Transcript Skribenten

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 3 MARS
2012
NR 3 12
MARS
EN BIT AV
RETURUKE 14
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
BARTH EIDE
I 30 timer fulgte vi forsvarsministeren. SIDE 18
annonse
2 MARS 2012
annonse
MARS 2012 99
annonse
MARS 2012 3
fotoreportasje
I går var de elleve. I dag
er de sju. Alle kjemper
om å bli befal i Forsvaret.
NÅLØYET
4 MARS 2012
MARS 2012 5
fotoreportasje ›› opptaket
MINEFELT: Tønna inneholder drivstoff laget trenger for å komme seg videre. Problemet er at området foran linja er minelagt. Fra
venstre: Ida Hundvebakke, Mathias Hoggen, Bjarki Runarsson, Marielle Nyhus, Anders Moen, Erling Hovden og Oda Tandberg.
BRUKKET BEN: Marielle Nyhus er valgt som dagens pasient på båreløpet. Nyhus og Ida Hundvebakke var de eneste fra dette laget
som etter øvelsen fikk tilbud om befalsutdanning.
– Ok, sakte nå! Jeg har ikke lyst til å dø enda en gang, sier aspirant Ida Hundvebakke.
Hun er lagfører for et par timer. Oppgaven går ut på å få et oljefat
ut av et minefelt ved hjelp av fire rajer og et par tau. Laget er i gang
med sitt tredje forsøk.
Det er andre uka i Felles opptak og seleksjon (FOS) vinter, der Forsvaret vurderer søkere til utskrevet befalskurs (UB) og befalsutdanninger i Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Søkerne har vært
gjennom fysiske tester, intervjuer og helsesjekk på Kjevik. Nå er det
seleksjonsøvelse på Evjemoen.
– Jeg jobber i barnehage og liker det. Men jeg trenger en annen
utfordring, og liker å ta ansvar. Derfor søker jeg UB-kurs, sier
Hundvebakke.
Er aspiranten i stand til å tenke selvstendig? Vise omsorg og skape
tillit? Hvordan håndteres usikkerhet? Tar aspiranten initiativ?
Selektørene har en lang liste med kriterier.
– Øvelsen tester aspirantene godt nok. Og så må vi som er gamle i
gamet, lære oss de nye måtene å teste på, der man legger like mye
vekt på andre egenskaper som det å kunne bære tungt, sier major
Rino Kristoffersen, sjef for Heimevernets befalsskole.
Han skal ha med seg 36 nye elever til Porsangermoen.
FOTO & TEKST: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
FOS VINTER 2012
■ Foregår på Kjevik og Evjemoen.
■ Til FOS Vinter 2012 møtte 430 kandidater. 193 ble
tilbudt elevplass.
■ FOS vinter er hovedsakelig ment for å rekruttere
soldater som allerede er inne til førstegangstjeneste.
ORIENTERING: Laget får ordre om oppmøtesteder, og det er ikke alltid like lett å finne dem.
6 MARS 2012
KALDE KNAPPER: Den improviserte båren faller nesten fra
hverandre, og laget må stoppe for å utbedre den.
MARS 2012 7
innhold
Forsvarets
forum
vant Fagpressens
forsidepris.
FORSIDEN: Forsvarsminister Espen
Barth Eide spiser lunsj i Værnes garnison.
Innspurten
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
10 Kort fortalt
Oslo-Værnes-Ørland-Trondheim-Oslo. I løpet av 30 timer skal
trønderpolitikere gjøre det de kan for å overbevise forsvarsminister
Espen Barth Eide om at Ørland bør bli kampflybase. 18
12 Dette skjer
15
«Hvis ikke Forsvaret
skal tenke distriktspolitikk, hvem skal
gjøre det da?»
ASLAK BONDE, kommentator
16 Fotoikoner
27 Livet
52 Meninger
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
56
«Tilfellet med
tvungen nakenbading
var ikkje bra, då vert
mykje rive ned»
GRO BRÆKKEN, direktør
59 Miniportrett: Tom E. Smellror
62 Aktiv
64
«Jeg ønsker at
publikum skal se
krigen fra flere sider»
PETTER NÆSS, regissør
68 Kultur
70 Mix
aktuelt
Foto: FORSVARSBYGG
aktuelt
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Foto: ARNE FLAATEN
portrett
Foto: ARNE FLAATEN
aktiv
Vaske-gull
På akutten i Meymaneh
Ayeshas slag
Til «syra» tar deg
Ikke alle som får pris i Forsvaret, har vært i en krig.
Møt renholdsbetjent Oddhild Eilertsen. 28
Marofe har brukket foten i en bilulykke. Nå har kirurgen ved det lokale sykehuset, Abdul Ramani,
tatt ham med til det norske feltsykehuset. 36
For Ayesha Wolesmal ble videoen som inneholdt trusler
mot norske soldater i Afghanistan personlig. 40
I full uniform løper soldater i Forsvarets spesialkommando
gjennom en innendørs hinderløype. Bli med på CrossFit. 62
8 MARS 2012
72 Konkurranser
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. FEBRUAR
MARS 2012
9
kort fortalt
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
Slutt på sivilteneste
Stortinget vedtok 7. februar å avvikle den sivile
verneplikta. Det betyr i praksis at mannskap
som vert fritekne for militærteneste av overtydingsgrunnar, kan sleppe teneste etter å ha sendt
søknad til Vernepliktsverket. Men dei vil
framleis kunne skrivast ut til teneste i
Sivilforsvaret, og dei vil også etter søknad
kunne komme tilbake til militær stilling. Dei siste åra har talet på folk som har gjennomført
sivilteneste, gått ned til et par hundre, mens
cirka 8000 gjennomfører militærteneste årleg.
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre røysta imot lovendringa.
redaksjonelt
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet
har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har
en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i
media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et
uttrykk for hva den politiske eller
militære ledelsen måtte mene.
Telefon: 23 09 20 30
Nato satsar på dronar
Forsvarsministrane i Nato har vedteke å
skaffe ubemanna fly for overvaking av land og
havområde, – Nato Alliance Ground Surveillance
(AGS).
– Dette vedtaket er eit særs godt døme på kvifor det er viktig for Noreg å vere med i Nato,
seier forsvarsminister Espen Barth Eide.
AGS vil få base i Italia og kunne overvake store
område med flytypen Global Hawk, som har ei
rekkjevidd på 16 000 kilometer og kan fly i
høgder på opptil 60 000 fot. Noregs del av
investeringa er på rundt 320 millionar kroner.
Kjøpet vil også gi oppdrag til norsk industri, og
det er venta at flya vil vere operative frå 2017.
Faklar for Forsvaret
Lærer opp afghansk politi
Regjeringa har vedteke at norske styrkar skal
fullføre jobben med å lære opp den afghanske
spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU) i
Kabul-området frå 1. april 2012. Eininga vart bygd
opp og mentorert av norske styrkar i periodane
mars til oktober 2007 og mars 2008 til oktober
2009. Oppgåva har sidan den gongen vore
vareteken av New Zealand. No skal den løyses av
det norske spesialstyrkemiljøet.
10 MARS 2012
ETTER PLANEN: Stein Erik Nodeland (t.v.), Roger Ingebrigtsen og Jan Bjurgren i statsforetaket
AIM Norway lytta til kva Tom Burbage hadde å seie. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
European Military
Press Association
Lover fly i 2018
– Vi er allereie godt i gang med å levere
testfly til Storbritannia og Nederland. Noreg
vil få operative fly som avtalt, forsikra Tom
Burbage, sjefen for F-35-programmet i Lockheed Martin, framfor ei samla norsk presse.
Ifølgje Burbage vil Noreg få levert kampflya innan 2018. Likevel vedgår han at
kostnadene for produksjonen av flya har
auka på grunn av at dei ikkje har fått inn alle
dei tingingane dei hadde venta. Roger Ingebrigtsen avviser likevel at det vil medføre
ein monaleg prisauke på flya for Noreg.
– For det første så skal vi avklare kor
mange fly vi skal ha, og seinare vil vi informere Stortinget i detalj om prisen. Eg er
trygg på at dei vil kjenne igjen tala vi leverte
i 2011.
I fjor var det rekna at 56 fullt utstyrte og
operative F-35 ville komme med ein pris på
rundt 60 milliardar kroner.
ØIVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Samtale roa
afghanarane
Den norske styrkesjefen
i Meymaneh, oberst Torger
Gillebo, hadde samtaler med
provinsguvernøren i Faryab
dagen etter demonstrasjonane
utanfor og i den norskleidde
leiren 24. februar.
– Dette medverka til å
roe gemytta, fortel oberstløytnant John Espen Lien,
kommunikasjonssjef ved
Forsvarets operative hovudkvarter.
Rundt 200 demonstrantar
kasta stein, og ein av
demonstrantane kasta ein
handgranat inn i leiren. Ein
norsk soldat fekk skadar i
foten frå splintane av handgranaten. Demonstrantane
kom seg inn i ytre del av
leiren og sette også fyr på
konteinarar.
F • Forsvarets
forum ønsker å
rette seg etter
regler for god presseskikk slik disse
er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av
urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen.
Det er også anledning å reise
klage til: Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Foto: TORBJØRN LØVLAND
I Bodø, Skjold og
Sørreisa har det
vore fakkeltog for
å markere motstand mot
Forsvarssjefens
militærfaglege
råd. I Sørreisa gjekk dei også i fakkeltog for fire
år sidan.
– Det er veldig godt å kjenne støtta til arbeidsplassen vår, sa leiar av organisasjonsforum ved
CRC Sørreisa, Per Gunnar Cruickshank. Mellom
300 og 400 gjekk i tog 25. januar, dei var
tilsette og sivilistar frå Sørreisa og nabokommunane. CRC Sørreisa har drygt 100
arbeidsplassar og er foreslått flytta til Reitan.
Medlem av:
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Verneplikt for alle?
Vil det bli verneplikt også for kvinner? Kommer
regjeringen til å fremme det i forslaget til langtidsplan for
Forsvaret som Stortinget får til behandling denne våren?
Det var knyttet stor interesse til spørsmålet forrige gang
regjeringen la fram forslag til langtidsplan for Forsvaret.
Det var i mars 2008. Da det kom til stykket, valgte regjeringen – og Stortinget – sesjonsplikt i stedet for verneplikt
for kvinner. Siden er kvinner og menn blitt innkalt til
sesjon, men allmenn verneplikt omfatter fortsatt bare
menn. Ordningen med allmenn verneplikt er hjemlet i
Grunnloven og gjennomføres etter vernepliktsloven fra
1953.
– Hadde vi innført verneplikt i dag, ville det vært selvsagt at den også omfattet kvinner, sa daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Uenighet innad i regjeringspartiene førte imidlertid til
at regjeringen landet på sesjonsplikten. Det er litt spennende om konklusjonen blir den samme i år. Forsvarsminister Espen Barth Eide har uttalt at også han vurderer
verneplikt for alle.
– Det er færre og færre jobber som innebærer å gå langt
med tung sekk. Forsvaret er avhengig av folk som er i
stand til å ha to tanker i hodet på én gang. Det er ikke gitt
at det bare er menn som klarer det, sier Barth Eide i en
reportasje i denne utgaven av F.
Uansett vedtak om verneplikt er det viktig å fortsette
arbeidet med å øke andelen kvinner i Forsvaret. Målet om
20 prosent ansatte blant kvinner i uniform før 2020 virker
fortsatt ambisiøst.
– Vi skal ha de beste soldatene til å forsvare alt vi har og
alt vi er, uavhengig av kjønn, skriver hovedtillitsvalgt
Simen Jørgensen i Meniges mening.
Tillitsmannsordningen ser med glede at Barth Eide har
satt i gang debatten om kvinner i Forsvaret.
Av årskull på 60 000 kvinner og menn er det rundt 8000
som gjennomfører førstegangstjenesten. Forsvarets behov
styrer hvor mange som blir innkalt. Det er altså lenge
siden mer enn halvparten av mennene gjorde militærtjeneste, og mange av oss var bekymret for om verneplikten ville overleve når de fleste «slapp». Mange
europeiske land har også avviklet ordningen.
I Norge har heldigvis holdningen vært en annen.
Men noe har endret seg. I februar besluttet Stortinget at
militærnektere skal slippe siviltjeneste. I løpet av en
ettermiddag behandlet Stortinget forslaget fra regjeringen om å avvikle den sivile verneplikten. Mannskaper med grunnleggfestet pasifistisk holdning skal
fortsatt ha rett til å nekte militærtjeneste. Forskjellen
blir at de som får innvilget sine søknader, ikke blir overført til siviltjeneste. Justisminister Grete Faremo sier at
tallet på dem som søkte fritak av overbevisningsgrunner har gått sterkt ned de siste årene. I 2010 søkte
345 menn fritak. I 1998 var tallet 3008. Justisministeren
venter ingen stor økning selv om siviltjenesten nå
avvikles.
– Meningen med siviltjenesten har vært å understøtte
den militære tjenesten, men dette anses ikke lenger som
nødvendig, sier Faremo.
Generaladvokaten, Arne Willy Dahl, advarte i høringsrunden mot å oppheve den sivile verneplikten. Han
mener avviklingen er egnet til å svekke den militære
verneplikten. Noen av opposisjonspartiene var også
kritiske.
Faremo understreker at sesjonsplikten opprettholdes.
Det er også verdt å merke seg at vedtaket i Stortinget
åpner for å gjeninnføre sivil verneplikt dersom forholdene skulle endre seg.
«Forsvarsminister Espen Barth Eide har uttalt at
også han vurderer verneplikt for alle»
Innandørs skytebane
Ein innandørs korthalds skytebane er no klar på
Setermoen. Dermed kan skyting med handvåpen gå
føre seg inne i leiren utan at omgjevnadene vert uroa.
Kostnadene enda på 35 millionar kroner. På den gamle
korthaldsbanen vart 600 kubikkmeter blyforureina
masse fjerna, og så vart det sett opp eit 1200
kvadratmeter stort isolert bygg. Tjue standplassar innbyr til skyting på 30 meters hald i tempererte omgjevnader, med solid utlufting. Eit automatisk system
fangar opp kulene og bringar dei til ein container.
– Støyen vert dempa med over 35 desibel, og dermed
kan skytinga knapt høyrast i sentrum av Setermoen,
seier prosjektleiar Torfinn Nilsen i Forsvarsbygg.
20 år siden
50 år siden
■ Forsvarssjef Torolf Rein foreslo i Forsvarsstudien
1991 å fjerne hele 6500 faste stillinger i Forsvaret.
I detaljerte lister navnga han – avdeling for avdeling
– mer enn 100 enheter han planla å legge ned.
■ Luftforsvaret sto overfor en radikal utskiftning i
flyparken. Overvåkningsflyet «Albatross» skulle overta
for «Catalinaen». På jagerflyfronten «Sabre» skulle erstattes av den såkalte «Star fighter» 104 Lockheed.
■ Den 7. februar ble Helgelandsmoen historisk som
den første hæravdeling som tok i bruk datasystemet
«EDB lokal forvaltning». Endelig skulle papir og blyant
bli en saga blott i Hæren og Heimevernet.
■ Mannskapsavisa inviterte fire unge jenter til å
vurdere utseendet på soldatenes uniformer. Dommen
var nedslående: Stoffet var for tykt, snittet elendig,
buksene for vide og beret mente de så idiotisk ut.
MARS 2012 11
dette skjer ›› mars
ledelsen
I denne spalten skriver Forsvarets ledelse.
■ MØTE OG
SEMINAR
15/3: Konferanse om
piratar i Bergen.
17/3: Landskonferanse
for lotter i Oslo.
19/3: Sjeføkonom Knut
Anton Mork i Oslo
Militære Samfund om
finanskrise, krig og fred.
20-22/3: Seniorkurs
i Bergen.
26/3: Forsvarsindustrien som tema i
Oslo Militære Samfund.
26-27/3: Toppmøte om
kjernefysisk tryggleik i
Seoul.
26-27/3: GIH vert for
leiargruppemøte på
Bardufoss.
27-29/3: Konferanse
i Oslo om inkluderande
arbeidsliv.
27/3: Helikopterseminar
på Rygge.
27/3: FFI-seminar om
beredskap i Oslo.
27/3: NOF og BFO sin
leiarkonferanse på
Lillestrøm.
29/3: Generalforsamling i Sjømilitære
Samfunn, Bergen.
8/3: Kvinnedagskonsert
med Forsvarets musikk
Vestlandet og Tine
Thing Helseth i
Håkonshallen.
15/3: Dance Moments
med Stabsmusikken i
Ridehuset.
21/3: Turnéstart for
Marinemusikken og
Sigvart Dagsland i
Horten kyrkje.
21/3: Foredrag om
Noregs første fly på
Luftfartsmuseet i Bodø.
12 MARS 2012
■ ØVINGAR
9-11/3: Polarrev
i Troms.
11-16/3: NROF Vestfold
sin vintermarsj frå
Rjukan.
14-21/3: Cold Response.
20-28/3: Vinterøving
langs grensa på GSV.
■ IDRETT
17/3: Barentsskirenn
rundt Treriksrøysa.
20-23/3: Militært VM
på ski i Slovenia.
27-29/3: Militært NM på
ski, Rena.
■ ANDRE
HENDINGAR
■ KULTUR
NB!
22/3: Luftforsvarsmusikken og Trondheim
symfoniorkester
med Cirkus Maximus
i Olavshallen.
22/3: Fransk mat og
musikk, Forsvarets
musikk Nord-Noreg
i Harstad kulturhus.
24/3: Fana Tattoo
i Bergen.
28/3: Meloditimen med
Luftforsvarets musikkorps i Trondheim.
29/3: Konsert og drill i
Drammenshallen med
Garden.
8/3: Stortingsdebatt om
22. juli-utgreiinga.
22/3: Forsvarssjefen
legg fram Forsvaret
si årsmelding.
23/3: Samlivskurs
på Lillehammer.
24/3: Familiedag
i Panserbataljonen.
27/3: Rettsaka mot
den serbiske generalen
Ratko Mladic byrjar
i Haag.
27/3-1/4: FIDAE,
forsvarsmateriellmesse
i Santiago.
Møtet med soldaten i felt gir meg både inspirasjon og er en nyttig realitetssjekk, skriver general Harald Sunde.
– Bedre rustet enn på lenge
SKARPT ANGREP: Minst tre nasjonar er med når det vert angripe med skarpe våpen på
Setermoen 13. mars. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Angrep med skarpt
13. mars vil ei storstilt skarpskyting markere
starten på vinterøvinga i Nord-Noreg.
Så mange som 1500 soldatar vil vere i
sving når to manøverbataljonar, pluss
støtteavdelingar og fly, går til åtak mot
fleire mål i Setermoen skytefelt. Det er
mange år sia sist det var eit angrep med
skarpt i slikt omfang.
– Det er ikkje eit mål å bruke mest
mogeleg ammunisjon eller at alle skal få
skyte, men å løyse eit oppdrag for Brigade
Nord. Angrepet er først og fremst ei øving
i kommando og kontroll. Når fleire avdelingar skal angripe samstundes, er
sjølvsagt tryggleiken avgjerande, seier
oberstløytnant Egil Haukland, som leier
seksjonen for trening og øving i brigadestaben.
Angrepet med skarpt blir ei eiga øving i
den store vinterøvinga der 16 000 soldatar
deltar midt i mars. Brigadesjefen leier
seansen i skytefeltet, og det vil bli angrep
mot mål i både Liveltskardet og Kobbryggen.
– Dette er jo noko mange soldatar ser
fram til med spenning. Soldaten skjønar
at han er ei brikke i noko større. Av
omsyn til tryggleiken må vi halde ein
veldig streng regi, vi kan ikkje la folk
skyte på den første og beste pappfiguren
dei ser. Det er viktig å vite kor ein sjølv og
næraste nabo er, men heldigvis skyt ikkje
måla tilbake, fastslår Haukland.
Forutan dei faste måla i skytefeltet vart
det sett opp ekstra mål for dette angrepet.
Fly og soldatar frå fleire nasjonar er med,
men primært er dette ein norsk seanse. Og
kva slags våpen vil bli brukte? Haukland
ramsar opp: HK 416, mg og mitraljøser,
12,7-mitraljøse, Gatling i helikopter, 30
mm maskinkanon i CV 90, 81 mm bombekastar, 84 mm rekylfri kanon (Carl Gustav), 120 mm stridsvognkanon, 155 mm
artilleri; i tillegg kjem flybomber og
maskinkanon på jagarfly. Kanskje blir det
også skote med Javelin, alternativet er å ta
dette på demodagen for inviterte gjester
der det blir ei meir kompakt framsyning.
– Manøverbataljonane har vanlegvis ein
skyteeksamen, men det er lenge mellom
kvar gong vi har angrep i slikt omfang og
med så mange aktørar. Det er berre
Marinen som saknast! No vart det for kort
tid å planleggje – det er ein ambisjon
seinare å få med skipsartilleri. Same kva –
med svensk og kanadisk medverknad kan
vi trygt kalle dette ei fellesoperativ skarpskyting.
Det er lenge siden Forsvaret som helhet har
vært på et høyere trenings- og erfaringsnivå før den
årlige vinterøvelse enn hva vi er i 2012. Jeg kunne
sannsynligvis også lagt til at vi aldri har vært bedre
utrustet, fra den enkelte soldats personlig bekledning og utrustning til våpensystemer som
eksempelvis fregatter og kampfly i toppklasse.
Samtidig befinner Forsvaret seg i en brytningstid
der Regjeringen, basert på det fagmilitære råd, er i
ferd med å legge frem sin plan for den fremtidige
innretningen av Forsvaret. Bakteppet for denne
planen er en krevende omstilling fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar. Denne omstillingen har
skjedd i en periode der Forsvaret kontinuerlig har
levert bredt sammensatte styrker til internasjonale
operasjoner. Først og fremst i Afghanistan, men
operasjoner i Adenbukta, Tsjad og Libya har også
blitt støttet av betydelige norske bidrag.
Omstilling og kontinuerlig deltakelse i internasjonale operasjoner har krevd mye av Forsvaret
som organisasjon og ikke minst av den enkelte
ansatte. Det er fremdeles mye som gjenstår, for
eksempel innenfor kompetansestyring som vil
være et svært viktig område for et moderne forsvar.
Samtidig er det viktig å reflektere kort over hva vi
har oppnådd gjennom de siste ti årene. Det er jo
nettopp utviklingen av innsatsforsvaret som har
gitt oss et bredt spekter med kapasiteter med svært
høy kvalitet og med en reaksjonsevne og tilgjengelighet vi ikke hadde i invasjonsforsvaret. Forsvaret har beholdt sin relevans også etter den kalde
krigens slutt. Den hyppige bruken av Forsvaret i
internasjonale operasjoner er bare et tegn på at Forsvaret er et relevant sikkerhetspolitisk verktøy.
Et annet tegn er min innledende påstand. Vi skal
ikke mange år tilbake for å finne en situasjon der
enkeltavdelinger var på et så lavt treningsnivå at
de måtte bruke vinterøvelsen til å trene grunnleggende soldatferdigheter. Når jeg observerer
den aktivitet som i år har foregått i månedene før
vinterøvelsen, er det åpenbart at Forsvaret i dag
er på et svært høyt nivå. Hæren gjennomfører
komplekse øvelser i avdelingsforband med og
uten skarp ammunisjon, og gjennomfører
hyppige fellesøvelser, blant annet ved å lede
kampfly inn mot mål på bakken. I Sjøforsvaret er
det nærmest unntaksvis at ikke hele Kystvakten
er ute på patrulje, og marinen gjennomfører
kompliserte fellesøvelser og avanserte kurs
nasjonalt og med internasjonale partnere. Det er
nå nærmest rutine at norske F-16 kombinerer
luft-til-luft tanking med Close Air Support
øvelser i norsk luftrom. Like vanlig er kombinerte øvelser med svenske og finske kampfly
på tvers av landegrensene. Også Heimevernet har
hatt høy aktivitet i vinter med
perioder der opp mot 2000
soldater har vært på øvelse
samtidig med at man gjennomfører utveksling med
Minnesota National
Guard.
møtet med den norske soldaten i felt både
inspirasjon og en nyttig realitetssjekk. Denne
realitetssjekken har i det siste fortalt meg at de
tunge løftene vi har tatt, har gitt god avkastning i
form av et innsatsklart forsvar med høy kvalitet
og soldater i verdensklasse.
Riktig god øvelse!
Harald Sunde
Forsvarssjef
Jeg ser derfor frem til
øvelse Cold Response
2012 med stor forventning. For meg som forsvarssjef er det svært
viktig å komme ut og
treffe dere som får
hjulene til å gå rundt i
vår store organisasjon.
I en periode der vi igjen
står foran krevende valg
og store endringer gir
Les om øvinga Cold Response på side 94.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Regjeringa sitt framlegg til langtidsplan for Forsvaret er venta før påske.
«Vi skal ikke mange år tilbake for å finne en situasjon der
enkeltavdelinger var på et så lavt treningsnivå at de måtte bruke
vinterøvelsen til å trene grunnleggende soldatferdigheter.»
MARS 2012 13
fire kjappe
akkurat nå
klipp
Foto: ARNE FLAATEN
Motebegrep
Først og fremst tvinger økonomien
nå Nato til å legge om forsvaret i
retning av noe mindre – et
slankere, men mer effektivt
militærapparat. Det betyr mer
automatisering, for eksempel ved
bruk av ubemannede, fjernstyrte
droner istedenfor fly... Dette kalles
«smart defence», det nye motebegrepet i Nato. Spørsmålet er om
det blir smart nok til å forhindre
en svekking av beredskapen. Vi må
også få en diskusjon om hvor beredskapen trengs mest.
Navn: Eigil Gulliksen (40)
Stilling: Avdelingsdirektør i
Forsvarsstaben
Aktuell: Registrering av uhell
F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å
kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak
Bonde, redaktør for politiskanalyse.no.
Hvis ikke Forsvaret skal tenke distriktspolitikk,
hvem skal gjøre det da?
Distriktsansvaret
I skrivende stund er det ennå ikke klart hvordan regjeringen
vil håndtere Forsvarssjefens militærfaglige råd til en ny langtidsplan, men alt tyder på at historien vil gjenta seg. Noen av regjeringens beslutninger kommer til å være dårlige sett fra et militært
ståsted, og de vil bare kunne forstås om man legger distriktspolitikken til grunn.
Stavanger Aftenblad på lederplass
Foto: USAF
– Hva er det som nå skal skje?
– Vi får en egen arkfane i FIF-en for
HMS-registrering (HMS= Helse, miljø og
sikkerhet). Der skal vi registrere skader
og hendelser som kunne ført til skade på
materiell, folk og miljø. Hvem som helst
skal kunne melde inn, så går det videre
til linjeleder. Samtidig registreres det i
SAP. Også sykdom hvis det er yrkesrelatert.
– Har du inntrykk av at det er mange
nestenulykker?
– Ja, jeg har mistanke om det. Når det
er sagt, har spesielt Luftforsvaret og
Sjøforsvaret god kontroll – de har kultur
for å registrere og håndtere nestenulykker fordi en ulykke der raskt får
katastrofale dimensjoner. Ikke uventet
har de miljøene med høyest risiko også
best sikkerhetsstyring.
– Nå starter registreringa, men hva
med dem som ikke har FIS-basis?
– Dette skal være i drift medio april,
opplæring av saksbehandlere pågår nå.
For de som ikke har FIS-basis – som de
vernepliktige – må vi dessverre bruke en
papirløsning fram til en internettløsning
på Forsvaret.no blir lansert til
sommeren.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
14 MARS 2012
Hjelp
Feil
Overkvalifisert?
Försvarets jakt efter skolavhoppare hade kanske
varit strategisk rimlig för 100 år sedan, när en
armé behövde fylla fronten med kanonmat. I
dag är det vansinne.
Finner jeg ut av at jeg trenger hjelp fordi jeg ikke
klarer å takle inntrykkene alene, har Forsvaret et
helt team til disposisjon.
Jeg trodde alle var idioter i militæret. Men det viste seg å være feil.
Kvällsposten, Malmø, på lederplass
drag i ni omganger, til Adresseavisen
Sveinung Rotevatn, leder i Unge
Venstre, sier rett ut at HV bør legges
ned... «Ein kan ikkje bruke ein
milliard på mannskap som er overkvalifisert til å rydde skog, men
underkvalifisert til å drive krig», slår
han fast. Jeg har aldri hørt på maken
av en venstreleder! Ingen er overkvalifisert til å rydde skog hvis det er
kaos, og skogen må ryddes i en fart.
Imponert
Jeg er veldig imponert. Jeg har sett mange forsvarsanlegg, men her ser en at det er et flott og
moderne som kan stå seg for framtiden.
Bård Vegar Solhjell, SV medlem av Stortingets utenriks- og
forsvarskomité, til Troms Folkeblad etter å ha besøkt CRC
Sørreisa, der SV ikke har tatt stilling til nedlegging
Morten Brøndbo, som har vært på militært utenlandsopp-
Frps forsvarspolitiske talsmann,
Jan Arild Ellingsen, lover omkamp hvis Ørland blir enebase
for nye kampfly og Frp får
regjeringsmakt.
Avisa Nordland, Bodø
Kjetil Todal, 54, som har tjenestegjort
Forhåndsløfte
Vi har set tilsvarende i andre store offentlige
virksomheder, hvor man så at sige vil lade
præriens bedste mand vinde stillingen.
Geografi er ikke noe man kan forhandle bort.
Når det kjøpes fly for 70–80 milliarder kroner,
bør rike Norge koste på seg en garasje til en
brøkdel av prisen som ligger i nærheten av der
flyene skal brukes.
i forbindelse med at den sosialdemokratiske
stillingsannonse om ny dansk forsvarssjef
Osvald Gjelseth i Åndalsnes Avis
i Libanon, til avisa Ytringen
En garasje
forsvarsministeren Nick Hækkerup har rykket inn en
Opp og ned
Jeg har kontakt med flere krigsveteraner i distriktet. Noen går det
bra med, andre går det ikke fullt så
bra med. Med meg går det opp og
ned. De dagene som er gode fronter,
jeg mer enn gjerne og setter trynet
mitt på saken. Det jeg har opplevd,
har jo faktisk ødelagt livet mitt.
Ny forsvarssjef
Troels Gjerring, partner i hodejegerfirma, til Politiken,
Are Sende Osen, programleder, til Dagbladet
Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør,
i Avisa Nordland
Ikke dagligdags
Vi driver ikke med redningsarbeid til
daglig, men vi prøver alltid å hjelpe
til hvis vi kan. Spesielt hvis det er
fare for at liv skal gå tapt.
Major David West i Royal Marines
Commando Helicopter Force til avisa Nye
Troms, etter at et helikopter fra den britiske
For lenge
HV har altfor lenge vært stebarnet i
det norske forsvar.
marinen reddet en strandet fisker
tall
2
år eller mer må man tjenestegjøre i en midlertidig
høyere lønnet stilling, for at
det skal få betydning for pensjonsgrunnlaget. Det har Statens pensjonskasse klargjort overfor Forsvarsstaben.
Praksisen endres fra 1. april, men for at
det skal være tid til å endre inngåtte
avtaler, skal tidligere praksis fortsette
for personer som reiser til utlandet
fram til 31. juni. Pensjoner som
allerede er satt i gang vil ikke endres.
63
ansatte ved Brann, rednings- og plasstjenesten i
Bodø forbereder nå rettslige skritt for å drive inn lønn de mener å ha til gode etter
det de hevder var ulovlig turnus med snittberegning av
arbeidstid. En liknende sak om arbeidstid for
kjøkkenpersonell i Forsvaret ble nylig forlikt ved at to ukentlige timer etterbetales som overtid tilbake til 2008. I alt er
over 200 ansatte berørt.
Så kan man akke seg over de dumme politikerne som enda en gang
lar arbeidsplasser og bosetting være viktigere enn militær kapasitet.
Eller man kan se realiteten i øynene: Forsvarspolitikk og distriktspolitikk er vevet så tett sammen at det ikke er mulig fullt ut å skille
det ene fra det andre. Og slik er det i mange flere land enn Norge.
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
– Hvorfor skal alle i Forsvaret nå
kunne registrere både ulykker og
nestenulykker?
– To ting: Det ene er det lovmessige
kravet som gjelder alle virksomheter om
at arbeidsgiver skal ha oversikt over
yrkesskade. Vi ønsker for øvrig å bruke
registrerte data slik at vi kan få
«styringsfart» innenfor HMS. Vi ønsker
en samlet oversikt for å finne ut hvor
risikoen for at det går galt er størst slik
at vi kan drive bedre sikkerhetsstyring.
Målet er selvfølgelig å lære av det som
har skjedd og innføre tiltak der det er
størst behov.
Den nye tid
720 000
Aftenposten på lederplass
kroner er skrevet i dagbøter for forsinkelser hos entreprenørene, og trolig vil
soldatene på Andøya kunne ta i bruk det
nye messe- og forlegningsbygget (bildet)
om noen uker. De skulle ha flyttet inn før jul,
men etter overtakelsen i oktober oppdaget
Forsvarsbygg problemer med oppvarmingssystemet, som er basert på
jordvarmepumpe og gass. Nybygget har kostet drøyt 60 millioner kroner.
USA er et interessant eksempel. Der er mange som mener at det er
distriktspolitikken som har holdt militærvesenet oppe. Frem til det
siste årets enorme kuttaksjoner i Kongressen, har lobbyister fra
militærindustrien i hver eneste delstat sørget for en konstant og
god etterspørsel. Parallellen halter, men det er slett ikke umulig at
det norske Forsvaret også har en del å takke distriktspolitikken for.
Da Stortinget ga forsvarssjefen MTB-er han ikke hadde bedt om, forrykket det kanskje balansen mellom forsvarsgrenene, men det ble
også skapt et press for høyere totale bevilgninger til drift av Forsvaret. Har man først båtene, må de seile, og det er grenser for hvor
mye driftsmidler man kan ta fra de andre grenene.
Et annet argument for at man bør godta koblingen mellom forsvar
og distrikt, er at politikerne faktisk trenger virkemidler for å nå sine
mål. Man kan selvfølgelig mene at distriktspolitikk er noe tull, men
det store flertallet i Norge, og blant politikerne, mener at det er
riktig å bruke politiske virkemidler for å holde hele landet i hevd.
Hvis man er enig med flertallet, må man også gå inn i en diskusjon
om hvilke virkemidler det er fornuftig å bruke. Og det er ikke så
veldig mye å velge i lenger. Industripolitikken er historie,
samferdselsbevilgningene går i økende grad til de områdene der det
er mange mennesker, i landbruket forsvinner tre prosent av de
ansatte hvert år, fiskeforedlingsindustrien drar til sjøs, og med den
sterke krona er det ikke så lett å utvikle turismen heller.
Men Forsvaret er der – med sin målsetning om å verne også de
delene av landet der det er skrint med folk. Da må man nesten stille
seg til rådighet – også for distriktspolitikerne.
«Det er slett ikke umulig at det norske
Forsvaret også har en del å takke
distriktspolitikken for»
MARS 2012 15
fotoikoner
Berømte krigsbilder og deres opphav
Fotografen: Malcolm W. Browne 1933Browne er fødd og oppvaksen i New York. Han hadde religiøse foreldre som var sterkt kritiske til all krigføring, og Browne gjekk i ein
kvekarbarnehage og på ein kvekarskole. Han studerte etter kvart
kjemi. Han vart rekruttert til hæren under Koreakrigen og fekk som
oppgåve å bidra med bilete og artiklar til det militære tidsskriftet
«Stars and Stripes». Tilbake i USA arbeidde Browne som journalist
i ei lokalavis før han fekk korrespondentjobb i Associated Press der
han i 1961 vart sjefsjournalist for Indokina-området. Sidan dekte
han blant anna Golfkrigen for New York Times.
DEN BRENNANDE MUNKEN i
Saigon, 11. juni 1963: USAs engasjement i Indokina eskalerte tidleg
på 1960-talet. Først som støtte gjennom militær opplæring i SørVietnams forsvar og økonomisk og
politisk støtte til regimet leidd av
statsminister Ngo Dinh Diem. Diem
var katolikk og hadde ein autoritær
leiarstil. Dette gjekk ut over den
buddhistiske delen av befolkninga,
mellom 80 og 90 prosent var
buddhistar. Dei buddhistiske
munkane fekk spesielt svi, og dei
vart stempla som kommunistiske
opprørarar. Romersk-katolske prestar hadde i nokre tilfelle eigne
soldatar som gjekk til åtak på
buddhisttempel, rana og
vandaliserte. Regjeringa valde å
oversjå dette, og stadige konfrontasjonar gjorde sitt til at eit stort
demonstrasjonstog vart skipa mot
den statskontrollerte kringkastinga
der det vart avfyrt skarpe skot mot
demonstrantane, og ni vart drepne.
10. juni 1963 fekk amerikanske
journalistar i Saigon eit tips om at
«noko viktig» ville skje neste morgon
utanfor den kambodsjanske ambassaden. Berre to responderte, David
Halberstam frå New York Times og
Malcolm Browne frå Associated
Press. Dei venta, og i løpet av
morgonen stoppa ein bil med tre
munkar. Bilen hadde følgje av ein
prosesjon av demonstrerande
munkar. Ein av munkane frå bilen
plasserte ei pute på gata, den andre
lyfta ut ei ti liters kanne bensin ut av
bagasjerommet. Den tredje, Thich
Quang Duc, sette seg rolig ned på
puta i lotus-stilling med ei eske fyrstikker i den eine handa. Ein av
munkane helte bensinen over Thich
som straks tende på seg sjølv, og
med ein ring av munkar rundt seg
fekk ingen framande stoppe brenninga. Thich Quang Duc ytra ikkje eitt
ord og sat urørleg i flammehavet.
Han og kollegane hans hadde
fåfengt appellert til statsminister
Diem og bede om fem tiltak for å
stoppe den urettferdige behandlinga
av buddhistar, men ikkje fått svar.
President Kennedy fekk sjå biletet
neste dag, før det vart trykt i avisene, og uttalte djupt sjokkert at
«dette må ikkje skje igjen». Han instruerte ambassadøren sin i Saigon
om at all støtte til Diem ville opphøyre dersom ikkje haldningane til
buddhistane vart endra. Thich Quang
Duc var fødd i 1897 og levde for
buddhismen frå han var sju år
gammal. Han vart munk da han var
20. Det var 350 munkar med den 11.
juni 1963, men Duc hadde lengst
ansiennitet og ofra livet sitt sjølv om
andre hadde stilt frivillig opp.
ARNE FLAATEN [email protected]
Kjelder: Wikipedia, Reporting America
at War.
Foto: MALCOLM BROWNE, AP/SCANPIX
16 MARS 2012
MARS 2012 17
aktuelt
FRIERFERD
Espen Barth Eide tvitrer: «På vei til Ørland med hurtigbåten fra Trondheim.
Fylkesordfører Tore Sandvik og hele Trondheims Rita Ottervik er med! Bra.»
18 MARS 2012
MARS 2012 19
aktuelt ›› Barth Eide
«Det eneste som biter på Espen, er
argumenter for hva som er best for Norge»
RITA OTTERVIK, ordfører
– Det kan virke som om støy er greit og «det å
bli bombet er greit», sier Barth Eide noen timer tidligere, mens ansiktet trekkes opp i et bredt smil.
Forsvarsministeren har nettopp holdt et innlegg
under «Fagpolitisk samråd om Forsvarets framtid»
på Værnes garnison.
Han luftet tanker om Nato-framtid, verneplikt,
penger og finansiering. Han har konkludert at det
norske forsvaret er i en særstilling økonomisk
sammenlignet med våre europeiske naboer – som
må kutte i sine budsjetter.
Men det er først og fremst kampflybasevalget
som opptar politikere, forsvarsansatte og fagforeningsfolk på Soldatheimen på Værnes denne
dagen. En artikkel som har satt bodøværingers
sinn i kok, forteller at plassering av en kampflybase så nær et tett befolket område kan stride
mot folkeretten. Likevel har det ikke lagt en
demper på kamplysten og ønsket om at F-35 lander
nettopp på deres rullebane. I løpet av det fem timer
lange seminaret har det vært flammende innlegg
for Ørland, for Bodø, og mot dem begge, som
framtidig kampflybase. Og ennå har ikke hardkjøret i Sør-Trøndelag for å påvirke forsvarsministeren for alvor startet. I løpet av 30 timer skal
trønderpolitikere gjøre det de kan for å overbevise
forsvarsministeren at Ørland er det riktige valget
som framtidig kampflybase.
– Jeg har ennå ikke tatt en beslutning. Det er ikke
én enkelt faktor som avgjør kampflybasevalget,
sier Espen Barth Eide.
Det holder han fast ved gjennom hele rundreisen.
Bilkortesjer og livvakter. Klokka er 15:15, og det er
fem timer siden SAS-maskinen som bar ministeren
og følge, gikk ned for landing.
Espen Barth Eide blir geleidet inn i en ventende
Volvo utenfor Soldatheimen på Værnes og kjøres
av sted.
Forsvarsdepartementets Gro Kolstad Mortvedt og
Asgeir Spange Brekke samt en av de militære
arkitektene bak langtidsplanen til Forsvaret,
brigader Bjarne Nermo, følger i en militær transport.
20 MARS 2012
– Vi har fått beskjed om å kjøre utenom
tunnelene av PST (Politiets sikkerhetstjeneste), forklarer Asgeir Spange Brekke, mens Trondheimsfjorden åpenbarer seg nord for Malvikvegen på
veien mot kaia i Trondheim.
Det er en tett timeplan som ministeren skal
følge.
Sjøveien. En time og 15 minutter senere har Espen
Barth Eide funnet et sete i andre etasje på Kystekspressen. Neste mål er Hovde Gård på Brekstad
like ved Ørland hovedflystasjon. Omkranset av
presse, fylkesordfører Tore Sandvik, ordfører i
Trondheim Rita Ottervik (Ap) og Ørlands fremste
folkevalgte Hallgeir Grøntvedt (Sp) – samt et
knippe andre – settes støtet inn.
Han lytter til argumentene som kommer,
vurderer og stiller motspørsmål.
– 60 prosent av de som blir spurt om hvor de
helst ville bo hvis de måtte flytte, svarer
Trondheim, proklamerer Rita Ottervik.
Ordføreren i Trondheim, eller «Røde Rita» som
hun også blir kalt, har kjent Espen Barth Eide siden
tidlig på 1980-tallet.
Nå prøver hun å overbevise ministeren om at
Ørland har nok fasiliteter og er nært nok til
Trondheim til å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft.
Det handler om å selge inn Ørland som det beste
alternativet, både militærfaglig og økonomisk.
– Så da vet du hvordan du skal overtale ham?
– Det eneste som biter på Espen, er argumenter
for hva som er best for Norge, sier Ottervik.
Noen minutter seinere setter forsvarsministeren
seg tilbake i stolen. Pressen og TV2 ville ha en bit
av ham på akterdekket for å få et «sjeldent vakkert
bilde» i solnedgang med bølgeskvulp i
Trondheimsfjorden.
– Det er ikke noen bedre måte å få klarhet i
rekrutteringsmulighetene for Ørland og se om det
er mulig å bo i Trondheim og jobbe på Ørland, enn
å ta hurtigbåten, konstaterer forsvarsministeren.
Espen Barth Eide leser mail, sjekker og oppdaterer twitter-kontoen. Etter å ha blitt overtalt til
å tvitre for en knapp uke siden slipper han nyheter
fra reisen.
Staselig middag. Klokka er 18:30 og bordet er
dekket. Ni gjester, med blant annet Rita Ottervik
strategisk plassert til høyre for forsvarsministeren
og Hallgeir Grøntvedt til venstre, sitter i de
fasjonable lokalene i storstua til Hovde gård.
Forrett; torskerygg, hovedrett; kalveskank – med
rødvin i glassene. Deretter avsluttes det hele med
jordbær- og champagnesorbet.
– Jeg tror ikke at det er lurt å legge seg på en linje
der dere spiller ned viktigheten av Nordområdene,
sier Barth Eide som spøker om at gjestene til bords
har Ørland som favoritt.
– Jeg får inntrykket at dere allerede har bestemt
dere for at Ørland er det beste alternativet, sier han
med et bredt smil.
– Det blir jo veldig svart-hvitt når man holder på
med en sånn kampanje, medgir fylkesordfører Tore
Sandvik (Ap) som skifter tema, og heller spør Barth
Eide ut om utenrikspolitikk.
– Hvem er statsminister i Kina?
– Wen Jiabao, svarer Barth Eide.
– Og i India?
– Manmohan Singh, repliserer forsvarsministeren kontant til «quizmesterens» store fornøyelse.
Tore Sandvik blir til slutt bedt om å bringe
temaet tilbake til Ørland og det forestående basevalget.
– Så havnet vi plutselig i Kina, konstaterer ordfører i Bjugn, Arnfinn Astad.
Kjærlighetsvisa. Espen Barth Eide begynner å bli
varm i trøya. Klokka har passert ti på kvelden,
brillene er kastet, blikket glir mot smarttelefonen.
Bilder fra Davos og World Economic Forum
ruller over skjermen. For en knapp uke siden satt
han side ved side med noen av de mest innflytelsesrike politikerne, kjendisene og næringslivslederne
i verden.
Nå blir han omkranset av Sør-Trøndelags folkevalgte i barsalongen på Hovde gård.
Fylkesvaraordfører Arne Braut reiser seg og går
målbevisst til pianoet.
Han bidrar med et nordlandsk musikalsk innslag
og spiller «Kjærlighetsvisa» av bodøværingen
Halvdan Sivertsen.
VERNEPLIKT: Forsvarsminister Espen Barth Eide er på vei fra seminar på Soldatheimen på Værnes. Der snakket han blant annet om verneplikt. – Det er færre og færre jobber som innebærer å gå langt med tung sekk. Forsvaret er avhengig av folk som er i stand til å ha to tanker i
hodet på én gang. Det er ikke gitt at det bare er menn som klarer det, sier han.
OMVISNING: Sjef for Ørland hovedflystasjon, Tom Guttormsen, sørget for å vise fram basen fra sin beste side da ministeren var på besøk.
»
MARS 2012 21
aktuelt ›› Barth Eide
VALGETS KVAL:
– Enten det blir Bodø
eller Ørland som blir
valgt som ny kampflybase, vil mange bli
skuffet. Det er en del
av jobben. Samtidg er
Norge et veldig
omstillingsvennlig
land, sier Barth Eide.
«Jeg har ennå ikke tatt en beslutning»
ESPEN BARTH EIDE, forsvarsminister
Og politikerhumøret er om mulig enda bedre
enn noen minutter tidligere.
– «Bodø-Glimt superlag, det er det beste vi har i
dag», synger Espen Barth Eide, mens han nynner
videre på supportersangen til fotballstoltheten i
Nordland.
Etter at alle trønderpolitikerne har hatt sin uformelle prat med forsvarsministeren, bestemmer
Espen Barth Eide at det er på tide å trekke inn mot
suiten på Hovde gård. Fylkesordfører og andre
etternølere som gjerne skulle ønske at kvelden var
enda lengre, finner sine rom i tur og orden.
Leggetid. I værelset til ministeren dekker
blomstrete gardiner vinduene og stenger
nattemørket ute.
Barth Eide har løsnet på slipset og sunket ned i
sofaen.
– Er det vanlig for deg å holde på så lenge?
– Når jeg er ute på reise, er ikke det uvanlig, men
jeg har blitt flink til å skjerme helgene. Det er
viktig, sier trebarnsfaren og sjekker mail og twitterkontoen igjen.
Han anmoder forsiktig om at det er på tide å gi
seg for kvelden. Og det blir stille på Hovde gård.
22 MARS 2012
Omvisning. – Hvis F35 kommer hit, vil det ikke
være noe problem å rekruttere folk til Ørland – det
vil være motivasjon nok i seg selv.
– Hvordan er muligheten for ektefeller å få jobb
her?
– Det skal ikke være noe problem. Flere
dagpendler med båten fra Trondheim allerede. Vi
har også masse av areal og luftrom å ta av, fortsetter
sjefen for Ørland hovedflystasjon.
– Jeg tolker deg slik at du heller mot Ørland?
Ordvekslingen mellom Espen Barth Eide og Tom
Guttormsen vekker latter hos de frammøtte.
Det er dagen derpå, og sjefen for 138 luftving på
Ørland holder brif for forsvarsministeren og
pressen tidlig om morgenen. Ikke overraskende
har Guttormsen klokkertro på at Ørland er det
beste valget som ny kampflybase.
En drøy halvtime senere med veloverveide
argumenter og motspørsmål, er brifen over.
Barth Eide raser avgårde for å møte 338
skvadronen og noen av pilotene som deltok i operasjonene over Libya. Pressen må vente utenfor.
«Flott møte med dyktige og entusiastiske piloter
på 138 luftving. Vi har et Luftforsvar i verdensklasse, som vi så i Libya», tvitrer Barth Eide.
Luftmakt. Etter å ha sett åtte F16-jagerfly ta av
fra kontrolltårnet på Ørland noen timer tidligere,
er forsvarsministeren nesten litt «stoltenbergsk»
ved talerstolen – med føtter som delvis letter fra
gulvet og armer som bekrefter hvert poeng. Statsråden er på det årlige luftmaktseminaret og forteller om det norske forsvaret i omstilling.
Og selvfølgelig om politikermøtet på Hovde
gård.
– Jeg kommer rett fra Ørland der jeg har hatt en
hyggelig middag. Og for å si det sånn: Mange av
dem helte nok mot Ørland som ny kampflybase.
Spøken slår like bra an blant tilhørerne på
seminaret. Salen bryter ut i latter.
– Jeg tror det var riktig oppsummert, sier Barth
Eide og nikker i retning av Rita Ottervik og Tore
Sandvik på første rad.
Forsvarsministeren holder et engasjert innlegg
til lufteliten og politikere ved Luftkrigsskolen på
Kuhaugen. 40 minutter etter han steg opp til
talerstolen, takkes han av med applaus.
»
SISTE SJEKK: Før han går til sengs i suiten på Hovde gård, sjekker Espen Barth Eide innboksen en siste gang.
MARS 2012 23
aktuelt ›› Barth Eide
OPPGITT:
I VIP-loungen på
Værnes lufthavn.
Til venstre,
kommunikasjonsrådgiver Asgeir
Spange Brekke.
Til høyre, oberstløytnant Anders
Bergsmo.
«Folk er veldig flinke til å velge ut de
argumentene som passer for sin base»
ESPEN BARTH EIDE, forsvarsminister
Kunnskapsløft. Det er pause i luftmaktseminaret,
og Espen Barth Eide trekker opp i andre etasje.
Asgeir Spange Brekke organiserer pressekøen og
journalistene som har notatblokkene framme, før
rektorene fra de største utdanningsinstitusjonene
venter i lobbyen. De har fått skviset inn et siste
fremstøt før ministeren setter kursen mot Oslo.
De selger inn mulighetene for kompetanseutvikling og synergieffekter mellom det
sivile og det militære. Og de håper på at Barth Eide
vil ta dem med i det endelige regnestykket.
– Godt møte. Dette er absolutt noe å gå videre
med, så kom med ideer – det er ingen grunn til å
gjøre dette formelt, fastslår forsvarsministeren.
VIP-lounge. – Kan ikke du ringe dem og be om et
intervju.
Espen Barth Eide er i VIP-avdelingen på Værnes
lufthavn og venter på flyet til Oslo.
Han har nettopp lest en artikkel i Avisa Nordland.
Barth Eide er tydelig oppgitt over å bli beskyldt
for å blitt utsatt for press av «trøndermafian» til å
velge Ørland. I artikkelen går Høyres Ivar Kristiansen langt i å antyde at forsvarsministeren
allerede har valgt Ørland, utelukkende på grunn av
økonomiske motiver.
Det inntrykket vil han ikke la stå uimotsagt.
Barth Eide ringer avisa og får vaktsjefen på
tråden.
– Hei. Det er Espen Barth Eide her. Som en som
leser avisa deres med stor interesse hver dag vil jeg
gjerne oppklare litt av det som står i artikkelen der
Kristiansen uttaler seg, sier Barth Eide med et lurt
smil.
Etter å ha insistert på at det ennå ikke er gjort et
valg, og utfordret Ivar Kristiansen til å begrunne
hvorfor Bodø er et rimeligere alternativ enn
Ørland, takker Barth Eide for seg og avslutter
samtalen.
Det er bare minutter igjen til flyet letter, og en bil
som venter utenfor, kjører forsvarsministeren, og
resten av følget til flytrappen. Det er ombordstigning i siste liten.
Hjem igjen. Espen Barth Eide synker ned i setet
nærmest vinduet idet vi begynner å taxe ut på
rullebanen.
– Hvordan er det når mange ønsker å selge inn sine
synspunkter?
– Man er en populær gjest, og jeg har blitt tatt
godt i mot både på Ørland og i Bodø. Folk er veldig
flinke til å velge ut de argumentene som passer for
sin base, sier han.
– Det er for eksempel interessant å konstatere at
de forstår sikkerhetspolitiske omgivelser rundt
Norge ulikt avhengig av hvilken base de vil ha.
Godt og vel et døgn og et utall programposter
etter at forsvarsministeren satte seg på flyet til
Trondheim, nærmer Barth Eide seg landing i valget
av ny kampflybase.
Han gir en god klem til Gro Kolstad Mortvedt,
vinker farvel og forbereder seg på valget han skal
ta.
Valget. To uker senere, og bare noen få uker til
Espen Barth Eide kommer med sin innstilling, er
han i Bodø. Forsvarsministeren er enda ett skritt
nærmere å velge hvor F-35 skal lande. Han tvitrer:
«Intens innspurt i kampflybase-spørsmålet. Er
igjen i Bodø, ny runde med ledelsen ved 132
Luftving, tillitsvalgte og kommunen. Nyttig.»
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
LYDHØR: Espen Barth Eide forsikret at han ennå ikke hadde valgt kampflybase, da han gjestet Luftkrigsskolen under det årlige lufmaktseminaret.
24 MARS 2012
MARS 2012 25
annonser
livet
Camilla Serck-Hanssen
om: Etikk i Forsvaret
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
■ Leder i Etisk Råd for Forsvarssektoren.
Etikk i hierarkiet
Forsvarsdepartementet opprettet nylig et
etisk råd for forsvarsektoren. Mandatet for rådet
er ambisiøst. Hovedmålet er å øke den etiske refleksjonen og den etiske bevisstheten i sektoren,
som i tillegg til departementet selv omfatter
Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskingsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Rådet skal ta opp til behandling forhold av etisk
og moralsk interesse innen sektoren. Rådet er
ikke en ankeinstans, men det skal behandle
saker som det blir gjort oppmerksom på. Alle,
også personer ansatt i forsvarssektoren, har
anledning til å gjøre rådet oppmerksom på saker
som en mener bør behandles av rådet. Rådet er
dessuten fritt og kan både kritisere og veilede
hele sektoren.
Opprettelsen av et slikt råd er utradisjonelt og
viser vilje til nytenkning. Så vidt jeg vet, finnes
det ikke noe tilsvarende råd i noe annet land.
Det er heller ingen selvfølge når et slikt råd opprettes, at man i valg av leder ser hen til et fagområde som vanligvis ikke
for-
bindes med forsvarssektoren. Selv er jeg professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og er altså
blitt betrodd den store oppgaven å lede forsvarssektorens etiske råd de neste to årene.
kan hjelpe oss til bedre å se hva slags moralske
floker det dreier seg om, og hvordan de kan angripes og eventuelt besvares.
Et grunnleggende moralsk krav som kan be-
Hva er etikk? Som filosof forstår jeg etikk som
en systematisk refleksjon over hva som er rett
og galt. Målet med denne refleksjonen er å komme frem til gode og anvendelige normer for
hvordan vi bør handle. Slike normer kan være
helt generelle, men de kan også være begrenset
til en type handlingssituasjoner. Den etiske refleksjonen kan både tjene til å korrigere våre
mer ureflekterte holdninger og praksiser, men
den kan også bidra til å begrunne hvorfor handlinger vi intuitivt finner moralsk gode eller
onde er nettopp det. Slik sett kan man si at etikk
tar sikte på å legitimere og kalibrere de moralske oppfatningene vi mennesker faktisk har, med
det formål å oppnå en stadig bedre likevekt mellom disse oppfatningene.
Våre moralske oppfatninger om rett og galt
kommer til utrykk både i våre handlinger og i
våre bedømmelser av egne og andres gjerninger.
I mange situasjoner står vi overfor handlinger
som innbefatter moralske valg og vi prøver så
godt vi kan å gjøre det vi tror er det rette. I
ettertid tenker vi kanskje at vi heller burde
valgt noe annet, eller vi bebreides av
andre for våre valg. Noen ganger
kommer dessuten våre moralske
intuisjoner i konflikt med hverandre.
Bør jeg melde meg til tjeneste for å
kjempe for landets sikkerhet, eller bør
jeg være hjemme og stelle min syke
mor? Etikken kan kanskje ikke besvare
alle slike spørsmål, men etisk refleksjon
grunnes gjennom etisk refleksjon, er at samme
type handling skal vurderes på samme måte.
Det vil blant annet si at det etisk sett er
irrelevant om handlingen er begått av fattig
eller rik, kvinne eller mann, kristen eller muslim. Dette kravet til likebehandling kan være utfordrende på områder der det av andre grunner
er etablert klare makthierarkier. Rent psykologisk er det lett å forstå at den som har mye
makt også kan oppfatte seg selv som en som har
særegne moralske rettigheter. Både beundring
og redsel for represalier kan dessuten forklare at
den som har lavere rang og dermed mindre
makt også aksepterer moralske skjevheter. Men
at slike skjevheter finnes og faktisk aksepteres,
betyr ikke at de bør aksepteres. En av etikkens
viktige oppgaver er nettopp å minne om at er
ikke impliserer bør, og at det ikke er grunn god
nok å fortsatte i samme spor som før, selv om
noe «alltid» har vært gjort på en bestemt måte.
Forsvarssektoren har mye makt, det er også en
sektor med klare hierarkier. En av oppgavene til
et etisk råd i sektoren er å minne om at disse
kjennetegnene ikke legitimerer moralsk forskjellsbehandling, og at det fortsatt er et stykke
vei å gå før den norske forsvarssektoren har oppnådd en tilfredsstillende grad av etisk refleksjon
og bevissthet i alle organisasjonsledd. Nettopp
derfor ønsker vi også innspill fra dem som
mener de kan bidra til å øke denne bevisstheten
og refleksjonsevnen, for eksempel ved å peke på
mangler og kritikkverdige forhold i sektoren.
«At skjevheter finnes og faktisk aksepteres,
betyr ikke at de bør aksepteres»
26 MARS 2012
MARS 2012 27
aktuelt
Til topps med mopp
Oddhild Eilertsen fekk pris for å vere ein racer med kost og mopp.
Den store fienden hennar er snusen.
Årets reinhaldar
– Det er jo stas at vi som held orden her heime,
også kan få ei utmerking. Vi gjer ein like viktig jobb
som soldatane i Afghanistan. Alle yrkesgruppene er
viktige. Det ville nok ikkje «funka» om folk skulle
vaske sjølv, vi ser det i vakta der soldatane vaskar
annankvar dag, seier reinhaldar Oddhild Eilertsen.
I 24 år har ho flidd på Andøya flystasjon og fekk
nyleg Reinhaldsblinken, Forsvarsbygg sin pris, for
innsatsen med moppen.
Snusrestar. Det gode humøret til Oddhild Eilertsen
■ «Med desidert flest
stemmer er det ikkje tvil
om at ho er årets
reinhaldar. Ho er ein særs
god ambassadør for Forsvarsbygg. Denne dama er
ein racer med kost og
mopp som rett og slett elskar yrket sitt. Ho set si
ære i å halde det prikkfritt
og reint til alle tider. Ho er
ein positiv reinhaldar med
eit vinnande smil som alltid strekkjer seg langt for
å yte service til kundane
og gjere ein god jobb»
Kilde: JURYEN TIL FORSVARSBYGG
er nok ei årsak til at ho er kåra som årets reinhaldar.
Vi møter henne på den gamle og slitte kaserna der ho
tørkar støv og moppar golv. Ho har eit varmt smil til
alle ho møter, og blir ikkje deprimert over å finne
spyttklyser med snus på vegger og tak.
– Ja, eg har fleire gonger vaska snusrestar frå tak. Eg
trur dei unge leikar seg. No er det jo nesten ingen
som røykjer, men snusen er i ferd med å bli eit
problem – eg fjernar klyser kvar dag. Det var liksom
enklare med sneiprestar, påpeiker 50-åringen medan
ho tørkar støv i vindauget på den gamle kaserna.
Det blir gjerne mest griseri i samband med dimisjon. Men ho har no flidd opp etter nokre «sjøslag»
til befalet på Satellittbaren også. Men det har vorte
betre med åra, poengterer ho – for ikkje å hengje ut
dei som skal vere gode rollemodellar.
Fagarbeidar. – No lærer jo ikkje ungdommen å
vaske, før i tida måtte dei sjølv fli og stille romma til
inspeksjon. Og så har jo vasketeknikken endra seg
litt over år, frå bruk av mykje vatn til meir mopping
med tørr eller berre fuktig klut. Målsetjinga er å
vaske slik at det blir lite vedlikehald og ikkje gje
mikrobane vekstvilkår. No skal støvet hekte seg fast i
mikrokluten, så vert litt vaskemiddel bruka berre på
flekkene, seier prisvinnaren.
Ho er bevisst på at yrkesgruppa hennar er å finne
lågast på rangstigen:
– Det er jo ein skitjobb, men eg likar meg og er glad
i å treffe folk. Vi er åtte damer som delar på å vaske
på flystasjonen, og dei fleste har fagbrev. Alle kan
vaske litt, men vi har fagkompetanse. Forsvarsbygg
har betalt fagprøven for oss.
Vaskar heime. Ho bur i bygda Skarstein like sør for
flystasjonen og har mann og fire meir eller mindre
vaksne barn. Då vi spør kven som vaskar heime,
kjem svaret fort:
– Det gjer eg! Gubben er flink til å støvsuge, men
unnskyldar seg med at eg er best på vasking.
Med full ansiennitet tener reinhaldsbetjent
Eilertsen 350 000 i året. Det synest ho ikkje er
spesielt mykje, og no skal Forsvarsbygg effektiviserast med 15 prosent.
– Vi skal yte meir for at Forsvaret skal sleppe billigare unna, slår ho fast.
Ho beskriv ikkje jobben som tung og har ikkje
helseproblem verdt å nemne. Og ho tykkjer det er
bra for arbeidsgjevaren at det på Andøya er ein stabil
og godt vaksen stab med damer som har god peiling
på reinhald. Tilbakemeldingane frå det dei kallar
kundane – altså avdelingane – er stort sett gode. Ein
av kundane er kjøkkensjef Thore Magnussen. Han
seier dette om Oddhild Eilertsen:
– Ho gjer ein fantastisk jobb, er i godt humør og
aldri sur. Lett å prate med og absolutt ein del av
«gjengen». Ho er vel unt denne prisen.
Middag og show. Dei var to damer og fire menn som
reiste frå Andøya og ned til Oslo og prisutdelinga til
Forsvarsbygg på Wallmans Salonger. Ei oppleving i
seg sjølv, med ein betre middag og show. Eilertsen
visste ikkje ein gong at ho var nominert.
– Det var overveldande å få Reinhaldsblinken, seier
ho, som er bestemor til to, men likevel får tid til
hytteliv i Bleiksmarka, pengestell i ungdomslaget,
hekling og trening.
Les meir om pristildelinga til Forsvarsbygg
på side 57.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«Vi gjer ein like viktig jobb som soldatane i Afghanistan.
Alle yrkesgruppene er viktige.»
ODDHILD EILERTSEN, reinhalder
28 MARS 2012
REINT MED EIT SMIL: Oddhild Eilertsen frå Andøya vart kåra til årets reinhaldar. Foto: TORBJØRN LØVLAND
MARS 2012 29
annonse
30 MARS 2012
MARS 2012 31
forsvar&klær
Når kulda tar deg
KALDT: – Vi fryser på fingrene! Befalet Truls (f.v.), Marius og Stian på Rena mener Forsvarets uniform vinterstid har store mangler. Alle foto: KAI ELDØY NYGAARD
32 MARS 2012
Tro det eller ei: Forsvarets
uniform tåler ikke ekstrem kulde.
SAVNER STØRRELSER: Sersjant Aksel Johnsrud lærer gardistrekrutter riktig bruk av de militære klærne, men savner vindvotter i små størrelser.
«De fleste bryter uniformsreglene i sterk kulde»
«Mange tar av vottene, spesielt på skytebanen»
STIAN, grenader i Telemark bataljon
AKSEL JOHNSRUD, sersjant ved Gardens rekruttskole
»
MARS 2012 33
forsvar&klær
›› UNIFORMSTESTEN
F inviterer fem fra beste avdeling
på en tattoo-opplevelse i mai.
Soldatene på Terningmoen og Rena skulle finne
fem feil. Hvor mange finner du?
(Soldatene fikk bare se bildet til høyre)
Quiz
1. Kan den grønne
fleecejakken brukes
som ytterplagg
utenfor militært
område?
2. Kan du gå uten
lue/hodeplagg når
du bare skal til
spisesalen eller
nabobrakka?
3. Er det tillatt å
bære metalltegn og
kulørte avdelingsmerker på
feltantreket M04?
4. Må man hilse på
en med høyere grad
når man bærer feltantrekk?
5. Må man ta av
uniformsluen inne
på Oslo S?
Svar:
1. Inntil 20 cm1. Nei
2. Nei
3. Nei
4. Ja
5. Valgfritt
Uniformstips
Rull penbuksene når
du skal legge dem i
sekken eller kofferten,
i stedet for å brette.
Da slipper du stygge
bretter.
– Å presse inn avtrekkeren med Forsvarets votter er
tungvint. Vi kan bli drept av å knote med våpenet i krig.
Fenrik Marius i Telemark bataljon på Rena har nylig kommet
tilbake fra øvelse sammen med grenaderene Stian og Truls. De
mener Forsvarets uniform vinterstid har store mangler. Utfordringen er fingre og tær.
– De fleste bryter uniformsreglene i sterk kulde og bruker
sivile effekter. Nesten alle har sivile hansker når kulda setter
inn, forteller Stian.
– Vi er konstant kalde på fingre og tær. Det går, men funksjonen blir nedsatt. Hvorfor gjør ikke Forsvaret mer for å
optimalisere utstyret, spør Marius.
– Vindvottene er klønete å bruke i felten, og tykke nok
hansker fins ikke på depotet. Løsningen blir enten å gjøre en
dårlig jobb, få frostskader eller kjøpe en sivil hanske. Gi oss en
varm, militær hanske, ber Truls.
Minus 50. Stian mener Forsvarets tynne ullhanske holder ned
til åtte minus dersom han er i aktivitet og trer ørkenhansken
utenpå. Det gir en beskyttende hinne mellom huden og det
kalde metallet i våpenet.
Denne vinteren har gradestokken på Rena vist minus 30.
Under førstegangstjenesten i Nord-Norge opplevde han 50
kuldegrader.
– Minus 50 var ikke noe problem så lenge vi ikke var i stridsaktivitet. Mesteparten av utstyret i Forsvaret er veldig bra, og vi
holdt varmen godt, sier Stian.
I nord brukte han kartanker, som holder bena varme selv i
sterk kulde.
– Kartanker er geniale. Vi har spurt etter de på depotet, men
får dem ikke utlevert. Noen mener det ikke er kaldt nok på
Rena, sier Truls.
Grenaderen synes Forsvaret også burde skaffe nye luer.
– Jeg føler meg som en forvokst baby i membranluen, og
ulluen er ubehagelig. Gi oss en komfortabel, fin og varm lue!
Det fins mange slike på det sivile markedet. Hvorfor ikke i Forsvaret, spør han.
De varme luene kan dessuten ikke brukes i leiren. De skal
bare varme ørene i felten, ifølge reglene.
Moped. Snøfillene danser til duren av et Herkules-fly i luften
over Rena leir. De små, kalde krystallene skinner som sølv i den
lave solen. Mange hender finner veien til lommene, og
ikkegodkjente ytterplagg pakker inn soldater og befal.
– Boblejakken er bare ment som mellomplagg. Fleecejakken
kan brukes ytterst, selv om den ikke er flammehemmende.
Vær forsiktig ved åpen ild, jakken kan ta fyr, opplyser uniformsekspert Arne Hagtvedt.
Den pensjonerte obersten forstår utfordringen med hansker.
– Temaet var aktuelt også på starten av 90-tallet. Vi fikk en ny
hanske, men den var for tynn. 20 år etter fins fortsatt ingen god
løsning, sier han oppgitt.
Hagtvedt mener likevel den personlige bekledningen til
soldatene er god.
– Vi har aldri hatt mer utstyr å velge i. Tallibansoldatene
løper rundt i sandaler laget av bildekk og kjører moped. De
biter likevel godt fra seg.
Dette er riktig:
Dette er feil:
Kniver. På Terningmoen i Elverum løper en mann med fin-
landshette skrikende ut av ei trehytte. De bare hendene holder
hardt rundt to lange kniver. Inne i hytta bader vinterblek hud i
rødt jukseblod. Gardens rekruttskole har sanitetsopplæring.
– Her blander ingen sivile plagg med uniformene. Vår jobb er
å lære rekruttene riktig bruk av de militære klærne, sier sersjant Aksel Johnsrud.
Vottene skaper likevel utfordringer.
– Vindvottene er et problem, spesielt for de med små fingre.
Den fins ikke i små nok størrelser, påpeker sersjant Håvard
Langnes.
– Mange tar av vottene, spesielt på skytebanen. Resultatet er
noen ganger frostskader, sier Johnsrud.
Trene. Fra taket til Forsvarets vinterskole på Terningmoen
henger snøen som lange skjørtekanter. Hvite ski og en
pulk har funnet veien inn i gangen som leder til kontorene.
– I minus 20 grader er det bare votter som fungerer.
Soldater og befal må lære seg å bruke dem, mener
kaptein Arne Alexander Strand, instruktør ved vinterskolen.
– Sommerstid går alt kjapt. Vinterstid må soldatene
trene og bli raskere enn fienden. Det er ikke vottene,
skoene og klærne som vinner krigen. Soldatenes
ferdigheter er avgjørende, sier Strand.
For noen år siden fikk Forsvaret ny membranlue.
– Alle skulle ha den lua, og i dag er den ikke «kul» nok. Vi
kan ikke bytte hodeplagg etter motebildet, sier major Rune
Løvjomås.
En ny ullue er på vei inn av praktiske hensyn. Dagens
balaklava er i enkelte situasjoner for tett rundt halsen.
– Når noe skal inn, må noe ut. Det fins en grense for hvor
mange luer vi kan ha i sekken, sier Strand.
Han mener balaklava-luen er et godt produkt fordi det har
flere bruksmåter.
Ny hanske. Til hendene har Forsvaret i dag en fingerhanske i
ull, en ullvott for å ha utenpå, og vindvott ytterst. For å holde
varmen, må votten romme luft.
– Vi har prøvd i mange år å lage en hanske som både er varm
i sterk kulde, og ivaretar finmotorikken. Det er umulig, sier
Strand.
Samtidig har mye nytt, teknisk utstyr gitt økte krav til finmotorikk. Våpnene og siktemidlene er mer kompliserte, og
soldatene har flere tekniske hjelpemidler. En ny, tykkere
arbeidshanske er derfor på vei inn. Men når kommer den?
– Vi får vinterhansken i perioden 2014 til 2019, forteller
oberstløytnant Arne Reke, i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Flere artikler skal inn, og hva som blir kjøpt først og sist, er
ennå ikke bestemt.
– Hansken er relativt enkel. Jeg vil tro den kommer i starten,
sier Reke.
Befalet på Rena og andre som fryser på fingrene, må med
andre ord vente noen vintre til.
KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist
Eksperten
Navn: Arne Hagtvedt
Født: 1948
Grad: Oberst
(pensjonert)
Stilling: Sekretær i
Hærens uniforms- og
tradisjonsråd.
««20 år etter
fins fortsatt
ingen god
løsning»»
KONKLUSJON:
Uniformsreglene lider
mer på grunn av
slappe holdninger enn
kaldt vær. Å gå kledd i
henhold til reglene er
et sjefsansvar. Spesielt
på Rena bør reglene
følges bedre. På
Terningmoen trekker
Gardens rekruttskole
og Krigsskolen opp
snittet. Leirene fikk
like mange poeng i
begge konkurransene.
VINNER:
Terningmoen
PREMIE: Sjefen på
Terningmoen kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én
sivil ved avdelingen en
kveld i Oslo Spektrum
under Norsk Militær
Tattoo.
Kilde: ARNE HAGTVEDT
34 MARS 2012
MARS 2012 35
aktuelt
SMERTEN
I natt veltet bilen Abdul Rahim satt i. Han
ble fraktet rett til feltsykehuset i Meymaneh.
36 MARS 2012
MARS 2012 37
aktuelt
– Allllllaaaaaaah!
Abdul Rahim roper på sin gud. Den afghanske
soldaten ligger på en sykehusseng i den norske
leiren i Nord-Afghanistan. Skjorta er revet opp,
et laken dekker kroppen nedentil. En sykepleier
fester elektroder på brystet – og klargjør Rahim
for røntgen. En annen sykepleier måler temperaturen. Rahim vrir seg i smerte. Oksygenmaske
monteres. Han får smertestillende intravenøst.
Legen skriver på tavlen:
Hvor? I Gowhrmach. Når? I natt. Hva? «Car roll
over.»
I hele natt har Rahim ligget i en afghansk
militær ambulanse. Å kjøre fra Gowhrmach tar
seks-syv timer. Nå drar radiografen et røntgenapparat over sengen til Rahim. Hun ber folk
flytte seg, tar bildene, og snart kan legen konstatere det han allerede har sagt at han tror:
kragebeinsbrudd.
– OK. Dette er planen, sier Vladimir Ristevski
til teamet sitt.
– Vi stabiliserer skulderen og gir ham alt han
trenger. Han trenger ikke operasjon. Kragebeinet
leges bare det får støtte.
Syv på en gang. I døråpningen står major Frode
Østreng og ser på.
– Dette er Norges travleste sykehus med tanke
på traumekirurgi, sier sjefen for feltsykehuset i
PRT 17.
På seks måneder har de behandlet mer enn 100
traumepasienter (en traume er en kroppslig
skade på grunn av ulykke eller vold). De første
månedene hadde de én til to traumepasienter
om dagen. Det har vært skuddskader, skader
etter veibomber og trafikkulykker. Og de tar i
mot flere pasienter enn feltsykehuset gjorde for
to-tre år siden. Østreng tror det først og fremst
skyldes et høyere aktivitetsnivå. I tillegg driver
styrkene mer oppsøkende virksomhet.
I operasjonssalen jobber nordmenn, makedonere og amerikanere om hverandre. For
feltsykehuset er like flernasjonalt som den
norske leiren. Den norske sjefen har et norsk
støtteapparat, men også to kirurgteam – ett fra
Makedonia og ett fra USA. Ett av teamene er hele
tiden på vakt. Og dersom det ene teamet skal
behandle en traumepasient, går det andre teamet
på beredskap.
– Vi har tatt i mot syv pasienter på én gang. Da
ryddet vi plass. Vi har flere rom vi kan bruke, sier
Østreng.
Marofe og hesten. – De er på vei inn porten, sier
major Olav Christoffer Tveiten.
Abdul Rahim har reist tilbake til den
afghanske leiren i Meymaneh. Han kom på båre,
men dro i rullestol. Tveiten prater over
sambandet. En liten gutt har brukket beinet i en
bilulykke. Nå har kirurgen ved det lokale sykehuset bedt feltsykehuset om hjelp. Et militært
kjøretøy ruller opp foran sykehuset. Marofe
ligger på fanget til kirurgen, Abdul Rahmati.
Tveiten tar i mot gutten og bærer ham inn i operasjonssalen. Kirurgen blir med. Guttens far
vises inn til et oppholdsrom. Han følges av en
latvisk vaktsoldat, det er vanlig prosedyre.
I operasjonssalen har sønnen store smerter. Det
makedonske kirurgteamet har åpnet opp bandasjen og tatt røntgen av foten. Den er brukket
tvers av.
– Hvilken leke vil du ha? spør en norsk sykepleier.
Hun viser frem en hest, en bamse og en krokodille. Gutten peker på hesten – og trekker den til
seg.
Kirurgteamet gipser foten. I mellomtiden gjør
fysioterapeuten klar to krykker. Han har bare et
par for voksne, så han må kappe krykkene i
lengden. Den afghanske kirurgen observerer.
– De er flinke. Jeg har ikke så mye utstyr, sier
Rahmati.
– Nå reiser vi snart hjem, sier Frode Østreng til
ham.
– Å?
– Men du behøver ikke bekymre deg. Jeg skal gi
beskjed om at når Rahmati ringer, så må han få
hjelp.
Kirurgen smiler, holder seg til brystet og
bukker.
– Tashakor, sier han.
Takk.
– Vent en halvtime – så kan du ta med Marofe
tilbake til sykehuset, sier Østreng.
En kule varmt. – De gjør så godt de kan på det
lokale sykehuset, men de klarer ikke behandle
tyngre traumer eller kompliserte brudd. Da spør
de om vi kan hjelpe, forteller Østreng.
– Det er i gråsonen, innrømmer han.
Oppdraget er nemlig å være sykehus for de
afghanske og internasjonale styrkene. I tillegg
utdanner de medisinsk personell i den
afghanske hæren. Men når de har ledig kapasitet,
stiller de også opp for det lokale sykehuset og
veileder afghanske kirurger. Østreng forteller om
granaten som ble kastet inn i den lokale
skolegården – 20 var skadd, tre hardt skadd. Alle
tre ble sendt til PRT-leiren i Meymaneh. De ble
operert – og overlevde.
– Det ble en lykkelig slutt. Men hvis ikke de
hadde kommet hit, så ville de dødd, forteller han.
Østreng har flere «lykkelige historier». For en
uke siden kom en mann som var skutt i magen.
Han hadde dratt til en amerikansk kommandopost, men det var dårlig vær, så Forsvaret kunne
ikke hente ham med helikopter. Taxituren tok to
og en halv time, men han kom seg til PRT-leiren,
ble operert og overlevde.
– I de fleste tilfellene går det veldig bra, men
det er store avstander i Afghanistan. Noen har
nærmest blødd i hjel når de kommer hit.
– Hvordan påvirker det dere?
– Det hender det går en kule varmt. Noen
ganger ønsker vi å gjøre mer, men mangler
utstyr. Det er tøft. Vi er mennesker, vi òg. Det
verste er når det skjer noe med barn. Det liker
ingen.
FERDIG: Rahim rulles ut, skulderen er stabilisert. Nå skal han til den afghanske
leiren i Meymaneh. Til venstre, sjefen for feltsykehuset Frode Østreng.
BRUDD: Marofe har brukket foten i en bilulykke. På feltsykehuset tar de
røntgen av den skadde foten.
Feltsykehuset i PRT 17 kom hjem før jul 2011.
Nå er en ny kontingent på plass. Les mer om
soldatene i Afghanistan på fofo.no.
I AFGHANISTAN: OLE KÅRE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Vi er mennesker, vi òg. Det verste er når det skjer noe med barn.»
FRODE ØSTRENG, major
HESTEN: Marofe klamrer seg til hesten, Emilija Stojkovska Pemovska må løfte på foten for å smøre på gipsen. Til høyre, sykepleier Andrijana Dzodzoska.
38 MARS 2012
MARS 2012 39
portrett
Navn: Ayesha Ariana Wolasmal Født: 26.11.1987 Sted: Oslo Sivil status: Ugift
Stilling: Informasjonskonsulent i Den norske Atlanterhavskomité
Uredd menig
Wolasmal
Så lenge hun slipper å stå opp så altfor tidlig, skal du slett ikke se bort fra
at Ayesha Wolasmal ender opp som utenriksminister.
G
howrmach, Nordvest-Afghanistan, mai
2008. Den tyske generalen som leder
Natos nordkommando, har akkurat
avsluttet et møte med et hundretalls konservative, pashtunske shura-medlemmer. Tema
er den lokale sikkerhetssituasjonen, lufta er
tjukk av middelaldrende, maskulin autoritet.
Med dårlig skjult nysgjerrighet har tilhørernes
blikk hvilt mye lenger på den eneste kvinnen i
rommet, enn på generalen. En sjanse for god til å
la gå fra seg, tenker hun, spretter opp, og
begynner å snakke om spørsmål som ikke stod
på agendaen.
– «Dere må være snille med konene deres,
husk på alt det de gjør for dere. Gå hjem og kjøp
en rose til dem i stedenfor å stirre på meg», lyder
noen av formaningene fra den norske 20-åringen
i uniform. På afghansk.
– Jeg er ekstremt spontan. Heldigvis syntes de
at det var kjempefestlig, så etter å ha måpt fra
seg, begynte de å le høyt.
Folk pleier å lytte når Ayesha Wolasmal åpner
munnen. Kanskje skyldes det at hun er så flink
til å se dem hun snakker til. Det er i alle fall det
de stadig vender tilbake til, både venner og tidligere sjefer: menneskekunnskapene, evnen til å
knytte kontakter, til å vekke tillit og trygghet
hos alle mulige slags folk. Hittil har den hjulpet
henne inn i stua til en pakistansk presidentkandidat, bidratt til at hun ble headhuntet til den
norske ambassaden i Kabul, og sørget for at hun
ble kjørt i militærkolonne til et afghansk
kvinnefengsel fordi en kvinnelig innsatt så
gjerne ville holde Ayeshas hånd da hun skulle
føde. For å nevne noe.
Og mange har lagt merke til Ayesha Wolasmal,
både i Utenriksdepartementet, på Løvebakken
og i Forsvaret. Gjennomgangstonen er at hun
både kan og vil nå langt. Opp, fram og ikke
minst ut i verden. Akkurat nå har hun imidlertid
en forholdsvis kort profesjonell radius som
strekker seg fra Blindern til Vika, som henholdsvis student i Sør-Asia-studier og informasjonskonsulent i Den norske Atlanterhavskomiteen.
– Jeg har vært mye i felt fram til nå. Og det har
jeg planer om å fortsette med. Men for å få de jobbene jeg har lyst på om ti år, eller om tjue, kreves
det papirer også. Jeg er 24, dette er bare en bitte
liten begynnelse: «The rest is yet to come.»
Den bitte lille begynnelsen består av over to år i
Kongens klær, et av dem i indre Troms, det andre i
Afghanistan, samt et år som ambassadeansatt.
Deretter en foreløpig ganske kort, men teftsikker
journalistkarriere, før hun igjen fikk adresse i Oslo.
– Jeg var i Dubai i fjor, på vei til Afghanistan for
å forsøke å skrive noe, da jeg hørte nyhetene om
at FNs sikkerhetsråd var samlet, og at det var
begynt å skje ting i Libya. Så da snudde jeg.
Dermed var hun eneste norske journalist i
Libya da flyforbudssonen ble opphevet, hvis
man kan kalles journalist før man har hatt en
eneste sak på trykk. Akkurat det gikk raskt over.
I løpet av de følgende månedene dukket bylinen
hennes opp i både Dagsavisen og Morgenbladet.
Under et familiebesøk i Kandahar i mai i fjor,
endte hun dessuten opp med å rapportere live
for NRK, da sju selvmordsbombere angrep samtidig. Nok en gang som eneste kvinne, denne gang
i en gruppe afghanske pressefolk, måtte hun løfte
skjørtene på burkaen og løpe for livet da det smalt.
– Jeg er fullstendig fryktløs, sier Wolasmal, med
et tonefall omtrent like dramatisk som andre ville
brukt for å konstatere at det er oppholdsvær.
– Men jeg mener at jeg som oftest tar kalkulerte risikoer. Jeg hadde ingen ambisjoner om
å bli en nyhetssak av typen «norsk reporter
kidnappet» selv. Når jeg er ute, er jeg opptatt av å
møte de vanlige menneskene, ikke av å få de
feteste overskriftene ved å være der det er farligst. Og jeg tror at jeg har opparbeidet meg en
slags overlevelsesstrategi etter å ha vært ved
frontlinjen flere ganger. Men det er klart, jeg har
aldri vært så nær som den gangen i Kandahar. En
gjør seg jo noen tanker når en tror at nå er det
like før...
– Hva slags tanker?
– Jeg tenkte at jeg håpet at de jeg er glad i, vet at
jeg er skikkelig glad i dem. Og så var det grisevarmt, og jeg hadde skikkelig vondt i hodet. Så
etter det tenkte jeg at nå trenger jeg virkelig en
røyk.
«Fikk du publisert noe? Og betaler de deg
skikkelig?» spurte pappa Wolasmal da datteren
ringte etter at støvet hadde lagt seg.
– Mamma, på sin side, var mest fornærmet over
at jeg ikke hadde rukket å bli med på en middag
hos kusinene hennes. Da er det godt med venner i
Norge som sender sms-er som spør om jeg har det
bra, og ber meg om å ta vare på meg selv.
Sier hun, og legger til:
– Den episoden sier i grunnen ganske mye om
oppdragelsen min.
For hos familien som flyttet fra Kabul via Khyberpasset til Grünerløkka i 1986, satt politikken
i både tak og vegger. Nyheter trumfet barne-TV,
«Jeg er muslim, har en annen bakgrunn, men er født i Norge, og min lojalitet vil alltid ligge her.»
40 MARS 2012
MARS 2012 41
portrett
›› Ayesha Ariana Wolesmal
Milepæler: 10 år: Ila skole. Skravlebøtte, guttejente. «Liker Fanta, er veldig morsom, skal bli statsminister», skrev venninne mine i minneboka.
20 år: Å sitte som eneste kvinne i panelet på en internasjonal konferanse, med den franske utenriksministeren på den ene siden og
Matti Ahtisaari på den andre, er en opplevelse som sitter i... Om det var stas? Tuller du? Dødsstas!
ungene måtte lese for seg selv på senga, men ble
tidlig tatt med i diskusjonene.
– Pappa og jeg er veldig like. Han er avisredaktør,
ekstremt engasjert og har gjennomgått helvete for
å forsvare sin rett til å ytre seg. Både han og
mamma har stilt store krav til oss, har fortalt oss at
«sky’s the limit», at vi må jobbe hardt, og ikke
minst, være skikkelige.
Hun ler.
– Jeg husker at mamma helst ville legge på hver
gang jeg ringte henne i en periode, fordi jobben
dekket mobilbruken min. Hun trodde ikke på meg
da jeg sa at jeg hadde et abonnement som gjorde at
vi praktisk talt snakket sammen gratis. Det hun
mente å si er: Du må aldri utnytte systemet.
Stemmen er behagelig, men bestemt, setningene
så stødig formulert at man tar seg i å mistenke
henne for å ha øvd foran speilet. Skjønt, det har
hun neppe hatt tid til. Men som nest yngst i en søskenflokk på 13, er det kanskje ikke så rart at vår
kvinne tidlig skjønte at man ikke kom noen vei
med halvgode argumenter. I følge storebror og
TV2-journalist Yama, har søsteren aldri gått særlig
stille i dørene, ei heller på hjemmebane.
– Du skulle sett meg da jeg var 16. Nå har jeg
virkelig roet meg ned. Jeg er like engasjert som da,
det er alle i familien, men jeg skyter ikke fra hofta
lenger.
Som førstegangsvelger stemte hun RV og ropte
høyt om at Norge måtte ut av Afghanistan. Fullstendig skivebom, innrømmer hun i dag. Om hun
ser for seg en karriere i partipolitikken, vil hun
helst ikke si så mye om.
– Jeg har et sosialdemokratisk syn på mange ting
og er interessert i politikk, men ting må skje i
riktig rekkefølge. Jeg er en person som er lett å
legge merke til, med en bakgrunn mange synes er
interessant, det betyr ikke at det er klokt av meg
takke ja til alt og prøve å fylle flest mulig roller.
«Pick my battles, pick my interests», det er fokuset
mitt akkurat nå.
Å velge en retning, og fokusere på den, er et råd
hun tatt med seg fra flere av dem hun stoler mest
på, blant dem storebror Yama. Han snakker varmt
om søsterens profesjonelle og sosiale egenskaper,
men uttrykker en viss bekymring for den stakkaren som ender opp som framtidig svoger. For
noe koneemne er søsteren slett ikke mener han.
– Haha, det er sant. Jeg booker gjerne flybilletter
til en krigssone, men kan få panikk hvis jeg må
steke et egg eller koke kaffe, sier hun, og bekrefter
uten å rødme at ryktene om at hun sluttet på
videregående fordi hun ikke kom seg opp om
morgenen, er sanne.
– Jeg er dårlig på rutiner. Men jeg prøver stadig
vekk å skaffe meg noen.
Hun tar en diskret slurk av pappkruset hun har
gjemt under bordet på Dagligstuen på Hotel
Continental. Hennes valg av møtested, det eneste
hun ikke liker her, er kaffen.
– Jeg liker luksus, jeg liker å ha det bra, det skal
jeg ikke legge skjul på.
De mobbet meg for vanene mine da jeg tjenestegjorde i Meymaneh, men jeg tenker at det ikke er
noe poeng i å gjøre situasjonen verre enn det den
er. Altså, jeg ville jo aldri stelt neglene eller drasset
med meg bodylotionen ut i felt! Våtservietter er
derimot noe helt annet. Heldigvis har jeg hatt
sjefer som ikke har hengt seg opp i at jeg har hatt
en annen døgnrytme og litt andre vaner enn
mange andre.
Morten Jensen, tidligere PRT-sjef i Afghanistan,
bekrefter at jenta han ansatte som tolk, men som
raskt fungerte like mye som en viktig rådgiver,
jobbet best når hun fikk litt armslag. Så lenge
Ayesha bare fikk jobbe hele natten, og nå og da
sove ut etter at både a- og b-mennesker hadde stått
opp, fikk hun utrettet mer enn de fleste.
«Det er ingen motsetning mellom å være norsk
soldat og å være muslim. Jeg er begge deler»,
uttalte Wolasmal under NRKs debatt om den
islamistiske terrorvideoen som ble oppdaget i
januar.
– Du må velge dine slag, sier du, hvorfor var dette et
av de viktige?
– Fordi den videoen gikk til angrep på norske
soldater i Afghanistan og viste bilder av flaggdraperte, norske bårer. At pårørende, som har
sendt sine sønner og døtre ut, noe de har all grunn
til å være stolte av, blir utsatt for dette, gjør meg
utrolig provosert. Og trist, jeg har også mistet en av
mine nærmeste venner i Afghanistan. Og så tenker
jeg at dette angikk meg personlig. Jeg er muslim,
har en annen bakgrunn, men er født i Norge, og
min lojalitet vil alltid ligge her. Det perspektivet
behøvde debatten.
Førstegangstjenesten ble et vendepunkt i livet.
Som tenåring hadde Wolasmal reist fra hovedstad
til hovedstad. Marka hadde hun derimot knapt
nok besøkt, og hun hadde aldri drømt om å ta på
seg en ryggsekk.
– For første gang ble jeg virkelig integrert i det
norske. Plassert i indre Troms, med folk som
snakker dialekter jeg aldri hadde hørt før, det er
klart at en byjente som meg sleit, både på de lange
utmarsjene og med å finne min plass sosialt. Men
jeg måtte lære meg å møte dem der de var, på
samme måte som de måtte lære seg å forholde seg
til meg.
Kalde, korte dusjer, røykesug under helvetesuka
og ingen cortadoer på mils avstand, hun innrømmer at hun ikke har brukt så mye tid på å
savne førstegangstjenesten.
– Hvorfor ville du dit i utgangspunktet?
– Jeg droppet ut siste året av videregående, det
året måtte jeg jo bruke til noe ordentlig. En del av
meg hadde hatt lyst til dette helt siden jeg så
norske styrker da jeg var i Afghanistan på ferie
med foreldrene mine som 12-åring. Og når en først
tenker at dette ikke er et tradisjonelt karrierevalg,
blir en jo litt tent på tanken.
Hun gliser.
– Det er jo alltid fristende å slå rekorder, jeg
tenkte en stund at jeg skulle bli den første,
kvinnelige generalen. Akkurat den planen har jeg
gått bort fra.
Forholdet mellom menig Wolasmal og Forsvaret
har ikke vært friksjonsfritt, langt ifra. Å ha sterke
meninger og en annerledes bakgrunn, samtidig
som hun ble tildelt midlertidige grader sammen
med jobbene hos diverse sjefer, uten å ha gått
befalsskolen, skapte gnistninger. Tilbakevendende
spørsmål om hvordan hun, med sin bakgrunn,
kunne gå i norsk uniform, kunne svi. Den konkrete diskusjonen om hennes tilfelle hører ikke
hjemme i pressen, mener hun.
– Forsvaret har problemer med fordommer, det
sier jeg gjerne høyt. At jeg fortsatt er så stolt over å
være en del av det, at jeg fortsatt har så høye tanker
om Forsvaret, skyldes alle de knallbra menneskene
der, og de viktige støttespillerne jeg hadde. Men
det trengs en uttalt strategi internt, ikke bare fine
slagord eller en annonsekampanje i Forsvarets
forum, som handler om hvordan Forsvaret både
skal kunne rekruttere, men også beholde, de
flinkeste hodene, med ulik bakgrunn.
– Det betyr ikke kvotering, skynder hun seg å
understreke.
– Det er ikke gitt at du har en verdifull, interkulturell kompetanse bare fordi du har en eksotisk
bakgrunn. Men for å møte de sikkerhetspolitiske
og økonomiske utfordringene i framtiden trenger
vi mangfold og menneskelig kompetanse. Og
kvinner. En kvinne som søker seg til Forsvaret,
trenger ikke bli en mann.
– Vil du snakke om tro?
– Ja. Ikke fordi det er så viktig for meg, men fordi
jeg tror jeg kan bidra til at folk ser et annet bilde.
Jeg er født inn i en muslimsk familie og kommer
«Forsvaret har problemer med fordommer, det sier jeg gjerne høyt. At jeg fortsatt
42 MARS 2012
til være muslim resten av livet, men min tro har
aldri stått i veien for valgene jeg har tatt, verken
som soldat, journalist eller kvinne.
– Tro gir meg en slags ro. At jeg på en dårlig dag
kan lukke øynene og tenke, «Gi meg styrke, Gud».
Jeg går sjelden i moskeen. Etter 22. juli tente jeg lys
i kirken sammen med venner som hadde overlevd
Utøya, så dro jeg til moskeen på Grønland. Etter å
ha sittet der og hylgrått, tenkte jeg etterpå at noe
av det han gikk til angrep på, min tro og sånne
som meg, var årsaken til at jeg oppsøkte moskeen.
– Har Norge endret seg etter 22. juli?
– Nei.
Svaret kommer kontant, hun tar for første gang
en merkbar tenkepause.
– Det er trist, men sant. Ingen frykter 30-
åringene på Oslo Vest, de vi er redde for, er fortsatt
Ali og Muhammed. Den ene etter den andre legger
til en setning om at debatten må være åpen og
kunnskapsbasert, men hvem er det som får spalteplass? Folk som Arfan Bhatti, den ene dagen etter
den andre. Folk som tjener på at debatten stagnerer, folk som utgjør en så liten del av den muslimske befolkningen i Norge.
– Jeg vil bli deg, svarte Ayesha da utenriksminister
Jonas Gahr Støre spurte om framtidsplanene
hennes den gang hun tjenestegjorde i Afghanistan.
I dag nøyer hun seg med å si at hun har lyst å jobbe
innenfor et system der hun får utrettet noe.
– Gode ledere kan bygge opp et menneske, som
kan være med å bygge opp en organisasjon, som
igjen kan være med å forme en nasjon. Det er derfor jeg mener at alt begynner med mennesker. Jeg
har hatt sånne ledere, det har betydd alt. Det vil jeg
gjerne bidra med selv en dag. Ehm. Jeg høres litt ut
som Jesus nå, men er overbevist om at det er en
grunn til at jeg er her.
– Hvor ofte kjenner du behovet for å dra ut i verden
igjen?
– Min største drift er behovet for kunnskap. Jeg
vil vite hva som skjer i verden, og da holder det
ikke å lese avisa, jeg må dra dit og oppleve det selv.
Så svaret er hver dag, hver eneste dag. Jeg teller ned
dager til jeg kan komme meg ut igjen.
ANNETTE ORRE, frilansjournalist
Foto: ARNE FLAATEN
er så stolt over å være en del av det, at jeg fortsatt har så høye tanker om Forsvaret»
MARS 2012 43
teknikk&viten
GlockGen 4
P 30 Heckler & Koch
869 Baretta-Px4-Storm
Sig Sauer 266
Smith & Wesson MP
Finalen
Fem kandidatar kjempar om å verte den nye pistolen
til det britiske forsvaret. Delar av finalen la britane til
Porsanger.
Noreg fornyar Glock
Noreg skal no modernisere
mange tusen Glock P80, som har
vore i bruk i nærare 30 år.
– Vi har ingen planar om å byte
ut Glocken, men vil få montert
nytt sikte, underbeslag og tre
ulike grep, fortel major Tord
Lindelid ved Hærens våpenskole.
Med oppgraderinga av Glocken
blir det mogeleg å setje på lykt
med integrert, synleg laserpeikar.
– Med sjølvlysande sikte blir
pistolen lettare å bruke i mørkret,
seier Lindelid, som reknar med at
moderniseringa vil ta eit års tid.
– Tradisjonelt var pistolen eit
sjølvforsvarsvåpen for offiserar
og ikkje stridande personell. No
har stort sett alle i internasjonale
operasjonar dobbel væpning –
pistol og tohåndsvåpen, seier
løytnant Øystein Lütcherath,
instruktør i hand- og avdelingsvåpen ved Hærens våpenskole.
Når det britiske forsvaret skal kjøpe 23 000
nye pistolar, går dei grundig til verks. Fem finalistar var med i dei avsluttande testane i Porsanger.
– Vi starta med elleve typar, men så forsvann
nokre undervegs. No har vi fem pistolar att i
finalen, og i april skal det endelege valet gjerast,
seier underoffiser Mark Murray frå test- og
utviklingsavdelinga i det britiske infanteriet.
Han har leidd pistoltestinga i ekstrem varme i
Arizona, i jungelen i Brunei, i klimakammer i
Storbritannia og altså ved avslutninga i kalde
Porsanger.
– Vi gjer brukstestar og har ingen
instrumentering. Her i Porsanger blir det fyrt av
14 000 skot på pistolbana – av vanlege Royal
Marines. Briller og skotsikker vest er ekstra vern
om noko skulle skje, seier Murray.
Han er påpasseleg med ikkje å framheve nokon
av kandidatane. Han nøyer seg med å røpe at det
har vore ein og annan klikk, og at alle data blir
journalførte i den 180 sider tjukke rapporten han
snart skal levere. Deretter skal ei gruppe avgjere
kva slags pistol som skal erstatte Browningen dei
neste 20 åra. Browning har anar frå første verdskrig, men modellen britane brukar, er frå midten
av 60-talet.
Alle fem kandidatane brukar vanleg 9 mm
standard ammunisjon, men vekta varierer frå
600 gram (Glock) til 950 (Sig). Det kjem mellom
anna av at fleire produsentar nyttar kunststoff i
produksjonen.
FEM I FINALE:
Ovanfrå og ned:
Sig Sauer P266,
Heckler & Koch
P30, Baretta PX4,
Glock 17 gen. 4 og
Smith & Wesson
M&P.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
– Vi britar brukar pistolen til langt meir enn
berre sjølvforsvar, soldatar flest har dobbel væpning. Pistolen er eit viktig våpen opp til 25
meters avstand. Også pistolhylsteret er ein viktig
del av testen, særlig no i kulda. Pistolen må sitje
godt, utan å sitje for godt fast, og hylsteret må
ikkje bli for stivt. Vi har også med oss pistoltypar
med «double action» – avtrekk med eller utan å
spenne hanen, forklarar Murray.
Bane A2 på Porsangmoen ga gode forhold for ark-
tisk skyting. Når det blir kaldt, brukar krutet litt
lengre tid på å brenne opp. Det kan bety at
skyttaren får krutslam i andletet – rett og slett
fordi det brenn etter at kula er ute av det korte
løpet. Ekstrem varme kan likevel vere meir
problematisk:
– Blir det veldig kaldt, er det mogeleg å tilføre
våpenet varme. Men du har liten sjanse til å
kjøle ned ein overoppheta pistol i tropiske
omgjevnader. I USA var vi oppe i 51 varmegrader,
fortel han.
Målet til britane er å få ut dei første pistolane
allereie i desember. Om det blir tyske Sig Sauer,
tyske Heckler & Koch, italienske Baretta, austerrikske Glock eller amerikanske Smith & Wesson
er uvisst. Den britiske hæren har frå før 5000 Sig
pistolar, men det skal ikkje ha nokon innverknad
på valet no.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«Vi britar brukar pistolen til langt meir enn berre sjølvforsvar»
MARK MURRAY, underoffiser
44 MARS 2012
MARS 2012 45
annonse
teknikk&viten
Bombekastere tilbake i vogn
Seks nye pansrede bombekastervogner er tatt i bruk av Telemark
bataljon. Ytterligere seks skal leveres
Panserbataljonen.
I noen år har de gamle BK-vognene av 113typen stått parkert med bruksforbud. De tilfredsstilte ikke lenger kravene til helse, miljø og
sikkerhet. Så bombekasterne har i stedet vært
fraktet rundt på sekshjulinger eller beltevogner.
Men i fjor besluttet Hæren å bruke ti millioner
kroner på å modernisere tolv vogner med den
gamle betegnelsen NM125, slik at BK-en igjen
kom på pansret plattform. NM står for norsk
modell, og de oppgraderte vognene heter
NM204.
– Disse vognene har ikke full oppgradering til
F3-status. Men de har fått gummibelter, skikkelig
plass til ammunisjon, utvendig drivstofftank,
bedre lys og varmeapparat og nye seter med
sikkerhetsbelter og nytt sambandsutstyr, for å
nevne noe, forteller prosjektleder Karl Erik
Karlsen ved Bjerkvik tekniske verksted (BTV).
Gammel vogn. Det tunge verkstedet helt nord i
Nordland har nå fornyet halvparten av den
norske 113-flåten på rundt 500 vogner, og de
finnes i nærmere 15 versjoner. USA har laget
over 80 000 M 113, og vognene begynte å
komme til Norge i 1964. Skroget er i aluminium
og skal stå mot splinter og handvåpen. Vogna
veier drøyt 11 tonn, har 212 hesters motor, er
produsert av Food Machinery Corp og er av Discovery Channel kåret til verdens beste pansrede
BK-SKYTING: Tidlig i november kunne Telemark bataljon skyte med de nye bombekastervognene
i 113-familien. Foto: LARS K. UTGÅRD, HÆRENS VÅPENSKOLE
personellkjøretøy.
Etter første bombekasterskarpskyting i
Regionfelt Østlandet er brukeren fornøyd med
den nye NM204:
– Det har vært noen små barnesykdommer på
vognene. Men dette har blitt utbedret enten på
Rena tekniske verksted eller BTV på kort varsel,
sier løytnant Lars Kristian Utgård ved Artilleriskolen, Hærens våpenskole.
Han mener det er viktig å ha bombekasteren
oppsatt på panser for å delta i strid i en
mekanisert avdeling, da opererer hele avdelingen på samme måte.
Blir i Norge. – Dette er en helt ordinær 81 mm
bombekaster som spennes fast i et tilpasset stativ
bak i vogna. Jeg ser vel ikke for meg at dette
materiellet blir sendt til Afghanistan, men først
og fremst blir brukt til trening her hjemme for å
opprettholde kompetanse på mekaniserte operasjoner for bk-troppene, sier Utgård.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Kraftkar til Bardufoss
SNOWMAN INTERNATIONAL AIRPORT: Denne rankefresen skal leve opp til det nye navnet på Bardufoss
flyplass, som driftes av Luftforsvaret. Foto: TORBJØRN LØVLAND
46 MARS 2012
Hele 1330 hestekrefter er i sving når denne karen freser snø. I desember ble en rankefres
av det østeriske merket Kahlbacher levert Bardufoss flystasjon sin BRP-tjeneste (Brann, rednings- og plasstjeneste). Etter hvert vil Rygge, Ørland, Andøya og Bodø få hver sin.
– Våre flystasjoner har slitt med en god del gammelt materiell. Vi snakker om å bytte ut 160
enheter i vår femårsplan, alt fra hjullastere til feiemaskiner. Dette er første fres i sitt slag
levert i Norden, forteller major Frank Schjølberg, koordinator for lufthavnsystemer i Flo.
På Bardufoss hadde de en tyngre fres som ikke fungerte særlig godt, muligens på grunn av
ising. Denne er flyttet til Bodø, hvor de har oppvarmet garasje for kjøretøyet. Nyfresen på
Bardufoss veier 19 tonn og har hydraulisk drift av både freseaggregat og drivhjul. Den nye
snøfresen er bygd på et MAN-chassis og kaster snøen inntil 80 meter. To mateskovler og en
kasteskovl drives av en egen 12-sylindret dieselmotor bak på doningen. Med tung jobbing er
toppfarta 35 km i timen. En rankefres ligger normalt sist i et brøytetog på flyplassen – etter
diverse koster og ploger. Den tar snøen de andre har lagt i en stripe.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
MARS 2012 47
utland
utsyn
MORTEN BØÅS, forskningssjef
Fafos institutt for anvendte internasjonale studier
Boko Haram står bak en rekke blodige angrep i Nigeria.
Men hva ønsker den islamistiske gruppen egentlig å oppnå?
Blodige angrep i Nigeria
Boko Haram ble dannet rundt århundreskiftet i det muslimske Nord-Nigeria.
Her drev de en moské og en religiøs skole.
I 2009 endte Boko Haram imidlertid opp i
voldelig konfrontasjon med staten. Hovedkvarteret ble stormet, og medlemmer drept,
inkludert grunnleggeren Mohammed Yusuf.
Det ble antatt å være slutten på Boko Haram.
Angrepene på politistasjoner og FN-hovedkvarteret i Abuja høsten 2011, bombeangrepet første juledag mot kristne menigheter og angrepene på Kano 20. januar i år
viser at dette ikke var tilfelle. Tvert imot ser
bevegelsen ut til å være sterkere enn noen
gang. Spørsmålene er dermed:
Hvem er de? Og hva vil de?
Boko Haram betyr at «vestlig utdanning er
forbudt», og ideene deres er ikke ulike de vi
finner i radikale væpnede islamske grupper
andre steder i verden. Det er imidlertid lite
som tyder på at det er særlig kontakt verken
ideologisk eller operasjonelt mellom Boko
Haram og andre liknende grupper. Boko
Haram er først og fremst et nigeriansk fenomen. Et ungdomsopprør rettet mot staten,
men også mot tradisjonelle islamske ledere
som de mener har latt seg korrumpere av en
gjennomkorrupt sekulær stat. Fortellingen
som Boko Haram forkynner om korrupsjon,
IRAN: Med ein pappfigur gjenskapar soldatar frå det Iranske luftforsvaret dagen i 1979 då Ayatollah Ruhollah Khomeini kom tilbake frå 15 år i eksil og landa på
flyplassen Merhrabad i Teheran. Khomeini var den politiske og åndelege leiaren av den islamske revolusjonen i landet, og han styrte Iran fram til sin død i 1989.
vår store verd
Foto: AFP PHOTO/MEHR NEWS/RUHOLLAH YAZDANI
maktmisbruk og marginalisering av det
muslimske nord – og muslimsk ungdom
spesielt – er det mange som kjenner seg igjen
i. Det betyr imidlertid ikke at Boko Haram er
en stor bevegelse. De er en liten, men godt
organisert gruppe som er overbevist om at
de har rett til å bruke terror for å fremme
sine mål. Angrepene er spektakulære, men
ikke kostbare å gjennomføre. Det dreier seg
enten om noen få menn med håndvåpen på
motorsykler eller billige bilbomber. Dette
koster ikke mye penger, og gruppen kan ha
fått noe pengestøtte fra krefter i Nigeria som
ønsker å underminere den sittende
presidentens legitimitet. Det er også nok av
elementer i dette landet som både kan skaffe
tilgang til våpen og opplæring for hvem som
helst hvis de kan betale.
Målsettingene kan kort fortalt deles i to. De
ønsker hevn og oppreisning for hærens angrep i 2009. Dette er det kortsiktige målet. På
lang sikt ønsker de å fremprovosere konflikt
mellom de kristne og muslimske delene av
landet slik at de kan bli spydspissen i en
muslimsk massebevegelse. Sannsynligheten
for at dette skal skje, er imidlertid liten da
konfliktene i landet har lite med religion å
gjøre. De er i all hovedsak knyttet til sosiale
årsaker som ulikhet og marginalisering.
«Boko Haram er først og fremst et nigeriansk fenomen»
Fare for oljekrig
CIA trappar opp i Afghanistan
Kina rustar opp
Iranske skip i Middelhavet
Etter at Sør-Sudan og Sudan skilde lag i fjor, kan
det igjen bryggje opp til konflikt. Kjernen i striden er tilgang til oljeressursar. Sør-Sudan fekk
kontroll over mesteparten av oljefelta, mens
Sudan har infrastrukturen som trengst for å
frakte oljen ut til marknadene. Dei skyhøge
avgiftene for transport gjennom sudansk territorium har ført til at Sør-Sudan har skrudd igjen
oljekranene. Sudans president Omar al-Bashir
har på si side truga med krig, skriv The Guardian.
Operatørar frå CIA vil spele ei viktig
rolle i Afghanistan sjølv etter at
amerikanske soldatar vert trekte ut av
landet. Etterretningsorganisasjonen
vil i samarbeid med spesialstyrkane
ha ansvaret for å drive operasjonar
mot Taliban og verne flyplassar som
vert nytta som utgangspunkt for
droneangrep over grensa til Pakistan,
skriv Washington Post.
I fjor brukte den asiatiske stormakta
677 milliardar kroner på Forsvaret. I 2015
vil budsjettet vekse til 1345 milliardar,
ifølgje ein rapport frå analyseselskapet
IHS Global Insight. Dette kjem på toppen
av ei langvarig opprusting sidan 2000 der
forsvarsbudsjettet har auka med tolv prosent i året. Pengane skal i stor grad brukast
på å modernisere utstyret til hæren, mens
talet på soldatar vil gå ned, ifølgje IHS.
18. februar passerte to iranske krigsskip
gjennom Suezkanalen og vidare til den
syriske hamnebyen Tartus for å delta i ei
felles marineøving. Dette er andre gongen
sidan den islamske revolusjonen i 1979 at
iranarane siglar i Middelhavet, skriv Defensenews.com. Maktdemonstrasjonen skaper otte
i Israel. Dette skjer i etterkant av ein serie
med bombeåtak mot israelske ambassadar
som ein mistenkjer Iran for å stå bak.
48 MARS 2012
MARS 2012 49
annonser
attacheen
USAs forsvar:
■ Total styrke:
1 414 149
Forsvarsgrener:
(kvinner totalt 14,6 %)
■ Hær: 558 571
■ Luftforsvar: 332 724
■ Marine: 322 629
Jeffrey S. Coran
Attaché siden: 2010
Interessant i Norge:
■ Vinterekspertise
■ Øvelser
■ Industrisamarbeid
■ US Marine Corps: 200 225
■ Personell i utvalgte
internasjonale operasjoner
(31.11.2011):
Afghanistan: 109 200
Bosnia Herzegovina: 1205
■ Forsvarsbudsjett 2012:
670,9 milliarder dollar
jeg særlig imponert over innsatsen til Luftforsvaret i Libya. Både når det gjelder reaksjonstid og
etableringen av basestrukturen på Kreta. De
norske jagerflypilotene viste igjen at de er helt i
verdenstoppen, påpeker han.
Vintertrening. Treningsmuligheter i arktisk klima
SKILØPER: – Jeg har blitt tatt imot med åpne armer, sier Jeffrey S. Coran. Den tidligere ubåtkapteinen trives godt i Oslo og setter særlig pris på skiturene i Nordmarka.
Ubåt-attacheen
Tidligere var han kaptein på en ballistisk missilubåt. Nå ivaretar Jeffrey
S. Coran samarbeidet mellom det norske og amerikanske forsvaret.
– I 1988 var jeg stasjonert om bord i en ubåt
Forsvarsindustri. Attacheen som har bodd i Oslo
som trente på navigering utenfor Lofoten. Det er
mitt aller første minne fra Norge, sier forsvarsattaché kommandør Jeffrey S. Coran.
Han har tidligere jobbet som ingeniør, navigatør
og kaptein om bord på atomdrevne ubåter.
Nå sørger han for at samarbeidet mellom det
norske og amerikanske forsvaret fungerer så godt
som mulig. Ubåtens klaustrofobiske interiør er
derfor byttet ut med et stort hjørnekontor i den
amerikanske ambassaden.
– Våre to land har tette bånd som går langt tilbake i tid. Vi var allierte under annen verdenskrig,
begge var med å grunnlegge Nato, og vi har
kjempet side om side i Afghanistan i over ti år, sier
Coran.
siden 2010, nevner flere områder hvor det fortsatt
samarbeides tett. Spesielt F-35 programmet og utdanningen av norske piloter flere steder i USA.
– En av de viktigste sakene jeg jobber med, er
innfasingen av F-35. I forbindelse med lavere forsvarsbudsjetter kommer samarbeidet om nye
våpensystemer til å spille en viktig rolle fremover,
understreker Coran. Han følger derfor nøye med
på utviklingen av Joint Strike Missile og andre
norske industriprosjekter tilknyttet de nye jagerflyene.
Han holder seg også oppdatert på operasjonene
det norske Forsvaret deltar i.
– De norske spesialstyrkene har gjort en veldig
bra jobb i Afghanistan gjennom flere år. Ellers ble
er også av stor betydning for samarbeidet mellom
USA og Norge. I år deltar en styrke fra US Marines
under Cold Response. Coran tror øvingsaktiviteten
i nord bare vil øke i tiden fremover og amerikanerne har fortsatt store forhåndslagre i
Trøndelag som skal kunne utstyre en brigade
marineinfanterister.
Pågående forandringer støtter også mindre
kamp- eller arbeidsgrupper som kan reagere til
både sivile og militære eventualiteter eller øvelser.
– For både US Marines og spesialsoldater er det
helt essensielt å kunne operere i ekstreme klima.
Det norske forsvaret har stor kompetanse på dette
området. Derfor sender vi jevnlig soldater til
vinterskolen på Terningmoen, sier han.
Gjennom jobben har attacheen fått muligheten
til å besøke store deler av landet.
– Jeg ble spesielt fascinert av ulikhetene mellom
årstidene i Nord-Norge. Jeg har vært på festningen
i Vardø flere ganger og sett kontrastene mellom
midtvinter og midnattssol, forteller han.
Diplomat. Som forsvarsattaché fungerer Coran
som en slags diplomat i uniform. Den ene dagen
kan han drikke champagne under offisielle representasjoner, den neste spise stridsrasjon ute i
felten. Men Jeffrey S. Coran trives godt utendørs.
Om vinteren er han en ivrig skiløper og flittig
bruker av Nordmarka. Nylig fikk attacheen også
med seg et verdenscuprenn i skiskyting.
– Det var minus 15 grader i Holmenkollen. Da
forsto jeg hvorfor folk på tribunen hopper opp og
ned. Det er ikke fordi de var begeistret, men fordi
de har mistet følelsen i beina, ler han.
Utenom jobben får han gjerne med seg andre
idrettsarrangementer som ishockey eller fotball.
En av hans tidligere jobber var som sjef på den
ballistiske missilubåten USS Kentucky. Med sin
lengde på 170 meter hadde den neppe fått plass
inne på Ullevål Stadion engang.
– I en trang norsk fjord hadde jeg nok foretrukket ULA-klassen, konstanterer Coran.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Samarbeidet om nye våpensystemer vil spille en viktig rolle fremover»
JEFFREY S. CORAN, forsvarsattaché
50 MARS 2012
MARS 2012 51
mediegruppen
annonser
Fjorårets arabiske vår har vist seg å være svært smittsom og vanskelig å
kontrollere, skriver kommandørkaptein Per Christian Gundersen.
Balansekunst i Syria
■ Bistår mediene og andre interesserte med
fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger,
kommentarer og analyser i form av seminarer,
kurs, forelesninger og publikasjoner.
VAKTLEDER VED DET
NORSKE GENERALKONSULATET
I MURMANSK
Foto: HANDOUT/SCAPIX
styrker en brutal opprørsbekjempelse i den
middelsstore byen Hama. I tre dager hadde de
sunnimuslimske opprørerne kontroll før rundt
12.000 soldater fra den syriske hæren omringet og
isolerte byen. Ingen skulle inn eller ut. Støttet av
fly, artilleri og stridsvogner ble opprøret raskt
tilintetgjort. Det tok den daværende syriske
presidenten Hafez al-Assad i underkanten av en
måned å reetablere ro og orden. Tilbake lå en by
med enorme ødeleggelser og mellom 20 000 og
30 000 drepte sivile. Befolkningen i Hama ble
deretter beordret ut i gatene med store bilder av
presidenten og det syriske flagget for å vise sin
støtte til «frigjørerne». Valget var trolig enkelt,
delta eller ta konsekvensene. Forestillingen ble
filmet og vist på riksdekkende fjernsyn. «Det som
har skjedd i Hama, har skjedd, men nå er det over»,
uttalte presidenten og la lokk over hendelsen. Han
fikk rett i 29 år, men fjorårets arabiske vår viste seg
å være svært smittsom og vanskelig å kontrollere,
selv for det syriske regimet.
Foto: HV-016
Det er ikke et tegn på svakhet at politiet får støtte fra Forsvaret.
Det er et tegn på sunn fornuft, skriver Thomas Lund Nielsen.
Politibetjent Espen Røstad i Oslo politidisOmbudsmannen for Forsvaret
søker direktør (kontorsjef)
Ombudsmannen for Forsvaret er kontroll- og tilsynsorgan underlagt Stortinget. Ombudsmannen skal
sikre de allmenmenneskelige rettigheter for Forsvarets
personell og ved sitt arbeid medvirke til å effektivisere
Forsvaret. Ombudsmannen foretar inspeksjoner og
undersøkelser, behandler individuelle klagesaker og
gir råd og veiledning. Alt personell kan henvende
seg til Ombudsmannen, før, under og etter tjeneste
i Forsvaret.
SYRIA: Like utenfor Damaskus holder ei jente en dukke og en plakat under en demonstrasjon mot den
syriske presidenten Bashar al-Assad.
Skribenten
Kommandørkaptein
Per Christian
Gundersen.
Syria kan utvilsomt defineres som en politistat
urimelig at landet styres av en elite alawiter og
deres lojale støttespillere, mens majoriteten av
befolkningen mangler innflytelse, både politisk,
religiøst og økonomisk. Dette bildet må likevel
nyanseres noe. Det sittende regimet har også sine
støttegrupper i befolkningen, spesielt blant de som
frykter en videre destabilisering og ikke minst en
muslimsk radikalisering av landet. Opprørsgruppene fremstår dessuten fragmentert, lite
koordinert og med ulike agendaer.
Bashar al-Assad har i løpet av det siste året vist
tydelig, både egen befolkning og det internasjonale
samfunnet, at han er sin fars sønn. Det kreves
balansekunst å takle de interne urolighetene,
samtidig som presset fra naboland, den arabiske
liga og stort sett hele det internasjonale samfunnet
fordømmer de syriske sikkerhetsstyrkenes brutale
fremferd. Kampen mellom det sittende regimet og
opprørerne foregår imidlertid ikke bare på bakken,
men også i media. «Jeg er president fordi folket
ønsker meg», uttalte den syriske presidenten Bashar al-Assad under en tale på syrisk TV tirsdag 10.
januar i år. «Jeg styrer fordi det er folkets vilje, og
om jeg går av, vil det også være fordi det er folkets
vilje», fortsatte han. Uttalelsen sto allerede da i
grell kontrast til de kontinuerlige rapportene om
demonstrasjoner, gatekamper og borgerkrigslignende tilstander i enkelte områder. Kampen om
«sannheten» er viktig, og for regimet har
bagatellisering og fornektelse så langt vært
strategien. Spørsmålet er om regimets mantra
basert på at «det går over» kan virke, sannsynligvis
ikke. Det som virket i 1982, virker nødvendigvis
ikke i 2012.
«Syria kan utvilsomt defineres som en politistat, hvor overvåking, forfølgelse og undertrykking
effektivt har vært ivaretatt gjennom et betydelig sikkerhetsapparat i over 40 år»
52 MARS 2012
Søknadsfrist: 8. april 2012.
Se link for mer informasjon:
http://www.regjeringen.no/ud
Samarbeid om terrorberedskap
Marsopptøyene i byen Daraa, helt sør i landet, ble
hvor overvåking, forfølgelse og undertrykking
effektivt har vært ivaretatt gjennom et betydelig
sikkerhetsapparat i over 40 år. General Hafez alAssad gjennomførte et blodløst kupp i 1970 og var
eneveldende i landet frem til sin død i 2000. Han
tilhørte minoritetsgruppen alawitene (en sjiamuslimsk sekt som blant annet tror på reinkarnasjon),
men ønsket å skape en sekulær stat. Ingen religion
ble i særlig grad favorisert, og betydningen av
religiøs tilhørighet skulle tones ned. Samtidig ble
ledende posisjoner gjerne gitt til personer innenfor
egen klan og familie. Mens alawitene utgjør i overkant av 10 prosent av befolkningen, er over 70
prosent av befolkningen sunnimuslimsk. Dette
har utvilsomt bidratt til å underbygge frustrasjonen i den syriske befolkningen. Det oppleves
HV-016:
Forsvaret har
ansvaret for
kontraterror når
det er snakk om
«selvforsvar mot
terrorhandlinger
som er styrt
utenfra Norge»,
skriver Thomas
Lund Nielsen.
Forsvarets mediegruppe
I februar 1982 gjennomførte syriske bakke-
forsøkt kvelt med brutal maktbruk, etterfulgt av
massearrestasjoner og intensivert tilstedeværelse
og kontroll fra de syriske sikkerhetsstyrkene.
Hensikten var igjen å vise kompromissløs handlekraft overfor egen befolkning samtidig som man
søkte å dekke over de interne urolighetene ovenfor
det internasjonale samfunnet. I løpet av det siste
året har imidlertid voldsnivået økt i både omfang
og intensitet. Rundt 7000 sivile er så langt drept i
konflikten.
meninger
Direktøren ved Ombudsmannens kontor
går av for aldersgrensen og vi søker hans
etterfølger. Vi søker etter jurist med solide
faglige kvalifikasjoner, fortrinnsvis med
innsikt i Forsvarets virksomhet. God kunnskap om eller erfaring fra offentlig forvaltning eller annen relevant virksomhet er
nødvendig. Den som tilsettes vil i hovedsak
behandle klagesaker innen den militære
forvaltning. Noe reisevirksomhet må
påregnes.
Ombudsmannen tilbyr:
Godt arbeidsmiljø. Gode arbeidsbetingelser.
Bedriftshelsetjeneste.
Medlemskap i Statens pensjonskasse.
Det er en fordel med god kjennskap til saksområdene i Forsvaret. Det vil bli lagt vekt
på både faglige og personlige kvalifikasjoner.
Stillingen er ledig fra 1. juni 2012.
Lønn etter avtale. Stillingen krever
sikkerhetsklarering.
For nærmere opplysninger om stillingen, ta
kontakt med ombudsmann Kjell Arne Bratli
tlf. 23356470 eller direktør Egil H. Nilsen,
tlf. 23356472.
Vi viser ellers til www.ombudsmann.no.
Søknadsfrist: 25.mars 2012. Elektronisk
søknad via www.jobbnorge.no
Eller skriftlig søknad til Ombudsmannen for
Forsvaret, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo.
trikt presenterte et følelsesladet angrep på tillitsvalgte og soldater i Heimevernets nedlagte spesialavdeling HV-016 i F1/2 2012. Det er imidlertid
behov for å korrigere den store mengden faktiske
feil som forekommer i Røstads innlegg. Faktum er
at Forsvaret har ansvar for kontraterror når det er
snakk om «selvforsvar mot terrorhandlinger som
er styrt utenfra Norge og som utløser rett til selvforsvar i FN-paktens artikkel 51s forstand» (Espen
Barth Eide, 9. mars 2006). En slik situasjon inntraff
i forbindelse med angrepet den 11. september 2001.
Hadde det kommet et oppfølgingsangrep
påfølgende dager i blant annet Norge ville det vært
Forsvaret som ville hatt primæransvaret for å
håndtere situasjonen. Barth Eide listet i 2006 ytterligere opp situasjoner hvor håndteringsansvaret vil
være hos Forsvaret. Uansett vedtok Stortinget i
2002, altså året etter terrorangrepet 9/11, en styrking av HV-016: «Komiteen vil vise til at Heimevernet på 80-tallet fikk i oppdrag å opprette styrker
med spesialutdannelse som kunne bidra til å
motvirke sabotasje og terrortrusler. Slike ble etablert i de større byene. Komiteen mener at de nevnte
avdelinger må rustes opp og ytterligere prioriteres
innenfor norsk sikkerhets- og beredskapsarbeid.»
Og senest i 2006 vedtok Stortinget om Heimevernet: «Spesielt viktig er bistand for å forebygge
og bekjempe terroranslag som politiet har primæransvaret for å håndtere.»
Når politiet har primæransvaret for håndteringen
av terrorhandlinger, vil Forsvaret etter anmodning
kunne stille mannskap og ressurser til politiets disposisjon i samarbeidets ånd. Det er ikke et tegn på
svakhet at politiet får støtte fra Forsvaret i slike
situasjoner. Det er et tegn på sunn fornuft. HV-016
hadde et godt samarbeid med politiet inntil nedleggelsen av avdelingen 1. januar 2011. Avdelingen
har dessuten hatt en rekke soldater med bakgrunn
fra politiet, samt at mange med bakgrunn fra avdelingen er blitt rekruttert til politiets skarpeste avdelinger. Jeg er selv utdannet politi og har dermed
erfaringer fra både politiet og Forsvaret.
Politibetjent Røstad skriver at «det kan likevel
ikke bli elitesoldater ut av sivilister som bruker i
gjennomsnitt en helg i måneden på å trene terror-
bekjempelse». Elite eller ei. Faktum er imidlertid at
avdelingens personell trente rundt regnet 750
timer i året, inkludert månedlige tredagersøvelser
og ukentlig trening i skyting og nærkamp i tillegg
til pålagte obligatoriske kurs. Beredskapstroppen
til politiet trener 800–900 timer i året, mens
politiets utrykningsenheter (UEH), som er noe av
det mest skarpe politiet besitter, trener 103 timer i
året. Bare for å sette det litt i perspektiv.
Røstad mer enn antyder i sitt innlegg at vi har
røpet gradert billedmateriale overfor mediene
knyttet til helikoptertrening sammen utenlandske
spesialstyrker i Danmark. Det har vi selvsagt ikke.
Lignende offisielle amerikanske bilder ligger ute på
nettet. Det er ikke tusen måter å flå en katt på. Det
som er mer skuffende, er når Røstad temmelig
lummert antyder at helikopterkapasitet ikke var
noe HV-016 skulle trene på, og at HV-016 med en
frekk mediestrategi overfor VG og NRK fikk fram
noen antydninger knyttet opp mot 22. juli 2011.
Det er ikke HV-016 som redigerer og lager vinklingene på det stoffet som VG og NRK publiserer.
De som kjenner mediene godt, vet hvor absurd
Røstads påstander her er. Forøvrig var trening på
helikopterkapasitet for HV-016 forelagt alle overordnede og godkjent helt opp til FOH. Så får
leserne selv reflektere over Røstads påstander.
Røstad hevder videre at HV-016 «aldri har vært
tiltenkt brukt til å bistå politiet med annet enn sikring av sentrale bygninger og installasjoner». Hva
han bygger denne påstanden på, er uklart, men den
er i alle tilfelle dokumenterbar feil. Senest i skriv
fra FOH 4. januar 2010 om HV-016 listes helt andre
oppdrag opp enn det Røstad påstår. I eventuelle
fremtidige utspill håper jeg Røstad vil forholde seg
til faktum, som beskrevet over. Aller best ville det
være om han heller konsentrerte seg om hvordan
vi sammen kan styrke landets beredskap og sørge
for et best mulig samarbeid mellom politi og forsvar. Med tanke på sannsynlige scenarioer trenger
Norge alt som finnes av godt utdannede styrker.
Det være seg politi eller forsvar.
THOMAS LUND NIELSEN,
tillitsmann for det tidligere personellet
i Heimevernets Spesialavdeling 016
MARS 2012 53
meninger ›› leserbrev
svar skyldig
Å sende rutinerte offiserer i 30-40-års-alder gjennom et toårig masterprogram
er sløsing med verdifull tid, skriver pensjonert generalmajor Tor A. Sandli.
– Flytt mastergradene til krigsskolene!
»
endringer i Forsvarets utdanningssystem, og det
ble – etter mitt syn – gjort vesentlige feil. La det
samtidig være klart at som daværende stabsskolesjef har jeg et medansvar, siden jeg ledet prosessen
frem til formell anerkjennelse og akkreditering av
de militære høyskoler. Mye har virket positivt,
men vi sliter med den utdannings-modell som ble
diktert.
MILITÆRE STUDENTER: Legg mastergradsstudiene der de hører hjemme, til krigsskolene, skriver
generalmajor Tor A. Sandli.
«Alt var ikke bedre før, men vi hadde en enkel,
rasjonell og effektiv utdanningsmodell»
til Forsvarets beste, den er unødig kostbar, og den
stiller krigsskolene i forlegenhet. De står tilbake
med undervisning på bachelornivå, hvilket ikke er
særlig tiltrekkende for rekruttering av akademiske
lærekrefter.
Det er på tide å snu. Vi bør snarest legge master-
Slik gikk det ikke. Aktører i Forsvarsdeparte-
mentet og ved Institutt for forsvarsstudier (IFS)
hadde åpenbart en annen agenda. De ønsket å
legge mastergradsstudiet til Forsvarets skolesenter,
med IFS som et akademisk tyngdepunkt. Landets
høyeste militærfaglige utdannelse, FSTS II, skulle
heretter utgjøre første år i et toårig mastergradsstudium. Jeg så dette som en «degradering» av FSTS II,
og jeg fryktet en påfølgende «demilitarisering» av
studiet. En mastergrad gjennomføres normalt av
studenter som er midt i 20-årene. Å sende rutinerte
offiserer i 30-40-års-alder gjennom et toårig masterprogram er – etter min oppfatning – sløsing med
verdifull tid for folk i sin mest produktive fase.
Modellen ble et alibi for et styrket IFS, men er ikke
min
Bør Forsvaret ha et større ansvar
i å forhindre terror?
Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 77,2 % Nei: 22,,8%
54 MARS 2012
gradsstudiene dit de hører hjemme, til krigsskolene; og FSTS II bør få tilbake sin status på et
mer elevert nivå, med hovedvekt på studier av
fellesoperasjoner, militærteori, strategi og virksomhetsstyring. Så kan offiserene gjerne tilbys fordypning – en ekstra mastergrad – samtidig som de
gjennomfører stabsutdanningen. Det gjøres ofte i
utlandet, men det bør ikke komme som et tilleggsår. Dette åpner for en «vingestekking» av den
kostbare akademiske staben ved IFS/FHS. Hjemler
bør omfordeles til de tre krigsskolene, som med
tilbud om masterutdanning vil få høynet status og
bedre rekrutteringsgrunnlag. Hjemler bør også
anvendes til å revitalisere FSTS I, med fagene
metodikk, taktikk, samt freds- og krigsadminist-
Erik Stanzén (21),
menig, Kjevik:
Ja. Vi har såpass mange
resurser som kan være til
nytte. Det er også viktig å
holde fokus på terror som en
del av moderne krigføring.
Simen Jørgensen
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet
Endelig politisk vilje
TIL: Klimavakten, Meteorologisk institutt
Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
For snart ti år siden ble det gjort betydelige
Først litt historikk: I det første møtet med Universitets- og høyskolerådet (senere NOKUT)
beskrev jeg Forsvarets daværende utdanningsmodell. Etter min oppfatning utgjorde den det
ideelle utgangspunkt for tilkjenning av akademiske grader ved de tre krigsskolene. Ved å
bygge på befalsskole og praksisår, samt toårig KS-I,
ville kadettene tilfredsstille kravene om tre års studier, med tilhørende 180 studiepoeng, som kreves
til en yrkesrettet bachelorgrad. Med to års videre
studier, på daværende KS II, ville kadettene oppnå
ytterligere 120 studiepoeng, som er kravet for tilkjenning av en mastergrad innen land- sjø- og luftoperasjoner. Direktøren i Universitets- og høyskolerådet uttrykte forståelse og velvilje. Dette så
greit ut, og Sjøkrigsskolens daværende sjef, Atle
Karlsvik, fikk raskt godkjent en sjømilitær masterutdanning. Dermed antok jeg at det ville bli en
enkel sak også å få godkjent bachelor og masterutdanning ved Krigsskolen og Luftkrigsskolen.
meniges mening
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes
er urettferdig? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk
på Forsvaret. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar
skyldig». Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar.
rasjon. Modellene som nå anvendes, spriker mellom forsvarsgrenene. De gir ikke offiserene et godt
nok grunnlag for tjeneste ved stab og heller ikke en
ensartet plattform for videreutdannelse ved FSTS
II. Alt var ikke bedre før, men vi hadde en enkel,
rasjonell og effektiv utdanningsmodell. Det kreves
ikke store grep for å bringe den tilbake på rett spor.
FRA: Siw Marita Aasterud
SPØRSMÅL:
«Hvorfor er alle militære leirer lagt på de kaldeste
stedene i Norge?»
SVAR:
Det stemmer at mange militære leirer er plassert i indre strøk, i det vi
kaller grensetraktene. Her har man innlandsklima som betyr lite nedbør
og lave temperaturer vinterstid. De tørreste og kaldeste stedene i Norge
ligger i slike områder. Kontinentalklima eller innlandsklima er en type
klima man vanligvis har i indre områder av store kontinenter på midlere
bredder på den nordlige halvkule. Dette er klimagruppe D i Köppens
klimaklassifisering. Klimaet har vintertemperaturer som er lave nok til at
man kan ha lengre perioder med snø hvert år, og relativt lite nedbør –
hovedsakelig kommer om sommeren. Kontinentalklima er preget av
kalde luftmasser om vinteren og varme luftmasser om sommeren, som
oppstår på grunn av høy sol og lange dager. Områder med kontinentalklima er som regel enten langt fra hav eller i kyststrøk der vinden vanligvis
blåser fra land. Et eksempel: Ved å se på forskjellen mellom Stavanger som
har kystklima og Rena, ser man at den laveste temperaturen målt på Rena
er -35,8 grader (03.01.1941), i Stavanger -17,8 grader (11.01.1987). Avstand
fra havet har mye å si for klimaet man har
på et sted. Så leirer plassert i innlandsområder vil derfor oppleve lave
temperaturer om vinteren.
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
Det er som vi vet, sesjonsplikt for begge kjønn. TMO er dermed
enig med Barth Eide at vi delvis har innført verneplikt for
kvinner ved at de blir «klassifisert» i registrene til Vernepliktsverket. I tillegg til tvungen sesjonsplikt har forrige statsråd
besluttet å gi Forsvaret et oppdrag å fylle en kvote på 1500
kvinner. Disse skal fullføre førstegangstjenesten hvert eneste år,
men Forsvaret når ikke målsettingen som er gitt. TMO er imot
kvotering av individer og mener dette skaper uheldige holdninger som at kvinnene er i Forsvaret «kun for å fylle et politisk
mål». I tillegg får TMO stadig tilbakemeldinger fra kvinner i
Forsvaret at det økte fokuset bidrar til å stigmatisere dem som
en gruppe «frivillige» framfor at de avtjener «verneplikten» på
lik linje med mennene.
Kjønnsbalansen bør ikke være et fokusområde, men at vi skal
ha de beste soldatene til å forsvare alt vi har og alt vi er, bør
være målet for både den militære og politiske ledelsen. Hvis
Barth Eides ønske om kjønnsnøytral verneplikt får gjennomslag, slipper vi kvoteringsproblematikken. Da kan Forsvaret
fokusere på å velge de beste ungdommene, og de stadige
debattene om utfordringer rundt rekruttering av kvinner vil
forsvinne. Avslutningsvis ønsker jeg å vise til at Grunnloven
pålegger enhver borger å forsvare riket. Norge anerkjente
kvinner som fullverdige borgere i 1913, burde vi ikke også gjøre
dette i forsvarssammenheng?
TOR ARNT SANDLI, pensjonert generalmajor
F retter
Vi er glade for at vi har mange observante
lesere. Flere har påpekt at vi i vår spalte
Livet i F1/2 skrev at tolv vernepliktige
omkom i Vassdal-ulykken. Det riktige er at
16 soldater mistet livet. Vi kom også i skade
for å trykke at oberst Arne Pran var oberstløytnant. Riktig grad skal være oberst.
Ketil Spjøtvoll (46),
kaptein, Porsanger:
Det må i så fall være i samsvar med politiet, som fortsatt må ha hovedansvaret
i fredstid. Forsvaret bør trene og være
bevist på å støtte politiet ved behov. En
diskusjon og rolleavklaring kunne vært
nyttig.
Vernepliktsrådet (VPR) kan melde stor glede i hele tillitsmannsordningen (TMO). Forsvarsminister Espen Barth Eide
har endelig satt i gang debatten som TMO har ønsket seg lenge
– nemlig verneplikt for kvinner. En kjønnsnøytral verneplikt er
etter vår mening en forutsetning for fortsatt å praktisere ordningen, noe som bør inkluderes i den nye langtidsplanen for
Forsvaret. Verneplikten er som alle vet, et unikt privilegium for
Forsvaret. Privilegiet er at Forsvaret kan velge sine medarbeidere for et år og fra en stor ungdomsmasse. Verneplikten
slik den praktiseres i dag, gir dermed Forsvaret kun mulighet til
å velge fra halve årskullet, noe som er betenkelig da det er Forsvarets behov som skal ligge til grunn for hvem som skal tjenestegjøre i statens mektigste maktinstitusjon. Innsatsforsvaret
krever et større spekter av individer for å løse komplekse oppgaver, kontra invasjonsforsvaret, noe som viser at dagens
praksis av ordningen for lengst har gått ut på dato.
«TMO er imot kvotering av individer og
mener dette skaper uheldige holdninger»
Monica Solberg (45),
helsesekretær Bardufoss:
Ja, jeg tenker Forsvaret har enorm
kompetanse, som sivile ikke har, etter
innsats ute i mange år. Dette kan vi
utnytte på hjemmefronten. Jeg tror
politiet har mye å lære av Forsvaret.
Frans Bjørnsson (20),
menig, Andøya:
Så lenge politistyrken ikke er så
stor, synes jeg Forsvaret kunne
vært mer med. Kanskje Forsvarets
spesialstyrke sammen med politiets
spesialstyrke, og i flere landsdeler?
Camilla Kåstad (20),
menig, Sessvollmoen :
Ja, Forsvaret bør ha et større
fokus på terrorbekjempelse.
Når vi først har et forsvar og
ikke er i en krigssituasjon, kan
Forsvaret bidra mer til dette.
MARS 2012 55
folk
jubilanter
30 år
Ida Mikkelsen, Haakonsvern
Ole Henry Alvestad, Rena
Nils Thomas Reinertsen, Sessvollmoen
Julia Wojniak Andersen, Linderud
Morten Aune, Hamar
Knut Andreas Flydal, Oslo
Bård Hamre, Madla
Fredrik Lerum Johansen, Kjeller
Harald Rosendahl Jonsgar, Sessvollmoen
Øyvind Germann Nilssen, Reitan
40 år
Sven Inge Flatås, Trondheim
Nils Richard Melby,
Terningmoen
Kristin Opøien, Kjeller
Jarle Angell Nordskog, Rygge
Ingrid Marie Aasbø, Oslo
Odd Jøran Nytrøen, Bardufoss
Eirik Thobiassen, Oslo
Per Christian Bach, Banak
Sindre Dalhaug, Bergen
Espen Sand Evensen, Rygge
50 år
Bente Rosenberg Andersen, Værnes
Knut Helge Hamre, London
Ingard Moe, Rygge
Arnfinn Røvik, Terningmoen
Bjørn Kjartan Myklebust, Kolsås
Jan Ove Rygg, Reitan
Trude Nordnes, Bergen
Erik Billy Rehnlund, Bardufoss
Kevan Paul Watton, Setermoen
Kjell Jonny Wist, Skjold
60 år
Kirsten Louise Ellewsen, Oslo
Bjarne Kristian Lilleng, Sørreisa
Thor Anders Sognli, Rena
Anne Marit Jacobsen, Oslo
Gerd Astrid Westland, Kjeller
Finn Erik Olsen, Rena
Knut Nytun, Dombås
Kai Johannes Englund, Rygge
Gerd Enoksen, Bardu
Frank Haugen, Mosjøen
nytt om navn
Øyvin Ravndal (40) blir oberstløytnant og stabsoffiser ved det tysknederlandske korps i Münster,
Tyskland.
Harald Olavson Rutle (43) er ny
undervisningsinspektør (50 prosent)
ved Fokus på Sessvollmoen.
56 MARS 2012
Forsvarsbyggs prisgalla
forsvaret&eg ›› Gro Brækken
Forsvarsbygg feiret seg
selv da de for femte året på rad
arrangerte Blinken-galla på
Wallmans salonger i Oslo og delte
ut ikke mindre enn ti priser til ansatte eller andre tilknyttet
Forsvarsbygg. En av prisvinnerne
er renholder Oddhild Eilertsen fra Andøya
(markedsområde Hålogaland). Juryen beskriver
henne som en «racer med kost og mopp». Du kan
lese mer om Eilertsen på side 32-33.
– Godt skodde i nord
Aukande konsum av energi har skapt fleire konfliktar, men direktøren for Oljeindustriens Landsforening vonar stabiliteten i nord skal vare ved.
– Eg føler Nordområda er sterkt framme i forsvarssjefen sitt råd til politikarane. Behov for
energi har historisk skapt konfliktar, men eg trur
vi er godt skodde til å takle utviklinga i våre nære
område, seier Gro Brækken.
– No må vi forvalte avtalen med Russland om
delelina på ein klok måte. Det er ikkje lenger slik
at nord betyr distriktsutvikling, no er det industriell utvikling. Leverandørindustrien skal bli
konkurransedyktig og vere teknisk langt framme i
arktiske strøk.
– Så folk i nord vil merke at det finst gass og olje
i Barentshavet?
– Eg trur folk i nord alt har merka petrolalderen,
det vere seg i Harstad, Hammerfest eller Kirkenes.
Om Ørlandet blir for langt sør for jagarfly, har eg
vanskeleg for å meine noko om. Men stabilitet betyr mykje for oss, seier sivilingeniøren som er fødd
i nord og no leier Oljeindustriens Landsforening.
Det at ho gjekk inn sine barnesko i Narvik, kom
til å bety mykje for interessa for krigshistorie.
–Eg vart jo «hjernevaska» av farmor og farfar om
det som skjedde på Bjørnfjell, og historia om
krigen i nord er underfortalt. No har eg to vaksne
søner som har gjort ferdig militærteneste, den eine
i Marinen, og eldstemann tok og befalsskole i
Panserbataljonen på Setermoen. Og eg må seie meg
imponert over den militære leiarutviklinga. Men i
jobben har eg lite med Forsvaret å gjere, anna enn
det som går på beredskap, seier Gro Brækken.
– Sjølv valde du ingeniørutdanning, ei litt uvanlig retning for ei ung kvinne på den tida. Har du
nokre råd til Forsvaret for å betre rekrutteringa
av kvinner?
– Ikkje anna enn at ein må vere kreativ og ville
det heile tida. Tilfellet med tvungen nakenbading
var ikkje bra, då vert mykje rive ned av det ein
freistar å byggje opp. Forsvaret må bevisstgjere befalet, lære dei å oppføre seg som gode
rollemodellar og heile tida jobbe aktivt med rekruttering.
Dette er de ni andre prisvinnerne:
Omdømmeblinken:
Ann Kristin Bjerknes, kommunikasjonssjef i Forsvarsbygg utleie.
Åpenblinken: Hilde Gunn Jenssen,
konsulent Forsvarsbygg fellestjenester.
– Kan mykje flytting og omorganisering bli
familiefiendtleg?
– Eg trur ikkje det er problemet, for vi ser jo at
utanrikstenesta rekrutterer likevel. Eg har sjølv
jobba i mannsdominerte miljø og erfart at det er
veldig sunt å ha med damer.
Arenablinken: Johnny Oscar Fjeld,
festningsforvalter Kongsvinger festning, Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
– Synest du Noreg skal halde fast ved verneplikta?
– Ja, fordi det gir militærtenesta legalitet på ein
annan måte enn om det var basert på friviljuge.
Det har litt å gjere med korleis dei unge tenkjer
om militærtenesta.
Driftsblinken: Jan Olav
Grøttan, markedsområde
Trøndelag: skytefeltet
Tarva.
– Bør Forsvaret satse internasjonalt også etter
Afghanistan?
– Eg meiner at så lenge vi har ressursar og kompetanse og det er tufta på eit FN- eller Natomandat, må svaret vere ja. Men eg vil leggje til –
frå den tida eg var sjef i Redd Barna – var eg ikkje
alltid like begeistra for rolleforståinga. Det er
viktig at det er tett dialog med andre organisasjonar. Dei militære skal sikre områda, men ikkje
jobbe humanitært. Her må Forsvaret vere bevisst
si rolle.
Forsvarsbyggblinken: Renholdsservice i tidligere
markedsområde Midt-Troms.
Teamblinken:
Driftservice i
Ledelsesbygget,
markedsområde Oslo.
Nyskapingsblinken: Gunnar Solbjørg,
Forsvarsbygg Utleie eiendomstjenester.
Æresblinken:
Spesialenheten i
Forsvarsbygg i forbindelse med 22.juli.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: OLF
Gro Brækken (59)
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
■ Ein interesse- og arbeidsgjevarorganisasjon for oljeselskap og leverandørbedrifter
knytte til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel.
■ Landsforening i Næringslivets hovudorganisasjon.
Kommandørkapteinn Narve
Toverød (48) blir fra i
sommer stabsoffiser ved
det allierte hovedkvarteret
SACT i Norfolk, USA.
Oberst Øivind O. Christensen (51)
blir ny forsvarsattaché i Washington.
Yngve Skoglund (46) forfremmes til
kommandør og nasjonal liaison ved
SACT i Norfolk, USA.
Oberstløytnant Dag Olav
Kleppestø (50) blir stabsoffiser ved ACO Shape/JFC i
Brunssum, Nederland.
Oberstløytnant Trond Kaalaas (50)
blir ny forsvarsattaché i Beijing.
Oberstløytnant Morten Mo (53) blir
seksjonssjef ved ACO Shape i Mons,
Belgia.
Kommandør Øystein
Wemberg (50) blir ny
forsvarsattaché i London.
■ Oppvaksen i Narvik og Mo.
■ Sivilingeniør.
■ Har hatt leiarjobb i oljebransjen, skipsbygging, bank, Redd Barna og NHO.
■ Er no administrerande direktør i OLF.
Oberst Erik A. Gulseth
(55) blir ny forsvarsattaché
i Roma.
Kommandørkaptein Ronny Markeng
Iversen (55) blir stabsoffiser ved JFC
i Napoli, Italia.
Seniorrådgiver Siri Dahl Dørnes (38)
utnevnes til underdirektør i
Forsvarsdepartementet.
Lena Kristianssen (33) er ny undervisningsinspektør (50 prosent) ved
Fokus I Rygge.
Flaggkommandør Elisabeth Natvig
(51) er fra 1. februar ny stabssjef i Flo.
Rådgiverblinken: Anders Martinsen,
Forsvarsbygg Utvikling øst.
Oberst Bjarne Nermo (52)
utnevnes til brigader og
får ny stilling som sjef
Landkapasiteter i Flo på
Kolsås.
Oberst Stig Ermesjø (56) får forlenget
tjeneste som forsvarsattaché i Kabul.
Oberstløytnant John Espen Lien (54)
er ansatt som kommunikasjonssjef
ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Han kommer fra stillingen som senior talsmann samme
sted.
Marit Jakobsen Leganger (44) tiltrer
som ny direktør i Skifte eiendom 1.
mars – etter Roger Jenssen. Hun
kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Forsvarsbygg.
Kjersti Randal (44) er ny undervisningsinspektør ved Fokus i Bergen.
!
F skrev at Geir A.
Mumme Osen var
utnevnt som sjef for
Natos liaisonteam i
Moskva. Riktig betegnelse skal være sjef for Natos
militærmisjon – og Natos
øverste militære representant
i Russland. Han ble i statsråd
utnevnt til kontreadmiral.
MARS 2012 57
Foto: ARNE FLAATEN
folk
brudeparet
haldt
– kven der?
Til sommaren set Tom Smellror kursen mot Belgia for å jobbe med Russland.
En kjent person
– enten fra kulturlivet,
mediene, politikken
eller idretten – er skjult
bak en militær effekt.
Hvem?
Foto: JEANETTE LARSEN
Astrid Kleppe (28) og Bjørn-Erik
Solli (29) ble 1. oktober viet i Sola
ruinkirke, med påfølgende fest i
strålende sommervær på Sola strandhotell. Steinkirka ble forøvrig revet av
tyskerne for å sikre innflygningen til
Sola flyplass, men er gjenreist og
brukes til vigsler og konserter. Astrid
er fra Stavanger, mens Bjørn-Erik
kommer fra Oslo. De møttes i Oslo da
han gikk Krigsskolen og hun studerte
fysioterapi. To år senere flyttet de til
Bardufoss, hvor begge jobber i
Forsvaret. Hun som idrettskonsulent
og han som troppssjef i CSS-bataljonen.
I vinter har paret tjenestegjort i
Afghanistan, men til sommeren blir det
todelt bryllupsreise: først i sydlige
strøk ei uke, deretter tur med bikkja og
ryggsekken i norsk natur. Bryllupsnatta
måtte forresten Bjørn-Erik gjenoppbygge brudesuiten fordi noen fingernemme kollegaer hadde «brutt» seg
inn og demontert senga samtidig som
de hadde dekorert den med toalettpapir…
OM PERSONEN RØPER VI:
HØYTFLYVENDE
GUL TRØYE
NORD-TRØNDER
Løsningen sendes på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.
Svarfrist: 16. mars
Med humor som våpen utforska «meinig Osen»
sine fordomar mot Forsvaret.
I programmet «Redd meinig Osen» var den tidlegare militærnektaren innom alle
forsvarsgreiner. Han gjennomførte alt frå rekruttskulen til «helvetesveka» – og mykje
var ikkje heilt slik den ferske soldaten hadde sett for seg.
– Eg blei positivt overraska over menneska i Forsvaret. Eg trudde alle var idiotar som
elska å springe rundt og lystre ordrar. Men det var veldig mange hyggelege og kule
folk der, seier Are Sende Osen.
Ei overraskande hending skjedde under ein rominspeksjon på rekruttskulen.
– Eg var nok ikkje den flinkaste til å halde orden i skapet og trudde befalet skulle
skrike til meg. I staden sa han at alle som ser opp til meg, kom til å bli svært vonbrotne. Han spelte på mitt dårlege samvit, og det var mye meir effektivt. Det var gøy
å sjå at Forsvaret følgjer med i tida, fortel Osen. (mbh)
– Eg skal leie ein liten stab med offiserar som
samhandlar med russiske kollegaer. På kontoret i
utkanten av Brussel skal vi drive saksbehandling.
Det politiske klimaet avgjer kor mykje det blir å
gjere, eit kaldt klima betyr gjerne lite samarbeid
– og omvendt. Forholdet Nato-Russland er storpolitikk, eg er berre ein del av det saksførebuande stabselementet, seier 55-åringen.
Dei som har kjørt bil på Varangerhalvøya, har
sett at det er ei bygd aust for Vadsø som heiter
Smellror. Slekta utvandra nordover frå Østerdalen for eit par hundre år sia og slo seg ned i
Finnmark.
– Dei fleste som drog nordover, stansa i indre
Troms. Eg kunne vore russar om dei ikkje hadde
stansa i Aust-Finnmark, ler Smellror, som skriv
namnet med dobbel l, og slett ikkje snakkar
russisk.
Sjølv er han vaksen opp på Sørlandet, men
familien flytta til Andøya, og der følgde Tom
Erling i fotspora til faren. Det blei navigatørjobb
på Orion. Nærare 20 år på Andøya er framleis å
høyre i tonefallet til Tom Erling Smellror.
Kanskje er han også språkleg påverka av kona,
som kjem frå Troms.
Sia 2004 har Tom, lektorkona Sylvi og dei to
døtrene budd i nærleiken av Sandvika. Eit par
periodar har han pendla, og i tre år tenestegjorde
han i USA. Dei siste par åra har han jobba som
sjef for leiarstøtte ved Forsvarets operative
hovudkvarter med kontor på Kolsås.
– Det er så kort veg at eg ikkje orkar sykle til
kontoret ein gong, ler han.
Men det betyr ikkje at han ikkje trenar. Det er
jogging og sykling både i veg og terreng. Og
ingen problem med krava i befalstesten.
– Eg er ikkje ein birkebeinar, men vel heller
rolege turar i marka saman med kona. Eller
spring opp på Kolsåstoppen, innover Nordmarka,
kanskje til Kobberhaughytta – då blir det fem
kilometer innover med mykje stigning.
Vi skjønar at han ikkje har så mykje han elles
miniportrett
RUSSER-TEMA: Oberst Tom E. Smellror skal leie Russland-seksjonen i Nato sin internasjonale
militære stab. Foto: ARNE FLAATEN
driv med i fritida, ganske enkelt fordi jobben har
blitt ein livsstil. Då vi spør kor mange timar det
blir, vegrar han seg for å svare.
– Om eg fortel kor mange timar eg jobbar, får vi
Arbeidstilsynet på nakken. Livet for meg og
mange i min alder er jobb, fysisk trening og
familien. Men «firmaet» mitt har også tilbydd
meg gode høve til utvikling og trivsel, påpeiker
obersten.
Det siste halvåret har oberst Smellror vore fristilt av forsvarssjefen for å planleggje ei større øving på Ørlandet sist i juni: Unified Vision 2012.
Ho kjem berre to veker etter Air Meet og samlar
elleve nasjonar. Etterretningssystem og kom-
mando- og kontrollsystem skal testast, både i
lufta, på land og på sjøen. Etterpå skal flyttelasset
gjerast klart for fire år i Belgia:
– Eg er ingen ekspert på Russland ut over det eg
erfarte dei 20 åra på Andøya. Men du kan skrive
at eg gler meg til å samarbeide med sindige og
profesjonelle kollegaer frå aust som eg vil møte i
Belgia. I mine 20 år på Orion har eg alltid respektert den russiske profesjonaliteten, seier
Tom Smellror.
Når han kjem tilbake att, har han berre nokre
månader med «nedvarming» før han blir pensjonist.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«I mine 20 år på Orion har eg alltid respektert den russiske profesjonaliteten»
Medalje for såret i strid
Over 50 år i Forsvaret
Petter Wanvik (22) er tildelt Forsvarets medalje for sårede i strid.
I fjor sommer fullførte Liv Berntsen 50 års ansettelse i Forsvaret. Nå jobber hun på telefonsentralen på Haakonsvern.
– Jeg føler meg sprek og jobber så lenge jeg får lov. Regjeringa vil jo dessuten at flest mulig skal stå lenge i arbeid, sier
den blide dama som runder 68 i april, og til sommeren går
Nijmegen-marsjen for 14. gang.
Berntsen er datter av en kystartillerioffiser og begynte sin
Overrekkelsen fant sted i Trondheim hvor Wanvik studerer til sivilingeniør.
Wanvik ble såret etter en hendelse i Khartun/Faryab provins i desember 2009.
Etter ildangrep fra fiendtlige styrker fikk Wanvik splinter som rammet høyre
underarm og ansikt. Wanvik fortsatte ildgivningen også etter å ha blitt skadet.
Generalmajor Robert Mood sto for selve overrekkelsen. Også ordfører i
Trondheim, Rita Ottervik, var til stede.
58 MARS 2012
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Bjarne Forslund,
Bjerkvik
Førre oppgåve: Are Sende Osen
Begge foto: ARNE FLAATEN
Russlands-navigatøren
karriere på sentralen på Mågerø – mens Sjøforsvaret var der.
Seinere har hun jobbet i Lødingen. Og hennes pensjonsalder
var egentlig 65 år!
– Jeg har trivdes, det er jo derfor jeg ønsker å fortsette, sier
Berntsen, som har to barnebarn og nok å gjøre på fritida.
Nylig fikk hun overrakt Norges Vels medalje for lang og tro
tjeneste. (tl)
MARS 2012 59
annonser
60 MARS 2012
annonse
MARS 2012 61
aktiv
kost
Tilskudd eller mat?
Må vi innta proteintilskudd for å få optimal effekt av styrketrening? Når vi «bygger
muskler» øker vi innholdet av protein i
musklene, og det er da naturlig å tenke seg
at man må spise mye protein for at musklene skal bygges effektivt opp. Det er vist at
de som trener, trenger mer protein enn de
som ikke trener, men det betyr ikke at vi må
innta proteintilskudd for å dekke dette økte
behovet. Når vi trener, bruker vi mer energi,
og ved å spise mer av et godt balansert
kosthold, dekker vi automatisk også det økte
behovet for protein. Idrettsutøvere som
trener mye, får i seg omtrent dobbelt så
mange proteiner som vanlige folk fordi de
nettopp spiser mer av vanlig mat. Det er
imidlertid ikke likegyldig hva slags matvarer
du inkluderer i kosten din. Det er vist at
proteiner fra melk, kjøtt, fisk, egg og fjærkre
gir bedre effekt på muskelmassen enn
protein som kommer fra plantematvarer.
Det betyr at du ved å spise nok av et godt
balansert kosthold som inneholder
matvarene som er nevnt over, ikke trenger å
bruke penger på proteintilskudd for å få optimal effekt av styrketreningen.
SYREGARANTI
Enten du er spesialsoldat eller sofasliter:
CrossFit får deg garantert til å hive etter pusten.
– CrossFit krever minimalt med
utstyr og tar lite tid. Likevel blir du støl i
muskler du ikke engang visste fantes, sier
spesialjeger Bjørn og tørker svetten fra
pannen.
Vi befinner oss innenfor gjerdet på Rena
leir. Hos Forsvarets spesialkommando
(FSK) er en håndfull jegere og ansatte i
gang med en CrossFit-økt. Første delen
består av en hinderløype som skal gjennomføres med full uniform, stridsvest og
våpen. Deretter følger en serie øvelser
hvor man bare bruker egen kroppsvekt
som belastning. I FSK har man hatt svært
god erfaring med denne typen aktivitet.
Og stadig flere avdelinger i Forsvaret har
fått øynene opp for CrossFit-konseptet.
– Det hjelper ikke å bare være god til å
gå langt med tung sekk. Man skal også
kunne gi litt juling. Med vanlig utholdenhetstrening føler jeg at man mister litt
av eksplosiviteten som er så viktig for en
soldat, sier spesialjeger Bjørn.
Ingen rutine. Morten Karlsen er idretts-
offiser på Krigsskolen og har tatt turen til
Rena for å ha en CrossFit-økt med spesialstyrkene. Han mener at noe av det mest
grunnleggende ved denne treningsformen
er hele tiden å stimulere kroppen på nye
måter. Derfor er CrossFit et bedre
alternativ enn å bruke apparater som bare
trener isolerte muskelgrupper. Treningen
skal også kunne skje med enkle hjelpemidler.
– Bruk ammokasser, vedkubber, dekk,
jerrykanner eller ta hang-ups fra pipa på
stridsvognen. Dette kan man enkelt gjøre
i utenlandstjeneste og under feltforhold.
CrossFit kan gjennomføres i full stridsutrustning og inneholder ofte øvelser som
er direkte rettet mot måten man opererer
på til daglig. En robust fysikk er
nødvendig for å opprettholde stridsevnen,
og Crossfit er med å danne grunnlaget for
dette, sier Karlsen.
Konkurranse. For spesialjegerne består
dagens utfordring av åtte forskjellige
øvelser som skal gjennomføre med 150
repetisjoner. Det er enkle øvelser som situps, knebøy med sandsekk, slag og spark
mot dokke, løping osv. Under en CrossFitøkt skal man vanligvis jobbe maksimalt i
løpet av en bestemt tidsperiode eller gjennomføre et visst antall serier. Alt skjer uten
pauser, og målet er å bli først ferdig – noe
som raskt sender pulsen til himmels. Rødsprengte ansikter og våte ringer under
armene er synlige bivirkninger etter den
intensive treningen som varer i omlag 30
minutter.
– Målet er at hver eneste økt skal være
forskjellig med tanke på varighet og belastning. Det finnes «apper» hvor man får en
ny treningsrutine hver eneste dag, sier
Bjørn – som selv trener CrossFit flere
ganger i uken.
Kilde: Professor TRULS RAASTAD, NORGES IDRETTSHØGSKOLE
trening
Trender i 2012
De siste seks årene har American College
of Sports Medicine (ACSM) gjennomført en
verdensomspennende undersøkelse, der
man ønsker å undersøke hva som blir treningstrendene for kommende år. Norge følger
i stor grad trendene man ser internasjonalt,
så undersøkelsen kan gi oss en god pekepinn
på hva som blir trendene i 2012. Topp 10listen ser slik ut:
Spybøtte. Men man trenger ikke være
spesialsoldat for å ha glede av CrossFit. Nye
sentre dukker stadig opp og tilbyr knalltøffe økter som garantert gir deg melkesyre.
– Det har vært en eksplosiv økning i det
sivile markedet, sier Eivind Svindland, som
jobber som trener ved CrossFit Oslo.
Han tror interessen vil holde seg stabil i
mange år fremover.
– CrossFit er ingen døgnflue. Mange av
øvelsene er dessuten kjente for de som har
drevet med styrkeløft, turn eller sirkeltrening, sier Svindland om treningsformen som
oppsto i USA på 80-tallet.
Han mener treningen passer for alle, men
legger ikke skjul på at det kan være knalltøft.
– Derfor tror jeg CrossFit passer spesielt
godt for militært personell. Man lærer seg å
jobbe selv når det gjør skikkelig vondt. Vi
har alltid to bøtter stående i treningsstudioet. Det hender jo at folk spyr. Uten at det
er noe mål i seg selv, understreker han.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
1. Kompetanse hos trenere/ansatte
2. Styrketrening
3. Treningsopplegg for eldre personer
4. Trening og slanking
5. Barn og overvekt
6. Personlig trening
7. Trening av kjernemuskulaturen
8. Personlig trening i grupper
9. Zumba og andre dansetimer
10. Funksjonell trening
FULL RULLE: Treningsøkten starter med en innendørs hinderbane – med stridsvest, hjelm og våpen.
Selv om dette ikke fremkommer klart av
topp 10-listen til ACSM, ser vi at enkelte
treningsformer er populære i Norge for
tiden. Alternative treningsformer, der man
ikke bruker tradisjonelle treningsapparater,
er populære både innenfor personlig trening
og gruppetrening. Dansebølgen ser også ut
til å fortsette. Den store økningen i antall
deltagere på diverse mosjonsløp, sykkelritt
og skirenn kan også tyde på at mer tradisjonelle uteaktiviteter vil bedrives av
mange det kommende året.
Kilde: TORBJØRN S. JACOBSEN, NORGES IDRETTSHØGSKOLE
62 MARS 2012
MARS 2012 63
kultur
MAKTKAMP: Førstegangsmøtet med fienden blir alt
annet enn forventet for den
tyske bombepiloten
løytnant Horst Schopis og
hans besetning.
«Into the White»
Sjanger: Action/drama/historie
Regi: Petter Næss
Skuespillere: Blant andre David Kross, Florian
Lukas, Rupert Grint og Stig Henrik Hoff.
Premieredato: 9. mars 2012
Se anmeldelse på side 68.
To ISKALDE uker
Store deler av krigsfilmen «Into the White» ble spilt inn i et kjølelager i Sverige.
Slik ble scenene i krigsdramaet så realistiske
som mulig.
– To tredjedeler av manuset ble spilt inn i løpet
av 14 innspillingsdager i en hytte inne i et
kjølelager. Vi var nødt til å gjøre det slik for at
skuespillerne skulle puste frostrøyk, og for at de
ikke skulle svette i alle klærne, forteller regissør
Petter Næss.
Han har tidligere hatt regien for filmer som
«Elling» og «Bare Bea».
Drama fra Grotli. «Into the White» har premiere i
Oslo i 9. mars, og 22 land har sikret seg rettighetene. Det danske selskapet Zentropa står bak
produksjonen. Filmen er inspirert av en sann historie fra Grotli i 1940. Et tysk og et britisk fly skyter
hverandre ned over den norske fjellheimen, og de
overlevende må søke ly i samme hytte.
– Det er en universell og tidløs fortelling om et
viktig møte mellom mennesker. Filmen tar
utgangspunkt i en virkelig hendelse, men alt
som skjer fra de møtes i jakthytta, er ren dikting,
forklarer Næss.
– Hvordan er det å regissere en så stor film?
– Det har vært en tung, men flott reise. Tidspresset med å lage filmen var en stor utfordring,
men skuespillerne var særdeles dyktige, sier Næss.
På rollelista har han flere store stjerner, både
norske og internasjonale. Rupert Grint (fra «Harry
Potter»-filmene), David Kross (fra «The Reader»)
og Stig Henrik Hoff (fra «Kautokeino-opprøret» og
«Max Manus») er blant hovedrolleinnehaverne.
«Jeg ønsker at publikum skal se krigen fra flere sider»
64 MARS 2012
– Det var en stor opplevelse å jobbe med
skuespillerne, og samarbeidet fungerte svært
godt. Jeg forlangte at alle skuespillerne skulle
være tilstede på innspillingen av alle scenene
selv om de ikke var med i dem selv. Dette for å
støtte hverandre.
– Hvordan forberedte du skuespillerne på rollene
sine?
– Jeg viste dem blant annet stedet der restene
av flyvraket ligger. Det gjorde et kraftig inntrykk
på dem. De fikk føle på skrekken og
fascinasjonen ved hendelsen.
Villmarksliv. Resten av innspillingen ble gjort i
fjellene ved Grotli. Her fikk Næss og besetningen
boltre seg i storslagen natur.
PETTER NÆSS, regissør
KONKURRANSE, vinn billetter!
karakter spilles av Rubert Grint?
» 1.2. Hvilken
Hvilken dato skjedde hendelsen «Into the White» er basert på?
3. Hva heter den tyske skuespilleren som spiller piloten Horst Schopis?
– Jeg har en forkjærlighet for naturen og
hytteliv. Det slo meg at jeg bare har regissert
filmer i byer tidligere. Det er første gang jeg
regisserer i villmarken, og det frister til
gjentagelse.
Næss er svært fornøyd med rollene og
manuset, som han delvis har vært med på å
skrive. Karakteren Horst Schopis er inspirert av
møter med piloten som opplevde dramaet i
virkeligheten.
– Jeg møtte Schopis to ganger før han døde i fjor,
98 år gammel. Han var en intenst flørtenende og
meget sjarmerende mann. Mine samtaler med han
var med på å forme karakteren. Oppbyggingen av
historien krevde mye tankevirksomhet, og
møtene var også toneangivende for det videre
arbeidet med manuset.
Fordommer på prøve. Den anerkjente regissøren drømte selv om å bli pilot som liten.
– Jeg ville bli enten jagerflyger eller skuespiller.
Jagerflyger handlet nok mest om ønske om kon-
Send inn dine svar på spørsmålene til [email protected],
da er du med i trekningen av to billetter til «Into the White».
Riktige svar til konkurranse i F1/2:
1. Maskinist. 2. Wolfgang Petersen. 3. U-96
troll, mens skuespiller var et ønske om eksponering. Som regissør oppnår jeg begge deler.
Jeg navigerer i et ukjent landskap, sier Næss.
– Hva ønsker du å formidle med filmen?
– Hva som skjer når fordommer settes på
prøve. Det egentlig dramaet handler ikke om
barske menn i villmarken, men om fiender som
møter hverandre. De blir tvunget til å samarbeide for overleve, for siden å vende tilbake til
krigen for å drepe hverandre. Det er meningsløst.
– Jeg ønsker at publikum skal se krigen fra
flere sider. I ettertid sitter vi med løsningen, men
vi vet ingenting om hvordan det tenkes og
reageres i fravær av fasit.
Næss synes at filmen har originalitet, og at den
gir et litt annet perspektiv på krigen. Blant annet
viser den at også fienden er viktige
medmennesker.
– Hvorfor selger andre verdenskrig fortsatt så godt?
– Det er det mest dramatiske som har skjedd på
norsk jord i nyere tid, med unntak av 22. juli.
Til nå har det blitt fortalt svært mange norske
NATURMENNESKE: For første gang har Petter
Næss regissert en film i villmarken. Det frister
til gjentagelse.
heltehistorier fra andre verdenskrig, for
eksempel «Max Manus». Nå er det tid for nye fortellinger der nordmennene ikke nødvendigvis er
heltene, mener Næss.
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
MARS 2012 65
kultur ›› Afghanistan
Den livsviktige reisen
Langs en støvete landevei i Afghanistan traff fotograf
Lynsey Addario to kvinner. En av dem var i ferd med å føde.
Bildet er en del av utstillingen
«I Afghanistan» på Nobels
Fredssenter.
– Jeg fikk øye på kvinnene da jeg
kjørte langs veien. Det viste seg at de
egentlig var på vei til sykehuset
fordi den ene, 18 år gamle Noor Nisa,
var høygravid og skulle føde. Vannet
hadde akkurat gått, men bilen de
kjørte i, hadde brutt sammen, forteller Lynsey Addario.
oppfatning er at disse kvinnene ikke
har noen meninger, sier Addario.
– Mange kvinner kjemper for forandring, mens andre er fornøyde med
situasjonen slik den er. Det er et
komplekst samfunn, legger hun til.
Nærhet. Formålet med utstillingen er
å vise dagliglivet i Afghanistan.
– Vi ønsker å vise nordmenn et annet
Afghanistan enn det de kjenner fra
mediene. Norge er med i denne krigen,
men det er en verden vi vet veldig lite om.
Det er viktig å komme nærmere både
lokalbefolkningen og soldatene, sier
Bente Erichsen, direktør ved Nobels
Fredssenter.
Drama. Hun fikk vite at Noor Nisas
mann hadde gått etter hjelp. Hans
første kone hadde dødd i barsel, og
han var livredd for at det samme
skulle skje igjen. Derfor hadde han
lånt en bil for å kjøre kona og
hennes mor de fire timene til
sykehuset i Faizabad.
– Det hele endte med at jeg kjørte
alle tre til sykehuset der historien
fikk en lykkelig slutt, forteller den
amerikanske fotografen.
Farlig. Addario har dokumentert krigen
i Afghanistan siden 2000. Hun har
fotografert både sivile afghanere og
militære tropper. På oppdrag med amerikanske tropper har hun blant annet
opplevd bakholdsangrep fra Taliban.
Jobben er langt fra risikofri, men det det
ingen ulempe å være kvinnelig fotograf, ifølge Addario.
– Jeg tror at jeg ofte blir behandlet bedre som kvinne. Jeg
har alltid blitt møtt med stor respekt. Man må respektere
kulturen og ikke gå i utfordrende klær, forklarer den
anerkjente fotografen.
I OSLO: Lynsey Addario var på
Nobels Fredssenter i forbindelse
med åpningen av utstillingen
«I Afghanistan» i februar.
Foto: KURSAT BAYHAN
Kontrast. Også bildene til krigsfotografen Tim
Hetherington, som døde i Libya i fjor, er en del av utstillingen på Nobels Fredssenter. Hetherington har gitt et portrett av livet til amerikanske infanterisoldater. Addarios
bildeserie «Veiled Rebellion» viser derimot ulike kvinneskjebner i et mannsdominert samfunn.
– Det er viktig å vise deres hverdag. De samme bildene
vises hele tiden, og det er mange misforståelser. En vanlig
Utstillingen varer frem til 22. april.
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
OPPSIKTSVEKKENDE: To enslige kvinner uten mannlig følge er et uvanlig syn i Afghanistan. Fotograf Lynsey Addario har fotografert kvinner i landet i elleve år. Foto: LYNSEY ADDARIO/VII
Et annet bilde av Kabul
Sadaf Fetrat hadde aldri holdt i et videokamera
før hun begynte med filmingen til «Kabulkortene».
De seks videodokumentarene er en del av utstillingen «I Afghanistan».
– Det var noe helt nytt og spennende for meg. Jeg
ønsker å vise hverdagslivet til mange afghanske
jenter. De er aktive og bruker de små mulighetene de
har til å leve et lykkelig liv, forteller Fetrat (19).
Journalistene Anders Sømme Hammer og Christoffer Næss står bak prosjektet. De har samarbeidet
med Fetrat og to venninner. Slik vil de vise en annen
side av Kabul. Jentene har filmet sine egne liv og ulike
situasjoner som opptar dem.
– Det er en personlig rapportering om hvordan det
66 MARS 2012
Hulter til bulter om Afghanistan
er å bo i Afghanistan. Det at de filmer selv, gir en helt
annen historie enn om en stor vestlig mann hadde
gått rundt med kamera, tror Hammer.
Jentene brukte små kameraer som ikke vakte særlig
oppmerksomhet.
– Vi ser omverdenen gjennom jentenes øyne. De er
stolte av landet sitt og Kabul til tross for urolighetene.
De håper på en bedre framtid, sier Næss.
Fetrat er musikkstudent ved universitetet i Kabul og
kommer fra en liberal familie. Likevel er det vanskelig
å være ung kvinne i Afghanistan.
– Unge kvinner må kjempe mot mange som ikke
ønsker at de skal få bestemme over sitt eget liv, sier
hun. (mbh)
KABULKORTENE:
Anders
Sømme
Hammer
(t.v.) og
Christoffer
Næss
foran
utstillingsveggen.
Foto: CHRISTIAN
NØRSTEBØ
Norge trapper ned i Afghanistan, det er
høysesong for oppsummering av mer enn ti års
krigføring i landet. NTNU-professor Torbjørn L.
Knutsen og Luftkrigsskolens dekan, Gjert Lage
Dyndal, gjør et prisverdig forsøk på å samle alle
synspunkter mellom to permer med tekster fra 20
meningsbærere – forskere og offiserer – i «Exit
Afghanistan». Bare så synd at meningene er rasket
sammen hulter til bulter, og at tekstene er ufullstendig redigert slik at sentrale bakgrunnsfakta
gjentas i nesten hvert bidrag. Boken burde vært
delt i temakapitler der for eksempel analysene av
norske politikeres retorikk (Asle Toje og Janne
Haaland Matlary) sto etter hverandre. Og noen
bidragsytere kunne vært kuttet ut slik at de gjenværende hadde fått mer plass til å forklare hvorfor
de mener det de gjør. For leseren lurer: Beskriver
Nato-ansatte Hans Chr. Helseth og Nupi-rådgiver
Helge Lurås egentlig samme land? Pynter Helseth
på virkeligheten, mens Lurås svartmaler den? Det
er ikke godt å vite. Men en slik forvirring var kanskje
det redaktørene ønsket å oppnå med debattboken.
Tross bokens svakheter: Afghanistan vil også de
neste årene være et viktig utenriks- og forsvarspolitisk debattema. Den som vil være med i debatten,
bør kjenne til meningene i «Exit Afghanistan».
omtale
«Exit Afghanistan»
Gjert Lage Dyndal og
Torbjørn L. Knutsen (red.)
Universitetsforlaget
330 sider
TOVE GRAVDAL, reportasjeleder i Morgenbladet
MARS 2012 67
kultur ›› omtaler
verdt å se ›› på kino
«Ambassadøren», 2. mars
Drevet av nysgjerrighet og et ønske om
diplomatstatus, reiser Mads Brügger til
Den sentralafrikanske republikk. I
jakten på bloddiamanter er regissøren
av denne dokumentaren selve prototypen på den vestlige utbytteren av
fattige afrikanske land.
Avliver kvinnemyter
«Kampen er vunnet», tenkte forfatterne av
Kvinnenes forsvarshistorie i 1990. Vernø, som var en
av dem, beviser i bind II at selv 20 år etter er det
langt fram til en slik konklusjon. Boka er en historiebok i det at den tar for seg fakta med tanke på hva
som er sagt, gjort og oppnådd i forhold til kvinner i
sikkerhetssektoren de siste to tiår, men tillater seg
også å stille spørsmål og «synse» med tanke på ut-
film
Tittel: «Into the White»
viklingen i et kvinneperspektiv. Del 1, En verden i
endring, har et overordnet perspektiv. Et kapittel
vies FNs Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred
og sikkerhet. Innholdet i resolusjonen, hvilke følger
den har fått eller burde ha fått for først og fremst
Forsvaret, og hvordan den bidrar til å dreie fokus på
kvinner i Forsvaret fra likestilling til operativ
merverdi. Del II, den mest omfattende delen, tar for
seg Forsvarets kvinner. Selv om den tallmessige utviklingen man håpet på for 20 år siden fortsatt lar
Sverdsvingende moro, men et
godt kampsystem klarer ikke
VENNSKAP: «Into the White» er en skildring av vennskap under ekstreme forhold.
«The Grey», 30. mars
Irskfødte Liam Neeson er tilbake i enda
en hardtslående rolle. Etter en flykrasj i
Alaska må en gruppe oljeborere kjempe
seg tilbake til sivilisasjonen, men både
elementene og sinte sultne ulver gjør
sitt for at det blir alt annet enn lett.
verdt å lese ›› bøker
«Kampflyene som
bomber forsvarsevnen»
«F-35 er utviklet for USAs
globale supermaktstrategi
og ikke for en småstats forsvar», skriver forsvarsanalytiker John Berg. Boken får
sikkert støtte blant enkelte, mens andre
vil rive seg i håret. Uansett, boken er
høyaktuell med et brennbart tema som
engasjerer langt utenfor forsvarssektoren.
68 MARS 2012
Forbrødring i isødet
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Grethe Vernø
«Kvinnenes
forsvarshistorie»
Bind II, 1990-2010
Kvinners frivillige
Beredskap, Oslo
2011
366 sider
STINE SKRUTVOLD SKJÆRET
De første timene var mer eller mindre uinspirerende. Jeg lar meg verken imponere av
grafikken eller den generelle historien i «Kingdoms Of Amalur: Reckoning», som starter ganske
så forventet. Du er død, men det skal vise seg at du
etter hvert blir svært så levende. Kroppen din blir
kastet ned i en massegrav av råtne lik, og veldig forventet våkner du opp under en haug av morkne
kropper. Det viser seg nemlig at en gnom har eksperimentert litt, og gjennom «The Well Of Souls»
er du den første som får livet tilbake. Hvordan du
døde, er ikke så viktig, for i dette spillet er det nemlig veien mot skjebnen som er det sentrale.
Gladvold. Det er lite rom for forklaring, og etter å
ha spilt fantastiske rollespill (RPG) som «Mass
Effect» og «Dragon Age», er det vanskelig ikke å bli
skuffet over hvor uengasjerende karakterhistorien
er. Det virker som om du hele tiden har dårlig tid.
Før du rekker å engasjere deg i noe som helst, blir
du kastet ut i en ny kamp. Utvikleren «38 Studios»
uttalte at de ønsket å lage et spill som var en mellomting av «God Of War» (GOW) og «Skyrim: The
Elder Scrolls», hvor actionopplevelsen og rollespillmodulen skulle stå sentralt. Kampsystemet er
på mange måter veldig likt GOW, spesielt med
tanke på superangrepene. Når baren med «superkrefter» er fylt opp, kan man angripe fiendene i
Skyggene kan skimtes på snøen, mens
skuddsalver antyder hva som skjer noen
hundre meter over den norske fjellheimen.
Det høres et kraftig drønn som varsler om hva
som har utspilt seg i isødet. Etter at et britisk
og et tysk fly har skutt hverandre ned, må de
søke ly for den norske vinteren, og skjebnens
ironi vil ha det til at svorne fiender må samarbeide for å overleve. Slik starter Petter
Næss siste film der det mellommenneskelige
dramaet, og ikke krigen, er i fokus. Brorparten
av handlingen er lagt til en forlatt fjellhytte
hvor de stadig må ta mer av inventaret for å
holde vinterkulden ute. Selv dagligdagse
gjøremål setter i gang høylytte diskusjoner
som til enhver tid kan få et fatalt utfall. I utgangspunktet ble jeg skeptisk da jeg så rødtoppen Rupert Grint, mest kjent fra Harry
Potter-filmene, bekle en av rollene. Det kunne
virke som et forsøk på å få litt «Hollywoodfaktor» inn i den norske fjellheimen. Men i
likhet med sine tyske skuespillerkollegaer,
samt Stig Henrik Hoff som en lavmælt sersjant, gjør de troverdige rolletolkninger. Det er
nerve i filmen, og den gradvise tilnærmingen
mellom den tyske og britiske blokken fungerer
godt. Regissør Petter Næss sier også at historien er inspirert av en sann hendelse.
Likevel, når premisset er gitt, blir man
sittende og tenke på hva som er historisk
gjengivelser og hva som er ren diktning.
Filmen fungerer likevel godt som et menneskelig drama, hjulpet fram av dyktige
skuespillere.
for kvinner, er at heller ikke Sivilforsvaret har oppnådd noe som kan kalles likestilling mellom
kjønnene, selv om de hele tiden har hatt mulighet
til å tvangsinnkalle kvinner for eventuelt å oppnå
ønskede tall. Begge disse etater illustrerer da
kanskje at det er mer et spørsmål om holdninger
og vilje enn regelverk og tilgjengelige tiltak?
Grafikk og plot holder ikke mål
å skjule spillets svake sider.
«Hamilton – I nasjonens interesse»,
2. mars
Carl Hamilton er tilbake, denne gangen
spilt av Mikael Persbrandt som kanskje
er mest kjent for oss nordmenn for sitt
narkotikamisbruk – og som eksmannen
til Maria Bonnevie. I forbindelse med
innspillingen trente Persbrandt kampsport, med blant andre Navy Seals og
svenske spesialstyrker.
vente på seg, avlives også en del myter om både
avlønning, forfremmelser og trakassering – imidlertid uten å hevde at nettopp dette er hovedutfordringen. Del 2 ser på kvinnene i den sivile
sikkerhetssektor, fra politisk og faglig ledelse, til
Sivilforsvaret, Politiet og andre beredskapsorganisasjoner. Politiet har som kjent kommet
svært langt i å nå sine mål om kvinnerepresentasjon, og fokuserer nå mer på minoriteter enn
kjønn. Et tankekors i lys av debatten om verneplikt
SKUFFENDE: Uengasjerende karakterhistorier, men bra kampsystem, skriver Lisa Skar Næss om
«Kingdoms of Amalur: Reckoning».
«slow motion», og ved å trykke på en siste tast
kommer nådestøtet. Disse spesialangrepene gjør
den ellers så rett frem knappetrykkingen litt mer
spennende, og du får en god følelse av mestring og
uovervinnelighet. Samtidig som det er veldig
underholdende å se det hvitglødende sverdet
penetrere skallen til et stakkars monster.
Blandet opplevelse. Spillet skal angivelig ta over
200 timer, om du skal gjennomføre alt av ekstra-
oppdrag. Så her er det bare å sette seg ned i godstolen og fortelle omverdenen at du kommer tilbake om sånn cirka 8,3 dager. Om du er ute etter et
helt nytt type spill, kommer du nok til å bli skuffet.
Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at
grafikken ikke holder mål. Men likevel lar jeg meg
imponere, til en viss grad, hvor det da er kampsystemet som skal ha den største æren.
LISA SKAR NÆSS, frilansjournalist
«Det er veldig underholdende å se det hvitglødende sverdet penetrere skallen til et stakkars monster»
Strategi i bokform
spill
Tittel: «Kingdoms Of Amalur: Reckoning»
Anbefalt aldersgrense: 16 år
Plattformer: PC (spilt på PC), Playstation
3 og Xbox 360.
Utviklere: 38 Studios
Utgivere: Electronic Arts
«Militær strategi på norsk – en innføring» er gitt ut på
Abstrakt forlag med Håkan Edstrøm og Palle Ydstebø som
redaktører, og med bidragsytere som alle har en tilknytning
til Forsvaret. Boken er på 435 sider, men er til tross for dette
lettlest. En stor del av boken drøfter på en meget interessant
måte de mange avskygninger av strategi. Jeg er noe tvilende
til den meget generelle definisjonen av begrepet strategi –
det er faktisk noe av dagens problem. Jeg ville foretrekke å
understreke at en strategi bør være langsiktig, overordet og
helhetlig. Derimot er det all grunn til å være enig i at
strategien er en pakke med mål, midler og metode, der
lederskapet er en helt avgjørende faktor for måloppnåelse.
Det er nok en riktig beskrivelse å si at bruken av
militærmakt de senere årene har endrer seg fra å være eksistensiell til instrumentell. Det er ikke lett å finne en egen
militær strategi i en småstat som Norge. En fornuftig
tilnærming er nok som i boken å foreta en indirekte
tilnærming knyttet til de overordnede politiske målsetninger
knyttet til forholdet til Nato, USA og FN. Av spesiell interesse
for militært personell er forholdet mellom den politiske ledelsen og det militærstrategiske lederskap. Det er politikerne
(og byråkratene) som vedtar bruk av militær makt. Men det
militærstrategiske lederskap må fremme sin anbefaling med
én stemme – forsvarssjefens. Der er vi helt enige om at det
må gjøres gjennom dialog og tillit! Det er også nyttig at
boken berører aktuelle problemstillinger som integrert
strategisk ledelse (ISL) og påvirkningen på den videre utviklingen av Forsvaret. Dette er en innføring skrevet av Forsvarets egne krefter – det vitner om kompetanse og innsikt.
Boken anbefales på det beste.
SIGURD FRISVOLD, tidligere forsvarssjef
«Militær strategi på
norsk - en innføring.»
Abstrakt forlag
Palle Ydstebø og Håkan
Edstrøm er redaktører
435 sider
MARS 2012 69
mix
KLEDD FOR BIRKEN: Forsvarets
ingeniørhøgskole har store
planar om å vere synleg
under årets
birkebeinarrenn. Dei har
skaffa seg lilla skidrakt –
med kamuflasjemønster.
– To av oss gjekk
Birken i fjor. Vi bestemte
oss for å prøve å få med
fleire, seier Torgeir
Skjeldnes, som er elev
ved Forsvarets ingeniørhøgskole.
Det har dei i alle fall
lykkast med. I år er 27
elevar og tre frå skulen
påmelde det 54 kilometer
lange skirennet den 17. mars.
Planen er at alle 30 skal gå
med ny skidress.
– Vi tenkte at det ville vere
kult med eigen skidress. At det
ville bidra til å skape lagkjensle, forklarar han.
– Vi ynskte kamuflasjemønster for å vise at vi er
militære, men det skulle ikkje
vere ei uniform heller. Derfor
vart han lilla. Fargane til
skolen er lilla og blå. Det er
berre ein prototyp, men
personleg synest eg han ser
kul ut. Vi skil oss ut – og det
er meininga.
Militær mønstring
på festival i nord
245 soldater bidro til Norges største
organiske bilde under årets Barents
Spektakel.
Tre ganger har soldatene hatt øvelser på billedFRA MEYMANEH TIL FEMUND: Veterinær Pernille van Grieken brukte friuke på
hundeløp. Foto: STEPAN HON
Pote-vakta
– Det er kanskje noe spesielt å bruke
én uke av «leave» (hjemreise fra utenlandsoppdrag) på et hundeløp. Men
dette er moro, sier Pernille van Grieken.
Til daglig er hun veterinær i den norske
stabiliseringsstyrken i Meymaneh i
Afghanistan. Når hun fyller 35 år i juni,
har hun tjenestegjort ett år sammenhengende som veterinær med majors
grad.
Van Grieken var ikke alene, hele 20
veterinærer fra ni land «tjenestegjorde»
for hundene under Femundløpet i Røros.
– Veterinærens jobb er først og fremst
å være rådgiver for hundekjørerne, forteller hun.
I år var det rundt 1400 hunder fordelt
på 164 deltakere med i det barske løpet.
– På løp ser man endel andre type sykdommer, som man normalt ikke ser så
mye av på klinikk eller i Afghanistan. I år
var det veldig kaldt, helt ned mot minus
45 på vei inn og ut av Drevsjø. Det ble
derfor sjekket ekstra nøye for frostskader, forteller veterinæren. Hun hadde
«sjekkpunkt Søvollen» sammen med tre
andre veterinærer. Dette er «villmarksposten» hvor det ikke er innlagt vann
eller strøm, og ellers ganske kummerlig.
– Å dra fra Meymaneh med vannrestriksjoner til et sted man må vaske
seg med våtservietter, var litt spesielt,
erindrer hun.
Som i Meymaneh, van Grieken er tilstede for hundene – først og fremst. Selv
om kjørerne er veldig oppmerksomme
og flinke til å ta vare på hundene sine,
må det være veterinærer for å foreta
kontroller. I år døde to hunder under
løpet, foreløpig av ukjente årsaker.
spillet ME/WE, som er inspirert av nordkoreansk
massemønstring hvor det er titusener av deltakere.
Regissør Morten Traavik har fått et spesielt innpass i
Nord-Korea og hadde med seg nordkoreanske instruktører. Første øvelsesdagen var det 22 minusgrader og kaldt for soldatene å sitte ned så lenge. På
premieredatoen, 11. februar, var det atskillig
mildere.
– Det er ikke ofte at Forsvaret får slike forespørsler, sier fenrik Camilla Brevik.
Mønstringen var del av festivalen Barents Spektakel. Pikene på Broen, som arrangerer festivalen,
sendte henvendelser til mange instanser i SørVaranger for å få folk til å stille opp. GSV ønsket å
støtte samt å være synlig i lokalsamfunnet på en
positiv måte. Derfor sa de seg villig til å fylle opp de
ledige plassene,
Åtte bilder i størrelsesordenen 25x15 meter ble vist
frem, ved hjelp av at de totalt 256 menneskene
SOLDATER PÅ UTSTILLING: – Daglig jobber GSV med kommunikasjon. Det er også Barents Spektakels
hovedfokus, sier fenrik Camilla Brevik. Foto: NILS GJERSTAD
streng som befalet på GSV?
– Han er en positiv fyr. I forhold til befalet vårt har
han jo en del å gå på, humrer han.
bladde om på likt i bøker med motiv de hadde fått
utlevert. Utfordringen lå i å handle helt synkront.
– Det var ikke akkurat rakettforskning, sier menig
Idar Sjo Rysjedal.
– Hvordan var Traavik som instruktør? Er han like
NILS GJERSTAD, frilansjournalist
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
GRENSERITUALET: Utstillingen var del av Barents Spektakel. Foto: TAMMO RIST
God natt på grensa
Midt i en utstilling om import og eksport
dukker en video med vaktskiftet ved den norskrussiske grensen opp.
– Med disse bildene vil vi vise frem et slags norsk
stoffskifte, med alle de varene som kommer inn i
landet, sier kunstneren Steffen Krüger.
Det er en spesiell estetikk over de 90 bildene
som henger i galleriet i Kirkenes. Alle bildene viser
røntgenbilder av lastebiler og kjøretøyer i svarthvitt profil, med gjennombelysning av innholdet.
En lastebil inneholder matvarer, en annen bildekk,
en tredje har beholdere med væske, en fjerde to
traktorer og en femte matvarer. Et par av bildene
viser også smuglervarer; en liten bil har piller som
cargo, en annen har heroin.
I utstillingsområdet er også to skjermer som
viser en norsk og en russisk vakt som kommer ut
og hilser på hverandre ved Storskog grensestasjon. Det er med på å sette stemningen. De to
tyske Oslo-baserte kunstnerne Tammo Rist og
Steffen Krüger har tatt bilder av lastebiler og
kjøretøy som har blitt skannet ved grensen i
Svinesund.
– Jeg fikk ideen i 2009 da jeg så et bilde av en
skannet lastebil i Aftenposten. Det var et tidlig
bilde av denne prosessen, sannsynligvis i
sammenheng med det første beslaget som ble
gjort ved hjelp av skanneren. Det var et hasjbeslag, tror jeg. Med en gang visste jeg at det var
noe slikt jeg ville jobbe med, forteller Krüger.
NILS GJERSTAD, frilansjournalist
BARNEMORO: Jacob (f.v.), Amalie, Peter og Peder Kloumann.
36 hjelmer og en dinosaur
Beltevogntur var høydepunktet for Amalie, Peter, Jacob og Peder på Forsvarsmuseets vinterferiedag.
– Det var kjempegøy, forteller fire ivrige søskenbarn etter en humpete beltevognopplevelse på Akershus festning. Amalie (5) og Peter Wahl (3) og fetterne Jacob (5)
og Peder Kloumann (3) er på familiedag i regi av Forsvarsmuseet sammen med
mormor og morfar. Denne februardagen er det barna som er i sentrum. I tillegg til
turer med militære kjøretøy kan de møte flinke tjenestehunder fra Forsvarets hundeskole, oppleve skyting fra svartkruttvåpen og mye mer. – Tidligere i dag var vi på
skattejakt. Der fant vi blant annet 36 hjelmer og en dinosaur, sier Amalie. (mbh)
70 MARS 2012
N´ALBERT: I 1946 startet multikunstneren
Kjell Aukrust sin førstegangstjeneste som tegner i
Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum.
Etter å ha tegnet vitsetegninger og illustrert artikler
dukket stadig nye prosjekter opp i bladets spalter.
Mest kjent ble Flåklypa Tidende – et lite stykke norsk
pressehistorie. Færre husker at Kjell Aukrust også
laget et tegneserie som fikk navnet «n´Albert».
MARS 2012 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Henning H Homb, Bodø
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. mars.
Månedens oppgave er ordet BØYE som skal bli til ordet LITT
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. mars.
Bildet sist gang var sykkelkjede.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Tom Heine Nätt, Ise
premienøtta
Film og musikk
Hvilken kvinnelig artist ble den store vinneren under
årets Grammy Award med hele seks priser?
Hva er det fulle navn på Oscar-prisene?
Geografi
I hvilken kommune ligger Budor?
Hvis man regner med fastland, øyer og
biland, hva er Norges sørligste punkt?
Hvem sa: «I kveld er gatene fylt av
kjærlighet. Vi har valgt å besvare
grusomhet med nærhet, valgt å
møte hat med samhold»?
Litteratur
Hva heter boken prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng nylig lanserte?
Den irske forfatteren James Joyce ga i 1922 ut en bok
som ofte har blitt omtalt som «den beste romanen
på engelsk i det 20. århundret». Hva heter boken?
Forsvaret
Hva heter Stortingets ombudsmann for
Forsvaret?
Hva heter Norges nordligste festning?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Sport
Hvem vant herrenes utgave av Vasaloppet i 2011?
Hvem var siste nordmann til å vinne verdenscupen
i hopp, og når skjedde det?
Finalen
Hvor mange regjeringer ledet Einar Gerhardsen?
Hvordan kan man definere alkohol, sett
fra et organisk kjemisk ståsted?
Svarfrist: 16. mars.
Løsning i nr. 1/2: Kyssegurami
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Aksel halvard Sivertsen, Mosjøen
Du finner svarene nederst på siden.
finn fem feil
x-ord
Løsningssetningene
i kryssord nummer 1/2 var:
«Under overflaten regjerer ubåten Utstein»
VINN FLAX-LODD!
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Berit Nesset, Hønefoss
2. premie (10 Flax-lodd)
Jon Ringnes, Hamar
3. premie (5 Flax-lodd)
Per Norli, Asker
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Send riktig løsningsord
til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015
OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 16. mars.
16. mars.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ida Marie Frøseth, Driva
ADRESSE:
NAVN:
På hvilken side
kan du lese om
blinken?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
?
Svarfrist: 16. mars.
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt
15 Flax-lodd.
Løsning i nr. 1/2:
Side 18-19.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Svend Røstad, Sandnes
Film og musikk: 1 stjerne: Adele.
2 stjerner: Academy of Motion
Picture Arts and Sciences Award.
Litteratur: 1 stjerne: Englenes
hemmeligheter. Deres natur, språk
og hvordan du åpner opp for dem.
2 stjerner: Ulysses. Sport: 1
stjerne: Jörgen Brink. 2 stjerner:
Espen Bredesen i 1994. Geografi:
1 stjerne: Løten. 2 stjerner:
Sydpolen (Dronning Maud Lands
utstrekning mot sør er ikke
fastsatt, men det er alminnelig akseptert at det strekker seg til
polpunktet). Forsvaret: 1 stjerne:
Kjell Arne Bratli. 2 stjerner: Vardøhus festning. Finalen: 3 stjerner:
Fire. 3 stjerner: Alkoholer er en
fellesbetegnelse for stoffer som
har en hydroksylgruppe, en -OH
gruppe (oksygen og hydrogen),
som er bundet kovalent til et
karbonatom.
Lykke til!
SVAR HODEBRY
72 MARS 2012
MARS 2012 73
på nett
Aktuelt fra
Forsvaret
Ute på reportasjetur sjonglerer vi gjerne mellom to fotoapparater, et videokamera, en lydopptaker, et
hjelmkamera, penn og notatblokk. Av og til resulterer dette i at vi kan skildre noe mer enn det som står på trykk.
LUFT
fofo.no
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt
forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive
avdelingers informasjonsmedarbeidere.
HÆR
Nåløyet
76 Den operative logistikken
78 Archer-batteri på øvelse
Vi følger syv ungdommer somkjemper om
befalsskoleplass. Bare to kommer inn.
SJØ
80 Redningsoppdraget
82 Havariøvelse under under vann
LUFT
Foto: BEATE HERTZBERG LARSEN
på nett ›› apper
En bit av Barth Eide
Oslo-Værnes-Ørland-Trondheim-Oslo.
I 30 timer fulgte vi forsvarsministeren.
Farvel Faryab
Snart er store deler av det norske bidraget
i Afghanistan historie.
Cold Response på nett
Forsvarsmakten i Sverige har egen nettside om årets store vinterøvelse.
Se www.forsvarsmakten.se/sv/Aktuellt/Ovningar/Cold-Response.
Se også stoff om Cold Response på www.forsvaret.no.
Hva skjer med Ola Soldat?
Arbeidet er i full gang med å legge ny langtidsplan for Forsvaret.
Les om hvordan den kan påvirke førstegangstjenesten i Soldatnytt
eller på soldaten.no.
74 MARS 2012
Military Ranks gir deg
gratis en god oversikt
over grader og merker i
hele det amerikanske
forsvar. Velger du å betale sju kroner for oppgradering til Military
Ranks+, får du med deg
grader og merker i
Storbritannia, Canada,
Tyskland, Nederland,
Polen, Italia, Australia
og Ungarn. Flere nasjoner kommer.
Nato Phonetic
Alphabet er en av
mange apper som
presenterer Natos
fonetiske alfabet. Den
gir deg
også mulighet til å få
en melding lest opp på
enhetens høyttaler.
Kampen om å bli den ene
86 Mens Suleyman venter på Orion
87 Kommentar: Hvem er jeg?
HV
88 Dykkere på oppdrag
90 Motivert til å satse etter
USA-opphold
91 Kommentar: Status etter 22. juli
50 søkere svømmer om kapp for å bli den ene som er sikret
jobb som redningsmann i Luftforsvaret. 84
FLO
her & nå
HÆR
92 Oppgraderer kjøretøyer
92 Et verksted i den spisse ende
93 Kommentar: Fornyelse og
profesjonalitet
«Vervede, avdelingsbefal og yrkesbefal må
få bedre insentiver til å stå lenger i tjeneste»
PER SVERRE OPEDAL, generalmajor
79
FOH
94 Klare for storøvelse
95 Kommentar: Mer enn øvelse
«Spesialstyrker kan ikke erstatte konvensjonelle styrker»
TOM ROBERTSEN, kommandørkaptein
her & nå
SJØ
83
INI
96 Cyberdomenet
97 Kommentar:
Kompetansesenteret
MARS 2012 75
∞
∞
∞
∞
Klar til strid
Hærens muligheter
Hjulet
i
operasjonen
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
ANSVAR: Soldatene i CSS-bataljonen har et stort ansvar i tillegg til allsidig og mangfoldig tjeneste. Alle foto: CSS
De er avgjørende for den operative logistikken bak manøverbataljonene – selve «Kraften bak slaget».
Hovedoppdraget til Combat Service
Support bataljonen (CSS-bataljonen) er å
stille operativ logistikk til Brigade Nord
samt til ulike bataljonsstridsgrupper i
Hæren. Støtten av brigaden og evnen til å
opprettholde og øke stridsutholdenheten
til brigadeavdelingene er blant det
viktigste bataljonen gjør. Sjef for CSSbataljonen oberstløytnant Ole F. Rosengren
forklarer at avdelingen har gjennomgått en
stor utvikling siden 2001.
– Nå er CSS-bataljonen mer fremoverlent
og kan i større grad ivareta egenbeskyttelse
av egen avdeling. Kort sagt så har C-en,
Combat i CSS-bataljon blitt betydelig mer
fremtredende og troverdig. I tidligere tider
ble kanskje logistikkavdelingene sett på
som litt baktunge og mindre kombatante.
Fokus på stridsteknikk og enkeltmannsferdigheter er viktig også for våre soldater,
sier bataljonssjefen.
76 MARS 2012
I Afghanistan siden 2006. CSS har i sju
år på rad levert et-CSS kompani hvert
halvår som en del av det norske styrkebidraget i Afghanistan. For bataljonen har
det både vært krevende og motiverende
på samme tid.
– CSS sin leveranse til brigadesystemet
hjemme må fremdeles opprettholdes på
samme nivå, uavhengig av hvor mange vi
har i operasjoner i utlandet. «Kundene»
våre i Brigade Nord blir ikke borte selv
om vi har deler av avdelingen i Afghanistan, sier han.
Afghanistan har tilført CSS verdifull
kompetanse og erfaringer. Videre er de
i stand til å levere tjenester under
krevende forhold. Samvirke med
manøveravdelingene har vist hvilke
kvaliteter CSS leverer, både på det logistikkfaglige og stridstekniske.
SERIE:
Vi tar
for oss
systemene i
Brigade Nord.
I F1/2: Sanitetsbataljonen
Denne gang:
CSS-bataljonen
Fremtidens logistikkbataljon. CSS vil
måtte tilpasse seg fremtidens brigadestruktur. Men CSS-sjefen sier at de skal
også i fremtiden være en viktig bidragsyter til økt stridsutholdenhet for
brigadesystemet.
– Satsingsområder vil være fremdeles
å fokusere på bærende ferdigheter som
stridsteknikk og noe økt fokus på fagtjeneste. I tillegg til å opprettholde den
gode kulturen og samvirket CSS har
mot øvrige avdelinger i Brigade Nord,
fortsetter bataljonssjefen, og røper at
navnet CSS er utfordret. Det er et ønske
om å finne et godt norsk navn på
bataljonen.
– Det er ikke enkelt utfra at CSS er
blitt en etablert og gjenkjennelig avdelingsbetegnelse som alle i bataljonen
identifiserer seg med. Først og fremst
fokuset og viktigheten av C-en i CSS.
Det første navnet etter sammenslåingen i 2001 var Logistikkbataljonen.
Det er ikke umulig at dette navnet blir
tatt i bruk igjen. Uansett hvilket norsk
navn vi ender opp med, vil navnet på
bataljonen være CSS på alle øvelser, i
hvertfall så lenge brigaden bruker engelsk som ordrespråk, sier han.
Ansvarsfull og allsidig. Mange av
soldatene som tjenestegjør i CSSbataljonen, får mye ansvar. Ifølge
bataljonssjefen er bataljonens viktigste
ressurs soldater som har og etterlever
sunne og gode holdninger. De har en
allsidig og mangfoldig tjeneste, noe som
også innebærer store muligheter for
soldatene til å lære ulike fagfunksjoner.
– CSS-bataljon består av høyt
motiverte og meget kompetente
soldater. Han eller hun løser sine oppgaver til det fulle, som håndtering av
stort og tungt materiell. Så vel militæroperativt som funksjonsfaglig gjennomføres oppdrag i mindre enheter,
også som makkerpar. Menneskene er
individer, og alle medbringer egne
erfaringer og kunnskaper inn i
bataljonen. Dette er noe vi tilstreber å
utvikle og ta vare på, da jeg mener det
nettopp er individene i samarbeid som
utgjør vår styrke, fortsetter han.
Store muligheter. Det er flere fordeler
ved å tjenestegjøre i CSS-bataljon. Men
først og fremst påpeker oberstløytnant
Rosengren muligheten for å få seg en
faglig utdannelse med store jobbmuligheter etter endt tjeneste.
– Vi gjennomfører mange tilleggskurs innenfor hver fagkategori som
gir soldatene våre kompetanse som
er relativt kostbart og tidkrevende å
tilegne seg i det sivile. Praksisen og
kompetansen de får gjennom den daglige tjenesten, er etterspurt i det sivile.
Denne utdanningen gjør at våre vernepliktige kolleger også er attraktive for
oss i avdelingen. De har muligheten for
å søke, og få tilbud om, jobb i avdel-
Combat Service Support (CSS) - bataljonen
■ Opprettet i 2001
■ 170 ansatte, befal og grenaderer
■ Om lag 360 vernepliktige (derav 24 befalselever)
Kompanier og en bataljonsstab:
CSS-kompani 1 – HRF avdeling
CSS-kompani 2 (støtter 2. bataljon)
CSS-kompani 3 (støtter Panserbataljonen)
CSS-kompani 4 (Brigade Support Area)
Holder til i Rustad leir, mens CSS-kompani 1 er sammen med resten av
de Hurtige reaksjonsstyrkene (HRF) i Rena leir.
ingen etter endt førstegangstjeneste.
Enten som grenader, engasjerte befal,
eller i forbindelse med operasjoner i
utlandet, sier bataljonssjefen. ■
Skribenten
STEPHEN OLSEN er presse- og
informasjonsoffiser i Hæren
MARS 2012 77
nyttig fra
Hæren
Geografisk delt øvelse. For første gang er stabs- og ledertreningsøvelsen Sølvrev (bildet) geografisk delt. Brigadesjef Odin Johannessen
påpeker at øvelsen nå samsvarer bedre med måten de trener på når de
er i felt. Øvelsen bruker fasilitetene og infrastrukturen som allerede
eksiterer, mens de i andre enden benytter brigadens infrastruktur med
brigadekommando. Hærens skole for taktikk og operasjoner står for
øvelsen, de betegner den som fremtidsrettet smart trening, og utnytter
nettbaserte muligheter. Stabs- og ledertreningen gir mulighet til å
spille i hele spekteret, med sjø og luft, noe som regnes som viktig for å
knytte brigaden til det fellesoperative nivået. Foto: STEPHEN OLSEN
Pågang. Forsvarets vinterskole har naturlignok stor
pågang vinterstid med mange henvendelser fra andre
lands forsvar. I starten av februar besøkte den amerikanske og den nederlandske ambassadøren vinterskolen (bildet). Både USA og Nederland har i mange år
sendt soldater til Norge for å trene på vinteroperasjoner.
Samarbeidet innebærer også at norske soldater besøker
USA og Nederland for å trene der. Norge har siden 2005
vært NATOs «Center of Excellence» innen operasjoner i
kaldt vær. Foto: MALIN ENGELIEN
– Nærmer seg kritisk nivå
Hæren ønsker flere pårørendekontakter.
Fienden
klar til kamp
− Antallet pårørendekontakter er i ferd med
Motstanderstyrkene
å nå et kritisk nivå, og vi ønsker derfor å rekruttere et større antall, sier oberstløytnant SveinErik Malmø-Moen. Han er sjef for Administrativ
Foresatt Avdeling (AFA) Land.
under vinterøvelsen, SITFOR,
har lagt slagplanen:
Tilrettelegge og gi avgjørende motstand og øvingsutbytte for Brigaden.
SITFOR er styrken som
både skal være motstander
og tilrettelegge for avdelingene. I år består styrken av
2700 soldater. Hærens skole
for taktikk og operasjoner
(HSTO) ved Hærens våpenskole har ansvar for oppsetning av styrken og utvikling
av operasjonsplaner.
– Oppdraget vårt er å sette
sammen, sette opp og lede
SITFOR. Styrken skal skape
en best mulig og realistisk
øvelse opp mot øvingsmålene. Vårt mål er todelt:
Vi skal fasilitere for de vi er
motstander til, men også for
de som er med oss, forklarer
oberstløytnant Gunnar
Grande ved HSTO.
Må utvide. Pårørendekontakter er et bindeledd
mellom pårørende eller etterlatte og Forsvaret.
Poenget med ordningen er at de pårørende kun
skal ha én person å forholde seg til.
− Erfaringen så langt er at pårørendekontakter
som har fulgt opp en familie eller er i ferd med å
følge opp en familie, opplever denne tjenesten
meget meningsfull og svært interessant, sier
Malmø-Moen. Til nå er pårørendekontaktene
primært blitt rekruttert blant personell som
tjenestegjør og bor i Østlandsområdet.
– Vi må nå utvide rekrutteringsområdet til å
omfatte hele landet, sier Malmø-Moen.
Varsling og håndtering. AFA Land ivaretar
arbeidsgiveransvaret for avdelinger fra Hæren og
fellesinstitusjoner, samt stabsoffiserer og observatører under tjenestegjøring i internasjonale
operasjoner på vegne av Generalinspektøren for
Hæren. Det omfatter håndtering av alvorlige hendelser og ulykker i operasjonsområdene, noe som
kan innebære hardt skadd personell og falne.
Dette omfatter blant annet varsling og ivaretakelse av pårørende etter slike hendelser.
THOR HÅKON BREDESEN,
Hærens kommunikasjonsavdeling
FØRSTE OPERATIVE SCENARIO: Archer under en testskyting i Alvdalen skytefelt i Sverige. Nå skal batteriet brukes under Cold Response. Foto: INGE DYPDALEN, HÆRENS VÅPENSKOLE.
Klar til strid
Verdens første Archer-batteri får sin debut under
Cold Response.
Leveransen av Norges nye artilleri-
PÅ OPPDRAG: Norske soldater på oppdrag
i Afghanistan. Nå trenger Hæren flere
pårørendekontakter. Foto: STEPHEN OLSEN
78 MARS 2012
skyts Archer nærmer seg, og under Cold
Response 2012 er det første gang Archer
brukes i et operativt scenario. Et svensk
batteri skal delta som del av den norske
artilleribataljonen. Begivenheten blir historisk både for Norge og Sverige.
Testes. – Før har Archer bare blitt vist
frem. Nå skal den faktisk delta som en del
av Artilleribataljonen under Cold Response. Svenskene blir nå utdannet i forkant av øvelsen. Sammen med noe norsk
personell, setter de seg for første gang
som avdeling uken før vinterøvelsen, sier
major Rune Larsen, prosjektleder Archer
ved Hærens våpenskole.
I forkant av øvelsen vil det gjennomføres materiellvisning. Under Cold
Response skal batteriet hjelpe Artilleribataljonen med oppdragene de har.
Hærens våpenskole vil også benytte
anledningen til noen tester under perioden skytsene er i Norge.
Nyttig erfaring. – Vi synes det er veldig
bra at vi får vist Archer, samt for dem å
prøve seg som avdeling for første gang i
en større setting. Men vi er også klar over
at dette er første gang, og det er snakk om
en avdeling under utdanning. Det blir
derfor viktig å høre erfaringer om
hvordan de inngår i oppdragsløsning.
Både med tanke på reglement og rutiner
når Archer er i en avdeling. For bedre
samspill med andre vil vi kanskje måtte
endre litt av våre planer og se på hvordan
vi skal bruke Archer, fortsetter prosjektleder Larsen. ■
Skribenten
STEPHEN OLSEN er presse- og
informasjonsoffiser i Hæren
■ her & nå
PER SVERRE OPEDAL
generalmajor,
gneralinspektør for Hæren
I perioden 2012–2018 skal Hæren
gjennom en betydelig modernisering.
Hærens mulighet
I de senere år har moderniseringen hatt fokus på enkeltmann. Nå skal systemet Hæren moderniseres. Sjøforsvaret har
vært igjennom en betydelig modernisering av sin flåte. Luftforsvaret har fått nye transportfly, er i gang med å innfase
helikopteret NH 90, og i 2018 forventes det at de har sine nye
F-35 jagerfly. Evnen til innsats skal altså økes i hver gren og i
Forsvaret som helhet, og nå er tiden inne for modernisering av
Hæren.
Det er ikke lite som skal skje de neste seks til åtte årene. I samarbeide med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skal det
anskaffes nytt artilleri, nye kampvogner i CV90-familien, oppgradert stridsvogn i LEO2-klassen, kampluftvern og nye
hjulgående pansrede kjøretøy. I tillegg vil Forsvaret som helhet
ha sterkt fokus på å utvikle moderne systemer for samband,
kommando og kontroll – som vil komme Hæren til gode.
Summen av prosjektene vil være en svært moderne hær med
slagkraft og manøver-effektivitet i verdensklasse. I tillegg vil
moderniseringen åpne for å spille sammen med de andre forsvarsgrenene i enda større grad enn i dag. Når F-35 kommer, vil
Forsvaret fremstå som et av de mest moderne nasjonale forsvar
i verden. Stor slagkraft, hurtig reaksjonsevne og evne til å samhandle med allierte i Norge og i internasjonale konflikter. Forsvaret vil være
tilpasset en uforutsigbar sikkerhetssituasjon og representere en betydelig
krigsforebyggende terskel.
«VI MÅ
FOKUSERE PÅ
Å LØSE VÅRE
OPPDRAG OG
MODERNISERE
PARALLELT»
Dette krever to ting av oss. For det første
må Hæren stå samlet. Vi kan ikke tillate
oss omkamper og interne stridigheter. Vi
må fokusere på å løse våre oppdrag, og
modernisere parallelt. De som skal løse
våre oppdrag må gjøre det, og de som skal modernisere, må
gjøre det – selvfølgelig i dialog med hverandre. For det andre
må vi gjennomføre viktige personellreformer. Den moderne
Hæren er en kompetansekrevende hær. Vi må sørge for å hente
verdien ut av de vi utdanner. Vervede, avdelingsbefal og yrkesbefal må få bedre insentiver til å stå lenger i tjeneste, slik at vi
blir fremst i verden på å håndtere alt dette nye utstyret.
Vi står foran en ny langtidsplan for Forsvaret, og jeg tror alle
venter i spenning på det endelige utfallet. Det er da godt å vite
at planene for modernisering og utvikling av Hæren er uavhengige av neste langtidsplan. Dette er utstyr og teknologi
innsatshæren må ha. Uansett utfall i arbeidet med langtidsplanen, er jeg sikker på at Hæren går mange spennende år i
møte, og at vi også i fremtiden vil utgjøre en hær i verdensklasse.
MARS 2012 79
∞
∞
∞
∞
Havari under vann
Spesialstyrkene i ny struktur
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
– Det var fantastisk å tenke på at jeg har bidratt
til å redde et liv, forteller maskinist Erik Stormo.
REDDET LIV
21. januar mottok KV Tor nødmeldingen om
at en livløs mann lå drivende i Møkstrafjorden i
Hordaland. Vernepliktig maskinist Erik Stormo
holdt på med å gjøre den daglige rutinesjekken av
maskineriet på et av kystvaktfartøyets lettbåter.
Han var helt uvitende om situasjonen da han fikk
beskjed om å ikke forlate lettbåten. Først da de
var på vei mot skadestedet med nestkommanderende, løytnant Bjørnar Bøhmer Jensen, fikk
Stormo den dramatiske beskjeden. Da lettbåten
ankom, var mannen allerede hentet opp av en
brønnbåt. Maskinisten forteller at det ikke var
noe vakkert syn som møtte han.
– Mannen var dypt nedkjølt, hadde misfarget
hud, og det rant skum ut av munnen, som kunne
indikere vann i lungene, forteller Stormo.
Førstehjelp. Da pasienten ikke ga noen livstegn,
ble livreddende førstehjelp umiddelbart satt i
gang. I lettbåten hentet de hjertestarter og annet
80 MARS 2012
REDNINGSAKSJON: Pasienten løftes i båre ombord i et Sea King redningshelikopter. Foto: KV TOR
førstehjelpsutstyr. På tross av at nestkommanderende Jensen ikke rakk å tenke så mye, var han
overbevist om at mannen var omkommet.
Jensen har sanitet nivå 3-kurs og er glad for all
rutinemessig trening besetningen på KV Tor har
i førstehjelp.
– Når man trener mye på stressende situasjoner
under ryddige forhold, trenger man ikke å tenke
så mye når det gjelder, forteller Jensen.
man fryktet befant seg i sjøen. Søket ble etter
hvert avsluttet da politiet kunne bekrefte at det
ikke var noen andre personer som var savnet.
Noen dager senere fikk Stormo beskjed fra skipssjefen om at mannen var kritisk skadd – hvilket
betydde at han fortsatt var i live.
– Jeg følte en ekstrem glede, og det var fantastisk å tenke på at jeg har bidratt til å redde et liv,
forteller maskinisten.
19 grader. KV Tor-personellet tilkalte en
ambulansebåt og fikk etter kort tid assistanse fra
en ambulansesjåfør. Etter «en rekke» hjertekompresjoner og totalt fire støt med hjertestarter viste
mannen tegn til liv. Han ble lagt på båre og heist
opp i et Sea King redningshelikopter. Mannen ble
fraktet direkte til Haukeland sykehus, og ved ankomst hadde han en kroppstemperatur på 19
grader. Etter at pasienten var berget, startet et
nytt søk etter en bekjent av den forulykkede, som
Støtte. Stormo forteller at han ikke rakk å tenke så
mye da han var midt oppi situasjonen, men at inntrykkene satt seg i ettertid. Rett etter at det andre
søket var avsluttet hadde Jensen, Stormo og skipssjef, kapteinløytnant Roger Hoel, en debrif om redningsaksjonen. I tillegg fikk de tilbud om å ha en
samtale med prest, noe de ble anbefalt. Stormo forteller at det er godt å vite at de har et solid støtteapparat rundt seg. Han ønsker å berømme Jensen for
hans håndtering av situasjonen.
– Jensen tok ansvar og kontroll på en profesjonell måte. Redningsoperasjonen ville aldri ha
gått så effektivt hvis ikke det hadde vært for ham,
sier Stormo.
Overlevde. Dagene etter redningsaksjonen fulgte
besetningen saken på nyhetene. Etter en stund
fikk Jensen en telefon fra skipperen om bord på
brønnbåten, som dro opp pasienten fra vannet.
Skipperen hadde blitt oppringt av pasientens
mor, som kunne meddele at sønnen allerede
hadde sagt et par ord og gått noen skritt.
– Kystvakten gjennomfører søk- og redningsoperasjoner på jevnlig basis og har gode rutiner
på førstehjelpshåndtering. Vi har som regel mer
erfaring med kritiske situasjoner enn det de sivile
båtene har, forteller Jensen.
Han understreker viktigheten av å sette i gang
hjerte- og lungeredning umiddelbart selv om det
ser ut som at det ikke er noe håp for pasienten.
«ALT KAN SKJE PÅ SJØEN, OG DA ER DET VIKTIG Å VÆRE BEREDT»
ERIK STORMO, MASKINIST
Det er spesielt viktig ved hypotermipasienter
da disse kan klare seg lenge uten tilstrekkelig
sirkulasjon.
Førstehjelp. Søk- og redningsoperasjoner er noe
av det Kystvakten gjør mest av, og de er i beredskap 24 timer i døgnet. Da er det viktig at utstyr
og mannskap er forberedt til enhver tid. Som
maskinist utfører Stormo daglig vedlikeholdsarbeid på maskineriet om bord. I tillegg drilles
han og besetningen jevnlig gjennom sanitets- og
redningsøvelser. Før han mønstret på KV Tor,
fullførte han dessuten grunnleggende
førstehjelpskurs på rekruttskolen.
– Det viktigste jeg har lært av denne episoden,
er hvor avgjørende det er å ha førstehjelpskunnskapene på plass. Alt kan skje på sjøen, og da er
det viktig å være beredt. ■
Skribenten
KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret
MARS 2012 81
Sjefene i front på treningskampanje.
I januar startet kampanjen «Sjøforsvaret i
bevegelse» for fjerde år på rad. Våpensjefene i
Sjøforsvaret gikk foran med et godt eksempel og
innledet kampanjen med en skikkelig spinningøkt. Arrangementet skal oppmuntre til mer
mosjon. Under fjorårets konkurranse ble det
gjennomført 140 000 treningsøkter. – Som i all
konkurranse er det noen som må vinne, men kampanjens målsetting er å få med hele
Sjøforsvaret på jevnlig fysisk aktivitet. Det er derfor gledelig å se den store oppslutningen,
sier sjef for Sjøforsvarets idretts- og treningssenter, orlogskaptein André Ringdal.
HANS MAGNUS LØNØY
LEDERPRIS: Kapteinløytnant Åshild Lunåshaug
fikk overrakt prisen av kontreadmiral Bernt
Grimstvedt. Foto: MAGNE ÅHJEM
82 MARS 2012
«Havari» under vann
Ubåten KNM Uthaug «tar inn vann» på 80 meters dyp.
Det haster å få personellet til overflaten.
Øvingsscenarioet går ut på at
Uthaug tar inn vann etter en eksplosjon
i torpedorommet. Havarialarmen går, og
forre seksjon evakueres. Det er store
skader på fartøyet, og det viser seg at én
person er savnet og tre alvorlig skadd i
«ulykken». Et britisk redningsteam er
på vei for å hente opp besetningen.
Nestkommanderende om bord på KNM
Uthaug, løytnant Helge Iversen
Skartveit, forteller at redningsoperasjoner er noe av det viktigste mannskapet trener på.
– For besetningen er det noe av
hensikten med øvelsen å se at sikkerhetskonseptet fungerer, og at de er kjent
med redningsutstyret, forklarer
Skartveit.
Internasjonalt samarbeid.
Redningsoperasjonen utføres ved at en
miniubåt dykker ned til den forulykkede ubåten, kobler seg på, for så å
bringe personell opp gjennom vanntette sluser. Miniubåten som brukes, er
av klassen NSRS, som står for Nato
Submersible Rescue System. Dette er et
system som Storbritannia, Norge og
Frankrike eier hver sin tredjedel av.
Storbritannia har påtatt seg driften av
redningsubåten, og den har derfor base i
England. Senior stabsoffiser i
Undervannsbåtvåpenet, kommandørkaptein Pål Øystein Hope, forteller at øvelsen bidrar til å opprettholde en høy beredskap.
– Dette er et system som skal bemannes tjuefire timer i døgnet alle
dagene i året, for å kunne redde mannskap fra en forulykket undervannsbåt,
sier Hope.
Omfattende operasjon.
Redningsaksjonen ble ledet av
kystvaktfartøyet KV Bergen, med støtte
fra fregatter i Fridtjof Nansen-klassen.
Aksjonen var del av øvelsen Northern
Sun, som ble gjennomført i
Klosterfjorden i Sunnhordaland 20.-21.
februar. På land var administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret
varslet for å organisere mottak av
skadde og varsling av pårørende. AFA
ble samtidig drillet i mediehåndtering i
forbindelse med større ulykker.
Undervannsbåtvåpenet trener på
ubåthavari opptil fire ganger i året.
Minst én øvelse er med en norsk ubåt.
Nå som øvelsen var i Norge, benyttet
KNM Uthaug anledningen til å trene
opp nye besetningsmedlemmer. Hope
oppsummerer øvelsen som vellykket.
– Øvelsen var godt gjennomført og jeg
er fornøyd med å ha fått klarert to nye
besetningsmedlemmer til en eventuell
havarisituasjon, forteller Hope. ■
Skribenten
KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret.
∞
Lunåshaug ble den 10. februar tildelt vernepliktig orlogskaptein Inge Steenslands pris for
fremragende innsats som kadett ved
Sjøkrigsskolen og i to påfølgende pliktår i
Sjøforsvaret.
– Det er en stor ære, sier Lunåshaug, som mener
det er surrealistisk å bli assosiert med Inge
Steensland.
Inge Steensland utmerket seg under andre
verdenskrig ved å lede en gruppe fra kompani
Linge som kapret 13 fartøy fra tyskerne i
Fredrikstad-området. Fartøyene ble ført til
Sverige. Prisen er ment å anspore kadettene ved
Sjøkrigsskolen til å fremvise de samme kvalitative
egenskapene som Steensland la for dagen:
pågangsmot, lederskap og initiativ.
Lunåshaug har etter Sjøkrigsskolen tjenestegjort
i to år som forvaltningsoffiser på KNM Otto
Sverdrup og KNM Fridtjof Nansen. Hun er nå
controller i PRT-staben i Meymaneh, Afghanistan. I
prisbegrunnelsen heter det at Lunåshaug er en
uredd og lærevillig offiser med stor arbeidskapasitet og et smittende engasjement. Prisen består av et kronometer og et stipend på 50 000
kroner.
■ her & nå
TOM ROBERTSEN
kommandørkaptein
sjef MJK
Nivåhevingen av Marinejegerkommandoen er viktig og riktig.
Lederpris til Lunåshaug
Kapteinløytnant Åshild Lunåshaug
er tildelt Inge Steenslands pris.
Foto: JULIE RASMUSSEN
nyttig fra
SJØ
MTB med vellykket prøveseiling. KNM Steil gjennomførte en
vellykket prøveseiling i slutten av januar i år. Etter seks måneder
til kai med reparasjoner og systemtester ser besetningen
endelig lys i enden av tunnelen. Siden september 2011 har MTBene hatt seilingsforbud da det ble oppdaget en feil i hydraulikksystemet. Motoren er avhengig av hydraulikken for å fungere, og
etter mye vedlikeholdsarbeid og reparasjoner ser det ut som utfordringene er i ferd med å løses. Skipssjef om bord på KNM
Steil ser seg svært fornøyd med gjennomføringen.
– Det er deilig å få seilt igjen og prøveturen gikk over all forventning, forteller kapteinløytnant Johan Reinboth. Foto: SJØFORSVARET
KATASTROFEØVELSE: Under øvelsen Northern Sun trente KNM Uthaug på å ta inn vann.
Oppdraget var å få personellet til overflaten. Foto: JULIE RASMUSSEN
Spesialstyrkene i ny struktur
Marinejegerkommandoen (MJK) ble reorganisert og overført som ny nivå-3 avdeling i Sjøforsvaret 1. januar i år. Dette
er en del av en restrukturering av spesialstyrkene i Norge,
men like fullt en stor anerkjennelse av det MJK står for som
avdeling. Nivåhevingen er et resultat av flere år med satsing
på kompetansebygging og organisasjonsutvikling. Spesielt
skal tidligere sjefers arbeid for å få dette til verdsettes. Dette
hadde heller ikke vært mulig uten støtte ellers i Forsvaret.
Men ikke minst skal personellet i MJK hedres, som kontinuerlig har vært med på å muliggjøre denne utviklingen.
Det har vært en uuttalt sannhet at det å tjenestegjøre i MJK
ikke har vært spesielt karrierefremmende. I takt med at MJK
har levert operativt så har også dette endret seg.
Hva er det så MJK leverer? Spesialstyrker er først og fremst
et verktøy som politikere og militærstrategisk og operasjonell
ledelse kan benytte for å oppnå effekter som ikke kan leveres
av andre styrker. Spesialstyrker kan ikke erstatte konvensjonelle styrker; til det er de for lite spesialisert. Men der konvensjonelle styrker ikke kan eller ønskes
brukt er spesialstyrker en opsjon.
«Humans are more important than
hardware», er en akseptert sannhet i vårt
miljø. En liten samling av slike individer
og den kompetansen de kollektivt besitter, trent til å operere i en randsone av
taktisk og strategisk risiko, er den reelle
investeringen. Seleksjonsprosessen
sørger for at Marinejegerkommandoen
får tilført rett personell. Men riktig
materiell minimerer risiko og gir handlingsalternativer.
«DER
KONVENSJONELLE
STYRKER IKKE
KAN ELLER
ØNSKES
BRUKT ER
SPESIALSTYRKER EN
OPSJON»
Spesialstyrker er ikke bare anvendelige
i den strategiske dimensjonen. Der MJK
kan bidra for å komplementere
kapasiteter i Marinen og Sjøforsvaret, så
skal avdelingen bidra. MJK innehar
kompetanse som er etterspurt i moderne
maritime operasjoner, noe operasjonene i Adenbukta i 2009
viste. Episode- og krisescenarier i vårt eget nærområde er også
en dimensjon man er klar for. Beredskapsdimensjonen og diskusjoner i kjølvannet av 22. juli er også noe som bør berøre
MJK. MJKs kapasiteter bør definitivt utnyttes der hvor eksisterende planverk eller scenariotenkning er utilstrekkelig.
For å dra full effekt av en kapasitet som anvendes i det
strategiske spekter så er det essensielt at kommandolinjene er
korte og klare, både i det daglige og når behovet oppstår.
Derfor er nivåhevingen viktig og riktig.
MARS 2012 83
∞
∞
∞
∞
Hvem er jeg?
∞
∞
∞
∞
Ikkje nøl med å søkje
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
DRØMMEN
om å bli helt
Kampen om å bli redningsmann i Luftforsvaret er knallhard.
De går frivillig gjennom en krevende og hard
konkurranse, en konkurranse om å bli Norges nye
redningsmenn. De tøffe deltakerne har en hel uke
blitt testet både fysisk og psykisk. Drømmen er å
være helter i hverdagen, å gi Norges befolkning
trygghet uansett hvor en ferdes.
– Nåløyet er trangt, og med rundt 100 søkere per
opptak er det synd det er så få som får sjansen til å
leve ut drømmen sin. Av de 100 som søkte i vinter,
ble 50 plukket ut grunnet bra helse og bred
medisinsk kompetanse, forteller major Per Espen
Ødegaard, sjef for rekruttering og seleksjon ved
Luftforsvarets utdanningsinspektorat
Drømmejobb. Hvem der ute drømmer vel ikke om
å være helt om dagen og helt om natten? Redningsmann har lenge vært drømmen til de som møtte
opp på opptaket. To av de ti deltakerne som sto
igjen til slutt, var Maja Tveter Traaseth og Torstein
Sande.
– Det har alltid vært en drøm, og det var på tide å
gjøre noe med den. Å være eneste kvinne er
absolutt ikke noe problem. De behandler meg bra
og respekterer me,g og vi er her for samme årsak,
smiler Maja Tveter.
Av alle søkerne var bare ni kvinnelige. Kun to
møtte opp til opptaket og bare én gikk videre etter
de fysiske testene. Tveter var en av de heldige. I
Luftforsvaret er det bare en kvinnelig redningsmann, noe Tveter ønsker å endre på.
Ikke bare fysikk. Opptaket er krevende, og det bør
det være når en jobb som redningsmann består av
harde fysiske og psykiske utfordringer. Gjennom
uken ble de utsatt for utfordringer som svømming,
dykking og stuping. Også medisinsk behandling på
et skadested var høyt prioritert for at deltakerne
kunne vise kompetanse utad.
Bredere kompetanse. – Før var det bare et krav at
redningsmennene hadde meget god fysikk, men
intet krav til medisinsk bakgrunn. Det var fordi de
ikke skulle behandle skadde, men kun frakte dem
til nærmeste sykehus eller medisinsk personell.
Etter lang tid med mange erfaringer merket man at
skadene ble forverret under overfarten fra
skadested til sykehus. Derfor ønsket vi at redningsmennene skulle ha mulighet til å drive livredding
på stedet, noe som ga øyeblikkelig positiv respons,
understreker major Ødegaard.
God kvalitet. i 2012 har kvaliteten på søkermassen
vært god. Den består av sykepleiere og
ambulansepersonell ved diverse akuttmottak som
kommer fra de største sykehusene i Norge.
– De er de beste fra sine avdelinger, og det er synd
og måtte ta dem fra avdelingene sine, men det er
tross alt til en samfunnsjobb som er nyttig og
gagner alle, poengterer Ødegaard.
Bare fem av de ti som ble plukket ut, kommer
til utsjekk ved Forsvarets flymedisinske institutt.
Tveter Traaseth og Sande var to av de heldige,
men de er likevel ikke sikret jobb. Bare én får jobb
som redningsmann, mens resten står på venteliste. I løpet av ett til to år er det mulig at de får
tilbud om jobb.
I ettertid. Det blir fortsatt ikke helt den samme
hverdagen for de som er på ventelisten, for de må
forbedre og holde den fysiske formen vedlike. Noen
av de utvalgte må også innom prehospital erfaring
for å få seg bredere kompetanse innen faget, slik at
de stiller sterkere på ventelisten. ■
Skribenten
BEATE HERTZBERG LARSEN er presseog informasjonsassistent i Luftforsvaret
HØYDESKREKK: Det er ingen kjære mor når deltakerne skal stupe baklengs fra femmeteren. Foto: BEATE HERTZBERG LARSEN
84
MARS 2012
MARS 2012 85
■ her & nå
TERJE SALVIGSEN
major
stasjonsprest Rygge
nyttig fra
LUFT
Et menneske er ikke summen
av sine nederlag.
Får flere flyelever
Luftforsvaret trenger flere flygere.
Major Erling Flobak er sjef for Luftforsvarets
flygeskole. Han smiler lurt og sier at han er
kjempefornøyd om dagen. Grunnen er at flygeskolen har fått tildelt ressurser og klarsignal på å
øke antallet flyaspiranter.
– Behovet for militære piloter er økende. Det er
nye systemer som nå er på vei inn, og nye
kapasiteter som skal innfases i fremtiden, som
gjør at vi trenger flere piloter. Helikopteret NH-90
blir faset inn, samtidig starter utvelgelsen for de
som i fremtiden skal fly kampflyet F-35, forteller
han.
Fra flygeskolen ble flyttet til Bardufoss i 2002
har skolen hatt ett kull med aspiranter i året. Fra
og med fjoråret vil det være to kull, og skolen vil
kunne ha kapasitet til å selektere inntil 25
flyelever hvert år.
For å kunne håndtere dette har skolen i den nye
organisasjonsplanen fått lønnshjemler for fem instruktørstillinger ved skolen.
– Det betyr at kvaliteten og forutsigbarheten
på det vi driver med heves. Det gir oss en bedret
kontinuitet og en bedret standardisering slik at
alle instruktørene i større grad utfører og responderer likt, forteller majoren.
Samtid som dette skjer, er det en reell nedgang
i antall søkere til flygeskolen i år enn tidligere. Til
forrige kull kunne Luftforsvarets rekrutterings- og
seleksjonssenter velge mellom over 800 søkere, til
årets kull var det bare 450 søkere.
- Det behøver ikke å si så mye. Det viktigste er at
vi får søkere som er motiverte til å bli piloter. Vi
ønsker søkere som selv genuint vil bli militærflygere, og ikke kandidater som har søkt impulsivt
eller som «tante» har sendt inn søknad for, forteller han.
SIGURD TONNING-OLSEN,
Luftforsvarets informasjonsrådgiver
SKOLESJEF: Færre søkere, men flere elever.
Skolesjef Erling Flobak ser likevel lyst på
fremtiden til flygeskolen. Foto: SIGURD TONNING OLSEN
86 MARS 2012
Hvem er jeg?
Det var noe jeg stadig måtte minne meg på i
den forrige jobben min blant rusmisbrukere. Et liv
er ikke alltid slik det ser ut, hvis man ser godt etter
er det alltid en nyanse. Noen ganger må vi i omgivelsene, nærmiljøet og kollegafellesskapet
poengtere dette. Men som oftest er det vi selv som
har regien på hvordan livet vårt skal presenteres.
– Ikkje nøl med å søkje
Suleyman Lydir skal byrja på P-3 Orion-kurs til hausten.
I mellomtida er han på flygeskulen i Bardufoss.
Foreldra til Suleyman Lydir la
merke til flyinteressa hans i ung
alder. Mora har fortalt han at han
byrja å snakka om fly allereie då
han var tre år gamal.
– Dei viste meg eit kort videoklipp frå då eg var liten. Pappa prøvde å seie meg
noko, men eg var altfor opptatt med å sjå på flya på
himmelen, så eg fekk ikkje med meg kva han sa,
smilar han.
På barneskulen fann han ut at det var F-16-pilot
som lokka mest, og han byrja å førebu seg allereie
i åttande klasse. Han var først litt skeptisk til å
søkje ettersom han hadde høyrt at utdanninga
var vanskeleg, men gutedraumen var for sterk til
å gje slepp på.
Til tider umotivert. Utdanninga har hatt sine oppog nedturar for Lydir. Flygeskulen har han sett stor
pris på, men åra på befals- og luftkrigsskule var
noko tyngre for ein over gjennomsnittet flyinteressert gut.
– Eg hadde håpa på meir flygerelatert stoff. Det
var litt for mykje fokus på enkeltmannsdugleik og
korleis ein skulle oppføre seg i felten for min del,
seier han.
Det Suleyman lærte dei åra, skulle derimot vise
seg å vere gull verdt då han reiste til USA og byrja
på pilotutdanninga. Han er svært glad for dei åra i
ettertid. Til dei som vurderer å søkje, har han ei klar
oppmoding:
– Ikkje nøl med å søkje! Det verste du får, er eit
nei. Alt du treng, er ein søknad og riktig motivasjon, seier han.
Ser fram til Orion. Etter opphaldet i USA har Lydir
no venteteneste på Bardufoss før han skal tilbake
til USA for P-3 Orion-kurs. På Bardufoss får han
vere med på mykje av planlegginga før ein flytur.
Han held både brif og debrif for sjefane sine og får
ein smakebit på skvadronslivet som ventar han.
– Det gir meg mykje verdifull erfaring som er god
å ha med seg seinare, fortel han.
No ser han fram til livet som ventar han på
Andøya, og spesielt ser han fram til det å jobbe
saman med dei andre i crewet. ■
∞
PÅ FLYGESKULEN: Suleyman Lydir skal bli Orion-pilot, men no jobbar han på
flygeskulen i Bardufoss. Foto: HÅVARD HVOSLEF KVALNES
Skal jeg understreke det triste eller det positive?
En tidligere kollega, som hadde blitt enke to ganger,
sa at det gikk an for henne å fortelle den triste historien, men hennes liv var jo mye mer enn det. Det
synes jeg er en frisk uttalelse, selv om det tok nok
litt tid før hun var klar for å presentere livet i en
annen innpakning. Det positive var at hun hadde
barn, jobb, et godt kollegafellesskap, fritidsaktiviteter osv.
«ET LIV ER IKKE
ALLTID SLIK
DET SER UT,
HVIS MAN SER
GODT ETTER ER
DET ALLTID EN
NYANSE»
Hun refererte blant annet
til en bok hun hadde lest, «I
all fortrolighet» av Karsten
Isachsen og Per Frick
Høydal. Påstanden i boka er
at livet mitt blir slik som
fortellingen min er, på godt
og vondt. Noe som er en utfordring, er at vi ofte er
alene om å skrive referatet
fra vårt liv. Er det riktig beskrevet?
Vi er jo de som er best til å gjenfortelle livet vårt,
men det er ofte noe ubevisst også eller noe som er
lettere for andre å se utenfra. Vi er gjerne litt
selektive når vi skal fortelle om oss selv.
Det er godt å ha noen å sparre med, for å bli seg
bevisst det ubevisste.
Det ubevisste er et skattekammer. Der kan det
være muligheter for lindring, læring og ny selvforståelse. Det er alltid åpent for at nye avsnitt i vår
livsfortelling kan gjøre historien vår mer nyansert.
Lykke til med din historie.
Skribenten
HÅVARD HVOSLEF KVALNES er presse- og
informasjonsassistent i Luftforsvaret
MARS 2012 87
∞
∞
∞
∞
Status etter 22. juli
∞
∞
∞
∞
Motivasjonsfaktoren
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
«DEN GULE KOFFERTEN»: Troppssjef Frode Gerhardsen og «den gule kofferten». Kabelen brukes til å
holde verbal kontakt med dykkerne. Dykkermasken har HD-kamera til høyre på bildet og lykt til venstre.
Leter etter
EKSPLOSIVER
OG SAVNEDE
Når en fregatt ved kai trenger beskyttelse, kan det fort
være dykkerne i Heimevernet som får oppdraget.
I uke sju var tolv av Sjøheimevernets (SHV)
dykkere på plass i Narvik for å gjennomføre årets
trening, under ledelse av Frode Gerhardsen,
troppssjef dykk i Innsatsstyrke Anklet i NordNorge.
– Vi har med folk fra alle fire av SHVs innsatsstyrker på denne øvelsen. Både fordi vi har gode
treningsforhold her, men også for å drive teambuilding og bli kjent med hverandre på tvers av
innsatsstyrkene, opplyser Gerhardsen.
88 MARS 2012
Eksplosiver på havbunnen. Ser vi på den innledningsvis nevnte fregatten, så vil den måtte beskyttes og bevoktes fra både land- og sjøsiden,
men dykkerne vil være inne i forkant av at fartøyet ankommer kaia. Dette blant annet for å
kontrollere at det ikke ligger noe på bunnen i tilknytning til kaianlegget som kan skade fartøyet
på noe som helst vis. Eksempelvis eksplosiver,
noe det finnes en del av i Narvik-området.
– Selv om vi er her for å trene på konseptet og
teknikkene våre, samt teste ut en del nytt utstyr,
UNDER VANN: En av dykkerne
fotografert med kamera koblet til
«den gule kofferten». Alle foto: HEIMEVERNET
KLAR TIL DYKK: SHVs dykkere er klare til å begynne arbeidet utenfor Narvik havn. Finner de
eksplosiver fra krigens dager, markeres funnet og det rapporteres oppover i systemet.
får vi en tilleggsgevinst av å trene nettopp her i
Narvik: Når vi finner eksplosiver fra krigens
dager på bunnen, angir vi posisjonen på disse,
kartlegger tilstanden og rapporterer dette oppover i systemet, sier Gerhardsen, og legger til:
– Med det utstyret vi har i dag, får vi kartlagt,
posisjonert og dokumentert funn med stor nøyaktighet, sier han, og henviser til blant annet
«den gule kofferten».
Det er et datasystem som gjør at den som betjener systemet kan få bilder og film rett fra et
kamera festet til ei dykkermaske, og inn på datamaskinen – i sanntid. Den som er over vann og
betjener PC-en, kan også ha verbal kontakt med
inntil to dykkere ved hjelp av en kabel som går
mellom systemet og dykkerne.
«MED DET UTSTYRET VI HAR I DAG, FÅR VI KARTLAGT, POSISJONERT
OG DOKUMENTERT FUNN MED STOR NØYAKTIGHET» FRODE GERHARDSEN
Søk etter savnede. I tillegg til at de også bruker
GPS for å sikre nøyaktig posisjon av objekter
under vann, kan de mate luft ovenfra og ned til
dykkerne.
– Alt dette er utstyr som gir oss en større
operativ kapasitet. Vi blir mer fleksible, og
sikkerheten blir enda bedre. Utstyret innebærer
en standardisering opp mot øvrig dykkermateriell i Forsvaret, noe som gjør det lettere for
oss og dykkere fra andre deler av Forsvaret å
operere sammen, fordi alle kjenner hverandres
utstyr med dets muligheter og begrensninger, forklarer troppssjefen, som også ønsker å rose
havnevesenet i Narvik.
– De har vært utrolig serviceinnstilt overfor oss
i forbindelse med at vi har trent i havna deres,
sier han.
Selv om dykkerne er en militær kapasitet, trår
de også til når det sivile samfunn ber om hjelp.
Søk etter savnede personer er nemlig det de
brukes mest til, ifølge sjefen for SHV-gruppe
nord, Lars Ellingsen.
– Det er i slike tilfeller dykkerne våre oftest settes
i beredskap, klare til å bidra, sier Ellingsen. ■
Skribenten
ROLF K. YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet
MARS 2012 89
nyttig fra
HV
108 ungdommer vil bli befal. Lederutdanning på
vinterstid er også attraktivt, det viser vinterens felles
opptak og seleksjon på Kjevik. 108 håpefulle ungdommer kjempet i tre uker om 40 plasser til
Heimevernets befalsskole.
– Opptaket har gått veldig bra. Vi har hatt mange gode
kandidater. Jeg er sikker på at de vi har tatt inn som
elever, er meget godt kvalifiserte, sier rekrutterings-
offiser på HVBS, kaptein René Normann Skistad.
Han legger til at det er spennende og utfordrende å
finne de beste.
– Det var absolutt reell konkurranse om plassene, det
var ikke nok å bare bestå alle testene, kandidatene
måtte også prestere, sier sjefen for opptaket, major
Eivind Troøyen. (Tekst: Tord Tungesvik). Se fotoreportasje fra opptaket på side 4-7. Foto: STIAN I. JOHANSEN
Heimevernet på Facebook. Liker du
Heimevernet på Facebook? Vi ønsker å
skape et sted hvor du kan treffe andre
HV-venner, fortelle hva du mener, stille
spørsmål og få svar. Her oppdaterer vi
jevnlig, gir deg mye nyttig informasjon
og mange spennende bilder. Lik oss på
Facebook!
■ her & nå
STEIN ERIK LAUGLO
oberst
sjef HV-02
22. juli viste Heimevernet sine sterke sider.
Samtidig fikk vi avdekket svakheter.
1400 HV-soldater
på vinterøvelse
Heimevernstyrker fra hele
landet skal være med på årets
Cold Response.
Status etter 22. juli
Som samfunnssikkerhetsorganisasjon plikter vi å lære av
Landets fire HV-regioner skal stille med en
innsatsstyrke på 250 personer hver. Det mest
spennende for mange blir transporten av
disse styrkene, og ikke minst deres store
mengde kjøretøy og annet utstyr, fra Oslo-området, Sør-Vestlandet og Midt-Norge nordover
til Troms. Det er første gang at HV øver på en
strategisk transport i denne størrelsesorden.
For to år siden, under CR-10, ble noe tilsvarende øvd i mindre skala. Da ble innsatsstyrkene Ida, Lyra & Delfin fra Finnmark
transportert sørover til øvingsområdet i
nordre Nordland og Troms.
Deler av den totale innsatsstyrken som
deltar, og da først og fremst fra Helgeland
(HV-14), kjører landeveien nordover. Claymore
fra HV-16 er hjemmehørende i øvingsområdet, så det blir først og fremst de resterende styrkene som får sitt materiell fraktet
nordover med båt. HV-16 deltar med sitt
stabsområde, personell fra områdestrukturen
og mobiliseringstillegget til distriktsstaben.
Innsatsstyrkene som deltar tilhører HV-02
Derby, HV-08 Osprey/Varg, HV-11 Archery, HV12 Rype, HV-14 Heron, HV-16 Claymore og
Sjøheimevernsgruppe nord Anklet.
heimevernsungdommer (HVU) og 28
innsatsstyrkesoldater deltok.
Styrker Forsvaret. Generalmajor Lund
er overbevist om at programmet gir ungdommene økt innsikt og en ny forståelse av det norske Forsvaret. Slik kan
dette bli en viktig pådriver for hva man
velger senere. De fleste av ungdommene
som tar del i utvekslingen, har planer
om befalsskole eller andre militære
karrierevalg, og utvekslingen er en
viktig pådriver for denne avgjørelsen
hos mange.
– Riktignok er det også en pådriver for
de som bare tenker på en vanlig førstegangstjeneste, som heller ikke er så vanlig
lenger, forsetter Lund.
PÅVIRKET AV USA: I 1979 var generalmajor Kristin Lund på utveksling til USA. Det satte spor. Foto: JONAS SUNDQVIST
Motivasjonsfaktoren
Det var på utveksling til USA at generalmajor Kristin Lund
bestemte seg for å satse på Forsvaret.
VINTERØVELSE: Landets fire HV-regioner stiller
med en innsatsstyrke på 250 personer hver.
Foto: HEIMEVERNET
90 MARS 2012
Lund var på utveksling mellom Heimevernet mellom US National Guard i 1979. Utvekslingen startet i 1974. Siden den gang har
drøyt 3500 ungdommer reist på utveksling til
USA. Utvekslingen er et høydepunkt for
mange HV-ungdom, forteller generalmajoren.
– De møter en helt unik gjestfrihet og opplever de sterke båndene mellom nordmenn
og de norskættede amerikanerne i
Minnesota, sier Lund.
– Jeg husker at jeg ble overveldet over å få
oppleve det programmet tilbød. På den tiden
var det ingen selvfølge at jeg kom til å
fortsette i Forsvaret, men dette inntrykket motiverte meg. Og det er
tilfellet hos ungdommene også i dag,
sier hun.
Utveksling siden 1974. NOREX US er
navnet på den årlige utvekslingen der
ungdom og innsatsstyrkesoldater fra
hele landet reiser til staten Minnesota,
USA, for å oppleve og ta del i den amerikanske forsvarskulturen. Samtidig
reiser amerikanske soldater fra The
National Guard til Norge. Årets tur
fant sted 7.-23. februar, hvor 59
Faglig for innsatsstyrkene. I tillegg til
HVU er også soldater fra HVs innsatsstyrker med på utvekslingen.
– Med innsatsstyrkene til stedet er det
mulig for norske og amerikanske
soldater å utveksle erfaringer og kunnskap, forteller Lund.
Gjennom utvekslingen får soldatene
god trening i reell, amerikansk vintertjeneste, med utstyr og klimatiske forhold
som ikke er tilgjengelig i Norge.
– Rent faglig sett får innsatsstyrkesoldatene mest igjen av oppholdet.
Men den kulturelle biten, som ungdommene tar del i, er vel så viktig, sier
generalmajoren. ■
Skribenten
JONAS SUNDQUIST er vernepliktig
journalist i Heimevernet
våre feil slik at vi kan stille styrket neste gang samfunnet trenger
vår støtte. Hva har vi så lært? Vi har ved flere anledninger det siste
drøye halvåret gått innsatsen vår den skjebnesvangre dagen etter i
sømmene. Vi har pekt på kort reaksjonstid, høyt kompetansenivå,
lokalkjennskap og oppofrende soldater som faktorer som bidro til
at den støtten vi ga politiet tross alt var fruktbar og relevant. Men
det har i mediene og gjennom våre egne evalueringer kommet
frem at ikke alle systemer og rutiner fungerte optimalt.
Det siste halvåret har derfor vært benyttet godt. Den 22. juli
hadde vi utfordringer med tilgang på ammunisjon og tennstempler. Systemfeil og manglende rutiner for håndtering av dette
ble derfor noe vi umiddelbart måtte ta tak i. Dette er i dag
ivaretatt. HV-02 har nå tilstrekkelig ammunisjon når det måtte
oppstå behov.
Ideelt sett skulle vi hatt skuddsikre vester til hver soldat. I dag er
det slik at vi har nok vester til å utruste innsatsstyrkene som er de
som i de fleste tilfeller skal stille raskest. Heimevernet vil i løpet av
året få tilført 5000 nye vester som også kan deles ut ved behov,
men fortsatt er det slik at vi ikke har vester til alle HVs 45 000
soldater.
Vi i Oslo har over flere år hatt et godt samarbeid med politiet. Jevnlige møter og kjennskap til hverandres planverk og kapasiteter
har bidratt til dette. At det nå treffes tiltak på
politisk nivå for å strømlinjeforme
prosedyrer for samhandling mellom politi og
forsvar hilser jeg velkommen. Dette vil føre
til at et allerede godt forhold bare kan bli
bedre.
Det er også gledelig at det er gitt løfter om
økte ressurser til trening av soldatene. Allerede i år skal vi delta på
større øvelser med politiet, blant annet i Oslo sentrum.
«IKKE ALLE
SYSTEMER OG
RUTINER
FUNGERTE
OPTIMALT»
De største utfordringene ligger fortsatt på systemnivå. For å
kunne være klare til operasjoner på kort varsel er fungerende
kjøretøy, samband og våpen en forutsetning. Vi ligger fortsatt på
etterskudd med vedlikehold av disse komponentene, og med en
aldrende kjøretøypark må dette prioriteres. Det er bra at dette nå
har fått stort fokus.
Vi har lært og vi har truffet tiltak. Fortsatt er det rom for forbedringer, men jeg føler meg trygg på at vi også i fremtiden skal levere
heimevernskapasitetene samfunnet etterspør.
MARS 2012 91
■ her & nå
FLO
PETTER JANSEN
administrerende direktør
sjef FLO
Forsvarssjefens fagmilitære råd gir
FLO en spennende dobbeltutfordring.
AKTUELT FRA FLO
Fornyelse og profesjonalitet
Som forventet har Forsvarsjefens fagmilitære råd (FMR)
fått mye oppmerksomhet. De fagmilitære rådene ble overlevert til forsvarsministeren før jul i 2011. Spesielt har de
strukturelle elementene i FMR blitt fokusert på og diskutert i
mange fora. Jeg synes dette er et sunt trekk i et samfunn som
verdsetter sin frihet på en måte som vi i Norge gjør. Vi ser med
spenning frem til den endelige politiske behandling av det
fagmilitære rådet denne våren.
NYE KJØRETØYER: Overingeniør Eskil
Løkra går gjennom kjøretøyets egenskaper.
Bjerkvik tekniske verksted
Kjøretøyer oppgraderes
■ Tilhører Forsvarets logistikkorganisasjon, avdeling for vedlikehold
■ Omfatter fagfeltene elektronikk, elektrooptisk, våpensystemer, hjul- og
beltekjøretøyer. De største oppdragene er ombygging og modifisering av
materiellsystemer til Hæren.
115 Multi 3 kjøretøyer skal leveres
frem mot 2015.
De første 16 er allerede ferdige, og videre
leveranser vil komme fortløpende. Multi 3
kjøretøyene er i sin helhet bygget om på FLOs
verksteder i Bjerkvik og på Romerike.
– Verkstedene har tatt utgangspunkt i MB 290
GD, og de har strippet kjøretøyene helt ned. De
blir så bygget opp igjen som ferdige multikjøretøyer, forteller Eskil Løkra, teknisk ansvarlig for prosjektet i FLO Landkapasiteter.
Om lag 40–50 norske bedrifter har bidratt
med komponenter til kjøretøyene som skal
brukes til trening hjemme i Norge.
– For hvert kjøretøy som skal bygges opp
igjen, går det med om lag 500 timer. De ansatte
på verkstedene utfører sitt håndverk på en
særdeles profesjonell måte. De har unik kompetanse om produktet og er dedikert til sitt
arbeid, forteller Løkra.
Multikjøretøyene er enkle og robust, og har
meget gode og forutsigbare kjøreegenskaper
både på og utenfor vei.
– De nye Multi 3 kjøretøyene har blitt vesentlig
oppgradert med blant annet kraftigere akslinger
for nyttelast, nytt trykkluftanlegg, sitteslynge
for toppsikrer, samt større generator for å
ivareta økt strømbehov, sier Løkra.
Multikjøretøyene som frem til årsskiftet har
vært forbeholdt Hæren, skal nå tas i bruk hos
Kystjegerkommandoen (KJK), samt luftvingen på
Ørland.
INGER LISE KARLSTAD
Fungerende informasjonssjef, FLO
92 MARS 2012
BJERKVIK: 20 personer fra Bjerkvik tekniske verksted har tjenestegjort i Nasjonalt støtteelement i Afghanistan siden 2008. Tre personer har vært i kontingentstaben. I Tsjad bidro to personer.
Illustrasjonsfoto: DANIEL SANNUM LAUTEN
Verksted i krig
niske verksted, Romerike tekniske verksted og fellesverkstedet på Bardufoss. Jeg
har inntrykk av at verkstedene er flinke
til å støtte med personell til internasjonale operasjoner, sier Sommerbakk.
Siden 2008 har Bjerkvik tekniske verksted støttet samtlige
kontingenter i Afghanistan.
Rutine. For kontingentene ute er det
viktig at både tungt vedlikehold i FLO,
Hærens verksteder og logistikk støtter
med kvalifisert personell i internasjonale
operasjoner. Mange av de som reiser ut i
NSE rekrutteres fra det sivile, og det er avgjørende å ha med rutinert personell som
er kjent med det militære systemet og
materiellet.
– I og med at både sjef og nestkommanderende ved BTV selv har hatt kontingenter i Afghanistan så har det vært
lett å få aksept for å reise ut. Dette er en
situasjon som alle drar fordel av. I tillegg
til at vi støtter Forsvarets behov, får vi
også tilbake personell med mer kompetanse og erfaring. Ikke minst får vi tilbake personell med en større og bedre
forståelse av Hæren og det operative
arbeidet, forteller Sommerbakk.
Bjerkvik tekniske verksted (BTV) har
tilsynelatende funnet grensegangen mellom støttevirksomhet og Forsvarets
kjernevirksomhet. Siden 2008 har verkstedet støttet samtlige kontingenter i Afghanistan med mellom to og fem
personer. Verkstedet har også gitt forsterkende støtte til Nasjonalt støtteelement (NSE) i Afghanistan gjennom såkalt
korttidsstøtte. I 2011 utgjorde korttidsstøtten 63 ukeverk og totalt 17 personer
bidro i støtten.
– BTV kjøper de tjenestene det ikke er
rasjonelt og nødvendig å utføre selv. Da
sitter verkstedet igjen med tilstrekkelig
dybde- og systemkompetanse, som benyttes til direkte understøttelse av For-
svarets kjernevirksomhet, styrkeoppbygging og militære operasjoner, sier
oberstløytnant Knut Bergum, sjef BTV.
Dyktige folk. Systemteknikeren Arvid
Sommerbakk er en av mange på BTV som
innehar høy teknisk og operativ kompetanse. Sommerbakk har fire kontingenter fra Libanon og Afghanistan bak
seg. Nå sist i Afghanistan som sjef for
vedlikeholdstroppen i det nasjonale støtteelementet, hvor han jobbet frem til
januar.
– Det slår meg hvor utrolig mange
dyktige folk som finnes både i det sivile
og det militære systemet. I min avdeling
hadde jeg personell både fra Bjerkvik tek-
Godt miljø. – Det at jeg har jobbet her i
26 år burde være et godt eksempel på det
gode arbeidsmiljøet her på verkstedet.
Det å kunne jobbe sammen med så
dyktige kolleger er noe jeg setter stor pris
på. Å jobbe med vedlikehold av materiell
innebærer å være i en servicebedrift som
først og fremst skal hjelpe brukeren av utstyret, avslutter Sommerbakk.
«Først og fremst for økt operativ evne»,
lyder ordtaket til Bjerkvik tekniske verksted.
Kan det hende at Bjerkvik tekniske
verksted også representerer den spisse
enden av Forsvaret? ■
Skribenten
BENEDICTE SVARTDAHL KILLI er
presse- og informasjonsoffiser i FLO
Også logistikktjenesten i Forsvaret omtales i det fagmilitære
rådet. Flere spennende utfordringer blir lagt vekt på. Et vesentlig fokusområde er at vi i FLO må være forberedt på at store
deler av industrien som betjener markedet innenfor vårt virkeområde, ønsker å levere logistikktjenester til Forsvaret i konkurranse med vår kompetente organisasjon. Kraften i
industriens interesse for en slik utvikling, er sterkt relatert til
reduksjonene i de vestlige nasjoners forsvarsbudsjetter. Noen
har overfor meg hevdet at dette vil bli en umulig situasjon for
oss i FLO. Etter å ha lært FLO å kjenne, ser jeg det motsatt.
«FÅ, OM NOEN
ANDRE AKTØRER
VIL MODERNISERES SLIK
STORE DELER
AV FLO FÅR
MULIGHETEN TIL
I FREMTIDEN»
FLOs kompetanse har etter min oppfatning både mental spenst og realkompetanse til å lykkes slik FMR
beskriver fremtidens utfordringer for
oss i FLO. Implikasjonen av FMR er
blant annet at Forsvaret har en betydelig forventning til en varig
produktivitetsvekst og kompetanseheving i FLO. Få, om noen andre
aktører vil kompetansemessig
moderniseres slik store deler av FLO
får muligheten til i fremtiden. Dette
gir muligheter mange vil misunne oss.
Gjensidigheten i operativ evne og
logistiske kapasiteter er total. FMR angir i så måte betydningen
av innsatsforsvaret og dets reaksjonsevne som en avgjørende
kvalitet i det fremtidige operative målbilde. I en slik
sammenheng løfter FMR frem beslektede krav til endrede
kvaliteter og sterkere reaksjonsevne til oss alle innen logistikktjenesten. Også dette ser jeg som en meget stimulerende utfordring i årene som kommer. En utfordring med mange
spennende fasetter – ikke minst de ledelsesmessige- og logistikkfaglige oppgaver som de fremtidsrettede løsninger vil være
avhengig av.
FMRs logistikkdimensjon preges derfor etter min oppfatning
av en stimulerende dobbel utfordring for FLO, fornyelse og
profesjonalitet!
MARS 2012 93
■ her & nå
RUNE JAKOBSEN
generalmajor
sjef Operasjoner ved FOH
FOH
Mars står i øvelsenes tegn i Forsvaret
– så også denne gangen.
AKTUELT FRA FOH
Mer enn øvelser
Det er naturlig med mye oppmerksomhet rundt de store
utfordringer og problemstillinger. Cold
Response 2012 legger forholdene til
rette for at de deltagende nasjonene kan
operere sammen under krevende
klimatiske forhold. Det å operere under
nordnorske vinterforhold gir alle et øvingsutbytte som er relevant med tanke
på utenlandsoperasjoner.
ØVELSE: 16 000 soldater fra 15 nasjoner kommer til indre Troms i mars.
Klare for storøvelse i nord
Hva har Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sverige, USA, Spania, Polen,
Canada, Storbritannia, Irland, Latvia og Norge til felles?
De er alle representert under årets Cold Response. Og den beskrives allerede som historisk.
– Årets vinterøvelse blir historisk stor og vil bli
den beste øvelsen gjennom tidene.
Det påstår i hvert fall major Lars Petter Kolle,
som har hatt ansvaret for planleggingen av
øvelsen. Major Kolle har jobbet med øvelse Cold
Response 2012 i langt over et år og han er fornøyd
med at hele 15 nasjoner er representert. Alt ligger
til rette for en historisk bra øvelse sier han.
Avdelinger fra følgende nasjoner vil delta på
øvelsen: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike,
Tyskland, Nederland, Sverige, USA, Spania, Polen,
94 MARS 2012
Canada, Storbritannia, Irland og Latvia. I tillegg
vil det være Nato-avdelinger som bidrar med
felleskapasiteter.
Det vil totalt være i overkant av 16 000 soldater
med på øvelsen. Alle forsvarsgrener er representert, og aktiviteten vil gjennomføres i store
deler av Nord-Norge. Noe av det spesielle med
årets øvelse er at deler av svensk territorium også
blir benyttet som øvingsområde og at svenske flyavdelinger opererer fra egne baser i Sverige.
Øvelsen gjennomføres i tiden 5.-22. mars, hvor
selve feltøvelsen finner sted fra 12.-21. mars. De
største styrkebidragene er fra Canada, Frankrike,
Nederland, Storbritannia, Sverige og USA. Flere
av styrkene har trent i Norge i første kvartal 2012
for å forberede deltakelse under vinterøvelsen.
Konsept. Øvingsplanlegger Lars Petter Kolle sier
at vi som nasjon har en lang tradisjon i å gjennomføre vinterøvelser. Cold Response 2012 er en
norskledet vinterøvelse hvor vi som vertsnasjon
har invitert allierte, PFP-land (Parntership for
Peace) og andre nasjoner til å delta på øvelsen. De
årlige vinterøvelsene legger forutsetningene for å
trene- og øve sammen i en fellesoperativ ramme
under svært krevende vinterforhold. Slike for-
hold er ettertraktet, noe responsen fra
de mange nasjonene viser. Hovedhensikten med årets vinterøvelse er å
øve høyintensive krisehåndteringsoperasjoner under vinterforhold relatert til
et fiktivt FN-mandat under FNtraktatens kapittel VII. Det multinasjonale samarbeidet under øvelsen
gjenspeiler det samarbeidet de norske
styrkene møter i internasjonale operasjoner, det være seg Afghanistan,
Adenbukta eller i Afrika.
Utenlandsk trening. Major Kolle
ønsker ikke bare å fokusere på øvelsen
isolert, men heller at øvelsen blir en
arena for å praktisere de ferdighetene
som er opparbeidet gjennom lang tids
vintertrening i landsdelen. Norge har i
lengre tid hatt et godt samarbeid med
allierte og andre nasjoner når det
gjelder militær trening og øving i
Vinter-Norge. Utenlandsk vintertrening
gjør at andre nasjoner blir kjent med
våre spesielle og ikke minst krevende
Sikkerhet. Sikkerhet og miljøvern står
helt sentralt når flere tusen soldater
skal øve samtidig i Nord-Norge. Når
store styrker opererer i Vinter-Norge, er
det et mål for øvingsledelsen at alle
soldatene blir ivaretatt på en trygg måte
og at skadene på naturen og veier blir
minimalisert.
Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon BruunHanssen, som vil lede øvelsen, er
opptatt av at sikkerheten til hver
enkelte soldat blir ivaretatt. Han vil derfor etablere en lokal sikkerhetsorganisasjon i sentralt i øvingsområdet, under
ledelse av brigader Tor Sæther. Den
lokale sikkerhetsorganisasjonen vil
blant annet bestå av snøskredeksperter,
miljø- og skadeavdeling og militærpoliti. Hovedoppgaven vil være å informere myndighetene og
lokalbefolkningen om øvelsen og samarbeide med blant annet fylkesadministrasjon, veimyndigheter og
politi. Videre skal den koordinere øvingsvirksomheten, ivareta miljøvern og
gjennomføre sikkerhetsforebyggende
tiltak for avdelingene.
Det er ikke til å unngå at det til tider vil
bli stor trafikk med mange tunge
kjøretøy, men sjåførene har fått opplæring på glatte vinterveier, og det vil bli
satt opp ekstra skilt langs veiene som informerer om øvingsaktiviteten. ■
Skribenten
IVAR MOEN er presse- og informasjonsoffiser ved FOH
vinterøvelsene, og øvelse Cold Response 2012 er den største vi
har gjennomført på svært mange år. Jeg vil likevel benytte
anledningen til å rette søkelyset mot en del av de andre aktivitetene Forsvaret gjennomfører på operativ side. Mye av dette er
gode forberedelser for storøvelser som Cold Response, men det
tjener i høyeste grad andre og viktige hensikter i det å høyne
kompetanse og profesjonalitet på våre avdelinger med både
vervede og vernepliktige. I tillegg kommer selvfølgelig vintertrening for flere tusen allierte soldater gjennom vårt arktiske
treningssenter som er plassert i Harstad og i Porsanger og på
Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås.
Ukentlig gjennomføres felles flyøvelser med Sverige og
Finland. Norske F-16, svenske JAS Gripen og finske F-18 Hornet
opererer fra sine baser i Bodø, Luleå og Rovaniemi og møtes for
felles trening og kompetanseheving over de store områdene over
Nord-Sverige og Nord-Norge. Dette kan for eksempel kombineres
med Sjøforsvarets Task Group-øvelser – som vi gjorde i fjor høst
– hvor flyene kan øve mot en større fartøysgruppe. Sjøforsvaret kombinerer i tillegg sin
første «task group»-øvelse i 2012 med
internasjonalt sjefskurs for ubåtsjefer, og går
deretter direkte over i en avansert ubåtredningsøvelse i Hardanger hvor man trener på
å berge mannskap fra ubåter som har sunket
på stort dyp.
«FØRSTEPRIORITET
MÅ GIS TIL
DEN DAGLIGE
OPPFØLGINGEN AV
FORSVARETS
OPERATIVE
AKTIVITET»
Heimevernet besøkte Minnesota National
Guard i USA i februar med gjenbesøk i
Trøndelag, men har også gjennomført
øvelser med til sammen flere tusen mann i
løpet av de to første månedene av 2012.
Heimevernet deltar med hele 1500 soldater
på øvelse Cold Response, og har brukt tiden
godt til forberedelser, og nettopp denne øvingsvirksomheten gjør
Heimevernet i stand til å utføre sine viktige oppgaver. Samtidig
gjennomfører Hæren øvelse Hvitmink for å ta den siste finpussen før de også starter vinterens store begivenhet på øvelsessiden.
Parallelt med dette går våre operasjoner både nasjonalt og
internasjonalt sin gang med tett oppfølging fra Forsvarets operative hovedkvarter: planlegging av C-130 J transportfly til
Afghanistan, spesialstyrkebidrag til Kabul, i tillegg til våre
styrker i Meymaneh og Mazar-e-Sharif. Vi jobber også med
nettverksbygging mot den russiske Nordflåten og det nye
Vestlige Militærdistrikt i Russland, oppfølging av situasjonen i
Sudan og Midtøsten og tett kontroll med aktiviteten i våre store
havområder her hjemme. Øvelsene er svært viktige og har stor
betydning for kompetanseutviklingen for våre styrker og hovedkvarteret. Likevel må førsteprioritet gis til den daglige oppfølgingen av Forsvarets operative aktivitet.
MARS 2012 95
■ her & nå
INI
KURT PEDERSEN
brigader
sjef FF KKIS
Vi vil styrke Forsvarets evne
til å bruke cyberdomenet.
AKTUELT FRA INI
Kompetansesenteret
jekter utenfor cyberdomenet så kan disse
påvirkes gjennom systemene som styrer
de, forklarer Sundseth.
Generalen fremhever derfor at cyberdomenet er mye mer enn bare datanettverksoperasjoner.
Cyberdomenet har, i tillegg til den
teknologiske dimensjonen, også en sosial
og økonomisk dimensjon som man må
forholde seg til.
Etablere, drifte og forsvare. Sundseths
perspektiv er at et effektiv forsvar mot
trusselen fra cyberdomenet er basert på
et bredt forsvarskonsept:
– Man må inn allerede når systemer og
nettverk skal etableres og se på design og
utforming. Man må bygge en infrastruktur
som kan forsvares. Videre må vi se på
hvordan vi videre utvikler og drifter
løsningene for å unngå at de blir sårbare
for nye trusler når disse dukker opp.
–Vi må alltid huske at cyberangrep og
cyberkrigføring er trusler som er under
løpende utvikling, og at vi derfor må være
i stand til hurtig å lære av motstanderne
våre, til løpende å utvikle nye forsvarskonsepter og videre utvikle vår kompetanse,
sier Sundseth.
Det femte
ELEMENTET
«CYBERDOMENET ER EN KANAL
FOR INFORMASJONSFLYT»
Stadig flere nasjoners forsvar erkjenner en femte krigens arena: Cyberdomenet.
Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd
at Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI)
skulle endre navn til Cyberforsvaret. Målet er
delvis å synliggjøre fokus på den oppdukkende
trusselen fra dette domenet og dels for å gi INI en
identitet som står mer i samsvar med hva organisasjonen jobber med.
– Navnet INI er forvirrende og lite presist. Forsvarssjefens anbefaling er samtidig en erkjennelse
av at vi har tilført avdelinger som spisser
96 MARS 2012
tilhørigheten som vi har til cyberkonseptet og domenet, forklarer INIsjef generalmajor Roar
Sundseth.
Definisjon. Selv bruker Sundseth en amerikansk
definisjon inntil en fullverdig norsk definisjon er
på plass. Han definerer det som et operativt
domene karakterisert av bruk av elektronikk og
det elektromagnetiske spektrum for å skape, lagre,
endre, utveksle og utnytte informasjon via nett-
verk og nettverksbaserte informasjonssystemer
og infrastruktur.
Generalmajoren er selv den første til å innrømme
at det er en munnfull å tygge seg gjennom:
– Det er en tung definisjon. Om man skal koke
det ned til kjernen så er det at cyberdomenet er en
kanal for informasjonsflyt som baserer seg på datamaskiner og datasystemer. Informasjon og systemene som bærer den kan påvirkes eller
ødelegges. Der hvor datasystemer kontrollerer ob-
Synergieffekten. INI-sjefen mener
Jørstadmoen har blitt stedet hvor disse
nye truslene best kan imøtekommes.
– Vi har en serie synergieffekter
innenfor det femte domenet på Jørstadmoen. Viktigst av disse er båndet mellom
utdanningsinstitusjonen vår, vårt senter
for beskyttelse av kritisk infrastruktur og
den hurtige reaksjonsstyrken.
Gjennom erfarings- og kompetanseutvikling mellom disse forskjellige
miljøene mener Sundseth at Forsvaret
blant annet utdanner de beste aktørene på
cyberforsvar i Norge.
– Elevene som kommer ut av Forsvarets
ingeniørhøgskole, har en solid akademisk
bakgrunn kombinert med fersk kunnskap
om de trusler og utfordringer som er gjeldende for sitt fagområde, og samtidig gode
enkeltmannsferdigheter og en solid lederutdanning, forklarer Sundseth.
Cyberforsvaret. Samtidig understreker
Sundseth også at det er flere aktører i
Forsvaret og forsvarssektoren enn hans
organisasjon som har eierskap til cyberdomenet.
– Slik er det, og slik vil det alltid være.
Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet spiller sentrale og viktige
roller. FLO IKT er en viktig premissleverandør. I fremtiden, gjennom Nettverksbasert forsvar, vil en stadig større
andel av Forsvaret være digitalisert og
dermed benytte domenet.
– Men det er slik at alle våre avdelinger i
INI har en tilknytning til og jobber mot
cyberdomenet. Cyberdomenet er vår felles
identitet og limet som holder oss sammen.
– Vi jobber alle med cyberdomenet, og vi
jobber bare med cyberdomenet, oppsummerer Sundseth.
Samarbeid. Generalmajoren fremhever
viktigheten av samarbeid mellom alle
aktørene som jobber med cybersikkerhet i
Norge.
– Godt over 90 prosent av truslene mot
Forsvaret angår enhver norsk borger. Det er
virus, det er spam, det er hackere og det er
kriminalitet. Av de resterende prosentene
er Forsvaret i stor grad rammet på lik linje
som norsk næringsliv og andre norske
etater. Så er det en liten andel målrettede
og avanserte angrep som bare rettes mot
oss.
– Men, i all hoveddel er den erfaring,
kompetanse og kunnskap som vi besitter,
også allment relevant for resten av
samfunnet, derfor må vi samarbeide med
justissektoren, vi må utveksle erfaringer
med næringslivet, og vi må bidra til å
bygge kunnskap og forsvarsmekanismer
på alle områder hvor vi møter et felles
trusselbilde, avslutter Sundseth. ■
Skribenten
KNUT HELGE GRANDHAGEN
kommunikasjonsjef i INI
Forsvaret har lagt ambisiøse ambisjoner for nettverksbasert forsvar (NBF). Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontrollinformasjonssystemer (FK KKIS) er en
samarbeidspartner i å realisere disse ambisjonene.
Digitaliseringen av brigaden i Hæren er et viktig eksempel på
hvordan Forsvarets avdelinger bringes inn i en moderne
hverdag, hvor Cyberdomenet er en bærer av kommando og
kontroll av våre avdelinger.
Våre operative sambandsskvadroner støtter sine respektive
forsvarsgrener for å realisere disse ambisjonene og ivareta en
løpende teknologisk utvikling av hele Forsvaret. Likeledes er
Norwegian battlelab and experimentation (NOBLE) en viktig
avdeling for oss innen konseptutvikling og eksperimentering. Å drive denne type utviklingsarbeid er viktig
for å gi oss bedre effekt av systemene vi har i dag, og vurdere
nye løsninger som skal gi økt operativ effekt i fremtiden.
Samtidig har vi også avdelinger som kobler styrkene våre til
cyberdomenet når vi opererer. Innsatsgruppen vår CIS Task
Group spiller en sentral rolle for vår evne til hurtig å kunne
reagere på oppdukkende trusler og utfordringer, nasjonalt og
internasjonalt, og gjennomføre operasjoner hvor det er
nødvendig. De løste i fjor oppdrag på Seychellene, Kreta og i
Afghanistan. Likeledes har FK KKIS også Taktisk datalinkskvadron i vår organisasjon. Taktisk datalink knytter operative
plattformer sammen for å gi økt operativ effekt.
Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH)
er utdanningsinstitusjonen vår, og for
Forsvarets del det stedet hvor personell
som skal jobbe mest direkte med
cybertrusler får sin utdannelse. De er
også en kompetansebærer for den akademiske innsikten innenfor området.
FIH får god støtte fra de avdelingene i
INI som sitter på operative erfaringer
innenfor cyberområdet. På denne måten former vi kunnskap,
innsikt og erfaringer blant ingeniørene våre med bakgrunn i
dagens trusler og morgendagens utfordringer.
«VI ER EN
SAMARBEIDSPARTNER I Å
REALISERE
AMBISJONENE»
Forsvarets arkivtjeneste har en lang historie bak seg med å
være underlagt avdelinger uten direkte tilknytning til deres
hovedvirkeområder. Jeg mener dette nå er over. Innenfor
tanken om Cyberdomenet har avdelingen funnet sin plass og
tilhørighet. De er, som Sundseth sier, en overgang fra det
analoge til det digitale. De har en klar rolle innenfor informasjonshåndtering og informasjonsflyt. De har en viktig
rolle som vi også skal spisse og utvikle videre. FK KKIS en organisasjon som driver operasjoner, utdanning og utvikling
innenfor ett og samme konsept. Gjennom dette skal vi styrke
Forsvarets fremtidige operative evne, nettverksbaseringen av
Forsvaret og inntoget i cyberdomenet.
MARS 2012 97
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1987
Kan fingeren si hvor du er?
Under vår faste
vignett tar
sjefredaktør
Frimand Pløsen
i dagens nummer
opp igjen sin
humoranalyse.
litt om røntgen generelt: Røntgen
er den strålemengde som skal til
for å frigjøre positive og negative
loner, hver med en samlet ladning
på 2,58 * 10 Coulomb pr. kilo tørr
luft.
Røntgenbildet trenger gjennom
forskjellige vev. Herved fremkommer på en fotografisk film
bilder som gir opplysninger om organers form, størrelse og tetthet
ved lysere og mørkere skygger.
Med andre ord: Antons karakteristikk av røntgenapparatet er helt
korrekt. Å stemple Antons uttalelse i Ringsaker som en vits, er derfor helt misvisende.
Denne gangen har denne spalte
mottatt en «vits», innsendt av distriktveterinæren i Brumunddal,
Roger Jurtappen. Distriktsveterinæren skriver:
To gutter i Ringsaker, Anton og
Olaf, stopper foran en telefonstolpe hvor det henger en plakat
fra Sanitetsforeningen. Anton,
som var den eldste av guttene,
leser om røntgenapparatet og sier:
– Detta derre røntgenapparatet er
nåen rare greier, Olaf! - fotograferer
døm arma, kjem beine fram!
Før vi går over til analysen, først
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98 MARS 2012
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.n o
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.n o
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
Hobbyjurist Sindre Pilten
innledet i går til
vårsesongens første debatt i
Krokryggen Samtale &
Diskutionsforening af 1986.
Det viser seg dessverre - og altfor
ofte - at mennesker med
universitetsutdannelse og tilleggsstudier ved Veterinærhøyskolen,
sjelden fremfører gode vitser i
selskapslivet, spesielt ikke på egne
fagområder. Slike mennesker er
vanligvis for sterkt bundet til sine
lærebøker!
Distriktsveterinær Roger Jurtappens innsendte vits fra Ringsaker
er dessverre et bevis på dette.
Vi har likevel latt den trykke, og
lar den stå som en advarsel for alle
intellektuelle som senere ønsker å
prøve seg i humorens vanskelige
verden.
Frimand Pløsen, sjef red.
ETTERLYSNING
Ringsaker-guttene
Olaf og Anton
studerer røntgenplakaten.
TIPS• DESK
Utgavesjef
Krokryggen Samtale & Diskutionsforening at 1986 tok i går for seg
norske ordtak, deres opprinnelse og betydning. Debatten fant sted
på hobbyjurist Sindre Pilten og MyruIlbråtens rom i 2. etasje på
Krokryggen Gamlehjem i Ringebu.
at man efter at have stukket Fingeren i Jorden, fører Haanden opp til
Næsen og gjennem dette Organ at
modtage Information om hvor man
befinder sig.
Myrullbråten: – Det me' finger'n er
noe tull, det' å. Ska'n veta å'n er,
får'n bruke kart. Dette var
hobbyjuristen enig i, og
med to stemmer gikk
Krokryggen Samtale
& Diskutionsforening
af 1986 inn for:«Benyttelse
af Bygdekart, fremfor at lugte
sig frem».
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
NY INTERESSANT DISKUSJONSKVELD I RINGEBU:
(Ringebu, i går) Dagens tema:
«Stikk fingeren i jorden og lukt
hvor du er.» Hobbyjuristen (88)
grep ordet først med en lengre analyse, der han blant annet mente at
norske jordbrukere og kornbønder
hadde lettere for å lukte seg fram enn mennesker i større byer, hvor
man i hovedsak har asfalt og
brolegning å stikke fingeren i.
Myrullbråten (92) var for så vidt
enig i det, men slo fast at skulle
man lukte, måtte man bruke nesen,
ikke fingeren.
Hobbyjuristen: – Vi maa gaa ud fra
TELEFON
Eier av bil HB-19320 som i en uka har
parkert over Kloakkvesenets kumlokk nr
4807 i Elverum sentrum, må øyeblikkelig fjerne motorkjøretøyet, da en av
Kloakkvesenets folk skal opp igjen!
Simon Snusen, lensmannsbetjent
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.n o
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
n e h @ fofo. n o
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh @ fofo.n o
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
t l @ fofo.n o
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.n o
Ansvarlig redaktør
Les bladet på
www.fofo.no
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.n o
tappenstrek
Ved utgangen av fjoråret var 4561 av Forsvarets 17 195 årsverk plassert i Nord-Norge. Da kan
jeg skjønne at statsråden har problemer med å følge forsvarssjefens militærfaglige råd, for
det betyr en netto flytting sørover, samtidig som Regjeringen uttaler at de vil satse på Nordområdene. Faktisk er Bergen og Oslo våre to største forsvarskommuner. Forsvaret er ikke
lenger distriktspolitikk. Men kruttrøyken og skytestøyen merkes nok fortsatt best i nord… (tl)
Neste nummer: 4. april