Transcript aktuelt

FORSVARETS FORUM
F • FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2011
NR 6 11
JUNI
AKTUELT
Spania-oppdraget
SIDE 28
DOKUMENT
Nettverkskrigen
SIDE 36
FOLK
Slankedronningen
SIDE 54
BØNNEN
RETURUKE 27
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Forsvaret besøker gudshus for å rekruttere soldater
og bygge tillit. Målet er større mangfold. SIDE 16
annonse
2
annonse
annonse
F JUNI 2011
3
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
teknikk
& viten
Afghanistan
i miniatyr
48 Et jagerfly drønner, det knitrer
i skuddsalver og gulvet vibrerer av
granatnedslag. Bente Jæger (t.h.) og
Stine Leikanger er på sanitetsøvelse
og skal redde hver sin skadde «soldat».
Forsiden: Forsvaret besøker
moskeen Central Jamaat Ahle
Sunnat på Grønland, Oslo.
Foto: ARNE FLAATEN
22
«Det er ikke nok at
veteraner får et sted
de kan henvende seg.
Vi må oppsøke dem.»
ROBERT MOOD, GENERALMAJOR
58
«Det er uheldig at Nato
ikke har en informasjonspraksis som innebærer
større grad av åpenhet
om kamphandlingene
i Libya.»
INGE KAMPENES, OBERST
aktuelt
dokument
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
4
Bare Bea
På samme nett?
Oppdrag Spania
34 Beatrice Celine Cernic er «en av gutta» blant vaktsoldatene på Mågerø,
men er glad de tar litt hensym under nærkampene.
36 I ti år har Forsvaret snakket om nettverksbasert forsvar. Men fortsatt er det avdelinger
som bruker radarer og kommunikasjonssystemer som ikke kan operere sammen.
28 Christian Mack flyttet til Ferrol for å jobbe for Forsvaret. Kona Charlotte og guttene
Stefan og Phillip ble med.
JUNI 2011 F
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Foto: Foto: ARNE FLAATEN
aktuelt
■ FASTE SPALTER
6 Kort fortalt
14 Fotoikoner
19 Livet
44 Portrett: Nina Eidem
50 Vår store verden
54 Forsvaret og jeg: Grete Roede
57 Miniportrett: Jørn Erik Berntsen
64 Aktiv
66 Kultur
69 Språkspalten
72 Kryssord
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. MAI
F JUNI 2011
5
Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
kort
fortalt
20 år
siden
Forsvaret for alle
Flysoldat Beatrice Celine Cernic på Luftforsvarets stasjon Mågerø og menig Shujaat Osnen
Khan i Vernepliktsverket – hva har de til felles? De tilhører minoritetsgrupper som tjenestegjør i
Forsvaret, og begge dukker opp i reportasjer i denne utgaven av F.
FAKSIMILE: Forsvarets
forum nr. 12, 8.juni 1991.
■ Velferden på Evjemoen var av det litt
spesielle slaget. Fantasi og sponsorer
var viktige ingredienser for å skape et
omfattende tilbud. Da det skulle lages
minigolfanlegg, sponset lokale bedrifter
prosjektet, og både militære og lokalbefolkning fikk benytte seg av tilbudet.
Kino, store konserter, eget NSB-kontor,
motorsenter, solarium, leiravis og
bibliotek var noen av de andre tilbudene.
∞
– Alvorlig angrep
■ Dataangrepet mot Forsvaret i mars er fortsatt under etterforskning.
– Dette var et av de alvorligste angrepene vi
har sett mot Forsvaret, og vi er ikke ferdig med
saken ennå, forteller major Ivar Kjærem, seksjonssjef ved Forsvarets senter for beskyttelse
av kritisk informasjon (FSKI).
Han sier at det ikke er kjent hvem som står
bak angrepet, for selv om de skulle spore opp
avsender, betyr ikke det at hovedaktøren umiddelbart avsløres.
– Det vi vet, er at angrepet hadde til hensikt å
hente ut informasjon fra datamaskiner i
Forsvaret, men det klarte ikke å trenge inn i
det graderte, interne informasjonssystemet,
det såkalte FISBasis. Angrepet kom fra
Internett til forsvarsansattes maskiner, men
ble stanset før det fikk alvorlige konsekvenser.
– Et av tiltakene for å forebygge angrep, er å
gjøre de ansatte, brukerne av datamaskiner,
bevisst faren for at det skjer igjen. Derfor gikk
vi etter hvert også ut til pressen for å gjøre det
alminnelig kjent, forklarer major Kjærem.
Det de frykter mest ved slike angrep, er at
gradert informasjon skal komme på avveie.
Han sier at innsatsen for å forebygge angrep er
et kappløp mot dem som konstruerer ondsinnet virus, men at et av de beste tiltakene er
brukernes egen varsomhet med å åpne vedlegg i e-post.
■ – Ta det med ro, alle får…
Nå ligger det an til mer øving i
Hæren, økt seiling i Marinen, flere
årsverk i Luftforsvaret og mer trening i Heimevernet. 160 millioner
kroner gis til disse formålene.
Det skjer i tillegg til 345,5 millioner kroner i ren økning til Forsvaret, som regjeringen foreslo
i mai i revidert nasjonalbudsjett.
– Hærbeløpet utgjør 50 millioner
kroner og vil gi minimum fire
øvingsdøgn ekstra per soldat i
Brigade Nords avdelinger.
Sjøforsvaret, som får 40 millioner, vil blant annet kunne øke aktivitetene med 10 til 15 seilingsdøgn for mineryddere, ubåter og
logistikkfartøy, forteller avdelingsdirektør Dagfinn Chr. Selvaag
i Forsvarsdepartementet, og opplyser videre at Luftforsvaret får
30 millioner kroner blant annet til
økning av årsverk. Heimevernet
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
JUNI 2011 F
Foto: LOCKHEED MARTIN
■ Høring om kampfly.
Utenriks- og forsvarskomiteen innkalte blant andre
forsvarsminister Grete
Faremo (Ap) til høring om
kampflykjøp. Årsaken er at
medlemmene i komiteen,
med leder Ine Marie
Eriksen Søreide (H) i spissen, vil ha svar på spørsmål som er knyttet til
blant annet pris og leveringstid for fire treningsfly av typen F-35,
Joint Fight Striker. Innkjøpet skal behandles av Stortinget, etter
planen før sommerferien. Samlet pris er beregnet til 4,8 milliarder
kroner. Nå vil utenrikskomiteen ha all informasjon på bordet før
saken behandles. Noe av skepsisen som har oppstått, skyldes
meldinger om at F-35 kan bli for dyrt, selv for USA.
– Amerikanske myndigheter har et stort fokus på å holde kostnadene nede. De skal bestille cirka 2400 fly, og det er en stor
fordel at de, som største kunde, er opptatt av kostnader, sier
statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap).
Han oppfatter uttalelser fra USA som generelle i en tid der det
skal forhandles om kostnader til videre produksjon.
– Vi forventer ingen overraskelser som en følge av dette, sier han.
6
■ Befal som puttet stjerner og vinkler i
lommene og fikk vernepliktsrabatt hos
NSB, hadde blitt et problem. NSB truet
med å fjerne hele rabattordningen om
det ikke ble slutt på snikingen. – Sleipt,
mente informasjonskonsulent Mia
Brambani i NSB som lovet strengere
kontroller.
SÅRBART: Forsvarets lukkede datanettverk har vært utsatt for gjentatte angrep de siste årene, men de seneste angprepene har vært mer
sofistikerte og målrettede. Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk informasjon jobber for å spore opp hvem som står bak angrepet.
får 40 millioner med om lag 28
til øving og om lag 12 til personlig
bekledning og utrustning. Seniorrådgiver John Vegar Gystad i
Hærstaben sier at Hæren er glad
for de ekstra midlene. Det vil gi
høyere samvirkekompetanse
og økt operativ evne, sier han.
Videre er det blant annet foreslått
261 millioner kroner til dekning
av merutgifter i forbindelse med
Libya-oppdraget. Ti millioner
bevilges til prøveprosjektet med
mellomlanding og skjerming av
soldater som har vært ute i
operasjoner.
redaksjonelt
Det er fortsatt litt for mye testosteron i Forsvaret til at Cernic vil satse på en fremtid i det militære. – Jeg ser ikke for meg noen karriere i Forsvaret, til det er det for mye fysisk og for sterkt
hierarki, sier 19-åringen som er inne til førstegangstjeneste som vaktsoldat.
Kvinner er ikke en minoritetsgruppe i Norge, men i Forsvaret er det slik. Målsettinger om flere
kvinner i uniform har vist seg vanskelig å oppfylle. Statsråd Grete Faremos mål om 20 prosent
innen 2020 kan synes dristig når vi ser på årene vi har lagt bak oss.
«HAR DU EN
BESTEMOR I
KARACHI, ER
SJANSEN
MINDRE FOR
AT DU VELGER
EN MILITÆR
KARRIERE»
50 år
siden
Det har Grethe Vernø gjort. Hun er i ferd med å avslutte andre bind av
Kvinnenes forsvarshistorie. Det første kom i 1990. Ifølge Vernø skjedde det
ikke mye på 90-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en mer positiv utvikling. Flere kvinner er kommet i lederposisjon og i stillinger som krever
spesialkompetanse. Det er jo dessuten ikke bare offiserer som er ansatt i
Forsvaret, understreker Vernø på kultursidene. Hun synes det nå er viktig
å få med historien til de sivilt tilsatte i Forsvaret. Andelen kvinner i sivile
stillinger er høyere enn blant de uniformerte.
Men også innvandrermiljøene i Norge er underrepresentert i Forsvaret.
Har du en bestemor i Karachi, er sjansen mindre for at du velger en militær
karriere enn om besteforeldrene er bosatt i Harstad. Flerkulturelle er et
samlebegrep som omfatter svært forskjellige mennesker. Selv om det ikke
finnes statistikk for etnisk bakgrunn eller religion, vet vi at få norske statsborgere fra minoritetsmiljøer velger Forsvaret. Og flerkulturelle kvinner i
militær uniform er et særsyn.
Kan vi gjøre noe for å bidra til en bedre utvikling der Forsvaret i større grad gjenspeiler befolkningen i samfunnet? Ja, opprettelsen av stillingen som koordinator for mangfold og likestilling og
aktiv rekruttering i moskeer og templer er slike bidrag.
FAKSIMILE: Mannskapsavisa
nr. 12, 12. juni 1961.
■ Forsvarets kantiner foreslo for
Forsvarsdepartementet å bruke 35 000
kroner på å kjøpe inn 18 fjernsynsapparater. Disse skulle fordeles på kantiner
på Øst- og Vestlandet som fortsatt ikke
hadde fått TV. Fra før hadde elleve kantiner som lå innenfor dekningsområdet
fra norske sendestasjoner, TV-apparater.
■ Også på 60-tallet hadde NSB sine utfordringer med militære reisende. Med et
sjudagers militært moderasjonsbevis
fikk soldatene rabatt. Problemet var bare
at mange prøvde å bruke moderasjonsbeviset også etter at sjudagersperioden
var over. Mannskapsavisa oppfordret
soldatene på det sterkeste om å ta et
tidligere tog.
Det er selvsagt ikke bare holdninger i Forsvaret som er årsaken til at det er få flerkulturelle.
Tankegangen hos dem som lever i innvandrermiljøer i Norge, betyr mye. God integrering i det
sivile samfunnet er nødvendig for de unge, men også for foreldrene deres. Det er ikke alltid «vår
skyld» at folk velger bort Forsvaret som arbeidsplass og tjenestested, men noen ganger er det
det. Vi som arbeider i etaten til daglig, må skape endringer for
at flere dyktige kvinner og menn med ulik etnisk bakgrunn skal
satse på Forsvaret – og ønske å bli der.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller
militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener
seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å
kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
Dette produktet er
trykt etter svært
strenge miljøkrav
og er Svanemerkt,
CO2-nøytralt og 100
prosent resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
F JUNI 2011
7
Arkivfoto frå Vardøhus: TORBJØRN LØVLAND
dette
skjer
100-åring vert feira
Forsvarets musikkorps Nord-Norge rundar 100 år i år og vert
profilert under «Festspillene i Nord-Norge» denne månaden.
kon gong, svarar produsent Asbjørn
Abelseth då vi spør. Alle år – bortsett frå
krigsåra – har landets yngste av fem profesjonelle militærkorps spreidd glede i inn– og
utland.
Det starta som 6. divisjons musikkorps,
vart seinare kalla Divisjonsmusikken, men
heiter no Forsvarets musikkorps Nord-Norge
(FMKN). Det største fulltidsorkesteret i nord
markerer seg i år på i alt fem festivalar. Og
med festspela i vertsbyen som crescendo: Då
opptrer korpset alle åtte dagane frå opningskonserten 18. juni i Generalhagen.
– Hovudkonserten må vere når vi spelar
aleine i «Russiske legender» – det er musikk
frå dei to store, russiske komponistane
Stravinsky og Mussorgskij. Og eit par utandørs konsertar med stoff frå 1911 og 1961,
fortel kaptein Abelseth.
Det at korpset blei valt som festspelprofil
2011, tyder at det er artisten som skal mest
fram i lyset. Etter velfortent ferie dreg dei 29
musikarane til Nordland musikkfestveke i
Bodø og i september til Russland.
– Vi har framleis eit veldig stramt reisebudsjett, men det blir plass til ein turné i VestRussland, frå St. Petersburg til Murmansk.
På heimturen legg vi inn tre konsertar i
Finnmark – det er Kirkenes, Karasjok og
Hammerfest. Og 13. oktober er sjølve jubileumskonserten i Harstad kulturhus, fortel
Asbjørn Abelseth.
FMKN fekk 100 000 kroner i jubileumsgåve frå vertskommunen, og det gjekk til å
spreie lyd og bilete frå nasjonaldagen til
storskjermar og Internett slik at fleire skulle
få sjå konserten på Harstad torg.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Mykje festningsspel i sommar
En halv million
kvadratmeter skal ut
KULTUR
Forsvaret har det siste tiåret gjennomgått en
9/6: Roxette på Bergenhus.
15/6: Stabsmusikken og Ole Edvard Antonsen
og James Morrison på Akershus.
16/6: GIS sommarkonsert Haakonshallen.
17/6: Sjømilitære Samfunds sommarfest.
18/6: Postgirobygget på Setermoen.
18/6: Bjørn Eidsvåg og Bo Kaspers orkester på
Bergenhus.
19/6: Avenged Sevenfold spelar på Bergenhus.
22/6: Midtsommarkonsert Karpedammen med
Bettan, Espen Grjotheim og Stabsmusikken.
24/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern med
Helene Bøksle, Stella Mwangi og Marinemusikken.
24-26/6: 331-skvadronen i Bodø firar 70 år.
25/6: Musika Mobile i Porsgrunn med
Luftforsvarsmusikken og Cirka Teater.
29/6: Bob Dylan på Bergenhus festning.
30/6: Black Sheeps på Bardufoss.
ØVINGAR
6-10/6: Samhandling, brigadeøving.
14/6: Start eksplosivrydding Varanger.
17-21/6: Mazar-e Sharif i indre Troms.
20-23/6: Gemini, antiterror Finnmark.
4/7: Frisian Flag
IDRETT
13-18/6: Nordisk femkamp i Lahti, Finland.
18-19/6: Landskamp mangekamp for
reserveoffiserar i Danmark.
21/6: Infanteriløp Bodø.
Høgsesongen på festningane er i gong, og dei historiske byggverka vil i sommar
fyllast med konsertar, teater, opera og annan kultur. På Akershus blir det opna ei ny scene
ved Karpedammen 14. juni – ho er eit kunstverk i seg sjølv. På sommarprogrammet til
«Akershusfestlighetene» finn vi namn som Lillebjørn Nilsen, Elisabeth Andreassen,
Stabsmusikken og Kringkastingsorkesteret.
Bergenhus kan skilte med namn som Bjørn Eidsvåg, Bo Kaspers, Roxette, Suzanne Vega
og Bob Dylan i løpet av juni månad. Seinare i sommar kjem også Joe Cocker, Kim Larsen,
Rihanna og Kaizers.
– Vi har publikumsplass til 23 500 på Koengen og 6500 på plenen på indre festningsområde. Og når vi får prosentar av billettsalet, blir det eit veldig godt tilskot til å vedlikehalde
festninga. Det er hyggeleg med aktivitet, men vi har også ei tolegrense for slitasje, seier
festningsforvaltar Tor Johan Morland i Bergen.
Det er femte året med store konsertar på Bergenhus. Ingen andre festningar kan huse
så mykje publikum, men det er større arrangement også på Oscarsborg og Fredriksten.
På sistnemnde feirar dei 350 år – og skal ha ny runde med «Allsang på Grensen». (tl)
NB:
8
JUNI 2011 F
Trodde du at EBA-avhendingen i Forsvaret var sluttført da vi
nådde omstillingsmålene for den siste omstillingsperioden?
7-10/6: Internasjonal konferanse om
cyber-tryggleik i Tallin, Estland.
9/6: Atlanterhavskomiteen, kurs
i internasjonal politikk i Tromsø.
11/6: Samlivskurs i sør.
15/6: Statsråden til Nederland.
16-17/6: Nasjonal veterankonferanse Oslo.
17/6: Internasjonal konferanse om seksualisert
vold og militære operasjoner i Oslo.
17-18/6: Lotteårsmøte Trondheim.
20-24/6: Atomenergibyrået IAEA held
konferanse om atomtryggleik i Wien, Østerrike.
21/6: Statsråden til Litauen.
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
viseadmiral Jan Eirik
Finseth, sjef for
Forsvarsstaben.
JUNI
JUBILANT: FMKN rundar 100 i år og er festspelprofil i Harstad i juni.
– Helsa til jubilanten er betre enn no-
MØTE & SEMINAR
ANDRE HENDINGAR
10/6: Medaljeseremoni for PRT 16.
10/6: HM Kongen inspiserar Garden.
11/6: Graduasjon Luftkrigsskolen, Trondheim.
14-15/6: Nammo-symposium, Raufoss.
16/6: Nordisk militært kameratstevne Sessvoll.
17/6: FST sin sommarfest.
17/6: Medaljeseremoni for OMLT.
19/6: Garden sin dag.
20-23/6: Graduasjon Luftforsvarets befalsskole, Kjevik.
25-26/6: Felles opptak og seleksjon startar på Kjevik.
1-3/7: GSV markerar 70 år.
4-6/7: Forsvarssjefen vitjar Kroatia.
Garden spelar og drillar i Nord-Noreg frå Harstad/Narvik til Kirkenes frå 23. juni til 3. juli.
radikal omstilling. Det gamle mobiliseringsforsvaret er erstattet av et moderne innsatsforsvar
som er mindre og lokalisert på færre steder.
Omstillingen har medført store endringer i
Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA). En
rekke mobiliseringslager, leirer, verksteder og faste
installasjoner er lagt ned, og nye og mer kompakte
og tidsmessige leirer og installasjoner
er bygget for å understøtte det nye
innsatsforsvarets oppdrag. Pågående
utrangering av gammel bygningsmasse og påfølgende opprusting av
Setermoen og Haakonsvern er to gode
eksempler på denne omstillingen.
Det kreves nå en omfattende innsats for å tømme
materiell- og ammunisjonslager for de siste restene
av mobiliseringsforsvaret – materiell og ammunisjon som det av operative eller tekniske årsaker
ikke lenger vil bli bruk for i det nye innsatsforsvaret. Eksempelvis lagres det fremdeles
materiell og reservedeler til F-5 og forrige versjon
av Hercules på Lillehammer og utstyr til gamle
hospitalskip på Flesland. Dette er systemer som for
lengst er ute av forsvarsstrukturen.
Denne materiellavhendingen foregår i
henhold til den statlige «Normalinstruksen» (for avhending), slik at det blir
totaløkonomisk mest gunstig for
Forsvaret.
«ALT MATERIELL
OG ALL AMMUNISJON SOM IKKE
INNGÅR I
KOMPLETT
OPERATIV
ORGANISASJONSPLAN, VIL BLI
AVHENDET
INNEN TRE ÅR»
Reduksjon av antallet skyte- og
øvingsfelt samtidig med utvikling av
gjenværende felt for avansert øvelser
og skarpskytinger, er eksempler på en
annen viktig dreining av innsatsforsvarets EBA. I denne omfattende
omstillingen er det også gjort en rekke
endringer i selve eiendomsforvaltningen. I 2001 vedtok Stortinget å
samle forsvarssektorens eiendomsforvaltning i Forsvarsbygg (FB), som er direkte underlagt Forsvarsdepartementet (FD): Den 1. januar
2002 ble Forsvarets bygningstjeneste og de lokale
forvaltningsmyndighetene slått sammen til én etat,
Forsvarsbygg. Derved ble FD eier, FB forvalter og
Forsvaret bruker av EBA i forsvarssektoren. Forvaltningsendringen har bidratt til en bevisstgjøring
hos brukerne, som sammen med en konsentrasjon
av Forsvarets virksomhet i 21 driftsenheter har
medført en profesjonalisering av tjenestefeltet EBA
internt i Forsvaret, og en betydelig effektivisering
knyttet til bruk og behov knyttet til EBA.
I løpet av de ti siste årene er Forsvarets bruksarealer redusert fra cirka seks millioner kvadratmeter til cirka 3,5 millioner kvadratmeter i dag.
Likevel er det behov for å redusere bruken av EBA
enda mer, og forsvarssjefen nedsatte i fjor høst en
utrangeringsgruppe (URG EBA) som, sammen med
berørte driftsenheter (DIF), kartla EBA for
utrangering. Gruppen konkluderer med at det er
potensial for å utrangere ytterligere en halv million
kvadratmeter EBA de neste tre til fire årene.
Et eget prosjekt ledet av Forsvarsstaben
– med deltagere fra Flo og Forsvarsbygg
– planlegger nå tømmingen og opprydningen av et stort antall lager og
depoter over hele landet. Alt
materiell og all ammunisjon som
ikke inngår i komplett operativ
organisajonsplan (KOP) vil bli
avhendet innen tre år.
Forsvaret vil også konsentrere
sin virksomhet i flere av regionene. For
eksempel vil vi i Rogaland trekke virksomheten sammen til Madla, Vatneleiren og
Sola (land), mens det i Trondheim- og Værnesområdet vil bli en betydelig konsentrasjon mot
Værnes. Gjennom dette vil en rekke dårlig utnyttede etablissementer bli lagt ned, og mer konsentrerte og kosteffektive løsninger utvikles.
Eiendomsmassen som sies opp av Forsvaret, vil
bli overlatt til Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom,
som så gjennomfører avhendingen. Dette er ofte
bygningsmasse som er krevende å kvitte seg med,
både fordi det kan være spesielt bygde anlegg, eller
fordi de ligger på avsidesliggende steder. Andre
anlegg ligger sentralt til og har et betydelig potensial for sivil virksomhet og utvikling.
Utviklingen av nye, smartere EBA-løsninger som
en del av moderniseringen av Forsvaret, vil derfor
fortsette i stort tempo, med Forsvarsbygg som en
sentral partner i Forsvarets videre
modernisering.
F JUNI 2011
9
elbiler kan bli anskaffet av Forsvaret
for bruk i Oslo-regionen. Der kjører over 90 prosent av de administrative bilene under tolv mil
om dagen. – Dersom Forsvaret
skal eie bilene, må vi anskaffe et
flåtestyringssystem. Det er kanskje mer realistisk at vi leier
biler fra et firma. Med elbiler vil vi kunne klare oss med færre
diesel- og bensinbiler i området Kolsås – Oslo – Rygge
- Gardermoen, forteller oberstløytnant Geir Otto Myrann,
som har ledet arbeidsgruppa som snart leverer sin innstilling.
Elbiler er mye billigere å drifte enn biler på fossilt brennstoff,
og Forsvaret ønsker å ta og profilere et miljøansvar.
12000
automatgevær skal
nå hogges og smeltes til spiker. Det er
våpen fra Bodø-området som gjøres
klar for kverna, og dermed er det bare
rundt 50 000 AG-3 igjen i Forsvaret. –
Det er besluttet kjøp av flere HK 416,
og når de kommer, vil det stort sett
Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND
bare være ordinære HV-soldater som
bærer AG-3, forteller major Trond Glesaaen, koordinator for
våpenforvaltning i Flo felleskapasiteter. I løpet av de siste par
årene er flere tusen AG-3 hogd, de eldste fra 1967. Forsvaret
har bare tre godkjente «slakterier» for våpen, og jobben går
i null økonomisk: Skrapjernprisen dekker omkostningene.
5850
Foto: FORSVARET
tall 10
hestekrefter
bråstoppet da
babord hovedmotor havarerte mens
KNM Otto Sverdrup var på øvelse i
Nord-Norge sist i mars. Det viste seg
at registeret – eller drev som styrer
ventilene – var ødelagt av løse bolter.
Fregattene har to dieselmotorer, samt
en kraftige gassturbin. Derfor kom skipet seg til Bergen ved egen hjelp og har
også seilt en del i ettertid. Men en kostbar reparasjon er i gang, bekrefter orlogskaptein Jan Helge Norenes, delsystemkoordinator for fregattene i Flo/maritime
kapasiteter: Dette går neppe på garantien, for skipet har seilt i over tre år. Men
det er første større havari, og vi håper å være ferdig reparert før ferien.
BAKKEOPERASJONER:
Amerikanernes operasjon for
å drepe Osama bin-Laden var
vellykket fordi den klarte å
kombinere høyteknologi med
tradisjonell etterretning på
bakken, skriver Palle Ydstebø.
Foto: HÆRENS JEGERKOMMANDO
Spionen som kom inn fra kulden igjen
Høyteknologi var ikke nok
til å til ta livet av Osama bin
Laden, skriver Palle Ydstebø.
Spesialoperasjonen inn i en anonym treetasjes bygning i Abbottabad i Pakistan, som endte
med at Osama bin Laden ble drept, er gjenfortalt i mange former og varianter. Med datagrafikk og animasjoner har vi sett dataspillutgaver
av årets mest omtalte militæroperasjon. 40 minutter, og verdens mest ettersøkte person var
drept.
Det som ikke er kommet så tydelig fram, er
den fundamentale endringen av den amerikan-
10
JUNI 2011 F
ske etterretningsinnsatsen og det møysommelige feltarbeidet i årene før aksjonen natt til
2. mai 2011.
USA startet krigen mot terror med militære
styrker som var inne i en teknologibasert transformasjonsprosess. Denne transformasjonen
traff også amerikansk etterretning, som allerede var redusert etter avslutningen av den kalde
krigen. De gamle etterretningsoperatørene på
bakken (HUMINT - Human Intelligence) ble erstattet av høyteknologi, slik som bedre overvåkningssatellitter og elektronisk overvåkning av
alle former for informasjonskanaler. De nye informasjonsteknologiene skulle erstatte menneskelige etterretningsoperatører i felt, på samme måte som avstandsleverte presisjonsvåpen
skulle erstatte den tunge ildkraften til bakkestyrkene.
Etter at Taliban gikk i oppløsning i 2001-02 og
Saddam Husseins Irak året etter, viste det seg at
det ikke var nok med høyteknologiske våpen
og datakraft. Det manglet noe vesentlig, på
amerikansk heter det «boots on the ground»,
på engelsk: PBI (Poor Bloody Infantry). Det samme oppdaget man også når det gjaldt etterretning. Den nye informasjonsteknologien kunne
ikke snakke med en afghansk bonde eller en
kjøpmann i Baghdad. Allerede i 1997 hadde bin
Laden sluttet å bruke satellittelefon. Da la ikke
han lenger igjen elektroniske spor, som kunne
fanges opp av verdens mest sofistikerte teknologiske etterretning.
I 2005 gjennomførte CIA en omlegging av fokuset på kontraterroroperasjonene, kjent som «Operation
Cannonball». Resultatet var flere
etterretningsoperatører på bakken
både i Afghanistan og Pakistan. Da
operatørene etter mye feltarbeid fikk
tak i navnet på en av bin Ladens sentrale kurerer, kunne endelig teknologien gjøre nytte igjen. I fjor sommer
ble så kureren observert i nærheten
av Peshawar. Endelig hadde man et
varmt spor.
Etter flere uker med spaning, så ble
kureren observert da han kjørte inn i
den etter så hvert kjente eiendom-
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang tidligere TV2-sjef, Kåre Valebrokk.
Handlingsplanen for veteraner er et skritt i
riktig retning for å ivareta norske soldater,
skriver Kåre Valebrokk.
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
Kongens dag til slutt!
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger
i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser
i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
gjøres godt igjen. En omfattende veteranmelding var på plass, de
tre første Krigskors med Sverd etter krigen skulle deles ut, taler
skulle holdes, både av statsministeren og forsvarssjefen, taler som
skulle gjenreise soldatenes høyst fortjente status i det norske folks
bevissthet.
«DEN NYE INFORMASJONSTEKNOLOGIEN KUNNE IKKE
SNAKKE MED EN AFGHANSK
BONDE ELLER EN KJØPMANN
I BAGHDAD»
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
kommentar
men i Abbottabad. CIA etablerte
overvåkning i en nærliggende bygning, og all amerikansk teknisk overvåkning ble for alvor tatt i bruk, slik
som satellitter og elektronisk avlytting. Da det ble klart at det verken
var telefonlinjer eller Internett tilknyttet eiendommen, var det på den
ene siden lite å avlytte, men på den
annen side så var det mistenkelig i
seg selv.
Det var flere års møysommelig, tidkrevende og ressurskrevende etterretningsarbeid som gjorde at SEALTEAM 6 kunne fly inn og avslutte
jakten i løpet av de nå så berømte 40
minuttene. Spionen var kommet inn
i varmen igjen og hadde gjort sin del
av jobben.
Skribenten
Oberstløytnant
Palle Ydstebø (48)
er hovedlærer ved
Forsvarets stabsskole. Han har Russland, Nord-Korea, Midtøsten og
Afghanistan som spesialområder.
Den 8. mai 2011 var dagen da gamle unnlatelsessynder skulle
Et tilsynelatende uskyldig oppslag i en tabloidavis var alt som
skulle til for å ødelegge stemningen. Skyllebøttene haglet over
regjeringen. Stoltenberg ble jaget fra skanse til skanse inntil han
kom med sitt «Det ble helt feil» og lovet at kongen ville bli
invitert til å delta på fremtidige markeringer av frigjøringsdagen,
som nå også er blitt Norges veterandag. Det skulle da også bare
mangle. Det er vanskelig å si hvilken virkning den nye handlingsplanen for veteraner vil få. Men det sier noe om omfanget at seks
departementer, i tillegg Nav, Statens pensjonskasse, Forsvaret og
Helsedirektoratet har bidratt. Kanskje det
viktigste i innholdet er at den gjør det mulig å
oppnå støtte også for veteraner som hadde
tjeneste før 1.1. 2010. Regjeringen er åpenbart
opptatt av ikke å forårsake ny urett.
«REGJERINGEN ER
ÅPENBART
OPPTATT AV
IKKE Å
FORÅRSAKE
NY URETT»
Det siste halvannet året har staten utbetalt
140 millioner kroner for psykiske skader forårsaket av tjenesten. Fortsatt venter mange
søknader på å bli behandlet. Mangelen på
kompetanse til å undersøke relevansen i søknadene fortoner seg som skrikende. Det er likevel
et stort fremskritt sammenlignet med tidligere
tider, da soldatene selv nærmest måtte bevise at skadene virkelig
hadde oppstått på grunn av tjenesten. Et varsellys bør her blinke.
Ingen kan være uenige i at staten og Forsvaret kjører en viss romslighet når erstatninger utbetales. Men det betyr ikke at den vonde
samvittigheten fra fortiden skal føre til at dagens og fremtidige
søknader behandles så romslig at erstatningen kommer i miskreditt. Det har våre soldater i hvert fall ikke fortjent.
Det er samtidig viktig å forstå at å sende soldater i krig – enten
krigen foregår i luften, til vanns eller på bakken – er å gi dem den
tyngste og vanskeligste oppgaven et menneske kan gis. Våre soldater og offiserer er gjennom sin utdannelse forberedt på mange
av de situasjoner de kan komme opp i. Men ingen utdannelse i
verden kan forberede dem godt nok på hvordan de vil reagere
psykisk på krigsopplevelsene. Det finnes ingen normalreaksjon.
Derfor er det dobbelt viktig at alle våre veteraner – uansett
hvilken krig de har
deltatt i – behandles
med det storsinn og
den respekt de fullt ut
har fortjent.
F JUNI 2011
11
4
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
annonse
kjappe
Navn: Arild Stange (48)
Stilling: Omstillingskoordinator i FST/P
Aktuell: Pilot på karriereskifte
Nålestikk
Nålestikkoperasjoner som den vi så mot bin Laden, kan være fremtiden i kampen mot terror.
De kommer til å erstatte de svære seige krigene vi har sett i Afghanistan og Irak. Og sannsynligvis vil de også være mer effektive.
Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens Gang
– Hvorfor starter Forsvarsstaben et
pilotprosjekt på karriereskifte i
Oslo-området?
– Det er viktig for oss å gi de som går av
for aldersgrensen, den støtten de trenger.
Regjeringen ønsker at folk skal stå lenger i
jobb. Militært personell kan gå på 57 år, men
vi ønsker å stimulere våre ansatte til å jobbe
videre andre steder etter at de har sluttet i
Forsvaret.
Afghanistan
Afghanistan-krigen har vart i ti år.
Ti år og tusenvis av døde er mer
enn nok til å konkludere med at
denne krigen har vært en katastrofe. Men det er allerede lenge siden
det var for sent å være mot krigen i Afghanistan.
Og det er for tidlig å trekke seg ut.
Drude Beer, kommentator, i Nationen
– Hva skal gjøres?
– Vi vil kalle inn om lag 100 offiserer over 55
år i Oslo-området til et møte. Der vil vi fortelle dem hva de får i pensjon og hvilke vilkår
som vil gjelde ved å jobbe videre andre steder. Forsvarets personelltjenester vil med
støtte fra et sivilt firma kunne hjelpe til med
å utforme CV-er og jobbsøknader og komme
i kontakt med potensielle arbeidsgivere.
Vi får tilbakemeldinger på at offiserer er
attraktive på arbeidsmarkedet.
– Hva er målsettingen?
– At noen finner nytt arbeid i det sivile.
Forsvaret skal være en ansvarlig arbeidsgiver, med god seniorpolitikk. Samtidig er
det viktig at vi har en personellstruktur som
er operativ og gripbar. «Prosjekt karriereskift» vil i neste omgang bidra til å styre
kompetanse slik at den operative evnen
forsterkes. I tillegg vil prosjektet åpne for
flere karrieremuligheter for yngre offiserer.
– Og tidshorisonten?
– Når pilotprosjektet er ferdig og evaluert
neste sommer, vil hovedprosjektet spesielt
rette seg mot avdelingsbefal og vervede over
hele landet. Vi har et stort ansvar for at de
får en god overgang til det sivile eller får videre tjeneste i Forsvaret når kontrakten går
ut. Vi ser også at offiserer over 55 år andre
steder i landet vil få hjelp til karriereskifte
før de når pensjonsalder.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
12
JUNI 2011 F
For tidlig
Libya-krigen kan bli langvarig, med en stadig
økning i de lidelsene man faktisk kjemper for å
unngå... Å varsle en nedtrapping nå er imidlertid
unødvendig tidlig.
Dagens Næringsliv på lederplass
Løvene
Det danske flyvevåben har i krigen i Libyen
monopol på information, og dele af pressen står
ukritisk og sulten parat, når det af og til kastes
en luns for løverne.
Information, København
Morten Skogmus
...det er slik Norge liker å se seg
selv. En liten Morten Skogmus som
ønsker å gjøre verden til et bedre
sted. Morten synes det er ille at dyr
skal spise hverandre. Omtrent slik norske utenrikspolitikere grubler over at det finnes krig i verden. Og løsningen hans - å overbevise kjøtteterne om å bli vegetarianerne - er ikke spesielt realistisk.
Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og
kommentator, i Dagens Næringsliv
Ubehagelig
Da jeg gikk inn der, skulle jeg ta den ubehagelige
jobben med å kutte. Inntil da hadde jeg bare erfaring med å bygge opp.
Kristin Krohn Devold til Dagens Næringsliv
om sin tid som forsvarsminister
klipp
8. mai
Det skal bli slutt på å gjemme bort og behandle
norske veteraner dårlig. I går rant Akershus
festning nesten over av heder, utmerkelser
og militær tilstedeværelse.
Aftenposten
Dei nye «gutta på skauen»
Markeringa av veteranane på frigjeringsdagen er viktig. Det er dei som
fører vidare arven frå heltane som
kjempa mot okkupasjonsmakta for
sytti år sidan. Dei er dei nye «gutta
på skauen».
Arne Hjeltnes, spaltist, i Dagsavisen
Først nå
Myndighetene tok aldri på alvor de psykiske problemene som plager veteranene. Det er først nå
vi føler anerkjennelse, og ser resultatene av årelang kamp.
Helge Norderhus, 70, som i snart 20 år år har arbeidet
iherdig med FN-soldatenes viktigste kampsaker, til
Gudbrandsdølen Dagningen
Fanfarer og flau bris
Forsvarets stabsmusikkorps gir ut
plate tross magre tider. Det trengs,
som en påminnelse om hvilke
kunstneriske ressurser de profesjonelle korpsene rår over. Ingen annen enkeltorganisasjon her i landet sysselsetter
like mange musikere som Forsvaret... Ingen andre er heller blitt offer for en så flau kombinasjon av innstramminger og manglende kontroll
som den som rammet i fjor.
Astrid Kvalbein, kommentator, i Aftenposten
F JUNI 2011
13
Foto: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES
fotoikoner
Berømte krigsbilder
og deres opphav
Fotografen:
Yevgeny Khaldei
1917-1997
Yevgeny Khaldei ble født i Ukraina av jødiske foreldre.
Moren ble drept av et skudd fra en russer mens hun bar på
den ett år gamle Yevgeny. Han lærte tidlig å overleve med
vanskelige forhold, under Stalins terrorvelde før krigen med
tvungen kollektivisering av landbruket måtte han og familien
i perioder overleve ved å spise gress. Fotografering var hans
lidenskap fra barnsben av. Som 12-åring bygget han sitt første
kamera med bestemorens brilleglass til objektiv. 19 år gammel begynte han som pressefotograf i byrået TASS. Som offisiell fotograf i det sovjetiske forsvaret dekket han krigshandlingene frem til og med rettsoppgjøret i Nürnberg. Hele
Khaldeis familie ble drept av tyskerne i 1941, og han nøt å
irritere Herman Göring under rettsoppgjøret. For å komme
tett på luftmarskalken klarte han å bestikke en rettsbetjent
(med en flaske gin!) til å avgi en plass rett ved Göring.
Han forsøkte å unngå Khaldeis kamera, men til slutt tok en
amerikansk MP frem batongen og tvang tyskeren til å la seg
fotografere. I 1947 var Robert Capa og John Steinbeck på
reportasjereise i Sovjet. Ved avreise ville myndighetene gå
igjennom Capas ennå ufremkalte ruller med film. Capa nektet
å utlevere filmene med mindre det var Khaldei som stod for
fremkallingen. De to var blitt kjent under krigen og var begge
glade begersvingere og kvinne erobrere. Først etter kommunismens fall ble verden kjent med Khaldei og andre russiske
fotojournalisters arbeid under den kalde krigen.
FLAGGET REISES PÅ RIKSDAGEN I BERLIN,
2. MAI 1945. Bildet er en iscenesettelse av
en hendelse fra 30. april da sovjetiske styrker
hadde annonsert feilaktig at Riksdagsbygningen
var tatt. Dette ble kringkastet verden rundt,
men realiteten var at tyskerne fortsatt hadde
kontroll over bygningen.
Derfor ble det igangsatt en frenetisk offensiv
med bombekastere for å sprenge en åpning
slik at en liten gruppe soldater kunne trenge
inn og komme ut på taket for å feste et flagg.
14
JUNI 2011 F
Kl. 10.40 den 30. april greide 27 år gamle
Mikhail Petrovich Minin å plassere et flagg på
en av statuene på taket. Men ingen fotograf
fikk foreviget dette.
Neste dag forsøkte nazistene febrilsk å få full
kontroll over riksdagsbygningen, de lykkes til
en viss grad, og flagget ble fjernet. Om morgenen 2. mai måtte de siste tyskerne forlate bygningen under hvitt flagg.
Hele historien om hvem som plasserte flagget er tåkelagt, det ble hevdet at en georgisk
soldat hadde gjort det, men sannsynligvis var
dette for å glede Stalin, som selv var fra
Georgia.
Uansett, med en tom riksdagsbygning var
det nå klart for Khaldei og hans to hjelpere til
å arrangere bildet.
Før bildet skulle distribueres, ble det oppdaget at den ene soldaten hadde armbåndsur på
begge hender, implisitt at det foregikk plyndring, noe som stadig skulle tilbakevises.
Derfor retusjerte Khaldei vekk urene på høyre
arm, samtidig som han økte dramatikken i
bildet ved å innkopiere mer røyk fra et annet
fotografi. Det finnes mange varianter av bildet,
noen håndkolorerte, samt at motivet er benyttet
i flere malerier. Utvilsomt et av andre verdenskrigs kraftigste symbolbilder.
ARNE FLAATEN [email protected]
KILDER: FAMOUS PICTURES.ORG, THE DIGITAL JOURNALIST,
LUMIERE GALLERY.NET, WIKIPEDIA.COM, WORDPRESS.COM
F JUNI 2011
15
aktuelt
På nye veier
Fra Sikh-tempel i Drammen til fredagsbønn
i Nordens største moské. Forsvaret går nye
veier for å rekruttere flerkulturelle.
– Dere kommer 20 år for sent, vi vil-
16
JUNI 2011 F
Imamen har sagt seg villig til å svare
på spørsmål fra Forsvarets utsendte
gjennom tolk, for han forstår alt som
blir sagt på norsk, men foretrekker
selv å snakke urdu. Selv har han en
sønn som har avtjent førstegangstjenesten.
tepper. En søtlig, parfymert aroma
kan anes. Det er ikke én etnisk nordmann – eller kvinne – å se. I moskeen har kvinnene egen avdeling –
med egen inngang – hvor de oppholder seg sammen med barna.
Velvillig innstilt. – Målet er ikke så
mye direkte rekruttering som omdømmebygging, sier løytnant
Benedicte Killi.
Hun stiller i uniform og er innstilt
på å dekke til håret slik det sømmer
seg i en moské. Men styrelederen,
Ghulam Sarwar, insisterer på at både Killi og undertegnede får slippe å
ta beret eller skjerf på hodet. Mens
imamen holder sin preken i naborommet, inviterer styrelederen oss
inn på sitt kontor og byr gjestfritt
på appelsiner, cola, kjeks og kaffe.
Sarwar synes det er en god idé at
Forsvaret kommer hit for å spre det
glade budskap om utdanning og
jobbmuligheter.
– 92 prosent av pakistanere i Norge
bor i Oslo og Akershus, så her treffer
dere troende muslimer på hjemmebane, sier han.
Cirka 80 prosent av moskeens medlemmer er pakistanere, men på fredagsbønnen kommer det i tillegg
«VI
ØNSKER
STØRRE
BREDDE OG
MANGFOLD»
HANS KRISTIAN FELDE,
KAPTEIN
muslimer fra en del andre nasjonaliteter. Menn plikter å be fredagsbønnen i
moskeen, og den er et viktig samlingspunkt i de fleste muslimske samfunn.
Symbolsk gest. Det er viktig å kommunisere med moskéledelsen, men
delegasjonen fra Forsvaret ønsker også å snakke direkte til den store forsamlingen som befinner seg i bønnerommet. Rommet har plass til mer
enn tusen mennesker når det er fullt,
som det etter hvert blir. Kaptein Hans
Kristian Felde stiller seg opp fremst i
∞
∞
∞
∞
le gjerne hatt dere her for lenge siden,
fastslår imam Syed Nehmat Ali Shah
Bukhari kontant.
– Muslimske ungdommer har like
store muligheter i Forsvaret som
andre norske ungdommer.
Islamsk oase. Rustet med brosjyremateriell på norsk og urdu har representanter for Forsvarets mediesenter
og Vernepliktsverket rykket inn i
moskeen på Grønland i Oslo. Ikke helt
tilfeldig har flere av dem selv fremmedkulturell bakgrunn, fra Pakistan,
India og Sri Lanka. Slagplanen er klar,
på en fredag ettermiddag vet de at
unge muslimske menn samler seg i
hopetall for å tilbe Allah i fellesskap.
Moskeen er et eksotisk innslag i
Norges hovedstad. Idet vi går gjennom
døren, er det som om vi forflytter oss
til en helt annen verdensdel. Gulvene
er dekket av marmor og orientalske
NYTT MILJØ: Kaptein Hans Kristian Felde
trekker seg ut av rommet når de mange
hundre muslimske mennene skal be.
F JUNI 2011
17
∞
∞
∞
∞
FORSVAR FOR ALLE
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
PAUL OTTO BRUNSTAD OM:
LEDERSKAP
■ Paul Otto Brunstad er orlogskaptein,
Klokt lederskap
PÅ REISEFOT: Paramdeep Singh er prosjektleder for satsingen på flerkurturelle. Han har også besøkt sikh-tempel i Drammen og et tamilsk hindutempel
på Ammerud.
∞
bønnerommet. Med seg har han en
rekrutteringsbrosjyre som nylig er utkommet på urdu, pyntet med et rødt
sløyfebånd. Felde overrekker høytidelig brosjyren til imamen foran de flere
hundre muslimske mennene som sitter på kne. Ansiktene er alvorlige og
tause, men mange par brune øyne er
oppmerksomt vendt mot Mekka, imamen og Felde.
– Vi ønsker større bredde og mangfold i Forsvaret, både med hensyn til
etnisk bakgrunn, religion, kjønn og
legning, messer Felde.
– Folk med flerkulturell bakgrunn
er en av mange underrepresenterte
minoriteter i dag, og dette ønsker vi
å gjøre noe med.
Blant likemenn. Etter at budskapet
er fremført, trekker de uniformerte
ut av bønnerommet for å la de bedende fordype seg i Allahs ord.
Menig Shujaat Osnen Khan, som tjenestegjør i Vernepliktsverket, slår to
fluer i én smekk og benytter like
gjerne muligheten til å svippe innom
bønnerommet når han først er i moskeen. Rutinert finner han en ledig
plass blant sine trosfeller og legger seg
18
JUNI 2011 F
på kne på det teppebelagte gulvet.
Mens fredagsbønnen pågår for
fullt, forbereder Forsvarets folk neste
fremstøt i moskeens inngangsparti.
Her passerer alle på vei inn og ut og
kan dermed ikke unngå å gå forbi
noen i grønn uniform med brosjyrer
i hendene.
Familietradisjoner. Paramdeep
Singh, prosjektleder i Forsvarets mediesenter for satsingen på flerkulturelle, deler selv ut brosjyrer. Han forteller at dette er ett av flere besøk til
moskeer og templer som han har
gjennomført i år. De har blant annet
besøkt sikh-templet i Drammen og
det tamilske hindutemplet på Ammerud. Selv er han norsk-indisk sikh.
Singh forklarer at målgruppen er
vel så mye den eldre generasjon, som
yngre muslimer. Det vil si foreldre
eller besteforeldre til dem man
egentlig ønsker å rekruttere.
– Flerkulturell ungdom har en
sterkere tradisjon for å involvere
eldre generasjoner i valg av yrke
og utdanning.
– Er også muslimske kvinner
målgruppen?
«DENNE GANGEN
FOKUSERER VI PÅ
MENN. DET ER
MER KOMPLISERT
Å REKRUTTERE
FLERKULTURELLE
KVINNER»
PARAMDEEP SINGH,
PROSJEKTLEDER
– Denne gangen fokuserer vi på
menn. Det er mer komplisert å
rekruttere flerkulturelle kvinner,
siden mange foreldre vil ha betenkeligheter med å la datteren deres
tre inn i en såpass mannsdominert
organisasjon som Forsvaret er.
Blandet interesse. Det er ikke alle
moskégjengerne som lar seg friste
av Forsvarets kampanjemateriell.
Mange haster videre etter gjennomført fredagsbønn.
Asim Tariq er en av dem som stopper opp og vil ha mer informasjon.
19-åringen var nyoperert i kneet da
han var på sesjon for to år siden, men
håper han fortsatt kan få en sjanse.
– Flere av vennene mine har avtjent førstegangstjenesten, og det de
forteller er positivt. Jeg kan tenke
meg lærlingplass og en utdanning
innen elektronikk, forteller norskpakistaneren, før han forsvinner ut
av moskeen.
Med litt mer kunnskap om
Forsvaret enn før.
nets stadig strengere krav til regler, dokumentasjon og kontroll og internasjonale operasjoner
preget av økt kompleksitet. Enkelte synes å tro
at bare vi får regulert og kontrollert nok, vil vi
kunne løse de fleste militærfaglige utfordringer.
Likevel, kontrollregimer kan i seg selv ikke øke
Forsvarets slagkraft. Tvert om, byråkratisering
kan bli en trussel mot vår felles forsvarsevne.
En organisasjon der medarbeidere kontinuerlig
frykter for å gjøre noe galt, vil til slutt miste sin
nødvendige fleksibilitet. Et problemløsende
Forsvar er avhengig av initiativ og kreativitet på
alle nivåer. Følgende punkter er momenter til
en klok ledelsesfilosofi i spenningen mellom
rigiditet og kravet om fleksibilitet.
■ En klok leder vet at det er viktig å kunne regler og
prosedyrer, men kjenner samtidig deres begrensinger – alt kan ikke sikres ved hjelp av prosedyrer.
En god leder unngår byråkratisk og statelig
hypokondri. Denne hypokondrien arter seg
som alle annen hypokondri – en spesialiserer
seg på en type sykdom og dør av en annen. En
sikrer seg mot en type trusler og kan alt om
den, men blir til slutt slått ut av en helt annen.
■ En klok leder er relasjonsbevisst.
Ingen sak er så enkel at et menneske kan forstå
alt. Gode relasjoner er derfor gull verdt. Dyder
som klokskap, rettferdighet, mot og
selvbesinnelse forsterker relasjoner
og gjør at en sammen kan løse problemer, overleve kriser og takle
kaotiske situasjoner på en fleksibel
og god måte.
■ En klok leder er situasjonsbevisst.
Den gode leder har fokus på situasjonen. Han eller hun er innforstått
med at hver ny situasjon kan inneholde elementer en aldri har sett
før. Derfor er det aldri nok bare å ty
til gamle løsninger eller støtte seg
til etablerte regler.
■ En klok leder må noen ganger bruke
destruktiv makt.
Noen konflikter krever at lederen er modig nok
til å bruke makt for å ta oppgjør med ødeleggende strukturer. Maktanvendelse må likevel
Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN
Forsvaret er i dag i klem mellom samfun-
stabsprest i Feltprestkorpset og
har doktorgrad i teologi.
utøves på en måte som gjør at konflikten
vinnes, uten at en taper freden etterpå.
Oppfinnsom og kreativ er avgjørende i all
maktanvendelse.
■ En klok leder er en kreativ leder.
En god leder er derfor fantasifull og kreativ.
Oppfinnsomhet er avgjørende for å finne løsninger som ingen så eller som ingen kom på.
■ En klok leder fortviler ikke over kaos,
men ser det som en mulighet.
Kaos og rot kan fort åpne for muligheter som det strukturerte og velordnede
ikke gav rom for. En god leder fortviler
ikke over det som går galt, men er straks
på utkikk etter hvordan situasjonen
kan føre organisasjonen videre.
■ En initiativrik og kreativ leder vil være
sårbar og feilende.
Fordi vi aldri på forhånd kan forutsi
konsekvensene av våre handlinger, kan
beslutninger gjort med den beste intensjonen, likevel utløse konsekvenser vi
aldri hadde tenkt eller feil vi aldri kunne forutse. Intensjonen er en ting, resultatet kan fort bli noe annet.
■ En god leder må derfor kunne tilgivelsens kunst.
Tilgivelsens kunst er kjernen i alt godt leder-
«TVERT OM,
BYRÅKRATISERING
KAN BLI EN
TRUSSEL MOT
VÅR FELLES
FORSVARSEVNE»
skap. Det gjør at medarbeidere tørr å handle og
ta initiativ selv om de vet at de kan feile. Dette
åpner for pågangsmot, fremdrift og nye løsninger. Uten rom for tilgivelse tørr ingen gjør
noen ting. Det er dette som er kontrollsamfunnets akilleshæl. Der alt gjøres om til paragrafer,
der har tilliten blitt borte. Det er på ruinene av
den tapte tilliten, at paragrafsamfunnet vokser
frem. Som leder må en gjenreise tilliten i alle
ledd. Medarbeidere er ikke skurker eller potensielle banditter. De som ikke er tilliten verdig og
som bryter lover og regler, vil rettssystemet ta
seg av.
Konklusjon: Vi trenger regler, dokumentasjon
og prosedyrer, men det er bare halve jobben.
Resten handler om å utøve klokskap i møte
med det vi ikke kan vite på forhånd. En trenger
derfor ledere som tillitsvekkende, tiltalende og
tilgivende og som stoler på sine medarbeidere.
Vi trenger årvåkne og dristige ledere som ikke
lar frykten få styre. Forsvaret er avhengig av ledere som kan vise kreativitet og nyskapning,
initiativ og oppfinnsomhet, kombinert med ydmykhet og respekt. Der slike holdninger fremmes og næres, økes motivasjon og arbeidsglede
blant ansatte, og Forsvaret som helt vil styrkes.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JUNI 2011
19
aktuelt
∞
VÅPENTRENING: Opplæring i våpenbruk er en sentral del av oppholdet på Sessvollmoen,
for i Afghanistan er også sivilt personell bevæpnet.
∞
KAMPKLARE:
Lisbeth Engebretsen og
Kathrin Osmo beviser at
kjønn er ingen hindring i
en nærkampsituasjon.
tiltenkt stillinger knyttet til støttevirksomhet innenfor leiren.
– Med totalt 19 timer nærkamptrening blir man ingen teknisk ekspert,
men får et mentalt og fysisk grunnlag, fastslår instruktøren.
Slagkraftige sivilister
Ni svette damer og to menn gyver løs på
hverandre i en garasje på Sessvollmoen.
Snart er de på vei til Afghanistan.
Vi er i militærpolitiets nærkamprom, Sønstebua, på Sessvollmoen.
Barbeint, i grønne klær, slåss deltakerne to og to. Musikken som dundrer fra
en høyttaler, er med på å piske opp
stemningen i rommet. Adrenalinet i
rommet er til å ta og føle på.
Her er det lov å slå. Hente ut aggresjonen og villskapen i seg. Harde slag
gir plusspoeng fra nærkampinstruktør
20
JUNI 2011 F
Audun. Av hensyn til sin daglige rolle
i Forsvaret står han ikke frem med
fullt navn.
– Du er en sinna jævel, du, sier
Audun spøkefullt til en av deltakerne,
en spedbygget, lav kvinne som slår løs
på motparten sin. Man trenger tydeligvis ikke å være høy og kraftig for å
slåss, men kommer langt med hurtighet, vilje og en god dose adrenalin.
Egne grenser. Her er lite som minner
om sivilt ansatte som til vanlig er langt
fra noen kamparena. Men det er nettopp
det de er, alle som én – bortsett fra
instruktøren. To av damene slåss som
om gjaldt det livet. Den ene av dem er
Kathrin Osmo (44). Hun langer ut mot
Lisbeth Engebretsen (45) med kjappe
hook-er, som på sin side svarer med
samme mynt.
– Jeg vil at dere skal tørre å slå skikkelig hardt, roper Audun og stiller selv opp
som «punching-ball».
Det er første gang at han trener en
gruppe med så mange kvinner, forteller
nærkampinstruktøren.
– Kvinner slåss vanligvis på en annen
måte enn menn, mer med klaps, kloring og lugging enn slag. Men generelt har alle, både menn og kvinner,
en høy terskel for å skade et annet
menneske.
– Bortsett fra et par damer fra NordNorge som er til stede her, de er litt
mer villig til å slå hardt, fleiper
Audun.
Klar til kamp. Treningen denne gruppen får gjennom seks intense uker på
Sessvollmoen, skal forberede dem på
den barske virkeligheten i
Afghanistan. Gjøre dem i stand til å
slå tilbake mot en potensiell fiende,
selv om samtlige i utgangspunktet er
Gjennom nåløyet. Når hun ikke slåss
på Sessvoll, jobber Osmo til daglig
som personellmedarbeider i
Forsvarsstaben. Vi møter henne i lunsjen, mellom slagene så å si, sammen
med Astrid Kleppe (27). Begge er de
blitt oppfordret til å søke seg til
Afghanistan. Osmo har søkt tre ulike
stillinger, mens Kleppe allerede er
klarert for å gå inn i den eneste fysioterapeutstillingen i det norske styrkebidraget. For øvrig nyopprettet, og
Kleppe skal i november erstatte han
som for øyeblikket har jobben.
– Det er et veldig stort behov for
fysioterapeuter, særlig når det gjelder
behandling av belastningsskader fra
trening og bæring av tungt utstyr.
Selv har hun kun vært ansatt i
Forsvaret siden i fjor høst, som idrettskonsulent på Bardufoss. Stillingen i
Afghanistan ble utlyst i fysioterapeutenes eget blad.
– Det var enormt mange søkere,
og jeg trodde ikke jeg ville komme
gjennom nåløyet, forteller Kleppe,
og legger til at avgjørelsen om å dra
er veloverveid.
– Selvsagt er jeg klar over risikoen,
men den kan man ikke gå rundt å
tenke på hele tiden, for da tror jeg det
blir vanskelig å gjøre en god jobb.
Perspektiv. Osmo er enig. Hun har
støtte av familie og venner i beslutningen om å dra, inkludert sønnen
som selv har planer om Afghanistantjeneste.
«JEG KJENNER MEG SELV OG VET AT
JEG ER PSYKISK OG FYSISK STERK.
SAMTIDIG ER DET JO VANSKELIG Å HELT
VITE HVA MAN GÅR TIL PÅ FORHÅND.»
KATHRIN OSMO, PERSONELLMEDARBEIDER
Militært grunnkurs for sivile
■ Sikre tilfredsstillende militærfaglig
grunnutdanning
■ Nytt krav til alle
sivile som deltar i
internasjonale
operasjoner
■ Gjennomføres
for første gang
2. mai – 10. juni
■ Nødvendig kunnskap og ferdigheter
for å kunne ivareta
egen sikkerhet og
helse.
■ Sanitet, skytetrening, nærkamp
og fysiske tester
er noe av det kursdeltakerne skal
gjennom.
– Jeg kjenner meg selv og vet at jeg er
psykisk og fysisk sterk. Samtidig er det
jo vanskelig å helt vite hva man går til
på forhånd.
Hun forteller at en nær venninne er
mor til en av soldatene som ble skutt
og lettere fysisk såret tidligere i år, like
utenfor den norske leiren.
– Det var helt surrealistisk, at dette
skjedde noen jeg kjenner. Da får man
perspektiv på farene ved tjenesten,
konkluderer Osmo.
Våpentrening. Siste post på programmet denne dagen er pistolskyting på
blink. Halvveis i oppholdet på
Sessvollmoen har deltakerne allerede
hatt en del trening med våpen, både i
nærkamprommet og på skytebanen.
– Dere skal heretter oftere øve dere på
å bære et ladd våpen, opplyser skyteinstruktør Tord Nordli til gruppen.
– Pistolen ligger trygt i hylsen, men
det er viktig å føle seg komfortabel slik.
Fremme i Afghanistan skal de bære
våpen hele tiden. Mest sannsynlig vil
ingen av sivilistene selv noen gang
behøve å forsvare seg mot en fiende.
Men de skal være forberedt på det. For
sikkerhets skyld.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JUNI 2011
21
aktuelt
Misjons-befalingen
Robert Mood vil at Forsvaret skal gå ut og
ta vare på alle sine veteraner.
– Det er ikke nok at veteraner får et sted de kan
henvende seg. Vi må komme dem i møte. Vi må
oppsøke dem, sier generalmajor Robert Mood.
– Vi må gjøre vårt ytterste for å hjelpe hver eneste en – og deres pårørende. De som sliter, skal bli
fulgt opp. Det opplever jeg som uhyre meningsfullt. Og uansett hvilken misjon du har vært i – om
du var i Tyskland, Gaza, Korea, Kongo, Libanon,
Irak, Somalia, Tsjad, Balkan, Sudan, Afghanistan
eller et av de andre landene Norge har
vært i – så skal veteran være en hedersbetegnelse.
Mood er et sjefsansvar.
– Alle sjefer må ta vare på soldatene de har hatt
med ut på oppdrag.
– Også etter at oppdraget er over?
– Ja. Det ansvaret varer hele livet. Veteranene er
våre soldater. De må vi ta vare på.
Lagspill. En svær mosaikk, kaller han veteranfeltet. Robert Mood snakker gjerne i bilder. Han forteller om aktørene – om institusjoner,
frivillige organisasjoner og avdelinger i
Forsvaret – som jobber sammen for at
veteranarbeidet skal bli best mulig. Om
samspillet. Og akkurat som i en mosaikk, så hører bitene sammen og bidrar
til helheten. Mood tegner et nytt bilde:
Veteranarbeidet til Forsvaret er et fotballag. Da han var generalinspektør for
Hæren, beskrev han Hæren på samme
måte. Er du god selv? Er de andre gode?
Og går dere inn for å gjøre hverandre
gode? Ja, da får du også gode resultater.
Mood mener at det har vært gjort mye
bra for veteraner de seneste årene – både i og utenfor Forsvaret. Og veteranarbeidet er gitt
tydelig prioritet fra politisk side. Nå gjenstår å få
på plass det leddet som skal koordinere og følge
opp arbeidet: Forsvarets veterantjenester.
– Vår viktigste oppgave blir å synliggjøre og anerkjenne veteraner som den positive samfunnsres-
«SKAL VI HA ÉN
DØR INN – SOM
HANDLINGSPLANEN LOVER –
MÅ DET FAKTISK
VÆRE EN DØR SOM
ÅPNER SEG»
Mood-befalingen. I juni blir Robert
Mood ny veteraninspektør – og sjef for
det som skal hete Forsvarets veterantjenester. For som et ledd i handlingsplanen og de 126 tiltakene regjeringen
presenterte i mai, har Mood ledet en
arbeidsgruppe som har sett på hvordan Forsvaret kan koordinere og følge
opp veteranarbeidet. Gruppa har anbefalt en ny organisasjon – Forsvarets veterantjenester – og bedt om at
Forsvaret innfører veteraninspektør. Som sagt, så
gjort – og første veteraninspektør er Robert Mood
selv. Budskapet til Mood er i alle fall klart og
minner nesten litt om misjonsbefalingen:
Forsvaret må gå ut å ta vare på soldater som har
vært ute i internasjonale operasjoner. Det mener
PÅ AKERSHUS
FESTNING
landet et Bellhelikopter. I
bakgrunnen,
KNM Thor
Heyerdahl.
Veterandagen
i bilder
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
22
JUNI 2011 F
∞
∞
∞
∞
VETERANSJEFEN: Generalmajor Robert Mood kom rett fra stillingen som sjef i en internasjonal misjon til veteranarbeid i Forsvaret. Nå blir han første veteraninspektør.
OGSÅ EIRIK
JOHAN
Kristoffersen (t.v.)
og Jørg Lian
ble tildelt
Krigskorset
med Sverd.
JENS
STOLTENBERG
HILSTE på Bjørg
Bolle og deres
yngste sønn Håkon.
Trond Bolle ble
tildelt Krigskorset
med Sverd post
mortem.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
JENS STOLTENBERG BLE VIST
rundt på festningen. Der var
det satt opp flere
utstillinger.
General Harald
Sunde ledet an.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
F JUNI 2011
23
∞
∞
∞
∞
VETERANINSPEKTØREN
ranmonument og museum. Er det virkelig
det veteranene trenger?
– For å ta museet først: Jeg er ikke så
sikker på at veteranene trenger det,
men jeg tror kanskje Norge gjør det.
Forskjellige misjoner bidrar til å knytte
samfunn og soldater sammen. Et museum kan være med på å synliggjøre
og anerkjenne veteranenes innsats.
Det er viktig. Så er det monumentet:
Når vi er ute på oppdrag, så er vi ikke
så opptatt av slike ting, men over tid
blir symboler viktige. Ta for eksempel
Vietnam-veggen i USA. Der står navnene til mer enn 50 000 personer som
falt i krigen. Den veggen er det mange
som har fått et forhold til. Tenk om vi
kunne fått til noe lignende i Norge.
BILDEMAKER: Robert Mood sammenligner veteranfeltet med en mosaikk – og veteranarbeidet med
lagspill. Og mener at Forsvarets veterantjenester skal være lokomotivet i veteransatsingen til Forsvaret.
∞
sursen de er. Å gjøre veteranidentiteten til en hedersbetegnelse – for alle,
sier Mood.
En dør inn. – Det som gjør handlingsplanen så viktig, er at den ikke
bare dreier seg om enkelttiltak, men
tar for seg alt fra trening og utrustning til saksbehandling og tilgang til
informasjon, sier Mood.
– Utfordringen er å gjøre gode intensjoner til noe konkret for den enkelte og aktiviteter som alle veteraner opplever som en anerkjennelse
av det de har vært med på.
– Hva blir mest utfordrende?
– Informasjonsbiten. Og så må vi i
Forsvarets veterantjenester ha nok
ressurser til å ta tak i både enkeltsaker og prinsipielle saker. Skal vi ha
én dør inn – som handlingsplanen
lover – må det faktisk være en dør
som åpner seg. Og så er det viktig at
den hjelpen man får oppleves som
meningsfull, sier Mood.
– Målet er å hjelpe de som sliter, men
flere av dem som sliter kjemper blant
annet mot staten. Hvordan skal dere
da kunne hjelpe i praksis?
– Vi kan sørge for at de som trenger
veiledning i skjemaveldet får det.
De som trenger støtte til å finne frem
dokumentasjon fra tidligere misjoner, skal få det, og de som trenger
råd om hva som er rett kontor eller
instans, skal få det, sier Mood.
«DET ER VIKTIG
FOR SOLDATENE –
OG VETERANENE –
AT DET VI DRIVER
MED DEBATTERES»
Se soldatene i øynene. – Vi i Forsvaret kan bli flinkere til å fremheve
den jobben som soldatene gjør. Vi
kan ikke vurdere deres innsats ut i
fra om den politiske målsettingen er
innfridd. Soldatene gjør bare jobben
sin. Og så må Norge som samfunn
bli flinkere til å se soldatene i øynene og si: Den jobben som dere har
lagt ned, har gitt resultater. Det blir
litt borte i alt det andre som folk
opplever at er viktig.
– I handlingsplanen loves både vete-
Sjefsansvar. Robert Mood var generalinspektøren som brummet litt ekstra – som sa fra da han mente Hæren
var for liten eller førstegangstjenesten
for kort. Han har ingen planer om å
slutte å si fra nå som han blir veteraninspektør.
– Jeg er for mer åpenhet. Jeg mener
at Forsvaret trenger det. Og det er viktig
for soldatene – og veteranene – at det
vi driver med, debatteres. Det er bra at
folk bryr seg om operasjonene vi deltar i. Marerittet ville vært likegyldighet, sier han.
Selv har Mood deltatt i internasjonale
operasjoner åtte ganger. Han var operasjonsoffiser i Libanon. Sjef for Telemark
bataljon i Kosovo. Og sjef for FN-operasjonen UNTSO i Jerusalem. Han mener
han tar sjefsansvaret på alvor. Han deltar ofte på veteransamlinger. Han holder foredrag og har vært mentor for
soldater som er ute på oppdrag. Og så
følger han opp enkeltpersoner. Han har
god kontakt med soldater som han selv
var sjef for.
– Noen har jeg kjent i 30 år. Når vi
møtes, så snakker vi. Vi forteller røverhistorier om ting vi opplevde, og det
blir den type samtale som bare vi som
var der, kan få noe ut av.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
– Hva er Forsvarets rolle?
– En nødvendig pakke
– Det enkelttiltaket som vi er
mest opptatt av, er levekårsundersøkelsen. Samfunnet trenger kunnskap slik at vi kan bruke de andre
tiltakene på riktig måte. Familiens
rolle, for eksempel, bør komme frem
i en slik undersøkelse, sier Eivind
Solberg, leder for Befalets fellesorganisasjon (bildet).
Han beskriver handlingsplanen som ambisiøs, men
mener at den største utfordringen vil være å omsette
gode initiativ i handling.
– Vi savner en mer konkret finansiering. Vi skulle
gjerne hatt en tidslinjal, og så er vi usikre på hvordan
man vil tilnærme seg veteraner som er stadig tjenestegjørende. Derfor er vi positive til et av tiltakene er
å finansiere prosjekt mellomlanding, sier han.
Prosjekt mellomlanding innebærer at soldater som
kommer hjem fra en internasjonal operasjon, får en
tilvenningsperiode i et tredje land.
– Hvilke forventninger har du til en veteraninspektør?
– At han blir stilt i posisjon til å iverksette de
tiltakene som er foreslått. Vi skulle gjerne sett at
Forsvarssjefen klarte å være tydelig på hvilke forventninger veteraner kan ha. De forventningene
kan en veteraninspektør bidra til å kommunisere.
Det kan være med på å forebygge. For hvem har
egentlig ansvaret for hva når du kommer hjem?
Veteranforbundet for skadde i internasjonale operasjoner
(SIOPS) registrerer med tilfredshet at det nå er genuin politisk vilje
til å styrke ivaretakelsen av veteranene:
– Handlingsplanen er en pakke med nødvendige og riktige tiltak
som vi håper får den finansieringen de trenger. Noen tverrsektorielle tiltak kan bli gjenstand for ansvarsfraskrivelse fordi de er avhengige av flere aktører, men i sum er det en god plan. Særlig er de
syv tiltakene fra Barne- og likestillingsdepartementet et eksempel til etterfølgelse,
påpeker Forbundsleder Alexander Aalmo (bildet).
En viss risiko ligger også i den særskilte kompensasjonsordningen hvor gamle
saker kan bli vanskelig å dokumentere fordi man er prisgitt Forsvarets evne til å
registre og dokumentere tjenestehistorikk, hendelser og skader.
– Jeg er ikke veldig opptatt av navn eller plassering, men at Forsvaret kommer
med en styrket løsning med en robust og handlekraftig organisasjon som er bevisst
på å hjelpe veteranene. Arbeidet som gjøres av general Robert Mood, har vi store
forhåpninger til, sier Aalmo.
– Veteranbegrepet er misvisende
– En god plan
– Vi må gi honnør til
Regjeringen for at de tar
veteranene på alvor. Dette er
en god plan, sier lederen for
Norges offisersforbund, Egil
André Aas (bildet).
– Men jeg synes vi har brukt
for lang tid på å komme frem til den. Vi er i
2011. Dette arbeidet burde vært gjort for lenge
siden.
Han mener at handlingsplanen favner de fleste
problemstillingene som veteraner kan møte,
men at den største utfordringen blir
å sørge for at planen ikke bare blir ord, men
resulterer i handling. Hans største bekymring
er slitasje på personellet som er på oppdrag i
utlandet.
– Vi forventer at man legger opp til en styrket
bemanning dersom dagens oppdragsmengde
opprettholdes eller økes,
sier han.
Norske reserveoffiserers
forbund (NROF) mener
det er lagt ned et solid
arbeid fra departementets side.
– Men organisasjonene
har nok vært mer konkrete
på tiltak enn det FD har formulert i planen.
Den kunne også vært mer forpliktende.
Tiltakene må la seg kostnadsberegne, sier
reservebefalets generalsekretær Jon
Rogstad (bildet).
Hans frykt går på at det ikke ligger penger
der når tiltak skal settes ut i livet. En annen
utfordring er selve veteranbegrepet: Det forbindes lett med skadde og syke, men de al-
ler fleste er jo friske og klar for nye oppdrag.
Da blir veteranbegrepet raskt misvisende.
– Dette er jo profesjonelle soldater som
kommer hjem, og den profesjonaliteten må
tas hånd om. Vi er blitt for tilbakeholdne
med å akseptere denne profesjonaliteten
her hjemme og overfokuserer på problemene til de få, mener Rogstad.
– Vi etterlyser systematisert arbeid ute i
distriktene. Hvordan finner vi dem som
trenger oppfølging? Jeg er ikke overbevist
om at organisasjonen til Mood finner dem,
her kan de frivillige organisasjonene gjøre et
viktig arbeid. Vi er til stede i små miljøer,
men nevnes i denne forbindelsen i for liten
grad, sier Rogstad.
– Tror på flere hjemler
– Jeg er veldig glad over at en del av NVIOs krav nå har blitt
tiltak, særlig veteranoppfølging etter hjemkomst og samordning
mellom flere departementer; det vil tjene veteranene. Vi satt i
styringsgruppen og det har vært aktiv deltakelse i hele prosessen,
så handlingsplanen er bra. Nå er det implementeringen det står
om – å få satt tiltakene ut i livet, sier president Odd Helge Olsen
(bildet) i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner
(NVIO). Han føler seg trygg på at det blir flere hjemler i den nye veteranorganisasjonen enn det har vært, slik at det blir én dør inn og én dør ut i veteranspørsmål,
med høy kompetanse i egen organisasjon, sier Olsen.
Veterandagen i bilder
KNM SKUDD ledet en æreskonvoi forbi krigsseilemonumentet på Bygdønes. Konvoien,
som besto av fritidsbåter, ble
eskortert av en båt fra
Redningsselskapet og politiet.
Alle fritidsbåtene hadde for
anledningen fått navn etter
båter som seilte i konvoi under
annen verdenskrig.
24
JUNI 2011 F
PÅ
KVELDEN
underholdt
«To rustne
herrer» –
Ole Paus
og Jonas
Fjeld.
I BARDUFOSS
sentrum
gikk flaggbærere i
prosesjon.
Foto: TOBIAS S. TOFTE
Foto: TOBIAS S. TOFTE
I BERGEN ble
kranser lagt
ned på et
minnesmerke.
Alle veteranorganisasjonene deltok.
Foto: ANTON LIGAARDEN
FLAGGHEIS
på veterandagen i
Camp
Bugdøynes
på Kreta.
SVERRE LIED og
Sveinung Melkild
var på plass under
et arrangement i
Bergen. Melkild er
siste gjenlevende
fra Milorgavdelingen i Bergen.
Foto: ANTON LIGAARDEN
Foto: BRYNJAR STORDAL
F JUNI 2011
25
aktuelt
Kysseforbud. Antonsen jobber mest
med refssaker, det vil si at han kontrollerer sakene som kommer fra de operative avdelingene som er underlagt
FOH. Så videresendes disse til Krigsadvokaten, før de går tilbake til FOH
og til slutt ender opp hos
Generaladvokaten. De aller fleste refssakene omhandler soldater, men det
forekommer også at offiserer refses.
– Hvordan ville det være å behandle
en refssak mot en soldat du kjenner?
– Det har ikke skjedd så langt, heldigvis, men uansett har ikke vi myndighet
til å fatte noen vedtak, vi driver bare
med saksbehandling og rådgivning,
forsikrer Antonsen.
– Hva er den rareste saken dere har hatt?
– En sak på Madla der tre ulike personer meldte fra om at en jente kysset en
gutt tre ganger på samme dag. Det var
ikke en sak vi behandlet, men den ble
brukt som eksempel under undervisningen vi fikk som jurister etter
rekruttskolen, sier Efjestad.
Lov og rett på Reitan
∞
RÅD OG REFS: Jon Verdrup Efjestad (t.v) og Håvard Sandum Antonsen er både rådgivere og saksbehandlere i disiplinærsaker i Forsvaret på Reitan utenfor Bodø.
Soldatene Jon Sverdrup Efjestad og Håvard Sandum
Antonsen behandler refselser mot andre menige.
De har en førstegangstjeneste med
faglige utfordringer som soldater
flest aldri vil få oppleve. Ved
Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) på Reitan utenfor Bodø jobber
de daglig med juridiske oppgaver
som omhandler alt fra refselser til
detaljer rundt operasjoner i
Afghanistan eller Libya.
– Som jurister i førstegangstjeneste
er vi verken fugl eller fisk. På den ene
siden gir vi juridiske råd til høyere
offiserer. Vi får høre at vi er unge til
nyutdannede jurister å være – men
«gamle» vernepliktige. På den andre
siden er vi til syvende og sist «vanli-
26
JUNI 2011 F
ge» soldater, med de plikter og rettigheter det medfører, sier de to.
Mens intervjuet pågår, får vi bekreftet at også mer typiske soldatoppgaver kan dukke opp. En kvinnelig offiser ber dem hente noen kaffekanner.
Efjestad og Antonsen motsetter seg
selvsagt ikke denne «ordren».
– Vi er kanskje over gjennomsnittet
motivert for å gjennomføre førstegangstjenesten, i dag er det jo relativt
lett å slippe. Hvis man går inn i det
med åpne øyne, så må man ta det
som følger med. Vi tok vår del av fellesvasken på rekruttskolen, for å si
det sånn.
Basiskunnskap. Begge er glade for at
de nettopp fikk med seg de første
ukene ved militærpolitirekrutten på
Sessvollmoen.
– Vi fikk mye nyttig, grunnleggende
militær kunnskap som de vernepliktige juristene som kommer etter oss,
ikke får, opplyser Efjestad.
Fra høsten blir nemlig juristene etter
planen inkludert i samme ordning som
leger og prester, det vil si at de er såkalt
vernepliktig akademisk befal (VAB).
– Denne ordningen har vi jobbet en
del med å få i gang allerede fra vårt
kull, uten at det lyktes. Oppgavene våre
er jo i gråsonen for hva soldater bør
utføre, sier Antonsen.
Begge bedyrer at de likevel opplever
førstegangstjenesten som meningsfull
og faglig stimulerende.
– FOH er et krevende sted å jobbe,
med et stort behov for jurister. Faget
militær jus er så å si ikke berørt på
jusstudiet, og slik får vi også en verdifull kompetanse som kan være nyttig
å ha med seg videre, forteller Efjestad.
Rutiner. Aldersmessig skiller intervjuobjektene våre seg ut fra
gjennomsnittet av soldater, noe som
ikke går ubemerket hen.
– Det går vel ikke en dag uten at
noen kaller oss «gammer’n», forteller
Antonsen med et smil, og forsikrer at
de ikke føler seg utstøtt av den grunn.
– Men det er litt rart å bli kommandert av et 20-årig befal, medgir
25-åringen.
Efjestad er 26. Én fordel ved å være
vernepliktig i en spesiell kategori, er
å få befalsforlegning. Men det var
det ingen automatikk i for dem. De
måtte søke om det og bodde en
måneds tid på kaserne før de fikk
det innvilget. En typisk dag for
Efjestad og Antonsen starter i sjutiden. Da er det først frokost, og så går
transporten fra Bodin leir til Reitan.
Som oftest deltar de to på morgenbrifen, samt eventuelle andre brifer,
slik at de er oppdatert om det som
rører seg i Forsvaret. Deretter går
dagen slag i slag. Da F er på besøk,
står et viktig møte på agendaen med
en jurist som nylig har vært i
Afghanistan.
Hvis en øvelse pågår, generer dette
flere oppgaver som også betyr kveldsjobbing. Om Antonsen og Efjestad
har utypiske og svært varierte soldatdager, består fritiden av desto mer
tradisjonelle, rutinepregede leiraktiviteter som trening og biljard.
«DET ER LITT
RART Å BLI
KOMMANDERT
AV ET 20-ÅRIG
BEFAL»
HÅVARD SANDUM
ANTONSEN (25)
Kongo-saken. Han jobber til daglig
mest med såkalt militær operativ jus.
Oppgavene omfatter alt fra myndighetsutøvelse i nord, til saker i Afghanistan og en del forvaltningsrett. I tillegg
hender det at han bidrar som rådgiver i
eksempelvis endring av militære regelverk. Til å være ung og nyutdannet har
Efjestad opplevd spennende og medieaktuelle saker allerede før han kom i
Forsvaret.
– Etter at jeg var ferdig med jusstudiet, jobbet jeg et år som fullmektig i
advokatfirmaet Furuholmen. Da jobbet
jeg blant annet mye med saken om
nordmennene som sitter fengslet i
Kongo, forteller Efjestad.
Etter førstegangstjenesten er han
usikker på om han vil fullføre advokatbevillingen sin eller fortsette i Forsvaret. Bevillingen vil han i så fall
bruke til å jobbe videre med strafferett,
noe Antonsen også er interessert i. Men
først gjenstår noen måneder til med lov
og rett på Reitan.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JUNI 2011
27
aktuelt
Ferrol, Spania
■ By på den spanske
atlanterhavskysten i
regionen Galicia. Den
er en av de viktigste
havnene for det spanske sjøforsvaret og
kjent for hjørnesteinsbedriften
Navantia.
■ Den spanske
diktatoren Francisco
Franco ble født her
i 1892.
100km
Ferrol
MADRID
© GRAPHIC NEWS
deres familier. Men nå er de fem
fregattene kommet hjem, og den
norske kolonien er snart historie.
De fleste norske familiene har allerede dratt hjem, og resten er i oppbruddsstemning. Innen høsten er alle,
unntatt to, tilbake i Norge. John og Eli
Bente Lilleskare flytter hjem til sommeren, med sine fire barn, Jone, Trym
på fem år og tvillingene Kaia og Ådne
på snart fire år. Familien Mack, samt
ekteparet Dag og Johanne Christensen,
skal holde fortet i Spania frem til
nyttår, i forbindelse med garantiperioden for den siste fregatten.
FAMILIEIDYLL: Alle fire er skjønt enige, i det lille tettstedet Ares er det godt å bo. Christian og Charlotte Mack med sønnene Philip og Stefan.
På spansk manér
Familien Mack byttet bort tilværelsen i Bergen mot
fem år i Nord-Spania. Nå vil de helst ikke hjem igjen.
Det er fredag kveld i Ares. En liten
28
JUNI 2011 F
surt vær. En skarp vind feier over den
nesten øde strandpromenaden. Her, en
liten halvtimes biltur fra verftsbyen
Ferrol, har de aller fleste nordmennene
tilknyttet fregattprosjektet slått seg ned.
pappa Christian Mack.
Fedrene rundt bordet har på sin
side lagt sin elsk på det lokale, spanske ølet.
– Det smaker nesten som Hansa-øl,
fastslår Dag Christensen.
På flyttefot. Middager som denne,
samlet rundt langbordet på den
lokale kafeen, er snart en saga blott.
Med byggingen av de norske fregattene i Spania har det vokst frem en
hel liten norsk koloni. På det meste
var det mellom 50 og 60 nordmenn
tilknyttet prosjektet i Spania, det vil
si ansatte i Sjøforsvaret og Forsvarets
logistikkorganisasjon (Flo), samt
Brobygger. Mack, som er stedlig
ansvarlig for kvalitetssikring på
vegne av Flo, er som vanlig opptatt
med å koordinere kontakten mellom
de ulike partene i fregattprosjektet.
Det er mange biter som skal på plass,
∞
∞
∞
∞
søvnig landsby i vinterhalvåret, som blir
til en livlig badeby om sommeren. Ennå
er det vår her, som på den nordspanske
kysten innebærer skiftende og til dels
Blekksprut. Tre norske familier er
samlet rundt langbordet på Cafeteria
Abel. Den spanske rødvinen er satt
frem, stemningen er munter. Barna
løper delvis rundt i lokalet og sitter
delvis til bords med hver sine dataspill, mens praten går mellom dem.
På spansk.
– Pulpoen er kommet, roper plutselig Jone, 9 år, ivrig til de andre barna.
Servitøren setter fra seg svære serveringsfat med sjømat, deriblant den
lokale delikatessen pulpo, som på
norsk betyr blekksprut. Midt
mellom blåskjellene ligger de lange
fangarmene der, med tentaklene
intakt, så det er ingen tvil om
matrettens opprinnelse. De velkjente norske fiskepinnene er for feiginger. Alle kresne barn burde nok
hatt et lengre opphold i Spania, her
lærer de å stå ansikt til ansikt med
maten, bokstavelig talt.
– Philip fikk servert pulpo da han
som baby var innlagt på spansk
sykehus for lungebetennelse. Siden
har det vært favoritten, forteller
Innspurt. Tidligere denne dagen
møter vi Christian Mack, Dag
Christensen, John Lilleskare og de
andre nordmennene som er igjen ved
verftet Navantia i Ferrol. Siden 2003
har norsk personell hatt kontorlokaler innenfor verftsportene. Det er en
spesiell uke, for om bare få dager legger fregatten Thor Heyerdahl, den
siste i rekken av fem, fra kai og setter
kursen for hjemmehavn på
Haakonsvern i Bergen. Men det betyr
ikke at prosjektgruppen kan slippe
tøylene ennå, langt derifra.
– Det er cirka 150 feil bare på den
siste fregatten som vi skal ordne opp
i. Avvikene er alt fra kosmetiske riper
i malingen til store klassefeil som
berører alle de fem fartøyene, forklarer Mack, som ikke tror han kommer
til å kjede seg resten av tiden.
– Men Thor Heyerdahl er nok den
beste fregatten av alle fem, fordi fregattene er blitt bedre og bedre etter at
den første ble bygget.
F JUNI 2011
29
∞
∞
∞
∞
OPPDRAG SPANIA
aktuelt
MAT ER VELFERD: For familiene Mack, Lilleskare og Christensen er Cafeteria Abel et fast samlingspunkt.
Charlotte Mack, for anledningen utkledd som Rødhette, etter å ha deltatt i en folkedansoppvisning.
∞
og misforståelser kan lett oppstå,
både som et resultat av manglende
kommunikasjon og på grunn av kulturelle forskjeller i arbeidsmetodene.
– Vi har mange detaljerte spesifikasjoner, men også en del gråsoner
der det blir rom for diskusjon og
tolkninger, forklarer Mack.
Kvalitetssikring av byggeprosessen
innebærer jevnlige møter med spanjolene på verftet og brukeren av fregattene, det vil si Sjøforsvarets folk.
Vi henger på mens han haster av
gårde til det ene møtet etter det
andre, i ulike bygninger på det digre
verftsområdet.
30
JUNI 2011 F
Siesta. Nordmennene i Ferrol har
tilpasset seg spansk livsstil på
mange måter, men norsk døgnrytme
og arbeidstid holder de fast ved.
Mens spanjolene har sin siesta midt
på dagen, i realiteten en lang lunsj,
spiser Christian Mack og hans kolleger en matbit i kontorlokalene,
oftest en salat eller en boccadillo,
spansk for stor og lang brødblings.
Mens nordmennene nyter sin medbragte lunsj på verftet, står deres
spanske kolleger i bilkø for å
komme ut av verftsporten, da er
ingen i tvil om at siestaen er i gang.
– Norsk arbeidstid er praktisk av
flere årsaker. Blant annet er vi på
kontoret samtidig som resten av
Forsvaret i Norge. Og med vanlig
norsk lengde på matpausen kan vi
dra fra jobb i tide til å spise middag
med familien.
Pådriveren. Mens Christian Mack tilbringer dagene sine på verftet i Ferrol,
styrer kona Charlotte familiens hjem-
«PHILIP OG
STEFAN SNAKKER
NESTEN UTELUKKENDE
SPANSK SEG
IMELLOM»
CHARLOTTE MACK
FULL KONTROLL: Et stort ansvar hviler på skuldrene til John Lilleskare og Christian Mack, når de kontrollerer den siste fregatten i Nansen-klassen.
mebase i Ares. Som alle de andre ektefellene, har hun ikke jobbet under
Spania-oppholdet, men har brukt tid
på å følge opp de to sønnene, Stefan og
Philip, i forbindelse med skole og fritidsaktiviteter. Selv synes hun det var
kjærkomment å få et avbrekk fra lærerjobben hjemme i Norge.
– Charlotte var i starten mer pådriver enn meg for at vi skulle gjøre
dette, forteller Christian.
– Jeg var mer skeptisk til å ta med
hele familien hit og var usikker på
om de kom til å trives.
Eventuelle bekymringer i forkant
har i løpet av familiens snart fem år
lange opphold vist seg å være helt
grunnløse. Nå er de helfrelste, alle
fire. Først var det snakk om å være i
to år, men så fikk Christian forlenget engasjementet sitt.
– Faktisk er jeg redd for at vi ikke
kommer til å trives hjemme i Bergen
når hverdagen kommer, sier
Charlotte.
Særlig for yngstemann Philip er
livet i Norge knapt et vagt minne,
siden han ikke hadde fylt to år da
han kom til Spania. Derfor snakker
han også spansk bedre enn norsk.
– Philip og Stefan snakker nesten
utelukkende spansk seg imellom,
forteller moren.
Disiplin. Lørdag får vi bli med på
Stefans karateturnering i nabobyen
Santiago de Compostela. 9-åringen er
tydelig spent før han skal i ilden. For
anledningen i ny karatedrakt er han
lett å legge merke til blant sine spanske jevnaldrende. Den norske gutten
rager omtrent et blondt hode høyere.
– Karatedrakten var litt dyr, for
Stefans trener var veldig opptatt av at
stoffet måtte være av god kvalitet, forteller moren, og legger til at treneren
generelt har en høy standard på det
meste, i likhet med lærerne i den
spanske skolen.
– Heldigvis har ikke guttene våre
hatt noe problem med å innordne seg
strengere disiplin enn vi er vant med
fra Norge.
∞
∞
∞
∞
Detaljfokus. Andrés Plata
Lominchar, som representerer det
spanske svaret på Forsvarets logistikkorganisasjon, tar hjertelig i mot
oss på sitt kontor. Ifølge ham har det
norske fregattprosjektet ikke bare
vært et stort og økonomisk betydningsfullt oppdrag for Spania, men
også en verdifull læringsprosess.
– Vi har lært oss å jobbe mer systematisk, noe vi ikke har hatt fullt
så lang tradisjon for som nordeuropeere, innrømmer Lominchar, og
legger til at samarbeidet med Norge
har fungert bra.
Møte med Paula Rodriguez
Fernandez hos Navantia er også fast
rutine. Hun er en innleid konsulent
og bindeleddet mellom verftet og
Flo. Mack har en lang liste med
mangler på fartøyet som skal utbedres, og Fernandez noterer flittig.
– Vi har lært av erfaring gjennom
disse årene å holde tett kontroll med
detaljene, ting skjer ikke automatisk. At vi har lagt listen høyt, har
også ført til at standarden er økt for
de spanske fregattene som bygges,
forklarer Mack.
F JUNI 2011
31
∞
∞
∞
∞
aktuelt
OPPDRAG SPANIA
NABOSKAP: Nordmennene er blitt godt mottatt av de andre landsbybeboerne.
Fridtjof Nansen-klassen
■ Fridtjof Nansen-klassen er Sjøforsvarets nye fregattklasse, bygget
på det spanske verftet Navantia.
Totalkostnaden for prosjektet, som
inkluderer fem fregatter og seks
NH90-helikoptre, er 21 milliarder
kroner. Fregattprosjektet er hittil
det største investeringsprosjektet i
Forsvaret noensinne. Fregattene er
oppkalt etter de kjente norske oppdagerne Fridtjof Nansen, Roald
Amundsen, Otto Sverdrup, Helge
Ingstad og Thor Heyerdahl.
■ Den første fregatten, KNM
Fridtjof Nansen, ble sjøtestet og
gikk for egen maskin 27. juni 2005.
Etter flere forsinkelser ble fartøyet
overlevert 5. april 2006. Siden har
et fartøy blitt levert hvert år, hvorav Thor Heyerdahl er det siste.
KARATEKID: Stefan Mack trener kampsport og har blitt vant til spansk disiplin.
∞
All treningen med en streng trener
har tydeligvis gitt uttelling, og det
blir en god karateturnering for
Stefan. Senere på dagen får vi være
med hjem til familien på fire.
Murhuset de leier i Ares, er bygget i
klassisk søreuropeisk stil og opprinnelig ment som et feriehus.
Veldig mange av husene i Ares er
ferieboliger for spanjoler som kommer hit om sommeren.
Oppsiktsvekkende. For familien
Mack har tilværelsen på ingen måte
vært en eneste lang ferie de siste
32
JUNI 2011 F
årene. Hverdagen går sin gang med
jobb og skole.
– Noe av det beste har vært å ha
bedre tid, for eksempel at jeg kan
følge barna til skolen uten at vi stresser, sier Charlotte. Siden skolen ikke
starter før halv ti, blir det rolige morgener. Hun og guttene sykler på skoleveien – noe som har vakt oppsikt.
– Det var tydeligvis ikke vanlig,
men førte til at flere tok frem
syklene sine, har vi sett.
Om nordmennene har satt varige
spor etter seg, er ikke godt å si. Men
noen norske tradisjoner har familien
MILEPÆL: Christian Mack og John Lilleskare er på vei til Thor Heyerdahl en siste gang, før den norske fregatten legger ut på sin første seilas.
Mack i hvert fall klart å videreføre på
den lokale barneskolen. Vi snakker om
den helnorske Matpakken.
– Læreren merket seg at guttene
hadde med seg ordentlig niste og
frukt i skolesekken. Dermed ble det
tatt opp på foreldremøtet at de spanske foreldrene muligens også burde
sende med sine barn sunnere mat. De
pleier gjerne å ha med seg noe hvitt
brød og en sjokoladeplate.
Godviljen. Noen norske tradisjoner er
det gjerne verdt å holde fast på i utlandet. Likevel har familien Mack virkelig
«DET ER CIRKA 150 FEIL BARE PÅ DEN SISTE FREGATTEN SOM VI SKAL ORDNE OPP I.
AVVIKENE ER ALT FRA KOSMETISKE RIPER I MALINGEN TIL STORE KLASSEFEIL SOM
BERØRER ALLE DE FEM FARTØYENE.»
CHRISTIAN MACK, I FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
lagt seg i selen for å for å bli integrert
i lokalmiljøet. Charlotte tror nøkkelen til å trives er at man engasjerer seg
og i hvert fall prøver å lære språket. I
tillegg til at begge sønnene deltar i
idrett ved siden av skolen, er hun selv
opptatt med spansk folkedans. Pappa
Christian driver både med terrengsykling og modellflyging. Ikke bare
barna har fått spanske lekekamerater,
men også foreldrene har vært bevisste
ikke bare å omgås andre nordmenn.
– De spanske vennene våre legger godviljen til for å forstå oss når vi snakker en
spansk som ennå ikke er helt perfekt, forteller ekteparet Mack.
Ennå har de et halvt år igjen til å finpusse på språket før det bærer hjem til Norge.
Og hva om det skulle dukke opp en ny
sjanse til å tjenestegjøre i utlandet, sammen med familien?
– Da er kofferten min pakket, repliserer
Charlotte.
I FERROL, SPANIA:
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F JUNI 2011
33
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Kort om Beatrice
Navn:
Beatrice
Celine
Cernic
Stilling:
Vaktsoldat
Grad:
Flysoldat
ØVELSE: Beatrice
Celine Cernic patruljerer til vanlig på
Mågerø for å passe
på at ingen uvedkommende tar seg
inn i leiren. Her har
hun derimot en av
sine «grønne uker»
med felttjeneste.
■ Hvor: Luftforsvarets
stasjon Mågerø
I 2011 har vi besøkt:
Setermoen (F1/2)
KV Sortland (F3)
Vardøhus (F5)
Bea i bunkeren
Beatrice Celine Cernic passer på at ingen
sniker seg inn på rommet, eller over gjerdet.
Sola skinner, og fuglene kvitrer
forsiktig. Selv om snøen ennå ikke
har sluppet helt taket, er det hint om
vår på Tjøme da F besøker Luftforsvarets stasjon Mågerø i slutten av
mars. Beatrice Celine Cernic har funnet fram til observasjonsposten, og
hun skuer ned fra en kolle der en
grønnkledd patrulje om litt kommer
til syne. AG3-geværet blir liggende,
for ingen skudd blir avfyrt i dag.
Det er bare tørrtrening for om lag
20 vaktsoldater som har grønn tje-
34
JUNI 2011 F
neste, og der Cernic er eneste jente.
– I morgen er det nærkamptrening
med sersjant Haukaas, som er meget
dyktig. Hvis det kommer noen kryp
som vil tafse litt på godsakene når
jeg er på byen, kan jeg nå gi dem en
uppercut de sent vil glemme, forteller 19-åringen, som har gått inn i en
av de «grønne» ukene med felttjeneste.
Hun stopper oss ved dørterskelen
til rommet idet hun skal skifte klær
til middag etter en våt dag i skogen.
– Her er det ikke noe gratis «show»,
gutter. Dere får vente til jeg er ferdig.
Fordommer. Beatrice Celine Cernic er
fra Askøy like utenfor Bergen.
Etternavnet har gått i arv fra morfar
som kom fra Slovenia. Å tre inn i kongens klær var et innfall hun fikk etter
å ha pratet med ei venninne som skulle prøve seg som militærpoliti.
Rekruttjenesten var på Madla, så det
var ikke før oktober 2010 turen gikk
til Mågerø luftstasjon.
Det var en tjeneste, og et tjenestested, hun selv ønsket og søkte seg til.
Selv om hun har blitt tatt godt i mot,
og på mange måter blitt en av «gutta»,
har det ikke bare vært lett å være i
«HER ER JEG EN AV GUTTA, SELV OM AT DE HELDIGVIS TAR
HENSYN TIL AT JEG ER EI LITE MUSKULØS JENTE UNDER
NÆRKAMPTRENINGEN» BEATRICE CELINE CERNIC, VAKTSOLDAT
mindretall i løpet av førstegangstjenesten, forteller hun.
– På Madla, og i militæret generelt,
er holdningen at du enten er feltmadrass eller traktorlesbe, uten at jeg er
noen av delene. Her er jeg en av gutta, selv om at de heldigvis tar hensyn
til at jeg er ei lite muskuløs jente
under nærkamptreningen.
Vakttjeneste. Dagene på den søvnige
militærleiren med rundt 200 ansatte
og vernepliktige går til vakttjeneste,
enten i hovedporten, ved bunkeren eller i «stolen», forteller Cernic.
Hun antyder likevel at det av og til
kan koke litt i gryta.
– Det kan være litt case-trening i
løpet av dagen og vaktene går fra
klokka 08:00-20:00, så jeg rekker ikke så mye annet. En dag, for eksempel, kom det en mann i vakta med en
Glock sønnen hadde funnet. Da ble
det helt «Texas», sier Cernic over en
tallerken seipanetter.
Hun sitter med guttene i troppen
som syrlig nevner at hun, i motsetning til dem, har eget rom og bad
helt alene.
– Det er litt misunnelse ute og går,
men selv om jeg har eget rom med
bad, kan det bli litt ensomt som
eneste jente her. Men det går på et
vis, selv om jeg føler at jeg til tider
tilbringer dagene mine svømmende
rundt i et testosteronfylt basseng.
Alder: 19
Rekruttskole: Madla
Hjemsted: Askøy
Sivil status: Singel
Tjenestetillegg: 150 kr
3000-meter: 14.30 min
Merker: Skytemerke i
bronse og Idrettsmerket
Det beste: Utfordringene
og samholdet i troppen
Mest pes: Mye terping
Dimmer: 21. juli 2011
Favorittnettsted: Facebook
Dataspill:
Call of Duty – Black Ops
Fritidsinteresser:
Å slappe av og reise.
Utdanning:
Videregående allmennfag
Studier. Når Askøyværingen dimitteres i
slutten av juli, er det trolig en tilværelse
uten militær orden som venter.
Handelshøyskolen i Bergen peker seg ut
som et godt sted å være de neste årene.
Hun ønsker nemlig en litt mindre
strukturert timeplan enn den hun har
hatt i Forsvaret.
– Det har vært deilig å få litt orden og
disiplin i livet og bli fortalt hva du skal
gjøre. Likevel ser jeg ikke for meg noen
karriere i Forsvaret, til det er det for mye
fysisk og for sterkt hierarki, sier Cernic,
før hun lover å «pumpe jern» sammen
med en av vaktsoldatene.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JUNI 2011
35
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
dokument
JUNI 2011 F
∞
∞
∞
∞
36
FELLESKRIGEN
For noen er nettverksbasert
forsvar fremtiden. For andre
er det en døgnflue.
F JUNI 2011
37
∞
∞
∞
∞
NETTVERKSBASERT FORSVAR
dokument
I Blåtind skytefelt leter dragon Sebastian Bøgh etter fienden.
∞
JUNI 2011 F
masjonen om den fiendtlige styrken.
Så melder han fra til eskadronsjefen
over multirolleradioen (MRR) hva
de har oppdaget, med nøyaktig kartreferanse.
– Det er teoretisk mulig, men ikke
særlig praktisk gjennomførbart å
videresende bildet av fienden, sier
fenrik Ulven Holmen.
Han har kommandoen over den
eneste sensorvogna av denne typen.
Utstyret kalles Vingtaqs II og omfatter både kamera, radar og laser.
– Vi navigerer etter elektroniske
kart, men føler oss vel ikke så veldig
nettverksbasert. Sensorutstyret er
fremdeles under testing, forteller
han.
NBF. I ti år har store deler av Forsvaret snakket om nettverksbasert
forsvar (NBF). Om fremtiden og
datasystemer og teknologi. Målet er,
ifølge en rapport fra 2006, «dramatiske forbedringer i ytelsen ved
gjennomføring av militære operasjoner». Forsvaret har hatt egen NBFtenketank, og Forsvarets forskningsinstitutt har publisert 131 rapporter
«I DAG ER DET
FORTSATT DELER
AV FORSVARET
SOM IKKE KAN
SNAKKE SAMMEN»
EINAR STORLI,
PROSJEKTOFFISER
om temaet. Egentlig handler det om
å samvirke, forteller oberstløytnant
Einar Storli i INI-staben. Det dreier
seg om å jobbe sammen for å løse et
oppdrag. Storli er del av arbeidsgruppa som jobber med forsvarssjefens
handlingsplan for Nettverksbasert
forsvar. Del én kom i fjor – den tok
for seg den overordnede strategien.
Del to kommer i juni – den skal
blant annet inneholde en liste på
50 konkrete tiltak.
– Et nettverksbasert forsvar vil få
konsekvenser. Strukturen kan bli
flatere og hierarkiet få mindre betydning, men evnen til å utveksle informasjon blir bedre. I dag er det fortsatt
deler av Forsvaret som ikke kan snakke
sammen.
– Hva mener du?
– At det er avdelinger som bruker
radarer og kommunikasjonssystemer
som ikke kan operere sammen.
Blåtind. På øvelsen i Nord-Norge er
ikke eskadronsjef Erling Nervik er
ikke langt unna når han får meldingen om «fi» fra sin vognkommandør.
Han vurderer situasjonen. Skal han
bruke fly eller observasjonsposter
for å bekrefte det sensorvogna ser?
Han tegner inn situasjonsbildet på
papirkart og orienterer bataljonssjefen og andre avdelinger over MRR.
– Det er kanskje ikke optimalt å
bruke papirkart, men om elektronikken ikke skulle fungere, er det
det jeg har å falle tilbake på, sier
kaptein Nervik og påpeker:
– Om utviklingen går sakte, har vi
i alle fall blitt tilført flere sensorer de
siste årene.
Det har gått noen få minutter
siden målet ble oppdaget. Nå skal
bataljonssjef Erlend Bekkestad
bestemme seg for om han vil angripe. Han er i kommandovogna Rex
91A. Han påpeker at det er viktig å
male fram et godt bilde av stridssituasjonen, selv om man ikke overfører
bilder elektronisk. Det til tross for at
det er lagt til rette for at kamera kan
monteres på både CV 90 og Leopard
for å formidle siktebilder.
Ledervogna er rigget digitalt for å
overføre data. Bekkestad forteller at
de likevel har en analog tilnærming
– med papirkart og tusj.
– Vi har stor sensorkapasitet, men
mangler teknologien for å overføre
data mellom plattformene. Nå bruker vi mye tid på å utveksle informasjon. Et mål er å frigjøre tid for å
være raskere enn motstanderen. Da
får vi beslutningsoverlegenhet, sier
han.
Bekkestad har tre alternativer:
støtte fra F-16-fly som ligger på vent
i luftrommet over Målselv, artilleri
med krumbanevåpen eller egne
stridsvogner dersom det ligger til
rette for flatbanevåpen. Bekkestad
velger flystøtte – koordinert med
artilleri – og her ender historien for
de tre fiendtlige stormpanservognene på øvelse Cold Challenge. De blir
tilintetgjort.
For og i mot. – Innenfor nettverksbasert forsvar så har spesialstyrkene,
Luftforsvaret og Sjøforsvaret kommet lenger enn Hæren og
Heimevernet, sier Storli.
– Luftforsvarets kontroll- og varslingskjede har for eksempel lenge
vært en del av Nato-systemet. Det har
også de avdelingene i Hæren som var
Et stykke å gå. – NBF-satsningen i de kommende årene vil
fokusere på forbedringer innenfor mer enn bare teknologi, sier
generalmajor Roar Sundseth.
Som sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) har han
ansvaret for å koordinere Forsvarets satsning på NBF.
– Vi har fortsatt et stykke å gå med tanke på å skape en felles
forståelse for hva NBF er og hva en nettverksbasering av
Forsvaret vil bety. Teknologi gjør nettverksbasering mulig, men
for å dra nytte av teknologien må vi være villige til å endre
måten vi er organisert på og planlegger og leder operasjoner
på, samt styrer den daglige driften.
på Balkan eller er i Afghanistan.
– Noen synes det har vært mye prat og
lite handling. Fortsatt brukes det papirkart og blyant – og MRR. Kan vi ikke
bare kopiere våre allierte?
– Vi bruker Nato-standarder, men
også Nato sliter. USA har nok kommet
lengst, men den amerikanske ledelsesfilosofien er ikke nødvendigvis egnet i
Norge. Målet er å dele så mye informasjon som mulig i sann tid til enhver tid,
både data og video. Redselen for at det
∞
∞
∞
∞
38
I en CV 90 oppklaringspanservogn
sitter dragon Sebastian Bøgh og
betrakter et område i Blåtind skytefelt gjennom et termisk kamera.
Aggregatet summer i den trange
vogna, som står i skjul bak en snøskavl. Bøgh lar det avanserte «øyet»
sveipe en teig flere kilometer unna.
Plutselig ser han fienden: En varm
panservogn lyser opp på skjermen.
– Termisk signatur! roper 19-åringen til vognkommandør Andreas
Ulven Holmen, samtidig som han
med laser måler avstanden til fienden.
Like etterpå ser han to andre
fiendtlige panservogner i samme
område.
– Vi har veldig bra utstyr. Jeg er
rimelig trygg på at fienden ikke har
oppdaget oss, sier Bøgh, og viser oss
både det vanlige optiske og det termiske bildet av de fiendtlige styrkene inne ved Akkasæter.
Det er ikke første gang laget på
sensorvogna til Eskadron 1 i
Panserbataljonen avslører fienden.
Vognkommandøren bruker et halvt
minutt på å samle og bekrefte infor-
En panservogn lyser opp skjermen. Bøgh måler avstanden.
F JUNI 2011
39
∞
∞
∞
∞
NETTVERKSBASERT FORSVAR
dokument
Eskadronsjef Erling Nervik tegner på papirkart. Han melder fra på multirolleradio.
sess. Prosjektet ble etablert allerede på
70-tallet, men da radioene først kom –
på slutten av 90-tallet – var kravspesifikasjonene for gamle. Radioen var
opprinnelig utviklet som databærer
for luftvern i Hæren, den tjenesten var
da lagt ned. Ungarn er det eneste
andre Nato-landet som har kjøpt MRR
– men de har radioer med en annen
kryptering. I internasjonale operasjoner kan derfor norske hærstyrker bare
bruke MRR til å prate med andre norske hærstyrker. Resultatet er at en
patrulje fra Hæren må operere med
flere radioer samtidig: MRR for å kommunisere med andre hæravdelinger,
HF-radio for å kommunisere med
andre avdelinger/grener og FAC-radio
(Forward Air Controller) for å samarbeide med Luftforsvaret.
MRR. Skrekkeksemplet er radioen
som store deler av Hæren bruker:
MRR. For selv om den beskrives som
en robust radio med god rekkevidde
og sterk kryptofunksjonalitet, egner
den seg bare for å kommunisere med
andre hærstyrker. Det skyldes blant
annet en svært lang anskaffelsespro-
Setermoen. I Nord-Norge er den lille
trefningen på Akkasæter meldt inn –
med MRR – til Brigadens kommandoplass, «Brigko». På Setermoen
huser telt og containere bak piggtråd
flere dusin offiserer. En svak eim av
drivstoff ligger i lufta. Mange antenner viser at her er det snakk om mye
JUNI 2011 F
«ER DET NBF
VI DRIVER MED?
OK, JEG KALLER
DET «COMMON
SENSE»»
TOM ROBERTSEN,
SJEF FOR MJK
samband. I det aller helligste – det
taktiske operasjonssenteret – er det
18 arbeidsstasjoner med fagfolk fra
ymse bransjer, som etterretning, forsyning, ingeniør, samband.
Brigadesjefen befinner seg på en fremskutt kommandoplass nærmere fronten. Både i «Brigko» og «fremskutt»
henger store elektroniske kart med
inntegnede styrker på veggen. De
aller fleste bruker MRR. De eneste
som formidler bilder og video, er fagfolkene som er i kontakt med jagerflyene i lufta, de tilhører «targeting»cella. De bruker Link-16-utstyr og
radio, og er de som i realiteten avgjør
om fly eller artilleri bør tas i bruk.
Her hører også FAC-ene hjemme, de
kan lede fly mot mål.
– Med gammeldagse papirkart blir
situasjoner fort historie. Men fortsatt
er det noen som må legge opplysninger inn på de elektroniske kartene. Et
situasjonsbilde er heller ikke det
samme som situasjonsforståelse; vi
som jobber her, må bruke kompetanse og erfaring for å forutse hvor fort
en situasjon vil utvikle seg og hvordan et oppdrag lar seg løse. Før tok
det lang tid å få ut informasjon. Det
førte til at operasjoner tok lengre tid
enn nødvendig. Nå gjør tilgangen til
informasjon at brigaden blir mer
proaktiv. Der det tok et halvt døgn å
snu en bataljon, gjør vi det nå på en
halvtime, sier oberstløytnant Rune
Sørra, operasjonssjef i Brigade Nord.
Marinejegerkommandoen. – For
meg er NBF nok et begrep som noen
har funnet på, sier Tom Robertsen,
sjef for Marinejegerkommandoen
(MJK).
– Husker du RMA? Det var «buzz»ordet på 90-tallet. «Revolution in
Military Affairs». Nå snakker ingen
om det. NBF er 2000-tallets «buzz»ord. Noen ganger er det begrepene vi
lager, som ødelegger, samt mangel på
presise definisjoner for å beskrive
dem. Ta effektbaserte operasjoner
som eksempel. I dag er jo det nesten
et skjellsord i enkelte sammenhenger.
Det er ikke ofte MJK-sjefen lar seg
intervjue. Vi får muligheten fordi
spesialstyrkene – MJK og Forsvarets
spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) – beskrives
som ledende innenfor nettverksbaserte operasjoner. Eksperter på
området opererer med modenhetsnivåer fra én til fem. MJK er på nivå
fire.
– For meg handler det ikke om
NBF. Ikke vet jeg om det er noe vi er
gode på heller. Det jeg vet, er at vi
prøver å være gode på fellesoperasjoner. Vår ambisjon er å operere sammen med så mange aktører som
mulig.
– Hvorfor gjør dere det?
– Fordi vi er små. Vi er avhengig av
å jobbe sammen med andre. Det gjør
vi hele tiden. Og det har vi alltid gjort.
Er det NBF vi driver med? Ok, jeg kaller det «common sense», sier
Robertsen.
På Ørland øver norske spesialstyrker sammen med soldater fra USA og
Latvia. Øvelsen heter Tundra, skogløst fjell. Et jagerfly tar av like over
oss. Spesialstyrkene opererer med
jagerfly og bakkemannskaper fra
Luftforsvaret. Robertsen forteller at
Afghanistan-oppdraget har fått flere
til å operere sammen. Det synes han
er ålreit. Det er jo sånn de alltid har
jobbet. Han forteller at for 20 år siden
var det utenkelig at flere nasjoner opererte innenfor samme leir. Nå er det
vanlig. Robertsen ramser opp fordelene: høyere operasjonshastighet, kommunikasjonsprosesser går fortere og
beslutninger tas raskere. Flere får tilgang til mer informasjon, men det
betyr ikke at alle skal vite alt.
– Soldaten på bakken må få lov til å
gjøre jobben sin. Det er ikke alltid de på
høyere nivå trenger å vite detaljene.
Konsekvensen av at for mange får vite
hva som skjer, er at de som skal utføre
jobben blir redde for å gjøre feil. Hva
gjør du hvis du kan ta ut et høyverdig
mål – men har liten tid på deg? Venter
du på godkjenning? Skal noen minne
deg på at du må ta vare på sivile først?
Soldater er ikke dumme.
Rema 1000. For noen år siden trengte
spesialstyrkene nytt kommunikasjonsutstyr. Det fantes ikke som hyllevare,
så de fikk lov til å lage det selv.
– Det ble kanskje ikke teknologisk
∞
∞
∞
∞
40
skal bli for mye informasjon synes jeg
er en bakstreversk tanke. Jeg tror mennesket har en unik evne til å filtrere
og velge interessant informasjon. Jeg
har aldri hørt at noen har hatt for mye
informasjon før beslutninger tas. Men
nytten av NBF oppleves nok forskjellig ut fra hvor man står.
Storli beskriver sikkerhet som en
stor utfordring. Forsvaret opererer
med ulike graderingsnivåer. Hva skal
være sperret for hvem? Utdanning er
en annen utfordring. I dag blir du først
utdannet i NBF på stabsskolenivå.
– Vi må få NBF inn i utdanningsløpet allerede fra befalsskolen og krigsskolen. Og så er Forsvaret nødt til å
se på anskaffelsesprosessene sine.
Det kan ikke ta fem-seks år å få på
plass materiell, sier Storli.
Bataljonssjef Erlend Bekkestad kan velge: flystøtte, artilleri eller egne stridsvogner.
F JUNI 2011
41
∞
∞
∞
∞
NETTVERKSBASERT FORSVAR
dokument
I Brigadens kommandoplass tegnes trefningen inn på elektroniske kart.
∞
42
«state of the art» – heller Rema 1000,
men det fungerer, sier sosialantropolog og FFI-forsker Tone Danielsen.
Hun har skrevet en rapport om
hvordan spesialstyrkene gikk frem i
denne anskaffelsesprosessen.
– Det var militære operatører som
ledet prosjektet. Dermed ble de operative behovene – og ikke bare teknologien – styrende. Hvor stort skulle det være? Jo, skjermbildet måtte
være så stort at de som skal operere
det kan se kartutsnittene de trenger.
Hvor store skulle knappene være?
Jo, så store at operatørene kan ha vottene på, og utstyret må tåle kulde og
røff behandling. Produktet ble billig
og bra, og de fikk utviklet det raskt.
Spesialstyrkene fulgte ikke boka,
men de gjorde jobben sin. Boka funker kanskje når du skal gjøre store
materiellinvesteringer, men teknologi forandrer seg hele tiden. Og det
hjelper ikke om du har «state of the
art»-teknologi hvis du ikke kan
bruke det operativt, sier hun.
– Vi er privilegerte, innrømmer
Robertsen på Ørland.
Han er klar over at spesialstyrkene
JUNI 2011 F
har tilgang på utstyr som store deler
av Forsvaret bare kan drømme om.
Noen ganger får de også lov til å gå
utenom boka. Men han er like klar
på at krig ikke utelukkende handler
om teknologi. I Afghanistan er de
fullstendig overlegne dem de møter,
men likevel slår motstanderne tilbake. For spesialstyrkene dreier det
seg om å løse oppdrag – med de midler, evner og kreativitet som de har
til rådighet. Ta for eksempel den
amerikanske invasjonen i Irak i
2003, sier Robertsen. Stridsvogner
opererte som støtte for spesialstyrker.
– 50 tonn støttet 100 kilo. Det var
utenkelig for ti år siden. Men det var
én måte å løse oppdraget på i 2003,
sier han.
Afghanistan. Da norske og finske
styrker kom til Meymaneh i 2003,
var britene allerede på plass. De
installerte sine systemer på norske
og finske kjøretøyer. Det fungerte
fint. All kommunikasjon foregikk på
engelsk og alle kjøretøyene snakket
sammen. Så dro britene hjem og tok
med seg utstyret sitt. Da satt nordmennene og finnene igjen med hver
sine systemer – som ikke fungerte
opp mot hverandre. Åtte år etter er
endelig et felles nettverk på plass i
Afghanistan. 1. juli lanseres «Afghan
Mission Network» (AMN), en felles
standard som skal gjøre det lettere for
ulike nasjoner å jobbe sammen. Det
nye systemet beskrives som en milepæl, men ikke alle de nærmere 50 landene som er i Afghanistan, vil knytte
seg til det nye nettverket. Noen har
ikke råd. Noen vil ikke.
– Hvordan vil de da operere?
– Som i dag. De vil levere informasjon på disketter, og det blir derfor
ikke informasjon i sanntid. I dag har
alle nasjoner i Afghanistan et «Nato
Secret System» stående ved siden av
sitt eget system. Og noen ganger må
nasjoner sende en liaisonoffiser for å
overlevere informasjon. Det tar tid.
Det sier seg selv at det er tungvint,
sier Einar Storli.
– En annen utfordring er at noen
nasjoner har dårlige engelskkunnskaper. Det gjør det vanskelig å operere
sammen.
Brigadesjefen er i «fremskutt». Her får han beskjed om panservognene.
Heggelia. I «fremskutt», som er plassert på fotballbanen i Heggelia, har
brigader Arild Thobiassen fått rapporten om at Panserbataljonen har nedkjempet tre stormpanservogner. Herfra har han daglige videokonferanser
med sin overordnede, en tysk korpssjef som sitter i Münster i Tyskland.
Nå blir nettverksbasert forsvar like
komplisert som i Afghanistan. For
korpssjefen kan ha ulike brigader
under seg, og de snakker ikke samme
språk – datateknisk. Da må opplysninger fra ett system «løftes» manuelt
til et annet system. Det samme skjer
når en alliert bataljon underlegges
Brigade Nord.
– Vi tar kanskje små steg innenfor
NBF, men tempoet kan ikke være større enn at vi kan utdanne og trene personellet. Vi må tenke sårbarhet og
kan aldri forlate kartet og radioen,
sier Thobiassen.
– Målet er å se et målområde, for
eksempel ved bruk av UAV.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
– Mennesker er ikke teknologi
– Det er mye god tenkning i Forsvaret, og vi møter
stor grad av velvilje. Det har skjedd mye de siste ti årene,
forteller FFI-forsker og informatiker Hilde Hafnor.
– Men vi møter også de som er lei NBF, som vil ha
beviser på at dette funker.
Hun mener at den store verdien med et nettverksbasert forsvar er at teknologi anses som driver for endring.
– Det er ikke så viktig hva man kaller det. For selv om begrepet blir
borte, så forsvinner ikke utfordringene eller mulighetene. Man er nødt til
å jobbe sammen og man er nødt til å utnytte den teknologien som er tilgjengelig. Problemet med begreper er ofte at forventningene blir så store,
sier hun.
– Målet er at alle skal ha rett informasjon til rett tid.
Det er en god visjon. Men den må også fungere i virkeligheten. Å innføre NBF kommer til å få konsekvenser, for
maktstrukturen i Forsvaret – for hvem som har tilgang til
informasjon – men også for planleggingsarbeidet, sier
FFI-forsker og sosialantropolog Tone Danielsen.
– Forsvaret har jobbet med NBF i ti år som teori, men
fortsatt er vi ikke kommet dit at vi kan si at vi har et nettverksbasert forsvar. NBF bygger på teknologiske samhandlingsmodeller, men mennesker
er ikke teknologi. De responderer annerledes enn teknologiske systemer.
Mennesker og kultur har i liten grad vært diskutert som del av NBF.
– Hvis batteriet er flatt, får du ikke snakket med folk. Men hvis du ikke
forstår den du skal prate med, så hjelper det ikke om teknologien er der,
sier hun.
F JUNI 2011
43
portrett
Estetiker
med gåsehud
Som ung danset Nina Eidem ballett og var så god at hun
vurderte en profesjonell karriere. Men karrieren ble en
annen dans. Nå har hun vært i Forsvarsbygg i snart ti år.
44
JUNI 2011 F
hun heller ikke kan gjøre alle ting på
én gang. Men «bottom line»: Selv om
dette kanskje er litt sant, er det ikke også litt ute å beskrive aktive kvinner
slik? Sier man det sammen om menn?
Neppe.
Hun og ektefellen Lars Erik Maurud,
partner i et bedriftsrådgivningsfirma,
var i hvert fall alltid opptatt av at barna skulle ha det trygt og godt selv om
foreldrene hadde lange arbeidsdager
og gjerne også tok en økt på kvelden.
Nina er dessuten bombesikker på én
ting: Uten bestemødre stopper Norge.
– Våre barn var heldige, og jeg er
takknemlig for all hjelp vi fikk av en
mormor - eller andre de kjente godt.
Også andre enn foreldrene kan være
omsorgspersoner, ikke sant?
Å stå på har hun gjort helt fra tidlige
skoledager. En klassevenninne husker
at Nina tok ekstrajobber «for å ha litt
mer lommepenger enn vi andre hadde
på den tiden».
– Jeg solgte sjokolade i en liten kiosk
på Eldorado kino. Senere på Operaen.
Da som nå likte hun å jobbe. Å ha det
travelt syntes hun var tilfredsstillende
og energibyggende.
– Det ga også gode penger for en ung
dame som er født med et slags jålegén.
Jeg har alltid likt å ha pene ting på meg
og rundt meg.
Velstelt som hun er, har hun tydelig
holdt stilen.
De mange deltidsjobbene ga erfaringer
fra ulike hold og la grunnlaget for en
imponerende CV. Den har stikkord
som utvikling, planlegging, oppbygging og ledelse, før hun i 1992-94 fikk
et oppdrag som stadig står i et eget lys:
Hun ble daglig leder av Kultur-
Navn:
Nina Elisabeth Eidem
Født: 9. august 1958
Sted: Oslo
Sivil status: gift med
Lars Erik Maurud (54).
Har datteren Ulrikke
(24) og sønnene
Sebastian (27)
og Tobias (11)
Stilling: Direktør
i Forsvarsbygg/
Nasjonale festningsverk
Aktuell: Nasjonale
festningsverk gjør
seg sommerklar for
publikum
arrangement Lillehammer AS. Med
andre ord OL, og pendlerliv for småbarnsmoren.
Nina Eidem snakker om de to
årene med stjerner i øynene. Tilbudet var noe hun rett og slet ikke
kunne si nei til. Et engangstilbud,
nesten magisk å få være med på.
Men oppdraget hadde også sine
følelsesmessige sider: Datteren
Ulrikke, da fem år, var ikke like glad
over bare å se mamma i helgen.
– Jej likerj ikke Jillehammej, sa
hun. Moren er den første til å si at
datterens ord gikk inn på henne.
– Vi snakket om dette da hun ble
eldre. Om det er såre minner om en
mor som var mye borte, har det aldri
ødelagt vårt forhold. Det er jo også
slik i livet at man ikke kan få til alt
hundre prosent – som mor, og i yrket. Dessuten var jo pappa'n hjemme med barna!
Etter «the best games ever» på
Lillehammer fulgte tre år i NRK-huset
og lansering av NRK2. Deretter gikk
hun til Geelmuyden.Kiese som informasjonsrådgiver.
Så ble det Forsvaret, som betydde en
kjent arbeidsgiver. Hun ble kommunikasjons- og markedssjef for salg av
eiendommer i Forsvarsbygg/Skifte
Eiendom i 2002. Mannen hennes hadde nemlig vært offiser i Forsvaret i ti
år og hadde tatt henne med til Bardufoss som 25-åring. De to ungdomskjærestene giftet seg og stiftet familie.
– Jeg ser tilbake på årene der nord
som noe av det fineste i livet. Vi fikk
vårt eldste barn, og livet var godt. Men
stille!
– Jeg ble rastløs.
Da Sebastian var tre måneder gammel tenkte hun at greit, på tide å gjøre
noe, og meldte seg for Målselv kulturkontor. Der startet den første erfaring-
en med kulturminner og registrering
og ivaretakelse av viktige spor fra fortiden.
Den første stillingen i Forsvarsbygg
førte til en ny, hun ble konsernets
kommunikasjonsdirektør i 2005. Og
bare to år senere kom enda et tilbud,
nå gjaldt det stillingen som direktør
for Nasjonale festningsverk.
– Hva tenkte du da?
– Jeg ble virkelig i tvil, svarer hun.
– Jeg syntes jeg hadde vært kort tid i
jobben jeg hadde, og følte jeg hadde
mye ugjort. Men, du verden, det nye
fristet også. Jobben var en unik kombinasjon som traff kompetansen min
innen kultur og kommunikasjon. Det
var også litt snakk om en gründerjobb, noe nytt i denne type skala.
Nina Eidem syns hun har vært heldig som har fått så mange sjanser i
Forsvarsbygg. For det ble jo «ja takk»
«JEG HAR ALLTID
LIKT Å HA PENE
TING PÅ MEG OG
RUNDT MEG»
denne gangen også.
– En jobb med en fantastisk portefølje! En enestående kulturarv! Festninger
landet rundt, 14 i tallet, med særpreg og
sjel som på en måte skulle bli gitt tilbake til folket, sier hun.
Stillingen hang sammen med at
Forsvaret gradvis ikke lenger bruker anleggene selv, og at Stortinget har ønsket
å åpne de nasjonale festningsverk for
allmennheten.
– Og her blir du en stund?
– Gjerne det, men de fleste som arbeider
her nå, vil vel ha gått av lenge før alt arbeidet med festningsverkene er ferdig.
Vi vet hvor vi vil, men vet også at dette
tar tid. Og vi er avhengig av et bredt
∞
∞
∞
∞
– Unnskyld at det tok tid å lage kaffen. Men så blir den også ekstra god, sier Nina Eidem, og kommer med ett
krus i hver hånd fra kaffemaskinen.
Hun har allerede vist Fs utsendte inn
på kontoret, et rom med glassvegger
på begge kanter, selv om det ligger
inne i annen bebyggelse. Midt i en
blanding av inne og ute på Grev
Wedels plass 5 i Oslo. Det er sikt i begge retninger, også ned til et torg med
kantine.
Et romslig, åpent rom, med bilder av
familie og venner og annet personlig.
– Men det er aircondition over alt
her, sier hun.
– Ikke vinduer som kan åpnes...
Den sporty 52-åringen møter med et
fast håndtrykk, og et blikk som står i
stil, hun utviser ro og tilstedeværelse.
Ikke noe stress. Kledd i duse farger,
med et flott hår i flere nyanser. Briller
på toppen.
Kanskje er hun litt annerledes enn
man kunne forestille seg fra intervjuer
for en ti års tid siden, der hun ble omtalt både som «Turbo-Nina» og
«Tårnfrid». Særlig et kvikkas-intervju i
Dagbladet beskrev at hun kjøpte seg
all verdens tjenester for å kunne gjøre
karriere; at barna stadig hadde nye
praktikanter og fikk barnepleier på døra hvis de var syke og foreldrene måtte
jobbe, og at familien handlet julegaver
på nattåpne sentre. Rammen rundt tre
barn og mor og far i krevende jobber
var således uhyre efffektiv.
Nina Eidem minnes hva fetteren sa
da han leste dagbladintervjuet:
– Og jeg som likte deg så godt!
Nina føler hun har lært mer om
kommunikasjon siden da og ville uttrykt seg annerledes i dag. Hun har også fått et mer reflektert forhold til at
F JUNI 2011
45
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: NINA ELISABETH EIDEM
portrett
hun har og synes hun får drive med
noe innen Forsvaret som virkelig er
viktig. Men å ta vare på festningsverk,
slik at de fremstår i best mulig stand,
er dyrt. Veldig dyrt.
– Vi er heldigvis godt i gang med
istandsetting og rehabilitering etter
gjennom flere år å ha fått ekstramidler fra Forsvarsdepartementet og har
avtaler med mange gode leietakere
som har spennende tilbud til offentligheten.
∞
46
samarbeid med leietakere, lokale krefter, fylkesledelser, reiseliv, venneforeninger, historielag og Forsvaret. Vårt
ønske er en helhetlig forvaltning av
anleggene, slik at publikum finner
samme kvalitet og service uansett
hvor de kommer. Vi jobber mot en
stor festningsfamilie med nytt liv på
historisk grunn!
– Litt mer om jobben din?
– Vi arbeider med å ta vare på gamle
anlegg, der mange ikke er like godt
vedlikeholdt. Særlig bygninger og
festningsmurer er i dårlig forfatning,
og det er fukt- og råteskader. Vi prøver
også å fornye bruken av dem, slik at
stedene kan appellere til dagens besøkende. Som på Akershus festning i
Oslo, der den såkalte Bygning 22, like
ved Hjemmefrontmuseet, skal bli restaurant. Tenk deg så fint det blir, ved
vollene, i aftensolen, beskriver hun,
JUNI 2011 F
nesten drømmende.
Men en liten virkelighet må på plass
først:
– Vi må finne investeringspartnere,
og Forsvarsbygg tester nå ut hvem
som kan drifte en slik kulturdestinasjon.
I tillegg til festningsverk fra
Kristiansand i sør til Vardøhus i nord
har direktør Eidem med de såkalte
grensebefestningene å gjøre. Dette er
en fellesbetegnelse for befestningene
som ble anlagt ved Glomma i tiårene
omkring Unionsoppløsningen i 1905.
Disse er små anlegg fra en forgangen
tid som gror seg inn i landskapet –
hvor spor viser tidligere historisk
aktivitet.
Kommandantstillinger ble nedlagt
en periode fordi festningsverkene endret bruk. Nå er ordningen med kom-
«JEG ER URBAN,
IKKE FLINK MED
SMALLTALK, MEN
ER OPPTATT AV
Å VÆRE TYDELIG
OG ER GANSKE
MÅLFOKUSERT.»
mandanter gjeninnført flere steder.
– Hvordan er samarbeidet med dem?
– Helt fint for oss at kommandantskapet kom tilbake. Slik synes Forsvaret på
hjemmebane og gir festningsverkene
identitet ved at de militære aktivitetene
ivaretas. Husk, Forsvaret står for respekt, tradisjoner, symbolbruk og seremonier. Kommandantene tar seg for eksempel av heising av splittflagg ved
markeringer, de har med stabsmusikken, vaktparader og veterandager å gjøre og deler ut medaljer når folk har tjenestegjort ute. De koordinerer Forsvarets bruk av festningene og synliggjør Forsvarets tilstedeværelse, sier hun.
I dag finnes det kommandanter på åtte av festningsverkene. De jobber i
spennet mellom Forsvaret og det sivile
samfunn. I 2009 ble FAKT registrert,
som står for Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon.
Sjefen for festningsverkene er svært
fornøyd med mye som allerede er
oppnådd:
– Operaen på Oscarsborg ved
Drøbak har fått godt fotfeste, og
Fredriksten i Halden har de siste år
blitt kjent for Allsang på grensen. Jeg
var der med min yngste, Tobias. Han
elsket at Madcon underholdt. Selv
sang jeg for full hals.
– Er folk flinke til å besøke festningsverkene?
– Ja, vi er veldig fornøyd med til
sammen 2,3 millioner besøkende på
alle festningene årlig. Det er en blanding av dem som rusler tur eller lufter
bikkja i flotte omgivelser – og publikum som benytter kulturtilbudene.
Hele året foregår det noe på festningene, og det er gratis adgang. Kun inngangspenger på arrangementer.
Lederen kjenner sterkt på ansvaret
– Å bevare særpregene på festningene
er noe vi er opptatt av, vil Nina Eidem
ta med.
– Det er det unike og autentiske
som verdsettes både av leietakere og
publikum. Vi ser til at vi får tak i det
som er spesielt for det enkelte festningsverk, og bruker mye tid på å analysere bakgrunn og identitet for å
finne den riktige profilen. Ta Fredriksvern Verft i Stavern: Det var i denne
lille vestfoldbyen den norske marine
begynte! Verftet sto for båtbyggingen,
noe vi er opptatt av å fremheve når vi
utvikler tilbudene på festningene. Og
i Trondheim, på Kristiansten, løfter vi
frem ingeniørkunst og et festningsverk i tråd med den naturvitenskapelige retningen universitetsbyen står
for. Skoleklasser har stor glede av å
gjette hvor langt en kanonkule kan
skytes ut, for eksempel.
– Hva kan festningene by på i sommer?
– Et sted mellom 800-900 arrangementer. Publikum kan velge mellom
opera, viser, konserter, kunsthåndverk, fyrverkeri, marinemusikk, vandreteater, for å nevne noe. Ta turen,
bruk festningene, det er det beste vernet de kan få, reklamerer direktøren,
som nærmest fikk gåsehud da hun
skjønte omfanget av å skulle bestyre
de nasjonale festningsverkene.
Gåsehuden henger sammen med en
finslipt egenskap hos henne: Hun er
en estetiker. Sånn sett var denne jobben skreddersydd. Et eventyr for henne å forholde seg daglig til staselige,
vakre, stilfulle festningsverk.
Estetikken kan også være en prøvelse for familien. Det avslører mannen hennes:
– Når vi er ute og reiser og skal ha en
hyggelig middag sammen, kan vi gå
fra sted til sted før Nina endelig blir
fornøyd. At ungene og jeg blir mer og
mer sultne, er liksom ikke så farlig...
Jo, hun tar den kritikken.
Å holde seg i formhar hun tatt med
seg fra balletten og trener blant annet
yoga. Å være feminin er også viktig,
MILEPÆLER
Tenårene: En alminnelig jente som bor
i leilighet på Disen i
Oslo med mor og søster. Opptatt av ballett.
Tar deltidsjobber ved
siden av skolen. Nestleder i russestyret på
Berg gymnas 1977.
20-ÅRENE: Studerer,
følger min militære
ektemann til Sjøkrigsskolen i Bergen og
plikttjeneste i Bardufoss. Får to barn - og
to flotte år nordpå.
30-ÅRENE: Tilbake
til Oslo. Preget av
mye jobbing.
Høydepunkt er OL
Lillehammer 1994.
Jeg hev nettopp OLdressen, den var stor
og tung, altså.
40-ÅRENE: Vi får
vårt tredje barn, de to
eldste vokser til og
flytter ut. Blir ansatt i
den første av til nå tre
stillinger innen
Forsvarsbygg.
50-ÅRENE: Deilig å
bli voksen, være trygg
på seg selv, føle seg
full av energi og ved
god helse. Ting er i
god balanse. På en
måte tegner 50-årene
til å bli det beste
tiåret.
likeledes et bevisst kosthold. Sansen for
sunn mat fikk hun fra moren, som var
bedriftssykepleier og helsesøster. Nina
vokste opp med olivenolje, salater,
grovbrød og sunne saker, men husker
også at hun og søsteren snopte seg loff i
smug. Og moren, som både Nina og
vennene kalte ved fornavn, var ungdommelig og gem. Barndomshjemmet
beskrives som raust, gjestfritt og åpent.
– Ja, det var stinn brakke hjemme hos
oss. Mutter'n måtte til slutt sette en
grense. «Ikke kom før klokka fem!», sa
hun. Jeg skjønner nesten ikke at hun orket.
– Hva kan du si om deg selv?
– Jeg er urban, ikke flink med smalltalk, er opptatt av å være tydelig og er
ganske målfokusert.
– Vil du høre hva andre sier?
– Javel, svarer hun spent, tar en sipp
av den gode kaffen og lytter:
– Alt du foretar deg, er gjennomført, sier
en. Du er full av energi, er ambisiøs og
uredd. Og svært krevende – kanskje mest
overfor deg selv? Videre at det ikke er fjas
praten går på, men forhold som betyr noe
for egenutvikling. Du kalles en utrolig spennende samtalepartner, som selv i travle tider har tanke og omsorg for andre. Alle dine barn stå støtt på egne ben!
Hun nikker forsiktig, lar det synke
inn, og skjønner det kommer mer:
– En annen bruker ordene blid, lyttende,
hyggelig og kunnskapsrik, med evne til å
sette deg fort inn i ting du ikke vet så mye
om. En strategisk flink leder er du også, som
andre ledere, både mannlige og kvinnelige,
kan se hen til, heter det.
– Takk, takk, smiler Nina Eidem, lett
overveldet.
Hun er særlig glad for det med barna,
det varmer et mammahjerte. Nå har de
bare yngstemann hjemme. Moren kaller Tobias et ønsket og planlagt barn.
– De to første kom relativt tidlig,
mens jeg etablerte karrieren. Det er mer
ro og balanse i livet nå, og mer tid til å
nyte hva barn tilfører livet. Og en ting
står fast: Uansett hvor hektisk livet var,
fikk barna ordentlig middag hjemme.
Jeg har alltid vært opptatt av måltidet
som en sosial arena, ikke bare fôring.
Gjerne både sunt og lekkert, som vi får
lyst å samle oss om – slik Solveig, min
mor, lærte oss.
– Er du klar for å bli bestemor selv?
– Fantastisk hvis det skjer, for jeg er veldig glad i barn. Men jeg maser ikke.
– Jeg tror forresten mannen min er
mer klar for barnebarn enn jeg.
ELLEN MARIE AREFJORD
Foto: ARNE FLAATEN
F JUNI 2011
47
notert
teknikk
& viten
Lyd, blinkende
lys og røykmaskiner
gjenskaper
kaoset i strid.
Målet er å
gjøre sanitetssoldater klare
for oppdrag i
Afghanistan.
Et jagerfly drønner, det knitrer i
skuddsalver, og gulvet vibrerer av granatnedslag. Rommet fylles av grå røyk
som gjør det nærmest umulig å orientere seg. Det eneste som kan sees, er
skarpe lys som pulserer i takt med
skuddene.
Det føles som vi har forvillet oss inn
i settet på en krigsfilm. Men støyen
rundt oss er reelle opptak fra Afghanistan. Selv befinner vi oss i relativ trygghet inne på Sessvollmoen leir. Her blir
sanitetssoldatene utsatt for et realt
audiovisuelt sjokk. Målet er å øve på
hvordan det er å utføre førstehjelp i en
stridssituasjon.
Realisme. – Vi prioriterer soldater som
skal ut i internasjonale operasjoner.
Her får man kjent på forvirringen som
oppstår når det smeller rundt ørene på
en. Vi har alt fra vernepliktige leger til
spesialstyrkene innom. De som har
opplevd stridshandlinger, skryter av
48
JUNI 2011 F
90 blir 14. Det svenske luftforsvaret fikk
i mai overlevert sine
første NH-90-helikoptre. Men i Sverige
betegnes disse maskinene Helikopter 14. Totalt 18 slike har Försvarsmakten
bestilt, og de skal stasjoneres i Kallax og Ronneby.
Men som i Norge vil det gå noen år før helikoptrene
er fullt operative. I Sverige utrustes fem maskiner for
ubåtjakt; resten for troppetransport, medevac og havovervåking. I 2016 planlegger svenskene å la de nye
helikoptrene overta for Helikopter 10B i Afghanistan.
Visepresident for NH-90 sitt eksportprogram - JeanJacques Salvator – beskriver NH-90 som det største
forsvarsprosjektet i Europa akkurat nå.
FØRSTEHJELP:
Bente Jæger
behandler «pasienten» som har
fått alvorlige
skuddskader.
Røyk, lyskastere
og lydkulisser
fra Afghanistan
gjør jobben alt
annet enn enkel.
Lydsjokket
realismen, forteller Bendik Seland.
Den røslige kapteinen med stritt
bukkeskjegg er utdannet sykepleier
og jobber som instruktør i Forsvarets
sanitet. Samtidig har han bygget opp
en høyteknologisk simulator for å
gjenskape kaoset som møter soldatene
i Afghanistan. Og det er kraftige saker
som tas i bruk for å oppnå den rette
stemningen. Fra taket henger strobelys
som simulerer skyting og granatnedslag. Fem høyttalere og en sub-woofer
spyr ut desibel som får trommehinnene til å skjelve. En røykmaskin bidrar
til forvirringen i rommet, som er dekket av kamuflasjenett med sandsekker
på gulvet.
– Det er detaljene som gjør det realistisk. «Train as you fight», gjentar
Seland som et mantra.
Akuttmedisin. I disse utfordrende omgivelsene skal to sanitetssoldater snart
ut i ilden.
«DET VAR ET
SKIKKELIG
ADRENALINKICK OG
FØLTES VELDIG
REALISTISK»
BENTE JÆGER,
SANITETSSOLDAT
– Jeg er litt spent, innrømmer Stine
Leikanger (19), og fester geværreima
rundt halsen.
Sammen med Bente Jæger (20) venter
hun tålmodig på gangen. De skal øve i
simulatorrommet for første gang.
To dukker med alvorlige skuddskader
venter på dem. Etter en kort innføring
bryter spetakkelet løs. Jentene trer inn
i rommet og går målrettet i gang med
å behandle hver sin skadde «soldat»
akkompagnert av brølet fra et jagerfly.
Med innøvd rutine sjekker de dukkens
håndledd for å finne pulsslagene.
– Dukkene er svært avanserte og har
både puls og brystkasse som hever og
senker seg. De klager over smerter og
blør. Man kan øve på avansert akuttmedisin samt bruke hjertestarter og
sette venflon (intravenøst, red. anm).
En instruktør styrer dukkene ved hjelp
av fjernkontroll, og dersom de ikke behandles riktig, dør de, forklarer Seland.
På bakrommet har han store kasser
fulle av reservedeler. Alt fra avrevne armer
hvor beinpipa stikker ut mellom kjøttslintrene, til brannskader og ansikter med
metallobjekter pekende ut av blodige sår.
– Hovedpoenget er å trene akuttmedisin i
realistiske omgivelser. Og noe av det viktigste er den personlige tilbakemeldingen. Jeg
har mulighet til å filme hele seansen. Slik
kan soldatene selv få se hvordan de takler
øvelsen, forklarer Seland, mens jentene jobber febrilsk med å bandasjere pasientene.
Svett økt. – Det var et skikkelig adrenalinkick. Man kjenner hjertet hamre når man
får det ekstreme lydnivået, konstaterer
Bente Jæger etter endt økt.
Seland nikker fornøyd.
– Vi kan i tillegg skru opp varmen og
fylle rommet med sand slik at man fysisk
kjenner svetten under stridsvesten. Jeg skal
også forsøke å installere et hageslangesystem som kan simulere regn, legger han til.
Seland har selv gjort det meste av arbeidet på simulatorrommet.
– Jeg har en lidenskap for teknologi og
spesielt lyd og bilde. Når jeg kan få kombinert dette med interessen for akuttmedisin,
kan det nesten ikke bli bedre, smiler han
bredt.
Og planene om å utvide er allerede klare.
På sikt ønsker han å kunne trene på hele
evakueringskjeden fra skadested til helikopter. Bare fantasien setter grenser, sier
han, og vifter bort røyken som henger igjen
etter siste gjennomkjøring.
– Det var i hvert fall bra jeg husket å skru
av brannalarmen, ler Seland.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Se lydbildeserie på fofo.no
Mystisk skade. To svenske
JAS Gripen-fly fikk uforklarlige
skader i cockpitglasset under
patruljering over Libya i begynnelsen av mai. Den tynne
plastfilmen på glasset krakelerte, slik at sikten ble dårlig.
Siden man ikke fant årsaken,
valgte svenskene å bytte ut de to flyene. Det ble spekulert både i sandstormer, vulkanutbrudd og andre
værfenomen, men fagfolk klarte ikke å fastslå årsaken
til skadene på glasset, da man ikke har sett noe liknende tidligere. Også elektrostatisk utladning mistenkes, fordi skaden oppsto da flyene befant seg nær et
tordenvær. Motorene i jagerflyene ble undersøkt nøye
i frykt for fremmedlegemer, uten funn, melder mil.se.
Sisu for Nasams.
Finske Sisu Defence
Oy har begynt leveransen av lastebiler
til Kongsberg Defence
& Aerospace AS.
Bilene skal påbygges
Nasams luftvern.
Den første leveransen
bestod av 8x8 og 4x4 terrengkjøretøy, som skal være
lastebærere av Nasams i det finske luftvernet, melder
tungt.no. Sisu-lastebilene passer veldig godt for luftvernsystemet, forteller Erik Godstad hos KDA. 8x8
terrengkjøretøyene har påmontert ramme-integrerte
kroklifter fra Multilift mens 4x4 terrengkjøretøyene
er tiltenkt logistikk og støttefunksjoner i luftvernsystemet. Den totale verdien på lastebilleveransen
er på 17 millioner euro. Leveransen skal være
gjennomført innen utgangen av 2014.
Lita tue… Ei enkel tøyfille var årsak til et motorhavari
på en Sea King på Kjeller i vinter. Helikopteret var inne
til tungt vedlikehold, og filla ble trolig dratt inn i motoren da helikopteret skulle testkjøres. Men etterforskninga har ikke klart å bringe på det rene hvor tøyfilla
kom fra, fordi ingen vedkjenner seg å ha brukt den.
En trøst får det være at motoren sto foran en tung
overhaling. Den har gått drøyt 9000 timer. Deler sprutet ut av motoren under uhellet, men ingen personer
ble skadd, og resten av Sea King-en tok heller ikke
skade. Det var tilløp til flammer i eksosen, og brannslokking måtte iverksettes.
F JUNI 2011
49
utland
Britisk farvel
Arabisk Nato-nærhet
Storbritannias militære
operasjon i Irak er avsluttet. Den britiske marines
oppdrag med å trene
irakske sjøforsvarsmannskap opphørte i slutten av mai. Britene vil likevel støtte
Natos treningsprogram for offiserer fra Irak. Siden invasjonen
i 2003 har britiske styrker vært den nest største bidragsyteren
i den USA-ledete operasjonen. Det er to år siden britene trakk
soldater ut fra byen Basra i Sør-Irak. Britene har mistet 179
personer i Irak siden 2003, ifølge The Independent.
De forente arabiske emirater skal etablere et
ambassadekontor i Nato-hovedkvarteret i
Brussel, ifølge Middle East Online. – Emiratene
er i ferd med å gjøre noe som vil stå som et
landemerke når det går inn som det første
arabiske land til å sende en ambassadør til
Nato, uttalte den polske utenriksminister
Radoslaw Sikorski, som har engasjert seg i
saken. Både Emiratene og Gulflandet Qatar
skiller seg ut i araberverdenen ved å delta i
operasjonen mot Libyas diktator.
Flere sier nei
Kinesisk lønnsøkning
Den svenske oppslutningen om et
fremtidig Nato-medlemskap har
sunket. Rundt halvparten av de
spurte er nå imot at Sverige melder seg inn i alliansen.
Bare 23 prosent sier seg positive til å delta. Det er den
laveste oppslutningen på 15 år, ifølge Svenska
Dagbladet. Den negative holdningen til medlemskap
viser seg samtidig som svenske soldater eller piloter er
under Nato-kommando på tre kontinenter: Europa, Asia
og Afrika. Svenske styrker i utlandet teller i alt 945
hoder. Av disse bærer 913 Nato-stjerne på uniformen.
Kinesiske offiserer har hatt en jevn økning i lønnsutbetalingene de siste fem
årene, ifølge dagsavisen til Folkets
frigjøringshær, PLA. En undersøkelse
blant offiserene ved slutten av fjoråret
viste at gjennomsnittlig månedslønn
tilsvarte ca 4900 kroner, 2,61 ganger mer enn i 2005.
Lønnsutviklingen for offiserer skal nå være i fremgang, raskere enn
noen gang siden Folkerepublikken Kina ble etablert i 1949. Levekårene
for offiserer skal også være betydelig bedret, selv om ektefeller og
barn har problemer med å få arbeid og utdanning.
Foto: DANA SMILLIE/POLARIS/SCANPIX
utland
utsyn
utland
notert
Av Bjørn Hansen,
tidligere utenriksreporter i NRK
USA gjorde det eneste rette da de drepte Al-Qaida-lederen
Osama bin Laden, skriver Bjørn Hansen.
Osama-drap og folkerett
Likvidasjonen av Osama bin Laden reiser mange ubesvarte folkerettslige spørsmål. Burde han ha vært fanget i live og stilt
for retten? I så fall hvilken rett og hvor? USA
krenket pakistansk territorial integritet,
men hadde USA noe annet valg?
Til tross for ønsket om et annet og folkerettslig korrekt utfall av aksjonen, har USA
trolig gjort det eneste mulige: Å likvidere
Osama bin Laden på stedet.
Nordmenn har lite å hisse seg
opp over. I februar 1945 ble politigeneral Karl A. Marthinsen
skutt og drept i Blindernveien av
Milorg, uten rettslig kjennelse.
Likvidasjonen var nødvendig, og
den var en ordre fordi
Marthinsen ble regnet som den
farligste for mostandsbevegelsen. Osama bin Laden befinner seg i samme kategori, bare
med et langt større antall drepte
på samvittigheten. Som avvik
fra folkeretten kan vi leve med
resultatet i begge tilfellene.
∞
50
KAIRO:
JUNI 2011 F
Sorg var blandet med sinne i deler av den arabiske verden da nyheten om at Osama bin Laden ble drept
ble kjent 2. mai 2011. Al-Qaida lederen ble til slutt innhentet av sin forhistorie da amerikanske elitesoldater
stormet gjemmestedet i Abbottabad, Pakistan. Hundrevis av demonstranter samlet seg blant annet i storbyer som Kairo, hvor lederen av terroristnettverket av noen ble sett på som en helt og martyr.
Nordalliansens. Afghanistan er eksemplet
på en krig som har vart for lenge fordi den
ble feilhåndtert av USAs politiske lederskap
fra første stund.
Det må være klart at vestlige nasjoner
ikke kan svare på terrorangrep ved å vende
det andre kinnet til. Dersom en nasjon tillater bruk av sitt territorium som base for terrorangrep mot andre land, vil den ha satt seg
i en situasjon der et væpnet tilsvar ikke vil være noen folkerettsstridig handling. Men det
betinger at tilsvaret er tilpasset
det man ønsker å oppnå. I
utgangspunktet kunne de færreste forestille seg at nesten hele
den vestlige verden skulle
utkjempe en ti år lang krig i
Afghanistan, en krig som ikke
har utsikter til militær seier for
noen av partene.
«TIL TROSS FOR
ØNSKET OM ET
ANNET OG
FOLKERETTSLIG
KORREKT
UTFALL AV
AKSJONEN,
HAR USA TROLIG GJORT DET
ENESTE MULIGE:
Å LIKVIDERE
OSAMA BIN
LADEN PÅ
STEDET.»
vår store
verden
Langt mer komplisert virker
fremtidens utfordringer der nye
terrorhandlinger truer vestlige
samfunn. President George W.
Bush vurderte grunnleggende
feil da han høsten 2001 overlot
til den daværende Nordalliansen
å ordne opp med Al-Qaida og
Taliban på bakken. Da lederne
med Osama og Mullah Omar
hadde forskanset seg i Tora Bora
massivet, valgte USA å spare sine
soldater. I denne situasjonen kunne lederne
redde seg ut av Tora Bora ved å bestikke
USAs tidligere forsvarssjef
Colin Powell formulerte i 1991
en doktrine der man ikke går inn
i væpnede konflikter uten en
overlegen styrke som ikke bare
vil påføre fienden nederlag, men
også gir rom for en på forhånd
definert «exit strategy». Afghanistan-konflikten vil i ettertid
fremstå som en aksjon der man
både militært og sivilt gjorde for
lite for sent.
Faren i dag heter ikke Afghanistan, men Pakistan. Hvor lenge
vil Pakistan leve med terror som
ødelegger landet innenfra? Pakistan har
kjernevåpen.
F JUNI 2011
51
annonser
Forsvarsattacheen
Navn: Yves Cuny
Attaché siden: 2008
Viktige saker i Norge:
■ Russland-nabo
■ Arktisk kompetanse
■ Maritimt samarbeid
Frankrikes forsvar:
■ Total styrke: 258 851
– 15,5 prosent kvinner
utland
Forsvarsgrener
■ Hær: 128 235
■ Marine: 40 353
■ Luftforsvar: 54 553
■ Personell i internasjonale operasjoner:
6300 (blant annet i Afghanistan, Libanon, Bosnia,
Kosovo, Elfenbenskysten, Adenbukta, Sentral-Asia)
■ Styrker som ivaretar fransk suverenitet på
andre kontinenter: 8 700
■ Andre styrker ute med ulike oppdrag: 9 100
■ Forsvarsbudsjett 2011:
40, 675 mrd Euro (ca 325, 4 mrd kr)
F skriver i denne
spalten om forsvarsattacheer i Norge.
– Ingen grunn til å forlate Norge
sjon Atalanta, i Adenbukta og tilsvarende i
Tsjad. Han mener det er nyttig å høre
norsk vurdering fra slike oppdrag, såkalt
«lessons learned».
I tillegg vekker den norske åpenheten
om Russland og det gode naboforholdet
som eksisterer der, fransk interesse.
– Frankrike både ønsker og har behov
for mer kontakt med Russland. Dette er
én måte å få det til på, forklarer kommandøren.
Kommandør Yves Cuny synes norsk forsvar er dyktig til å delegere ansvar
∞ IMPONERT:
til lavere nivåer, og han ser at vernepliktige soldater er godt motivert.
Frankrike har lenge hatt forsvarsattacheer over hele Europa,
men vurderer å kutte ut noen. Den «norske» er ikke i faresonen.
– Nei, vi vil nok beholde attachéstillingen her. Norge er en interessant partner på
mange områder, forklarer den franske
kommandøren, Yves Cuny.
Han peker på at Nordområdene, naboskapet til Russland og utviklingen av den
norske marinen er noe av det som vekker
fransk interesse.
– Dessuten er Norge den første leverandøren av gass til Frankrike, selv om det
ikke er et militært anliggende, men vi liker
å kjenne våre samarbeidspartnere fra flere
sider, forteller attacheen.
Og han ramser opp felles verdier som teller positivt: utvikling av menneskerettigheter, internasjonal orden, FNs rammeverk
og Nato-tilhørighet. Han betoner at fransknorsk kontakt innenfor Nato er blitt tettere den senere tiden.
– Og husk, Frankrike har aldri meldt seg
ut av Nato, bare ut av kommandostrukturen. Nå er vi på vei inn igjen, påpeker han.
52
JUNI 2011 F
Han synes det er morsomt at
Frankrike nå får en fransk general
som Nato-sjef i Stavanger, for Joint
Warfare Center (JWC).
Det fransk-norske militære samarbeidet foregår i form av strategisk
dialog, og innenfor forskning, forsyningssystemer og våpensystemer.
– Oppgaven min som attaché er
blant annet å møte folk og skaffe
kontakter. Det er viktig å få en forståelse av norske forventninger og
tilpasse dem de franske.
– Noe av det vi setter pris på med
det norske forsvaret, er de gode
kapasitetene som er bygget opp og
den korte beredskapstiden styrkene
har. Det ble tydelig demonstrert da
Norge sendte kampfly til Libyaoperasjonen, sier han.
Forsvarsattaché Cuny fremhever
også samarbeidet som var i opera-
«DERE ER
SVÆRT
DIREKTE,
SLØSER IKKE
MED TID TIL
UTENOMSNAKK. DET
LIKER JEG.»
KOMMANDØR,
YVES CUNY
Øvelser i Norge er et annet interessant
tema for Frankrike. Det var fransk deltakelse under Cold Response både i fjor og
året før.
– Det var med ett marinefartøy og landstyrker. Nå håper vi å kunne delta med tilsvarende bidrag neste år.
Oppholdet i Norge er Yves Cunys første
oppdrag som forsvarsattaché. Han trives
svært godt, både fordi det norske systemet
gjør det lett å arbeide i og det er en god
atmosfære blant utenlandske kolleger.
Han føler seg svært velkommen hos
norske offiserer.
– De er åpne og går rett på sak. Det gjelder også nordmenn generelt. Dere er svært
direkte, sløser ikke med tid til utenomsnakk. Det liker jeg.
Den franske offiseren har en variert karriere bak seg og har seilt alt fra patruljebåter
til ubåt, fregatt og forsyningsfartøy. Han
har også hatt stilling som stabsoffiser
innenfor «Plans and Policy». Den neste
oppgaven vil være i Gabon i Afrika, et
operasjonelt oppdrag.
Noe av det han har moret seg over i
Norge, var å oppdage franske offiserskollegers uvitenhet om skiftende, norske
årstider:
– Da jeg etter ankomst hit på sommeren
hadde tatt en svømmetur i Oslofjorden og
rapporterte om det, lød det imponert:
«Måtte du hakke hull på isen først?»
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F JUNI 2011
53
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
JUNI
30 år
Fagpressepris til F
Orlogskaptein Fredrik Bassøe Borgman (36) ble hyllet for sin innsats som «battlewatch captain» under en flere dager lang antipirataksjon i regi av Natos maritime hovedkvarter i Northwood, England.
Han fikk overrakt sjefens «commendation» av den nederlandske stabssjefen – kontreadmiral J. W. Ort (bildet). – Jeg har jo bare gjort jobben
min i forbindelse med operasjon «Ocean Shield», men det er jo både
artig og inspirerende å bli verdsatt slik, sier Borgmann. Påskjønnelsen
skal ikke være gitt noen andre de fire siste årene. Borgmann er tidligere MTB-sjef, og fikk også en lederskapspris da han forrige sesong
gjennomførte Naval War College i USA. (tl) Foto: MC NORTHWOOD
Under en prisutdeling for fagpresseblader
ble Forsvarets forum (F) 26. mai tildelt Fagpressens Forsidepris 2011. Prisen ble gitt for en
serie forsider i den siste årgangen, og med
følgende begrunnelse: «Årets vinner er sterk og
klar, men også enkel og tydelig i sin forsidekommunikasjon... Dette skaper stor interesse og fokus, og drar leserne tett på bladets
hovedoppslag.» Juryleder Christian Borch uttalte til redaksjonen etter utdelingen at
det var full enighet i juryen om avgjørelsen. I tillegg fikk fotograf Christian Nørstebø i F
hederlig omtale i fotoklassen. Fagpressen har om lag 230 fagblader som medlemmer.
Grete Roede
slankepionér
nytt om
navn
folk
Må lære om kost
Grete Roede har ikkje spesielt god peiling
på militære spørsmål. Men kjem du inn på kosthald og helse, er ho med.
– Bror min tok befalsskole, han var i saniteten.
Og mine søner gjorde verneplikt. Eg får også
med meg dei viktigaste nyhende, men er ikkje
spesielt interessert i Forsvaret. Etaten representerer vel heller ikkje det som har vore mi kundegruppe, ler den pensjonerte slankedronninga på
Nesøya i Asker.
Ho ser på ein offiser som ein mann i uniform
med gode haldningar. Med stort sett velhalden
kropp og god oppdraging – ikkje ein typisk
kursdeltakar i slankebransjen!
Ho sleit sjølv med overvekt då ho for
35 år sia starta sitt slankeimperium.
Rundt rekna 300 tonn blir slanka vekk
kvart år i Grete Roede-regi her i landet.
Rett og slett eit teikn på vestleg
velstand.
– Dei som blir for tunge, må først
finne ut kvifor. Mange har ingen
kunnskap om mat og kaloriar, dei et
utan å vite kva dei legg i seg. Det blir
gjerne litt tilfeldig – kanskje på eit gatekjøkken. Mange gidd ikkje lage sin
eigen mat og set til livs søtsaker som
Cola og sjokolade – dei har ikkje eit
bevisst forhold til maten.
40 år
med vekta. Grete Roede fryktar at det berre blir
verre:
– Eg er redd for meir overvektige ungdommar
i framtida. Vi må få faget kosthald inn i skolen
for å klare å snu utviklinga. Dei vaksne må lære
sine barn kva som er nei-mat og ja-mat. Det må
bli ein del av oppdraginga på linje med disiplin
og oppførsel. Her må også Forsvaret kunne
bidra.
Ho har predikert sunt kosthald og trening.
Sjølv driver ho mest mosjon. Den formiddagen
vi fekk 72-åring Grete Roede i tale, hadde ho
nyss sumt 1000 meter.
– Eg trenar ikkje, men det er viktig å
røre seg, bruke musklane. Ein treng
ikkje bli sveitt. Kvar einskild må finne
si form for å røre seg, for dei fleste sit
stille på arbeid, dei sit i bilen og avsluttar dagen med å sitje i sofaen.
Dette må ein vere bevisst på, seier
Grete Roede.
«DEI SOM GÅR
SLANKEKURS,
SKJØNAR IKKJE
KVIFOR DEI
BLIR TJUKKE,
DEI KJØPAR
BERRE STØRRE
KLEDE»
Tore Andre Berg, Kolsås
Gro Anita Furrevik, Oslo
Jane Galåen, Ørland
Kyrre Haugen, Haakonsvern
Sølvi Rognan Karlsvik, Ørland
Stig Henry Krogh, Trandum
Tove Mette Oksnes, Haakonsvern
Annette Slaattun, Oslo
Håvar Torgersen, Heggelia
Ole Vågårøy, Kolsås
50 år
Kai Aune, Trondheim
Svein Erik Brede, Kolsås
Geir Fonstad, Jørstadmoen
Johnny Arild Jobsen, Andøya
Frank Lillegraven, Rena
Harry Lisø, Stavanger
Steve Olsen, Reitan
Kristian Johan Skyberg, Kolsås
Elsa Jensine Syrstad, Bardufoss
Jan Aarø, Kjevik
– Så kanskje Forsvaret kan bidra med å
slutte å selje sjokolade og brus på kantina?
– Forbod er eg lite for, heller opplysning. Mange
vil lett kunne endre vanane sine. Dei som går
slankekurs, skjønar ikkje kvifor dei blir tjukke,
dei kjøpar berre større klede. Men da årsaka går
opp for dei, er dei som oftast flinke til å leggje
om kosten, seier Grete Roede.
Det er i prosent av folketalet like mange overvektige i Noreg som i USA, skilnaden er berre at
vi finn dei tjukkaste tjukke i Amerika. Og no
kjem Asia etter, sjølv kinesarane byrjar å slite
60 år
BEKYMRA MOR: Grete Roede ville ikkje likt at ein av hennar søner hadde reist i krig. Foto: GEIR HAREIDE ANDRESEN
– Er det greitt at Noreg krigar
i Afghanistan og Libya?
– Vi er med i Nato og hjelper kvarandre. Men det er jo fælt å tenkje på at
unge menn mistar livet. Det hadde
nok ikkje vore veldig kjekt om ein
av mine søner ville reise ut, men eg
måtte nok ha akseptert det.
– Bør Noreg gjere som Sverige og innføre eit
profesjonelt forsvar?
– Det høyrest ikkje ufornuftig ut, kanskje hadde
soldatane blitt meir motiverte. Mine søner var
ikkje motiverte, dei kunne gjort kva som helst
for å sleppe. Men dei hadde godt av militærtenesta. Eit forsvar for friviljuge kunne kanskje
også rekruttert fleire jenter til å søkje eit yrke
med skikkeleg løn, trur Grete Roede.
Kommandør Erik Alf Bøe (49)
blir 1. august ny sjef for
Sjøkrigsskolen i Bergen.
Oberstløytnant Jan Erik Mikkelsen (51) blir
midlertidig oberst og operasjonell sjef ved
Baltic Defence College fra 1. august.
Elisabeth Kjær (61) blir ny
kommunikasjonssjef ved
Kommunikasjonsenheten i
Forsvarsdepartementet. Hun
kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef i Redd Barna.
Oberstløytnant Jan Sigmund Østbø (59)
overtar i sommer som sjef GSV i Kirkenes.
Oberstløytnant Oddveig
Sakserud (48) blir ny sjef sanitetsbataljonen på Setermoen.
Oberstløytnant Jarl Petersen (57) blir i
august liaisonoffiser i England for Hærens
våpenskole/HSTO.
Ivar Knotten (44) blir oberst
og fagsjef Samband & K2IS ved
Hærens våpenskole (HVS).
Oberst Morten Kolbjørnsen (52) er ny sjef
for Hærens skole for taktikk og operasjoner
ved HVS.
Oberstløytnant Geir Ove Øby
(44) blir avdelingssjef på
Sessvoll for Operasjonsstøtte.
Oberstløytnant Stein Maute (49) blir
ny avdelingssjef for skoleavdelinga på
Luftkrigsskolen.
Oberstløytnant Øivind Sjuls
(54) blir sjef for Flos forsyningsavdeling Øst på Nordkisa.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
∞
∞
∞
JUNI 2011 F
ble Axel Hellstenius og
Morten Skårdal (bildet) tildelt Uprisen for årets beste
ungdomsbok. Hellstenius er
forfatter på heltid, Skårdal er
orlogskaptein og jobber med informasjonsteknologi på Kolsås.
Dette er hans debut som romanforfatter. Boken handler om
Victoria, som verver seg til Forsvaret. Prisen ble delt ut
underLitteraturfestivalen på Lillehammer i slutten av mai.
& eg
Ahmed Muneeb,
Oslo
Carl Henrik Bertelsen, Kjeller
Finn Arne Claussen, Bodø
Siv Eide, Haakonsvern
Emil Bjerkholt Kalveland, Ørland
Jørn Landerud, Oslo
Endre Johan Myrvang, Setermoen
Lars Petter Sagemoen, Setermoen
Geir Sverre Sørumgård,
Høybuktmoen
Tonje Thorkildsen, Terningmoen
54
For boken «Fittekvote»
forsvaret
jubilanter
Rune Crowo, Haakonsvern
Linda Vigdis Ervik, Trondheim
Trond Einar Gysler, Oslo
Jan Magne Heggedal, Vågsøy
Peggy Marie Rekstad Jansen,
Linderud
Roy Magne Kristiansen, Gardermoen
Åge Mohaugen, Terningmoen
Turid Paulsen, Oslo
Inger Johanne Strømsvik, Trondheim
Steinar Toftesund, Bodø
Årets ungdomsbok
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
Foto: EIVOR ERIKSEN
folk
Priset i England
F JUNI 2011
55
nytt om
navn
Oberstløytnant Odd Skotnes
(50) reiser til Brussel som
stabsoffiser ved Natohovedkvarteret IMS.
Oberstløytnant Roger Helge Tyseng
(46) blir kontorsjef Flo/luftkapasiteter/
helikopter.
Kommandør Per Christian Borgen (53)
er ny faggruppeleder og prosesseier
PRE-prosjektet i Flo investering.
Kommandør Bjørge Aase (47) er ny
seksjonssjef for strategi og kompetanse
i FST/personell.
Oberstløytnant Svein Helge Steinbakken
(46) blir stabsoffiser ved Natokommandoen ACO SHAPE.
Oberstløytnant Tore Ketil Stårvik (55)
blir stabsoffiser i det tysk-nederlandske
korps i Münster.
Oberstløytnant Terje Svellet (49)
blir stabsoffiser ved ACO SHAPE.
Oberstløytnant Andreas T. Øygarden (44)
blir ny sjef Ingeniørbataljonen på Skjold.
Oberstløytnant Bjørn Iver Soleim (50)
blir stabsoffiser ved Stabsskolen.
Flaggkommandør Bernt Grimstvedt
(52) utnevnes til kontreadmiral og ny
generalinspektør i Sjøforsvaret.
Oberstløytnant Kjetil Thue (46) blir fagstøttesjef i Flo/forsyning/driftsanskaffelser.
Oberstløytnant Roger Helmers (49) tiltrer i
august som ny generalsekretær i veteranorganisasjonen NVIO.
Seniorrådgiver Wenche Bergli (49) utnevnes
til underdirektør i Forsvarsdepartementet.
Oberstløytnant Lars Torgeir Dahl (49) blir
oberst og sjef Materiellstyring Flo/forsyning.
Oberst Roar Laugerud (55) tar i juni over
som operasjonssjef MFO i Sinai/Egypt.
Foto: ARNE FLAATEN
holdt
Grensesprengende prisvinner
– hvem
der?
Jørn Erik Berntsen (45)
vokter Norges grenser
i nord. Samtidig går
han nye veier for å
fremme likestilling.
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Foto: SHEILA SCOTT
– Det er med stor ydmykhet jeg
Martin Swensson (31) og Aina
månedens
Larsen (31) gif-
JUNI 2011 F
JAKKE PÅ JOBB
SKJERMTROLL
HAR SATT FOTSPOR
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Åse Forslund, Bjerkvik
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 17. juni.
Forrige oppgave:
Maria Haukaas Mittet
Begge foto: ARNE FLAATEN
56
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
brudepar tet seg i fjor ved
Dryburgh Abbey
hotel utenfor Melrose i Skottland. De gikk sammen på
videregående mange år tilbake,
men ble ikke sammen før de
igjen møttes flere år senere hos
felles venner. – Vi ønsket oss et
utendørsbryllup i utlandet, og
siden ingen av oss hadde vært i
Skottland, reiste vi dit. Til stor
glede for alle whiskytilhengere
i følget! Med oss hadde vi nærmeste familie og forlovere
m/følge. Vi tilbrakte en uke i
Edinburgh i forbindelse med
bryllupet før vi reiste videre på
bryllupsreise til Frankrike.
Bryllupsreisen var helt fantastisk og bestod av en ukes sykkeltur fra vingård til vingård i
Bourgogne og Beajolais-distriktet, før vi avsluttet med en uke
i Paris, forteller Martin. Han
kommer fra Sotra utenfor
Bergen, men har bodd i Bodø i
fem år. Er kaptein og flyger ved
332-skvadronen i Bodø. Aina
kommer fra Øygarden utenfor
Bergen og jobber som sykepleier på intensivavdelingen
ved Nordlandsykehuset.
– Vi trives godt i Bodø og har
ikke planer om å flytte herifra
med det første. Det er flott
natur her og korte avstander til
både fjell og sjø. Vi kjøpte leilighet her oppe for fire år siden, og
førstefødte kom i april, forteller
paret.
Maria Haukaas Mittet spiller
gjerne med Forsvaret igjen.
Under VM på ski ble nemlig Maria Haukaas Mittet
(31) og Forsvarets stabsmusikkorps godt kjent. Mittet
sang VM-låta «Glorious» – med assistanse fra flere
av Forsvarets musikanter.
– Du merker at de jobber for staten, mens jeg er
frilanser. Tidspunktene de øver på, er litt annerledes
enn de jeg er vant til. De er mer strukturerte enn det
jeg er, forteller hun.
Det betyr ikke at hun ikke kan tenke seg et nytt
samarbeid med Forsvaret.
– Det hadde vært hyggelig. De låter bra, sier
Mittet, som vokste opp på Senja – drøyt syv mil
mottar likestillingsprisen, ikke
minst i forhold til at det var nominert en rekke andre gode kandidater, sier oberstløytnant Jørn Erik
Berntsen, sjef for Garnisonen i
Sør-Varanger (GSV).
Prisen ble utdelt på årets Kvinnekonferanse 25. mai, som i år var i
regi av Sjøforsvaret i Bergen. I den
fyldige begrunnelsen for hvorfor
nettopp Berntsen skulle vinne i år,
nevnes en rekke tiltak han har
gjennomført for å likestille kjønnene i sin avdeling. Etter anbefaling fra kvinner selv, innførte han
blant annet en praksis med å la
jenter og gutter bo på samme forlegningsrom, for å styrke integreringen.
unna Setermoen.
– Jeg husker også at det var mange rekrutter på
Finnsnes. Det var dit vi pleide å dra for å handle.
– Ville du vurdert førstegangstjeneste hvis du var
19 år i dag?
– Jeg tror ikke det. Jeg er en artist. Jeg er verdiløs
på alt som handler om kustus og tidspunkt, ler hun.
14. juni er Mittet aktuell med nytt album: «Make
my day».
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Hele spekteret. Berntsen har også bevisst valgt kvinner som noen
av sine nærmeste medarbeidere og
gjennomført flere tiltak for å tilrettelegge for kvinner i garnisonen.
– Vi trenger så mye mer enn den
typiske maskuline soldaten. Kort
sagt ønsker jeg at personellet skal
ta i bruk hele spekteret av egenskaper. Derfor er en militær avdeling
med både kvinner og menn bedre
enn en ren mannlig avdeling.
– Vil denne utmerkelsen påvirke
lederrollen din fremover?
– Ja det tror jeg faktisk. Jeg føler
et visst forventningspress, ikke
minst i forhold til de utfordringene vi fortsatt står overfor for å
oppnå likestilling i Forsvaret.
Kvinnekonferansen ble en kilde
for mange gode refleksjoner og
ideer som jeg vil bygge videre på.
HÆRMANN: Jørn Erik Berntsen har markert seg på flere
∞ VISJONÆR
fronter etter at han ble sjef for Garnisonen i Sør-Varanger i 2008.
På utposter. – Hva er en god lederstil for deg?
– Det handler om at vi alle til syvende og sist er mennesker med
både styrker og svakheter, også vi
sjefer. Mennesket skal stå i fokus
og det er sjefens oppgave å få alle
til å bidra med det de er gode på.
En av de viktigste egenskapene for
en leder er derfor å kommunisere
med personellet sitt, fastslår
Berntsen.
Forrige stilling var som sjef for
den norske stabiliseringstyrken i
Meymaneh.
– Etter en slik jobb, blir det da
trivielt og kjedelig å lede en militær
avdeling i Norge?
– Nei, ikke når man er så heldig å
få bli sjef for GSV. Jeg ser faktisk
flere likhetstrekk mellom de stillingene. Blant annet at man er
øverste sjef for en utpost og at rollen både i Finnmark og Afghanistan medfører omfattende kontakt
med lokalbefolkningen. Men når
det er sagt, er jo sikkerhetssituasjonen mellom Norge og Russland
selvsagt helt forskjellig fra den
man opplever i Afghanistan.
Angrepsmål. Berntsen fikk selv
kjenne utryggheten i Afghanistan
på kroppen, da bilen han og flere
miniportrett
Jørn Erik Berntsen
satt i ble sprengt av en veibombe
i 2007. Alle kom uskadde fra hendelsen, men Berntsen regner med
at det var ham personlig bomben
var myntet på.
– Hva gjorde den opplevelsen med
deg?
– Det var jobben min som sjef å
være et mulig mål for fienden så
da må man være forberedt på at
slikt kan komme til å skje. Men
hendelsen forsterket nok bevisstheten min om at man må være
hundre prosent skjerpet når man
deltar i en slik militær operasjon.
Brobyggeren. På russergrensen er
det heldigvis ikke like dramatisk å
være sjef. Grensevakten er inne i
en fase med modernisering og
opprustning for å kunne takle den
store strømmen av trafikk over
grensen. Samtidig har Berntsen
aktivt gått ut og invitert til større
åpenhet mellom Norge og Russland, blant annet gjennom å invitere russiske medier.
– Her er det ikke noe motsetningsforhold, tvert i mot. Når vi
har en solid og troverdig grenseovervåkning er det lett å bygge
tillit.
På hjemmebane får Jørn Erik
Berntsen og kona også erfaring fra
å lede et «lag» bestående av begge
kjønn, i form av tvillingene deres,
en gutt og en jente på sju år.
Kanskje byr da også familielivet på
en fin anledning til å teste ut likestillingsteorier i praksis. Uansett er
de fire ganske så samkjørte på fritiden, skal vi tro tobarnsfaren.
– Vi liker alle å være mye ute i
skog og mark, det er en berikelse
når vi har bosatt oss i Kirkenes,
sier Berntsen, som opprinnelig er
fra Bardufoss.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
F JUNI 2011
57
meninger
kronikk
■ Kronikker og leserbrev
Nato må endre sin informasjonspraksis slik at det ikke lenger
blir nødvendig å spørre hvilket land som bomber Libya,
skriver Inge Kampenes.
sendes til [email protected]
LENGDER:
Kronikk (to sider):
1400 ord
Kronikk (en side):
700 ord
Leserbrev (1/2 side):
400 ord
Hvem eier bomben?
Det blir hevdet fra norsk side at man ikke
vil opplyse hvilke mål Norge har bombet på
grunn av hensynet til pilotenes sikkerhet og
fare for represalier. I lys av min argumentasjon gir ikke dette mening når man forstår at
alle mål potensielt kan ha blitt bombet med
norske F-16. Den nasjonale begrunnelsen for
ikke å informere om alliansens kamphandlinger faller dermed bort. Vi bør derfor slutte
å argumentere på denne måten.
Danskene er særdeles
åpne om hvilke mål de bomber i Libya. I Norge er journalister og forskere i harnisk
over den manglende åpenheten den norske regjeringen og Forsvaret fremviser i
operasjon Unified Protector.
De hevder vi må gjøre som
Oberst Inge
Danmark for at man skal
Kampenes.
vite hvilken krig Norge fører,
og for at man skal sikre bred
folkelig støtte for krigen. Debatten kan først
bli god hvis det fremvises detaljer omkring de
målene norske kampfly har bombet. Men er
det virkelig slik?
Krigen i Libya er ledet av Nato, som forholder
seg til resolusjoner gitt av FN. Operasjonsplaner og målutvelgelse utarbeides og foretas
i Natos kommandokjede. Ordre om gjennomføring av oppdrag baseres ikke på de tildelte
styrkenes nasjonalitet, men på deres kvaliteter og innmeldte begrensninger. Man orkestrerer innsatsen slik at sannsynligheten for at
oppdragene blir vellykket er størst mulig – og
at risikoen for egne tap er minst mulig. Dette
innebærer for eksempel at noen styrker innhenter informasjon om målet, noen sørger for
at kampflyene får drivstoff i luften, noen driver
elektronisk krigføring, og noen slipper bombene. Å diskutere hvilken nasjon som eier
bomben som slippes på et mål og konsekvensene av dens dødelige kraft, er i denne
sammenhengen irrelevant, all den tid det er
mange nasjoner som bidrar til å få bombene
på det rette målet. Har for eksempel svenskene mindre ansvar for konsekvensene når
de bare flyr rekognoseringstokt – når den
informasjonen de fremskaffer er essensiell for
bombetoktene? Det kan nok være behagelig
for svenske politikere å svare ja på dette, men
det bør ikke det svenske forsvaret eller andre
nasjoner akseptere. Fordi det da blir lett å distansere seg fra ansvaret for å holde debatten
om hvordan man kan forbedre operasjonene
og få slutt på krigen i live. Forstår man flernasjonale operasjoner på denne måten, hvor gra-
58
JUNI 2011 F
«Det paaligger Statens
Myndigheder at lægge
Forholdene til Rette
for en aaben og oplyst
offentlig Samtale.»
Fra § 100 i Grunnloven
Det er uheldig at Nato i operasjon Unified
Protector ikke har en informasjonspraksis
som innebærer større grad av åpenhet om
kamphandlingene. Nato burde gitt journalister og forskere lettere tilgang til hvilke mål
«JOURNALISTER OG FORSKERE
BURDE VÆRE OPPTATT AV ALLE DE
MÅLENE SOM BOMBES – OG FORHOLDE SEG TIL DISSE SOM OM DE
VAR BOMBET AV NORSKE F-16»
som er angrepet – uten at man setter flagg på
bombene. Da ville det blitt lettere for nasjonene åpent å diskutere kamphandlinger uten
å føle at man utsetter egne soldater for større
fare enn andres. Med en slik praksis ville
Nato bidratt til å holde debatten om krigen i
gang. Man ville tvunget med seg land som er
restriktive i sin åpenhet.
∞ UVESENTLIG: Det spiller ingen rolle hvilket land som slipper bombene over Libya når krigen er ledet av Nato og underlagt resolusjoner gitt av FN, skriver Inge Kampenes.
den av ansvar avhenger av hvor nær den spisse
enden man bidrar, vil det kun være et lite antall nasjoner som tar reelt ansvar for å avslutte
krigshandlingene. De fleste vil være opptatt av
å gå stille i dørene inntil det hele er over.
Politikerne regulerer den norske innsatsen
gjennom føringer på reglene for engasjement.
De godkjenner ikke enkeltoppdrag. Vårt personell i oppdragskjeden stopper oppdrag dersom det viser seg å ikke være i henhold til
nasjonale regler for engasjement (Red Card).
Gjør noen i denne kommandolinjen en feil,
eller man bryter regler, kan den enkelte offiser i verste fall bli straffeforfulgt. Dersom
politikerne ikke gir begrensninger på bruk av
de norske styrkene ut over Natos egne
begrensninger, må politikerne anta at alle
bomber som slippes, kan være sluppet fra
norske kampfly.
Journalister og forskere burde være opptatt
av alle de målene som bombes – og forholde
seg til disse som om de var bombet av norske
Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN
F-16. En slik innfallsvinkel ville skape en
fruktbar debatt der ingen i Regjeringen eller
Forsvaret kunne frasi seg ansvaret for det
Nato gjør. Det er når politikerne erkjenner
sitt ansvar for konsekvensene av hva man
deltar i, at debatten blir relevant, og man blir
engasjert i arbeidet med å finne reelle løsninger som kan stoppe krigen.
Vi bør ikke gjøre som Danmark og fortelle
hvilke spesifikke mål Norge bomber. Det vil
bidra til å skape et kunstig ansvarsskille
mellom operativt støttende og støttet enhet.
Men Regjeringen og Forsvaret bør påvirke
Nato til å forbedre sin informasjonspraksis.
Åpner man opp slik jeg beskriver, vil man
vite hvilken krig Norge fører og sikre bred
folkelig støtte for krigen. Og dermed er potensialet for at debatten blir god også stort.
INGE KAMPENES, oberst og sjef for
utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben
F JUNI 2011
59
annonser
For inntil få år siden var Forsvaret uten felles identitetsskapende
visuell profil, skriver designkonsulent Jon Barth Ofstad.
meninger
leserbrev
Historien om Forsvarets visuelle profil
Kjært barn har mange navn. Til tross for at
konsulentmarkedet oversvømmes av ulike
arbeidsmodeller og fremgangsmåter, bygger all
seriøs bedriftsmerkebygging på de samme
enkle grunnprinsipper. Først må en definere
virksomhetens personlighet (væremåte, etikk,
verdier), for så å sjekke ut selvforståelsen (identiteten) internt i virksomheten. Når det er gjort,
må det lages en plan (konsept, plattform) for
hvordan virksomheten ønsker å presentere seg
for omverdenen. Denne planen må bygge på
både eksisterende bedriftspersonlighet nedfelt
over mange år og ledelsens fremtidsrettede mål
og visjoner. Denne planen består i hovedsak av
en kommunikasjonsstrategi og en visuell profil
som skal synliggjøre de verdiene og egenskapene som ønskes løftet frem i den mer operative markedskommunikasjonen. Til slutt er det
veldig viktig å kartlegge hvordan summen av
alle kommunikasjonsaktivitetene skaper det
ønskede omdømmet (imaget) hos de tiltenke
målgruppene og i befolkningen generelt.
Enkelt og greit i teorien, men nokså komplisert
i virkeligheten.
Hva er Forsvaret egentlig, og hvilke unike
særtrekk og verdier er det som kjennetegner
dette? Her har det være gjort mye internt og
eksternt utredningsarbeid de siste årene.
Problemene slik jeg ser det, ligger i at sett utenfra har en i større grad prøvd å forstå Forsvaret
som en enhet (en etat, en virksomhet). Internt
har en tendert å definere virksomheten ut fra
erfaringer som bygger på adskilte forsvarsgrener med sterk avdelingsidentitet. Det som
har komplisert arbeidet med å finne ut hva
Forsvaret egentlig er for noe, er det faktum at
Forsvaret faktisk har endret karakter dramatisk
de siste tiårene.
For å lykkes med den langsiktige omdømmepåvirkningen, som er det egentlige målet for
all design, profilering og kommunikasjon, må
man ta utgangspunkt i selvforståelsen eller
identiteten, de som arbeider i virksomheten.
Identitet forstås som egen bevissthet på hvem
man er og hvilke fortrinn og verdier man står
for. Identiteten er målet på virksomhetens evne
til å handle konsistent og helhetlig over tid.
Her har jeg opplevd et stort sprik, eller et stort
etterslep, både fra ulike avdelinger internt og
ikke minst fra ulike eksterne hold.
Arbeidet med det nye profilprogrammet
startet opp i 2003. Et av de første prosjektene
hadde arbeidstittel: Profil- og merkebygging i
Forsvaret. Det ble også besluttet at forsvarsgrenene skulle stoppe arbeidet med sine individuelle profilprogrammer. Hva avslører så det som
ligger igjen av spor etter de første fem årene av
denne prosessen? Jo, en sterk kamp om
60
JUNI 2011 F
GENERALSEKRETÆR
Nåværende GS i Norske Reserveoffiserers Forbund ønsker å gå over i
annen aktivitet og vi søker derfor en
egnet etterfølger.
GS er forbundets daglige leder og har det overordnede ansvaret
for forbundets mange aktiviteter. Forbundets målgrupper omfatter alle kategorier befal; vernepliktig-/utskrevet befal, befal blant
veteraner, HV-befal, BS-elever og kadetter.
GS bør være vel kjent med- og i Forsvaret da oppgavene betinger
tett og innsiktsfull oppfølging av de bidrag Forsvaret måtte ønske
av en organisasjon bestående av befal med varierende og kritisk
viktig kompetanse.
Vi søker en aktiv, engasjert og kompetent person. Vedkommende
bør ha høyere militær utdannelse. Han/hun bør også ha
varierende tjenesteerfaring fra operative enheter og stab.
For fullstendig utlysning, se www.nrof.no.
Søknadsfrist 15. august.
Spørsmål kan rettes til:
Generalsekretær oberst Jon Rogstad, tlf. 22 47 82 60
President brigader Sigurd Hellstrøm, tlf. 473 49 799
Det nye slagordet, «For alt vi har. Og alt vi er» har lykkes der andre tidligere
∞ SLAGORD:
forsøk har strandet, skriver Jon Barth Ofstad.
Annonse: FMS
Forsvarets «sjel». Hva er det som gjør denne
kampen så viktig? Det henger sammen med at
alle profil- og kommunikasjonskonsepter tar
utgangspunkt i og bygger på de verdiene og det
råstoffet som ligger i virksomhetens egenart og
kultur, bygget opp over lang tid. Når det synlige
resultatet av konseptarbeidet presenteres, må
det gjenskape en klangbunn hos de det berører.
Forståelse og vilje til felles handling rundt en
felles identitet skapes gjennom eierskap til prosess, verdier, emosjoner og assosiativt nettverk.
I første omgang ble et ledende byrå engasjert
for å bistå med utviklingen av den nye profilen.
Etter flere år med utvikling var det ferdigutviklede programmet klart for en siste godkjenning
av forsvarsledelsen. De valgte å stoppe det i
siste liten. For Forsvaret var det noe som skurret, og det var hovedsakelig at den livsviktige
gren- og avdelingsidentiteten og heraldikken
ikke var godt ivaretatt. Noen hadde tuklet med
noe de ikke helt forsto. Nå ble det laget et nytt
utkast basert på en annen forståelse og respekt
for Forsvarets heraldiske tradisjon, men pendelen hadde svingt for langt den andre veien. For
selv om det heraldiske var ivaretatt, tilfredstilte
ikke forslaget kravene til et moderne og fremtidsrettet profilprogram. Til slutt ble det
bestemt at Forsvarets mediesenter skulle samle
trådene.
Vi var tilbake til start, med både intern og ekstern kommunikasjon. Hva var lærdommen så
langt? Jo, at for å lykkes må begge målgrupper
ivaretas. En «fjern» monolittisk profil som
ingen ansatte i Forsvaret kjenner seg igjen i er
like kortkastet som en «virvar» av avdelingsog grenprofiler. Kravene til klarhet i ekstern
kommunikasjon kontra behovet for intern
avdelingsvis identifikasjon spriker så mye at
det i denne omgangen ikke lot seg gjøre å lage
en ren «monolittisk» profil. Resultatet er
dagens løsning med synliggjøring av avdelingsidentitet internt og felles etatsprofil eksternt.
Jeg mener at Forsvaret er inne på et veldig positivt spor. Det gledelige er at endelig har vi klart
å samle oss om et nytt kommunikasjonskonsept som makter å både favne internt (gjenkjennelse, motivasjon, stolthet og ikke minst
mening) og eksternt (synliggjøring av hva
Forsvaret egentlig gjør, skape aksept hos politikere og befolkning). Slagordet «For alt vi har.
Og alt vi er» oppsummerer essensen av hva
Forsvaret er. Forsvarets visjon og identitet er
den viktigste kilden til å oppnå effektiv merkebygging med påfølgende godt omdømme. Det
nye kommunikasjonskonseptet har lykkes der
alle de tidligere forsøkene har strandet. For å
klare å «knekke nøtten» ble et eksternt kommunikasjonsbyrå engasjert. Muligens for første
gang klarte et eksternt byrå å komme inn
under huden på en flere hundre år gammel
kultur. De tok oss på alvor og så oss klarere
utenfra. Resultatet er en visuell profil som på
samme tid signaliserer Forsvarets egenart og
øker virksomhetens verdi.
JON BARTH OFSTAD
Profilforvalter Forsvarets visuelle profil,
Forsvarets mediesenter
F JUNI 2011
61
leserbrev
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Bør det norske styrkebidraget
over Libya opprettholdes?
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 28 prosent
Nei: 72 prosent
Anita Reiertsen
(48), økonomikonsulent
Sortland:
– Flyene våre
skulle jo verne de
sivile. Jeg er litt usikker på nytten, og det koster dessuten
penger å være der. Så jeg er nok
helst for en avslutning når de
tre månedene har gått.
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår,
eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med
spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på?
«Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk
på Forsvaret.
Rune Stave (43),
major Andøya:
– I utgangspunktet er
det sikkert behov for
dem videre i operasjonen, men det er stor
slitasje på personell og materiell. Jeg
tror slitasjen er så stor at tre måneders innsats kan være nok.
Anne Grete Jacobsen
(61), kantineleder
Sessvollmoen:
– Jeg har ikke gjort meg
opp noen sterk mening.
Petter Gjelsvik (22),
befalselev Bardufoss:
– Hvis det er behov, og
oppdraget er legitimt,
synes jeg de bør kunne
fortsette. Det virker som
de løser oppdraget på en god måte, og
ved skarpe operasjoner vinner vi erfaring.
min
mening
Jon Terje Viken
(41), velferdskonsulent
Sessvollmoen:
– Det er et vanskelig spørsmål. Men
jeg synes at når vi er en del av
FN og Nato, så må vi gjøre vår
del av jobben.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
Ida Gaukstad
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet
meniges
mening
SPØRSMÅL:
FRA: Anonym.
Bekreftet mistanke
Ved felles oppstillinger kreves det tidvis at soldatene stiller i lik uniform. Ved slike anledninger
får ikke kvinner stille i skjørt. Hvorfor?
∞
TIL: Oberst Odd Inge Botillen,
leder for koordineringsutvalget
for uniformssaker i Forsvaret.
SVAR: I den daglige tjenesten kan kvinner i Forsvaret normalt bruke skjørt i stedet
for bukse til tjenesteantrekk, kontorantrekk og sommerantrekk. Unntaket er
Hærens tjenesteantrekk 1, hvor kun bukse kan benyttes. Ved formelle anledninger,
som for eksempel vakttjeneste, oppstillinger, parader eller andre seremonier, er det
vanligvis et ønske at avdelingen fremstår med et mest mulig enhetlig uttrykk. Det
vil derfor være mest naturlig at alle i avdelingen stiller i bukse. Av samme årsak er
det for eksempel kun tillatt med bukse til paradeantrekk.
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
TIL: Bente Haughom, øyelege, Flymedisinsk institutt
DONJON: En
donjon er et
hovedforsvarstårn. Romerne
bygget donjon’er allerede på
800-900 tallet.
FRA: Mattis Weien Grimstad
SPØRSMÅL:
Hvorfor tillater ikke Forsvaret personer med laseroperert
syn å komme inn i pilotutdanningen? Dette praktiseres i
USA, og de er verdensledende på pilotutdanning.
SVAR: Forsvaret har mange søkere til
pilotutdanningen, og er for tiden så heldige at de kan velge søkere som ikke er laseroperert. Det er velkjent at laseroperasjon
kan gi komplikasjoner, og for eksempel
problemer med mørkesyn. Det er tilstrekkelig å gjøre et enkelt søk i databasen
Pubmed, med for eksempel søkebegrepene «refractive surgery, complications».
Dette søket gir 17 105 resultater. Om de i
USA er «verdensledende på pilotutdanning» er ikke opp til meg å bedømme,
men det er andre forhold som teller både
når det gjelder tilgang på søkere og
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
62
JUNI 2011 F
Om slott og romere
«Ord med støv på» i F 11 2010
behandling av de militære pilotene. I USA opereres de i egne militære sentre og er gjenstand for oppfølging der. Det er også noe forskjell på
praksis i «US Navy» og «US Air Force».
Vi deltar ellers i en Nato arbeidsgruppe
om temaet. Neste møte er i Geneve i juni
2011. Norge er ikke blant de mest konservative når det gjelder laserkirurgi, men er
på linje med andre land i Europa, og er i
noen tilfeller også mer liberale når det
gjelder flyvende personell. Våre regler
vurderes fortløpende.
annonse
fant jeg med forbauselse et ord som
jeg ikke trodde folk i Norge kjente til,
nemlig: DONJON. Bygget og ordet er
stort sett bare kjent i Belgia og NordFrankrike.
Det er riktig. En donjon er et hovedforsvarstårn, men den er meget mer.
For det første er tårnet en hoveddel
av et slott, og de første donjoner fantes
allerede da romere bygget militære
veier før 800-900 tallet. Også i keiser
Karl Vs tid ble det behov for et forsvar
av hans rike mot horder av «innflyttere» (keltere, saksere, hunner og
vikinger).
For det andre ble ’donjon’er’ også
brukt som fengsel og tollhus/tollboder.
Særlig i veikryss, helst i sumpområder, fikk en vassal av landets
hertug/greve privilegiet å bygge et forsvarsverk. Forsvarsbygget ble reist som
et tårn, en utsiktpost for å kunne i tide
oppdage en fiende i anmarsj eller langt
borte veifarende folk for å kreve disse
for toll, forpaktningsleie eller (vei)
skatt.
En donjon var dessuten et hus/slott
for en kemner/offisiell innkrevsmann
som samlet inn skattene av distriktets
befolkning til sin hertug.
Det finnes et slott med en donjon i
Sterrebeke/Zaventem (flypass til
Brussel), sørøst av Brussel. Slottet er
der fremdeles og er bebodd. Slottet
med en donjon ble bygget i omtrent
1050 av en av mine forfedrene, Henry I
de Stertbeke, som tok etternavnet Ter
Meeren og senere slektsnavnet van der
Meeren. Meere eller Merre betyr
sump/myr.
Bygget ble oppført på dekret av hertug Godfried III den Modige for å kontrollere og beherske distriktet Brussel.
Flere og utførlige opplysninger om en
donjon finnes på nettet.
Det er ingenting som er så trist som å se norske soldater bli skadet på grunn av dårlig sikkerhetsarbeid og slappe holdninger til helse, miljø, og sikkerhet (HMS). Det er
synd å konkludere med at de vernepliktige svarer at de
har liten kunnskap om HMS-arbeid og rettigheter og
plikter knyttet til deres arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøloven bestemmer at også de vernepliktige
skal oppleve en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske
skadevirkninger. Helt sentralt er det at kunnskapen og
bevisstheten om arbeidsmiljø og sikkerhet skal være høy
hos alt personell i Forsvaret.
«FLERE EPISODER DE SENERE
ÅRENE HAR
VIST AT KONSEKVENSENE AV
DÅRLIG SIKKERHETSARBEID
OG MANGLENDE
KUNNSKAP
HOS DE VERNEPLIKTIGE KAN
FÅ ALVORLIGE
FØLGER»
Fokus på god opplæring, som
skal bidra til gode holdninger og
et bevisst forhold til HMS er en
svært viktig del av Forsvarets
HMS-arbeid. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har
lenge hevdet at HMS-opplæringen
som gis til de vernepliktige, ikke
er tilfredsstillende ved enkelte
avdelinger. Denne påstanden blir
dessverre bekreftet i Vernepliktsundersøkelsen for 2010.
Over 50 prosent av de vernepliktige inne til førstegangstjeneste svarer at de i noen eller liten
grad er fornøyd med informasjon
de har fått om blant annet rapporteringssystemer, rettigheter og
plikter knyttet til arbeidsmiljøet,
de største sikkerhetsrisikoene ved
sin avdeling og rutiner for brannvern. Dette er et tall som er meget
høyt i en organisasjon som driver
med så mye kalkulert risiko som
Forsvaret gjør.
Flere episoder de senere årene har vist at konsekvensene
av dårlig sikkerhetsarbeid og manglende kunnskap hos
de vernepliktige kan få alvorlige følger. TMO presiserer
at det er Forsvarets ansvar å tilse at alt personell har
kunnskap om HMS, og vi mener derfor Forsvaret i større
grad må sikre at gjeldende krav til HMS-opplæringen
gjennomføres for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste.
C.VAN DER MEEREN, Loddefjord
F JUNI 2011
63
forskning
Aerob løpetrening
aktiv
Maksimalt oksygenopptak og
arbeidsøkonomi er de to hovedfaktorene som har størst innvirkning på
utholdenhetsidretternes prestasjonsevne. Hensikten med en målrettet,
aerob løpetrening fra et konkurranseperspektiv er derfor å utvikle disse
faktorene. Det kan skje gjennom et
høyere maksimalt oksygenopptak,
eller gjennom en bedre utnyttelse
av dette maksimalopptaket. I løping,
hvor store muskelgrupper aktiveres,
og aktiviteten varer utover to-fire
minutter, vil løperens aerobe kapasitet og arbeidsøkonomi være spesielt
viktige. For å øke disse bør treningsintensitet og -varighet gjenspeile
arbeidskravene i konkurranseøvelsen.
I løpeidretter med lang konkurransetid gjennomføres minst 80 prosent av
treningen som kontinuerlig arbeid.
Denne type trening skaper lite variasjon både mentalt og muskulært.
Intervalltrening kan da skape den
nødvendige forandringen og variasjonen. Varighet og intensitet vil hovedsaklig avhenge av varigheten på konkurranseøvelsen, løperens treningstilstand og løperens individuelle forutsetninger. Lengde på dragene avhenger hovedsakelig av intensiteten
og arbeidskravet i konkurranseøvelsen. Løpeidretter med kort
konkurransetid benytter oftere korte
draglengder i intervalltreningen enn
løpeidretter med lang konkurransetid.
«Aktiv» er Fs sider for sport, livsstil
og ernæring i samarbeid med
NIH/Forsvarets Institutt.
Barna må krøkes tidlig for å få
maten junior-chef i
huset i god tid
tipset
før konfirmasjonen. Hovedretten
er basert på begrepet «3 stones» –
et afrikansk uttrykk, der alt du lager
havner i en og samme gryte.
Desserten i samme ånd – barnevennlig og hjemmelaget!
Trollgryte
(2 barn, 2 voksne)
• 6 poteter
• 2 gulerøtter
1 liten purreløk
• 500 gram oksekjøtt, høyrygg
• ½ sellerirot
• 1 løk
• 1 laurbærblad
Skjær kjøtt strimler (tommeltykkelse). La det lille fettet være med,
der sitter smaken! Kok opp (med
vann eller kraft), ta bort skummet.
La kjøttet koke forsiktig i 30 minutter, før du tilsetter de øvrig ingredienser. Kok forsiktig til kjøtt og
grønnsaker er mørt. Smak til med
salt og pepper.
Fruktsalat
• 1 ananas
• 2 epler
• 2 appelsiner
• 1 banan (reduserer holdbarhet på
salaten)
• Valnøtter eller ristede mandler
– hakkes opp i biter
• Revet mørk sjokolade
• Kanel
• Vaniljekesam brukes som alternativ til is eller vaniljesaus.
Del frukten i passende biter. Alle må
ikke være like. Noen lager sukkerlake tilsmakt kanel og anis. Jeg synes
det er best uten lake (sukkerlake er
halvparten vann, halvparten sukker,
kok opp, avkjøl og hell over frukt).
Server med kesam, litt kanel og
revet sjokolade.
Orlogskaptein PÅL
HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo.
64
JUNI 2011 F
Løpetid
Styrketrening er vel og
bra, men å løpe jevnlig
er viktigst, mener
Jarmo Malmberg.
Hjertet pumper. Fortere. Fortere. Og blodet
strømmer gjennom kroppen. Jarmo Malmberg
tar lange klyv på grusen rundt Sognsvann. Han
har varmet opp og tøyd ut. Nå løper han i fire
minutter. Så venter tre minutters jogging.
Det er del én av fire i Malmbergs intervalløkt.
Dette er den rolige delen – han kaller det bare
«snakke»-tempo.
Forsker. På 80-tallet var Malmberg en av de beste
mellomdistanseløperne i Finland. Han vokste
opp på landsbygda helt sørvest i Finland. Der var
det store avstander, og Malmberg begynte tidlig å
løpe. Siden utdannet han seg innenfor idrett, og
så giftet han seg norsk. Nå jobber han i Forsvarets
institutt ved Norges idrettshøgskole. Han jobber
med et større nordisk forskningsprosjekt hvor
han sammenligner fysisk testing i Forsvaret.
«Snakke litt»-tempo. Fort. Så rolig. Fort igjen.
Hele tiden presse kroppen. Men ikke så mye at
du får melkesyre, den kommer uansett på slutten – derfor hviler du innimellom slagene.
Malmberg snakker om å variere intensiteten – at
det er det som gjør intervalltreningen så bra for
kroppen. Det hjelper lite å løpe i samme tempo
hele tiden. Det er minuttene med løping som
gjør deg friskere og raskere. Nå er Malmberg på
del to. Nye fire minutter – denne gang i det
finnen kaller «snakke litt – men bli andpusten»tempo. Så skal han jogge igjen.
4x4. – Del én og to er helsefremmende. De handler om å få hjertet til å jobbe, om å la muskulaturen ta til seg maksimalt med oksygen. Del tre og
fire er prestasjonsfremmende, sier Malmberg.
Han kaller intervalløkta denne gang 4x4. Fire
deler – fire minutter løping, tre minutter jogging
mellom hver del og gradvis stigning i intensitet.
Malmberg skulle gjerne sett at flere unge mennesker trente intervaller. Han mener at mange
som har gode forutsetninger for å løpe, er opptatt
av å trene styrke, og at det er bra, men at regelmessig kondisjonstrening er viktigere, spesielt
med tanke på å forebygge hjerte- og karsykdommer. Selv løper han tre til fire ganger hver uke,
og ofte løper han intervaller. Han forteller om de
helsemessige fordelene. Løping sørger for at skadelig blodfett, som bidrar til forkalkninger i arteriene, ikke samler seg i arteriene. På den måten
reduserer du blant annet risikoen for hjerteinfarkt. I tillegg mener han at å løpe bidrar til god
mental helse.
– Løping og intervalltrening gir en følelse av
velvære. Jeg kaller det en psykisk oppfriskning,
sier han.
JARMO MALMBERG, forsker
«LØPING OG INTERVALLTRENING GIR EN FØLELSE
AV VELVÆRE»
■ RunKeeper er
JARMO MALMBERG, FORSKER
Soldater i form. Malmberg mener at maksimalt
oksygenopptak (O2-opptak) er en god indikator
på hvor god form man er i. Han forklarer at en
god soldat bør ha et O2-opptak på rundt 50. Selv
hadde Malmberg mellom 80 og 85 da han var aktiv. Men rekorden – den er det Bjørn Dæhlie som
har. Han målte en gang 96.
Slutten. Nå er Jarmo Malmberg ferdig med
snakkeløpingen. På Sognsvann får han fart på de
lange beina sine. Han er på del tre. Nå jobber
hjertet maksimalt. Til slutt – i del fire – skal han
løpe det han er kar for. Da kommer blodsmaken
og melkesyra.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
en app for både
iPhone og Android
telefoner. Den kan
brukes til å loggføre trening som løping, sykling,
langrenn osv. Dette programmet
kan også brukes dersom du trener
inne på tredemølle eller ergometersykkel (legger da inn tid og distanse
manuelt). RunKeeper benytter GPSenheten på mobilen for å beregne
hvor langt og raskt du beveger deg
og høydeforskjeller på løypen.
Dersom du ønsker det, kan du aktivere «sekundering», det vil si at en
stemme forteller
deg hvor langt du
har løpt og hvor
raskt du gjennomsnittlig løper.
månedens
app
HELSE OG PRESTASJON: Jarmo Malmberg forsker på trening. Han mener at mens det finske forsvaret
i stor grad ser på trening som helsefremmende, er det norske forsvaret mer opptatt av prestasjoner.
– Løping og intervalltrening kan være begge deler. Det er det som gjør at det er så bra trening, sier han.
F JUNI 2011
65
kultur
Dette er en uvanlig bok, som publiomtale
kum sjelden ser på norsk. Vi har her, i en
for øvrig utmerket oversettelse med nyttige anmerkninger, en skildring skrevet av
en britisk etterretningsmann om egne opplevelser under andre verdenskrig. Norman
Lewis ble tildelt en rekke selsomme oppdrag i den delen av Italia som ble befridd
av de allierte i 1943, nærmere bestemt
rundt Napoli – skjønt man fra de meget
levende og detaljerte beskrivelsene kan
spørre seg om befolkningen, som åpenbart
led mye hardere enn vi vel kan forstille oss,
opplevde de nye makthaverne som befriere. Boken er skrevet i dagbokformat, uredigert og dermed med en god blanding av
nåtid og fortid i formen. Dette ville gjort enhver annen fremstilling uleselig, men i Lewis’
bok blir det likevel god flyt. Dagboken begynner litt famlende, men tar seg meget snart
opp, blir mer beskrivende og detaljert. Det blir
lett å leve seg inn i handlingen, og man begynner å interessere seg for skjebnen til enkeltindividene – inkludert forfatteren. Lewis har
selvsagt ikke skrevet på en «politisk korrekt»
måte – dette er en personlig fremstilling. Man
kan spørre seg om hvor aktuelt temaet og innholdet er i dag, imidlertid gir boken innsikt i
den menneskelige natur på godt og ondt. Det
er her boken har sin verdi.
∞
Krigsnotater fra Napoli
Norman Lewis
«Napoli 1944: en etterretningsoffiser i den
italienske labyrinten»
Arneberg forlag 2011
252 sider
HANS CHRISTIAN HELSETH
Vil ha kvinnene frem i lyset
Når historien om kvinner i Forsvaret skulle skrives, var det
viktig også å få med dem som er sivilt ansatt. De er en
viktig arbeidskraft, fremhever historiker Grethe Værnø.
Forfatteren av
«Kvinnenes forsvarshistorie
bind II» har jobbet i to år
med bokprosjektet og ikke
utelukkende skrevet om
kvinner i uniform.
– Siden 1990 er det kommet flere sivile kvinner i lederposisjoner i Forsvaret, og
behovet er stort for kvinner
med spesialkompetanse i
forvaltningen. De er mer stabile enn de militære, som
stadig flytter på seg. Men i
samme periode er antall
kvinner i lavlønnsstillinger
redusert på grunn av omstilling, forteller Grethe Værnø.
Militære kvinner, derimot,
slår hun fast er representert i
full bredde i organisasjonen.
Fire statsråder. – Vi finner
dem i praktisk talt alle funksjoner hjemme og ute. Unntaket er profesjonelle soldater i spesialstyrkene. Ellers
er kvinnene synlige og de
kan, som overordnet befal,
sette sitt preg på arbeidsplassen, forklarer Værnø.
Likevel, endringene til det
bedre, med hensyn til kvinner
i systemet, startet ikke før
ved tusenårsskiftet. Hele
90-tallet var preget av stagnasjon, sier hun.
Hun mener at rekken av
kvinnelige forsvarsministre,
fire siden 1999, har vært
gunstig og passet i tid med
en oppjustert kvinnesatsing.
66
JUNI 2011 F
– Jeg tror det hjalp fordi
iverksettingsdirektivet ble
tydeligere uttrykt, sier hun.
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325, som ble vedtatt i
2000 og angikk kvinner i
konflikter og fredsarbeid,
har også hatt stor betydning
i Norge, men hun minner
om at det tok flere år før regjeringen overhodet tok fatt
og utviklet en handlingsplan.
«NOE AV DET JEG SER
KLART, ER AT DE BESTE
INTENSJONER OG
AMBISJONER FRA
FORSVARET IKKE HAR
NOEN VERDI DERSOM
DET IKKE ER TATT MED I
VIRKSOMHETSPLANEN»
GRETHE VÆRNØ
– Noe av det jeg ser klart, er
at de beste intensjoner og ambisjoner fra Forsvaret ikke har
noen verdi dersom det ikke er
tatt med i virksomhetsplanen.
Det som ikke er kommet med
der, blir ikke gjennomført.
Hun synes også det bør
ryddes opp i den juridiske og
formelle forskjellsbehand-
lingen mellom kvinner og
vernepliktige menn med
hensyn til villighetserklæring og utskrivningsplikt.
Slik det er nå, kan Forsvaret
beslutte å endre angrefristen.
Det setter kvinner i egen bås
og skaper uforutsigbarhet
for dem, mener hun.
Graverende journalistikk.
Når Grethe Værnø kommer
med bind to av «Kvinnenes
forsvarshistorie», er det fordi
hun takket ja til utfordringen fra Kvinners Frivillige
Beredskap (KFB), som i år
har 60-årsjubileum.
Det første bindet fullførte
hun for 21 år siden sammen
med Elisabeth Sveri.
– Da beskrev vi kvinners
støtte til forsvar av landet
gjennom tidene og frem til
1990, og med et mye mer
personlig preg på grunn av
at vi begge den gang følte vi
var en del av historien, forteller hun.
– I det nye bindet har jeg
valgt å dele innholdet i temaer og ikke i kronologisk
rekkefølge, forklarer Grethe
Værnø.
Historikeren medgir at
boken ikke er blitt et solid
faghistorisk verk. Det er mer
et oversiktsverk preget av
gravende journalistikk.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
KRITISK: Historiker Grethe Værnø er svært
opptatt av å få frem kvinners rolle i nasjonalt forsvar. Av den grunn synes hun
Forsvarsmuseet har sviktet når kvinnenes
innsats ikke gjenspeiles i utstillingene.
F JUNI 2011
67
∞
Alf R. Jacobsen:
«Kongens nei»
Vega forlag
2011
359 sider
∞
GETTYSBURG: 6000 nordmenn kjempet i slaget ved Gettysburg, og mange ble drept eller hardt såret.
Menig Espen Skinnarland Thorud og major Odd Jøran Nytrøen står ved kransen.
Under amerikansk flagg
Den amerikanske borgerkrigen
er en av de blodigste konfliktene
i moderne tid.
– Nordmenn deltok i alle de store slagene under
den amerikanske borgerkrigen. Til sammen kjempet
rundt 6000 norske emigranter hovedsakelig på
Nordstatenes side. Mange av dem mistet livet, også
her ved Gettysburg. Det er med stolthet og vemod vi
minnes deres innsats i dag, sier feltprest Cecilie
Jørgensen Strømmen.
Under en seremoni på kirkegården ved den berømte slagmarken la norske soldater ned krans i slutten
av juni. Det store minnesmerket «Soldiers National
Monument» utgjør midtpunktet av krigskirkegården. Her ligger over 3500 unionssoldater begravet.
Når man går langs rekkene av tause steinstøtter er
det ikke vanskelig å finne norske navn.
Som del av Forsvarets forums veteranprogram 2011
i Washington ble disse ukjente soldatene hedret.
– Hvorfor melde de unge mennene seg? De følte en
plikt til å delta i gjenforeningen av landet som hadde
gitt dem en ny start. Rundt ti prosent av den totale
norske befolkningen i USA gikk frivillig inn i mili-
tærtjeneste. De aller fleste hushold ble derfor berørt
av krigen, sa Strømmen i sin tale til deltagerne i årets
veteranprogram som har fått navnet «Shoulder to
shoulder».
Kjempet sammen. Norske og Amerikanske veteraner har stått skulder ved skulder i mange operasjoner
etter andre verdenskrig. Mindre kjent er det nok at
nordmenn også gjorde seg bemerket under den
Amerikanske borgerkrigen 1861-65. Blant annet ble
det dannet en egen norsk avdeling kalt «15th
Wisconsin Regiment». Et annet regiment var «1st
Minnesota» som drev en tallmessig overlegen styrke
med konfødererte soldater fra slagmarken ved
Gettysburg. Hele 82 prosent av soldatene i avdelingen ble skadet eller drept under motangrepet. Men
nordmennene stoppet framrykningen som kunne
vippet utfallet av slaget i en annen retning. 51 000
soldater ble drept eller hardt skadet i det blodigste
slaget under borgerkrigen.
– Det var en grusom konflikt de norske soldatene
ble kastet ut i. Vi lyser fred over deres minne, avsluttet feltprest Strømmen.
I WASHINGTON, USA: SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Språk-quiz
på sparket
1) Er «forulykke» det samme
som «å dø i en ulykke»?
2) Hva betyr «ekvivalent»?
3) Hva er en apposisjon i
gramatikken.
4) Hvorfor kan et hus, språklig sett, både brenne opp og
brenne ned?
5) Hvilket annet ord på «p»
enn pedant betyr 'en pirkete
person'?
De må være korte og konsise. Språket må være
funksjonelt. På sitt beste er dette utvist presisjonsnivå. Selv jobbet jeg med Nato-nummer på
Linderud, der Nike-bataljonen holdt til, og vet
hvor viktig det er med presisjon.
Han tror de fleste vil huske klassikeren «bukse, vinter, under, lang» og lignende betegnelser.
Tre-bokstavsforkortelsene
(TBF!) synes han det bør
ryddes opp i. Det er blitt i
meste laget.
Petter Schjerven ser at
språkbruken støtter hierarkiet i Forsvaret, en kommandolinje fra toppen og ned, som er
rasjonell.
– Jeg har likevel mistanke om at
språket gjøres litt kryptisk med
hensikt, en slags hersketeknikk
der de med lang fartstid kan briljere. Samtidig blir innføringen i
militær språkbruk å anse som
en dannelsesreise, forklarer
han.
– Har det sivile samfunnet noe
å lære av forsvarsspråk??
– Nei, egentlig ikke. Og jeg
vil oppfordre de uniformerte
til å legge bort stammespråket på fritiden. Mange
glemmer det, og da blir det
komisk blant dem på utsiden. Jeg tror at en del fra
Forsvaret ikke tenker på at
de sitter på en kodebok.
– Du selv, har du tatt med deg
noen militære fraser videre i livet?
– Nei, men jeg er glad i å finne
systemer som er funksjonelle.
Det har jeg alltid gjort. Kanskje
det var derfor jeg likte meg
ganske bra i Forsvaret.
JAHN RØNNE [email protected]
Ordkilden
kasemat't m1
(gj fr fra it., opph
gr) skuddsikkert
rom på festning
SVAR: 1) Ja, men i dag er det også godtatt «å bli
IVAR KRAGLUND
∞
hadde ambisjoner og valgte Forsvaret mye på
grunn av lederutdanningen, forteller Schjerven.
Det slo ham også hvordan mange yrkesoffiserer, med lang fartstid og mange beordringer bak
seg, var preget av sammenblanding av dialekter
fra flere av stedene de hadde tjenestegjort på.
– Vi kalte det gjerne Nato-dialekt,
som hadde en ubestemmelig ordmelodi.
– Hva synes du om
militær språkbruk?
– Det er en konsekvens av oppgaven
man er satt til å gjøre.
Ordrene må ikke misforstås.
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
sterkt skadet», og et fartøy kan «forulykke»
er en produktiv
journalist. Gjennom et stort antall
utgivelser har han
gledet mange og sikkert ergret
noen. Hans siste bok omhandler
noen av de forhold som kanskje
har vært mest omskrevet og
debattert i tiårene etter andre.
verdenskrig. Det tyske angrepet
på Norge og forsøkene på å utradere våre demokratiske institusjoner har blitt tett integrert i
vårt nasjonale kollektive minne.
Jacobsen har skrevet en bok med
mange adjektiver. Leseren skal
ikke behøve å tvile på hvor forfatterens sympatier ligger. Skildringen av kongen og hans sønn
er fylt med de mest fortjenestefulle karakteristikker. Noe mer
stusselig blir omtalen av regjeringen. En statsminister på
sammenbruddets rand, en selvopptatt og egenrådig utenriksminister samt en humørsyk
justisminister er alle skikkelser
som blir stående med dårlige
resultater i forfatterens karakterbok. Jacobsen er meget flink til å
grave i kildene. Eksempelvis er
skildringen av de tyske forsøk på
å eliminere norske myndigheter
med Kongen i spissen spennende
lesning, selv for en som har lest
litt før. Ny kunnskap om trefningene på Dovre er også nyttig. Den
helhetlige fortellingen er jeg litt
mer usikker på. Dersom styresmaktene kun skulle veies på
Jacobsens vekt, kan en få inntrykk av at noen hadde en finger
på vektskålen.
omtale
– Det militære språket i Forsvaret har sin
funksjon, men jeg kan ikke la være å trekke på
smilebåndet av noe av det.
Språkentusiast Petter
Wilhelm Blichfeldt Schjerven
(bildet) har befalsskole i
Luftforsvaret og et drøyt års
plikttjeneste bak seg, så han er
ikke ukjent med forkortelser
og kommando-ord, og det er
med munterhet han frisker
opp noen av uttrykkene:
– GRU, SITRAP og FI, for ikke å snakke om
FYFO og ENO. Jo, det er mye jeg kan mimre
om, sier Schjerven uten å klø seg i skjegget eller
kikke i fasiten. Grunnutrustning, situasjonsrapport, fiende, fysisk fostring og «Etter nærmere
ordre» sitter for alltid. Han husker også at noen
fikk beskjed om å stille i «delvis» når de skulle
møte til oppstilling (og ikke følte seg helt
friske).
– Det var allerede i speider'n jeg ble
kjent med den måten å snakke på.
Noen eldre ledere kom tilbake fra
førstegangstjenesten. Da kunne det
lyde: «Så i lende» mens de strakte
armen rett ut med flat hånd og
pekte ut retningen.
– Det var ikke fritt for at jeg tok
med et snev av humor da jeg
selv stilte i uniform, men jeg
språket
(havarere). 2) Lik verdi, likeverdig eller samme
Alf R. Jacobsen
FORKLARING: Adjektivet glad kan bøyes for å vise at det er knyttet til substantivet «de» (de var glade), men «de var glad» er mest vanlig. I samme
kategori kommer: være god for, være klar over, være sikker på. Eksempler
på adjektiv som sjelden blir bøyd, er: gå fri (de gikk fri), ha kjær, holde tett,
ligge brakk, løpe løpsk (dyrene løp løpsk), sette fri, være gift, være kvitt.
Eksempler på adjektiv som helst bøyes: (klok, delaktig, parat etc.) bli klok
på, være deltaktig i, være parat til, være takknemlig for, være trygg på.
Militært og muntert
gyldighet 3) Tilføyelse, en presisering (Eks. «Der
Kongens nei
EKSEMPEL:
«De var glad for innkallingen» eller
«De var glade for innkallingen»?
stod forsvarssjefen, Harald Sunde, i full gallau-
MAGNHILD BRUHEIM
Tema: Samsvarsbøyning på bokmål
niform». Her er navnet en a-.)
Elisabeth
og Gerda
Vislie:
«Da mor
satt på
Grini»
Aschehoug
forlag 2011
171 sider
Språktips:
4) Brenne opp legger vekt på at huset blir borte
Gerda Vislie eit halvt år
på Grini, etter at ho og
andre ungdommar vart
arresterte ved ei misforståing i november 1942. Saman
med dottera Elisabeth har ho no skrive bok om opplevingane sine. Gerda
slapp tortur, tøffe avhøyr og einecelle. Men det skjedde meir dramatiske
ting som ramma familien hardare og
omtale
motet og håpet er skildra på ein truverdig måte. Språket er enkelt, i kapitla som reflekterer den sorglause
oppveksten og heimen, grensar det til
det banale. Men Gerda Vislie har ei
historie som er verd å lytte til. Boka
viser korleis nærkontakten med okkupasjonsmaktene og dei norske støttespelarane var med på å forme livet til
ei ung kvinne. Boka er relativt tynn og
kan passe fint også for ungdommar.
(j.fr. spise opp). Brenne ned: Huset mister sin
Som 20-åring sat
meir brutalt. I 1945 vart faren, høgsterettsadvokat Jon Vislie, arrestert
og nokre timar seinare avretta saman
med 28 andre på Akershus. Handlinga
var ein tysk straffereaksjon mot heimefronten sin likvidasjon av «politigeneral» Karl A. Marthinsen. Også
Gerda vart arrestert og hamna på
nytt på Grini. Det er denne delen av
historia som gjer sterkast inntrykk,
og han set første opphaldet på Grini i
eit nytt perspektiv. Dagane i fangenskap, arbeidspliktene, svolten, mis-
høyde. 5) Petimeter
Viktig stemme
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
68
JUNI 2011 F
F JUNI 2011
69
∞
miks
∞
Foto: ANDREAS AANERUD/FMS
!
∞
80 KVINNER PÅ CAMP: I slutten av mai
gjennomførte Forsvaret årets kvinnecamp på Sessvollmoen. 80 kvinner i alderen
18-25 år – som har søkt seg til Forsvaret – fikk
et innblikk i hva som kan vente dem. De deltok
på oppstilling, mottok treningstips, løste oppgaver med kart og kompass og førstehjelp og
fikk bryne seg på de fysiske testene som venter på sommerens befalsskoleopptak. – Det er
viktig å gi jentene et realistisk bilde av hva de
har søkt seg til, sier major Steinar Andersen.
SANITET I RUSTKAMMERET:
En ny utstilling som skal pryde
entréen i Rustkammeret i Erkebispegården i Trondheim ble offisielt
åpnet i mai. Sjef for Rustkammeret,
Bjørn Snåsøy, forteller at det har vært
viktig for ham å få til en sanitetsutstilling. «Sanitetstjeneste i Forsvaret, utviklingen fra 1945 og frem til i dag»
består av materiell som til daglig er utstilt på Sessvollmoen. Det er også stilt
ut uniformer og bilder. Foto: TURID HANSEN
iPad-vinnere
Jørn Erik Smørbøl og
Kjetil Toftevåg vant
hver sin iPad. F lyste
ut iPad-konkurranse
tidligere i vinter i
forbindelse med
omleggingen av våre
distribusjonsrutiner.
Vi gratulerer.
Nybygg står tomme på Rena
Foto: ANDRÈ GREEN
Klappsalve
Forventningene var store da
Norske Gardeveteraners Drillkontingent skulle gå i 17. mai
toget for Universitetet i Oslo i
forbindelse med sitt 200-årsjubileum. Verken Universitetet i
Oslo eller Norske Gardeveteraners Drillkontingent hadde
gått i 17. mai-toget før.
Applausen runget nedover
hovedstadens paradegate, nærmest som «bølgen». I tillegg til
den positive mottagelsen de
over 70 veteranene fikk på den
store dagen, var det også litt
forundring over hvem de var.
Forslagene om at veteranene kunne være alt fra «noe
militært» til at det kanskje
kunne være Forsvarets
stabsmusikkorps som gikk to
ganger.
– Dette var utrolig positivt
for oss, sier løytnant Lars
Bull. Jeg tror at vi nærmest er
garantert at vi skal gå i toget
neste år også. Etter en rask
telefon til skolekontoret i Oslo
kommune, kan redaksjonen
fortelle at 17.mai-komiteens
sekretær, Gunnar Bye, bekrefte
at Norske Gardeveteraner at
Drillkontingent står øverst på
lista for skoler som ønsker å
leie inn korps til den store
dagen.
Men før den tid er det flere
oppdrag som venter. To tattooer, flere gateparader i Oslo
sentrum og ikke minst drilloppvisning på Gardens Dag den 19.
juni.
– Oppdragslisten er ikke aldeles full, men det skulle ikke forundre meg om at den vil bli det,
sier Bull.
Stephan Pettersen og Daniel Bretvik har ventet i snart ett år
på å flytte inn i en av de nye forsvarsleilighetene på Rena.
– Først var det snakk om høsten 2010. Så ble det
nyttår. Noen sa mai. Nå har vi hørt 1. august, forteller
Pettersen.
De to grenaderene i Telemark bataljon kikker inn
de store vinduene til det som skal bli stua i en av leilighetene i Idrettsparken boliger. I fjor høst presenterte Forsvarsbygg 20 nybygde leiligheter. Det skulle
være boliger for personell som jobber på Rena. Noen
av leilighetene skulle være tilrettelagt for familier.
Prislapp = 88 millioner kroner. Et snaut år senere blir
leilighetene hyllet utad – Forsvarsbygg er tildelt prisen for Årets trebygger i 2010 og Innlandets trepris
for 2011 – men fortsatt er det ingen som bor der.
Uten inventar. På kjøkkenet er hvitevarene installert.
Det eneste som mangler er inventar. For da
Forsvarsbygg hadde bygd de nye leilighetene, meldte
Forsvaret inn sitt inventarbehov. Så viste det seg at de
rammeavtalene som Forsvaret hadde med ulike
møbelprodusenter, hadde gått ut. De måtte reforhandles. Og vips, 20 splitter nye leiligheter ble stående tomme i mellomtiden.
– Status i dag er at byggene er flotte
og fine – men tomme. Nå er inventar
endelig bestilt, forteller Ola Gundersen
(bildet), plasskommandant i Østerdal
garnison.
?
På hvilken side kan du lese om
«ro i sjelen»?
Send ditt svar til
konkurranser @fofo.no.
Svarfrist: 17. juni.
Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15
Flax-lodd. Løsning i nr. 5: Side 62. Vinner av
Flax-lodd: Lilly Ringen, Volda
nye leiligheter, bare ta med seg det inventaret de har?
– Så enkelt er det ikke. Vi er nødt til å ha
inventar i hyblene også. Vi håper at de nye
leilighetene kan stå klare – med inventar – i
løpet av fire til seks uker, sier Gundersen.
Han skjønner godt at folk lurer på hvorfor
leilighetene står tomme.
– Hva kan jeg si? Vi har vært utsatt for uheldige omstendigheter.
∞
TOMT HUS: Stephan Pettersen og Daniel Bretvik ser inn i det som skal bli stua til en av
de nye forsvarsleilighetene på Rena. I ni måneder har de nå stått tomme.
Ifølge oberstløytnanten var det aldri meningen at leilighetene skulle tilrettelegges for familier. Det er det ikke behov for.
– Familieboliger har vi nok av – spredt rundt
i Rena. Skulle vi flytte familier til de nye leilighetene, ville vi vært nødt til å selge andre boliger, sier han.
– De nye boligene vil sørge for at vi frigjør
kapasitet i Rena leir. Det trenger Forsvaret – og
det er også noe kommunen vil dra nytte av. Vi
trenger større kapasitet på tilfeldig overnatting.
Vi har for eksempel mange tusen kursdøgn i
året.
– Men kan ikke de som skal flytte fra hybler og inn i
Vart itt skræmt!
Det skal mer til enn brann om bord
for å skremme en flyaspirant.
– Nei, jeg oppfattet situasjonen som relativt
udramatisk. Stemmen på intercom-en var rolig
og systemoperatøren håndterte brannslokkingsapparatet. I løpet av 30 sekunder var vi
nede, forteller korporal og flyaspirant
Aleksander Gevelt.
Han var oppe på sin første tur i helikopter
sammen med fire medelever fra flyskolen på
Bardufoss da det plutselig begynte å gnistre fra
sikringsboksen i cockpittaket. Men noen som
selv satser på å bli flygere, kan ikke bli skremt
av noen gnister.
∞
INGEN SPØK: Flyelev og passasjer
Aleksander Gevelt så stikkflammer
under helikoptertur. Foto: TORBJØRN LØVLAND
– Det ble jo litt røyk også, så vinduene i Bellmaskinen ble åpnet. Det var nok verst for de to
foran. Vi fikk etterpå debrif og flere tilbud om å
snakke med fagfolk, men behovet var ikke så
Sommeren kommer. – Det hadde vært deilig
å slippe å bo på jobben, sier Daniel Bretvik.
Mens de to grenaderene fra Drammen venter, bor de i hver sin hybel – inne i leiren. De
har kontrakt i to år til – men ser ikke bort fra
at de blir værende i Forsvaret. Da hadde det
vært midt i blinken å bo i Rena sentrum og
aller helst i en av toppleilighetene. Det er
snart grillvær og sommer.
– Jeg har nesten gitt opp, innrømmer
Bretvik.
– Men vi håper fortsatt.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
veldig stort, mener unge Gevelt, som kommer
fra Mjøndalen.
19-åringen har et halvt års befalsutdanning
og like lang flyseleksjon når han forlater
Bardufoss i juni. Da er han i praksis småflypilot.
Drømmen er å bli kampflypilot i løpet av et par
år i USA. Hendelen 1. april var ingen spøk. Det
var stikkflammer fra et sikringspanel, og flere
elektriske systemer ble satt ut av drift fordi
mange sikringer røk. Det oppsto derfor også
problemer med å få stengt av motorene i helikopteret. Men alle kom seg ut uskadet, og
branntilløpet ble slokket med pulverapparatet i
maskinen. Helikopteret måtte etterpå slepes
ned til bilvei for transport tilbake til Bardufoss i
to deler. Fortsatt står halenummer 161 til reparasjon i verkstedet på Bardufoss.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
RUNE ALSTEDT
70
JUNI 2011 F
F JUNI 2011
71
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Camilla Haga, Oslo
golf
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet MAIS som skal bli til ordet LEKE
Bildet sist gang var
padleåre.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Torbjørn Kjosavik,
Florvåg
Hva heter den nyeste boka om Harry
Hole som kommer ut i år?
Hvem skrev boken Is-slottet?
I mai fikk en person
Krigskorset med Sverd post
mortem. Hvem?
Under andre verdenskrig ble
Operasjon Avalanche
gjennomført i september
1943. Hva slags operasjon
var dette?
Sport
Finalen
Hvem ble verdensmester i ishockey
for herrer i år?
Hvilken idrett driver svenske Robin
Söderling?
Navnet «Jappetiden» kommer fra den engelske forkortelsen YAP. Hva står denne
forkortelsen for?
Sangeren og låtskriveren Cat
Stevens byttet i 1977 navn.
Hva ble hans nye navn?
Litteratur
Geografi
I hvilket land er Baku hovedstad?
I hvilket land er Ulan Bator hovedstad?
SVAR
hodebry
premienøtta
Hva mener en tannlege som snakker
om 43 (uttales «fire-tre»)?
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
dette?
Forsvaret
Hvilket land vant Eurovision Song
Contest 2011?
Hva het vinnersangen?
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. juni.
hva er
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne:
Aserbajdsjan. 2 stjerner: Running
Scared.
Litteratur: 1 stjerne: Gjenferd.
2 stjerner: Tarjei Vesaas.
Sport: 1 stjerne: Finland.
2 stjerner: Tennis.
Geografi: 1 stjerne: Aserbajdsjan.
2 stjerner: Mongolia.
Forsvaret: 1 stjerne: Trond Andrè Bolle.
2 stjerner: Invasjonen av Italia.
Finalen: 3 stjerner: Young Aspiring
Professional. 3 stjerner: Yusuf Islam.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 17. juni.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 17. juni.
Løsning i nr. 5: Jesus
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Øystein Johansen, Steinkjer
VINN
FLAXLODD!
?
Løsningssetningene
i kryssord nummer 5 var:
«Fregatt nr fem kom
endelig hjem»
«Nå soler dem seg toppløse på fyret igjen»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Rune Solbakken, Rundhaug
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Aase Kildal, Skedsmokorset
2. premie (10 Flax-lodd)
Walter Becker, Harstad
3. premie (5 Flax-lodd)
Martha Furuli, Stokke
bobla
72
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. juni
Vinner av 15 Flax-lodd:
Mariell Ryssdal, Tromsø
ADRESSE:
NAVN:
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
17. juni. Lykke til!
?
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 17. juni.
JUNI 2011 F
F JUNI 2011
73
annonse
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Et blad for alle som er
opptatt av Forsvaret
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
76 Brigade Nord
78 NRK-dokumentert
79 Hæren på Facebook
SJØ
Sommerpatruljen
Heimevernets innsatsstyrke og minedykkere rydder
strandsonen for eksplosiver. 88
80 Øvelse Pomor
82 Sjef-Skjold
LUFT
HV
LUFT
84 Orion og piratjakt
86 Bakkestyrker til Afghanistan
HV
Få F hjem – ti
ganger i året –
elektronisk eller
i postkassa
Kontakt:
[email protected]
eller 23 09 20 30
74
JUNI 2011 F
her & nå
FLO
93
«Har vi i dag tilstrekkelig med personell
til å ivareta skarpe oppdrag i det omfang
som er realiteten?»
WENCHE L. SKJÆVELAND,
hovedverneomdbud
«Det er tid for å stille spørsmål om
årsverksstyring fortsatt er riktig
måte å videreutvikle Flo»
TROND R. KARLSEN
generalmajor
HV
90 Sjefskurset
91 Et robust hjemmeforsvar
FLO
92 Fortene avhendes
93 Nei til årsverksstyring
FOH
FOH
94 Maritimt samarbeid
her & nå
LUFT
87
INI
96 Kulturopplevelsen
97 Om Nettverksforsvaret
F JUNI 2011
75
∞
∞
∞
∞
Sikker jobb
∞
∞
∞
∞
Dokumentert
Parallell til
Nederland
∞
∞
∞
∞
Nye horisonter
Behovet for å ha en solid
organisasjon hjemme for å
kunne produsere relevante styrker kontinuerlig til utenlandsoperasjoner er også styrende
for andre lands organisering
av en hær.
– Nederlenderne leverer en
styrke til Afghanistan som kan
sammenlignes med brigadenivået. Og de har tre brigader
hjemme - og har konkludert
med at det må til for å kunne
levere det de gjør utenlands,
forklarer Geir Husby. Han har
selv tjenestegjort i Nederland.
Husby trekker klare paralleller
til at Hæren i Norge har tre
kampavdelinger, Panserbataljonen, 2.bataljon og
Telemark bataljon, som alle
leverer større eller mindre
enheter til utlandet, men som
samtidig er mer eller mindre
hjelpeløse uten det støtteapparatet et brigadesystem utgjør.
HÆR
∞
AKTUELT FRA HÆREN
BRIGADESTRUKTUR: En ny
avdeling settes opp til oppdrag i
Afghanistan. Brigade nord har leveranseansvaret og sørger for at avdelingen
har nødvendig kompetanse til å utføre
oppdraget. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Brigaden i utlandet
En av Brigade Nords viktigste oppgaver er å
produsere styrker til operasjonen i Afghanistan.
Men trenger man en brigade i
Norge for å sende noen hundre
mann til et oppdrag i utlandet?
– For det første er som regel en
utenlandsstyrke sammensatt av personell med veldig ulik kompetanse.
En avdeling som skal være klar til
innsats i Afghanistan, må kunne løse
et bredt spekter av oppgaver, alt fra å
håndtere tunge kjøretøyer, reparere
dem til å innhente og analysere
informasjon. Det skal også være personell med ulik stabskompetanse,
76
JUNI 2011 F
forklarer Ulf Boger, stabsoffiser i
Brigade Nord med ansvar for øving
og utdanning.
Og denne kompetansen verken oppstår eller vedlikeholdes uten videre.
Ei heller finnes den hvor som helst.
– En leveranse til en utenlandsoperasjon betinger at de som sendes ut er
trent i et større system. En lagfører trener laget sitt, en troppssjef trener lagførerne, en kompanisjef trener troppsjefene, og en bataljonssjef trener
troppssjefene. For at bataljonssjefen og
SERIE: Vi tar for
oss systemene i
Brigade Nord.
I F5: Hva er en
brigade?
Denne gang:
Brigaden i utlandet.
skal få sin trening også må det finnes
et nivå over, og det er brigadesystemet, forklarer Boger.
Krever et system. Øvingsoffiseren
forklarer at sender man ut en kompanistridsgruppe, så må den ha trent i
et samvirkesystem for å kunne fungere.
– Fjerner man brigadeoverbygningen, vil man med andre ord sitte igjen
med bataljonsnivået og tilhørende
støtteavdelinger, og konsekvensen da
er at det man kan levere ut, vil være
på et lavere nivå, sier Boger.
Han forklarer at en øvelse i brigaderamme på norsk jord er et godt
eksempel på trening av komplekse
operasjoner og samarbeid på tvers.
– Dette er kunnskap som er avgjørende å ha med seg inn i en operasjon i utlandet. Mange av de operasjonene som gjennomføres, har dessuten så stor kompleksitet og involverer så mange aktører at det på
mange måter kan sammenlignes
med en brigadeoperasjon. Og det
stiller krav til kompetansen, sier
Boger.
– Hva skjer dersom man fjerner
brigadenivået?
– Da vil kompetansen på bataljonsnivå egentlig forvitre, fordi det nivået aldri vil bli trent i et større system.
Enda bedre effekt. Selv om operasjonene i utlandet i dag gir økt kompetanse innenfor en rekke områder,
mener Boger det i hovedsak er på
enkeltmanns- og lavere nivå det vil
ha størst effekt.
– Dersom en utenlandsstyrke i
enda større grad hadde vært tilpasset
organiseringa hjemme, ville erfaringen for hele systemet ha vært enda
større. Og det har vi behov for. Vi
trenger å øke erfaringsnivået for hele
systemet en brigade utgjør, mener
Boger.
– Hvorfor er ikke utenlandsstyrker
organisert slik?
– Det har jo blant annet sammenheng med at en utenlandsstyrke er
dimensjonert og satt sammen også
ut fra økonomiske hensyn.
– Det blir på en måte forskjellen
mellom den løsningen man klarer å
få til ut fra ressursene som er tilgjengelig, og hva som optimalt sett
hadde vært ønskelig, forklarer han.
– Med tanke på utholdenhet til en
utenlandsoperasjon er det nødvendig å ha en robust organisasjon i
ryggen. Det er ikke mulig å gjenbruke et lite miljø over tid. De som
tjenestegjør utenlands, krever både
opptrening før oppdraget og restitusjon etter hjemkomst. I tillegg er
det en dimensjon utover det å løse
oppdragene, og det er at mannskapene også har et liv utenom jobben,
«EN LEVERANSE
TIL EN UTENLANDSOPERASJON
BETINGER AT DE
SOM SENDES UT
ER TRENT I ET
STØRRE SYSTEM»
ULF BOGER,
OBERSTLØYTNANT
med familie, barn og ulike aktiviteter, sier operasjonsoffiseren.
Ledelseskompetanse. I tillegg til at
brigadesystemet er i stand til å utdanne enkeltpersoner og større eller mindre avdelinger innenfor ulike kategorier, er ledelseskompetanse sentralt,
forteller Boger.
– Det handler til syvende og sist om
å kunne lede en større operasjon på
egenhånd - kanskje også med utenlands deltakelse, men også kunne
inngå i en multinasjonal ledelsesstruktur og utføre en jobb på lik linje
med andre andre lands offiserer, sier
Boger. Han understreker at i tillegg til
leveransene til utenlandsoperasjoner
har Brigade Nord en vesentlig nasjonal rolle i forhold til å utgjøre den
landmakten. ■
Skribenten
JAN HARALD TOMASSEN
er presseoffiser Hærstaben
F JUNI 2011
77
Facebook har over 500 000
norske brukere. Da er det en selvfølge at Hæren vil bruke tjenesten.
nyttig fra
Hæren
Hæren vil treffe Facebook-brukerne
gjennom deres kanaler. I dagens nettverden er det brukeren som styrer
innholdet. Da er det viktig at Hæren
og Forsvaret møter dem på hjemmebane. På plattformen har man nesten
uendelige muligheter til å vise bilder
og video, samtidig som man kan ha
en dialog med brukerne. I tillegg kan
man ha åpne diskusjoner og kunne
gi tilbakemelinger på spørsmål.
Både det amerikanske, britiske,
danske og svenske forsvaret bruker
Facebook aktivt til å kommunisere
med sine interessegrupper. Det
samme gjør nå Hæren, og Forsvaret
har flere sider tilknyttet for eksempel
Felles opptak og seleksjon,
Forsvarets lederutdanning og
Forsvarets tekniske høgskole.
Hærens «Page» driftes av Hærens
kommunikasjonsavdeling. Målet
er at siden skal gi et innblikk i
hverdagen hos soldatene og de
ansatte, både i Norge og i utlandet.
LARS KROKEN,
webmedarbeider i Hæren
her & nå
HÆR
Vi må være innstilt på omstilling og
endring for å skape felles slagkraft
i Hæren, skriver Per Sverre Opedal.
Nye horisonter
For mer informasjon, se
Sikker jobb
www.forsvaret.no
Spesialister må gis muligheten
til livslang karriere. Det mener
generalinspektør for Hæren.
∞
God deltakelse ved spesialistbefalseminarene både i Sør- og Nord-Norge
viser stort engasjement blant avdelingsbefalet.
– Det må ikke være slik at de må bli
generalister for å få en videre karriere.
Vi må tilrettelegge for at det er mulig å
forbli spesialist med alle rettigheter og
plikter, som også innebærer en fornuftig
lønnsutvikling, sier generalmajor Per
Sverre Opedal.
EMBEDDED:
NRK-videojournalist Klaus
Erik Okstad
med kamera
følger oberst
Rune Solberg
gjennom hele
kontingenten i
Afghanistan,
både i leir og
utenfor leir.
Medvirkning. Samlingene på Rena og
Bardufoss åpnet for diskusjon og innspill.
– Spesialister skal nettopp kunne bli på
et nivå som spesialist lenge, ikke stadig
ute etter å klatre. Selvfølgelig både tilby
utfordringer og videre muligheter for å
spesialisere seg, påpekte en deltaker.
Seminarene er viktig for å involvere
Hærens ansatte. Prosjektansvarlig i
Hæren, kaptein Harald Rønn, sier at
informasjon og tilbakemeldinger fra
avdelingsbefalet samsvarer godt med
Hærens grunnlag.
I en undersøkelse gjennomført blant et
representativt utvalg avdelingsbefal i
Hæren, støtter et sterkt og klart flertall
Hærens grunnlag.
I arbeidet med å få på plass en spesialistbefalsordning er både de øvrige forsvarsgrenene samt arbeidstakerorganisasjonene involvert. Forsvarsstaben har
nedsatt en arbeidsgruppe, forsvarssjefen
gir sin anbefaling i løpet av sommeren.
Les mer på Hærens intranettsider.
SEMINAR: Per Sverre Opedal vil jobbe
for at spesialister får en livslang karriere
i Forsvaret. Foto: FORSVARET
78
JUNI 2011 F
Foto: THOR HÅKON
BREDESEN
DOKUMENTERT
Siden påske har flere hundre tusen nordmenn hver
mandag sett serien om de norske soldatene i PRT 15.
NRK jobbet over ett år med prosjektet: å åpne
opp for journalister på måten som er gjort, er krevende for Forsvaret, men også for journalistene
som følger soldatene. Prosjektlederen i NRK,
Morten Møller Warmedal, PRT-sjef oberst Rune
Solberg og kommunikasjonssjef i Hæren, Vegar
Gystad, forklarer hvorfor prosjektet er viktig og
hvordan samarbeidet fungerte.
– Dette er viktig fordi mange i Forsvaret er frustrert over at samfunnet rundt forstår lite av konflikten og norske soldaters rolle i Afghanistan.
Mange opplever å komme hjem til et Norge som
er lite interessert i deres opplevelser. Dersom vi
ønsker folk skal vite og bry seg mer, må vi by på
oss selv, mener Gystad.
Gystad synes dokumentarserien har blitt veldig
god og realistisk.
– Det var nok noe usikkerhet rundt prosjektet
internt i Forsvaret. Men vi må huske at norske
soldater er veldig flinke og reflekterte. Derfor var
jeg trygg på NRK som seriøs aktør ville skildre
soldatene akkurat slik de er, og at sluttproduktet
ble representativt, fortsetter Gystad.
Åpnet seg. Solberg opplevde at Forsvarsministeren signaliserte større åpenhet om Forsvarets
virksomhet. Det var derfor naturlig å
si ja til å gi NRK mulighet å lage
dokumentaren om dem.
– Mange er ikke så flinke til å fortelle hjemme om hva vi gjør i
Afghanistan. Dokumentaren ville forhåpentligvis gi et troverdig og riktig
bilde av hverdagen vår, sier Solberg.
NRK mener Norges engasjement i
Afghanistan er en viktig begivenhet,
som var for dårlig dekket og analysert
fra medias side.
– NRK ønsket å følge styrken fra
start til mål, på den måten skildre fra
innsiden om utfordringene Forsvaret
møter i oppdraget, sier Warmedal.
Gjennomføringen gikk veldig bra.
Men å ha journalister inkorporert så
lenge var krevende for PRT-sjefen.
– Indre gnisninger oppstår, og jobben er i seg selv svært krevende.
Journalist-teamet utgjorde derfor ekstra belastning. Likevel respekterte
NRK avtalte grenser, sier Solberg.
Krevende prosjekt. NRK syntes det i
startfasen var krevende å formidle
spesielle behov de hadde.
– Blant annet å plukke ut hovedkarakterer som skulle følges i hele serien, noe som krever planlegging og
utvelgelse før avreise. Noen begrensninger måtte vi akseptere, hovedsakelig av sikkerhetsmessige grunner.
Helt sentralt står en grundig avtale
med Forsvarets ledelse. Den var
vesentlig for å unngå konflikter. Vi
har ikke gitt avkall på noe av det som
var vesentlig for oss, som vår redaksjonelle integritet og rett til å bestemme sluttproduktet, sier Warmedal. ■
Skribenten
Hærens kommunikasjonsavdeling
Denne høsten legger forsvarssjefen frem sitt militærfaglige råd til Forsvarsministeren. Forsvaret er på vei inn i en ny
langtidsplan, og vi må innstille oss på endringer også i
Hæren. Etter FS07 og Stortingsproposisjon 48 ble det besluttet
at man skulle bort fra de totale endringsprosessene som man
forbandt med langtidsplanarbeidet, og heller se på mindre
endringsprosesser hyppigere. I Forsvarssjefens militærfaglige
råd vil man i denne omgang ha fokus på Luftforsvaret og
Landmakten. Det vil si at utredninger knyttet til nye kampfly
og valg av kampflybase vil stå sentralt for Luftforsvaret. Det
at man ser på Landmakten, betyr at både Hæren og
Heimevernet må komme med innspill på hvordan man skal
fordele ansvar og hvordan Landmakten skal organiseres i
fremtiden.
«VI MÅ SE PÅ
HVORDAN VI
KAN ORGANISERE OSS FOR
Å FÅ ENDA
MER KAMPKRAFT UT AV
EN LITEN HÆR»
En viktig planforutsetning er at den
fremtidige Hæren må kunne driftes i
balanse innenfor et budsjettramme på
om lag 2010 nivå. Med bakgrunn i denne
forutsetningen er det viktig at vi tør diskutere nye innretninger som gjør dette
mulig. Hæren har vært en aktiv bidragsyter i prosessen frem til nå. For meg er det
viktig å holde fokus på to områder:
■ Organisering og innretning av en
fremtidsrettet hær i balanse
■ Innretning av personellområdet,
utdanning og personellkategorier i
Hæren
Disse to områdene er spesielt viktige fordi det stilles krav til
at Hæren øker sin operative evne, uten at det koster mer. Da
må vi se på hvordan vi kan organisere oss for å få enda mer
kampkraft ut av en liten hær. Personellområdet er viktig fordi
vi må se på om vi får maksimalt ut av den kompetansen vi
bygger opp.
Like sikkert som at man starter slike utredningsprosesser,
er det at det brer seg en usikkerhet rundt om i organisasjonen. Jeg tror mange vil hevde at det snart må bli slutt på
endringene i Forsvaret. Det tror jeg er lite realistisk. I
Forsvaret som i samfunnet for øvrig er endring det eneste
som er konstant. Det du ikke endrer og forbedrer, det mister
du. Da er det viktig for meg at vi alle engasjerer oss i arbeidet
med å skape en fremtidsrettet og bærekraftig hær, slik at vi
ansatte kan tro på en positiv fremtid i Hæren. Inneværende
planperiode går ut 2012. Frem til da skal vi følge målene fra
stortingsproposisjon 48. Fokus er vekst i rammen av en mekanisert brigade. I løpet av våren 2012 kan det hende vi får nye
horisonter, og nye mål. De skal vi angripe med iver.
PER SVERRE OPEDAL
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F JUNI 2011
79
∞
∞
∞
∞ ∞
∞
∞
∞
Ble hedret
Karakter: Bestått!
∞
∞
∞
∞
MIilitærdiplomati i nord
∞
SJØ
SAMARBEID: For andre år
på rad trener norske og
russiske fartøy sammen i
forbindelse med øvelse
Pomor. Foto: 133 LUFTVING
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Vennskap,
samarbeid,
sikkerhet
Slik lød slagordene for den den norsk-russiske øvelsen
Pomor 2011. Hensikten var å trene på maritime sikkerhetsoperasjoner i nordområdene.
Øvelsen startet 7. juni da den norske fregatten KNM Helge Ingstad la til
kai ved den russiske Nordflåtens hovedbase, i Severomorsk på Kolahalvøyen. Det var andre år på rad, og tredje
«gang» totalt, øvelsen ble gjennomført. Etter et fem dager langt flåtebesøk fulgte seks dager med intensiv trening i Norskehavet og Barentshavet
før øvelsen ble avsluttet i Tromsø den
17. mai.
Generalløytnant Bernt Iver
Ferdinand Brovold, sjef for Forsvarets
operative hovedkvarter, bygget videre
80
JUNI 2011 F
på en gammel metafor da han skulle
beskrive øvelsesutbyttet på en pressekonferanse i Tromsø.
– I fjor sa jeg at vi hadde gått fra å seile sammen til å danse sammen. Nå har
vi lært oss en enda mer avansert dans,
konkluderte generalen.
Trente piratjakt. Under øvelsen har
de norske og russiske styrkene trent
på blant annet bordingsoperasjoner,
søk og redning, luftforsvar, navigasjon
og sambandsprosedyrer. Hovedaktørene, KNM Helge Ingstad og den
russiske destroyeren RFS Viseadmiral
Kulakov, har også gjennomført felles
skyteøvelser.
Både Norge og Russland stilte med
dedikerte bordingstropper under
øvelsen. Kystjegerkommandoen og
russernes 61. marineinfanteriregiment bordet blant annet markørskipet KV Andenes, som spilte rollen
som piratskip.
– Dette er operasjoner som ikke er
avgrenset til nordområdene, uttalte
den russiske styrkesjefen Anton
Speranskij, med klar referanse til
piratherjede Aden-bukten.
Mens Norges siste fartøysbidrag til
Afrikas Horn var KNM Fridtjof
Nansen høsten 2009 til våren 2010,
er russerne nå på vei sørover med destroyeren RFS Severomorsk. Fartøyet
var russernes hovedbidrag til fjorårets
utgave av Pomor.
Ikke helt i mål. Et annet prioritert
øvingsmål var felles bistand til havarerte fartøyer. To havarilag, bestående
av røykdykkere og sanitetspersonell,
samarbeidet om å evakuere og behandle skadde etter en brann på KV
Andenes. Havarilederne rapporterte
om et godt utbytte i en meget realistisk øvelse, men admiral Nikolaj
Makismov, stabssjef for militærdistrikt vest, var ikke helt fornøyd.
– Vi hadde et ambisiøst mål om å
inkludere redningssentralene i begge
land, men må innse at det foreløpig
tar for lang tid før oppdraget når frem
til fartøyene, forklarer admiralen.
Maksimov lovet en grundig
gjennomgang av alle aspekter ved
øvelsen.
– Vi tar stadig nye steg, og jeg vil
understreke at alle identifiserte
mangler ved årets øvelse, vil være
mulig å løse til neste år, fortsatte
admiralen.
På pressekonferansen i Tromsø antydet han også at det russiske fartøybidraget kan utvides til neste år.
– Som tidligere ubåtmann ville det
glede meg om vi kunne inkludere en
undervannsbåt i neste års øvelse, sa
admiral Maksimov.
Merkedager. Under besøket i Severomorsk deltok besetningen på Helge
Ingstad i feiringen av Seierens dag,
den 9. mai. Festdagen markerer slutten på det russerne omtaler som den
store fedrelandskrigen – andre verdenskrig – og ble markert med en
storslått militærparade på byens -------paradeplass.
– En stor ære og en fantastisk opplevelse, uttalte den norske styrkesjefen,
kommandør Lars Saunes.
«I FJOR SA JEG AT
VI HADDE GÅTT
FRA Å SEILE
SAMMEN, TIL Å
DANSE SAMMEN.
NÅ HAR VI LÆRT
OSS EN ENDA MER
AVANSERT DANS.»
GENERALLØYTNANT BERNT
IVER FREDINAND BROVOLD
Det ble også arrangert en høytidelig
minneseremoni på havet, til minne om
krigsseilerne som mistet livet under
andre verdenskrig. På øvelsens siste
dag deltok besetningen på Viseadmiral
Kulakov i feiringen av Norges nasjonaldag.
I tillegg til Helge Ingstad og kystvaktfartøyet Andenes deltok Norge
med F-16 jagerfly og Orion overvåkningsfly. Russernes styrkebidrag, foruten Viseadmiral Kulakov, var Iljusjin
– maritimt patruljefly og mindre
patruljefartøyer. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presse- og
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
F JUNI 2011
81
Internasjonalt seminar. Sjøforsvarets sikkerhetssenter (SSS) har arrangert et arbeidsseminar knyttet til poblemer rundt CBRN-farer i maritime miljøer. SSS fikk i denne forbindelse besøk fra marineoffiserer fra både Tyrkia og Sverige. Fokuset var rettet mot hvordan man kan være best mulig forberedt
når en miljøkatastrofe først rammer. Seminaret ble ledet av Stig Grønvold, som kunne konstatere at
det var vellykket. De tyrkiske offiserene var en del av et større miljø som planlegger å arrangere en
øvelse kalt «Doğu Akdeniz 11» der CBRN er i fokus. Flere NATO-land, inkludert Norge er invitert.
For mer informasjon se www.forsvaret.no
HEDER OG ÆRE.: Jon Ivar Kjellin
(t.v) og Johan Løberg (t.h) mottok
forsvarsmedaljen med laubærgren under
seremonien som også forsvarssjefen og
sjef FOH Haakon Bruun-Hanssen overværte. Foto: MAGNE ÅHJEM
∞
FØRST UTE: Kapteinløytnant Ernst Bøe er
den første til å ha
gjennomført sjefskurs
for kystkorvettene.
Foto: CHRISTIAN JOHANNESSEN
Hedret av sjefen
Jon Ivar Kjellin og Johan
Løberg mottok Forsvarsmedaljen med laurbærgren.
Jon Ivar Kjellin, sjef for Kystjegerkommandoen, ble tildelt medaljen for
sin fremragende oppfølging av eget
personell, pårørende og etterlatte etter
kamphandlingene i Afghanistan 2. mai
og 27. juni 2010.
I begrunnelsen heter det:
«[Han har] personlig fulgt opp familien
til de hardest skadde og de etterlatte familiene med hyppige besøk, gitt trøst og
støtte der det er naturlig og integrert de
pårørende i avdelingens eget sorgarbeid.»
o:
Målrettet arbeid. Johan Løberg, sjef
for Sjøforsvarets avdeling for sikkerhet
og kvalitet, ble tildelt medaljen for sin
langvarige og aktive innsats for styrkingen av sikkerheten i Sjøforsvaret.
Løberg har gjennom sitt arbeid sørget
for innføringen av et helhetlig sikkerhetsstyringssystem som har til hensikt
«å forebygge skader på personell, materiell og miljø i Sjøforsvaret» .
Det var daværende generalinspektør i
Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hanssen,
som innstilte Kjellin og Løberg til utmerkelsen. Medaljene ble delt ut av forsvarssjef Harald Sunde.
82
CHRISTIAN JOAHNNESSEN,
presse- og informasjonsassistent
JUNI 2011 F
Karakter: Bestått!
MTB-våpenet er inne i en ny tid, og med nye fartøy trengs
nye sjefer. Møt Ernst Bøe, som har gjennomført historiens
første sjefskurs for Skjold.
Kapteinløytnant Ernst Bøe har vært involvert i MTB-våpenet siden han gjennomførte førstegangstjeneste i 1995. Den gang var han mistralartillerist, og siden har både interesse og ansvar ballet på seg.
– Jeg søkte faktisk befalsskolen før førstegangs-
tjenesten, men jeg kom ikke inn, sier kapteinløytnanten, og fortsetter.
– Da jeg begynte min tjenestegjøring på Haukklassen, så jeg ikke for meg en karriere innen
Sjøforsvaret, men her sitter jeg!
I løpet av Bøes karriere har han vært innom
flere stillinger på Hauk-klassen. Etter førstegangstjenesten har han jobbet som
blant annet båtsmann og NK.
Krevende eksamen. I mars avholdte
Sjøforsvaret sin andre øvingsperiode, ogsåkalt Task Group-periode. Da måtte Bøe
vise hva han var god for. Det var et hektisk seilas nordover langs norskekysten
som varte i tre uker.
– De to første ukene var det et planlagt
løp, der jeg stort sett kjente til opplegget,
men den siste uken var satt opp til «freeplay», forteller Bøe.
Før den siste seilingsuken fikk han et
«skarpt» oppdrag av styrkesjefen som
Bøe og skipets besetning måtte løse.
Helgen ble benyttet til planlegging og
skriving av ordrer som ble presentert for
styrkesjefen søndag kveld. Uken etter var
meget hektisk og inneholdt blant annet
skyteøvelser, samøvelse med redningshelikopter samt ulike taktiske deløvelser
innenfor et scenario som gikk fra fred via
krise til krig.
Det hele resulterte i et bestått kurs, og
en sliten, men lettet kurselev.
Lys framtid. Skjold-klassen har hatt problemer med levering til tidsfristen, men
med to leverte fartøyer, og ett planlagt
levert før sommeren, har MTB-våpenet
kommet godt på vei med innfasingen.
I MTB-våpenets bygg på Haakonsvern
sitter den uteksaminerte kapteinløytnanten og jobber med operativ testing av fartøyene. Etter sommeren heiser han kommando på KNM Gnist.
Denne jobben vil nok fortsatt innebære
noe pendling mellom Bergen og Mandal.
Selv om veien har vært lang, konstaterer
han at det er lysten til å seile som driver
ham.
Moderne kurs. Sjefskurset til Skjold-klassen har hatt et stort fokus på bruken av
simulatorer, og orlogskaptein Rune
Lauritsen, leder av operativ avdeling på
MTB-våpenets treningssenter, kan fortelle om et godt samarbeid innad i Sjøforsvaret.
– Vi benyttet simulatorer en god del på
dette kurset, både den taktiske treneren
på KNM Tordenskjold og navigasjonssimulatoren på Sjøkrigsskolen, sier
Lauritsen.
– Det er første gang MTB-våpenet har
brukt simulatorer som del av et sjefskurs, men erfaringene er gode, og vi
kommer til å fortsette med dette i
fremtidige kurs. n
Skribenten
CHRISTIAN JOHANNESSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret
Foto: ÅSHILD LUNÅSHAUG
Foto: MAGNE ÅHJEM
nyttig fra
SJØ
KNM Otto Sverdrup på
Hafengeburtstag. Hafengeburtstag er verdens største
havnefestival og arrangeres
hvert år i Hamburg. Andre
helgen i mai besøkte den
norske fregatten, KNM Otto
Sverdrup, festivalbyen med
knappe to millioner innbyggere. Festivalen tiltekker seg årlig rundt halvannen million
skuelystne. Marinefartøy, seilskuter og veteranbåter talte 330 i mengden under innseilingsparaden til byen. I forbindelse med at Norge i år var partnerland til festivalen, var
det vår egen kronprins Haakon som stod for åpningen. Det ble også holdt mottagelse
om bord med over 500 gjester.
her & nå
SJØ
Norsk-russisk samarbeid blir
styrket ved øvelser som Pomor,
skriver kommandør Lars Saunes.
Militærdiplomati i nord
«Øvelse Pomor 2011 demonstrerte at det norske og
russiske forsvar i fellesskap kan operere for å verne interesser og løse utfordringer i det vestlige polare området.
Deltagerne har løst alle utfordringer som har oppstått i
gjennomføringen ved å utvise godt samarbeid, innsatsvilje og fleksibilitet. Hovedmålet med øvelsen var å trene
interoperabilitet mellom norske og russiske sjø- og luftstridskrefter, et mål som klart ble oppnådd.»
Dette var konklusjonene fra øvelse Pomor som fikk
sin tilsutning fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Brovold, og stabssjefen
for den russiske militærkommando distrikt vest, admiral Nikolaj Maksimov, i Tromsø 16. mai.
«PÅ BAKGRUNN AV NY
ÅPENHET OG
UTVIKLING I
NORD, HAR
TILSTANDEN
UTVIKLET SEG
FRA OBSERVASJON MOT
SAMARBEID»
«Pomor» betyr folket som bor
ved havet, og er blitt en samlebetegnelse på det gode og brede folktil-folk-samarbeidet som eksisterer mellom Russland og Norge.
Den militære dimensjonen utgjør
en liten, men viktig brobygger fra
den kalde krigen mot en ny verdensordning, hvor nasjoner i større grad samhandler på tvers av allianser, ut i fra sine nasjonale
interesser.
Ressursene i nordområdet er
grunnlaget for nasjonal rikdom
og representerer fremtidige
muligheter og utfordringer både
for Russland og Norge. Ressursforvalting og samarbeid på tvers
av landegrenser om en bærekraftig utvikling, har stor
betydning for utviklingen i nordområdet.
Etter den kalde krigen har det vært et avstemt forhold
mellom Russland og Norge, hvor de to landenes militære styrker har observert hverandre. På bakgrunn av ny
åpenhet og utvikling i nord, har tilstanden utviklet seg
fra observasjon mot samarbeid.
Det handler om åpenhet, tillit og respekt. Som norsk
styrkesjef var det positivt å registrere at etter en innledende sunn sikkerhetsmessig skepsis fra besetningene
på Helge Ingstad og Viseadmiral Kulakov, var det samarbeid og vennskap som ble produktet av øvelsen. Det er
en utstrakt vilje til videre samarbeid mellom norske og
russiske styrker og ønske om flere felles aktiviteter i
fremtiden. Dette er en veldig positiv utvikling. Tilliten
som er opparbeidet, legger grunnmuren for hvordan vi
sammen kan ivareta maritim sikkerhet i nordområdet.
KOMMANDØR LARS SAUNES
SJEF FOR SJØOPERASJONER VED FORSVARETS
OPERATIVE HOVEDKVARTER
F JUNI 2011
83
∞
∞
∞
∞
Bakkestyrker til ISAF
∞
∞
∞
∞
Intops i skjæringspunktet
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Helgenen til Adenbukta
Forsvarets overvåkningsfly Orion bytter snart ut nordområder
med piratjakt. Bli med det etterspurte flyet på tokt.
84
JUNI 2011 F
armeres skarpt med dypvannsbomber, synkeminer og torpedoer med
lang rekkevidde.
De seks Orionflyene som Luftforsvaret disponerer. er stasjonert ved
Andøya flystasjon og er operert av
333 skvadron, Norges eneste skvadron
som har vært lengst i kontinuerlig
drift siden 1942.
Veltrent og etterspurt. Det er like før
take-off, og personellet på syv gjør seg
klar for dagens fire timer lange treningstokt, en såkalt instrumentflygning. Her skal det øves på flyinstrumental håndtering både med luft
under vingene og ved innflygning.
«FORSVARET HAR ORION-FLÅTEN SOM DEN BEST
EGNEDE PLATTFORMEN FOR MARITIM OVERVÅKNING
OG FUNGERER SOM EN STOR VERKTØYKASSE. NORGE
ER LEDENDE I VERDEN PÅ DETTE.» OBERST GERHARD LARSEN
overvåke alle former for ulovlig
maritim aktivitet.
RUNDT BORDET: Ronny Aanonli (fra v.) Eirik Skaugvolldal og Eric Rasmussen
tar en pause fra overvåkningen om bord i Orion-flyet. Foto: NICLAES GRØNNEBERG LØKEN
spurt, forteller kaptein Aanonli, som
selv har fløyet Orion i mange år og
deltok under den Nato-ledede operasjonen Active Endeavour i 2006.
Under denne operasjonen fikk spe-
sielt det norske styrkebidraget stor
anerkjennelse av NATO for sin innsats med å innhente store mengder
etterretningsinformasjon fra toktene
i Middelhavet, hvor formålet var å
«Touch n’ go».Vel oppe over skyene
med luft under vingene setter vi kursen
mot Evenes og Bardufoss, hvor flyet
skal gjøre snarvisitter på de respektive
rullebanene, i en flymilitær sammen-
∞
∞
∞
∞
Det er god stemning i cockpiten,
og blant besetningen om bord i en av
Luftforsvarets «helgener» – en Orion
P3 C med navnet Jøssing.
Det maritime overvåkingsflyet er et
herdet, anerkjent og myteomspunnet
fly med lang fartstid i Forsvaret, både i
norsk og internasjonalt farvann. Men
denne propellfuglen tar ikke høyde
for alder, kun de mange, krevende
utfordringene som den kan bli stilt
overfor.
Orion er en fugl som ser, hører og
finner deg, til lands som til vanns – og
under vann.
I tillegg til overvåkning har den i en
operativ situasjon også anledning til å
I tillegg til dette utfører også Orion
visuelle treningstokter og lengre operative tokter over Nordområdet med kystvaktmyndighet til å inspisere de mange
fiskerisonene.
Kaptein Ronny Aanonli setter seg ned
og går gjennom dagens tokt og sjekkliste sammen med co-pilot, løytnant
Eric Rasmussen, og maskinist, løytnant
Eirik Skaugvolldal.
På venstre arm har de hver sin
«Saint», callsignet skvadronen fikk på
1960-tallet for sin rolle som et profesjonelt rekognoseringsfly, eller i en mer
indirekte forstand – redningsfly.
– Orion er veldig flygervennlig. Det er
meget fleksibelt under høydeflygning,
godt utstyrt med stor rekkevidde og
kan holde seg i lufta i over ti timer. I tillegg er det et driftssparende fly, hvor vi
for eksempel ofte skrur av en av motorene. Flyets kompetanse er svært etter-
F JUNI 2011
85
Bakkestyrker til ISAF
nyttig fra
LUFT
Luftforsvaret overtar i begynnelsen av desember oppdraget med å sikre leiren i Meymaneh etter
latvierne.
– Vi ser at vi har fått et luftforsvar som er relevant og
tilpasset innsatsforsvaret. Dette viser at vi har de kapasitetene som er riktige og etterspørres, sier generalinspektør for Luftforsvaret (GIL), Finn Kristian Hannestad.
Det er Luftforsvarets Force Protection Kompani
(FPCOY) som skal sikre den norske leiren i Afghanistan
(PRT MMN). De skal operere sammen med afghanske
militære og politienheter.
– Elementer fra Luftforsvarets bakkestyrker har kontinuerlig vært ute i Forsvarets militære bidrag i Afghanistan siden oppstarten tidlig på 2000-tallet. Nå drar vi
for første gang ut som en samlet enhet, sier GIL.
– Hæren er den som til nå har hatt den tyngste innsatsen i Afghanistan. Det er viktig å spre den totale belastningen i hele Forsvaret og også innad i Luftforsvaret.
Luftforsvaret har i flere år bidratt til manøverenheten
i Meymaneh gjennom eksplosivryddetjeneste og søks-
hunder samt enkeltoffiserer og soldater.
– Ressurser brukes fra hele Luftforsvaret, for eksempel rekrutteres personell fra bakkeoperative skvadroner,
men vi ser også utenfor vår egen forsvarsgren. Det er cirka 80 personer per
kontingent, så elementer fra Hæren og
HV vil være med på å styrke bidraget.
OLE MARIUS TRØEN,
presse- og informasjonsassistent
her & nå
LUFT
Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
For mer informasjon se www.forsvaret.no
Er politikerne klare for å betale
prisen for norsk innsats i utlandet?
spør hovedverneombud Wenche
Skjæveland.
Intops i skjæringspunktet
Lørdag 19. mars meddelte regjeringen at Forsvaret kan
∞
heng kalt «touch n’ goes». Dette er ordinære innslag som gjøres på treningstokter.
I baksetet sitter løytnant og navigatør
Fredrik Ytterhorn Vik, sammen med navigatør og fenrik Bård Brattbakken, som er
«student» på utsjekking. Førstnevnte forteller at de har en sammensatt rolle om
bord.
– Å være navigatør på et overvåkningsfly
som Orion innebærer å backe opp pilotene
med innkommende informasjon, koordinere distanse, tilsyn og kontroll av landegrenser og operere som meldingstjeneste.
Vi er både navigatører og kommunikatorer, forkortet til NAVCOM, noe som tilsier
at vi har nok å henge fingrene i.
Han forteller dessuten at navigatørene
opererer til vanlig i et lag på to, hvor den
ene har et spesielt ansvar for den taktiske
koordineringen under flygning.
– I dag er vi to navigatører, hvorav en er
på utsjekk. Til vanlig har vi kun én navigatør og én taktisk koordinator (TACCO,
red.anm.). Jeg har vært navigatør på Orion
i ett år nå og trives veldig godt. Det er kanskje ikke det største utbyttet man får igjen
under treningsflygningene alltid, i motsetning til de mer operative toktene, sier
Ytterhorn Vik.
Storebror til Adenbukta. Jøssing kaller
opp tårnet i Bardufoss og klargjør en snarvisitt. Og med et raskt nedslag, bærer det
med et lite magesug opp i skyene igjen.
Dialogen mellom trioen i cockpit sitter lett
og ledig. Med daglige treningsflygninger er
det ikke rart at Orion blir etterspurt.
Men det er ikke bare treningsmessige og
operative tokter som opptar 333 skvadronen om dagen. 4. april varslet forsvarsminister Grete Faremo at Norge skulle fremskynde et styrkebidrag med ett Orionfly
ned til Adenbukta utenfor Somalia og Det
indiske hav.
Dette i forbindelse med den nå to år gamle Nato-ledede operasjonen Ocean Shield,
hvor Norge også har bidratt med 15 stabsoffiserer, i kampen mot den omfattende
piratvirksomheten i et område som dekker
hele det europeiske fastlandet sammenlagt.
86
JUNI 2011 F
stille med seks F-16 kampfly med nødvendige støttefunksjoner for å bidra til å håndheve sikkerhetsrådets resolusjon
1973. Hensikten er å beskytte sivilbefolkningen i Libya.
Forsvarets kampfly var på vingene allerede etter tre dager, og
120 personer var klare for innsats. Det medførte ros fra selveste statsminister som var «veldig imponert».
Forsvarssjefen var også fornøyd og gratulerte Luftforsvaret
for innsatsen og pliktfølelsen. «Dette viser hvor relevant
Forsvaret er i dagens samfunn.» En stolt GIL uttalte: «Dette
viser at vi er godt forberedt – både taktisk/teknisk, men også
mentalt. Vi bretter opp ermene og yter maksimalt for å løse
oppdraget.» Ifølge sjefen for kampflyseksjonen i Luftoperativt inspektorat er dette det skarpeste luftoppdraget
Norge har vært med på siden 2.verdenskrig.
Som følge av denne operasjonen har imidlertid Forsvarets
personell opplevd en betraktelig økning i arbeidstid. Dette
gjelder både personellet som deltar i operasjonen i utlandet,
de som understøtter operasjonen og det øvrige basepersonellet i Norge. Ifølge forsvarspersonelloven
§13 gjelder ikke arbeidsmiljøloven
under tjenestegjøring i internasjonale
operasjoner. Forsvaret plikter likevel å
organisere, utruste og bemanne styrkebidraget på en måte som ikke gjør belastningen på personellet uforholdsmessig stor. Forsvaret har med andre
ord en adgang til å pålegge nokså omfattende arbeidsbelastninger på personellet, så lenge denne ikke blir «uforholdsmessig».
OVERVÅKNING: Orion-flyene er
godt utstyrt til å drive overvåkning,
blant annet i forbindelse med antipirat operasjoner i Adenbukten.
Foto: NICLAES GRØNNEBERG LØKEN
– Jeg vil ikke betegne oppdraget som
uvanlig. Man kan trekke flere paralleller til
Active Endeavour for fem år siden, og vi
har samme potensial til å gjøre en god innsats. Det eneste som skiller seg ut i denne
operasjonen, er at det er snakk om helt andre mål, redegjør kaptein Aanonli.
I forbindelse med at det er en skarp operasjon, understreker han videre at det norske styrkebidraget ikke har noen ekstraordinære hensikter, med mindre situasjonen
tillater det.
– Orions oppgave i Adenbukta vil først og
fremst, i sammenligning til tidligere operasjoner, være overvåkning av virksomhet
med påfølgende rapportering til stridsope-
rative enheter som vil ta seg av suverenitetshevdelsen. I det store bildet hviler alt
på Natos premisser, sier Aanonli.
Dagens treningsflygning nærmer seg
halvveis, og pilotene setter kursen tilbake
til Andøya igjen.
– Et mer spisset oppdrag. På hovedkvarteret sitter luftvingsjef, oberst Gerhard
Larsen, og tar i mot dagens mange telefonsamtaler. Noen av dem er fra lokalpressen
i forbindelse med beordringen av det norske styrkebidraget. I kjølvannet av Libyaoperasjonen er ikke omfanget noe mindre.
Det er ikke tvil om at den for så vidt nylig
tiltrådte luftvingsjefen blir kastet ut i det.
– Forsvaret har Orion-flåten som
den best egnede plattformen for maritim overvåkning og fungerer som en
stor verktøykasse. Norge er ledende i
verden på dette, opplyser han.
Men ifølge obersten selv har han all
grunn til å se potensial i bidraget som
skal ut i ilden i oktober.
– Dette blir i motsetning til Active
Endeavour et mer spisset oppdrag
med en spesifikk trussel og et større
omfang. Man får tross alt hele det europeiske fastlandet inne i det konkrete området. Dessuten har vi en motivert besetning som er klar til å dra
nedover, i tillegg til flere Nato-allierte
som vi vil samarbeide tett med under
operasjonen.
Det norske styrkebidraget vil bestå
av ett Orionfly og skal etter planen deployeres til Adenbukta og det indiske
hav i oktober, hvor det vil være under
kommando til og med ut desember.
Andøyas helgen er klar for å ta opp
kampen mot piratene. ■
Skribenten
NICLAES GRØNNEBERG LØKEN
er presse-og informasjonsassistent.
«HAR VI I DAG
TILSTREKKELIG MED
PERSONELL
TIL Å IVARETA
SKARPE
OPPDRAG I
DET OMFANG
SOM ER
REALITETEN?»
Generelt blir utenlandsoppdragene
oppfattet som meningsfulle. Det som
derimot kan være belastende, er å være
borte fra familien, risikoen for sitt eget
liv, uforutsigbarhet og uregelmessige
deployeringer, ansvar og oppgaver ved
skvadronen. Har vi i dag tilstrekkelig
med personell til å ivareta skarpe oppdrag i det omfang som er realiteten? Det er et skjæringspunkt med hensyn til stadig nedbemanning og økende oppdragsmengde. Politikerne er de som sier ja til oppdrag, men
samtidig ber Forsvaret om å kutte i personellressursene. Hva
er motivasjonen til politikerne? Er det en faglig eller økonomisk vurdering, eller handler det om status? Noe er helt sikkert – vi vil også i fremtiden delta i denne type operasjoner.
Men uten et tilfredsstillende system og tilstrekkelig med
personell vil det bare kunne gå bra en stund. Som verneombud er jeg redd at dette over tid kan få store konsekvenser
for den enkelte. Det hele kan minne om russisk rullett – et
sjansespill med liv og helse som innsats.
WENCHE L. SKJÆVELAND
LUFTFORSVARETS HOVEDVERNEOMBUD
F JUNI 2011
87
∞
∞
∞
∞
Hevet kompetanse
∞
∞
∞
∞
HV trena på Haugalandet
∞
∞
∞
∞
Et robust hjemmeforsvar
∞
HV
FJERNER BOMBER:
Minedykkerkommandoen
rydder sammen med
dykkere fra Heimevernet
blindgjengere i Rakke
skytefelt utenfor Stavern.
Foto: BJØRN JAKOBSEN
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Blindjegerne
Minedykkerkommandoen og dykkere fra Heimevernets
innsatsstyrke har ryddet eksplosiver i strandsonen.
Like ved en av de populære badeplassene på Rakke ble det funnet et
udetonert bombekasterprosjektil.
– Så lenge ting får ligge i fred, utgjør
de ingen fare, sier løytnant Jon
Lauritsen. Bombekasterprosjektilet
som inneholder rundt en halv kilo
TNT, ble funnet på rundt 1,5 meters
dyp av dykkere fra Heimevernets innsatsstyrke Bundle innerst i Sjøvika på
Rakke.
– Det vi har funnet her er av eldre
dato, og det er liten risiko for at noe
skal eksplodere, sier Lauritsen, operasjons- og sikkerhetsoffiser i forbindelse med oppryddingen på Rakke.
88
JUNI 2011 F
Kilovis TNT. Minedykkerkommandoen (MDK) har fått ordre om å rydde
Rakke skytefelt for blindgjengere. For
å få gjennomført oppdraget har MDK
fått støtte av dykkere fra HV. De seks
dykkerne som deltar, kommer fra
Innsatsstyrke Bundle. Totalt har gruppen på ni mann funnet sju blindgjengere. Tre bombekasterprosjektiler og
fire panservernraketter (bazookaammunisjon).
– Dette utgjør til sammen rundt 3,5
til 4 kilo med TNT, som vi tilintetgjør
etter at operasjonen er ferdig, sier
Lauritsen.
Det er tredje gang at det utføres opp-
rydding i det nedlagte skytefeltet.
Første gang var i 2007. Da man i 2008
gjorde nye befaringer, fant man like
store mengder med eksplosive komponenter.
– Det vi har funnet så langt denne
uka, er veldig lite, men man kan aldri
være sikker på at det er helt rent, sier
fenrik Even Enggrav, lagleder for
Heimevernets innsatsstyrke avdeling
Bundle under operasjonen på Rakke.
– Det finnes flere slike områder rundt
i Norge som vi besøker med jevne
mellomrom, sier løytnant Lauritsen.
Saumfarer bunnen. Dykkere og minesøkere har denne gangen konsentrert
seg om et område på rundt 500 ganger
500 meter rundt holmene «Dynga»,
«Kråka» og «Rødskjær» ytterst på
Rakke. Mennene har gått manngard på
landsiden av holmene uten at det er
gjort funn av eksplosive komponenter. I vannet mellom holmene jobber
to og to dykkere i team og saumfarer
bunnen etter rester fra skyteøvelsene.
Dykkerne går grundig til verks, her
overlates ingenting til tilfeldighetene.
Dykkerne søker i en gate trukket av
søketau, slik at de hele tiden skal vite
hvor i søkeområdet de befinner seg.
I tillegg har de linekontakt seg imellom. Ved funn markeres stedet, og
minerydderkommandoen overtar.
– Det er kun visuelle søk som utføres. Vi graver ikke ned i sanden,
men undersøker i tang og tarebeltet.
Vinterstormene vasker ofte fram ting
som kan ha ligget gjemt i en årrekke.
Men det som er skjult, er skjult. Det
meste av det som blir funnet, er å
regne for skrot. Det er ofte deler av
rakettmotoren til panservernraketter,
eller bazooka som den ofte kalles,
som plukkes opp. Dette er helt ufarlige ting, selv om de for en uerfaren
kanskje kan se ut som en granat, sier
Lauritsen.
Samarbeid. Det er første gangen at
minerydderkommandoen (MDK),
som har base på Haakonsvern i
Bergen, samarbeider med Heimevernet på denne måten.
– Vanligvis tar vi hånd om dette på
egen hånd, men tidligere i år skrev vi
under en samarbeidsavtale.
Hovedfokus er å rydde tidligere skytefelt i sjøen. Samarbeidet har så langt
vært veldig positivt for begge parter,
og jeg håper at vi kan samarbeide mer
i tiden framover, sier Lauritsen.
– HVs dykkere rekrutteres kun fra
«DET VI HAR
FUNNET HER ER
AV ELDRE DATO,
OG DET ER LITEN
SJANSE FOR
AT NOE SKAL
EKSPLODERE»
LØYTNANT JON LAURITSEN
personell som er utdannet ved Sjøforsvarets Dykker- og froskemannsskole
(DFS), og det stilles de samme fysiske
og psykiske krav til disse som til stadig
tjenestegjørende militære dykkere.
Innsatsstyrke Bundle, som er med her,
er en av fire innsatsstyrker i Sjøheimevernet. Vi opererer fra Lindesnes til
svenskegrensen. Innsatsstyrkene er
spydspissen i Heimevernet og består av
høyt motiverte mannskaper som frivillig har tegnet kontrakt for å trene
opp mot 30 døgn i året. Om vi kommer
tilbake hit til Rakke, vil tiden vise, sier
fenrik Enggrav. ■
Skribenten
Bjørn Jakobsen, Østlands-Posten
F JUNI 2011
89
nyttig fra
HV
Hevet kompetanse
Landsrådet for Heimevernet
er opprettet gjennom forskrift
til Heimevernsloven og oppnevnes av Forsvarsdepartementet.
Rådet skal fremme samarbeidet
med det sivile samfunn gjennom
å bistå med uttalelser, forslag
og råd. Generalinspektøren for
Heimevernet (GIHV) plikter å
holde rådet orientert om viktige
saker av betydning for
Heimevernet, gi rådet en årlig
skriftlig rapport om virksomheten og bistå rådet slik at det får
løst sine oppgaver. I rådet og
følgende organisasjoner er i dag
representert i tillegg til representanter fra distriktssråd:
■ Landsorganisasjonen i Norge
■ Næringslivets
Hovedorganisasjon
■ Kommunenes arbeidsgiverog interesseorganisasjon
■ Norges Røde Kors
For mer informasjon se
■ Norsk Folkehjelp
■ Norske kvinners
Sanitetsforening
■ Norges Idrettsforbund
■ Norges Bondelag
■ Det frivillige Skyttervesen
■ Norges Fiskarlag
■ Landsrådet for Norske
Barne-og Ungdomsorganisasjoner
■ Norges Lotteforbund
■ Norsk Studentorganisasjon
her & nå
HV
GA RÅD: Landsrådet var samlet på Dombås i mai. Foto: Foto: STÅLE RÆSTAD
Et robust hjemmeforsvar
www.forsvaret.no
Generalinspektøren for Heimevernet har fått i oppdrag av
Forsvarssjefen å utrede hvilket Heimevern hun kan få til innenfor en ramme av 1.1 milliard kroner. Det er cirka 300 millioner
mindre enn vedtatt struktur. Landsrådet har kommet frem til
at vi ikke kan gå inn for en større nedskalering av distrikts- og
områdestrukturen for å oppfylle Forsvarssjefens budsjettretningslinjer.
Fire HV-offiserer deltok på
Hærens bataljonsjefkurs.
Hensikten med bataljonsjefkurs er å
forberede offiserer til tjeneste som sjef,
nestkommanderende og operasjonsoffiser. Kurset ga elevene kunnskap og
ferdigheter som gjør dem i stand til å
planlegge og lede taktiske samvirkeoperasjoner innenfor brigaderammen.
Utøvelse av ledelse, framskutt ledelse
og høyt tempo i beslutningsprosessene
var gjennomgående temaer. Det ble
øvd på utvikling til strid under tidspress, og korrekte ordreprosedyrer
ble drillet. Korrekt bruk av CS- og
CSS-ressurser, herunder muligheter
og begrensninger, ble vektlagt.
Kurset er i utgangspunktet for
Hæren, men HV deltok både med
elever og på instruktørsiden.
Major Ola Erik Galaaen fra Hærens
Våpenskole var kursoffiser og er
meget fornøyd med innsatsen.
– Kurset har gått veldig bra, ut fra
evalueringen ser vi at vi har funnet en
god modell. Vi har hatt riktige kursledere, og en bred elevmasse med ulike
bakgrunner. Å ha med elever fra HV gir
oss et annet og bredere perspektiv.
Utveksling av kompetanse mellom elevene gir en stor merverdi til læringsutbyttet for alle involverte. Elevene fra
HV bidro meget godt til dette, forteller
Galaaen.
Han roser også oberstløytnant Svend
Arne Hokstad fra HV-staben som var
studieleder gjennom kurset.
SIV IREN BRÆND, redaktør i HV-bladet
ØVING: Samarbeidet mellom
politiet si utrykkingseining og
Karmøy HV-område fungerte bra,
ifølgje øvingsleiar Espen Wold.
Foto: TORE ELLINGSEN
HV trena på Haugalandet
Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 hadde stor aktivitet under
årleg trening på Haugalandet. Treninga vart avslutta med ei feltøving
siste døgnet i kommunane Karmøy, Haugesund, Tysvær og Bokn.
Føremålet med øvinga 9. – 13. mai var å trene
på HV-08 sine oppgåver i ein krisesituasjon for å
ta vare på norsk suverenitet. Med på øvinga var
distriktsstaben, innsatskommando Osprey,
heimevernsområda Karmsund, Haugesund,
Karmøy, Kårstø og Agder og Rogaland stabsområde. Totalt var om lag 600 soldatar med.
Kaptein Bjørnar Solbakken,
∞ SAMLET:
oberstløytnant Kjell Olav Myhre,
oberstløytnant Roy Helge Olsen og
orlogskaptein Trond Gleditsch.
Foto: THOR HÅKON BREDESEN, HÆREN
90
JUNI 2011 F
Satsingen på et landsdekkende kvalitetsreformert Heimevern må videreføres,
skriver Gerd Kristiansen.
Fyrste øvinga med HV. Etter to dagar med befalsdagar møtte mannskapet opp og dreiv med
førebuingar til feltøvinga. Christian Heggelund,
opphavleg frå Hordaland no busett i Stavanger,
var ny i Kårstø HV-område. Tidlegare var han i
pionertroppen til Hans Majestet Kongens Garde.
No har han fått nye oppgåver som geværsoldat i
ein utrykkingstropp.
– Før var det meir piggtråd og sprengstoff, men
det er spanande å gjera noko som eg ikkje har
gjort før. Fyrsteinntrykket er veldig bra, og eg
føler at HV-område er inkluderande. Når eg fyrst
er inne, er det greitt å gjere det beste ut av det.
Til dagleg arbeider Heggelund offshore som
isolatør i Kefer Energy. Han føler ikkje at han kan
dra med seg så mykje av dei tinga han lærer i HV
på arbeid. Men i fritida har han utbytte av lærdommen når han går på jakt.
Samarbeid. Distriktet hadde også samøving
med politiet si utrykkingseining i ein situasjon
der HV isolerte og politiet arresterte. Det var an-
dre gongen at Heimevernet hadde
slik samtrening med Haugaland og
Sunnhordland politidistrikt.
Oddvar Olsen, som var politiet sin
øvingsleiar, var svært nøgd med
samarbeidet.
– Det er sjeldan at politiet har så
høg krisesituasjon på øvingane sine.
Ved behov skal Heimevernet hjelpe
politiet på oppmoding, så det er viktig og få planlagt og trena samarbeid. Under oppdraget me løyste,
fungerte det veldig bra, men det
kunne vore betre dersom me hadde
hatt samband som snakka i lag.
Fin progresjon. I tillegg fekk HV-08
støtte frå eit lag frå Minedykkarkommandoen. Her fekk eit utrykkingslag frå Haugesund HV-område
høve til å trene på samvirke. Dei
fekk også sjå på minedykkarkommandoen sine folk i aksjon.
Øvingsleiar frå Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt 08, orlogskaptein Espen Wold, var svært nøgd
med øvinga i år på Haugalandet.
– Me har hatt ein fin progresjon
frå 2010. Sjølvsagt er det alltid noko
å setje fingeren på, men det er jo
difor me øver. Med tanke på travelt
arbeidsliv og familie passa det nok
ikkje alle soldatane å vere med på
øving Haugalandet, men dei vart
svært engasjerte då dei fekk på seg
kongen sine klede. ■
Skribenten
TORE ELLINGSEN er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet.
Med hjemmel i lov om Heimevernet, § 1, skal HV være en del av
det militære forsvar og fortrinnsvis verne om heimtrakten (HV).
HV har gjennomført flere vellykkede omstillinger siden 2004 og
har gjennom kvalitetsreformen blitt relevant i dagens risikobilde. HV har fått tildelt lokalt territorielt ansvar for landområdene.
Forutsetningene for å oppfylle denne oppgaven er et relevant og
godt trent HV som er godt utrustet, har evne til å reagere raskt og
er tilstedeværende over hele landet. Til tross for ambisjonene i
Stortingsproposisjon 48 har HVs oppgaver i denne langtidsperioden vært underfinansiert. Dette har gått ut over trening av styrkene. Underfinansieringen, samt en total gjennomgang av ressursene i Forsvaret, har ført til at HVs framtidige
virksomhet igjen blir vurdert.
«UNDERFINANSIERINGEN [...]
HAR FØRT
TIL AT HVS
FRAMTIDIGE VIRKSOMHET
IGJEN BLIR
VURDERT»
Konsekvensene av et nedskalert Heimevern vil
bli at «det lokale fotavtrykket» ikke opprettholdes, med langt færre HV-distrikter og en betydelig mindre HV-styrke. Evnen til å ivareta det territorielle ansvaret vil bli vesentlig redusert, noe
som vil få konsekvenser for hele landets
forsvarsevne og tryggheten i samfunnet. Ikke
minst vil det gå ut over det sivil-militære samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap.
Skal denne oppgaven ivaretas, er det behov for
lokalt samarbeid, samvirke og nettverksbygging
med sivile partnere og lokale myndigheter. Et
redusert antall distrikter vil føre til mangelfull
kjennskap til eget distrikt, noe som er en viktig
kompetanse i dagens Heimevern. Det blir færre
soldater å spille på, og den geografiske avstanden mellom styrkene og ledelsen øker. Kostnader og reaksjonstid vil dermed
kunne øke betydelig, samtidig som terskelen for bruken av HV
heves betraktelig. HVs evne til å yte bistand til kritiske situasjoner ved naturhendelser, ulykker og andre ikke militære oppdrag,
såkalte § 13-oppdrag, er ikke ansett som en dimensjonerende
oppgave i HV. Det vil si at disse oppgavene løser HV på vegne av
Forsvaret, uten å få midler som spesielt ivaretar samfunnssikkerhetsarbeidet. Distriktsstrukturen er en nøkkelfaktor i å ivareta
det sivil-militære samarbeidet og samfunnssikkerhet. Et nedskalert Heimevern med langt færre distrikter må sannsynligvis
sterkt nedprioritere disse oppgavene. I et samfunn med større
risiko og sårbarhet for naturkatastrofer, anslag på ikke-militære
institusjoner og infrastruktur, pandemier med mer, er det en
konsekvens som det norske samfunn ikke kan leve med.
GERD KRISTIANSEN, LEDER FOR LANDSRÅDET
F JUNI 2011
91
nyttig fra
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Ledelse og logistikk
Ledelse og logistikk var temaet på
Forsvarets logistikkonferanse – LOGMAKT
2011. Norsk Militært Logistikkforum
(NMLF) arrangerer konferansen på
oppdrag fra sjef Flo for fjerde året på rad.
Målet med konferansen var bevisstgjøring
i ledelse og styring innenfor logistikkvirksomheten. Både sivile og militære foredragsholdere
var invitert til å holde innlegg for de om lag 110
deltagerne. Et av innleggende sto politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Kathrine Raadim
for. Hun understrekte viktigheten av et robust
og pålitelig logistikkapparat ved de utenlandsoperasjonene Norge deltar i.
– Libya-oppdraget hadde ikke vært mulig uten
et logistikkapparat som raskt kunne klargjøre og
understøtte fortløpende, sa Raadim.
Også på årets konferanse var det
tunge bidrag fra sivile aktører innen logistikkbransjen. De forklarte hvordan
de har bygget opp- og til daglig leder
logistikkvirksomhet innen store sivile
bedrifter.
Nærings- og handelsdepartementet
gjennomgikk beredskapsloven som forventes å tre i kraft om relativt kort tid.
Siden ledelse var hovedtemaet, var det
også naturlig å invitere foredragsholder fra en av krigskolene.
For mer informasjon se
Ekspressverksted
OVERTID: Høyt press på vedlikehold
av F-16. Foto: ROAR GYSTAD
92
JUNI 2011 F
www.forsvaret.no
FLO
For Flo er det avgjørende at organisasjonen får bemanne i henhold til
oppgaver og økonomiske rammer,
skriver generalmajor Trond R. Karlsen
Forsvaret har i de siste ti år med stor omstilling blitt
destruere et fullt fungerende fort,
men Kystartilleriet som våpengren
ble nedlagt ved inngangen til det
nye tusenåret.
– Det blir ikke lenger utviklet ny
kompetanse innen Kystartilleriet.
Stasjonære anlegg, slik våre gamle
kystartillerifort fremstår, blir lett
satt ut med dagens våpenteknologi,
sier orlogskapteinen.
Libya-oppdraget medfører stort press
DANIEL LIAN, presse- og informasjonsoffiser i Flo
EIVIND BYRE,
fungerende informasjonssjef i Flo
her & nå
Årsverksstyring - nei, takk
Luftforsvarets hovedverksted
Kjeller jobber overtid for å holde
F-16 på vingene over Libya.
på vedlikeholdet av F-16-flyene. Flo
- Luftforsvarets hovedverksted Kjeller
(LHK) har tatt på seg ekstraoppdrag med
såkalt phase-vedlikehold.
- Det er vanskelig å finne noe godt
norsk ord på hva phase-vedlikehold er,
men i korthet vil det si det vedlikeholdet
som må gjennomføres hver 300 flytime,
sier Jan Bratland, sjef for flyavdelingen
på LHK.
I utgangspunktet er det verkstedene i
Luftforsvaret som har denne jobben, og
Flo LHK har normalt ansvaret for det
tyngre vedlikeholdet og oppgraderingene.
– Vi ønsker å bidra så effektivt vi kan
for å støtte opp om den operative driften
og sørge for at flyene holder seg i luften.
Derfor har vi tatt på oss dette vedlikeholdet på fem av flyene nå i vår, sier
Bratland.
Det første flyet kom fra oppdraget over
Libya den 8. april. I alt tok inspeksjonen,
vedlikeholdet og dokumentasjonen 22
dager og totalt 2800 arbeidstimer. Dette
ansees for å være rekord. Tradisjonelt
bruker denne typen vedlikehold å gjøres i
løpet av en fire måneders periode.
– LHK viser stor fleksibilitet, tar utfordringer og leverer god kvalitet innenfor
tidsrammene. Jobben pilotene gjør, er
helt avhengig av det som utføres på LHK.
Den siste store oppgraderingen, kalt M4,
er gjort på Kjeller. Det har gjort flyene
meget gode og gir Norge muligheten til å
ta på seg kompliserte oppdrag som det
som foregår i Libya for tiden, sier brigader Frode Flølo, sjef Flo Luftkapasiteter.
- En god logistikkleder skal hele tiden
holde initiativet. Med det mener jeg at
han er i forkant av beslutningstagerne
og forsøker å presentere de gode
løsningene, sa sjef for Sjøkrigskolen
kommandør Thomas Wedervang,
som foredro om lederutvelgelse og
Sjøkrigskolens logistikkutdannelse.
∞ VEDLIKEHOLD: Det krever mye tid og arbeid for å fjerne et anlegg som Nes Fort, med sin enorme større lse og vekt.
Foto: CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN
Siste akt for Nes Fort
Kystfortene har ligget i møllposen de siste ti årene.
Nå er jobben med å avhende dem i god gang.
fjellanlegget ut. Stoler, toaletter,
elektronikk og kabler skal enten omfordeles, gjenvinnes, destrueres eller
selges på auksjon.
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) er i full gang med å av-
Dyrt vedlikehold. Han sier at for å
spare penger ble det bestemt at det
er bedre å avhende fortet enn å la det
stå.
– Det er kostbart å la slike kanonanlegg stå, det kreves blant annet
oppvarming og vedlikehold. Hvis vi
skal få dette fjernet må det gjøres nå,
siden kompetansen på slike anlegg
og våpen er i ferd med å forsvinne,
sier Stavrum.
Han mener det nok høres rart ut å
hende kystfortene, deriblant Nes
Fort. Fortet ligger sørøst for tettstedet Lødingen og er et kystfort fra
etterkrigstiden som på slutten av
1980-tallet ble fornyet med 120mm
Bofors-kanoner.
Fortet voktet innseilingen til
Lofoten, Narvik og Tjeldsundet. Det
ble nedlagt i 2000.
– Det krever mye tid og arbeid for å
fjerne et anlegg som Nes Fort. Med
sin enorme størrelse og vekt er det
ikke en enkel jobb. Det kreves kraftig maskineri og muskler for å rydde
opp og fjerne alt, sier orlogskaptein
Bjørn Stavrum fra salgs- og avhendingsseksjonen i Flo.
– Kanoner skal fjernes, og tårnene
demonteres, unntatt det som er
støpt fast i fjellet. Hele 105 tonn med
metall tas bort, forteller Stavrum. I
tillegg skal alt av materiell inne i
Orlogskaptein
Bjørn Stavrum.
Foto: CHRISTOFFER
GJENDEM OLSEN
Stort anlegg. På utsiden ruver en
stor 120mm kanon. Like under bakken ligger fjellanlegg med blant annet spisesal, kjøkken, sanitæranlegg,
forlegningsrom, sambandsrom,
kommandosentral og ammunisjonslager. Med andre ord et selvstendig
anlegg, som for en gitt periode skulle
kunne være selvforsynt og klare seg
uten støtte og hjelp fra utsiden.
Anlegget har en totalflate på nesten
5000 kvadratmeter, fordelt på syv
etasjer nedover i fjellet. Toppen av
anlegget er av støpt mantel som på
det tykkeste er over tre og en halv
meter tykk. Anlegget skulle kunne
motstå en atomspregning i nærområdet.
Et kystartillerifort består ofte av to
til tre kanoner plassert strategisk i
forhold til hverandre. Alt er bygget
inn eller gravd ned i fjell, og det
eneste synlige ut over kanonen er
nærforsvarsstillinger og noe sambandsutstyr.
– En del av infrastrukturen på Nes
Fort er fra før andre verdenskrig.
Blant annet selve fjellanlegget. Her
skal vi sørge for å fjerne alt av materiell og få anlegget gjenstøpt, sier
Stavrum.
Det store området som en gang var
Nes Fort, er solgt og skal nå bli omgjort til hytteområde. ■
Skribenten
CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN
er vernepliktig presse- og informasjonsmedarbeider i Flo
styrt hardt på antall årsverk. Dette har etter mitt syn vært et
riktig virkemiddel. Det er imidlertid tid for å stille spørsmål
om dette fortsatt er den riktige måten å videreutvikle Flo.
Under utarbeidelsen av Forsvarsstudie 07 og nåværende langtidsplan var min høyeste prioritet at Flo ikke skulle styres på
årsverk, men på økonomiske rammer. Dette fikk ikke
gjennomslag, og i inneværende langtidsperiode har vi blitt pålagt å redusere antall ansatte med omtrent 15 prosent.
Man må imidlertid spørre seg om det å styre på antall ansatte
i en virksomhet som i stor grad finner mye av den samme
kompetanse i det sivile samfunn, og som da blir nødt til å leie
mye inn derfra, er fornuftig og om man faktisk oppnår besparelser. Når Flo reduseres, men oppgaver og ansvar forblir, er det
etter min mening bare i beskjeden grad mulig å effektivisere
ytterligere fra de omfattende effektiviseringene vi allerede har
fått til de siste ti årene.
«ÅRSVERKSRAMMENE
MEDFØRER
AT FLO I
RELATIVT STOR
GRAD MÅ LEIE
INN TJENESTER
FRA DET SIVILE,
OFTE TIL EN
HØYERE PRIS»
Årsverksstyring benyttes først og
fremst for å prioritere tilgjengelige ressurser til rett avdeling i Forsvaret. Ved å
bruke dette verktøyet mener man at de
høyest prioriterte oppgaver og avdelinger får de ressursene de trenger. Ulempen
er at man som følge får et system som
virker mot sin hensikt fordi understøttelsen av de samme avdelingene ikke får
tilstrekkelig kapasitet. Årsverksrammene medfører derfor at Flo i relativt
stor grad må leie inn tjenester fra det sivile, ofte til en høyere pris. Det finnes
metoder for å øke antall egne ansatte
dersom det er totaløkonomisk gunstig,
men metodene er så byråkratiserte og
tidkrevende at det nærmest hindrer all
kraft for å kunne håndtere endrede oppgaver. Jeg skulle gjerne sett at jeg i større
grad kunne brukt disse ressursene på å
produsere logistikk.
I nåværende omorganisering reduseres Flo igjen. Det hele er
en prosess hvor vi i stor grad må legge ned stillinger i takt med
naturlig avgang. Kompetansen til disse menneskene blir nødvendigvis ikke erstattet og det skapes huller i kapasiteten. For
Flo er det av avgjørende betydning at organisasjonen får bemanne i henhold til oppgaver og økonomiske rammer, ikke i
henhold til en årsverksramme. Som alle andre bedrifter man
kan sammenligne seg med, både i størrelse og oppdrag, er det
en selvfølge at økonomien må være det styrende. I tilfellene
hvor det er kosteffektivt å gjøre arbeidet internt, vil det være
både demotiverende og dårlig butikk å bli tvunget til å leie inn
arbeidskraft.
TROND R. KARLSEN
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F JUNI 2011
93
nyttig fra
FOH
For mer informasjon,
se www.forsvaret.no
forbi norske farvann. Det er en del ulovlige
aktører i denne handelstrafikken. På verdensbasis er det estimert at rundt 200-300 forskjellige fartøyer driver med illegal menneske-,
våpen- og narkotikasmugling daglig. I Forsvarets pågående «Operasjon Norge» står
konsekvent suverenitetshevdelse og rettferdig myndighetsutøvelse sentralt. Her er
situasjonsforståelse og evnen til å kunne
identifisere avvik fra normalsituasjonen viktig.
Håndhevelsen av dette er en forutsetning for
å forebygge og håndtere uønskede hendelser
og episoder. Samtidig er økt kontrollutøvelse
av politi- og tollmyndigheter viktig for å forhindre kriminell ferdsel.
Maritim
sikkerhet
∞ RASK EVAKUERING: Under evakueringsøvelsen, hvor Forsvaret og Kystvakten samarbeidet med sivile etater, var Stridsbåt 90 et effektivt evakueringsfartøy. Her blir skoleelevene geleidet i sikkerhet.
I operasjon Kaldt hav øver Forsvaret og det sivile på
hvordan de skal håndtere kriser og katastrofer.
Forsvaret har to maritime sikkerhetsoperasjoner (MSO) årlig. Da inviteres sivile etater
med et maritimt ansvar i området til å delta
for å bedre kommunikasjonen, vise kapasiteter og øke nytten av hverandre.
Denne sommeren var øvelsen i Troms fylke.
Her deltok Troms politidistrikt, Tollvesenet,
Fylkesmannen, Sivilforsvaret, Statens strålevern, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet
sammen med Forsvaret. De har gått gjennom
flere mindre oppdrag og øvd på et strålings-
94
JUNI 2011 F
og evakueringsscenario. Formålet er å samle
ressursene i et område for å øke evnen til å
kontrollere det maritime domenet.
– Vi vet av erfaring at utbyttet fra disse
operasjonene er stor, og innledningsvis har
etatene vært veldig positive til denne operasjonen, sier operasjonsleder, kommandør
Nils Andreas Stensønes.
I en uke har han ledet flerartede operasjoner
sammen med sentrale medarbeidere i de
sivile etatene.
Beredskapsplan. Nordnes-fjellet i Lyngsfjorden utgjør en enorm rasfare. Fjellsiden
beveger seg opptil ti centimeter årlig, og en
fjellmasse på 22 kubikkmeter kan rase ut i
fjorden. Skulle det skje, vil det forårsake en
45m høy flodbølge som hadde tilintetgjort alt
i sin vei og ødelagt husstandene til 5000 innbyggere. Nasjonalt, regionalt og lokalt er det
brukt mye ressurser på å kartlegge utviklingen av fjellsiden. Over 100 millioner kroner er
brukt til nå.
Forsvaret er en sentral samarbeidspartner i
planprosessen rundt et eventuelt fjellras og
vil også være en viktig bidragsyter under
evakueringen av området. I den sammenheng
ble det gjennomført et evakueringsscenario
Foto: ANDERS HOLTER RAPP
«UNDER OPERASJONEN ØVER VI PÅ NOE AV DET VIKTIGSTE SOM
SJØFORSVARET KAN BISTÅ MED TIL DET SIVILE SAMFUNN. NEMLIG
ADMINISTRATIV STØTTE.» KOMMANDØR NILS ANDREAS STENSØNES
for å kunne anslå Forsvarets kapasitet.
Scenarioet gikk ut på å evakuere skoleelevene på best og raskest mulig måte.
Kommunikasjonen og samarbeidet mellom
hovedredningssentralen, lokalredningssentralen og Forsvarets kommandostruktur var
avgjørende for å lykkes. Resultatet av øvelsen
vil være grunnlag for utviklingen av beredskapsplanen til Storfjord, Lyngen og Kåfjord.
– Jeg er veldig imponert over den kapasiteten som Forsvaret har demonstrert, sier
fylkesmann Hans Rønningen.
Økende behov. Skipsfarten i Barentshavet
øker på grunn av olje- og gasstransporten, og
disse tankerne regnes som mulige terrormål.
En eventuell nedsmelting av polarisen kan i
tillegg føre mye av verdens handelstrafikk
Sivilt ansvar. Kystvakten blir ofte brukt av
sivile etater med et maritimt ansvar, dette har
bidratt til at etatene har fått kjennskap til
noen av tjenestene som Forsvaret kan levere.
Flere ser det som naturlig å benytte seg av
Forsvarets ressurser for å avdekke og reagere
på ulovlig aktivitet. I 2010 var Kystvakten
involvert i mer enn 3000 oppdrag fra andre
etater, og Forsvaret ønsker å senke bruksterskelen til flere av deres enheter slik at
sivilsamfunnet kan få tilgang til mer bistand.
I operasjon Kaldt Hav har aktørene fått
mulighet til å trene på samarbeidet rundt
beskyttelsen av norske farvann. Samtidig
som suverenitetshevdelsen vedvarer, øves
det på blant annet utlendingskontroll, miljøoppsyn, bording av fartøy og tollkontroll til
havs.
– Under operasjonen øver vi på noe av det
viktigste som Sjøforsvaret kan bistå med til
det sivile samfunn. Nemlig administrativ
støtte – vi bringer etatene dit de skal, sier
kommandør Nils Andreas Stensønes.
Han er klar på at det å samordne ressursene
deltagerne har tilgjengelig, er samfunnsøkonomisk riktig. I den sammenheng stiller
Forsvaret med alle de tilgjengelige fartøysklassene.
– Det er viktig at vi får vist hva vi har å
tilby, slik at etatene ved behov har kjennskap
til det vi kan stille opp med. På den måten
kan Norge bruke sine felles ressurser på en
mest effektiv måte, sier kommandøren. n
Skribenten
ANDERS HOLTER RAPP er presse- og
informasjonsassistent.
F JUNI 2011
95
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
nyttig fra
INI
Forsvarets
her & nå
INI
Nettverkbasert forsvar handler om
samhandling mellom mennesker
– ikke teknologi, skriver Roar Sundseth.
informasjonsinfrastruktur
Foto: FORSVARET
NBF – vårt felles ansvar
Evne til å gjennomføre strid er Forsvarets bidrag til vår
nasjonale sikkerhet. Forsvarets ferskeste operative erfaringer
viser at godt trente soldater i robuste avdelinger, støttet av
moderne teknologi, gir oss fortrinn i strid. Det er denne kombinasjonen av mennesker og teknologi som har gitt oss
konseptet om et nettverksbasert forsvar (NBF). Fordelen med
NBF er evnen til å kjempe mer effektivt som en reell fellesoperativ styrke, hvor vi oppnår fortrinn fordi beslutningsprosessene går fortere.
OPPLEVELSER: Rolf Hongseth og Ingjerd Henriksen (i midten nederst) ville
ikke vært foruten opplevelsene de har gjort seg som mentorer i Afghanistan.
AFGHANSK KULTUR: Dagliglivet i Afghanistan går i et helt annet tempo enn hjemme i Norge, forteller Rolf Hongseth og Ingjerd Henriksen. Bildet er fra Kabul.
Kulturopplevelsen
Nysgjerrighet er noe av det viktigste de har
hatt med seg i bagasjen i jobben som mentor
i Sambandsskolen for den afghanske hæren.
Ingenting kunne ha forberedt dem på
hverdagen her nede. Rolf Hongseth og Ingjerd
Henriksen har tatt jobben som mentorer for
Signal Basic Officer Training Course, og for
S-1, ved Afghan National Army (ANA) Signal
School.
Arbeidet innebærer helt enkelt å forsøke å
forstå hvordan prosesser foregår og ut fra forståelsen komme med forslag til endringer. En
viktig del av dette er først å forstå kulturen.
Om ikke du er generelt åpen og nysgjerrig på
andre mennesker, blir mentorjobben vanskelig.
– Et sitat vi bruker mye er: «It is better to let
them do it themselves imperfectly, than do it
yourself perfectly. It is their country, their
way and our time is short», siterer Henriksen
fra filmen Lawrence of Arabia.
– Med det mener vi at afghanerne må lage
sitt eget system, på sin egen måte. De tenker
og gjør ting annerledes enn oss nordmenn.
Systemene må fungere også etter av vi har
dratt.
96
JUNI 2011 F
Temposkifte. Det går i ett annet tempo i
Afghanistan enn hjemme, og kulturen er en
ganske annen en den Henriksen og Hongseth
er vant til i Norge. De forteller at for eksempel
planlegging har et mye større fokus hjemme
enn i Afghanistan.
– Planleggingsfasen er, om ikke fraværende,
veldig vanskelig for oss å få innblikk i. Alt kan
løses. No Problem! sier Hongseth.
Han beskriver en situasjon hvor det plutselig
kommer 40 studenter flere enn det skolen har
kapasitet til.
– Som mentorer vet vi at det bør være en plan
for dette. Ifølge afghanerne trenger vi ikke
tenke på dette. Problemer med sengeplass og
undervisningsrom fikses for eksempel gjerne
samme dag som studentene kommer.
Mye til tross for utfordringene er Hongseth
fornøyd med oppholdet sitt
så langt.
– Det har vært en positiv opplevelse fra A til
Å. Menneskene her er åpne, og det er både
lærerikt og utviklende å komme hit og se hvordan de lever.
Undervisning for kvinner. Kabul Military
Training Center (KMTC) utdanner til en hver
til cirka 9000 soldater. Annenhver uke uteksamineres rundt 1600 nye soldater til ANA, og
skolen får inn tilsvarende nye rekrutter.
Det er også utdanning for kvinnelige offiserer
til ANA. Akkurat nå er rundt 20 av offiserene
kvinner. Disse er i en egen leir som er blitt et
prestisjeprosjekt for KMTC og Nato. Seks av
kvinnene utdannes til sambandsoffiserer til
ANA.
– Den aller beste foreleser fra Signal School er
gitt til denne klassen, som for øvrig er den klassen som gjør det best her på skolen, sier Rolf
Hongseth.
Rutiner vs overraskelser. Alle dagene er satt
opp med de samme rutinene, men mentorene
kan aldri vite hva som faktisk møter dem når
de begynner en ny arbeidsdag. Mentorene ved
Signal School starter vanligvis dagen med morgenmøte. Her tar de opp erfaringer fra dagen
før og forbereder den nye dagen. Deretter er det
gjerne en runde på skolen for å følge opp
instruktører og staben ved Signal School.
Dagen går fort i å forsøke å forstå utfordring-
er og problemer, som ofte er forbundet
med et langsomt, men veldig innarbeidet byråkrati.
– Man må etablere et tillitsforhold,
mellom menti og mentor, for å få innblikk i utfordringene, forteller Ingjerd
Henriksen.
Hun forteller om økonomioffiseren
som må anskaffe vel 30 signaturer, fra
ulike kontorer, og over hele byen, fra
soldaten til generalen ved det afghanske forsvarsdepartementet, bare for at
elevene skal få utbetalt sin lønn.
– Arket ser ut som et lappeteppe
etterpå.
Arbeidsdagen til Signal School-mentorene, som er fra fem forskjellige
nasjoner, er sjelden ferdig før sju-åtte
om kvelden.
Perspektiv. Når Henriksen og
Hongseth ser tilbake på oppholdet i
Afghanistan, føles det som flere år
siden de kom.
– Dagene her raser av sted og er fylt
med så mange opplevelser og inntrykk at når man ser tilbake på dem,
oppleves forleden dag som for flere
uker siden, forteller Henriksen.
De prøver å sette oppholdet der nede
i perspektiv og forteller om da de
trengte den ene tolken litt tidligere en
dag – for et kurs som de holdt for
instruktørene på skolen.
– Da tolken ikke ville komme tidligere, ble vi nesten litt irritert, men
«NÅR MAN MØTER SÅNNE
MENNESKER FÅR MAN TROEN
PÅ OPPDRAGET VI HAR HER
OG AT DET FAKTISK NYTTER»
INGJERD HENRIKSEN, MENTOR I AFGHANISTAN
spurte han hvorfor. Han fortalte at han
hadde etablert sin egen skole for fattige afghanere som ikke hadde mulighet for utdanning. Tolken underviser
elevene sine hver dag etter morgenbønn, før han kommer til oss. Når han
er ferdig hos oss, drar han tilbake til
skolen og for å holde kveldsundervisning.
– Når man møter sånne mennesker,
får man troen på oppdraget vi har her
og at det faktisk nytter. Det er veldig
masse dyktige og gode mennesker her
som virkelig ønsker å bygge landet sitt,
sier Rolf Hongseth, som ikke hadde
blunket før han svarte ja om han
hadde blitt spurt igjen om han ville
jobbe som mentor i Afghanistan. n
Skribenten
SARAH ENGAN JOHANSEN er
informasjonsmedarbeider i iNI
Vi er nå i sluttfasen med å ferdigstille Forsvarssjefens plan
for nettverksbasert forsvar (NBF) . Planen beskriver hvordan
NBF skal understøtte fremtidens operasjoner. Operasjoner
hvor kravene til samhandling og samvirke blir stadig større.
Hver dag deltar Forsvaret i multinasjonale operasjoner hvor vi
er avhengige av å samvirke med andre aktører, både militære
og sivile. Tillit er grunnlaget for å virke sammen med andre, og
tilstedeværelse i øyeblikket er grunnlaget for å finne løsninger
som virker. Å identifisere seg med det større hele avgjør om
våre bidrag betyr noe positivt for operasjonene vi er en del av.
Nettverkene i et NBF består av mennesker og samvirket foregår mellom menneskene i disse nettverkene. Det er menneskene som tar beslutninger, bemanner kampavdelingene og
slåss. Mennesker gir styrke til nettverket ved å bruke sine
ferdigheter og erfaringer i å omsette informasjon til praktisk
handling. NBF dreier seg altså i stor grad om en måte å tenke
på, en tilnærming til hvordan vi i Forsvaret skal samhandle best mulig. Det
handler derfor også om menneskelige utfordringer innen samhandling, ledelse,
kultur og kompetanse.
«FORDELEN
MED NBF ER
EVNEN TIL Å
KJEMPE MER
EFFEKTIVT
SOM EN REELL
FELLESOPERATIV STYRKE»
NBF-planen blir like god som innstillingen vi møter den med. Om vi venter at
andre, en teknologi eller kanskje en doktrine, skal løse våre utfordringer, stopper
vi NBF. Når vi handler for at andre skal
lykkes, skaper vi NBF. NBF betyr å utforske hvordan tillit og relasjoner kan bidra
til beste for fellesskapet. NBF er uselvisk
samarbeid for å gjøre en forskjell for andre. Kjernen i å lykkes med NBF er å fylle
samhandlingskonseptene med menneskelig innhold, ikke å
fylle operasjonene med enda mer teknologi.
Det er menneskene som gjør NBF mulig, teknologi er kun en
støtte. Mitt bidrag er å understøtte samhandling, bygge tillit,
være NBF-katalysator, utvikle de menneskelige områdene jeg
har ansvar for og hver dag oppsøke Norges og Natos læring i
operasjoner. Min invitasjon til deg er at du selv bidrar til NBF;
mer tillit, mer tilstedeværelse og mer identifikasjon med de
som er ulike deg selv.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF INI
F JUNI 2011
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1983
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen
Smartings av Rudolf!
Christiania Mark & Soppkontroll
i gang med interessant prosjekt
(Drammen, fredag): Det har lenge vært stille omkring bedriften
Christiania Mark & Soppkontroll, men i forrige uke slo disponent
Rudolf Blodstrupmoen til med et nytt og meget interessant prosjekt da han fraktet privatbiler på lastehengere gjennom velbommen ved Drammen for kr. 2,50 pr. stk. Det er kr. 2,50 spart,
da bilistene ellers måtte ha punget ut med kr. 5,00 i bompenger,
heter det i en fargerik brosjyre Som Rudolf Blodstrupmoen delte ut til begeistrede bilister ved Nesbru - på vei til Drammen.
Med bare en biltrailer, à 8 person- av bommen, sier Blodstrupmoen
til Flåklypa Tidende.
vogner, greide Blodstrupmoen
– Drammen er vår største imporfredag hele 250 vendinger i skytthavn for biler, med en mengde
teltrafikk fram og tilbake gjenspesialtrailere som stort sett står
nom veibommen på Liersletta.
Firmaet håvet inn 3750 kroner på ubenyttet i helgene. Mot en liten
leieavgift regner jeg derfor med
jobben - samtidig som bilistene
at jeg skal kunne sette inn så
samlet sparte kr. 5000.
mange biltrailere som helst i
– Tiden kan skjæres ned etter
sommerhalvåret, sier en
hvert som bilistene lærer seg raskere av- og påkjørsel på hver side optimistisk disponent.
Ny giv i politisk reportasje:
Da det viser seg at den
synske Mysil Bergsprekken er totalt fargeblind,
skulle avisen være sikret et objektivt og uhildet syn på norsk politikk, uten å skjele til de
forskjellige partiers
politiske farge. Som en
politisk fri og uavhengig
avis ønsker vi derfor
Mysil Bergsprekken velkommen i våre spalter!
Frimand Pløsen,
Sjefredaktør
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98
JUNI 2011 F
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Redaktør
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Disponent
Rudolf Blodstrupmoen
under en befaring ved
veibommen
ved Drammen.
Les bladet på
www.fofo.no
tappen-
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
Spørsmålene sjeiken stiller i
forbindelse med sin planlagte
tur til Oslo i vår, er besvart av
vår konsulent i orientalske
språk den synske Mysil Bergsprekken i Bjerregaards gt.
14,2. etasje:
1. Nei, akkurat nå er det ingen
streik ved Vinmonopolet.
2. Ikke før søn- og helligdager.
3. De kan ta av til høyre i
Sinsen-krysset!
4. Forbudet mot piggdekk,
gjelder fra 1. mai.
strek
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
TIPS• DESK
Fotosjef
Brev fra Kuwait: :
Kuwait.
23 09 20 30
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Saklig medarbeider Sjeiken til Norge!
gjengir vi i dag et brev redaksjonen
til Flåklypa Tidende Iharfaksimile
mottatt fra sjeik Ben Redic Fy Fazan i
Flåklypa Tidendes sentralredaksjon håper i
løpet av kort tid å kunne komme til en kontraktfestet avtale med den synske Bergsprekken i Bjerregaardsgate om fast leveranse av artikler knyttet til vårt politiske liv.
TELEFON
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Fung. utgavesjef (journalist)
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 41
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
(PERMISJON)
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
I Finland oppfordres alle forsvarsansatte til å ta en gåtest. To kilometer
rask gange. Så måles en kondisjonsindeks. Etter en stund blir de bedt om
å ta en ny test. Slik følger det finske forsvaret med på helseutviklingen.
Overvåkning? Ja vel, men det handler i bunn og grunn om å ta vare på
helsa. Noe for det norske forsvaret? (oke)
Neste nummer: 6. juli.