Transcript aktuelt
FORSVARETS FORUM Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 AKTUELT Flyktninger neste SIDE 16 PROFIL Diesen trer av SIDE 28 SPORT PR-seilet SIDE 60 NR 10 09 OKTOBER XXX FØRSTE MØTE Fra neste år skal 60 000 ungdommer møte til sesjon – på Internett. SIDE 38-45 RETURUKE 45 annonse RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO F • FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2009 B BLAD INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- annonse annonser KAVALERIKLUBBEN GIH Generalmajor Per Sverre Opedal: Sitt opp! «Hærsjefens time» Det kalles inn til møte & debatt i Kavaleriklubben. Torsdag 22. Oktober kl 19.00 FANEHALLEN, AKERSHUS FESTNING; (kaffe og vafler fra kl 18.00) 2 OKTOBER 2009 F Vi avrunder tradisjonstro kvelden med kaffe, øl og rundstykker. Mvdh. Rittmester Isachsen Formann Kavaleriklubben F OKTOBER 2009 99 annonse F OKTOBER 2009 3 Foto: STIAN LYSBERG SOLUM Spreke, gamle, grå gubber aktuelt De er 70 år gamle, men det demper ikke actiontrangen til gruppa Grey Nuts. F var med dem på kommandoraidet på Rena. 22 aktuelt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 4 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: PAAL RAVNAAS kultur aktuelt Kjærlighetsjakten Fire år med Diesen Alle skyter blink Løytnant Louise Gjør søkte kjærligheten på tv, men fikk ikke nok friere. 64 Det nye våpenet MP–7 er så lettskutt at de fleste vil treffe blink. 10 OKTOBER 2009 F Han har overlatt jobben til en kullkamerat fra Krigsskolen. F har snakket med Sverre Diesen om årene som sjef for Forsvaret. 28 Design: NINA HAUGE redaksjonelt Ti år med omstilling innhold ■ 12 12 14 21 34 AKTUELT Hyttekrangel Ut av beredskap Uenige om plikt Petit: Spørringsagenten Dronefolket ■ TEKNIKK OG VITEN 46 Fjernstyrt gravemaskin 46 Ny Leo-granat ■ MENINGER 13 Kommentar nå: Verneplikta, av Magnhild Bruheim 15 Akkurat nå: Enorme muligheter, av Bernt Iver Ferdinand Brovold 27 Livet: Om å ha mot, av Sunniva Gylver 50 Utsyn: God, ond eller grusom, av Laila Bokhari 56 Effektivisering og mot, av Endre Bjerknes 59 TMO-kommentar: Øvelse gjør mester, av Steffen Rogstad ■ SPORT OG FRILUFT 60 Reklame til sjøs 62 Ny skiløype klar General Harald Sunde har overtatt som forsvarssjef. Han var fram til 1. august sjef for Fellesoperativt hovudkvarter. Sunde har hatt ei allsidig teneste i og utanfor landet. I løpet av dei siste åra har han blant anna arbeidd i Forsvarsdepartementet og ved Nato sitt hovudkvarter i Brussel. Den røynde kavaleristen møter store forventningar og utfordringar som forsvarssjef. Ei utfordring er oppbygging av Hæren og bruk av dei andre forsvarsgreinene i internasjonal teneste slik at oppgåver og tilgang på personell balanserer betre. Økonomien i Forsvaret har vore vanskeleg i år, noko som har ført til mindre øving enn mange militære leiarar meiner er naudsynt. Det står enno ein del att før dei endringane som er vedtekne, er gjennomførte og kan gi økonomisk gevinst. Kravet om meir og relevant øving vil ikkje bli mindre i tida som kjem. «UTNEMNINGA AV LUND ER IKKJE SÆRLEG OPPSIKTSVEKKJANDE, MEN NATURLEG OG GLEDELEG» Avtroppande forsvarssjef Sverre Diesen har hatt avgjerande roller i omstillinga av Forsvaret frå eit mobiliseringsforsvar til eit innsatsforsvar dei siste ti åra. Det er ei av årsakene til at generalen har vore heller omstridt. Han satt sentralt i arbeidet med Forsvarsstudie 2000. Som militær assisterande departementsråd hos statsråd Kristin Krohn Devold og seinare forsvarssjef, har ideane hans vore viktige for utviklinga. I eit intervju i denne utgåva av F er han likevel kritisk til dei vedtaka stortingspolitikarane ikkje gjorde i fjor: «Blant annet som følge av det vi ikke fikk gjennomslag for i Forsvarsstudie 07, er dagens forsvarsstruktur relativt konservativ, og på enkelte områder direkte reaksjonær,» seier Diesen. Han meiner Forsvaret framleis har altfor mange baser og leirar i forhold til dei styrkane vi har å fylle dei med. Generalen åtvarar mot å vente med upopulære tiltak. Heimevernet er blant dei som har merka omstillinga. Diesen fekk gjennomslag for forslag i Forsvarstudie 2000, sjølv om han ønskte større endringar og færre HV-soldatar. Som generalinspektør for HV (GIHV) var Bernt Iver Ferdinand Brovold mannen som gjennomførte vedtaka. Generalløytnant Brovold vart i sommar sjef for Forsvarets operative hovudkvarter i Bodø. Kristin Lund er utnemnd til ny GIHV. Generalmajor Lund kjenner Heimevernet frå tidlegare teneste, og har solid røynsle frå internasjonale operasjonar. Ho har også ein open stil og god evne til å kommunisere. I ein artikkel i F seier Lund at ho ikkje har kome til Heimevernet for å endre det, men syte for at det vil halde fram å vere relevant. Det var eit problem at dyktige kvinner slutta som offiserar i Forsvaret etter ei tid – før dei ■ KULTUR 66 Pirater og røvere ■ FASTE SPALTER 6 8 8 9 11 52 54 55 58 62 67 68 70 71 73 Sideblikk Nyhetsbildet 20 og 50 år siden Det skjer i oktober Fire kjappe: Thor Gulbrandsen Forsvaret og jeg: Carl I. Hagen Holdt! Hvem der? Miniportrett: Patricia Flakstad Svar skyldig Helsetips Språket Miks Kryssord Hodebry Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. SEPTEMBER kunne ha nådd dei øvste embeta. Utnemninga av Lund er nok eit prov på at kvinner med god utdanning og brei røynsle no etterkvart også vel ei livslang karriere i Forsvaret. Utnemninga av Lund er difor ikkje særleg oppsiktsvekkjande, men naturleg og gledeleg. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association F OKTOBER 2009 5 sideblikk Tidlegare F-journalist Lars Hojem Kvam hadde sin første reportasjetur til Afghanistan i 2002. På ein pressetur i regi av Forsvarets mediesenter passerte reisefølgjet fleire ruinar utanfor hovudstaden Kabul. Men ein av dei skilde seg ut. – Det gjekk nokre tankar gjennom hovudet mitt om kva for framtid desse barna har i møte då me passerte denne ruinen, fortel han. Landminer. Barna leika med vatn før dei sette seg ned og kika ut i 6 OKTOBER 2009 F vêret. Leikeplassar og fotballbanar fans ikkje. – Eg meinar å hugse at dei såg mot eit ope landskap der det passerte fleire nomadar. Landskapet var dekka med miner og andre eksplosivar. Nomadane hadde sine eigne stiar som dei visste var trygge. Hojem Kvam hadde sin neste tur til Afghanistan to år seinare. Kontrastane var store i høve den første turen. – I 2004 hadde afghanarane meir sjølvtillit enn det eg opplevde på den første turen. Dei virka som at det gjekk betre. Situasjonen var eigentleg på sitt beste i 2004, fortel han. Journalisten seier han var nysgjerrig på korleis folk opplevde Vesten si innblanding på sine turar til det krigsherja landet. – Dei eg møtte var generelt positive, men samstundes avventande. Hojem Kvam hadde fem år som journalist i Forsvarets forum. I dag er 30-åringen utanriksmedarbeidar for Dagbladet med base i London. Afghanistan-debatten har nådd sitt høgdepunkt i Storbritannia denne sommaren, meiner han. – Ein fjerdedel av dei britiske tapa i Afghanistan sidan 2001 har kome no i sommarmånadane i år. Dette er sjølvsagt noko mange meiner mykje om. Statsminister Gordon Brown har signalisert at han vil halvera styrken, men det har ikkje kome direkte frå hans lepper enno. VIDAR HOPE [email protected] FOTOGRAFEN Lars Hojem Kvam (30) Journalist i Forsvarets forum (1998-1999 og 2000-2005). I dag er han journalist i Dagbladet. Utsikta for dei afghanske borna var eit landskap fullt av eksplosivar. Afghanistan si framtid F OKTOBER 2009 7 Foto: OLE MATHISMOEN nyhetsbildet ARKTISK REISE: Om bord på kystvaktfartøyet KV Svalbard fekk FN sin generalsekretær, Ban Ki-Moon, eit nært møte med Svalbard. Saman med blant andre skipssjef Morten Jørgensen og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltok han i eit to dagar langt tokt i Arktis tidleg i september. Der fekk generalsekretæren førstehandskjennskap til utfordringar som issmelting, og ein stadig kraftigare kamp om olje- og gassressursar i nordområda. Leiar i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, meiner at turen var ein augeopnar for generalsekretæren. – Han fekk med sjølvsyn sett dei dramatiske endringane på nært hald – heilt opp til iskanten – og eg trur det var viktig for å skapa eit personleg engasjement hos han. Det er jo håp for at han greier å påverke leiarar i rike land til større utsleppsreduksjonar før klimakonferansen i København, seier Haltbrekken, som saman med Noregs Naturvernforbund tok initiativet til reisa. (øfo) 20 år siden 50 år siden ■ Eit heilt nytt opplegg for sesjon stod klart til bruk. Styrke, kondisjon og skytedugleik skulle kunne testast allereie på sesjonsdagen. – Dette vil vera til stor nytte for å oppnå ein betre plassering av mannskapa. Til no har mange opplevd sesjonen som lite seriøs, noko som har vore svært dårleg reklame for Forsvaret, sa kaptein Paul Glomsaker ved Forsvarets avdeling ved Noregs Idrettshøgskole. ■ Byen Namsos skulle få litt av kvart å bryne seg på. Ei «atombombe» skulle nemleg bli sleppen over namdalshovudstaden under øvinga Gaupe. Ein av hovudføremåla var å få øvd samvirket mellom sivilforsvaret og militære avdelingar. Øvingsleiinga skulle pøse på med så mange såra at eit sivilt beredskapssjukehus måtte etablerast. FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 21, ■ Velferdssjef Audun Ommedal tok 7. oktober 1989. bladet frå munnen og skulda Statens kantiner for å vera altfor topptung. – Seksti byråkratar sit i Oslo og administrerer drifta av kantinene i landets militærleirar. Kan dette vera nødvendig? spurte Ommedal. – Eg trur vi må tenkje meir i retning av desentralisering. 8 OKTOBER 2009 F ■ Forskarane ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller kunne, etter FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 20, lang tids arbeid, komme med sensa5. oktober 1959. sjonelle nyheiter. Atomvitskapen hadde meint at radioaktive stoff frå atomeksplosjonar heldt seg i stratosfæren frå fem til ti år. Forskarane på Kjeller kom likevel fram til at opphaldstida ikkje var meir enn omlag seks månadar. dette skjer ∞ oktober NY SJEF: Harald Sunde møter 160 undersåttar på Gardermoen 9. oktober. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Møter nye-sjefen Ei dryg veke etter at den nye forsvarssjefen er innsett, skal han møte 160 avdelingssjefar på Gardermoen flystasjon. Programmet 9. oktober strekk seg over fire timar. Normalt er det to slike sjefsmøter kvart år. Men det første møtet i år blei avlyst. No passar sjefsmøte svært godt med byte av forsvarssjef. – Mange av sjefane kjenner eg frå før, men au- gekontakt er viktig, og eg vil snakke om det å vera sjef, med det ansvar og den myndigheit det medfører. Eg vil ikkje kome med nokon programerklæring, men vi går jo inn i ei ny fireårsperiode med den strukturen, dei oppgåvene og den retning langtidsplanen har staka ut. Så eg vil snakke om hovudutfordringane i tida som kjem og dei prioriteringane eg har gjort i gjennomføringa, røper Harald Sunde. Han kallar sin periode som forsvarssjef for «mi vakt», og at det er viktig å fokusere på dei prioriterte gjeremåla for å få ein god kurs inn i framtida. Første prioritet er personellet, dernest kjem MØTE & SEMINAR KULTUR 5/10: Første haustmøte i Oslo Militære Samfund. 8-10/10: Årleg møte mellom sjef for den russiske Nordflåten og sjef for FOH. 9/10: Opning av det nye Stortinget, med trontale. 9/10: Avdelingssjefsmøte på Gardermoen flystasjon. 15-16/10: Leiarsamling Rygge. 20-21/10: Forsvarets årlege INIkonferanse på Lillehammer. 22-23/10: Uformelt forsvarsministermøte i Slovakia. 26-29/10: Feltprestkonferanse på Hadeland. 27/10: Forsvarets forskningsinstitutt–forum. 28-29/10: Øvingskonferanse i Bodø. 29-30/10: Sentralt totalforsvarsmøte i Asker. 4/11: Nordisk-baltisk forsvarsministermøte i Finland. 8/10: Frå gravferd til gravøl, med Stabsmusikken i Ridehuset Akershus festning. 15/10: Vakkert og Virtuost. Med Luftforsvarets musikkorps i Namsos kulturhus, dagen etter i Olavshallen. 22/10: Sinfonietta i Harstad kulturhus med Divisjonsmusikken, dagen etter i Svolvær kyrkje. 24/10: Karnevalsfest med Luftforsvarets musikkorps i Ørland kultursenter. 24/10: FN-dagen med avduking av veteran-minnestein i Sandefjord. 24/10: Familiekonsert med Ole Hamre og Vestlandsmusikken i Grieghallen. 28-30/10: Miniturné med FMKV og Henning Kraggerud i Bergen korskyrkje, Sunnhordaland og Bømlo. dei operative kapasitetane. Etter sjefsmøtet vil Sunde bruke noko av si arbeidstid til å reise for å møte personellet. Det betyr i praksis reiser til avdelingane. Det startar med generalinspektørane for å bli orientert om verksemda. – Eg legg vekt på å møte personellet, ikkje berre sjefane. Og eg er vel ikkje ferdig med besøka før ut på nyåret, trur Sunde, som overtok kommandoen 1. oktober. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 29/10: Sanselege opplevingar, Marinemusikken på Karljohansvern i Horten. 30/10: Halloween med Stabsmusikken på Akershus festning. 30/10: Eit vandrande Fyrverkeri, Luftforsvarsmusikken i Olavshallen. 1/11: Sivil-militær familiedag i Istindportalen, Heggelia. IDRETT 6-7/10: NM militær femkamp Linderud. 8/10: Sluttspel i forsvarscupen i fotball på Kolsåsbanen. ØVINGAR 6-8/10: Commanders Recce for Cold Response 2010 (sjefsrekognosering for øvinga) 12-23/10: Delar av E-bataljonen deltek på øvinga Lowland Torch i Tyskland. 14/10: KNM Otto Sverdrup skyt første ESSM mot drone i Marstein-feltet. 17-31/10: Red Flag i USA, 10 norske F-16 med på øvinga. 25-30/10: Øving Bjørgvin HV-09. 26-30/10: Øving Faryab i Troms. 30/10-4/11: Halve Artilleribataljonen/Brig N på nordisk artilleriøving i Finland. ANDRE HENDINGAR 5/10: Forsvarssjef Harald Sunde i audiens hjå kongen. 6/10: Fyste rettsmøte i Haagdomstolen for Radovan Karadzic. 14/10: Auksjon med bodsal Elvenes i Salangen. 19/10: Forsvarssjef Harald Sunde på besøk hjå den svenske forsvarssjefen i Stockholm. 25/10: Slutt på sommartida. HUGS: 13. oktober vert nasjonalbudsjettet for 2010 lagt fram av Regjeringa. F OKTOBER 2009 9 tall 24 august besøke kronprins Haakon Magnus de norske soldatene i Meymaneh. Sammen med forsvarssjefen fikk tronarvingen innblikk i stabiliseringsstyrkens hverdag i Faryab, mentorenes arbeid og spesialstyrkenes oppgaver i Kabul. Major Haakon Magnus fikk også en helikoptertur hos Norwegian Aeromedical Detachment. AVTALE: Flaggkommandør Erik Magnussen (t.v.) skrev under avtalen med Terje Moe Gustavsen i Statens vegvesen, Henning Harsem i ATL og Kari Sandberg i Trygg Trafikk. Enige om trafikksikkerhet. Arbeidet med trafikksikkerhet i Forsvaret er nå formalisert og skal samordnes med Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL). – Forsvaret har mange ansatte på vegene, og som en stor samfunnsaktør er det viktig at vi har fokus på trafikksikkerhet, sier flaggkommandør Erik Magnussen, som er sjef for Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte. (pr) Foto: ARNE FLAATEN 55 prosent av yrkesbefalet signaliserer i en boligundersøkelse at de vil foretrekke å pendle framfor å flytte dersom neste beordring skulle innebære tjeneste i et nytt boområde. To av tre yrkesoffiserer eier egen bolig i dagens tjenesteområde, noe som indikerer at denne yrkesgruppen ikke er så flyttbar som man gjerne har trodd. Gjennomsnittsalderen på militære boliger er 32 år, og flere av disse har behov for oppussing. 67 prosent av året er unnågjort, og 65,8 prosent av Forsvarets driftsbudsjett er brukt opp ved utgangen av august. – Den stramme budsjettsituasjonen har nødvendiggjort god styring av tilgjengelige ressurser. Som et ledd i å prioritere operativ virksomhet har Forsvaret i år hatt et spesielt fokus på å redusere reisekostnadene, sier brigader Morten O Sannes, nestkommanderende i Forsvarsstaben/økonomi og styringsavdelingen. Med fortsatt stram styring ut året forventer Forsvaret å unngå budsjettoverskridelser. 92 elever teller Heimevernets befalsskole (HVBS) på Porsangmoen. Mange kvalifiserte søkere måtte avvises etter opptaket i sommer. – Vi er positivt overrasket over interessen. Skepsisen etter flyttingen fra Værnes er gjort til skamme. Utdanningsløpet på seks måneder er veldig populært og gjennomføres nå av 30 for HV, i tillegg til de som skal til Luftforsvaret, Kommando, kontrol og informasjonsinfrastrutkur (KKIS). 15 HV-elever tar i tillegg et toårig utdanningsløp etter den gamle befalsskolemodellen, forteller skolesjefen, major Ola Kviteng. 50 000 kroner har Forsvarsdepartementet bevilget etter at reserveoffisersforeningen i Alstadhaug søkte om økonomisk bidrag for å lage en skulptur av admiral Skule Storheill, som døde i 1992. Det var formannskapet som mente en skulptur i Sandnessjøen kunne være et verdig minne om en av andre verdenskrigs mest meritterte sjøoffiserer, og Norske reserveoffiserers forening (NROF) ble gitt oppdraget med å drive fram prosjektet. De har valgt å takke ja til et tilbud fra kunstneren Skule Waksvik, på 350 000 kroner. NROF-leder Inge Bildøy har kommet godt i gang med en økonomisk spleis for å realisere prosjektet. 10 OKTOBER 2009 F NYTT VÅPEN: Det første instruksjonskurset med MP-7 ble holdt på Rena. – Liten og praktisk, mente Blink med MP-7 Med det nye våpenet MP–7 blir praktisk talt alle gode skyttere. – Man trenger ikke være kampsoldat for å kunne skyte presist med dette våpenet, forteller Kjetil Nygård. På Rena var han i september instruktør for 21 kurselever som skal bli instruktører på våpenet. Større rekkevidde. Hovedinstruktør Kjetil Nygård overvåket skytingen på 200-metersbanen hvor 21 kurselever fra hele landet gjorde seg kjent med det nye våpenet. Den nye ammunisjonen har en utgangshastighet på 750 meter i sekundet, noe som gjør at den praktiske rekkevidden for våpenet er på 200 meter. – Dette er dobbelt så langt som på MP-5. Kula er spissere og har mye større gjennomslagskraft mot skuddsikre vester, forklarer Nygård, mens det smeller fra skytebanen. Fornøyd. Fenrik Steinar Kristoffersen fra Forsvarets militærpolitiavdeling var en av kurselevene. – Jeg har brukt våpenet i mindre enn to dager, men føler meg allerede fortrolig med det. Maskinpistolen er liten og praktisk med svært gode justeringsmuligheter, sier han, og viser hvordan man regulerer lengden på kolben. Rødpunktsiktet gjør det enkelt å treffe mål selv på store avstander. – Jeg har rett og slett ingenting negativt å si om MP-7, sier han. Selvforsvarsvåpen. – Vi trengte et våpen som er enkelt å betjene. Grovt sett kan man mann i Forsvarsdepartementet, Christian Øverli. Han understreker likevel at det er for tidlig å konkludere siden de bare har lest utdrag av boken. Øverli tilføyer at Forsvaret ikke tar noen ekstraordinære tiltak for å hindre lignende situasjoner i Norge. – Samtlige ansatte i Forsvaret – uansett grad og stilling – er underlagt sikkerhetsloven og har i tillegg underskrevet en taushetserklæring. Det styrer hva du kan videreformidle av informasjon. (ofo) MP-7 ■ Produsent: Heckler&Koch (Tyskland) ■ Kaliber: 4,6x30 mm ■ Vekt uten ammunisjon: 1,8 kg ■ Lengde: 420-640 mm (4 posisjoner) Løpslengde: 180 mm fenrik Steinar Kristoffersen (t.v.). ■ Skuddtakt: 950 skudd/minutt ■ Utgangshastighet: 750 meter/sekund ■ Magasinkapasitet: 20 eller 40 skudd ■ Effektiv skuddvidde: 200 meter KNUST: Lagerleder Stig R. Karlsen ser til at alle AG–3-ene blir klipt i biter. Foto: TORBJØRN LØVLAND ...og AG-en blir spiker De gamle AG3-ene blir nå hogd opp. si at det i første rekke vil bli delt ut til personell som har sin primære plass på kjøretøy. MP-7 er som skreddersydd for stridsvognmannskaper som trenger et lite, kompakt selvforsvarsvåpen. Våpenet skal være ute på avdelingene før jul, ifølge Nygård. Fs utsendte fikk også prøve Forsvarets nye maskinpistol. På maksimal praktisk rekkevidde var resultatene forbausende gode. Fotografen prikket inn fire innertiere. – Dette viser bare hvor enkelt det er å treffe med dette våpenet. Jeg kan garantere at du ikke ville greid det samme med MP-5, forteller Nygård. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ I løpet av noen måneder skal halvparten av Forsvarets beholdning på 140 000 AG-er destrueres. Det er våpnene HK 416 og 417 som gjør AG-en overflødig. Geværet ble produsert av Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1967 til 1974. De har ligget på overskuddslagre etter at mobiliseringshæren forsvant. – De fleste var utslitte, forteller kommandørkaptein Odd Melsæter. Han leder Avhendingsprosjektet i Flo. F var tilstede på Evenes da de første 34 000 geværene ble destruert. Våpennumrene er kontrollert, og kasser med AG-3 kjøres fram til en fryktinngytende presse. Ved hjelp av en stor elektromagnet blir geværene heist opp i maskinen og kuttet i biter. Drøyt 700 kroner tonnet får Forsvaret for skrapjernet som kommer ut. – Det er på en måte litt trist, men 90 prosent av disse geværene var i praksis ubrukelige, påpeker lagerleder Stig R. Karlsen. Han ser til at hvert enkelt våpen blir ødelagt. Gjennom årene er noen tusen av geværene skrotet på teknisk grunnlag. Salg har ikke vært aktuelt. Foto: FORSVARET Frykter ikke bokutgivelse. Utgivelsen av boken «Jæger – i krig med eliten» – om danske spesialsoldaters operasjoner i Afghanistan, Irak og Kosovo – skaper hodebry i Danmark. Likevel frykter ikke Det norske forsvaret at boken kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet eller røpe hemmeligheter som kan sette norske soldater i utlandet i fare. – Vi anser ikke dette for å være en stor utfordring foreløpig. Sånn som situasjonen er nå, er dette et indre anliggende for Danmark, sier pressetals- 4 kjappe om: Gradstrukturen Navn: Thor Gulbrandsen (57) Stilling: Brigader Aktuell: Leder gradstrukturutvalget – Hva er det med dagens gradstruktur som bør endres? – Som en del av omorganiseringen av Forsvaret og iverksetting av langtidsplanen ble det stilt krav fra departementet om reduksjon av høyere grader - major til brigader - med rundt ti prosent. Det ble også identifisert en potensiell skjevfordeling mellom forsvarsgrenene. En arbeidsgruppe skal kvalitetssikre framtidig gradstruktur og forsøke å identifisere sammenliknbare funksjoner i forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, og harmonisere gradsnivået på disse. Mandatet omfatter kun yrkesbefal. – Er det for raske opprykk og for mange «høvdinger»? – Frekvens på opprykk vil vi ikke ta stilling til, men det er nok en oppfatning om at det er for mange høyere sjefer. – Risikerer framtidas offiserer å måtte vente lenger på opprykk? – Det er nok en risiko for det. Det henger sammen både med alderssammensetningen av dagens offiserskorps og de reduksjoner av høyere grader som har funnet sted over de ti siste årene. – Når er rapporten klar? – Utvalget hadde oppstartsmøte i juni og har samlinger noen dager hver måned, i tillegg jobber datafolk med å skaffe oss oversikt over dagens situasjon, slik at vi har et tallgrunnlag å bygge på. Arbeidet vårt skal være fullført ved utgangen av 2009. TORBJØRN LØVLAND [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] F OKTOBER 2009 11 ∞ TREKKER SEG UT: Fra årsskiftet vil ikke lenger KV Harstad være i sivil slepeberedskap. Foto: ARNE FLAATEN Ut av slepeberedskap Kystvakten går ved årsskiftet ut av den statlige slepeberedskapen i nord. Kystvakten ønsker en løsere binding til geografiske soner, derfor må Kystverket leie inn sivile fartøyer for å ta seg av beredskapen utenfor Troms og Finnmark. – Det vil koste et par hundre millioner i året, forteller beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket. Beredskap. I fjor hadde Kystvakten to fartøyer i den statlige beredskapen, nå er det bare KV Harstad som har denne rollen. Kystvaktssjef Arild-Inge Skram bekrefter at de ønsker større geografisk frihet: – Vi har bare 13 fartøyer, og for å løse våre oppgaver er det lite ønskelig å binde ett dedikert fartøy til en bestemt sone. Men det er litt snevert å snakke om statlig slepeberedskap, mer hensiktsmessig er den totale beredskapen til havs. Og der vil Kystvakten alltid ha en sentral rolle. Med den nye Barentshav-klassen hever vi denne beredskapen betraktelig, sier flaggkommandør Skram. Tre sivile fartøyer. Den statlige slepeberedskapen i nord ble iverksatt da oljetransporten fra NordvestRussland og rundt Finnmark tiltok ved tusenårsskiftet. Nå skal tre sivile slepefartøyer dekke tre soner i nord, og det opprettes også i høst en beredskap langs Sørlandet, etter erfaringene med «Full City»-havariet. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Frikjenner soldatene. Soldatene som skjøt og drepte en sivil afghaner tidligere i sommer, frikjennes i en ny rapport. Ifølge krigsadvokat Terje Lund handlet de to norske soldatene i nødverge, og de kan ikke klandres for dødsfallet. – Det var forsvar mot rettstridig angrep og de handlet i nødverge. De er frifunnet juridisk og etisk, konkluderer Lund. Etterforskningen viser at de norske soldatene gjorde alt de kunne for å stoppe motorsyklisten før de var nødt til å bruke dødelig makt. Verken håndsignaler eller påbud om å stoppe på det lokale språket ga resultat. Til slutt var motorsykkelen så nærme at soldatene ikke hadde noe annet valg enn å skyte, forklarer Lund. – I verste fall kunne soldatene blitt tiltalt for uaktsomt drap hvis de ikke hadde skutt, og det hadde vist seg at afghaneren var selvmordsbomber. De handlet helt korrekt, sier Lund, som understreker at det hele er en «tragisk» hendelse. (øfo) 12 OKTOBER 2009 F STRIDENS KJERNE: Major (p) Kolbjørn Johansen er leder av Forsvarets pensjonist på Laukvikhytta. Foto: TORBJØRN LØVLAND – Stjeler hytta vår Pensjonerte forsvarsansatte føler at Forsvaret stjeler hytta de bygde på dugnad i Alta for over 30 år siden. Laukvikhytta ble ført opp midt på 70-tallet av miljøutvalget ved Alta bataljon. Forsvaret betalte den årlige festeavgiften, mens miljøutvalget utførte noe vedlikehold, administrerte hytta og betalte strømregninger. Nå vil Forsvaret selge hytta. Kan ikke selges. – Forsvaret kan ikke selge bygninger de ikke eier. Miljøutvalget fikk overta materialene fra en gammel tyskerbrakke. De ble med militære biler kjørt til Laukvik, og de ansatte i Alta førte opp hytta på fritiden. Selv om Forsvaret har lagt ned det meste i Alta, kan de ikke selge hytta til miljøutvalget, mener Leif Jansen og Kolbjørn Johansen i Forsvarets pensjonistforening. De teller rundt 60 medlemmer i Alta og vurderer rettssak om Forsvarsdepartementet legger hytta ut for salg. Den har en anslått verdi på 250 000 kroner, på festet statsgrunn. Hytta har ikke blitt vedlikeholdt de siste årene, men var i bruk helt til i vår. Ingen verdi. – Alta bataljon hadde på det meste rundt 20 hytter for sitt personell. Men de andre var ikke ført opp på dugnad og er nå solgt. Jeg er rimelig sikker på at det fortsatt står et par hytter eller brakker mellom Alta og Kautokeino som Forsvaret ikke vet at de eier, sier Jansen. Da Alta bataljon ble nedlagt midt på 90-tallet, «fant» man også Laukvikhytta på en festet tomt. Den ble da klassifisert som velhus for Heimevernet i Forsvarets eiendomsregister. Men hytta har aldri hatt slik status, og HV har aldri brukt hytta, påpeker Jansen og Johansen. – Jeg synes Forsvarets pensjonistforening burde få Laukvikhytta, den har kommentar Ps! ■ Finansdepartementet har bestemt at varige driftsmidler av en verdi over 30 000 kroner skal registreres som statens eiendom. I tillegg gjelder Avhendingsinstruksen. Den fastsetter at Forsvarsdepartementet ikke har fullmakt til å gi bort eiendom, bygg og anlegg som gave. nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Magnhild Bruheim som er forfatter og journalist. Spørsmålet om verneplikta må gjerast viktig, skriver Magnhild Bruheim. Verneplikta Forsvaret kjennest framandt for meg. Kanskje fordi kvinner ikkje har hatt same plikt til å verne landet. Og det har eg jo, for å vera heilt ærleg, vore glad for. Men nå er det visst fleire og fleire menn som slepp unna også. Verneplikta er i forandring og under debatt. Den har gått ut på dato, meiner enkelte. Andre meiner den framleis er nyttig for samfunnet. Eg meiner ingenting, fordi eg opplever at den delen av samfunnslivet ikkje vedkjem meg. Den norske soldaten står meg fjernare enn nokon gong, det einaste eg følgjer med på, er norsk deltaking i krigsområde rundt om i verda. forening i Alta, mens pensjonert major Leif Jansen (til høyre) er saksbehandler ingen verdi for Forsvaret, sier Kolbjørn Johansen, leder for Forsvarets lokale pensjonistforening. Juridisk riktig. Førsteamanuensis dr. juris Gunnar Eriksen ved Universitetet i Tromsø er enig i at moralen er på de ansattes side. Men rent juridisk er nok Forsvaret i sin fulle rett til å selge: – Det kan selvsagt virke urimelig at så skjer når hytta er satt opp på dugnad, men slik er nå en gang jussen. Den beste løsning hadde selvsagt vært at Forsvaret selv tok til vett og kom til en minnelig løsning med sine tidligere ansatte, sier Eriksen. Forsvarsbyggs jurister mener det ikke er påvist tilstrekkelig grunnlag til å la Laukvikhytta bli overført til pensjonistforeningen, men vil ikke kommentere saken overfor F. De henviser til Forsvarsdepartementet (FD), og seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke sier beslutningen om salg er tatt. Han medgir at man kan være uenig i det moralske, men rent juridisk eier FD hytta, og har full rett til å selge den. Ingen gave. – Hvor stor vekt legger FD på at selve byggingen ble utført av forsvarsansatte på deres fritid? – En forutsetning for statens vel- ferdstilbud, enten i form av penger eller som her lån av en hytte, er at det skal komme alt personell til gode når de er inne til tjeneste. Siden 1974 har et større antall mennesker kommet og gått ved Alta bataljon og HV-17. Hytta var og er ikke en gave til en spesifikk forening, lag, klubb eller enkeltperson, men til det til en hver tid tjenestegjøFoto: FD rende personell ved avdelingen, tidligere representert ved et stedlig arbeidsmiljøutvalg, sier Spange Brekke (bildet). Blant annet er flere HV-velhus solgt. Disse bygningene har representert frivilligheten i HV, med intensjon å sikre forsvars- og dugnadsviljen i lokalmiljøet. Nå er det bare rundt 10 slike velhus igjen. – Vi lagde for fire år siden en egen kategori for disse forsamlingslokalene i helhetlig eiendomsregister. De skulle utgjøre en nullkostnad for oss. Lokalene unntas ordinær husleie og har generelt liten økonomisk verdi. Det litt spesielle eierforholdet har ikke skapt noen problemer, forteller direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg. TORBJØRN LØVLAND [email protected] I min oppvekst måtte nesten alle gutar inn i «Det militære», som vi kalla det den gongen. Dei vart soldatar, som det var litt synd på. Jentene gjekk i beste fall heime og venta. Familiar, kjærastar og venner sende oppmuntrande helsingar i «Ønskekonserten», derfor handla om lag halvparten av alle norske slagerar om soldatar. «Stakkars store, sterke karer», «Å, Marie, jeg vil hjem til deg», «Tre døgn i bua», «MP Bardufoss» og ikkje minst støtteerklæringa frå Wenche Myhre: «Jeg marsjerer ved din side, min soldat». «DERSOM VI VANLEGE FOLK SKAL ENGASJERE OSS OM VERNEPLIKTA, MÅ SPØRSMÅLET GJERAST BÅDE INTERESSANT OG AKTUELT FOR OSS» Mange meinte at gutane hadde godt av militærtenesta, fordi dei måtte lære seg å like all slags mat. Det var særleg mødrer som tenkte på den måten. Og så vart dei i god form av å gå lange marsjar i ulendt terreng med tung bør. Var soldatane i større grad innlemma i kvardagen den gongen? Nå vekkjer militærleirane interessa mi berre når det er snakk om å leggje dei ned, slik som Jørstadmoen i nærområdet. Da blir det oppslag i media, og lokale politikarar kjempar med nebb og klør for å forsvara den, ikkje fordi det er viktig med militært nærvær, men fordi det er arbeidsplassar. Kor mange er det som får dei varmaste helsingar på ein eller annan mo i dag? Finst det nokon poplåt som handlar om våre tapre soldatar? Er det forresten synd i dei lenger? Eg veit ikkje eingong om det framleis finst kakebu. Når Forsvaret er framme i det offentlige lyset, handlar det mest om ting som ISAF-styrkane, jagarfly, og nå i sommar overvaking frå Forsvarets sikkerhetsteneste (avdeling Jørstadmoen). Strenge menn i uniform, eller eventuelt ein kvinneleg statsråd, uttalar seg og alt verkar alvorleg, hemmeleg og vanskeleg å forstå. Dersom vi vanlege folk skal engasjere oss eller i det minste meine noko om verneplikta, må spørsmålet gjerast både interessant og aktuelt for oss, slik at vi opplever det som eit viktig tema i samfunnsdebatten. Men kanskje Forsvaret meiner at det er like godt at vi ikkje bryr oss. F OKTOBER 2009 13 Sist ut av Olavsvern Per Grov Eilertsen ble den siste fra Forsvaret som brukte Olavsvern. Om to–tre år er basen trolig solgt. 1. september var det definitivt slutt. Det siste som forsvant, var datasystemet FisBasis. Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT var sist ut porten – etter å ha demontert og koblet om sambandet. Basen er nå overlevert Forsvarsbygg. Trist. – Vi skal også i framtida levere samband til Forsvarsbygg, så det kan nok fortsatt bli noen arbeidsdager her, sier avdelingsingeniør Per Grov Eilertsen. Selv flytter han over til Flo/IKT sin avdeling like ved flyplassen i Tromsø. Han innrømmer at det er vemodig å stenge: – Det var en veldig positiv holdning på basen fram til i fjor høst. Så kom beslutningen om å stenge, og da gikk det jo bare nedover. Det er trist at Forsvaret ikke lenger kan gjøre seg nytte av det svære anlegget. Ensomt. Fra 1. oktober er det to–tre godt voksne karer fra Forsvarsbygg som har ansvaret for basen. – Vi har regnet på AFP-en og blir neppe mange år her, sier 61 år gamle Asgeir Johansen. Han synes nordområdesatsingen rimer dårlig med å stenge Olavsvern. Kollega Elsa Syrstad (48) er for ung til å gi seg i arbeidslivet. Hun flytter til Forsvarsbygg på Bardufoss. Ensom på Olavsvern har hun låst både kontordøra og hovedporten. – Det er jo ikke noe særlig å være alene på basen, uforsvarlig kan det også være hvis noe skulle hende, sier hun. Nå skal Skifte Eiendom prøve å selge hele anlegget. Fjellet og kaia er Nato-finansiert og salget må godkjennes før det skjer. EXIT: Avdelingsingeniør Per Grov Eilertsen (t.v.), overlater Olavsvern til driftskoordinator Asgeir Johansen og konsulent Elsa Syrstad i Forsvarsbygg. Foto: TORBJØRN LØVLAND – Jeg tror vi vil klare å selge Olavsvern i løpet av to–tre år, antyder prosjektleder Frode Karlsen i Skifte. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Uenige om sivil plikt Sivilt ansatte kan ikke beordres til konfliktsoner før Forsvaret vet hvilke stillinger det skal gjelde, mener Personellforbundet. Retningslinjer for sivil disponeringsplikt kom høsten 2007. I vår kom utfyllende regler; ved oppdrag under 30 dager kan alt sivilt personell beordres mot sin vilje. Må avklares. – Vi er ikke uenig i den sivile disponeringsplikten, men det vi finner urimelig er at arbeidsgiver kan sende ut alle på oppdrag under 30 dager. Vi etterlyser også en nærmere øremerking av de sivile stillingene som skal underlegges beordringsplikt. Departementets lange liste ramset opp nesten alle stillingskategorier; det kan neppe være meningen, mener rådgiver Geir Thomassen i Personellforbundet. – I de aller fleste tilfellene er det frivillighet, men det kan jo finnes grunner til at noen ikke vil reise, sier han. Forbundet mener øremerking av stillinger vil gjøre den ansatte forberedt. I dag tas det forbehold om beordringsplikt ved nyansettelser. Det betyr at de fleste vil ha undertegnet villighet om noen år. Ikke nytt. Rådgiver Wenche Klyve i Forsvarsstaben (FST) sier i en kommentar at en ikke må 14 OKTOBER 2009 F blande disponeringsplikt og tjenestereiser. – Disponeringsplikt til internasjonale operasjoner gjelder kun ved nytilsetting eller at en frivillig underlegger seg plikten, sier hun. Avdelingene skal finne ut hvilke stillinger det er behov for og som kan besettes av sivile i internasjonale operasjoner. Hvilke stillinger som gis disponeringsplikt skal også kartlegges. – Det er ingen ny situasjon for Forsvaret å sende sivilt personell på tjenesteoppdrag utenlands. Det er å anse som alminnelig tjenesteplikt for arbeidstakere å kunne bli sendt på kortere tjenesteoppdrag, både innenlands og utenlands, sier Klyve. Om styringsretten omfatter en plikt til å ta kortere oppdrag i internasjonale operasjoner, vil vurderes i hvert enkelt tilfelle. – Det må være en klar relevans mellom de ordinære arbeidsoppgavene i Norge og det oppdrag som skal utføres, påpeker Klyve. For kortere tjenesteoppdrag vil det ikke bli noen øremerking av slike stillinger. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Ps! ■ Ved ansettelser skal pålagt disponeringsplikt fremgå av kunngjøring, stillingsbeskrivelse og arbeidskontrakt. ∞ SIVILE «KRIGERE»: Sivile kan i økende grad bli sendt til internasjonale operasjoner. Arkivfoto: ARNE FLAATEN Av Bernt Iver Ferdinand Brovold akkurat nå Generalløytnant, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Enorme muligheter! Hele landet, fra Skagerrak i sør til Svalbard i nord, og inkludert alle våre mannskaper i utlandet, er FOHs ansvarsområde. Og vi skal holde fokus på alt dette. En enslig norsk militær observatør i Georgia skal ha den samme omsorg og støtte som en soldat i Afghanistan – eller en dekksgutt i Nordishavet. Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN), som lå på Reitan før det ble nedlagt og FOH tok dets lokaliteter, hadde både fokus og kompetanse på de nordligste norske interesseområdene. Intet av dette er gått tapt ved opprettelsen av FOH. Intet skal heller gå tapt. Hva vi derimot skal gjøre i Bodø, er å «zoome ut». Vi skal ha hele Norge i vårt bilde. Også all den omsorg, all den fokus og all den kontroll som tidligere ble utøvet fra Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger skal videreføres. klipp Vant til å bryte opp I Forsvaret jobbet jeg aldri lenger enn fem år på ett sted. Så jeg er vant til å bryte opp og prøve noe nytt. Lars Myraune (65), generalmajor, potetbonde og Frosta–ordfører (H), nyvalgt stortingsrepresentant, til Trønder-Avisa Sammen Vi er helt enige om nordområdesatsingene, vi er enige om forsvarspolitikken i nord og satsinger på infrastruktur, næringsutvikling og kompetanse. Nyvalgt stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl (Sp) til Bladet Tromsø – om de tre regjeringspartiene Obama Obama har lansert et bedre anti–atomvåpenprogram enn alle norske partier. Kirsten Olsen, Nei til Atomvåpen, til Ny Tid Hentet fra historien Områdene i nord er kanskje de mest sårbare vi har. Sårbare for miljøforurensninger, for økonomisk kriminalitet og for politisk press utenifra. Dertil ser det ut til at dette området kan bli et kolossalt oppmarsjområde for ulike transportformål, hvis isen smelter så mye som noen forskere hevder. Blir det langt mer lønnsomt å transportere for eksempel olje og gass fra Asia til Europa og Amerika via «Nordruten», betyr det økte utfordringer for det norske forsvaret. Dette plikter vi å forberede oss på og planlegge for. «VI SKAL HA HELE NORGE I VÅRT BILDE» All den gode kompetansen som var i LDKN og FOHK skal bevares. Men vi må gjøre mer enn som så. Utfordringen blir å øke kompetansen. Skal vi være i eliten innen vårt fag – å planlegge og lede operasjoner, samt å sørge for godt samarbeid med våre sivile samarbeidspartnere og naboland – må vi bygge opp ny kompetanse. Nye og bedre evner til å se hva som er fremtidens behov for det operative Forsvaret. Det er andre i Forsvaret som lager verktøyene i verktøykassa, men vi plikter å legge inn de riktige bestillinger for de verktøy, militære styrker det vil være bruk for i fremtiden. Mye er i endring. Vi har hatt valg, med de følger det får. Vi har fått ny forsvarssjef med en ny forsvarsstab. Generalinspektørene er flyttet ut fra den integrerte strategiske ledelse i Oslo. FOHK og LDKN er lagt ned og erstattet med ett hovedkvarter som leder all militær innsats nært og langt borte. Endringer gir muligheter. Vi kjenner vår besøkelsestid. Samtidig skal vi altså ikke glemme hvilke trusler som kan rettes mot den enorme verdiskapningen på Vestlandet, i Midt- og Sør-Norge. Eller at det meste av norsk makt er samlet i Oslo. Alt dette er Forsvarets ansvar å sikre mot ytre fiender. Alt dette er det FOHs ansvar å trygge. Alene Å ta liv – I Å ta liv – III Ap vil også kunne reise en uhyre viktig europadebatt som vi sårt trenger, og bli mye tydeligere i forsvarspolitikken og om vårt engasjement i Afghanistan. Det var jeg som trykket på avtrekkeren, men vi var en tropp og et lag som var sammen om dette. Det er det norske folk – gjennom Stortinget – som har sendt oss til Afghanistan for å gjøre denne jobben. Jeg kan stå inne for det jeg har gjort, vi har rett til å slå tilbake når vi blir beskutt. Vi angriper ikke, vi forsvarer egne styrker. –Tok Tone Gunnes liv på oppdrag fra Stortinget? –Ja. Hun ble lært opp av det norske forsvaret og sendt dit av Norge, som del av en Nato-operasjon. Og hun fikk ordre gjennom kommandokjeden. Rent formaljuridisk var hun i strid på vegne av regjeringen. Men regjeringen har full oppslutning i Stortinget om at vi er i Afghanistan. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem (Ap) til Verdens Gang Ansvar Det vekker oppsikt at Forsvaret har laget en film for å forberede norske soldater på å drepe. Det er det liten grunn til. Tvert i mot – vi er enig med SVs førstekandidat i SørTrøndelag, Snorre Valen, som tar filmen som et tegn på at Forsvaret er seg det ansvar bevisst som norske myndigheter burde tatt. Trønder-Avisa på lederplass Soldater med gevær Vi har ikke sendt bistandsarbeidere, vi har sendt soldater med gevær. Ingen må la seg overraske av at geværene blir brukt. Forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen til Adresseavisen Tone Gunnes (22), tidligere soldat i Afghanistan, nå politiskolestudent, til Adresseavisen Å ta liv – II Norges deltakelse i ISAF-styrkene i Afghanistan har fått et ansikt, et ungt kvinneansikt. Noen mener 22 år gamle Tone Gunnes ikke burde ha stått frem i avisen og fortalt om opplevelsene av å trykke på avtrekkeren mot talibansoldater... Det hun forteller burde imidlertid ikke sjokkere noen. Forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen har rett i at historien ikke inneholder noe nytt. Bergens Tidende på lederplass Statssekretær Espen Barth Eide til Adresseavisen Bilder Vi viser ikke liket av den uskyldige familiefaren som ble skutt av norske soldater fordi han ikke stoppet mopeden raskt nok. Vi viser bare vakre arkivbilder av de få norske soldatene som er drept i Afghanistan. Men hva gjør vi den dagen vi får inn bilder av en soldat med det norske flagget på skulderen, dødelig såret? Sven Egil Omdal, mediekommentator, i Stavanger Aftenblad «For veik, for veik er kongens bue» Einar Tambarskjelve F OKTOBER 2009 15 aktuelt I NANSENS ÅND: Andreas Carloff om bord i Nansen-fregatten kan komme til å følge i fredsprisvinner Fridtjof Nansens spor å hjelpe folk i nød. 16 OKTOBER 2009 F Havet fanger KNM Fridtjof Nansen kan bli nødt til å fylle fartøyet med flyktninger. Viser seg fram. Kommandørkaptein Ole Morten Sandquist har nettopp fått seilingsordre til Seychellene, selv om det er Adenbukta som er det mest sentrale operasjonsområdet for den maritime EU-styrken. Det er likevel et poeng også å vise slagkraft litt lenger øst i Det indiske hav. – Vi ser at flyktningstrømmen fra Somalia til Jemen er økende. Overfylte småbåter krysser farvannene vi opererer i, forteller skipssjefen. Fregatten har allerede støtt på overfylte båter, men har valgt ikke å stoppe dem. ∞ ∞ ∞ ∞ Det norske fartøyet glir stødig gjennom vannet og legger østkysten av Afrika bak seg. Fartøyet har noen timer ligget fortøyd utenfor Mombasa i Kenya etter å ha fullført sitt første eskorteoppdrag for to skip i FNs matvareprogram. Luften kjennes varm – nesten trykkende, men solen stråler og sjøen glitrer blå og tiltalende. Det er likevel på innsiden av skroget det er mest behagelig å oppholde seg. Der tvinger de solide blå slusedørene avkjølt luft til å holde seg inne med mannskapet. F OKTOBER 2009 17 ∞ ∞ ∞ ∞ PIRATTOKTET BALLER I LUFTEN: Mannskapet om bord har mange oppgaver, men de fleste tar seg tid, så ofte de kan, til å trene på helikopterdekket, eller i hangar med tredemøller og romaskin. «DET ER VANSKELIG Å SI HVOR HYPPIGE ESKORT ∞ 18 Menneskesmuglere. Men én båt på vei tilbake til Somalia, som uten tvil hadde vært på slik smuglertokt, ble kontrollert. Det var mistanke om at de hadde våpen og stige om bord. For ofte har de samme sjøfolkene til hensikt å kapre fartøy på sin retur fra Jemen. – I dette tilfellet hadde helikopter observert at mannskapet hadde droppet gjenstander, trolig våpen og annet utsyr tenkt brukt til piratvirksomhet i vannet da vi nærmet oss. Derfor fant vi ingen ting og lot dem fortsette, men da hadde de allerede erkjent at de hadde fraktet en gruppe mennesker over havet, forteller Sandquist. Han forklarer at de vil fortsette med å kontrollere slike båter – så lenge det er mistanke om at det kan være pirater. – Dette med menneskesmugling var vi klar over på forhånd, men det ser ut til at vi kan bli trukket mer inn i det enn vi hadde forutsett. OKTOBER 2009 F Faren for at flyktningene i disse båtene kan komme i en nødsituasjon, er stor, forklarer skipssjefen. Mennesker i havsnød vil det norske mannskapet være forpliktet til å hjelpe. Dette har allerede hendt to andre fartøy i styrken. – Det kan være å gi dem mat , tepper og vann og medisinsk assistanse. I verste fall, om båten for eksempel kantrer, må KNM Fridtjof Nansen være forberedt på å måtte ta dem om bord. Forhold avgjør. – Vi har tatt dette med i beregningene på forhånd, men ser at det kan bli stadig mer aktuelt. De overfylte båtene antar jeg kan ha mellom 30 til 40 personer om bord. Vi skal fint kunne ta hånd om opptil 100 mennesker om det er påkrevet – først og fremst på helikopterdekket og i hangar, forklarer Sandquist. Han forteller at de har vurdert hvordan de eventuelt skal gå frem om de får flyktninger om bord. BESLAG: Skipssjef Ole Morten Sandquist viser frem beslaglagte våpen etter piratene de måtte la gå. Bordingsstiger var også med. ∞ Kanskje gjør de som den franske fregatten La Fayette, bringer dem til myndighetene i Jemen – avhengig av situasjonen og posisjonen. Til å foreta juridiske og faglige vurderinger, har han med seg både jurist og militærpoliti om bord. – Er vi midt i et eskorteoppdrag, må aktuelt Fridtjof Nansen: ∞ ■ Type: fregatt ■ Totalvekt: 5300 tonn ■ Lengde: 134 m ■ Bredde: 16,8 m ■ Makshastighet: 26 knop+ ■ Mannskap: 120 ■ Rekkevidde: 4500 naut mil/30 døgn ■ Våpen: 76 mm kanon, overflate-til-luft-missiler, 12,7 mm mitraljøser BANDITTBUR: Militærpoliti kaptein Bennik Haslestad viser frem en av de to fangecontainerne som pirater vil bli puttet inn i, dersom de blir tatt. TE- ELLER PATRULJEOPPDRAG VI FÅR» vi der og da ta en beslutning om å ha dem om bord eller bringe dem til land. Det vil være avgjørende om situasjonen for en del av dem er medisinsk kritisk. Flere oppgaver. Med ett høres alarmen om bord i form av en høytalerstemme: Klart skip! Det er bare en øvelse. Likevel – fullt alvor. Selv om mannskapet og fartøyet i øyeblikket er inne i en rolig fase, er det ingen slakk på kravene – enten det er brann-, havari- eller sanitetsøvelse. Derfor tar det røykdykkerne bare få minutter å iføre seg draktene. To og to øver de i blinde på å ta seg bakover i fartøyet. De famler seg frem til tunge slusedører og høye «dørstokker». Uten å vimse finner de målet der røyken har sitt utspring. – Vi er i alt 38 med røykdykkerkompetanse om bord, men bare inntil 20 er i praksis i beredskap, forteller annenmaskinist, løytnant Tore Bolme. Han har, som de fleste andre om bord, flere oppgaver og ansvarsområder. Det er derfor et fartøy som Fridtjof Nansen er i stand til å klare seg med et basis-mannskap på 120 personer, der andre nasjoner med tilsvarende fartøy gjerne teller det dobbelte. – Jeg har ansvar for havarikontroll og røykdykkertrening, men det er maskinene jeg i hovedsak tar hånd om, forteller Bolme. Ifølge ham er det andre utfordringer å skulle holde motorene i gang nær ekvator til forskjell fra hjemme. Oppvarming av diesel til gassturbinene, som de må gjennomføre i nordlige farvann, slipper de nå. Her er det for eksempel snakk om å kjøle returdiesel. Samtidig er det høy fuktighet og mer kondens enn de er vant til. Daglig drift går automatisk og overvåkes fra et avkjølt kontrollrom. Det er bare noe manuelt vedlikehold som tidvis gjør det påkrevd å oppholde seg i de OLE MORTEN SANDQUIST, SKIPSSJEF brennhete maskinrommene. I alt har fartøyet 16 000 sensorer som registrerer om noe er unormalt eller det oppstår røyk- eller gassutvikling. ∞ SJEF: Kommandørkaptein Ole Morten Sandquist. Flere oppdrag. Skipssjefen er svært trygg på at skipet er godt egnet for oppdraget de er med på, både teknisk og operasjonelt. Han er heller ikke bekymret for det noen vil kalle dødtid – de dagene de venter på ny ordrer og kanskje ikke er midt i det verste piratområdet. Skjønt monsunvind har tvunget piratene til å redusere sin virksomhet. Sandquist tror det er for tidlig å slå fast at internasjonalt nærvær med marinefartøy har gitt varige resultater. – Det er vanskelig å si hvor hyppige eskorte- eller patruljeoppdrag vi får. De kommer gjerne på kort varsel. Aktiviteten til nå har vært som forventet og vi har vært innom alle fasetter av utfordringer, sier kommandørkapteinen. Han forklarer at de egentlig F OKTOBER 2009 19 ∞ ∞ ∞ ∞ PIRATTOKTET aktuelt HAVARI: På den norske fregatten gjennomføres stadige øvelser. Her skal et helikopter ha havarert på dekk med røykutvikling, brann og skadet personell. ∞ ikke har noen fast base, bare en rekke mulige havner de kan benytte til bunkring og etterforsyninger. Da settes all lit til Nasjonalt støtteelement (NSE) på land. De reiser foran Nansen og gjør alle nødvendige forberedelser før fartøyet ankommer havn. Inntil slutten av september har Fridtjof Nansen vært ute for tre episoder. 22. august gjorde de våpenbeslag, men måtte la de antatte piratene gå. 26. august kom de lasteskipet Southern Cross til unnsetning. De forhindret kapring, men rakk ikke å holde igjen piratene. Samme dag stanset de returbåten fra Jemen, men manglet piratbevis. Spesialister. Det er norske spesialstyrker som utgjør fregattens bordingslag, selv om det er meningen at KNM Fridtjof Nansen senere skal ha eget lag, rekruttert fra det faste mannskapet. Marinejegerkommandoen (MJK) stiller med et bidrag som blant annet består av marinejegere og spesialbåtoperatører. – Den teknologiske utviklingen har gjort den type båter vi bruker mer avanserte. Derfor er det behov for personell som spesialiserer seg. Spesialbåtoperatører, SBO, er noe MJK har sett behovet for og har eta- 20 OKTOBER 2009 F blert i kommandoen, forklarer den tilstedeværende skvadronssjefen i marinejegerkommandoen. Han er svært fornøyd med hvordan styrken hans er blitt mottatt om bord. – Vi er her for å støtte skipssjefen. Samarbeidet har vært meget bra. Det er første gang MJK og fregattvåpenet i Marinen jobber så tett sammen – og på en slik måte som her. Både besetningen og Forsvarets logistikkorganisasjon har stått på for å få dette til. Blant annet måtte noe om bord spesialtilpasses. Bordet en båt. Sjefen for MJK-bidraget sier at de har brukt mye tid på forhånd til å planlegge deltakelsen i operasjonen, og han synes det er godt at den nå er av det maritime slaget. – Oppdragene vi har gjennomført så langt, blant annet med bording av en piratbåt, har gått greit. Når vi gjennomfører et oppdrag, er vi fokuserte og konsentrerte, lyder forklaringen hans. På forhånd har de blant annet satt seg inn i kulturen i området, slik at de kan opptre korrekt i all sin myndighet og slippe å sette anholdte pirater i forlegenhet. Han er stolt av mannskapet sitt, som slett ikke må oppfattes som råtasser. Den maritime spesialstyrken gir bare sindige og utholdne personer plass i rekkene. «OPPDRAGENE VI HAR GJENNOMFØRT SÅ LANGT, BLANT ANNET MED BORDING AV EN PIRATBÅT, HAR GÅTT GREIT» MARINEJEGERKOMMANDOENS SJEF PÅ FRIDTJOF NANSEN Treningsøkt. At de samtidig har styrke og smidighet, får Fs utsendte erfare på kroppen. – Om du tar utfordringen, er du hjertelig velkommen til en treningsøkt på helikopterdekket i morgen tidlig, lyder den vennlige invitasjonen fra jegerne. Etter 15–20 minutters oppvarmende øvelser påfølgende morgen, er konklusjonen klar. Piratene gjør klokt i å gi seg uten kamp. Det meste av skytetreningen deres om bord vil marinejegerne ha for seg selv. Men snatringen fra ulike automatvåpen på dekk er lett hørbar, selv innenfor de tunge slusedørene. Skyteøvelser er så visst ikke forbeholdt jegere. På vei mot Seychellene blir kanonen på dekk gjort klar. Det drønner over Det indiske hav, men skytingen er under god kontroll. Mannskapet har forsikret seg om at ingen andre fartøyer er i nærheten. Maskingevær på babord side blir også testet i et piratscenario. – Mitraljøse 2, mitraljøse 4: lad opp, lyder en ordre. – Skiff kommer mot oss, varselskudd, hardt babord! 100 til 200 meter unna står det vannsøyler opp og markerer nedslag i sjøen. Menige om bord. En av dem som vokter horisonten for uvedkommende, er I denne spalten slipper vi til skribenter som jobber i Forsvaret eller har forsvarsbakgrunn. Noen skriver med pseudonym, noen uten. Denne gang: Spørringsagenten. petit Kom som du er ∞ Å gjøre en virkningsfull entré – ville ikke det vært fantastisk for selvfølelsen! Men hvor gjennomførbar er en slik ønskedrøm, selv som engangsforeteelse? En kan likevel, i all ubeskjedenhet, drømme om at livrékledde tjenere slår dørene opp og annonserer ens ringe person til allmen oppmerksomhet. Hva som skjer etterpå er mer usikkert. Uansett er vel slike tildragelser noe som bare kan oppleves i utdaterte romaner og filmer. I det virkelige liv må en slå seg frem som best en kan. HJELPENDE HENDER: Linda Skaug er sanitetsassistent med ansvar for blant annet blodprøver. Her hjelper hun til under en hospitaløvelse der kirurg, anestesilege og sykepleier fikk testet systemet. Iblant er hindringene av en art som kan medføre psykiske påkjenninger. Bare det å treffe et valg mellom rødt eller grønt når en returnerer fra utenlandstur med variabel håndbagasje, er vrient. Hvor uendelig lett får ikke mange ferdafolk både et duknakket preg og stivt blikk. Noen blir likevel stoppet, selv de med tilkjempet spenstig gange og uanfektet kroppsspråk. De virkelige utfordringer får man når de fysiske sperrer gjør en fullstendig hjelpeløs. Adgangskort som ikke virker, er forsmedelig, enten det hindrer adgang til din lovlige arbeidsplass eller du skal benytte en parkeringsgarasje. Inn kommer du – men iblant svikter elektronikken når en skal ut. Du har betalt dine dyre kroner og har fem minutter på å kjøre ut. Og så virker bare ikke kortet - uansett hvilken vei du snur og vender på det. Mens bilene hoper seg opp bak deg og tutingen øker, brenner ansiktsrødmen. Savnet av aircondition i bilen blir påtagelig. Operasjon Atalanta - maritim EU-styrke ■ Operativ fra 8. desember 2008. ■ Deltakere med fartøy: Belgia, Frankrike, Hellas, Nederland, Norge, Spania og Tyskland. ■ I alt åtte fartøy og tre maritime overvåkingsfly. ■ Mandat (forlenget til juni 2010): Beskytte skip som seiler for FNs matvareprogram (WFP). Beskytte handelsskip. Iverksette nødvendige tiltak, inkludert bruk av makt, for å avskrekke, forhindre og gripe inn for å stanse piratvirksomhet og væpnet ran i operasjonsområdet. Mye skal ordnes. Når det norske fartøyet ankommer hovedstaden Victoria på Seychellene, blir det fart i logistikksystemet. Her skal alt søppel fjernes og nye forsyninger bli tatt om bord. – Logistikken til dette oppdraget har mange utfordringer, forteller Morten Vaage, som blant annet er forsyningsoffiser, ansvarlig for helikopterdekkoperasjoner, har sikringsansvar når fregatten ligger til kai, skal delta i fangehåndtering – om det blir aktuelt, og har verv innenfor velferd. – Før utreisen var utfordringen knapp tid, klareringer og det å få folk på plass. Det skulle bygges opp et varelager ut fra 70–80 lister, og gjøres avtaler med agenter i ulike havner. Videre måtte vi skaffe uniformer innsatt med myggmiddel og sørge for nok drikkevann i varmen, forteller Vaage. Nå ser han og resten av mannskapet frem til et lite avbrekk i det idylliske øyriket med hvite strender og eksotiske restauranter. I løpet av de seks månedene oppdraget varer, vil de ellers få to ganger én ukes ferie fra fartøyet, der de fleste setter kurs for Norge. Hvor er Super-Langbein? Han kunne nok funnet seg til rette i glassburet. En supernøtt og så «tjo-bing» før han tar av. Det er kanskje noe med kroppsformen hans som også passer inn. Mer velfødde ansatte kan kanskje føle seg ubekvemme i ut (eller inn-) skytningsboksen. Det er, kan hende, del av en større HMS-plan for å slanke staben. Blir du sittende fast her er du for alltid ute - i dobbel forstand. Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN utskrevet ledende menig, ULM, Linda Skaug fra Mysen, som både har utkikksvakter og er sanitetsassistent. Hun er frivillig med som vernepliktig i førstegangstjenesten. – Jeg var veldig spent på om jeg fikk plass om bord. Jeg trives, blant annet fordi samholdet her er godt. Vi er tre jenter blant de om lag 20 vernepliktige, sier Linda Skaug, og forklarer at hun går fire timers vakter og har fire timer fri. Hun synes ikke tjenesten byr på problemer og er med på å holde orden på den vandrende blodbanken – det vil si mannskapet, som gir det de har om det er den aktuelle blodtypen. – Jeg har ikke angret, verken på militærtjenesten eller deltakelse her, og ser ikke bort fra at jeg senere – etter sykepleierutdanning, kan komme tilbake til Forsvaret. I fritiden gjør hun som mange av de andre, deltar på trening med tredemøller, romaskin og vekter. På kveldene arrangeres det innimellom karaoke og quiz. Dessuten er fregatten utstyrt med pc-er med internettilgang og det er telefonlinjer til å holde kontakten med familie og venner i Norge. «Velsignet være din inngang og din utgang,» sier presten. Men har vel han forsøkt å entre Forsvarets ledelsesbygg med en uanstrengt mine? Det er selvsagt viktig med sikkerhet og adgangskontroll. Litt utrygg tar man plass i en slags sylinder av pleksiglass, og noen nervepirrende sekunder går sin gang før en skal sluses videre. Imens går tankene i alle retninger: Blir jeg gjennomlyst? Skal de sjekke om jeg har noe kontrabande i undertøyet? Og da snakker jeg ikke om spiler i bh–en, selv om jeg kanskje ser oppspilt ut. Mens jeg venter på at vakten skal finne riktig knapp og slippe meg videre, får jeg en sterk følelse av å delta i et månelandingsprogram. Tankene spinner videre; hva skjer om jeg ikke blir godkjent? Blir jeg da sugd ned i et humanoid rørpostsystem og spyttet ut i Bjørvika-tunnelen? Eller verre – sendt i en ellipseformet bane gjennom sertifiseringshuset for så å komme ut med tilbakestrøket hår, nypussede sko og sertifiseringsdiplom i lomma? JAHN RØNNE [email protected] Foto: TORBKØRN KJOSVOLD/FMS F OKTOBER 2009 21 aktuelt ILDOVERFALL: Etter flere timer i vått vær får Grey Nuts endelig avfyrt noen skudd med AG3. 22 OKTOBER 2009 F Gubbelaget ∞ ∞ ∞ ∞ Gjennomsnittsalderen er 70, men kommandolaget Grey Nuts bryr seg ikke om det. Knut Olsen (68) Per Kjus (66) Gunnar Amundsen (75) Svein Burvald (70) F OKTOBER 2009 23 ∞ ∞ ∞ ∞ KOMMANDORAIDET NATTORIENTERING: Svein Burvald (t.v.) og Per Kjus staker ut kursen tidlig i løpet. Nattorienteringen var kanskje det mest utfordrende, mener Bruvald. ∞ Rena leir virker ubebodd og livløs. Tre busser, et par politibiler og en rekke andre sivile kjøretøy utenfor kaserne Setermoen vitner likevel om at noe er i gjære. Klokken har akkurat passert én time over midnatt. Blant herdede soldater, politimenn og utenlandske reservister forbereder veteranene i kommandolaget Grey Nuts seg på nattens stormløp. De fire medlemmene av «Grey Nuts – Spikkestad Veteran Commando Team», vet lite om hva som venter dem. For lagfører og sjef Svein Burvald (70), Knut Olsen (68), Per Kjus (66) og Gunnar Amundsen (75) er alder ingen hindring i kaste seg ut i villmarken med stridsvest midt på natten. – Vi er grå i håret og skjegget, vi er gale, og vi lar oss ikke knekke. Vi har alle baller, utroper sjefen for Grey Nuts selvsikkert. For tolvte år på rad deltar de i «Commando Raid» i regi av Norske Reserveoffiserers Forbund. Årets happening. Hvert år samler kommandoløpet nærmere 100 deltagere til start. Der måler de krefter med hverandre og utfordrer naturen. Årets løp, det 13. i rekken, er intet unntak i å presse de påmeldtes fysiske og psykiske grenser. 30 lag stiller 24 OKTOBER 2009 F til start. Men ikke alle klarer å gjennomføre. Drøyt tre mil i ulendt terreng og en rekke militære oppgaver som ildoverfall og panserbekjempelse, krever sin mann og kvinne. Likevel mener de rutinerte gutta i Grey Nuts at de stiller forberedt. Det de mangler på fart og aggressivitet, tar de igjen på erfaring og godt humør. – Det tok noen år før vi begynte å «raide». Men når vi først ble klar over dette tilbudet, fikk vi et motiv for å begynne å trene regelmessig, forklarer Burvald, i det han dekker ansikt og hender med brun, grønn og svart kamuflasjefarge. På hjemmebane er ikke stemningen like god. Koner og kjærester har lenge drevet lobbyvirksomhet for å hindre utfartstrangen til det firemannssterke laget. Så langt til ingen nytte. Ut i myra. Som startnummer 11 av 30 lag marsjerer Grey Nuts ut av bussen i det klokken har passert tre på natten. Det hele starter rolig vandrende på en grusvei i stupmørket. Likevel tar det ikke lang tid før raidet tar en uventet og utfordrende vending. – Vi skal inn her, sier navigatør Per Kjus. «VI ER GRÅ I HÅRET OG SKJEGGET, VI ER GALE OG VI LAR OSS IKKE KNEKKE» SVEIN BURVALD, LAGFØRER OG SJEF Ps! n Er du grå i håret, over 60 og klar for utfordringer? Gutta i Grey Nuts trenger en ny mann på laget. Det er tett furuskog, og vi er drøye tre mil fra Rena leir. Resten av gruppa kommer halsende etter Kjus som setter av gårde med lange klyv. Kvister pisker ansiktene, og råtne røtter griper etter føttene. I mørket er det bare hodelyktene som forhindrer stygge fall. Følget søker nå etter den første av i alt 15 poster. Over elven. Til tross for at gruppa er godt forberedt etter å ha rekognosert terrenget på forhånd, venter en kald og ubehagelig overraskelse. Vi hører vannføringen fra en bekk, snarere en elv, som har vokst seg stor som følge av mye regn: Først en behagelig myk rislelyd. Gradvis forandrer den seg til et langt vedvarende stønn som varsler om noe vått og ubehagelig. – Skal vi prøve å krysse den et annet sted? spør eldstemann Gunnar Amundsen. Etter fem minutter ved vannkanten blir beslutningen tatt. Elven må overvinnes for å spare tid. Det tar ikke mange minuttene før følget har kommet seg velberget gjennom den strie strømmen. Løpet er imidlertid langt fra over. Går solo. Tre timer og en gjennomvåt olabukse senere, innser Fs utsendte at løpet krever sitt. Gunnar Amundsen aktuelt ∞ LYSERE TIDER: Etter å ha vandret i bekmørket timesvis, begynner det omsider å lysne. RASTEPLASS: Gunnar Amundsen (75) samler kreftene før ildoverfallet starter. Én time senere gir han seg. som lenge har vurdert å la andre yngre krefter ta over kommandostafettpinnen, begynner å sakke akterut. Knut Olsen ligger langt i front. – Be ham om å vente sånn at vi kan gå samlet, ber Per Kjus. Knut «Leiesoldaten» Olsen fra Bamble marsjerer ufortrødent videre. – Vi pleier å sende ham i front som hare, sier Svein Burvald med et skjevt smil idet vi ser Olsen trave ned en kjerrevei drøyt hundre meter foran resten av gruppen. Vi blir fortalt at Knut Olsen, som er det ferskeste og nest yngste medlemmet av laget, ble hjerteoperert for et halvt år siden. Legen oppfordret ham til å avstå fra løpet av helsemessige årsaker. 68-åringen mener derimot at han kjenner sine egne begrensninger. Siste reis. Det gjør også Gunnar Amundsen. Han har bestemt seg: Årets kommandoløp blir det siste før marsjstøvlene havner på hylla. Skjønt det er ikke uten nøye gjennomtenkning avgjørelsen blir tatt. – Hvis jeg gir meg nå, blir vi trukket 300 poeng, sukker 75-åringen, som er utdannet maskiningeniør. – Jeg tror likevel det er best jeg drar tilbake til leiren nå. Han fullfører neste post, ildoverfall mot fiendtlige mål i form av pappmennesker. Nesten 80 skudd blir avfyrt i hurtig takt før det blir gitt ordre om ildopphør. Det skal vise seg at treffsikkerheten til Grey Nuts er blant de bedre i den militære konkurransen. Vi tar farvel med laget, og Gunnar blir transportert tilbake til Rena leir hvor frokost og en varm dusj venter. – Det var på tide nå. Jeg hadde bare sinket laget hvis jeg skulle vært med lenger, sier Amundsen. Både han, kona barn og barnebarn stiller seg bak avgjørelsen. Tilbake står de tre gjenværende medlemmene av Grey Nuts; Svein Burvald, Per Kjus og Knut Olsen. Fortsatt gjenstår nesten to mils marsj og flere uventede utfordringer. Klokka er litt over åtte på morgenen. Om drøyt tolv timer passerer de målstreken på plass nummer 13. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: STIAN LYSBERG SOLUM F OKTOBER 2009 25 annonse 26 OKTOBER 2009 F I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet SUNNIVA GYLVER OM: MOT ■ Sunniva Gylver er prest og forfatter Modnes med mot En svensk vitsetegning hadde følgende En august ble jeg overtalt av en venn til å bli med på villmarkskurs. Det er flere år siden nå, men jeg blir minnet om kurset når jeg møter både feighet og mot, hos meg selv og hos andre. Det vil si ofte. Det var ti lange dager og netter med lite mat, lite søvn, lite forventningsstyring og ingen klokke. Det var mye gjørme, regn, klatring, kanobæring, elvepadling, venting og frysing. Omtrent sånn som det er på øvelse i militæret, antar jeg. Det var seks menn på gruppen – og meg. De hadde tydeligvis båret mange kanoer og frøset mye i sitt liv. Disse dagene så ikke ut til å gå så mye inn på dem. Jeg, derimot, hadde stadig store eksistensielle kriser. Ved leirbålet om kvelden, når vi skulle snakke om hva dagens utfordringer hadde gjort med oss, var det stort sett jeg som hadde noe å by på. I løpet av de dagene, og mange ganger etterpå, har jeg spurt meg selv og andre: Hva er mot? Mot er å gjøre noe vi er redde for å gjøre. Vi er ikke modige hvis vi ikke også er redde. For meg krevde de ti dagene på villmarkskurset mye mot. Mot til å tåle å ha det ubehagelig fysisk, tåle å be om hjelp og våge ikke å ha kontroll over dagen min. Mot til å møte meg selv i noen av mine minst vellykkete utgaver. For noen av de andre tror jeg det ville vært mer krevende å skulle si noe om smertepunktene i eget liv. Mot er å gjøre noe vi er redde for å gjøre – ikke nødvendigvis noe som andre synes krever mot. Illustrasjonsfoto: TORBJØRN LØVLAND påskrift: «Det gjelder å ha mot til å være den man er. Og ikke miste motet fordi man er den man er.» Begge deler kan være ganske krevende. I hvert fall for dem av oss som har erfart kombinasjonen god selvinnsikt og dårlig selvfølelse. Livet spør etter mot, på mange slags nivåer. Jeg har møtt mange modige mennesker. Noen har besteget høye fjell, løpt lange løp eller reist på farlige oppdrag. De er på en måte objektivt modige. Men jeg har også møtt mye annet mot. Mennesker som har hatt mot til å konfrontere sin egen angst. Sette de første ordene på en mørk og taus fortid. Be om tilgivelse for noe galt de har gjort. Våge å dumme seg ut. Tørre å si ja. Eller nei. Stå opp for noe de mener er rett eller våge å elske. Siden det alltid kreves mot når vi gjør noe vi er redde for, vil mot og heltemot få forskjellig uttrykk hos oss. For noen betyr det å ta ordet i en forsamling. Eller å si nei til å drikke på fest. For andre kan det bety å ta en lederjobb, gi før- stehjelp, bryte ut av et ødeleggende forhold – eller nettopp kjempe for sitt forhold. For andre igjen handler det om å være tydelige på egne behov, snakke om tro, si nei til å være med på baktaling, snakke ut med sine foreldre eller sine barn – eller bli med på villmarkskurs. Gi ut bok, slik jeg har fått gjøre i høst. Eller være i Forsvaret – midt i krevende etiske dilemmaer, kanskje langt fra familie og venner, med fysisk harde økter, disiplin og romdeling med folk man ikke velger. Når vi utviser mot, i forhold til egen målestokk, modnes vi som mennesker. Vi blir mindre redde og vi blir tydeligere, både for oss selv og for andre. F OKTOBER 2009 27 PROFIL Gikk 1. oktober av som forsvarssjef Navn: Sverre Diesen Født: 1949 Sted: Oslo Hva tenker du nå, Diesen? Den avtroppede forsvarssjefen skulle gjerne sett at han hadde fått muligheten til å være mer radikal. En høstdag i 2004 hadde militær assisterende departementsråd Sverre Diesen møte med statsråd Kristin Krohn Devold på hennes kontor i Myntgata. Da han gikk hjem fra jobben den dagen, hadde han med seg et tilbud om å bli landets neste forsvarssjef. I et intervju med Forsvarets forum etter at han hadde tiltrådt, medga Diesen at han var litt i tvil om han skulle si ja, men nå – fem år senere – kan han se tilbake på fem år med mange utfordringer og et forsvar som har endret både takt, innretning og form. – Er det noe som har skuffet deg? – Det har tidvis både skuffet og overrasket meg at mange i Forsvaret har så vanskelig for å tenke helhetlig når det kommer til viktige spørsmål som store materiellanskaffelser og balansering av forsvarsstrukturen. I stedet velger man å slåss for særinteresser og egen forsvarsgrens eller sektors kortsiktige fordel. I den forbindelse er det ikke først og fremst lojalitetsaspektet som bekymrer, men kanskje særlig fraværet av analytisk evne og integritet hos offiserer som jeg ut fra både stabsutdannelse og grad burde kunne forvente mer av. Jeg er altså ikke ute etter dem som har en annen mening, det er både ønskelig og nødvendig med motforestillinger så lenge de er godt begrunnet. Mitt anliggende er de kvalitetskrav som må stilles til en offiser som for eksempel ønsker å beholde et strukturelement som er besluttet tatt ut. Da forventer jeg mer enn at bare vedkommende argumenterer med at dette strukturelementet er viktig. Vi har for lengst passert det punkt hvor vi legger ned ting som ideelt sett kan sies å være viktige, det er ikke det 28 OKTOBER 2009 F som er spørsmålet. Spørsmålet er hvor viktig eller nødvendig det er sammenlignet med det som er alternativ bruk av samme ressurs. Det synes jeg for eksempel debatten om marinebasen Olavsvern, Tromsø er et sørgelig eksempel på. OM FORSVARETS LEDELSE – Har du den organisasjon du trenger for å utføre jobben som forsvarssjef? – Jeg har etter hvert endret mening om den såkalte integrerte strategiske ledelse, der Forsvarsdepartementets avdelinger også skal være forsvarssjefens strategiske utrednings- og stabsapparat. Det viser seg i praksis å være en dårlig idé. Et departement er og må først og fremst være et regjeringskontor som har som sin viktigste oppgave å støtte og beskytte statsråden. Da kan man ikke samtidig være en uavhengig og profesjonell generalstab for forsvarssjefen, det er å forlange det umulige av departementets ansatte. Det har etter mitt skjønn også en rekke andre uheldige sider, som er like uheldige for statsråden som for forsvarssjefen. Statsråden kommer blant annet meget nær en rekke prosesser og beslutninger som innebærer at han eller hun også får direkte – ikke bare konstitusjonelt – ansvar for dem. Når det er sagt, er situasjonen noenlunde tilfredsstillende med dagens forsvarsstab og de muligheter jeg har til å trekke på eksterne ressurser som for eksempel Forsvarets forskningsinstitutt og ikke minst forsvarsgrenstabene – selv om kontakten med dem er blitt vanskeliggjort ved utflyttingen. «DET BEKYMRER MEG AT VI TILSYNELA OM HØYDEPUNKTER – Da må jeg nevne tre perioder: tiden som kompanisjef i Nord-Norge, tiden som gardesjef og perioden som sjef for strategi- og langtidsplanavdelingen i Forsvarets overkommando, da vi utarbeidet Forsvarsstudie 2000. Så har det selvsagt også vært både en utfordrende og morsom oppgave å være forsvarssjef, i grensesnittet mot politiske myndigheter og regjering, selv om jeg hadde ønsket å få gjennomført vesentlig mer radikale endringer enn det har vært politisk aksept for. Det jeg har satt aller størst pris på, er likevel å få reise ut og besøke Forsvarets avdelinger både her hjemme og ute. Det gjelder kanskje særlig avdelingene i Afghanistan, når jeg har vært helt der ute hvor MOT-lagene graver seg ned for natten i klassiske ildstillinger, med av- aktuelt TENDE MÅ HA EN KRISE FØR MAN POLITISK ER VILLIG TIL Å FORETA STORE OG NØDVENDIGE STRUKTURENDRINGER» standskort, mitraljøser på faste linjer og håndgranater klargjort. For meg var det en påminnelse både om hva disse operasjonene faktisk dreier seg om, og om de mer tidløse aspekter ved infanteristens håndverk. OM NORDOMRÅDENE OM FORSVARLIGHET Vi gjør et forsøk til få forsvarssjefen beskrive hva som er et forsvarlig nasjonalt forsvar, men forsøket ender i en kort ballberøring før pasningen sendes videre til de folkevalgte. – Jeg har hele tiden ment – og mener fortsatt – følgende om det spørsmålet: Hva som er et forsvarlig eller tilstrekkelig forsvar, er ikke et fagmilitært spørsmål, like lite som hva som er et forsvarlig helsevesen er et medisinsk. Dette dreier seg om hvor mye man mener at sikkerhet og forsvar er verdt, vurdert opp mot andre samfunnsgoder. Det er ikke min jobb å bestemme størrelsen på den forsikringspremie som til enhver tid skal betales, det er åpenbart helt ulogisk. Min jobb er å fortelle hvor mye sikkerhet Forsvaret kan fremskaffe for ulike ressursnivåer. Så blir det de folkevalgtes oppgave å bestemme hvor mye som er tilstrekkelig. Men da bør de til gjengjeld lytte til hva forsvarssjefen mener ∞ ∞ ∞ ∞ – Her bør vi definitivt følge med og vise nødvendig grad av interesse og oppmerksomhet. Det er i nordområdene vi finner restpotensialet for en militær konflikt med våre omgivelser etter den kalde krigen. Jeg er selvsagt helt enig med den politiske ledelse når den sier at utfordringene i dette området ikke først og fremst er militære, men samtidig er det også en militær dimensjon her som vi gjør klokt i å huske på. Skulle vi imidlertid få en militær konflikt i dette området, vil den være radikalt forskjellig fra det vi forberedte oss på under den kalde krigen. Moderne konfliktscenarier slik våre beste ekspertmiljøer har beskrevet dem ut fra hvilke politiske mål de skal tjene, vil være karakterisert av begrenset styrkeinnsats, kort strategisk varsel og kort varighet – men høy intensitet så lenge de varer. Dette er forhold som er helt avgjørende for hvordan vi strukturerer vårt eget forsvar. Konsekvensen av en slik trusselvurdering er et forsvar som er stående med høy beredskap og høy treningsstandard til enhver tid. F OKTOBER 2009 29 ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ DIESEN SNAKKER UT er den best mulige bruk av de pengene de bevilger, og ikke samtidig ha sterkt avvikende meninger om hvordan selve strukturen skal se ut, slik det til dels fungerer i dag. Forsvarssjefens anbefaling er jo betinget av at disse pengene brukes rasjonelt, og ikke benyttes på en måte som i realiteten er skjult distriktspolitikk eller finansiering av andre politiske prosjekter over forsvarsbudsjettet. OM DE FOLKEVALGTE – Har politikerne den nødvendige kompetanse og innsikt i forsvarsspørsmål? – Politikerne i egenskap av folkevalgte er ikke ment å ha fagkompetanse. De skal ikke ta beslutninger i kraft av dyp faglig innsikt. De skal prioritere mellom ulike behov og interesser i tråd med det program de er valgt på og ut fra beste skjønn, basert på de råd og anbefalinger som fagfolk og embetsverk legger frem. Forsvar dreier seg riktignok om viktige spørsmål og verdier, men det er jo ikke prinsipielt forskjellig fra andre saker. Dermed ikke sagt at ikke spesielt forsvarspolitikere må ha interesse for og basiskunnskaper om Forsvaret – de grunnleggende resonnementer rundt sikkerhetspolitikk og trusselvurderinger, sammenhengen mellom dette og forsvarsstrukturen og forsvarsgrenenes ulike roller og egenskaper. – Er du fornøyd med den interesse norske politikere legger for dagen når det gjelder Forsvaret? – Der må svaret bli nei, selv om jeg altså ikke forutsetter dyp faglig innsikt hos politikerne. Men i dag er det tilnærmet ingen interesse for Forsvaret som politikkområde i det politiske miljø i det hele tatt, og som følge av det heller ingen særlig innsikt i forsvarssaker – selv ikke på det overordnede nivå man kunne ønske seg. Selv politikere som har sittet i Forsvarskomiteen i flere perioder har oppsiktsvekkende liten kunnskap om Forsvaret – dessverre. Derfor tror jeg heller ikke nedleggingen av komiteen spiller noen særlig rolle fra eller til. OM FORSVARSSTUDIER – Du satt sentralt i arbeidet med forsvarsstudien i 2000. – Det var en interressant oppgave og på et tidspunkt hvor vi ikke hadde gjort noe med Forsvaret på ti år etter at den kalde krigen var slutt. Det var helt åpenbart at Forsvaret var inne i en økonomisk og strukturell krise. Jeg fikk gleden av å lede en forsvarsstudie som på svært mange områder ble tatt til følge nettopp fordi det var en situasjonsforståelse som gjorde at man var villig til å ta de politiske grepene som var helt nødvendige. Samtidig er det en bekymring at vi på en del områder er i ferd med å gjøre samme feil i dag, med å skyve foran oss upopulære tiltak som det vil bli helt nødvendig å gjennomføre i løpet av de neste fem–ti årene. Blant annet som følge av det vi ikke fikk gjennomslag for i Forsvarsstudie 07 er dagens forsvarsstruktur relativt konservativ, og på enkelte områder direkte reaksjonær. Vi har for eksempel fortsatt altfor mye infrastruktur i form av baser og leire i forhold til hva vi har styrker til å fylle. Det bekymrer meg at vi tydeligvis må ha en krise BESØK: – Det å inspisere våre styrker har jeg satt stor pris på, enten det er i Kabul (til venstre), om bord på en sanitetsbåt hos kystjegerkommandoen 30 OKTOBER 2009 F aktuelt «Hans klare tankegang og kloke råd vil bli sårt savnet» AIR MARSHALL SIR JOCK STIRRUP, BRITISK FORSVARSSJEF TIL FORSVARETS FORUM OM ØKONOMI – Jeg har vært særlig opptatt av at det må være balanse mellom budsjett- og ambisjonsnivå. Det vil si at vi ikke har et større forsvar enn det politikerne finansierer. I så fall er det bedre å kutte i strukturen der det har relativt sett minst konsekvens for forsvarsevnen. Stadig underfinansiering som søkes kamuflert ved å beholde en stor struktur, men pine aktivitetsnivået nedover for at det fortsatt skal se ut som vi har et størst mulig forsvar er formålsløs sløsing med ressursene og det verst mulige alternativ. Jeg registrerer også at det i enkelte deler av Forsvaret fortsatt synes å være en klokkertro på at det gjelder å holde på antall avdelinger i strukturen, for da kommer det på et eller annet tidspunkt også penger til å modernisere og trene dem. Da har man dessverre ikke skjønt mye av de siste 20 års utvikling. Jeg regner det imidlertid som kanskje vårt største og mest avgjørende gjennombrudd i inneværende langtidsplan at vi nå har fått politisk aksept for at forsvarsbudsjettene må følge kostnadsutviklingen i forsvarssektoren. Ellers vil selvsagt budsjettet hele tiden tape kjøpekraft og forsvarsstrukturen forvitre. Det er en erkjennelse som denne regjeringen har all ære av. OM JOURNALISTER OG MEDIA – Norske mediers største utfordring når det gjelder forsvarssaker, er at ingen redaksjon i Norge holder seg med virkelig kvalifiserte militærmedarbeidere slik vi finner i kvalitetsaviser og kringkastingsselskaper i utlandet. Dette gjelder ikke bare Forsvaret, men også en rekke andre spesialiserte samfunnsområder – i hvert fall hvis andre etatssjefer jeg har diskutert dette med er til å stole på. Det betyr imidlertid at det stoffet som (i midten) eller på skarpskyting med marinejegerne, sier Diesen. ∞ ∞ ∞ ∞ før man politisk er villig til å gjøre store og nødvendige strukturendringer i Forsvaret. I mellomtiden kaster vi bort hundrevis av millioner kroner på investeringer i blant annet bygg og anlegg på steder som vi likevel ender opp med å flytte fra. Det har skjedd gjentatte ganger før og vil skje igjen, fordi slike nedleggelser er distriktspolitisk vanskelige. Men da bør det ikke være Forsvaret som får skylden for dårlig planlegning. formidles om Forsvaret, er svært ofte, i beste fall, upresist og i verste fall fullstendig feilaktig. Mediene er i tillegg notorisk mest opptatt av å skrive om skandaler, konflikter og fiaskoer – delvis fordi det selger aviser eller reklametid, og delvis fordi det gir vedkommende journalist status i miljøet som «hardtslående», «kritisk» eller «setter dagsorden». Men første betingelse for å utøve kritikk på noe område er at man faktisk kan noe om det. Jeg registrerer at det som skrives om Forsvaret, svært ofte har minimal informasjonsverdi. – Du har ikke fått tilbud om å være gjesteredaktør i Dagbladet? – Nei, dessverre, og det skulle ikke mangle ideer til gode oppslag. – Hvilken forsvarssak ville havnet på forsiden av morgendagens utgave om du hadde vært nyhetsredaktør i 24 timer? – Det måtte være en sak knyttet til en helt nødvendig – og uunngåelig – revisjon av vernepliktsmodellen, som er like mye et prinsipielt samfunnsspørsmål som en militærfaglig problemstilling. – Og det tror du hadde blitt en sak som hadde solgt mange aviser? – Det er nok først og frem en sak som har preg av folkeopplysning, men dersom flere hadde blitt oppmerksomme på at dagens vernepliktsmodell innebærer at vi i perioder er helt uten reell forsvarsberedskap, på viktige områder og at vi attpåtil bruker hundrevis av millioner kroner mer enn på ordninger som ville sikret oss en langt høyere beredskap, tror jeg faktisk det hadde kommet en forandring nokså umiddelbart. Den kommer uansett – fordi teknologi- og kostnadsutviklingen vil tvinge den frem, men det kan se ut som vi skal kaste bort flere år og milliarder av kroner før vi tar det inn over oss. JAGERFLY: Fra en orientering om jagerfly på Kjeller. F OKTOBER 2009 31 ∞ ∞ ∞ ∞ DIESEN SNAKKER UT ∞ OM KULTUR OG TRADISJON – Kultur og tradisjon er viktig for deg, men det skulle vel bare mangle for en som har vært solist på trompet i Oslo Konserthus? – Det siste var en engangsforeteelse med Gardemusikken. Nå er trompeten lagt på hylla, og den tas ikke ned igjen heller. Men når det gjelder betydningen av tradisjoner og ritualer i militær sammenheng, har du helt rett. Derfor har jeg også slått til lyd for nødvendigheten av en annen profesjonskultur og profesjonsidentitet. I det nye Forsvaret er det bare lojaliteten til kameratene, til avdelingen, til oppdraget og i siste instans til seg selv og sitt eget selvbilde hos den enkelte som duger. Enhver profesjonell militær organisasjon ernærer seg holdningsmessig av sin fortid. For å skape denne type avdelingsmoral, samhold og forpliktelse til avdelingen og oppdraget er man nødt til å stå i en tradisjon. Den må synliggjøres gjennom blant annet oppstillinger og markeringer av viktige dager, ved at minnet om avdelingens falne holdes i hevd og ved et system for utmerkelser og dekorasjoner for dem som viser mot og selvoppofrelse utover pliktens krav. Det siste er viktig også fordi det er et synlig uttrykk for samfunnets takk og anerkjennelse for soldatenes innsats i kamp, og dermed også en forsikring om legitimiteten i det de gjør. Derfor er det meget positivt at regjeringen har gjeninnført Krigskorset med sverd. OM INTERNASJONAL TJENESTE – Du har ingen internasjonale operasjoner på rullebladet. Er det noe du savner? – I noen grad, men jeg tror likevel ikke det har redusert nødvendig forståelse av internasjonale operasjoner og hva de krever. I de aktuelt årene dette var aktuelt for meg, var vi bare i Libanon, men slik tjeneste var den gang ikke ansett som spesielt viktig i yrkeskorpset og ble i stor grad «satt bort» til reservebefalet. – FN eller Nato? – Fra et militært synspunkt velger jeg Nato, fordi Nato nå en gang er en absolutt forpliktelse og en gjensidig garanti der den kollektive solidariteten er tett knyttet til våre egne vitale interesser. FN er en organisasjon som er mer opptatt av å ivareta hele verdenssamfunnets interesser. Ikke dermed sagt at jeg ikke støtter begge deler, men der hvor vi står overfor et valg, mener jeg vi bør prioritere Nato. Nato-operasjoner er kompetent ledet, og det har dessverre ikke alltid vært tilfelle for FN-operasjoner. Det sier seg selv at FNs forutsetninger for å sette sammen styrker ikke er i nærheten av det Nato kan klare. Slik jeg ser det, er FN viktig for å gi mandat og legitimere militære operasjoner, og er vel også de eneste som kan gjøre dette. Selve utførelsen bør imidlertid «outsources» til dem som har nødvendig kompetanse. – Hvilke tanker har du gjort deg om utviklingen i Nato? – Den har både kompliserende og positive sider. Det er selvsagt meget positivt at en rekke nye sentral- og øst-europeiske land har fått anledning til å bli medlemmer. Men det at antall medlemmer i alliansen øker og representerer stadig større geografisk spredning og mangfold, kan skape utfordringer i en konsensusdrevet organisasjon. Derfor tror jeg man skal tenke seg om både en og to ganger før man nå går til ytterligere utvidelser, også fordi det vil sette det viktige forholdet til Russland på spissen. Når det er sagt, er jeg likevel en overbevist tilhenger av Nato og tror alliansen fortsatt vil være avgjørende for sikkerhet og stabilitet i Europa – ikke minst fordi den også sikrer amerikansk engasjement her. OM AFGHANISTAN – Er det noe som skulle vært gjort annerledes? – Så definitivt. Situasjonen er alvorlig i de mest utsatte delene av landet, i sør og øst. Det skulle vært satset betydelig mer på sivil innsats og bistand. Dette haster og må nå få høyeste prioritet. Vi må huske at det er de sivile tiltakene som vil skape en endring og en avgjørelse i Afghanistan. De militære kan bare skape et sikkerhetsrom for at dette kan skje. Den sivile bistand burde være så godt koordinert med den militære at bulldozere og lastebiler, lærere og sykepleiere, brønnborere og veibyggere fulgte rett i hælene på de militære avdelingene. Bare da vil sivilbefolkningen se og oppfatte at det er en direkte sammenheng mellom sikkerhetsstyrkene og den sivile bistanden. Dessverre har vi sett flere eksempler på at ISAF og afghanske sikkerhetsstyrker har tatt kontroll i et område, men at den sivile bistanden har uteblitt. – Gjør vi en forskjell i dag? – Det gjør vi så avgjort, men vi må etter hvert også vri den militære innsatsen mer over mot treningsstøtte og partneroperasjoner sammen med afghanerne. Så vil jeg også nevne spesialstyrkene i Kabul-området som har satt seg i respekt hos både venner og fiender. Jeg har lyst til å sitere general Stan McChrystal: «Your special forces are doing a tremendous job.» OM NORDISK SAMARBEID – Det er helt avgjørende for Forsvarets fremtid. Land med mindre enn ti millioner innbyggere er for små til å opprettholde et komplett forsvar med hele spekteret av moderne konvensjonelle kapasiteter. Det er så kostbart og krevende at skal vi klare dette er vi nødt til å samarbeide med andre små og JUL I AFGHANISTAN: – Fire julefeiringer i Afghanistan ville jeg ikke vært foruten. 32 OKTOBER 2009 F HISTORISK: Lingeklubben overfører sin fane til spesialstyrkene på Rena og en historisk avdeling fører sin tradisjon videre. MEDIA: Pressekonferanser er en del av jobben. «Jeg har satt stor pris på det solide og vellykkede samarbeid mellom våre væpnede styrker, spesielt i Afghanistan. Gjennom sitt arbeid har general Diesen tilført våre felles anstrengelser for stabilitet og sikkerhet stor verdi» GENERAL WOLFGANG SCHNEIDERHAN, TYSK FORSVARSSJEF TIL FORSVARETS FORUM mellomstore land. Et samarbeid om materiellanskaffelser, vedlikehold, trening og utdannelse, om infrastruktur – med andre ord en felles styrkeproduksjon – vil gjøre oss i stand til å opprettholde separate nasjonale styrker og kapasiteter som vi ellers vil miste. Det betyr at vi må gå sammen om store materiellanskaffelser. Dette åpner igjen for besparelser når det gjelder verksteder og vedlikehold, trening og utdanning av personell. Her har vi fått til et lovende samarbeid med Sverige og Finland. At Sverige og Finland står utenfor Nato, finner jeg helt ukomplisert – og det gjør Nato også. Utfordringen kommer den dagen våre politikere for alvor må ta inn over seg hva dette innebærer dersom det skal ha den ønskede effekt. Da snakker vi ikke om å spare noen kroner på å samordne flyreiser til Afghanistan, men om strukturelle inngrep som å avvikle verksteder eller skytefelt. Det kan like gjerne skje i Norge som i Sverige. OM PERSONELLET – Er påstanden «personellet er Forsvarets største ressurs» en klisjé? – Ja, på en måte er det jo det. Nøkternt sett er ingen ressurs mer uunnværlig enn en annen. Personell uten materiell er like meningsløst som materiell uten personell. Men den menneskelige ressurs er selvsagt avgjørende i en militær organisasjon, og en tidsmessig personellhåndtering er en av de mest krevende oppgaver vi står overfor. Jeg må si jeg er svært fornøyd med det jeg ser og opplever i mitt møte med dem som jobber i Forsvaret, både her hjemme og i utlandet. Det arbeides hardt og målbevisst mange steder, med stor lojalitet til avdelingen og dens oppdrag. De bøyer seg ofte baklengs for å gjøre det best mulig der ute. OM AVDELINGSBEFAL – Avdelingsbefalsordningen er et første skritt på veien mot en mer hensiktsmessig befalsordning. Men det er bare et første skritt. Ideelt sett burde avdelingsbefalet kunne stå lengre i tjeneste, og lønnsutviklingen må frikobles fra graden. Dette har jeg tatt opp og arbeidet for, men så langt uten hell. Når man har stått tiden ut, til for eksempel 48 års alder, burde man dessuten kunne gå av med en pensjon som svarte til opptjeningstiden. Dette er system vi finner i de aller fleste andre land. Så tror jeg også at de nødvendige forbedringene vil bli lettere å få til dersom avdelingsbefalet blir gjort mer synlig forskjellig fra yrkesbefalet ved at de har sin egen gradsstige. Men underoffisersbegrepet har vært et fyord i norsk sammenheng, og det kommer nok ikke til å endre seg før avdelingsbefalet selv ser at de vil ha fordel av det. Jeg tror også det sivile arbeidsmarked ville finne en erfaren stabssersjant som merkevare mer interessant enn en gammel og tilsynelatende forbigått løytnant, på tross av at de representerer nøyaktig samme erfaring og kompetanse. OM VERNEPLIKT OG VETERANER – Er betydningen av verneplikt overdrevet? – Vernepliktens betydning for forsvarsvilje og forankring er langt på vei en festtale. Det finnes ikke noe statistisk grunnlag for slike påstander. Det er jo også et faktum at verneplikten etter hvert bare omfatter en meget liten del av ungdomskullene, cirka 15 prosent. Hadde denne tesen vært sann, hadde vi med andre ord tapt dette slaget allerede, men det er den heldigvis ikke. Jeg er overbevist om at vi bør fortsette med verneplikt, MINNET: – Minnet om en avdelings falne må holdes i hevd. både i de delene av Forsvaret hvor det fortsatt er hensiktsmessig og som rekrutteringsmekanisme. Min anbefaling har bare gått på å justere modellen og endre balansen mellom vernepliktige og vervede. Vernepliktsmassen har aldri vært bedre enn den er i dag – men det er jo nettopp fordi vi kvitter oss med dem som hverken er motivert eller skikket på et tidlig stadium. – Hva er en veteran? – Det er en soldat som uansett grad har tjenestegjort i aktive operasjoner – ute eller hjemme. Både statsråden og jeg har arbeidet for at Forsvaret skal ta et større ansvar for veteranene på hver vår kant og hver våre saker, og her synes jeg vi har kommet godt i gang. Etableringen av Forsvarets veteranadministrasjon og gjenåpningen av veteransenteret på Bæreia er eksempel på dette. TAPPENSTREK – Er det noe du vil savne i din nye hverdag? – Jeg kommer helt sikkert til å savne kolleger, miljøet og den helt spesielle tonen vi har i Forsvaret. Så er det ting jeg ikke kommer til å savne, for eksempel de evinnelige diskusjonene om økonomi og kostnadskutt. – Når dette leses er tappenstrek blåst for din tid som forsvarssjef, men før strek settes. Har generalen noe å si til sitt forsvar? – At det har vært en stor glede å få lede Forsvaret, og at jeg ønsker alle som har en oppgave i Forsvaret, lykke til i fortsettelsen. ERLING EIKLI Foto: ARNE FLAATEN og CHRISTIAN NØRSTEBØ GLEDE: – Det har vært en stor glede å få lede Forsvaret. F OKTOBER 2009 33 Fakta ■ Banshee droneflyet er produsert av Meggitt Defence System i England. Norge har brukt dronen siden 1989, som ett av 49 land. ■ Motoren, en modifisert gocart–motor, har 300 kubikk og 40 hestekrefter. ■ Maks fart på 360 km/t. Rekkevidden er 75 kilometer. ■ Flyet styres med pc utstyrt med GPS og gyrostabilisator. En backupmaskin, pluss mulighet til å koble seg til via radio. ■ Et fly veier 76 kilo, og alle er utstyrt med fallskjerm – slik at de kan brukes om igjen hvis de ikke blir skutt ned. ■ Dronen er utstyrt med chaff flare lyskuler for å avlede, og Banshee-dronen brukes kun over sjø. ■ Dronetjenesten sender opp mellom 15–20 fly hvert år. Hvert dronefly koster 250 000 kroner. Kom og skyt Når dette utstyret er ødelagt, er det en suksess. ∞ ∞ ∞ ∞ KRAFTFULLT: Dronen skytes ut, og snart er flyet bare historie. 34 OKTOBER 2009 F aktuelt meg F OKTOBER 2009 35 ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 36 DRONEFOLKET Det kan høres merkelig ut, men de tre vernepliktige Kristoffer Tjernsland (21) Øystein Eknes (21), Erling Gerhardsen (21) og sjefen sjøl – kapteinløytnant Rolf Lund (42) – i Forsvarets dronetjeneste, vil aller helst at alt de sender til værs, blir sprengt i småbiter. Hver gang det smeller, koster det flesk. Og hver gang kan dronefolket i 137 Luftving avdeling Sola smile bredt. – Da er oppdraget vel gjennomført. Vi har gjort jobben, jagerflygerne har truffet med sine Amram eller Iris–t, operatørene på Nasams har truffet med sine missiler eller Marinen med OKTOBER 2009 F sine Mistral eller Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM), forklarer Lund. Kort levetid. Vi sitter i en hvit brakke på Andøya rakettskytefelt. Foran en pc sitter kapteinløytnant Lund. Med mus og tastatur styrer han en prikk på dataskjermen foran seg. Prikken er et dronefly av typen Banshee. Flyet er såpass stort at enhver modellflyentusiast ville siklet bare av synet. Prisen: jo da, respektable 250 000 kroner. Per stykk. Men Lund flyr ikke for moro skyld, eller for å øve på loop og landinger. Han flyr for å få flyet ødelagt. DRØMMETJENESTE: Kristoffer Tjernsland (t.v.), Øystein Eknes og Erling Gerhardsen har sin drømmetjeneste i dronetjenesten. ∞ Gjennomsnittlig levetid er bare en liten halvtime. «Fly litt hit, litt dit, litt høyere, litt lavere og litt fortere». Sikkerheten og dronens lave hastighet i forhold til jagerflyene som har fått «Missile free» gjør at det er en omstendelig prosess å legge dronene i siktebanen. I brakka på skytefeltet kjennes det som om dronen siktes inn mot jagerflyet – ikke omvendt. Men det har så langt aldri skjedd at en drone har kommet tilbake etter oppdrag mot F-16. – Pilotene i F-16 er flinke, sier Lund. – Kan du klare å styre unna angriperne – hvis du vil? aktuelt ∞ PILOT: Kapteinløytnant Rolf Lund er pilot, bak pc-en i en brakke. te vinger, motor, propell og utstyr mot havoverflaten og blir borte. For alltid. Det er nemlig ikke mye igjen når et missil har truffet. Men det har faktisk skjedd at droneflyet har kommet tilbake til utgangspunktet – etter avbrutt oppdrag. – Dronen forsvant langt opp i fjellsiden her. Kaptein Rolf Lund peker opp mot terrenget bak oss i skytefeltet. Det er så man knapt kan stå oppreist i de bratte og steinete fjellsidene. – Dronen hang i fallskjermen og skulle etter planen lande her. Men med 40 knop vind ble den planlagte landingsplassen i flatt område av seg selv flyttet til fjellsiden. Dronen ble ødelagt etter det hardhendte møte med fjellsiden. – Nei, det går ikke. Har de «lock» på flyet, er det slutt. Ødelegges. Tiger 1 – Target: – Kan du se om jeg flyr i skyer nå? Tiger 1: Negativ. Plutselig blir prikken på dataskjermen rød. Vi har mistet kontakt med dronen. Tiger 1 – Target: – Skjøt du nå? Tiger 1: Ja. Target destroyed. Jeg tror det er borte nå. Sekunder senere hører vi et lite «poff». Et F-16 har akkurat skutt dronen i tusen biter over havet noen mil utenfor Andøya. Et sted langt der ute faller rødlakker- Topp tjeneste. Det er tre vernepliktige soldater som sammen med Lund både frakter, bygger opp og sender ut droneflyene. De har drømmetjenesten, interesserte i modellfly som de er. – Jeg søkte meg til tjenesten som 16-åring. Vi får ikke fly disse store dronene. Men når vi er ute med Sjøforsvaret – oftest alene – får vi fly mindre droner. Det er helt topp, vi reiser over hele Norge, forteller vernepliktige Kristoffer Tjernsland (21) fra Østerdalen. Nå er de klare til å sende opp drone nummer to for dagen. Dronen er nøytralt lakkert, ikke noe fjas med tigrer eller merker for antall flygninger. Men det hender de vernepliktige har det moro og skriver «Hit me baby» på vingene. Med litt strøm og flybensin startes motoren ved hjelp av noe som ligner en kjempedrill. Rullebanene er en 16 meter lang katapult som drives av lufttrykk på opp mot ti bar. Skyvekraften er enorm. På 16 meter oppnår dronen en takeoff-hastighet på 140 kilometer i timen. Ps! ■ Dronetjenesten har også oppdrag for andre land. Både Danmark, Finland og England står på kundelisten. Fulltreffer. Og nå er Lund tilbake i brakka. Jobben er å legge flyet i treningsfeltet langt der ute et sted, over havet. Pc og tastatur tas i bruk. – Jeg styrer både hastighet og retning med pc-en. Det er egentlig veldig enkelt. Utfordringen er å holde seg innenfor et bestemt område ute i skytefeltet. Et område der båttrafikken nå har tatt pause. Skipperne vet klokelig nok å holde seg unna når skarpe missiler raser over hodene på dem. Nå er det Nasams som skal testes. Lund flyr og flyr, og vi verken ser eller hører noe til dronen ute over havet. Plutselig smeller det en drøy kilometer unna. Det er Amram-missilet fra Nasams som forlater utskytingsrampen. Nå er dronen funnet på skjermene. Snart ser vi bare røykstripa bak missilet. Minutter senere høres nok et lite «poff». Det er et direkte treff der ute over havet. Drone nummer to for dagen faller mot havet. Lund er fornøyd. Nasams-folket også. Det har bare gått noen timer av dagen før en halv million kroner dronefly ligger på bunnen av Norskehavet. Og nå er det snart lunsj! PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F OKTOBER 2009 37 dokument 13 149 møtte til førstegangstjeneste i 2008. Bare 62 prosent fullførte. For å få ned det høye frafallet lanserer Forsvaret ny sesjonsordning – på nett. 38 FRAFALL OKTOBER 2009 F TØFF TEST: For å finne de beste til patruljetjeneste, må Petter Engamo og de andre soldatene gjennom flere prøver, som her ei gjørmeløype. Foto: TORBJØRN LØVLAND ∞ ∞ ∞ ∞ FOR FALL F OKTOBER 2009 39 ∞ ∞ ∞ ∞ NY SESJON PÅ NETT TO AV FEM FALLER FRA VISSTE DU? ■ Under nettsesjonen skal utdanningsplaner, helsesituasjon, sosial profil og generelle hobbyer kartlegges. Du blir også spurt om du er motivert for å være i Forsvaret. SESJONEN: Tredje klasse på Storhamar videregående skole tester den nye nettbaserte sesjonen til Forsvaret. Informasjons∞ TESTER konsulent Trine Jungeling forklarer. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ – Visste dere at fra høsten av skal alle på sesjon? Jentene også? Det er første skoletime på Storhamar videregående skole i Hamar. Tredjeklasseelevene som tar medier og informasjon som valgfag, skal teste ut Vernepliktsverkets foreløpige utgave av sesjon på Internett. Informasjonskonsulent Trine Jungeling smiler og er opplagt. Det samme kan nok ikke sies om de morgentrøtte elevene som finner sine plasser. Det prates, bråkes og noen ler. Det er nesten så elevene ikke ser dagens besøk bak kateteret. Men så snart Jungeling tar ordet, er forsamlingen i alle fall stille. – Yes, kommer det lynkjapt før en av elevene snur seg og smiler skjevt mot et par av jentene. – Og snart skal alle som skal på sesjon, gjøre den på nett først. Og den skal dere teste ut nå, sier Jungeling. Og dermed rotes det i ryggsekker og bager. Opp kommer de bærbare pc-ene – for nå går Jungeling rundt i klassen og deler ut en nettadresse. 40 OKTOBER 2009 F tuelt heller, sier Norman. For i Norge er målsettingen å gjøre seleksjonsprosessen grundigere. Derfor velger Forsvaret en ordning som ligner på den de har i Sverige. Det blir nettbasert sesjon. De som plukkes ut, må gjennom fysiske tester. Og legeundersøkelsen blir mer omfattende. – Vi vil ha mer direkte kontakt, mer oppfølging – ja, rett og slett en sesjonsordning som holder høyere kvalitet og er mer tilgjengelig. Ved å kartlegge soldatenes helse og fysiske kapasitet, skal det bli lettere å finne ut hvem som egner seg. Teorien er at avdelingene ute skal få soldater som de beholder gjennom hele tjenesten, at de ikke faller fra underveis, sier Norman. – Vi er nødt til å få ned frafallsprosenten. I dag er det for mange som møter til førstegangstjeneste og som ikke fullfører. – Ved blant annet å redusere ventetiden mellom sesjon og oppmøte. Det kan vi få til med den nye ordningen. Vi vil at det skal gå maksimum ni måneder fra man er på sesjon til man begynner førstegangstjenesten. Ideelt sett bør det bare gå tre–fire måneder. Vi forholder oss til unge mennesker som opplever at det skjer mye på kort tid – enten det gjelder helsesituasjonen, privatlivet eller studieplanene. Der det er mulig ønsker vi å fordele tjenestested allerede på sesjonsdagen. Alle på sesjon. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen synes det er beklagelig at frafallstallene er så høye. Hun tror også det skyldes lang ventetid. Hun forteller likevel om en verneplikt som virker å være godt forankret. 80 prosent er for. 58 prosent er for verneplikt for kvinner. Det viser tall fra Folk og Forsvar. «MÅ DU MØTE TIL FØRSTEGANGSTJENESTE, MEN IKKE FULLFØRER, BETYR DET AT DU SANNSYNLIGVIS SLUTTER MED ET DÅRLIG INNTRYKK AV FORSVARET» PER-IVAR NORMAN Slutter med dårlig inntrykk. Tallene er nemlig lite lystig lesning, sett med Forsvarets øyne. I fjor møtte 13149 til førstegangstjeneste. 3064 falt fra før første utdanningsdag (de første ti dagene). Ytterligere 1442 forsvant før de første 90 dagene var over. Til sammen var det 38 prosent – eller 5032 personer – som ikke fullførte førstegangstjenesten. I 2007 var det totale frafallet enda høyere: 40 prosent. – Det koster Forsvaret penger at frafallet er så høyt. Vi er nødt til å kalle inn flere enn vi trenger. Men det går også utover Forsvarets omdømme. Må du møte til førstegangstjeneste, men ikke fullfører, betyr det at du sannsynligvis slutter med et dårlig inntrykk av Forsvaret. – Hvordan kan dere redusere frafallet? – Du er ikke redd for at grundigere selektering vil gå utover den folkelige forankringen? – Nei, det tror jeg ikke. Tvert imot. Det at alle må gjennom sesjon, betyr at alle må forholde seg til Forsvaret. Jeg tror det vil gi minst like god legitimitet for fortsatt verneplikt. – Hvor sannsynlig er det at vi på sikt får kvinnelig verneplikt? – Jeg tror det i stor grad avhenger av hvordan det går med den nye sesjonsordningen. I prinsippet er det et spørsmål om tid, men hvis vi klarer å få nok kvinner til å velge Forsvaret, trenger vi kanskje ikke verneplikt for dem. – Hvor mye er nok? – Vi må i alle fall over 20 prosent. ∞ ∞ ∞ ∞ Velger ny ordning. I samme by, fra Vernepliktsverkets lokaler i det gamle Ridehuset, forteller stabssjef Per-Ivar Norman at 60 000 ungdommer skal gjennom den nye nettsesjonen (sesjon del 1) når den lanseres på nyåret. Så vil 25 000 bli innkalt til sesjonsdag (sesjon del 2). For det er slutt på tida hvor «alle måtte ta førstegangstjeneste». I dag trenger Forsvaret i underkant av 10 000 soldater hvert år. – Se her, sier oberstløytnanten, og blar i bildearkivet på mobilen sin og viser et bilde av en gutt som er på Forsvarets dag i Danmark. Gutten trekker en papirlapp fra en rød boks med lokk. Får han et tall under 4000, må han inn i Forsvaret. Trekker han et høyere tall, slipper han. – Han kom inn, det var han ikke veldig motivert for. – Har dere vurdert en slik ordning i Norge? – Hehe. Nei, det kommer vel aldri til å bli ak- ■ I 2008 møtte 13149 til førstegangstjeneste. ■ 10085 fullførte de første ti dagene (frem til første utdanningsdag). ■ Ytterligere 1442 falt fra før 90 dagers tjeneste. ■ 526 falt fra etter de første 90 dagene. dokument BESTÅTT: Gunnar Fallsen kan fornøyd la seg skylle av fenrik Thomas Slotvik. Nå venter utdanning i bombekasterobservasjon. Foto: TORBJØRN LØVLAND F OKTOBER 2009 41 ∞ ∞ ∞ ∞ NY SESJON PÅ NETT EI VIL INN: «Er du motivert for tjeneste i Forsvaret», spør Forsvaret på nettsesjonen. Linn Marita Lysgaard (t.h) krysser av på ja – hun vil inn i ∞ hundetjenesten. Liv-Ingrid Kleven har ingen planer om å velge Forsvaret. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «DET AT ALLE MÅ GJENNOM SESJON BETYR AT ALLE MÅ FORHOLDE SEG TIL FORSVARET» ∞ – Hvordan ville Anne-Grete StrømErichsen sett på det å bli kalt inn til sesjon da hun var 18? – Hehe. Jeg tror jeg ville syntes det var spennende, og i alle fall hvis alle ble kalt inn. Da ville vi hatt et forhold til det. Og det er jo det vi ønsker å få til. At unge mennesker skal ta stilling til om de kan tenke seg å være i Forsvaret. Kald dusj. De løper så gjørma skvetter, de syv soldatene på Skjold. De har vært en drøy måned i Andre bataljonen (BN2). Nå er de på øvelse. De var tolv da øvelsen startet. Fem har gitt seg, og nå er kreftene i ferd med å ta slutt hos dem som er igjen. Men noen runder i hinderløypa og to runder i gjørmeløypa klarer de å gjennomføre. Så spyles de i kaldtvann – før en varm dusj venter på kaserna. – Det har vært en fin rekruttperiode – vi har blitt en sammensveiset gjeng. Vi visste jo litt om hva tjenesten gikk ut på. Vi har lært utrolig mye på den drøye måneden vi har vært inne, for eksempel om sanitet, forteller en sliten og søkkvåt Gunnar Fallsen. – Men sesjonen ga egentlig ikke mye informasjon, vi ble kastet inn i noe jeg visste lite om. Jeg hadde derfor ikke så mange forestillinger om hverdagen i Forsvaret, legger Petter Engamo til. Han innrømmer at han en gang 42 OKTOBER 2009 F tenkte tanken om å lure seg unna førstegangstjenesten. – Men vi er begge glade i friluftsliv og trening, så dette blir bra, sier han. Kaller inn noen ekstra. Befalet er også fornøyd. De syv som fullførte, blir del av bombekastertroppen. De fem som ga seg, får annen tjeneste. Det tøffe døgnet i felt skulle hjelpe befalet å finne de beste til en tjeneste hvor man opererer mye alene eller i små lag – på observasjonsposter. – Vi er ikke bare ute etter dem med best fysikk. De aller beste idrettsfolkene faller ofte gjennom fordi de har belastningsskader. Våre folk må ha det i hodet, de må duge i pressede situasjoner. Vi ser mer på vilje og motivasjon enn fysisk styrke, forklarer kompanisjef Sondre Fladeby. Han mener at frafallet har vært lavere enn vanlig på Skjold denne høsten. De aller fleste som falt fra, forsvant på Sessvollmoen før de ble sendt nordover. – Det er ikke noe problem å gi fra seg folk under rekrutten, for det er alltid innkalt noen ekstra. Utfordringen er å miste folk i kvalifiseringsperioden, for vi skal sitte igjen med komplette tropper. Jeg har nå 132 soldater og skal levere 119. Det er de tjenestegjørende dagene som teller, og det er dårlig økonomi å få folk hit som blir dimittert etter få uker. VISSTE DU? ■ De fysiske testene forsvant fra sesjonsordningen til Forsvaret i 1994 – på grunn av mangel på ressurser. Nå gjeninnføres de. ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN, FORSVARSMINISTER Blodslit på sykkel. Et lite stykke utenfor Göteborg sitter Lars Johansson (18) i bar overkropp og tråkker rolig på en ergometersykkel. Etter fem minutter med lett oppvarming er det alvor. Det blir gradvis tyngre å tråkke. Dersom det går for sakte, piper det i en alarm, og testen er over. For enkelte er dette blodig alvor. Johansson ønsker å bli fallskjermjeger. Derfor er han helt avhengig av å få resultater i toppsjiktet. – Da kjører vi på! To minutter til neste nivå, roper sykepleier Annika Ranch. Det er hennes oppgave å oppildne rekruttene når melkesyra svir i lårene. Og Johansson gir alt han har. En tjukk blodåre banker i tinningen mens han griper hardt om styret og hiver etter pusten. Svettedråper faller regelmessig fra nesetippen. Etter noen minutters intensiv sykling er han stiv som en stokk og et lite pip indikerer at testen er over. – Jättebra, det ble en sjuer, noterer Ranch. Det er godt nok for jegertjeneste. – Mye tyngre enn forventet, er den knappe kommentaren fra sykkelsetet. Lykkes med nett. For ungdommene på Pliktverket i Västra Frölunda startet dagen tidlig. Før solen går ned, skal de gjennom en åtte timer lang sesjon. Og de har allerede fullført en egen nettsesjon. dokument modellen kan bidra til å få ned frafallsprosenten i Norge. Han viser frem en brif hvor det står at målet er «de beste kvinner og menn til Norges forsvar». Bildet er imidlertid mer nyansert enn som så. Målet er nemlig ikke et eliteforsvar. – Har du praktisk bakgrunn og god motivasjon kan du være vel så relevant for Forsvaret. Vi ser ikke bare etter de med best resultater, sier han. Men omtrent samtidig som Forsvaret innfører den nye ordningen er svenskene i ferd med å avskaffe sin. Verneplikten skal gjøres sovende, og det svenske forsvaret går over til en modell basert på frivillighet. Det betyr i praksis, så fremt de får den soldatmassen de ønsker, at verneplikten blir borte. Det bekymrer likevel ikke Norman. – Det betyr ikke at svenskene ikke er fornøyd med modellen. Og både Danmark og Finland, som også har verneplikt, har vist interesse for den, sier Norman. har kunnet plukke fritt blant de beste. – Jeg tror nettsesjon har vært et viktig hjelpemiddel, sier hun. – Jeg har fått følelsen av at det har blitt mer eksklusivt å gjennomføre verneplikten, forteller Abrahamsson. – Tjenesten har betraktelig høyere status og er en klar fordel når man senere søker jobb. Det er definitivt en fjær i hatten. Ser mot Sverige. Mens nær tre av ti faller fra i Norge før første utdanningsdag, viser tall fra Pliktverket en frafallsprosent på knapt seks. – Vi har hatt et usedvanlig lavt antall frafall, men det lave frafallet skyldes antakeligvis også den vanskelige arbeidssituasjonen, forklarer Abrahamsson. Per-Ivar Norman tror den svenske MAKS INNSATS: ∞ I Gøteborg tyner Lars Johansson ut de siste kreftene i kondisjonstesten. Det er drømmen om den vinrøde bereten til fallskjermjegerne som driver ham. Foto: ARNE FLAATEN. Enkelt å svare. I klasserommet på Storhamar er det bare to av de 20 elevene i klassen som kan tenke seg en ∞ ∞ ∞ ∞ – I flere år har vi brukt en ordning hvor vi sender en nettundersøkelse det året ungdommene fyller 17, forteller regionssjef Berith Abrahamsson. – Av de omlag 60 000 som svarer på undersøkelsen, kaller vi inn 24 000 til en ny sesjonsrunde. Vi har merket stor forskjell etter at vi begynte med dette systemet. Personene som møter opp, er mye mer motivert for tjenesten, forklarer hun. I Sverige skal det gå maksimum fire måneder fra sesjon til tjenestested tildeles. – Slik jeg ser det, krever dagens soldatrolle mer enn tidligere. Men jeg føler at sesjonen avspeiler dette og gir oss høyt kvalifiserte folk, sier psykolog Camilla Richardsson. Hun mener at forsvaret i Sverige har vært i en særstilling ettersom de God spredning. Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt har forsket på soldater og demografi. Han mener at i stort representerer norske soldater befolkningen og den demografiske sammensetningen. – Dette er i motsetning til for eksempel USA, hvor det er en tendens til at minoriteter og fargede fra sørstatene er overrepresentert blant vervet personell, sier han. Han tror fremtidige demografiske endringer vil påvirke Forsvarets evne til å rekruttere og beholde personell. Det er spesielt kombinasjonen økt levetid, større andel eldre og mindre andel yngre som tilspisser konkurransen om framtidig arbeidskraft. – I tillegg til dette ser vi allerede nå endringer i ungdomskullene knyttet til interesse for friluftsliv og tekniske fag, samt fysisk og psykisk utvikling. Overraskende mange ungdommer har klare oppfatninger om hva slags utdanning og yrke de ønsker seg, og utdanningsvalget gjenspeiler i stor grad deres interesser. En annen og ikke uvanlig observasjon blant ungdom – og særlig blant jenter – er at Forsvaret er et attraktivt alternativ, men bare i en begrenset periode, sier han. F OKTOBER 2009 43 ∞ ∞ ∞ ∞ NY SESJON PÅ NETT Dette koster én vernepliktig ■ Én vernepliktig inne til førstegangstjeneste koster i snitt Forsvaret 315 000 kroner. Den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden («sivil stilling» utenfor Forsvaret) er cirka 366 000 kroner for de under 24 år. Under forutsetning av at Forsvaret «drar nytte» av de personene som er inne til førstegangstjeneste, kan forskjellen betraktes som et mål på hvor mye samfunnet subsidierer Forsvaret med arbeidskraft. Den totale alternativkostnaden (ved å ha over 9000 personer inne til førstegangstjeneste) anslås dermed til å være en halv milliard kroner pr år. For operative avdelinger er det fra et operasjonelt perspektiv gunstigere med vervede soldater fremfor årlige innrykk av vernepliktige. Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt. ∞ karriere i Forsvaret. Linn Marita Lysgaard (17) fra Stange vil gjerne inn i Hærens hundetjeneste. Sanitet er andrevalget, tredjevalget husker hun ikke. Lysgaard har allerede vært på sesjon og kan kjapt sammenligne det å møte fysisk – mot det å gjennomføre en sesjon på Internett først. – Dette var veldig enkelt å svare på. Ryddig og oversiktlig. Men jeg lurer litt på om det er mange som kommer til å forsøke å lure seg unna ved å svare bevisst feil på en del av spørsmålene, sier hun, og legger til at hun stiller spørsmål om ungdommene kommer til å ta besvarelser over Internett særlig seriøst. – Og så er det synd på dem som brenner for å komme inn i Forsvaret, men som får nei som følge av svarene sine. Kort tid. Brumunddølen Thomas Flatby Olsen (18) har også vært på sesjon. Han vurderer en karriere i Forsvaret, men først skal han fullføre læretida innenfor industriell produksjon av matvarer. – Jeg regner ikke med å tjenestegjøre før tidligst i 2012, sier han. Nettsesjonen likte han godt. – Jeg var på sesjon i Ridehuset i Hamar og ventet en god del. Hvis dette skal hjelpe på ventetida, synes jeg det er bra, sier han. Vernepliktsverket har tatt høyde for at ungdommene bruker en halv time til tre kvarter på nettsesjonen. Flatby Olsen feide gjennom spørsmålene på under 15 minutter. – Vi sparer i hvert fall bensin og tid på å ta nettsesjon, sier brumunddølen Anes Jasari (19). Han ventet flere timer før noe skjedde da han var på sesjon. – Her gikk det jo mye fortere, sier han med et smil. 44 OKTOBER 2009 F Må vente. Andreas Dyraas (18) fra Jevnaker ville på fregatt. Derfor søkte han seg til Sjøforsvaret. – Jeg kan tenke meg en karriere i Forsvaret og ser det som en interessant mulighet å ta utdanningen der, sier han. Da han var inne til sesjon i mai gikk alt tilsynelatende veldig bra. Han fikk gode resultater på teoriprøvene, legesjekken og syns- og hørselstestene. Han var tjenestedyktig. Likevel har ikke Forsvaret bruk for ham ennå. – Han var en god kandidat, sier Jan Lassemo i fordelingsseksjonen i Vernepliktsverket. – Men det er flere ting som spiller inn, og det behøver ikke være noe markert skille mellom de kvalifiserte. Sjøforsvaret kan for eksempel ta inn folk som har maritim utdanning, forklarer han. Andreas Dyraas vil tidligst bli kalt inn til førstegangstjeneste i løpet av 2010, noe som ifølge ham selv fortsatt passer godt. Likevel er det begrenset hvor lenge 18-åringen er villig til å vente på Forsvaret. – Hvis jeg ikke hører noe i løpet av 2010, vil jeg gjøre noe annet, sier Dyraas, som også har lyst til å jobbe med skuespill. Dyraas er ifølge ombudsmann Kjell Arne Bratli ikke den eneste som ønsker seg inn i Forsvaret, og som det ikke er plass til. – Vi får minst ti slike henvendelser i året, men ikke så mange formelle klager. Henvendelsene kommer ofte fra unge som ikke blir innkalt, men som gjerne vil tjenestegjøre, eller det er foreldre som henvender seg på ungdommenes vegne, forteller Bratli. Steg i riktig retning. Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet, Steffen Rogstad, SISTE SVENSKE∞ HINDER: For de utskrivningspliktige har det vært en lang sesjonsdag. Nå gjenstår bare den såkalte «jegertesten» som de må bestå for å kvalifisere seg til den mest krevende tjenesten i det svenske forsvaret. En sykepleier holder et vaktsomt øye med de to slitne guttene. Foto: ARNE FLAATEN. «JEG FØLER MEG HELT TRYGG PÅ AT DE SOM VI HAR PLUKKET TIL Å TJENESTEGJØRE, ER DE BEST EGNEDE» BERITH ABRAHAMSSON mener at den nye sesjonsordningen vil by på utfordringer. Han er skeptisk til at Forsvaret nå kan miste muligheten til å møte ungdommer de kan få bruk for. – Det betyr at Forsvaret må bli mye flinkere til å møte ungdommene der de er, blant annet på skoler, sier Rogstad. Han mener Forsvaret i større grad må ta i bruk nye plattformer for å nå potensielle soldater, enten det er ved hjelp av sosiale medier eller ved å være der ungdommen oppholder seg. Likevel beskriver han den nye ordningen som et steg i riktig retning – både for Forsvaret og den enkelte soldat. – Vi vil få en mye bedre seleksjon av soldater og en statushevning av førstegangstjenesten. Jeg tror vi vil bli enda flinkere til å velge ut dem som er interessante for Forsvaret og beholde dem gjennom hele førstegangstjenesten – kanskje noen år lengre også. Vil spare på sikt. Egentlig skulle nettbasert sesjon innføres i november, men den nye ordningen er utsatt – til 4. januar 2010. Det skyldes blant annet mangel på ressurser. Den nye ordningen er beregnet å koste inntil 90 millioner å innføre. I tillegg vil den bli noe dyrere i drift enn den Forsvaret har i dag. – Men vi vil spare på sikt. Det vil være kostbart å kalle inn alle 60 000 til sesjon. Hva skjer med verneplikten? Forsvarssjefen vil ha egen vernepliktskommisjon. – Uaktuelt, sier forsvarsministeren. Den lave andelen (hver sjette) ungdommer som tjenestegjør i Forsvaret, er én av grunnene til at daværende forsvarssjef Sverre Diesen (bildet) tidligere denne høsten varslet en vernepliktsreform. Han har bedt Forsvarsdepartementet opprette en egen vernepliktskommisjon – frem mot arbeidet med ny langtidsplan. – Problemet med dagens vernepliktsmodell er at det ikke er mulig å utdanne vernepliktige mannskaper til et akseptabelt nivå i løpet av tolv måneder, sier Diesen. Han tror differensiert tjenestetid vil tvinge seg frem på sikt, fordi knapp økonomi og komplisert teknologi krever lengre utdanningstid for deler av styrken, mens andre stillinger kan nøye seg med kortere opplæring. dokument Det slipper vi ved å gjøre den første delen av sesjonen nettbasert, sier Norman. Han forteller at det vil fortsatt bli noe venting på selve sesjonsdagen, men at denne ventetiden skal fylles med så mye aktivitet som mulig. – Fordelen er at vi kan luke bort de minst motiverte og de som uansett ikke vil komme inn i Forsvaret, sier han. Målsettingen er at samtlige ungdommer skal svare på den nettbaserte sesjonen. – Er det realistisk? – Ja, i Sverige viser tall at 98,6 prosent svarte på henvendelsen fra Forsvaret. Jegertesten. I Göteborg har Lars Johansson kommet seg gjennom sesjonen med gode resultater, men for å oppfylle fallskjermjegerdrømmen må han også bestå «jegertesten». Denne ettermiddagen er det bare to som skal prøve seg. Med en 20 kilo tung sekk på ryggen skal de gå opp og ned en høy benk til sammen 150 ganger. De to guttene ser på hverandre og rister på hodet mens de ler nervøst. – Det hender at de blir så slitne i beina at de faller bakover og blir liggende og sprelle på ryggen som skilpadder, hvisker sykepleieren. Halvveis gjennom testen begynner Johansson å se ustødig ut. Beina dirrer under vekten av sekken, men med et innbitt ansiktsuttykk holder han ut til sykepleieren roper stopp. Idet de to guttene slenger av seg sekkene, blir de fortalt at selve fallskjermjegeropptaket er mye hardere. Det spiller ingen rolle akkurat nå. Begge er strålende fornøyde med å være ferdig med slitet – for denne gang. – Vi får ganske mange telefoner fra foreldre som vil at vi «skal gjøre mann av pojken», forteller Berith Abrahamsson. – Men det er ikke vår oppgave. Som enhver arbeidsgiver tar vi inn de vi trenger. Det er ikke en rett å få avtjene militærtjeneste, men jeg føler meg helt trygg på at dem som vi har plukket ut til å tjenestegjøre, er de best egnede. Dette er en kjempebra prosess som vi har jobbet i flere år med å gjøre så effektiv som mulig, sier hun. – Det norske forsvaret er heldige som kan høste av våre erfaringer. SVEIN ARSTAD [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] PAAL RAVNAAS [email protected] OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Avviser forslaget. Ifølge forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen (bildet) er det imidlertid uaktuelt med ny kommisjon. I 2007 la Forsvaret frem en ny langtidsplan – basert på Forsvarsstudien og Forsvarspolitisk utvalg. I begge disse dokumentene var det en bred debatt om verneplikten. – Slik jeg ser det har verneplikten nettopp blitt vurdert, og jeg kan ikke se noen grunn til at vi trenger en ny kommisjon nå, sier hun. – Det vi må se på er balansen mellom vernepliktige og vervede, men jeg tror ikke vi er tjent med å ha et forsvar med bare vervede. – Sverige beveger seg i retning av en frivillig modell – har den vært vurdert? – Nei, den har ikke vært aktuell. Vi har bygget forsvaret vårt på verneplikten. Da må vi i så fall gå bort fra vår måte å tenke forsvar på. Fra et politisk perspektiv skulle vi gjerne kalt inn flere, men vi er innforstått med at Forsvarets behov skal være styrende, sier Strøm-Erichsen. Enige om verneplikt. Også hennes partifelle, stortingsrepresentant Bendik Harald Arnesen, som satt i Forsvarskomiteen, er skeptisk. – Det slår meg at Diesens holdning er å bevege seg mot et profesjonelt forsvar. Skal vi ha allmenn verneplikt, slik Arbeiderpartiet står for, må vi også ta regninga for det, sier Arnesen. Heller ikke stortingsrepresentant Per Roar Bredvoll fra Fremskrittspartiet vil ha en vernepliktsreform. – Vi er for allmenn verneplikt. Og dersom det skal være aktuelt med forskjellig lengde på tjenesten, må soldatene kompenseres på en ordentlig måte. Det kan bety mer dagpenger eller høyere dimisjonsgodtgjørelse for dem som er lenge inne, sier Bredvoll. – Jeg ser at enkelte land beveger seg mot et mer profesjonelt forsvar, men det tror jeg ikke vi er klare for i Norge. F OKTOBER 2009 45 ∞ teknikk & viten X-BOX: Litt større enn Nintendo når Werner Solstrand i SP Maskin fjernstyrer sin 40 tonns gravemaskin på Banak. Foto: TORBJØRN LØVLAND Fjernstyrt bombegraver Werner Solstrand sitter på trygg avstand når han nå graver i farlige områder å Banak flystasjon. Anleggsfirmaet fra Harstad har med militær støtte bygd landets eneste fjernstyrte gravemaskin, så nå utgjør de tyske etterlatenskapene fra 2. verdenskrig bare en materiell risiko. Han fikk også se resultatet da militære eksperter prøvde å brenne sprengstoffet kontrollert i to bomber: Det smalt godt, og både vindusruter og biler ble skadet av lufttrykket. Mange bomber. Fra varebilen på 300 meters avstand har maskinfører Solstrand full kontroll med den 40 tonn tunge Komatsuen. Alt av spaker, pedaler og brytere i gravemaskinen har et ekstra sett i varebilen. På graveren er det bare noen antenner som røper hele innretningen. – Vi har så langt plukket opp 190 bomber med grabben; noen har blitt klemt slik at TNT-en spruter. Jeg føler meg tryggere her hvis jeg skulle være uheldig og treffe brannrøret, sier anleggslederen fra Harstad. Han har sivilt sprengningssertifikat, men har i tillegg lest seg opp om tyske granater. Kostnadsbombe. Da Forsvarsbygg presenterte miljøryddeprosjektet på Banak, hadde man ikke regnet med å finne udetonerte bomber. Det dukket også opp et par ukjente betongkonstruksjoner i bakken. Nå er syv tidligere tyske bunkere fjernet, og tre gjenstår. Et par tonn ammunisjon, i tillegg til 8000 tonn betong og armeringsjern er tatt opp, og i løpet av høsten skal et virvelstrømanlegg monteres for å sortere ut ikke-magnetiske patronhylser ved hjelp av ionisering. Ekstraarbeidet blir en kostnadsbombe. – Ryddekontrakten på Banak var på sju–åtte millioner kroner. Det blir «VI HAR SÅ LANGT PLUKKET OPP 170 BOMBER MED GRABBEN» WERNER SOLSTRAND nok noe dyrere fordi det har dukket opp ting vi ikke visste om. Alt blir neppe tatt i år, og vi må vurdere om vi skal fortsette seinere, sier prosjektleder i Forsvarsbygg Harald Bjørnstad. Bygd om. Seks kameraer og ditto skjermer sørger for at Solstrand ser hva han gjør fra sitt mørke rom i varebilen. Han trenger bare å gå fram til gravemaskinen når oljen skal peiles. Start og Leopard med nye klør KICK: Den nye granaten til Leopard II er testet av Forsvaret på Raufoss. Foto: TERJE ØYGARD 46 OKTOBER 2009 F Snart får Leopard II en ny granat tilpasset nye konfliktbilder. – Definitivt den granaten som har sparket mest, forteller fenrik og vognkommandør Pål Erik Tollefsen på Leoparden Ragnarok etter å ha skutt de to første «offisielle» prøveskuddene med Nammos nye granat IM HE–T (Insensitive Munition High Explosive Tracer) på notert Bedre polstring. En soldats hjelm skal både stå imot splinter og beskytte hodet mot sjokkbølger. Den amerikanske hæren har bedt industrien utvikle mer effektive hjelmer, men har så langt ikke nådd målet om at hjelmen skal kunne absorbere en fjerdedel mer energi enn dagens hjelmer. Sporet amerikanerne prøver å følge er en videreutvikling av polstringen som kan minne om hjelmer som brukes i kampsport – med «pads» tilpasset hodet i stedet for remmer innerst, melder defensetech.org. Het laser. Militære laservåpen kan vise seg vanskeligere å håndtere enn forventet. Problemet er varmgang. Den kraftige energistrålen blir rett og slett for mye for optikken. Ørsmå forurensninger eller feil på speil eller linser kan føre til at energien absorberes i våpenet i stedet for å fokuseres på et objekt mange kilometer unna. Den luftbårne laseren av megawatt-klassen – tenkt brukt i et stort Boeing-fly – kan rett og slett bli overopphetet av sin egen laserstråle ved maksimal effekt, og utfordringen er å utvikle kjølesystemer som både er små og robuste, melder New Scientist. stopp, rygging og svinging, og alle bevegelser med grabben eller meiselhammeren utføres fra simulatoren. Så har da også ombygginga kostet flesk: – Rundt 1,5 millioner kroner, og vi måtte frakte graveren til Oslo for å få det gjort hos spesialister. Den hydrauliske styringen måtte bygges om med 14 nye ventiler. Men vi kan slå av fjernstyringen med en knapp og kjøre Raufoss. Stridsvognene Leopard II og amerikanske Abrams har 120–millimeterskanonene. Granaten består i korte trekk av en ufølsom ladning med høyeksplosivt sprengstoff, pluss et sporlys (tracer) som gjør det mulig å følge den i fire av de fem kilometerne som er rekkevidden. Kraft og teknikk. Det 16 kilo tunge prosjektilet utsettes for maskinen manuelt om vi ønsker det, understreker Solstrand, som begynner å få grep på teknikken. Stolen i varebilen beveger seg slik at det føles som om maskinføreren sitter fysisk i gravemaskinen når han betjener hendler og pedaler. Maskinen kan senere bli brukt under tilsvarende risikofylte arbeider i Øst-Finnmark. Valgte finske Patria. Försvarets Materielverk valgte finske Patria AMV som Sveriges nye hjulgående panservogn. 113 eksemplarer koster svenskene 2,7 millarder kroner. Svenske Hägglunds Sep – som i fjor ble kåret til årets stridskjøretøy – måtte se seg slått i konkurransen. Patrias AMVC er på fem år solgt i et antall av 1200 til mange nasjoner, og ruller både i Afghanistan og Tsjad, ifølge nyteknik.se. I Sverige vil Patrias vogner finnes i fem utgaver, og skal leveres innen 2013. De veier 26 tonn ferdig utrustet og erstatter flere typer pansrede kjøretøyer i den svenske hæren. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 25 000 G under avfyringen, og har en utgangshastighet på ca 3700 kilometer i timen. Etter omkring 80 meter aktiveres Safe & Arm-mekanismen, som gjør granaten så følsom at den kan detonere ved svært lave anslagsvinkler, og selv mot snø. Etter at granaten har forlatt røret, folder seks styrefinner seg ut. Sporlyset gjør det mulig å følge granaten helt til målet. Og kommandøren kan velge mellom å la granaten detonere ved anslag eller etter penetrering av for eksempel en husvegg. Nammo har kontrakt med Forsvaret for utvikling av granaten, og først når dette er helt i boks, blir det snakk om leveranser. TERJE ØYGARD Milliardkontrakt. Oshkosh-konsernet i Wisconsin fikk i skarp konkurranse kontrakten med å bygge 2244 pansrede terrengkjøretøyer for de amerikanske styrkene i Afghanistan. Kontrakten er verd en drøy milliard dollar! Det amerikanske forsvaret har ønsket seg et terrengkjøretøy som står mot miner og lettere skyts. Det skal være av liknende type som er brukt i Irak, men smidigere og lettere – for å kjøre i Afghanistans vanskelige fjellterreng. F OKTOBER 2009 47 annonser 48 OKTOBER 2009 F annonse F OKTOBER 2009 49 utland Av Laila Bokhari utsyn Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt Hvem er det riktig at man snakker og forhandler med i en krig? The good, the bad and the ugly Det har skjedd et skifte i både vår tenkning om hvem det er mulig å snakke med, og i det mange vil kalle det moralske spørsmålet: om en overhodet skal prate med såkalte terrorister? Jo da, vil mange si, dette har skjedd før, på bakken, i felten. Flere ganger. En forhandler med rebeller og opprørere om humanitære adkomstveier, om veisperringer, om beskyttelse for sine ansatte. Det begynte med president Obama som i Afghanistan- og Pakistan-strategien snakket om de som kunne forenes og de som ikke kunne forenes. Først og fremst skulle al-Qaida og utenlandske jihadister isoleres. Dette skulle frigjøre de mer «forenelige» – og markerte et skifte i offisiell amerikansk tenkning. Mange av oss husker Michael Semple og Mervyn Patterson som i sine roller, som henholdsvis EU- og FN-ansatte i Kabul, ble sagt å ha altfor tette forbindelser til Taliban. Dette likte ikke den utland notert Militære venner Forsvarsministrene i Russland og Aserbajdsjan planlegger et tosidig militært samarbeid fra neste år. Planen er å gjennomføre det innenfor flere områder, av militær og militærteknisk karakter. Det er også snakk om å la militært personell fra Aserbajdsjan slippe til på russiske utdanningsinstitusjoner, ifølge det russiske informasjonsbyrået Novosti. 50 OKTOBER 2009 F afghanske presidenten Hamid Karzai. De gikk utover sine mandat – og ble bedt om å forlate landet. I dag er det nettopp disse som blir kalt inn for å gi råd om hvordan beskrive, forstå og tilnærme seg Taliban. Hvordan skille klinten fra hveten – «the good, the bad and the ugly». Det er mange av oss som lenge har ment at det er hensiktsløst med sekkebetegnelser som al-Qaida eller Taliban. Vi forkludrer nyansene i vårt ønske om simplifisering – både i forskning, policy og implementering. Ikke minst har de på bakken opplevd dette. Sakte men sikkert har en innsett at nyansene selv hos Fienden med stor F eksisterer. «De» er ikke alle like «grusomme», det finnes de som er bare delvis «onde» og kanskje også noen «gode talibanere»? En vanskelig kamel å svelge for noen: Den gode talibaner som kan tas inn i politiske prosesser, finnes. Det er en man kan forhandle med, som er villig til å se løsninger, kanskje til og med villig til kompromisser – og kanskje aller viktigst: en som er villig til å trekke andre med i dette. Det finnes de pragmatiske, det finnes de som er villige til å gå inn i politiske løsninger, og de som er villige til å snakke om å legge ned våpnene. «DEN GODE TALIBANER SOM KAN TAS INN I POLITISKE PROSESSER, FINNES» Enda viktigere, kanskje, skjuler sekkebetegnelser nyansene hva gjelder individers og gruppers motivasjoner: hvorfor de kjemper, hva som motiverer dem, og hva de ønsker. Dermed dekker vi over muligheter muligheter til å trekke folk inn i løsninger. For mange av dem er faktisk ikke ideologisk overbeviste, mange er med fordi det gir noen ekstra mynter i kassa, eller litt ekstra prestisje. Weekend-taliban finnes også. Disse har vanlige dagjobber, gjerne for den afghanske staten, men bruker helgene i Taliban-rekker. Her finnes det mye å utnytte. Utfordringer og muligheter. Hvis vi ønsker det. Hvis vi tør. – USA agerer ensom rytter Kenyas utenriksminister Moses Wetangula likte dårlig den amerikanske aksjonen som ble gjennomført i nabolandet Somalia, der et ettersøkt al-Qaida-medlem ble tatt livet av. Mange tror at det nører opp under antivestlige holdninger. – Jeg føler meg ikke komfortabel med at USA velger å gjennomføre en operasjon i vårt nabolag uten å informere eller invitere til samarbeid. En slik «Den ensomme rytter»-oppførsel har sjelden vært vellykket noe sted, uttalte Wetangula, ifølge nettavisen Inside Africa. Svensk admiral Kampklar mat Det svenske bidraget til den maritime EU-styrken i Adenbukta er avsluttet i denne omgang etter fire måneder, men Sverige er av EU blitt oppfordret til å overta hele kommandoen i piratjakten til våren med en svensk admiral i ledelsen, ifølge Värnpliktsnytt. Dersom dette blir tilfelle, vil Sverige komme tilbake med i alt 150 personer, der et 40-tall vil tilhøre Force Head Quarter. Det danske forsvaret skal sørge for at soldatene i Afghanistan og Irak får bedre kosthold og lettere håndterbar mat i felt. Avtalen om produksjon av stridsrasjoner har vart siden 70-tallet. Nå skal det hentes inn anbud der det stilles krav til både næringsinnhold, emballasje og holdbarhet i varme strøk. I dag supplerer danske soldater i Afghanistan sin mat med norske og amerikanske stridsrasjoner, ifølge Forsvarskommandoen i Danmark. Rask nedrustning Etter at USA har gjort kjent at de dropper rakettskjoldet i Europa, har Russland bestemt seg for å legge bort planene om å utplassere Iskandermissiler i Kaliningrad-enklaven ved Østersjøen. – Vi vil naturligvis skrinlegge de planlagte tiltakene som skulle være en reaksjon på rakettskjoldet, uttalte Russlands viseforsvarsminister Vladimir Popovkin, ifølge EUbusiness. utland Når uro kommer til overflaten i Kina, er stikkordene forurensing, fattigdom og etniske motsetninger. nå Jernkontroll mot opprør F ser nærmere på væpnede konflikter i ulike deler av verden. I forrige nummer skrev vi om Algerie. Denne gang: Kina. Kina xxx Russland Kasakstan Kirgistan URUMQI Mongolia Beijing Nord-Korea Sør-Korea TIBET ∞ Bangladesh Nep al Bhutan India Myanmar INGEN NÅDE: Kinesiske myndigheter har politi og soldater til å slå hardt ned på en hver form på opposisjon eller regelrett opprør. Foto: PETER BARKS/SCANPIX – På overflaten fortoner Kina seg som et stabilt land. Forsøk på opposisjon blir det raskt og effektivt slått ned på, men mange udetonerte bomber lurer, forteller forfatter og journalist Torbjørn Færøvik. Han forklarer at disse «bombene» kan deles i tre grupper: Kina er inne i en dyp miljøkrise fordi landet nærmest har tatt mål av seg til å være hele verdens fabrikkgulv og lar utslipp gå rett i naturen. En annen utfordring er korrupsjonen, som vanskelig lar seg stanse, blant annet fordi ingen får snakke åpent om det. Forskjell mellom høy og lav status i det kinesiske samfunnet er også kilde til uro og frustrasjon, sier Færøvik. Dialog. Striden med Taiwan skriver seg 60 år tilbake, da mange fastlandskinesere – rømte etter borgerkrigen og grunnla Republikken Kina på Taiwan. De hadde som mål etter hvert også å få kontrollen over fastlandet. Dette har i alle år skapt stor spenning og uforsonlige holdninger. Bejing-regjeringen betrakter nemlig Taiwan bare som en utbryterrepublikk. Hadde Kina hatt tilstrekkelig marine i 1949, ville de trolig fått kontrollen over øya. – I dag er forholdet mellom Kina og Taiwan mer gemyttelig – med klima for dialog. Likevel, regimet på Taiwan sier det aldri vil godta sammenslåing annet enn med et virkelig demokrati, sier Færøvik. Etniske konflikter. Tibet fortsetter å være et konfliktområde. Tibetanerne aksepterer ikke okkupasjonen, men den åndelige lederen Dalai Lama, som lever i eksil, fører en ikke-voldslinje og er villig til å godta et indre tibetansk selvstyre. Andre grupper av tibetanere krever full løsrivelse og det brukes våpen i motstandskampen. Men Kina tviholder på Tibet. Provinsen er strategisk viktig, blant annet som en buffer mot India. Samtidig blir Tibet betegnet som Asias vanntårn. – De etniske motsetningene i Kina er størst mellom han-kinesere og uigurer i Xinjiang-provinsen i nordvest, der det tidligere var skoger og beiteområder som var selve livsgrunnlaget. Også i Tibet er etnisk uro tydelig i tillegg til misnøyen med ufriheten, sier den kjente forfatteren, og forteller at uigurer opprinnelig er muslimer med tyrkisk bakgrunn og tidligere dominerte områdene i vest. – Etter hvert er han-kinesere kommet i flertall. Det har skjedd med myndighetenes velsignelse og er deres måte å ha klørne ute på i provinsene – helt etter Maos idé. Men Han-kineserne er upopulære i provinsene og har nærmest for- trengt uigurene i næringslivet. Tidligere i år eksploderte det på grunn av arbeidsløshet, blant annet i Xinjiang-hovedstaden Urumqi. Resultatet var et ukjent antall drepte og sårede, forklarer han. Kan bryte sammen. Kina har et effektivt system for å slå ned opprør på. Mobile politikorps og militære styrker kan rykke ut på kort varsel. Folkets frigjøringshær består av 2,5 millioner soldater og samarbeider med folkets væpnede politi. – Uigurene, som blant annet skal ha brukt sprøytespisser som våpen, møter ingen nåde fordi de opptrer svært militant og beskyldes for å ha kontakter med al-Qaida og Osama Bin-Laden. Når Færøvik skal vurdere situasjonen i Kina, påpeker han at det på overflaten kan virke som om myndighetene har kontroll, men Kina er et stort og uoversiktlig land. – Det er mye man ikke vet om hva som rører seg i store deler av landet. Det finnes gråsoner og landet kan i verste fall bryte sammen. Og ett-partistaten har ingen andre til å overta. Kina har også åpnet slusene for kapitalisme, men den har fått sin egen dynamikk og bidrar ikke til å jevne ut forskjeller. Taiwan Vietnam Laos Fillippinene ■ Folketall: 1 338 613 000 ■ Størrelse: 9 571 300 km² ■ Styringsform: Republikk ■ Partene: Kinesiske myndigheter, men ingen synlig organisert, intern opposisjon, tibetanere. ■ Bakgrunn og utvikling: I årene 581-618, under Sui-dynastiet, ble Kina samlet etter perioder med kamp om herredømmet. 1215: Djengis Kahn erobret Kina 1368: Ming-dynastiet ble innledet 1644: Kinas siste dynasti, Qing (mandsjuvelde), frem til 1912 1839-42: Opiumskrig med Storbritannia 1842: Hong Kong ble britisk 1894-95: Krig med Japan, Kina tapte og måtte gi fra seg blant annet Korea og Taiwan 1912: Den siste keiseren måtte oppgi tronen 1921: Det første kinesiske kommunistpartiet ble grunnlagt 1937: Japan gikk til krig mot Kina 1945-49: Borgerkrig der kommunistene vant. 1949: Folkerepublikken Kina ble opprettet under ledelse av Mao Zedong 1950: Tibet ble erobret 1966: Kulturrevolusjonen 1971: Kina ble medlem av FN og fikk Taiwans plass. 1989: Opprøret på Den himmelske freds plass ble slått ned. 1997: Kina fikk tilbake Hong Kong. JAHN RØNNE [email protected] F OKTOBER 2009 51 Kokkepremie folk Tok to priser Roger Willassen, kokk i Flo Base Bodø, tok sølv i NM for institusjonskokker. Sammen med en annen kokk fra Bodø utgjorde de ett av fem lag som for 55 kroner per spisegjest skulle lage frokost, lunsj og middag for 12 personer. Mesterskapet fant sted under Matfestivalen i Ålesund. nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! Annike Ågedal (25) fra Sande i Vestfold var eneste jente av rundt 50 offiserer som avsluttet Krigsskolen på Linderud i sommer. Hun stakk like godt av med to bestemannspriser. En spade for ABC-kunnskapene og en pokal for idrett/skyting. Foto: PRIVAT Reiermark hedret Lars Reiermark er tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren av lederen for Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, generalmajor Johan Brun. Reiermark får dekorasjonen, blant annet for sin betydelige innsats på området presse- og informasjon. Han har hele sitt yrkesaktive liv vært en ildsjel i arbeidet for og oppfølgingen av veteranene gjennom Forsvarets veteranadministrasjon. Selv har han en bred erfaring fra internasjonal tjeneste. forsvaret & eg Carl I. Hagen, PR-rådgjevar jubilanter SEPTEMBER 30 år Christopher Amundsen, Bodø Louise Gjør, Hamar Pål Martin Greni, Trandum Andre Jensen, Bjerkvik Ole Martin Klausen, Oslo James Brian Mercer, Sortland Nils Arne Nybø, Rena Ole-Magnus Skaldebø, Ørland Ole-Petter Hole Stavn, Kolsås Kim Aalrust, Kolsås 40 år Kjetil Bornø, Sortland Turid Engløkk, Jørstadmoen Kirsti Hoff, Oslo Per Anders Holen, Kongsvinger Espen Berg-Knutsen, Kjeller Kurt-Are Malme, Heggelia Stine Mikkelsen, Jørstadmoen Dao Thieu Thanh Ngo, Oslo Stig Håkon Thoresen, Heggelia Finn Willumsen, Rena 50 år Askild Antonsen, Oslo Tore Otto Bjur, Bodø Per Morten Ellewsen, Hole Roy Normann Hansen, Linderud Bjørn Staale Jenssen, Jåttå Jorid Nebb, Ørland Thor Nyland, Heggelia Gunn Elin Pettersen, Ørland Lars Saunes, Reitan Roy Arne Tranum, Heggelia 60 år Liv Torild Meling Braaten, Oslo Solveig Cecilie Eliassen, Haakonsvern Torgeir Hagen, Oslo Gunnar Laurhammer, Sessvollmoen Liv Petra Lundberg, Skjold Knut Olerud, Linderud Nils Olav Møkleby, Heggelia Anne Toril Pedersen, Rygge Bjørg Eva Skansen, Jørstadmoen Øistein Søndenaa, Madla 52 OKTOBER 2009 F disiplin og ordna oppførsel blir gutar menn gjennom Forsvaret, seier den tidlegare visepresi∞ Gjennom denten på Stortinget. Arkivfoto: ARNE FLAATEN Mohr fikk beredskapspris På Beredskapskonferansen i Stavanger i slutten av august fikk ∞ pensjonert generalløytnant Wilhelm Mohr (92) beredskapsprisen. Mohr fikk påskjønnelsen for sin mangeårige innsats for redningshelikoptertjenesten. Han var den første som utførte en luftredningsoperasjon i Norge, med et fly i Snåsa. Året var 1937. Han var sjef for Luftforsvaret da det ble bestemt å opprette redningshelikoptertjeneste i Norge på slutten av 1960-tallet. Mohr fløy Spitfire jagerfly under krigen, og har jobbet med flysikkerhet i mange år. – Jeg satte pris på hederen. Og jeg er glad for at Justisdepartementet har besluttet konkurranse om nye redningshelikoptre. Det har tatt lang tid, sier veteranen. (tl) KERAMIKKFAT: Veteranen Wilhelm Mohr fikk beredskapsprisen 2009. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ – Flyttesjauen var bortkasta – Argumenta om å flytta forsvarsleiinga frå Huseby til Akershus for å få betre nærleik til Stortinget, er berre vås. Her har Forsvaret kasta bort fleire hundre millionar kroner, seier den komande pr-rådgjevaren Carl I. Hagen. Den tidlegare Frp-leiaren starta si militære karriere som rekrutt på Hvalsmoen i 1964. Vidare fylgde teneste i ingeniørvåpenet på Eggemoen før han vart kompanitillitsvalt på Maukstadmoen leir i Indre Troms. – Dette var ei positiv oppleving, men det var altfor mykje daudtid og dårleg organisering. Men eg er tilhengjar av at unge gutar blir til vaksne menn med disiplin og ordna oppførsel, fortel 65-åringen. Det blei berre ei repetisjonsøving på den profilerte politikaren, for etter at han kom inn på Stortinget, kunne han ta av uniforma for godt. – Stortingsrepresentantar har ei anna rolle i krig. – Korleis kan situasjonen betra seg? – Ved å halde fram med det same arbeidet som er gjort. Det er heilt nødvendig med framdrift, særleg ved å byggja opp det sivile samfunnet. Og der spelar dei militære styrkane ei vesentleg rolle. Valet i Afghanistan er ikkje bra. Det er dei som påstår at president Hamid Karzai er korrupt, og dette er med på å svekke arbeidet som blir gjort i landet. I midten av oktober går Carl I. Hagen inn i ein konsulentjobb for pr-byrået BursonMarsteller. Han går av som Stortingets visepresident. Hagen skal gi råd innan kommunikasjon med Stortinget og offentlege instansar. – Det er ein engasjementsavtale som går på å jobba nokre hundre timar i året, fortel han og legg til at forsvarstilsette og forsvarsindustrien vil vera aktuelle kundar. «DET ER FAMILIAR SOM BLIR OPPLØYST PÅ GRUNN AV UNØDVENDIGE OMJUSTERINGAR» – Kva tenkjer du om Forsvaret i dag? – Eg veit at eg snakkar mot dei fleste her, men eg saknar det gamle mobiliseringsforsvaret. Dagens forsvar er ikkje i stand til å forsvara landet. Det kan skje at det kjem åtak mot Noreg igjen – at det til dømes kjem militære fartøy i norsk farvatn som har oljeinteresser. Med den nedbygginga me har hatt dei siste ti åra, vil det bli vanskeleg å forsvara seg. Dagens forsvar er meir retta mot internasjonale operasjonar, som dei me ser i Afghanistan. Hagen har sjølv ein offisersson som har delteke i operasjonane to gongar. – Korleis har forsvarsutviklinga vore gjennom dei siste fire åra? – Det har vore prega av stadig meir omorganisering. No må Forsvaret få fred og ro. Stadige endringar, som å legge ned FOHK og opprette FOH på Reitan, er rein distriktspolitikk. Det er familiar som blir oppløyst på grunn av unødvendige omjusteringar. I tillegg har den raudgrøne regjeringa hatt ein håplaus personalpolitikk. – Kva tankar har du om den operasjonen? – Me har teke på oss jobben med å kjempa mot Taliban, som er spydspissen for ein verdsfemnande islamsk revolusjon. Men situasjonen må snart betrast – viss ikkje vil tilslutnaden frå folket gå ned. – Kva tenkjer du på då? – Å melde admiralane, forfølginga av ombodsmann Kjell Arne Bratli, episoden med EOS-utvalet og mistanken som vart retta mot fleire selskap, som har halde fram i årevis utan at dei har funne noko, slår Hagen fast. folk Kjetil Skogrand (42) har tiltrådt som spesialrådgiver ved Forsvarsdepartementets seksjon for strategiske analyse og langtidsplanlegging. Brigader Jon R. Krogstad (54) var tidlig i september på plass i Brunssum, som sjef for Natos kunnskapssenter. Rådgiver Finn Joachim Ruge (32) er innvilget permisjon fra Forsvarsdepartementet (FD) i ett år fra 1. august 2009 for å tjenestegjøre som politisk rådgiver i FN-stilling i Tsjad. Seniorrådgiver Morten Ringheim (52) er departementskonstituert som underdirektør frem til 1. september 2011. Han skal videreføre sitt engasjement i Montenegro, samt tjenestegjøre som attaché for forsvarssaker ved ambassaden i Sarajevo. Kommandørkaptein Erik Gabrielsen (39) tiltrer fast i stilling som senior stabsoffiser ved FD III-3 (styring, budsjett og resultatanalyse). Oberst Sigve Bollestad (52) forlater Bodø og skal fra årsskiftet og i tre-fire år være Flo Investering sin øverste representant i USA for jagerflyprosjektet (F-35). Oberst Carl Christian Stikbakke (45) vil fra 1. november være sjef for vedlikeholdsavdelinga for kommando- og kontrollsystemet NEC CCIS på Kolsås. Vegar Gystad (36) er ny kommunikasjonssjef i Hæren, han kommer fra tilsvarende jobb i Hærens styrker. Generalløytnant Kjell Grandhagen (55) er ny sjef for Etterretningstjenesten. Han kommer fra stillingen som militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet. Oberst Kristian Lund (51) har blitt avdelingssjef ressursstyring i INIstaben. Oberst Trond Lundberg (47) er avdelingssjef innovasjon & nettverkskapasiteter i INI-staben. Oberstløytnant Siv Tone Johansen (51) er avdelingssjef informasjonsinfrastruktur i INI-staben. ∞ ∞ ∞ VIDAR HOPE [email protected] nytt om navn F OKTOBER 2009 53 Kommandørkaptein Ole Anders Svedjan (51) er sjef DIF-kontoret INI-staben. nytt om navn folk Oberst Erik Arff Gulseth (53) er ny stabssjef ved Forsvarets høyskole. Kommandør Anders Lekven (54) har blitt sjef ved personellavdelingen i Sjøforsvarsstaben. Bjørn Arild Siljebråten (47) er tilsatt som oberst og fagsjef artilleri i Hærens transformasjons– og doktrinekommando (Tradok). Kommandørkaptein Åge-Bernt Svendsen (45) er ny prosjektoffiser ved planavdelinga i Sjøforsvarsstaben. Oberst Gunvald Øyna (56) er ny sjef avdelingsstøtte i personellstaben Forsvarsstaben (FST). Oberstløytnant Paul-Håvard Sørensen (42) er senior stabsoffiser økonomistyring i FST. Oberstløytnant Hans Jørgen Nordskog (41) er senior stabsoffiser luftoperasjoner i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Kommandørkaptein Jarle Vika (47) er ny senior stabsoffiser i virksomhetsavdelinga, Sjøforsvarsstaben. Foto: ARNE FLAATEN månedens brudepar holdt – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Foto: FOTOGRAF STOREBØ Eirunn Lyngmo (31) og Fred Olsen (30) giftet seg ved ∞ ∞ ∞ PROGRAMLEIAR MOROSAM EKS-POLITIKAR 54 OKTOBER 2009 F [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Gunvor Dyrstad, Honningsvåg eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 16. oktober. Førre oppgåve: Arne Hjeltnes Kapteinløytnant Arne Hjeltnes har lang fartstid i kongens klede. – Ja, eg er faktisk reserveoffiser, som kap- Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Løsningen sendes på e-post til Foto: ARNE FLAATEN Fjordslottet Hotell og Bad på Osterøy i Hordaland 27. juni. Fred har tjenestegjort i Marinen siden 2002. Først i MTB-våpnet, før han i 2005 begynte i Marinens Jegervåpen, der han nå jobber som teknisk offiser i Taktisk Båtskvadron. Eirunn og Fred er begge vokst opp i Lavangen i Troms og fant kjærligheten der for snart 10 år siden. Bryllupsfesten varte i tre dager. Vielsen ble holdt ute i hagen til Fjordslottet hotell. Det ble et eventyrlig bryllup, reisen gikk til Koh Samui i Thailand. I dag bor paret i Bergen, de håper på å kunne flytte nordover etter hvert, da hjertet ligger der. OM PERSONEN RØPER VI: teinløytnant i Sjøforsvaret. Eg steig fort i gradene, men dessverre har det stagnert no, fortel han. – Min militærkarriere starta i Garden, men det er nok Sjøforsvaret som står mitt hjarte nærmast. Dei viktigaste ressursane, som olje og fisk, finn vi jo tross alt i havet. Eg har ved ulike høve hatt fleire turar ute på fregatt og ubåt og elles jobba mykje med informasjonskampanjar. Rettnok har eg stige fort i hierarkiet, men det skal vanskeleg gjerast å slå Arne Brimi. Ein gong vi reiste med «Gutta på tur» blei han forfremma til fenrik då han laga ein fantastisk saus i ein ubåt på 150 meters djupne, fortel Hjeltnes lattermildt. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Oberst Geir Wiik (52) er sjef luftoperasjoner ved FOH på Reitan. Oberst Torgeir Gråtrud (47) har begynt som sjef for spesialoperasjoner i FST. Britt Aina Nordmo (43) er tilsatt som rektor ved Voksenopplæringen på Skjold. Erlend Kroken (38) er ny rektor ved Voksenopplæringen i Setermoen leir. Sjef for Kripos, Odd Olsen Ingerø (58), er i statsråd åremålsbeskikket som ny sysselmann på Svalbard for tre år. Oberstløytnant Roger Jakobsen (46) er ansatt som ny direktør i Kings Bay i Ny-Ålesund. Han etterfølger Oddvar Midtkandal, som også var yrkesoffiser. Halvor Hygen (38) er tilsatt som rektor ved Voksenopplæringen i Bodø. Ingvill Pedersen (32) er tilsatt som undervisningsinspektør i Bodø. Jon Arvid Lea (61) er beskikket som direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i seks nye år. Lars Langeland (42) er tilsatt som senioringeniør i Forsvarets logistikkorganisasjon/ IKT, kommunikasjon og basis på Kolsås. miniportrett Patricia Flakstad – hovedårsaken mener hun er at det ikke er verneplikt for kvinner: – For meg er det en selvfølge at kvinner og menn er likestilte her, da en i krise og krig ikke etterspør kjønn, men hvem som kan bidra til å løse oppdrag, sier hun og legger til at obligatorisk sesjon for kvinner er et viktig bidrag. Patricia gir råd Patricia Flakstad har i to måneder jobbet for å gi Nato råd om hvordan kvinner og menn kan løse konflikter. Etter to år som nestleder overtok orlogskapteinen i januar som leder for Nettverk for kvinnelig befal (NvKB). Nå har hun flyttet til Natohovedstaden Brussel. Der skal hun gi Militærkomiteen i Nato råd når hun om to år overtar som leder av NATO Committee on Gender Perspectives (NCGP). Inntil da fungerer hun som påtroppende leder for komiteen. Vervet som leder av nettverk for kvinnelig befal skjøtter hun fortsatt. – Vi har åtte–ni møter i året. Vi forsøker å legge møtene til helger, slik at dette kan kombineres med reiser hjem til Bergen, sier hun. Der har hun en sønn som går siste året på videregående. Sjødame. Da hun i sin tid søkte seg inn på Musikkonservatoriet i Tromsø, ble hun satt på venteliste. Hun endte i stedet på befalsskole. – Det var helt tilfeldig at jeg søkte Forsvaret – det skyldtes i alle fall ikke hæroffiseren som besøkte oss på gymnaset. Han var lite inspirerende. Jeg var på jakt etter en aktiv jobb, og da operative linjer var stengt for jenter i 1981 ble det teknisk utdanning, med spesialisering på radar ved Sjømilitære Korps i Horten. Senere fulgte sjøtjeneste, ingeniørhøyskole, sjøkrigsskole og Forsvarets mastergrad i militære studier. Erfaring fra skipsdesign har hun også etter at hun i flere år hadde ansvar for å klargjøre de nye fregattene for Luftforsvarets nye helikoptre. Likestilling. På befalsskolen i 1981 var de ti jenter av til sammen 120 elever. Flakstad synes det går tregt med å rekruttere jenter til Forsvaret ∞ LOFOTING: Patricia Flakstad skal få Nato til å ta inn over seg FN-resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet. Arkivfoto: ARNE FLAATEN «DET VAR HELT TILFELDIG AT JEG SØKTE FORSVARET» Gender i operasjoner. Med røtter fra Flakstad i Lofoten savnes nok lofotskreien i Nato-hovedstaden, og hun spiser ikke blåskjell. Men – som hun sier det – det fins veldig gode entrecoter i Brussel. I verdensmetropolen jobber hun i et politisk miljø, og bare torsdager går hun i uniform. Hva går så den nye jobben hennes egentlig ut på? – Generelt så fokuserer genderperspektivet på menneskerettigheter og skal ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde opplever og erfarer en konflikt på ulike måter. De må derfor møtes på til dels ulikt vis. Et genderperspektiv betyr at en skal spille på både kvinner og menn for å løse en konflikt og gjenoppbygge et samfunn. Spørsmål om gender må inn i all konfliktløsning. Norge har allerede hatt sin første «gender adviser» i Afghanistan, sier orlogskapteinen som i tillegg til jobben som påtroppende leder for NCGP også er stabsoffiser innen maritim standardisering i Nato. Før sommeren hadde hun midlertidig grad som kommandørkaptein. Pianomarsj. På fritiden liker hun å trene, så på flyttelasset til Brussel var det både treningstøy og joggesko, selv om løpeturene nå må gå i flatt lende. Men pianoet ble stående igjen i Bergen. Skulle hun savne det, får hun bare lukke øynene og tenke tilbake på den gang hun spilte «Festmarsj» av Christian Tellman for Kong Olav. Hun måtte steppe inn fordi pianisten til Marinemusikken var blitt syk... TORBJØRN LØVLAND [email protected] F OKTOBER 2009 55 meninger kronikk Effektivisering er en av forutsetningene for at Forsvaret skal nå målene i 2012, skriver oberst Endre Bjerknes. Effektivisering og mot Først like godt resultat til lavere pris, deretter bedre resultat til samme pris. Rekkefølgen er viktig. Flyvedlikeholdsavdelingen ved Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) Base Andøya har klart begge deler. Det er en oppsiktvekkende prestasjon som utføres på Andøya i disse dager. Ett av Orion-flyene har i skrivende stund passert 824 timer mellom to faseinspeksjoner. Dette betyr at vi i Luftforsvaret kan utnytte flyet flere timer mellom tyngre vedlikehold, enn vi noen gang har gjort. Det som gjør dette spesielt imponerende, er at det blir gjort mens Flo har store problemer med materielloversikt i Forsvarets felles dataprogram (Sap), reservedelssituasjonen er problematisk, og de fleste av Orion-flyene fortsatt gjennomgår større utbedringsarbeider. For Luftforsvaret betyr dette at 133 Luftving på Andøya fortsatt kan løse sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte med færre fly i en overgangsperiode. Produktiviteten på Andøya skyldes selvsagt svært dyktige teknikere. På samme måte som resten av flyteknikerne i Flo, er dette folk som vet hva de holder på med. I tillegg er støtteapparatet rundt teknikerne viktig for resultatet. Individuell dyktighet er imidlertid ikke hele forklaringen; det skyldes også godt lederskap. Under ledelse av oberstløytnant Jan K. Madsen, har Flo Base Andøya klart å gå ned i ressursforbruk, samtidig som produktiviteten har gått opp. Dette er gjort gjennom å differensiere arbeidstiden ved flyvedlikeholdsavdelingen, slik at teknikerteam arbeider når flyet har landet og før det tar av, og færre er på jobb når flyet er flyet er ute på sine lange oppdrag. Fordi dette blir 56 OKTOBER 2009 F ∞ MER I LUFTA: På Andøya har de vært flinke til å nå sine mål. Det gir flere flytimer og færre kostnader. planlagt godt, i samarbeid med 133 Luftving, kan det innarbeides i arbeidsplaner. Slik gis det forutsigbarhet for arbeidstagerne, og kostnadene går ned. Hele effektiviseringen på Andøya er gjort innenfor de avtaler og regler vi har for arbeidstid og kompensasjon i Forsvaret. Likevel er det ikke til å underslå at det har tatt lang tid å få ■ Kronikker og leserbrev sendes til [email protected] LENGDER: Kronikk (to sider): 1400 ord Kronikk (en side): 700 ord Leserbrev (1/2 side): 400 ord «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.» Fra § 100 i Grunnloven HA NY ORDNING: 35 år ble satt som aldersgrense ∞ VIL for avdelingsbefal for å hindre forgubbing, men fører først og fremst til utrygghet, skriver Halvor Nilsen. Arkivfoto: JAN VIDAR BREDHOLT/FMS sjoner er det ofte fristende for ledere å falle tilbake på etablerte ordninger, i stedet for å drive gjennom løsninger som er upopulære. Jan K. Madsen falt ikke for denne fristelsen, og har stått på for å gjøre det han sier er hans plikt: gi best mulig støtte til 133 Luftving – til lavest mulig pris. Dette kommer nå til uttrykk gjennom den svært gode produksjonen ved vedlikeholdsavdelingen. Når resten av flyene ved 333 skvadronen er tilbake på Andøya, og forsyningssystemet kommer på fote igjen, ligger det et ytterligere potensial for å sprenge tidligere rammer for effektiv produksjon. «AVDELINGEN PÅ ANDØYA VIL BLI EN MÅLESTOKK FOR RESTEN AV DET NYE LUFTFORSVARET» Arkivfoto: ARNE FLAATEN endringen innført, og det har vært motstand mot å endre arbeidsrutiner. Dette er noe hver og en av oss kan kjenne oss igjen i når vi blir utsatt for endringer. I slike situa- Neste år skal Luftforsvaret overta vedlikeholds- og støtteorganisasjonen ved flybasene fra Flo. Det er en omstilling Luftforsvaret ser fram til med stor glede og ydmykhet. Vi overtar en avdeling på Andøya som kan vise til en reell effektivisering både i pris og leveranse. Den vil bli en målestokk for resten av det nye Luftforsvaret, og ikke bare for vedlikeholdsdelen. Like mye vil Jan K. Madsen være en målestokk for de sjefer vi har på alle nivå, i deres vilje og mot til å gjøre de endringer som skal til for å nå målene i 2012. Oberst Endre Bjerknes, sjef for virksomhetsstyringsavdelingen i Luftforsvarsstaben Se på nabolandene I januar innførte Sverige en ordning med «specialistofficerer» som en del av et tobefalssystem. Denne ordningen skal sikre rekruttering til spesialiserte funksjoner og ligner på underoffiserskorpset i mange land. De fleste har skjønt at det trengs dyktige håndverkere for å drive Forsvaret, og at bare et fåtall må være generalister. Faktisk er Norge det eneste landet, blant dem det er naturlig å sammenligne oss med, som ikke har en tilsvarende ordning. Dagens avdelingsbefal fyller til dels samme funksjon, men lider blant annet under manglende kontinuitet og høyt frafall. Hva kan gjøres? 35 års aldersgrense for avdelingsbefal utgjør en utrygghet for dem det gjelder – hvor mange ønsker å starte en helt ny sivil karriere da? Satt litt på spissen: en drivende dyktig person som har vært geværlagfører de siste 15 årene og kjenner Faryab-provinsen som sin egen bukselomme, er ikke spesielt attraktiv på det sivile markedet. Krigsskoleutdannedes offiserers landsforbund (KOL) har fremmet forslag om en ordning med yrkestilsatt spesialistbefal for å gi enkelte kategorier spesialister mulighet for å fullføre hele yrkeskarrieren i Forsvaret. Dette virker svært fornuftig. Det er mange gode jobbmuligheter innen blant annet instruksjon og administrasjon som med fordel kan fylles av eldre, erfarent befal. Nå ble aldersgrensen på 35 år i sin tid satt for å håndtere problemet med forgubbing av Forsvaret. Her har vi imidlertid gått motsatt vei av for eksempel USA, hvor offiserer er «up or out», mens underoffiserer som tilfredsstiller gitte krav kan sitte til pensjonsalderen. Dette skyldes det enkle faktum at det militære hierarkiet har bruk for en begrenset mengde offiserer. Og offiserer sitter alle på en bachelorgrad eller høyere, som også er attraktivt sivilt. Problemet kan altså løses ved å heller stille strengere krav til offiserer, og gi disse mulighet for en alternativ, sivil karriere. Dagens system med en felles gradsstruktur fjerner etter min mening også en kilde til profesjonsidentitet og mulighet for våre allierte til lett å sammenlikne personellkategorier. Ved å innføre en egen stige, for eksempel slik danskene har gjort med forskjellige sersjantgrader, kommer vi nærmere våre partnere. Her har vi rike muligheter til å gjenbruke tidligere, tradisjonelle norske grader som junker, kommandérsersjant, stabssersjant og oversersjant. Halvor Nilsen, vernepliktig rittmester F OKTOBER 2009 57 meninger svar skyldig ∞ ∞ ∞ leserbrev Hvordan synes du Diesen har klart seg i jobben? Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Han har klart seg bra: 41,2 prosent Han har gjort en dårlig jobb: 48,5 prosent Det har jeg ingen mening om: 10,3 prosent ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Trond Eriksen (20), idrettsassistent Garnisonen i SørVaranger: – Jeg er ikke sikker på det. Det er vanskelig å si, men litt mer forandring av Forsvaret hadde ikke vært helt feil. Christian Mowinckel (21) menig KV Barentshav: – Jeg er ikke så veldig inne på storpolitikk, men ut fra det jeg har lest, virker hans innsats ok. Han har hatt stramme budsjetter, men berget seg bra. Og han har gitt oss flere vervede. ■ Alle som sender inn spørsmål, får tilsendt F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». send oss ditt spørsmål! [email protected] TIL: Cecilie Jentoft, markedssjef i Forsvarsbygg FRA: Sivilt ansatt på Bardufoss ENERGIFORBRUK: Et plastpakket ark fra Forsvarsbygg var ikke et godt eksempel på å spare energi. I forrige nummer skrev F om Energikampen (se under). SPØRSMÅL: Jeg fikk midt i ferien tilsendt et A4-ark om energikampen. Men hvordan i all verden kan Forsvarsbygg forsvare energibruken ved å plastpakke dette arket – som bare har trykk på den ene sida? De som gjør noe slikt, viser i alle fall ingen totalforståelse for miljø og energibruk! SVAR: Vi er ikke uenig at man i en energikampanje skal sende ut minst mulig per post og heller bruke interaktive kanaler for å få ut informasjon. Det er derfor vi i hovedvekt har lagt vekt på at all informasjon rundt kampanjen skal legges på www.energikamp.no. Når det gjelder denne utsendelsen, så har det skjedd en feil. Den skulle sendes ut sammen med Forsvarets forum, men ved en feiltagelse ble ikke dette gjort. For å sikre at alle i Forsvaret og Forsvarsbygg fikk informasjon om kampanjen, måtte vi derfor sende en egen forsendelse. Teknisk sett var det dessverre ikke mulig å sende ut den lille annonsen alene. Derfor måtte vi trykke opp annonsen som et vedlegg sammen med den lille. Det er beklagelig, men for oss har det vært viktig å nå bredt ut med denne kampanjen, slik at alle 28 000 brukere får denne informasjonen og dermed kan delta. 58 OKTOBER 2009 F Asbjørn Samuelsen (60), driftstekniker Porsanger: – Det har vel vært en litt turbulent periode med Diesen, og jeg husker ham for at han ville ha det meste av Forsvaret vekk fra Finnmark. Hvis jeg skal kaste terning, får han terningkast tre av meg. Tove Paulsen Aarøen (46), major Sørreisa: – Som en av de første forsvarssjefene på mange år klarte Diesen å øke bevilgningene til Forsvaret. Han var en strateg god til å manøvrere i det politiske spillet. Så han får ganske god karakter av meg. min mening Aleksander Melgalvis Andreassen (20), vernepliktig ved Vernepliktsverket i Hamar: – Nå har ikke jeg hatt så mye med Diesen å gjøre, men her i Hamar er han en populær mann, så han har nok gjort en strålende jobb. Foto: MIKHAIL METZEL/SCANPIX Tillitsmannsordningen i Forsvaret Steffen Rogstad Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet meniges mening Øvelse gjør mester ∞ PÅMINNELSE: Angrepet mot Georgia bør være en påminnelse fra øst. Georgiakrigens resultater Russlands angrep mot Georgia i august i fjor har neppe gått i glemmeboka. grenser blir forandret i Russlands favør for første gang etter den kalde krigens slutt. I hvert fall ikke i selve Georgia og i mange av de tidligere sovjetrepublikkene. Tre hovedresultater etter augustkrigen peker seg ut: ■ Senket russisk terskel for bruk av makt ■ Russland kan bli fristet til å gjenta eksperimentet mot andre land ■ Et mer ærgjerrig russisk våpenprogram. Får dette resultatet stå seg, vil frykten kunne spre seg i de tidligere sovjetrepublikkene, fra Ukraina til De baltiske land, Estland, Latvia og Litauen. Spesielt Estland og Latvia har store russiske minoriteter som en gang i fremtiden kan be om russisk beskyttelse og gjenforening med moderlandet. Uttalelser i kjølvannet av krigen om at russere utenfor Russlands grenser har krav på russisk militær beskyttelse, virker heller ikke spesielt beroligende på balterne. Russlands forhold til De baltiske land er heller ikke spesielt hjertelig, det samme gjelder også en rekke andre land som tidligere var med i Warszawa-pakten. Natos – og EUs – utfordring i fremtiden må da være å få Russland til å forstå at en slik ekspansiv utenrikspolitikk vil få negative konsekvenser både på kort og lang sikt, og at det er i Russlands interesse å få til en diplomatisk – og ikke en militær – løsning på problemene i forhold til Abkhasia og SørOssetia. Og under ingen omstendighet må en gi etter og foreta seg noe som kan tolkes som en diplomatisk anerkjennelse! Det siste har nok finanskrisen lagt en demper på. Men uansett hvem som avfyrte de første skuddene i augustkrigen, er det faktiske resultat at Russland i Kaukasus har utvidet sine grenser. Ingen kan med fullt alvor hevde at utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia i virkeligheten er uavhengige stater. Den internasjonale anerkjennelsen har uteblitt – nærmest totalt. Kun Nicaragua har fulgt opp Russlands anerkjennelse av Abkhasia og Sør-Ossetia som «uavhengige» stater, og områdene vil i uoverskuelig framtid bli avhengig av russisk hjelp og beskyttelse. Mitt stalltips er at etter noen år i «uavhengighet» og nærmest full internasjonal diplomatisk isolasjon, vil de søke om å bli opptatt i Den russiske føderasjonen. Resultatet kan da bli at Europas Gjennom en årrekke har de vernepliktiges utdanning under førstegangstjenesten vært en høyt prioritert sak for Tillitsmannsordningen (TMO). De vernepliktige har, slik TMO ser det, krav på en skikkelig soldatutdanning det året de er i tjeneste. Derfor er det særdeles bekymringsverdig å se at den økonomiske hverdagen ute på avdelingene nå er så presset at soldatene knapt skyter med sitt eget våpen eller sover i telt lenger. Vi tar oss rett å slett ikke råd til ammunisjon og øvelsesdøgn. Dette gjør at soldatene så vidt har kjennskap til sitt eget våpen. Som en av våre relativt ferske rekrutter så treffende sa det her om dagen, så føles våpenet mer eller mindre som en pyntgjenstand som man bærer rundt på. Det er mulig å få til en god utdanning til et visst nivå med tørrøving, drill og simulatorsystemer, men det kan ikke erstatte den læring som skarpe øvelser og skyting gir. I tillegg mister man den tryggheten som denne læringen gir over tid. Det samme problemet ser vi i Heimevernet. Ingen vanlige HVsoldater, selve ryggraden i det moderne Heimevernet, får øve i 2009. Dette forsvares med at 2009 er et såkalt unntaksår. Problemet er jo bare at nærmest hvert år på denne siden av årtusenskiftet har vært såkalte unntaksår, så nå lurer folket på hva som egentlig er normalen. Fravær av årlig trening fører ikke bare til at den enkeltes stridsevne svekkes, det fører også til en systemkollaps, som blant at annet kan føre til at muligheten for å bruke Heimevernet til ikke-militære oppdrag – som for eksempel oljerydding – vil bli svært svekket. Vi snakker med andre ord om en systemkollaps som det vil ta lang tid å rydde opp i. «EN SOLDAT SOM BARE NESTEN ØVER ER IKKE NESTEN EN SOLDAT. DET ER INGEN SOLDAT» La oss innse realitetene. Soldater må øve. En soldat som bare nesten øver er ikke nesten en soldat. Det er ingen soldat. Situasjonen må forbedres betraktelig de neste årene, og TMO håper å se flere soldater i skogen allerede neste år. Hvis ikke kan vi like godt legge sko, våpen og beret på hylla og heller bruke de drøyt 30 milliardene på noe helt annet. Nils Tore Gjerde, styremedlem i Romsdal forsvarsforening F OKTOBER 2009 59 sport & friluft SYNES GODT: Når Sjøkrigsskolen heiser spinnakeren, gir det ikke bare båten – men også Forsvaret – vind i seilene. Alle foto: PAAL RAVNAAS 60 OKTOBER 2009 F X-99 n Seilbåt bygget i Danmark av Nils Jeppesen X-Yachts n Lengde: 33 fot n Bredde: Tre meter n Vekt: Tre tonn n Kjøl: 1,8 meter (1/3 av vekten ligger i kjølen) n I årets sivile VM deltok båter fra Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge Reklameseilet Dette seilet gir rekruttering til Sjøforsvaret. Spinnakerne på Sjøkrigsskolens to store seilbåter fungerer som trekkplaster og reklameseil for utdanning i Sjøforsvaret. Da seilbåtene Castor og Pollux deltok i det sivile verdensmesterskapet for båttypen X–99 utenfor Åsgårdstrand i sommer, kunne reklamen for Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen (SKSK) leses fra land – på de store sorte spinnakerne med Valkyrien godt synlig. Kadetter. – Vi deltar mest i VM for å trene, sier skipper Preben Kristiansen på Pollux. Han og flere i mannskapet på sju ble uteksaminert fra SKSK i år. Seiling med båttypen er ren fritidssyssel for kadetter og andre som er tilknyttet skolen. En egen seilforening er opprettet under Norges Seilforbund, og dermed kan kadettene melde seg på ymse konkurranser for båttypen. – I fjor hadde vi sommerpatrulje på Sør- og Østlandet, der vi loddet ut en tur med båten. Og hun som vant, var på opptak på befalsskolen i år, sier Kristiansen. Også i år var de på sommerpatrulje. «VI LÆRER MYE OM HVORDAN EFFEKTEN AV VÆR OG VIND PÅVIRKER SJØEN OG BÅTEN» PREBEN KRISTIANSEN, SKIPPER PÅ POLLUX trekk på mannskapssiden, hele tiden, sier Kristiansen, som likevel innrømmer at det er gøy å måle seg med proffene. Mannskapet på Pollux blir plukket ut etter interesse og erfaring. Men i utgangspunktet er det åpent for alle elevene fra SKSK. En tysk båt vant VM. I Sjøkrigsskolens andre båt, Castor, deltok de seilerne som er tatt ut til det militære landslaget. De endte på en 24 plass. Nyttig erfaring. De seilerinteresserte kadettene på Sjøkrigsskolen seiler også Færderseilasen, i tillegg er de med på ukentlige konkurranser i Byfjorden i Bergen. I Nordisk kadettstevne deltok de med en yngling - og kom på 2. plass totalt. De seiler i andre konkurranser når de har tid. – Ved å være med på seilbåt, lærer vi mye om hvordan effekten av vær og vind påvirker sjøen og båten. Det er nyttig kunnskap, selv om forholdene nok er helt annerledes på et kystvaktskip eller MTB, sier mannskapet på Pollux samstemt. – X–99 er en fin arena for lederskapsutvikling kadettene, fordi man er av- hengig av et velfungerende team for å kunne operere båten, sier leder for Team Sjøkrigsskolen, Jon Olav Stamnes. PS! Sjøkrigsskolen har, foruten de to seilbåtene av typen X–99, ti ynglinger. PAAL RAVNAAS [email protected] ∞ Sist i VM. Sammen med 26 andre båter i VM, skilte de to båtene seg ut – også på resultatlistene. VM ble ikke noe å skryte av for kadettene i båten Pollux, men de forventet heller ikke å vinne. Bortsett fra en super 12. plass i siste regatta, endte båten sist sammenlagt. – Vi konkurrerer jo mot folk som har seilet sammen i 10–15 år. Selv er vi jo maks tre–fire år på båten før vi er ute av skolen. Det er stort gjennom- ∞ GJENNOMGANG: Skipper Preben Kristiansen (i midten) gjennomgår dagens seilingsøkt med mannskapet. BLE DISKET: Kadettene gjorde vondt verre da de la inn en protest. Etter et jurymøte, der Kristoffer Erikstad forklarte seg, ble deres egen båt disket fra en av regattaene. F OKTOBER 2009 61 sport & friluftsliv Ps! n Gangbrua fra Setermoen leir over Barduelva til Steilia alpinsenter er foreløpig utsatt. Den ville gitt gangavstand til alpinbakken. helse & kosthald Månadens tips n Helse- og treningsterapeut TORUNN HAMMERSLAND er Fagansvarleg ved Sjøforsvarets idretts- og treningssenter, KNM Tordenskjold. „ Kva skal eg ete på jobben? Eg jobbar mykje kvelds- og nattskift, og har fått meg ein vane, eller uvane om du vil. For å halde meg vaken et eg ofte sjokoladekjeks eller andre søtsaker, noko eg nyleg fekk vete at ikkje var smart med tanke på blodsukkeret. Kan du fortelje meg kva eg kan gjere for å behalde den gode (u)vanen min? Svein Hei Svein. Sjokolade og sjokoladekjeks inneheld ein stor del sukker og har difor ein såkalla høg glykemisk indeks (GI). GI indikerer i kor stor grad ei matvare aukar blodsukkeret vårt. Jo høgare blodsukkerstigning, jo høgare GI. SNØEN KAN KOMME: Den nye skitraseen på Setermoen blir også ei flott joggeløype, påpeker idrettsoffiser Bjørn Heimdal. Foto: TORBJØRN LØVLAND Skøyting neste Idrettsoffiseren på Setermoen frister med utvidet lysløype og 40 par nye ski. – Den gamle lysløypa fra 70-tallet var ikke beregnet for skøyting. Nå har vi utvidet til seks meters bredde, slik at det både er plass for klassisk og skøyting. Løypa er forlenget til sju kilometer takket være Ingeniørbataljonen, sier idrettsoffiser Bjørn Heimdal. Nye muligheter. I tre uker har den ene maskintroppen fra Skjold jobbet dag og tildels natt på Setermoen. Nå ligger en sju kilometer lang trasé og venter på snøen. – Før var løypa så ujevn at det måtte være én meter snø for å kunne preparere den. Nå trenger vi ikke mer enn 20 centimeter. Bare halve løypa har lys 62 OKTOBER 2009 F foreløpig, men resten vil komme senere. Standarden tilfredsstiller skiforbundets krav, og fordi løypa nå svinger oppom sentralskytebanen, kan vi også ha skimerkeprøver her, sier løytnant Heimdal. Låneski. Sersjant Martin Gundersen i Maskintroppen sier det er mange tusen kubikkmeter grus som er kjørt på traseen. Et par bekker har de måttet krysse, samt ta hensyn til en god del kabler. Store utfordringer har jobben ikke bydd på. Det er mest befal som bruker lysløypa like utenfor leirgjerdet på Setermoen. Et lite boligfelt skiller den fra det sivile løypenettet. – Nå har vi kjøpt inn 40 par ski, sko og staver for å få opp interessen blant de vernepliktige. De færreste soldatene har med seg egne ski. Det nytter ikke bare å tilby Nato-plank, forteller Heimdal. Sukkeret i sjokoladekjeksa blir lett tekne opp i blodet, og blodsukkeret vårt stig. Kroppen svarar då med å skilje ut ein stor del av hormonet insulin (ansvarleg for å frakte sukkeret ut av blodbana vår), og blodsukkeret senk. Resultatet vert at blodsukkeret går raskt opp og raskt ned att. Responsen av denne berg og dalbanen er at du direkte i etterkant av «kjeksmåltidet» kjenner deg meir vaken og konsentrasjonen betrast. Dette varer derimot berre ei kort tid, før du kjenner deg trøtt og ukonsentrert att. Ønskjer du å halde eit stabilt blodsukker gjennom dagen (og natta), anbefalar eg deg å erstatte sjokoladekjeksa med andre matvarer. Nøtter, frukt, yoghurt, skyr, oliven og rotgrønsaker er gode alternativ. Vert derimot behovet for kjeks for stort, har det minst effekt på blodsukkeret om du et det direkte etter eit måltid. Torunn TORBJØRN LØVLAND [email protected] annonse 63 Déjà-vu kultur omtale Arnfinn Haga: Skyggen – SOE-agenten Louis Pettersen 240 sider Cappelen Damm ∞ Historier fra Yodok Sjanger: Dokumentar Regi: Andrzej Fidyk Spilletid: 83 minutter Skrekkregimet At det er noe alvorlig galt med Nord-Korea, er velkjent. Det kommunistiske landet er nærmest hermetisk lukket for utenlandske journalister og filmskapere. Kunnskapen om landet, som er herjet av sult og evigvarende tilbedelse av den øverste leder, er derfor begrenset. I den norske dokumentarfilmen «Historier fra Yodok» får vi likevel et innblikk i et samfunn på vei mot avgrunnen, både økonomisk og menneskelig. Tidligere regissør av nordkoreanske propagandafilmer, Kim Jung San, er én av nærmere 7000 avhoppere som har krysset grensen og oppholder seg i Sør-Korea. I filmen følger vi hans arbeid med å sette opp en musikal som retter søkelyset mot et ukjent fenomen i Nord-Korea – konsentrasjonsleire. Mellom lavmælte intervjuer med tidligere straffanger og en voldsom sceneoppsetning, blir det tegnet et bilde et av regime hvor enkeltmennesket er uten verdi mens troskap til systemet betyr alt. Likevel er det et visst håp å spore i filmen som er regissert av den polske dokumentaristen Andrzej Fidyk. Når tidligere fangevoktere og fanger kan snakke sammen på den andre siden av grensen, er det ikke helsvart. Filmen har premiere i oktober. omtale film ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] 64 OKTOBER 2009 F Arnfinn Haga passerer 30-tallet for bøker med emne fra 2. verdenskrig. Louis og tre andre agenter utgjorde Operasjon Raven, som hadde motstandsorganisering og sabotasje på Vestlandet som primære mål. Haga har tidligere skrevet en egen bok om denne operasjonen. Det leder tankene i retning av at årets bok kanskje kommer vel nær opp til tidligere beskrivelser. Skildringen løper lett og Haga har god kunnskap om stoffet han behandler. Likevel får leseren lett en følelse av å ha lest dette før. Et annet problem er det store persongalleriet som til tider gjør lesningen noe krevende. Haga er over halvveis på det tredje dusinet i genren. Det er derfor en viss risiko at trofaste lesere vil ha en liten følelse av å ha kjøpt samme vare flere ganger. IVAR KRAGLUND Hanejakten Selv om frierne uteble, er det ingen umiddelbar krise for single Louise Gjør (30). For med kun 12 frierbrev ble løytnanten kastet like fort hodestups ut av TV 2s «Jakten på Kjærligheten» som hun ble kastet inn av broren og en venninne på nabogården. Det ble med to programmer. Stange-bonden sutrer ikke av den grunn. Det har hun ikke tid til med fulltidsjobb på Vernepliktsverket og 7500 små damer kaklende på gården i Stange. De står riktig nok i bur, legger ett egg hver seg om dagen og slaktes etter halvannet år. I tillegg er det både blomkål, løkog jordskokkproduksjon på gården. Nå skulle Gjør så gjerne hatt sin egen «hane» til å være med og passe alle hønene, men det gikk som det gikk. Foreløpig lager hun fortsatt omletter og pannekaker – med 12 (!) egg i røra – alene i hovedhuset på gården. – 12 frierbrev! Det må da ha vært noen kandidater i brevbunken? – Nei, jeg fant ikke den store kjærligheten. Kan vi ikke si det sånn da? sier Louise, og smiler bredt. Far Christoffer Gjør (66) har sett at datteren sitter med en fremmed mann på gårdsplassen, og har derfor parkert traktoren og tatt pause fra arbeidet på familiegården. Kaffen er satt fram, noen småkaker står på bordet, og solen skinner for en gang skyld. Men det er ingen frier faren har tatt på fersk gjerning hos datteren. Det er Fs utsendte. Det positive er at gutter tør å skrive, det imponerer meg selv om det denne gangen ikk evar noen aktuelle i brevbunken. Det negative er at hun fremdeles står tilbake som singel. – Hva skal vi gjøre med kjærligheten? Louise, spør faren. – Vi skal vel ikke gjøre så mye, det er vel mer at jeg må stå på litt, sier hun, og ler så kaffen skvulper. Gjør startet i Forsvaret ved å gå befalsskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg. Så var hun ett år i Løddingen på Nes fort. Hun sluttet i 2000 for å reise verden rundt som ryggsekkturist Norges landbrukshøgskole fulgte deretter, før hun gjorde comeback i 2006 og begynte i Vernepliktsverket. Jobben hennes lar seg fint kombinere med gårdsarbeidet – foreløpig. For både far og mor hjelper til – så lenge det varer. Men med tiden melder behovet seg for en kjæreste – og medhjelper. I Hedmark, Oppland og Akershus er jobben hennes å rekruttere ungdom til Forsvaret. Både videregående- og ungdomsskoler får besøk. «JEG ER MER UTE ETTER EN KJÆRESTE ENN EN GARDSGUTT» LOUISE GJØR Jobben består mye i å vurdere evnenivået til dem som vil gjøre forsvarskarriere. Sånn sett har hun jo et godt utgangspunkt for å vurdere beilere som eventuelt skulle finne på å trekke kølapp på gården. – Jeg er mer ute etter en kjæreste enn en gardsgutt. Han må trives med å bo på landet, han må ha egen jobb og dessuten ha egne interesser. Og: Det er fint om han kan kjøre truck og traktor! – Flink til å lage omelett kanskje? – Ja, det er jo ikke dumt. PS! 4. oktober fylte Louise Gjør 30 år med 90 gjester på gården. Da F gikk i trykken, var det uvisst om nye beilere har meldt seg... PAAL RAVNAAS [email protected] Albert-prisen 2008 til Grenseposten Grensepostens redaktør Andreas Fjetland og sjef for utdanningskompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, kaptein Ronny Bratli (bildet), fikk Albert-prisen for fjorårets årgang av leiravisen. De hadde i 2008 den beste leiravisa i landet. Overrekkelsen skjedde i Oslo Militære Samfund i forbindelse med det konstituerende landsstyremøtet til Tillitsmannsorganisasjonen i Forsvaret. Det var daværende forsvarssjef Sverre Diesen som kunngjorde juryens beslutning, og generalen sørget selv for tildelingen. Det var en meget stolt, redaktør som på vegne av redaksjonen, mottok leiravisenes «Oscar». (ee) Foto: ARNE FLAATEN Øystein Orten Himmelen over Shetland Historier om motstand og eksil 1940-1945. 282 sider. Det Norske Samlaget, 2009. Uvanleg krigsbok I flaumen av krigsbøker som aldri ser ut til å stanse, er denne boka på mange vis uvanleg. Den framstår som Norges krig reflektert gjennom opplevingane til einskildmenneske. Nokre av dei, som ShetlandsLarsen og Jan Baalsrud, var krigsheltar med dramatiske historier. Men dei fleste av dei var kvardagsmenneske som på ulik vis vart dregne med. Det geografiske tyngdepunktet ligg på Vestlandet mellom Bergen og Ålesund. Englandsfarten, og Nordsjø-trafikken mellom Shetland og Norskekysten, står sentralt. Mykje av dette er kjent frå før, ikkje minst frå Ragnar Ulsteins arbeid. Men ved å fortelje historia «nedanfrå», på individ-planet, har forfattaren gitt denne delen av krigshistoria nye dimensjonar. Storkrigen er med som bakgrunn, og den omfattande litteraturlista syner at det er lagt ned mykje arbeid i å framstille også denne korrekt. Feilaktige eller misvisande opplysningar finst, men det er unntaksvis. På individplanet er kjeldetilfanget ofte eit problem. Kvardagsmenneske, jamvel dei få som skriv ei form for dagbok, er sparsame med orda. Best utbytte har nok intervju og samtalar med veteranar og deira slekt og vener gitt. Dette er andre- og tredjehands kjelder, men verkar likevel truverdige. Krigsåra har brent seg inn i minnet hos desse, som på den eine eller andre måten personleg fekk ein flik av storkrigen inn på livet og vart merkt av det. Sterkt inntrykk gjer historia om Petrina Lambrechts: Mannen og eldste sonen reiste tidleg over og er sterkt engasjert i den farlege Nordsjø-trafikken. Først driv ho garden, åleine med fire born, før dei må overlate gardsstellet til slektningar og dra over, dei og, under trugsel om represaliar. Deretter skal dei så prøve å finne seg til rettes i eit framandt land der dei ikkje kan språket. omtale ENSOM TUPPE: Louise Gjør savner hane på gården sin. Foto: PAAL RAVNAAS ∞ OLAV RISTE F OKTOBER 2009 65 Flybok for entusiaster Forfatter og flyentusiast Erlend Larsen har laget en delikat og innholdsrik bok om det som skal bli Norges nye kampfly, F-35 Lightning II. Boken inneholder mye mer enn bare innblikk i det såkalte JSF-flyet (prosjektet Joint Strike Fighter). Forfatteren gir en grei oversikt over kampog jagerflyhistorikk samt omtale av de seks andre konkurrerende jagerflyene, som er tilgjengelige på vestlig marked. Ifølge Erlend Larsen er intensjonen med boken å presentere det nye flyet som Norge har valgt og hvordan utviklingen har ledet frem til denne kampflyversjonen. Det er ingen tvil om at målgruppen for boken først og fremst er flyentusiaster, men man må ikke ha god teknisk innsikt eller være fortrolig med fagterminologi for å kunne glede seg over innholdet. Dessuten er det gitt plass til rikelig med bilder og illustrasjoner. Ettersom F-35-flyet er det eneste blant konkurrentene med stealth-teknologi, har dette fått god omtale i eget kapittel. Et annet kapittel tar for seg flyet som våpenplattform. De som er spesielt opptatt av kampfly-ytelser og sammenligninger, får også sine behov dekket, og kan i tillegg støtte seg på kildehenvisninger og internettadresser. Forfatteren, som utgir boken på E-forlag i Stokke i Vestfold, har også tatt med noen anekdoter om F-35-flyet, som egentlig ikke skulle hatt det nummeret i Frekkefølgen. Det skal, ifølge boken, journalister under en pressekonferanse ha skylden for. Erlend Larsen har gitt boken et norsk preg ved å omtale noen av problemstillingene Norge må forholde seg til, for eksempel støy og rullebanealternativer i Bodø. Det er all grunn til å tro at Lockheed Martin ikke angrer på at de har gitt Erlend Larsen tilgang på informasjon og bilder, når de ser resultatet. JAHN RØNNE [email protected] Erlend Larsen F-35 Lightning II 240 sider Cappelen Damm 66 OKTOBER 2009 F Fort-film. Filmskaper Clive Ardagh har lagd en video om livet på Batterie Dietl i Steigen ved Vestfjorden. Dette var en av tyskernes svære festninger langs norskekysten under den andre verdenskrigen. En av de tyske soldatene – telegrafist Otto Baus – er intervjuet i filmen, og han viser også bilder han tok på anlegget mens det var operativt. Kanonene på Engeløya er forlengst fjernet, men festningsanlegget er fortsatt et turistmål, lagt inn under Salten Museum. Filmen er på 38 minutter og aktuell for visning på TV. (tl) ∞ Videokrigere. Videoinstallasjonen «Våre demokratiske krigere» åpnet i september på Rustkammeret i Trondheim. Den kunne også en kort periode oppleves på Litteraturhuset i Oslo. Installasjonen er produsert av kunstner Anders Tomren i samarbeid med Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Gjennom lyd og bilde møter man fem soldater, blant dem generalmajor Robert Mood, som ærlig og direkte forteller om utfordringene ved å delta i internasjonale operasjoner. Tomren valgte å lage en videoinstallasjon om soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. – Tanken var å vise folkene bak uniformen og få fram deres historier. Installasjonen er permanent utstilt i Trondheim, men det arbeides med planer om å turnere med en mobil utgave, forteller han. (sa) RØVERE TIL SJØS: Norske fartøy har vært på sjørøverjakt før. Denne monteren og den større utstillingen om flåteranet i 1807 skal trekke nysgjerrige til Forsvarsmuseet i 2009. Fra Sabeltann til Fridtjof Nansen Også på 1700-tallet slåss norske marineoffiserer mot pirater langs Afrikas kyst. – Mange har hatt et romantisk bilde av sjørøveri – uten å tenke på konsekvensene og alvoret i det, sier Terje Harald Holm. Formidlingslederen ved Forsvarsmuseet i Oslo viser frem den lille sjørøvermonteren med to akvarier med fisk – på akvariene står tre fartøy: et piratskip, ei seilskute og KNM Fridtjof Nansen, fregatten som det neste halvåret skal være i Adenbukta. – Når det ble kjent at norske styrker skulle ned til Adenbukta, dukket denne ideen raskt opp, sier Holm. Røverstatene. Også på 1700-tallet reiste nordmenn – den gang under dansk kommando – for å beskytte skip mot pirater. Da hadde norske sjømenn i flere hundre år blitt kapret og holdt til fange – som slaver – av sjørøvere. Dette har Norge nemlig vært med på før. En hel dansk eskadre ble den gang sendt til Middelhavet, for å slå ut sjørøvere i de såkalte røverstatene Algerie, Marokko, Tripolis (dagens Libya) og Tunisia – uten hell. Sjørøvere og krig. Piratskipet i monteren er av playmobil. Det er ikke tilfeldig, mener Holm. Han vil at monteren skal speile hele spekteret, fra leken – Sorte Bill, Sabeltann og kaptein Krok – til den virkeligheten som norske marineoffiserer nå er del av utenfor Somalia. – Vi vil at monteren skal sette ting i perspektiv, det handler om å koble sammen fortid og nåtid, sier han. – Og så ønsker vi å stille spørsmålet: Hvorfor er det greit at barn leker sjørøvere, men helst ikke skal leke krig? OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN NB! ■ Våren 2009 lanserte Forsvarsmuseet – i samarbeid med Norges Bank – også en større utstilling om Flåteranet i 1807. Der blir du fortalt den dramatiske historien om britene som kapret den dansk-norske flåten og innførte en blokade langs hele norskekysten. Blokaden førte til hungersnød i 1812 – og en finanskrise som langt på vei overgikk dagens. Språktips: Tema: : vellyds-e eller ikke EKSEMPEL: Vemmelig feil: Selv i e-poster kan det bli en «e» for mye om man avslutter med vennelig hilsen. Det holder med «vennlig». FORKLARING: Noen adjektiver, særlig med endelsen «-lig», får en såkalt vellydse midt i ordet, for eksempel vemmelig, hemmelig, hyggelig, tydelig og hjertelig. Derimot heter det skriftlig, muntlig, hjemlig, oversiktlig og punktlig. Noen substantiver kan få ulik betydning med eller uten «e»: Kjølvann - kjølevann. Å være innfor- stått med noe, betyr «å være klar over» (ikke inneforstått!). Merk at det egentlig heter Kongens fortjenstmedalje, skjønt «fortjeneste-» skal være akseptert i moderne norsk. Hold rede på forskjellen mellom forskrive/foreskrive, fortrekke og foretrekke. Det beste rådet for ikke å trå feil i alt dette: Bruk ordbok. Rustet til festtaler Forsvaret er en unik arena der svulstige festtaler så vel som faglige innspill og appeller har sin plass. – Foredrag og taler av forsvarsledelsen, enten det er forsvarssjef eller statsråd, blir i mange sammenheng rene festtalene. Likevel, de har sin funksjon. De er med på å skape motivasjon og samhold, og de kan tydeliggjøre problemstillinger, forklarer retorikkstudent Eirik Vatnøy, som blant annet er tilknyttet Voksenopplæringen i Forsvaret. I valgkampen fulgte han med på politikernes og partienes måter å uttrykke seg på, men da ikke i forbindelse med Forsvaret. Han påviste ordbruk og begreper som var tilpasset de forskjellige partienes velgergrupper. – De borgerlige snakket om «skattetrykk» og «skatteregning». I KrF hørte man «nestekjærlighet» og «medmenneske». Venstre kunne skilte med «ansvar», «natur» og «borger». Senterpartiet hadde islett av nasjonalromantikk; «bygda», «lokalmiljøa» og «sjølråderett», og SV trakk gjerne fram motsetninger; «fellesskap, ikke privatisering», «bæ- rekraft, ikke klimaendringer» og «trygge arbeidsplasser fremfor økt børsverdi». – I Forsvaret har man nok et mer felles ordforråd, men ordene brukes med omhu i innlegg og debatter. Ord som skal berolige, er for eksempel «fred og sikkerhet», «stabilitet» og «ivareta norske interesser». De som mest vil agitere, kan bruke «krig mot terror», «uforutsigbarhet» og «trussel mot demokratiet», forklarer han. Selv om retorikken i Forsvaret ikke er så tydelig, mener Vatnøy likevel han har Hva er utfordringen: skrive feilfritt, enkelt og lettlest eller å forklare ting i grei rekkefølge? – Det største problemet for meg, som er nokså ny i systemet, er å finne den riktige formen på artikler og informasjon. Sånn sett vil jeg svare det siste: å forklare ting i grei rekkefølge. Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] sett en dreining fra å snakke om «krig mot terror» til å bruke mer bistandsargumenter fra dem som forsvarer tilstedeværelsen i Afghanistan. Det vil hele tiden være spørsmål om hva man ønsker å oppnå, hvilket budskap som skal frem. – Ord velges gjerne med omhu i forsvarsdebatter, og begreper konstrueres ofte slik at ingen kan være uenige - for eksempel «krig mot terror», men noen roter seg bort i en definisjon om det er krig eller konflikt, sier Eirik Vatnøy. I gardeleiren på Huseby har han fra tid til annen tale- og debattkurs. – Den som skal holde tale, må ha et tydelig budskap, klart språk, engasjement og må bevare roen, sier Vatnøy, som mener militært personell er flinke med foredrag og brifinger kombinert med plansjer og kart. JAHN RØNNE [email protected] Vi spør Simen Rognan, informasjonsassistent i Garnisonen i Sør-Varanger. språket Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Er du hjelpeløs uten Internett? – Nei, for her har vi dårlig nettilgang. Derfor hjelper vi heller hverandre og slår opp i ordbøker om vi er i tvil. Hvilken skriveregel kunne du tenkt deg å få frisket opp? – Om jeg skal velge noe, må det være forskjellig tegnsetting, særlig bruk av anførselstegn og såkalt replikkstrek – både hvordan og når det brukes. Ordkilden jerrykanne (etter engelsk, av Jerry, slang for German, «tysker») er en bensinkanne av tysk konstruksjon. F OKTOBER 2009 67 billy miks ∞ TILBAKE: Kongen trivdes under besøket på Krigsskolen. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Kongens kull tilbake Kong Haralds kull på Krigsskolen møttes igjen – etter 50 år. Kongen og kullkameratene fikk møte dagens kadetter. De lærte fort at mye har endret seg siden de selv var elever. Det moderne utstyret fattet fort interesse, det gjorde også undervisningsformen, i tillegg til at kvinner i dag er elever. – Det eneste som var synd, var at vi ikke fikk prøve våpnene. Det hadde vært noe, sier Edgar Løchen. Samhold. Taktikk og lederskap er fortsatt de viktigste fagene, men Løchen trekker frem karrieren etter Krigsskolen som svært endret. Før gikk forberedelsene ut på å slåss mot en uniformert fiende på eget territorium. I dag reiser offiserene til Afghanistan. – Jeg var en periode i Gaza. Det var et skarpt militært oppdrag, sier Løchen. Mange avgangsjubileer feires på Krigsskolen, men det er ikke alle som har hatt en prins i kullet. – Vi var bare 24 i kullet. I tillegg gikk jo prinsen, senere kronprinsen, og i dag kongen, i vårt kull. Det har bidratt til at samholdet hele tiden har vært sterkt. Noe er likt. Karianne Pedersen var en av kadettene som møtte de jubilerende. Hun syntes det var spesielt at kong Harald fra første rad deltok i diskusjonen, men hun syntes det var tydelig at det var en gammel kameratgjeng som jubilerte. – Undervisningsformen i dag er kanskje annerledes, men samholdet og festlighetene kan nok helt sikkert sammenliknes. Dessuten er det jo gøy å høre på røverhistoriene deres, sier Pedersen. FREDRIK BØHN, kadett på Krigsskolen På hvilken side kan du lese om jakten på kjærligheten? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 18. september. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 9: Side 26. Vinner av Flax-lodd: Svend Røstad, Sandnes 68 OKTOBER 2009 F ? TRIO: Kommandant Øivind Sjuils med Harald Rønneberg og Thomas Numme. Foto: HEGE DYRHAUG MOE Senkveld på Oscarsborg Senkveld-gutta inntok Oscarsborg da de spilte inn Camp Senkveld. Store og små kjendiser har deltatt i tvcampen som vises på TV 2 i høst. Kommandant Øivind Sjuls har hatt mye med radarparet Thomas Numme og Harald Rønneberg å gjøre. Numme og Rønneberg stortrivdes på Oscarsborg. – Det å være her på festningen, har vært fantastisk kult! Camp Oscarsborg har blitt et perfekt opplegg å være med på for oss, og stemningen blant de medvirkende er kjempe- god. Det gjør noe med hodet ditt å bo på en øy på denne måten, og vi bare digger det, sier Harald Rønneberg. I programmet leder de to hvert sitt lag bestående av seks kjendiser. De bor på festningen, og i kjent reality-stil skal oppdrag løses og lagkamerater stemmes ut. Thomas Numme er så entusiastisk over området at han har forsøkt å overtale kommandanten til å la ham sette opp en liten hytte i vika på baksiden av øya. Uten hell. – Løsningen blir helt klart å ta med familien på turer hit. Kommer vi ofte nok, kan det jo være han ombestemmer seg… HEGE DYRHAUG MOE/PR-koordinator i FAKT Flatpakket på Sessvollmoen. 1950 elever fra videregående skoler, fra Arendel i sør til Tynset i nord, besøkte Sessvollmoen leir under åpen dag 18. september. De fikk oppleve aktiviteter, demonstrasjoner, konkurranser og stands. – Dette har bare økt siden vi startet i 2007, sier flaggkommandør arrangementsansvarlig Erik Magnussen. Høydepunktet på dagen var nok da en Leopard stridsvogn demonstrerte hvordan man meget effektivt kan flatpakke en bil (bildet). (cn) Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Drømmejobben Forsyningsfartøyet Ramnes har byttet ut norske kystfort med hvite strender og korallrev. Gamle marinefartøy blir nemlig ikke alltid hoggestab eller museum når de går ut på dato. Noen får også et nytt liv. Skipper Magne Risa reiste halve jorden rundt – i mer enn tre måneder – for å ta med den gamle båten fra 1978 til sin nye tilværelse. Og bare sjekk reiseruta: 14 085 nautiske mil – 26 085 kilometer. Fra Hysnes i Trøndelag til Rarotonga i Stillehavet – over to verdenshav og gjennom Panama-kanalen. En gang i tiden kjørte Ramnes granater og torpedoer – fra kystfort til kystfort. I fremtiden skal fartøyet, som nå heter Maungaroa, frakte mat mellom de femten Cookøyene – i det som kalles det sydlige Hawaii. Risa forteller at norske fartøy er ettertraktet. De holder et høyt nivå og er godt vedlikeholdt. Og etter hvert som behovet for fraktfartøy i Norge har blitt mindre, har det åpnet seg opp et marked for salg utenlands. Risa har holdt på med dette i nesten 25 år. – Jeg har formidlet salg og levert cirka 40 fartøy – over hele verden, sier han. Det er fjerde gang Risa tar med norske lastefartøy til Cook-øyene. – Hvorfor et gammelt marinefartøy? – Fordi det er i meget god forfatning og nesten ikke brukt. Det er ideelt for bruk her nede, sier Risa, som har vært navigasjonslærer og tilbrakt mange år til sjøs, men som faktisk ikke kom inn i Sjøforsvaret. I stedet ble det infanteriet. OLE KÅRE EIDE [email protected] Cook-øyene ■ 15 øyer spredt over et mer enn to millioner kvadratmeter stort havområde i Stillehavet. ■ Hovedøya er Rarotonga. Mer enn halvparten av befolkningen (cirka 8000) bor her. ■ Cook-øyene ble britiske i 1888 og kom under New Zealands kontroll i 1891. De fikk sin selvstendighet den 4. august 1965. COOK-ØYENE: Fartøyet kom til Cook-øyene 7. juli. Så ventet en måned med opplæring av lokal besetning. Foto: PRIVAT ∞ GJENSYN: Etter 50 år var disse 70-åringene tilbake på Skjold og kaserne Evje. Fra venstre Børre Liland med den originale vernepliktsboka, John Johnsen, Håkon Haugen og Toralv Skaar. Foto: TORBJØRN LØVLAND 50 års gjensyn Hvert år siden de avtjente verneplikten på Skjold i 1959, møtes de til en privat repetisjonsøvelse. Ved 50-årsjubileet tok «Mykjedalens venner» turen nordover til Skjold. – Vi ble så glad i feltlivet at vi tar en langhelg i felten hver sommer utenfor Bergen, men de siste årene har vi ikke ligget i telt. Vi er ikke så opptatt av Forsvaret at vi marsjerer og slikt, men vi har fått et livslangt vennskap. Vår fabelaktige troppssjef – Toralv Reinsnes – ble vårt forbilde, forteller Børre Liland. Langt vennskap. De var fire bergensere som delvis kjente hverandre fra før. Høsten 1959 kom de til Skjold, etter en kort rekruttperiode på Heistadmoen: – Mørket og kulda på Skjold den vinteren ble en veldig overgang for oss. Men et halvt år på Skjold var en forutsetning for å komme til Gaza. Der tjenestegjorde vi i et halvt år som visekorporaler. Seinere ble det et par repetisjonsøvelser, mimrer John Johnsen. Og altså et livslangt vennskap med årlige treff i marka. Enklere i dag. – Vi ville ikke vært verken Skjold eller Gaza foruten, presiserer Liland, og understreker at de fikk en veldig fin mottakelse da de vendte tilbake til Skjold siste helga i august i år. De fikk omvisning i Mauken skytefelt, de fikk et gjensyn med kaserne Evje, som var ganske ny i 1959, og de fikk prøveskyte Hærens nye gevær. Selv brukte de Garang. Et besøk på forsvarsmuseet på Setermoen ble det også tid til. – Vi bodde bra på Skjold, men maten var lite å skryte av i 1959. Nå er mye endret i leiren, men de fleste bygningene husker vi. Svømmebassenget er borte, og kjøretøyer og utstyr for øvrig er selvfølgelig noe annet enn det vi hadde. Vi gikk til fots eller syklet til vaktavløsning inni skogen og fikk aldri gå i sivil. Jeg tror nok dagens soldater har det litt enklere, påpeker Johnsen. De fire bergenserne dannet en sangkvartett under militærtjenesten som ble ganske populær i Gaza. De hadde til og med en egen brigadevise. Den synger vennegjengen fortsatt på når de møtes til deres egne private repetisjonsøvelse. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F OKTOBER 2009 69 Løsning i forrige nr: KULE-Hule-hAle-halT-haTt Vinner av 15 Flax-lodd: Runhild Lundskar, Tverrlandet ordgolf hva er dette? En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. oktober. Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet BØRSE som skal bli til ordet TEITE Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. oktober. Løsningssetningene i kryssord nummer 9 var: «Valget er i september, skal du stemme?» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Nils A Simonsen, Moss 2. premie (10 Flax-lodd) Bjørn-Erik Bugge, Oslo 3. premie (5 Flax-lodd) Margaretha Øvergård, Askim 70 ADRESSE: NAVN: Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 16. oktober. Lykke til! OKTOBER 2009 F Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Bildet sist gang var Nato flagget/logoen. Vinner av 15 Flax-lodd: Anne Kari Kvam, Bodø Film og musikk Geografi Hva heter Quentin Tarantinos siste film? Hvilken musiker endret sin stil totalt da han i 2006 ga ut en plate med sanger som i sin tid ble gjort kjent av folkesangeren Pete Seegers? I hvilket fylke ligger Ringerike? Hvor ligger Dronning Maud Land? premienøtta Forsvaret Finalen I forbindelse med friidretts-VM i Berlin ble det sådd tvil om kjønnet til vinneren av 800 meter for kvinner. Hva heter denne personen? I hvilken fotballklubb er svenske Sven-Göran Eriksson sportsdirektør? Eks Frp-politiker Vidar Kleppe leder i dag hvilket parti? Hva heter årets nye store attraksjon i fornøyelsesparken Tusenfryd? SVAR Film og musikk: 1 stjerne: Inglorious basterds. 2 stjerner: Bruce Springsteen. Litteratur: 1 stjerne: Henning Mankell. 2 stjerner: Vidunderbarn. Sport: 1 stjerne: Caster Semanya. 2 stjerner: Notts County. Geografi: 1 stjerne: Buskerud. 2 stjerner: Antarktis. Forsvaret: 1 stjerne: Befalsskolen for kavaleriet (BSK). 2 stjerner: KNM Fridtjof Nansen Finalen: 3 stjerner: Demokratene. 3 stjerner: SpinSpider Sport ∞ ∞ ∞ Hvem har skrevet bøker som «Silkeridderen» og «Hundene i Riga»? Hva heter Roy Jacobsen siste bok? Hvilken befalsskole gikk vår nye forsvarssjef Harald Sunde på? Hva heter det piratjaktende fartøyet i Adenbukta? Litteratur hodebry Hvem sa følgende: Lønna er som mensen. Den kommer en gang i måneden, og rekker bare en uke? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 16. oktober. Løsning i nr. 9: Bibelen Vinner av 15 Flax-lodd er: Dag Engebraaten, Hamnvik bobla ? «Nå skjønner jeg hvorfor russerne ga oss landingstillatelse her» Vinner av 15 Flax-lodd: Trond Lie Evensen, Tønsberg ? finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. oktober. Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 16. oktober. Vinner av 15 Flax-lodd: Kristin Opøien, Bjørkelangen F OKTOBER 2009 71 annonse 72 OKTOBER 2009 F Aktuelt fra Forsvaret SJØ På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av fire reportasjer (som er skrevet av Fs journalister), kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 74 Multiverktøyet 75 Bytter kjøretøy 76 Større kull på Krigsskolen SJØ 80 Kriseøvelse 80 Lette, men fant ikke Latham 81 Kommentar: I tomflaskenes kjølvann FULL GASS: Skipssjef Alf Arne Borgund og gassdirektør Gudrun Rollefsen. Foto: TORBJØRN LØVLAND Full gass i nord LUFT LUFT 82 Helikopterbidraget øver 84 Lynx satte rekord KV Barentshav er unik i Norge - fremdriften skjer på gass. 78 HV HV «Hæren er i ferd med å finne seg selv» her & nå Arild Thobiassen, brigader HÆR 86 Vil være klar sjef 88 Prester på kurs 89 Kommentar: Etikk og gudstjeneste FLO FLO 77 90 Gjør et militærkupp 92 Ny avtale om leiebiler 93 Kommentar: Logistikkberedskapen «Luftforsvaret kan ikke kjøpe kompetansen for å anvende og understøtte systemene. Den må bygges» Trond Kotte, oberst FOH her & nå LUFT 85 94 Fokus på naboene i nord INI INI 96 Nettverksbasert forsvar F OKTOBER 2009 73 ∞ ∞ ∞ ∞ GSV friskmeldt ∞ ∞ ∞ ∞ Flere jenter på KS ∞ ∞ ∞ ∞ Brigade i fremmarsj HÆR AKTUELT FRA HÆREN Multiverktøyet ∞ GJENNOMBRYTNING: Enorme mengder jord skal flyttes når ingeniørvåpenet trener på framrykning. Han har det øverste faglige ansvaret i ingeniørvåpenet. De er Hærens håndverkere. Denne maskinen er bare ett av verktøyene. Ingeniørvåpenet har alle tenkelige oppgaver, fra brønnboring i Tsjad, brobygging til snøbrøyting på Skjold. – Det spesielle med dette fagfeltet er den voldsomme bredden, forklarer fagsjef Arild Norstad i Ingeniørvåpenet. De har alt fra dykkere og broleggingsutstyr til en egen avdeling som jobber med militærgeografisk analyse. Maskin– og konstruksjonskompaniet er avdelingen som kanskje er mest kjent for Forsvaret. Kompaniet har gjennomført alle campetableringer de siste årene blant annet i Afghanistan og nå sist i Tsjad. – I dette øyeblikk har ingeniørav- 74 OKTOBER 2009 F delingen også et bidrag i Tsjad som borer brønner for FN, sier Norstad. Teknikker. – Her har vi samlet alt på et sted, noe som er en kjempefordel, forteller Norstad, mens han leder F gjennom gangene i det enorme ingeniørbygget på Rena. I et stort rom står det eksplosiver av alle mulige slag – i glassmontre langs veggen. Ved siden av ligger en stor sal fylt med sand. – Her trenes det intenst på teknikk og prosedyrer ved søk og funn av eksplosiver. Dette er et område som er svært høyt prioritert, spesielt i forbindelse med trening for operasjoner i Afghanistan, sier obersten. «INGENIØRVÅPENET ER EN HERLIG MIKS AV BYGGING OG ØDELEGGELSE» ARILD NORSTAD, OBERST Travelt. Avdelingen i Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) består av 31 stillinger og er delt inn i fem faggrupper. Hver enkelt faggruppe spesialiserer seg innen ulike felt, som for eksempel miner og eksplosiver. Norstad jobbet tidligere som sjef for ingeniørbataljonen og beskriver de to tilværelsene som natt og dag. – Det er en formidabel fordel å ha den operative bakgrunnen. Jeg vet hvor skoen trykker ute i avdelingene. Nå blir det i tillegg mye samarbeid med andre land. Jeg var i Nederland, om noen timer blir det besøk fra de nordiske landene og snart er jeg i Frankrike, forteller han om det travle programmet. dumpene som et skip i grov sjø og kjører gjennom hullet i vollen mens bakken skjelver. – Ingeniørvåpenet er et veldig vidt fagfelt, men dette er kjernen av det vi driver med, forklarer kompanisjef Frank Halvorsen. En rekke kapasiteter er å finne. I tillegg må de beherske infanteriteknikk – på lik linje med manøveravdelingene. – Det er denne bredden som gjør det utfordrende å være kompanisjef, forklarer Halvorsen. Tradok ■ F presenterer fagmiljøene ved Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) I dette nummeret: Fagsjef Ingeniør Reel trening. Ute i øvingsfeltet på Rena trener Spesialpansertroppen og stormingeniørerene fra Pansret Ingeniørkompani C. Troppen har lokalisert en jordvoll med en dyp grøft foran som hindrer videre fremrykning. To stormingeniører løper krumbøyd og markerer hvor gjennombruddet skal skje. Sekunder senere høres rumlinga av 840 hestekrefter. Ingeniørpanservogna kommer rullende med plogen senket og en brun støvsky som haleheng. Det skraper i steiner idet grøfta raskt fylles med jord og panservogna fortsetter gjennom vollen. Da den bikker over kanten, avfyrer vognkommandøren et grønt bluss. Gjennombrytningen har vært vellykket. Like etter kommer en bropanservogn til syne. På taket har den en sammenleggbar bro som veier i overkant av ti tonn. Vogna ruller over Herlig Miks. – Min jobb som fagsjef for ingeniørseksjonen er å drive utviklingen innen feltet og kontinuerlig evaluere kurs og trening. På dette området har vi tett samarbeid med avdelingene. – Kort fortalt er vi et støttevåpen for manøveravdelingene. Ingeniørvåpenet har som sine viktigste oppgaver: mobilitet, antimobilitet, og beskyttelse. Dette utfører vi blant annet ved veibygging, brolegging og minerydding. Samtidig skal vi hindre fiendens bruk av lendet. Ingeniørvåpenet er derfor en herlig miks av bygging og ødeleggelse, konstaterer Norstad. I tillegg jobber de med med alt fra dykketjeneste, bygging av fortifikasjoner, søk etter improviserte eksplosiver og beskyttelse mot kjemiske våpen. Multiverktøy. – Disse vognene utgjør en unik kapasitet og er på en måte Hærens multiverktøy, sier troppssjef Raymond Jakobsen sittende oppå den norskproduserte ingeniørpanservogna. Hovedfunksjonen til vogna er å bryte gjennom hindringer for å gi mobilitet til manøverstyrkene. – Vi har materiell som ingen andre har. Derfor kan vi brukes som støtte for sivile ved ulykker og katastrofer. Ved en stor skogbrann i Hedmark for noen år siden, lagde vi branngater. Vi tar også oppdrag i de tilfellene hvor vi får treningsutbytte av det, forklarer fagsjef Norstad, og legger til: – Det er fint å kunne gi noe tilbake til det sivile på Hærens vegne. Også når det gjelder internasjonale operasjoner har ingeniørene en kompetanse som er etterspurt – uansett oppdrag. – I Irak i 2003 brukte vi alle våre kapasiteter fra dykkere til ingeniørpanservogner og broleggere. Jeg trodde Irak var tørt, men det er overraskende mye vann, konstaterer han. Da kvikksølvet krøp opp mot 50, gikk gummibåtene opp i limingen. Disse erfaringene tar de med seg i den pågående operasjonen i Tsjad, der de møter de samme utfordringene. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Januar-soldatene i Bn 2 vil bli ∞ HJULRYTTERE: opplært på finske Sisu, forklarer Espen Arntzen (t.v.) og Kay Haug. Foto: TORBJØRN LØVLAND Raskere og lettere Andre bataljon (Bn 2) på Skjold blir lettere og raskere. Infanteribataljonen på Skjold har de siste fem årene vært oppsatt med beltegående panservogner av CV-90-typen. De er nå innlevert og erstattes inntil videre av hjulgående Sisu og Iveco, samt forskjellige utgaver av MB feltvogn. Innen 2016 vil en helt ny lettpansret vogntype være på plass. Lettere. – Bn 2 skal i tråd med langtidsplanen til Hæren være den lette kampbataljonen, som er best i strid etter å ha lastet ut av kjøretøyene. Panserbataljonen og Telemark bataljon skal være de tunge manøveravdelingene. Vår bataljon vil kunne forflytte seg raskt over store avstander – uten et sterkt støtteapparat. Tidligere måtte vi ha tungtransportvogner for å få med oss de tyngste kjøretøyene, påpeker bataljonssjefen, oberstløytnant Espen Arntzen. Overføres. Samtidig går de over til hovedinnrykk i januar. De bytter med Panserbataljonen på Setermoen, som med sine tunge stridsvogner helst bør kjøre på frossen mark. Det betyr også at de 350 infanteristene som møtte på Skjold i august, dimitterer som dragoner til sommeren. – De får grunnopplæring hos oss i høst og overføres til Setermoen i desember. Når vi kommer til januar, er vi klar til å ta imot nye soldater. Det er disse som vil møte Sisu og Iveco og Mercedes feltvogner i forskjellige utgaver, forklarer operasjonsoffiser og major Kay Haug i Bn 2. TORBJØRN LØVLAND [email protected] SISU/IVECO ■ Sisu er et finsk amfibisk sekshjulsdrevet pansret personellkjøretøy. ■ Iveco Light Multirole Vehicle er et lett italiensk kjøretøy med firehjulstrekk. F OKTOBER 2009 75 nyttig fra Hæren Troppssjefer på kurs Tolv elever har fått ti ukers kurs for manøver troppssjefer. – Dette har gitt meg 10 uker med oppfølging, noe som er helt umulig å få til i hverdagen, der vi skal levere kontinuerlig, sier en av elevene, løytnant Raymond Prepsl. Det er manøveravdelingen ved Hærens transformasjons– og doktrinekommando som står for kurset som blir regnet som veldig viktig i Hæren. – Fokus er å gi troppssjefer til manøvervåpnet trening i å føre tropper, forteller kursansvarlig, kaptein Ralph Fosse. Alle elevene blir evaluert underveis. Del 1 av kurset fokuserte på den «gode gamle infanteritroppssjefen» og ble gjennomført før sommeren. Del 2 har i høst fokusert på rollen som fottroppfører i en mekanisert tropp, og samstrid mellom fot og vogn. – Avdelingssjefene ser effekten av å ha hatt offiserer på kurs. Så noe må vi da gjøre riktig, forteller Fosse. – Vi har fått mye mer praktisk erfaring. Det har vært veldig godt å ha kun troppssjefsfokus, sier Alle skrevet ut På det meste var det mistanke om at 111 soldater hadde svineinfluensa ved Garnisonen i Sør-Varanger. Det var i august at GSV opplevde det kraftige utbruddet av svineinfluensa. Flere av de syke fikk påvist det smittsomme A H1N1-viruset. Men ingen ble så syke at de fikk større problemer. Utbruddet bar preg av epidemi og førte til strenge rutiner. – Dilemmaet er at det ikke er unormalt at folk blir forkjølet og gjerne har litt feber - ikke minst i en militærleir, der virus smitter lett fordi vi er tett sammen, forteller avdelingsoverlege major Gjermund Furnes. Til sammen var totalt 111 soldater innlagt på sykestuen under utbruddet, på det meste 63 soldater samtidig. Sykdommen rammet hovedsakelig Grensekompaniet Utdanning, og gikk derfor ikke ut over GSVs oppdrag på grensen. – Det eneste vi merket, var at etterforsyninger og proviant ble levert av folk med munnbind, opplyser kaptein Trond Lysholm, som er nestkommanderende i Grensekompaniet. De hadde syv syke. Den siste av de syke ble utskrevet fra sykestua 1. september. ANDREAS K. FJETLAND, vernepliktig journalist på GSV KONTROLL: Det er humor rundt sykdommen som nå gjelder på GSV. Tegning: SIMEN EIDHAMMER ROGNAN 76 OKTOBER 2009 F ∞ VOKSER: 102 kadetter startet i høst på bachelorutdanning gjennom Krigsskolen. Her er noen av dem i aksjon under Øvelse Grunnlag. Foto: STINE WALMSNÆSS SKJÆRET her & nå løytnant Stig Rasmussen. Han er mindre fornøyd med at han står i kø for å bli troppssjef. – Hæren ser utfordringen i offiserenes ønske om tidlig troppssjefstjeneste. Ambisjonen vår er at KS operativ skal ha troppssjefstjeneste som del av sin kvalifiserende periode, sier major Hege Lien i Hærstaben/ Personell. STINE WALMSNÆSS SKJÆRET, presse- og informasjonsoffiser i Hæren For mer informasjon, se HÆR Hæren er i ferd med å finne seg selv, skriver brigader Arild Thobiassen. SISTE PUSS: Løytnantene Stig Rasmussen (t.v.) og Raymond Prepsl er godt fornøyd. Foto: STINE W. SKJÆRET www.army.mil.no Større kull i år Mellom furulegger og blåbærlyng ligger kadettene klare til bakholdsangrep. – Ild! Lagfører gir ordren som starter bakholdsangrepet mot den fiendtlige styrken som har forfulgt patruljen. Det knatrer i løsammunisjon til bakholdet er over – de fiendtlige soldatene er nedkjempet. På vei opp. Umiddelbart etterpå samles laget, som består av kadetter fra Krigsskolens 2. avdeling, til en evaluering. I høst startet de sin treårige bachelorutdanning på Krigsskolen (KS). Øvelse Grunnlag gir kadettene grunnleggende ferdigheter på enkeltmanns- og lagsnivå for å bygge en felles plattform for resten av utdanningen. De 85 kadettene vi møter ute i skogen – 73 fra operativ og 12 fra ingeniør – er det største kullet som har vært på ti år. Med i kullet hører også 17 kadetter på logistikklinjen og sivile skoler. De siste ni operative kullene har talt rundt 40. I samme periode skrumpet Hæren inn til et minimum på under 2700 årsverk. Nå er tallene på vei opp igjen, måltallet for 2012 er om lag 4800 årsverk, inkludert tilbakeføringen av Regionale støttefunksjoner og Forsvarets kompetansesenter for logistikk til Hæren. Politikerne har gjennom siste langtidsplan vedtatt en styrking av Hæren – noe årets store KS-kull kan stå som et symbol på og dermed innta en plass som historisk. Mange emner. – Dette er viktig, for rekrutteringen og for fremtidens hær og forsvar. Vi må utdanne nok offise- rer i dag til å fylle alle de tunge prosjekt- og lederstillinger som vil være i Hæren og fellesinstitusjonene også i 2025. I sivile bedrifter er det mange veier inn til slike stillinger. I Forsvaret er det i hovedsak én vei inn, og det er gjennom Krigsskolen, slår oberst Odin Johannessen fast. Sjefen for Krigsskolen gleder seg stort over å ha tatt imot så mange offisersemner i høst, men ser at leiren trenger en skikkelig oppgradering for å imøtekomme behovene deres. Flere kvinner. Major Jon Vestli i personellavdelingen i Hærstaben forteller at årets kull er særlig stort for å ta inn tidligere underdekning. Slik vil det bli tre år til før kvotene flater ut på om lag 80. Årets kull er dessuten historiske på flere måter. Aldri har så mange som ni kvinner startet på operativ linje. – Det er gledelig at antallet har økt. Målet er at det skal bli mange nok til at kvinneandel ikke er et tema, og kvinner slipper å forsvare og forklare at de har valgt Forsvaret, sier orlogskaptein Patrica Flakstad, leder i Nettverk for kvinnelig befal. KS-jentene selv er mindre opptatt av kvinneandelen. – Jeg har en åpen innstilling og tenker ikke så mye på kjønn, det tror jeg ingen av jentene gjør. Og jeg trives kjempegodt, forteller kadett Tonje Nordengen under en pause i høstskogen. ■ Skribenten STINE WALMSNÆSS SKJÆRET er presse– og informasjonsoffiser i Hæren Brigade i fremmarsj Et viktig veivalg er at vi skal satse på brigaden. Jeg har fått en viktig oppgave og et stort ansvar. En brigade er ikke enkelt å forklare, men vi har definert det som «evnen til å få et bredt spekter av innsatsfaktorer til å virke sammen samtidig». Brigaden består av kampbataljoner som ledes av en brigadekommando, og som støttes av nødvendige støttebataljoner for å kunne holde striden gående i et definert tidsrom. Brigadesatsingen er viktig for å etablere en troverdig evne til å ivareta nasjonal sikkerhet, samtidig som Norge opprettholder evnen til å levere bidrag til Norges internasjonale krisehåndtering i FN og Nato-regi. Det er satt ambisiøse mål for brigaden frem mot 2012. Vi skal ha utviklet evne til å lede flernasjonale styrker i Norge, evne til landoperasjoner i Norge, evne til ledelse av flernasjonale styrker utenfor Norge og evne til å sette inn stridsgrupper på bataljons- og kompaninivå – nasjonalt og internasjonalt. Brigade Nord er i gang med å oppnå disse målene. Det er langt frem, og veien er full av svinger, men viljen til å lykkes er stor. Et viktig skritt på veien var å etablere en brigadestab. Den er ikke komplett. Hvis styrkingen av Hæren fortsetter, vil vi i løpet av perioden ha en komplett stab. Brigadens ledelse og stab arbeider fokusert for å bli klar til å reise ut i 2012. Dette er en ambisjon vi angriper med stor entusiasme. En forutsetning for å klare det, er nødvendig trening og øving. For brigaden innebærer dette stabs- og ledelsestrening sammen med brigadens bataljoner og alliert samtrening på flere nivå. Øvingsrekka når sitt høydepunkt med øvelse Cold Response 2010. «VEIEN ER FULL AV SVINGER, MEN VILJEN TIL Å LYKKES ER STOR» Mange spør meg om sammenhengen mellom brigadesatsingen og Norges operasjoner i utlandet. I Afghanistan opplever vi at våre soldater opererer i en svært kompleks virkelighet. For å kunne håndtere situasjonen må vi sette sammen et bredt spekter av innsatsfaktorer. Forutsetningen for at disse ulike miljøene skal fungere sammen, er en ledelse som kjenner sine våpenarter og får dem til å virke sammen. Denne kompetansen utvikles hjemme i Brigade Nord. Frem til 2012 vil Brigade Nord utvikle seg til fullt ut å fylle den rollen vi er tiltenkt. Underveis skal vi levere ferdig utdannede offiserer og soldater til operasjoner i utlandet, vi skal vokse videre og vi skal trene brigadesystemet. Det blir en krevende prosess. ARILD THOBIASSEN, BRIGADER OG SJEF FOR BRIGADE NORD F OKTOBER 2009 77 Sjøkonstabler ∞ ∞ ∞ ∞ Fant ikke flyet ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Ta båtlappen SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET ∞ GASSANLEGG: KV Barentshav med Melkøya-anlegget i bakgrunnen. Alle foto: TORBJØRN LØVLAND Termos til sjøs Gassen i KV Barentshavs innvendige termos forsyner skipet med tre ukers framdrift. – Det burde nesten vært svanemerket, spøker prosjektoffiser for den nye Barentshavklassen, kommandørkaptein Knut Hustad. Det kommer ikke noe synlig røyk ut av skorsteinen der skipet seiler forbi Melkøya på vei inn til Hammerfest. Og motorstøyen er merkbart mindre enn på andre kystvaktskip. Bedre enn diesel. – Båten har så smidig skrog at den ikke bruker mer energi enn de langt mindre fartøyene i indre Kystvakt. Mens Nordkappklassen årlig betaler millionbeløp i utslippsavgifter, er det mest vanndamp som kommer ut av skorsteinen på KV Barentshav. Naturgassen reduserer CO2-utslippene med om lag 25 prosent, forklarer Hustad. Det er miljøstiftelsen Bellona glad 78 OKTOBER 2009 F for. Men rådgiver Konrad Pütz vil heller bruke betegnelsen «mindre miljøskadelig» enn miljøvennlig. – Gass i skip er bedre enn andre fossile drivstoffer, ikke minst slippes det ut mindre nitrogenoksider, svovel og partikler. Men det må brukes energi for å kjøle ned gassen, og det lekker uforbrent metan ut i eksosen, noe som gir litt klimaeffekt. Dessuten skjer det en forurensning under utvinning og foredling av gassen, sier Pütz. Unikt i Norge. Etter tre ukers seilas er det bare lovord om Norges aller nyeste kystvaktfartøy. Det ble tatt i bruk siste uka i august. Skroget på 93 meter er bygd i Romania, men det er norske Myklebust verft som har fullført skipet. Remøy Management er reder. De leier ut fartøyet til Sjøfor- Definisjoner n NOx (nitrogenoksider) er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NOx bidrar videre til dannelse av ozon nær bakken og til forsuring og skader på materialer. CO² : Karbondioksid. En av klimagassene. Skipsfarten I Norge slipper ut like mye CO² som resten av landet tilsammen. svaret i 15 år. Rederiet har også seks sivile offiserer om bord. Sjøforsvaret har fem befal og ti menige. W-340 har allerede vært på utenlandstur til Russland og bunkret flytende gass to ganger i Hammerfest. I dag er det ingen sammenliknbare fartøyer som er gassdrevne i Norge, det nærmeste vi kommer er noen store ferger på Vestlandet. Men de bringer bare med seg mindre mengder gass. Mer energi. – Vi fikk gjort grundige forsøk i modelltank i Trondheim for å finne et skrog som drar med seg lite vann. Derfor er det nesten ikke bølger etter det store skipet. Det betyr god økonomi, sier Hustad. Skiper bruker vesentlig mindre energi enn Nordkapp-klassen, selv om det er større. Gassen gir i tillegg 15 prosent mer energi enn ved samme volum dieselolje. Gass kan bunkres flere steder langs kysten, men fartøyet har også 500 kubikk dieselolje om bord. Det kan bru- KV Barentshav: Lengde: 93,2 meter Bredde: 16,6 meter Brutto registertonn: 4000 tonn Fart: Over 20 knop med bade gass og diesel Tauekraft: 100 tonn Oljeoppsamling: 1000 tonn Forlegning : 40 mann Arbeidsdekk: 500 m2 «VI HAR PLASS TIL 230 KUBIKK I EN STOR GASSTANK – NÆRMEST EN SVÆR TERMOS» SKIPSSJEF ALF ARNE BORGUND kes dersom fartøyet skal drive slep eller at det haster å komme raskt fram. – Gassen utgjør ingen risiko, men det er skjerpet sikkerhet under bunkring. Vi har plass til 230 kubikk i en stor gasstank – nærmest en svær termos – beskyttet av dobbelt skrog. Og den gasselektriske framdrifta har funket over all forventning, de første ukene har vi nesten ikke brukt diesel, forteller skipssjefen – kapteinløytnant Alf Arne Borgund. Til våren håper de å kunne bruke naturgass levert fra Snøhvit-anlegget på Melkøya. – Snøhvitgassen har først og fremst vært en eksportvare til USA og Spania, men grønn energi vil nok bli mer etterspurt innenlands også, med infrastruktur over hele landet, påpeker gassdirektør Gudrun Rollefsen. Tankbiler kan i praksis levere gassen hvor som helst. gassbunkringa. To svære tankbiler pumper «grønn energi» over i fartøyet, mens mannskapet denne lørdagen har teoriundervisning. Bilene tømmer seg i løpet av et par timer, det bør holde til tre ukers seilas. Barentshavklassen er multirolleskip, det betyr både oljevern, søk og redning, fiskerioppsyn, brannslukking og sleping. Når vi spør de menige hvordan de har det etter to–tre ukers seilas, er svaret overveldende: Her er lite støy og vibrasjoner, og det flott å være mannskap på et helt nytt fartøy. Med tomanns lugarer, trimrom og barnetegninger som veggkunst. Og bingo denne lørdagskvelden... Stille. Det lukter nybygg på brua, hvor bare skipssjefen er til stede under TORBJØRN LØVLAND [email protected] ∞ FROSTRØYK: Den flytende gassen holder rundt 150 kuldegrader. ∞ TRIVSEL: De menige stortrives om bord. Her fra messa. PS! Ved juletider settes KV Bergen i drift i sør, mens KV Sortland leveres til våren for seilas i nordlige farvann. F OKTOBER 2009 79 Nå kommer konstablene nyttig fra SJØ Gradene visekonstabel og konstabel er på vei inn. Flere avdelinger i Forsvaret har i lengre tid jobbet med å innføre et nytt grads- og distinksjonssystem for befalselever, vervet mannskap, lærlinger og menige i Sjøforsvaret. Foto: LARS ERIK LYNGÅS Tykk og tynn. En av de viktigste forandringene i det nye systemet er et stripesystem som Øvde på krise Parallelt med oppdraget i Adenbukta, øver kollegene på hjemmebane. KNM Samaritan var den fiktive fregatten som under øvelsen med samme navn ble beskutt av pirater utenfor Afrikas Horn. Angrepet resulterte i to døde og ti sårede. Sjøforsvaret måtte under øvelsen håndtere de pårørende, situasjonen og media. Forberedt. Øvelsen i månedsskiftet august/september ble lagt opp for å lage et mest mulig realistisk bilde av en krisesituasjon. Dette innebar nyhetssendinger, fortløpende scenarioutvikling og et vell av utfordringer for ledelsen i Kysteskadren. – Jobben vår er å være forbredt på alt. Tap av menneskeliv er et utrolig komplekst felt. Vi skal håndtere de pårørende, krisen i seg selv og media. Vi har 150 kolleger i Adenbukta. For dem betyr det alt å vite at vi tar hånd om deres nærmeste dersom noe skulle skje, sa sjef for Kysteskadren, Håkon Tronstad. Viktig. Kommandør Bjørn Egenberg i Fregattvåpenet mener det er viktig å ha gjennomganger av alle prosedyrer som omhandler KNM Fridtjof Nansen. – Jeg synes det er meget betryggende å se at organisasjonen og støtteapparatet rundt oss fungerer, sier Egenberg. LARS SANDBAKKEN, Sjøforsvaret ∞ VANSKELIGE FORHOLD: Miniubåten Hugin ble brukt i søket. Foto: ASTRID TURID REKSTEN Suksess uten funn I havet utenfor Bjørnøya bidro Sjøforsvaret i letingen etter Roald Amundsens fly Latham 47. 81 år etter at Amundsen og flyet forsvant, deltok KNM Tyr og KV Harstad i søket etter flyet. Innenfor et bestemt søksområde utenfor Bjørnøya ble det igangsatt leting etter flyet. VIKTIG TRENING: Båreseremonier er også viktig trening. Foto: LARS SANDBAKKEN 80 OKTOBER 2009 F Interessante funn. Det var i 2002 at Norsk luftfartsmuseum bestemte seg for å undersøke forsvinningen til Amundsen. En faggruppe avdekket flere interessante funn. Blant annet dro tråleren «Kvitholmen» i 1933 opp noe som kunne minne om deler fra et fly, men gjenstandene sank før de kunne bli undersøkt. På bakgrunn av denne informasjonen ble det utarbeidet et søkeområde nordvest for Bjørnøya. 13 dagers søk. I år kastet Sjøforsvaret, med Marinens logistikkvåpen og Kystvakten seg inn i søket for å bidra til å løse gåten. Sammen gjenspeiler hvor mange tjenesteår en vervet har. Fra én tynn stripe første år, til tre tykke og en tynn i tiende år. I tillegg går de gamle distinksjonene og gradene for utskrevet ledende menig og befalselev ut, og inn kommer gradene visekonstabel og konstabel. Internasjonalt. Sjøforsvarets distinksjoner vil være i gull på sort bakgrunn for befalselever, vervede og andreårs lærlinger. For vernepliktig mannskap og førsteårs lærlinger vil de være røde på sort bakgrunn. Formålet for det nye systemet er todelt, man vil synliggjøre ansiennitet og kompetanse bedre enn dagens løsning, og man vil henge de norske gradene opp mot NATOs ranksystem. LARS ERIK LYNGÅS, Sjøforsvaret For mer informasjon se www.mil.no/sjo her & nå SJØ Ta båtførerbeviset nå, skriver kommandørkaptein Yngve Kristiansen. I tomflaskenes kjølvann Fakta n Roald Amundsen og italienske Umberto Nobile, begge kjente polfarere, ble uvenner etter en ferd over Nordpolen i luftskipet «Norge» i 1926. Da Nobile havarerte med sitt nye luftskip «Italia» to år senere, besluttet Amundsen å redde sin svorne fiende. n 18. Juni 1928 forsvant Amundsen med sitt fly, «Latham 47», utenfor kysten av Nord-Norge. Midt i operasjonen brøt KNM Tyrs akselgenerator sammen og fartøyet måtte tas ut av operasjonen. På fire timer hadde mannskapet flyttet Hugin til KV Harstad. Søket kunne fortsette, uten store forsinkelser. God jobb. Lørdag 5. september returnerte KV Harstad til kai med mannskap og ekspedisjonsmedlemmene, uten funn. Skuffelsen blant deltakerne var stor. Selv om det ikke ble funnet noen rester, var Sjøforsvarets oppdrag suksessfullt gjennomført. Skipspresten, kapteinløytnant Astrid Turid Reksten, fortalte om et godt samarbeid og god stemning blant mannskapet, selv under press. – Arbeidet med flyttingen av Hugin var et imponerende syn, av både ferdigheter og viljen til å fortsette, sa Reksten. med det tyske dokumentarfilmselskapet Context TV og Kongsberg Maritime AS ble den nye ekspedisjonen satt sammen. Søket foregikk fra 24. august til 5. september. Både KNM Tyr, et spesialfartøy for dype undervannsoperasjoner, og Kystvaktens oljevernfartøy KV Harstad, søkte etter Latham 47 i det definerte området utenfor Bjørnøya. Måtte flyttes. «Operasjon Latham» ble gjennomført med noe av det mest avanserte utstyret innen undervannsteknologi: Minevåpenets Hugin, en selvgående miniubåt utstyrt med sonar som sender bilder av havbunnen opp til overflaten. Mysterium. Ekspedisjonsleder Rob McCallum forklarte resultatet. – Vi har gjennomført søket ved hjelp av spor som har blitt samlet de siste ti årene. Vi har benyttet noe av verdens mest avanserte utstyr, og vi kan med sikkerhet si at Latham ikke er innenfor disse 35 nautiske kvadratmilene. Forsvinningen til Roald Amundsen er fremdeles et mysterium. n Skribenten LARS ERIK LYNGÅS er journalist i Sjøforsvaret Nå går det ubønnhørlig mot høst og mørkere tider selv, om ikke alle har sett lyset i sommer. Nå som fritidsbåtfolket er på vei til å pakke inne de stolte skuter kan det være på sin plass med en kort oppsummering i tomflaskenes kjølevann. Som kystvaktoffiser i Sør-Norge må jeg si at jeg er ikke særlig imponert over kunnskapen blant en del av våre seilende venner. Med en fantastisk skjærgård, hvor vi har alle muligheter, kan det ikke være nødvendig at 50 prosent av promillekontrollerte båtførere må være ruset. 50 prosent er riktignok det verste tallet Kystvakten i SørNorge har erfart etter sommerens kontroller, men snittet har faktisk vært på 10 prosent. Alkohol er hovedårsaken til at båtfolket drukner her til lands. Når vi nå passerer 85 drukningsulykker hittil i år, er det liten tvil om hvor vi må rette fokus. Heldigvis så er det fortsatt sterke restriksjoner på bruk av vannskuter, men med en ytterligere liberalisering på kort sikt vil vi stå overfor nye utfordringer. Dette gjelder for alle statsetater som har et ansvar i kystsonen, ikke bare for politiet og Kystvakten men også for de profesjonelle og frivillige redningsetatene. Det er derfor viktig at vi alle setter fokus på informasjons- og holdningskapende arbeid. «DET ER DEFINITIVT IKKE BARE PÅ VEIEN AT MENIGE, BEFAL OG OFFISERER MÅ HOLDE SIKKERHETSFOKUS» AV OG TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Båt og badeliv er en slik sone og kampanjen Klar for sjøen kjøres årlig. Med slagordet «Å være klar for sjøen er å være klar i hodet» setter kampanjen fokus på å få båtføreren til å være edru. Forsvaret og Kystvakten har også i år deltatt, og årets kampanje er lagt merke til av 3,2 millioner mennesker, så her er det bare muligheter. Det er definitivt ikke bare på veien at menige, befal og offiserer må holde sikkerhetsfokus. Omsider så kommer det også lys i sertifikattunnelen til sjøs. Regjeringen har bestemt at alle som er født 1. januar 1980 eller senere – og som skal føre fritidsbåt med en lengde over åtte meter eller som har en motor som er større enn 25 HK – skal ha båtførerbevis med virkning fra 1. mai neste år. Alle som er inne til førstegangstjeneste bør bruke tiden fornuftig, kontakt voksenopplæringen lokalt og ta båtførerbevis. Så da er det bare å forberede neste års sommer- og båtsesong med nye kunnskaper og en fornuftig holdning til alkohol. God vinter. KOMMANDØRKAPTEIN YNGVE KRISTIANSEN SJEF KYSTVAKTSKVADRON SØR F OKTOBER 2009 81 Lang tid i luften ∞ ∞ ∞ ∞ Åpnet base seks ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Personellkompetansen LUFT VÅKENT BLIKK: Eskortehelikopteret sikrer området mens det andre helikopteret evakuerer den sårede. Foto: MARTIN ALEXANDER SKAATUN AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Klare for oppdrag Luftforsvarets fjerde kontingent trener nå for oppdraget i Afghanistan. Norwegian Aeromedical Detatchment (NAD) etablerte seg i Afghanistan i april 2008. Den fjerde kontingenten avløser om kort tid NADs mannskap i landet. Som en del av de siste forberedelsene gjennomførte enheten øvelse Meymaneh på Rygge flystasjon. Krevende. Evakueringshelikopteret lander i nærheten av skadestedet. Pasienten tas om bord og nå flyr de ut av området. Sanitetspersonellet i helikopteret stabiliserer og behandler pasienten. Pasienten kan trenge alt fra trøst og varme, til defibrillator på grunn av hjertestans. Men det er trangt i helikoptret, så eventuell behandling begrenser seg til å stoppe blødninger og gi smertestillende. Jobben NAD gjør i Afghanistan blir stadig viktigere, og bidraget har hatt en tredobling av antall oppdrag i forhold til foregående år. – Dette er en krevende operasjon i et helt annet terreng, klima samt under helt andre trusler. NAD representerer en kapasitet som er uakseptabel å ikke ha til stede i Afghanistan og som gir en stor sikkerhet for både vårt eget og andres personell, forteller generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Stein Erik Nodeland. Verdifullt bidrag. Forsvarsministeren besøkte tidligere i høst 82 OKTOBER 2009 F Rygge flystasjon, blant annet for å hilse på personellet i NAD IV. Hun understreket da viktigheten av oppdraget og viste tydelig hvor stolt hun er over innsatsen deres. – Operasjonene i Afghanistan avhenger av mange typer enheter, og de er helt avhengig av bidraget. Jeg vet at det oppleves høy belastning, men det er viktig for meg å understreke tryggheten som bidraget gir. Innsatsen er svært viktig for de som bor i Faryab-provinsen, understreket forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen. Siste drill. Øvelsen på Rygge flystasjon var siste drill før avreise til Afghanistan. Den viet oppmerksomheten til den operative delen av NAD. Dette kan eksempelvis være hvor mye lys de kan bruke i helikopteret under behandling av pasienten, og samarbeidet mellom medisinsk personell og pilotene. I blant kan det oppstå situasjoner når sanitetspersonellet må ut av helikopteret for å hente pasienten, og da er det viktig at pilotene og det medisinske personellet vet hvor de har hverandre til enhver tid. – Poenget med øvelsen er å samkjøre sanitetspersonellet og Bell 412-besetningene, slik at begge parter vet hva de kan forvente seg når de kommer til Afghanistan, forteller øvingsleder, kaptein Frank Løwengreen. «DETTE ER EN KREVENDE OPERASJON I ET HELT ANNET TERRENG» STEIN ERIK NODELAND, GENERALMAJOR Bakkeoperativ støtte. For å gjøre øvelsen mest mulig realistisk ble det laget et kart over Østlandet med stedsnavn som tilsvarer de lokale navnene i Faryab-provinsen. Lokale områder har fått tilsvarende stedsnavn i Afghanistan, slik at stedsnavnene er i overensstemmelse med kurs og distanse ut fra basen. For å forsterke realismen ytterligere, støttet bakkeoperativ skvadron øvelsen med soldater, befal og materiell. – Primærhensikten vår er å støtte NAD IV, men vi repeterer også militære ferdigheter som soldatene tidligere har lært gjennom året. Samtidig får vi også trent på nye øvingsmomenter, som for eksempel å ta ned et helikopter og evakuere en skadd person. Dette er første gang soldatene trener med helikopter involvert, sier leder for markørstyrken, major Pål Kristensen. Full tillit. Glenn er en av dem med medisinsk tjeneste som har søkt seg til Afghanistan. Han har tidligere deltatt i operasjoner i Libanon og i Makedonia. Han har 15 års erfaring fra ambulansetjenesten i Bergen. Nå skal han reise til Afghanistan. – Oppdraget er interessant fordi det stiller store krav til konsentrasjon, og det er meget godt samhold mellom personellet. Jeg ser frem til å bidra med operasjonene i Afghanistan og har full tillitt til mine kollegaer, understreker han. ■ Skribentene MARTIN ALEXANDER SKAATUN og VIDAR SMEVIK er vernepliktige journalister i Luftforsvaret ØVELSE: Snart skal de til Afghanistan, derfor er det viktig å øve. Foto: VIDAR SMEVIK F OKTOBER 2009 83 nyttig fra LUFT 330 skvadron etablert på Florø. Med åpningen i Florø er redningstjenesten i Luftforsvaret nå etablert på seks steder i Norge. Dette er et ledd i arbeidet med å få en lik og helhetlig redningstjeneste over hele landet. Florø er den sjette basen som 330-skvadronen nå er etablert på, og dette gir en lik og helhetlig redningstjeneste over hele landet. Fra før er det stasjonert Sea-King redningshelikoptre på Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. Nordvestlandet – området mellom Sola og Ørland - har ikke vært tilstrekkelig dekket av redningstjenesten. Brigader Atle Bastiansen, stabssjef i Luftforsvaret, sa under åpningen at han var tilfreds med etableringen av 330-skvadronen på Florø. Basen vil redusere reaksjonstiden betydelig i forhold til søke- og redningsoppdrag, samt ambulanseoppdrag på nordvestlandet. - Dette vil gjøre Luftforsvaret i stand til å yte en enda bedre redningstjeneste, sa Bastiansen. STIAN ROEN, presse- og informasjonsoffiser i Luftforsvaret Ps! ■ Nye helikopter av typen NH-90 skal overta oppgavene til Lynxhelikopterne. Konsertserien Luftforsvarets musikkorps konsertserie er sparket i gang. Den første konserten i Olavshallen i Trondheim fikk strålende kritikker, og nå forbereder korpset seg på de neste seks store konsertene, i tillegg til alle de mindre konsertene i løpet av sesongen. Første gang. Serien på syv konserter ble til gjennom en visjon om å bygge tydelighet og gjenkjennbarhet for publikum. Luftforsvarets musikkorps (LFMK) har engasjert internasjonale så vel som nasjonale artister til konsertene. – Det er første gang vi har bygget en serie over et helt år. Vi har solister, artister og dirigenter av stort internasjonalt format, sier produsent Jostein Netland. Fire av de gjenstående konsertene skal avholdes i Olavshallen. Én konsert skjer i Surnadal kulturhus og én i Namsos kulturhus. Solister. – Vi har med oss 28 profesjonelle musikere som har seks til ti års utdannelse. Dette er kjempebra folk, og da blir konsertene også bra, sier produsenten. 800 publikummere var tilstede under den første konserten i Olavshallens store sal. Neste konsert skjer i Namsos. Vakker og Virtuost 15. oktober har Ole Edvard Antonsen som dirigent, Lydia Hoen Tjore (sang) og Marius Hesby (trombone) er solister. Les mer på www.mil.no/musikk/trondelag/start PAAL RAVNAAS [email protected] 84 OKTOBER 2009 F 50.000 TIMER: Maskinnummer 207 rundet 50 000 flytimer fra KV Senja over Longyearbyen 16 september 2083 døgn i luften De var bygget for å fly 7000 timer hver. Nå har de seks Lynx-helikopterne passert 50 000 timers total flytid. Det var på slutten av 70-tallet at Sjøforsvaret gikk til anskaffelse av tre store havgående kystvaktfartøy. Alle fartøyene skulle ha helikopter om bord, og valget falt til slutt på det lille, robuste Lynx-helikopteret. De er spesiallaget for å tåle de ekstreme, maritime forholdene man opererer under i polare strøk. Helikopteranskaffelsen førte til gjenopprettelsen av 337 skvadron i Luftforsvaret, og Lynxen fikk sin hjemmebase på Bardufoss. Maritime helikopteroperasjoner var nytt både for Sjø- og Luftforsvaret, og det var under særdeles krevende forhold man skulle tilegne seg denne nye kunnskapen; Barentshavet på en stormfull vinternatt er ikke et sted for nybegynnere! Vokter og trygger. - De som har jobbet i og med Lynxen i alle disse årene, har mye å være stolte av! Først og fremst; det har ikke vært noen dødsulykker med helikopteret, og alle seks maskinene flyr den dag i dag. At Lynxen årlig har reddet et titalls menneskeliv til havs og på land, er også FORNØYDE: Fra venstre stabssjef Atle Bastiansen, skvadronsjef Svein Tore Pettersen, prosjektleder Erland Karlsen og luftvingsjef Lars Christian Aamodt. Foto: STIAN ROEN For mer informasjon se www.mil.no/luft her & nå LUFT Behovet for kompetansen kan ikke nedprioriteres, skriver oberst Trond Kotte. Vi har gjenoppstått Luftforsvaret driver en kompetansekrevende virksomhet. Vi anvender høyteknologiske systemer som stiller store krav både til operatørene og til det personellet som skal understøtte systemene. De nye systemene som skal erstatte de eksisterende, har – naturlig nok – i betydelig grad økte kapabiliteter. Det innebærer at de kan anvendes i stadig mer komplekse operasjoner i til dels svært krevende miljøer. Dette er anvendelse av luftmakt – Luftforsvarets produkt. For å utnytte det potensialet disse systemene har, slik at potensialet for luftmaktanvendelsen utnyttes til fulle, er fokuset på personell og kompetanse avgjørende. Systemene og teknologien kan Luftforsvaret kjøpe. Men Luftforsvaret kan ikke kjøpe kompetansen for å anvende og understøtte systemene. Den må bygges. den må bygges over tid. Så vil det «LANGSIKTIG- Og innen enkelte områder være både mulig og riktig å kjøpe tjenester både fra HET ER industri og i samarbeid med andre naMen den grunnleggende forståNØDVENDIG sjoner. elsen av kompetansebehovet må være den må Luftforsvare selv utvikle. FOR Å UTVIKLE atKonsekvensen av denne forståelsen er arbeidet og satsingen for å ivareta KOMPETANSE» atLuftforsvarets behov for kompetanse kl 16.43. Foto: KV SENJA en bragd verdt å merke seg, understreker skvadronsjef Jørn Stangnes. Skvadronsjefen mener det ikke er noen tvil om at Lynx har gjort jobben sin på en utmerket måte. - Takket være den internasjonalt anerkjente jobben som Luftforsvarets og Forsvarets logistikkorganisasjons tekniske personell har gjort i alle disse årene, har Lynx fått utvidet levetiden sin fra 7000 timer til 9000 timer for fem av de seks maskinene, presiserer oberstløytnant Stangnes. Godt samarbeid. Sjefen for Kystvaktskvadron Nord (KVNORD), Steve Olsen, er ikke i tvil om at samarbeidet mellom KVNORD og 337 skvadron i alle år har vært godt. Helikopteret har blitt en uunnværlig del av Kystvakten. - Vi har sammen utviklet oss til å takle en hverdag som består av utfordrende oppdrag i et av verdens tøffeste operasjonsområder, fremhever kommandørkapteinen. - De rekognoserer over store områder, de kommer overraskende på fartøy som driver ulovlig virksomhet, de frakter inspektører til og fra fartøyer og de gjør en uvurderlig innsats under ulykker eller ved sykdom. For ishavsstasjonene våre har Kystvaktens helikoptre betydd at de kan få post, pakker og forsyninger. ■ Skribentene STEINAR UTNE er flyger på 337 skvadron, og LINN THERECE JOHANSEN er presse- og informasjonsoffiser ikke kan prioriteres ned, eksempelvis av kortsiktige ressurshensyn. Dette må tvert imot få økt oppmerksomhet. Det tar kort tid å bygge ned kompetanse, men lang tid å bygge den opp igjen. Prioriteringer ut fra kortsiktige hensyn blir derfor sjeldent vellykket. Effekten kommer ikke like raskt som man ut fra de kortsiktige behovene gjerne ønsker, og konsekvensene er langvarige og ukontrollerbare. Av samme årsak er det også nødvendig å ha langsiktighet i arbeidet med å utvikle kompetanse. Det er et helt avgjørende grunnlag for vår evne til å utvikle og anvende luftmakt for fremtiden. Derfor er arbeidet med kompetanse viktig for Luftforsvaret. Derfor er det også riktig at personellavdelingen i Luftforsvarsstaben (LST/P) nå har gjenoppstått. Det er en prioritert oppgave i LST/P å bringe langsiktighet inn i det daglige arbeidet med personell og kompetanse. Det er også en stor og krevende oppgave. Men vi har begynt. Og jeg ser frem til det videre arbeidet, både i dialog med Luftforsvarets avdelinger, med logistikkorganisasjonen som en viktig leverandør av kompetanse til Luftforsvaret, og med våre premissgivere i FST og Forsvarsdepartementet. TROND KOTTE OBERST SJEF FOR PERSONELLAVDELINGEN I LUFTFORSVARSSTABEN F OKTOBER 2009 85 ∞ ∞ ∞ ∞ Prester på kurs ∞ ∞ ∞ ∞ Etikk og gudstjeneste HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Sjefsklar – Heimevernet er kanskje viktigere enn noen gang, sier Kristin Lund. 51 år gamle Lund tar over som ny generalinspektør i HV (GIHV) fra 6. oktober. Hun kommer fra stillingen som brigader i Østerdal Garnison. Lund har tidligere erfaring fra Heimevernet som Heimevernsungdom og som kvinneinspektør i Heimevernsstaben. Hun ser med stor spenning på å returnere til HV, nå i sjefsstolen. – Jeg er kjempeglad og ydmyk over å få denne jobben. Det viser at folk har tro på meg og setter pris på jobben jeg 86 OKTOBER 2009 F har gjort tidligere. Det er en flott tilbakemelding å få, sier brigader Lund. Gleder seg. Heimevernsstaben, med midlertidig generalinspektør Ketil Olsen i spissen, ønsker Lund hjertelig velkommen og ønsker henne lykke til i sin nye jobb. – Lund er en dyktig offiser og en kompetent leder. Vi er stolte over å få Forsvarets første kvinnelige generalinspektør, noe som er et vitnesbyrd ∞ NY SJEF: Kristin Lund (51) tar over som ny generalinspektør i Heimevernet fra 6. okotber. Foto: ARNE FLAATEN om det mangfoldet HV består av. Vi ser frem til å få henne som sjef og at hun skal være med på å sette sitt preg på Heimevernet, sier Olsen. Lund selv er klar i sin tale om at Heimevernet skal få den oppmerksomhet som organisasjonen fortjener. – Heimevernet et det fotavtrykket som det norske folk ser av Forsvaret i store deler av landet. Derfor er det viktig å fortsette det kjempegode arbeidet som er gjort før meg. Heimevernet er viktig for det norske samfunnet og Forsvaret for øvrig, kanskje viktigere enn noensinne, mener Lund. Hun vil i tiden som kommer sette seg inn i status til Heimevernet og hvilke utfordringer organisasjonen har. – Generalløytnant Brovold og hans forgjengere har skapt og bygget opp Heimevernet og Hæren trente ∞ SAMTRENING: på å kjøre båt for å sette inn personell som er på oppdrag. Foto: ROLF K: YTTERSTAD Nyttig samtrening Samtrening ga mersmak i Troms. Ingeniørbataljon og Nord- Hålogaland «HEIMEVERNET ET DET FOTAVTRYKKET SOM DET NORSKE FOLK SER AV FORSVARET I STORE DELER AV LANDET» KRISTIN LUND Heimevernet. Derfor er det viktig å si at jeg ikke har kommet til Heimevernet for å endre det, men sørge for at Heimevernet forblir relevant. Allsidig bakgrunn. Snart blir Lund generalmajor, og hun har en bakgrunn som backer opp. Mest av alt mener hun det er utenlandsoperasjonene som har formet henne som leder. – Når jeg har vært «ute» har jeg jobbet med forskjellige kulturer og mennesker. Dette kan overføres til Heimevernet, nettopp fordi man har med så mange ulike mennesker å gjøre. Dette gjør Heimevernet til en berikende og spennende arbeidsplass, konstaterer hun. – Hva slags generalinspektør vil du bli? – Jeg vil være en GIHV som er synlig. Tidligere er det blitt sagt at jeg har en inkluderende lederstil, og det skal jeg fortsatt ha. I mine uttalelser skal jeg være klar og tydelig slik at det ingen tvil om hva generalinspektøren for Heimevernet mener, forklarer Lund. – Til alle i Heimevernet vil jeg si at jeg er stolt og privilegert, og jeg gleder meg til å starte jobben for å bringe HV videre sammen med dere, avslutter hun. ■ Skribenten Heimeverndistrikts (HV-16) innstasstyrke Claymore trente sammen ved Hellarbogen i Gratangen i Troms i september. Det vil de gjerne gjøre igjen. Nicolai Gran-Henriksen, løytnant og troppssjef i ingeniørenes oversettingskompani, forteller at de mest kritiske fasene som det øves på er når det lastes inn og ut av fartøy. – Vi er ganske store mål, så man må raskt inn og ut av fartøyet mens man sikrer seg selv, sier Gran-Henriksen. – Det var god trening for både oss og HV, og det er godt å bli kjent. Drillene begynte etter hvert å sitte ganske bra, men vi skulle gjerne hatt enda mer tid. HV-personellet har fått inn en del kunnskap de kan spille videre på ved neste korsvei, sier major Trond Magne Hansen i HV-16. Sjef i ingeniørbataljonen, oberstløytnant Torger Gillebo, forteller at hans folk fikk trent på det som er deres primærfunksjon: – Å kjøre båt for å sette inn personell som er på oppdrag. Jo mer vi får øvd, jo bedre blir vi, sier Gillebo. Han syntes det var en positiv opplevelse å samarbeide med HV og han har planer om å fortsette samarbeidet. – Dette var veldig bra, fordi det er vinn-vinn for oss begge. Vi skaper nye treningsarenaer, mer realisme i øvelsene og utbytte for både ingeniørbataljonen og oss, sier oberst Odd Skotnes i HV-16. ROLF K. YTTERSTAD, presse– og informasjonsoffiser i HV STIAN B. STØVLAND er informasjonsrådgiver i HV F OKTOBER 2009 87 nyttig fra HV Kurses i HK 416. I Heimevernet er kompetansen på HK-416 i ferd med å sette seg i organisasjonen og nye ting skjer. Et videregående kurs i skyteteknikk for rifle og pistol er like om hjørnet. Dette blir det fjerde instruktørkurset som Heimevernets skole– og kompetansesenter gjennomfører på HK-416 angrepsrifle. Bakgrunnen for disse kursene er at HV ønsker en rask og god innføring i et nytt våpensystem. Ungdomstjenesten i vekst. Heimevernets ungdomsgrupper er spredt over hele landet og er et satsningsområde. To nye ungdomsgrupper i HV-12 bidrar nå til veksten. Generalinspektøren signaliserte en satsning på heimevernsungdommen, med fokus på økt rekruttering. Stadig flere arenaer for utveksling dukker også opp, for eksempel den årlige utvekslingen med US National Grid. Som et ledd i økt kontakt med det svenske Heimevernet skal HV-12 fra neste år starte med utveksling av HV-ungdom over grensen. ∞ FELTFESTGUDSTJENESTE: Under feltprestsamlingen ble det avholdt en litt annerledes feltgudstjeneste på toppen av Vardefortet. Prestekurset Ingen har kurssamlinger som prestene i Heimevernet. Hvert år samles kontraktprestene i Heimevernet (HV) for å diskutere aktuelle temaer, pleie det kollegiale fellesskapet og bli oppda- 88 OKTOBER 2009 F tert på Heimevernets virksomhet. – Vi ønsker å videreutvikle prestetjenesten slik at den fungerer best mulig. Prestene signerer en Foto: EIRIK LAVIK treårskontrakt hvor de kan tjenestegjøre inntil 45 dager i året. Disse ønsker vi å få mest mulig ut av, sier sjefsprest i Heimevernsstaben, major Elling Erichsen. Faglig utvikling. Det manglet ikke på engasjement under samlingen i Kongsvinger. Fokuset lå denne gang på feltgudstjenesten og hvordan den kunne tilpasses et moderne HV. Feltprest i HV-08, major Helge Stressmesteren. Til daglig arbeider han i akutteamet midt i Oslo sentrum, på fritiden er Terje Sæther (bildet) en del av stressmestringsteamet til Heimevernet. Kapteinen fra HV-02 har vært med i HV siden 1983. Siden 2005 har vært en del av stressmestringsteam HV bestående. Med bred erfaring fra psykiatrien, psykologien og sykepleien går han sammen med teamet til kamp mot psykiske utfordringer HV-soldater i operativ tjeneste kan stå overfor. For mer informasjon se www.mil.no/hv her & nå HV HV-prestene må være tilstede for personellet, skriver sjefsprest Elling Erichsen. Etikk og gudstjeneste En overordnet målsetting for prestene i Heimevernet er å være tilstede for personellet i den situasjon de til enhver tid befinner seg i. Heimevernet avgir 100 soldater i året til utenlandsoperasjoner. Dette krever fokus på støtte til den enkelte og til vedkommendes familie, også fra den lokale HVavdeling. Dette er noe vi ønsker å prioritere fremover. NYTTEN: – Det er i HVs ∞ SER interesse at prestekorpset får faglig påfyll, sier feltprest i HV08, Helge Smemo. Foto: EIRIK LAVIK Skribenten EIRIK LAVIK er vernepliktig journalist i Heimevernet. Fellesskapet er viktig for at prestene skal kunne ta tak i de etiske problemstillingene dagens HV-soldater står overfor, sier han. Smemo, mener Forsvaret gjør riktig i å følge med i utviklingen. – Utfordringen for oss feltprester er å kunne lage relevante gudstjenester som snakker et språk dagens soldater forstår. Da er det viktig at også prestene i HV får faglig oppdatering. Målet er ikke å finne ut at to pluss to er fire. Dette er tunge prosesser som trenger diskusjon, forteller han og får støtte av Erichsen. – Nå får vi muligheten til å drive kompetansebygging, utveksle erfaringer og få nye innspill og undervisningsmateriell. Viktige. Programmet bød på flere overraskelser under samlingen. På Vardefortet ble prestene møtt av tidligere artillerist Bjørn Langnes, forøvrig korrekt antrukket i norsk uniform fra 1905. Etter en guidet tur benyttet prestekorpset anledningen til en liten «spørretime». Fungerende generalinspektør, flaggkommandør Ketil Olsen, var tydelig på hva han krever av kontraktprestene i HV. – Å være prest i HV dreier seg om langt mer enn å lede gudstjenester. Heimevernet trenger prester som kan bidra, hjelpe og gi råd når harde beslutninger skal tas, sier Olsen. Se kommentar til høyre. ■ Norges engasjement i operasjoner i utlandet har også forsterket dilemmaer som soldater alltid står overfor: Å komme i den situasjon at man må ta liv, miste eget liv eller miste medsoldater. En ny leksjon i etikk-og dilemmatreningsprogrammet «Respekt, Ansvar, Mot/HV – Tap av egne» ble presentert og er nå klar til bruk for innsatsstyrken og befal i HV – med prestene som hovedinstruktører. «VI TRENER PÅ Å BRUKE DET SEREMONIELLE SOM EN NATURLIG DEL AV VÅR VIRKSOMHET» Utenlandsoperasjoner og de nevnte dilemma for en soldat medfører også fokus på religion. I slike situasjoner kommer religiøse behov til uttrykk. Dette tar vi på alvor og vil fortsette å legge til rette så godt det lar seg gjøre uansett hvilken religion soldatene tilhører. Feltprestkorpsets utredning «Religiøst mangfold og militær enhet» ble drøftet med hensyn til å møte det religiøse mangfoldet. Tilrettelegging er viktig for personell fra minoriteter, men det religiøse flertall må selvfølgelig heller ikke glemmes. I fredstid og i øvelse må vi trene på å bruke det seremonielle som en naturlig del av vår virksomhet. I seremonier – som feltgudstjeneste eller en bønn på linja – vil soldatene våre kunne finne verktøy til å møte usikkerheten om livet og døden og andre forhold de møter i skarpe oppdrag. Dette er en viktig ressurs som ikke må tas fra dem. ELLING ERICHSEN MAJOR SJEFSPREST FOR HEIMEVERNET F OKTOBER 2009 89 ∞ ∞ ∞ ∞ Ny leiebilavtale ∞ ∞ ∞ ∞ Fikk polsk medalje ∞ ∞ ∞ ∞ Logistikkberedskapen FLO Tolv snuser på Herculesene. Ifølge leder for Forsvarets avhendingsprosjekt, Odd Melsæter, hadde tolv land meldt sin interesse for de 40 år gamle Herculesflyene 22. september i år. Trolig vil Norge innkassere flere hundre millioner på et potensielt salg av flyene som for tiden står på bar bakke i Arizona-ørkenen. Landene som er interessert måtte melde fra innen 1. oktober. AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Militærkuppet Når nytt skal inn, skal det gamle ut. Moderniseringen av Forsvaret betyr ikke bare at det er mye nytt materiell som skal inn. Store mengder skal også selges eller destrueres. Forsvarets avhendingsprosjekt (FAP) har hendene fulle. – Dette går i stor hastighet. Det kommer inn stadig mer materiell som skal avhendes, sier kommandørkaptein og sjef for FAP, Odd Melsæter. Variert utsalg. Siden starten i 2003 har de solgt utstyr for omtrent en halv milliard kroner. Bare det siste året er over 430 kjøretøyer auksjonert bort, og 89 Leopard 1 stridsvogner er blitt til spiker. – Vi har både små og store prosjekter. I kioskutsalget på Hovemoen og Elvenes selges alt fra gamle vindvotter til fotposer i et jevnt tempo. Av større prosjekter driver vi i øyeblikket og leter etter kjøpere på seks Hauk-klasse MTB-er og fem Hercules C-130H. Vi må også finne ut hva vi skal gjøre med MLRSene (Multiple Launch Rocket System) som det er politisk bestemt at skal ut av Forsvaret. Det er klart det er en variert hverdag, forteller Melsæter. Storauksjon. I begynnelsen av september var det nok engang auksjon på Hovemoen. Over 90 ulike typer kjøretøy ble solgt. – Kvaliteten på kjøretøyene som selges er forskjellig. Noe er i rimelig god stand, mens andre betyr mye jobb for kjøperen. Det reflekteres som oftest i prisen vi får for de ulike bilene, sier Melsæter. I forbindelse med at Forsvaret har begynt å innfase nye våpen er det også mange gamle våpen som må avhendes (les Fs sak om dette på side 10 og 11). ∞ SALGSSJEF: Odd Melsæter er Forsvarets egen salgssjef. 90 OKTOBER 2009 F Sprenges. Store mengder ammunisjon skal også destrueres. Noe er blitt for gammelt og annet er bestemt på politisk hold at Forsvaret ikke skal ha lenger. – Sør for Trondheim, ved Løten Verk, destruerer vi nå alt Norge har av såkalt klaseammunisjon. Det meste av annen ammunisjon som må bort, tar vi sammen med våre kolleger i SALG! Utsalg på Hovemoen. Avhendingsprosjektet selger haugevis av militære artikler, alt fra kikkerter, verktøy, headover til gamle jagerfly og utrangerte missiltorpedobåter. Skulle du ha en interesse for å kjøpe noe, er utsalget på Hovemoen ved Jørstadmoen militærleir stedet for deg. De har åpent mandager til torsdager, fra 10 til 14. Utsalget på Elvenes har kun åpent under auksjoner. FEM HERCULES ALLE SERVICER FULGT - GI BUD! VINDVOTTER 20 KR FOTPOSER 150 KR KNM HORTEN - FRA 40 MILL. KR F5 (15 STK.) - 70 MILL. KR + MYE ANNET MATER IELL SOM HOLDER GO andre deler av Forsvarets logistikkorganisasjon i Lærdal, sier han. Gir overskudd. FAP får ikke offentlige driftsmidler, men finansieres gjennom salg av overskuddsmateriell. Målet er å generere størst mulig overskudd som i sin D STANDARD helhet går tilbake til Forsvaret. Avhendingsprosjektet gir også Forsvaret store besparelser i lagerhold. I utgangspunktet var det en målsetting at innen utgangen av 2010 skulle alt materiell som ikke er del av den nye strukturen være utfaset og avhendet. – Oppdragsmengden er større enn man så for seg. Dette er bare en liten brøkdel. Vi kjører på, men blir nok ikke ferdige med det første. Når det kan bli er litt for tidlig å si, avslutter Melsæter. ■ Skribenten EIVIND BYRE er presse– og informasjonsoffiser i Flo F OKTOBER 2009 91 nyttig fra FLO Mottok polsk utmerkelse Tidligere militærattaché oberstløytnant Lasse Lindalen har fått den høyeste militære utmerkelsen man kan få som utlending i Polen. Lindalen jobber nå i Forsvarets logistikkorganisasjon og har tjenestegjort fire år som Norges militære representant i Warszawa fra 2004 til 2008. I forbindelse med «Polish Armed Forces Day» ble han tildelt det polske Forsvarets gullmedalje. – Det betyr veldig mye. For meg er det en bekreftelse på at vi har gjort en god jobb, og at vi blir satt pris på, sier han. Når Lindalen sier «vi» er det fordi han ønsker å gi familien halve æren. Kona Katarzyna er fra Polen, og både hun og datteren snakker språket flytende. Han beskriver det som en stilling der det kreves flere hatter, siden ansvaret ikke bare gjelder Polen, men også Tsjekkia og Slovakia. Lindalen mottok i fjor «Pro Memoria-medaljen» i Polen, for sitt arbeid med krigsveteraner og for å fremme polsk militærhistorie. ESKIL SAND, Forsvarets logistikkorganisasjon Grønn trening Flo-ansatte byttet kontor med grønn trening i en uke. Avdelingen for Landkapasiteter hos Systemstyring i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) tok den «helt ut». Ut fra et ønske i Forsvaret om at samtlige avdelinger skal være så operative som mulig, gjennomførte avdelingen en intensiv treningsuke i september. Ikke «turisme». Stein Erik Næss var med og arrangerte uken på Sessvollmoen. Han understreker at det å arbeide med logistikk krever at man er operativ. – Vi i Flo tar dette på alvor. Det er en alvorlig misforståelse om noen tror at vi befinner oss i et operasjonsområde og driver «militærturisme», sier han. Mersmak. Hovedhensikten med kurset var å forberede personellet på deltakelse i internasjonale oppdrag. På programmet sto blant annet skyting, sanitet, CBRN (kjemisk og biologisk krigføring), miner og samband. – I tillegg var det for mange også læring i bruk av ny stridsvest og hjelm, forteller forklarer major Kjetil Fugleberg. Og treningen ga mersmak. – Den største utfordringen er tid og økonomi. Vi skulle gjerne gått mer i dybden og det skulle helst vært enda mer praktisk, sier majoren. ESKIL SAND, informasjonskonsulent i Flo ∞ AVTALE I BOKS: Hertz og Forsvaret har inngått ny avtale om leiebiler. Foto: THOMAS KJEMPERUD Ny leiebilavtale Forsvaret har et stort behov for å leie kjøretøyer. En ny rammeavtale med Hertz skal sikre leiebiler de neste årene. organisasjon (Flo) transport, Eilert Steen. Forsvaret har et stort behov for leiebiler. I fjor lå den samlede bruken på rundt 20 millioner kroner. – Hertz skal sørge for å være der Forsvaret har behov og kommer til å etablere seg på de stedene hvor de ikke har dekning i dag, for eksempel på Andøya, sier transportsjefen. Rammeavtalen gjelder enkeltleie Et viktig innslag i treningen ∞ SANITET: var sanitet. Foto: STEIN ERIK NÆSS 92 OKTOBER 2009 F og biler til mindre øvelser. – Vi er godt fornøyd med avtalen og venter at samarbeidet vil fungere bra, sier fungerende sjef ved Forsvarets logistikk- God avtale. – Vi er først og fremst glade og stolte for å ha fått til en avtale med Forsvaret, sier administrerende direktør i bilutleiefirmaet Hertz, Trygve Simonsen. ∞ SAMLET: Lasse Lindalen med datteren Emilia (til venstre) og kona Katarzyna. Foto: ESKIL SAND For mer informasjon se www.mil.no/flo her & nå FLO Det er svært mye som skal på plass for at den operative enden skal fungere, skriver direktør Svein Nielsen. Logistikkberedskapen I sommer har det vært mye oppmerksomhet rundt Norges bidrag til operasjon Atalanta med fregatten Fridtjof Nansen. Det var behov for betydelige tilpasninger, oppgraderinger og montering av nytt utstyr. At dette skulle skje raskt, med kort tid til forberedelse og midt i ferietiden, gjorde ikke utfordringene noe mindre. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) gjorde, sammen med brukerne, en formidabel innsats for å gjøre fartøyet klart i tide. Det kanskje ikke så mange har fått med seg, var andre viktige oppdrag som pågikk samtidig, og med like dårlig tid. Sjøforsvaret skulle sende av gårde en minerydder, KNM Rauma, på fire måneders Natooppdrag, og Luftforsvaret skulle ha en nyoverhalt SeaKing klar til åpningen av basen i Florø. To meget krevende oppdrag som krevde omfattende innsats midt i ferietiden. Disse eksemplene viser at det er svært mye som skal på plass for at den operative enden skal fungere, og Flo Tungt Vedlikehold har vært sentral i gjennomføringen av alle disse oppdragene. «DET ER IKKE NOE MÅL Å GJØRE ALT SELV» Han gleder seg til å jobbe med en av landets absolutt største kunder. – Det blir en utfordring, men vi har gode systemer og gleder oss til å gå løs på oppgaven, sier han. Hertz er for lengst i gang med å legge til rette slik at tjenesten skal bli så smidig som mulig for Forsvarets ansatte. Et eget servicesenter for Forsvaret og nye utleiesteder er på trappene. Miljø. Anbudsrunden ble noe amputert da flere av tilbyderne leverte mangelfullt vurderingsgrunnlag. I anbudsprosessen er både pris og miljø vektlagt blant andre momenter. Hertz ble valgt blant annet på grunn av selskapets satsing på miljø. – Vi har de siste årene blitt kvalitets- og miljøsertifisert etter internasjonale standarder. Det er veldig positivt for oss det gir resultater, fremholder Simonsen. PS! Vet du ikke hvordan du skal leie bil i Forsvaret. Svaret finner du på reiseportalen på intranett. ■ Skribenten ESKIL SAND er informasjonskonsulent i Flo Etter mitt syn viser dette behovet for logistikkberedskap, slik at Forsvaret selv er i stand til å håndtere slike viktige oppdrag. Det å ha fleksibilitet, kapasitet og kompetanse til å løse ikke-planlagte oppgaver raskt og effektivt, er avgjørende for hele Forsvarets virksomhet. Ikke minst i usikre tider, hvor aktører man er avhengige av, plutselig ikke er tilgjengelige lenger. Det er ikke noe mål å gjøre alt selv, men det er behov for breddekompetanse innen de systemene som brukes. Ved å utføre om lag halvparten av vedlikeholdet selv, og bevisst velge egne satsningsområder, bør det være mulig å inneha tilstrekkelig logistikkberedskap. Med nye systemer kommer nye drifts- og vedlikeholdskonsepter. «Performance Based Logistics» (PBL) er det nye moteordet, ikke minst blant flyleverandørene. Her skal systemleverandøren være totalansvarlig mot Forsvaret for at systemene er operative, og koordinere alle underleverandørene etter «best value» prinsippet. Systemleverandøren bestemmer hvor og når vedlikeholdet skal gjøres. Forsvaret blir avhengig av en leverandør, og får svært få alternativer og konkurransemuligheter. Her er det viktig at Forsvaret er klar over mulige konsekvenser og stiller klare krav til nasjonal andel av fremtidig vedlikeholdsbehov. Det er svært hyggelig å registrere at sivile leverandører fortsetter å vurdere Tungt Vedlikehold som konkurransedyktige og ønsker et samarbeid med oss. Vedlikehold av kirurgiske feltsykehus og modifisering av CV90 til Hæren er de siste eksemplene på dette. Det er mange eksempler på kosteffektive løsninger hvor vi samarbeider med sivile leverandører. I tillegg opparbeider vi god kompetanse for fremtidig vedlikehold av materiellet som sparer Forsvaret betydelige beløp. Et godt bidrag til å oppfylle Forsvarets årlige effektiviseringsbehov. SVEIN NIELSEN DIREKTØR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON, TUNGT VEDLIKEHOLD F OKTOBER 2009 93 For mer informasjon, se www.mil.no/fol ∞ nyttig fra FOH ØVELSE PÅ ISLAND: Norge deltok på øvelse Northern Challenge på Sagaøya i september – sammen med syv andre nasjoner. Tema for øvelsen var terror og detonering av eksplosiver. – Å trene sammen med andre nasjoner er viktig, sier den norske øvingssjefen Rune Hausken. Foto: DOUG ELSEY HOVEDKVARTER: Fra det nyetablerte hovedkvarteret på Reitan ∞ NYTT skal FOH lede våre nasjonale styrker og de norske styrkene i utlandet. ER VI STERKE: Hensikten med Barents Rescue var å ∞ SAMMEN utnytte redningsressurser, etater og instanser i landene i Barentssamarbeidet best mulig. Foto: KEN PEDERSEN, POLARINSTITUTTET. Foto TORBJØRN KJOSVOLD. Retter blikket mot nab Det aller meste ved det nye operative hovedkvarteret dreier seg denne høsten om samarbeid på tvers av landegrenser. For samtidig som hovedkvarteret har en viktig rolle i det å trekke opp de fremtidige linjene for den operative virksomheten her hjemme og for våre styrker i utlandet, er aktivitetsnivået høyt i forbindelser med pågående og kommende operasjoner og øvelser. Denne høsten har oppmerksomheten vært spesielt rettet mot nordområdene. – At vi nå har et militært hovedkvarter så langt nord med nærhet til nordområdene, er unikt og viktig for Norge og Nato. Det at vi nå er i operativ drift i Bodø, gjør at vi også vender blikket noe i nordlig retning selv om det selvsagt ikke går ut over våre andre nasjonale eller internasjonale oppgaver, sier 94 OKTOBER 2009 F «EN AV UTFORDRINGENE ER Å FORMIDLE KORREKT INFORMASJON SÅ RASKT SOM MULIG» TOR SÆTHER, BRIGADER general Bernt Iver Ferdinand Brovold, som er ny sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Hektisk i nord. Forsvaret har et klart definert oppdrag i å være tilstede i nord for å bidra til utvikling av stabilisering og tillitskapende kontakt med Russland. Kommunikasjon og samarbeid med det russiske militæret er viktig for å unngå misforståelser og konflikt. Derfor var nestkommanderende ved FOH, admiral Trond Grytting, i september i møte med sin russiske motpart for å forberede stormøte mellom de to landene i oktober. – Vi har kommet frem til flere konkrete muligheter og ønsker rundt samarbeidsaktiviteter, sier admiralen etter møtet i Severomorsk, sier han. Brovold skal i oktober møte sjefen for Nordflåten, Nikolai Maksimov, for å enes om en felles ambisjon for kontakt og samarbeid. – Møter som dette styrker våre naboskapsbånd, gir oss økt kunnskap om hverandre og det bygger tillit, sier Grytting. Redningsøvelse. Samarbeid var også på agendaen da landene på Nordkalotten skulle redde liv på tvers av landegrensene under årets sivilmilitære øvelse «Barents Rescue». Øvelsen involverte i første rekke militære og sivile organisasjoner i Russland, Finland, Sverige og Norge. Landene skal samarbeide i forbindelse med kriseledelse og redningsoperasjoner i Barentsregionen. – Øvelsen er meget nyttig for å teste samarbeidsprosedyrer og en av en forutsetningene er å forstå hverandres kulturer og utfordringer, sier brigader og operasjonssjef ved FOH, Tor Sæther. – En av utfordringene er å formidle korrekt informasjon så raskt som mulig til involverte nasjoner og etater, sier Sæther, som selv var på plass i Murmansk. Fiskeri i nord. I september var også Forsvarets nye fartøy, KV Barentshav, i Murmansk – med en norsk delegasjon i forbindelse med det årlige møtet mellom norske og russiske FOH Nordområdene n Nord for polarsirkelen n Nordområdene omfatter Russland, Sverige, Finland, USA, Canada og Norge. n De norske nordområdene dekker 2,1 millioner kvadratkilometer hav. n Halvparten av isen i Barentshavet har forsvunnet de siste ti årene. n Dersom den globale temperaturen stiger to grader, stiger den arktiske gjennomsnittstemperaturen med seks til åtte grader. her & nå Det er vanskelig å vite om en trussel er reell, skriver generalmajor Finn Kristian Hannestad. Vondt, men rett Lørdag 25. juli skjedde det som ikke skal skje. Norske soldater skjøt en sivil afghaner, fordi han ikke stoppet på signal og varselskudd da han var på vei mot en kolonne med norske styrker. Det er en tung byrde å måtte ta liv, og det er ekstra tungt når man i ettertid vet at mannen som ble skutt ikke hadde onde hensikter. Det er direkte tragisk. Likevel er det slik at våre soldater plikter å skyte mot det som oppfattes som en alvorlig trussel. Krigsadvokaten, som gransket hendelsen, har nylig konkludert med at situasjonen var av en slik art at dersom soldatene «hadde handlet på motsatt måte, det vil si latt den motorsyklende afghaner passere, ville dette representert et graverende brudd på gjeldende instrukser og medført streng refselse.» NORGE: Sjefen for Nordflåten, Nikolai Maksimov, kommer til ∞ TIL Norge i oktober. Her sammen med admiral Trond Grytting under det forberedende møtet i Severomorsk i september. Foto: SJØFORSVARET. oene i nord myndigheter innen grensevakt og kystvakt. De faglige temaene under dette møtet dekket blant annet samarbeid under gjennomføring av fiskeriinspeksjoner, etablering av web-basert kommunikasjon mellom norsk og russisk kystvakt på Sortland og i Murmansk og samtaler rundt den praktiske tjenesten til grensevakten på den norsk-russiske landegrensen. – Faste møtepunkter som dette og god kontakt mellom offiserer er svært viktig både for ivaretakelse av fellesinteresser innenfor kontroll og sikkerhet, men også med tanke på å unngå misforståelser og konflikter i vanskelige situasjoner, sier Grytting. Trener i Sverige. Denne høsten har det også vært hektisk planlegging på øvelsessiden. For samtidig som svenske jagerfly trener sammen med norske, så er arbeidet med å utvidet norsk-svensk samarbeid under neste års vinterøvelse, Cold Response 2010, i full gang. For- svaret anmodet Forsvarsdepartementet om støtte for å utvide øvingsområdet til å omfatte deler av svensk luft- og landterritorium. Det ga både Forsvarsdepartementet og den svenske regjeringen ga sin støtte til. – Det at vi nå kan øve i Sverige gir oss nytt terreng. Det gjør planleggings-, og gjennomføringsfasen mindre forutsigbar, sier Lars Petter Kolle. Han forklarer at dette også er relevant med tanke på å sende styrker til ukjente misjonsområder. – Vi trenger å trene sammen, slik vi blant annet opererer i Afghanistan, sier han. n Skribentene HANNE OLAFSEN og JOHN ESPEN LIEN ved Forsvarets operative hovedkvarter De kunne altså fått straff for å ikke ha skutt. Soldatene har en plikt til å beskytte seg selv og sine kolleger, og den er urokkelig. Man kan ikke alltid vite med 100 prosents sikkerhet om en trussel er reell, men i dette tilfellet hadde soldatene etterretningsinformasjon fra flere kilder som tilsa at det var en rekke opprørere på motorsykler nær dem. De visste også at det finnes selvmordsbombere blant de som forsøker å bekjempe oss, noe vi ble minnet på bare noen måneder tidligere da Trond Petter Kolset ble drept, 17. april. Da motorsyklisten ikke stoppet, i motsetning til den andre som kjørte ved siden av ham, var det følgelig all grunn til å tro at han var en selvmordsbomber. «DERES OPPDRAG VAR Å STOPPE TRUSSELEN» Krigsadvokaten sier videre i sin vurdering at de ikke hadde annet valg enn å uskadeliggjøre afghaneren. Flere har spurt oss om de nødvendigvis måtte drepe vedkommende. Dette var ikke et mål i seg selv for soldatene. Da kjøretøyet var i bevegelse var det nesten umulig å finsikte mot en fot eller en skulder i det korte tidsrommet de hadde, inntil de omsider skjøt fra femseks meters hold. Deres oppdrag var å stoppe trusselen, og da kunne de ikke risikere å bomme. Etterpå satte de i gang livreddende tiltak, men lyktes dessverre ikke med dette. Tragedien var et faktum. For å bøte noe på dette har Forsvaret betalt ut erstatning til den dreptes pårørende, der vi har lagt oss i øvre skikt av hva som er norm for ISAF-styrkene i lignende saker. 8000 dollar er en liten sum i Norge, men en betydelig sum i Afghanistan. Vi vet selvsagt at ingen pengesum kan erstatte tapet av en far og en ektemann, men det kan være til hjelp for å lette den økonomiske byrden når en forsørger faller fra. For oss i forsvarsledelsen er det også viktig å ivareta de soldatene som utfører jobben på bakken. Soldatene blir selv ansvarliggjort hvis de gjør noe de ikke har lov til, men når de gjør jobben sin ut fra de retningslinjene vi gir – så er ansvaret vårt. FINN KRISTIAN HANNESTAD GENERALMAJOR SJEF I OPERASJONSSTABEN, FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER F OKTOBER 2009 95 nyttig fra INI Forsvarets informasjonsinfrastruktur Fire tiltak på vei mot et nettverksbasert forsvar ■ 1. En åpen debatt om nettverksbasert forsvar (NBF) og de intellektuelle utfordringer. Både i forhold til nødvendig teknologi og doktrine. ■ 2. Åpenhet for kritikk som kan forbedre teorien. Enhver idé kan ha begrensninger og svakheter som bedre ses av motstanderne. Skeptikere må akseptere Forsvaret har tatt en beslutning om NBF. ■ 3. Forutsetninger, begrensninger og mulige feil i teorier, doktriner og teknologi som kan assosieres med utviklingen av NBF, må bli synliggjort og bli en naturlig del av utdanningen. Fallgruvene som kan skapes av nettverk kan elimineres hvis framtidige brukere forstår hva nettverket er designet for å gjøre og ikke gjøre. ■ 4. Utviklere, designere og brukerne av nettverk må forstå at de sannsynligvis ikke forstår alt de tror de forstår når det gjelder hvordan «mennesket» og nettverket interagerer, og at de derfor kanskje ikke evner å kontrollere selv de tingene som de forstår. Utdanning og trening er nødvendig for å dempe forventningen om at nettverket vil levere et «allvitende» bilde av stridsfeltet. Det vil ikke være ett felles operasjonsbilde. Det vil være mange bilder, alle med sine distinktive verdier og begrensninger. Forretningsideer rivaler/fiender om å seire, utvikler seg for å forbedre sin utførelse og begge opererer under forhold med usikkerhet, risiko og mangel på informasjon. Brukt på en balansert og kritisk måte kan likhetene gi Forsvaret innsikt i mange gjenkjennbare forhold, inkludert operative og strategiske, sier Sundseth. Det faktum at forretningsideer kan hjelpe forsvarssektoren med NBF styrker ikke nødvendigvis argumentet for at det er den riktige retningen å gå. – Den økonomiske krisen verden opplever, er delvis forårsaket av gjennomgående feilvurderinger innen finanssektoren. Feilgrepene ble muliggjort – og virkningene forsterket – av nettverkseffekter og feilvurderinger forankret i teknologiske tilnærminger for å takle kompleksitet og usikkerhet, hevder Sundseth. Om to år skal et nytt nivå av nettverksbasert forsvar nås. – Jeg savner debatt om hvordan vi kommer dit, sier sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI), generalmajor Roar Sundseth. Forsvaret har jobbet mot en visjon om et nettverksbasert forsvar (NBF) helt siden Forsvarsdepartementet (FD) ga ut sin NBF-policy i fjor. Sundseth har på vegne av forsvarssjefen ansvaret for å lede utviklingen av NBF. Først mot en målsetting om modenhetsnivået «NBF Grad 2 - integrerende nivå» i løpet av 2012. Ønsker debatt. – Så langt har ikke NBF-ambisjonen ført til debatt i vårt forsvarsmiljø. Det er beklagelig, men mye viktigere er det nå å få den i gang. Det er vi avhengig av, hvis vi vil utvikle og tilpasse dette til å dekke våre behov, sier Sundseth, som med spenning følger debatten i amerikanske tidsskrifter. – I tidsskriftet til US Army War College går debatten høyt. Tilhengere og motstandere av NBF legger ikke fingrene i mellom i sine karakteristikker av tankegangen generelt og sine opponenter spesielt. Et nettverk av nettverk. Visjonen for NBF beskriver hvordan det å koble 96 OKTOBER 2009 F Forsvarets kapasiteter sammen i «et nettverk av nettverk» vil forbedre informasjonsdeling og samvirke, samt gi mulighet for etablering av en felles situasjonsforståelse, uavhengig av hvor i Forsvarets hierarki man er. – Nato og de førende nasjonene innen alliansen har vedtatt til dels svært ambisiøse programmer innen NBF. Gjennom Nato Network Enabled Capability (NNEC) er også Norge forpliktet til alliansens NBF-utvikling, sier Sundseth. Han legger til at materiellinvesteringsprogrammet allerede investerer betydelige midler for å nå NBF Grad 2. Inspirasjon. Mye av inspirasjonen til NBF kommer fra forretningsverdenen, særlig fra de teknologiske og organisatoriske endringer som er drevet fram av utviklingen innen informasjonsteknologien. Røttene fra forretningslivet har vært en kilde for kritikerne av NBF. De argumenterer for at usikkerheten i krig gjør at forretningsverdenen og Forsvaret er to usammenlignbare «verdener». – Selvfølgelig er det store forskjeller. Likevel vil jeg hevde at kritikken er feil. Usikkerhet er en svært viktig faktor hos begge. Begge konkurrerer med «NATO OG DE FØRENDE NASJONENE INNEN ALLIANSEN HAR VEDTATT TIL DELS SVÆRT AMBISIØSE PROGRAMMER INNEN NETTVERKSBASERT FORSVAR» ROAR SUNDSET, GENERALMAJOR Klarhet og nøyaktighet. – NBF-tilnærmingen betyr at våre operative ledere får muligheten til å se og forstå stridsfeltet med en hittil ukjent klarhet og nøyaktighet. Samtidig viser finanskrisen at verktøyene NBF-tilnærmingen gir, kan lede til feil beslutninger på grunn av overforenkling av en mye mer komplisert underliggende realitet, forklarer han. Kritikerne. Visjonen om et NBF har spesielt i USA blitt møtt med sterk kritikk. Under et foredrag på Krigsskolen i juni 2009 argumenterte oberst H. R. McMaster, US Army, for at de etablerte forventninger om informasjonsoverlegenhet i NBF leder oss bort fra de evigvarende sannheter i krig, gjennom å presentere et falskt bilde av et transparent stridsfelt. Andre kritikere, også i Norge, fokuserer på den tilsynelatende umuligheten som ligger i å samle og analysere den store informasjonsmengden som må til. Andre igjen hevder at NBF vil skape problemer i forhold til informasjonssikkerhet. NBF-tankegangens støttespillere ser For mer informasjon se for seg et forsvar som består av mer spesialiserte avdelinger koblet sammen i nettverk. – Nettverket bidrar til å etablere informasjonsoverlegenhet gjennom evnen til å raskt å kunne kombinere og sammenstille data mottatt fra mange forskjellige noder og sette de sammen til et sammenhengende bilde av stridsfeltet. Et forsvar som består av slike spesialiserte avdelinger, vil – sammenlignet med dagens – være mindre, lettere og raskere til å agere og reagere, sier Sundseth. Støtte. Spesialiserte avdelinger i et NBF har store fortrinn hvis nettverket gir avdelingene mulighet til å operere sømløst, men hver enkelt avdeling vil alene mangle selvstendig kapasitet til å takle uforutsette situasjoner. – Spesialiserte avdelinger gjør «en ting», og den gjør de godt. Hvis de ikke klarer å fullføre et oppdrag med egne midler, kan de bruke nettverket for å få støtte eller overlate fullføringen av oppdraget til andre spesialister. Nettverket skal gi et klart nok bilde av slagfeltet til at våre militære ledere kan stole på at avdelingene vil være på riktig sted til riktig tid. Et forsvar som bygger på et nettverk av nettverk, hvor grupper av spesialiserte avdelinger er gjort i stand til å utmanøvrere en fiende, kan derfor være svaret på dagens og morgendagens utfordringer både nasjonalt og i alliansesammenheng, forklarer Sundseth. Uunngåelig. – Vi må være klar over de farer som tilligger nettverkstankegangen, men de er på ingen måte grunn god nok til å stoppe arbeidet mot en høyere ambisjon for NBF i Norge. Utviklingen mot et NBF er like uunngåelig som utviklingen av luftkrigføringen har vært. Vi må lære oss å mestre nettverkstankegangen og utnytte våre kapasiteter best mulig i møte med morgendagens militære utfordringer. Luftmakten endret militære avdelingers hurtighet, rekkevidde og ødeleggelsesevne. NBF legger til rette for høyere hastighet og nøyaktighet i alt fra situasjonsforståelse og målangivelse til koordinering og kommando og kontroll, sier Sundseth. Kampanjeplan. INI jobber med å operasjonalisere FDs NBF-policy og forsvarssjefens retningslinjer og føringer. – Vi utarbeider nå forsvarssjefens strategiske plan for NBF, som vi gir ut i løpet av høsten. Den vil angi hvordan vi skal nå målsettingen om NBF. Det vil sannsynligvis være nødvendig å anbefale enkelte endringer i investeringsprogrammet for Program-område NBF, sier Sundseth. For at Forsvaret skal kunne nyttig- ∞ NYE MÅL: I 2012 skal Forsvaret ha nådd sitt nye nivå innen nettverksbasert forsvar. Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND www.mil.no/ini gjøre seg den nettverksbaserte tankegangen og bevege seg mot et NBF, hevder Sundseth at den største utfordringen ligger innenfor det kognitive område: – Hvordan vi tenker og leder. Her må det endringer til, men det krever villighet til å tenke annerledes, sier han. – Vi må vurdere måten vi er organisert på og hvordan vi leder. Vi må utvikle et kommando- og kontrollkonsept for NBF. Trenger vi de kommandonivåene vi har i dag i en situasjon hvor vi kan etablere en tilnærmet lik situasjonsforståelse fra den enkelte soldat og opp til Forsvarets øverste ledelse? spør Sundseth. – Eller er det slik at behovet for kompetanse og erfaring for å kunne forstå situasjonen og handlingsrommet på disse nivåene i seg selv er så komplekst at nivåene ikke naturlig kan smelte sammen? Dette er noe av det vi må være villige til å debattere, sier Sundseth. – Skal vi nå ambisjonen må vi sette i gang. I utdannings- og investeringssammenheng er 2012 rett rundt hjørnet, sier generalen. ■ Skribenten JON FREDRIK OLSEN er kommunikasjonsrådgiver i INI F OKTOBER 2009 97 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Sportsredaksjon: Melvind Snerken I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1975 LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Designer Lensmannsbetjent Simon Snusen slo i går til igjen med nok en omfattende trafikkkontroll på E6. Stort sett var resulta- ikke stoppet på tet bra, men en overSnusens oppstrakte lastet buss som hadhånd, ventes å få et de flere passasjerer alvorlig oppgjør med enn tillatt, og som politiet. SISTE: Flåklypa Tidende har brakt i erfaring at det var Torgrim Snoken i Valdres Hønseoppdretteri & Sønn som kjørte bussen i forbindelse med en firmautflukt til Gol i Hallingdal. Snoken forteller at han så Snus oppstrakte hånd ved veikanten. Når han ikke stoppet på tegn, skyldtes det ganske enkelt at farten var stor, og det var heller ikke plass til flere. – Bussen var aldelses fullstappet fra før, sier den nonchalante firmasjefen i Valdres Hønseoppdretteri & Sønn til Flåklypa Tidende i en kort kommentar. NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Frimands leder: Kontorleder/annonsesjef Det går ikke an! GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Ved åpningen av dagens post til redaktøren finner vi dette bildet (over) fra en HV-manøver på Vestlandet. Opptrer man først i uniform, har man visse forpliktelser. Detter gjelder selvsagt også de innkalte på Vestlandet. Spesielt i Kongens klær bør selv en sunnmøring foreta visse bluferdighetshensyn – og ikke hensynsløst gi seg hen til naturen, – i profil! Skal dette først gjøres, må det skje med ryggen til! Mer er det ikke å si om den saken! Frimand Pløsen Sjefredaktør Kontorleder Nord-Norge LANDBRUKSNYTT Den svenskproduserte Volvo får ikke bare godord i sitt hjemland. I et privat brev til redaksjonen skriver norgesvennen Nisse Dahlberg i Jönköping: «Inte kjør man landbruksmaskiner på fritiden, inte» NY ADRESSE: Hovedredaksjonen i Oslo har flyttet til nye lokaler. Ny besøksadresse er Grev Wedels plass 7. Postadressen og hovednummeret, tlf. 23 09 20 30, er som før. Merk likevel at direktenumrene til staben er endret. HOVEDREDAKSJONEN NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Grev Wedels plass 7 POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia OKTOBER 2009 F 23 09 20 40 OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] Full buss 98 TIPS• DESK Utgavesjef LILLEHAMMER (fredag): Den 62 årige Jostein Kroksleiven ble i går overrakt kretsdiplomet til «Sør-Fron Pelsoppdretteri» for sitt utrettelige virke som minkoppdretter. Formannen i kretsutvalget, den kjente kommunalpolitiker Johannes J. Morken (Krf) stod for overrekkelsen. – Det er strålende å se hva Kroksleiven og Vår Herre har utrettet, sa Morken til slutt. Kroksleiven som tok imot diplomet, takket for anerkjennende ord. Imidlertid ville han ikke stikke under stol at det ikke hadde blitt rare minkfarmen hvis Vår Herre skulle ha stelt med den alene! 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 [email protected] [email protected] [email protected] 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 37 [email protected] Heder og ære til Kroksleiven TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: TELEFON POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO tappen- strek TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 36 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 [email protected] Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Fregatten Fridtjof Nansen er for besøkende en stor utfordring. Bare det å gå fra helikopterdekket til spisemessa krever tunga rett i munnen - og den som allerede henger og slenger etter forflytninger i høyde og dybde. Ikke prøv å gå til lugaren etter noe du glemte, du rekker ikke matsalen før måltidet er over. Du skal finne riktig dekk, hvilke ståldører du kan åpne og om du skal på babord eller styrbord side. Kanskje er det slik at dersom det utenkelig skjer, at pirater border fartøyet, så vil de aldri finne frem til broen. (jr) Neste nummer: 4. november.