Transcript Utgave 1 - Heimevernet

NR. 1 2013
HEIMEVERNET
NOREX
Side 6
Spellemann
Side 14
Ingen lek
Side 26
bladet
REDAKSJONEN
HV
Heimevernsbladet
postboks 800
postmottak 2617 lillehammer
e-post: [email protected]
tlf: 400 28 135
GIHV - GeNeRalmajoR KRIstIN luNd
aNsVaRlIG RedaKtØR
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Den 40. utveksling er gjennomført
Den 40. utveksling med Minnesota
National Guard ble gjennomført med bravur i februar. Allerede i 1974 ble den første
utvekslingen gjennomført på Torpomoen i
Norge og i Camp Ripley i Minnesota. Dette har
blitt stående som den lengste utvekslingen
det amerikanske forsvaret har med noe land.
Vår felles kultur ligger til grunn for utvekslingen og hensikten har hele tiden vært å
få kjennskap til hverandres våpen, utstyr og
organisasjon. Ungdommene lærer grunnleggende militære ferdigheter og overlevelse under vinterforhold. Innsatsstyrker
gjennomfører trening og erfaringsutveksling,
som er verdifullt for vår operative tjeneste.
Jubileumsutvekslingen ble gjennomført henholdsvis på Værnes i Trøndelag og i Camp Ripley, Minnesota i tiden 13-24. februar. Det var
svært hyggelig å kunne overrekke en stein fra
Torpomoen til amerikanerne i anledning jubileet.
Steinen er hard og tåler motstand - slik en soldat
også må. Den er solid - som vårt vennskap. Den er
varig – som samarbeidet mellom våre nasjoner.
Steinen symboliserer dermed vårt gode vennskap og samarbeid med vår viktigste allierte!
Jeg vil takke alle som har representert HV
på en utmerket måte i disse 40 årene og
samtidig vil jeg uttrykke min takknemlighet til de som har organisert utvekslingene.
I 2014 legges utvekslingen til forsommeren
som en prøveordning. Amerikanerne vil teste
fasilitetene på Porsangermoen, samtidig som
de får se flere sider av Norge. Dette gir oss nye
treningsmuligheter på sommerstid i Minnesota.
Årets IO-runde til distriktene har gitt meg mange viktige innspill. Distriktsstabene og områdesjefer har delt sine vurderinger og anbefalinger
på en meget god måte. Det er godt å se engasjerte staber og ledere som vil noe. Landsrådet
for Heimevernet har også bidratt med god
støtte. Dette gir meg en god følelse og en visshet om at vi skal få det beste ut av de ressursene
som vi er satt til å forvalte de nærmeste årene.
Heimevernets utdannings- og treningsplan er
ett av de nye elementene som påvirker hele
organisasjonen. Her tar jeg utgangspunkt i
ressursrammen fra langtidsplanen og beskriver prinsipper for trening ned til områdenivå.
Det er svært gledelig å se at over 12.000 områdesoldater allerede har vært inne til trening ved inngangen til påsken. Dette vitner om en meget stor
treningsaktivitet i starten av året og sikrer at alle
treningsmidler benyttes effektivt resten av året.
Etter påske kommer rapporten fra forsterkningsutvalget. Dette utvalget har vurdert organisering av HV, Sivilforsvaret og Politireserven,
samt bruken av disse forsterkningsressursene.
En av våre distriktssjefer har bidratt i arbeidet. Nå
forbereder vi oss på en fornyingsprosess som
ivaretar utvalgets viktige konklusjoner.
RedaKtØR
Siv Iren Brænd
RedaKsjoNsKomIté
Kommandør Lyder Karlsen
Kommandør Lars Arne Aulie
Oberstløytnant Nils Arne Skaret
Generalsekretær Jørgen Roaldset
Faste bIdRaGsyteRe
KommuNIKasjoNssjeF
HV-stabeN
Nils Arne Skaret
pIo HV-stabeN
Ola K. Christensen
webmasteR HV-stabeN
Geir Bøe
INFoKoNsuleNt
HV-stabeN Vest
Tore Ellingsen
pIo HV-stabeN sØR
Rune Haarstad
pIo HV-stabeN NoRd
Rolf Ytterstad
VeRNeplIKtIG jouRNalIst
Kristoffer Arnesen
VeRNeplIKtIG jouRNalIst
Magnus B. Danielsen
VeRNeplIKtIG jouRNalIst
Steffen S. Hanssen
Generalinspektør for Heimevernet
2
VeRNeplIKtIG jouRNalIst
Usman Hussain
VeRNeplIKtIG jouRNalIst
Åsmund K. Dæhlen
Innhold
s6
Den 40. utvekslingen mellom Heimevernet
og Minnesota National Guard ble gjennomført 14. -28. februar. 117 deltagere fra
hele Norge tilbrakte 14 innholdsrike dager
i Camp Ripley.
Soldater og HV-ungdom på NOREX
Foto: Magnus B. Danielsen
s 14
Rune Haglund er en engasjert HV-soldat.
Hans tjeneste skiller seg ut fra mengden, siden han er dirigent for HV-02s musikkorps.
Haglund har vunnet spellemannsprisen og
han har turnert med en rekke kjente artister.
Rune Haglund
2.
4.
6.
10.
12.
14.
16.
18.
20.
22.
24.
26.
28.
30.
31.
32.
33.
34.
36.
40.
42.
43.
44.
45.
47.
48.
49.
50.
51.
Leder
Livreddende innsats
NOREX – USA
NOREX – Norge
Sjefens handlefrihet
En ekte spellemann
Forvent det uventede
HVs utdanning og trening
Når pappa er i felt
På vei hjemover
Hurtiggående småbåter
Ingen lek
Vårt vinterland
Starten på HV-karrieren
Slik tester du formen
Tre rettar i felt
Kjønnsnøytral verneplikt
Innsats for kjendisene
Stahet og mestringsfølelse
På kryss og tvers
Områdesjefen har ordet
Troppssjefen og lagføreren
Generalsekretæren for landsrådet
Soldatrepresentanten i landsrådet
Heimevernsstabens planavdeling
Ekstratrening
Det er deilig å være norsk i Danmark
«Pensjonert datamaskin»
Fjell, kvikklunsj og fullmåne
Foto: Kristoffer Arnesen
s 22
Heimevernsungdommen Øystein Hallen
var 17 år da han startet sin ferd fra Lindesnes
til Honningsvåg, 2500 kilometer unna. Han
går mellom 13 til 60 kilometer per dag, og
håper å være fremme i mai.
Øystein Hallen
Foto: Privat
s 30
Har du lederegenskaper? Da er Heimevernets lagførerkurs noe for deg. Det er det første kurset i rekka for å oppnå høyere grad og
erfaringene fra kurset kan like godt brukes i
det sivile som i Heimevernet og Forsvaret.
TIM-trening på lagførerkurs
Foto: Magnus Buseth Danielsen
Forside
Gjennom 40 år har NOREX-utvekslingen
mellom Heimevernet og Minnesota National
Guard dannet vennskap over landegrensene.
Men like viktig er samholdet, gleden og
vennskapet som dannes mellom deltagerne.
Foto: Magnus B. Danielsen
Bakside
Kristine Fossbakk (t.v) og Hilde Vikingsen fra
Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 sto blant
annet på adgangskontrollpost da området de
tilhører var inne til trening i februar.
Foto: Åsmund K. Dæhlen
Opplag
52 000
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på tlf:
22 41 60 41
Trykk
07 gruppen
Bladet ble sendt til trykk 22. mars
aNsVaRlIG
ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: stabssjef for Heimevernsstaben.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og
foto som sendes inn uoppfordret.
tips til HV-bladet sendes til:
[email protected]
3
Livreddende innsats
TILBAKE: Rolf Werner Lauritzen fikk møte sine hjelpere foran Sea King-helikopteret
som fraktet ham trygt til Ullevål sykehus. F.v.: Hans Jørgen Skukkestad (HV-01), kaptein
Dag Jakobsen (helikopterpilot), Rolf Werner Lauritzen og Terje Strand (anestesilege
ved Ullevål sykehus).
Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt – og en
godt trenet HV-soldat som nabo. Det reddet trolig livet hans.
Tekst og foto: Børge Sandnes
Cathrine Bremsrud Lauritzen er ute et ærend
en aprilsøndag i fjor, da hun får en telefon fra
sin sønn Niclas (14) som var alene hjemme
med faren, Rolf. Beskjeden hun får er at pappa
har falt og ligger livløs på gulvet. Sønnen tror
faren har besvimt. Cathrine ringer sin nabo,
Hans Jørgen Skukkestad, som umiddelbart
oppsøker naboen sammen med sin kone Nina
for å se hva som har skjedd. Samtidig gjør sønnen alt riktig ved å varsle AMK samtidig som
han begynner med hjertekompresjon.
– Vi hadde lært dette på skolen bare to uker før
det skjedde, så jeg visste hva jeg skulle gjøre,
forteller Niclas.
Preget
Da Skukkestad kom frem til naboens bolig, forstod han alvoret i situasjonen.
– Rolf lå på stuegulvet blågrå i ansiktet med
åndedretts- og sirkulasjonssvikt. Det første
som slo meg var at vi hadde kommet for sent,
og at vår gode nabo var død, forklarer Skukkestad. Han er fortsatt tydelig preget av hendelsen når han tenker tilbake på opplevelsen
aprildagen i fjor.
Skukkestad er en hverdagshelt og menig soldat i Oslofjord HVs innsatsstyrke Polar Bear VI,
4
som opplevde at regelmessig terping på livreddende øvelser virkelig kan redde liv. Skukkestads snarrådighet og kunnskaper var avgjørende for at Rolf lever i dag.
Familiene Lauritzen og Skukkestad er invitert
av distriktssjef for Oslofjord HV-distrikt 01 ,
oberstløytnant Jon Terje Myhren for å møte
besetningen ved 330-skvadronen som fraktet
ham til Ullevål sykehus samt legen som behandlet ham. I tillegg ønsket Myhren å hedre
soldaten sin, som viste hvor viktig kunnskap
om livredning er. Samtlige av HV-01s befal var
samme dag samlet til sin årlige befalssamling,
og Myhren så det som en naturlig anledning å
gi Skukkestad sin fortjente honnør.
– Det var uventet, men svært hyggelig, forteller den beskjedne hverdagshelten. Foran en
fullsatt kantine ble Hans Jørgen Skukkestad
trukket opp og hedret med lovord og gaver.
Skremmende
Skukkestad forteller at øyeblikket hvor hans
kone begynte å føle puls og høre surklelyder,
var fantastisk, men Skukkestad fryktet det verste.
– Det var kanskje en egoistisk tanke, men det
føltes godt å vite at man kanskje hadde reddet livet til et medmenneske – likevel var det
skremmende å tenke: til hva, forklarer han, og
vet at selv om livet blir reddet, kan følgene
være fatale.
Når legen ankommer stedet konstateres det et
massivt hjerteinfarkt, og Sea King fra Rygge rekvireres for transport til Ullevål sykehus i Oslo.
En uke senere våkner Lauritzen fra kunstig
koma, og Skukkestads innsats regnes som avgjørende for utfallet av både AMK og behandlende lege.
Merverdi
– Hans Jørgen er et godt eksempel på merverdien treningen i HV gir. Førstehjelp, beslutningstrening og ikke minst evne til lagarbeid
er noen av de fordeler en innsatsstyrkesoldat
kan dra veksler på i den sivile delen av sitt liv,
på jobb som privat, forklarer Myhren.
De ti minuttene det tok før ambulansen kom
var dramatiske, og Skukkestad måtte ty til alle
krefter for å redde livet til sin nabo.
– Jeg orket ikke å spise potetgull i lang tid etter dette. Lyden av knasende potetgull minnet meg for mye om lyden av knekte ribbein,
forklarer han. Samtlige av Lauritzens ribbein
knakk under hjertekompresjonen, men det
er mindre viktig, mener legen som behandlet
Lauritzen.
– Dette er en solskinnshistorie hvor alt skjedde
etter boken, forklarer anestesilege Terje Strand
ved Ullevål sykehus og lege ved 330-skvadronen på Rygge. Han berømmer sønnen som
holdt hodet kaldt, ringte 113 og fulgte deres
instruksjoner. De avgjørende minuttene med
hjerte- og lungeredning som Skukkestad
iverksatte, samtidig som hans kone Nina Skukkestad overvåket puls frem til lege og helikopter ankom stedet, var viktige handlinger,
forklarer Strand.
hele tre dager før hendelsen og frem til han
våknet fra koma 5. mai. Ennå sliter han med å
huske elementære ting.
fra turen hvor han var medisinert og svevde
mellom liv og død. Pilot kaptein Dag Jakobsen
som fraktet ham fra Moss til Ullevål er raskt ute:
– Selv om jeg har arbeidet i Nordsjøen og fløyet helikopter flere ganger, har jeg aldri fløyet i
et Sea King-helikopter, forteller han og ser bort
– Gi meg mobilnummeret ditt, så avtaler vi en
tur med meg. Våken denne gang, smiler han.
Terping
Skukkestad er svært glad for opplæringen han
regelmessig har fått i HV.
– Vi har terpet svært mye på alt fra skuddskader til hjerte- og lungeredning på øvelsene
våre. Uten denne treningen, som jeg ikke har
hatt siden barneskolen, tror jeg ikke det hadde
gått så bra.
Selv husker ikke Lauritzen mye av dramaet han
sto i sentrum av. Hukommelsen hans er slettet
HEDRET: Oberstløytnant Jon Terje Myhren (t.v.) overrakte både tursekk og jaktkniv,
sammen med rosende ord, til den friluftsglade livredderen fra HV-01, Hans Jørgen
Skukkestad.
5
NOREX 1974-2013
Forsvarssjef Harald Sunde og generalinspektør for Heimevernet, Kristin Lund.
Langt vennskap
Nora Karlstrøm fra HV-17 varmer opp til skiskyting. Skismøring på amerikansk måte.
Tekst: Kristoffer Arnesen
Allerede de første dagene av NOREX-utvekslingen var samholdet i troppene på plass.
En uforglemmelig opplevelse
NOREX-utvekslingen startet opp fordi amerikanerne ønsket å få kontakt med det norske
Heimevernet.
I 1973 ble sjefen for USNG Bureau, generalløytnant Francis S. Greenlief, invitert til Norge,
og under dette besøket dukket ideen om en
utveksling opp. Sammen med generalmajor i
HV, Herluf Nygaard, ble de enige om at utvekslingen skulle starte allerede vinteren 1974.
40 utvekslinger
OF FRIEN
D
ARS
YE TATES / NOR SH
S
W
D
RE
EX
CIP
ROCAL
1963 - 2013
OF
ARS
YE TATES
S
D
OP
Den 40. utvekslingen har, som de 39 tidligere
gitt deltagerne minner for livet. Den har forsterket vennskapet mellom USA og Norge.
Ikke minst har den dannet vennskap og samhold mellom deltagerne. Den har gitt dem en
motivasjon, og forhåpentligvis en lyst til å se
hva mer Forsvaret har å by på. Hvem vet, kanskje ser vi igjen Marie Müller eller en av de andre HV-ungdommene i ledelsen av Forsvaret
om noen år.
TRO
6
Å fly Chinook fikk frem smilet hos
de
fleste,
også
hos
Maria
Müller, på tross av at hun hadde flyskrekk.
– Det var nervepirrende! Jeg satt meg godt
til rette og strammet beltet alt jeg kunne.
Jeg hadde forventet meg en helt vanlig helikoptertur, men enkelte ganger hadde vi nok
45 graders vinkel ned mot bakken, helt sykt.
Enten så du trær eller blå himmel. Det var 20
minutter jeg sent vil glemme, forteller Müller
med et stort smil.
OP
Maria Müller fra HV-01 var på "Red Platoon" under utvekslingen, de gikk av med seieren i konkurransen mellom troppene .
Chinook
I Camp Ripley overrakk generalinspektøren for
Heimevernet, Kristin Lund og forsvarssjef Harald Sunde en «håndplukket» stein fra Torpomoen, stedet hvor den første utvekslingen fant
sted, til MNG. Steinen står nå utstilt på museet
i Camp Ripley.
IP GIAN
E
De amerikanske instruktørene gjorde alt de
kunne for at ungdommene skulle knyttes
sammen, ha det gøy og få en best mulig opplevelse i USA. Konkurranser som skiskyting, kåring av beste kamprop, pulkløp, «kreativ sengestrekk», skyting og to overnattinger i felt var
noe av programmet i løpet av de to innholdsrike ukene. De norske ungdommene gjorde
også sterkt inntrykk på amerikanerne. – It was the
Besøket i et amerikansk hjem var et annet
høydepunkt for HV-ungdommene. – Min
vertsfamilie var et eldre par som jobbet i kirken, i tillegg var far i huset historiker. Gjennom
oppholdet fikk vi sett hvordan en amerikansk
familie lever i hverdagen, men jeg vil ikke si det
var så stor forskjell fra vår kultur. De fleste familiene satte spor i våre norske hjerter, og det ble
en tårevåt avskjed, sier Müller.
Det ble det også da HV-ungdommene tok farvel med hverandre etter oppholdet.
For å markere jubileet holdt Heimevernsstaben
en markering for den førtiende utvekslingen.
På programmet sto blant annet omvisning på
museet på Akershus Festning og HV-02s innsatsstyrke Derby holdt en demonstrasjon for
å vise sine kapasiteter. Lørdag 23. februar var
det bankett på festningen. Tidligere deltagere
og en rekke andre gjester var invitert. Det ble
holdt taler og gaver ble utdelt som et tegn på
et godt samarbeid over mange år.
UNI 40
TE
Innholdsrikt
Vertsfamilie
TRO
De første dagene på Værnes ble brukt til
mønstring av utstyr, helsesjekk, leksjoner om bekledning og informasjon fra
lege og feltprest. Heimevernsungdommene ble delt inn i tre tropper, Red, White og Blue Platoon. I
USA var det hard konkurranse
mellom troppene. – Alle i
troppen ble fort kjent, og
samholdet ble bare sterkere og sterkere. Vi lagde flere trivselsregler
som var med på
å gjøre denne
opplevelsen
best experience I have ever had in my life,
every single one of you guys, even from the
other platoons, were some of the most down
to earth well rounded people I have ever met.
You all were smart, proficient, kind, enthusiastic, attentive, and the two biggest ones were
how motivated you all were and how efficiently you developed as a team. I learned so much
from you guys it was incredible. You guys
made it easy for us as trainers, uttalte Matthew
Homan, instruktør for «Red-platoon».
GE
Trivselsregler
til noe magisk, sier Müller, og ramser opp:
• Sammen gjør vi hverandre gode
• Ha respekt for hvile
• Vis at du bryr deg
• Ha det moro
• Motiver andre
• Ha respekt for tid
AN
HV-ungdommene fikk sett Camp Ripley fra lufta.
CH
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen og Siv Iren Brænd
Dette har nå blitt stående som den lengste utvekslingen det amerikanske Forsvaret har hatt
med noe land. For det norske Heimevernet er
utvekslingen svært viktig for å opprettholde et
godt samarbeid med vår viktigste allierte.
UNI 40
TE
– For min del har NOREX-utvekslingen kurert flyskrekk,
gitt meg en opplevelse for livet og min tropp tok seieren i den 40. utvekslingen, forteller HV-ungdom Maria
Müller fra HV-01.
117 spente kvinner og menn møtte på Værnes
12. februar, klare for å representere Norge og
Heimevernet i USA. Hver og en var de plukket
fra sin HV-avdeling for å lære om og styrke det
militære samarbeidet mellom Norge og USA.
Gjennom snart 40 år har
Minnesota National Guard
og Heimevernet hatt et
nært samarbeid.
RE
7
CIP
RO
1963 -
NOREX 1974-2013
Innsatsstyrkesoldatene trente mye i SIBO-landsbyen i Camp Ripley. Foto: Lars Ingvar Øverlien
Faglig påfyll i USA
I to uker har 30 norske innsatsstyrkesoldater deltatt
på NOREX-utvekslingen (Norwegian exchange) i
Camp Ripley, Minnesota.
Etter hver gjennomføring i SIBO-landsbyen ble det gitt tilbakemelding. F.v. Hans Jørgen Ruud fra HV-05, Geir Ola Blystad fra
HV-05 var troppssjef for innsatstroppen og Charles Hansen fra
HV-16. Foto: Magnus B. Danielsen
40 år med motivasjon
Tekst: Siv Iren Brænd
– Innsatsstyrkesoldatene er med for å få faglig
påfyll og de lærer utrolig mye av de amerikanske instruktørene som har gode erfaringer fra
utenlandstjeneste. Mange av dem har inntil 24
måneder både i Irak, Afghanistan og Kosovo.
De har god kunnskap om blant annet IED,
patruljering og operasjoner i tettbygde strøk.
Utvekslingen er også en bonustur for de soldatene som står på litt ekstra for innsatsstyrken,
forteller Geir Ola Blystad. Han er troppssjef for
innsatstroppen under utvekslingen. Til daglig
jobber han som troppssjef i innsatsstyrke
Grebe, HV-05.
Godt kameratskap
De norske innsatsstyrkesoldatene bodde på
rom med sine amerikanske instruktører under
oppholdet.
– Stemningen blant soldatene har vært
upåklagelig, og når man bor 15 soldater på
samme rom blir kameratgjengen raskt skrudd
sammen. I år har lagene hatt egne instruktører
som har fulgt dem og de har derfor fått god og
tett oppfølging, sier Blystad.
Instruktørene er soldater i Minnesota National
Guard, så akkurat som sine medsoldater fra
8
Norge har de en sivil jobb i tillegg.
– Det har vært en god erfaringsutveksling der
også amerikanerne har fått faglig utbytte, fastslår Blystad.
lyd og lukt. Det er en helt annen opplevelse
når du åpner døra og det lukter vondt og du
hører lyder, kontra det å gå inn i et tomt bygg
med bare betong, sier han.
Stridsteknikk
Tilbake til førstegangstjenesten
Den første dagen på Camp Ripley gikk til presentasjonsrunder, sikkerhetsorienteringer og
orientering om feltet.
– All trening var rettet mot en øvelse på slutten
av oppholdet. Det var fokus på grunnleggende stridsteknikk så vi kunne løse oppdraget
best mulig. Vi har hatt alt fra våpenleksjoner,
sertifiseringsskyting og nærstridsskyting, til
IED, opplæring i konvoikjøring og utvikling til
strid, oppsummerer Blystad.
– Utvekslingen har vært en motivasjonsboost
for deltakerne. Vi har hatt med oss mange
troppssjefer, under utvekslingen har de drevet
med stridsteknikk på lagsnivå som de ikke gjør
ellers. Det er mange som har sagt at det er
deilig å være her, og at det er litt som å komme
tilbake til førstegangstjenesten siden de kan
fokusere på å ta til seg læring i stedet for å lære
bort selv, sier han.
Realistisk
Det er få av innsatsstyrkene i Norge som
virkelig kjenner hverandre på tvers av
distriktsgrensene. – Internt for innsatsstyrkene
er det positivt at man får bekjente i de andre
innsatsstyrkene. Under utvekslingen har soldatene blitt godt kjent, noe de kan dra nytte
av senere, mener Blystad. To soldater fra hver
innsatsstyrke deltok. Alle med ulik militær og
sivil erfaring.
Øvelsen ble gjennomført i SIBO-byen i Camp
Ripley. Der er det lagerbygninger, hotell,
kjøpesenter, bensinstasjon, politistasjon,
kirke og et leilighetsbygg med forskjellige
leiligheter.
– Den er bygd opp som et lite lokalsamfunn.
Det er kamera i hvert rom, så det nyttet ikke å
slurve på stridsteknikken. I husene har de også
Ulik bakgrunn
Innsatsstyrken på M-4 leksjon. F.v. Dag Davidsen fra
SHV, Marianne Tørressen fra HV-09 og Alv Christan Mikkelsen fra HV-03. Foto: Siv Iren Brænd
– Utvekslingen er en motivasjonsfaktor for både innsatsstyrkepersonellet og heimevernsungdommen. Jeg håper de blir
motivert til å fortsette i Forsvaret, sier kontingentsjef for
NOREX 2013.
Tekst og foto: Magnus Danielsen
√ FAKTA
I 2013 er det åttende gangen innsatsstyrkesoldater deltar på NOREX-utvekslingen. Det er også med en dansk og en
svensk innsatsstyrkesoldat. Innsatsstyrken
får mulighet til faglig og erfaringsbasert
kunnskapsutbytte, samt utdanningsorientert trening.
Ansvaret for utvekslingene rullerer mellom distriktene, i år hadde Opplandske
heimevernsdistrikt 05 ansvaret.
– Jeg ønsker at alle deltagerne tar med seg det
de har lært hjem og deler erfaringene med sin
avdeling, sier Per-Ivar Norman som er sjef for
Opplandske heimevernsdistrikt 05.
– 40-årsmarkeringen til NOREX ble markert
på en fin måte. Både gjennom arrangement
i Camp Ripley og overrekkelsen av en stein
fra Torpomoen leir, der den første utvekslingen fant sted. Vi hadde en flott markering på
Hilton hotell i Minneapolis med 500 gjester.
Deltagelsen på markeringen med forsvarssjefen, GIHV, Norges ambassadør i Washington
og senatoren og guvernøren i Minnesota, understreker at det er viktig for både amerikanerne og nordmenn at utvekslingen fortsetter,
forteller Norman.
F.v. Kontingentsjef Per-Ivar Norman, HVU
Kristine Flunes, HVU Jostein Sande og
Brigadier General Worthe S. Holt.
9
NOREX 1974-2013
Sersjant Jeremy Most tok på seg rollen
som grillkonge.
De amerikanske offiserene prøvde hundekjøring på Kopperå.
F.v: Airman First Class Kari Giles, kaptein Georgette Rømo Danczyk, Technical Sergeant Ashley Wilkins, Specialist Linsey Williams.
Vi har mye å lære av dere
De amerikanske soldatene i Norge var imponert over
Heimevernets vinterkurs. Og de elsket den norske
maten.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
– Vi liker ikke Norge, vi elsker det! Norge er fantastisk, sier kaptein Georgette Rømo Danczyk
entusiastisk.
Sammen med Kari Giles, Ashley Wilkins og Linsey Williams har hun tatt seg tid til å besvare
noen spørsmål. De deltar alle sammen i den
førtiende utvekslingen mellom Minnesota National Guard og Heimevernet.
Hvorfor elsker dere Norge?
– Omgivelsene her er helt nydelige. Jeg elsker
hvordan solen treffer toppen av fjellene og
gjør dem rosa. Det er noe man ikke ser hjemme i Minnesota, forklarer Ashley Wilkins.
– Vi elsker maten! All maten er fantastisk. Det
er sunn og god mat, og man kan kjenne at
den er naturlig. Folk her ser sunne ut også.
Den norske livsstilen virker veldig sunn, følger
Linsey Williams opp.
Men dere er vant til snø og kulde?
– Vi er vant til snø og kulde fra Minnesota, men
vi er ikke vant til å ha øvelser i snø og kulde,
sier Kari Giles.
10
– Jeg har vært på en vinterøvelse før, forteller
Georgette Danczyk. – Det er tolv år siden. Vi
har rett og slett ikke utstyr til det. Vi kan lære
masse av dere nordmenn når det kommer
til klær og utstyr om vinteren. Og vi har lært
kjempemasse allerede, kun på noen få dager,
det er helt fantastisk.
Så dere føler dere får noe ut av utvekslingen?
– Absolutt. Det er mye vi kan ta med oss tilbake til Minnesota og lære bort til de hjemme.
Dere har mange morsomme knep dere bruker
om vinteren, sier Linsey.
Har noen av dere familie fra Norge?
– Jeg har familie fra Stavanger som jeg skal
møte under «family weekend». Jeg gleder
meg veldig til å møte dem, forteller Wilkins.
– Jeg er faktisk både trønder og telemarking.
Jeg har familie i Hegra og i Singsås. Det er fra
Rømo-gården på Hegra mellomnavnet mitt
kommer fra. Jeg har tre besteforeldre som
kommer fra Norge. Den fjerde er fra Sverige,
men det sier jeg ikke til noen, ler Rømo Danczyk.
Hva vil dere si er den største forskjellen på Norge
og Amerika?
– Jeg vil si den norske kulturen og holdningen er mye mer avslappet, fortsetter Danczyk.
– Jeg synes vi er mye mer anspent og vi gjør
ting vanskeligere enn de trenger å være. Vi er
veldig «go go go» og tillater oss aldri å slappe
av. Når vi er på ferie legger vi opp en plan for
hva vi skal se og gjøre. Den norske måten er
mer å slappe av og gjøre det man føler for. Jeg
vil heller gjøre det! Men det tror jeg er en stor
forskjell, kulturelt sier Danczyk.
Soldatene var vitne til at et reinsdyr ble slaktet.
Soldatene smakte på blodet fra reinsdyret.
– Også er alt mye større i Amerika. Bare eplene,
for eksempel. Vi fikk eple første dagen, og de
var veldig små, men veldig gode. I USA er de
store og stappet full av kjemikalier, legger Kari
Giles til.
Er det noe dere vil ta med dere tilbake til statene?
– Jeg tror jeg kommer til å gå mer på ski når
jeg kommer tilbake, sier Ashley som forteller
at hun har en hund som er svært glad i snø.
– Han skal få være med, så jeg tror det blir bra
for oss begge! Hele dette oppholdet vil endre
vintervanene mine.
– Jeg kommer også til å tilbringe mye mer tid
ute om vinteren, for nå vet vi hvordan vi skal
kle oss, forklarer Danczyk før hun avslutter
med et sitat de fleste av oss har hørt før:
«There’s no such thing as bad weather, only
bad clothes!»
Snørekjøring bak beltevogn falt i smak.
11
Sjefens handlefrihet
Utrykningstroppene i Heimevernet gir områdestrukturen handlefrihet til aktive og reaktive mottiltak. Med
84 mm rekylfri kanon og 12,7mm materiellødeleggelsesrifler er de sjefens ubundne reserve.
Tekst: Rune Haarstad Grafikk: Tore Ellingsen
Områdestrukturen i HV er organisert i nøkkelpunktområder, utrykningsområder, objektsikringsområder samt overvåkning- og
kontrollområder. Heimevernets troppetyper
kan allikevel ikke sees på som enkeltstående
kapasiteter.
– De ulike troppene slås sammen til en oppdragsorganisert avdeling i forhold til de oppdrag som skal løses, forklarer major Stein Ove
Kvatningen fra Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS).
Muligheten for aktive mottiltak
For å gi sjefen mulighet til å utnytte den tidlige varslingen fra HVs overvåknings- og kontrolltropper til sin fordel, vil det være behov for
styrker til aktive mottiltak. Dette kan innebære
Isoler målet
Sperr alle fluktveier så hurtig som
mulig etter at målet er lokalisert.
Isoleringen må komme overraskende
på de som isoleres for å unngå flukt.
Isoleringen skal også hindre «andre»
å komme inn på det isolerte området.
å forsterke objektsikringen på viktige objekter, kontrollere noe som er observert, samt
reagere med maktmidler mot mistenkelig eller
direkte fiendtlig virksomhet. – Tropper til slike
mottiltak betegnes utrykningstropper, sier
major Kvatningen.
– Disse troppene vil være en viktig ressurs for
militær sjef i en skarp situasjon.
Landsdekkende kapasiteter
Historisk sett har Forsvaret og Heimevernet
vært innrettet mot et fiendebilde representert
ved en annen stat eller nasjon. Dagens risikobilde, og risikobildet i overskuelig fremtid, kan
gi oss motstandere fra miljøer basert på ideologi eller gruppetilhørighet. Disse kan slå til
over hele landet, og da er det viktig at HV har
utrykningstropper tilstede i alle landets fylker.
Alle avdelinger i HV må kunne forholde seg
til forskjellige situasjoner. Dette kan spenne
fra en krisepreget situasjon hvor ingen motstander er identifisert til situasjoner hvor krigshandlinger pågår.
Mobil avdeling
Utrykningsområdene er mobile avdelinger.
Området består av områdestab, en stabstropp
og tre til fire utrykningstropper. I forhold til andre HV-områder er de forsterket med: MØR –
lag og 84mm – lag. I tillegg har alle Heimevernets innsatsstyrker egne innsatstropper med
enda større kapasitet og bedre treningsnivå.
√ Troppens KApAsiTeTer
Troppen skal være et aktivt mottiltak ved
gjennomføring av objektsikring eller ved
sikring av nøkkelområde.
Dette innebærer:
• Sammen med en objektsikringsstyrke,
forsterke et allerede sikret objekt med
statiske vaktposter, observasjonsposter
(OP) og beredskapsstyrke.
• Selvstendig, eller sammen med andre,
gjennomføre isolering.
• Selvstendig kunne innbringe personell
som overgir seg eller som utgjør en lav
trussel.
• Selvstendig under alle forhold, gjennomføre bakhold og ildoverfall.
Kontakt
Kontakt personellet som er isolert.
Personellets reaksjon avgjør videre
handlemåte.
Evakuer
Evakuer om nødvendig sivile i
området.
Lokaliser målet
Oppklaringslaget lokaliserer målet
så tidlig som mulig. Oppklaringen
må være skjult, slik at operasjonen
ikke røpes.
MIS
ELIG VI R KS O M
T
12
K
EN
HE
En utrykningstropp fra Heimevernet
har fått oppdrag å isolere og innbringe mistenkelige personer for deretter
å bekrefte eller avkrefte mistenkelig
virksomhet.
T
Oppdrag: Isolering med innbringelse
13
En ekte spellemann
Han har vunnet spellemannsprisen og turnert med
artister som Wenche Myhre og Jan Werner, men Rune
Haglund er også en engasjert dirigent i HV-musikken.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
Rune Haglund begynte å spille trompet da
han var fem år. Etter det gikk det slag i slag.
– Jeg begynte i Kampen janitsjarorkester da
jeg var 14 år, noe som er veldig tidlig, og jeg
hadde vel min første profesjonelle jobb som
sekstenåring. I 1985 begynte jeg i Gardemusikken, og året etter ble jeg profesjonell musiker.
Bill Champlin
Det var aldri noen tvil om hvilken vei Haglund
skulle gå.
– Fra jeg spilte min første tone visste jeg at
jeg skulle ha en karriere innenfor musikken.
Det kunne ikke bli noe annet. Men det å
være musiker er noe du lever mer for enn av.
Inntektsmessig er det veldig opp og ned. Man
er avhengig av å ha spillejobber hele tiden.
Haglund har et rykte på seg som en av Norges
fremste trompetister, og har jobbet med en
rekke kjente navn.
– Jeg har vært på turné med Bill Champlin, og
det er det desidert største jeg har vært med på.
Han har jo blant annet spilt i bandet Chicago.
På den turneen spilte vi i Moskva på 45-årsdagen min for 9000 mennesker. Det er antakelig
det barskeste jeg har gjort, forteller han.
– Nasjonalt kan jo Jan Werner trekkes frem.
Han turnerte jeg sammen med. Noen artister
holder ofte litt avstand til resten, men Jan Werner var som en åpen bok. Han var et fantastisk
menneske. En utrolig ålreit fyr, og maken til
stemme tror jeg ikke vi kommer til å høre igjen
her hjemme.
– Wenche Myhre er også en fantastisk person. Hun har jeg turnert mye med. Hun kjører
turnébussen selv, bokstavelig talt, sier han lattermildt før han fortsetter.
– I 1997 husker jeg vi var på en lang turné med
henne. Vi hadde to digre lastebiler og to andre
biler. I den ene satt bandet, og i den andre satt
hun og manageren hennes. Det var Wenche
som kjørte! Bilen var full av ting hun hadde
kjøpt på veien. Lamper og klær og masse rart
som hun hadde hivd baki. Hun kjørte selv og
snakket i telefonen med lokalradioer samtidig,
ler han.
14
– En utrolig flott dame, altså. Noen artister kan
også være skikkelige divaer, og være fæle å ha
med å gjøre. Men sånn er det, litt opp og ned.
HV-musikken
Haglund ble overført til Heimevernet etter
endt førstegangstjeneste i Hans Majestet
Kongens Gardes musikkorps. I 1990 ble han
dirigent, og nå tilsvarer jobben han legger ned
i HV-musikken en 25 prosent stilling. Så hva
gjør en etablert musiker så engasjert i HV-02s
musikkorps?
– Hovedgrunnen til at jeg er med er at jeg
liker korpsmusikk, og her får jeg lov til å drive
med det. I tillegg er det en veldig fin gjeng å
jobbe med. Det er veldig dyktige musikere, så
sluttresultatet vårt blir veldig bra. Korpset
holder et veldig høyt musikalsk nivå. Og så er
det givende. Vi spiller ofte for gamle krigshelter, soldater som kommer hjem fra Afghanistan og lignende. Folk du vet fortjener anerkjennelse, forklarer han.
Haglund synes også det å få et avbrekk fra den
vanlige musikkhverdagen er deilig.
– Det er en annen måte å jobbe med musikk
på enn jeg vanligvis gjør. Jeg spilte for eksempel på The Voice-finalen. Da går vi bare rett
inn, spiller og går ut igjen. Her har jeg et helt
orkester foran meg som jeg skal få til å klinge,
spille riktig og skape stemning. Det er jo det
musikk handler om.
Spellemannspris
Haglund spilte i storbandet Oslo Groove Company tidlig på 90-tallet, noe som resulterte i tre
plater. Den første plata ble belønnet med intet
mindre enn en spellemannspris.
– Den prisen setter jeg veldig høyt, sier han,
og mimrer:
– På den tiden var vi unge og fremadstormende, og å få den anerkjennelsen da
var utrolig morsomt. Det er en vanvittig
vitamininnsprøytning til å fortsette videre,
fordi da vet du at du gjør noe bra.
Spellemannsprisen er en pris som blir delt ut
av musikere, til musikere, og er den høyeste
anerkjennelsen man kan få som musiker i
Norge.
– Jeg har vært jurymedlem i spellemannsprisen flere ganger selv, og da vet jeg at det er
musikere som sitter der. Det gjør det ekstra
morsomt.
Hvor prisen befinner seg, har ikke Rune helt
kontroll på.
– Vi fikk bare en av den prisen, så den går på
rundgang mellom fire stykker. Jeg har hatt den
på peishylla innimellom, men nå har det gått
så lang tid at vi ikke har kontroll på hvem som
har den og hvem sin tur det er lenger, gliser
han.
Familieliv
Trompetisten har nå rukket å bli 47 år og har
samboer og tre barn, men når man lever som
frilansmusiker blir det ikke alltid like lett å få tid
til familien.
– Det er klart at ting er annerledes. Vi får kanskje ikke feira lørdagen på lørdagen, men må
ta den på mandag i stedet. Sånn er det jo. Skal
man tjene til mat på bordet må man jobbe når
det er jobb, og der det er jobb. Det er kanskje
loddet med å være frilansmusiker, men jeg har
vært veldig heldig som stort sett har hatt jobb
hele tiden.
Hans eldste sønn er 21 år, og nå ser også han
mot en musikalsk fremtid.
– Han har blitt gitarist, og det var ingenting jeg
kunne gjøre med det. Han har flydd i «skjørtekantene» på meg i alle år og ble bitt av basillen. Han vil bli musiker, og det synes jeg er helt
ålreit. Det er ganske artig faktisk. Han er på
vei opp og fram, og for å skryte litt av ham så
spilte han gitar for Alexandra Joner på innsamlingsaksjonen, forteller en stolt far.
Til slutt vil han komme med noen ord til alle
som ønsker seg en musikalsk karriere.
– Som sagt er det å være musiker noe du lever mer for enn av. Du kommer antakelig ikke
til å bli Kjell Inge Røkke, men du kommer til å
ha det utrolig artig på veien. Vi lever bare én
gang, så hvorfor skal livet være trist?
15
UNDERVISNING: Lagfører Arne Hernes holdt både sambands- og førstehjelpsleksjon under treningen i februar.
Forvent det uventede
I sin sivile jobb er Arne Hernes aldri helt forberedt på
hva han møter. Denne erfaringen drar han nytte av
som soldat i Heimevernet.
Tekst og foto: Åsmund Dæhlen
Arne Hernes er innrullert i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09208 og var på øvelse i uke
åtte. Han er sersjant og lagfører, samt en godt
etablert trebarnsfar. I det sivile jobber han i Arbeids- og velferdsetaten, bedre kjent som NAV.
Han jobber med psykisk syke og tungt belastede rusmisbrukere.
I forkant
– I min jobb møter jeg stor ustabilitet, og jeg
må alltid forvente det uventede. Det oppstår
ofte overraskende situasjoner. Der kan du
trekke paralleller til øvelser i Heimevernet. Vi
må hele tiden være i forkant for å håndtere det
vi møter, alltid være på plass og forvente det
uventede. Det er likevel viktig å ha rutine i det
du gjør, konstaterer han.
Øvelsen i februar hadde fokus på vedlikehold
av grunnleggende soldatferdigheter. Det var
også gjennomgang av koordinert trening på
tropps- og områdenivå ved Ulven leir sør for
Bergen.
16
En annen arena
felles interesse. På øvelse kan det være interessant å diskutere ulike temaer med for eksempel en rørlegger, som du vanligvis bare har et
forhold til hvis noe i huset skal fikses. Du treffer
folk på en annen arena og det er en veldig god
ting synes jeg.
Som heimevernssoldat møter man et stort
mangfold av personligheter på øvelse.
Godt miljø
– Det er ok på øvelse fordi jeg får et skifte i
hverdagen, forteller Hernes. – Siden jeg jobber
i offentlig sektor er det veldig godt tilrettelagt
og samkjørt med heimevernstjenesten.
– Her kommer alle fra ulike typer arbeidsplasser: skoleverket, advokater, rørleggere, kranførere og barnehagearbeidere. Vi kunne vært
bedre på å bruke den sivile kompetansen i
tjenesten. Plutselig står jeg som lekmann og
instruerer i kart og kompass når vi har en fra
Statens kartverk i troppen. Men når vi først er i
Heimevernet så er det ikke så himla viktig hva
vi driver med i det sivile liv, og vi får mange
impulser som vi ikke får på arbeidsplassen, legger han til.
– Vi har et helt annet forhold til hverandre
kontra på arbeidsplassen, hvor alle har en stor
– I 1996, da jeg kom inn i HV, var fortsatt mange av den eldre garde igjen. Det var mye mer
lokal forankring i hvordan vi opprettet troppen
og områdene. Jeg kjente cirka 80 prosent av
de som var i området. De hadde gått i klasse
med min bror, vi hadde spilt fotball sammen
eller vi hadde gått i samme speidergruppe. Vi
bodde på samme sted så vi traff hverandre på
butikken og lignende. I Bergenhus 208 har vi
tatt med oss det gode samholdet videre selv
om vi har en stor tilførsel av nye soldater. Noen
synes det er et ork å måtte bryte opp i hverdagen og dra hjemmefra. Men så fort de kommer
innenfor portene er det helt ok, og faktisk ganske hyggelig, avslutter sersjanten.
Skadevurdering: Skadeomfang og sikkerhet vurderes og blir deretter rangert.
Klar til oppdrag: Det er god stemning i Bergenhus område 208.
17
HVs utdanning og trening
– Jeg tror den nye treningsmodellen vil gi en veldig god
operativ evne, sier Stian Gråsvik, lagfører i HV-02.
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
En ny treningsmodell har blitt innført i Heimevernet. Treningen fokuserer på egenskaper og
oppgaver til troppene, og ikke enkeltindividet.
– Når vi fokuserer på troppens oppgaver tilegner soldatene seg de egenskapene de skal, sier
øvingsleder i HV-02, Nils Harald Andberg.
sier Stian Gråsvik ivrig. Soldatene ser lyst på de
nye utfordringene det nye treningssystemet
gir. De har ikke sett så mye til endringene ennå,
men gleder seg til de trer i kraft.
Les mer om HVs utdanning, trening og
øving på side 47.
– Nye utfordringer synes jeg er spennende,
Under HV-02s trening for Grønland, Østmarka og Nittedal og Skedsmo HV-område ble det brukt lyssignal for å signalisere start og
stopp av skuddveksling
18
19
Soldatene er framme og ser på resultatet av skytingen med MP5.
Kanonlaget fyrer av mot fienden. Våpenet
er en 84 mm rekylfri kanon.
Skarpskytter og spotter holder utkikk. Våpenet er av typen 12,7 mm materiellødeleggelsesrifle.
Befalet gir tilbakemelding etter hvert makkerpars gjennomgang.
Når pappa er i felt
HV-soldat Steffen Kjølstad synes mottakelsen han får
når han kommer hjem etter øvelse veier opp for å måtte
dra fra familien.
Tekst: Steffen S. Hanssen Foto: Steffen S. Hanssen, Magnus B. Danielsen og Åsmund K. Dæhlen
I februar trente HV-02 Grønland, Østmarka og Nittedal og Skedsmo HV-område på Heistadmoen.
Steffen Kjølstad var sist inne til tjeneste i 2011,
nå er han tilbake i grønt og trener i Grønland
HV-område, HV-02.
Kjentfolk
Kjipt at pappa må dra
– Jeg møtte faktisk en jeg var sammen med
i førstegangstjenesten. Vi var begge grensejegere på grensa til Russland i 97/98. Plutselig
var vi på samme lag under forrige øvelse, så
det var gøy å se ham igjen, forteller Kjølstad.
Kjølstad trives godt på HV-treninger, men synes det er litt utfordrende med tanke på familien.
– Jeg har en sønn på fire år som synes det er
kjedelig at pappa må dra. Men det er veldig
gøy når gjensynsgleden blir såpass stor når jeg
kommer hjem, forteller han.
Kona er heller ikke alltid like begeistret over at
mannen i huset forsvinner, likevel forstår hun
at dette er nødvendig.
En markør opptrer truende overfor vaktsoldatene.
20
Markøren måtte bøte med livet da han
angrep soldatene.
– Selv om hun ikke synes det er gøy at jeg må
dra, vet hun at jeg koser meg når jeg først er
inne, smiler han.
På en HV-trening er sjansen stor for at du møter noen du kjenner.
Som grensejeger ble Kjølstad en god feltsoldat.
– Jeg hadde vel rundt 90 feltdøgn. Jeg «hatet» livet litt da, men nå ser jeg kun positivt
tilbake på det. Jeg har blitt glad i å være i skogen. Dessverre deler ikke kona samme gleden,
men når junior blir litt eldre skal jeg ta med
begge ut i skog og mark slik at de får oppleve
hvor flott det egentlig er, smiler han.
Perfekt vinterdag
Det er forskjellige meninger rundt hva som er best
av sommer- og vinterøvelser. Enkelte liker sol
og varme, mens andre foretrekker at
det er kjøligere og
færre insekter. Kjølstad trives best en
vakker vinterdag.
– Jeg synes både
sommer- og vinterøvelser er gøy. Høst og
regn er nok det jeg setter
minst pris på. Vinterdager
som dette gjør at det er
helt perfekt å være her, sier
han og ser opp mot den
skyfrie himmelen.
Kjølstad er en av ca. 5000
som liker Heimevernet på Facebook. Bli
en av dem du også!
Steffen Kjølstad.
21
LANGT: Optimist på Lindesnes 15. desember.
MEKTIG: Minus 25 grader og soloppgang over Hardangervidda. Det var en utrolig opplevelse i følge Øystein Hallen.
HV-ungdom Øystein Hallen går «hjemover» fra Lindesnes til Nordkapp. Han er en av de yngste som har gått
Norge på langs alene.
Tekst: Magnus B. Danielsen Foto: Privat
– Det er en drøm jeg fikk noen år tilbake om
å leve alene i skog og mark, kjenne hvor ubetydelig hverdagsproblemer hjemme egentlig
er og se hvordan kroppen tilpasser seg dette
livet. Jeg lærer mye og blir veldig godt kjent
med meg selv, sier Øystein Hallen.
Alene
Hallen går helt for seg selv. Han liker måten
han kan gå i dagevis uten å møte mennesker.
Tankene kan vandre uten å få input av andre.
Men han legger ikke skjul på at det hadde vært
fint å ha noen å gå med, men det var ingen
som hadde muligheten til å ta et friår for å bli
med på turen.
– Det er utrolig mye rart man går og tenker
på. Det går mye på meningen med livet, men
jeg kan ikke si at jeg har funnet ut av den helt
ennå, smiler Hallen.
22
Friår
– Egentlig skulle jeg gått tredjeåret på videregående i Bardufoss nå, men det fikk jeg utsatt ett år. Det første halvåret jobbet jeg for å
tjene penger til turutstyr, og så går jeg på tur i
et halvt år nå. Jeg går hele tiden og tar ingen
pauser, bortsett fra de to ukene jeg har deltatt
på NOREX i USA. Jeg kunne ikke si nei til noe
sånt. Og det var verdt det og utrolig bra, sier
Hallen.
For å komme i form og få vendt seg til utstyret
ble det mange treningstimer i høst. Han bruker kun pulk, og har gått på mange treningsturer med dekk i draget. – Jeg prøvde å bruke
en liten sekk i starten, men fant fort ut at det
ikke fungerte og gikk over til å kun bruke pulk,
forteller Hallen.
– Jeg er veldig takknemlig for det jeg har lært
som medlem i Heimevernsungdommen. De
har lært meg mye som jeg har fått bruk for på
turen. Spesielt med tanke på bekledning og
hvordan man skal oppføre seg på vinteren. I tillegg har jeg også fått lånt en del utstyr fra Heimevernet. HV-16 har hjulpet meg utrolig mye
og gitt meg en del drytech, forteller Hallen.
35 kilometerne. Jeg hadde en kjempefin bursdag ute. Jeg kom meg inn på setra og kjøpte
en middag og selvfølgelig en øl. Det var en
familie fra Haugesund som syntes det var litt
trist at jeg skulle sitte alene. De spurte om jeg
hadde lyst til å sitte og spise med dem, forteller Hallen.
Harde dager
Gir mersmak
– Det varierer veldig hvor langt jeg går hver
dag. Det kommer an på vær, føre, terreng og
hvilken form jeg er i. Det korteste jeg går per
dag er omtrent 13 kilometer, og det lengste er
rundt 6 mil. Det har blitt noen av dem, det tar
utrolig på kreftene å gå så langt. Gjennomsnittet ligger nok på mellom 20 og 25 kilometer
per dag, sier Hallen.
– Dette er ikke min siste tur. Jeg har mange
drømmer, men jeg vet ennå ikke hvor og når
neste tur skal være. Jeg drømmer jo om polene, men det er utrolig mye planlegging og
forberedelser til en slik tur. Men man trenger
jo ikke å dra så langt av sted for å få de gode
opplevelsene. Norge er kanskje et av verdens
fineste land, og det er fint å bare gå ut i hagen,
sier Hallen.
– På de hardeste dagene lurer jeg på hva jeg
egentlig driver med, men når jeg først kommer meg ned i soveposen, står opp igjen dagen etter og spiser frokost, er jeg verdens lykkeligste, forteller Hallen.
BURSDAG: Øystein Hallen rakk Haukeliseter i tide til å få en bedre middag på 18 årsdagen sin. Etterpå var det dagbokskriving i teltet.
Les mer om Øystein Hallens tur på
bloggen: hjemover.com
Trivelige nordmenn
– På 18-årsdagen min kom jeg til Haukeliseter.
Jeg hadde ligget værfast i tre dager, men finværet kom i siste liten så jeg kunne gå de siste
RIM: Temperaturen har steget til minus 24, NØDREPARASJON: Når pulkdraget ryker
men vind i tillegg gjorde at det var kaldt.
midt inne på vidda, er det bare å ta i bruk
kreativiteten.
23
HVSKS
Heimevernets skole- og kompetansesenter
TUSEN SJØERS LAND : Besøk og testing av småbåter hos Uusimaa Brigade i Finland. Finske kystjegere har god erfaring med bruk
av en rekke forskjellige småbåter og har lang erfaring med operasjoner i kystsonen.
Hurtiggående småbåter
I 2012 ble eksperimentprosjektet «Konseptuell utprøving av småbåt i SHV» gjennomført. Prosjektet ble
avsluttet i desember 2012 og eksperimentrapport er
fremsendt HVST.
Tekst: Johannes Hobæk, HVSKS
Her følger et kort sammendrag av det som har
blitt gjort, prosjektgruppens konklusjon, anbefaling og litt om veien videre.
Bakgrunn
Anskaffelse av mindre båter (< 50 fot) til Heimevernet vurderes for å sikre Heimevernets
styrkestruktur relevant evne til å løse oppdrag
knyttet til sikring av objekter med sjøside,
styrkebeskyttelse og operasjoner i kystsonen. Gjennom Forsvarets Concept, Development & Experimentation (CD&E)-virksomhet
har HV blitt tildelt midler for å gjennomføre
troppeprøver og eksperimentering. Erfaringene vil danne grunnlag for fremsendelse av
prosjektidé til Forsvarsdepartementet (FD).
Prosjektgruppens oppdrag
1. Troppeprøvene skal brukes til å underbygge utarbeidelsen av et taktisk konsept for heimevernsoperasjoner i kystsonen.
2. Troppeprøvene skal identifisere utfordringer knyttet til taktiske samvirkeoperasjoner
med bruk av både land- og sjøkapasiteter.
3. Prosjektgruppen skal utnytte erfaringene
fra de forskjellige miljøene i alle forsvarsgrener
som gjennomfører småbåtoperasjoner, som
bidrag til å optimalisere egen taktisk oppdragsløsning.
4. FLO skal konsulteres/benyttes for å sikre at
utprøvingen kan foregå på en fagmyndighetsmessig forsvarlig og sikker måte.
5. I tillegg ønskes en rekke forhold omkring
24
småbåter vurdert, blant annet fordeler og
ulemper med ulike tekniske løsninger som
skrogform, skrogtype, fremdriftslinje, med eller uten styrehus osv.
Gjennomføring
Prosjektet har i stor grad vektlagt å innhente
informasjon og erfaringer fra alle brukerne i
organisasjonen, helt ned til den enkelte skipssjef med besetning. Dette for at rapporten skal
få nødvendig dybde, bredde og troverdighet.
Det er hos brukerne erfaringene ligger og det
er de som skal benytte eventuelle fremtidige
småbåter, derfor er det viktig at de blir hørt.
Prosjektet har vært i kontakt med alle de forskjellige troppetypene og avdelingene som
finnes i Sjøheimevernets organisasjon, både
SHVKDO, besetningene på Reine-klasse-fartøyene, SHVs innsatsstyrker og SHV-områder.
Prosjektgruppen har også rådført seg med andre miljøer i Forsvaret som har erfaring med
småbåter, herunder FLO Markap, SKSK, TAS,
TBS, SHVKDO og MJV.
Prosjektet har nyttet store øvelser og treninger
i kystsonen som valg av arena for mange av
testene og undersøkelsene, og det ligger en
betydelig ressursinnsats bak arbeidet som er
gjennomført. Prosjektgruppen har i perioden
fra mars til oktober 2012 deltatt på fire øvelser,
gjennomført rundt 50 intervjuer og nærmere
150 spørreundersøkelser. Det er utarbeidet
seks delrapporter og gjennomført en rekke
tester på 27 forskjellige typer småbåter. I tillegg er det gjennomført faggruppemøte og
utviklet et konseptdokument som beskriver
operativ bruk av småbåter. Det er også samlet
inn erfaringsrapporter og utarbeidet analyser, samt gjennomført til sammen åtte besøk
i Norge, Sverige og Finland hos leverandører,
fabrikker og militære avdelinger/sivile etater
som nytter småbåter.
Resultatene er samlet og presentert i en ugradert eksperimentrapport som nå er fremsendt
til HVST og CD&E.
Konklusjon
Et av hovedpunktene i konklusjonen er at det
trengs to forskjellige småbåttyper i tillegg til
flerbruksfartøy (FBF). Småbåter alene kan ikke
erstatte dagens FBF-er, men skal være et supplement.
De to typer småbåter som anbefales har forskjellige egenskaper, og sammen med FBF-er
vil de utgjøre en flåte som kan løse de oppdrag og oppgaver HV har i kystsonen. I tillegg
vil en eventuell anskaffelse av småbåter generere et behov for PBU tilleggssats for båtmannskapene.
HV
.forsvaret.no
Kikk innom for holde deg oppdatert
Anbefaling
På bakgrunn av erfaringene fra den taktiske utprøvingen anbefaler prosjektgruppen at fremtidig fartøystruktur for Sjøheimevernet utvides
til også å omfatte et ytterligere antall hurtiggående småbåter. Det anbefales å gå videre
med prosjektidéen og at resultatet blir at man
oppretter et anskaffelsesprosjekt på småbåter
til Heimevernet.
HVST har støttet prosjektgruppens anbefaling og signaler fra FD tyder på at HV snart vil
motta ordre om fremskaffelsesløsning (OFL)
fra FD. Dette vil i tilfelle være startskuddet for
et anskaffelsesprosjekt.
Sjekk ut QR-koden for å lese om Heimevernet og hold deg oppdatert.
25
Ingen lek
Fienden lander på bakken og
blodet i flasken klemmes ut. Han
satser på at skuddet traff låret,
og det falske blodet helles ut
over det. Den døde terroristen
som ligger ved siden av hjelper
kameraten med å få skuddsåret
til å se ekte ut. Pillen som er lagret i munnen tygges og blandes med spytt. Blod renner ut av
munnen.
Forberedelser: Sårene til terroristene blir
planlagt på forhånd.
Sikrer: Det sikres nøye når de beleirede
husene skal gjennomsøkes for terrorister.
Lårskade: Markørene bruker kunstig
blod for å markere hvor de er skutt.
Fienden blir liggende i den røde snøen. Han
vrir seg i kulden og holder seg til låret. Tenker
på hvordan han best mulig kan utfordre de
øvende soldatene videre. Luften fylles med
skyting. Kruttlukten stiger opp sammen med
fuglene som flykter fra åstedet. Soldatene rykker fram, spør om blodet i munnen til fienden
er ekte før de drar ham med seg tilbake til sikkerhet. Førstehjelp utføres. På mirakuløst vis
blir livet til den hardt skadde fienden nok en
gang reddet.
Varierende caser
ringen. Blod og stygge hevelser blir plassert
der man ønsker å utfordre sanitetspersonellet.
Hvordan symptomene skal spilles, planlegges på forhånd. Sikkerheten til markørene er
viktig. Om det er kaldt ute og markørene blir
liggende lenge i snøen, finnes det fram pledd
de kan ligge på.
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
Nøye planlegging
Sjelden tenker man over det gode arbeidet
markørene gjør under en øvelse. Det planlegges og vurderes på alle kanter.«Hvordan kan
vi utfordre soldatene best?» – Det som gjør
arbeidet vårt så bra, er at vi hele tiden får vite
hva som er planen til den øvende avdelingen,
forteller leder for markørtjenesten i HV-12,
Knut Gartland.
– Markørene har varierende bakgrunn, og blir
håndplukket til hvert enkelt oppdrag. Målet er
at markøren skal kunne være en ressurs som
skal gi den øvende avdeling god trening og
læring, sier Gartland. Alle markørene vet hvor
mye de kan lære ved å være med, og få tenke
som sin motstander. De ønsker å gi av seg selv
og sine kunnskaper til den øvende avdeling,
og vet hvor viktig det er med en god markørtjeneste.
En god markør
– For å bli en god markør må man kjenne
stridsteknikken det skal trenes på. Gjennomføre det som er planlagt, og være i stand til å
se styrker og utfordringer i den øvende parts
plan og gjennomføring. Det er ikke rom for
egne løsninger. Målet er at den øvende avdeling skal ha best mulig trening og læring. Vi er
til for at soldatene skal få best mulig utbytte av
sine treningsdager, forteller Gartland.
Det ser realistisk ut når HV12s markørtjeneste deltar på øvelse. Her spiller Leif Johannsen en meget skadet fiende.
26
Ut av det isolerte huset kommer kona skrikende. Hun bærer en baby pakket inn i et palestinaskjerf. Det er full forvirring blant soldatene,
ingen kan se hva det er hun bærer på. Ryktene
om at skjerfet kan inneholde eksplosiver sprer
seg, og troppssjef tar avgjørelsen. Babyen i armene til «Anne» er en bombe.
Før hver gjennomføring blir det nøye planlagt
hva markørene skal gjøre. – Alle større caser
har en leder som styrer markørene, og på denne måten kan man styre markørene slik at de
gir best utbytte i de enkelte caser. Variasjonen
styres av planen og gjennomføringen til den
øvende avdelingen, forteller Gartland.
– Vi ser hva som ikke er bra i planen til den
øvende avdelingen, og utfordrer det, sier Gartland. Som regel er det ikke noe problem, men
misforståelser kan oppstå. Da blir det tatt opp
etter endt gjennomføring. Den øvende avdeling og markørene samles og gir tilbakemeldinger på hva som ble gjort riktig og hva som
burde gjøres på en annen måte.
Prosessen
– Jeg, som sjef, er på sambandet til øvende
avdeling. Vi har også et eget samband markørene imellom. Da kan jeg hele tiden fortelle
om endringer i planene og gi nye ordre som
kan utfordre endringene i avdelingens plan,
forteller Gartland.
For at alle markørene skal kunne levere ønsket
spill, lages det en operasjonsplan for aktiviteten markøren skal utføre. Planen gir alle markørene informasjon om hva, hvor og når. Det
er viktig at alle kjenner både mål og hensikt.
Ofte er det innøvde aktiviteter som man vet gir
den ønskede effekten.
Om det er ønskelig å utfordre sanitet i casene,
sminkes det på sår på forhånd av gjennomfø-
Alle motstanderne sitter med strips på hendene og med svarte sekker tredd over hodet.
Det er helt stille. Soldatene sikter på tomme
bygninger. Fuglene kommer syngende tilbake
og roen senker seg. Troppssjef gir ordre, og
motstanderne blir sluppet løs. Det er ingen
tegn til sår i lår eller bryst. De setter seg i bilen
og kjører av sted. Ingen stopper dem, selv om
alle kjenner til planen om neste «terroraksjon»
om få timer.
√ en god mArKør må Være:
• Motivert
• Erfaren
• En god lagspiller
• Inneha kunnskap om det som skal
trenes, om det er trening i maktanvendelse eller ildoverfall
√ spilleT lyKKes når:
• Den øvende avdeling har planlagt gode
og spesifikke øvingsmål
• Markørleder monitorerer utvikling til
strid og O-møte, slik at man kan utfordre både plan og gjennomføring
• Markørene er tro mot egen plan, men
kan forandre denne underveis hvis det
bedrer sluttresultatet
• Det evalueres godt etter gjennomføring
27
Vårt vinterland
Det sies ofte at «alt var bedre før». Vi hadde bedre tid,
det var billigere og været var bedre. Men én ting er
sikkert, HV-soldatens utstyr er bedre i dag.
Fra venstre: UB korporal Martin Risør, sersjant og lagfører Jonas Schøning og vognfører Lars Kristian Albrigtsen.
Tekst og foto: Stig Arve Høyvik, PIO HV14
En god blanding av frostrøyk, trykkbølger og kruttrøyk setter sansene på prøve i tillegg
til kulden.
Det er minus 30 kuldegrader da undertegnede
drar ut til Drevjadalen i midten av februar for å
lage reportasje om vintertjeneste i HV.
Man slipper å forhøre intervjuobjektene fra HV
14s innsatsstyrke Heron om utstyret fungerer.
Det blir liksom en bekreftelse bare det å treffe
noen utendørs på skytebanen, på vakt eller på
skipatrulje.
Utfordrende utemiljø
At Heimevernet har bedre utstyr er en av fordelene som de ti siste års omstillinger har resultert i. Godt og fungerende utstyr er motivasjon, nesten på høyde med god mat.
I dag flommer butikkene over av sportsutstyr
som puster, svetter, er vindtett, regntett og
holder varmen. Det er på høy tid at slikt utstyr
er tilgjengelig for HVs soldater, de skal tross alt
fylle en viktig rolle i det samme utfordrende
utemiljøet. At utstyret fungerer gjør sitt til at
fokuset holder seg på oppgaven og ikke forstyrres av tanken på å fryse eller bli våt på
beina.
28
Hardware
Det er ingen selvfølge at «hardware» fungerer
optimalt i 30 minus. Kjøretøy skal startes, våpen og ammunisjon skal betjenes og blinker
skal treffes. Dette henger igjen sammen med
godt vedlikehold og at man er forberedt på at
kulden har sin innvirkning på teknisk utstyr.
På Drevjamoen trenes det på skarpskyting
med 12,7 mm MØR.
En ting er at skuddet går, men like viktig er det
at spotteren faktisk ser noe gjennom optikken i kikkerten og kan korrigere skytteren. Og
igjen, i tretti stive, treffe blink.
Jegervær
Føret er skarpt, himmelen skyfri og det er
«krisp» i luften. Det er ikke dagen for de lange
magadrag. Det iser kilende innenfor leppene,
og den fuktige utpusten lager fin frostrøyk før
den rimer til kroppshår i ansiktet hos dem som
ikke stiller nybarbert.
Lyset er fantastisk denne dagen. Det er så kaldt
at skyene kryper sammen i en krok langt borte
på himmelen. De spiller på lag med jegertroppen og vil ikke skygge for den skarpe sola. De
tretti minus fra første økt blir bare 22 når sola
varmer utpå formiddagen. Det blir nesten
mildvær i forhold. Men det stiller strenge krav
til de som er ute på patrulje. Det er en fin balansegang mellom det å skynde seg til målet i
rett tid, til det å holde igjen og lette på antrekket. Bare det å gå seg svett kan få katastrofale
følger.
Vintertjeneste er syretesten på om alt fungerer. Det sies også i reklamen hos sportsforret-
Soldatene på jegerlaget bærer hele sitt jordiske gods for å kunne overleve som lag i vin-
Syretesten
Hundefører Roger Tverrbakk og hunden Luna passer porten ved Drevjamoen.
ningene. «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Denne dagen finner undertegnede
ingen som klager over været. Ingen klager på
bekledningen heller.
Skudd kommer! Skarpskyting med 12,7
MØR i 30 minus.
terlandet. Telt, lagsutstyr, parafin, mat og sitt
eget personlige utstyr. Jevnt fordelt med tretti
kilo på hver. I tillegg til ren forflytning skal oppdrag løses underveis og meldes tilbake til jegertroppen. Balanserende på godt preparerte
natoplanker går de taktfast og i jevnt driv fra
Drevja til Korgfjellet. Tidsskjemaet holdes. Ingen skal vente på laget fra jegertroppen, selv
ikke i dette været.
En hund etter snø
Utenfor Drevjamoen leir passer hundetroppen på. Hundeførere og hunder patruljerer og
holder vakt. Det er selvsagt mulig for en hund
å få frostskader, og en hund med forfrysninger gjør liten nytte for seg. Men i dag er det
bare fryd og gammen. Snø og kulde skjerper
sansene og hundene passer også på når undertegnende «trenger» seg på i porten. De er
på vakt til hundeføreren aksepterer oss. Da er
vi bestevenner. Hundeekvipasjene er et viktig
bidrag i Heimevernet, og hundene har spisskompetanse som er svært nyttig. Ikke bare for
HV, men også i sivil-militær støtte. Lavinesøk
i dette været kan stå om minutter mellom
glede eller tragedie. Da er bruk av hundene av
særlig betydning.
Det er dette det må øves på, å trene i all slag
vær. Heimevernet må kunne settes inn der det
kreves. Å verne, vokte og virke, selv i 30 minus.
Det er krevende for personell, bekledning og
utrustning. Denne øvelsen ble en positiv bekreftelse. Eller for å si det som en av hundeførerne: – Du finner fort ut hva du har glemt å ta
på deg i en kulde som dette!
29
Slik tester du formen!
KURSREKKEN
Kaptein: Områdesjef II
MEN
KORP
GREN
SJT
FEN
LT
KAPT
Løytnant: Troppssjef III eller områdesjef 1
MAJ
MEN
OBLT
KORP
OB
GREN
BRIG
SJT
GMAJ
FEN
GLT
LT
GEN
KAPT
Fenrik: Troppssjef II
MAJ
MEN
OBLT
KORP
OB
GREN
BRIG
SJT
GMAJ
FEN
GLT
LT
GEN
KAPT
Sersjant: Grunnkurs lederskap – halvparten
gjennomføres over Internett.
MAJ
MEN
OBLT
KORP
OB
GREN
BRIG
SJT
GMAJ
FEN
GLT
LT
GEN
KAPT
Korporal: Lagfører – gevær, jeger, hund,
RFK, MØR med flere.
MAJ
OBLT
MEN
OB
KORP
BRIG
GREN
GMAJ
SJT
GLT
FEN
GEN
LT
KAPT
MAJ
OBLT
OB
BRIG
GMAJ
GLT
GEN
Heimevernets Skole- og Kompetansesenter (HVSKS) på Dombås og Sjøheimevernskommandoen (SHVKDO) i Bergen står
bak Heimevernets kurskatalog som skal informere samtlige i
Heimevernets organisasjon om de sentrale kurs og seminarer
som gjennomføres.
Katalogen finner du på hv.forsvaret.no
Patrulje. Eva Hauan under patruljesøk på lagførerkurs i regi av HV-12.
Starten på HV-karrieren
Er du den naturlige lederen, bør du ta et lagførerkurs.
Du blir en bedre leder og får muligheten til å stige i
gradene. – Det er veldig lærerikt og spennende, forteller deltager Eva Hauan.
Evalueres
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
– Det viktigste vi lærer bort av militære disipliner, er hvordan lagføreren skal lede laget for
å sikre objekt med vital del, sier kaptein Thore
Grønning.
Soldatene blir utfordret til å stå fram som ledere og gode lagspillere gjennom Heimevernets
viktigste oppgaver, derfor er det mye trening
på sikring av objekter. – Alle soldater i HV-12
skal kunne det, men lagføreren må i tillegg
lede sitt lag på en fornuftig måte, forteller kaptein Grønning.
Viktig stilling
Lagføreren er veileder for mannskapene. Hun
er ansvarlig for å koordinere og disponere ressursene innenfor sitt lag. Derfor er det viktig å
gi kurselever nødvendig spesialisert fagutdanning innen geværlagets oppdrag, organisasjon, materiell og stridsteknikk.
30
man ta kurs for å bli troppssjef og områdesjef.
Kursene varer stort sett i to uker. Derfor kan du
fort komme deg oppover i gradene, men det
er ingen som får en stilling uten at man er kvalifisert og pekt ut. Heimevernet ser på miksen
av personlige egenskaper, militær bakgrunn
og sivil erfaring.
– Kurset er i utgangspunktet delt i to. Noen ønsker kurset selv, som starten på en HV-karriere.
Andre har blitt beordret av områdesjef, troppssjef eller andre befal til å ta kurset, forteller
Grønning.
Vis engasjement
Viser du ansvar og lojalitet på øvelsene, er engasjert og vil ha en viktigere stilling, kan du
satse på lagførerkurs. Det er første kurs i rekka
for å oppnå høyere grad. Du vil utvikle dine
lederegenskaper, ikke bare militært, men også
sivilt. – Jeg er med fordi jeg liker øvelsene og
er engasjert, sier deltager på lagførerkurs, Tor
Bjørnar Rosvoll.
Vil du ha større utfordring og mer ansvar, kan
du selv ta initiativ til å stige i gradene. Du fortsetter med grunnkurs lederskap. Videre kan
– Sluttsituasjonen er nådd når eleven er i stand
til å lede og utdanne laget, sier Grønning. Det
evalueres og vurderes hele tiden under og
etter kurset. Gjennomgående tilbakemeldinger etter kursevaluering er at kurset svarer til
forventningene og vel så det. Kurset legger et
meget godt grunnlag for videre utdannelse i
HV.
– Jeg vil absolutt anbefale dette kurset for andre, forteller Rosvoll.
√ KursinnHold
a. Kjøretøyopplæring på MB-240.
b. Teknikker og ferdigheter innen
militære enkeltmanns- og lagdisipliner.
c. Aktiv veiledning.
d. Felttjenesteøvelse i uke 2.
I de to siste utgavene av HV-bladet har vi prøvd å gi
noen tips rundt trening av kondisjon og styrke. For å
vurdere effekten av denne typen trening kan det være
hensiktsmessig å gjennomføre fysiske tester.
Tekst: Forsker ved Norges idrettshøgskole/ Forsvarets Institutt Anders Aandstad Foto: FMS
Hvis testene avslører at du har hatt lite utbytte
av treningen, bør du vurdere å endre treningsopplegget. Fysiske tester kan også i seg selv
virke motiverende for fortsatt trening og aktivitet.
De aller fleste HV-soldater har en eller flere
ganger gjennomført 3000-meterløp, gjerne
under rekruttskole og førstegangstjeneste.
Årsaken til at Forsvaret benytter 3000-metertesten er at den gir et godt bilde på din
generelle aerobe kapasitet (maksimalt oksygenopptak). En god test av generell aerob
kapasitet bør være teknisk enkel å gjennomføre, engasjere mye muskelmasse og være lite
påvirket av ytre forhold (vær, underlag etc.).
3000-metertesten tilfredsstiller disse kravene,
så sant den gjennomføres under mest mulig
like ytre forhold fra gang til gang.
Befal i Forsvaret kan også teste kondisjonen
gjennom blant annet 10 km langrenn eller
500 meter svømming. Problemet med denne
typen tester er at teknikken spiller en vesentlig rolle. For langrenn påvirker dessuten både
trasé, underlag og smøreferdighetene resultatet. Denne typen tester gir derfor vanligvis et
mindre presist bilde av din generelle aerobe
kapasitet. For den vanlige HV-soldat som ønsker å teste kondisjonen sin anbefaler vi en
løpsøvelse. Løypa må ikke være nøyaktig 3000
meter, men helst en distanse som tar 10–20
minutter å løpe. Ønsker du å teste deg nøyaktig på 3000 meter så tilsvarer dette 7,5 runder
på en friidrettsbane, eller mål opp distansen
med GPS, sykkelcomputer eller bil langs en
flat vei/sti. Ønsket nivå for mannlige rekrutter
i Forsvaret er < 15 minutter på 3000 meter løp.
Dette tidskravet bør også være en fin målsetting for de fleste HV-soldater! Har man problemer med å løpe vil vi anbefale sykkeltest. Finn
en runde som tar 20–40 minutter å gjennomføre, og husk å teste deg når vinden ikke er for
sterk. Testing inne på ergometersykkel eller
tredemølle er også et alternativ. Da fjerner du
alle feilkilder som underlag, vær og vind, men
husk at ulike møller og sykler kan være litt forskjellig kalibrert (bruk samme utstyr hver gang
du tester deg). Lag din egen test med en gitt
utgangshastighet/watt og med faste økninger
hvert minutt, og se hvor lenge du orker å løpe/
sykle.
Testing av styrke er teoretisk sett litt mer komplisert enn testing av kondisjon. I Forsvaret er
sit-ups, push-ups og pull-ups (armhevinger i
bom) standard styrketester. Dette er imidlertid
tester som måler muskulær utholdenhet, og
ikke styrke i ren forstand. Studier har også vist
at denne typen tester er mindre relevante med
tanke på å måle evnen til å utføre tunge militære oppdrag, samt at testene til en viss grad
gir lette personer et fortrinn ettersom man kun
flytter egen kroppsvekt. Disse testene er likevel
ikke irrelevante, men de bør suppleres med
maksimale tester, dvs. øvelser der man kun
klarer å gjennomføre én eller få repetisjoner,
samt tester med en ytre motstand (ikke bare
flytte egen kropp). Som for testing av aerob
kapasitet bør en maksimal styrketest engasjere
de store muskelgruppene. Benkpress og beinpress kan være gode tester, enten ved å måle
hva man klarer i ett løft (1 RM), eller f.eks. antall
repetisjoner ved en gitt belastning (X antall
kg du maksimalt klarer ca. 5–15 repetisjoner
av). Ved 1 RM-testing bør teknikken være god,
samt at en er tilvendt øvelsen slik at skader
unngås. For HV-mosjonisten kan f.eks. følgende styrketester være aktuelle: push-ups (antall
rep), pull-ups (antall rep), sit-ups i maskin
(antall rep ved en gitt belastning), beinpress
(antall rep ved en gitt belastning), benkpress
(1 RM), nedtrekk (antall rep ved en gitt belastning) og stille lengde (antall m og cm).
Disse testene dekker både muskulær utholdenhet, maksimal styrke og eksplosivitet, samt
at de bør være relativt enkle å gjennomføre
og risikoen for skader er lav. Vil du være ekstra
nøyaktig bør du standardisere grepbredde,
vinkler i ledd etc. da dette gjerne har betydning for resultatene.
Da gjenstår det bare å lage seg et Excel-ark
der du legger inn tester, dato og resultater,
og følge med på egen utvikling av fysisk form.
Lykke til!
31
Når du er ute og går tur er det
ikke alltid så mye som skal til
for å lage et godt måltid ute.
Løytnant Kjetland
Tre Rettar i Felt
Kristian Kjetland byrja tidleg med
matlaging. Han gjekk på kokkelinja
på Time vidaregåande skule.
Forrett:
Bruschetta med spekeskinke
og tomat. Til 2 personer
Ein baguette
Olivenolje
2 tomatar
1/2 raudlauk
Kvitlauk
Basilikum
Salt og peppar
Spekeskinka
kjønnsnøytral verneplikt
Han arbeider for tida i Nordsjøen
for Sodexo som kokk. Når han kler
seg i kamuflasje er han i Agder og
Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser.
Norges Lotteforbund mener at Forsvaret trenger de
beste ungdommene. Med en balansert andel av kvinner og menn, vil Forsvaret ikke bare bli en bedre arbeidsplass, men det vil også gi oss et bedre forsvar.
Gni brødet med kvitlauk, pensle med olje og
grill det.
Kutt opp tomat og lauk i fine terningar, bland
inn basillikum, olje, salt og peppar. Legg spekeskinka på den grilla baguetten saman med
«salsa» blandinga du nett laga. Kos deg.
Tekst: Line Raustein, Norges Lotteforbund
Løytnant Kristian Kjetland
gir deg dei beste tipsa for
kulinarisk nytelse i felt
Middag:
Grillspyd med grønnsaker
Til to personer
400 gram ytrefilet
2 paprika
1 stor lauk
Salt og peppar
Olje
85 år gammel «dame» ønsker
Grønnsakspakka.
1 stor squash
2 vårlauk
1 gulrot
Kvitlauk
Olje
Smør
Salt og peppar.
Grillspyd
Skjær alt i terningar og tre på grillspyd som har
vore minst 10 minutt i vatn (så dei ikkje tek fyr).
Ta på salt og peppar. Grill 3-4 minutt på kvar
side og pensla med olje.
Grønnsakspakka
Skjær alt i strimlar. Pensle olje på folien. Pakk
alt inn i to lag med folie og legg på bålet til
grønnsakene er møre.
Utstyr du treng til denne
3-rettaren:
• Stor kniv
• Skjerefjøl
• Kniv og gaffel
• Grillrist
HUGS:
Tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn
i reglene for opptenning av bål i utmark. Alle
rettane kan lagast like godt på grillen, primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på
vedomnen.
hadde en naturlig plass i et lands beredskap
og krigsinnsats, var det lettere å få aksept for at
opplæring og trening til krigsinnsats i fredstid
var nødvendig.
Organisasjonen Norske Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV) ble stiftet 19. mars 1928 og skiftet senere navn til Norges Lotteforbund (NLF).
Som vi ser av organisasjonens opprinnelige
navn, var vernepliktspørsmålet sentralt for de
første Lottene i Norge hele 85 år tilbake i tid.
Spørsmålet om verneplikt for kvinner er med
andre ord langt fra av ny dato. Med fare for å
tråkke noen på tærne, kan det oppfattes som
om det ikke var mange andre enn NLF som
flagget dette standpunkt mer eller mindre aktivt, før nå.
Var disse damene langt forut for sin tid, eller
satt de på kunnskaper og erfaringer mange
mangler i dagens samfunn?
Da Heimevernet ble opprettet i 1946, var lottene derfor raskt ute for å få en dialog omkring
en samarbeidsavtale med disse. Det store
spørsmålet også den gangen var hvorvidt
det skulle være tvungen eller frivillig verneplikt for kvinner. I etterkrigstiden var Lottene
i mot tvungen verneplikt, men for alminnelig
arbeidsplikt for kvinner i krig. Mye har forandret seg siden da, og Norges Lotteforbund
registrerer at spørsmålet verneplikt for kvinner
igjen reises.
I 1928 var det 15 år siden kvinnene hadde fått
stemmerett og spørsmålet om likestilling for
kvinner og menn var i sin spede begynnelse.
At Lottene ble organisert med frivillig verneplikt som et av sine formål, var derfor i tråd
med tidens tanker om kvinners rettigheter
knyttet sammen med en krig som lå ferskt i
minnet. 18 år senere, etter at en ny krig hadde
vist at kvinner faktisk måtte delta aktivt og
Grethe Værnø og Elisabeth Sveri skriver i forordet til Kvinnenes forsvarshistorie (1990) s. XVII
at «Kvinner har vært brukt i alle oppgaver i kriser og krig når det trengtes, uansett hva fredssamfunnet har måttet mene om kvinnenes
plass. …» «Kvinner har vært uunnværlige i all
forsvarskamp». De peker videre på at opplæringen av kvinner som Forsvaret har visst at det
ville trenge i en krigssituasjon, har vært fravæ-
rende og i beste fall tilfeldig, mens det har blitt
brukt store summer på opplæring/trening av
den mannlige delen av befolkningen. De viser
deretter til at politikerne ikke har ønsket å ta
tak i det vanskeligste og mest sentrale likestillingsspørsmålet vi står overfor. Spørsmålet blir
stadig mer påtrengende fordi det ikke lenger
bare er spørsmål om landets forsvarsbehov eller hensiktsmessighet, men om likeverdige og
likeansvarlige norske borgeres felles ansvar for
samfunnets ytre beskyttelse.
Forsvaret har de siste årene blitt en arbeidsplass hvor det kreves stadig mer spesialiserte
kunnskaper. Utviklingen speiler utviklingen ellers i samfunnet. Fysisk styrke har i all tid vært
viktig hos soldaten, i dag har også intellektuell
kapasitet blitt stadig viktigere for Forsvarets
personell. Mangfoldet av kunnskapsrike kvinner i dagens samfunn vil gi Forsvaret flere godt
kvalifiserte medarbeidere, som også vil være
med på å utvikle gode holdninger og verdier
for etaten.
Kjønnsnøytral verneplikt vil bety at det rekrutteres bredere fra begge kjønn. Fortsatt rekruttering etter Forsvarets behov, men kvinner
velges ut på lik linje med menn. Med like rettigheter og plikter. Norges Lotteforbund ser
med bekymring på at Forsvaret, slik det er i
dag, går glipp av de smarteste jentene, som
ikke velger Forsvaret på grunn av manglende
kunnskap om hva de velger bort.
Gjær ting enkelt når du er på tur!
Dessert:
Spennende nyheter
f r a N F M® G a r m®!
Kjeks - me brukte mariekjeks.
Sjokolade - me brukte freia sjokoladehjerter
Marshmellows
Grillpinne eller grillspyd.
Legg klar to kjeks med sjokolade på. Grill marsmellowsen til den er sprø utpå og seig inni.
Pass på så den ikkje tek fyr. Klem marshmellowsen mellom dei to kjeksane og et.
32
FIRE
ANT
D
ETAR
R
S´mores
N
Ved å bruka din smarttelefon eller nettbrett
kan du få fram filmen som ligg i QR-koden.
For å få til dette må du ha programvare som
støttar dette.
Ved å åpna programmet, følge instruksjonane på skjermen og halde kameraet slik at
QR-koden dukkar opp på skjermbildet får du
tilgang til informasjonen i koden.
Garm Fleece Jakke FR
• LagetavPolartec®ThermalPro®
HighLoftfleece
• Ekstremtlettogslitesterk
• Kanbrukesaleneellersomlagpålag
lag
• Holderdegvarmogkomfortabel
• Flammehemmendemateriale
FM
www.equipnorshop.no
Garm Softshell Combat Shirt FR
• Beskyttermotkulde,regnogvind
• Kompatibelmedannet
beskyttelsesutstyr
• Lederfuktogvarmebortfrakroppen
• Komfortabel,girgodbevegelighet
• Flammehemmendemateriale
33
Gjennom treningene og øvelsene i innsatsstyrke Grebe har Øyvind M. Saugerud lært seg å takle utfordrende terreng.
Innsats kjendisene
for
På jobb som filmfotograf for tv-programmet 71° nord
får Øyvind M. Saugerud god bruk for det han lærer i
innsatsstyrke Grebe.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
– Jeg jobber som frilans film- og tv-fotograf,
forklarer Saugerud. – I april reiser jeg ut for å
filme min sjette sesong av programmet 71°
nord.
Utfordrende natur
71° nord er en reality-TV-serie som går på TV
Norge. Konseptet er at deltagerne skal ta seg
fra Lindesnes til Nordkapp. På veien må de
kjempe seg gjennom vakker, men til tider farlig og utfordrende natur. For at alt dette skal
komme på tv-skjermen må jo selvfølgelig også
fotografene være med.
– Vi gjør det deltagerne gjør. Når de går, så går
vi. Når de klatrer, så klatrer vi. Når de sykler eller
padler, så gjør vi det også, bare med kamera. Vi
må også sove ute i telt når deltagerne gjør det.
Forskjellen er at vi jobber turnus, så når deltagerne kommer i mål etter en etappe og skal
konkurrere, så sover vi på hotell, forteller han.
Sutrekopp
De siste årene har det også blitt sendt kjendisutgaver av 71° nord. Der deltar norske kjendis34
er og ikke «vanlige» folk. Vinneren får smykke
seg med tittelen «Norges tøffeste kjendis».
– Man har ofte et bilde av kjendiser på forhånd.
Et bilde man har dannet seg gjennom media.
Jeg kommer ganske tett innpå dem og jeg kan
si at nesten uten unntak så har jeg blitt positivt
overrasket. De er folk de også. Jeg har ikke opplevd at noen har hatt stjernenykker eller noe
slikt.
Stemmer det at Tommy Steine var en sutrekopp?
– Hahaha, det skal jeg ikke uttale meg om.
Den sesongen var jeg ikke med på, men jeg
har hørt snakk om det ja, gliser Øyvind.
Innsatsstyrken
Saugerud har vært en del av innsatsstyrke
Grebe siden 2007.
– Jeg hadde et ønske om å komme i form
igjen, jeg skal innrømme at jeg var litt lat etter førstegangstjenesten, forteller Øyvind og
fortsetter: – Jeg ville ikke være vanlig områdesoldat fordi jeg syntes det var for lite operativt,
men da innsatsstyrken kom virket det som en
veldig spennende og givende tjeneste.
Humøret på topp
Øyvind mener det er mange fordeler ved å
være innsatsstyrkesoldat.
– For det første så har vi mye mer trening, og
mer relevant trening. Og så er det jo vanvittig
mange dyktige folk her, mange flinke befal. I
laget vårt er det også veldig bra samhold. Vi
jobber godt sammen og har det veldig morsomt på øvelse.
Det han lærer ved å være ute i skog og mark får
han igjen for når han er ute på jobb og filmer.
– Jeg tror ikke jeg hadde hatt jobben i 71° nord
om det ikke var for at jeg er med i innsatsstyrken. Jeg har helt klart nytte av det jeg lærer
i Grebe. Jeg har lært å være ute i all slags vær
og holde humøret oppe uansett, selv om regnet pisker deg i ansiktet. Det er viktig å ha kjent
på det å være sliten før, og vite at du har mer å
gå på selv om du føler deg helt ferdig, avslutter
Øyvind Saugerud.
Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens
mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden 1908.
www.bergans.no
35
7 kjappe på FOS
Hvorfor deltar du på opptak til HVBS?
Håvard Aaberge Nes
– Jeg ønsker en litt mer utfordrende
førstegangstjeneste. Og så ønsker jeg å
forbedre lederegenskapene mine. I tillegg har
jeg jo muligheten til å fortsette i Forsvaret etter tjenesten, så det er mange muligheter som
åpner seg ved å gå HVBS.
Eirik Ancher Andressen
– Jeg valgte å søke HVBS fordi jeg har hørt mye
bra om det fra bekjente som har gått skolen
før. Jeg føler at det er måten jeg kan få mest ut
av førstegangstjenesten på. Jeg har også tenkt
å fortsette i Forsvaret, så befalsskolen er jo en
god start.
Elisabeth Haukebøe:
– Jeg har vært inne til førstegangstjenesten og
stortrives i Forsvaret. Selv når jeg er ute og har
vondt i beina og helst vil gråte, tenker jeg at
jeg ikke ville vært noen andre plasser. Jeg ønsker å fortsette i Forsvaret, og ser på dette som
en veldig fin inngangsport.
Birgitte Dullum Johansen
Stahet og mestringsfølelse
I januar var det igjen duket for opptak til Heimevernets befalsskole (HVBS), og mot slutten av opptaket
var mange fortsatt ved godt mot.
Tekst: Kristoffer Arnesen Foto: Steffen S. Hanssen
Siden kandidatene møtte opp på Kjevik hadde
de vært igjennom en rekke fysiske tester, diverse andre tester, isbading samt en over tre
mil lang marsj i under 20 blå. Kun 39 kandidater var igjen, og de 39 hadde igjen blitt delt
inn i lag. På lag 1 hadde de bare positive ting å
si om opptaket.
– Det har vært utfordrende, slitsomt og morsomt, forteller Elisabeth Blomstrand Haukebøe, en av fire jenter som hadde kommet seg
gjennom alle utfordringene.
– Det er hardt, men lærerikt, legger Håvard
Aaberge Nes fra Sogndal til.
36
Never back down
På tross av mye blodslit var det aldri aktuelt for
opptakselevene på lag 1 å gi seg. Stahet var en
fellesnevner som drev dem videre.
– Staheten min gjorde at jeg nektet å gi meg.
Jeg ville kjenne på den mestringsfølelsen man
får av å ha klart noe så krevende, forklarer Birgitte Dullum Johansen. – Men jeg har mange
ganger tenkt at jeg gjerne heller skulle vært i
kantina og spist burger!
Håvard Aaberge Nes drar pulken mens
resten av Lag 1 hjelper til.
– Jeg har vært inne til førstegangstjeneste, og
det er fire år siden nå og jeg begynte å savne
Forsvaret. Jeg kjenner flere som har gått HVBS
og hørt mye bra om skolen, så jeg kom fram til
at jeg ville prøve det ut.
Barbara Ruiken
– For å få en ekstra utfordring. Enkelt og greit.
der det ofte at når én gir seg, følger flere etter.
Dette gjaldt ikke for denne gjengen.
– Spise i dusjen! kontrer Eirik Ancher Andressen. De andre nikker og smiler.
– Personlig får jeg bare en ekstra boost når
andre gir seg, sier Sverre Grøver Aukrust. – Da
blir jeg bare fornøyd med at jeg har kommet
lengre enn dem.
Fire jenter
– Jeg mistet makkeren min, han var på laget
vårt før han ga seg. Det var tøft, men jeg fikk en
enda større motivasjon for å få det til, forteller
Haukebøe.
– Alle vi fire har vært igjennom førstegangstjeneste, så vi er ganske vant til det, sier Julie
Andreassen.
Mat i dusjen
Mat, seng, dusj, mamma, en varm do, sjokolade
og snus. Alt blir nevnt når aspirantene får
spørsmål om hva de har savnet mest mens de
har vært på opptak. Men hva er det første de
vil gjøre når de kommer hjem?
– Hei! Det er ikke lov å si burger på FOS, skyter
Aaberge Nes fort inn. Gjengen humrer.
– Spise! kommer det fra alle i kor.
På Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) hen-
– Jeg tror jeg vil dusje først, så spise, sier Julie
Andreassen etter å ha tenkt litt.
Blant alle guttene er det fire jenter som har karet seg videre. Hvordan er det egentlig å være
jente blant så mange gutter?
– Det er kanskje mange som tenker at jentene
er det svakeste leddet i gruppen, men i løpet
av oppholdet har vi bevist at vi kan være like
sterke som guttene. Vi holdt ut gjennom hele
marsjen, der falt det av 16 gutter, forteller Birgitte Dullum Johansen.
Til slutt har alle jentene en klar melding.
– Søk FOS, jenter!
Julie Andreassen
– Jeg jobber som grenader og vil gjerne ha en
befalsgrad så jeg kan jobbe videre i Forsvaret.
Jeg jobber i MP så jeg har hatt lite grønn
tjeneste før, så jeg vil gjerne ha den erfaringen.
I tillegg til lederutdanningen.
Sverre Grøver Aukrust
– Jeg vil egentlig bare prøve noe som er litt
tøft og hardt, prøve å utfordre meg selv litt. Og
så har jeg hørt mye bra om Porsanger tidligere,
at det er en fin tjeneste med gode muligheter
for jakt og fiske i tillegg.
37
Ønsker
å gjøre en forskjell, er Forsvaret et sted der du
SOMduMENNESKE.
kan utvikle dine lederegenskaper på mange forskjellige
Ønsker du
å gjøre en
forskjell, er Forsvaret
et sted
der du
områder.
Forsvarets
lederutdanninger
har mange
fordeler,
kanigjen
utvikle
lederegenskaper
som
gir dine
deg mange
muligheter.på mange forskjellige
områder. Forsvarets lederutdanninger har mange fordeler,
som igjen gir deg mange muligheter.
Sjekkliste over fordeler
• Du får en praktisk og teoretisk
• Utdanningen
Sjekkliste over
fordelerkrever mye av deg,
lederutdanning
men du får også mye tilbake
• Du
får en
praktisk og
teoretisk
• Du
lærer
mennesker
å løse
opplederutdanning
gaver sammen
• Utdanningen
krever
av deg,
• Du
får en utdanning
i etmye
teknomen
du
får
også
mye
tilbake
logisk og moderne miljø
• Du
lærer deg
mennesker
å løse opp• Du
utvikler
som menneske
gaver sammen
• Du
utdanningav
i etentekno• Du
fårfår
tettenoppfølging
faglogisk
og
moderne
miljø
person under utdanningsperioden
• Du får oppgaver som utfordrer
• Du
får tett
• Du utvikler
deg som menneske
eksisteren
de løsninger,
og
• Du
lærer
å ta oppfølging
selvstendigeav en fagperson
under
utdanningsperioden
inspirerer til nytenkning
avgjørelser
• Du får oppgaver som utfordrer
• Du lærer å ta selvstendige
eksisterende løsninger, og
r
inspirerer til Les
nytenkning
mer om dine muligheteravgjørelse
på forsvaret.no
Søknadsfrist 15. april.
Les mer om dine muligheter på forsvaret.no
Søknadsfrist 15. april.
Hva mener DU er verdt å forsvare?
Del dine bilder og ord på #VERDTÅFORSVARE
Hva mener DU er verdt å forsvare?
Del dine bilder og ord på #VERDTÅFORSVARE
38
39
Forsvarets mediesenter (FMS - 0875)
Forsvarets mediesenter (FMS - 0875)
VELG EN LEDERUTDANNING SOM IKKE
BARE
DEG SOM LEDER,
VELGUTVIKLER
EN LEDERUTDANNING
SOMMEN
IKKE
SOM
MENNESKE.
BARE
UTVIKLER DEG SOM LEDER, MEN
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
Landsrådsmøte
Landsrådet for Heimevernet var samlet i
Vatneleiren 20.-21. mars.
Sammen om samfunnssikkerhet og beredskap
4 kjappe
Hvor lenge har du vært med i HV-02s musikkorps, og
hvordan trives du?
Tekst: Nils Arne Skaret
De behandlet følgende hovedsaker:
• GIHVs årsberetning for 2012
• Heimevernets utvikling i årene fremover
• Heimevernets operative evne
• Kjønnsnøytral verneplikt
• Orientering fra distriktsrådsrepresentantene
• Støttefondet for Heimevernet
• Uttalelse til Utenriks, og forsvarskomiteen,
Stortinget
Uttalelse fra Landsrådet konkluderer med:
Heimevernets klartider må defineres realistisk
i henhold til trusselnivå og må samtidig reflektere samfunnets forventning til Heimevernet.
Heimevernets produksjonsstruktur må tilføres
minimum tolv stillinger for å ivareta økt aktivitet, beredskapsfunksjonen i distriktene og
styrking av sjøheimevernets innsatsstyrker
med yrkesbefal.
Landsrådet for Heimevernet anbefaler at Heimevernet styrkes med tilstrekkelige midler slik
at:
• Andelen HV-områder som trenes hvert år
økes
• Etterslepet på befal med manglende
kompetanse reduseres kraftig
• Befalet i de områdene som ikke trener
gjennomfører befalstrening
Tekst og foto: Børge Sandnes
Samtlige av Østlandets distriktssjefer for Sivilforsvaret og Heimevernet møttes nylig på Rygge flystasjon, hvor Oslofjord HV-distrikt 01 har
sitt hovedkvarter. Hensikten med møtet var å
dele erfaringer og bygge videre på det gode
samarbeidet etatene imellom på distriktsnivå.
Taktisk
Therese Ekeberg
Alder: 23
Yrke: elektriker
Instrument: trompet
– Jeg trives godt i korpset, og har vært med
i nesten et halvt år. Det er koselig å møte og
spille med folk man ikke kjenner fra før. Det
er sosialt, og det er moro å se at vi får til ting
sammen.
Sverre Grude
Alder: 55
Yrke: skipsingeniør
Instrument: klarinett
– Jeg har vært med i korpset siden 1986, siste
11 år som frivillig. Jeg synes korpset alltid
holder veldig høy kvalitet. Og så er det greit
at vi slipper å øve så mye foran hver konsert,
fordi vi øver på forhånd og stiller forberedt. I
tillegg liker jeg at det er nye låter hver gang.
Landsrådet var svært opptatt av at Heimevernet får trene tilstrekkelig, slik at HV-strukturen
kan operere slik samfunnet forventer.
For øvrig ser Landsrådet at Støttefondet ikke
er godt nok kjent i distriktene. Dette fondet
kan blant annet dekke uforutsette kostnader
ved ulykker og skader på HV-øvelser.
40
Fylkesmennene på Østlandet arrangerer årlig
et sivilt-militært kontaktforum hvor sjefer og
beredskapsansvarlige innen Fylkesmannen,
politiet, Sivilforsvaret og Heimevernet deltar.
Myhren forklarer at distriktssjefene i Sivilforsvaret og Heimevernet nå ønsker å videreutvikle
dette til en erfaringsutveksling på taktisk nivå,
samt bygge videre på det allerede gode samarbeidet på distriktsnivå.
SAMMEN: Østlandets distriktssjefer for Sivilforsvaret (SF) og Heimevernet (HV) samlet
på Rygge 7. januar 2013. Første rekke fra venstre: Bjørn O. Steingrimsen (SF Oslo &
Akershus), Johan Audestad (SF Buskerud), Jon T. Myhren (HV-01), Berit Reppesgård (SF
Vestfold), Bjørn Skatdalen (SF Østfold). Andre rekke fra venstre: Per I. Norman (HV-05),
Stein E. Lauglo (HV-02), Geir L. Fevang (SF Oppland), Kaare Kveset (SF Hedmark), Per
Jørgen Roaldset. Tredje rekke fra venstre: Geir Mjøen (SF Telemark), Vidar Dahl (HV-03).
– Dette vil bringe oss videre, men vi har et realistisk forhold til hva som er mulig innenfor dagens budsjettrammer, understreker Myhren,
som også var arrangør av dette første møtet.
Ulike disipliner
Han forteller at distriktssjefene ser blant annet
førstehjelp, ledertrening, CBRN (kjemisk, biologisk, radioaktivt, kjernefysisk), søk etter savnede og vintertjeneste som eksempler på disi-
pliner hvor etatene kan dra ytterligere veksler
på hverandre.
Neste møte skjer på sensommeren, og agenda
er allerede klar.
– Vi ser fram til stadige forbedringer for bedre
samfunnssikkerhet og beredskap, avslutter
Myhren.
Når Sør-Varanger HV-område i mai møter til øvelse, sikres oppsetningen deres av innsatstyrke Ida & Lyra.
Tekst og foto: Rolf Ytterstad
Tekst: Magnus B. Danielsen.
Prisen deles ut på Akershus festning 22. april i
forbindelse med totalforsvarskonferansen.
– Ideen kom frem for en tid siden under samtaler mellom distriktssjefer fra begge etater.
Mandag 7. januar kunne for første gang alle
distriktssjefene benke seg rundt samme bord,
forteller oberstløytnant Jon Terje Myhren, som
er distriktssjef for Oslofjord HV-distrikt 01.
Planla vårøvelse
Beredskapspris
Kvinners frivillige beredskaps beredskapspris
deles i år ut til sjef i HV-17, Even Sandland.
– Jeg fikk den på grunn av mitt distrikts samarbeid med Fylkesmannen, politiet og øvrige
beredskapsinstitusjoner i Finnmark, forteller
en godt fornøyd Even Sandland.
Sivilforsvaret og Heimevernet
møttes nylig for å dra veksler
på hverandres erfaringer og
kompetanse.
Syver Kristoffersen
Alder: 22
Yrke: student
Instrument: saksofon
– Jeg har vært med i korpset et halvt år og
trives meget bra. Jeg liker å komme på øvinger og møte utadvendte og positive mennesker. Det er alltid god stemning i korpset.
Andre Ringerike
Alder: 42
Yrke: e-verksmontør
Instrument: fløyte
– Jeg har vært med i korpset helt siden 1993.
Jeg synes det er spennende, og ikke minst
sosialt. Vi har gode solister og så får vi en del
spennende oppdrag. Det trekker opp.
Innsatsstyrken, med hovedkvarter på GP, skal
nemlig deployere østover til Sør-Varanger for
å trene på blant annet deployering i eget fylke
og objektsikring.
Sjef for HV-området, kaptein Tor-Halvard Olsen, forteller at etter hvert som han og folkene
hans møter opp og får kjørt gjennom sin styrkeoppbygging, vil Ida & Lyra trekke seg ut.
– Deretter blir vi mer overlatt til oss selv. Vi er
et ganske nytt område, men vi trente i fjor og
trener igjen i år, forteller Olsen.
Fokuset for områdeøvelsen blir i hovedsak på
stridsdriller enkeltmann for at folkene hans
skal bli enda tryggere i sine respektive tjenestestillinger.
– Vi befinner oss på et grunnleggende nivå
som område, men skal allikevel ha en meningsfull og god treningsuke, sier Olsen.
Tor-Halvar Olsen hadde befalet i HVområdet sitt inne til treningsplanlegging
i uke 6.
41
Områdesjefen
Troppssjefen
Lagføreren
Treningsdøgn
I midten av februar var
innsatsstyrke
Derby
hos
Hærens Taktiske Treningssenter på Rena og trente med
Saabs lasersystem.
Det var en meget lærerik opplevelse hvor
både lagførere og nestlagførere fikk satt lederskapet på prøve. Samtidig fikk alle i styrken
testet enkeltmannsferdigheter og lagsdriller.
Gløden er på vei tilbake i HV-Lofoten
Saab-systemets umiddelbare tilbakemeldinger gjør brukeren oppmerksom på hvor vanskelig soldatens håndtverk faktisk er. Det er lite
rom for feil, og konsekvensene kan være fatale.
Dette gjelder i alle scenarioer fra enkel trening
i maktanvendelsescaser til laget i strid. Alle lagene som var med på den nevnte treningen
viste god progresjon. Vi er på ingen måte ferdigutdannede eksperter på å «ta grop» eller å
håndtere «fulle jegere med våpen», men vi er
i alle fall noe bedre rustet etter de fire dagene
på Rena. Vil vi bli bedre må vi trene igjen og
igjen og igjen.
«Heimevernet overalt, alltid» var et velkjent slagord,
men etter mange år med flere omorganiseringer og forskjellig styrkeoppbygging med vekslende oppdrag, ble
slagordet på folkemunne forandret til «Heimevernet,
litt her og der».
Det lokale fotavtrykket som var HVs varemerke
har de siste 10–12 årene delvis blitt visket bort
gjennom mye intern uro og vekslende strukturer, med en stadig endring i hva og hvordan
vi skal løse våre oppgaver på områdenivå. I
mitt ansvarsområde har dette periodevis ført
til at man ofte har måttet gå langt ned i kjelleren for å finne nødvendig motivasjon til å
løse pålagte oppgaver.
dyktige befal og mannskaper som behersker
det meste av det som er nødvendig for å løse
pålagte oppdrag. Allikevel, mangel på dokumentasjon, struktur og målretting har nok gitt
en del åpne og uklare hull innenfor enkelte
fagområder. For med den treningsmodellen som har vært de siste årene, vil den mest
kritiske leveransen, «BEREDSKAPSKLAR», være
bortimot umulig å nå.
Lofoten HV-område hvor jeg er sjef har de siste
årene hatt relativt mye treningsaktivitet sammenlignet med de fleste områder i Norge.
Vi er på mange måter privilegert hva angår
regelmessig aktivitet for våre mannskaper,
men innholdet i treningene har variert mye på
bakgrunn av hvilke type aktiviteter vi har blitt
involvert i.
Nytt treningskonsept
Det er viktig for meg å presisere at vi har meget
Dette endret seg i 2012 der distriktssjef HV-16
etablerte et nytt treningskonsept for å skape
gripbare avdelinger. I treningskonseptet fulgte
det klare visjoner og mål for treningen. Dette
har så HV-distrikt 16 videreutviklet til en langsiktig plan som muliggjør at flere av områdene
våre faktisk kan komme fram til beredskapsklar
innen en gitt tid. Kombinert med aktiv bruk
av dokumentasjonsverktøy ned på enkeltmannsnivå, kan vi nå bedre dokumentere vårt
faglige nivå.
Et annet svært viktig moment er at vi nå går
tilbake til lokale treninger – nærmest i vårt
eget boområde. Dette har utvilsomt vært
bedre for oppmøteprosent og motivasjonen
til våre mannskaper, som får mye kortere vei
hjemmefra og til treningsstedet, framfor å
skulle transporteres til sentrale treningssentra.
Lokale treninger har også en positiv innvirkning og troverdighet på samfunnet for øvrig,
da HV igjen viser sin eksistens i vår region –
fotavtrykket!
Kaptein
Sten Roger Sandnes
Områdesjef for
HV-1620l, Lofoten
42
Utfordringer
I dag er det meste av viktig materiell sentralt
lagret. Uttak av dette kan i sin tur virke forsinkende hvis en akutt oppsetning må gjennomføres. Dette er noe det MÅ gjøres noe
med hvis lokale HV-områder skal være i stand
til gi bistand til politiet og andre sivile myndigheter på kortest mulig tid, slik at tidsaspektet
for denne type bistand kan bli mer hjelpende
og forutsigbar.
Men det jeg ser som den største utfordringen
for HVs framtid, er rekruttering. Spesielt her ute
i distriktene. Med stadig større urbanisering i
Norge, kombinert med at stadig færre ungdommer gjennomfører militær førstegangstjeneste, har HV og den totale norske forsvarsevnen en stor utfordring.
Stortinget må her ta seg i tak, legge nødvendige føringer og gi nødvendige midler for å
sikre at det blir utdannet nok soldater i Norge.
Ikke bare for å sikre at HV får tilført nødvendig personell i alle deler av Norge, men også
for å sikre at folkeforsvaret i seg selv blir opprettholdt.
Stortinget har bestemt at vi skal øve 55
prosent av områdestrukturen i 2013, og øke
til 62 prosent i 2016. Dette skaper forutsigbarhet, men jeg mener det går for sakte. Øvingsfrekvensen bør økes raskere for at alle distrikter
og områder i HV-Norge skal komme opp på
det militærfaglige nivået jeg mener er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig beredskapsmessig nivå. Slik at vi kan bistå samfunnet med våre ressurser når det blir krevd av oss.
Til slutt
Fra å være en nokså frustrert og «sliten» områdesjef etter utallige omstruktureringer, har
både jeg og mitt fantastiske befalskorps fått
trua og gløden tilbake. HV-Lofoten har nå
fått en fantastisk mulighet til å trene jevnlig i årene fremover og vise seg verdig til å
bestå eksamen, nemlig «beredskapsklar» ved
årets trening i 2016. Vi går til oppgaven med
stolthet og ydmykhet, og skal gjøre vårt for at
treningskonseptet som er blitt presentert fra
sjef HV-16 kanskje vil bli førende for HELE HVNorge, på sikt.
Anders Eide er troppssjef i innsatsstyrke Archery.
En del av innsatsstyrken
Kameratskap, samhold og alle de gode og morsomme
historiene er blant grunnene til at Anders Eide er soldat i innsatsstyrke Archery.
Nå er tiden kommet for årets første øvelse
med troppen og det er første befalsdag. Lagførerne har kommet og vi sitter og går igjennom GLAD-melding, IRFMI og EMU samtidig
som vi mimrer om både morsomme og mindre morsomme historier fra tidligere øvelser. Vi
ler, koser oss og motivasjonen er på topp. Kaffe
har vi fått også.
En historie vi ofte snakker om er fra øvelse
Nidaros for noen år siden. Vi hadde akkurat fått
en ny sanitetsmann med relevant bakgrunn.
Han hadde jeger nivå tre sanitetsbakgrunn
fra gamle stormeskadronen. Dette var noen
år siden så jeg ga ham en liten repetisjon om
hva hans oppgaver gikk ut på, blant annet viktigheten av en skikkelig oppfølging av ”texas
sibir”. (Våpensjekk og hygiene- og frostsjekk,
red.anm.).
Ærekjær som han var tok han fatt på oppgaven. Det var sommer og varmt, så mange lå
i skyggen og slappet av. Alt gikk fint helt til vår
nye sanitetsmann kom til Peder som lå og sov.
Sanitetsmannen syntes det var for ille å vekke
ham og valgte derfor å undersøke føttene til
Peder forsiktig mens han sov.
Peder oppdaget etter hvert at det var noe rart
som foregikk og da vår kjære sanitetsmann
merket at Peder våknet, strøk han forsiktig
over foten hans og hvisket: - bare slapp av, jeg
skal bare ta litt på deg. Peder sliter fremdeles
når han tenker tilbake på den litt spesielle oppvåkningen.
Det er mange morsomme historier å tenke
tilbake på, og det slår meg plutselig hvorfor
jeg er med i innsatsstyrken etter alle disse
årene:
· Det er de utrolig gode kollegene jeg har her.
· Det er kameratskapet oss imellom.
· Det er alt vi har opplevd sammen, minner jeg
ikke ville vært foruten.
· Vi er mange i troppen som har vært med
sammen siden starten og vi har mye moro å
se tilbake på.
· Det er samholdet oss imellom.
· Det er gleden ved sammen å løse krevende
oppdrag, hvordan vi sammen gjør hverandre
gode og hvordan vi trekker i samme retning
mot et felles mål.
Det er dette som motiverer meg til å fortsette.
Jeg er stolt av troppen min og det den kan
utrette. Derfor er jeg en del av innsatsstyrken.
Skal de om lag 45 000 HV-soldatene Forsvaret
har på papiret være en gripbar ressurs, må de
ha et akseptabelt treningsnivå. Hvis ikke vil
HV være, om ikke en papirtiger, så i alle fall
en ansamling mennesker som ikke vil være i
stand til å gjøre annet enn å villede folket og
den politiske ledelse til å tro at Forsvaret har
en slags form for landsdekkende, militær tilstedeværelse.
Hærens erfaringer fra Afghanistan viser hvor
viktig enkeltmannsferdighetene sammen med
drillene på lags- og troppsnivå er for å vinne
striden. De fleste avdelinger som blir sendt på
utenlandsoppdrag har seks måneders oppsetningsperiode hvor dette trenes intensivt. HV
på sin side blir heldigvis sjelden satt på prøve,
men HV har en stor oppgaveportefølje og det
forventes at HV-soldaten skal kunne løse hele
oppgavespekteret fra leteaksjoner til infanteristrid. Likevel er innsatsstyrkene nå nede på et
minimum av årlige treningsdøgn, og for HVområdene er situasjonen mye verre.
Den årlige treningstiden står ikke i samsvar
med forventningene til hva HV skal kunne
brukes til. Treningen på Rena med Saab-systemet var en øyeåpner for hvor vanskelig en
del av HV-soldatens oppgaver faktisk kan være.
Skal HV fortsatt ha dette brede oppgavespekteret, må treningsmengden og standarden
være såpass høy at vi også kan løse de mest
krevende delene av oppgaveporteføljen.
Olav Bogen
Lagfører Derby HV-02
Anders Eide
Troppssjef Archery HV-11
43
• Det frivillige Skyttervesen
• Landsorganisasjonen i Norge
• Norges Bondelag
• Norges Fiskarlag
• Norges Idrettsforbund
• Norges Lotteforbund
• Norges Røde Kors
for landsrådet
Jørgen Roaldset
Tlf: +47 40028130
E-postadresse:
[email protected]
• Norsk Folkehjelp
• Norske Kvinners Sanitetsforening
• Norsk Studentunion
• Næringslivets Hovedorganisasjon
• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
• Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner
Regjeringens forslag til stortingsvedtak, langtidsplanen for Forsvaret
Generalinspektøren
for Heimevernet
Heimevernet, sies det: «Hæren og Heimevernet skal videreutvikles som komplementære
organisasjoner med god reaksjonsevne og
tilgjengelighet for et bredt spekter av oppgaver.» Forsvarssjefen sa i sitt militærfaglige
råd til forsvarsministeren at «Heimevernet
skal være en sentral bidragsyter i det sivilmilitære samarbeidet» og at «Heimevernet
har et viktig ansvar for å beskytte landets
innbyggere, kritisk infrastruktur og vitale
Distriktssjef
Kommunal
HV-nemd
Områdesjef
Landsrådet og distriktsrådene
Heimevernet har gjennom det siste tiåret
vært gjennom en stor utvikling og forbedring. Utvikling og forbedring skal fortsatt
være et av Heimevernets kjennetegn. Rådsstrukturen
i Heimevernet
jobbet
Områdeutvalget
velges forharfire
år ogiherdig
skal i
med
å
få
frem
relevant
og
riktig
informasjon.
henhold til områdeutvalgsinstruksen (gitt i
Distriktssjefer,
områdeutvalg
Forskrift
til Lov områdesjefer,
om Heimevernet)
«skje av og
og
sivile
samarbeidspartnere
er inne
kontaktet,
blant
personellet
når området er
til tjeulike
alternativer
og
muligheter
er
neste». Områdeutvalget skal bestå diskutert.
av minst
Etter
ere behandlingsrunder
distre ogflhøyst
ti medlemmer, og og
skalmange
på en god
måte speile områdets størrelse og antallet avdelinger i området. Normalt består områdeutvalget av en representant fra hver tropp eller
tilsvarende.
kusjoner har alle sluttet opp om fire hovedpunkter. I dialogen med sentrale, regionale
og lokale politikere, kommuner og lokalsamfunn samt ulike organisasjoner er følgende
budskap
skal bistå presentert:
med uttalelser, forslag og råd i alle
1.
Et landsdekkende
ogHeimevernet
kvalitetsreformert
viktige
saker som angår
i omheimevern
er et velger
viktig bidrag
til å sikre
den
rådet.
Utvalget
selv leder,
nestleder
tryggheten
og sekretær samfunnet
som dannerforventer.
arbeidsutvalget. Ar2.
Dagens struktur
og organisering
beidsutvalget
skal spesielt
arbeide for er
at alleomrede
ned
mot
det
minimum
som
er
mulig
rådet har tilstrekkelig antall kvalifisert befal
og
spesialister og de skal uttale seg blant annet
ved beskikkelser til høyere grad. En annen viktig oppgave er å gi områdesjefen råd ved behandling av søknader om utsettelse eller fri fra
heimevernstrening og øving. Arbeidsutvalget
nerogså
Heimevernet
er. Heimevernet
har bevist
gir
råd i disiplinærog refselsessaker.
at de leverer 22.7. og uværet Dagmar er de
siste hendelsene hvor Heimevernet har vist
at de er på plass og klar for innsats når det
gjelder. Rådsstrukturen har vært en viktig
bidragsyter til debatten som har vært lokalt,
regionalt og sentralt om Heimevernets plass
ganisasjoner og inntil ti heimevernsområder/
avdelinger innen distriktet. Organisasjonene
oppnevner sine representanter, mens repre-
Landsråd
samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.»
Videre sa han at «trening og øving er viktig
for at Heimevernet skal kunne videreutvikle
den operative evnen.»
Regjeringen satser på Heimevernet, og
bedre attest er det vel vanskelig å få. Rådsstrukturen i Heimevernet har hele tiden
kommunisert at Heimevernet er en viktig og
ressurseffektiv del av Forsvaret og landets
samfunnsberedskap.
AU
AU
AU
Distriktsråd
Områdeutvalg
for å opprettholde et desentralisert og godt
lokalt forankret heimevern.
3. Den relativt lave budsjettøkningen på
150–200 millioner er et lite beløp sett i forhold
til den
i fred,
krise
og krig
Områder
somberedskap
trener i 2013
velger
områdeutHeimevernet
er
i
stand
til
å
levere.
valg og varamedlemmer under årets trening.
4. Sjøheimevernets
oppdrag
og organiseOmråder
som trener først
i 2014 gjennomfører
ring
utredes
nærmere.
valg må
under
årets trening
i 2014. Det blir arrangert distriktsvise kurs for områdeutvalgsmedlemmene i løpet av 2014.
Valg av medlemmer til områdeutvalgene for 2014–2017
Stort engasjement over hele landet
Arbeidet i områdeutvalget er viktig, det er derfor av stor betydning at områdeutvalgenes arbeid kommer godt i gang i løpet av 2014.
Det har vært et imponerende
engasjement
Områdeutvalget
er et viktig organ.
Utvalgeti
alle deler av landet. I media har det kanskje
bare vært lokaliseringen av ny kampflybase
som har overgått innspillene om Heimevernets organisering. Dette forteller med
all tydelighet hvor sterkt Heimevernet står
i landet vårt og hvor viktig samfunnet meOmrådeutvalgslederne i distriktet velger sine
representanter til distriktsrådet. Distriktsrådet
består av representanter fra inntil ti sivile or-
i landets beredskaps- og sikkerhetsorganisering. Jeg vil benytte anledningen til å takke
alle som har stått på for å få frem informasjon og meninger, det har vært en fantastisk
opplevelse at så mange er så enige. Og enda
mer gledelig er det selvfølgelig at Regjeringen er av samme mening.
sentanter fra heimevernsavdelingene velges.
Dette kan av praktiske årsaker skje i forbindelse
med kurset for områdeutvalgsledere i 2014
Distriktsrådene for 2014–2017
Det viktigste
Det aller viktigste for Stortinget når de skal mevernets berettigelse gjelder så lenge de
Landsrådet
2014–2017
gjøre sitt vedtak i juni, er at de sikrer balan- er godt trent og fremstår som en relevant
sen mellom
strukturen
og budsjettet.
HeiDet
skal også
oppnevnes
nytt landsråd.
Landsrådet består av representanter fra 13
sivile organisasjoner som formelt oppnevnes
kapasitet
med riktig materiell.
av
Forsvarsdepartementet
etter forslag fra organisasjonene. Hvert distriktsråd velger sin representant blant sine militære medlemmer til
Det må derfor følge nok penger med når
Heimevernets organisasjon fastsettes av
Stortinget.Sjøheimevernet har også valgt sin
landsrådet.
representant til landsrådet.
Landsrådsmøte i april
Kommunal
heimevernsnemnd
Hovedfokuset blir langtidsplanen
for Forsva- litiske og militære ledelses øyne. En annen
ret. Politisk
rådgiver
ForsvarsdepartemenHver
kommune
har i en
heimevernsnemnd
tet
Kathrine
og
Raadim
og forsvarsjef
Harald
med to medlemmer oppnevnt
av kommuneSunde
kommer
for
å
informere
og
diskutere
styret og ett medlem fra den lokale politimynHeimevernets fremtid, sett med øverste po-
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg.
Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
[email protected]
Kjønnsnøytral verneplikt
Råd, utvalg og nemnd
Regjeringen har lagt frem Prop. 73 S (proposisjon til Stortinget) «Et forsvar for vår tid».
Dette er svært gledelig lesing for Heimevernet. Heimevernet videreføres med samme
distriktsstruktur som i dag og om lag samme
personellramme. Heimevernet skal ytterligere styrke sine landsdekkende funksjoner
gjennom blant annet vakthold og sikring av
objekter og infrastruktur, samt sivilt-militært
samarbeid. Om forholdet mellom Hæren og
Soldatrepresentant
I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG
Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra:
Generalsekretæren
sak somHeimevernsnemndenes
kommer opp og som har
skaptfølger
stort
dighet.
periode
engasjement,
er
hvor
lenge
en
distriktssjef
kommunestyreperioden og det skal derfor
kan sitte
i stillingen
ikke
oppnevnes
nye sin.
nemnder nå. HovedoppVi gleder oss til landsrådsmøtet, og vi gleder
oss over Prop. 73 S, Regjeringens forslag til
langtidsplan
for Forsvaret: Enermarkert
gaven
til heimevernsnemdene
å gi råd satom
sing
på
Heimevernet!
pliktige og frivilliges tjeneste i Heimevernet.
Moteordet
for kvinnelig
verneplikt er
at plikten skal
bli «kjønnsnøytral».
Landsrådet skal gjøre
seg opp en mening om
spørsmålet på møtet i
mars. Det er vanskelig å
være for eller imot kvinnelig verneplikt. Jeg er av den oppfatning at man skal lete lenge etter
en
saklig begrunnelse for at kvinner
ikke skal være vernepliktige på lik linje med
menn. På den annen side er vel antallet vernepliktige som faktisk kalles inn til tjeneste historisk lavt. Hvorfor skal man da doble kretsen
av pliktige, for dermed å la enda flere pliktige
slippe unna tjenesten?
Verneplikten er en byrde som samfunnet pålegger borgerne – så langt kun den mannlige
borgerbestanden. Nå er spørsmålet om denne
plikten også skal pålegges den kvinnelige borgerbestanden. Jeg har den grunnleggende
tanken at plikt – som virkemiddel – kun skal
komme til anvendelse når 1) det foreligger et
reelt behov, og 2) at det ikke er forholdsmessig
å kreve at behovet dekkes med frivillighet eller
på annen tilsvarende måte.
Min oppfatning er at det ikke foreligger et reelt
behov som tilsier at kvinner generelt skal bli
tvunget – under trussel om straff – til å gjennomføre tjeneste i Forsvaret. Forsvaret forbruker allerede et lavt antall ungdomsårsverk.
Forsvarets behov vil ikke øke, selv om vernepliktsmassen dobles. Etter mitt skjønn er det
heller ikke samsvar mellom byrden i form av
verneplikt som pålegges kvinner og Forsvarets
behov for kvinner som vernepliktig ressurs.
Forsvaret har allerede i mange år vært pålagt
å rekruttere kvinner. Det at Forsvaret ikke tar
inn over seg årsakene til at rekrutteringen ikke
har skjedd slik som politisk bestemt, er ingen
grunn til å avløse frivillighet med plikt.
som Heimevernet om evnen til å løse oppdrag
var noenlunde enhetlig målt og tilsvarende
definert. Evnen til å løse oppdrag er selvsagt
høyst varierende, ikke minst avhenger dette av
oppdraget og operasjonsmiljøet. Styrkebidrag
til Landskytterstevnet krever nok adskillig mindre trening og materiell enn intensive væpnete aksjoner i et krisescenario. Det politiske
punktet for måling av evne til å løse oppdrag
er lagt på «årlig trening». For inneværende år
gjelder at minst 55 prosent av områdestrukturen skal trenes. Som en overordnet ramme
er dette et greit utgangspunkt. Det er viktig at
politikerne gir Forsvaret tillit og unngår detaljstyring. Kravet om trening av områdestrukturen sier ingenting om innholdet i treningen
eller antall treningsdager. Det politiske minstekravet har heller ingen føringer knyttet til
fremmøteprosent eller nivået på den enkelte
soldat. Dette er faktorer som Forsvaret er gitt
tillit til å vurdere og å regulere. Mye bekymring
knyttet til Heimevernets evne når det gjelder,
kan nok fjernes ved å stille tydelige og målbare
krav så vel til soldat som til avdeling.
Kvinner har en naturlig plass i det militære
forsvaret av landet. Jeg er klart tilhenger av
at Forsvaret skal være tilgjengelig for kvinner
– og at dette gjelder alle funksjoner og roller,
stridende som ikke-stridende. Kjønnsnøytral
verneplikt kan bli en farlig sovepute. Forsvaret har ikke klart å tiltrekke seg tilstrekkelig
mange unge kvinner. Dette er nok ikke helt
uten grunn. Kvinner vil i for liten grad fortsette
en karriere i Forsvaret. Dette er nok heller ikke
helt uten grunn. Dersom kvinner kan tas med
tvang og pålegges å utføre sin plikt, er det ikke
lenger behov for å forstå årsakene til at Forsvaret ikke i stor nok grad appellerer til kvinner.
Operativ evne
Virker Heimevernet? At Heimevernet skal virke
på en god måte er nok de fleste enige om.
Landsrådet har over tid vært opptatt av at Heimevernets evne til innsats skal være tydelig og
etterprøvbar. Flere soldater – både mannskaper og befal – uttrykker bekymring i forhold
til at treningsnivået ikke er tilstrekkelig. Det
mangler ikke på ord og uttrykk som skal beskrive hva Heimevernet duger til: operativ effekt, operativ kapasitet, operativ evne osv. Sistnevnte er forsøksvis prøvd nærmere definert i
et stortingsdokument fra 2001.1 Det ville være
fordelaktig for en såpass spredt organisasjon
Bryter Heimevernet loven?
Heimevernets bistand til politiet er et brudd
på Grunnloven! Slike og lignende utsagn har
florert i dagspressen i februar. Hvis det er riktig,
har Heimevernet over tid hatt et stort problem.
Ikke minst gjelder dette fordi Heimevernet har
ytt bistand til politiet ved en rekke anledninger, samtidig som Heimevernets egne jurister
har ment at slik bistand mangler nødvendig
hjemmel i lov.
En av grunnreglene for vårt forsvarskonsept er
at alle ressurser, sivile som militære, må kunne
settes inn i samlet innsats hvis samfunnet «stilles på alvorlig prøve»2. Dette er nok en sannhet med visse modifikasjoner – både i krig og
i fred. Erfaringer fra de senere år viser at det er
klare forventninger om innsats fra Heimevernet i kritiske og vanskelige situasjoner.
I debatten på flere diskusjonsfora trekkes Heimevernsloven § 13 frem som løsningen på
denne problemstillingen. Denne bestemmelsen gir regler om Heimevernssoldatens tjenesteplikt. Bestemmelsen har ingen betydning for
i hvilke tilfeller militærmakt kan brukes mot
«Statens medlemmer» – altså befolkningen.
Heimevernets bistand til politiet reguleres i
dag av bistandsinstruksen – som ikke er formell lov. Bistandsinstruksen er gitt av Regjeringen. Grunnloven krever at bruk av militær
makt mot befolkningen kun kan skje med
hjemmel i formell lov, som altså gis av Stortinget. Formalitetene kan løses ved at Forsvarets
bistand til politiet reguleres i lov. Dette arbeidet er allerede igangsatt.
1 Budsjettinnst. S. nr. 7 (2001–2002)
at det i hele bistandsinstruksens levetid har
vært politisk flertall i Stortinget for at militærmakt kan benyttes som bistandsressurs for
politiet, under politiets ledelse og kontroll, og
under forutsetning av at politiets egne ressurser ikke er tilstrekkelige.
Om det foreligger et kontinuerlig lovbrudd fra
Heimevernets side er nok mer et teoretisk enn
praktisk spørsmål i det daglige virke. Det er nok
ingen tvil om at Heimevernet også i fremtiden
vil respondere på politiets bistandsanmodninger. Det er heller ingen tvil om at Heimevernets soldater plikter å stille til innkalt tjeneste
som omfatter denne typen oppdrag. Når det
gjelder tjenesteplikten til slike oppdrag, så er
hjemmelen Heimevernsloven § 13.
I mellomtiden er nok den praktiske løsningen
2 Prop. 73 S (2011–2012) pkt. 1.1
44
45
PLAN
Sjef planavdelingen
Kommandør Lyder Karlsen
Følger du Heimevernet på Facebook?
NROFs tøffeste utfordring
Er DU klar til å delta i NROFs Recon
Team Competition 2013?
Det er på tide å legge seg i trening og se frem mot
årets konkurranse. Arrangørgruppen setter seg i
år mest sannsynlig på et fly nordover og lander i
Troms. Datoen er tentativt satt til 6. til 8. september.
Det er 17. gang konkurransen går av stabelen,
men første gang RTC vender blikket nordover.
Som vanlig vil arrangørgruppen forberede en helg
med spenning, utfordringer, slit og overraskende
innslag.
He
im
eve
rne
t
Lik
er
Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører
må være befal. Under konkurransen får du testet
ut kunnskaper i kommunikasjon, skyting, sanitet og
lederskap.
Påmelding skjer fortløpende, så det er bare å sette
sammen et 4-mannslag og sende påmelding til
[email protected].
Utdanning, trening og øving
Snudd opp ned
Heimevernets policy for utdanning, trening og øving
(HVUT) skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all utdanning, trening og
øving fremover.
Tekst: Svein Jarle Sandvik
Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV)
godkjente den 12. mars 2013 HVUT som det
overordnede dokument innen utdanning,
trening og øving i Heimevernet.
at det er viktigere for HVs avdelinger å være
i stand til å komme i gang med oppdragsløsning, enn at oppdragene utføres 100 prosent
fra starten av.
Kort varsel
Befalstrening
HVUT gjelder for alle personellkategorier og
avdelinger ned til og med innsatsstyrke- og
områdenivå, og skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all
utdanning, trening og øving i HV.
Treningshyppigheten, selvoppsettingsprinsippet og forventningene til hurtig reaksjon innebærer at mye avhenger av befalets evne til å
planlegge, lede og motivere. HVUT slår fast at
det er et mål at alt befal skal trenes årlig, og at
befalstreningene også skal nyttes til å underbygge avdelingenes evne til oppdragsløsning.
De overordnede operative føringene beskriver
et oppdragsfokusert heimevern som gjennom
desentralisert oppsetting og trening skal evne
å reagere på kort varsel.
Avdelingstrening
Det operative planverket på distriktsnivå vil for
de aller fleste avdelinger i HV inneholde helt
konkrete oppdrag. HVUT beskriver hvordan
utdanning, trening og øving skal innrettes for
å bygge opp under avdelingenes evne til å
operere i henhold til det operative planverket.
Skann QR-koden for direkte link
Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at
utdanning, trening og øving skal målrettes
mot avdelingenes evne til å gjennomføre
selvoppsetting og løsning av tildelte operative
oppdrag. Avdelingene vil med denne innrettingen også opparbeide seg ferdigheter de vil
dra nytte av dersom de skulle bli satt inn på
tilsvarende oppdrag andre steder enn der de
har trent.
De overordnede operative føringene inneholder også forventninger om at HV skal
være forberedt på å løse enkle stridsoppdrag
raskere enn den formelle klartiden for områdestrukturen tilsier. HVUT bygger derfor på
46
Plan- og strukturutviklingsavdeligens hovedoppgaver er:
• Utarbeide GIHVs policy, prioriteringer og føringer, utdanning, trening og øving
• Bidra med innspill til Forsvarets overordnede dokumenter og planverk
• Forestå Heimevernets langtidsplanlegging og strukturutvikling
• Forestå strategisk planlegging og prosjektering av eiendom, bygg og anlegg og materiellanskaffelser
• Kartlegge behov for evaluering og analyse av Heimevernets avdelinger og kapasiteter
• Forstå samabeidet med forsvarsgrener og deres planleggings- og utviklingsmiljø
HVUT understreker at innsatsstyrke- og områdesjefene skal lede trening av egen avdeling, men slår samtidig fast at de ikke kan trene
seg selv. Distriktene skal derfor sikre at avdelingssjefene og deres staber får god og realistisk trening, herunder skal de yte nødvendig
støtte og veiledning til avdelingssjefene i både
planlegging og gjennomføring.
Soldatferdigheter
Fokus på avdelingstrening innebærer at
det relativt sett er viktigere at avdelingene
som helhet er i stand til å iverksette sin oppdragsløsning, enn at hver enkelt soldat behersker alle soldatferdigheter. HVUT beskriver
derfor at planlegging av utdanning, trening
og øving skal ta utgangspunkt i de avdelingsferdigheter avdelingen er helt avhengig av for
å løse sitt tildelte oppdrag.
Med utgangspunkt i de identifiserte avdelingsferdighetene, vil det være lettere å identifisere
hvilke ferdigheter på tropps- og lagsnivå, og
ikke minst hvilke grunnleggende ferdigheter,
den enkelte avdeling må vektlegge i sin trening.
Et omvendt fokus hvor den enkelte soldat
og lag settes i fokus, vil kunne medføre at alt
på det grunnleggende nivået blir så viktig at
avdelingene aldri får tid til å fokusere på den
viktige oppdragsspesifikke treningen.
Evne til raskt å kunne iverksette oppdragsløsning fordrer at avdelingene gjennom trening og øving opparbeider seg inngående
kjennskap til sitt planverk og sine oppdrag, for
eksempel gjennom å ha øvd på oppdraget,
koordinert med objekteier, ha samvirket med
aktuelle militære og sivile kapasiteter i området, ha øvd kommando og kontroll mot overordnet enhet, osv.
I tillegg til de avgjørende ferdighetene på
avdelingsnivå, vil det fortsatt være slik at
avdelingene er avhengige av soldater som behersker de viktigste soldatferdighetene. HVUT
legger til grunn at personell som tilføres HV
innehar grunnleggende soldatferdigheter fra
sin tidligere tjeneste i forsvarsgrenene, men
erkjenner at det alltid vil være behov for å vedlikeholde og utvikle disse grunnleggende ferdighetene. Fokus på avdelingstrening er ikke
til hinder for dette – fokuset krever dog at den
grunnleggende treningen også målrettes mot
behov knyttet til avdelingenes oppdrag.
Trenings- og øvingstiden må alltid utnyttes effektivt, og HVUT legger til grunn at flere nivåer
kan trene parallelt og i forbindelse med en og
samme aktivitet.
Iverksetting
HVUT trer formelt i kraft 15. april 2013, og vil
være mulig å få tak i gjennom eget distrikt
fra samme tidspunkt. Heimevernsstaben har
allerede gjennomført grundige orienteringer
ved alle distrikter og kompetansesentra. I
tillegg har alle avdelingene lest tilbake til HVST
på hvordan de vil implementere HVUT i sine
treningsplaner allerede fra 2013.
Samtidig med at HVUT settes i kraft, settes
tilsvarende punkter og vedlegg i Bestemmelser for styrkeproduksjon og operative prosesser i Heimevernet (BSO HV) datert september
2010 ut av kraft.
47
De tre nordiske generalinspektørene besøkte kurset og de 60 områdesjefene fra Sverige, Danmark og Norge. Foto: Lisa Bjørk
Det er deilig å være norsk
For noen av soldatene i Øst-Finmark SHV-område består årets trening av blant annet sanitetsnivå to.
Ekstratrening
Fire dager med trening blir for lite for enkelte. – I år klinker vi til og trener seks dager i stedet for fire med en del
av personellet vårt, forteller kapteinløytnant Eilif Gunnar Bornøy.
Treningen han sikter til er at noen av befalet
og en del soldater skal utdannes på sanitetsnivå to. De skal gjennom et beinhardt kjør de
ekstra dagene de er inne før selve områdeøvelsene tar til.
– Det blir tre økter, 40 timer, over to og en halv
dag. Med en avsluttende eksamen, forklarer
han.
Personell i kystmeldepost (KYP) og på fartøy
har blitt spesielt plukket ut for å sikre at de har
48
rett sanitetskapasitet i alle ledd. Totalt cirka
20 personer fra hvert av områdene Vest-Finnmark, Øst-Finnmark og Nord-Troms.
– SHV-område Lofoten og Vesterålen skal også
gjennom dette, men med hele 40 personer,
sier Bornø.
Bornøs sjef, Johnny Skoglund som leder SHVgruppe nord, forklarer hvorfor de har såpass
høyt fokus på sanitetsnivå to.
– Det er det flere grunner til. En ting er at det
er et krav om at et visst antall soldater og befal
skal beherske sanitetstjeneste på dette nivået.
En annen er hva vi får igjen for det rent praktisk. Nemlig at vi evner å ta bedre vare på hverandre, og dermed får større operativ effekt ut
av også dette, sier Skoglund.
Det første nordiske områdesjefskurset ble arrangert
i Nymindegab i Danmark før jul. 60 områdesjefer fra
Sverige, Danmark og Norge deltok.
Tekst: Lars Magne Skulbru
– De skandinaviske landene stilte med 20 deltakere hver. Store deler av kurset ble gjennomført i små arbeidsgrupper. Det fungerte meget
bra og engasjerte alle kursdeltakerne
optimalt, forteller områdesjef kapteinløytnant Lars Magne Skulbru.
Hensikten med en felles kursrekke var å få innsikt i og kunnskap om heimevernskulturen
i de ulike deltakerlandene. Og
gjennom dette sikre militærfaglig kompetanseutveksling
og -utvikling i hvert enkelt land.
Et sentralt mål var å etablere
«samskandiske»-øvelser med deltakende observatører. På sikt kan
dette kanskje utvikles til et enda
tettere samarbeid og eventuelt
felles «samskandiske»-øvelser.
Tekst: Rolf Ytterstad Foto: Andreas Muri
Bornøy er sjef for Øst-Finnmark SHV-område
og kan fortelle at egentlig trener de seks dager
med befalet og fire med soldatene som alle
andre, men noen av nøkkelfolkene kommer
inn til ekstra trening i forbindelse med områdeøvelser de skal ha.
i Danmark
Kapteinløytnant Eilif Gunnar Bornøy
foran det som blir SHV-område Øst-Finnmark sitt treningslokale på Høybuktmoen
under årets trening i april.
Et annet viktig aspekt ved kurset var knyttet til kommunikasjon og samhandling. – Vi hadde mye å lære av hverandre
i forhold til respekt,
innlevelse,
omsorg
og
vennlighet. «Jeg vil at du skal» fungerer ikke
som ledelse og kommunikasjonsform i det
dansk og svenske Heimevernet, som i tillegg
er bygd på frivillighet. Jeg opplevde at våre
naboland kommuniserte med hverandre på
en vennlig, respektfull og inspirerende måte,
forteller Skulbru.
– Mine erfaringer fra kurset var
derfor udelt positive i forhold til
hovedmålsettingen. Det dan
danske og svenske Heimevernet
bygger som nevnt på frivil
frivillighet, mens det norske på
verneplikt. For meg framsto
motivasjonen hos de andre
kursdeltakerne som minst
like høy som hos oss nord
nordmenn. Danskene får heller ikke
lønn for tjenesten, noe sven
svenskene får. I tillegg er det danske
Heimevernet mer sivilrettet med
an
hensyn til sin tjeneste. Blant anDan
net har Sjøheimevernet i Danmark ansvaret for sjøredningstje
sjøredningstjenesten i landet, sier Skulbru.
Innholdet
i
kurset var
meget
relevant i forhold til ledelsesutfordringer og
anbefales på det sterkeste til andre områdesjefer, noe programinnholdet dokumenterer
meget klart.
Innholdet i kurset var meget relevant med
tanke på ledelsesutfordringer, og omfattet
følgende:
• Konflikthåndtering og metoder for konfliktløsning
• Situasjonsbestemt ledelse basert på viten
om egen lederstil
• Motivasjonstiltak i egen avdeling
• Gjennomføring av utviklingssamtaler med
medarbeidere
• Gjennomføring av kompetanseutvikling av
eget personell
• Utvikle formelle kunnskaper knyttet til
operativ planlegging
• WAR GAME, operativt situasjonsspill
• Ledelse, management og andragogikk
• Kunnskap om det nordiske Heimevernet
– Våre tre nordiske generaler besøkte kurset og
ga informasjon om Heimevernet i de respektive landene. Kursdeltakerne fikk anledning til
å stille faglige spørsmål. Deltakerne reiste tilbake til sine hjemland med fornyet kunnskap om
hverandres styrkekapasitet og mulige agendaer for samordning i et skandinavisk perspektiv,
avslutter Skulbru.
Lars Magne Skulbru hadde stort utbytte av områdesjefskurset i Danmark.
49
En kollega sa følgende om Anne Karin Jardstål: «Husk at ho alltid har stilt opp og vært et kjempe JA-menneske. Hjelpsom og lett å
være sammen med uansett om det er jobb eller sosialt»
«Pensjonert datamaskin»
Med fotografisk hukommelse har Anne Karin Jardstål
i en årrekke tjent Heimevernet trofast. Nå trekker hun
seg tilbake for å nyte pensjonisttilværelsen i varmere
strøk.
Tekst: Kristoffer Arnesen Foto: Privat
– Hun er tøff, lett på foten, har masse kunnskaper og byr gjerne på seg selv.
tiden i Heimevernet, hvor hun har vært aktiv
siden hun var HV-ungdom i 1961.
Slik lød svaret fra HV-stabens PIO i Nord-Norge,
Rolf Ytterstad, da han skulle beskrive Anne Karin Jardstål.
– Det har vært en fantastisk tid. Jeg har truffet
og jobbet med masse fantastiske mennesker.
– I tillegg til alt dette har hun en helt spesiell
evne til å huske ting, og har på mange måter
blitt HV-16s institusjonelle hukommelse, sier
PIO-en.
Av alle hun har
truffet vil hun
trekke frem nåværende GIHV,
generalmajor
Kristin Lund, som
en person hun vil
huske godt.
– Jeg har en lagringskapasitet på soldatene
mine. Jeg lagrer ting som kanskje er uvesentlig, men som man kan få bruk for en dag. Jeg
kan se et rulleblad eller lignende én gang, og
så husker jeg det for alltid, forklarer Anne Karin.
Hennes imponerende hukommelse har også
kommet andre til gode.
– Politiet ringte meg ofte for å spørre meg
hvem han eller hun var. Før i tiden hadde jo
soldatene våpen hjemme. Hvis politiet var usikre på om noen hadde ulovlige våpen, ringte
de meg før de dro på utrykning. Da trengte de
bare å forklare utseendet på personen, så visste jeg hvem det var, sier hun.
Jardstål har nå rukket å bli 67 år, og er klar for
å gå av med pensjon. Hun sier hun vil savne
50
– Generalen vår
har jeg truffet flere
ganger. Det er ei
fantastisk dame. Vi
har jo en ganske lik
karriere, vi begynte
jo begge som HVungdom i vår tid.
Det står stor respekt
av det hun har oppnådd.
per de kan ringe meg en gang innimellom
også nå som jeg blir pensjonist, så jeg kan
sette i gang datamaskinen i hodet, smiler hun.
Selv om savnet etter Hei
Heimevernet blir stort, skal
ikke Annka, som hun
kalles, la det ødelegge
pensjonisttilværelsen.
– Nå har jeg bestilt tre
sydenturer det året
her, så nå skal jeg bli
ordentlig pensjonist.
Jeg drar til Grand Ca
Canaria nå og blir i fire
uker. Så skal jeg til
Kroatia i juni, før jeg
i oktober tar turen til
Kapp Verde-øyene,
forklarer hun før hun
også legger til at
med områdesjef 16 hun var i Thailand
en
m
m
sa
rin
HVAnne Ka
m på vegne av
før jul.
Eirik Lindberg so
Janav.
er takket henne
sine områdesjef
– Jeg vil også savne den kontakten jeg har
hatt med politiet, påpeker hun.
– Vi hadde et veldig godt samarbeid. Jeg hå-
– Så jeg har nok å
se frem til. Det er deilig
å reise. Se nye ting, treffe nye folk, prate litt
forskjellige språk og lære ting om nye kulturer,
avslutter hun.
Fjell, kvikklunsj og fullmåne
Påsken ligger noen uker bak oss. På tross av kalde vinterøvelser i Heimevernet med fotposer og fyring, er det fremdeles mange av oss som benyttet
gode påskedager til å reise på fjellet. Er været fint, skal det godt gjøres å
ha det bedre enn i en snøsofa i solhellinga. En liten snømur gjør det lunt,
pølsebålet brenner, den sprø kvikklunsjen knaser i munnen og varmen fra
sola steiker i ansiktet. Attpåtil har vi lagt igjen litt svette på veien og en del
høydemeter som gjør at utsikten er upåklagelig. Nå kan vi nyte, slappe av
og slippe å vokte oss mot bakholdsangrep fra noen bak fonna på toppen
av hellinga, bortsett fra når ungene plutselig stormer fram og inviterer til
snøballkrig.
En påske for flere år siden brukte familien min og jeg den samme snøhellinga som turmål i flere dager, og ungene gravde snøhule. Den ble så bra
at vi en kveld pakket pulk og utstyr og dro opp for å overnatte. Stjernenatta
knitret over oss og ungene jublet da vi kom fram og hadde fått installert oss
i hula. Så hørte jeg guttungen på min på seks år begeistret rope på meg fra
utsiden. ”Pappa, du må komme ut og se!” Og der kom fullmånen stigende
opp over Høgevarde, rund, stor og gul som en edamerost. Et fantastisk syn
som vi aldri glemmer.
Det er ikke tilfeldig at det er fullmåne hver påske, da det på et kirkemøte på
300-tallet ble besluttet at første påskedag alltid skal være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn 25. mars. Det betyr at vi kan være sikre
på at det hver påske er fullmåne, uansett om vi får se den. Det er jo ikke alltid
klarværet slår til disse dagene. På samme måte kan vi også få tro at Jesus
vant over dødskreftene og oppsto fra graven på første påskedag, selv om vi
ikke forstår det eller har det like klart for oss. Så vi månen denne påsken eller
ei, kan dens trofaste rytme minne oss om at oppstandelses- og livskreftene
bærer oss i alle våre dager hvordan de enn er, og like inn i evigheten.
Hilsen
Elling Erichsen
Sjefprest for Heimevernet
Returadresse:
HEIMEVERNSBLAdET
ACTIONCENTER
POSTBOKS 150, OPPSAL
0619 OSLO
FLyTTE?
meld ny adresse til Folkeregisteret
og posten.
skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen før
avreise!
Hva skjer i
HV-Norge?
Kontakt oss!
Kommunikasjonssjef
Nils arne skaret: 48168010
[email protected]
HV-blad redaktør
siv Iren brænd: 40028135
[email protected]
Redaksjonen
[email protected]
PIO Heimevernsstaben
ola K. Christensen: 47483703
[email protected]
Nord
Rolf Kulseng ytterstad: 99589510
[email protected]
Vest
tore ellingsen: 48881975
[email protected]
Sør
Rune Haarstad: 95254010
[email protected]
www.facebook.com/Heimevernet
Les også våre nettsider:
hv.forsvaret.no
Ønsker du mer kompetanse og utfordringer?
Heimevernets skole- og kompetansesenter tilbyr kurs innenfor en rekke
fagfelt. På Heimevernets nettsider finner du fullstending oversikt over
de sentrale kurs og seminarer som gjennomføres i Heimevernet.
Gå til hv.forsvaret.no for mer informasjon.