Transcript F nr 9 sept 2013

FORSVARETS FORUM
AKTUELT: Mammauniform SIDE 32
AKTIV: Vikingløpet SIDE 64
KULTUR: Skriveterapi SIDE 66
FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER
2013
NR 9 13
SEPTEMBER
Bli med fem veteraner til Sør-Korea. SIDE 38
RETURUKE 40
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
TILBAKE
Fotoreportasje
Vassmannen
Tidlegare marinejeger Stian Vikra sumde Mjøsa på langs for å få
fleire til å bli organdonorar.
4 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 5
fotoreportasje ›› Mjøsa på langs
MATING: Kvart 20. minutt fekk Stian Vikra i seg varm drikke og ein type kaloririk energigele for å ha krefter vidare, godt hjelpt av
følgjebåten og mannskapet frå Østre Toten og Hurdal Røde Kors.
Etter nærmare 108 kilometer, eller cirka strekninga frå
Oslo til Svinesund, kunne endeleg Stian Vikra heve armane
over hovudet. I vasstemperaturar som låg mellom 12 og 14
grader – berre med ein speedo på – gjennomførte den
tidlegare marinejegeren symjeturen langs Noregs største innsjø. Fordelt på ni etappar i regn, vind og solskin blei Vikra
møtt med champagne og blautkake da Mjøsa på langs endeleg
var over.
Det er ikkje første gongen karmøyværingen har kasta seg ut
i det våte element for å skape merksemd om organdonasjon.
Tidlegare har 31-åringen blant anna sumt Den engelske
kanalen, noko som skapte større otte blant familien enn
tilfellet var denne gongen:
– Eg var nok meir uroleg da, sa kanskje den fremste
supporteren til Stian, nemleg mamma Sissel Vikra rett før ho
PÅ SVØM: Dei første hundre meterane frå brua ved Minnesund gjekk sakte, men da straumen i vatnet stilna og vinden løya tok
tempoet seg opp.
spretta korken på boblevatnet for å feire sonen.
Ved kaia på Feiringklinikken – ikkje langt frå Minnesund –
minte Stian Vikra om at det var eit lagarbeid som låg bak
bragda. Etter å ha sett eit søskenbarn forgjeves vente på eit
donorhjerte sumde han for noko meir enn den fysiske og
mentale utfordringa.
– Det er ikkje byrgskapen av å ha sumt som har vore størst,
men kameratskapet. Det vi har gjort saman, og fokuset som
har blitt retta mot organdonasjon, har vore det viktigaste,
konkluderte ein skjelvande og hutrande Stian.
I august sumde Stian Vikra Lysefjorden, 42 kilometer, i eitt
strekk.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
HARD TRENING: På det meste har Stian Vikra trena over 30 timer per veke for å førebu seg på symjeturen Mjøsa på langs.
– Eg et det eg vil da, for det skader ikkje å ha litt feitt på kroppen, understrekar Vikra.
6 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 7
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: ARNE FLAATEN
innhold
FORSIDEN: Gerd Semb og Arvid Fjære blir
hyllet i Korea. Forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen gratulerer dem.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktuelt
10 Kort fortalt
«Little Norway» i Sør-Korea
12 Kalender
Historiske bilder fra det norske feltsykehuset Normash pryder veggene på en t-banestasjon i
Seoul. Bli med norske veteraner tilbake til Korea 38
SE VIDEO PÅ FOFO.NO
13 Ledelsen
15 Tre kjappe
FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: ARNE FLAATEN
16 Psykiske senskader
18 Fotoikoner
20 Valg
24 18-månederssoldaten
30 Cyber-bilene
34 Bygger droner
37 Livet
50 Teknikk og viten
52 Utland
aktuelt
58
aktuelt
Trygge i Drammen
Plass til to
Afghanistan-tolk Sadid Sidiq og døtrene
Gunes (t.v.) og Denis flyktet fra Faryab. 36
Forsvaret har mammaklær, men brukerne
sliter med å finne dem. 32
«Det er trolig
ingen væpnede
konflikter i det
21. århundre som
kan måle seg
med Syria»
FOTO: ARNE FLAATEN
PER CHRISTIAN GUNDERSEN
Kommandørkaptein
60 Nytt om navn
60 Forsvaret og jeg:
Stein Kåre Kristiansen
62 Miniportrett: Espen Amundsen
66
Krigeren
Noen ganger tenker marinejegersjef Tom
Robertsen at drømmen må være å ha en liten
restaurant ved en lakseelv.
8 SEPTEMBER 2013
«Vi har rett til å
ta opp ulike
problemstillinger
vi står overfor i
Afghanistan»
HENNING MELLA
forfatter
aktiv
46
Ingen hindring
På sivilt hinderløp med vikingprofil kaster soldatene fra Ørlandet seg over en skråvegg. 64
72 Miks
77 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 30. AUGUST
SEPTEMBER 2013 9
kort fortalt
En halv million
til krigshistorie
Et krigshistorisk senteret i Moelv skal formidle
hendelser som foregikk lokalt og regionalt i
aprildagene 1940. Det er spesielt kampene på
Lundehøgda, der flere sivile nordmenn ble
henrettet, som er blant hendelsene Ringsaker
historielag vil formidle. Senteret hadde besøk
av forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen i august. Departementet har bevilget
500 000 kroner til senteret. (pr)
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
Ba krigsseilerne
om unnskyldning
– Fortellingen om våre krigsseilere er en rystende beretning,
sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
redaksjonelt
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet
har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har
en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i
media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et
uttrykk for hva den politiske eller
militære ledelsen måtte mene.
Hæren har flyttet
To år etter at Grete Faremo la ned grunnsteinen, kunne generalmajor Rune Jakobsen
(bildet) og hans stab flytte
inn i det nye bygget til
Generalinspektøren for
Hæren på Bardufoss.
Det nye bygget er et passivhus med 88 kontorplasser til en pris på rundt 80 millioner
kroner. Nye tekniske løsninger og større
kapasitet for videokonferanser skal spare
reiseutgifter for Hærstabens 167 medarbeidere, som fortsatt vil være delt på tre
steder. (tl)
Medlem av:
European Military
Press Association
F • Forsvarets
forum ønsker å
rette seg etter
regler for god presseskikk slik
disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg
rammet av urettmessig omtale i
bladet, oppfordres til å kontakte
redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Nytt prestestudium
Feltprost Alf Petter Hagesæther kunne nylig
åpne en ny pastoral klinisk utdanning ved
Viken senter i Bardu. Feltprestene skal bli
bedre på å møte mennesker i sårbare og
kritiske livssituasjoner. I Oslo har det vært en
liknende videreutdanning for sykehusprester.
Nå har Forsvaret fått en tilpasset modell,
velsignet av Menighetsfakultetet, som kan gi
20 studiepoeng. Det blir selvstudier og flere
uker med samlinger i Bardu samt to ukers
opphold ved et amerikansk sykehus i
Tyskland.
– Feltprestene skal bli flinkere i møte med
konflikter og krigsscenarioer, vi skal som
sjelesørgere makte å være nær våre folk
også når vi ser det destruktive i hvitøyet, sier
major Kyrre Klevberg.
Han er sammen med feltprest Torstein
Holten godkjent veileder. Fem prester har begynt i første kull. (tl)
FØRST UT: Det første kullet på den nye
videreutdanningen for prester.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
10 SEPTEMBER 2013
ANERKJENNELSE: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ba om unnskyldning til blant
annet Ingvald Wahl (f.v.), Jacob Rauan og Trygve Laheim Johansen. FOTO: JOHNNY WINTERTHUN
I en tale i Fredsparken i Risør ba hun
dem om unnskyldning.
– Beretningen forteller om et samfunn
som ikke var godt nok forberedt på å ta
vare på noen av de største krigsheltene
etter annen verdenskrig. Som samfunn
skuffet vi dere, sa statsråden til krigsseilerne og de pårørende.
– I dag ber jeg derfor på vegne av den
norske stat om unnskyldning for den
behandlingen krigsseilerne ble utsatt for
etter krigen.
– Dette budskapet om anerkjennelse har
vi ventet på i 68 år. Så den har sittet langt
inne, sier Ingvald Wahl (94), en av de
mange krigsseilerne som var møtt opp til
markeringen.
– Men bedre sent enn aldri. Unnskyldningen fra regjeringen blir mottatt med
glede av krigsseilerne, deres pårørende,
slekt og venner.
Strøm-Erichsen avduket også et
monument over krigsseilerne i Fredsparken.
– Vi kan ikke skru tiden tilbake, men vi
vil gi den anerkjennelsen som noen av de
største krigsheltene våre fortjener, understreker hun.
– Går det an å trekke en linje fram til dagens
nye veteraner?
– Ja, alt vi har erfart og opplevd gjennom
tiden ligger til grunn for den veteranpolitikken vi har i dag. I dag vet vi at
anerkjennelse, det å bli møtt, det å ha et
fellesskap, er så viktig for å ivareta
veteranene for at de ikke skal få senskader.
Og så var det alt dette som sviktet etter
krigen, fordi man ikke hadde den kunnskapen vi har i dag. Det norske folk var
heller ikke klar over den enorme innsatsen
som ble gjort av seilerne i handelsflåten, og
hvor avgjørende det var for utfallet av
krigen, sier Strøm-Erichsen.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Monumenter og demokrati
På skiltet til en av parkene i den sørkoreanske storbyen Uijeongbu står det skrevet: Norske koreaveteraners minnepark. Nylig kunne forsvarsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen sammen med norske
veteraner og en rekke andre notabiliteter avduke et
monument på stedet hvor det under Korea-krigen var
etablert et norsk feltsykehus. Ordfører Ahn Byeongyong har nærmere en halv million innbyggere han skal
ivareta, men er det noen som får en særlig oppmerksomhet, så er det veteranene – det være seg utlendinger eller
landsmenn. Med stor respekt bøyer han hodet for de
som for over 60 år siden tok opp kampen mot
angriperne.
Forsvarets forum har siden 2006, i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, gjennomført et
årlig prosjekt for veteranene. Veteran 2013 handlet
om Normash og Korea. Hensikten er å gi informasjon
og hedre våre veteraner som har gjort en innsats for
fred og frihet. I år fikk fem av de som for mer enn 60 år
siden tjenestegjorde ved det norske feltsykehuset,
sammen med tre høyt dekorerte offiserer og tre vernepliktige som avtjente sin førstegangstjeneste, reise til
Sør-Korea. For veteranene fortonet det seg som en
triumfferd. Det norske forsvarsdepartementet hadde i
samarbeid med lokale myndigheter tilrettelagt for at
den norske innsatsen under Korea-krigen ble synliggjort ved avduking av minnesmerker på de stedene i
Korea hvor 623 norske kvinner og menn gjorde en
innsats. I det offisielle programmet for 60-årsmarkeringen av våpenhvilen hadde ikke vertskapet
spart på noe.
Synlighet og informasjon er viktige deler av veteran-
arbeidet. I tre bindsterke bøker har Sør-Korea omtalt alle
de minnesmerkene som er reist over hele verden, etter
det som en gang ble kalt den glemte krigen. Blant de 21
nasjonene som deltok i den store FN-operasjonen er det
ett land som ikke har et minnesmerke i sitt hjemland –
Norge. Det blir det nå gjort noe med. I høst vil Forsvarsdepartementet hedre norske koreaveteraner med et
minnesmerke på Akershus festning.
For to år siden avduket dronning Margrethe i Danmark
et monumentet over Danmarks internasjonale operasjoner på Prinsessens Bastion på Kastellet i
København. Navnet på monumentet er «En tid. Et sted.
Et menneske.» Den utøvende kunstner, Finn Reinbothe
sa i den forbindelse at monumenter er viktige i et demokrati. De gir annerkjennelse for den innsats som
medborgere utfører på fellesskapets vegne. Her vil man
ved seremonier og markeringer ta ansvar for de beslutninger som er truffet av fellesskapet eller på fellesskapets vegne. Viktig er også det personlige – et
monument er et sted hvor etterlatte og andre kan
minnes og reflektere. I handlingsplanen for ivaretakelse
av veteraner, «I tjeneste for Norge», fremmet seks statsråder i februar 2011 en rekke konkrete tiltak som skulle
styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av våre
veteraner. Ett av tiltakene var at Forsvaret i samarbeid
med Forsvarsdepartementet skulle gjennomgå dagens
minnesmerker samt vurdere et felles monument for
personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.
Vi venter i spenning på resultatet.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Synlighet og informasjon er viktige
deler av veteranarbeidet»
20 år siden
■ Da forsvarssjef Torolv Rein la ned forbud mot å drive trykkforsøk med griser, ble 26 soldater beordret til målinger med
samme utstyr. – Et biomedisinsk forsøk hvor forskningsetiske
retningslinjer er brutt, sa Jan Helge Solbakk i Den nasjonale
forskningsetiske komite for medisin.
50 år siden
■ Hæren deltok i et nytt eksperiment med sikte på å bringe
«skakk-kjørt» ungdom tilbake til samfunnet. Man skulle
nesten tro at noen av dagens realityserier har hentet inspirasjon fra den såkalte «Operasjon Fjelltur». Sju elever fra Foldin
arbeidsskole for lovovertredere på Bastøy ble sendt på en
ukes krevende fjelltur med blant andre offiserer som ledere.
■ I 1988 ble det innført ny disiplinærlov. I etterkant av dette
TOR EIGIL STORDAHL [email protected]
gikk antall refselser betydelig ned. På fire år ble antall refselser halvert. Generaladvokat Arne Willy Dahl vil likevel ikke si at
Ola soldat har blitt veldig mye snillere på disse årene. Han
mener at begrenset beredskap, redusert tjenestetid og endring i sanksjonsmetoder var viktige årsaker til nedgangen.
■ Finalen i Forsvarscupen i fotball ble en meget underholdende forestilling. Garden sikret seg en knepen 3-2-seier over
Brigade Sør. Seieren ble sikret på et straffespark i et av kampens aller siste minutter. Neste oppgave som ventet for
Forsvarets fotballspillere var landskamp mot Finland.
SEPTEMBER 2013 11
dette skjer ›› september
ledelsen
I disse dager øver til sammen nesten tre tusen heimevernssoldater.
Heimevernet på stø kurs
■ MØTE OG SEMINAR
11/9: Folk og Forsvar-konferanse i Harstad.
11/9: Kunsten å demobilisere, PRIO-seminar.
11-13/9: Rekrutteringskurs for lærlingar på Kolsås.
13-15/9: Konferanse i militærkomiteen i Budapest.
17/9: Army Summit, Akershus festning.
20/9: Familiestøtteseminar på Gardermoen.
23-24/9: Reiseforum på Værnes.
23-25/9: Plankonferanse Cold Response 14
på Fornebu.
23-27/9: Grunnkurs i psykologiske operasjonar i Oslo.
23-27/9: Rustningskontrollkurs i Sveits.
24/9: Sårbarheitskonferanse i Oslo.
24/9: FFI-forum om sjømakt i framtida.
25-26/9: Tryggingsforum Bodø.
30/9: Rundbordskonferanse i Nordisk Råd.
1-4/10: Jobbkurs på Perminalen i Oslo.
■ KULTUR
12-14/9: Forsvarets musikk Nord-Noreg og
MIN-ensemblet med Mozart-serenade i Tromsø,
Sortland og Harstad.
20/9: Marinemusikken med Porgy and Bess
i Bærum kulturhus.
20/9: Kammermusikk med Sjøforsvarets musikkorps
i Sandviken kyrkje.
22/9: Luftforsvarsmusikken med Grieg-konsert
i Kristiansund.
26/9: Stabsmusikken: Kvinner i fokus på Ridehuset.
27-29/9: Gjensynstreff UNOSOM, Bæreia.
29/9: Barnekonsert med Luftforsvarets musikkorps
på Ringve museum.
■ IDRETT
6-8/9: Recon Team Competition i Bjerkvik.
7/9: Brigadestafett, Målselv.
12/9: NM infanterilaup, Skjold.
18-19/9: NM pistol, Ørland.
19-20/9: NM flytrekamp Trondheim.
21/9: NROF-meisterskap i skyting Gjøvik.
26/9: NM feltidrett, Oslo.
■ ØVINGAR
12-20/9: Polaris II, krisehandsaming.
16-20/9: Barbara Loke, artilleriskyting Setermoen.
16-27/9: Arctic Challenge, flyøving på Nordkalotten.
16-27/9: Northern Challenge, Island.
17-19/9: Barents Rescue, Troms.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
7/9: Auksjon, Bjerkvik.
8-9/9: Stortings- og sametingsval.
12/9: Markering av dei polske styrkane sin dag i Oslo.
14/9: Feltdag på Fossum for NROF.
16-18/9: Stabsskolen vitjar Riga.
20/9: Frist for å føreslå kandidatar til veteranprisen.
28/9: Auksjon, Lillehammer.
30/9: Innrykk i Garden.
12 SEPTEMBER 2013
Regional forankring og lokal kjennskap har
NATO-BEREDSKAP: KNM Rauma vil fram mot jul jakte miner i Nord-Europa som del av
«Standing Nato Mine Counter Measure Group» (SNMCMG). FOTO: STIAN RØNNINGEN.
Rauma på mine-beredskap
Fram til i desember skal KNM Rauma vere i beredskap for den
ståande mineryddarstyrken i Nato.
Nato har to slike grupper som kan rydde
skarpe miner, den eine er i nord medan den
andre er i Middelhavet. Og i førstnemnde
gruppe finn vi Rauma, som med ei besetning
på nærare 40 vil bruke mykje av tida i Austersjøen.
– Vi segler, vi trener, og vi har ei og anna
frihelg i hamn. Mellom anna skal vi innom
Sverige, og vi får også vitje St.Petersburg.
Russland er nok ein smule eksotisk for
mange, seier skipssjefen, orlogskaptein
Henning Knudsen-Hauge.
Sveip og sonar. Det å trene, forbetre og
utvikle rutinar med andre lands skipsmannskap ser Knudsen-Hauge på som vesentleg –
det bygger tillit med tanke på framtidige
skarpe oppdrag. Noreg har ord på seg for å
vere av dei beste i faget minerydding, ikkje
minst etter at minesveiparane har blitt bygde
om til å vere multirollefartøy med både sveip
og sonar, det har auka kapasiteten.
– Vi kan sveipe tradisjonelt, vi kan bruke
sonar for å «sjå» havbotnen, og vi kan gå ned
med undervassfarkost eller dykkar for å identifisere og nøytralisere eventuelle funn.
Miner frå krigen er gode øvingsobjekt og
finst framleis i stor mengd, seier skipssjefen.
Slike miner er ikkje så farlege for vanlege
skip, men livsfarlege å få på dekk for fis-
NB:
kebåtar. Og dei som leitar etter slike miner,
har eit risikotillegg. Ei mine på eitt tonn skal
helst ikkje gå av nærare minesveiparen enn
100 meter.
– I praksis er vel kanskje faren knytt til
miljøet størst, for sprengstoffet løyser seg
etter kvart opp i vatnet.
Motivator. Minesveiparane er som ein
kameleon, dei er nokså støysvake – bygde i
glasfiber – men kan spele av støysignaturen
til eit anna fartøy og dermed få ei mine til å
gå av.
– Det å vere med i den ståande mineryddarstyrken handlar også om å vise at vi er til
stades. Og det er ein god motivator for mannskapet, som har trent lenge på oppgåva.
Nokre få av dei meinige vil bli dimitterte
undervegs – og ta fly heim. Vi får også forsyningar via hamnar i utlandet, dette er også ei
øving for Marinens logistikkvåpen, påpeiker
Henning Knudsen-Hauge.
Rauma er samstundes i ein hurtig
reaksjonsstyrke. Fartøyet skal ikkje heim før
nærare jul, og utpå vinteren er det minesveiparen Otra som overtar som norsk bidrag i
den ståande mineryddarstyrken SNMCMG.
vært Heimevernets styrke gjennom alle år. Dette er
også fundamentet for den videre utvikling av
Heimevernet slik den er beskrevet i den gjeldende
langtidsplanen for Forsvaret. I samme langtidsplan
legges det vekt på nødvendigheten av et sterkt fokus
på oppdragsløsning innen vakthold og sikring og en
videreutvikling av evnen til nasjonal
krisehåndtering og sivil-militært samarbeid.
I disse dager øver til sammen nesten tre tusen
heimevernssoldater på nettopp dette. Mye av treningen skjer lokalt, men det som er mest synlig er
kanskje øvelsene Hovedstad og Bjørgvin. I et scenario
der det foreligger en nasjonal krisesituasjon øver
Heimevernet på vakthold og sikring av viktige
objekter for å bistå politiet som har ansvaret for
denne type kriser. Eksempelvis besettes viktige
objekter som Sjursøya i hovedstaden og Mongstad på
Vestlandet på kort varsel av HVs innsatsstyrker.
Deretter avløses innsatsstyrkene av soldater fra
dedikerte HV-områder med ansvar for akkurat disse
objektene. Dette viser rollefordelingen i et landsdekkende heimevern mellom en områdestruktur
med lokal kjennskap og tilhørighet, og en mobil innsatsstyrke på distriktsnivå som kan forsterke og
understøtte områdestrukturen. Jeg er svært fornøyd
med at Heimevernet på denne målrettede måten
øver på et av sine kjerneoppdrag. Jeg gleder meg også
over at vi nå etter noen krevende år med mindre
øving og trening enn ønskelig, er på rett vei og at særlig områdestrukturen får mer av den øvingen de er
avhengig av.
gjør et solid utslag. De fleste kvinner og menn som
gjør tjeneste i innsatsstyrkene og i de mange HVområdene låner vi fra det sivile samfunn. Det
mangfold av kompetanse og lokal kjennskap HVsoldatene bringer med seg inn i sin tjeneste for Forsvaret gjør en stor forskjell. Dette, kombinert med
målrettet militær trening og stadig mer moderne
personlig utrustning, setter hver og en i stand til å
løse sine oppdrag på beste måte.
HV-soldatene kommer ofte tett på befolkningen,
både på øvelser og i løsning av reelle oppdrag slik vi
så 22. juli 2011 eller i bistand i forbindelse med
naturkatastrofer. Både gjennom de tilbakemeldinger
jeg får, og gjennom det jeg ser selv, er det min klare
oppfatning at HV har kloke og dyktige soldater som
fremstår som gode ambassadører for Forsvaret.
Harald Sunde,
forsvarssjef
Videreutviklingen og kvalitetshevingen av
Heimevernet er på stø kurs. Et annet eksempel på
dette er utviklingen av Sjøheimevernet hvor det er
opprettet et eget kompetansesenter i Bergen og at
den taktiske ledelsen av SHV-styrker fra 1. august nå
foregår fra distriktene. Mye kan sies om god organisasjonsutvikling, men uten dyktige mennesker uteblir
de gode resultatene. Det er her Heimevernets særpreg
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
I siste del av september vil havarikommisjonen sin
rapporet etter Kebnekaise-ulykka bli offentleg.
«De fleste kvinner og menn som gjør tjeneste i innsatsstyrkene
og i de mange HV-områdene låner vi fra det sivile samfunn»
Kan jeg bade her? «Jaja, vi må bare sette ut båt, ha
dykkere i vannet, og selvfølgelig må du ha vest
på.»Kanskje en annen dag. #Kystvakten
Positivt med Forsvaret??
Kule øvelser og ullklær. #savn #Forsvaret
Dette irriterer meg: Når folk tror #Forsvaret
liksom er for krig. Vanvittig. Vi arbeider selvsagt
MOT krig, og FOR fred. Makt er siste utvei.
@ALEKSANDERJACOB
@KIIVII92
@LMHOVTUN
Fortropp. Inntatt skytterhuset.
Kaffekoking, ingen kortstokk.
@OLASOLDAT
Det tradisjonelle skillet mellom vestlige
militærmakter og utviklingsland brytes ned. Nå
ruster land i Afrika og Asia opp.
Aftenposten
Korn – I
Danmark – I
De sidste danske soldater er på vej hjem fra Afghanistan, og næppe i noget af de øvrige krigsførende
lande har debatten om krigsdeltagelsen været så intens som herhjemme. Det er et demokratisk
sundhedstegn og et folkeligt adelsmærke for den danske debat.
Danmark – II
Sko i skogen
Ti års krig har medført en mentalitetsændring
hos danskerne. Vi er blevet mindre godtroende
og mere realistiske i vores syn på verden, og vi
har i praksis vist, at vi tør og kan være med
blandt de bedste, når uret skal bekæmpes. Det
fortjener de danske soldater tak for.
Å gnukke på noen forbaskete sko en hel time, for så
å måtte gå med dem ute i
skogen? Noe så dumt!
Jyllands-Posten på lederplass
Namdalsavisa
Korn – II
Kultursjef i Stange kommune,
Morten Midtlien,
om sin befalsskoletid
– til Hamar Arbeiderblad.
Berlingske på lederplass
FOTO: DET DANSKE FORSVARET
Kornsiloen i Namsos var et beredskapslager for
korn fram til den ble nedlagt. Den var en brikke i
samfunnssikkerheten, og da den ble tømt i lag
med mange andre kornlagre i Norge, forsvant den
beredskapen. Nå har myndighetene innsett at
dette var en lite heldig politikk, og vil nå gjeninnføre en nasjonal kornberedskap.
Uten debatt
I går slo avisen Nationen opp ett av de siste EUdirektivene som er blitt norsk lov, nærmest i all
stillhet. Muligheten for såkalte gjenkjøp i forbindelse med store forsvarskontrakter faller nå bort.
(…) Det er foreløpig for tidlig å slå fast hva slags
effekt direktivet vil få for norsk forsvarsindustri.
(…) Likevel er det merkelig at dette direktivet blir
en del av norsk lovgivning uten en eneste debatt.
Noen vil nok se på forsvarssjefens ønske om økt
landbruksproduksjon nærmest som et valgkamputspill for Senterpartiet. Vi er ikke ubetinget enig i
en slik påstand. For det er all mulig grunn til å
lytte når den øverste militære sjefen advarer mot
utviklingen i landbruket.
Mot
Adresseavisen på lederplass
FOTO: ARNE FLAATEN
Nye Troms på lederplass
Mannlige soldater
Det nye kjønnsnøytrale uniformsreglementet i
Forsvaret gjør at mannlige soldater nå kan ha
hestehale eller flette. Da mangler vi bare sverd,
økser og fluesopp, så kan vi legge Europa for fote
igjen.
Minileder i Verdens Gang
På grensen
Demonstrasjoner
Grensekommissær Ivar Magne Sakserud synes
regelen om at utlendinger ikke får fiske i
Pasvikelva er i utakt med tiden.
Regjeringen bør ikke kunne sette inn Forsvaret
mot demonstrasjoner og sivil ulydighet.
Sør-Varanger Avis
Carsten Smith, tidligere høyesterettsjustitiarius, i Aftenposten
Du må brenna for sakene som dukkar opp, og du
må ha mot til å ta tak i saker som kan skapa konflikt, men som likevel treng å koma opp i dagen.
Grunde Kreken Almeland, landstillitsvalgt,
til Hordaland Folkeblad
Godt miljø
Jeg tror Forsvaret har forandret seg mye de siste
årene. I Sanitetsbataljonen var vi fire jenter av i
alt 15. Vi hadde alle et godt kameratskap og et
veldig godt miljø. Jeg har aldri vært utsatt for
kjønnstrakassering.
Sersjant Ann Katrin Nysveen til Oppland Arbeiderblad
Afghanistan
I Afghanistan var vi klare på at vi skulle hjelpe
afghanerne med å ta små steg i riktig retning. Vi
prøvde å gjøre noe godt for andre. Det var en
nyttig erfaring og en grundig måte å øke kulturforståelse på.
Jan Erik Haug, ny øverstkommanderende for
Garnison Sør-Varanger, til Sør-Varanger Avis
tall
Lynx-maskiner fikk motorhavarier i første halvdel av
august. Det ene fikk stopp på én motor på Svalbard og
foretok en kontrollert nødlanding. Det andre fikk signal
om overoppheting på den ene motoren under oppstart på
Bardufoss noe som viste seg å være instrumentfeil. 337skvadronen er uten operative helikoptre i et uvisst antall uker,
bekrefter fungerende stabssjef Esben Melby i 139 luftving.
Maskinen som i flere dager sto på Svalbard ble fraktet med KV
Nordkapp tilbake til fastlandet. Episodene granskes.
15
militærpolitisoldater vil på januarinnrykket til Brigade Nord
på Bardufoss bli tilbudt 18 måneders tjeneste. Dette blir en
utvidelse av det toårige pilotprosjektet ved Garnisonen i SørVaranger. Tilbudet vil bli gitt til hundeførere og Iveco-sjåfører, disse
har en krevende utdanning hvor økt tjenestetid gir effekt.
– MP har veldig mange søkere. Jeg er overbevist om at det ikke skal
bli noe problem å fylle de 15 plassene, som alle skal være på
Bardufoss, sier kompanisjefen, major Ole Johan Skogmo. Han får nå
14 hjulpansrede Iveco hjulkjøretøyer til den ene troppen.
FOTO: FFI
Vest og øst
14 SEPTEMBER 2013
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
tre kjappe
klipp
2
Følge oss også på
50
MP5 maskinpistoler som først
var tenkt solgt på
ordinært vis, blir nå donert til
den islandske kystvakten.
Dette er overskuddsmateriell
fra Forsvaret, og skal brukes
ved øvelser og bordingsaktiviteter.
350 000
kroner har
Forsvarsdepartementet bevilget
for å flytte et gammelt telthus på Rinnleiret i
Trøndelag. Området eies av Levanger kommune, og
det gamle militære lageret skal bevares på en litt
mer hensiktsmessig plassering utenfor verkstedområdet til det tekniske verkstedet Ritek, som fortsatt har mange oppdrag for Forsvaret.
Navn: Frank Brundtland Steder (46)
Stilling: Forsker ved FFI
Aktuell: Rapport om Sjøforsvarets
bemanningsutfordringer
– Hvorfor er det så stor konkurranse
om maritim arbeidskraft?
– Den norske maritime næringen er betydelig. Den omtales som en av landets
viktigste næringer og fremstår som et av
Norges sterkeste globale kunnskapsnav.
Den norske flåten består i økende grad av
spesialiserte fartøy som ikke er konstruert for å maksimere fraktvolum, men
avanserte maritime operasjoner. Dette
har økt etterspørselen etter teknisk og
operativ maritim kompetanse.
– Er de andre forsvarsgrenene mindre
utsatt for kompetanseflukt?
– Næringen selv definerer praktisk og
operativ erfaring fra sjøen, faglært
arbeidskraft, prosjektledelse og ulike
typer ingeniørkompetanse som kritisk
kompetanse frem mot 2020. De delene av
Forsvaret som har denne typen kompetanse, utsettes for det samme.
– Hva bør generalinspektøren
for Sjøforsvaret gjøre?
– Denne rapporten er et av flere bidrag
som skal støtte det videre arbeidet med
å løse bemanningsutfordringene i
Sjøforsvaret. Rapporten har kartlagt
dagens situasjon i maritim næring og
Sjøforsvaret – den kommer ikke med
anbefalinger om konkrete tiltak.
Imidlertid vil prosessene som følger den
nye kompetansereformen, kunne være
viktige bidrag for å løse utfordringene
knyttet til tap av kritisk kompetanse.
TORBJØRN LØVLAND
SEPTEMBER 2013 15
akkurat nå
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang: Tove Gravdal,
redaksjonssjef i Morgenbladet.
REKORDUTBETALINGER: Den særskilte klagenemnda
for psykiske belastningsskader har i år behandlet sine
første saker. Det dreier seg først og fremst om saker fra
Libanon og Kosovo. ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
Komplisert regelverk
Regelverket knyttet til kompensasjonsordningen er en av få erstatningsordninger som er gitt
tilbakevirkende kraft. Det stilles
ulike krav til bevis:
Uansett valgresultat: Det store spørsmålet for
Forsvaret etter valget blir hva som skjer med
frigjort kapasitet fra Afghanistan.
■ En billighetserstatning på inntil
6G forutsetter at skadelidte er
påført en psykisk belastningsskade
som følge av tjeneste i internasjonal
operasjon. For å dokumentere dette
er det i praksis ansett tilstrekkelig
at det foreligger en erklæring fra
fastlege om at vedkommende er
psykisk syk og dokumentasjon for
at han/hun har vært i internasjonal
tjeneste.
Hvor skal soldatene?
Meningsmålingene tyder på at det blir regjeringsskifte etter
valget 9. september. Høyre får lederrollen, og Fremskrittspartiet
vil ventelig havne i regjering for første gang. Kan det bety endringer for Forsvaret? Begge de blå partiene er kjent for å være forsvarsvennlige og lydhøre for de behov militære ledere mener må
fylles for at vi skal ha slagkraftige styrker. Ifølge Høyre er det
«stor avstand mellom de oppgavene Forsvaret er pålagt og de ressursene de får», som det står på partiets nettside. Men én ting er
erklært vilje, noe annet er realitetene når valgløfter om alt fra
bedre psykiatriske behandlingstilbud til kutt i formuesskatten
skal oppfylles i et ansvarlig budsjett.
Selv med forsvarskritiske SV-ere i regjering har Norge de siste
årene hatt vekst i forsvarsbudsjettet, og bare USA av Natolandene bruker mer på forsvar per innbygger enn Norge. Høyre
og Frp i regjering vil neppe øke veldig mye mer. I de to partienes
alternative budsjetter for 2013 plusset Høyre på de rødgrønnes
budsjett med 657 millioner kroner, mens Frp ville ha 917
millioner kroner mer til Forsvaret. Ut fra disse forslagene kan vi
lese at i hvert fall Kystvakten og Heimevernet kan glede seg til
mer penger med et blå-blått styre. Men en økning på mellom en
halv og én milliard kroner på et budsjett på drøye 42 milliarder,
betyr bare litt mer av det samme, og ikke de store endringene.
Den store utfordringen i kommende stortingsperiode, blir hva
Norge skal gjøre når et 13 år langt omfattende, militært
engasjement i Afghanistan er over i 2014. De rødgrønne erklærte
ved starten av sin regjeringsperiode i 2005 at de ville ha flere
norske soldater i FN-operasjoner. Med unntak av ett år i Tsjad i
2009-10 er dette ikke skjedd. Årsaken er at store ressurser har
vært bundet opp i Nato-operasjonen i Afghanistan. Høyre vil fortsette profesjonaliseringen av Forsvaret, og vervede soldater vil
ønske og trenge operasjonell erfaring. Norske bidrag er etterspurte internasjonalt, og det er i norsk interesse å bidra. Når
Afghanistan avsluttes, finnes det disponibel kapasitet. Hvor vil
den bli brukt?
Høyre har aldri ivret for å sende ut soldater under FN-kommando, der er det helst EU og Nato som gjelder. Likevel er det
nettopp FN-operasjoner som er mest nærliggende for norsk utenlandsinnsats de neste fire årene. Og da særlig i Sør-Sudan, hvor
behovet er stort og Norge allerede deltar med noen offiserer. Får
Kristelig Folkeparti og Venstre innflytelse, er FN enda mer
aktuelt. Vi kan dermed komme til å se at de to partiene som er
mest skeptiske til FNs militære innsats, vil trappe opp norske
bidrag til nettopp FN. Hvis da ikke en akutt Nato-operasjon på
nytt okkuperer de norske kapasitetene.
«Store ressurser har vært bundet opp i
Nato-operasjonen i Afghanistan»
16 SEPTEMBER 2013
Flere får erstatning
Statens pensjonskasse forventer å betale ut
dobbelt så mye som det var budsjettert med
i erstatningssaker for psykiske senskader.
133 millioner kroner var satt
av i forsvarsbudsjettet i år for slike
belastningsskader etter internasjonal tjeneste, etter at det i fjor
ble utbetalt 165 millioner kroner.
Men bare i løpet av første halvår i
år var 118 millioner forbrukt, og
Statens pensjonskasse (SPK)
frykter beløpet vil mer enn dobles
resten av året. Derfor ber de Forsvarsstaben utvide belastningsfullmakta, som det heter. Det er
ordningen med særskilt
klagenemnd for psykiske belastningsskader som gjør at SPK ber
Forsvaret åpne pengesekken.
Klagenemnda, som ble utnevnt i
statsråd i 2011, behandlet de
første sakene med erstatningsramme 65 ganger folketrygdens
grunnbeløp (65G = cirka 5,2
millioner kroner) i mars i år. Flere
av klagerne får medhold.
Flertallet får medhold. – Vi har
gått opp jussen og lagt premisser
for hvordan regelverket må forstås.
Vi har til nå behandlet ti-tolv saker.
Flertallet av sakene vi har behandlet har resultert i
medhold i klagen
eller ny behandling i SPK, sier
nemndas leder
Anne Stine Eger
Mollestad (bildet).
– Betyr det at SPK har praktisert
regelverket for strengt?
– Vi har nok forstått jussen noe
ulikt og opplever at det er behov
for innhenting av mer utdypende
informasjon i flere av sakene før
det er mulig å foreta en realitetsbehandling.
– Betyr dette at vi i fremtiden må
regne med høyere utgifter for denne
type senskader?
– Ikke nødvendigvis. De klagene vi har hatt til
behandling, stammer fra en tidsbegrenset
periode, og knytter seg i hovedsak til senskader
etter Libanon på slutten av 70-tallet og Balkan på
90-tallet. Det er således en begrenset mengde
saker vi vil kunne få til behandling. Vi har ikke
hatt noen saker fra Afghanistan, og disse sakene
vil i hovedsak være omfattet av regelverket som
trådte i kraft i 2010 og derfor falle utenfor klageordningen vi administrerer, sier hun.
Gjennomgående for mange av sakene nemnda
har hatt til behandling, er at det har vært
personer knyttet til kjøkkentjeneste og som nok
i mindre grad fikk nødvendig opplæring for de
situasjoner de møtte, påpeker Eger Mollestad.
Hun ser ikke vekk fra at nyere veteraner også
vil dukke opp i saksbunken, men hun tror opplæringa før utreise og ivaretakelsen underveis og
etterpå er bedre nå.
Justerer praksis. Juridisk direktør i Statens pensjonskasse, Rune H. Kristoffersen, registrerer at
klagenemnda har lagt seg på en lempeligere linje
med hensyn til tolkning av beviskrav:
– Vi følger naturlig nok klagenemndas avgjørelser og tilbakemeldinger, og justerer vår praksis
for å følge nemndas vurderinger. Når man skal
håndtere et nytt regelverk, er det naturlig at det
blir justeringer i praksis. Til grunn for vår saksbehandling ligger derfor det man kan si er gjeldende rett, justert med nemndas forståelse av
hvordan regelverket skal praktiseres. Vi har i
samarbeid med Forsvarsdepartementet etablert
mer effektive rutiner for saksbehandlingen. Det
har bidratt til at saksbehandlingstiden er
redusert, og at langt flere saker blir effektuert til
utbetaling. Derfor er det nå nødvendig å øke budsjettrammen, sier Kristoffersen.
I Forsvarsstaben får F opplyst at de har anmodet
Forsvarsdepartementet å øke tildelingen på budsjettkapitlet for psykiske belastninger. Forsvarsdepartementet har svart at bevilgningene i statsbudsjettet for 2013 kan overskrides.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
■ For å få dekning under 35 G-ordningen kreves det utarbeidet en
spesialisterklæring i henhold til et
særskilt mandat. Det stilles krav om
årsakssammenheng mellom tjenesten og den psykiske belastningslidelsen, men det er uttrykt
lempeligere krav til bevisvurderingen enn det som gjelder
etter alminnelig erstatningsrett.
■ For å oppnå dekning under 65Gordningen er det uttrykt at det
stilles de samme krav til bevis og
bevistema som gjelder etter alminnelig erstatningsrett. Det
innebærer at det er skadelidte som
må sannsynliggjøre at han/hun har
en psykisk belastningslidelse, og at
denne skyldes den internasjonale
tjenesten. Med bakgrunn i at
sakene ligger langt tilbake i tid, vil
det tidvis kunne være meget
krevende å føre bevis.
– Kompensasjonen som ytes etter
regelverket knyttet til 35G og 65Gordningene, skiller seg fra andre
yrkesskadedekninger ved at kompensasjonen fastsettes basert på
nå-situasjonen. Dersom du har vært
ufør i en rekke år, kanskje flere tiår
etter tjenesten, men så har klart å
komme deg tilbake i fullt arbeid, tilkommer du ingen kompensasjon. Er
det sannsynliggjort at du er 100
prosent varig ufør som følge av
psykisk belastningslidelse etter tjeneste i internasjonal operasjon, tilkommer du full kompensasjon, sier
nemndas leder Anne Eger Mollestad, som til daglig er skadedirektør
i DNB Skadeforsikring.
SEPTEMBER 2013 17
FOTO: MAX DESFOR/AP/SCANPIX
fotoikonar
Namngjetne krigsbilete og opphavet deira
Fotografen:
Max Desfor
1913Desfors heimby er New York. Han studerte ved Brooklyn College og
var tilfeldigvis innom Associated Press (AP) saman med ein eldre
bror som arbeidde der som retusjør. I 1933 fekk Max også jobb i
byrået, som mørkeromsarbeidar for 15 dollar i veka. Inspirert av
fotografane skaffa han seg eige kamera og arbeidde som fotograf
ved distriktskontor i Baltimore og Washington og etter kvart ved
utlandskontora. Gjennom 47 år i AP dekte han fem krigar og vann
Pulitzerprisen for sitt Korea-bilete i 1951. I juni 2010 var Desfor tilbake i Korea og uttalte seg om «Den gløymde krigen»: «Det vart
aldri arrangert ei mønstring, soldatane fekk ingen bistand, ingen
heidrande omtale, dei vart rett og slett gløymde.»
18 SEPTEMBER 2013
Historia: Etter å ha fotografert Stillehavskrigen
under andre verdskrigen ønskte Max Desfor å halde
fram med krigsreportasjar da Koreakrigen byrja. I den
første fasen av krigen hadde invasjonsstyrken frå nord
okkupert nesten heile landet. Den amerikanske FNstyrken sette da i land store troppestyrkar ved Inchon
like utanfor Seoul. Dei braut forsyningslinjene til nordkoreanarane som trekte seg attende i stor fart. Under
tilbaketrekninga hadde nordkoreanarane tatt med seg
amerikanske krigsfangar. Desfor fekk vere med ei
gruppe frå 101 luftborne divisjon som blei send nordover for å frigi fangane. Utan fallskjermrøynsle vart
han sleppt frå 300 meters høgd og følgde soldatane
nordover. FN-styrken dreiv nordkoreanarane tilbake til
Pyongyang, men der vart dei forsterka av kinesiske
soldatar, og dei amerikanske styrkane måtte trekke
sørover. Max Desfor og to journalistar kapra ein jeep
og køyrde over Taedong-elva takka vere ei pongtongbru (flytande bru) laga av amerikanske ingeniørsoldatar. Lenger sør kom dei til ei øydelagd bru over
den same elva. Tusenvis av flyktande koreanarar var i
ferd med å krabbe over. Desfor fortalde at dei såg ut
som maur på vandring. Med det dei klarte å bere av
eigedelar og med livet som innsats klatra dei på den
maltrakterte konstruksjonen. Elva under var iskald, for
koreanske vintrar kan vere ekstremt kalde. Med nød og
neppe fekk Max Desfor tatt bileta, filmframtrekket var
eit hinder når det vart kaldt. Det som gjorde størst inntrykk på Desfor, var den utrulege stilla ved brua.
Kjelder: The Digital Journalist, Wikipedia, Newsmuseum.
SEPTEMBER 2013 19
UBESTEMT: Fjerdeparten av soldatene hadde ikke
bestemt seg da debattmøtet startet, men i løpet av et
par timer hadde halvparten av dem fått nok informasjon til å gjøre et partivalg.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
KAMPEN OM SOLDATENE
Rundt 100 soldater møtte opp til politisk
debatt i landets største garnison: Setermoen. En
av fire var usikre på hvem de skulle stemme på,
i følge ei handsopprekning. To timer senere var
antall hender halvert.
– Jeg er ikke overrasket. De som er interessert
og kanskje litt usikre – det står ofte mellom to
partier – går på slike møter, sier landstillitsvalgt
Grunde Almeland i TMO.
– Det er jo artig at de bestemmer seg og
bruker stemmeretten. Valgmøtene skaper interesse hos folk som kanskje ikke tenker så mye
politikk.
Mer penger. Tillitsmannsorganisasjonen står
bak møter med ungdomspolitikere på Haakonsvern, Setermoen, Madla og Huseby, i tillegg til
noen lokale initiativ. Mange førstegangsvelgere
20 SEPTEMBER 2013
fikk på denne måten nærkontakt med partipolitikken. Debattleder og TMO-sjef Simen
Saxebøl hadde til møtet på Setermoen forberedt
tre temaer. Og selv om bolken om Forsvaret
ikke ble veldig opphetet (de andre temaene var
utdanning og samferdsel), kom det klart frem at
Høyre og Fremskrittspartiet er villig til å bruke
mer penger på Forsvaret – for å få flere fly og
fartøyer operative.
– Vi skal ikke oppleve enda et 9. april og ville
med Frps alternative statsbudsjett unngått et
sosialistisk lekeforsvar, sa Frps ungdomspolitiker Christer Kjølstad.
I den andre enden av partiskalaen var Sosialistisk Venstrepartis Pål Yasin Ezzari. Han la vekt
på utfordringene ved issmeltingen i Arktis og
FN-operasjoner i stedet for å innrette Forsvaret
etter USA sine ønsker.
Ungdomspolitikere har reist Norge rundt
for å skape interesse hos soldater.
F tok valgtempen i Indre Troms.
Verneplikt? Vernepliktsmodellen ble frem-
hevet som viktig av nesten alle, og kasernestandard, fregattbemanning og kjønnsnøytral
verneplikt ble kommentert. Venstres Mikal
Kvamsdal tok til orde for vernepliktige bare der
det er nødvendig. Han åpnet også for mer
differensiert tjenestetid – et halvt til to år.
Sandra Borch Senterpartiet poengterte at
kjønnsnøytral verneplikt ikke må oppfattes
negativt, mens Kristelig Folkeparti er eneste
parti som ikke støtter kjønnsnøytral verneplikt. Simon Molvær Grimstad mener det
viktigste er å være motivert for tjeneste.
Arbeiderparti-politiker Andreas Bjelland
Eriksen påpekte at norske soldater er i verdensklasse, og Høyres Stian Hii Bergh mener Norge
må verdsette veteranene høyere.
STEMTE: Løytnant Tor-Espen Jolma med
ingeniørrekruttene sine på forhåndsstemming.
Stemmelokalet. At Forsvaret ikke er noe stort
tema i valgkampen ble bekreftet av spørsmålene
fra salen. Ingen på Setermoen var opptatt av sin
«arbeidsgiver». En uke senere er F på Skjold.
Men i undervisningsbygget som er gjort om til
stemmelokale finner vi heller ingen velgere som
er opptatt av militære forhold.
– Mange er vel ikke så opptatt av valget. Og forsvarspolitikk opptar ingen jeg kjenner, ikke meg
heller. Men det er bra at vi kan forhåndsstemme i
leiren, sier rekrutt Sardar Pooriyan fra Sarpsborg.
Befalet hadde anmodet soldatene om å gjøre
sin borgerplikt og satt av tid for hver enkelt
avdeling. Løytnant Tor-Espen Jolma betegner det
som en slags frivillig beordring:
– Mitt generelle inntrykk er vel at 18-åringene
kunne gjort seg opp noen flere tanker om å styre
landet. Dette er jo oppegående ungdom, men vi
har det så bra. Ingen partier har gjort Forsvaret til
noe tema i år, og kanskje er folk også mettet på
forsvar etter ti års innsats i Afghanistan, sier
ingeniørtroppssjefen.
F har spurt de syv partiene på Stortinget
samt Rødt og Miljøpartiet De Grønne hva
de mener om verneplikt, internasjonale
operasjoner og nye kampfly. Se neste side.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
SVEIN ARSTAD [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
»
SEPTEMBER 2013 21
I sommer vedtok Stortinget
militær verneplikt for kvinner.
Hva vil ditt parti gjøre videre med
verneplikten i Norge?
I løpet av 2014 skal Norges oppdrag i
Afghanistan være over. Hvordan
stiller ditt parti seg til eventuelle nye
utenlandsoperasjoner for Forsvaret?
Stortinget har vedtatt å kjøpe
F-35 kampfly. Bør dette kjøpet
gjennomføres uansett?
Vi er for et forsvar basert på allmenn verneplikt og mener at innretningen
på verneplikt og førstegangstjeneste må utvikles for å være best mulig tilpasset Forsvarets, samfunnets og den enkelte vernepliktiges behov.
En viktig oppgave for Forsvaret er å bidra til flernasjonal krisehåndtering
og til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet. Arbeiderpartiet vil
prioritere deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner.
Vi vil følge opp kampflyprogrammet og investeringene i F-35 ut fra det vi
vet i dag. Dersom det skulle oppstå vesentlige uforutsette problemer i
kampflyprogrammet, må imidlertid spørsmålet tas opp til ny vurdering.
Vi er for kjønnsnøytral verneplikt. Fremskrittspartiet ønsker å videreføre
denne plikten og mener det er naturlig at alle myndige borgere i utgangspunktet har verneplikt, frem til oppnådd alder.
Norge skal stille med styrke der det er nødvendig og hensiktsmessig, forutsatt at dette er av en karakter som kan gjennomføres innenfor en tidsavgrensning med klare rammer for bidragets art og størrelse. Denne type
oppdrag må finansieres gjennom tilleggsbevilgninger for ikke å ramme
ordinær drift i Forsvaret.
Vi støttet sekundært denne anskaffelsen og vil følge kostnadsbildet nøye.
Dersom kostnadene øker kraftig utover de tall som er fremlagt for
Stortinget, eller dersom de tekniske kapasiteter og kapabiliteter er redusert,
vil dette bli vurdert opp mot gjennomføringen av hovedanskaffelsen.
«Norge skal være en pålitelig
alliert og bidragsyter»
Høyre mener det er riktig å utvide verneplikten til også å gjelde kvinner. Vi
ønsker å beholde den grunnlovsfestede og allmenne verneplikten, men
mener at mekanismene for utøvelsen av denne hele tiden må tilpasses Forsvarets behov ut fra teknologiske og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk.
Å bidra til internasjonal sikkerhet og stabilitet og til forsvaret av Norge og
våre allierte – også utenfor Norges grenser – vil fortsatt være en kjerneoppgave for Forsvaret. Norge skal være en pålitelig alliert og bidragsyter der
bruk av militærmakt er egnet og folkerettslig legitimt, våre kapasiteter er
etterspurte, og vi har forutsetninger for å yte konstruktive bidrag.
Høyre støtter anskaffelsen av F-35 kampfly til Forsvaret basert på den informasjonen Stortinget har fått om flyanskaffelsen med hensyn til økonomi,
operative forhold og Forsvarets behov.
«Vi støtter Norges
lovede bidrag til FNs
Mali-operasjon»
Det må utredes mer konkret hvordan en skal få den best mulige
rekrutteringen til Forsvaret, herunder økt kvinneandel. KrF mener i
utgangspunktet den bør økes ved frivillighet og positiv tilrettelegging. Forsvaret må ha motiverte soldater. Vi vil bygge videre på verneplikt for alle
som gjennomgår militær førstegangsopplæring.
Norge må prioritere de nasjonale forsvarsoppgavene. Samtidig skal vi bidra
solidarisk til sikre freden internasjonalt når vi har tilgjengelig kapasitet og
kan gjøre en forskjell i oppdrag i regi av FN og Nato. Et klart folkerettslig
mandat er en forutsetning. Kristelig folkeparti støtter Norges lovede bidrag
til FNs Mali-operasjon.
Det er nødvendig å skifte ut de gamle F-16-flyene med nye kampfly. Vår
klare støtte til innkjøp av opptil 52 multirolle kampfly av typen F-35 fra
Lockheed-Martin bygger på forutsetninger som er redegjort for i Stortingets
behandling av saken. Kampflyanskaffelsen må gjennomføres i samsvar
med dette.
Vi vil jobbe for en kjønnsnøytral profesjonalisering av Forsvaret gjennom
blant annet å avskaffe verneplikten.
Miljøpartiet De Grønne vil i større grad bidra til fredsbevarende FN-styrker
og arbeide for at Nato i større grad underordner seg FN-pakten.
Vi vil stanse kjøpet av F-35 og samarbeide med andre partier om billigere
løsninger.
Vi ønsker en styrking av verneplikten i Norge og gå bort fra den
utviklingen vi har sett de siste årene hvor verneplikten svekkes og
militærets oppgaver dreies bort fra et forsvar av landet vårt, til en angrepsmaskin som deltar i USA og Natos kriger.
Vi stiller oss kritiske til operasjoner av den karakter som Afghanistan
representerer. ISAF har et FN-mandat i ryggen, men i praksis har dette vært
en krig med målsetting om å styrke USAs geopolitiske posisjon. Rødt støtter
ikke norsk deltakelse i kriger som bryter med folkeretten, som Libya-krigen.
Rødt støtter utenlandsoppdrag med fredsbevaring som formål.
Vi er motstandere av kjøp av F-35 kampfly. Dette er en vanvittig sløsing av
skattebetalernes penger og dårlig forsvarspolitikk. Flyene er først og fremst
egnet til å delta i nye folkerettsstridige angrepskriger. De er ikke de best
egnede til å forsvare Norge dersom vi blir angrepet. Det vi trenger er enklere og mye billigere overvåkningsfly som kan overvåke luftrommet.
Verneplikten utgjør bærebjelken i folkeforsvaret. Senterpartiet vil innføre
kjønnsnøytral verneplikt og ønsker å åpne opp for gradert førstegangstjeneste med mulighet for to ulike løp, 6 og 18 måneder. Det moderne innsatsforsvaret er avhengig av at mange avtjener verneplikten slik at Forsvaret sikres en stor rekrutteringsbase for både vervede og befal.
Hovedoppgaven til Forsvaret skal være å forsvare norsk territorium. Norge
skal også være en aktiv bidragsyter til internasjonal stabilitet. Senterpartiet
vil prioritere en nordisk styrke i FN-regi framfor deltagelse i den nordiske
militære innsatsgruppen til EU. Internasjonale operasjoner utenfor Nato
må ha et klart FN-mandat. I tillegg må ettervernet for veteraner må bedres.
Senterpartiet forholder seg til det vedtaket Stortinget har gjort. Luftforsvaret spiller en viktig rolle i fremtidens forsvar, og nye kampfly og
helikoptre er sentrale elementer. Senterpartiet er opptatt av at investeringen i nye kampfly i minst mulig grad skal påvirke de andre forsvarsgrenenes ressurser.
Vi ønsker å bevare verneplikten i Norge for å sikre et bredt og kompetent
rekrutteringsgrunnlag for Forsvaret.
Forsvaret skal prioritere å forsvare Norge og norske interesser, bidra til
stabilitet og sikkerhet i våre nærområder i stedet for å innrettes mot
offensive utenlandsoppdrag i Nato-regi. Vi vil styrke Norges politiske
bidrag til fredsbygging og utvikling i sårbare stater. Norge kan delta i fredsbevarende operasjoner som har et klart FN-mandat i FN-regi.
Vi må ha en kampflystyrke, men kostnadene for kampfly må tas innenfor
Forsvarets rammer. Vi har sikret at kjøpet skal opp til årlig behandling i
Stortinget. Stortinget forholder seg dermed fortløpende til utviklingen i
pris og andre betingelser og kan si nei om tilbudet ikke lenger er tilfredsstillende.
Et moderne trusselbilde krever økende profesjonalisering av Forsvaret,
hurtigere responstid og avanserte våpensystemer. For enkelte avdelinger vil
det fremdeles være best å basere styrkeproduksjonen på vernepliktige.
Venstre har tatt til orde for at verneplikten bør begrenses både i tid og omfang,
gjøres kjønnsnøytral og hovedsakelig fungere som rekrutteringsverktøy.
Det er viktig og riktig at Norge tar sin del av ansvaret i en global verden.
Derfor utelukker ikke vi nye utenlandsoperasjoner – forutsatt kapasitet.
Venstre mener at Hæren må styrkes blant annet med en ny kampbataljon,
samtidig som Telemark bataljon og andre operative enheter skal være fullt
oppsatt.
Venstre mener det er behov for nye kampfly, og støtter valget av F35. Vi har
imidlertid vært kritisk til selve anskaffelsesprosessen. Gitt usikkerheten
som hersker om totalsum og leveringstid, har Venstre tatt et forbehold om
heller å prioritere færre fly for å opprettholde øvrige deler av vår satsing på
Forsvaret.
«Vi vil prioritere deltakelse i
FN-ledede fredsoperasjoner»
«Utenlandsoperasjoner
må finansieres gjennom
tilleggsbevilgninger»
«Vi vil stanse kjøpet
av F-35»
«Rødt støtter ikke norsk
deltakelse i kriger som tydelig
bryter med folkeretten»
«Ettervernet for veteraner
må bedres»
«Kostnadene for kampfly må
tas innenfor Forsvarets
rammer»
«Hæren må styrkes
med en ny
kampbataljon»
22 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 23
aktuelt
DØDTID: Innrykket består av mye venting på
Sessvollmoen, her venter de på avreise til Kirkenes.
FØRSTEINNRYKKET
Ole Thien Huynh er klar for 18 måneders tjeneste
på russergrensen. Han har forberedt seg på Facebook.
24 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 25
18
aktuelt ›› grensejeger
måneders
SOLDATEN
Ved Garnisonen i SørVaranger vil soldater fra
neste år kunne tjenestegjøre
i 18 måneder.
F besøker dem på sesjon,
innrykk, under tjenesten
og når de avslutter i 2014.
KLESKODE: Prøving av uniformer skjer første kveld i leiren.
SOMMERVARMT: Ole Thien Huyen og de andre i juli-kullet får en myk start i det vanligvis værharde Nord-Norge.
«Jeg har lyst å søke Politihøgskolen og da passer det meg bra å få unnagjort førstegangstjenesten nå»
OLE THIEN HUYNH, menig
NY HVERDAG: Vekking før seks er virkeligheten ved GSV.
Flyet fra polske Enter Airlines er straks klar
for avgang. Inni sitter et par hundre unge, spente
gutter. Pluss noen jenter. Stemningen blir munter
da den polske flyvertinnen avfyrer sikkerhetsbrifen i hurtigtempo. På engelsk, med en
umiskjennelig aksent. Så er vi i luften. Soldatene
skal helt til den nordøstligste utkanten av Norge
– til tolv måneder eller mer på grensen mot Russland.
Militærdiktatur. En av dem er Ole Thien Huynh
(19) fra Ås. For første gang skal han til NordNorge. Men foreldrene hans foretok en enda
lengre reise, da de kom til Norge som båtflyktninger fra militærdiktaturet Vietnam på 80-tallet.
– De synes nok det er litt rart at jeg nå skal inn i
militæret, forteller Huynh.
– Og bestefar skjønner ikke hvorfor jeg ville
søke meg til Nord-Norge, i stedet for et tjenestested på Østlandet. Slik at jeg kunne reist hjem
oftere og fått vietnamesisk mat!
26 SEPTEMBER 2013
I likhet med mange 19-åringer har Ole Thien
hittil bodd hjemme på gutterommet hos foreldrene.
– Vi snakker mye vietnamesisk hjemme. Jeg er
spent på hvordan det vil gå med språket mitt når
jeg skal tilbringe så mange måneder i Nord-Norge,
trolig helt uten andre vietnamesere rundt meg.
Moren har spøkefullt påpekt at nå hviler
familiens ære på yngstemanns skuldre. Ole Thien
er den første av seks søsken som gjennomfører
førstegangstjenesten.
– Mine to eldre brødre prøvde, men begge
hadde uflaks. Den ene fikk skulderen ut av ledd
på opptaket til fallskjermjegertroppen, mens den
andre falt fra allerede på sesjon på grunn av for
dårlig syn.
Motivert. Men lillebror er sterk og klar. Idrettslinjen på videregående og mye trening på fritiden
har gitt resultater, så den fysiske formen er det
ikke noe å si på. Motivasjonen likeså. 19-åringen
har ikke bare søkt seg til en utpost, han er en av
ytterst få som skal ha hele 18 måneder i grønne
klær.
– Det var fullt på 12-månederskullet, og siden
jeg absolutt ville inn i juli, så valgte jeg 18
måneder.
– Jeg tror det kommer til å gå veldig greit, selv
om de fleste jeg møter, bare rister på hodet og
lurer på hvorfor jeg gidder å være i Forsvaret så
lenge. Jeg håper på å bli grensejeger.
Huyen er vant til å sette seg mål, han har tidligere vært både nestleder i elevrådet på skolen og
russepresident. Han har allerede en langsiktig
plan når det gjelder videre sivil utdanning.
– Jeg har lyst å søke Politihøgskolen, og da
passer det meg bra å få unnagjort førstegangstjenesten nå.
Narkosjekk. Tidligere samme dag er Ole Thien
Huynh med i busslasten av rekrutter som skal
gjennom inntaksprosessen på Sessvollmoen. To
topptrente springer spaniel-er fra Narko Nord
snuser seg gjennom rekken av jenter og gutter,
som må stå med ryggen til bagasjen og skoene
sine. Narkohundenes nese kan fange opp det
minste spor av ulovlige substanser i eksempelvis
en bukselomme.
– Hvis hunden markerer på lukt hos en person,
venter vi for å se om det også er match på skoene
eller bagasjen. Da styrkes mistanken ytterligere,
og neste steg er urinprøve, forteller orlogskaptein Carsten Baekken, sjef for Forsvarets
hundeskole.
– Det er nulltoleranse for narkotiske stoffer i
Forsvaret, først og fremst av sikkerhetshensyn,
forklarer major Gunn Marit Lockert fra Narko
Nord til rekruttene.
Ole Thien Huynh har ingenting å frykte i
narkosjekken og klarer seg bra på både helse- og
tannlegesjekken.
– Det var en grundigere sjekk enn jeg forventet,
sier Huynh.
Han har vært gjennom nøyaktig den samme
inntaksprosessen som de soldatene som bare
skal tjenestegjøre i tolv måneder.
– Ellers har jeg forberedt meg ganske godt på
hva som skal skje, blant annet ved å lese meg
opp på en Facebook-side for dem som vil bli
grensejegere.
– Husk å bruke utstyret riktig, for å unngå å
overbelaste kroppen og få skader. Vær også forberedt på det vi kaller innrykksreaksjoner, som
alle får i større eller mindre grad på grunn av en
helt ny tilværelse langt hjemmefra. Men mest av
alt: Dere har mye gøy i vente de neste månedene,
lover Nordhus
Langt hjemmefra. Solen skinner fortsatt over
Tung start. På rom med fem medsoldater kan Ole
Nord-Norge da vi omsider ankommer Garnisonen i Sør-Varanger. Temperaturen er om lag 10
grader kaldere, men det blir likevel en myk overgang for de som er vant til Sør-Norge. Om noen
få måneder vil de få oppleve langt barskere værforhold og mange minusgrader. Det er blitt tidlig
kveld, men avdelingens rekrutter skal fortsatt
holde på noen timer til. Første stopp innenfor
leirporten er auditoriet.
– Velkommen til en meget spesiell avdeling,
sier nestkommanderende og fungerende sjef for
GSV, major Torleiv Nordhus.
Thien Huynh endelig hvile hodet på puten.
– Det er visst en ganske bedagelig gjeng jeg har
havnet sammen med, rapporterer han neste
morgen.
Han og de andre måtte få beskjed av befalet to
ganger før de klarte å komme seg opp av
sengene.
– Å bli vekket før seks var ganske tungt!
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
SEPTEMBER 2013 27
aktuelt
Store vyar for
sivile Olavsvern
Målsettinga er å skape større aktivitet
enn Forsvaret nokon gong har hatt der.
På det meste var det over 100 tilsette og minst
like mange meinige på marinebasen Olavsvern
ved Tromsø. Etter den kalde krigen gjekk talet
etter kvart i null, men no skal det vekse igjen,
helst til meir enn det Nato og Forsvaret klarte!
Olavsvern Group under leiing av investor
Gunnar Wilhelmsen tok formelt over den gamle
marinebasen på Ramfjordnes 5. august. Same
dagen byrja han å leige ut husvære til eit
vikarbyrå – i den tidlegare offisersmessa. Men
vyane er langt større: Olavsvern skal bli verdsleiande base for arktisk undervassteknologi!
– Vi skal skape mange kompetanse- og industriarbeidsplassar og har allereie intensjonsavtale
med eit oljeselskap. Dei vil drive bunkringsanlegget. Andre interessentar har også meldt seg.
Djupvasskaia og det svære fjellanlegget med dokk
gir oss sjansar innafor leverandørindustrien til
oljebransjen, som vil vekse kraftig i nord, seier
Wilhelmsen, og viser til ein studie dei har fått
laga.
Plumbo. Den første tilsette er straks i jobb.
Femtiein år gamle Kjell Wist er tilbake på sin
gamle arbeidsplass, men no i sivil regi.
Tromsøværingen er fagmann på fjell- og tankanlegg og har fått permisjon frå Forsvaret for å
vere teknisk krumtapp på basen.
– Eg jobba 22 år på Olavsvern, sist som driftsleiar. Dei siste fire-fem åra har eg jobba på Skjold
og vore vekependlar. No gler eg meg til kort
arbeidsveg igjen, og eg reknar med at eg hugsar
korleis anlegget på Olavsvern fungerer, seier Wist
(bildet), som i år fekk stjerna for 30 år i Forsvaret.
På overtakingsdagen kjem to karar og spør etter
meir Plumbo. Vaskane på eit par rom i messa er
tette. Men det er nok for bagatellar å rekne. For
Olavsvern er eit komplisert anlegg på grunn av all
infrastrukturen i fjellet. Ein masse kablar og røyr
fører fram friskluft, samband, straum og vatn, og i
dei store verkstadane står framleis noko verktøy
att. Men det meste er fjerna. Ein stolt gründer
viser oss rundt, lyset slår seg automatisk på når vi
køyrer innover i fjellet. Dokka er 340 meter lang,
ho kan tømmast på ein dag. Berre ein småbåt ligg
der no. Her er store kvitmala lagerhallar der
torpedoar og annan ammunisjon vart lagra,
kraftige kranar og trykktank. Vi køyrer ut på
andre sida av fjellet, der vegen opp til sivilisasjonen er bratt.
Komplisert. Wilhelmsen skryt av samarbeidet
med Forsvarsbygg. Det har vore oppimot
hundre møte og synfaringar det siste året.
– Dette er det desidert mest kompliserte
anlegget Skifte har selt med interessentar heilt
frå Australia. Men vi enda opp med tre bod og er
sikre på at vi har funne rett kjøpar. Etterbruk er
viktig, seier seksjonssjef Trond Eliassen i Skifte
eigedom.
38 millionar kroner kan vise seg å vere eit
kupp, for det er tidlegare lagt ned rundt rekna
tre milliardar kroner for å byggje basen. Pengar
som har kome frå Nato og det norske statsbudsjettet.
– Salsprisen er det marknaden som set. Berre
straumrekninga er på fire-fem millionar kroner
i året, seier prosjektleiar Frode Karlsen i Skifte.
Befalsmessa Skonnerten er det nyaste bygget
på Olavsvern og kan huse 150 menneske. Andre
bygg er i dårlegare stand. Heile området er på
størrelse med 150 fotballbanar, men mykje av
det er ulendt fjellterreng. Det som Wilhelmsen
og co. ynskjer seg mest, er større lagerplass. Dei
planlegg å sprenge ut fjell for å fylle i havet, då
blir det også meir kaiplass.
– Enn om Forsvaret kjem og vil leige seg inn?
– Då er dei hjarteleg velkomne. Her skal det
myldre av aktivitet av ymse karakter. Kaiar og
heisar er no sertifiserte for sivil bruk, svarer
Wilhelmsen, som vil jobbe nærast heiltid for
Olavsvern i tida som kjem.
22 år. Frå å vere tilsett nummer 3980 i Forsvaret
er skipsmekanikar Kjell Wist tilsett nummer
ein på Olavsvern. Han synest det er artig at
nokon tek sjansen på å satse her:
– Eg har stor tru på prosjektet, for Olavsvern er
ein unik plass. Etter 22 år får ein jo eit godt forhold til plassen.
UTVIDAR: Utsprenging av fjell skal gje større lagerområde og meir kaiplass, samstundes som det kan
byggast meir i høgda på Olavsvern. ILLUSTRASJON: DAHL & UHRE + 42 ARCHITECTS.
28 SEPTEMBER 2013
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
DOKKA: Det mest spesielle med Olavsvern er dokka i fjellet, som Gunnar Wilhelmsen håpar kan bli brukt til testing av undervassutstyr.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
SEPTEMBER 2013 29
aktuelt
RYKKER UT: En sort bil med tilhenger rykker ut fra
Jørstadmoen. Den mobile cyberkrig-enheten brukes mest til
sikring av nettverk.
CYBER-AMBULANSEN
Øvelse Cyberdawn
■ Avholdes i uke 36 sammen med Telenor.
■ Går inn som en del av Øvelse Hovedstad
med Heimevernet.
Sorte biler rykker ut for å beskytte Forsvaret mot ondsinnede koder eller virus.
Scenarioet kan bli virkelig en gang i fremtiden. Banken stenger fordi de mangler nettverk, du får ikke tatt ut penger, betalt for varer
eller fylt bensin. Er det tilfeldig – eller er det
datakriminalitet som rammer en hel befolkning?
Eksemplene fra andre land er etter hvert blitt
mange. Kommunikasjon og levering av viktige
varer som strøm og internett er slått ut av
datahackere. Oftest kriminelle, men også utført
på vegne av andre stater for å presse gjennom
løsninger og avtaler.
Gråsoner. I en garasje i underetasjen til For-
svarets senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) på Jørstadmoen står to
Mercedeser og en Toytota med tilhørende tilhengere. Bilene er klargjort og tilpasset for
cyberkrig og kan rykke ut på kort tid. Militærstyrken på noen dusin mannlige og kvinnelige
dataingeniører har pakksekker, liggeunderlag
30 SEPTEMBER 2013
og feltrasjoner liggende klare. I tilfelle...
– I prinsippet kan vi koble oss til og bistå
hvem som helst, når som helst og hvor som
helst. Men det er NORCERT og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som er i førersetet når det
gjelder bistand til næringsliv og det sivile
samfunn. Vi er en ekstra ressurs som kan
benyttes, forklarer oberstløytnant Gunnar
Salberg, sjef for BKI. Han utdyper: – Vi sikrer
Forsvarets egne nettverk, eksempelvis ved
øvelser og operasjoner. Det er først når det
blir krise eller krig at det er gråsoner juridisk
for når vi kan settes inn som styrke, sier
han.
BKI-sjefen mener både banker, strømselskaper og andre viktige aktører kan få nyttig
hjelp av styrken, enten til analyse av en hendelse eller hjelp til å løse den.
Cyberforsvaret mener styrken kan sammenlignes med at Heimevernet eksempelvis settes
inn ved naturkatastrofer eller flom.
Sikring. I likhet med baser som har kringvern i
form av soldater og vaktposter, sikrer BKI
eksempelvis datanettverk på øvelser.
De passer på at stråling fra maskiner og utstyr
ikke nås av eventuelle fiender. Antenner og
sensorer sørger for å måle hvordan nettverket
oppfører seg innenfor området BKI har satt som
nettverkets kringvern. Også fysisk sikres nettverkene ved at soldater passer på området på
utsiden.
– Når vi bistår med å vurdere datasikkerheten,
er det tre viktige momenter: verdivurdering, trusselvurdering og sårbarhet. Så veileder vi og
hjelper dem som faktisk jobber med nettverket på
den aktuelle plassen, det være seg en øvingskommando i Nord-Norge eller i forbindelse med operasjoner i Afghanistan, forteller Salberg.
– Vi vurderer hva som er kritisk, hvor det er
plassert, verdien, trusselen og sårbarheten –
nasjonalt eller internasjonalt, major Norunn
Dahl, sjef for operasjonssenteret i BKI.
Angriper ikke. I Lillehammer har de sorte bilene vært ute på
øvelsesoppdrag. Nå er de parkert. Øvelsen med HV-05 på
Hovemoen skal sikre HVs nettverk. Det er Computer Nettwork Defense (CND), som de liker å kalle det. Antenner monteres, kabler trekkes og nettverket kobles til de svarte bilene.
De er innredet for oppgaven, med datakabler og datamaskiner som er klare til innsats. Analysen gjøres og det er
rådene og arbeidet til BKI-soldatene som sørger for at ingen
andre enn avdelingen som støttes har tilgang til sine viktige
dataverktøy under øvelsen. Potensielle fiender skal ha vanskeligheter med å bryte gjennom og vil bli fulgt med argusøyne.
– Vi er klare til utrykning på kort tid, enten det er med hele
bilparken eller vi sender én enkelt person avgårde med en
datamaskin under armen.
– Går dere til motangrep i cyberspace?
– Nei, vi har defensive operasjoner der vi overvåker, avslører
og setter i gang tiltak for å forhindre nye angrep, sier Salberg.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
PLUG AND PLAY: Kablene rulles ut og via hurtigkobling i siden på bilen kan cyberkrigerne
koble seg rett på det aktuelle nettverket.
SEPTEMBER 2013 31
aktuelt
FORNØYD: Etter mye om og men
fikk kaptein og markedsfører
Stine Barclay Gaasland omsider
sin tilpassede uniform.
Klær som passer magen
Gravide kvinner i Forsvaret
sliter med å få tak i tilpassede uniformer.
Kaptein Stine Barclay Gaasland fikk sin spesialsydd.
Derfor er det
laget en ny oversikt
med felles informasjon for gravide i
alle forsvarsgrener.
– Den har vært gitt
ut før, men
hensikten er å gjøre
det lettere å vite
hvor man kan
henvende seg for å
få tilgang til graviduniformer og hvordan man kan kle seg som
gravid, sier oberstløytnant Arne Reke, avdelingssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon Felleskapasiteter.
Oversikten finnes på Forsvaret.no og intranettet.
Kasteball. Kaptein Stine Barclay Gaasland,
markedsfører ved Forsvarets mediesenter, er
gravid i syvende måned. Uniformen hun har på
seg, ble spesialsydd under forrige svangerskap.
Hovedforskjellen er at uniformsjakken har
utsving, og at buksen har strikk i livet.
Gaasland opplevde at prosessen med å få tak i
uniformen ikke var helt selvsagt.
– Jeg ble en kasteball mellom Forsvarets uniformsutsalg (FUNIF) og depot, men til slutt fikk
jeg sydd uniformen, forklarer hun.
– Jeg er i utgangspunktet veldig positiv til at For-
svaret har tilpassede uniformer for gravide. Det er
likevel synd at det er vanskelig å få tak i dem. Hvis
det er kommet felles retningslinjer for gravide i
Forsvaret er det veldig bra ettersom jeg har slitt
med å finne fram, sier Gaasland, som også er
nestleder i Nettverk for Kvinnelig Befal (NvKB).
ning under svangerskapet må det avklares med
lokal ledelse der de tjenestegjør, legger han til.
Han mener at det ikke skal være for få graviduniformer tilgjengelig, og at det er lagerført utvalg i
nok størrelser.
Mye bra. Orlogskaptein Kristin Arntzen
Forvirring. – Det er et tema som er kommet opp
på samlinger i mange år. Utvalget i størrelser er
dårlig, og det er for få uniformer. Det er synd at
mange må slite med å få på seg uniformen. Det bør
tilrettelegges for at gravide kvinner kan gå i tilpassede uniformer. Slik det er nå tyr mange til sivile
klær i stedet, ifølge løytnant Anita Mecheal
Ellingsen, leder i NvKB.
Det var Kvinneutvalget til Sjøforsvarets uniformsutvalg som tok initiativet til å utarbeide en
brosjyre for forsvarsgrenens kvinnelige befal. En
spørreundersøkelse viste at det var en del misnøye
blant Sjøforsvarets kvinnelige befal, og at det
hersket forvirring hos depotene. Den nye felles
brosjyren laget av FLO tar utgangspunkt i denne.
Oberstløytnant Reke i FLO tror informasjonsbrosjyren vil gjøre det lettere for de ansatte ved
depotene. Ved behov for graviduniform er det her
kvinnene skal henvende seg. De lokale depotene
skal sørge for at gravide får alt de trenger til uniformen, bortsett fra skjorter. Disse må den enkelte
kjøpe selv på FUNIF.
– Dersom gravide ønsker å bruke sivil bekled-
Andersen i Sjøforsvarets uniformsutvalg synes
det er gjort et godt stykke arbeid med feltuniformene. Til kontorantrekkene har det nylig blitt
laget en strikkejakke tilpasset gravide. Likevel
mener hun det mangler ett plagg til gravide.
– Siden det ikke finnes annet ytterplagg enn
frakk, kan ikke gravide delta i mer formelle
sammenhenger, som for eksempel oppstillinger.
Kvinneutvalget i Sjøforsvarets uniformsutvalg
ønsker å få en tjenesteuniformjakke inn i kolleksjonen for gravide. Mange gravide kvinner føler
seg dessuten ukorrekt antrukket siden skjorten
må være utenpå buksen, sier hun.
– Det er utfordrende å sy en tjenestejakke til
gravide. Det er mulig å få til dersom det er
absolutt nødvendig, men det blir ikke et fast
tilbud, ifølge oberstløytnant Reke.
Les mer om Gravid i uniform
på forsvaret.no og intranett.
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Utvalget i størrelser er dårlig, og det er for få uniformer»
Vil unngå
misbruk
Nye bestemmelser om felles
uniformsregler trådde i kraft
i juli.
– Reglene under punktet
«Respekt for uniformen» har
blitt tydeliggjort ved å
minne om
straffelovens
bestemmelser,
forklarer oberst
Odd Inge
Botillen (bildet),
leder av Forsvarets uniformsog heraldikkråd i Forsvarsstaben.
Uniformsartikler på avveie
har vært et problem i ulike
sammenhenger. Flere
medier rapporterte i mai om
partystemte, lettkledde russ,
iført Forsvarets effekter.
– At Forsvaret assosieres
med fest og fyll, er uheldig
og sender ut helt feil budskap, sier Botillen.
«Med bøter eller fengsel
inntil tre måneder straffes
den som uhjemlet offentlig
bærer eller lar noen i sin
tjeneste bære den for en
offentlig tjenestemann
foreskrevne drakt eller andre
kjennetegn på et offentlig
tjenestehold», står det i
straffeloven. I tillegg er
bestemmelsen om hår blitt
kjønnsnøytral. Det betyr at
menn, på lik linje med
kvinner, kan ha langt hår i
en flette eller hestehale.
– Det er ikke store endringer, men det er viktig å
holde dokumentet levende
slik at fokuset på uniformen
som et viktig uttrykk for
militær profesjon opprettholdes, sier Botillen.
ANITA MECHEAL ELLINGSEN, Nettverk for kvinnelig befal
32 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 33
aktuelt
HOBBY: Om sommeren arrangerer Rune
Nessen flyskole for modellhelikoptre i Norge.
Dronebyggeren
Om sommeren flyr Rune Nessen
modellhelikopter. Resten av året
bygger han droner for det
thailandske forsvaret.
– Jeg har vært med å utvikle ulike typer
droner. En av disse vil om kort tid bli brukt i de
urolige delene av Sør-Thailand. Det skjer ofte at
terrorister angriper et mål for deretter å gjemme
seg i jungelen. Droner med påmonterte kameraer
og varmesøkende utstyr vil gjøre det lettere å oppdage disse, forteller Rune Nessen.
Kunstløp. Siden 2006 har nordmannen jobbet for
Defence Technology Institute i Bangkok. Fra han
var liten har Nessen vært lidenskapelig opptatt av
radiostyrte fly og helikoptre. Flere år med trening
har gjort ham til en av verdens beste innenfor
modellflymiljøet.
– Vi konkurrerer i presisjonsflyvning hvor man
34 SEPTEMBER 2013
skal gjennomføre øvelser etter et fastsatt program.
Det er nesten som kunstløp hvor man får
stilkarakterer i forhold til utførelsen. Det var
under en slik konkurranse at jeg ble «oppdaget».
En konstruktør som også samarbeider med det
thailandske forsvaret ba meg prøvefly en prototype. Nå jobber han med å teste og konstruere
droner for Thailands svar på Forsvarets forskningsinstitutt. En av dronetypene har allerede blitt
bestilt i et større antall. – Den vil blant annet
brukes til å overvåke grensen mot Kambodsja og
utplasseres på marinefartøyer, forteller han.
Boeing 737. Det ser lekende lett ut når det radiostyrte helikopteret suser gjennom luften på For-
nebu. Men bak ligger det mye arbeid.
– Det krever rundt fem timers øving bare for å få
helikopteret til å stå stille i luften. Når man gjennomfører akrobatiske øvelser, krever det adskillig
mer trening og en stødig hånd. Jeg pleier sammenligne det med å få to egg til å balansere oppå
hverandre, sier han.
Flere av dronene er basert på de samme
prinsippene som brukes i sivile modellhelikoptre.
Vanligvis programmeres dronen til å fly en
bestemt rute. Dersom det blir problemer kan man
trykke på en knapp som gjør at den finner tilbake
på egenhånd. Men dronen kan også styres
manuelt.
– Forskjellen mellom å fly et sivilt modell-
helikopter og en militær drone er egentlig ikke så
stor. Forskjellen er at sistnevnte er større og tregere
å manøvrere. Det kan sammenlignes med å fly en
Cessna kontra en Boeing 737, sier han.
Fremtiden. Nessen er utdannet flyingeniør. Under
førstegangstjenesten jobbet han som systemmekaniker på Hercules-flyene ved 335 skvadronen
på Gardermoen. Men det har alltid vært ubemannende fly som har fascinert ham mest. Alle
delene som brukes i dronene produseres spesifikt
til formålet i Thailand. Og interessen for disse er
stor også utenfor landets grenser.
– Vi har laget et quadrokopter med påmontert
pistol og lasersikte. Det er gyrostabilisert og kan
treffe en person på god avstand. Under øvelsen
Cobra Gold hadde vi en oppvisning for Samuel
Locklear som er sjef for den amerikanske stillehavsflåten. Han syntes konseptet var kjempespennende og ga oss en medalje for arbeidet, sier
Nessen.
Han tror droner tilhører fremtiden for militær
luftmakt og vil på sikt også kunne ta over for
bemannede jagerfly.
– Det er ingen som vil sitte opp i lufta når det er
krig lenger. Det er mer behagelig å sitte i bunkeren
og fjernstyre en drone, sier han.
– Og ikke minst mye tryggere!
KONFLIKT: Slike droner vil tas i bruk i jakten på
terrorister i Sør-Thailand.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
SEPTEMBER 2013 35
aktuelt
NY HVERDAG:
Sidiq Sadid har
startet et nytt
liv i Drammen.
livet
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
Bent-Inge Misje
om: Afghanistan
■ Norsk prest i Afghanistan
Kan vi snakke om religion?
Tolken Sidiq Sadid fikk ta med seg
kone, to barn og 55 kilo bagasje
til Norge.
Det er en rekke utfordringer som følger med tjeneste i internasjonale operasjoner. Jeg vil her presentere noen observasjoner som jeg har
gjort etter noen ukers tjeneste i Afghanistan. De store militærleirene i
Afghanistan er multikulturelle. Det er over 20 nasjoner som har styrker i
leiren som omringer det norske hovedkvarteret i Mazar-e-Sharif. Samarbeidet i de store stabene fungerer forbausende bra til tross for at det er
kontinuerlig rotasjon og mange nasjoner som samarbeider. Offiserene opplever arbeidet som spennende, men det er også til tider frustrerende å
arbeide i en stab med store kulturforskjeller. Nordmenn har stort sett gode
engelskkunnskaper og klarer seg dermed bedre enn offiserer som helst ikke
vil snakke noe annet enn sitt nasjonale språk.
Tolkene har kommet
andre tolker for de norske militære styrkene i
Afghanistan, fått permanent opphold i Norge
som kvoteflyktning. Årsaken er blant annet at
tolkene ble drapstruet og forfulgt i tiden etter at
de norske styrkene forlot Meymaneh i fjor. Med
til Norge er også koner og barn, totalt 63
afghanere i tallet.
– Jeg er veldig glad for at Norge kunne ta imot
oss. Afghanistan ble svært utrygt for meg og
familien da de norske styrkene reiste hjem, forteller Sidiq Sadid (29).
4. august i år kom de til Norge. Sadid forteller
om tekstmeldinger med drapstrusler, trusler på
sosiale medier og frykten for å bli skutt og drept
av opprørere i Faryab.
– Nå er det likvidasjoner, bombeangrep og
skyting hver eneste uke i Meymaneh.
Sikkerheten er dårlig, politiet og hæren klarer
ikke å sikre innbyggerne, sier han.
Stor er derfor forskjellen når han og familien
nå er installert i en leilighet idyllisk beliggende
ved Drammenselva. Sadid er allerede i gang med
å lære seg norsk og ønsker «velkommen» og sier
«hei» når F avlegger familien et besøk.
Vært i kamper. I ni år arbeidet han som tolk for
styrkene i Afghanistan, fra september 2005
36 SEPTEMBER 2013
begynte han hos de norske styrkene i
Meymaneh. Han var med på det meste, fra
krevende trefninger i felt til lange møter med
guvernører og statsråder i tillegg til vanlig kontorarbeid.
Sadid snakker dari, uzbek og pashto og er langt
over gjennomsnittet god i engelsk.
– Under Taliban-regimet hadde vi hemmelig
engelskundervisning i Meymaneh. Ikke helt
ufarlig det heller, forteller han.
Nå er han i gang med norskkurs.
– Målet er å lære språket så raskt som mulig og
skaffe meg jobb slik at jeg kan forsørge familien,
forteller han.
I sofaen klatrer de to døtrene Gunes (3) og
Deniz (2) opp og ned. De er spente, for det er ikke
så mange besøkene han og kona Green har hatt
ennå.
Lever i frykt. Nå håper familien på en trygg
fremtid i Norge. Likevel, det er med tungt hjerte
de forlot hjemlandet.
– Mamma, pappa og de fire brødrene mine bor
i Meymaneh. Jeg er redd for deres sikkerhet, sier
han bekymret.
Samtidig gleder han seg over å kunne tenke på
andre ting enn å overleve fra dag til dag.
– Mentalt ble det helt forferdelig i tiden etter at
nordmennene dro. Truslene var så mange, så til
slutt ga jeg opp og tenkte «kommer de og tar
meg, dør jeg jo bare», forteller han.
Raushet. Tidligere sjef for de norske styrkene i
Meymaneh, distriktssjef i HV-16 Rune Solberg,
mener norske myndigheter må være rause når
de vurderer hvilke av de afghanske arbeiderne
som har behov for å komme til Norge.
– Samtidig er det bra at hver eneste søker
vurderes individuelt. For det er ikke all som
jobbet for oss som er like utsatt, mener oberst
Solberg.
Han minner om at det fremdeles arbeider
tolker for norske styrker i Afghanistan.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
FAKTA
■ 106 afghanere, om lag halvparten
tolker, som jobbet for de norske styrkene
søkte opphold i Norge. 21 afghanske
tolker med 42 familiemedlemmer er til
nå innvilget opphold som kvoteflyktninger i Norge. Alle har kommet.
Kilde: Justisdepartementet
De fleste nasjonene skifter mannskap hver sjette måned, og hver enkelt
soldat har derfor svært kort tid til disposisjon til å utføre sine oppgaver.
Heldigvis har vi soldater her med lang fartstid fra Afghanistan. De
representerer kontinuitet, og er av uvurderlig verdi i møte med lokale medarbeidere. Nylig fikk vi en henvendelse av en tidligere lokalt ansatt. Han
hadde vært fengslet, men var blitt frikjent. Nå kontaktet han oss for å få
utbetalt manglende lønn og sluttoppgjør. Alle medarbeidere var skiftet ut
og det var vanskelig å finne dokumentasjon på hans sak. Tilfeldigvis var det
en offiser som hadde fått ny beordring, og kjente saken. De møttes, og
mannen fikk de pengene han hadde krav på.
Kunnskap om Afghanistan er en viktig forutsetning for å skape stabilitet og
utvikling i landet. Mange av utfordringene her vil man ikke kunne løse før
man trekker seg ut. For å komme lengst mulig, bør Forsvaret sende de mest
erfarne lederne til å bidra i sluttfasen av det norske oppdraget i Afghanistan.
PAT (Police Advisory
Team) arbeider tett
sammen med
afghansk politi.
Denne kontakten
gir våre soldater
verdifull kunnskap om
afghansk kultur.
Afghanistan er
sterkt preget av
religion, og innbyggerne har ofte
større religiøs kunnskap enn de norske
soldatene. Religionen er
den sentrale verdiformidler i
det afghanske samfunnet.
Religion er sensitivt og derfor
skal soldatene ikke ta initiativ til religiøse samtaler, men hva skal de svare når de blir spurt? De
færreste soldater er vant til å snakke om egen tro, og mange er usikre på sitt
eget forhold til den kristne tradisjon. Dermed blir man gjerne litt famlende
og vet ikke helt hva man skal si. Gud har skapt alle mennesker like, og der-
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
Den afghanske tolken har, i likhet med 20
– Regjeringens målsetting er å utvikle demokrati, likestilling og menneskerettigheter i Afghanistan. Dette skal først og fremst skje ved at de
militære skaper stabilitet slik at sivile aktører kan slippe til med nødhjelp
og utvikling. Men i enkeltsaker kan vi også spille en aktiv rolle for å oppfylle denne målsetningen, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i
2007. Det er utfordrende nok å utvikle forholdet til våre europeiske allierte,
hvordan skal vi da klare å bidra til å utvikle demokrati og menneskerettigheter til en afghansk befolkning som har helt annen kultur og
levesett enn oss?
for har alle mennesker den samme verdi overfor ham. Dette er en sentral
kristen verdi, men vår mangel på religiøst språk gjør at det blir vanskeligere
å formidle denne verdien i samtalen med afghanske kollegaer.
«De færreste soldater er vant til å snakke om egen tro»
SEPTEMBER 2013 37
MINNERIKT
60 år etter tjeneste for Normash strømmet minnene på
da norske Korea-veteraner tok turen tilbake.
38 SEPTEMBER 2013
PÅ KJENT MARK: Eilif Jørgen Næss, Peder
Fintland, Aage Kjeldsen, Gerd Semb og Arvid
Fjære tilbake på området hvor Normash lå.
»
SEPTEMBER 2013 39
aktuelt ›› Korea-reisen
Markeringene
Under veteranreisen til Sør-Korea
var norske veteraner, offiserer,
vernepliktige, forsvarsministeren,
Norges ambassadør og andre viktige
gjester med på flere avdukinger og
minnemarkeringer.
Siden 2006 har F i samarbeid
med Forsvarsdepartementet og
Forsvarets veterantjeneste
gjennomført et årlig veteranprogram. Hensikten er gjennom
redaksjonelle opplegg å formidle
historien og hedre våre veteraner.
FOTO: NILS EGELIEN
Seoul
Minneplate og seremoni
War Memorial.
Seremoni på Æreskirkegården.
«Thank You»-bankett.
Lansering av boken «Normash –
Korea i våre hjerter» på koreansk.
Normash
■ Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (Normash)
■ Norsk feltsykehus under Korea-krigen i 1951-1954.
■ Plassert først i Uijeongbu, deretter i Dongducheon (bildet).
■ 623 nordmenn tjenestegjorde.
■ Behandlet over 90 000 pasienter.
■ I gjennomsnitt åtte kirurgiske operasjoner hver dag.
■ 100 av 623 nordmenn forlenget tjenesten som opprinnelig var på seks
måneder.
Uijeongbu
Minnesmerke for det norske
feltsykehuset avduket i Norwegian
Korean War Veterans Memorial
Park.
VERDIG: Arvid Fjære deltok i den høytidelige minnemarkeringen på den nasjonale æreskirkegården
– et av høydepunktene i det offisielle programmet.
På en nesten gjengrodd betongplate i utkanten
av Dongducheon diskuterer de fire 81 år gamle
koreaveteranene Arvid Fjære, Eilif Jørgen Næss,
Aage Kjeldsen og Peder Fintland. En sørkoreansk
militærjeep har akkurat kjørt ut porten, i dag
ligger det en militærleir rett i nærheten.
– Hvor var det at hovedvakta lå igjen?
De fire veteranene kikker seg rundt.
– Fjellene, elva som renner her nede og området som sådan er kjent. Men det er mye som er forandret på 60 år, sier de nærmest i kor om området hvor det norske feltsykehuset Normash lå for
60 år siden. De fire tjenestegjorde like før og etter
at fredsavtalen ble underskrevet mellom Nordog Sør-Korea i 1953. De var sykevoktere og
vaktsoldater.
– Vi er tilbake i Normash nå!
Litt gjenkjennelig. Sammen med sykepleierveteran Gerd Semb (93) har de fire tatt den lange
turen fra Norge til Sør-Korea med Forsvarets forums veteranprogram. Med i reisefølget er også
tre offiserer og tre vernepliktige, for å både se og
lære om Koreakrigen.
40 SEPTEMBER 2013
«Det er giftige slanger her, så gå i åpent oversiktlig område». Formanende ord om å være forsiktige preller av. De fire veteranene tråkker
rundt, skritter over buskas og villnis for å orientere seg:
– Det er ganske artig å være tilbake, sier Arvid
Fjære. I hånden holder han boken «Normash –
Korea i våre hjerter», og med de gamle bildene
forsøker 81-åringen å orientere seg.
– Kjenner dere igjen noe?
– Åsene og terrenget. Det vi diskuterer nå, er
avstander, portåpninger og plassering av bygninger. Akkurat nå står vi der veien gikk opp mot
motorpoolen, depoet var her, vaktteltet der og
hovedporten der nede, sier Fjære og peker ivrig.
Veteranene nikker erkjennende, men det
kommer noen innvendinger mens de forflytter
seg:
– Nå står vi her borte et sted, sier Fjære og peker
igjen på de gamle bildene i Normash-boka.
– Nei, vi står her, sier Fintland og argumenter.
Ja, det viser seg å stemme. Åskammen ligger til
høyre, og bygningene sto på andre steder.
– Jeg mener vi står foran det som var huset
med Røde Kors-merket. Der er plassen, der er
vaktteltet, og opp veien som gikk her (det pekes
igjen), kjørte vi inn til sykehuset, sier Fjære.
– Utløser gjensynet noen form for følelser?
– Nei, egentlig ikke. Men det er flott å være tilbake. Svært spesielt, sier Eilif Jørgen Næss.
Øyner gransker på nytt lendet, hoder vris, og
pekefingre rettes igjen i både den ene og andre
synsretningen.
– Jeg er forbauset over at jeg kjenner igjen
såpass mye. Det meste rundt leieren var rasert.
Men jeg husker det var et par bønder som dyrket
jorda på nedsiden, sier Næss.
– Det er så flott å være tilbake, sier Fintland.
De andre stemmer i. Det er tid for å ta bilder.
Med kamera, iPhone og Android-telefoner blir
det minnerike besøket foreviget. Aage Kjeldsen
supplerer med et helt spesielt minne fra
området:
– Vi var en del over på andre siden – i det vi
kalte for Tempeldalen. Der badet vi i et lite vannfall med en kulp. Vannet var kaldt, det samme
var kassen med øl som vi tok med oss, sier
Kjeldsen og humrer.
Hjertelig møte. Dagen før: 93 år gamle Gerd Semb
har vært den store stjernen i såvel arrangementer
som i sørkoreansk TV, radio og aviser.
Veterankollega Arvid Fjære har tidligere på dagen
– i reneste Frank Sinatra-stil – sunget den koreanske folkesangen Arirang for ordfører, koreanske
veteraner og et stort medieoppbud i rådhuset til
byen Uijeongbu, det første stedet der Normash lå
under Korea-krigen. Det er da ordførerens lunsj er
avsluttet at det virkelig tar av.
Først stimler koreanske jenter seg rundt høye og
kjekke norske offiserer og vernepliktige. Her skal
det tas bilder. Dernest overrumples vi av en
koreansk veteran som synger Per Spellmann på
klingende norsk – med da capo. Samtidig får Gerd
Semb sitt spesielle møte med en pasient hun
behandlet for mer enn 60 år siden.
– Jeg fikk fragmenter av en kule i kinnet og ble
fraktet til feltsykehuset, forklarer Soon Seon
Kwon. Han viser frem noen arr etter tjenesten som
soldat for sør-koreanske styrker under krigen.
– Jeg ble sydd med ti-elleve sting. Jeg husker at
Gerd behandlet oss så pent, forteller Kwon og
kikker på sin sykesøster.
Han har lest i mediene at Semb og de andre fire
veteranene fra Norge var på vei til Uijeongbu i
offisielt ærend. Han overvar selv avdukingen av et
nytt monumentet i parken som etter dette fikk
navnet «Norske koreaveteraners minnepark», og
han var selvsagt med på lunsj med offisielle gjester
fra både Norge og Sør-Korea, deriblant forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Gerd Semb husker lite fra behandlingen av
Kwon.
– Vi behandlet så mange. Det er nesten umulig
for meg å huske ham. Men det var veldig hyggelig
å møte ham etter så mange år, forteller Semb.
Sterke opplevelser. Det norske feltsykehuset
behandlet i perioden 1951 til 1954 over 90 000
pasienter. Alt fra skrubbsår til dødelige sår fikk
leger, pleiere og vaktsoldater erfare. Frem til
våpenhvileavtalen i 1953 ble det behandlet mest
soldater. Etterpå ble mange sivile prioritert da
sykehuset hadde dyktige kirurger og leger som til
tider var ledige for oppdrag og som ønsket
å hjelpe til. For koreanerne flest har krigen
mellom nord og sør satt dype spor, og ennå
Dongducheon
Minneplakett ved Fredsmuseet.
– Plaketten er til minne om
heltemodet dere utviste, sa ambassadør Torbjørn Holte i sin tale.
Dorosan stasjon
Fredskonsert.
»
Busan
Seremonier ved FNs krigskirkegård.
Thank You-bankett.
SEPTEMBER 2013 41
Jeg ble sydd med ti-elleve sting. Jeg husker at Gerd behandlet oss så pent
SOON SEON KWON
42 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 43
OPPVISNING: Elever
ved taekwondouniversitetet i Seoul
holder oppvisning for
nordmennene på den
norske ambasaden.
aktuelt ›› Korea-reisen
Veteranminnene
1. Ditt helt spesielle minne fra
Korea-tjenesten?
2. Det beste med veteranturen til
Korea?
3. Blir Korea-konflikten løst snart?
Peder Fintland
(81), sykevokter
i 1954
BOKEN: I Nasjonalbiblioteket i Seoul ble «Normash – Korea i våre
hjerter» presentert. Det ble lagt merke til.
1. En mann ville låne
bort kona si til meg
som takk for godt stell. Det takket jeg
høflig nei til.
2. Å være tilbake i Normash.
3. Jeg kan ikke se hvordan det skulle
kunne skje.
Aage Kjeldsen
(81), vaktsoldat
i 1954
1. Oppdraget. Det har
gitt meg en ekstra
dimensjon i livet. Nattpatruljen var jeg
ikke så glad i.
2. Å avduke minnesmerket på War
Memorial, fredskonserten og en
gripende minnestund i Busan.
3. Jeg ser ingen mulighet for løsning i
konflikten i dag.
Eilif Jørgen Næss
(81), vaktsoldat
i 1954
GJENFORENT: Bestemoren og Ilyung Lee flyktet fra nord til sør rett
før krigen brøt ut i Korea.
44 SEPTEMBER 2013
– Men Gerd Sembs møte med pasienten sin var
også spesielt, sier han.
Brakt i sikkerhet. I Seoul ligger æreskirkegården
idyllisk til, med frodige fjell og åskammer som
omkranser de mange tusen gravene til sørkoreanske soldater, politimenn og offentlige tjenestemenn – alle 165 000 betraktes som krigshelter som falt for landets frihet. De 54 000 som er
identifisert, har fått sin egen plass, de mange som
ikke er det, hedres med et stort minnesmerke.
Området er blitt et rekreasjonsområde der
sørkoreanere går turer, løper og tilbringer dagen
med å stelle og pynte de mange gravene.
Her treffer vi Ilyung Lee (67) som opprinnelig er
fra Nord-Korea, men bosatt i Seoul og Sør-Korea.
Nesten hver dag bruker han området til en dose
trim, en spasertur i rolig tempo. Men han besøker
også gravene til kjente fra Korea- og Vietnamkrigen. Rett før krigsutbruddet bodde den gang
fem år gamle Lee hos sin bestemor i Nord-Korea,
der han ble født. Broren, søsteren, faren og moren
hadde flyttet til Seoul.
– Moren og faren min arbeidet og bodde i Sør-
Korea da krigen brøt ut, forteller Lee.
– Bestemor fikk en åpenbaring i kirken rett før
krigsutbruddet. En stemme fortalte henne at hun
måtte ta meg med til Sør-Korea fortest mulig –
ellers ville jeg havne på barnehjem, forteller 67åringen.
Med minimale ressurser kom bestemoren med
Lee på armen seg til Sør-Korea i april 1950, der
sønnen etter en stund ble gjenforent med moren.
Krigen brøt ut, og snart ble faren tatt til fange av
nordkoreanske soldater.
– Jeg vet ikke hvordan far fikk det til, men han
klarte å rømme. Senere ble vi alle gjenforent i
Busan før vi ble flyttet ut til en øy der vi bodde i ett
år, forteller Lee.
Lee var doktor i Vietnamkrigen og har selv vært
med på å begrave 80 soldater på den nasjonale
æreskirkegården i Seoul.
– Jeg kjenner til mange av dem som ligger her,
derfor besøker jeg gravene fra tid til annen, forteller han.
Norsk bok på koreansk. Det går ikke upaktet hen
at en norsk bok om feltsykehuset lanseres på
koreansk. Boken «Normash – Korea i våre
hjerter» fikk sin koreanske lansering i Nasjonalbiblioteket i Seoul. Mange medier og prominente
gjester møtte til lanseringen.
Boken fra 2008 inneholder fortellinger, fakta,
artikler fra F, bilder og minner fra tiden det norske
feltsykehuset Normash var plassert i landet.
Ambassadør Torbjørn Holte talte under lanseringen. Han takket spesielt veteranene for deres
historier som er et stort bidrag i boken.
– Jeg ble raskt grepet av de mange fortellingene,
sier han, og peker spesielt på det sterke vennskapet mellom nordmenn og koreanere.
Også forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen vektla de nære bånd mellom Sør-Korea
og Norge:
– Jeg er svært glad for at de som leser koreansk,
nå kan få ta del i tekstene i denne boken. Det vil
forsterke et allerede godt forhold mellom Norge
og Sør-Korea, sa forsvarsministeren og roste
veteranene for bidragene til boken.
Forsvarsministeren var med på flere av markeringene av våpenhvileavtalen, men hadde også
samtaler med sin sørkoreanske kollega om for-
svarsspørsmål og samarbeid. Hun møtte også den
amerikanske generalen James David Thurman,
sjefen for FN-styrkene og de amerikanske styrkene i Sør-Korea.
– Det er ikke lenge siden vi eksempelvis inngikk
kontrakt med et verft i Busan om bygging av et
nytt logistikkfartøy. I tillegg har mange norske
bedrifter etablert seg i landet. Sør-Korea er et land
vi samarbeider mye med, sier hun.
– Den norske støtten fortsatte selv etter at
krigen var over. Norge var sentralt da Nasjonalt
senter for medisin ble etablert, understreket Park
Sungchoon, Sør-Koreas statsråd i departementet
for patrioter og veteraner. Nasjonalbibliotekets
sjef Lim Wonsun sa det på følgende måte:
– Boken kan hjelpe fremtidige generasjoner til å
lære om det gode vennskapet og engasjementet
fra Norge.
▼
preges begge landene av at de har vært i krig. Formelt sett er de faktisk det fortsatt ettersom SørKorea ikke har skrevet under noen våpenhvileavtale. Det var det USA som gjorde på vegne av
landet.
Dagens Sør-Korea preges av at de unge er lei konflikten, de ønsker at den bare opphører. De eldre er
opptatt av historien og det faktum at sju millioner
koreanere lever med kjent og ukjent familie som
ble splittet av delelinjen på 38. breddegrad i 1953.
Petter Piros er i førstegangstjeneste i Hæren og en
av de tre vernepliktige som har fulgt koreaveteranene på turen. Oppgavene til de vernepliktige har variert, men mest av alt er de med for å
lære.
– Det har vært en ære å få reise med veteranene
hit. Vi har snakket mye sammen om hvordan de
hadde det under krigen og hvordan de var utstyrt,
sier Piros.
Personlig synes han høydepunktet var å få se
grenseområdet Panmunjom, der vestlige turister
får tråkke noen skritt inn i Nord-Korea.
Også menig Øyvind Sæleset i Luftforsvaret
syntes høydepunktet var Panmunjom.
I SØR-KOREA:
PAAL RAVNAAS [email protected]
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
ERLING EIKLI [email protected]
1. Den første nattpatruljen. Uten
riktig passord var ordren å skyte de
som kom.
2. Da vi var tilbake der Normash lå. Jeg
var på plass igjen – tilbake i tid.
3. Nord-Koreas isolasjon vil bli brutt,
og konflikten vil nok bli løst - en gang.
Arvid Fjære (81),
vaktsoldat i 1952
1. En koreansk far som
kom til feltsykehuset
med sitt barn som
hadde gått på en mine.
2. Da jeg sang Arirang i rådhuset i Uijeongbus. Fredskonserten var gripende.
3. Jeg tror konflikten blir løst.
Gerd Semb (93),
sykepleier i 1951
1. En liten koreansk
jente som fikk sove i
sengen min, og som til
slutt endte opp på barnehjem.
2. Å få møte pasienten min, og få hilse
på og snakke med statsråden.
3. Nei. De er så steile på begge sider.
Det virker håpløst.
SEPTEMBER 2013 45
portrett
Navn: Tom Robertsen Bor: Stavanger Født: Ramsund Alder: 48 Sivil status: Gift, to barn (14 og 16)
Aktuell: Sjef for Marinejegerkommandoen, et av to spesialstyrkemiljøer i Norge.
Etter et turbulent halvår gikk avdelingen på beredskap 1. august.
Helt på grensen
Tom Robertsen har tatt slagordet til Nike og gjort det til
Marinejegerkommandoens: «Just do it».
Å
miste folk er det som er minst ålreit med
denne jobben, sier Tom Robertsen.
– Heldigvis skjer det ikke ofte.
I 1988 døde kullkameraten Espen Krogebakk i
en drukningsulykke. Rett før Tom Robertsen ble
sjef for Marinejegerkommandoen (MJK) i 2010,
omkom Trond André Bolle i Afghanistan. Like
etterpå døde Magnus Rubach i en fallulykke under
en bordingsøvelse.
– Når du driver med ting som dykking, sprenging og fallskjermhopping, så vet du at hvis du gjør
feil, så kan noe gå galt. Tanken på døden, selv om
den er fjern, ligger der, sier Robertsen.
– Men du kan aldri være helt forberedt.
Kommandørkaptein Tom Robertsen er i Ramsund,
en drøy time sør for Harstad. Han er født her. Foreldrene jobbet i Forsvaret, faren var kokk på
orlogsstasjonen. Og her har MJK vært siden 1972.
De kom hit da Robertsen var syv.
– Bygda var dobbelt så stor den gang, sier han i
en sofa i administrasjonsbygget. Lenge holdt hele
tjenesten til her. Nå har ledelsen kontorer på Haakonsvern. 48 år gamle Robertsen bor i Stavanger
og pendler til både Bergen og Ramsund. En gunstig
pendlerrute, sier han, og virker som om han
mener det. Men nå snakker han om gamle dager.
– Forsvaret var overalt. De årlige vinterøvelsene
førte til at det var militær aktivitet her i månedsvis, det var så nære en invasjon du kunne komme,
sier Robertsen.
– Men det jeg husker best, er at det ikke var noen
ledige damer for oss som kom herfra. Haha. Det er
mange marinejegere som har giftet seg med
kvinner fra Ramsund. Jeg også!
I 24 år var Tom Robertsen hemmelig marinejeger.
Så, i 2010, ble han som sjef for marinejegerne den
eneste i tjenesten som har lov til å uttale seg. Han
klarte å skape overskrifter også. «Vi er Northug i
uniform – bare bedre», sa Robertsen til Bergens
Tidende. Jeg vil ikke ha kvinner i kampskvadronen min, ble han sitert på i Dagens
Næringsliv. Da ble det rabalder. Men i det siste
halvårets debatt om spesialstyrkenes fremtid har
han vært taus utad.
– 2013 har vært krevende, innrømmer han.
Først la forsvarssjef Harald Sunde frem forslaget
om å slå MJK og Forsvarets spesialkommando/
Hærens jegerkommando (FSK/HJK) sammen:
taktisk ledelse på Rena, to operative miljøer – ett i
Bergen og ett på Rena. Et par måneder senere kom
kontrabeskjeden. Ordningen med to avdelinger
ble opprettholdt, med felles ledelse i Oslo. Så kom
saken om ansatte i MJK som følte seg kneblet og
varslingssaken som ikke hadde blitt oppdaget.
– Jeg er pragmatisk. Jeg har vært en del av prosessen, sier Robertsen.
I 2006 leverte han en masteroppgave som handlet
om nettopp sammenslåing av MJK og FSK/HJK.
En faktor han trakk frem som viktig var hvilke
oppgaver spesialstyrker skal utføre. Nå sier
Robertsen at han er glad det er tatt en beslutning
som storting og regjering vil ha. «Beslutningen» er
blant annet at MJK 1. august gikk på operativ
beredskap.
– At det skjedde så fort, ser jeg på som en
anerkjennelse av de kapasitetene vi har. Jeg liker
ikke å si at vi er verdens beste på maritime operasjoner, men vi er ikke langt unna.
– Så får vi tåle at prosessen har vært vanskelig.
Omorganisering er ikke noe nytt i Forsvaret, og vi i
MJK er nødt til å tilpasse oss. Vi har ingen verdi
hvis ikke samfunnet trenger oss.
– Hva har det siste halvåret gjort med avdelingen?
– Jeg vet ikke, det er et vanskelig spørsmål. Jeg
håper vi har blitt sterkere, mer bevisst på hva vi er
og hva vi vil. Vi trodde kanskje alt oppstyret skulle
påvirke rekrutteringen. Det har ikke skjedd.
– Samarbeider dere godt med FSK/HJK?
– Av og til fremstilles det som om vi er på forskjellige planeter, sier han.
– Det er helt feil. Vi jobber bra sammen. Og vi
kjenner hverandre godt. Ja, det er kulturforskjeller,
men det skyldes først og fremst at vi kommer fra
ulike grener. Hvorfor skal det være en svakhet?
Tom Robertsen har lånt slagordet til Nike: «Just do
it». Han mener det passer like godt for MJK.
– Min viktigste oppgave som sjef er å tørre og gi
soldatene rom til å gjøre jobben sin, sier han.
– Vi skal utføre oppdrag som vanlige styrker
ikke kan. For å klare det, må vi
være i stand til å tenke ukonvensjonelt. Tungtvannsaksjonen er
»
«Jeg liker ikke å si at vi er verdens beste på maritime operasjoner, men vi er ikke langt unna»
JANUAR/FEBRUAR 2013 47
portrett
›› Tom Robertsen
Milepæler:
10 år: Gikk på Ramsund barneskole. Var allerede den gang opptatt av Forsvaret.
20 år: Skulle på januaropptaket for å bli marinejegerog jobbet i kommunen mens han ventet.
Var med på å grave en gravplass da gravstøtten veltet mot en arbeidskollega. Robertsen
prøvde å stoppe støtten, men endte opp med brukket arm. Utsatte opptaket til året etter.
30 år: Hovedinstruktør i Bergen. Hadde bestemt seg for å ta kvalifiseringskurset
for å få godkjent krigsskole og prøve båttjeneste i Sjøforsvaret.
40 år: Studerte i USA, familien var med. Likte akademikerlivet godt.
det beste eksemplet jeg vet om. Raidet ble ikke
sånn det var planlagt. I stedet sendte de inn en
liten gjeng, med lokal kunnskap og spesiell kompetanse. De løste oppdraget – med høy risiko, mot
alle odds. Det er det vi trener på, sier han.
– Vil du være vanlig eller spesiell? I dag svarer
altfor mange spesiell. Det beste må være at oppdraget utføres på den vanlige måten. Det er derfor
det heter vanlig! Det er de «vanlige» soldatene som
er spesialistene, vi er generalister som driver med
tikamp. Det er vår styrke, at vi kan litt av alt. Og så
opererer vi helt på grensen. Vi strekker oss langt
og har soldater som tør å gjøre det.
Vinteren 2012 ventet 40 marinejegere i Kiruna.
Så ble flyet som skulle hente dem, borte. Soldatene
dro rett til Kebnekaise. I flere dager lette de etter
overlevende – i ekstreme værforhold. Sikten var
lik null. Soldatene måtte gå av skuterne for å se om
de kjørte opp eller ned. Robertsen satt i øvingshovedkvarteret i Evenes. Det var midt under
vinterøvelsen.
– Det var i grenseland, men det var aldri noe
tema å ikke stille opp. Soldatene gjorde
vurderingen, jeg støttet dem, sier han.
– Vi har få ulykker. Det betyr at vi gjør noe riktig.
If I go crazy then will you still
Call me Superman
If I'm alive and well, will you be
There holding my hand
Kryptonite, Three Doors Down.
MJKs avdelingslåt under oppdragene i Afghanistan
– Når noe har gått galt, har vi stått sammen som
gruppe, sier Robertsen.
– For mange er den beste kuren å være i miljøet.
Den muligheten har ikke familiene. Jeg synes det
er det vanskeligste med å være sjef: For hvordan
forklarer du dem at noe har gått galt?
– Hva sier du?
– Noen ganger handler det bare om å være der.
Du trenger ikke si så mye. Det lærte jeg av min
kone.
Robertsen forteller om oppfølgingsprogrammet
til Forsvaret. At mange av de pårørende setter pris
på det. Og at MJK har en egen veteranforening,
den er blitt et luftehull for folk som vil ha et fellesskap – også etter at de har sluttet.
– En av de virkelig viktige tingene er å skape
aksept for det vi har gått gjennom. Vi er ikke
perfekte, men jeg tror vi er på vei mot noe bra.
– Tror du soldater fra MJK kommer til å få psykiske
reaksjoner som et resultat av det de har opplevd i
Afghanistan?
– Ja. Hvis vi ikke tror det, er vi naive. Jeg håper vi
klarer å ha et klima hvor de på bakken tar hånd
om det selv, eller at jeg som sjef får vite om det før
det er for sent.
Afghanistan-oppdraget til Forsvaret er snart his-
torie, men Robertsen er overbevist om at MJK vil
bli brukt som sikkerhetspolitisk verktøy – også i
fremtiden. Denne høsten har han personell i
Adenbukta.
– Slik jeg ser det, fremstår ikke verden som et
veldig mye bedre sted å være.
– Gjør det deg motløs?
– Nei. Jeg drar ut på oppdrag for staten Norge. Jeg
er et verktøy. Her virker jeg kanskje kynisk, sier
Robertsen.
Han har hatt flere perioder i Afghanistan.
– Å være soldat oppleves noen ganger som å
være lege eller brannmann. Du trener for å være
med på noe som du helst ikke vil skal skje. Når du
først er i krig, så får du brukt evnene dine. Det er et
paradoks. Det som ikke er positivt, er det vi
utsetter familiene våre for.
– Hvordan gikk det da du dro?
– Ikke bra, og jeg har bare meg selv å takke. Da vi
dro første gang, bare dro vi: «Vi ses når vi ses.»
Mange hjemme opplevde det som traumatisk. Nå
prøver vi i MJK å gjøre noe med det, men jeg vet
ikke om vi får det til. Det var enklere for 15-20 år
siden, da var de fleste operatørene i begynnelsen
av 20-årene. Nå er snittalderen to barn.
– Kroppen sier fra når du ikke orker mer, men før
den tid har hjernen satt på flere sperrer. Vi leter
etter de som klarer å kvitte seg med sperrene, som
er villig til å gå lenger når andre gir seg. Den evnen
er det ikke alle som har, og det er umulig å si hvem
som har den før seleksjonen. Vi pleier noen ganger
å rangere kandidatene, for å se om vi klarer å gjette
hvem som greier det. Vi bommer alltid.
– Vurderte du å gi deg da du skulle bli marinejeger?
– Det vil jeg ikke svare på.
– Hvorfor ville du bli marinejeger?
– Da virket det spennende.
Det summer i lomma. Lyden blir høyere, det er ei
Hvert år blir ni-ti nye marinejegere uteksaminert.
I dag er avdelingen ti ganger så stor som da Tom
Robertsen ble marinejeger.
– Det er blitt en helt annen tjeneste. Det som er
likt, er seleksjonsprosessen. Og jeg skal være ærlig:
Opptaket er krevende. Men det er veldig mye som
sitter her, sier Robertsen og peker på tinningen.
kvinnelige operatører som har vært gjennom
seleksjonsprosessen? Nei. Det jeg har ment med å
trekke inn kjønn, er at det kan være en faktor å ta
hensyn til.
– Får kvinner lov å søke?
– Ja. Seleksjonen er åpen. Og hvis kvinner søker,
er det bra. Jeg ønsker det velkommen. Men jeg vil
ikke ha inn kvinner som bare er ute etter å bevise
at de kan. Vi vil ikke ha menn som skal bevise at
de kan heller. Det er ikke derfor man blir marinejeger.
Ingen av dem er kvinner. Da Tom Robertsen
utdypet hvorfor han ikke har kvinnelige marinejegere i Dagens Næringsliv, fikk han kjeft.
– Men jeg har fått flere positive tilbakemeldinger, også fra kvinner. Har jeg kvinnelige operatører i MJK? Ja – og de er kjempeviktige. Har jeg
fiskesnelle som dras inn – med en svær fisk på
kroken. Så tar Robertsen telefonen. Han har fiskesnella som ringelyd.
– Jeg har av og til tenkt at drømmen må være å
ha en liten restaurant ved en lakseelv, sier han.
For kommandørkapteinen er fisking lidenskap,
og det er bare en type som er god nok: flue. Tom
Robertsen er både kriger og akademiker, liker å
spille gitar (helst Led Zeppelin) og er en kløpper til
å danse (deriblant tango).
– Er du flink til å skille mellom jobb og privat?
– Ja, liker jeg å si. Spør du kona mi, er hun helt
sikkert uenig. Men det er ikke enkelt. Jeg pendler
og er stort sett hjemme to dager hver uke. Da er det
ikke bare å skru av jobbryteren. Det tar tid.
I tillegg er presset blitt større.
– Det er et ekstremt fokus på oss og FSK/HJK,
sier Robertsen.
– Da jeg ble marinejeger, var vi ute av syne, ute
av sinn. I dag vil alle ha en bit av oss. Det positive
er at vi ikke trenger å drive aktiv rekruttering. Det
har vi ikke gjort de siste 15 årene. Men jeg er
bekymret for at vi er blitt for opptatt av å få oppmerksomhet. Hvorfor skal alt være så spesielt?
med 240 innbyggere.
– Der vokste jeg opp, sier han og peker på et
brunt hus i vannkanten.
– Foreldrene mine bor her fortsatt.
– Har barna dine tenkt å bli marinejegere?
– Jeg har ikke spurt dem. Hvis de spør, skal jeg si
at de kan prøve. Men de må la være å bli skuffet
hvis de ikke kommer inn, for det er ikke gitt at de
greier det selv om jeg gjorde det. Og det er heller
ingen skam å ikke klare det.
Båtoperatørene gasser på. Vi er omgitt av fjell og
kjører ut i åpent hav, på vei mot det store skytefeltet på Ramnes. Vi bikker 55 knop. Samtidig flyr to
havørn forbi.
– Jeg blir nostalgisk av å være her, sier Robertsen.
– Nord-Norge i mitt hjerte!
Tom Robertsen tar oss med ut i en av ribbene til
MJK. Vi tøffer ut av havnebassenget, forbi bygda
OLE KÅRE EIDE
Foto: ARNE FLAATEN
«Jeg har av og til tenkt at drømmen må være å ha en liten restaurant ved en lakseelv»
48 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 49
teknikk&viten
TÅRNFRYD
Etter mange års venting har Iveco-kjøretøyene
fått pansrede tårn.
– Vi har nå mulighet til å ta dekning bak
panserplatene dersom det skulle smelle. Før satt
skytterne nærmest ubeskyttet, sier grenader Bjørn
Martinsen.
Han er toppsikrer på et Iveco-kjøretøy som er på
vei ut porten fra Camp Nidaros. Noen minutter
senere befinner vi oss i de trange gatene i Mazar-eSharif. De pansrede kjøretøyene rager høyere enn
mange av murhusene langs veien. Og aller øverst
sitter soldatene som bemanner maskingeværene.
– Det er en utsatt posisjon. Økt beskyttelse er
noe soldatene har etterspurt lenge, sier Martinsen.
Nintendo. Håvar Eriksen (bildet) er formann i
våpenverkstedet i Camp Nidaros. De har stått for
monteringen av tårnene. Totalt 50
vogner skal ombygges i Norge og
utlandet. 16 er ferdige og brukes
daglig i Afghanistan. Det er på høy
tid, mener fenrik Eriksen.
– Andre nasjoner har hatt pansrede tårn i årevis. Når vi først fikk
dette på plass så økte sikkerheten for soldatene
betydelig. Platene på tårnet er laget av samme
materiale som brukes i skuddsikre vester. Det
stopper 7,62-kalibers prosjektiler fra alle kanter.
Frontplaten tåler enda kraftigere skyts, forklarer
han.
De andre nyvinningene er økt ammunisjonskapasitet, egen oppbevaring for pipeløp og
beskyttelse både mot sol og regnvær. Det nye
tårnet er dessuten blitt automatisert.
– Man rotere ved hjelp av en liten joystick. Det
krever litt finmotorikk. Men for soldatene som
tilhører Nintendo-generasjonen vil det være
uproblematisk, sier Eriksen.
– Dette gir en mye bedre beskyttelse både mot
håndvåpen og rettede sprengladninger. Disse blir
ofte gravd ned på siden av veien, og splintene kan
skade eller drepe ubeskyttet personell, forteller
han.
Flere Iveco-er i Afghanistan har også blitt utstyrt
med automatiserte våpenstasjoner som styres fra
inne i kjøretøyet. Møller mener likevel at det ofte
er mer hensiktsmessig med en soldat i tårnet.
– Man får en bedre situasjonsforståelse og kan
reagere raskere overfor trusler. I tillegg virker det
mindre truende og gir mulighet til å kommunisere med sivilbefolkningen. Man kan vinke og
smile, dirigere trafikken eller be folk trekke seg
unna. Derfor er en kombinasjon av disse løsningene ofte det beste. De automatiserte våpenstasjonene egner seg for eksempel ikke like godt i
byene ettersom man mister litt av oversikten. Det
blir som å se omgivelsene gjennom en dorull, sier
Møller.
Ulykker. I sentrum av Mazar-e-Sharif er Iveco-ene
parkert utenfor en politistasjon. Bare hjelmene til
soldatene er synlige over kanten på panserplatene.
– Ulempene med tårnet er den økte totalvekten
som sammen med ammunisjon og våpen nærmer
seg 300 kilo. Dette fører til større slitasje på kjøretøyet. Men det blir en avveining hvor behovet for
beskyttelse kommer i første rekke, sier Martinsen.
Som toppskytter sitter han klar bak minimimaskingeværet. Beredskapen er på topp selv om
sikkerhetssituasjonen i Mazar-e-Sharif er relativt
rolig og stabil.
– Den største trusselen er faktisk trafikkulykker.
Dorull. Løytnant Anders Møller er troppssjef for
styrkebeskyttelses-enheten som sikrer politirådgiverne på jobb. Han skryter av den nye tårnløsningen.
50 SEPTEMBER 2013
I AFGHANISTAN:
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
SKYTTER: De pansrede tårnene gir økt beskyttelse for toppskytterne
på Iveco-kjøretøyene. – Dette er noe vi har ønsket oss lenge, sier
grenader Bjørn Martinsen som er på vei ut på oppdrag i Mazar-e-Sharif.
SEPTEMBER 2013 51
utland ›
Kampen for å
OVERLEVE
Nomaden Ibrahim Ag Ahimidi lever tett på
opprørarar og FN-styrkar i Mali, men er mest
opptatt av korleis han skal få mat og vatn til dyra.
I ØRKENEN: Ibrahim Ag Ahimidi knyt turbanen utanfor sin heim i Nord-Mali. Nomaden seier at dei treng mat og vatn til dyra sine. FOTO: MALIN PALM.
Ein Toyota Land Cruiser køyrer forbi oss.
Ibrahim Ag Ahimidi løfter handa i ein forsiktig
helsing.
– Det var leiaren i nabobyen, seier han.
Uroleg følgjer han den kvite bilen med auga.
Litt lenger bort kryssar ein flokk ville kamelar.
Det er fred mellom byane i nordre Mali. Men
når ressursane er knappe, som nå heilt i byrjinga av regntida, er det ikkje uvanleg at
nomadar med buskap kjem i konflikt med
kvarandre om tilgangen til reint vatn og
beitemark. Ibrahim har også okkupasjonen til
opprørarane friskt i minne.
– Mali er elva og ørkenen. Vi levde i harmoni
da opprørarane byrja å prate om sjølvstende,
seier han, og slår seg ned framføre teltet der
familien bur.
I staden for å prate om valdsame islamistar,
52 SEPTEMBER 2013
kidnappingar og utbreidd narkotikahandel –
synonymet for dei fattigaste delane av landet i
nord– vil Ibrahim fortelje om kampen som
familien fører for å overleve i det ugjestmilde
landskapet. Før dyrka dei på åkrane, men nå er
det for tørt.
– Vi treng mat og vatn til dyra våre. Med demningar og eit skikkeleg vatningssystem kunne
vi ha dyrka marka, slår han fast.
Aisha Wallet Hamidi, Ibrahims kone, drøymer
om ein gong å få seg eit ordentleg hus.
Har ikkje råd. Krisa i Mali starta med opprøret
frå tuareggrupper for 18 månader sidan. Opprøret blei følgt av eit militærkupp, islamistane
sin okkupasjon og ein franskleidd militær
offensiv. Krisa har ført til eit politisk tomrom i
nordlege Mali. I byane har innbyggjarane late
seg mute av opprørarar. Andre har godkjent
islamistane sin strenge sharia.
– Mali var ille ut allereie før opprørarane
kom, seier Mariam Abdulsalam som sel krydder
frå skrukkete plastikkposar på marknaden i
Gao.
I regionhovudstaden er det straum berre
nokre timar om dagen.
– Vatn hentar vi frå ein kommunal brønn,
sjølv om vi faktisk bur midt i byen, fortel
Mariam.
– Raudekrossen betaler, regjeringa har ikkje
pengar, seier ho.
Pengar. Over ein halv million maliarar er på
flukt. 1,4 millionar menneske er avhengige av
matpakker frå hjelpeorganisasjonar. 12 600 FNsoldatar er på plass for å garantere for trygg-
leiken til innbyggjarane. Opptil 20 av dei kjem
til å vere norske. Men uvisse og det at mange
offentlege tenester som sjukehus, skolar og
infrastruktur framleis manglar gjer at mange
som flykta da islamistane kom, ikkje tør
returnere. I slutten av juli i år gjekk Mali til val,
det første sidan militærkuppet i fjor. Ibrahim
Boubacar Keita, kalla IBK, blei vald til
president.
– Maliarane synte tydeleg at dei er klare for
forandring, men entusiasmen er skjør. Det vil
bli stilt krav til dei politiske leiarane, seier Maliekspert Andrew Lebovich.
På regjeringane si «to do-list» står blant anna
å sjå til at Mali får dei fire milliardane amerikanske dollar dei er lova av det internasjonale
samfunnet. Dei skal blant anna gå til å byggje
opp hæren og sikkerheitsstyrkane. Men juntaen
som gjennomførte militærkuppet og ennå vert
støtta av delar av overgangsregjeringa vil ikkje
sleppe makta heilt. Nyleg blei juntaleiaren
Amadou Sanogo utnemnd til general av statsministeren.
Redde. I dei nordlege og austlege delane av
landet opererer opprørarane framleis. I ei seng
på regionsjukehuset i Gao ligg Idrissa Ag Biga
med tjukk bandasje rundt høgrebeinet.
– Det var opprørarane som skaut, seier han.
I heimbyen hans, Augelkok, om lag 50 mil
nord for Gao, samla innbyggjarane seg og bad
opprørarane dra. Det likte dei dårleg.
– Det tok ikkje lang tid før ein pickup med
opprørarar køyrde opp ved sida av oss og skaut.
Fleire blei såra, fortel Biga.
Da franskmennene frigjorde Nord-Mali, flykta
mange tuaregar og arabarar, redde for å bli
skulda for å ha støtta opprørarane.
– Okkupasjonen har fått fram etniske motsetningar. Mange trur at det berre handlar om å
sameine nord og sør, men konflikten påverkar
heile Mali, seier Mohamed Salia Sokona, leiar
for komiteen for dialog og forsoning.
Han trur det vil ta fleire år for Mali å kome på
rett kjøl.
– Vi kjem til å mekle til vi blir håse, seier han.
Les om korleis Noreg skal bidra i FN-styrken
i Mali på side 94-95.
I MALI: KATARINA HÖIJE, frilansjournalist
SEPTEMBER 2013 53
utland ›
utsyn
KATE HANSEN BUNDT
Generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomite
Det går mot gjenvalg for Angela Merkel.
Tyskland velger det trygge
22. september velger tyskerne ny forbundsdag og kansler. I EU og USA venter man på
at valget skal være over, og at Tyskland skal lede
EU ut av eurokrisen og vise et globalt lederskap
som speiler landets størrelse og økonomiske
makt. Trolig vil de alle bli skuffet. Tyske velgere
flest ser ut til å være fornøyd med tingenes tilstand. Meningsmålingene taler for en tredje
runde med Angela Merkel og hennes kristeligdemokratiske parti (CDU/CSU). Det eneste
spenningsmomentet er hvilke regjeringspartner
velgerne gir henne. Utenriksminister Guido
Westerwelles Fridemokrater (FDP) har lenge
slitt rundt sperregrensen på fem prosent. Faller
de ut av Forbundsdagen, kan det åpne for en ny
storkoalisjon mellom de tradisjonelle
motpartene CDU/CSU og sosialdemokratene
(SPD).
Tre forhold bidrar til å forklare Merkels sterke
stilling: tysk økonomi, SPDs indre splid og Merkels person. Arbeidsledigheten på 5,7 prosent
har ikke vært lavere siden landet var delt, og
Vest-Tyskland rådet grunnen alene. Eksportindustrien produserer i høyt tempo det verdens
vekstøkonomier som Kina og Brasil etterspør av
produksjonsutstyr og luksusprodukter i garasjen (BMW, Mercedes, Audi, VW, Porsche) og på
kjøkkenet (Bosch, Siemens, AEG). I august fikk
Merkel ytterligere drahjelp av nye veksttall som
viser at Tyskland vokste med 0,7 prosent i årets
andre kvartal. Både eksporten og forbruksveksten hjemme var sterkere enn ventet, og Tyskland inntar igjen rollen som økonomisk lokomotiv for partnerne i et kriserammet EU som for
første gang på et og et halvt år kunne skimte
positive veksttall. At ikke alle EU-land er like fornøyd med Merkels tøffe spare- og kuttkrav til
gjeldstyngede euroland som vil ha tyske redningspakker, oppfattes bare positivt av tyske
velgere og skattebetalere. For Tysklands egen
suksess har kostet. Antallet lavlønnjobber, deltidsstillinger og korttidsansettelser er økt
betraktelig. Deler av denne utviklingen skyldes
globaliseringen og kan neppe snus. Men noe kan
endres. Merkel kritiseres for å skyve på reformer
som skal sikre fortsatt vekst og velstand i et land
som får en stadig mindre og eldre befolkning.
Hittil har ikke opposisjonen klart å profittere på
kritikken av Merkels manglende reformevne. I
stedet fremstår SPDs ledelse som splittet.
Partileder Sigmar Gabriel og kanslerkandidat
Peer Steinbrück tilhører hver sin fløy. Gabriels
ønske om å gjøre om en rekke av de økonomiske
reformer Steinbrück gjennomførte som suksessrik finansminister i Merkels storkoalisjon
svekker hans troverdighet. Selv ikke NSA-overvåkning og anklager om at Merkel ikke forteller
velgerne sannheten om euroens kostnader synes
å vekke det tyske folks kritiske røst. Flertallet ser
ut til å mene at det ikke er noen grunn til å endre
en oppskrift som fungerer greit. Og i den oppskriften utgjør Angelas personlige popularitet
og egenskaper en viktig ingrediens.
Merkel er beskjeden, nøysom og pragmatisk. Og
med fysikerens saklige nøkternhet arbeider hun
hardt og målrettet for et stabilt og fremgangsrikt
Tyskland hvor egeninteressen er definert som
Europas interesser. Det passer tydeligvis et
flertall av tyske velgere.
«Flertallet ser ut til å mene at det ikke er noen grunn til å
endre en oppskrift som fungerer greit»
vår store verden
Selvmord blant soldater
Støtter Egypts militære
I perioden 2007-2012 har 123 unge kvinner og menn begått
selvmord mens de tjenestegjorde i det israelske forsvaret.
Tallet er spesielt høy blant soldater som var født i utlandet.
Blant annet var det dobbelt så høyt for de med bakgrunn fra
det tidligere Sovjetunionen. For etiopiske jøder var tallet fem til
ti ganger så høyt. Antallet selvmord har vært synkende de siste
årene, men har likevel vært den vanligste dødsårsaken blant israelske soldater de siste tre årene, melder NTB.
Saudi-Arabia har stått frem som den viktigste støttespilleren til
militærregimet i Egypt. Den hardhendte behandlingen av tilhengerne til det Muslimske Brorskapet har kostet mange
menneskeliv og ført til kritikk fra både USA og EU. Nå truer disse med å kutte i pengestøtten til Egypt. For å motvirke dette
har Saudi-Arabia satt sammen en pakke på tolv milliarder
dollar sammen med de Forente Arabiske Emirater og Kuwait,
ifølge The New York times.
54 SEPTEMBER 2013
JORDAN: Hver dag krysser tusenvis av syriske flyktninger grensen til nabolandene. Flyktningeleiren Zaatari ligger rundt åtte kilometer fra grensen mellom
Jordan og Syria, nær den jordanske byen Mafraq. Leiren er et midlertidig hjem for over 115 000 syrere, noe som gjør leiren til Jordans fjerde største «by». I
følge FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) og Flyktninghjelpen har to millioner syrere flyktet ut av landet. Tallet kan stige til 3,5 millioner ved utgangen av
2013. I tillegg anslås antallet internt fordrevne til å være over 4,25 millioner mennesker. FOTO: MANDEL NGAN/SCANPIX
Bombefly krasjet
Dømt til døden
Et amerikansk B-1 bombefly krasjet den 19. august i
Montana. Flyet var ute på et treningsoppdrag da mannskapet på fire måtte skyte seg ut og kom fra hendelsen
med mindre skader. B-1 bombeflyene har rutinemessig
blitt brukt i Afghanistan de senere årene. Flyet til en
verdi på 280 millioner dollar ble totalt ødelagt. Det er
likevel ingen planer om å erstatte det, ifølge
Military.com.
I 2009 åpnet major Nidal Hasan ild mot sine amerikanske
medsoldater på militærbasen Fort Hood i Texas. 13 personer
ble drept og et titalls skadet før gjerningsmannen selv ble
stoppet etter en skuddveksling med politiet. Nå har en militær
domstol dømt Hasan til døden. Dermed kan han bli den første
soldaten som blir henrettet på over 50 år. Motivet for skytingen
skal ifølge Hasan selv ha vært å beskytte islamske opprørere
mot amerikansk aggresjon, ifølge The Guardian.
SEPTEMBER 2013 55
meniges
mening
mediegruppen
Ole Kirkerød
Landstillitsvalgt
Dystre fremtidsutsikter for Syria
Varsling uten resultater
Det er trolig ingen væpnede konflikter i det 21. århundre som kan måle seg med borgerkrigen i Syria.
Rekrutt Nore løp alt han maktet ut på oppstillingsplass. Blant
FOTO: GORAN TOMASEVIC/REUTERS/SCANPIX
Skribenten
Per Christian Gundersen
Kommandørkaptein ved
Forsvarets stabsskole.
Del av Forsvarets
høgskoles mediegruppe.
Ordtaket «målet helliger middelet» virker
beklageligvis å være svært passende på hvordan
de stridende opptrer. Alle tilgjengelige midler
benyttes hensynsløst, som kjemiske strids-
Krigen har medført at de religiøse og etniske skillelinjene har blitt
tydeligere, en rasjonell og naturlig utvikling i væpnede konflikter
som denne. Partene spiller på frykt og følelser. Man ønsker innad å
skape sterkere samhold og motivasjon til kamp, samtidig som motstanderen demoniseres. Presset på Syrias befolkning for å velge side,
spesielt mot unge menn er sannsynligvis enormt.
Vestens generelle tilbakeholdenhet for å støtte opprøret kan for-
klares ut i fra flere grunner. Erfaringene trukket fra både Afghanistan og Irak har vist hvor langvarige, blodige og kostbare slike
intervensjoner kan være. Det har heller ikke vært mulig å få på plass
en FN-resolusjon som kunne legge et større press på Assad-regimet
og samtidig legitimere tyngre støtte til opprørsstyrkene. Slik
situasjonen er nå, ville trolig økt utrustning av opprørerne også øke
Russlands og Irans engasjement på motsatt side. Flere våpen er ikke
nødvendigvis løsningen. I tillegg fremstår opprøret fortsatt
fragmentert, både politisk og militært. Selv om man har en felles
fiende i Assad-regimet, har man svært forskjellige syn på hvordan et
fremtidig Syria bør organiseres og ledes. Sekulære krefter ønsker
demokrati, jihadistene ønsker en islamistisk stat. Dette kompliserer
utvilsomt vestlig involvering.
Det er i skrivende stund vanskelig å se for
seg en varig fredsløsning på konflikten i Syria.
Etter to og et halvt år med kamper er over 100
000 mennesker drept, fire-fem millioner er fordrevet internt og om lag to millioner har flyktet
til nabolandene Jordan, Tyrkia, Libanon, Irak og
Egypt. Bilder fra de største byene som Aleppo og
Homs viser enorme ødeleggelser. Bydeler og
kvartaler er lagt fullstendig i grus. Fremgangene
det militære opprøret hadde mot slutten av 2012
har til dels snudd. Assad-regimet har ved hjelp av
Hezbollah-styrker fra Libanon og egne
heimevernsstyrker tatt tilbake strategisk viktige
områder og kampene fortsetter med uforminsket styrke. Bruken av kjemiske stridsmidler
21. august krysset president Obamas «røde linje»
og diskusjonen om en passende respons pågår
for fullt.
flere andre i troppen hadde han glemt igjen CBRN-masken i skapet.
Med befalets ordre fortsatt ringende i ørene kjente han fotfestet forsvinne under seg og seilet i verdensklasse gjennom luften. Det hadde
snødd dagen i forveien, og et tynt teppe med pudderhvit snø skjulte
isen på siden av oppstillingsplassen. Rekruttene hadde gjentatte
ganger meldt i fra at det var for dårlig salting, spesielt akkurat der
hvor rekrutt Nore nå lå svimeslått.
hadde et fungerende samfunn. Syria hadde et godt utdanningssystem, gode sykehus og kvinner var i arabisk målestokk relativt
likestilt menn. Mange ønsker seg i dag tilbake til tiden før den arabiske våren.
KAMPENE FORTSETTER: Over 100 000 er drept, fire-fem millioner er fordrevet internt og to millioner
har flyktet.
midler, etnisk rensning, massedrap, tortur,
avretting av fanger, terrorbombing, plyndring og
bruk av barnesoldater. Det er trolig ingen
væpnede konflikter i det 21. århundre som kan
måle seg med borgerkrigen i Syria i så
henseende. Ingen av partene har så langt seriøst
vurdert fordelene med dialog og kompromisser.
Dette er ikke hva befolkningen ønsket og håpet
på da de gikk til gatene og demonstrerte for
reformer våren 2011. Assad kunne utvilsomt
defineres som en diktator og landet Syria en
politistat, styrt av relativt få aktører med mye
makt og penger. Samtidig levde etniske og
religiøse grupper stort sett i harmoni og man
Vesten har lenge blitt kritisert for å støtte de mer sekulære opprørs-
gruppene «too little – too late». Dette kan bli skjebnesvangert siden
de mer radikale opprørsgruppene har fått større innflytelse og makt,
mye grunnet utstrakte våpen- og ammunisjonsleveranser donert fra
Saudi-Arabia og Qatar. «Give war a chance», forfektet den amerikanske militærstrategen og historikeren Edward Luttwak i en
artikkel i «Foreign Affairs» i 1999. Han foreslo å la kampene pågå
uforstyrret helt til den seirende parten kunne diktere freden. Dette
ville på sikt skape mindre lidelse. Det er imidlertid vanskelig å se for
seg hvordan situasjonen i Syria kan bli verre før det blir bedre.
Allerede i 2010 varslet Tillitsmannsordningen i Forsvaret.
Rapportering på HMS-avvik skal være enkelt og tilgjengelig
for både ansatte og vernepliktige inne til førstegangstjeneste.
Det kan hende at man kunne unngått episoden med Nore
hvis en bedre løsning enn muntlig varsling fantes. Ikke bare
gjorde det at befalet glemte å melde det videre, soldatene opplevde også at det ikke ble noe resultat av å varsle. Etter en tid
godtok de at isen ville forbli og tilpasset seg situasjonen.
Det er fortsatt mange steder i Forsvaret vernepliktige inne til
førstegangstjeneste melder avvik, nestenulykker og ulykker
muntlig til sine foresatte. Mangelen på god nok opplæring i
og rutiner for å benytte seg av den nåværende papirløsningen fører til at mange førstegangstjenestegjørende er
likegyldige til varsling. Spesielt når man sjeldent opplever
resultater. Enkle tiltak som å strø salt på isen vil være motiverende og positivt for holdningene til soldatene.
Vernepliktsrådet opplever at samarbeidet med HMS-sek-
sjonen i Forsvarsstaben høster frukter, og vi står sammen om
kravet om en ugradert rapportløsning. Det er forhåpentligvis
ikke lenge til løsningen vil bli lansert. Enn så lenge venter vi
utålmodig. Samtidig stiger tallene på saker som blir rapport i
HMS-registrering i FIF av ansatte. Lanseringen av en ugradert
rapportløsning vil tilrettelegge for å varsle for alle. Utfordringen vi har er å varsle og se resultatene av det.
«Utfordringen vi har er å varsle
og se resultatene av det»
«Mange ønsker seg i dag tilbake til tiden før den arabiske våren»
min
Skal du stemme ved årets
stortingsvalg?
Katrine Lia (19),
renholder, Sørreisa:
Ja, må vel det. For første gang.
Men jeg vet ennå ikke hvilket
parti jeg skal stemme på.
Inge Berg (63),
tekniker, Honningsvåg:
Ja, jeg pleier å gjøre det, men er
fortsatt i villrede om hvem som
skal få stemmen min. Sametingsvalget holder jeg meg langt unna.
Jonas Vikran (20),
menig, Setermoen:
Jeg skal stemme, men har ikke
bestemte meg for hvem ennå.
Det vipper mellom to partier og
blir nok noe på høyresiden.
Anders Tobiassen (22),
visekorporal, Oslo:
Selvfølgelig! Det er viktig.
Man kan ikke klage hvis man
ikke stemmer.
Ole Roger Wågan (54),
oberstløytnant, Oslo:
Selvfølgelig, det er en plikt og rett
man har. Jeg har bestandig stemt,
og det har jeg tenkt å fortsette
med.
Hva mener nettleserne? Ja: 80,9% Nei: 7,5% Vet ikke: 11,6%
Si din mening du også på www.fofo.no
58 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 59
folk
jubilantar
30 år
Ingjerd Ropeid Andreassen, Setermoen
Sivert Romstad Bing, Bodø
Pia Birgitte Bruhn, Oslo
Siv Iren Brænd, Terningmoen
Ian Melkior Forfot, Sessvollmoen
Nina Margrethe Isaksen, Oslo
Elisabeth Rudi Krøtø, Tromsø
Haukur Snorrason, Ramsund
Helene Løken, Setermoen
Martin Asphaug, Jørstadmoen
40 år
Anders Kildal, Sessvollmoen
Pål Remi Kristiansen, Sessvollmoen
Rune Moseid, Kirkenes
Bente Kristin Skjevik, Jørstadmoen
Kjetil Martinsen, Rygge
John Vegar Gystad, Heggelia
Michael John Mayer, Oslo
Ørjan Funderud, Rygge
Per-Thomas Bøe, Oslo
Mats Håvard Stensby, Raufoss
50 år
Hroar Sanna, Oslo
Ulf Jørn Isaksen, Kolsås
Arne Malin, Kautokeino
Edel Marit Nerdrum, Bardufoss
Rita Sørensen, Gardermoen
Bjørge Aase, Haakonsvern
Anstein Aasen, Reitan
Geir Vadstein, Sørreisa
Bjørnar Lehne, Reitan
Gisle Strand, Haakonsvern
60 år
Per Arnt Angelsen, Bodø
Anne Asbjørnsen, Kolsås
Grete Farstad Pinslund, Oslo
Svein Syversen, Haakonsvern
Kåre Teppen, Kjeller
Harald Vinnes, Haakonsvern
Liv Berit Tveiten, Heistadmoen
Knut Meen, Haakonsvern
Bjørn Kvam, Trondheim
Fred Olai Nilsen, Oslo
nytt om navn
Stig Johnny Haugen (50)
ble oberst og tok i juli over
som sjef 131 luftving
(Gumpen) etter Vidar
Gunnberg (57), som pensjonerte seg
etter seks år som sjef for CRC
Sørreisa.
60 SEPTEMBER 2013
forsvaret&eg ›› Stein Kåre Kristiansen
– Lite strid
om Forsvaret
– Forsvaret spelar ikkje noka stor rolle i valet,
seier Stein Kåre Kristiansen, politisk redaktør i
TV2.
– Eg har inntrykk av at den jamne veljaren i
liten grad lar Forsvaret avgjere kva parti dei skal
stemme på. Bortsett frå på tidspunkt når eigen
arbeidsplass er truga på dei stadene i Noreg som
er bygde opp rundt Forsvaret.
– Trur du Forsvaret er «eit tema for spesielt interesserte», og er dei gode nok på å kommunisere kva dei
driv med?
– Forsvaret står fram som mykje meir moderne
no enn før, det kan ein mellom anna sjå i sosiale
medier. Men her kan dei lære av Politiet, som
framleis ligg eit hakk føre. Diskusjonar om Forsvaret er dessverre i altfor stor grad avgrensa til
fagmilitære. Men manglande offentleg debatt
kan også tolkast til at det er lite politisk strid om
Forsvaret. Det er elles eit minus for debatten at
Stortinget sin forsvarskomité vart slått saman
med utanrikskomiteen.
kjøp av jagefly om SV fortsatt hadde vore i oposisjon.
– Kva meiner du generelt om at Noreg er med i
internasjonale operasjonar?
– Det hadde i røynda vore umogeleg for Noreg
ikkje å ta sin del av ansvaret og byrdene i dei
internasjonale operasjonane vi har vore med på
dei siste åra.
Kristiansen meiner det var meir politisk debatt
Han er etter kvart blitt ein av veteranane innan
politisk journalistikk i Noreg.
– Eg vil gjerne takke Forsvaret og russiskkurset
for ein av dei mest spennande og lærerike innslaga i karriera mi, seier han.
– Då eg kom tilbake frå New York i 1985, der eg
var korrespondent for VG i to år, kom eg inn på
russiskkurset til Forsvaret. Det førte til at eg fekk
rundt Forsvaret då SV var i opposisjon.
– Så valgde det gamle freds- og antikrigspartiet
å gå inn i regjering og påverke derfra. Det har vel
partiet berre i begrensa grad klart. SV har mellom anna vore del av ei regjering som har ført
krig i Afghanistan. Kven skulle trudd det? Det
hadde vel også vore meir politisk rabalder rundt
– Kva synest du om at politikarane no har innført
verneplikt for begge kjønn?
– 2013 har heilt klart vore eit viktig år for
kvinnene. Eg forstår argument som går på
likestilling. Eg forstår og argumentet om at Forsvaret nå får høve til å rekruttere dei beste av
begge kjønn. Men kan det ikkje også tenkast at
ved å opne for kvinnelig verneplikt så undergrev
ein eigentleg vernepliktsordninga enda meir?
Allereie før kvinnene kjem inn i ordninga, er det
jo sånn at berre ein liten del av dei vernepliktige
kjem inn. No vert andelen enda mindre.
«Manglande offentleg debatt kan også tolkast
til at det er lite politisk strid om Forsvaret»
Torgeir Aas (50) har fått oberst grad
og er ny sjef 135 luftving på
Gardermoen.
Helge M. Rasmussen (47) har fått
oberst grad og er ny sjef for 139
luftving på Bardufoss.
Egil Sørstrønen (47) har fått opprykk
til oberst og ny stilling som logistikksjef i Luftoperativt inspektorat.
Oberstløytnant Stein Kristian
Hamborg (46) har flyttet over til Forsvarsstaben som senior stabsoffiser
innenfor økonomi og styring.
Morten Eggen (46) har
fått oberst grad og stilling
som nestkommanderende
ved FK KKIS.
Kommandørkaptein Kåre Birger
Grebstad (52) blir seksjonssjef i virksomhetsstyring ved stabskolen.
Kommandørkaptein Gerd Anne Tetlie
(46) er ny sjef for Sjøforsvarets befalsskole.
Oberstløytnant Trond Rayner
Thomassen (49) er ny sjef for Alliert
treningssenter på Porsangmoen.
KOM IKKJE INN: – Eg trena beinhardt for å bli fallskjermjeger, men kom ikkje ein gong til opptaket, seier Stein Kåre Kristiansen.
stillinga som VG sin første korrespondent i
Russland, den gongen Sovjetunionen, i åra
1988-95. Eg fekk vere med på nokre av dei
største politiske hendingane i moderne tid.
Han har mange minne frå førstegongstenesta
si i 1971.
– Eg er ein svært stolt kavalerist og kom
inn i oppklåringstroppen på rekruttskulen.
Eg trena beinhardt for å bli fallskjermjeger,
men kom ikkje ein gong med på sjølve opptaket. Eg fekk høyre av ein løytnant at eg var
for ivrig, så eg strauk nok på psyken, fortel
Kristiansen og smiler.
– Tida mi i Forsvaret vart likevel fin. På
Oberstløytnant Marianne
Døhl (45) er ny avdelingsnestleder i Forsvarets mediesenter.
Oberstløytnant
Hans-Jacob Rødø (57)
er har blitt nestkommanderende i Forsvarets
sikkerhetsavdeling.
Maukstadmoen i Skjold vart troppen min
nytta som markørstyrke. Vi sov i snitt kvar
tredje natt i knappetelt, på det kaldaste var
temperaturen nede i 40 minus.
Kristiansen er glad for at fleire av barna
har avtene militærteneste.
– Eg har elleve born og har såleis «levert»
mange potensielle soldatar!
– To av sønene mine har vore i utanlandsteneste, mellom anna var den eldste sonen
min fleire kontingentar i Libanon.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Generalmajor Kristin
Lund (55) forlater HV for å
ta over som veteraninspektør etter Robert
Mood i løpet av høsten.
Oberstløytnant Nils Opheim (57) er
nå senior stabsoffiser ved operasjonsog driftsavdelingen i Cyberforsvaret.
Jens Dølør (47) har fått oberst grad
og stilling som seksjonssjef i strategi
og kompetanse i Forsvarsstaben.
Tor Arve Moen (45) har blitt oberstløytnant og sjef for Hærens verksteder i Troms og Finnmark.
Kommandør Tor-Fredrik Johannessen (53) har tatt over som sjef KNM
Harald Haarfagre på Madla.
Stein Kåre Kristiansen (62)
■ Starta karrieren sin som politisk
journalist i Vårt Land.
■ Var tilsett i VG i 1977, som leiar
av politisk avdeling i 1989. Korrespondent for VG i USA og Moskva på
høvesvis 1980- og 90-talet.
■ Tilsett som reporter i TV2 frå
1996, der han etter kvart vart leiar
for politisk avdeling, aktualitetsredaktør og kommentator. Frå
2010 har han leia programmet
«Kristiansen og Strand» i lag med
Arne Strand.
Generalmajor Morten
Haga Lunde (52) utnevnes
til generalløytnant og ny
sjef for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
Oberst Eystein Bonnevie-Svendsen
(52) er ny nestkommanderende i Forsvarssjefens internrevisjon.
SEPTEMBER 2013 61
miniportrett
folk
Minneord
brudeparet
FOTO: KRISTIN A. OLDEIDE, STUDIO GLIMT.
Løytnant Stian Sandvik (29) og psykologistudent Ingrid Therese Navelsaker
(28) ble vigd humanetisk i ein utandørs
seremoni på Navelsaker i Nordfjord den
15. juni. Bryllaupsfesten med 120 gjestar varte til den seine morgon på
Nordfjord hotell. Sandvik er systemteknikar på KNM Fridtjof Nansen, som er
flaggskipet i operasjon Ocean Shield i
Adenbukta og det Indiske hav. Lang
bryllaupsreise i einsam majestet, altså,
etter først ein felles tur til dei greske
øyer. Brura kjem frå Nordfjordeid,
medan brudgommen kjem frå Måløy, no
bur dei i rekkjehus ikkje langt frå
Haakonsvern.
Dei to møttes for første gang for
mange år sia, men Amors piler traff
ikkje blink før i Bergen for tre år sia.
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
Minneord
Oberstløytnant John Espen Liens
bortgang kom som et sjokk på alle oss
ved Forsvarets operative hovedkvarter.
En livskraftig og energisk venn og
kollega er nå borte. John Espen var en
markant personlighet og med sine omfattende kunnskaper gjorde han inntrykk på svært mange. Han
etterlater et tomrom som det vil ta lang tid å fylle.
John Espen startet sin militære karriere som 18 åring
ved Forsvarets gymnas i Halden. Deretter fulgte
Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftkrigsskol62 SEPTEMBER 2013
Kontorkrigar tek farvel
Generalmajor Espen
Amundsen vil gjera
meir friviljug arbeid,
men først skal huset
på Nordstrand
pussast opp.
– Den eine dottera vår
studerer i London, og den andre
er på utveksling i USA. Så då
passar det å gjere noko med
bustaden. Men eg kjem berre til
å ta dei enkle tinga sjølv, veggflytting og oppussing av bad er
ikkje noko for meg, understrekar
den nyslåtte pensjonisten.
Han har nok ikkje tenkt å bli
pensjonist på ordentleg, for 59 er
jo ingen alder. Truleg vert han
konsulent – enten i eigen regi
eller saman med andre. Kona
Annette er jurist med oppdrag
innanfor konflikthandsaming i
arbeidslivet. Det er ikkje eit
ukjent område for
generalmajoren heller.
– Eg ynskjer å vere aktiv, men
har ikkje bestemt kor mykje av
dagen som skal vere jobb. Eg har
tenkt å engasjere meg i friviljug
arbeid, og eg vurderer også å
lære meg meir språk – tysk og
fransk. Det blir nok meir reising
i åra som kjem, for eg har ikkje
vore så mykje utanlands i
jobben, påpeiker Amundsen.
Orden i økonomien. Forvalt-
ning er eit viktig fag, men det er
FIN TID: Frå 1. september var generalmajor
Espen Amundsen for pensjonist å rekne. Her
blir han avtakka av forsvarssjef Harald Sunde.
FOTO: ARNE FLAATEN
ikkje spesielt sexy, vil mange
seie. Det var nettopp dette faget
unge Amundsen satsa på etter
befalsskole i Stavern og
intendanturlina på Sjøkrigsskolen – det var felles for alle
forsvarsgreiner. Vidare har han
bygd på med stabsskole, høgskole og ein amerikansk master
i vitskap. Så han har vore ein
en i Trondheim før han i 1982 kom til Bodin leir. Han
gikk gradene fra troppsbefal til batterisjef, før han
tjenestegjorde i Luftforsvarsstaben og Forsvarets
overkommando. Han ønsket seg tilbake til Bodø og
familien, og i 1991 ble han pressetalsmann for
øverstkommanderende i Nord-Norge. Dette ble
starten på en imponerende karriere innenfor informasjons- og mediehåndtering i Forsvaret. Han opptrådte med en ro og trygghet som var tillitsskapende, han hadde kunnskaper og evner som
gjorde ham til en umåtelig viktig ressurs. I 22 år var
han informasjonssjef på Reitan. De siste to årene har
John Espen vært min informasjonsrådgiver. Han
kontorkrigar, sjølv om han også
har teneste frå operative avdelingar.
– Eg var i unge år på Skjærstad og i Bodø. Men eg har ikkje
vore utanlands. Personell- og
økonomistyring er det eg har
jobba mest med. Eg vart jo
nærast hasteutnemnd som
generalmajor etter den store
kunne sitt fag til fingerspissene. Straks forhold ble
vanskelig, dreide vi fort inn på verdier. Respekt, tillit
og integritet var alltid avgjørende. Åpenhet, ærlighet
og grundighet var verktøyene. Selv i alvorlige diskusjoner var John Espen en mester til å bringe
humor inn i alvoret og sette tingene i et større perspektiv. Gjør rett: frykt intet. Det er med ærbødighet
og sorgtungt hjerte jeg, på vegne av alle ansatte på
Reitan, uttrykker vår medfølelse med den nærmeste
familie. Jeg lyser fred over John Espen Liens minne.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Viseadmiral, sjef Forsvarets operative hovedkvarter
budsjettsprekken i 2004. I 2005
blei personell-, økonomi- og
styringsstaben oppretta, og vi
fikk betre orden med eit
tydelegare økonomisk ansvar,
og vi har oppnådd svært gode
resultat, seier mannen som har
vore sjef for økonomi og
styring i Forsvarsstaben dei
siste åra.
Kajakk og pocket. Espen
Amundsen reknar seg som
hedmarking, men med ein
pappa som sjukehuslege har
han sett mykje av Noreg, budd
frå Tromsø i nord til Farsund i
sør. Faktisk har han flytta
mindre som offiser. Men har
han nokon gong angra på yrkesvalet?
Minneord
Leon Luckow døde 26. juli, nær 87 år
gammel. Luckow hadde en lang karriere
i media. Etter annen verdenskrig begynte han i BBC. Med
Journalistakademiet og statsvitenskapelig utdanning bak seg fortsatte han i avisen
Vestfold. Så arbeidet han i Morgenbladet, NRK,
Aftenposten, Morgenavisen og Bergens Tidende –
før han i 1985 ble ansatt i Forsvaret.
Han begynte som redaksjonssjef i Forsvarets
Forum, men overtok etter kort tid som fungerende
– Ikkje angra, men av og til i
yngre år lurt på om Forsvaret
var det rette. Eg har nok hatt
mine frustrasjonsperiodar og
motivasjonsdippar undervegs –
men aldri langvarig. Eg har
trivest veldig godt saman med
mange dyktige folk og fått vere
med på å sette kurs og ambisjonar og gjennomføre avgjerder
og forbetringar. Så er det vel ting
som kunne vore gjort annleis,
gjerne knytt til personar.
Arbeidsgjevaransvar er
krevjande, understrekar
generalmajoren.
Han er ingen birkebeinar, sjølv
om han har eit lita bu ikkje
langt frå Sjusjøen og ei hytte i
Østmarka.
– Eg ynskjer å vere aktiv, men
ikkje trene. Eg har sykla på jobb
og liker å gå på ski, reknar meg
som friluftsmenneske. Kanskje
blir det no tid til å bruke
kajakken meir? Eg er samfunnsinteressert og liker å lese,
romanar og særleg historie.
Kona meiner at boksamlinga er
for stor, eg burde kanskje fylgje
den amerikanske trenden og
lese på brett. Men eg trivst med
pocketformatet!
Seier mannen som i vår fekk
forsvarsmedaljen med laurbær
for framifrå innsats i mange år i
Forsvaret.
TORBJØRN LØVLAND
redaktør. I 1986 ble han direktør for det som den
gangen het Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste. FRO var forløperen til det som nå er Forsvarets mediesenter og Forsvarets forum. Han var
ansatt i Forsvaret til han gikk av med pensjon i 1993.
Luckow var krigsveteran, under krigen tjenestegjorde han ved 330 skvadron. Sine erfaringer fra
krigen, kunnskaper om Forsvaret og innsikt i sikkerhetspolitikk delte han raust med oss yngre som arbeidet sammen med ham. Luckow la vekt på være
korrekt både i språk og i framferd, men han kombinerte en formell stil med en sosial omgangsform. Vi
som ble kjent med Leon Luckow, opplevde ham som
Det var med sjokk og
vantro at vi mottok
budskapet om at Per
Thoralf Hansen er gått
bort, bare 54 år
gammel. Vi hadde for ikke lenge
siden lagt planene for en ny Norsk
Militær Tattoo i 2014 og sto foran den
viktige Band Master Conference, hvor
Per igjen skulle gjennomgå for alle
deltagende nasjoner hvordan denne
forestillingen skulle gjennomføres.
Nettopp her var Per på sitt profesjonelle beste. Han maktet alltid å
formidle sine planer på en klar og
tydelig måte, men samtidig med det
nødvendige glimt i øyet,
avvæpnende, når han måtte fortelle
den enkelte at de nok måtte kutte
noen minutter på sin planlagte oppvisning. Med sin lange erfaring som
produksjonsleder for Norsk Militær
Tattoo fra 1996 i Oslo Spektrum viste
han sin profesjonelle dyktighet som
regissør og produsent for nettopp
denne type arrangementer. Han
hadde bakgrunn fra Hans Majestet
Kongens Garde. Drill satt i ryggmargen. Han utnyttet denne kompetansen til fulle i sitt daglige virke,
og ikke minst ved Norsk Militær
Tattoo i Oslo Spektrum annethvert år.
Hans ryddighet, punktlighet og ikke
minst pålitelighet i all sin ferd satte
Per i en særstilling for alle oss som er
involvert i Norsk Militær Tattoo. Per
var for oss alle alltid en offiser, en
gardist, i sin gjerning. Men Per var
også en nær venn. Hans lune gudbrandsdalshumor, slagferdighet, men
samtidig varme og vennlige fremferd
gjorde ham til en spesiell kamerat. Vi
trivdes alle i hans selskap. Det er
vanskelig å fatte at han nå er borte.
Våre tanker går til hans kjære Heidi,
jentene og den øvrige familie. På
vegne av alle i Norsk Militær Tattoo,
CHRISTER O. JOHANNESEN
Oberst
Sjef Norsk Militær Tattoo
et varmt og reflekterende menneske. Først og sist
var Luckow pressemann. Også da han sluttet som redaktør og ble direktør med administrative oppgaver,
beholdt han journalistens skriveglede. Han skrev
både morsomme petiter og innsiktsfulle kommentarer. Luckow var redaktør for News Letter, medlemsbladet til Royal Air Forces Association Norwegian Branch, der han også hadde andre tillitsverv.
Krigsveteranen, forsvarsvennen og pressemannen
Leon Luckow etterlater seg mange gode minner.
TOR EIGIL STORDAHL
Ansvarlig redaktør F – Forsvarets forum
SEPTEMBER 2013 63
aktiv
SISTE HINDER: Løytnant Anders Gustavson og fenrik
Lars Andreas Stokkereit på vei over klatrehinderet i
Viking Race. Ekstremløpet har hentet inspirasjon fra
både Forsvaret og vikingtiden.
Vikingarna
– Jeg forventer at det blir gjørmete
og knallhardt. Og ikke minst varmt!
Grenader Tor Anders Tangvik tørker svetteperler
fra pannen allerede før start. Han har tatt turen
til Tryvann i Oslo sammen med 15 soldater fra
Ørland hovedflystasjon. De er blant de 600
deltakerne som skal delta i det første store
hinderløpet som arrangeres i Norge: Viking Race.
Løpet består av fem kilometer ispedd gjørme og
høye hindre.
– Jeg fikk ideen om å arrangere et slik ekstremløp i Norge for to år siden. Jeg ble bitt av basillen
etter å ha deltatt på slike i USA, sier initiativtager
Andreas Dietzel.
Underveis har han hentet inspirasjon fra både
vikingtid og Forsvaret.
– Jeg har vært på Krigskolen for å studere banen
deres. Slik fikk vi ideer til hvordan vi kunne legge
opp løypa selv. Vi vurderte blant annet å legge
piggtråd over krabbehindrene. Men fant ut at det
ikke passet inn i vikingtid-temaet, sier Dietzel.
Viking. Ansatte i Forsvaret var sterkt representert
blant deltagerne. En av dem var Vegard Sumstad
som til daglig er lagfører i Telemark bataljon.
– Vi trener mye i felthinderbanen på Rena og
burde være godt rustet for dette. Dessuten liker jeg
profilen til løpet, sier Sumstad, som har en vikinginspirert tatoering på venstre skulder.
Sammen med tre andre soldater stiller han i lysebrune T-skjorte med MEK-4 skrevet med store
bokstaver på brystet.
– Dette er et godt alternativ til tradisjonell tightstrening. Artig å være med på noe som er utfordrende og beinhardt, sier troppssjef Lars Sandvik.
Skrubbsår. Hinderløp er en av verdens raskest
voksende idretter. I 2010 var det 40 000 deltagere
på slike løp i USA. I år passerer antallet to
millioner. Og grunnen til dette er enkel, ifølge
arrangøren.
– Jeg tror folk liker allsidigheten og at det er
«back to basic». Her får man utfordret hele
kroppen med løping, bæring av tømmerstokker,
klatring i tau og åling i gjørme. Vi prøver å gjenskape følelsen av å være sju år og leke i skogen.
Dette er et løp med skrubbsårgaranti, sier Dietzel.
Gjørme. Starten går for siste pulje. Det første som
møter gutta fra MEK-4, er en loddrett plankevegg.
Raskt passerer de det første av 14 hindre. Etter en
halvtime i skogen kommer gjengen fra Telemark
bataljon i mål med gjørme til langt oppover
knærne.
– Det var enklere enn jeg hadde trodd, konstaterer Sumstad.
Troppssjef Sandvik har en annen oppfatning.
– Jeg spydde to ganger underveis, sier han, der
han ligger langflat på asfalten og gisper etter luft.
Uniform. Også for soldatene fra Ørlandet er slitet
snart ferdig. Ut av skogen kommer gjengen
springende i samlet tropp.
– Vi løp sammen hele veien og hjalp hverandre
over hindrene. Men det var skikkelig tungt når
uniformen ble stinn av gjørme, svette, blod og
tårer. Med andre ord så var det absolutt verdt
turen, flirer Tangvik.
I sine feltuniformer skiller de seg ut i mengden
av deltagere iført shorts og singlet.
– Vi bruker uniform for å profilere forsvaret.
Også liker vi en ekstra utfordring.
PS! I kvinneklassen vant løytnant Marita Thorsvik
fra Sanitetsbataljonen tett fulgt av løytnant Hanne
Sandnes fra Krigsskolen. Kaptein Trond Vognild
fra Jørstadmoen ble nummer to i herreklassen.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Dette er et løp med skrubbsårgaranti
ANDREAS DIETZEL, initiativtaker
64 SEPTEMBER 2013
SEPTEMBER 2013 65
kultur
Skrivehjelpen
Henning Mella skriver om det han opplevde
i Afghanistan for å skape forståelse.
KONTROLL: Henning Mella angrer verken på å ha tjenestegjort i Afghanistan eller å ha skrevet bok. – Bokskrivingen
hjalp meg å systematisere tankene, sier han.
– Det å reise ned til Afghanistan som soldat
og kanskje måtte ta liv eller miste livet, er vanskelig å forholde seg til for de fleste. Jeg hadde jo
et håp om at boka kunne føre til forståelse for
det valget jeg tok.
– Jeg hadde et behov for å fortelle.
Viktige spørsmål. På Glød, et stille og
koselig litt bortgjemt utested i Oslo,
forteller veteranen om sine 150 dager
i Afghanistan. Mella hadde aldri
skrevet bok tidligere, men han har
holdt dagbok og notert flittig når han
var ute på reise. Veteranen brukte den
samme metoden da han skrev «For
66 SEPTEMBER 2013
konge og fedreland» som ble utgitt for et halvt år
siden.
– I Afghanistan ble veldig mange dager like, så
det å holde dagbok ble en måte å systematisere
tankene på. Jeg ønsket å formidle de følelsene jeg
hadde i det øyeblikket noe hendte så utilslørt
som mulig, forklarer Mella.
Ifølge Mella var det viktig for ham å komme
med et korrektiv og et bidrag i Afghanistan-dekningen. Han ønsket å informere samt å skape forståelse for de tankene og følelsesmessige prosessene mange soldater går gjennom.
– Vi har rett til å ta opp ulike problemstillinger
vi står overfor i Afghanistan, og forklare hva vi
egentlig holder på med.
Private tanker. I løpet av tiden Henning Mella var
i Afghanistan, opplevede han flere harde kamper,
en onkel som døde av kreft, og en følelsesmessig
berg- og dalbane med et forhold som han selv var
usikker på hvor gikk. Men det var først da han var
hjemme på permisjon i Norge, at følelsene tok
overhånd. I boken beskriver Mella et tilfelle hvor
veggene sluttet seg om ham. Han følte seg alene
selv om han ikke var det, en slags panikkangst
som tok overhånd, og som han ikke hadde kontroll over.
– Jeg var veldig bevisst på at det kunne oppstå
reaksjoner. Det gjorde at når de først oppsto, var
de lettere å takle.
– Har du gått for langt i å utlevere deg selv?
– Nei, jeg føler ikke at jeg har utlevert meg selv
for mye, men det er en balansegang. Flere pårørende har fortalte meg at de satte pris på
ærligheten. Noen private øyeblikk har jeg likevel
valgt å holde for meg selv, sier Mella.
På vakt. Foran en liten forsamling i kontorene til
SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) forteller Knut Braa om opplevelsene da han tjenestegjorde som FN-soldat i Libanon, og problemene
som tårnet seg opp flere år etter han var kommet
hjem.
– Jeg har ikke gått av «vakt» ennå, selv om det er
30 år siden jeg var i Libanon. Det vil alltid være en
del av meg, og det preger alle bøkene jeg skriver.
I likhet med mange andre priset forfatteren og
veteranen seg lykkelig over å kommet helskinnet hjem.
Så lenge kroppen fungerte, og han heller ikke
hadde fått varige fysiske skader, trodde Knut at
opplevelsene ikke hadde etterlatt seg spor.
– Smellen kom på 90-tallet. Jeg jobbet i
perioder ekstremt mye for ikke å føle på de
negative tankene, sier han.
«Flashbacks» fra episoder i Libanon, søvnvansker og flere nedturer førte til slutt at Braa
ble oppfordret av fastlegen til å oppsøke psykolog.
– Det reddet trolig livet mitt at jeg fulgte rådet,
konstaterer han stille.
Alene. Gjennom samtaler med psykologen,
Arnfinn Berg, ble han bedt om å skrive ned
tankene og opplevelsene som preget hverdagen.
For ham ble det en slags terapi som ga et pusterom i tilværelsen.
Han startet en langsom skriveprosess som etter hvert resulterte i
boken «Den lange veien hjem» – en
bok som først ingen forleggere ville
publisere, men som senere har blitt
en av bautaene i norsk
veteranlitteratur.
– Grunnen til at jeg
kan leve med min
PTSD (Post traumatisk
»
SEPTEMBER 2013 67
annonser
kultur » terapi
Veteranlitteratur
■ Mange norske veteraner har
skrevet om sine opplevelser fra
krig og konflikt. Her er et lite
utvalg fra annen verdenskrig fram
til i dag.
■ «Det vil helst gå
godt» er skrevet av Max
Manus om Finlandskrigen og motstandskampen.
■ «Den frivillige» er
skrevet av tidligere
frontkjemper Bjørn Linstad som vervet seg
allerede som 17 åring for
å kjempe på Østfronten.
■ «Rapport fra nr. 24»
er skrevet av Gunnar
Sønsteby og er en beretning om motstandskamp
og sabotasje i Norge.
■ «Gud er norsk» er
skrevet av Aslak Nore og
handler blant annet om
hans erfaringer som
soldat i Bosnia.
PUSTEROM: Libanon-veteran og forfatter Knut Braa har gode og dårlige dager. For ham er skrivingen
traumehjelp.
stresssyndrom), er det Arnfinn Berg sa om at jeg
måtte skrive ned opplevelsene min fra Libanon.
– Måten jeg skriver på, er nesten litt manisk,
den går i perioder. Jeg har alltid med meg en
notatblokk hvis noe skulle dukke opp, forklarer
Braa.
Ifølge veteranen hjelper skrivingen med å få
litt distanse og et annet perspektiv på de vanskelige tankene. Bare små ting i hverdagen kan
bringe tankene tilbake til Libanon.
– For meg handler det om å få «flashbacks» ned
på papiret – det blir en slags traumebehandling.
Det at jeg skriver om minnene, gir meg en komplett historie og skaper avstand, sier Braa.
– For min del gjelder det å få vekk de bildene
jeg har i hodet, og i stedet plassere dem på et ark.
De lange linjene. Sjefspsykiater i For-
svaret, Jon Gerhard Reichelt (bildet),
kjenner igjen beskrivelsene til Mella
og Braa. Reichelt sier at det er en lang
historisk tradisjon for soldatfortellingen: Fra Homers Odysseen som beskrev en
soldats hjemreise fra trojanerkrigen i antikken,
fram til nyere historie, annen verdenskrig og
fram til våre dager.
– Behovet for å beskrive og fortelle har ikke
68 SEPTEMBER 2013
blitt mindre med tiden, snarere tvert i mot, sier
Reichelt.
Han peker på at krig og konflikt er mer
fremmed for den yngre generasjonen i vesten,
noe som igjen vil føre til at flere veteraner føler
en trang til å beskrive og forklare hva de har opplevd og vært med på.
– Noen skriver nok som en form for terapi, for
å bli ferdig med vanskelige opplevelser. Andre
har et behov for å informere om hva de har gjort
og vært med på.
Ifølge psykiateren er det et kjent terapeutisk
grep å få veteraner som har voldsomme opplevelser til å gjenskape sin historie. Det kan blant
annet sette ting i perspektiv.
– Mange sitter igjen med en følelse av å ha
sviktet, vært det svakeste leddet eller handlet feil
da det gjaldt som mest. Ved å fortelle og gjenskape hendelsen kan veteranene komme til en
erkjennelse av at de gjorde sitt beste.
– Er det bare positivt at veteraner skriver om det de
har opplevd?
– Jeg har ikke møtt veteraner som føler at de
har utlevert seg selv eller andre i for stor grad,
men det er jo en avveining. De må kunne leve
med det de har skrevet.
Reichelt mener derimot avvisning, at folk ikke
bryr seg om hva man har opplevd, er langt vanskeligere å forholde seg til.
– Det finnes nok mange som ønsker å fortelle
eller skrive bok, men som opplever at ingen
ønsker å høre.
– Det er smertefullt, sier Reichelt.
Hjemover. Etter å ha tømt et glass øl på
Grunerløkka i Oslo beveger Henning Mella seg
nordover og hjemover til Carl Berners plass. Han
fastholder at det ikke er noe han angrer på –
verken det å reise til strid i Afghanistan eller å ha
skrevet bok om opplevelsene. Ifølge den unge
veteranen er det viktig at flere kan formidle de
tankene og erfaringene soldater sitter inne med.
– Det er ikke noen vits å angre på avgjørelser
jeg tok der og da, det gjelder tiden jeg var i
Afghanistan, og boka jeg skrev, sier Mella og fortsetter.
– Gjennom denne prosessen har jeg presset
meg selv til å lese mer om konflikten i Afghanistan, og jeg sitter også med en dypere forståelse
for mine egne reaksjoner.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
SEPTEMBER 2013 69
annonser
kultur
Jakten på ondskap
«Hva Norge kan
være i verden»
Henrik Thune
og Leiv Lunde
Cappelen Damm
187 sider
Hannah Arendts svar på ondskapens natur er interessant, men ikke uten mangler.
Mangelfull
storpolitikk
ORDRE: Historien om Hannah Arendt gir et innblikk i hva som kan skje når mennesker blindt følger
ordre.
Etter 15 år på flukt ble nazisten Adolf Eichmann anholdt i Buenos Aires Argentina 11. mai
1960. Rettsaken som fulgte resulterte i at Eichmann ble kjent skyldig i folkemord.
To år etter ble Eichmann hengt for sine gjerninger. I et forsøk på å forstå ondskapen som drev
nazistene og resulterte i Holocaust, ble den jødiske
forfatteren og professoren Hannah Arendt sendt av
avisen The New Yorker for å dekke rettsaken i
Jerusalem.
Nazi-byråkraten. I filmen «Hannah Arendt» er det
sistnevntes portrett av den pliktoppfyllende
nazisten Eichmann som er i fokus. Gjennom historiske opptak gjort i retten får vi se en mann som
hevdet sin uskyld ved at han fulgte ordre. Han
organiserte «bare» identifiseringen og transporten
av jøder til konsentrasjonsleirer. Filmen er i hovedsak Arendts forsøk på å undersøke menneskets
natur, at til og med tilsynelatende normale
mennesker kan bli et tannhjul som driver fram
ondskapen under et moralsk forkastelig regime.
Reaksjoner. I artikkelserien som fulgte fikk Arendt
en storm av sinte leserbrev fra mennesker som
mente hun hadde forrådt sitt eget folk – samt framstilt det som for mange var selve inkarnasjonen av
ondskap som en hvilken-som-helst. Mest kontroversielt var likevel Arendts beskyldning om at
jødiske ledere var medskyldig i at folkemordet fikk
et så enormt omfang.
Relevant. Historien om Hannah Arendt er fortsatt
av betydning, og gir et innblikk i hva som kan skje
når mennesker blindt følger ordre. Filmen lykkes i
skape et troverdig portrett av et standhaftig individ
som ikke lot sine moralske vurderinger rokke av
press utenfra. Noen tilbakeskuende scener i filmen
bidrar imidlertid ikke til å kaste lys over hovedfortellingen, og virker malplasserte eller uutforskede.
Barabara Sukowa er likevel god i sin rolle som den
storrøykende Hannah Arendt. Men forhistorien,
hva som formet den jødiske forfatteren, filosofen
og foreleseren kunne gjerne vært viet mer oppmerksomhet.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
film
Film: «Hannah Arendt»
Sjanger: Drama
Skuespillere: Barbara Sukowa
og Janet McTeer, m.fl.
Premiere: 20. september
«Gjennom historiske opptak gjort i retten
får vi se en mann som hevdet sin uskyld»
70 SEPTEMBER 2013
Med en prosa som umiddelbart sender
tankene til samfunnskunnskap i den
videregående skolen, leverer Henrik
Thune og Leiv Lunde sine utsikter for
Norge i verden i framtiden. Første del,
som omhandler verden i dag, er såpass
kjent for folk med øye på verden at det
nettopp må være de omtalte elevene
som er målgruppen. Skulle jeg ta feil
her, er tonen virkelig paternalistisk og
invitasjonen om å «tenke» seg
kjøkkenbordet i 1919 – eller en smart
marsboer som kommer til jorden –
viker mer flåsete enn informativ. Det
samme er den inngående beskrivelsen
av eikebordet i UDs aller helligste rom
«4-19». For min del sendte det tankene
av gårde til hva slags stoler de nytter
rundt det samme eikebordet. Et par
små feil sniker seg alltid inn i slike
bøker. Den kalde krigen sluttet i 1989
og ikke i 1987. Dessuten så er det oppsiktsvekkende å hevde at Norge ikke
deltok i noen krig mellom 1905 og
1990. Annen verdenskrig komme i alle
fall denne anmelderen i minne. Skal en
bruke tid på denne boken, og poenget
med at få bryr seg om utenrikspolitikk
her til lands er godt, så er det mest interessante bokens siste ti sider der
man kommer opp med ti forslag til
framtidens utenrikspolitikk. Det mest
oppsiktsvekkende her, er at man tar til
orde for å «redusere avhengigheten til
USA» og «intensivere samarbeidet med
Russland (... og etter hvert Kina)».
Interessant nok er Forsvarets del i den
framtidige utenrikspolitikken stort sett
fraværende. Norge som oppmann i
fredsforhandlinger blir beskrevet, uten
noen kritikk om for eksempel Sri
Lanka, som til slutt viste hvor brutal
verden utenfor Norge kan være. I
hovedsak er dette en bok om UDs tenking. Personlig ville jeg likt at personene
rundt eikebordet fikk litt mer motstand.
ASGEIR UELAND
SEPTEMBER 2013 71
mix
Inspiserte krigsplate
MC-besøk på Oscarsborg
30 veteranar på motorsykkel vitja Oscarsborg festning.
Det var folksomt i befalsmessa ved
MC-BESØK: Rundt 30 veteranar tok turen til Oscarsborg festning på motorsykkel, noko kommandant
Stein Erik Kirknes sette pris på. FOTO: PAAL RAVNAAS
NØGDE: Bjørnar Nicolaisen, Magnor
Olsen, Ove Steiro og Atle Furre var på
inspeksjonstur. FOTO: PRIVAT
Ny serie
I de neste utgavene av F vil vi
presentere tegneseriestripa Splint, tegnet
av Line Halsnes. Neste vår er Halsnes og
Axel Hellstenius ute med den grafiske
romanen Nærkamp, basert på boka
Fittekvote. Les mer om Nærkamp på
fofo.no.
72 SEPTEMBER 2013
FOTO: ERLING EILKI
Atten år etter at ei minneplate vart sett
opp nesten inne på svenskegrensa, inspiserte ei lita gruppe frå Bardufoss og
Sørreisa krigsminnet. Kari-basen ved
Leina i Bardu var ein av stadene der
grenselosane til den landmilitære
etterretninga XU frå 1943 heldt radiokontakt med London og sørgde for at varer
og personell vart losa trygt over fjellet til
og frå Sverige.
¬– Det er viktig at vi tar vare på denne
delen av krigshistoria, seier pensjonert
major Bjørnar Nicolaisen, som fann alt i
skjønnaste orden ved minneplata. tl
«Mister Garden» går av
Det er blitt tradisjon med Bæreia-treff for
veteranar som køyrer motorsykkel. Forsvarets
veteransenter (FVS) arrangerte det årlege treffet
for fjerde gong. Knut Jørgen Foss tenestegjorde i
1. kontingent i Libanon, mens Jan Frode Nees har
bakgrunn frå både Libanon, Bosnia og Kosovokontingentar for Forsvaret. Dei to har vore med
på alle MC-treffa på Bæreia.
– Det viktigaste er å treffe veterankollegaer – og
å køyre motorsykkel. Det er alltid hyggeleg å
vere her, dessutan støttar vi opp om det arbeidet
FVS gjer for oss ved å delta. Dette er i tillegg god
kameratstøtte, seier dei to.
MC-veteranane køyrde mange lange og korte
svingar i kolonne frå Kongsvinger via Askim til
Drøbak, før turen heldt fram med omvising på
Oscarsborg festning. Der tok kommandant Stein
Erik Kirknes stolt imot veteranane.
– Eg køyrer ikkje motorsykkel sjølv, men det er
flott at så mange veteranar tar turen saman hit,
erklærte Kirknes før han tok med veteranane på
omvising.
80 veteranar var påmelde til treffet, rundt 35
motorsyklar deltok på kjøreturen laurdag 10.
august. Dagen vart avslutta med grilling og
sosialt samvær på veteransenteret.
PAAL RAVNAAS [email protected]
HM Kongens Garde da sjefen for vakt
og parade, major Olav A. Melan, i
sommer takket av etter nesten 40 år
ved samme avdeling.
Tre tidligere gardesjefer, representanter fra Slottet og politiet hadde
sammen med mange venner, gamle og
nåværende kolleger tatt veien til
Huseby. Med unntak av utdanning og
et pliktår gjennomførte Melan hele sin
militære karriere i Garden. For innsatsen ble han hedret med
gardemedaljen i gull og utallige gaver!
– Få eller ingen har tjenestegjort så
lenge i Garden, sa gardesjef Ole
Anders Øie i sin takketale til majoren
som ble omtalt som Mister Garden.
– Jeg har i løpet av tjenesten fått
være med på mange spennende oppgaver, blant annet prosjektering av ny
gardeleir, ansvar for parader og
Gardens oppdrag i forbindelse med alt
fra kong Olavs begravelse, kong
Haralds og dronning Sonjas signing i
Trondheim, kongelige bryllup og statsbesøk til OL på Lillehammer, ski-VM,
militære tattooer over hele verden og
Gardens 150-årsjubileum, sier Melan.
Veteraner fra dypet
Da Heggelia kino hadde pressevisning på den
norske thrilleren Pionér, satt også noen tidligere
nordsjødykkere i salen. De fleste pionerdykkerne
har bakgrunn fra Forsvaret, mange er skadd, men
venter fortsatt på erstatning.
– Det er litt med oss som krigsveteranene, vi får
ikke erstatning før vi ligger under torva. Selv kom
jeg inn i bransjen som marinejeger, jeg tok også
hjelmdykkerkurs på Haakonsvern. Så fristet Nordsjøen, sier Torbjørn Berg fra Nordreisa.
Han kjenner seg godt igjen i filmen til regissør
Erik Skjoldbjærg. Kapitalinteressene ville tøye
grensene og det sto masse penger på spill.
– I Forsvaret gikk vi ikke så dypt, men det kunne
selvfølgelig være dramatisk nok i Kystvakta når
man skulle hjelpe et fiskefartøy som hadde fått
bruket i propellen, sier 63-åringen.
Det var velferdsoffiser Vidar Fagerli som hadde
invitert et knippe veterandykkere til filmvisning på
Bardufoss. Nå går de og venter på dommen fra
menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Et par
hundre dykkere deltok i den viktige jobben med å
bygge ut oljefeltene fra slutten av 60-tallet til
1990. De gikk stadig dypere – og prøvde nye gassblandinger.
Pionerdykkerne sliter med skader på
sentralnervesystemet, de har traumer og flere har
tatt livet sitt. Dykkerne har fått oppreisning, men
DYPDYKK: – Det er litt med oss som med krigsveteranene, sier Torbjørn Berg (f.v.). Han så
filmen Pioner sammen med dykkerkollegene
Jan-Erik Eriksen og Jahn Steinkjær.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
ikke erstatning fra den norske stat.
– Filmen får kanskje folk flest til å forstå vår
situasjon bedre, sier pioner Jahn Steinkjær.
TORBJØRN LØVLAND
Ungdommer på tur
36 barn av foreldre som er eller har vært i
internasjonale operasjoner deltok på
Forsvarets veteransenters samling «Min tur
ut» i juni. Gjennom en hele uke til ende
deltok ungdommene i forskjellige
aktiviteter, som å bygge gapahuk og overnatte ute. FOTO: OLA TOMTER
SEPTEMBER 2013 73
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Stig Håvimb Sperstad, Oppdal
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på
postkort til F - Forsvarets forum,postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på
konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. september
Litteratur
Hva heter Dan Browns siste bok?
Hvem har skrevet barneboka Den grønne votten?
Månedens oppgave er HØST skal bli til SKYE
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. september
x-ord
Bildet sist gang var detalj fra Leguan brolegger
Vinner av 15 Flax-lodd:
Kjell Fedreheim, Hosle
Sport
Hvilken plass fikk Jaysuma Saidy Ndure på 200
meter under friidretts-VM i Moskva i august?
Hvilken kjent norsk skiutøver er nå på full fart tilbake etter å ha røket et korsbånd sist sesong?
Geografi
Hvilket land tilhører Frans Josefs land?
Hva er en morene?
Hva er navnet på prosessen som
omdanner karbohydrater til
alkoholer eller syrer?
Løsningen sendes til [email protected] eller på
postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Forsvaret
Hva kalles det tyske forsvaret på tysk?
Hvor stort er Islands militære forsvar?
Svarfrist: 18. september
Finalen
Navnet på en spesiell medikamentgruppe kan
oversettes til «Middel mot liv». Hva heter denne
medikamentgruppen?
Knallgass er en lettantennelig gass bestående av
to grunnstoffer. Hvilke?
Løsning i nr. 7/8: «Fyll opp firelitersbøtta og
tøm innholdet i femlitersbøtta. Fyll fireliteren igjen, og hell over i femliteren til den
er full. Da har du tre liter igjen i bøtta som
rommer fire liter.»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Steinar Steinhaug, Elvegard
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 7/8 var:
Om noen år får vi de første
nye kampflyene
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Marie Alnes Brekkhus,
Longyearbyen
2.premie (10 Flax-lodd)
Leif Sæterli, Harstad
3.premie (5 Flax-lodd)
Margaretha Øvergård, Askim
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller på
postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
18. september
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks 1550
Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 18. september
Vinner av 15 Flax-lodd:
Otto Einar Olsen, Kristiansand
ADRESSE:
Send ditt svar til
mbh @fofo.no.
?
Svarfrist: 18. september
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 7/8:
side 4 og 5
Vinner av 15 Flax-lodd:
Bjørnar Nilsen,
5173 Loddefjord
74 SEPTEMBER 2013
SVAR HODEBRY:
På hvilken side
kan du lese om
Nike
Film og musikk:
1 stjerne: Per Øyvind
Houmb. 2 stjerner: Per
Øyvind Houmb og Morten
Abel.
Litteratur: 1 stjerne:
Inferno. 2 stjerner: Alf
Prøysen.
Sport: 1 stjerne: 8.
2 stjerner: Alpinisten Kjetil
Jansruds.
Geografi: 1 stjerne: Russland. 2 stjerner: Usortert
løsmateriale av stein,
avsatt av en isbre.
Forsvaret: 1 stjerne:
Bundeswehr. 2 stjerner:
Island har ingen militære
styrker.
Finalen: 3 stjerner:
Antibiotika. 3 stjerner:
Hydrogen og oksygen.
Lykke til!
NAVN:
Film og musikk
Hva heter vokalisten i Dumdum Boys?
Hvem sang tittelsporet til filmen Hodet over
vannet?
premienøtta
SEPTEMBER 2013 75
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: UN PHOTO/MARCO DOMINO
78 Lavere frafall på innrykk
79 Kommentar:
Historisk modernisering
80 Traumeteamet på Nansen
82 Kvinnesatsing stiller
krav til bygg
83
«De siste fem
årene har arktisk
turisme hatt en
betydelig økningi»
LARS SAUNES
flaggkommandør
86 Drømmedag på Ørlandet
87
«Soldatene må få
den utdanningen,
idretten og velferden de har krav på»
NILS GØRAN HØIN SCHEI
Grenader
Hovedtillitsvalgt
FN på plass i Mali
I september reiser de første norske offiserene.
De skal drive etterretning.
88 HV-soldater tok tak i storm
90 HV-soldatinnen
94
91 Kommentar:
Øvelse Hovedstad
FOTO: MARTIN DANIELSEN
92 Kampvognprosjektet
er i gang
95 Kommentar:
Styrker Nato-dialogen
96 Cyberforsvaret er ett år
Livredderne
– Å redde liv er vi veldig gode på
sier Lars Espen Kristiansen,
avdelingssjef i 330 skvadronen.
xx
84
Slåss mot det ukjente? Army Summit 2013 er det femte i
rekken og er Hærens største årlige event. Overskriften for konferansen i år er «Forutse det uforutsigbare – hvordan trene og
slåss mot det ukjente?» Toppmøtet vil legge vekt på på tre hovedområder: strategien bak deltakelse i internasjonale operasjoner,
det psykologiske aspektet av å måtte være forberedt på «alt» og til
slutt hvordan kan man forutsi det uforutsigbare, erfaringer fra
HÆREN
Tester canadisk
treningsprogram
REISEKLARE: Innrykk på
Sessvollmoen for
rekrutter til 2. bataljon på
Skjold.
I løpet av noen hektiske
sommeruker fylles Hæren med
2200 nye jenter og gutter.
Grensevakten,
Etterretningsbataljonen og
Forsvarets militærpolitiavdeling
tok i mot sine rekrutter i juli,
Hans Majestet Kongens Garde i
begynnelsen av august og mannskapene til Brigade Nord møtte i
løpet av to uker i august. Hæren
har i mange år tatt i mot sine nye
rekrutter i sør før de fleste transporteres nordover samme kveld.
Hans Majestet Kongens Garde
derimot har sin rekruttskole på
Terningmoen ved Elverum og
Forsvarets MP-avdeling gjennomfører et halvt år utdanning
av sine nye soldater ved
Sessvollmoen, før de overføres til
Forsvarets mange avdelinger.
Grensevakten og Brigade Nord
har sine rekruttutdanninger ved
henholdsvis Garnisonen i SørVaranger (Kirkenes) og i indre
Troms, men på innrykksdagen
møter de på Sessvollmoen.
Funk Roberts er en verdenskjent canadisk
fitnessinstruktør som gjennom de seneste årene
har utviklet en rekke tidseffektive treningsprogrammer for hele kroppen.
EMIL BLOM ONSHUUS,
idrettsoffiser ved Garnisonen i Sør-Varanger
KROPPSVEKT: Soldatene på grensen tester
canadisk treningsform.
78 SEPTEMBER 2013
KORTERE
VENTETID
Ny sesjonsordning gir raskere innrykksdag. Det har ført til lavere frafall.
her & nå
ARNE OPPERUD
Brigader
Stabssjef i Hærstaben
Hæren står foran en utfordrende,
men utrolig spennende
modernisering de neste fire årene.
FOTO: AUDUN BRAASTAD,
FORSVARETS MEDIESENTER
Soldater bruker egen kroppsvekt
i ny treningsform.
Muskelarbeid. Ved grensevakten utviklet det
seg i vår tanker og ideer om slik trening kan ha
en positiv effekt på rekruttene som kommer hit.
Funk Roberts og hans treningsprogrammer er
ikke noe nytt og revolusjonerende. Det ligner
veldig på sirkeltrening. Men det som er den
vesentlige forskjellen på programmene til Funk
Roberts og styrkesirkel/sirkeltrening, er først og
fremst fokuset på plyometrisk muskelarbeid og
variasjonen av dynamiske øvelser.
Ved Grensevakten har man tatt i bruk et av
programmene hans som går over fire uker, hvor
det ikke nyttes annet enn egen kroppsvekt som
treningsverktøy. Det går fra belastningslett uke,
hvor man er uthvilt og i overkompensasjonsfasen når neste økt begynner, til belastningstung
uke hvor man gjennomfører en ny økt før man
er ferdig restituert. Videre har programmet stor
variasjon, det er 60 forskjellige øvelser fordelt
på seks økter. Med rett innlæring av teknikk og
godt ledede økter holder man også høy puls
gjennom hver økt, og det er rimelig å anta at
programmet også gir en positiv effekt på kondisjonen. Grensevakten har i øyeblikket en tropp
på dette programmet og ønsker å se om denne
type trening gir utslag i positiv retning på de
fysiske testene.
næringslivet. Vertskap for konferansen er generalinspektøren for
Hæren, generalmajor Rune Jakobsen, og den vil også ta for seg på
viktige strategiske trender og utviklingstrekk som har innvirkning på
vår sikkerhet. Konferansen tiltrekker seg både et bredt nasjonalt
publikum innenfor den sikkerhetspolitiske arena og mange internasjonale deltakere (militære, diplomatiske og akademia). Konferansen
finner sted fra 17. september på Akershus festning.
Et stort apparat. Sjef for
Hærens innrykk på Sessvollmoen er konsulent Are
Samuelsen fra Brigade Nord. Han
leder et apparat av leger, sykepleiere, følgebefal, hundeførere,
saksbehandlere fra Vernepliktsverket, sosialkonsulenter, terminalassistenter, vognførere, administrasjonssoldater, inspiserende
befal og mange flere.
– Innrykket i år har gått veldig
bra, men så har vi god trening og
et meget dyktig støtteapparat,
poengterer Samuelsen.
Det er et velsmurt apparat som
møter rekruttene på
Sessvollmoen. Her gjennomføres
en frivillig helsesjekk for dem
med endring av helse siden sesjon, og det gjennomføres
vaksinering og tas blodprøver.
Det gjennomføres også personkontroll, og bagasjen til den
enkelte gjennomsøkes både av
hunder fra Narko Nord og befal
fra Brigade Nord.
– Det hender vi finner både
kniver og forskjellige medikamenter, sier Samuelsen.
Mindre frafall. De som har behov for å snakke med lege, får
anledning til det, men den obligatoriske legesjekken på innrykksdagen er borte. Det er blitt
kortere tid fra sesjon til soldatene
møter til tjeneste.
– Dette er et resultat av den nye
sesjonsordningen, hvor den fysiske sesjonen, herunder legesjekken er blitt mye bedre.
Derfor er behovet for antall leger
på innrykksdagen sterkt
redusert, uttaler innrykkssjefen.
– På innrykket nå i august var
frafallet bare 8,9 prosent, kan
Samuelsen fortelle.
– Dette er to prosentpoeng
bedre enn i fjor.
Til nord. Brigadesjef Odin
Johannessen er også veldig tilfreds med årets sommerinnrykk.
– Jeg er godt fornøyd med årets
innrykk, og jeg vil takke alle som
har levert et solid stykke arbeid i
denne forbindelse. Spesielt vil
jeg fremheve Vernepliktsverkets
innsats og den positive effekten
vi nå ser av ny sesjonsordning.
Frafallet første innrykksdag går
ned. Det gir både den vernepliktige og mottagende avdeling
større forutsigbarhet, hvilket er
bra både for den enkelte og for
Forsvaret, sier brigadesjefen.
Etter at rekruttene har gått
gjennom «innrykksløypa» og
fått seg et eller to måltider, er det
innsjekk på fly og god tur nordover for avdelingene med tjenestested i Indre Troms eller SørVaranger. Ved ankomst på de
ulike kasernene gjennomgås
branninstruks før de ferske
soldatene går til ro etter sin første dag i Hærens rekker.
ØIVIND BAARDSEN
Presse- og informasjonsoffiser
i Hæren
Historisk
modernisering
1. august overtok jeg som stabssjef i Hærstaben (HST),
en jobb jeg gledet meg til å ta fatt på. Hæren vil i perioden 2014-2020 gå gjennom en historisk
modernisering materiell- og personellmessig. Det er på
alle måter en krevende oppgave som berører stort sett
alle ansatte i Hæren. Hærstaben spiller en nøkkelrolle i
styringen av denne moderniseringen.
Hærstaben flytter inn i nytt ledelsesbygg i Rusta leir i
månedsskiftet august-september. Innflyttingen
markerer en ny fase i Hærstabens historie. Hæren har
lyktes med en imponerende kvalitetsheving på forsvarlig forvaltning. Det har vært gjort et meget solid stykke
arbeid på alle nivåer, og Hæren skal fortsatt være et forbilde innen forvaltning. Skal vi
lykkes med moderniseringen, må
prosessen styres samtidig som vi
fortsatt holder strikken stramt og
forvalter våre ressurser på en god
måte. God forvaltning gir økt operativ evne.
«GOD
FORVALTNING
GIR ØKT
OPERATIV
EVNE»
Jeg synes det er viktig at
Hærstaben er og blir et forbilde
som viser vei i alle saker, både med
innhold og form. Vi ønsker å være
saklige, korrekte og løsningsorienterte som rådgivere i
landmilitære spørsmål. Hærstaben skal sørge for at
generalinspektøren for Hæren med underlagte sjefer
lykkes og at Hæren fremstår som troverdig nå og
relevant i fremtiden.
For Hærstaben betyr det et fokus på «back to basics»,
hvor godt gammelt stabsarbeid ikke er gått ut på dato.
Saksbehandlingen skal være sporbar med tydelige og
transparente prosesser som skaper fremdrift og gode løsninger. Jeg vil sette fokus på gode skriftlige produkter og
informasjonsstyring. Vår saksgang skal være tuftet på
objektive og klare vurderinger på saksforhold samt gode
diskusjoner i forkant av beslutninger. Å være tydelig og
kortfattet er en kjerneferdighet som skiller en erfaren
stabsoffiser fra de med mindre erfaring. Den beste tenketeknologien er å sette tankene ned på papiret.
Min viktigste oppgave som Hærens «innenriksminister» blir å styre i et kortere perspektiv samtidig
som vi holder fast ved linjene i det lange perspektiv. Med
så mange dyktige folk i staben er jeg sikker på at vi skal
få dette til.
SEPTEMBER 2013 79
SJØFORSVARET
ØVER: Hver uke gjennomfører trenerteamet fullt mottak
ombord – for å være best mulig forberedt. Her tar anestesilege
Bjarte Gravdal hånd om en skadd soldat under en slik øvelse.
FOTO: JON VAAG EIKELAND
I DE BESTE HENDER
KNM Fridtjof Nansen har med eget traumeteam
til Adenbukta.
Som flaggskip i Natos anti-piratoperasjonen
Ocean Shield opererer KNM Fridtjof Nansen i et
område på størrelse med Vest-Europa. Det er
langt til land, og enda lenger til et fungerende
helsevesen med kirurgisk kapasitet. For å være
forberedt på alle eventualiteter har fregatten
med seg et traumeteam som skal kunne holde liv
i pasienter til de kan evakueres.
– På operasjonsstuen om bord kan vi operere
livstruende og ekstremitetstruende skader. Vi
kan behandle en til to pasienter i opptil to døgn i
påvente av evakuering, forteller kirurg Johan
Storm Munch.
Kommandørkapteinen ledet fregattens
traumeteam i den første av i alt fire rotasjoner.
Hektisk øving. Det er to traumeteam som deler
på oppdraget i Adenbukta, et fra Fregattvåpenet
og et fra Marinens logistikkvåpen. Traumeteamene følger rotasjonsmønsteret til den øvrige besetningen med to perioder på to måneder i operasjonsområdet. Men også innad i teamene må
det roteres i løpet av den seks måneder lange
deployeringen.
– Det er flere av legene som også har forpliktelser i sivile jobber. Derfor må vi foreta noen utskiftninger underveis. Noen deltar også bare på
én rotasjon, meg selv inkludert, forteller Munch.
Røff sjø. For å stille best mulig forberedt har de
to teamene gjennomført flere krigskirurgikurs
og deltatt på Sjøforsvarets høstøvelse Flotex. Det
har gitt traumeteamet viktig erfaring fra miljøet
de skal jobbe i under operasjon Ocean Shield.
Røff sjø vil sette selv den stødigste kirurghånd på
prøve, og er en viktig erfaring å ta med seg inn i
operasjonen. Ettersom det er relativt få traumeskader i Norge har traumeteamet hospitert på
sykehus i Johannesburg før avreise. De mange
skuddskadene i den sørafrikanske storbyen og
tett samarbeid med sørafrikanske leger gir
traumeteamet verdifull erfaring i akuttmedisin
og kirurgi. Erfaring som det, heldigvis for oss
nordmenn, tar lang tid å opparbeide seg her
hjemme.
– Samtidig er det en god anledning for
medlemmene i teamet til å lære hverandre å
kjenne. Vi jobber til vanlig på ulike sykehus over
hele Norge, mens vi nå jobber tett sammen i
uvante omgivelser, sier Munch, som også kan
fortelle at det er en erfaren gruppe leger og sykepleiere som er selektert til operasjonen.
– De fleste har erfaring fra internasjonale operasjoner fra tidligere, for eksempel fra
80 SEPTEMBER 2013
Afghanistan, forteller Munch, som selv har tolv
utenlandsmisjoner for Forsvaret og Røde kors.
Føflekker og negler. For å videreføre den gode
oppøvingsperioden gjennomføres det ukentlig
fullt traumemottak om bord. I tillegg har
traumeteamet i første rotasjon videreutviklet et
stort antall SOP-er («Standard Operating
Procedures»). Enn så lenge har det likevel vært
langt lavere aktivitet enn det traumeteamet er
vant med fra jobbene hjemme i Norge. For treningens skyld har de derfor gjennomført noen
mindre kirurgiske inngrep, som fjerning av føflekker og behandling av inngrodde tånegler, på
besetningsmedlemmer som har hatt behov for
dette.
Levende blodbank. Skulle det komme en alvorlig skade, er sannsynligheten stor for at
pasienten vil trenge tilførsel av blod. Det er derfor etablert en levende blodbank om bord. Det
vil si at nær sagt samtlige besetningsmedlemmer
har blitt klarert som blodgivere og kan tappes
om bord. «Walking Bloodbank»-konseptet er utviklet gjennom et langt og tett samarbeid mellom Sjøforsvarets sanitet og Blodbanken på
Haukeland og har høstet anerkjennelse hos
andre nasjoner i styrken. Traumeteamet gjennomfører, med hjelp av vervede og vernepliktige
sanitetsassistenter, jevnlig blodtapping i sjøen.
Blodet lagres deretter i opptil 20 dager før det
kastes. På den måten er det alltid blod tilgjengelig på fartøyets hospital.
– Dette er en innovativ løsning avdelingslege
Geir Strandenes i Marinejegerkommandoen skal
ha mye av æren for, og som vi er svært stolte av.
Når man ser hvor vanskelig det er å skaffe nok
blod, selv for de store sykehusene i Norge, er det
imponerende at vi langt fra nærmeste sykehus
har en slik kapasitet, sier anestesilege Ivar
Austlid, som leder traumeteamet til Marinens
logistikkvåpen.
– Jeg håper de grundige forberedelsene, og vår
tilstedeværelse er med på å skape en trygghet for
besetningen og fartøysledelsen. De er i de beste
hender, selv midt ute i Det indiske hav, sier
Austlid.
Les Fs reportasje og se video om
traumetrening på fofo.no.
JON VAAG EIKELAND
Presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret
SEPTEMBER 2013 81
Gullet kom hjem Befalselever i Sjøforsvaret har deltatt med seilskuten Statsraad
Lehmkuhl i årets prestisjetunge regatta, Tall Ship Races. Tirsdag 13. august brakte befalselevene og resten av mannskapet gullet hjem til Bergen. Skuta ble tatt i mot med jubel da
den ankom Bryggen på ettermiddagen. Mannskapet, bestående av frivillige medseilere,
befalsskoleelever og fast mannskap, viste stolt frem førstepremien til den fremmøtte forsamlingen. – Det at vi vant, betyr nok mest for det faste mannskapet, men det var gøy å
få være med på, sier befalselev Christian Falch-Johansen. FOTO: SJØFORSVARET
Ny skolesjef Flaggkommandør Bjørge Aase er utnevnt til midlertidig sjef for
Sjøforsvarets skoler etter flaggkommandør Thomas Wedervang. – Det er en
enorm endringstakt i verden omkring oss og den øker i omfang. Vi kan ikke sitte
stille og se på at det skjer og håpe at noen andre finner frem til de nye løsningene. Vi må fortsatt videreføre Sjøforsvarets skolers tradisjon for å ligge i
fremste rekke med å tenke nytt og utvikle oss, sa flaggkommandør Bjørge Aase i
sin tale da han formelt overtok kommandoen 7. august.
her & nå
LARS SAUNES
Flaggkommandør
Sjef for Kystvakten
SJØFORSVARET
FLERE JENTER: Forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen legger opp til at
flere jenter skal tjenestegjøre i Forsvaret.
Her besøker hun rekruttskolen KNM HH
Harald Haarfagre.
Hjalp skadet fisker
FOTO: SKAGE S. SKRUNES
Kystvakten bisto en spansk tråler da
en person ble skadet om bord.
Kystvakten er statens viktigste
myndighetshåndhever på havet og
utfører sitt virke i hele Norges
ansvarsområde.
Daglige operasjoner
Kystvaktens primære oppdrag er å bidra til suverenitetshevdelse og ivaretar til daglig statens suverene rettigheter i våre
maritime ansvarsområder. For Forsvaret inngår Kystvakten som
en regulær styrke og bidrar til å løse Forsvarets oppgaver innenfor de ressursene og kapasitetene de representerer. Daglig bidrar
indre kystvakt til en troverdig myndighetsutøvelse for etater
med et maritimt ansvar langs kysten. Dette er en felles statlig
ressurs som bidrar til samfunnssikkerhet og kyststatsansvar.
Det å få hjelp på kort varsel er viktig når det
skjer en ulykke, men slett ingen selvfølgelighet
når man fisker mange nautiske mil fra både land
og kystvakt. Men i juli var imidlertid hjelpen bare
en halvtime unna for den spanske tråleren
Lodairo.
Lege på pass. På kvelden 24. juli kontaktet den
spanske trålereren kystvaktskipet Svalbard. Det
ble rapportert at en person om bord hadde alvorlig skade i fot og hode. KV Svalbard lå tolv nautiske mil unna og satte fart mot fartøyet – samtidig
som Lynx-helikopteret ble klargjort for oppdrag.
Lodairo lå i Hopendjupet, helt øst i Barentshavet
på grensen mot Russland. Nærmeste faste sted
for redningshelikopter er Longyearbyen 287
nautiske mil (530 km) unna. 25 minutter etter
oppkall kunne helikopteret heise ned redningsmann og lege.
Behandlet. Om bord i Lodairo hadde personen
som var skadet, blitt truffet i ryggen av en tråldør
i fart. Han ble kastet innover dekk. En tråldør er
en metalldør på to–tre tonn.
Pasienten blødde fra åpent brudd i foten og
hadde store smerter. Det var også mulig ryggskade. Personen hadde også en skade i hodet som
det var vanskelig å si hvor alvorlig var, men
personen kunne gjøre rede for seg. Pasienten
måtte til Longyearbyen sykehus for behandling.
For skipssjefen, orlogskaptein Roar Lund, var
oppdraget nok en bekreftelse på hvor viktig det er
med tilstedeværelse av kystvaktfartøy og
helikopter i Barentshavet.
Den ytre kystvakten er bærebjelken i vår maritime ressurskontroll og ivaretar statens suverene rettighet i våre regulerte soner.
Ved at Kystvaktens enheter utøver en troverdig myndighetsutøvelse i hele vårt maritime ansvarsområde bidrar de til å
understøtte statens suverene rettigheter og ansvar som kyststat.
Dette har historisk vært en stabiliserende faktor knyttet til de
sikkerhetspolitiske utfordringene, utviklingen i nordområdene
og jurisdiksjon i fiskevernsonen rundt Svalbard.
Sanitærmangel
Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre mangler tilfredsstillende sanitærforhold til det høye antallet kvinner som
rykker inn.
Ved juli-inntaket i år var andelen kvinner
HJALP TIL: Lynx-helikopteret går inn for landing
på KV Svalbard. FOTO: HÅKON KJØLLMOEN, KYSTVAKTEN
82 SEPTEMBER 2013
den høyeste – noen gang. Dette stiller krav til
fornyelse av leirens utdaterte fasiliteter,
mener skolens ledelse.
Da rekruttskolen ble bygget på 70- og 80tallet, var stedet kun tilrettelagt for gutter. På
2000-tallet ble flere kaserner og bygg totalrenovert. Leiren fikk blant annet en helt ny
spisemesse og befalsforlegning. Men
mangelen på sanitær- og dusjkapasiteter ved
leiren samsvarer ikke med den økte andelen
jenter, mener de ansatte ved Madla.
Ikke tilpasset. Kommandørkaptein Per
Skjegstad som nylig gikk av som sjef for KNM
Harald Haarfagre (KNM HH), ser på leirens
manglende idretts- og sanitærkapasiteter som
en utfordring opp mot den økende kvinneandelen på rekruttskolen.
– Fasilitetene har vært lite oppdatert siden
80-tallet og er ikke tilpasset for å ta i mot
en høy andel av begge kjønn. Vi har for
lave sanitære kapasiteter, og vi mangler et
moderne idrettsbygg, sier han.
Idrettsbygget har per dags dato bare en
dusj for jenter.
Lange er sjef for tropp 1, har de fordelt de
seks troppene grundig for å få endene til å
møtes. For hele kompaniet finnes det
totalt fire fellesdusjer for jenter.
– For å få det til å gå opp har vi fordelt to
av troppene på befalsforlegninger, mens
en av troppene har dusj på lugarene. To av
troppene består kun av gutter, mens de
fire andre er blandet. Utfordringen er at vi
ikke har nok dusjer når to tropper har
fysisk fostring samtidig. Dette går ut over
tid som vi kunne benyttet til undervisning.
De Lange legger til at dette er et problem som går igjen i for alle kompaniene.
Må oppdateres. Stortinget vedtok 14.
juni at kjønnsnøytral verneplikt skal innføres fra og med 2015. Forsvarets
målsetting er å ha en andel på 20 prosent
kvinner innen 2020.
– Den kjønnsnøytrale verneplikten vil
nok føre til en ytterligere økning av
kvinner i førstegangstjenesten. Dette gjør
at leirens fasiliteter trenger oppdateringer
for at vi skal holde tritt med utviklingen,
sier Skjegstad.
Ingen planer. Christian Fossdal i
Forsvarsbygg sier det ikke foreligger noen
planer om å oppgradere dusj- og
sanitærfasilitetene på Madlaleiren.
– Forsvarsdepartementet bevilget midler
for å bedre kapasiteter til kvinner over
hele landet for et par år tilbake siden, men
jeg kjenner ikke til at det planlegges å bevilge tilsvarende øremerkede midler fremover.
Fossdal forteller at Forsvarsbygg
planlegger å renovere våtrommene i
begge de store kasernene (4. og 5. kompani) på Madla nå i høst, men dette vil
ikke øke kapasiteten på dusj- og sanitæranleggene.
Utfordring. Fenrik og troppsjef ved rekruttskolen, Andrea Teresa De Lange, opplever andelskabalen ved kasernene som
problematisk. Ved førstekompani, der De
RUNE HÅVERSTAD
Journalist i Sjøforsvarsstaben
Norge er en arktisk nasjon med strategiske utfordringer og
muligheter i nordområdene. Etter at landet fikk gjennomslag for
sine sokkelkrav i FN og delelinjen med Russland ble etablert, har
vårt nasjonale ansvarsområde økt med ca
245 000 kvadratkilometer i nordområdene. Kombinert med de pågående
klimaendringer, har tilgangen til dette området endret seg dramatisk. De siste fem
årene har fiskeriene flyttet nordover, arktisk turisme har hatt en betydelig økning
og det forventes mer en 65 000 passasjerer
i områdene rundt Svalbard i inneværende
år. I tillegg til økt utforskning av olje og
gass er dette noen eksempeler på den nye
næringsregionen som etableres. I det arktisk området er det anslått at 13 prosent av jordens oljeressurser og 30 prosent av
jordens gassressurser fortsatt er uoppdaget og tilgangen til området medfører økt søkelys fra nasjoner innen forskning og utforskning av ressurser.
«PÅ SORTLAND
BYGGER VI HVER
DAG MARITIM
SITUASJONSFORSTÅELSE»
Økningenen innebærer at overvåking og tilstedeværelse er
kritiske faktorer for å sikre stabilitet og forutsigbarhet. På
Sortland bygger vi hver dag maritim situasjonsforståelse i samarbeid med Forsvarets operative hovedkvarter og andre etater for
å forbygge mot hendelser. Sammen prøver vi å forstå aktiviteter
og hendelser som påvirker vår trygghet, sikkerhet og utviklingen innen økonomi og miljø. Kyststaten Norge har fått økt
ansvar og plikter å gripe inn ovenfor de som ikke forholder seg
til lover, regler eller FNs havrettskonvensjon. Den økte risikoen
i arktiske strøk krever robuste ressurser for å ivareta tilstedeværelse og beredskap. Derfor er det viktig å opprettholde
Kystvaktens isgående kapasitet, operative helikoptre og tilstedeværelse til rett tid, på rett sted, med rett kapasitet og riktig
kompetanse.
Kystvakten – Alltid til stede - Alltid klar
– Med det vi har – Best på Kystvakt.
SEPTEMBER 2013 83
TRAVEL
SOMMER
LUFTFORSVARET
I juli hadde 330 skvadronen 180 redningsoppdrag.
Rundt 30 henvendelser på hver av de seks
basene Sea-King er stasjonert på forteller sitt om
oppdragsmengden. Typen oppdrag er litt annen
enn hva skvadronen opplever ellers i året, rett og
slett fordi det er mer folk på fjellet og sjøen under
ferien.
– Vanlige oppdrag om sommeren har vært søk
etter folk som har gått seg bort på fjellet, ulykker
til sjøs med fritidsbåt og drukninger. Også langs
veien har vi bidratt ved alvorlige ulykker, blant
annet med turistbusser, forteller Svein Tore
Pettersen, sjef for 330 skvadron.
«NÅR VI ER UTE PÅ
OPPDRAG, ER DET EN DEL
SOM LURER PÅ HVORFOR VI
ER SÅ SINTE. VI ER IKKE DET.
VI ER TYDELIGE.»
BENT OLAV AGGVIN
Redningsmann
Trening er viktig. Med rundt 4450 flytimer i året
har mannskapet i 330 skvadronens Sea-Kinghelikoptre nok å gjøre.
– Omtrent halvparten av flytiden går til trening. Det er avgjørende for å opprettholde den
høye standarden som vi har på redningsaksjonene våre. Det vi driver med, er på mange
måter ferskvare, vi går ut på dato dersom vi ikke
velger å trene på det vi må mestre når det er alvor, forklarer Gisle Bjorøy, fartøysjef på 330 avdeling Rygge.
Allerede om våren forbereder de seg på fjellredning.
– Ellers trener vi jevnt hele året på heising fra
forskjellige båter, søketeknikker, heising i fjell og
landing i forskjellige terreng, sier Pettersen.
MANGE OPPDRAG: Sea Kinghelikopterne har hatt mange
oppdrag i sommer, og redning
til sjøs har det vært flere av.
330 skvadron
■ Opprettet på Island i 1941.
■ Tilhører 137 Luftving.
■ Har baser på Banak, Bodø,
Florø, Ørland, Sola og
Rygge.
84 SEPTEMBER 2013
FOTO: MARTIN DANIELSEN
Høy operativitet. 330 har så langt i år hatt svært
god operativ beredskap. I det første halvåret har
de vært operativ 98,6 prosent av tiden.
– I sommermånedene har vi hatt nesten 100
prosent operativ beredskap, sier Pettersen.
Luftforsvarets utsendte skribent fikk selv erfare
hvordan mannskapet jobber sammen. Under en
«pick-up» sammen med 330 skvadronen på
Rygge fløy vi ut midt i Oslofjorden, hvor vi møtte
redningsskøyta RS Bergesen.
Med klare blikk og armbevegelser gitt av
navigatør og avdelingsleder Lars Espen
Kristiansen og maskinist Kent Robert Næss blir
skribenten heist rundt 25 meter ned og om bord i
redningsskøyta. Turen opp gikk like fint.
– Når vi er ute på oppdrag, er det en del som
lurer på hvorfor vi er så sinte. Vi er ikke det. Vi er
tydelige, og det må vi være for å gjennomføre
operasjonene våre, sier redningsmann Bent Olav
Aggvin.
Mye vedlikehold. Et så gammelt og aktivt
helikopter trenger mye vedlikehold. På en time
med flyving blir det omtrent 20 timer med
skruing, dette inkluderer tungt vedlikehold.
– Det er ikke uvanlig å finne så mange som
2500 feil ved helikopteret på storservice hvert
femte eller sjette år, forklarer maskinist Kent
Robert Næss. Nesten all innmaten og instrumentene blir jevnlig oppgradert. Sea-King
062 på Rygge har blant annet nytt varmesøkende
kamera som kan zoome helt inn på et armbåndsur fra 400 meter.
– Vi leker ikke butikk. Å redde liv er vi veldig
gode på, fastslår avdelingssjef på Rygge, Lars
Espen Kristiansen.
MARTIN DANIELSEN
Presse- og informasjonsassistent i Luftforsvaret
VARMESØKENDE: Med avansert kamera kan
mannskapet effektivt søke etter savnede.
FOTO: MARTIN DANIELSEN
SEPTEMBER 2013 85
Hedret for Afghanistan. Personell fra den siste kontingenten i C-130J Hercules-bidraget til Afghanistan, Tactical
Airlift Detachment (TAD), ble tildelt Forsvarets operasjonsmedalje i august. Over hundre soldater mottok medaljen
under seremonien på Gardermoen militære flystasjon.
Generalmajor Morten Haga Lunde, nestkommanderende ved
Forsvarets operative hovedkvarter, sto for utdelingen.
FOTO: LUFTFORSVARET
Brilliant Arrow på Ørland. Det var mye aktivitet i luftrommet fra polarsirkelen i nord, til Dombås i sør,
da Nato inntok Ørland hovedflystasjon i slutten av august og begynnelsen av september. Rundt 650
personell og cirka 50 jagerfly, tankfly, transportfly og helikoptre trente sammen fra Ørland hovedflystasjon. Øvelsen var en av de største luftøvelsene til Nato i år. Selve øvelsen handlet om forflytning av
materiell og personell, men også om samarbeid mellom de ulike landene. Polen, Hellas, Tyrkia, Nederland,
Frankrike, Tyskland og Norge var blant landene som deltok på øvelsen. Under øvelsen ble det fløyet både
luft-til luft og luft-til-bakke oppdrag. Øvelsen startet 26. august og skulle avsluttes 6. september.
her & nå
NILS GØRAN HØIN SCHEI
Grenader
Hovedtillitsvalgt i Luftforsvaret
LUFTFORSVARET
Vernepliktige på Ørland må ikke
ende opp med midlertidige
løsninger for utdanning, idrett
og velferd.
Nye sjefer
I høst har en rekke nye sjefer i Luftforsvarets ledergruppe tiltrådt sine
nye stillinger.
Forandring må til
– Jeg er meget fornøyd med alle tiltredelsene.
Disse blir viktige sammen med resten av min
ledergruppe i en utfordrende, men spennende tid
for Luftforsvaret og omstillingen vi er midt oppe i,
sier generalinspektøren for Luftforsvaret Finn
Kristian Hannestad.
Oberstløytnant Morten Henriksen tiltrer midlertidig som skolesjef på Luftkrigsskolen fra 1.
september 2013 som oberst. Han kommer fra stillingen som stabssjef på Rygge flystasjon. Oberst
Stig Jonny Haugen tiltrådte som ny sjef ved
Sørreisa og 131 luftving 31. juli. Haugen kommer
fra tjeneste ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH-J3 Luft). Oberst Helge Martin
Rasmussen overtar som sjef for Luftforsvarets
virksomhet på Bardufoss, fra september måned.
Han kommer fra utenlandstjeneste, som sjef for
Kabul internasjonale flyplass (KAIA) i Afghanistan.
Oberst Geir Gillebo har tiltrådt midlertidig som ny
sjef for Luftforsvarets flytryggingsinspektorat.
Han kommer fra stillingen som sjef på Bardufoss
flystasjon.
Oberst Torgeir Aas overtok som sjef på
Gardermoen flystasjon 23. august. Han kommer
fra stillingen som omstillingskoordinator i
Forsvarsstaben, med fokus på omstillingen i
Luftforsvaret.
– Vi har en spennende tid foran oss på Gardermoen flystasjon med søkelys på å videreutvikle
operasjoner med våre nye C-130J Hercules. Også
innføringen av 717 skvadron med DA-20 Jet
Falcon, fra Rygge flystasjon til Gardermoen, blir
en viktig milepæl innen 1. august neste år,
forteller Aas.
Treffpunkt
■ Møteplass for barn
og ungdom som er
berørt av kreft eller
annen alvorlig
sykdom i familien.
■ Fokus er sosialt
samvær, lek, aktiviteter og samtaler.
■ Organisasjonen er
basert på frivillige
gjennom Kreftforeningen.
TREFFPUNKT: Kreftsyke barn var på besøk på Ørland hovedflystasjon, der de blant annet fikk ta jagerflyene nærmere i øyesyn. FOTO NICOLAY NORDLI
FOTO: MARTIN DANIELSEN
NY SJEF: Oberst Torgeir Aas går fra Forsvarsstaben til Gardermoen flystasjon.
86 SEPTEMBER 2013
Drømmeturen
Kreftsyke barn fikk drømmetur til Ørland hovedflystasjon.
Å få kikke nærmere på et ekte jagerfly og få en
tur med Luftforsvarets Sea King redningshelikopter var noe av det som sto på programmet da Treffpunkt Trøndelag besøkte
Ørland hovedflystasjon.
Sosialt. – Med støtte fra private bedrifter og
Forsvaret fikk vi komme hit til Ørland for en
fantastisk opplevelse, forteller Grete Elin
Grøndal, som er leder for Treffpunkt Trøndelag
og rådgiver for Kreftforeningen.
Luftforsvaret arrangerte besøk til 338
skvadron, der de fikk lære om de norske jagerflyene. Barna fikk både se på og sitte i cockpit.
Senere var det grilling før dagen ble avsluttet
med trylleshow av Håvard Sand. Den påølgende
dagen var de på besøk hos 330. skvadron
der alle fikk være med å fly Sea King
helikopter.
Vil bli husket. Thora (8), Haakon (11) og
Silje (11) er tre av barna som var innom
Ørland.
– Det var veldig gøy å fly helikopter,
sier Thora med et stort smil når beina
igjen er trygt på bakken.
– Det har vi veldig lyst til å gjøre igjen,
sier de tre ungene i kor.
Mads Abelsen Bøhle er en av arrangørene bak oppholdet.
– Det har vært god stemning og stor
trivsel i alle aldersgrupper. Det er mange
av barna som har tunge dager med
mange bekymringer, og da er det veldig
bra og positivt at de får lov til å være
med på noe slikt, som de kommer til å
huske og sette pris på resten av livet, forteller han. Målet for besøket var å skape
samhold for barn i samme situasjon.
– Det har vi takket være frivillige så
absolutt klart å få til, sier Bøhle – som
også roste kokkene på Ørland på vegne
av barna.
Luftforsvaret har hatt samarbeid med
Kreftforeningen i mange år, og besøket
på Ørland var en del av dette.
– Dette er vi stolte å få være del av nå
og i fremtiden. Vi håper de hadde en flott
helg alle sammen, sier oberstløytnant
Olav Ramberg, stabssjef ved Ørland
hovedflystasjon.
NICOLAY NORDLI
Presse og informasjonsassistent
Ørland hovedflystasjon
Å være tilsatt som hovedtillitsvalgt for vernepliktige inne
til førstegangstjeneste i Luftforsvaret har mange likheter med
andre stillinger i Forsvaret. Man er nødt til å samarbeide og
bruke hverandres egenskaper og kvaliteter for å nå de målene
man har satt seg. Man er i et fellesskap hvor man har ulike
ferdigheter og erfaringer. Det er dette som danner grunnlaget
for et godt samarbeid.
Dagene mine påvirkes i stor grad av aktiviteten ute på avdelingene som berører de vernepliktige, i tillegg til fastsatte
gjøremål for å kunne yte mitt beste for
de jeg representerer. Dette innebærer
et tett samarbeid med flere funksjoner
i Luftforsvarsstaben, luftforsvarets avdelinger og i Vernepliktsrådet.
«TROSS
NEDLEGGELSER
SER VI I TILLITSMANNSORDNINGEN FREM TIL
OPPBYGGINGEN
AV DE
STASJONENE
SOM SKAL
DRIFTES VIDERE»
Omstillingen som Luftforsvaret nå er
inne i, vil påvirke den enkelte vernepliktige i liten grad. Vernepliktige på
de avdelingene som skal legges ned, er
kanskje de som vil merke omstillingen mest av alle førstegangstjenestegjørende. Å være den siste kontingenten med vernepliktige i en avdeling er nok en tankevekker for
mange. Da merker man omstillingen
på en helt annen måte enn de som
ikke skal være de siste og blir «erstattet» med nye kontingenter som
jevnlig rykker inn.
Tross nedleggelser ser vi i
Tillitsmannsordningen frem til oppbyggingen av de stasjonene som skal driftes videre. Ørland hovedflystasjon
kommer til å møte store forandringer med et større antall
soldater som avtjener førstegangstjenesten enn det de har i
dag. Vi er allerede i gang med samarbeidet om å ta i mot disse
mannskapene på en best mulig måte.
Utfordringen med en så stor økning i antall mannskaper vil i
hovedsak være økonomien ettersom forlegningsfasiliteter, idrett og velferdsbygg ikke har kapasitet til det kommende behovet. Vi i TMO vil fokusere på at soldatene vil få den utdanningen, idretten og velferden de har krav på. Vi vil unngå at
midlertidige løsninger blir de primære løsningene over en
lengre periode. Selv om omstillingen vil ta tid, er det viktig at
mannskapene inne til førstegangstjeneste føler de har en
meningsfylt, interessant og trivelig tid med de muligheter og
tilbud det er lagt til rette for. Vi ser fram til å fortsette arbeidet
med omstillingen og er sikre på at vi har kommet langt den
dagen når F-35 slår ut landingshjulene over Norge og
«toucher» rullebanen ved nye Ørland hovedflystasjon.
SEPTEMBER 2013 87
ØDELAGT: En av dagene feide kraftige vinder inn over
området. Forsvaret bidro i oppryddingen.
FOTO: ANDERS TØSSE/OPPDALINGEN
HEIMEVERNET
Da det stormet som
verst på Landsskytterstevnet, fikk HVsoldatene vist hva
de er gode for.
De drøyt 300 soldatene fra HV-12 fungerte
som puljeledere og anvisere, bedrev skytebanetjeneste og drifting av standplass under
Landsskytterstevnet på Oppdal i begynnelsen av
august.
Kaptein Jan Gunnar Skogås, områdesjef for
Røros og Holtålen, mener soldatene fikk mye ut
av tjenesten.
– Det som er litt artig for soldaten, er at de får
prøve seg i noen roller de vanligvis ikke får
prøvd seg i når de er inne til vanlig trening, sier
han.
– De skal ha kontroll på standplass, lede
skytterne og ha kontroll på publikum. Dette er
oppgaver jeg tror de synes er litt artig, forteller
områdesjefen.
88 SEPTEMBER 2013
TOK STEVNE MED STORM
Dramatisk lørdag. På lørdagen slo ekstremværet inn over stevnet. Kraftig vind og regn
sørget for at telt fløy i alle retninger, og publikum måtte evakueres. Da var HV-soldatene gode
å ha.
– Vi fosøkte å få folk bort fra arenaen og bort
fra farlige områder. Vi prøvde også å sikre kritiske gjenstander. Vi bardunerte resultattavler slik
at de ikke ble skadet, forteller Skogås.
Da været roet seg hjalp soldatene til med opprydning og bare timer senere var området klart
igjen.
Samfunnsnyttig. På standplass under LS kunne
man se flere personer i grønt med HV–merke godt
plassert på skuldrene. På tross av at «øvelsen» fo-
regikk midt i sommerferien, virket de fleste ved
godt mot. Dette bekrefter Svein Erik Gaustad, en
av de utkalte soldatene.
– Ja, øvelsen er bra, selv om tidspunktet er dårlig.
Det skjønner vel de fleste. Men når vi først blir kalt
inn, er det fint å gjøre litt samfunnsnyttig arbeid,
så gjør folk jobben sin, sier han.
Oppgavene hans var å geleide skytterne inn på
standplass, sørge for at sikkerheten ble ivaretatt og
passe på at skytterne sto i samme utgangsstilling.
– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra skytterne
og arrangøren, sier Gaustad.
Han var også til stede under stormen.
– Det var litt kaos. Men vi tok ansvar og fikk
evakuert folk, så jeg føler vi hadde god kontroll på
hendelsen.
Imponert. Generalmajor Kristin Lund tilbrakte
flere dager på Landsskytterstevnet. Hun ble
imponert over innsatsen til soldatene.
– Jeg har fått et fantastisk godt inntrykk av dem.
De legger ned en solid innsats og fremstår bestemte og med en god fremtoning. Her er det jo et
helt spekter av folk og mange mennesker å forholde seg til. Soldatene har overgått mine forventninger, sier hun tydelig imponert.
Hun vil også berømme valgene som ble gjort
under ekstremværet.
– Soldatene hjalp til med evakueringen og skadebegrensningen på en meget god måte, sier hun.
Generalinspektøren sier også at samarbeidet mellom hovedkomiteen og Forsvaret fungerte meget
godt.
Teknologien tar over. Årets landsskytterstevne
var det siste der skytterne fikk manuell anvisning. Vanligvis har det vært slik at HVsoldatene løper til skivene for å se hvordan resultatene har vært. Nå overtar teknologien, og
deltagerne vil få resultatet sitt på skjerm i
stedet for fra en HV-soldat.
Under siste skyting på finfelt var både distriktssjef i HV-12, oberst Ebbe Deraas, og
brigader i Heimevernsstaben Barthold Hals tilstede.
– Dere er de siste i landskyttersammenheng
som får en slik anvisning som dere får nå, og
dere er med andre ord historiske, sa Deraas til
skytterne.
Øivind Aunøien fikk æren av å rope ut re-
sultatene under den siste anvisningen. Han ser
mange fordeler med å gå over til elektronikk.
– Det er fint for skytterne som kan se treffene
fortere og så er det jo en fordel for mannskap og
ledere. Jeg visste egentlig ikke at vi var historiske, men det var jo hyggelig det, sier Aunøien.
Både finfelt og grovfelt vil neste år få elektronisk anvisning. For HV betyr det 70-80 færre
soldater innkalt.
KRISTOFFER ARNESEN
Vernepliktig journalist i Heimevernet
SEPTEMBER 2013 89
norske landskonkurransen for heimevernsungdom, fikk
to lag fra HV-12 også stille i den svenske versjonen:
«Rikstävling för Hemvärnsungdom 2013». Her gjorde 1.
laget rent bord, og dermed dro HV-12 tilbake til Norge
med det edleste metallet. Vi gratulerer!
Ny veteraninspektør Generalmajor Kristin Lund
overtar stillingen som veteraninspektør etter
generalmajor Robert Mood i løpet av høsten. - Vi kunne
ikke fått noen som er bedre egnet til stillingen som
veteraninspektør enn Kristin Lund, sier Mood. Lund har
vært generalinspektør for Heimevernet siden 2009.
FOTO: KRISTOFFER ARNESEN
FOTO: HEIMEVERNET
HV-12 vant i Sverige Etter å ha gått av med seieren i den
her & nå
STEIN ERIK LAUGLO
Oberst
Distriktssjef i HV-02
HEIMEVERNET
–INGEN GUBBEPLASS
Cecilie Bergman trodde HV var gubbete.
Nå brenner hun for HV-livet i innsatsstyrke Grebe.
Forsvaret var godt synlig i deler
av Oslo og Akershus i begynnelsen
av september.
Øvelse Hovedstad 2013
Øvelse Hovedstad ble avholdt fra 1. til 5. setpember og
MOTIVERT: Tjenesten i
Innsatsstyrke Grebe har
overbevist Cecilie Bergman
om at HV gir mange
muligheter for unge
mennesker.
FOTO: KRISTOFFER ARNESEN
Karrieren hennes startet på Heimevernets
befalsskole (HVBS) på Værnes mens det
ennå var skole der oppe. Etter dette vurderte hun krigsskole, men endte til slutt på en
bachelorutdanning i organisasjon og ledelse på Lillehammer, ett studium hun nylig
fullførte.
– Jeg var 19 år og visste ikke helt hva
krigsskole gikk ut på. Så da ble det en sivil
bachelor i stedet. Men jeg kjente fort at jeg
savnet det grønne, forteller Bergman. Da
passet Heimevernet og innsatsstyrke Grebe
utmerket for henne.
Savnet utfordring. – Jeg fikk brev om oppkledningsøvelse på vårparten i 2011. Litt
nervøs så jeg for meg et litt sånn «HVgubbe-opplegg». Men jeg så fort at det var
unge og motiverte folk. Så hadde jeg intervju med ledelsen i Grebe, og det var jo et
enkelt valg, sier Bergman og utdyper:
– Etter to år på høyskole i Lillehammer
merket jeg at jeg ikke var den typiske
studenten. Jeg savnet utfordring og å lære
ting på en annen måte enn i en lesesal. Da
var Grebe et meget godt tilbud. Jeg gikk inn
som nestlagfører i et innsatslag.
Det er den varierte hverdagen livet i grønt
tilbyr som appellerer til henne.
– Det er spennende, og du får utfordret
deg selv hele tiden. Både fysisk og psykisk.
Jeg synes det er artig å utfordre grensene
mine, og vite hvor de går, forklarer hun.
TIL NORD: Cecilie Bergman flytter til
Setermoen, men vil tilbake til innsatsstyrke Grebe. FOTO: KRISTOFFER ARNESEN
90 SEPTEMBER 2013
Mot kvinneplikt. Bergman har aldri opplevd det som noe problem at hun er kvinne,
selv om innsatstyrken er dominert av
menn.
– Jeg synes det har gått veldig greit, og det
blir det man gjør det til selv. Jeg spurte laget
mitt etter første øvelsen hva de tenkte om
en ny jente i laget, og alle var veldig positive
til det. Vi har et veldig godt samhold i laget.
Selv om hun er en kvinne som trives
veldig godt i grønt, liker hun ikke at det nå
skal innføres verneplikt også for jenter.
– Jeg liker tanken på at også jenter skal tjenestegjøre ett år, men jeg synes det blir feil å
tvinge dem. Man skal ikke ta inn jenter bare
for å ta dem inn, de må være motiverte
også. Får du mangfold i Forsvaret ved
kjønnsnøytral verneplikt? Jeg tror ikke det.
Det må mer selektering til, mener hun.
Hun synes heller man burde forsøke å rekruttere flere jenter til befalsskolen.
– Gjennom en befalsskole får du allerede
på opptaket vist om du duger eller ikke.
De fleste stillinger i Forsvaret krever befalsutdanning eller befalskurs, og de
jentene som ønsker en karriere videre, må
da ta befalsskolen etter førstegangstjenesten. Dette er tungvint spør du meg. For det er
vel derfor politikerne ønsker kjønnsnøytral
verneplikt, for at flere jenter skal jobbe i
Forsvaret fast?
Jobb på Setermoen. Bergman har nå fått
jobb i Sanitetsbataljonen på Setermoen og
flytter dermed nordover. Hun har søkt
permisjon fra Grebe.
– Det er jo veldig langt nord, så jeg måtte
gå noen runder med meg selv før jeg turte å
takke ja. Det er en kjempemulighet for meg
hvis jeg vil ha en karriere videre i Forsvaret.
Nå som jeg er ung og ikke har noen forpliktelser, kan jeg jo gjøre det, sier hun.
Selv om hun havner langt unna HV-05 og
innsatstyrke Grebe, har hun ikke tenkt å
bytte styrke.
– Nei, det blir Grebe.
ble ledet av sjef Oslofjord HV-distrikt 01, med HV-02 som
primær øvende avdeling. Hovedhensikten var å øve
samvirke mellom HV og sivile/ militære samarbeidspartnere i vakthold og sikring av sivile og militære objekter
i Oslo og Akershus. I tillegg deltok Forsvaret innenfor fellesoperativ arena med mindre elementer fra Brigade Nord ved
Telemarksbataljonen, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og fellesinstitusjoner. Dette ga rom for ytterligere samvirke for de
militære aktørene.
Planleggingsfasen for øvelsen har
pågått siden 2012, og i det siste året
har vi hatt et tett samarbeid med
sentrale sivile aktører i utformingen.
I uke 25 gjennomførte vi en to-dagers
«Table Top-øvelse» med aktørene for
å diskutere sentrale temaer knyttet til
bistand fra Forsvaret. Mange viktige
temaer ble diskutert , og dette ga oss
mange gode erfaringer.
«VI HAR TRO PÅ
AT DEN NYE
KOMMANDOSTRUKTUREN
MED
SJØHEIMEVERNET Øvelsen var en av de største som er
gjennomført i Oslo Og Akershus
siden 2004. Den involverte rundt
UNDERLAGT
2000 mennesker fra militære og sivile
HV-02, VIL GI EN instanser. For øvelsen ble det valgt ut
militære og sivile objekter litt
KOSTEFFEKTIV viktige
utenfor sentrum, slik at det ikke ble
for stor belastning på sentrale deler
BRUK AV
av Oslo. Under planleggingen ble det
vekt på å gi alle de involverte så
KAPASITETEN» lagt
interessante scenario som mulig, for
å gi et best mulig utbytte av øvelsen.
For HV-02 var det også interessant å øve med Sjøheimevernet, som en ny del av distriktsstrukturen. Vi har tro på at
den nye kommandostrukturen med Sjøheimevernet underlagt HV-02, vil gi en kosteffektiv bruk av kapasiteten.
Som sjef for HV-02 og territorielt ansvarlig i Oslo og
Akershus håper jeg øvelsen har gitt relevant trening og utfordringer knyttet til objektsikring, samvirke og logistisk
understøttelse av operasjonen. Å få stresset organisasjon er
den beste måten å få avdekket mangler og utfordringer på,
slik at vi kan forbedre vår beredskapsorganisasjon til
samfunnets beste. I denne sammenheng er synlighet i
samfunnet i seg selv et viktig øvingsmål. HV-02 har gjennom de siste årene oppnådd et meget godt samarbeid med
politiet, spesielt i hovedstaden, og dette ble videreutviklet i
denne øvelsen gjennom praktisk samarbeid på bakken.
KRISTOFFER ARNESEN
Vernepliktig journalist i Heimevernet
SEPTEMBER 2013 91
LOGISTIKK
her & nå
Pistoler moderniseres. Omlag 17 000 pistoler av typen P80
skal nå moderniseres. Slitasjedeler, magasiner og bæreanordninger vil bli byttet, men det er det nye justerbare pistolgrepet og de nye siktemidlene som er de mest synlige endringene. Flere av håndvåpnene er allerede sendt til oppgradering
og er forventet å komme tilbake til Norge innen kort tid.
JØRUND OLAV NYGÅRD
Oberstløytnant
Fungerende sjef for TTF Afghanistan
NYE OG GAMLE: 34 skrog
skal moderniseres, i
tillegg vil 110 nye vogner
bli produsert. FOTO: JOACHIM
Det neste bidraget som skal avsluttes
i Afghanistan, er Camp Nidaros.
TRAPNES, FLO
Nærmer seg slutten
Siden terminering av norske styrkebidrag startet i fjor vår,
har jeg hatt gleden av å få være med på en en av de største logistikkoperasjoner Forsvaret har gjennomført i utlandet i nyere
tid. Jeg har siden 22. april i år fungert som sjef TTFAfghanistan. TTF (Temination Task Force) består av en liten
kjernestab på seks stillinger som leder og planlegger
termineringen av de norske styrkebidragene i Afghanistan. I
tillegg henter jeg inn fagekspertise ved behov fra Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) og forsvarsgrenene. Oppdraget
mitt er å få avviklet de norske styrkebidragene i Afghanistan
og sende materiell hjem. Dette skal gjøres på en sikker,
kostnadseffektiv, miljø- og forvaltningsmessig forsvarlig måte
med fokus på materiellkontroll. Samtidig skal materiell som
ikke skal hjem, avhendes ved vederlagsfri overføring, salg eller
kassasjon. Infrastruktur skal overlates til landeiere i den forfatning de ønsker, og alle lokale avtaler skal være avsluttet. I
Faryab ble Camp Meymaneh vederlagsfritt overført til den
afghanske hæren. Jeg har pratet med FN og Utenriksdepartementet som har vært tilbake i Meymaneh nesten et år etter
overtagelsen, og afghanerne har tatt godt vare på campen. Det
meste av infrastrukturen synes å fungere like godt nå som når
de norske styrkene var der.
«DET BLE SENDT
HJEM 221 TONN
MATERIELL TIL
NORGE»
KAMPVOGNLØFTET
Moderniseringen av kampvogner har en prislapp på ti milliarder kroner.
I sommer landet det enorme C-17 Globemaster 3 på Værnes lufthavn. Om bord var to
CV-90-vogner. Dette markerte starten på den
praktiske gjennomføringen av kampvognprosjektet. Ett år etter at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) signerte kontrakten med
svenske BAE systems Hägglunds om oppgradering og modernisering av CV-90-flåten til
Hæren, har prosjektet nå blitt satt i gang for
fullt. Kampvognprosjektet regnes som en av de
største enkeltinvesteringene i Hæren noensinne. Med en kostnadsramme på nærmere ti
milliarder skal 34 skrog og samtlige 103 tårn av
92 SEPTEMBER 2013
de 103 CV-90-vogner som er i daglig bruk i dag,
moderniseres, samt ytterligere 110 nye vogner
bli produsert. Omfanget av den totale
leveransen av nye CV-90er er på 144 vogner av
forskjellige konfigurasjoner.
Høyteknologi. De 34 skrogene som skal gjenbrukes, blir bygd om til stormingeniør- og
multirollevogner. 110 nye vogner skal
produseres av BAE systems Hägglunds i Sverige
og vil bli levert som stormpanser-, stridsledelse
og pansrede oppklaringsvogner. Både for de
skrog som gjenbrukes, og de nye vognene som
skal produseres, vil det bli foretatt en teknologisk oppgradering med tanke på motorteknologi, kommunikasjonsteknologi, våpen- og
sensorutstyr samt forbedret beskyttelse.
Kampvognprosjektet skal også fremskaffe
kapasiteter innen kommunikasjonsutstyr, UAS,
UGV og sensorkapasitet – som del av vognene
eller frittstående systemer. I tillegg skal prosjektet modernisere og oppgradere Hærens
kamptreningssenter med tanke på opplæring og
kursing av CV-90 personell.
Ved at Forsvarets logistikkorganisasjon ved
Kampvognprosjektet fremeskaffer fleksible, en-
hetlige plattformer får Hæren økt
kapasitet samt fyller noen hull i strukturen.
I Norge og Sverige. Vognene som
ankom Trøndelag, er nå hos Ritek i
Levanger, hvor tårnene på vognene blir
avmontert og sendt videre til CHSnor i
Moelv. Der skal moderniseringen foregå. Ritek har også fått i oppgave å
bygge 34 vogner om til stormingeniørvogner og multirollevogner. I Sverige
jobbes det nå med en forserieproduksjon av skroget til de nye stormpanser-,
stridsledelse og pansrede oppklaringsvognene. Etter planen skal forserietestingen av stormpanservogner starte i
februar 2014 og holde på frem til en
endelig godkjenning finner sted i slutten av 2014. De første nye stormpanservognene er planlagt levert til
Hæren i januar 2015. BAE systems
Hägglunds er hovedkontraktør. Store
deler av produksjonen vil bli utført av
norske bedrifter. I tillegg er det inngått
en rekke andre kontrakter med norske
bedrifter, herunder Kongsberg,
Vinghøg og Thales (KVT gruppen).
Vi har så langt gjennomført to store
termineringer av norske styrkebidrag i
Afghanistan. Den første var terminering
av norske styrker i Faryab-provinsen i
fjor høst. Den siste var rett før sommerferien. Jeg deployerte sammen med
kjernestaben til Mazar-e Sharif den 5.
juni og terminerte Tactical Airlift
Detachment (TAD), som har støttet ITAS (Intra-Theater Airlift
System) med forflytning av passasjerer og last rundt i hele operasjonsområdet. Samtidig terminerte vi Military Inteligent
Task Unit (MITU) og et styrkebeskyttelseslag i Police Advisory
Team (PAT). I tillegg reduserte vi deler av NCC og NSE. Det ble
sendt hjem 221 tonn materiell til Norge, og resten av
materiellet er pakket og klargjort for hjemsendelse med
planlagte C-17 flygninger utover høsten. Under denne
deployeringen fikk jeg også startet den videre planleggingen av
termineringen av Camp Nidaros. Dette vil kreve et tett samarbeid med de andre nasjonene I Mazar-e-Sharif, og jeg har vært
i kontakt med flere av dem for og se på muligheter for et samarbeid i forbindelse med avhending av materiell lokalt.
Den viktigste oppgaven for TTF nå, er å ferdigstille TTFrapporten for de norske styrkebidragene som ble terminert før
sommerferien. Rapporten overleveres Sjef FLO og FOH midt i
september. Når dette er gjort, vil jeg sette fokus på nye
termineringer og spesielt termineringen av Camp Nidaros neste sommer.
ALEKSANDER HAGE
Kommunikasjonsrådgiver i FLO
SEPTEMBER 2013 93
HOVEDKVARTERET
I MALI: En militær delegasjon fra Bamako
ankommer Tessalit i Nord-Mali.
FOTO: UN PHOTO/MARCO DOMINO
Hedret Afghanistan-veteraner I juli mottok rundt 170 Afghanistan-soldater Forsvarets ope-
Ny sjef på Sinai Oberst Olav Njøs har tatt over som operasjonssjef for MFO på Sinai
rasjonsmedalje på Akershus festning. Soldatene har tjenestegjort i avdelingene Norsk kontingentstab
(NCC 23), Nasjonalt støtteelement (NSE 23), politirådgivingsenheten (PAT 1), ved ISAF hovedkvarteret,
Kabul flyplass og den afghanske hærens ingeniørhøyskole. Generalmajor Morten Haga Lunde, nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, overrakte medaljene.
– Dere har løst oppdraget på en fremragende måte. For dette har dere mitt og det norske folks dypest
respekt og anerkjennelse, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under seremonien.
og blir norsk kontingentsjef etter oberst Sven H. Halvorsen. Situasjonen i Sinai har
gradvis blitt forverret siden revolusjonen i februar 2011, og det har blitt stadig mer utfordrende for MFO å operere i området. Den multinasjonale styrken består av nærmere
2300 personer hvorav 1700 militære fra 13 forskjellige nasjoner. For sin innsats som
operasjonssjef mottok oberst Sven H. Halvorsen «The US Army Commendation Medal»,
blant annet for håndteringen av angrepet mot hovedleiren til MFO i september 2012.
Skal drive etterretning
I september reiser de første
norske offiserene til Mali.
Fire norske stabsoffiserer drar til Malis
hovedstad Bamako for å jobbe i FNstyrken United Nations
Multidimensional Integrated Stabilization Force i Mali (MINUSMA). Den
fredsbevarende styrken ble opprettet
etter mandat fra FNs sikkerhetsråds
resolusjon 2100 som ble vedtatt på bakgrunn av at FN mente at situasjonen i
Mali var en trussel mot internasjonal
fred og sikkerhet. Dette skjedde etter at
militante islamister tok over makten i
store deler av Nord-Mali.
1.juli overtok MINUSMA ansvaret for
stabiliseringsoperasjon etter den afrikansk-ledede styrken AFISMA. Den
multinasjonale FN-styrken vil bestå av
11 200 militært personell og 1440 politifolk samt sivilt personell. FN-styrkens
hovedoppgaver er å støtte den politiske
prosessen i Mali, stabilisere landet og tilrettelegge for humanitær hjelp. Ifølge FN
har 4,3 millioner mennesker i Mali behov for humanitær hjelp. Flere hundre
tusen mennesker ble fordrevet etter
kamphandlingene mellom regjeringsstyrkene og Tuareg-opprørere.
To av de norske stabsoffiserene skal
jobbe ved FNs hovedkvarter i landet,
mens de andre to jobbe i en «Analysis
and Fusion»-celle. Det er første gang i
historien at FN oppretter en slik etterretningsenhet. De norske offiserene vil
danne kjernen i denne enheten som inngår i All Sources Information Fusion
Unit (ASIFU), hvor relevant informasjon
sammenstilles og bearbeides. I tillegg til
de fire stabsoffiserene har Norge sagt seg
villig til å stille inntil 15 offiserer til
ASIFU. Det er opp til FN å bestemme det
endelige antallet offiserer som reiser ned,
noe som ennå ikke er fastsatt. Det resterende norske personellet vil ikke bli sendt
før det er opprettet nødvendig avtaleverk
og infrastruktur.
– Den viktigste oppgaven til norsk
personell er å bygge opp en etterretningsavdeling for FN-misjonen.
Personell fra hele Forsvaret kan bli rekruttert til disse stillingene, forteller
oberstløytnant Anstein Aasen ved FOHs
planavdeling.
I begynnelsen av juli reiste en liten
delegasjon fra FOH ned til Bamako for å
få en status på hva som har blitt klargjort
av FN. FOH laget dermed en plan for hva
som skal gjøres videre. Siden FN-operasjonen startet 1.juli, er ikke all infrastrukturen på plass ennå. Det er blant
annet planlagt å bygge et nytt hovedkvarter og en logistikkbase.
– FOH har ansvaret for å lage planer for
det norske styrkebidraget. I tillegg har vi
ansvaret for deployering, understøttelse
og redeployering av bidraget. Dette er
noe vi gjør ved alle operasjoner Norge
deltar i, forteller Aasen.
FOH har ledet planprosessen der styrkeprodusentene og andre relevante
aktører har vært med. Norges FNpersonell sender ukentlige rapporter til
sjef for FOH. Hovedkvarteret har også ansvaret for den strategiske evakueringsplanen. Det vil si at dersom det oppstår
en hendelse hvor norsk FN-personell
trenger å bli evakuert, er det hovedkvarteret på Reitan som sørger for at de
kommer seg i trygghet. Alle forsvarsgrener har bidratt i planarbeidet som
koordineres av sjefen for FOH, viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Foreløpig vil det norske bidraget ha en varighet på ett år, men FOH er forberedt på at
det kan bli forlenget.
Les reportasje fra Nord-Mali
på side 52.
her & nå
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Viseadmiral
Sjef FOH
FOH styrker dialogen med Nato.
Styrker Nato-dialogen
Under forsvarsministermøtet i Nato som ble holdt 2.-3.
februar i 2012, foreslo Norge at de nasjonale hovedkvarterene bør knyttes tettere til Natos kommandostruktur.
Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide tilbød Nato å
bruke FOH til et pilotprosjekt for å få til dette. Bakgrunnen
for Norges initiativ baserer seg på vårt ønske om at Nato i
større grad styrker sitt fokus på Natos nærområder etter et
tiår med operasjoner fjernt fra alliansens kjerneområde.
Nylig ble Natos «Regional Focus Initiative» opprettet som en
del av dreiningen i oppmerksomhet tilbake til organisasjonens kjerneområde.
FOH har effektiv overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse innenfor vårt ansvarsområde som tre sentrale oppgaver. Det norske initiativet har som hensikt å styrke
Natos fokus på nærområdene. Min intensjon er å etablere en
struktur som gjenkjennes i Nato og levere relevant situasjonsforståelse til alliansen på de områder hvor vi er best
kvalifisert til å gjøre det.
FOH har etablert meget god kontakt med Joint Force
Command Brunssum (JFCBS). For å knytte FOH ytterligere
mot Nato deltar vi med stabspersonell på Nato-øvelser.
Deltagelsen skal sikre at den videre utviklingen av FOH
finner sted innenfor rammen at Nato-doktriner, prosesser og
teknologi. Vi bedrer vår evne til å operere med Nato gjennom en mindre justering i organisasjonen og etablerer arbeidsprosesser i
henhold til Natos standarder.
Samarbeidet ble innledet i fjor med
gjensidige besøk på sjefsnivå og følges
nå opp med regelmessige videokonferanser hvor FOH oppdaterer JFCBS
på utviklingen i vårt interesseområde.
«FOHS OPPGAVE
ER Å FØLGE OPP
INITIATIVET I
PRAKTISK
HANDLING, OG VI
ER GODT I GANG»
Vårt engasjement og tilnærming til
regionalt fokus har skapt ytterligere
interesse i Nato. Natos
generalsekretær Anders Fogh
Rasmussen, Nato-ambassadørene,
Natos militærkomite og Deputy Supreme Allied
Commander Europe, general Sir Richard Shireff, har alle besøkt FOH det siste halvåret for å lære om situasjonen i nord
og vår tilnærming til regionalt fokus. Nasjonalt forsvar og
Nato-med-lemskap er bærebjelken i norsk sikkerhetstenkning, og vi må sørge for at den har bæreevne i praksis.
Initiativet som Norge har tatt handler nettopp om dette.
FOHs oppgave er å følge opp initiativet i praktisk handling,
og vi er godt i gang.
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver ved FOH
SEPTEMBER 2013 95
her & nå
TORE ELLINGSBERG
Oberst
Sjef Human Resources,
Cyberforsvaret
CYBERFORSVARET
planen, når den tar effekt, vil være en
katalysator for den videre utviklingen
mot NbF og sikre et fornyet driv på utviklingen av Forsvaret.
IKT i Forsvaret. Forsvarets IKT-strategi
var et foreldet dokument og hadde behov
for oppdatering. Cyberforsvaret utstedte
en ny strategi i 2013 for å sikre helhetlig
styring og kontroll på Forsvarets IKTinvesteringer.
– IKT er viktig i Forsvaret, som i resten
av samfunnet. Gjennom den nye IKTstrategien legger vi forholdene til rette for
en helhetlig ledelse og styring, og et
grunnlag for kostnadskontroll, på dette
viktige området.
– Samtidig legger strategien også til
rette for sikker bruk av IKT i Forsvaret
fremover, og har en bevissthet mot trusselen som ligger i cyberdomenet. Dette vil
sikre at IKT-strategien både bidrar til utvikling, kontroll og økt sikkerhet for
Forsvarets bruk av IKT, oppsummerer
Sundseth.
ETT ÅR MED CYBERFORSVARET
INTERNASJONALT SAMARBEID: En
delegasjon fra det britiske forsvarsdepartementet får en orientering om
den mobile datanettverksforsvarskapasiteten som ligger til Cyberforsvaret.
FOTO: ANFINN ROGNMO, CYBERFORSVARET
– Vi er på rett vei, sier generalmajor Roar Sundseth.
18. september 2012 sparket daværende forsvarsminister Espen Barth-Eide i gang Cyberforsvaret. Ett år senere gjør generalmajor Roar
Sundseth (bildet) opp regnskapet
etter ett år med ny identitet og
nye prioriteringer.
– Vi har fått til mye i året som
har gått. Det har vært krevende,
for det har vært mange hensyn
som vi har måttet balansere.
Samtidig ser vi at fokuset på vårt område har
økt siste år, både i Forsvaret og i samfunnet
for øvrig, og det ser jeg som en bekreftelse
på at vi er på rett vei, sier generalmajor
Sundseth.
96 SEPTEMBER 2013
Øker med 60 prosent. Det viktigste området for
Cyberforsvaret det siste året har vært kompetanse og kunnskap. Dette mener generalen har
gitt resultater.
– Vi har skrevet en strategi for en helhetlig utdanningsmodell for vår organisasjon. Samtidig
har mange av utfordringene vi startet med på
personellsiden blitt ivaretatt. Vi er i dag vesentlig
styrket på personellsiden, og jeg har et klart inntrykk av at Cyberforsvaret fremstår som en mer
aktuell og relevant arbeidsplass både for sivile og
militært ansatte i Forsvaret i dag enn for ett år
siden, sier han.
– Vi ser at rekrutteringstallene til utdanningstilbudene våre ved Forsvarets ingeniørhøgskole
har økt med 60 prosent for inneværende år. Det
er meget gledelig og viser at norsk ungdom ser
viktigheten av det vi gjør og ser på Forsvaret som
en viktig utdannings- og karrieremulighet, sier
Sundseth.
Samtidig erkjenner generalen at det fortsatt
gjenstår utfordringer på dette området. Han er
spesielt opptatt av rekrutteringen av sivile til
Forsvaret.
– Forsvaret har tradisjonelt hatt fokus på rekruttering til verneplikten, grenaderstillinger og
lederutdanning. Men deler av Forsvaret er i dag
avhengig av rekruttering av sivilt tilsatte. Dette
gjelder kanskje spesielt min organisasjon og
Forsvarets logistikkorganisasjon, sier Sundseth.
Han mener det vil være nødvendig med
økt fokus på rekruttering av sivile.
Nettverksbasering. Sjefen for Cyberforsvaret er, på vegne av forsvarssjefen, en
pådriver for utviklingen mot et nettverksbasert forsvar (NbF).
– Innenfor NbF-området er Cyberforsvaret nå i ferd med å ferdigstille en kampanjeplan.
– Vi har konsentrert oss om å samstille
og formalisere behovene til de forskjellige
driftsenhetene i Forsvaret slik at deres
operative behov blir dimensjonerende,
forklarer Sundseth.
Generalmajoren mener kampanje-
Samarbeid. Cyberforsvaret har fra første
stund hatt fokus på at samarbeid og kunnskapsdeling er nøkkelen til å lukke gapet
mellom trussel og forsvarsevne i cyberdomenet.
– Vi har etablert dialog og samarbeid
med et bredt spekter av aktører innenfor
vårt område. Vi har etablert samarbeidsavtaler med flere partnere, og utveksler
informasjon og erfaringer med disse, sier
Sundseth.
Generalen viser også til øvelse Cyber
Dawn som ble gjennomført i begynnelsen
av september mellom Cyberforsvaret,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Telenor
og flere aktører i finanssektoren. Den
handler om felles krisehåndtering.
– Vi har også inngått et samarbeid med
Høgskolen i Gjøvik hvor vi skal støtte
etableringen av et senter rettet mot cyberog informasjonssikkerhet. Dette senteret
vil, når det er oppe og går, være det største
av sitt slag i Nord-Europa, forklarer
Sundseth.
Likeledes har Cyberforsvaret etablert
dialog med flere allierte land, deriblant
USA, Storbritannia, Tyskland og Nederland.
– Innenfor Nato er cybertrusselen et
prioritert tema. Vi ønsker å samarbeide på
flere områder, men i første omgang vil
kompetanseheving og videreutdanning
være det viktigste området for Norge,
avsier Sundseth.
Forsvaret mangler et system for
å rekruttere sivile.
Sivilkampen
Vi gleder oss alle over å se rekrutteringstallene for årets
Felles opptak og seleksjon. Det er tydelig at Forsvaret er sett
på som en meget attraktiv arbeidsplass for dagens ungdom,
og det er tydelig at det er erkjent at Forsvarets utdanningsinstitusjoner holder høy kvalitet.
Likeledes ser vi at førstegangstjenesten er stadig mer
populær. Det er ikke mange år siden vi hadde vesentlige utfordringer med å hente inn motivert ungdom til verneplikten. I dag ser vi i stadig større grad at ungdommer
kniver om å komme inn og avtjene verneplikten. For første
gang som jeg kan huske har man brukt ordet «vernerett»,
og ungdommer som blir underkjent på sesjon forsøker å
krangle seg inn i tjeneste.
Vi har blitt flinkere til å ta vare på det personellet som vi
har inne til tjeneste. Vi får et økende antall virkemidler som
gjør oss i stand til å motivere de som ønsker livslang
karriere i uniform, uavhengig av hvorvidt de ønsker å ha et
tradisjonelt eller alternativt tjenestemønster. Vi trekker
også til oss et større mangfold. Det ser vi blant annet på
Forsvarets ingeniørhøgskole hvor 20 prosent av kullet som
møtte til tjeneste i sommer var kvinner.
Samtidig har Forsvaret få systemer for å rekruttere sivilt
personell. Forsvaret er avhengig av sivile til et vesentlig antall funksjoner. Cyberforsvaret og
Forsvarets logistikkorganisasjon, eksempelvis, hadde gått i kne i løpet av
dager dersom man mistet sine sivile
ansatte. I Cyberforsvaret er rundt
halvparten av våre ansatte sivile.
Likevel har vi ikke et system for å
motivere sivile til å søke stillinger
hos oss. Det er, sammenliknet med rekruttering av lærlinger, ingen storstilte kampanjer eller systemer som viser hvilke muligheter
som finnes for den enkelte i Forsvarets rekker.
«VI TREKKER
OGSÅ TIL OSS
ET STØRRE
MANGFOLD»
Jeg vil driste meg til å påstå at noen av de mest spennende
og utfordrende stillingene i Norge er å finne hos Cyberforsvaret og FLO IKT, og det er stillinger som besittes av
sivile. I Forsvaret gir vi ansvar, utfordringer og myndighet
på helt andre nivåer enn i sivile virksomheter. Men disse
jobbmulighetene utlyses isolert, og det er lite helhetlig
fokus på rekruttering til disse. Vi bruker store summer på
stillingsannonser og utlysninger, men har ikke et helhetlig
system for rekruttering. For å sikre at Forsvaret har dekket
sine kompetansebehov for fremtiden, vil helhetlig og målrettet rkruttering av sivile være et område som må tillegges
mer fokus i fremtiden.
KNUT GRANDHAGEN
Kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret
SEPTEMBER 2013 97
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
Operasjon Dumle
– Den klokken jeg
PÅ TAMPEN
fikk av deg, var veldig
fin! sa min kjære.
Jeg ble glad helt ned i
magen.
Endelig. Etter 16 år
med gaver han takker
for og legger lengst inn i
BIRGITTE FRISCH
skapet, hadde jeg altså
er spesialrådgiver i
endelig truffet blink. Jeg Forsvarsdepartementet.
skulle til å si at jeg ble
Blogger med
glad for at han sa det,
«Heder og galle».
men han kom meg i forkjøpet og sa lett:
– Den er bare litt langsom.
Jeg mistenkte ham umiddelbart for å ha skjulte
hensikter: Jeg antok at utsagnet var nøye
planlagt for å sette meg i et dårlig lys. Det er jo
ikke til å komme fra at en klokke som går langsomt har en vesentlig mangel.
– Sa det du sier er at klokken ikke virker?
spurte jeg. Kanskje litt krigersk. Eller: Stryk
«kanskje». Og «litt».
– Nei, det jeg sier, er at den er veldig fin, svarte
han.
– Men den er altså litt langsom?
– Ja, men det gjør ikke noe.
Irritasjonen kom stormende, og jeg anget på
98 SEPTEMBER 2013
gårsdagens beslutning om ikke å spise godteri.
Mangelen på sukker hadde vært påtrengende i
flere timer. Ganske nøyaktig siden i går, faktisk.
Gårsdagen startet med at jeg spiste resten av
sjokoladen som var igjen fra dagen før. Deretter
annonserte jeg for alle mine venner på Facebook
at jeg hadde sluttet å spise godteri. Jeg fikk to
likes og en kommentar om at jeg aldri i livet
kom til å klare det. Jeg svarte at jeg ikke hadde
bruk for folk som ikke støttet meg, og ba ham
holde de negative vibbene for seg selv. Dessuten
skrev jeg at han gjerne kunne sette på en vaskemaskin idet han gikk ut med bikkja, og at han
dessuten måtte huske søppelposen.
Det var et dumt tidspunkt å irritere meg på:
Blodsukkerverdiene mine var pa minussiden, og
hormonene mine var rustet til tennene. Med
hånd- og kjernevåpen.
Noen burde varsle FN.
Noen burde søke dekning.
Jeg tok sats for å knuse både ham og den
upålitelige klokken.
– Jeg har kjøpt Dumle til deg, sa han.
Hva gjør det vel om en klokke går litt sent? Vi
har jo all verdens med tid, solen er bak skyen et
sted, og i morgen skal jeg nesten helt sikkert
trene. Jeg ser allerede frem til å legge ut et bilde
av joggeskoene mine på Instagram.
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected] – [email protected]
[email protected] – [email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
TELEFAKS:
77 89 69 98
FORSVARETS FORUM
AKTUELT: Mammauniform SIDE 32
AKTIV: Vikingløpet SIDE 64
KULTUR: Skriveterapi SIDE 66
FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER
2013
NR 9 13
SEPTEMBER
Bli med fem veteraner til Sør-Korea. SIDE 38
RETURUKE 40
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
TILBAKE