Transcript Skribenten
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2012 NR 10 12 OKTOBER RETURUKE 44 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- GRENSEVAKT Vernepliktige vokter Natos yttergrense. SIDE 42 biletet FLYSHOW: Åtte jagarfly frå Patrouille de France sørgde for ei spektakulær avslutting på flyshowet i Oslo 1. september, under 100 årsfeiringa for Norsk militær luftmakt. Ifølgje Forsvaret var det 150 000 vitjarar på arrangementet på Rådhusplassen. I tillegg var det mange som fekk med seg flyshowet frå tak, balkongar og høgder rundt om i byen. Biletet er teke på Grefsenkollen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 4 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 5 Foto: WERNER JUVIK Skarp øving innhold Kirurger opererer på griser for å redde liv. 20 profil FORSIDEN: Mohrs historier Grensesoldater på vakt ved observasjonspost 247. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Fra kjøkkenbordet forteller Wilhelm Mohr noen av sine historier fra annen verdenskrig. 52 8 Kort fortalt 10 Dette skjer Foto: TV2 ««Norge vil fortsatt ha viktige militære bidrag i ISAF» 11 HARALD SUNDE, forsvarssjef 12 Seks måneders ekstra tjeneste 13 «Statsbudsjettet vil vise hvor rystet regjeringen ble av 22. juli–kommisjonens rapport» ASLAK BONDE, politiskanalyse.no kultur Bimboer i Borneo-jungelen 15 Cyberforsvaret John Øyvind Livden har laget tv-program med norske jenter i Borneo-jungelen. 68 27 Livet: Roger Jakobsen 28 NSM-målet Foto: STIAN SOLUM/FMS 34 Kvinneforskjellen 38 Ny serie: Veteranene 42 Dokument: Nordområdene 56 Utland 58 Mediegruppen: Cuba-krisen 59 Meniges mening 62 Forsvaret og jeg: Erik Thorstvedt 65 Miniportrett: Mari Skåre 66 Aktiv: Trening med disiplin 74 Kryssord aktuelt 77 Forsvarets informasjonssider Den historiske overtakelsen Norske soldater er ute av Faryab. Afghanerne har tatt over Camp Meymaneh. 30 6 OKTOBER 2012 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 24. SEPTEMBER OKTOBER 2012 7 kort fortalt Satt ut av stråling Under øvelse Northern Eagle ble KV Nordkapp utsatt for uønsket bestråling. Hendelsen oppsto i forbindelse med samøving med det amerikanske marinefartøyet USS Farragut. – En person ble sendt til sykehus, tre personer ble holdt på sykestua ombord. Det ble gjort medisinske undersøkelser og to av personene ble sykemeldt i en uke. En person er fortsatt sykemeldt, forteller flaggkommandør Lars Saunes, sjef i Kystvakten. Fartøyet ble tatt ut av øvelsen, men har vært tilbake i operativ tjeneste siden 12. september. Det har ikke blitt rapportert om nye sykdomstilfeller. Nå avventer Saunes rapporten til granskingskommisjonen som Forsvarets operative hovedkvarter har satt ned. Den er i skrivende stund ikke klar. Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Strøm-Erichsen er tilbake – Velkommen hjem, sa Espen Barth Eide 21. september da han overrakte blomster og nøkkel til Anne-Grete Strøm-Erichsen – tre år etter at hun forsvant til Helse- og omsorgsdepartementet fra nettopp Forsvarsdepartementet. Strøm-Erichsen selv beskrev det som en ære og glede å være tilbake som forsvarsminister og sa at det på langt nær er en retrettstilling. – Vi fikk til utrolig mye forrige gang jeg var her. Nå gleder jeg meg til å jobbe med ny personell- og kompetansemelding. I min for- rige periode ble det mye fokus på baser og kapasiteter, men Forsvaret handler også om mennesker, sier hun. Det ble utnevnt både ny statssekretær og politisk rådgiver. Roger Ingebrigtsen går til Nærings- og handelsdepartementet, mens Ingrid Johansen Aune og Kathrine Raadim (i permisjon) følger Espen Barth Eide til Utenriksdepartementet. Inn kommer statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (fra Justisdepartementet) og politisk rådgiver Atle Ottesen. redaksjonelt F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: 23 09 20 30 Medlem av: Det er ikke slutt ennå Noe av det siste Espen Barth Eide gjorde som forsvarsminister, var å reise til Afghanistan og overdra leiren i Meymaneh til afghanske myndigheter. Samtidig markerte han at den norske styrken forlater Faryab-provinsen og overlater ansvaret til den afghanske sikkerhetsstyrken. en felles nordisk-latvisk enhet som skal trene opp afghansk politi i Mazar-e-Sharif og et C-130J Hercules transportfly stilles til Nato-styrkenes rådighet. Spesialstyrkene fortsetter treningen av det afghanske politiets beredskapsstyrke i Kabul. Isaf vil konsentrere innsatsen på færre steder i Afghani- Eide kalte det et veiskille for Faryab under en seremoni European Military Press Association Katastrofeutvalg Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet (HV) og Politireserven, for å sikre at staten bruker forsterkningsressursene effektivt ved større hendelser. Utvalget ledes av fylkesmann Ann-Kristin Olsen fra Kristiansand. Medlemmer er avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines (Tønsberg), generalmajor Morten Haga Lunde (Sandvika), politiinspektør Heidi Kløkstad (Bodø), organisasjonsleder Jon Halvorsen (Oslo) og ordfører Alfred Bjørlo (Eid). Vil legge om I en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt foreslås det drastiske endringer av Hærens og HVs oppbygning. Tiltakene som blir foreslått i «Fremtidens landmakt – veivalg mot et fremtidig norsk landmakt i balanse», er blant annet å fjerne førstegangstjenesten og i stedet basere seg på verving for å få et mer robust forsvar som kan løse oppdrag innen- og utenlands. Forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Espen Barth Eide stiller seg imidlertid kritisk til forslagene som bli fremmet: – Gjennom førstegangstjenesten, der soldatene får vist seg fram, kan du også velge på øverste hylle og kan unngå uheldige holdninger. Dette gir en vervet hær ingen garanti for, sier Barth Eide ifølge NTB. 8 OKTOBER 2012 DEJA VU: I 2005 ble Anne-Grete Strøm-Erichsen ny forsvarsminister. Da var Espen Barth Eide statssekretær. Nå overtok Strøm-Erichsen etter Barth Eide. Foto: ARNE FLAATEN Lov til å diskriminere Forsvaret får fortsette å diskriminere ungdom med ADHD-diagnose. I sesjonens første del utelukkes alle med diagnosen ADHD (hyperkinetiske forstyrrelser). Interesseorganisasjonen ADHD Norge har kjempet for en individuell vurdering av den enkelte, noe Forsvarsdepartementet skal ha lagd en liten åpning for. I fjor konkluderte likestillingsombudet med at det ikke er i strid med loven å la være å innkalle personer med ADHD til førstegangstjeneste. Avgjørelsen ble påklaget og endte i likestillings- og diskrimineringsnemnda. I september kom den endelige avgjørelsen. Med fire mot én stemme kom nemnda frem til at unntaket i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven må anvendes. Nemnda konkluderer med at særlige hensyn gjør seg gjeldende ved Forsvarets virksomhet, at det foreligger en reell mulighet for individuell behandling og at sesjonsordningen ikke er i strid med loven. – Forsvaret blir trodd på at det foreligger en individuell vurderingsmulighet. Vi mener jo at det er feil, i praksis foregår det ingen slik vurdering, sier generalsekretær Tor Eikeland i ADHD Norge. Major og lege Helge Opøien ved sanitetskontoret i Vernepliktsverket sier at alle som avvises ved sesjon del én får et brev hvor ankemuligheter klargjøres: – Vi skal være klar over at 30 prosent av de unge med ADHD-diagnose vokser lidelsen av seg til voksen alder, så det ligger en mulighet her. Jeg vet i hvert fall om tre tilfeller hvor slike ungdommer har kommet gjennom nåløyet. Men vi har nok også folk inne både i Forsvaret og politiet som ikke burde vært der. – Man kan vel la være å opplyse om ADHD på sesjonen? – Ja, man kan la være å svare ærlig. Men det er alvorlig, og kan få straffefølger. Det er viktig at soldater ikke har problemer med å kontrollere adferden i akutte situasjoner, sier Opøien. Helsedirektoratet anslår at mellom tre og fem prosent av unge i dag har ADHD. TORBJØRN LØVLAND F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. i leiren der Norges og Latvias forsvarsministre og forsvarssjefer var til stede, sammen med representanter fra amerikanske forsvarsmyndigheter, provinsguvernøren og representanter for afghanske militære og sivile myndigheter. Norske soldater har vært stasjonert i Faryab-provinsen de siste sju årene. Selv om de nå har forlatt leiren i Meymaneh er det slett ikke slutten på norsk militært engasjement i Afghanistan. De internasjonale soldatene i Meymaneh har i første omgang reist nærmere 40 mil, til ISAF-leiren i Mazar-eSharif, som nå om dagen er ganske tett befolket. Fra årsskiftet vil det imidlertid bli færre norske soldater i Afghanistan. Nå vil norske styrker bli konsentrert om Mazar-e-Sharif og hovedstaden Kabul. Norge vil bidra med personell til stan, og det er besluttet at ISAF-operasjonen skal avsluttes i 2014. Etter dette vil Norge bistå med noe rådgivning og opplæring, men i mye mindre omfang enn i dag. Vi skal fortsatt støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene - i hvert fall fram til 2017. Samtidig vil Norge videreføre den sivile bistanden. Det er viktig – uansett militær tilstedeværelse. Vårt land har bidratt mer enn de fleste med sivil hjelp. Når vi ser tilbake på det siste tiåret, syntes det som om altfor mange land for lenge trodde at soldater var løsningen for å få en fredelig og god utvikling i Afghanistan. Satsingen på sivile tiltak som skulle gjøre livet bedre og fremtiden mer lovende for innbyggerne har dessverre uteblitt. Skal afghanske ledere nå lykkes i å gi dem en tryggere tilværelse etter at de utenlandske militære styrkene reiser, må afghanerne få sivil hjelp – eksperter og materiell - som monner. Vi kan ikke glemme Afghanistan nå. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no «Satsingen på sivile tiltak uteble, nå må de få hjelp som monner» 20 år siden 50 år siden ■ Forsvarsbudsjettet for 1993 ga en reduksjon på over en ■ I regjeringens budsjettforslag ble forsørgertillegget for verne- halv milliard kroner. «Unntaksbudsjett» kalte forsvarsminister Johan Jørgen Holst det. «Øvingsdøgn rammes», sa forsvarssjef Torolf Rein, mens Forsvarets forum-redaktør Tor Eigil Stordahl brukte ordet «dramatisk». pliktige med hustru stående uendret, med 315 kroner per måned. Tillegget for første barn økte fra 126 til 351 kroner. Tilleggsbeløpet for hvert barn mer enn ett ble foreslått økt fra 96 til 150 kroner. ■ Norske soldater oppførte seg stadig bedre. En rapport for 1991 viste at antall refselser lå på et historisk bunnivå. Denne rekorden så igjen ut til å bli slått i 1992, viste en kvartalsrapport utarbeidet av generaladvokat Arne Willy Dahl. ■ 50 prosent vernepliktsrabatt på flyreiser med SAS høres forlokkende ut. Men tilbudet ble mindre og mindre populært. Stadig oftere hendte det at unge menn i grønt ble nedprioritert bak reisende med fullprisbilletter når det kom til flyplassene. Dette resulterte stadig vekk i refselser for «tjuvperm». OKTOBER 2012 9 dette skjer ›› oktober ledelsen Selv om norske soldater er ute av Faryab, fortsetter det norske militære bidraget i Afghanistan, skriver forsvarsjef Harald Sunde. ■ MØTE OG SEMINAR 3/10: NUPI-seminar om framtidas fredsoperasjonar. 9-10/10: Sentralt totalforsvarsforum i Bodø. 9-10/10: Forsvarsministermøte i Brussel. 10/10: «Våpen på ville vegar» i Studentersamfunnet Majorstua. 16/10: Folk og Forsvar-konferanse på Bardufoss. 17-18/10: FIF-seminar Gardermoen. 21/10: «Krig og kjærleik», foredrag på Forsvarsmuseet. 22-24/10: AUSA – årleg materiellmøte Washington. 22-26/10: Land Warfare Conference, Australia. 23-25/10: Nato sin industrikonferanse i Roma. 25/10: Høgteknologi og humanitær rett på Raude Kross-seminar i Oslo. 25/10: Møte i NORDEFCO i Danmark. 25-26/10: UD sin konferanse om Nordområda i Bodø. 29/10: Alexandra Bech Gjørv om samfunnstryggleik i Oslo mil. samfund. 29-31/10: Leiargruppemøte FSJ. 30/10: FFI-seminar om soldatar og helsebelastning. 5-8/11: Nordisk forsvarsministermøte i Nairobi. 6-7/11: Nordisk veterankonferanse i Oslo. ■ KULTUR 5/10: BrassWind i logen Bergen med Forsvarets musikk Vestlandet. 11/10: Stabsmusikken på Akershus festning. 18/10: Marinemusikken: Verdas beste marsjar i torpedoverkstaden Karljohansvern. 20-21/10: Forsvarets musikk Vestlandet med Thorbjørn Egner i Stavanger og Bergen. 24/10: SN-dagen. (FN-) 27-28/10: Luftforsvarets musikk med Karius og Baktus i Børsa og Trondheim. 4/10: Minnedagen, hovudmarkering på Akershus. ■ IDRETT 12/10: NM infanterilaup Sessvollmoen. ■ ØVINGAR 10-13/10: NSM-skyting Andøya. 11/10: Joint Action, GSV og politiet. 22-26/10: Cyberøving Jørstadmoen. 29/10-2/11: Tyr, antiterror Austlandet. 6/11: Start Gram. ■ ANDRE HENDINGAR 2-4/10: Forsvarssjefen vitjar sin finske kollega. 8/10: Statsbudsjettet leggast fram. 8-10/10: Storbritannia sin forsvarssjef i Noreg. 10/10: Militær parade ved finsk statsbesøk i Oslo. 12/10: Fredsprisvinnaren kunngjerast. 12/10: Medaljeparade Akershus festning, OMLT. 15/10: Opning av nasjonalt kompetansesenter for sikring av EBA. 17-19/10: Soldat- og materiellkonferanse Praha. 22-26/10: Euronaval, materiellmesse i Paris. 24/10: Overlevering av feltsjukehus til Makedonia. 29-31/10: Milcom, materiellmesse i USA. 5-7/11: Latvias forsvarssjef i Noreg. 10 OKTOBER 2012 Oppdraget fortsetter Det har vært fornyet søkelys på den norske militære innsatsen i Afghanistan etter at vi 11. september overlot sikkerhetsansvaret i Faryab til afghanske myndigheter. Jeg er glad for at våre soldaters innsats gjennom mer enn ti år blir gitt behørig oppmerksomhet i offentligheten, fordi det står stor respekt av den jobben soldatene har gjort. SKJERPINGS: Dei fleste leirane til Hæren vil ein dag i haust gjennomføre skjerpa terrorberedskap. Arkivfoto: ARNE FLAATEN Testar terrorberedskap Dei næraste vekene skal beredskapen mot terror prøvast i dei fleste av militærleirane i Hæren. Alle leirane der Operasjonsstøtte i Hæren er lokal, koordinerande myndigheit, skal gjennomføre ein test av terrorberedskapen i oktober og november. Det ligg føre eit planverk for den einskilde leiren, og personell frå Operasjonsstøtte vil kontrollere at auka beredskap skjer i tråd med desse planane. – Forsvarsstaben eller Forsvarets operative hovudkvarteret (FOH) fastset jo normalt ein beredskapsgrad, men lokale forhold kan gjere at ein lokal sjef innfører beredskap ut frå eigne omsyn. Alle må handle når det er nødvendig, og i nokre tilfelle er det ganske openbert at noko må skje for å auke tryggleiken i militærleirane, seier orlogskaptein Jens Håkonsen i Hærens operasjonsstøtteavdeling. Skjerpa. Døme på at terrorberedskapen aukast har vi etter at tårna i USA blei angripne. Andre døme ligg nærare i tid, som på ettermiddagen 22. juli i fjor, då Alfa blei beordra av Forsvarsstaben. Det var eit generelt varsel om mogeleg uføreseieleg terror. Seinare på kvelden blei beredskapssteg Bravo innført for ei kortare tid. – I og med at vi skal kontrollere at plan- NB: verket vert følgt, må vi med testen ta éin leir om gongen. Vi skal prøve ikkje å uroe den daglege undervisninga unødig, men det er klart at dei fleste vil merke at kontrollen i porten vert skjerpa, og at ein ikkje kan setje frå seg køyrety og gjenstandar slik ein normalt gjer. Det er berre å samanlikne med flyplasstrygginga, seier Håkonsen. Han meiner det er viktig å revitalisere beredskapstanken. Sjølv var han på vakt på Olavsvern då Twin Towers vart lagde i ruinar, og kapteinen på eit amerikansk skip som låg ved kaia på basen, vart nokså uroa. Kontrollen med kven som slapp inn på basen, blei skjerpa. Årlege øvingar. Terrorberedskapen har fire steg, frå Alfa til Delta. Vurderinga av risikoen vert gjord av sjefar på alle nivå – og Nasjonal tryggingsmyndigheit. – Målet er jo å gjere oss mindre utsette for terrorhandlingar. Auka beredskap er for å tryggje personell og materiell. Kanskje kan vi få årlege øvingar heretter, seier orlogskaptein Håkonsen. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 1. november er fristen for å søke om juleopphald på Bæreia. Det er også naturlig at den helhetlige interna- sjonale innsatsen debatteres i lys av de krevende samfunnsmessige utfordringer Afghanistan fremdeles står overfor. Samtidig er det viktig at den norske militære innsatsen i Afghanistan må måles opp mot de oppdrag de har løst der. Jeg nøler derfor ikke med å si at norske soldater har utført sitt oppdrag i Afghanistan og i særdeleshet Faryab, på en svært tilfredsstillende måte. Først gjennom en tilstedeværelse som skapte sikkerhet slik at den sivile utviklingen kunne ta til. Deretter gjennom partnering og mentorering av den afghanske hær og afghansk politi. Våre soldater har hatt en helt sentral rolle i å bygge opp den afghanske brigaden, som i dag står på egne ben og selv forteller at de er i stand til å ivareta sikkerheten i Faryab. Derfor fortjener våre soldater en stor takk, og de fortjener å høre at de har løst sitt oppdrag. Jeg har gjennom ulike posisjoner i NATO og Norge, fulgt Afghanistan siden starten på det militære nærværet. Gjennom inspeksjoner og besøk har jeg registrert det personlige engasjementet og den profesjonalitet som har preget norske soldater. Vi har hele tiden vært tett på våre afghanske partnere. Norske soldater har levd og operert side om side med sine afghanske kolleger. Afghanerne fremhever selv at den måten norske militære har tilnærmet seg oppdraget og afghanerne på, har skapt den nødvendige tillit som har gjort at samarbeidet har fungert meget godt. Også gjennom NATO og ISAF har jeg fått mange positive tilbakemeldinger, og den norske tilnærmingen i Faryab har ofte blitt fremhevet som «best practice». Dette er også noe av bakgrunnen for at ISAF ba Norge fremskynde overføringen av sikkerhetsansvaret i Faryab til afghanske myndigheter. Dette synspunktet ble bekreftet gjennom mine samtaler med ledelsen i ISAFs Regional Command North og afghanske myndigheter i september. Afghanerne viser et klart eierskap for sikkerheten, og operasjonene de gjennomfører preges av profesjonalitet, alvor og seriøsitet. Den norske militære innsatsen i Afghanistan er imidlertid ikke avsluttet. Norge vil fortsatt ha viktige militære bidrag i ISAF sammen med våre allierte. Våre styrker vil nå være konsentrert rundt Mazar-e-Sharif og Kabul. Et C-130J Hercules taktisk transportfly opererer ut fra basen i Mazar-e-Sharif, og vil være en ressurs for ISAF for transportoppdrag i hele Afghanistan. Det er på sin plass å berømme miljøet på 335 skvadronen for arbeidet de har gjort med å stille dette bidraget etter vinterens tragiske hendelse. I nord planlegger vi nå et bidrag med militære politimentorer som skal veilede og støtte Afghan Uniformed Police i Mazar-e-Sharif, og jeg er overbevist om at vi vil gripe an denne oppgaven på samme gode måte som vi har gjort til nå. I Kabul fortsetter spesialstyrkenes veiledning og opptrening av det afghanske kontraterror politiet, Crisis Response Unit (CRU). Våre spesialsoldater har siden etableringen av denne styrken gjort formidabel innsats i å utvikle CRU til den viktige kapasiteten de er i dag for sikkerheten i Kabul. Norske soldater har gjennom sin innsats skapt sikkerhet, lagt til rette for utvikling og bidratt til å bygge opp en afghansk evne til å håndtere sin egen sikkerhet. Norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan fortjener en stor takk for den formidable jobben som er gjort. Det gjør også de som skal fortsette innsatsen sammen med våre afghanske allierte og ISAF i tiden fremover. Harald Sunde, forsvarssjef «Norge vil fortsatt ha viktige militære bidrag i ISAF»» OKTOBER 2012 11 tall 26 teknikere har sluttet ved Bodø hovedflystasjon (bildet) etter at forsvarssjefens fagmilitære råd foreslo å legge hovedflystasjonen ned og flytte den operative driften av nye kampfly til Ørland. Elleve har sluttet etter at forslaget ble vedtatt i sommer. Tillitsvalgt Truls Thorstensen forteller at personellet ved hovedflystasjonen enn så lenge er i stand til å utføre planlagte oppdrag, men at de nærmer seg en smertegrense. Thorstensen etterlyser en tydeligere plan for hvordan de ansatte skal ivaretas. I september var forsvarsminister Espen Barth Eide på besøk ved stasjonen. Intensjonen er at Bodø skal være hovedflystasjon frem til 2016. 50 hotellrom langtidsleier Forsvaret på hotell Europa i Oslo denne høsten. Det skjer i påvente av ferdigstilling i Hammerstadsgata. Videre benyttes 60 kvarter i i Løvenskioldsgata og et betydelig antall er innkvartert i forlegningen på Kolsås, det gjør mange langpendlerne med kontor i Oslo til dagpendlere i tillegg. – Vi mangler 70 kvarter i hovedstaden, sier kontorsjef Geir Svendsen i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. 4,2 millioner kroner kostet det å reparere en avslitt sjøkabel i nærheten av Narvik, som delvis eies av Forsvaret. Det var et malmskip for anker som ble blåst av gårde i en storm, og dermed rev med seg fiberkabelen i mars 2010. Det tok mange dager å få kabelen reparert ved hjelp av kabelskip. Kabelen var mangelfullt oppmerket på sjøkart, og derfor vil ikke forsikringen dekke hele utlegget. Men det ligger nå an til et forlik hvor Forsvaret får igjen en god del av de 350 000 kronene som var Forsvarets andel av reparasjonsutgiftene. akkurat nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang: redaktør i politiskanalyse.no: Aslak Bonde. Statsbudsjettet vil vise hvor rystet regjeringen ble av 22. juli-kommisjonens rapport. 22. juli-vridningen Prøver lengre tjeneste Når regjeringen 8. oktober legger frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år, kommer alles øyne til å være rettet mot de kapitlene og departementsforslagene som dreier seg om beredskap mot terror. Jens Stoltenberg sa da 22. juli kommisjonens rapport kom, at han skulle ta ansvar ved å handle. Det er i budsjettdokumentene han får den første samlede muligheten til å vise at han mente alvor. Nå skal Hæren rekruttere inntil 60 soldater som er villige til å gjennomføre 18 måneders militærtjeneste i Sør-Varanger. Langtidsplanen for Forsvaret åpner for en videreutvikling av førstegangstjenesten og antyder differensierte tjenestetider fra 6 til 18 måneder. Derfor har Hærstaben bestemt seg for å lage et pilotprosjekt ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), hvor man i juli-innrykket neste år, og januar-kontingenten 2014, tilbyr 30 mannskaper seks måneder ekstra i uniform. Kan hoppe av. – Vi ønsker ikke å kom- mandere noen til ekstra tjeneste, men håper å ha belønninger gode nok til at det skal lykkes å rekruttere på frivillig basis. I langtidsplanen sies det også at det skal utarbeides noen goder for å motivere til ekstra tjeneste, sier senior stabsoffiser Geir Rune Sandnes i Hærstaben. Det diskuteres nå hva slags belønning som skal få de unge til å stå seks måneder ekstra som vernepliktig: – Økt tjenestetillegg eller økt dimisjonsgodtgjørelse er vel det mest nærliggende å tenke på. Det skal ikke skrives noen kontrakt, vi legger opp til at det på sesjon blir klart hvem som skal ha stillingene med 18 måneders tjeneste. Samtidig er det klart at vi ikke skal bruke makt. Går det ikke, skal folk kunne hoppe av underveis, på samme måte som vi ser for oss at om noen vil gå over fra 12 til 18 måneders tjeneste, skal også det være mulig, sier oberstløytnant Sandnes, som påpeker at GSV er et veldig attraktivt tjenestested mange søker seg til. Betaling avgjør. For om lag ti år siden rekrutterte GSV noen erfarne grensejegere til ekstra tjeneste som grenaderer, og fikk lønn deretter. Det er det ikke snakk om nå – de 60 skal være vanlige soldater. 12 OKTOBER 2012 – Hvordan tror du interessen for dette vil være? – Vi får se. Jeg har ingen empirisk studie, men tror mange av dagens soldater kunne tenkt seg ekstra tjeneste. Det blir nok avgjørende hva slags kompensasjon de får, sier oberstløytnant Jan S. Østbø, sjef GSV. Ikke bare på grensa. Vi må tilbake til den kalde krigen for å finne soldater med mer enn 12 måneder førstegangstjeneste. 15 måneder var vanlig i Marinen. Vernepliktsloven tilsier fortsatt inntil 19 måneder verneplikt i Norge, repetisjonsøvelser medregnet. Men repitisjonsøvelser er det nærmest helt slutt på, bortsett fra i Heimevernet. Det er for å utnytte krevende utdanning Forsvaret ønsker å holde lenger på sine mannskaper. Hæren vil vurdere den operative effekten av forlenget førstegangstjeneste, spesielt i forhold til å etablere større erfaring i å løse oppdrag. I Kirkenes er det ikke snakk om bare dem som vokter riksgrensen mot Russland: – Utrykningsstyrken vår er aktuell, det samme er sensorgruppa, operasjonssentralen og hundeførerne. Men også i trentroppen kan det være aktuelt å plassere de med 18 måneders tjeneste, som sjåfører på buss og lastebil. Det er stor ulykkesrisiko knyttet til de mange og lange transportene vi har på til dels svært krevende veier. I januar 2014 står den første av de to nye grensestasjonene ferdig, og året etter har vi bare to grensestasjoner med hvert sitt grensekompani. Nå er det ett stort grensekompani og seks stasjoner, påpeker GSV-sjefen. GSV populært. Oberstløytnant Gard Ennå vet vi ikke hvor sterkt budsjettet er blitt endret ved at regjeringen i august fikk et presserende behov for å vise handlekraft. Det er all grunn til å tro at de departementer og saksområder som ikke har med beredskap å gjøre, tapte de avgjørende dragkampene i de aller siste dagene av august da regjeringen la siste hånd på budsjettforslaget. Forsvarsminister Espen Barth Eide kan både ha tapt og vunnet. I første omgang skulle man tro at Forsvaret ville vinne på at regjeringen har fått ny bevissthet om betydningen av beredskap. Samtidig er det grunn til å frykte at budsjettmakerne på grunn av pengemangel har trikset og mikset slik at noe av Forsvarets eksisterende beredskapsressurser i praksis blir bundet sterkere til den sivile beredskapen. Maurud leder rekrutterings- og seleksjonsavdelingen på Vernepliktsverket, og han håper tiltakene snart er klare, for sesjonen er allerede godt i gang. – Vi vet jo at mange gjerne vil bli grensejegere. GSV er sammen med 2. bataljon på Skjold og Panserbataljonen de mest populære tjenestestedene. Særlig de som nøler med videre skolegang og møter til tjeneste i januar, kan komme til å foretrekke halvannet år i uniform. Kanskje blir dette et alternativ til grenadertjeneste. Maurud har ikke hørt om andre forsvarsgrener med konkrete planer for differensiert førstegangstjeneste. Selv om regjeringsmedlemmene ble rystet av 22. juli kommisjonens rapport, føler den seg ikke politisk truet. Jens Stoltenberg og folkene rundt ham maner ofte til å ha «is i magen». Derfor er det mest sannsynlig at de viktigste beredskapsspørsmål som angår Forsvaret ikke blir avgjort i det budsjettforslaget som kommer neste uke, men i stortingsmeldingen som er varslet på nyåret. Uansett ståsted så må det være en fordel at forsvarsbudsjettet i liten grad blir 22. juli-vridd. Spørsmålene om samarbeid og grensesetting mellom Forsvar og politi er så viktige for utviklingen av rettsstaten at det bør brukes ganske mye tid på å utrede dem. Vil evaluere. Også Garden ble vurdert som mulig pilot, men der blir det fortsatt fire innrykk og 12 måneders tjeneste. – Hærstaben vil etter prøveperioden i Kirkenes evaluere ordningen før vi går videre. Kanskje kan lengre førstegangstjeneste være porten til en videre militær karriere, sier oberstløytnant Sandnes i Hærstaben, som regner med at dette bare er begynnelsen på en differensieringspakke i Forsvaret. Fordi dagpenger og dimisjonsgodtgjørelse fastsettes av Stortinget, må endringer dit til godkjenning. – Normalt reguleres soldatgodtgjørelsen årlig i den såkalte Soldatpropen i vårsesjonen. Det kan nok legges fram en ekstra sak, men en avgjørelse før ferien bør holde når rekruttene ikke møter før i juli, sier stabsoffiser i avdeling for personell og fellestjenester i Forsvarsdepartementet, major Odd Inge Erlandsen. LANG TJENESTE: GSV skal teste 18 måneders militærtjeneste. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Dessuten er det alltid slik at det er lettest å vurdere en budsjettramme for neste år dersom den gjelder for stort sett den samme strukturen som man har i år. Jo flere organisasjonsendringer, jo vanskeligere er det å vite om Forsvarsdepartementets anslag for neste år er til å stole på. Og til syvende og sist er det signalene om neste års aktivitetsnivå som er det aller viktigste i dokumentet som legges frem neste uke. Budsjettforslaget er et styringsdokument for neste år, ikke et reformdokument. Så får heller 22. juli-handlekraften komme om noen måneder. «Det må være en fordel at forsvarsbudsjettet i liten grad blir 22. juli-vridd» OKTOBER 2012 13 fire kjappe Cyberforsvaret klipp Foto: TARALD JANSEN/FMS Foto: ARNE FLAATEN IT-krigerne ■ Drifter, sikrer og etablerer Forsvarets datasystemer i fredstid, under øvelser og operasjoner ■ Har byttet navn fra INI ■ 1 100 årsverk, totalbudsjett på 2,5 milliarder kroner ■ Hovedkvarter på Jørstadmoen. ■ Har ansatte stasjonert på 60 steder i landet ■ Regnes i praksis som den fjerde våpengrenen i Forsvaret 1,5 millioner kroner koster det Forsvaret å utdanne én cyberkriger. 19-åringene Håkon Staveland Reppe og Baro Christiansen er i gang med sine utdanningsløp. – Vår oppgave er å drifte og vedlikeholde kommunikasjonen i Forsvaret. Vi er et bindeledd som skal gjøre jobben enklere for soldatene ute i felt, forklarer de to. – En dataingeniør kan sitte på informasjon som forhindrer at noen mister livet, utdyper Reppe. Navn: Mette B. O`Connor (37) Stilling: Oberstløytnant og fungerende sjef i Seksjon for internasjonal og operasjonell rett i Forsvarsdepartementet. Aktuell: Norsk militærmanual i krigens folkerett snart klar. – Hva er en militærmanual i krigens folkerett? – Det er både en generell oversikt over krigens folkerett og en samling av reglene som gjelder for norsk militært personell i en væpnet konflikt. Tilgjengelighet er altså et viktig aspekt ved manualen. Manualen vil i bokform komme på om lag 250 sider og dekker våre folkerettslige forpliktelser på området, herunder blant annet Genevekonvensjonene med tilleggsprotokoller, Haagkonvensjonene og konvensjoner som regulerer våpenbruk. Religiøse symboler I et leserbrev går stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) imot Forsvarets nye retningslinjer for bruk av religiøse symboler til uniform. Amundsen viser med dette at han ikke har fulgt med i timen. Den nye bestemmelsen er ikke uttrykk for ny politikk, men en presisering av gjeldende praksis... Det er heller ingen grunn til å frykte at de nye retningslinjene vil true Norges politiske uavhengighet. Tvert imot vil det styrke vårt demokrati. Forsvarssjef Harald Sunde i Nordlys – Hva er formålet med en slik manual? – Manualen blir et viktig verktøy og oppslagsverk for befal som planlegger og leder operasjoner på taktisk og operasjonelt nivå, hjemme og ute. Manualen blir også et viktig verktøy i undervisningsøyemed. Den vil reflektere norsk syn på hvordan reglene skal tolkes og anvendes. Afghanistan - I Gripen Dessverre er sikkerhetssituasjonen fremdeles dårlig. Og vyene om et moderne, demokratisk Afghanistan står fortsatt som en drøm for en fjern fremtid. Det er langt mellom lyspunktene i dette regnskapet. Det er de som har tapt mest, som har størst vanskeligheter med å forlate spillebordet. – Hvem har vært involvert? – Forsvarets høgskole ved seksjon for jus og militærmakt har, på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og på vegne av forsvarssjefen, skrevet utkast til militærmanual i samarbeid med Seksjon for internasjonal og operasjonell rett i FD. Manualen ble sendt på høring til Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Røde Kors og Forsvaret midt i august med frist 15. oktober. Etter avsluttet høringsrunde vil vi – sammen med høgskolen – gjennomgå, ta stilling til og innarbeide eventuelle endringsforslag. Afghanistan - II – Hva blir den videre prosess? – Manualen skal godkjennes av Forsvarssjefen og går deretter til trykking på nyåret. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 14 OKTOBER 2012 Aftenposten på lederplass Krigen i Afghanistan viser at varige endringer i kultur og politikk ikke kan skje med militære midler. Det krever sivil innsats gjennom flere tiår. John O. Egeland, kommentator, i Dagbladet al-Qaida Det er ingen tegn til at Barack Obama har planer om å erklære krigen mot al-Qaida for avsluttet. Göteborgs-Tidningen på lederplass - om Jas 39 Gripen I Syria For Bashar al-Assad og hans støttespillere er ære – det å redde ansikt – viktigere enn livet. Generalmajor Robert Mood til Dagens Næringsliv Forsvaret kunne ikke ha kommet seg raskere til Utøya enn politiet. Forsvarsminister Espen Barth Eide til Dagens Næringsliv Nye behov. Han mener Cyberforsvaret er et godt eksempel på at Forsvaret i dag har helt andre behov for å rekruttere, utvikle og beholde høykompetent og spesialisert personell. Derfor har han satt i gang et forarbeid til en omfattende kompetansereform. – For å få de beste kvalifiserte må vi ha bredde i rekrutteringen. Vi trenger fortsatt de som kan bære tung sekk, men vi ser også etter andre kvaliteter, sier Barth Eide. – Det er fint å kunne kombinere grønne ferdigheter med ingeniørutdanning, synes ingeniørstudent Christiansen. For å rekruttere flere framtidige ingeniører vil Forsvaret blant annet være tungt tilstede på datatreffet «The Gathering» i Hamar i påsken. – Her kan det være mennesker vi gjerne vil komme i kontakt med, forklarer generalmajor Roar Sundseth, sjef for Cyberforsvaret. ETTERTRAKTET. Forsvaret er helt avhengig av kompetansen Baro Christiansen og Håkon Staveland Reppe tilegner seg i løpet av det tre og et halvt år lange studiet. Foto: MARTE BOYE HAAKONSEN Økende trussel. Digitale angrep er i dag mer avanserte og målrettete enn tidligere og er en av de raskest voksende truslene i vår tid. I motsetning til et tradisjonelt angrep med fysiske våpen er det svært vanskelig å identifisere hvem som står bak et cyberangrep. Bodø Viseadmiral Haakon Bruun-Hansen mener nordområdene er prioritert, og viser til at FOH ble lagt til Bodø. Vi minner om at mens FOH kom til Bodø så sent som i 2008, fyller Bodø by 200 år i 2016. Avisa Nordland, Bodø, på lederplass Per Olav Ødegård, kommentator, i Verdens Gang Utøya Må være rustet. De to førsteårsstudentene er tilstede på åpningen av Cyberforsvaret på Jørstadmoen. Det koster 1,5 millioner kroner å utdanne en dataingeniør, men det er nettopp disse som skal sørge for at Forsvaret er best mulig rustet til framtidige angrep fra det digitale rom. I møtet med aktører med onde hensikter må Forsvaret være best, det hjelper ikke å være nest best. Til det trenger vi dyktige mennesker med teknisk kompetanse, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Ute i felten En kompanisjef har bukta og begge endene. Er du for mild, glir alt ut. Du må være klar og konsis i alt du foretar deg. Det var nok dem som mente jeg var alt for mye ute i felten og for lite inne ved skrivebordet. Birger Lilleheim, pensjonert major, 85, til Sunnmørsposten DANS: Det ble ikke spart på kruttet, verken fra Forsvarets materiell eller fra scenen, da INI byttet navn til Cyberforsvaret. Foto: MARTE BOYE HAAKONSEN – Informasjonssamfunnet stiller i dag helt andre krav enn før. Angrep kan komme fra nasjonalstater, kriminelle miljøer, aktivister eller fra hackere på gutterommet, forklarer generalmajor Sundseth, som selv startet sin militære karriere som sambandsbefal på Jørstadmoen. Cyber er i dag en vesentlig del av alle militære operasjoner nasjonalt og i utlandet. Dataingeniørene er tilstede overalt hvor det er behov for nettverk. Det innbefatter alle Forsvarets våpenplattformer, fra jagerfly til korvetter og stridsvogner. De er avhengige av å utveksle informasjon, ofte over store avstander. – Vi yter i dag meget god støtte til soldater i utenlandsoperasjoner, noe som gir dem bedre situasjonsforståelse og økt trygghet. En soldat i Faryab kan for eksempel få viktig informasjon tilsendt fra Norge i løpet av få minutter, forklarer Sundseth. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] OKTOBER 2012 15 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Foto: DAVID TURNLEY, NTB SCANPIX Fotojournalist David Turnley hadde fotografert under Golfkrigen i 1991 og kjende sterkt for å formidle bodskapen om at krigen ikkje var ein einsidig teknologisk operasjon, men ein krig der det var tap av menneskeliv på båe sider. David Turnley (57) er frå Indiana i USA. Han og tvillingbroren Peter er to av dei mest respekterte fotografane i USA. David har publisert fleire bøker og dokumentarfilmar. Best kjend er boka hans om Nelson Mandela og ein Emmy–nominert film om Dalai Lama. Brørne har variert utdanning frå University of Michigan og Sorbonne i Paris. David har dokumentert det siste tiåret av Apartheid, kommunismens fall i Aust-Europa, studentopprøret i Kina og krigane på Balkan. Han har fått ein Pulitzer pris og blitt tildelt World Press Photo årets bilete to gonger. Kilde: digital journalist.org og davidturnley.com 16 OKTOBER 2012 På den siste dagen i krigen vart han invitert med under ei sanitetsevakuering med eit Black Hawk-helikopter. Oppdraget var å evakuere ei gruppe amerikanske soldatar som hadde vorte skadde i ei stormpanservogn. Sjåføren av vogna vart drepen beinveges, og dei andre vart slengde ut med til dels store skadar. Vogna hadde fått ein fulltreffar med ein rakett frå eigne styrkar. Turnley dokumenterte evakueringa og sat tett på dei skadde da helikopteret skulle lette. Likposen med sjåføren vart lasta inn til slutt, og sanitetssoldaten rekte IDbrikka til kollegaen sin, tett forbi andletet til Ken Kozakiewicz som sit til venstre i biletet. Først da han fekk sjå brikka, forstod han at den beste venen hans var drepen. Både Kozakiewicz og hans brannskadde kollega midt på biletet vart utsette for stråling av utarma uran frå prosjektilet som råka stormpanservogna. Turnleys bilete vart årets pressebilete i 1991. OKTOBER 2012 17 TILBAKE I GRØNT. Etter tolv år som sivilist returnerte Linda Angelita Stoll til sin gamle arbeidsgiver. Nå sørger hun for at Forsvaret får de beste proviantavtaler. aktuelt GRØNN RETUR Flere gjør som Linda Angelita Stoll og Elin Aunmo Sabel. De vender tilbake. Hittil i år har 177 tidligere ansatte returnert fra det sivile arbeidslivet til Forsvaret. – Forsvaret er den beste arbeidsgiveren jeg har hatt, så jeg ønsket meg tilbake. Det var en tidligere kollega som tipset meg om muligheten, forklarer kaptein Linda Angelita Stoll. Som porteføljeforvalter i Flo på Kjeller inngår hun rammeavtaler om proviant og catering for hele Forsvaret. – Jeg var tilknyttet en mailliste for tidligere befal og ble oppmerksom på ledige stillinger. Siden jeg fortsatt har en sterk lojalitet til Forsvaret, var det et enkelt valg å ta, forteller orlogskaptein Elin Aunmo Sabel. Hun er senior prosjektoffiser og jobber med et nytt felles system for styring og kontroll av Forsvarets personellressurser. – Jeg håper at Forsvaret verdsetter den sivile delen av min kompetanse, slik at jeg får like muligheter til videre karriere som de som har vært i Forsvaret hele tiden. Bølgedal. Et eget kontaktsenter i Forsvarets personelltjenester (FPT) tilrettelegger for at tidligere befal og offiserer med etterspurt kompetanse skal komme tilbake. Re-rekrutteringsordningen har eksistert i tre år. – Forsvaret kan dra nytte av tidligere ansatte som har tilegnet seg sivil utdanning og jobberfaring. De tilfører kompetanse som Forsvaret ikke utdanner selv, eller utdanner for lite av, og bidrar til økt mangfold. Forsvaret har investert i deres utdanning, derfor er det bra å få dem tilbake, forklarer stabsoffiser Anita Mecheal Ellingsen, som driver kontaktsenteret. For tiden er personell med teknisk og merkantil bakgrunn spesielt ettertraktet. – Det går opp og ned hvilken kompetanse som TRYGT OG GODT. Orlogskaptein Elin Aunmo Sabel ville tilbake til arbeidslivet etter å ha vært hjemme med barn. etterspørres. I dag er det er et stort behov for blant annet ingeniører og teknikere med fagbrev innen maskin eller flytekniske fag. Den best kvalifiserte får selvfølgelig jobben, uavhengig om det er en nåværende eller tidligere ansatt. FPT arrangerer blant annet karrieredager for å informere om hvilke muligheter som finnes. – Tidligere ansatte skal vite at Forsvaret følger opp og inviterer dem tilbake. Nå er det rekordmange stillinger ledige, 1500 i nåværende søknadsrunde, forteller Ellingsen. Interesserte må kontakte FPT for å få tilgang til stillingsutlysningene fordi militære faste stillinger ikke kan lyses ut offentlig. Ny start. – Det er en litt kompleks prosess, derfor var det godt å ha en person å forholde seg til, Anita Ellingsen, som er behjelpelig, imøtekommende og rask til å svare, synes Stoll. Hun hadde jobbet seks år i Forsvaret, blant annet som radartekniker på Bardufoss, da hun begynte på sivile studier. Mastergrad i økonomi og sivil arbeidserfaring kommer godt med i jobben som porteføljeforvalter. HEADHUNTER: – Jeg har jobbet mye med salg Anita Mecheal tidligere. Siden jeg nå befinner Ellingsen. meg på den andre siden, er det en stor fordel å vite hvordan en selger tenker og arbeider, forteller Stoll, som har fått med seg to kursdager i forhandlingsteknikk. – Jobben i Forsvaret passer godt med min livssituasjon med barn og familie, det er mer fleksibelt enn før, og det er forutsigbare og ryddige forhold. Samtidig er det høyt tempo, og ingen dag er lik. Jeg er veldig glad for å være tilbake i Forsvaret sier Stoll. Sabel hadde 16 år i Forsvaret bak seg før hun sluttet, blant annet som navigatør på en MTB og som personell- og rekrutteringsoffiser. Etter å ha jobbet sivilt og vært hjemme i noen år stortrives hun nå som prosjektoffiser. Hun tar mastergrad i markedsføring og ledelse ved siden av jobben i Forsvaret. – Det er enklere å se ting med nye friske øyne og tenke mer kreativt når man har vært borte fra Forsvaret en stund. Det tror jeg Forsvaret kan ha godt av, sier hun. PS. Årlig slutter om lag 410 militært ansatte i faste stillinger. Det utgjør mellom 3,5 og 4 prosent ifølge Forsvarsstaben. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Jobben i Forsvaret passer bedre med min livssituasjon med barn og familie» 18 OKTOBER 2012 LINDA ANGELITA STOLL – Like vilkår Rerekruttering er positivt så lenge de som blir værende i Forsvaret, har de samme rettighetene som de som kommer tilbake, mener nestleder Jens Jahren i Befalets Fellesorganisajon (BFO). – Det har tidligere hendt at de som blir rekruttert inn igjen, får fordeler, for eksempel når det gjelder opprykk til høyrere grader. Dersom en ansatt i Forsvaret tar sivil utdanning ved siden av jobb, må samme vilkår gjelde, sier han. – Det aller viktigste er likevel å beholde de som allerede er i organisasjonen. For tiden rekrutterer vi godt til både befals- og krigsskolene, men vi har en stor utfordring med å beholde personellet. Forsvaret må tilby bedre forutsetninger, blant annet innen lønn og forutsigbarhet for de ansatte, mener Jahren. Karrieredager ■ Bergen: 3. oktober ■ Tromsø: 10. oktober ■ Oslo: 11. og 17. oktober ■ Trondheim 16. oktober ■ Er du tidligere ansatt og vil tilbake? ■ Send inn din CV eller kontakt FPT via mail [email protected] ■ Søknadsfrist for nåværende runde er 18. oktober OKTOBER 2012 19 Prøvegrisen På grusen på Sessvollmoen ligger en gris med omfattende blødninger. Den kan redde livet til norske soldater. SKUDDSKADER: Grisen har fått skudd gjennom låret og buken. Førstehjelperne pakker utgangssåret og stopper blødningene. Når «pasienten» er stabil, fraktes den inn på operasjonssalen på Sessvollmoen. NB! Bruk av grisene er godkjent av Forsøksdyrutvalget. 20 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 21 Krigskirurgikurs ■ Arrangeres ved Forsvarets sanitetsskole på Sessvollmoen. ■ Obligatorisk for leger med spesialisering i generell kirurgi. ■ Målgruppen er kirurger, anestesileger, spesialsykepleiere samt militært og sivilt førstehjelpspersonell. «Vi har perforeringer på tarm og skader på milten» BERNT ERIK ENGEBRETSEN, kirurg – Pasienten har skuddskade i buk og lår med omfattende blødninger, konstaterer kirurg Bernt Erik Engebretsen. Med en skalpell lager han et snitt og fører hånda ned blant dampende innvoller for å undersøke skadene forårsaket av prosjektilene. – Se for deg at du er i Meymaneh. Pasienten må evakueres og skal riste i et fly i flere timer. Hva vil du gjøre, spør instruktør Steinar Kiil. – Vi har perforeringer på tarm og skader på milten. Jeg ville fjernet milten, den er et organ som blør mye, svarer kirurgen. Skuddskade. Vi befinner oss på krigskirurgi-kurs på Sessvollmoen. Hvert år bruker Forsvaret om lag 90 griser for å trene prosessen fra livreddende førstehjelp på skadestedet til kirurgisk behandling. Kurset holdes én gang i året samt under opptreningsperioder for helsepersonell som skal til utlandet. I år deltok 117 kurselever, deriblant 32 kirurger. – Først og fremst handler det om teamarbeid rundt en hardt skadet pasient. Når det gjelder å stanse store blødninger og skuddskader, er det mest realistisk å trene på griser. Vi har også avanserte dukker, men ingenting kan erstatte det å operere på noe som blør og dør dersom man gjør feil, forklarer overlege Johan Pillgram-Larsen som er ansvarlig for faginnholdet på kurset. – Dette er den mest realistiske treningen man kan få uten at det er en skarp situasjon. Det er ingen tvil om at dette bidrar til å redde liv, sier kursoffiser løytnant Daniel Nordmeland. Narkose. I et av naborommene til operasjonssalen er grisebingene. Her lukter det skarpt av fjøs. Noen av dyrene slumrer. Andre roter i sagflisen og snøfter uvitende om hva som foregår på den andre siden av veggen. Der ligger fire av deres artsfrender 22 OKTOBER 2012 allerede på operasjonsbordet. I løpet av uken kurset varer brukes 36 griser for at kirurgene skal få så realistisk trening som mulig. – Griser er anatomisk veldig like mennesker. De har kanskje mer til felles med oss enn vi liker å tro, forklarer ansvarlig veterinær, oberstløytnant Simen Forr Toverud. Alle deltagerne må gjennom en etikkleksjon om bruken av forsøksdyr i forkant av kurset. – Vi legger stor vekt på at dyrene blir så lite stresset som mulig. De har kort transportvei og får tid til å roe seg ned etterpå. Vi kjenner også til forholdene ved gården som grisene kommer fra og vet at de er så friske som mulig, sier Toverud. I båsen ved siden av finner en annen veterinær frem en sprøyte som fylles med klar væske. Han setter seg på huk ved siden av en av grisene, legger en hånd på nakken og fører nålen inn. Grisen rykker til, tar noen ustø skritt og legger seg tungt ned på halmen. – Et stikk i nakken. Deretter blir det svart, og dyret gjenvinner aldri bevisstheten, forklarer Toverud mens grisen bæres ut av rommet. Skutt. Bare noen minutter senere befinner vi oss ute i duskregn på skytebanen. Grisen henger med beina i været, spent fast i en anretning. Om lag 20 meter unna ligger en soldat med en rifle mellom hendene. Noen skarpe smell flerrer luften. Det rykker til i grisekroppen når en kule treffer lårbeinet som splintres. Et skudd går gjennom buken. Dette er startsignalet for førstehjelpsteamet som har stått med ryggen til. De skal ikke vite hva som venter dem når de kommer løpende bort til pasienten. – Vi har kraftige blødninger! roper en av dem, og strammer en tourniquet rundt låret. En annen går i gang med å stappe utgangssåret med gasbind, mens to andre sjekker åndedrettet og sørger for å FULL SPURT: Det er ingen tid å miste når grisen transporteres fra skytebanen. OKTOBER 2012 23 INNVOLLER: Mange hender må til for å holde på plass tarmene mens blødningene stanses. «Det å operere på et levende vesen er en barriere man må over» STEINAR KIIL, instruktør opprettholde kroppstemperaturen i det kjølige været. Så fort tilstanden er stabil, spennes grisen fast på en båre og fraktes inn på operasjonssalen som allerede summer av nervøs energi. Barriere. – Vi trener på å ta imot grisen på samme måte som vi ville gjort ved en reell skade i Afghanistan. Hvis vi slurver, dør grisen raskt. Men etter å ha gjort dette noen ganger, blir man en mye bedre kirurg. Soldatene i utenlandsoperasjoner fortjener den aller beste beredskapen. Og da er vi nødt til å trene på denne måten, sier Steinar Kiil, som har vært instruktør på kurset i tolv år. Til daglig er han kirurg på Tønsberg sykehus. Nå står han og følger med på kursdeltager Bernt Erik Engebretsen. – Det å operere på et levende vesen er en barriere man må over. Derfor er dette kurset obligatorisk for alle leger som spesialiserer seg innen generell kirurgi. Jeg husker selv da jeg deltok for første gang. En av instruktørene stakk hull på grisehjertet så blodspruten sto rett i ansiktet på meg. Jeg var så redd at jeg knapt visste hvilket bein jeg skulle stå på, smiler han. Selvtillit. For det hele ser unektelig ganske brutalt TEAMARBEID: Situasjonen er kritisk når «pasienten» havner på opersjonsbordet. – Vi trener på å ta imot grisen på samme måte som vi ville gjort ved en reel skade i Afghanistan, sier instruktør Steinar Kiil (t.h) til kursdeltager og kirurg Bernt Erik Engebretsen (t.v) 24 OKTOBER 2012 ut. Grisen ligger på ryggen med tunga hengende ut av munnen. Tunga brukes i overvåkningen av pasientens tilstand. Hele buken er åpen og blottlegger innvollene som dirrer svakt og beveger seg med åndedrettet. En veterinær og anestesisykepleier sjekker kontinuerlig at grisen er helt bevisstløs. For kirurg Bernt Erik Engebretsen er det første gang han deltar på kurset. – Man opparbeider seg selvtilliten som trengs for å gjøre de riktige tingene den dagen det virkelig gjelder. Samtidig er mye av dette overførbart til min jobb som kirurg på Lillehammer sykehus. Men der går det mest i bilulykker og skiskader, forklarer han. Per William Bratlie-Jensen er overlege ved ortopedisk avdeling på Ullevål sykehus. Han mener krigskirurgikurset er svært viktig også for den sivile helseberedskapen. – Et eksempel er en kirurg som får inn en person som har falt på sykkel og fått styret i magen. Leveren er knust og blør kraftig. Da er det helt uvurderlig å ha gjennomført lignende inngrep på krigskirurgikurset. Når man står med levende vev så tenker man ikke at det er en gris man opererer på. Spenningsnivået blir det samme, sier han. Knivstikk. Operasjonsteamet har jobbet for å holde liv i den hardt skadde pasienten i nærmere to timer. Flere må stadig vekk tørke svetten under de glødende operasjonslampene. Men den største utfordringen gjenstår fortsatt. – Vi prøver å stresse kursdeltagerne så mye som mulig, sier instruktør Kiil, og punkterer hjertet med skalpellen. Friskt blod pumper ut i brysthulen. Det blir hektisk aktivitet rundt bordet for å stanse blødningen og kirurgen må sy på det bankende hjertet. Etter hvert stanser det likevel å slå. En operasjonssykepleier kommer med et apparat bestående av to metallplater med håndtak. De legges rett mot hjertet. Alle tar et skritt bort fra bordet mens et elektrisk støt sender rykninger gjennom grisekroppen. Hjertet tar igjen noen nølende slag, men banker snart regelmessig. Instruktør Kiil har trukket seg litt tilbake for å vurdere hvordan kirurgteamet takler situasjonen. – Heldigvis er det så sjelden skyteepisoder i Norge at vi må trene på griser for å opprettholde beredskapen. Jeg synes kursdeltagerne klarer seg veldig bra. Men ikke fortell dem det ennå, blunker han. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ OKTOBER 2012 25 annonser livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Roger Jakobsen om: å leve i nuet ■ Forsvarets hovedverneombud Ta vare på amatøren Vi er alle «livets amatører», ingen er født profesjonelle eller rustet til å møte de gleder og sorger som treffer oss. Det finnes heller ingen skole eller kurs som kan sertifisere oss for alle eventualiteter. Ofte hører vi betegnelsen «amatør» når omtalen blir litt følelsesladet med negativt fortegn, men i mitt hjerte skurrer slik ordbruk. «Amatør» er utledet av amore – det vil si kjærlighet, eller en som gjør noe av kjærlighet. Det er et godt grunnlag for å lykkes i enhver prosess. Krydret med kompetanse gir det den beste forutsetning. Dveler vi litt ved ordet kjærlighet, så ser vi at det er sammensatt av kjær og ærlighet. Det er sikkert ikke tilfeldig da det er kjernen i både hverdagsliv og profesjonskultur. En nær amatør har lært meg at dersom livet skal ha nødvendig seighet i en hektisk hverdag, så er det viktig å skape små lyspunkt og pusterom. «Dagene kom og gikk, ikke visste jeg at DET var livet», siterte min amatør filosofisk mens vi nøt et glass Amarone, som sikkert har sitt navn fra amore, eller amatør om du vil… Jeg ønsker at vi må bli flinkere til å glede oss i øyeblikket, gode hverdagssituasjoner må nytes der og da til fordel for tanken på alt vi skulle ha gjort, burde ha nådd, bare må kjøpe neste sommer, skal betale neste uke, og så videre. Det er akkurat NÅ du lever (mens du leser dette), kunsten i tilstedeværelse og bevissthet på nuet er helt essensielt i det gode liv og samspillet med omgivelsene. Livet har etter hvert lært meg at det er en Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE egengenerert glede å være til for andre, og for å kunne nyte det må vi unngå å brenne lyset i begge ender slik at vi kan se en, to eller tre generasjoner vokse opp. Det er noe av årsaken til at arbeidslivet har verneregler, vi skal kunne leve godt et langt livsløp, ikke bare stresse og kraftsamle i korte perioder av livet mens eksempelvis huset bygges, barna er små og prosjektet på jobben ferdigstilles. Ta vare på amatøren i oss, og nyt øyeblikkene og tilstedeværelsen, det gir oss kvalitet og livsglede til beste for fellesskapet og våre nærmeste. Så kan vi over et glass Amarone undres på om tiden kommer eller går – eller har vi kanskje «sirkeltid»? «Det er viktig å skape små lyspunkt og pusterom» 26 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 27 aktuelt ›› målfartøy DOKUMENTASJON: Avdelingsingeniør Pål Holter håper på å fange NSM-treffet i Æger med høyhastighetskamera. Skyteskiva SLEPES PÅ PLASS: KNM Æger ble slept til Harstad for klargjøring. UHYGGE: Litt rar stemning på brua til KNM Æger, som ser ut som om den har vært med på både første og annen verdenskrig. Gode gamle KNM Æger blir skyteskive for det første sjømålsmissilet. Utenfor Andøya rakettskytefelt blir det snart 50 år gamle skipet slept, ankret opp og varmet opp med byggtørkere i toppetasjen, slik at det første norske sjømålsmissilet NSM avfyrt fra fregatt skal finne sitt mål. Så spørs det om investeringen til mange milliarder kroner vil treffe den gamle rustholken som ble utfaset i 1992. Noe annet ville være flaut, for både generalinspektøren for Sjøforsvaret, produsenten og andre inviterte som skal overvære demonstrasjonsskytingen. Klargjort. I forkant av NSM-debuten er det gjort 28 OKTOBER 2012 store forberedelser, ikke bare om bord i fregattene som etter hvert skal få missilet operativt. For at treningen og avfyringen skal bli så reell som mulig, må Æger stille som skyteskive. Selv om missilet vil være av kald type, altså uten eksplosiver, er det tatt høyde for at fartøyet kan synke. Derfor har man det siste året gjort forberedelser om bord. Alt av miljøfarlige stoffer skal være fjernet, olje- og spilloljetanker spylt og vasket ned, samtlige mannhull kontrollert, rom og tanker er inspisert og godkjent. Det eneste vi finner av Ægers gamle historie, er en telefonbok i en av messene. Såpass gammel er den at dagens forsvarssjef neppe var mer enn fenrik med eget internnummer i Nord-Norge. Skutt på før. Det er Harstad Mekaniske Verksted (HAMEK) som har stått for grovarbeidet, i tett samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), maritime kapasiteter. Sentralt i prosessen har overingeniør Pål Holter ved missilkontoret på Maritime kapasiteter i FLO stått. – Min jobb er å sørge for at vi har et tilgjengelig representativt målfarføy til skytingen med NSM. Dette leveres så til Sjøforsvarets sikkerhetssenter (SSS), som drifter målfartøyet under selve skytingen, forteller Holter. Det er ikke første gang Holter og hans samarbeidspartnere forbereder et utfaset fartøy til å bli skyteskive. KNM Æger har vært det både for Hellfire og Penguin-missiler, noe skipet innvendig bærer preg av. Vi kan tydelig se at det har brent, treffpunkter fra skytetrening på 90-tallet vitner om tidligere treff. Skal reddes. Mange tidligere offiserer og mannskaper som har tjenestegjort på KNM Æger, ville nok grått en skvett hvis de hadde tatt seg en tur om bord i dag. Skipsskroget fremstår som en russisk rustholk fra utsiden. På innsiden er det nesten litt spøkelsesaktig. På banjeren står stålet igjen etter køyene, skap er tømt, byssa er tømt, og på brua ser det ut som om fartøyet har vært med på både første og annen verdenskrig. – Korvetten har vært målfartøy i mange år, men det er første gang for NSM, så da må vi gjøre noen tilpasninger. – Hvorfor må dere forberede fartøyet? – Vi har fått sertifisert fartøyet slik at det ikke finnes miljøskadelige materialer eller løse gjenstander. Det er viktig at det er et trygt fartøy, også HMS-messig. Etter treffet skal mannskap fra SSS borde skipet for å berge det. HMS er viktig i den sammenheng, sier Holter. På 90-tallet ble asbest og andre farlige stoffer fjernet da det skulle gjøre tjeneste under en Hellfire-skyting. – HAMEK har gått grundig gjennom fartøyet Foto: LARS JOHANSEN og fått laget en rapport som gir grunnlaget for en ren miljømessig godkjenning, forteller Holter. Miljøvernoffiserene på Haakonsvern og Ramsund har vært sentrale i dette arbeidet. Mijøvernoffiser Svein Syversen på Haakonsvern forteller at arbeidet med å renske skipet er viktig. – Vi har i hvert fall sørget for at det ytre miljøet ikke lider noen nød om skipet mot formodning skulle synke. Det er nemlig ikke planen at det skal synke, sier han. Orlogskapteinen legger til at slikt arbeid er gjort hver gang de har klargjort et målfartøy. PS: Det er i uke 41 og 42 som skytingen vil skje. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ OKTOBER 2012 29 SEREMONI: Brigadesjef Noor Mohammad Hamid, styrkesjef Odd Andreas Søbstad og forsvarssjef Harald Sunde markerte den afghanske overtakelsen av Camp Meymaneh. Foto: STIAN SOLUM/FMS aktuelt ›› Afghanistan Tar over – Vi er forberedt på flere angrep når de norske soldatene trekker seg ut, sier den afghanske brigadegeneralen Noor Mohammad Hamid. General Hamid, som er sjef for 1. brigade, deltok i en seremoni i september der han sammen med guvernøren i Faryab-provinsen blant annet møtte statsråd Espen Barth Eide og forsvarssjef Harald Sunde. Den norskledede styrken i Meymaneh, som har bestått av soldater fra Latvia, Makedonia, Norge, Sverige og USA, har lenge forberedt seg på å trekke ut før 1. oktober. General Hamid er klar til å overta leiren etter nordmennene. I de siste årene har den afghanske sikkerhetsstyrken overtatt mer og mer av oppgavene, mens den norske Isaf-styrken har monitorert – støttet og fulgt opp – afghanerne. – Vi har vist at vi kan mestre oppgaven, sier Hamid. 30 OKTOBER 2012 Etikk på plass. Mange er skeptiske til at de internasjonale styrkene (Isaf) skal trekke seg ut av Afghanistan. Forsvarssjef Harald Sunde mener derimot at det ikke er en dag for tidlig i Faryabprovinsen. Samtidig understreker han at det vil stå norske styrker i Afghanistan også neste år, blant annet skal norske spesialsoldater lære opp politistyrker i hovedstaden Kabul. I Meymaneh overlater nordmennene bygg og anlegg verdt 4,5 millioner kroner til afghanerne. – Jeg er veldig trygg på at dette er rett tid å dra – og at vi ikke prøver å overoppfylle oppgaven, sier den norske forsvarssjefen. – Isaf har bedt oss reise, og vi har lært opp 1. brigade. Den etiske standarden til de afghanske sikkerhetsstyrkene skal være – og er – som vår. Det har vi sett i praksis. Deres måte å behandle de sivile på, viser det. Nå må de få løse oppgavene på sitt vis, vi kan ikke forvente at de nødvendigvis skal gjøre dem slik vi ville ha gjort. Maktkamp. General Sunde har fulgt utviklingen i Afghanistan fra ulike posisjoner. I 2002, mens han var stasjonert ved Nato-hovedkvarteret i nederlandske Brunsum, utarbeidet han den første planen for Isaf. Senere har han besøkt Afghanistan med jevne mellomrom. Forsvarssjefen sier vi må være forberedt på uro og konflikter framover. – Det vil være helt naturlig og må ikke overraske oss. Afghanerne tilhører flere etniske grupper, og de er vant til å tenke strategi for å overleve morgendagen. Det innebærer maktkamp. Maktkampen kommer til å avgjøre konfliktnivået i Faryab de kommende måneder og år. På sikt er Sunde optimist for hele Afghanistan, men en løsning må omfatte alle afghanere. – Landet er i en helt annen og bedre situasjon i dag enn under Taliban-regimet. Men det er bare afghanere som kan finne løsning på afghanske problemer. Vi har vært der i ti år. Det er veldig lang tid – dobbelt så lenge som annen verdenskrig varte. Små barn har blitt store i løpet av den tiden. Et annet Afghanistan. Forsvarssjefen sier de norske soldatene har løst de militære oppgavene forbilledlig. – De fleste norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan, har kommet hjem med sympati for afghanerne. Og det soldatene har gjort, har de all grunn til å være stolte over. I Faryab, der vi har gjort vår del, er det helt annerledes enn tidligere. Vi vil bestandig bære tapet av soldater med oss. Operasjonen vi har gjennomført har vært til afghanernes gavn. Det er et helt annet og bedre Afghanistan som fremstår i dag. – Hvordan vil det at vi trekker oss ut av Afghanistan forandre hverdagen i Forsvaret og påvirke de avdelingene som har tjenestegjort der? – Vi har mer enn nok av hjemlige oppgaver. Det viktigste for Forsvaret er at vi skal ta vare på vårt eget land og folk, og operere i og rundt vårt eget land. Derfor vil det også i fremtiden være mange interessante og spennende oppgaver i Forsvaret, sier forsvarssjef Harald Sunde. I MEYMANEH: TOR EIGIL STORDAHL [email protected] «Vi har vist at vi kan mestre oppgaven» «Bare afghanere kan finne løsninger på afghanske problemer» NOOR MOHAMMAD HAMID, brigadegeneral HARALD SUNDE, forsvarssjef OKTOBER 2012 31 Ordboka aktuelt ›› gender ■ Genderperspektivet = Å ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde opplever og erfarer en konflikt på ulike måter. Kvinneeffekten – Satser ikke nok Kvinnelige soldater har de siste årene fått en viktigere rolle i konflikthåndtering, mener forsker Anne Ellingsen. KVINNEMØTE: Løytnant Elisabeth under et møte med afghanske kvinner i Mazar-e-Sharif i 2011. Foto: FORSVARET – Det har skjedd mye positivt de siste årene. Resolusjon 1325 ble i større grad brukt i den norskledete PRT-en i Afghanistan, sier hun. 1325 er FN-resolusjonen om kvinner, fred og Anne Ellingsen. sikkerhet. Den ble vedtatt i 2000. Målet var å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. I 2009 viste en flernasjonal studie at lite hadde skjedd i den norskledete PRT-en, til tross for politiske ambisjoner og handlingsplaner. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet har Ellingsen utarbeidet en oppfølger til denne studien. Hun har blant annet intervjuet ti offiserer med tilknytning til PRT-en 34 OKTOBER 2012 i perioden 2007–2011. I tillegg er internasjonale militære kilder, forskere, ambassadepersonell og andre med god kjennskap til PRT-en intervjuet. – Den norske PRT-en har fikk en mer systematisk tilnærming til genderperspektivet. Samtidig er det mye som gjenstår, sier Ellingsen. – I motsetning til tidligere, hadde den norske PRT-en en genderrådgiver i hundre prosent stilling, forteller hun. Matprat. – Kvinner i Afghanistan er opptatt av de samme tingene som kvinner i Norge, sier løytnant Elisabeth. I 2011 var hun genderrådgiver i den norske PRT-en i Afghanistan. I tillegg var hun lagfører i et Female Engagement Team (FET). Målet var å komme i kontakt med kvinner. – Hva snakket dere om? – Jenteting. Vi pleide ofte å starte med en «ice breaker», for å bli litt kjent. Vi fortalte for eksempel hvordan vi laget mat hjemme. Så spurte vi hvordan de laget mat. Da kunne vi holde det gående lenge. Elisabeth forteller at på samme måte som det i mange afghanske lokalsamfunn er de eldste som har mest makt, er det konene til de eldste mennene som har mest innflytelse blant kvinnene. – Vår erfaring er at vi ikke må undervurdere kvinnenes rolle i Afghanistan, sier hun. – Vi var i en landsby for å snakke med de lokale sjefene. Vi spurte om vi kunne få prate med konene deres. Om hva da, spurte mennene. Om kvinneting, svarte vi. Bli med hjem, sa de da. Det hadde ikke de mannlige soldatene fått lov til. Etterlyser kurs. Oberstløytnant Lars Huse var sjef for PRT 17. Han var også et av intervjuobjektene til Ellingsen. – Kvinner sitter på mye informasjon, og de har ufattelig stor påvirkningskraft. De oppdrar barna. Det gir en langsiktig effekt at også deres stemmer blir hørt, sier Huse. Han mener at Forsvaret må benytte seg av de verktøy som bidrar til å gjøre militære operasjoner mer effektive. Genderperspektivet er, ifølge Huse, et slikt verktøy, men obersten etterlyser mer kompetanse på området. – Alle i en PRT, både ledere og soldater, må ha samme forståelse av genderperspektivet. Det hjelper ikke at bare gender-rådgiveren er opptatt av dette. PRT-en trenger konkrete håndbøker og reglementer om hvordan genderperspektivet skal brukes, i tillegg til målrettete kurs, sier han. Ser mot Sverige. Det er Anne Ellingsen enig i. Hun viser til Sverige. Der får offiserer som skal ut i internasjonale operasjoner, egne genderkurs. I tillegg blir lagene som også skal operere opp mot kvinner, satt sammen allerede før avreise. I den norskledete PRT-en ble lagene satt opp etter ankomst i Afghanistan. – I Sverige trener et lag sammen i tre måneder før avreise, noe som er langt mer profesjonelt. De norske soldatene utsetter seg for økt fare ved å ikke trene sammen på forhånd, sier Ellingsen. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] OLE KÅRE EIDE [email protected] CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] Norges gendersatsning er ikke god nok, mener oberst Odd Andreas Søbstad (bildet). Han er sjef for den siste norske styrkebidraget i Faryab. – Vi har kommet et godt stykke på vei, men jeg tror vi hadde lyktes i enda større grad dersom Norge hadde satset mer på Female Engagement Teams og Mixed Engagement Teams. USA og Sverige har opplevd stor suksess med dette, sier oberst Søbstad. I likhet med forsker Ellingsen mener Søbstad det er en ulempe at lagene ikke settes sammen før ankomst i Afghanistan. – Til tross for at flere tidligere PRT-sjefer har tatt til orde for dette, har Norge valgt å ikke organisere slike lag på en tilstrekkelig måte. – Det går ikke an å drive med tilfeldighetsorganisering av en så viktig brikke. Kvinnene og mennene i slike team bør bli selektert på forhånd og trent for jobben de skal gjøre, sier han. OKTOBER 2012 35 annonse 36 OKTOBER 2012 annonser OKTOBER 2012 37 veteranene Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største. Denne gang: Tysklandsbrigaden. – Motparten er også mennesker Året er 1948. I den tyske byen Kassel ser Kåre Willoch den totale ødeleggelse. Noen få steder stiger røyksøyler opp fra ovnsrør i ruinene. Der bor det mennesker. VETERAN: Mange kjenner Kåre Willoch som veteran fra politikken, men det er ikke like mange som vet at han også er veteran fra utenlandsoperasjoner. – Å se saken fra motpartens side for å få et godt resultat, sier tidligere statsminister, Høyrepolitiker og fylkesmann Kåre Willoch. – Det tror jeg at jeg virkelig forsto betydningen av da jeg var i Tysklandsbrigaden. – Jeg så hvilken katastrofe krigen hadde vært også for Tyskland, og jeg skjønte at forsoning må være bedre enn gjengjeldelse. Prøv å forstå hva som er viktig for motparten, ikke påfør noen unødvendige nederlag under forhandlinger. Dette prinsippet håper og tror jeg at jeg senere har prøvet å følge i politikken. Et land i ruiner. Kåre Willoch sitter i en av Stortingets kafeer og minnes erfaringer fra sitt første møte med Tyskland. Han er den gang 38 OKTOBER 2012 rundt 20 år, soldat i Brigade 482 og seiler inn til Hamburg ombord i det gamle troppetransportskipet Svalbard. Året er 1948. Den blivende politikeren er del av Norges bidrag til okkupasjonen av Tyskland. Senere skal ferden gå med bil og tog til Hartz-området i Niedersachsen og etter en stund til Schleswig. Men der og da er han slått av det han ser i Hamburg. – Havnen fungerer merkelig nok, men jeg kan ikke se noe som ikke er helt eller delvis ødelagt. For meg er dette den første illustrasjonen på hvilken katastrofe krigen har vært også for det tyske folk. Jeg kan heller ikke la være å tenke på at et flertall av dem ikke har stemt for Hitler. Og at brorparten av dem som er rammet, er uten ansvar for denne katastrofen. Inntrykket av de menneskelige lidelsene ved krigen er overveldende, sier han. – Senere ser jeg meget mer av det samme. Vi er først i Northeim, en mindre by i Hartz-området som stort sett er intakt. Men i Kassel, som hadde vært en nokså stor og blomstrende by, får jeg se den totale ødeleggelse. Den er en eneste diger grushaug. Noen få steder kan jeg se at det stiger røyksøyler opp fra ovnsrør i ruinene. Der bor det mennesker. valgt medisinstudiet. For ham står det mellom jus, Handelshøyskolen i Bergen og sosialøkonomi. Hans far råder ham til å studere det siste. Kåre tar forstudiet før han drar i militæret. Og det sosialøkonomiske perspektivet kommer til å danne en del av bakteppet for øynene han ser Tyskland med. – Jeg var nok samfunnsengasjert – som så mange unge var den gang. Rundt middagsbordet hjemme snakket vi mye om internasjonal politikk og om gjenreisingen etter krigen. Min Foto: ARNE FLATEN far og mine to brødre hadde deltatt i motstandsarbeid, måtte flykte til England og sluttet seg der til marinen. Min mor og jeg levde en periode som flyktninger i Sverige, forteller han. – Etter å ha lest verdenshistorie var jeg allerede den gang opptatt av at fred bygget på hevn som oftest gir grunnlaget for en ny krig. Og det mener jeg den dag i dag. Etter annen verdenskrig var jeg spesielt interessert i Versailles-freden. Den ble inngått i januar 1919 og markerte avslutningen på første verdenskrig. Traktaten ble aldri ratifisert av amerikanerne, men påla blant annet Tyskland ikke bare å avstå store landområder og kolonier, men også å ta alt ansvaret for krigen og å betale enorme krigserstatninger. Som 20-åring var jeg kjent med at mange mente den var et verk av kortsynte og til dels hevngjerrige menn – som til overmål verken hadde interesse for eller innsikt i de katastrofale økonomiske skadevirkningene av det de bestemte. Versaillesfreden medvirket til en øko- » Politikk rundt bordet. Kåre Willoch ønsker seg inn i Tysklandsbrigaden, det er del av hans militærtjeneste. Men før han drar til Tyskland, har han bestemt seg for å bli sosialøkonom. I omgangskretsen har mange med god nok artium «Havnen fungerer merkelig nok, men jeg kan ikke se noe som ikke er helt eller delvis ødelagt» OKTOBER 2012 39 «Ens inntrykk av historien avhenger ofte av hvilken side man tilhører» nomisk verdenskrise ti år senere. Og likevel var det krefter som også ønsket en «hevnefred» etter annen verdenskrig. Fra sigaretter til tyske mark. Kåre Willoch opp- lever at tiden i Tyskland bidrar til å videreutvikle hans politiske synspunkter. Som okkupasjonssoldat erfarer den vordende sosialøkonomen hvordan sigaretter fungerer som betalingsmiddel. De norske styrkene har kvoter, flere selger røyk til tyskere. Videre opplever han overgangen fra sigaretthandel til tyske mark. – I 1949, mens jeg fremdeles er i Tyskland, overtar Konrad Adenauer som kansler i Vest-Tyskland med Ludwig Erhard som finansminister. Han gjennomfører sine prinsipper basert på liberalkonservativ tenkning. Overgangen fra handel med sigaretter til tyske mark går i løpet av få dager. Sigarettverdiene faller straks dramatisk, minnes vår tidligere statsminister. – Konrad Adenauer og Ludwig Erhard fikk til en dramatisk start på oppgangstiden. Det førte til optimisme i Tyskland – en holdning som sa «dette skal vi få til». I løpet av få år vokste nasjonalinntekten per innbygger i Vest-Tyskland fra under norsk nivå til klart over. Det betød mye for tyskernes psyke også. Adenauer innledet dessuten et stadig tettere samarbeide med de tidligere fiendene i Amerika og Vest-Europa, noe som sterkt påvirket utviklingen av vekst, samarbeid og fred i vår del av verden. På epleslang. Som del av forsyningstroppen, skal 20-årige Kåre være med på å regne ut rasjoner for alle avdelingene og føre regnskap med inngang og utgang fra lagrene. Sersjanten er norsk, de to kvinnene på kontoret er tyske – men foretrekker å snakke engelsk. Hverdagen består av å stå opp, spise i messen, jobbe, lese, tilbringe kveldene sammen med andre soldater og se seg om. Noen ganger er det organiserte utflukter. – Såkalt fraternisering var forbudt, husker 8340 OKTOBER 2012 1948: Kåre Willoch som soldat i Tysklandsbrigaden. Foto: PRIVAT åringen med glimt i øyet. – Men tyske jenter flokket seg jo rundt soldatene, og jeg kunne ikke unngå å se at både den ene og den andre innledet forhold på tvers av reglene. Noen av nordmennene ga bort matvarer og sigaretter. En av mine kolleger forlot sin tyske elskerinne for å reise hjem til Norge og gifte seg med sin gravide kjæreste. Etter bryllupet kom han tilbake til brigaden og gjenopptok kontakten med elskerinnen. Selv om vi andre forsøkte å snakke ham fra det. For Willoch er det interessant å se mest mulig av området, oppleve kulturen og snakke med dem han møter. – Jeg husker en biltur med flere norske soldater. Vi stopper et sted hvor det vokser trær med modne epler i veikanten. Og noen begynner å plukke. Plutselig dukker det opp en gestikulerende bonde og mange av gutta stikker instinktivt avgårde, som om de er på epleslang og frykter kjeft. Noen av oss vil høre hva mannen vil. Vi får en lengre prat. Han er bare interessert i å beholde eplene selv. Historien skrives av seierherrene. – Mens jeg er i Schleswig i Nord-Tyskland, blir det veldig tydelig for meg at historie kan skrives på mange måter, sier Willoch. – Jeg forstår at dansker og tyskere har hver sin opplevelse av Schleswig-Holsteins historie. Krigen i 1864 opplevde danskene som en tysk erobringskrig, mens de fleste innbyggerne der – som var tyskere – opplevde den som en befrielse fra danske herrer. Det er en lærdom jeg har tatt med meg videre: Ens inntrykk av historien avhenger ofte av hvilken side man tilhører, fortsetter han. – Med tanke på utenrikspolitikk fikk jeg bekreftet betydningen av forsoningsfred. Jeg så ødeleggelsene i Tyskland og snakket med slagne mennesker som på et tidspunkt nesten hadde gitt opp håpet om gjenreisning. De allierte vurderte å legge ned all industri i Tyskland og skape en «ufarlig» landbruksnasjon. Heldigvis skjedde ikke dette. Freden ble preget av den tidligere militære lederen i USA, George Marshall. Og Marshallhjelpen ble enormt viktig. Man erkjente behovet for å gjenreise hele Europa, både sosialt, politisk, moralsk og økonomisk. Det har vært utrolig positivt. Norges tidligere statsminister forteller at han også har hatt stor glede av sin erfaring fra Tysklandsbrigaden i kontakten med tyske politikere. – Tyskland har vært – og er – en svært viktig aktør i europeisk politikk. Det å skjønne hva de har opplevd og kunne snakke språket, tror jeg har vært en stor fordel for meg som politiker, sier Willoch. Skribenten NINA BRATT er frilansjournalist. I denne serien intervjuer hun kjente personer om hvordan de opplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Serien er laget på oppdrag fra Forsvarets veterantjeneste. OKTOBER 2012 41 dokument HER SLUTTER NATO Helt nordøst i Norge – ut mot Barentshavet – holder vernepliktige soldater vakt. » 42 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 43 dokument ›› NORDOMRÅDENE «Vi rullerer på å bemanne OP-en i to eller fire uker» JENS HAUKALI, visekorporal SELVHJULPNE: Kevin Grønvik (til venstre) og Jens Haukali bruker en del tid i oppholdsrommet på OP 247. Utfordringen i nord I 2012 ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene. I denne utgaven landforsvaret. – Det blir litt trening av å gå opp og ned de nesten 250 høydemetrene, medgir visekorporal Jens Haukali. Soldatene som patruljerer den nordligste biten av grensen mot Russland, har en særs ulendt vei til stasjonen sin. – Rekorden i den lange OP-bakken skal være på 10-11 minutter. På OP 247 har vi også et lite treningsrom, det utgjør velferden vår sammen med TV og video. 44 OKTOBER 2012 Langt øst. Det er litt spesielt at fire vernepliktige er sammen et sted uten befal flere uker i strekk. Så blir da også de som bemanner OP 247 ekstra selvstendige. De lærer å bake brød og lage mat og vaske tøy. Og tar seg av utfordringer fortløpende. – Vi tilhører Grense Jakobselv stasjon og rullerer på å bemanne OP-en i to eller fire uker. Vi er bare litt lenger nord enn Tromsø, men «sykt» langt øst, påpeker Haukali. Vi strever oss nedover den bratte stien. Det var tross alt mye tyngre å gå opp, og soldatene bærer ofte ryggsekk på 30 kilo. Ikke så rart at det både er tau og stålrør og noen trappetrinn i berget. – Om vinteren er denne adkomsten stengt, den er for farlig, fastslår visekorporalen. TURISTMØTE: Patruljen møter det tyske ekteparet Lübon ved grensa. Lørdagsbad. De er Norges nordligste operative soldater. Bare befalselevene på Porsangmoen og vaktsoldatene på Vardøhus er stasjonert lenger nord i kongeriket. På grensepatruljen går de to og to og bærer med seg skarpe skudd. Men sommerstid er de mest opptatt av å snakke med turister og passe på at laksefiskerne holder seg på norsk side og har fiskekort. Denne dagen blåser det friskt fra nord, lufta som kommer fra Barentshavet er relativt kald. Det nakne landskapet gjør at det nesten alltid blåser oppe på observasjonsposten. – Om sommeren er det stor trafikk ned til sjøen hvor grenseelva renner ut. Den fine Lillesanden, som vi kaller stranda, er kåret til Nord-Europas mest romantiske. Vi bader her hver lørdag året rundt. Her er turistbusser på sommeren og skuterturister på vinteren. Også brasilianere har jeg møtt her på vinteren. De fleste kjenner til de strenge reglene knyttet til riksgrensen, sier Haukali. Etter et par kilometer tar vi av ned mot elva. I småskogen er det verre å se elvebredden fra OP 247, derfor må vi bruke beina for å få oversikt. Denne dagen er det rolig, det er ingen sportsfiskere å se – bare et par parkerte campingvogner. Stille strøk. Sammen med makker Kevin Triangel. Gjennom den kalde krigen har Hæren hatt en tung tilstedeværelse i nord, og fortsatt er triangelet Setermoen – Skjold – Blåtind å regne som en nordområdesatsing, påpeker generalmajor Per Sverre Opedal (bildet), generalinspektør for Hæren. – I tillegg til en relativ befestning av tyngdepunktet i nord og utvikling av Grensevakten (GSV), øver vi mer i kjerneområdet – også i mindre målestokk innenfor rammene av en fellesoperativ arena, gjerne sammen med Heimevernet og Norwegian Task Force. For det tredje understøtter vi søkelyset i Nato og andre samarbeidspartnere om viktigheten av Nordområdene – med utvekslinger og øvinger i mindre forband, sier Opedal. Grønvik tar han høflig kontakt med et eldre tysk ektepar på snuplassen. Elfrida og Helmut Lübon er imponert over naturen, de kjenner grensereglene og sier på gebrokkent engelsk at de senere planlegger en tur til Murmansk. – Her er jo flere turister, men vi ønsker ikke å «plage» alle med spørsmål. De ser at vi er til stede, sier Haukali. Patruljen fortsetter. Sørover på den smale veien, forbi Oscar IIs kapell og små hus som bare er bebodd om sommeren. Den lille bygda unngikk tyskernes brenning da Hitlers soldater måtte flykte for å unngå å bli avskåret av sovjetiske styrker høsten 1944. Vi møter noen biler, og omtrent alle hilser og vinker. Lenger kommer du ikke etter å ha kjørt E6 til Kirkenes og fylkesvei 886 seks mil videre. Arktisk styrke. 2. bataljon på Skjold er av den politiske ledelsen blinket ut til å bli en arktisk innsatsstyrke, uten at ambisjonsnivået er helt ferdig definert. Det betyr ikke flere soldater, men at soldatene som allerede er der, vil få lettere kjøretøyer med omtrent samme våpenkraft som i dag. Sisu og andre tunge hjulkjøretøyer skal bort, de blir erstattet av belter og sekshjulinger. Og større innslag av langtrekkende Javelin-missiler. – Vi er beredt å fylle innholdet i en arktisk innsatsstyrke, sier generalinspektøren. Langtidsplanen innebærer bare mindre justeringer i Hæren, og da heller av en mer funksjonell art. Forholdet nord-sør blir som i dag, med primært en hurtig reaksjonsstyrke på Rena og resten av brigaden i nord med en blanding av vervede og vernepliktig personell. – Det er flere måter å regne hoder på. Garden og Grensevakten kan ikke flyttes, så har vi Rena i sør og indre Troms i nord. Pluss Sessvollmoen. Vi har fortsatt en nordområdesatsing, konkluderer hærsjefen. » OKTOBER 2012 45 dokument ›› NORDOMRÅDENE «Her er det tydeligvis godt fiske, for mange av båtene klumper seg sammen på et lite område» JAN TVETEN, kaptein » 71 grader nord. Helt nord i Norge, et par lange steinkast fra Nordkapp-platået ligger det som er Norges nordligste militære stasjon. Kystradaren på Magerøya er en våre aller minste militære avdelinger. Tre mann har sitt daglige virke på 71 grader og 10 minutter nord, 25 grader og 45 minutter øst. Det grønnmalte bygget med en radom på toppen, røper at dette neppe er reisemålet for de 250 000 som årlig besøker Nordkapp. – Det hender at det kommer turister spaserende – eller en og annen reinflokk, for området vårt er jo ikke gjerdet inn. Men turismen er ikke noen utfordring. I fjor vinter måtte vi imidlertid trå til og redde fire busslaster med turister fordi bussene hadde blåst av veien. Vi kjørte i skytteltrafikk med de to beltevognene våre i flere timer. Etterpå fikk vi takkebrev fra Hurtigruten, forteller kaptein Jan Tveten. Vi sitter på et kontor hvor et stort koblingsskjema er brettet ut. En typisk teknikerjobb, tenker vi. Foruten kontorer og selve radaren huser bygget aggregatrom, garasje, verksted og en forlegning med trimrom og badstu. På vinteren varer vaktene i tre dager, men sommerstid kjører de fram og tilbake hver dag. Lite operativ kontakt. Tveten er sørfra, men fant seg ei finnmarksjente da han avtjente førstegangstjenesten på luftradaren i Honningsvåg midt på 80-tallet. Også makker Roar Helgemo har en liknende historikk. Han er trønder, kom nordover i 1985 og konverterte til Luftforsvaret i 1991. Senere har han vurdert å gå tilbake til Sjøforsvaret. – Alle tre tilhører Luftforsvaret og INI/OPS, som nå er en del av Cyberforsvaret. Og selv om vi har litt felles bakvakt med luftradaren, og også møtes på garasjen i Honningsvåg hver morgen, er vi to forskjellige stasjoner, sier Helgemo, som er faggruppeleder. Tredjemann er også kaptein. Men i motsetning til de andre er Roald Andersen opprinnelig fra Honningsvåg og har vært mange år ved luftradaren i Vardø og Honningsvåg: – Det er jo litt roligere på en sjøradar. Kanskje STASJONSSJEF: Kaptein Roar Helgemo har flott utsikt mot Nordkapp. kommer det av at fartøyene ikke har samme fart som flyene. Vi har nok også mindre kontakt med det operative miljøet. Der har vi noe å lære av luftovervåkingsapparatet, for vi er viktige, ikke minst når vi ser hvordan skipstrafikken øker, sier Andersen. NATOs ende. Tilbake ved Grense Jakobselv bryr en kongeørn seg mer om noen plagende måker enn av at den krysser grensa og flyr inn på russisk område. Den skremmes heller ikke av ei slapp dukke som skal forestille vakt i det russiske tårnet på den andre siden. Tårnkulpen er en av de bedre fiskeplassene. – Jeg kan vel si så mye at det er sjelden vi ser noen på russisk side. Alle som skal inn i den russiske grensesonen, må ha spesiell tillatelse, sier Grønvik. Han bærer radioen som sørger for samband til stasjonen. Denne dagen avslutter patruljen ved grensemerke 401. Ingen uregelmessigheter er oppdaget av soldatene med begrenset politimyndighet. Lenger sør er det en annen patrulje som har ansvaret. På vei tilbake langs veien ser vi at det faktisk står en flytende grensestolpe langt ute i sjøen. – Vi kaller den grensemerke 415, men på land slutter grensen ved 412. – Synes du jobben er viktig? – Ja, jeg synes jo det – vi har en grenseavtale med Russland som må håndheves. Vi ser vel ikke lenger noen militær trussel her, det blir mest symbolikk. De fleste vi møter, forstår hvorfor vi er her, kanskje minus noen tyske bobilturister, sier Haukali. Han tenker først og fremst at oppdraget er å forebygge og avdekke lovbrudd i Schengens ytterkant. Det store nordområdebildet er han ikke så opptatt av. – Men Nato slutter jo her, og gjesteboka på OPen vitner om at dette var et eksotisk og militært viktig sted under den kalde krigen. Mange amerikanske generaler har vært her, fastslår visekorporalen fra Stavanger. Trafikkvisning. Mens soldatene på grensa er RADAR: Kaptein Jan Tveten studerer radarbildene. mest opptatt av personellbevegelser, passer på , holder kystradarkjeden oversikt over båttrafikken. Med noen tastetrykk kan et skips historikk for et gitt tidspunkt hentes fram på skjermene, og når historikken spilles av i fortfilm, ser man seilingsleder og fiskefelt. – Her er det tydeligvis godt fiske, for mange av båtene klumper seg sammen på et lite område, demonstrerer Tveten. Det var dette utstyret som «frifant» en russisk båt som var mistenkt for å ha rent på en norsk sjark i Vesterålen. Loggdata viste at så ikke kunne være tilfelle. Vi får også spilt av plottene for øvelse Pomor i mai. Imponerende enkelt blir seilingsruta til KV Senja til streker på en dataskjerm. Skipstrafikken følges av radaren selv om det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) plutselig blir slått av. – Radarbildet vises sammen med data fra AIS, men radarekkoene vil i motsetning til AIS-en ikke kunne slås av eller manipuleres, påpeker Tveten og demonstrerer hvordan foto og data om hvert fartøy hentes opp. 38 AIS-plott er synlige på dagens bilde, som formidles videre til FOH på Reitan. Mens vi er til stede blir stasjonen oppringt fra FOH og bedt om å gjøre noen innstillinger på radaren. Slikt er relativt sjeldent. FOH kan også fjernstyre radaren fra Reitan, det være seg senderfrekvens, filtrering eller blokkering av sektorer. – Det er jo refleksjonen av den utsendte radarstrålen som gir oss et bilde. Store bølger, nedbør og styggevær kan gjøre det nødvendig å filtrere bildet eller endre frekvens, forklarer Helgemo. Turistene viktigst. Det er strålende sol, men kraftig vind fra sør denne høstdagen. Vind er normalt på dette platået – 300 meter over havet. Utsikten er strålende, vi kan ane Jordas krumming. Selv om turistbussene kjører daglig til Nordkapp – om vinteren i kolonne bak brøytebilen – er turistsesongen snart over. Om vinteren er det helst » NORDKAPP: Forsvarets kystradar. 46 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 47 dokument ›› NORDOMRÅDENE «I en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger være til nytte» 2. BATALJON: Den politiske ledelsen vil at 2. bataljon skal bli en arktisk styrke. Foto: OLE-SVERRE HAUGLI/HÆREN ROLF SKATTEBO i Ksat » Hurtigrutens passasjerer som vil avlegge klippen helt nord i Europa et besøk. – Det er jo fisken og turistene som er viktige her oppe, og vi er spente på utviklingen i oljenæringen. Men vi tar vel ikke for hardt i om vi sier at den såkalte nordområdesatsingen hittil har vært mye snakk og mindre realiteter. Noen militær satsing ser vi ikke noe til, i alle fall ikke på norsk side, sier Roald Andersen, og får samtykkende nikk fra de andre to. Skal fungere. Det er nettopp overvåking av fisket som er noe av det viktigste for radaren på Magerøya. Men de tre som jobber der, driver mest med det tekniske. – Vi skal ikke primært følge med på radarbildet, for det gjør de på FOH. Derimot skal vi se til at radarer og radioer og kryptosystemer fungerer. Radarstasjonen ble etablert i 1962, og radaren som står her nå, er om lag 20 år gammelt, så en del vedlikehold må vi regne med. Stort sett er materiellet pålitelig, så har vi litt arbeid på FISbasis og vernearbeid. Og vi skal holde kjøretøyer i drift samt vedlikeholde skuter, bandvogn og løyper, sier stasjonssjef Helgemo. Gamle stasjoner. Det vurderes nå et forslag til oppgradering av radarene i kystradarkjeden, som strekker seg fra Træna til Vadsø. Observasjonspost 247 ved Grense Jakobselv har også en sjøradar «light». Samtidig anes et generasjonsskifte på personellsiden. Det begynner å bli mange 50åringer – og kystradar har ikke noe eget utdanningssystem lenger. Det rekrutteres heller ikke lenger via førstegangstjenesten til de avsidesliggende små stasjonene. I de siste årene har rekrutteringen av nytt personell stort sett kommet fra Luftforsvaret og overtallige fra andre avdelinger. Driften vinterstid kan være tøff. Ikke rent sjelden må karene grave seg inn eller ut av stasjonen – bilder de har tatt, viser hvordan snøen kan pakke inn stasjonen på 71 grader nord når vinden herjer som verst på kystradarfjellet. Mer øving i nord. Heimevernet (HV) er også en del av Forsvarets satsing i nord. Det mener generalinspektøren for Heimevernet Kristin Lund (bildet). Hun peker på HVs flytting av befalsskolen til Garnisonen i Porsanger, og at HV i nord øver mer av styrkene sine enn i sør. HV16 og 1000 innsatssoldater fra hele landet var med på øvelse Cold Respons i år, mens innsatsstyrken til HV-16 var med under vinterøvelsen i fjor. Klare signaler, mener Lund. – Det er viktige objekter HV har sikringsjobb for i nord. Derfor har vi fått øvd mer her de siste årene sammenlignet med Sør-Norge, sier Lund. Mer enn 50 prosent av styrkene i både HV17 og HV16 har ifølge Lund fått sine øvingsdøgn i fjor, og de ligger godt i rute i år også. Generalmajoren understreker at hun er glad langtidsplanen legger opp til styrking av øvingsaktiviteten i nord. – Den legger opp til mer trening lokalt og at vi skal få mer ut av hvert treningsdøgn. Det er et signal opp mot nordområdene i seg selv, mener Lund. Totalt skal 50 prosent av HVs områdestruktur trenes hvert år. Det er rundt 20 000 soldater på landsbasis. Utfordringer. HVs sjef og hennes stab i Elverum er imidlertid bekymret over utviklingen av antall vernepliktige fra Nord-Norge, og spesielt Finnmark. Før ble ungdommer i de nordligste fylkene kvotert inn til førstegangstjeneste i Forsvaret, nå viser tallene at grunnlaget for rekruttering til HVs styrker i nord synker og synker. Det har fått staben og Lund til å tenke nye muligheter. – Kanskje må vi tenke helt nytt. Det kan være at vi må rekuttere blant dem som ikke har gjort førstegangstjeneste. Gi dem en militær utdanning og få dem med i HV. – En slags «light-versjon» av førstegangstjenesten? – Det viktige er at vi trenger lokalkjente HVsoldater – også i nord. Jeg ønsker å utnytte den sosiale kapitalen som finnes lokalt. Poenget er at rekrutteringsgrunnlaget synker. Da må vi ta grep for å rekruttere nye og gi dem et basiskurs HV I NORD: Færre vernepliktige fra Nord-Norge gir problemer for HV. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS av militær utdanning før de gjør resten av tjenesten i HV, sier Lund. Avmilitarisert Svalbard. På 78 grader nord er det ingen HV-soldater, men øygruppa Svalbard ligger veldig sentralt i nordområdene. Ved inngåelse av Svalbardtraktaten i 1920 er øyriket også definert som avmilitarisert sone. Svalbard skal ikke utnyttes militært, verken av Norge eller andre. Fra tid til annen har det vært påstander om brudd på denne regelen, senest i en bok i november i fjor, om at satellittbilder av militær verdi lastes ned i Longyearbyen for å overlates til militære. Bildene brukes for etterretning og kommunikasjon i krigsområder, både i Irak, Libya og Afghanistan, hevder journalist Bård Wormdal i boka «Satellittkrigen». – Jeg påstår ikke at Svalsat selger data direkte til noe lands forsvar, men de selger til firmaer og institusjoner som samarbeider med de væpnede styrkene. Det mener jeg blir brudd på Svalbardtraktaten, sier Wormdal. Strengt regulert. – Dette er grunnløse påstander. Vi laster ikke ned bilder på Svalbard som selges til noe lands forsvar. Vi kan laste de samme bildene ned i Tromsø, men bare et par prosent av bildene vi henter ned i Tromsø selges til Forsvaret. Det er gjerne fra AIS-satellitt og radarbilder som viser oljesøl og is og som brukes av Kystvakten, sier direktør Rolf Skattebo i Ksat, det kommersielle satellittsenteret som driver Svalbard satellittstasjon (Svalsat). Han mener det strengt regulerte regimet på Svalbard fungerer veldig bra. Svalbard er godt egnet til å ta ned signaler fra satellitter som går i polare baner fordi satellittene passerer 14 ganger i døgnet mot sju over fastlandet. – Vi bruker bare sivile satellitter. Men selvfølgelig – i en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger være til nytte. Imidlertid vil jeg si at en drone gir bedre oversikt enn en satellitt med 30 meters oppløsning. Nye forskrifter. Den såkalte jordstasjonsforskriften har et eget kapittel om Svalbard. Den er fra 1999 og sorterer under Samferdselsdepartementet. Nå » SVALSAT: Den sivile antenneparken på Svalbard. 48 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 49 dokument ›› NORDOMRÅDENE UTKIKK: Menig Andreas Løkhammer (19) fra Hardanger har god sikt denne kvelden. «Vi kan mye om jegertjeneste og sanitet. KEVIN GRØNVIK, menig » skal forskriften revideres, men avdelingsdirektør Jørn Ringlund i Post- og teletilsynet vil ikke røpe hva som blir de viktigste endringene: – Vi har ikke kommet så langt at jeg kan avsløre det. Men forskriften skal snart ut på høring, og det jeg kan si, er at mye har skjedd på teknisk side de siste årene. Forskriften justeres for å være i tråd med forpliktelsene internasjonalt, blant annet i forhold til Svalbardtraktaten, sier Ringlund. Ksat har 30 antenner som mottar data fra nærmere 70 forskjellige satellitter fra 15–20 land. Nå bygges enda en antenne på fjellet over Longyearbyen, den skal støtte den europeiske romfartsorganisasjonens Sentinel-satellitter. Penger på bok. Tilbake på russergrensa forteller Kevin Grønvik fra Trondheim at også faren hans gjorde grensetjeneste på OP 247, i 1989. – Vi har jo snakket om å fortsette i Forsvaret, vi kan mye om jegertjeneste og sanitet. Kanskje litt mindre i andre mer krigerske fag, smiler Grønvik, som har blitt en god brødbaker. – Grensetjenesten er omtrent som vi tenkte da vi søkte oss hit. Tjenesten innebærer mye frihet og opplevelser, men også ansvar. Det var en kompis som anbefalte meg å søke, forklarer Haukali. Han har også vært på velferdstur til Murmansk. Der møtte han mange hyggelige mennesker, men mener byen var preget av dårlig vedlikehold. Og norske vernepliktige følte seg rike i Russland. Sparer. Så er det da også lite å bruke daglønna på. Soldatene får 50 kroner ekstra per dag på grensen, og det er langt til nærmeste butikk. Når dimisjonsgodtgjørelsen er inne på kontoen, snakker Grønvik om 60 oppsparte tusenlapper i løpet av førstegangstjenesten, Haukali noe liknende. – Men vi jobber i snitt ni–ti timer i døgnet. Og så skifter vi på å sitte i tårnet og gå patrulje. Og lage mat, sier Haukali. TORBJØRN LØVLAND [email protected] PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ og ARNE FLAATEN OP 247: Vakttårnet ved Grense Jakobselv. 50 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 51 profil Navn: Wilhelm Mohr Født: 27. juni 1917 Sted: Fana (Bergen) Sivil status: Tre barn fra ekteskapet med Jonna Melandsø (døde 1978) Karriere: Blant annet adjutant for Kong Haakon VII, stabssjef i Forsvarets overkommando og sjef for Luftforsvaret (1963–69) Utmerkelser: Krigskorset med sverd (tildelt 1942), Krigsmedaljen, Distinguished Flying Cross og Legion of Merit. «Bildene fra krigen sitter veldig godt i – også de man vil kvitte seg med» Amundsens flyekspedisjoner til Nordpolen på midten av 1920-tallet. – I 1926 var jeg på Ekebergsletta. Da så jeg luftskipet Norge dra nordover. Jeg var også på kaia i Bergen da Amundsen la ut på sin siste tur med flybåten «Latham» for å søke etter flyingeniøren Umberto Nobile, erindrer Mohr. Ifølge pilotveteranen var dette hendelser som vekket lysten etter selv å komme i luften. – Sånne historiske holdepunkter er viktige, vet du, sier Mohr bestemt. Historier fra kjøkkenet ENGASJERT: Når Wilhelm Mohr forteller om krigen, er det med stort engasjement. Wilhelm Mohr (95) fløy timesvise tokt under krigen. Vi fikk tre timer ved kjøkkenbordet. S om ung ville Wilhelm Mohr studere i USA for å bli flyingeniør, men endte opp med å lede norske piloter i kamp mot Tyskland under annen verdenskrig. – Får du den «sykdommen» – så sitter den. Den tidligere piloten sier at han hadde flyinteressen i genene. Wilhelm Mohr var ikke tiltrukket av militæret eller rangordninger, men gikk i stedet med et 52 OKTOBER 2012 inderlig ønske om å ta til vingene, eller først og fremst skru på dem – som flyingeniør. En serie av tilfeldigheter og utbruddet av annen verdenskrig, forhindret likevel at han fikk muligheten til å studere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. – Jeg hadde fått plass, så det var ikke meg det sto på. Mohr hadde nemlig gått på flygerskolen og krigs- skolen, og før krigen kom til Norge, gjorde han tjeneste i nøytralitetsvakten i Trøndelag. Det satte en effektiv stopper for studieplanene i USA. Pionertiden. Hjemme ved kjøkkenbordet på Frogner i Oslo, forteller Mohr om opplevelsene for over 80 år siden. Mens han fyller tekoppen med kokende vann og setter sjokoladekjeks på bordet, blir historiene levende på klingende bergensdialekt: – Jeg fattet tidlig interesse for luftfartens utvikling i Norge. I min barndom var det en rivende utvikling og spennende ting som Atlanterhavsflygningen. Allerede da han var sju år fikk han «basillen» som han kaller det. Interessen for fly og luftfart ble vekket av Roald Levende bilder. Wilhelm Mohr blir taus før minnene og opplevelsene fra annen verdenskrig kommer til live, langt alvorligere enn lystige barndomsminner. – Bildene fra krigen sitter veldig godt i – også de man vil kvitte seg med. Den aldrende mannen har hatt tunge militære stillinger: sjef for Luftforsvaret, direktør for Forsvarets høgskole og formann for Flyhavarikommisjonen. Han bærer med seg minnene fra krigen på godt og vondt: Det gode kameratskapet, følelsen av tilhørighet og muligheten til å være til nytte for samfunnet. Men også savnet av venner og kolleger som falt i strid, og en bror som omkom i en flyulykke under krigen. Hendelser som har vært med på å forme Wilhelm Mohr den dag i dag. Ydmyk. – Egentlig er jeg ikke så glad i publisitet, og jeg skjønner ikke hvorfor det er så interessant å snakke med meg. Det var jo så mange bra folk fra den tiden som har gjort vel så mye som meg, sier han. Til tross for den oppriktige ydmykheten, er det liten tvil om at Wilhelm Mohr har opplevd mer enn de fleste: Nødlandinger, flukt og kamp mot tyskerne og oppbygging av det norske luftforsvaret etter krigen er bare episoder av det Wilhelm Mohr bærer med seg. Forventet invasjon. – Det var en rar tid, fastslår Mohr da tiden skrus 72 år tilbake, og kjøkkenet til veteranen blir en skole i verdensbegivenheter: Krigen hadde allerede kommet til Norge, og regjeringen-Nygaardsvold måtte erkjenne at deres nøytralitetspolitikk og håp om å holde landet utenfor var feilslått. Ifølge Wilhelm Mohr hadde de fryktet at Tyskland fortsatte sitt felttog nordover. – Det var en tilbakeholdenhet fra å gjøre det som var nødvendig. Det var økonomisk krisetid, og politikerne var ikke valgt på bakgrunn av sin forsvarspolitikk, sier Mohr. – På Værnes hadde vi fulgt med på den spanske borgerkrigen og sett den tyske bruken av luftmakt over Polen. At de kunne komme opp til oss, var en nær tanke. Vi visste jo hvilke fly vi sto opp i mot hvis de kom. Og sånn gikk det jo… Underlegne. Da invasjonen omsider var et faktum 9. april 1940, var Norge fullstendig underlegne, både mannskapsmessig og teknologisk. I tillegg var deler av Forsvaret og samfunnet i villrede om det var krig, og det var uenighet om tyskerne skulle møtes med motstand, minnes Mohr. Tyskerne hadde rullet nordover i Norge og allerede befestet seg på Værnes utenfor Trondheim i løpet av april 1940. – Jeg husker jeg tok meg opp til Hegra festning der major Holtermann (Hans Reidar journ. anm.), som var min artillerilærer på Krigsskolen, holdt stand. Han lyttet interessert og noterte flittig det jeg hadde observert om hvordan tyskerne hadde disponert styrkene sine på Værnes. – Jeg var så redd han skulle begynne å skyte vilt mot tyskerne, for det var jo også norske soldater på basen, minnes Mohr, som var nestkommanderende ved speidervingen på Værnes da krigen brøt ut. Flukten. Etter hvert som de innledende kampene stilnet, og tyskerne strammet grepet om Sør- og Midt-Norge, ble det klart for Mohr og flere av hans flygerkolleger at luftkampen var tapt. Verken flyfeltene luftvingen hadde etablert på Selbu eller ved Røros, var trygge for tyskernes anmarsj i slutten av april. Etter å ha fått » OKTOBER 2012 53 profil ›› Wilhelm Mohr «Jeg var litt uheldig og fikk en kule gjennom beinet under Dieppe» periode, tok det bare noen knappe uker før Mohr var på vingene igjen, i sitt favorittfly Spitfire. – Du trådde ikke inn i cockpiten på et Spitfire – du kledde i stedet flyet om deg, sier Mohr, og formelig lyser opp av begeistring. Tungetreff. Det var verken første eller HISTORISK SUS: Wilhelm Mohr husker krigsårene godt. På kjøkkenbordet på Frogner blir historiene levende. tillatelse av forsvarssjef Otto Ruge om å reise til England for å fortsette kampen fra utlandet, startet flukten. Tyskerne var etter Mohr nesten hele veien. Han ble beskutt, fikk et treff i vingen på sin Fokker og måtte nødlande ved Fokkstua i nærheten av Dovre. Likevel kom han seg til Molde og videre til England sjøveien. – Før vi reiste, møtte jeg Ruge, og han understreket at det var viktig å bevare den nasjonale identiteten når vi skulle etablere luftvåpenet igjen, minnes Mohr. Oppbygningen. Tidlig i mai 1940 kom Wilhelm Mohr til England. Eksilregjeringen hadde også søkt tilflukt i landet, og han fikk snart ordre om å plukke ut teknikere til et fremtidig norsk flyvåpen. Til sin og andres store skuffelse fikk de vite at neste mål var Canada, hvor det skulle etableres en treningsleir i Toronto som fikk tilnavnet Little Norway. – Vi var ikke så begeistret for den beslutningen. Det var en følelse av at du ble flyttet vekk fra muligheten til å gjøre noe. Vekk fra å kunne bidra, sier 95-åringen. Wilhelm Mohr fikk raskt rollen som instruktør for norske piloter som ønsket å reise tilbake til 54 OKTOBER 2012 Storbritannia for å fortsette kampen mot Tyskland. 17. mai 1941 reiste Mohr fra Canada for å delta i luftkampene som fulgte. Det britiske luftvåpenet trengte sårt erfarne flygere på grunn av de høye tapstallene. Wilhelm Mohr ble en del av Royal Air Force (RAF) og stasjonert på flybasen North Weald, der han tjenestegjorde under krigen. «Fifty-Fifty». Mohr retter seg opp i stolen og begynner å fortelle. – Vi levde i en tid da du måtte ha atskillig flaks for å komme unna helskinnet. – Du måtte fortelle deg selv: «Du klarer deg alltid.» Det var en maske du måtte ta på, og det var en situasjon hvor hver mann måtte finne sin måte å takle frykten på, sier Mohr. Han beskriver krigen som en ‹eksistensiell gråsone». – Det hendte at enkelte kom til meg og sa at de ikke orket mer. Det var sårt, men likevel viktig å få de som ikke mestret situasjonen bort, sier han. Og frykten var ikke ubegrunnet. For hver gang pilotene satt seg bak spakene, var det en betydelig risiko å omkomme. Mohr forteller at de første gangene pilotene satt seg bak spakene, var vanskelige. – De unge og ferske pilotene var kjekke i starten. Etter hvert som de ble mer erfarne, skjønte de hvor tilfeldig alt var. – På skvadronen regnet vi med at det var 50 prosents sjanse for å overleve de første 120 timene. Etter det fløy du på lånt tid. Skadet. Wilhelm Mohr nådde 200 timer og ble beordret til hvile. I løpet av den tiden hadde han deltatt på en rekke oppdrag og fløyet under «Dieppe Day», som var et forsøk på å frigjøre en okkupert fransk havn. Der skjøt 332 skvadronen han ledet ned åtte tyske fly og skadet flere andre. De norske flygerne i 331 og 332 skvadronen gjennomførte en rekke vellykkede operasjoner, hadde flest flyvetimer og var blant avdelingene med lavest tapstall. Likevel kom ikke Mohr uskadd fra sine kamper mot tyskerne: – Jeg var litt uheldig og fikk en kule gjennom beinet under Dieppe, sier Mohr, mens han bøyer seg ned og ser mot foten. Prosjektilet fra det tyske flyet hadde mistet mye av sin fart, men boret seg likevel gjennom støvelen for så å gå tvers gjennom ankelen. Og da han omsider landet tilbake i England, var skotøyet fylt med blod. Til tross for at han ble gipset og ble landfast en siste gang han ble merket av krigen. Mohr ble igjen skadet da en granat traff kanonen på hans Spitfire. Én av splintene smalt inn i kinnet til Mohr og slo ut en tann. – Jeg merket at jeg hadde litt problemer med å prate. Jon Rygg – BRØDRE: Conrad (til venstre) og Wilhelm Mohr. som var pilot på North Weald – var ute i verktøykassen og hentet en langnebbet tang. fartøy som seilte i retning Normandie. Han trakk ut splintene som satt i tungen min – til Forut for invasjonen 6. juni 1944 hadde Wilhelm flygernes store begeistring. Mohr og hans norske flygerkollegaer siktet seg inn – Vi hadde det fint, vet du, sier Mohr, og bryter ut i på en rekke mål. lun latter. – Vi hadde tatt ut mål som broer og tilrettelagt målvalgene sånn at tyskerne trodde at angrepet Tapet av broren. Selv om Wilhelm Mohr var en kom lenger nord. I tillegg hadde vi fløyet til Nordhårsbredd fra å miste livet, klarte han seg uten Frankrike – og derfra over til Tyskland, sier Mohr. alvorlige mén. Det gikk ikke like bra for flere av Fremmed. Etter å ha levd i en tilnærmet krigstilhans venner og heller ikke for Conrad Mohr. stand i fem år, vendte Wilhelm Mohr tilbake til et Han blir tydelig rørt når han forteller om storefritt Norge i 1945. Til tross for lettelsen var det broren Conrad som også var pilot. likevel med blandede følelser han satte beina på 95-åringen går ut i stuen og kommer tilbake til norsk jord 22. mai. kjøkkenet med en pent innbundet bok. – Det var en rar opplevelse å komme hjem. Mye – Vi hadde et nært bånd, forteller Mohr, mens han var fremmed, historier som vi ikke hadde hørt, og blar i et fotoalbum med bilder fra krigen. Bilder av Conrad er limt på noen av de gulnede arkene, side om side med konge og dronning. – Det var bare trist, vi skulle jo møtes i England, sier Mohr ettertenksomt. 22. februar 1943, samme dag som Wilhelm Mohr hadde blitt utnevnt til personellsjef for hovedkvarteret til de allierte luftstyrkene, mottok han nyheten. Conrad mistet livet da flyet hans bikket og traff bakken under en øvelse i Little Norway i Canada. – I motsetning til meg hadde ikke broren min stor nok høyde da han forsøkte manøveren. – Ja, sånn var nå det, sier Mohr. Vendepunktet. Det var likevel ikke slutten for Wilhelm Mohrs innsats for de allierte under annen verdenskrig. Han deltok også under «Operasjon Overlord» – den store allierte invasjonen i Nordmandi. – Engelskmennene ville ha oss med på invasjonen, så det var vi selvsagt veldig glade for. Det var litt av et syn som møtte oss da vi så ned på havet, og jeg tenkte at hvis jeg hadde skutt meg ut av flyet, ville jeg garantert landet på et båtdekk, minnes Mohr om det mektige synet av tusenvis av FLYSERTIFIKAT: Mohrs sertifikat fra 1937. mye som vi ikke kjente til. Og i Norge var det ingen som visste hva vi hadde vært med på, sier Mohr. I motsetning til mange andre krigsveteraner gikk overgangen til et fritt Norge bemerkelsesverdig bra for Wilhelm Mohr. Mange piloter gikk en lys framtid i møte. Den sivile luftfarten var i en enorm vekst etter krigen, og det var stor etterspørsel etter piloter og mekanikere. Mohr, som da var i slutten av 20-årene, hadde planene klare: Han ble værende i Forvaret og spilte en sentral rolle i å bygge opp Luftforsvaret i etterkrigsårene, først som stabssjef for Luftkommando Østlandet. De kommende årene bekledde han en rekke stillinger før han etter hvert klatret helt til topps i lufthierarkiet og ble sjef for Luftforsvaret i 1963. Unge talenter. – Det gjaldt å henge med på lasset og følge utviklingen da jetalderen kom. Noe som jeg var særlig opptatt av da jeg var sjef for Luftforsvaret, var at den ungdommen som kom inn på nytt materiell med ny erfaring, måtte komme seg opp i ledende stillinger. – Vi gamlekara fra krigen kunne fort bli et «tak» som hemmet utviklingen. Men det å få fram talenter er – nå som da – umåtelig viktig, sier Mohr. Ifølge Mohr er det langt viktigere med fagkyndighet og gjensidig respekt, ikke hierarki og militære rangordninger. – Det er egentlig litt underlig det med militære grader i Forsvaret – det er ikke det viktigste. Gode holdninger, gjensidig tillit og faglig dyktighet er det som betyr noe. Kulturen. Wilhelm Mohrs fortellinger begynner å nærme seg slutten. Tre timer ved kjøkkenbordet har fløyet forbi, og tekoppen står halvfull og kald tilbake. Mohr er forsiktig med å komme med formaninger til dagens forsvar, og han vil heller ikke peke ut veivalg for framtiden. Selv om han har en sentral plass i Luftforsvarets historie, ønsker han å gi yngre krefter muligheten til å stake ut kursen selv. Ett ønske har han likevel. – Vi har hatt en veldig god kultur i Luftforsvaret og godt samhold mellom teknisk personell og pilotene. – På mine eldre dager håper jeg det ikke forsvinner. – Fellesskapet er det viktigste. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: WERNER JUVIK OKTOBER 2012 55 utland › utsyn SUNNIVA ENGH Seniorforsker Senter for asiatiske sikkerhetsstudier, IFS Hvor tett kan relasjonen bli mellom India og Kina, spør forsker Sunniva Engh. India og Kinas samarbeid 4. september kunngjorde den indiske forsvarsministeren A.K. Antony og hans kinesiske kollega general Liang Guanglie at India og Kina vil gjenoppta felles militære øvelser. De to asiatiske stormaktene ønsker et økt forsvarssamarbeid med jevnlige høynivåmøter, utveksling av personell og samarbeid om maritim sikkerhet. Initiativet føyer seg inn i en lengre rekke tiltak innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, næringsliv og handel. Tyder dagens stadig tettere indiskkinesiske relasjoner på et bedre forhold mellom verdens to mest folkerike stater? I oktober vil det være 50 år siden krigen mel- lom India og Kina, som hovedsakelig angikk kontrollen over grenseområdene i Arunachal Pradesh. 20. oktober 1962 gikk Kina til angrep på India etter at India hadde utplassert vaktposter på omstridt territorium. Det ble ingen langvarig krig. Allerede 20. november erklærte Kina våpenhvile etter å ha drevet indiske styrker tilbake. 1950-tallets tanke om indiskkinesisk brorskap ble raskt en illusjon i møtet med realpolitiske motsetninger. På indisk side ble krigen opplevd som et ydmykende nederlag, og arven etter 1962 legger føringer på indisk utenriks- og sikkerhetspolitikk også i dag. Trass i flerfoldige forsøk på forhandlinger er grensen mellom de to landene fremdeles ikke fastsatt. I Delhi finnes utstrakt skepsis til kinesisk støtte til eller posisjonering i Indias omkringliggende stater. Kinas egen vekst, samt støtten til Pakistan, har vært faktorer bak Indias nå økende samarbeid med USA. Indias nye økonomiske tyngde muliggjør også en større regional rolle. USA: Boonsboro, Maryland, 14. september: Skuespillere kledd ut som kavalerister fra Konføderasjonen forbereder seg på en storstilt rekonstruksjon av et av de blodigste slagene under den amerikanske borgerkrigen, «The Battle of Antietam». Rekonstruksjonen ble satt opp fordi det 17. september var 150 år siden det tolv timer lange slaget fant sted. Nesten 100 000 soldater deltok, og omtrent 23 000 ble drept, skadet eller savnet. En av soldatene beskrev senere slaget som «en ettermiddag i dødens dal». Foto: Michael Reynolds/EPA/Scanpix vår store verd Omstridt øygruppe Slutt på fellesoperasjoner Elitesoldater fra den iranske Qods-styrken er på bakken i Syria. Det sier lederen for spesialavdelingen, Mohammad Ali Jafari. Qods er tilknyttet revolusjonsgarden og består av 15 000 soldater. Styrken spesialiserer seg på ukonvensjonell krigføring i utlandet og deltar nå i planleggingen av operasjoner mot opposisjonen i Syria, melder avisa Haaretz. En omstridt ubebodd øygruppe nordøst for Taiwan har ført til at forholdet mellom Kina og Japan er svært anspent. Havområdet rundt er rikt på fisk, og man antar at det også inneholder store energiressurser. Tre av øyene har vært i privat eie, og problemene kom til overflaten da japanske myndigheter kjøpte disse. Begge land har sendt marinefartøyer til det omstridte området. USAs forsvarsminister Leon Panetta besøkte landene og uttrykte ønske om forhandlinger før situasjonen tilspisses ytterligere, melder Washington Post. Amerikanske soldater i Afghanistan har stoppet de fleste fellesoperasjoner sammen med afghanske styrker. Bakgrunnen er at ISAF-styrker i økende grad angripes av afghanere i uniform. På tre dager i september mistet fire amerikanske og to britiske soldater livet. Til sammen har det vært 59 slike angrep siden 2008, som har drept 114 soldater og skadet 92, melder The New York Times. 56 OKTOBER 2012 De to asiatiske stormaktene konkurrerer nå om innflytelse i Myanmar, og i denne sammenheng kan politisk ståsted heller enn ren økonomisk styrke bli en viktig faktor. Mens Kina lenge har hatt et nært forhold til Myanmar, har den siste tids demokratiseringstiltak i landet gitt India håp om tettere relasjoner til Myanmar. India, verdens største demokrati, vil for Myanmar kunne fremstå nettopp som et demokratisk alternativ og en motvekt til kinesisk innflytelse. Mens de realpolitiske motsetningene raskt knuste drømmen om indisk-kinesisk brorskap, kan de nyere samarbeidsinitiativene vise seg noe mer langvarige. Samtidig som en indisk-kinesisk allianse via for eksempel BRICS-landene virker urealistisk på grunn av de strategiske interessekonfliktene, vil et stabilt forhold mellom verdens to mest folkerike stater åpenbart være til fordel for regionen og verden for øvrig. «Grensen mellom de to landene er fremdeles ikke fastsatt» Foto: NTB SCANPIX På bakken i Syria Samtidig som India og Kinas relasjoner synes stadig tettere og både Delhi og Beijing tilsynelatende ønsker samarbeid, kan man altså identifisere motsetninger som skaper et anstrengt forhold. Det uløste grensespørsmålet og Dalai Lamas opphold i India er vedvarende, følsomme temaer. I tillegg kommer viktige interessekonflikter på et geopolitisk nivå: Både Kina og India ønsker en regional lederrolle og posisjonerer seg i Sør- og Øst-Asia. Begge land søker innflytelse i stater som Vietnam, Nepal, Iran og Myanmar, samtidig som begge har behov for energi, råvarer og markeder for å sikre fortsatt økonomisk vekst. ! I forrige nummer var det Helge Lurås som bidro i denne spalten. Han arbeider ikke hos Norsk utenrikspolitisk institutt, men er leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse. OKTOBER 2012 57 meniges mening mediegruppen Forsvarets mediegruppe Landtillitsvalgt i Vernepliktsrådet/TMO ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Dagen det ikke smalt Rekruttering til førstegangstjenesten Hvordan hadde verden sett ut i dag om John F. Kennedy hadde fulgt de militære rådene under Cuba-krisen, spør oberstløytnant Harald Høiback. I høst er det 50 år siden verden sto på kanten av stupet. Sovjetunionens plassering av atomstridshoder på Cuba og ikke minst amerikanernes oppdagelse av operasjonen gjorde at verden holdt pusten. Eirik Natlandsmyr Rekrutteringsarbeidet de siste årene har i stor grad vært rettet mot lederutdanning, lærlingordningen og spesielle tjenester, rekruttering inn mot førstegangstjenesten har dessverre blitt glemt. Skribenten Harald Høiback Oberstløytnant Forsvarets stabsskole Vernepliktsloven gir Forsvaret mulighet til å kalle inn det nødvendige antallet vernepliktige til tjeneste. Hvorfor er det da behov for å rekruttere? Forsvaret kaller bare inn en sjettedel av årskullet til førsteg- I dag vet vi at verden var mye nærmere krig enn man antok da det sto på. Om bord i en av de sovjetiske ubåtene som amerikanerne slapp synkeminer på, var det for eksempel en heftig diskusjon mellom kapteinen, nestkommanderende og den politiske kommissæren. De sovjetiske engasjementsregler tilsa at alle tre måtte være enige for å ta i bruk atomvåpen. Én stemte imot. Ukjent for amerikanerne hadde også lokal sovjetisk sjef på Cuba taktiske atomvåpen, og han hadde fullmakter og mulighet til å bruke dem. Hadde general Curtis LeMay fått viljen sin, og USA hadde gått til et forkjøpsangrep på Cuba, kunne det altså ha kostet millioner av menneskeliv. Ja, hvordan hadde verden sett ut i dag om president John F. Kennedy hadde fulgt det fagmilitære råd? Kennedy synes å ha stått overfor to klare alternativer, nemlig å gi etter eller å angripe. Ifølge statsviteren Graham Allison valgte han ingen av delene. Han lagde seg et tredje alternativ, som egentlig ikke lå på bordet. Ifølge Allison er dette Cuba-krisens viktigste lærdom til ettertiden. Kunsten er å finne løsninger ingen helt har tenkt på, og ikke akseptere situasjonen som den presenteres. Som Allison skriver, er dagens konflikt mellom USA og Israel på den ene siden og angstjeneste. Når en så liten andel i dag kalles inn, burde det vært kø for å tjenestegjøre. Likevel er det utfordringer med å finne nok motivert personell i enkelte kontingenter. For jenter er tjenesten frivillig, og for gutter gjør streng selektering det for mange lett å unngå førstegangstjeneste. Motivasjon er i praksis avgjørende for at Forsvaret får de best egnede ungdommene til tjeneste. Iran på den andre, som Cuba-krisen i sakte film. Kan man tillate at regimet i Teheran får bomben? Den store forskjellen er at i 1962 satt det bare to spillere ved bordet, USA og Sovjetunionen. Castro og Cuba hadde ingen stemme. Nå, derimot, er det tre spillere: USA, Israel og Iran. Forskjellen virker ikke stor, men dynamikken og kompleksiteten blir en helt annet. Hvilke evne har man nå til å finne et tredje alternativ? Kennedy er kjent for at han i 1962 insisterte på at hvert enkelt medlem av Det nasjonale sikkerhetsrådet skulle lese Barbara Tuchmans bok «The Guns of August». Der skulle de lese om hvordan verden hadde tumlet utfor stupet i 1914. Det måtte ikke få gjenta seg. Om det var historiens lærdommer som hjalp Kennedy, eller om det var en kombinasjon av flaks og diplomatisk dyktighet, skal vi la være usagt. Det vi derimot kan være ganske sikre på, er at personlig integritet, handlingsevne og historisk bevissthet er egenskaper vi min 58 OKTOBER 2012 «Motivasjon er i praksis avgjørende for at Forsvaret får de best egnede ungdommene til tjeneste» PÅ NIPPET: Verden var svært nære en atomkrig under Cuba-krisen. Ivar Kramer (19), dimittert, Andøya: – Nei, det kan jeg ikke si. Selv om norske soldater har gjort en grei jobb. Norske styrker er ute av Faryab 1. oktober i år. Var det for tidlig? Hva mener nettleserne? Ja: 39% Nei: 48% Vet ikke: 12% Si din mening du også på www.fofo.no Det er behov for å informere samfunnet om førstegangstjenesten. Hvorfor har vi verneplikt? Hva får man igjen for å avtjene den? I sterk konkurranse med folkehøyskoler og sivil utdanning er det viktig å vise hva man sitter igjen med etter et år i førstegangstjenesten. Så lenge det ikke er politisk vilje til å få undervisning om Forsvaret og norsk sikkerhetspolitikk inn i skolen, må Forsvaret ta ansvar selv. Rekruttering til førstegangstjenesten er nødvendig! Terje Rasmussen (54), lagersjef. Porsanger: – Nei, jeg synes vi har vært der lenge, og det er greit at soldatene nå kommer hjem. Foto: NTB SCANPIX Arne G. Halvorsen (72) sikkerhetsvakt, Oslo – Forsvaret har tilført Afghanistan mye bra, ikke alt har kommet fram i rampelyset. Cecilie Martinsen (21) soldat, Oslo – Nei. De har vært der veldig lenge. Det er på høy tid å få alle hjem. Simen Berntsen (21), menig, Jørstadmoen – Jeg synes vi drar hjem for tidlig. Jeg føler vi ikke har fått gjort jobben ferdig der. . OKTOBER 2012 59 meninger ›› leserbrev HÆRVERNET: Nå skal Hæren utdanne luftvern i Nord. Bildet er fra indre Troms under den kalde krigen. Foto: FORSVARET Luftvern tilbake til Troms Luftmakt er vel i prinsippet et støttevåpen for Hæren, spør Odd-Arthur Larsen retorisk. Jeg ser med stor glede – og litt overraskets i siste nummer av F at Hæren skal starte styrkeproduksjon i Brigaden i Nord-Norge med Luftforsvarets/Forsvarets luftvern på Setermoen. For en gammel luftvernartillerist med røtter i nord er dette selvsagt gledelig, men også noe forunderlig. Dette all den tid det er en oppegående flystasjon på Bardufoss som stadig er i utvikling etter Forsvarsstudie 2000. En flystasjon med nødvendig trenings- og infrastruktur for nettopp denne type luftvernavdeling. Det er brukt betydelig midler på dette i Bardufoss-området. Jeg har tidligere etterlyst luftvern i nord – nå som Bodø hovedflystasjon skal nedlegges og dermed også blir siste luftvernavdeling i NordNorge. Manglende luftvern i nord er tilsynelatende 60 OKTOBER 2012 ikke blitt debattert de siste årene. Muligens fordi da alle med pakker forlot Forsvaret, forsvant også de med en «second opinion». Vi flyttet luftvern fra Bardufoss til Bodø for vel ti år siden fordi Bardufoss flystasjon skulle nedlegges. Det beklagelige er at vi var for raske, flystasjonen overlevde nemlig... Nå burde tiden være moden for å flytte tilbake, nå som Bodø skal nedlegges, og Bardufoss skal bestå. Jeg tror etter hvert det blir trangt på Ørlandet, hvis alt luftvern skal samles der. Dette selv om det ikke er så mange igjen i våpenet. Videre vil treningsutbyttet og kompetansen i luftvern ved å samle alt på vårlige og flate Ørland bli magert. Trening under virkelige utfordrende vinterforhold og fjellterreng, for eksempel på Bardufoss, er langt mer relevant, både for operasjoner hjemme og borte. Det er sannsynligvis dette som endelig har gått opp for de i store staber, kanskje med unntak av de i lyseblått. Utdanning og treningsfasiliteter i Indre Troms var nettopp det vi argumenterte for i Forsvarsstudie 2000. Dette skjønte Hæren. At det er Hæren som skal overta luftvernutdanningen i nord, er et paradoks. Jeg har mistanke om at Luftforsvaret egentlig kun har interesse for jagerfly, noe som nå ytterligere bekreftes. Luftmakt er vel i prinsippet blitt et støttevåpen for hærsjefen? Heldigvis hadde vi også den gang oppegående politikere som skjønte at nordområdesatsning måte ha et innhold, også militært. ODD-ARTHUR LARSEN, foreløpig siste luftvernbataljonssjef nord for Vestfjorden. folk jubilantar forsvaret&eg ›› Erik Thorstvedt –Eit betre forsvar 30 år Tage Marthon Gilje, Rygge Marianne Johannessen, Mazar-e-Sharif Jens Hæreid, Haakonsvern Kristian Steien Sundmoen, Rena Anders Hestmann, Bardufoss Stian Heggedal, Rena Kristine Aabol, Mågerø Tore-Andreas Reitan, Rena Thomas Bjørkli, Banak Frank Salbu Brandt Henneman, Bardu 40 år Milan Mlinac, Oslo Kjetil Rød, Jørstadmoen Eystein Malkenes Kvarving, Oslo Hege Elin Øverås, Bardufoss Monica Merethe Ramsrud, Oslo Lars Tore Storås, Ørland Svein Inge Sælevik, Mazar-e-Sharif Inge Andersen, Rygge Eivin Brøndbo, Tromsdal Øystein Havig, Reitan Det er betre med få og motiverte soldatar, enn med mange soldatar, meiner Erik Thorstvedt. Tidlegare fotballproff Erik Thorstvedt synest likevel Forsvaret kan skjerpe seg på eitt område. – Det er veldig viktig å opplyse om at alle som blir kalla inn til fyrstegongsteneste, bør ha ein plan B. Ikkje alle får fullføre verneplikta sjølv om dei ynskjer det. Nokre kameratar av sonen min blei sende heim mot sin vilje og gjekk difor glipp av skoleplassar, fortel han. Samstundes meiner han at verneplikta fungerer betre i dag enn då han sjølv var inne. – No tenestegjer dei fleste mest sannsynleg av eigen fri vilje. Det er betre for Forsvaret å ha færre soldatar som er motiverte, sjølv om talet kanskje er blitt halvert dei siste åra. Det har vore ei sunn og god utvikling, meiner Thorstvedt. Frå sitt eige år i militæret hugsar han godt at han 50 år Arild Andersen, Oslo Ivar Hatlelid, Setnesmoen Lyder Karlsen, Terningmoen Jan Ove Midland, Haakonsvern Merete Nøstvik, Sørreisa Olav Sogn, Dombås Reidun Sommerseth, Bjerkvik Fride Lina Stallard, Kolsås Svenn Olaf Søtorp, Bodø Pål Vik-Strandli, Sessvollmoen 60 år Øyvind Hansen, Jan Mayen Roar Ervik, Oslo Egil Grindvik, Setnesmoen Erling Eikli, Oslo Johannes Stormark, Bergen Britt Bråthen, Heistadmoen Jan Fredrik Bernson, Bergen Magnar Bø, Madla Morten Hermansen, Kolsås Harry Johansen, Bodø 62 OKTOBER 2012 Erik Thorstvedt (49) MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN «Skal vi fyrst ha eit forsvar, bør det vere skikkeleg» Kommandør Vidar Tollefsen (55) har tiltrådt som ny seksjonssjef for organisasjonskultur og ledelse i FST/personell. Oberst Kjell Inge Bækken (52) er ny seksjonssjef J3 (operasjoner) Land ved FOH på Reitan. SPENT. Erik Thorstvedt skal leie årets TV-aksjon. Inntektene går til Amnesty International for andre gong. Flaggkommandør ArildInge Skram trer av helsemessige årsaker av og er stilt til disposisjon for generalinspektøren. Derfor er kommandør Lars Saunes (53) forfremmet til flaggkommandør og midlertidig beordret inn i stillingen som sjef for Kystvakta, med kontorsted Sortland. Oberstløytnant Torgeir S. Berg (48) har fått oberst grad og stilling som sjef Utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben. Oberst Steinar B. Hannestad (54) er ny nestkommanderende i organisasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Amnesty International ■ Tidlegare norsk fotballspelar (blir av mange rekna som den beste keeperen i Noreg gjennom tidene). ■ Har sidan jobba som keepertrenar på det norske landslaget, fotballkommentator og programleiar. ■ Leier TV-aksjonen på NRK 1 saman med Ingerid Stenvold 21. oktober. Mot-prisen: Fenrik Emil Johansen er tildelt MOT-prisen for 2012. Generalmajor Per Sverre Opedal delte ut prisen. – Emil viste seg å være minst like modig i strid som i daglig tjeneste og trening, sa Opedal under tildelingen. Prisvinneren har skrevet boka «Brødre i blodet» om sine opplevelser som soldat i Afghanistan. Han tjenestegjør i dag i Militær livvaktavdeling på Sessvollmoen. ■ Jobbar for at grunnleggjande menneskerettar skal respekterast for alle menneske. ■ Er politisk uavhengig og tar ikkje imot statleg støtte. ■ Har nærmare tre millionar medlemmer og støttespelarar i 150 land. ■ Pengene fra årets TV-aksjonen går i år til organisasjonen. Respekt-prisen: Respekt-prisen er tildelt Trond Robert Forbregd. Han arbeider på Linderud, men har de siste årene vært klassesjef for Krigsskolens gjennomgående utdanning på Terningmoen. Brigadesjef Odin Johannessen delte ut prisen. – Kaptein Forbregd utviser genuin forståelse og respekt for de rundt ham, sa brigadesjefen. Foto: STEPHEN OLSEN Oberst Runar Gjerald (58) frabeordres og oberst Gjermund Eide (47) tilbeordres som overadjutant fra Hæren hos Hans Majestet Kongen med virkning fra 1. september. Han synest det er veldig spanande å oppleve andre land og kulturar, noko han får gjort mykje i førebuingane til årets TV-aksjon. Inntektene går til Amnesty International. – Amnesty er ein enorm pådrivar. Dei nektar å akseptere brot på menneskerettar som skjer over heile verda, seier Erik Thorstvedt. – Bidreg også det norske forsvaret til å forsvare menneskerettar? – Det er eit vanskeleg spørsmål. Det er nok delte meiningar om det. Amnesty meiner vel at militære bidrag ofte ikkje gjer det. Det vil eg diskutere med Amnesty neste gong eg møter dei. – Kva ville du gjere viss du var forsvarssjef eller forsvarsminister for ein dag? – Eg synest leiinga i Forsvaret har vore tilpassingsdyktig i ein turbulent endringsprosess. Det verkar som det har blitt ein ny leiarstil i Forsvaret. Dei får soldatane meir med seg enn tidlegare, og slik får dei kanskje meir respekt tilbake også, trur Thorstvedt. Foto: FORSVARET nytt om navn scora maks på IQ-testen på sesjon. Men det var ikkje berre ved eiga hjelp. – På skjemaet mitt var svara allereie fylte ut, og eg satsa på at det var fasiten. Eg merka at befalet hadde mykje respekt for meg i byrjinga. Det varte heilt til vi fekk i oppgåve å ta frå kvarandre og setje saman ein AG-3. Då skjønte dei kor udugeleg eg var, ler Thorstvedt. Fotballtalentet kom derimot til nytte i idrettstroppen i Garden. Saman med lagkameratane på fotballaget sørgde han for at Garden vann den militære fotballturneringa det året. Som visekorporal hadde Thorstvedt i tillegg ansvaret for å setje opp vaktlister. – Difor var eg ikkje alltid like populær blant medsoldatane, fortel han. – Kva slags forhold har du til Forsvaret i dag? – Forsvaret har vore gjennom ei frustrerande tid der mange løyvingar har blitt kutta. Det er synd. Skal vi fyrst ha eit forsvar, bør det vere skikkeleg, meiner Thorstvedt. Han meiner dessutan at det blir for dumt ikkje å kunne seie at norske soldatar er med i krig gjennom utanlandsoperasjonar. – Det er vel ein del av retorikken som brukast, å kalle det for eit «fredsoppdrag» i staden, men dei er jo likevel i krig, seier han. Thorstvedt har sjølv besøkt den norske leiren i Meymaneh i 2009 for å opne den einaste kunstgrasbanen i Afghanistan: Kristoffer Arena. OKTOBER 2012 63 Foto: HENRIETTE ROSENDAHL RAVNAAS folk brudeparet haldt – kven der? Foto: MALIN WAALER Ein kjend person – anten frå kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjuld bak ein militær effekt. Kven? miniportrett Generalsekretærens kvinnehand Mari Skåre (50) frå Bærum er generalsekretær Anders Fogh Rasmussens sin nye spesialrådgjevar for kvinner, fred og tryggleik. Det var Noreg som fram mot toppmøtet i Nato i Chicago i vår foreslo å opprette ei stilling som skal jobbe med resolusjon 1325 frå Tryggingsrådet om kvinner, fred og tryggleik. Noreg tok på seg å finansiere stillinga og lanserte Mari Skåre som kandidat. Ho vart også det endelege valet til generalsekretæren. Ressurs. – Jobben min blir å styrkje bidraget frå OM PERSONEN RØPAR VI: Minneord Kristian Fougner, en av våre fremste motstandsmenn fra andre verdenskrig, gikk bort 30. august i år. Fougner ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse og den britiske dekora- 64 OKTOBER 2012 TV FRIIDRETT HEIDERSPRIS ... og her ein vinnar som får ti Flax-lodd: Hallvar Grønnesby, Bø i Vesterålen Løysing: Mia Hundvin Foto: HENRIETTE ROSENDAHL RAVNAAS Sankthansaften giftet Bjørn Erik Rønningen (28) seg med Anette Solvang Elvebakk (28) i et strålende nordnorsk sommervær. Vielsen fant sted i havgapet i Hamn på Senja, med feltprest fra Bn 2 på Skjold. – Et perfekt bryllup hvor naturen ga oss og gjestene en uforglemmelig dag, og med kjempegod service og nydelig mat, sier de to. Hovedretten var reinsdyr, og det var drøyt 40 gjester til bords. Bjørn Erik kommer fra Lillehammer, mens Anette er fra Skjomen sør for Narvik. De møttes i 2005, mens hun studerte i Tromsø og han gikk Krigsskolen. Etter hvert flyttet Anette sørover før de begge flyttet nordover igjen. Våren 2009 kom Vebjørn til verden, og natt til julaften samme år tok Bjørn Erik mot til seg og fridde! Nå er løytnanten nestkommanderende i Støttekompaniet/Bn 2 på Skjold, mens Anette er pedagogisk leder i Nedre Bardu barnehage. Paret bor på Bardufoss, men planlegger på litt sikt å kjøpe seg hus i malmbyen Narvik. Løysninga sendas på e-post til [email protected] eller på postkort til F • Forsvarets forum Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. Svarfrist: 17. august. Ein karriere i Forsvaret har ikkje freista tidlegare handballproff Mia Hundvin. – Eg har overnatta i forsvarsleirar eit par gonger i samanheng med handballsamlingar. Ein søndag morgon hørte eg gongongen ringje. Då var eg glad for at eg kunne reise heim da helga var over, ler ho. Hundvin har spelt 72 landskampar og har scora 174 mål for Noreg. Ho bidrog til gull i EM 1998 og VM 1999, og bronse under sommar-OL i Sydney i 2000. Under sommar-OL i London 2012 var ho ekspertkommentator i handball for NRK. – Det var ein perfekt jobb for ein «idrettsgeek» som meg, synest ho. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] sjonen Distinguished Service Cross for sin innsats. Han kom tidlig med i motstandsarbeidet ved NTH, og var blant annet involvert i den illegale pressen. Den 9. april 1942 tok Fougner seg over til England med hjelp av en annen krigshelt, skipper Leif Andreas Larsen, bedre kjent som ShetlandsLarsen. I England kom han i kontakt med Secret Intelligence Service og fikk opplæring i militære ferdigheter med radiotelegrafi som spesialfelt. Fougner returnerte til det tyskokkuperte Norge 7. mai samme år, for å drive etterretningsarbeid mot det tyske slagskipet «Tirpitz» og den øvrige tyske nordflåten. I bagasjen hadde Fougner en kompakt og avansert radiosender. Med denne etablerte han radiostasjonen LEPORIS, sammen med en gruppe motstandsfolk knyttet til NTH. Gruppen rapporterte tilbake til Storbritannia med opplysninger som ble ansett som svært betydningsfulle. Den 30. oktober 1942 måtte han flykte over Nato for å få gjennomført den nemnde resolusjonen og fire seinare resolusjonar. Vedtaket i Tryggingsrådet til dei Sameinte nasjonane (SN) i 2000 var viktig; det sette rollene og rettane til kvinner på agendaen for internasjonal fred og tryggleik. – Men er det ikkje oftast mannfolka som både startar konfliktar og gjennomfører krigshandlingar? – Det vil vere ei grov forenkling. Årsakene til konfliktar i dag er som regel svært samansette. Eg meiner kvinner som ressurs kan brukast meir for å førebyggje og løyse problem. Det vil tene heile samfunnet. Staten har det primære ansvaret for å trygge folk. Konfliktar rammar kvinner annleis enn dei rammar menn. Ved krisehandsaming der Nato medverkar, er det viktig at Nato og andre aktørar på bakken jobbar for å skape tryggleik for heile folket – ikkje berre helvta, påpeiker Skåre. Utanlands. Ho er jurist, oppvaksen på Stabekk. Kanskje fekk ho den kvinnepolitiske oppvekkinga si då ho som elleveåring insisterte på å få bli med i gutespeidartroppen. Jentene var stolte over å bli med i det som truleg var den første integrerte speidartroppen i landet og tevla på linje med gutane. Mari vart òg med i korps og drøymde om å bli ballettdansar. Men det enda med jusstudiar, og dei siste 20 åra har ho stort sett vore i utanrikstenesta. – Eg var ambassaderåd i SN-delegasjonen i New grensen til Sverige, etter at studievennen Knut Alming såvidt unnslapp Gestapo. Fougner gjorde flere reiser mellom Norge og Storbritannia og ble også sluppet i fallskjerm over Norge. Han var sentral i etableringen av flere hemmelige radiosendere. Flere ganger var han selv nær ved å bli tatt av Gestapo. Kristian Fougner var en dyktig SPESIALREPRESENTANT: Mari Skåre, jurist frå Bærum. Foto: KJETIL SCHIE York, seinare nestleiar ved ambassaden i Kabul. Dei siste to åra har eg vore nestleiar ved den norske Nato-delegasjonen i Brussel. – Eg er vel ein traust byråkrat og diplomat som ikkje har hatt veldig mykje med Forsvaret å gjere. Men dei to åra i Afghanistan fekk eg auga opp for det mangfaldige arbeidet soldatane våre utfører, og innsatsen dei gjer. Saknar sjøen. 50-åringen har hus og to vaksne døtre heime i Bærum. Dit reiser ho ei helg i månaden. I Brussel har ho sentral bustad, men det går gjerne ein halv time på å kjøre dei ti kilometerane til kontoret. – Brussel har ein venleg folkesetnad med gode aktivitets- og kulturtilbod. Eg likar å gå tur i skogar og parkar, men trene gjer eg heime. Og eg har ein draum om å få dykkarsertifikat! etterretningsoperatør og sentral i den norske motstandskampen. Fougner var en person som viste stor offervilje og satte seg selv til side for fedrelandets interesse. En soldat har gått bort. Vi lyser fred over hans minne. FORSVARSSJEF GENERAL HARALD SUNDE – Åh?? – Ja, eg har eit personleg mål om å ta kurs i dykking i løpet av året som kjem og reise på dykkarferie med døtrene mine. Det må vere interessant å observere livet under vatn, og Brussel har det djupaste bassenget i verda – på 33 meter. Men eg saknar sjøen her nede, legg Mari Skåre til. Ho held på å etablere ein eigen «task force» internt i Nato for å sikre god samhandling og utnytting av ressursane. Ho vil òg verte Nato sitt ansikt ute på dette feltet og styrkje samarbeidet med SN og andre aktørar. Det blir hard jobbing, men ho er optimist og håper å medverke til at alliansen styrkjer evna si til å levere. TORBJØRN LØVLAND [email protected] For sin innsats som styrkesjef for det norske Orionbidraget i Operation Ocean Shield, ble oberstløytnant Håvard Berg-Olsen (til høyre) tildelt Meritorius Service Medal på Nortwood i England 21. september. Overrekkelsen av medaljen var ved viseadmiral Christian Canova. OKTOBER 2012 65 aktiv Uten dilldall Når «refleksmafiaen» er ute på trening, er det militær disiplin som gjelder. – Oppstilling! Jørgen Heggelund brøler med myndig stemme. Deltagerne skynder seg å finne sin plass i rekken med hendene strakt langs siden. Foran dem venter en time med blodslit og kommandorop. Men gjengen er ikke ferske rekrutter i Forsvaret. Dette er regnskapsførere, småbarnsfedre, slankere og supermosjonister. Alle sammen er de uniformert med en gul refleksvest. Når de forflytter seg i terrenget, skjer det som en militærtropp, på to strake linjer. «Norway Military Training» (NMT) heter konseptet. Hver tirsdag og torsdag møter om lag 60 personer opp for å bli kommandert rundt i all slags vær – året rundt. Da spiller det ingen rolle om det er snøstorm eller 25 varmegrader på termometeret. 66 OKTOBER 2012 Gjengen har blitt et fast syn på Nesøya utenfor Oslo og kalles bare for refleksmafiaen blant de lokale. – Mange har nok gjort store øyne når en gjeng voksne mennesker krabber rundt i gjørma, smiler Einar Aall. Disiplin. Det var for ett år siden at Aall startet opp NMT sammen med en kameratgjeng som alle har bakgrunn fra Forsvaret. Siden da har treningsgruppa opplevd en voldsom vekst. – Såkalte Bootcamp-konsepter, eller militærinspirert trening, er virkelig i vinden. Dette er kanskje en reaksjon på all «kosetreningen» som tilbys ellers. Men det er slitsomt å komme i god form. Jeg tror mange liker NMT fordi man opp- når bra effekt på kort tid. Derfor kjører vi militær disiplin hvor det ikke er rom for noe dilldall underveis, forteller han. Skriking. – Mot slutten av treningen er jeg van- ligvis kvalm av anstrengelse, innrømmer Camilla Vik Skjei. Det høres brutalt ut, men det er slik hun vil ha det. Til daglig jobber hun i Forsvarets logistikkorganisasjon. Men to ettermiddager i uka er forbeholdt treningsgruppa på Nesøya. – Jeg startet som vanlig deltager, men er også med som instruktør. Jeg liker effektiviteten og at man er utendørs hele året. Det hender man blir våt og kald. Men etter en dag på kontoret så er friluft å foretrekke uansett. Dessuten er det MILITÆRTRENING: Hver økt starter med en oppstilling. Instruktør Jørgen Heggelund (t.v.) gir «troppen» beskjed om blodslitet som venter. inspirerende å trene sammen som en gruppe. Det gir mye positiv energi. Og selvfølgelig hjelper det også at noen står og skriker når man virkelig må ut av komfortsonen, sier hun. Øvelsene er forskjellige hver gang, men med de samme grunnelementene: oppvarming, kondisjon og styrke. Det hele er unnagjort på en time. Det meste av treningen foregår med høy intensitet og gjerne som intervalldrag. Den militære inspirasjonen kommer tydelig fram når gruppa kryper langs marken eller bruker terrenget som en naturlig hinderbane. Øktene er også tilpasset årstidene. – Om vinteren er det ikke like vondt å krabbe i grusen. Vi kan ikke garantere at man kommer hjem med rent treningstøy, sier Aall. Befriende. Nå står han og ser på gruppen som løper rundt med forpinte ansikter. I dag består kondisjonsdelen av stigningsløp. Når treningen foregår midt inne i et villastrøk. – Vi bruker uniform både på grunn av sikkerhet, men også fordi den bidrar til å jevne ut forskjellene. Det kan kanskje virke rart at folk vil la seg kommandere på denne måten. Men jeg tror mange synes det er befriende. Vi har også hatt med profilerte kjendiser på treningene. De synes det er godt å være en i mengden, sier Aall. Han blir avbrutt av den skingrende lyden av en TROPPEN: For å få mest mulig ut av økta forflytter gruppa seg i formasjon og «smalltalk» er bannlyst underveis. instruktøren blåser i fløyta skal farten økes til melkesyren svir i lårene. Innad i gruppa er variasjonene store. Her er alt fra femkamputøveren som konkurrerer på internasjonalt nivå til nysgjerrige mosjonister fra nabolaget. Militær- fløyte. Instruktør Jørgen Heggelund legger inn en ny øvelse. Full spurt etterfulgt av spensthopp og armhevinger. – Dette er typisk trening som man finner i Forsvaret. Det enkle er ofte det beste. Også legger vi stor vekt på godt samhold i troppen. Det skal være gøy å ha det vondt sammen, konstaterer Aall. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN OKTOBER 2012 67 kultur BIMBO-TUREN Lederutvikling à la Sjøkrigsskolen – det er dét som skal til for å lære bortskjemte ungjenter å overleve i jungelen på Borneo. Klarer han å gjøre seks bimboer til jungeljenter? Svaret kommer på fjernsynet utover høsten. John Øyvind Livden har ledet en «rekruttskole» i uvante omgivelser. Det handler om TV2-serien «Ingen kjære mor». Seks jenter i 18–20-årsalderen, slett ikke blant de mest selvstendige og ansvarsfulle, måtte legge igjen sminke og smarttelefon, reise til Borneo og klare seg i jungelen. Dannelse. – Dettte er først og fremst en dannelsesreise, sier Livden. Kapteinløytnanten har 18 år bak seg i Sjøforsvaret, de seks siste i det som den gang het lederutviklingsavdelingen ved Sjøkrigsskolen. Senere har han drevet coaching og lederutvikling i sitt eget selskap Gullfjell Consulting. Han fikk jobben med å lære jentene å overleve i jungelen uten hjelp fra andre enn seg selv. – Dannelse handler om hvem vi blir som mennesker. Målet med denne reisen var at disse jentene som er vant til å leve et komfortabelt liv hjemme, der mamma eller pappa stiller opp og gjør det meste, må ta ansvar for mye mer enn det de er vant til – ansvaret for seg selv, egne handlinger og konsekvensen av dem, sier Livden. Som rekrutter. Det er ikke første gangen han har hatt med folk ut på tur, og han sammenligner gjerne oppdraget med å lede en gruppe i felt, og situasjonen med en rekruttskole: – Det er noen elementer i serien som kan sammenlignes med en rekruttskole. Du er sammen med mennesker du ikke kjenner, et godt stykke hjemmefra, med noen som forteller deg hva du skal gjøre, og noen utfordringer som du kan være mer eller mindre klar for, sier han. I kategorien «bortskjemte ungdommer gjør ting de ikke kan» er det mange serier som kritiseres for å redigere virkeligheten. – Men dette er ekte. Disse jentene har vært med på en tøff reise som har krevd veldig mye av dem, med høy temperatur, kjempehøy luftfuktighet og et miljø helt fjernt fra det de er vant til, bedyrer John Øyvind Livden. Mestring. Nok en gang har han opplevd hvordan mestringsfølelsen kommer og motivasjonen stiger hos den som behersker noe hun ikke trodde hun fikk til. – De kom som en gjeng med bimboer. Det er de definitivt ikke nå, sier Livden, uten at han kan gå mer i detalj om hva som skjer i løpet av de åtte episoder lange oppholdet med seriestart nå i oktober. Fra før har han null fjernynserfaring, og han fikk oppdraget fordi produksjonsselskapet fant ham på Linkedin. – Primært er jeg coach og lederutvikler. Men skulle henvendelsen komme igjen, er jeg ikke fremmed for å gjøre noe lignende flere ganger. Jeg føler meg priviligert som har fått lov til å være med på dette, sier John Øyvind Livden. PS: Sendestart på TV2 er planlagt til 16. oktober GEORG MATHISEN DANNELSE: De begynte som bimboer – hva de endte opp som, kommer TV2 til å vise. Linn Adriana Thomassen, Marit Eriksen, Natalie Moen Axelson, Ida Charlotte Eriksen, Susanne Kleveland og Donna Gjeladini er jentene som måtte klare seg uten sminke og dusj. Foto: TV2. 68 OKTOBER 2012 VILLMARK: John Øyvind Livden tok med seg jentene på overlevelsestur i Borneos jungel. Foto: TV2 OKTOBER 2012 69 kultur Mennesket og krigeren Erik Eden er en kriger, og krigere er også mennesker. Det levner hans første bok, «Krig og kjærlighet», ingen tvil om. Som troppssjef i Mek 4, Telemark bataljon, tar han leserne med ut på slagmarken i Afghanistan. Han viser oss en brutal virkelighet vi etter vært har hørt en del om i media, men som likevel blir så mye mer levende, detaljrik og menneskeliggjort når vi får den i bokform. Elden har et enkelt og godt språk, men jeg er litt usikker på om lesere uten kjennskap til den militære sjargongen alltid klarer å henge med (en liste med begreper og forkortelser bak i boka er dog til god hjelp). Uansett er det lett å bli sugd inn i den ene stridskontakten etter den andre. Deler av boka blir en slags bak-scenen-skildringer av episoder som er godt kjent fra media – både stridskontakter, tapet av Claes Joachim «Jokke» Olsson i januar 2010, og ikke minst den såkalte Alfasaken og påstander om krigsforbrytelser etter et foredrag på Krigsskolen i 2010. Uten å framstå som et forsvarsskrift, bidrar boka til en annen forståelse for hvordan kulturen, miljøet og menneskene i dette er på innsiden. Selv om det blir mye krig og litt mindre kjærlighet, belyser Elden hvordan de som venter hjemme utsettes for store påkjenninger – som også kan føre til stressreaksjoner. Det er denne dimensjonen som gjør boka til noe mer enn en beretning fra krigen. Det står respekt av disse skildringene. Skal du lese én krigsbok i høst – les denne! STINE SKRUTVOLD SKJÆRET film Erik Elden Krig og kjærlighet Kagge forlag AS, Oslo 2012 238 sider Tittel: «Flukt» Sjanger: Action Regi: Roar Uthaug Skuespillere: Ingrid Bolsø Berdal, Tobias Santelmann og Isabel Christine Andreasen Premiere: 28. september Foto: FANTEFILM FIKSJON Veteranturen ■ Veteranturen ble initiert av Royal Airforce Norwegian Branch (RAFA/N) og journalist og historiker Cato Guhnfeldt. ■ Luftmilitært samfund organiserte turen sammen med RAFA. ■ Luftforsvaret stilte med Hercules, F-16, 2 Vampire og én T-33 deltok også fra norsk side. Hjemkomsten VETERAN: Willy Gudmundsen var én av veteranene som stilte til markeringen på flybasen. Halvveis flukt «Flukt» ser flott ut og er til dels nyskapende. Men et haltende manus trekker ned helhetsinntrykket. Det starter likevel lovende. Ti år etter at Svartedauden har lagt ALLIERT INNSATS: Spitfire-flyet var et av samlingspunktene på North Weald da norske veteraner ble hedret for innsatsen under annen verdenskrig. VELKOMST: Titalls britiske barn hadde møtt for å ønske veteranene velkommen. Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN. Norge øde på midten av 1300-tallet, rammer lovløsheten ubarmhjertig dem som ikke kan forsvare seg og sine. 19-år gamle Signe (Isabel Christine Andreasen) og familien setter ut på reise for å skape en bedre framtid. Men en tilsynelatende trygg ferd tar en brutal vending da de blir angrepet av landeveisrøvere som ikke skyr noen midler i å rane forbipasserende. Signe blir tatt til fange av røverbanden ledet av sosiopatiske Dagmar (Ingrid Bolsø Berdal). Fangeleiren hun blir ført til, er ikke noe blivende sted, og uten å røpe for mye oppsummerer filmtittelen det videre handlingsforløpet. Lovende utgangspunkt. Å benytte seg av dramatisk norsk land- Norske krigsveteraner ble hyllet som helter i England 70 år etter at de sluttet seg til kampen mot Tyskland. Flybasen North Weald. Én etter én stiger de ut av en buss til helters velkomst. Norske flagg i britiske barnehender skaper en høytidelige ramme for norske 90-åringer, mens høstsolen varmer unge og gamle ansikter. Her bidro veteranene i kampene under annen verdenskrig, enten bak spakene i en Spitfire eller som bakkemannskap som sørget å holde de flyvende i luften: Anton Wang, Egil Torjussen, Olav Kaasa, Reidar Slotsvik, Rolf Kolling, Wilhelm Mohr og Willy Gudmundsen spilte hver og én en viktig rolle for den allierte innsatsen. De få gjenlevende veteranene som sluttet seg til 70 OKTOBER 2012 331 og 332 skvadronen på North Weald i 1942, var med på å danne grunnlaget for Luftforsvaret vi har i dag. Men prisen ble høy: 72 norske piloter som tjenestegjorde på basen under krigen, mistet livet, og elleve ble tatt til fange. I september ble innsatsen til veteranene hedret av både briter og nordmenn. Røttene. – Dette er en del av fødselen til Luftforsvaret. Her var de første skvadronene som en del av Royal Air Force. Generalinspektøren for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad, mener det er viktig å bevare his- torien. På en voll som har fått en nytt gressteppe i forbindelse med den historiske markeringen, forteller han om betydningen av å kjenne sine røtter. Ikke minst å hedre pionerne i Luftforsvaret som ofret så mye i kampen for Norge og de allierte. – Dette skaper identitet og det er noe vi må ha med oss for å skape samhold. Vi var en del av en allianse under krigen, sier han. – Dagens og morgendagens konflikter vil også utkjempes i allianser. Generalinspektøren var med på avduke den norske minnesteinen som er reist på flybasen som står som et symbol for den norske krigsinnsatsen. Minnene. Anton Wang var én av de som ble hedret på veteranturen. Han var ennå i tenårene da krigen kom til Norge. I likhet med resten av de gjenlevende veteranene som tjenestegjorde på North Weald, er minnene fortsatt høyst levende for 91-åringen som ble en del av «Bomber Command» i 1943. – Jeg hadde sett Steinkjer og Namsos blitt bombet i filler. Da ville jeg også gjøre noe: å gjengjelde det tyskerne hadde gjort mot oss. Anton Wang forteller med stor innlevelse om operasjonene han deltok i. Besetningen han tjenestegjorde sammen med, kom helskinnet gjennom 49 bomberaid over Tyskland. – Vi fløy nattraid og bombet industribygninger og annen infrastruktur. Som «flight engineer» måtte jeg også trykke på knappen som slapp bombene. – Du måtte fortelle deg selv at det bare var mål som ble ødelagt, ikke mennesker, sier Wang. Bakketjeneste. Nordmennene som tjenestegjorde på North Weald, var ikke bare av piloter og flymannskap. Folket på bakken gjorde også en utslagsgivende innsats under krigen. Som teknisk sjef under krigen sørget Willy Gudmundsen for å holde Spitfire på vingene. Og til tider jobbet de dag og natt. – Jeg tok meg av motoren, men egentlig ønsket jeg meg mer action, sier Gudmundsen, som meldte seg til tjeneste til den norske konsulen i Shanghai 1940. I England: ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] skap og historie som kulisse for en film er en god idé. Vi er på ingen måte bortskjemte med håndverksmessige gode actionfilmer i et historisk bakteppe. I så måte er «Flukt» et friskt pust i norsk filmindustri. Det er stilistisk vold som tatt ut fra en Hollywood-film, og en ung hevnende heltinne som dreper hardføre sverdsvingende mannfolk. Likevel sitter du med et inntrykk av at folket bak «Flukt» prøver på noe de ikke lykkes i: Å skape en en følelsmessig tilknytting til karakterene i filmen. Bli ved din lest. Det kunne nemlig vært et rent underholdningsprosjekt. Men «Flukt» forsøker på mer enn det. Det er vanskelig å identifisere seg med Signe. Forvandlingen hun gjennomgår, og valgene hun tar, er lite troverdige. Dialogen og skuespillet i filmen er til tider stivt og ufrivillig komisk. Forsøket på å sette følelsene i sving med tilbakeblikk og metaforer fungerer ikke. Det som likevel redder filmen, er produksjonsverdien og underholdningsfaktoren. Så hvis du er ute etter knappe to timer med heseblesende jakt og vellagd norsk action, så kan «Flukt» være noe for deg. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] OKTOBER 2012 71 Populær ferdighetskonkurranse mix Tolv lag stilte til Norwegian Recon Team Competition på Terningmoen. Fekk toppturpremie Louise Johansen (t.h.), Sindre Hestnes Kaald og Sondre Øysteinson Undertun klarte å klive opp på toppen Arthur’s Seat (250 moh.) heile 40 gonger kvar i løpet av det tre veker lange opphaldet som Garden hadde i Edinburgh, Skottland. Konkurransen vart arrangert for å motivere soldatane til fysisk aktivitet dei få timane dei hadde fri. Veka etter var det premieutdeling på kontoret til forsvarssjef Harald Sunde, der dei fekk utdelt bajonettar av typen som vart brukt på Krag-Jørgensen-riflene. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ BUSSJÅFØREN: Einar Østengen (70) har kjørt det meste av militære kjøretøyer, men mest buss. Foto: STEPHEN OLSEN Forsvarsmann på sjekker'n Tidlegare tilsett Anders Ueland vonar han finn draummedama i Jakta på kjærleiken på TV 2. – Det var kona til broren min som melde meg på. Eg visste ingen ting og blei veldig overraska då dei ringde frå TV 2 og ville ha meg med. Det er noko eg aldri ville gjort på eige initiativ, fortel den tidlegare løytnanten. I løpet av til saman åtte år i Forsvaret har han mellom anna tenestegjort som NK Stormtropp i panserbataljonen på Setermoen og i Telemark bataljon på Rena. Han var også vore lagførar i Norbataljon i Kosovo frå 2002 til 2003. I 2010 blei forsvarskarrieren lagd på hylla til fordel for overtaking av familiegarden på Jæren. Her har han 45 mjølkekyr og rundt 200 grisar. – Eg var litt i tvil om eg ville eksponere meg i media på den måten, men bestemte meg for berre å hoppe i det. Ein må tore å ta nokre sjansar av og til, meiner Ueland. Responsen lét ikkje vente på seg, Ueland fekk flest friarbrev av alle bøndene. Han synest likevel det er veldig rart å sjå seg sjølv på TV. – Heldigvis har eg berre fått positive tilbakemeldingar frå venner og familie, seier Ueland, som er glad han tok utfordringa. – Eg har møtt utrolig mange kjekke menneske, og det har vore veldig mange oppturar. Det meste av innspelinga er allereie ferdig. No står eg igjen med ei jente som eg skal på ferietur med, smiler han løyndomsfullt. Om ho klarer å kapre hjartet til Ueland, står att å sjå. Sprek bussjåfør Einar Østengen har vært sjåfør på Terningmoen i 46 år. Siste dagen i august rundet han 70 år, men han arbeider ennå som sjåfør i militærleiren. Østengen begynte som grenader i Garden i 1962. Der var han i tre år før han jobbet som bussjåfør i Oslo. 22. august 1966 startet han sin lange tjeneste på Terningmoen som sjåfør. Han har kjørt nesten alle militære kjøretøyer, men er best kjent som bussjåfør, noe han vil fortsette med ut året. Til tross for en lang karriere gir han seg ikke helt ennå. − Hvis helsa hadde holdt, kunne jeg drevet på til jeg ble 75, forklarte jubilanten, som ble feiret med gode kolleger på Terningmoen. 5 000 timer i jet Oberstløytnant Dag «Surf» Simastuen ble overrasket med dåp av sine kolleger etter turen hvor hele 5000 timer militære jetfly ble rundet 11. juli i år. Jubileumsturen var en «dogfight» mot en amerikansk elev, og i baksetet til Simastuen satt den norske Senior National Representative (SNR) ved Sheppard Air Force Base, oberstløytnant Jostein Grønflaten. Simastuen har logget de fleste av sine timer i F-16 A/C/MLU hvor han har tjenestegjort på 338 Skvadron på Ørlandet, Air National Guard i Arizona, USA, og 331 skvadron i Bodø. VINNERLAG: Olve Sæhlie, Martin Haugmo, Lars Granlund og Richard Mauritzen vant konkurransen i Elverum. Foto: BJØRN CODLING Konkurransen gir deltagerne mulighet til å teste mange grunnleggende soldatferdigheter. Elleve lag fullførte. Lagene kom fra Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), ulike avdelinger i Forsvaret og politiet. I de 18 postene deltakerne måtte innom, var det ulike utfordringer, som orientering, sanitet og skyteferdigheter. Hinderløypa var populær blant deltakerne mens deltakerne ble møtt med realistiske utfordringer på filmskytebanen i siste post. Konkurransen ble avsluttet med grillaften og premieutdeling. Vinnerlaget var «Jerv» med Olve Sæhlie, DAMEJAKT. Anders Ueland skal sjarmere desse jentene i beste sendetid på TV. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Martin Haugmo, Lars Granlund og Richard Mauritzen. Jentelaget «Pertinax» kom inn på en respektabel 2. plass. Jentelaget besto av Hanne Sandnes, Hege Birkelund, Benedikte Liland og Wenche Skotte. «Trønderkompaniet» tok tredjeplassen. Der deltok Vegard Hansen, Gunnar Vangberg, Cristian Medby og Eivind Sørdal. Det var 16. gang NROF arrangerte konkurransen, godt hjulpet av HV-05, Terningmoen Leir og Østerdalen Garnison. BJØRN CODLING, Utstilling om militærhistorie Foto: ROLF-ØRJAN HØGSET, TV 2 I begynnelsen av september åpnet Glomdalsmuseet på NY UTSTILLING: Glomdalsmuseet viser militærhistorien i Hedmark. Foto: EMIR KURT 72 OKTOBER 2012 Elverum dørene til den nye, faste utstillingen om Hedmarks militære historie de siste 1000 år, «Fra sverd til stridsvogn». Det er en pedagogisk framstilling publikum møter, og den er oppdatert helt fram til dagens spente situasjon i Syria. De besøkende vil finne en kronologisk framstilling av utviklingen av Forsvaret, samtidig som mange temaer behandles mer inngående. Særlig fokus er det på festninger og skanseverk, kampene i Hedmark i 1940 og de ulike våpentyper som har vært i bruk gjennom historien. – Museet har hatt et ønske om å lage en utstilling som favner bredt, slik at den kan være nyttig for både skolene, Forsvaret og interesserte enkeltpersoner, forteller Laila Bækkevold. OKTOBER 2012 73 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Elise Kjelling, Jessheim Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. oktober Litteratur Hvem skrev «Hedda Gabler»? Hvem skrev spenningsromanen «Afghaneren»? Månedens oppgave er FLYET til PRATE Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. oktober x-ord Film og musikk Hvem spiller hovedrollen som Thor Heyerdahl i filmen «Kon-Tiki»? Hva kaller de seg, de som er store fans av ungdomsidolet Justin Bieber? Bildet sist gang var hjørnet på en transportkasse (Zarges) Vinner av 15 Flax-lodd: Svein Murberg, Oslo Sport Hvilke idrettsgrener utøves på Årungen? Hvilken norsk idrettsutøver tok to gull og to sølv under årets Paralympics i London? premienøtta Geografi I hvilket fylke ligger Svartisen? Hva heter hovedstaden i Tchad? Hva blir svaret på følgende regnestykke: 3 x 3 – 2 – 2 x 3 + 3 ÷ 3 + 1? Forsvaret Hvem overtok som forsvarssjef etter Vigleik Eide? Når startet leveringen av 72 jagerfly av typen F16 til Norge? Finalen Hva står BMW for? Hva stod SAFE for i det gamle norske flyselskapet Braathens SAFE? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 19. oktober Løsning i nr. 9: «Goro» Vinner av 15 Flax-lodd er: Arne Stokkeland, Kvinesdal finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 9 var: «I gjørma for å bli befal» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Bjørg Jacobsen, Fjerdingby 2.premie (10 Flax-lodd) Erik Olsen, Alta 3.premie (5 Flax-lodd) Walter Becker, Harstad Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 19. okt. VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. oktober Vinner av 15 Flax-lodd: Geir Rønneberg, Hommersåk ADRESSE: NAVN: Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. ? Svarfrist: 19. oktober Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 9: Side 85 Vinner av 15 Flax-lodd: Alexander Frodahl, Gjøvik 74 OKTOBER 2012 SVAR HODEBRY: På hvilken side kan du lese om forkortelsen SSS. Film og musikk: 1 stjerne: Pål Sverre Valheim Hagen. 2 stjerner: Beliebers. Litteratur: 1 stjerne: Henrik Ibsen. 2 stjerner: Frederick Forsyth. Sport: 1 stjerne: Roing og padling foregår på Årungen rostadion. 2 stjerner: Svømmeren Sarah Louise Rung. Geografi: 1 stjerne: Nordland. 2 stjerner: N’Djamena. Forsvaret: 1 stjerne: Torolf Rein. 2 stjerner: 1980. Finalen: 3 stjerner: Bayerische Motoren Werke. 3 stjerner: South Lykke til! OKTOBER 2012 75 Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere. HÆR 78 Minister fikk skytetrening 78 Javelin fra rom 79 Kommentar: Den nye kystvakten SJØ 80 Minerydder-sjefen 82 Skjoldklasse på øvelse 82 Idrettsbygg i toppklasse Foto: BENJAMIN LINDSETH Pilotjakten LUFT LUFT 84 Hercules til Afghanistan 85 Kommentar: Luftforsvaret i endring Seilfly og Saab Safari skal lokke kvinner til å velge pilotyrket i Forsvaret. 84 HV 86 Øvelse Jerv 88 HVs sikringsoppdrag her & nå SJØ «Kystvakten har gjennomført den største endringen siden etableringen i 1977.» Lars Saunes, flaggkommandør FLO 92 Bergingsbiler oppgradert 93 Kommentar: Det aller skarpeste 83 «Vi har vilje og evne, men også forbedringspotensiale.» Nils Johan Mydland Muri, major FOH 94 Mye russisk kontakt 95 Kommentar: Militært samarbeid i nord her & nå HV 91 CYBER 96 Tilbake fra sjefsjobb 96 Gjør klart for ny Windows 97 Kommentar: Sikkert system OKTOBER 2012 77 HÆR PRESTESKIFTE: Oberstløytnant Jan Alve flankert av oberst Alf Petter Hagesæter (t.v.) og generalmajor Per Sverre Opedal. Ny sjefsprest i Hæren I slutten av august ble oberstløytnant Jan Alve innsatt som sjefsprest i Hæren i en høytidelig seremoni i Heggelia kapell. Både feltprost oberst Alf Petter Hagesæter og generalinspektør for Hæren generalmajor Per Sverre Opedal deltok sammen med Hærstabens ansatte i gudstjenesten. Den inneholdt flotte musikalske innslag og nattverd. Jan Alve ble ordinert som prest i 1989 og har vært prest på Skjold fra 1990 til 2010. Han har vært både bataljonsprest og garnisonsprest. Foto Ole Sverre Haugli Brigadestafetten 2012. Det ble satt flere rekorder under årets brigadestafett. Hele 62 militære lag stilte til start av totalt 98 lag i Målselvstafetten, som Brigadestafetten er en del av. Herrelaget til Panserbataljonen vant på tiden 26:53. Ankermann Simon Hestad (bildet) løp inn til ny løyperekord, tett fulgt av CSS-bataljonen og laget fra Ingeniørbataljonen. Panserbataljonen tok også sitt tredje napp i pokalen og fikk dermed denne til odel og eie. I dameklassen var det 2. bataljonen som vant, foran Panser- og sambandsbataljonen. ■ her & nå ARNE OPPERUD Oberst Sjef Krigsskolen Foto: OLE REIDAR MATHISEN/RADARFOTO AKTUELT FRA HÆREN Blink på Rena SKJØT BLINK: Sersjant Daniel Gjerland avfyrte sitt første missil. Det ble blink! FGM-148 Javelin: Foto: OLE-SVERRE HAUGLI Forsvarsminister Espen Barth Eide fikk prøvd en del av Telemark bataljons utstyr. Han traff godt. ■ Amerikansk produsert antistridsvognmissil ■ Mobilt våpensystemet som veier 23 kilo med missil. ■ Ett missil veier ca. 16 kilo. ■ Kan ta ut mål på avstand opp til 2500 meter. ■ Javelinsoldatene opererer i sjumannslag på sekshjuling eller snøskuter. ■ Hæren benytter seg av Javelinsimulatorer for å trene personellet. ■ 2. bataljon avfyrer opptil seks skarpe missiler i året. Bataljonssjef Lars Lervik viste frem sin høyteknologiske avdeling for forsvarsministeren. Barth Eide fikk kjørt Leopard 2 stridsvogn og fikk dessuten prøvd ut en rekke forskjellige håndvåpen under besøket på Rena. Ingen nye oppdrag. Foran bataljonen snakket Barth Eide om fortid, fremtid og Forsvarets langtidsplan. Soldatene i bataljonen fikk samtidig muligheten til å stille spørsmålet de har lurt på lenge: Hva skjer med HRS-styrken etter tilbaketrekningen fra Afghanistan? På dette svarte ministeren at det er høyst sannsynlig at Norges siste bidrag til det ISAF-ledede oppdraget er Police Advisory Team som reiser ned i januar 2013. Være klare. Barth Eide sa også at bataljonen skal bygge videre på den høye treningsstandarden som er på Rena, og at Hæren og Forsvaret skal fortsette samarbeid og øvingsstruktur med allierte og partnere. – Vi skal benytte tiden her hjemme til å trene slik at vi alltid er oppdaterte og klare for nye oppdrag. Telemark bataljon skal fremdeles være Hærens fremste reaksjonsstyrke, og vi melder styrken inn til NATOs stående reaksjonsstyrke (NRF), forklarte Barth Eide. TRUDE HANSEN, Hærens kommunikasjonsavdeling. Forskere på plass Øyvind A. Voie og Arnt Johnsen fra Forsvarets forskningsinstitutt jobber med et delprosjekt som kartlegger utslipp fra våpensystemer og ammunisjon. – Vi måler både avgasser og partikler i forbindelse med avfyringene, sier Voie. Blant annet vil tettheten med avgasser og partikler i lufta i et slikt rom naturlig nok være høyere enn i friluft. Forskerne har tatt med seg måleresultatene tilbake til Kjeller for videre analyse. HØYTID Når infanteristene kan svi av en million før lunsj, ja da er det høytid i skytefeltet. Én million kroner er det samme som to missiler av typen Javelin. Det betyr kruttrøyk, smell, trening og spennende timer på bane B-12 i Mauken skytefelt. 2. bataljon er klare til dyst. HØYTEKNOLOGISK. Forsvarsministeren prøvde ut moderne utstyr da han besøkte Telemark bataljon. Foto TRUDE HANSEN 78 OKTOBER 2012 Spente lag. Dette er våpensystemet som kan slå ut en stridsvogn. Missilene er fulle av høyteknologi og behandles med andakt. Et kamera i missilhodet filmer ferden mot målet med 60 bilder i sekundet. Hvis skytter og lader gjør jobben sin riktig, treffer missilet alltid målet. – Det bør det, til den prisen, sier kaptein Jim Lundemo. Fjellene i horisonten har allerede fått sitt første melisdryss med nysnø, og løvskogen har antatt en svak gul farge. Det er høst i nord. På «tilskuerhøyden» like bak standplass står mange spente Javelin-lag tilhørende Støttekompaniet. Kaptein Lundemo kaller dem frem for en instruksjon i klargjøring før skyting. Han går detaljert gjennom hver enkelt komponent på missilet og hvordan disse skal kontrolleres. Privilegert. Daniel Gjerland ble sersjant for to måneder siden og får æren av å skyte årets første skarpe missil. Det ble blink på første forsøk. – Dette er belønninga for all bæring av systemet og trening med simulator, sier sersjanten. Han håper å få muligheten til å skyte et skarpt missil igjen. – Våpensystemet levde opp til forventningene, det er ganske spesielt å få skyte et skarpt missil, poengterer han. I de lukkede rom. – Det er like magisk hver gang, sier fenrik Torstein Stensland. Han står der i kruttrøyken med et bredt glis i et kamuflasjemalt ansikt. Han har akkurat fyrt av sitt andre missil hittil i karrieren. Det ble fulltreff denne gangen også. – Det er første gang jeg skyter fra et lukket rom. Jeg tror det er andre gang dette gjøres i Norge, uttaler fenriken. Marinejegerne har vært her i SIBO-lands- byen og skutt ett missil fra «hotellet» tidligere. Hotellet er en 3-etasjers murbygning midt i landsbyen. Det var befal her fra infanteribataljonen på Skjold som holdt dette kurset for MJK. – Det er 2. bataljon som i dag har spisskompetanse på det amerikanske våpensystemet her i landet. – Det er dette det handler om, sier oberstløytnant Håkon Warø. I dag er han en spesielt stolt bataljonssjef, i det vi nok kan kalle fulltrefferbataljonen. ■ Skribenten ØIVIND BAARDSEN er presse- og informasjonsoffiser i Hæren Hærens befalsskole og Forsvarets tekniske befalsskole underlegges Krigsskolen. Skole-samling Generalinspektøren for Hæren er gjennom iverksettingsbrevet i Langtidsplanen 2013-2016 gitt i oppdrag å «(…) samordne kompetanseproduksjonen i Hæren under én ledelse. Forsvarets teknisk befalsskole (FTBS) skal underlegges Hærens befalsskole (HBS). Hærens befalsskole skal videreføres som en avdeling under Krigsskolen, og skal gradvis samle virksomheten til Rena» I 2011 gjorde Hæren en grundig og helhetlig vurdering av forsvarsgrenens grunnleggende befalsutdanning, og dette danner nå grunnlaget i videreutviklingen av utdanningsmodellen. En økt profesjonalisering av Hæren stiller nye krav til våre sersjanter og dette må gjenspeiles i endrede krav til befalsutdanningen. I den nye utdanningsmodellen vil en større del av grunnutdanningen gjennomføres sentralt. Det blir en lengre grunnog profesjonsutdanning i rammen av lettinfanteri som vil danne en solid plattform av grunnleggende soldatferdigheter. Etter gjennomført grunnperiode vil elevene spesialiseres innen egen våpen- og troppeart. Fastsettingen av krav til utdanningen, og tilretteleggingen for gjennomføringen vil bli støttet av Hærens våpenskole og Brigade Nord. «EN ØKT PROFESJONALISERIN G AV HÆREN STILLER NYE KRAV TIL VÅRE SERSJANTER» Hærens befalsskole er avhengig av gode rollemodeller og kompetente medarbeidere. Vi har derfor stort fokus på å få med oss kompetansen fra dagens befalsskole, i tillegg til å rekruttere nye medarbeidere med fersk erfaring fra Hærens operative avdelinger. En prosjektgruppe med medlemmer fra alle berørte aktører i Hæren arbeider nå med å lage en plan for samlingen av FTBS og HBS under én felles ledelse. Etter godkjenning av planen vil gruppen stå sentralt i arbeidet med å implementere planen. Prosessen vil følge Hovedavtalen med Tilleggsavtale og bli regulert etter dreieboken for omstilling i Hæren. Alle berørte avdelinger vil fortløpende bli informert om prosjektet og fremdriften. Det viktigste er at personellet som berøres blir ivaretatt på en ordentlig måte og at disse blir presentert for hvilke muligheter som finnes i den nye organisasjonen. Forutsigbarhet er et viktig stikkord her. OKTOBER 2012 79 EKSPLOSJON: Minnerydderstyrken utfører krevende oppdrag. Foto: SJØFORSVARET Nytt idrettsbygg ∞ ∞ Den nye Kystvakten ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Danex Noco 2012 Ryddet farvann. Styrken gjennomførte to større operasjoner, «Historical Ordnance Disposal Operation» i Latvia, og «Open Spirit 2012» i Estland, som begge gikk ut på å rydde eksplosiver fra tidligere kriger. Slike operasjoner bidrar til miljøforbedring og gjør at farvann trygt kan brukes til fiske. Arbeidet blir verdsatt og mottatt med stor takk av nasjonale og lokale myndigheter. Det gir mannskapene en følelse av å bidra konstruktivt og å være nyttige, ikke bare for det internasjonale samfunnet, men for små, lokale samfunn. SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Styrkesjefen I seks måneder ledet kommandørkaptein Erik Hansen Natos minerydderstyrke. – Oppdraget ble kort og intenst, men vi fikk opplevd toppen av alt, fra øvelser og operasjoner til sertifisering av styrken, sier Hansen. Norge startet ledelsen av Natos stående minerydderstyrke (SNMCMG1) 20. januar 2012. Grunnet økonomiske nedgangstider var den planlagte nasjonen nødt å trekke seg i 2011, noe som førte til endringer i de øvrige nasjonenes kommandorekkefølge. Norge trakk seg da fra sin opprinnelige rotasjon, men kom på banen igjen for 2012. Vanligvis varer oppdraget i ett år, men Norges bidrag ble forskjøvet og forkortet til seks måneder. Norge tok i januar over kommandoen fra Belgia med KNM Valkyrien som flaggskip. Oppdraget ble så terminert 2. august. STYRKESJEF: Erik Hansen fikk oppdraget i november 2011. To måneder senere sto styrkebidraget klart. Foto: JULIE TRULSVIK RASMUSSEN 80 OKTOBER 2012 til Hansen sitter igjen med er at de forskjellige fartøysklassene utgjorde et komplett verktøysett. Styrken hadde sveipekapasitet, ROV («remote Operated Vehicles»), ulike typer sonarsystemer, minedykkere og «one-shot mine disposal» system. Flernasjonal styrke. Under tjenesten bidro Natoland fra Nord-Europa, og utenom Norge bestod styrken av bidrag fra Nederland, Belgia og Tyskland. Estland og Polen hadde fartøy underlagt SNMCMG1 under operasjoner. At Storbritannia ikke hadde fartøy i styrken, skyldtes blant annet at de hadde oppmerksomheten rettet mot sikkerheten under OL i London. Hovedinntrykket Tøft arbeid. Noe av det Hansen mener var best med å være styrkesjef, var å se hvor sømløst bidragene fra de forskjellige nasjonene fungerte. Integreringen av de forskjellige fartøyene skjedde nesten øyeblikkelig. Mye skyldtes at fartøyene delte felles mål, i stor grad benyttet de samme prosedyrer og delte felles opplevelser. – Det har vært mye arbeid, men samholdet har vært godt og støtten mellom fartøyene sterk. Det er jo interne konkurranser mellom fartøyene, men til syvende og sist kommer samholdet først, forteller Hansen. Et av suksesskriteriene var flaggskipet KNM Valkyrien, som holdt gruppen operativ. KNM Valkyrien forsynte fartøyene med drivstoff og proviant. Strakk strikken. Ett høydepunkt var øvelse Cold Response. KNM Valkyrien ble sertifisert av Nato etter at representanter fra Strike Force Nato hadde evaluert kommando og kontroll, samt verifisert at gruppen var i stand til å løse de pålagte oppdrag. Det opplevdes som en velfortjent anerkjennelse på tjenesten. Prosessen i forkant var nemlig problematisk. Hansen hadde satt en personlig frist til oktober, med hensyn til avgjørelsen om deployering. Om beskjeden kom senere ville det bli uten Hansen som styrkesjef da han mente at en så kort frist ville være vanskelig å gjennomføre. Da beskjeden kom i november sa Hansen likevel ja til å være styrkesjef, en avgjørelse han ikke angrer på. – Forsvarets logistikkorganisasjon og Sjøforsvaret strakk virkelig strikken for å gjøre alt klart, sier Hansen. 2017. Neste gang Norge skal lede denne Natogruppen, er trolig 2017. Som regel blir en styrkesjef bare én gang, og neste gang vil noen andre få den unike erfaringen. – Jeg har i løpet av min tid i marinen seilt til sammen mer enn tre år med denne gruppen. Jeg begynte som artillerioffiser, har vært skipssjef og nå styrkesjef. Det har vært en fantastisk opplevelse, sier Hansen. ■ Skribenten HANNE KNUTSEN er presse- og informasjonsassistent OKTOBER 2012 81 SJØ AKTUELT FRA SJØ Luft og sjø feiret sammen Sjøforsvaret og Luftforsvaret forente krefter den første helga i september. Det første norske NH90-helikopteret landet og lettet fra KNM Fridtjof Nansen, og helikopteret seilte med fregatten inn til Oslo. Dette var del av hundreårsmarkeringen for Luftforsvaret, og mange nysgjerrige tilskuere fikk se helikopteret på fregatten. Foto: SJØFORSVARET Femkamp-gull til Buunk Løytnant Caroline Buunk vant VM i marinefemkamp under mesterskapet som ble holdt i den svenske byen Berga. Mesterskapet gikk over fire dager og det ble avholdt konkurranser i amfibieløp, hinderbaneløp, hinderbanesvømming, livredning og sjømannskap. Buunk vant øvelsene hinderbaneløp, sjømannskap og amfibieløp – i tillegg til sammenlagtseieren. Hun satte også ny verdensrekord på sjømannskapsbanen. LARS SAUNES Flagkommandør Sjef Kystvakten Kystvakten har gjennomført den største endring siden etableringen i 1977. – Bygg i verdensklasse Den nye Kystvakten Olympiatoppen dro til Haakonsvern for å se på Sjøforsvarets idretts- og treningssenter. Ledelsen og hovedtrenerne fra Olympiatoppen besøkte Sjøforsvarets idrettsog treningssenter (SITS). 5. og 6. september tok Olympiatoppen turen til det militære treningsanlegget på Haakonsvern. Bakgrunnen for besøket var planene om utbygging av Campus Sognsvann og styrke samarbeidet. – Vi har idrettsutøvere i verdensklassen og trenger et bygg som er i verdensklassen, bygget på Haakonsvern er nettopp det, mener fagleder Espen Tønnessen. Han beskriver bygget på Haakonsvern som en inspirasjonskilde for Olympiatoppen både i planlegging og bygging. En av dagene arrangerte SITS maritim trening. Økta inneholdt bæring av båre, svømming og klatring iført nordkappdrakt, pluss mye mer. Selv om det var en tung økt, var det helt klart at gjestene var fornøyde med fasilitetene. – Vi har mangler på fasilitetene våre, nå har vi fått mye inspirasjon og positiv erfaring å ta med videre, kunne en fornøyd fagleder fortelle. Det ble også satt av tid til erfaringsutveksling innenfor prosjektering og bygging. De to dagene Olympiatoppen gjestet Haakonsvern, fikk begge parter ny kunnskap innenfor både trening og treningsbygg. – Det har vært noen lærerike dager hvor vi har utvekslet kunnskap begge veier og jeg gleder meg til videre samarbeid, sier sjef SITS, orlogskaptein André Ringdal. JULIE TRULSVIK RASMUSSEN presse- og informasjonsassistent Frem til 1. januar 2012 var Sjef kystvakten faglig ansvarlig for kystvakten og styrkeprodusent under generalinspektøren for Sjøforsvaret. Ved starten av 2012 var de operative skvadronen KV Nord og KV SØR lagt ned, og Sjef Kystvakten etablerte sin kommandoplass på Sortland og fikk taktisk kommando over Kystvakten fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Kystvakten er den eneste avdelingen i Forsvaret som har definert sine oppgaver i en egen lov, kystvaktloven. Den fastslår at Kystvakten er en del av det militære forsvar og skal hevde suverenitet og norske suverene rettigheter. Loven gir også Kystvakten ansvar for å bidra i det statlige oppsynet med kysten og havområdene under norsk jurisdiksjon og ellers hvor norske maritime ressurs interesser skal ivaretaes. Kystvaktens personell har derfor stedlig og faglig politimyndighet i det nasjonale maritime domenet. Kystvakten kan aksjonere på eget initiativ der situasjonen tilsier dette, men vil normalt koordinere videre reaksjonsformer med statlige myndigheter som har kontroll myndighet. Vi er en meget viktig rådgiver og kompetanse for mange etater i det nasjonale maritime ansvarsområdet. For å bistå som utøvende kontrollorgan for en rekke etater og være stedlig representant på vegne av andre etater kreves dyktige offiserer med faglig integritet og dokumentert kompetanse. ØVELSE: Danex Noco 2012 var en suksess for de norske fartøyene. Foto: GUY TOREMANNS Skjold-klassen på internasjonal øvelse Flere norske fartøy deltok under Danex Noco 2012. MARITIM TRENING: Representantene fra Olympiatoppen fikk prøvd anlegget på Haakonsvern. Foto: Julie Trulsvik Rasmussen 82 OKTOBER 2012 ■ her & nå Øvelse Danex Noco 2012 samlet rundt 50 fartøyer fra 15 nasjoner fra baltiske land, Skandinavia, Europa og Nord-Amerika. Øvelsen, som varte i to uker og fant sted utenfor Danmark, har gitt fartøyene mulighet til å trene operativt samarbeid og skjerpe ferdighetene som kreves for å delta i multinasjonale flåteoperasjoner. De norske fartøyene KNM Skudd, KNM Steil, KNM Storm og kystvaktskipet KV Harstad deltok i en enhet som besto av finske fartøy. Enheten ble ledet av den finske mineleggeren FNS Uusimaa og finnene deltok også med to hurtiggående missilbåter i Hamina-klassen. Staben om bord på FNS Uusimaa besto av finske, norske og danske offiserer som delte tidligere erfaringer og opplevelser med hverandre for best mulig å løse oppdragene sine. Skjoldklassen, som er verdens hurtigste marinefartøy, har sammen med de andre enhetene drillet luftforsvar, bording, etterforsyning til sjøs og ulike skyteøvelser. På en typisk øvelsesdag kunne man oppleve de hurtiggående patruljebåtene angripe luft- og overflatemål med sine hovedkanoner og forsvare seg mot småbåtangrep med våpen av mindre kaliber. I en annen enhet utførte KNM Karmøy minerydningsoperasjoner (Mine Counter Meassures). Til jobben hadde Karmøy AUV (Automated Underwater Vehicle) Hugin 1000MR om bord. KNM Karmøy ryddet blant annet britiske bunnminer av typen A Mark 1 og Hugin skannet havbunnen i sitt søk etter miner. KNM Karmøy anvender både norske MCD-er (Mine Clearence Divers) og ROV-er (Remote Operated Vehicles). I tillegg er ROV-erne utstyrt med de danske DAMDIC-bombene (Danish Mine Disposal Charge), som gjør KNM Karmøy til et effektivt fartøy i kampen mot miner og eksplosiver. De ulike øvelsene fartøyene har gått gjennom er viktige for å opprettholde det nivået som trengs om en reell situasjon skulle oppstå. Tidlig i øvelsen svarte KNM Steil på to reelle hendelser (ikke del av øvelsen) og deltok aktivt i hendelsene. Mannskapet fikk praktisert det de hadde øvet på, og fikk oppleve viktigheten med å holde søk-og redningsevnene på topp nivå. ■ Skribenten HANNE KNUTSEN er presse- og informasjonsassistent For å ivareta oppgavene som er nedfelt i kystvaktloven er det viktig at den nye taktiske kommandoen på Sortland er «på nett» ikke bare med Forsvarets operative organisasjon, men likeledes er knyttet til beslutningsverktøy for andre maritime etater som Fiskeridirektoratet, Kystverket, politiet, Tollvesenet og andre etater som har et maritimt ansvar i Norge. For at kystvakten mest mulig effektivt skal ivareta sitt oppgavespekter, bygger kystvaktstaben kontinuerlig en situasjonsforståelse i hele det maritime domenet gjennom overvåkning og informasjons innhenting. I samarbeid med etater og Forsvaret bygger vi opp kunnskap for risikovurdering og avdekker avvik som beslutning for å iverksette maritime sikkerhetsoperasjoner. Kystvaktens moderne seilende struktur på 14 fartøy støttet av fly og helikoptre har gjort en formidabel jobb over flere år og bygger på et meget godt tverretatlig samarbeid i mellom maritime etater og Forsvaret. Sjef Kystvakten vil ivareta og utvikle dette omfattende samarbeidet som en integrert kommando i Forsvaret og utøvende kontroll organ for mange etater. Dette er dimensjonerende når Sjef Kystvakten nå etablerer kystvaktens hovedkvarter på Sortland. «KYSTVAKTEN SKAL HEVDE SUVERENITET OG NORSKE SUVERENE RETTIGHETER» OKTOBER 2012 83 ∞ ∞ ∞ ∞ Luft i endring ∞ ∞ C-130J til Afghanistan JENTELUFT TRIGGER´N AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Luftforsvarets jentecamp tente pilotdrømmene. Tolv jenter var samlet til Luftforsvarets aller første pilotcamp for kvinner. Målet er å få flere kvinner i flydresser, det vil si som piloter på enten helikopter eller fly som Luftforsvaret råder over. Samlingen foregikk på Starmoen flyplass utenfor Elverum i september. Der fikk de tolv påmeldte et innblikk i hvordan det er å være pilot i Forsvaret. – Det er bare 10–15 prosent av søknadsmassen som er kvinner. Vi ønsker en bedre balanse i søkerne til denne utdanningen, derfor arrangerte vi en slik camp for å bidra til et større mangfold i pilotsegmentet i Luftforsvaret. Dessuten har vi en målsetning om flere kvinner i Forsvaret. Det forteller Per Espen Ødegaard, avdelingssjef for rekruttering og seleksjon til Luftforsvaret. Innblikk. I to dager fikk elevene både se og oppleve noe av det Luftforsvaret har å by på. Kristin Granrusten fra Trondheim var en av jentene som ble valgt ut til å være med. Hun er til daglig under utdanning ved Luftforsvarets befalsskole. – Dette er kjempespennende. Vi har fått snakke med piloter om livet som pilot og utdanningen. Og det var jo også derfor jeg kom hit, for å få vite mer, sier hun – Vi lager en slik camp for å trigge interessen for flyving, forteller Ødegaard. Gjennom samarbeid med andre aktører ble det laget en camp som inneholdt en teoridel, uformelle samtaler med piloter og selvfølgelig fikk jentene oppleve det å fly. Fikk fly selv. – Det er jo helt knall, sier Marte Wergeland fra Oslo, og gliser. Hun fikk luft under vingene i både Bell-412, seilfly og Luftforsvarets skolefly Saab Safari. – Dette har vært en artig opplevelse forteller Johanne Kalland. Jeg har alltid hatt interesse for både biler og fly. Drømmen er å komme inn på 84 OKTOBER 2012 PILOTDRØM: Disse jentene fikk vite mer om Luftforsvaret og pilotyrket under jentecampen på Elverum. Foto: BENJAMIN LINDSETH flygerutdanningen, og det beste hadde jo selvsagt vært å fly det nye F-35, men helikopter er også gøy. Alvorlig valg. – Det har vært en fin opplevelse, og jeg har bare registrert store smil hele helgen, forteller Ødegaard som planlegger flere slike camper forbeholdt kvinner. – Vi ønsker å gi elevene et bilde av pilotyrket, og gi de best mulig informasjon, slik at de som ønsker det søker utdanningen. – Det høres spennende ut, men det er et alvorlig valg å ta, sier Kristin Granrusten. Det er mange år med utdanning og plikttjeneste, så der- for er det bra at Forsvaret lager slike camper slik at vi får vite mer om hvordan det er som pilot i Forsvaret, forteller 19- åringen, som ikke helt har bestemt karrieren videre. – Enten pilot eller lege, sier hun, og smiler. ■ «Drømmen er å komme inn på flygerutdanningen» JOHANNE KALLAND Skribentene BENJAMIN LINDSETH er flysoldat og SIGURD TONNING-OLSEN er presse- og informasjonsrådgiver i Luftforsvaret Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD OKTOBER 2012 85 ■ her & nå INGARD MOE Oberst Omstillingskoordinator i Luftforsvaret nyttig fra LUFT Luftforsvaret står nå overfor den største omstillingen og moderniseringen noensinne. Luftforsvaret i endring Denne gangen vil ikke endringene bare være en prosess for Luftforsvarets ansatte, men en tilstand som vil prege oss i mange år fremover. Opp mot 1 000 ansatte og deres familier blir direkte berørt av omstillingen. Min rolle som omstillingskoordinator i Luftforsvaret, innebærer å bistå ledelsen med å styre omstillingsarbeidet både internt i Luftforsvaret og ut mot andre berørte enheter. På en orientering jeg nylig holdt for representanter fra Luftforsvarets avdelinger, samt fagorganisasjoner, ble jeg utfordret på et viktig tema: lederskap. Jeg fikk spørsmål om hva jeg mente med at utøvelse av lederskap, på alle nivåer, blir viktig for at omstillingen skal lykkes. «DENNE OMSTILLINGEN KREVER ET SPESIELT FOKUS PÅ MENNESKET» TIL TJENESTE: Norge stiller ett C130 J til tjeneste for Nato og Norge i Afghanistan de kommende seks månedene. De neste månedene skal et av Forsvarets Hercules-fly bidra med transportoppdrag i Afghanistan. 13. september satte ett C-130 J Hercules kurs for Afghanistan. Flyet og mannskapet som følger med skal løse oppdrag under krevende afghanske forhold. Selv om norske styrker nå er ute av Faryab er ikke Forsvarets engasjement i Afghanistan over. Fortsatt skal norske styrker operere ut fra 86 OKTOBER 2012 Mazar–e–Sharif og Kabul. Når Norge i september sendte et Hercules transportfly, blir dette 335 skvadronen på Gardermoen sitt første langvarige oppdrag i en risikosone. Lite bidrag. Før takeoff ble hoveddelen av mannskapet ønsket lykke til av skvadronssjef Hvilke avdelinger som skal flytte hvor er allerede bestemt. Likevel, når vi nå starter utarbeidelse av planer for hvordan dette skal gjennomføres er det helt avgjørende at vi ikke bare fokuserer på prosesser, teknologi og flytting av firkanter på et stykke papir. Foto: SIGURD TONNING-OLSEN Hercules til Afghanistan og luftvingsjef. Etter måneder med planlegging og forberedelser skal en liten avdeling på i underkant av 20 personer utgjøre Norges ferskeste styrkebidrag. – Jeg er stolt av dere, dere har gjort en kjempejobb i forberedelsene. Dere er erfarne og vet hva dere går til. Pass på dere selv og pass på Jeg har tenkt mye på dette spørsmålet i ettertid. For meg betyr lederskap, spesielt i denne omstillingen, at mine sjefer, andre sjefer, ja, at alle sjefer, inkludert meg selv, klarer å se at denne omstillingen krever et spesielt fokus på mennesket i omstillingen. hverandre, formante skvadronssjef Rune Støtvig før avreise. Bidraget er relativt lite. 135 Luftving har bevisst valgt å holde antall personer nede for å kunne rotere personell hyppigere. – Det er et lite, men robust. Vi har stor nok, men ikke for stor utholdenhet. Vi gjør dette for å sikre at vi kan løse oppdraget så lenge vi har det, forteller oberst Diederik Kolff, sjef 135 Luftving. Det planlagt å rotere personellet etter to måndeder. Norge og ISAF. Tactical Air Detachement (TAD), som avdelingen kalles, skal operere ut fra Mazar–e–Sharif, der norske styrker allerede er tilstede. Herfra skal de løse transportoppdrag for de norske styrkene, men de skal også inngå i ISAFs interne transportpool. Store deler av Afghanistan blir derfor operasjonsområde. Styrken skal etter planen være i Afghanistan i seks måneder, men 335 skvadronen er forberedt på at oppdraget kan bli utvidet. ■ Jeg håper derfor at alle som har en rolle i omstillingen, inkludert meg selv, tenker gjennom sitt lederskap. Det er jo vi, menneskene som utgjør Luftforsvaret, som er den viktigste ingrediensen for å operere Luftforsvaret vårt. Ved å utvise godt lederskap og være et godt medmenneske i tiden fremover, kan vi styrke Luftforsvarets gjennomføringsevne til å løse dette oppdraget, slik vi alltid gjør i alle oppdrag vi blir gitt. Skribentene SIGURD TONNING OLSEN og LARS WILLIAM WROLDSEN, Luftforsvaret OKTOBER 2012 87 Alle foto: VELFERDEN GP ∞ ∞ ∞ ∞ Sauesanking ∞ ∞ ∞ ∞ HVs oppgaver KORREKT OPPTREDN: For å benytte seg av helikopter må man vite hvordan man skal opptre i og rundt det. ∞ ∞ Utfordringer i Finmark HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Eksklusiv støtte Heimevernet i nord fikk eksklusiv transportstøtte under øvelse Jerv. Fire fulle HV-områder og befal fra to områder i HV17 fikk erfare det under øvelse Jerv ved Garnisonen i Porsanger. Ledet av HV-17s distriktsstab, og med to Bell 412-helikoptre fra 339skvadronen på Bardufoss, fikk soldater og befal nyttig erfaringslæring med helikopterne. God støtte. Oberstløytnant Jørn Stangnes, skvadronssjef på 339, sier samtrening mellom hans folk, Hæren, Marinejegerkommandoen, Kystjegerkommandoen og Heimevernet er en viktig del av det å skape et grunnlag for 88 OKTOBER 2012 helikopterstyrkenes kompetanse i Nord-Norge. – La oss ta et eksempel. Hvis vi får en hendelse i nord, kan det hende at HV sammen med politiet får ansvaret for å sikre en spesifikk teig. Da må vi i skvadronen og HV kjenne til hverandres rutiner for å kunne Jørn Stangnes samarbeide effektivt. Vi har trent på hvordan de skal opptre i nærheten av et helikopter, ordregiving, bestilling av transport, stabsrutiner og andre rutiner som er med å gjøre prosessene raskere, forklarer Stangnes. Major Nils Johan Muri i HV-17 supplerer: –De kapasitetene 339-skvadronen kan tilføre oss i støtte, er formidable. Det gjelder så vel i militær oppdragsløsning som i sivilt-militært samarbeid. Noe som er spesielt for oss i HV i Finnmark, er de store områdene som normalt er ganske så utilgjengelige for oss. Med helikoptre til rådighet når vi ut til disse områdene. Spesielt i forbindelse med overvåking og kontroll av områder, samt evakuering av diverse slag. Der øker vår reaksjonsevne betydelig. Det viser seg at i mangel på terrenggående kjøretøy i HV så blir helikopter helt avgjørende i mange situasjoner, kommenterer Muri. Nattflyvning. Skvadronen fløy to helikoptre i formasjon under operasjonene. Dermed fikk de inn flere øvingsmomenter: planlegging av formasjonsflyving, brifing før oppdrag, taktisk lavflyving, landinger og flere typer vurderinger rundt de respektive oppdragene. Når det gjelder selve flyvingen, så ble den utført både natt og dag. – Natterstid flyr vi med Night Vision Goggles (NVG) etter å ha gjennomført trening i samme område i lyset. Det er veldig effektiv trening for oss å komme ut og være sammen med dem vi flyr for. Vi har vært sammen med HV-17s sin kommandoplass, vi fikk planprosessen nært innpå oss, og vi fikk utnyttet ressursene godt uten døperioder, forteller Stangnes. Nasjonal beredskap. Øvelse Jerv 2012 gikk på et relativt begrenset geografisk område. Flyturene ble dermed korte, og besetningene fra 339 som var med, ble godt kjent i en liten teig. Stangnes er av den oppfatning at et større øvingsområde ville gitt hans folk Nils Johan enda bedre treningsutbytte. Mydland Muri. – Da ville hver tur tatt lengre tid. Dermed ville vi fått flere momenter å forholde oss til. Eksempelvis kunne vi spilt inn flere motstandsgrupper på bakken som vi måtte ta hensyn til i vår planlegging. Sånt er vanskelig å få til på en realistisk måte på et lite område, sier oberstløytnanten, som supplerer med å fortelle at transporthelikoptrene i sin tid ble anskaffet av Norge for å støtte Hæren, inkludert HV. – Den støtten er like aktuell i dag som den gang, spesielt med tanke på nasjonal beredskap. HV med støtte av helikoptre er en ypperlig res- surs. Når vi får på plass en helikopterberedskap i Kirkenes igjen, så vil vi enkelt kunne samarbeide med HV. Et HV som vi allerede kjenner gjennom våre samøvelser, sier han, og støttes av majoren fra GP. – Å få en helikopterving i støtte gir oss også en ny dimensjon i planlegging av operasjoner. For staben er det en meget lærerik og god erfaring å ta med seg videre, sier Muri, som også fremholder motivasjonsfaktoren i å benytte seg av 339-skvadronen. – Folkene våre synes dette er både lærerikt og gøy. Befalsskoleelevene ble sjekket ut til å benytte seg av helikoptre, mens sanitetslag, feltsikkerhetslaget og sambandslag fikk trent mye med dem. ■ Skribenten ROLF K. YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet. OKTOBER 2012 89 nyttig fra HV Nye sjefer. Tidlig i høst ble oberst Ebbe A. Deraas (t.h.) ny distriktssjef for Trøndelag heimevernsdistrikt 12 etter kommandør Lyder Karlsen. Sistnevnte er nå sjef for analyse- og evalueringsseksjonen i Heimevernsstaben. Også i nabodistriktet, Sør-Hålogaland HV-distrikt 14, har det vært sjefsskifte. Der har oberstløytnant Ove Ranum (t.v.) tatt over etter oberstløytnant Tor Edvard Aal, som nå har ett års permisjon fra Forsvaret. Ny stabssjef. I starten av september tok brigader Barthold Hals over som stabssjef i Heimevernsstaben (HVST) etter flaggkommandør Ketil Olsen, som nå har startet på Royal College of Defence Studies i London. Brigader Hals kommer fra stilling i det tysk/nederlandske Korps i Münster. Tidligere har han blant annet vært sjef for Tradok (Hærens Transformasjon- og Doktrinekommando) og stabssjef i Regional Command North i Afghanistan. ■ her & nå NILS JOHAN MYDLAND MURI Major Finnmark HV-distrikt 17 OBJEKTSIKRING: Slik forklares Heimevernets sikringsjobb på en enkel måte. Plukket opp sauer Sjøheimevernet kom til unnsetning da 20 sauer havnet i Oslofjorden. AKSJON: Sjøheimevernet plukket opp 12 sauer fra sjøen, en var i livet. Foto: FORSVARET Vi har vilje og evne, men også forbedringspotensial. Utfordringer i Finnmark SIKRING I PRAKSIS Finnmark HV-distrikt 17 gjennomførte i uke 36 Øvelse Jerv. Jeg har i etterkant av øvelsen gjort meg noen betraktninger rundt det vi holder på med i Heimevernet generelt og lengst nord spesielt. Jeg har gjentatte ganger sett at både HV-17 og HV har vilje og evne til å tilfredsstille de operative kravene som stilles til oss. Samtidig må jeg innrømme at vi har et forbedringspotensial. Det kan det være mange grunner til. For oss i Finnmark er geografi og demografi to grunner, mens materiellbehov er et tredje. At fylket er så stort, med en spredt befolkning og relativt lite folk i rekrutteringsgruppa til HV, kommer mye av et sentralisert næringsliv, og at de store skolesentraene trekker ungdom vekk fra fylket. Noe som medfører at vi har lite folk å rekruttere fra, og at de vi får rekruttert ofte befinner seg utenfor fylkesgrensene når vi trenger dem. Samtidig produseres det lite vernepliktige herfra, som etter førstegangstjenesten kan overføres til HV. For å bøte på dette kan vi bli nødt til å se på muligheten for overføringsstyrker til Finnmark fra mer sentrale befolkningsområder. Hvis så skjer, mister vi lokalkunnskap og kjennskap til områdene vi skal operere i. Det vil gi seg spesielt utslag i de sammenhengene der vi skal drive operasjoner sammen med politiet. Dette fordi man bør kjenne objektene og områdene man skal operere i, være i stand til å registrere endringer i miljøet rundt disse, samt kjenne menneskene i omgivelsene. En viktig HVoppgave er å hindre anslag mot viktige nasjonale interesser. «VI KAN BLI NØDT TIL Å SE PÅ MULIGHETEN FOR OVERFØRINGSSTYRKER» Da en arbeidsbåt fra Skjærgårdstjenesten var i ferd med å synke i Oslofjorden utenfor Moss, ble Sjøheimevernets fartøy SHV Magnus Lagabøte kalt til unnsetning. Skipssjef Jan-Petter Knutzen kan fortelle at de umiddelbart satt kurs mot båten da de ble forespurt. Det viste seg etter hvert at arbeidsbåten klarte å holde seg flytende, men at båtens firbente passasjerer hadde lidd en langt verre skjebne. Det gikk ut ny melding om at det fløt 20 sauer i skipsleden og Sjøheimevernet startet arbeidet med å plukket dem opp fra vannet. – Vi plukket opp 12 sauer. En av disse var i live. De andre sauenes liv stod dessverre ikke til å redde, sier Knutzen. De øvrige omkomne dyrene i sauetragedien ble plukket opp av en sivil båt. ANDREAS MURI, presse- og informasjonskonsulent i HV 90 OKTOBER 2012 Innenfor objektsikring er det tre prinsipper som gjelder: ■ Sterkest mulig sikring ■ Tidligst mulig oppdagelse ■ Hurtigst mulig reaksjon For at Heimevernet best mulig skal kunne gjennomføre en god objektsikring, brukes de tre prinsippene på tre forskjellige type tropper: objektsikringstropp, overvåknings- og kontrolltropp og utrykningstropp. Sterkest mulig sikring. Det er objektsikringstroppene som sørger for den direkte beskyttelsen av et objekt. Dette går ut på å hindre uvedkommende tilgang til objektet, både gjennom aktive og passive tiltak. Den konkrete sikringen av objektet skal prioriteres som første ledd i objektsikringen. Tidligst mulig oppdagelse. Her er det overvåknings- og kontrolltroppen (OK-tropp) som trer i kraft. Hensikten er å oppdage uønskede forhold så tidlig at man klarer å avklare det før en kritisk situasjon skulle finne sted. OKsoldatene vil dermed operere langs veier som leder inn til selve objektet, samt bemanne observasjonsposter rundt objektet, for å holde et større oversiktsbilde. Hurtigst mulig reaksjon. Om en situasjon først skulle oppstå, er det utrykningstroppen som blir aktivisert. Det optimale er at OK-soldatene spotter situasjoner, og deretter varsler utrykningssoldatene. Disse vil så rykke ut for å prøve å avverge situasjonen. Da kan bekjemping eller pågripelse være aktuelt. Jobber sammen. Normalt vil man sikre et objekt med de ulike troppetypene i ulikt antall, alt avhengig av hva oppdraget krever og hvilke styrker som er tilgjengelig. En aktuell sammensetning kan eksempelvis være tre objektsikringstropper, to OK-tropper og én utrykningstropp. ■ Skribentene JONAS SUNDQUIST er vernepliktig journalist i HV, STEIN SANNER er oberstløytnant i Heimevernsstaben Vi har en underdekning i materiellparken. Spesielt på sambands– og kjøretøysiden. Spesielt kritisk er det når det gjelder terrenggående kjøretøy for både sommer og vinter. Det er vel knapt en eneste finnmarking som ikke har minst én firehjuling og en snøskuter hver. Det er det en grunn til. Fylket er stort. Avstandene enorme. Naturen er vill. Mobilitet blir dermed ekstremt viktig for å kunne løse oppdrag raskest mulig. I tillegg har vi en kyst langs hele fylket vi må forholde oss til, noe som gir oss enda en dimensjon å operere i og som kompliserer det hele ytterligere. Støtte fra luft og sjø er et suksesskriterie i denne sammenheng og samtrening med disse elementene blir meget viktig. På tross av alt dette er HV-17s mannskaper motiverte og positive og har ved flere anledninger vist sin vilje og evne til innsats når det trengs. OKTOBER 2012 91 FLO ■ her & nå ODIN STANDAL Direktør Sjef FLO Felleskapasiteter AKTUELT FRA FLO Ammunisjonskompetansen i Forsvaret skal styrkes. Det aller skarpeste Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) har de siste årene sett at kompetansen innen ammunisjonsfaget er i ferd med å forvitre i Forsvaret. Fagmyndigheten har gjennom sine kontroller/inspeksjoner og henvendelser fra brukere avdekket mangelfull regnskapsføring og feil håndtering/lagring av ammunisjon. Det har vært avskrevet uforholdsmessig store mengder ammunisjon etter forvaltningskontroller. ISBERGING: Ny isbergingssats gir økt sikkerhet. Satsen fraktes i tilpassede kasser. NY VOGN: Den fullt oppgraderte rednings- og bergingsvognen vises frem. Foto: JØRGEN ENGESET Foto: JØRGEN ENGESET REDNINGSBILEN Det nye redningsutstyret til Forsvaret kan klippe deg ut av en bil, trekke en stridsvogn, heise en bil opp av isen og sikre deg mot miner og skudd. Pansrede biler skaper beskyttelse og trygghet for norske soldater, de skaper også stort behov for ekstraordinært redningsutstyr når uhellet er ute. Nå har Forsvaret oppgradert 18 bergings- og redningskjøretøy, hvorav fire er pansrede. Kjøretøyene skal leveres innen november 2013. Rask redning. – Når ulykken er ute, er det viktig at redningen går så fort som mulig. Både for å redde liv og kjøretøy. Forsvaret har en del spesielle kjøretøy som det er vanskelig å drive redningsarbeid på. Derfor har vi behov for bergingsvognene. Med de oppgraderingene som er gjort, skal de være i stand til å takle enhver utfordring, sier pro92 OKTOBER 2012 sjektleder Gudbrand Søfferud i Forsvarets logistikkorganisasjon. Han har ledet prosjektet som består av fagfolk fra forskjellige deler av Forsvaret. Målet med prosjektet er å redusere nedetiden på Forsvarets kjøretøy ved å innføre krigsreparasjonssats (KSR) samt oppgradere bergingskapasitetene. Dette gir økt stridsevne til avdelingene, økt tiltro til sanitetsstøtte, samt forbedret redningskapasitet til fastklemt personell. Klare for internasjonale operasjoner. Kjøretøyene har ulikt utstyrsnivå, hvorav fire er fullt oppgradert og klargjort for internasjonale ope- rasjoner. De har pansret førerhytte, jammer mot veibomber og maskingevær montert på taket. Av de resterende fjorten kjøretøyene, skal ytterligere to klargjøres for pansring. – Prosjektet har hele tiden samarbeidet med fagfolk fra rednings- og bergingsmiljøet. Målet vårt har vært å bedre sikkerheten til bergingspersonell i inn- og utland samt forbedre bergings- og redningskapasiteten i Forsvaret, sier Søfferud. Moderne isbergingssatser. Prosjektet har vært inndelt i ti delprosjekter, som hver har tatt for seg et aspekt av bergingsmateriell. Noe av det som leveres i tillegg, er syv svært moderne isbergings- Bergings- og redningskjøretøy ■ Består av ny lettvekts ballistisk pansring, samt minepansring under buk ■ Har maskingevær montert på taket ■ Inneholder oppgradert hydraulisk redningssats For frigjøring av fastklemt personell fra lette, tunge og pansrede kjøretøy ■ Krigsskadereparasjoner (KRS) for å kunne utføre reparasjoner i felt ■ Veier 37,5 tonn satser. Disse brukes til å hente opp kjøretøy som har falt gjennom isen. Det er FLOs tekniske verksted i Horten, som har stått for utviklingen av materiellet. – Isbergingssatsen bruker et spesialtau, som tåler opp til ti tonn. Tauet er ikke tyngre enn et vanlig tau, og det er en fordel på utrygg is, forklarer prosjektlederen. Borer gjennom panserglass. Å redde en person som sitter fast i et pansret kjøretøy, stiller store krav og utfordringer som vanlig bilberging ikke gjør. – Panser og panserglass er ment å holde ting ute. I tillegg står ikke kjøretøyet alltid langs veien. Vi har sørget for å utstyre de nye vognene med kraftig og avansert verktøy som kan kutte og bore gjennom panserplater og svært tykt panserglass, forklarer Søfferud. De oppgraderte kjøretøyene vil bli faset inn i Hærens materiellportefølje i løpet av 2013. ■ Skribenten CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN er informasjonsmedarbeider «KOMPETANSEN INNEN AMMUNISJONSFAGET ER I FERD MED Å FORVITRE I FORSVARET» Dette tyder på at det er for dårlig kunnskap om ammunisjonshåndtering og regnskapsføring. I tillegg er det avdekket brudd på bestemmelser vedrørende ammunisjonssikkerhet, noe som medfører økt fare for ulykker. FLO har nylig tatt initiativ til et tettere samarbeid med Forsvarets ammunisjons- og eksplosivskole (FAES) ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL). Her gjennomføres hovedtyngden av ammunisjonsutdanningen i Forsvaret. En økt vektlegging av ammunisjonskurs til nytt befal kan bedre situasjonen innen enkeltområder på kort sikt, men det løser ikke helheten i utfordringene. Den totale oppbyggingen av både utdanningssiden og organisasjonen innen ammunisjonsforvaltningen må gjennomgås. FLO har derfor invitert alle forsvarsgrenene og FKL og FAES til et krafttak for å styrke ammunisjonskompetansen i alle deler av Forsvaret, og på alle nivåer av befalsutdanningen. I sammenheng med dette vil også reglementene som omhandler ammunisjon bli revidert. Ammunisjon er bokstavelig talt det skarpeste vi håndterer, og det er Forsvaret som skal ha den høyeste kompetanse i landet på bruk og behandling av ammunisjon. Ambisjonene for Forsvarets ekspertise innen ammunisjonshåndtering skal være høye. OKTOBER 2012 93 FOH ■ her & nå HAAKON BRUUN-HANSSEN Viseadmiral Sjef Forsvarets operative hovedkvarter AKTUELT FRA FOH Operasjonelle betingelser vil påvirkes av endringer i nordområdene. Militært samarbeid i nord Arctic Security Forces Roundtable (ASFR) ble arrangert i Bodø i august i år. Konferansen er opprinnelig et initiativ fra USAs Europa-kommando og ble for første gang gjennomført i 2011 i samarbeid med den norske forsvarsstaben. Deltakerne er militært personell på høyt nivå fra USA, Canada, Norge, Sverige, Finland, Island, Russland, Storbritannia, Frankrike og Nederland. I år var 50 representanter samlet i Bodø, med Forsvarets operative hovedkvarter som lokalt vertskap. – Et spesielt år Hensikten med rundbordskonferansen er å samle militært personell med tilknytning til nordområdene, utveksle erfaringer og finne temaer som det kan samarbeides om. Utgangspunktet er at Arktis er i endring og at dette vil ha en rekke konsekvenser, for sikkerhetsstyrker (militær og kystvakt). Da møtet startet, ble det i flere medier opplyst om at havisen i Arktis er cirka 40 prosent mindre enn i 1990årene, og at 2012 vil bli det året med minst utbredelse siden man startet med målinger. Dette, kombinert med økt industriutvikling, skaper mer aktivitet og mer trafikk i regionen og kanskje særlig i den delen av Arktis som sokner til våre nærområder. «ET MILITÆRT SVAR PÅ ENDRINGER I VÅRE NÆROMRÅDER» SIDE VED SIDE: KNM Fridtjof Nansen, Admiral Chabanenko og KV Senja seilte sammen i Barentshavet under den norsk-russiske øvelsen Pomor tidligere i år. På fem måneder har Russland vært på tre flåtebesøk. 2012 seiler opp som et år med norsk-russisk kontakt i særstilling. Under den kalde krigen var det også kontakt mellom norske og russiske militære styrker, men på den tiden var det for det meste høflighetsvisitter uten særlig konkret innhold. Det første tegnet på at dette var i endring kom i 1994 da man like etter avslutningen av Nato-øvelsen Arctic Express gjennomførte den første øvelse Pomor. Øvelsen markerte begynnelsen på en tilnærming fra begge parter hvor man også på militær side viste interesse for å utvikle felles forståelse og kontakt. De neste ti–tolv årene skjedde denne utviklingen gradvis – kanskje mest tydelig innen grensevakt- og kystvaktsektoren – og fra begge sider ble det også utviklet personlige relasjoner på sjefsnivået. Betydningen av dette ble særlig demonstrert ved to anledninger. Først under den tragiske ulykken med den russiske atomubåten Kursk i august 2000. Det var tidlig kontakt mellom toppsjefene på begge sider, og de kommuniserte direkte under kritiske faser av bergingsarbeidet slik at gammel skepsis og kaldkrigstenking ikke skulle være til hinder for det arbeidet som måtte utføres. Fem år senere oppsto situasjonen med tråleren «Elektron», hvor en russisk tråler prøvde å unndra seg norsk straffe94 OKTOBER 2012 forfølgning og stakk av fra Kystvakten med to norske inspektører om bord. Dette medførte en situasjon hvor norsk kystvakt forfulgte tråleren nesten helt ned til Kvitsjøen før inspektørene ble tilbakelevert ved hjelp av russisk kystvakt like utenfor Murmansk noen dager senere. Også her hadde norske og russiske militære myndigheter tett kontakt på sjefsnivå. hovedkvarter (FOH) viseadmiral Haakon BruunHanssen. – I tillegg har jeg nettopp besøkt toppledelsen ved det nye Militærdistrikt Vest i St. Petersburg, forteller han. – Dette er en aktivitet som er svært viktig for begge parter, og som er et sterkt bidrag til en stabil og forutsigbar situasjon i nordområdene. Jobber mot Russland. Omorganiseringer av den operative forsvarsledelsen på begge sider har ikke bremset på denne utviklingen, det har tvert imot blitt sett på som en stor fordel med gode rutiner og muligheter for best mulig kontakt i de tilfeller det er nødvendig med dialog og felles vurderinger. Både mot Den føderale grensevakten (FSB) og mot Nordflåten har samarbeidet og kontakten blitt utviklet ytterligere i løpet av de siste seks-syv årene. Øvelse Pomor har blitt tatt opp igjen etter noen års pause, og man har lagt vekt på å utvikle kontakten til Nordflåten på flere nivå. – Ved FOH har vi flere prosesser gående, både mot FSB (den russiske grensevakten) og Nordflåten, sier sjefen for Forsvarets operative Mer kontakt. Sjefsnivået har allerede i mange år kommunisert både på mobiltelefon og SMS – i tillegg til mer formelle kontaktformer – og det har vært koordinering og informasjonsutveksling på dette nivået både når det gjelder ressursog fiskerisituasjonen i nordområdene og den militære øvingsvirksomheten. Ved de siste års utseilinger med hangarskipet Admiral Kuznetsov har Norge blitt anmodet om å tillate bruk av norske flyplasser hvis en nødsituasjon skulle oppstå, og man har fra begge sider lagt vekt på en god og konstruktiv dialog. Nordflåten har de siste årene utvidet sin internasjonale aktivitet og har jevnlig deltatt blant annet i antipiratoperasjonene I Adenbukta utenfor Somalia. De har i tillegg øvingsaktivitet og utveksling mot de andre russiske flåtene i Østersjøen og Svartehavet. Øvelse Northern Eagle gjennomføres annethvert år sammen med Norge og USA, og i tillegg gjennomfører fartøy fra Nordflåten øvingsvirksomhet og flåtebesøk i samarbeid med en rekke nasjoner. Dette har medført en større trafikk av russiske marinefartøy forbi norskekysten. – I år har det vært en spesiell situasjon, fortsetter Bruun-Hanssen. – Vi har faktisk i løpet av bare fem måneder hatt russisk flåtebesøk i Bodø tre ganger. Nordflåten har vært her to ganger med krysseren Admiral Tsjabanenko og sjefen for de russiske grensevaktstyrkene i Murmanskregionen besøkte oss i september med sitt nye flaggskip, Sprut. Admiral Tsjabanenko deltok til og med i 17. maifeiringen her i Bodø som gjensvar på at vi var med og markerte seierens dag i Russland med mannskaper fra KNM Fridtjof Nansen en uke tidligere – en flott opplevelse begge steder. Lavere nivå. Tradisjonelt har møter og arrangementer først og fremst vært avholdt mellom sjefsnivåene og deres staber. Nå har man blitt enig om å utvide dette, og Nordflåten har tatt et initiativ til å invitere yngre offiserer til orienteringer og omvisning ved de militære enhetene på Kolahalvøya. Midt i september reiste en liten norsk delegasjon med yngre offiserer fra både Sjø- og Luftforsvaret til Kola, hvor de var invitert til å overvære demonstrasjon av Marineinfanteriets kapasiteter i Sputnik-leiren like over grensen. På programmet sto også besøk på en atomisbryter, et landgangsfartøy av Ropucha-klassen og en destroyer av Udaloy-klassen. – Et flott initiativ som bidrar ytterligere til kontakt og tillit, avslutter Haakon Bruun-Hanssen. ■ Skribenten JOHN ESPEN LIEN er kommunikasjonssjef ved FOH Sikkerhetsstyrker i Arktis – uansett land – vil over tid oppleve at operasjonelle betingelser påvirkes av endringer i regionen. Man må også være forberedt på at krav og forventninger til sikkerhetsstyrker farges av at vi er de eneste som kan operere i nordområdene over tid. Vi har fartøy, fly, mannskaper og ikke minst en organisasjon som står bak og gir utholdenhet. Vi må være forberedt på at dette apparatet anvendes til oppgaver som ikke er klassisk militære, som søk og redning, berging, bekjempelse av forurensing, og så videre. Og vi må anta at hendelser i Arktis fort kan kreve bidrag fra flere land, og da må vi evne å samarbeide. For å være i forkant av utviklingen samlet vi oss ved et «arktisk, militært rundebord». Årets prioriterte temaer var situasjonsforståelse og kommunikasjon. Begge temaer er av stor betydning og inneholder særlige utfordringer på så langt nord. Vi må kunne dele informasjon med hverandre om pågående aktiviteter i nordområdene, vi må kunne lære av hverandres erfaringer for å operere langt mot nord, og vi må trene sammen på å løse de potensielle utfordringer som kan møte oss. Årets møte la et godt grunnlag som det vil bli arbeidet videre med frem mot neste års møte. Men det er klart at de nasjonene som deltar, har ulike utgangspunkt og organiserer sine sikkerhetsstyrker på ulike måter. Utviklingen av dette samarbeidet er derfor ikke gjort i en håndvending. ASFR er et militært svar på endringer i våre nærområder. Samtidig er ASFR i seg selv et uttrykk for den sikkerhetspolitiske situasjonen i de samme områdene. Den preges i dag av lav spenning og stabilitet – grunnlaget for samarbeid. OKTOBER 2012 95 CYBER AKTUELT FRA CYBERFORSVARET I september kom brigader Yngve Odlo hjem etter seks måneder som stabssjef i ISAFs regionkommando i Nord-Afghanistan (RC Nord). Odlo ledet en multinasjonal stab med til sammen 500 personer, fra 13 nasjoner. Det beskriver han som en spennende utfordring, men han legger ikke skjul på at det også var krevende. – Vi gjennomførte store endringer i strukturen, også med tanke på hvilke områder vi skulle operere i. Og vi har hele tiden vært nødt til å ta høyde for ting som har skjedd underveis. Ta den norske uttrekningen fra Faryab, den ble fremskjøvet. Slike prosesser har påvirket arbeidet vårt, sier Odlo (bildet). – Den beste følelsen har vært når vi har sett at store prosesser, som den norske og amerikanske uttrekningen fra Faryab, har falt på plass, sier han. I 2004 var Odlo bataljonssjef i Afghanistan. Han mener det har skjedd mye positivt i landet siden den gang. – Det er fortsatt krevende i Afghanistan, men det har skjedd mye når det gjelder infrastruktur, helse og utdanning. Jeg opplever også at sikkerhetssituasjonen er blitt bedre, sier han. – I tillegg er det er en helt annen kvalitet på de militære styrkene. De er i stand til å løse krevende oppdrag på egen hånd. I RC Nord har vi tre afghanske brigader som er Foto: LARS KROKEN – Et helt annet Afghanistan oppe og går. Det kunne vi bare drømme om i 2004, sier brigaderen. ■ her & nå OLE KÅRE EIDE ROAR SUNDSETH Generalmajor Sjef Cyberforsvaret Fremtidens soldat vil være en bruker av datasystemer i stor skala. Sikkert system Over til 7 Forsvarets sikre plattformer ■ Forsvarets sikre plattformer er samlebetegnelsen på rundt 23 000 maskiner som utgjør FisBasis Begrenset/Ugradert, Hemmelig/Nato Secret og øvrige høygraderte systemer i Forsvaret. Foto: BJØRN RIISE Windows XP har vært en trofast traver for Forsvaret i mange år. I 2014 utløper Microsoft sin forvaltning, herunder sikkerhetsoppdateringer, på denne versjonen av Windows, og Forsvarets sikre plattformer (FSP) må finne nye vinduer for fremtiden. Eget prosjekt. Det er Microsoft Windows som også i fremtiden vil være operativsystemet (OS) for Forsvarets sikre plattformer, bekrefter senioringeniør Kenneth Bjørkhaugen i Cyberforsvarets fellesoperative sambandsskvadron: – Det finnes sikkert mange meninger om hvilke leverandør våre ansatte ville foretrukket, men vi viderefører Microsoft Windows som operativsystem med versjon 7, forteller Bjørkhaugen. Skiftet av operativsystem for FSP utføres gjennom prosjekt 8036: Operativsystemer på Forsvarets sikre plattformer, i samarbeid mellom 96 OKTOBER 2012 Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon IKT. Oppgraderinger. Sikkerhet er hovedargumentet for å bytte programvare. Når nye oppgraderinger til XP slutter å komme i 2014 vil det være en vesentlig risiko i å fortsette å bruke programvaren. – Moderne operativsystemer er så store og så kompliserte at det alltid vil være behov for støtte og oppgraderinger, ikke minst for å ivareta sikkerhetsperspektivet for systemene. I seg selv er dette argumentet viktig nok til å bytte OS til neste år, sier Bjørkhaugen. Gammelt. Samtidig fremhever også Bjørkhaugen at Windows XP er et gammelt og utdatert operativsystem som det var på høy tid å bytte. 11 år gammel teknologi er forhistorie i IKTsammenheng. – Vi må huske at Windows XP først ble lansert i oktober 2001. Selv om det har kommet oppgraderinger i etterkant er kjernen av systemet utdatert og modent for oppgradering. Det er bare å tenke på hvilken utvikling som har vært siden 2001 på dette området. Når XP var ny teknologi var fortsatt den første iPoden månedsvis unna, og DVD-spillere var langt unna å være allemannseie, sier senioringeniøren. Kurs nødvendig. Flere systemer vil også oppgraderes i kjølvannet av OS-oppgarderingen, deriblant Microsoft Office-pakken og en lang rekke brukerapplikasjoner. – I tillegg til at vi oppgraderer til ny Windowsversjon oppgraderer også Forsvaret til Office 2010. Det gir de ansatte i Forsvaret nye muligheter og forhåpentligvis mer effektive kontorstøtteverktøyer – Men det betyr også at det vil være nødvendig med en del kursing av ansatte for å sikre at de får en så smidig overgang til det nye systemet som overhodet mulig. Brukergrensesnittet i Windows 7 og Office 2010 er annerledes og vil kreve litt tid å sette seg inn i, oppsummerer Bjørkhaugen. Det å igangsette E-læringskurs og bygge kompetanse blant Forsvarets ansatte på det nye systemet og programmene som følger med det vil derfor være en prioritert del av prosjekt 8036. Fornyelse. Kostbart blir det også, når tusenvis av forsvars-PCer skal oppgraderes. – Prosjektet har i utgangspunktet en ramme på i overkant av 200 millioner kroner, bekrefter Bjørkhaugen. Selv om det er snakk om mye penger, så er det flere grunner til at kostnadene blir så høye. – Eksempelvis vil det være nødvendig å oppgradere maskinvare på et antall av Forsvarets maskiner for å imøtekomme de systembehovene som nytt operativsystem Fremtidens soldat skal ha en bedre forståelse av hva han ser rundt seg. Han skal ha tilgang til etterretningsinformasjon, disponeringer på slagmarken og hvilke trusler som er rundt ham. Og han skal ha denne tilgangen i sanntid. Fremtidens soldat vil være en bruker av datasystemer i stor skala. Det gir mange fordeler, men det gir også utfordringer. De digitale truslene som vi har begynt å skimte konturene av i dag vil i fremtiden kunne ramme nettverkene våre i enda større. Nettverksbasering åpner for nye sårbarheter. Sårbarheter som ligger i fremtiden, men som vi ikke kjenner i dag. «VI MÅ SE INN I KRYSTALLKULA» PLATTFORM: Vi viderefører Microsoft Windows som operativsystem, sier Kenneth Bjørkhaugen. Forbered deg på kurs. Forsvaret skal bytte Windows-versjon. Men den gradvise innføringen av nettverksbasert forsvar (NbF) digitaliseres stadig større deler av Forsvaret. Datamaskiner og avanserte sambandssystemer innføres stadig lenger ned i strukturen. Før vi er i mål med NbF-innføringen vil disse systemene bæres av hver enkelt soldat i Forsvaret. Det vil gi oss mange positive effekter. Fremtidens soldat skal kunne gjøre jobben sin bedre og mer effektivt. Han skal kunne gjøre jobben sin tryggere og med bedre gjensidig støtte fra sine kolleger. Han skal være en integrert del av et system som sikrer at han kan kalle på den støtten han trenger i sanntid, være det seg medisinsk evakuering eller tung luftstøtte fra jagerfly eller artilleri. har. I noen tilfeller vil det nok også være nødvendig å bytte ut maskiner der hvor maskinvaren ikke kan oppgraderes, sier Bjørkhaugen. Dermed vil deler av utgiftene knyttet til prosjektet også måtte sees opp mot den løpende fornyelsen av Forsvarets IKT-systemer. Det å bytte operativsystem er heller ikke gjort i en håndvending, forklarer Bjørkhaugen. – Det er mye utredningsarbeid som gjenstår, og det nye operativsystemet og programvaren knyttet til det må sikkerhetsgodkjennes. Ambisjonen er likevel at vi skal kunne komme i gang med et pilotprosjekt for å teste ut den nye programvaren før sommeren 2013, og at utrulleringen til Forsvarets brukere kommer Skribenten tidlig på GRANDHAGEN høsten i 2013. ■ KNUT er presse– og informasjonsoffiser i Cyberforsvaret Derfor må vi implementere nettverksbasert forsvar innenfor trygge rammer. Vi må kunne forsvare disse systemene og nettverkene som vi gjør oss bedre. Vi må kunne imøtekomme disse nye truslene som truer vår operative evne. Vi må, i mangel av et bedre uttrykk, se inn i krystallkula og identifisere morgendagens trussel. Allerede i dag må vi utvikle systemene våre på en måte som reduserer risikoen for fremtiden. Og det er vesentlige systemer som er under utvikling, implementering og innføring. Den teknologiske fremdriften i Forsvaret over de siste tiårene har vært enorm. Og den utvikler seg i et eksponentielt tempo. Innføringen av nye plattformer i fremtiden, som F-35, vil være en ytterligere katalysator for potensialet for nettverksbasert forsvar. Vi vil se nye muligheter, og gjennom disse også åpne for nye sårbarheter som må imøtekommes. Fra operativsystemene til våre sikre plattformer via en sikker informasjonsinfrastruktur og hele veien ned til rutinene som den enkelte bruker følger – Cyberforsvaret skal trygge systemene som vi er brukere av i dag, men som vi vil være nesten avhengige av i fremtiden. OKTOBER 2012 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1990 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no FLUKT FRA KROKRYGGEN GAMLEHJEM: – Urovekkende utvikling Utgavesjef (Lillehammer, fredag) I løpet av den siste uka har en del av beboerne forsøkt å flykte fra Krokryggen Gamlehjem i Ringebu. På grunn av dårlig ganglag er de blitt bragt tilbake av lensmannsbetjent Simon Snusen, men fluktforsøkene gjentar seg hver dag. Redaktør Det er en sliten og frustrert lensmannsbetjent som selv gir disse opplysningene til vår korrespondent på Lillehammer. Hobbyjurist Sindre Pilten er nå koplet inn i saken. Under en pressekonferanse på gamlehjemmet kunne den opplagte og vitale hobbyjuristen meddele at noen av pensjonærene ønsker å oppnå flyktningestatus. Dette vil gi dem en vesentlig bedre økonomi i forhold til nåværende folketrygd, heter det i hobbyjuristens redegjørelse. OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.n o ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.n o Fhv. snekkermester Gulliksen (92) i ferd med å snike seg ut kjøkkenveien etter siste servering fredag kveld. Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af @ fofo.n o Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.n o Pinlig forestilling: Gro og Nicolaj i hybelhumbug! Tannlege Rotvold studerer visdomstannen. I bakgrunnen den brautende bergenseren Olram Slåpen. Vås om visdom Da bergenseren Olram Slåpen i den senere tid har gått brautende rundt og vist fram en usedvanlig stor visdomstann som undertegnede trakk på ham 21. juli i år, vil jeg kort få anfører Visdomstannens størrelse har ingen påviselig sammenheng med intelligensen. Snarere tvert imot! Bergen, oktober 1990 J. Rotvold, tannlege Søkelyset er igjen rettet mot den «argentinske buktaler, som fredag aften forsøkte seg med en ny forestilling på Mysil Bergsprekkens hybel i Bjerregaardsgate 14 i Oslo. Det skal ha skjedd «etter utallige oppfordringer», og nummeret ble annonsert som en dialog mellom den sovjetiske statsminister, Nicolaj Rysjkov og vår egen Gro Harlem Brundtland om delelinjen i Barentshavet. Som pressens representant forlangte sportsjournalist Melvind Snerken å få legge øret mot buktalerens mave for å høre hva som ble sagt der inne. Skuffelsen sto tydelig å lese i Melvinds ansikt etter avlyttingen. Han bekrefter sine følelser direkte. – Her er det lite og ingenting å høre som betyr fremgang i forhandlingene, sa Snerken. – Samtalen mellom de to statsministrene var bare en variabel rumling, som sannsynligvis skriver seg fra en noe HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 OKTOBER 2012 Bergenseren Olram Slåpen etter den pinlige forestillingen som buktaler. NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 [email protected] tvilsom fordøyelse. Heller ikke var det noen mening i å forlange kr 2,50 i garderobeavgift når tilbudet var en spiker, på forhånd behengt med seks vinterfrakker og tre boblejakker. Å slenge rødt kreppapir over nattbordlampen og kalle dette bengalsk belysning er også å kaste blår i øynene på publikum. Når vi så på toppen av det hele kan fortelle at bak parykken og løsbarten befant seg bergenseren Olram Slåpen fra Knøsesmuget, da er alt sagt om denne pinlige forestillingen. Les bladet på Journalist MARTE BOYE HAAKONSEN 23 09 20 38 mbh @ fofo.n o Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ fofo.n o Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 t l @ fofo.n o Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.n o Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.n o Design: MacCompaniet as www.fofo.no tappenstrek Noen ganger river jeg meg i håret over norske soldater og offiserer som ikke vil si hva de mener på trykk. Åpenhet er viktig, sier jeg, og har selvfølgelig helt rett. Men noen ganger er det greit å bli minnet på at vi tross alt har det ganske greit i Norge – i alle fall sammenlignet med en del andre na- sjoner. Jeg spurte i sommer en fransk offiser om han kunne uttale seg til F? Nei, det måtte planlegges og klargjøres av franske myndigheter, sa offiseren og fortsatte: – Jeg har sett noen av de tingene som norske soldater uttaler seg om. Noen ganger tenker jeg bare: WOW. Hadde jeg kommentert de samme tingene, ville jeg mistet jobben. (oke) Neste nummer: 7. november