Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 9 12

SEPTEMBER

SAMTALEN Spesialstyrkene SIDE 20

INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,-

Nå forlater Forsvaret Faryab. Christian Gabrielsen sikrer en av kolonnene. SIDE 36

PÅ VEI HJEM

4

SEPTEMBER 2012

Solisten

Torgeir Fjelldal er en liten brikke i et stort spill –

i verdens største tattoo i Edinburgh

. Nå er det han som skal ha hovedrollen. Foto: ARNE FLAATEN

fotoreportasje

Torgeir Fjelldal fra 3. gardekompani har skrevet om ett døgn på tattoo-jobb – fra forestilling lørdag kveld til mottakelse søndag ettermiddag.

SEPTEMBER 2012

5

fotoreportasje

››

tattoo-bloggen

Lørdag 18:15. Avreise leiren

Vi kjører buss til arenaen. Vi forlater alltid et område med «Hatt på». Da sitter vi i rett og jeg bruker tiden og stillheten til å tenke igjennom hva jeg skal gjøre i kveld. Det er en god måte å forberede seg mentalt til drillen, selv om det er mange timer til vi skal på. Når vi får «Hatt av», er det som oftest kameratslig prat og god stemning i bussen.

Lørdag 18:45. Ankomst arenaen

Vi drar rett til hvileområdet. Der sitter vi først noen timer og spiser, drikker og pusser instrument. Tiden benyttes også til å jobbe med beskjeder vi har fått fra befal under lagmøtet. Det hender også at det kommer andre tattoomedlemmer og skal ha mat, så da pleier vi å snakke med dem. Litt masasje kan gjøre godt, denne gangen er det kollega Lars Monsen Tveit som får en runde.

Lørdag 21:45. «Showtime»

Det er vår tur til å prestere. Jeg har to roller under showet i Edinburgh, jeg er eufonist og gitarsolist. De gangene jeg spiller gitar, går jeg for meg selv rundt i arenaområdet og finpusser detaljer i soloen og trener på «stage appearance» før jeg skal på. Jeg spiller alltid gjennom soloen seks-syv ganger før jeg skal opptre. Jeg er alltid spent fordi det alltid er et nytt publikum. De har jo ikke sett oss før. Når jeg spiller eufonium, varmer vi godt opp bak slottet, stemmer og får en oppildnende peptalk fra befal like før vi går på.

The Royal Edinburgh Military Tattoo

■ Første gang arrangert i 1950.

Forsvarets bidrag til Edinburgh internasjonale festival.

■ Årets forestilling markerer Dronningens diamantjubileum.

■ Prinsesse Anne er The Royal Edinburgh Military Tattoo høye beskytter.

■ I det 72 minutter lange showet har Hans Majestet Kon gens garde fått åtte minutter alene. I tillegg deltar HMKG også i andre deler av forestil lingen, og de norske gardistene har en sentral rolle i finalen, hvor 3. gardekompanis kjenn ingsmelodi, «Gammel jeger marsj», også spilles.

■ Hans Majestet Kongens Garde er den utenlandske avdeling som med sine ni opptredener har deltatt flest ganger.

■ Mer enn 40 000 deltagere fra 46 nasjoner har deltatt, og over 12 millioner tilskuere har sett den populære forestil lingen.

■ Hvert år blir i alt cirka 25 fo restillingen sett av rundt 217 000 tilskuere, hvorav cirka 65 000 kommer fra utlandet. ■ Edinburgh Military Tattoo er et av BBCs mest populære pro gram. Det blir hvert år solgt til over 40 nasjoner og sees årlig av rundt 100 millioner seere.

«Følelsen av å være en av hovedaktørene i et så stort show er fantastisk»

Lørdag, 20:55. Rett før

Følelsen av å være en av hoved aktørene i et så stort show er fantastisk. Tattooen er større enn vi trodde den skulle være. Jeg hadde ikke trodd at den hadde så stor innvirkning på byen som den har. Den er noe alle snakker om, og som alle er med på.

Lørdag 23.55. Forestillingen er over

Jeg har en god følelse. Jeg føler at jeg har gjort mitt beste. Det er veldig spesielt å oppleve det vi gjør her hver kveld, og jeg tror ikke det er bare jeg som setter pris på det. Å kunne vise oss fram foran så mange folk og med så spesielle rammer er fantastisk.

Søndag 14:00.

Mottakelse

Dagen etter er det norsk mottakelse. Garden er vert skap. Der får de mellom 150 og 200 gjestene servert norsk mat og drikke. En håndfull gar dister fra musikk troppen har fått i oppdrag å spille taffelmusikk. Vi øvde inn rundt ti standard jazzlåter i uka i forveien. Jeg er også spurt om å fremføre solostykket «Facilita» på eufonium.

Søndag 17:00. Ros

Vi har fått masse skryt. Det virket som om folk likte det vi spilte. Stykket jeg skulle fremføre, er ganske teknisk, og det var masse som kunne gå galt. Men jeg var ganske trygg på at de timene jeg hadde lagt igjen på øvingsrommet, var tilstrekkelig. Det var et bra arrangement. Jeg er glad jeg kunne bidra. SEPTEMBER 2012

7 6

SEPTEMBER 2012

8

SEPTEMBER 2012

innhold

FORSVARETS FORUM NR 9 12

SEPTEMBER

SAMTALEN Spesialstyrkene SIDE 20

Pakkejobben

Hundrevis av containere skal ut av leiren i Meymaneh og hjem til Norge. Nå tar afghanerne over.

36

samtalen

Spesialsoldater seg i mellom Joachim Rønneberg ble spesialsoldat for å ta tilbake landet sitt. For Tomas Adam var motiva sjonen spenning og mestring. Men også ønsket om å gjøre en forskjell.

20

portrett

Havarilederen Den første måneden etter ulykken i Kebnekaise bodde Per Egil Rygg ved fjellmassivet.

50

aktiv

En garde! Hvorfor skal personell i Luftforsvaret være dyktige til å fekte?

66

INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39, Nå forlater Forsvaret Faryab. Christian Gabrielsen sikrer en av kolonnene. SIDE 36

PÅ VEI HJEM

FORSIDEN:

Christian Gabrielsen sikrer en kolonne på vei fra Meymaneh til Mazar-e-Sharif. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

10 Kort fortalt 12 Dette skjer

15

«Et tegn på at flere i politiet nå innser at militær bistand er bistand»

TOVE GRAVDAL, redaksjonssjef i Morgenbladet

16 Klipp 18 Fotoikoner 30 Nye elbiler

32

«Eg har ei naiv tru på at alt er mogleg»

INGE SOLHEIM, polfarar

49 Livet 54 Link 16 for luft og hær 56 Vår store verden 58 Sosiale medier 62 Forsvaret og jeg: Åsne Havnelid 65 Miniportrett: Ekteparet Overvik 68 Spesialstyrke-bok 65 Miniportrett: Odd-Bjørn Skoknes 59 Meniges mening

aktuelt

I bokserens hjørne 22. september bokser Cecilie Brækhus sitt «livs kamp». Med på laget er en eks-spesialjeger.

24

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. AUGUST

SEPTEMBER 2012

9

kort fortalt

– Helikopter støtte viktig

«Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret.» Det er 22. juli-kommisjonens anbefaling til regjeringen. – Det er politiet som har ansvaret, og vi mener det er riktig, sier kommisjonsmedlem Torgeir Hagen (bildet) til F. – Forsvaret skal bli kalt på ved behov, men det må være en lavere terskel for å be om hjelp. Før var det slik at politiets ressurser skulle være uttømt, slik er det ikke lenger nå, sier den pensjonerte general løytnanten.

– Den nye bistandsinstruksen gir Forsvaret en forpliktelse til å være mer aktiv?

– Instruksen sier at Forsvaret skal ta kon takt og spørre: Trenger dere hjelp? Vi synes den nye bistandsinstruksen absolutt er et skritt i riktig retning. Men vi stiller ingen spørsmål ved rollefordelingen.

Les mer om 22. juli-kommisjonen på side 11, 15 og 16.

Asyl-svømmer

1. august klarte

en mann å svømme fra Russland til Norge. Dermed ble den første illegale grensekryssingen på seks år regist rert. Mannen ble observert i Pasvikelva, men klarte å komme på tørt land før han uten noen form for dramatikk ble pågrepet av en grensepatrulje nedenfor Svanvik. Mannen har søkt asyl i Norge.

Orion-nød

Orion-flyet Vingtor

måtte 23. august foreta en kontrollert nødlanding på Banak etter svielukt i flyet. 10 av 15 om bord ble lagt inn på Hammerfest sykehus for observasjon, de hadde svie i øynene og var kvalme. Teknikere har funnet varmegang i strømforsyningen til én enhet om bord.

Rettskraftig dom

Høyesterett avviste anken og dermed blir lagmannsrettens dom i den såkalte Uniteam saken stående: Containerselskapet må til bakebetale 25 millioner kroner til Forsvars departementet, og eieren og hans sønn må sone tre år i fengsel. De to ble siktet i 2007 for å ha tatt ut langt høyere fortjeneste enn avtalt på leveranser til Forsvaret. Det skal ha gitt Forsvaret et tap på 38 millioner kroner, melder NTB.

10

SEPTEMBER 2012 SØK: Her har soldatene fra Telemark bataljon en liten minnestund før de starter søkene i Kebnekaise i august. Foto: TELEMARK BATALJON

Søkte i respekt

Før norske soldater startet arbeidet med å søke etter de oransje boksene etter Hercules-ulykken i Kebnekaise, holdt de en kort minnestund.

– Det er en hard

belastning, både fysisk og psykisk å lete i området. Det er svært bratt og vi er jo ikke uberørt hva som har skjedd med våre forsvarskolleger i mars. Det surrer en del tanker i hodet, sier major Anders Voll. Han var styrkesjef for den norske søksgruppa fra Telemark bataljon (TMBN). De var stasjonert ved Kebnekaise fra 6. til 11. august.

Letemannskapene

fjellet 15. mars i år.

hadde to mål for øyet i Kebnekaise-masivet: finne taleregistratoren og ferdsskriveren. Hercules-flyet Siw styrtet i – Vi ble tildelt helt konkrete områder å søke i av den svenske havarikommisjonen, og det gjorde vi effektivt, forteller Voll. Han så raskt at gruppa, som hadde forberedt seg med både trening og utstyrsøving, ville klare å søke gjen nom de aktuelle områdene raskere enn det havarikommisjonen hadde beregnet. – Vi ble ferdige med søkeområdene tidligere enn beregnet, og da havarikommisjonen ikkelenger hadde oppdrag til oss, ble vi beordret hjem til Norge og Rena av FOH, for klarer majoren.

Samarbeid.

dro hjem.

Det var svenske fjelljegere som fant begge de oransje boksene. Den ene ble funnet to dager før TMBN-soldatene var på plass, den andre ble funnet dagen etter at de – Havarikommisjonen ønsket at vi skulle lete et annet sted ved Kebnekaise enn først planlagt. Opprinnelig skulle vi til Rabots breen, stedet der våre svenske kolleger fant ferdsskriveren dagen etter at vi dro, forteller Voll. Han roser samarbeidet med sine svenske kolleger, og ikke minst sine norske medsoldater.

Havarikommisjonens leder Agne Widholm mener nordmennene la ned en beundrings verdig innsats i fjellmassivet.

– De gjorde en fantastisk bra jobb på den øvre delen av fjellkammen. Hadde vi bedt dem om å jobbe døgnet rundt, hadde de helt sikkert gjort det også, sier han.

Skal ryddes.

Foruten TMBN bidro 339 skvadronen med ett helikopter og bakkemann skap, Forsvarets operative hovedkvarter stilte med logistikkpersonell mens også den norske havarikommisjonen var delaktig.

– Oppdraget som soldatene fikk fra den svenske havarikommisjonen ble løst ved at de søkte i helt bestemte områder i og ved fjellet.

Det var en misforståelse i media om at vi også skulle rydde. Det var ikke oppdraget vi fikk, understreker major Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter.

PAAL RAVNAAS [email protected]

Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD

redaksjonelt

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle infor masjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling for mulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine.

Telefon: 23 09 20 30 Medlem av: European Military Press Association F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.

Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redak sjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40.

Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Trykk: Aktie trykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no

Kva slags samfunn vil vi leve i?

Ønskjer vi

skje igjen? ein beredskap som skal hindre at 22/7 kan at politiet bruker Forsvaret sine ressursar ved eit terroråtak betre.

Det var Jarle Bernhoft-Sjødin

som stilte spørsmålet i ein artikkel i Aftenposten nyleg. Etter dei forferdelege terroråtaka i regjeringskvartalet og på Utøya vil mange av oss instinktivt spørje korleis vi kan hindre at noko liknande kan skje igjen – ikkje skap som skal hindre det.

om

vi ønskjer ein bered-

Før og etter

at 22. juli-kommisjonen la fram rapporten sin, har mange vore i gang med omfattande arbeid for å betre tryggleiken mot terrorangrep. Politiet og Forsvaret er sjølvsagt blant dei etatane som følgjer opp dei fakta kommisjonen har presentert og dei tilrådingane han har gitt til regjeringa. Kommisjonen konkluderte med at Forsvaret hadde sett i gang tiltak kort tid etter at bomba eksploderte i Oslo sentrum.

– Etterretningstenesta var raskt på. Forsvarets spesial kommando, helikopter, eksplosivryddarar, HV 02 og Garden gjorde førebuingar på eige initiativ, understreka kommisjonsleiar Alexandra Bech Gjørv. Førespurnaden frå politiet til Forsvaret om støtte i form av mannskap eller utstyr, kom ifølgje Gjørv seint. Kommisjonen slår fast at det var politiet som hadde ansvaret ved terroråtaket i fjor. Han ønskjer inga rolleendring i framtida.

Alt i juni kom ein ny bistandsinstruks som skal sikre

Det er lett å sjå

at det er mykje som både kan og bør bli organisert betre enn i fjor for å avgrense skadane ved eit terroråtak. Meir problematisk er nokre av dei tiltaka som har vorte sette i verk for å hindre at noko liknande skal skje igjen, mellom anna gjerde som skjermar område nær offentlege bygningar. Det er også noko av bakgrunnen til Bernhoft-Sjødins artikkel, som på ein god måte formulerer den utfordringa vi står overfor: Ønskjer vi verkeleg å ha ein beredskap som skal hindre at 22/7 kan skje igjen? Han nemner mellom anna kritikken mot statsministeren og andre for at Grub begata ved regjeringskvartalet ikkje hadde vorte stengd for lenge sidan. Men trur vi verkeleg at det hadde stogga eit terroråtak? Som Bernhoft-Sjødin skriv: «Men se det i øynene, vi kommer uansett til å halse heseblesende bak de ekstremt få som er ute etter å ødelegge og skape frykt».

Meir openheit,

meir demokrati var utsegner som blei gjentekne etter åtaket i fjor. Det er ein måte å tenkje på som vi har vore vande med i landet vårt. Vi skal ha planar og betre evne til å kunne aksjonere etter åtak av ulike slag. Tiltak som ikkje stansar dei som vil oss vondt, gjer oss ikkje tryggare. Dei skaper berre avstand for vanlege folk og gir oss eit kaldare samfunn.

«Terrortiltak som ikkje stanser dei som vil oss vondt, gjer oss ikkje tryggare»

20 år siden

■ Norske soldater skulle være rene, pene og stilige når de dro på perm. For å høyne statusen til Ola Soldat ønsket de tillits valgte penere og flere permantrekk, rene truser hver dag, flere sokker og håndklær samt penger til bind og tamponger til kvinnelige soldater. ■ En måned før det var slutt på militære flyruter, og Forsvarets «flyseter» skulle overføres til sivile rutefly, rådet kaos. – Vi vet uhyggelig lite om hva som vil skje etter 25. oktober, sa terminalsjefen ved Flesland flystasjon Adrian Mortensen.

50 år siden

■ Fallskjermhopperne i Fjernoppklaringstroppen kom til å nekte å hoppe mer før de fikk risikotillegg. De krav store karene syntes ikke fem kroner for korporaler og fire kroner for menige var nok.

■ På grunn av en kritisk situasjon i jordbruket varslet Forsvarsdepartementet at det ville bli gitt utvidede permisjoner i forbindelse med innhøstingen. Årsaken var at avlingene dette året ble innhøstningsklare senere enn normalt.

SEPTEMBER 2012

11

dette skjer

››

september

■

MØTE OG SEMINAR

5-6/9:

Totalforsvarsmøte i Røros.

5-6/9:

Trafikktryggingskonferanse på Sessvollmoen.

6/9:

Nordisk konferanse om samfunnstryggleik og beredskap i Bodø.

13/9:

Kirurgisk fagmøte på Sessvollmoen.

14-15/9:

Tryggingspolitisk konferanse i Riga.

14-16/9:

Militærkomiteen i Nato møtest i Romania.

20/9:

Skifte sitt eigedomsseminar i Oslo.

20/9:

PRIO-seminar om borgarkrig.

24-25/9:

Operativt seminar for avdelingssjefar.

25/9:

FFI-seminar om utvikling av landmakt.

26/9:

Konferanse om etikk (HEL) i Oslo.

3-5/10:

Luftmaktseminar på Nordkapp.

3/10:

Army Summit (landmaktseminar) i Oslo.

■

KULTUR

20/9:

Kammermusikk i Ridehuset med Stabsmusikken.

21-23/9:

Flyjubileumshelg på Kjeller.

27/9:

Stabsmusikken med ynskjekonsert i Oslo.

■

IDRETT

5-6/9:

NM feltidrett i Oslo.

8/9:

NROF-meisterskap i skyting på Vatne.

18/9:

Aktivitetsdag ved FOH.

18-19/9:

TMO styremøte.

20-22/9:

NM flytrekamp i Trondheim.

27-28/9:

NM femkamp på Linderud.

■

ØVINGAR

3-12/9:

Danex, Skagerak.

5/9:

Heimreise frå Nordavind i Porsanger.

5-27/9:

Jackal Stone i Kroatia.

7/9:

Avslutning Jerv i Finnmark.

24/9-12/10:

Loyal Mariner i Middelhavet.

25-28/9:

Samaritan Kjevik.

26-27/9:

Oljevernøving ved Svalbard.

29/9-12/10:

Joint Warrior i Nordsjøen.

■

ANDRE HENDINGAR

5-8/9:

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i USA.

11-13/9:

Langdistanseskyting i Regionfelt Østlandet

12-14/9:

FOH-sjefen vitjar Militærdistrikt Vest i Russland.

16-18/9:

Sunde vitjar den svenske forsvarssjefen.

18/9:

Navneskiftet til Cyberforsvaret markerast på Jørstadmoen.

20/9:

Open leir på Rena.

21/9:

FN sin internasjonale fredsdag.

22-23/9:

Jakt- og fiskehelg ved GSV.

24/9:

Nedlegging av grunnstein til ny grensestasjon i Pasvik.

24-27/9:

Utanriks- og forsvarskomiteen på Svalbard.

27/9:

Forsvarsutvalet i danske folketing vitjar FOH på Reitan.

2/10:

Stortinget opnar.

PENGESIRKUS: Klart for ny auksjon på Hovemoen. Arkivfoto: PAAL RAVNAAS

No skal lagra tømmas Den 8. september er det duka for ny auksjon på Hovemoen ved Lillehammer.

– Dette er andre auksjonen

i år, og så blir det ein tredje i november. Sjølv om «pro sjekt lagertømming» berre varer ut 2014, blir det nok auksjonar også etter den tida for å fornye materiell, seier kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter, «salsjef» i Forsvaret.

Ein auksjon er mykje show og sirkus – men gjev au litt netto til Forsvaret. Tre-fire millionar kroner er vanleg inntekt for kvar auksjon, og kjøparen betaler auksjonarius sitt salær. Det har vel òg festa seg eit inn trykk av at prisane har gått opp etter at auk sjonane vart flytta til laurdagar.

– Då blir det større oppmøte av vanlege folk. Og alt som er grønt, har liksom eit kvalitetsstempel. Forsvaret er kjent for godt vedlikehald, fortel Melsæter.

Kiosksalet har Forsvaret slutta med. Men i tillegg til auksjonar i regi av Norsk Megling & Auksjon AS, som også sel båtar, har ein del køyrety blitt selde via nettauksjonar på Retrade.no.

– Då går salet raskt, og vi sparar transport.

Men særleg i nord står det mange køyrety som skal ut av lager, vi må seinare avgjere korleis dei skal seljast. Beltevogner med dieselmotor er populære hos ein svensk opp kjøpar, som sel dei vidare til private i Sverige og Finland. Heilt opp i 270 000 kroner har vi fått for ei lite kjørt radiovogn, påpeiker Melsæter.

Det svenske forsvaret har mest bensin drivne beltevogner, og det finske forsvaret har overteke drygt hundre BV 206 dieselv ogner og nokre BV 202 med bensinmotor frå Noreg – no vil dei ha fleire i dieselversjon. Så her blir nok mange om beinet når Forsvaret kuttar i lageret og sel det som er mest brukt.

Også feltvogner og lastebilar skal etter kvart ut.

Ifølgje lagerleiar Jan Ødegård på Hove moen er det også litt materiell frå Sivilfor svaret i auksjonen 8. september. Auksjons lista omfattar mellom anna feltkjøkken, motorsager, diverse aggregat, brannpumper, fjellboremaskinar, konteinarar, plasthallar, klede og ei stor mengd treski.

– Men kven kjøper Nato-plank?

– Det er oppkjøparar som sel vidare til jegerar. Vi har òg seld pallar med ski som skulle brukast til ein ekte skigard! Det blir jo litt spesielt, ler Ødegård.

Heile auksjonslista med 378 nummer finn du på auksjon.no.

TORBJØRN LØVLAND

NB:

NB! Reiseforum vert arrangert i Bodø 10-11 september og i Stavanger 26-27 september.

12

SEPTEMBER 2012

Vi forlater Faryab etter et krevende oppdrag, skriver forsvarssjef Harald Sunde.

Overtar i Faryab

Denne høsten

markeres første milepæl i omgrupperingen av norske styrker i Afghani stan. I skrivende stund avsluttes den norske militære innsatsen i Faryab provins. De afghanske sikkerhetsstyrkene og styresmaktene overtar det fulle og hele ansvaret for sikkerheten i Faryab, og vi gir leiren vår i Meymaneh til den afghanske hæren. Nettopp det å sette afghanerne i stand til å ivareta egen sikkerhet har vært kjernen i vår militære innsats i Faryab. Det er en innsats vi har lykkes med.

Oppdraget vårt

i Faryab har vært krevende. Det har kostet liv og helse. Mange har ofret mye for å gjøre en forskjell under til tider svært vanskelige forhold. Det er viktig å minne om at situasjonen i Afghanistan nå er en helt annen enn for ti år siden. En stor del av befolkningen har fått for bedret sine levekår, og de grunnleggende samfunnsinstitusjonene er etablert. Landet har en grunnlov, et folkevalgt parlament, en hær, en politistyrke og utdanningsinstitusjoner. Afghani stan er ikke lenger et fristed for internasjonal terrorisme. Likevel må det ikke underslås at situasjonen i Afghanistan og Faryab fortsatt er svært krevende på mange felt, også når det gjelder sikkerhetssituasjonen. Uansett hvor lenge vi hadde blitt værende i provinsen, ville relokaliseringen av våre styrker påvirket de ulike aktørene i provinsen. Nå er det opp til afghanerne å møte de utfordringene som opp står.

arbeidspartnere. ISAF har ved flere anledninger trukket frem måten vi har løst oppdraget vårt i Faryab som «best practice».

Vi forlater

Faryab provins, men norske styrker forlater ikke Afghanistan. Denne høsten vil vi bidra med et C-130J taktisk transportfly med base i Mazar-e-Sharif. Vi vil opprettholde et styr kebidrag i Regional Command North, både i hovedkvarteret og i Partnering Advisory Team.

Vi skal bidra i driften av Kabul International Airport, og spesialstyrkene vil fortsette mentoreringen av Crisis Response Unit i Kabul.

Innrettingen av den militære innsatsen i Afghanistan endres, men vi blir sammen med våre allierte til ISAF-operasjonen avsluttes.

Norske kvinner og menn i uniform vil fortsette å gjøre en formidabel innsats for Afghanistans fremtid.

Harald Sunde Forsvarssjef I Faryab er myndighetene

nå i stand til å lede de afghanske sikkerhetsstyrkene. Norske styrker har bidratt til å bygge opp 1. brigade i den afghanske hæren slik at de er i stand til å planlegge, lede og gjennomføre større sikkerhets operasjoner i provinsen. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på den måten norske soldater har samarbeidet med afghanerne, gjennom utdanning, veiledning, mentorering og i ope rasjoner. Afghanerne selv fremhever hvordan de har blitt møtt med respekt av sine norske sam-

«Vi blir sammen med våre allierte til ISAF-operasjonen avsluttes»

ledelsen

SEPTEMBER 2012

13

tall

ULIK BAKGRUNN.

Gjennom mangfold får vi kompetanse framtidens forsvar trenger, ifølge politisk rådgiver Ingrid Aune.

3 militære

flyplasser i nord står foran betydelige utbedringer de nærmeste to årene. Slitasje på banedekket må utbedres for å unngå at fly tar skade av løse asfaltbiter, ifølge regionsjef Hårek Elvenes i Forsvarsbygg. På Banak er asfalt- og betong arbeidene godt i gang og skal være sluttført innen oktober. I Bodø har man startet straks tiltak med fuging, mens asfaltering av hele rullebanen skjer neste sommer. På Andøya håper Forsvarsbygg å komme i gang neste år, dette må godkjennes av Stortinget. I alt snakker vi om flere hundre millioner i kostnader.

48 prosent

av avdelingene i Forsvaret har fornøyde spise gjester, mens 8 prosent har soldater som ikke er fornøyde med maten de får. Det kom fram i en omfattende spørre undersøkelse med til sammen 4210 soldater, befal og sivile fra 52 avdelinger.

– Det er misnøye med kveldsmåltidet, fisk og tørt brød. Det ønskes mer egg. De fleste er fornøyde med frukt og grønt, utfordringen er å kommunisere bedre økologiske produkter og ernæring, sier seniorkonsulent Bernt Ove S. Brennevann i Flo Felleskapasiteter.

Han vil ikke avsløre hvilke kjøkken som fikk dårligst karakter i undersøkelsen til TNS Gallup, men det er satt i verk tiltak for å imøtekomme kritikken.

198 Scania lastebiler

ser ut til å bli i overskudd etter at Forsvarets logistikk organisasjon har sanert lastevogner.

Mesteparten av overskuddet kan bli solgt etter at Forsvaret eventuelt har sikret seg viktige reservedeler som ikke lenger kan skaffes.

– På det meste hadde Forsvaret 1800 Scanniaer i mange utgaver. Vi hadde flest av den letteste utgaven (P93 5T), som vi nå har minst bruk for, sier laste vognkoordinator major Stian Nystad. Om lag 300 av de beste 5-tonnerne skal for tsatt være del av Forsvarets struktur.

14

SEPTEMBER 2012

Fysiske krav under lupen

– I dag siler vi ut flere enn nødvendig, mener politisk rådgiver Ingrid Aune.

– Både kvinner og menn

kan ha kom petanse Forsvaret trenger, og vi må tenke bedre igjennom hvilke fysiske krav vi bør stille.

Differensiering er et nøkkelord her, i tillegg til realistiske og gode minstekrav. I dag siler vi ut flere enn nødvendig, sier Aune (Ap). I maiutgaven av F uttalte forsker Nina Rones ved Forsvarets høgskole at fysisk styrke er essensielt i mange stillinger i Forsvaret, men ikke i alle, og at det ikke er sikkert at de som er best fysisk, er de beste på alle de egenskaper Forsvaret trenger. Det er Aune enig i. Hun mener vi i praksis ofte lar de fysiske egenskapene overgå egenskaper som kunnskap og ledelse. – Vi er ikke ute etter verdensmestere, men folk som er gode nok fysisk. I noen avdelinger krever vi mer, og da bør vi ha tilleggskrav i akkurat de avdelingene, sier hun.

akkurat nå

Aune har nylig deltatt på en Nato konferanse i Sofia i Bulgaria om hvordan landene skal få flere kvinnelige toppledere i sine forsvar.

Hun beskriver temaet som høyt prioritert i Nato. – For å få til dette trenger vi flere kvinner på lavere nivåer i Forsvaret.

Et moderne forsvar krever ulike typer mennesker fra hele befolkningen. I dag er kvinnene en minoritet. Økt kvinneandel vil gjøre det enklere å være kvinne i Forsvaret, sier Aune. «I stedet for å støtte hverandre, «løser» jentene problemet ved å forsøke å være en av gutta» NINA RONES, forsker FORSKERSOLDAT: Nina Rones deltok i Cold Response og benyttet anledningene til å få mer innsikt om den kvinnelige soldat tilværelsen.

– Ubevisst «macho» Kvinnene i Forsvaret bidrar selv til at stereotypen om den maskuline idealsoldaten opprettholdes, mener forsker Nina Rones.

Kvinner i Forsvaret

■ Ifølge Stortingsmelding 36 skal begge kjønn på sikt være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. ■ Målet er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen 2020.

■ Det er i dag cirka ni prosent kvinner blant befal og vervede.

rekruttering ofte ikke synliggjør godt nok hvilke kvaliteter Forsvaret ser etter. – Mange tenker nok at man må være fysisk sterk og drive med friluftsliv for å passe inn i Forsvaret.

De ser ikke at det finnes andre typer jobber, sier Rones.

Kulturen bør endres.

Ifølge forsker Frank Brundtland Steder ved For svarets forskningsinstitutt kan to konkrete tiltak bidra til økt kvinneandel. – Det bør innføres et nytt nivåtil passet fag i Forsvarets skoler om verdien av mangfold i en militær KVINNER I FORSVARET: Fysisk styrke er essensielt i mange stillinger, men ikke i alle, sa Nina Rones i F5.

Strengere for kvinner.

kvinner enn for menn.

Hun peker på at mange av opptakskravene i For svaret relativt sett er hardere for – Basert på biologiske forskjeller i aerob utholdenhet (kondisjon) og muskulær styrke praktiserer For svaret ulike krav til kvinner og menn, bekrefter FFI-forsker Frank Brundt land Steder. Studier viser blant annet at kvinner i gjennomsnitt har 15-30 prosent lavere resultater enn menn i aerob utholdenhet målt ved oksygenopp tak. – Dette innebærer for eksempel at ulikheten i minstekravet for kvinner og menn på 3000-meter burde være cirka to minutter, ikke ett minutt slik det er i Forsvaret i dag, sier Steder. Mer enn tre ganger så mange kvinner som menn stryker på opp taksprøvene til befalsskole.

– Den høye forskjellen i stryk prosentene er hovedgrunnen til at flere kvinner enn menn faller fra i den første uken i befalsskoleopptaket, opplyser han. – Et alternativ er at Forsvaret har nøyaktig samme krav for kvinner og menn, men ulike krav til funksjon eller stilling. I så fall bør de fysiske testene også endres, for eksempel ved å fokusere på kjernemuskulaturen hvor det er liten eller ingen forskjell mellom kjønnene. Det har de gjort i Danmark, forteller Steder.

Forbilder.

På konferansen i Sofia trakk ulike land frem eksempler på hvordan de har lykkes i sin kvinnesatsing. Aune peker på Neder land og Sverige som land Norge kan lære av, men mener det er mye som fungerer bra i Norge også. – Det er flere kvinner i stillinger der det tidligere bare var menn, for eksempel har vi to kvinnelige jager flygerpiloter, og det har vært flere kvinnelige kontingentsjefer i Afghanistan, sier Aune. – Norge har dessuten satt i gang mye forskningsarbeid. Vi må finne ut hvordan vi skal rekruttere de beste kvinnene og hvordan vi skal beholde dem. MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: Arne Flaaten F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal som er redaksjonssjef i Morgenbladet.

Vi skal leve mange år med 22. juli-kommisjonens rapport, og lære av den. En lærebok

Mandag 13. august 2012

ledd.

var en merkedag. Ingen hadde ventet at dommen over beredskapen og evnen til krise håndtering i Norge skulle bli så brutal. Vi hadde fått brudd stykker av informasjon om det som gikk galt 22. juli i fjor. Så kom de samlede faktaene på bordet, og de avslørte svikt i mange

Forsvaret kommer

godt fra det i rapporten. Terrorplanverket ble iverksatt rett etter bomben, noe det ikke ble i sivil sektor. Garden, Heimevernet i Oslo og spesialsoldater på Rena gjorde seg raskt klare til å bistå politiet. Men bistanden ble ikke etterspurt før massakren på Utøya var over.

Kommisjonsleder

Alexandra Bech Gjørv påpekte da hun la frem rapporten, at Forsvaret ikke ble satt på prøve. Det er altså ingen grunn til å hovere over svikten i den sivile beredskapen, vi vet ikke hvordan soldatene hadde håndtert situasjonen dersom for eksempel morderen hadde hatt medsammensvorne som angrep mål voktet av HV-soldater. Også i Forsvarets rekker bør 22. juli rapporten i mange år fremover være en lærebok for alle som må være beredt til å håndtere kriser.

I rapportens

konklusjon heter det at «det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22/7, var i hoved sak knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt.» Det er en selvfølge at militære ledere, som ledere i justissektoren, fremover gransker egne rekker for å kartlegge og luke ut hold ninger som kan få katastrofale følger i en krisesituasjon. Og det er en selvfølge at justissektoren vender seg til Forsvaret for å finne ut om den har noe å lære om hvordan mennesker utøver ansvar de er tildelt.

Kommisjonen

mener en egen lov for Forsvarets håndhevelses bistand til politiet i fredstid må utredes. Den debatten vil trolig komme i skyggen av de mer presserende tiltakene som anbefales.

Likevel: Jeg synes å merke, selv i kretser som står Forsvaret fjernt, en dyp undring over at den kompetansen soldatene har, ikke ble etterspurt da det gjaldt å redde menneskeliv i Norge. Vi er et lite land, vi må bruke ressursene mest mulig pragmatisk.

Allerede tre dager

etter at rapporten ble lagt frem, besøkte ledere fra Oslo politidistrikts plan- og beredskapsseksjon Gardens utrykningsstyrke i Huseby-leiren. Det kan ha vært tilfeldig, men vi tolker det som et tegn på at flere i politiet nå innser at militær bistand er bistand, ikke en trussel mot eget hegemoni.

Vi er et lite land, vi må bruke ressursene mest mulig pragmatisk

JULI/AUGUST 2012

15

annonse

fire kjappe klipp Navn:

Erik Gustavson (53)

Stilling:

Generalmajor, sjef for operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben

Aktuell:

22. juli-rapporten

Hva sier kommisjonsrapporten om Forsvarets innsats?

Kommisjonen har fått tilgang til all infor masjon og har gjennomgått Forsvarets logger og dokumentasjon og i tillegg intervjuet personell som var involvert i hendelsene 22. juli. Resultatet viser i all hovedsak at Forsvarets bistand til politiet ble gjennomført på en god måte.

Samtidig har kommisjonen avdekket momenter vi må bli bedre på.

Og hva er det?

Forsvaret har allerede forbedret flere av tingene som nevnes, blant annet nye varslingsrutiner og styrket liaisonordning mot politidirektoratet. I tillegg er flere momenter innbakt i Forsvarssjefens militærfaglige råd. Det vil fortsatt være viktig å rette oppmerksomheten mot å forbedre samarbeidet med sivile myndigheter og skape gjensidig for ståelse for kapasiteter, styrker og svakheter.

Får den nye bistandsinstruksen mest betydning for spesialkommandoen og Heimevernet?

Den er viktig for hele Forsvaret, inkludert de nevnte, da vi er forberedt på å støtte politiet med alle relevante kapasiteter.

Forsvaret og politiet har flere felles øvelser, og øvingsaktiviteten vil bli videreutviklet i tiden fremover.

En arbeidsgruppe fra Forsvarsstaben har gått gjennom 22.juli-rapporten.

Hva er de viktigste forslagene til for bedringer?

Arbeidsgruppen går gjennom interne evalueringer, pluss rapporten. Alle innspill er ikke klare. Grovt kan jeg si at arbeids gruppen ser på bredden av Forsvarets virksomhet og hvordan de kan inkludere holdninger, etikk og ledelse, operative og organisatoriske aspekter. TORBJØRN LØVLAND

16

SEPTEMBER 2012

Den nye tid

Først tok de politikken. Så tok de kirken, skolen og de rykket inn på universitetet.

Nå erobrer også kvinnene den tøffeste av mannsbastionene: Forsvaret.

Dagsavisen på lederplass

Afghanistan Diesen som politisjef

Dersom Sverre Diesen vil ha denne ryddejobben, så bør han få den Arild Nordby på verdidebatt.no

Diesen ble lansert som ny leder for Politidirektoratet. . Nato-landene har mistet flere soldater i Afghanistan enn de 3000 amerikanerne som skulle hevnes etter 11. september 2001. Nesten 2000 amerikanske soldater er drept. Ti norske soldatliv er gått tapt, mange er skadet for livet.

I tillegg kommer de store sivile tapene i det krigsherjede landet.

Drude Beer, kommentator, i Nationen

Til søndagsbruk

F-35 er ladet med politikk. De anslagene til styrket nordisk samarbeid som svenskens JAS Gripen representerte, ble valgt bort sammen med det svenske flyet. Satsingen på F-35 be fester også inntrykket av at det norske for svarssamarbeidet med EU er mest til søndags bruk.

Erling Kjekstad, kommentator, i Nationen

Tilbakeblikk

Mat, forlegning og utstyr går jo ikke an å sammenligne dengang og nå. Personlig syns jeg ikke to permer i året var så galt, men mange vantrivdes, spesielt samer fra indre Finnmark. Det var virkelige språkproblemer, men ellers bra for mange.

Kåre Karlsen, grensevakt i 1952, til Sørvanger Avis

Historisk skifte

Snorre Valen fra Trondheim, som i Stortinget frontet partiet i debatten, understreket at SV støtter kjøpet av nye kampfly – og slo fast at det er en misforståelse at partiet er motstander av tunge investeringer til Forsvaret. Debatten viser at det har skjedd et historisk skifte i SVs standpunkt når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Trønder-Avisa på lederplas JULI/AUGUST 2012

17

foto ikonar

Berømte krigsbilete og deira opphav Regissøren

Leni Riefenstahl

1902-2003

«Triumph des Willens/» «Triumf for viljen» Lengd:

114 minutt

Produsent, regissør/redigerar:

Leni Riefenstahl

Musikk:

Windt Richard Wagner og Herbert

Medverkande:

Adolf Hitler, Hermann Göring, Joseph Goebbels og 30 000 statistar.

Framstiller fire dagar av nazistane sin partikon gress i Nürnberg 1934.

Filmen skulle appellere til folket i Tyskland, også publikum som ikkje var politisk interessert. Det vart vist til partiet som ei religiøs rørsle med flittig bruk av symbolikk.

«Triumf for viljen» vann prisar ikkje berre i Tyskland, men også i USA, Frankrike og Sverige. Han er rekna som den framste propagandafilmen i verda. Leni Riefenstahl sa følgjande om filmen etter krigen: «Han kastar ein slik skugge over livet mitt liv at dauden vert ei velsig ning.» Foto: SCANPIX OG BUNDESARCHIV

18

JULI/AUGUST 2012

Neppe har omdømmet

til noka anna kvinne vore meir kontroversielt i det 20. hundreåret enn omdømmet til Leni Riefenstahl.

Som barn var ho

oppteken av fysisk aktivitet og estetikk. Ho vart ein glimrande dansar, og hadde det ikkje vore for skadar, ville dansen truleg blitt ein livs lang karriere. Slump førte henne inn i filmproduksjon der ho fekk utfalde multitalentet sitt fullt ut. Først som skodespelar i fleire filmar frå fjellverda, etter kvart som fotograf og regissør, og ikkje minst redigerar. Den første store eigenproduksjonen hennar, «Das Blaue Licht, hadde enorm suksess. Det skulle verte lagnadstungt da filmen også vekte inter essa til Adolf Hitler. Leni Riefenstahl hadde også ein fascinasjon for Hitlers evner til å begeistre massane og ein passe porsjon med naivitet når det galdt po litikk. Ho fekk eit oppdrag direkte av Adolf Hitler i å lage ein propagandafilm frå nazistane sin partikon gress i Nürnberg i 1934. Med tittelen «Triumph des Willens» vart han ein stor suksess for henne og partiet. Filmen vart til trass i at ho vart motarbeidd av Joseph Goebbels. Neste store suksess vart «Olympia», ein film om OL i Berlin i 1936. Riefenstahl fekk store ressursar og frie hender. I alt 45 kamerafolk arbeidde med filmen som det tok 18 månader å fullføre. Olympia-filmen var bane brytande på nær sagt alle område teknisk og estetisk.

Den nære tilknytinga

hennar til Hitler og andre leiarar i partiet gjorde at ho måtte gjennom lange avhøyr etter dei allierte sitt inntog i Austerrike der ho budde i 1945. Amerikanarane sette ho fri og er klærte henne «denazifisert». Da franskmennene tok over denne okkupasjonssona, vart ho fengsla, og alt filmmaterialet, blant anna mange originalnegativ, vart konfiskerte. Ein del kom aldri til rette. Ikkje før i 1949 vart ho klassifisert som «medløpar» (til nazis tane) og sett fri av franske styresmakter. Tilknytinga til nazistane gjorde ein vidare karriere innan filmverda umogleg. Likevel fekk ho presentere eit av førkrigsprosjekta sine under Cannes-festivalen i 1952.

Ho gjekk over til å bli dokumentarfotograf og publiserte fleire bøker frå Afrika, spesielt om Nuba folket i midt- Sudan. Som 72-åring tok ho dykkarsertifikat og fotograferte og filma under vatn.

Leni Riefenstahl

vart 101 år gammal. Hollywood har hatt planar om ein spelefilm om livet hennar i lang tid. Jodie Foster har ønskt seg hovudrolla, men føre bels ser det ut til at filmplanane er lagde på is. Eit tysk fjernsynsselskap lagar no ein to timars spelefilm om henne.

ARNE FLAATEN [email protected]

Kjelder: University of Washington, Jewish Virtual Library, www.leni-riefenstahl.de

SEPTEMBER 2012

19

samtalen

F utfordrer to personer for å snakke om ett tema. Denne gang: spesialsoldat Tomas Adam og krigsveteran Joachim Rønneberg om spesialstyrkene. I september markerer FSK 50 år.

Linge-arven

Navn:

Tomas Adam

Fra:

Fredrikstad

Alder:

47

Stilling:

Tidligere spesialjeger, nå avdelings historiker ved FSK/HJK.

20

SEPTEMBER 2012

Joachim Rønneberg (92) var spesialsoldat under annen verdenskrig. Tomas Adam (47) var det på Balkan 50 år etter.

De mener likhetene er mange.

Vi befinner oss i stua på Drumintoul Lodge ved Aviemore i Skottland. Under annen verdenskrig var dette ett av flere steder hvor soldatene i Kompani Linge var stasjonert. Her trente de på sabotasje, sprengning, nærkamp og skyting mens de ventet på oppdrag i Norge. I det som var offisersmessa, har de tidligere spesial soldatene tatt plass i hver sin lenestol foran peisen. På veggen bak oss hang den gang et dartbrett hvor Kong Haakon og Max Manus spilte mot hverandre.

Tydelige tegn etter den norske tilstedevær elsen rundt den gamle jakthytta er fortsatt synlige: gamle ammunisjonslagre, prosjektiler i furutrærne og rester etter sprengingsøvelser ligger spredt i terrenget.

Joachim Rønneberg: Tomas Adam:

Det er rart å tenke på at det er mer enn 70 år siden jeg ble sta sjonert her. Men de årene forsvinner full stendig når jeg går rundt på området.

holdt.

Rønneberg:

Det er tydelig at du liker å være tilbake. Vi hadde nesten problemer med å følge deg rundt med det tempoet du Det var en snodig følelse å tråkke over dørstokken og gå inn i offisers messa iført uniform og sersjantstriper på armen første gangen. Man fikk inntrykk av at man kom til en sammensveiset kameratgjeng. Men jeg ble raskt inkludert.

Adam:

Jeg tror også at du ville kjent deg igjen dersom du hadde blitt med på spesialjegeropptak på Rena. Kompani Linge-ånden er i aller høyeste grad levende. I løpet av disse dagene vi har vært sammen i Skottland har det gått opp for meg hvor mange paralleller det er mellom Linge-karene og dagens spesialjegere.

Omstendighetene er riktignok annerledes.

Men på soldatnivå er mye likt. Det merket jeg blant annet da vi hadde en demonst rasjon for tidligere medlemmer av kom paniet for noen år tilbake. De kjente igjen skyteteknikkene vi brukte. Særlig ble de imponert over måten vi trente med skarp ammunisjon. Å få høre dette av disse gutta gjorde oss stolte.

Rønneberg:

Vi drev med hard og realistisk trening for å være så godt rustet for ope rasjoner i Norge som mulig. Jeg var instruktør innenfor sprengning og kunne legge opp øvelsene på egen hånd. Vi snek oss rundt og trente sabotasje mot bruer, jernbanelinjer og høyspentmaster i området. En gang skulle vi «sprenge» en jernbanebro. Vi gikk midt ut på bro spennet omlag 40 meter over bakken og festet «dummy-ladninger» om natten. To dager etter skulle vi hente dem ned igjen i dagslys. Men da ble flere av karene så svimle at de ikke turte gå ut på broa engang. Én ting er å trene i en avdeling i fredstid. En helt annen ting er når det er krig. Øvelsene ble ofte lagt opp mot militært viktige installasjoner. Ble vi opp daget og anropt av britisk heimevern måtte vi svare lynraskt. Ellers kunne det bli skutt med skarpt mot oss.

Adam:

Jeg ser ikke på deg som en typisk offiser. Før krigen var du sivilist og aktiv friluftsmann. Du så at landet ble okkupert og ville bidra til å ta det tilbake. Kompani Linge var jo ingen typisk militæravdeling.

I starten så jo forsvarsledelsen og politikerene på dere som en «røvergjeng» som drev med skitten krigføring. Noe til svarende var synet på Forsvarets spesial kommando (FSK) i en periode på 80- og 90 tallet. Men dette endret seg etter at man kunne vise til vellykkede internasjonale operasjoner.

Rønneberg:

I 1942–1943 var den britiske organisasjonen Special Operations Executive i en veldig vanskelig situasjon.

Men så kom Tungtvannsaksjonen. Den ble en vekker for mange i forsvarsledelsen. De måtte innse at det går an å drive krig på en utradisjonell måte og oppnå svært gode resultater. Dette betydde et voldsomt opp sving for SOE og fikk betydning for organisasjonens videre eksistens.

Adam:

Det var først etter skarpe oppdrag på Balkan og særlig operasjonene til Kosovo i 1999 at myndighetene fikk øynene opp for at FSK utgjorde en ressurs som kunne reagere raskt og utgjøre en for skjell. Vi har mye å takke Kompani Linge for. Særlig når det gjelder å synliggjøre hvor viktig den kapasitet de representerte, er for landet i en krigssituasjon. Dessverre ble dette til dels glemt i en periode etter krigen.

Nesten en mannsalder skiller de to tid ligere spesialsoldatene. Joachim Rønne berg var medlem av Kompani Linge og er mest kjent som lederen av Tungtvannsak sjonen. Tomas Adam var i mange år spesialjeger i FSK og deltok i flere ope rasjoner på Balkan. Nå jobber han med å ta vare på avdelingens historie. Spesial kommandoen har fått ansvaret som tra disjonsbærer for Kompani Linge, Commandos og Fallskjermkompaniet.

Denne historiske linken avspeiles også i avdelingsmerket til FSK som består av en hvit fallskjermvinge på svart bakgrunn. I midten av vingen en Fairbairn-Sykes kampkniv som ble utlevert til alle som ble sendt ut i operasjoner fra de tre avdel ingene.

Rønneberg:

Når jeg møter mennesker i spesialstyrkene, blir jeg forundret over at man klarer å motivere dagens ungdom til innsats utenlands. Vi hadde det enkelt. Vi hadde et okkupert land bak oss og familie som vi ønsket skulle leve i et fritt land. Det var en utrolig sterk drivkraft.

Adam: Adam:

For min egen del har motiva sjonen endret seg underveis. I starten var det spenning, mestring og ønsket om å få en skikkelig militærtjeneste. Men hele tiden har ønsket om å utgjøre en forskjell vært viktig.

Rønneberg:

Det å forlate Norge og reise vestover for å melde seg til tjeneste var den absolutt viktigste beslutningen vi tok under hele krigen. Vi var klar over at det kunne være skjebnesvangert, men gjorde det likevel med glede.

Tungtvannsaksjonen er selve kron eksemplet på en spesialoperasjon. En krevende infiltrasjonsfase. Målet lå vans kelig til og hadde stor strategisk betyd ning. Dessuten var det en vanskelig utrek ning. Dette gjorde at aksjonen har fått veldig mye oppmerksomhet. Det bidrar til å bygge opp under vårt gode rykte selv i dag.

Rønneberg:

Vi så på Tungtvannsaksjonen som en vanlig operasjon. Men vi hadde likevel kjempeflaks. Da vi reiste fra Eng land, tenkte mange at det var en enveis billett. Mens vi ventet på flyet som skulle ta oss til Norge sto sjefen for den skandin aviske seksjonen i SOE, oberst Wilson, med tårer i øynene. Vi sa «Cheer up», dere blir ikke kvitt oss så lett. Men jeg kom aldri i en situasjon hvor jeg har måttet trekke våpen for å skyte. Så jeg har jo egentlig ikke opplevd noen ordentlig krig.

Adam:

Når man kommer i en situasjon hvor man må skyte, så har jo noe gått galt.

At man klarer å løse oppdraget uten å løsne skudd, tyder jo på at det har vært svært vellykket.

Operasjon Grouse bestod av fire mann fra Kompani Linge som 19. oktober 1942 ble sluppet over Telemark. Deres oppgave var å ta i mot en gruppe britiske ingeniør soldater og lede dem til målet: Vemork kraftstasjon (Operasjon Freshman). Flyene som fraktet soldatene styrtet. De som overlevde, ble fanget og henrettet. Til sammen 41 mann mistet livet.

» Navn:

Joachim Rønneberg

Fra:

Ålesund

Alder:

92

Stilling:

Pensjonist, var leder for Tungtvannsaksjonen.

SEPTEMBER 2012

21

samtalen

››

spesialstyrkene

FØRSTE GANG: Joachim Rønneberg og Tomas Adam la ned krans ved monumentet som lokalbefolkningen har reist til minne om Kompani Linge. Det ble sagt at dette var første gang Linge-kompaniet fane var i utlandet.

«At man klarer å løse oppdraget uten å løsne skudd, tyder jo på at det har vært svært vellykket»

TOMAS ADAM, spesialsoldat

Tyskerne visste nå at tungtvannsproduksjonen var et mål og styrket forsvaret av fabrikken. Det ble besluttet å gjøre et nytt forsøk. Seks norske fall skjermsoldater (Operasjon Gunnerside) landet på Hardangervidda og slo seg sammen med Grouse.

Natt til 28. februar 1943 tok sprengningsgruppen seg frem til fabrikken og 900 kilo tungtvann ble ødelagt. Operasjonen omtales som den viktigste og mest vellykkede sabotasjeaksjonen under annen verdenskrig.

Rønneberg:

Vi skjønte at operasjonen var viktig.

At målet var å hindre tyskerne i å skaffe seg atomvåpen, og derfor av stor betydning for de allierte, visste vi selvsagt ikke vi på den tiden. I ettertid fikk derfor aksjonen mye opp merksomhet. Samtidig var det mange ope rasjoner i Norge som var like farlige og krevde like mye av soldatene. Men disse har ikke fått den samme oppmerksomheten. For meg har denne urettferdigheten alltid vært et tankekors.

Adam:

Mot slutten av krigen var det å bygge opp Milorg den viktigste oppgaven til kompani Linge. Sett i ettertid er det kanskje dette arbeidet som ga største effekt. De siste årene har også militær assistanse vært en viktig del av vårt opp drag i Afghanistan. FSK har bidratt til å bygge opp spesialpolitiavdelingen CRU-24 i Kabul. Men dette får likevel mindre omtale enn de mer spektakulære operasjonene. Slik sett finnes nok tankekorset du nevner også i dag.

Tomas Adam forteller om etiske dilemmaer i Afghanistan. Det møtte Joachim Rønneberg også under annen verdenskrig. En gang, under ope rasjon Gunnerside, møtte de på en tjuvjeger på Hardangervidda mens de enda var på vei mot målet. Vedkommende sa til og med at han var nazist.

Rønneberg:

Etter ordren burde han sannsynlig vis blitt skutt. Det var egentlig rått og brutalt.

Adam:

Når man ligger på post i Afghanistan, kan man oppleve å bli avslørt av sauegjetere. Da handler det om å ha en god grunnholdning og bruke alminnelig norsk bondevett.

Rønneberg:

livet.

Adam:

Vi prøvde å sette oss inn i jegerens situasjon. Han treffer seks mann ute på vidda med våpen og uniform og trodde kanskje at vi var tyskere. Jeg valgte å la tvilen komme ham til gode. Dessuten visste vi jo ikke hvordan den enkelte ville reagert på en likvidering. En av karene sa til og med at han kunne skyte vedkom mende for meg. «Det blir ikke aktuelt», svarte jeg da. Hadde vi skutt fyren, hadde vi neppe blitt bebreidet. Jeg tror likevel at tvilen var stor nok til at vi kunne fått problemer med oss selv resten av Hadde det vært en gruppe skarpskodde Commandos, så hadde jegeren sannsynligvis endt sine dager på vidda. Men dere var jo ganske

22

SEPTEMBER 2012 LINGE I SKOTTLAND: I besøkssenteret i Glenmore står en utstilling som beskriver naturparken og nærområdet. Her har også Kompani Linge fått stor oppmerksomhet. Tomas Adam og Joachim Rønneberg studerer omtalen av den norske avdelingen.

«Vi så på Tungtvannsaksjonen som en vanlig operasjon. Men vi hadde likevel kjempeflaks»

JOACHIM RØNNEBERG, krigsveteran

sivile. Et annet eksempel er vakten på Vemork som ikke fant brillene sine rett før dere skulle sprenge beholderne med tungtvann. Dere hjalp ham faktisk med å lete.

Rønneberg: Adam:

ligens.

I ettertid har jeg tenkt at det er utrolig at vi ikke sa «Gi faen i de brillene».

Jeg synes dette er et eksempel på den gode norske holdningen. Dere var i en meget kritisk situasjon, likevel tok dere hensyn. Det samme gjelder min egen erfaring fra Balkan. Vi kom gjerne i en sivil bil, med skjulte våpen og uten hjelm. Slik får man kontakt med mennesker på en helt annen måte. Jeg vil si at kjennetegnet på en spesialjeger er at vedkommende er eks tremt løsningsorientert og har god sosial intel-

Løsningsorientert måtte også soldatene i Kom pani Linge være. En klesklype kunne med et par håndgrep brukes som utløser for sprenglad ninger. De lærte å ta livet av tyske soldater i nærkamp eller få tog til å spore av. Men livet i Skottland var ikke bare preget av kamptrening og blodig alvor. Rønneberg peker med stokken mot et vindu hvor de satt og trente skyting. En champagnekork som hang i en snor fra et tre fungerte som blink. På fritiden kunne det nok skje at de fisket laks med håndgranater og tjuvjaktet hjort i furuskogene.

Rønneberg:

Ettersom vi var en ukonvensjonell avdeling måtte vi ofte improvisere og tenke litt originalt når vi skulle løse et oppdrag. Dette kom også til nytte ved andre anledninger. Som når det var fest nede i bygda og dørene var stengt. Da klatret en fra kompaniet opp på taket, kom seg inn et vindu og åpnet døra. Plutselig var dansegulvet fullt av nordmenn.

Adam:

Dette viser evnen til å finne løsninger og viljen til å vinne. På mange måter er det innenfor det mentale at vi har hatt mest nytte av erfaringene til Kompani Linge. Spesialstyr kekompetanse er tross alt ferskvare. Kunnskap om historie er ikke avgjørende for om en ope rasjon lykkes eller ikke. Det kan likevel gjøre det lettere for dagens spesialjegere å se sin funksjon innenfor en større helhet.

Rønneberg:

I går la vi krans på monumentet til minne om de 57 soldatene fra Kompani Linge som gav sitt liv. Da jeg gikk rundt Drumintoul Lodge, gikk tankene på nytt til de mange kameratene vi mistet. Og jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg er som kan komme hit og glede meg over å være tilbake.

I SKOTTLAND: SVEIN ARSTAD [email protected]

Foto: ARNE FLAATEN JULI/AUGUST 2012

23

aktuelt

I Cecilias hode

Tommy Fjeldheim er

spesialsoldaten som ble mentaltrener

. Nå skal han sørge for at Cecilia Brækhus fortsatt er verdens beste bokser.

– Husker du hva vi snakka om?

Cecilia Brækhus drikker vann. Hun nikker. – Av og på, sier Tommy Fjeldheim. – Av og på, gjentar Brækhus. – Mest mulig kvalitet når du trener, sier han og knipser med fingrene. – Så: Boom, er økta over. Da kan du slappe av.

«Pluss en».

I den store styrkesalen på trenings anlegget utenfor Berlin spilles en gammel Eminem-låt. Det er midt i august, og Brækhus og de andre bokserne i Sauerland-stallen kjører sirkeltrening. De gjennomfører korte, intensive økter med styrkeapparater – innimellom skal de hvile. Cecilia Brækhus er midt i oppkjøringen til det hun kaller «sitt livs tøffeste kamp». 22.

september skal hun slåss mot franske Ann Sophie Mathis. Vinner Brækhus, er 30-åringen fra Bergen verdens beste kvinnelige proffbokser. – Du er ikke bedre enn den kvaliteten du legger i treningen din, sier Tommy Fjeldheim. Han sitter på en benk langs den ene veggen og følger med. Fjeldheim er spesialsoldaten som ble sivil mentaltrener. Det siste året har han jobbet tett opp mot Cecilia Brækhus.

– Hva ser du etter?

– Om hun er til stede, om hun gir 100 prosent.

Glipper konsentrasjonen, merker jeg det, sier han. – Jeg pleier å si «pluss en». Får du én prosent mer ut av hver økt hver dag, blir det noen prosenter på sikt. For toppidrettsutøvere som Cecilia er det små marginer som avgjør om de går helt til topps eller ikke. Den ene prosenten kan være avgjørende. Brækhus tar en pause.

– Hvor mange runder har du igjen? – Tre. – Da vil jeg ha tre i verdensklasse, sier han og flirer. Hun ler. – Det skal du få: verdensklasse.

Drill.

I 14 år var han i spesialstyrkene (ett år i Marinens jegerkommando, 13 år i Forsvarets spesialkommando). For to år siden sluttet han. Nå er han sivil mentaltrener og partner i firmaet Bertrand. – «Train as you fight, fight as you train.» Det sa vi i Forsvaret, det sier jeg til Cecilia også, sier Fjeldheim. – Veldig mye av det vi drev med i Forsvaret, er direkte overførbart til det jeg driver med nå. Å være

»

Sånn var det i Forsvaret også: Å tape en kamp ble ikke sett på som et alternativ

TOMMY FJELDHEIM

SEPTEMBER 2012

25 24

SEPTEMBER 2012 FØLGER MED:

– Er du god på trening, er du god i kamp, sier Tommy Fjeldheim. Han ser på at Cecilia Brækhus løfter vekter.

Foto: OLE KÅRE EIDE

aktuelt

››

mental trening

bokser ligner på å være soldat. Du skal i klinsj med et annet menneske, det krever mye av deg mentalt. Som bokser går du kanskje to kamper i året. Hvis du først taper, blir du satt langt tilbake.

Men sånn var det i Forsvaret også: Å tape en kamp ble ikke sett på som et alternativ. I ytterste kon sekvens kunne det bety at du mistet livet, for klarer han.

Fra kontoret rett ovenfor Aker Brygge forteller han og mentaltrener og gründer Erik Bertrand Larssen – også han har bakgrunn fra spesialstyr kene – om kundegruppen. Den består stort sett av næringslivstopper, men de har også enkelte deler av Forsvaret og noen profilerte toppidrettsutøvere på oppdragslisten – som Cecilia Brækhus og OL bryteren Stig-André Berge. I tillegg jobber de med Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Eldar Rønning.

– For mange handler det om bevisstgjøring. Om å sette seg mål redusere tvil og usikkerhet og heve prestasjonen. Derfor kjører vi ofte driller, vi kaller det scenariobasert trening. Og det er Forsvaret veldig dyktige på. Forsvaret øver, det har de alltid gjort. Når de drar til Afghanistan, er de forberedt.

For mange i næringslivet er den måten å tenke på helt ny, sier Fjeldheim.

OL light.

På Grorud samfunnshus på Oslo øst henger et banner med OL-ringer. Fra to høyttalere drønner jubelbrølet fra flere tusen tilskuere. Vi går drøyt en måned tilbake i tid, til begynnelsen av juli. Det er ennå noen uker til de olympiske leker i London, og på brytematta snor to kamp haner seg rundt hverandre. Også en håndfull mennesker har møtt opp for å være med på Stig André Berges OL-forberedelser.

– Dette handler om å være godt forberedt og få mentalt overskudd. På denne måten kan man konsentrere seg om det som skal skje ute på matta. Ingenting skal virke overveldende eller komme som en overraskelse når Stig André er i London, sier mentaltrener Bertrand Larssen. Stig-André Berge tar et solid tak rundt midjen på motstanderen. Med et kjapt rykk kaster han seg bakover, og begge lander på matta med et mykt klask. Bertrand Larssen følger nøye med. Han klapper når dommeren tildeler poeng for kastet. – Jeg drev mye med nærkamptrening i For svaret, så jeg skjønner godt hva som foregår i hodene til bryterne. Jeg har prøvd meg mot Stig Andre et par ganger. Jeg ble selvsagt kastet rundt som en filledokke, smiler han.

Knekt arm.

Noen minutter senere sitter Berge i garderoben. Han har lagt et håndkle over hodet.

Over ribbeina har han to store OL-tatoveringer fra Beijing og London.

– Jeg vil se litt mer av den vinn-eller-forsvinn følelsen. Enda mer trøkk og aggressivitet, for langer Bertrand Larssen.

Det er bare noen minutter til neste kamp. I London brytes det fire kamper om dagen. Derfor gjelder det å være flink til å koble av mellom slagene og skru på tenningen rett før man entrer matta. – Jeg skal ta livet av motstanderen! Det er den innstillingen jeg skal ha. For mange høres det kanskje ekstremt ut, men slik får man opp spenn ingsnivået. Bryting er så brutalt at jeg bruker de

26

SEPTEMBER 2012 GIR SEG IKKE: Berge røk ut i første runde i London-OL, men gir seg ikke. Han satser videre mot OL i Rio de Janeiro i 2016. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Stig-André Berge

■ Alder: 29 ■ Fra: Oslo ■ Idrett: Bryting, 60 kilo-klassen ■ Meritter: EM-sølv fra 2007.

Deltok i OL i 2008 og 2012, røk ut i første runde begge ganger.

Jeg har prøvd meg mot Stig-Andrét par ganger. Jeg ble selvsagt kastet rundt som en filledokke

ERIK BERTRAND LARSSEN

I RINGEN:

Stig-André Berge tar tak rundt midjen på motstanderen og kaster seg bakover. Dommeren gir poeng til Berge.

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ samme begrepene som i Forsvaret. Det er krig, og den sterkeste står igjen, slår Berge fast. For noen år siden var han i bronsefinalen under et mesterskap i Aserbajdsjan. Allerede i første omgang knakk underarmen tvers av.

– Jeg var så fokusert at jeg fortsatte i flere minutter med knekt arm og vant! Det hadde ikke skjedd før jeg begynte samarbeidet med Bertrand Larssen. Da hadde jeg begynt å hyle og skrike, for teller han.

Nettopp for å utfordre sine egne grenser bader han i isvann, rappellere og hopper fallskjerm.

– Jeg utvikler meg veldig. Jeg er så vanvittig redd for høyder. Det har kanskje noe med at jeg knapt er 1,60 på strømpelesten, sier han og ler.

Neste kamp er om to minutter. Stig-André Berge trekker på seg brytedrakta. Inne i hodet bygger han opp aggresjonen. Rett før kampen starter, blunker han alltid til treneren sin. Det har han lært av Bertrand Larssen. – Instruktøren på fallskjermjegerskolen gjorde alltid det rett før vi skulle hoppe. Det gjorde noe med sinnsstemningen og reduserte spennings nivået. Noen ganger kan ting bli for alvorlig og seriøst. Da binder man seg, sier mentaltreneren.

Råskap.

Brygge.

Vi er tilbake på kontoret ved Aker Tommy Fjeldheim var 16 år da han bestemte seg for å søke marinejegeropptaket. Da kunne han ikke svømme. – Det var tøft. Først måtte jeg innrømme det. Jeg hadde jo badet og hoppet i vannet sammen med kompisene mine, men svømme? Det kunne jeg ikke. Så måtte jeg gjøre noe med det. Jeg gikk på biblioteket, lånte ei bok, så på noen illustrasjoner, dro til bassenget på Nordtvedt (Oslo) og prøvde meg frem langs bassengkanten. Jeg husker fort satt den gangen jeg klarte å svømme 25 meter uten å stoppe. Jeg holdt pusten hele veien. Guts. Tæl. Råskap. Fjeldheim og Bertrand Larsen har tatt med seg mer enn bare ord fra tiden i For svaret. De har også adoptert helvetesuka, den kaller de prestasjonsuke. De kjører den først og fremst når de jobber med næringslivet. – Vi lager «Rules of Engagement» for hvordan folk skal gå kledd og hvor lite tid de skal bruke på internett. Eller hvor mye de skal trene. Vi kan for eksempel innføre fast morgenøkt, forteller Bert rand Larssen.

– Har dere dratt en slik uke for langt?

– Nei. Vi vet hvilke signaler vi skal se etter. Er vi i tvil om de kommer til å klare det, så gjør vi det ikke, sier han. – Det vi ofte merker er at ei slik uke gjør noe med miljøet. Folk konsentrerer seg mer. Og de synes det er lettere å skru av jobben når de kommer hjem, sier Fjeldheim.

– Vi oppfordrer folk til å bli mer fanden ivoldske, sier Bertrand Larsen. – Ta kontroll, sier Fjeldheim og fortsetter. – Det er så mange som snakker om ansvaret de har og alt de ikke får tid til. Jeg synes det er passivt. Ta kontroll selv. Det jeg husker best fra den tiden jeg var aspirant, er den enormt gode føl elsen når fredagen kom. Vi hadde jobbet så hardt hele uka, nå kunne vi ta helg med god samvittighet. Den følelsen er

»

SEPTEMBER 2012

27

ENKEL MATCH: Mens gutta bokser i ringen, trener jentene på gymsalgulvet. Tyske Theresa Möller er ingen utfordring. Foto: OLE KÅRE EIDE verdt å slåss for – i stedet for bare å bli med elva ned.

Pekefingeren.

Jens Gunnar Dragsnes løfter armen.

Han ser på pekefingeren sin. Så roterer han armen mot høyre, så langt han klarer. – Bra, sier Tommy Fjeldheim. Major Dragsnes er hovedlærer ved Luftkrigs skolen og en av drøyt 20 deltakere på instruktørkurs i skyting på Heistadmoen utenfor Kongsberg. Fjeldheim er der for å gi dem en inn føring i mentaltrening. – Nå skal dere lukke øynene, sier Fjeldheim. – Se for dere en film. Filmen viser at dere roterer armen, men at dere klarer å dra den enda litt lenger enn dere gjorde i sted. Tommy Fjeldheim lar kursdeltakerne «kjøre» filmen flere ganger. Så skal de gjøre øvelsen en gang til – med øynene åpne. Flere klarer å dra armen lenger enn de gjorde første gang. – Å visualisere er viktig, sier Fjeldheim. – Hjernen klarer ikke å skille mellom virkelighet og fantasi. Ved å gjenta øvelsen mange ganger, trener man på gjenomføringen. Man har «gjort det før». Sånn er det i en operasjon også. Drill den, se for dere alt som kan skje – også med tanke på været. Da reduserer dere tvil og usikkerhet, og dere får mentalt overskudd. Og dere slipper å bli over rasket hvis det plutselig regner.

Tørrtrening.

Etter seminaret stiller Dragsnes og de andre kursdeltakerne seg i en halvsirkel. De skal tørrtrene. Lommene på vestene er fulle av magasiner. Formålet med øvelsen er å trene på å skifte magasiner raskest mulig – uten å miste målet av sikte. Senere samme dag skal deltakerne testes. Syv magasiner skal byttes, det er to skudd i hvert magasin. Alle 14 skuddene skal treffe blink – på under 35 sekunder. – Vi har jobbet en del med mental trening tid ligere. – Selv om vi som regel har kalt det noe annet. I Luftforsvaret har vi for eksempel drevet med «chair flying», sier Dragsnes. Tommy Fjeldheim tusler rundt og gir råd. – Nivået er høyt, innrømmer han. – Det er mange dyktige skyttere her. Det bekrefter Christian Waldermo, kursansvarlig og leder for Luftoperativ fagutdanning. – Du ser forskjell på dem som er her også. Du ser hvem som tørrtrente på fritiden i går kveld, sier han. Tommy Fjeldheim avbryter drillen. – Tenk på kroppsspråket, folkens. Dere er i krig.

Ha litt svikt i knærne, vær mer på. Da blir dere også mer konsentrert. Hun er fornøyd med samarbeidet med Tommy Fjeldheim. – Vi har jobbet mye med konsentrasjon, om å luke vekk det som ikke er viktig. I tillegg har jeg trent en del på å være av og på. Jeg har vært nødt til å lære meg å være mer av. Jeg har vært for mye på.

Det er viktig å kunne ta seg pauser. Hun beskriver proffboksing som mentalt krevende. – Det er noe helt annet enn amatørboksing. Da var jeg som regel del av et lag. Nå står jeg på egne ben, og alt handler om den ene kampen. Det er ti runder hvor du må gi alt – hvor du skal treffe med det du har trent på de siste månedene. I tillegg kan ting skje i forkant. Kampen kan bli utsatt, og du kan få ny motstander på kort varsel. Vi følger ikke en terminliste. Alt avhenger av om du vinner. Du skal ikke tape, så enkelt er det.

– Er det å bruke mentaltrener akseptert blant de andre bokserne?

– Det har tatt tid, det er en annen kultur her. Jeg bokser i et tysk lag, men trenerne begynner å bli vant til å ha Tommy her. Jeg synes det går greit.

Alene.

søvn.

Utenfor Berlin har Cecilia Brækhus fullført styrkeøkten, spist lunsj og sovet. Nå er det snart ny treningsøkt. Stort sett er det de tre tingene det handler om i oppkjøringsfasen: trening, mat og – Målet er å være den beste kvinnelige proff bokseren i verden. Og jeg er fortsatt sulten på å bli bedre, sier Brækhus.

Klasseforskjell.

Cecilia Brækhus drar bort til boksehallen. I ringen slår kraftige menn løs på hverandre. Et tyvetalls bokseentusiaster ser på.

Treningen er åpen. Brækhus surrer tape over armene. En liten gutt går bort til henne og spør om autografen, Brækhus signerer, og pappaen til gutten tar bilder. Hun tar på suspen, fester hjelmen og drar på seg boksehanskene. Hun skal trene mot

28

SEPTEMBER 2012 ETTER KAMPEN: – Det viktigste med dette besøket var samtalene, sier Fjeldheim.

Foto: OLE KÅRE EIDE

Cecilia Brækhus

■ Alder: 30 ■ Fra: Bergen ■ Idrett: Boksing, weltervekt-klassen ■ Meritter: Verdensmester i proffboksing. Vant «Åpen klasse» under idrettsgallaen i 2011.

Dere er i krig. Ha litt svikt i knærne, vær mer på

TOMMY FJELDHEIM

ei ung tysk jente, men det er klasseforskjell på Bræk hus og den spede motstanderen. Fjeldheim rister på hodet. Han har selv drevet med boksing – og var norgesmester i sin klasse. – Det hadde vært bedre trening for Cecilia om jeg hadde bokset i stedet, sier han. Til slutt begynner hun å slå i lufta. – Det er bra, Cecilia, sier Fjeldheim. – Nå får du i alle fall trent på det du skal gjøre i kamp. Tommy Fjeldheim husker ikke hvor mange ganger han har vært i Berlin. 22. september skal han være ringside i Fredrikshavn, proffboksing er fortsatt ulov lig i Norge.

– Min oppgave er å få Cecilia tilbake når ting faller litt. Alle mister oppmerksomheten i blant. Det som er viktig, er hvor raskt hun klarer å komme tilbake.

Epilog.

Det er OL i London, Stig-André Berge møter den regjerende verdensmesteren i første runde. Berge bryter bra, men taper helt på tampen av kampen. Ti minutter senere ringer han Erik Bertrand Larssen. – Jeg sto utenfor hallen og ventet spent. Med klump i halsen fortalte Stig at han hadde tapt. Vi snakket om hva som gikk galt. Det var tungt, for teller Bertrand Larssen. – Rett før jeg skulle legge på, spør han: «Erik, er du med meg til Rio?» Det viser mental styrke det. Han gir seg aldri.

OLE KÅRE EIDE [email protected]

SVEIN ARSTAD [email protected]

PÅ TÅ: – Tenk på kroppsspråket, folkens, sier Fjeldheim og avbryter tørrtreningen under instruktørkurset på Heistadmoen. Foto: TOR LINDSETH SEPTEMBER 2012

29

aktuelt

››

elbil

HURTIGLADER: Miljøvernoffiser Geir Otto Myrann er klar til å lade bilen. Foto: PAAL RAVNAAS

Elegant

To av ti biler i Forsvaret skal over på strøm.

Toppladet og klar

kontakt. innom Son. til bruk står den i en garasje på Økern. Fra dashbordet ser vi at vi har 175 km kjørerekkevidde foran oss – før vi må finne en stik Det skal holde fint. Vi skal jo bare mot Rygge og 109 hestekrefter fra 48 flatpakkede batterier driver oss elegant opp og ut av betonggarasjen.

Bare en liten summing støyer fra motoren. Og vips, der trampet vi visst litt for hardt på gassen, gitt, så nå er rekkevidden redusert med et par kilometer.

Og det bare på hundre meter.

Vil dette gå bra da?

Skal gi erfaring.

– De fleste må nok tenke noe mer over hvordan de kjører. Du vil ikke komme langt med «klampen i bånn» hele tiden. Uøko nomisk kjøring vil spise av rekkevidden som batteriene gir, forteller prosjektleder Geir Otto Myrann. Han er miljøvernoffiser og oberstløytnant i For svarets logistikkorganisasjon. En arbeidsgruppe har bestemt å kjøpe inn ti elbiler, slik at Forsvaret skal gjøre seg kjent med hvordan den fungerer i hverdagen. De praktiske utfordringene i både leir og daglig bruk skal finnes før Forsvaret «tar den helt ut» – i betydningen av å bytte ut to av ti fos silt drevne biler til elbiler. Hvilken elbil man til slutt velger, er på langt nær avgjort.

– 80 prosent av all kjøring i Forsvaret er små kjøring. Enten i en leir eller i en by. Altså langt innenfor rekkevidden til hva elbiler av i dag klarer, sier Myrann.

Mijøvernoffiseren kjører. Vi har kommet oss ut av Oslo på E6 sørover mot Rygge. En helt akseptabel avstand for denne elbilen. Ennå har vi godt med rekkevidde, for batteriinformasjonen viser at vi kan kjøre 112 km før vi må lade.

– En hurtiglading på 15 minutter er nok. Eller man kan lade på helt vanlig måte, med vanlig stikkontakt. Det gjør man når bilen skal stå til neste morgen, forklarer Myrann.

Gratis påfyll.

Sør for Moss får vi demonstrert alle bileieres drøm – å fylle tanken opp gratis. For det kan gjøres de fleste steder der det finnes lade stasjoner. Denne gang ved en rasteplass og bensinstasjon sør for Moss.

En kjapp kobling og litt trykking på et display, så fylles vår Nissan opp på 15 minutter. Det er akkurat nok tid til et toalettbesøk, fylle kaffe koppen, finne seg en bolle eller fem – og kanskje ta en blås, for de som driver med slikt.

– Beregninger viser at bare én bil vil spare For-

30

SEPTEMBER 2012 TESTES: Den ser ut som en helt vanlig familiebil.

Forskjellen er helt og holdent batteridriften. Foto: PAAL RAVNAAS

Nissan Leaf

■ Drift: 48 batterier, flatpakkede litiumion celler med kapasitet på 24 kWh. ■ Ytelse: 90 kW (109 hk) ■ 0-100 km/t: 11,9 sekunder ■ Toppfart: 145 km/t ■ Disse får elbil: FLO stab, FLO (Kjeller), Krigsskolen (Linderud), Garden (Huseby), Hæren (Sessvollmoen), 135-luftving (Gardermoen), Luftforsvarsstaben (Rygge), Haakonsvern, FLO IKT (Kolsås) og Forsvarsstaben. Flere steder er det allerede bygget egne ladestasjoner.

svaret for 30 000–40 000 kroner i årlige drivstoff utgifter. I tillegg kommer parkeringsavgifter og bompenger – foruten miljøet. Vi må bidra vi også, sier Myrann, før han setter kurs for Son. Vi må ta det veldig pent her, for det er trangt i gatene der både store og små rusler rundt i den spede sommervarmen. Elbilen gir knapt lyd fra seg, og folk nærmest skvetter til side når vi kommer opp bak dem. – Det viktigste i valg av elbil er for Forsvaret komfort, kollisjonssikkerhet, kjørelengde og pris, forteller Myrann. Bilen har fem års garanti (100 000 km) før For svaret selv må ta verkstedregningen.

– Men vi regner med å bytte de ut etter tre–fire år. Enten ved å selge til restverdi eller å beholde bilene til enkle biloppdrag forskjellige steder i Forsvaret. Restverdien vil være avgjørende målt mot bruksverdien, sier miljøvernoffiseren.

Kortreist.

turer.

Elbilen Leaf er ikke tenkt brukt til lang – Tanken er at den skal være en bybil, en bil for de kortere kjøreturene i Forsvaret. Men det ville vært mulig å kjørt til Rena også. Det er stasjoner med hurtiglading på veien dit, understreker oberst løytnanten. Utskiftingen av bilparken starter for fullt om tre år.

Så har vi kjørt tilbake til utgangspunktet, Økern i Oslo. Vi velger hovedingangen til Nissan-forhandleren.

– Er det noen ladekontakter her da, mon tro?

Det er fullt på alle parkeringsplassene og noen ladekontakt er ikke i sikte. Vi parkerer bilen ulov lig, leverer nøklene og stikker. Ingen vil vel taue bort en elbil?

– De flytter den nok snart selv, sier Myrann.

PAAL RAVNAAS [email protected]

«80 prosent av all kjøring i Forsvaret er småkjøring. Enten i en leir eller i en by»

GEIR OTTO MYRANN, oberstløytnant

SEPTEMBER 2012

31

aktuelt

››

skadde veteraner

«Livet tar ikkje slutt sjølv om ein vert SKADD I KRIG »

I fjor gjekk Inge Solheim til Nordpolen med fire skadde britiske veteranar. No vil han ha med ein norsk soldat på ny ekstremtur.

– Det var ei fantastisk

oppleving å nå pol punktet etter to veker ute på isen. Da var det fleire som felte nokre tårer, fortel Inge Solheim. Våren 2011 hadde han ansvaret for britiske veteranar som gjekk til Nordpolen. Dei var alle hardt skadd frå krig. Turen var ein del av pro sjektet «Walking with Wounded» som skal bidra til å hjelpe krigsskadde soldatar tilbake til eit normalt liv etter militærtenesta.

Dokumentarserien frå ekspedisjonen vart send i 16 land og sett av fleire millionar. Vinteren 2013 går ferda igjen til kaldare strøk. Denne gongen er det Sørpolen som skal erobrast. – Vi har sendt brev til Forsvaret om mog legheita for å ta med ein skadd norsk veteran.

Dersom vi får klarsignal, blir det tur til Antarktis saman med elleve soldatar frå USA, Canada, New Zealand og Australia. Forhåpentleg vil også Prins Harry vere med. Kanskje det også kunne vere noko for vår eigen kronprins Haakon, undrar Solheim.

Skadd.

Vi møter 39-åringen i enden av Oxford Street i London. Gatene er fulle av menneske som nyt sola og sommarvêret. Men for Solheim er det NY TUR: Polfarar Inge Solheim planlegg ny tur, denne gongen til Sørpolen. Foto: ERLING EIKLI langt kaldare omgjevnader det meste handlar om. Han har allereie starta planlegginga av neste års ekspedisjon.

– Livet tar ikkje slutt sjølv om ein vert skadd i krig. Det er vi med på å synliggjere, seier Solheim.

For det var menneske med svært store fysiske handikap som gjennomførte turen til Nordpolen.

Ein soldat hadde brote ryggen etter å ha køyrt på ei landmine. Ein annan måtte amputere foten etter å ha blitt råka av ein RPG, mens dei to siste hadde skotskadar i overkroppen som førte til lammingar og amputasjon.

– Dette er personar med store ressursar som er gode representantar for alle med liknande skadar.

Både mentalt og fysisk er dei likevel meir funk sjonelle enn dei aller fleste. Men eg set også svært høge krav. Manglar ein ei hand slik at ein ikkje kan operere primusen, får ein ei rekkje andre oppgåver, seier Solheim.

Mount Everest.

Han legg ikkje skjul på at det er utfordringar knytte til skadane soldatane har.

Særleg protesar som lagar gnagsår og kulde problem på grunn av øydelagde blodårer. Men litt tilpassing av utstyret er ofte alt som skal til.

Solheim har dessutan lang røynsle med å vere på tur med personar som har ulike funksjons hemmingar. I 2008 guida han den første blinde personen til Sørpolen. Solheim har også mellom anna vore sikkerheitsansvarleg for NRK-pro grammet «Ingen grenser». – Eg har ei naiv tru på at alt er mogleg dersom ein vil det sterkt nok. Eg har store forventningar

» 32

SEPTEMBER 2012 PROTESE: Ein granat tok beinet i Afghanistan, men det vart ikkje noko hinder for turen til Nordpolen. Foto: PETTER NYQUIST SEPTEMBER 2012

33

annonse

KRIGSSKADD: Inge Solheim vonar at ekspedisjonen kan inspirere andre krigsskadde veteranar. Etter turen til Nordpolen skal to av deltakarane forsøke å bestige Mount Everest. Foto: PETTER NYQUIST

»

til funksjonshemma og kva dei kan klare. Blant anna skal to av deltakarane frå turen til Nord polen freiste å klatre opp på Mount Everest. Ein har til og med fått ein protese forma som ei isøks, fortel han.

Solheim er derfor oppgjeven over fordommane skadde veteranar møter når dei skal tilbake til aktiv teneste i Forsvaret.

– Desse gutane ønskjer ikkje medynk. Dei vil få høve til å gjere jobben sin og normalisere situa sjon en så mykje som mogleg. Eg meiner For svaret må vere modig nok til å gjere individuelle vurderingar framfor å halde fast på absolutte helsekrav for operativ teneste. At dei som gruppe automatisk ikkje er i stand til å tenestegjere i internasjonale operasjonar, er bare tull. Ein av soldatane frå ekspedisjonen til Nordpolen er no sjef for ei avdeling i Afghanistan. Sjølv om han manglar ein fot, reduserer ikkje nødvendigvis dette leiareigenskapane hans, slår Solheim fast.

Kongeleg.

Han har vore busett i London i fleire år. Men banda til heimlandet er framleis sterke. – Eg vonar å få med ein skadd norsk soldat fordi dette kan vere med på å løfte profilen til veteranane i Noreg, seier han.

Sjølv har Solheim det han kallar eit romantisk forhold til Forsvaret. Han draumde om å bli pilot, men enda opp som aksjemeklar. Vegen var likevel kort frå finans til friluftsliv.

– Eg følte eg fekk utnytta meir av potensialet mitt ute i naturen enn på kontoret, seier Solheim som no har 13 års røynsle som polar farar.

Og nettopp rolla som ekspedisjonsleiar har gjort han til eit kjent andlet i England. At prins Harry var med på delar av turen, er viktig for å skape merksemd rundt prosjektet. Dessverre måtte han bryte av undervegs for å vere med på bryllaupet til bror og tronarving William.

– Harry er ein kjernekar og var ei stor støtte for soldatane. Da den britiske kongefamilien var på vitjing i Noreg, vart eg invitert til middag på slottet. Da kom Charles bort og takka meg for å ha tatt godt vare på sonen hans, seier Solheim.

Og nettopp koplinga til dei kongelege gjer at han vert gjenkjend på gata i London.

– Det tykkjer eg berre er artig. Eg er jo berre ein enkel gut frå Otta, gliser han.

Hercules.

I haust byrjar treninga fram mot turen til Sørpolen. Interessa for å vere med har vore svært stor og nålauget er trongt. – Vi er opne for alle typar skadar, jamvel psykiske. Men alle må kunne prove at dei kan meistre ei krevjande utfordring, seier Solheim.

Han har klare tankar om kva drømmeavslut ninga på turen hadde vore.

– Det er å bli henta på Sørpolen av ein Hercules frå Forsvaret. Noreg har jo ei svært rik polarhis torie. Derfor vonar eg å få med både ein skadd norsk veteran og kronprinsen. Utfordringa er med dette send, smiler han. SVEIN ARSTAD [email protected]

«Alt er mogleg dersom ein vil det sterkt nok»

INGE SOLHEIM, polfarar

34

SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER 2012

35

36

SEPTEMBER 2012

dokument Meymaneh leir

■ 2004: Etablert i lokalene til en nedlagt bank, i sentrum av Meymaneh. Britiske styrker har ledelsen, med bidrag fra 25 norske og 18 finske soldater.

■ 2005 Norge tar over ledelsen av Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh ■ 2006: Flere hundre afghanere angriper leiren. ■ 2006: PRT Meymaneh flytter til ny leir rett utenfor byen.

■ 2006-2011: Leiren blir stadig utvidet, med nye områder og styrker. Leiren er 460x375m stor.

■ 2012: 1. oktober overtas leiren av afghanske sikkerhetsstyrker.

■ Rundt 350 norske soldater har til enhver tid tjenestegjort i Meymaneh.

SLUTTEN

Lars Erik Widerøe stopper trafikken som kommer bak kolonnen. 50 meter lenger fremme

ligger et bombekrater

.

SEPTEMBER 2012

37 »

dokument

››

afghanistan To timer før bomben smalt, kjørte soldatene forbi Qaram Qul

»

– Gjør holdt, spraker det på sambandet.

Troppssjef André Solhaug sakker, har er i kjøretøy nummer to i rekken av syv. Alle er fra Taktisk Transporttropp (TTT), stasjonert i Camp Nidaros Mazar-e-Sharif. Vi er utenfor Qaram Qul, som ligger på ringveien mellom leirene i Mazar-e-Sharif og Meymaneh. Det er skumring. – Visuelt ok, rapporteres det i tur og orden fra hvert kjøretøy. Kolonnen har stoppet, og de kan ikke se noe mistenkelig fra der de sitter. – Sitt av, stopp trafikken i begge retninger, beordrer troppssjef Solhaug.

I det bakerste kjøretøyet – en Sisu Pasi – hopper først Lars Erik Widerøe ut for å ta opp gaven med å stoppe trafikken bakfra. Han har de siste hundre meterne kastet ut lightsticks, som ligger som en rød advarsel på asfalten. Etter ham hopper Christian Gabrielsen ut og blir med troppen i sjekken av området. Det tar noen minutter. Så trasker han hele veien frem forbi hele kolonnen, og ytterligere 50 meter.

Der, inntil den høyre skulderen på veien, finner de krateret.

IED.

ham.

Bomben som har gått av var ikke stor; krateret er omtrent en meter i diameter og 20 cm dypt. Soldatene legger et magasin fra geværet midt oppi og tar bilder. At det har gått av en bombe på veien Gabrielsen skal bruke mye i tiden fremover, ser ikke ut til å påvirke – Dette er jobben vår. Gjennom opptrening i Norge, pluss erfaring, blir man godt forberedt på å takle slike situasjoner, sier mannen fra Heime vernets innsatsstyrke. Oppdraget med å dokumentere åstedet har de fått av operasjonssentralen i Camp Meymaneh, som fikk melding om bomben tidligere på dagen. Troppen skulle jo samme veien og kunne bare ta en kort stopp. Ti minutter etter bildene ble tatt, er det nesten helt mørkt. Taktisk transporttropp har vært på jobb siden 02:30 natta før. De passerte Qaram Qul bare to timer før det smalt. Da var de på vei til Meymaneh med forbruksmateriell. Returen ble utsatt på grunn av bomben, men nå er kolonnen på vei tilbake til Camp Nidaros, med sier Espen Sivertsen, også fra CSS-bataljonen. Men foreløpig går det etter planen.

– I begynnelsen av kontingenten var det veldig, veldig lange dager med planlegging. Nå er det bare lange dager. For noen dager siden passerte vi 100 containere, sier han.

LOGISTIKKEN: Espen Sivertsen (t.v.), Eirik Oksavik Lockertsen og Lars Skogheim fra CSS-bataljonen.

to latviske kjøretøy på lasteplanene. Det er omtrent 0,5 prosent av alt som skal fraktes denne veien, fordi Norge flytter ut av Faryab. – Noen som er «keen» på pizza? kommer det fra troppssjefen over sambandet. Det er det. Han får bestilt en bunke pizzaer som står klar når de kommer tilbake til Camp Nidaros. Det gjør godt for mager som store deler av dagen har levd på «Afghanistan-dietten»: Red Bull og Snickers.

Pakker sammen.

– Vi har nå registrert 378 con tainerekvivalenter som skal fraktes ut av Camp Meymaneh. En ekvivalent kan være en vanlig 20-fots container, eller noe som tar like mye plass, for eksempel et kjøretøy, sier løytnant Eirik Oksavik Lockertsen fra CSS-bataljonen (Combat Service and Support) i et møterom i Meymaneh, noen dager senere. På prosjektoren flimrer et detaljert planverk med oversikt over alt som skal fraktes ut, når og hvordan. Lockertsen peker og forklarer. Det oser av stålkontroll. – Det tar seg opp de neste ukene, da planlegger vi å sende 40 containerlaster i uka. Deretter har vi lagt inn en uke med litt mindre laster, sånn at vi eventuelt kan ta oss inn igjen hvis vi henger etter, sier han.

1. oktober skal det ikke være nordmenn igjen i Faryab. Da har den afghanske hæren tatt over leiren i Meymaneh. – Flyttelasset er faktisk ikke så veldig stort, rent logistikkmessig. Det som gjør saken komplisert, er at vi flytter samtidig som vi fortsetter å drive operasjoner, og det skal vi gjøre frem til siste dag,

Sivil transport.

Utenfor møterommet kjører Morten Onstad forbi med en svær Manitou gaffeltruck. Han er på vei ut med enda en con tainer. Rett ved hovedporten venter Ahmed Sahed i traileren sin. Han jobber for Daudgai Group, et afghansk sivilt firma som Forsvaret leier inn for å frakte gods. Firmaet har over 2000 lastebiler og leverer transporttjenester for nærmere 130 leirer i Afghanistan. – Godt over halvparten av transporten går på sivile lastebiler. Vi bruker dem til å frakte materiell som ikke er kritisk viktig, verken sikkerhetsmessig eller operasjonsmessig, for klarer Lars Skogheim, løytnant i CSS-avdelingen. Sahed har plass til to containere på tilhengeren sin. En er fylt med diverse deler fra verkstedet, den andre har fungert som et kontor for ame rikanerne. Containerne løftes på tilhengeren, og sjåføren strammer én oransje stropp rundt den fremste. Før han durer av gårde, får han med seg tolv flasker vann og et skriv han skal vise i porten når han ankommer leiren i Mazar-e Sharif, 350 kilometer unna.

Tømmes på lageret.

Ved delelageret i leiren suser en betydelig mindre, elektrisk truck frem og til bake. Grenader Robin Mikalsen Hetsch er godt i gang med å fylle enda en container med deler.

Pallene er ferdigpakket, nå gjenstår bare pus lespillet med å få plass i containeren. – Vi har pakket i halvannen måned nå, og store deler av dagen går til det. Inne på lageret er det mange tomme hylle meter. – Det begynner å tømme seg her nå, ja. På det meste hadde vi over 3800 forskjellige typer deler her, sier han. Nå slankes utvalget til det minimale.

– Vi legger igjen noen få paller, ting som det er viktig at vi har til gjengelig frem til siste dag. Det er

» 38

SEPTEMBER 2012 IED: På returen stopper troppen for å dokumentere krateret. Et magasin er lagt i midten for å vise størrelsen.

SEPTEMBER 2012

39

dokument

››

afghanistan Kolonnen har tilbakelagt 70 mil i løpet av dagen. Det er natt da den kommer frem til Mazar-e-Sharif

SEPTEMBER 2012

41 40

SEPTEMBER 2012

SIVIL BIL: Morten Onstad manøvrerer en container fylt med deler opp på et sivilt lasteplan. Sjåfør Ahmed Sahed følger med. ØVELSE GJØR MESTER: Nematullah Noor (i uniform) manøvrerer travers krana så godt han kan. Instruktør Amund Fredlund (t.h.) følger med.

»

noen deler til Iveco-ene og sekshjulingene, samt noen våpen- og sambandsdeler, sier han. Samtidig med at delene sendes til Mazar-e Sharif, reduseres også antall soldater på dele la geret. – Vi har allerede sendt en person bortover, for å ta imot og få oversikt over utstyret. Selv drar jeg om et par uker, og den siste dagen er det bare én igjen her fra vår avdeling, sier han. – Og så skal vi jo sette igjen en hel del utstyr for at verkstedet skal gå an å drifte etter vi drar, sier han. Grunnen til det finner vi i naborommet – verkstedhallen – neste dag.

Voksenopplæring.

Der har Nematullah Noor en fjernkontroll i hendene. Øynene er festet på en traverskran like foran ham. Øvelsen går ut på å kjøre krana rundt en pall på høykant. Noor er løytnant i den afghanske hæren og får sammen med fire kolleger opplæring i verksteddrift. Tolken peker og forklarer på vegne av instruktøren. – Det er første gang jeg er her. Jeg vil lære hvordan tingene fungerer her slik at jeg kan jobbe her snart, sier Noor. I begynnelsen av oktober flytter den afghanske hæren inn. De kommer med rundt regnet to afghanske soldater for hver nordmann som flytter ut. De flytter inn i en tilnærmet «møblert» leir og må derfor læres opp i å drifte den. – I dag har vi drevet mest med skruing på kjøretøy. Men vi fikk litt tid til overs, så vi tok en liten runde på traverskrana. Neste leksjon blir om bruk av maskinen som løfter bilene og litt om oljeskift, sier løytnant Amund Fredlund, en av dagens instruktører. – Det meste av utstyret blir stående igjen her i Meymaneh, og vi lærer dem opp i alt de skal foreta seg på verkstedet. Afghanerne er jo gode til å få ting til å fungere, sier han.

Flyttesjefen.

– Vi er her for å styre nedriggingen på en faglig forsvarlig måte. Det viktigste for oss er kosteffektivitet og miljøhensyn, sier oberst Svein Arild Aarrestad. Han er sjef for Theatre Termination Force (TTF), som er satt sammen av fagfolk fra Forsvarets logistikkorganisasjon. – Ta for eksempel plasthallene til helikoptrene.

De hallene har også vært i Kosovo og begynner å bli godt brukt. Plastduken vil ikke tåle å bli tatt ned for så å bli satt opp i neste misjon. Da er det bedre å la dem stå enn å ta dem ned for å kassere dem. Hallene vil ha stor gjenbruksverdi for de som overtar leiren. Slik går vi gjennom punkt for punkt i leiren, sier han. Gruppen har fått føringer fra Forsvarsstaben på hva som skal settes igjen, avhendes eller sendes hjem. Det meste av kontorinventar og gardiner blir for eksempel stående. Nylig bestemte de at også idrettsteltet, mer kjent som «gorillateltet», skal bli værende med en del treningsutstyr. – Men vi gir ikke bort ting som afghanerne ikke har kompetanse på. Fra sykehuset tar vi med elekt romedisinsk utstyr, som for eksempel krever årlig

42

SEPTEMBER 2012 TETRIS: Robin Mikalsen Hetsch er i ferd med å fylle enda en container. kalibrering. Men noe sykehusutstyr lar vi stå. En av utfordringene med arbeidet er den korte LOGISTIKK SJEF: Oberst Svein Arild Aarrestad.

tidsfristen.

– Jeg var her nede på besøks tur med Forsvarets operative hovedkvarter i april og forholdt meg til planen om at vi skulle være ute rundt sommeren 2013.

Forsvarsministeren var på besøk på samme tidspunkt, og da meldte han endringer i planene. Nå skulle flyttepro sessen være ferdig i oktober i år, altså ni måneder tidligere! Vi så på hverandre og sa: «Oi, klarer vi det?» Joda. Fordelen med å fremskynde er at flyttingen har fått mye oppmerksomhet i alle ledd, og det mangler ikke på ressurser, sier Aarrestad.

Leiren afghaniseres.

– 1. oktober skal det ikke være noen nordmenn i Faryab. Hvis ikke det er noen på campingtur, men de tilhører ikke meg, sier oberst Odd Andreas Søbstad. Han leder den siste norske kontingenten i provinsen, kalt Transition Support Group – Faryab (TSG-F). – Vi skal ikke bare flytte. Vi skal gjennomføre en avløsning i fremste linje. Den afghanske hæren skal ta over der vi slipper, sier han. – Det må koordineres. Sikkerheten i leiren må være god, også på siste dag. Det jobbes i hele leiren for å forberede overtakelsen. Bygningsmassen får en siste finpuss ved hjelp av afghanske bygnings arbeidere. – De afghanske soldatene får nå opplæring i de mest tekniske tingene, som elektrisitet, vann, kloakk og drift av verkstedet og sykehuset. Jeg er sikker på at de kommer til å ta vare på leiren på en god måte, sier han. Utenfor kjøkkenet i leiren er det bygget flere gruer for matlaging. Afghanerne skal få lage maten slik de pleier, ved at den kokes utendørs, på vedovner. Hvis alt går etter planen, for later Søbstad leiren som siste nordmann den 30. september.

Det blir en operasjon av dimen sjoner. Da setter den siste kolonnen kursen mot Mazar-e Sharif. – Det kalles «Tactical road mach». Fordelt på flere puljer skal mellom 100 og 120 kjøretøy tilbakelegge strek KONTINGENT SJEF: Oberst Odd Andreas Søbstad.

ningen fra Meymaneh til Mazar-e-Sharif, samme dag. Helikoptrene skal også flyttes og brukes som luftstøtte underveis, sier han. – Og ANA flytter inn i en velfungerende leir. Da må de bare fylle den med kompetanse og materiell. ■

Les mer om pakkejobben i Afghanistan på side 92–93

.

»

SEPTEMBER 2012

43

BEKYMRING: Soloppgang bak et av vakttårnene i Meymaneh. Innbyggerne i byen tror ikke at de afghanske sikkerhetsstyrkene klarer å opprettholde sikkerheten etter at ISAF har dratt.

dokument

››

afghanistan

Usikker fremtid

Langt ifra alle ser lyst på fremtiden i Afghanistan.

– Folk er bekymret.

De mener at de afghanske sikkerhetsstyrkene ikke har det som trengs for å bekjempe opprørere og opprettholde en tilfreds stillende sikkerhet i byen. Ikke uten støtte fra ISAF, sier Mohammad Sidiq Sadid. Han bor i Meymaneh og forteller om en nervøs stemning i byen. Han mener de afghanske myndighetene har en stor jobb å gjøre for å få tillit hos folket. – Folk har allerede liten tillit til myndighetene, særlig i distriktene. Det er på grunn av mye korrup sjon i maktapparatene og manglende ivaretakelse av sikkerheten. Det som må stå høyest på prioritetslisten, er å skape sikkerhet for folket, sier han. Sadid har de siste åtte årene jobbet som tolk for Forsvaret, blant annet for MOT-lagene og OMLT bidraget.

– Når ISAF trekker seg ut av Faryab, vil det trolig ikke være mulig for meg å bo i provinsen lengre, sier tobarnsfaren.

Han forteller at han har fått juling på grunn av jobben sin. – Opprørere og kriminelle vet hvem jeg er og at jeg har jobbet med ISAF. Jeg har vært med som tolk på mange patruljer rundt i byen og i distriktene, sier han.

Operasjonssentralen.

Vi er i den afghanske ope rasjonssentralen i Meymaneh. Sadid har jobbet som tolk for nordmennene her de siste årene. Her sitter til sammen et tjuetalls representanter fra alle de afghanske sikkerhetsstyrkene. Alt de gjør – i hele Faryab – koordineres herfra. Her sitter også liaisonoffiser Thorleif Daae. – Jobben min er egentlig å være bindeleddet mel lom operasjonssentralen og den norskledete styrken (TGF-S). Men jeg bruker minst like mye tid på å være mentor. Jeg veileder og hjelper dem, sier løytnanten. I dag er stemningen i operasjonssentralen heller dårlig. Det er midt i ramadan, afghanerne er sultne og trøtte, og lunta er kortere enn vanlig. Etter morgenbrifen reiser de seg, en etter en, for å rapportere om situasjonen i sin avdeling. De for teller om at de har for få folk, for lite utstyr, for lite utdanning og mangler kompetanse. Natten før var det bare tre-fire politifolk på vakt i hele Meymaneh by. Vanlige sivile, særlig unge, har begynt å bære kniver eller pistoler for å beskytte seg selv. Det er mistanke om korrupsjon høyere opp i systemet: – For en stund siden arresterte vi en kriminell og leverte ham til påtalemyndighetene så han kunne bli fengslet. Et par dager senere ser vi samme mannen gå rundt i gatene i Meymaneh, kan en av møtedeltakerne fortelle. – Arrester ham igjen. Og igjen, og ikke gi opp, er rådet til Daae.

Dystre utsikter.

– Folkene på operasjonssentralen er ikke de mest optimistiske. Det er nok fordi de sitter på mer forståelse av hva som trolig kommer

44

SEPTEMBER 2012 MORGENBRIF: Liaisonoffiser Thorleif Daae gir råd. Tolk Mohammad Sidiq Sadid oversetter. til å skje når vi trekker oss ut, sier Daae. Han besøker operasjonssentralen daglig og snakker også mye med andre afghanere. Han understreker at det han sier er hans egne syns punkter, basert på hva afghanerne selv sier. – Jeg er redd for at det blir krise, at regionen går i oppløsning. Mange av sjefene innenfor etatene som samarbeider med ISAF, kommer til å for svinne ut av byen eller landet. Flere av dem har allerede skaffet seg pass, sier han.

Korrupsjon.

Transparency International rangerer Afghanistan som verdens nest mest korrupte land.

– De med penger kjøper seg maktposisjoner og innflytelse. Det største partiet i denne regionen vokser blant annet fordi de betaler folk for å stemme på dem. Har du fått betaling for å stemme på dem én gang, blir du truet på livet hvis du vurderer et annet parti ved neste valg, sier Daae. Han er enig med tolken sin om hva som skal til for å få en lysere fremtid: – At folket begynner å stole på myndighetene.

Avstanden mellom folket og myndighetene er stor.

Folk holder med de som de føler seg trygge med, sier han. – Nato kan ikke snu folket, det er det de afghanske myndighetene som må gjøre. De må vise hva de ønsker å gjøre med landet. De må bygge veier, skoler og bruer. Folk må se at de får rent drikkevann, at kriminelle blir arrestert, og at det blir tatt et oppgjør med korrupsjonen, sier han. Daae beskriver kulturen som innviklet. – Norge har jo også vært i en liknende situasjon.

De holdninger og verdier vi sitter på i dag, kom ikke til oss i løpet av ti år, men kanskje heller 200, sier han.

– Hvordan tror du leiren i Meymaneh ser ut om et år?

– Det blir spennende å se. Jeg er redd for at leiren vil bli ødelagt. Så lenge det er pengemangel i sys temet har ting vi gir dem, en tendens til å ende opp på markedet nede i byen. Alt som er laget av tre, kan bli brukt til brensel, og aircon dition-anleggene kan bli solgt på markedet, sier han.

■

»

SEPTEMBER 2012

45

dokument

››

afghanistan

I TÅRNET: Steffen Flo (t.v.) og Daniel Abrahamsen holder øye med området utenfor politibasen i Dowlatabad.

Den siste støtten

Forsvaret støtter de afghanske sikkerhetsstyrkene helt frem til den siste norske soldaten forlater Faryab.

Fem kjøretøy

ruller inn porten på politibasen i Dowlatabad, en times kjøretur nord for Mey maneh. Vel innenfor gjerdene hopper sol datene ut av bilene og tar av seg de skuddsikre vestene. – Vi tar av vestene for å vise at vi stoler på at de afghanske politistyrkene klarer å sikre basen sin mens vi er her. Vi skal ikke komme her og stjele jobben fra dem, men vi hjelper dem med sik ringen, sier lagfører Daniel Abrahamsen. Et av tårnene er ubemannet, og kolonneleder Thomas Larsen beordrer bemanning av tårnet.

Én person, som avløses hver halvtime. Steffen Flo tar den første vakta og får på seg vest og våpen igjen.

Eskorteoppdrag.

Force Protection-troppen er på et rutinemessig eskorteoppdrag. I dag eskorterer de et amerikansk lag som skal hit for å møte – og lønne – lederne av lokale, sivile vaktlagene. – Vår jobb er å frakte dem trygt hit og drive nærsikring. Amerikanerne kan fokusere på sin jobb, mens vi tenker på alt det andre, sier Flo, mens han myser ut over det afghanske land skapet. Han har tegnet en liten skisse med grunn punkter i terrenget. – Vi har god oversikt her. Landskapet er flatt, fortsetter han. Flo plukker opp kikkerten for å se nærmere på en mann som kommer gående mot politi stasjonen. – Vi er litt skeptiske til folk som fikler med mobiltelefon, sier han. Det viser seg å være en av dem som skal delta på møtet, og han slippes inn i leiren av en afghansk politimann. Selv om oppdraget bærer preg av rutine, kreves det mye planlegging. Kvelden før møttes troppen for å gå igjennom detaljene. Marsjrekkefølge, arverekkefølge, rute, potensielle farer og hva man skal gjøre hvis noe skjer. To timer før avreise begynte de å rigge opp kjøretøyene. – Og eskorte er bare en av oppgavene vi har her nede, sier Daniel Abrahamsen. Han ramser opp: – Vi har også ansvar for perimetersikring av leiren i Meymaneh, pluss flyplassen. Og det er vi som rykker ut med QRF (hurtig reaksjonsstyrke) hvis det skulle skje noe utenfor leiren, sier han. Steffen Flo følger opp: – Hvis alarmen går i leiren, løper de fleste inn i shelter og vi løper ut, sier han.

Nattevakt.

Troppen forlater Dowlatabad, og syv timer senere møter vi Steffen Flo igjen, nå som nattevakt i et av vakttårnene i Camp Meymaneh.

Solen har nettopp gått ned, og Flo monterer nattoptikk på den største kikkerten. – Sannsynligheten for at det kommer noen for å angripe oss over jordene her, er liten. Vi har god oversikt, og det vet de at vi har. Samtidig har de afghanske sikkerhetsstyrkene observasjons poster plassert i fjellene rundt oss, forklarer han. Men han må uansett følge med. Vakten varer til 05:30 neste morgen. – Hvis det er rolig her, pleier vi å kjøre litt quiz over sambandet, mot de andre tårnene.

Han er stort sett optimistisk med tanke på flyttingen til Mazar-e-Sharif. – Min største bekymring nå er om jeg går tom for snus, sier han og ler. – Det hadde vært krise. I AFGHANISTAN: CHRISTIAN NØRSTEBØ (tekst og foto)

46

SEPTEMBER 2012

livet

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske.

Peter Shaw Wilhelmsson om:

Afghanistan

■ Major og feltprest i Afghanistan

Ny tid i Meymaneh

Jeg er prest.

Prester kan litt om det at ting tar slutt. Ikke fordi de har lært så mye om det i teologistudiet, akkurat, men fordi prester er som folk flest. Og én ting har folk flest begynt å skjønne; først når noe slutter, kan noe nytt begynne.

Norge har stått

i camp Meymaneh i mer enn åtte år. I gjennomsnitt har om lag 1200 norske ærekjære krigere tjenestegjort og tatt risiko i Faryab provins hvert år, til sammen mer enn 9600 soldater. Nå skal vi hjem igjen.

Alt har sin tid, også sorgen.

Vi sørger over lands byboerne vi ikke rakk å komme til unnsetning, for grensepolitifolkene og allierte kolleger som døde enda vi evakuerte dem til sykehuset vårt da de var skutt av fienden. Vi sørger over at fienden ikke ga seg, at vi måtte slå dem for å verne vårt eget eller de forsvarsløses liv.

Og vi sørger over våre falne kamerater, over at norsk blod ligger igjen i sanden. Vi sørger og minnes og står like støtt som dem.

Tid for å dra

hjem, men det er ikke slutt. Vi forlater ikke Meymaneh by eller Faryab provins på den måten at folket i Faryab blir alene tilbake. I mer enn åtte år måtte Faryab ta til takke med nors ke soldater. Og de takker, folket i Faryab, fordi de så at vi gjorde alt vi kunne for å slå ring rundt dem, mens de ventet på sine egne soldater. De takker for at vi sloss med livet og mental helse som innsats, for å finne, binde, tvinge og når nødvendig slå de som ikke lot de forsvarsløse være i fred.

Nå kommer de afghanske soldatene inn i Faryab. Brigaden som Norge har vært med på å trene opp, står der allerede. Det gir en tid for å danse, som det står i Bibelen. For hver norske soldat som drar ut av Meymaneh, kommer to afghans ke soldater inn. Derfor er dette en tid for å glede seg også, på vegne av de forsvars løse som nå kan danse. Vi gleder oss over de afghanske soldatene som med et perspektiv langt lengre enn åtte år endelig er klare til å verne om sitt eget folk!

Når alle vi flere

enn 9600 norske veteraner fra Faryab snart kommer hjem til Norge igjen, så kan kjærestene, ektefellene, barna, foreldrene, onk lene og tantene, søskenbarna, vennene og kollegaene våre ta del i den stolthet vi eier: Vi har stått vår vakt helt ut, til vi ble avløst av den afghans ke hæren!

Flere enn

400 000 nord menn «på hjemmefronten» har tatt del i vårt oppdrag, med bekymring og støtte til oss som har tjenestegjort i Faryab.

Takk! Deres og vår deltagelse har ikke vært forgjeves! Vær glade og stolte av det vi fikk til sammen for dem som en gang var de forsvarsløse. Nå er de ikke forsvarsløse lenger.

En ny tid har begynt, med initiativ og håp om en bedre fremtid. Tenk på det, godtfolk, og se at det var verdt innsatsen. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE

«Vi har stått vår vakt helt ut, til vi ble avløst av den afghanske hæren»

SEPTEMBER 2012

47

annonser

48

SEPTEMBER 2012

annonser

fofo.no

SEPTEMBER 2012

49

50

SEPTEMBER 2012

portrett Navn:

Per Egil Rygg

Født:

Født: 1959

Sted:

Askøy

Sivil status:

Gift med Trine, fire sønner

Aktuell:

Leder den norske delen av havarikommisjonen etter Hercules-ulykken

Bush-piloten

Per Egil Ryggs første flyoppdrag var å holde utkikk etter skogbranner i USA.

D

et var et fantastisk eventyr, smiler brigader Per Egil Rygg. Så lenge han kan huske har han drømt om å fly. 20 år gammel fikk han sivilt flysertifikat i USA og jobbet med skogbrannoppsyn for US Forest Service. I tillegg til å patruljere de enorme bush områdene i New Mexico og Arizona, tok han charter- og businessoppdrag i småflyet med plass til seks personer. Cowboy-tilværelsen i lufta ga minner for livet. – Siden jeg bodde på flyplassen, var jeg til gjengelig til enhver tid. En sen ettermiddag fløy jeg til en kvegfarm sørvest i New Mexico for å hente noen blodprøver, forteller han. Blodprøvene, som skulle fastslå om kuene på gården var drektige, måtte fraktes til et laboratorium. Men kvegdriverne var på ingen måte ferdige med arbeidet da Rygg ankom. Tiden gikk, og da prøvene omsider var klare, hastet det med å komme avgårde. Og det med en grusvei som rullebane i bekmørket.

– Jeg ba den ene cowboyen om å stå i enden av veien med billyktene dempet på. Det gikk helt fint, slikt var en del av hverdagen, forklarer Rygg.

I dag styrer

han ikke lenger fra cockpit, men har god kontroll fra bakken. Erfaring med hektiske jobbdager kommer godt med. Parallelt med jobben som sjef for Bodø hovedflystasjon, leder han den norske delen av havarikommisjonen etter Hercules-ulykken i vinter. – Det har ikke vært lett. Det er en enorm utford ring å påta seg en slik oppgave. Men når general inspektøren for Luftforsvaret ber deg om noe, sier man selvfølgelig ja, forteller Rygg, som har utdanning i havarietterforskning. Blikket og håndtrykket er fast, ryggen rak.

Ellers er det lite militært over Ryggs væremåte.

Han gir av seg selv og svarer villig på alt jour nalisten måtte finne på å spørre om, både av job brelatert og privat karakter. Luftvingsjefen ved 132 luftving tar oss med på en rundtur i hans verden. Ved Bodø hovedflystasjon går store gress belagte forhøyninger i bakken i ett med naturen.

Landskapet minner mest av alt om en gigantisk versjon av landsbyen Hobsyssel i Ringenes Herre.

Men de store gresstuene huser slett ingen hobbiter, men derimot F-16-fly. To av dem er all tid i beredskap og skal kunne være i lufta i løpet av 15 minutter.

– Jeg hadde akkurat avsluttet en arbeidsdag under øvelse Cold Response fra Bodø da jeg fikk telefon om et savnet fly. Forsvarets operative hovedkvarter ba oss om å stille to F-16-fly til søk, forklarer han.

Rygg var på plass

i Kiruna dagen etter flyet var meldt savnet. Da var han allerede spurt om å lede en havarikommisjon som skulle bestå av åtte personer med ekspertise på havarietterforskning og flytypen C-130J Super Hercules. I tillegg fikk de støtte av flere avdelinger i Forsvaret, blant annet Telemark bataljon og 339 skvadron (med Bell 412-helikoptre). Til tider deltok nærmere 100 personer i søket etter vrakdeler. En måneds opphold i Kiruna rett etter ulykken etterlot mange sterke inntrykk.

– Det var først da jeg startet mitt arbeid på havaristedet at det var mulig å forstå ulykkens realiteter og omfang fullt ut. Hvor katastrofalt dette var. Det var tøft å være i felt. Å miste kolleger er forferdelig tungt. Samtidig måtte vi ha en praktisk og profesjonell tilnærming for å gjøre jobben vår. Det opplevdes som meningsfylt å være til stede og gjøre noe nyttig. Bidra til å finne ut hva som skjedde på raskest mulig måte, for de etterlatte, for Luftforsvaret og hele det norske samfunnet, synes Rygg. Måneden etter flyulykken bodde han i Kiruna og jobbet både i felt og kommisjonens hovedsete i en enorm hangar ved flyplassen. Lastebiler kom kjørende med vrakdeler. Helikoptre fraktet kom misjonen til Kebnekaise fjellstasjon. Arbeids dagene var intense og varte fra seks-syv om morgenen til elleve-tolv om kvelden.

Rygg er fornøyd

med at etterforskningen går såpass effektivt som den gjør. Ofte går det mange år før slikt arbeid ferdigstilles. Den svenske havarikommisjonen, som den norske er en integrert del av, vil etter planen framlegge endelig rapport i løpet av året. I sivil havarietter forskning er det veldig raskt. Det er stor forskjell i prioriteringene til en militærkommisjon som oppnevnes for en enkelt ulykke og en sivil kom misjon som jobber med alle ulykker i nasjonen.

»

«Det var først da jeg startet mitt arbeid på havaristedet at det var mulig å forstå ulykkens realiteter og omfang fullt ut»

SEPTEMBER 2012

51

portrett

››

Per Egil Rygg

Milepæler: 10 år:

Spilte i Florvåg ungdomskorps og var aktiv i Bergen svømmeklubb.

20 år:

Flygereventyr i den amerikanske bushen. Ble pappa for første gang.

30 år:

Intense år som F-16-pilot i Bodø. Ble skvadronssjef i slutten av 30-årene.

40 år:

Nato-jobbing i Lisboa. Familieetablering på nytt og familieliv i Bodø.

50 år:

Flytter sørover for å tiltre i ny stilling som sjef for Luftoperativt inspektorat.

– Noe av det viktigste var å integrere oss i den svenske havarikommisjonen på en god måte. Det har vært mye velvilje fra svensk side. Samtidig har vi vært sterke pådrivere i prosessen. Vi har lykkes med å få prioritert denne etterforskningen foran mye annet i Sverige, forklarer Rygg. I august ble begge de såkalte «svarte boksene,» taleregistratoren og ferdsskriveren, funnet av svenske soldater. Funnene gjør at arbeidet med den endelige rapporten blir forsinket. De to boksene ble sendt til England og er undersøkt av eksperter i den britiske havarikommisjonen.

Resultatet av dette var ikke klart da F gikk i trykken.

– Det er positivt. Da får vi flere svar og et meget presist bilde av hva som har skjedd, sier Rygg.

Til tider

har det blitt svært mye arbeid. Det går helt fint så lenge man har en trygg hjemmehavn, synes Rygg. – I tillegg finner jeg mye styrke blant kollegene på arbeidsplassen. Jeg har en god organisasjon bak meg som jeg kan overlate roret til, sier han. Ifølge kolleger er Rygg en dedikert, behagelig og svært god leder, som gir sine ansatte mye ansvar. – Ansvar motiverer. Samtidig stiller jeg strenge krav. En leder må ha et bevisst forhold til leder skap. Det er viktigere med et velfungerende team enn at enkeltindivider står fram. Positive til bakemeldinger til medarbeiderne er essensielt, mener Rygg. Som luftvingsjef har det vært Ryggs ansvar at skvadronene 331 og 332 er kampklare til enhver tid, i tillegg til å sørge for baseforsvar, luftvern skole og drift av flyplassen. Dagene er varierte og består av alt fra økonomistyring og daglig drift av stasjonen, til ledelsesmøter og konferanser i inn og utland. Han har blant annet hatt ansvaret for å utvikle et nordisk samarbeid om kampfly. I fjor ledet han avdelingen på 120 medarbeidere og seks fly som ble sendt i krig til Libya. Nå skal han imid lertid bytte jobb. Den brede erfaringen kommer godt med i ny stilling som sjef for Luftoperativt inspektorat (LOI). Allerede dagen etter vårt inter vju setter Rygg kursen mot Rygge. Etter fem år i Bodø blir Son familiens nye hjemsted. Rygg er spent, selv om han forlater Bodø med tungt hjerte.

– Jeg gleder meg mest til å møte de nye med arbeiderne mine, finne ut av organisasjonen og ta tak i omstillingene i Luftforsvaret. Vi skal fase ut gamle systemer og få inn en rekke nye, som NH90-helikoptrene og F35-kampflyene. I tillegg skal vi etablere oss andre steder. Vi må vise vei i omstillingen, sier han.

Sitt første møte

ved familiens landsted i idylliske Nordfjord. I barndommens lange sommerferier plukket han jordbær for å tjene noen slanter. Siden ble det sommerjobb på trelastlager og fiskemottak der han fikk verdifull jobberfaring av det harde slaget. med arbeidslivet fikk unge Rygg – Etter endt arbeidsdag luktet jeg så fælt at jeg måtte kle av meg alle klærne utenfor huset før jeg fikk komme inn, husker Rygg. Far var sjømann og mye borte, så det var mor

52

SEPTEMBER 2012

«Det er kanskje ikke så vanlig at sjefer på mitt nivå har små barn, men jeg ser på det som en styrke»

som var sjefen i barndomshjemmet på Askøy utenfor Bergen. Her vokste Rygg opp sammen med sin seks år yngre søster, og allerede som guttunge var han en aktiv kar. Han spilte blåsein strumentet eufonium i Florvåg ungdomsskole korps og svømte aktivt for Bergen svømmeklubb.

For å komme til både skole og svømmetrening måtte han ta buss og ferge over til Bergen. – Et av høydepunktene i barndommen var å fiske sammen med min far ved hans barndoms hjem på Rygg i Nordfjord. Her kommer etter navnet mitt fra, smiler Rygg.

Friluftslivinteressen

har vedvart. Så fort han får mulighet, går turen til familiens fjellpanorama på Gol. På ski eller til fots i fjellheimen er Rygg i sitt rette element. Endeløst landskap, ruvende fjell, glitrende tjern og frisk luft gir fred i sinnet.

Sykkelturer og fersk ørret til middag. På hytta er det alltid noe å henge fingrene i, enten det er generelt vedlikehold eller noe nytt som kan bygges. – Det er godt å komme seg helt bort fra hverdagen og virkelig senke skuldrene. Her er det helt andre ting som betyr noe, som været og skiføret, forteller han. Brunfargen i fjeset avslører imidlertid en tur til langt sydligere strøk. Sammen med kona Trine og yngstesønnen Elias har Rygg akkurat tilbragt ti dager i den lille fiskelandsbyen Cascais utenfor Lisboa. De har fått et spesielt og nært forhold til landet etter at Rygg jobbet i Lisboa for Nato for fem år siden. Men aller viktigst: Det var her han giftet seg med Trine og hvor Elias ble født.

– Bryllupsfesten fant sted på et fyr på en klippe ute i havgapet. I ferien besøkte vi alle stedene vi pleide å være og gjenoppfrisket gode minner, for teller han. Den nydelige maten, spesielt havets delika tesser, og det behagelige klimaet frister til gjen tatte turer til Portugal. – Det viktigste med ferien er at alle i familien får oppfylt sine behov og ønsker. En god kom binasjon av kultur og avslapping. Opplevelsene må ikke bli en stressfaktor, synes Rygg.

Likevel er det

hverdagen som er selve livet. Det er i alle fall Ryggs livsfilosofi. – Jeg ønsker å fokusere på dagen i dag og glede meg over de små tingene i hverdagen. Ikke dvele ved fortiden eller grue meg til framtiden. Det er så lett å hele tiden gå å vente på ting som skal skje. Det viktige er å leve her og nå, synes han. At Rygg endte opp med å bli jagerflyger var helt uventet. Etter fullført verneplikt i fjellet, ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa, satte Rygg kursen mot USA for å oppfylle flygerdrømmen. Lite anende om at hans framtidige yrkesvei skulle bli i nettopp Luftforsvaret. Etter noen år i den ame rikanske bushen satset han på videre pilot karriere i gamlelandet. – Jeg søkte alle muligheter, både militært og sivilt. Det var helt tilfeldig at jeg havnet i For svaret, forteller han. Det første positive svaret kom nemlig fra Luft forsvaret, og valget var tatt. Rygg kom gjennom nåløyet til jagerflygerutdanning og takket nei til jobbtilbudet fra Widerøe som kom like etterpå. – Jeg var godt voksen og hadde allerede en utdanning da jeg begynte på jagerflygerutdann ingen i Forsvaret. Det var ikke noe problem, men det gjaldt å være veldig ydmyk, forklarer han.

Jagerfly

er en del av hverdagen, å følge gutt ungen til skolen er en annen. – Det er kanskje ikke så vanlig at sjefer på mitt nivå har små barn, men jeg ser på det som en styrke. Slik vet jeg hva andre medarbeidere må ta hensyn til, sier han. Elias er syv år gammel. Fra et tidligere ekteskap har Rygg tre voksne sønner og to barnebarn. De eldste «barna» klarer seg utmerket på alle måter, noe som selvfølgelig varmer et pappahjerte. – Det går noen teorier om at jagerflygere får mest jenter, men jeg har bevist det motsatte, humrer Rygg.

Rygg snakker

er de som har preget ham mest. – Å bli pappa er en unik opplevelse. Å miste sin far er en sterk erfaring. Hercules-ulykken gjorde også et dypt inntrykk på meg. Man opplever den ultimate glede og den ultimate sorg, forteller han. om ytterpunktene i livet, om at det For Rygg er det barn og familie som er god bitene i livet. Av kona Trine, som han møtte gjen nom felles kjente, blir Rygg beskrevet som en raus og inkluderende mann med et uvanlig stort hjerte. – Det gir så mye kraft å ha det godt i familien.

Det finnes ikke noe deiligere enn et barn som kaster seg rundt halsen din og erklærer hvor glad de er i deg. Og en kone som sier det samme, legger han til med et smil. Samtidig vil nok Per Egil alltid ha en liten cowboy i magen. – Jeg drømmer om laksefiske i Alaska eller eksotisk fiske i Karibien. Akkurat nå er jeg svært tilfreds med livet, så det trenger ikke bli med det første: Kanskje i fremtiden en gang? MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ SEPTEMBER 2012

53

teknikk

&

viten

LINKET SAMMEN: Ved hjelp av nyanskaffede TDL Gateway - som i praksis er tre radiobokser og en antenne - flyter informasjon fra flyet til for eksempel en komandoplass på bakken og videre ut til FAC-ene - og samme vei tilbake. FAC-en trenger ikke lenger fri sikt til flyet. Tegning: ODD KLAUDIUSSEN

notert

Oksygenmangel 1

. Motorene kan ha sviktet som følge av oksygenmangel, eller flyet kan ha kommet inn i en nedgående luftstrøm. Det er de heteste teoriene etter at en ame rikansk C-130 Hercules styrtet under brannslokking i sommer. Flyet gikk i bakken fra knapt hundre meters høyde i Sør-Dakota. To av flymann skapet overlevde med store skader, mens fire mistet livet.

Oksygenmangel 2.

I to år har det ame rikanske luftforsvaret prøvd å finne årsaken til det som synes å være oksygenmangel i kampflyet F-22. Feil i flygerdrakten, som med trykk skal motvirke g-kreftene, kan være roten til problemet, ifølge Military.com. Men fordi granskerne ikke har konkludert ennå, har forsvarsminister Leon Panetta lagt begrensninger på aktiviteten: F-22 må ikke fly lengre enn en halvtime fra basen, og ikke over 44 000 fots høyde. SEPTEMBER 2012

SAMSPILLET

Slik skal piloten i lufta operere sammen med soldaten på bakken.

Forward Air Controller (FAC)

er tittelen til spesielt sertifisert personell med ekspertise til å lede fly inn mot riktig bombemål. De har hittil kunnet kommunisere med pilotene i en avstand på om lag 50 nautiske mil over radio. Men takket være at de nå kan bli linket sammen med flyets Link 16 datanettverk, får FAC-ene en mengde opp datert informasjon om hvert enkelt fly straks de er i lufta og kan kommunisere med forhånds definerte meldinger, inkludert tekstmeldinger. I tillegg kan informasjonen fra flyet deles med led elsen på bakken i sanntid. Ledelsen kan også sende informasjon om situasjonen til flyet, noe som øker sikkerhet og presisjon.

– Det er kjøpt inn fire sett Link-16 Gateway som skal gjøre Link 16-nettet tilgjengelig for bakkestyr kene. I noen år har det blitt jobbet med å tilpasse dette utstyret og Hærens eksisterende kommando og kontrollsystemer slik at begge systemene snakker sammen. Prototypene er nå testet på flere øvelser, og erfaringene er gode, forteller utviklingsoffiser major Tommy Myrvoll på Norsk battlelab og eksperimentering (Noble) i Bodø.

Tre kasser.

Utstyret kan også monteres i en feltvogn, og via en ny kommunikasjonsløsning kan bakkestyrkene få tilgang til Link-16 Gateway ute i felten. På den lille dataskjermen får ope ratøren fortløpende opplysninger om flyets posi sjon, fart og kurs på kartet, om hvilke våpen som henger under vingene, om hvor mye drivstoff som er igjen til enhver tid, samt annen viktig infor masjon. – Ved å sende Link-16 informasjon mellom flyet og operatøren på bakken i sanntid vil stemme PÅ NETT: Oberstløytnant «BK» Nilssen sammen med pilot «Singer» og terminalen som nå er linket opp til flyet. Foto: TORBJØRN LØVLAND bruken kunne reduseres fordi informasjonen som sendes digitalt øker situasjonsforståelsen både hos piloten og FAC-en, understreker Myrvoll.

Oberstløytnant Bjørn Kenneth Nilssen fikk sin FAC-sertifisering midt på 90-tallet og har vært sentral i utviklingen av det nye utstyret. Han mener det er et stort framskritt å kunne se flyene på det digitale kartet til enhver tid: – Vi bruker gjerne det amerikanske begrepet JTAC (joint tactical air controller), det betyr at FAC en skal kunne lede ild fra fly, skip og artilleri samtidig. Ved hjelp av Link 16 og Gateway får han et helhetsbilde over målområdet og egne styrker, han kan også motta video på egen link slik at han ser hva piloten ser på bakken. Dette er meget viktig i noen tilfeller. Etter hvert skal også FAC-en kunne se i kartbildet sitt hvor sensoren til flyet peker på bakken. Aller viktigst er selvfølgelig posisjonen på målet og avstanden til egne styrker eller nøytrale, samt det å unngå utilsiktet skade, sier Nilssen.

Kompatibelt.

Det vil være en betydelig jobb å inn fase det nye utstyret i Hæren, selv om det beskrives som brukervennlig. Derfor er det opprettet et par egne prosjektstillinger. Spesialstyrkene og Brigade Nord prioriteres først.

– FAC-en har en viktig rolle for kampflyene, han må ha helhetsforståelse og skjønne luftbiten – hva flygeren gjør. Det er også viktig å kunne kombinere forskjellige typer ild. Slik systemet nå er utviklet, vil en norsk FAC i praksis kunne utveksle digital informasjon med alle amerikanskproduserte fly, og våre FAC-er nyter stor anerkjennelse interna sjonalt, sier Nilssen. Med det nye utstyret får også pilotene en lettere hverdag: – I mange tilfeller er det bra å motta digital infor masjon samt tekstmelding, for da har vi ikke behov for å notere for eksempel en posisjon. Og det er veldig bra å vite hvor egne styrker er – nå slipper vi å tegne dem inn på papirkart på forhånd, de er tilgjengelig digitalt. Vi mottar rett og slett mer informasjon om forholdene på bakken, sier løytnant «Singer», som har fire års erfaring som jagerflypilot i samtrening med FAC-er.

TDL-Gateway har kostet cirka åtte millioner kroner per sett og har allerede vært i bruk på flere øvelser. Noe av utstyret brukes i disse dager under øvelse Nordavind i Porsanger. Informasjonen mel lom bakken og flyet er naturligvis kryptert.

TORBJØRN LØVLAND

Fly i isbre.

På helikoptertur i sommer ble det funnet et militært transportfly som forsvant 22. november 1952 med 52 mennesker om bord. En Douglas C-124 Globemaster styrtet under innflyving til Anchorage i Alaska, og vraket har ligget på en isbre som på 60 år har forflyttet seg nesten 20 kilometer. Nå skal man prøve å bringe ned levningene og få dem identifisert ved hjelp av DNA, skriver Anchorage Daily News.

Velger Colt.

US Marine Corps har valgt Colt som sin nye spesialist-pistol.

Minst 10 000 pistoler skal leveres før kontrakten verdt 22,5 million dollar er oppfylt. Colt Defense i Conneticut var også leveran døren av gamle Brownings 1911-design, som amerikanske militære brukte inntil M9 overtok i 1985, melder Military.com.

SEPTEMBER 2012

utland

› GATEKAMPAR: Medlemmar av den frie syriske hær i kampar med den syriske regjeringsstyrka i Aleppo.Regjeringsstyrka har tapt store områder dei siste månadane, men har sloss tilbake i dei to storbyene Damaskus og Aleppo. Foto: ZAIN KARAM/REUTERS.

Sveitsisk stahet

Sveits ønsker å fullføre kjøpet av 22 Saab Gripen-fly, selv om det nylig kom en svært kritisk rapport fra en parlamentarikergruppe. Denne gruppen påpeker stor risiko ved valget av det svenske jagerflyet – teknisk, kommersielt, finansielt og med tanke på leveransetidspunkt.

Forsvarsminister Ueli Maurer sier ifølge Defense News at forhandlingene med svenskene vil løse alle uklare spørsmål, og at prisen på 3,126 milliarder franc var garantert å ikke endre seg. Alternativet er klart billigere enn franske Dassault Rafale og EADS Eurofighter.

Motstanderne av Gripen annonserer at de vil prøve å få en nasjonal avstemming for å stanse Saab-kontrakten.

56

SEPTEMBER 2012

Japansk jamring

Japanerne er bekymret over at amerikanerne bytter ut sine Sea Knight helikoptre på Okinawa med ulykkesutsatte MV-22 Osprey – helikopteret som kan vri de to rotorene framover og fly som et fly. Det har ført til demonstrasjoner i Japan, og Pentagon har måttet berolige japanske myndigheter om at flytypen er trygg. Nå har US Marine Corps slått fast at ei ulykke med Osprey i Marokko i april skyldtes pilotfeil, melder dodbuzz.com.

vår store verd utsyn

HELGE LURAAS Forsker Norsk utenrikspolitisk institutt En langvarig borgerkrig i Syria får store konsekvenser for hele Midtøsten, skriver forsker Helge Luraas. Den syriske knuten løses opp

Syria har vært

et fastpunkt i Midtøsten siden 1970-tallet. For Assad-familien har det vært realpolitikk for alle pengene. Det gjelder ikke minst alliansen med de langt mer reli giøst utmeislede sjiamuslimske partnerne i Hizbollah og det persiske Iran. Konsekvensene for regionen og de globale, geopolitiske sammenhenger av at det sekulære og auto ritære regimet mister kontrollen i Damaskus, vil bli omfattende.

Midtøsten

er på tross av det arabiske grunn fjell et religiøst, sekterisk og etnisk lappeteppe.

Statene mangler i de fleste tilfeller en homo gen befolkning, og hele «nasjoner» opplever det som om de mangler en egen rettmessig stat. I tillegg er grensene pålagt av koloni makter. Når diktaturene slipper taket og demo kratiseringens numeriske logikk vinner fram, blir det nye spenninger basert på gamle forkastninger. Endringer i ett land spiller over grensene langs forbindelseslinjer med røtter ofte lenger tilbake enn ottomanenes, britenes og franskmennenes administrative oppdeling av Midtøsten.

En langvarig

borgerkrig i Syria vil ikke minst utfordre den allerede skjøre politiske balansen i Libanon. I Tyrkia har også den sekteriske dimensjonen av konflikten i Syria begynt å merkes. Arabiske alawitter og de mange millioner tyrkiske aleviene i resten av landet ser med bekymring på en sunnimuslimsk, fundamentalistisk oppblomstring over grensen i Syria. Ved siden lurer det vedvarende «kurdiske problem» som berører Tyrkia, Syria, Irak og Iran.

En rakrygget,

endimensjonal vestlig tilnærm ing til det som skjer i Midtøsten, er ikke å for vente. Vestlige land er preget av utenriks politiske motsigelser. Om Syria har Vesten vært i særlig tydelig villrede. Det er gode argumenter både for status quo og for Assads fall. Aksen Iran, Irak, Hizbollah vil bli svekket av at Syrias flertall av arabiske sunnimuslimer vender seg til sine «naturlige» partnere i Egypt, Saudi-Arabia (og Tyrkia). Men den sunnimuslimske islamismen er også potensielt antivestlig. Hva vil de nye lederne kreve når de kan hevde å ha folkets vilje i ryggen? Kommer Israel til å bli latt i fred? Og når kommer revolusjonene til de oljerike og proamerikanske monarkiene i Den persiske golf?

Balkanisering

av Levanten kan bli utfallet av krigen i Syria. Etnisk rensing, hevn, lokale krigsherrer og jihadister. Noen mener dette kan bli en direkte følge av manglende vestlig intervensjon. I realpolitisk forstand er ikke nødvendigvis en ytterligere fragmentering av den arabiske og muslimske verden negativt for et hegemoni som Vesten, men kritiske oljeforsyninger, asymmetriske trusler, Israel og «humanitære hensyn» taler for stabilitet.

Muligheten for påvirkning er imidlertid be grenset. Syria vil være en utfordring selv med flere hundre tusen internasjonale soldater, og det synes langt unna. Det eneste vi kan si med rimelig sikkerhet, er at det ikke er noen vei til bake for Bashar al-Assad, men hva som er veien fram for de andre, er meget vanskelig å spå.

Det eneste vi kan si med rimelig sikkerhet, er at det ikke er noen vei tilbake for Bashar al-Assad

Tysk tabu

Tysk høyesterett avgjorde midt i august at de militære skal kunne brukes ved et innenlands terrorangrep «av katastrofale dimensjoner». Dermed er det slutt på etterkrigstidens tabu om at Bundeswehrs avdelinger bare skal brukes ved militære scenarier. Bruk av kampvåpen er bare akseptabelt som en siste utvei og må være godkjent av den føderale regjering, ikke bare delegert til forsvarsministeren. Dermed er Tyskland på linje med sine naboer Frankrike og Italia. Frykten i det tyske folk har vært at væpnede styrker skulle bli brukt som et politisk maktinstrument, ifølge Defence News.

Dansk domisil

I sommer skrev det danske forsvaret under en leiekontrakt for en domisil (bopel) i Tórshavn, Færøyene. Denne blir underlagt Arktisk kommando, som opprettes ved utgangen av oktober.

«Forbindelseselement Færøyene» omfatter kontorer, radio kommunikasjon for fly og skip vil få fire militære og en sivil arbeidsplass. Samtidig nedlegges «Færøernes Kommando» og et par andre etablissementer, skriver det danske forsvarets nettsted.

SEPTEMBER 2012

57

mediegruppen

De sosiale medienes begrensninger Problemet med kampanjer som fremfor alt næres av et stort og bredt engasjement, er at nyansene forsvinner, skriver oberstløytnant Tor Arne Berntsen.

Det var vanskelig

å gå glipp av videoen Kony 2012 som verserte på Youtube, Twitter og ulike andre sosiale medier i vår. Videoen satte søkelys på de mange drapene, bortføringene av barn og andre overgrep som var blitt begått av Joseph Kony og den beryktede Lord’s Resistance Army i løpet av den over 20 år gamle borgerkrigen i Nord-Uganda.

Hensikten til

Invisible Children, initiativtakeren til Kony 2012, var å skape en global mobilisering for å få slutt på borgerkrigen. Særlig ønsket man å legge press på ugandiske og amerikanske myndigheter for å trappe opp de militære aksjonene mot Joseph Kony og Lord’s Resistance Army. Budskapet var: Fjerner man Joseph Kony og hans menn, fjernes grunnlaget for konflikten og fortsatte overgrep.

Videoen gikk

verden over, og mobiliserte verdens stjerner som P Diddy, Nicky Minaj og Russell Simmons. I løpet av bare noen uker hadde Kony 2012 blitt sett av over 40 millioner mennesker.

Blant folket i Nord-Uganda, de som hadde levd med krigen i mer enn 20 år, ble videoen for det meste ignorert. Det er det flere grunner til.

For det første

var videoen svært unøyaktig og omtrentlig. Den fremhevet de mange overgrepene begått av Kony og hans menn, men gikk ikke inn på de sosiale og strukturelle forholdene som bidro til å skape konflikten i første omgang. Det var nett opp den sosiale og økonomiske marginaliseringen av folket i nord som i sin tid lå til grunn for Konys voldelige opprør.

For det andre

ble Kony 2012 anklaget for å ha en urealistisk tro på at militærmakt løser alle problemer. En av utfordringene for å få slutt på borgerkrigen i Nord-Uganda har vært den stadige og gjentakende bruken av militærmakt fra begge parter i konflikten. Å demonisere Joseph Kony og hans menn var en strategi som fungerte godt for å skape et bredt og sterkt engasjement om borger krigen, men i nord fryktet man at dette kun ville føre til nye gjengjeldelsesaksjoner og overgrep.

Og for det tredje

er det ikke sikkert at folkets

Skribenten

Tor Arne Berntsen

Oberstløytnant Forsvarets høgskole situasjon nødvendigvis ville blitt så mye annerledes om Invisible Children skulle lykkes med sin kampanje for å få tatt Kony. Dette handler ikke om at forholdene har blitt så mye bedre for befolkningen i nord de senere årene, men først og fremst fordi dette har lite med Joseph Kony å gjøre.

Det store

konfliktspørsmålet i dag handler ikke om bortføring av barn eller om umotiverte drap på uskyldige, men om hvordan landområder skal for deles når man returnerer etter å ha bodd flere år i interne flyktningleire. Med andre ord, de store problemene man står overfor, handler mer om arven etter flyktningtilværelsen, der over en million mennesker ble tvunget av deres egne myndigheter til å bo i flyktningleire, enn om Kony.

Livet i flyktningleirene

har trolig forårsaket langt flere dødsfall enn drapene begått av Kony og hans menn. Lokalbefolkningen har mistet sitt levebrød, er rammet av sykdomsepidemier og har blitt enda mer marginalisert sosialt og økonomisk. Dagens problemer kan altså like mye knyttes til myndighetenes måte å håndtere denne borger krigen på, som Konys raid og bortføringer.

Videoen Kony 2012

skapte et verdensvidt engasjement for å få slutt på krigen i Nord-Uganda, men også et engasjement som var løsrevet fra his torien og erfaringene fra folket som hadde levd midt oppe i det. Problemet med kampanjer som fremfor alt næres av et stort og bredt engasjement, er at nyansene forsvinner. Vårt ønske om å lindre lidelser i Afrika og andre steder er forståelig og, med bruken av nye sosiale medier, også mulig. At det virkelig vil føre til noe bedre, er derimot langt fra sikkert. KONY 2012: Videoen satte søkelys på overgrep begått av Lord's Resistance Army i Nord-Uganda.

Forsvarets mediegruppe

■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opp lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner.

min

Norsk luftmakt fyller 100 år. Har du vært på flyshow?

Hva mener nettleserne?

Ja:

67%

Nei:

33% Si din mening du også på

www.fofo.no

58

SEPTEMBER 2012

Torhild Olsen (53) renholdsbetjent, Oslo:

Nei, jeg har ikke vært på det, og har ingen planer om det på grunn av all støyen. Lyden blir ganske høy.

Natasha Sofiskaia (30) kantinearbeider, Oslo:

Ikke foreløpig, men jeg har veldig lyst. Det er utrolig kult. Jeg har sett flere slike show, faren min har vært i militæret.

meniges mening

Grunde Almeland

Landstillitsvalgt i TMO

Forankra i folket?

Misforståing rår

i samfunnet. I sommar har du om lag dagleg kunne lese om Forsvaret og vårt virke i ei eller anna avis. Mykje er positivt, men det er også ein del kritikk.

Kritikk i seg sjølv er bra. Den skjerpar oss. Det som er frust rerande, er alle dei ulike oppfattingane av Forsvaret. Opp fattingar som ikkje stemmer overens med røyndommen. Folk er ikkje klar over kva vi driv med.

Forsvaret

er i medvind om dagen. Ros frå politikarar og kom misjonar. Ei oppløftande innbyggjarundersøking. Me kan vera stolte. Samstundes må me sjå til framtida. Det er langt færre som i løpet av 2012 vil ha gjennomførd sin fyrstegongs teneste enn kva det til dømes var i 1972. Om 40 år, når 2012 kullet er 60, kan konsekvensen vera at kjennskapen til For svaret i samfunnet vera langt mindre. Her må me ta ansvar.

Vindar kan snu.

Tillitsmannsordninga

har i lang tid meint at Forsvaret burde få plass i den norske skulen. I dag er det ingen krav i lære planen i samfunnsfag, verken i ungdomsskulen eller vidaregåande, om å lære ungdom om nasjonens viktigaste maktinstitusjon. Andre etatar, som Politiet og justisvesenet, tar allereie sin plass i læreplanen. Kvifor ikkje då den etaten som dagleg vernar om vårt demokrati? Dette er ikkje for å drive aktiv forsvarspropaganda, men for å styrke samfunn smedvitet.

Spør du

ein vilkårlig ungdom om kva Forsvaret er, kva For svaret står for, kva Forsvaret gjer, vil det vera mykje ymse svar å få. Forsvaret må ha ein folkeleg forankring også i framtida.

Me treng å skape ei forståing i samfunnet for kva me driv med. Kanskje vil det også bidra til at norske soldatar får den støtta her heime som dei faktisk fortener.

«Tillitsmannsordninga har i lang tid meint at Forsvaret burde få plass i den norske skulen»

Jens Emil Johansen (20) vaktsoldat, Oslo:

Jeg har ikke hørt om at det skal være flyshow, men det hadde sikkert vært morsomt å dra på ett.

Joakim Wik Larsen (21), menig, Jørstadmoen:

Nei, det har jeg ikke, men det hadde vært kult hvis jeg fikk det til å gå opp med tjenesten min.

Jørn Nordeng (53), major, Bardufoss:

– Jeg har ikke vært på flyshow siden det var på Bardufoss for noen år siden. Det passet ikke med Andøya i år, men skulle gjerne vært der. Artig å se på, selv om jeg ikke er spesielt flyinteressert.

SEPTEMBER 2012

59

meninger

››

leserbrev

– Flytt mastergraden til krigsskolene!

Dagens mastergrad er gårsdagens bachelorgrad. Det bør Forsvaret og «Norges beste lederutdannelse» ta til etterretning, skriver løytnant Alexander Ancher Elboth.

I løpet av de

siste månedene har det vært en løpende debatt om masterutdanning ved Krigs skolene i Forsvarets forum (3, 4, 6 og 7/8). Den har stort sett vært ved pensjonerte offiserer, og som relativt ung fregattoffiser og fulltids mastergrads student fra høsten 2012 ønsker jeg med dette inn legget å fremme noen synspunkter rundt nevnte tema.

Mens generalmajor

Rolf Thomsen og kommandør Roar Gjelsten mener at dagens ordning er tilstrekk elig (Gjelsten mener riktignok at elevens alder bør bli lavere), fremmer generalmajor Tor Arnt Sandli gode argumenter for at mastergradsutdannelse bør legges til de individuelle krigsskolene. Dette er jeg enig i, og mitt generelle inntrykk er at den eldre generasjonen har vanskelig med å forstå at en mas tergrad er et naturlig mål for flere av dagens ung dom. En kan sikkert diskutere om dette er det personellet Forsvaret bør rekruttere for å etablere en nødvendig krigerkultur, men den debatten tar jeg ikke her.

Jeg vil heller

poengtere at hvis jeg tar for meg kullene som gikk ut ifra Sjøkrigsskolen i perioden 2007 til 2011, inkludert mitt eget som gikk ut i 2009, har jeg ikke tall på hvor mange som har begynt på en eller annen form for deltids- eller full tidsmasterutdannelse etter endt bachelorgrad.

Dette syntes jeg illustrerer at mange unge offiserer har ambisjoner om en mastergrad tidlig i karrieren, og dette ambisjonsnivået mener jeg Forsvaret og krigsskolene burde møte. Det er nemlig fullt mulig å tilby mastergradsutdannelse tidligere i karrieren samtidig som Forsvarets behov blir dekket.

Generalmajor Sandli

skriver at han tenker det er mulig å «fordype seg i emner på teknisk og taktisk nivå, knyttet til problemstillinger i egen forsvars gren». Langt på vei gjør vi allerede dette, i alle fall i Sjøforsvaret som jeg kjenner. Forsvarets behov blir dekket, problemet er bare at det ikke er satt i ett formelt utdanningssystem som gjenspeiler Kvalitetsreformen. Jeg mener en tilknytning til krigsskolene kan være en god løsning der vi i større grad får formalisert kompetansen. Jeg kjenner ikke den grønne eller lyseblå utdanningsmodellen i detalj, men mener at en bør gå for en løsning som er felles, altså skal Sjøkrigsskolen tilby mastergrad, bør også de to andre utdanningsinstitusjonene gjøre det samme.

Forsvaret stiller

i en egen klasse når det kommer til det å dele ut studiepoeng, på godt og vondt. Det er uten tvil motiverende under førstegangst jenesten når en tilegner seg sine fem første stu PÅ SKOLEBENKEN: Skal krigsskolene fortsette å tilby «Norges beste lederutdanning», kan de ikke si seg fornøyd med å tilby det laveste nivået i utdanningshierkarkiet, skriver Alexander Ancher Elboth.

diepoeng i «Jus og Militærmakt». Satt på spissen har likevel veldig få mennesker bruk for stu diepoeng i det lange løp hvis det ikke gir noen for mell kompetanse. Det viktigste er naturligvis hva slags kunnskap en tilegner seg, uavhengig av stu diepoeng, men når poengene først deles ut, burde de settes inn i ett større system. I denne sammenheng kan jeg bruke meg selv som eksempel: Gjennom befalskurs og Sjøkrigs skolen har jeg 235 studiepoeng (Bachelor tilsvarer 180 studiepoeng). Inkluderer jeg Langkurs Maritime Operasjoner, Sjøforsvarets høyeste taktiske utdannelse, har jeg nesten fem år på skole benken og 285 studiepoeng. Dette tilsvarer nesten de fleste sivile masterprogram i Norge, som normalt er fem år og 300 studiepoeng. Som et eksempel på løsning kan en derfor legge opp til et utdanningsløp i Sjøforsvaret som resulterer i en erfaringsbasert mastergrad i militære studier etter fullført langkurs.

Skal krigsskolene

fortsette å tilby «Norges beste lederutdanning», må de ikke si seg fornøyd med å tilby det laveste nivået i utdanningshierarkiet. Mas tergraden kan være en relativt kort forlengelse av dagens utdannelse (mulig på ett år) eller erfarings basert som foreslått over. Poenget er at det bør skje relativt tidlig i karrieren og tilknytningen til krigs skolene bør være klar.

Dette kan gi

flere positive effekter som generalmajor Sandli belyser godt, alt i fra å rekruttere lærekrefter som ønsker å undervise på høyere nivå, til at unge potensielle offiserer slipper å frykte seg «forbigått» av brorparten av sine sivile bekjentskaper. Kommandør Gjelsten frykter at det vil bli kostbart å legge mas tergraden til Krigsskolene. Dette stemmer sikkert, men er slik jeg ser det, en kostnad Forsvaret bør være villige til å ta, og som Forsvaret vil være tjent med i det lange løp. Muligheten for ettårig stabsskole senere i karrieren er, som Sandli også er inne på, en bonus og vil gjenspeile det !

mange av våre allierte gjør. For å opp summere, dagens mastergrad er gårs dagens bachelorgrad. Forsvaret og «Norges beste lederutdannelse» bør ta det til etterretning. ALEXANDER ANCHER ELBOTH LØYTNANT DEBATTEN FORTSETTER Diskusjonen om hvorvidt mastergradene bør tilhøre krigsskolene har skapt debatt.

Les tidligere innlegg på www.fofo.no.

60

SEPTEMBER 2012

Ville stått bedre rustet Mastergrad er for mer enn bare de «få privilegerte», skriver oberstløytnant Tore S. Bade.

Som nylig ferdig

utdannet masterstudent har jeg fulgt debatten mellom generalmajorene Sandli og Thomsen med stor interesse. Jeg gir herved til svar etter utfordringen fra generalmajor Sandli der han etterlyser innspill fra skolemiljøene til debatten. I tillegg til å ha vært tidligere elev ved Stabsskole II, har jeg også en beordringsperiode som assisterende hovedlærer ved Forsvarets stabsskole, der jeg satt i gruppen som jobbet med akkrediter ingen av mastergraden. Jeg fyller 49 år i år, året jeg har oppnådd mastergrad etter avsluttet master studie ved stabsskolen.

Mitt grunnleggende

poeng til debatten er at dersom jeg hadde fått masterstudiet 10-20 år før som er van lig for sivile studenter, så er jeg overbevist om at Forsvaret ville fått et adskillig større utbytte av sin investering i meg. I tillegg kommer de positive personlige aspektene ved at jeg i det meste av mitt yrkesløp ville hatt et betydelig bedre grunnlag for å håndtere komplekse problemstillinger knyttet til anvendelse av militærmakt, gjennom økt innsikt.

Jeg står etter

uteksamineringen med to hovedinn trykk: For det første ser jeg tydelig hva økt innsikt kunne gitt meg de siste 10-20 årene, og for det andre forundrer jeg meg over den store forskjellen i utbytte som ligger i tradisjonell Stabsskole II over ett år sett opp mot masterstudiet over to år. Jeg hadde ikke trodd forskjellen skulle være så stor. For å sitere nåværende sjef ved Forsvarets stabsskole, flaggkommandør Håkon Tronstad: «Det er et privilegium å bli selektert til masterstudiet.» Ingen tvil om det. Det som muligens ikke er like klart i alle sammenhenger, er det behovet for økt kom petanse og innsikt som naturlig følger med anvend else av militærmakt i dagens komplekse konflikter.

I tillegg til å se et behov for den kompetanseheving masterstudiet gir på et betydelig tidligere tidspunkt i yrkesløpet til offiseren, ser jeg et behov for at betydelig flere offiserer kommer kompetansen til del enn dagens «få priviligerte».

Basert på mine

egne erfaringer er jeg derfor svært enig med generalmajor Sandli. Jeg er enig i at denne kompetansehevingen som en hovedregel bør komme som en videreføring av grunnutdanningen på krigsskolen. Denne hovedregelen vil kunne suppleres med erfaringsbaserte tilbud til enkelt offiserer ut i fra et grunnleggende prinsipp om at kompetanse lønner seg. Alternativet er som kjent inkompetanse.

TORE S BADE OBERSTLØYTNANT SEPTEMBER 2012

61

folk jubilanter 30 år

Tonje Andreassen,

Jørstadmoen

Iselin Flaten,

Rena

Stian Irgens Normann,

Bergen

Mikal Olsen,

Bardufoss

Marita Johansen,

Lillehammer

Hans Rebbestad,

Bardufoss

Mokri Omid Zanbili,

Sessvollmoen

Tommy Vetaas,

Bergen

Geir Arne Johansen Aas,

Haakonsvern

Thomas Topstad,

Meimanah

40 år

Carsten Baekken,

Sessvollmoen

Ståle Rudiløkken,

Oslo

Lars Sophus Bakketeig,

Terningmoen

Siri Prestbakmo Røkke,

Sessvollmoen

Hilde Kleven-Madsen,

Bergen

Jørn Bertheussen,

Sortland

Frode Hellstrøm,

Haakonsvern

Stian Kloster,

Bergen

Lars Markengbakken,

Rygge

Morten Henry Mikalsen,

Bodø

50 år

Trond Eliassen,

Andøya

Ståle Finsveen,

Kolsås

Anders Gjerland,

Mosjøen

Kai Ingar Hagen,

Sessvollmoen

Ole-Ragnar Tandberg,

Kjeller

Trond Arild Thoresen,

Bardufoss

Kurt Ove Polden,

Haakonsvern

Robert Visscher,

Jørstadmoen

Jan-Petter Bjørnstad,

Bergen

Tom Engeberg,

Bergen

60 år

Jon Ole Berg,

Nordkisa

Birger Gimse,

Trondheim

Kristian Haarberg,

Rygge

Ann-Kristin Ertsås,

Værnes

Tor Erik Stephansen,

Banak

Britt Jorunn Aaram Woll,

Kolsås

Hjørdis Aas,

Kjevik

Tor Herlof Mandal,

Værnes

Einar Leon Olsen,

Bergen

Egil Prøven,

Jessheim

forsvaret

&

eg

››

Åsne Havnelid

Dei beste hovuda

Åsne Havnelid

og Forsvaret sine vegar har kryssa kvarandre på fleire vis gjennom åra.

Til dømes som samarbeidspartnarar under Ski VM i Oslo i fjor, der Havnelid var administrerande direktør og Forsvaret mellom anna sørgde for tryggleiken og var representert i leiarrådet. – Eg har hatt eit godt samarbeid med Forsvaret og er imponert over den profesjonelle og opne hald ninga, seier generalsekretæren i Raude krossen.

Ho beskriv

relasjonen til Forsvaret som svært viktig.

– Relasjonen til Forsvaret er svært viktig, og vi utfyller kvarandre på ei rekkje felt. Samtidig er det avgjerande at vi også skil mellom kva som er vårt eige og den andre sitt ansvarsområde.

Raudekrossen er heilt avhengig av den tilliten vi skal utstråle som politisk nøytral, upartisk, humanitær organisasjon. Havnelid seier det er meir komplisert enn nokon gong å vere involvert i konfliktsitua sjonar, både for hjelpeorganisasjonar og for militære.

Raudekrossen vart alltid respektert, noko som ikkje alltid er sjølvsagt i dag.

– Dagens konfliktar er ikkje lenger alltid mellom to statar, men oftare mellom grupper, gjerne også internt i eit land. Følgjeleg er det vanskelegare å overvake om internasjonal humani tær rett og Genève-konvensjonen vert overhaldne. Men eg opplever at Forsvaret ser kor viktig det er at nye rekruttar får opplæring i humanitær rett, som dei får gjennom kurs hos Raudekrossen mellom anna.

Havnelid

røynslene sine på årets kvinnekonferanse i regi av Forsvaret.

har lang fartstid som leiar og delte av

– Trur du verneplikt for begge kjønn kan vere ein måte å få fleire jenter i Forsvaret på?

– Sesjon for begge kjønn er bra.

– Har du nokre råd til kvinner som ynskjer karriere?

– Vi kvinner lagar ofte for mange grenser for oss sjølve, i høve til kva vi trur vi kan klare. Ein må tore å hive seg utpå og ta utfordringar. I tillegg trur eg det er viktig å hugse på at livet går i fasar, og at både kvinner og menn kan ha ulike karriereløp i ulike delar av livet.

– Kva trur du Forsvaret bør gjere for å rekruttere fleire kvinner og halde på dei?

– Viss ein vil ha det beste laget, må ein satse på begge kjønn i ulike aldersgrupper, er mitt råd til leiinga. Det er kamp om dei beste hovuda. Eg trur dei oppriktig ynskjer fleire kvinner, men utford ringa er gjerne å kommunisere det ut. Forsvaret må leggje til rette for at både kvinner og menn på lang sikt har moglegheit til å ta utfordringar og sam stundes ha familie.

– Er det noko du ville endre om du hadde vore for svarssjef eller forsvarsminister?

– Dei som har desse stillingane i dag, gjer ein god jobb, og eg kjenner meg ikkje kvalifisert for å meine noko ut over dette.

GRO ANITA FURREVIK

«Viss ein vil ha det beste laget, må ein satse på begge kjønn»

nytt om navn

Oberst

Terje J. Killi

(52) er ny sjef for vurderingsseksjonen i E-tjenesten.

1. august tok brigader

Per Egil Rygg

(53) over som sjef Luftoperativt in spektorat.

Oberst

Jan Ove Rygg

(50) er ny sek sjonssjef J3-3 (operasjoner) ved FOH.

Asle Gaarder

(50) har også fått opp rykk til oberst og begynner i disse dager som fagsjef sanitet ved Hærens våpenskole.

Brigader

Arild Dregelid

(53) er ny stabssjef i Flo.

Reidun Gussiås

(47) er forfremmet til oberst og tilsatt som avdelingssjef for felles sanitetsstyrker i Forsvarets sanitet.

Kommandør

Vidar Tollefsen

(55) har tiltrådt som ny seksjonssjef for organisasjonskultur og ledelse i personellavdelingen i For svarsstaben.

Oberst

Eldar Berli

(52) er ny sjef Situasjonssenteret i Forsvarsstaben.

62

SEPTEMBER 2012 I KONFLIKT: Generalsekretær i Raudekrossen i Noreg, Åsne Havnelid, meiner det er blitt vanskelegare for humanitære organisasjonar å gjere jobben sin i konfliktområde. Foto: TORGEIR HAUGAARD

Åsne Havnelid

■ Økonom og organisasjonsleiar. ■ Har vore rektor ved Norges Toppidrettsgymnas, dagleg leiar for Toppidrettssenteret og assisterande toppidrettssjef i Olympiatoppen. ■ Administrerende direktør for Ski-VM 2011 i Oslo. ■ Sidan august 2011 har ho vore generalsekretær i Raudekrossen i Noreg.

■ I 2011 vart ho nominert til «Årets Osloborger» av Aftenposten Aften.

Raudekrossen

■ Den største, frivillige humanitære organisasjonen i Noreg med over 130 000 medlemmar. ■ Det største humanitære nettverket internasjonalt med 100 millionar medlemmar og frivillige i 188 nasjonale Raudekross- og Raudehalvmåne-foreiningar.

Dag Søberg

(47) får opp rykk til oberst i ny jobb som sjef Materiellkon toret i Hærstaben.

Oberst

Knut Fredheim

(49) er fra 1. august sjef for stabsstøtte i Hærstaben.

Seniorrådgiver

Nina Borgen Bak kevoll

(38) er også utnevnt til avdelingsdirektør i Forsvars departementet.

Oberst

Pål-Bjørnar Alfheim

(48) disponeres som avdelingssjef Luftsystemer i Luftoperativt inspektorat.

Espen Sanna

(52) blir oberst og sjef Luftfor svarets skolesenter.

Sigurd Iversen

(48) har fått opp rykk til oberst og sjef Noble i Bodø.

Bjørn Eivind Stai

(47) blir oberst og avdelingssjef Luftstøttesystemer LOI.

Frode Liland

(47) er ny seksjonssjef i FHS-staben, seksjon for utdanning og forskning/utvikling i Oslo.

Birgitte Grande

(41) er tilsatt som rådgiver ved Forsvarets høyskole.

Christian Kjelstrup

(29) er også tilsatt som rådgiver ved høyskolen.

»

SEPTEMBER 2012

63

folk brudeparet haldt – kven der?

Ein kjend person – anten frå kultur livet, mediene, politikken eller idretten – er skjuld bak ein militær effekt.

Kven?

De møttes på videregående og hadde vært kjærester i tolv år da

Eivind Kvernmo

(31) og

Ann Carolin Møllenes

(straks 30) giftet seg i Akers hus slottskirke 29. juni. Begge kommer fra Alta, og bryllupet markerte samtidig avslutningen på Krigsskolen for løytnant Kvernmo, som nå tar fatt som nestkommanderende i kompani B i 2. bataljon på Skjold.

– Jeg er ekte infanterist, proklamerer Eivind, som knapt var ferdig med fagkurset for troppssjefer da flyttebilen ankom Øverbygd og ei nyoppusset leilighet på Haraldshaugen.

Selve brylluppet: 75 gjester var til middag og fest i Krigsskolens gamle lokaler i Tollbugata. Bryllupsreisen gikk til Thailand.

OM PERSONEN RØPAR VI:

EKSPERT TIDLEGARE PROFF SNØBRETTKJÆRAST

Løysninga sendas på e-post til

[email protected]

eller på postkort til F • Forsvarets forum Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. Svarfrist: 17. august.

... og her ein vinnar som får ti Flax-lodd:

Mette Kristoffersen,

Inndyr

Løysing:

Anne Rimmen

– Er det no eg skal seie at menn i uniform er veldig kjekke?

NRK-sportsankeret leidde kanalen sitt OL-program i London i sommar. Mens Pål Gordon Nilsen hadde ansvaret for TV-sendingane på dagtid, tok Rimmen seg av kveldsøkta. – Det beste var å vere til stades og oppleve den gode stemninga. Eg var litt nervøs på førehand så det var herleg å komme i gang, seier ho. I tillegg til å jobbe med sport har Rimmen tidlegare leidd NRKs norske Melodi Grand Prix-sendingar. – Å vere programleiar i OL er noko heilt særskilt. Studioet var i eit stillas elleve meter over bakken, så det er godt eg ikkje har høgdeskrekk, fortel ho. MARTE BOYE HAAKONSEN

»

nytt om navn

Odd-Harald Hagen

(45) tilsettes som oberst og seksjonssjef styring for eiendoms- og materiellforvalt ning i Forsvarsdepartementet.

Kommandør

Jan Roar Bakke

(53) blir ny stabssjef ved Forsvarets høyskole.

Underdirektør

Njaal Segaard

(44) utnevnes til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet.

Seniorrådgiver

Linda Lillestøl

(44) utnevnes til underdirektør i For svarsdepartementet.

Oberst

Aril Brandvik

(51) utnevnes til brigader og sjef Hærens våpen skole.

Fagdirektør

Arild Eikeland

(43) er utnevnt til avdelingsdirektør i For svarsdepartementet.

Oberst

Gjermund Eide

(47) blir avdelingssjef logistikk ved Forsvarets høgskole. Eide er også be ordret som overadjutant fra Hæren hos Hans Majestet Kongen med virk ning fra 1. september 2012. Oberst Runar Gjerald (58) frabeordres.

64

SEPTEMBER 2012

Par i G

I Brigadeleiinga er Knut Håvard og Beate Overvik sjef i kvar sin seksjon, men på kjøkkenet heime er det Knut Håvard som bestemmer.

miniportrett – I fjor

, då eg gjekk stabsskolen – brukte vi bes teforeldra som barnevakter heile 50 netter. Det var litt spesielt. No er Knut Håvard G6 (sam bands sjef), og eg har byrja som G1 (personellsjef).

Men eg har fått assisterande G1 til å ta feltøving ane, då blir det meir tid til ungane som har første prioritet, seier Beate.

Det er ikkje berre med glede ho gir vekk felt livet. Ho trivst i ute i naturen og taper også eit par hundre tusen i øvingstillegg. – I felten gjer vi jobben vi er trena til å utføre, seier Knut Håvard.

Teneste i Libanon.

på Frosta.

Dei møttest på Krigsskolen og er begge oberstløytnantar. Ho kjem frå Tovik uta for Harstad, medan Knut Håvard er vaksen opp – Eg vart litt fascinert av Forsvaret då eg som jentunge såg på dei store landsetjingane i heim bygda mi under den kalde krigen. Teneste i Libanon og mykje friluftsliv freista, fortel Beate, som synest det ikkje er så verst å vere kvinne i uniform, sjølv om det har sine utfordringar og kan vere slitsamt i periodar. Dei har tre ungar i skolealder, og øvings aktivitet og kurs legg beslag på mykje kveldstid.

Familiære forhold førte til at dei ikkje drog til Afghanistan. Men begge har vore ute – ho eit drygt år i Bosnia før borna kom, og han i Kosovo då førstemann blei fødd. Dei meiner det er lettare å rette merksemda mot jobben når det går greitt på heimebane og seier at Forsvaret er ein fleksibel arbeidsgjevar.

Sjølv om dei

i sommar tok seg ein skikkeleg ferie i USA – Knut Håvard har ei søster der – så er det G-PAR: Beate og Knut Håvard Overvik har kontor berre nokre meter frå kvarandre i Brigadeleiinga. Foto: TORBJØRN LØVLAND ungane og nyhuset i Krokbekken Panorama som tar mykje av fritida. Huset har dei teikna sjølv.

Dei har òg gjort mykje av ferdigstillinga.

– Vi trivst veldig godt i Målselv. Med flyplassen så nær er vi nærare Oslo enn på Rena, fleiper Beate, som berre saknar utsikt til havet.

Det bur mange forsvarsfolk i bustadfeltet – som har sykkelavstand til dei militære avdelingane på Bardufoss. Eit par nybyggjarfamiliar har Beate vore med på å lokke dit. Bortsett frå fire år på Jåtta har paret budd på Bardufoss etter Krigsskolen. Når dei ein gong blir å flytte, er det kanskje til utlandet: – Vi liker å reise, og kanskje blir det ein gong jobb i Brussel eller i USA, dit ungane helst vil.

Men dei kommande åra skal vi prøve eit stabilt familieliv. Kanskje får Beate tid til å starte opp symaskina, ho har fått eigen sykrok i stua, ler Knut Håvard.

Så må vi ta med at Knut Håvard er ganske god på kjøkkenet. Paret er nemleg med i ein liten matklubb. Fem par inviterer kvarandre heim til middag éin gong i året.

– Det er artig å få gjester som likar det du byr på, og nokre av oss er kanskje også opptekne av det som skjer rundt sjølve måltidet, seier Knut Håvard.

Dei har knapt ti medarbeidarar i kvar sin fag stab i Brigadeleiinga. Knut Håvard fleiper med at kona må løyse problema med at han har tre vakansar i sin stab. Som personellsjef må Beate syte for forsvarleg personellforvaltning, medan sambandssjefen må ha kontroll med data- og radiosystema.

TORBJØRN LØVLAND

«Det er artig å få gjester som likar det du byr på»

Hedret av politiet

I mai mottok tolv ledere og mannskaper fra PRT-18 Politiets afghanistanmedalje for godt samarbeid i Meymaneh. Medaljen tildeles personer som har tjenestegjort ved det norske politiengasjementet i landet, eller andre som har gitt styrken særdeles verdifull bistand. Sjef PRT 18 oberst Torger Gillebo og følgende personer fra Forsvarets militærpolitilag (POMLT) mottok medaljen: sjef og major Ole Johan Skogmo, nestkommanderende og løytnant Tommy Gustavson Thorsen, nestlagfører og sersjant Erik Hofsrud, grenader Robin Wilson Gjems, korporalene Christian Svendal, Bjarte Askeland, Anders Gråtrud, Eirik Berge og Didrik Gram-Johanessen, og de menige soldatene Stian Klyve og John Erik De Leon Lopez. Foto: Forsvaret SEPTEMBER 2012

65

aktiv

«Det vanskelige med fekting er at man er veldig sårbar for å bli stukket når man går i angrep»

STIG WAADE, oberstløytnant

KÅRDEKRIG: Ane Thea Kristoffersen (t.h.) i duell med Maria Jose Carrion Narvaez fra Equador. Narvaez vant 1-0 etter tre kamper.

Fektedansen

Ane Thea Kristoffersen spretter unna kården til sin ecuadorianske motstander.

– Dette blir utfordrende,

hanske med mansjett. sier Kristoffersen spent noen minutter tidligere idet hun ifører seg vest, bukse, knestrømper, nettmaske av metall og Militært VM i flyfemkamp er i gang ved Luft-

Så går hun selv til angrep

.

krigsskolen, og fekting er en av øvelsene. Åtte nasjoner deltar. Høye brøl og lyden av kårder som smeller mot hverandre tyder på opphetet stem ning.

Kadett Kristoffersen og lagvenninnene Renate Laugen Evensen, Linn Elise Goos Rølvåg og Wenche Rydning har nylig begynt med fekting. – Det er vanskelig å koordinere øye og hånd fordi spissen på kården peker nedover og ikke rett fram. Det trengs mengdetrening for å få til dette, noe vi ikke har. Men vi må bare gjøre det beste ut av det, mener Rydning.

Variert.

Gjennom det ukelange mesterskapet skal jentene i tillegg gjennom pistolskyting, bas-

66

SEPTEMBER 2012

Flyfemkamp

■ Pistolskyting, basketball, fekting, hindersvømming, hinderbane og orientering.

■ I tillegg kommer naviga sjonsøvelsen «Air Rally».

Deltagerne flyr ikke selv, men får navigasjonsoppdrag de må løse. ■ VM i flyfemkamp ble ar rangert i Trondheim fra 2. til 7. august. 50 personer fra åtte land deltok. ■ Norge vant tre gull. Dame og herrelaget vant hvert sitt laggull, mens Renate Laugen Evensen stakk av med in dividuelt gull.

Les mer på side 86.

KAMPKLAR: Ane Thea Kristoffersen.

ketball, hindersvømming, hinderbane og ori entering. Det er altså seks grener til sammen, men øvelsen deltagerne har gjort det dårligst i blir strøket. Slik blir det fem totalt. – Flyfemkamp representerer allsidighet. Idrett er tett linket opp mot det operative, forklarer oberstløytnant Stig Waade, leder for flyfem kamputvalget i Norge. Hver idrett symboliserer viktige egenskaper i en kampsituasjon. Skyting og basketball representerer nøyaktighet og konsentrasjon.

Hindersvømming, hinderbane og orientering kan relateres til en fluktsituasjon der man må komme seg forbi en rekke hindringer. – Fekting gjenspeiler en «dog fight» mellom to jagerflypiloter i lufta. Man må ha kampinstinkt og finne motstanderens svakheter. I likhet med en pilot vil en fekter først analysere motstand eren, deretter velge teknikk, forteller han. God reaksjonsevne, hurtighet i bena og en sterk fektearm er essensielt.

Flest treff.

sidelinjen. – Kom igjen nå! roper Waade ivrig fra Kristoffersen trer ut i «pisten», som konkurran s eområdet kalles, for å møte deltakeren fra Equador. Klingespissene på kårdene er koblet opp mot lamper på sidelinjen. Slik telles antall treff.

Den som får flest treff, eller først får ett gyldig treff på motstanderen, vinner kampen. Resultatet blir uavgjort, men det kommer nye sjanser. Alle i dame klassen møter alle tre ganger. Herrene, deri mot, konkurrerer med hverandre bare én gang og må ha tre treff for å vinne. – Det vanskelige med fekting er at man er veldig sårbar for å bli stukket når man går i angrep, for klarer Waade.

Damedebut.

For første gang deltar tre damelag i VM i flyfemkamp. Kvinner har tidligere bare vært med på herrelagene. – Dette er noe av det aller morsomste jeg har vært med på, sier Kristoffersen. Hun har tidligere drevet med både friidrett, ski og håndball og har vært på landslaget i vannski. At den høyre skulderen har vært ute av ledd for kort tid siden er ikke et hindrer. – Legen og fysioterapeuten anbefalte meg å ikke delta i flyfemkampen, men det går helt fint så lenge armen er teipet. Jeg får så mye adrenalin under kampene at jeg glemmer smerten, sier hun. De ønsker seg mer fektetrening framover. Leder Waade er fornøyd med at det nå blir satset mer på sportsgrenen i Luftforsvaret. – Vi har tidligere vært svake i fekting, men nå er standarden hevet til det dobbelte forteller Waade. Det er foreløpig ikke et eget fektemiljø i For svaret. – Kanskje fekting blir en større idrett i Norge nå som Bartosz Piasecki vant sølv i OL?

MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: GEIR OTTO JOHANSEN SEPTEMBER 2012

67

kultur

Et verdig monument I oktober i fjor

forsvarte oberst løytnant Håvard Klevberg sin doktor avhandling «Maritim luftovervåking i nord – 333 skvadron i norsk sikkerhets politikk» ved Universitetet i Oslo. I år følger han opp med å utgi boka «Request Tango» 333 skvadron på ubåtjakt – maritime luftoperasjoner i norsk sikker hetspolitikk». Boka gir en kronologisk beretning om utviklingen av maritime luftoperasjoner fra opprettelsen av Catalina-gruppen i Storbritannia i 1942 – som også griper tilbake til Marinens flyvåpen under første verdenskrig – fram til dags dato med 333 skvadron på Andøya. Klevberg viser hvordan 333 skvadron har levert resultater og hatt betydning helt ute av proporsjon med avdelingens størrelse. Informasjonen flyene innhentet har hatt direkte strategisk effekt: Den ble benyttet som beslutningsgrunnlag på alle nivåer, både militært og politisk, både nasjonalt og i alliert sammenheng både i krig og fred.

Klevberg viser også hvordan maritime fly i perioder lett falt mellom to stoler fordi man verken kunne enes om hva maritim luftmakt egentlig er – sjømakt i lufta eller luftmakt til sjøs – eller hva den primært skulle brukes til – undervanns eller overflate overvåking. Og hvem skulle ha kommando over flyene, Marinen eller Luftforsvaret? Når man fikk det til, skyldtes det derfor enten sterke enkeltpersoner eller påtrykk fra politisk hold eller allierte. En viktig grunn til 333 skvadronens sentrale stil ling under den kalde krigen var kom binasjonen av norsk basepolitikk og for budet for allierte å fly øst for 24°Ø med utgangspunkt i norske flyplasser. Det var dermed bare norske fly som kunne dekke Nordflåtens øvingsområder i Barentshavet. Med denne boka har Håvard Klevberg reist et verdig monument over norske maritime luft operasjoner og sørget for at 333 skvadron har fått sin rettmessige plass i norsk forsvarshistorie. JACOB BØRRESEN Håvard Klevberg

«Request Tango» 333 skvadron på ubåtjakt – maritime luft operasjoner i norsk sikkerhets politikk

Universitetsforlaget 457 sider

68

SEPTEMBER 2012

Blod og tårer

«90 minutter» er norsk sosialrealisme på sitt mørkeste. Vi følger tre fortellinger der samliv og oppbrudd mellom mann og kvinne er i søkelyset.

Og det er ingen solskinnshistorier: Trond (Aksel Hennie) er en sjalu konebankende kokainmis bruker, Fred (Mads Ousdal) en forsmådd eks med sinneproblemer, mens Johan (Bjørn Floberg) tilsynelatende er en mislykket forretningsmann på vei mot stupet. Eva Sørhaug, som tidligere har stått for «Lønsj», har regien på det som må være noen av det mørkeste som har kommet av filmer fra Norge. Mellom knyttneveslag, dopbruk, ut roskap og alt annet faenskap er det bare et bunn løst svart hull av tristesse. «90 minutter» er intens og ubehagelig, men den mangler likevel litt dybde for å forstå hvorfor mennene handler slik de gjør.

Frem i lyset

For første gang kommer spesialstyrkenes historie i bokform. Så veldig hemmelige er de ikke alltid, skal vi tro forfatter Tor Jørgen Melien.

– En rekke nordmenn

har opp gjennom årene fått ganske mye innblikk i hva de driver med, blant andre gjelder det alle de som har vært på opptak og dermed tilbrakt en kortere tid sammen med spesialsoldater. I tillegg ble det fra 1960-tallet vanlig at spesialstyrker holdt oppvis ninger for folk flest, ulike steder i landet, for teller Melien. – Men navnet og ansiktet sitt har de pleid å skjerme, av sikkerhetsmessige hensyn.

Første gang.

«Våre hemmelige soldater» beskriver etableringen under annen verdenskrig, utviklingen av styrkene under den kalde krigen og dagens utenlandsoperasjoner. Dette er det første bokverket som samler spesialstyrkenes historie helt fra 1940 og frem til i dag. «Våre hemmelige soldater» er basert på mer enn tre års kildegransking og tar for seg historien til For svarets spesialkommando/Hærens jegerkom mando og Marinjegerkommandoen, med utgangspunkt i henholdsvis Hærens fallskjerm jegerskole og Marinens froskemannavdeling.

Luftforsvarets bidrag er et annet tema i boken, likeså den historiske bakgrunnen fra annen verdenskrig med Kompani Linge og Shetlands gjengen.

– Det har tidligere vært skrevet en del om spesialstyrkene, særlig om aksjonene under annen verdenskrig, mens andre perioder er mindre dokumentert, spesielt årene under den kalde krigen. Uansett har det vært få kildebaserte studier om spesialstyrkenes historie. Jeg har skrevet ut fra et militært og forskningshistorisk ståsted, sier Melien. Han er kystartillerist, men har også hovedfag i historie fra universitetet.

– Hva har du likt best i arbeidet med boken?

– Det er alltid interessant å møte folk som brenner for det de gjør. Jeg har opplevd kildene som entusiastiske og imøtekommende, noe som har vært en stor motivasjonsfaktor for meg.

Mer fysikk før.

«Våre hemmelige soldater» tar for seg en gruppe militært personell som har vært myteomspunnet og som det i stor grad har vært knyttet mye hemmelighold rundt. Forfatteren har i sitt arbeid fått gå inn i lukkede arkiver og avslører en god del tidligere ukjente fakta.

– Ingen har lagt hindringer i veien, og det har vært veldig stor interesse fra miljøenes side, når det gjelder å få frem opplysninger om dem, sier han.

– Jeg har hatt samtaler eller intervjuer med nærmere 100 personer, hovedsakelig veteraner eller tjenestegjørende fra spesialstyrkene.

– Er det forskjell på spesialsoldater anno 1940 og dagens personell?

– Under annen verdenskrig og den kalde krigen var fysiske egenskaper mest vektlagt. I dag er det I den sammenhengen er det litt uklart hva motiva sjonen til Eva Sørhaug er: Å sette søkelyset vold i nære relasjoner eller bare vise et knippe skikkelige kjipe menn? Likevel, du forlater ikke kinosalen uberørt – 90 minutter sitter som et knallhardt slag i mellomgulvet. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]

film Tittel: «Blod og tårer» Sjanger:

Drama

Speletid:

1 time og 28 minutter

Regissør:

Eva Sørhaug

Premiere:

21. september KYSTARTILLERIST: Forfatter Tor Jørgen Melien har ikke bakgrunn fra spesialstyrkene. Det var uproblematisk i arbeidet med «Våre hemmelige krigere». Foto: TORGEIR HAUGAARD også stor vekt på det fysiske, men man skal også kunne mestre mellommenneskelige relasjoner, kreativitet og avansert teknologi. Dagens virkelighet er langt mer kompleks. Men det som går igjen, både nå og da, er at spesialsoldatene er både individualister og gruppemennesker – i én og samme person.

Nye bilder.

I det store og hele er det lite som har vært kjent om spesialstyrkene for majoriteten av Norges, før nå. Forfatteren har krydret det his toriske verket, på vel 400 sider, med små anekdoter og hendelser, som øker bokens les barhet. Man kan lese om konkrete situasjoner fra treningen i Storbritannia under den annen verdenskrig, til nyere operasjoner i Afghanistan.

«Våre hemmelige soldater» er i tillegg illustrert med bilder som er tatt av styrkene selv og aldri tidligere offentliggjort.

– Jeg har et mål om at den også kan fungere som et oppslagsverk, oppsummerer forfatteren.

GRO ANITA FURREVIK [email protected]

«Våre hemmelige soldater Norske spesialstyrker 1940-2012»

Tor Jørgen Melien Spartacus forlag

Krig, drap og død

Hvordan er det å være i krig, hva skjer med individet og hvordan oppleves det? Vi har i dag en hjemlig debatt om krigstjeneste og ettervirkninger med mange og heftige bidrag. «Soldater – beretninger om krig, drap og død» er bygget opp rundt allierte hemmelige avlyttingsrapporter fra tyske krigs fanger under annen verdenskrig. Avhør av krigsfanger er en «vitenskap», og mange metoder er utviklet for å få ut mest mulig informasjon. Britene in stallerte tidlig avlyttingsutstyr i fangeleirene slik at man kunne avlytte fangene når de følte seg trygge – blant sine egne. Resultatet var mye nyttig in formasjon, og amerikanerne tok samme metoder i bruk. Dette materialet ble senere stuet bort og glemt. Rent tilfeldig kom Sönke Neitzel over det i britiske arkiver. Vi får et unikt innsyn i holdninger blant tyske soldater av alle kategorier, hvordan holdningene endret seg, og hva krig gjør med folk. Etter krigen kom kampen om historien. Wehrmacht toet sine hender og la all skyld på SS og nazipartiet. Nyere forskning har vist at Wehrmacht – ja, alle forsvarsgrener – var involvert i krigsforbrytelser som mishandling og drap på krigsfanger, ut ryddelse av jøder og overgrep mot sivil befolkninger. Boken skjemmes noe av upresis oversettelse av tyske militære ord og uttrykk til norsk. En meget sterk bok – annerledes! ERIK IANKE

«Soldater – beret ninger om krig, drap og død.»

Sönke Neitzel & Harald Weltzer Forlaget Press Oslo 2012

Vinner av billetter til Kongeblod: Kjell Aage Sørensen.

Sjøvollbukta 66, 1390 Vollen

SEPTEMBER 2012

69

mix

I den sorte pose

På Huseby leverer Kjell Vangen tilbake familiens siste forsvarsrest. Det blåser

en kjølig sommervind idet Vangen trer inn i leiren der han var gardist i første gangstjenesten 1989. En svart søplesekk i hans høyre hånd, full av minner, markerer slutten på en lang forsvarskarriere. Ikke for ham selv, men for faren som døde fire år tidligere. Per Vangen hadde jobbet store deler av sitt yrkesaktive liv i Forsvaret, i blant annet For svarets overkommando og i Sjøforsvaret inntil han pensjonerte seg og tok av seg uniformen for godt. – Klærne har vært sirlig opphengt på et loft i flere år. Moren min ville at de skulle tilbake til Forsvaret, det ønsket også faren min, sier han. Det var først i påsken Kjell og broren begynte å undersøke hvordan de skulle gå fram for å levere uniformene fra Sjøforsvaret. Noen uker og måneder med sporadisk leting på nettet og telefoner til Forsvaret, var depoet på Huseby vil lige til å ta imot uniformene, selv om det ikke er vanlig praksis. – Dette er en service vi yter, ikke noe vi er pålagt å gjøre. Egentlig er det opp til hver enkelt å bestemme hva de ønsker å gjøre med materiell de selv har kjøpt. Alle uniformer og materiell som er lånt av Forsvaret, skal likevel leveres til bake, påpeker sjef for Forsvarets logistikk organisasjon på Huseby, Richard Albrigtsen. Søppelsekken til Vangen sendes videre til et forbrenningsanlegg der klærne til slutt blir til aske.

– Vi får inn mange uniformer og de legges i kurver for så å bli sendt videre til destruksjon. Vi har ikke kapasitet eller plass til å ta vare på dem. – Er det litt vemodig å vite hvor de ender opp? Kjell Vangen tenker noen sekunder, tilsynelatende overrasket over at uniformene skal bli ødelagt. – Nei, egentlig ikke… Det er helt greit det, sier Kjell Vangen idet han haster ut av depoet for å rekke et fly til Bergen. – Denne skulle jeg gjerne tatt med hjem, sier Kari Høgden mens hun holder armene til den gamle, men plettfrie gallauniformen fra Sjøfor svaret. – Denne er formsydd hos skredder, forklarer lagersjefen på Huseby. – Huff, det er nesten for galt å kaste den, sier Høgden før hun bretter uniformen og legger den tilbake i søppelsekken. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ SEKK AV MINNER:

Kjell Vangen (t.h.) eskortert av gardist Tom Erik Olsen i retning depoet på Huseby leir.

Gamle klær og våpen

■ Sitter du med forsvarsklær eller annet materiell du ønsker å bli kvitt, kast det eller kontakt nærmeste depot.

■ Uniformsklær skal behandles og destrueres på lik måte som flagg. De skal ikke kastes i søpla hele, men rives opp etter sømmene. ■ Våpen skal leveres tilbake til avdeling. Kilde: FLO

Støttar skadde soldatar Ny NRK-dokumentar – Vi vil fortelle

om tilbaketrekningen fra Meymaneh og dekke de siste to månedene av den norske aktiviteten i Faryab-provinsen med overleveringen av leiren til afghanske sikkerhetsstyrker, sier Marius Arnesen. Han var i 2010 med på å lage serien «Norge i krig», der de fulgte PRT 15 på jobb i Af ghanistan. – Vi vil også følge soldatene hjem og se hvordan de tas imot av «A/S Norge», sier Arnesen (bildet). Serien vil bestå av fire episoder med sendestart våren 2013.

Barnas tur ut

Forsvarets veteransenter er ikke lenger bare for de voksne. Siste uken i juni rykket vel 30 barn i alderen 11-14 år inn på Bæreia.

Omtrent like mange jenter som gutter, og det alle har felles, er en far eller mor som er eller har vært i utenlandsope rasjon. Det ble actionfylte dager med kajakk/kanopadling, bygging og overnatting i gapahuk, førstehjelp, ballspill og besøk på Tusenfryd. Foto: MARIUS LAURITSEN

Vennskapsvisitt frå Algerie

SYKLAR: Erlend Egseth Stein (t.v.) og Thomas Victor Nysted under «Wounded warrior ride» i august. Foto: BROOKS FLETCHER

For fyrste gong

deltok to norske veteranar i sykkelrittet «Wounded Warrior Ride» i Tyskland. – Arrangementet viste korleis samfunnet støttar skadde soldatar. Rittet var godt tilrettelagt og tilbydde både handsyklar og beinsyklar. Slik kunne alle gjennomføre, fortel løytnant Thomas Victor Nysted. Saman med løytnant Erlend Egseth Stein gjen nomførte han det 85 kilometer lange rittet.

Nærmare 60 veteranar frå sju land deltok. Kona hans, Caroline G. Nysted, deltok òg, ho jobbar ak tivt med å synleggjera skadde veteranar. – Fleire av soldatane har mista bein eller armar.

Likevel meistra dei noko mange av dei trudde var umogleg. Alt som trengst, er litt annleis tankegang, seier han.

Nysted fekk sjølv ein alvorleg skotskade i Af ghanistan i mai i fjor. Til dagleg jobbar han ved Forsvarets ammunisjons- og eksplosivryddarskule, men har for tida studiepermisjon. Tidlegare i år blei han tildelt Forsvarets medalje for Edel dåd.

(mbh)

Da skole skipet

Soummam vitja Oslo i juli, var det første gongen eit marinefartøy frå Algerie vitja Noreg. Føremålet med toktet var trening for kadettar frå sjøkrigsskolen i Algerie. – Vi ønskjer å signalisere at vi gjerne vil ha enda meir kontakt mellom Algerie og Noreg, opplyser fartøysjef Lahmel Rachid. Mannskapet på fartøyet tel cirka 150 personar, av desse er sju kvinner. Lamia Mouzaoui (31) seier det er heilt uproblematisk å vere kvinne om bord. Ho er kledd i korterma uniformsskjorte og kort skjørt og dekkjer ikkje til hovudet, korkje når ho er i teneste eller privat heime i Algerie.

Mens fartøyet låg til kai, nytta mannskapet sjansen til å vitje turistattraksjonar i Oslo. Etter Oslo-besøket gjekk ferda vidare til hamnar i Frankrike og Italia. (gaf) SEPTEMBER 2012

71 70

SEPTEMBER 2012

ordgolf Forrige nr.:

Vinner av 15 Flax-lodd:

Anja Otterstrøm,

Bergen Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå

målordet

ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.

Eks:

FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er

FEIDE

til

SLIKK

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får

15 Flax-lodd

. Send løsningen til [email protected]

eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist:

14. september hva er dette?

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?

Send løsningen til

[email protected]

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på

www.fofo.no.

Svarfrist:

14. september

Bildet sist gang var del av mineskilt.

Vinner av 15 Flax-lodd:

Kjell Kristiansen

, Rygge

x-ord

Løsningssetningene i kryssord nummer 7/8 var:

«Veteraner på sykkel fyrer på grillen» Vinnere: 1. premie

(15 Flax-lodd)

Dag Billit,

Oslo

2.premie

(10 Flax-lodd)

Kirsten J Kristensen,

Fauske

3.premie

(5 Flax-lodd)

Josten Jørgensen,

Bosberg Send riktig løsningsord til

[email protected]

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.

Du kan også svare på konkur ransesidene på

www.fofo.no

.

Leveringsfrist:

14. sept.

Lykke til!

hodebry

Film og musikk Hvilken film vant Amanda-prisen for årets beste norske kinofilm?

Hvem synger den norske hiten «Æ vil bare dans»?

Litteratur

Hvem skrev om Per Pusling?

Hva heter Dan Browns siste bok?

Sport

Hvilken nordmann tok et noe overraskende sølv i fekting under sommerens OL?

Hekkeløper Christina Vukicevic har en bror som også er hekkeløper på høyt nivå. Hva heter han?

Geografi

I hvilken kommune renner Lakselva ut? Hvor høy er Galdhøpiggen?

Forsvaret

Når ble Heimevernet opprettet?

Hvem var Norges første kvinnelige forsvars minister?

Finalen

Hvem overtok som politidirektør da Øystein Mæland trakk seg nylig?

Et kjent syndrom skyldes oftest noe som kalles trisomi 21. Hvilket syndrom?

(Svar nederst på siden)

premienøtta

Hva lager man dersom man har en deig bestående av følgende: krem av 1,75 liter fløte, 1 egg, 125 g sukker, 175 g smør, ½ ss vanilje sukker eller 2 ts kardemomme, 1 ss konjakk, 1ss potetmel og ca 500 g hvetemel?

Løsningen sendes til

[email protected]

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.

Svarfrist:

14. september Løsning i nr. 7/8:

René Descartes Vinner av 15 Flax-lodd er:

Gunne Aarnes

Akkerhaugen

finn fem feil

VINN FLAX-LODD!

Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til

[email protected]

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne

15 Flax-lodd

. Du kan også svare på konkurranse sidene på

www.fofo.no.

Svarfrist:

14. september

Vinner av 15 Flax-lodd:

Marianne Byermoen,

Ski På hvilken side kan du lese om

nordavind?

Send ditt svar til

konkurranser @fofo.no. ?

Svarfrist:

14.september

Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Y:

tjerner: inx.

: Vladimir e : Odd yndrom.

.

tjerner: d. 6. 2 s .

9 moh.

1 stjerne: 6 : 246 3 stjerner : Downs s 1 stjerne:

varet:

evic.

tosz 1 stjerne: Bar tjerner: Det tapt 1 stjerne: Per 1 stjerne: Få

Film og musikk:

SVAR HODEBR

desember 194 Porsanger.

Geografi:

Vukic Piasecki. 2 stjerner

Sport:

symbol.

Sirkus Eliassen og Ben K meg på, for faen. 2 s

Litteratur:

Pusling. 2 s 2 stjerner

Fors

Eldbjørg Løwer 3 stjerner

Finalen:

Reidar Humlegår SEPTEMBER 2012

73 72

SEPTEMBER 2012

annonser

74

SEPTEMBER 2012

Les i Soldatnytt

Gravid soldat

Like etter rekruttskolen fikk Randi Buttingsrud vite at hun var gravid og at hun kom til å føde før dimi sjonsdato.

Slukk eller forsvinn

En uke med varme dykk, red ningstrening og klaustrofobitest venter kursdeltakerne på Sjø forsvarets sikkerhetssenter.

her & nå HÆR

79

Aktuelt fra Forsvaret

På de neste sidene gir vi deg reportasje stoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets av delinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere.

HÆR

76 Luftvern til Hæren 78 Spesialsoldatene i Kabul

SJØ

80 Vernepliktig i diplomatiet 82 Bli med på kystjegeropptak

HV

Foto: JONAS SUNDQUIST

Soldatdrømmen

Babar Javed Ali har ønsket seg inn i Forsvaret helt siden bestefaren tok ham med til Slottet for å se på gardistene. Nå er han soldat i Heimevernets innsatsstyrke.

88

LUFT

84 La grunnlaget på Banak 87 Kommentar: På rett plass

HV

90 Jente-suksess i HV 91 Kommentar: Landsdekkende og desentralisert «Et spesialstyrkeregiment som ivaretar sin rolle i den nasjonale beredskapen parallelt med operasjoner i utlandet» Eirik Kristoffersen, oberst

FLO

92 Utstyret skal hjem 93 Kommentar: Luftdyktighet «Undervannsbåten er den plattformen som i seg selv gir størst krigsforebyggende terskel» Aslak Heen, kommandør

her & nå SJØ

83

FOH

94 Kunst i Afghanistan 95 Kommentar: Velkommen tilbake

INI

96 På kompetansejakt 97 Kommentar: Det store ansvaret

SEPTEMBER 2012

75

Flere søker seg til Hæren intense kamper i Kabul Jubilanten

HÆR

AKTUELT FRA HÆREN

Luftforsvarets Luftvern

■ Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS) ■ Luftforsvarets luftvern ble opprettet i 1957.

■ ■ Norskprodusert våpensystem som har vært i operativ drift i Luftforsvaret siden november 1998.

Flere moderniseringer. NASAMS II ble innført i 2007. ■ Antall ansatte: cirka 120 ■ Antall vernepliktige: cirka 125 ■ ■ Holder til: På hovedflystasjonene i Bodø og på Ørland. I tillegg er fagkontoret lokalisert på Rygge flystasjon.

USA, Nederland, Spania og Finland bruker bruker NASAMS II.

SPEKTAKULÆRT:

Nattskyting med NASAMS II på Andøya rakettskyfelt.

Foto: FORSVARET

HÆRVERNET

For snart ti år siden ble Hærens luftvern avviklet. Nå skal det opprettes på nytt på Setermoen.

Siden avviklingen

har Luft forsvaret støttet Brigade Nord med luftvern. Samarbeidet har utviklet seg betraktelig de siste fire årene, og beslutningstakere har i større grad blitt inkludert i prosessene for å sikre best mulig støtte. Både Hæren og Luftforsvaret er fornøyd med denne utviklingen.

Sikring.

NASAMS II luftvern er et høyteknologisk og moderne luftvernsystem som kan støtte Brigade Nord i både nasjonale og internasjonale operasjoner. SERIE:

Vi tar for oss sys temene i Brigade Nord. I F7/8: Telemark bataljon.

Denne gang: Luftvern i Hæren.

– Foruten å støtte Hæren er luftvernet kapabelt til å støtte andre avdelinger og ob jekter i hele konfliktspekteret, in kludert antiterroroppdrag i freds tid. Som et eksempel var luftvernet med som beskyttelse under Nobels fredsprisutdeling i Oslo 2009. Utover dette er den viktigste oppgaven å stille avdel inger, stridsgrupper, som kan for svare statiske og mobile objekter både i fred og krig, forklarer oberst løytnant Stein Maute, sjef for Luftvernartilleribataljonen på Ørland.

Maute forklarer og at mobile operasjoner i samvirke med andre avdelinger har høyest kom-

76

SEPTEMBER 2012 pleksitet. Slike oppdrag krever en felles deltak else i planleggingsprosessen, og siden Hæren ikke har egne dedikerte fagoffiserer innen luftvern, deltar Luftforsvaret med personell i planlegg ingen av øvelser og opererer årlig i felt sammen med Brigade Nord. I krigstid er luftvernstøtte til brigaden et av de viktigste oppdragene til avdel ingen. 2017. NASAMS skulle beskytte viktige nasjonale objekter inkludert flystasjoner i Luftforsvaret, samt alle Forsvarets avdelinger. Det er et modulbasert system og har flere typer sensorer for å kunne finne og angripe et mål. Enhetene systemet er bygget på, er mobile og letthåndter lige, slik at det krever langt færre personer for å operere med disse i felt. I tillegg er systemene lett integrerbare og kan oppdateres ettersom tek nologien utvikles. Luftvernsystemet har med seg radarer, missilutskytningsramper og ildlednings enheter som manøvrerer sammen med brigaden.

Rekkevidden er lang og kan ta ut trusler fra luften, som fly, styrte raketter, helikopter og droner. Styrkeproduserer Brigade Nord. I henhold til Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) skal kamp luftvern etableres i Hæren. Iverksettingsbrevet fra Stortinget sier at denne kapasiteten er en del av den daglige styrkeproduksjonen til Brigade Nord. Målsetningen er at avdelingen som planlegges til Setermoen garnison, skal være ferdig utdannet og opptrent med nødvendig materiell og skal være operative i 2017. Mobile utfordringer. Luftvernartillerist og oberstløytnant Bernt Erik Børresen er Hærstabens representant i kampluftvernpro sjektet. Han syntes det er meget positivt å få et eget kampluftvern i Brigade Nord. – Vi får en fullverdig dekning av brigaden, samtidig som vi får et fullverdig brigadesystem som blir i stand til å beskytte seg selv også mot trusler i luften, forklarer Børresen.

Prosjektet baseres på gjenbruk samtidig som Hæren er avhengig av kompetansestøtte fra Luftforsvaret. Børresen sier at det finnes én svakhet med systemet som anerkjennes som verdens beste. – Det er utfordringer knyttet til mobilitet i terreng, samtidig som det ikke har tilstrekkelig beskyttelse til å støtte styrker i fremste linje.

Denne svakheten ble påpekt også for ti år siden da luftvern ble tatt ut av Hærens styrker. Derfor har vi valgt å benytte to systemer som utfyller hverandre og gir et fullverdig kampluftvern til Hæren, forklarer Børresen.

Planen er derfor å benytte NASAMS II, i tillegg til Infra Red Imaging System (IRIS-T). IRIS-T er et missil med varmesøkende stridshode som skal integreres på M-113 lettpansrede beltekjøretøy, og har evne til å støtte Brigadens manøver bataljoner i strid. Disse systemene gir et kamp luftvern med allværskapasitet og har evne til å rask bekjempe hurtig oppdukkende mål. I Norge benyttes begge typer på jagerfly F-16, men det går også utmerket å skyte fra bakken.

Skribenten

TRUDE HANSEN

er informasjonskonsulent SEPTEMBER 2012

77

nyttig fra Hæren

Flere søker seg til Hæren Nå er hver femte befalsskoleelev kvinne. Forsvarets opptak

og seleksjon (FOS) ble gjen nomført i år som i fjor. Hæren tok opp 289 elever fordelt på Hærens befalsskole (HBS), gjen nomgående krigsskole og Forsvarets tekniske be falsskole (FTBS). Med rekordoppmøte på omtrent 1750 personer tilsvarer dette over 300 flere søkere enn i fjor. Forsvaret hadde derfor et luksus problem fra start til slutt. Konkurranse.

Etter den første uken ble over 1200 personer overført til aspirantperioden og fortsatte konkurransen om de totalt 673 skoleplassene i for svaret. I Hæren har HBS hatt veldig gode søkertall over flere år, mens FTBS og gjennomgående krigs skole har hatt noe lavere tall. De tekniske linjene på FTBS har hard konkurranse fra næringslivet, og det er derfor en utfordring å fylle plassene.

Gjennomgående krigsskole tok opp 30 elever, noe som er 6 flere enn i fjor. FTBS tok opp 67 elever, mens HBS tok opp 192 elever.

– Årets opptak var over all forventning, nivået har vært jevnt over høyt. Vi har nå fylt opp 192 plasser, og antall kvinner gått fra 12 til 20 prosent, noe jeg er særdeles fornøyd med, sier sjef for HBS, oberstløytnant Morten Eggen.

Fredrik Tandberg, presse- og informasjonsoffiser

Brandvik er ny sjef for våpenskolen Arild Brandvik (t.h.) ble før sommeren utnevnt til brigader og er Tor Sæthers etterfølger som sjef for Hærens våpenskole (HVS). Brandvik kommer fra stillingen som seksjonssjef for J3 Land, operasjonsstaben ved Forsvarets ope rative hovedkvarter. – Jeg er veldig glad for at jeg har fått denne muligheten, jeg gleder meg til å sette i gang, forklarte brigader Brandvik da han overtok sent i juni. KOLLEGER: Norske spesialsoldater løser oppdraget best ved å delta aktiv i både trening og oppdrag sammen med sine afghanske kolleger. Foto: MATHIAS RONGVED

KLARE FOR HÆREN:

Deltakere jubler etter å ha fått tilbud om studieplass i Forsvaret. Foto: STIAN ISAKSEN JOHANSEN

78

SEPTEMBER 2012

Intense kamper i Kabul De norske spesialsoldatene opplever at deres afghanske kolleger blir stadig bedre til å løse oppdrag.

Forsvarets

spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) besluttet i 2007 å bistå det afghanske politiet med å opprette en spesialpolitistyrke, Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Oppdraget til FSK/HJK er å bidra til at CRU skal kunne løse operasjoner for å ivareta deler av sikkerheten i området samt res pondere på terrorangrep mot Kabul.

FSK/HJK løser oppdraget gjennom mentorering, faglig rådgiving og nært sam arbeid med CRU. Hensikten er å bidra til utviklingen av CRU sine operative kapasiteter gjennom fokus på hele spekteret fra grunnleggende ferdigheter, til komplekse operasjoner i tettbebyggelse.

Den enkelte politimann skal sikres nødvendig kompetanse for å inngå i styrken.

FSK/HJK er også mentorer under oppdrags løsning.

Oppdrag. Denne våren har det vært flere spektakulære angrep mot Kabul. I midten av april gikk opprørerne til angrep fra tre høy hus som var under konstruksjon i Kabul.

Dette viste seg å være det mest omfattende Rydning er ny sjef for FKL Brigader Anne Rydning (bildet) er utnevnt til ny sjef for Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL).

Kompetansesenteret ligger på Sessvollmoen. – Rydning er særdeles godt kompetent til jobben og innehar variert tjenesteerfaring og bred kompetanse i tillegg til operativ erfaring både nasjonalt og internasjonalt, sier generalinspektør for Hæren, Per Sverre Opedal. FSK/HJK: De norske spesialstyrkene har vært i Kabul siden i fjor høst. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD

Crisis Response Unit (CRU)

■ Opprettet av FSK/HJK i 2007 gjen nom ISAF sin spesial operasjonsstruktur.

■ FSK/HJK mentorerte CRU fra mars 2008 til oktober 2009. (MJK var ansvarlig for CRU en periode i 2008).

■ New Zealand tok over fra oktober 2009 til april 2012 ■ FSK/HJK overtok igjen oppdraget 1.

april 2012, og skal mentorere CRU frem til 2014.

■ CRU startet med 30 mann i 2007, og har siden utviklet seg til en større og mer kapabel spesial politistyrke.

CRU: Prosjektet har kommet langt siden det ble startet opp i 2007. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD angrepet mot hovedstaden på fem år. Etter 18 intensive timer med FSK/HJK i ryggen viste CRU at de har operativ evne og vilje til å løse vanskelige og krevende oppdrag. Etter det siste angrepet 22. juni kunne vi lese i riksdekkende medier at opp rørere hadde forskanset seg i en re staurant utenfor Kabul. Der tok de en rekke gisler og drepte 18 mennesker.

Under dette oppdraget viste CRU at de, med støtte av FSK/HJK, kan planlegge og gjennomføre krevende operasjoner, uten tap av eget personell. Konklusjonen var at CRU igjen hadde gjennomført et vellykket oppdrag.

søker derfor å ramme den afghanske regjeringen for å fremprovosere tilsynelatende manglende kontroll og innflytelse på sikkerhetssituasjonen, for klarer styrkesjefen.

De norske spesialsoldatene baserer for holdet sitt til CRU på trygghet og gjensidig respekt. Sjefen for styrken for klarer at de lærer av hverandre hele tiden. – Å løse et slikt oppdrag på en god måte innebærer å tilbringe mest mulig tid sammen. Derfor bor mentorene med CRU, jobber tett sammen og er gode venner, avslutter han.

■ Publisitet.

Opprørerne har Kabul som hovedmål fordi angrep i hovedstaden gir verdensomspennende mediedekning.

– Dette er også byen der statlige or ganer har sitt hovedsete, opprørerne for-

Skribenten

TRUDE HANSEN

er informasjons konsulent ■

her & nå

EIRIK KRISTOFFERSEN Oberst Sjef Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando

Nasjonal beredskap har alltid hatt høyeste prioritet. Jubilanten Forsvarets

spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) feirer både 30- og 50-årsjubileum i år. Hærens fall skjermjegerskole ble opprettet i 1962 med en arv fra annen verdenskrig og de norske avdelingene kompani Linge, Com man dos og Fallskjermkompaniet. Forsvarets spesialkommando ble etablert i 1982 som en stående, profesjonell kon trat errorstyrke. Underveis har det vært flere navneskifter, til Hærens jegerskole i 1971, Hærens jegerkommando i 1997 og sist FSK/HJK i 2006. Navneendringene ble besluttet som resultat av avdelingens utvikling. Kontinuerlig omstilling har vært og er avgjørende i møtet med skiftende trusselbilder. Resultatet av disse 50 årene er en fleksibel og operativ spesialstyrke som med kvalitet og presisjon løser oppdrag i inn- og utland. Terror i Europa og oljeindustriens fremvekst på 70-tallet stilte Norge overfor nye sikkerhetsutfordringer. Politiet etablerte sin beredskapstropp Delta midt på 70-tallet, og det ble tidlig klart at politiets ressurser ikke ville strekke til i enkelte scenarioer. FSK ble opprettet som en stående styrke for å møte et trusselbilde der Forsvaret kunne bli anmodet om å bistå politiet. Nasjonal krisehåndtering har siden hatt høyeste prioritet, uavhengig av pågående operasjoner i utlandet.

Spesialoperasjoner i utlandet, fra 1990-tallet og frem til i dag, har utviklet avdelingen videre. Erfaringer fra Balkan og Afghani stan har gitt seg utslag i organisasjonsutvikling, nye materiell-

«FSK/HJK ER

prosjekter og operasjonsprosedyrer, tett samarbeid med allierte og unik kompetanse

EN SPREK 50-

på personellet. Hele spekteret av spesialope rasjoner har blitt løst med svært gode til-

ÅRING KLAR

bakemeldinger fra allierte, opp drags givere og samarbeidspartnere i operasjons-

FOR NYE

områdene. FSK/HJK har vist forståelse for sin plass i kampanjeplanene med fokus på

UTFORD RINGER»

effekten av operasjoner og høyere sjefers intensjon. Personellet er og forblir For svarets viktigste ressurs. I et 50-årsper spektiv er nettopp personellet den viktigste faktoren til at FSK/HJK er der avdelingen er i dag. Tidligere sjefers og den enkelte ansattes utrettelige arbeid er hovedårsaken til en gjen nomgående positiv utvikling. FSK/HJK har i mange år praktisert det som i dag kalles et spesialistbefalskorps, enkeltpersoner med høy kompetanse og erfaring som tjenestegjør i avdelingen over tid. Dermed kan hver enkelt ansatte stille seg bak avdelingens motto «grundighet gir trygghet».

FSK/HJK har en arv fra annen verdenskrig, den kalde krigen og en periode med nye og endrede trusselbilder. I dag fremstår FSK/HJK som en høyst oppegående 50-åring: et spesialstyrkere giment som ivaretar sin rolle i den nasjonale beredskapen parallelt med operasjoner i utlandet. SEPTEMBER 2012

79

Personell

på dagsorden Tøffe

tak

Ubåter for fremtiden

SJØ

AKTUELT FRA SJØFORSVARET

Diplomat-soldat

Magnus Kjepso Halvorsen var fast bestemt på å tjenestegjøre på ubåt. Han ble soldat for diplomatiet i stedet. Han er en av seks

vernepliktige ved Natos hovedkvarter i Brussel. I hjertet av Europa har han en tjeneste som er få forunt. – For en ung soldat uten høyere utdanning er det å bli behandlet som en kollega blant offiserer og ambassadesekretærer og være et tannhjul i diplomatiet, fantastisk gjødsel for egne ambi sjoner og arbeidsmoral, forteller Halvorsen.

Del av stab.

Halvorsen og hans fem soldatkolleger tjenestegjør som sjåfører eller ad ministrative assistenter ved Militærmisjonen i Brussel eller Den norske delegasjonen til Nato.

Som administrativ assistent inngår Halvorsen i arkivstaben med ansvar for samband og inn henting og distribusjon av informasjon.

– Riktig informasjon til rett person til rett tid gjør at saksbehandlerne ved hovedkvarteret kan operere effektivt og sikkert, sier Halvorsen.

Unik erfaring. Ettersom det er to relativt små avdelinger, må de vernepliktige også være beredt til å steppe inn og løse andre oppgaver som dukker opp. Eksempler er innkjøp av varer, vakthold, sjåføroppdrag og resepsjonstjeneste.

Halvorsen beskriver tjenesten som en unik

80

SEPTEMBER 2012 mulighet til å lære hvordan diplomatiet fungerer fra innsiden av et mektig internasjonalt organ.

– Det er utrolig lærerikt og et verdifullt til skudd til CV-en som forhåpentlig vil hjelpe meg når jeg skal søke opptak til et universitet i USA neste år, forteller han.

De vernepliktige bor i en enebolig om lag ti minutters kjøring fra hovedkvarteret. Der dis ponerer de hvert sitt soverom, mens kjøkken, stue og bad er felles. Ettersom det ikke finnes noen messe i nærheten, er det de vernepliktige selv som står for tilberedelsen av måltidene, med mindre de går ut og spiser. Brussel er kjent for mye god mat og drikke, og Halvorsen kan for telle at meniglønnen strekker litt lenger i Belgia enn den gjør her hjemme.

Rekrutterte kolleger. I begynnelsen av august var Halvorsen en snartur hjemme i Norge for å rekruttere nye kolleger fra julikullet på rekrutt skolen KNM Harald Haarfagre. Alle rekrutter fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret kan søke, men nål øyet for å komme videre er trangt.

– Det er vanligvis en veldig populær stilling, og selv om det varierer fra rekruttskole til re kruttskole, er det vanlig med et tresifret antall søkere, forteller Halvorsen.

Det stilles krav til at søkerne har førerkort, kan sikkerhetsklareres til hemmelig og at de be hersker engelsk godt. Fransk eller andre språk kunnskaper teller også positivt, men er ikke et absolutt krav. Halvorsen forteller at han selv har klart seg bra med engelsk. Andre kriterier han trekker frem, er at søkerne må være serviceinn stilte, selvstendige og ansvarsfulle.

– Man representerer Norge internasjonalt og må derfor være imøtekommende og behersket.

Avdelingene ved hovedkvarteret er helt avhengige av de vernepliktige, og hvis man viser seg ansvaret verdig, får man også mye frihet og kan styre sin egen arbeidsdag, sier Halvorsen.

■

Skribenten

JON VAAG EIKELAND

er presse- og informasjonsmedarbeider UBÅT?:

Det er så langt fra ubåt som mulig, tjenes testedet til Magnus Kjepso Halvorsen. Men han trives som vernepliktig i utlandet.

Foto: ANDREAS AUNE SELJEBØ

Verneplikt i utlandet

■ ■ ■ I tillegg til de seks stillingene ved Natos hoved kvarter fyller Sjø- og Luftforsvaret to stillinger i Tyskland eller Nederland og fire stillinger ved Natos operative hovedkvarter i Belgia. Ved det operative hovedkvarteret er det også fire vernepliktige fra militærpolitiet.

Forsvaret har hatt vernepliktige i Belgia siden 1970-tallet.

SEPTEMBER 2012

81

SJØ

AKTUELT FRA SJØ Jon Ivar Kjellin ny våpensjef Kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin har tatt over sjefsstolen i Marinens jegervåpen (MJV).

Personell på dagsorden Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt (bildet), har iverksatt analyse gruppen Task Force Personell (TFP), for å øke be visstheten om personelldimensjonen i Sjøforsvaret.

Dette vil bli gjort gjennom å etablere status for dimensjonen og samle og gjennomgå tidligere rapporter og foreslåtte tiltak. I tillegg skal det anbefales tiltak for å imøtekomme de utfordringene NY SJEF: Kommmandørkaptein Jon Ivar Kjellin.

Foto: JULIE TRULSVIK RASMUSSEN

Han tok over

14. august etter komman dørkaptein Tom Thormodsen.

– Jeg er glad for å overta en så flott samling med avdelinger, sier Kjellin, som tok seg tid til å rose forgjengeren.

– Thormodsen har vært en bauta i MJV og det gode arbeidet han har lagt ned gir meg de bes te forutsetninger for å lykkes som ny sjef.

Marinens jegervåpen våpens treningssenter.

består i dag av Kystjegerkommandoen, Taktisk båtskvadron, Minedykkerkommandoen og Marinens jeger Kjellin har selv lang erfaring fra Kystjegerkommandoen der han også har vært sjef. Thormodsen mener arvtagerens solide er faring og kjennskap til våpenet gjør han til rett mann for jobben.

Selv skal Thormodsen fortsette å jobbe i staben til Marinens jegervåpen for å bistå den nye ledelsen i startfasen. Han føler ikke vemod over å tre av som våpensjef.

– Det kommer alltid en tid der din jobb er ferdig, men med tanke på alt vi har klart å etablere og utrette, så er det ikke vemodig. Det er riktig å slippe nye krefter til for å videreutvikle våpenet, sier Thormodsen.

JULIE TRULSVIK RASMUSSEN, presse- og informasjonsassistent

82

SEPTEMBER 2012

Tøffe tak

Det kreves svært mye for å bli kystjeger. Av årets 140

som møtte opp til opptak, ble bare 19 utvalgte aspiranter sendt til Kystjegerkommandoen (KJK) på Trondenes utenfor Harstad. Nå har knallharde krav redusert gruppen til tolv.

Stort frafall. Før de fikk dra til Trondenes, måtte aspirantene gjennom en tøff selek sjonsuke på Madla. Gjennom et godt samarbeid med Vernepliktsverket hadde uegnede kan didater blitt luket vekk før opptaket startet.

Marinens jegervåpens treningssenter MJVT får også hjelp av Forsvarets sanitet til å evaluere søkerne. Under ti prosent av søkerne er nå Sjøforsvaret står overfor på kort og lang sikt. 15. august ble det holdt orienteringsmøte for nivå 3- og nivå 4-sjefene i Sjøforsvaret. Sjefene ble på forhånd oppfordret til å forberede de tre viktigste utford ringene de mener deres personell møter på. Generalinspektøren var selv til stede og deltok aktivt med innspill til TFP.

– Vi har en personellsituasjon som er krevende, og jeg gjør jo ikke jobben min uten å ta initiativ til å håndtere dette, sier Grimstvedt.

I perioden fra august til desember i 2012 vil TFP samle og ana lysere data før disse fremstilles i en rapport til generalinspektøren. HARDT: Det er ingen enkel oppgave å bli kystjeger. De fysiske og psykiske utfordringene står i kø under utdannelsen. Foto: HANNE HOLTE KNUTSEN under utdanning ved Trondenes.

– Vi ser etter gode kandidater som har det vi trenger fysisk og psykisk . Vi vil heller ha kvalitet enn kvantitet, og MJVT har ennå til gode å utdanne flere enn KJK har bruk for, fortalte lederen for grunn utdanningen av kystjegerne, kaptein løytnant Arild Lyche.

Det første året er det MJVT som står for grunnutdanningen. De som klarer å full føre og bestå vil bli tilbudt kontrakt og ansettelse ved Kystjegerkommandoen. Utfordringer.

Aspirantene skal gjennom tøffe fysiske øvelser og teoretisk under visning for å teste læreevnen. Både det fysiske og mentale må være på topp for å få fortsette videre. Kandidatene må ha viljen til å være aspiranter i et helt år før de får vite om de blir tatt med videre. Om de klarer seg gjennom året, får de kvalifiserte kandidatene tilbud om en gasjementskontrakt, eventuelt med påfølgende tilbud om befals- og krigs skoleutdannelse. Til tross for en krevende tilværelse for aspirantene sliter de ikke med å finne høydepunkter med kurset.

– Det beste med å være her må være resten av gutta og samholdet innad i gjengen, forteller en av aspirantene. Han nevner også de fremtidige karriere mulighetene og det å få jobbe med de bes te som en del av motivasjonen for å søke seg til kystjegerkurset.

Samhold.

Aspirantene blir kjørt hardt gjennom forskjellige øvelser for at in struktørene skal få en forståelse for hvem som har det som kreves. Mange av øvelsene aspirantene må slite seg gjen nom, er de samme fra år til år.

– Det er viktig med likhet mellom kullene og hva de går gjennom. Det skaper senere tillit mellom gamle og nye soldater når de kan bygge relasjoner over like erfaringer. Vi legger opp til å gi de er faringer som kan skape et samhold senere, forklarer Lyche. ■

Skribenten

HANNE HOLTE KNUTSEN

er presse- og informasjonsassistent ■

her & nå

ASLAK HEEN Kommandør Sjef for Undervannsbåtvåpenet

Ula-klassen oppgraderes for å være operativ frem til 2025. Ubåter for fremtiden Norsk militær

luftmakt feirer i år 100 år.

Undervannsbåtvåpenet har en god grunn til å feire dette sammen med resten av Forsvaret. Det var som de fleste nå har fått med seg nestkommanderende på vår første norske undervannsbåt Kobben som var den første nordmannen til å fly med et norsk fly i Norge. Derfor er premierløytnant Hans Fleischer Dons en av Undervannsbåtvåpenets aller største helter. Det Kobbens Flyvekomite gjorde, og måten det ble gjort på, vitner om at dette var offiserer som i aller høyeste grad sto seg godt opp mot dagens kjerneverdier i Forsvaret: respekt, ansvar og mot. Akkurat nå holder vi på å oppdatere og oppgradere Ula klassen slik at denne plattformen skal være operativ ut sin beregnede levetid rundt 2025. Det er utfordringer knyttet til dette. Begrepet «In service update» betyr at fartøyene blir liggende mye i dokk for prosjektimplementering samtidig som de er under kommando med besetninger. I disse årene er det en utfordring å få nok seilingstid for alle besetningene slik at det totale øvingsnivået opprettholdes på ett forsvarlig nivå. Når det er sagt, merker vi også en ut rolig entusiasme blant de besetningene som nå begynner å få nytt utstyr om bord. Selv om Ula-klassen mye nytt utstyr de neste årene, er dette kun for at klassen

«FOR MIN DEL ER IKKE JEG I TVIL OM AT VI MÅ BYGGE NYE BÅTER»

vil bli oppdatert og oppgradert med skal kunne være operativ i dens be regnede levetid. For min del er ikke jeg i tvil om at vi må bygge nye båter som avløsning for Ula-klassen.

Uansett hvor mye ressurser man legger ned i Ula-klassen, vil det være ett gammelt konsept. Til sammenligning har jeg en gammel Rover fra 1970. Det er ingen problemer med å holde den i teknisk kjørbar stand i nye 30 år, men det spørs om den vil tilfreds stille en moderne families krav til sikkerhet og komfort.

Slik er det med undervannsbåter også. Undervannsbåten er kanskje den plattformen som i seg selv gir størst krigsforebyggende terskel. For at denne kapasiteten skal være relevant, moderne og gripbar i fremtiden, er det viktig at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste 20 år utnyttes fullt ut. Dette kan kun gjøres ved å anskaffe nye ubåter. Jeg vil til slutt minne om kaptein Geelmuydens rapport hjem etter å ha observert sjøprøvene til USAs første undervannsbåt i 1902:

«Undervannsbåter vil med rimelige omkostninger gjøre en mindre stat sterk og farlig mot en større angriper – i det alene båtens moralske verdi vil skaffe Forsvaret styrke og uberegnelige fordeler.»

SEPTEMBER 2012

83

3x gull Californian dream På rett plass

LUFT

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET

ØVELSE:

Øvelse Nordavind i 2010 ble trukket frem som en viktig faktor for at Luftforsvaret klarte å være operative på så kort varsel over Libya i fjor. Her letter et F-16fly fra Banak under samme type øvelse i 2006.

Arkivfoto: SIMEN GRYTØYR

84

SEPTEMBER 2012

Banak = Kreta

Å etablere en operativ flybase på Banak kan sammenlignes med det Luftforsvaret gjorde under Libya-operasjonen.

På bare 100 timer

var Luftforsvaret i fjor klare til operasjon Unified Protector over Libya fra basen de opprettet på Kreta. Øvelse Nordavind i 2010 ble trukket frem som en viktig faktor for at de klarte det. Nå er Luftforsvaret klare for å øve det samme på Banak og i Lakselv. Viktig. Kampflystyrker og støtteapparat skal under øvelse Nordavind 2012 overføres til en såkalt «bare base» og drifte denne til alle er til bake på hjemmebasen. Fra planlegging til de returnerer til Bodø er øvelsen veldig lik en ekte aksjon. Øvelse Nordavind for to år siden har i ettertid blitt sett på som en generalprøve for Libya-aksjonen.

– En deployering fra Bodø til Banak gir viktig øving til apparatet rundt selve flyvingen og det å sette sammen en avdeling, i følge detasje mentsjef for Nordavind, Bjørn Mannsverk. – Utfordringene er mange. Det å få fraktet alt utstyr opp til Banak er en av de største, og selv om det er i Norge kan det ta lang tid.

Håndteringen av problemene som oppstår her, er nesten en direkte øvelse på hvordan ting kan og burde løses ved en eventuell deployering til utenlandsoperasjoner, forteller Mannsverk.

Mange er med.

I øvelsen vil det trenes på blant annet luft-til-bakke-angrep ved Halkavarre skytefelt, tanking i luften, operasjon i et område hvor radar og kommunikasjon er gjort util gjengelig og et område der det simuleres en trussel fra bakken.

Både media og lokalsamfunnet vil bli infor mert om øvelsen.

– De vil få vite hvorfor vi er der og hvorfor vi gjør det vi gjør. Det er viktig med et godt sam arbeid med lokalsamfunnet og media, sier oberstløytnant Trond Salthammer, stabssjef ved 132 luftving.

Hæren, Sjøforsvaret, Heimevernet, USAFE, NATO Airborne Early Warning Force Command og Avinor er deltakere i øvelsen.

■

Skribenten

CHRISTOPHER SLETTEMOEN

er presse- og informasjonsassistent SEPTEMBER 2012

85

nyttig fra LUFT

3x GULL Norge ble beste nasjon under årets VM i flyfemkamp.

Både det norske herrelaget og det norske kvinnelaget tok gull som lag. I tillegg vant Renate Laugen Evensen gull for kvinner in dividuelt, mens Wenche Rydning tok andre plassen. Frank Sandberg ble nummer tre i herreklassen. I tillegg fikk Norge hele fire premier for beste utøver innen en av kon kurransekategoriene. Rydning var beste ut øver i svømming og hinderbane, mens Laugen Evensen og Ane Thea Kristoffersen var best i henholdsvis basketball og ori entering. Sveinung Pettersen Røsok var beste mannlige utøver i basketball. Årets VM ble avholdt ved Luftkrigsskolen i Trondheim og var det 55. mesterskapet som har blitt arrangert i flyfemkamp. Det er åttende gang det finner sted i Norge. Flyfemkamp består av seks øvelser: pis tolskyting, svømming, basketball, fekting, hinderbane og orientering. Alle utøverne kan stryke en øvelse – derfor blir det fem kamp. I tillegg deltar utøverne i Air Rally, som er en navigasjonsøvelse på bakken. NORSKE VINNERE 1: Ane Thea Kristoffersen, Renate Laugen Evensen, Wenche Rydning og Linn Elise Goos Rølvåg.

Foto: HELGE HOPEN NORSKE VINNERE 2: Frank Sandberg, Magnus Schei Lorentzen, Bjørn Sævik og Sveinung Pettersen Røsok. Foto: HELGE HOPEN

86

SEPTEMBER 2012

Californian dream

På USAs største testflybase har F-35 tekniker Terje Vik og familien funnet sitt nye hjem.

Det er et goldt

og bølgende landskap som åpenbarer seg idet Terje Vik har en hånd på rattet. Han tråkker på pedalen, bilen skyter fart inne på flybasen og forlater vestporten. Han peker på hangarer, forteller om testflyving av F 22, U2, F-18, B2 og NASAs oppskytingsrampe der romferjer blir skutt ut i verdensrommet.

Og om jobben som eneste nordmann som skrur på kampflyet F-35. – Alle med et snev av flyinteresse ville trives her, sier Terje.

For drøye to år siden så han stillingen utlyst og øynet muligheten for å ta med seg kona Trude Skaug Vik «over there». Likevel, den amerikanske vestkysten virker som en verden langt unna blant offisersboligene på Edward Air Force Base. Mojave-ørkenen ligger rett i nærheten. Vanskelig valg.

– Det var flere positive enn negative ting som talte for at vi skulle reise hit, sier Terje. Trude mimrer tilbake i tid.

– «Ok, du søker – men jeg blir ikke lei meg om du ikke får jobben», sa jeg til Terje. Blant rullende sletter, pent trimmede gress plener og store biler i nabolaget ligger deres amerikanske hjem. Nabolaget blir beskrevet som litt «Desperate Housewives-aktig».

«Alle med et snev av flyinteresse ville trives her»

TERJE VIK

FAMILIE I USA: Terje Vik tok med seg kona Trude og barna Erik og Nora på teknikker oppdrag i California. Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN – Det er litt klikkdannelse blant ame rikanerne her. Vi har blitt gode venner med en nederlandsk familie, sier Terje. Han hadde en utfordrende jobb i å over bevise familien om å reise til USA. Trude måtte forlate jobben, en avgjørelse som satt langt inne.

– Jeg var så negativ at vi fleipet med at uansett hvordan det ble i USA, ville det være bedre enn hva jeg fryktet, sier Trude. Hun har permisjon fra Håberg skole der hun jobber som assistent for barn som har behov for ekstra oppfølging. – Hvis Trude ikke hadde fått permisjon, så er det ikke sikkert jeg hadde takket ja til jobben, sier Terje. – Jeg savnet jobben veldig det første halvåret, men jeg har tilpasset meg til livet som hjemmeværende, forteller Trude.

– Beordringen til USA har resultert i at vi har sett og opplevd mye. Vi er mange erfaringer rikere, sier Terje. USA i drøyt to år. Det var flere ting som var nytt og ukjent, og kanskje litt vanskelig å tilpasse seg: et skolesystem med unorsk disiplin, en voldsom patriotisme og rigide regler for hvordan ting skal gjøres. – Jeg har ikke noen forutsetning for å endre på USA i løpet av tre år, så jeg blir med strømmen. På skolen kan du høre en knappenål treffe gulvet, sier Terje. For Erik (9) og Nora (12) var det en tøff overgang å reise fra venner og et trygt miljø til et nytt og ukjent liv i California, forteller han. Og hva gjelder erkeamerikansk patriotisme: Klokken 16.30 hver dag spilles nasjonalsangen over høyttaleranlegget på basen, og all aktivitet stopper brått. – Selv om mye er annerledes for oss og barna, kunne vi ikke ha reist til USA med en negativ holdning til landet og mennes kene som bor her. Det hadde ikke fungert, sier Trude.

■

ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]

Tøff disiplin. Familien på fire har vært i ■

her & nå

JAN INGE RINGSBY Oberstløytnant Sjefsprest for Luftforsvaret

Pårørendekontakt?

Hva slags kontakt er det? På rett plass Det er ikke rart

om spørsmålet kommer, men vi i Luft forsvaret har i flere år hatt en funksjon som kalles pårør endekontakt. Pårørendekontakten skal være arbeidsgivers kon taktledd overfor familier som opplever at deres nærmeste er hardt skadet eller omkommet under tjeneste. I en slik krise er det ubehagelig mange utfordringer som stiller seg i kø foran dem som rammes. For å være en best mulig arbeidsgiver ønsker Luftforsvaret å stille med en av sine ansatte som kan være med å formidle informasjon, knytte kontakter og hjelpe de rammede til å finne frem i en kaotisk situasjon. Det kan være i møte med spørsmål om forsikringer og pensjon fra Forsvaret eller i koordineringer ved hjemsendelse av syke, skadde eller falne. Noen ganger vil arbeidsgivers representant også kunne bidra til praktisk tilrettelegging. Ved dødsfall er Forsvarets støt te og deltagelse ved begravelse eller bisettelse en viktig opp gave. Pårørendekontakten skal møte med familien så raskt som mulig etter hendelsen, og oppdraget varer i 14 måneder. Dette året er fem av våre kursede pårørendekontakter i

«IKKE NØL MED Å FORMIDLE TAKK OG OPPMUNTRING FOR DEN TJENESTEN DE GJØR»

dyp krise. arbeid, en overfor hver av familiene som mistet et familiemedlem i C130-ulykken ved Kebnekaise. En krevende, men men ingsfull tjeneste. De utfører et om fattende arbeid som er til stor støtte for familiene. Å stå i en slik tjeneste krever en del kunnskap. Den forsøker vi å gi gjennom det ukelange kurset vi sender dem til i regi av Hærens AFA-kontor, og gjennom regelmessige samlinger i Luftforsvaret. Av personlige egenskaper kreves det mer. Evnen til å holde hodet kaldt og hjertet varmt er sentralt. Å kunne holde oversikten, håndtere mange spørsmål på en gang og gi riktige råd i dager med mange og sterke følelser blir viktig. Samtidig er en nær til mennesker i Pårørendekontakten må derfor ha nødvendig empati i for hold til pårørende og etterlatte.

I dette arbeidet står ikke pårørendekontakten alene.

Luftforsvarsstaben har en egen koordinater som støtter dem.

Nylig overtok Anne-Helene Østby denne stillingen. Sammen med seg har hun prest og lege og bruker jurist og andre res surser i ledelsen etter behov.

Å være pårørendekontakt er både meningsfullt og krevende.

Luftforsvaret trenger stadig nye frivillige til dette arbeidet og er avhengig av at luftvinger og skoler rekrutterer fra egen rekker til vår felles pool. Har du en kollega som du mener kan egne seg til dette? Gi dem en utfordring. Og dersom du kjenner en som er pårørendekontakt: Ikke nøl med å formidle takk og oppmunt ring for den tjenesten de gjør på vegne av oss som luftforsvar. SEPTEMBER 2012

87

Førstereis jenta Trives blant

gutta

Landsdekkende og desentralisert

HV

AKTUELT FRA HEIMEVERNET

«Det verste å bli spurt om, var hvilken side jeg ville kjempet for i Afghanistan

»

Babar Javed Ali har alltid drømt om å tjenestegjøre i Forsvaret. Det er en overskyet

fredag formiddag i Oslo.

Gatene er spekket med mennesker. Det samme er Tulins Cafe like ved Høgskolen i Oslo. Bak disken står 23 år gamle Babar Javed. Han er dels ansatt på kafeen som hans far eier, dels student, dels heimevernssoldat – og muslim på fulltid. Babar har selv søkt seg til innsatsstyrke Derby (HV-02), og han har funnet seg godt til rette. – Jeg er andregenerasjonsinnvandrer. Altså er jeg helt norsk på alle måter, en norsk muslim. Han har alltid drømt styrke Derby. om å tjenestegjøre i Forsvaret og gjennomførte førstegangstjenesten i Garden. Der opplevde han mindre forståelse for sin fremmedkulturelle bakgrunn enn i innsats – Mange jeg møtte i førstegangstjenesten, kom fra andre steder i landet enn Oslo, og noen av dem hadde aldri møtt en muslim før. Det er jo naturlig at man er skeptisk til noe man ikke har noe forhold til, sier han.

Han smiler noe hemmelighetsfullt før han for tsetter.

– Det verste å bli spurt om, var hvilken side jeg ville kjempet for hvis jeg dro til Afghanistan. Det er litt ukomfortabelt at folk stiller spørsmål ved hvem jeg støtter i den konflikten. Jeg er jo norsk!

Babar rister langsomt på hodet.

88

SEPTEMBER 2012 – Mange av dem var riktignok bare nysgjerrige, og jeg hadde lyst til å få dem til å forstå. Befalet vårt viste meg stor respekt. De støttet alle og hadde god forståelse for folk fra andre kulturer. Han understreker at problemene etter hvert løste seg.

– Mange er skeptiske til folk med innvandrer bakgrunn, men så snart de blir kjent med oss, ser de at den eneste forskjellen er vår eksotiske hudfarge, og at vi ikke spiser svinekjøtt.

Eneste muslim. Men på tross av enkelte ukom fortable opplevelser i førstegangstjenesten, hadde Babar lyst til å oppleve mer av Forsvaret. – Jeg var forberedt på å møte mange av de samme problemene som i førstegangstjenesten, og på innrykket mitt i HV-02 var jeg i tillegg den eneste muslimen.

Men slik gikk det ikke.

– De jeg møter i Derby har allerede god kjenn skap til muslimer. I Heimevernet er jeg den jeg er.

Jeg har aldri opplevd noen form for ube hageligheter eller diskriminering.

Han setter kaffekoppen på bordet.

– Her er folk fra Oslo og Akershus-området, og de er mer vant til muslimer. Da slipper man mange av de ubehagelige spørsmålene.

Stolt gardist.

Kafeen er fylt opp av kunder. Den summende lyden av stemmer fyller rommet, og STOLT I UNIFORM:

Babar Javed Ali er en av få muslimer i Heimevernet. Han føler at han blir akseptert som en del av «gjengen».

Foto: JONAS SUNDQUIST Babar tar seg god tid til å nippe til latten. Han be trakter rolig kundene i lokalet. – Familien min har alltid støttet meg i mitt valg om å være i Forsvaret og i Heimevernet, men faren min har i tillegg pushet meg til å ta en ut dannelse. Det er derfor jeg ikke har gått videre i Forsvaret … ennå.

Nå har han en bachelor i økonomi og administ rasjon fra BI. Planen er å fortsette med en master til høsten. – Siden jeg var liten ønsket jeg å bli gardist. Det var drømmen, bestefaren min pleide å ta meg med til Slottet for å se på gardistene. Han er gans ke «old school», og har alltid støttet og opp muntret meg til å gå inn i Forsvaret. Det var sånn målet ble Garden, og jeg er stolt over at jeg klarte det. Den eneste grunnen til at jeg ikke fortsatte i Forsvaret, var at jeg ønsket meg sivil utdanning. Halal. På spørsmål om hvordan trosretningen hans påvirker valgene han tar i tjenesten, setter han kaffekoppen fra seg og tenker seg litt om.

– Som alle andre i Forsvaret ønsker jeg å for svare meg selv, landet mitt og de jeg er glad i. Det er tross alt det det hele handler om – selvforsvar.

Og dette tror jeg er noe alle religiøse i en militær setting kan forstå. Jeg ønsker ikke å drepe for å drepe, men fordi det kan være nødvendig i for svar. Og islam er først og fremst det: en forsvars religion.

– Muslimer er forskjellige fra hverandre, som alle andre. Og vi praktiserer forskjellige ting.

Noen spiser for eksempel bare halalkjøtt, mens andre bare lar være å spise svinekjøtt. Jeg er blant de siste. Han tar en ny slurk av latten. – Hvem vet, kanskje jeg fortsetter i Forsvaret i tiden fremover. Enten i innsatsstyrken eller som yrkessoldat.

■

Skribenten

JONAS SUNDQUIST

er vernepliktig journalist SEPTEMBER 2012

89

nyttig fra HV

Førstereisjenta Militært NM er mer enn bare en konkurranse. Det er også en rekrutteringsarena.

«ANNIES GUN»: HV-ungdom Annie Samuelsen var med på Militært NM for første gang. Foto: TRUDE ELLINGSON

– Det morsomste

ved Heimeverns ung dommen er å være mye på skytebanen, så det er kjekt at jeg fikk mulighet til å være med på NM, sier HV-ungdom Annie Samuelsen som deltok for første gang under Militært NM på Voss. NM er del av Landsskytterstevnet 2012.

Til sammen 200 soldater deltok. – Vi har trent mye før stevnet og gått nøye gjennom skyteprogrammet. Det har stort sett gått bra på NM utenom på siste holdet hvor jeg var litt vel ivrig og fikk kolben rett i leppa, for teller hun med et smil.

Også stevnepresident oberst Rolf Wold var glad for at HV-ungdommer deltok under det militære mesterskapet. – Det tror jeg er bra for rekruttering både til Forsvaret og skytesporten. Jeg håper alle HV ungdommene har fått mange gode opplevelser under stevnet. Jeg ønsker også å trekke frem den gode innsats som soldater og stab fra Bergenhus heimevernsdistrikt 09 har gjort.

Uten dem hadde det ikke vært lett å gjen nomføre stevnet, forteller oberst Wold.

Han var også fornøyd med skyteresultatene.

Nye norgesmester i feltskyting AG3 er Gunnar Halbjørhus fra Telemark og Buskerud HV-dis trikt 03. Norgesmester i feltskyting HK416 ble Arnstein Mork Grande fra Trøndelag HV-distrikt 12, som til daglig jobber på Heimevernets skole- og kompetansesenter.

TORE ELLINGSEN, presse- og informasjonsoffiser

90

SEPTEMBER 2012 Roser innsatsen. hold, forteller han.

Skytterpresident Olav K. Vaaje skryter uhemmet av Heimevernets innsats under Landsskytterstevnet. – Vi er jo vant til at Heimevernet leverer år etter år – 2012 er intet unntak. Etter min mening er dette kanskje det beste stevnet vi har hatt. Soldatene fra HV-09 har vist en vennlighet og hjelpsomhet som er helt enestående. Jeg har selv vært ute og skutt og opplevd soldatene på nært Voss ble tildelt Landsskytterstevnet 2012 under skyttertinget i Førde i 2008, og lokal arrangør har samarbeidet med Bergenhus heimevernsdistrikt 09 i lang tid i forkant av stevnet. Hovedkomitéleder Jostein Bjørke er også fornøyd med samarbeidet. – Uten Heimevernet hadde det ikke vært noe landsskytterstevne. Alt har vært utmerket, jeg har bare fått gode tilbakemeldinger, sier han.

Ikke bare ball. Også i år hadde Forsvaret stand under fotballturneringen Norway Cup. Det ble arrangert konkurranser med flotte premier, og det ble informert om Forsvaret med fokus på ut danning og lærlingeordninger. I år var det Oslo og Akershus HV-distrikt 02 som hadde ansvaret for standen. Nyutdannede UB-er fra Heimevernets befalsskole, HV-ungdom og rekruteringsoffiserer orienterte de unge fotball talentene om mulighetene i Forsvaret. Foto: KRISTINA KINNE ■

her

KRISTIN LUND

& nå

Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet FORNØYDE: Kjersti Sivertsen (t.v.) og Bente Solemsmo i innsatsstyrke Rype flankerer her UB-korporal Hanne Marie Myhren, som vurderer å søke seg til innsatsstyrkene i fremtiden. Foto: RUNE HASPAAS

Trives blant gutta

Undersøkelse viser at jentene i Heimevernets innsatsstyrker trives. – Vi får mulighet

til å kombinere det sivile livet med Forsvaret. Du får en uke «fri» fra jobben og det sivile liv, smiler Kjersti Sivertsen fra innsatstropp Fosen i Rype. Tidligere i år gjennomførte Heimevernet en spørreundersøkelse blant jenter som tjenes tegjør i innsatsstyrkene. Målet var å få en stem ningsrapport.

– Trivselen ligger på syv og oppover på en skala som går fra én til ti. Det var faktisk bare én som svarte at hun trivdes dårligere enn syv, forteller Aina Timbiani Trangsrud, som gjen nomførte undersøkelsen. – Det var frivillig å svare, så der ligger det en utfordring sånn rent metodemessig, men jeg synes vi likevel kan konkludere med at det ser ut som om jentene har det bra i Heimevernet, sier Trangsrud.

God stemning. Hovedgrunnen til at jentene er i innsatsstyrkene er at de ønsker å holde kon takten med Forsvaret. Det som går igjen hos alle som har svart, er at de opplever godt miljø og samhold i Heimevernets innsatsstyrker. De forteller om motiverte og engasjerte kolleger.

Det brukes ord som «kameratstemning». Noen forteller også at de opplever at enkelte av gutta «slenger med leppa» og viser re spektløs opptreden. Det fortelles også at dette ikke aksepteres hos ledelse eller majoriteten av medsoldatene. – Det er ikke alle steder vi blir inkludert når vi er eneste jente, men i Rype blir man en av «gutta», forteller Sivertsen. Flere av jentene nevner praktiske ting som ikke alltid går i orden, sokker i for store størrelser, mangel på dusj- og toalettfasiliteter og uniformseffekter som ikke passer jenter. Bonusordningen og innsatsstyrketillegget fremheves som positivt slik at tjenesten ikke blir en be lastning økonomisk belastning.

gangstjenesten i vakt og sikring på Ørland.

– Det var tilfeldig at jeg fant infor masjon om innsatsstyrken på nettet da jeg lette etter muligheter for å fortsette i Forsvaret. Bente Solemsmo er i samme tropp som Sivertsen og oppsummerer på denne måten: – Jeg er virkelig fornøyd med å være jente i Rype. Samholdet i Fosentroppen er utrolig godt med masse flotte mennesker.

I tillegg har vi høy oppmøteprosent, noe som er utrolig viktig og som tyder på at folk trives. ■ Må være mer synlig. Når det gjelder re kruttering av jenter til innsatsstyrkene, svarer mange at det dreier seg om økt syn lighet og lettere tilgjengelig informasjon.

Sivertsen gjennomførte første -

Skribenten

RUNE HAARSTAD

er presse- og informasjonsoffiser

De store spørsmål om antall soldater og distrikter har preget vår hverdag.

Landsdekkende og desentralisert Vi har lagt bak oss

et halvår med mye usikkerhet for alle de som brenner for Heimevernet. Mange i vår struktur har brukt mye tid og krefter på å forklare viktigheten av et sterkt heimevern.

Parallelt med debatten om Heimevernets framtid har vi løst pålagte oppgaver på en utmerket måte. Vi har så langt i år gjen nomført styrkebeskyttelse både i Trøndelag og i Troms, og vi har gjennomført et meget stort antall øvelser.

Vi har et storting som er opptatt av Heimevernets rolle og opp gave med å beskytte folk og viktige samfunnsfunksjoner over hele landet. Dette viser de blant annet gjennom å bevare et desentra-

«KVALITET PÅ TRENING, RIKTIG KOMPETANSE,

lisert heimevern og ved å fokusere på et godt treningsnivå i områdestrukturen. Jeg står fast ved at kvalitet på trening, riktig kompetanse, gode treningsfasiliteter og moderne materiell er grunnleggende forutsetninger for et godt heimevern, slik at vi kan levere operative av delinger til innsats for Forsvaret og det sivile samfunn.

GODE TREN INGS FASILITETER OG MODERNE MATERIELL ER GRUNN LEGGENDE FORUTSET NINGER FOR

Sivilt-militært samarbeid har vært og vil for tsatt være en svært viktig funksjon for oss; helt fra områdesjefenes kontakt med ord førere og lensmenn til distriktssjefenes kon takt med fylkesmenn og politimestere. Vi etablerer jevnlig gode arenaer for alle «gode krefter» som skal virke sammen dersom krisen inntreffer. Jeg er sikker på at lokal befolkningen, lokalpolitikere og berørte kommuner legger merke til hvilken trygghet det ligger i et desentralisert heimevern, ledet av dyktige område- og distriktsstaber som kjenner sitt operasjonsområde. Utover høsten skal Heimevernet forberede de end ringer som den nye langtidsplanen krever.

ET GODT HEIMEVERN»

Vi skal gjøre vårt ytterste for å få til kvalitets trening på minimum halvparten av område strukturen årlig. Vi skal gi Sjøheimevernet ny retning og organisering, og vi skal gjennomføre en justering og videreutvikling av innsatsstyrkene. Ikke minst skal vi legge en plan for å ta inn etterslepet på tre sentrale områder: kompetanse heving av befalet, nytt materiell og økt oppkledning av nye soldater til områdestrukturen. Sist, men ikke minst, skal vi studere 22. juli-kommisjonens rapport nøye slik at vi best mulig tar inn over oss erfaringene derfra og raskest mulig implementerer eventuelle endrede krav til vår organisasjon.

SEPTEMBER 2012

91

FLO

AKTUELT FRA FLO

FLYTTESJAUEN

Planene er klare for den største logistikkoperasjonen i Forsvarets historie.

Forsvaret logistikkorganisasjons

erfaring med materiellmottak kommer godt med når utstyr fra Afghanistan skal tilbake til Norge etter ti år (FLO) lange – Samlet sett er dette trolig den største logistikk operasjonen vi har hatt, men materiellet vil kom me i puljer over tid. Vi har en fast organisasjon som jobber med dette til daglig, men forsterker or ganisasjonen med ekstra personell for å gjøre jobben når mottaket starter for alvor etter 1.

september, forteller sjef for FLO Forsyning brigader Kjell Skaugen.

Mottakssentral på Gardermoen.

I løpet av høsten skal en stor mottakshall settes opp på Gardermoen og vil fungere som mottakssentral. Senere kommer også to nye haller på Trandum, som vil fungere som lager. Den endelige oversikten over hvor mye

92

SEPTEMBER 2012 materiell som skal gjennom mottaket er ikke på plass ennå, men i FLO Forsyning planlegges det med at det kommer 250 containere, tre helikopter og 140 ulike kjøretøy og hengere innen utgagen av 2013. FLO Forsyning har et tett samarbeid med Theatre Termination Force (TTF), som leder arbeidet med å klargjøre og pakke alt materiell i Afghanistan. TTF utarbeider også de prinsipielle retningslinjene for materiellhåndtering. Noe av materiellet blir de struert på en forvarlig måte, solgt eller donert i Afghanistan. Alt som skal tilbake til Norge, skal re gistreres av FLO Forsyning. Ulike transportalternativer. I løpet av årene med tilstedeværelse i Afghanistan har det vært utskift ning og etterforsyning av materiell, men først etter 1. september starter arbeidet med å sende hjem ut styret. Flere alternative transportmidler og ruter blir vurdert. Løsningen blir trolig en kombinasjon av fly, tog og båt. Pris er viktig, men også hensynet til sikkerhet. Sensitivt materiell blir sendt med fly.

På Gardermoen ankommer det 20 flighter fra Afghanistan i perioden fra 1. september og ut året.

Globemaster C-17 med lastekapasitet på 90 tonn og Antonov-124 med kapasitet på 100 tonn blir brukt på disse flygningene, som allerede er bestilt.

Utfordrende materiellkontroll. – Alle gjen stander som kommer, store og små, skal være regn skapsført i materiellregnskapet, altså i SAP, før for sendelse fra Afghanistan. Mottakskontrollen er derfor meget viktig slik at materiellregnskapet kan ajourføres fortløpende, forklarer Skaugen.

En annen utfordring er fortolling av materiell som er levert direkte i operasjonsområdet uten at STORE LASS: Når Meymaneh leir skal tømmes, vil mye fraktes hjem til Norge med blant annet Antonov 124, som har plass til 100 tonn last.

Foto: TORE A. NYHUS toll og avgifter er betalt. I påvente av for tolling er det et klart krav at materiell skal lagres på godkjent tollfritt lager. I denne sammenheng er det nødvendig med midlertidig lagerplass, blant annet på Gardermoen og Trandum. Materiell må også være godkjent av veterinær før forsendelse fra Afghanistan.

Dersom materiellet går via et annet land på vei hjem skal det ny godkjenning til ved første stopp i Norge.

– Vi forbereder rengjørings- og des infeksjonsmuligheter ved flere mulige ankomststeder, sier Skaugen.

Ekstrem belastning.

Tilstanden på materiellet vil variere, men mye av materiellet har vært brukt under tøffe forhold og det er derfor nødvendig å la personell fra FLOs verksteder gjen nomføre inspeksjoner og oppreparering før det tilbakeføres til styrkeproduksjon eller settes på lager.

– Vår jobb er ikke gjort før alt materiellet er kontrollert, regnskapsført og tilbakeført enten styrkeprdousent eller satt på lager, sier Skaugen.

Verdifulle erfaringer.

Det er ikke nytt for FLO Forsyning å håndtere store mengder materiell. – Vi håndterer blant annet store volum med materiell og forsyninger i forbind else med Forsvarets årlige øvelser, og har erfaring gjennom mottak etter tidligere internasjonale operasjoner. Det som skiller denne logistikkoperasjonen fra de andre er den totale mengden med materiell som skal inn til mottaket på Gardermoen, sier Skaugen. At materiellet har vært prøvd under krevende forhold i Afghanistan, er er faringer vi vil dra nytte av i vårt videre arbeid, forteller Petter Jansen, administ rerende direktør i FLO.

– Materiellet har vært testet og utprøvd med tidvis ekstrem belastning. Dette er en kvalitetssikring av materiellet med tanke på fremtidige operasjoner, interna sjonalt og hjemme. Vi tar denne læringen med i drift og utvikling i fremtiden.

■

Les mer om flytteoperasjonen på side 30.

Skribenten

JANNE VÆRNØ

er informasjonsdirektør ■

her

STEN HAVIK

& nå

Oberst Stabssjef FLO luftkapasiteter

Det er en krevende oppgave å opprettholde kontinuerlig luftdyktighet. Sikkerhet i lufta Forsvaret er

inne i et svært spennende tiår med modernisering og realisering av nye luftkapasiteter.

Teknologispranget fra de eldste til de nyeste systemene er ut fordrende å forvalte, og spennvidden medfører samtidig et kon tinuerlig behov for fornyelse og modernisering. Jeg vil imidlertid nologiske flysystemer, men snarere alt det «usynlige» arbeidet som er en grunnleggende forutsetning for å kunne fly og operere luftsystemer. Initial og kontinuerlig luftdyktighet er to

«LUFTDYKTIG HET BETYR I PRINSIPPET DET SAMME SOM AT MATERIELLET ER SIKKERT»

enkelte luftfartøy. ikke omtale nye prosjekter eller høytek helt sentrale begreper i den sammenheng.

Luftdyktig betyr i prinsippet det samme som at materiellet er sikkert, eller mer presist at materiellet kan opereres innen for en akseptabel risikomargin. Til tross for dette vil det vil alltid være en viss risiko forbundet med å fly. Før luftsys temer godkjennes for bruk i Forsvaret er det normalt at vi verifiserer at materiellet er konstruert og innrettet slik at personell er tilstrekkelig vernet ved bruken av dem både på kort og lang sikt. Det betyr blant annet at vi sjekker sertifiseringer og annen dokumentasjon for å se om det er avvik fra våre krav. Ved avvik kan det være nødvendig å iverksette risikodempende tiltak. Slike luftdyktighetsvurderinger gjøres når vi anskaffer nytt materiell eller ved større modifikasjoner.

Denne godkjenningen gjelder for luftsystemet og ikke for det For at det enkelte luftfartøy skal kunne benyttes, er det en for utsetning at det vedlikeholdes og opereres innenfor de rammene som er beskrevet i dokumentasjonen som er godkjent. Det er også en kontinuerlig strøm av forskjellig teknisk dokumenta sjon som må vurderes for å opprettholde systemets luftdyktighet. Siden vi tok i bruk dokumentstyringsfunk sjonaliteten i IMAS i 2002 er det eksempelvis lagt inn over 63 000 tekniske dokumenter relatert til flysystemene våre. Det be tyr at vi må vurdere cirka 500 tekniske dokumenter hver måned, og vi ser stadig en økende trend. Alle hendelser med luftsys temer rapporteres gjennom hendelsesrapporter. Noen av disse er enkle å behandle, mens andre krever år før de kan im plementeres. Det er viktig å tak i disse og saksbehandlingen kan medføre endringer i prosedyrer, teknisk dokumentasjon, al ternative/forbedrede reservedeler eller behov for modifikasjoner. Det er en krevende oppgave å opprettholde kontinuerlig luftdyktighet innenfor vårt ansvarsområde. Det utføres be tydelig arbeid for å opprettholde luftdyktigheten for flysys temene våre. Dokumentasjon er i høyeste grad levende og helt nødvendig for å opprettholde sikkerhetsmarginene på et ak septabelt nivå. Selv om vi opererer både nye og gamle systemer, er flysystemene Forsvaret opererer sikre og luftdyktige. SEPTEMBER 2012

93

FOH

AKTUELT FRA FOH Minneord

Konsulent

Margaret Enger

Lederstøtte avdelingen ved Forsvarets operative hoved i kvarter gikk dessverre bort 27.

juni i år – altfor tidlig i en alder av 62 år. Margarets his torie i Forsvaret er lang. Hun begynte i en midlertidig stilling ved davær ende Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan allerede i april 1967, bare 17 år gammel. Med bare noen få års opphold på grunn av små barn og utenlandsopphold har hun satt sitt preg på Reitan i nesten 45 år – de siste 12 årene nært og tett knyttet til toppled elsen på Reitan. Jeg hadde gleden av å ha Margaret Enger som min sekretær og myndige bestyrer av forværelset siden jeg kom til Reitan for noe over et år siden. Svært mange av våre ansatte har adskillig lengre fartstid sammen med Margaret og hun har virkelig satt spor etter seg. Som det ble sagt under en minnestund på Reitan: En vegg har rast ut, og en bauta har blitt borte. Dette er uttrykk som beskriver en del av det Margaret har betydd for oss på Reitan – men det er så uendelig mye mer å si. Margaret var full av humor, artige påfunn og gode historier. Ikke å undres over at nettopp forværelset ble et naturlig samlingspunkt, og jeg har nok en mistanke om at enkelte kom ekstra tidlig til planlagte møter for å få seg noen minutter og en liten hyggelig prat på forværelset før det egentlige møtet skulle starte. Margaret hadde mange jern i ilden gjennom flere lag og foreninger, og hun var også tillitsvalgt gjennom mange år i Forsvaret. Her kombinerte hun på ypperlig vis rollen som tøff fagforeningsleder og det om sorgsfulle medmennesket hun var. Først og fremst hadde hun tanke på andres ve og vel.

Da hun ble syk i vinter, viste hun tålmodighet og stor optimisme. Vi som står igjen, vil minnes henne i takknemlighet over det hun ga oss gjennom mange år. Vi har mistet Margaret – en nær og god kollega – og familien har mistet ei god kone, mor og bestemor.

HAAKON BRUUN-HANSSEN Viseadmiral Sjef FOH

94

SEPTEMBER 2012

Krigens kunst

Christopher Rådlund lager kunst av norsk tilstedeværelse i Afghanistan.

Rådlund er både

bygget Eagle’s Nest. maler og billedkunstner og gjennomførte nylig noe så sjeldent som en kunstutstilling i Camp Meymaneh. Etter å ha tilbrakt en uke i operasjonsområdet stilte han ut sine foreløpige arbeider for et inter essert og entusiastisk publikum i velferds – Hensikten med prosjektet er å etterlate et kunstnerisk avtrykk av norsk tilstedeværelse i Afghanistan, forteller Rådlund (bildet). Nye kanaler.

«Om hundrede aar er alting glemt», sa Knut Hamsun en gang. Når vi alle er støv og borte fra denne jord, vil bildene minne kommende generasjoner om Forsvaret som stod i Afghanistan mer enn dobbelt så lenge som annen verdenskrig varte. Innplassering av militærmakten som tema innenfor billedkunsten kommuniserer Forsvarets plass på nye kanaler og til andre målgrupper. Kunstprosjektet er derfor et viktig bidrag i å øke bevisstheten om det mo derne Forsvaret hos folk flest. Etter planen åpnes utstillingen på veterandagen neste år.

Hvor er foreløpig ikke bestemt. Flytter ut.

Faryab er en liten provins i det nordvestre hjørnet av Afghanistan. I åtte år har norske styrker støttet utviklingen og opptreningen av afghanske sikkerhets styrker. Nå forlater det norske styrkebi draget ISAFs oppdrag i Faryab og reiser til regionhovedstaden i Balkh-provinsen, Mazar-e-Sharif. Her arbeides det på spreng for å klargjøre camp Nidaros til å ta imot enorme mengder utstyr og materiell etter hvert som flere 100 containere og rundt 200 kjøretøy kommer fra Faryab. I Mazar-e Sharif mellomlagres utstyret før det trans porteres videre hjem til Norge. Tur-retur er det cirka 700 kilometer mellom Meymaneh og Mazar-e-Sharif, og flyttingen skjer i en spent sikkerhetssituasjon som krever den største oppmerksomhet. Tidenes logistikk MALER: Motiv fra områdene i og rundt Meymaneh er med på bildene som Chris topher Rådlund har malt. Foto: DAG RYDMARK ■

her & nå

HAAKON BRUUN-HANSSEN Viseadmiral Forsvarets operative hovedkvarter operasjon skjer samtidig som det for beredes mottak av blant annet Hercules C-130-bidraget som skal være operativt innen 1. oktober. I til legg planlegges og forberedes andre bidrag.

Stor medieinteresse.

Innspurten av oppdraget til de norske styrkene i Faryab følges av mange, og mange me dier er spesielt interesserte. Med pc, kameralinser og journalistblokk følger de nordmennenes forberedelser for å overlate ansvaret for både provins og leir til afghanerne. I september overdras Camp Meymaneh under en høytid elig het til afghanske sikkerhetsstyrker.

■

Skribenten

DAG RYDMARK

er presse- og informasjonsoffiser i Afghanistan

Velkommen til nytt arbeidsår!

Aktiv høst Mange vil nok

måten tidlig på høsten, men ved Forsvarets operative hoved kvarter (FOH) er dette naturlig. Som de fleste andre steder i Forsvaret mottar vi en god del nytt personell i august, og sommerperioden benyttes – så langt det går – til å slappe av og samle nye krefter. De faste oppgavene har blitt utført, og Forsvarets operative virksomhet har fungert som normalt, men vi har selvfølgelig tilpasset tjenesten og aktivitetsnivået slik at de fleste har kunnet nyte noen uker velfortjent ferie.

Både jeg og andre ansatte starter nå opp igjen med friske krefter og pågangsmot – godt uthvilte og klare for nye opp gaver.

Det kommer godt med. Vi har en sjeldent aktiv høst foran oss. Det startet allerede i midten av august med en felles

«VI HAR MANGE OG VIKTIGE

stusse litt over at jeg uttrykker meg på denne marineøvelse hvor USA, Russland og Norge gjennomførte øvelse Northern Eagle i far vannet mellom Bodø og Severomorsk i Russland. En viktig øvelse for å fremme kontakt, evne til samhandling og felles situasjonsforståelse.

OPPGAVER FORAN OSS»

I en helt annen del av verden er vi nå i full gang med å overlate sikkerhetsansvaret i Afghanistan til de afghanske sikkerhets styrkene. Her har norske styrker sammen med sine allierte gjennom ti år arbeidet for å nå dette målet, og vi ser nå at arbeidet har brakt fram gode resultater. Camp Meymaneh overtas av den afghanske hæren i midten av september, men før den tid har vi ved hovedkvarteret allerede mottatt nok et russisk flåtebesøk – denne gangen fra den russ iske grensevakten. Omtrent samtidig gjennomføres felles nordisk utenriks- og forsvarsministermøte her ute på Reitan.

Vi står også ansvarlig for flere store øvelser ut over høsten – som den strategiske evakueringsøvelsen SAMARITAN, vi deltar på nasjonale beredskapsøvelser og vi samarbeider med andre statlige og regionale etater som for eksempel politi, red ningstjeneste og andre beredskapsetater både når det gjelder øvelser og planleggingsvirksomhet. Samtidig med dette går Forsvarets operasjoner i inn- og utland med solid oppfølging fra våre offiserer i døgnbemannede operasjonsrom.

Hvorfor forteller jeg dette?

Kanskje først og fremst for å øke bevisstheten hos oss alle om at det nå er slutt på ferietiden, og at vi har mange og viktige oppgaver foran oss. Dette gjelder ikke bare her ved FOH, men for alle vi er avhengige av både i Forsvaret og i samarbeidende etater. I FOH er vi nettopp ferdig med et toukers mottaksseminar for alle nyansatte. De har fått omfattende orienteringer om denne aktiviteten, om vaktord ninger og praktiske rutiner. Vi andre må nok nøye oss med denne lille påminnelsen. Igjen: Velkommen til nytt arbeidsår!

SEPTEMBER 2012

95

INI

AKTUELT FRA INI

CYBER I FELT:

Elevene fra Forsvarets ingeniørhøgskole beskikkes til tjeneste i forsvarsgrenene, og de fleste har sin tjeneste utenfor INI.

Den vanskelige kabalen

Med de rette personene på rett sted og med rett kompetanse vil Forsvaret kunne håndtere cybertrusselen.

Snudd på hodet

er også rettidig kompetanse en av Forsvarets største utfordringer – også innenfor cyberområdet. På den ene siden skriker resten av det norske samfunnet etter den samme kom petansen som Forsvaret; og på den andre siden sliter Forsvaret som andre statlige aktører, med å imøtekomme de incentivene som brukes i det sivile arbeidsmarkedet.

– Vi er nødt til å tenke nytt og tilnærme oss våre ansatte på nye måter, samtidig som vi må se Forsvarets kompetansebehov i et nytt lys, sier Human Resources-sjef i INI, Kristen Kankerud.

– Eksempelvis får elevene nå yrkestilsetting i Forsvaret når de uteksamineres, forklarer Kankerud.

Samtidig understreker HR-sjefen at det fortsatt er tiltak som må fattes for å styrke situasjonen.

– Vi har et prosjekt gående som gjør helhetlige

96

SEPTEMBER 2012 vurderinger av utdanning innenfor vårt område.

Vi må få et perspektiv som sikrer gode muligheter for etterutdanning og kompetanseheving for våre ansatte gjennom tjenesten.

faglige utfordringer, videreutdanning og mulighet til å jobbe langt fremme i den tek nologiske utviklingen vil være områder hvor Forsvaret står et hestehode foran konkurrentene.

Etterspurt. markedet.

Samtidig mener Kankerud også at Forsvaret må erkjenne at organisasjonen har personellkategorier som i mye større grad enn tid ligere er sterkt etterspurt i det sivile jobb – Vi utdanner mange svært dyktige med arbeidere hos oss, og har rekruttert inn flere andre fra resten av Forsvaret eller det sivile som sitter med en unik kompetanse. – Det vil være viktig for oss å identifisere de om rådene hvor vi som arbeidsgiver har noe spesielt å tilby, og spille på det, sier Kankerud.

Han mener områder som kompetanseheving, Med støtte. Samtidig etterlyser Kankerud også støtte fra forsvarsgrenene for å bedre kunne be holde personell med INI-kompetanse i fremtiden.

– Dersom vi ser på et kull fra Forsvarets in geniørhøgskole (FIH), så er det et klart mindretall av kullet som begynner å jobbe hos oss. De aller fleste trer inn i stillinger i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og fellesinstitusjonene i Forsvaret.

– Det er også slik at det er forsvarsgrenene som eier og forvalter personellet som vi utdanner i det at de er beskikket i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Vi er derfor avhengig av støtte fra forsvarsgrenene for å kunne legge til rette for at ■

her &

ROGER JOHNSEN

nå

Oberstløytnant Sjef Forsvarets ingeniørhøgskole de som utdannes fra FIH velger å fortsette sin tjeneste i Forsvaret, forklarer Kankerud.

Kompetansestyring.

å slutte i Forsvaret.

Samtidig under streker Kankerud også at det alltid vil være slik at et antall av våre ansatte velger – Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Det som er viktig, er på den ene siden å ha et klart bilde av hvilken kompetanse vi har tilgjengelig og på den andre siden se på hvilken kompetanse behov Forsvaret har som organisasjon.

– Når vi har kontroll på de to faktorene, må vi sikre at vi ivaretar, beholder og videre utvikler kompetansen, tilfører mengde nye tilsatte eller rekrutterer inn nye og til slutt sikrer at de som velger å forlate Forsvaret, er i antall, og med kunn skap, som vi kan akseptere å miste, opp summerer han.

Kristen Kankerud mener også det er spennende tanker i andre deler av Forsvaret som også INI vil dra nytte av i fremtiden.

– Spesialistbefalsordningen er et godt eksempel. Vi utdanner mange spesialister i vår organisasjon som er tilfredse med å være svært dyktige innenfor sitt fagfelt, på et gitt nivå. Mye av arbeidet som gjøres, eksempelvis i Hæren, vil vi kunne trekke viktig lærdom av og bruke videre for å legge forholdene bedre til rette også for vårt personell i fremtiden, sier Kankerud.

Spennende tid. HR-sjefen er på ingen måte negativ når han tenker på personell kabalen som skal legges for fremtiden.

– Det er mye spennende utvikling innenfor vår organisasjon og vårt område.

Vi har et momentum og er tidsaktuelle i større grad enn noen sinne. Vi jobber med et fagfelt som opptar mange i dag, og som blir stadig mer aktuelt i fremtiden.

– Såfremt vi legger forholdene til rette for våre ansatte og videre utvikler deres arbeidsforhold og karrieremuligheter i dag, vil nok mye av personellkabalen kunne legge seg selv i fremtiden, opp summerer Kankerud. ■

Skribenten

KNUT GRANDHAGEN

er kommunikasjonssjef

Vi skal støtte og ivareta elevenes behov.

Det store ansvaret Felles opptak

og seleksjon (FOS) er gjennomført for 2012.

Forsvaret har brukt store ressurser på å markedsføre, infor mere og rekruttere inn til rekkene siden jul, og vi kan nå se resultatene av det harde arbeidet som er gjort. 673 skole plasser har blitt fylt. 40 unge mennesker har fått innvilget sitt ønske om å bruke tre og et halvt år på å utdanne seg i cyberforsvaret. De vil komme ut som ledere, ingeniører og soldater, en helt unik kombinasjon av kompetanse i det norske samfunnet. Og det er unike individer som begynner hos oss.

«VI MÅ VÆRE ÆRLIGE. MED OSS SELV OG MED ELEVENE»

Våre 40 elever for året er nøye ut valgt. De har blitt vurdert, evaluert og selektert. De av oss som tar ansvar for disse unge menneskene, og som hver på vår måte tar del i formingen deres over årene som kommer, har et stort ansvar. Vi forvalter ikke bare den kapitalen som samfunnet har investert i å finne ungdommene, eller de utgiftene samfunnet bruker på utdannelsen deres. Vi skal støtte og ivareta deres interesser, behov og deres fremtidsutsikter. Gjennom glede, sorg, traumer og person lige, sosiale og organisatoriske utfordringer og kriser. Man er disiplinærmyndighet, surrogatmor, sjelesørger, samtalepartner og forbilde. Alt i ett. Det finnes ingen større privilegium enn det å få være med på å utdanne og forme Forsvarets fremtidige ledere. Det finnes heller ingen større ansvar.

Noen ganger medfører det ansvaret smertefulle valg. Det fører med seg tunge, alvorsfulle, samtaler. Det vil ikke være slik at 40 elever, en gang i 2015, ut eksamineres fra FIH. Enkelte vil falle fra. Enten de ikke mestrer det akademiske presset på skolen, ikke utvikler seg som ledere eller de selv mister viljen til å ta seg gjennom det som er et meget krevende studium.

Som ansatte ved FIH vil vi måtte balansere mange hensyn i disse situasjonene. Vi må se til Forsvarets og skolens be hov, og vi må se til den enkelte elevs behov. Vi må være rådgivere, veivisere og støttespillere. Og vi må være ærlige.

Med oss selv og med elevene. Vi må gi ærlige råd, frikoblet fra kortsiktige behov og prioriteringer. Og i første rekke må vi være lojale mot elevene våre. Når disse unge mennes kene har valgt å legge sin fremtid i våre hender så krever det av oss at vi forvalter deres tillit lojalt, og fatter beslut ninger og gir råd som går til deres fordel og som er til det beste for deres fremtid.

SEPTEMBER 2012

97

AVISEN MED EGEN PAKKEDISK

Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen

TABBE AV SKOGEIERFORBUNDET: Emanuel for sent til motorsag-VM!

BRØTTUM: Seks av sju verdensmesterskap i bruk av motorsag gikk til Finland. Derav tre til Matti Saata moin en. Den sjuende gullmedaljen i kvisting gikk til nordmannen Torbjørn Lian fra Hoff i Vestfold.

Det ble konkurrert i øvels ene: Felling av trær, Over og underkapp, Presi sjons kapping og Kvist ing.

In spi r ert av en reportasje i Østlendingen grep en opp lagt Emanuel Des pe rados ved Slidre Damp ysteri i går overraskende til motorsag en, forteller en opprømt sportsjournalist Melvind Snerken. Desperados åpnet sterkt. Allerede i den første øvel sen «Felling av trær», gikk bjørkealleen til meieribestyrer Ollvar O.

Klepp vold på 6 min. og 42 sek.! Dampysteriets melkerampe feide meieri assistenten vekk på under 3 minutter «Over og under kapping». Øvelsene «Kvis ting og presisjonskapping» gikk også i et forrykende tempo. Nå var Emanuel varm i trøya, for 1 sopelime, 4 smørbutter pluss trebeinet til mink eier Jostein Kroksleiven ble «kvistet» på 10,8 sekunder!

heter det i Melvinds be geistrede rapport, som er

Humoranalyse

Det er med ulyst vi i dag slipper ut fisker Ludvigsen fra Tromsø med et - etter vår mening - sterkt sex-inn slag i vår humoranalyse.

Vi sørpå er klar over at de lyse nordlandske sommernetter som Hamsun så overbevisende har skildret, også kan sette sexuelle føl elser i sving på de kanter:

En mann i Fauske benytter sommernatten til en lett løpetur, og avslutter jogg ingen med 20 armbøyninger i horisontal stilling med stive ben ute på gress bakken. Da kommer en lett påseilet kar og utbryter: – Dama Deres har gått!

ved sjefredaktør Frimand Pløsen Frimands kommentar:

En finere form for humor ville det ha vært om karen som kom forbi for ek sempel hadde sagt: - Jasså, du driv med arm bøyninger, ser jeg!

Hvis mannen da hadde svart: – Ja, opp og ned er like langt! - så skulle man tro at denne replikken hadde ut løst den sunne og be friende latteren - i og med at man her overraskende fikk plassert et kjent ordtak i forbindelse med gymna stikk!

Frimand Pølsen

Sjefredaktør

HOVED REDAKSJONEN

BESØKSADRESSE:

Bygning 65, Akers hus festning

POSTADRESSE:

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo

TELEFON:

Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030

TELEFAKS:

23 09 20 31

E-POST:

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

Umiddelbart etter sin suverene oppvisning med motorsag, tok meieri assistent Emanuel Desperados kontakt med Norges Skog eierforbund i en noteringsover ført telefon sam tale fra Østre Slidre.

NORD-NORGE-KONTORET

BESØKSADRESSE:

Istindportalen, Heggelia

POSTADRESSE:

Postboks 1103, 9326 Bardufoss

TELEFON:

Sivilt: 77 89 69 99 Militært: 0580 6999 Mobil: 906 25 318

TELEFAKS:

77 89 69 98

E-POST:

[email protected]

I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskaps avisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang.

Denne gang: 1990

Låghalt minkeier: –Merka ingenting

– Detaljer huser je itte, men je sto attme mjølke rampa da'n Ema nuel slo tel. Etterpå oppdaga je at je vart låghalt, venstre trebeinet va søkkandes vekk, sier en litt sjokk skadet Jostein Krok sleiven, som sto utsatt til da friskusen fra Slidre av sluttet med øvelsen «Presi sjons kapping».

– Je merka faktisk ingenting, je, fortsetter minkeieren, som etter motorsag-øvelsene står igjen i vadmelsbuksa, der venstre kne er kappet av ca. 15 cm under kneskåla.

– Men et trebein er jo itte allverden, sier Krok sleiven, som ikke har til hensikt å stille seg i sykehuskø. Han går rett til Sør-Fron Sag & Høv leri.

Lokale enere frem i lyset!

Uansett hva man måtte mene om motorsagen, så er den kommet for å bli. Vi godtar det. Men når dette blir et in strument i hendene på stemningsmennesker og impulsive in divider, kan følgene bli katastrofale. Når dette først er sagt, må man i sannhet imponeres over meieriassistenten ved Slidre Damp ysteri, Emanuel Desperados' prestasjoner gjengitt i dagens nummer av Flåklypa Tidende.Man stiller seg uvilkårlig spørsmålet: Hvorfor trekker ikke Norges Skogeierforbund slike talenter frem i lyset? Et konstruktivt opplegg i samarbeid med positive krefter på lokalplanet kunne her ha gitt ringvirkninger inter nasjonalt når det gjelder bruken av motorsag.

Hadde et slikt samarbeid funnet sted, ville vi i Brøttum hatt meieriassistent Emanuel Desperados på seierspallen. Ikke en finne med navnet Matti Saatamoinen!

Frimand Pløsen, sjefredaktør.

T E L E F O N 23 09 23 09 20 30 T I P S • D E S K 20 40

[email protected]

LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 s a @ f o f o. n o Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 o k e @ f o f o. n o Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 e e @ f o f o. n o Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 a f @ f o f o. n o Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 g a f @ f o f o. n o Journalist MARTE BOYE HAAKONSEN 23 09 20 38 m b h @ f o f o. n o Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ f o f o. n o Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 t l @ f o f o. n o Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 c n @ f o f o. n o Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 o f o @ f o f o. n o Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 p r @ f o f o. n o Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 t e s @ f o f o. n o

Les bladet på

www.fofo.no

Design: MacCompaniet as

tappenstrek

Det er VM i flyfemkamp, og jentene som nettopp har slåss mot hverandre med kårde, klemmer. Det er klart for en viktig seremoni. Hvert land må framføre en sang og utveksle presanger. «Noosa, noosa» synger de norske jentene på flytende portugisisk til de brasilianske jentene som svarer med å danse. Svenskene fremfører Emil i Lønneberget, etterfulgt av hysterisk latterkrampe fra alle lagene. Kamufla sjefargete toalettmapper blir tatt godt i mot. – «Friendship through sport» er mottoet vårt, og det viktigste med hele turneringen, ifølge de norske jentene. – Det gjelder selvfølgelig ikke når Sverige og Norge møtes. Da er det viktigst å vinne, gliser den svenske treneren. (mbh)

Neste nummer: 3. oktober

98

SEPTEMBER 2012