Transcript F 9 - 2014

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER
2014
NR 9 14
SEPTEMBER
FORSØKET
På Ørlandet tok de inn like mange kvinner som menn.
RETURUKE 40
SIDE 22
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Biletet
Regnbogemarsjen
Dunk. Dunk. Dunk. Trommekorpset til
Sjukepleiarforbundet slår som Duracell-kaninar.
«Ved enden av regnbogen er ein sjukepleiar av
gull», står skrive på eit banner. Skyene over Oslo
er mørkegrå, men vêret ser ikkje ut til å påverke
dei mange tusen som marsjerer i den årlege
homoparaden. Rett framføre sjukepleiarane går
ni militære.
– Haha. Eg burde hatt med dobbelt sett med
høyrselsvern, roper major Svein Erik Vangen.
– Men det er jo litt som å vere i Forsvaret!
Paraden snirklar seg gjennom Oslos gater, blant
regnbogeflagg og banner. Meir enn 80 organisa-
sjonar er med. I forkant fekk trugsmål i sosiale
medium mykje merksemd, men sjølve paraden
er ein stor sommarfest. Somme stiller med opne
lastebilar og partymusikk. Rett framføre dei
militære dansar belgiske politimenn. Og mens
Forsvaret er ni, går 130 bak banneret til det
norske politiet. På banneret står det: «Eit politi
for alle.»
– Vi hadde banner i fjor, seier Vangen.
– Eg veit ikkje kvar det vart av. Og vi ser
kanskje litt keisame ut, men det viktigaste er at
vi er her. Neste år vonar eg vi har rekrutteringsstand. Og kanskje vi kan dele ut nokre effektar?
Paraden har stoppa opp, ni militære ventar på å
få marsjere vidare.
– Skal vi ta ti push-ups?
Ein spør, men vert røysta ned. Løytnant Hanna
Mikalsen går framføre, det er i stor grad ho som
har organisert dei ni som er i uniform. Så tel ho
opp.
– Framover, marsj!
Politiet var meir enn ti gonger så mange som
Forsvaret. Kvifor? Les meir på side 34–35.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
SEPTEMBER 2014 5
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: OLE KÅRE EIDE
innhold
Den mentale
kampen
Nye rekrutter møtte til Luftvernartilleribataljonen på
Ørlandet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
dokument
Den siste mentoren
8 Kort fortalt
10 Kalender
Løytnant Syver Eskestrand var den siste norske rådgiveren i Nord-Afghanistan. 36
11 Ledelsen
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
FOTO: ARNE FLAATEN
Drama på hjemmebane blir drama på
teaterscenen når Afghanistan-veteranen
kommer hjem. I september har
«Inntrengerne» premiere.
66
FORSIDEN:
12 Milliardanbud på data
13 Kommentar nå: Tove Gravdal
14 Propp-flopp er blitt topp
15 Kjapt om: veteranoppfølging
31 Livet: Arne Willy Dahl
22 50-50 innrykk på Ørland
32 Frivillige kuttes
«Tenk om Forsvaret kunne gjort
homoparaden til
en rekrutteringsarena»
34
portrett
aktuelt
Reginas paradis
Humor og krig
Stortingspolitiker og major Regina
Alexandrova lader batteriene i villmarken. 46
– De beste militære lederne har «riktig» sans for
humor, sier professor Sven Svebak. . 20
SVEIN ERIK VANGEN
major
48 Teknikk og viten
50 Utland
FOTO: ARNE FLAATEN
56 Meninger
57 Meniges mening
58 Forsvaret og jeg: Jan Egeland
62 Miniportrett: Erling Wang
64 Tren som en spesialsoldat
66 Kultur
68
aktuelt
Faste-soldaten
Klokka er tre på natta og sola titter snart frem. Omar Ayoub ber. Nå kan vaktsoldaten verken
spise eller drikke før sola går ned igjen. 26
6 SEPTEMBER 2014
«Jeg har aldri skjønt
at de som er kritiske
til krigføringen,
samtidig kritiserer
soldatene»
FREDRIK GRÆSVIK
TV2-korrespondent
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. AUGUST
SEPTEMBER 2014 7
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Nye pendlerruter
redaksjonelt
4. august landet det første pendlerflyet mellom Bodø og Ørland. Det er en av to nye
pendlerruter som North Flying skal betjene,
den andre går mellom Rygge og Ørland.
Forsvarets logistikkorganisasjon tegnet kontrakt med AS Aircontact om pendlerrutene
tidligere i sommer.
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Transportfly til Irak
NYTT MATERIELL: Det er solid størrelse på materiellet amerikanerne lagrer i Norge.
Medlem av:
Tung oppgradering
Forsvaret stiller et C-130J Hercules transportfly til disposisjon for å frakte nødvendig
nødhjelp til Irak. Norge er et av flere land som
har sagt ja til å bidra. For Norges del vil det
være snakk om humanitære bidrag. Det er
ikke aktuelt å bidra med militære styrker,
våpen eller transport av våpen.
European Military
Press Association
FOTO: ARNE FLAATEN
Namdalseid i Nord-Trøndelag i midten av
august. Blant utstyret var Abrams stridsvogner og pansrede amfibiske kjøretøy.
Det er første gang slike tunge våpensystemer lagres på norsk jord.
– Denne oppgraderingen ble bestemt for
en stund tilbake og har ingenting med krisen
i Ukraina å gjøre. Men med tyngre materiell
har vi også større fleksibilitet med tanke på
hvilke oppgaver vi kan utføre, sier operasjonssjef Drew Bombick fra US Marine
Corps.
Ammunisjon og pansrede Humveekjøretøyer var også en del av flyttelasset. For
å frigjøre plass til det nye utstyret ble
gammelt materiell tatt ut og transportert tilbake til USA.
Det er Forsvaret som har ansvar for lagring,
vedlikehold og vakthold av det amerikanske
materiellet. Soldater fra HV-12 sto for sikringen av transporten til fjellhaller i
Trøndelag.
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN [email protected]
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
«Nye» Bæreia åpnet
Etter flere kritiske artikler i Dagbladet
knyttet til avhending av fartøyer fra
Sjøforsvaret, har Forsvarets logistikkorganisasjon besluttet å la revisjonsfirmaet
PricewaterhouseCoopers undersøke om
salgene har skjedd i tråd med regelverket.
Påstander i mediene går på at de eksmilitære fartøyene har endt opp hos paramilitære selskaper, i strid med norsk eksportlovgivning. Det dreier seg om åtte
fartøyer: KNM Horten, KV Titran og seks
MTB-er av Hauk-klassen (bildet). En intern
arbeidsgruppe er satt ned for å vurdere
prosedyrer, og Utenriksdepartementet
gransker saken internt. Rapporten fra
PricewaterhouseCoopers skal være klar
1. oktober.
8 SEPTEMBER 2014
FOTO: ERLING EIKLI
Undersøker båtsalg
– Jeg er stolt av at vi er blant ganske få land
og det eneste i Norden, som har et eget sted
der våre veteraner og pårørende kan tilbringe
ferier og helger. Å være her er å kjenne på
samhold og kameratskap mellom nye og
gamle veteraner, sa forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide i forbindelse med re-åpningen
av Forsvarets veteransenter (FVS) på Bæreia.
Forsvarsministeren klippet over båndet
foran hovedinngangen på nybygget
«Meymaneh», assistert av FVS-sjef John
Petter Backe og direktør i Forsvarsbygg Frode
Sjursen. For 77 millioner kroner har Bæreia
blant annet fått klimavennlig fyring, 23 moderne forlegningsrom, et nytt møterom, 34
rehabiliterte rom, og det er gjort store utbedringer av ventilasjon, kjøkken, tak og vinduer.
Utan mat og drikke i nesten 20 timar. Det kan
vere tøft når termometeret nærmar seg 30 grader i
skuggen. Slik gjennomfører vaktsoldat Omar Ayoub
fasta under ramadan. Er det forsvarleg i ei teneste med
våpen? Det og andre spørsmål stiller vi i ein større
reportasje i denne utgåva av F. Vi følgjer Omar eit døgn
i Huseby leir. Det skal viljestyrke til for å gjennomføre
tenesta under fasta. Forsvaret har på si side lagt til rette
for at det skal vere mogleg å gjennomføre tenesta. Som
oberstløytnant Ole Anders Øie seier: – Vi har gjort ein
del grep for å tilpasse tenesta slik at det går an å gjennomføre ramadan. Det hadde ikkje vore mogleg for 30
år sidan.
Det er ikkje sjølvsagt at ungdom med fleirkulturell
USA har fylt opp forhåndslagrene i Midt-Norge.
USNS Dewayne T. Williams la til kai i
Fekk ikkje lov av mamma
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
bakgrunn ønskjer seg inn i Forsvaret. Vil vi at kvinner
og menn også frå minoritetsmiljø skal ha dei rettane
og ta på seg dei pliktene som norske statsborgarar har,
er det viktig at det vert lagt til rette på ein heilt annan
måte enn tidlegare. Forsvaret fekk Mangfaldprisen i
fjor, og vart lovprist for bruk av hijab og halalmat i
kantinene.
– Vi har sett at personar med innvandrarbakgrunn
har mindre kunnskap om Forsvaret og sjansane til
utdanning og teneste, seier brigader Trond Kotte i Forsvarsstaben til NRK Nordland. Det er ikkje berre ungdommen som treng meir informasjon. Ghais Rezaei,
som gjennomfører førstegongstenesta ved Bodø
hovudflystasjon, fortel til NRK korleis han måtte trasse
mora.
– Militæret har alltid vore ein del av draumen min,
og eg greip sjansen med ein gong eg var ferdig med
vidaregåande. Da eg sa eg skulle inn i militæret, sa
mora mi at eg ikkje fekk lov.
Ho og resten av familien var komne til Noreg frå
Afghanistan, og ho ønskte å verne sonen sin.
– Men eg stod på mitt, seier Rezaei.
For han hadde det mykje å seie at mora fekk vite meir
om det norske forsvaret. Det gjorde henne tryggare på
at valet hans ikkje var så risikofylt som ho hadde
frykta.
Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at i Forsvaret er
delen personar med innvandrarbakgrunn på 4,5
prosent. Det er mindre enn i resten av samfunnet.
Enkelte forklaringar er lette å forstå. Somme har
flykta frå regime der militæruniform representerer
vald og undertrykking av eigne innbyggjarar. Innvandrarar fryktar at barna deira ved å bli norske
soldatar skal ende opp i krigssituasjonar. Dei kjenner
kanskje heller ingen som er i eller har tenestegjort i
Forsvaret. Dessutan er det andre yrke som gir meir
status.
Unge menneske vert påverka av folk rundt seg – vener
og klassekameratar, men også familie. Svært mange
norske fedrar og bestefedrar har militærteneste og kan
dele røynslene og haldningane sine med dei unge.
Fordi foreldra og besteforeldra til fleirkulturell ungdom manglar slik røynsle frå Noreg, treng dei spesielt
slik informasjon.
Forsvaret byrja for mange år sidan å oppsøke muslimske miljø. Kontakten med desse og andre
minoritetsmiljø er viktig og må utviklast vidare.
Kanskje den nye stillinga som muslimsk rådgjevar ved
Feltprestkorpset kan bidra til det.
«Unge menneske vert påverka
av folk rundt seg – vener og klassekameratar,
men også familie»
20 år siden
50 år siden
■ Minekommandoens arbeid blir farlig for
■ I et siste forsøk på å redde huset sendte en soldat i førstegangstjeneste ut samboeren av huset for å få tillegg han opprinnelig hadde krav på fra Forsvaret. En saksbehandlingsfeil
førte til at det heller ikke hjalp. Soldaten fikk råd om å gifte
seg eller skaffe barn.
hvert år. Tonnevis med eksplosiver tas opp fra
jorda i Finnmark. Ved flere anledninger har
fyring av bål medført at nedgravde granater
eksploderer med fatale følger.
■ Unike flygaver som Mirage 3, Mig 15 og SAAB J-35 Draken
blir gjemt bort i en hangar i Bodø og blir ikke tilgjengelige før
Norsk Luftfartssenter åpner i Bodø våren 1995. Bare fly som
har tilknytning til Forsvaret skal inn i utstillingen.
■ Fregatten KNM Oslo er snart ferdig bygget.
En million arbeidstimer har blitt lagt ned i
arbeidet med skipet som blir den første av fem
fregatter som skal leveres til Sjøforsvaret.
SEPTEMBER 2014 9
dette skjer ›› september
ledelsen
Annekteringen av Krim viser med all tydelighet at heller ikke europeiske
nasjoner kan ta sin sikkerhet for gitt.
■ MØTE OG SEMINAR
4-5/9: Nato-toppmøte Wales.
10/9: Folk og Forsvar-konferanse i Bodø.
12-13/9: Tryggingpolitisk konferanse i Riga.
16-17: TMO avholde styremøte OMS.
16-18/9: Fagdagar velferd/idrett intops på Bæreia.
17/9: PRIO gjer opp årleg fredsstatus.
17/9: Folk og Forsvar-konferanse i Bergen.
17/9: Sverre Diesen med foredrag på Kongsvinger
festning om nordisk samarbeid.
18/9: FFI-seminar om norsk matforsyning.
19/9: GIHV-foredrag på Sjømilitære Samfund.
20/9: Lottekonferansen i Oslo.
23/9: Army Summit i Oslo.
23/9: Feltprestane sin årskonferanse på Bæreia.
23-25/9: Karriereskiftkurs i Oslo.
24/9: Nordmenn i Gestapos teneste tema på
Kongsvinger festning.
30/9: GIS-foredrag på Sjømilitære Samfund.
■ KULTUR
6/9: Promenadekonsert i Trondheim.
17-19/9: Frigjeringsmarsj i Aust-Finnmark.
19/9: FD sin grunnlovsjubileumsfest.
20-21/9: Veteranhelg på Vesle Skaugum.
21/9: Veterantreff og familiedag, Norway House
i Lommedalen.
28/9: Opning av ny fotoutstilling på Karljohansvern.
■ IDRETT
6/9: Brigadestafetten i Målselv.
9-11/9: Femkamp-NM i Oslo.
17-28/9: VM i fallskjermhopping i Indonesia.
18-20/9: NM i flytrekamp i Trondheim.
20/9: NROF-meisterskap i skyting, Setermoen.
2-11/10: VM i femkamp i Sør-Korea.
■ ØVINGAR
2-24/9: Jackal Stone i Tyskland/Nederland.
6-11/9: Djerv, HV-03.
13-19/9: Njord, HV-16.
15-27/9: Noble Ledger i Sør-Noreg.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
8/9: Opning av Nasjonal logistikkommando på
Kjeller.
8-17/9: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar Vietnam
og Myanmar.
11/9: Forsvarsindustrimesse i Oslo.
11-13/9: Soldier Ride i Tyskland.
16/9: Dansk forsvarsminister vitjar Noreg.
16-18/9: Tyrkisk forsvarssjef i Noreg.
18/9: Tidlegare Afghanistan-sjef Karl Eikenberry
på IFS i Oslo.
22-23/9: SACT på Noregs-vitjing.
27/9: Auksjon på Lillehammer.
29-30/9: Nederland sin forsvarssjef vitjar Noreg.
1/10: Jens Stoltenberg tar over som generalsekretær
i Nato.
2/10: Parade ved opninga av det 159. storting.
10 SEPTEMBER 2014
Nato fortsatt viktig
UTEN MAT OG DRIKKE: 18. september finn ein konferanse om matforsyning stad i Oslo.
ILLUSTRASJONSFOTO
Mat og sårbarheit
Halvparten av maten vi et i Noreg, er importert.
Under den kalde krigen var Forsvaret
Konfliktar. FN sitt klimapanel reknar at
produksjonen gå ned med to prosent. Til
2050 må matproduksjonen aukast med 70
prosent. Risikoen for ressurskonfliktar mellom nasjonar vil truleg bli stor.
– Samstundes er røynslene at tilgang til
råvarer og materiell kan avhenge av den
globale tryggingspolitiske situasjonen.
Klimaendringar og auka krav til effektive
forsyningskjeder vil også kunne påverke
norsk matforsyning, seier FFI-forskaren.
Her til lands er den totale produksjonen av
sjømat på over tre millionar tonn i året,
mens matproduksjonen på land er mindre.
Fôr og råvarer til fiskeoppdrett og kjøttavl er
stort sett importert. Det er også over halvparten av all maten vi et i Noreg.
Konferansen i Oslo vil belyse sårbarheita i
norsk matforsyning, behovet for auka beredskap og graden av sjølvforsyning. Både
Norgesgruppen, Felleskjøpet, Sjømatrådet og
Orkla er representert i programmet saman
med ein britisk professor og Direktoratet for
samfunnstryggleik og beredskap. Tidlegare
forsvarssjef (no FFI-forskar) Sverre Diesen
skal belyse konfliktpotensialet, medan
professor Tore Furevik frå Bjerknessenteret
skal snakke om korleis klimaendringane
påverkar matproduksjonen globalt.
Konferansen i Oslo militære samfund
rundast av med ein paneldebatt.
etterspurnaden etter mat vil auke med 14
prosent kvart tiande år. I same periode vil
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
fokusert på forsyningslinene både over
Atlanteren og langs Noreg. Vi hadde beredskapslagring av råvarer for fleire månader.
Tidlegare forsvarssjef Harald Sunde tok opp
forsyningstryggleiken i Noreg for eit par år
sidan då det blei snakk om å legge ned eit
større kornlager.
Behov. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er
i ferd med å avslutte ein studie av korleis Forsvaret er avhengig av sivile forsyningar i ein
krisesituasjon. I kjølvatnet av denne studien
fekk FFI eit oppdrag av norsk landbrukssamvirke om å arrangere ein konferanse om
matforsyning. Den finn sted 18. september i
Oslo.
– Mat og vatn er dei mest grunnleggjande
behova til menneska og dermed viktige
føresetnader for samfunnstryggleik. For å
vurdere sårbarheita i norsk matproduksjon
og matforsyning er det viktig at ein har
kunnskap om både globale og nasjonale
faktorar som kan påverke dette på kort og
lang sikt, seier seniorforskar Gunn Alice
Birkemo. Ho meiner at denne kunnskapen
også kan brukast til å forstå sårbarheit i
militære forsyningar.
NB:
4. september åpner avtroppende generalsekretær Anders Fogh
En ekspertgruppe rapporterte til Nato i juni at vi går en farligere
Rasmussen det han karakteriserer som et av de viktigste toppmøtene
i Natos historie. En endret sikkerhetssituasjon i Europa, en krevende
økonomisk situasjon for medlemslandene og nedtrapping i Afghanistan danner bakteppet for veivalgene det må tas stilling til under
møtet i Wales.
verden i møte, et syn som forsterkes av utvikingen i Irak. Krisen i
Ukraina har vist at Nato fortsatt er viktig. For det norske Forsvaret
innebærer det at vi må fortsette arbeidet med å tilrettelegge for
mottak av allierte i Norge, og fortsatt utvikle våre militære
kapasiteter med tanke på at de skal benyttes sammen med våre
allierte i krisehandtering og i det kollektive forsvaret av Natolandenes områder. Vi skal bidra med vår kompetanse når alliansen i
tiden fremover skal utvikles videre i lys av det endrede sikkerhetspolitiske bildet. Til slutt må vi sammen med våre allierte huske aldri
å ta vår sikkerhet for gitt.
Annekteringen av Krim viser med all tydelighet at heller ikke
europeiske nasjoner kan ta sin sikkerhet for gitt. Igjen viser Nato
evne til å tilpasse seg de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer, og
demonstrerer samtidig at alliansen er den beste sikkerhetsgarantist
for de 28 medlemslandene. Nato har vært, er og vil fortsatt være,
kjernen i vårt forsvar av landet.
Et viktig element i forsvaret av Norge har vært å legge til rette for forsterkninger gjennom tiltak som alliert forhåndslagring og alliert
øving i Norge. Synlige eksempler på dette er den nylige utskiftningen
av materiell i det amerikanske marinekorpsets forhåndslagre i
Trøndelag, samt årets vinterøvelse Cold Response. I skyggen av disse
aktivitetene foregår det nærmest daglig alliert øving og trening i
Norge som bidrar til å styrke våre alliertes militære evne samt gjøre
dem bedre rustet ved en eventuell innsats i våre områder.
Norge er også en del av det Nato som synliggjør sikkerhetsgarantien
overfor øvrige medlemsland. Norske soldater og avdelinger deltar i
Natos stående styrker, Nato-ledede operasjoner og øvelser for å møte
alliansens behov. Blant annet deltok en styrke fra Brigade Nord på
storøvelsen Sabre Strike i Latvia i juni. Med bakgrunn i situasjonen i
Ukraina styrket også Norge sin planlagte deltakelse i Natos stående
minerydderstyrke og deltok fra tidlig i april med et kommandofartøy
samt en minesveiper i Østersjøen. Denne type innsats er en del av
Natos tilstedeværelse og beroligelse i områder som ligger tett opp
mot andre konfliktområder.
Det er samtrening mellom allierte i fredstid og deltakelse i Natos
stående styrker som gir alliansen evnen til å stille relevante styrker i
en krise. Norge bidrar kontinuerlig i dette arbeidet. Jagerflyene våre
ivaretok Natos luftforsvarsoppdrag over Island i februar i år. Sjøforsvaret deltar i to av Natos stående maritime grupper, der de i en
periode hadde kommandoen i begge styrkene. Telemark bataljon vil
bidra i Natos beredskapsstyrke for 2015, og i den sammenheng delta
på sertifiseringsøvelsen Noble Ledger sammen med det tysk-nederlandske korpset. Øvelsen går i Norge i september i år.
«Vi må sammen med våre allierte
huske aldri å ta vår sikkerhet for gitt»
Frå 9. til 16. september er Marinemusikken, Sjøforsvarets musikkorps Vestlandet og KNM Fridtjof Nansen i Baltimore, USA på 200 års jubileumstur.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
Forsvarssjef
tall
klipp
akkurat nå
FOTO: ERLING EIKLI
2
F-16-fly ser ut til å bli satt
på bakken for godt etter å
ha vært utsatt for henholdsvis et kraftig lynnedslag og
særs hard landing. Deler av
flyene vil om nødvendig kunne
gjenbrukes.
– Vi vurderer kostnadene ved å
reparere flyene opp mot den utfasingsplanen som nå skal vedtas. Vi skal trappe ned antallet
operative F-16 mot innfasingen
av F-35, sier oberstløytnant Jørn
R. Hoelsæther på kampflykontoret i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Norge har 57 F-16 på papiret,
men noen er allerede for
«hangardronninger» å regne.
Siste store reparasjon etter
lynnedslag kom på nærmere 10
millioner kroner.
prosent av soldatene
fikk refs i året som
gikk. En femdel av de
480 refselsene som ble gitt i
Forsvaret i fjor, er knyttet til
våpenforseelser, som vådeskudd.
Ulovlig fravær kommer på andreplass, sammen med alkoholrelaterte overtredelser, begge rundt
17 prosent. Bot er fortsatt den
mest brukte straffereaksjonen
med 81 prosent, mens irettesettelse ble nyttet i 7 prosent av
tilfellene. Det synes å ha blitt
mindre alkoholproblemer, men
Generaladvokatens årsrapport
viser små endringer fra tidligere
år.
Det som skjer i Irak og Syria truer oss,
selv om politiets beredskap igjen er normal.
En varig trussel
Søndag 1. august 2004 gikk alarmen i USA. Konkrete terrortrusler var rettet mot konkrete mål, deriblant hovedkontorene til
Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Nyheten smalt inn ved 22-tiden norsk tid, jeg var vaktsjef på
utenriksdesken i Aftenposten den kvelden og mente vi måtte
rydde plass til en ny hovedsak på den korte tiden som gjensto før
trykkstart. En erfaren kollega stoppet meg. «Det kan hende dette
bare er et politisk spill», påpekte han.
Et par dager senere kom det frem at terrorvarselet bygget på
gammel etterretning, samlet inn allerede før 11. september 2001.
Alt tydet på at min kollega hadde rett. 1. august var John Kerry
offisielt blitt Demokratenes presidentkandidat, og han hadde fått
mye oppmerksomhet i mediene gjennom hele helgen. Den
sittende presidenten, George W. Bush, ble beskyldt for å misbruke terrortrusselen til å få Kerry ut av rampelyset idet Demokratenes landsmøte var over.
5,7
Robotar?
16
12 SEPTEMBER 2014
– Er det robotar? spør ein liten gut.
Frå reportasje i Strilen om drilltroppen til Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps.
EU og NATO
Det tøffeste
Afghanistan III
Syria
Akkurat nå er det som skjer i EU, viktigere for
norsk sikkerhet enn det som skjer i NATO.
– Hva ville ditt tøffeste spørsmål til
Stoltenberg vært, hvis du fikk
mulighet til å grille ham i en
høring?
– Det tøffeste spørsmålet er
hvordan han skal svare på Putins
aggressive oppførsel. Det er den
største utfordringen hans.
Å gå til krig i Afghanistan er en av de
mest alvorlige og vidtrekkende avgjørelsene som er fattet av vår tids
politikere. Den fortjener en grundig,
kritisk og uavhengig evaluering.
Syria er en rugekasse for en ny
generasjon terrorister med vestlig
bakgrunn.
Alf Ole Ask, kommentator, i Aftenposten
Kald krig?
millioner kroner har
Statens vegvesen beregnet asfaltskadene til
– etter øvelse Cold Response i
mars. Befaringer i Troms og
nordre Nordland viser store
skader, forårsaket av isbroddene
på panservogner. De små hullene
vil forkorte levetiden på asfaltdekket. Forsvaret benekter ikke
skadeomfanget, men viser til at
slitasjeskader ikke skal gjøres
opp mellom statsetater. Øvrige
ødeleggelser for rundt én
millioner kroner blir imidlertid
kompensert. I tillegg kommer
skader på privat eiendom og
løsøre. Også dette vil bli millionbeløp.
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang TOVE GRAVDAL, som
er journalist i Morgenbladet.
Noen kald krig som den forrige blir det uansett
ikke. Tross all strid er Russland bundet til
verdenssamfunnet med mye tettere økonomiske,
politiske og folkerettslige bånd enn
Sovjetunionen noen gang var. Det trues med
milliarder, ikke megatonnbomber. Men akkurat
dette kan fort bli et problem for Norge.
Kjetil Wiedswang, kommentator, i Dagens Næringsliv
Frithjof Jacobsen, kommentator,
i Verdens Gang
Senator og tidligere presidentkandidat
John McCain til Dagens Næringsliv
Afghanistan I
Første halvdel av 2014 ser ut til å være den
voldeligste siden krigen startet. Så svaret på om
det er skapt fred og stabilitet i Afghanistan, er et
klart nei.
Langt til Gud
Jeg vokste opp med aftenbønn og
sangen «Ingen er så trygg i fare som
Guds lille barneskare», og så ser du
de barna spikret fast ... Da er det
ganske langt til Gud.
Sanitetsoffiser Kåre Brændeland
til Vårt Land om møtet med Bosnia i 1994
Arne Strand, seniorforsker ved
Christian Michelsens Institutt, til Dagsavisen
Arktis
Den dag Rusland begynder at rasle med sablen,
er de udenlandske firmaer, der skal investere i
Arktis, væk. Det er Rusland ikke interesseret i.
Den liberalistiske idé om, at hvis vi handler
sammen, så går vi ikke ikrig med hinanden,
fungerer.
Johannes Riber Nordby,
det danske Forsvarsakademiet, i Politiken
Jan Erik Røsvik, kommentator,
i Sunnmørsposten
Kostnadene med å gjenoppbygge Afghanistan
har oversteget den store summen som ble brukt
på å bringe Europa på fote etter annen verdenskrig.
The Times
De, der mener, at
Putin både er den
mest repressive og aggressive russiske
leder, man kan forestille sig, bør huske
på, at det langtfra er
tilfældet. Lenin var for eksempel
fryktindgydende. Men Stalin meget
værre.
George Friedman, direktør for den
amerikanske tenketanken Stratfor,
gjengitt i Politiken
Gaza
Afghanistan II
Etter Putin?
Heller ikke denne Gaza-krigen vil få
noen vinner. I stedet er den et nytt
bevis på at det ikke finnes militære
løsninger på Midtøsten-konflikten.
Vidar Udjus, politisk redaktør,
i Fædrelandsvennen
Det var ikke politisk misunnelse som motiverte statsminister
Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen til å gi grønt lys
da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 24. juli offentlig varslet at
Norge var truet av et terrorangrep. Like fullt mente forskere vi
intervjuet i Morgenbladet, at PSTs uvanlige fremgangsmåte er en
amerikanisering av beredskapen. Mens vi i Europa har tradisjon
for å hemmeligholde trusler for ikke å skape frykt, er det vanlig i
USA å trekke befolkningen med i beredskapen. «If you see
something, say something», heter det der. Det samme ba PST
norske borgere om.
Er offentliggjøring av trusler en god eller dårlig strategi for
terrorbekjempelse? Det strides de lærde om. De hardeste
kritikerne etter 24. juli-varselet mente at det ga terroristene en
seier siden deres mål er å skape frykt.
Men skapte terrorvarselet frykt? Og i så fall så mye frykt at en
tilsvarende fremgangsmåte er utelukket senere? I en meningsmåling utført for Politidirektoratet i august svarte 31 prosent at
de ble mer utrygge av å få vite at ekstremister med Syria-forbindelser hadde planer om å angripe Norge. Det er ikke urovekkende
høy andel og kan gjerne fortolkes som at flere har fått øynene
opp for en ubehagelig realitet.
For selv om beredskapen er tilbake i normalt gjenge, er trusselen fra Syria fortsatt der. Det er bare å gå på nettet og se en
dokumentar laget av nettstedet Vice.com om terrorgruppen Den
islamske staten (IS). Deres journalist tilbragte tre uker sammen
med IS i sommer, og truslene fra fanatikerne mot de vantro i Irak,
Syria, Europa eller USA er ikke til å misforstå. Det er god grunn
til bekymring selv om politiet – heldigvis – går ubevæpnet i
gatene igjen.
«Er offentliggjøring av trusler
en god eller dårlig strategi?»
SEPTEMBER 2014 13
Mer disiplin i skolen er bra. Vi i #forsvaret har
praktisert dette lenge og våre elever og studenter
oppgir det som en av suksessfaktorene
Trond Giske sier norske læreres arbeidsdag har
blitt for byråkratisk. Well spoken! Mannen må
snarest inviteres til åpen dag her i #Forsvaret
Tror ikke jeg har brettet så mye
klær i hele mitt liv som jeg har
idag... #militæret
Stillingsannonse fra #forsvarsbygg: Hater
du også å skrive kronikk? Da har vi plass til
deg i vår kommunikasjonsavdeling!
Følge oss også på
@ArmyTandberg
@Andersrom
@HELENEWAL
@S_AARSLAND
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
Flott
med
propp
kjapt om:
FORNØYD: Sersjant Ole
Christian Grafsrønningen på
GSV er godt fornøyd etter å
ha testet en forbedret versjon
av Quiet Pro.
Veteranoppfølging
FOTO: TORGEIR HAUGAARD
FOTO: IVAR LØVLAND
Navn: Tom Georg Guttormsen (53)
Stilling: Forsvarets veteraninspektør
– Hva er nytt i tiltaksplanen for
veteraner som Regjeringen nå har
lagt fram?
– Det nye er at kommune-Norge er en
integrert del av veteransatsingen.
Kommunene spiller en svært sentral
rolle, det er jo i kommunene veteranene
bor. Ellers fokuserer planen på forebygging, anerkjennelse, god oppfølging til
både veteraner og deres familier samt
bedre kompetanse i det sivile hjelpeapparatet.
Husker du ørepropp-floppen?
Nå er en videreutviklet versjon
testet – og brukerne er storfornøyde.
Det kan bety at Forsvaret likevel får bruk for
de 3000 ørepropp-systemene av QuietPro som
har støvet ned på lager på Hovemoen ved
Lillehammer. Forsvaret brukte rundt 40
millioner kroner på å kjøpe dette, men tilbakemeldingene fra blant annet soldater i
F 3 2013
aktuelt
Telemark bataljon var at proppene gnagde i
ørene, og at noen til og med fikk sår av å bruke
dem. Den videreutviklede versjonen har fått
helt andre tilbakemeldinger.
– De er utelukkende
positive, forteller Nils
Håheim-Saers, løytnant
og utviklingsoffiser ved
Hærens våpenskole.
ØREFLOPPEN
ubr
selvern ligger
nisk beste hør
Forsvarets tek
Brukt utenfor Syria.
ukt.
soldater
dig med at norske
Det skjer samtiseg hørselsskader i interna-
om støyproblemati
STØY: Les mer
fofo.no
i Forsvaret på
kk
og offiserer pådrar under tjeneste eller på
oner,
sjonale operasj
øvelser i Norge.
nten Nacre
ppen fra produse
Avansert. Ørepro
logies) i
Hearing Techno
pene
(nå Honeywell
om de gule øreprop
Trondheim minner n og plasserer godt inne i
som du ruller sammestopper likheten.
der
mener
øregangen. Men
korganisasjon
Eriksen i FLO.
Forsvarets logistik Quiet Pro er det absolutt
EKT: Christoffer
HØRSELPROSJ
navnet
proppen under
de har sett så
hørselsskader
n og
beste vernet mot
og
kommunikasjo
get
, for forskningsinnebyg
t at du får
ringsselskaper
langt. Den har
n er så avanser
norske investe
fase. Det ble
ader i en tidlig
aktiv motlyd. Proppe
– enten det er
utviklingskostn
n til å begynne
inn i øregangen
versjon av proppe på CV90. Da
eller det er et
riktig lydnivå
kjøpt en tidlig
kjefter deg opp
apet
mannsk
troppssjefen som d som avfyres.
tiltenkt
n
med. Den var
nde testing samme seg
CV 90-skud
over fysiske
et, etter omfatte
bestemte
Forsvar
slutt
Men brukere klaget
til
t,
i
forsvare
irritasjoner
per med tilmed det svenske
gnagsår i ørene,
ble 3000 øreprop
lyd fra egen
var da
for å handle mer,
øregangen, dårlig
Totalkostnaden
n og
leggsutstyr bestilt. 40 millioner kroner. Året var
kommunikasjo
igheter
over
generelle vanskel
kommet godt
er bruken lik null.
var rett og
med bruken. De
2007. Fem år senere
å ha i
s Bull
slett ubehagelige
Jørgen Andrea
lige. Kompanisjef
øret.
rk bataljon på
Ubruke
ikke
soldater i Telema
– Da var de kanskje
ern opp gjenforteller at hans
flere typer hørselv
så bra likevel?
Rena har brukt
– Proppen
brukerne før
nom årene.
at man spurte
beskytter
helt
– Jeg skulle ønske
ern. Flere har vært
antakelig best
kjøpte inn hørselv
man
ForBull.
av alt det
neh i
ubrukelige, sier
f i PRT 17 i Meyma
svaret har av
Han var Task Unit-sje
i
hørselvern per
vondt i
2011.
pene. De gjorde
dag, men det
– Vi prøvde øreprop r fikk gnagsår og
ennsoldate
skortet på brukerv
øregangen. Noen
Dette er
ørene.
av
aller
ut
de
nok
blødde til og med
lighet. Derfor har
perioder kunne
gene lagt
en lengre
rapportert. I korte
i de utvalgte avdelin sjonelle
helt ok, men over varme i
fleste soldatene
konven
proppene fungere
til fordel for mer
elvis med 40 gradersabsolutt
proppen vekk
eller uten
periode, eksemp
er det
øreplugger – med
dager i strekk,
øreklokker og
fast i øret. Det
Afghanistan 14
ffer
proppene sittende
samband.
løytnant Christo
ikke godt å ha
sier major Bull.
Det forteller kapteinLandkapasiteter.
var ubehagelig,
vi
i FLO
det
(bildet)
kjøpt
Eriksen
– Forsvaret kunne med en gang.
istan
stilte
brukte i Afghan
og svensk forsvar
Kritisk. Norsk
sammen med
Sintef og Nacre
risikokapital til
»
MARS 2013 23
Det var Combat Lab
ved Hærens våpenskole som fikk oppdraget med å finne en
måte å utnytte det
allerede innkjøpte
systemet. Den
beskjeden kom etter
at saken ble omtalt i
bladet F og dessuten
fikk stor oppmerksomhet i riksmediene.
Hvert av systemene må fornyes med nye
utgaver av selve øreproppen – en kostnad på
rundt 2000 par sett. Det er langt rimligere enn å
kjøpe nye systemer til en kostnad på opp mot
20 000 kroner par sett.
– Vi har tilpasset hele settet i forhold til tjenestelig behov for hørselvern og kommunikasjonsmulighet ved Grensevakten og Kystvakten. Fem
testpersoner hos Grensevakten har brukt det
lenge og vil ikke levere det tilbake fordi det
fungerer godt. Kystvaktskipet Svalbard testet de
tilpassede øreproppene sist vinter. Tilbakemeldinger fra dette internt i Kystvakten resulterte i
at Kystvaktskipet Andenes brukte de tilpassede
øreproppene i forbindelse med operasjonen
utenfor Syria, forteller Håheim-Saers.
Fornøyde testere. I Sør-Varanger er testpersonene veldig godt fornøyd med den forbedrede
øreproppen med lavprofil. Den har skumgummi som tettedel, akkurat som vanlige ørepropper. Den former seg etter øregangen etter
man har satt den på plass.
– Proppen er nå tilpasset mine små øreganger.
Det aktive hørselvernet er koblet til begge
radioene, og sambandet fungerer veldig bra
samtidig som støyen dempes under kjøring med
snøscooter, sekshjuling eller beltevogn, sier sersjant Ole Christian Grafsrønningen i Grensevakten.
Han har brukt de nye øreproppene i drøyt et
halvt år. Nesten daglig er han ute på grensa, og
da merker han nesten ikke at han har noe i
ørene.
– Men hvis jeg ikke har brukt proppene på
lengre tid, kan jeg kjenne at de er der. Jeg har
brukt dem på skytebanen og synes det fungerer
greit, sier Grafsrønningen.
De andre brukerne på GSV synes den nye
proppen er et framskritt. Løytnant Christoffer
K. Gallimore fikk som bonus prøvd formstøpte
ørepropper på Quiet Pro, men de tettet ikke like
godt som de proppene som følger med settet og
ekspanderer i øregangen, synes han.
– Vi må finne en løsning for bruken av øreproppene. Vi tar tak i saken sammen med FLO
Landkapasiteter, for å finne ut hvordan vi kan
utnytte det vi har på lager på best mulig måte,
forteller Dahl.
Seksjonsleder i Kystvakten, Steinar Henriksen,
forteller at testene om bord i både KV Svalbard
og senere under operasjonen i Middelhavet på
KV Andenes var svært vellykket.
– Vi brukte proppene for operatørene på
Sjøbjørn, og de var udelt positive, forteller
Henriksen. I Middelhavet var KV Andenes satt
opp med fire ekstra skyteposisjoner, og
Henriksen forteller at proppløsningen fungerte
bra under oppdraget.
– Nå planlegger vi å teste 200 slike øreproppsystemer på alle fartøyer, så får vi se hvordan tilbakemeldingen er da. Et mål må være å få brukt
de systemene som i dag støver ned på Hovemoen, sier Henriksen.
– Hva betyr dette for den enkelte
veteran og for Forsvaret?
– For den enkelte veteran og soldat –
og deres pårørende – betyr dette at
aktuelle tilbud i og utenfor Forsvaret
videreutvikles. For Forsvaret betyr den
videre veteransatsingen mye for vår
operative evne. Vi vet at våre veteraner
fra internasjonale operasjoner er
nøkkelpersoner for Forsvaret. Måten vi
tar vare på personellet vårt, og deres
familier, betyr mye for å beholde våre
beste folk, og for rekrutteringen til
Forsvaret. Fortsatt fokus på anerkjennelse tror vi vil være positivt for både den
enkelte veteran, og for Forsvaret.
– Føler du som veteraninspektør at
norske veteraner blir godt ivaretatt?
– Ja. I dag er oppfølgingen før, under og
etter internasjonale operasjoner god.
Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Vi
vil fortsette å utvikle veteranarbeidet
fordi det hele tiden vil komme ny kunnskap, nye oppdrag, nye operasjonsområder og nye soldater. Forsvarets
tilbud til veteraner, for eksempel
Forsvarets veteransenter ved Bæreia,
er også godt.
Testes videre. Oberst Lars T. Dahl er stabssjef i
Forsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for
felleskapasiteteter.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
22 MARS 2013
14 SEPTEMBER 2014
SEPTEMBER 2014 15
FOTO: LUFTFORSVARET
Legger ned på
50-årsdagen
På dagen 50 år etter opprettelsen, blir den norske
delen av Royal Air Forces Association lagt ned.
– Vi er 179 medlemmer igjen i Norge, og alle er jo
ikke like spreke. Så vi nedlegger oss selv mens vi ennå
kjenner hverandre, sier Øivin Christiansen (bildet),
som har ledet avviklingsarbeidet.
FORSVARSROMMET: I dette rommet, bak teamleder Truls Berntsen og regiondirektør Jonas Berg Jonas, holder forsvarsteamet til. Selv ikke Ateadirektøren har adgangskort hit. FOTO: ARNE FLAATEN
Milliard-konkurransen
I høst avgjøres hvem som skal levere datatjenester til Forsvaret.
Å levere IKT-tjenester til Forsvaret er en
krevende oppgave, både på grunn av omfanget
med rundt 18 000 brukere på 200 forskjellige
steder, og på grunn av utfordringer knyttet til
Forsvarets sikre plattformer, som eksempelvis
FIS/basis og maskinvare på mer begrenset nivå.
Milliardbeløp. Det er Atea som har hatt
ansvaret for leveranser til de sikre IKT-plattformene i Forsvaret ut kontraktsperioden i 2014.
Firmaet vant hovedkontrakten både i 2006 og
2010. Datafirmaet har levert produkter og tjenester for mellom 350 og 500 millioner kroner
årlig.
– Vi kjører nå to kvalifiseringsløp: Den ene
kontrakten går på sikre plattformer, altså
generelt datautstyr. Den andre går på videokonferanse- og avansert audiovisuelt utstyr. Vi deler
opp for å stimulere til økt konkurranse, forteller
oberstløytnant Arnuld Svendsås i Forsvarets
logistikkorganisasjon/IKT, fagansvarlig for
avtalene.
Strenge krav. Forsvarets datakontrakt er regnet
16 SEPTEMBER 2014
som en av de virkelig store i Norge og omfatter
både vedlikehold, installasjonstjenester og
nyanskaffelser. Driften er det imidlertid Cyberforsvaret som har ansvaret for.
Siden det dreier seg om sikkerhetsgradert data,
lyses ikke anbudet ut i EØS-området. Prekvalifisering av tilbydere er i gang, og den
foreløpige tidsplanen tilsier et resultat i oktober.
Ateas kontrakt strekker seg til 15. november.
– Firmaet som får anbudet, må være
representert i Norge. Det er blant annet krav om
en viss mengde norske statsborgere som skal
være mobiliseringsdyktige, og etter nærmere
regler må de som skal jobbe med Forsvarets
utstyr, kunne sikkerhetsklareres, sier Svendsås.
Lukket avdeling. Ved Ateas hovedkontor på
Bryn i Oslo jobber 18 ansatte fulltid hver dag
med å følge opp avtalen de har med Forsvaret. I
forsvarsteamet er alle sikkerhetsklarerte og det
er strengt hvem som har adgang til kontorene.
– Her må vi ha eget adgangskort. Vi blir som
en liten forsvarsfamilie, sier Truls Berntsen, som
er leder av teamet.
– Selv ikke jeg har adgangskort dit, sier
administrerende direktør Dag Fodstad.
Han forteller at det høye sikkerhetsnivået
blant annet har med at de ansatte må ha
tilgang til datamaskiner på begrenset nivå.
Alle i forsvarsteamet er underlagt sikkerhetsloven.
Kontrakten firmaet har hatt de siste åtte
årene, innebærer at de har levert alt av PCutstyr, servere og en del vedlikehold og teknisk
innføring.
– For oss er kontrakten med Forsvaret
særdeles viktig. Forsvaret er en unik kunde
som vi vil kjempe for å beholde, sier Fodstad.
– Det er flere kvalifiserte tilbydere som har
meldt seg, men vi går av prinsipp ikke ut med
informasjon om hvor mange eller hvem disse
er, opplyser oberstløytnant Arnulf Svendsaas
ved FLO/IKT til F. Når tilbudsfristen går ut 10.
september vil det være klart hvor mange som
faktisk leverer tilbud.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
Festmiddag. Flertallet av medlemmene i The Royal
Air Forces Association er naturlig nok briter. Men fire norske
skvadroner var i RAF-tjeneste under annen verdenskrig, derfor vil
fire fly komme inn over Akershus festning på ettermiddagen 18.
september. Etter musikk, bekransning av Luftforsvarets minnesmerke og minnestund, blir det festmiddag på Artilleriloftet for
inviterte. Prinsesse Astrid vil representere kongehuset.
63 000. – Selv om avdelingen i Norge legges ned, vil vi nok holde
kontakten med hverandre. Flere har jo livsvarige medlemskap og er
fortsatt med i RAFA, som har hovedkontor i Storbritannia, sier
Christiansen, som selv var navigatør på sjøfly under krigen.
På det meste hadde RAFA 200 000 medlemmer, fordelt på 565 avdelinger. Det var i 1947. I dag har RAFA omtrent 63 000 medlemmer,
fordelt på 442 avdelinger. I flere land inkluderer dette også støttemedlemmer.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Redning for Afrika
I september og oktober samles instruktører fra
Norge, Sverige, Finland og Danmark på Komorene.
Målet er maritim «kapasitetsbygging», forteller Lars
Ivar Fjell (bildet) som er militær rådgiver og stasjonert
i Kenya.
– Det er ikke direkte knyttet til piratbekjempelse.
Hensikten er å få landene til å ta vare på seg selv og sin egen
sikkerhet, særlig med tanke på søk- og redning, sier han.
Årlig omkommer flere tusen på havet utenfor østkysten av Afrika,
blant annet på grunn dårlig trening og utstyr. I samarbeid med den
internasjonale maritime organisasjonen IMO skal derfor nordiske
instruktører kurse deltagere fra blant annet Somalia, Kenya og
Etiopia.
– Det er utfordrende – ikke alle er like gode venner – men vår
erfaring er at det likevel går greit når de samarbeider. Forhåpentligvis
bringer de mye av kunnskapen videre inn i sine mariner, sier Lars
Ivar Fjell.
SEPTEMBER 2014 17
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Fotografen:
Gilles Caron
1939–1970
Caron vart fødd i Sør-Frankrike med skotsk mor og
fransk far. 16 år gammal blei han send på kostskole,
og deretter studerte han journalistikk. Frankrike
hadde verneplikt, og Caron avtente ho som fallskjermjeger i kolonien Algerie. Etter to års
teneste i krigen opponerte han etter at franske
generalar freista å gjere eit militærkupp og nekta
vidare teneste. Resultatet vart fengsel i to månader
for ordrenekt. Heime i Paris byrja Caron med
reklame- og motefotografering for så å bli fotograf for
nyheitsbyrå i 1965. To år seinare blei han medlem av
byrået Gamma og reiste verda rundt på reportasjeoppdrag i opprørs- og krigssoner. Gilles Carons siste
reise blei til det urolege Kambodsja. Den 5. april 1970
på veg mellom Vietnam og Kambodsja forsvann Caron
med to andre franske journalistar i eit område kontrollert av Pol Pots Khmer Rouge. Rykte sa at dei tre
var i live tre år etterpå, og gode kollegaer freista ved
hjelp av diplomatar å spore dei opp, men dei er
framleis blant 22 journalistar som er sakna i krigane
i Søraust-Asia.
Irsk intervensjon
På slutten av 1960-talet auka misnøyet mellom
unionistane og den katolske folkesetnaden i NordIrland. Særskilt høg arbeidsløyse og dårleg sosiale
kår blant katolikkane gjorde at opptøyar eskalerte
til krigsliknande tilstandar i byane. Det blei sendt inn
britiske soldatar i 1969. Irlands daverande statsminister Jack Lynch ønskte ein fredsbevarande FNstyrke i Nord-Irland og meinte det berre var éi mogleg
permanent løysing på konflikten: Nord-Irland måtte
innlemast i republikken Irland. Ein plan for ein irsk
militær intervensjon på humanitært grunnlag var
planlagd og blei halden hemmeleg i 30 år. Gilles
Carons bilde er tatt i augustdagane da dei britiske
troppane blei sende inn.
Kjelder: Wikipedia, Fondation Gilles Caron, the digital journalist
ARNE FLAATEN [email protected]
18 SEPTEMBER 2014
Demonstrant med gassmaske i Londonderry i august 1969.
FOTO: FONDATION GILLES CARON /GETTYIMAGES
SEPTEMBER 2014 19
aktuelt
Militær humor
Professor Sven Svebak mener humoristisk sans kan hjelpe
folk å mestre tøffe situasjoner. Og ta vare på helsa.
– Soldater settes stadig på prøver, og
risikoen for både skade og død er reell. En god
sjef kan bruke «riktig» sans for humor til å
dempe stresset og løfte en hel bataljon ut av
gjørma, sier Svebak (bildet) som er professor ved
NTNU.
Han viser til fagtidsskriftet International Journal of
Humor Research som har trykket to studier hvor kadetter
ved US Military Academy bedømmer sine ledere.
– De beste militære lederne har en sterk sans for vennlig
humor. De går ikke av veien for å vise selvironi. De kjenner
seg sosialt trygge og vet når humor passer. Og med sin humoristiske sans forløser de motivasjon til å brette opp
ermene og tåle påkjenninger som ellers ikke ville vært tålt.
Lederne som kommer dårligst ut har sans for ondskapsfull
humor eller mangler rett og slett humoristisk sans, forteller Svebak.
Bananhumor. – Jeg vil heller ha en som er
«tjukk og blid» enn en «sur birkebeiner»,
bedyrer Øystein Bache (bildet) i NRK.
– En god og kraftig lattersalve tilsvarer ti
minutter på en romaskin! Men de som aldri
lytter og stadig forteller vitser? De blir jeg sliten
av, sier Libanon-veteranen ettertrykkelig.
Han minnes en vårnatt med Norbatt i 1981. Et bombeshelter kollapset mens gutta var på vei ut.
– I ettertid lo vi godt. Det varslede artilleriangrepet kom aldri. Det ble som å gli på
bananskallet uten å skade seg alvorlig.
Galgenhumor var en viktig del av hverdagen. Og da en medsoldat hadde tatt med
en hodeskalle tilbake fra en utbombet gravplass, ble det nok slått noen vitser om den
også. Før alvoret slo oss for fullt. Troppssjefen
beordret soldaten til å bære hodeskallen tilbake til
graven mutters alene en «mørk og dyster natt». Han
var vettskremt. Men vi andre lo!
Sunt å le. Både humor og sansen for humor farges av vår
erfaring og våre levekår, forteller Sven Svebak. Han er
professor i både medisin og psykologi. Og har publisert
over 200 vitenskapelige artikler om sammenhengen mel-
lom humor, stress og helse samt skrevet boken «Forlenger
en god latter livet?»
– Mens noen mennesker har tendens til å krisemaksimere,
har andre mer legning for å kriseminimere. Sansen for
humor hjelper på det siste, sier han.
– «Riktig» humor kan fordrive angst og forløse kreativ
mestring selv om situasjonen er skummel og krevende.
Trygghet og humor kan skyldes virkelighetsflukt, men er
også et kjennetegn på at mannskapet er godt og realistisk forberedt på en oppgave.
Sven Svebak skiller mellom avsløringshumor og forvrengingshumor. Avsløringshumor kan være en hvilken som helst
vits eller humoristisk bemerkning som i utgangspunktet
virker tilforlatelig og alminnelig. Men hvor poenget ligger i
plutselig å avsløre en vinkling som er mindre prisverdig,
pompøs eller skremmende. Forvrengingshumor omfatter alle
varianter av karikaturer og klovneri. De appellerer gjerne
mer til sansene. Et eksempel er karikaturtegninger. Om selve
innholdet i vitsene og historiene, sier Sven Svebak at alle
kulturer har sine egne verdier, funksjoner, roller og ritualer
som det spøkes med. Og alle bransjer har sin egen humor som
ikke alltid bør ut i det offentlige rom. Der blir den lett misforstått.
– Men på ‹bakrommet» hjelper den å mestre ulike påkjenninger. Når man skjønner hvilke verdier det går an å spøke med
og i hvilke sammenhenger det er ok å gjøre det – ja, da er man
virkelig på innsiden av en kultur, mener humoreksperten.
Trygg latter. Komiker Øystein Bache opplever at humor er
helsebringende, kontakt- og tillitsskapende.
– Folk med genetisk sans for humor er lette å forholde seg
til. I alle fall om humoren er avslappet, spontan og kommer
naturlig.
– Jeg har skrevet tre vitsebøker, men husker ingen av
vitsene. Min forkjærlighet er selvironi og vennlig humor
rettet mot andre. Gjerne basert på hverdagslige hendelser.
Som skoleelev var jeg verken den tøffeste, kjekkeste eller
klokeste – men det ga meg en følelse av mestring å få andre til
å le, minnes Øystein Bache.
– Og når jeg sovnet som barn, så hørte jeg som oftest latter
og god stemning fra stuen. Da følte jeg meg trygg.
NINA BRATT, frilansjournalist
Humor
Humor og sans for humor er to forskjellige ting. Humor er et sosialt fenomen som finnes i alle kulturer. Humoristisk
sans er en personlig egenskap som vi har mer eller mindre av. Det er fire kategorier for humoristisk sans.
1. Humor rettet mot andre som er vennlig i formen. Den beste for å forløse motivasjon og samspill i arbeidslag.
2. Humor rettet mot andre som er ondskapsfull i formen. Dette er den verste formen i arbeidslag. Den utarter gjerne i
mobbing og ødelegger limet mellom dem som skal samarbeide.
3. Humor rettet mot en selv som er vennlig i formen. Evnen til å le forsonende av seg selv kan forløse motivasjon og
samspill om vi viser den til andre.
4. Humor rettet mot en selv som er ondskapsfull i formen. Denne formen er ødeleggende både for selvfølelsen og
andres respekt. Selvironi og galgenhumor ligger i gråsonen og anses som positivt og avansert.
Forskning viser at gener er ansvarlig for mellom 20 og 40 prosent av vennlig sans for humor. Resten utvikler vi gjennom sosialisering. Ondskapsfull sans for humor er i det vesentligste tillært.
20 SEPTEMBER 2014
SEPTEMBER 2013 21
ORDNET KAOS: På Ørland hovedflystasjon får like mange kvinner som
menn en smak av soldatlivet.
aktuelt
Kjønnsbalansen
Halvparten av rekruttene
i en bataljon på
Ørlandet er kvinner.
Det skal gjøre
Forsvaret bedre.
22 SEPTEMBER 2014
SEPTEMBER 2013 23
aktuelt ›› 50/50
UTRUSTNING: Mye nytt, tungt og ukjent personlig utstyr ble levert ut.
«Vi stiller stort sett de samme kravene
til begge kjønnene, og jentene blir like gode artillerister
som guttene»
TUNGE LØFT: Ida Romfo (foran til venstre),
Magnus Thorkildsen, Helene Knarvik, Andreas
Leite, Magnus Haagum og Eliane Tellevik
(bakerst) fikk en forsmak på soldattilværelsen
under innrykksdagene.
PER STEINAR TRØITE, major
– God morgen, rekrutter.
Blandede rom. Magnus Thorkildsen, Ida Romfo,
– God morgen, kaptein.
Det som virker som en helt normal oppstilling av ferske rekrutter, er i nærmere øyensyn
noe helt annet. For hver korte hårfrisyre er det
en rekrutt med langt flettet hår som stikker
ned fra hodeplagget. På Ørland hovedflystasjon er det innrykk og 56 av 115
er kvinner.
Batterisjef for Luftvernartilleribataljonen – lettere(?) forkortet til LVABN – Per Steinar
Trøite (bildet), overværer de
ferske rekruttenes første steg på
oppstillingsplass. Majoren mener den høye
andelen kvinner vil være en styrke for
bataljonen.
– Det er jo ikke så spesielt dette, det var ikke
noe særlig interesse rundt det at vi hadde 25
prosent kvinner i fjor. Jeg mener at dette vil
være en styrke for oss, en høyere andel
kvinner kan blant annet føre til at samholdet
blant soldatene blir bedre, sier Trøite.
Aurora Sandtangen Hansen, Matias Haugum,
Andreas Leite, Helene Knarvik og Eliane Tellevik
er helt ferske i laget 2 Charlie. På rad og rekke får de
utdelt utstyr som skal følge dem gjennom
tjenesten de neste tolv månedene. Omvask, nøyaktig bretting av klær og utdeling av personlig
våpen – alt virker ganske overveldende i starten
for en soldatgruppe som stort sett kommer rett fra
videregående skole.
– Det er jo litt artig det, men det er ikke til å
stikke under en stol at det er litt spesielt at halvparten her er jenter.
Magnus Thorkilden bor bare en ferjetur fra
Ørland, i Trondheim. I rekrutten deler han rom
med de to andre guttene i laget. Om noen uker vil
det trolig være kjønnsbalanse på kasernerommet.
Da skal laget deles i blandede rom – gutter og
jenter.
– Det går nok veldig greit, jeg har hatt jenter i
troppen i tre år så det har det ikke vært noen
utfordringer med, sier lagfører sersjant Andreas
Larsen.
24 SEPTEMBER 2014
– Men det har jo vært tilfeller der to gutter har
sloss om samme jente på byen, smiler Larsen.
Makkertjeneste. Side om side går gutt og jente i
laget 2 Charlie. Rekruttene har allerede blitt tildelt
makker som skal følge dem gjennom de neste
ukene. De skal passe hverandres skapnøkler, følge
hverandre opp i leir og i felt, rett og slett være en
god medsoldat.
– Jeg kjenner på en måte ikke til noen annet enn
at vi er 50/50 gutter og jenter så for meg er det helt
greit, sier Aurora Sandtangen Hansen.
Hun er fra Moss og er forberedt på at det kommende året vil by på en rekke utfordringer.
– Jeg er jo egentlig ikke noe særlig glad i våpen,
sier Hansen i det hun ser skeptisk ned på våpenet
hun nettopp fikk utdelt, en HK 416.
– Kan vi ikke få litt hjelp til å bære noen av
bagene, ymter hun frampå i det oppakningen skal
opp på rygg.
– Nei, det skjer ikke, nå er det likestilling her,
gliser Matias Haugom som i likhet med medsoldatene har nok med å drasse drøyt tretti kilo
personlig utrustning tilbake til kasernen.
– Er dere slitne, spør lagfører Andreas Larsen
etter en knapp kilometer gange.
– Ja!, runger det fra rekruttene i 2 Charlie.
– Det er en god forsmak på hva som venter, sier
sersjant Larsen.
Opptrening. – Kom tilbake om noen uker – da
vil du se noen helt andre soldater, sier major
Per Steinar Trøite.
Han forteller at bataljonen allerede for to år
siden ble spurt om de kunne ta i mot like
mange kvinner som menn i førstegangstjenesten. Luftvernartilleribataljonen nyter
stor tillit i å håndtere soldater, og det var
naturlig å prøve ut denne forsøksordningen
nettopp her. Forsøksordningen med femtifemti kjønnsfordeling er er også et ledd i et
politisk ønske om å øke kvinneprosenten i
Forsvaret, sier Trøite.
– Dette kommer til å gå fint – det er ikke noe
poeng å gå inn med en negativ innstilling. Vi
stiller stort sett de samme kravene til begge
kjønnene, og jentene blir like gode artillerister
som guttene.
– Det er selvfølgelig ulike fysiske forutsetninger, men med målrettet trening i starten kan
vi utjevne forskjellene, sier Trøite.
– Hvorfor er det viktig for Forsvaret med flere jenter i
en bataljon som denne?
– Jeg tror kommunikasjonen og samholdet vil
bli styrket, samtidig vil det også sikre en bedre forankring i befolkningen. Det er viktig at Forsvaret
ikke fjerner seg fra folket, sier Trøite.
– De beste soldatene er de som er motivert, og
siden det er frivillig for jentene er de svært ofte
veldig motivert for tjenesten.
Godt forberedt. Tilbake på kasernen melder
rekrutt Aurora Sandtangen Hansen rommet klart
til inspeksjon.
– Nå er støvtørkingen mye bedre – dere er på
rett vei. Likevel skal søppelet tømmes for hver
inspeksjon, melder lagfører Larsen før han
beordrer ny inspeksjon etter middag klokken fire.
I trappen til andreetasje på kasernen står avdel-
ingstillitsvalgt Rebecca Wilhelmsen
(bildet) og observerer de første
dagene til rekruttene.
– Det er jo utrolig spennende dette
her. Det er historisk!
– Jeg har ikke hørt om noen andre
steder i Norge der halvparten av rekruttene er
kvinner.
– Hvordan vil det gå å ta inn så mange kvinner på
en gang?
– Nå er det likestilt med tanke på verneplikten,
så det er ikke så store forskjeller – jeg har heller
ikke merket noen forskjellbehandling her.
Utfordringen for Ørland er fasilitetene: Det er en
gammel base som ennå ikke er helt klar for å ta i
mot 50 prosent kvinner, men mye arbeid er på
gang, sier Wilhelmsen.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
SEPTEMBER 2013 25
aktuelt
RITUELL VASK: Midt på natten
forbereder Omar Ayoub seg til
bønn på Huseby leir.
Faste skikker
Vaktsoldat Omar Ayoub har fastet siden han var seks år gammel.
26 SEPTEMBER 2014
»
SEPTEMBER 2013 27
aktuelt ›› ramadan
MOT MEKKA: Bønneteppet
er med larvikingen Ayoub
når han vender seg mot
muslimenes hellige by,
Mekka.
FRA LARVIK: For å rekke tilbake til vakttjenesten har Omar Ayoub kjørt et par timer fra familien
hjemme i Larvik.
«Dagen som kommer, er blant de varmeste så langt denne sommeren, nærmere 30 grader
i skyggen. Omar Ayoub skal klare seg uten mat og drikke de neste 20 timene»
Omar Ayoub (20) har kommet fra hjembyen
Larvik og forbereder seg på morgenbønnen like
før klokken tre på natten. Han vasker føtter,
hender og ansikt – kysser og resiterer fra
Koranen med bønneteppet vendt mot Mekka.
Hver eneste dag under ramadan – muslimenes
hellige fastemåned – følger han ritualet til
punkt og prikke. Fra soloppgang til solnedgang
skal han gå uten mat og drikke. Det er tidlig i
juli, og dagen som kommer, er blant de
varmeste så langt denne sommeren, nærmere
30 grader i skyggen. Omar Ayoub skal klare seg
uten mat og drikke de neste 20 timene.
– Fasten er en religiøs plikt.
– Selv om det kan føles unødvendig slitsomt,
gjør jeg det også i sympati med de fattige, de
som ikke har penger til mat. Det er også en renselse av kroppen, forklarer Omar Ayoub.
Han forteller at det finnes unntak for fasten
blant muslimer, dersom du er syk eller gravid,
kan du utsette, og barn er ofte underlagt et
mildere regelverk for inntak av mat og drikke.
– Hvis du ikke klarer eller kan faste, er det
mulig å ta det igjen senere. Religionen vår
tillater det, sier han.
I kompaniet til Ayoub er det en fire–fem muslimer som faster. På Huseby leir i Oslo rundt 20.
Denne julinatten er han den eneste som vender
seg mot Mekka i bønnerommet idet sola
begynner å vise seg.
28 SEPTEMBER 2014
– En plikt. Noen timer senere, klokken seks,
våkner Ayoub av reveljen som går på Huseby leir.
Han ruller seg halvveis rundt i sengen for å sjekke
telefonen. Solen trenger gjennom gardinene. To
timer senere mønstres soldatene på oppstillingsplassen. Det er nesten seks timer siden Ayoub har
inntatt vått eller tørt, og det er ennå mange timer
til solen går ned. Omar Ayoub står i rett og venter
på tillatelse til å tre av, så går han for å inspisere de
nye rekruttene.
– Det er litt morsomt å se de helt ferske – sånn
var jeg for noen få måneder siden også, sier
Ayoub.
Larvikingens foreldre er palestinere. Omar
Ayoub har selv aldri vært der, men forteller at
faren flere ganger tok ham og familien med på
ferie til Homs i nabolandet Syria. Han kommer fra
en familie der fasten, som er en av de fem søylene
i islam, er en en religiøs plikt som skal følges.
– Det er ikke greit å la være å faste for muslimer?
– Det finnes unntak, men du kan ikke bare
hoppe over det. Det er ikke bra. Likevel skal jeg
ikke dømme andre – det får Gud gjøre, men…
– Hvis jeg hadde følt meg dårlig eller utmattet
og nær å falle sammen, hadde jeg selvfølgelig
drukket eller spist. Jeg står jo med et skarpladd
våpen så sikkerheten, og plikten som soldat
kommer i første rekke.
– Fasten er absolutt?
– Tar du en slurk med vann, bryter du fasten.
Tar du en pille, bryter du fasten også.
– Hva synes medsoldatene om at du verken spiser
eller drikker?
– Noen synes det er bra og er imponert over at
vi klarer det. Andre synes vi er helt sprø.
Uaktuelt tidligere. – Vi har gjort en del grep for å
tilpasse tjenesten slik at det går
an å gjennomføre ramadan. Det
hadde ikke vært mulig for 30 år
siden, sier daværende gardesjef
Ole Anders Øie (bildet).
Klokken har passert tre på formiddagen. Oberstløytnant Øie
passerer sjekkpunktet der Omar
Ayoub står vakt og kontrollerer at uvedkommende ikke kommer inn i leiren.
Mens Øie og feltprest Bjørnulf Benestad forteller om tilrettelegging av religiøs praksis i Forsvaret, står Ayoub fast på vaktposten, tilsynelatende
upåvirket av ikke å ha spist
eller drukket på tolv timer.
– Det er mulig å varme mat
på kapellet mellom solnedgang og soloppgang. I tillegg er
det gjort endringer med vaktordningen slik at
de som faster, er unntatt vakt mellom solnedgang og soloppgang, sier
feltprest Benestad (bildet).
»
SEPTEMBER 2013 29
livet
aktuelt ›› ramadan
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
ARNE WILLY DAHL
om: Genèvekonvensjonen
■ Pensjonert generaladvokat
«Er ikke han fiende?»
En gang mens irak-krigen sto på
som verst i 2003 hadde Aftenposten
et bilde av en amerikansk lege som
behandlet en såret irakisk soldat.
Jeg viste bildet til noen gutter i en
barneklubb jeg holdt på med på den
tiden. En av guttene sa: «Men er
ikke han fiende?». Bildet illustrerte
kjernen i den første Genèvekonvensjon – at de som er kampudyktige
på grunn av sykdom eller skader på
slagmarken, ikke er fiender, men
pasienter. De skal gis beskyttelse og
pleie uten hensyn til rase, religion,
kjønn eller nasjonalitet.
HIMMELSK: Etter rundt 20 timer uten mat og drikke, kommer endelig pizzaene til Omar Ayoub (fra venstre), Syed Zain og Hamdan Ahmad.
– Det er viktig å legge til rette så lenge det ikke
går utover tjenesten eller sikkerheten, sier
gardesjef Ole Anders Øie.
– Hovseter pizza var bedre, konkluderer
Ayoub, mens han river til seg enda et stykke.
Blir respektert. Mens Ahmad og Ayoub fort-
Matglad. Det er en halvtime igjen av vakten da
Omar Ayoub og Fs utsendte prater om mat. I
Ayoubs familie er det ofte et festmåltid som
serveres når solen synker bak horisonten.
– Under ramadan pleier jeg som regel å starte
med noen dadler og et halvt glass vann, så går
jeg over til suppe og kanskje litt salat for å myke
litt opp. Det er viktig å passe på, ta det rolig og
ikke hoppe rett over på de virkelig gode rettene,
sier Ayoub.
– Hva er favorittmaten?
– Masse forskjellig, sier Ayoub med et smil om
munnen.
– Det kanskje ikke noe særlig å snakke om mat?
– He-he. Neida, det går fint. Det er tørsten som
er det verste. Likevel hadde jeg ikke hatt noe
godt av å gå ned på ferskvareavdelingen på
Meny nå.
«Paradis». Det er et rødlig skjær på himmelen
over Huseby leir i Oslo da Omar Ayoub får en
telefon kvart over ti på kvelden.
– Ja, hallo – det er Ayoub…
– Vi kommer!
Sammen med Syed Zain, Hamdan Ahmad
følger Omar Ayoub lukten av pizza. Filmen med
30 SEPTEMBER 2014
PÅ VAKT: Omar Ayoub kontrollerer soldatene
som skal inn og ut av leiren.
Denzel Washington, som var «ganske bra», er
fort glemt når «Paradis pizza» venter utenfor
hovedporten.
De tre store pizzaene med tykk, amerikansk
bunn bæres tilbake til kasernen og ned en trapp
til bønnerommet.
Lukten av smeltet ost fyller rommet idet de tre
fastende soldatene sier en bønn og takker for
maten de skal spise.
– Jalla!
– Det er ferdig nå, sier Hamdan Ahmad, som
påpeker at solen har gått ned.
Så kaster de seg over pizzaene.
Det er 20 timer siden de har spist eller
drukket, og pizzastykkene og halvannen liter
brusflasker blir fortært metodisk og raskt.
setter å spise, forteller Syed Zain om fasten.
– Det har vært veldig tungt å faste i dag – vi
har drevet med nærkamp hele dagen. Likevel
viser befalet stor forståelse hvis de ser at jeg blir
sliten, og de respekterer også bønnetiden, sier
Zain.
– Får dere mange spørsmål om hvorfor dere faster?
– Det er klart: «Hvordan er det ikke å spise
eller drikke hele dagen», lurer de på.
– Men jeg forstår jo hvorfor de spør – jeg
hadde selv stilt spørsmål hvis det var noe som
var ukjent eller jeg ikke visste om, sier Zain.
– Det meste av det du gjør i hverdagen, er for
din egen del. Fasten er noe du gjør for Gud, fortsetter Hamdan Ahmad.
Etter snaut 20 minutter ligger det noen få
pizzaskorper igjen i pappeskene.
Om tre timer står solen opp.
Soldatene Omar Ayoub, Hamdan Ahmad og
Syed Zain står overfor en ny dag med faste.
– Det er ekstra vanskelig verken å drikke eller
spise når du ser at de fleste andre ikke faster, sier
Zain.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Genèvekonvensjonen av 22. august
1868 gjaldt beskyttelse av syke og
sårede soldater på landjorden. Etter
hvert fikk man også tilsvarende
bestemmelser om syke, sårede
og skipbrudne til sjøs, det kom
en krigsfangekonvensjon og i
1949 ble regelverket gitt en full
overhaling i form av de fire Genèvekonvensjoner, som også tar for seg
beskyttelse av sivile. I 1977 kom
tilleggsprotokollene, som blant
annet behandler bruken av
midler og metoder på
slagmarken.
Hvilken betydning har Genève-
konvensjonene hatt? Nå
avdøde generalmajor Bjørn
Egge, som i en periode var
president for Norges Røde Kors,
har fortalt om sine opplevelser som fange i Tyskland. Han ble tatt til
fange til sjøs av et tysk krigsskip og kom i en krigsfangeleir som var
drevet av krigsmarinen. Leirkommandanten hadde selv vært krigsfange i
England under første verdenskrig og fått god behandling der. Derfor
hadde han bestemt seg for at hans leir skulle drives «etter boka». Selv
om det ikke akkurat var noe feriested, hadde Egge ikke noe å klage over.
Annerledes ble det da SS fant ut at han skulle regnes som politisk fange,
og fikk ham overført til seg. Da
vanket det slag og spark, hardt
arbeid og lite mat, og stadige
trusler om henrettelser.
De fleste reglene i Genèvekonvensjonene og tilleggsprotokollene gjelder formelt
sett bare for krig mellom stater.
Men i løpet av de siste 20-30 år
har det festet seg en praksis
som går på at reglene så langt
det er mulig også skal følges i
interne konflikter. Denne
sedvaneretten har også gitt seg
nedslag i hvordan internasjonale domstoler definerer
hva som er krigsforbrytelser.
Sjefen for Krigsskolen, oberst
Ingrid Gjerde, uttalte nylig på
TV at det ikke var avdekket at
norske styrker i Afghanistan
hadde gjort seg skyldig i krigsforbrytelser. Dette kan jeg som
tidligere generaladvokat
bekrefte. Men våre soldater har
gjort mer enn bare å avstå fra
forbrytelser. Når norsk
sanitetsbefal insisterer på at
hardt skadede afghanere skal
ha helikoptertransport til
feltsykehuset, er det en
praktisering av prinsippet om
at prioritering av pasienter
bare skal skje på medisinske
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
indikasjoner. Det har også
skjedd at norske bakkestyrker
har takket nei til tilbud om flystøtte fordi dette ville, slik situasjonen lå
an, øke faren for sivile tap.
Det kan medføre en viss øket risiko å «strekke seg litt» for å spare sivile,
men så langt har vi ikke mistet noen av den grunn. Ved å følge Genèvekonvensjonenes prinsipper har vi derimot oppnådd at ingen har grunn
til å hate oss på grunn av det norske soldater har gjort.
«Det kan medføre en viss øket risiko å «strekke seg litt» for å spare sivile»
SEPTEMBER 2013 31
aktuelt
LOTTE-HELG: I midten av august heldt Norges Lotteforbund felthelg på Rygge. Tjueto jenter, dei fleste
rundt 20 år gamle, møtte opp til sanitetsleksjonar,
skyteøvingar og feltliv for ei helg.
FOTO: ANITA TALÅSEN GRANLI
Dei friviljuge slit
Kutt i overføringane frå Forsvarsdepartementet
gjer at skyttarlaga fryktar for framtida.
Norges Lotteforbund slit for å overleve.
– I 2011 foreslo Forsvarsdepartementet å
redusere støtta til skytterlaga frå 31 til 25
millionar kroner. Forslaget fikk ikkje tilslutning i Stortinget. Det same gjentok seg året
etter, seier generalsekretær Jarle Tvinnereim i
Det friviljuge Skyttarvesen (DFS).
No er tilskottet senka til drygt 28 millionar
kroner. Skyttarvesenet er den organisasjonen
som får mest støtte frå Forsvarsdepartementet
(FD), dei får 40 prosent av totalpotten. I tillegg
støttar Forsvaret landsskyttarstemna – den
støtta er verdsatt til åtte millionar kroner. No
er verdien av skyttarvesenet vurdert, på oppdrag frå nettopp FD. Ifølge oberst Kristian
Lund i økonomi- og styringsavdelinga i Forsvarsstaben, var konklusjonen til Solli-utvalet
at skyttarlaga har baner og hus over heile
landet, som er svært nyttige for HV-områda når
det skal trenast.
Tvinnereim sat sjølv i utvalet, som blei leia
av tidlegare forsvarssjef Arne Solli.
– Sjølv om utvalet leverte ei positiv anbefaling i april i år, og DFS har omstilt seg, er eg
ikkje trygg på at det ikkje vil komme nye kuttforslag, seier Tvinnereim, som representerer
Noregs tredje største idrettsbevegelse.
Heimevernet har avtale om å bruke 140 av
dei rundt 750 skytebanane til lokale skyttarlag.
Lottene slit. Mens Skyttarvesenet fryktar nye
kutt, har Norges Lotteforbund allereie fått
tøffare arbeidsforhold. For to år sidan blei den
årlege statsløyvinga kutta frå 1,4 millionar
kroner til helvta, og forbundskontoret måtte
slankast frå 2,5 til éi stilling. Da blir det vanskeleg å drive eit forbundskontor.
– Vi slit med å møte forventningane frå
organisasjonen vår, departementet og samarbeidspartnarane, seier den einaste forbundstilsette, Trine Primrose.
Det er først og fremst Heimevernet lottene
samarbeider med, og dei har i ein høyringsrunde uttalt seg positivt til vidare lottesamarbeid. Dei andre forsvarsgreinene og Forsvarets operative hovudkvarter ser inga operativ nytte av lottene, heiter det i tilbakemeldingane. Det er FD som har bedt Forsvarsstaben
vurdere konsekvensane av ei eventuell nedlegging av Lotteforbundet, som kan bli resultatet dersom støtta vert kutta heilt.
HV positiv. – Vi bruker lotter med avtaler i styr-
ÅTTE MILLIONAR: Forsvarets bidrag under
landsskytterstemna er verdsatt til åtte millionar
kroner. FOTO: FORSVARET
kestrukturen. Vi kursar lotter, og vi bruker dei
innan fag som sanitet og markørteneste. Men
bruken av lottene er ikkje like omfattande som
for ein del år tilbake, seier personell- og
organisasjonssjef i Heimevernsstaben, oberstløytnant Vigdis Osbak.
Lotteforbundet har rundt 700 medlemmer,
cirka 90 av dei er avtalelotter med HV-kontrakt.
Frå i år må lottene underteikne kontrakt før
dei får kurs hos Heimevernet.
62 millionar. I år bruker FD drygt 62 millionar
kroner på 13 organisasjonar. Midlane har blitt
prioritert meir over i retning av aktivitetar med
vektlegging på resultat.
– Føremålet er å stimulere til auka kunnskap
om og forståing for norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk slik at samfunnet bidrar til, og
støttar opp under Forsvarets mål og prioriteringar. Evna til måloppnåing og utvikling er
nokre kriterium som blir vurdert, forutan
informasjonseffekt, aktualitet og rekrutteringseffekt, seier fagdirektør Kåre Helland-Olsen.
Han kan ikkje seie noko om kva neste budsjettår bringar.
Tung jobb. Forbundsleiar Line W.
Raustein (biletet) i Lotteforbundet
fryktar ikkje nedlegging:
– Vi har framleis ein jobb å gjere
for Heimevernet. Vi har unik
kompetanse om det å vere kvinne
i Forsvaret. Det er viktig kompetanse ved
rekruttering av rett kvinne på rett plass no med
innføringa av allmenn verneplikt, seier Raustein.
I fjor gjennomførte lottene kurs for nesten
2000 deltakarar frå HV og Forsvaret, hovudsakleg innan sanitet og hjertestartar.
– I tillegg har lotter bidratt med 3780 timar i
teneste for Forsvaret i 2013 pluss innsats for
Sivilforsvaret, seier Raustein.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«Skyttarlaga har baner og hus over heile landet, som er svært nyttige for HV-områda»
KRISTIAN LUND, oberst
32 SEPTEMBER 2014
SEPTEMBER 2013 33
NB! 1. januar kom ny lov om diskrimineringsvern for
seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Loven omfatter en aktivitets- og redegjørelsesplikt. Det betyr at det skal jobbes systematisk og
kontinuerlig for å forebygge diskriminering i
offentlige tjenester og arbeidsliv. Forsvaret ser derfor
på hvordan temaer knyttet til homofile, bifile og
transpersoner ivaretas i fagplaner og undervisning.
aktuelt
– SE PÅ POLITIET!
FOR TREDJE
GANG: Flere tusen
gikk i den årlige
homoparaden i
slutten av juni. Erik
Vangen var en av ni
som gikk i militær
uniform.
– Jeg skulle ønske Forsvaret var mer opptatt av å vise oss frem, sier
major Svein Erik Vangen.
– Og tenk om Forsvaret kunne gjort homoparaden til en rekrutteringsarena på linje med
datatreffet «The Gathering» og skolebesøk! Det
er jo det politiet gjør!
I fjor var politiet og Forsvaret tolv hver i
Vil ikke gå. – Hvis jeg skulle gått i paraden, så
den årlige homoparaden. I år marsjerte 130 for
politiet, Forsvaret stilte med ni.
– Politiet har vært flinke. Ledelsen gikk tidlig ut
og oppfordret folk til å delta i paraden. Mange av
de som går, er sympatisører. Og politiet har egen
rekrutteringsstand, sier Svein Erik Vangen.
Stabsoffiseren i Forsvarets personell- og vernepliktsenter marsjerte for tredje gang.
– Jeg gjør dette for å ufarliggjøre det å være
homofil i Forsvaret. Men jeg skulle ønske vi var
flere. Jeg blir ofte «homoen i Forsvaret».
Major Frode Lagset skulle også sett at de var
flere. Han mener Forsvaret kunne vært like
mange som politiet.
34 SEPTEMBER 2014
– Men da måtte Forsvaret ha sett verdien av å
ha oss der og oppfordret folk til å gå – slik politiet
gjør, sier stasjonspresten ved Luftkrigsskolen.
– Fordi vi er så få, blir vi litt usynlige. Jeg er redd
vi gir inntrykk av at det er vanskelig å være
homofil i Forsvaret. Og det er feil.
Var redd. Forsvarets forum har snakket med flere
som er militære og homofile. Alle sier det
samme: Å være homofil i Forsvaret er
uproblematisk. MEN: De etterlyser også større
vilje i forsvarsledelsen til å synliggjøre det. I år
ble en melding om at militære kan delta i uniform, lagt ut på intranettet to dager før selve
paraden.
– For sent, mener Vangen.
Han begynte på befalsskole i 1991. Syv år
senere sto han frem som homofil.
– Jeg ventet så lenge fordi jeg var redd. Jeg
visste ikke hva kollegene mine ville si, om de
ville ta avstand fra meg og behandle meg på en
annen måte. Men det viste seg at jeg bare fikk
positive tilbakemeldinger. Og mitt inntrykk er
at Forsvaret er en bra plass å være – også for
homofile, sier han.
– Jeg skulle bare ønske Forsvaret var mer opptatt av å vise oss frem. Det er fint med direktiver, men vi trenger konkrete handlinger. Å oppfordre til å delta aktivt på homoparaden ville
vært en slik handling, mener Vangen.
måtte det være fordi Forsvaret ba meg om det,
sier ei ung kvinne fra Luftforsvaret, som ikke
ønsker å stå frem med navn og bilde.
Hun ville ikke gå i paraden.
– Å være homofil i Forsvaret er én ting. Å
fronte det i en parade er noe helt annet, sier
hun.
– Jeg kjenner mange som ville gått hvis Forsvaret ba dem om det. Nå er det vi som er
homofile som må ta initiativ for at Forsvaret
skal synes. Og det blir feil. Jeg savner en offentlig uttalt intensjon.
– Hvorfor bør det være viktig for Forsvaret?
– Det er en veldig fin måte å vise unge
homofile som vurderer førstegangstjeneste, at
det er plass til dem.
Neste år. – Vi gikk ut med en presisering på int-
ranett hvor vi sa at forsvarsledelsen stiller seg
positiv til uniformsbruk i paraden. Intensjonen
«I etterkant er det lett å se
at vi burde stilt med stand,
vi også»
HILDE SOLHEIM, oberstløytnant
var å signalisere støtte i kampen mot homofobi.
Men jeg er enig i at presiseringen kom sent, sier
oberstløytnant Hilde Solheim.
Hun har på vegne av Forsvarsstaben ansvaret
for å følge opp mangfold i Forsvaret.
– Å delta i slike markeringer er et individuelt
anliggende, derfor vil det heller ikke komme en
generell oppmuntring om å delta. Men den
enkelte kan være trygg på at de har Forsvarets
støtte. I etterkant er det lett å se at vi burde stilt
med stand, vi også. Jeg besøkte selv festivalen
som paraden var en del av, og så hvor mye
positiv oppmerksomhet politiet fikk. Det bør vi
få til neste år.
– Kan det være aktuelt å se på paraden som en
rekrutteringsarena?
– Det viktigste er å vise at i Forsvaret er vi
åpne og tolerante – uavhengig av seksuell orientering.
Hun er glad for at de aller fleste som har stått
frem som homofile og militære, beskriver det
som uproblematisk og forteller at Forsvaret
deltar i en rekke nettverk – også i Nato-regi.
Senest i sommer var fire personer på en slik
arbeidsgruppe i Sverige. Der ble også LGBT
Military Index lagt frem, det er en rangering av
hvor godt ulike forsvar legger til rette for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Norge
kom på 13. plass.
– Vi kan lære mye av Forsvaret i land som
Sverige, Nederland og New Zealand. De har
kommet langt, sier hun.
Også i Sverige har det vært homoparade i år.
Der marsjerte forsvarssjef Sverker Göranson og
forsvarsminister Karin Enström sammen med
et stort svensk bidrag, som også inneholdt Forsvarets musikk. Det svenske forsvaret har i
mange år vært tungt involvert i den svenske
homofestivalen.
– I Sverige finnes en egen forening for
homofile i Forsvaret. Forsvaret bidro i starten,
nå driftes den gjennom medlemskontingenten,
forteller Solheim.
– Vi har spurt om det er behov for en slik
organisasjon i Norge, men tilbakemeldingen
har hittil vært at det ikke er nødvendig.
– Forsvaret har regelverkene på plass. Men
vil det si at holdningene innad i Forsvaret
svarer til? Nei, det gjør det ikke, skriver
landstillitsvalgt Marie Flemmen Hellsaa.
Les kommentaren hennes på side 57.
POLITI-TOG: I fjor var Forsvaret og politiet like
mange. I år var politiet mer enn ti ganger flere.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
SEPTEMBER 2013 35
dokument
PÅ EGEN HÅND
36 SEPTEMBER 2014
TOMT: For ett år siden var de nye lokalene til den afghanske ingeniørskolen ferdige, men løytnant
Javed (t.v.) har ikke kunnet bruke dem ennå. Afghanerne mangler nemlig drivstoff til kraftverket
som skal sørge for strøm. I midten, tolken Shah Agha Amiry. Til høyre, Syver Eskestrand.
Syver Eskestrand var den siste
norske mentoren i Nord-Afghanistan.
Nå må løytnant Javed klare seg selv.
»
SEPTEMBER 2013 37
dokument ›› Afghanistan
Forsvaret i Afghanistan
■ I sommer forlot Forsvaret Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif. De siste norske stabsoffiserene i Nord-Afghanistan drar i løpet av september. Da er Forsvarets bidrag i NordAfghanistan historie.
■ Den norske kontingentstaben er flyttet til Kabul. Der holder også spesialstyrkene til.
■ Forsvaret har for tiden om lag 30-40 soldater og offiserer på jobb i Afghanistan. De
jobber blant annet ved ISAF-hovedkvarteret og flyplassen i Kabul. Les mer om hva Forsvaret skal gjøre i Afghanistan høsten 2014 – på side 94–95.
■ De internasjonale styrkene avslutter sitt oppdrag i 2014. Norske myndigheter vil etter
dette bidra med 150 millioner kroner i året til den afghanske hæren og politiet. Dette
kommer i tillegg til 750 millioner kroner som går til utviklingsarbeid.
Kilde: Forsvaret.no.
«Jeg sier aldri hva de afghanske offiserene skal gjøre.
Jeg forklarer hvordan jeg tenker. I Norge ville jeg gjort
det sånn, sier jeg. Så diskuterer vi»
SYVER ESKESTRAND, mentor
TE-MØTE: Løytnant Syver Eskestrand besøker oberstløytnant Golpadshah. Med seg har Eskestrand alltid en blokk med Dari-ord og uttrykk. – En kjempefin «ice breaker», sier han.
– En afghansk offiser spurte om jeg kunne
» en
god, norsk vits, forteller løytnant Syver
Eskestrand.
– Jeg fortalte den om dansken, svensken og
nordmannen som går inn i grisebingen. Så fiser
grisen, og dansken og svensken løper ut. Men
når nordmannen fiser, løper grisen ut i stedet.
Den har vi òg, sa afghaneren. Vi kaller den:
Pakistaneren, tadsjikeren og afghaneren som
skal inn i eselstallen!
Den siste rådgiver. – Hva skal du gjøre i
morgen?
Spør Syver Eskestrand. I dag er torsdag, i
morgen er helligdag og afghansk helg.
– Spille volleyball og vaske klær! Og så drar jeg
en tur til Mazar-e-Sharif, jeg skal i moskeen,
svarer løytnant Javed.
– Vil du være med?
Hver dag reiser Eskestrand til ingeniørskolen i
Camp Shaheen, den afghanske leiren i Mazar-eSharif. Den ligger drøyt ti minutter med
38 SEPTEMBER 2014
helikopter fra internasjonale Camp Marmal,
som Norge forlot i juli. Eskestrand er den siste
norske rådgiveren i Nord-Afghanistan, Javed er
en av dem han har daglige møter med.
– Vi har gått bort fra mentor-begrepet. Jeg var
mentor da jeg kom, nå kalles jeg bare rådgiver.
Og fordi jeg er siste nordmann, følger jeg opp
flere av offiserene.
Eskestrand skal drikke te med oberstløytnant
Golpadshah, som er sjef for offisersutdanningen
på skolen.
– Jeg er egentlig for ung til å være rådgiver for
Golpadshah. Jeg er 27 og løytnant, han er oberstløytnant, sier Eskestrand.
I lomma har han en blokk med dari-ord og
uttrykk.
– Salam aleikum, sier han, og hilser.
Det betyr Guds fred.
Golpadshah forteller at han skulle ha langhelg og reise bort. Så fikk han beskjed om at en
afghansk general kommer i starten av neste
uke. Derfor blir han i Mazar-e-Sharif i stedet.
– Haha. Det er ikke som med dine generaler,
sier han.
– Sier generalen din at han kommer to, så er
han her to. Generalen min kommer når han
kommer.
Persisk legende. Det er ikke bare Norge som
drar fra Nord-Afghanistan. Det internasjonale
mentor-bidraget ved ingeniørskolen var tidligere i år på 28, fra høsten blir de tre. Ingen av
dem er norske.
– De har vært gode støttespillere, sier Golpadshah.
– Hæren vår er ung. Vi hadde mye russisk
utstyr, nå skal vi over på Nato-materiell. I den
prosessen har mentorene vært til god hjelp.
Syver Eskestrand møter flere afghanske
offiserer. Han spør om han kan få en Mulla Nasruddin-historie, en afghaner gliser. Den persiske
legenden er populær, historiene minner om
fabler. Ta for eksempel bonden som skal passe
på fem esler. Han setter seg på en og teller fire.
Det var rart, tenker han. Så går bonden av og
teller på nytt. Nå er det fem. Han velger å gå ved
siden av eslene. Det er bedre å gå selv og ha fem,
enn å sitte på og bare ha fire. En annen historie
handler om mullaen som blir sint på radioen
fordi den ikke svarer ham når han spør.
– Afghanerne er kule, sier Eskestrand.
– De har bare en annen kultur og en annen
måte å gjøre ting på.
Høyt frafall. – Du kommer til å havne i helvete,
sa en mulla. Hva skal jeg si da? At jeg ikke er
enig?
Kaptein Margrethe Haug har vært i et møte
med lokale mullaer i den afghanske leiren. I dag
gikk det bra, forrige gang var det verre.
– Jeg spurte hvorfor. Svaret var at jeg var
infidel – ikke-troende. Mullaen sa: Husk mine
ord på oppgjørets dag.
Doktorgradsstipendiaten har snart vært i
Afghanistan i ett år. På oppdrag fra Hærstaben
skal hun skrive om den afghanske hæren, om
soldatene – og hva som motiverer dem. For
hvorfor er frafallsprosenten så høy? Hvorfor forsvinner mer enn én av fire soldater uten gyldig
grunn?
– For noen år siden ble det gjort en del grep.
Lønnen gikk opp, permisjonsmulighetene ble
bedre. Men fortsatt er frafallsprosenten høy, og
det er interessant. Insentivene gjør kanskje at
flere vil inn, men de er ikke gode nok til at
soldatene ikke forsvinner, sier Haug.
– Det betyr at det er andre grunner til at opp
mot 30 prosent av soldatene drar. Jeg tror mye
skyldes det ansvaret mange afghanske soldater
og offiserer tar for familiene sine. Jeg traff en
soldat på det lokale sykehuset. Han hadde
brannskader over hele armen, men ville ut.
Moren min er syk, sa han. Jeg tror du kunne gitt
soldaten et slott. Han ville dratt likevel.
Margrethe Haug er sosialantropologen som
begynte å jobbe i Forsvaret. I flere perioder var
hun i Afghanistan som analytiker. Så, i 2011, var
ambassadør Tore Hattrem på besøk i Mey-
maneh. Han spurte: Hva driver de afghanske
soldatene? Det kunne ingen svare på. For joda,
den afghanske hæren ble større, men fortsatt
kom de stadig til kort mot motstandere som
«gikk i flip-flops og skjøt med kalashnikov». De
norske analytikerne kunne mye om fienden og
lokalbefolkningen, men visste ikke hva som
motiverte soldatene de internasjonale styrkene
skulle trene opp. Det syntes Haug var fascinerende. Tre år senere har hun intervjuet mer enn
400 soldater og offiserer.
– Målet er ikke å redde den afghanske hæren.
Jeg er sosialantropolog, jeg vil forstå, sier hun.
– Dersom man ønsker å endre, bør man starte
med å forstå.
Tom skole. – Jeg sier aldri hva de afghanske
offiserene skal gjøre, sier Syver Eskestrand.
– Jeg forklarer hvordan jeg tenker. I Norge
ville vi gjort det sånn, sier jeg.
Så diskuterer vi.
Eskestrand tar med seg Javed,
»
SEPTEMBER 2013 39
dokument ›› Afghanistan
HØYT FRAFALL: Margrethe Haug intervjuer en
afghansk soldat. I den afghanske hæren faller fortsatt
opp mot 30 prosent fra. Statistikk viser at spesielt
mange drar under ramadan og id. FOTO: PRIVAT.
FREMSKRITT: Stadig flere unge afghanere er på nett og lærer å lese og skrive. Det gir Margrethe Haug håp for Afghanistan. Hun tar doktorgrad i regi av
Hærstaben, i samarbeid med Universitetet i Tromsø.
» de to løytnantene går ut av den gamle ingeniør-
skolen og passerer en stor, åpen plass. Der står
gammelt, russisk materiell og ruster. I utkanten
av den svære leiren ligger tomme, hvite hus på
rekke. I ett år har de nye lokalene til ingeniørskolen vært klare. 150 millioner kroner kostet
de, bygd med Nato-penger. Skolen har egen
kantine og treningsanlegg, men afghanerne
mangler penger til drivstoff. Dermed står de
uten strøm og ingen har kunnet flytte inn. Et
par ting måtte også utbedres. Skolen ble bygget
uten moské, nå er et av fire undervisningsbygg
gjort om. Og kantinen var bygget etter vestlige
krav – ikke afghanske.
– I dag har vi plass til 350 studenter. Den nye
skolen er bygget for 1000. Vi håper vi kan flytte
inn snart, sier Javed.
Flesteparten av studentene er analfabeter.
– Av 350 studenter er det kanskje 60–70 som
kan lese og skrive, sier Javed.
– Og mange kommer fra landsbygda, vi kan
ikke vite hvor mye kunnskap de har. Hvordan vi
løser det? Vi forklarer alt. Og vi begynner med
det mest elementære, som for eksempel
hvordan de skal bruke et toalett eller en
bilnøkkel.
Hær for alle. Når nye soldater kommer inn i den
afghanske hæren, må de gjennom felles grunnutdanning. Den foregår alltid på to språk: dari
og pashtun. Ineffektivt, har tidligere mentorer
sagt – også norske. Del heller soldatene i
grupper, da går det raskere. Men Eskestrand er
ikke enig. Han mener afghanerne er lure.
– Soldatene blir sammensveiset, blant annet
fordi de må gjøre alt sammen – uavhengig av
hvilken folkegruppe de tilhører. Hadde du delt
soldatene i grupper, ville du kanskje mistet noe
av det samholdet, sier han.
40 SEPTEMBER 2014
– Mitt inntrykk er at soldatene virkelig tror på
det de blir fortalt, at de er en hær for hele Afghanistan.
Det sier også Margrethe Haug.
– Mange soldater opplever at de blir del av noe
stort. Det som er synd er at for flere forsvinner
fellesskapsfølelsen når de kommer til avdelingen sin, sier hun.
Det skyldes blant annet korrupsjon. Haug
trekker også frem favorisering, pragmatisme og
dårlig lederskap.
– Mange opplevde borgerkrigen på 90-tallet.
Da gjorde man alt for å overleve, etniske
grupper ble satt opp mot hverandre. Derfor
stoler afghanere sjelden på andre enn seg selv.
En soldat sa: Har du opplevd tørke, vil du ta til
deg alt det vannet du kan. Du stoler ikke på at
det ikke blir tørke igjen.
Psykologiske operasjoner. På et bord i den tyske
delen av Camp Marmal ligger flygebladene
kaptein Johann snart skal være med å kaste ut
av et helikopter. Ikke støtt Afghanistans fiender,
står det på et. Kjenner du en opprører, ring 119,
står det på et annet. 119 er Afghanistans svar på
112.
– Flygebladene ser kanskje enkle ut, men de
fungerer, forteller Johann, som ikke ønsker å stå
frem med etternavn.
– Det er i alle fall det vi får tilbakemelding om.
Og det er afghanerne selv som har laget dem. Vi
bare støtter.
Norske Johann (bildet) er del
av Natos psykologiske operasjoner-team i Nord-Afghanistan. På en tavle står navnet på
en afghansk landsby. Der har
internasjonale styrker hatt
tilhold, men nå trekkes de ut.
Og den tysk-ledede avdelingen planlegger hvordan de skal forberede lokalbefolkningen på at
de reiser. For noen år siden utførte de internasjonale styrkene informasjonsoperasjoner selv.
Nå sitter de i rådgiverrollen. Johann forteller om
de som har laget flygebladene: mediesenteret til
de afghanske sikkerhetsstyrkene. Det ligger
midt i Mazar-e-Sharif, er finansiert av Tyskland
og teller drøyt 70 personer. Det er de som skal ta
over ansvaret for psykologiske operasjoner når
de internasjonale styrkene trekkes ut.
– Noe av det viktigste vi gjør, er å sette
afghanerne i stand til å ta over. Vi som jobber
med psykologiske operasjoner skal forsterke
inntrykket av at de er kapable. Det har vi jobbet
med over tid, og under valget i våres så vi at de
klarte det.
Johann forklarer at det har vært et tydelig
skille i hvordan en rekke land bruker psykologiske operasjoner. For noen år siden handlet
mye om å vinne «hearts and minds». Målet var
å endre holdninger. Nå vil flere heller påvirke
handlinger.
– Jeg tror man vant ganske mange hjerter og
hoder. Men hva betyr det, så lenge de samme
menneskene som sier at de støtter de internasjonale styrkene, også betaler skatt til Taliban?
Da er adferd viktigere og lettere å måle. I tillegg
tar det kortere tid å påvirke handlinger enn å
endre holdninger.
Banditter og smuglere. I 2009 var oberst Ivar
Knotten sjef for det norske bidraget i Faryab.
Fem år senere er han tilbake som norsk kontingentsjef – med base i Mazare-Sharif.
– I løpet av de årene er sikkerhetsstyrkene blitt tre–fire
ganger så mange, sier han.
»
SEPTEMBER 2013 41
dokument ›› Afghanistan
STØTTER AFGHANERNE: Det
afghanske mediesenteret i
Mazar-e-Sharif har laget flygebladet som de internasjonale
styrkene hjelper til med å
distribuere.
LÆRT MASSE: – Vi lærer av hverandre, sier Javed. – Jeg har blitt mer tålmodig og er flinkere til å akseptere at det finnes andre måter å gjøre ting på. I
tillegg har jeg lært mye av den afghanske gjestfriheten, sier Syver Eskestrand.
»
– Og politifolkene – i alle fall de som er i
Mazar-e-Sharif – virker bedre trent.
Knotten (bildet) husker godt da de norske styrkene etablerte seg i Gowrmach,
den ustabile regionen vest for
Meymaneh. De afghanske
soldatene turte ikke kjøpe brød
på markedet en gang. Et halvt år
senere drev de egne operasjoner.
– Det er mye som går bra i
Afghanistan, men det er store
regionale forskjeller. Vi ser mange av de samme
problemområdene. Og det er heller banditter og
smuglere som står bak enn ideologiske terrorister.
– Hvor er Afghanistan om tre år?
– Det er stor usikkerhet rundt fremtiden og
vanskelig å spå. Men jeg ser to muligheter.
Den ene er at det går bra, at den afghanske
hæren klarer å sørge for sikkerheten i landet.
Den andre er at det går som det gikk tre år
etter at russerne trakk seg ut, sier Knotten.
– Da blir det ny borgerkrig.
42 SEPTEMBER 2014
Flere på nett. Margrethe Haug forteller om en
soldat hun traff på sykehuset i Mazar-e-Sharif.
Han hadde kjørt på en veibombe, foten var
ødelagt. Jeg må hjem, sa han. Vennene mine
venter på meg, nå skal vi vise Taliban.
En annen soldat var skutt i armen.
– Krigen fortsetter, sa han. Derfor må jeg det
også.
– De aller fleste soldatene jeg treffer på sykehuset vil tilbake til krigen. Og jeg møter
mange soldater som er i hæren fordi det er
soldater de vil være: De vil bli best til å krige.
Det ville mange norske soldater svart på det
samme spørsmålet. Det er flere likhetstrekk
mellom norske og afghanske soldater enn
man skulle tro, sier hun.
– Noen ganger føler jeg meg litt «starstruck».
De afghanske soldatene er så modige, og
offeret så stort. Deres offer er mye større enn
ofrene til de norske soldatene, sier Haug.
– Når de tar på seg uniformen, setter de seg
selv og familiene i fare.
– Hva tenker soldatene om at de internasjonale
styrkene skal ut?
– De er både takknemlige og bekymret. Det de
er redde for er at de ikke lenger skal kunne
bruke kapasitetene våre, at de må slåss alene.
Nye generasjoner kan ta Afghanistan et skritt
videre, tror Margrethe Haug og Syver
Eskestrand. Ifølge det tyske psykologiske operasjoner-laget har en av to i Mazar-e-Sharif
tilgang til internett. Men det er store forskjeller
mellom by og bygd.
– Utdanning er nøkkelen, sier Haug.
– Spørsmålet er hva som skjer hvis store deler
av den nye generasjonen rømmer landet.
Hun forteller om den kvinnelige soldaten som
spurte en mulla om noe hun ikke skjønte i
koranen. Mullaen ville ikke svare, så jenta
googlet det og fortalte hva hun lærte.
– Det var tøft gjort. Hun turte å utfordre en
maktperson fordi hun hadde kunnskap. Og det
er flere i Afghanistan som får smart-telefon og
lærer å lese og skrive, sier Haug.
– Jeg har håp for Afghanistan, og jeg har tro på
den afghanske hæren. Det er fordi jeg har møtt
så mange bra folk der. Men jeg er realist. Den
afghanske hæren krabber, men går ikke ennå.
Og en hær alene er ikke nok til å få en stat til å
fungere.
Russisk avtrykk. For noen år siden skal en tysk
offiser ha blitt drept av den afghanske offiseren
han var mentor for. «Blue on green», kalles det
når afghanske soldater angriper internasjonale
styrker.
– Det skjer med jevne mellomrom, sier Eskestrand.
– Vi hadde en mot noen amerikanere i februar.
Men de fleste saker har flere sider, det har vært
tilfeller hvor afghanske soldater har blitt behandlet svært dårlig av amerikanske soldater i
forkant.
I august ble en amerikansk generalmajor
drept ved et militærakademi utenfor Kabul. 16
ble skadet, blant dem både amerikanske, tyske
og britiske offiserer og soldater. Gjerningsmannen var en afghansk offiser.
– Jeg kan ikke gå rundt å være redd for at noe
skal skje med meg. Da får jeg ikke gjort jobben
min. Jeg må stole på de jeg jobber med, sier
Eskestrand.
Han forteller at fysisk avstraffelse er vanlig i
den afghanske hæren. Eldre offiserer slår de
som er yngre, Eskestrand tror det henger igjen
fra den gang den afghanske hæren var styrt av
russerne.
– Det er feil i min kultur, men jeg kan ikke
komme ned hit og si at de skal forandre
hvordan de gjør ting. Derfor spør jeg aldri hvorfor de slår. Jeg spør heller hvordan disiplinen er,
og hva de gjør for å holde den ved like. Så sier
jeg hva vi gjør i Norge, sier han.
– Blant de yngre afghanerne, er det mange bra
folk. Utfordringen er at det stort sett er eldre
offiserer i de viktigste posisjonene. Mange av
dem som bestemmer, hadde russiske mentorer.
Det avtrykket er fortsatt sterkt.
Afghansk vits. Eskestrand har en vits til, om
afghaneren, russeren og amerikaneren som skal
fly helikopter. De får beskjed om at de må lette
på vekten. Amerikaneren kaster ut litt mat. Vi
har så mye mat, sier amerikaneren. Russeren
kaster sekken. Vi har så mange sekker, sier russeren. Afghaneren tenker: Hva skal jeg kaste? Jeg
har verken mat eller utstyr. Så kaster han russeren.
Vi har hatt så mange russere, sier afghaneren.
NB! Syver Eskestrand, Margrethe Haug og Ivar
Knotten reiste hjem til Norge i sommer. Johann
blir ut september. Haug leverer sin avhandling i
2016. Ingeniørskolen fikk i løpet av sommeren
drivstoff til kraftverket sitt. Til høsten flytter
elevene inn i nye bygg.
I Afghanistan:
Tekst og foto: OLE KÅRE EIDE [email protected]
SEPTEMBER 2013 43
annonser
44 SEPTEMBER 2014
annonser
SEPTEMBER 2013 45
portrett
Navn: Regina Nargis Alexandrova Sted: Karachi, Pakistan
Født: 1967 Sivilstatus: Samboer, en datter («bestemor» til Kjells fem barnebarn)
Aktuell: Sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Forsvarspolitisk talsperson for Høyre
Forsidepiken
Hun har prydet forsiden av bladet Villmarksliv med fire feite røyer.
Major Regina Alexandrova er en en stortingspolitiker litt utenom det vanlige.
D
ette er vårt paradis, sier Regina Alexandrova og slår ut med armene.
Bråket fra båtmotoren erstattes med
bølgeskvulp, mens vi glir sakte mot stranden.
Kjølen skraper mot sanden før hun hopper over
bord og haler båten opp på land. I bjørkeskogen
bakenfor kan vi skimte toppen på en lavvo. Her
ligger leiren som brukes av gjestene til Fjellguiden som kommer for å jakte og fiske ved
Altevatn. Siden 2009 har Alexandrova drevet
firmaet sammen med samboer Kjell Hanstad.
Og som fersk stortingspolitiker blir det pendling hver helg mellom Oslo og Bardufoss.
– Det er her jeg får ladet batteriene. Det er et
yrende dyreliv i området med rype og masse
ørret. Kjell har sett bjørn som spiste på et
kadaver ikke langt unna. Og det hender man
våkner av reinsdyr som løper gjennom leiren,
forteller hun.
stortingsplassen etter at partikollega Elisabeth
Aspaker ble fiskeri- og kystminister.
– Jeg hadde regnet med noen ukers varsel slik
at jeg kunne forberede meg. Men jeg fikk
beskjed på en tirsdag og møtte på Stortinget
dagen etter. Det ble ikke engang tid til å rydde
ut av kontoret. Dessuten hadde jeg ikke mange
klær som passet for en stortingsrepresentant.
Jeg måtte gå til innkjøp av en helt ny garderobe,
sier hun.
Mangelen på dressjakker og skjørt er kanskje
forståelig etter 18 år med militæruniform som
jobbantrekk.
– Jeg gikk rett fra stillingen som logistikkansvarlig i Stridstrenbataljonen. Med denne
bakgrunnen er det naturlig at jeg har en spesiell
interesse for forsvars- og sikkerhetspolitikk, sier
hun.
Verneplikt. Vi skrur tiden 30 år tilbake. På Eikeli
Kometkarriere. Kontrastene er store mellom
nordnorsk villmark og stortingssalen. Men hun
er i sitt rette element begge steder. Alexandrova
har gjort en politisk kometkarriere. Det er ikke
mange år siden offiseren ble fersk opposisjonspolitiker i Bardu kommunestyre. Etter valget i
fjor fikk hun plass på Stortinget og sitter nå i
utenriks- og forsvarskomiteen for Høyre.
– Det var et ganske brutalt møte med rikspolitikken, innrømmer Alexandrova, som fikk
videregående skole i Bærum har en lærerinne
invitert en kvinnelig offiser som skal fortelle
om jobben sin. Alexandrova har lite kjennskap
til Forsvaret. Likevel forstår hun at det er dette
hun vil jobbe med.
– Jeg har alltid vært en aktiv person som liker
fysiske utfordringer. Jeg skjønte straks at Forsvarets var en arbeidsplass som passet for meg,
forteller hun.
Som kvinne i Forsvaret er det kanskje naturlig
at hun har engasjert seg sterkt i spørsmålet om
allmenn verneplikt. Selv om dette betød å tale
partiledelsen midt imot.
– Det var litt spesielt å være på kollisjonskurs
med ledelsen i partiet. Men gjennom jobben
har jeg sett verdien av å ha to kjønn som har
ulik tilnærming til hvordan man løser oppgaver. Høyre var imot kjønnsnøytral verneplikt
helt til landsmøtet. En i programkomiteen sa til
meg noen timer før avstemming at han ikke
ville stemme for. Men etterpå kom han bort og
sa at han hadde ombestemt seg etter å ha hørt
innlegget mitt fra talerstolen. Vi fikk snudd
opinionen i løpet av de siste dagene, sier hun
stolt.
Karachi. Alexandrova gjorde et utradisjonelt
yrkesvalg da hun startet i Forsvaret. Men
kanskje lå det likevel litt i kortene helt fra barndommen.
– Jeg husker jeg lekte med barbiedokker. Men i
motsetning til de andre jentene sydde jeg
soveposer til dem av en gammel strømpebukse
og lekte at de var på telttur. Dessuten lekte jeg
mye indianer ute i skogen og elsket å klatre i
trær, forteller hun om oppveksten på østkanten
i Oslo.
Hun omtaler seg selv som
Stovner-ramp. Men et eksotisk
utseende avslører gener fra
«Jeg har alltid vært en aktiv person som liker fysiske utfordringer»
46 SEPTEMBER 2014
»
portrett
›› Regina Alexandrova
Milepæler:
10 år: Flytter til Majorstuen, går på Marienlyst skole. Driver med langrenn og svømmer på fritiden.
20 år: Jobber som fenrik lastevogntropp i trenkompaniet i Brigade Nord. Akkurat tatt jegerprøven og dykkersertifikat.
30 år: Jobber med budsjett i staben i 6. divisjon. Bor alene med datteren på fem år på Bardufoss.
40 år: Tilbake fra Afghanistan. Permisjon fra Forsvaret, jobber med næringsutvikling og begynner i politikken.
langt varmere strøk. Foreldrene kommer fra
Bulgaria og Pakistan.
– Jeg er født i Karachi, men moren min dro tilbake til Bulgaria etter et halvt år. Da foreldrene
mine flyttet til Norge for å studere, ble jeg værende igjen hos besteforeldrene mine. Jeg var
tydeligvis ei aktiv jente allerede da. De måtte
tjore meg fast med et tau ettersom jeg løp rundt
og spiste jord hele tiden, ler hun.
To år gammel flyttet hun til Norge. Foreldrene
ble skilt like etter, og hun vokste opp sammen
med moren. Den flerkulturelle bakgrunnen har
både vært en berikelse og en utfordring. Gjennom oppveksten ble hun ertet. Ingenting alvorlig, men nok til å bli påminnet at hun så annerledes ut. Foreldrene var veldig opptatt av å innordne seg det norske samfunnet. Derfor snakker
hun verken urdu eller bulgarsk.
– Det er egentlig litt synd. Men jeg har alltid
stått på egne bein og tatt mine egne avgjørelser,
sier hun, og kommer med et eksempel:
– Moren min er katolikk, faren min er muslim. Selv er jeg ateist.
Konservativ. Etter barneårene på Stovner gikk
kursen vestover geografisk og med en påfølgende høyredreiing politisk.
– Jeg ble nok formet politisk av årene i Bærum. Kjell spøker med at dersom jeg hadde blitt
boende på Stovner, så ville jeg nok tilhørt
Arbeiderpartiet, ler hun.
Men kanskje like så stor påvirkning hadde det
at moren hennes fikk norsk samboer. Da var det
slutt på den frie barneoppdragelsen og mer
disiplin og konservative verdier.
Regelmessige søndagsturer bidro til å forsterke interessen for friluftsliv. Og på arbeidsplassen til moren, zoologisk institutt på
Blindern, fikk hun nærkontakt med dyr av en
noe spesiell art.
– Det var min tumleplass helt fra barnehagen. Der løp jeg rundt i gangene og kikket
på utstoppede dyr. De hadde til og med et
foster på formalin. Det gjorde sterkt inntrykk,
forteller hun.
F-35. Likevel ble det ikke en karriere innen zoo-
logi. Nå har majoren blitt politiker på heltid og
forsvarspolitisk talsperson for Høyre.
– Hva blir de største utfordringene for Forsvaret
fremover?
– Det er å ha et robust forsvar med god utholdenhet. Det har vært store omorganiseringer de
siste årene. Jeg er opptatt av at vi klarer å opprettholde og videreutvikle forsvarsevnen vår.
Konsekvensen må bli å øke forsvarsbudsjettene.
Og flere av oppgraderingene som Forsvaret gjør,
vil koste penger. For å ta et konkret eksempel:
Driften av F-35 vil koste 650 millioner kroner
mer i året enn F-16.
Alexandrova har selv fløyet Norges nye kampfly i simulator og latt seg imponere over den
nye teknologien.
– Den nye hjelmen er spesiell. Uansett hvordan du snur deg, ser du rett gjennom flyet. Det
var som sitte midt i løse lufta. Jeg klarte dessuten å «skyte ned» et fiendtlig fly i simulatoren.
Men det var sikkert rigget for å motivere oss
som skal kjøpe kampflyene, smiler hun.
Et annet saksfelt hun jobber med er muligheten for å investere i kapasiteter som kan
etterfylle drivstoff i lufta.
– Det er langt mellom Ørland og Nordområdene. Man bruker så mye drivstoff på transporten
at man får lite flytid i området. Derfor ser vi på
muligheten for luft-til-luft tanking. Dette jobbes
det med i samarbeid med andre nasjoner, forklarer hun.
Barnehjem. Alexandrova har erfaring med samarbeid på tvers av landegrenser. I sju måneder
fungerte hun som sjef for et multinasjonalt operasjonssenter i Kabul i Afghanistan. I løpet av
denne perioden besøkte hun blant annet et
barnehjem i byen.
– Det var elendige forhold. Mange sov direkte
på den harde betongen, og flere løp barbeinte
rundt midt på vinteren.
Synet av denne elendigheten tente en gnist.
Under neste permisjon på Bardufoss fikk hun
samlet inn 200 kasser med klær.
– Det var en helt fantastisk givervilje. Vi kom
tilbake til Kabul med klær som varmet dem som
trengte det aller mest, sier Alexandrova.
Skredet. I lavvoen ved Altevatn steker sola mot
presenningen. Alexandrova slår etter en
plagsom klegg, Kjell Hanstad skjenker kaffe.
Den pensjonerte obersten var sjefen hennes
mens de jobbet i logistikkseksjonen i 6. Divisjon. De har den samme lidenskapen for friluftsliv, og i 2009 gikk de Norge på langs sammen.
Det har blitt mange fine opplevelser, men også
noen direkte utrivelige. For noen år tilbake ble
Hanstad tatt av et snøskred. Bare tilfeldigheter
gjorde at han ikke mistet livet.
– Jeg var på vei tilbake til hytta og befant meg
oppe i en skråning i fjellet da skredet løsnet.
Munn og nese ble pakket med snø, og det føltes
som at jeg druknet. Det neste jeg husker er
stemmen min som roper etter hjelp, forteller
han.
Hanstad lå fanget som i en skrustikke. Heldigvis kunne han røre litt på den ene hånden og
fikk fisket opp mobilen fra brystlommen.
– Jeg ringte til Regina. Samtalen gikk rett til
mobilsvar, jeg skrek inn en melding på
svareren.
Betong. – Jeg hørte rop om hjelp. Så hyperven-
tilerer han før det blir helt stille. Jeg får fortsatt
frysninger når jeg tenker på det, sier Alexandrova.
Hun ringte umiddelbart til 113 og deretter til
stesønnen som befant seg på hytta like i
nærheten. Han dro opp for å grave ut faren.
Imens holder Alexandrova telefonkontakt med
Hanstad som ligger begravet under halvannen
meter snø.
– Jeg sa at hjelpen var på vei, og at han måtte
røre på beina for å unngå forfrysninger. Da
svarte han irritert at han ikke klarte røre på
lilletåa engang fordi snøen var hard som betong,
smiler hun.
Sønnen kom fram til skredområdet og fikk
gravd fram Hanstad rett før ambulanseheli-
« Jeg har alltid stått på egne bein og tatt mine egne avgjørelser.
48 SEPTEMBER 2014
kopteret kom. Da hadde han ligget godt over en
time under snøen.
– De synes det er litt eksklusivt at en stortingsrepresentant lager mat til dem, ler Alexandrova.
Villmarksliv. Hendelsen preget dem begge. Men
Maos lille røde. Det er liten tvil om at dama er
gradvis har frykten sluppet og legger ingen stor
demper på entusiasmen for friluftslivet. Alexandrova har en lidenskap for isfiske. Da ligger
hun på magen og stirrer på ørreten som nysgjerrig nærmer seg kroken. For noen år siden var
hun på forsiden av bladet Villmarksliv etter en
vellykket fisketur. Bildet viser en smørblid dame
med rufsete hår og fire feite røyer tredd på en
pinne.
Likevel er det rype som er det gjeveste. Hver
eneste helg fra september til midten av mars er
det småfugljakt. Innimellom jaktturene kan
man finne Alexandrova i fullt firsprang over
moltemyrene. I fjor ble det 65 liter molte før
starten av august. Og maten de høster serveres
gjerne til gjestene som besøker området gjennom Fjellguiden.
en kruttpakke av energi. Likevel setter hun også
pris på mer stillesittende aktiviteter.
– Jeg liker å slappe av med en god bok og leser
gjerne flere bøker parallelt.
– Kan du nevne noen favoritter?
– Knut Hamsun og særlig Franz Kafka setter jeg
høyt. Ellers går det mye i krim og politiske biografier. Tidligere har jeg hatt Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch som politiske forbilder. Men
nå topper nok Erna Solberg listen, forteller hun.
Noe mer overraskende er det at Høyres
stortingsrepresentant også setter stor pris på
Maos lille røde.
– Jeg leste hele boken etter en tur til Kina. Den
er veldig interessant som historisk dokument.
Men har nok ikke påvirket meg politisk i særlig
grad, sier hun med et smil.
Ujålete. Alexandrova lemper tomme propan-
flasker og søppel ombord før hun dytter båten
ut fra stranden. For å komme tilbake til sivilisasjonen venter en times båttur på Altevatn. Hanstad setter seg bak roret, og den kraftige
motoren våkner til liv. I 30 knop finner Alexandrova fram slukboksen. Hun viser dem fram
som om de var kostbare smykker og forteller om
ørret som har latt seg lure. Fiskeveska har hun
sydd av en gammel treningsjakke.
– Jeg tilbringer nesten all fritid her oppe og
trives godt i indre Troms. Så selv om Stortinget
blir arbeidsplass i noen år fremover, er det uaktuelt å flytte sørover. Hvor ellers finner man så
flott natur som dette?
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Moren min er katolikk, faren min er muslim. Selv er jeg ateist »
SEPTEMBER 2014 49
utland ›
utsyn
JAN ERIK MUSTAD
Førstelektor, Universitetet i Agder
Det ligger ikke an til at Skottland stemmer for å forlate unionen,
skriver Jan Erik Mustad.
Mot skotsk uavhengighet?
Den 18. september avholdes folkeavstemning i Skottland om nasjonenes
fremtid. Da skal skottene svare «ja» eller
«nei» på spørsmålet: «Skal Skottland bli et
uavhengig land?» Selv om ja-siden har hatt
noe fremgang i løpet av sommeren, har
ingen meningsmålinger ennå gitt støtte til å
bryte ut av unionen med England, Wales og
Nord-Irland.
Målinger de siste seks månedene viser at av
dem som helt sikkert skal stemme, er
balansen omtrent 60-40 prosent i favør av
«nei». Førsteminister i Skottland og leder av
det skotske nasjonalistpartiet (SNP) Alex
Salmond klamrer seg til håpet om et «ja»
ettersom 10-17 prosent ifølge målingene
ennå ikke har bestemt seg.
Skottland har vært i politisk union med Eng-
land siden 1707. Den gang oppga de sitt eget
parlament i Edinburgh og sendte parlamentsmedlemmer til London. Likevel valgte
skottene å beholde sine viktigste nasjonale
institusjoner som rettsvesen, utdanning og
ikke minst den nasjonale kirken. Gjennom
århundrene, og spesielt inn i det 20.
århundre, utviklet det seg en skotsk identitet, ofte knyttet til de nevnte institusjonene. Politisk ble denne identiteten
målbåret av SNP som hadde sitt gjennombrudd på 1970-tallet. På slutten av 1990tallet, mens Tony Blair var statsminister i
Storbritannia, fikk skottene sitt eget
parlament som ga dem indre selvstyre.
SNP har programfestet en folkeavstemning
om skotsk uavhengighet, og da SNP fikk
flertall i det skotske parlamentet i 2011, var
London motvillig åpne for å forhandle om
folkeavstemning. Alle de tre store britiske
partiene – de konservative, Labour og
Liberaldemokratene – er nemlig mot uavhengighet og mener skottene har det best i
unionen. Dermed består nei-sidens kampanje «Better Together» av hele det britisk
politiske etablissementet, mens SNP er det
eneste partiet som kjemper for avhengighet.
Likevel argumenterer SNP og Salmond med
at skottene bør velge sin egen vei den 18.
september fordi de mener skottene skal
bestemme over sin egen fremtid og ikke
minst sine egne ressurser. SNPs kronargumenter er både politiske og økonomiske: Skottland blir styrt av en regjering de
ikke har stemt på og nasjonen får altfor lite
igjen for sine rike oljeressurser. Som
Salmond skrev i forordet til den 600-siders
lange rapporten om uavhengighet i november: «Dette er vårt land. Dette er Skottlands fremtid. Det er på tide å gripe denne
fremtiden med begge hender.»
Mens tiden jobbet for Salmond i vinter,
jobber den mot ham nå. Tiden er i ferd med
å renne ut, og drømmen om et uavhengig
Skottland kan bli knust hvis ikke et
mirakel skjer. Usikkerheten rundt hva et
fremtidig Skottland skal være, ble tydelig
demonstrert i TV-debatten mellom
Salmond og «nei-generalen» Alistair Darling 5. august. Salmond hadde for få gode
svar på Darlings direkte spørsmål. SNP har
en formidabel jobb de siste ukene mens
tiden ubønnhørlig går mot 18. september.
vår store verden
TOWER OF LONDON: Et hav av keramiske valmuer markerer hundreårsjubileet for starten av første verdenskrig. Det er i alt 888 246 valmuer. Hver av
dem representerer en fallen soldat fra Storbritannia eller en av landets kolonier. Installasjonen er laget av kunstneren Paul Cummins, og har fått navnet
«Blood Swept Lands and Seas of Red».
FOTO: PAUL BROWN/DEMOTIX/SCANPIX
Bombet mål i Irak
Etterspør soldat-sæd
Militære styrker mot demonstranter
Offensiv mot opprørere
Amerikanske jagerfly og droner har bombet mål som tilhører den
Islamske Staten (IS) i Irak. Angrepene fant sted rundt en demning ved
Mosul som var under kontroll av de ekstreme islamistene. Samtidig
rykket kurdiske og irakiske styrker inn og gjenerobret området. Man
fryktet at IS ville sprenge demningen og dermed utløse en flodbølge
som ville førte til store oversvømmelser. Som svar på angrepene henrettet IS den amerikanske journalisten James Foley som har vært gissel
siden 2012, skriver The New York Times.
I byen Haifa har man opplevd stor etterspørsel etter sæd fra israelske soldater som har tjenestegjort i Gaza. Om lag 60 kvinner
kommer til sædklinikken hver måned. Etter invasjonen av Gaza har
om lag halvparten av dem bedt spesielt etter sæd fra kampsoldater.
Man antar at den økte etterspørselen skyldes at man tillegger
veteraner egenskaper som veltrente, sunne og handlekraftige.
Pågangen har ført til at sædbanken forsøker å skaffe flere donorer
med bakgrunn fra militæret, ifølge The Times of Israel.
Den ubevæpnede tenåringen Michael Brown ble skutt og drept av en
politimann i Ferguson, Missouri, 9. august. Dette førte til protester og
omfattende voldsbruk med blant annet kasting av Molotov-cocktailer
mot politiet. Amerikanske myndigheter besluttet å sette inn reservesoldater fra nasjonalgarden mot demonstrantene. Slike styrker har
tidligere blitt brukt ved flere anledninger, blant annet under opptøyene i Los Angeles tidlig på 90-tallet. Bruken av soldater fra
nasjonalgarden er derfor kontroversiell i USA, melder NBC News.
Den ukrainske offensiven mot pro-russiske opprørere fortsetter. Nylig
mistet 43 sivile livet da de ble fanget i kryssilden mellom de stridende
partene. En konvoi med russiske pansrede kjøretøy ble også observert etter
at den krysset grensen. Mange vestlige land frykter at Russland vil sette inn
flere av de 20 000 soldatene som befinner seg i området. Samtidig gjøres
det klart for samtaler mellom den ukrainske presidenten Petro Poroshenko
og Vladimir Putin. Målet er å finne en løsning på konflikten som har kostet
2200 menneskeliv de siste fire månedene, skriver Global Post.
50 SEPTEMBER 2014
SEPTEMBER 2014 51
ANTENNER: Gir informasjon til missil
etter avfyring, og tar imot signaler for
navigasjon og posisjonering.
MISSILER: Luftmålsmissil med middels
rekkevidde og egen radar og datalink.
Samme missil brukes av norske kampfly og
luftvern.
teknikk&viten
RADIOANTENNER: Brukes til
tale- og datakommunikasjon.
MISSILBESKYTTER: Skjermer
missilene under kjøring.
TILKOBLINGSPUNKTER: Kontakter for tilkobling av datakommunikasjon, kontrollterminal
og betjeningspaneler.
STRØMFORSYNING: Utskytingsplattformen
er selvforsynt med strøm fra motor og batteri,
men kan også drives av vanlig strøm eller
aggregat.
NASAMS High
Mobility Launcher
■ Bevæpning: 4 stk/AIM-120B/C
■ Kjøretøy: M1152A1 HMMWV
■ Vekt: 6200 kg
■ Bakkeklaring: 44 cm
■ Mannskap: 2 personer
■ Svingradius: 7,62 m
■ Motor: 6.5 liters V8 (190hk)
■ Toppfart: 113 km/t
■ Klargjøringstid: 5 minutter
DEKK: Punkteringsfrie dekk som
fungerer etter skader på ett eller flere
hjul.
– Dette er et mer mobilt og mindre ressurs-
Den største forskjellen er at NASAMS blir mer mobil, sier lagfører Julie Strand.
52 SEPTEMBER 2014
kjøretøyet, både langs vei og i etableringsfasen.
Plattformene kan også transporteres med C-130J
Hercules. Det vil derfor bli enklere å få på plass en
luftvernkapasitet der det er behov eller forsterke
et allerede etablert luftvernoppdrag, forteller
Strand.
Jobben som lagfører består av utdanning av
soldater i grunnleggende ferdigheter og fagutdanning. Lagføreren har også ansvar for å opprettholde vedlikehold og kontroll på materiellet
og ikke minst lede utskytningslaget i felt.
SVEIN ARSTAD [email protected]
LAGFØRER: Julie Strand leder et
utskytingslag utstyrt med NASAMS.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
SEPTEMBER 2014 53
TEGNING: LINE HALSNES
Luftvern på hjul
krevende luftvernsystem enn de tradisjonelle
konteinerbaserte utskytingsrampene. Erfaringer
vi har gjort oss så langt er at det nye systemet har
vesentlig kortere etableringstid, noe som gir økt
fleksibilitet og deployeringsevne, forteller fenrik
Julie Strand.
Hun er lagfører for et utskytingslag som er
utstyrt med NASAMS High Mobility Launcher
(HML). Det består av et Humvee-terrengkjøretøy
som bærer med seg fire luftmålsmissiler.
– Mobiliteten gjenspeiler seg både i de forbedrede terrengegenskapene og hurtigheten til
meniges
mening
mediegruppen
Marie Flemmen Hellsaa
Landstillitsvalgt
Når terror truer
Legning og diskriminering
Forsvaret har regelverket på plass,
men skorter det på holdningene?
Ved at det legges til rette for et godt samarbeid mellom politiet
og Forsvaret, kan vi andre føle oss litt tryggere.
I sommer lyste alarmen for terrorberedskap
rødt og Norge måtte være klar til innsats for å
bekjempe det som eventuelt måtte komme. En
effektiv terrorberedskap med de nødvendige
samfunnsressurser må være klar til innsats når
det virkelig gjelder. Hvordan kan så Norge være
klar til innsats på en rask og effektiv måte?
Skribenten
Jacob Thomas Staib
Kommandørkaptein
Forsvarets høgskole
Terrorhandlinger på norsk jord er ikke å regne
som væpnet konflikt, og det er politiet som har
ansvaret for eventuelle aksjoner mot terroristene. Terroristene regnes som kriminelle. Det er
også politiet ved ansvarlig politimester som er
ansvarlig for at en eventuell maktbruk holdes
innen for lovens rammer. Norge er et lite land
med begrensede resurser. Derfor er det som i
mange andre krisetilfeller behov for en god
utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.
Når politiets egne ressurser ikke strekker til,
vil politiet ha et særlig behov for støtte fra Forsvaret. Bruk av militære ressurser i politioppdrag utgjør imidlertid en juridisk utfordring. I
Grunnloven § 101 tredje ledd er det bestemt at
«regjeringen har ikke rett til å bruke militær
makt mot innbyggerne uten etter lov.» Det er
ikke ønskelig å benytte vårt vernepliktsforsvar
mot egne innbyggere. Generell bruk av militær
makt mot egne innbyggere blir ofte forbundet
med totalitære regimer. På den annen side vil
folk flest ha problemer med å akseptere at Forsvaret står som passive tilskuere til at terrorister
går løs på det norske samfunnet.
Etter grunnlovsbestemmelsen skulle strengt
tatt Forsvarets bistand til politiet, og i særdeleshet håndhevelsesbistand, vært regulert i en lov
sanksjonert av Stortinget og ikke som i dag i en
instruks som Regjeringen selv har gitt ut. Dette
ble også påpekt i kommisjonsrapporten etter
22. juli. Derfor er en lov om dette på trappene.
Inntil denne loven er klar vil Forsvarets bistand
til politiet skje etter bistandsinstruksen.
Til tross for forbudet i Grunnloven har vi lang
tradisjon for at Forsvaret støtter politiet i å løse
enkelte politioppgaver. Bistandsinstruksen
angir to typer bistand. Den første er alminnelig
bistand, den andre er håndhevelsesbistand.
Alminnelig bistand kan for eksempel være når
Heimevernet bistår politiet i forbindelse med
redningsaksjoner og regnes for å være lite kontroversiell. Den kan heller ikke sies å være mot
innbyggerne. Håndhevelsesbistand derimot kan
innebære aksjoner mot personer som er
Vet du hva Génève-konvensjonen
handler om?
Maria Flemmen Hellsaa (20)
Landstillitsvalgt, Oslo
– Det handler blant annet om
hvem som er lovlige mål i krig,
hvem som er stridende eller
ikke.
oversikten er den første globale rangeringen av land etter
hvor godt de inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (på norsk: LHBT) i sine styrker.
LGBT Military Index ble presentert i februar i år og brukt
beskyttet av grunnlovsforbudet. En væpnet
aksjon mot terrorister med norske spesialstyrker vil være et eksempel på håndhevelsesbistand.
under «Nato Committee on LGBT Perspectives» konferanse i Stockholm i juli. Komiteen er også kalt LGBT
Working Group og er en uoffisiell arbeidsgruppe som
jobber for aksept av LHBT-personell i militære styrker, å
skape et trygt arbeidsmiljø og motvirke diskriminering.
Norge var et av åtte land som deltok på konferansen.
En 13. plass er bra, men ikke godt nok. Det man ser
skiller Norge fra toppsjiktet, er ikke regelverk, men at vi
tier der andre åpner for dialog.
New Zealand stakk av med førsteplassen. Der deltar Forsvaret aktivt i Pride-arrangementer, har egen organisasjon
for LHBT-personell og uttaler seg offisielt om LHBT med
positivt fortegn. Dette er gode eksempler som Norge kan
følge.
Landene som deltok på konferansen, utvekslet også
erfaringer om sitt arbeid med LHBT. Alle reiste hjem med
konkrete mål for videre arbeid i bagasjen.
Dersom en terrorhendelse medfører behov for
innsats fra Forsvaret, har politimesteren det
overordnede ansvar for aksjonen. Han eller hun
må vurdere hvilken bistand som trengs.
Anmodning om alminnelig bistand kan sendes
direkte til Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH). Anmodning om håndhevelsesbistand
sendes gjennom politidirektoratet til Justis- og
beredskapsdepartementet, som avgjør bistandsanmodningen sammen med Forsvarsdepartementet. For at tid ikke skal gå tapt, går
anmodningen om håndhevelsesbistand med
kopi til FOH slik at den militære innsatsen kan
klargjøres uten unødig tidstap. På denne måten
ivaretas en streng juridisk og politisk kontroll
samtidig som hensynet til effektivitet ivaretas
ved at klargjøring av de aktuelle ressursene
raskt starter. Effektivitetshensynet er også
ivaretatt gjennom at aktørene fra politiet og
Forsvaret samarbeider godt og trener på
situasjoner som kan kunne oppstå. Dette bidrar
til at aktørene innen politiet og Forsvaret
kjenner bedre til hverandre, deres kapasiteter og
de prosedyrer som gjelder. Ved at det legges til
rette for denne gode utnyttelsen av samfunnsressursene, kan vi andre føle oss litt tryggere
dersom en terrorhandling truer samfunnet vårt.
«En væpnet aksjon med norske spesialstyrke mot terrorister
vil være et eksempel på håndhevelsesbistand»
min
Norge er på 13. plass på LGBT Military Index. Denne
Ørland Simen Sneeggen (21)
Korporal, Ørland
– Genevekonvensjonen? Det er
regler rundt krig, for eksempel
krigens folkerett og rettighetene til blant andre krigsfanger.
Forsvarets fremtidige arbeid med LHBT må rettes mot
personellet og interne holdninger. Forsvaret har regelverkene på plass. Men vil det si at holdningene innad i
Forsvaret svarer til? Nei, det gjør det ikke. Vi må invitere til
åpenhet. Det siste vi vil ha, er frisk og kompetent ungdom
som på alle kriterier er meget egnet til tjeneste, men som
vegrer seg fordi de føler seg utsatt for fordommer.
Tillitsmannsordningens prinsipp er at alle soldater skal
kunne være åpne om sin seksuelle legning i Forsvaret
uten at dette påvirker soldaten negativt i eller utenfor
tjenesten. Til syvende og sist må man stole 100 prosent på
hverandre som soldater, alle andre faktorer er ubetydelige.
Ingen soldat skal trenge å møte til førstegangstjeneste med
frykt for diskriminering eller mobbing. Uansett seksuell
legning skal du være velkommen til tjeneste.
JOBBER SAMMEN: Forsvarets bistand til politiet skjer etter bistandsinstruksen.
Her øver politistyrker og militære styrker under en katastrofeøvelse i Narvik i
fjor. FOTO: OLE SVERRE HAUGLI
Erna Korsvold Olsen (57)
Seniorkonsulent, Bergen
– Den dreier seg om menneskerettigheter, men noe særlig mer enn det kan jeg ikke
om konvensjonen.
«Alle soldater skal kunne være åpne
om sin seksuelle legning»
Jan Otto Westgaard (43)
Servicetekniker, Bardufoss
– Det var avtaler etter krigen som handler
om menneskerettigheter, mener jeg.
Er det ikke FN sin konvensjon?
Øyvind Fylling (20)
Vognfører, Bardufoss
– Jeg har hørt om dem, men vet
ikke nå hva de går ut på.
Hva mener nettleserne? Ja: 78% Nei: 22%
Les om Génève-konvensjonen på side 31.
56 SEPTEMBER 2014
SEPTEMBER 2014 57
folk
jubilantar
30 år
Paul Carlos Bratfos, Nordkisa
Marie Smetter Brunes, Oslo
Finn-Stephan Dybvik, Høybuktmoen
Hans Jørgen Eek, Kolsås
Vincent Haugland, Haakonsvern
Runar Jeistad, Rena
Stian Lunde, Sessvollmoen
Tonje Olafsen, Haakonsvern
Karianne Rogneslien, Rena
Vidar Steen Skavhaug, Harstad
40 år
Kristian Berg, Rygge
Jarle Evensen, Kolsås
Øystein Farbrot, Sessvollmoen
Kari Stenbro Flom, Bardufoss
Sveinung Haukeland, Haakonsvern
Kim-Steve Johansen, Reitan
Klaus Ottar Klungland, Haakonsvern
Tor Øystein Moen, Rena
Lene Rogne, Bardufoss
Thomas Slensvik, Oslo
forsvaret&eg ›› Jan Egeland
Ei alvorleg tid
Jan Egeland kan ikkje hugse at det nokon gong har vore så mange
alvorlege konfliktar samstundes.
Generalsekretæren i Flyktningehjelpa har
dei siste 35 åra vore involvert i freds- eller hjelpearbeid på ein eller annan måte.
– Akkurat no er det over ti krigs- og kriseområde i verda der meir enn 50 millionar
menneske er drivne på flukt. Det er fyrste
gongen verda opplever at så mange er flyktningar eller internt fordrivne etter dei store
folkevandringane etter andre verdskrigen, seier
Egeland.
– På midten av 90-talet skjedde ei rekkje folkemord, til dømes i Bosnia og andre stader på
Balkan. Dessutan i Rwanda, i Kongo og andre
stader i den sentralafrikanske regionen. Flere
menneske vart drepne då, men hendingane var i
større grad avgrensa til desse områda, og færre
mista heim og levebrød.
Ikkje heilsvart. Ifølge Egeland er omlag 35 av dei
50 år
Ivan Antonsen, Rygge
Svein Inge Bang, Sola
Tore Engelien, Kolsås
Elisabeth Eriksen, Jørstadmoen
Ole Henry Finvåg, Bjerkvik
Are Furnes, Mågerø
Kjell Gamnes, Skjold
Sigvald Knudsen, Kjevik
Hilde Svartdal Lunde, Oslo
Frank Remi Moe, Haakonsvern
60 år
Svein Ola Granås, Trondheim
Jon Gullholm, Kolsås
Tove Halvorsrød, Rygge
Geir-Inge Hanssen, Skjold
Stig Johansen, Bergen
Harald Lunde, Kolsås
Bjørn Nordhagen, Kjeller
Mette Roth, Kjevik
Tore Sem, Ørland
Gudmunn Svendsen, Mågerø
nytt om navn
Oberst Harald Minde (53)
er ny sjef for Luftforsvarets skolesenter.
58 SEPTEMBER 2014
190 nasjonane i verda involvert i konflikt i år.
Han er likevel ikkje i tvil om kva område han er
mest uroa for.
– Syria og Irak. Desse landa er no råka av ein
samanhengande og gigantisk krig. Talet på flyktningar frå regionen er kome opp i over ti
millionar, meir enn noko vi opplevde på 90-talet.
Generalsekretæren presiserer at han ikkje ser
heilsvart på situasjonen i verda.
– Generelt er konfliktane i dag mindre blodige
enn før og nesten alle folk har framgang for
levekår og menneskerettar.
– Noreg har dessutan ingen fiendar i det heile
langs landegrensene, noko som i eit historisk
perspektiv er uvanleg.
Tillitsvald. Jan Egeland vart tidleg interessert i
fredsarbeid og å ta ansvar. I fyrstegongstenesta
vart han vald inn i Landsutvalget for tillitsmenn
allereie på rekruttskulen.
– Det var eit spennande år som eg minnest med
glede. Noko av det mest minnerike var då vi vart
sende på tur til Libanon våren 1978, saman med
norske UNIFIL-kontingenten.
– Opplevinga mi var at Noreg og fleirtalet av
soldatane ikkje i det heile var førebudd den
gongen på den største internasjonale operasjonen
vår sidan andre verdskrigen.
Egeland og dei andre tillitsmennene vart frakta
rundt til dei ulike avdelingane i helikopter.
– Vi møtte mange sinte soldatar, dei var frustrerte grunna mangel på forsyning og generelt
dårleg organisering av den norske operasjonen.
Meir for pengane. Flyktninghjelpa har 4400
tilsette i felt og kunne kanskje lært Forsvaret ein
del om korleis ein raskt både byggjer opp og
avviklar eit styrkebidrag i utlandet, meiner Egeland.
– Eg er veldig for at det norske Forsvaret er
stadig meir aktivt i internasjonale operasjonar. Eg
har alltid blitt imponert over dei eg har møtt i
felten. Norske militære er opne, ærlege og tilpassingsdyktige, understreker han og meiner
personellet held eit høgt nivå.
– Viss eg var forsvarsminister, ville eg sendt
norske styrkar til Sør-Sudan.
Egeland er samtidig kritisk til prioriteringar
som er gjort tidlegare.
– Problemet er at militære operasjoner er ekstremt dyre. Det er ikkje samsvar mellom alle
milliardane som gjekk med i dei 13 åra i Afghanistan, og resultata ein kan vise til. Det gjeld ikkje
berre Noreg sitt bidrag, men heile den internasjonale operasjonen.
«Problemet med militære operasjoner
er at dei er så dyre i høve til resultata ein oppnår»
Frode Sæther (46) er nå oberstløytnant og avdelingssjef FEKS (elektronisk krigføring) i Luftoperativt
inspektorat på Rygge.
Oberstløytnant Oddveig Kvam
Sakserud (52) har dratt til det
tysk/nederlandske korps i Münster
som stabsoffiser.
Tore Sveinson (53) er oberstløytnant
og bransjesjef for CCIS på Kolsås.
Aslak Heen (53) har blitt kommandør og nestkommanderende i Kysteskadren.
Oberstløytnant Lars Røine (43) har
reist til Sheppard-basen i USA som
utvekslingsoffiser.
Oberstløytnant Tom Selliseth (47) er
ny senior stabsoffiser ved planavdelingen i Flo-staben.
Eirik Stueland (41) er
oberstløytnant og ny
skvadronssjef for 339 på
Bardufoss.
Oberstløytnant Matias Skogseid
(56) har startet som seksjonssjef ved
JWC i Stavanger.
Kommandør Torbjørn Eidal (52) er
ny sjef for strategisk plan- og bered-
FREDSVETERANEN: Jan Egeland har arbeidd for fred i heile sitt yrkesliv. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
– Humanitære organisasjonar får meir ut av
kvar krone. Vi driv billig og effektivt – med lokale
krefter, poengterer Egeland.
Han opplyser vidare at Flyktninghjelpa framleis
er tungt inne i Afghanistan og utvidar verksemda
si til nye område kvart kvartal.
Skilje. Egeland seier at idealisme var motivasjonen då han var yngre.
– No er det heller realisme. Eg ser at arbeidet
nyttar, seier han, og legg til at han ofte reiser til
områda Flyktninghjelpa engasjerer seg i.
– Tidlegare i år var eg i Sør-Sudan der eg fekk
servert kaffi, vaflar og ein svært god orientering
frå dei norske offiserane.
Trass i god dialog meiner han det er heilt naudsynt å halde oppe eit klart skilje mellom arbeidet
til militære og humanitære organisasjonar.
– Eg er heilt imot meir samrøre i konfliktområdar. Skapast det eit inntrykk av at vi er part i
striden, må vi anten pakke saman og dra heim
eller væpne oss, og det vil vi jo ikkje.
– Unnataket er naturkatastrofar der det er ynskjeleg med aktivt samarbeid mellom militære og
humanitære organisasjonar.
Han meiner Noreg som nasjon kan gjere meir
for flyktningar.
– Det var eit nederlag for oss, som verdas rikaste
land, å seie nei til å ta imot dei vel hundre sjuke
og såra flyktningane frå Syria nyleg. Problemet er
at vi ikkje er viljuge til å prioritere innsatsen for
ofra i den største krigen og krisa i vår tid.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
skapsseksjon i Operasjonsavdelingen/FST.
Anne Bergh (49) tilsatt som ny
direktør ved Forsvarets museer.
Erlend Magnus Sogn-Skeie (35) har
fått stabsjobb i Forsvarsdepartementet, han skal jobbe med internasjonal
og militær rett.
Oberstløytnant Remi Høyning (43)
dro forrige måned til Brussel som
stabsoffiser i Nato-hovedkvarteret i
Ims.
Jon Håvard Storfors (40) ble oberstløytnant da han begynte i stabsjobb ved ACO Shape i Brunssum.
Kurt Svensson (45) er oberstløytnant og ny skvadronssjef for 717, nå
på Gardermoen.
Jan Egeland (57)
■ Generalsekretær i Flyktninghjelpa.
■ Har vært Europadirektør
i Human Rights, leia Norsk
utenriksinstitutt, vore
generalsekretær Raudekrossen,
visegeneralsekretær i Sameinte
nasjonar for humanitære saker,
fredsutsending til Columbia,
nødhjelpskoordinator og statssekretær i Utanriksdepartementet.
■ Har hatt fleire leiande posisjonar i Amnesty International.
■ Er medlem i styret til
International Crisis Group.
Terje Sørbø (37) ble oberstløytnant
og ny sjef for vedlikeholdsskvadronen på Bardufoss.
Jan Ove Rygg (52) er utnevnt til
brigader og beordret som sjef for
luftoperasjonssenteret NAOC ved
FOH.
Leif Petter Sommerseth
(51) er utnevnt til brigader
og har begynt som avdelingssjef for operasjoner
ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Oberst Tonje Skinnarland (46) er beordret
som overadjutant
fra Luftforsvaret hos
Hans Majestet Kongen fra
1. september 2014.
SEPTEMBER 2014 59
folk
miniportrett
FRANKOFIL: Erling H. Wang er
historisk interessert, her framfor
Chateau Lamarque, påbegynt på
1100-talet. FOTO: PRIVAT
Han ville bli pilot eller skipskaptein, men enda opp som byråkrat.
No trappar spesialråd Erling H. Wang ned.
brudeparet
FOTO: PRIVAT
I 35 år har Wang hatt Forsvarsdepartementet
som arbeidsgjevar. Han har opplevd ei eventyrleg
utvikling etter at han vart tilsett som konsulent
på Infrastrukturkontoret i 1979. Det finst vel
knapt eit militært anlegg han ikkje har besøkt.
– Noreg låg utsett til, under den kalde krigen
fekk vi milliardstøtte frå Nato for å byggje opp forsvarsanlegg. Den gullalderen får vi nok ikkje tilbake, seier Wang, som i sommar gjekk av som
spesialråd – ein tittel som no nesten ikkje brukast.
Erling Hannevig Wang er son av ein ubåtoffiser.
Det førte gutungen både til Trondheim og Bergen
og vidare til Norfolk i USA. Der skulle unge Wang
ta dykkarkurs. Då oppdaga legen på marinebasen
at han var fargeblind. Dermed blei draumen om å
bli flygar eller skipper øydelagd.
– Så eg vart ikkje offiser. Verneplikta gjorde eg
på heilt nye KNM Narvik i 1966-67 – det var 15
fantastiske månadar, med segling frå Svalbard i
nord til Middelhavet i sør.
Norlien kyrkje i Østre Toten var staden
da Lillian Sundlisæter Dahlberg (29)
og Lars Dahlberg (31) gifta seg laurdag
31. mai i år. Begge jobbar i dag i
Sanitetsbataljonen på Setermoen, men
det er berre to månader sidan dei flytta
frå Jessheim og jobbar dei hadde ved
Forsvarets sanitetsskole. Ho har dratt
frå jobb som seniorinstruktør ved
skolen og blir sjukepleiar i Sanitetsbataljonen, mens han bytta jobb frå
nestkommanderande på skolen til
troppssjef i same bataljon. Kollegaer frå
alle våpengreinene i Forsvaret stilte i
espalier med sablar utanfor kyrkja, før
bryllaupsfesten med rundt 60 gjester
heldt fram på Annexstad gard rett sør
for Gjøvik.
30 flyttingar. Gjennom åra bygde Wang opp eit
solid nettverk – som han også makta å halde ved
like. Han vert skildra som ein samlande person,
sjølv om han veit kor han vil. Han nyt difor stor
tillit. Han er utdanna maskiningeniør og hadde
praksis frå offshoreindustrien i Midt-Austen då
han kom til Forsvarsdepartementet. Dei mange
reisedøgna var ein grunn til at han ville heim.
Sissel Kvanli (47) er
tilsatt som oberst og økonomisjef i Hærstaben.
60 SEPTEMBER 2014
Hus i Bordeaux. Han var med og stifta Forbundet
Kysten, var involvert i Oslo Maritime Kulturvernsenter, Norsk Veteranskibsklub og Stiftinga
Akershus festning for kunst og kultur. Men sjølv
eig han berre ein gamal Draco plastbåt.
– Vi har kjøpt eit gamalt hus utanfor Bordeaux i
Frankrike, eg vil jobbe litt derfrå. Eg skal fullføre
eit AWACS-prosjekt og er dessutan styreleiar i
Natos prosjekt for anskaffing av fjernstyrte og
ubemanna overvakingsfly (Nato AGS). Eg håpar å
oppleve at første fly kjem på vengene neste haust.
Og kona seier det er bra at eg ikkje kuttar jobben
tvert, smiler 67-åringen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
■ Et helst: Fisk eller god barbeque.
■ Feltrasjon eller fastfood: Fastfood.
■ Ligg på nattbordet: «The Scold´s Bridle», krim av Minette Walters.
■ Øvst eller nedst i køyeseng: Øvst.
■ Må ha på øving: God sovepose.
■ Dårlegaste eigenskap: Utolmodig.
■ Sist besøkte nettstad: Aftenposten si e-avis.
■ Ser på tv: Dokumentar på NRK 2.
■ Køyrer: 1973 Corvette, Mazda MX5, BMW og Polo.
■ Ferien: Huset i Frankrike.
■ Siste strekk: Etter skipsfest i Hammerfest 1967.
■ Kan ingenting om: Moderne bilmotor.
Tidligere forsvarsminister
Espen Barth Eide (50) er
utnevnt til FNs
generalsekretærs spesialutsending til Kypros.
Respekt-pris. Major Per Håkon
Bråthen (52) i Ingeniørbataljonen på
Skjold er tildelt RAM-prisen i klassen
Respekt. I begrunnelsen heter det at
Bråthen er usedvanlig imøtekommende
og hjelpsom, og streber etter løsninger
til alles beste. Majorens eget motto er
at gode grunnaleggende ferdigheter
skaper mestringsevne og trygghet.
– Jeg er takknemlig, særlig over å få
tjenestegjøre i Ingeniørvåpenet.
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
Oberst Rolf Folland (46)
er ny sjef for situasjonssenteret i Forsvarsstaben.
FOTO: ØIVIND BAARDSEN
Terje Svellet (52) er oberst og ny
stabssjef i Forsvarets sanitet.
Men det er vel knapt nokon i Forsvaret som har
flytta og reist så mykje som Erling H. Wang. Meir
enn 30 gonger har han pakka sakene sine – med
eller utan familien på slep. Dei seinare åra har
adressa – forutan Oslo – vore Brussel, Stavanger,
Washington og jamvel tidlegare Jugoslavia. Han
har jobba under 14 ulike statsrådar!
– Jobben og engasjementet for den maritime
kulturen var interessant, men tok nok mykje av
familien si fritid. Eg har også reist mykje i inn- og
utland og har hatt ei særs tolmodig kone, vedgår
Wang.
Sjølvmeldinga
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
Oberst Ivar Omsted (48) disponeres
som nestleder ved seksjonen for
Investeringsplanlegging i Forsvarsdepartementet (FD).
Høgtflygande pensjonist
Kongens Ur. Sharon Heggestad Røe
ble beste kadett i sitt kull, og fikk
dermed Kongens Ur under
Sjøkrigsskolen avslutning i sommer. I
begrunnelsen heter det at hun er faglig på topp, målrettet og tar ansvar. Nå
har Sharon fått opprykk til løytnant og
stilling som økonomi- og administrasjonsoffiser på KV Nordkapp.
– Jeg trives veldig godt på havet, sier
Bergens-jenta.
Nordlending best på Sørlandet. Tor
Anders Abelvik Tangvik vart i summar kåra til
beste avgangselev på Luftforsvarets befalsskole på Kjevik. Det var 80 elevar i avgangskullet. Sersjanten frå Alta er den første finnmarkingen som mottar denne utmerkinga.
Tangvik fekk ein kopi av det historiske Snartemo-sverdet. Gåva var frå Norske Reserveoffiserars Forbund i Kristiansand og blei overrekt av kaptein Jan Larsen. Sverdvinnaren
tenestegjer no på Ørland. FOTO: NROF
SEPTEMBER 2014 61
FOTO: SCHRISTIAN
ØXNEVAD-GUNDERSEN
Heraldisk pris
FRANSK HEIDER: Krigsveteranen John
Pettersen (99) frå Radøy er tildelt den franske ordenen Æreslegionen, Légion d'honneur,
for sin innsats i 99. bataljon under andre
verdskrigen. Det var den franske forsvarsattacheen, oberst Frédéric Bartéi, som delte
ut medaljen.
Minneord
TEIKNE-HEIDER: Thorbjørn Bergersen blei prisa på ein internasjonal kongress i Oslo.
FOTO: TORGEIR HAUGAARD
I over 60 år har Thorbjørn Bergersen lagd
heraldiske merker for Forsvaret. Nylig blei han
heidra under kongressen for genealogiske og
heraldiske vitenskaper.
– Det var uventa. Eg ser på det som ei anerkjenning på kva vi har oppnådd i Noreg, seier
den pensjonerte generalmajoren. I sin ungdom
vurderte han kunst- og håndtverksutdanning,
men enda opp med å bruke sine evner på sida av
si militære gjerning som offiser. Minst 600
merker, medaljar og faner har han teikna i tråd
med strenge heraldiske krav. 83-åringen teiknar
framleis og finpussar ved hjelp av dataprogram.
Akkurat no er det merkene for logistikkfartøyet
Maud, den faste ulukkeskommisjonen og
NAOC som ligger på teiknebrettet.
Minneord
Per Waaler gikk
bort 4. juni 2014,
96 år gammel.
Det var med sorg
og respekt at
Luftforsvaret og
Royal Air Forces Association
(RAFA) Norge mottok meldingen
om Waalers bortgang. Waaler
tjenestegjorde i jagervingen ved
Fornebu under invasjonen av
Norge 9. april 1940. Han var en
av syv nordmenn som gikk på
vingene i den første forsvarsbølgen under det tyske angrepet for å forsvare Norges
frihet og suverenitet. Waaler
flyktet utenlands etter invasjonen og deltok under oppbygningen av Luftforsvaret i
Canada. Han fløy bombefly for
Bomber Command og ble skutt
ned under et tokt i 1943. Han til62 SEPTEMBER 2014
bragte resten av krigen i fangenskap.
Etter krigen fullførte Waaler
sin utdanning og ble statsautorisert revisor. Han var fortsatt tilknyttet Luftforsvaret og
tjenestegjorde ved hoffets
adjutantstab, som adjutant for
kronprins Olav. I 1964 var Per
Waaler med på å etablere RAFA
Norwegian Branch. Han var med
i det første styret som kasserer
og senere som revisor. Han
sørget for å være til stede på
alle årsmøtene og var i fin form
på RAFAs aller siste årsmøte den
13. mars i år. Høydepunkter etter
krigen var turene til Canada
sammen med sin kjære Ruth og
med venner fra tiden i Canada i
1940-årene. Gjennom Per Waalers bortgang har Luftforsvaret
og RAFA mistet en solid
kulturbærer, et tidsvitne fra
annen verdenskrig og en ledestjerne for personlig innsats,
mot og initiativ. Han har vært en
bærebjelke, et midtpunkt og en
uvurderlig ressurs for RAFA.
Per Waaler vil bli husket som
en offiser og gentleman som
helt til det siste hadde en sterk
tilhørighet til Luftforsvaret og
RAFA. Han var vennlig, oppmerksom og hadde alltid et smil
på lur. En av heltene fra Fornebu
i aprildagene i 1940 har gjort sin
siste landing. Vi lyser fred over
Per Waalers minne.
PER EGIL RYGG
generalmajor og
generalinspektør for
Luftforsvaret
RAFA Norge
Trond Moltzau. Det var med
sorg og respekt at Luftforsvaret mottok meldingen
om generalløytnant (p) Trond
Moltzaus bortgang 16. juni
2014. Han ble 69 år gammel.
Trond var en meget aktiv og engasjert person
og nyheten om hans bortgang kom derfor
meget overraskende.
Moltzau startet sin militære karriere på Flyskolen på Værnes i 1963. Han utdannet seg til
jagerflypilot og fikk renommé som en
særdeles dyktig flyver. I løpet av sin karriere
opparbeidet han seg en solid og bred erfaring
på høyere nivå i Forsvaret og ble ansett som
en særdeles erfaren, dyktig og kompetent offiser og leder. Moltzau hadde blant annet stillingene som sjef for operasjonsgruppen ved
Rygge hovedflystasjon, sjef for Luftkrigsskolen i Trondheim, sjef for Luftforsvarets
stabsskole i Oslo, stabssjef ved Forsvarskommando Nord-Norge, fagstabssjef for Forsvarets overkommandos operasjons- og
planstab, sjef sentralstaben i Forsvarets overkommando og sjef for militærmisjonen i
Brüssel.
Trond Moltzau var en sann forsvarsvenn
som også etter sin aktive tjeneste var levende
opptatt av Forsvarets utvikling og sikkerhetspolitiske problemstillinger gjennom både
Luftmilitært Samfund og Norges Forsvarsforening. Generalløytnant Trond Moltzau var en
pioneer for det moderne Luftforsvaret. Gjennom hans bortgang har vi mistet en betydningsfull kulturbærer og en ledestjerne for
engasjement, profesjonalitet og faglig
dyktighet.
Trond Moltzau vil bli husket som en offiser
og gentleman som alltid hadde en sterk
tilhørighet til Luftforsvaret. Hans gode og
varme smil, hans trygghet og vennlighet og
hans oppriktige og oppmerksomme vesen vil
bli sterkt savnet.
Vi lyser fred over Trond Moltzaus minne.
PER-EGIL RYGG
generalmajor og
generalinspektør for Luftforsvaret
aktiv
Tunge tak
En marinejeger bør ha fysikk som en rugbyspiller.
– Det holder ikke å være god til å løpe 3000 meter
dersom man ikke klarer å bære en såret medsoldat ut av
faresonen. En spesialsoldat kan på flere måter sammenlignes med en rugbyspiller. Det kreves mange av de
samme egenskapene som kraft, eksplosivitet, utholdenhet og kampvilje. I boka prøver jeg å vise hvordan
man bygger denne kapasiteten, sier forfatteren med
pseudonymet Eirik Isdahl.
Elitesoldat. Isdahl, som ikke ønsker sitt virkelige navn
eksponert, har vært marinejeger i 14 år og er fortsatt i
aktiv tjeneste. I vår ga han ut bok hvor han deler sin
kunnskap om hvordan han trener i tjenesten.
– Dette er basert på mine egne erfaringer både som
spesialsoldat og idrettsutøver. «Tren som en elitesoldat» er ikke ment som fasit, men som et utgangspunkt for å sette sammen en treningsplan som passer
hver enkelt, forteller han.
Selv savnet han en slik bok da han forberedte seg til
marinejegeropptaket.
– I ungdommen leste jeg alt som var skrevet om tidligere marinejeger Børge Ousland. Men jeg skulle
ønsket det var flere bøker som beskrev opptaket og tjenesten fra et personlig perspektiv. Forhåpentlig kan jeg
bidra til å motivere ungdom som er interessert i spesialstyrkene, sier Isdahl.
Tremila. Isdahl er flere ganger nordisk mester i vektløfting, men måtte slutte da han startet i Forsvaret.
– Det var rett og slett ikke tilrettelagt for det. Men
de senere årene har man begynt å se verdien av slike
øvelser for å skape en sterk fysikk som beskytter mot
skader. Det er blitt en god balanse mellom styrke- og
utholdenhetstrening, sier han.
I boka finnes også et eget kapittel om trening av
robusthet. Det handler om å takle ubehaget ved å
bruke blytung sekk. Derfor har han fulgt debatten om
tremila med interesse.
– Tremila er noe av det jeg husker best fra førstegangstjenesten. Det skal være en skikkelig utfordring
og er et godt eksempel på trening av robusthet. Derfor
er det synd om vernepliktige ikke lenger skal få
mulighet til å gå denne, mener Isdahl.
Kampvilje. Å være i god form er en viktig del av
profesjonsidentiteten til spesialsoldatene. Og i likhet
med en rugbyspiller må man både være utholdende
og sterk – krydret med en dose mental råskap.
– For noen år siden var jeg med i en militær landskamp i tautrekking mot Sverige. I kampens hete
endte jeg opp med en avrevet bicepsmuskel, men
valgte likevel å fortsette. Det viser vel at kampviljen
iblant kan være sterkere enn fornuften, sier Isdahl.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Fakta
■ «Tren som en elitesoldat» er delt opp i kapitler om oppvarming, treningslære,
utholdenhet og styrketrening.
■ Inneholder detaljerte beskrivelser av de ulike øvelsene.
■ Bokprosjektet ble avsluttet mens Isdahl tjenestegjorde i Afghanistan.
■ Alle inntektene fra salget går til Trond Bolles Minnefond.
64 SEPTEMBER 2014
TRENING I KABUL: – I ungdommen hadde jeg Børge
Ousland som mitt store forbilde. Det er fra ham jeg
hentet inspirasjon til å dra dekk, sier forfatteren som
bruker pseudonymet Eirik Isdahl. FOTO: SINDRE VOJE
kultur
Det store bildet
Denne boken, skrevet av en
Veteran-drama
Veteranen er blitt teater, og krigen utkjempes først og fremst
inni hodene.
FORHOLD: Han har opplevd
eventyret, mens hun har
sittet hjemme med de
skremmende fantasiene. Jo
Adrian Haavind og Ester
Grenersen er kjæresteparet
Thomas og Line, mens Duc
Mai-The spiller tolken
Ahmed.
Alt er som før, og ingenting blir noen gang
slik det var. Afghanistan-veteran Thomas er en
av de heldige: Han kommer hjem uten både
fysiske og psykiske skader. Men forandret seg
har han, uten at han egentlig skjønner det selv.
Det merker derimot kjæresten Line. Teaterstykket «Inntrengerne» følger kampen for å
redde forholdet, og kampen til Thomas for å forstå seg selv.
på intervjurunde med både forskere, psykologer
og soldater.
– Det som har overrasket meg, er hvor utrolig
Blåser opp. Teatersjef Janne Langaas på Teater
Leirpremiere. Egentlig trodde de at langt flere
veteraner fra internasjonale oppdrag sliter med traumer. At Forsvaret gjorde mindre enn det gjør.
Men regissør Gard B. Eidsvold
(bildet) og manusforfatter Mikkel
Bugge har lært. De to har vært ute
66 SEPTEMBER 2014
profesjonelt og deltakende Forsvaret er blitt,
sier Eidsvold.
Research er blitt til teater. 25. september har
«Inntrengerne» urpremiere. I passende omgivelser: På Jørstadmoen.
HJELP: Teatersjef Janne Langaas (i midten) har
fått hjelp fra Oskar Røberg og Randi Ellingsberg.
Innlandet ser på det som en kuriositet at
publikum på urpremieren må forhåndsregistreres og melde seg i vakta. Og hun synes det er
helt naturlig at et profesjonelt regionteater for
Hedmark og Oppland tar tak i et militært tema:
– Vi er to fylker som har ganske høy militær
tetthet, med Jørstadmoen og Rena og mange
veteraner. Det å ha vært ute i skarpe oppdrag,
gjør noe med den som har vært ute, og påvirker
også livet til dem som er igjen hjemme, sier hun.
Gard B. Eidsvold understreker at temaet favner
mer enn bare veteraner. Selv kjenner han det fra
årene som skuespiller: Det å leve to liv, sitte langt
unna familien og vite at det er lenge til du får se
dem igjen.
– Teater undersøker de sidene som tabloidene
eller debrifingen ikke dekker. Vi blåser ting opp
for å få tak i dilemmaene, sier han.
– Gå sammen. Fra Cyberforsvaret har Teater Innlandet fått hjelp med mer enn bare premierelokalene.
– Og vi har fått mange positive reaksjoner
internt. Som kona til en tidligere sjef sa: «Det
grøsser i meg når jeg tenker tilbake. Endelig er
det noen som ser oss kvinnene, også,» sier Randi
Ellingsberg.
Hun er familie- og veterankoordinator på Jørstadmoen. Sammen med løytnant Oskar Røberg,
med flere opphold i Afghanistan bak seg, har hun
hjulpet Teater Innlandet underveis.
– Ta med ledsageren når du går for å se stykket.
Kanskje får dere en bekreftelse på tanker dere har
gått med, når dere ser at noen setter klare ord på
erfaringene og bekymringene, råder han.
«Inntrengerne» skal på turné til 20 steder i
Hedmark og Oppland. En time før hver forestilling settes det også opp et foredrag om temaet.
Etter siste forestilling 8. november planlegger
ensemblet å sette opp stykket også i resten av
landet.
GEORG MATHISEN
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
dansk og en norsk historiker, gir
oss for første gang en samlet
fremstilling av årene 1807-1814
sett i et dansk-norsk perspektiv
innen rammen av europeisk storpolitikk. Før 1807 fant de fleste
nordmenn seg godt til rette innen
det dansk-norske «imperium»
som varte i 438 år. De var norske
innen territoriet Danmark og
lojale så lenge alt fungerte, og de
fikk drive med sitt i fred. Det var
imidlertid et økende norsk krav
om sentrale stillinger i
København og etablering av institusjoner i Norge. Frem til 1807
prøvde Danmark-Norge å holde
seg utenfor Europas kriger.
«Flåteranet» i 1807 reduserte
Danmarks status og førte landet
inn i krigen på Napoleons side.
Britenes blokade rammet Norge
hardt og førte til nød, uro og isolasjon som styrket den gryende
selvstendighetsbevegelsen. Året
1814 ble totalt forskjellig sett fra
norsk og dansk ståsted. Norge
fikk en moderne konstitusjon
som landet tok med seg i unionen
med Sverige, mens Danmark
tapte Norge og beholdt eneveldet
til 1849. Tapet av flåten og deretter Norge reduserte Danmark
til en småstat som levde på
stormaktenes nåde, og førte til
en dansk nasjonalisme som
skulle lede landet til krig med
Prøyssen i 1864. Denne boken gir
et meget viktig bidrag til forståelse av 1814 i et større bilde.
Stormaktene la premissene og
fulgte nøye med. Uten Karl
Johans relativt åpne holdning
ville utfallet neppe blitt like
positivt for Norge. Dette er en
meget interessant, velskrevet og
nødvendig bok for å forstå
«mirakelåret» 1814. Anbefales på
det sterkeste.
ERIK IANKE
«1814. Krig,
Nederlag, Frihet»
Rasmus
Glenthøj og
Morten
Nordhagen
Ottosen
Spartacus
forlag
Oslo 2014
391 sider
SEPTEMBER 2014 67
kultur
Merkeåret 1814
– Boken handler om hvordan
Norge ble dratt inn i krigen, og
hvordan de norske politikerne
hadde problemer med å legitimere
det. Vi var der bare fordi USA ba oss
om det.
TV 2s utenrikskorrespondent
møter F ved restaurant Slippen i
Fredrikstad. Han er hjemme på ferie
på familiehytta etter å ha tilbragt to
uker i Israel og i Gaza.
– Kriget
i blinde
Håpløs krig. Helt fri han har likevel
ikke, mellom de mange statusoppdateringene på Facebook om krigen
mellom Israel og Hamas tar han seg
tid til å snakke om sitt bokprosjekt.
«Den tapte krigen», tittelen til
Græsviks nye bok, levner liten tvil
om hvordan han mener krigen i
Afghanistan har blitt ført. Gjennom
blant annet intervjuer med soldater
kildemateriale fra politiske samtaler
på topplan ønsker han å belyse
veien fra terroraksjonene 11. september 2001 og frem til i dag.
– Gjennom boken prøver jeg å vise
hvor håpløs krigen var i utgangspunktet. Å bombe et allerede
sønderbombet land og i tillegg tro at
krigen var vunnet etter to måneder…
– Man har ikke oppnådd noen ting,
særlig hvis motivasjonen var å forhindre at Afghanistan igjen skal bli
et oppmarsjområde for terrorisme,
sier Græsvik.
Fredrik Græsvik mener
Norge aldri skulle deltatt i
Afghanistan, og at norske
politikere fulgte USA blindt
inn i krigen.
Norges kvaler. – Som Nato-land,
kunne Norge gjort noe annet enn å delta
i Afghanistan?
– De norske politikerne visste
trolig ikke bedre, og de hadde vel
heller ikke noe valg, sier Fredrik
Græsvik.
TV 2s erfarne utenriksjournalist
håper boken vil starte en grundig
debatt om kostnadene ved krigføringen. Prisen falne soldater og
BOK-AKTUELL: Fredrik Græsvik er aktuell med ny bok om krigføringen i Afghanistan.
GLIMT
ELDEN: De svenske
68 SEPTEMBER 2014
generalene Armfeldt
og De la Barres felttoget mot Trondheim
i 1718 gjenfortelles i
slagghaugene på
Røros år etter år. Her
FREDET: Det var en storslått fest da Fredriksten festning
i Halden ble fredet 16. august. Til stede var blant andre
visepresident i Stortinget Ingjerd Schou, samt riksantikvar
Jørn Holme og administrerende direktør i Forsvarsbygg,
Frode Sjursen. FOTO: SIRI WOLLAND, RIKSANTIKVAREN
er lokale skuespillere og Jon
Lockert Rohde, Paul-Ottar
Haga (bildet) og Evy Kasseth
Røsten i hovedrollene. Til
neste år er det Haga som skal
stå for regien. FOTO: ERLING EIKLI
deres etterlatte har betalt mener
Græsvik må komme tydeligere fram.
– Jeg tror soldater vil synes boken
er særlig interessant – det handler
blant annet om deres kamp og
erfaringer i Afghanistan. Mange har
blitt eller skadd og kanskje til ingen
nytte, sier Græsvik.
– Det er ikke noen kritikk av
soldatene. De er flotte folk som har
gjort en god innsats, og jeg har aldri
skjønt at de som er kritiske til krigføringen, samtidig føler seg forpliktet til å kritisere soldatene.
Heftig debatt. Samtidig som Græs-
vik har lagt siste hånd på boken, har
det rast en heftig debatt om mediedekningen av Israel/Palestina-konflikten. Græsvik synes det er leit at
han ble en av hovedpersonene i den
betente debatten.
– Vi ble jo trukket inn i debatten
om krigen på et tidspunkt der vi
skulle dekke den. Det er utrolig
irriterende, og det vil jeg ikke at skal
skje igjen, sier Græsvik.
Græsvik avviser påstandene om at
han ikke opptrer objektivt, eller at
han har tatt side i konflikten.
– Jeg ser på meg selv som mer en
venn av Israel enn de som kaller seg
«Israel-venn». Likevel, når du er en
venn må du også si i fra når du
mener noe er galt.
– Har Hamas’ rolle i konflikten
kommet tydelig nok fram i media?
– Begge partene, Hamas og Israel,
er ansvarlig for de sivile lidelsene.
Men å frata den parten som tar sivile
liv for all skyld, det blir også helt
feil, sier Fredrik Græsvik.
Les omtale av boka på side 70.
Mange bøker er skrevet om 1814 –
«mirakelåret» – og det som da skjedde som
var unikt i europeisk historie. I løpet av
1814 gikk Norge fra å være en fjernstyrt del
av enevoldskongeriket Danmark-Norge til å
bli en del av unionen Sverige-Norge med
egen nasjonalforsamling, egne statsinstitusjoner, egen grunnlov, men med felles konge. Året ga Norge tre konger, to nasjonalforsamlinger og en moderne demokratisk
grunnlov i et Europa hvor trenden var å
skru klokken tilbake til enevoldstiden før
den franske revolusjon.
Et utarmet land gikk inn i 1814 etter seks
års krig, uro, nød og blokade. Ønskemålet
var en stabil, fredelig og velfungerende
stat. Dette skjedde ikke i et vakuum.
Napoleons-krigene gikk mot slutten og
seiersmaktene hadde sterke syn på
hvordan det nye Europa skulle se ut. Kieltraktaten ga føringen. Norge ble skilt ut av
kongeriket Danmark-Norge og gitt til arvefienden Sverige. Denne boken beskriver
meget levende utviklingen fra da Kieltraktaten var underskrevet, Norge erklærte
seg selvstendig med egen konge og nasjonalforsamling, ny grunnlov, en kort krig,
Mossekonvensjonen, forhandlingene med
Sverige, ekstraordinært storting (som har
fått liten oppmerksomhet) som modifiserte
grunnloven slik at den kunne godtas.
Hovedaktørene i dette spillet var en
meget sammensatt forsamling hvor sterke
personligheter spilte ulike roller i de
mange faser det tok å etablere det nye politiske Norge. Boken er meget god lesning
og et godt bidrag til å forstå året 1814.
ERIK IANKE
«Spillet om Norge»
Det politiske året 1814
Bård Frydenlund
Gyldendal
Oslo 2014
359 sider
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
RIGOLETTO:
KONGEBLOD: For
andre gang setter
Stiftelsen for kunst og
kultur på Akershus
festning opp stykket
om mordet på Knut
Alvsson i 1502, Norges
siste ridder. Med festningen som kulisser
fikk publikum en
sjelden fin opplevelse
av den spennende
historien som fant
sted nettopp her.
FOTO: LARS OPSTAD
Klassikeren «Rigoletto», en opera av
Guiseppe Verdi, ble
spilt på Oscarsborg
festning i sommer. I
originalen fant
intrigen sted på
1850-tallet. Med
Stein Winges
versjon er handlingen lagt til i dag.
Det var tiende året
på rad et publikum
kunne glede seg
over opera på
Oscarsborg.
FOTO: ERLING EIKLI
SEPTEMBER 2014 69
kultur
Kritisk og etterpåklok
«Den tapte krigen» er en innsikts-
MUSEUM: William Hakvaag driver krigssmuseum i Svolvær og har laget bok som inneholder mange
fargebilder fra krigens dager.
Williams museum
Det går gjetord om Krigsminnemuseet i Svolvær.
– Jeg har fått så mye skryt fra både nordmenn og utlendinger, at jeg nesten rødmer, smiler
William Hakvaag.
Han er idéskaper og bestyrer ved museet som
åpnet dørene 15. juni 1996. Her kan du finne gjenstander han har samlet inn i løpet av 40 år.
Hakvaag hadde en bestefar som eide en radiosender under krigen. En farlig geskjeft i de tider.
Derfor vokste han opp med mange krigshistorier i familien, og på den måten vokste også den
første spiren til det som skulle bli et museum.
I Krigsminnemuseet i Svolvær legges det vekt
på det nære og det menneskelige.
grenset med utstillingsplass, like fullt fremstår
museet som usedvanlig innholdsrikt.
– De fleste sier at de ikke har sett maken, kommenterer museumsbestyreren.
Noen gjester smiler over kuriositetene, mens
andre gråter når de ser symboler over krigens galskap. I et eget avlukke har Hakvaag innredet et
autentisk avhørsrom til Gestapo. Her har mang
en besøkende kjent kuldegys nedover ryggen.
Sjeldent. Krigsminnesamlingen fornyes stadig.
soldatene under krigen var sånne som deg og
meg, sivilister som ble ikledd uniform, sier
Hakvaag.
Og fortellinger fra krigen kan jo fortelles på så
mange måter.
I museet finner man både juletrekuler med
bilde av Hitler og sprelledukker som forestiller
både Hitler og Göring.
Siste tilskudd er Hakvaags egen bok «De utrolige
bildene fra 2. verdenskrig i Norge». Den inneholder fargebilder fra krigsårene, mange tatt av
tyskerne selv og med god kvalitet.
– Det at bildene er i farger, gjør noe med opplevelsen – både på godt og vondt. Man får alt
sammen så mye nærmere. Og det kan føles litt
skremmende, innrømmer Hakvaag.
Langt fra alle gjester er like opplyst.
– Noen tyskere vet jo ikke engang at Norge var
okkupert under krigen. Hvor skal man da
begynne, spør Hakvaag.
Kuldegys. William Hakvaag synes at mange
militære museer blir for store i formen. I det tidligere posthuset i Svolvær sentrum har han be-
RONNY TRÆLVIK
Frilanser
Munter vri. – Vi må ikke glemme at de fleste
70 SEPTEMBER 2014
full oppsummering av nær 13 års
norsk, militær tilstedeværelse i
Afghanistan og et etterpåklokt tilbakeblikk på hvorfor mye gikk galt.
Fredrik Græsvik er en svært erfaren
og dyktig journalist som har operert i
konfliktområder gjennom mange år –
ikke minst blant norsk personell. Han
har vært tett på norske soldater, også
i dramatiske episoder. Dette gjenspeiles i boken, der han viser stor respekt for soldatene som har tjenestegjort i Afghanistan. Forfatteren
fremhever deres dyktighet og mot og
oppriktige ønske om å gjøre en forskjell. Politikerne og beslutningstakerne har han langt mindre til overs
for når det gjelder de valgene Norge
har gjort helt fra tiden da Afghanistan
ble et tema i 2001.
Boken er i tre deler: Forspill, Kamp
og Lærdommer. I Forspill trekkes
frem episoder på 1990-tallet, som
innledet al-Qaidas krig mot USA. Det
er en interessant påminnelse om
hvordan terrortrusler har utviklet
seg. Græsvik gir også leseren innblikk
i Natos Artikkel 5-debatt før de
allierte valgte å støtte USAs mottrekk
etter angrepene i 2001. Og han beskriver noe av debatten og innsatsen i
Norge for å styrke beredskapen og å
finne frem til relevante, militære bidrag til amerikanernes Operation
Enduring Freedom. Forfatteren lar
dramatiske hendelser og krigssituasjoner i Afghanistan passere
revy, ikke minst episoder der nordmenn har mistet livet eller har vært
hardt presset. Fredrik Græsvik er klok
nok til å si at boken ikke er sannheten
om Norges krig i Afghanistan, men
Norges krig slik han har hørt den
omtalt av soldater og slik han selv har
opplevd den. Likevel fortoner en
rekke av hans kommentarer seg
påfallende tendensiøse når han vil ha
det til at Norge har diltet etter USA,
uten vilje og mot til å stå opp mot
«sin sterkeste venn». Men for all del –
boken anbefales, også til tross for
svak korrektur.
JAHN RØNNE
«Den tapte krigen»
Norge i Afghanistan»
Fredrik Græsvik
Pax Forlag 2014
332 sider
mix
Lyskastartreff
FOTO: HENRIK HORNNÆSS
1941-slag i miniatyr
For 22. gong blei den gamle lyskastaren på Nes fort utanfor Løddingen
sett opp for lyskastartreff. Det er Historiske Militære Kjøretøyers Forening
avdeling Hålogaland som arrangerer treffa. Lyskastaren, med ein
diameter på 150 cm, blei stilt opp der han faktisk stod som opplæringslyskastar. Derifrå lyste dei opp fjella og havet omkring. FOTO: PRIVAT.
Arktisk spøk
FOTO: ØYVIND BAARDSEN, HST
FOTO: MAGNUS LINDSTEDT
16. august blei skalamodellar
av skipa Bismarck og Hood
sjøsatt på Mjøsa – og slaget frå
1941, der Bismarck og Hood var
to av ti fartøy, vart skapt på ny.
Fartøya er dryge to meter
lange – fullt utstyrt med mellom anna motor og radiostyring. 98 år gamle Christian
W. Lindman har bygd dei, og
han var til stede under
sjøsettinga. Lindman var
student I Tyskland før og under
krigen, og var med og bygde
Bismarck. Sjøsettinga fann sted
i regi av Hedmarken forsvarsforeining.
Svenskedansen
– Tanken var å lage ein morosam film til kompanimiddagen i
Afghanistan. Ein kompis foreslo «Greased lightning». Kult, syntes
eg. Og fordi eg kan danse, blei eg Danny, fortel Anton Nyberg til
svenske Försvarets forum.
Dei brukte to kveldar på å spille inn filmen, og trakk med store
delar av den svenske styrken i Mazar-e-Sharif. Så lasta skyttaren
i det svenske amfibieregimentet opp filmen på Youtube. Etter
nokre timer hadde den fleire tusen visningar. Etter nokre dagar
passerte den ein million treff. No er den vist meir enn tre
millionar gonger.
72 SEPTEMBER 2014
Tidlegare toppsyklist Dag Otto Lauritzen – som var ekspertkom-
STRAUM AV SKO: Soldatane i stridsfrembataljonen feira dimmisjon
med å kaste sine utandørs treningssko av typen New Balance rundt
denne strømlinja i Rusta leir i juli. – Skikkeleg dårlege sko, ikkje noko å
spare på, meiner flere soldatar som F pratet med. FOTO: PAAL RAVNAAS
mentator for TV 2 under Arctic Race of Norway – blei offer for ein spøk frå
kollegaene sine i Tromsø. Da han skulle i jobb under siste etappe, fann
han brått bilen sin utan bakhjul. Mens han fortvilt ringde etter hjelp, kom
«tilfeldigvis» nokre karar frå Bergingstroppen med eit hjul som passa…
Spøken var regissert av ein kollega av Lauritzen.
Hæren har skrive ein tre års partnaravtale med Arctic Race og stilte med
hjelparar på alle tre etappane.
Gutane på biletet er frå Bergingstroppen i Stridstrenbataljonen er fenrik
Kenneth Andre Nilsen og grenader Thomas Andre Benonisen (nærast).
SEPTEMBER 2014 73
x-ord
Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til
[email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no.
Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 7/8 er:
«Grenaderer vil bli befal for å fortsette i forsvaret»
Minesveiper
Leveringsfrist: 12. september
Lykke til!
1. premie (15 Flax-lodd) Bjørnar Nilsen, Loddefjord
2.premie (10 Flax-lodd) Steinar Steinhaug, Elvegard
3.premie (5 Flax-lodd) Per Skoglund, Braskereidfoss
Hvor mange miner skjuler seg på
brettet? De tomme rutene er allerede
klarert. Tallene viser hvor mange
miner akkurat den ruten som tallet
står i, grenser mot – vannrett og
loddrett, men ikke diagonalt. Send
svaret til Send inn riktig svar til
[email protected], eller på
konkurransesidene på www.fofo.no.
Kommune
Kniven
Hovedstad
Møblene
Vinsj
Pronomen
Sted i
Hedmark
Høyde
Krype
Hast
Patron
Slutte
å virke
Gud
Observerte
Lo
Rommene
Finnes
E-tjeneste
Menig
1. Hva slags skapning er i logoen til Twitter?
2. Hvem har skrevet ti bøker om politimannen Harry Hole?
Sersjant
3. Hva heter den eneste norske
restauranten som har to Michelin-stjerner?
4. Hva er ordet som ifølge
Norsk Ordbok blant annet kan
bety «rundaktig klump» og
«finere dansetilstelning», og i
den siste betydningen blant
annet er kjent fra Garden?
Fartøy
Dronningnavn
Vrang
Radarhode
MannGrunn
skapsoppKna!
holdssted
Skute
Byger
Trå til
TMOmøte
Teknologi
Merke
OLmester
Gruppe i
M-østen
Hyppig
Sitter
Religion
Insekt
Hvis
Firkant
Adverb
...moen,
tidl. leir
Haugene
Dator
Fenrik
Sanitetsutstyr
Gresk
bokstav
Bar
#forsvaretsforum
Har du tatt et bilde i Forsvaret
som du vil dele med andre via
bladet F? Merk det med
#forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner
av en iPad.
Høyde
Organ
Tiltaleord
Inneværende
Som på
harpe
Mannsnavn
Kaptein
7. Hvilken kjent forfatter satt i Hamar
bystyre i 1991-95 for By- og bygdelista?
8. Hva heter den verdensberømte
salaten som er oppkalt etter hotellet
som Jørgine Slettende fra Gudbrandsdalen drev sammen med mannen sin?
Skuer
Offiseren
5. Hva er det største tosifrede primtallet?
6. Hva kjenner vi ham som, mannen som var konge fra år 771, keiser fra år
800 og bodde i Aachen?
Tenker
Major
Gnager
Ivrig
Omtrent
Kartong
Uthus
Drette
Litt etter
litt
Dekorerer
Naboer
Ingredienser
Ved
Båten
Skåne
Selviskhet
Ø
I denne Flattere
måneden Frukt
Gnager
Triks
Fisk
Kokekar
9. Hvilken stortingsrepresentant og tidligere
statsråd var tillitsvalgt ved
Vestlandet sjøforsvarsdistrikt i 1993-94, og satt som
landstillitsvalgt for
soldatene i 1994-95?
10. Hva ble Årets bil i Europa i 2013?
Smerte
Velge
Føle
Preposisjon
Ildstedene
Mat
Harpiks
Slutt!
Periode
General
Hilste
Ekte
Hell!
Spesiell
Vind
Debatt
Styre
Strøk i
Oslo
Fisk
Beholder
Svinge
Dråpene
Fryser
Pulver
Fred
Pattedyr
Lever
Trimme
Helling
Byggemateriale
Fingret
Nyhetsbyrå
Gass
Drikk
Duken
Sted i
Oppland
Blande
EU
før
Utsalgssted
Lett
FOTO: BEATE LARSEN
1. En fugl. 2. Jo Nesbø. 3. Maaemo. 4. Ball. 5. 97. 6. Karl den Store. 7. Knut Faldbakken. 8. Waldorf-salat. 9. Heikki Holmås. 10. Volkswagen Golf.
11. Hastings Ismay. 12. Oberst Edwin «Buzz» Aldrin.
Gummi
Instrument
Strofe
Kommune
Perioden
Vaktstyrken
11. Natos første generalsekretær var britisk. Hva het han?
12. Hvem hadde høyest grad av de tre astronautene på Apollo 11, og hvilken
grad?
Pattedyr
Donerte
SVAR QUIZ:
Fugl
LØSNINGER 7/8 2014
Hva er dette? – Trosse/Tau
Vinner av 15 Flax-lodd: Tore Bonge-Hansen, Ski
Ordgolf
Vinner av 15 Flax-lodd:
Liv Gulbrandsen, Nordre Fron
Finn fem feil
Vinner av 15 Flax-lodd:
Cato Johansen Jakobsen, Tjøme
74 SEPTEMBER 2014
Hvor i bladet?
Side 52. Vinner av 15 Flax-lodd:
Borger Østby, Skarnes
Premienøtta
Riktig svar i forrige nummer: «Marsipan»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Lotte Vestengen, Krokstadelva
F-quiz
Fs egen quizmaster og
kryssordforfatter Georg
Mathisen har løst og
laget kryssord siden før
han begynte på skolen,
og quizzet fra Afrika
i sør til Svalbard
i nord.
Det meste av
1990-tallet
tilbrakte han
i Forsvarets
forum.
SEPTEMBER 2014 75
annonser
THE ROYAL AIR FORCES ASSOCIATION
(Incorporated by Royal Charter)
Registered under the War Charities Act 1940 and the Charities Act 1960.
HER MAJESTY THE QUEEN
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: MARTHE BRENDEFUR
NORWEGIAN BRANCH (1207)
PATRON HIS MAJESTY KING HARALD V
THE ROYAL AIR FORCES ASSOCIATION NORWEGIAN BRANCH (1207)
Informerer om arrangement i forbindelse med
50 års jubileum og avviklingen av RAFA Norge
På Akershus festning Minnelunden ved Forsvarsmuseet Kl 1630
Program
1630 Luftforsvarets musikkorps spiller
1650 Alle på plass
1700 Sermonien begynner. Minnestund ved Luftforsvarets Minnesmerke
1730 Arrangementet i minnelunden avsluttes med overflyging
Etter dette er det festmiddag for inviterte gjester i Fanehallen
og på Artilleriloftet
Advokat MNA Sigmund Mjaaland
78 Terrorberedskap på grensa
80 Erna på Hær-besøk
80 Frigjør årsverk til styrke
81 Kommentar: Klar til strid
82 Lærdom i Stillehavet
84 Minerydding i kanalen
84 Utstillingsvaktene
85
von der Lippes gate 15 A, 0454 Oslo
«Sjøforsvaret har
to driftsmodus:
i operasjon eller
i forberedelse til
operasjon»
Tlf 45 28 67 00 E-post: [email protected]
Oppsigelse, avskjed, strafferett, familierett,
eiendomsrett, husleie, fri rettsshjelp
NILS ANDREAS STENSØNES
Flaggkommandør
Gratis og uforbindtlig saksvurdering
86 Førerløst i lufta
87 Kommentar: I en luftving
Hjemmeside: Advokat MNA Sigmund Mjaaland Wordpress
88 Operative ambulanser
90 Ministerbesøk til HV
90 Amerikansk læring
91 Kommentar:
Den viktige utvekslingen
92 Operativ logistikk
93 Kommentar:
Kampkraft til sjøs
94 Mye å gjøre i Kabul
10 435 nautiske mil hjemmefra
95
KNM Fridtjof Nansen dro til Hawaii for å delta på verdens største marineøvelse.
80
«Politiet og
Forsvaret er
statens to
maktmidler»
FOTO: LUFTFORSVARET
PER-JACOB SOLHAUG
Politiinspektør
96 Jan Mayen-besøk
97 Kommentar:
Ny utdanningsmodell
Førerløst
g
INFORMASJONSBLAD
LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 09 - 2014 35. årgang
Luftforsvaret oppretter førerløs
seksjon for å ivareta støtte til øving
86
og trening.
10
12
I VERNEPLIKT PÅÅ OVERTID
EKRUTTER, RETT!
I REK
16 I BLOD OG TÅ
ÅRER
76 SEPTEMBER 2014
Soldatnytt
har vært på
befalsopptak.
Les mer i
siste utgave
– eller på
soldaten.no
HÆREN
POLITISTØTTEN
Bevæpnede soldater fra Grensevakten var raskt på plass da terrorberedskapen
ble høynet i juli.
Torsdag 24. juli kl 10:00 gikk Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ut og informerte om at de
hadde etterretninger som tilsa at det forelå en
uspesifikk, men troverdig terrortrussel mot
Norge. Samme ettermiddag var Grensevakten i
møte med Øst-Finnmark politidistrikt (ØFPD),
og på morgenen den 25. juli fikk Grensevakten
en forespørsel om å støtte oppdraget med forsterket grensekontroll. Få timer senere stod bevæpnede soldater fra Grensevakten på Storskog
sammen med politiet.
– Vi har til daglig et meget godt samarbeid
med Grensevakten, og denne situasjonen viste
78 SEPTEMBER 2014
hvor viktig dette er. Etter kort tid var Grensevakten på plass og kunne etter hvert erstatte
politiet som hadde vakthold på grensepasseringstedet, sier Laila Søndrol, fungerende
politimester i Øst-Finnmark.
Unik avtale. Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) har det operative ansvaret i Forsvaret, og
Grensevakten utfører tjenesten langs grensa på
vegne av FOH. Grensevakten og ØFPD har lenge
hatt et tett samarbeid når det gjelder Norges
Schengen-oppdrag. Alle soldater som tjenestegjør langs grensa mot Russland, har begrenset
politimyndighet og opptrer på vegne av politimesteren når det gjelder forebygging og håndtering av brudd på utlendingsloven. Det er
politiet som holder kurs for soldatene og befal,
og det er politimesteren som utsteder bevis på
godkjent eksamen. I tillegg gjennomføres det
årlig flere øvelser der hensikten er samtrening
mellom Grensevakten og ØFPD. Blant annet er
det to store øvelser der alle ledd i kjeden trenes,
helt fra grensevaktsjef og politimester ned til
patruljenivå. Denne avtalen er nok ikke så
veldig kjent utenfor Øst-Finnmark, men både
avtalen og det gode samarbeidet mellom
STO VAKT: Fra 25. til 29. juli sto bevæpnede soldater
fra Grensevakten langs den norske-russiske grensa
sammen med politiet. FOTO: TOMMY RØED
Grensevakten og ØFPD, viste seg gull verdt da
PST gikk ut med informasjon om at Norge var
truet.
Vanlig dag på jobben. Patruljen på fem
personer som ble ledet av et befal, var på
Storskog grensepasseringssted kl 15:00 den 25.
juli. Der støttet de politiet med væpnet vakthold
innenfor åpningstidene til grensepasseringsstedet frem til 29. juli kl 12:00. Soldatene har til
vanlig skarpe skudd med seg på oppdrag. I et
scenario med utgangspunkt i brudd på utlendingsloven, der noen har tatt seg over grensa og
er bevæpnet, så vil politimesteren utstede en
væpningsordre til Grensevakten. Selv om det i
denne situasjonen ikke var snakk om en ulovlig
kryssing, så ble de prosedyrene som det jevnlig
trenes på, satt på prøve. Væpningsordre ble gitt,
og patruljen ble underlagt politimesteren – alt
dette innenfor få timer.
Trygg bak vår rygg. Dette er et uttrykk som i
lang tid har vært med i sangen om den umbragrønne bereten, som kjennetegner Grensevakten. At utrykket stammer fra en annen
trussel enn terrorister som vil prøve å ta seg inn
i Norge, gjør det ikke mindre aktuelt i dag.
– Grensevakten er alltid klar, sier sjef for
Grensevakten, oberstløytnant Jan Erik Haug.
Han er stolt over både avdelingen og samarbeidet med politiet. Han trekker frem
følgende faktorer som grunnlag for at Grensevakten kan reagere raskt i de fleste situasjoner.
– Vi har en meget god samarbeidsavtale med
politiet og grensekommisæren. Grensejegerne
har politimyndighet, og vi er alltid til stede og
har høy beredskap. I tillegg er vi både godt trent
og godt samtrent med politiet, sier Haug.
Ledelsen ved Grensevakten hadde kontinuerlig dialog med politiet.
– Vi må ha samme situasjonsforståelse, sier
Haug.
Nå skal samarbeidet mellom Grensevakten og
politiet forskes på av Politihøyskolen og Forsvarets forskningsinstitutt. Målet er å finne
gode løsninger som muliggjør rask og fleksibel
myndighetsutøvelse i alle situasjoner.
LARS ERIK GAUSEN
Presse- og informasjonsmedarbeider
SEPTEMBER 2014 79
FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
Army Race. Hæren støttet i år
sykkelrittet Arctic Race of Norway med
logistikk, sanitet, militærpoliti og sikkerhet
langs løypa i tiden 14. til 17. august. Det
skal forsvarsgrenen også gjøre de to kommende årene. I de ulike start- og målområdene stilte man dessuten opp med
rekrutteringskonteinere mens Stridstrenbataljonen fraktet
om lag 120 tonn med materiell for sykkelrittets arrangører
og deltakere. Mannskap hjalp til med rigging, sanitetsbataljonen stilte en ambulanse, sykepleiere og sanitetspersonell. Militærpolitiet jobbet tett sammen med sivilt polit, mens flere hæravdelinger stilte vaktmannskaper på siste
etappe.
her & nå
RUNE JAKOBSEN
Generalmajor
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
Erna lærte
om Hæren
Hæren er noe av det
viktigste vi har.
Statsminister Erna Solberg besøkte
i august Hæren i Troms.
Klar til strid
Med seg i følget var også forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide.
Generalinspektør for Hæren, generalmajor
Rune Jakobsen var vert. Sammen med brigadesjefen, brigader Eldar Berli, fikk de vist frem flere
sider av Hæren.
Mange besøk. Under besøket gikk turen blant
annet innom Stridstrenbataljonen. Der fikk statsministeren en orientering om viktigheten av
verneplikten for Hærens operative evne.
Bataljonssjef, oberstløytnant Elisabeth
Michelsen, snakket blant annet om utvelgelse av
personell til krevende oppgaver i førstegangstjenesten som krever fagbrev eller sertifikater på
tyngre kjøretøy.
Statsministeren fikk videre orientering om
Hærens evne til å støtte sivil beredskap, der sjef
for Militærpolitikompaniet, major Sigrid
Engebregtsen-Skaret, stolt viste frem en
hundeekvipasje og snakket om det gode samarbeidet mellom MP og lokalt politi.
Ingeniørbataljonsjef, oberstløytnant Anders
Jernberg, orienterte om ingeniørbataljonens
kapasiteter. Her var også overbrannmester Jan
Egil Høiseth fra Øverbygd brannstasjon med.
Fikk pansertur. Besøket ble avsluttet hos
Panserbataljonen, hvor bataljonssjef oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen, holdt en orientering
om sin kampavdeling. Statsministeren fikk her
også snakke med erfarne grenaderer. Hele kampsystemet til Brigade Nord er bygd rundt stridsvognen. I tillegg fikk følget kjøre både strids- og
stormpanservogner på Fossmofeltet.
– Det er viktig for meg som statsminister å
lære, både om Hæren og andre etater, avsluttet
Erna Solberg, før følget reiste videre til 139
Luftving.
Som Generalinspektør for Hæren hadde jeg gleden av
å være vertskap for statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i august. Hovedhensikten
med besøket var å lære mer om Hæren. Hæren er først og
fremst soldater, så statsministeren fikk møte alt fra dagsgamle rekrutter til erfarne grenaderer og offiserer. Hun
fikk en innføring i hva Brigade Nord kan gjøre og hun fikk
kjøre stridsvogn. Under besøket ble viktige tema som
verneplikt, lærlingeordninger og spesialistbefal diskutert.
Solberg fikk videre orienteringer om hva slags samarbeid
Hæren har med andre instanser i Indre Troms, som politi
og brannvesen.
OMORGANISERING: For å få årsverk til en
hurtig reaksjonsstyrke, er Hærens våpenskole omorganisert. ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
Frigjør årsverk til reak sjonsstyrke
Hærens våpenskole er omorganisert for å frigjøre
årsverk til å bygge opp Hurtig Reaksjonsstyrke Nord.
Hærens våpenskole (HVS) er en av
TERJE BRUØYGARD
Talsmann for GIH
JERN-ERNA: Stasminiser Erna Solberg fikk prate
med personell og fikk kjøre både strids- og
stormpanservogn. FOTO: OLE SVERRE HAUGLI
80 SEPTEMBER 2014
Samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn er
viktig, men det viktigste oppdraget Hæren har er å forsvare Norge mot potensielle trusler på bakken. Den økte
spenningen i det sikkerhetspolitiske klima er en påminnelse til oss alle om at vi må være
skjerpet og klar til å reagere på kort
tid. Hæren er det viktigste redskapet våre politikere har til å
håndtere alvorlige situasjoner som
truer freden på norsk jord. Derfor
uttrykte også statsministeren seg
slik hun gjorde.
Hærens viktige kompetansebærere og har
således en viktig rolle i å bidra til å produsere
kampklare enkeltsoldater og avdelinger.
Etter organisasjonen skal HVS kunne løse de
samme oppdragene som tidligere, dog med
noen færre ansatte.
– Omorganiseringen har hatt søkelys på å
skjerme de ulike skoler og avdelinger som direkte bidrar til
produksjon av kampkraft, sier
brigader Aril Brandvik (bildet),
sjef ved HVS. Årsverkene er derfor primært hentet gjennom en
sentralisering og sammenslåing av stabs- og
forvaltningsledd, men enkelte fagmiljøer har
også blitt noe tynnere.
Sentralisering. – De mest synlige endringene
etter omorganiseringen er at merkevaren
Hærens taktiske treningssenter (HTTS) ikke
lenger eksisterer som egen avdeling, fortsetter
Brandvik. Hærens skole for taktikk og operasjoner (HSTO) har endret navn til
Fagavdelingen HVS og har fått en utvidet rolle.
Stab HVS har endret navn til
Forvaltningsavdelingen HVS og COMBATLAB
har blitt underlagt fagsjef Samband, og
Sambandsskolen er flyttet fra Rena til
Terningmoen.
I arbeidet med omorganiseringen så man
synergier mellom stab HVS og stab HTTS.
– Man valgte derfor å sentralisere alle forvaltningsfunksjoner i HVS gjennom etablering av
en forvaltningsavdeling, sier våpenskolesjefen.
Behov. Etablering og utforming av
Fagavdelingen HVS ble foretatt for å
ivareta et erkjent behov for å styrke
evnen til tverrfaglig koordinering og
avdømming av viktige og kompliserte
faglige spørsmål. I tillegg til at
Fagavdelingen viderefører de fleste oppgaver tidligere tillagt HSTO, har den fått
en planseksjon som er «navet» i
detaljert planlegging og koordinering av
virksomheten ved HVS.
– God ivaretakelse av det omfattende
fagansvar som er tillagt sjef HVS er bare
mulig gjennom gode styrings- og
koordineringsmekanismer, poengterer
Brandvik. Den nye Fagavdelingen ved
HVS er derfor organisert for å møte
dette behovet.
Det har vært klart at oppgavene ved
tidligere HTTS måtte videreføres som en
sentral del av virksomheten ved HVS.
For å få til dette har man valgt å
videreføre og å legge underavdelingene i
tidligere HTTS inn under henholdsvis
Fagsjef Manøver og sjef Fagavdelingen i
HVS.
Hærens faglige bredde er betydelig, og
stiller store krav til spesialisering og
kompetanse. I årene fremover vil en
modernisering av kursene ved HVS og
et styrket gjensidig samarbeid med
andre fagmiljø være viktig.
– Målsettingen er at brukerne ikke
skal merke noen forskjell, HVS skal fortsatt levere kvalitet, avslutter brigader
Brandvik.
«HÆREN ER DET
VIKTIGSTE
REDSKAPET VÅRE
POLITIKERE HAR
TIL Å HÅNDTERE
ALVORLIGE
SITUASJONER
SOM TRUER
FREDEN PÅ
NORSK JORD»
Sommeren 2014 har ikke bare
vært hyggelige besøk. I forbindelse
med terrortrusselen i slutten av juli
ble Hærens avdelinger involvert.
Grensevakten forsterket grensekontrollen i Finnmark i samarbeid
med politiet effektivt og profesjonelt. Hans Majestet Kongens
Garde forsterket raskt vaktholdet
rundt de kongelige residenser.
Lærdommen for disse to hæravdelingene er at styrker med tilstrekkelige treningsnivå og godt
planverk i bunnen, meget hurtig er i stand til å løse oppdukkende og uforutsette oppdag. Slik må vi tenke for
resten av Hæren også.
Vi vet lite om fremtiden og hvilke utfordringer som
venter. Treningsstandarden må være god og planverket i
orden fordi Hæren er noe av det viktigste vi har for å sikre
fred og alliert støtte i kriser. Hæren er i god stand i dag, og
vil bli i enda bedre stand dersom den planlagte
modernisering innenfor områder som personell og
materiell gjennomføres slik som Stortinget har vedtatt.
Det vil være en god investering.
ØIVIND BAARDSEN
Presse- og informasjonsoffiser
SEPTEMBER 2014 81
SJØFORSVARET
HVA SIER REVEN? KNM Fridtjof Nansen hadde
kallenavnet «Fox» under øvelsen som fant sted i juli.
Derfor ble det malt en rev på kanonen.
FOTO: MARTHE BRENDEFUR
STILLEHAVSLÆRDOMMEN
– Denne øvelsen gir oss militær trening som er umulig å få tilgang
til i Norge og Europa, sier skipssjef Per Rostad.
Idet morgendisen letter, kan man i farvannene rundt Hawaii se 42 moderne krigsskip
seile i formasjon. Den multinasjonale styrken
opererer sammen under verdens største
marineøvelse, Rim of the Pacific (RIMAPC), og
for første gang kan man se det norske orlogsflagget i toppen på et av fartøyene. Foruten å gi
uvurderlige treningsmuligheter demonstrerer
Norge både evne og vilje til å operere i
Stillehavet.
– Denne øvelsen gir oss en militær trening
som er umulig å få tilgang til i Norge og Europa.
De ressursene vi får øve med her, gjør det mulig
82 SEPTEMBER 2014
å få trent oss opp til et nivå vi ikke ville greid
hjemme, forteller kommandørkaptein Per
Rostad som er skipssjef på KNM Fridtjof
Nansen.
Tredimensjonal krigføring. – Vi har for det
meste øvd mot en sørkoreansk ubåt, men vi har
også vært borti de amerikanske fartøyene i Los
Angeles-klassen, forteller kvartermester
Thomas Fredheim, som er rådgiver innenfor
undervannskrigføring.
– På denne øvelsen har vi jaktet på både konvensjonelle og atomdrevne ubåter.
Operatørene som jobber med anti-ubåt operasjoner, har fått et stort utbytte av RIMPAC og
blitt drevne på den tiden KNM Fridtjof Nansen
har vært i Stillehavet.
– Så klart, vi får jo en kontinuitet i hverdagen
som vi aldri ville fått ellers. Erfaringen vi får
med oss herfra, tilsvarer et ekstremt godt år i
Europa.
Kvm Fredheim analyserer og klassifiserer
ekko som kommer inn.
– Lydforholdene i vannet er veldig annerledes
enn hjemme i Norge. På generell basis kan jeg si
at vi har hatt gode erfaringer her.
Kontrollerte kampfly. Nansen-klassen har et
skrog som er utviklet med tanke på anti-ubåtoperasjoner, men har også stor kapasitet når det
kommer til å bekjempe overflate- og lufttrusler.
For å kunne ta kontroll over kampfly har tre offiserer fra Luftforsvaret vært del av øvelsen.
– Det er spennende å få innsikt i hvordan man
jobber opp imot en så internasjonal maritim styrke, forteller kaptein Kristoffer «Ailo» Pedersen.
Sammen med to andre jagerflykontrollører skal
han kontrollere kampfly, det vil si drive Combat
Air Patrol (CAP). Kontrollørene har under
øvelsen hatt forskjellige flytyper å trene med,
men det som trekkes frem som det mest spennende, var da de kontrollerte en gruppe med F-22
Raptor i en luftkamp seks mot åtte.
Testet NSM. Et av målene for øvelsen har vært å
teste det Kongsberg-produserte Naval Strike
Missile (NSM). Ved å bruke våpensystemet
under RIMPAC viser Norge innovasjon innen
svært avansert våpenteknologi. Målet var USS
Ogden, et pensjonert landgangsfartøy.
– Missilet reagerte akkurat slik vi hadde programmert det til å gjøre, og skuddet var
vellykket, bekrefter skipssjef Per Rostad.
Avfyringen har vekket amerikanernes interesse, og i september skal amerikanerne selv teste NSM-systemet fra USS Coronado. I tillegg til
NSM-skuddet ble det avfyrt to Evolved Sea
Sparrow Missiles (ESSM), begge var suksessfulle.
var det fortsatt usikkert om de skulle tilbringe
sommeren i Stillehavet.
– Vi måtte begynne planleggingen av RIMPAC
mens vi fortsatt var på plass utenfor Syria. Når
vi skal seile så lenge, er det mye som må være på
plass, sier logistikkoffiser Yngve Mæland (27).
I ukene mellom Syria og RIMPAC måtte besetningen både bytte fartøy og klargjøre det for et
seks måneder langt tokt.
– Utgangspunktet for planleggingen var at vi
ikke kom til å få andre etterforsyninger enn
proviant og drivstoff før øvelsen var over, sier
Mæland.
Operativ logistikk. Besetningen som har seilt
under RIMPAC, er den samme som i desember i
fjor dro til Syria – uten å vite når de ville
returnere til Norge. Mens de fraktet kjemiske
stridsmidler ut av det borgerkrigsherjede landet,
MARTHE BRENDEFUR
Presse- og informasjonsoffiser
SEPTEMBER 2014 83
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
Hedret for Syria-innsats. Besetningsmedlemmer fra KV Andenes og støttepersonell ble 20. august hedret for sin innsats i Syria. Fartøyet har siden mai
bidratt til at kjemiske stridsmidler har blitt fraktet ut av landet på en trygg måte, og
har operert med to besetninger. Medaljene ble delt ut av kontreadmiral Håkon
Tronstad. Han ble fulgt av sjef for Kystvakten, flaggkommandør Sverre Nordahl
Engeness og statsminister Erna Solberg. – Jeg har virkelig latt meg imponere av de
gode holdningene og den profesjonaliteten som dere har vist, sa Solberg.
Kystvakten på festival. I sommermånedene har Kystvakten hatt jevn aktivitet.
De har vært til stede langs norskekysten og
blant annet bistått under en hektisk
festivalsommer. I samarbeid med politiet
bidro Kystvakten med promillekontroll og
patruljeringer.
her & nå
NILS ANDREAS STENSØNES
Flaggkommandør
Stabssjef i Sjøforsvarsstaben
SJØFORSVARET
Rydder miner
i Den engelske
kanal
Sjøforsvaret har to driftsmodus:
i operasjon eller i forberedelse til
operasjon.
A PLUSS: Vakt- og
sikringsstyrken på
Jåttå leverer
kvalitet for Natos
Joint Warfare
Center. FOTO:
Operasjoner hele tiden
HENRIETTE DÆHLI
Sommeren er over, og vi i mørkeblå uniform har hatt en
velfortjent sommerpause etter et meget travelt halvår.
Aktivitetsnivået i Sjøforsvaret har ikke vært så høyt på
mange år, og mange milepæler ble nådd.
Frem til jul skal KNM Karmøy besøke
14 havner i ti ulike land.
I begynnelsen av august la KNM Karmøy ut fra
Sjøforsvarets hovedbase i Bergen for å delta i
Natos stående mineryddergruppe. I løpet av oppdraget, som varer frem til jul, skal KNM Karmøy
besøke 14 forskjellige havner fordelt på ti ulike
land. Foruten å rydde sjøminer er styrken i beredskap for hele Natos virkeområde. Oppdraget
strekker seg fra Østersjøen til den nordlige delen
av Storbritannia og Den engelske kanal.
– Som ved alle mineryddingsoperasjoner er
målet å redusere trusselen fra ueksploderte
granater og miner i ulike farvann – denne gang
spesielt i Den engelske kanal, sier skipssjef på
KNM Karmøy, kapteinløytnant Kurt-Andre
Haukeberg.
Det var et god forberedt minejaktfartøy som la
fra kai for å slutte seg til Natos stående
mineryddergruppe (SNMCMG1). I porteføljen har
skipssjefen og besetningen en lignende
deployering fra 2012 og erfaring fra hjemlige farvann.
– Hele skipsledelsen, og halvparten av den faste besetningen, deltok på en lignende
deployering høsten 2012 – det gjør noe med erfaringsnivået. Fartøyet deltok også på operasjonene som foregikk i Oslofjorden tidligere i
vår, og en rekke minefunn her ga verdifull trening og erfaringer, sier Haukeberg.
Det var en «første» at Sjøforsvaret stilte med styrkesjef og
flaggskip i to av Natos fire stående flåtestyrker samtidig. På
samme tid ble operasjon RECSYR i farvannet utenfor Syria
gjennomført med bidrag fra nesten hele Sjøforsvaret. Vi
deployerte for første gang til farvannet rundt Hawaii og
deltok på øvelse RIMPAC. Vi startet fartøysbaserte operasjoner med våre nye maritime helikoptre NH-90, om bord
på KV Senja.
«VÅRENS
LEVERANSER ER
ET SPEILBILDE
AV EN ØNSKET
HVERDAG HVOR
VI TAR VÅRE
ENHETER I BRUK»
A-TEAM
VEGARD OEN HATTEN
Fagleder reportasje
Vaktsoldatene på Jåttå er blitt prakteksempel på Nato-støtte.
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
NYTT OPPDRAG: Minejaktfartøyet KNM Karmøy
skal delta i en Nato-operasjon frem til jul.
84 SEPTEMBER 2014
Samtidig med disse viktige milepælene foregikk de mer
rutinemessige leveransene. Kystvaktens operasjonsmønster
sørget for at majoriteten av fartøysparken var på patruljer på kysten eller
i havområdene – hver eneste dag,
ukene gjennom. Minedykkere og
mineryddingsfartøyer rykket ut på
oppdrag og fjernet eksplosive
etterlatenskaper der de måtte dukke
opp. Samtidig har resten av
Sjøforsvaret jobbet hardt og grundig
med å legge grunnlaget gjennom utdanning, oppøving, trening,
vedlikehold og annen understøttelse.
Mer kunne ha blitt nevnt, men i sum
viser dette et aktivitetsnivå og
leveranser det står respekt av. Første
halvår var travelt. Ja, kanskje helt på grensen av hva vi kan
forvente med de rammene vi er gitt, og med dagens måte å
organisere virksomheten på.
Utvikling og reforhandling av den lokale avtalen mellom Joint Warfare Centre og KNM
Harald Haarfagre gjennomføres i disse dager.
– Det har nylig blitt underskrevet en midlertidig, lokal avtale, som igjen skal munne ut i
en fast avtale. Den baserer seg på en ny, overordnet avtale mellom Norge og
Nato – et Memorandum og
Agreement, sier kommandør
Tor-Fredrik Johannessen (bildet),
sjef for KNM Harald Haarfagre.
Joint Warfare Centre (JWC) på
Jåttå er fult ut avhengig av den norske støtten,
og det er en forutsetning for at Nato-hovedkvarteret skal ligge nettopp i Stavanger.
Vertslandene for Nato-installasjoner plikter å
levere støtte til Nato, såkalt «Host Nation
Support».
– Nato har sine minimumskrav på tjenester.
Det er opp til Norge hvordan vi ønsker å løse
dette så lenge vi holder oss innenfor kravene
til alliansen, sier Johannessen.
Omfattende. Orlogskaptein Hans Petter
Waage leder leveransen av støtten som gis til
Nato.
– Tjenestene som leveres, spenner fra å stille
til rådighet relevant og funksjonell bygningsmasse, med tilhørende vedlikehold, rengjøring
og forsyningsavtaler. Det støttes med forplein-
ing og kvarter for øvingsdeltakere når
JWC gjennomfører treninger i Stavanger,
forteller Waage.
Spekteret er bredt når et Nato-hovedkvarter skal understøttes.
Alt fra lokal og regional transportstøtte
og planlegging, flymottak og bakkestøtte
på Sola. Messemiddager og representasjonsarrangementer for JWC, styrkebeskyttelse med blant annet væpnet vakthold. Idrett og velferdstilbud.
– Koordinering av støtte fra andre etater
i Forsvaret, omliggende kommuner,
brann, helsevesen, toll og politi», er også
omfattet, forteller Waage.
Eksempel. Ved utbyggingen av Natohovedkvarteret de siste årene har man
lagt inn mye resurser i å kunne sikre
leiren. Nye vaktbygg og overvåkningsløsninger har gjort vaktholdet på basen topp
og moderne.
– Styrkebeskyttelsen vi leverer til Nato,
er på et troverdig og forsvarlig nivå. Jåtta
er blitt et yndet besøkssted og et foregangseksempel for kvalitet og levering av
vakt og sikring på Nato-baser. Det sier
leder for vaktstyrken på Jåtta, løytnant
Steffen Åsland.
Vakt- og sikringsstyrken bemanner
leieren 24 timer i døgnet. Hvilende
styrker holder til i Madlaleiren når de
ikke er på vakt.
– Da vi ble evaluert av et amerikansk
team som gikk igjennom hele løsningen
vår, fikk vi ratingen A+. Vi leverer med
andre ord en standard som de selv kunne
ønske å ha på basene de kommer fra sier
Åsland.
Han får støtte fra JWC Sikkerhetsleder,
oberstløytnant Arve Breivik.
– Det som blir levert fra Norge til Nato,
er eksepsjonelt bra. Andre avdelinger
kommer hit for å se på løsningene som
blir levert til Nato, sier Brevik.
VEGARD OEN HATTEN
Fagleder reportasje
Samtidig er det som nå er historie også representativt for
normalen. Sjøforsvarets operative enheter har som en del av
et moderne innsatsforsvar bare to driftsmodus: i operasjon
eller i forberedelse til operasjon. Operative leveranser er
kjernen i vår virksomhet, og det er denne evnen som skal og
vil vektlegges og videreutvikles. Alt annet er støttende virksomhet. Vårens leveranser er derfor et speilbilde av en
ønsket hverdag hvor vi tar våre enheter i bruk. De brukes
for å oppnå operative målsetninger og på den måten bidrar
til å beskytte nasjonens interesser – en maritim og arktisk
nasjon med globale maritime interesser.
Høsthalvåret står for døren med både tradisjonelle og nye utfordringer. Leveransene er allerede i gang med Kystvakten –
«alltid tilstede, klar med det vi har», KNM Karmøy deployert
som en del av Natostyrken SNMCMG1 og KNM Fridtjof
Nansen i Stillehavet og USA. Uansett hva som står foran oss,
er det klart at vårens bilde er og skal være normgivende. Det
er dette mønsteret som er grunnlaget for de prioriteringene
og beslutningene som skal tas i tiden fremover, et sjøforsvar
som entydig er rettet inn mot operative leveranser.
SEPTEMBER 2014 85
her & nå
HELGE MARTIN RASMUSSEN
Oberst
Sjef 139 luftving
LUFTFORSVARET
UAS-SATSING: Luftforsvaret
oppretter en egen seksjon som
skal ivareta støtte til øving og
trening samt rammebetingelser
til ubemannede luftfartøyer.
Ubemannede fartøyer
■ Siden 1917 har USA forsket på og benyttet UAS. Gjennom historien har de ubemannede luftfartøyene hatt mange navn: drone, robot plane, pilotless aircraft, remotely piloted vehicle (RPV) og remotely piloted aircraft (RPA).
■ UAS ble testet ut allerede under første verdenskrig.
■ Den første amerikanske UAV-en fløy sin første test som bevæpnet UAV i 2002.
■ Det israelske luftforsvaret var i mange år verdensledende innen utvikling av UAS.
■ UAS har også blitt mer populært i det sivile samfunn. Teknologien er billig nok til at
ubemannede luftfartøy kan være allemannseie. UAS Norway ble etablert i 2008 og er
en organisasjon for sivile aktører innenfor ubemannede luftfartøy.
■ Norge opererer bare med UAS til informasjonshenting, og har ikke bevæpnede
UAS.
■ Luftfartstilsynet utarbeider nytt regelverk knyttet til sivil bruk av UAS.
FOTO: LUFTFORSVARET
Satser uten fører
Styrkeproduksjon av alle militære
helikoptre er nå samlet.
I en luftving
1. august 2014 ble 137 luftving nedlagt og 5. august ble kommandoen for undergitte styrker overført til sjefen for 139
luftving. Flystasjonen på Rygge manglet en liten måned på å
fylle 60 år. En vemodig dag for mange, men også starten på en
spennende fremtid. Helikoptermiljøet utgjør i dag en stolt
fjerdedel av Luftforsvaret og samlingen under en ledelse muliggjør operative forbedringer gjennom forenklinger,
standardiseringer, reduksjoner av ikke verdiskapende aktivitet
og kontinuerlig læring av hverandre.
Bell 412 er en svært ettertraktet ressurs som har vært benyttet i
utenlandsoperasjoner i nesten halvparten av tiden de siste 20
årene (8 av 20 år). Personellet er fortsatt klar til slike oppdrag,
men tiden er i ferd med å løpe fra helikopteret som ikke har
vært oppdatert med systemer som bygger situasjonsoversikt og
sikrer effektiv kommando og kontroll for besetningene når de
opererer over fiendtlig område. Helikoptersystemet støtter også
storsamfunnet med beredskap for
alminnelig bistand i nord og håndhevelsesbistand i sør.
«SAMLING UNDER
EN LEDELSE
MULIGGJØR
OPERATIVE
FORBEDRINGER»
Den internasjonale interessen for å øve og trene med ubemannede fartøyer
i Norge er stor. Nå oppretter Luftforsvaret førerløs seksjon.
Du har sikkert sett dem – de som flyr høyt
over oss uten pilot om bord. Droner, UAV (unmanned aerial vehicle), RPAS (remotely piloted
aircraft systems): Kjært barn har som kjent
mange navn.
– Unmanned aerial systems (UAS) er hva vi
kaller hele systemet. Kort fortalt dreier det seg
om ubemannede luftfartøyer og systemene på
bakken som gjør det mulig å operere og hente
inn informasjon fra UAV-ene, forklarer oberst
Pål-Bjørnar Alfheim ved Luftoperativt inspektorat.
86 SEPTEMBER 2014
Stor interesse. Alle tre forsvarsgrener benytter i
dag UAS på ulike måter, og Luftforsvaret har
allerede kapasiteter innen både utdanning og
fagmyndighet. Fokuset på UAS vokser – både
sivilt og militært. Derfor har generalinspektøren
for Luftforsvaret, generalmajor Per Egil Rygg, i
løpet av sommeren opprettet en egen seksjon
som skal ivareta det ansvaret generalinspektøren er bemyndiget gjennom luftfartsloven.
– Vi ønsker å møte Forsvarets totale behov og
utvikle UAS-kompetansen videre. Seksjonen har
to viktige hovedformål. Det ene er å støtte øving
og trening. Det andre er å formidle rammebetingelser for bruk av UAS i Norge, sier
generalmajor Rygg.
Det er økende UAS-aktivitet i NATO, og det er
stor interesse for øvelse og trening med systemet
i Norge. Det er også flere UAS-prosjekter i
Forsvaret.
– Det er derfor viktig å få på plass en seksjon
som kan forvalte UAS-operasjoner på en trygg,
regulert måte som Forsvaret kan stå inne for,
sier Alfheim.
Supplement. En av de største fordelene
ved å bruke UAS, er minimaliseringen av
risikoen for pilotens liv. Både store og
små UAV-er opereres fra bakken – gjerne
langt unna operasjonsområdet.
– Slik teknologien er i dag, vil UAS
kunne overta eller supplere bemannede
fly på en god måte innen enkelte områder, forklarer obersten.
Enkelte UAV-er kan bruke våpen.
– Hvor langt den enkelte nasjon er villig
til å gå med tanke på det moralske
aspektet med bevæpnede ubemannede
systemer kan også være en faktor for hvor
godt egnet UAS er i forhold til bemannede fly, sier Alfheim, og understreker at Norge bare benytter UAS til informasjonsinnhenting.
Norge har altså ikke bevæpnede UAV-er,
men benytter de ubemannede luftfartøyene til oppklaring og overvåkning.
– Ved bruk av UAS i internasjonale operasjoner kan norske styrker unngå tap av
liv fordi systemet kan oppdage trusler
bakkestyrkene ikke har mulighet til.
Det har også blitt hevdet at UAS er mer
kostnadseffektivt enn bemannede systemer.
– Generelt kan man si at jo mer avanserte og kombinerte oppgaver man forsøker å løse, jo mindre kostnadsfordel gir
UAS, sier obersten.
LINE H. REMME
Nettredaktør
Sea King står på beredskap på seks forskjellige baser og gjennomfører i snitt
tre-fire oppdrag hvert eneste døgn gjennom hele året. Beredskapsgraden er fortsatt over 99%, noe som sier mye om
den eksepsjonelle innsatsen det tekniske personellet legger inn i å få
helikopteret klar på beredskap. Ingen i verden er i nærheten av
å være så gode som Luftforsvaret på å operere Sea King. Lynx
opererer fortsatt fra Kystvaktens helikopterbærende fartøyer,
men nå har tiden kommet for å legge ned det aldrende systemet. I år flys den siste timen med det som en gang var verdens
raskeste og mest manøvrerbare helikopter. Luftforsvaret har
produsert nærmere 50 000 flytimer i et av verdens mest
krevende operasjonsområder.
NH90-helikopteret har fortsatt en vei å gå når det gjelder
tilpasninger og utvikling av tekniske og operative prosedyrer. I
år er det spesielt traverseringen av helikopteret fra landingsdekket til det er sikret i hangaren som skal gjennomføres. Og fra
neste vår vil NH90 levere begrensede operasjoner fra
Kystvaktens fartøyer. NAWSAR helikopteret skal som kjent
erstatte Sea King og de første helikoptrene ankommer landet
april 2017 med planlagt operativ drift på Sola sommeren 2018.
Sea King helikopteret planlegges avhendet i 2020.
Når NH90- og AW101-helikoptrene er operative vil Luftforsvaret levere verdens beste maritime beredskap – alltid klar til
innsats – og alltid i bruk – for Kystvakten, fregatter og redningsoppdrag i nordområdene og langs hele vår langstrakte og vakre
kyst.
SEPTEMBER 2014 87
HEIMEVERNET
OPERATIVE
«VETERANBILER»
NYE AMBULANSER: Innsatsstyrke Heron i HV14 øver med
de nye ambulansene i Mosjøenområdet.
Heimevernets innsatsstyrker har
fått nye ambulanser fra 1985.
Løytnant Hans Hovde er sanitetstroppssjef
i Sør-Hålogalands (HV-14) innsatsstyrke
Heron. Ambulansene Heron og de ti andre
innsatsstyrkene i Heimevernet har fått er
tilnærmet ubrukte MB 300 som er topp moderne innredet. De ambulansene Heimevernet
har hatt i bruk hittil, er mer for evakueringskjøretøy å regne enn ambulanser. Med de nye
kjøretøyene er det plass til to pasienter og to
stykk sanitetspersonell som sitter fastspent og
kan drive behandling under transport. Det er
noe Hovde har savnet.
– Vi hadde på mange måter gitt opp å få noe
slikt. Ambulanser der vi har nødvendig utstyr
og kan drive behandling, er en del av kjernevirksomheten til sanitetstroppene. Det er en
kapasitet vi har manglet. Vi trener på pasientbehandling med de kjøretøyene vi har, men på
grunn av HMS -restriksjoner og manglende utrustning blir det bare halvveis. Treningen foregår i tilnærmet gangfart, inne i leiren. Nå
blir det mer «train as you fight», da vi eksempelvis kan blåse av gårde i relativt høy fart
88 SEPTEMBER 2014
på norske distriktsveier og kjenne på hvordan
det er å behandle pasienter under evakuering.
Dette blir bra, kommenterer han.
Kroppspansring. Enten det er med tanke på
militære operasjoner eller i forlengelsen av
den militære kunnskapen og treningen: Nå
har Heimevernet et redskap med en stor
mengde sanitetspersonell, mange med flere
typer sivile autorisasjoner og spesialutdanninger som kan benyttes i HV-tjenesten.
– Disse soldatene kan sanitetsfaget sitt. De
fleste jobber i helsevesenet til daglig. Dermed
kan vi rette mindre oppmerksomhet mot det
enkle medisinske og trene mer på det rent
militære. Vi trener både på å holde fokus på
pasienten og den operative situasjonen.
Eksempelvis det å gå inn i en situasjon der vi
må stole på egenbeskyttelse, sier han.
– Ville du følt deg komfortabel med å sende dine
folk inn med ambulanser i nærheten av eksempelvis en skarp politiaksjon, der sivile ambulanser må
holde større avstand?
FOTO: STIG ARVE HØYVIK
– Ja. Vi har en større margin for å våge oss
inn i en farlig situasjon enn personell i sivile
ambulanser. Dette fordi vi er fysisk og
mentalt forberedt for et slikt scenario. I tillegg har vi våpen vi kan forsvare oss med og
en grunnutrustning som er topp moderne,
sier Hovde.
Det er også kjøpt inn kroppspansring til
innsatsstyrkene. Hovde har jobbet i den sivile
ambulansetjenesten tidligere og mener at
den, naturlig nok, ikke har den samme operativiteten militære sanitetsstyrker har.
– Jeg har selv hatt en kollega som gikk seg
inn en livstruende situasjon fordi ønsket om å
hjelpe ga ham tunnelsyn. Heldigvis gikk det
bra. Vi i Forsvaret har et eget fokus på
egensikring og det å tenke militærtaktisk i
potensielt farlige situasjoner. Sånn sett er vi
nok mer på bølgelengde med politiet. Dette er
noe som kan være med på å skape trygghet,
både for dem som er involvert i en operasjon,
men også for dem som eventuelt måtte være
vitne til den, sier han.
Trygghet for alle. – Vi er med helt fram, sier
Ove Ranum, sjef for HV-14.
– Det er et av flere pluss med saniteten i HV.
Nå kan vi både bidra med skarp sanitet i et
kampfelt og drive behandling under
evakuering.
Sanitetsoffiser Geir Malvik kaller
ambulansene «aldeles utmerkede kjøretøy».
– Kan du bruke de hjelpemidlene som bilen
har, for eksempel sperrer og lavgir, så har den
særdeles god fremkommelighet, sier han.
Troppssjef Hovde er klokkeklar på at de nye
ambulansene også gir økt trygghet for
soldatene i de andre troppene.
– Det har vi konkrete eksempler på. Under
en øvelse i fjor høst hadde vi en «no play»-sak
hvor vi måtte vente i en time på at en av våre
som fikk en skade skulle bli hentet av sivil
ambulanse. I mellomtiden fikk han god
medisinsk behandling og pleie. Hadde vi derimot hatt godkjente militære kjøretøy, ville
han vært på sykehuset i en fei. Innsatsstyrken
Heron er ikke ute og opererer uten at
saniteten er med som støtte. Det gir en egen
trygghet til soldatene at vi er der og kan ta oss
av skadde. Når vi nå får nye ambulanser som
tilfredsstiller blant annet HMS-kravene, begynner brikkene å falle på plass. Vi kan nå gi
fullgod behandling i fred, krise og krig, sier
han.
– Før sluttet folk fordi grunnleggende
materiell manglet. Nå ser jeg at moralen er
mye bedre. Det er fordi de grunnleggende
tingene kommer mer og mer på plass, sier
Hovde.
22 ambulanser. Forsvarets logistikkorganisasjon har overlevert totalt 22 moderne innredede
ambulanser til HV, det vil si to til hver innsatsstyrke. Bjerkvik tekniske verksted har bygd om
kjøretøyene.
ROLF K. YTTERSTAD
presse- og informasjonsoffiser
Nye ambulanser
■ MB 300-ambulansene har stått ubrukt på
lager siden midten/slutten av 80-tallet.
■ De har gått fra å være rene evakueringskjøretøy med plass til fire bårer til å bli
ambulanser med plass til to pasienter og to
behandlere. Sistnevnte sitter fastspent i
svingbare stoler.
■ Ambulansene er utstyrt med ventilasjonsutstyr (pusteutstyr/oksygen), diverse spjelkeutstyr til blant annet nakke og rygg, vanlig
forbindingsmateriell, infusjonsutstyr,
hjertestarter, utstyr til å overvåke puls/blodtrykk/hjerte, og noe medikamenter.
■ Kjøretøyene er klargjort for bruk av samband
i så stor grad at det bare er å koble til. Det er
også satt opp våpenstativ til samtlige på vogna.
■ Prosjektet koster 5,3 millioner kroner. HV har
bidratt med 4,8 millioner av disse. De resterende 0,5 millionene kommer fra et prosjekt for
montering av våpenstativ.
Foto: Stig Arve Høivik og Lise Vonstad
SEPTEMBER 2014 89
FOTO: MARIUS KANIEWSKI
FOTO: ROLF K. YTTERSTAD
Bisto da lagrene ble fylt. I forbindelse med den amerikanske oppgraderingen og rulleringen av utstyr i
forhåndslagrene i Trøndelag i juli og august stod Trøndelag HV-distrikt 12 for styrkebeskyttelsen.
Mannskaper og befal, rutinerte folk fra områdestrukturen, innsatsstyrke Wax Wing (Sjøheimevernet) og distriktets militærpolitiområde har vært med på tilsvarende oppdrag flere ganger før. I en komplisert operasjon
med eskorte og vakthold både på sjø og land har deltagende HV-personell vært med på frivillig basis.
– Noen var med noen få dager, og noen i mer eller mindre hele perioden. De er faglig dyktige og motiverte.
Det er en fryd å være sjef for en slik gjeng, sier områdesjef Bjørn Dag Derås.
39. marsj. Finn Fossmark fra
Stanghelle utenfor Bergen fullførte i år
Nijmegenmarsjen for 39. gang. – Det er
et stort mål å trene mot marsjen, og det
er like deilig hver gang man klarer det.
Man konkurrerer ikke mot noen andre
enn sin egen kropp, sier Fossmark.
her & nå
SCOTT ST. SAUVER
Oberst
Sjef for Camp Ripley, USA
HEIMEVERNET
– Et godt trent
infanteri
NOREX 2014
■ 60 innsatsstyrkesoldater og 30
norske heimevernsungdommer
(HVU) dro til Camp Ripley i
Minnesota, USA.
■ I 2014 er det niende gangen
innsatsstyrkesoldater deltar på
NOREX-utvekslingen. Innsatsstyrken får mulighet til faglig og
erfaringsbasert kunnskapsutbytte
samt utdanningsorientert trening.
■ Til Norge og Værnes kommer
tilsvarende antall amerikanske
soldater for innføring i norsk
soldattjeneste.
■ Tanken bak utvekslingen er at
ungdommene skal ta del i forsvarskulturer i forskjellige land.
Utvekslingen skal skape motivasjon for videre tjeneste i Forsvaret.
For første gang besøkte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Heimevernet.
– Det er viktig å få vist oss fram og fortalt litt
om hvordan det står til i Heimevernet. Så det har
vært et kjempenyttig besøk, forteller
generalmajor Tor Rune Raabye.
Ine Eriksen Søreide fikk en grundig innføring i
HVs struktur, kapasiteter og problemstillinger.
Etter møtene fikk forsvarsministeren en utendørs
styrkedemonstrasjon. Innsatsstyrke Grebe (HV05) gjennomførte blant annet en demonstrasjon
der de pågrep en fiende. Oberstløytnant Per-Ivar
Norman, som er sjef for HV-05, var godt fornøyd
med det han så:
– Det var veldig bra. På kort tid fikk innsatsstyrken demonstrert det vanskeligste oppdraget:
å isolere en fiende i et hus. De fikk i tillegg vist
frem skarpskyttere, jegere og saniteten.
Sjøheimevernets innsatsstyrke Bundle (HV-02)
fikk også vist hva de er gode for.
– Det er veldig bra at begge kapasitetene på
styrkesiden fikk vist seg frem, sier Norman.
Generalmajor Raabye var imponert over oppvisningen til innsatsstyrkene:
– Det var knallbra. Det var akkurat på det
nivået vi skal ligge på. Vi er et godt trent
infanteri.
Han håper nå at forsvarsministeren har fått et
innblikk i hva Heimevernet faktisk er.
– Med den kunnskapen hun har fått her på
Terningmoen har hun større mulighet til å
prioritere, sier generalinspektøren.
ELLEN CECILIE ERIKSEN
Presse- og informasjonskonsulent
UTBYTTE: Heimevernssoldatane har god
utbytte av treningen i USA.
FOTO: NILS BERNT RINDE
Til USA for å lære
FOTO: ALEXANDER SYLTE
Generalmajor Tor Rune Raabye er godt fornøyd
med treningsutbyttet for innsatsstyrkepersonellet
som besøkte den amerikanske nasjonalgarden.
BESØKTE HV: Orlogskaptein Jan-Petter Knutzen
orienterte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
om innsatsstyrke Bundle.
90 SEPTEMBER 2014
I 41 år har Heimevernet og den amerikanske
nasjonalgarden gjennomført utveksling. I
starten var det heimevernsungdommer som
tok turen over Atlanterhavet i februar for å
bli med på vintertrening og kulturutveksling.
Nå er majoriteten av personellet tilknyttet de
forskjellige innsatsstyrkene i Heimevernet.
Personellet er håndplukket. For første gang i
utvekslingens historie ble den gjennomført
sommerstid. Generalinspektøren for
Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye,
likte det han så.
– Nasjonalgarden i USA rår over store ressurser og besitter stor operativ kompetanse.
De aller fleste i nasjonalgarden har vært ute i
operasjoner, mange av dem flere ganger. Her i
Camp Ripley har man også treningsmuligheter som er unike. Utvekslingen
tilfører oss viktig operativ kompetanse, sier
Raabye.
«Eksamen». I løpet av halvannen uke
fikk soldatene trene intensivt med amerikansk utstyr og veiledning.
Treningsoppholdet ble rundet av med
«eksamen»: oppdragsløsning sammen
med en spesialenhet fra det lokale politikorpset. Det norske innsatsstyrkepersonellet var også svært fornøyd
med treningsutbyttet.
– Rammebetingelsene er meget gode,
og vi merker at amerikanerne har høy
operativ kompetanse på det de underviser i. Treningsfasilitetene er også av
ypperste klasse, sier kaptein Rolf
Meisner fra Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt.
Høy-teknologi. Rammen rundt den operative treningen var en landsby, bygd
opp med infrastruktur som ligner på det
man møter i Midtøsten. Her fikk
soldatene trene klarering, vakthold og
sikring med et ambisiøst markørapparat
og mye teknologi tilgjengelig.
Bygningene man trente i, var spekket
med sensorer, overvåkingskameraer,
mikrofoner, høyttalere og duftsensorer.
– Det ga oss stort erfaringsutbytte å
trene i slike rammer og med instruktører med stor kompetanse, sier
kaptein Sjak Haaheim, som var blant de
utvalgte deltakerne.
Nordisk samarbeid. Alle soldater var
utrustet med GPS-sporingsenheter, og
alle bevegelser ble filmet. Etter endt drill
kunne man i kontrollrommet evaluere
oppdraget. En dansk og svensk offiser
var med den norske delegasjonen.
– Dette var meget velorganisert og
sikret stort treningsutbytte. I tillegg
knytter man kontakter for livet, sier
kaptein Christopher Malkki fra det
svenske heimevernet.
Kulturelle bånd knytter
amerikanske og norske soldater
sammen.
Den viktige
utvekslingen
USA har lenge støttet seg på samarbeid og partnerskap
med sine allierte i fredstid og krig. Disse partnerskapene
har sørget for felles utvikling av våre økonomiske interesser, vår medisinske og vitenskapelige forskning og har
styrket sikkerheten til våre militære hjemme så vel som
utenlands.
Vi har mye å lære av hverandre, og denne prosessen starter
med de unge medlemmene av våre to militære organisasjoner.
De positive relasjonene vi som amerikanere vedlikeholder med våre naboer globalt, er like viktig som de
positive relasjonene vi fra Minnesota har med våre egne
naboer lokalt.
«NÅR JEG
FINNER EN
NORSK SOLDAT,
HAR JEG FUNNET
EN VENN FOR
LIVET»
Våre kulturelle bånd gjør det enkelt
for amerikanere og nordmenn å forholde seg til hverandre og har
samtidig styrket båndet vi deler som
soldater.
Som et resultat av disse koblingene
startet to veteraner fra annen
verdenskrig den amerikansk-norske
soldatutvekslingen med et håndtrykk i 1974. Hensikten var å dele erfaringer under militære øvelser og
vedlikeholde de kulturelle båndene.
Utvekslingen handler mye om våre fellestrekk som
mennesker, så vel som soldater. Dette er grunnen til at over
8000 medlemmer av våre militære organisasjoner har
deltatt i utvekslingen, den lengste pågående internasjonale
utvekslingen i historien til det amerikanske forsvarsdepartementet.
Mange fra dette programmet har gått videre til å bli
militære ledere på øverste nivå, leger, økonomer og lignende basert på den profesjonalitet, disiplin, lederutvikling
og teambygging vi deler.
Det er disse flotte egenskaper som øker produktiviteten
til enhver soldat. Men faglig kompetanse kan ikke fungere
av seg selv. Den livsvisdom som kommer av sosialt samspill
og vennskap gjør våre soldater bedre forberedt.
Selv i kamp vet jeg at det er mine venner som får meg
gjennom oppdraget, og jeg vet at når jeg finner en norsk
soldat, har jeg funnet en venn for livet.
NILS BERNT RINDE
Sjef for Mandalen HV-område
SEPTEMBER 2014 91
FOTO: FLO
LOGISTIKK
Mottok amerikansk medalje. Oberst Sigve
Bollestad fra FLO Luftkapasiteter mottok 3. juli den
amerikanske hedersmedaljen «Legion of Merit».
Bollestad er en av drøyt ti nordmenn som har
mottatt medaljen. Kronprins Olav er også blant dem.
Bollestad tjenestegjorde i Washington fra januar
2010 til august 2013 og jobbet med F-35 prosjektet.
her & nå
«Legion of Merit» er en anerkjennelse amerikanske myndigheter tildeler personer som har
vist eksepsjonell fortjenestefull innsats ved utførelsen av fremragende tjeneste.
Anerkjennelsen ble innført i 1942 for å belønne
innsats som ikke fant sted i strid eller som ikke
nådde opp til høyere utmerkelser.
BJØRGE AASE
Flaggkommandør
Sjef FLO Maritime kapasiteter
NY KOMMANDO:
Brigader Stener Olstad er
sjef for nyopprettede
Nasjonal logistikkommando (NLK). FOTO: FLO
Logistikk er én av de avgjørende
pilarene for å opprettholde og
videreutvikle kampkraft.
Kampkraft til sjøs
FLO Maritime kapasiteter (MARKAP) skal gi økt maritim
kampkraft gjennom effektiv logistikk. Det skal vi gjøre
gjennom å ivareta eierskapet til de maritime materiellkapasitetene samt fremskaffe, sette krav til drift og sikre
vedlikehold av maritime kapasiteter på en kosteffektiv
måte.
Økt kampkraft forutsetter to satsingsområder. For det første skal MARKAP være en kundefokusert og relevant organisasjon. For det andre skal vi levere mer kosteffektiv
logistikk. MARKAP skal være Sjøforsvarets foretrukne
totalleverandør. Vi har ulike roller,
ansvar og myndighet, men vi skal ha
et ryddig og profesjonelt samarbeid
for å sikre effektive logistikkprosesser. Når store deler av Sjøforsvarets
struktur nå er fornyet, må vi sørge for
at vi evner å drifte og vedlikeholde
materiellet optimalt, herunder gjøre
nødvendige prioriteringer sammen
med Sjøforsvaret. Dette krever at vi
har en helhetlig tilnærming og forståelse av materiellets livssyklus,
samtidig som vi leverer på rett sted,
til riktig tid og med avtalt kvalitet.
OPERATIV
LOGISTIKK
Nasjonal logistikkommando er erklært operativ.
Den nyopprettede nasjonale logistikkommandoen skal lede Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) fredsoperative logistikk både ute og
hjemme. Kommandoen er til daglig oppsatt for å
støtte pågående operasjoner og øvelser, samt å
ivareta FLOs beredskapsansvar.
– For Forsvaret innebærer dette at FLO har
etablert ett kontaktpunkt for beredskap, øving
og operasjoner og ved det øket sitt fokus på operativ logistikk, sier Brigader Stener Olstad, sjef
for den nyopprettede Nasjonale logistikkomandoen.
Naturlig del. En operativ logistikkkommando
vil øke evnen til å støtte operativ virksomhet og
skape bedre fokus mot og prioritet til den operative virksomheten i Forsvaret. Gjennom
Nasjonal logistikkommando (NLK) etablerer
Forsvaret logistikk som en naturlig del av det
operative domenet, på linje med forsvars92 SEPTEMBER 2014
grenenes taktiske kommandoer.
– Kommandoen vil også lede FLOs arbeid med
eget beredskapssystem og støtte generalinspektørenes arbeid med klargjøring av egne
styrker, forklarer Olstad.
Fleksibel. Kommandoen skal lede FLOs fredsoperative logistikk både ute og hjemme. I styrkeoppbygging vil kommandoen lede FLOs egen
styrkeoppbygging, yte logistikkstøtte til andre
enheters styrkeoppbygging og samtidig gi støtte
til pågående operasjoner. - Dette er krevende
oppgaver der høy faglig kompetanse, innsikt i
kommando og kontroll og stort tempo i arbeidsprosessene er fremtredende egenskaper og
ferdigheter, sier Olstad.
Kommandoens organisering er fleksibel ved
at kapasitet og kompetanse tilføres av styrkedisponert og trenet personell. Forsterkningene skal
øve ved NLK og må således kjenne både sys-
temer, prosedyrer og organisering av kommandoen. Det blir vektlagt at prosedyrer, systemer og organisering er mest mulig likt daglig
drift, styrkeoppbygging og operasjoner.
Kontinutet. Fullt oppsatt vil kommandoen
potensielt kunne ha en oppsetning som er tre til
fire ganger daglig styrke, og prosedyrer og støttesystemer for dette er under utvikling. Summen av utfordringer gjør at NLK er et utfordrende sted å jobbe for medarbeidere med interesse for operativ logistikk og ønske om å
videreutvikle sin kompetanse på ledelse, sier
Olstad. Kjernebemanningen er rettet mot operativ planlegging og ledelse og kommandoen vil
i stor grad trekke veksel på både FLO og andre
deler av Forsvarets fagkompetanse.
Kommandoen har allerede etablert et godt samarbeid med Forsvarets sanitet og Forsvarsbygg
og ifølge sjefen vil en videre utvikling av sam-
arbeidet bli høyt prioritert med målsetting om gjensidig synergi.
– Det er viktig å bevare det gode
arbeidet som er gjennomført over
mange år i LOGOPS og samtidig videreutvikle FLOs kapasitet på ledelse av operativ logistikk. Et nytt navn er viktig,
ikke for å markere avstand fra det
gamle, men for å markere en markant
endring i fokus og prioritet, sier Olstad.
Kommandoens kadre er bemannet av
tidligere LOGOPS ansatte, utviklingsprosjektets medarbeidere og nytilsatte.
– Denne miksen sikrer kontinuitet,
ivaretar utviklingsperspektivet og
tilfører en helt nødvendig kapasitetsøkning. De nytilsatte har konkurrert seg
til krevende jobber blant mer enn 20
søkere for hver utlyste stilling. Dette
indikerer at NLK allerede er et ettertraktet sted å jobbe der en både får
relevant erfaring og ikke minst kan
bidra til utvikling og nytenkning innen
operativ logistikk, sier Olstad.
Utviklingen av kommandoen for-
tsetter mot full operativ kapasitet (FOC)
gjennom nytilsetting, kompetansehevning og tilpassing av fasiliteter og
IT-støtte. NLK er på full fart inn i det
operative domenet og jobber til daglig
med å utvikle sin plass i det operative
nettverket. Full operativ kapasitet er
forventet nådd medio 2015.
INGER LISE KARLSTAD
Informasjonsrådgiver
NLK
■ Forsvarets logistikkorganisasjon
fikk i oppdrag å etablere en operativ
logistikkommando på taktisk nivå med
ansvar for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte.
■ Utredning startet i august 2013.
■ Nasjonal logistikkkommando etablert på Kjeller 1. august 2014.
«MARITIM
NÆRING ER ETT
AV DE POLITISKE
HOVEDSATSINGSOMRÅDENE I
NORGE, VEKSTEN
I NÆRINGEN ER
Forsvaret går krevende tider i møte,
HØY, OG
vi må derfor sikre at vi har en sterk
KONKURRANSEN kultur for konstruktiv håndtering av
utfordringene. Resultater må fremOM ARBEIDS- komme på bakgrunn av en
strukturert og analytisk tilnærming.
KRAFTEN ER
Vi skal tenke konseptuelt – og vi skal
ha praktiske og gjennomførbare løsSTOR»
ninger.
Maritim næring er ett av de politiske hovedsatsingsområdene i Norge, veksten i næringen er høy, og konkurransen om arbeidskraften er stor. MARKAP skal være en
attraktiv arbeidsgiver på denne konkurransearenaen.
De menneskelige ressursene er en avgjørende forutsetning
for å lykkes. Personell- og kompetanseområdet har fått
større oppmerksomhet enn noensinne som følge av kompetansereformen og stortingsmelding «Kompetanse for en
ny tid». Utfordringen innen maritim næring er et særs
relevant case i reformen. Vi må følgelig sette strategisk
kompetansestyring høyt på agendaen, samt utvikle og
bruke virkemidler for å trekke til oss kompetanse, beholde
kompetanse og videreutvikle kompetanse i egen organisasjon og sammen med andre.
SEPTEMBER 2014 93
her & nå
PER-JACOB SOLHAUG
Politiinspektør
Liaison til Forsvaret
HOVEDKVARTERET
KABUL: Oberst Petter Gjersem og
NCC har noen spennende måneder
foran seg. Her er han avbildet
saman med sjef for luftoperasjoner, oberstløytnant Atle Bråten.
FOTO: NCC XXVI
Politiet og Forsvaret er statens
to maktmidler.
Politiet og Forsvaret
HEKTISK
I KABUL
Sammen må de tilrettelegge for at deres virkemidler til enhver tid og på en mest mulig effektiv, samfunnsøkonomisk
og legitim måte kan møte de utfordringer vi står overfor.
Grunnloven fastslår at Forsvaret ikke skal benyttes mot
egen befolkning. Dette er et tungtveiende prinsipp i Norge.
Forsvarets bistand til politiet er regulert i en egen instruks.
Som en grunnregel skal politiets ressurser være uttømt eller
funnet utilstrekkelige til å løse oppdraget før bistand ytes.
Det legges stor vekt på forhåndsvarsling for å få ned responstiden.
Forsvaret og politiet har etablert liaisonordninger som er
bindeledd mellom de to etatene. Disse gir faglige råd og tilrettelegger for gjensidig kommunikasjon i saker. Politiet er
den sentrale aktøren i samfunnets beredskap mot store
ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Dette stiller krav
til kompetanse, planlegging, øvelser og ikke minst samordning, så vel internt som med andre
aktører.
Det vil ikke være hensiktsmessig at
etater bygger seg opp uten tanke på
samhandling
«FORSVARET HAR
IKKE ALLTID DEN
RESPONSTIDEN
POLITIET ØNSKER
SEG»
I juli i år ble det klart at Norge kunne
stå overfor meget alvorlige kriminelle
handlinger, og at hovedansvaret for å
håndtere denne terrorsituasjonen
følgelig lå hos politiet. Forsvarets
oppgave ble å bistå politiet på best
mulig måte. Flere av Forsvaret avdelinger ble raskt klargjorte og var klare til å bistå politiet i de
påfølgende døgn hvor det hersket usikkerhet.
Det er nok å henge
fingrene i for den norske
kontingentstaben
i Kabul.
– Akkurat nå er det spennende tider her nede,
ettersom valgresultatet ennå ikke er avklart. Det
er først når den nye presidenten er på plass, at
Bilateral Security Agreement og Status of Forces
Agreement kan komme på plass. De nærmeste
månedene blir avgjørende for Afghanistans
fremtid, sier oberst Petter Gjersem, sjef for Norsk
kontingentstab (NCC) i Afghanistans hovedstad
Kabul.
20 stabsoffiserer. Dersom den nye presidenten
undertegner de to avtalene er planen at
stabiliseringsstyrken ISAF avslutter nyttårsaften
og at Resolute Support Mission tar over fra 1.
nyttårsdag.
– Vi er forberedt på endringer og at vi kan
rykke ut av landet tidligere, sier Gjersem.
Norge har hatt 26 kontingentstaber som hver
har tjenestegjort i Afghanistan i seks måneder.
94 SEPTEMBER 2014
Denne staben er den aller siste. Det er ennå ikke
avklart hva som skal erstatte den i 2015. NCC er
FOHs forlengede arm i Afghanistan. De omtrent
20 stabsoffiserene som jobber der har som oppgave å støtte de norske bidragene i Afghanistan.
– Hovedfokus for NCC er å støtte de norske bidragene logistisk samt å gi annen form for
understøttelse. Vi har også som oppgave å
rapportere om situasjonen i landet, slik at FOH
får et best mulig grunnlag for å ta gode beslutninger for det norske bidraget, forteller Gjersem.
NCC skal også sørge for at de norske bidragene
følger de politiske føringene rundt operasjonen.
Beregninger. Personellet fra spesialstyrkene,
som har som oppgave å lære opp den Afghanske
spesialpolitienheten Crisis Response Unit, utgjør i dag Norges hovedbidrag i Afghanistan.
Norge har seks stabsoffiser ved ISAFs hoved-
kvarter. I tillegg er to offiserer mentorer ved den
Afghanske krigsskolen i Quargha utenfor Kabul
hvor det er planlagt at de skal være frem til
september 2015. De siste fem norske stabsoffiserene reiser hjem i september. Med dem forsvinner Norges aller siste bidrag i Nord-Afghanistan.
I løpet av de årene Norge har bidratt i landet,
har hovedinnsatsområdene vært i de nordafghanske provinsene Faryab og Balkh.
Hovedoppgaven til NCC akkurat nå er å sende
en del overflødig materiell tilbake til Norge.
– Hjemsendelsen av materiellet gjør at vi er
best mulig forberedt til hjemreisen. Vi regner
med at det blir stor trafikk når ISAF sender mesteparten av materiellet hjem før nyttår. Vi går
detaljert gjennom alt materiell slik at vi kan beregne hvor mange fly vi trenger for å få fraktet
det hjem, forteller Gjersem.
Obersten har tidligere vært kontingentsjef i Mazar-e-Sharif og er positiv til
å tilbringe et halvt år i Kabul.
God sikkerhet. En fordel med å ha
personellet i Kabul er at det mindre omfattende å sende personell fra Norge til
Kabul på kort varsel dersom det er behov for større vedlikehold eller annen
for form støtte ettersom det går kommersielle fly til byen. Selv om det norske bidraget har blitt kraftig redusert i
løpet av sommeren, fra 120 til omtrent
40 i tillegg til spesialstyrkene, gjør det
norske personellet en viktig jobb og
sørger for at det norske flagget er godt
synlig. Sikkerheten er også fortsatt godt
ivaretatt. De to norske offiserene i
Quargha utenfor Kabul, hvor en ame-
rikansk general ble skutt og drept av en
afghansk soldat i begynnelsen av
august, har gitt tilbakemeldinger til
FOH om at sikkerheten i leiren er godt
ivaretatt og at de ikke er bekymret. NCC
besøket Quargha i forrige uke og kunne
bekrefte dette.
– Det har vært fire rakettangrep rettet
mot Kabul International Airport siden
vi kom hit. Men vi er og føler oss trygge
her ettersom kontorene og boområdene
er sikre, sier Gjersem.
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver
Det er likevel et potensial for videreutvikling av samarbeidet. Utfordringen ligger blant annet i kulturforskjeller.
Forenklet sier vi at politiet er hendelsesstyrt, mens Forsvaret
planlegger og øver på noe som helst ikke bør skje. En konsekvens er at Forsvaret ikke alltid har den responstiden politiet ønsker seg. Eksempelvis ønsker politiet en kortere responstid på Forsvarets helikoptre og bistand ved bombetrusler hvor det er behov for rask og forpliktende bistand.
Etter min mening må vi finne mekanismer hvor Norges
knappe ressurser utnyttes til nasjonens beste.
Etatene har heller ikke har hensiktsmessige kommunikasjonsmidler. Dette er under utbedring. Eksempelvis kan
Politidirektoratet nå kommunisere gradert med Forsvarets
ledelse i krisesituasjoner.
Det er viktig at vi er forberedt på å kunne håndtere det
uventede. Det er derfor viktig å videreutvikle robuste og
fleksible ordninger for beredskap og krisehåndtering hvor
alle samfunnets ressurser kan opptre i samspill. Det må øves
regelmessig. Bare slik kan vi være best mulig forberedt på å
håndtere bredden av de sikkerhetsutfordringer som
framtiden kan bringe.
SEPTEMBER 2014 95
CYBERFORSVARET
Nasjonal cybersatsing. 15. august ble Centre for cyber and information security etablert ved
Høgskolen i Gjøvik. Blant partnerne i senteret, som blir ett av Europas største forskningsmiljøer
innenfor fagområdet, står flere sentrale cyberaktører – inklusiv Forsvaret.
– Jeg stiller på vegne av Forsvarssjefen to professorater som skal understøtte senteret på Gjøvik.
For Forsvarets del er dette en investering i kunnskap, kompetanse og samarbeid, sier generalmajor
Odd Egil Pedersen. Det nye informasjonssikkerhetssenteret på Gjøvik er opprettet etter en modell
hvor partnerne i senteret stiller forskningskrefter til disposisjon for senteret, i bytte mot forskning
innenfor deres prioriterte områder. Partnerne i senteret inkluderer, i tillegg til Forsvaret,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, justissektoren, forskningsinstitusjoner og næringslivsaktører. – Det vi forventer å få tilbake fra senteret er kunnskap om cybersikkerhet, det
sivile fagfeltet, bedre muligheter for etterutdanning og kompetanseheving, og en arena
hvor aktører med interesser innenfor dette området kan møtes og utveksle kunnskap, erfaringer og bygge tillit til hverandre innenfor trygge akademiske rammer, oppsummerer
generalmajoren.
her & nå
TORE STUBBERUD
Kommandør
Stabssjef i Cyberforsvaret
FOTO: CYBERFORSVARET
Fra 2015 skal Forsvarets
ingeniørhøgskole utdanne offiserer.
SELVSYN: Brigader Kurt Pedersen (t.h.),
fikk omvisning fra stasjonssjef Roy
Nordfonn under besøket på Jan Mayen.
Ny utdanningsmodell
14. august kunngjorde forsvarsministeren at Forsvarets
Forsvarets aktivitet
på Jan Mayen
■ Nasjonal tilstedeværelse og
samfunnsdrift.
■ Drift av LORAN C-stasjon (19602015).
■ Miljømonitorering og ivaretakelse
av fortidsminner.
■ Meteorologisk stasjon (fra 1921),
værobservasjoner og sondeslipp.
■ Teknisk støtte/vedlikehold GALILEO
& EGNOS.
■ Seismologiske sensorer (NORSAR
og UiB).
■ Understøttelse av Kartverket.
■ Understøttelse av vitenskapelig
forskningsarbeid fra ulike etater/institusjoner (NPI, NGU, FFI).
■ Telenor Kystradio/Jan Mayen Radio.
■ Egne lokale nett og tekniske installasjoner.
■ Service til turisme (ekspedisjonscruise og mindre fartøyer).
MÅ HA NYBYGG
Fremtidig drift på Jan Mayen er avhengig av nybygg. Anslagene er på 230 millioner kroner.
Cyberforsvarets ledelse var på lynvisitt til
vulkanøya som mister «hjørnesteinsbedriften» i
2016. Uavklarte spørsmål om det framtidige aktivitetsnivået på Jan Mayen ble et naturlig
samtaletema samtidig som behovet for ny infrastruktur har meldt seg.
Det er Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CYFOR CTO) som drifter
Jan Mayen-oppdraget på Forsvarets og Norges
vegne. 14 av de 18 innbyggerne på øya er ansatt i
Cyberforsvaret CTO, de øvrige i Meteorologisk
Institutt. Sjef for CTO, brigader Kurt Pedersen, var
blant de Hercules-bårne korttidsgjestene.
– Cyberforsvaret utfører en meget viktig oppgave på Jan Mayen, hvor suverenitetshevdelse
gjennom tilstedeværelse er meget viktig, sier
Pedersen.
innbyggere grunn til å betvile intensjonen om å
bevare øysamfunnet og de mange varierte funksjonene de ivaretar på Norges utpost i
Atlanterhavet.
– Driften av Loran C har i en årrekke vært utført
på en profesjonell måte. Mens Loran C synger sin
svanesang, er nye oppgaver knyttet til mer moderne navigasjonssystemer på full fart inn. Forsvarets
tilstedeværelse er i dag også avgjørende som støtte
til annen virksomhet – som en rekke forskningsprosjekter, sier Kurt Pedersen.
Like fullt står en rekke spørsmål ubesvart for
øyas innbyggere. Et behov for betydelige nyinvesteringer sammenfaller i tid med stengningen av
det bakkebaserte navigasjonssystemet Loran C i
2016 – den opprinnelige bakgrunnen for
Forsvarets oppdrag på Jan Mayen.
Løse tråder. De politiske signalene rundt Jan
Mayens framtidige rolle har hittil ikke gitt øyas
Nedslitt. Øyas stasjonssjef og «høvding», oberstløytnant Roy Nordfonn
96 SEPTEMBER 2014
ble vertskap da Cyberforsvarets ledelse kom på
besøk.
– Behovet øker kraftig for andre tjenester – fra så
vel turisme og forskningsmiljøer som satellittbaserte navigasjonssystemer som GALILEO og
EGNAS, med forventet økt aktivitet fra 2015, sier
Nordfonn.
Jan Mayen-samfunnet har eksistert de siste 50
årene. Dagens stasjon ble oppført i årene 1958-60,
opprinnelig med en beregnet levetid på ti år.
Under tidvis særdeles ugjestmilde vær- og
klimaforhold, og mildest talt utfordrende logistikkmessige forhold, har det i flere tiår lykkes det
til enhver tid tilstedeværende personellet å utvide
levetiden betraktelig for både bygninger og teknisk utstyr.
Men alt har sin grense – og denne nærmer seg
for Jan Mayen, ifølge Roy Nordfonn.
– Det er en alderspreget standard på byggene,
som nå er i dårlig forfatning. Vi opplever en økt
mengde systemer å drifte, i tillegg til
mange og gamle installasjoner som
krever stadig mer reparasjon og
vedlikehold.
Kostbare behov. En studie fra
Forsvarsbygg har nylig konkludert med
at vedlikeholdsetterslepet og underdimensjoneringen etterlater nybygg som
det mest gangbare alternativet for framtidsrettet drift på Jan Mayen.
– Datidens byggematerialer gjør at en
eventuell endring eller sanering av eksisterende bygningsmasse blir komplisert
og ressurskrevende. Eksempelvis er det
utstrakt bruk av asbest, forklarer stasjonssjefen.
Behovet for investeringer blir av
Forsvarsbygg estimert til 230 millioner
kroner – for bygningsmassen alene. I tillegg er maskinparken nedslitt, spesielt
med tanke på vedlikeholdsfunksjoner for
veier og flystripe.
Optimisme. Tross en del løse tråder ser
stasjonssjef Nordfonn lyst på framtida når
det gjelder aktivitetsnivået på Jan Mayen.
Han peker på mangfoldet av oppdrag for
ulike aktører som forvaltes av relativt få
ansatte på øya – og ikke minst øyas stadig
mer sentrale rolle for de satellittbasert
navigasjonssystemene.
– Jan Mayen har en referansestasjon for
GALILEO, driftet av KSAT. I tillegg har det
ESA-styrte EGNOS en tilsvarende
referansestasjon her. Dette er begge tunge
satsningsområder for framtida. Dette, den
fra før varierte oppdragsmengden og det
merkbart økte antallet henvendelser også
fra andre interessenter den seneste tiden,
gjør at vi hittil ikke har oppfattet LORAN
C-nedstengningen som noen dramatisk
endring i seg selv, sier Nordfonn.
ingeniørhøgskole (FIH) skal iverksette en ny utdanningsmodell hvor statusen på utdannelsen løftes fra befalsutdanningsnivå til offisersutdannelse.
Det er mange fordeler som følger med dette løftet.
Viktigst av alt er at det er en erkjennelse av at kvaliteten
på utdannelsen ved FIH, og viktigheten av utdannelsen
der. Vi er på vei inn i en ny tid, og kompetansen som
produseres ved FIH, vil være viktig for å kunne møte de
utfordringene som den bringer med seg.
Den nye ordningen er også viktig for elevene ved skolen.
De får høyere status når de er ferdig utdannet, og vil få
yrkestilsetting i Forsvaret. Det vil også bringe skolen på
samme nivå som andre militære institusjoner som utdanner på bachelornivå. Elevene vil også få høyere grad
når de uteksamineres enn det de har hatt tidligere.
Med yrkestilsetting i Forsvaret følger også muligheten
til å gi personellet som utdannes
ved skolen bedre vilkår og en forutsigbarhet som vi håper fører til
at flere vil velge et lengre karriereløp i Forsvaret.
«DETTE SKAL
GJØRE ELEVENE
ENDA BEDRE
SKIKKET»
Den nye utdanningsmodellen vil
være lengre. Utdanningsløpet vil i
fremtiden være på fire år. Den ekstra studietiden skal fokuseres mot å gi utdannelsen mer
militærfaglig dybde for å gjøre elevene enda bedre skikket
til å understøtte Forsvarets virksomhet og operasjoner når
de kommer ut i tjeneste. Samtidig vil også utdannelsen
styrke utdannelsen innenfor lederskap og pedagogikk.
Det er Cyberforsvarets mening at den nye løsningen er
positiv for alle parter. Elevene ved FIH får en bedre utdannelse som vil gjøre dem bedre skikket til å løse sine
oppdrag når de kommer ut til Forsvarets avdelinger, og
Forsvaret får produsert bedre kvalifisert personell som har
en styrket evne til å imøtekomme fremtidens utfordringer.
Gjennom 2014 vil FIH ferdigstille utdanningsplanene
ved skolen, og løsningen vil tre i kraft fra 2015. Det betyr
at personellet som er under utdanning ved FIH i dag vil få
tilbud om å bli del av offisersutdanningsløpet.
Innføringen av grunnleggende offisersutdannelse ved FIH
bidrar til å styrke rettighetene til elevene ved Forsvarets
ingeniørhøgskole, styrker kompetansen som tilføres
Forsvaret, bidrar til å styrke vår evne til å beholde
personellet som vi utdanner og gjør oss bedre skikket til å
ivareta Forsvarets nåværende og fremtidige behov. I så
måte utgjør det en seier for alle involverte parter.
LEIF HAMNES
Kommunikasjonsrådgiver
SEPTEMBER 2014 97
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@ fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@ fofo.no
Redaksjonssjef
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Lykkelig og lur
Men så kom jeg på at han ikke er så
PÅ TAMPEN
belest som meg i den delen av litteraartikkel via Facebook der det var
turen, så jeg forklarte:
bevist utenfor enhver tvil at
– Jane Austen var en engelsk forfatter
menn som var gift med kvinner
som ble født i 1775 og som blant annet
som var smartere enn seg selv, var
skrev «Stolthet og fordom» – den har vi
lykkelige. Det var en lettelse. For i
sett, husker du? Der spilte hun Keira
perioder har det vært vanskelig
Knightley, vet du.
BIRGITTE FRISCH
for meg ikke å påpeke i til dels
er spesialrådgiver i
– Poenget er at damene i Jane Austens
sarkastiske ordelag at løsninger
Forsvarsdepartementet.
romaner, som for øvrig er både morhan har valgt, ikke har vært de
Blogger med
somme og romantiske, synes det er
mest logiske der og da. Men et
«Heder og galle».
toppen av lykke å få gifte seg med en rik
langt liv har lært meg at det er
mann, men de damene blir ikke dagens
flere veier til målet, og innimelmenn lykkelige av å gifte seg med.
lom er jeg også raus nok til å la ham pusle med
– Skjønner du?
sitt.
Det var dørgende stille fra kontoret.
– Skjønner du? ropte jeg litt høyere.
Når jeg skal være ærlig – og det må jeg jo – blir
– Du ville ikke blitt lykkelig med en Jane Austenjeg jo også nødt til å si at det ofte blir overrasfigur!...ropte jeg.
kende bra til slutt.
– Du må være innmari lykkelig, sa jeg til min
Jeg var ikke desperat, men jeg innrømmer at jeg
mann, og fortsatte med å referere fra artikkelen.
hadde begynt å tenke på om han kanskje hadde
– Her står det at menn som lever sammen med
vært litt lykkelig med en broderende, bakende,
kvinner som er smartere enn dem, er lykkepolerende, vennlig og rundkinnet landsbydame
ligere enn de som lever sammen med kvinner
som ikke hang ham ut verken på Facebook, på
som ikke er så smarte som dem.
bloggen sin eller i F.
Jeg sa alt dette med litt høy stemme, for jeg
– Hvem er det du snakker med? spurte han intersatt i stua og han satt inne på kontoret.
essert.
– Menn vil ikke lenger ha sånne Jane AustenHan hadde vært ute og fikset båtmotoren.
figurer, ropte jeg.
Jeg fant en kjempeinteressant
98 SEPTEMBER 2014
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected] – [email protected]
[email protected] – [email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER
2014
NR 9 14
SEPTEMBER
FORSØKET
På Ørlandet tok de inn like mange kvinner som menn.
RETURUKE 40
SIDE 22
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-