret, forteller
oberstløytnant Ranie Elisabeth Tomter.
46 JANUAR/FEBRUAR 2015
PAKKLISTER: Grenaderene Bjørnar Alstad og Sindre Haakenstad går gjennom konteinerens pakkliste, slik at alt utstyret er på plass til enhver tid.
vedtak om. For øyeblikket ses det både på tyske
panserhaubitser og i det siste er også en sørkoreansk leverandør kommet inn i bildet.
Trond Haande mener det blir for en-dimensjonalt å bare se på materiellets produksjonsdato alene.
– Ja, noe utstyr er gammelt. Men på M109 er
eksempelvis ildledningssystemet topp
Under toppmøtet i Wales besluttet Nato å opprette en styrke som skal
kunne reagere raskere enn dagens NRF. Denne nye styrken er under
utvikling og kalles Very High Readiness Joint Task Force (VJTF).
Første halvår i år blir testperiode for den nye hurtige reaksjonsstyrken, og
det planlegges en øvelse østover i Europa. Avdelingene i den nye styrken vil
springe ut fra NRF. Mange av de samme norske avdelingene vil inngå i EUs
innsatsstyrke gjennom svenskledede Nordic Battle Group 15. Her er det
snakk om en norsk eskortetropp og spesialister på transport, logistikk,
vedlikehold og militærpoliti, til sammen rundt 50 soldater. Norge har i to
perioder tidligere inngått i den nordiske innsatsstyrken, som totalt teller
1500 hoder.
moderne. Det må tas med i vurderingene at det
har vært tyngre moderniseringer opp gjennom
årene på flere typer materiell. Siste tilskudd her
er CV90, som i løpet av året og neste år ruller ut
av Hägglunds i Sverige, påpeker Trond Haande.
– Vi forventer å ha tilfredsstillende operativitet på det materiellet vi har i beredskap, og
vi er ikke noe dårligere utstyrt enn andre land,
på mange områder snarere tvert imot, mener
Haande.
Han påpeker at det ikke er en direkte
sammenheng mellom tilgangen på deler og
alderen på materiellet.
Multinasjonalt. P-Batteriet inngår normalt i
bataljonstridsgruppe Telemark bataljon, men
vil i NRF-sammenheng inngå i en multinasjonal
artilleribataljon. Denne bataljonen er en del av
NRF-brigaden og består foruten nordmenn også
av tyskere, nederlendere, belgiere og noen få
soldater fra Luxembourg.
– P-batteriets ildledelse ligger imidlertid
under Telemarkbataljon, sier Haande.
– Vil dere ikke ha nytt utstyr, da?
– Da ville jeg bundet mannskap opp i opp-
læring, som ville rammet beredskapen. Et
eksempel er at vi venter til beredskapsperioden
er over før vi mottar det oppgraderte CV90materiellet. Men vi kan selvsagt ta imot mindre
krevende materiellsystemer og komponenter og
integrere disse i bataljonsystemet, uten at det
går på bekostning av beredskapen, sier Haande.
– Hvilke praktisk konsekvenser er det å være på
beredskap?
– Det er ingen stor forskjell i hverdagen.
TMBN er alltid beredt til å rykke ut, enten det er
for landet eller for Nato. Å forberede en NRFberedskap har også spisset vår evne til innsats
nasjonalt, sier Haande.
– Vi er så beredskapsklare som vi ikke har
vært på lenge.
PAAL RAVNAAS [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Gammelt, men avansert. – Selv om vårt materiell
er anskaffet en tid tilbake, er de gjentatte ganger
blitt oppgradert for å følge med i den teknologiske
utviklingen. Vårt materiell fremstår derfor som teknologisk avansert, svarer underdirektør Ann
Kristin Salbuvik (bildet) på vegne
av forsvarsminister Ine Eriksen
Søreide da F stiller spørsmål om
alderen på utstyret som står i
NRF-beredskap i 2015.
Salbuvik peker på at Forsvarets utstyr fornyes
kontinuerlig, og Norge er et av de land i Nato som
bruker minst 20 prosent av forsvarsbudsjettet til
investeringer. Totalt skal 11 milliarder kroner
brukes til investeringer i 2015. 5 milliarder går til
nye kampfly.
– Resten er investeringer Forsvaret vil nyte godt av.
– Kontrakten om svenske Archer ble annullert. Når
kan artilleriet vente at en annen løsning er på
plass?
– Det ses på alternative løsninger og beslutningen om nytt artilleri vil bli tatt tidsnok til at det
kan innføres før 2020, sier Salbuvik. Seks forskjellige kandidater vurderes fremover.
JANUAR/FEBRUAR 2015 47
portrett
Navn: Anne Bergh Alder: 49 Bor: Grorud i Oslo
Sivilstatus: Gift, to stesønner (29 og 27 år) Aktuell: Direktør for Forsvarets museer
Skattejegeren
Anne Bergh er glad i gammel stein.
D
e aller fleste vil ha sjøutsikt. Men
Bergh synes utsikten utenfor kontorvinduet på Akerhus festning er fin
nok. For der ser hun noe hun er veldig glad i:
gammel stein.
Helst skulle Anne Bergh nå vært et sted som
opptar henne mer: i et av de mange
magasinene som Forsvarets museer har fylt
opp, for eksempel.
– Det ligger så mange skatter der! erklærer
Anne Bergh.
Forsvarets museumsdirektør må ha hjelp for
å finne riktig vei gjennom enkelte av de lange
korridorene i bygning 62 på Akershus festning. Men alle skattene – dem snakker hun
seg gjerne varm om.
– Det som er spennende, er å komme inn i
magasinene. Det er kanskje bare fem prosent
av samlingene som er i utstillingslokalene. 95
prosent ligger i magasin. Det er ikke bare i
utstillingene at du får historien tett på. Gjenstandene gjør historien virkelig. Det er ikke
bare noe som noen har sagt, men du ser det,
også, sier hun.
Entusiasmen bobler når hun får snakke om
museene. Om Forsvarets plass i samfunnet.
Om all den sivile fremgangen som ikke ville
vært der uten de militære avdelingene og
menneskene.
Den bobler mye mindre når hun må snakke
om seg selv. Da kommer gjerne forbeholdene:
«Dét er ikke så viktig.» «Joda, men ikke gjør
noe stort nummer av dét, da.» «Ja, men kan du
ikke heller skrive om ...». Så fort temaet flytter
seg fra «direktør Bergh» til «Anne, helt
privat», skynder hun seg tilbake til historien.
Men hun innrømmer i det minste at hun
kjente og trivdes på Forsvarets museer lenge
før hun fikk direktørjobben. Lenge før hun så
mye som begynte å utdanne seg i historisk retning, faktisk.
– Jeg har alltid vært veldig glad i Hjemmefrontmuseet, betror hun.
I dag, noen tiår etter første besøk, forklarer
hun fascinasjonen med at Hjemmefrontmuseet er et museum over et museum. Det er
stabilt, det er laget av dem som opplevde
krigen, og det er vanskelig å fornye det de
faktisk opplevde.
– Men vi har spennende ideer om videreutviklingen av Hjemmefrontmuseet, sier hun,
og minner (for langt fra siste gang) om at Forsvarets museer også er så mye mer enn det
som finnes under hennes eget kontor på
Akershus festning.
Men tilbake til den museumsinteresserte
jenta på 1970-tallet:
– Søsteren min er ti år eldre enn meg og
passet meg hver dag. Hun er veldig kunstinteressert. Så jeg ble flasket opp med Nasjonalgalleriet, Vigelandsmuseet og Historisk
Museum, forteller hun.
Anne Bergh er nemlig født og oppvokst i
Oslo. Et av disse sjeldne menneskene som
faktisk ser på seg som oslojente og ingenting
annet – til forskjell fra alle som sier at «Jo, ja,
jeg bor i Oslo, men jeg er egentlig fra .....». Født
i Josefines gate, oppvokst på Majorstuen.
Men det skal vi ikke gjøre noe stort nummer
av.
– Det er så mange tanker folk har om man
kommer fra den ene eller den andre kanten av
byen, sier hun. Om hun er vokst opp på den
ene, så bor hun i dag på den andre.
– Jeg bor på Grorud. Grorud er undervurdert.
Jeg kjente ikke Grorud før jeg flyttet dit.
Hadde faktisk aldri vært der. Men vi liker oss
godt, sier hun, før museumsbestyreren slipper
til igjen:
– Det er et nytt museum på Grorud! Steinhoggermuseet!
Der har hun selvsagt vært. Og likt seg. Men når
hun forteller hvor glad hun er i gammel stein,
så snakker hun også om noe som er enda
eldre. Interessen for det gamle går helt tilbake
til den steinen som dukker opp under arkeologiske utgravninger.
– Jeg har mellomfag i gammel egyptisk og
babylonsk religion, minner hun om, før hun
forteller om hvor spennende det var å kunne
lese en stor bok om hieroglyfisk grammatikk.
Anne Bergh er religionshistoriker av utdannelse. Slik sett har hun nesten vendt tilbake til
røttene, etter en karriere med lange opphold i
Røde Kors og Folkehelseinstituttet.
«Jeg ble flasket opp med Nasjonalgalleriet, Vigelandsmuseet og Historisk Museum»
48 JANUAR/FEBRUAR 2015
»
portrett
›› Anne Bergh
Milepæler:
10 år: Bodde i Fredrikstad en kortere periode. Gikk på skole, red litt hest uten noen gang
å drive det så langt, løp rundt med venner og ble brun.
20 år: Bodde på Bislett, tok artiumsfag og arbeidet på teknisk bibliotek i NRK.
30 år: Arbeidet med å utvikle kompetanse i Statens lånekasse for utdanning.
40 år: Leder for strategi- og analyseenheten i staben til generalsekretær Jonas Gahr Støre
i Norges Røde Kors, med ansvar for internasjonalt samarbeid, strategi og analyse.
– Sånn sett er jo dette en drømmejobb, sier hun.
Hverken for første eller siste gang.
At nettopp Hjemmefrontmuseet har fascinert
henne, henger nok også litt sammen med hennes
egen familiehistorie. Enda et av disse temaene
som hun helst ikke vil ha gjort noe stort nummer
av. Men her kommer det likevel:
– Bestefaren min måtte rømme under krigen.
Det var veldig dramatisk for familien. Da tyskerne kom hjem til dem og skulle hente ham,
hoppet han ut av vinduet i andre etasje. Dermed
tok de eldstesønnen hans, min onkel, i stedet.
Han ble sittende på Grini det siste året under
krigen. Men de var slett ikke sentrale navn i norsk
hjemmefronthistorie, bedyrer hun.
På morssiden hadde hun en onkel som hun
aldri fikk møtt.
– Han var i handelsflåten og omkom da de ble
senket i Den engelske kanal, forteller hun.
– Navnet hans står på en av kobberplatene her!
Hun regner med at alle som er vokst opp med
foreldre som husker krigen godt, har en opplevelse av hva krigen gjorde med samfunnet og
familiene. I hennes egen familie var den aldri det
sentrale temaet, men heller ikke noe man ikke
snakket om.
– Det sitter igjen i livene deres. Min far er 91 år
nå, men husker krigen godt, forteller Anne Bergh.
Faren var pinsepredikant. Etter at de flyttet til
Grorud, har familien begynt å gå i Fossum kirke
på Stovner.
– Jeg har ikke noe imot å si noe om hva jeg tror
på. Men det har ikke noen prominent plass her,
sier hun.
Da snakker hun heller om hva som finnes på
Forsvarets museer. Om planer som det er for tidlig
å skrive om ennå. Om arrangementene nå på
slutten av året. Om hvordan hun gjerne skulle
åpnet enda flere av magasinene for besøkende – i
dag er det bare flysamlingen på Gardermoen som
fungerer som visningsmagasin.
Så, midt i praten, spretter hun opp. Går gjennom korridorene, presenterer alle vi møter. Forteller hva de heter, hvor dyktige de er, hvor
viktige akkurat deres fagfelt er. Spør om veien.
Kommer til slutt bakveien inn på biblioteket.
– Jeg ville så gjerne vise dere noe, sier hun.
Engasjerer to bibliotekarer til å fortelle om en bok
om krigføring på 1600-tallet – som like mye er en
bok for å hylle Karl X Gustav, kongen som i løpet
av seks år på tronen ledet Sverige til noen av
rikets største seire på slagmarken.
– Det er dette det egentlig handler om, sier hun,
mens hanskene kommer på og en mange meter
lang, detaljrik tegning av kongens gravferd
brettes ut. – Forsvaret har en så spennende
kulturhistorie, sier hun.
Men det var denne veien som førte henne til
museene, da. Den var ikke helt rett. Folkehøyskole, så gymnaset som privatist, og så et år på
yrkesskole med sosial- og helsefag.
Og så teknisk bibliotek i NRK.
– Det var et veldig hyggelig år, men det var litt
tilfeldig. Jeg bodde i et kollektiv på Bislett, og der
bodde det en som jobbet der. Så trengtes det en
ekstra, forteller hun.
Statens lånekasse for utdanning fikk også nyte
godt av arbeidskapasiteten hennes.
– If you can't beat them, join them, spøker hun
om de to årene der, i erkjennelsen av at ikke alle
kundene er like godt fornøyde.
Lærervikariater. Strøjobber. Grunnfag i medisin
i Tromsø, uten at hun vil ta på seg å hjelpe noen i
krise av den grunn. Må hun det, er det snarere
førstehjelpskursene som hun har tatt senere hun
trekker veksler på. Så ble hun gruppelærer på
Universitetet i Oslo.
Fremdeles visste hun ikke helt hva hun skulle
bli når hun ble stor.
– Den første jobben jeg ble lenge i, var faktisk ti år
i Røde Kors. Og så sju år i Folkehelseinstituttet,
forteller hun.
Begge steder arbeidet hun med internasjonale
spørsmål. En av de få periodene hun har bodd
borte fra Oslo, var hun i Genève for Røde Kors.
Det har handlet om ledelse, men også om verdier
i krig og fred. En god kombinasjon for en
museumssjef.
Hun er slett ikke den første sivile museumsdirektøren i Forsvaret, men hun er den første
kvinnen som leder museumsvirksomheten.
– Det er veldig hyggelig. Og nå får vi jo også
kjønnsnøytral verneplikt. Det er en viktig endring, både med tanke på hvordan Forsvaret
rekrutterer og at det vil bli en ny profil. Det kan
hende at det vil ta tid før man ser endringer. Men
når jeg ser unge, militært kledde mennesker på
festningsområdet, er det mange jenter. Så
rekrutteringspolitikken er allerede i endring.
Det var i Røde Kors hun fattet interesse for forsvarsspørsmål. Generaladvokat Arne Willy Dahl
kom for å holde kurs i internasjonal humanitær-
rett og regler i krig – hvordan det må være grenser
for grusomhet.
– Så fikk jeg muligheten til å gå Forsvarets høgskole litt senere, og det var spennende og interessant, sier hun.
En liten tur tilbake til Oslo til slutt. For det må vel
bli litt fritid, selv for en museumsdirektør med
levende interesse for å finne ut hva som skjuler
seg i skuffer, skap og magasiner?
– Jeg har alltid vært veldig glad i blomster og
hage, forteller hun. Den interessen får hun utløp
for i Solvang kolonihager, der hun i praksis bor
deler av sommeren.
– Kolonihager er strålende, sier hun. – Men
grønne fingre? Det skal jeg ikke skryte på meg.
Men jeg synes det er veldig moro.
Før hun vrir praten over til historien nok en
gang.
– Forsvarshistorien har vært med på å forme
samfunnet vårt gjennom århundrene, sier Anne
Bergh.
Og der er det museene har sin viktige plass:
– Museer er fantastiske for å gjøre historien
virkelig. Jeg elsker museer!
GEORG MATHISEN
FOTO: ARNE FLAATEN
«Forsvaret har en så spennende kulturhistorie»
50 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 51
utland ›
utsyn
Statsviter
BORGHILD TØNNESSEN-KROKAN
Bosatt på Cuba fra juli 2012 til desember 2014
Etter over 50 års fiendskap nærmer de to naboene seg hverandre.
Tøvær mellom Cuba og USA
Splittede familier, undertrykkelse og
verden på randen av atomkrig har vært noen
av konsekvensene av den kalde krigen mellom USA og Cuba. Men rett før jul kunngjorde USAs president Barack Obama og
Cubas president Raul Castro
normaliseringen, etter halvannet års
hemmelige forhandlinger tilrettelagt av
Vatikanet og Canada.
For første gang siden 1961 oppretter landene
diplomatiske forbindelser. USA kan ikke
fjerne den utskjelte handelsembargoen mot
Cuba uten vedtak i Kongressen, der Obama
møter motstand fra mektige og uforsonlige
eksilkubanske politikere som senator Marco
Rubio. Restriksjoner på handel, finans og
reiser mykes likevel opp og vil kunne redde
Cuba fra økonomisk ruin. Landene starter
også samtaler om spørsmål som menneskerettigheter og den omstridte plasseringen
av Cuba på USAs terrorliste.
Den store symbolsaken var fangeutvekslingen: USA løslot tre kubanske agenter som
på slutten av 90-tallet infiltrerte og avslørte
voldelige eksilcubanske miljøer i Florida
etter en rekke attentatforsøk mot Castro og
terrorbombinger mot Cuba. Cuba løslot 53
fanger og ikke minst USAID-kontraktøren
Alan Gross som i 2009 ble dømt for å ha
smuglet inn internett- og satellittutstyr på
den frakoblede øya.
Kunngjøringene fra USAs president Barack
Obama og Cubas president Raul Castro kom
brått på, men det har i realiteten vært en
gradvis tilnærming mellom de to landene i
senere tid. De to naboene har kommet til
enighet på utvidede sikkerhetstemaer som
migrasjon og håndtering av oljesøl. For tiden
samarbeider de om å bekjempe ebola i VestAfrika.
Obama innrømmet at isolasjonspolitikken
er utdatert og ineffektiv. I Cuba-spørsmålet
har USA snarere isolert seg selv og banet vei
for økt russisk innflytelse i regionen. Konfrontasjonslinjen har ikke engang hatt støtte
i den amerikanske befolkningen i senere tid,
heller ikke blant flertallet av de tidligere
uforsonlige eksilkubanerne i Florida, ifølge
flere meningsmålinger.
Cuba har åpnet sakte opp økonomisk og
dels politisk, spesielt etter at den mer
pragmatiske Raul Castro (83), som leder
Cubas militære styrker, overtok som
president etter storebror Fidel i 2008. Raul
Castro har varslet at han vil gå av senest i
2018. Ingeniøren Miguel Diaz-Canel (54) er
utpekt som etterfølger. Vi er altså vitne til et
generasjonsskifte både i Havanna, Miami og
Washington.
Trusselen fra USA har lenge vært en
begrunnelse for Cubas strenge kontroll og et
påskudd for undertrykkelse av opposisjonelle, som ofte har blitt beskyldt for å
løpe fiendens ærend. Tilnærmingen kan derfor lede til større åpenhet i ettpartistaten.
Det tar tid å bygge tillit og endre holdninger
og systemer. Men isen er brutt. Det kan gi
vanlige kubanere en større mulighet til å
påvirke egen framtid.
«I Cuba-spørsmålet har USA snarere isolert seg selv og
banet vei for økt russisk innflytelse i regionen»
vår store verd
PARIS: Mange folk klatra opp på monumentet «Republikkens triumf», på Place de la Nation i den franske hovudstaden 11. januar. Dei var med i
massemønstringa mot ekstremisme og for ytringsfridom etter at 17 personer blei drepne i ulike terroråtak. Blyanten symboliserer støtte til
satiremagasinet og terrormålet Charlie Hebdo. Rundt rekna 3,7 millionar menneske tok til gatene ulike stader i Frankrike, i den største demonstrasjonen i
landet nokon gong.
FOTO: STEPHANE MAHE /REUTERS / SCANPIX
Innfører dødsstraff att
Truskap til IS
NSM til Polen
Pakistan har på nytt innført dødsstraff i etterkant av åtaket mot ein
skole i Peshawar som kosta 149 menneske livet. Fleire dødsdommar er
allereie sette i verk, og i dei kommande vekene vil ytterlegare 500
terrordømde bli avretta, sa innanriksminister Chaudhry Nisar Ali Khan
på tampen av 2014. Samtidig har også Jordan hengt 11 personar som
svar på aukande kriminalitet. Det er første gongen på åtte år at nokon
blir avretta i landet. 122 har likevel blitt dømde til døden i denne
perioden, mange av dei for terrorisme, melder Globalpost.
Fleire lokale terrorgrupper utanfor Irak og Syria har svore truskap
til Den islamske staten (IS). Ein av dei siste i rekka er gruppa som
kallar seg det «kaukasiske emiratet» i Tsjetsjenia. Etter ein lang
periode med ro i den russiske republikken stod gruppa bak eit
åtak i Grozny som kosta 14 politimenn livet. I ein video i slutten av
desember erklærte dei seg som ein del av IS. Ein trur at så mange
som 2000 tsjetsjenarar også kjempar for IS i Midtausten, ifølgje
BBC.
Kongsberg Defence & Aerospace har skrive kontrakt med
det polske forsvaret om leveranse av eit kystforsvarssystem
basert på Naval Strike Missile. Sjømålsmissilet er montert
på køyretøy, og systemet består også av eit kommando- og
kontrollelement og radar til ein verdi av 1,3 milliardar
kroner. Den første kontrakten ble underskriven i 2008, og
systemet skal nyttast for å verne Polens grense mot
Austersjøen, ifølgje Defencenews.com.
52 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 53
meninger
Freden må skapes
– hver eneste dag
Ytringsfrihet er selve grunnlaget for menneskerettigheter.
PRISVINNERE: Journalist Kristin Solberg og pressenestor Per Edgar Kokkvold under prisseremonien i Oslo rådhus i januar. FOTO: ARNE FLAATEN
Jeg har ved flere anledninger sagt noe
Det er noen som sier at det i dag, i den globale
om det stoff Gunnar Sønsteby gang på gang
beviste at han var laget av, og som gjorde ham
til Norges høyest dekorerte og kanskje mest
respekterte borger.
I statuttene for Gunnar Sønstebys Minnefond
fremheves de grunnleggende verdier i vårt
demokrati, forsvarsvilje og et forsvar som skal
trygge vårt lands frihet og uavhengighet.
landsby, ikke lenger har noen hensikt å tviholde
på våre vestlige, humanistiske verdier. Jeg er
dypt uenig. Naturligvis skal vi ikke klaske fiks
ferdige vestlige løsninger på bordet i internasjonale fora. Naturligvis må vi bygge broer mellom kulturer, men ikke med ytringsfriheten
som betalingsmiddel. Naturligvis må vi ha
dialog, men ikke på bekostning av retten til å si
det andre ikke liker å høre.
Ekstremisme er nesten alltid et onde, moderasjon nesten alltid en dyd. Moderasjon er, som
Edmund Burke formulerte det, en smittende,
forsonende, bileggende egenskap. Kompromisser er noe kloke mennesker steller med.
Men vi må aldri kompromisse med demokratiets og rettsstatens prinsipper, med tros- og
Ytringsfrihet er en slik grunnleggende demo-
kratisk verdi, ikke bare én av menneskerettighetene, men selve grunnlaget for dem
alle. «Ytringsfrihed bør finde sted», som det står
i Grunnlovens paragraf 100. Mens Ytringsfrihetskommisjonen i sin tid fant det nødvendig å
minne oss om at «bør» skal leses som «skal» på
moderne norsk, er det i dag en tendens ikke
bare til å lese den bokstavelig: «Ytringsfrihed
bør finde sted», men ytringsfrihet kan finne
sted, eller endog «ytringsfrihet kan finne sted
dersom det fører til fred og fordragelighet - og
ingen rettroende kan tenkes å bli støtt».
Men politiske og religiøse dogmatikere og
fundamentalister av alle slag må tåle å bli
krenket. Også enkeltmennesker må finne seg i
det. Det er bare menneskeverdet som er hellig,
hvert enkelt menneskes absolutte verdi, uavhengig av rase, religion og opprinnelse.
Skribenten
PER EDGAR KOKKVOLD
Tidligere
generalsekretær i
Norsk Presseforbund
ytringsfriheten, retten til å le av de mektige,
retten til å fornærme de rettroende.
Vi må aldri i angst for mobben, for gudene, for
presteskapet, KGB eller CIA oppgi de rettigheter
vi virkelig kan være stolt av i vår del av verden.
Gjør vi det, er vi i virkeligheten like dekadente
som de voldelige islamistene hevder at vi er.
Vi må være villig til å slåss for det vi tror på. Det
er forskjell på rett og galt, på sannhet og løgn,
på godt og ondt - og ingen verdinihilister skal
fortelle oss noe annet. Rosetog er vel og bra, en
bekreftelse på noe av det beste i vår tradisjon.
Men som samfunn trenger vi også evnen til å
sette grenser, til å slå tilbake når det er
nødvendig. Vi må ikke alltid tro det beste om de
verste. Gjør vi det, vil vi en dag våkne til en livsform vi ikke vil ha. Det er blant annet derfor vi
trenger et forsvar.
Det var knapt noen som fikk det med seg, at
Stortinget – uten oppmerksomhet og uten
nevneverdige protester – i 2010 vedtok å legge
ned Forsvarskomiteen. Utenriks- og forsvarskomiteen ble slått sammen til én komité, med
den begrunnelse at de to komiteenes saksfelt
etter hvert var blitt så sammenfallende at
Stortinget bør forberede forsvars- og utenrikssaker i en og samme komité. Flertallet (84 mot
23) argumenterte riktignok med at dette på
ingen måte betyr at man ønsker å nedprioritere
forsvaret og forsvarspolitikken, Tvert imot, sa
flertallet, forsvarspolitikken vil nå få en mer
sentral plass i Stortinget, ikke minst fordi
omtrent alle de parlamentariske lederne sitter i
den nye Utenriks- og forsvarskomiteen.
Kan hende er det slik. Muligens er dette en
både riktig og fremtidsrettet reform. Men
reformen er neppe uten sammenheng med at
det militære ikke lenger er på moten.
Det er lenge siden Norge hadde et militærsyke-
hus. Storbritannia la ned sitt siste militærsykehus for omtrent ti år siden. Så kan man spørre:
Er det så farlig? For krigsskadde soldater er det
faktisk det. Vi hører mye om allierte soldater
som dør i krigene i Afghanistan og Irak. Men
offentligheten hører lite eller ingenting om de
sårede: Det enorme tallet på sårede. Under 2.
verdenskrig var forholdet mellom døde og
sårede 1:4. I Vietnam-krigen var forholdet 1:15. I
Afghanistan og Irak er forholdet 1:30. Tretti
sårede for hver død soldat. Under 1. verdenskrig
delte man de skadde i tre kategorier. Skadde av
tredje grad var i mindretall. I dag er de i flertall,
og nesten hver tredje skadde tilhører i
virkeligheten en ny, fjerde kategori, mennesker
med skader så store at de ikke ville ha overlevd i
tidligere kriger. Og de får i dag ikke den hjelp de
fortjener, ikke økonomisk, og heller ikke
medisinsk. For ingen benekter at de vanlige
sykehusene yter dårligere medisinsk bistand
enn det militærsykehusene kunne ha gjort.
kunne stå overfor den plikt å måtte forsvare
vårt land og våre verdier med våpen i hånd.
Bygge med sverd ved lend.
Det er en store ære å motta en pris som bærer
Gunnar Sønstebys navn, takk for prisen.
Hva vil jeg med dette? Først og fremst at våre
Dette innlegget er en redigert versjon av Per Edgar
Kokkvolds takketale i Oslo rådhus.
samfunn må ta vare på de mennesker vi sender i
krigen – selv om vi aldri så mye misliker krigen
og kjemper for freden.
Jeg anbefaler alle den britiske krigshistorikeren Michael Howards bok «War and the
Liberal Conscience», en gjennomgang av den
liberale intelligentsiaens teorier gjennom 500
år. Frihandel, republikk, demokrati, sosialisme
skulle alle fjerne grunnlaget for krig. Det gikk
ikke slik, noen ganger gikk det fra vondt til
verre, hvilket får Howard til konkludere med at
Kant hadde rett da han sa at freden må skapes
hver eneste dag: «Men det som kanskje selv ikke
Kant skjønte, var at dette er en oppgave som må
takles på ny hver eneste dag i vårt liv, og at
ingen enkel formel, ingen organisasjon og ingen
politisk eller sosial revolusjon noen gang kan
frigjøre menneskeheten fra denne ubønnhørlige plikt.»
Vi kan ikke bare late som om krig ikke finnes,
lukke øynene for dens ofre – sivile eller
militære, og innbille oss at vi aldri mer vil
Stiftelsen Gunnar
Sønstebys minnefond
■ Ble etablert høsten 2013
■ Deler ut pris til den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de
grunnleggende verdier i demokratiet.
■ Prisen utdeles når, og med det
beløp, styret finner riktig.
■ Stiftelsen kan i tillegg gi økonomisk
støtte til forskning, utdanning og
annet arbeid med informasjon om
okkupasjonstiden 1940 til 1945, samt
til formål som ivaretar norske krigsveteraners interesser.
Kilde: http://wp.jpg.no/no24/
P.S. Les omtale på s. 64
«Naturligvis må vi bygge broer mellom kulturer, men ikke med ytringsfriheten som betalingsmiddel»
54 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 55
Velkommen, jenter!
meninger
1. januar 2015 skrev vi norsk historie.
Alle kvinner som er født i 1997 og
senere, vil da være vernepliktige. Nå
jobber Forsvaret med å forberede seg til at
vernepliktige kvinner fra dette årskullet
møter til førstegangstjeneste sommeren
2016.
Verneplikten er et bærende prinsipp i
samfunnskontrakten mellom borgerne og
staten. Både rettigheter og plikter skal fordeles likt blant alle. Men først nå, med
innføringen av verneplikt for både
kvinner og menn kan vi si at hele denne
kontrakten gjelder hele samfunnet, hele
den norske befolkningen.
Når vi svikter våre verdier
En leders suksess påvirkes av de valg lederen tar.
Et kompetansemangfold blant våre
man kun måtte velge mellom rett eller galt.
Langt oftere står lederen overfor situasjoner der
det må velges mellom rett eller rett.
Respekt , Ansvar, Mot. Verdiene våre kan forstås som den moralske fortolkningsramme.
Verdiene skal hjelpe oss å ta de rette valgene.
Verdiene våre er holdningsdannende. Aristoteles påpeker i sitt verk «Den nikomakiske
etikk» at karakterdyd verken er følelser eller
evner, men holdninger. Holdninger må læres og
erfares.
Verdier samler oss, de får oss til å opptre med
ydmykhet, fordi det vi representerer er større
enn oss selv. Altruistisk kan vi se oss selv som
instrumenter for et «greater good».
«Respekt, ansvar og mot» er vedtatte verdibegrep i Forsvaret. Men er de spesielt viktige og
unike for etaten? Ville vi vært respektløse,
ansvarsløse og feige uten disse verdiene?
Selvfølgelig ikke.
Verdiene må også gis kontekst. I Luftforsvaret
skal en leder være helhetsorientert, endringsorientert, medarbeiderorientert og resultatorientert. Men kontekst alene eliminerer ikke de
kompliserte problemstillingene for lederen.
Spenningsfeltet og balansen mellom
rasjonalitet og moral påvirker beslutningsprosessen, og det er ikke gitt at man er uten tvil
etter at beslutningen er tatt.
Økt moralsk forståelse kan oppnås ved å sette
seg inn i ulike filosofiske perspektiver.
Friedrich Nietzsches imperativ var å «Bli den
du er», eller «Become who you are». Det må
ikke forveksles med den amerikanske hærens
rekrutteringsslagord frem til 2001, «Be all you
can be», som uttrykker en langt mer egoistisk
holdning.
Også Immanuel Kants kategoriske imperativ
kan danne et utgangspunkt for hvordan vi bør
opptre og implisitt hvordan våre verdier bør
fortolkes og etterleves.
Skribenten
Oberst
STIG NILSSON
Utviklingsavdelingen i
Luftforsvarsstaben
Etterpåklokskap er den meste eksakte viten-
skap, sies det. Likevel bringer etterpåklokskap
mulighet for erfaringslæring – også erfaringer
om hvordan vi har etterlevet våre verdier bør
inkluderes.
Var lederens valg rett både rasjonelt og
moralsk?
Hvordan håndteres en eventuell uenighet?
Har vi tid til diskusjon?
Har lederen «øre» for innvendinger?
Er innvendingene vesentlige og legitime?
Lederens ansvar er å ta en beslutning basert på
både rasjonell óg moralsk fornuft.
Det medisinske helikopterbidraget (NAD) med
Bell 412 til Meymaneh i Afghanistan ble gjennomført i perioden 2008-2012. Dette var i
utgangspunktet en seks måneders deployering,
men ble til slutt en kontinuerlig 4,5 årsdeployering. Oppdraget var såpass ressursmessig krevende at alle nasjonale oppdrag
måtte opphøre. Fra våren 2009, når utredning
om andre gangs forlengelse foregikk, var det en
uenighet innad i Luftforsvaret om veien videre.
For å kunne videreføre oppdraget ble det inngått skriftlige avtaler og detaljerte rotasjonsplaner for å sikre forutsigbarhet og kontroll
med belastningen på personellet.
Sensommeren 2010 etablerte amerikanske
styrker også medisinsk evakueringsberedskap
(MEDEVAC) gjennom helikopterberedskap i
Meymaneh. Beredskapen i regionen var derfor
tilstrekkelig i henhold til Natos krav, selv uten
NAD, og MEDEVAC-dekningen i regionkom-
mandoen i nord var på topp blant alle
regionene i Afghanistan. En redeployering
senhøstes 2010 ville medført at nasjonale oppgaver kunne vært gjenopptatt tidligere.
Oppdraget ble likevel videreført ytterligere to
år, frem til høsten 2012.
Til tross for svært god omtale og ingen tap av
liv, har NAD-oppdraget også gitt noen negative
konsekvenser, spesielt på personellsiden.
Her har vi et komplekst rett eller rettdilemma.
Oppdraget hadde høy politisk oppmerksomhet og var frem til høsten 2010 også kritisk for
operasjonene i Faryab. Samtidig var det grunnleggende utfordringer med å løse oppdraget. Det
var rett å fullføre oppdraget, men det hadde
også vært rett å dra hjem høsten 2010.
Fremfor å ta opp utfordringene med å løse
oppdraget med besluttende myndigheter, endte
man i stedet med ensidig å bryte inngåtte
avtaler med personellet. Kritikere ble fjernet
eller neglisjert, og formelle dokumenter ble i
ettertid endret for å tilpasses ønsket virkelighet.
Litt omskrevet påpekte Immanuel Kant at vi
bør handle på en måte som kunne gjort vår
handling til en allmenn lov. Komplekse rett
eller rett-dilemmaer er intet unntak. Selv
Machiavelli begrenset sitt «målet helliger middelet» til bare å gjelde for nasjonens overlevelse.
Men Machiavelli hevdet også at mennesket
drives av «Ambizione», ambisjon, oppmerksomhet og makt.
Fra mitt ståsted svikter vi våre verdier når ubalansen mellom rasjonalitet og moral, selvisk og
uselvisk opptreden blir for stor.
Gjennom blant annet priser og medaljer
hedrer vi personell som etterlever våre verdier.
Hva så for det motsatte, når vi svikter våre verdier?
Det er empirisk grunnlag for å si at det ikke
har noen synlige konsekvenser.
Hvor mye verdt er våre verdier da?
EVAKUERING: Norske
soldater trener på medisinsk
evakuering i Afghanistan.
FOTO: STEPHEN OLSEN/FORSVARET
Det hadde vært enklere å være leder hvis
soldater er viktig. Det er avgjørende i en
tid vi der ser en ny sikkerhetspolitisk
situasjon i våre nærområder, og Forsvaret
har fått et stort tilfang av nye, komplekse
oppgaver. Vi har i dag et høyteknologisk
forsvar med høy endringstakt og
dynamikk, som krever spesialisert og
variert kompetanse. Denne kompetansen
er jevnt representert i hele befolkningen.
Med allmenn verneplikt kan Forsvaret
rekruttere de best egnede og mest
motiverte unge kvinner og menn.
Betyr dette at alle kvinner skal avtjene
førstegangstjeneste? Svaret er nei.
Allmenn verneplikt endrer ikke på Forsvarets behov for antall soldater inne til
førstegangstjeneste. Det handler først og
fremst om å ivareta Forsvarets kompetansebehov og evnen til å forsvare
landets suverenitet og territorielle
integritet. Innføring av allmenn verneplikt vil bidra til å bygge et fremtidsrettet
forsvar som har god forankring i befolkningen, og som gjenspeiler det samfunnet
det er satt til å verne.
Vi vet at mer enn halvparten av menn og
om lag en firedel av kvinner allerede på
sesjon oppgir at de er motivert for tjeneste
i Forsvaret. Selv om det ligger en plikt i
bunn, ønsker vi at enda flere skal være
motivert. Jeg tror det viktigste tiltaket for
å motivere både kvinner og menn til førstegangstjeneste er at innholdet i den oppleves som meningsfylt og utviklende. Vi
skal derfor motivere og legge forholdene
til rette for at kvinner søker seg til – og
blir – i Forsvaret. Det er den kompetansen
de besitter, utøvd i samhandling med sine
Skribenten
Forsvarsminister
INE ERIKSEN
SØREIDE (H)
«Vi svikter våre verdier når ubalansen mellom rasjonalitet og moral,
selvisk og uselvisk opptreden blir for stor»
56 JANUAR/FEBRUAR 2015
JANUAR/FEBRUAR 2015 57
meniges
mening
mediegruppen
Landstillitsvalgt
ALEKSANDER STOKKEBØ
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Sverting og krig
En skole uten Forsvaret
I skolen lærer elevene ingenting om
Forsvaret.
Krigens lover og asymmetrisk krigføring i tett befolkede områder
blir til «lawfare».
Dessverre er krigføring i tett befolkede
områder i dag et vanlig innslag i nyhetsbildet.
Dette foregår på Gazastripen, i Syria og i Irak for
å nevne noen av de mest aktuelle områdene.
Det foregår mellom statlige styrker og grupper
som kjemper i form av å være «ikke statlige
aktører». Noen av disse gruppene som f.eks. ISIL
(Islamic State in Iraq and the Levant) er definert
som terrororganisasjoner. De er som oftest ikke
spesielt opptatt av å følge internasjonalt
vedtatte regler og konvensjoner for krigføring.
Dette gjør imidlertid ikke reglene for krigføring
mindre aktuelle. Er det først en væpnet konflikt,
så gjelder krigens folkerett. Det er en økende
tendens til at opprørs- og terroristgrupper fremprovoser sivile tap, forårsaket av motparten,
som gir stygge overskrifter i mediene. Dette er
en form for ulovlig anvendelse av krigføring der
jussen misbrukes til å vinne publikums gunst
gjennom å sverte motparten. Denne krigføringen har fått betegnelsen «lawfare». Igjen er
det sivile som lider de største tap.
Ved krigføring i tett befolkede områder er
risikoen for sivile tap åpenbart større enn hva
tilfelle er om kampene foregår i åpent lende.
Dette skaper den store utfordringen. Samtidig
er forpliktelsen som hviler på begge parter, den
samme når det gjelder å unngå sivile tap og lidelser. Angrepene skal rettes inn mot militære
mål. Angrep rettet mot sivile, er forbudt etter
krigens folkerett. Det er imidlertid ikke
nødvendigvis en krigsforbrytelse å gjennomføre
angrep hvor konsekvensen blir sivile ødeleggelser og tap av sivile liv. Utfordringen er å gjennomføre krigføringen slik at man skiller mellom personer og objekter som skal beskyttes
mot krigens virkninger, og objekter og personer
Spør skolebarna i familien din om de lærer om Forsvaret
i skolen.
Svaret du får, vil være «nei». Lærebøkene beskriver justis
og politi, men ikke statens mektigste og ytterste maktmiddel. Forsvaret, en institusjon som med hjemmel i lovverket kan innkalle ungdom til å avtjene en 19 måneders
samfunnsplikt, er nemlig fullstendig fraværende i læreplaner og kompetansemål. Den norske skolen er forsvarsløs.
Skribenten
Kommandørkaptein
JACOB THOMAS
STAIB
Forsvarets høgskole
Det er viktig at nordmenn har et bevisst forhold til samspillet
som er lovlige militære mål. Når det gjelder
personer, vil partenes væpnede styrker være
lovlige mål. Sivile som tar direkte del i fiendtlighetene vil også være lovlige mål. Sivile opprørere eller terrorister vil kunne falle innenfor
denne kategorien. Samtidig er det vanskelig å
skille disse personer fra andre sivile som har
krav på beskyttelse. Dette setter høye krav til
god etterretning som et ledd i målutvelgelsesprosessen. Objekter som i utgangspunktet er
sivile, kan dessuten bli militære mål. Dersom
objekter som i utgangspunktet er sivile, brukes
til militære formål, og det byr på en militær
fordel å angripe dette objektet, er kriteriene til å
være militære mål oppfylt. Eksempelvis vil en
skolebygning som nyttes som våpenlager eller
kommandosenter, være et lovlig mål i henhold
til krigens folkerett.
Vi har sett at opprørsgrupper bevisst bruker
bygninger som normalt har beskyttelse etter
krigens folkerett, til militære formål. Dette
gjøres for å skape et falskt inntrykk av at bygningen fremdeles har beskyttelse og er derfor
med på å misbruke reglene om beskyttelse og å
utsette sivilbefolkningen for unødig fare. I tillegg er det også en bevisst hensikt å sette
motparten i et dårlig lys om slike bygninger blir
PROTESTERER: Kurdere
og andre tilhengere
demonstrerte sist høst
mot IS mens flere
nasjoner bombet terrororganisasjonens stillinger i Kobane i Syria.
FOTO: GUY
CORBISHLEY/SCANPIX
bombet. Ofte blir barn skadet og noen dør.
Mediene setter først og fremst lys på disse
tapene og nevner sjeldent eller aldri at målet for
bombingen var å ta ut et viktig militært mål. På
denne måten blir misbruk av krigens folkerett
og den påvirkningen de sivile følgetap som formidles gjennom mediene et redskap for opprørsgruppenes krigføring.
Det er også eksempler på hvordan enkelte opprørsgrupper rekrutterer sivile til å beskytte
militære mål slik at de fungerer som sivile
skjold. Dette er en krigføringsmetode som er
forbudt etter krigens folkerett. Når den likevel
praktiseres som krigføringsmetode, må den
andre part selvfølgelig ta hensyn til dette. Disse
menneskene vil ikke i seg selv være mål for
krigføringen, men de må tas hensyn
til i vurderingene av om det
militære mål kan angripes. Det vil si
at selv om et objekt vurderes til å
være et militært mål, må det
vurderes om det å bombe målet
veier opp for mulige sivile tap. Dette
er den såkalte proporsjonalitetstesten som er helt sentral i krigens
folkerett. Krigens folkerett pålegger
den angripende part og ta de forholdsregler som er praktisk mulig
for at de sivile følgetapene skal bli
minst mulig. Slike forholdsregler
kan for eksempel være varsling eller
valg av tidspunkt med redusert
risiko for følgeskader.
Dagens konflikter utspiller seg ofte
i tett bebygde områder, og
styrkeforholdet mellom partene
er gjerne asymmetrisk. Ofte ser vi
at den svakere part identifiserer
sårbarheter hos motparten som de
benytter til egen fordel. Militære
styrker tilhørende demokratiske
stater er sårbare for negativ omtale
i mediene. Operasjonene vil
fremstå i et dårlig lys i media og
konsekvensene medfører sivile
tap og lidelser som oppfattes som
både meningsløse og uforholdsmessige. Dette er et eksempel på
«lawfare».
«Vi har sett at opprørsgrupper bevisst bruker bygninger som normalt har beskyttelse etter krigens folkerett, til militære formål»
mi meining
Er det greitt at norske soldatar
deler bilete frå tenesta på
sosiale medium?
Kva meiner nettlesarane? Ja: 50% Nei: 39% Veit ikkje: 11%
Si di meining du også på www.fofo.no
58 JANUAR/FEBRUAR 2015
Patrick Stordal (19)
Dragon Setermoen:
– Ja, så lenge det vert halde innanfor visse grenser. Ein skal ikkje
dele informasjon som kan vere
kritisk for Forsvaret om bataljonen, som t.d. bilete frå leiren.
Ernst A. Bendiksen (48)
Seniorkonsulent, Vadsø:
– Nei, ikkje i det heile teke.
Det har med tryggleik å
gjere og kan bli utnytta – i
verste fall kan det utgjere
ein tryggleiksrisiko.
Lene Sørensen (33)
Konsulent, Bardufoss
– Nei, eg tykkjer ikkje om å dele
noko i jobbsamanheng. Og særlig
ikkje når det gjeld Forsvaret. Det
burde nesten ha vore ein del av
tryggleiksklareringa.
mellom sivilsamfunn og forsvar i en beredskapssituasjon,
Forsvarets bidrag internasjonalt og verneplikten som sådan.
Derfor jobber Tillitsmannsordningen (TMO) for at kunnskap
om Forsvaret skal inkluderes i kompetansemålene i læreplanen for samfunnsfag i ungdomsskolen og den
videregående skolen.
Noen vil hevde at skolen allerede rommer mye, og at vi ikke
bør fylle den med mer innhold. I mange tilfeller vil jeg si meg
enig. Likevel er det viktig at det ikke blir et argument mot all
forandring, og at vi opptrer realitetsorientert. For hvilken
samfunnslære om makt og maktfordeling er komplett uten å
drøfte statens mektigste og ytterste maktmiddel? Forsvaret er
viktig for Norge og en naturlig brikke for vår sikkerhet og
suverenitet. Forsvaret er en del av helheten i samfunnet, og
det kan det ikke hoppes bukk over.
I vinter besøkte TMO en konferanse i regi av Nettverk for
Kvinnelig Befal, hvor dyktige 97-ere fortalte om sitt syn på
innføringen av allmenn verneplikt. Budskapet var klart. De
var veldig positive til at det skulle være like plikter for
kvinner og menn, men savnet det TMO gjentatte ganger har
påpekt: kunnskap i skolen.
Det er viktig med en sunn debatt om Forsvaret, på godt og
vondt, men da er nyansert kunnskap gjennom kompetansemålene i læreplanen viktig. Ingen tjener på at den
norske skolen forblir forsvarsløs.
«Hvilken samfunnslære om makt og
maktfordeling er komplett uten å
drøfte statens mektigste og ytterste
maktmiddel?»
Mats Grimsæth (19)
Meinig, Oslo.
– Ja. Eg synest det gir eit ærleg innblikk
i kva vi driv med, og det er ein fin måte
å nå mange på. Du får eit heilskapsbilete under same hashtag, og det er
gøy å sjå kva andre gjer.
Lene Sørlie Fredriksen (19)
Lærling, Oslo
– Ja, så lenge ein ikkje deler
noko som inneheld sensitiv
informasjon. Eg la sjølv ut
bilete da eg var i førstegongstenesta.
JANUAR/FEBRUAR 2015 59
folk
forsvaret&eg ›› Fabian Stang
BARN AV KALD KRIG: Som barn
såg Fabian Stang russiske
soldatar på nært hald.
FOTO: ARNE FLAATEN
jubilantar
30 år
Stian Kongsvik Berge, Haakonsvern
Martin Nissen Ekeberg, Linderud
Karianne Grinde, Kjeller
Terje Alexander Iversen, Rena
Robert Jensen, Sessvollmoen
Håvard Bøe Melsom, Kolsås
Espen Ramsøy, Maukstadmoen
Kim Andre Skålevik, Bodø
Ole Steinsland, Haakonsvern
Elin Tronvoll, Ørland
40 år
Tonje Andreassen, Jørstadmoen
Stig Brandal, Bergen
Dag Børslien, Florø
Vegard Juel Dølerud, Kolsås
Lars Cato Hansen, Haakonsvern
Ove Martin Iversen, Reitan
Anne Nyhus, Oslo
Frode Rutledal, Kjeller
Frode Røte, Oslo
Sigurd Vestad, Rena
50 år
Jon Andresen, Oslo
Øivind Bakken, Terningmoen
Dag Braadlie, Haakonsvern
Karin Hanger, Trondheim
Fred Arne Jacobsen, Bardufoss
Tom Krager, Madla
Per Olav Nyborg, Trandum
Helge Erling Rosvoll, Haakonsvern
Anne Rydning, Sessvollmoen
Egil Strømsvåg, Kjeller
60 år
Åsmund Andersen, Bergen
Bente Kleppe Bjerke, Mågerø
Bente Eiterå, Sessvollmoen
Eva Holm, Sessvollmoen
Oddleiv Haakseth, Setermoen
Dag Bredo Jacobsen, Mågerø
Anne-Lise Jupskås, Gardermoen
Gunnar Nordgård, Reitan
Lilian Rabben, Kjevik
Henning Smidt, Oslo
nytt om navn
På Fokus Ørland er det tilsatt ny
rektor: Vibeke Dyrvik (43).
60 JANUAR/FEBRUAR 2015
– Ville bli marinejeger
Ordføraren i Oslo, Fabian Stang, hadde planar om å bli spesialsoldat.
– Eg hadde mange vener som var marinejegerar eller fallskjermjegerar i fyrstegongstenesta. Det hadde eg òg lyst til.
Men ei motorsykkelulukke på ferie i Spania då
han var 17 år sette ein stoppar før militærtenesta
hadde byrja.
– Ei skade på eine nyra førte til at eg vart tenesteudyktig.
Stang meiner terrorangrepet 22. juli viste at
politi og forsvar ikkje var godt nok førebudde på å
samarbeide i slike situasjonar.
– «Kundane» er dei same for begge etatar. Eg
synest det er bra at ein i ettertid har sett på korleis
samspelet kan vere tettare utan at byråkrati kjem
i vegen for å løyse oppgåvene når dei oppstår.
Signaleffekt. Stang helsar den nye, kjønns-
På grensa. Som barn vart Fabian Stang teken med
på oppdragingstur til Nord-Noreg av far sin.
– Då vi var i Pasvik, på natta, såg eg russiske
soldatar oppstilte med våpen på den andre sida av
grensa. Eg var berre sju–åtte år gamal og opplevde
dette som ganske skremmande, seier Stang.
– Eg vaks opp med vissa om at Noreg ikkje
hadde eit velfungerande forsvar då andre verdskrigen braut ut. Samstundes blei utfordringane
det innebar å ha grense mot Russland så til dei
grader synleggjort. Kombinasjonen av eit sterkt
forsvar og god politisk dialog er heilt naudsynt,
meiner han.
Stang deler ikkje haldninga til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om at militære no bør reise
utan uniform grunna terrorfaren.
– Det synest eg er svært synd. Personar i uniform, som er synlege i samfunnet, skapar ei
kjensle av tryggleik hos folk flest og kan gjerne
førebyggje hendingar, trur eg. Vi bør vise at vi
ikkje lar oss skremme av trugsmål.
– Er Forsvaret synleg nok?
– Eg synest det er flott at Forsvaret viser seg fram
for folket, mellom anna gjennom å opne festningane for publikum. Slik blir det enklare for
kvar og ein å få forståing for verksemda.
Auke tempoet. – Er det noko du ville endre viss du
var forsvarsminister?
– Eg ville ha auka takten i avhendinga av
eigedomane til Forsvaret. Eg trur både det sivile
samfunnet og Forsvaret kan vinne mykje på det.
Store midlar ligg i dei eigedomane.
Seniorrådgiver Morten Ringheim
(33) er utnevnt til underdirektør i
Forsvarsdepartementet.
Arne Christian Fjelberg
(50) blir oberst og disponeres som seksjonssjef J5
Plan ved FOH på Reitan.
nøytrale vernepliktsordninga velkomen.
– Innføring av verneplikt for jenter er ei rein
symbolsak, men likevel ei utmerkt synleggjering
av at i Noreg skal kvinner og menn vere så
likestilte som mogleg.
For å tiltrekkje og halde på dei bør Forsvaret
gjerne bli flinkare til å finne ut kva kvinnene sjølv
ønskjer, til dømes med omsyn til utdanning, seier
Stang.
Han trur at Forsvaret kanskje kan lære noko av
politikken, der kvinnerepresentasjonen er god.
– Men saka med den kvinnelege soldaten som
måtte bade naken, viser at Forsvaret framleis har
ein veg å gå.
Stang seier han er ein sterk tilhengjar av at
Noreg framleis skal ha eit vernepliktsforsvar.
– Den opplæringa soldatane får, er til glede og
nytte både for den enkelte og landet vårt og
dermed ein vinn-vinn-situasjon.
Fabian Stang (59)
■ Utdanna jurist. Advokat frå
1986.
■ Bystyrerepresentant i Oslo
for Høgre sidan 1999.
■ Varaordførar frå 29. august
2007.
■ Ordførar i Oslo frå 17.
oktober 2007.
Heidre alle. Og han synest at soldatar som reiser i
oppdrag utanlands, må få høg respekt når dei
kjem heim att.
– Eg opplevde usemje i bystyret om markeringa
av 8. mai. Vi i fleirtalet meinte at det skal vere ein
merkedag for alle veteranar: At personell som har
forsvart Noreg sine interesser internasjonalt med
bakgrunn i demokratisk avgjersle, må heidrast
uavhengig av om oppdraget var vellukka eller
ikkje.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Hans Ole Sandnes (47)
blir oberst og seksjonssjef
J7 Øving på FOH.
Oberstløytnant Stein Garang (48)
har begynt som senior stabsoffiser
på Forsvarets personell- og vernepliktssenter på Hamar.
«Personar i uniform skapar ei kjensle av tryggleik hos folk flest»
Viggo Bjørvik (42) er tilsatt som
undervisningsinspektør ved Fokus
Setermoen.
Kjell Arve Elvevold 46) er tilsatt
som undervisningsinspektør på
Fokus Skjold.
Kommandør Erik Hansen (49) går
fra Kysteskadren for å jobbe med
flernasjonalt samarbeid i Nato fra 15.
januar.
Oberstløytnant Dagfinn Kvile (54)
begynte ved årsskiftet som seksjonssjef ved den militærgeografiske tjenesten FMGT.
Kommandørkaptein Thomas Lynum
(54) overtar 1. mars som sjef for kontraktsavdelingen i FLOs divisjon for
maritime kapasiteter.
Merete Nikolaisen (52) har fått grad
som oberstløytnant og stilling som
stabsoffiser ved Europakom-
mandoens kontraetterretning ACCI i
Stavanger.
Kommandørkaptein Bjørn Neverlien
(49) overtar i disse dager som sjef
for Natos kalibreringsstasjon NFN på
Ulsnes ved Stavanger.
Oberstløytnant Sissel Mellgren
Mangersnes (48) ble ved årsskiftet
senior stabsoffiser i Forsvarssjefens
internrevisjon.
JANUAR/FEBRUAR 2015 61
folk
miniportrett
PÅ TUR: Rune Solberg si
neste misjon blir i Sør-Sudan.
Les seg opp på Afrika
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Rune Solberg les seg no opp på eit nytt kontinent – og sin første FN-misjon.
brudeparet
Frå april og eitt år framover vil oberst
FOTO: NORDSTRANDSFOTOGRAFENE
Solberg (50) vere stabssjef i UNMISS – FN sin
misjon i Sør-Sudan. Hovudkvarteret ligg i Juba.
– Eg ser fram til dette oppdraget, det er første
gongen eg er ute i ein multinasjonal FN-misjon.
Men eigentleg passar det dårlig no, for dottera vår
skal konfirmerast i mai, ho vart fødd då eg var i
Kosovo. Vi har også ein son som er ferdig på befalsskolen til sommaren, han blei konfirmert medan
eg var i Afghanistan. Då fekk eg «leave» ei kort
helg. Og vi skulle ha tatt imot ein utvekslingselev
samstundes som den tredje tenåringen i familien
reiser til USA.
Ansvar. Som vi skjønar er det kona Monica som
har kontrollen på heimebane. Familien har bygd
hus mellom dei to militærleirene på Bardufoss,
men far har nok vore mykje ute på oppdrag. Dei
siste tre åra har oberst Solberg vore sjef for HV-16,
med kontor i Bjerkvik.
Heile Noreg hugsar Solberg frå ein NRK-serie frå
Afghanistan fire år tilbake i tid. Då var han PRTsjef i Meymaneh. Og han avviser at det å bli HVsjef var ein nedtur:
– Det å vere distriktssjef i HV er ei av dei mest
spanande utfordringane som finst i Forsvaret. Og
som i PRT-en har du eit territorialt ansvar. Du samarbeider med andre etatar, som politimeisteren,
fylkesmannen og PST, akkurat som i Afghanistan.
– Fekk du mykje fanpost etter NRK-dokumentaren?
– Nei, men mange av dagens soldatar kjenner
meg att. Det å ha eit TV-team på slep er veldig
slitsamt, særleg i starten: Heile tida må du vurdere
kva dei skal få vere med på. Eg frykta jo også ei
negativ vinkling, men synest vel at resultatet blei
veldig bra – serien viste kva PRT-en gjorde der
Nanett (25) og Einar Helge Østergren
(27) ble viet av feltprest Kyrre Klevberg i
Akershus slottskirke lørdag 23 august,
med fest etterpå i Oslo Militære Samfund. Det var en flott og minnerik dag,
og ekstra hyggelig var det at tidligere
kollegaer fra Landevakueringskompaniet i Forsvarets sanitet stilte i
espalier utenfor kirken. Fenrik
Østergren har vært innom flere forsvarsgrener, men om et år satser han
på å mekke helikopter eller kanskje fly
hvis behovet er størst der.
Nanett og Einar Helge er fra henholdsvis Lillestrøm og Ålesund. De traff
hverandre i 2009 på KNM Harald
Haarfagre i Stavanger, og etter hvert
kom det også to barn. Einar Helge
startet på flyteknisk utdanning i mai og
hele familien flyttet med til Kristiansand. Der har Nanett fått seg butikkjobb.
nede, og kva slags utfordringar vi stod overfor,
seier Solberg, som også har fått tilbakemeldingar
frå foreldra til fleire av soldatane.
Les seg opp. Forutan frå Kosovo og Afghanistan
har Solberg erfaring frå Tyskland. Når han snart
reiser til Sør-Sudan, blir han nok meir stabsoffiser
enn feltsoldat.
– Det er 13 nordmenn i staben i dag i UNMISS,
pluss nokre liaisonoffiserar som fylgjer partane.
Sør-Sudan har ikkje vore mykje i mediebildet, det
«eksploderte» for eitt år sidan og har ikkje blitt
mykje betre seinare. Framleis er det harde kampar
mellom gruppene. No driv eg og les meg opp på
Sudan og har fått påfyll frå oberst Petter Lindquist,
som var stabssjef for eit drygt år sidan. Den
militære misjonen er berre ein liten del av ein
større FN-innsats, understrekar Rune Solberg.
Norgegsmeister. Trønderen gjekk skilina på
Heimdal vidaregåande, så befalsskolen i trønderhovudstaden, og då var det gjort. Framleis er 50åringen ein god skiløpar. Han trur han har
rekorden på Grenaderrennet i Nordmarka: Med
5,35 timer vann han i 1988, det året då rennet var
på 100 kilometer.
To år har han vore militær noregsmeister på ski,
men i vinter har det blitt mindre trening på grunn
av sjukdom.
– Idretten har gitt meg mange gode vener og
førte til at eg blei integrert i lokalsamfunnet då eg
kom til Troms første gongen i 1989, seier Solberg,
som no blir mellombels brigader.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Sjølvmeldinga
■ Et helst: Ein fiskerett.
■ Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon klart.
■ Ligg på nattbordet: Om forsvarsplanlegging under den kalde
krigen, av Gullow Gjeseth.
■ Øvst eller nedst i køyeseng: Alltid oppe for oversikta.
■ Må ha på øving: Godt samband.
■ Dårlegaste eigenskap: Litt mykje individualist.
■ Sist besøkte nettstad: Aftenposten.
■ Ser helst på TV: Urix.
■ Køyrer: Tolv år gamal MB Vito.
■ Ferien: Syden, håpar på meir av Noreg etter kvart.
■ Siste strekk: Då eg på Krigsskolen gjekk med hendene i lomma.
■ Kan ingenting om: Matlaging, men tar meg no på tak.
Minneord
Stig Harald
Santiago Bjørnæs
fikk kreftdiagnosen
2. april 2014. Etter
flere måneders
kamp, måtte han til
slutt gi tapt. 25.
desember døde Stig
62 JANUAR/FEBRUAR 2015
på Radiumhospitalet, 42 år gammel,
med May-Britts trygge armer rundt
seg. I sitt møte med sykdommen viste Stig de samme egenskapene som i
andre utfordringer han har møtt i
livet. Han involverte menneskene
rundt seg, og utviste positivitet og
styrke helt til siste åndedrag. Hans
livs kjærlighet var hele tiden ved
hans side som et urokkelig fyrtårn,
og sammen kjempet de til siste slutt.
Vi sørger over tapet av en fantastisk
sjef, kollega og venn, men kjenner
også takknemlighet over å ha fått lov
til å bli kjent med Stig. Han har
utvilsomt betydd mye for mange og
er dypt savnet. Stig startet sin
militære karriere på Jørstadmoen i
Hærens Samband. Utdanning og
personlig utvikling var en drivkraft,
og høydepunktet var en mastergrad
fra US Army Command and General
Staff College med høyeste karakter.
Med tjenesteerfaring blant annet fra
Sambandsbataljonen, Afghanistan og
Hærstaben skulle han etter planen ta
over som sjef for Sambandsbataljonen høsten 2014. Stig var utvilsomt et
av Hærens største talenter. Stig var
et forbilde for mange, en perfeksjonist som fokuserte på menneskeorientert ledelse. Han lot den enkelte
få løse oppdrag på sin måte, og gjennom raushet og tillit ble den enkeltes
potensiale utnyttet til fulle. Han
mestret det å ha mange jern i ilden
og samtidig ha tid til sine medarbeidere. Som sjef og kollega sparte
Stig aldri på seg selv, og han var
levende opptatt av den enkeltes ut-
vikling. Stig har satt dype spor etter
seg, og mye av ham vil leve videre
gjennom alle som fikk gleden av å bli
kjent med ham. Selv i sykdomsperioden fortsatte han å minne oss på å
nyte hver eneste dag og å ta vare på
livet. Det er dypt urettferdig og meningsløst at en 42 år gammel familie-
far, fotballtrener, kollega og venn
ikke er blant oss mer. Stig etterlater
seg kona May-Britt og barna Stig jr
og Sondre. Våre tanker går til dem
og hans nærmeste familie.
DAG SVINDSETH, PÅL SVARSTAD
OG OVE FJELDSTAD
på vegne av offiserskolleger
JANUAR/FEBRUAR 2015 63
annonser
CAE, Inc. (CAE) is a global leader in modeling, simulation and training for civil
aviation and defense. The company employs approximately 8,000 people at more
than 100 sites and training locations in approximately 30 countries. CAE offers
civil aviation, military and helicopter training services worldwide.
Helicopter Technical Instructors B1/B2
We are currently looking for full time
■ Preferably licensed on any of the following civil/military rotor-craft types:
S-92, S-76, AS332L/L1, AS332 L2, EC225, AW139, B-412.
■ Candidate’s licensed/type-rated on other types should also apply.
■ Instruction according to EASA Part-66 Level III complexity.
■ Open positions in Stavanger, Norway and Aberdeen, Scotland.
If you are looking for a new opportunity in a challenging atmosphere where teamwork is the key to our success, we invite you to send your
CV and covering letter, to CAE Training Norway AS, Flyplassveien 229, 4055 Sola, Norway, or by e-mail to [email protected].
If you have any questions regarding this position please contact;
Erik Kjeldsen, Head of Training (+47) 90 82 57 31,
Closing date: 10.02.2015
ÆREFULLT: Per Edgar Kokkvold og Kristin Solberg sier det er en ære å bli tildelt prisen fra Gunnar Sønstebys minnefond. FOTO: ARNE FLAATEN
– Ikke ta den for gitt
For å bevare ytringsfriheten må man kjempe for den hver dag
Det mener Kristin Solberg og Per Edgar Kokkvold, som er de første som har blitt tildelt
Stiftelsen Gunnar Sønstebys Minnefonds pris.
– Det er en ære, sier de begge.
– Gunnar Sønsteby var en eksepsjonell mann
som viste usedvanlig mot og styrke da det gjaldt
som mest, fortsetter Kristin Solberg som i en
årrekke har jobbet som journalist i Midtøsten,
blant annet i Afghanistan, Egypt og Pakistan.
Solberg som i februar tiltrer som NRKs utenrikskorrespondent i Istanbul, mener det er
viktig at ytringsfriheten og kampen for å bevare
den, ble vektlagt av komiteen som sto for utdelingen.
– Vi kan ikke ta ytringsfriheten for gitt. Jeg er
glad for at jeg har mulighet til å gi stemme til de
stemmeløse og at jeg får fortelle deres historie.
– Det er så viktig å ha journalister ute i felt,
sier Solberg som mener at journalistikken og
ytringsfriheten er under press fra flere kanter,
blant annet økonomiske nedskjæringer i redak64 JANUAR/FEBRUAR 2015
sjoner og den økte trusselen enkelte journalister
opplever.
– 60 av våre kolleger ble drept i 2014, det har
aldri vært farligere å være journalist, sier Solberg.
sitt standpunkt og måtte leve med politibeskyttelse.
– Vi er i ferd med å bli litt naive – vi er omgitt
av en gruppe som hater vår livsform, vårt demokrati, kvinnefrigjøringen og vår rettstat.
– Patriot. I henhold til statuttene for Gunnar
Terrorangrep. Utdelingen i Oslo rådhus skjedde
to dager etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo, og samme dagen som
drapene i den jødiske butikken i Paris. Per Edgar
Kokkvold mener disse handlingene setter vår ytringsfrihet og demokrati under press. Han håper
på en mer modig og prinsipiell holdning til et
forsvar av ytringsfriheten i framtiden.
– Alle verdier som vi ikke er villige til å slåss
for, mister vi. Det er en konstant kamp og de
som vil oss vondt må vite at vi er villige til å
kjempe for våre verdier, sier Kokkvold.
Sønstebys pris begrunnes tildelingen blant
annet med: «den person eller organisasjon som i
handling har fremstått som en modig forsvarer av de
grunnleggende verdier i vårt samfunn…».
Da det stormet som verst etter trykkingen av
karikaturer som blant annet fremstilte muslimenes profet Muhammed i 2006, var daværende generalsekretær i Norsk presseforbund Per
Edgar Kokkvold, en prinsipiell forsvarer av
ytringsfriheten. Det kostet ham og familien
deres trygghet.
– Jeg er vel litt gammeldags: Det er lov å elske
sitt land og det er lov å være patriot, sier Kokkvold som i etterkant mottok en rekke trusler for
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
JANUAR/FEBRUAR 2015 65
annonser
Forsvarets sanitet
Kurs i Traumatologi
og krigskirurgi
04.05.2015 – 08.05.2015
Forsvarets Sanitet avholder kurs i Traumatologi og krigskirurgi.
Sted: Sessvollmoen
Dato: 4. mai til 8. mai 2015
Godkjenning: Anestesiologi Videre/etterutdanning Valgfrie kurs: 30t
Generell kirurgi (O)
Maxillofacial kirurgi (O)
Nevrokirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 30t
Ortopedisk kirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 30t
Patologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t.
Målgruppe:
Påmelding:
Kursavgift:
VÅR FRIHET
ER IKKE
GRATIS!
Eventuelle spørsmål kan
rettes til Andreas Holmen.
E-postadresse: [email protected]
Se også hjemmesiden: no24.no
66 JANUAR/FEBRUAR 2015
1. LIS-leger i kirurgi og anestesi. Leger i kirurgiske fag
med interesse for fagområdet. Anestesisykepleiere
og operasjonssykepleiere.
2. Paramedics, ambulansearbeidere, medics og annet
relevant helse-/ sanitetspersonell med interesse for
fagområdet.
Fra 1. januar For utfyllende informasjon og søknadsskjema: www.forsvaret.no/krigskirurgi
Påmeldingsfrist er 15. februar 2015
Kursavgift for leger: Kr. 8000,- For andre personellkategorier til «førstehjelpsgruppen» er avgiften
Kr. 1000,-. (dekker kost og materiell)
GUNNAR SØNSTEBYS MINNEFOND
Stiftelsen GUNNAR SØNSTEBYS
MINNEFOND har til formål
å utdele Gunnar Sønstebys pris
til den person eller organisasjon som
i handling har fremstått som en modig
forsvarer av de grunnleggende verdier
i vårt demokrati, herunder holdt
forsvarsviljen levende og bidratt til
at vårt forsvar trygger landets frihet
og uavhengighet.
Prisen utdeles når, og med
det beløp, styret finner riktig.
Stiftelsen kan i tillegg gi
økonomisk støtte til formål
som ivaretar norske
krigsveteraners interesser,
forskning, utdanning og annet
arbeid med informasjon
om okkupasjonstiden
1940 til 1945.
Gunnar
Sønstebys
Minnefond
Kontonummer:
1503.40.03065
Nordmenn i Gestapo
Den tredje boken i serien «Nådeløse
nordmenn» (de to første var om
Statspolitiet og Hirden) beskriver
detaljert hvordan nordmenn hjalp den
tyske okkupasjonsmakten under krigen.
«Gestapo 1940–1945» tar for seg det
omfattende nettverket av nordmenn
som Gestapo var helt avhengig av for å
kunne fungere.
Gestapo var effektivt i Tyskland, men i
okkuperte områder var de avhengige
av lokale hjelpere, og det fikk Gestapo
også i Norge. Mange hundre nordmenn
av begge kjønn, gamle og unge fra hele
landet arbeidet åpent for Gestapo.
Viktigst var likevel det store antallet
tilsynelatende vanlige nordmenn som
arbeidet skjult som provokatører, infiltratører og angivere.
Allerede kort tid etter 9. april 1940
begynte tyske myndigheter å knytte til
seg nordmenn. Folk med gode språkkunnskaper, med slektsbånd og
sympatier ble rekruttert, mange med
tvang. Tyskerne betalte godt, og det var
fristende i en vanskelig tid.
Mange arbeidet åpenlyst med regnskap, arkiv, samband og som tolker,
sjåfører og sekretærer. De farligste var
imidlertid de som jobbet i det skjulte
som hemmelige agenter, informanter,
provokatører og angivere. Gestapos organisasjon beskrives grundig og viser
hvordan en organisasjon med så få tyskere kunne fungere i Norge.
Listen over kjente norske samarbeidspartnere er lang, og forståelig nok er
dette smertefullt selv etter snart 70 år.
Det er brutal og ubehagelig lesing, og
boken bekrefter inntrykkene fra de to
første bøkene: Dessverre var det et
langt flere som arbeidet for tyskerne
enn vi liker å tro.
«Gestapo 1940-1945» er en solid og
omfattende bok som man neppe leser
på sengen, men i stedet som referanse
og dokumentasjon på hva som foregikk
i vårt land under krigen. Bokserien
«Nådeløse Nordmenn» står meget
sterkt, og det bør være til ettertanke at
dette skjedde for bare 70 år siden.
ERIK IANKE
«Nådeløse
nordmenn.
GESTAPO
1940-1945»
Eirik Veum
Kagge forlag
1160 sider
Jentenes
innmarsj
handler om vennskap til tross for forskjeller og kan i følge forfatter Janne
Aasebø Johnsen leses som ren underholdning, men er også et innlegg i
debatten om verneplikt for begge
kjønn og fordommer mot jenter som
vil inn i Forsvaret.
Aasebø Johnsen har observert For-
svaret fra utsiden i 23 år. Ektemannen, Roger Johnsen, har vært
militær og tjenestegjort i Hæren siden
han var 17 år, og datteren, Anne
Marit, har gjennomført befalsskolen i
Luftforsvaret.
– Datteren min ble stort sett
inkludert og behandlet bra da hun tjenestegjorde. Men så var det noen som
mente at jenter ikke er fysisk sterke
nok til å være i Forsvaret – selv i
situasjoner der styrke ikke er spesielt
nødvendig for å gjøre jobben.
I boken blir man kjent med Hjalmar
og Birger på 11 år. De deler én stor
interesse: jenter. Men da tøffe og søte
Lydia begynner i klassen, blir det forviklinger. Lydia vil bli pilot i Forsvaret
og har en mor som er oberst. Birger
synes det er greit, men Hjalmar er
ikke like enig. Hjalmar har en far i
Forsvaret og spiser gjerne stridsrasjoner til middag. Birger hekler
mobiltelefon-futteral sammen med
moren sin, som er barneskolelærer.
Boken passer for barn fra 9-12 år, alle
som jobber i Forsvaret eller kjenner
noen som jobber i Forsvaret. Forfatteren, som også er lærer på en
barneskole på Lillehammer, mener
det er viktig å bevisstgjøre barn i tidlig alder om holdninger og kjønnsroller.
– Vi må snakke om hvilke
muligheter jenter og gutter har i valg
av utdanning og yrke. Til en viss grad
kan man møte fordommene og sørge
for at de ikke følger barna videre, sier
Aasebø Johnsen
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
68 JANUAR/FEBRUAR 2015
Historien om Chris Kyle starter da
den amerikanske ambassaden i
Tanzania blir bombet i 1998. Da bestemmer den 30 år gamle Kyle for å
verve seg til det som kanskje er den
tøffeste militærtjenesten i USA – Navy
Seals. Hans overbevisning blir styrket
etter terrorhandlingene 11. september
2001. Da han kort tid etter får beskjed
om at det er hans tur til å bidra i Irak,
nøler han ikke – til tross for at han har
en gravid kone. Han opparbeider seg
raskt et navn, blant venner og fiender,
som en av de mest dødelige skarpskytterne i USAs historie.
«American Sniper» er solid håndverk,
som det ofte er fra Clint Eastwood. Han
har gjort det til noe av en spesialitet å
formidle krigshistorier («Flags of our
Fathers» og «Ivo Jima»), med sterke
mannlige roller. Også «American
Sniper» overbeviser med flere
dramatiske kampscener. Filmen har
likevel ingen ambisjoner ut over å fortelle Chris Kyles historie, som kriger og
til en viss grad som familiemann.
Bradley Cooper gjør en hederlig innsats
som Kyle, men om det skyldes mannen
selv eller manuset, framstår skarpskytteren som vanskelig å forstå. Det er
få drypp av tro og tvil, og lite om hva
som driver ham til Irak eller om veien
tilbake. Til tross for svakheter og en
åpenbar ensidig framstilling av godt og
ondt, helter og skurker, er «American
Sniper» likevel en spennende film. Det
er en historie fra virkeligheten som er
dramatisk nok til å kunne være fiksjon,
og Kyles endelikt er en gresk tragedie.
Da han endelig finner veien tilbake til
livet, kona og barna – er det slutt.
En barnebok tar for seg fordommene mot jenter
som vil inn i Forsvaret.
Boken «Guttene mot jentene»
En amerikansk
helt
Foto: KEITH BERNSTEIN/WARNER BROS
ILLUSTRASJON: CHRISTOFFER GRAV
kultur
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
film
JENTETRØBBEL: «Guttene mot jentene», er en frittstående oppfølger til «Operasjon jentebursdag»
fra 2013.
Film: «American Sniper»
Regi: Clint Eastwood
Skuespillere: Bradley Cooper og
Sienna Miller
Spilletid: 2 timer og 12 minutter
Premiere: 23. januar
JANUAR/FEBRUAR 2015 69
annonser
Foto: FILMWEB
kultur
Sterk
historie,
svak
fortelling
Historien om Louis Zamperini må være en Hollywood-
DEPARTEMENTALT: Professor Tom Kristiansen har skrevet første bind om Forsvarsdepartementets
historie. Bildet er fra lanseringen av boken på Institutt for forsvarsstudier. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Maktspill og opprustning
Da jubileumsåret 2014 ebbet ut, kom en bok
som gir et vektig bidrag til forståelsen av det
som skjedde på Eidsvold og de følger dette fikk
for nasjonen. Professor Tom Kristiansen tar for
seg Forsvarsdepartementets historie. Første bind
har undertittelen «Fra enevelde til folkestyre» og
dekker perioden fra 1814 til 1940. Boken formidler grunnleggende kunnskap om maktspillet
mellom konge og storting, og fremfor alt
hvordan Forsvaret som institusjon skulle ledes og
hvilken rolle det skulle spille. Den franske statsmann Georges Clemenceau blir ofte sitert på uttrykket «Krig er for viktig til å overlates til de
militære». Kristiansen forklarer hvorfor.
Fra å være et instrument for kongemakten blir
«militærvesenet» gradvis stilt under Stortingets
kontroll. Prosessen følger selvsagt den generelle
historiske utvikling med et slags klimaks ved innføringen av parlamentarismen. Symptomatisk
blir statsminister Johan Sverdrup vår første ikkemilitære forsvarsminister da han sommeren 1885
overtar ledelsen av det nyopprettede fellesdepartement for både armeen og marinen.
Norge blir med dette det første land med et
samlet forsvarsdepartement. Begrunnelsen
gjøres grundig rede for i boken.
Den formidable opprustningen mot slutten av
unionstiden legger føringer for en videre ut70 JANUAR/FEBRUAR 2015
videlse også av forvaltningen. Selve innretningen
av Forsvaret blir også kraftig endret.
Nøytralitetspolitikk og videre forsvarsplaner blir
oversiktlig redegjort for i boken. Det har ofte
vært rettet søkelys mot mellomkrigstidens forsvarspolitikk, særlig knyttet til katastrofen i
1940. Kristiansen gir i sin bok et faglig fundert
fundament for en dypere forståelse av de lange
linjer. Bokens tabeller, minibiografier og annet illustrasjonsmateriale bidrar også til økt kunnskap
om et tidvis innfløkt emne. Dersom en ikke blir
klokere av å lese denne boken, er man enten
svært kunnskapsrik allerede, eller det motsatte.
regissørs våte drøm. Dette er
nemlig en fortelling som har alle
de rette ingrediensene.
Zamperini var en atlet som konkurrerte under Berlin-OL i 1936,
med Hitler på tribunen. Som del
av mannskapet på et B-24 bombefly kjempet han senere mot
japanerne hvor han overlevde en
dramatisk flystyrt i Stillehavet.
Etter 47 dager i en åpen livbåt
endte han opp i en krigsfangeleir
og ble utsatt for mishandling.
Regissør Angelina Jolie har med
andre ord fått mye gratis i
arbeidet med filmen.
Likevel makter ikke
«Unbroken» å engasjere
nevneverdig. Men det hele starter
veldig lovende. Om bord i et bombefly blir besetningen utsatt for
kraftig beskytning. Disse scenene
har en nerve og realisme som
man nesten får gåsehud av.
Deretter senkes tempoet
betraktelig. Vi følger Zamperini
som unggutt i California. Fra å
være småkriminell begynner han
med friidrett for å imponere
jentene. Dette fungerer over all
forventning og ender altså på
olympiastadion i Berlin. Deretter
hopper man tilbake til Stillehavet. Sekvensen hvor man følger
besetningsmedlemmene i livbåten kunne med fordel vært
IVAR DYB KRAGLUND
«Forsvarsdepartementets historie 1,
Fra enevelde til
folkestyre
1814-1940»
Tom Kristiansen
Fagbokforlaget
294 sider
film
Film: «Unbroken»
Sjanger: Krigsdrama
Regissør: Angelina Jolie
Lengde: 2t, 17 min
Premiere: 30. januar 2015
«UNBROKEN» makter ikke å engasjere, skriver vår annmelder.
kortet ned. Riktignok brytes
monotonien av et flyangrep
og haier som sirkler faretruende. Men dette blir
likevel for langdrygt. Det
samme kan sies om filmens
siste del fra fangeleirene i
Japan. Stikkordene her er
karikerte japanere og ekstrem fysisk mishandling.
Filmen balanserer hele
veien for ikke å bikke over i
det sentimentale og klisjéfylte. Den klarer å holde
seg på riktig side – men bare
så vidt. Filmen har likevel
definitive kvaliteter som bør
trekkes fram. Bildene er
vakre, og kamerabruken er
god. Karakterene blir likevel
for endimensjonale, og man
klarer ikke helt komme
under huden på dem.
Istedenfor å bli revet med,
forblir man en passiv tilskuer. Dette er synd. En så
sterk historie hadde fortjent
bedre.
Som en skjebnens ironi
skulle Zamperini ha deltatt
under OL i Tokyo i 1940, som
ble avlyst på grunn av krigsutbruddet. Istedenfor ender
han opp samme sted som
krigsfange bare noen år
senere. Slutten på filmen
viser Zamperini løpende med
OL-fakkelen i forkant av
Nagano i 1998. Ringen er
dermed sluttet. Bare synd at
den filmatiske reisen dit ikke
makter å engasjere mer.
SVEIN ARSTAD [email protected]
JANUAR/FEBRUAR 2015 71
mix
Fall for eigen pigg
Vaktbilen køyrde over vakta si eiga spikarmatte
Betalte etter 24 år
Forsvarspepperkaka
For 24 år siden tok soldaten drosje i Lakselv for 210
kroner. Men uten penger ga han vernepliktsboka i
pant til sjåføren med lovnad om å gjøre opp.
Betalingen kom litt sent, men sjåføren har nå fått
penger for turen, og eks-soldaten har fått vernepliktsboka i retur, skriver Finnmark Dagblad.
På Ørland la kommunen 800 pepperkakekampfly ut for salg. De ble revet vekk.
– Formene var ment å være kommunens vel
komstgave til nye innbyggere, forteller kommunikasjonsrådgiver Hanne Tøfte. – Vi forventer jo mange nye
ørlendinger som følge av kampflybasen, sier hun. Derfor bestilte
kommunen en pepperkakeform laget som et F-35-fly. Ideen fikk
Tøfte fra Norsk Råfisklag. De hadde laget en
tilsvarende torskekake. Men selve formen er
produsert i Sverige.– Vi la ut noen former for
salg også. På få dager
hadde vi solgt 800!
En kiste med no’ godt i
BENIFAX? Minst to bilar fekk
prøve seg som fakirar i Rustavakta, jamvel vakta sin eigen MB.
TEIKNING: ODDMUND MIKKELSEN
At spikarmattene kan vere effektive, kan
nok soldatane i vakta på Rusta leir skrive under
på. Eit par privatbilar fekk hjula flerra sund.
Sjølv deira eigen MB-vaktbil gjekk i fella da
tryggingsnivået blei heva i fjor.
Leiren er for tida ein byggjeplass, og i vakta
manglar det bom. Så da byrja dei å bruke
spikarmatte som fysisk sperring. Men særleg
praktisk var ho ikkje, sidan matta måtte dragast
fram og tilbake av soldatane for kvar passerande
bil.
Sjåførar på veg inn i leiren misforstod signala
frå vaktsoldatane, sette køyretøyet i rørsle og
punkterte på opptil fleire hjul.
Etter at også vaktbilen blei ståande att med
spikrar gjennom gummien, blei det bestemt å
slutte å bruke matta.
72 JANUAR/FEBRUAR 2015
– Vi slutta å bruke ho
fordi vi må ha tid til å informere og varsle alle i leiren på ein
betre måte. Om trusselen vert oppretthalden,
kan det tenkjast at matta kjem i bruk att, seier
kaptein Svein Morten Miranda som har det overordna vaktansvaret i Rusta leir.
Ein av dei som punkterte, var ein bedriftsleiar
som har byggjearbeid inne i leiren på Bardufoss.
Han fortel kva som skjedde under løfte om å få
vere anonym.
– Eg har besøkskort og er ofte inne i leiren. Då
eg kom denne dagen, hadde dei tatt i bruk
spikarmatte, og eg såg ikkje den litle plakaten
som opplyste om det. Eg oppfatta signalet frå
vakta slik at eg kunne køyre og merka ikkje før
eg kom til brakka at eg hadde punktert på begge
framhjula. Bakhjula berga seg, fortel han.
I vakta er dei så flaue at dei helst ikkje vil
snakke om saka. Men kaptein Miranda stadfestar at MB-en køyrde på spikarmatta.
– Stemmer det at i alt ni køyretøy punkterte?
– Det kan ikkje ha vore meir enn to bilar, det er
det som står i rapportane. Om vi har gjort noko
feil, vil vi erstatte skaden. Her må jo ha vore ei
misforståing.
No er bom på plass i Rustavakta att.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Denne trekista kommer
hvert år godt med for dem
som feirer julehøytiden på
Bæreia. Det er en lang tradisjonen at 135 Luftving på
Gardermoen flystasjon
leverer julegodt til
veteransenteret.
– Første gang jeg leverte
i 1960, kjørte jeg med
kista bak på en Opel
Adam, for Forsvaret ville
ikke låne meg en bil. I dag
er det annerledes, sier forsvarspensjonist Trond
Dalen og sikter til at
luftvingen møtte med tre
uniformerte for å overlevere innholdet under
julelunsjen. Åge Løkken
laget kista for 44 år siden
da han jobbet i snekkerverkstedet på flystasjonen.
– Det er godt å se at den
hvert eneste år er velfylt
og at flystasjonen fortsatt
holder i tradisjonen, sier
Løkken. Årets kiste
inneholdt sjokolade,
peanøtter, potetgull og
noe godt til kaffen i juleog nyttårstiden.
JULEGODT: Major Vidar Haukås, fenrik Christine Mathisen og kaptein Anne Mong Haukås
leverte årets godtekiste. Åge Løkken (til høyre i
midten) laget kista i 1960 - som Trond Dalen
leverte på Bæreia første gang. FOTO: PAAL RAVNAAS
JANUAR/FEBRUAR 2015 73
Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til
[email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no.
Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 12 er:
«Korvett»
Minesveiper
Leveringsfrist: 13. februar
Lykke til!
1. premie (15 Flax-lodd) Erlend Johan Skraastad, Kongsberg
2.premie (10 Flax-lodd) Asbjørn Vågen, Leirsund
3.premie (5 Flax-lodd) Anne Frøshaug, Hønefoss
Hvor mange miner skjuler seg på
brettet? De tomme rutene er allerede
klarert. Tallene viser hvor mange
miner akkurat den ruten som tallet
står i, grenser mot – vannrett og
loddrett, men ikke diagonalt.
Send svaret til
[email protected], eller på
konkurransesidene på www.fofo.no.
Uten
kampmidler
Plante
Familiemedlem
Slaget
Sprekk
Antar
Voks!
Uorden
Sikre
Trad.
Messe marineby
Prøve
Raget
Ekserserplass
Leveringsfrist: 13. februar
Blir
mindre
Offiser
Løfte
Skinn
For kort
tid siden
Fugl
Forsiktig
Regler
Ambolt
Yndig
Blomstene
Skotsk by
Overta Likefrem
Varierende
Fargeløs
Pluss
Vingeklaffer
Natomedlem
Oppholder seg
Vokaler
Skole
Slit!
Pristilbud
Plantedel
Rom i
marinen
Betraktet
Keiser
Oss
Sørlandet
Leksikon
Syndrom
Elv
Gjøn
Holde
munn
Kalasjnikov
Forklarer
Steinhaug
9. De siste 22 sesongene er det bare tre
klubber som har delt seirene mellom seg i
eliteserien i bandy. Solberg, Mjøndalen og ...?
10. Hva er det opprinnelig nederlandske
navnet på en dobbeltknappet (egentlig
marineblå) kort frakk av tykt stoff (bildet),
særlig brukt av sjøfolk?
Driftige
Kastemaskin
Praie
Major
Natoutenriksminister
Sjanse
Pris-tilinntjen.
Befalsskole
7. Hvilken opplandsforfatter fikk Bokhandlerprisen i 2014 for «Svøm med
dem som drukner» og har tidligere skrevet om både hel ved og Norges siste
Mobil-stasjon?
8. I Hæren er det ene av disse to ordene betegnelse på en grad, det andre
ordet brukes om noen som forvalter materiell. I Sjøforsvaret er det motsatt.
Hvilke to ord?
Sonar
Ubåt
Nød
Flatemål
Ler
Spis!
General
11. Hvilken engelsk konge, som regjerte fra 1189 til 1199, var sønn av Henrik
II og Eleanor av Aquitaine?
12. I den franske originalen heter de Ordralfabetix og Ielosubmarine. Men
hva heter fiskehandleren i Astérix og kona hans på norsk?
Hovedorganisasjon
Tårn
Kommune
Dyktig
pilot
Tilbake
Isolasjon
Determinativ
Anfall
Dempe
Klok
Husdyr
5. Hvilket land hadde to konger og tre dronninger
frem til dronning Fabiola døde i desember?
6. Hva heter det norske ekteparet som fikk nobelprisen i medisin i fjor (bildet)?
FOTO: NORSK FOLKEMUSEUM
Ekkel
Fenrik
Kaptein
Tall
Gamle
penger
Bifallsrop
#forsvaretsforum
Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil
dele med andre via bladet F?
Merk det med
#forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
Krype
Kommune
Tilbake
Er
skeptisk
Fortiet
Sersjant
3. Hvilket plagg kan knyttes med enkel eller dobbel Windsor?
4. Hva slags dyr var verdens første klonede pattedyr, Dolly?
Vinn e
n iPad!
Edelstein
Sprike
1. Hvor mye ringer klokka i «Bro bro brille»?
2. F-16 er Fighting Falcon og P-3 er Orion
(bildet). Men hva er C-130?
FOTO: NTNU
Kort utredning
Løsning i nr. 12 er: 16 miner
Vinner av 15 Flax-lodd
Geir Solberg, Elverum
Selvnyter
Menig
FOTO:
x-ord
Bestemte
Insekt
Pansret
kjøretøy
Amper
Evig
Ting
Utløp
Tall
Parti
Siden
Varm
Fotspak
Trodd
Undersøkelse
Stor
mengde
F-quiz
Unficypsjef
Kvinnenavn
Mrd.-del
Epidemien
(omv.)
KV I FJORDEN: Lars Sand-Hanssen med brukernavn Solkammen har tatt dette
bildet av Kystvakten. Han har tagget det slik: #kvnjord #kystvakt #kystvakta #w333
#måløy #vågsøy#fjord #raudeberg #hugoybas #fiskebåt #fishboat#forsvaretsforum
Hvilte
Ordne
Merkelig
74 JANUAR/FEBRUAR 2015
SVAR QUIZ:
Selskap
1. 11. 2. Hercules. 3. Et slips. 4. En sau. 5. Belgia. 6. May-Britt og Edvard Moser. 7. Lars Mytting. 8. Sersjant og kvartermester. 9. Stabæk. 10.
Pjekkert. 11. Richard I (Løvehjerte). 12. Hermetix og Remouladine.
Lengdemål
Fs egen quizmaster og
kryssordforfatter Georg
Mathisen har løst og laget
kryssord siden før han begynte på skolen
og quizzet fra Afrika
i sør til Svalbard
i nord.
Det meste av 1990tallet tilbrakte
han i Forsvarets
forum.
JANUAR/FEBRUAR 2015 75
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
78 EU-oppdraget
80 Flere hendelser
81 Kommentar: Godt nytt
sikkerhetsår
82 Nye navigasjonssystemer
84 Økologisk mat
84 Feltuka tilbake
86 Tilbake på Andøya
87 Kommentar: Vakta
88 HV-skolen på GP
90 Ny sjef for HV-03
90 Vakt for Cyberforsvaret
91
«Soldatene
glemmer og
tjenestetida er
kort. Derfor må
vi tenke nytt»
Generalmajor
TOR RUNE RAABYE
Generalinspektør for
Heimevernet
92 Kort om
92 Forbedret Protector
93 Kommentar: ULA-klassen
94 Nytt kapittel i Afghanistan
Trener for Grønland
95
Thea Møll og Maja Erlandsen har satt seg et mål om å gå til Grønland på ski.
80
«Vi har et konstant
søkelys på å utvikle
den operative evnen
vi har»
Generalmajor
YNGVE ODLO
Sjef for FOHs operasjonsstab
REPORTASJE
INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET
INNRYKK BRIGADE NORD
Narmo er veldig positiv til å avtjene
førstegangstjenesten i Nord-Norge. Han
mener det er naturlig og tar det som en
utfordring. Været, minusgradene eller
snøen skal ikke være et hinder for et
fantastisk år.
– Jeg tror det blir godt å få et år oppe i
nord. Vi er tross alt født med ski på bena,
forteller han og smiler.
Nr. 01/02 - 2015 36. årgang
Gleder seg
For mange er det å bo på samme rom
med fremmede en grunn til uro i sjela.
Men for Haukås er det motsatt. Dette er
noe av det han gleder seg mest til.
– Jeg har hørt at brakkelivet hvor vi bor
flere personer på samme rom er artig.
Det er mye som skjer rundt deg og du
blir kjent med nye mennesker. Jeg ser
frem til det, forteller han.
Det er likevel noe Haukås gruer seg til.
– Om det er noe jeg gruer meg til, må
det være at det skjer så mye nytt. Det er
en stor omveltning fra det å bo hjemme,
spesielt i starten, forteller han.
Narmo er veldig positiv til året i
Forsvaret og har gitt seg selv klare mål
for hva han skal oppnå.
– Jeg skal bruke dette året til å trene så
mye som mulig. Jeg har bestemt meg for
at jeg skal komme tilbake som en annen
person. Samme personlighet – forandret
kropp. Jeg er bestemt på at jeg skal ta
initiativ til å få med kameratene mine
til å trene. Trening er hovedfokuset mitt
dette året. Det at jeg kan starte på nytt og
komme meg vekk fra bylivet i Oslo skal
bli befriende. Det var én av grunnene
til at jeg søkte meg til Nord-Norge.
Hjemlengsel vil komme naturlig, men
det skal ikke dra meg ned.
Han har også planer om videre tjeneste i
Forsvaret.
– Jeg skal enten gå befalsskolen eller
krigsskolen. Blir det ingen av de valgene,
96 Ekstrem oppussing
97 Kommentar:
Å frigjøre egen kraft
Tekst og foto: Truls Naas
NYE SOLDATER TIL BRIGADE NORD
Personlig mener Narmo opplegget er
veldig stressende. Han deler noen av
meningene med Haukås.
– Jeg tror det hadde vært enklere om
vi hadde dratt opp dit (til Bardufoss)
og gjort dette, eller gjort det på
Gardermoen. Vi kunne dratt til leir
med engang, i stedet for å ta buss til
Soldatnytt var tilstede når
flyplassen for så å ta fly helt til Bardufoss
Stridstrenbataljonen (STRBN) og
senere samme kveld, men jeg kan forstå
Sambandsbataljon(SBBN) sto for tur på
at det er slik som det er, forteller Narmo.
innrykket og det var mange spente sjeler.
Dette er deres første møte med Forsvaret.
Valgte bataljon
Som en del av Brigade Nord, holder disse
Haukås skal inn i STRBN, noe han
bataljonene til i Nord-Norge, nærmere
valgte over musikktroppen.
bestemt Bardufoss. De nye soldatene skal
– Jeg var inne til sesjon del to og visste
først gjennom forskjellige helsetester før
ikke helt hva jeg ville. De ga meg tilbudet
de drar videre oppover i landet. Dette ble
om dette eller musikktroppen i Garden.
slitsomt for noen, mens for andre ble det
Da var valget enkelt, sier han.
lettere.
– Jeg hørte ikke så mye om bataljonen
Kristian Østhagen Haukås søkte seg til
før jeg kom hit, men jeg ser mulighetene
STRBN for masse spennende utfordringer
til å kunne ta lappen til klasse C om det
og videre utvikling. Simen Narmo søkte
lar seg gjøre, legger han til.
seg til SBBN, fordi han har hatt flere år
med lydproduksjon på skolen.
Simen Narmo søkte seg til
Sambandsbataljonen. Dette var et valg
Unødvendig lang reisevei
han hadde tatt for lengst.
Haukås reiste helt fra Midt-Norge for å
– Jeg gikk medier og kommunikasjon
møte opp på Sessvollmoen.
på videregående og holdt på med
– Jeg tog natt-toget fra Trondheim inn til
lydproduksjon i tre år. Etter jeg fikk vite
Gardermoen. Jeg syntes det er upraktisk
litt om det grunnleggende i lyd, tror jeg
at jeg skal reise hele landet på langs på ett
dette skal gå bra, forteller Narmo.
døgn, men de har vell sine grunner at alle
møter her, forteller Haukås.
Årets første innrykk er i gang.
Brigade Nord tar imot sine
nye soldater på Sessvollmoen.
Etter legetester, blodprøver og
en tannlegetur bærer det rett
nordover.
8
SOLDATAKSJONEN 2015
14
BRIGADE NORD-INNRYKK
16
JUL I FORSVARET
14
SOLDATNYTT Januar / Februar 2015
14-15
1
0
15:00
Tok tempen på jula
Godt år i nord
Det kryr av meninger om hvor i Norge
det er best å tjenestegjøre i Forsvaret.
Noen mener det er godt å komme seg
opp til Nord-Norge et år, mens andre
mener det motsatte. For Haukås er ikke
dette et spesielt problem.
– Jeg har hørt mye positivt om
Bardufoss. Jeg kjenner en som er der
oppe nå og blitt fortalt det generelle man
trenger å vite. Jeg tror det blir et bra,
men kaldt år, forteller han.
TMO: Landstillitsvalgt i Forsvaret, Aleksander Stokkebø, er
tilstede på Sessvollmoen for å sørge for at at alle har det bra.
Soldatnytt har sett på hva
soldater gjorde på jobb i
Forsvaret i julen.
I tillegg har de blant annet
snakket med nye rekrutter
til Brigaden i Nord-Norge.
Kortspill: De nye soldatene blir motatt med TMO-kortstokk. En
god måte å bli kjent med nye mennesker på.
Positiv: Simen Narmo gleder seg til
året i Bardufoss.
Lang kø: På innrykket blir det lange køer og mye ventetid.
SOLDATNYTT Januar / Februar 2015
0
15
16:06
HÆREN
EU-BEREDT
PÅ BEREDSKAP: Disse
Ivecoene inngår i
materiellet som er på
nordisk beredskap.
FOTO: HÆREN
I 2015 stiller Brigade Nord 50 personer i en nordisk reaksjonsstyrke.
For i tillegg til å delta i Natos hurtige reaksjonsstyrke (Nato Response Force – NRF), stiller Brigade
Nord i 2015 en tropp på omlag 50 personer i beredskap for en felles nordisk stridsgruppe
(NBG15) under svensk-irsk ledelse. Denne
troppen består av soldater fra Panserbataljonen,
Stridstrenbataljon og Sambandsbataljonen, og
inngår i en svensk logistikkbataljon som sikringsstyrke for forsyningskolonner.
Beredskapsperioden varer fra 1. januar til slutten
av juni.
Ti dager. NBG15 består av bidrag fra sju nasjoner
og er totalt på omtrent 2400 personer. Oppdraget
er å være en hurtig og fleksibel reaksjonsstyrke
for EU. Reaksjonstiden er meget kort. Avdelingen
78 JANUAR/FEBRUAR 2015
skal kunne være tilstede med sine første enheter
i et operasjonsområde ti dager etter at det har
blitt besluttet å bruke styrken. NBG15 må være
beredt på en varighet på fire måneder.
Fredsbevaring. Selv om det er EU som beslutter å bruke avdelingen kan Norge velge om
det norske bidraget faktisk skal være med eller
ikke. Reaksjonsstyrken skal benyttes til oppdrag i regi av FN og primært til fredsbevarende
operasjoner. Dette innebærer for eksempel
stabilisering, militær rådgivning, konfliktdempende aktiviteter, støtte til
humanitære operasjoner eller evakuering av
sivile.
Kommer fra nord. I tillegg til Norge, Sverige og
Irland stiller Estland, Litauen, Latvia og Finland
avdelinger i beredskap. Styrken består av en
infanteribataljon, en ISTAR-stridsgruppe, en
logistikkbataljon, en helikopteravdeling, en
hurtig reaksjonsstyrke og et ingeniørkompani.
Dessuten stiller alle landene egne nasjonale støtteavdelinger. De norske soldatene som er satt i
beredskap tjenestegjør til daglig i Brigade Nord,
blant annet i Panserbataljonen. Denne avdelingen er i ferd med å etablere seg som en av
Hærens vervede avdelinger. Oppdraget med å stå
i beredskap er i så måte viktig når Brigade Nord
skal realisere «hurtig reaksjonsstyrke nord».
Samler vervede. Bataljonssjef i Panserbataljonen, oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen
fremholder at selv om det er enkelte utfordringer knyttet til å sette en styrke i beredskap så
er det positivt for rekrutteringen av vervede.
– Det er en utfordring at vi samler de vervede
mannskapene i en underavdeling, i stedet for å
spre erfaringen på materiell som krever mye utdanningstid og i en periode hvor vi skal ta i
bruk nye kampvogner, sier Nytrøen.
– På tross av dette har soldatene fått mye god
trening og kompetanse som vi tar med oss i den
videre oppbyggingen av avdelingen.
Skyting og sanitet. Troppen er utstyrt med
IVECO lettpansrede hjulkjøretøy bestykket med
en fjernstyrt våpenbærer på taket (RWS).
Soldatene har gått gjennom et halvt års intensiv
opptrening. Det har vært oppmerksomhet rettet
mot basisferdigheter som skyting og sanitet.
– Vi har måtte lære oss forskjellene mellom
hjulgående pansrede kjøretøy og
stormpanservognen CV-90, som vi bruker i den
daglige tjenesten, sier Atle og Sindre fra eskortetroppen.
De trekker særlig frem hvor mye de har lært
om hva andre avdelinger i Brigade Nord kan.
Dessuten mener de det har vært interessant å
hente soldater fra en avdeling som
Panserbataljonen, som i utgangspunktet brukes
til å angripe mål, og sette dem til å passe på forsyningskolonner som helst skal komme frem til
sitt mål, uten å havne i problemer.
Støttet kongen. Samtreningen med de andre
nasjonene har vært helt avgjørende for at
styrken skulle bli klar. Under trening og øvelse i
Sverige har de norske soldatene utmerket seg.
De overbeviste så mye at da den svenske kongen
Carl Gustav XVI besøkte en øvelse, ble de norske
soldatene satt til å eskortere ham. Nå er
soldatene i beredskap og materiellet er klart.
Soldatene fortsetter sin daglige tjeneste som
stormtropp på CV-90 i Panserbataljonen,
samtidig som de skal drive noe vedlikeholdstrening.
– Vi er veldig motiverte for å bli brukt og vi
føler oss klare til oppdrag, sier soldatene.
Stiller opp. Om NBG15 blir brukt eller ikke
gjenstår å se, men oppdraget med å stille en styrke i beredskap for EU er ikke mindre viktig av
den grunn. Nestkommanderende i Brigade Nord,
oberst Fred Arne Jacobsen, understreker at med
NBG15 og NRF løser Brigade Nord to viktige beredskapsoppdrag for internasjonal respons.
– Når vi samtidig bidrar til nasjonal beredskap,
gjennom reaksjonstid, deltakelse i daglige nasjonale operasjoner og øvelser, demonstrerer
dette en aktuell og meget god operativ tilgjengelighet i brigaden, presiserer oberst
Jacobsen.
Talsmann
ALEKSANDER JANKOV
JANUAR/FEBRUAR 2015 79
Ny feltprest. Leif Hafnor ble under kirkeparaden i desember formelt innsatt som feltprest
i Panserbataljonen. Sjefspresten i Hæren, oberstløytnant Jan Alve, foretok den formelle innsettelsen i Salangen kirke. Hafnor startet i stillingen 1. oktober i fjor og har funnet seg godt
til rette blant dragoner og ansatte i denne ene av brigadens tre manøverbataljoner. Den nye
presten har noe erfaring som prest i det sivile, studerte teologi på 70- og 80-tallet, men ble
ikke ordinert som prest før i 2003.
– En høytidelig og flott dag, sier Hafnor om paraden og seremonien. FOTO: ØIVIND BAARDSEN
Hæren i TV-ruta. I 2014 bidrog Hæren i fleire program, mellom anna
«71 grader nord», «Forbrukerinspektørene» og «Da KORK kom til bygda».
På same måte vil Hærens soldatar og tilsette bli å sjå i fleire nye programmar. Militærpolitiet blir snart å sjå i «Nattarbeiderne» på TV2,
TVNorges «Insider» har følgt Stridsvogneskadronen i Telemark bataljon
på øvingar i Noreg og anna trening i Sveits. Det planleggast dessutan
fleire andre innslag, som kjæm seinare i år og neste år.
her & nå
Generalmajor
RUNE JAKOBSEN
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
App. Nå er også et program for mobil og lese80 JANUAR/FEBRUAR 2015
brett lansert – app-en Forsvaret Rapp. Via denne
kan soldater og ansatte registrere ulike hendelser
som uhell, nestenulykker og ulykker. Dette registreres så inn i Forsvarets sentrale HMS-system ved
hjelp av personellet hos Forsvarets felles alarmsentral (ALS).
På slutten av fjoråret ble også en plakatkampanje lansert hvor soldater og ansatte oppfordres
Godt nytt sikkerhetsår!
Det er snart to år siden de bestemte
seg og jentene er fortsatt like bestemt på
å nå målet.
Thea Møll (22) fra Lindesnes jobber nå
som stormlagfører i Panserbataljonen.
Hun har akkurat startet på sitt andre år
som ansatt og sitt fjerde år i Forsvaret.
Thea gikk rett fra videregående og inn i
førstegangstjenesten i felttroppen til
militærpolitiet på Bardufoss. Hun gikk
så befalsskolen i 2. bataljonen og søkte
seg deretter stilling i Panserbataljonen.
Maja Erlandsen (25) fra Tana satset på
landslaget i bryting i noen år før hun
søkte seg inn på befalsskolen. Hun gikk
befalsskolen i Ingeniørbataljonen og er
nå i sitt andre år som ansatt i Pansret
ingeniørkompani A.
Brigade Nord skal ha deler av organisasjonen i høy bered-
Motiverte. Med svært forskjellig bakgrunn har de to funnet sammen i
Forsvaret.
– Her fikk vi startet å teste grensene
våre og prøvd oss på mange nye
situasjoner vi ikke ville opplevd ellers,
sier Møll.
– Dette har motivert oss til å teste oss
ytterligere under vanskelige forhold, og
slik har denne drømmen vokst frem,
supplerer Erlandsen.
– Det ønsket som driver oss frem, er
målet om å klare oss selv over hele innlandsisen, poengterer sersjant Møll.
Turen er planlagt å ta nesten fire uker,
hvor de ikke blir å se andre mennesker
og det er ingen der til å hjelpe dem med
de problemene de vil støte på.
– Vi vil ha med oss en satelittelefon
dersom vi går på en skikkelig smell og
til å varsle ved ulike uønskede hendelser.
Plakatene er distribuert rundt på ulike arbeidsplasser i tillegg til oppslag på kaserner i Hærens
leirer. Det kommer nå på nyåret en utvidelse av
plakatkampanjen.
Forbedringer. Samtidig har verneorganisasjonen; verneledere og verneombud i alle Hærens
Presse- og informasjonsoffiser
ØIVIND BAARDSEN
Hæren ser nå resultater av en økt bevissthet rundt rapportering av uønskede hendelser.
2012, og det den gang ble registerte 850 hendelser, ble det i 2014 registrert 1600 hendelser.
Den økte rapporteringen skyldes først og fremst
større bevissthet rundt rapportering og mer tilgjengelighet på rapporteringssystemer.
De møttes på rekrutten for befalsskolen, nå skal de
krysse Grønland sammen.
avdelinger, vært sterke pådrivere i denne
prosessen.
– Vårt mål er at alt skal meldes inn, og
at det skal føre til reelle forbedringer i
arbeidsmiljø og sikkerhet, sier Thomas
Norman Hansen, hovedvernombud i
Hæren.
– Er du i tvil, så er du ikke i tvil. Da
rapporterer du, poengterer hovedvernombudet.
Flere melder om hendelser
Etter at elektronisk HMS-rapportering startet i
2015 blir et spennende år.
må evakueres ut, men det hadde vært
den værste nedturen, presiserer
Erlandsen.
Test. Det vil være tre-fire uker hvor det
eneste som gjelder, er å ta de riktige
valgene hele veien. De vil ikke ha noen
som følger dem opp, eller som gir råd og
føringer.
– Det vil være en test på om vi kan
klare oss selv under ekstreme forhold,
sier de begge.
Har de lært nok til å ta de riktige avgjørelsene, og har de disiplin nok til å
gjøre det hele veien? Har de ferdigheter
nok til å navigere og klatre breen?
– Og sist: Er vi robuste nok til å tåle
belastningen, oppsummerer Thea og
Maja. 29. april tas de første skrittene ut
på isen. De vil starte med en pulk hver
som veier rundt 75 kg. Det er beregnet at
de er tilbake igjen rundt 25–26. mai. Da
har de tilbakelagt 560 kilometer på ski!
– Vi gruer oss litt og er veldig spente,
men mest av alt gleder vi oss veldig, sier
de to i kor.
Presse- og informasjonsoffiser
ØIVIND BAARDSEN
FOTO: ØIVIND BAARDSEN
HARD TRENING: Trening med tunge dekk i snøen skal hjelpe Thea Møll og Maja Erlandsen over isen på Grønland. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
Utfordringen
skap for NRF15. Hæren skal delta tungt inn i øvelse Joint
Viking i Finnmark i mars. Det er første gang siden 1967 at
brigaden øver i Finnmark. Loven om allmenn verneplikt
kommer til effekt i løpet av året, og spesialistordningen
skal opp i Stortinget i juni. I tillegg forventer vi å øve mer i
Europa. Selv om lite er konkret i skrivende stund, er det
også grunn til å tro at Hæren vil måtte levere et bidrag til
oppdrag i Irak. Det er svært gledelig at Hæren er relevant og
brukes, samtidig kommer det til å bli et krevende år med
tanke på operativ sikkerhet.
2014 var et godt år for Hæren. Både fordi våre dyktige
vernepliktige og ansatte har løst sine oppgaver på en
strålende måte, fordi vi har fått kontroll på vår egen økonomi men ikke minst fordi vi ikke opplevde alvorlige
ulykker eller dødsfall. Hæren har ingen å miste, samtidig
som vi aldri kan helgardere oss mot
risiko. Vi må trene med realisme, og
da vil faren for uhell alltid være til
stede. Derfor må vi øke vår evne til å
lære av uhell slik at vi unngår de alvorlige ulykkene også i fremtiden.
Forskning viser at bak hver alvorlige ulykke ligger det mellom 200 og
300 uhell og nesten-ulykker. Ved å
øke rapporteringen kan man analysere seg frem til trender og ta grep
før det oppstår alvorlige ulykker. I Hæren har antallet
rapporterte saker økt fra ca 850 i 2012 til ca 1600 i 2014.
Dette betyr ikke nødvendigvis at antallet ulykker har gått
opp, men at ansatte og soldater har blitt mye flinkere til å
rapportere. Dette er en sterkt ønsket utvikling, og jeg forventer en betydelig vekst i 2015.
«APP-EN GJØR
DET LETTERE
FOR ALLE Å
RAPPORTERE
UHELL»
Forsvaret har utviklet en App som skal gjøre det enklere
for alle å rapportere uhell, nesten-ulykker og ulykker. Den
er primært laget for personell uten tilgang til Forsvarets integrerte forvaltningssystem (FIF), slik at alle ansatte og
soldater får lik mulighet til å rapportere uønskede hendelser. Appen er ikke ment å erstatte forsvarsinterne retningslinjer for rapportering, men skal fungere som et supplement, og er kun for rapportering av ugraderte opplysninger.
Man skal vokte seg for å tro at en App kan løse alle
verdens problemer. Likevel vil den gjøre det lettere for alle
å rapportere uhell. Statistikken vår oppdateres i sanntid og
vår mulighet til å lære av feil øker. Derfor er det min klare
forventning at alle ansatte og vernepliktige laster ned dette
verktøyet, og at alle deltar i arbeidet med å skape en sikrere
hverdag for alle i Hæren.
HENDELSER: Flere hendelser rapporteres nå inn i Hæren.
JANUAR/FEBRUAR 2015 81
SJØFORSVARET
NY KURS?
KONFERANSE: I Bergen samlet
en navigasjonskonferanse 160
personer i desember.
FOTO: RUBEN LUND ALFHEIM
Sjøforsvaret vurderer flere nye navigasjonssystemer.
I desember 2014 deltok mer enn 60 sivile
aktører på en navigasjonskonferasnse på Sjøkrigsskolen i Bergen. Der presenterte flere av
aktørene sine løsninger for Sjøforsvaret.
– Vi vurderer flere av de systemene som har blitt presentert. Dette kan være starten på
flere potensielle samarbeid, sier
sjef for Sjøkrigsskolen, kommandør Alf Erik Bøe (bildet).
3. og 4. desember i fjor ble
navigasjonskonferansen arrangert på Sjøkrigsskolen i Bergen. Over 160
personer, både sivile og militære, deltok.
82 JANUAR/FEBRUAR 2015
Sivile fra ulike selskaper fikk mulighet til å
presentere sine navigasjonssystemer for Sjøforsvaret.
– Blant verdens beste. – Vi er opptatt av
maritim utdanning generelt, men navigasjon
spesielt. Sjøkrigsskolen ønsker å være en pådriver for navigasjon i Norge. Det å ha en konferanse som dette kan også bidra til at det knyttes
enda tettere kontakt mellom Forsvaret og det
sivile, sier Bøe.
Han understreker at navigasjon er krevende, og
at Sjøforsvaret derfor har behov for å utvikle seg.
– Vi er blant verdens beste innen navigasjon,
men vi ser likevel at det er et stort forbedringspotensial. Vi kan faktisk bli enda bedre, og med
dagens teknologi er det fullt mulig å bli det.
Navigasjonen har utviklet seg, og vi er nødt til å
gjøre det samme.
– Er det noen av navigasjonssystemene som har
blitt presentert på konferansen som har blitt tatt i
bruk av Sjøforsvaret?
– Noen av systemene er i bruk allerede, andre
er på vei til å bli tatt i bruk. Det er ikke umulig
at vi vil tegne kontrakt med noen av de som står
her i dag, sier han.
Oppdatering. Kommandør Bøe understreker
at konferansen er like viktig for dagens navigatører som for fremtidens. Han mener det er
viktig at de oppdateres på hvordan navigasjonen har utviklet seg.
– Vi ønsker å gi ansatte som driver med
navigasjon på fartøyene, en oppdatering på
hvor vi er. Konferansen er i stor grad myntet
mot brukerne i dag. Den er rettet mot de som
står på bro og navigerer, sier han.
Navigatør og operasjonsoffiser på minerydderen KNM Karmøy, løytnant Raymond
Vikebø Fosse, er ikke i tvil om at både militære
og sivile har stort utbytte av en slik konferanse.
– Det er viktig for å få møte fagmiljøene og få
i gang diskusjoner. Jeg er ikke i tvil om at de
sivile ser nytten av dette, på samme måte som
oss.
Han synes det er tydelig hvilken retning
navigasjonen utvikler seg i.
– Denne konferansen gjør at vi får innblikk i
moderne navigasjonsteknologi, og vi får den
fra de som har designet de ulike systemene.
Samtidig får vi nyttig informasjon om overgangen til elektroniske kart. Frem til 2012
seilte vi bare med papirkart om bord. Nå har vi
forsøkt å integrere elektroniske kart i navigasjonen.
Pågår installasjoner. SeaCross er et av navigasjonssystemene som ble presentert på konferansen. Det er bygget for hurtiggående stridsbåter og er installert på flere av Sjøforsvarets
fartøyer.
– Det er flott at vi får mulighet til å presentere
oss selv og orientere dem som jobber med
navigasjon til daglig. Det pågår blant annet installasjoner på stridsbåtene til Sjøforsvaret
akkurat nå, sier administrerende direktør i
SeaCross, Harald Nilsonne.
Paul Herfjord fra Sea-Hawk var til stede for å
presentere et radarsystem som foreløpig ikke er
tatt i bruk av Sjøforsvaret.
– Vårt system vil være godt egnet for
Sjøforsvaret og alle Marinens operasjoner. De
har vurdert oss flere ganger, så vi håper at vi kan
få til en prøveinstallasjon snart slik at vi kan få
demonstrert systemet på et av Sjøforsvarets
fartøyer, sier han.
Presse- og infomasjonsassistent
RUBEN LUND ALFHEIM
JANUAR/FEBRUAR 2015 83
Base-besøk. Sjef for Forvarets operative hovedkvarter, generalløytnant
Morten Haga Lunde, besøkte Haakonsvern orlogsstasjon før jul i fjor. Han
fikk en omvisning både på marinebasen og på flere av Sjøforsvarets fartøyer,
blant annet hos minevåpenet og MTB-våpenet. Lunde ble vist rundt på
minerydderen KNM Hinnøy og korvetten KNM Skjold, i tillegg til at han fikk
være med på en mindre seilas med ubåten KNM Utsira.
FOTO: RUBEN LUND ALFHEIM
her & nå
Einherjer. Elevene på grunnleggende befalskurs ved Befalsskolen for Sjøforsvaret
har gjennomført øvelse «Einherjer». Øvelsen er befalselevenes avsluttende eksamen i
praktisk lederskap og foregikk i områder sør for Bergen. Der fikk de prøvd seg i
rollene som både lagsmedlem og lagfører, med søkelys på lederskap, motivasjon og
etikk. De har løst oppgaver på ulike nivåer hvor det har blitt stilt krav til psykisk og
fysisk robusthet. Veiledere og markører fra flere avdelinger i Sjøforsvaret bidro under
øvelsen.
Kontreadmiral
LARS SAUNES
Generalinspektøren for Sjøforsvaret
SJØFORSVARET
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
Økologisk sats
Sjøforsvarets satsing på økologisk mat blir lagt merke til.
Vi må utnytte Sjøforsvarets
struktur til landets beste.
Marinens logistikkvåpen (Marlog)
ble nylig nominert til en matpris for sin
satsing på den økologiske maten.
«Matprisen 2014» ble delt for første
gang 30. oktober i fjor. Marlog forpleining
var en av tolv nominerte, men klarte ikke
å klatre helt til topps. Prisen ble delt ut
med støtte fra Landbruksdirektoratet,
Debio og Økologisk mat i storhusholdninger (ØQ).
Langsiktig perspektiv
Først og fremst vil jeg ønske alle et riktig godt nytt år.
Et nytt år medfører nye muligheter, men også nye utfordringer. En av utfordringene er den nye sikkerhetspolitiske
situasjonen som setter høyere krav til beredskap. Et av de
viktigste tiltakene for å møte den nye sikkerhetspolitiske
situasjonen vil være å bemanne og seile den styrkestrukturen Sjøforsvaret har. En annen utfordring er å
kombinere dette med forventet utvikling i rammebetingelsene. Jeg ser
derfor et behov for å gå gjennom
egen organisasjon og hvordan vi gjør
ting for å kunne utnytte våre ressurser på en best mulig måte.
Blitt lagt merke til. – Dette er en pris
som er laget for å gjøre ære på storhusholdningskjøkken som jobber med bærekraftighet og økologi. Det er en slags oppfordringspris, som oppfordrer til at vi må
opprettholde den økologiske satsingen,
sier kjøkkensjef og forpleiningsoffiser på
Haakonsvern orlogsstasjon, fenrik Bjørnar
B. Waage.
Kjøkkensjefen synes det er viktig at store
organisasjoner som Forsvaret begynner å
bruke mer bærekraftig mat.
– Det er de største aktørene som har
evne til å tilpasse industrien. Hvis store
bedrifter som Forsvaret begynner å bruke
mer bærekraftig mat, vil etterspørselen bli
større. Det vil føre til at bønder vil legge
om driften, og da vil dagligvarehandelen
kaste seg på trenden, sier han.
FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN
Er belønnet. Forsvaret har lenge hatt et
mål om at 15 prosent av maten som
serveres til soldatene, skal være
økologisk, og det målet har de oppnådd.
Det førte til at de mottok bronsemerket
fra Debio i fjor.
– Det var en god følelse å oppnå dette og
en like god følelse å bli belønnet med en
pris. Det er flott å ha et slikt kvalitetsstempel. Det var nok en av hovedgrunnene til at vi ble nominert til
Matprisen, sier Waage.
«DET ER VIKTIG Å
VÆRE GRUNDIG
OG HA ET LANGI Sjøforsvaret har vi et godt utgangsSIKTIG
punkt for nevnte utfordringer ved at
har en ny og moderne struktur.
PERSPEKTIV» viFokuset
er derfor å se på hvordan vi
VÅTT: Selv om feltuka på Ulven var av
våteste slaget, er de soldatene fornøyd
over å ha fått den tilbake.
Uka er tilbake
Givende feltuke. Første øvelsesuke i fjor ble
gjennomført på Ulven leir fra 24. november
til 1. desember.
– Feltøvelsen har vært en helt fantastisk erfaring for meg. Jeg tror mange av deltagerne
vil si seg enig i dette. Hittil har dette vært
noe av det mest lærerike, spesielt med tanke
Økt nytteverdi. Formålet med øvelsen er
å utdanne mannskapet i henhold til
Sjøforsvarets utdannings- og treningsprogram. Troppssjefen for Sjøforsvarets
basetropp 1, på Haakonsvern orlogsstasjon, løytnant Tomas Kleveland, understreker viktigheten av øvelsesuka.
De vernepliktige på Haakonsvern orlogsstasjon gleder seg
over å ha fått tilbake feltuka.
Presse- og infomasjonsassistent
RUBEN LUND ALFHEIM
På tampen av 2013 ble det bestemt at felt-
NOMINASJON: Sjøforsvarets bruker
mer økologisk mat enn før.
uka for de vernepliktige på Haakonsvern
skulle erstattes av to dager på skytebanen.
Uten feltuka mistet de vernepliktige en avgjørende del av den grunnleggende soldatopplæringen. I praksis førte det til at
soldatene ikke fikk tilstrekkelig militær utdanning og de kunne blant annet ikke
fungere som støtte for vaktsoldatene ved en
krise.
Nå har ledelsen derimot avgjort at
øvelsesuka igjen skal være en del av de
vernepliktiges utdannelse på Haakonsvern.
– Soldatene er veldig glade for at feltuka er
84 JANUAR/FEBRUAR 2015
tilbake. Flere av de vernepliktige synes det
var leit da de fikk vite at feltuka skulle erstattes. De som allerede har deltatt på
feltøvelsen i 2014, er veldig fornøyd med
øvelsesuka, sa avdelingstillitsvalgt på
Haakonsvern, menig Dina Kvellestad.
på mengden lærdom presset inn i et såpass begrenset tidsrom, sier visekonstabel Tobias André Schibbye.
Første del av øvelsen fikk soldatene
opplæring i militære fag. Deretter ble
kunnskapsnivået i felt testet.
– Siste del av øvelsen fungerte befalet
bare som rådgivere og logistikkforvaltere. Dette ga oss muligheten til å
tenke selv og bruke kreativiteten og erfaringen fra leksjoner til å løse utfordringene vi stod ovenfor. Det var utrolig
spennende og utfordrende, sier
Schibbye.
– Soldatene har krav på denne utdannelsen. Det er derfor viktig å gjennomføre
øvelsesuka. Utdannelsen gir dem økt
nytteverdi i førstegangstjenesten. I tillegg så ligger utdannelsen som grunnlag
for overføring til Heimevernet, og gjør
dem søknadsberettiget som blant annet
matros og grenader, sier han.
De vernepliktige tilbringer åtte dager
på Ulven leir. Effektiv læring gjennom
trygge rammer er prioritert.
– Vi fokusere på at øvelsen skal være interessant og at soldatene skal lære best
mulig gjennom trygge rammer og forutsigbarhet. Hovedideen er å produsere
kampkraft. Uavhengig av hvilken funksjon de ulike soldatene har i det daglige,
så må basisferdighetene være tilstede og
vedlikeholdes, sier Kleveland.
skal utnytte denne strukturen til det
beste for landets sikkerhet. Dette vil kreve gode analyser,
vurderinger og planer for fremtiden. Prosessen er særdeles
viktig fordi nødvendige tilpasninger og forandringer i
Forsvarets virksomhet som regel tar tid. Vi må ha en helhetlig tilnærming – ikke «stykkevis og delt». Det er viktig å
være grundig og ha et langsiktig perspektiv.
For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag om
fremtidig innretning har jeg bestemt at det skal utarbeides
et strategisk konsept for Sjøforsvaret. Målsettingen er fokus
på operative leveranser, reduserte klartider, økt ambisjonsnivå på alle krigføringsområder og økt volum for militære
operasjoner. Dette kan virke ambisiøst, men det gjenspeiler
de krav som fremtidens Sjøforsvar vil stå ovenfor. Prosessen
med strategisk konsept vil bli nøye koordinert med våre
nærmeste samarbeidspartnere. Det strategiske konseptet
vil være grunnlag for mitt helhetlige råd til Forsvarssjefen i
arbeidet med en ny langtidsproposisjon. Jeg vil også
prioritere at Sjøforsvaret er representert i de ulike grupper i
Forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR) for å sikre at det
sjømilitære perspektivet blir godt ivaretatt.
Utredning av Sjøforsvarets strategiske konsept 2016-2040
er godt på vei. Den konseptuelle løsningen, kalt «Ett sjøforsvar», er på plass og innebærer en sammentrekning av administrative- og stabsfunksjoner for å prioritere ressurser
mot Forsvarets kjerneverdi, «i operasjoner eller i forberedelse til operasjoner». I de kommende månedene vil vi utrede detaljerte løsninger, konsekvenser og økonomiske beregninger for konseptet. Det blir et krevende, men særdeles
viktig arbeid. Det nye konseptet er grunnlaget for at
Sjøforsvaret forblir relevant også i fremtiden.
Presse- og informasjonsassistent
HENRIETTE DÆHLI
JANUAR/FEBRUAR 2015 85
LUFTFORSVARET
Luft-sjef på rundtur. Generalinspektøren for
Luftforsvaret, Per Egil Rygg, var før jul på rundreise i Luftforsvaret og avsluttet denne på
skolesenteret i Kjevik. Hensikten var å skape
dialog rundt Luftforsvarets pågående endring og
utvikling. Det var mye interesse og nysgjerrighet å
spore, spesielt blant elevene. FOTO: TORSTEIN LIENE
Sivile overtar flyplass. Det operative og styringsmessige
ansvaret for Moss Lufthavn Rygge er nå overført til det sivile
selskapet Rygge sivile lufthavn AS. De har overtatt konsesjonen for å drive flytrafikk samt ansvaret for brann-, redning- og plasstjenester. Overføringen er ett av mange steg i
utviklingen mot et mer effektivt og moderne luftforsvar med
økt fokus på kjerneaktivitet.
her & nå
Oberst
STIG JONNY HAUGEN
Sjef 131 luftving
LUFTFORSVARET
TILBAKE: Oberst
Ingvild Bjørnstad
Jensrud har jobbet på
Andøya flystasjon før
– som navigatør. Nå
blir hun luftvingsjef.
Russisk flyaktivitet i nord har økt,
men er langt mindre enn under den
kalde krigen.
FOTO: JONAS CHRISTIE.
Luftvakta
I fjor ble det satt stort søkelys på den russiske flyaktiviteten
utenfor kysten vår. Dette som en naturlig følge av Russlands
annektering av Krim, deres inntog i Øst-Ukraina og deres
militære opptrapping i nord. Siden midten av 2000-tallet har
man sett en gradvis økning i både militære kapasiteter og tilstedeværelse av flyaktivitet utenfor våre nærområder.
– Helt ærlig synes jeg det er litt trist
at mange prøver å sette kjønnsaspektet
i sentrum. Det er ikke til å legge skjul
på at det har vært, og fortsatt er, få
kvinner i det luftoperative miljøet.
Forsvaret passer nok ikke for alle, men
kjønn har lite med saken å gjøre, reflekterer den nye sjefen.
– Luftforsvaret trenger de beste
folkene, så enkelt er det. Utviklingen vi
nå ser med allmenn verneplikt, er så
absolutt positiv, og det er ingen grunn
til å tro at kvinner med den samme utdannelsen og erfaringen som menn
ikke skal kunne gjøre det skarpt, sier
hun.
– Vi lever da i 2014.
Tilbake til start
For 23 år siden begynte hun som navigatør. Nå er Ingvild Bjørnstad Jensrud tilbake på
Andøya – som luftvingsjef.
– Jeg ser veldig fram til å komme tilbake,
sier den nyutnevnte obersten.
– Miljøet og kompetansen som finnes her
oppe er helt unik. Samtidig kjenner jeg godt til
kapasitetene og leveransene fra Andøya fra forrige gang jeg var her, utdyper hun.
Markert med oppstilling. Jensrud har lang og
bred erfaring fra det operative miljøet i
86 JANUAR/FEBRUAR 2015
Luftforsvaret. Fra starten som navigatør ved 333skvadronen, videre til Sea King i Bodø, med opphold på Kjeller og Reitan og engasjement i blant
annet Forsvarsdepartementet og Afghanistan.
Senest har hun spilt en sentral rolle i innfasingen av de nye kystvakt- og fregatthelikoptrene
som sjef for den operative testingen og
evalueringen av NH90-helikoptrene ved
Bardufoss.
– Jeg har fått være en del av veldig mye spennende gjennom min tid i Luftforsvaret. Vi står
virkelig på kanten av noe nytt. For min egen del
representerer Andøya noe kjent og kjært, men
samtidig spennende og utfordrende, fortsetter
Jensrud.
Det historiske sjefsbyttet ble markert med stasjonsoppstilling ved Andøya flystasjon i midten
av desember.
– Det er naturlig nok en vemodig dag
for den som går av, samtidig som det er
spennende for den som trer inn. 133
luftving gjør en meget viktig jobb for
nasjonen, og oberst Jensrud har vist at
hun har de personlige egenskapene og
erfaringen som kreves for å lede
arbeidet videre, sa generalinspektøren
for Luftforsvaret, Per Egil Rygg til det
oppstilte personellet.
Velger de beste. Jensrud trer inn i en
rolle ingen kvinne har hatt før henne,
som sjef ved en operativ luftving.
Endelig tilbake. – Selv er jeg veldig fornøyd med tiden min her oppe, og jeg
har stor tro på at Jensrud kommer til å
gjøre en utmerket jobb. Hun er framoverlent og har en plan, samtidig som
hun stiller de viktige og riktige spørsmålene, sier avtroppende luftvingsjef,
Gerhard Larsen.
Avslutningsvis innrømmer Jensrud
at mye har skjedd siden hun sist kalte
Andøya hjem.
– Flystripa har nok ikke flyttet på seg,
men mye er skjedd både fysisk og administrativt. Nå gjelder det å få satt seg
inn i alt som sjef, samtidig som jeg har
et lite håp om å ta opp igjen gamle
navigasjonskunster, avslutter hun med
et smil.
Gjennom mediene kan en få inntrykk av en betydelig økning
av russisk flyaktivitet i våre nærområder gjennom fjoråret.
Statistikken viser at dette ikke er riktig. Aktiviteten har i stort
stabilisert seg de siste to–tre år, men vi registrerer en viss økning av de strategiske flytoktene. Disse flytoktene er med på å
understreke at Russland er tilbake som en militær stormakt.
Samtidig vet vi at de gradvis har utviklet nye fly og
modernisert eksisterende flypark, noe Luftforsvaret har
dokumentert gjennom flere identifiseringer i fjor.
Medienes interesse har tidvis medført noe sensasjonspreget
journalistikk når de har dekket dette temaet, og en kan fort få
et bilde av at dette er mer truende enn det egentlig er.
Riktignok har man erfart at russiske
militære fly stadig oftere har fløyet i
nærheten av- og sågar krenket Natos
grenser i Østersjø-området, noe som
virker provoserende og farlig. Når en
samtidig vet at de flyr uten transponder og dermed ikke identifiserer
seg, det vil si at sivil luftkontroll ikke
kan se disse flyene, kan en lett forestille seg at farlige situasjoner kan
oppstå. Utenfor norskekysten har vi i
liten grad erfart aggressiv flyvning fra
russernes side. Russiske fly langs
norskekysten flyr i internasjonalt
luftrom og er dermed i sin fulle rett til å fly de rutene de velger.
Denne flyvingen gjennomføres også uten transponder, men
ved hjelp av varsling fra Forsvarets kontroll- og varslingssystem håndterer Avinor dette på daglig basis. Samarbeidet
mellom Avinor og Forsvaret er utmerket og en svært viktig
oppgave for kontroll- og varslingssystemet er varsling om slik
lufttrafikk til sivil luftkontroll.
«HØY FLYAKTIVITET
I NORDOMRÅDENE
VISER
VIKTIGHETEN AV
GOD SITUASJONSFORSTÅELSE»
Den russiske flyaktiviteten er stabilisert på et nivå som er
høyere enn det har vært de siste to tiårene, men fremdeles
langt under den aktiviteten vi registrerte under den kalde
krigen. Den relativt høye flyaktiviteten i nordområdene viser
med all tydelighet viktigheten av å skaffe oss god situasjonsforståelse for å kunne hevde vår suverenitet. Dette utfører
Luftforsvaret på døgnbasis hele året, blant annet ved å
produsere et gjenkjent luftbilde. Det gjenkjente luftbildet er
verktøyet våre beslutningstagere nytter i vurderingen om man
skal bruke beredskapsfly til å identifisere fremmed flytrafikk.
Presse- og informasjonssoldat
ERIK-ANANT STEDJAN NARAYAN
JANUAR/FEBRUAR 2015 87
BEFALSSKOLE: Elevene ved Heimevernets befalsskole gjennomfører militær lederutdanning på ett år. FOTO: CHRISTINA VANG
HEIMEVERNET
LEDERSKOLEN
På Heimevernets befalsskole utvikles holdninger og lederskap.
– Det er en veldig meningsfull jobb, sier
major Lars Harald Blomkvist (bildet), skolesjef
ved befalsskolen i Norges nordligste militærleir, Garnisonen i
Porsanger ved Lakselv.
Blomkvist nipper til kaffekoppen innerst i gangen på
kasserne Chappil, oppkalt etter
et samisk fjell. Han har vært
skolesjef i snart halvannet år og
trives godt.
Selv har han både befalsskole og krigsskole fra
Hæren og forlot jobb i Hæren før han begynte i
Heimevernet i 2006.
88 JANUAR/FEBRUAR 2015
To kull. Blomkvist forteller at Heimevernets befalsskole (HVBS) utdanner 80 elever i året, fordelt på to kull. Hvert kull består av 40 elever.
Omtrent halvparten av elevene begynner befalsskolen som en del av førstegangstjenesten og
den andre halvparten har startet etter at de har
gjennomført eller påbegynt tjenesten. Et interessant tema er også hvor mange kvinner som
søker seg til befalsskolen her oppe i nord.
– Det varierer med hvert kull. Akkurat nå er
det tre kvinner her, men gjennomsnittet de siste
kullene har vært på ca. fem.
Rekruttering. Hva gjør så befalsskolen med
tanke på informasjon og hvordan er rekrutteringen?
Selv synes han formidlingen er god og at
hovedfokuset deres er å ha oppdaterte og gode
nettsider.
– Det viktigste vi gjør, er å ha god informasjon
på forsvaret.no, mener Lars Harald Blomkvist.
Han kan også meddele at noe de selv gjør
fysisk, er å delta på informasjonsrunder i forsvarsgrenene.
– Når for eksempel Hæren har informasjonsrunder, blir vi med og forteller både om tjeneste
i Heimevernet og utdanningen ved skolen.
Blomkvist mener den største utfordringen er
Heimevernets befalsskole (HVBS)
■ Ligger i Garnisonen i Porsanger, Finnmark.
■ Utskrevet befalskurs, militær lederutdanning på 12 måneder.
■ Kan gjennomføres som førstegangstjeneste.
■ Beskikkelse til sersjants grad etter 12 måneder.
■ To kull i året, hvert kull har 40 elever.
■ Søknadsberettiget til krigsskoleutdanning etter endt utdanning.
■ Søknadsfrist 15. november og 15. april.
rekruttering i mindre befolkede områder, som
for eksempel Finnmark.
– I snitt er det omtrent en til to finnmarkinger
per kull. Elevene er fordelt etter hvor det er mest
befolket i Norge. Det er prosentvis like mange
søkere fra hvert fylke, og da er det klart det er
flere søkere fra de befolkede områdene enn fra
de mindre befolkede.
Satser på holdninger. Majoren forteller at befalsskolen har tre hovedfokusområder. Det
viktigste og høyest prioriterte er å bli gode til å
ta vare på soldatene man leder, nettopp fordi
dette er en av de viktigste grunnsteinene i godt
lederskap.
Det nest høyest prioriterte satsingsområdet er
å bli meget gode innenfor grunnleggende stridsteknikk på lagsnivå.
– Det er fordi faglig dyktighet innenfor de oppdragene man skal løse er noe av det viktigste for
å lykkes som lagfører, sier majoren.
Det tredje satsingsområdet er å bli meget gode
på militære holdninger. Dette går ut på å ha
orden på utstyr og antrekk, samt beherske
grunnleggende sluttet orden.
– Jeg synes det er særdeles viktig å være god til
å ta vare på sine soldater. Og vi som befal skal
være gode forbilder. For eksempel å stille samme
krav til oss selv som våre soldater, mener
Blomkvist.
Håndbok. Et viktig veiledningsvirkemiddel er
refleksjonshåndboken. Den er skrevet for befal
slik at de kan veilede elevene sine på en god og
korrekt måte. Boken er godt kjent for majoren.
– Den er tatt godt i bruk. Presten på
Heimevernets skole- og kompetansesenter har
leksjoner med både befal og befalselever. Den er
et godt verktøy og brukes aktivt, sier majoren.
Samtidig gjennomføres et lederskapsseminar
halvveis i skoleperioden. Her får den enkelte
elev personlig tilbakemelding fra sine
medelever innenfor lederrolle, lederegenskaper,
mestringstro og holdninger. Her brukes eksempler fra øvelser og trening der den enkelte
har vært i lederrollen for å konkretisere tilbakemeldingene. I følge majoren gir dette en
god innsikt i lederskap for den enkelte elev,
samtidig som alle i laget gjøres ansvarlig for
lederutviklingen til sine kollegaer.
Presse – og informasjonsassistent
CHRISTINA VANG
JANUAR/FEBRUAR 2015 89
her & nå
Beltevogner til HV. Nå blir beltevognene å finne også i Heimevernet. Fremover vil HV bli tildelt
en rekke nye beltevogner, og HV-12 har startet kursing for å komme i forkant av innfasingen. Både
beltevogn, snøskutere og terrenggående kjøretøy av typen ATV er nå inne i planverket. På nyåret
skal HV og Forsvarets logistikkorganisasjon legge planer for denne innfasingen.
– Snart får vi også besøk at 100 amerikanske soldater fra USNG som skal på vinterkurs i forbindelse med den årlige utvekslingen, forteller sersjant Bård Skogås i HV-12, instruktør på kurset.
Planen er å gjennomføre en vintermarsj - og da trengs det beltevogner.
ØKT MOBILITET: HV-12
gjennomførte nylig kurs
for de første nye
beltevognsjåførene.
Generalmajor
TOR RUNE RAABYE
Generalinspektør for Heimevernet
FOTO: RUNE HAARSTAD
HEIMEVERNET
Grundighet
skal gi trygghet
AVHENGIGHET: Heimevernet
beskytter viktige installasjoner over hele Norge for
blant annet Cyberforsvaret.
FOTO: ARNE FLAATEN
Fakta
■ Cyberdomenet defineres av
Forsvarsdepartementet som
fysiske og logiske
sammenkoblinger av informasjonssystemer, herunder
nettverksenheter, kommunikasjonsinfrastruktur,
lagringsmedier og data.
Oberstløytnant Per Kristian Dahl
(48) er ny sjef for Telemark og
Buskerud heimevernsdistrikt 03.
15. desember takket oberstløytnant Vidar Dahl
■ Det moderne Forsvaret er
en storbruker av cyberdomenet for alt fra forsvarlig forvaltning til
kommando- og kontroll av
militære styrker, ledelsessystemer, våpenstyring og
situasjonsbevissthet,
samtidig som cyberdomenet
er sentralt i nettverksbaseringen av Forsvaret, og
evne til fellesoperasjoner.
for seg og ga sjefstittelen i HV-03 videre til sin
navnebror, oberstløytnant Per Kristian Dahl.
Den nye Dahl kommer fra stillingen som stabssjef
i nabodistriktet HV-02. Han har lang fartstid bak
seg i Forsvaret, blant annet fra Hæren, Heimevernsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter,
Afghanistan og Balkan.
Profesjon. «Grundighet gir trygghet» er et
motto som er lånt fra Forsvarets spesialkommando (FSK).
– Jeg synes det beskriver på en svært god måte
hvordan man bør tilnærme seg utfordringer og
militæryrket sitt på. Det har med innstillingen til
vår profesjon å gjøre, sier Dahl.
Med det vi har. Det aller første Per Kristian Dahl
vil ta tak i, er planverket.
– Det må gjennomgås fordi jeg trenger å få
eierskap til det. Jeg vil også se nærmere på det
operative fokuset i forhold til trening.
«Best mulig samfunnsberedskap med tilgjengelige ressurser» er kjernen i virket.
– Det er dette som kort fortalt er min forståelse
av jobben som distriktssjef. Selv om vi ofte skulle
ønske oss mer ressurser, må vi løse oppdragene
med de gjeldende rammefaktorene.
– Og da mener jeg ikke bare distriktet alene,
men sammen med politiet og de andre beredskapsaktørene, avslutter Dahl.
FOTO: ALEXANDER SYLTE
Presse- og informasjonskonsulent
ELLEN CECILIE ERIKSEN
På vakt
for Nato
Kilde: Cyberforsvaret
Når HV vokter over Cyberforsvaret, er de på jobb
både for Norge og Nato.
Under en HV-øvelse i Salten sist høst ble
det blant annet øvd på sikring av CYFORs infrastruktur som er kritisk for nasjonal situasjonsbevissthet og beslutningstaking i krise
og krig.
– Det er et stort ansvar våre soldater og befal har på sine skuldre. Vi blir gitt en enorm
tillit som vi må være oss bevisste.
Informasjon herfra spres langt ut i Nato, sier
Ove Ranum, distriktsjef for H-14.
– Da er du på vakt for Norge og Nato, sier
Ken Brunstad, sjef for Cyberforsvarets avdeling i Nordland.
OVERTOK: Per Kristian Dahl (t.h.) er ny
distriktsjef, til venstre generalinspektør Tor Rune
Raabye.
90 JANUAR/FEBRUAR 2015
■ Cyberdomenet gir Forsvaret
økt operativ evne, men fører
også med seg nye trusler og
ny risiko som må håndteres.
Computer Network Defence
er operasjoner som skal beskytte Forsvarets handlefrihet i egen
informasjonsinfrastruktur,
og som skal bidra til å
avverge trusler og påvirkning av Forsvarets bruk av
Cyberdomenet fra en
militær motstander eller
andre trusselaktører.
Utfordres. Det er avgjørende for Forsvaret at
kommunikasjonssystemer, informasjonssys-
temer og datanettverk fungerer, og at
verdifull og sensitiv informasjon kan
beskyttes mot alle typer påvirkning. Som
for eksempel systemfeil, værforhold, fysiske
angrep og alle former for cyberangrep.
– Cyberdomenet er allerede en arena for
krigføring hvor Forsvarets bruk av IKT utfordres av ulike aktører. Evnen til raskt å
kunne avdekke og begrense effekten av et
cyberangrep, er en forutsetning for
Forsvarets evne til å beskytte cyberdomenet
til egne formål, forklarer Brunstad.
Forsvar. Brunstad suppleres av sjef for HV14, Ove Ranum, som sist høst under øvelse
Salten i Bodø-området både dro nytte av
cyberfolkets ekspertise, og brukte sine
HV-soldater til å beskytte noen av
Cyberforsvarets (CYFOR) installasjoner.
– Sammen kompletterer vi hverandre.
Gjennom å drifte og forsvare ulike kommunikasjonstjenester muliggjør CYFOR
Forsvarets, og dermed også HVs, evne til
å dele informasjon, oppnå en felles
situasjonsforståelse, lede striden og til å
utføre kommando og kontroll. HV forsvarer CYFORs evne til å utføre denne
jobben på landjorda, sier Ranum.
Kunnskap. Skal HV-14 evne å beskytte
objektene mest mulig effektivt, må den
enkelte vaktpost, sammen med sin avdeling, kjenne sitt oppdrag.
– Soldatene må beherske grunnleggende soldatferdigheter samt besitte
sunne og gode holdninger som respekt,
ansvar og mot. I tillegg skal vi være
enere i sterkest mulig beskyttelse av
vital del på objektet, tidligst mulig oppdagelse av motstanderen og evne å
reagere på det som er detektert eller
uønskede hendelser, sier Ranum.
Samtrening med CYFORs folk på de
aktuelle objektene er viktig. Av flere
grunner.
– Oppgaver som er reelle og
sammenfallende, sier det seg selv at vi
må øve på opp mot potensielle
situasjoner vi kan havne i. Da gjør vi
hverandre bedre på en måte som ikke
oppnås ved å øve hver for oss. Sist men
ikke minst er det viktig å kjenne de vi
skal slåss skulder til skulder med.
Soldatene glemmer, og tjenestetida
er kort. Derfor må vi tenkte nytt.
Endringer må komme
Om lag halvparten av de som gjennomfører førstegangstjenesten overføres i dag til Heimevernet. Samtidig har vi
problemer med å bemanne den operative HV-strukturen på
45.000 soldater. Da må vi tenke nytt.
Dagens førstegangstjeneste gjennomføres i forsvarsgrenene,
og de vernepliktige overføres normalt til Heimevernet cirka sju
år etter endt førstegangstjeneste. Dette skaper flere uheldige effekter:
■ Glemselskurven slår inn, og mye av den militære kompetansen har forsvunnet.
■ Gjennomsnittlig tjenestetid i Heimevernet blir cirka ti år når
vi tar med naturlig frafall. Dette medfører en unødvendig høy
og ressurskrevende utskifting på cirka 4500 soldater i HVstrukturen årlig.
Økende grad av urbanisering medfører at flere flytter til byene,
og mange flytter fra nord til sør. Dette
gjør at HV-distriktene må favne videre
geografisk for å finne kvalifiserte
soldater til den lokale HV-strukturen.
Dermed svekkes lokalkunnskapen, og
vi risikerer at strukturen ikke lar seg
opprettholde. Når vi i framtiden skal
fylle strukturen i Nord-Norge, må jeg
vurdere å sette opp styrker i sør som
kan overføres til nord ved behov. Dette
er utfordrende i forhold til klartider,
men bidrar til å opprettholde volum i
utsatte områder.
«KANSKJE BØR
STØRSTE BRUKER
OVERTA DEN
GRUNNLEGGENDE
SOLDATUTDANNINGEN»
Heimevernet har behov for cirka 1200 befal i beredskapsstrukturen årlig. De fleste har til nå vært utdannet i forsvarsgrenene, og Heimevernet har fylt ledige befalsstillinger ved å gi
kurs til de mest talentfulle HV-soldatene. Når Hærens befalsskole i løpet av en 15-årsperiode har redusert fra 1500 til
omtrent 150 årlige elever, ser jeg et behov for at Forsvaret utdanner flere befal totalt sett.
Forsvarsgrenene innfører stadig nye og teknisk avanserte
våpenplattformer med lav bemanning. Slike strukturer krever
lang utdanningstid, og behovet for vervede soldater er derfor
økende.
Heimevernet har derimot behov for et stort antall soldater med
grunnleggende soldatferdigheter. Kanskje bør største bruker
overta den grunnleggende soldatutdanningen i framtiden?
Dette muliggjør en rask overføring til beredskapsstrukturen
slik at ståtiden blir lengre, og kompetansetapet minimeres. I
sum bidrar dette til økt kontinuitet i HV-strukturen, gir en
vesentlig økonomisk besparing og sørger for en bedre utnyttelse av verneplikten. En verneplikt som er grunnlaget for et
moderne og landsdekkende heimevern.
Presse- og informasjonsoffiser
ROLF K. YTTERSTAD
JANUAR/FEBRUAR 2015 91
FOTO: JOACHIM TRAPNES
LOGISTIKK
Symester med supersøm. Anne Sørlie Lyth ved FLO divisjon for felleskapasiteter stakk av med førsteplassen i NRK-konkurransen «Det store
symesterskapet».
– Anne er en verdig vinner. Hun har vist gjennom hele mesterskapet at
hun er en dyktig og profesjonell syerske, sa dommer Tine Solheim like
etter at vinneren ble presentert før jul. Siden slutten av november konkurrerte Lyth med sju andre som har klessøm som hobby. I seks programmer
■ En 80 cm høy roterende
mast påmontert våpen med
«kikkertsikte», normalt
montert på taket av pansret
kjøretøy.
■ Våpenstasjonen styres via
betjeningspanel med skjerm
og rettehåndtak, av soldat
inne i kjøretøyet.
■ Tilrettelagt for flere våpentyper, fra småkalibret 5,56
mm til 40 mm
■ Dag- og natt sensorkapasitet, samt laseravstandsmåler. Sensorrekkevidde
betydelig utover
våpenkapasitet.
FOTO: ANNE SIDSEL HERDLEVÆR/UIB
– Hva gjør du på jobb?
Jeg er rådgiver i prosjektavdelingen
i forbindelse med tilrettelegging for
drift og overføring til drift når
materiell anskaffes gjennom investeringsprosessen i FLO avdelingen.
FORBEDRINGER:
Protector Nordic
Fase 1+ er fortsatt
under utvikling –
men sannsynligvis
vil den se slik ut.
ILLUSTASJON: KONGSBERG
PROTECH SYSTEMS
– Hvilken bakgrunn har du?
Doktorgrad i Biomedisin fra
Universitetet i Bergen.
– Hvordan havnet du i FLO?
Jeg ville prøve noe helt nytt.
Stillingen var ny og opprettet for å
ta tak i en større og tverrfaglig
problemstilling. Jeg likte utfordringen
– Hva gjør din jobb meningsfull?
Når jeg gir folk aha-opplevelse eller
får dem til å se sammenhenger de
ikke har tenkt på før. Når jeg kan
komme med tiltak som har gevinst.
– Hvilke muligheter har du til
utvikling i FLO?
I løpet av 2013 har jeg tatt et prosjektlederkurs. Videre er jeg interessert i å ta lederutdanning.
ERFARINGER: Norske soldaters erfaringer med våpenstasjonen Protector CROWS har vært med på å danne
grunnlaget for utviklingen av Protector Nordic.
MER KAMPKRAFT
Våpenstasjonen Protector er forbedret og på vei til
Hæren i år.
Mot slutten av fjoråret signerte FLO divisjon for
– Hvordan vil du beskrive FLO
som arbeidsgiver?
FLO er en kompetansebedrift, men
for lite synlig utad. Før jeg begynte i
FLO, kjente jeg lite til organisasjonen.
landkapasiteter en endringsavtale med Kongsberg
Protech Systems på den fjernstyrte våpenstasjonen Protector Nordic fase 1 +. Opprinnelig
inngikk FLO en avtale sammen med det svenske
forsvaret i 2011 om kjøp av Protector Nordic fase
1-stasjoner. Disse skal være i drift i Hæren i løpet
av 2015.
– Den nye avtalen omfatter oppgradering av fase
1-våpenstasjonene som vi alt har mottatt, samt anskaffelse av et mindre antall nye fase 1+ våpen-
Alt slites ved bruk over tid.
ULA–klassen
Ubåtene i ULA-klassen er ikke noe unntak. De ble levert
i perioden 1989–1992 og har vært i tjeneste siden da. De ble
anskaffet som en effektiv avskrekking mot invasjon av
Norge, men er også benyttet til andre formål, som for eksempel overvåking av skipstrafikk i Middelhavet og til
spesialoperasjoner.
FOTO: FORSVARET
Anita Wergeland
Overingeniør
FLO divisjon for maritime
kapasiteter
92 JANUAR/FEBRUAR 2015
Kommandør
SIGURD SMITH
Stabssjef, divisjon for
maritime kapasiteter
Remote weapon
station (RWS)
Kort om...
Informasjonsrådgiver
THERESE ESPELAND
her & nå
har deltakerne designet og laget unike moteplagg ut fra oppgaver de er blitt gitt.
– Det føles helt fantastisk. Dette er en bekreftelse på at jeg kan det jeg driver med,
sier symesterskap-vinneren.
Lyth arbeider til daglig som avdelingsingeniør i FLO hvor hun setter krav til og
vurderer funksjonaliteten på plaggene Forsvaret anskaffer. Lyth har sju års erfaring
som produksjonsagent i motebransjen. Inntil hun meldte seg på konkurransen er det
primært familien og seg selv hun har designet og laget klær til.
stasjoner. Oppgraderingen innebærer tilførsel av
nødvendig funksjonalitet, sier prosjektleder Kjetil
Fugleberg i FLO, divisjon for landkapasiteter.
Enda bedre rustet. Hovedforskjellene mellom
fase 1 og fase 1+ er:
■ redusert elektronisk støy som påvirker elektronisk utstyr i kjøretøyet
■ varmetråder i sensorer for vinterbruk
■ mulighet for 360 graders røykutskytning på
kjøretøy som ikke har bevegelig tårn
Endringene i kontrakten gjør at totalleveransen blir noe forlenget, men systemet som leveres til forsvarsgrenene
vil være det beste på markedet.
– Ikke bare har denne våpenstasjonen
flere og bedre egenskaper. Den er også
laget slik at det er mulig å benytte den
til instrumentert øvingsutrustning, sier
Fugleberg.
På alle typer panser. Protector kan benyttes på alle Forsvarets pansrede
kjøretøyer. Blant annet skal de brukes
på Hærens moderniserte CV90 kampvogner.
I forbindelse med kampvognprosjektet ble det også signert en avtale om
anskaffelse av en Main Processing Unit
(MPU), som gir en flerbrukerløsning for
våpenstasjonene.
– Gjennom MPU-løsningen blir det
mulig å ha flere brukere per våpenstasjon. I en kampvogn vil inntil tre operatører kunne operere samme våpen-
stasjon, samt styre hovedkanonen via
fjernstyring, sier prosjektlederen.
Utviklet etter erfaring. Forsvaret har
erfaring med Protector våpenstasjon
modell CROWS (Common Remotely
Operated Weapon Station) fra
Afghanistan. Disse erfaringene dannet
grunnlaget for utviklingen av Protector
Nordic. Protector Nordic er betydelig
teknisk forbedret fra CROWS og mer tilpasset norske behov.
Endringsavtalen mellom Forsvaret og
Kongsberg er på drøyt 275 millioner.
Tilsammen har anskaffelsen av våpenstasjonene, inkludert Sveriges, kostet
rundt 1 milliard kroner med fase 1, fase
1+ og MPU. På verdensbasis er det anskaffet over 17 000 Protector våpenstasjoner, herunder modellene CROWS
og Nordic, til 17 nasjoner.
Selv om fartøyene blir jevnlig godt vedlikeholdt, blir
fartøyenes systemer utdaterte i forhold til oppgavene og
reservedeler blir vanskelig tilgjengelig. Dette gjør at
fartøyene får en synkende operativ nytteverdi etter hvert.
Regjeringen har besluttet å utrede nyanskaffelse av en ny
ubåtklasse med egenskaper tilpasset fremtidens krav.
Eventuelle nye båter vil først kunne settes i drift fra midten
av 2020-tallet. Forsvaret må derfor
sikre at ULA-klassen kan operere
frem til nye båter er innfaset.
«DET ER UTFORDRENDE Å SKAFFE
ERSTATNING FOR
UTSLITTE DELER
OG KOMPONENTER»
FLO har i oppdrag å oppdatere og
oppgradere utstyr som sonar,
samband, kampsystem, kontrollsystemer og skipstekniske systemer.
Arbeidet har som målsetning at
ULA-klassen skal være sikker for besetningene og fremdeles være en
vesentlig motstander for en
eventuell fiende, frem til den nye
klassen introduseres.
Dette er også viktig for at Marinen
skal kunne opprettholde ubåtkompetanse og trygge tilgang
på kompetent personell til uttesting og drift av den nye
klassen.
Det er utfordrende å skaffe erstatning for utslitte deler og
komponenter. Teknologien som ble benyttet til utstyret om
bord på ULA-klassen, er fra 1970- og 80-tallet. Opprinnelige
leverandører er kanskje lagt ned, produksjonslinjer opphørt, og produksjonsutstyr er kassert. Det blir dermed
nødvendig å finne erstatninger for mye utstyr som ventiler,
brytere og elektronikkbasert utsyr.
Der komponenter skiftes ut må en sikre at de kan operere
sammen med annet utstyr, og at opprinnelige krav som
sjokksikkerhet, støydemping, temperatur og trykk etc. oppfylles. Dette kan være en komplisert prosess, og resultatet
kan være kostbart når en skal produsere noen få komponenter av en type. I denne prosessen søker en også å sikre
reservedeler frem til ubåtene skal utfases.
FLOs medarbeidere i divisjon for maritime kapasiteter er
blitt dyktige til å finne frem til leverandører som har evnen
til å få frem utrustning som kan spille sammen med det
«gamle», og som oppfyller krav til sikkerhet og ytelse. FLO
har derfor god tro på at ULA-klassen er sikret et nyttig liv
frem til nye ubåter er i sjøen.
Informasjonsrådgiver
THERESE ESPELAND
JANUAR/FEBRUAR 2015 93
her & nå
Generalmajor
YNGVE ODLO
Sjef for FOHs operasjonsstab
HOVEDKVARTERET
Vi har et konstant søkelys på å
utvikle den operative evnen vi har.
Samvirke
Som fellesoperativ styrkesjef har sjef for Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) det overordnede ansvaret
for å planlegge og anvende den operative evnen. Mens
forsvarssjefen har startet et arbeid for å vurdere den langsiktige utviklingen av Forsvaret, har FOH et konstant
søkelys på å utvikle den operative evnen vi har. Den daglige utviklingen er forankret i et intensjonsbasert ledelseskonsept og en erkjennelse av at vi har etablert et
nettverksbasert innsatsforsvar som skal kunne brukes
hver dag. Forsvarets operative evne vil gjennom året
variere i naturlige svingninger, og en kontinuerlig dialog
mellom styrkesjef, styrkeprodusent og støttevirksomheten blir avgjørende for å oppnå kosteffektive fellesoperative synergier.
NYTT OPPDRAG
Norske styrker har startet et nytt kapittel i Afghanistan.
Nå har deltakelse i den nye operasjonen
Resolute Support Mission (RSM) startet.
1. januar ble International
Security Assistance Force
(ISAF) erstattet med RSM.
Major Johan Rist (bildet) ved
FOHs planavdeling har vært
med og planlagt det norske
styrkebidraget som inngår i
den nye operasjonen.
– Den største forskjellen på ISAF og Resolute
Support Mission er at afghanerne har sikkerhetsansvaret selv. Vår rolle er mer tilbaketrukket, og vi støtter ikke så aktivt som vi tidligere har gjort, forteller Rist.
94 JANUAR/FEBRUAR 2015
Mentorering. Hovedoppdraget til de norske
styrkene er å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene gjennom rådgivning, trening og assistanse.
Hovedsakelig gjennomføres dette i leir. Hensikten med oppdraget er å skape troverdige, kompetente og stadig mer bærekraftige afghanske
sikkerhetsinstitusjoner og sikkerhetsstyrker.
– Spesialstyrkenes oppdrag med å mentorere
den afghanske spesialpolitienheten Crisis
Response Unit i Kabul forblir det største og
viktigste bidraget for Norge. Vi har fortsatt
mentorer ved Afghan National Army Officer
Academy. I tillegg har vi stabsoffiserer i hele
kommandostrukturen og bidrar i ledelsen av
RSM. På den måten øver offiserene innflytelse
og samtidig skaffer de oss informasjon om hva
som rører seg, noe som er viktig for Norge, opplyser Rist.
Ny avtale. Den norske kontingentstaben (NCC),
som har vært FOHs forlengede arm i Afghanistan siden 2002, ble formelt avsluttet 11. januar.
I den nye operasjonen vil Senior National
Representative, kommandørkaptein Tommy
Olsen, og et støtteelement ta over for NCC.
Til forskjell fra NCC vil den nye støttefunksjonen være underlagt Natos kommando. SNR er
«den eldste i teateret», som vil si at han er
hovedrepresentanten for de norske styrkene i
Afghanistan. Resolute Support Mission er for-
MENTORERING: Norske
kontingentstaber er
avsluttet i Afghanistan. Nå
skal de få som er igjen
mentorere afghanerne i
leir. FOTO: ARNE FLAATEN
ankret i USAs bilaterale sikkerhetsavtale og Natos Status of Forces Agreement som ble signert 30. september
2014.
– Planleggingsprosessen var hektisk
ettersom vi ventet lenge på klarsignal.
Det har også vært en del endringer
underveis. Normalt planlegger vi operasjoner et halvt år i forveien slik at vi
får god tid til å rekruttere folk, men
ettersom de to avtalene ikke kom på
plass før til høsten, ble tidspresset stort.
Nå har vi endelig landet, sier Rist.
Kan bli forlenget. Norge har sagt seg
villig til å stille med militært bidrag i
Afghanistan ut 2015. Men Rist ser ikke
bort fra at bidraget forlenges. Som planoffiser må han være forberedt på raske
endringer.
RSM har et treårsperspektiv, hvor det
planlegges at styrkene trekker seg ut i
2017. Majoren mener norske styrker har
gjort en god jobb med å trene opp de
Afghanske sikkerhetsstyrkene, og har
tro på at Afghanistan etter hvert kan bli
et godt land å bo i for sine innbyggere.
– Det trengs imidlertid flere virkemidler enn det rent militære for å få
landet til å fungere, som velfungerende
samfunnsfunksjoner og stabil økonomi.
Det at afghanerne selv har ansvaret for
sikkerheten, er et viktig skritt på vei. Da
er det viktig at vi gjør det vi kan for at
Afghanerne skal lykkes, mener Rist.
Kommunikasjonsrådgiver
INA NYÅS MOE
Gjennomføring av militære operasjoner krever både en
effektiv kommandostruktur og at Forsvarets operative
kapasiteter virker sammen. Taktiske ledelsesnivåer
innenfor den enkelte forsvarsgren
og støttevirksomhet er i ferd med
å bli etablert og vil måtte forholde
seg til både sjef for driftsenheten
og styrkesjefen samtidig. Et intensjonsbasert ledelseskonsept krever
etablerte og sterke personlige relasjoner og tillit mellom de operative sjefene på alle nivåer. Det er
derfor avgjørende at de taktiske
ledelsesnivåene organiseres og
opererer etter prinsippet «train as
you intend to fight». Den sikkerhetspolitiske utviklingen setter
klare krav til beredskap og reaksjonsevne, og veien fra styrkeproduksjon til operasjon
kan for mange bli ubehagelig kort.
«VEIEN FRA
STYRKEPRODUKSJON TIL
OPERASJON KAN
FOR MANGE BLI
UBEHAGELIG
KORT»
Stortinget har fastsatt Forsvarets operative struktur, og i
et innsatsforsvar er det bare disse kapasitetene som er tilgjengelig for å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og
krig. FOH vil det kommende året ferdigstille det operative planverket for et sett av ulike scenarioer innenfor
hele konfliktspekteret. I forlengelsen av dette arbeidet vil
det være viktig å øve realistisk og gjennom konkrete erfaringer fra øvelser og operasjoner kontinuerlig utvikle
vår operative evne.
Forsvaret har fra den kalde krigen gjennomgått en
enorm transformasjon, fra et kvantitativt stort
mobiliseringsforsvar med lang reaksjonstid til et lite,
men reaksjonssterkt, innsatsforsvar. Dette er en mental
utfordring for oss alle i uniform. Vi har vært vant til å
måle vår operative evne i forhold til definerte klartider.
Nå har vi en situasjon der vi i uniform skal løse oppdrag
med det vi har, når det måtte kreves. En viktig del av vår
jobb som militære ledere blir derfor å ha en kontinuerlig
beredskap for det uventede, og ta den risikoen som
kreves for å beskytte nasjonens interesser.
JANUAR/FEBRUAR 2015 95
her & nå
Brigader
IVAR KNOTTEN
Sjef for Cyberforsvaret CTO
CYBERFORSVARET
ETTER
Vi skal konsentrere oss enda
hardere om å levere det brukerne
etterspør.
Å frigjøre egen kraft
Verden er i endring, og det samme gjelder nødvendigvis
Forsvaret, Cyberforsvaret og avdelingen jeg leder –
Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner
(CTO). Som konsekvensorganisasjon for Forsvaret hører det
mer til regelen enn unntaket at Cyberforsvaret er inne i en
endringsfase. At CTO befinner seg tungt inne i en slik fase
akkurat nå, har framstått stadig klarere for meg for hver
dag som er gått siden jeg overtok sjefsstillingen drøyt to
måneder tilbake.
FØR
Endring trenger ikke nødvendigvis gjøre vondt. Men: Det
krever at vi er forberedt på hardere tider, og at hver og én i
organisasjonen aktivt leter etter muligheter for å jobbe
smartere og mer effektivt for å løse oppdragene vi er tildelt
– med de ressursene vi har. Dette er ikke tiden til å snakke
bare om uka som gikk, og den som kommer: Det er hva jeg
kaller å «navigere etter speilet». For om ikke Cyfor og CTO
selv evner å legge slagkraftige
planer som ser langsiktig framover i
tid, vil andre garantert gjøre det for
oss.
FØR OG ETTER: Disse to bildene er tatt
med seks måneders mellomrom hos
Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO) på Kolsås.
Ekstrem oppussing
Disse nye lokalene på Kolsås er bare et tidlig, synlig bevis på en pågående forandring.
Mellom syv og åtte millioner kroner
kostet herligheten, og resultatet kan tydelig
leses fra før- og etterbildene: Absolutt ingen i
Cyberforsvaret trakk i tvil nødvendigheten av
investeringen da nye Servicedesk på Kolsås ble
åpnet like før jul i fjor.
– Jeg har selv opplevd å stå her inne i 35–40
varmegrader og undre meg på hvordan de ansatte har evnet å holde konsentrasjonen oppe, sa
sjefen for Cyberforsvaret, generalmajor Odd Egil
Pedersen, under åpningen.
Knytter miljøer sammen. Overingeniør og seksjonsleder Jarand Thoresen følger opp:
96 JANUAR/FEBRUAR 2015
– Enkelte sommerdager har innetemperaturen
vært så høy at vi måtte dele inn i arbeidslag som
tok 20 minutters tvungen pause hver arbeidstime av helsemessige årsaker, sier han.
Thoresen leder i dag Servicedesk, det hektiske
kontormiljøet hvor alle Forsvarets ansatte får
kyndig og ofte sårt tiltrengt direktehjelp når de
taster «it-nødnummeret» 06006. Han peker på at
hele Forsvaret har grunn til å glede seg med de
ansatte i Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO) – men at bedre
inneklima ikke er hovedårsaken:
– Vi har økt personellet særlig på SAP-siden, og
er samlokalisert med deler av Forsvarets
sentralbordtjeneste fra nyttår. Likevel er plassfølelsen bedre på like mange kvadratmeter, med
en betydelig tilleggseffekt: større kontakt mellom faggruppene og dermed mulighet til å la
løsningseksperter og brukeradministratorer
jobbe langt tettere opp mot dem som håndterer
førstelinjen: brukerne på telefon, sier Thoresen.
– Flere saker lar seg løse «på tråden»?
– Det er vår klare ambisjon, ja, sier han.
Bare første skritt. Framskrittene på
Servicedesk danner like fullt bare en godt synlig
fortropp i det som må kalles en «snu hver
stein»-øvelse for ulike driftssentre- og tjenester.
– Det er spesielt de døgnkontinuerlige
funksjonene som er under lupen. Et
overordnet mål er å gi Forsvaret en
styrket operativ 24/7-kapasitet. For å
oppnå dette må vi optimalisere ressursbruken. Et slikt eksempel er
Servicedesk, som etablerte døgnkontinuerlig hendelsesmottak i fjor. Målet
er å tilby utvidet 24/7-støtte i løpet av
2015. Et samarbeid på døgndriftsiden
mellom Servicedesk og sentralbordtjenesten kan alene finansiere et helt
vaktlag, forklarer sjefen for avdeling for
systemstyring, oberstløytnant Odd Arild
Karlsen.
Han er gitt ansvaret for å lede et arbeid
med det fra utsiden kanskje noe kryptiske navnet «Rasjonalisering av driftssentre» – ett av til sammen seks reformdrivende fokusområder i CTO, igangsatt
i høst av daværende CTO-sjef og nåværende stabssjef i Cyberforsvaret, brigader
Kurt Pedersen.
Samler miljøene. I enden av en slik prosess skjuler det seg potensielt vidtrekkende konsekvenser, innrømmer Odd
Arild Karlsen.
– Det er et mål i tidlig fase å samle de
døgnkontinuerlige funksjonene på færre
fysiske lokasjoner, men vi vet at bildet er
komplisert: Mens driftsmiljøene i
Systemstyring og DVU har åpenbare effekter av økt samarbeid, har vi eksempelvis alarmsentraler i Bergen og på
Jørstadmoen med vidt forskjellige roller
og behov. I tillegg kan vi nevne nettkontroll på Reitan, meldingskontroll på
Hole samt radio- og satellittsentrene på
Reitan og Eggemoen, illustrerer Karlsen.
– Vil det bli flyttinger og sammenslåinger?
– Det er for tidlig å slå fast, men det vil
bli mange endringer i årene som
kommer. Dette er verken farlig eller
skummelt, men en naturlig konsekvens
av at Cyberforsvaret kontinuerlig må
endre seg i takt med Forsvarets behov.
Det ligger i sakens natur at vi ønsker
samlokalisering av en del tjenester, men
dette er mye mer enn et rent sparetiltak,
understreker Karlsen.
– Grepene vi gjør, har et klart mål om å
redusere risikoen for brudd på arbeidsmiljøloven. Samtidig svarer de på
Forsvarets ønske om mer døgnberedskap.
Kommunikasjonsrådgiver
LEIF HAMNES
«DET ER DETTE
SOM GJØR OSS
TIL HVA VI ER, OG
IKKE EN SIVIL
TJENESTELEVERANDØR»
Noen av disse planene er lagt – og
vi ser tidlige utslag av våre fokusområder allerede, blant annet gjennom saken til venstre. CTO skal
framover gjøre ytterligere grep som
muliggjør å prioritere det operative
– det være seg å styrke radarene i
nord, Senter for beskyttelse av
kritisk infrastruktur (BKI) eller å
støtte Luftforsvarets omstilling med nye, store leveranser
på Ørland.
Det er dette som gjør oss til hva vi er, og ikke en sivil tjenesteleverandør. Men idet vi forplikter oss til å vektlegge
Forsvarets operative evne enda sterkere, gjør vi også
samtidig et valg om å frigjøre årsverkene vi trenger for å
oppnå og vedlikeholde denne kapasiteten. Med så mange
store oppgaver foran oss kan ikke CTO tillate seg å ha mål
om noe annet enn optimal ressursutnyttelse av eget
personell og kompetanse – og et blomstrende samvirke
med nøkkelpartnere. Av disse finnes det etter hvert flere,
men jeg vil nevne FLO IKT, CKT og Cyberstaben som særlig
avgjørende.
Etableringen av Cybertaktisk kommando (CyTK) representerer en tettere tilknytning mot FOH og gir samtidig
CTO en mulighet til å dreie egen stab på Kolsås i mer operativ retning. Å snu alle organisatoriske steiner for å frigjøre egen operative kraft representerer sammen med
CyTK-etableringen betydelige utviklingsmuligheter og et
betydelig handlingsrom.
Dette handlingsrommet vil CTO benytte seg aktivt av i
tiden framover.
JANUAR/FEBRUAR 2015 97
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
TELEFON
23 09 20 30
TIPS•DESK
23 09 20 40
[email protected]
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36 . 482 23 877
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42 . 489 93 968
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33 . 911 94 364
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38 . 979 52 180
af@ fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37 . 474 68 327
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30 . 415 62 233
ghk@ fofo.no
Redaksjonssjef N-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99 . 906 25 318
tl@ fofo.no
Journalist
HANNE MARIE MAUGESTEN
23 09 20 38 . 977 85 739
hmm@ fofo.no
Fotojournalist
Alt for kreftsaken
hode snakket vi fremdeles om forsider i Dagbladet.
PÅ TAMPEN
jeg blidt til mannen bak skranken.
Han hadde aldri blitt bitt av flått.
Han så usikkert på meg.
– Hva med et menneske? spurte
– Jeg er også veldig opptatt av å
jeg.
sette søkelyset på menns helse!
Det hadde han også til gode.
Faktisk forsvarer jeg Dagbladet når
Jeg fortalte ham et par pinlige
de blir kritisert for «DU-journalisfamiliehistorier om et rødt merke på
tikken». Jeg synes det er bra at både
BIRGITTE FRISCH
min manns legg som jeg tvang ham
kvinner og menn, men spesielt
er spesialrådgiver i
til lege for, og om en annen gang jeg
menn, blir klar over risikoen de
Forsvarsdepartementet.
måtte ringe legen etter at han ved en
løper når de spiser masse, feil eller
Blogger med
inkurie hadde bitemerker på armen
for lite, eller når de beveger seg på
«Heder og galle».
som dessverre stammet fra meg. Det
feil måte, ikke beveger seg eller
var en lang historie, men hovedkanskje ikke beveger seg på feil
poenget var at bittet ikke var min skyld.
måte, sa jeg ivrig.
Her merket jeg at det stokket seg litt for meg,
Bartemannen så ikke ut til å sette pris på at jeg
men jeg var veldig opptatt av å få mannen med
delte alt dette med ham. Det var synd, for jeg følte
den litt glisne movember-barten til å forstå at jeg
virkelig at vi kunne blitt venner.
var på lag med ham. Kroppsspråket hans ga inn– Dere menn er jo så fordømt dårlige til å gå til
trykk av en viss avstand, og jeg er veldig vár for
legen! Dere er noen ordentlige pyser, men du skal
sånt.
ha kred for å gå med den puslete barten der, flirte
Jeg vil helst at alle skal like meg like godt som
jeg og blunket til ham som om vi to hadde en litt
jeg liker meg selv. Det hadde vært strålende hvis
morsom hemmelighet.
de hadde vært enige med meg i at jeg både har
Han blunket ikke tilbake, men det gjorde julesjarm og vidd, og at mitt ytre bare blir slått av mitt
lysene bak ham. Det var da det gikk opp for meg
vakre indre. Hittil har jeg ikke lykkes med det.
at det var slutten av januar – og at julelysene for
lengst burde vært ryddet vekk.
– Har du noen gang blitt bitt av flått? spurte jeg.
Det kom litt ut av det blå, jeg ser den, men i mitt
– Jasså, så du støtter kreftsaken, sa
98 JANUAR/FEBRUAR 2015
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39 . 994 40 713
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34 . 928 40 219
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41 . 917 54 565
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32 . 916 28 256
tes @ fofo.no
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
E-POST:
[email protected] – [email protected]
[email protected] – [email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt: 77 89 69 99 – Militært: 0580 6999
#forsvaretsforum
Vinn en
iPad!
Har du tatt et bilde i Forsvaret
som du vil dele med andre via bladet F?
Merk det med #forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 1/2 JAN/FEB
NY SERIE: 2. verdenskrig - 1939–1945 SIDE 32
2015
NR 1/2 15
JANUAR/FEBRUAR
40-ÅRSKRISA
RETURUKE 10
Forsvaret stiller med gammelt materiell på beredskap for Nato.
Det skaper utfordringer. SIDE 38
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-