Transcript Aktuelt

Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonsar og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 10 10
OKTOBER
AKTUELT
Jan Mayen
SIDE 20
PORTRETT
Fredrik
Græsvik
SIDE 40
KULTUR
Militær
bokhøst
SIDE 62
UNIFORM
Skal den være
praktisk eller pen
å se på? SIDE 30
RETURUKE 44
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2010
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
annonser
annonse
KAVALERIKLUBBENS MEDLEMMER;
SITT OPP, GIH TALER!
Det kalles inn til møte og debatt i Kavaleriklubben.
Tid: Torsdag 28. Oktober kl 19.00
NB: Øl, kaffe og boller fra 18.00
Sted: Fanehallen, Akershus festning
Generalmajor Per Sverre Opedal:
«GIH’s time»
Vi avrunder kvelden i en god
kavaleristisk korpsånd:
Ertesuppe med tilbehør.
Med vennlig dragonhilsen,
Formann Kavaleriklubben, Rittmester Isachsen
2
OKTOBER 2010 F
F OKTOBER 2010
99
annonse
F OKTOBER 2010
3
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Forsiden:
Collage av
ulike uniformer,
i forgrunnen
fenrik
Lars Hoem.
Foto:
MACOSAIX/
NINA HAUGE
innhold
■
14
15
18
28
AKTUELT
Hva koster omstillingen?
Enklere FIF
Lager lærebok om gender
Mitt tjenested:
Full oversikt på grensa
30 Dokument: Uniformen
■ TEKNIKK OG VITEN
44 Sensor som skal beskytte
■ UTLAND
46 Dødsbrønnene i Kosovo
■
9
10
11
19
48
54
56
MENINGER
Ledelsen: Harald Sunde
Mediegruppen: Ola Bøe-Hansen
Kommentar nå: Ivan Kristoffersen
Livet: Tor Arne Berntsen
Utsyn: Janne Haaland Matlary
Kronikk: Arnfinn Moland
Kronikk: Rolf Tamnes og
Øystein Tunsjø
59 TMO-kommentar: Aurora Wulvik
71 grader nord
Fotoreportasje
aktuelt 14 av de 18 som bor på Jan Mayen, jobber i Forsvaret. Annenhver
måned kommer et militært transportfly med forsyninger. 20
& friluft
Foto: PAAL RAVNAAS
portrett
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: STIAN SOLUM
sport
aktuelt
Grønt luftslag
Verdensmannen
Pensjonerte offiserer i Luftforsvaret
Minst mulig på kontoret, mest mulig i verden. For Fredrik Græsvik
kjemper om å være best på banen. 60 er nyheten viktigst. 40
4
OKTOBER 2010 F
Rolls Royce-gliset
Dag Dalbakk kom hjem fra militær auksjon
med en Rolls Royce fra 1967. 16
■
62
62
64
66
KULTUR
Bokhøsten er militær
Marine i krig og fred
Jenter og Forsvaret
Gode tall for militær tattoo
■
6
8
10
13
49
50
52
53
67
68
70
71
FASTE SPALTER
Bildet
Nyhetsbildet
Fire kjappe: Nils Helle
Det skjer i oktober
Attacheen: Spania
Forsvaret og jeg: Elisabeth Rasmusson
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Finn Kristian Hannestad
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
73 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. SEPTEMBER
redaksjonelt
Stolt over uniforma?
– Dei som liker å gå med kamuflasjejakke og feltstøvlar privat, ynskjer eg ikkje å ha i
Forsvaret.
Omtrent slik var bodskapen til generalmajor Per Mathisen då han som generalinspektør
for Heimevernet på 90-talet tok eit oppgjer med kulturar og holdningar han ville bli kvitt.
Sidan har det å blande sivile klesplagg og uniformseffektar for meg stått som ei dødssynd
– manglande respekt for uniforma.
No til dags er ikkje manglande respekt noko stort problem. Ikkje det at folk går med
uniform utanfor tenesta heller. Tvert om.
Fredagskveld på Oslo S er eit flott syn, med stramme jenter og gutar på helgeperm i
Forsvaret si uniform. Mange av dei er stolte over uniforma dei ber – og viser det. Eg er sikker
på at ein del av dei ter seg betre enn når dei går i vindjakke og jeans. Soldatane i uniform er
gode representantar for Forsvaret. Dei gjer også Forsvaret synleg og til ein naturleg del av
samfunnet vårt.
Måndag morgon på Oslo S er annleis. Då møter du dei litt meir tilårskomne kvinnene
og mennene – i vindjakke og jeans – på veg til ein stab eller ei militær avdeling i nærleiken
av Sentralstasjonen. Du møter dei kanskje att på militært område nokre timar seinare – i
uniform med striper og stjerner.
«DEI FLESTE
LIKER IKKJE Å
SKILJE SEG UT,
IKKJE OFFISERAR HELLER»
Då general Fredrik Bull-Hansen vart forsvarssjef for meir enn
25 år sidan, fekk Forsvaret ein markant leiar. Noko av det første han
gjorde som etatssjef, var å skjerpe inn uniformsbruken i Forsvarets
overkommando. Det vart brått slutt på sivil jakke og kordfløyelsbukse
som kontorantrekk hos offiserane på Huseby.
Men sjølvsagt fann dei fram sivilt tøy når dei skulle heim att.
Sjølvsagt?
Hadde ikkje dei i enda større grad enn rekruttane gjort Forsvaret
synleg og til ein naturleg del av samfunnet vårt om dei hadde skifta
først når dei kom heim.
Eg har høyrt offiserar argumentere for kvifor dei ikkje sit med uniforma på lokaltoget.
Dei nemner ofte praktiske eller økonomiske årsaker. Sjølv trur eg at den viktigaste grunnen
er ein annan: Dei fleste liker ikkje å skilje seg ut, ikkje offiserar heller. I denne samanhangen
er det synd.
Mange av oss har stor respekt for Forsvaret sine uniformer – kanskje for stor respekt.
Men stolte er vi ikkje. Ein skal ikkje vere stolt i Noreg.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F OKTOBER 2010
5
bildet
I 2010 utfordrer F ti pressefotografer til å velge et bilde –
fra 1945 og fram til i dag –
som har betydd noe for dem
og som på en eller annen
måte handler om Forsvaret.
Denne gang velger fotograf
i VG, Tomm W. Christiansen:
Jon Terje Hellgren Hansen,
fotograf i Dagbladet.
Foto: TROND SOLBERG/VG
TOMM W. CHRISTIANSEN
Fotograf i VG
DERFOR VALGTE JEG BILDET:
Bildet viser en velkjent situasjon. Soldatene var livredde for hva damene «skjulte» under burkaen. Lokale
menn var rasende over «kontakten» mellom vestlige
menn og deres kvinner. Kvinnene selv tok det denne
situasjonen med knusende ro. Smilene og de litt humoristiske blikkene tar brodden av situasjonen. Litt pinlig
å si det, men tankene mine går til filmen «Life of
Brian»: «I am Brian...», «No, I am Brian and so is my
wife». Det fine med fotografier er den frie tolkningen.
Et strålende bilde fra en alvorlig situasjon. Jeg ser at
det er alvorlig. Likevel blir jeg i godt humør av det.
JON TERJE HELLGREN HANSEN
Fotograf i Dagbladet
DERFOR TOK JEG BILDET:
Vi dro inn i Irak like etter invasjonen. Amerikanerne
var livredde for selvmordsbombere, og sjekket alle
som kom langs veien. Disse damene ser ut som de
syntes det hele er litt morsomt. Jeg valgte bildet
fordi det viser litt humor i en ellers alvorlig krig.
Det er en hyggelig situasjon oppi alt det vonde.
6
OKTOBER 2010 F
∞
BASRA, 5. APRIL 2003: Alle som passerer amerikanske veisperringer,
blir nøye sjekket. Det gjelder også de tre kvinnene som her blir stoppet
utenfor Basra. En kvinnelig amerikansk soldat kroppsvisiterer dem.
Det virker som om de irakiske kvinnene synes situasjonen er fornøyelig.
F OKTOBER 2010
7
Foto: LEIF A. WESTBERG
Vi må være et forbilde i forhold til de verdier og normer som
samfunnet fastsetter, skriver general Harald Sunde.
Forsvarets
holdninger
Det er ved utførelsen av vår virksomhet
dilemmaene oppstår. Det er når det kommer til
handling at holdninger, verdier og etikk –
grunnlaget for våre valg – blir satt på prøve.
Regler og bestemmelser har vi mange av, men
disse i seg selv skaper i liten grad holdninger.
nyheitsbiletet
ENDELEG MTB-AR: KNM Storm blei døypt ved Umoe-verftet i Mandal 9. september av Ine Marie Eriksen Søreide som er
leiar i utanriks- og forsvarskomiteen. KNM Skudd kjem i oktober, KNM Steil i desember, og i løpet av 2011 vil dei resterande
tre MTB-ane – eller kystkorvettane som dei no heiter – bli leverte og vere operative. KNM Skjold, som kom i 1999 som førseriefartøy, og som har gitt namn til klassen, vil då ha vore gjennom ei ombygging og oppgradering og vert levert som siste
fartøy, ifølgje prosjektleiaren – kommandørkaptein Geir Håkon Mykleby. Dei nye MTB-ane blir med sine Pratt & Witney
flymotorar dei raskaste krigsskipa i verda, vel å merke tilpassa salthaldige miljø. Akslingen på Storm rauk like etter dåpen,
men sjølv om det betyr fleire veker på verkstad, er det meininga at fartøyet skal delta på Flotex-øvinga i november. Skjoldklassen har frå starten 76 mm overflatekanon og mitraljøser. Pris: 5,3 milliardar kroner. Då er ikkje NSM-missilet, som kjem
i 2012, rekna med. I motsetnad til forgjengaren Hauk skal Skjold-klassen ikkje ha torpedoar. (tl)
Kort fortalt
■ Forsvarsminister Grete Faremo har besluttet å følge forsvarssjefens anbefaling i en rekke flyttesaker.
Det innebærer at sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur og staben hans får Jørstadmoen som
ny arbeidsplass. Generalinspektøren for Heimevernet
flytter til Terningmoen ved Elverum, og sjefen for
Kystvakten tar veien til Sortland. Derimot fremmer
Faremo forslag overfor Stortinget om at Sjøforsvarets
rekruttskole på Madla blir værende utenfor Stavanger.
Skolen var planlagt flyttet til Haakonsvern innen 2013.
■ Et nytt forskningsprogram opprettes for å følge
opp en stortingsmelding fra 2006 om økt rekruttering
av kvinner. Stikkordene for forskningen skal være
kjønnsbalanse, mangfold og personalutvikling.
– Regjeringen har en målsetting om å øke kvinneandelen både blant vernepliktige, befal og vervede
i Forsvaret. For å rekruttere og beholde kvinner og
minoriteter er vi nødt til å få mer forskning på plass
som kan indikere hvor vi bør sette inn ytterligere
tiltak, sier forsvarsminister Grete Faremo. Det er
Arbeidsforskningsinstituttet som skal bistå Forsvarsdepartementet med å etablere programmet.
8
OKTOBER 2010 F
■ It-teknisk samarbeid.
Norge og Spania har innledet samarbeid om en
kommunikasjonssatellitt,
som planlegges plassert i
bane i 2014. Spansk eierandel skal etter planen
utgjøre 60 prosent og den
norske delen 40 prosent.
En såkalt Memorandum
of Understanding (MOU)
Foto: JUAN CARLOS FERRERA MARTINEZ/MDE
ble undertegnet i Madrid 7. september av de to landenes forsvarsministere,
Carme Chacón (t.v.) og Grete Faremo. Kostnadene for Norge beløper seg til
cirka én milliard kroner. Satellitten skal ha en beregnet levetid på minst
15 år. Se også kommentar på side 97.
Forsvaret er en samfunnsinstitusjon med en
helt spesiell funksjon. Vi skal som statens
ytterste maktapparat verne om de verdiene som
vårt samfunn er bygget på. Forsvaret må
oppfattes som relevant og troverdig, både av det
norske samfunnet og av andre land. Jeg ønsker
et forsvar med solid forankring i samfunnet, og
samfunnet må ha tillit til at vi i uniform gjør
vårt ytterste for at
Forsvaret brukes til
fellesskapets beste. Vi må
ha og fremvise holdninger
og etikk som bygger
troverdighet hos folket.
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
Harald Sunde,
forsvarssjef
Det er trist å oppleve at brudd med de
holdninger Forsvaret forfekter og
forlanger kommer frem gjennom mediene.
Samtidig er det bra. For slik får vi satt lys på
det som er galt, og – derfor aller viktigst – satt
fokus på det som er og skal være rett. Vi har et
individualiserende samfunn, og vi må bygge
en kultur som motvirker uønskede understrømninger og selvdefinerte «krigerkulturer»
som distanserer oss fra de verdier og interesser
som vi er satt til å forsvare.
Vi skal fremstå som gode rollemodeller og
fremstå på en måte som skaper tillit i
befolkningen. Men det er ikke slik at våre
handlinger skal styres ut fra
hvordan det tar seg ut for
omgivelsene. Det viktige er at
vi er gode ledere og at vi er
gode medarbeidere. Da
vil vi få en organisasjonskultur hvor
integritet og
troverdighet er
naturlige bestanddeler.
«DET ER TRIST Å
OPPLEVE AT BRUDD
MED DE HOLDNINGER
FORSVARET FORFEKTER
OG FORLANGER
KOMMER FREM
GJENNOM MEDIENE.
SAMTIDIG ER DET BRA»
Jeg viser her til en
troverdighetskontrakt,
som stiller høye krav til
forsvarsansattes
handlinger og holdninger
– og kommunikasjon,
dialog og åpenhet om
dette. Vi må være et
forbilde i forhold til de verdier og normer som
samfunnet fastsetter. Denne troverdighetskontrakten med folket er helt avgjørende for at vi
skal lykkes.
Ingen skal være i tvil om at norske styrker nå i
nesten dobbelt så lang tid som andre verdenskrig varte har gjort en formidabel innsats i
Afghanistan. Helhetsbildet viser en innsats jeg
uten forbehold er stolt av. Troverdighetskontrakten er oppfylt. Ja, mer enn det: Våre soldater i
Afghanistan fremholdes som forbilder av Isafs
øverste sjef. Det skyldes nettopp soldatenes gode
forankring i norske verdier og holdninger – ikke
minst overfor dem de er sendt ut for å hjelpe, det
afghanske folket og deres sikkerhetsstyrker.
Forsvaret leverer hver dag
sikkerhet fra Barentshavet i nord
til Afghanistan i øst og Afrika i
syd. Det vet det norske folk, og
det skaper forsvarsvilje og oppslutning
om Forsvaret. Dette skal ikke la seg
overskygge av enkelte negative
forhold som identifiseres gjennom
mediene, og som kan forlede noen
til å tro at dette er fellestrekk for
alle i Forsvaret.
Forsvaret består av svært
dyktige medarbeidere og
ledere. I tider som disse,
må vi vise hva vi står for.
Slik blir vår
troverdighetskontrakt med
folket styrket.
F OKTOBER 2010
9
Foto: ARNE FLAATEN
30
tall
2
innsatsstyrker blir én i HV-17 i oktober. Soldater som tilhørte «Delfin» i Øst-Finnmark overføres til innsatsstyrken
«Ida og Lyra» i Vest-Finnmark. – Det er rett og slett ikke rekrutteringsgrunnlag til å ha to innsatsstyrker i Finnmark. Nå får vi
en oppfyllingsgrad på rundt 70 prosent for «Ida og Lyra», sier
distriktssjef Even Sandland i HV-17. Den lille administrasjonen
for innsatsgruppen i øst på tre personer er avviklet. På Kjevik
er tilsvarende prosess i gang. Der blir «Varg» fra Agder fusjonert
med «Osprey» i Rogaland, men det skjer først sommeren 2011.
Navn: Nils Helle (50), kommandør
Stilling: Prosjektleder i Forsvarsstaben
Aktuell: Leder arbeidsgruppe for å
finne eiendom, bygg og anlegg
Forsvaret ikke trenger
Forsvarets høgskoles mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer
og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og
publikasjoner.
50
personer møtte til visning
da velferdshytta til de forsvarsansatte i Alta skulle selges. Den
dårlig vedlikeholdte Laukvik-hytta var
taksert til 400 000 kroner, men ble
solgt for hele 700 000 kroner. – Jeg
er veldig godt fornøyd, sier regionsjef
Trond Eliassen i Skifte Nord, og antar
at festetomta med naust var årsak til
interessen. Tidligere forsvarsansatte i
Alta protesterte mot salget av Laukvikhytta fordi de hadde ført opp hytta på
dugnad. De mente dermed at Forsvaret
ikke kunne ha eiendomsretten.
Foto: KNM FRITJOF NANSEN
4
kjappe
avdelingsbefal fra hele
landet startet i september på studiet «Kultur og konflikt»
ved Studiesenteret på Bardufoss,
med Universitetet i Tromsø som
faglig partner. – Dette er et målbart
prosjekt med bare én felles samling.
Det blir forelesninger fire dager,
med videokonferanser og læremiddelsystemet Fronter. En mer
fleksibel og effektiv undervisning for
å spare reiser og tid, påpeker Fokussjef Fredrik Hanssen ved studiesenteret. Studiet gir 10 studiepoeng.
– Hvorfor er det satt ned en egen
«task force»?
– Gruppen er satt ned sentralt for å se
hele Forsvaret på tvers – ut over den
enkelte leir og forsvarsgren – for en
målrettet utrangering av overflødig
eiendom, bygg og anlegg som ikke er
del av vedtatt struktur og organisasjon.
– Men vi har jo allerede en avhendingsplan?
– Ja, vi er nå omtrent halvveis i langtidsplanen 2009-2012 som har identifisert 165 000 kvadratmeter Forsvaret
kan kvitte seg med. Så har man seinere
ant at mulighetene er større, blant annet som følge av omorganiseringene i
Flo, nye driftsenheter og flytting av generalinspektører.
– Hvordan vil utvalget jobbe?
– Først analyserer vi eiendomsregisteret og ser på bruk og operative behov.
Når det er gjort, reiser vi rundt og møter avdelinger og brukere. Her ligger
nok et potensiale for uenighet, men vi
vil kunne se ting på tvers og finne løsninger – kanskje kan flere brukere ha
felles anlegg. Vi har ikke noe mål i kvadratmeter, men planen til
Forsvarsdepartementet er å lette de
årlige driftsbudsjettene med 100 mill
kroner. Kanskje allerede fra neste år.
– Og dere er hurtigarbeidende?
– Vi leverer en innstilling til Forsvarsstaben 1. desember. Beslutninger som
gjelder EBA, kan være delt mellom
flere, men til syvende blir det Skifte
eiendom som får avhendingsansvaret.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
10
OKTOBER 2010 F
30
millioner kroner koster
huset rundt kortholdsskytebanen på Setermoen. Om et drøyt år
er det ferdig. – Dette er et viktig miljøtiltak for Setermoen. Den innebygde
kortholdsbanen blir viktig for skyteutdanningen, blant annet fordi den
ligger så nær den øvrige leiren at
soldatene kan gå dit, sier prosjektleder
Cathrin Amundsen Strømseth i Forsvarsbygg. Støyen fra skytebanen er
i dag ikke i tråd med regelverket og
legger store begrensninger på bruken
av banen.
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Tiltak i piratkrigen
Selv ikke alle verdens marinefartøyer kan garantere sikkerheten
i de piratinfiserte havområdene
utenfor Afrikas Horn, skriver
kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen.
De fleste er nok enige i at den langsiktige
løsningen på piratproblemet ligger i Somalia. En
løsning som imidlertid virker fjernere i disse dager når det rapporteres om at opprørsbevegelsen
al-Shabaab fester grepet i syd omkring hovedstaden Mogadishu og har begynt å bevege seg nordover inn i regionen Puntland. Det er her hovedvekten av piratvirksomheten har sitt utspring.
På havet utenfor skjer det en kontinuerlig utvikling både hos piratene såvel som hos handelsfartøyene og de marinefartøyene som er satt til
å beskytte disse. Det er en kjensgjerning at selv
ikke alle verdens marinefartøyer vil kunne garantere sikkerheten i de piratinfiserte havområdene. Derfor satses det kontinuerlig på å utvikle
beredskapstiltak, praktiske mottiltak og økt bevissthet hos handelsfartøyene. Offensiv manøvrering, piggtråd, elektriske gjerder, vannkanoner,
dampslanger og slepetrosser langs sidene er noen
av de anbefalte tiltakene. Det siste utviklingstrekket er etableringen av et såkalt «safe room» – et
rom adskilt med stålvegger, en solid lås, samband
og med proviant for noen dager.
Ved flere tilfeller den senere tiden har dette vist
seg suksessfullt. Tilfellet med containerskipet Magellan Star som ble
kapret 8. september kan benyttes som
eksempel. Ifølge Washington Post
greide ni pirater i morgentimene å
borde dette skipet, men idet piratene
kommer ombord, slår mannskapet på
elleve av maskineriet og beveger seg
ned i fartøyet og barrikaderer seg bak
stålvegger.
Piratene løper dermed rundt i et
fremmed skip, som ligger dødt i vannet, uten å finne mannskapene. De
ser ingen annen utvei enn å benytte
en nødtelefon i kontrollrommet og
kontakter rederiet for å få rede på
hvor mannskapet er og hvordan få
igang maskineriet. Kontaktpersonen
hos rederiet er freidig nok til å svare
at mannskapet har reist på ferie, og
at maskineriet er ødelagt, noe som
resulterer i høylydte ukvemsord hos
piraten. I gryningen et døgn senere
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Ivan Kristoffersen, tidligere redaktør i Nordlys.
Forsvaret er tjent med å svare på de kritiske spørsmål, skriver Ivan Kristoffersen.
Forsvaret og vi andre
«VI FÅR VENTE OG SE OM
AL-SHEBAAB PÅ KRIGSSTIEN
VIL DEMPE PIRATVIRKSOMHETEN ETTERSOM DE I
UTGANGSPUNKTET MENER
DETTE ER UISLAMSK»
går omlag 25 soldater fra US Marine
Corps ombord i Magellan Star fra sine
lettbåter. De setter piratene ut av spill
i løpet av minutter, uten at det blir
avfyrt et eneste skudd fra noen av
partene. Besetningen slapp med
andre ord å bli traumatiserte av flere
måneder som gisler av khat-tyggende
somaliere bevæpnet med AK-47 og
RPG. Et scenario som erfaringsmessig
ville resultert i at piratene kunne
forlate fartøyet med noen millioner
dollar på deling.
FREGATTHJELP: Dette fartøyet ble kapret av pirater, men siden berget av KNM Fritjof Nansen. I denne
artikkelen skriver kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen om evolusjonen i piratmetoder og mottiltak.
kommentar
Evolusjonen i piratmetoder og
mottiltak vil nok fortsette så lenge
utsikten mot løsepenger i millionklassen lyser i det fjerne. Vi får vente
og se om al-Shabaab på krigsstien vil
dempe piratvirksomheten ettersom
de i utgangspunktet mener dette er
uislamsk. Eller om de, som forholdet
mellom Taliban og opium, ser det
som en kjærkommen inntekt og
dermed lar prinsipper vike.
Skribenten
Kommandørkaptein
Ola Bøe-Hansen
(40) er hovedlærer
ved Forsvarets
stabsskole og leder
for Forsvarets høgskoles mediegruppe. Han har blant annet opprørsbekjempelse i Afghanistan og
Pakistan, samt informasjonsoperasjoner og antipiratoperasjoner
som fokusområder.
Et gammelt og kjært minne fra min journalistiske barndom
rant meg i hu den dagen spørsmålet dukket opp i forbindelse
med debatten om Natos krigføring i Afghanistan. Trolig kan det
ha skjedd en gang i 1970-årene. Den kanadiske forsvarsminister
var på besøk og hadde lunsj på den topphemmelige Nato-basen
på Olavsvern i Tromsø, men vaktposten ved bommen var ikke til
å rokke. Heller ikke vaktkommandøren kunne slippe oss inn på
basen av sikkerhetshensyn. Slukøret vendte vi tilbake til reportasjebilen, da plutselig en gråmalt buss kom i stor fart rundt svingen. Lettere overrasket kunne vi se at sperrebommen spratt opp
for en buss full av festkledte damer. Ingen må bli overrasket når
undertegnede stadig får noen ukontrollerte latteranfall hver
gang noen snakker om Forsvaret og informasjonsfriheten. Har
forholdet mellom offentlig innsyn og militært hemmelighetskremmeri beveget seg noen tommer siden den gang?
Svaret er at vi i stedet har fått en lekkasjeindustri som har overtatt rollen som formidler i det store marked av militære nyheter.
Den er ikke ny. Den er flere hundre år gammel. Selv Napoleon
mente at sensur og kontroll bare var til for de ubegavede. Mer effektivt var det å fore nyhetsmaskinen med nyheter han selv hadde godkjent. Siden har foringstradisjonen gått
igjen fra den tid infanteristene sto oppreist og
skjøt på hverandre til de krøp rundt i skyttergraver og siden jaget fram i store beltevogner.
Kampen om opinionen har startet med kampen om retten til å velge ut nyhetene. Under
den kalde krigen var Forsvarets informasjonspraksis bygget på utvalgte mediefolk og utvalgte medier. Det fritok Forsvaret langt på
vei for ubehagelige innsyn. Aftenposten fikk
de samfunnsbyggende uttalelsene, og
Klassekampen brakte lekkasjene. Under Gulfkrigen i begynnelsen av 1990-årene skapte
amerikanerne et helt lekkasjeakademi, bygget opp på utvalgte
journalister og redaktører, som fritt kunne velge og vrake fra en
«nyhetspool», skapt av militære ledere som dermed fikk fri adgang til opinionen. Den nye tradisjonen er Wikileaks, en lekkasjeindustri i stikk motsatt retning av den gamle foringstradisjonen. Tusenvis av dokumenter som legges ut på nettet fra krigen i
Afganistan, hentet fra lukkede arkiver og veltet ut på en uforberedt opinion.
«LEKKASJENE
OG FORINGSTRADISJONENES TID
BØR VÆRE
FORBI»
Jeg tror Forsvaret er tjent med å svare på de kritiske spørsmål.
Lekkasjene og foringstradisjonenes tid bør være forbi. Danskene
har tatt mange tunge tak i Afghanistan og har fått vite sannheten
gjennom lekkasjer i nyhetemediene, i film og bøker. Nå vil folk
vite sannheten: Har danske soldater tatt sivile liv og i så fall, er de
ansvarlig for drapet på ei fem år gammel jente? Ingen makt i verden kan i dag kontrollere nyhetene på de nye mediene. Kanskje
burde forsvarssjef Harald Sunde ta en tur til sperrebommen og se
om det står noen kritiske journalister der og venter.
F OKTOBER 2010
11
Arkivfoto: STIAN SOLUM/FMS
Arkivfoto: FORSVARET
klipp
Mindre barskt?
Med såpass mye som 37 jenter tror
jeg vi nok kan bidra til å myke opp
litt den barske stemningen blant
guttene. Nei, dette skal nok gå bra.
Lotte Pedersen (19), en av i alt 338 soldater
som har fått plass i panserbataljonen på
Setermoen, til Nordlys
Bedre forhold
Norske jagerfly
registrerer stadig færre russiske fly langs norskekysten.
– Russland har et mye bedre forhold
til Europa, Nato og USA enn i 2007.
Tålmodighetsprøve
Nå har vi lagt ned ni år, det ville vært kjedelig å bryte av nå. Norge ofrer norske liv i denne
kampen. Når ni norske liv er tapt, synes jeg det ville være sørgelig å gi oss før jobben er
gjort. Jeg vet at også nederlandske soldater synes det er synd å dra hjem.
Russland-kjenner Thomas Nilsen til
Nordlandsposten
Gjermund Eide, tidligere sjef for den norske kontingentstaben i Afghanistan til Dagsavisen
Den siste soldaten? Omkampen
For alltid
Stor avstand
Tragiken i Afghanistan lämpar sig
inte för billiga röstkniparpoänger. Vi
vill inte hamna i det dilemma som
Vietnamveteranen och presidentkandidaten John Kerry en gång formulerade: «Hur ber man någon vara den sista soldaten att dö för sitt
land?»
Jeg er intens, inderlig og for alltid
Sjøkrigsskolens forsvarer i Bergen.
Det er nok stor avstand mellom det
vi her hjemme tror soldatene er
med innenfor begrepet «fredsbevarende styrker» og den virkelighet de
opplever ute.
Dagens Nyheter på lederplass
Lys og varme
Jeg synes det er flott at stillingen ikke ble fjernet. Dette er ikke en
stressende stilling, men den bevarer
kultur og tradisjon. den koster ikke
mye for Forsvaret, og det er viktig å
ha lys og varme på festningen.
Åge Leif Godø, kommandant på Vardøhus
festning, til Avisa Østhavet, Vardø
Vi har ingen moralsk forpliktelse til
å gjøre noe vi ikke er i stand til å
gjøre. Det er ikke rasjonelt å bli værende i Afghanistan for enhver pris.
At vi ikke har fikset landet til nå, betyr ikke at vi kommer til å gjøre det
snart. Tvert om. Så snart vi er ute,
skal kortene stokkes på nytt, både i
Irak og Afghanistan. Omkampen
kommer til å bli stygg.
Morten Strøksnes, spaltist, i Stavanger
Aftenblad
Gler seg
Eg gler meg til å sjå kor hardt eg
kan pressa meg sjølv. Det har nok
mykje med psyken å gjera om ein
held ut. Ann Linn Rønneid, som er klar
Berens varaordfører Trude Drevland (H),
gjengitt i Bergensavisen
Naturlig
Nordlys på lederplass
Cecilie Sandbakken og Erik
Johansen møttes i militæret. Da
var det naturlig at brudeparet
forlot kirken i en stridsvogn.
Nordlys
Utviklingen
Det skal være skidt før det
bliver godt. Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen
til Berlingske Tidende – om utviklingen i Afghanistan
65 år etter
Folk i nordområdet har lidd nok
av krigens skrekk og gru. Det er
ingen mening i at man fortsatt 65
år etter at freden kom skal måtte
lide på grunn av farlige krigsetterlatenskaper.
Ságat, Lakselv, på lederplass
for førstegongstenesta, til Sogn Avis
20 år
sidan
12
50 år
sidan
■ Om lag 2500 tidlegare befal hadde
framleis våpen liggjande heime, trass
i at dei skulle vore returnerte til
Forsvaret. Hæren var verstingen i
klassen og mangla heile 2000 handvåpen. Hæren hadde inga oversikt
over om våpen var forsvunne. – Det
er feil å si at våpna er på vidvanke. Vi
har lister som seier kven som har
våpna, sa stabssjef Odd Nilsen i
Hærens forsyningskommando.
■ 70 sanitetsmenn frå Lahaugmoen
la ut på ein marsj som vekte oppsikt
og beundring. På ni døgn tilbakela
karane over 30 mil til fots, frå
Grindaheim i Valdres, via Hønefoss
til Lahaugmoen utanfor Oslo. Turen
gjekk i til dels riktig så ugreitt terreng,
rapporterte Mannskapsavisa, og i
tillegg kom det fram at dei frakta
med seg sanitetsutstyr for ein heil
bataljon.
■ 32 velferdskontor ved Forsvarets
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 21,
største rekruttskolar kjøpte, utan
6. oktober 1990.
godkjenning frå sentral forvaltningsmyndigheit, eit nytt dataprogram til behandling av sosialsaker. Programmet
inneheldt eit virus, kunne Forsvaret stadfeste, men omfanget av spreiinga
fekk ikkje Forsvarets forum ut av dei ansvarlege.
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 20,
■ Forsvarsbudsjettet for 1961 hadde
3. oktober 1960.
akkurat blitt lagt fram for Stortinget
til godkjenning, og Forsvaret såg ut
til å bli tilgodesett med den nette summen av 1,27 milliardar
kroner. Dette var ein auke på 50 millionar samanlikna med året
før. Det vart budsjettert med ein auke i nettoforbruk på nesten
80 millionar kroner.
OKTOBER 2010 F
∞
20 ÅR: På landsmøtet blir det val av ny forbundsleiar. Peter A. Moe gjer seg etter 20 år.
Går av på landsmøtet
Tilnærming mellom befalsorganisasjonane og val av
ny forbundsleiar er dei to
viktigaste sakene på landsmøtet til NOF.
– Samanslåing mellom Befalets fellesorganisasjon (BFO) og Norges offisersforbund (NOF) blir nok ei sak i handlingsprogrammet, men det er ulike syn på det.
I NOF snakkar vi ikkje så mykje samanslåing, men meir om samarbeid som kan
føre til samanslåing. Vi må vere klåre på at
det er forskjellig kultur og historie, og at vi
tilhøyrer to ulike hovudsamanslutningar,
påpeiker forbundsleiar Peter A. Moe.
95 prosent. NOF er knytt til LO, medan
Befalets Fellesorganisasjon (BFO) tilhøyrer
YS. I ein fusjon kan litlebror KOL (Krigsskoleutdannede offiserers landsforbund)
bli ein joker for dei som er misnøgde. Dei
tilhøyrer Akademikerne. NOF held landsmøte kvart fjerde år, BFO kvart tredje.
Kvar av dei har rundt 5000 medlemmar.
I 2014 har begge organisasjonane landsmøte, og det kan vere eit godt tidspunkt
å fusjonere på.
– Vi to representerar 95 prosent av befalet og har allereie starta eit tett, strømlinjeforma samarbeid opp mot myndigheitene. Om vi kan vise til gode resultat,
NB!
er det god grunn til å gå vidare. Men vi
må bruke tid på å vurdere ei hovudsamanslutning, påpeiker Moe, som
sjølv takkar for seg på landsmøtet.
Utdatert. 58-åringen har vore forbundsleiar i 20 år og har opplevd svære
endringar i Forsvaret sia han var løytnant
på Olavsvern og vart beordra til Universitetet i Tromsø før han kom til NOF i
1982. Han har solid erfaring frå organisasjonsarbeid og politikk, men er utdatert
på sitt militærtekniske fag, vedgår han.
Derfor har han ikkje stressa høgare grad
– han blir pensjonist som orlogskaptein.
– Pensjonen vert utrekna etter lønna i
NOF, seier han lakonisk. No er han på leit
etter ein Hansvik-sjark for å kunne fiske
meir i Oslofjorden.
Hamar-møte. Over 150 delegatar samlast
på Rica på Hamar under landsmøtet. Der
vil stabsmusikken, forsvarsministeren, forsvarssjefen og nestleiaren i LO kaste glans
over opninga saman med forbundsleiaren.
Det har kome inn over 100 forslag til saker
frå medlemmene, så det blir nok debatt.
Og valkomiteen har ei liste klar til både
leiarverv og nytt styre siste møtedagen.
– Ny forbundsleiar blir neppe vald ved
benkeforslag, her har valkomiteen ved
leiar Øystein Aasheim førebudd seg godt,
og dei aktuelle til verv er orienterte. Men
innstillinga til valkomiteen blir ikkje offentleggjord på førehand, seier Peter A. Moe.
dette
skjer
OKTOBER
MØTE & SEMINAR
IDRETT
6/10: IFS-seminar om
USA, Nato og Russland
i Oslo.
11/10: NUPI-forskar
Sverre Lodgaard i Oslo
Militære Samfund
om utfordringar ved
Obamas atomnedrusting.
12-13/10: Reiseforum
på Hamar.
13/10: Kveldsseminar
om Natos strategi i
eit nytt verdsbilde på
Nobelinstituttet i Oslo.
13-14/10: Felles utanriks- og forsvarsministermøte i Brussel.
14-15/10: Reiseforum
på Tromsø.
15/10: Verdiseminar
på Krigsskolen, Oslo.
19/10: Grete Faremo
held foredrag i Asker
og Bærum forsvarsforening
25/10: Sverige etter
valet – foredrag i Oslo
Militære Samfund
28/10: FFI-forum:
Miljøforsvaret
1-3/11: Landsmøte i
Norsk tjenestemannslag
2-3/11: Sårbarheitskonferanse på
Akershus festning
4-7/11: Lottene sin
trippelkonferanse
på Værnes
4-6/10: NM i femkamp Linderud
7/10: Finale i fotballcupen på Kolsås
21/10: Haustidrettsdag
på Haakonsvern
KULTUR
24/10: Amanuensis
Harald Moberg om
gjensidig motepåverknad frå soldatar
til vanlege folk på
Forsvarsmuseet
4/11: Forsvarets musikkorps Nord-Norge
med kyrkjekonsert på
Trondenes i Harstad.
ØVINGAR
4-15/10: Joint Warrior
i England
11-22/10: 338 skvadronen på Tiger Meet
i Nederland
14/10: Joint Action
med politi og grensekommissær på GSV
18-22/10: Platinarev,
dataøving på Rena
25/10-4/11: Øvinga
Faryab i Indre Troms.
ANDRE HENDINGAR
5-7/10: Norsk-svensk
observasjonsflyging
over Ukraina.
7-8/10: Statssekretær
Roger Ingebrigtsen
vitjar indre Troms.
8/10: Fredsprisen
kunngjerest.
10-13/10:
Statssekretær
Ingebrigtsen i USA,
samtalar med JSF.
11/10: Karrieredagar
i Oslo (13/10 i
Trondheim).
11/10: KNM Otto
Sverdrup seglar til
Svalbard
13/10: Auksjon
Elvenes i Troms.
18-20/10: Rumensk
forsvarssjef vitjar
Noreg
28/10: Dåp av KNM
Skudd.
1/11: Krigsforbrytarsak i Høgsterett.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Frå veke 41 vil eit nytt NH-90-helikopter vere å sjå kring
Bardufoss, fyrste maskin er planlagd overteken sist i januar.
F OKTOBER 2010
13
aktuelt
Aktuelt
■ 5. oktober legges
statsbudsjettet for
2011 frem.
MINDRE PAPIR: Fra 1. november vil flere oppgaver
kunne løses i FIF-portalen, forklarer Christian Braathen.
Mer futt i FIF
Fra november blir det mer portal og
mindre papir for ledere i Forsvaret.
Internrevisjonen og Riksrevisjonen har i rapporter
Vil ha tallene på bordet
ØKONOMI: BFO-leder Eivind Solberg har i lang tid etterlyst et eget omstillingsregnskap. Det kommer først etter 2012. Foto: ARNE FLAATEN
Hvor mye koster egentlig omstillingen i Forsvaret?
– Vi har lenge etterlyst et omstillingsregnskap, sier Eivind Solberg,
leder for Befalets Fellesorganisasjon.
Sammen med nestleder Jens Jahren
mener han at de må få vite hva omstillingen koster.
– Vi må vi få slutt på beslutninger
som flytter personell når det ikke har
noen hensikt. For at det koster penger,
er det ingen tvil om, sier Solberg.
– Hvorfor skal man flytte Heimevernsstaben til Elverum? Hva skal
man oppnå med det? Man kunne like
gjerne flyttet staben til Porsangmoen
eller Dombås eller et hvilket som
helst annet distriktskontor.
Regnskap på gang. Nå ser det også ut
til at de skal få svar – i alle fall på hva
det koster. Generalmajor Espen
Amundsen, sjef for personell, økonomi og styring i Forsvarsstaben, forteller at de jobber med et omstillingsregnskap. Det skal være klart etter
2012.
– Omstillingsregnskapet er etablert
for allerede besluttede tiltak. Vi har
med andre ord tallgrunnlaget for
hvert enkelt tiltak og er i ferd med å
14
OKTOBER 2010 F
starte analysen av tallmaterialet, forteller
Amundsen (bildet).
Ambisjonen er å holde oversikt over tiltak
og tilhørende kostnader i forbindelse
med omstilling for inneværende langtidsperiode (2009-2012). Tiltak som
blant annet gjelder flyttingen av generalinspektørene ut av Oslo er stortingsvedtatt.
– Selv om vi ikke gjør opp status før
etter 2012, ønsker vi å trekke ut erfaringer som vi kan benytte i kommende omstillingstiltak, sier han.
– Det vil være viktig, ikke minst
med tanke på fremtidige forslag om
relokalisering.
Unntaksår. I september annonserte
Regjeringen tre nye flyttevedtak:
Kystvaktstaben ble lokalisert til
Sortland, INI-staben til Jørstadmoen
og Heimevernsstaben til
Terningmoen.
– Endringstiltak koster penger. Det
er det ingen tvil om, sier Solberg.
Det var 2008 som skulle være unntaksåret. Forsvaret måtte kutte, og det
NB!
«Gjennom denne
beslutningen
styrker Forsvaret
sitt fotavtrykk
på det indre
østlandet»
Generalmajor
Kristin Lund skriver
om flyttingen av
Heimevernsstaben
på side 89.
gikk utover driften. Det blir bedre neste
år, sa forsvarsledelsen. Det mener
Eivind Solberg at det ikke ble.
– Siden 2000 har vi hele tiden opplevd nye kutt i strukturen og i personellet. Og belastningen av omstillingen er
det de ansatte som har vært nødt til å
bære. Det koster å omstille, det koster å
flytte – det koster tid, penger og ressurser, sier BFO-lederen.
– Budsjettet i 2009 var en videreføring
av 2008, og 2010-budsjettet var en
videreføring av 2009. Først 5. oktober
vet vi hvordan budsjettet blir, men jeg
frykter at Forsvaret ikke kommer til å
bli finansiert i tråd med det faktiske
behovet. Og hvis nivået fra 2010 videreføres i 2011, så fortsetter underfinansieringen av Forsvaret.
– Hva betyr det?
– At prioriterte områder får trene og
øve på samme nivå, men at behovet for
prioritering vil føre til at flere kapasiteter ikke blir tilstrekkelig trent og øvd.
Det vil være helt ødeleggende for
Forsvaret.
Ville ha pause. – Mitt inntrykk er at de
ansatte er slitne etter den forrige store
omstillingen. Etterarbeidet pågår fortsatt. Jeg hadde håpet på en omstillings-
pause, sier hovedverneombud Geir Nordstrand
(bildet).
– Ser du en ende på omstillingen i Forsvaret?
– Svaret må bli et klart nei, sier han.
– Nå har vi nettopp flyttet ut grenstabene fra Oslo. Det har økt antallet
pendlere i Forsvaret kraftig. Nå skal vi
sende enda flere ut av Oslo – til Sortland, Elverum og Lillehammer. Jeg har
fått flere tilbakemeldinger som belyser
arbeidsmiljøproblemene rundt pendling. Ikke bare øker dette belastningen
på de berørte familier, men hva vil det
koste Forsvaret ekstra i kroner og øre?
Alvorlig. Petter Falch er enig. Før jul leverer han en masteroppgave i strategi
og kompetanseledelse ved Høgskolen i
Buskerud. Der ser han nærmere på omstillingen i Forsvaret. Funnene er allerede klare.
– Samtaler med ansatte, tillitsvalgte og
ledere har underbygget en antakelse om
at mange er lite fornøyde med sin arbeidssituasjon. Det kan synes som om omstilling er med på å gjøre et flertall av de ansatte lite motiverte, de opplever at det er
dårlig kommunikasjon på arbeidsplassen, og de har liten tillit til ledelsen.
Falck har pratet med 40-50 ansatte,
deriblant tillitsvalgte og personer fra
ledelsen. I oppgaven tar han for seg
sammenhengen mellom organisasjonslojalitet og yteevne. Han mener at de ansatte beskriver situasjonen som alvorlig.
Den usikkerheten som mange forsvarsansatte lever under – med stadige endringer i arbeidssituasjonen – går utover motivasjonen.
– I dag er det vanskeligere enn det var
før i tiden å ta med seg familien og flytte
når Forsvaret sier flytt.
Ikke slutt. Espen Amundsen forteller at
de omstillingstiltakene som Forsvaret
har gjennomført, startet eller er i startfasen av, vil bli fullført innen utgangen av
2011. Det betyr ikke at det blir slutt på
omstilling.
– Moderniseringen av Forsvaret må
fortsette, sier Amundsen.
Han innrømmer at ressurssituasjonen
er meget krevende, ikke minst på
grunn av det høye aktivitetsnivået
Forsvaret har i forbindelse med internasjonale operasjoner og innfasing av nye
materiellsystemer og kapasiteter i alle
forsvarsgrenene.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
konkludert med at kontrollen med tilgangen ansatte har
i SAP (den teknologiske plattformen i felles integrert
forvaltningssystem) har vært for dårlig. 20 personer,
både forsvarsansatte og leverandører, har utviklet et
nytt system som skal sikre kontroll med bruken av FIF
(felles integrert forvaltningssystem), og da spesielt kontroll med tilganger som kan gi mulighet for økonomiske
misligheter. Løsningen har kostet 50 millioner kroner å
sette i gang, og den innføres 1. november i år.
Styrer kontrollen. Enkelt fortalt vil man med det nye
systemet få bedre kontroll med for eksempel bestillinger og anvisninger i Forsvaret. Eksempelvis er det avdelinger i Forsvaret som er så små at noen av brukerne av
FIF må tildeles både bestiller- og anvisermyndighet.
God informasjon. Det er i første rekke linjeledere som
blir berørt av endringene.
– Kurs og rollebestilling kommer nå til å ligge i FIFportalen for alle ansatte, det er det helt nye, sier
Christian Braathen, som er rådgiver i LOS-programmet.
I portalen vil linjelederen kunne forhindre eventuelle
rollesammenblandinger.
– I løpet av de senere år har oppgaver som skal utføres, gått fra å være papirbasert til å bli understøttet av
FIF i en portal. Portalen gir oversikt over egne ansatte,
tilgang til styringsrapporter og lover og regelverk som
er viktige rammer for den daglige virksomheten.
Hensikten er således at linjeleder får mest mulig av sin
relevante informasjon tilgjengelig ett sted, sier oberstløytnant Kai Øderud i Forsvarsstaben.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Info til hele landet
■ LOS-programmet vil i oktober informere om endringene i FIF-portalen. Her er stedene de besøker
(oktoberdato i parantes):
■ Oslo (11. og 13.), Bergen (12.), Sessvollmoen (13.),
Kjeller (14.), Kolsås (14.), Hamar (15.), Jørstadmoen
(15.), Rena (18.), Terningmoen (18.), Kjevik (18.),
Madlaleiren (19.), Ørlandet (20.), Bodø (21.), Rygge
(22.), Harstad (25.), Porsangmoen (26.), Setermoen
(27.), Heggelia (27.) og Høybuktmoen (28.).
■ Les mer om prosjektet på www.mil.no/fst/
los-p/start/
F OKTOBER 2010
15
aktuelt
Kan bli toll-tull. Det er ikke sikkert registreringen av Rolls
Roycen vil gå smertefritt for gudbrandsdølen David
Dalbakk. For Tollvesenet mener bilen er ulovlig innført til
landet før den ble så gammel at den kan betegnes som veteranbil. Dermed kan avgiftene for registreringen bli svært
høye. Derfor ble bilen klubbet på auksjonen med forbehold
for både selger og kjøper. Går ikke det praktiske i orden,
kan kjøpet heves. – Det er Avinor som har bedt oss om å
selge bilen. Vi vet foreløpig ikke konsekvensene for kjøper,
derfor har vi solgt bilen med forbehold for både selger og
kjøper, sier kommandørkaptein Odd Melsæther i
Forsvarets avhendingsprosjekt.
SOLGT
∞
∞
på forsvarsauksjon
AUKSJON: Det var første – og trolig siste gang – at Forsvarets avhendingsprosjekt og auksjonarius Morten Larsos solgte en Rolls Royce. Foto: PAAL RAVNAAS
David Dalbakk kom hjem fra auksjon i
Forsvaret med en vaskekte Rolls Royce.
51 000 kroner var 37-åringens
siste og avgjørende bud på 1967-modellen av Rolls Royce Silver Shadow
da den gikk under hammeren på
Hovemoen i Lillehammer.
– Jeg kjøpte den på ren impuls, sier
Dalbakk, som ikke engang hadde
tatt bilen nærmere i øyesyn i forkant
av auksjonen, som Forsvarets avhendingsprosjekt (FAP) arrangerte.
16
GLISTE TIL: Sønnen Sander har allerede funnet seg til rette
bak rattet i Rolls Roycen som far David Dalbakk kjøpte på
Hovemoen. Foto: PAAL RAVNAAS
OKTOBER 2010 F
Så undrer du kanskje på hvilken
lokal general som har kjørt rundt i
Forsvaret i et slikt engelsk glis?
Historien er sammensatt.
Mange bøter. For snart tolv år siden
parkerte de britiske brødrene
Adrian og Hugh Lyall bilen ved
Flesland flyplass. Eksentrikerne
mente det ville være praktisk å ha
bilen neste gang de kom til Bergen –
slik de hadde det på andre flyplasser
rundt om i Europa.
Problemet var at det aldri ble noen
ny tur til vestlandshovedstaden – og
mens brødrene ikke brydde seg om
bilen lenger, påløp parkeringskostnader for 200 000 kroner de åtte årene
bilen sto i parkeringshuset. Til slutt
fikk Avinor nok og tok beslag i bilen.
I bytte slapp brødrene å betale den
svimlende parkeringsregningen. Etter
hvert ble bilen satt i Forsvarets fjellanlegg på Flesland og der har den støvet
ned før den i midten av september
dukket opp på avhendingsprosjektets
auksjonsliste – som den siste av mange
hundre gjenstander til auksjon.
Impulskjøp. – Her har vi et virkelig
klenodium. Vi starter på 40 000.
Hører jeg 40 000? spør auksjonarius
Morten Larsos.
Han har holdt det gående i fire timer – uten så mye som 15 sekunders
pause. Budene har haglet. Biler, lastebiler, snøskutere, soveposer, lommelykter og mange hundre andre gjenstander fra Forsvaret har skiftet eier.
Så langt er det solgt for nesten fem
millioner kroner i løpet av denne
lørdag formiddagen.
Men da det åpnes for bud på Rolls
Roycen, er det nesten musestille i
den enorme garasjen – som fra å ha
rommet over 500 budgivere, nå bare
har drøyt 150 tilhørere igjen.
Så løsner det.
– 41 000!
– 42 000, kommer det før Dalbak
viser knytteneven – tegnet for 1000
kroner opp – helt opp til 51 000.
Første gang, andre gang, tredjeee
gang nuuu, roper Larsos og hamrer
klubba i bordet for siste gang denne
dagen.
Og så er Dalbakk foreløpig eier av
en 1967 Rolls Royce Silver Shadow –
«JEG KJØPTE
DEN PÅ REN
IMPULS»
DAVID DALBAKK
en bil uten norske papirer og heller
ikke nøkler. De har butleren til det
engelske brødreparet rotet bort.
– Dette var ikke helt planen da jeg
sto opp i dag, men, men, sier Dalbakk,
og legger skråsikkert til:
– Jeg skal nok klare å få start på’n.
Han har alle forutsetninger for å
klare det. I 1997 var han bilmekaniker
i Forsvaret på Setermoen. Nå driver
han et bilverksted på Lillehammer.
– Går alt i orden med papirene, skal
jeg beholde den selv. Da blir det søndagstur i Rolls Royce på Fåvang.
PAAL RAVNAAS [email protected]
F OKTOBER 2010
17
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
aktuelt
livet
■ Major Tor Arne Berntsen, assisterende
stabsprest ved Forsvarets høgskole
Visste du?
■ Både «sex» og
«gender» er engelske
ord for kjønn. Sex
viser til det biologiske kjønn,
gender til de sosiale
og kulturelle skapte
forskjellene mellom
kvinner og menn.
Forskjellene
kommer blant annet
til syne gjennom
kjønnsroller og
ulike kjønnsidentiteter kvinner
og menn former,
ikler seg og omgir
seg med.
Å minnes fortiden
Forsvaret retter oppmerksomheten mot
kjønnsperspektivet i operasjoner.
kulturelle kjønnsforskjeller mellom kvinner
og menn og skal sette søkelyset på utfordringer i internasjonale operasjoner.
– Og da kommer man ikke utenom FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325, påpeker rådgiver Ole Magnus Totland i Genderprosjektet.
– Det er FN som er selve pådriveren.
Resolusjonen om å trekke kvinner mer med
i arbeidet i fredsoperasjoner og bekjempe
seksuell vold og overgrep ble enstemmig
vedtatt i 2000. Nå har FN bedt medlemslandene om mer fart i arbeidet.
– Hos oss må hele Forsvaret gjennom en modningsprosess slik at de som skal ut på oppdrag
har dette i ryggmargen, forklarer Totland, som
er opptatt av at flest mulig får et bevisst forhold
til kulturforskjeller mellom kjønnene.
Det vil få betydning for hvordan oppdragene løses.
– En del av den norske handlingsplanen er
å øke kvinneandelen nasjonalt og blant
norsk personell i internasjonale oppdrag.
18
OKTOBER 2010 F
Utfordringen blir å ha et kjønnsperspektiv
på alt vi foretar oss, sier Totland.
Han håper at ett resultat av arbeidsgruppedagen, som ble arrangert i august i regi av
Forsvarets høgskole, blir et mer helhetlig
undervisningsopplegg.
Krig, konflikt og kjønn. – Dagen på høyskolen
var midt i blinken for meg, sier kaptein Irene
Vik fra Gardermoen flystasjon, som lenge har
interessert seg for krig og konflikt i et kjønnsperspektiv. I USA har hun til og med gjennomført studier innenfor temaet.
I praksis tror hun det blant annet kan handle
om å velge om man i en operasjon skal gi et
oppdrag til en mann eller kvinne.
– Styring av oppgaver må knyttes til hva
som er best – hvilket menneske som der og
da egner seg. Men skal vi skal ha med genderperspektivet ut, må kvinner også få være med
fra starten. De må ha fått operativ erfaring, sier
hun og synes det er et tankekors at de fleste
kvinnene i Forsvaret sitter i administrasjonen.
Irene Vik etterlyser tips om hvor de kan lære
mer om emnet og hva man eventuelt bør studere videre.
Til Afghanistan.
Oberstløytnant Trond Viggo
Opdal (bildet) i Hærstaben deltok også på genderdagen.
– Jeg skal til Afghanistan som
«Gender Adviser», men FN-resolusjonen må jeg medgi at jeg ikke hadde
særlig innsikt i, derfor var det fint å komme i
gang med kompetanseoppbygging. For meg
blir dette et verktøy jeg senere kan bruke til
analyse, for å kunne gjøre de rette vurderingene ute, sier han.
Dessuten var han positivt overrasket over
å se at det var nært samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og Forsvarets
høgskole. Han ønsker at Genderprosjektet skal
få en sentral plass i fremtidige øvelser.
– På den måten vil kjønnsperspektivet
kunne komme klarere frem.
Han ser poenget med å ha kvinner godt
representert i operasjonene ute. Det vil ha
betydning for hvordan oppdragene blir løst.
Det ble heldigvis ingen koranbrenning
i USA. En slik minnemarkering av terrorangrepet 11. september 2001 ville uansett
ikke ført noe annet med seg enn nye
konflikter og motsetninger. Etter at de siste
ukenes debatt nå har lagt seg, og nye overskrifter har nådd avisenes forsider, kan det
likevel være nyttig å reflektere litt over
hvordan vi bruker historien til å minnes
fortidens vonde opplevelser.
Illustrasjonsfoto: FEMA
FELLES MÅL: Rådgiver
Ole Magnus Totland i
Genderprosjektet og
kaptein Irene Vik fra
Gardermoen er enige
om at kjønnsperspektivet i operasjoner ute
er viktig.
Gender kommet for å bli
Genderprosjektet handler om sosiale og
MAJOR TOR ARNE
BERNTSEN OM:
KULTURKONFLIKT
Spørsmålet om hvordan vi forholder oss
til vår egen historie, også når den inneholder
erfaringer som er smertefulle og vanskelige, er
viktig. Det er viktig fordi historien forteller
oss noe om hvem vi er. Dersom vi overser
historiens innvirkning på våre liv og våre
fellesskap, blir vi ikke bare historieløse, men
identitetsløse. Også vonde erfaringer sier noe
om hvem vi er, og hvor vi kommer fra.
Derfor har da også de overlevendes rop
etter kriger og konflikter verden over vært
at vi aldri må glemme. Glem aldri Holocaust
og Rwanda! Glem aldri 11. september!
Dersom vi glemmer ofrenes lidelse, fratar
vi dem ikke bare verdigheten og muligheten for oppreisning, men vi unnlater
også å beskytte mennesker som senere
kan måtte tåle nye lidelser som følge av
vår glemsel.
Samtidig, historien som i det ene øyeblikket
kan hedre de falnes minne kan i det neste
øyeblikket også brukes til å forsterke
historiske motsetninger og uforsonlighet.
Blir vi så bundet av fortidens traumatiske
hendelser at vi ikke evner å se forbi
lidelsen, kan altså våre minner bidra til å
skape nye konflikter. Vi risikerer, som
journalisten og filosofen Hannah Arendt
beskrev det, å bli «for alltid fanget av fortidens ugjenkallelige hendelser».
Hvordan skal vi så huske på fortiden slik
at det blir en kilde til forsoning snarere
enn fortsatt krig og konflikt? For det første
må vi så godt som mulig forsøke å underlegge våre minner om fortidens hendelser
et kritisk lys. Vårt moralske ansvar når det
gjelder historien handler ikke bare om
hvorvidt vi husker på eller glemmer fortiden,
men om vi gjør det på en sannferdig måte.
Vi skal underlegge historien og fortiden et
kritisk lys samtidig som vi anerkjenner
ofrenes erfaringer og lidelse.
For det andre kreves et forsonende sinnelag. Den tyske filosofen Friedrich
Nietzsche var opptatt av at vårt arbeid med
historien og fortiden hele tiden må ha livet
som et grunnleggende referansepunkt. Hva
vi velger å huske på og hva vi velger å
glemme av fortidens hendelser må underlegges vår plikt til å beskytte mennesker
mot vold og nye konflikter i fremtiden.
Veien mot forsoning går igjennom ikke
bare å ta ansvar for våre egne traumatiske
minner, men også for fienden og for deres
erfaringer.
Å brenne koraner bidrar verken til å hedre
de falne eller å lege sorgen og savnet til de
etterlatte etter angrepet den 11. september
2001. En slik minnemarkering ville ikke
bare ført til en tilspissing av historiske
motsetninger og konflikter, men også nye
tap, nye ofre. Vi skal fortsette å minnes
historien. Men det er ikke likegyldig
hvordan vi gjør det.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F OKTOBER 2010
19
Fotoreportasje
aktuelt
VULKANSK UTSIKT:
På Jan Mayen tar
Hercules-flyet en
sveip rundt Beerenberg. Vulkanen rager
2277 meter over havet.
Melkeruta
Noen transportoppdrag er finere enn andre.
Vi ble med Frigg til Jan Mayen.
∞
∞
∞
∞
20
OKTOBER 2010 F
F OKTOBER 2010
21
∞
∞
JAN MAYEN
SISTE PUSS: Crew-sjef og løytnant Morten Johansen gjør de siste forberedelser før flyet kan ta av fra Bodø.
LASTING: Torkil Bratland (t.v.), Jørn-Ole Korslund og Roar Vannebo drar inn den første av tre paller med forsyninger.
JAN MAYEN
ENGINE START: Pilot og kaptein Pål-Christian Grosvold fyrer opp én og én motor.
22
OKTOBER 2010 F
Jan Mayen
■ Det jobber 18 personer på øya, 14 av dem tilhører Forsvaret.
De er der i perioder på seks måneder.
■ Forsvaret driver en Loran-C-stasjon (Long Range Navigation)
på øya. Denne benyttes i skips- og flynavigasjon.
■ Bortsett fra fisk er det ingen utnyttbare ressurser på Jan Mayen.
For eksempel produseres all strøm av dieseldrevne aggregater.
■ Hercules-fly kommer med forsyninger minst seks ganger i året.
■ Kystvakten benyttes også til transport av forsyninger, for
eksempel diesel.
Fotoreportasje
aktuelt
LASTEN: I dagens last er det mat, drikke, utstyr og post. Det er blant annet 997 kg med produkter fra Tine, 842 kg fra Bama og 2183 kg fra Byggmakker.
F OKTOBER 2010
23
∞
∞
∞
∞
JAN MAYEN
Fotoreportasje
aktuelt
INN FOR LANDING: Å lande på grusbanen på Jan Mayen er en utfordring.
Det er blant annet flere master å ta
hensyn til. Pål-Christian Grosvold legger
inn en krapp sving for å treffe rullebanen.
∞
∞
∞
24
OKTOBER 2010 F
F OKTOBER 2010
25
∞
∞
∞
∞
Fotoreportasje
aktuelt
JAN MAYEN
PANORAMA: Aktiviteten er, relativt sett, stor på flyplassen på Jan Mayen når de en sjelden gang får besøk av fly med forsyninger.
VELKOMMEN: Post og fersk mat er det folk gleder seg mest til, ifølge
stasjonssjef Per Erik Hanevold. Matvarene skal holde i minst to måneder.
26
OKTOBER 2010 F
KALDT: – Det føles som om vi bor i et kjøleskap, men i vinter var det faktisk
mye kaldere på fastlandet, sier kokken Bård V. Kristensen.
ADJØ: Frigg etterlater seg en stor støvsky da vi setter kursen tilbake
mot Bodø.
VENTETID: Torkil Bratland nyter utsikten på vei tilbake til fastlandet.
F OKTOBER 2010
27
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Tidligere har vi besøkt:
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
Shape, Mons (F5)
Huseby (F7/8)
Akershus festning (9)
■ Hvor: Kirkenes
Kort om Simen
Navn:
Simen
Jørgensen
Howatson
Grad: Menig
Alder: 21
Hjemsted:
Kragerø
Sivil status: Singel
Rekruttskole: GSV
Tjenestetillegg: 150 kroner
3000-meter: 13-14 minutter
Merker: Skiskyttermerket,
skarpskyttermerket og
infanterimerket
Det beste: Kameratskapet
Mest pes: Klimaet
Dimmedato: 7. januar
Favorittnettsted: Facebook
Dataspill: Aldri
Fritidsinteresser: Helikopter,
leirdueskyting og innebandy
Utdanning: Elektro og pilot
∞
LUKKET MILJØ: De snakker sammen, men Simen Howatson og de andre på ops-en holder tett utad. Foto: KAROLINE SANDAA/GSV
Til å stole på
28
Simen Jørgensen Howatson vet hva som skjer
på russergrensa. Men det holder han tett om.
fin her oppe. Det er også et bra uteliv i
Kirkenes. Jeg skulle egentlig ut på grensa, men fikk frostskader på fingrene og
ble for sikkerhets skyld flyttet til opsen, forklarer Howatson.
– Vi som tjenestegjør på ops-en, (operasjonssentralen) snakker jo sammen, men
lærer å holde kjeft utad. Vi blir en litt lukket
gruppe og har fått så streng opplæring at en
pils eller to på byen ikke gjør oss mer løsmunnet, sier Simen Jørgensen Howatson.
Morgenbrif. Det finnes en del operasjonssentraler i Forsvaret, men de
færreste har vernepliktige operatører.
Som vanlig er det streng kontroll med
hvem som får slippe inn; mobiltelefoner må forbli utenfor, og det er begrens-
OKTOBER 2010 F
21-åringen fra Kragerø hadde ikke søkt seg
til Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og syntes
i starten det var grusomt å skulle tjenestegjøre
i «andre enden av landet». Men nå stortrives
han.
– Jeg er glad i naturen, og den er jo kjempe-
ninger på hva vi får fotografere.
Til ops-en på Høybuktmoen kommer rapporter fra de seks grensestasjonene. Informasjonen sys sammen
og presenteres for ledelsen hver morgen klokka åtte, slik at sjefene har et
godt bilde av situasjonen til enhver
tid. Morgenbrifen kan handle om alt
fra problemer med garnisonens kjøretøyer, bilkolonner på russisk side,
trafikk nær grenselinja, skogbrann
eller grensekrenkelser. Samt daglige
rapporter om været og medieoppslag. Viktige ting rapporteres videre
til Forsvarets operative hovedkvarter
på Reitan.
– Som lagfører jobber jeg bare på
dagtid og har ellers 15 minutters
beredskap. Under meg er det vernepliktige operatører som går vakter to
og to, i tillegg er en grenader til stede
på dagtid, og vi har en vakthavende
offiser. Jeg skal kunne steppe inn
hvis en av operatørene blir borte –
og skal være en superbruker. Vi er
også opplært til å kunne drifte en
ops i felt, sier Howatson.
Huskestue. De vernepliktige tar
imot telefoner og annen informasjon,
utarbeider morgenbrif og gir råd tilbake til dem som er ute på grensa.
De snakker sammen på stammespråkvis og hjelper hverandre når
det er behov. Operatørene bør være
ordensmennesker, for om de for
eksempel tar en minnepinne fra en
gradert pc og putter den inn i en
ugradert, blir det huskestue.
– Her er et eget løp for sikkerhetsopplæringen, og vi har selvfølgelig
kurs i kryptering og kjenningstjeneste. Vi er jo et infosenter, og i det
sivile etterpå kan vi kanskje vise til at
«DET MEST SPENNENDE TIL NÅ
HAR VÆRT EN
SAMØVELSE MED
POLITIET, MED
«TANGO» SOM
KRYSSER GRENSA»
SIMEN JØRGENSEN
HOWATSON
vi er sikkerhetsklarert og til å stole på,
sier Howatson, som er sivilt utdannet
helikopterpilot.
Trening på fritiden. Lagføreren har
ikke grønn tjeneste, men det har de
andre operatørene hver fjerde uke.
Howatson jobber hovedsaklig på en
begrenset pc og leter fram informasjon.
Og på fritiden blir det mye trening – det
være seg styrke, svømming, fotball eller
innebandy. Mulighetene er mange på
GSV.
– Det er mye aktivitet langs grenselinja, men på mine vakter har det ikke
vært noen direkte grensekrenkelser.
Det er nok å gjøre og sjelden direkte
stille. Det mest spennende til nå har
vært en samøvelse med politiet, med
«tango» som krysser grensa.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F OKTOBER 2010
29
dokument
XXX
MÅLESTASJON: I løpet
av åtte sekunder blir
fenrik, Jørn Ryen,
skannet fra topp til tå.
Målet er å få en
perfekt tilpasset
uniform. Foto: ARNE FLAATEN
Nå skal soldater og offiserer
kroppsskannes for å se best mulig
ut i uniform. Men vil det hjelpe?
∞
∞
∞
∞
30
OKTOBER 2010 F
POMP OG PRAKTISK
F OKTOBER 2010
31
∞
∞
∞
∞
dokument
KLESKODEN
Foto: ARNE FLAATEN
STOPP: Med et
vaktsomt blikk gransker
daghavende offiser Lena
Høibakk Olsen
uniformen til alle som
entrer befalsmessa. Er
støvlene skitne eller
arm-bretten feil slipper
man ikke inn. – Dette
tiltaket har hatt en
kjempeeffekt, sier hun.
«DATA-JØRN». Etter at laserstrålene har målt Jørn Ryen, får Vegard Haave
(foran) i Stormark en virtuell versjon av krigsskolekadetten på skjermen.
∞
Den mekaniske lyden av metall-
«DET ER SAMME
PRINSIPPET SOM
NÅR MATVARER
SKANNES PÅ RIMI»
32
OKTOBER 2010 F
Foto: ARNE FLAATEN
NB!
■ Det nærmeste
året skal skanneren på turné
i landet, blant
annet i Oslo,
Elverum og
Bardufoss.
bataljon stopper opp med et forfjamset uttrykk i ansiktet.
– Ermene dine. Du må brette dem
ordentlig før du slipper inn, sier løytnant Lena Høibakk Olsen og peker.
Den skinnende metallplaten rundt
halsen viser at hun er daghavende
offiser. Ingen med sluskete uniform
unnslipper når hun har tatt plass ved
inngangen til befalsmessa.
– Vi har sett behovet for å stramme
inn på bruken av uniform. Derfor har
daghavende offiser fått beskjed om å
sjekke at soldatene er korrekt antrukket. Intensjonen er å følge opp generalinspektørens formaning om å heve
uniformsstandarden, forteller plasskommandanten i Østerdalen garnison, Ola Gundersen.
Problemet ligger hovedsaklig hos
grenaderer og avdelingsbefal. Rena
leir er et utstillingsvindu med mye
besøk fra både inn- og utland. Og
måten man bærer uniformen på, sier
noe om graden av profesjonalitet,
understreker Gundersen. Han mener
det har spredd seg en ukultur i noen
avdelinger.
– Enkelte prøver å skille seg ut for
å vise at de tilhører en spesiell avdeling. For eksempel ved å gå uten lue,
med upussede sko og slitt uniform.
Dessuten bruker man private uniformseffekter på en måte som ikke
er i henhold til reglementet.
Daghavende i messa er et konkret
tiltak for å få bukt med dette, sier
han.
Støvelpuss. – Dette har hatt en
kjempeeffekt, sier Høibakk Olsen.
Hun lar øynene gli over nypussede
sko og uniform på alle som passerer
på vei inn til lunsj. Det er langt
mellom synderne.
– Nå ser jeg ofte folk utenfor som
pusser støvler. Det skjedde aldri tidligere. Jeg tror vi bidrar til en større
bevissthet rundt uniformsbruken.
Det er et minstekrav at uniformen
skal være ren i messa. Dette har med
hygiene å gjøre. Jeg hadde også stoppet GIH dersom det hadde vært nødvendig, sier hun med et smil.
Praktisk bruk. Langt fra Rena er
kaptein Jan Sæten kledd i det antrekket han bruker mest i Forsvaret: ar-
«DEN VI HADDE
PÅ 80-TALLET
VAR STATISK OG
BRANNFARLIG»
JAN SÆTEN, KAPTEIN
beidsuniformen. Han jobber med jagerflyene under øvelse Nordavind på
Banak flystasjon.
– Jeg er stolt av uniformen, og den
har blitt veldig praktisk – særlig den
todelte. Den vi hadde på 80-tallet var
statisk og brannfarlig, og den gamle
arbeidsuniformen så lite militær ut,
mener Sæten.
Han begynte sin karriere i Luftforsvaret som flysoldat på bakkeutstyr
i 1978. Da som nå på Banak. Ute blant
jagerflyene har han droppet lua.
– Det skyldes praktiske årsaker.
Mister jeg lua, kan den bli dratt inn i
jetmotoren og ødelegge den, sier
Sæten. 52-åringen er kaptein og stort
∞
∞
∞
∞
bak apparatet er langt fra ny, faktisk
har den vært tilgjengelig i 15 år. Men
stativ som senkes og synet av laserbruksområdet, til å måle og tilpasse
stråler som bølger over 185 centimeter krigsskolekadett, bryter gjennom uniformer for soldater, er fersk i norsk
sammenheng. Tidligere er det bare
et tøyforheng på Dokka. I en bokserSveits og Østerrike som har brukt
shorts på et treplatå blir Jørn Ryen
kroppsskanning som et målemiddel i
tatt mål av. 29-åringen er blant de
første i Forsvaret som prøver konfek- det militære.
– Det er samme prinsippet som når
sjonsfabrikken Stormarks AS’ nye måmatvarer skannes på Rimi, sier
levåpen – en skanner som måler med
millimeterpresisjon. Hensikten er å få Vegard Haave i Stormark AS.
Krigsskolekadett Jørn Ryen fra
uniformer som sitter som støpt.
Linderud leir blir på ny skannet.
Det tyske apparatet med en pris på
drøye 600 000 kroner holder det som Måledata fra laserstråler strømmer
inn til en datamaskin som er tilkoloves. I hvert fall hvis vi skal tro dagblet apparatet, og en datagenerert utlig leder Tore Fagerås.
gave av Ryen dukker opp på skjer– Når vi skal ta mål av 2500 offisemen. Det er en helt annen målemerer i Hæren, så tar det veldig lang tid å
tode enn hva Ryen er vant
gjøre det ved hjelp av
med.
målebånd. Med skan– Vi prøvde plagg som pasneren tar det bare åtte
set noenlunde da jeg skulle
sekunder per person,
få uniform, så målte de etter
og det blir målt helt
det, forteller han.
ned på millimeteren.
– Det blir kroppsnære
Vi klarer ikke å gjøre
mål, men ikke noe pølsedet like nøyaktig på
skinn, forsikrer Tore
gamlemåten, sier
VEGARD HAAVE, STORMARK AS Fagerås som betrakter måFagerås.
lingen fra sidelinjen.
Som på Rimi. 1. oktober kom nye bestemmelser om felles uniformsregler i Strengere regler. Lenger øst er det
lunsj, i messa på Rena leir. Og her går
Forsvaret. Denne høsten er også ny
fremtidens militære ledere rundt
hæruniform på plass. 2500 offiserer
med feil brett på ermene, noen har
må kjøpe den før 2012. Også Luftforskitne sko, mens andre igjen har besvaret kommer snart med nye antrekk. Uniform er fortsatt noe soldater holdt ørkenutstyret fra utenlandsoperasjoner i en salig blanding med
og offiserer ikke kan klare seg uten.
mer hjemlig uniformering.
Forsvaret håper at måleapparatet på
– Hei, vent litt!
Dokka skal gjøre det enklere å innføre
Den unge grenaderen fra Telemark
fremtidige uniformer. Teknologien
F OKTOBER 2010
33
∞
∞
∞
∞
KLESKODEN
dokument
Dette blir nytt
Hæren
■ Startet innfasing av ny tjenesteuniform i sommer. Generaler
og nyutdannede sersjanter var
først ute.
■ Den fjellgrå tjenesteuniformen
har sko og øvrig tilbehør i sort.
■ Målet er at også vernepliktige
skal få den nye uniformen innen 2012.
■ Pensjonister og reservister vil fortsatt kunne
ha den gamle modellen M-56.
■ Tjenesteuniformen er beregnet å kunne vare
i fire år.
Luftforsvaret
■ Luftforsvaret gjør det motsatte av Hæren. Menige, elever
og gravide er de første som
kles opp i ny tjenesteuniform.
■ Uniformen er ikke veldig forskjellig fra den gamle, men har
bedre stoff, bisé på ermene og
lommeklaffene, og den kommer i penere snitt og
bedre stoffkvalitet. Fargen er ørlite mørkere enn
den gamle.
■ De to uniformene vil kunne brukes parallelt en
tid framover.
■ Luftforsvaret fjerner to gamle kappetyper og
tar i stedet i bruk en ny trenchcoat i koksblått.
Også jakker til sommerbruk kommer i denne
F-16 ANSVAR: Ikledd arbeidsuniformen fyller kaptein Jan
Sæten drivstoff på et F-16 fly
under øvelse Nordavind. Lua
har han droppet, det skyldes
sikkerhetshensyn. Foto: STIAN SOLUM
∞
OKTOBER 2010 F
litt med uniformsbruken i Luftforsvaret?
– Vi bærer muligens litt preg av å
være rundere i kantene, og at vi har
hatt en del dårlig utstyr. Derfor har
det kommet inn noen private effekter som t-skjorter, sokker og luer.
Luftforsvarets syntetiske sokker holder ikke om vinteren.
– Hva er viktigste grunn for deg til å
bære uniform?
– At den er et arbeidstøy jeg setter
pris på: hensiktsmessig å arbeide i,
løs og ledig med praktiske lommer.
Det går på bevegelighet og sikkerhet
– med skjulte glidelåser så man ikke
riper opp flyet, sier flytekniker
Sæten, som unngår å bruke utgåtte
militærklær til privat jobbing.
– Unntaket er ei gammel feltskjorte når jeg maler hus, sier han.
Harmoni. – De nye bestemmelsene
skal gi et mer harmonisert reglement som omfatter alle forsvarsgrenene, forteller kommandør Hans
«DET FUNKER
IKKE Å SNAKKE
OM KORREKT
UNIFORMSBRUK
NÅR FOLK RUNDT
DEG SER SHABBY
UT»
LENA HØIBAKK OLSEN,
DAGHAVENDE PÅ RENA
Kristian Herland.
Frem til i høst ledet han Koordineringsutvalget for uniformer, forsvarssjefens rådgiverende organ i uniformsspørsmål. Bestemmelsene er ikke kommet på grunn av reaksjoner
utenfra. Det er utvalget selv som har
sett behovet for felles praksis. Han
presiserer at unike bestemmelser for
hver forsvarsgren er generalinspektørenes ansvar.
– Felles dreier det seg eksempelvis
om navneskilt, hårlengde og tatoveringer. I tillegg vil en beordring av antrekk nå være utvetydig. Hvis det gis
ordre om at alle skal stille i P1, altså
paradeuniform, så skal avdelingene
vite hva det innebærer. Det er også
blitt klarhet i hvilken uniformsbruk
som godtas ved straffeforfølgelse. Det
var jo tvil om dette i saken mot kontreadmiral Karlsvik, forklarer
Herland.
– Mange yrkesoffiserer henger fra seg
uniformen på kontoret ved arbeidsdagens
slutt. Hvorfor skjer det?
– Mest av praktiske grunner.
Skiftende værforhold gjør at det er
greit å kunne variere antrekk til og
fra jobb. Dessuten er en uniform mer
forpliktende. Når jeg setter meg på
toget godt avslappet, er det greit ikke
å bli lagt spesielt merke til.
– Vernepliktige blir jo oppfordret til å
gå i uniform. Bør ikke dere som er yrkesoffiserer gå foran med godt eksempel?
– Jeg ser dilemmaet og er i prinsippet enig. Likevel, jeg kommer for
min del neppe til å endre reiseantrekket før og etter arbeidstid.
Samme krav. På Rena utdyper plasskommandanten den nye holdningen:
– Vi innfører nulltoleranse når det
gjelder brudd på uniformsreglementet. Det er overhodet ingen motsetning mellom operative behov og det
å gå korrekt antrukket. Det nye reglementet får ikke store praktiske
konsekvenser for den enkelte soldat.
Sjøforsvaret
■ Har kastet ut skinnjakka, og
vil i stedet bruke allværsjakke.
■ Nytt fartøysantrekk designet for arbeid om bord. Jakke
med avtakbart fôr, slik at den
også egner seg om sommeren.
Materialet består av en trelags
membran – flammehemmende, pustende, vanntett og vindtett.
■ Det nye antrekket blir trolig innført neste år.
Det skal erstatte dagens overtrekksantrekk med
lang jakke. Det blir gitt både befal og menige
– i mørkeblått.
■ Marinejegeroperatørene har i år fått ny feltuniform i ensfarget grønn Gore-Tex.
Ordboka
■ Uniform =
ensartet eller
lik bekledning,
fransk ord.
«NÅR MAN ER UTE
I FELT, ER DET
MEST PRAKTISK Å
HA ERMENE
BRETTET
HALVVEIS NED PÅ
UNDERARMEN»
FRANK STØLAN, MAJOR
Heimevernet
■ Har besluttet en egen HVfarge, trolig en variant av
grå, på bereten til de stadig
tjenestegjørende. De har i dag
grønn.
– Du er streng, svarer den ene smilende.
– Bretting av ermene er det vi stopper flest for, forklarer hun, mens de to
forter seg å korrigere.
En praktisk årsak. – Jeg er kjent med
at enkelte grenaderer får tilsnakk for
ermebretten. Men dette handler slett
ikke om identitet. Når man er ute i
felt, er det mest praktisk å ha ermene
brettet halvveis ned på underarmen.
På den måten får man beskyttelse for
albuen og god ventilasjon samtidig.
Det kan være lett å glemme når man
kommer tilbake fra en øvelse. Men vi
er helt klare på at det skal være et skille mellom leir og felt, sier Frank
Stølan, nestkommanderende i
Telemark bataljon. Han understreker
at de støtter fullt opp om ordningen
med daghavende i befalsmessa.
– Som alle andre har vi våre svin på
skogen. Jeg tror likevel ikke at vi er
verre enn andre operative enheter. En
avdeling utvikler enkelte fellestrekk
når de lever tett på hverandre.
Uniformsbruk som er av praktisk art,
kan derfor lett bli oppfattet av utenforstående som en særpreget identitet,
forklarer Stølan.
∞
∞
∞
∞
34
sett å se i mørkegrønn arbeidsuniform på Banak flystasjon, der han
sjekker Sea King-en. Han har også et
ansvar for F-16.
– Jeg har to typer feltuniform og lyseblå serviceuniformen.
Feltuniformen brukes litt på øvelser,
men blåuniformen er ikke i bruk annet enn ved oppstilling, det vil si ikke hvert år. Da er det gjerne litt bytteshow først. Jeg overtok nettopp
jakka til kollega Reidulf fordi hans
kropp har krympet, mens min har
vokst, sier Sæten og ler.
Jobben gjør at Sæten lar sine uniformer henge igjen på arbeidsplassen, men det er ikke fordi han ikke
trives i dem. Også her er praktiske
årsaker bakgrunnen:
– Jeg sykler til og fra jobb i sivil fordi det gjerne kan lukte litt olje og
«fuel» av uniformen. Derfor ønsker
jeg ikke å ha den hjemme, forklarer
han.
– Kanskje det er riktig at det slurves
Men det blir mye enklere å vite hva
som er riktig bruk av uniform. Det
gamle reglementet avspeilet ikke
innføringen av nytt utstyr som for
eksempel fleecejakke, sier
Gundersen.
Han har tidligere mottatt klager
fra områdetillitsvalgte for de vernepliktige.
– De reagerer på at det ikke stilles
samme kravene til grenaderer og befal når det gjelder uniformsstandard.
Dette skal vi få bukt med. Men det er
ikke bare min utfordring. Også offiserer ute i avdelingene må ta tak i
dette, sier han.
I messa forteller Høibakk Olsen at
det er grenaderene som slurver mest.
Det gjør jobben til befalet hos vernepliktige avdelinger vanskeligere.
– Det funker ikke å snakke om korrekt uniformsbruk når folk rundt
deg ser shabby ut, konstaterer hun.
– Hærens Jegerkommando startet
trenden, men de har skjerpet seg betraktelig. Problemet er at Telemark
bataljon har overtatt. Det har blitt
kult å se litt rufsete ut. En slags identitet som viser at de er en operativ
avdeling, sier daghavende idet to
grenaderer kommer inn i messa.
– Ermene skal enten være over albuene eller helt nede, sier Høibakk
Olsen.
fargen, samt allværsjakker etter modell fra
Hæren og Sjøforsvaret. Denne har generalinspektøren bestemt skal utleveres til soldatene,
til permisjonsbruk.
■ Ny skinnjakke er nettopp innført, både
i herre- og damemodell.
F OKTOBER 2010
35
∞
∞
∞
∞
dokument
KLESKODEN
Visste du?
■ Trenchcoaten
ble utviklet
under første
verdenskrig
som et ekstra
ytterplagg for
soldatene i
skyttergravene.
TRE PÅ TOGET: Nina Terjesen (f.v.), Natalie Dyvesether og Karoline Indahl skal hjem på sin andre permisjonsreise. De tjenestegjør i kampeskadronen på Rena.
∞
– Men vi er veldig bevisste på hvordan vi oppfattes utad. Korrekt uniformsbruk er noe vi har fokusert på
over lang tid. Og det har vært en betraktelig forbedring. Hvis man ikke
tar tak i det, kan det utvikle seg en
ukultur, innrømmer han.
36
OKTOBER 2010 F
«VI ER OPPTATT
AV AT VÅRE
SOLDATER SKAL
VÆRE NØYE MED
UNIFORMENE
SINE»
SVEN HARALD HALVORSEN,
OBERSTLØYTNANT
ne, også når de har permisjon og reiser
hjem, forteller oberstløytnant Sven
Harald Halvorsen.
Han er sjef for Hærens taktiske treningssenter (HTTS). Ved siden av sitter vernepliktige Fredrik Pedersen,
kanskje litt smånervøs over å ha en
sjef ved sin side.
– Det er viktig å gå fint kledd, også
på vei hjem, sier Pedersen. – Nå har
det blitt slik at jeg instinktiv tar hendene opp av lommene, selv når jeg ikke har uniform på meg, legger han til.
Sjefen understreker:
– Det er ikke alle avdelinger i Forsvaret som er like flinke til å følge uniformsreglementet. Det vet jeg og ser jeg.
Men generelt er soldater i Forsvaret, og
særlig de vernepliktige, flinke til å
fremstå korrekt antrukket i uniformene sine.
Kostbare justeringer. I Stjernebygget
på Rygge flystasjon sitter pensjonert
generalmajor Tor Arnt Sandli på et
lånt kontor med Vålerenga-skjerf på
veggen, bereter i skuffen og nye luftforsvarsplagg hengende på stumtjeneren. Sandli er Luftforsvarets representant i Koordineringsutvalget for uniformssaker i Forsvaret (KUF). Selv om
han stolt viser frem forsvarsgrenens
splitter ny trenchcoat med nytt design og bedre stoff, er pensjonisten
svært opptatt av de mange pengene
Forsvaret bruker på å gjøre om uniformene sine:
– Det bør være grenser for hva
man gjør av kostnadskrevende endringer i uniformsbruken. Det tar
penger bort fra det vi er satt til å gjøre, nemlig å øve og bygge opp stridsevnen, sier Sandli.
Omsetning i taket
Førstekrigsadvokat Gunnar Johnsen satt selv åtte dager
i arrest etter å ha unnlatt å sy inn knapper i uniformen sin.
– Det var slik under min tid i Forsvaret at vi brukte knapper for
å holde jakken sammen med buksene, forteller Johnsen. Da det
ble oppdaget at han hadde latt være å sy på knapper på en av
sine to jakker, ble befalet tydeligvis irritert.
– Jeg ble refset for ordreunnlatelse og satt åtte dager i arrest,
minnes Johnsen.
Men i dag er det slik at verken Johnsen eller generaladvokat
Arne Willy Dahl kan huske sist de hadde en sak om uniformsrefs.
– Jeg tror ikke jeg har sett en eneste refs for ureglementert
uniformsbruk siden jeg startet i jobben som krigsadvokat for 16
år siden. Det sier jo litt, sier Johnsen.
– Hva tror du årsaken til det er?
– Både soldater og befal i Forsvaret er i dag mye bedre utdannet og det store flertallet er topp motivert for jobben de skal
gjøre, men jeg kan forstå at soldater på skarpe oppdrag bryr seg
mer om sin sikkerhet enn om uniformen har den rette buksepressen.
Generaladvokat Arne Willy Dahl stemmer i:
– Jeg kan erindre en episode der militærpolitiet refset en
soldat som gikk uten lue på Oslo S. Men det er 10-15 år siden.
Normalt omsetter Forsvares
uniformsutsalg (Funif) for 12-13
millioner kroner i året. Den nye
hæruniformen, som alle offiserer
må skaffe seg innen utgangen av
2012, vil koste nærmere 20 000
kroner. Det vil firedoble omsetningen til 40-50 millioner kroner.
– Mitt inntrykk er at folk er veldig fornøyd med den nye uniformen. Det har vært stor etterspørsel etter å få den, sier Svein
Hellerud, daglig leder i Funif.
De har allerede kledd opp
befalselever, Kongehuset og den
øverste ledelsen i uniformen.
– Hvordan skiller den seg fra den
forrige?
– Den har endret design, fått
annen farge og ikke minst blir
den produsert i en helt annen
stoffkvalitet.
Derfor blir det blant annet moderate
uniformsendringer i Luftforsvaret.
Han mener dessuten at enkelte
uniformstyper er overlesset av merker og distinksjoner – «at det har
blitt for mye» – som han sier det.
Sandli vil ikke gå i detalj om hvilke
forsvarsgrener han tenker på, men
fremhever uniformsbruken i Politiet
som et godt eksempel.
– Fellesreglene er gode, enkle og
lettfattelige. Men når utenforstående
ser ulike bereter, «badger» og avdelingsvise merker, er de nok temmelig vanskelige å forstå hensikten
med, sier han.
– Noen avdelinger i Forsvaret er kjente for dårlig uniformsbruk og brudd på
gjeldende regler. Hva tenker du om det?
– Det er i første omgang et individuelt ansvar å gå korrekt antrukket.
Men til syvende og sist er det den enkelte avdelingssjefs ansvar å sørge
for at uniformsbruken er etter reglene. De må sørge for å påpeke
brudd og eventuelt irettesette sine
soldater. Normalt er det nok med tilsnakk. Refs er å ta det for langt, mener Sandli.
Til besvær. Langt vest for Rena og
Rygge står de der, vernepliktige fra
Sjøforsvaret. Noen mener de ser ut
som Donald Duck, andre synes de
ser flotte ut. Sjøforsvarets permuniform, blåkragen, har vært debattert
opp og ned i mente. Debatten om
«Gakk-gakken» blusset opp igjen i
«DET BØR VÆRE
GRENSER FOR
HVA MAN GJØR
AV KOSTNADSKREVENDE
ENDRINGER I
UNIFORMSBRUKEN»
TOR ARNT SANDLI,
PENSJONERT
GENERALMAJOR
sommer etter avisoppslag der det ble
fremstilt at menige ble mobbet på
grunn av permuniformen. Ifølge hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret, Iselin
Mundheim, var det en feilaktig framstilling. Det handlet nemlig aldri om
mobbing. Likevel er det utbredt å ta av
seg uniformen så snart muligheten
byr seg, blant annet på hjemreiser.
Hun understreker at meningene er
delte. Likevel ønsker
Tillitsmannsordningen like uniformer for alle i Sjøforsvaret.
– TMO ønsker at det skal være distinksjoner og ikke uniformen som
skal skille menige fra befal, slik det er
i Hæren og Luftforsvaret: Like uniformer for alle. Uniform innebærer ensartethet, sier Mundheim.
Det er usannsynlig at det vil bli gjort
endringer med det første.
Informasjonssjef i Sjøforsvaret, Per
Rostad, sier det bare er et fåtall menige
som ikke liker uniformen.
– I alle land hvor man har en marine, finnes det to sett med permuniformer; ett for vernepliktige og ett for befal. Vi er en internasjonal gren, og det
ville være galt å skille seg ut når det
ikke finnes praktiske grunner til det,
sier Rostad.
– Men debatten om uniformen er ikke
ny. Kunne det ikke da være greit å undersøke hva de menige mener?
– Å gjennomføre en god undersøkelse vil koste mye tid og penger.
∞
∞
∞
∞
På permreise. Fra Rena til Oslo tar
det om lag tre timer med tog. Og når
de vernepliktige får 90 prosent rabatt på ordinær billett, ser de ingen
grunn til å reise i sivilt hjem til mor,
far eller kjæreste. Rørosbanens avgang fra Rena denne fredagen i september får sine utfordringer. For når
50-60 soldater går om bord, er det fra
før neste fullt på toget fra
Trondheim. Folk setter seg der det er
en ledig flekk, i midtgangen, klemt
opp mot kaffeautomaten eller ved
dørene. Konduktøren må ta store
skritt mellom bein, sekker og grønnkledde ungdommer. Det minner om
påskeutfart.
Natalie Dyvesether (19) tjenestegjør
i Kampeskadronen på Rena. Sammen
med venninnene Nina Terjesen (27)
og Karoline Indahl (19) har hun funnet ledig plass. En toseter gjør nytten
for tre. Alle er ulastelig korrekt antrukket i grønne hæruniformer.
– Det er ikke vanskelig å være fin i
uniformen. Men det vanskelige er å
få til håret i den ballformen det skal
ha. Jeg sliter, det er ikke enkelt, sier
Dyvesether.
Tre seter lenger frem i toget har en
kar med stjerner og striper klart å få
vindusplass.
– Vi er opptatt av at våre soldater
skal være nøye med uniformene si-
Arrest for knapper
F OKTOBER 2010
37
annonser
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
∞
∞
∞
∞
KLESKODEN
Harald Moberg skrev allerede i 1962
særoppgave om militære uniformer i Hæren før 1814.
∞ HISTORIE:
– En myte
Harald Moberg ved Forsvarsmuseet
mener at uniformen har blitt for sporty.
Førsteamanuensisen har to interessefelt: militær-
FORSKJELLSBEHANDLING: Hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret, Iselin Mundheim,
mener det er på tide med like uniformer for menige og befal. Foto: ARNE FLAATEN
∞
Å endre uniformen hver gang det
dukker opp nye meninger, vil være
upraktisk, sier Rostad, som mener
Sjøforsvarets menige bør bære den
tradisjonsrike uniformen med stolthet. Det synes i alle fall ikke menig
Kris Fredriksen er noe problem.
– Jeg bryr meg egentlig ikke så mye
om det. For min del er det ikke et
problem å reise med uniformen.
Skal se ut. Slik ser også generalmajor Stein E. Nodeland på det. Han signaliserer at man skal være stolt av
uniformen man bærer.
– Uniformen er del av vår militære
profesjonskultur. Vi er profesjonelle
militære. Det betyr at vi er proffe i
faget vårt, men vi må også være proffe i hvordan vi kler oss. Det henger
sammen. Samtidig markerer uniformen hvem vi er. Den er del av vår
identitet og stolthet, sier den avtroppede generalinspektøren for
Luftforsvaret.
I november blir han prosjektleder
for det nye kampflyprosjektet, men
stillingen er militær og han kommer
fortsatt til å bære uniform.
– Hvilke forventninger tror du folk har
til personer i uniform?
– Jeg tror folk forventer at en militær person skal se ordentlig ut, at hå-
38
OKTOBER 2010 F
ret skal være kort, at uniformen skal
være riktig. Det ligger i bunn. Men det
spørs jo hvor du er. Noen steder ser du
ikke folk i uniform lenger. Da har du
kanskje ikke de samme forventningene heller. Andre steder er de overalt –
som på Rena eller Setermoen.
Han opplever at de ansatte i
Luftforsvaret er flinke til å bære uniformen riktig. Likevel mener han at
de har et forbedringspotensial.
– Fra tid til annen ser jeg ansatte
som blander antrekk – av makelighetshensyn.
Må tilpasses. Hos daghavende på
Rena begynner matsalen å tømmes.
Høibakk Olsen vedgår at hun selv ikke er helt uskyldig når det gjelder
uniformsbruk. Hun får blant annet
hjelp til å rette på en skjev krage før
fotografen tar sine bilder. Og uniformen er kjøpt privat.
– Å bære uniform handler om
identitet. Jeg er stolt av det jeg gjør
og vil derfor se bra ut. Men det er
vanskelig når klærne får deg til å se
ut som en idiot. Jeg er 1,50 høy og
ville gjerne ha uniform med kvinnelig snitt. De man får utdelt på depotet, er for store, og det er lang ventetid for å få dem tilpasset. Derfor har
jeg som mange andre valgt å kjøpe
uniformer og mote. I oktober holder han foredrag på
Forsvarsmuseet: «Fra tunika til trenchcoat – gjensidig motepåvirkning fra soldater til vanlige folk gjennom tidene.» Det
tar for seg norske militæruniformers historie, og til tross for
at både trenchcoat og dyffelcoat har militært opphav, så er
Moberg klar på at i et historisk perspektiv så er det ikke
Forsvaret som har påvirket moten.
– Det er en myte, sier han.
– Det finnes noen eksempler på at militære plagg har blitt
brukt sivilt, men ser vi på uniformen i et historisk perspektiv, så er det heller riktig å si at det er den sivile moten som
påvirker den militære uniformen.
Noen eksempler finnes likevel. På 60-tallet ble det populært, spesielt i Storbritannia, å bruke gamle militærjakker.
Siden kom bukser med påsydde sidelommer og klær i
kamuflasjefarger. I utlandet har store popstjerner, som
for eksempel Michael Jackson, gått i militærjakke.
– Utfordringen med å tilpasse mote for Forsvaret er at
du ikke skifter militære plagg ofte. De skal vare, sier han.
Uniformsfavoritten er en preussisk modell fra 1888 – gråblå i fargen, men selv mener han at det ikke er mange pene
uniformer igjen.
– Garden ser jo ålreit ut, men jeg synes de fleste permisjonsantrekkene er blitt for sporty. De minner litt om kamuflasjeklær som du kan få kjøpt i hvilken som helst butikk og
som veldig mange går i.
– Men er det ikke det samme hvor pen uniformen er så lenge
den gjør nytten?
– Det gjør jo ikke noe om den er pen også. Litt stilig skal
man være når man går i uniform.
uniform et annet sted, forteller hun.
Høibakk Olsen er inne i sin siste uke
i kongens klær. Snart går turen til
England hvor kiropraktor-studier venter. Og hun gruer seg litt til noen av
utfordringene det sivile livet byr på.
– Da må jeg faktisk begynne å tenke
på hva jeg skal ha på meg hver dag.
Det blir en overgang!
SVEIN ARSTAD [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
OLE KÅRE EIDE [email protected]
JAHN RØNNE [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F OKTOBER 2010
39
portrett
flikter, se nye steder og møte interessante mennesker. Helt siden
tenårene har han hatt et ønske om
å komme seg ut i verden.
– Fra tidlig så jeg på meg selv som
en verdensmann. Jeg var på min
første interrail da jeg var 17 år, den
første av åtte.
Redaksjonslokalene i TV2 er søvnige
i det vi treffer 43-åringen på hjemmebane i Bergen. Én uke tidligere
måtte Græsvik avlyse en intervjuavtale med F på grunn av reise.
– Ta forbehold om at jeg må avlyse
i siste liten, blir vi advart om på
telefon.
Han er knapp på telefon, nesten
ikke tid til å prate.
Endelig sitter vi med en av de mest
erfarne utenrikskorrespondentene i
landet.
TV-krigeren
Fredrik Græsvik kunne kjempet ved siden av norske soldater
mot Taliban. I stedet er han i Afghanistan som journalist.
– Når norske politikere har sendt
40
OKTOBER 2010 F
som drar i krigen, har 43-åringen ingen
planer om å gi seg som utenriksreporter – ikke ennå.
– Det er jo egentlig et veldig egoistisk valg, den jobben jeg har valgt.
Det er vanskelig å være sammen med
en mann som ikke kan hente ungen i
barnehagen fordi han skal være i utlandet i flere uker.
80-tallet. Steinvaska olabukser, en
svær hårmanke og et beruset smil.
Han har den ene armen rundt en
jente og venstre hånd foldet om en
ølboks.
På Facebook er det minner fra
studietida, og venner som han kjente
for mange år siden.
Noen ganger må han fjerne bilder
av seg selv. Fortiden som student i
«DET ER NOE
VANEDANNENDE
Å REISE UT I
KRIGEN OG
KLARE SEG
GJENNOM
EKSTREME
SITUASJONER»
USA hjemsøker ham fortsatt, og det er
ikke alt som er like greit å dele med alle.
– He, he. Det hender jeg må inn og
endre litt på siden. Av og til dukker
det opp ting som jeg ikke ønsker å ha
der. Én dag så jeg et bilde fra 1988 der
jeg klina med ei jente. Folk legger jo ut
så mye rart på nettet, sier han og smiler.
Nettvenn. Med nesten 3000 nettvenner
på Facebook er han trolig den journalisten i Norge med bredest kontaktnett i den virtuelle verden. Græsvik
lenker til bloggen sin og nyheter for å
skape debatt og gi flere klikk på TV 2s
nettsider. Han fikk beskjed om lage en
profil av jobben, men mener selv han
knapt har tid til å følge den opp.
– Tror du virkelig jeg har tid til å holde styr på over 2000 «venner», eller hva
det nå er jeg har på Facebook? Jeg har
knapt anledning til å holde kontakten
med de jeg kjenner på Facebook, sier
han.
Likevel får vi vite litt om Græsvik
ved å surfe nettet, blant annet at han
ser på «X-factor» (på TV 2 selvfølgelig)
og at favorittfilmen er den danske
dokumentaren «Armadillo». Han er
fleipende når han snakker om privatlivet, alvorlig og fokusert når samtalen går på jobb og opplevelsene han
har tatt med seg fra konfliktområder i
Midtøsten.
«Kicket». – Det er greit å overleve.
Det er noe vanedannende å reise ut i
krigen og klare seg gjennom ekstreme
situasjoner – et adrenalinkick som
helt sikkert ikke er sunt i lengden.
Græsvik forteller om nestenulykkene.
Som da israelske bombefly fløy over
hodet hans, eller da palestinske militante i Gaza planla å drepe ham etter
at Muhammad-karikaturene sto på
trykk for første gang. Heldigvis fikk
han beskjed av en journalistkollega
om ikke å reise for å møte gruppen som
ville gi ham et journalistisk «scoop».
– Det er vel kanskje den gangen jeg
har utsatt meg for størst fare, men jeg
synes det hørtes ut som en god sak å
møte dem.
– «Get the hell out of there», fikk jeg
beskjed om av en venn som hadde
blitt oppringt av gruppen. De fortalte
at det ville skje noe spektakulært der.
Jeg var nok litt naiv da jeg planla å
møte dem, men jeg er så vant til tøff
retorikk som ikke leder til noe, sier
Græsvik.
∞
∞
∞
∞
ut våre soldater for å drepe i mitt
navn, da vil jeg vite om det. Jeg
ønsker å vise at Norge er i krig.
Du har sett ham på TV med mikrofon og skuddsikker vest, med en
alvorlig mine midt i krigen. Han har
dekket kampene på Gazastripen, sett
Bagdad bombes fra en hotellbal-
kong, han var nær rundjult i en
madrassa av en gruppe illsinte radikale muslimer i Pakistan.
Han har blitt skutt på i
Afghanistan.
Fredrik Græsvik har vært i situasjoner hvor han kunne blitt drept.
Og selv om det er vanskelig å
akseptere for Julie (14) å ha en pappa
Ut av landet. Fredrik Græsvik har
hjemmekontor, og han er rastløs.
For mange dager i TV2s hovedkontor, rett ved kaia der Hurtigruta tidligere kastet loss, gjør ham vanskelig
og utålmodig. Etter én uke i Bergen
vil kollegaene helst sende ham lengst
mulig vekk, gjerne til utlandet.
Men det er helt greit.
Græsvik er lei av bergensværet
som viser seg fra sin sedvanlige
lunefulle side med regn og solgløtt
om hverandre.
Han vil ut der det er krig og kon-
USA-studier. TV 2s ankermann i
Midtøsten er født og oppvokst langt
fra krig og elendighet på Oslos østkant på Oppsal før han flyttet til Røa
i tenårene. Han avtjente verneplikten
på Setermoen i artilleribataljonen og
var bartender på militærleiren i fritiden. Bortsett fra velferdsturer til
Tromsø i helgene var det ikke en
spesielt lystig tilværelse i nord.
– Egentlig så var det bare å vente
på russerne som aldri kom. Det var
helt forferdelig å måtte reise så langt
nord, fra kjæreste og fra Oslo. Også
var det kaldt.
Studier fristet mer enn militær
disiplin etter førstegangstjenesten,
og det måtte bli i utlandet, forteller
Græsvik.
I fire år studerte han ved Northern
Illinois University i USA, ikke langt
fra Chicago. Journalistikk og statsvitenskap var fagene, interesse på
fritiden var jenter.
– Jeg skulle egentlig gå på et universitet i Florida, Pensacola. Men
siden det var rett ved en enorm militærbase, valgte jeg å studere et annet
sted. Det var rett og slett for mange
menn der og for tøff konkurranse
om kvinnene, gliser Græsvik.
Navn:
Fredrik Græsvik
Født: 1967
Sted: Oslo
Sivil status:
Ugift, en datter fra
et tidligere forhold,
Julie (14).
Aktuell: TV2-journalisten følger norske
soldater i
Afghanistan tett.
F OKTOBER 2010
41
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: FREDRIK GRÆSVIK
∞
Det er nemlig noe som driver
ham inn i situasjoner som de aller
fleste foretrekker å følge på TVskjermen, et ønske om være der det
skjer – ta del der historien skapes –
å være i sentrum av begivenhetene.
– Handler det om selvrealisering?
– Ja, selvfølgelig. Likevel er jeg
veldig bevisst på sikkerheten når
jeg reiser ut, den blir aldri lagt på
hylla eller nedvurdert, og jeg er alltid godt forberedt.
Vanskelige valg. Ettbarnsfaren
innrømmer likevel at det stadig blir
tyngre å reise fra datteren på 14 år
og en familie som er redd for hva
som kan skje. Dødsfallet til
Dagblad-journalisten Carsten
Thommassen gjorde det vanskelig å
rettferdiggjøre flere utenlandsturer.
Da Fredrik Græsvik rapporterte om
hendelsen som noen knappe timer
tidligere hadde utspilt seg på
Serena hotell i Afghanistan, fikk
Julie som da var 11 år nok. Hun
ringte og forlangte at han skulle
komme hjem til Bergen umiddelbart.
– Etter at hun så sendingen fra
Carstens begravelse, og barna hans
som var der, var det veldig vanskelig
for henne å akseptere at jeg reiste til
Afghanistan, 14. januar 2008. Det
har blitt en stor utfordring å forklare hvorfor jeg synes det er viktig
og riktig å reise. Jeg har en mye
sterkere ansvarsfølelse overfor
dem jeg er glad i enn tidligere.
Soldatvenn. Likevel mener Fredrik
Græsvik at det er verdt å reise til
Afghanistan og vise hva norske soldater gjør i landet. Soldatene er i
krig og journalister har en plikt å
formidle det, mener Græsvik. Han
var den første journalisten som ble
med norske styrker ut på patruljer
der det var stor sjanse for stridshandlinger i Afghanistan, såkalt
«embedded», med norske styrker.
Ifølge soldater og offiserer som har
jobbet med den tidligere presse- og
informasjonsoffiseren i Libanon, er
det ikke uten grunn at det nettopp
var Græsvik som ble valgt.
Han faller ikke soldatene i ryggen,
han bærer sin egen vekt i felt – han
blir omtalt som en «kriger» av folk
i Forsvaret.
– Å bli kalt kriger er et kompliment, fastslår han.
– Det sier noe om at jeg er klar for
å gå i krigen. Til tider er det ekstreme
situasjoner og sterke mentale på-
42
OKTOBER 2010 F
portrett
kjenninger. Det aller tyngste er da
jeg har fryktet for mitt eget liv og
begynt å tenke: «Nå kan det være
slutt», sier Græsvik.
Men det er fortsatt verdt risikoen.
Med Forsvaret. 43-åringen fra Oslo
er nemlig en av journalistene som
har kommet tettest inn på norske
soldater i Afghanistan. Han har sett
stridshandlinger der nordmenn har
tatt liv, og erfart hvordan unge
menn opptrer i ekstreme situasjoner.
Græsvik er imponert over norske
soldater, måten de opptrer på og
hvor reflekterte de er. Han fulgte
blant annet troppen til Claes
Joachim Olsson som ble drept da
CV-90 panservognen han satt i
kjørte på en veibombe.
I krig er kamplysten deres helt
naturlig, mener han
– Du skriver at soldatene i
Afghanistan viser lyst til å drepe og ta
hevn. Er det en sunn holdning?
– Når de blir angrepet, mener jeg
at det er riktig. Det handler om å
forsvare seg selv, og jeg tror at den
offensive holdningen er sunn med
tanke på den jobben de er satt til å
gjøre. Krig er stygt og jævlig – og
noen skal dø. Da mener jeg det er
greit å være glad for at det ikke var
du som ble drept.
Brorskap. Til tross for at han har et
bredt kontaktnett i Forsvaret, liker
han ikke begrepet «embedding».
Det peker på at han er i seng med
Forsvaret, at han er forpliktet til å
formidle deres versjon av krigen i
Afghanistan.
– I alle andre felt enn dette blir du
klappet på skulderen av journalistkollegaer hvis du har et godt kildenettverk. Men sånn er det ikke når
kildene jobber i Forsvaret.
Græsvik mener at det er naturlig
å føle tilhørighet til de du drar ut
på farlige oppdrag med, enten det
er norske soldater fra Telemark bataljon eller militante grupperinger
i Libanon. Det betyr ikke at du blir
venn med dem, men du deler en
forståelse og et øyeblikks følelse av
samhold.
– Når du havner sammen i ekstreme situasjoner, er det klart at du
føler et fellesskap – enten du er
sammen med israelske soldater eller
Hizbollah. Du spiser sammen og er
oppå hverandre hele tiden. Men det
er klart at det blir tettere bånd med
norske soldater siden de kulturelle
forskjellene ikke er like store.
MILEPÆLER
10 ÅR: Bor på Oppsal
og er speider i
skogen. Sover i telt
og koser seg.
20 ÅR: Reiser til USA
for å studere statsvitenskap og journalistikk. Har en
målsetting om å bli
voksen, men klarer
det ikke.
30 ÅR: Er fortsatt
ikke voksen, men har
likevel dekket flere
kriger og har samboer. Journalistikkkarrieren begynner
å ta form.
40 ÅR: Er seniorreporter i TV 2 og
opplever at han blir
stadig eldre, noe han
ikke setter stor pris
på. Men folk har i det
minste sett ham en
del på TV.
Nyheten først. Græsvik sier han ikke
vil nøle med å rapportere om hendelser som setter norske soldater eller
myndighetene i et dårlig lys, hvis det
kreves, selv om det ødelegger det gode
ryktet han har i Forsvaret.
– Hvordan balanserer du mellom
lojalitet til Forsvaret og redaksjonen?
– Lojaliteten min er alltid til nyheten. Det sier jeg også til soldatene, og
særlig når vi blir litt for gode venner
og de begynner å si litt for mye. Da
passer jeg på å minne dem på at jeg
er der som journalist. Du ønsker jo å
opprettholde et godt forhold til dem,
men ikke for en hver pris, sier
Græsvik.
Kafeteriaen i TV2-huset summer av
aktivitet. De tre lefsene som Fredrik
Græsvik har kjøpt, er – i likhet med
vår tid sammen – snart fortært.
– Kunne du vært en av de norske
soldatene som kjemper i Afghanistan?
Han drar på det, nøler, vegrer seg
for å ta et standpunkt som kan sette
hans journalistiske integritet i fare.
Han vet at han beveger seg inn i et
minefelt ved å ta stilling til krigen.
– Når jeg er ute med dem, ser jeg
hvor fint soldatene kan ha det.
Likevel er jeg glad for å kunne pakke
sammen og reise hjem. Men dersom
omstendighetene hadde vært annerledes, kunne jeg selvfølgelig vært i
Afghanistan.
Kritikken. En uke etter bergensbesøket er vi i Oslo og på paneldebatt
i regi av fredsforkningsinstituttet
PRIO. Sola skinner fra en skyfri him-
mel, lokalene i Hausmannsgate er
fylt av journalister fra Oslo-pressen
som sitter stimlet rundt runde bord.
De har kommet for å høre Anders
Sømme Hammer fortelle om
«Drømmekrigen», boken som er
svært kritisk til norske journalisters
dekning av krigen i Afghanistan. Det
er Forsvarets sminkede versjon av
krigen som blir presentert.
Journalistene er til dels medløpere,
nærmest militære pr-agenter som
fotfølger nordmenn og glemmer
afghanerne. Det er dommen over
TV 2-journalisten og reportere som
svelger Forsvarets virkelighetsbeskrivelse, ifølge Sømme Hammer.
Nå er det Græsviks tur til å tale,
å ta til motmæle mot hans tette
kontakt med norske soldater. Egentlig
«LOJALITETEN
MIN ER ALLTID
TIL NYHETEN. DET
SIER JEG OGSÅ TIL
SOLDATENE, OG
SÆRLIG NÅR VI
BLIR LITT FOR
GODE VENNER OG
DE BEGYNNER Å
SI LITT FOR MYE»
har han ikke noe behov for å forsvare
seg.
– Jeg føler ikke at Forsvaret kommer
med vinklinger som jeg må bruke, i
hvert fall ikke som jeg synes er gode
nok. Selv om jeg sover i skyttergraver
med soldatene, er jeg fortsatt journalist, sier han.
Græsvik tripper utålmodig etter
paneldebatten. Han må rekke flyet til
Bergen.
– Jeg må dra nå, jeg skal nemlig drikke
øl og se Armadillo sammen med noen
folk i kveld.
– Åh, hvem er det?
– Det er noen marinejegere som har
vært i Afghanistan.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F OKTOBER 2010
43
notert
teknikk
& viten
Snipos-2
■ Detekterer lydbølgen fra geværet og prosjektilet når
det bryter lydmuren.
■ Består av stang med mikrofoner, datamaskin og skjerm.
■ Registrerer overlydsprosjektiler som passerer innenfor
en radius av 200 meter.
■ Testet med kaliber fra 5,56 til 12,7 mm.
ØRER
lyder, men ignorerer alt som ikke er skudd.
Det fungerer uansett vær og kan oppdage
overlydskuler som passerer i inntil 200
meters avstand fra bilen.
Stemmevarsling gjør soldatene i kjøretøyet
oppmerksomme på hvor skuddet kommer
fra. Skytterens posisjon og kulebanen vises i
et kartsystem. Prosjektilets kaliber blir også
angitt. Denne informasjonen kan automatisk
deles med de andre kjøretøyene i avdelingen,
forklarer Otterlei.
som beskytter
«SYSTEMET REAGERER
PÅ KRAFTIGE LYDER,
MEN IGNORERER ALT
SOM IKKE ER SKUDD»
Disse mikrofonene bruker ett sekund
på å lokalisere en snikskytter. Snart vil
norske soldater ta dem i bruk i Afghanistan.
44
OKTOBER 2010 F
len og forlater området med en støvsky etter seg.
Rena leir. – Sensorene registrerer lydbølgen fra geværmunningen og når
kula fyker gjennom lufta. Basert på
når disse bølgene treffer de ulike
mikrofonene bruker datamaskinen
inne i bilen ett sekund på å regne ut
hvor skuddet kommer fra. Dermed
har man avstand og retning til skytteren, forklarer Ragnvald Otterlei fra
bedriften Snipos.
Vi står ved siden av en grønnmalt
Mercedes feltvogn i skytefeltet på
Rena. Opp fra taket på kjøretøyet stikker en halvannen meter lang metallstang med mikrofoner på toppen.
Otterlei peker og forklarer.
– Systemet reagerer på kraftige
∞
Opp av luka på en Iveco stikker
overkroppen til en soldat i sandfarget
uniform. Med hendene plassert på et
tungt maskingevær speider han utover terrenget. Øynene glir over de
skarpe siluettene til fjellene, men ser
ikke opprørene som har tatt stilling i
et skogholt i nærheten. Plutselig suser
en strøm av kuler mot kjøretøyet.
Men motorstøy og knasingen av grus
under de kraftige dekkene, gjør at soldaten ikke oppfatter faren. Det gjør
derimot mikrofonene som er montert
på en stang bak på ivecoen.
– Skudd avfyrt, klokken ni!
Alarmen går inne i kjøretøyet.
Avstand og retning til skytterne vises
på en skjerm. Informasjonen blir
umiddelbart delt med de andre bilene
i kolonnen som avgir ild mot trusse-
Mikrofon på hjelmen. Snipos er det norske
bidraget i et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Seks land samarbeider om å utvikle
systemer som kan lokalisere snikskyttere.
– Forsvaret viste interesse for denne type
teknologi på midten av
90-tallet. Dette har blant
annet med erfaringer fra
Libanon å gjøre. Soldater
opplevde å bli skutt mot
uten å vite hvor skytteren
befant seg. Derfor ønsker
Forsvaret seg denne kapasiteten, sier Otterlei.
Mikrofonene vil primært bli plassert på kjøretøy, men bruksområdene er mange.
– Ved å feste mikrofonene til en luftballong
som svever over en leir kan man varsle om
innkommende ild. Akustiske sensorer kan
også integreres i soldatutrustingen og for
eksempel plasseres på hjelmen. På denne
måten kan man gjøre soldaten til en aktiv
lyttestasjon.
sendt ut så fort som mulig. Men først gjenstår
det litt arbeid for å integrere data fra de akustiske sensorene inn i et kartsystem. I dag fungerer det ikke tilfredstillende, men vi setter
inn mye ressurser på å få ordnet dette. Slike
systemer burde være tilgjengelig i
Afghanistan før årsskiftet, ifølge Hyndøy.
– Systemene som skal sendes ut i første omgang er laget av en fransk produsent og kalles
«Pilar». Samtidig viderefører vi samarbeidet
med norske Snipos, fordi det er store utviklingsmuligheter på sikt. Målet er å integrere
akustiske sensorer med kamera- og radarbaserte systemer. Ved å mate denne informasjonen inn i et våpenstasjon, for eksempel av
typen Protector, vil man automatisk kunne
rette våpen mot en trussel. Det kan også
markeres i et kartsystem for støtte
fra fly og artilleri.
Dette kan bli et
svært verdifullt
verktøy med
mange muligheter, sier Hyndøy.
INGEN GJEMMESTEDER: Når
noen skyter mot
et kjøretøy som
har disse mikrofonene på taket vil
en datamaskin
kunne regne ut
vedkommendes
posisjon i løpet av
sekunder.
Klart før årsskiftet. I fjor ble samarbeidet
med Hærens våpenskole – Combat Lab intensivert. Grunnen til dette er todelt.
– For det første er teknologien blitt moden
og kjent i markedet. Dessuten deltar norske
soldater oftere i kamphandliger enn tidligere,
sier seksjonssjef Jens Inge Hyndøy .
De har kjøpt inn et antall systemer som
skal brukes av norske soldater i utlandet.
Dette er del av en hurtiganskaffelse og vil bli
RAGNVALD OTTERLEI Vil ha det enkelt.
I Afghanistan har flere nasjoner brukt akustiske sensorer. Nå kan norske soldater snart få
tilgang på den samme kapasiteten.
– Det viktigste er at et slik verktøy er enkelt
å bruke. I en skuddveksling skjer det mye på
en gang. Det siste man ønsker er å ha nok en
elektronisk duppeditt som er vanskelig å betjene, sier en løytnant som tar Snipos-systemet i nærmere øyesyn på Rena.
– Det opererer automatisk og skal ikke
distrahere soldatene fra andre oppgaver.
Tilbakemeldingen fra Afghanistan er at
akustiske sensorer er noe norske soldater
ønsker seg så fort som mulig. Det er laget for
å varsle når de blir beskutt og umiddelbart
lokalisere fienden. Jeg tror dette systemet
kan bidra til å redde liv, sier Otterlei.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Laser-lykke. På forsommeren lyktes amerikanerne i å skyte ned et ubemannet fly med laserkanon montert på fartøy. Tidligere er droner
skutt ned over land. Men sjølufta inneholder
mye salt og rullende skip gjør nedskyting
vanskeligere, ifølge Newscientist.com. Laseren
benyttet sensorer i Phalanx-systemet for å finne
målet, dette benyttes også i måloppdagelse for
Gatling 20 millimeter. Det er imidlertid ikke
opplyst hvor langt unna dronen var. I alt ble fire
droner skutt ned under testene med en 32 kilowatt infrarød laser fra Raytheon.
Bruer i plast. Gjenvunnet plast er brukt til brubygging i USA. For å vise fram styrken har stridsvogner og lokomotiver kjørt over de to plastbruene på henholdsvis 12 og 24 meter. De skal
tåle 130 tonn. Plasten kommer fra støtfangere
og husholdningsutstyr og er gjenvunnet til et
komposittmateriale av selskapet Axion. For å
virkelig vise styrken har de benyttet tungt militært materiell fra Fort Eustis i Virginia i testingen. Plastbruene viser seg å være billigere enn å
bygge i stål, tre eller betong, ifølge svenske Ny
teknikk.
Satellitt-møte. To kinesiske satellitter har møtt
hverandre i rommet – 600 kilometer over
hodene våre. Ifølge amerikansk militær sporing
gjorde den ene satellitten flere kursendringer
etter at den ble skutt opp i juni, og de to
kineserne skal til slutt ha dultet borti hverandre
i rommet. – Dette er første gang andre enn USA
har fått til et møte utenfor romstasjonen, og det
er en milepæl i utviklingen av kinesisk romteknologi, sier analytiker Brian Weeden til New
Scientist. Kineserne har tidligere skutt ned en
ødelagt satellitt med et ballistisk missil, det
samme har amerikanerne.
Skuddsikker skjorte. Materialer som brukes
i skuddsikre vester, kan også gjøre ei t-skjorte
skuddsikker. skriver nyteknik.se. Forskere ved
Universitetet i Sør-Carolina klippet opp en
t-skjorte i strimler og dyppet dem i en oppløsning av bor og nikkel. Stoffet ble så varmet opp
til 1100 grader og påført argon for å ikke brenne. Heten forvandlet bomullsfibrene til kullfiber,
som reagerte på bor-løsningen. Dermed fikk
man et stoff av borkarbid: lett, fleksibelt og
skuddsikkert. – Nanotrådene av borkarbid har
samme styrke og stivhet som vanlig borkarbid,
men er samtidig superelastisk. Vi kan lage mer
motstandsdyktig kroppsbeskyttelse med den
nye teknikken, sier professor i mekanikk,
Xiadong Li.
F OKTOBER 2010
45
utland
– Sannhe ten må frem
Kosovo
– Kosovo kommer ikke videre
uten en sannhetskommisjon
som kan rense
luften og skape
forsoning.
Serbia
Montenegro
Pristina
Albania
© GRAPHIC NEWS
■ 10 887 km²
■ 2,1 millioner innbyggere
■ 90 prosent albanere
■ Erklært uavhengig 17. februar 2008
■ Natos Kfor-styrke teller ca 9900 soldater (feb. 2010)
Nordmannen Josef Martinsen kjen-
Motstand. Dersom han lyktes med å
kartlegge hendelsene, kunne arbeidet
bli grunnlag for en forsoningsprosess,
helst i form av en sannhetskommi-
46
OKTOBER 2010 F
sjon. Men Martinsen opplevde ingen
støtte og oppmuntring til å sette i
gang.
– Unmik var imot dette initiativet
fordi det kunne provosere serberne,
selv om Unmiks mandat tilsa å starte
en forsoningsprosess da de tok over i
Kosovo. Det skjedde ikke, sier han og
påpeker at uten en erkjennelse fra
serbisk side omkring overgrepene i
Kosovo, vil det ikke bli varig fred
mellom partene. Myter og rykter vil
kunne bli til sannheter hos befolkningen. Derfor synes han det er så
viktig med en uavhengig kommisjon, gjerne etter mønster fra SørAfrika. Poenget er at begge parter
klarer å legge hendelser bak seg,
SAVNET: Mer enn
∞
titusen sivile albanere skal ha blitt drept
i tiden fra januar 1998
til juni 1999. Mange av
dem er funnet i massegraver, andre er fortsatt savnet. I Pristina er
det spor av tragedien i
form av savnet-plakater.
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
akseptere situasjonen og se fremover
i forsoningens tegn.
– Men da kommer ikke serberne
utenom visse innrømmelser, hevder
nordmannen, som med egne øyne har
sett rester av ugjerningene for 12 år
siden.
– Jeg har truffet overlevende og møtt
naboer til folk som ble tatt livet av. På
den måten fikk jeg fylt mange kunnskapshull med nye opplysninger, sier
han.
– Ofte ble massakrene gjort på ett
sted. Deretter ble likene transportert
til andre steder hvor der ble dumpet i
massegraver. Disse massegravene
kunne være både i Kosovo og i Serbia,
det ble brukt lastebiler og til og med
kjølevogner for å frakte bort lik, for
uten lik var det ingen bevis for serbernes overgrep, forklarer han.
Skeptisk. Han ser i øyeblikket ikke
særlige lyspunkter i Kosovo, ikke
minst fordi han har sett hvordan oppbyggingen av viktige funksjoner i landet er forsømt – særlig fra FNs side,
ifølge hans egen oppfatning.
– Det har vært både fordeler og
ulemper med FNs nærvær, men dessverre har jeg sett at representantene
for FN i Kosovo ikke har klart å få den
rettsstaten på bena som var blitt
lovet. I dag er det EU, gjennom The
European Union Rule of Law Mission
in Kosovo – Eulex, som administrerer
landet for å få til en rettsstat.
– De gjør en god jobb, men Kosovo
er fortsatt et FN-protektorat, forteller
Martinsen, som har tro på at Kosovo
vil klare å overleve hvis albanere og
serbere i Kosovo forsones og korrupsjonen blir borte. Kanskje skjer ikke
det før en ny generasjon politikere får
innflytelse.
– Landet kan satse på landbruk,
vinproduksjon og videre utvinning
av mineraler. Dessuten er det mye
godt utdannet ungdom, særlig med
kunnskap innenfor IT-faget, forteller
Martinsen.
Lyspunkt. – Norge har ikke ansett
spørsmålet om sannhetskommisjon
Foto: ARNE FLAATEN
ner Kosovo godt – fra han i 1999 ble
engasjert av Kirkens Nødhjelp for å
delta i rensing av brønner for lik og til
han på eget initiativ og i egen regi i
2006 startet innsamling av dokumentasjon på massedrap. Han har selv
også intervjuet en rekke øyenvitner.
– Totalt ble mer enn 10 600 sivile
drept i løpet av hele 1998 og frem til
20. juni 1999, forteller Martinsen og
viser til registreringene av funn i
massegraver og lister over savnete
personer, blant annet gjennom Haagtribunalet, Unmik (FNs oppdrag i
Kosovo) og det lokale Røde Kors.
Nå i oktober lanserer han en oppfølger til sin egen bok «Dødsbrønnene i
Kosovo». Fordi oppfølgeren skal
kunne brukes internasjonalt, er den
skrevet på engelsk.
– Jeg har skrevet «What Happened
in Kosovo» etter oppfordring fra
kosovoalbanere fordi ingen tidligere
har kartlagt og presentert offentlig de
overgrep som fant sted og hvordan
overgrepene skjedde, forteller han.
– Da jeg startet, var det allerede
gått syv år siden krigens slutt. Om
ikke arbeidet omkring massegravene kom i gang, kunne det senere
bli vanskelig å finne øyenvitner,
påpeker nordmannen.
Makedonia
«JEG HAR TRUFFET
OVERLEVENDE OG
MØTT NABOER
TIL FOLK SOM BLE
TATT LIVET AV»
JOSEF MARTINSEN
som en aktuell problemstilling. Vi vet
det ennå er mange åpne sår i befolkningen, og Kosovo må selv ta tak for å
få til fred og forsoning. Blant annet må
minoriteters rettigheter ivaretas. Fra
norsk side har vi støttet Kosovos rettsapparat, blant annet gjennom EUs sendelag for justissektoren, Eulex, forklarer Margit Tveiten, avdelingsdirektør i
Vest-Balkanseksjonen i Utenriksdepartementet.
Hun mener at det beste for utviklingen i Kosovo er å få til sosial stabilitet
og nye arbeidsplasser, men hun er klar
over at korrupsjon anses som et stort
problem. Hun vil likevel ikke kommentere påstander om at FN har forsømt seg i Kosovo.
– Et lyspunkt er at forholdet til Serbia
er kommet et skritt videre etter at EU
og Serbia fremla en felles resolusjon for
FNs generalforsamling som kan bidra
til å styrke dialogen mellom Pristina og
Beograd, forklarer Tveiten.
Støtter Martinsen. – Det er et godt
poeng om man får til en sannhetskommisjon, for det er ikke så klokt å legge
lokk på det som skjedde. Det er misforstått å la være å rippe opp i hendelsene
for elleve, tolv år siden, sier professor
Svein Mønnesland, balkanekspert ved
Universitetet i Oslo.
JAHN RØNNE [email protected]
F OKTOBER 2010
47
utland
Forsvarsattacheen
Av Janne Haaland Matlary
utsyn
Navn: Antonio Ruiberriz
Attaché siden: 2008
Viktige saker i Norge:
■ Vintertrening
■ Integrering av kvinner
■ Velferdstiltak for soldater
Professor ved Universitetet i Oslo
Mens USA får stadig større problemer, blir Kina bare mektigere,
skriver professor Janne Haaland Matlary.
Spanias forsvar:
■ Total styrke:
119 166 (ca 16 448 er kvinner,
13,8 prosent).
Et svekket USA
Jeg var forleden sammen med utenrikspolitikere fra sentrale Nato-land.
De uttrykker en klar bekymring om
hvordan maktfordelingen i verden er i
ferd med å endres raskt. Det er nå Kina
som stadig blir en mektigere stat, mens
USA har stadig større problemer.
USAs makt har vært bærebjelken i global politikk. Europa har lent seg på
USA i hele etterkrigstiden, det er «USA
som er vår sikkerhetsgaranti», som det
heter i alle norske offisielle uttalelser.
Men hva når USAs makt svekkes?
En ny stormaktspolitikk er nå en realitet i verden. Kina er den mektigste
staten av de nye, men også Russland,
India, Pakistan, Brasil og andre kan
nevnes. Russlands makt er selvsagt
også økonomisk basert og gir seg
utslag i flere militærøvelser og trening,
også langs norskekysten. Russland
brukte også som kjent militærmakt i
Georgia sommeren 2008, riktignok
utland
notert
Mangler midler
og handlekraft
FN, som har mer enn
88 000 fredsbevarende
soldater ute i ulike oppdrag i verden, får kritikk
for manglende handlekraft. Det viser seg at
styrkene ofte mangler
penger og forsyninger for
å kunne gjennomføre
mandatene. I den
demokratiske republikken
Kongo er FN blitt kritisert
for ikke å ha klart å forhindre angrep og vold mot
kvinner og barn, ifølge
National Public Radio.
48
OKTOBER 2010 F
etter at president Mikheil Saakashvili
hadde tatt første sjakktrekk, men etter
en plan som innebar troppeforflytninger og manipulasjon av minoritetslegitimering i Abkhazia og SørOssetsia. En ekspert på amerikansk
politikk, Ron Asmus, skriver i sin bok
«The Little War that Shook the World»
at det ikke kan herske tvil om at det
russiske angrepet var varslet, og at det
som utløste det primært, var Natos
løfte om medlemskap til Georgia. Han
forteller også fra Bush-administrasjonens reaksjon at det viktigste var å
holde USA utenfor dette og for all del
forhindre en konfrontasjon mellom
USA og Russland. Bush trakk seg helt
tilbake fra saken og overlot den til det
franske formannskapet i EU. Dette er
en viktig indikator på at USA foretrekker en mer passiv rolle i europeisk
politikk.
I Nato er det bare USA som bruker mer
enn fire prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvar. De fleste andre bruker
«KINA ER DEN
MEKTIGSTE
STATEN AV
DE NYE,
MEN OGSÅ
RUSSLAND,
INDIA,
PAKISTAN,
BRASIL OG
ANDRE KAN
NEVNES»
maksimalt to prosent, Norge ligger på
1,33 prosent. USA har en atomvåpengaranti for hele Nato, og USA er den
eneste aktør som bruker militærmakt
som pressmiddel der det kan trengs. I
Europa begrenser vi oss til diplomati,
men det er ikke nok utenfor Europa i
møtet med stater som kun forstår harde
maktmidler. Europa er i dag ikke bare
meget uforberedt på å spille en egen
rolle i global sikkerhets- og utenrikspolitikk, men også uforberedt på å ivareta sin egen sikkerhet. 70 år etter
andre verdenskrig setter vi fremdeles
vår lit til at USA skal sikre oss. Men USA
er krigstrett etter Irak og Afghanistan
og trapper nå ned sitt forsvarsbudsjett i
tråd med den økonomiske krisen.
Vi europeere må ta reelt medansvar
for de vanskelige problemene globalt
sett – for første gang på hundre år.
Men foreløpig roper vi fremdeles på
USA som garanti, til og med for hjemlig
sikkerhet.
Flyplass til leie
En tidligere sovjetisk flybase nær
hovedstaden Dusjanbe I Tadsjikistan
er blitt renovert for mange millioner
dollar og utstyrt med moderne
teknologi. Nå er den åpnet for bruk.
Det er likevel uklart hvilke land som får anledning til å benytte basen. Det spekuleres
om India, som har bidratt med både penger og ekspertise, likevel vil få slippe til, fordi
Tadsjikistan ikke vil skade venneforholdet til Pakistan. Både Russland, USA og Frankrike
er nevnt som mulige leietakere, ifølge Radio Free Europe i Tadsjikistan.
Ettertraktet baseland
Færre folk, mer evne
Russland diskuterer leieavtale for forlenget bruk av en flybase i Kirgisistan.
Kirgisiske myndigheter vil mangedoble
leien, som til nå har vært 4,5 millioner
dollar per år. Til sammenligning
betaler amerikanerne 60 millioner
dollar for Manas-basen utenfor hovedstaden Bisjkek, ifølge Spero News.
Russerne vil trolig kunne betale noe
av leien med våpen og materiell.
Kirgisistan er det eneste landet i
verden som er vertskap for både
amerikansk og russisk militærbase.
Ukraina har lagt planer for å redusere
Forsvaret, men likevel styrke den operative
evnen. – Våre forsvarsreformer vil ikke
ensidig kutte på personellsiden, men vil
innebære at kampevnen vedlikeholdes og
styrkes, uttalte den ukrainske forsvarsministeren Mikhajlo Jetsel nylig. Ved årets start
hadde Ukraina cirka 200 000 soldater i tjeneste. Nå kan det bli snakk om, i løpet av fem
år, å redusere til mellom 150 000 og 160 000
soldater samtidig som budsjettene frem til
2015 vil øke betydelig – fra 15 til 20 prosent
årlig, ifølge RIA Novosti.
Styrket
marine
En amerikansk
fregatt er overtatt
av den pakistanske marinen
etter en avtale om
kjøp og salg. PNS
Alamgir, som den
nå heter, vil trolig
bli etterfulgt av
flere fartøy i den
såkalte Oliver
Hazard Perryklassen. Pakistan
ser for seg at
fartøyene blant
annet kan brukes
i kamp mot
narkotikasmugling og kamp
mot pirater til
sjøs, ifølge Jane's
Defence Weekly.
utland
■ Hær: 72 000
■ Luftforsvar: 19 770
■ Marine: 19 700
■ Andre avdelinger: Logistikk, vedlikehold,
sanitet og juridisk avdeling
■ Soldater i utlandet:
3 590 soldater fordelt på åtte ulike misjoner,
deriblant: Afghanistan (2075), Libanon (1100)
og Adenbukta (370).
Forsvarsbudsjett 2010
■ 7,695 milliarder euro (Ca. 61,5 mrd kroner).
F skriver i denne
spalten om forsvarsattacheer i Norge.
Spanske øyne på Norge
Da et spansk verft fikk fregattkontrakt med Norge i 2000
ble Spanias forsvarsattaché i
Skandinavia omdirigert til Oslo.
Stillingen var tidligere knyttet til ambassaden i Stockholm på grunn av samarbeid
med Sverige på hærsiden.
– Nå skulle det satses maritimt, forteller
kommandør i marinen Antonio Ruiberriz,
som har vært forsvarsattaché i Oslo i drøyt
to år.
Han er sideakkreditert til Sverige og Finland, men besøker ikke disse landene jevnlig
slik han gjorde før. Det holder stort sett med
e-post.
Da fregattsamarbeidet startet, medgir han
at det kanskje knirket litt før nordmenn og
spanjoler ble fortrolige med hverandre. På
spørsmål om den norske inspeksjonen av det
første fartøyet Fridtjof Nansen ble oppfattet
som svært pirkete, smiler spanjolen lurt og
svarer høflig:
– I starten manglet det nok tillit på begge
sider. Etter hvert har det gått seg til, fremholder han.
Når den siste fregatten overleveres rundt
nyttår, håper han at de to landene fortsetter
fartøysamarbeidet. Han er klar over at det er
opp til det norske sjøforsvaret å velge om
fregattene skal komme til Spania for vedlikehold fremover, men sier:
– Utsiktene til et mer operativt marinesamarbeid er til stede – ettersom norske og
spanske fregatter har store likheter og begge
følger Nato-prosedyrer.
Spansk-norsk samarbeid har også fått andre
ben å stå på. Sist med avtalen om en felles
kommunikasjonssatelitt, som skal være operativ i 2014. Informasjonen om selve undertegningen av en såkalt MOU (Memorandum
of Understanding) fikk han først fra norsk
hold – da Grete Faremo var på vei til Madrid.
Han slang seg på telefonen til sine overordnede
i Spania: Hei, ikke glem at dere har en attaché
i Oslo!
PÅ SKI: Kommandør Antonio Ruiberriz berømmer vinterekspertisen i Norge.
∞ SJØBEIN
Selv har han vaklet seg ut på ski under oppholdet her.
– Den viktigste oppgaven min er å holde
spanske myndigheter orientert om forsvarsog sikkerhetspolitikk. Det er viktig for meg å
kjenne norske nøkkelpersoner, både i
Forsvarsdepartementet og i den
militære organisasjonen, forklarer
han og uttrykker stor tilfredshet
med atmosfæren i samarbeidet.
– Til vanlig følger jeg protokollen
med hensyn til henvendelser til for
eksempel departementet. Likevel må
jeg medgi at jeg kan ta noen snarveier – om det haster i en konkret
sak. Det er ingen problemer med å
ta en uformell telefonkontakt.
Response og fått gode kunnskaper om bekledning i ekstrem kulde og hvordan man overlever under slike forhold, påpeker han, som
selv har en karriere bak seg i marinen som
jagerpilot.
I Norge trives han godt, ikke minst
på grunn av det gode miljøet blant
nordmenn og blant utenlandske
kolleger.
– Men det er dyrt her, påpeker han.
– Da jeg flyttet hit med familien for
vel to år siden og skulle handle i en
matvareforretning, studerte vi prisene og «oversatte» dem til euro. Den
ene varen etter den andre ble lagt tilbake, inntil vi skjønte at vi måtte bite
i det sure eplet. Desto gledeligere er
det å reise på ferie til Spania. Da fryder vi oss
over prisnivået der.
«UTSIKTENE
TIL ET MER
OPERATIVT
MARINESAMARBEID ER
TIL STEDE»
Antonio Ruiberriz forteller at det
spanske forsvaret følger interessert med i
integrering av kvinner i det norske forsvaret
og velferdstiltak for soldatene.
– Det spanske forsvaret har i tillegg hatt
stort utbytte av erfaringer fra øvelse Cold
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F OKTOBER 2010
49
Foto: MORTEN AUNE
folk
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
Bodø-gutt ble årets læring. 21 år gamle Eivind Bråttvik er kåret til
årets lærling 2010. «Militær- og faglig dyktighet, innsats, initiativ og
godt humør» står å lese i begrunnelsen fra juryen. Og selvfølgelig fagprøve med topp resultat. Han hadde egentlig tenkt å søke hundetjenesten i Forsvaret, men ble fristet av en lærlingkontrakt i kontorfaget. Han har jobbet mye med velferd og rekruttering. Fra i sommer er
han grenader på idrettskontoret i Bodø og stortrives med å legge til
rette for fysiske aktiviteter.
– Jeg trener selv tre-fire ganger i uka, mest fotball, men er ikke treningsnarkoman, sier Eivind, som fikk diplom, crest og gavekort på
2000 kroner i premie. (tl)
Hedret av politiet. Oberst Rune Solberg, som er sjef
for PRT Meymaneh, fikk 15. september medalje for godt
samarbeid med politiet i Afghanistan. Politiinspektør
Lars Finstad (t.v.), kontingentsjef for det norske politibidraget, overrakte medaljen til Solberg på vegne av
Politidirektøren. «Police Operational Mentoring and
Liaison Team» (POMLT) er sammensatt av sivilt politi og
militærpoliti og er ny enhet i PRT-en fra i sommer.
Finstad sa at Solberg hadde gjort seg fortjent til medaljen på bakgrunn av forbilledlig støtte og tilrettelegging
for et godt samarbeid mellom politiet og det militære.
nytt om
navn
folk
Foto: STEPHENOLSEN_PRTMEYMANEH
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
OKTOBER
30 år
jubi-
Kenneth Bakken,
lanter
Terningmoen
Trond Viggo Bjerke,
Jørstadmoen
Katharina Dyken, Kolsås
Elin Holmgren, Høybuktmoen
Synnøve Li, Harstad
Daniel Morillo Mikkelsen,
Sessvollmoen
Christian Nørstebø, Oslo
Kjell Magne Rasmussen, Porsangmoen
Marius Vaage, Kjeller
Morten Vaage, Haakonsvern
Dag Agledal (48) er
gjenvalgt som leder
av NTL Forsvaret,
mens Merete
Fagerbekk (46) er ny nestleder.
forsvaret
& eg
Rolleforsvararen
Elisabeth
Rasmusson,
generalsekretær
i Flyktninghjelpa
Generalsekretæren i Flyktninghjelpa er veldig
oppteken av at soldatane skal forstå kvifor det er
så viktig med eit skilje mellom militær verksemd
og humanitær bistand.
– Eg voner dei unge soldatane i Afghanistan har
ein klar instruks og ei grundig forståing av kva
dei skal gjere når dei ber våpen. Og eg tenkjer dei
er nok betre enn mange i frivillig sektor til å følgje ordre. Men når det kjem til grensa mellom sivil, militær og humanitær innsats, har mange
ikkje skjønt skiljet og kvifor det er så viktig, seier
Elisabeth Rasmusson (56) i Flyktninghjelpa.
– Amerikanske militære er kanskje verst – dei
har skrive under på «civil military guidelines»,
retningslinjer som er godkjende av FN, Nato, afghanske og amerikanske myndigheiter om å
overlate bistandsarbeid til sivile aktørar. Men vi
opplever noko anna på bakken, for der driv dei
hjelpearbeid i strid med Nato-protokollen, og eg
vonar dei ikkje får norske soldatar med på å byggje brønnar og dammar i Nord-Afghanistan. Det
skal bistandsaktørar gjere, seier
ho.
40 år
Lena Norum Bergeng, Høybuktmoen
Bård Bye Hansen, Bodø
Øyvind Morten Holm, Sortland
Fredrik Jomaas, Sola
Jon Kirknes, Oslo
Roger Lien, Oslo
Knut Egil Nesset, Skjold
Åge Pedersen, Trondheim
Anders Søisdal, Kjeller
Tom Øien, Sørreisa
– Men kvifor er det så viktig
med militær bistand?
– Det er viktig med dette skiljet
for hjelpeorganisasjonane – som
skal opptre uavhengig av dei militære, men det er aller viktigast for dei som treng
humanitær hjelp – sivilbefolkninga. Dersom dei
sivile får humanitær bistand frå dei militære, blir
det lett oppfatta som dei står saman med dei same
militære, og det vil gjere situasjonen farlig for dei.
Rasmusson har svært travle dagar. Den årlege
innsamlingsaksjonen på NRK TV går 24. oktober,
på sjølvaste FN-dagen, og pengane går til
Flyktninghjelpa. Rasmusson, som tidlegare har
jobba for FN og andre internasjonale organisasjonar, innser at verdsorganisasjonen ikkje alltid har
lykkast med oppdraga sine:
– Ein av grunnane til at det ofte går dårleg med
FN-operasjonar, er at soldatane kjem frå land med
dårleg opplæring i menneskerettar og at dei har
dårleg utstyr. Noreg er eit lite land, men med høg
Odd Eine, Horten
Frank Werner Evenstad, Bardufoss
Erling Nidar Ingdahl, Trondheim
Gunn Helen Kjeldåslett, Bodø
Terje Klausen, Sessvollmoen
Stein Ingard Lihall, Andøya
Bård Ivar Melbye, Jørstadmoen
Kurt Ove Pettersen, Bodø
Elisabeth Solbakken, Rygge
John Stenrud, Nordkisa
60 år
OKTOBER 2010 F
– Bør vi snart trekkje norske styrkar ut av
Afghanistan?
– Det vil eg ikkje kommentere. Men eg har tatt
til orde for å granske og evaluere vår innsats militært og sivilt i Afghanistan. For måla er ikkje nådde, og mykje tyder på at vi har feil strategi.
– Kva slags forhold har du eigentleg til
Forsvaret?
– Det er ein særs viktig institusjon. Noreg treng
eit godt forsvar, og eg har halde ein del foredrag
på Forsvarets høgskole og andre militære kurs. Eg
har eit inntrykk av moderne offiserar og leiarar
som gir inspirasjon, motiverer
og set grenser, ikkje så ulikt frå
sivil leiarskap.
Elisabeth Rasmusson og Flyktninghjelpa jobbar for dei 43 millionane
∞ GENERALSEKRETÆR:
menneske som har flykta frå krigs- og konfliktområde.
– Kva ville du ha endra om du
vart forsvarssjef?
– For det første sørgje for at
norske militære alltid følgjer
internasjonal lovgjeving med betre forståing for
humanitært arbeid. Men for Forsvaret er det vel
andre meir brennande utfordringar, og eg tenkjer
da at eg måtte sørgje for at Forsvaret blir meir
kjent som ein nyttig samfunnsinstitusjon. Eg ville
også sett på ei meir kosteffektiv drift.
– Og fleire jenter?
– Eg vil tru at det å få fleire kvinner inn i militæret også vil føre til ein sunnare kultur i fredsbevarande styrkar, seier statsvitar Elisabeth
Rasmusson, som har eit mål om at TV-aksjonen
«På flukt frå krig» skal verte den beste nokon
gong.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Oberstløytnant Tore Svendsen
(45) har begynt som prosjektmedarbeider på FFI.
Oberst Jan Erik
Thoresen (51) er ny
sjef Avdelingsstøtteseksjonen i FST/P.
Ivar Omsted (46) blir oberst og
sjef for Organisasjons- og materiellavdelingen i Hærstaben.
Midlertidig brigader
Britt T. Berg
Brestrup (53) er fra 1.
oktober ny sjef
Personellavdelingen i Flo/stab.
Brigader Barthold Hals (53)
overtok som ny stabssjef i RC-N
(Regional Command – North) i
Afghanistan 20. september. Han
erstattet den svenske brigaderen
Ulf Gunnehed.
Generalmajor Finn Kristian
Hannestad (49) blir ny generalinspektør for Luftforsvaret.
Major Ola Kviteng (40), som har
vært sjef for Heimevernets befalsskole i Porsanger, har begynt
i ny jobb i Trondheim bydrift. Ny
skolesjef er major Rino
Kristoffersen (47).
Oberst Thor Arne
Lysenstøen (49) er ny
stabssjef ved
Forsvarets høgskole.
Ny sjef for Forsvarssjefens
internrevisjon fra 1. oktober er
Magne K. Z. Pedersen (46) fra
Oslo. Han kommer fra tilsvarende stilling i UDI.
Oberst Rune Fagerli (51) utnevnes til avdelingsdirektør i
Forsvarsdepartementet.
∞
∞
∞
50
internasjonal vørdnad. FN representerer nokre
svært viktige verdiar og prinsipp, ikkje minst når
det gjeld internasjonal lovgjeving. Eg meiner
Noreg bidrar til FN med politikk og pengar, men
bidrar for lite med fredsbevarande styrkar. Vi satsar for mykje på Nato-operasjonar. Vår totale innsats bør aukast.
«VI SATSAR FOR MYKJE PÅ
NATO-OPERASJONAR. VÅR
TOTALE INNSATS BØR AUKAST»
50 år
Steinar Bakken, Ørland
Grethe Irene Bjerken, Trondheim
Bjørn Gustav Fiskum, Kjeller
Stein Arne Botten Hekkelstrand,
Bjerkvik
Karin Imerslund, Banak
Helge Kalbakk, Rena
Hans Christian Kjelstrup,
Haakonsvern
Margrethe Kristoffersen, Rena
Reidar Torgils Mandt, Oslo
Jarl Edvard Ravnestad, Haakonsvern
Oberstløytnant Hans Bakke (41)
er utnevnt til underdirektør i
Forsvarsdepartementet.
Foto: FLYKTNINGHJELPA/KRISTIN SVORTE
F OKTOBER 2010
51
Administrerende direktør
Frode Sjursen (63) i Forsvarsbygg beskikkes av departementet til å fortsette i åremålsstillingen i seks nye år.
nytt om
navn
Ny sjef for internrevisjonen i
Forsvarsdepartementet er avdelingsdirektør Frank Alvern (50).
Oberst Odd Inge Botillen
(46) har blitt ny sjef for lederstøtte i FST/sekretariatet.
Cecilie Jørgensen Strømmen (36) fra
Sjømannskirken gis graden orlogskaptein
og er på 50 prosent basis feltprest for
norsk personell i Nord-Amerika, foreløpig
en prøveordning fra 1. oktober.
Oberstløytnant Lars Huse (42) fra
Artilleribataljonen tar til vinteren over
som sjef for PRT-17 i Afghanistan.
Oberstløytnant Rolf Folland (42) blir
leder av prosjektorganisasjonen for
operativ testing og evaluering av
NH-90-helikoptrene på Bardufoss.
Foto: PAAL RAVNAAS
månedens
brudepar
Foto: TONE HAUGEN
52
OKTOBER 2010 F
miniportrett
– hvem
der?
Finn Kristian
Hannestad
GIL: Generalmajor Finn Kristian Hannestad starta sin militære karriere
∞ NYi Hærens
sanitet.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
«Finny» vil fly
Den nye sjefen for Luftforsvaret har ikkje floge F-16
sidan 1998. Det håpar han
å få gjort noko med nå.
Unge Finn Kristian Hannestad hadde
OM PERSONEN RØPER VI:
Løsningen sendes
på e-post til
RUNDT OG RUNDT OG RUNDT [email protected]
SØSTEREN TIL BROREN
SÅ VIDT BLITT 19
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Ingfrid Stokkeland,
Kvinesdal
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 15. oktober
Forrige oppgave:
Mohammed «Moa» Abdellaoue
Det nærmeste Moa har vært våpen,
er paintball.
– Jeg var på sesjon, men der var det stort
sett papirarbeid og sjekk av synet. Jeg fikk til
slutt fritak på grunn av fotballen, forteller den
tidligere Vålerenga-spilleren Mohammed
Abdellaoue, bedre kjent som Moa. Nå tilbringer
han fotballprofflivet i tyske Hannover 96. Spiss
på landslaget har han også blitt.
– Jeg vet ikke særlig mye om Forsvaret, men har
jo mange venner som har gjort førstegangstjenesten. Blant annet en som var i idrettskompaniet,
sier 25-åringen, som har bursdag sent i oktober.
Skulle han få sjansen til å gjøre seg kjent med
Forsvaret, ville Moa vært det han kaller «skikkelig cowboy med gevær og vært helt sjef for én
dag».
– Paintball er vel det nærmeste jeg har vært
våpen før, så det hadde vært gøy å delta på en
forsvarsdag, eller noe sånt.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Vet du om noen som har byttet
jobb, og som burde vært nevnt
i F? Ta kontakt med Torbjørn
Løvland på [email protected] eller
77896030.
holdt
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
∞ ∞ ∞
10. juli ringte kirkeklokkene
for løytnantene
Monika Sundet (31) og
Kristoffer Erstad (30),
som ble viet i Sylte kyrkje.
Bryllupsfesten med omkring
80 feststemte ble holdt på
Jordbærstova i naturskjønne
Valldal på Sunnmøre, hvor
brudgommen vokste opp.
Monika – som kommer fra
Fosenhalvøya – har bakgrunn
fra Luftforsvaret, men studerer
til sykepleier gjennom Hærens
krigsskole. Kristoffer er utdannet på Befalsskolen for Hærens
sanitet (BSHS) og jobber på
Sessvollmoen som logistikkoffiser i Forsvarets sanitetsskole. De møttes i Mazar-e-Sharif
der Monika jobbet i NSE og
Kristoffer i RC North HQ. Det
var absolutt ikke kjærlighet
ved første blikk. Monika syntes Kristoffer var en surpomp,
mens Kristoffer syntes Monika
så ut som en slask på håret!
Det var Monika som fridde.
Gift ble de, og nå har de kjøpt
seg hus på Elverum sammen
med de to schæferne Don Arax
og Xanthos.
minneord
ingen planar om å bli pilot. Men så var
det ein gong slik at det var ein gjeng sanitetssersjantar som søkte flygarskolen...
Med andre ord har den nye generalinspektøren for Luftforsvaret ein kort bakgrunn frå Hæren. Asker-guten gjekk befalsskolen for Hærens sanitet på
Lahaugmoen og kom i 1981 opp i sjukebiltroppen til sanitetskompaniet på
Setermoen. Der var det nokre sersjantar
som fann ut at dei ville freiste å bli pilotar.
Hannestad var den einaste som kom
gjennom nålauget.
– Det var nok ein halvgod artium og arbeid i hjelpekorpset som drog meg til saniteten. Eg ville spe på eksamenskarakterane for å kunne velje litt friare. Men på
Setermoen freista opptaket på Rygge, eg
syntest det hørtest spanande ut, fortel han.
Nokre år seinare
flaug han F-5 på
Ørlandet.
– Kor mange timar
har du i lufta?
– Det blir vel nærmare 1800, mest F-16.
– Og når sat du sist i cockpiten?
– Treng du vri om ein finger i såret? ler
«Finny», som var både russenamnet og
kallenamnet til fighter Hannestad.
– Vel, då må eg nok tilbake til hausten
1998, då vi drog til Italia i forkant av
Kosovo-krigen. Eg valde då å vere på bakken som detasjementssjef, og etter det
har eg ikkje floge F-16. Men eg planlegg å
kome opp igjen i ein tosetar snart, sjølv
om eg ikkje tar fullt utsjekk.
– Du er berre 49 år og har hatt nokre raske
opprykk i grad?
– Eg var oberst i berre eit halvt år. Det
som kjenneteiknar åra frå major, er spanande og utfordrande jobbar å søke på.
Det er det som har drive meg, ikkje opprykk i grad.
Lier er heimebane. Den nye generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) har
brei operativ erfaring:
– Brutalt sagt har eg flytta mykje på meg
– og kall det gjort karriere – fordi eg ikkje
har hatt familie å ta omsyn til.
Ungkarslivet gav meg fridom til å farte
rundt. Eg stifta ikkje familie før eg var 40
år. No har vi tre barn på to, fire og seks år,
og kona Kristin Alice er spesialsjukepleiar og jobbar i Drammen. Ho vart med
til Alabama i 2001 og Ramstein 2004, men
no ynskjer vi å gje ungane stabilitet. Sjølv
om vi ikkje treng å bu i Lier, vil vi halde
oss i området vest for Oslo.
– Rygge blir i alle fall mykje nærare Lier enn
Reitan?
– No har eg berre pendla nokre få månader til FOH, før det var det Stavanger. Til
Rygge kan eg køyre Oslofjordtunnelen og
kanskje bringe eller hente i barnehagen.
Det er nok kona og barna som merkar best
at eg skiftar jobb, for no vil eg kunne vere
heime på kveldstid.
«UNGKARSLIVET GAV MEG
FRIDOM TIL Å FARTE RUNDT»
Italia. – Kva er ditt beste
minne i tenesta?
– Det må bli tida i
Italia under Kosovokrigen. Det var så krevjande, men også vellukka. Det var første kontingent og første
gong etter andre verdskrig Luftforsvaret
deltok i krigsoperasjonar; noko heilt nytt
for oss, seier Hannestad utan å dryge.
I hans yngre år var han å sjå både på snøbrett og sjøbrett. No har det vore nokre
kvileskjær med å lære ungane å gå på ski,
men i påska kan det bli høve til å drive litt
snøbrettkjøring igjen.
Orlogskaptein Inge Steensland er død
86 år gammel. Dermed er en til av Sjøforsvarets helter fra 2. verdenskrig gått bort.
Inge kom til England i 1941 og ble trent
opp i Linge kompaniet før han begynte i
Marinen i 1942. Han tjenestegjorde både i Atlanterhavet og Middelhavet før han var med på invasjonen i
Normandie om bord på HMS Brissinden. På slutten av
krigen opererte han som Linge agent i Østfold og ledet
operasjon Polar Bear VI East (slepebåtaksjonen). Den
8. februar 1945 gjennomførte de en kapringsaksjon
hvor tolv fartøyer ble stjålet og ført til Sverige. Senere
kapret de to fartøyer til, noe som medførte en lammelse av all trafikk i Fredrikstad havn. For sin dyktighet
som leder og organisator ble han tildelt Krigskorset
m/sverd og Distinguished Service Cross. Andre utmerkelser er Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, Haakon
VIIs 70-års medalje, 1939-1945 Star og Atlantic Star
m/rosett. Etter krigen avsluttet han sin utdanning på
Sjøkrigsskolen. Han var den første som mottok Kongens
ur som beste kadett i 1946. Året etter startet Inge et
nytt karriereliv innen shipping. Men han opprettholdt
sitt bånd til Sjøforsvaret og i 1989 ble det opprettet
et legat som deler ut Inge Steenslands pris til beste
kadett. På denne måten vil Inges kvaliteter med mot,
dømmekraft, ansvarlighet og profesjonalitet stå som
milepæler for Sjøkrigsskolens kadetter. Inge var et
varmt, omtenksomt og omsorgsfullt menneske i ord
og handling. Hans livstil, livsførsel og livsinnsats er et
lysende forbilde for oss alle. Han viste omsorg for sine
veterankolleger i alle år, og han skapte en aura av harmoni og ro rundt seg. Vi er evig takknemlig for at vi ble
beæret med å ha ham med på laget. Vi lyser fred over
Inge Steenslands minne.
Haakon Bruun-Hanssen, kontreadmiral,
generalinspektør for Sjøforsvaret
minneord
Kontreadmiral Hans Sigurd Skjong er død.
Marinens eldste sjøoffiser som ble født i
1914, har kastet anker for siste gang. Skjong
fikk et langt og innholdsrikt liv både som fisker, sjøoffiser og pensjonist. Han var den siste gjenlevende offiser utdannet fra Sjøkrigsskolen ved
krigsutbruddet som også deltok under D-dagen i
Normandie 1944. Nøysomhet, viljestyrke og sterk rettferdighetssans preget hans liv. Den 9. april 1940 ble eksamen avbrutt for kadettene da tyskerne inntok Horten.
Elevene reiste over til Vestlandet for å delta i videre
kamphandlinger. Skjong var en av mange som seilte over
Nordsjøen i en åpen snekke for å fortsette kampen fra
Storbritannia. Han tjenestegjorde som navigasjonsoffiser
og nestkommanderende på flere fartøy som opererte i
Atlanterhavet og Den engelske kanal. Etter krigen var
han skipssjef på KNM Stavanger, KNM Stord, KNM
Glomma og KNM Arendal. Han avsluttet sjøtjenesten som
sjef for 1. jagerdivisjon. Han tjenestegjorde også som avdelingssjef ved Forsvarsstaben og sjef for maritim operasjonsstab før han ble sjef for Sjøkrigsskolen i 1963. Han
var nestkommanderende for Sjøforsvaret og sjef for sjøstridskreftene i Sør-Norge. I 1970 ble han generalinspektør for Sjøforsvaret. For sin tjeneste var han blant annet
tildelt: St. Olavsmedaljen med ekegren, krigsmedaljen,
deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-års medalje, 1939-45 Star og Atlantic Star med rosett. Vi minnes
kontreadmiral Hans S Skjong i respekt og ærbødighet.
Haakon Bruun-Hanssen, kontreadmiral,
generalinspektør for Sjøforsvaret
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F OKTOBER 2010
53
meninger
kronikk
Den hemmeli ge hæren
Milorg skulle «go slow and lie low» og være forberedt for innsats i frigjøringen av Norge. SOE handlet om både geriljatrening og sabotasje,
skriver førsteamanuensis Arnfinn Moland.
Forholdet mellom Milorg og SOE
(Special Operations Executive)
under annen verdenskrig kan inndeles i tre faser. Den første kan
kalles ikke-kollaborasjonsfasen.
Denne gjensidige holdningen varte
hele 1941 og i store deler av 1942 for
den menige motstandsmann. På ledernivå hadde man høyere ambisjoner, og
derfor fikk man en periode med sameksistens
og til og med samarbeid fra senhøsten 1941 og
fremover. Likevel var det de to siste årene som
fullt og helt utgjorde samarbeidsperioden i alle
ledd og på alle nivå.
Milorg vokste frem i de første par år etter at
sjokket over det tyske angrepet hadde lagt seg.
Organisasjonen ble grunnlagt, inspirert og ledet
av nordmenn i Norge, målet var å bygge opp en
hemmelig hær på forsiktigste måte, «to go slow
and lie low». Målet var forberedelse til innsats i
frigjøringen. Da SOE ble etablert i juli 1940, ble
organisasjonen straks førende i de britiske forsøk på å begrense det utbytte Tyskland kunne få
av Norge. The Scandinavian Section, ledet av
Charles Hambro, rekrutterte norske flyktninger,
som senere ble norske agenter i Kompani Linge
og Shetlandsgjengen. De hadde selvsagt ikke
forlatt Norge for å «go slow and lie low».
SOE-documentet «Norwegian Policy» fra
desember 1940 gir et godt bilde av den vekt britene la på Norge. Landet skulle bli «a thorn in
the German side». Som et høyeste mål så SOE
for seg et folkelig opprør i Norge. Dette kunne
bare oppnås dersom man hadde en atskilt SOEorganisasjon i hvert distrikt. SOE var ikke fornøyd med sikkerheten i Milorg, og selvsagt var
både Milorgs lederskap og menige deltakere
amatører. De måtte lære «the hard lesson of
security in the bitter school of experience».
Denne prosessen måtte også SOE gjennom, i sin
tur selv ansett som amatører av den regulære
britiske krigsmaskin.
SOE var Churchills prosjekt, basert på hans
ideer om offensiv strategi. Organisasjonens
«long term programme» siktet på å bygge opp
en hemmelig armé, trent i gerilja og sabotasje
for å bistå ved en alliert invasjon. Men for å
54
OKTOBER 2010 F
kunne presentere raske resultatet til
the Ministry of Economic Warfare,
passet «the short term programme» bedre. Her inngikk raids som
«Claymore» mot Lofoten i mars
1941, av britene vurdert som en
stor suksess, mens reaksjonen i
Norge var preget av de kraftige tyske
represaliene.
Ledelsen i SOE var imidlertid oppmuntret av
suksessen og laget et nytt dokument kalt
«Scandinavian Policy», datert april 1941. Her
understreket de sitt ønske om å gjøre ting på sin
egen måte og få fart på arbeidet med å frigjøre
Norge. Her overvurderte man utvilsomt nordmennenes vilje til å slåss mot den tyske okkupasjonen uten hensyn til represalier.
Hvorfor var man på norsk side så opptatt av
konsekvensene? De norske motstandslederne
følte ansvaret som en tung bør. Norge hadde
levd i fred i 126 år og var ikke mentalt forberedt
på krig. SOE på sin side understreket behovet for en mer aktiv policy – sabotasje, trening, våpendrill
– og at Milorg måtte underlegges
ordre fra britene. For å unngå
videre strid og misforståelser
anerkjente regjeringen Milorg i
november 1941. SOE responderte
raskt med sitt memorandum
«Anglo-Norwegian Collaboration
regarding the Military Organisation in Norway», adressert til
forsvarsminister Oscar Torp. Her
uttrykte SOE et ønske om samarbeid med den norske regjeringen
og andre norske myndigheter,
basert på gjensidig tillit og harmonisk samarbeid mellom britiske og norske motstandsledere i
England. Selv om det var åpenbart at denne «mutual confidence» foreløpig ikke eksisterte, grep Torp naturlig
nok denne muligheten til å løse problemet. Det
var ikke blitt lettere etter at Martin Linge ble
drept i raidet mot Måløy i desember 1941, et
tungt slag for de unge norske SOE-karene, som
nå hadde mistet sin høyt respekterte leder.
Nå skjedde ting raskt på toppnivå. 1. januar
1942 ble en spesiell «Norwegian Section» etablert i SOE for å lede arbeidet i Norge, med
oberst J.S. Wilson som sjef. I tillegg resulterte
samtalene mellom Hambro og Torp i opprettelsen av den svært viktige Anglo-Norwegian
Collaboration Committee (ANCC). For det tredje ble Forsvarets overkommando (FO) etablert den 6. februar, og ti dager senere ble første møte holdt i ANCC, med representanter fra
SOE og FO. Til tross for disse organisasjonsmessige forbedringene, fortsatte imidlertid
problemene ute i felten. Den åpenbare grunnen var at ikke-kollaborasjonslinjen mellom
fotfolket i de to organisasjonene ble opprettholdt.
ivaretas av SOE i samarbeid med FO. Milorg
skulle i det store og hele sørge for å skaffe folk.
Når det gjaldt motstandspolicy, skulle dette
være ANCCs ansvar, mens de daglige problemer i Norge skulle løses av Milorg-lederne.
Det er dekning for å si at ikke-kollaborasjonsperioden i felten og samarbeid på toppnivå
gikk over i fullt samarbeid på alle nivåer fra
begynnelsen av 1943 og utover. Kontakten
mellom Oslo og London ble forbedret, etterfulgt av en bedre forståelse mellom Sentralledelsen i Milorg (SL), FO og SOE, i sine respektive roller.
En viktig faktor i denne pågående prosessen
var Milorg egen avgjørelse når det gjaldt organisasjonens fremtidige karakter. SL ga i januar
1943 et uforbeholdent svar til FO i London:
Milorg ønsket våpen, faktisk var hele organisasjonens eksistens avhengig av dette. Denne
aksept av krigens realiteter og den militære
motstands karakter gjorde det lettere for Milorg
å tilpasse seg britisk aktivitet og å verdsette
SOEs nye policy om samarbeid i felten.
I denne perioden intensiverte SOE sin sabotasjeaktivitet, og Milorg ble sakte men sikkert
trukket inn. Linge-agenter ble sluppet i nærheten av målet og gjennomførte aksjoner, ofte
ved hjelp av Milorg. Tre målgrupper ble angrepet: skip, krigsviktig industri og jernbane. Fra
årsskiftet 1943/44 måtte den felles britisk-norske motstand tilpasse seg rammeverket til the
Supreme Headquarters of the Allied European
Forces. Visse mål ble tillatt å angripe, og tallrike aksjoner ble gjennomført. I mellomtiden
vokste Milorg både i styrke og antall. Forsyninger, utstyr, instruktører og trening ble
skaffet av SOE og FO i London. Det var en voldsom omfattende operasjon når man tar Norges
topografi og klima med i betrakting. Særlig
I det viktige spørsmålet om SOE og Milorgs
rolle i gjenerobringen av Norge – noe som var
et hovedanliggende i 1942 – leverte SOE sin
rapport i april. Samarbeidsviljen ble understreket, men det var likevel nødvendig å opprettholde separate SOE-organisasjoner i distriktene i Norge, uten kontakt med
Milorg. Nøkkelformuleringen her
er «certain lines of parallel action».
«When the proper time for amalgamation comes», skulle linjene
løpe sammen.
«SELV OM MILORG
OG SOE HADDE
SAMME MÅL,
HADDE BEGGE
ORGANISASJONENE I
UTGANGSPUNKTET
EN INNEBYGGET
MANGEL PÅ REALISME SOM VAR
NØDT TIL Å SKAPE
PROBLEMER»
I løpet av 1942 førte denne såkalte
«parallell action» til flere alvorlige
episoder. Milorg-lederne var i ferd
med å gi opp. Nye møter på toppnivå ble gjennomført. Resultatet ble
et nytt dokument datert 21. september, utgitt av SOE og skrevet av
Wilson personlig. Det var intet
mindre enn et nytt program kalt
«SOE Long Term Policy in
Norway». Her oppgav SOE endelig
sin uavhengige kurs, innrømte de
feil som var begått på begge sider,
inkludert «the lines of parallell
action». En drastisk revisjon var nødvendig.
Både SOE og FO utstedte nå direktiver som
skulle sikre gode forbindelser på alle nivåer.
Initiativ, planlegging, utdanning av agenter og
instruktører, transport og forsyninger skulle
MOTSTANDSMENN: Willam Houlder (t.v.) og Max Manus deltok på en rekke sabotasjeaksjoner
i Norge, både for Milorg og Oslogjengen. Arkivfoto: NORSK HJEMMEFRONTMUSEUM
Innsenderen
■ Førsteamanuensis
Arnfinn Moland er
leder for Norges hjemmefrontmuseum.
siste året økte flyslippene enormt. Parallelt
økte gradvis Milorgs potensielle styrke.
Nøkkelordene når det gjelder SOE og Milorgs
hovedmål det siste året er beskyttelse mot tysk
ødeleggelse av kommunikasjoner, transport,
industri, havner, etc. i tilfelle en tysk tilbaketrekning under kamp på linje med den brente
jords taktikk brukt i Finnmark høsten 1944.
Milorg etablerte også noen få baser – grupper
med håndplukkede menn i leirer godt gjemt i
skog og fjell, klare til å bistå ved frigjøringen.
Ledere og instruktører var Linge-karer fra SOE.
Da Milorg våren 1945 kunne mønstre cirka 40
000 mann, ganske bra utstyrt og godt disiplinert, var dette ikke minst et resultat av det
fruktbare samarbeid med SOE, som i sin tur
hadde til disposisjon noen av de beste eksemplarer av norsk ungdom.
Det er på tide å konkludere. Min hovedtese
er at selv om Milorg og SOE hadde samme
mål, hadde begge organisasjonene i utgangspunktet en innebygget mangel på realisme
som var nødt til å skape problemer. Milorg
skulle være en hemmelig armé uten våpen,
noe som må sies å være ganske spesielt. SOE
skulle på sin side bygge opp en hemmelig
armé, som i utgangspunktet gjorde det nødvendig ikke å tiltrekke seg tysk oppmerksomhet – helt i tråd med Milorgs filosofi. Men samtidig skulle dette kombineres med offensive
aksjoner som ville føre til det stikk motsatte,
nemlig en intens tysk oppmerksomhet, som –
logisk nok – var akkurat det Milorg ønsket å
unngå. Denne motsigelsen er hovedgrunnen
til kalamitetene i første halvdel av krigen.
Imidlertid modererte begge organisasjonene
seg og justerte sin policy til realitetens verden
– Milorg til krigens realitet og SOE til virkelighetens Norge – det være seg norsk mentalitet,
topografi eller klima.
La meg avslutte med å understreke graden av
oppnådd suksess gjennom å sitere fra den britiske historiker William MacKenzies bok
«The Secret History of SOE», skrevet i 1948,
men ikke utgitt før i 2000. Hadde man kun
hatt Frankrike og Balkan å vise til, ville det ha
gitt «et deprimerende bilde av motstandskamp og av resultatene av SOEs arbeid på det
politiske området», sier han. Norge, som han
kaller «det gunstigste eksemplet av alle», gjør
at han likevel konkluderer med at SOE tross
alt hadde livets rett: «Den norske blanding av
fritt initiativ og sosial solidaritet hvilte på
gamle forhold som ikke skyldes SOE, og SOE
kan bare roses for ikke å ha forkludret dette.»
F OKTOBER 2010
55
meninger
Gammel og ny uniform
leserbrev
På tide at en gammel reserveoffiser setter seg til tastaturet og sier sitt om den nye hæruniformen. Jeg viser til
juli/augustutgaven av F hvor den nye hæruniformen omtales.
Generalinspektøren for Hæren siteres på at «uniformen symboliserer de verdier Hæren representerer, herunder profesjonalitet og disiplin». I samme blad på side ni har selveste forsvarssjefen latt seg avbilde i ny uniform. Kan Forsvarets forum
vennligst trykke samme bilde ved siden av et eldre bilde av
general Harald Sunde i den gamle hæruniformen? I tilfelle vil
enhver se at den gamle flotte, tradisjonsrike hæruniformen har
måttet vike plass for en begredelig grå uniform som ser ut som
et sammensurium av gamle uniformer fra Luftforsvaret,
Sivilforsvaret, Bergen Sporveier eller bussjåfører. Jeg beklager
herr generaler, men for undertegnede minner dette litt om
eventyret om keiserens nye klær. Og det er uansett for seint å
påpeke at keiseren er pip naken!
Utfordres havretten?
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre har igjen besøkt Kina, et land
som fortsetter sin sterke økonomiske vekst også i internasjonale trengselstider, og som etterlater seg stadig
tyngre fotavtrykk på den internasjonale scenen. Også til havs vil kineserne bli å regne med. Et mer selvbevisst
Kina markerer sine suverenitetskrav
i Sør-Kina havet med stor tydelighet,
noe som har skapt en alvorlig konflikt i regionen. Som en stadig mer
innflytelsesrik global aktør kan
imidlertid Kina også komme til å
utfordre den etablerte orden til havs
i bred forstand. Spesielt USA ser det
som sin primære interesse å sikre fri
ferdsel i det som gjerne omtales som
den globale allmenningen («global
commons»).
Fritt hav. Verdenshavene er særdeles
viktige for handel og maktutøvelse.
Den omfattende trafikken forutsetter fri ferdsel eller multilaterale ordninger som sikrer ferdselen. I folkeretten er dette nedfelt i den klassiske
doktrinen Mare Liberum (fritt hav).
Makten setter gjerne sitt preg på retten. I sin tid som imperiemakt var
Storbritannia den fremste vokter av
den frie ferdsel. Etter andre verdenskrig har den maritime orden i særlig
grad bygd på USAs dominans til sjøs.
Mange land – også Norge – har nytt
godt av denne ordenen. Kjørereglene
har vært omstridt i alle år, også etter
den kalde krigen. Det virkelig nye, og
nokså skjellsettende, er den kinesiske hevdelse til havs. Samtidig er
Kina ikke den eneste som utfordrer
den etablerte maritime orden; det
gjør også en del andre stater og dessuten pirater, som utenfor Somalia.
Landmakt og sjømakt. På konferansen Emerging Naval Powers:
Cooperation and Conflict at Sea, som
Institutt for forsvarsstudier arrangerte i sommer, diskuterte ledende
eksperter fra Asia, USA og Europa
konsekvensene av at flere stormakter også er i ferd med å etablere seg
som sjømakter. Minst tre tradisjonelle landmakter – Kina, India og
Russland – har betydelige sjømaktsambisjoner. Kinas og Indias evne til
56
OKTOBER 2010 F
Innsenderne
■ Innsenderne er direktør Rolf Tamnes (t.v.) og
seniorforsker Øystein
Tunsjø ved Institutt for
Forsvarsstudier
KOMMER: En kinesisk marinesoldat står vakt ved en militærbase i Qingdao. Artikkelforfatterne
∞ KINA
mener at Kina vil etterlate seg stadig tyngre fotavtrykk på den internasjonale scenen, også til havs.
Foto: ANDREW WONG
styrkeprojeksjon til havs er foreløpig
begrenset. Den gryende marineoppbyggingen i de to land og i enkelte
andre land har imidlertid allerede
satt dem i stand til å bidra til sikring
og stabilisering av sjøveier mot piratvirksomhet og terrorangrep, som de
gjør utenfor Somalia. Amerikanerne
er i utgangspunktet positive til slikt
samarbeid, noe som også gjenspeiler
seg i strategidokumentet Cooperative Strategy for 21st Century Seapower. Imidlertid står USA overfor et
dilemma: Marineoppbyggingen hos
de fremvoksende stormakter, som
bidrar til å sikre den globale allmenningen mot asymmetriske trusler,
kan i fremtiden utfordre USAs dominerende sjømakt og hindre amerikanske marinestyrker fra å operere i
enkelte farvann. Kinas militære
modernisering og marineoppbygging utgjør en særlig utfordring for
USA. Også i Nato har man i den
senere tid sett en økt vektlegging av
maritim sikkerhet, blant annet i arbeidet med en ny maritim strategi, hvor
beskyttelse av transportårene vil bli en
av oppgavene.
«KINAS MILITÆRE
MODERNISERING
OG MARINEOPPBYGGING
UTGJØR EN
SÆRLIG UTFORDRING FOR USA»
Havretten. Amerikanerne er på vakt
mot enhver innsnevring i den frie ferdsel, også fordi ethvert slikt skritt kan
skape presendens andre steder. I likhet
med det store flertallet av land som
har ratifisert eller som etterlever
Havrettskonvensjonen av 1982, anser
USA at konvensjonen har bekreftet
prinsippet om fri ferdsel utenfor sjøterritoriet, herunder i de økonomiske
sonene, som utgjør knapt 40 prosent
av havområdene i verden. Kineserne
fortolker tendensen i havretten annerledes, nemlig som en systematisk utvidelse av statenes nasjonale jurisdiksjon. I havretten er i utgangspunktet et
svært solid bindingsverk, og reglenes
fortsatte gyldighet er derfor neppe
truet. I årene fremover må vi
imidlertid være forberedt på at
etterlevelsen kan bli undergravet
i enkelte tilfeller og også regne
med en betydelig drakamp om
fortolkningen av rettigheter utenfor sjøterritoriet og i enkelte streder og passasjer rundt omkring i
verden. Utviklingen vil likevel
ikke nødvendigvis ta en slik retning. Mens Kina i dag fremtrer
som stadig mer selvhevdende,
kan landet i fremtiden, som en
stormakt med globale interesser,
komme til å se seg tjent med og
bli en aktør i bestrebelsene på å
sikre fri ferdsel, som store sjømakter tidligere. Vi ser tegn til en slik
kinesisk politikk allerede. I bredere forstand gjenspeiler dette
motstridende tendenser i kinesisk
politikk og en usikkerhet med
hensyn til hvor Kina vil gå.
Nordområdene. Spørsmålet om
den frie ferdsel er ikke begrenset
til Asia, vi møter problemstillingen også i nordområdene. USAs
arktiske direktiv av januar 2009,
som fastlegger de grunnleggende
amerikanske prioriteringer i
nord, fastslår at friheten til havs
har øverste nasjonale prioritet.
USA understreker med stort ettertrykk, med tydelig adresse til
Canada og Russland, at regimet
for transitt gjelder både gjennom
Nordvestpassasjen og Den nordlige sjøruten. I realiteten begrenser
den russiske eksklusjonspolitikken seg ikke til sjøruten og territorialfarvannet; Russland har ved
flere anledninger protestert mot
norske vitenskapelige undersøkelser innenfor landets 200-milssone.
ARVID SAMUELSSON
Norske interesser. Havrettsrevolusjonen har vært til stor
gunst for Norge. På norsk side blir
konvensjonen av 1982 sett på
som et strategisk kompromiss
mellom på den ene side kyststatenes egeninteresse knyttet til
utvidet adgang til kystnære ressurser og på den annen side interessene til sjømakter og skipsfartsstater, som er på vakt mot vidtgående utvidelser av kyststatenes
suverenitet. Konvensjonen la
grunnlaget for norsk råderett
over områder med rike fiskerier
og en sokkel med betydelige
petroleumsressurser, samtidig
som den ivaretok interessene til
en småstat med en global interesseportefølje, spesielt innenfor
skipsfart og petroleumsvirksomhet. I bredere forstand er det viktig for norske nærings- og sikkerhetspolitiske interesser at dette
folkerettslige rammeverket kombineres med orden og stabilitet til
havs. Det gjelder i nordområdene,
og det gjelder globalt. Utenriksdepartementet har bemerket at
en svekket respekt for havretten
utgjør «den viktigste utfordringen mot grunnleggende norske
interesser og norsk sikkerhet.»
«Alt henger sammen med alt».
Det er utvilsomt tilfellet når det
gjelder den globale allmenningen
til havs. Her har Norge betydelige
interesser å ivareta – i nordområdene, i det transatlantiske samarbeidet og globalt. Dette fordrer et
aktivt engasjement på mange
internasjonale arenaer og overfor
sentrale stater i det nye multipolare maktmønsteret, som Russland,
USA, India – og ikke minst Kina.
∞
Fri ferdsel og orden til havs seiler opp som konfliktfylte spørsmål
i tiden fremover, skriver Rolf Tamnes og Øystein Tunsjø.
NY OG GAMMEL:
Ny hæruniform
skaper reaksjoner. Her er bildene innsenderen
etterlyser, den
nye uniformen er
til høyre. I denne
utgaven av F har
vi gått uniformen
nærmere i sømmene – se dokumentet på side
30-38.
HVs nye strategi
Under oppslaget «Vår beredskap svekkes» i Aftenposten
19. juli går Høyres forsvarspolitiske talsmann Ivar Kristiansen
ut mot nye nedskjæringer i Heimevernet, som ifølge ham skal
«igjen halveres». Bakgrunnen for uttalelsen er opplysninger i
samme avis dagen før om innføringen av en ny strategi.
Denne går ut på at bare 13 000 til 15 000 av totalt 45 000
soldater garanteres en øvelse i året. Bare 22 000 til 24 000
loves trening over en toårsperiode. Dette kan ikke være noe
annet enn en kraftig reduksjon av Heimevernet som
Stortinget har vedtatt skal ha en mannskapsstyrke på 45 000
mann. Soldater som aldri øves jevnlig, kan ikke regnes som en
del av vår militære beredskap, en trenger verken befalsskole
eller Forsvarets høgskole for å forstå det. Forsvaret selv
mener at soldater må være ute på øvelse tre år i strekk før de
kan brukes i moderne krigføring. Landsrådet for Heimevernet
som består av representanter for en rekke sivile organisasjoner som LO, KS, NHO, Idrettsforbundet og Det frivillige
Skyttervesen, har protestert heftig mot årets forsvarsbudsjett
hvor HV fikk mindre enn i 2009. Landsrådet har som mål at
hele Heimevernet skal øves. Den samme mening har Norges
forsvarsforening. Øv hele HV – hvert år.
NILS TORE GJERDE
styremedlem i Romsdal forsvarsforening
F OKTOBER 2010
57
leserbrev
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Er dagens soldater «slurvete»
når de bærer uniform?
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 69,7 prosent
Nei: 30,7 prosent
Ole Martin Eriksen
(26), sersjant,
Rena:
– I garnisonen skal
man kle seg ordentlig. Jeg synes likevel
det skal være rom for å akseptere
at soldater som er ute i felt også
blir skitne. Dersom man alltid skal
se perfekt ut, kan det gå ut over
utdanningen. Men jeg mener soldatene stort sett ser bra ut.
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke
forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du
rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får
skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for
deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.
Jeanette
Marthinussen (20),
Visekonstabel,
Haakonsvern:
– I rekrutten er de
fleste veldig flinke,
men ut over i tjenesten blir det stadig verre. Da er det for eksempel
uknyttede skolisser og knapper som
ikke blir kneppet.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på
trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send
en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
[email protected]
TIL: Generalmajor Per Sverre Opedal, generalinspektør for Hæren
FRA: Korporal Anders K. Johansen
En bataljon i Troms/Finnmark skal
sette opp et lag til internasjonal
tjeneste i nærmeste fremtid, men
grunnet mangel på ressurser til
blant annet ammunisjon og generell
trening kan det bli problemer med å
sette opp laget. Hvorfor blir det ikke
bevilget penger til dette? Forringer
ikke Norge sitt ansvar overfor Nato
ved å ikke klare å stille med pålagt
antall soldater?
OKTOBER 2010 F
TIL: Oberstløytnant Steinar Høgseth, sjef Norges idrettshøyskole/Forsvaret
FRA: Tor-Erik Bjerkestuen (19), presteassistent
min
mening
Per Birkely (39),
løytnant,
Porsanger:
– Jeg ser et skille
mellom avdelinger,
særlig merkes det
ved besøk og i messa. Alle er
ikke like praktisk kledd. Og jeg
synes jo det er viktig å vise seg
fram for soldatene med riktig
antrekk i garnisonen.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Aurora Wulvik
Landstillitsvalgt for de vernepliktige
SVAR: Det er vanskelig å svare konkret på et
spørsmål som ikke er tydelig på hvilken avdeling man tenker på. Jeg har likevel valgt å svare
fordi jeg synes spørsmålsstilleren tar opp flere
vesentlige punkter. Jeg kan bekrefte at vi har
betydelige utfordringer når det gjelder tilgang
til tilstrekkelig ammunisjon for å drive utdanning i Hæren. Årsakene til det er flere, og jeg
har derfor brukt mye tid og ressurser på å finne
svar på hvordan vi kan løse dette problemet
fremover.
Operasjoner i Afghanistan er så krevende at jeg
må være helt sikker på at de avdelinger vi
utdanner til denne typen tjeneste, har et tilstrekkelig utdanningsnivå, også innenfor skyteferdigheter. Derfor er sertifisering og godkjenning av den enkelte soldat, lag og avdeling
svært viktig. For en tid tilbake ble en avdeling
ikke godkjent og kunne derfor ikke reise til
Afghanistan. I det tilfellet ble det da brukt en
profesjonell avdeling fra Telemark bataljon,
med avreise på kort varsel, noe som gjorde at
både Hæren og Norge som nasjon kunne innfri
de forpliktelser vi har. Det er imidlertid en løsning som bør være et unntak fra regelen som
tilsier at enhver militær avdeling som blir gitt
ett oppdrag, også må gis tilstrekkelige rammer
og forutsetninger for å kunne lykkes. I tillegg er
både kongevakt og grensevakt eksempler på
operative oppdrag som forutsetter tilstrekkelig
ammunisjon til utdanning.
Driver Forsvaret med kampsport? Når det
gjelder for eksempel nærkamp, er det noen
spesielle kampsporter de bruker da?
SVAR: Forsvarets institutt ved Norges
En av de største utfordringene nå er derfor å
arbeide målrettet for at øvrige vernepliktige i
Hæren, spesielt i Brigade Nord, blir gitt tilstrekkelig ammunisjon for å få en god nok
utdanning. Det er viktig for Brigaden som
militær avdeling, men det har også en direkte
innvirkning på hvilket standpunkt den enkelte soldat har ved avslutningen av sin verneplikt. For de av soldatene som da verver seg til
operasjonsspesifikk samtrening og videre tjeneste i Afghanistan, er det et gap mellom det
de burde beherske, og det de må kunne for å
løse sitt oppdrag. Det betyr igjen at mengde
ammunisjon og ikke minst tidsforbruk øker i
perioden med operasjonsspesifikk samtrening for at de skal være klare for å løse oppdraget i Afghanistan på en god måte.
Situasjonen i dag er derfor ikke slik jeg
ønsker den skal være. Det er for meg uaktuelt
å sende avdelinger til Afghanistan som ikke
har et tilstrekkelig utdanningsnivå. Det betyr
i praksis en tøff prioritering internt, dersom
tildelte midler til ammunisjon ikke står i forhold til det som kreves for å løse pålagte oppdrag.
Jeg er imidlertid glad for å kunne avkrefte at
vi ikke har vært i stand til å innfri våre forpliktelser ovenfor Nato. Som sjef for Hæren
har jeg levert avdelinger både med den kvalitet og kvantitet som er etterspurt.
idrettshøgskole har ansvaret for den nasjonale idretten og den internasjonale militære
deltakelsen i CISM (den internasjonale militære
idrettsorganisasjonen). Her er det både typiske militæridretter (som femkamper, skyting, orientering) og mer «sivile
idretter» som løping, fotball og volleyball. Når det gjelder kampsport, så
har CISM organisert mesterskap i judo, boksing, bryting og taekwondo. I Norge
har vi imidlertid ikke organisert eller deltatt i disse idrettene, grunnet tradisjoner, liten etterspørsel og lavere budsjetter som har medført kutt i antall idretter.
Med tanke på nærkamp og trening av basisferdigheter vil det helt klart være relevant å trene innenfor en eller flere kampsporter. Dette har vi imdlertid ikke valgt
å innføre så langt, foruten Forsvarets nærkamptrening, som vesentlig blir drevet
ved befals- og krigsskoler.
TIL: Personelldirektør Tom Simonsen
FRA: Arne Fossgård
SPØRSMÅL:
Forsvaret glimrer med sitt fravær i begravelsene til personell som
har tjenestegjort i Forsvaret. De etterlatte sitter igjen med, i tillegg til sorgen, spørsmålet om vedkommende som har gått bort,
ikke betydde noe som helst. Antagelig er dette et resultat av
omorganisering. Men hvorfor får ikke gjenværende avdelinger
på stedet pålegg om å sørge for en siste blomsterhilsen?
SVAR: I Forsvarets personellhånd-
annonse
58
Cecilie Kilhavn (20),
menig, Bodø:
– Generelt vil jeg si at
om det ikke alltid er
helt propert, er det ok
til hverdags. Mest slurves det med hodeplagg.
meniges
mening
SPØRSMÅL:
send oss ditt spørsmål!
SPØRSMÅL:
Hanne Johnsløv, (39),
Reitan:
– De soldatene vi får inn
til førstegangstjeneste,
er gjennomgående
motiverte, og dette
gjenspeiler uniformen også. Jeg
synes soldatene ser bra ut.
bok, som regulerer arbeidsforholdet til
ansatte i Forsvaret, står følgende:
«I forbindelse med en arbeidstakers begravelse, kan det kjøpes krans eller blomster i
samsvar med vanlig skikk og bruk.
Ordningen kan også omfatte tidligere tilsatte som ved dødsfallet var fratrådt med
pensjon. Ordningen kan også omfatte oppmerksomhet ved dødsfall i arbeidstakers
nærmeste familie dersom dette synes passende.» I praksis er det oftest den siste
avdelingen som vedkommende tilhør-
te som ønsker å gi oppmerksomhet
ved begravelse. Stor rotasjon ved avdelingene og omstilling i Forsvaret gjør
at det av og til kan være vanskelig å
fange opp når tidligere ansatte går
bort. Avdeling og forsvarsgren setter
derfor pris på å bli kontaktet når tidligere medarbeidere går bort. Dersom
avdelingen eller enheten ikke lenger
eksisterer, er det naturlig at dette følges opp av nærmeste avdeling eller
den avdeling som har overtatt ansvaret
etter den nedlagte avdelingen.
Utvalgt?
Gjennom verneplikten har Forsvaret en unik mulighet
til å plukke ut de beste ungdommene til førstegangstjeneste. Forsvaret kan i teorien ta 19 måneder av en borgers
liv, og påvirke den enkelte i sine veivalg videre. Dette er
en fordel Forsvaret har, i motsetning til sivile høgskoler og
universiteter, som Forsvaret de siste årene har kommet i
større konkurranse med. Mens mange er opptatt av å se
fordelene med denne ordningen, er det kanskje tilsvarende like mange som glemmer å se på hvilken grad av
forpliktelse dette medfører.
Tilitsmannsordningen (TMO) opplever at enkelte avdelinger har et holdningsproblem hva gjelder behandling
av soldater etter innrykk. På feil grunnlag selekterer ulike avdelinger vernepliktige underveis i førstegangstjenesten, og soldater blir stadig dimittert
med bakgrunn i dette. Slik TMO ser
det er selektering en oppgave som
utføres av VPV. Avdelingene må være
inneforstått med at deres oppdrag er å
utdanne den soldatmassen som leveres, og at de ikke kan inneha en «bruk
og kast mentalitet» overfor de vernepliktige. Nærmere 4500 ungdommer
som Forsvaret anser som dyktige nok
til å avtjene førstegangstjenesten, har i
sommer rykket inn. Samtidig er det
ingen hemmelighet at flere av disse
soldatene knapt vil lære seg sengestrekk før de blir dimittert, erklært midlertidig udyktig eller blir sendt til en
annen avdeling for å avtjene førstegangstjenesten der.
«ENKELTE
AVDELINGER
HAR ET
HOLDNINGSPROBLEM
HVA GJELDER
BEHANDLING
AV SOLDATER
ETTER
INNRYKK»
Situasjonen blir ikke forbedret når enkelte soldater blir
omdisponert uten å få noen skjellig grunn for selve flyttingen, og blir møtt av en ny avdeling som ikke engang
visste at soldaten skulle overflyttes. Skal den folkelige forankringen i samfunnet opprettholdes, er Forsvaret helt
avhengig av at de vernepliktige er gode ambassadører for
etaten. Gode ambassadører skapes imidlertid ikke ved å
behandle de vernepliktige som skruer og muttere.
TMO mener Forsvaret må gjennom en holdningsendring i forhold til omdisponering av vernepliktige
mannskaper. Forsvaret er nødt til å behandle soldatene
på en anstendig måte gjennom hele verneplikten, også i
de tilfellene hvor den enkelte soldat ikke når opp i konkurransen. Hvis man ikke rydder opp i disse forholdene,
kan Forsvaret ta til takke med det dårlige ryktet de er i
ferd med å skape seg, og samtidig gå tapende ut i kampen om Norges beste ungdom.
F OKTOBER 2010
59
sport
det gjelder utdanning og materiell, sier Gustafsson.
Og når det gjelder kjøp av jagerfly er han ikke
skuffet over at valget falt på JSF foran Gripen.
– Det viktigste er at Norge har et godt luftforsvar,
sier han diplomatisk, og finner frem en golfkølle.
Etter noen prøveslag stiller han seg over ballen med
bøyde knær. Noen sekunder senere suser den
gjennom luften, men blir stoppet av et bjørketre.
& friluft
Altomslukende. – Golf er blitt svært populært
blant ansatte i Forsvaret, sier Jan Henning Skaar.
Selv ble han bitt av basillen under et opphold i
USA, i regi av Forsvaret. Siden den gang har han
spilt jevnlig, også i jobbsammenheng.
– Jeg var en periode ved Nato-hovedkvarteret i
Belgia. Der fikk jeg muligheten til å bryne meg mot
fire-stjerners generaler. Men på banen er alle like.
Jeg spilte alltid mitt beste og lar ikke folk vinne bare
for å være høflig, sier han mens vi rusler gjennom
det våte gresset mot neste hull.
Skaar sluttet i Forsvaret i 2002, jobber nå som leder i Seniorgolf og innrømmer at hobbyen er blitt
en svært viktig del av tilværelsen.
– Heldigvis spiller kona mi også, så jeg blir som oftest tilgitt, sier han, og drar fram en avstandsmåler.
Han ser ut som en feltherre som speider ut over
slagmarken der han står med kikkerten foran øynene før han snur seg og velger sitt foretrukne «våpen»: en «pitching wedge». Noen sekunder senere
flyr ballen høyt opp i luften og lander med en
dump lyd på greenen.
«GOLF ER BLITT SVÆRT
POPULÆRT BLANT ANSATTE
I FORSVARET» JAN HENNING SKAAR
UT AV KONTORET: Ikke hverdagslig å spille golf på jobben
– selv ikke for en svensk
forsvarsattaché. Men oberst
Ingemar Gustafsson måtte se
seg rundspilt av sine norske
makkere i Luftslaget.
Lange, flate bal ler
For en forsvarsattaché kan golfbanen være
et bra sted å knytte kontakter.
Kling! Golfkølla treffer den hvite ballen med
et metallisk smell. Som et prosjektil fyker den
avgårde mot horisonten, skrur mot venstre og
lander like utenfor fairwayen.
– Greit nok, sier Ingemar Gustafsson, og
trekker på skuldrene.
Den svenske forsvarsattacheen har en arbeidsdag litt utenom det vanlige. Vi befinner
60
OKTOBER 2010 F
oss nemlig på Nes golfklubb i Akershus. Blant
gulbrune kornåkre rusler 56 forsvarspensjonister og en håndfull utenlandske attacheer
rundt med golfbager på slep. Det er klart for
Luftslaget.
Forsvarsattacher. – Dette er et årlig arrangement for pensjonerte offiserer i Luftforsvaret.
Først og fremst er det en sosial sammenkomst.
Men de fleste kjenner nok konkurranseinstinktet våkne når golfballene begynner å fly,
sier initiativtager Jan Henning Skaar.
Selv er han en av de største favorittene.
– Mange av oss er gamle kolleger, og flere
har hatt ledende stillinger i Luftforsvaret.
Derfor har vi for første gang invitert utenlandske attacher til turneringen. Målet er at de også skal få et faglig utbytte av dagen. Når man
spiller 18 hull, får man mye tid til å prate, sier
Skaar, og plukker møysommelig ut en kølle
fra den innholdsrike bagen.
Knytte kontakter. – Du slår som en maskin,
sier Gustafsson.
Han er tydelige imponert over den tidligere
oberstløytnanten som sender ballen over et lite
tjern så den lander noen meter fra flagget i ren Tiger
Woods-stil. Den svenske forsvarsattacheen innrømmer at det ikke er ofte han får muligheten til å spille
golf i arbeidstiden. Han tror likevel han får mye
igjen for å delta på et slik arrangement.
– Selv om dette stort sett er pensjonerte offiserer,
har vi stort utbytte av å utveksle erfaringer. Min
jobb er å formidle kontakt mellom det norske og
svenske forsvaret. Vi har mye samarbeid både når
Northug-inspirasjon. – Hadde ballen alltid havnet der man ville, så hadde vi spilt for penger i USA,
kommenterer Kjell Nordby.
Den tidligere generalmajoren med 30 års erfaring
som jagerflyger og sjef for Bodø hovedflystasjon,
setter seg på huk og måler avstanden til hullet. Han
bruker en «putter» for å trille ballen over det kortklipte gresset og ned i koppen.
– Luftslaget er en mulighet til å delta i vennskapelig kappestrid med gamle kollegaer. Det blir også
litt juging og gamle historier. Men mitt eneste mål
for dagen er å slå Jan Henning, sier han, og peker på
den gamle oberstløytnanten.
– Ja, men da må vi holde på lenge, kontrer Skaar
med et smil.
Runden nærmer seg slutten, og foreløpig ligger
den svenske forsvarsattacheen noen slag etter makkerne Skaar og Nordby. Han ser likevel positivt på
situasjonen.
– Det er uansett en herlig dag å være ute. En viktig
del av jobben som attaché er jo å knytte kontakter.
Og det får jeg gjort her i dag. Og når det gjelder resultatet så prøver jeg å lære av Petter Northug. Ha
selvtillit og tenke at man er best – uansett.
Forskjellen på meg og Northug er at han lykkes i ni
av ti løp. Jeg lykkes med ett av ti slag.
treningstipset
■ F utfordrer idrettsoffiserer
i Forsvaret til å komme med
sitt treningstips.
Denne gang:
MAGNE ALMÅS, idrettsoffiser på Terningmoen
Rull deg i form
– Nå som
skisesongen
er like om hjørnet, er rulleski
en meget bra
treningsform
frem til snøen
faller. Når man går langrenn,
bruker man hele kroppen.
Armer, mage, rygg og bein. På
rulleski kopierer man disse bevegelsene og får bedre teknikk
samtidig som det er ypperlig
styrketrening. Man kan bruke
skiene til både intervaller, skileik og langturer, sier idrettsoffiser Magne Malmås (bildet), som
låner ut utstyr på Terningmoen.
– Mitt beste tips når det gjelder teknikk i klassisk stil, er å gå
uten staver. Man bør legge inn ti
minutter uten staver på hver tur
i starten for å finpusse teknikk
og balanse. Prøv å stå så lenge
som mulig på en ski før man
bytter, oppfordrer han.
En av tingene han brenner for,
er at mosjonister skal variere
treningen. Mange gjør den
feilen at de trener likt hver gang
og har samme halvharde tempo
på hver økt. For å få virkelig
progresjon er det viktig å variere både intensitet og bevegelsesform.
– For mosjonister deler jeg inn
skalaen i tre. Rolig trening, der
man skal ha et tempo som gjør
det mulig å prate normalt, det
vil si 120 til 145 hjerteslag i minuttet. Moderat tempo er det
samme som terskeltrening, da
er vi oppe på cirka 155 til 175
slag per minutt. Og så har vi
hard trening der man gir opp i
mot det maksimale på dragene.
Husk god oppvarming før øktene som er av moderat og hard
intensitet, samt å gå ned etterpå. Dersom man i tillegg er flink
til å benytte ulike bevegelsesformer, unngår man skader og
kan gå skisesongen trygt i møte.
SVEIN ARSTAD [email protected]
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: STIAN SOLUM/FMS
F OKTOBER 2010
61
Militær bokhøst
kultur
I Høyt spill om Afghanistan forteller Kai Eide om det politiske
spillet, den militære virkeligheten
og menneskene han møtte.
I En av oss belyser Vegard Sæter
hva som fikk unge norske gutter
til å verve seg til tysk krigstjeneste.
På jakt etter bøker om terrorisme, Afghanistan eller
Arnfinn Haga skriver i
Nødlanding om den kanadiske
nødlandingen i Os og hvordan
motstandsfolk reddet mannskapet unna tyskerne.
Michael Jones skriver om beleiringen i 1941 i Leningrad.
norsk krigshistorie? Her er noen forslag:
I En storm av stål gir Ernst
Jünger en øyenvitneskildring fra
den tyske frontlinjen.
Øystein Franck-Nielsen beskriver i Fanget
historien om Alf Knudsens tre år i Hitlers
dødsleirer.
Eugene B. Sledges gjengir opplevelsene
til en soldat i Stillehavskrigen i
Våpenbrødre. Stillehavet 1944.
I 16 år og Hitlers soldat presenterer Odd
Helge Brugrand historien om Ivar Skarlo,
en norsk soldat på Østfronten.
Laila Bokhari gir i Hellig Vrede
skildringer fra Pakistan og innsikt
i et land der ekstremisme har fått
utvikle seg.
I En krigsseilers dagbok ser Jon
Michelet på andre verdenskrig gjennom
øynene til en norsk sjømann.
De som falt. Nordmenn i tysk krigstjeneste av Eirik Veum handler om dem
som valgte «den gale siden», norske
statsborgere som trodde på Tyskland og
Vidkun Quislings nasjonalsosialisme.
Robert M. Edsel forteller i Skattejakt
bak nazistenes linjer om en gruppe
ukjente menn som fikk mandat fra president Roosevelt til å kartlegge nazistenes
plyndringer.
∞
Frå flåteran til piratjakt
ner er blitt lagt, men sjelden blitt
fulgt opp, påpeker Kristiansen, som
har konsentrert seg om tiden
mellom 1905 og 1960. Bjørn Terjesen
har skrevet den første delen og Roald
Gjelsten den siste.
Drømmekrigen
Anders Sømme
Hammer
Aschehoug
forlag
2010
338 sider
I krig og fred. De mener selv at boken
er blitt omfattende og innholdsrik,
med mange detaljer. De har heller ikke gått av veien for å være kritiske,
som for eksempel til KNM Oslos forlis, penguinutvikling og manglende
prøveskyting av missilet.
– Sjøforsvaret er like viktig i krig
som i fred og er forsvarsgrenen med
størst krigserfaring, forklarer
Kristiansen og Gjelsten.
De peker på noen av årstallene som
har hatt betydning for marinens utvikling: 1807, da britene ranet den
dansk-norske fellesflåten i
København og vi stod på bar bakke;
1895, da utviklingen av den moderne
marinen startet; 1940-45 – forsvarsgrenen i operativ sammenheng blir
en del av den britiske marinen og lærer deres doktrine og måte å operere
på; 1960, byggingen av en skikkelig
krigsmarine starter. Norge hadde krav
på seg om å følge en byggeplan for å
ha et fullt utviklet sjøforsvar i 1967.
Det lyktes vi med, forklarer
Kristiansen.
På høy tid
omtale
Anders Sømme
Hammer har skre-
vet en bok som burde
ha kommet forlengst:
en kritisk debattbok
om det norske forsvarets operasjon
i Afghanistan, inkludert forholdet til
mediene. Ved hjelp av personlige
erfaringer og normale journalistiske
metoder – som å oppsøke flere kilder til samme sak – nyanserer han
den offisielle historien om ni års militær innsats i Afghanistan. Mye av
innholdet er kjent fra tv-innslag og
avisartikler Sømme Hammer selv
står bak i de tre årene han har bodd
i Afghanistan. Det nye i boken er
den nærgående beretningen om
hvordan det er å lete etter sannhet i
krig der den ene parten trakterer
journalister med gratis flyreiser,
mens den andre parten kidnapper
dem. Forfatteren kritiserer politikere og kolleger som godtar den
versjonen av kamphandlingene som
Forsvaret gir dem. Med konkrete
eksempler viser han hvordan håndteringen av informasjonsmonopolet
undergraver Afghanistan-operasjonen. Langt inn i Forsvarets rekker
er det trolig mange som mener det
er bra at dette kommer frem. Boken
inneholder glimt av dagligliv i
Kabul, korte portretter av afghanere og et underholdende kapittel
om hvordan macho-reporteren fra
Norge rystes av det rådende kvinnesynet i Afghanistan. Men mest er
dette en besk kritikk av bildet som
tegnes av krigen. Kritikken er velskrevet og velbegrunnet, og altså;
uhyre viktig.
62
TOVE GRAVDAL
OKTOBER 2010 F
nye
bøker
∞
BEMANNINGSTVIL: Forfatterne Tom Kristiansen og Roald Gjelsten synes at situasjonen for Sjøforsvaret
man vet hvor mange fartøyer man skal ha.
i dag er langt fra forutsigbar, selv om
Sjøen er nesten f or alle
Boken om Sjøforsvaret i krig og fred var vurdert som
tre bind. Forfatterne tror det er en fordel med bare ett.
– Jo, vi vurderte tre bind, men
tror det var riktig med bare ett av hensyn til leserne. Selv synes vi det er
blitt en praktfull bok og må si oss fornøyd etter tre-fire års arbeid, sier to av
forfatterne, seniorforsker Tom
Kristiansen og kommandør Roald
Gjelsten i Institutt for forsvarsstudier.
Kommandørkaptein Bjørn Terjesen
fra Sjøkrigsskolen er tredje bidragsy-
ter. De forteller at målgruppen først
og fremst er de som har spesiell
interesse for maritim historie og kadetter på Sjøkrigsskolen.
– Intensjonen har vært å gi en slags
forklaring på hvorfor Sjøforsvaret er
blitt som det er blitt.
Det som har vært en rød tråd
gjennom alle de tre epokene vi tar
for oss – fra 1807 til 2007 – er at pla-
I norske farvann. – Marinens storhetstid var i perioden 1960 til 1990,
men årene midt på 90-tallet har også
vært viktige, forteller Gjelsten, som
synes det mest spennende med prosjektet har vært å grave i dokumenter
i forbindelse med ubåtjakt under den
kalde krigen.
– Det er så å si ingen tvil om at det
var russiske ubåter i norsk farvann.
Toppåret for observasjoner var 1966,
uten at man vet hvorfor. Skjønt på
den tiden hadde Sovjetunionen så
mange ubåter at de nærmest var nødt
til å være i aktivitet for å ha livets rett,
mener Gjelsten.
Se omtale til høyre.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Det er godt gjort å pakke 200 års sjøforsvarshistorie inn mellom to permar, skriv Gunnar
Vetlejord.
Det er eit bokverk! Både i grundig innsikt og i
talet på sider. Forfattarane Bjørn Terjesen, Tom
Kristiansen og Roald Gjelsten presenterer eit storverk. Dei presenterer noko nytt, noko vi har mangla,
og noko som ein kyststat skal og bør ha: si eiga sjøkrigshistorie skriven på landet sitt eige språk. Ikkje uventa:
Flaggkommandør Jacob Børresen er fadder for prosjektet.
Kommandørkaptein Marcus Osen har hatt den administrative oppfølginga – og sjøsetjinga vart godkjend av tidlegare generalinspektør for Sjøforsvaret, Kjell Birger Olsen. I tillegg har eit utal av gode
hjelparar medverka til resultatet.
omtale
Det forfattarane presenterer, er sjøkrigshistoria til ein liten kyststat. Om korleis det
var, og enno er, å vere ein liten sjømilitær
nasjon. Ein liten kystnasjon, med små
ressursar brukte på Sjøforsvaret, om å vere
liten, avhengig av dei store. Boka fortel om
opp- og nedturar, om splid og usemje, om
vekst og forfall, om nasjonale og internasjonale operasjonar – om framande ubåtar
i norske farvatn, etc. Og gjennom å verte
Langs kysten kjende med historia vår kan vonleg politikarane og dei militære leiarane våre letog på havet
tare gjere dei rette vala frametter, og vi
gjennom 200 år
«meinige» truleg også få større forståing
Bjørn Terjesen –
for dei vala som vert gjorde … Ambisjonen
Tom Kristiansen –
med boka, uttalar forfattarane, er å skrive
Roald Gjelsten
ei framstilling som set Sjøforsvaret si utFagbokforlaget
vikling inn i ei brei internasjonal og nasjo581 sider
nal ramme der politiske, økonomiske og
marinefaglege aspekt utgjer ein heilskap.
Eg synest forfattarane har lukkast med det.
∞
Bokverket er naturleg delt i tre kapittel: 1807 – 1905 (forfattar
Bjørn Terjesen), 1905 – 1960 (forfattar Tom Kristiansen) og 1960 –
2010 (forfattar Roald Gjelsten). Etter mi meining kunne verket
vore delt i tre sjølvstendige bøker, noko som ville gjort lesinga
lettare og stoffet lettare tilgjengeleg – også når bokverket blir
brukt som lærebok. Boka er rikt illustrert og delikat redigert, med
mellom anna gode margtekstar og illustrasjonar. Ho er i sanning
lesverdig. Forfattarane skriv i eit lett og moderne språk utan at det
går ut over fakta og grannsemd.
Bokverket bør bli lese av mange. Det vil sjølvsagt bli brukt
på krigsskulane, høgskulane og universiteta våre. Noreg har
endeleg fått samla sjøkrigshistoria si i bokform og i eiga språkdrakt. Initiativtakarar og forfattarar fortener stor honnør for
godt utført arbeid.
GUNNAR VETLEJORD
Tidlegare informasjonssjef i Sjøforsvaret
F OKTOBER 2010
63
Fransk skam
perler
fra museet
F presenterer perler fra Forsvarets mange
museer. Denne gang: «Sleeve gun»
Skjult død
Bare tre av elleve slike
håndvåpen ble gjort rede
for etter andre verdenskrig.
Ett av dem er i Bergen.
Han sniker seg sakte fremover i en overfylt buss, kledd i en gråbrun frakk med vide
ermer. I midtgangen, noen få meter foran
midt i trengselen, står en tysk SS-offiser uvitende om hva som venter. Den frakkledde
mannen kommer stadig nærmere, retter på
høyrearmen som for å støtte seg til en metallbjelke. Plutselig... Phuss!
Offiseren rykker til idet bussen stopper for
å slippe av passasjerene, og han segner om
–død, før han treffer bakken.
Tyskeren har nettopp blitt skutt på kloss
hold uten at hverken han eller passasjerene
hørte noe annet en svak hvislelyd, som en
ventil på et sykkelhjul som slipper ut luft.
Det dødelige verktøyet som tok livet av
den intetanende offiseren, var en såkalt
«sleeve gun» – et håndvåpen som lett lot seg
skjule, forteller sjef for Bergenhus festningsmuseum, Jørgen Bjerkestrand.
– Denne kunne du holde tett inntil kroppen, og du hørte knapt en lyd når det ble avfyrt. Det var et typisk etterretningsvåpen, sier kommandørkapteinen.
Våpenet på forsvarsmuseet er ett av til
sammen elleve eksemplarer. Bare tre er
gjort rede for, og på mystisk vis har et av
dem havnet i Norge. Jørgen Bjerkestrand visste ikke hvor sjeldent drapsvåpenet – som
bærer serienummer åtte – var før det nylig
ble overført fra Kronstad hovedgård til forsvarsmuseet.
– Det er et slør av mystikk rundt våpen
som dette. Ingen her på museet visste hva
en «sleeve gun» var før vi fikk den hit, sier
Bjerkestrand.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Utryddelsen» er et oppgjør
med et mørkt kapittel i fransk
omtale historie, et oppgjør flere land
film
har vært nødt til å ta og stå til
ansvar for senere. I 1995 uttalte
Joseph Weismann, en overlevende fra
Holocaust, at Frankrike aldri ville tørre å vise
hva som hendte sommermånedene 1942.
Heldigvis tok han feil. I filmen med det mer
OKTOBER 2010 F
av landet til konsentrasjonsleirene
i Polen. Historien om hva som fulgte, er velkjent. Filmen av den franske regissøren Roselyne Bosch setter imidlertid søkelyset på en annen side ved krigen enn hva som
tidligere har blitt vist. Filmen gir
først og fremst et innblikk i franske
myndigheters ettergivenhet og det
nære samarbeid med tyskerne for
å fjerne en uønsket folkegruppe fra
landet. «Utryddelsen» er til tider
en sterk film om et svært viktig tema. Likevel hadde filmen blitt bedre dersom den framsto som mer
autentisk. Det handler tross alt om
historiske fakta, virkelige mennesker, og det mest omfattende folkemordet noensinne.
Utryddelsen
Krigsfilm,
drama
Regi:
Roselyn Bosch
1 time og 55
minutter
ØYVIND FØRLAND OLSEN
[email protected]
Først foreslo de
Full
Gru
omtale
«Fittekvote»
Axel Hellstenius & Morten Skårdal
Cappelen Damm 2010
292 sider
Jenter i Forsvaret
Axel Hellstenius og
Morten Skårdal innser
at tittelen «Fittekvote»
sikkert provoserer noen.
– «Full Gru» var aldri noe mer enn en arbeidstittel. Forlaget foretrakk kvote-forslaget,
og da er vi vel sikret noe oppmerksomhet
rundt romanen vår midt i den voldsomme
bokhøsten, forteller de to forfatterne Axel
Hellstenius og Morten Skårdal som er aktuelle med boken «Fittekvote».
Likevel, de håper jo at innholdet fenger – både ungdom og godt voksne. Romanen gis ut
som en ungdomsbok, men Hellstenius, som er
forfatter på heltid, forklarer at de ikke har hatt
en bestemt målgruppe i tankene. Det er mer
en bok under fagbetegnelsen «crossover» – litt på tvers av generasjonene.
– Hva vil dere med boken?
– Vi prøver å formidle den modningen som skjer med hovedpersonen
Victoria. Det er ei jente som finner seg selv
med en indre styrke hun ikke visste hun
hadde, og hun tar etter hvert et oppgjør med
fortiden. Samtidig er det en kjærlighetsfortelling der to unge mennesker møter utfordringer i forholdet.
64
treffende engelske navnet «The Round Up»,
følger vi skjebnen til Joseph, hans foreldre og
søsken samt en rekke andre familier som ble
deportert under andre verdenskrig. Fra en
relativt ubekymret tilværelse i en forstad i
Paris opplever han at tyskerne strammer
skrustikken samtidig som den anti-jødiske
propagandaen forsterkes. Noen forstår at det
er på tide å flykte. For de aller fleste er det
altfor sent. 16. juli 1942 blir 13 000 jøder
samlet av fransk politi og etter hvert ført ut
kultur
∞
UNGDOMSBOK: 50-åringene Axel Hellstenius
bok og en om jenter på Frogner.
– Og det er to middelaldrende menn de
rette til å beskrive?
– Vi valgte bevisst å ha ei jente som hovedperson. Da kunne vi frigjøre oss fra våre egne
forestillinger og erfaringer fra Forsvaret. Vi
tok nemlig begge befalsskoleutdanning på
Heistadmoen i 1980, og vi vet at mye har forandret seg siden den gang. Nå kunne vi møte
militærlivet gjennom en som hadde null peiling på uniformsliv. Men for all del, vi allierte
oss med en rådgiver, en kvinnelig sersjant,
slik at hun kunne si om Victoria var troverdig. Vi har også intervjuet soldater på Rena for
å få kontakt med feltlivet igjen. Samtidig har
vi tatt oss friheter når vi beskriver opptaksprøver og liv i leiren.
og Morten Skårdal er aktuelle med ungdomsromanen «Fittekvote». Helt original er den ikke etter svensk stim-
– Det meste foregår i uniform – innenfor militære
gjerder. Blir ikke det litt snevert?
– Vi har valgt å ha Forsvaret som arena og ramme
for fortellingen. Vi synes Forsvaret er brukt altfor lite i
litteraturen. Det som skrives, handler mest om elitesoldater i spenningsbøker. Nå forsøker vi å fylle et
hull. Vi hadde ingen intensjoner om å fremstille
Forsvaret spesielt positivt – eller negativt for den saks
skyld, forteller Skårdal.
Opprinnelig hadde Hellstenius, som også er filmmanusforfatter, planer om å lage film med skildringer fra
Forsvaret etter den kalde krigen. Han kontaktet
Skårdal, kameraten fra befalsskolen som hadde gjort
militær karriere. Filmen måtte skrinlegges, men samarbeidet ble til et bokprosjekt. Skårdal er fortsatt i uniform og jobber med informasjonsteknologi på Kolsås
og kunne være til god hjelp om endringer i Forsvaret.
– Det er Axel som har bygget opp karakteren
Victoria og strukturen i fortellingen, men vi har begge
skrevet kapitler. Dette er også min debut som romanforfatter, forteller orlogskaptein Skårdal, som er spent
på reaksjonene fra kolleger i Forsvaret.
– Er dette nærmest et bestillingsverk for
kvinnerekruttering?
– Nei, vi skildrer Forsvaret på godt og vondt og har
ikke hatt som poeng å motivere jenter til å søke militærtjeneste. Likevel, vi har ikke noe imot om boken
har en slik effekt, sier de to.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Fittekvote» handlar om jenter i Forsvaret. Vi følgjer Victoria
gjennom opptaksprøve og seinare
gjennomføring av befalsskolen.
Romanar frå Forsvaret er sjeldan
vare, og kvinneperspektivet er eit
interessant utgangspunkt. Men
særleg interessant blir det ikkje
for ein lesar som er berre alminneleg opptatt av militærlivet. Ei kjærasthistorie er med, men i hovudsak dreier det seg om soldatkvardagen. Og vonleg er det ei sannferdig skildring vi her får, for forfattarane byggjer på eigne opplevingar. Kanskje har dei derfor vanskeleg for å ta bort det som ikkje
er så viktig for å få driv i handlinga. Vi får stadfesta inntrykket
mange utanfor Forsvaret har av
kadaverdisiplin, sexprat blant
menn og «leike krig»-øvingar.
Boka vil nok meir enn det, den
problematiserer kjønnskvotering
og norsk deltaking i utanlandsteneste, særleg Afghanistan. Men
det blir berre på overflata og loddar ikkje djupare enn ein avisartikkel eller debattinnlegg kan gjera.
Språkleg ligg dette nær triviallitteraturen med dei klisjeane vi kjenner frå vekebladsromanar. Tittelen
«Fittekvote» kan forsvarast ut frå
at dei mannlege personane ser
jentene meir som kjønnsobjekt
enn som likeverdige. På det punktet får vi håpe boka likevel ikkje er
heilt sannferdig, i så fall har jentene ein intern krig å føre.
MAGNHILD BRUHEIM
F OKTOBER 2010
65
Språktips:
Med mandat til å mene
Som et prosjektil fra en godt kamuflert skarpskytter smalt boken «Med mandat til å drepe» inn i det
norske ordskiftet om vår tilstedeværelse i
Afghanistan. Det er selvfølgelig ulike meninger knyttet til motivene bak en slik utgivelse og mulige operative konsekvenser av publiseringen, men er dette en
leseverdig bok? Innledningsvis må man smøre seg
med en dose overbærenhet. Forfatterne av boken er i
overkant opptatt av å fortelle hvor flinke og tøffe de
er. Erfaring tilsier vel at folk som er opptatt av å hevde at de er de tøffeste, sjeldent er nettopp det. Ofte
er de ganske langt unna. Men når boken først kom-
mer i gang, og der den makter å styre unna det mest
enfoldige tullpratet og de mest anstrengte kjekkaserier, står det ikke å nekte for at den er rimelig godt
skrevet og den etterlater et inntrykk i oss av at vi har
blitt litt klokere av å lese den. I de siste kapitlene forsøker boka sågar å løfte seg ut av den konkrete situasjonen, og se tilværelsen i et litt videre perspektiv
enn det kikkertsiktet tillater. Så hva blir dommen?
Noen klassiker blir dette neppe, men resultatet er
fullt på høyde med det jevne i utlandet.
Tema: «Eiendomspronomen i 3. person –
sin/sitt/sine eller hans/hennes/deres»
omtale
Med mandat
til å drepe
Anonyme
Kagge forlag
151 sider
EKSEMPEL:
Sjåføren gav naboen nøklene til bilen sin (sjåførens bil).
Sjåføren gav naboen nøklene til bilen hans (naboens bil).
Huseieren ble siktet for å ha betalt en slektning for å
tenne på huset sitt. (Huset til hvem?)
FORKLARING: Sin/sitt/sine viser til subjektet i setningen.
Hans/hennes/deres viser til noe annet enn subjektet.
Men det kan forekomme logisk subjekt. I siste eksempel
er det nærliggende å tenke «huset sitt» som slektningens
hus, fordi slektning blir logisk subjekt til «å tenne på» - likevel, det er huseierens hus.
Rettelse fra sist: Det er ikke lenger valgfritt med mellomrom
eller punktum i forkortelser: Det skal være punktum i disse
forkortelsene: f.eks. bl.a.
språket
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
HARALD HØIBACK
∞
GLAD I TATTOO:
Christer Johannesen
kallar undersøkinga
ei stadfesting på
kor viktig det er
at Forsvaret har
militærmusikk.
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
– Det er jo fenomenalt, seier tattoo-sjef Christer Johannesen.
På oppdrag frå Forsvarets musikk
intervjua analyse- og kommunikasjonsfirmaet Perduco eit representativt utval av dei 20 000 som vitja
Norsk militær tattoo våren 2010.
Resultata er – sett med militærmusikkauge – oppløftande:
■ 97 prosent seier at dei vil anbefale
Norsk militær tattoo til andre.
■ 95 prosent seier at Norsk militær
tattoo representerer Forsvaret på ein
god måte.
■ 61 prosent seier at dei lærer noko
om Forsvaret gjennom arrangementet.
■ Dersom publikum skulle endra på
programmet, ville dei hatt fleire drilloppvisningar og meir militær musikk.
66
OKTOBER 2010 F
Overraska. – Undersøkinga syner at
det er mange som er glade i militærmusikk og drilloppvisningar, seier
Johannesen.
– Vi har jo tona ned dei tradisjonelle marsjane litt – og satsa meir på
underhaldning. Da var det overraskande at folk ville ha meir drill og
militærmusikk, men det er jo også
veldig gledeleg. Det er det vi driv
med, seier han.
Lars Erik Gudim, musikalsk ansvarleg i Forsvarets, musikk trur den
sterke posisjonen til militærmusikken først og fremst kjem av tradisjonar.
– At folk vil ha meir av Garden, har
vi jo visst i mange år.
– Kjem de til å gjere nokre endringar
til neste gong – ut frå dei tilbakemeldingane de får no?
Visste du?
■ Undersøkinga
vart gjennomført
blant 1597 publikummarar i etterkant av årets Norsk
militær tattoo.
Norsk militær tattoo scorar spesielt
høgt blant korpsentusiastar. 43 prosent av dei som deltok i undersøkinga
speler eller har
spelt i korps.
– Det vil vere med i vurderinga, men
dynamikken i programmet er viktig.
Du kan ikkje ha det same i tre timar.
Du kan ikkje berre ha marsj og drill,
seier han.
Omdømme og rekruttering.
Seniorrådgjevar Hanne Vaagen i
Perduco meiner at resultata syner at
Norsk militær tattoo er viktig for
Forsvaret.
– 95 prosent meiner at Norsk militær tattoo representerer Forsvaret på
ein flott måte. Det gjer arrangementet
viktig for omdømmet. Fleirtalet oppgjev også at dei lærer noko om
Forsvaret ved å delta på arrangementet. Det gjer det viktig med tanke på
rekruttering, seier ho.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Språk-quiz
på sparket
1) Betyr «kalamitet» hell, uhell
eller overraskelse?
2) Hva er korrekt: veggdyr eller
veggedyr?
3) Å være sammensverget med
noen, er man i «ledtog» eller
«ledetog»?
4) «Bodøfolk», stor eller liten
forbokstav midt i en setning ?
5) Hva heter en person fra
Elfenbenskysten?
SVAR: 1) uhell 2) veggedyr 3) ledtog
Militær tattoo er god forsvarsreklame, syner undersøking.
bandolæ'r bandolæ'r n3 (gj
ty. og fr fra katalansk, besl
med bånd) skulderreim til å
bære f. eks våpen, patronveske el. tromme i; livreim
med patronvesker.
4) liten 5) ivorianer
Vil ha meir tattoo
Ordkilden
Venn eller fiende
Det er godt å vite at Forsvaret kan
veilede gjennom de hinderbanene som noen føler de havner i med vrange ord og steile
setninger. Stikkordet for krigføringen mot
lese- og skrivevansker er Fokus, Forsvarets
kompetanse- og utdanningssenter. Mange
av garnisonene fra Sør-Varanger i nord til
Oslo og Bergen i sør har tilbud om hjelp til
vernepliktige og vervede. «Grip sjansen», lyder oppfordringen til dem som føler at det
er noe å hente innenfor leseforståelse og
skriveferdighet. Rektor Anne Kath.
Grønnbeck ved Fokus på Sessvollmoen forteller at de prøver å motivere folk til å komme, ikke bare for å få ren hjelp, men for å få
dokumentasjon på lese- og skrivevansker.
– Det handler nemlig også om rettigheter.
En person som sliter med slike problemer,
kan blant annet få økonomisk støtte til diverse hjelpemidler, sier hun.
Det beste rådet hun kan gi, er å søke hjelp.
I tillegg anbefaler hun lettlestbøker kombinert med lydkilde - slik at man får teksten
inn både gjennom øyne og ører.
– Hvorfor skal Forsvaret bruke tid og ressurser på dette, blir ikke dette å drive ren veldedighet?
– Nei, dette har betydning for militærtje-
nesten og videre studier. Dette er Forsvaret
tjent med. Soldatene får økt selvfølelse og
vil kunne gjøre en bedre jobb, forklarer rektor Grønnbeck.
Hun får støtte fra fungerende sjef for
Fokus, Fredrik Hansen:
– Forsvaret får absolutt noe igjen for innsatsen ved å styrke den enkeltes evne til å
mestre lesing og skriving, sier Hansen, som
registrerer at én av ti blant dem som kalles
inn til førstegangstjeneste har problemer på
dette feltet.
– Likevel , det er folk som har andre sterke
kvaliteter, sier han.
Hansen ser også på lesehjelpen som et rekrutteringstiltak, som kan få folk til å satse
på en karriere i Forsvaret.
Spesialpedagog Lene Alsop på Skjold ser
at Fokus har en viktig funksjon, og hun er
redd for at problemet er større enn det de
kan registrere. Det er ikke alle med lese- og
skrivevansker som melder seg. Noen er nærmest skamfulle, andre er ikke motivert.
– Jeg gir ros til dem som søker hjelp. Det
første skrittet på veien er å godta at man har
et problem.
JAHN RØNNE [email protected]
F OKTOBER 2010
67
FEST PÅ FESTNINGEN: Drøyt 15 000
tok turen til Akershus festning (bildet)
da den franske komponisten og elektronika-legenden, Jean-Michel Jarre, gjestet Norge 28. august. Til tross for at
regnet silte ned, og ølkøen nærmest sto
stille, var det en vellykket konsert der
tromsøværingene i Røyksopp bidro til
å heve vorspiel-temperaturen. Det hele
ble toppet da fyrverkeri for flere hundre
tusen kroner lyste opp himmelen.
miks
∞
Foto: ERLING EIKLI
∞
ÅPNET: Ordfører Fabian Stang og prosjektleder
Terje Holm sto for formalitetene 15. september.
LANGT NED: Andrea Dahlum i fint driv ned det
40 meter høye klatretårnet hos jegerkommandoen.
Etterpå venter et simulert fallskjermhopp for NTGeleven fra Lillehammer.
Kald krig på museum. Oslo-ordfører Fabian
Stang åpnet døra til selve utstillingen da
Forsvarsmuseet lanserte «I atombombens
skygge – kald krig 1945-1990» på Akershus
festning.
– Nå er den kalde krigen på utstilling og ikke
en del av hverdagen, sa Stang.
Forsvarets stabsmusikk spilte James Bond,
Per Haddal i Aftenposten kåserte om film og
kald krig, og Forsvaret serverte snurring slik
den ble tilberedt på 50-tallet. Drøyt 150 gjester og fremmøtte fikk en første kikk på utstil-
lingen som Forsvarsmuseet har brukt to år på
å få på plass. Den anslås å koste tre millioner
kroner. Museumsdirektør Runar Gjerald er
godt fornøyd med resultatet.
– Den kalde krigen preget hele samfunnet.
Den fant sted der folk bodde, og det er så viktig å sette krigen i perspektiv. Utstillingen skal
vise at vi faktisk var redde, at vi fryktet angrep
med atomvåpen, sier obersten.
– Og for første gang forteller Etterretningstjenesten om sin virksomhet under den kalde
krigen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
?
På hvilken
side kan
du lese om
Basra i Irak?
Send ditt
svar til
konkurranser
@fofo.no.
Svarfrist:
15. oktober
I løse
luften
I hoppetårnet på Rena kan
selv en olympisk gullvinner
i alpint bli skjelven i knærne.
– Dette er virkelig grensesprengning. Å mestre frykten
er verdifullt å ta med seg i
alpinbakken, sier Hans Petter
Buraas (bildet).
Den tidligere olympiske gullvinneren står på bakken og kikker på elevene som stiller seg i «flydøra» og kaster seg
ut. Bare en tynn stålvaier forhindrer at alpinistene går rett i bakken.
– Jeg har vært her en gang tidligere med
landslaget. Jeg husker godt Lasse Kjus. Han
sto først og stammet da han skulle melde av.
Deretter kom det et dødshyl da han kastet
seg ut fra hoppetårnet, sier Buraas som er
alpintrener på NTG-Bærum.
– Av de vi har med oss er det et par stykker
som kunne tenke seg å gjennomføre førstegangstjenesten. Så jeg tror det kan være noen
potensielle jegere i gruppa, konstaterer han.
68
OKTOBER 2010 F
Innenfor gjerdet. I starten av september
deltok 25 elever fra Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på den sjette utgaven av
Rena alpinklubbs multisportkonkurranse.
I flere år har militærleiren utgjort rammen
for de fysiske utfordringene. For første
gang fikk utøverne komme innenfor gjerdet til Hærens jegerkommando (HJK).
– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Vi får
en unik mulighet til å besøke en av
Forsvarets mest operative avdelinger. Og
disse utøverne burde være en viktig målgruppe for rekruttering til jegerkommandoen, sier major Stein Berge.
Som trener i Rena alpinklubb og ansatt
ved Hærens våpenkole er han med som
arrangør av multisportkonkurransen.
Utøverne bor i Forsvarets lagstelt og skal
gjennom et knalltøft program i løpet av tre
dager.
– Først har vi rappellering og linehopp
fra tårnet på jegerkommandoen. Deretter
blir det militær femkamp og mestringsløp
– hvor vi blant annet skal innom felthinderbanen og gjørmeløypa. Jeg tror vi kan
garantere en utfordrende helg for alpinistene, sier Berge.
Vi trekker
ut en vinner
som får
tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr.
9: Side 19.
Vinner av
Flax-lodd:
Øystein
Ludvik
Solberg,
Oslo.
Fallskjermjeger. I hoppetårnet står alpinist Andrea Dahlum og venter på tur. Hun
forteller at hun har vurdert Forsvaret.
– Spesielt hvis jeg kunne kommet inn i
en avdeling som HJK. Det hadde jo vært
dritkult å bli fallskjermjeger, sier hun.
Forutsetningene burde være gode. Når
det blir hennes tur tar Dahlum løpefart og
kaster seg fryktløst ut av tårnet. Men foreløpig er det alpint som står i fokus for
jenta fra Lillehammer.
– Jeg har planer om å bli best. Men å bli
første kvinnelige fallskjermjeger, det
kunne jo forresten vært gøy det også, sier
hun, vel nede på bakken igjen.
– Jeg hadde masse sommerfugler i
magen. Men det var utrolig kult, sier
Dahlum, og kikker opp på klatretårnet
mens pulsen roer seg. For noen minutter
siden hang hun 40 meter over bakken i
bare seletøyet.
– Som alpinist har jeg stort utbytte av å
hele tiden tøye nye grenser. Det får vi definitivt gjort her.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
RUTETID
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Støvbombejakta
Det ser kanskje ryddig ut på kontorplassen din. Men korleis står det til
under pulten?
– Det heng ofte leidningar i alle moglege
retningar, datakablar, straumkablar, skøyteleidningar og ladarar. Til saman utgjer dei reine
støvbomba.
Heidi Engen er serviceleiar innanfor reinhald i
Forsvarsbygg. På inspeksjon sjekkar ho reinhaldet som reinhaldarar i Forsvarsbygg og eksternt
innleigde firma har utført i Forsvaret sine
mange bygningar og kontor.
Bruker auga. Støvkontrollen er visuell, ho bruker ikkje finger’n for å sjekke om støvet ligg på
hyller eller skap.
– Nei, finger'n bruker vi ikkje, seier ho og viser
korleis kontrollen går føre seg:
Inn i rommet går Engen, ho kikkar på golv,
hyller og bord. Er det reint, vert det ingen merknad, er det skitte, markerer ho graden av skitt i
eit elektronisk skjema. Ein slik kontroll av reinhaldet gjer ein rundt 40 gonger i året berre i
Oslo. Bare yttarst få gonger har kontrollane
avdekt så manglande reinhald at nytt reinhald
er tinga.
– Det er veldig enkelt å utføre kontrollen, og
rapporten går elektronisk inn i eit system så
fort pennen er ført over papiret.
Tohjuling på stripa
Det er rundt 100 000 hestekrefter i eit F-16
fly. Gopeden til Magnus Brynildsen har rundt to.
Men tohjulingen bringar våpensystemteknikaren
kjapt av stad, og han bruker nesten ikkje «fuel».
– Eg overtok han frå ein kompis og bruker han i
staden for sykkel inne på stasjonsområdet. Det er
jo 3,5 kilometer frå arbeidsplassen min til hovudporten på Bodø flystasjon, seier Brynildsen, som
er våpensystemteknikar.
Han hadde med seg det ultralette kjøretøyet da
han var på øvinga Nordavind på Banak. Det er solide fjører og skivebremsar både framføre og bak.
Men på offentleg veg kjører Brynildsen ikkje.
– Toppfarta er rundt 35 kilometer i timen.
Motoren er på 43 kubikk – som på ei motorsag.
Og vil eg ha litt trim, kan eg bruke han som vanleg
sparkesykkel, ler kapteinen med Bodøs snålaste
tohjuling.
Ifølgje Vegdirektoratet er bruk av goped forbode
i høve til EU-regelverket. Han vert klassifisert som
moped, men tilfredsstiller ikkje dei krava som er
sette til lys og bremser. (tl)
STØV UNDER BORDET: – Her er det
oftast mest støv, seier Heidi Engen, som
er serviceleiar for reinhald i Forsvarsbygg.
PÅ STRIPA: Gopeden til Magnus Brynildsen
er rask, sjølv om han ikkje kan måle seg mot
eit F-16-fly. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Lar ting liggje. Ein kaffiflekk på golvet har fått
merksemda hennar. Ein liten papirlapp og ein
penn under arbeidsbordet får også granskande
blikk. Men dei vert liggjande der dei er:
– Vi rører ingenting, berre kontrollerer om det
er gjort eit godt reinhald, fortel ho.
PAAL RAVNAAS [email protected]
F OKTOBER 2010
69
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Sigvart Fagerli, Evenskjer
golf
hva er
dette?
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Utenfor hvilken by ligger
Kvernberget flyplass?
I hvilke kommuner ligger
Jutulhogget?
Litteratur
Bildet sist gang
var ben/ski på et
Bell 412-helikopter.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Espen Olsbø, Oslo
Hvem har skrevet boka Mengele Zoo?
Hvem skrev bøker som SOS Nordpolen
og Frykten er mitt våpen?
Hva heter den høyeste
rangerte utmerkelse
(medalje) som gis i Norge?
Hvem er Sir Nils Olav II?
Sport
Finalen
Hvem avgjorde kampen da Norge slo
Portugal i fotballandskamp i september?
Hvilken tennisspiller har i løpet av de to
siste sesongene, ved to anledninger, fått
stor oppmerksomhet fordi han med
ryggen mot nettet har slått ballen mellom
bena, utagbart for motstanderen?
Skipet Titanic forliste i
1912. Hvilken by seilte skipet fra?
Hvor mange akkrediterte
universiteter har vi i Norge
i dag?
SVAR
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. oktober
Geografi
Hvilken låt, med hvilken artist, vant første
utgave av Norsktoppen i NRK radio?
Hvilken skuespiller tjente mest i perioden
juni 2009-juni 2010, ifølge magasinet
Forbes?
hodebry
premienøtta
Forsvaret
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet HVETE som skal bli til ordet KRIST
Film og musikk
Film og musikk:1 stjerne: Balladen om
Morgan Kane fremført av Benny Borg.
2 stjerner: Johnny Depp.
Litteratur: 1 stjerne: Gert Nygårdshaug.
2 stjerner: Alistair MacLean.
Sport: 1 stjerne: Erik Huseklepp.
2 stjerner: Roger Federer.
Geografi: 1 stjerne: Kristiansund.
2 stjerner: Alvdal og Rendalen.
Forsvaret: 1 stjerne: Krigskorset med
sverd. 2 stjerner: En kongepingvin i
Edinburgh Zoo, som er æresoberst og
maskot for HM Kongens Garde.
Finalen: 3 stjerner: Southampton.
3 stjerner: Sju (på følgende steder:
Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Ås,
Stavanger, Agder)
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 15. oktober
Fra hvilken låt er dette hentet: «We’re
leaving togehter, but still it’s farewell.
And maybe we’ll come back, to earth,
who can tell?»
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 15. oktober
Løsning i nr. 9: Albert Einstein
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Mette Kjelstadli, Kragerø
?
bobla
Løsningssetningene
i kryssord nummer 9 var:
«Soldater I Nordnorge
feirer sommeren»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Kristen Kristensen,
Tveitmoam
2. premie (10 Flax-lodd)
Knut Vestbø, Trondheim
3. premie (5 Flax-lodd)
Turid Nenseth, Stavanger
70
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. oktober.
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 15. oktober
Vinner av 15 Flax-lodd:
Erna Einarsen, Vadsø
ADRESSE:
NAVN:
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
15. oktober. Lykke til!
?
«Nei gud! Hva trykka jeg på nå?»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Monica Krepsen, Oslo
OKTOBER 2010 F
F OKTOBER 2010
71
annonser
Foto: ADRIAN LOMBARDO
For å fremme transformasjon i NATO har
alliansen etablert en rekke kompetansesentre
som har ansvar for forskjellige fagområder. Ett av
disse ligger i Norge, Centre of Excellence – Cold
Weather Operations (COE CWO) og er en del av
Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge.
DIRECTOR COE CWO
For ytterligere opplysninger kontakt oblt Tor Aandalen,
tlf 97034230
∞
∞
∞
∞
Norge har påtatt seg rollen som NATOs kompetansesenter
innenfor kaldt vær operasjoner. Vår nåværende direktør for
senteret går av med pensjon ved årsskiftet og vi søker hans
etterfølger.
Senterets hovedoppgaver består i å koordinere, planlegge og
utvikle kaldt værs aktiviteter og kompetanse til beste for NATO.
Dette innbefatter koordinering av alliert trening og kursing i
Norge, lede og påvirke utviklingen av konsepter, doktriner,
eksperimentering og forskning, og samle og videreformidle
«lessons identified» og «lessons learned» innenfor kaldt vær
fagområdet.
Årlig «programme of work» utarbeides i samarbeid med ACT
Norfolk.
COE CWO har tett samarbeid med norsk Alliert treningssenter,
Forsvarets vinterskole, Heimevernskolen, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarets skolesenter, og nasjonale og internasjonale
kompetansesentre både sivile og militære.
Stillingen er tillagt oblt/kk grad og er lyst ledig i runde 1 i
disponeringsomgang 2011.
HÆR
76 Sikret valget i Afghanistan
HÆR
Drømmen om å bli proff
her & nå
HÆR
77
«Det er vesentlig at vi ikke igjen
må spise av trening og øving
for å flytte kontorplasser»
KRISTIN LUND
Generalmajor
SJØ
78 Helikopter til Bergen
80 Nytt liv til miniubåt
81 Madlaleiren består
LUFT
På mestringsøvelse siler Telemark bataljon ut dem som ikke
egner seg som profesjonell soldat. 74
Hør
s
reportasjer på nett
www.fofo.no
Aktuelt fra
Forsvaret
82 Trangt i lufta på Banak
84 Livredderne hedret
85 Alt henger sammen
HV
«Jeg er bekymret over at det ikke
er nok ammunisjon til å drive
utdanningen»
PER SVERRE OPEDAL
Generalmajor
86 Nytt fartøy på plass
88 Samarbeider med Georgia
FLO
90 Ambulanse i lufta
92 Grønnere biler
93 Positive rollemodeller
her & nå
HV
89
FOH
94 250 000 gjestedøgn i året
95 Gledelige avklaringer
INI
96 Militær Facebook
97 Norsk-spansk satelitt
72
OKTOBER 2010 F
F OKTOBER 2010
73
∞
∞
∞
∞
Ser på egen kultur
∞
∞
∞
∞
Slik sikret de valget
Toppidrett og tjeneste i Hæren
Profesjonelle soldater
HÆR
■ Nye søkere til Hærens hurtige
reaksjonsstyrke (HRF): cirka 400
■ Søkere som startet i grunnperioden:
cirka 85
■ Fullførte grunnperioden: cirka 75
■ Vervede soldater i HRF: cirka 415,
hvorav cirka 300 i Telemark bataljon
Kilde: Telemark bataljon. 2010
AKTUELT FRA HÆREN
YRKE:
SOLDAT
TYPISK UTYPISK: Kristian
Bjerke er ikke alene når han
velger Hæren som arbeidsplass fordi det er spennende
og representer en motvekt.
Foto: ADRIAN E. LOMBARDO
Kristian Bjerke verver seg til Telemark bataljon fordi
det representer en motvekt til «det typiske A4-livet».
– Forsvaret er en arena med
mange innslag av hva jeg likte å
gjøre da jeg var yngre. Natur, idrett,
skyting, friluft. Og eventyr. Det piffer opp hverdagen, militærlivet er
ikke på noen måte et typisk A4-liv,
sier Bjerke.
Han har nettopp fullført førstegangstjeneste ved grensevakten. Det
ga mersmak, og han søkte på stilling
i Telemark bataljon.
– Å være soldat som yrke har blitt
mer akseptert i samfunnet, tror jeg.
74
OKTOBER 2010 F
Likevel kjenner jeg svært få utenfor
Forsvaret som vet hva det egentlig
innebærer. Mange assosierer det
med måten soldater gjennomfører
førstegangstjeneste på.
Uke i felt. Telemark bataljon
(TMBN) og resten av avdelingene i
Hurtig reaksjonsstyrke (HRF) rekrutterer hvert år nye soldater, som i
neste omgang skal være klare for
oppdrag i utlandet. På veien fra førstegangstjeneste til vervet profesjo-
nell soldat går alle gjennom en grunnperiode, som skal sikre at de har de
grunnleggende ferdigheter som kreves av alle profesjonelle soldater. På
slutten av kurset er soldatene en uke
på mestringsøvelse i felt, der de presses hardt både fysisk og psykisk.
Samhold. Jens Ribe og Kristian Bjerke
deltar på mestringsøvelsen. Dagens
oppdrag er å sprenge et bygg i lufta.
Soldatene har nå gått flere døgn uten
mat og med lite søvn – og det synes
godt. Men de fleste er fornøyde, og
sola skinner, til tross for gårsdagens
tunge regnvær. Soldatene er fortsatt
oppegående, og gjør hva som kreves
av dem. Hva slags tanker går
gjennom hodet deres når de marsjerer med tung sekk i lang tid?
– Du tenker på oppdraget og på de
neste øyeblikkene foran deg, på hva
som kan skje, forklarer Ribe.
– Hva hvis jeg utsettes for et ildoverfall nå, hvor bør jeg søke dekning? Du
må være litt paranoid, legger han til.
– Hva er det som driver deg framover
under tøffe forhold?
– Jeg har fått et oppdrag som skal
gjennomføres. Det er nok motivasjon i seg selv. Jeg vet at oppdraget
har en hensikt, og jeg får treningsut-
bytte av det. Hvis andre klarer det, så
vet jeg at jeg skal klare det selv.
Ribe er ikke i tvil om hva som
motiverer ham.
– Samholdet er helt spesielt, ikke
minst under førstegangstjenesten.
Det har kanskje sammenheng med
all «hatingen», at vi faktisk kommer
oss gjennom det sammen. Det skaper vennskap og samhold som varer
livet ut.
Under press. Kaptein Eystein
Brustuen fra Telemark bataljon er
øvingsleder.
– Hensikten med mestringsøvelsen er å se hvordan den enkelte
soldat fungerer under press, og når
man etter flere harde feltdøgn er
Visste du?
■ HRF er en hurtig reaksjonsstyrke som består av
Telemark bataljon og kompanier
fra samband,
sanitet og pansret ingeniør,
samt et artilleribatteri og en
militærpolititropp.
fysisk sliten, har fått lite mat og lite
søvn. Dette skiller også ut enkelte
som kanskje ikke har den fysikken
som kreves for å stå i en avdeling som
TMBN og andre hurtige reaksjonsstyrker (HRF), sier han.
– I tillegg er øvelsen med på å gjøre
den enkelte mer bevisst på sine psykiske og fysiske grenser. At soldater klarer
å samarbeide i en stresset situasjon er
nødvendige egenskaper hos oss. ■
Skribenten
ADRIAN E. LOMBARDO er grenader
i Hærens kommunikasjonsavdeling
F OKTOBER 2010
75
nyttig fra
Hæren
Grønn på sjøen. 100 elever fra Forsvarets tekniske
befalsskole (FTBS) og Forsvarets ingeniørhøgskole
(FIH) mønstret på «Statsraad Lehmkuhl» for å reise
over Nordsjøen til Orknøyene og Shetland. Øvelse Top
Sail ble i år et samarbeidsprosjekt mellom de to skolene, og elevene ved FTBS fikk verdifull undervisning i
blant annet multirolleradio fra FIHs elever. – Det at vi
kan dra nytte av hverandres kunnskap og fagfelt er
veldig positivt, sier kaptein Trude Syvertsen, som er
nestkommanderende ved FTBS. – Ledertreningen elevene får er også verdifull, og mestringspotensialet er
stort i et miljø som dette, sier hun.
Spiller på lag. Nå får alle ansatte i Hæren og Forsvaret mulighet til å sende
inn forslag til nyanskaffelse av materiell. Prosjektet er satt i gang av Hærstabens organisasjons- og materiellavdeling. Håpet er å fange opp gode
ideer og gi ansatte mulighet til å delta i anskaffelser av materiell til Hæren.
Hærstaben oppfordrer brukerne til å fremme behov eller ønsker for materiellanskaffelser som er relevant for egen avdeling eller Hærens personell.
Mer informasjon om prosjektet, samt skjema for innsending av forslag, vil
komme på Hærens intranettsider.
For mer informasjon, se www.army.mil.no
Foto: TURID LINDBOE REITE
Foto: ADRIAN E. LOMBARDO
Ordboka
■ ISAF = International Security
Assistance Force
■ PRT = Provincial Reconstruction
Team
∞
TMBN-SJEF: Oberstløytnant
Lars Lervik.
bemannet og klarer ikke å opprettholde kontinuerlig tilstedeværelse.
– Reaktiv brannslukning er resultatet. Det har liten eller ingen langsiktig effekt. Det oppstår et sikkerhetsvakuum som opprørere utnytter, sier
Solberg.
Operasjonene i Qurchi er et eksempel på dette. I sommer åpnet afghanske styrker, støttet av Isaf, veien til
den isolerte landsbyen Qurchi i
Belcheragh-dalen – og trakk ut etter
noen dager. Opprørerne var tilbake
etter kort tid.
Likevel er det tegn til fremgang.
Solberg legger mye arbeid i å få provinsmyndighetene og sikkerhetsstyrkene til å tenke langsiktig og være
proaktiv.
Ser på egen kultur
– Har det vi har opplevd i
Afghanistan innvirket på vårt
verdigrunnlag?
Det var ett av spørsmålene sjefen for
Telemark bataljon (TMBN), oberstløytnant Lars Lervik, stilte da han åpnet
bataljonens etikk og verdiseminar på
Rena. TMBNs verdigrunnlag har stått
støtt siden utarbeidelsen i 2003. Nå
mener bataljonen det er tid for å stoppe
opp, reflektere over egen kultur og revidere eller revitalisere eget verdigrunnlag.
Hæren var bredt representert på seminaret, selv om det i utgangspunktet var et
internseminar.
– Vi må ha en kultur og et verdigrunnlag som dekker det behovet vi har. Men
vi må også sørge for at dette er tuftet på
Forsvarets og Hærens verdier, slik at vi er
del av et hele, sa Lervik til sine soldater.
– Leveregler, verdier, idealer og handlinger danner kulturen. Hvordan kulturen
kommer til uttrykk, er hver enkelt sitt
ansvar. Det er du som utøver kulturen, sa
bataljonsprest Peter Wilhelmson.
I en fullsatt aula ble det i to dager foredratt, debattert og diskutert temaer som
kultur, gruppedynamikk, personlighetsfaktorer og verdier. På talelista sto både
interne og eksterne foredragsholdere.
Generalinspektør for Hæren, Per Sverre
Opedal, formidlet sin oppfatning av profesjonskultur og verdier i Hæren. Han var
tydelig på viktigheten av bevissthet rundt
verdiene man legger til grunn for alt man
gjør som soldat.
Etter det offisielle programmet var
over startet TMBN internt gruppearbeid
med revisjon av verdigrunnlaget.
FREDRIK TANDBERG, presse- og informasjonsoffiser i Hæren
76
OKTOBER 2010 F
UNNGIKK OPPRØR: Norske styrker støttet sine afghanske kolleger i operasjonen rundt valget i september
og gjorde det lettere for lokalbefolkningen å komme seg til valglokalene. Foto: HENNING MELLA, PRT MEYMANEH
Slik sikret de valget
Det annonserte «blodbadet» uteble ved valget i Faryab.
Det skyldes trolig sikkerhetsstyrkenes uroaksjon.
Styrker ble fordelt over store områder, og fart
og mobilitet ble prioritert. Hensikten var å forstyrre opprørernes planer, tvinge dem til å skifte
fokus fra å ramme valget og sivilbefolkningen til
å forsvare egne kjerneområder. Denne uroaksjonen ble gjennomført på en rekke steder samtidig
i samarbeid mellom de afghanske sikkerhetsstyrkene og de internasjonale styrkene (Isaf).
Opprørere på defensiven. – Dette var en suksess, sier oberst Rune Solberg. Han er sjef for PRT
Meymaneh og Isafs øverste sjef i Faryab.
De offensive operasjonene tvang opprørerne på
defensiven. Alle aksjoner utløser reaksjoner; det
var kraftige kamper flere steder, to afghanske
politimenn og en amerikansk soldat ble drept.
Men det ble ikke gjennomført alvorlige angrep
mot valglokaler slik opprørerne
hadde annonsert før valget.
Samarbeidet mellom både myndighetene, afghanske sikkerhetsstyrker,
den uavhengige valgkommisjonen og
FN-misjonen i Afghanistan blir av
Solberg betraktet som meget godt.
– Planleggingen og gjennomføringen var kanskje ikke etter norsk standard. Men det var godt nok, sier
Solberg.
Vanskelig. Sikkerhetssituasjonen i
landet har aldri vært verre enn den er
nå. Afghanske sikkerhetsstyrker
(ANSF) og Isaf greier ikke å være til
stede over alt alltid. Politiet er lavt
Samarbeid sentralt. Solberg har prioritert samarbeid og koordinering
med afghanske sikkerhetsstyrker i
alle operasjoner.
– Afghanerne må ta ansvar for å
gjenopprette sikkerhet og legge
grunnlag for utvikling. ISAFs rolle er
å støtte med opplæring, veiledning og
kapasiteter som ANSF enda ikke har,
forklarer han.
Forberedelsene til parlamentsvalget
18. september i år er et godt eksempel. ANSF startet tidlig planleggingen
for å møte den sikkerhetsmessige
utfordringen. Isaf støttet denne prosessen, og planen ble lagt i fellesskap.
Operasjonen ble gjennomført for å
møte behovet for tilstedeværelse i et
stort geografisk område. ANSF styrte
denne operasjonen, mens ISAF støttet
i gjennomføringen. ■
Skribenten
STEPHEN OLSEN er presse- og
informasjonsoffiser i Meymaneh
her & nå
HÆR
Jeg ser klare paralleller mellom tjeneste
i Hæren og toppidrett, skriver generalmajor Per Sverre Opedal.
Toppidrett og tjeneste i Hæren
Jeg har tidligere tatt til orde for at mange av de uttrykk
som kjennetegner en soldats yrke, også er å finne på idrettsbanen. Vi hører at de «kjemper til siste mann», «slåss» for å
unngå nedrykk og ikke minst jubler når «motstanderen er
knust». Jeg tar meg derfor friheten selv å låne noen uttrykk fra
idretten for å forklare en av mine største utfordringer i Hæren
for tiden.
Det er velkjent at toppidrett krever en bred satsning i bunn,
for å sikre at man finner talenter og oppnår resultater i internasjonale konkurranser. Jeg ser klare paralleller til tjenesten i
Hæren. Deltakelse i operasjoner i Afghanistan krever ekstremt
gode ferdigheter og holdninger for å lykkes, i en kamp på liv
og død. Min utfordring som hærsjef er at jeg nå må ta ammunisjon fra enkeltsoldater og avdelinger som skulle trene på
grunnleggende nivå og gi til dem som skal løse oppdraget i
Afghanistan. Jeg kan ikke sende soldater til Afghanistan uten å
være sikker på at de er godt nok trent.
«LAGRENE ER
NÅ TOMME,
OG PRISEN PÅ
HVERT ENKELT
SKUDD HAR
ØKT KRAFTIG»
Hæren har med andre ord for lite ammunisjon. Årsaken er sammensatt, og jeg har
satt i gang et større arbeid for at Hæren
skal komme styrket ut av denne erkjennelsen. Hæren har i lang tid løst oppdrag i
Afghanistan, samtidig som nye våpen har
blitt innført. Den økonomiske tildelingen
til ammunisjon har vært konstant over tid,
og vi har kompensert ved å spise av mobiliseringslagre med ammunisjon. Lagrene er
nå tomme, og prisen på hvert enkelt skudd
har økt kraftig. Som GIH tar jeg også selvkritikk for at vi har kommet i en slik situasjon.
Jeg, og mine sjefer på alle nivå i Hæren, er bekymret over at
det ikke er nok ammunisjon til å drive utdanningen slik den
må være for å utvikle vernepliktige soldater fra bunnen.
Soldater som gradvis skal bli profesjonelle utøvere, og utgjøre
en hær av mennesker med riktige ferdigheter og holdninger.
Jeg ber om forståelse for at ammunisjonsutfordringen ikke
lar seg løse umiddelbart. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bedre
situasjonen. Å synliggjøre hva det faktisk koster å trene avdelinger for operasjoner i Afghanistan, er et viktig skritt i riktig
retning. Likevel vil det å rette opp denne situasjonen kreve
involvering fra mange, og det vil ta år å komme i mål. Det
endrer imidlertid ikke det faktum at prestasjoner på toppnivå
krever tilstrekkelig satsning på bredde i bunn. Der er det ingen
forskjell på idrettsarenaen og soldatlivet.
PER SVERRE OPEDAL
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F OKTOBER 2010
77
∞
∞ ∞
∞
∞
Prestetreff i Bergen
Miniubåt fikk ansiktsløft
∞
∞
Madlaleiren består
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
∞
BERGENSFRIERIET: Forsvarsminister Grete Faremo foreslår å bygge et detasjement for seks nye NH-90-helikopter i Bergen. Helikopteret i bakgrunnen
tilhører sivile Luftransport – og er ikke et av Forsvarets redningshelikoptre. Foto: MAGNE ÅHJEM
NH-90 får base i Bergen
Regjeringen går inn for at seks av 14 NH-90
helikoptre skal plasseres på Haakonsvern.
Forsvarsminister Grete Faremo
brakte med seg gode nyheter da hun
besøkte Haakonsvern 14. september.
– Regjeringen vil foreslå å bygge et
detasjement for seks nye NH-90 helikoptre her på Haakonsvern, sa statsråden.
Avgjørelsen kom overraskende på
mange, men ble godt mottatt av
Sjøforsvarets ledelse.
– Helikopterbasen vil gi oss økt
kampkraft og bidra til å komplimentere Sjøforsvarets operative evne, sa
78
OKTOBER 2010 F
sjefen for Kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad.
Del av kampsystemet. Helikopterbasen skal bygges på Bogøytoppen,
med hangarer for seks helikoptre,
verksted og kontorbygg. Et større
område er allerede planert ut med
steinmasser fra byggingen av tørrdokken på Haakonsvern. Prosjektet
er anslått å koste rundt 280 millioner kroner og vil bringe 60 nye arbeidsplasser til basen. Når helikop-
«GEOGRAFISK
NÆRHET ER
VIKTIG FOR FAGLIG
UTVIKLING, MEN
DET ER OGSÅ
VIKTIG SOSIALT»
BJØRN EGENBERG
trene er operative, vil de sammen med
fregattene utgjøre kampsystemet
«Fridtjof Nansen». Kommandør Bjørn
Egenberg, som er sjef for fregattvåpenet, forteller at helikoptrene vil gi
Fregattvåpenet en ny dimensjon og
tilføre fregattene kapasiteter våpenet
ikke har hatt tidligere. Om bord på
fregattene vil NH-90 fungere som en
utstrakt sensor- og våpenplattform for
antiubåtoperasjoner og antioverflateoperasjoner. Helikoptrene vil være utrustet med torpedoer og akustisk sonar og ha en rekkevidde på over 500
nautiske mil. Den store rekkevidden
vil bidra til et mer mobilt og fleksibelt
fregattvåpen. Av samme grunn vil helikoptrene være svært godt egnet til
søk, bording og ulike logistikkoperasjoner. Helikoptrene skal driftes av
Luftforsvaret, men vil også ha personell fra Sjøforsvaret om bord. Når
fregattene er ute og seiler, vil det være med en helikopterbesetning på åtte mann, der fire har ansvar for teknisk vedlikehold, mens fire opererer
selve helikopteret. I tillegg til å kompletere fregattkapasiteten skal helikoptrene understøtte Kystvakten i
sør.
Nærhet. Nettopp det tette samspillet med fregattvåpenet og kystvaktskvadron sør var et hovedargument
for å lokalisere detasjementet på
Haakonsvern.
– Geografisk nærhet er viktig for
faglig utvikling, men det er også
viktig sosialt, forklarer kommandør
Vidar Egenberg.
Han påpeker at både fregattvåpenets treningssenter og Sjøforsvarets
simulatorer befinner seg på
Haakonsvern. Ved å lokalisere detasjementet på Bogøytoppen legges
det dermed til rette for optimal styrkeproduksjon, kosteffektive løsninger og lavest mulig driftskostnader
sett i et langsiktig perspektiv.
Andre alternativer som ble vurdert, var Sola i Stavanger og Flesland
i Bergen, men Faremo er sikker på at
regjeringen har gjort et riktig vedtak.
– Vi har gjennomført grundige ut-
Nye helikopter
n 14 NH-90 helikopter skal leveres, åtte
av dem til erstatning
for Lynx på kystvaktskip og seks til bruk
på fregatt.
n Helikoptrene på
fregatt vil tilhøre 334
skvadronen,
kystvakthelikoptrene
337 skvadronen –
men brukes om
hverandre.
n Sammen med 339
skvadronen skal de
alle ha en felles ledelse på Bardufoss,
som blir Forsvarets
helikopterbase.
n Det første NH-90
helikopteret leveres
på Bardufoss i
oktober.
redninger og er sikre på at avgjørelsen
er fattet på et godt beslutningsgrunnlag, sa hun.
Vedtas før jul. Regjeringens forslag
vil bli presentert for Stortinget i løpet
av oktober. Endelig vedtak faller før
jul. Når basen er formelt vedtatt, vil
det være opp til Forsvarsbygg å utrede
prosjektet og å hente inn anbud. Hvis
alt går etter planen, vil detasjementet
være operativt fra 2014. NH-90
helikoptrenes hovedbase vil være
på Bardufoss, der åtte helikoptre vil
være stasjonert. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
F OKTOBER 2010
79
Foto: MAGNE ÅHJEM
nyttig fra
SJØ
Minefunn i Østersjøen
Operasjon Open Spirit er en årlig multinasjonal
mineryddingsoperasjon i Østersjøen. Formålet er å
finne og uskadeliggjøre miner som ble lagt under
første og andre verdenskrig. Årets operasjon foregikk utenfor kysten av Litauen og hadde deltakere
fra ti nasjoner. Norge bidro med minerydderne
KNM Måløy og KNM Alta, samt logistikkfartøyet
KNM Valkyrien. Sammen med to tyske mineryddere
fikk de norske fartøyene tildelt et utfordrende område, med vanskelige dybder og sonarforhold. Det
var likevel «Valkyrien» som fant operasjonens eneste mine. Besetningen på «Valkyrien» kunne dermed
stolt male sin første minekuppel på brovingen.
Minen, som stammer fra andre verdenskrig, ble
oppdaget ved hjelp av den fjernstyrte undervannsbåten Hugin. Minen ble uskadeliggjort av «Måløy».
– Open Spirit har vært en glimrende anledning for
minerydderne til å trene på sine primæroppgaver,
forteller orlogskaptein Rune Bratland, som er sjef
for første minerydderskvadron.
MÅLØY PÅ ØVELSE: KNM Måløy var et av tre norske fartøy som deltok under
Operation Open Spirit i Østersjøen.
For mer informasjon se
her & nå
SJØ
De ansatte gleder seg over
at regjeringen har snudd,
skriver kommandørkaptein
Trygve L. Jensen.
www.mil.no/sjo
Prestetreff
i Bergen
Madlaleiren består
KNM Harald Haarfagre utdanner rekrutter for
Ti nasjoner deltok på
militær prestekonferanse.
Sjø- og Luftforsvaret. Stortinget besluttet i 2008 at
Madlaleiren skulle legges ned, og rekruttutdanningen
skulle flyttes til henholdsvis Bergen for Sjøforsvaret og
Kjevik for Luftforsvaret innen utgangen av 2013.
16.-19. september arrangerte
en vekt på opptil fem tonn. En lang
kabel sikrer at operatørene på «Tyr»
kan styre hver minste bevegelse farkosten foretar seg.
Foto: MAGNE ÅHJEM
prestetjenesten i Sjøforsvaret en
internasjonal prestekonferanse på
Sjøkrigsskolen. Konferansen, som
går under navnet «Protestant
Chaplains Conference of Nations
Bordering on the Baltic Sea», ble i
år arrangert for tolvte gang. Om
lag 60 deltakere fra ni nasjoner
var invitert til Bergen.
Prestekonferansen var opprinnelig
en tysk idé og var ment å hjelpe
uerfarne feltprester fra tidligere
sovjetstater. Denne funksjonen er i
dag tonet ned, men utveksling av
erfaringer nasjonene i mellom er
fortsatt et av konferansens hovedmål.
– Vi er her
for å lære av
hverandre.
Mange av deltakerne har
jobbet sammen i internasjonale operasjoner, og det
er viktig at vi kan møtes også på
andre arenaer, forteller sjefspresten for Sjøforsvaret, kommandør
Leif Tore Michelsen (bildet).
Det ble blant annet diskutert
hvordan det er å tjenestegjøre i
skjæringspunktet mellom kirkelige, militære og politiske hensyn.
– Det er ikke alltid de tre instansene har sammenfallende interesser. Vi har derfor brukt mye tid på
å diskutere vår rolle som feltprester, forklarer Michelsen.
I tillegg til et godt faglig utbytte
fikk deltakerne mulighet til å bli
bedre kjent gjennom en rekke
sosiale tilstelninger.
ET
JON VAAG EIKELAND,
informasjonsmedarbeider
i Sjøforsvaret
80
OKTOBER 2010 F
∞
ROV TIL SJØS: Undervannsverktøyet ROV («Remotely Operated Vehicle») har fått installert
et nytt HD-kamera, bedre lys og en ekstra gripearm. Foto: JON VAAG EIKELAND
Miniubåt fikk ansi ktsløft
Et av Forsvarets fremste undervannsverktøy
moderniseres for å være operativt i fem-seks nye år.
Logistikkfartøyet KNM Tyr er Sjøforsvarets spesialfartøy for undervannsoperasjoner. Fartøyets fremste undervannsverktøy er en miniubåt som går under betegnelsen «Remotely Operated Vehicle» (ROV).
ROV-en brukes primært til søk på havbunnen og til å hente opp ulike objekter.
Ansiktsløft. «Tyr» lå nylig til kai i Haugesund for å gi miniubåten et etterlengtet
ansiktsløft etter femten års tjeneste. ROV-en
har blant annet fått installert et nytt HDkamera, bedre lys og en ekstra gripearm.
I tillegg er kontrollrommet der operatørene
styrer farkosten modernisert og kompri-
mert. Arbeidet er utført av det sivile firmaet Kystdesign og har en kostnadsramme på fem millioner kroner.
– Leverandøren har virkelig lagt sin
sjel i å utforme et godt produkt tilpasset
arbeidsoppgavene til «Tyr».
Besetningen har dessuten bidratt til å
holde prosjektkostnadene nede ved høy
egeninnsats, forteller Lars LahnJohannesen fra Forsvarets logistikkorganisasjon.
Miniubåten kan operere ned til 1000
meters dyp og hente opp objekter med
Presis navigasjon. Undervannskapasiteten til «Tyr» kompleteres av den selvgående Hugin-ubåten. Hugin kan forhåndsprogrammeres til å levere bilder
fra store havområder, men kan ikke detaljstyres på samme måte som den oppdaterte ROV-en.
– Når vi oppdager det vi søker etter
med Hugin, bruker vi ROV-en til å
undersøke og eventuelt hente opp objektet. ROVen egner seg dessuten bedre
til søk i fjæra, der det stilles større krav
til presis navigering, forklarer kapteinløytnant Tom Thorgrimsen, skipssjef
på «Tyr».
Den første testen for den oppdaterte
ROV-en var et dykk på dampskipet «Sao
Paulo», som gikk på en mine like utenfor Haakonsvern 9. april 1940. Det tidligere tyske forsyningsskipet har vært et
yndet mål for sportsdykkere, men Erik
Bakkevig fra Kystdesign greide likevel å
lokalisere en av fartøyets skipsklokker.
– Det er greit å få et dykk på et kjent
objekt slik at vi får sett hvordan ROV-en
fungerer og kan gjøre nødvendige justeringer, forklarer Lahn-Johannsen.
– Min oppfatning er at denne levetidsforlengelsen gir mye for pengene.
Oppdateringen vil sikre at ROV-en er
operativ i ytterligere fem til seks år, avslutter Flos representant. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
De regionale støttefunksjonene (RSF) i Rogaland ble
tilbakeført til Sjøforsvaret og KNM Harald Hårfagre
(KNM HH) den 1. mai 2010, og sjefen på KNM HH har
nå ansvaret for vertslandsstøtten til Joint Warfare
Centre (JWC). Denne støtten er ikke uvesentlig, med
mellom 12 000 og 14 000 overnattingsdøgn i året, for
personell som øver ved JWC. Forsvarsminister Grete
Faremo besøkte JWC og KNM HH mandag 6. september, for å orientere seg om forholdene ved disse avdelingene. Hun bekjentgjorde at grunnlaget skulle vurderes på nytt, og at hun ville ta en beslutning i saken
innen kort tid.
«NYE BEREGNINGER VISER
ET STØRRE
BEHOV FOR
REKRUTTER
TIL SJØFORSVARET ENN
ANTATT»
Hva som er kort tid politisk er
jeg usikker på, men allerede etter
en uke kom den gledelige nyheten. Regjeringen vil fremme forslag overfor Stortinget for å omgjøre vedtaket om å flytte
Sjøforsvarets rekruttutdanning til
Bergen. Grunnen til dette er at
nye beregninger viser et større behov for rekrutter til Sjøforsvaret
enn antatt, og at investeringene
på Haakonsvern i Bergen vil bli
høyere enn forutsatt. En annen
gevinst er muligheten til fortsatt å
gi støtte til JWC fra Madlaleiren.
Når det gjelder flyttingen av rekruttutdanningen til
Luftforsvaret vil dette vurderes og avgjøres i 2011.
KNM HH har siden høsten 2002 også utdannet rekrutter for Luftforsvaret, en ordning som har fungert bra
og er kosteffektiv. Vi ser derfor frem til en endelig avklaring på om denne utdanningen skal videreføres på
Madla eller flyttes til Kjevik.
De ansatte gleder seg over at regjeringen har snudd,
og vil fremover ha fokus på å videreutvikle en allerede
effektiv rekruttutdanning. KNM HH har utdannet
rekrutter i mer enn 60 år, og ser frem til å gjøre det i
mange år til.
TRYGVE L JENSEN
KOMMANDØRKAPTEIN
SJEF KNM HARALD HAAFAGRE
F OKTOBER 2010
81
∞
∞
∞
∞
Alt henger sammen
∞
∞
∞
∞
Hedret norske livreddere
FLY OG HELIKOPTER:
Helikopter og fly opererer
sammen under øvelse
Nordavind.
LUFT
Foto: SIGURD TONNING-OLSEN
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Trangt i lufta
Over flyplassen henger et Bell-helikopter.
Et F-16 fly brøler nedover rullebanen.
Det er øvelse Nordavind.
Det er trangt om plassen på Banak denne
høsten. Ved rullebanen står det parkert et 20talls norske F-16 som venter på å få gjennomføre kveldens oppdrag. I lufta venter et amerikansk tankfly. I natt skal jagerflyene tanke i
luftrommet ute ved kysten. Under øvelsen er
82
OKTOBER 2010 F
det ett av mange scenario som pilotene må
gjennom.
ring er på plass og øvelsen er lagt hit av
mange grunner. Det er lite sivil aktivitet i
luftrommet, du er nær skytefelt og du får
muligheten til å øve på å deployere en
hel styrke.
– Øvelse Nordavind gir Luftforsvaret
en unik mulighet til å planlegge, deployere, etablere og drifte samt redeployere
en kampflystyrke på lik linje med det
som vil være realistisk i et tenkt utenlandsoppdrag, sier major Bjørn Harald
Mannsverk.
Trener på krig. Det norske luftforsvaret har denne høsten lagt sin største øvelse til Banak. Alt fra
teknikere, F-16, Bell- helikoptre og vakt- og sik-
Norsk-finsk. Den nestkommanderende
for 331 skvadronen i Bodø fungerer
som sjef for de norske styrkene under
øvelsen. Han forteller at stasjonsgruppen på Banak ikke er utrustet
med materiell og personell for å
understøtte kampflyoperasjoner
over tid og i omfang.
– Følgelig må vi sørge for å transportere opp nødvendig materiell og personell til å kunne løse oppdraget, sier han.
Han roser skytefeltet i Halkavarre.
– Nærheten til Banak forenkler treningen i vesentlig grad, forklarer han.
Et nordisk samarbeid, som også inngår svenske fly, har pågått siden 2008.
– Det er svært hyggelig og spennende å kunne dra veksler på det nor-
diske forsvarssamarbeidet ved at finske F-18 er med på øvelsen selv om
svenske JAS 39 Gripen ikke kunne
delta i år, forteller Mannsverk.
To reinsdyr. Dagen etter er vi i skytefeltet i Halkavarre. I det fjerne høres
lyden av et F-16-fly. To reinsdyr
springer opp fjellsiden, på vei bort fra
skytefeltet. Regnbygene gir slipp på
fjellene rundt skytefeltet og gir pilotene en luke i regnbygene over målene. Det spraker i radioen til Forward
Air Controllerene (FAC): «The field is
hot, you are cleared to engage», får piloten beskjed om. Under øvelsen spil-
«NÆRHETEN
TIL
BANAK FORENKLER
TRENINGEN I
VESENTLIG GRAD»
BJØRN HARALD
MANNSVERK, MAJOR
ler FAC-ene en viktig jobb. Det er de
som styrer flyene til målene. Under
nærstøtteoperasjoner er de uunnværlige og bomben treffer der den skal.
Målet som stod på bakken for noen
sekunder siden er borte. ■
Les mer om øvelse Nordavind på
side 96.
Skribenten
SIGURD TONNING-OLSEN er presseog informasjonsrådgiver i Luftforsvaret
F OKTOBER 2010
83
nyttig fra
LUFT
Fikk estisk utmerkelse. Generalmajor Tor Arnt
Sandli ble 17. september tildelt Estlands «Golden
Badge» for sitt arbeid med utvikling og reorganisering
av «The Baltic Defence College» i Tartu. Overrekkelsen
fant sted i den estiske ambassaden i Oslo. I 2009 arbeidet generalmajor Sandli på oppdrag fra forsvarsministrene i de tre baltiske land og den estiske ambassadøren berømmet rapporten som ble utarbeidet. Den
er nå lagt til grunn for den fremtidige høyere militære
utdanning i de baltiske land. Sandli var inntil 2005 sjef
for Forsvarets stabsskole og inntil 2008 sjef for Natos
luftoperasjonssenter i Norge. Foto: MICHAEL SA HE
Jagerpilotene. En mer actionfylt arbeidshverdag enn det Forsvarets jagerpiloter på
Ørland hovedflystasjon opplever, finner du
ikke i Norge. I dokumentarserien «Jagerpilotene» følger vi tre erfarne F16-piloter
på bakken og i lufta, under forberedelser,
trening og skarpe oppdrag. Vi er også med
to uferdige piloter, som kjemper for å oppnå drømmen om å fly den mektige F16-maskinen. Følg de ti programmene på Viasat
4 hver torsdag klokken 21.30. Foto: VIASAT 4
her & nå
LUFT
Nå jobber teknikere og operative
side om side under én og samme
sjef, skriver oberst Harald Hiorth.
For mer informasjon se www.mil.no/luft
Alt henger sammen
∞
Offisersyrket kan være mangfoldig og rikt og by på
store spenn fra den ene jobben til den andre. Etter fem år i
Forsvarsdepartementets sikkerhetspolitiske avdeling med
ansvar for nasjonal sikkerhetspolitikk, krisehåndtering og
beredskap, er jeg tilbake i «folden» i Luftforsvaret. Jeg hadde
fem særdeles interessante og lærerike år i departementet,
men nå ser jeg fram til nye utfordringer i Luftforsvaret.
Kanskje arbeid på strategisk nivå med politiske beslutningsprosesser ikke er så forskjellig fra virksomhetsstyring i
Luftforsvaret likevel? Alt henger sammen.
17. SEPTEMBER
2010: Navigatør
Henry Ingilæ,
fartøysjef Oskar
Haugli Norderval,
andrepilot Gisle
Bjorøy, maskinist
Tor Inge Haugli
Larsen, redningsmann Ørjan Gullbekkhei og lege
Børre Hansen
tildeles den
russiske medalje
for edel dåd av
oberst Vladimir
Ermachkov
på Banak.
Foto: OLA K. CHRISTENSEN.
Hedret norske livreddere
DRAMATISK: Da
Sea King helikopteret ankom
området, brakk
det havarerte
fartøyet i to.
Samtlige tolv om
bord ble reddet.
Foto: 330 SKVADRONEN
84
OKTOBER 2010 F
18. desember 2007 reddet 330 skvadronen
på Banak livet til tolv russiske sjømenn.
Nå er mannskapet hedret med en
russisk medalje for edel dåd. De var
selvsagt stolte, og med god grunn,
navigatør Henry Ingilæ, fartøysjef
Oskar Haugli Norderval, andrepilot
Gisle Bjorøy, maskinist Tor Inge
Haugli Larsen, redningsmann Ørjan
Gullbekkhei og lege Børre Hansen,
da den russiske militærattacheen i
Norge tildelte besetningen medalje
for edel dåd etter at de reddet tolv av
hans landsmenn nordvest på Kolahalvøya.
Brakk i to. «En russisk lastebåt driver mot land på Fiskerhalvøya og er i
ferd med å synke», var meldingen
fra den norske hovedredningssentralen til livredderne på Banak. Da
Sea King helikopteret ankom området, var havaristen drevet delvis opp
på land, og brakk i to. Russerne hadde ikke våget å gå i flåtene på grunn
av høy sjø som delvis slo over vraket, samtidig som store mengder
bygningsmaterialer fløt i de frådende vannmassene. «15 minutter
etter ankomst skadestedet var alle
mann helskinnet om bord i helikopteret. Mannskapet var naturlig
nok lettet og meget takknemlig. En
lykkelig slutt på et utfordrende oppdrag», står det blant annet å lese i
330 skvadronens rapport.
Godt naboskap. Snaut tre år senere
ble altså den russiske takknemligheten synliggjort i form av medalje
og diplom under en enkel seremoni
på Banak 17. september. Oberst
Vladimir Ermachkov la ikke skjul
på 330 skvadronens profesjonalitet,
ei heller at redningsaksjonen var
et eksempel på godt naboskap
– i praksis. ■
Skribenten
OLA K. CHRISTENSEN er presse- og
informasjonsoffiser i Luftforsvaret
Siden 1. august har jeg vært sjef for avdelingen for virksomhetsstyring i Luftforsvarsstaben. Dette er en stilling jeg allerede trives svært godt i. Hvordan kan en mann med luftoperativ bakgrunn og lang fartstid i den operative søylen, pluss en
solid dose sikkerhetspolitikk, trives med å arbeide med virksomhetsplanlegging, budsjettarbeid, forvaltning og rapportering? Da jeg var luftvingsjef, hadde
jeg ansvar for all lokal forvaltning i
tillegg til det operative ansvaret.
Det jeg lærte da var at alt henger
sammen. Er man god på forvaltning,
budsjettkontroll, arbeidsplanlegging og så videre, greier man å «skvise» mer operativ aktivitet ut av hver
krone og på den måten styrke den
spisse enden.
«ER MAN GOD PÅ
FORVALTNING,
BUDSJETTKONTROLL, ARBEIDSPLANLEGGING OG
SÅ VIDERE,
GREIER MAN Å
«SKVISE» MER
OPERATIV AKTIVITET UT AV
HVER KRONE»
Luftforsvarsstaben har liten egenverdi. Det er luftvingene og skolene
i Luftforsvaret, støttet av inspektoratene, som produserer luftmakt og
kompetanse. Derfor er jeg, med min
operative bakgrunn, meget opptatt
av behovene «der ute» og skal arbeide for at ressursene blir styrt i riktig
retning. Det er mye positivt i
Luftforsvaret. Friflo har ført til at
teknikerne våre har kommet
«hjem» igjen etter åtte år i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Nå jobber teknikere og operative side om side under én og
samme sjef. Det er slik det bør være i operativ virksomhet.
Det mest positive, men også det mest utfordrende i de nærmeste årene, er de store og tunge materiellanskaffelsene. Når
de nye flyene og radarene, eller «strukturelementene», som
vi kaller dem, settes i operativ drift, er det viktig at vi har tilstrekkelige ressurser til en forsvarlig drift og utnyttelse.
Derfor er det viktig å være god på virksomhetsstyring – i hele
Luftforsvaret. Vi skal synliggjøre konsekvensene på en tydelig og etterrettelig måte dersom ressurstilgangen blir for lav,
men vi skal først og fremst beskikke vårt eget bo. Vi skal
være gode på å forvalte de tildelte ressursene med fokus på
den operative virksomheten som skaper relevant luftmakt.
HARALD HIORTH
OBERST, SJEF FOR VIRKSOMHETSSTYRING
LUFTFORSVARSSTABEN
F OKTOBER 2010
85
Gjallarhorn i Aust-Agder
∞
∞
∞
∞
Jobber tett med Georgia
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
Flytter til Elverum
HV
kommandoheis. Denne seremonien
gjennomføres på Haakonsvern, men
den virkelige store markeringen av at
Heimevernet har fått nye fartøy, blir
under dåpen. Endelig dato er ikke fastsatt, men den planlegges gjennomført i
Oslo i november, sier Pettersen.
– Dette blir ikke bare en dåp, men
også en markering av Heimevernet som
helhet. Vi ønsker at befolkningen skal
få et godt innblikk i hvilken samfunnsressurs Heimevernet er, fortsetter han.
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
REINE-KLASSEN:
Det nye fartøyet i
Reine-klassen er
limet som skal
binde Heimevernet sammen,
ifølge kommandørkaptein Johan
Lefstad.
Magnus underveis. Mens «Olav
Tryggvason» ferdigstilles på Haakonsvern, går arbeidet videre med «Magnus
Lagabøte» på verftet i Polen. Det rapporteres om god fremdrift, og dette fartøyet skal etter planen leveres i månedsskiftet oktober/november. Når begge
fartøyene er levert og ferdig utrustet, vil
Heimevernet ha to fartøyer som kan
øve og trene heimevernsstyrker langs
norskekysten.
– Fartøyene vil være mobile logistikkenheter og mobile klasserom. Dette
legger grunnlag for en kosteffektiv
øving og trening av både innsats- og
forsterkningsstyrker ute i HeimevernsNorge. Videre vil fartøyene representere
en velegnet kommandoplass for integrerte operasjoner hvor både
Sjøheimevernet og Landheimevernet
deltar. Mange viktige objekter i kystsonen har både en sjøside og en landside.
Dette er viktige objekter for Norge og
dermed også for Heimevernet, mener
kommandørkapteinen.
Foto: HEIMEVERNET
Kinderegg til sjøs
Den nye Reine-klassen beskrives
som tre ting på én gang.
– Styrkeproduksjon, logistikk og
øving, sier oberstløytnant Bjørn Eskil
Ødegaard,seksjonssjef i Heimevernsstaben og teller til tre.
– Reine-klassen er ikke bare en forutsetning for alle grepene som er gjort
med Sjøheimevernet, den blir plattfor-
86
OKTOBER 2010 F
men som skal sy Heimevernet sammen
så vi skal bli gode på integrerte heimevernsoperasjoner i kystsonen, legger
kommandørkaptein Johan Lefstad til.
Havari og sanitet. Heimevernet venter fortsatt på de nye flerbruksfartøyene
som er en del av konseptet 2+12 (to fra
Reine-klasse og tolv fra Shetlands-klassen). Men nå er den første av de to viktigste brikkene for å realisere dette prosjektet på plass. 30. juli ankom «Olav
Tryggvason», det første fartøyet i Reineklassen, Haakonsvern. Der blir fartøyet
nå utstyrt med militært materiell og
sikkerhetsmateriell før det er operativt.
– Dette dreier seg om havari- og sanitetsmateriell, men også øvrig materiell
som er nødvendig for både den operative og den administrative driften av fart-
øyet, sier prosjektleder for innfasing
av Reine-klassen, kommandørkaptein
Erik Pettersen i Heimevernsstaben.
Arvet stasjoner. De nye fartøyene i
Reine-klassen skal utstyres med radiostasjoner Heimevernet har arvet fra
de gamle MTB-ene i Hauk-klassen. Til
tross for at disse stasjonene er av ganske ny dato, gjennomgår de en oppdatering og oppgradering hos leverandøren før de installeres om bord på
fartøyet. Arbeidet gjennomføres av
Forsvarets logistikkorganisasjon og av
verkstedene på hovedbasen, i tillegg
bidrar personell fra leverandøren.
– Dette er en omfattende og tidkrevende prosess, men det vil sikre at
fartøyene blir interoperable med øvrige sjøheimevernsenheter, landheime-
vernet, kommandoer og ordinære
maritime enheter, forteller Pettersen.
Fullt utbytte av installasjonen vil
imidlertid være avhengig av at HV får
forventede leveranser fra andre NBFprosjekter i Forsvaret – for eksempel
satellittkommunikasjon.
Heis i oktober. De fysiske installasjonene på «Olav Tryggvason» skal etter
planen være ferdige i uke 44. Deretter
blir det en periode med tester langs
kai etterfulgt av tester på sjøen før
fartøyet er operativt. Parallelt med testingen av radonstasjonen vil fartøyet
gjennomgå en opptreningsperiode
med tanke på sikkerhet. Først med
hovedvekt på egen sikkerhet og deretter også for å kunne hjelpe andre.
– 22. oktober skal vi gjennomføre
«DETTE BLIR IKKE
BARE EN DÅP,
MEN OGSÅ EN
MARKERING AV
HEIMEVERNET
SOM HELHET»
ERIK PETTERSEN,
KOMMANDØRKAPTEIN
Fartøy for alle. Selv om Reine-klassen
primært er en heimevernsressurs, gir
fartøyet mange muligheter for hele
Forsvaret. Når fartøyet opererer langs
kysten, vil de være en bidragsyter til
Forsvarets operative hovedkvarter
innen overvåkning og kontroll.
– Fartøyenes grunnpilarer – logistikk,
flytende klasserom og kommandoplattform – vil kunne benyttes av enheter
fra hele Forsvaret, sier Pettersen. ■
Skribenten
STIAN STØVLAND er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet
F OKTOBER 2010
87
nyttig fra
HV
Årets siste trening. To av utrykningsområdene
og ett av de ordinære HV-områdene i HV-12 er
nettopp ferdig med årets trening på Værnes og
på Høylandet. Dermed har Trøndelag HV-distrikt
trent ni av sine totalt 33 områder.
– Det er et klart ønske fra meg at vi trener
områdene for å sørge for lokal beredskap rundt
omkring i begge trønderfylkene, sier distriktssjef Lyder Karlsen.
Områdesjef Olav Berge i Nidaros utrykningsområde roser mannskapene sine for innsatsen
og det gode oppmøtet.
– En fremmøteprosent på hele 92 sørger for en
effektiv trening der hele strukturen er på plass.
For mer informasjon se
Voktet Forsvarsstaben. 9. september opprettet Grønland HV-område
en veikontrollpost foran ledelsesbygget i Oslo. Oppdraget var objektsikring. Kaptein Elisabeth Birkelund, områdesjef for Grønland HVområde, var godt fornøyd. Styrkene var på plass og det meste gikk
som planlagt. – Vi har med omtrent 120 soldater, inkludert et militærpolitilag fra HV-02, forteller områdesjefen, som er glad over å endelig
få trene. Det har vært tre år siden sist.
www.mil.no/hv
her & nå
HV
På sikt kan det bli aktuelt med en
samlokalisering med skole- og
kompetansesenteret på Dombås,
skriver generalmajor Kristin Lund.
Flytter til Elverum
Under et besøk på Terningmoen i 16. september annonserte
Forsvarsministeren at det er politisk bestemt at Heimevernsstaben skal flytte til Terningmoen leir innen 2012.
Gjennom denne beslutningen styrker Forsvaret ytterligere sitt
fotavtrykk på det indre østlandet. Uavhengig av
Heimevernsstabens plassering vil fokuset på vår lange og sårbare kyst – der hoveddelen av befolkningen bor og verdiskapningen skjer – ligge fast. Heimevernet skal som militær organisasjon beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, og
trening av den vernepliktige operative strukturen forblir vår
kjernevirksomhet.
I november skal deler av
∞ ØVELSE:
HV-08 evalueres.
Foto: TORE ELLINGSEN
1600 HV-soldater skal i
aksjon under Gjallarhorn.
Gjallarhorn er navnet på årets store
heimevernsøvelse på Sørlandet, som blir
gjennomført i Aust-Agder fra 30. oktober til
5. november. Rundt 1600 kvinner og menn
vil være i aktivitet, enten som avdelinger
under trening, eller som markører og annet
støtteapparat. Øvingsleder er oberst Rolf C.
Wold, sjef for Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, hvor de fleste deltakende
avdelinger er fra. I tillegg deltar både stabspersonell og innsatsstyrker fra Bergenhus
heimevernsdistrikt 09 og fra
Sjøheimevernet.
– Hovedmålet med øvelsen er å samtrene
regionens innsatsstyrker og deler av områdestrukturen i feltmessige disipliner, både
selvstendig og gjennom samvirke i kystnære
strøk, sier oberst Wold.
– Vi vil deployere innsatstyrker fra
Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene til
øvingsområdet og vil i samarbeid med sivile
myndigheter ta over forskjellige objekter
som skal beskyttes.
Etter hvert vil forsterkningsområder ta
over sikringen av objektene, mens innsatsstyrkene forbereder og gjennomfører mer
offensive operasjoner.
Det vil bli opprettet et fremskutt ledelseselement på Sørlandet, mens resten av staben settes opp i HV-08s taktiske hovedkvarter i Stavanger. Øvelsen vil derfor fungere
som en evaluering av stabsledelsen i HV-08.
Også en av innsatsstyrkene i HV-08, Osprey,
vil bli evaluert. Begge disse evalueringene er
en slags eksamen for avdelingene, hvor det
er om å gjøre å vise at man tilfredsstiller de
operative og taktiske krav som stilles.
TORE ELLINGSEN, Heimevernet
88
OKTOBER 2010 F
∞
Øvelse i Aust-Agder
PÅ DOMBÅS:
Delegasjonen fra
Georgia besøker
Dombås. Også
representanter
fra Heimevernsstaben,
skole- og kompetansesenteret
på Dombås og
Forsvarsdepartementet
deltok på rundturen.
Generalinspektøren for Heimevernet vil nedsette en arbeidsgruppe og samarbeide tett med arbeidstagernes representanter
for å planlegge flyttingen og ta vare på personellet. Ett hovedanliggende blir å ivareta personellet på en best mulig måte.
Heimevernsstaben er en liten stab hvor enkeltpersonene er viktige. Jeg er derfor glad for at det er satt av tilstrekkelig tid for å
legge til rette for at vi får med oss så mange som mulig videre og
gir de som ikke ønsker å bli støtte til å finne andre alternativer.
Foto: RUNE HAARSTAD
Jobber tett med Georgia
Georgiske heimevernsoffiserer dro til Norge for å lære.
En delegasjon fra det georgiske
heimevernet var i september i
Norge. Målet med besøket var å vurdere mulighetene for et samarbeid
for å hjelpe og støtte utviklingen av
det georgiske heimevernet. De georgiske offiserene startet norgesbesøket i Heimevernsstaben i Oslo, før de
reiste til Vernepliktsverket på
Hamar. Turen gikk videre til
Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås der de fikk en
innføring i jobben med å rekruttere
og utdanne befal. I Trøndelag heimevernsdistrikt 12 fikk de en grundig innføring i rutinene for trening
og øvelsesplanlegging, samt
gjennomføring av områdetreninger.
Nato-intiativ. – Det skal være et
spesielt fokus på oppbygging av
strukturen for et velfungerende heimevern, noe som også inkluderer et
opplegg for utdanning og opplæring
av de georgiske soldatene. Besøket er
ledd i et bilateralt samarbeid med
Georgia for å reformere landets
væpnede styrker, forklarer kommandør, Lars Arne Aulie fra den
norske heimevernsstaben.
Det norske heimevernet skal fungere som rådgivere i dette arbeidet
og setter i første omgang av en erfaren stabsoffiser som skal gi råd til sine georgiske kolleger. Utfordringen
til det georgiske heimevernet er å
bygge opp en velfungerende regional organisasjon som er kostnadseffektiv.
Fornøyde georgiere. – Det har
vært en svært travel, men fruktbar
uke, sier oberst Telman Meskhidze,
som er øverste planoffiser i det
georgiske heimevernet.
– Det norske heimevernet er vel-
drevet og kostnadseffektivt og har
mye å lære bort, sier han.
I en senere fase av samarbeidet,
når minst én georgisk regionsstab
er på plass, er det meningen at et felles system for rekruttering, trening,
utdanning og øvelser skal implementeres i alle regioner i Georgia.
Etter rundturen i Norge er det fremsendt et prosjektforslag for videre
samarbeid som skal behandles i
Forsvarsdepartementet. ■
Skribenten
RUNE HAARSTAD
er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet
«DET ER KLART
AT FLYTTING
AV EN GENERALSTAB VIL
MEDFØRE
BETYDELIGE
KOSTNADER»
På noe sikt vil det være helt naturlig å se
på mulighetene utflyttingen gir for
Heimevernets øvrige struktur. Det åpenbare
er å vurdere en samlokalisering med
Heimevernets skole- og kompetansesenter
som i dag ligger på Dombås. Det er først og
fremst i en slik samlokalisering de militærfaglige fordelene for Heimevernet finnes.
Det er bare litt over ett år siden Heimevernsstaben flyttet sist, så vi har en idé om
omfanget. Det er klart at flytting av en
generalstab vil medføre betydelige kostnader. Det er vesentlig
for Heimevernet at vi ikke igjen må spise av trening og øving
for å flytte kontorplasser. Vi må fortsette å fokusere på trening
og øving, spesielt for områdestrukturen, for at fremtidens heimevern skal kunne levere relevante operative kapasiteter til
Forsvaret og det øvrige samfunnet. Kursen som er lagt i Langtidsplanen må holdes. Når flytting nå er besluttet gir det oss en
mulighet til å delta aktivt for å få til best mulig løsninger avslutter generalen.
Detaljene rundt flyttingen er ikke klare, og i dag er det ikke
plass til en generalstab innenfor leirgjerdet på Terningmoen
Men vi regner selvfølgelig med at forholdene blir lagt til rette så
HVST får de best mulige arbeidsforhold når vi kommer.
KRISTIN LUND
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET
F OKTOBER 2010
89
Fakta
∞
∞
∞
∞
Gamle vogner som nye
Bilparken blir grønnere
∞
∞
∞
∞
Positive rollemodeller
∞
∞
∞
∞
■ Aeromedical
Evacuation (AE) er
definert som enhver transport av
pasienter til og
mellom medisinske
installasjoner ved
hjelp av fly. AE-tjenesten aktiviseres
av sjefen for FOH
og omfatter en sivil
og militær beredskap for krise og
krig i inn- og utland. Prosjektets
oppgave er å modernisere eksisterende materiell og
bygge om dette slik
at det blir ensartet
og lettere kan settes sammen til nye
moduler. I tillegg er
det tilført utstyr
som muliggjør
transport av intensivpasienter.
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
SENGEPLASS TIL 22: På det sivile Boeing-flyet som skal bygges om vil det være plass til 22 sengeliggende pasienter. I Forsvarets transportfly vil det
bli plass til 40. Foto: EIVIND BYRE
Gigantambulansen
Nytt utstyr – og ny avtale med SAS – gjør Forsvaret
bedre rustet til å hente skadde nordmenn hjem.
Forsvaret har i samarbeid med Marshall
Aerospace utviklet en ny og forbedret løsning
for å transportere pasienter både nasjonalt og
internasjonalt. Løsningen skal være en beredskap for både sivile myndigheter og Forsvaret.
Egen kapasitet. Det norske forsvaret deltar i
ulike militære og sivile operasjoner i inn- og
utland. Noen operasjoner er mer risikofylt
90
OKTOBER 2010 F
enn andre. I tillegg kan norske statsborgere
rammes i naturkatastrofer og ulykker over
hele verden. Frem til nå har Forsvaret hatt
avtaler med sivile aktører som bare har hatt
kapasitet til å frakte et fåtall militære pasienter hjem til Norge.
– Med den nye og forbedrede løsningen vil
Forsvaret ha en egen kapasitet til å kunne
hente et større antall skadde hjem, sier major
Albert S. Krogh Albertsen, prosjektleder for
anskaffelsen i Flo Felleskapasiteter.
Intensivpasienter. I tillegg til det nye utstyret har Forsvaret inngått en avtale med SAS
som går ut på at de stiller fly, mens Forsvaret
har spesielt utdannet mannskap på beredskapskontrakt.
– Avtalen med SAS, samt Luftforsvarets
nye Hercules transportfly, gjør oss langt bedre rustet i forhold til for eksempel naturkatastrofer. Det spesielle med det nye utstyret
og flyavtalen er muligheten til å transportere intensivpasienter, det har tidligere ikke
∞
FORSVARSPROSJEKT: Major Albert S.
Krogh Albertsen (t.v.) og major Frode
Østreng. Foto: EIVIND BYRE
40 pasienter, avslutter Østreng.
Selv om Forsvaret også tidligere har hatt en
flymedisinsk evakueringskapasitet, er det
spesielt at det nye materiellet er såkalt plattformuavhengig. Det samme utstyret kan
brukes i ulike typer fly.
– Forsvarets transportfly skal være primærressursen grunnet taktiske fordeler, men muligheten til å kunne bruke Boeing 737 medfører en større rekkevidde uten mellomlandinger, sier Østreng. ■
vært mulig, forteller Albertsen.
– Det er viktig for Norge å ha en skikkelig
beredskap som dette, sier major Frode
Østreng som er prosjektkoordinator i
Forsvarets sanitet.
40 i transportfly. Som et ledd i sertifiseringen ble en sivil Boeing 737 fra SAS i løpet av
noen få dager bygget om til en stor luftambulanse. Inventaret ble fjernet og erstattet
med spesialtilpassede bårestativer og medisinsk utstyr. Østreng forteller at prosjektet er
inne i den siste fasen, og testingen er viktig
for å få utstyret sertifisert. Målet er å ha sys-
temet operativt rett over nyttår og da kunne
ha en beredskap på 24 timer. På sikt skal også
materiellet sertifiseres for Hercules.
– Litt avhengig av behov vil flyet kunne
frakte opptil 22 liggende pasienter, samt et
antall sittende, stabile pasienter. I
Herculesen får vi en kapasitet på opp i mot
Skribenten
EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo
F OKTOBER 2010
91
nyttig fra
FLO
her & nå
FLO
Flo iverksetter i disse dager «Målrettet
mellomlederutdanning», skriver teamleder Jan Fredrik Sehestad.
Positive rollemodeller
Før den siste omstillingen av Flo var vi en stor og kompleks organisasjon. Det er ikke til å legge skjul på at ansvarsog myndighetsforhold ikke alltid var like klare. Vi tok læring
av dette ved etablering av ny organisasjon og brukte mye tid
på å utarbeide en policy for ledelse og styring. Direktiver og
retningslinjer kan lett bli «døde» dokumenter hvis de ikke
etterleves i praksis. Utfordringen er å la det bli samsvar
mellom gode intensjoner (lære) og praktisk virkelighet (liv).
HÆREN: De nye vognene skal
∞ TIL
blant annet brukes i Telemark
bataljon. Foto: EIVIND BYRE
Gamle vogner
som nye
For mer informasjon se www.mil.no/flo
De første ombygde hjelpeplass- og stormingeniørvognene er klare.
Brigader Asle Kjeldsberg, sjef for
Flo Landkapasiteter, hadde æren av å
overlevere vognene til Hæren. Vognene er
utviklet i samarbeid mellom Forsvarets
forskningsinstitutt, brukerne selv og
Forsvarets logistikkorganisasjon.
Ombyggingen har funnet sted ved
Bjerkvik tekniske verksted. Stormingeniørvognene skal brukes i Ingeniørbataljonen, og hjelpeplasspanservognene
skal brukes av Telemark bataljon og
Panserbataljonen.
– Hæren ser frem til å ta i bruk materiellet. Sammenlignet med hva vi hadde, er
dette et kvantesprang. Vognene har en
kvalitet som er veldig mye bedre, sa
oberstløytnant Ragnar Wennewik, som
mottok vognene på vegne at Hæren.
Vognene som ble levert i dag, har en
høy ytelse både på mobilitet og beskyttelse som gjør at de kan operere sammen
med Hærens hovedmateriell som er CV-90
og Leopard 2.
De gamle 113-vognene har blant annet
fått ny motor med 330 hestekrefter og
skal kunne ha en toppfart på over 75 kilometer i timen. Utover dette er de blant annet forsterket med mer panser og gummibelter som gir lavere støy.
EIVIND BYRE, presse- og informasjonsoffiser i Flo
92
OKTOBER 2010 F
∞ SKAL UT: Gamle biler skal være faset ut innen 2013. I dag har Forsvaret en egeneid bilpark på
om lag 300 biler. Foto: INGER LISE KARLSTAD
Bilparken blir grønnere
Innen 2013 skal alle gamle biler i Forsvaret skiftes ut med
nye og mer miljøvennlige leasing-biler.
krav til årsverkkutt, og at en leasingavtale frigjør mange årsverk som nå
kan benyttes til organisasjonens
kjerneoppgaver.
I tillegg skal bilparken reduseres med 25
Strenge krav. I dag har Forsvaret om
lag 300 egeneide biler.
– Disse bilene er mellom 10 og 20
år gamle og vi må fortløpende vurdere både kjøresikkerheten og lønnsomheten til bilene. Når verkstedregningen overstiger verdien blir bilen
faset ut og erstattet med nye miljøvennlige biler, sier Steen.
Forsvarets logistikkorganisasjon,
som kontrollorgan, påser at leasingavtalen følges, og at bestillinger som
iverksettes, følger kravene til regelverket utgitt av Forsvarsdepartementet.
Alle biler som leases, har strenge
krav til CO2-utslipp, samtidig som
prosent. Som et ledd i arbeidet med å innfri
kravene til miljøvernarbeid i Forsvaret, inngikk Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) en
avtale med Leaseplan i 2001. Avtalen omfattet
leasing av administrative kjøretøy med tanke
på å redusere utslipp av klimagasser og luftforurensning. Snart ti år senere er bilparken
redusert med flere hundre biler, og Forsvaret
står tilbake med kjøretøy som er langt bedre
tilpasset brukerens behov. I tillegg er bilparken blitt mer miljøvennlig.
– Ved hjelp av en grundig gjennomgang av
avdelingenes behov, samt opprettelse av en
«transport-pool» er mange avdelinger i
Forsvaret i god rute med å nå nedtrekksmålet
på 25 prosent, sier oberstløytnant Eilert Steen
ved Flo Transport.
Alle skal ut. Forsvaret, som i dag leaser om lag
1200 biler, har redusert sin egeneide bilpark
kraftig, og innen 2013 er målet at alle egeneide
biler skal være utfaset. Forsvaret sparer miljøet for store mengder utslipp, samtidig som store utgifter til administrasjon og vedlikehold
fjernes.
– Hvor store besparelsene er reelt sett, er
vanskelig å dokumentere, men at leasingavtalen har spart Forsvaret for store personellmessige ressurser, er hevet over enhver tvil, sier
Steen.
Han minner om at Forsvaret også har store
bilene skal være tilpasset bruken.
Store velutstyrte biler til bykjøring
er ikke nødvendig og i Oslo-området
blir det flere hybridbiler å se med
Forsvarets emblem på.
– Det er viktig å ta klimatrusselen
på alvor, og jeg oppfordrer alle avdelinger i Forsvaret til å følge lojalt opp
de anbefalinger som er gitt i regelverket for valg av kjøretøy. Dermed
kan vi spare klimaet for unødvendige utslipp og Forsvaret for unødvendige kostnader, sier han. ■
Skribenten
Inger Lise Karlstad er
informasjonskonsulent i Flo
Jeg tror at nøkkelen til å lykkes med dette er at ledere på alle
nivåer fremstår som positive rollemodeller ved at de etterlever våre verdier og overordnede retningslinjer i det daglige
virket. Policyen avklarer ansvar og myndighet på sentrale områder og beskriver de viktigste ledelses- og styringsprosessene.
Dette er viktige forutsetninger for at lederne skal kunne utøve
oppdragsbasert lederskap som er Forsvarets ledelsesfilosofi:
Ut i fra sjefens intensjon om hva som skal utføres – oppdraget
– er det i stor grad opp til den enkelte leder å finne ut hvordan
oppdraget skal løses. Handlingsrommet
bør være stort og «micro management»
bør unngås.
«DIREKTIVER
OG RETNINGSLINJER KAN
LETT BLI
«DØDE»
DOKUMENTER
HVIS DE IKKE
ETTERLEVES
I PRAKSIS»
Jeg tror at mellomlederne våre utgjør
det viktigste ledernivået når det gjelder å
få løst oppdrag og implementert prosjekter. For å styrke ledelse og styring i
Flo er det derfor viktig å bedre mellomledernes forutsetninger for å kunne drive
effektivt lederskap. I erkjennelse av dette har sjef Flo og ledergruppen bestemt
at lederutvikling skal være et satsningsområde i Flo. Et tiltak som er iverksatt i
disse dager er et lederutviklingsprogram
kalt «Målrettet mellomlederutdanning»
(MMU). Lederutviklingsprogrammet
har til hensikt å tilføre et utvalg mellomledere praktisk, anvendbar kompetanse
for å håndtere mellommenneskelige relasjoner, gi økt kompetanse for mestring av nye utfordringer og skape motivasjon
for videre utvikling i lederrollen. Gjennom fire samlinger vil
deltakerne få praktisk trening i forskjellige aspekter ved det å
være leder.
Mange av oss har deltatt på kurs og levd i en «lyserød idyll»
så lenge vi var på kurset i trygge omgivelser, men møtt en annen virkelighet når vi var tilbake ved egen avdeling. MMU forsøker å bøte på dette ved at deltakerne skal gjennomføre mindre prosjekter ved hjemmeavdelingen mellom de fire samlingene. Dette bidrar til forankring og utvikling i jobben. Jeg
tror at det er et stort behov for denne type kurs, og spår at dette programmet vil få god omtale av de som deltar. Så til dere
som ikke fikk plass, eller som har blitt interessert etter dette
innlegget: Meld dere på til neste år!
JAN FREDRIK SEHESTED
TEAMLEDER ORGANISASJONSUTVIKLING
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F OKTOBER 2010
93
nyttig fra
FOH
FOH
For mer informasjon, se www.mil.no/fol
DANSKER I NORD: En rekke spesialstyrker, også fra Danmark, bruker
treningsområdene i nord. Treningssenteret har mer enn 250 000 gjestedøgn i året. Foto: FORSVARET
her & nå
Vi har kommet et langt skritt videre i
Nordområdene, skriver generalmajor
Morten Haga Lunde.
Gledelige avklaringer
Her blir allierte
klare for oppdrag
– Slagordet vårt er «World Class Preparations
for World Wide Operations», sier Lars Sundnes,
sjefen for Alliert treningssenter (ATS).
Fra sine baser i Porsangmoen og
Åsegarden tilrettelegger Sundnes og
kollegene hvert år for at allierte styrker skal få relevant trening som forbereder dem på utenlandsoppdrag. ATS
ble etablert 1. august 2009, som erstatning for de tidligere treningssentra på
Voss og i Åsegarden. Aktivitetsnivået
har ifølge Sundnes vært høyt fra første
94
OKTOBER 2010 F
dag. I sitt første driftsår har de fungert
som vertsavdeling for britiske 3.
Commando Brigade i Royal Marines,
belgiske fallskjermstyrker, samt en
rekke spesialstyrker fra Storbritannia,
Tyskland, Nederland og Danmark.
ATS har også vertskapsansvaret for
norske spesialstyrker på trening i
Finnmark.
Hvorfor Norge? – Tilbakemeldingen
fra allierte avdelinger er at vi tilbyr fortreffelige treningsmuligheter, få restriksjoner, tilgang til eksepsjonelle skytebaneanlegg, og en forutsigbar, fleksibel og
profesjonell vertslandsstøtte. I mange
av våre europeiske samarbeidsland må
de vente opptil ett år på å få tilgang til
treningsanlegg. Hos oss trenger vi et
kvarter. Utfordrende terreng og klima
gjør at allierte avdelinger på trening får
alle muligheter til å oppnå det vi prøve
å legge til rette for; forberedelser i verdensklasse, sier Sundnes.
Han mener at det å være en utkant i
Europa gir sine fordeler.
– Deployeringskostnadene for en alli-
ert avdeling oppveies langt på vei av at
de kan trene svært konsentrert og
effektivt i treningsperioden. Ute i
Europa er det ikke lenger noen selvfølge at de kan ha full treningsaktivitet
både natt og helg, sier han.
Holder kurs. ATS tilbyr avdelingene
kompetansetilførsel i form av blant
annet skredleksjoner, mobilitetskurs
og vintertjeneste.
– Vi har en vel tilrettelagt infrastruktur som utnyttes til fulle under høyaktivitetsperiodene, og som etter europeisk standard er meget tilfredsstillende som feltforlegning. Foruten det
rene vertskapsansvaret, bruker ATS
mye energi på samarbeid og koordinering opp mot nasjonale militære avdelinger, grunneiere, politi, sykehus, toll,
luftfartsmyndigheter, kommuner og
andre, sier han.
Forsvaret av Norge baserer seg på
alliansetilknytningen. Derfor ser han
det som viktig at Norges allierte er
kjent med å operere i norsk terreng og
klima.
– I tillegg gir det en god anledning
for norske avdelinger til å trene sammen med våre allierte. Her vil jeg trekke frem Kystjegerkommandoen og
Ingeniørbataljonen som avdelinger de
utenlandske avdelingene trener sammen med, sier Sundnes.
8. september underskrev vi en oppdatert samarbeidspro-
Hektisk øvingsperiode. En alliert
avdeling på trening i Norge har ikke
fastsatt arbeidstid. En konsekvens av
det er at ATS-staben gjennomfører det
han kaller Cold Response-lignende
aktiviteter fire til seks måneder i året.
Periodene mellom hver trening går til
rekognoseringer, vedlikehold, evalueringer og etterarbeid.
– For de ansatte i staben oppleves det
å kunne arbeide opp mot utenlandske
avdelinger både motiverende og
meningsfylt. Norske basiskunnskaper
i det å ferdes ute i terrenget gjennom
de ulike årstider, har gitt oss et høyt
kompetansenivå sett med allierte
øyne, sier Sundnes.
Vi møter våre russiske kolleger årlig for å videreutvikle samarbeidet innen kyst- og grensevakt. Dette året møttes vi i Bodø og
seilte sammen til Sortland. Neste år drar vi til Russland. De
personlige relasjonene vi nå har etablert, på praktisk- og hovedkvartersnivå, er i seg selv en styrking av samarbeidet. Dersom
vi får felles utfordringer, er en kollega vi kan kontakte i
Russland ikke bare et navn, men også et ansikt og en person vi
har lært å kjenne. Denne typen kontakt
fremmer godt naboskap og felles forståelse
for utfordringer.
Norgesturisme. ATS er bemannet
med en stab bestående av tolv norske
offiserer og en liaisonoffiser fra britiske Royal Marines.
– Vi er en liten, men effektiv stab.
Det norske forsvaret legger betydelige
ressurser i vertslandsstøtte. Samtidig
vet vi at våre allierte gjester gjør det
samme, og at de også under sine
deployeringer legger igjen betydelige
beløp i de ulike lokalsamfunnene.
Med opptil 250 000 gjestedøgn er nok
ATS en av de største turoperatørene i
Norge. n
Skribenten
KJETIL EIDE er kommunikasjonsrådgiver i FOH
tokoll med russiske kolleger, og uken etterpå ble delelinjeavtalen godkjent av norske og russiske politiske myndigheter.
Dette får betydelige positive konsekvenser og forenkler arbeidsforholdene for norske og russiske styrker som driver med
myndighetsutøvelse i nord.
Protokollen som ble underskrevet i september, tegner opp
rammene for samarbeidet mellom norsk og russisk kyst- og
grensevakt. Det er enighet om å styrke dialogen og om å skape
verktøy som forenkler kontakten mellom nasjonene. Vi jobber
for å etablere bedre teknologiske løsninger for å utveksle
operativ informasjon, slik at begge land blir bedre i stand til å
løse utfordringer knyttet til overvåkning, ressursforvaltning,
myndighetsutøvelse og redningstjeneste.
«STYRKING
AV DIALOG
OG SAMARBEID HAR
PÅGÅTT
OVER
MANGE ÅR»
Delelinjeavtalen som ble signert 15. september av utenriksministrene i Norge og
Russland, bidro til ytterligere forenklinger i
det videre samarbeidet. Med avklarede
grenser i Barentshavet oppnår vi avklart
jurisdiksjon. Dermed blir vi i bedre stand til
å utøve myndighet på begge sider av
sjøgrensen.
Datoen for delelinjeavtalen vil stå igjen som historisk viktig,
men den markerer ikke et unikt vendepunkt. Styrking av
dialog og samarbeid har pågått over mange år, og avtalen blir et
synlig bevis på at det er politisk handlekraft bak ordene om
godt naboskap i Nord.
Jeg vil til slutt støtte meg til generalløytnant Sergej Vasiljevitsj Kudrjasjov, sjefen for Russlands kyst- og grensevakt i nord.
Da vi signerte protokollen sammen, kommenterte han at
avtalen i seg selv bare løser opp i formaliteter mellom landene.
Vennskapsforholdet er noe vi har bygget opp over tid. Jeg vil
gjøre mitt for å fortsette i dette sporet, slik at vi best mulig kan
dra nytte av hverandre og løse utfordringer sammen.
MORTEN HAGA LUNDE
GENERALMAJOR
NESTKOMMANDERENDE VED FOH
F OKTOBER 2010
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
For mer informasjon se www.mil.no/ini
her & nå
INI
SATCOM vil ikke revolusjonere Forsvaret,
men bedrer tilgangen til informasjon,
skriver generalmajor Roar Sundseth.
informasjonsinfrastruktur
Norsk-spansk satellitt
I 2014 skal Forsvarets kommunikasjonssatellitt være ope-
Operasjon Iskuras
Fra en fjelltopp utenfor Halkavarre forsyner Taktisk
datalink lufttrafikken med nettverkstid og data.
– Dette er den første deployeringen vår med NORGIL, utenom når vi har testet systemet,
forteller instruktør André
Nordbø (bildet). Sammen med
seks kollegaer i Taktisk datalink
(TDL) er han deployert til Finnmark under luftforsvarets øvelse Nordavind. Målet er å forsyne
lufttrafikken med nettverkstid og data i Link
16-nettverket – via bakkenettet NORGIL.
Jobber fra container. To av kollegaene hans
sitter på fjelltoppen Iskuras. Selv er han og tre
andre stasjonert i en container på flyplassen
Banak. Ordforrådet til TDL-gutta florerer av
ukjente forkortelser og ord som har sammenhenger bare et fåtall forstår fullt ut. De jobber
med et produkt som enda ikke er lansert – og
de brenner for det. Målet med deployeringen er
å teste og trene på det enda ikke testgodkjente
bakkenettet NORGIL. I tillegg skal de drive
opplæring av de som utfører «management»
for Link 16 og NORGIL og flyverne som bruker
bakkenettet via Link 16.
Bedre virkelighetsforståelse. Link 16 er en
taktisk datalink som benyttes til sending av
ordrer og for å holde deltagere i nettverket oppdatert på hverandres status. I Norge er det hovedsakelig F16-flyene og fregattene som bruker
denne datalinken til utveksling av informasjon.
96
OKTOBER 2010 F
– Slik det er nå, uten NORGIL, er det ikke
mye avansert informasjon som lett kan utveksles mellom brukerne i Link16-nettverket. Med
NORGIL og tilhørende programvarer vil operasjonssenteret for eksempel kunne sende radarbilder og digital informasjon ut til jagerflypiloten, beskriver Nordbø.
Man slipper altså mye av talekommunikasjonen som også skaper forståelsesproblemer. I
stedet for å beskrive et veikryss muntlig, kan
man sende koordinatene via Link 16, slik at de
dukker opp visuelt hos piloten.
Operasjoner. – Vi får testet NORGIL på en helt
annen måte her enn vi gjør på «live-tester»
som bruker forhåndsprogrammerte testprosedyrer, fortsetter Nordbø.
Han og avdelingen har i lenger tid nå vært
med på å utvikle og teste bakkenettet NORGIL.
Mye av tiden på øvelse Nordavind har gått med
til opplæring og utforsking av brukergrensesnitt og systemarkitektur. I tillegg har han og
kollegaene håndtert oppdukkende utfordringer med «bugs» i programvaren.
Brigader Yngve Odlo mener at den altomgripende arbeidsmåten er et eksempel til etterfølgelse.
– Jeg tror at måten TDL jobber på nå er fremtidsrettet. De sammen menneskene driver både
operasjoner, trening og utvikling. Dette gir
avdelingen synergier som ellers hadde blitt
vanskelige å få til, sier sjefen for Forsvarets
kompetansesenter for kommando og kontroll
og informasjonssytemer (FK KKIS).
Fra test til operativ. Etter «live-testen» i oktober vil det forhåpentligvis bli en forandring på
NORGIL sin status som «enda ikke godkjent».
Brigader Yngve Odlo er glad for at det nye bakkenettet nå nærmer seg utrullering.
– TDL er i dag en statisk avdeling – med
NORGIL blir avdelingen plutselig en mobil ressurs. Vi støtter luftforsvaret på denne øvelsen. I
fremtiden vil vi forhåpentligvis kunne støtte
også resten av Forsvaret med NORGIL og Link
16, sier han.
NORGIL har i seg selv ingen direkte funksjon
rettet mot Hæren. Delprosjektet TDL Gateway
skal imidlertid la Hærens kommandoplasser
koble seg mot Link16-nettverket som NORGIL
er med å drifte. Sammen med et fullt godkjent
NORGIL vil dette slutte kommunikasjonssirkelen mellom forsvarsgrenene.
– Bakkeinfrastrukturdelen av NORGIL er klar
og godkjent, men uten radartilkobling og programvare for digital kontroll er ikke resten av
NORGIL verdt så veldig mye. Alt står og faller
på livetesten i oktober, forklarer Nordbø. n
Les mer om øvelse Nordavind på side 82-83.
Skribenten
SARAH ENGAN JOHANSEN
er informasjonsmedarbeider i FK KKIS.
∞
DATASENTRAL: To personer sitter på fjelltoppen Iskuras. Fire andre sitter
i en container på flyplassen i Banak. Herfra styrer de datatrafikken.
Foto: LARS MARTIN PALM WESTBY
– Militær Facebook
Neste år vert det levert fire
«Army TDL Gateways» som gjev
Hæren tilgang til Link16-nettverket. Sjef for TDL-avdelinga på
Jørstadmoen, oberstløytnant Per
Tollak Tollaksen, samanliknar det
med Facebook.
– Avhengig av kven du er, får du
ein profil som til dels definerer
kva for informasjon du kan legge
ut om deg sjølv. Til dømes kvar du
er eller kvar du skal. Du kan også
abonnere på andre sine nyheiter
som kvar fartøy og jagerfly held til
rett no, og om dei er på tur til
eller frå eit oppdrag. Gatewayen
kan koplast inn mot Hæren sine
BMS-system og sende informasjon
frå desse inn i eit felles situasjonsbilete, seier han.
TDL-sjefen lovar at avdelinga hans
er klare til å støtte Hæren med
innføring av systemet.
– Vi må hjelpe til med innføring og
utdanning slik at kapasiteten gjev
maksimal effekt. Men vi er også
avhengige av eit tett og godt samarbeid med brukaren. Det er dei
som har skoen på som veit kva
slags informasjon det er relevant å
leggje inn og hente ut av systemet, utdjupar han.
– Det vil til dømes ikkje vere naudsynt å sjå heile luftrommet over
Noreg om du skal inn til eit
bestemt punkt på kartet, men du
vil gjerne vite om det er fiendtlege
fly i lufta rett over operasjonsområdet. Tilsvarande treng ikkje flygaren å sjå kvar enkelt mann på
bakken, men han vil gjerne vite
om eigne hæravdelingar held til i
nærleiken av der han skal droppe
lasta si, seier Tollaksen.
– Slik sett kan Link 16 bidra til raskare flystøtte ved at ein ser kvarandre sin posisjon og flya kan
levere utan mange overflygingar
på målet for å unngå å treffe
eigne styrkar.
HILDE LINDBOE,
kommunikasjonsrådgjevar ved
Forsvarets kompetansesenter KKIS
rativ. Da vil vi ha på plass en forutsigbar tilgang til satellittkommunikasjon (SATCOM) for å ivareta norske styrkers behov for å kommunisere og utveksle informasjon på alle nivåer
i krevende operasjonsområder. Jeg var med forsvarsminister
Grete Faremo til Spania da hun undertegnet en
«Memorandum of Understanding» (MOU) med Spania.
Forsvaret vil nå få dekket hoveddelen av sitt satellittbehov
gjennom egen satellitt og vil drastisk redusere behovet for leie.
Det vil gi oss økonomiske, teknologiske og sikkerhetsmessige
gevinster. Ved å anskaffe en satellitt øker vi Forsvarets evne til
å samhandle i nettverk. Det vil også bidra positivt i det videre
arbeidet med å øke Forsvarets NbF-modenhet da det blant annet krever bredbånd for overføring av informasjon. Vi utnytter
avansert teknologi for å løse oppgaver på en sikrere og mer effektiv måte.
Det er enkelte ting som må fungere for at man skal lykkes
med militære operasjoner. Gode sambands- og kommunikasjonssystemer er en av dem. Det er erfaringer våre soldater daglig gjør i Afghanistan og som jeg selv erfarte i min tidligere stilling som stabssjef ved Fellesoperativ hovedkvarter (FOHK).
Det handler om at personellet må kunne melde fra om hvor de
er og be om støtte dersom noe skjer, de må kunne utveksle informasjon og ha et oppdatert situasjonsbilde for å løse oppdraget så effektivt
som mulig og de må kunne kommunisere med operasjonsledelsen, samt ledelsen i Norge.
«VI UTNYTTER
AVANSERT TEKNOLOGI FOR Å
LØSE OPPGAVER
PÅ EN SIKRERE
OG MER EFFEKTIV MÅTE»
I mange av de områdene norske styrker
opererer i dag, er kommunikasjonsinfrastrukturen ødelagt eller ikke-eksisterende. Geografiske forhold som fjell, daler og utilgjengelige områder, kan begrense kommunikasjonsmulighetene
og gjøre det vanskelig å bruke tradisjonelle, bakkebaserte kommunikasjonskanaler. Sterkere fokus på militær tilstedeværelse i nordområdene, samt økt deltakelse i internasjonale operasjoner hvor det
ofte er dårlig stedlig kommunikasjonsinfrastruktur, gjør at
Forsvaret har behov for økt kommunikasjonskapasitet med
lang rekkevidde og høy kapasitet. Stabil og sikker tilgang til
SATCOM gjør oss derfor mer fleksible i forhold til å ivareta
nødvendige kommunikasjonssystemer uavhengig av hvor vi
opererer innenfor satellittens dekningsområde. SATCOM har
dog den begrensning at det kreves fri sikt mellom bruker på
bakken og satellitten.
SATCOM vil ikke revolusjonere Forsvaret, men systemet vil bidra til å bedre tilgangen til informasjon og redusere tiden det
tar å fremskaffe denne informasjonen. Dette skal igjen gi norske styrker informasjonsoverlegenhet og gjøre de i stand til å
handle raskere og mer effektivt i møte med ulike trusler og situasjoner.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR
F OKTOBER 2010
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1980
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
Husmøte med uklart
vedtak mot to stemmer
Husmøtet på Krokryggen Gamlehjem ble arrangert fredag på snekkermester Gulliksens rom i 2. etage, hvor hobbyjurist Sindre Pilten
ba seg fritatt for vervet som møteleder på grunn av dårlig hørsel.
Forhvenværende banevokter Matias Mobakken overtok møteledelsen og ba de tilstedeværende minnes skiløperen
Torjus Hemnestveit med ett minutts stillhet.
Hobbyjurist Pilten uttrykte i forbindelse
med dagsordenens pkt 5, at Myrullbråtens innsendte forslag heretter må skrives på skrivemaskin, slik at representantskapet skjønner hva forslagstilleren
foreslår. Det eneste som kom klart fram
av Myrullbråtens forslag var Postvesenets krav på kr. 1,50 i straffeporto.
Myrullbråten svarte at frimerkene i dag
var så dyre at de sannsynligvis ville bli
stjålet hvis man satte dem utenpå konvolutten. Derfor valgte han å legge frimerket inni konvolutten. Til dette svarte
Sindre Pilten at det ikke sto noen sopelime utenfor kjøkkeninngangen sist onsdag, og refererte i den forbindelse til et
nylig avholdt møte i trappeoppgangen.
Mathias Mobakken repliserte at hvis han
hadde visst om noe slikt møte, ville han
ha gått imot det!
Snekkermester Gulliksen hevdet at det
ville ha vært uheldig med en storstilt
aksjon mens forhandlingene pågikk. Han
foreslo at kalosjene burde merkes høyre
og venstre, slik at de kom på riktig fot.
Det ville også lette arbeidet med å få dem
av igjen. Pilten støttet forslaget og fremholdt at det rører ved de grunnleggende
prinsipper i et moderne demokrati:
– Når det gjaldt håndarbeidslærerinne,
frøken Sophie Sørensens forslag stilte
Fra husmøtet på Krokryggen Gamlehjem.
Fra venstre hobbyjurist Sindre Pilten,
håndarbeidslærerinne Sophie Sørensen, og
Gjermund Granåsen. I forgrunnen forhv.
banevokter Matias Mobakken som overraskende mintes skiløperen Torjus
Hemnestveit med ett minutts stillhet.
han seg mer skeptisk. Snekkermester
Gulliksen opplyste at det ikke var kommet et forslag fra Sørensen.
Pilten repliserte at da var det heller
ingen grunn til å diskutere det. Møtelederen Mathias Mobakken sa seg enig.
Forslaget ble deretter vedtatt mot to
stemmer. Fire avholdt seg fra å stemme.
til Flåklypa Tidendes statistikk for bilkollisjoner vinteren 1978/79 som viser at av
samtlige bilkollisjoner i
Majorstustrøket i Oslo, er
sunnmøringer innblandet i
de fleste (72,5%). De vold-
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
OKTOBER 2010 F
Ved Gjenomlesning af Henriette Schønberg Erkens store
Kogebog, studsede jeg plutselig over Navnet Butterdeig.
Denne Deig der henlegges i
rent Klæde, skulde vel ikke
have Forbindelse med Madame Butterfly der servede
The og Kager i Puccinis
Opera af samme Navn? I saafald hvar Quinden der her er
nevnt, blevet berømt p.g.a.
Deigen af samme Navn – og
ikke omvendt?
Ærbødigst
Sindre Pilten, Hobbyjurist
Krokryggen Gamlehjem
PS. Pepperkager derimot
skulde det ikke oppstaa
Discutioner om. De er og forbliver Pepperkager. DS
Innvandringsstopp?
År ut og år inn har vi på
Østlandet sittet tafatte og
sett hvordan vår hovedstad
etter hvert er blitt oversvømt av sunnmøringer.
Som et eksempel på innvandringen kan vi henvise
Uoppklart
butterdeig
somme og ofte meningsløse kollisjoner i Majorstustrøket etter kl. 09.00 om
morgenen skyldes trolig de
utallige sunnmøringer som
- for sent - er på vei til sine
arbeidsplasser i NRK.
FELGEN-NYTT
Antipille
Forespørsler etter forskjellige
slags piller øker stadig. Folk
spiser piller mot nær sagt alt,
melder våre apoteker. Sykkelreparatør Reodor Felgen som
lenge har vært oppmerksom
på dette voldsomme pilleforbruket, har i samarbeid med
distriktsveterinær Roger Jurtappen i Brumunddalen lykkes å fremstille en pille som
ved jevnlig bruk vil hindre
misbruk av andre piller.
Roger-Reodor-pillen - eller
den såkalte «R - R-pillen» er
liten, snerten og brunspettet
av farge. Fire «R - R-piller»
åtte ganger daglig anbefales
til å begynne med. Etter hvert
kan dosen økes, heter det i
skrivelsen som medfølger
hvert Norgesglass.
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
Les bladet på
www.fofo.no
tappen-
strek
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Bokhøsten en god inspirasjonskilde til trivsel i en mørketid. Problemet er at
tiden sjelden strekker til i godstolen hjemme. Lydbøker under bilkjøring kan
være et godt supplement. Da rekker man å komme igjennom flere titler enn det
man rekker i eget lesetempo. I den sammenhengen er fortellerstemmen i en lydbok av stor betydning for lytteopplevelsen. Noen forfattere leser selv, men mest
vellykket er skuespillere med gode stemmer. Og jeg tror jeg ville foretrukket Nils
Ole Oftebro fremfor Sigbjørn Johnsen eller Grete Faremo, dersom jeg skulle lytte
til budsjettforslagene i høst. (jr)
TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO
Neste nummer: 3. november