Transcript DET ENESTEVI ERVELDIG BEKYMRET FOR, ER EGOISME.

⓬ FORSVARETS SPESIALSTYRKER
Beredskap døgnet rundt
❶
DET ENESTE VI ER VELDIG
BEKYMRET FOR, ER EGOISME.
Visste du at … kun tre nordmenn har fått krigskorset etter andre verdenskrig, og alle tre var fra spesialstyrkene:
Jørg Lian (eksplosivrydder), Eirik Kristoffersen (spesialjeger) og Trond André Bolle (marinejeger).
Bolle ble drept av en veibombe i Afghanistan og fikk medaljen posthumt.
H
vem har ikke hørt om dem, fallskjermjegerne, marinejegerne, spesialjegerne
og hva de nå kalles, alle sammen? De
gærneste gutta i Norge, de som nærmest
kan gå på vannet, leve uten mat i ukevis og bruke
utstyr NASA knapt visste eksisterte.
Mytene om Forsvarets spesialjegere ligger et stykke
fra virkeligheten, men det er ingen tvil om at denne
gjengen er den skarpeste landet råder over. Ingen har
trent mer og ingen er mer merittert. Og knapt noen nyter større tillit i Nato eller i ISAF-styrken i Afghanistan.
FIKK KRIGSKORSET. Når Forsvarets spesialkommando på Rena i tillegg ledes av en av de tre som har
fått krigskorset med sverd etter andre verdenskrig,
er bildet på et vis komplett. Av de øvrige to er én død
i tjeneste mens den siste også er fra spesialkommandoen. Alle tre ble æret for sin innsats i Afghanistan.
− Hvor eksklusiv føler man seg av å være en av tre?
− For meg oppleves det som en anerkjennelse av
avdelingen. Det vi har gjort i Afghanistan, har aldri
dreid seg om én mann, men om teamet. Personlig
har jeg ingen følelse av eksklusivitet, det er mer en
følelse av å ha gjort jobben. Men jeg kan gå med på
at flere av operasjonene ikke ville ha skjedd om jeg
ikke var der, sier Kristoffersen.
STOPPET TERRORANSLAG. Og jobben? Kortversjonen er at daværende operasjonsoffiser Eirik
Kristoffersen sto i spissen for teamet som i 2007
56 INNSATS
hentet ut en av toppene i Taliban, en mann som
var mistenkt for å ha stått bak flere veibomber og
likvideringer. Tross en marsj på 12 kilometer og
seks livvakter, lyktes de norske spesialjegerne i å ta
både hovedmannen og de andre i live.
Året etter, ikke lenge etter angrepet på Serena
hotell i Kabul der blant annet en norsk journalist
ble drept, forberedte opprørerne et nytt angrep på
et annet hotell. ISAF ba de norske spesialjegerne
samarbeide med afghanske styrker for å stanse
aksjonen. Etter et avbrutt raid og ny etterretning,
fikk styrken klarsignal for å gå inn i en nærmere
bestemt landsby.
− Vi begrenset søket til åtte–ti bygninger. Til slutt
gikk vi nesten rett på målet i mørket og kunne
pågripe den hovedmistenkte mens han lå og sov,
forteller Kristoffersen.
Angrepet mot hotellet ble avverget, og meldingen om det vellykkede raidet skal ha gått til den
amerikanske presidenten personlig. Da daværende
forsvarsminister Grete Faremo delte ut krigskorset,
var vurderingen klinkende klar:
– Innsatsen til Eirik Johan Kristoffersen er særdeles fremragende, også sett i et historisk perspektiv.
SELVIRONI OG HUMOR. Men nå er han altså sjefen
for dem som går i hans brede fotspor. I gangene i
den innerste delen av Rena leir er det ingen som går
opp i rett eller hilser til lua. Likevel er det åpenbart
at folk respekterer både sjefen og hverandre. Når de
INFO
SPESIALJEGERENS DAG
Når spesialjegerne ikke er på
oppdrag, består hverdagen av
øving, drilling og full beredskap om Norge skulle trenge
det. FSK-sjef Eirik Kristoffersen
beskriver en typisk dag slik:
E Gjennomføre en fysisk økt,
og deretter en skyteøkt.
E Trene på en sammensatt
øvelse, som lages av en egen
seksjon ved FSK. Ikke en gang
sjefen vet hva øvelsen går ut på.
E Hjem til middag.
– Så langt har vi aldri møtt noe
mer komplekst ute enn det vi
har øvd på hjemme, sier Kristoffersen. Mye føles monotont,
men har en klar misjon:
− Jegerne kan være mer iskalde
enn jeg trodde var mulig. Jeg
har sett folk holde igjen skudd
så lenge at han som er i siktet
har rukket å ombestemme seg
og legge våpenet ned. En annen gang tok en sint afghaner
opp en stokk for å slå en av
våre menn. Jegeren la våpenet
på ryggen og holdt hendene
avvergende ut. Afghaneren slo
aldri, forteller Kristoffersen.