Transcript Utgave 3 - Heimevernet

NR. 3 2012
HEIMEVERNET
Kvalitetstrening
Side 6
Nytt materiell
Side 18
HVs gull
Side 32
BLADET
GIHV - GENERALMAJOR KRISTIN LUND
Treningsinnholdet er helt
avgjørende for operativ effekt
Jeg inspiserte nylig øvelse Jerv i Finnmark og fikk se at det øves godt i organisasjonen. Distriktsstaben i HV-17 jobbet hardt og besto den operative evalueringen som
ble gjennomført av Forsvarets operative hovedkvarter. Øvelsen la til rette for operativ
planlegging og ledelse, samvirke med sivile og militære instanser, og ikke minst oppsetning og deployering av styrker. Med en total deltakelse på cirka 500 soldater, var
dette en meget god test for landets nordligste distrikt.
Heimevernets operative evne er en funksjon av kompetanse, materiell og trening. Vi
har i dag et etterslep på alle disse feltene, og det vil ta tid før vi har alt på plass. Det
mest positive er at Heimevernet får trent alle områdene minst hvert annet år, slik
at grunnleggende ferdigheter i områdestrukturen utvikles. Når det gjelder innsatsstyrkene, har jeg fått signaler om at mange av det eldste og mest erfarne innsatspersonellet slutter. Det positive er at de tar med seg sin kompetanse inn i områdestrukturen. Jeg håper allikevel at vi klarer å bevare en god blanding av unge og eldre,
slik at erfaringene lever videre i innsatsstyrkene. Den beste rekrutteringen vi gjør, er
å beholde de som allerede er inne. Dernest må vi få inn nye soldater som har de
grunnleggende ferdigheter i orden. Vi er tildelt penger for å trene innsatsstyrkene
i gjennomsnitt 15 dager for soldater og 20 dager for befal. Det er derfor viktig at vi
slipper å bruke mye av denne tiden på grunnleggende ferdigheter.
REDAKSJONEN
HV
Heimevernsbladet
Postboks 800
Postmottak 2617 Lillehammer
E-post: [email protected]
Tlf: 400 28 135
ANSVARLIG REDAKTØR
Brigader Barthold Hals
REDAKTØR
Siv Iren Brænd
REDAKSJONSKOMITÉ
Brigader Barthold Hals
Kommandør Lars Arne Aulie
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Oberstløytnant Nils Arne Skaret
Generalsekretær Jørgen Roaldset
FASTE BIDRAGSYTERE
KOMMUNIKASJONSSJEF
HV-STABEN
Nils Arne Skaret
Våre maritime avdelinger skal igjennom en stor omstilling de kommende årene. De
distriktene som overtar ledelsen av våre maritime styrker, må tildeles maritim kompetanse. I tillegg må vi styrke de maritime innsatsstyrkene med yrkesoffiserer som har
bakgrunn fra Sjøforsvaret. Her er det mange interessante oppgaver, så jeg håper vi
kan rekruttere gode offiserer i mørkeblå uniform.
PIO HV-STABEN
Ola K. Christensen
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven for å sikre at staten bruker ressursene effektivt
ved større hendelser. De skal vurdere ulike former for sammenslåinger, samordning
og effektiviseringstiltak for å få den beste beredskapen ut fra tilgjengelige ressurser.
Heimevernet stiller personell til disposisjon for utvalget.
INFOKONSULENT
HV-STABEN VEST
Tore Ellingsen
WEBMASTER HV-STABEN
Geir Bøe
PIO HV-STABEN SYD
Rune Haarstad
PIO HV-STABEN NORD
Rolf Ytterstad
Generalinspektør for Heimevernet
2
Innhold
s6
Kvalitetstrening er avhengig av flere faktorer. Blant annet nye tilførte soldater med
gode soldatferdigheter, god motivering og
god kursing av spesialister og befal. Les hele
saken om kvalitetstrening av HV-områdene
på side 6
Inge Rå. Illustrasjonsbilde.
Foto: Tord Tungesvik
s 12
Agnar Sivertsen har vært på sin første områdetrening på mange år. Les hans ærlige
og morsomme «dagbok» fra øvelse Jerv på
side 12.
Øvelse Jerv
Foto: Velferden GP
s 24
Bistand. Hva skjer når en hendelse inntreffer? Når varsles hvem og når kontaktes Heimevernet? Få svar på dette på side 24.
Anmodning om bistand
Illustrasjon: Tore Ellingsen
s 28
Politiker Magnus Stenseth er bare 19 år,
men engasjert i Heimevernets fremtid.
Han er tidligere heimevernsungdom
(HVU) og dro nytte av det han hadde lært
i HVU da han var på Utøya 22. juli i fjor. Les
mer om Magnus på side 28.
2.
3.
4.
6.
9.
10.
11.
12.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
40.
42.
43.
44.
45.
46.
47.
48.
49.
50.
51.
Leder
Innhold
Skarpe oppdrag
Kvalitetstrening
Kronikk - Forsvarsministeren
«Hvorfor meg?»
HV trenger deg
En HV-soldats berettelse
Utfordringer i Finnmark
Øvelse Jerv
Styrket samarbeid
«Bye, bye, Ludvig»
Økt moBILitet
Lokal evne til deployering
Stormer i land
Voktet flyshow og «Får i båt»
Anmodning om bistand
Skal bistå politiet
Tett samarbeid
Informasjonsutveksling
Nyttig lærdom
Avslutter innsatsen I Faryab
Skytefest i vest
Heimevernets gullgutter
Trenger du riflelandslaget?
Tre rettar i felt
En kulinarisk opplevelse, eller?
Felt i smak
Opp med pulsen!
På kryss og tvers
Områdesjefen har ordet
Troppssjefen og lagføreren
Soldatrepresentanten i Landsrådet
Kontrakter og bonusordning
HV-stabens driftsavdeling
HVs skole- og kompetansesenter
Sjefsskifter
Liaison
Minneord
Oversikt over HV-Norge
Forside
Skarpt oppdrag: Etter at Sjøheimevernet
hadde kontrolldykket i havna, gjennomførte
HV-14s innsatsstyrke Heron styrkebeskyttelse
av det amerikanske fartøyet «USS Farragut»
i Bodø. Fra venstre: Daniel Høyås og Runar
Nilsen fra innsatsstyrke Heron, HV-14.
Foto: Erik Larsen, FOH
Opplag
52 000
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22
41 60 41
Trykk
John Grieg AS - Bergen
Bladet ble sendt til trykk 5. oktober
ANSVARLIG
Magnus Stenseth
Foto: Geir Bøe
Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og
foto som sendes inn uoppfordret.
Tips til HV-bladet sendes til:
[email protected]
3
Skarpe oppdrag
Personell fra HV-16 sørget for perimetersikring av Evenes flystasjon i cirka fire uker
under vinterøvelsen Cold Response. Mats
Johansen (t.v) og Robin Pettersen kontrollerer en bil i vakta på Evenes flystasjon.
Det gule armbindet synliggjør at de bærer
skarp ammunisjon.
Heimevernet, både land- og sjødelen, har hvert år cirka
ti til femten styrkebeskyttelsesoppdrag.
Tekst: Rolf K. Ytterstad Foto: Erik Larsen, FOH og Torbjørn Kjosvold, FMS
Dette er i form av både objektsikring og
eskortering av fartøy inn til kai. HV-Bladet
stilte orlogskaptein Jone Myhr Erichsen ved
J3-seksjonen på Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) noen spørsmål om temaet
skarp styrkebeskyttelse.
samme, likelydende anmodningen uansett
hvor i verden fartøy fra disse landene legger
til. Det gjelder ikke bare amerikanske fartøyer, men også noen franske og engelske.
– Når det dreier seg om styrkebeskyttelse
er det som regel vakt
Hvorfor er det i
og sikring det handfredstid behov for
ler om. Er objektet et
militære, i vårt tilfartøy ved kai, så befelle Heimevernet,
skyttes det fra både
til å drive styrkebeland- og sjøsiden. På
skyttelse av objekter
forhånd
iverksettes
i Norge?
det som regel en del
tiltak som forberedel– La oss bruke utenser til oppdraget. For
landske
militære
eksempel kan havbunfartøy som skal til
nen og de nære områkai i Norge som et
dene på land avsøkes
eksempel. Først og
for å se om det ligger
fremst er det fordi
eventuelle ladninger
nasjonen som planeller andre uønskede
legger å anløpe
objekter der. De anNorge, anmoder om
komne fartøyers egen
støtte. Det er ikke
Jone Myhr Erichsen, vaktstyrke tar så over
uvanlig at det bes
Forsvarets operative hovedkvarter og gjennomfører det
om styrkebeskyttelvi oppfatter som et
se. I de fleste tilfeller står ikke anmodningen i normalt vakthold. Med andre ord et vaktforhold til trusselnivået i Norge, men flere av hold som hindrer uautorisert adgang til det
våre allierte har en annen holdning til dette fartøyet det gjelder.
enn hva vi normalt har i Norge, og det skal
vi selvsagt respektere. Vanligvis sendes den Hva slags oppdrag er det mest av?
«Det skal ikke legges skjul på
at HV er gode på objektsikring,
overvåking og kontroll.»
– Som regel er det ren vakt og sikring. Vi avgrenser områder slik at vi har handlingsrom
rundt enheten. Eksempelvis så blir skipssjefen enig med HV-styrkene som står for sikringen at ingen utenforstående skal nærmere skipet enn et bestemt punkt. Kommer det
noen i et ikke-legitimt ærend, er det de norske styrkene som tar seg av vedkommende.
Hvorfor får HV ofte disse oppdragene?
– Det er det flere grunner til. Vi undersøker
med politi/lokal lensmann først, men det er
ikke lett for disse å stille med nok, eller mer
korrekt et stort antall mannskaper på kort
varsel. Det kan HV. Samtidig er det et poeng
at lokal territoriell sjef, altså HVs distriktssjef,
står for sikringen av militære på sitt område,
og at han vet hva som skjer i hans teig. Det
skal heller ikke legges skjul på at HV er gode
på objektsikring, overvåking og kontroll.
Det er jo slike ting dere trener mye på. På
toppen av det igjen så er lokalkunnskapen
til HV-mannskapene mye verdt. De kjenner
havnesjefen og andre lokale størrelser som
kan være med på å forenkle en del prosesser.
Hvor godt løser HV oppdraget?
– Meget bra. De tilfellene jeg kjenner til har
vært løst etter «boken» med en forsiktig
tilnærming til det sivile samfunn, samtidig
som de er klare når det gjelder.
Etter at Sjøheimevernet hadde kontrolldykket i havna, gjennomførte HV-14s
innsatsstyrke Heron styrkebeskyttelse av
det amerikanske fartøyet «USS Farragut»
i Bodø i midten av august. En jobb som
HV-16s innsatsstyrke Claymore overtok
da amerikanerne beveget seg nordover
til Tromsø. Fra venstre: Daniel Høyås og
Runar Nilsen fra innsatsstyrke Heron,
HV-14.
4
5
KVALITETSTRENING
Kvalitetstrening av HV-områdene
Nye soldater må overføres raskere til HV med gode soldatferdigheter i behold. Godt frammøte på områdetrening må sikres gjennom god motivering. Og spesialister
og befal må kurses opp slik at de er godt kvalifisert til å
lede områdetreningene.
Oberstløytnant Svein Jarle Sandvik, planavdelingen i HVST
Kvalitetsreformen til Heimevernet bestod i
sin tid av tre pilarer: Årlig kvalitetstrening av
strukturen, kompetanseheving av befal og
spesialister samt tilføring av moderne materiell. Materiellanskaffelsene er et kapittel
for seg selv, mens trening og kompetanseheving henger nøye sammen og behandles i
denne artikkelen. Til forskjell fra ambisjonen
6
i kvalitetsreformen, planlegges det de nærmeste fire årene med trening av minimum
50 prosent av områdestrukturen årlig. Dette
medfører et ekstra stort fokus på å oppnå
god kvalitet i treningen.
Utfordringer i områdestrukturen
Cirka ti prosent av områdestrukturen skiftes
ut årlig på grunn av oppnådd aldersgrense.
I teorien skal disse erstattes av nye soldater
med fersk erfaring rett fra forsvarsgrenene.
Dagens virkelighet tilsier at det tar mellom
tre og ti år fra en soldat har gjennomført
førstegangstjeneste til han/hun møter til
oppkledningsøvelse i Heimevernet. I mange
tilfeller medfører dette at de nye soldatene
ikke lenger har den ferske kompetansen Heimevernet så sårt trenger. Det legges derfor
nå opp til at soldatene overføres til Heimevernet raskere, slik at de har sine grunnleggende soldatferdigheter i behold ved første
HV-trening. I tillegg betyr dette at personellet blir tilgjengelig for tjeneste i Heimevernet over en adskillig lengre periode enn i
dag. Det innebærer at tilfang på kvalifiserte
soldater blir bedre.
Mannskap fra Arendal HV-område speider etter mistenkelig virksomhet under øvelse Gjallarhorn. Foto: Anton Ligaarden.
Illustrasjonsbilde.
«Oppsamlingstrening»
Lavt frammøte til trening vil også bidra til å
komplisere kontinuitet og progresjon i treningen. Områder som mangler en for stor
del av sitt personell, kan komme i den situasjon at de må kutte en tropp og/eller sette
sammen nye lag i øvrige tropper. Når områdene samles til neste trening etter to år, kan
det være andre som møter, og dermed har
personellet svært forskjellig standpunkt. Distriktene forsøker å kompensere dette ved å
kalle inn de som får fritak til andre øvelser senere samme år. Tidligere ble dette kalt «oppsamlingstrening», men nå tilstrebes det at
personellet trener i relevante tjenestestillinger i et naboområde. Dette vil bidra til at den
enkelte opprettholder sine enkeltmannsferdigheter, samt at områdene som øver får en
bedre bemanning under sine øvelser. Dette
vil kanskje også medføre at flere prøver å
delta i øvelsen til sitt eget område, fremfor
å trene sammen med et ukjent område på et
annet sted.
mobilisering av Heimevernet. Kompetansegivende kurs til befal og spesialister må derfor prioriteres. Dette vil sikre at årlig trening
ledes av kompetent personell fra området.
Nedprioritert
Øvingens innhold
Kompetansen til befalet er en tredje utfordring. En stor andel av befal og spesialister
har ikke gjennomført tilstrekkelig kompetanseheving ved Heimevernets skole- og
kompetansesenter eller i distriktene. Størst
er utfordringen på lagfører- og troppssjefsnivå. Dette har blitt nedprioritert i en tid hvor
fokus har vært på øving av områdestrukturen. Når en avdeling mangler kompetent
befal, reduseres evnen til selvoppsetning, og
det genereres stort behov for støtte fra distriktene. Denne støtten kan ikke påregnes
ute i strukturen når en skal gjennomføre full
Et fullt ut operativt HV-område må ha soldater med grunnleggende soldatferdigheter
som kan operere innen rammen av et lag.
Laget må kunne løse sine oppdrag under
ledelse av en tropp, og troppen må være
i stand til å løse sitt oppdrag under ledelse
av en områdestab. Områdestaben må kunne
løse sitt oppdrag i samvirke med andre HVavdelinger samt lokale sivile og militære
myndigheter.
Målrettet
Objektsikring er den viktigste oppgaven
Les mer neste side
7
KVALITETSTRENING
KRONIKK
Maria Reiersen deltok på grunnkurs lederskap i vår. Illustrasjonsbilde.
Anne-Grete Strøm-Erichsen i sin første periode som forsvarsminister sammen med soldater fra innsatsstyrke Bjørn West.
Skal drive målrettet, spesifikk trening
for Heimevernet. For å sikre en god evne til
å løse dette oppdraget vil framtidige områdeøvelser i stor grad kobles til eget oppdrag. På denne måten blir områdene kjent
med sine mest sannsynlige oppdrag. En slik
dreining skal ikke være til hinder for at områdene fortsatt skal vektlegge trening på enkeltmanns- og lagsnivå som en integrert del
av treningen. Dermed blir treningen svært
målrettet.
Sosial kapital
En grunnleggende forutsetning for å lykkes
i områdene, er å utnytte den sosiale kapitalen som finnes i avdelingene, og samtidig
utnytte personellets lokalkunnskap til egen
fordel. Sosial kapital og lokalkjennskap er et
klart fortrinn for HV-soldater, men kan ikke
kompensere for eventuelle manglende militære ferdigheter. Det er helheten som teller.
Avdelingsrulleblad
Et godt avdelingsrulleblad kombinert med
personlig kjennskap til soldater og befal bi-
8
drar til bevissthet rundt avdelingens standpunkt. Avdelingsrullebladet gir en beskrivelse av sterke og svake sider ved avdelingen,
og forteller hva som må øves på før avdelingen kan erklæres operativ. Dette rullebladet
ligger til grunn for årlig trening.
Befalstreninger
Målsettingen er at befalstreninger gjennomføres de årene hvor områdene som helhet
ikke trener.
Opp på et tilfredsstillende nivå
Områder som gjennom treninger har oppnådd en tilfredsstillende treningsnivå, vil
ifølge Heimevernets trenings- og øvingsmodell kunne vedlikeholde dette nivået
gjennom trening annethvert år. Områder
som ikke har trent på flere år, og som på
grunn av dette har lav operativ evne, må
dermed trenes flere år på rad for å komme
opp på et tilfredsstillende nivå, for så å gå
over på vedlikeholdstrening annethvert år.
Dette er aktuelt for den del av områdestruk-
turen som fortsatt er påvirket av den lave
treningsmengden i perioden 2009–2011.
I tiden fremover vil det blir stadig viktigere for Heimevernet å trene målrettet på spesifikke objekter.
Konklusjon
Innføring av trening annethvert år er en
utfordring for områdestrukturen som må
søkes kompensert for. Nye soldater må overføres raskere til HV med gode soldatferdigheter i behold, godt frammøte på områdetrening må sikres gjennom god motivering,
og spesialister og befal må kurses opp slik
at de er godt kvalifisert til å lede områdetreningene. Områdetreningene skal innrettes
mot trening på egne oppdrag, og skal ta utgangspunkt i standpunkt i henhold til avdelingsrulleblad. Trening på enkeltmanns- og
lagsnivå skal vektlegges som en integrert
del av treningen. Befalet skal bruke treningsfritt år til å samtrene stab, forberede seg selv
og gjøre klar for neste trening. Områdene
med lavest treningsnivå må heves opp til
et tilfredsstillende nivå, slik at vi kan stille
operative HV-avdelinger i hele landet. Det er
vårt oppdrag.
Vi har nå på plass en ny instruks som tydeliggjør politiets og Forsvarets ansvar for
objektsikring ved bruk av sikringsstyrker
fra politiet eller Forsvaret. Det må til enhver
tid, og spesielt i en krisesituasjon, være helt
klart hvem som har ansvaret for sikring av
hvilke objekter. Instruksen stiller også krav
til koordinering og samarbeid mellom de to
etatene.
Objektsikring har lenge vært en av Heimevernets viktigste oppgaver, og nå er dette
gjort enda tydeligere. Jeg vet at HV mange
steder har et godt samarbeid med politiet
lokalt, men det har vært viktig for oss å få på
plass en instruks og formalisere dette. Både
Forsvaret og politiet vil få oppdrag om å gå
gjennom hvilke objekter som skal sikres, og
av hvem. Etatene må også planlegge og øve
på denne sikringen, både selvstendig og
sammen. Jeg ser frem til å se resultatene av
et enda tettere og bedre samarbeid med politiet på dette.
Regjeringen har nylig også oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå organiseringen
av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Det er viktig å sikre at staten bruker
forsterkningsressursene effektivt ved større
hendelser. Det viser to så ulike hendelser
som terrorhandlingene 22. juli og orkanen
Dagmar. Utvalget skal vurdere ulike former
for sammenslåinger, samordning og effektiviseringstiltak for å få den beste beredskapen ut fra de ressursene som er tilgjengelige.
Det er utvilsomt viktig at Forsvaret og det sivile samfunn støtter hverandre når alvorlige
hendelser inntreffer, og der har Heimevernet
en svært viktig rolle. Det er HV som kjenner
forholdene lokalt, og det er HV som har samarbeidet med det lokale politiet.
Så tenker mange i HV kanskje at ja, men da
må vi få penger til og muligheten til å øve.
Det skal Heimevernet få, både alene og
sammen med politiet. Vi har trappet opp HVøvingen de siste årene. Jeg er klar over at det
er et stykke igjen til vi er helt i mål, men jeg
kan forsikre HV om at dette er høyt prioritert.
Vi trenger flere godt trente heimevernssoldater og godt samtrente avdelinger som er
klare til å gjøre en innsats over hele landet.
Heimevernet er en viktig ressurs for hele
samfunnets evne til å møte utfordringer i
mulige kriser. HV er til stede over hele landet. Et godt HV er derfor noe mer enn et
godt forsvar: Det er et viktig bidrag til god
samfunnssikkerhet over hele landet. I en
krise, eller når det blåser, må Heimevernet
være i stand til å støtte, raskt og basert på
god lokal kunnskap. Det har vi sett mange
gode eksempler på de seneste årene!
Av Anne-Grete Strøm-Erichsen,
forsvarsminister (Ap)
9
HV trenger deg
Haugesund HV-område har oppstilling i Haugesund i 2011. Illustrasjonsbilde.
Hvordan havner man i Heimevernet
«Hvorfor meg?»
Heimevernet (HV) har behov for en tilførsel på cirka 4500 personer hvert år.
Det er en utfordring å skaffe Heimevernet nok kvalifisert personell som bor der
Heimevernet trenger dem. Illustrasjonsbilde.
Tekst: Jostein Moen, Vernepliktsverket Foto: Tore Ellingsen
Hvert år fullfører cirka 8000 menn og kvinner førstegangstjenesten. Det vil si at over
halvparten av de som fullfører må påregne
overføring til HV. Med frafall for de som er
innvilget fritak etter fastlagte regler, vil dette
i praksis si at alle som er kvalifiserte for tjeneste i HV blir overført.
Utbredt feiloppfatning
Etter omlegging fra invasjons- til innsatsforsvar, har det festet seg et inntrykk av at gjennomført førstegangstjeneste er ensbetydende med at man ikke hører mer fra Forsvaret.
Det er en utbredt feiloppfatning/feilinformasjon fra noen år tilbake om at de som gjennomfører førstegangstjeneste ikke overføres
til HV. Det er svært få mobiliseringsavdelinger igjen, og tradisjonelle repetisjonsøvelser
er nesten borte. Det som vil bli mer normalt
framover, er at vernepliktige fra alle forsvarsgrener overføres til HV etter førstegangstjenesten. Det er Heimevernets behov som er
styrende for dette. Førstegangstjenesten er
den første og største delen av tjenesten hvor
man utdanner og kvalifiserer folk for senere
bruk.
19 måneders tjeneste
Bestemmelser om varigheten av ordinær
tjenesteplikt er nedfelt i Stortingsproposisjon nummer 1, og er fastsatt til 19 måneder
(575 dager). I fred kan ingen vernepliktige/
heimevernspliktige pålegges tjeneste ut10
over 19 måneder. Når det snakkes om pliktig
tjeneste, er det lovpålagt tjeneste det kalles
inn til. Utenlandstjeneste/befalsutdanning
som den enkelte søker seg inn til er ikke pliktig tjeneste, men frivillig. Dette kommer dermed ikke inn under pålagt tjeneste.
Kvinnelig militært personell som har gjennomført førstegangstjeneste og/eller befalsskole er tjenestepliktig på lik linje med
menn.
Det kan se ut som det kan bli en mer differensiert lengde på førstegangstjenesten.
Hva dette vil medføre for tilgjengelig personell til HV, gjenstår å se. Østlandet og
Vestlandet har, sånn som distriktsstrukturen
ligger per i dag, størst behov for personell.
Det er per i dag bare de store byene som har
tilstrekkelig personell som har gjennomført
førstegangstjeneste og derigjennom er gripbare for HV.
Kritisk i enkeltkommuner
For øvrig er det i større eller mindre grad mer
utfordrende å fylle de øvrige distrikts behov
for personell. Det er i denne forbindelse satt
i gang et arbeid opp imot rekruttering inn
til førstegangstjeneste. Det enkelte heimevernsdistrikt melder inn kritiske kommuner
til Vernepliktsverket, og det blir i neste omgang forsøkt å rekruttere personell til førstegangstjeneste fra disse kommunene.
Lov om Heimevernet sier følgende:
Pliktig til å gjøre tjeneste i Heimevernet er etter
nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen:
Alle vernepliktige som forutsettes ikke innkalt
til annen militærtjeneste hverken i fred, ved
mobilisering eller i en viss tid etter mobilisering.
Vernepliktsfrie i vernepliktig alder og eldre til
og med det året de fyller 55 år, alle for så vidt
de er kjent dyktige for heimevernstjeneste og
ikke er eller ville vært fri for verneplikt på grunn
av statsborgerlig forhold.
Menn over vernepliktig alder kan bare pålegges tjeneste i Heimevernet i den utstrekning
Heimevernets oppgaver på vedkommendes
sted ikke kan løses ved hjelp av pliktige i yngre
alder og frivillige.
I krig har også menn under vernepliktig alder
tjenesteplikt i Heimevernet fra og med den dag
de fyller 18 år, når de fyller vilkårene etter første
ledd nr. 2.
I henhold til forskrift om utskrivning og verneplikt (vernepliktsforskriften) § 2-2, opphører verneplikten etter fastlagte regler kun i
følgende tilfeller:
- Fast bosetting i utlandet
- Tilsetting i vernepliktsfri stilling
- Fradømmelse av verneretten
- Udyktighet
- Overføring til fritaksordningen
(tidsbestemt)
Mange lokalsamfunn har engasjert seg i å bevare Heimevernet på dagens nivå, men det samme engasjementet
gjenspeiles ikke når ansatte blir innkalt.
Tekst: Major Kjell Torstein Risberg, Vernepliktsverket Foto: Forsvarets mediesenter
Heimevernets (HV) lokaliseringer og bemanning er til stadighet gjenstand for diskusjon. Sist i forbindelse med forsvarssjefens
fremlagte anbefaling til fremtidig struktur i
Forsvaret. Anbefalingens konsekvenser for
HV medførte at mange lokalsamfunn engasjerte seg for å bevare HV på dagens nivå.
Mange stortingsrepresentanter uttalte motvilje til personellreduksjoner i HV.
Andre får ta «belastningen»
Det store engasjementet for å beholde mest
mulig HV, gjenspeiler seg dessverre ikke i
samme grad når egne kvinner og menn blir
innkalt for å bli soldat i det samme HV. Da
søkes det i stor skala om å få fritak. Noen
søknader er relevante, begrunnet med beredskapsplaner i krise og krig. Men langt de
fleste søknader begrunnes med ulemper for
daglig drift i virksomheten. Selv om mange
selvfølgelig har en travel og viktig hverdag
på sine arbeidsplasser, hjemler ikke det et
generelt fritak fra å være i HV. For helt spe-
sielle situasjoner kan HV innvilge utsettelse
for en enkeltstående HV-øvelse.
Hvem er denne heimevernssoldaten som vi
alle ønsker å ha flest mulig av? Jo, han, eller
hun, er utvalgt blant de beste kvinner og
menn. De som gjorde det brukbart på skolen, de som har en rimelig god fysisk form
(god helse) og som også har plettfri vandel.
Det er blant dem vi finner de som gjennomfører førstegangstjeneste og som dermed
kan benyttes i HV etterpå. De bør bære sin
uniform med stolthet.
HV trenger kompetansen
For at HV skal være det vi vil, nemlig en avdeling som er i stand til å verne, vokte og ikke
minst virke der vi bor og der verdiene våre
skapes, ja da må soldatene også besitte nødvendig kompetanse og de egenskaper som
kreves. Selv om minstekravet til de fleste er
å inneha grunnleggende soldatferdigheter,
må HV eksempelvis også ha leger, sykepleiere, politi, skippere og andre med maritim
utdanning til sine oppsetninger. Det kreves
også en stor andel av personell som er gitt
militær lederutdanning.
Kombinasjonen av vernepliktige/tjenestepliktige gutter og jenter i ulik alder, varierende sivil/militær kompetanse og gode
lokalkunnskaper på både sjø og land – satt
sammen i system – gir den særegenhet og
styrke som gjør HV til det vi vil det skal være.
En sikkerhet og trygghet som er der, og som
på kort varsel kan påkalles når det trengs.
Undertegnede jobber i Vernepliktsverket
med hovedansvar for å tilføre HV det personellet de anmoder om. Det er med erfaringer fra dette arbeidet jeg vil påpeke den
stadig økende tendens til motvilje i firmaer
og administrasjoner for å stille egne ansatte
til disposisjon for HV. Med dagens volum i
soldatproduksjon har det begynt å bli en utfordring å skaffe HV nok kvalifisert personell
som også bor der HV trenger dem.
Jeg ber derfor alle om å bidra til at vi kan få
det HV som vi alle vil ha.
11
En HV-soldats berettelse
3. september, på min 35-årsdag,
ankom jeg Porsangmoen. Jeg, og
570 andre likemenn og -kvinner,
var beordret hit av HV-17 for å
delta på øvelse Jerv.
Tekst: Agnar Sivertsen Foto: privat
Grunnet en kontinuerlig rekke av pappapermisjoner samt et lengre opphold i utlandet,
var det nå svært mange år siden min siste
HV-øvelse, og alt utstyr var for lengst levert
inn. Min iboende soldat var i dyp søvn. Nå
skulle han vekkes opp igjen.
Yrende aktivitet
Vernemasketest gjennomføres på de
fleste øvelser i områdestrukturen.
Ganske uvanlig situasjon, egentlig.
Godt voksne menn som ler og gråter
om hverandre. Det var forresten de
med mest skjegg som gråt mest.
Agnar Sivertsen.
Jeg ankom militærleiren på Porsangmoen
ved lunsjtider, og der var det allerede satt
opp piggtrådsperringer med bevæpnet
vakthold i og rundt leiren. Luftforsvaret
hadde øvelse samtidig som oss, og det var
fjorten F16-fly stasjonert på Banak lufthavn,
samt to helikoptre som skulle samarbeide
med HV under øvelsen. Med andre ord,
yrende aktivitet på alle kanter.
Stryk depotansatte med hårene
Etter litt frem og tilbake fant jeg endelig
troppen min, og vi fikk en situasjonsbrief
fra ledelsen. Da jeg hadde ankommet uten
en eneste militær effekt, ble jeg sendt sporenstreks til depotet da briefingen var over.
Med tidligere erfaringer friskt i minnet, visste jeg at depotansatte skal man stryke med
hårene. Et lite feilskjær her, som for eksempel en litt bråkjekk kommentar, kan resultere i en sliten feltbukse som suger vann som
en svamp. Det var tydelig at det var flere
enn meg med samme oppfatning, for inne
på depotet hersket det en ro og en orden
jeg knapt har opplevd på verken biblioteker
eller lesesaler.
Optimalisert shopping
Da det var min tur, hvisket jeg forsiktig at
jeg trengte noen militæreffekter. Jeg ble øyeblikkelig geleidet gjennom depotet mens
haugen jeg bar på vokste himmelhøyt. Det
var tydelig at karen på depotet hadde
gjort dette før, for med et kjapt blikk på
meg hadde han alle målene mine; fra
skostørrelse og midjemål til kolbelengde. Dette var en oppvisning i optimali12
sert shopping, og det er nesten synd at min
fru ikke kunne overvære seansen.
God munnhygiene
Etter depotet bar det tilbake til troppens kaserne, og jeg ble presentert for åttemannslaget jeg skulle være en del av de neste fire
døgnene. Yngstemann på 27 var en liten
kraftplugg med snakketøyet i orden og,
ifølge han selv, livsfarlig, såfremt han bare
fikk spise og sove godt. Vår lagfører var også
i slutten av tjueåra. Forsikringsagent og
med god munnhygiene, da han foretrakk
å pusse tennene både før og etter hvert
måltid. Vi hadde en dataingeniør fra indre
strøk av Finnmark som syslet litt med konkurranseskyting på fritiden, et par lærere,
en sivilingeniør i signalbehandling, en doktor i statistikk og en entreprenør. Det var en
spennende gjeng. Alle med forskjellig kompetanse og bakgrunn, og et levende bevis
på at HV disponerer personlige ressurser og
kompetanse som tradisjonelle militære avdelinger bare kan drømme om.
Bombe på kaserna
Klokken nærmet seg 15.00 og troppens time
da alarmen gikk på kaserna. Det var funnet
en bombe, visstnok. Militærpolitiet tømte
bygget kjapt og fikk oss på trygg avstand i
enden av oppstillingsplassen. Troppssjefen
vår bestemte at for å holde tidsskjemaet
kunne vi like godt gjennomføre troppens
time på plenen bak oppstillingsplassen. Da
vi hadde satt oss ned åpnet himmelen seg,
og vi ble briefet om troppens oppdrag akkompagnert av en forfriskende dusj, litt torden og en flott regnbue. Oppdraget var å
sikre diverse objekter i området.
Prekære utfordringer
Jeg var nå en del av lag tre i tropp tre, og vårt
første oppdrag var å sikre området rundt et
spesifikt objekt ASAP (så fort som mulig).
Vi ble transportert ut til dit vi skulle være
med bil, og etter at objektet var sikret, ankom resten av troppen med utstyret. Det ble
umiddelbart etablert observasjonsposter og
patruljeruter. Lagsteltene ble satt opp og
samband ble opprettet mellom postene og
troppens kommandoplass, samt videre til
distriktet på Porsangmoen. Det var rekvirert
aggregat og lyskastere for å lyse opp området rundt objektet vårt. Da disse ikke kunne
skaffes til veie, måtte det opprettes en ny
vaktpost. Alle vaktplaner måtte omskrives,
og en allerede begrenset mengde søvn
innskrenkes ytterligere. I tillegg til dette var
også toalettene som skulle brukes under
øvelsen plassert mer enn en kilometer fra
leirplassen vår. Dette skapte en del prekære
utfordringer, men ble godtatt uten mukking
(her må det nevnes at finnmarkinger bruker
atskillig sterkere uttrykksformer for misnøye
enn mukking).
Bærplukkere med telelinser
Det var mye mistenkelig aktivitet den første
natten, og en rekke biler passerte vaktpostene samtidig som de fotograferte. Det var en
stor mengde meldinger som skulle tas imot
og videresendes, og troppens kommandoplass hadde det hektisk. På dag to merket vi
en markant økning i aktivitet rundt samtlige
vaktposter. Det var en rekke forbipasserende som stilte svært inngående spørsmål om
troppens kapasitet og hvor lenge vi hadde
tenkt å bli. Det var også en del aktivitet i
skogen rundt kraftstasjonen. Blant annet
kom vi over fire personer som utga seg for
å være samer på utkikk etter et sykt reinsdyr,
og bærplukkere med svære telelinser. Etter
hvert kom det også til håndgemeng mellom en HV-soldat og to personer. I bruduljen
klarte de uvedkommende å stikke til seg en
sanitetsveske samt noen papirer som lå på
vaktposten. Forsterkninger ble tilkalt og personene ble anholdt. Dette skapte en del hodebry for øvingsledelsen da disse personene
fra markørstyrken hadde flere oppdrag på
13
Utfordringer i Finnmark
Vi har vilje og evne, men også forbedringspotensiale.
Tekst: Nils Johan Mydland Muri, Finnmark HV-distrikt 17 Foto: Rolf K. Ytterstad
Finnmark HV-distrikt 17 gjennomførte i uke
36 Øvelse Jerv. Jeg har i etterkant av øvelsen
gjort meg noen betraktninger rundt det vi
holder på med i Heimevernet generelt og
lengst nord spesielt.
ulike lokaliteter. Etter hvert kom det beskjed
fra områdesjefen vår at de anholdte personene måtte løslates umiddelbart.
Hysterisk kjæreste
I nærheten av den ene vaktposten skjedde
det en trafikkulykke, hvor tre «russiske turister» hadde kjørt på en lokal turgåer. Sanitetsmannen i troppen ble tilkalt. Turgåeren
var stygt skadet i leggen med beinsplinter
stikkende ut og blodig tilredt. Det var
ingen enkel øvelse for sanitetsmannen med tre nærgående «russere»
og turgåerens hysteriske kjæreste
som stakk nesa si opp i alt som
foregikk. En HV-soldat fra den nærmeste vaktposten fikk roet gemyttene og plasserte «russerne» i bilen
i påvente av ambulanse og politi. Det
var en meget bra øvelse, hvor sminkejobben
på den skadete gjorde det hele svært reelt.
gen vår uteble. Vår NK-tropp, som fraktet
maten til oss, hadde blitt avskåret like ved
vår posisjon og klarte ikke å trenge gjennom
fiendtlige linjer med forsyninger til oss. Takket være et par ressurssterke personer på laget klarte vi å skaffe til veie rikelig med mat
fra andre tropper i nærheten.
en rekke mistenkelige kjøretøy like utenfor
leiren. Litt over midnatt ble leiren beskutt
med maskingevær fra et kjøretøy like ved.
Alarmen gikk og det ble full mobilisering i
hele leiren. Vi hadde fått beskjed om at åtte
personer kom til å evakuere ut fra hovedkvarteret og vi skulle få dem i stilling. Det
som skjedde var at hele ledelsen kom løpende ut klar til strid, passerte oss og la seg
i egne nærstridstillinger i våre skuddlinjer.
Lagføreren vår tok mesterlig grep og
vi fikk alle tildelt nye sektorer
og skytebegrensninger. Det
kom ikke noe anslag mot
leiren, litt skuffende faktisk, da vi alle var klare
for en fight. Etter
hvert ble beredskapen redusert til normal og vi fortsatte
vaktholdet utover natten.
Flaks?
Eple til generalen
Vi hadde fått kjørt ut tørr bjørkeved til alle
vaktpostene, og bålene brant natten igjennom. Det var til tider riktig så koselig på
øvelse. På dag tre fikk vi beskjed om at vi
skulle avløses av en ny tropp. Vi skulle nå
opptre som vaktstyrke inne ved Porsangmoen leir hvor vi skulle ha ansvaret for adgangskontroll til
hovedkvarteret for våre styrker.
Her skulle vi sjekke at personene
som skulle inn tømte våpen, samt
hadde riktig adgangskort og ID.
Vi tok over posten etter et lag
med fremadstormende befalsskoleelever. Disse guttene og
jentene var virkelig på hugget
og hadde allerede innarbeidet
rutinene for hvordan kontrollen
skulle foregå. Det første vi gjorde var
å endre rutinene, og etter forslag fra lagets
datakonsulent hadde vi med enkle grep
gjort adgangskontrollen både sikrere samt
nær doblet kapasiteten i antall innpasserende. Noen kalte dette flaks. Vi velger å kalle
det rutine.
Morgenen på dag fire var det svært
travelt i adgangskontrollen. Morgenbrief nærmet seg og generalinspektøren var ventet. Vår lagfører
hadde forberedt seg godt, og med
nypussede tenner kunne han tilby generalmajor Kristin Lund et
duggfriskt eple mens ID-kortet
hennes ble kontrollert. Dette
takket hun smilende ja til.
Tomt for mat
Vi fikk plutselig et problem da matforsynin14
Tre av
Ledelsen i skuddlinjen
Det var en rekke høytstående offiserer som
gikk inn og ut av hovedkvarteret, og da
plutselig generalinspektør for HV, Kristin
Lund, stod i adgangskontrollen, strammet
vi oss litt ekstra opp. Utover natta eskalerte
situasjonen ytterligere og det ble observert
Etter morgenbriefen kom endelig vår områdesjef ut og sa
at øvelsen var over. Etter noen
hektiske timer med opprydding og rengjøring av utstyr,
satt vi der på rom 124 i kaserne
Rocka, og så ut i lufta. Vi var lag
tre i tropp tre, en gjeng med dyktige HV-soldater i sin beste alder. Vi
hadde tilbrakt fire meget korte dager
sammen under svært vakre omgivelser. Jeg
ville ikke ha vært denne opplevelsen foruten.
Jeg har gjentatte ganger sett at både HV-17
og HV har vilje og evne til å tilfredsstille de
operative kravene som stilles til oss. Samtidig må jeg innrømme at vi har et forbedringspotensiale. Det kan det være mange
grunner til. For oss i Finnmark er geografi og
demografi to grunner, mens materiellbehov
er et tredje.
At fylket er så stort, med en spredt befolkning og relativt lite folk i rekrutteringsgruppa til HV, kommer mye av et sentralisert
næringsliv og at de store skolesentraene
trekker ungdom vekk fra fylket. Noe som
medfører at vi har lite folk å rekruttere fra, og
at de vi får rekruttert ofte befinner seg utenfor fylkesgrensene når vi trenger dem.
Samtidig produseres det lite vernepliktige
herfra, som etter førstegangstjenesten kan
overføres til HV. For å bøte på dette kan vi bli
nødt til å se på muligheten for overføringsstyrker til Finnmark fra mer sentrale befolkningsområder. Hvis så skjer, mister vi lokalkunnskap og kjennskap til områdene vi skal
operere i. Det vil gi seg spesielt utslag
i de sammenhengene der vi skal
drive operasjoner sammen med
politiet. Dette fordi man bør
kjenne objektene og områdene
man skal operere i, være i stand
til å registrere endringer i
miljøet rundt disse, samt
kjenne menneskene i omgivelsene.
Vi har en underdekning i materiellparken. Spesielt
på sambands–
og kjøretøysiden. Spesielt
kritisk er det
når det gjel-
der terrenggående kjøretøy for både sommer og vinter. Det er vel knapt en eneste
finnmarking som ikke har minst en firehjuling og en snøskuter hver. Det er det en
grunn til. Fylket er stort. Avstandene enorme. Naturen er vill. Mobilitet blir dermed
ekstremt viktig for å kunne løse oppdrag
raskest mulig. I tillegg har vi en kyst langs
hele fylket vi må forholde oss til, noe som
gir oss enda en dimensjon å operere i
og som kompliserer det hele ytterligere.
Støtte fra luft og sjø er et suksesskriterie
i denne sammenheng og samtrening
med disse elementene blir meget viktig. På tross av alt dette
er HV-17’s mannskaper motiverte og positive og har ved
flere anledninger vist sin
vilje og evne til innsats
når det trengs.
Nils Johan
Mydland Muri.
Nammo_adv_NATO_210x145_NY.qxp:Nammo_adv_NATO_122x186 12.06.12 13.06 Page 1
SECURING
THE
FUTURE
• Ammunition
• Rocket Motors
• Shoulder Launched Weapons
• Demilitarization
• Hand Grenades
• Fuzes
• Warheads
• Pyrotechnics
• Gas Generators and Catapults
• Ballistic Devices
• Testing and Services
15
Styrket samarbeid
Hvordan har
øvelse Jerv
vært for deg?
1. Arnt Isaksen,
troppssjef Alta HV-område:
2. Ole Sigleif Johansen,
sambandssoldat stabsområdet:
– Den har vært hektisk, med mye å gjøre
med tanke på ordreskriving og utvikling til
strid. Vi har slitt med mannskapsmangel,
men ting har fungert tilfredsstillende. Det
har blitt litt lite søvn, men vi har trivdes.
– Totalt meningsløs. Materiellet vårt har
ikke fungert, og dermed har vi ikke fått løst
oppdragene våre. Da blir mye av hensikten
borte. Men det sosiale er bra, og her er mye
god kaffe.
Regjeringen har oppnevnt et
utvalg som skal gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret,
Heimevernet (HV) og Politireserven for å sikre at staten bruker forsterkningsressursene effektivt ved større hendelser.
Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven
kan brukes i fredstid ved hendelser som er så
store at de overstiger nød- og redningsetatenes kapasitet.
Utvalgets hovedoppgave er å vurdere om
dagens organisering, grad av samordning
og anvendelse av de tre kapasitetene er hensiktsmessig og tilstrekkelig effektiv for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i
fredstid. Dette skal ses i sammenheng med
Tekst: Per Olav Vaagland, stabssjef HV-02
4. Frode Johansen,
MP:
5. Ove Kjeldsen,
geværsoldat Varanger HV-område:
– Helt ok. Jeg har hatt greie arbeidsoppgaver som materiellassistent. I perioder har
det vært rimelig hektisk, og det er helt greit.
– Vi har hatt givende oppdrag, og vært med
og satt standarden for noe av det HV skal
drive med. Vi har blant annet hentet en del
personell som ikke møtte til øvelsen. Det
rettferdiggjør noe overfor de som faktisk
møter opp. I tillegg er dette siste reppen
min, så det er godt å avslutte med stil.
– Det har vært både positivt og negativt.
Vi har fått for lite brødmat og kaffe til de to
dagene i felt, men det er godt humør i de
lagene som er her vi er nå. Faglig har vi vært
gjennom mye av det samme som før, så vi
er en rutinert gjeng som driver med dette.
Leserundersøkelse
Lik
Heimevernet
I uke 43 blir det sendt ut en elektronisk leserundersøkelse til et utvalg av
HV-Bladets lesere.
på facebook
Vi ønsker å kartlegge lesernes inntrykk av HVBladet og med dette gjøre bladet enda bedre.
Hvilke informasjonskanaler HV-soldater ønsker
for å holde seg oppdatert om Heimevernet er
også et viktig spørsmål vi ønsker svar på.
•
•
•
•
Bli
Bli
Bli
Bli
oppdatert
opplyst
engasjert
underholdt
Liker
16
Blant de som svarer får én heldig vinner en
iPad.
Blir du ikke kontaktet, men likevel ønsker å
fortelle hva du mener om HV-Bladet så send
en mail til: [email protected]
Kilde: Forsvarsdepartementet, regjeringen.no
HV-02s møte med Sivilforsvaret
Heimevernet og Sivilforsvaret i Oslo og Akershus har
oppdatert hverandre og skapt gode relasjoner for et
best mulig samarbeid.
3. Ottar Pettersen,
materiellassistent Alta HV-område:
organisasjonenes oppgaver i væpnet konflikt. Utvalget skal vurdere ulike former for
sammenslåinger, samordning og effektiviseringstiltak for å få den beste beredskapen ut
fra tilgjengelige ressurser.
Utvalget skal ledes av fylkesmann Ann Kristin Olsen. Utvalget skal avgi sin utredning til
Justisdepartementet innen 31. mars 2013.
Møtet som fant sted på Lutvann i midten av
september bar preg av gjensidig oppdatering mellom de to distriktene.
tribusjon av rent drikkevann til sykehusene
i Oslo, som en følge av tvil om det vanlige
drikkevannets renhet.
224 aksjoner
Stresshåndtering
Distriktssjef i Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt, Bjørn Ole Steingrimsen,
holdt en interessant brief om egen organisasjon, herunder struktur, aktivitet og
erfaringer fra Utøya 22. juli i fjor. I 2011
gjennomførte Sivilforsvaret i alt 224 aksjoner, kalt «innsatser», hvorav 40 prosent
omhandlet søk etter savnede personer.
En av de mest krevende innsatsene var dis-
Håndteringen av terroraksjonen på Utøya
i fjor ga også grunn til refleksjon. Den belyste blant annet behovet for improvisasjon
for en organisasjon som har vært innrettet
mot krigstilstand, og som i stedet ble satt til
å håndtere ettervirkningene av en kriminell
handling av enorme dimensjoner. Stresshåndtering var blant disse erfaringene.
Stor effekt
Beredskapsleder Tom Labråten orienterte
HV-02 om de lokale kapasitetene innenfor
sivilforsvarsdistriktene. Sivilforsvaret og Heimevernet har den likhet at de gir forholdsvis
mye effekt i forhold til de ressurser som tildeles etatene. En interessant forskjell mellom
Sivilforsvaret og HV ligger i at kostnadene
forbundet med lagring og vedlikehold i Sivilforsvaret dekkes av kommunene. Heimevernet er som kjent ikke i samme situasjon.
Forskjellige roller
Konklusjonen etter denne interessante arbeidsøkten er at HV og Sivilforsvaret helt
klart har forskjellige roller. Samtidig er det
en del overlappende kapasiteter. Det er
derfor helt nødvendig å ha et tettest mulig
samarbeid for å utnytte disse kapasitetene,
spesielt i situasjoner hvor Heimevernet støtter det sivile samfunn.
Kvalitetstrening i HV-02?
Hvert år skriver eldste kull på Krigsskolen en individuell bacheloroppgave. I 2011 gjennomførte Mikal
Thunold-Olsen undersøkelser og skrev en oppgave om
hvorvidt det ble gjennomført kvalitetstrening under
trening av Sogn og Ljabru HV-område i HV-02.
Tekst: Mikal Thunold-Olsen
– Jeg valgte å skrive om dette emnet fordi
det interesserte meg etter å ha jobbet med
virksomhetsstyring i Heimevernet i noen år.
Vi målte HV i antall tjenestegjørende dager
som ble gjennomført og ikke innholdet i
treningen. Ut fra et politisk og økonomisk
perspektiv snakker man gjerne om hvor mye
trening HV gjennomfører og hvor mange
som er inne til årlig trening. Det sies derimot veldig lite om hva denne treningen skal
inneholde og med hvilken ambisjon. For
meg var det interessant å se på kvaliteten i
treningen. Man kan gjerne si at kvalitet er å
oppnå et gitt krav og at dette kravet kan variere ut fra hvilken ambisjon som er satt (ofte
styrt av ressurser som personell, tid og økonomi). Siden jeg ikke fant noen formelle krav
til hva dette innebærer fra HVs side, og dette
i stor grad er opp til subjektive vurderinger å
bedømme, må vi søke i styrende dokumenter i Forsvaret. Dette for å finne ut hva en skal
være i stand til. «Krigens krav» og «train as
you fight» som noen kaller det, gjør seg gjeldende. Derav kan vi si at treningen må gjennomføres lik hvordan vi fører strid. Derfor
mener jeg faktorene i stridsevnemodellen
i FFOD (Forsvarets fellesoperative doktrine)
kan være med på å fastsette innholdet til
kvalitetstrening i Heimevernet.
Resultatet av undersøkelsen viser at det er
en oppfatning i HV-02 om at kvalitetstrening
ble gjennomført under trening av Sogn og
Ljabru HV-områder i 2011. Samtidig ble det
under undersøkelsene avdekket mangler
innenfor den konseptuelle hovedfaktoren i
stridsevnemodellen. Dette omhandler gode
verktøy for evaluering av treningene, felles
utdanningsdirektiv og rammer, samt konsept for logistikk og samband.
Vil du lese hele bacheloroppgaven, se krigsskolens bibliotek.
17
«Bye, bye, Ludvig»
Mercedes 240 blir forhåpentligvis byttet ut innen 2015. Illustrasjonsbilde.
Mange kjenner igjen stridsbagen og stridssekken fra førstegangstjenesten. Den eneste forskjellen er at HVs bag blir sydd i cordurastoff, som er vannavvisende.
Etterslepet på oppkledning av personell i Heimevernet
skal tas igjen, innen 2014 kles 5000 nye soldater opp.
I tillegg suppleres den personlige bekledningen og utrustningen (PBU) med nytt utstyr.
Tekst og foto: Siv Iren Brænd
Innen utgangen av 2014 skal etterslepet på
oppkledning av 5000 soldater hentes inn, og
disse skal kles opp i flunkende nytt PBU. I tillegg skal utstyrslistene til de soldatene som
allerede er innrullert gjennomgås, og man
skal sørge for at eventuelle mangler i satsene blir fylt opp. Dette vil blant annet si at
man skal vinke endelig farvel til den kjente
og kjære (?) Ludvig-sekken.
Stridssekk og utstyrsbag
Det skal kjøpes inn 20 000 nye stridssekker
og utstyrsbager, som en del av økningen i
prosjekt 4012; komplettering av PBU til områdestrukturen.
– Årsaken til at vi innfører sekk og bag i områdestrukturen er at Ludvig-sekken er ute av
systemet. Vi har et etterslep på ryggsekker,
og HV-soldatene får nå en stridssekk og en
utstyrsbag som også er standard bæreutrustning for soldater i resten av Forsvaret.
Tanken er at soldatene skal ha det de trenger for oppdragsløsning og det de driver
med i den daglige tjenesten i stridssekken
på ryggen. Utstyrsbagen skal for eksempel
ligge i bilen eller teltet med det utstyret de
ikke bruker i daglig tjeneste, forteller major
Per-Erik Bjerkås som er stabsoffiser materiell
i planavdelingen i Heimevernsstaben.
Den gode, gamle skipssekken bevares, og
HV-soldaten får derfor tre militære bæreutrustninger til utstyret sitt. Noe som er et stort
løft, mener Bjerkås.
Mer utstyr enn tidligere
PBU-satsen er komplettert med blant annet
sokker, flere feltskjorter, T-skjorter, regndress
og hvitt kamuflasjetrekk til sekken. Noe av
det gamle utstyret beholdes, men tilpasses
det nye materiellet.
– Basisstridsvesten, CV1-vesten, videreføres,
men det blir sydd nye vesker når vi på sikt får
HK416. I tillegg flytter vi penger fra prosjektet 4012 inn i moderniseringsprogrammet
av pistol, slik at vi får nye pistoltasker, sier
Bjerkås.
Han forteller at det er en del erstatningsartikler, mens for eksempel den gode, gamle,
tykke ullgenseren videreføres. «Headoveren» er erstattet med «balaclava», og de
gamle trelags soveposene skal på sikt byttes
ut med sovepose M94.
Finansiering
Innkjøp av PBU er en prosjektanskaffelse, og
tilføres HV vederlagsfritt. – Fra og med april
2012 ligger all finansiering av drift av PBU
hos HV-staben, slik at HV-distriktene ikke vil
se PBU-driftskostnadene. Kostnaden ved å
kalle inn personell, og ha oppkledningsøvelse, finansieres av distriktets øvingsbudsjett,
men materiellet som tilføres HV dekkes som
investering, forklarer Bjerkås og legger til at
PBU-satsen for én HV-soldat er på cirka 17
500 kroner.
Økt moBILitet
Nye feltvogner har vært på Heimevernets ønskeliste
i mange år. Nå ser det ut som ønsket innfris, og de
gamle Mercedes 240-ene blir byttet ut.
Tekst og foto: Siv Iren Brænd
– Nå er prosjekt 5044, feltvogner til Heimevernet, blitt et planlagt prosjekt. Vi har fått
bevilgninger til å starte prosjektet med å
skifte ut HVs Mercedeser, én til én, med tilsvarende kjøretøy, forteller stabsoffiser materiell i planavdelingen i Heimevernsstaben,
major Per-Erik Bjerkås. Han legger til: – Grunnen til at det kalles et planlagt prosjekt er at
det ikke er «full fart» før det er et godkjent
prosjekt. Dette innebærer at arbeidet med
kravdokumenter og fremskaffelsesløsning
starter for fullt denne høsten. Målet er å ha
en løsning på plass innen mars 2013. – Det
er en ambisiøs tidsplan, men det skal vi få til,
lover Bjerkås.
Patruljekjøretøy
Den opprinnelige tanken med prosjektet var
å få et rent lagskjøretøy med åtte seter. Dette
for å transportere et komplett åttemannslag med personlig utstyr og lagsvæpning,
troppsvæpning og troppsutstyr på tilhenger.
– Et slikt kjøretøy vil det ta lengre tid å skaffe
enn det investeringsvinduet som er «åpent»
til 2015, tillater. Det tar tid å få på plass et
lagskjøretøy med innredning og utstyr. I
patruljekjøretøyet vi nå går for, blir det fem,
maks seks seter, slik det ser ut nå. Hvilken
type bil det blir er ennå ikke bestemt, forteller Bjerkås.
Mål med prosjektet
Mercedes feltvogn har vært i bruk i Forsvaret
siden tidlig 80-tall. Heimevernet fikk tilført
disse feltvognene på starten av 2000-tallet
og har i dag cirka 570 stykker.
– Effektmålet med innføring av nye feltvog-
ner er å øke mobiliteten i HVs avdelinger, ved
å ha tilgang på feltvogner for hurtig fremrykking av tropper og materiell, forklarer han.
Hovedmålet er at HV sikres operativ utholdenhet i øving og operasjoner ved å ha tilgang på fleksible feltvogner. – Det vil si at
man skal ha et kjøretøy som kan brukes til
det meste, utfordringen er antall seter, men
dette får vi til!
På slutten av 2013
– Prosjektet er helt i startfasen, men jeg håper faktisk å se materiell allerede på slutten
av 2013, sier major Bjerkås som har ansvaret
for prosjektet. Med seg på laget har han Are
Bakkhaug fra Heimevernets skole- og kompetansesenter og ressurspersoner fra HVdistriktene.
Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse fra Aukruststiftelsen.
18
19
MG3: Ingen god helhet uten gode enkeltmannsferdigheter. Lise-Marie Seljen trener på å levere korte og treffsikre ildbyger.
Lokal evne til deployering
Alle vet at Heimevernet er lokalt forankret og lokalt
rekruttert. Men at innsatsstyrkene i løpet av kort tid
kan «sette seg opp» og deployere over 50 mil med
ledelseselement og styrker, er ikke like kjent.
Tekst og foto: Rune Haarstad
Hele innsatsstyrke Archery, men unntak av
den troppen som deployerte nordover under årets Cold Response, var samlet til trening i Leksdalen øvingsfelt på Værnes.
Fokus på egne kapasiteter
– Nå er vi i gang med nesten hele styrken,
forteller en entusiastisk ny sjef for innsatsstyrke Archery, major Bjørn Pinslund. Intensjonen med denne treningen er å videreutvikle evnen til å utnytte egne kapasiteter
og samhandling mellom troppene, forteller
major Pinslund.
– Jeg ønsker å fokusere på innsatsstyrken
som en helhetlig enhet. I tillegg er det viktig
å trene på evnen til å sette opp avdelingen
og forflytte seg til et nytt operasjonsområde.
En innsatstropp ble satt opp på Firda kaserne og gjennomførte enhetens styrkeoppbyggingsplan (ESO) før sogningene linket
opp med resten av styrken som ble satt opp
på Setnesmoen.
brikke har en styrke som skal passe inn i helheten, poengterer Vaag, som hadde sin første trening som lagfører.
Til daglig jobber Vaag med bilpleie, men han
har bakgrunn fra idrettslinje og det er nettopp kunnskapen om trening og fysisk fostring han føler han tar med seg fra det sivile
samfunn og inn til troppen sin i Archery. –
Vi er en gjeng med et bredt sivilt spekter å
spille på. Til sammen kan vi mye om mangt.
Viktig at hele styrken trener
Lise-Marie Seljen studerer idrettsfag i det si-
vile og mener fokus på riktig ernæring for å
kunne yte i felt og behovet for riktig fysisk
trening er momenter hun tar med seg inn til
kollegaene i innsatsstyrken. – Det blir faktisk
noen diskusjoner om treningsmetoder når vi
møtes til trening og øvelser, smiler hun. – I
tillegg har jeg jo ganske god form selv, sier
hun. Seljen mener ellers at det er viktig at
hele styrken møtes. – Du må kjenne til de andre troppenes kapasiteter for å kunne operer godt sammen. Dette kommer nærmest
av seg selv når vi trener sammen på denne
måten, poengterer hun.
Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens
mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden 1908.
Fra enkeltsoldater til helhet
– Det gikk faktisk bedre enn forventet med
samhandlingen internt, forteller lagfører
Petter Vaag. – De ulike troppene i innsatsstyrken trener jo på mye av det samme.
Kunsten blir å sette det sammen til en helhet. Det er som et sjakkspill der hver enkelt
20
www.bergans.no
M72: Petter Vaag og laget hans frisker opp kunnskapene på skytebanen. Senere ble
fokuset rettet mot oppdragsløsning og samhandling med de andre troppene.
21
Foto: Jens Christian Mikkelsen
Voktet flyshow
Indre Oslofjord SHV-område støttet Luftforsvaret i anledning
arrangementet «Militær luftmakt 100 år» i Oslo.
Tekst: Andreas Muri Foto: Jens Christian Mikkelsen
Oppdraget gikk ut på å holde displayline
fritt for båter under flyshowet. Størrelsen på
displayline var på 1200 ganger 300 meter og
var plassert nord for Hovedøya i Oslo havn.
Det fine været gjorde at det var svært mange fritidsbåter på fjorden denne dagen, noe
som ga områdesjef Jens Christian Mikkelsen nok å gjøre. Han kan fortelle at samarbeidet mellom Oslo havn, VTS (Vessel Trafic
Service), politi og SHV gikk utmerket. Også
kommunikasjonen fra Oslo VTS til nyttetra-
Troppssjef Anders Engh viser vei når innsatsstyrkene Bundle og Polar Bear VI trener sammen.
Stormer i land
Ordren om å gjøre seg klar er gitt, de grønnkledde
på dekk responderer hurtig. Blikkene er målrettet og
kroppene spente. Båten beveger seg raskt mot land.
Det dundrer og rister idet baugen reiser seg da skroget
treffer fjæresteinene. Lemmen går ned, og et øyeblikk
senere stormer soldatene i land.
Tekst og foto: Andreas Muri, PIO SHV
Slik foregår det når eksperimentprosjektet,
som skal utprøve småbåter tilpasset Heimevernets operative behov og struktur, gjør
sine undersøkelser.
– Anskaffelse av mindre båter til Heimevernet vurderes for å sikre Heimevernets styrkestruktur, relevant evne til å løse oppdrag
knyttet til sikring av objekter med sjøside,
styrkebeskyttelse og operasjoner i kystsonen, forteller rittmester og prosjektleder Johannes Hobæk.
Grunnlag for mulig anskaffelse
Hobæk forklarer videre at erfaringene fra
troppeprøvene vil danne grunnlag for fremsendelse av prosjektidé til Forsvarsdepartementet som forhåpentligvis vil resultere i et
anskaffelsesprosjekt. Troppeprøvene som
22
gjennomføres i forbindelse med prosjektet
skal også brukes til å underbygge utarbeidelsen av et taktisk konsept for heimevernsoperasjoner i kystsonen. I tillegg skal de
identifisere utfordringer knyttet til taktiske
fellesoperasjoner med bruk av både land- og
sjøkapasiteter.
Landsetting i fokus
En fellestrening mellom innsatsstyrkene
Bundle og Polar Bear VI, ved Karljohansvern
i Horten i september, var en av arenaene for
prosjektgruppens testing og informasjonsinnsamling. Treningsmomenter for øvelsen
var blant annet samvirke mellom land og
sjø. Transport og landsetting av personell og
materiell var i fokus, samt trening på enkeltmannsferdigheter og basisferdigheter på
lag- og troppsnivå.
– Deltakelse på treningen har vist seg å være
en meget bra arena for å samle inn informasjon, sier Hobæk, som mener mengde og
kvalitet på informasjonen er god og at resultatene vil være til nytte for Heimevernet.
Fire småbåter
I forbindelse med treningen ble det leid inn
fire småbåter. To åpne med glassfiberskrog
og propell, og to åpne med aluminiumsskrog, vannjet og hydraulisk lem til troppetransport og landsetting. Om bord på en av
de sistnevnte hadde fenrik Fredrik Stensbye
kommando som skipssjef. Selv om dagen
ble lang og aktivitetene noe ensformige for
skipssjefen, syntes han likevel at det var allright. – Vi samarbeider godt og anerkjenner
hverandres kompetanse, sier Stensbye, som
mener samarbeidet er et tilskudd.
Møtes på bro
Stensbye påpeker at de grønne kan det
grønne og at de blå kan det blå. – Soldatene
på land bruker andre kart enn de gjør på
sjøen. De bruker også et litt forskjellig språk,
forteller han. For å rydde vekk eventuelle
uklarheter legger han vekt på hvor viktig det
er å møtes på bro og snakke sammen. Det
var nettopp det Stensbye og troppssjef Anders Engh, som var om bord med sin inn-
fikken var god, selv om Mikkelsen til tider
måtte gi nye føringer til Oslo VTS grunnet
omstendigheter som oppsto.
– Alle involverte parter hadde en løsningsorientert innstilling og de koordinerende møtene var meget nyttige, sier områdesjefen,
som i tillegg mener det ble dannet relasjoner mellom aktørene som vil være nyttige
ved fremtidige arrangementer og operasjoner.
satstropp, gjorde, og samarbeidet så ut til
å flyte fint.
Praktisk og enkelt
Innsatsstyrkesjefene major Tor Einar Lund
og orlogskaptein Sten Åge Nilsen er samstemte om at fellestrening mellom Sjø- og
Landeheimevernet er positivt. – Vi samarbeider godt og opplever ingen kulturforskjeller eller problemer som gjør det
vanskelig, sier Tor Einar Lund. Bundle holder til midt i HV-01, noe som ifølge Lund
gjør samarbeidet både praktisk og enkelt.
Treningen i september er en direkte oppfølger etter samtreningen under øvelse
Oslofjord i 2011. Siden den gang har de to
innsatstyrkene hatt flere felles treningsaktiviteter, og flere skal det bli.
Orlogskaptein Nilsen er opptatt av at avdelingene må spille på hverandre for å best
mulig utnytte ressurser og kapasiteter de
innehar hver for seg. – Vi fikk stort utbytte
av treningen og fikk svar på en del spørsmål som gir godt grunnlag for å videreutvikle et helhetlig konsept for ilandstigning
og uttrekning, sier Sten Åge Nilsen, som
også kan fortelle at de på grunnlag av samarbeidet kommer til å se på andre områder
de kan støtte hverandre.
Sjøheimevernet plukket opp tolv sauer fra sjøen, én var i live.
«Får i båt»
Sjøheimevernet kom til unnsetning da en arbeidsbåt fra Skjærgårdstjenesten var i ferd med å synke i Oslofjorden.
Avt: Andreas Muri Foto: SHV Magnus Lagabøte
Fartøyet SHV Magnus Lagabøte fikk onsdag
29. august melding fra VTS (Vessel Traffic
Service) i Horten om at en arbeidsbåt fra
Skjærgårdstjenesten var i ferd med å synke i
Oslofjorden utenfor Moss. Skipssjef Jan-Petter Knutzen kan fortelle at de umiddelbart
satte kurs mot båten for å komme til unnsetning.
Det viste seg etter hvert at den forulykkede
båten ikke lenger var i fare for å synke, men
at båtens firbente passasjerer hadde lidd en
langt verre skjebne. Det gikk ut ny melding
om at det fløt 20 sauer i skipsleden og Sjøheimevernet startet arbeidet med å plukke
dem opp fra vannet.
– Vi plukket opp tolv sauer og reddet i tillegg
én sau opp i live, men de andre sauenes liv
stod dessverre ikke til å redde, sier Knutzen.
De øvrige omkomne dyrene i sauetragedien
ble plukket opp av en sivil båt.
23
SIVIL-MILITÆRT
Anmodning om bistand
Det er gjensidig plikt for både politiet og Forsvaret å ta
kontakt med hverandre « ..så snart informasjon foreligger
om en mulig situasjon…» som kan utløse et bistandsbehov.
Tekst: Oberstløytnant Sten Løitegaard, sjefjurist i Heimevernet
Ved anmodning om alminnelig bistand rettes politiets anmodning til Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH). Reiser bistanden spørsmål om sikkerheten for
personellet, politiske eller prinsipielle problemstillinger «..eller er av betydelig omfang», skal prosedyrene for håndhevelsesbistand benyttes.
direktoratet til justis- og beredskapsdepartementet
og deretter videre til Forsvarsdepartementet (FD)
som treffer beslutning om bistand skal gis.
I hastesaker skal Forsvaret påbegynne planlegging
og forberedelser uten å avvente formell beslutning
fra FOH eller FD. Dette vil korte ned reaksjonstiden
for Forsvarets bistand.
Anmodning om håndhevelsesbistand går fra politiIllustrasjonsbilde fra øvelse Gjallarhorn. Foto: Anton Ligaarden
Det blir sendt en bistandsanmodning 4
fra politimester til Forsvarets operative
hovedkvarter i Bodø (FOH)
3
Politiet kontakter
politimester, gjerne
også lokal HV-sjef,
ber om assistanse
Ordren godkjennes av FOH, godkjennes
på politisk nivå. HV skal ikke brukes mot
egne borgere (håndhevelsesbistand)
5
Heimevernet mottar ordre,
kaller inn soldater og forbereder seg på mulig oppdrag (De
er gjerne klare allerede når
ordren kommer fra FOH)
6
2
Hendelse inntreffer
og politi varsles
Heimevernet ankommer skadestedet – overtar objektet fra
politiet (se bistandsinstruks;
bistand, operativ)
7
Heimevernet gjennomfører
objektsikring og overvåkning,
fullfører oppdraget og trekker ut
24
Det har kommet ny instruks om Forsvarets bistand til
politiet. Endringene er kun mindre justeringer, dog til
det bedre.
Tekst: Oberstløytnant Sten Løitegaard, sjefjurist i Heimevernet
Det er to typer bistand som reguleres i instruksen: alminnelig bistand og håndhevelsesbistand.
Den alminnelige bistanden omfatter blant
annet transport, administrativ bistand, bistand ved ulykker, naturkatastrofer, søk etter
personer som antas å være omkommet og
eksplosivrydding.
Politi ankommer
skadestedet og
gjør en vurdering
av skadeomfanget
1
Skal bistå politiet
Hærens illustrasjoner og Tore Ellingsen.
Håndhevelsesbistand omfatter blant annet
ettersøk/pågripelse av farlige personer. Den
militære bistanden skal som «hovedregel»
konsentreres om vakthold, sikring og dekning. Den «aktive» pågripelsen bør politiet
forestå.
Ved fare for anslag av omfattende eller særlig skadevoldende karakter kan Forsvaret yte
bistand til bekjempelse av dette. Forsvaret
vil i en slik bistandsoperasjon bistå politiet
med vakt og sikring av objekter og infrastruktur.
Selv om det er politimesteren som har ansvaret for og leder operasjonene, gjelder
fortsatt politiets våpeninstruks kun «så langt
de passer for militært personell». Våre våpentyper er ikke dekket av politiets våpen-
instruks og det bør innhentes aksept til bruk
av soldatenes og avdelingens egne våpen
dersom det er tale om skarpe oppdrag.
I operasjoner der Heimevernet bistår politiet
i skarpe oppdrag og politimesteren har et
operativt behov for at heimevernssoldater
skal avvike fra TFF 562 C (Forsvarssjefens instruks for vakters bruk av våpen i fredstid), er
politimesteren ansvarlig for å gjennomføre
nødvendig opplæring i forkant av oppdraget, jf. § 6.
Dette er et punkt som gir betydelige utfordringer for HV. Med så liten treningstid til
disposisjon er enkelthet avgjørende for HV.
HV må basere seg på enkle stridsteknikker
som kan benyttes i de fleste sammenhenger.
Det samme må gjelde for våpen og annen
utrustning.
Det er videre viktig å merke seg at instruksen ikke gjelder for utøvelse av militær politimyndighet. Dette vil omfatte blant annet
sikring av Forsvarets egne leire, materiell,
styrkebeskyttelse av egne eller allierte avdelinger og utstyr mv. samt operasjoner som
ligger innenfor BFF-rammer.
struksen er kun mindre justeringer, dog til
det bedre. Bistandsinstruksen bør forankres
i en formell lov slik Grl. § 99 annet ledd forutsetter. Dette har vært Heimevernets standpunkt i en årrekke og noe 22. juli-kommisjonen har bedt om i sin rapport.
En effektiv bistand står og faller på et godt
lokalt samarbeid mellom politiet og Heimevernet. Distriktssjefen bør gjøre bruk av sine
militærjuridiske rådgivere i kontakten med
politimestrene. Her har distriktene en betydelig ressurs som i varierende grad benyttes.
√ FORMÅL MED NY INSTRUKS :
• Bedre samarbeidet mellom politiet og
Forsvaret
• Forenkler og konkretiserer
prosedyrene
• Klarere instrukser ved hastetilfellene
• Stiller større krav til samtrening
mellom politiet og Forsvaret
De endringene som er gjort i bistandsin25
SIVIL-MILITÆRT
Tett samarbeid
F.v. Stein Erik Lauglo fra HV-02, Geir Fevang fra Sivilforsvaret Oppland, Espen Berntsen fra fylkesmannsembetet i Hedmark, Tore
Smestad fra fylkesmannsembetet i Oppland, Per-Ivar Norman fra HV-05, og Jan Erik Thomassen fra Romerike politidistrikt.
Foto: Anita Høiby Gotehus/Østlendingen
Informasjonsutveksling
Objektsikring av gassanlegget i Nyhavna på Aukra ga en arena for å øve på rutiner for samarbeidet mellom forsvar og politi. Foto:
Tore Ellingsen.
Med utgangspunkt i bistandsinstruksen og samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og politiet, har Møre og Fjordane HV-distrikt 11 og Nordmøre og Romsdal politidistrikt underskrevet en lokal samarbeidsavtale.
Tekst: Politioverbetjent, Leif E. Bergem-Ohr i Nordmøre og Romsdal politidistrikt
I forkant av øvelse Mørejarl tidligere i vår, ble
det gjennomført kurs i begrenset politimyndighet for et utvalg befal i HV-11. Et viktig
mål for kurset var å skape god forståelse for
hva det innebærer å bli tildelt begrenset politimyndighet (BPM).
Gjensidig bevisstgjøring
I bistandsinstruksen og samarbeidsavtaler er
det omtalt at Forsvaret og politi skal tilrettelegge for gjensidig støtte for opplæringsformål, noe distriktssjef for HV-11 Ove Staurset
og politimester Arnstein Nilssen har tatt på
alvor.
Bistandsinstruksen § 8 annet ledd stiller krav
om at “... personell med relevante
funksjoner skal ha fått opplæring om bistandsinstruksen og ha kjennskap til politiets metoder og legale rammeforutsetninger.
I lokal samarbeidsavtale § 10. Opplæring, er
dette skissert på denne måten: Opplæring
skal gis i form av et kurs for ansvarlig befal,
idet disse anses som operativt personell
med relevante funksjoner. Politiet i samarbeid med HV-11 utarbeider opplærings26
program og bistår HV-11 med opplæring av
ansvarlig befal. De militære mannskaper gis
nødvendig opplæring av sitt befal.
Kroppsspråket betyr 70 prosent
Kurset i begrenset politimyndighet var i hovedsak lagt opp til instruksjon i klasserom.
Det var også en kort sekvens utendørs med
demonstrasjon av stans av kjøretøy og bevissthet omkring sikkerhet for mannskap på
post. Enkelte bistandsfunksjoner vil kunne
innebære kontakt med publikum og det
ble derfor også lagt stor vekt på kommunikasjon. Undersøkelser viser at kun cirka 3
prosent vektlegger det som faktisk blir sagt
i kommunikasjonssammenheng. Hvordan
ting blir sagt, melodien og uttrykksmåten
blir vektlagt 27 prosent og kroppsspråket
betyr hele 70 prosent. Ulik fremtoning og
adferd ble demonstrert og kursdeltakerne
var med i ulike rollespill som ga gode diskusjoner om respons og respekt.
Praksis
I forbindelse med øvelse Mørejarl ble HV-11
anmodet om å bistå, og mannskapet ble til-
delt begrenset politimyndighet (BPM). Etter
ønske fra distriktssjefen ble det utstedt IDkort for bevisstgjøring av rollen som «politi».
Ved evaluering av øvelsen ga distriktssjefen
uttrykk for at mannskapet forsto rollen og
at kurset hadde gitt utbytte for befalet som
videre instruerte mannskapet, men at det er
ønskelig med oppfølging med kurs og praktisk trening.
– Kurset har bidratt til at politiet har fått et
ytterligere godt samarbeid med HV i vårt
distrikt. Vi ble kjent med hverandres funksjoner og roller i samfunnet, og jeg ser klart at
vi kommuniserer bedre ved situasjoner hvor
bistand kan være aktuelt, konkluderer politioverbetjent Leif E. Bergem-Ohr.
√ BEFALET BLE INSTRUERT I:
• Politiets oppgaver ved eventuell
trussel om terror eller ved anslag og
politiets beredskapsansvar
• Bistandsinstruks/samarbeidsavtaler/
bistandsprosedyrer
• Ansvarsfordeling og samvirke,
prinsipper for sivilt beredskap
• Lovverk og instrukser
• Bevæpningsordre fra politimesteren,
våpentyper/begrensninger mht.
oppsatte avdelingsvåpen
• Kommunikasjon
Øvelse Mjøsa II går av stabelen midt i oktober, der beredskap på både sivilt og militært nivå trenes i å samhandle i en
krisesituasjon. Øvelsen berører Hedmark og Oppland fylker.
Tekst: Per Ivar Strømsmoen, PIO HV-05
Det er Opplandske Heimevernsdistrikt 05
som fører an når både politi, sivilforsvar og
fylkesmannsembeter skal trene sin beredskap nå i høst. Fase to av øvelse Mjøsa II ble
gjennomført som en tredagers såkalt «Table Top-øvelse» på Terningmoen i Elverum
i september. Fase tre, som er selve felttjenesteøvelsen, skjer i midten av oktober. Den
omfatter distriktsstab, tre HV-områder og
innsatsstyrke Grebe fra HV-05, samt deler av
innsatsstyrkene i HV-01, HV-02 og HV-03.
– Dette er en type øvelse og et samarbeid
som er viktig å gjennomføre og å gjenta
jevnlig. Her avklares skjæringspunkter mellom oss i Heimevernet og politi, sivilforsvar
og ikke minst også med fylkesmennene som
er regjeringens stedlige representanter, sier
sjef HV-05 Per-Ivar Norman.
Tidligere i høst la 22. juli-kommisjonen fram
sin granskningsrapport, der særlig politiet
fikk hard kritikk for sin manglende beredskap. Øvelse Mjøsa II involverte flere politidistrikter som deltok aktivt aktivt på «Table
Top- øvelsen».
– Tilbakemeldingene jeg har fått fra deltakerne, både sivile og militære, er veldig positive. At vi bruker tre hele dager på denne
delen av øvelsen, der vi går gjennom områder vi skal jobbe sammen på når øvelsen
igangsettes på bakken, synes alle aktørene
er svært bra, sier Norman.
Rask innsats og dialog
Det foreligger nå en ny bistandsinstruks som
er gitt ved kongelig resolusjon og som regulerer hvordan Forsvaret, og herunder Heimevernet, skal bistå politiet i en krisesituasjon.
Denne ble gjennomgått under Table Topøvelsen. Den nye bistandsinstruksen skal
blant annet sikre rask innsats og rask dialog,
både politiet og Forsvaret har etter den nye
instruksen en gjensidig plikt til å kontakte
hverandre.
– Dette betyr i praksis at en HV-sjef ikke lenger skal sitte og vente på en telefon fra politiet, men at han selv kan ringe og tilby sine
ressurser. Han kan også starte med forberedelser og planlegging uten å ha mottatt en
formell beslutning, sier politiinspektør Jan
Erik Thomassen ved Romerike politidistrikt
som deltar i Table Top-øvelsen på Terningmoen.
Den nye bistandsinstruksen skiller mellom alminnelig bistand, som i hovedsak er
ubevæpnede oppdrag som for eksempel
paragraf 13-operasjoner, og håndhevelsesbistand der politiet ber om bistand fra Forsvaret eller Heimevernet med bevæpning.
– Jeg har gått ganske mange år bakover i tid
og sett på hvilken type bistand politiet faktisk etterspør fra oss. Det er kun to tilfeller av
håndhevelsesbistand til politiet jeg kan finne, den ene er fra 2009 da president Obama
fikk Nobelprisen, og den andre fra 22. juli i
fjor, sier sjef HV-02, oberst Stein Erik Lauglo.
Samarbeid på tvers
Øvelse Mjøsa II bygger på nasjonalt øvingsscenario, der Norge er i politisk konflikt med
en fiktiv stat, blant annet om naturressurser.
I øvingsscenarioet øker konfliktnivået, og således involveres de ulike beredskapsetatene
i øvingsspillet. Trusler og anslag mot viktige
installasjoner i Mjøs-området spilles inn under øvelsen.
– På denne måten får vi øvd oss selv i det nasjonale beredskapssystemet. Vi ser på det etterretningsmessige samarbeidet på tvers av
etatsgrensene, vi går opp stier i forbindelse
med den nye bistandsinstruksen og ser på
hva som skal til for at politimesteren ber om
Heimevernets hjelp, sier Per-Ivar Norman.
Table Top-øvelsen på Terningmoen oppfattes som veldig nyttig av alle parter som har
en rolle i det nasjonale beredskapsarbeidet.
Ikke minst er det enighet om viktigheten av at
man faktisk har møtt hverandre i en øvingssituasjon, det gjør at terskelen for å ta kontakt
den dagen det virkelig gjelder er langt lavere.
HV-Bladet ble sendt til trykkeriet 5. oktober, i
neste nummer som kommer ut i desember kan
dere lese mer om øvelse Mjøsa II.
27
Nyttig lærdom
Magnus Stenseth (19) var på Utøya i fjor sommer.
Da skytingen startet gikk tankene ubevisst tilbake
til heimevernungdommens samlinger og øvelser.
Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Geir Bøe
Med hettegenser, olabukser og rød Volvo
svinger han inn på Terningmoen militærleir
i Elverum. Det er omtrent halvannet år siden
han var der sist. Da som heimevernsungdom
(HVU).
likevel er noe helt annet enn en øvelse i regi
av HVU.
Sammen med en gruppe andre ungdommer
la Magnus etter hvert på svøm og kom seg i
sikkerhet.
Engasjert
HV i politikken
Førsteinntrykket er at Magnus er som en
hvilken som helst annen 19-åring i Norge.
Det stemmer ikke helt. Han har sittet som fylkesleder i Hedmark AUF (Arbeidernes Ungdomsfylking), han sitter i oppvekstkomiteen
som kommunestyrerepresentant i Elverum,
han er første vara til formannskapet og sjette vara til fylkestinget. Å bli ordfører og etter
hvert få en plass på Stortinget står øverst på
hans ønskeliste. Magnus er som politikere
flest og har meninger om det meste, også
Heimevernet. Både fordi han selv har vært
HV-ungdom, hans far er engasjert HV-soldat
og fordi Opplandske heimevernsdistrikt 05
var foreslått nedlagt i fjor høst.
Et halvt år før sommerleiren på Utøya og ett
og et halvt år etter at Magnus startet i HVU,
sluttet han. Tiden strakk ikke til, og det var
flere samlinger han ikke fikk vært med på.
– Det ble for mye. Jeg spilte fortsatt håndball
og drev med politikk. På grunn av idrettsskader i beinet og ryggen måtte jeg ta en
prioritering og gi meg i HVU, forteller han. På
grunn av skadene kom han heller ikke videre
på sesjon og inn i Forsvaret, selv om dette
var målet før han startet i HVU. – Jeg fant ut
at jeg fikk gjøre jobben for Heimevernet og
Forsvaret gjennom politikken i stedet, sier
han.
Testet seg selv
Og engasjert seg har han. I lokalavisen Østlendingen i november i fjor, sto det: «Stenseth tok statsministeren ut på gangen.»
– Jeg ville forklare hvor viktig det er for distriktet og distriktspolitikken med HV-05, og
hvor farlig en nedleggelse kan være, uttalte
Magnus til avisen den gangen.
Han utdyper: – Jeg mener at Heimevernet
står for mye mer enn bare en styrke som
rykker ut i krigssituasjoner. HV skal være en
backup og en tjeneste når det for eksempel
skjer naturkatastrofer som flommen i 1995.
Det er viktig at vi har en styrke som kan hjelpe politiet og brannvesenet i slike situasjoner. En stor og lokal styrke som kan rykke ut
raskt, og det må vi være klar på at vi skal ha
i hele landet. Alt handler om økonomi, men
det er ikke samfunnsøkonomisk å legge ned
et distrikt når vi vet hvilke konsekvenser det
kan få å ikke ha det der, sier han bestemt.
– Mine forventninger da jeg startet i HVU var
å få en smakebit på det som skulle komme
senere med tanke på førstegangstjeneste
og befalsskole. Vi lærte mye mer enn det jeg
trodde vi skulle lære, og det var tøffere, sier
han med et smil.
Samarbeid, ledelse, lagfølelse og planlegging er ting Magnus trekker frem som
positivt, og som han tar med seg videre.
Øvelsene og Heimevernsungdommens
landskonkurranse (HVULK) får også godord
av 19-åringen.
Utøya
Som engasjert ungdomspolitiker var Magnus med på AUFs sommerleir 22. juli i fjor.
Da de første skuddene ble avfyrt og Magnus
skjønte alvoret, gikk tankene ubevisst tilbake til HVU-samlingene og øvelsene. – Jeg
lærte som sagt fryktelig mye på den tiden
jeg var med. Ting jeg ikke tenkte over før jeg
kom opp i en situasjon der jeg faktisk hadde
bruk for det, forteller han ettertenksomt.
Magnus observerte lydene rundt seg, hvor
skuddene gikk og om det var flere geværer
som ble avfyrt, dette for så å navigere seg
bort fra gjerningsmannen. Magnus vrengte
de fargerike klærne sine, skrudde ned lyden
på walkietalkien og gikk i dekning. – Det gikk
på autopilot, nettopp fordi jeg hadde øvd på
lignende situasjoner tidligere, forteller han.
Magnus understreker at det å stå der uvæpnet og uten mulighet til å beskytte seg selv
28
Statsministeren på gangen
En positiv tjeneste
Gleden var derfor stor da de fire distriktene
som var foreslått nedlagt, besto. Likevel er
ikke Magnus helt fornøyd. Det er nå bestemt
at minst halvparten av områdestrukturen
skal trenes hvert år. Det mener Magnus er for
lite. – I HVU hadde vi jevne treninger annenhver uke og cirka fire øvelser i året. Det var
veldig oppløftende å holde vår kunnskap
intakt. Med lite trening er jeg redd for at HVområdene samles bare for å «få det gjort».
Det er viktig med jevnlig trening for å holde
kunnskapen ved like, slik at soldatene som
er i HV får et positivt eierforhold til tjenesten.
I dag tror jeg mange føler at de er med fordi
de må, mer enn at de har lyst til å være der.
Kanskje føler soldatene at de ikke har den
treningen de behøver og ikke kan det de
egentlig skal kunne. Da er det en fare for at
de blir utrygge, og det kan få konsekvenser.
Hvis vi skulle havne i en farlig situasjon i Norge er det viktig at vi har et heimevern som er
trygge på seg selv. Og med det Heimevernet
vi sitter med i dag, føler jeg at nettopp det
er litt sprikende, og at det er litt forskjell fra
område til område, sier Magnus ærlig.
HV om 10 år?
– Det optimale hadde vært et større heimevern til stede i alle fylker. I tillegg ønsker jeg
at resten av Forsvaret ser mer positivt på HV
om ti år. At de ser at HV faktisk er en ressurs,
og ikke bare den delen av Forsvaret som det
skal tas og fjernes ressurser fra. Man er ikke
sterkere enn det svakeste leddet, så hvis HV
svikter er det en fare for at hele Forsvaret
svikter, hevder Magnus.
Fremtidsrettet
Som politiker mener Magnus selv at han er
rettferdig, sta, ærlig og åpen for andres meninger. Engasjert og målbevisst er to andre
egenskaper som beskriver ham godt, og han
mener selv at alt er mulig hvis man virkelig
vil. Så da kan bare fremtiden vise oss om en
av Elverums neste ordførere og stortingsrepresentanter heter Magnus Stenseth.
√ HEIMEVERNSUNGDOMMEN
Heimevernsungdommer i alderen 16–21
år driver med spennende aktiviteter som
er både sportslige og friluftsmessige.
Militære disipliner er med i den grad de
er nødvendige for å kunne delta i militær
feltidrett, kunne korrekt militær opptreden og for å kunne drive friluftmessige
aktiviteter med militært utstyr. Aktivitetsprogrammene for heimevernsungdommene inneholder ikke noen form for
stridsrelaterte aktiviteter, men derimot
annen trening og utdanning som kan
være nyttig både i militær og sivil sammenheng. Det er rundt 700 heimevernsungdommer rundt om i Norge. Cirka 20
prosent er jenter.
Kilde: forsvaret.no
Da Magnus Stenseth var på AUFs sommerleir 22. juli i fjor, tok han i bruk noe av det han hadde lært i HV-ungdommen. På bildet
er han på besøk hos sin tidligere HVU-gruppe i Opplandske HV-distrikt 05. Bak fra venstre: HV-ungdommene Lars Glomsvoll (17),
Maren Kristine Westjordet (17) og Magnus Rudjord (18).
29
Avslutter innsatsen i Faryab
Gjennom mange år har Norge bidratt med soldater i Afghanistan.
Et stort antall av disse har vært soldater fra Heimevernet.
Tekst: Rune Haarstad Foto: Geir Bøe
Skytefest i vest
– Veldig kjekk tjeneste.
Midt i blinken, faktisk,
samstemmer tre HV-soldater om landsskytterstevnet på Voss.
Tekst og foto: Tore Ellingsen og Håvard Solem
På standplass på 100-metersbanen møter vi fenrik Jan Magnar Reigstad, korporal
Jarle Bruntveit og menig Helge Tangerås fra
Kvinnherad HV-område 09212. Sola stråler
fra skyfri himmel og HV-soldatene nyter en
velfortjent pause fra stevnets aller eldste
klasse, V73 – veteraner over 73 år.
Ansvar
– Her er det god stemning. Det er en veldig
kjekk tjeneste, sier menig Helge Tangerås.
– Enig. Det er spennende å prøve noe nytt. Vi
har veldig mye ansvar, spesielt med sikkerheten og visitasjon av våpen. Det er vel riktig
å si at vi er viktige brikker for å få landsskytterstevnet til å gå rundt, sier korporal Jarle
Bruntveit.
Opplæring
Før de startet tjenesten på standplass, fikk
de opplæring av instruktører fra «Det frivillige skyttervesen» (DFS).
– Jeg synes det har vært nyttige dager. Jeg
er selv skyteinstruktør i Heimevernet, og har
nå fått mer trening i standplassledelse. Selv
om vi bruker andre kommandoer vil jeg si at
det har vært en god erfaring, sier fenrik Jan
Magnar Reigstad.
Ingen av de tre har vært på landsskytterstevnet tidligere, og de er imponerte over arrangementet og skyttermiljøet.
De norske soldatene trekker seg ut av Faryab-provinsen og afghanske sikkerhetsstyrker tar over.
I høst tok de afghanske sikkerhetsstyrkene
og styresmaktene over ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen, og den norske militære innsatsen avsluttes.
HV som styrkebrønn
– Jeg ønsker å takke de mange soldatene fra
Heimevernet som har bidratt, og til de som
er der nede nå og jobber hardt for at afghanerne kan ta over, sier generalinspektøren
for Heimevernet, Kristin Lund.
Heimevernet har fungert som en styrkebrønn for oppdraget i Afghanistan, og har
bidratt med spesialister og enkeltsoldater til
de fleste avdelingene.
– I det siste har vi rekruttert mer aktivt fra
innsatsstyrkene. En tredjedel av de som er i
Force protection coy nå, kommer fra Heime30
vernet, poengterer generalmajor Lund.
Denne høsten markeres første milepæl i
omgrupperingen av norske styrker i Afghanistan. Det å sette afghanerne i stand til
å ivareta egen sikkerhet har vært kjernen i
Norges militære innsats i Faryab.
Erfaringer til HV
Oppdraget i Faryab har vært krevende. Det
har kostet liv og helse, men ISAF har ved
flere anledninger trukket frem måten Norge
har løst oppdraget på som «best practice».
– Heimevernet har også fått tilbake soldater
med god erfaring og ferske kunnskaper fra
operasjonene i Afghanistan, sier Lund.
Fortsatt norsk innsats
Den norske leiren i Meymaneh overtas nå av
den afghanske hæren. – Vi forlater Faryabprovinsen, men norske styrker forlater ikke
Afghanistan, sier generalmajor Lund.
Denne høsten skal Norge bidra med «Hercules» taktisk transportfly med base i Mazare-Sharif. Forsvaret skal opprettholde et styrkebidrag i Regional Command North, både
i hovedkvarteret og i Partnering Advisory
Team. De norske spesialstyrkene kommer til
å fortsette mentoreringen av Crisis Response Unit i Kabul.
– Det norske bidraget i Afghanistan endres,
men vi blir sammen med våre allierte til
ISAF-operasjonen avsluttes, poengterer generalmajor Kristin Lund. Norske kvinner og
menn, også fra HV, skal fortsatt gjøre en innsats for Afghanistans fremtid.
Viser skjønn
Rune Sørensen er utdanningskonsulent ved
DFS og har hatt ansvaret for utdanningen
av soldatene på 100 og 200 meter bane.
Her har soldatene fra Bergenhus HV-distrikt
fått opplæring som standplassledere, standplasskontrollører og oppropere.
Fra venstre: Menig Helge Tangerås, korporal Jarle Bruntveit og fenrik Jan Magnar
Reigstad fra Kvinnherad HV-område.
– Soldatene er veldig positive og motiverte
i alle ledd. Vi har gode erfaringer med Heimevernet. De er ikke firkantete, men utviser
skjønn. De virker som en gjeng som har det
gøy sammen mens de får jobben gjort. En av
soldatene fortalte meg at han hadde brukt
mye av ferien sin på arrangementer på Voss.
Først en uke under NM på ski, så en uke på
ekstremsportveko og nå en uke på landsskytterstevnet. Det sier mye om Voss og hvor
dyktige de er på arrangementer, både de militære og sivile, konstaterer Sørensen.
God innsats
Stevnepresidenten, oberst Rolf Wold, er
svært fornøyd med skyteresultatene til soldatene under militært NM.
– Det er også gledelig at HV-ungdom får bli
med på militært NM. Det tror jeg er bra for
rekruttering både til Forsvaret og skytesporten. Jeg ønsker også å trekke frem den gode
innsatsen som soldater og stab fra Bergenhus heimevernsdistrikt 09 har gjort. Uten
dem hadde det ikke vært lett å gjennomføre
stevnet, forteller oberst Wold.
Best med skytebanetjeneste
Annie Samuelsen fra Sandnes er en av HVungdommene som var med på militært NM
for første gang. – Det kjekkeste ved HVUtjenesten er å være på skytebanen, så det er
kjekt at jeg har fått mulighet til å være med
på militært NM. Vi har vært mye på skytebanen før stevnet og gått nøye gjennom
skyteprogrammet. Det har stort sett gått
bra, utenom på siste holdet hvor jeg var litt
vel ivrig og fikk kolben rett i leppa, forteller
Samuelsen med et smil.
Fornøyd distriktssjef
– Som sjef for Bergenhus heimevernsdistrikt
09 vil jeg takke befal og mannskaper for den
meget gode jobben dere har gjort i forbindelse med støtten til landsskytterstevnet.
Jeg har mottatt svært mange positive tilbakemeldinger på den jobben dere har gjort
fra både skyttere, lokal arrangør, Det Frivillige
Skyttervesen og Generalinspektøren for Heimevernet. Vi har hatt cirka 600 soldater inne
til tjeneste og alle har opptrådt profesjonelt
og løst alle oppdrag på en meget god måte.
– Bergenhus heimevernsdistrikt 09 skal
være klar til å beskytte mennesker og viktige
samfunnsfunksjoner. Støtten til Landsskytterstevnet er planlagt, forberedt og gjennomført som en militær operasjon med klare
krav til utførelse og presisjon. Gjennom årets
trening og støtte til LS har dere vist at vi er
klar til innsats. Takk for innsatsen, avslutter
Magnus Valkner.
√ FAKTA: MILITÆRE MESTERE
Distriktssjef for Bergenhus heimevernsdistrikt 09 oberstløytnant, Magnus Valkner,
og GIHV, generalmajor Kristin Lund, ved
felthurtig banen.
Annie Samuelsen fra Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt var en av flere HVungdommer som deltok på mesterskapet.
Ny norgesmester i feltskyting AG-3 ble
Gunnar Halbjørhus fra Telemark og
Buskerud HV-distrikt 03. Norgesmester
i feltskyting HK-416 ble Arnstein Mork
Grande fra Trøndelag HV-distrikt 12 som
til vanlig jobber på Heimevernets skoleog kompetansesenter.
31
Odd Brekne ligger klar på standplass. Foto: Trude Hansen, Hæren
Trenger DU riflelandslaget?
Fra venstre skytterkonge Hans Kristian Wear og skytterprins Ole Kristian Bryhn fra Landsskytterstevnet 2012. Foto: DFS
Heimevernets gullgutter
Det er OL-deltakere og gullmedaljører i fleng i HV-05s innsatsstyrke.
Tekst: Rolf K. Ytterstad
Det har seg nemlig slik at det militære landslaget i skyting er samlet i Grebe. Selv om
skytterne ikke har fysisk tilhold i Hedmark
og Oppland, der innsatsstyrken henter sine
folk fra.
Ole Kristian Bryhn, Odd Brekne og Hans Kristian Wear er både lagkamerater og konkurrenter, og for dem har 2012 vært et rimelig
spennende og ikke minst gullinnbringende
år.
Wear er skytterkonge av året fra Landsskytterstevnet (LS). Bryhn er skytterprins fra samme konkurransen, og har bak seg deltakelse
i London-OL hvor han fikk en sjuendeplass.
Odd Brekne var også med i London-OL, hvor
han endte på en trettendeplass.
De tre nevnte herrene utgjorde sammen
med Vebjørn Berg og Kim André Lund laget
fra Norge som deltok i det nordiske militære
mesterskapet. Der ble det to individuelle
32
gull på Bryhn, og Brekne stakk av med to
individuelle sølvmedaljer. I tillegg ble det to
laggull. Nesten en storeslem av nordmennene.
– Da setter jeg meg godt til rette i en stol
og ser for meg siktebildet idet skuddet går.
Dette holder jeg så på med en ti minutters
tid. «Treffet» ser jeg ikke, forteller han.
– Det har vært en god sesong, sier en fornøyd Ole Kristian Bryhn.
En del av forklaringen til at han og
landslagskollegene gjør det så bra både som
lag og individuelt, mener Bryhn kan krediteres kvaliteten på laget som helhet.
– For min egen del så har jeg fått betalt for
de cirka tjue timene med trening jeg har
hver uke. Når man trener mye og har motivasjonen til å holde det gående, da kommer
resultatene, sier han.
I tillegg til rene treningstimer, går det også
en del tid til reising, samt vedlikehold av våpen og utstyr.
Treningen består ikke bare av å være på skytebanen og skyte. Fysisk trening i form av
løping, sykling og vekttrening står også på
agendaen. I tillegg til mental trening. Den
siste i form av visualiseringstrening.
– Mange gode skyttere samlet på ett og
samme lag mener jeg er skjerpende for den
enkelte. På samlinger kniver vi mot hverandre. Driver hverandre fremover. Jeg mener bestemt at dette er med på å gjøre oss
bedre. Både individuelt og som lag. Skjerper
vi oss på trening gjennom å bedrive litt kappestrid, blir treningen mer lik konkurransesituasjonen. Slikt blir vi bedre av. Det er moro,
og ekstra gøy er det når vi lykkes og får noe
igjen for all treningen, sier han.
Det kan nemlig bestilles hjem til ditt distrikt.
Tekst: Rolf K. Ytterstad
Sjef og trener for det militære landslaget i
rifleskyting, major Vidar Lindstad-Fossmo,
forteller at laget har 65 tjenestegjørende
dager til disposisjon for å undervise i skyting rundt om i HV-distriktene.
– Vi ønsker at den kompetansen vi besitter skal brukes. De som ønsker at vi skal
instruere i skyting må bare si i fra, opplyser
Lindstad-Fossmo.
Til rådighet har han tolv av landets, for ikke
å si verdens beste rifleskyttere (se hovedsak). Sju menn og fem kvinner.
med på øvelser i Grebe-regi en gang i året,
men det er annerledes organisert, påpeker
majoren.
Av praktiske grunner er riflelandslaget en
del av HV-05 sin innsatsstyrke Grebe.
– Det gjør det lettere å administrere dem
som lag. Blant annet med tanke på lønn,
beordring og administrative saker. Samtidig
er det viktig å påpeke at dette er soldater
og instruktører, ikke bare utøvere. De er
I desember går VM for damer (rifle) og pistol
damer og herrer av stabelen i Kina. Uttakssamlingen ble gjennomført i september.
Nye Boa innsatsstøvel fra Meindl
En ekstremt lett og vanntett feltstøvel som tåler juling!
●
●
●
●
●
Overmateriale i vannavstøtende lær og polyamid
GoreTex vannfast membran som puster
Contragrip® såle med utmerket grep og demping
Ekstremt lav vekt; ca 520gr/par
Utstyrt med ringer for lisseføring for sikker bruk
til klatring, fastroping og fallskjermhopping
equipnorshop.no
33
En kulinarisk opplevelse, eller?
Løytnant Kjetland
Tre Rettar i Felt
Kristian Kjetland byrja tidleg med
matlaging. Han gjekk på kokkelinja på Time vidaregåande skule.
Forrett:
Feltfisk i soya
Til 4 personer
Soyasaus
Salat
Smør
Laksefilet eller aurefilet,
det du klarar og fiska
Fleskepannekaker
80 g smør
3 stk egg
1 l melk
300 g hvetemel
Selvvarmende
Løytnant Kristian Kjetland
gir deg dei beste tipsa for
kulinarisk nytelse i felt.
Pisk egga saman og bland med melk og
mjøl. Smelt smøret og bland det inn. La det
stå og svelle i cirka 30 minutter.
Imens: Steik bacon.
Ha så mye bacon du vil ha i stekepannen og
hell over pannekakerøra.
Du kan godt lage røra heime og ta med på
tur i ei brusflaske.
Dessert:
Kjeks, denne gong Daim kjeks
Blåbær, rips eller dei bæra du finn på tur
Vaniljesaus
Sukker
Smør
Drytech og Vestey Foods skal levere feltmat
til Forsvaret de neste tre årene. Man kan velge mellom 48 forskjellige varianter. Halvparten er arktisk tilpasset og leveres av Drytech.
Den resterende halvparten er tropisk tilpasset og blir levert av Vestey Foods.
Skjær fine filetar av fisken, er filetane store,
kutt tynne skiver.
Ha smør i panna og la det bli nøttebrunt,
legg i panna og steik dei gylne.
Snu fisken i panna og ha over soya, ta av varmen og la fisken trekke ferdig.
Server på salat, brødskive eller ét rett fra
panna.
Tørsalta bacon frå ein slaktar held seg lenge
i sekken.
Varme søte bær med vanijesaus
Tekst og foto: Tore Ellingsen
Han arbeider for tida i Nordsjøen
for Sodexo som kokk. Når han
kler seg i kamuflasje er han i Agder og Rogaland stabsområde
som administrasjonsoffiser.
Middag:
Tre HV-soldater har kastet
terning på den nye feltmaten til Forsvaret.
I stedet for å få en sammensatt døgnrasjon,
kan man nå velge fritt mellom enkeltmåltider.
I anskaffelsen av de nye feltrasjonene måtte
produktene gjennom et smakspanel, og
for å bli akseptert måtte produktet få et
minimumsscore. De tropiske feltrasjonene
er selvvarmende. Man river av toppen på
plastikkposen der det ligger små poser med
jern, magnesium og bordsalt. Deretter legger man beholderen med mat sammen med
kjemikalieposen. Man tilfører litt vann. Etter
noen sekunder eser plastikken ut og maten
blir varmet opp i løpet av 15 minutter.
Tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg
inn i reglene for opptenning av bål i utmark.
Alle rettane kan lagast like godt på grillen,
primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på vedomnen.
Gjær ting enkelt når du er på tur!
Løytnant Kai Abrahamsen
Sersjant Andre Zeyler
Frokost
Frokost
Frokostblandingen trekker ned. Tunfisken
trekker opp, og det var greit med oreokjeks
til «dessert».
Müeslien var ikke spesielt god, den er ikke i
nærheten av den som vi brukte før. «Kaffien»
var «billig» og jeg liker ikke oreokjeks. Men
tunfisk og mintdrops var bra.
Frokostblandingen kunne vært bedre, så synes jeg det var for mye søtsaker. Men det var
veldig god tunfisk.
Middag
Kjøttet var ikke bra! Pluss for tabascosaus og
havrekjeks med sjokoladebiter.
34
til frokosten, men panelet var usikker på
hvorfor. I frokostmenyen manglet det tørka
kjøttet, noe som mest sannsynlig dro karakteren ned et hakk.
Frokost
Kyllingen var veldig god, men jeg liker ikke
så godt peanøttsmør.
Vil du sjå ein film om korleis du lagar denne maten. Scann dette bilete med mobilen.
HV-panelet fra stabsområdet i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, var ikke veldig
imponert over bruksanvisningen som fulgte
med maten. I tillegg var det varmepose med
Løytnant Jarle Åmodt
Lunsj
Smelt smør i panna, ha i sukker (2 ss) La sukkeret få ein fin lys brunfare(karamell), rør
minst mulig.
Ta av varmen og vend bæra inn.
Server med vaniljesus.
HV-test
Smakspanelet
Utstyr du treng til denne
3-rettaren:
• Stor kniv
• Skjerefjøl
• Kniv og gaffel
• Panne
HUGS:
Kai Abrahamsen (t.v) og Jarle Åmodt var overrasket over hvor fort maten ble varm i de
nye feltrasjonene.
Lunsj
Kyllingen drar kraftig opp. Kjeksen var helt
grei.
Middag
Det var bra med te-pose. Kjøttet var av dårlig
kvalitet og det var mye «slingser» i det. Havrekjeks med sjokoladebiter var veldig god.
Lunsj
Det var god kylling og i tillegg var det veldig
godt med kjeks og peanuttsmør. Jeg gir den
en god femmer fordi det var en god kombinasjon av forskjellige ting.
Middag
Det var bra med brownies, men kjøttet
smaker litt som corned beef.
35
Opp med pulsen!
Ønsker du deg bedre kondisjon? Les
rådene fra Norges idrettshøgskole.
Tekst: Forsker ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt, Anders Aandstad
En konsentrert Bertil Mokvik blir instruert av en av HV-ungdommene.
Felt i smak
En opplevelsesdag med skyting, sanitet og feltrasjoner
falt i smak for utviklingshemmede i Møre og Romsdal.
Tekst: Rolf K. Ytterstad Foto: Richard Brevik, PIO HV-11
Fredag 7. september ble 14 utviklingshemmede med ledsagere lastet opp på lasteplanet til en Scania P-93. Disse skulle delta på
«Kulturhelga» i Molde, et årlig arrangement
som gjennomføres for utviklingshemmede.
– Kulturhelga har vært gjennomført i Møre
og Romsdal siden 1994, og er en videreføring av sommerlekene som ble arrangert
tidligere. HV har vært med som arrangører
siden 1997, forteller André Hatlelid i Møre
og Fjordane HV-distrikt 11.
de by er HV-11s oppdrag å gjennomføre en
opplevelsesdag for deltakerne. Skyting og
sanitet sto på agendaen i år, og det ble blant
annet skutt med 22-kaliber innleggsgevær
til AG-3, på ti meters hold.
– Skyteinstruksjonen sto kaptein Are Skotnes for, mens HV-ungdommene stod for
veiledningen i hvordan man skal bruke geværet. Mange traff bra, og det virket som om
de fleste var godt fornøyd med resultatene,
sier Hatlelid.
Til lunsj ble det servert feltrasjoner. Det å få
utdelt et militært måltid er like stor suksess
hvert år. Når maten også har den fine bismaken som kalles mersmak, må det bli en
suksess.
– Pasta bolognese er en av favorittene som
går igjen blant mange. Også fra år til år, så
det er liten tvil om at militærmat settes pris
på. Det er jo også litt spesielt å få ikle seg
militær uniform. Vi ser at dette er noe deltakerne synes er både artig og ålreit, avslutter
han.
Sammen med HV-ungdomsgruppen i Mol-
Illustrasjonsfoto. Foto: Tarald Jansen
I forrige nummer av HV-bladet presenterte
vi data som viste at majoriteten av HV-soldater har en tilfredsstillende kondisjon for
å løse de fleste HV-oppdrag. Likevel er det
mange som vil ha en god gevinst av å trene
mer kondisjon.
Fem kilo
Tall fra sesjon viser at norske menn i 2002
hadde 8 prosent svakere maksimalt oksygenopptak sammenlignet
med
menn som var på
sesjon på begynnelsen av 1980-tallet. Hovedårsaken
til den reduserte
kondisjonen var en
vektøkning på om
lag fem kilo i løpet
av 20 år. Svak kondisjon kan derfor skyldes
lite aktivitet der pulsen er forhøyet, men
også en vektøkning som i seg selv gjør det
tyngre å forflytte seg.
– Opp av sofaen og opp i
puls er det som skal til for
det store flertallet av oss
En solid grunnmur
Morten Langnes bruker sin egen mobil som kompress under leksjon av HV-ungdom, Robin Halås.
36
En blid og fornøyd Helga Marie Hellevik synes Forsvarets pasta
bolognese er vel verdt å innta.
ner. Er hovedmålet vektreduksjon, bør du
trolig satse på mest mulig mengdetrening
(langvarig, rolig–moderat aktivitet). Kroppen
din forbruker om lag én kcal per kilo kroppsvekt per kilometer løpt, uavhengig av om
du løper fort eller sakte. Med rolig jogging
vil du orke å forflytte deg flere kilometer enn
ved høyintensiv intervalltrening, og dermed
forbrenne mer energi. Tilsvarende gjelder
for andre aktivitetsformer. En sier ofte at rolig intensitet bygger
en solid grunnmur
av kondisjon, men at
forbedringen i kondisjon skjer langsomt.
inter. Høyintensitets
valltrening gir raskere
resultater, men sannAnders Aandstad synligvis gjelder regelen om «easy come
– easy go» også innen kondisjonstrening.
En HV-soldat med dårlig kondisjon grunnet
for høy kroppsvekt vil ha behov for en viss
vektreduksjon. Hvilket oppnås ved å forbruke mer energi (mer bevegelse og trening)
eller redusere energiinntaket (spise mindre).
Førstnevnte er å anbefale da dette gir en
mer varig vektreduksjon, samtidig gir det en
forbedret hjerte- og kretsløpsfunksjon. Vektreduksjon kan likevel være vanskelig uten
samtidige endringer i kosthold og spiseva-
Intervall og mengdetrening
Hvis du ikke har behov for å gå ned i vekt,
men ønsker å forbedre kondisjonen, så er
både intervall- og roligere mengdetrening
fint, helst i en kombinasjon. Intervalltrening
kan gjennomføres i alle aktivitetsformer, ikke
bare løping. 4 x 4 minutters intervaller er
godt kjent, og gjennomføres ved å arbeide
hardt i 4 minutter og deretter rolig intensitet i 2 minutter. Dette gjentas fire ganger. Du
kan imidlertid fint gjennomføre intervalltrening med flere eller færre drag med annen
varighet. Noen mener at intervalltrening bør
gjennomføres også blant helt utrente, og
at effekten er høy med tanke på forbedret
kondisjon. Noen opplever imidlertid at slik
trening er tungt å motivere seg for, med det
resultatet at treningen etter en tid stopper
opp.
Nødvendig «onde»?
For at treningsvanene dine skal bli varige,
og dermed gi best effekt, er det i hvert fall to
strategier som kan benyttes. Enten ser du på
trening som et nødvendig «onde», og gjennomfører systematisk en mest mulig effektiv
trening, omtrent etter prinsippet om at du
pusser tennene hver dag eller vasker badet
en gang i uka. Alternativet er at du finner aktivitetsformer som du synes er morsomme å
gjennomføre, selv om det nødvendigvis ikke
gir en optimal kondisjonstrening med tanke
på for eksempel intensitet.
Liten tid
I undersøkelsen «HV i bevegelse» svarte 800
HV-soldater på hvilke forhold som gjorde
det vanskelig å trene. Den soleklart viktigste
barrieren mot å holde seg i form var svaralternativet «lite tid», etterfulgt av «svak selvdisiplin». Få svarte at «lite kunnskap om trening» var en viktig årsak til inaktivitet. For de
fleste av oss er derfor ikke hovedutfordringen at vi trener feil, men at vi ikke trener i det
hele tatt, eller at vi trener for lite regelmessig. Bedre kondisjon får du ikke nødvendigvis av å fordype deg i alle diskusjoner rundt
treningssoner, pulsklokker og anaerobe terskler. Opp av sofaen og opp i puls er det som
skal til for det store flertallet av oss.
37
VI HAR ALLTID KJEMPET FOR VÅRE VERDIER
DET SKAL VI FORTSETTE MED
Foto: Massimo, Gunnar Fougner 1945 (Finmarksbiblioteket Vadsø)
I dag forandrer verden seg raskt, og Forsvaret gjør det samme.
Forsvaret har de siste årene omstilt seg fra et mobiliseringsbasert
invasjonsforsvar til et innsatsforsvar, som på kort tid skal være klart til
innsats når Norge trenger det.
38
Våre oppgaver spenner over et bredt område, fra daglige operasjoner i Norge til deltakelse i internasjonale operasjoner på Balkan,
i Afghanistan, Adenbukta og Libya. I dag står vi klare til å rykke ut enten
det gjelder tjuvfiske rundt Bjørnøya eller piratangrep utenfor Somalia.
Et godt trent innsatsforsvar er Forsvarets viktigste bidrag til økt
samfunnssikkerhet. Vi skal fremover være på plass der det trengs.
Og vi skal være der raskt. Kompetente mennesker i kombinasjon
med avansert utstyr skal gjøre oss enda bedre i stand til å løse vår
viktigste oppgave: verne om alt vi har og alt vi er.
Les mer om innsatsforsvaret på forsvaret.no
For alt vi har. Og alt vi er.
39
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
Gjennom søle og vann
Norwegian Recon Team
Competition (NRTC) ble i år
arrangert på Terningmoen,
i Østerdal Garnison.
Tekst og foto: Bjørn Codling, NROF
Det var 16. gang Norske Reserveoffisers Forbund arrangerte konkurransen.
Kenneth Evison kunne godt tenkt seg
å være lenger ute på øvelse med SHV.
Kanskje mest for å få fulgt opp rutinene i
KYP-en over tid.
Sjøheimevernets
luftvern …
Konkurransen gir deltagerne mulighet til å
teste mange av de grunnleggende ferdigheter en soldat skal ha. I år stilte tolv lag, og
alle med unntak av ett gjennomførte. Som
tidligere er lagene fra NROF ulike avdelinger
i Forsvaret og politiet.
Konkurransen hadde 18 poster og gikk gjennom skytefeltet på Terningmoen. Postene
ga ulike utfordringer som ren orientering,
sanitet og skyteferdigheter. Hinderløypa
med sine naturlige hindringer gjennom søle
og vann var populær blant deltakerne. På
siste post ble lagene møtt med realistiske
utfordringer på filmskytebanen.
Sersjant Bård Husby gir alt i gjørmeløypa.
Konkurransen ble avsluttet med grillaften
og premieutdeling på søndag.
Vinnerlaget var «Jerv» med Olve Sæhlie,
Martin Haugmo, Lars Granlund og Richard
Mauritzen. Jentelaget «Pertinax» kom inn
på en meget respektabel 2. plass. Jentelaget
besto av Hanne Sandnes, Hege Birkelund,
Benedikte Liland og Wenche Skotte. På 3.
plass kom «Trønderkompaniet» bestående
av Vegard Hansen, Gunnar Vangberg, Cristian Medby og Eivind Sørdal.
NRTC retter en stor takk for suveren støtte
hos HV-05, Terningmoen leir og Østerdalen
Garnison.
Fra håndgranatkast til hinderløp
Totalt 59 lag fra Sverige,
Finland, Latvia, Estland,
Litauen og Norge deltok på
den svenske rikstevlingen
for HV-ungdom i Sverige.
To av lagene kom fra Trøndelag.
Tekst: Arnstein Stenbro og Siv Iren Brænd
Foto: Arnstein Stenbro
Trøndelag HV-distrikt 12 ble beste lag under
Heimevernsungdommens landskonkurranse (HVULK) på Heistadmoen i sommer.
Derfor representerte de Norge under tilsvarende konkurranse i Stockholm, Sverige
17.–19. august.
Konkurransen bestod av løyper med følgende disipliner: Håndgranatkast, avstandsmåling, sanitetsmoment med båreløp,
måloppdagelse, overraskelsesmoment som
bestod av en klatrevegg og avstandsbedømmelse av ulike mål. Det var patruljeorienteringsløp, skyting og hinderløp. De
I uke 34 hadde generalinspektøren for Heimevernet
(GIHV) sjefen for US National Guard (USNG) i staten
Minnesota, generalmajor Nash, med seg til GP.
Tekst og foto: Rolf Ytterstad
Tekst: Rolf Ytterstad Foto: Torbjørn Kristensen
40
HVU-samling
21.–23. september hadde 16 heimevernsungdommer (HVU) fra
Opplandske HV-distrikt 05 samling på Terningmoen.
Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Geir Bøe
– Man lærer seg å bli selvstendig, samarbeide med andre og man får grunnleggende
innføring i Forsvaret, sier Lars Glomsvoll (17),
Maren Kristine Westjordet Larsen (17) og
Magnus Rudjord (18) som alle har vært med
i HVU i to år.
Kaptein Roar Solberg er ungdomsleder og
forteller at de har fokus mot befalsskoler på
samlingene.
– Deltakerne skal takkes for en meget godt
gjennomført konkurranse, og ikke minst
for deres motivasjon og innsatsvilje. De
skal vite at de er gode representanter for
ungdomstjenesten i Norge. Fortsett slik!
oppfordrer reiseleder og fenrik Arnstein
Stenbro.
Sommerutveksling?
Ikke la deg lure av overskriften. Det er ren og skjær ljug.
Når det er sagt, hvis det skulle
bli aktuelt, så har SHV noe personell med rett kompetanse
tilgjengelig.
Blant annet KYP (kystmeldepost)-lagfører i
Sør-Troms SHV-område Kenneth Evison.
Han har gått på befalsskolen for hærens
luftvern i sin tid.
– Dette er min første øvelse i Heimevernet
etter at jeg var i Kosovo i 2003. Der jobbet
jeg med transport og vakthold, forteller fenriken, som i sin stilling som KYP-lagfører beveger seg på ukjent grunn.
– Selv om jeg ikke kan så mye om KYP
ennå, så har jeg utrolig flinke folk med meg.
Læringskurven min er bratt, og så støtter jeg
meg på de andre i laget. De er utrolig flinke
og kan jobben, roser han.
norske lagene utmerket seg både under
patrulje og biathlon-skytingen, med henholdsvis en fjerde og en sjuende plass for
lag 1. Det samme laget kom på første plass
under hinderløpet.
– I dag har vi fire nye HVU-ere. Det er en utfordring når det kommer mange nye, derfor
må vi ha differensiert opplegg. Fremover skal
ti nye ungdommer kles opp, og etter hvert
skal vi starte en ny gruppe med tilholdssted i
Lillehammer, forteller han. Til sammen er det
35 ungdommer i HVU-gruppa til HV-05.
En av grunnene til besøket var at general
Nash ville se på mulighetene for endringer
på den tradisjonelle utvekslingen mellom
HV og USNG. Tradisjonelt har HV-personell
dratt til Minnesota vinterstid. Den amerikanske generalen leker med tanken om at det
hvert fjerde eller femte år kanskje skal gjennomføres en sommerutveksling, i stedet for
en om vinteren.
Grunnen til det er at han ønsker å vise frem
Norge for sine styrker både vinters- og sommerstid, men også for å variere på treningen
av typer stridsteknikk.
Les mer på hv.forsvaret.no
41
Områdesjefen
Troppssjefen
Lagføreren
Setter krav
Relevans i treninga vil betre
motivasjonen,
auka
læringstrykket og heva kompetansen til Heimevernet i alle
ledd, skriv lagførar Arild Een.
Heimevernet har det territoriale ansvaret for
forsvaret av landet og er soleis avhengig av
ein godt trent og tidsriktig utrusta organisasjon. Trening og utstyr er med andre ord
stikkorda for at HV óg i framtida skal kunne
ta seg av dei utfordringane som kan dukke
opp.
Soldater fra Hadeland HV-område hindrer demonstranter å trenge inn på militært område under øvelse Oppland.
Bjørn Lande på trening med Polar Bear VI.
Hadeland HV-område – et prioritert område?
«For alt vi har. Og alt vi er.»
– Trening hvert år er for meg helt avgjørende for å ta
rollen som områdesjef i en hektisk hverdag, skriver
Torbjørn Snellingen.
Som troppssjef i innsatsstyrken til HV, har jeg gjort
meg noen refleksjoner over «hvorfor». Hvorfor bruker
jeg mer tid på HV enn det jeg plikter?
Hadeland HV-område har vært et prioritert
område fra strukturendringen i 2005 da vi
gikk fra nedlagte HV-06 til Opplandske HVdistrikt 05, med sete på Terningmoen. Vi kom
godt i gang med fullt oppsatt område med
både befal og mannskap. Vi var heldige og
fikk TAKEVAL (taktisk evaluering) i 2008 og
besto evalueringen på en god måte. Etter
statusen «Full operativ kapasitet» har vi, med
unntak av unntaksåret 2009, blitt prioritert
Kaptein
Torbjørn Snellingen
Områdesjef for
Hadeland HV-område
42
med full trening hvert år. Et ekstra løft fikk
vi med samtrening med innsatsstyrke Grebe
under øvelse Oppland i år.
Samtreninga ga et løft for meg, befalskorpset og mannskapene når det gjaldt
motivasjon, utvikling og utfordringer. Fra
torsdag til søndag var vi med på en stor øvelse i Gjøvik/Toten-området med realistisk
og fullt markørspill. I utgangspunktet er vi
et overvåknings- og kontrollområde (O/Kområde), men vi ble utfordret både med
objektsikring og isoleringsoppdrag. Objektsikringsoppdragene var sikring av våpenlager, våpentransport og seminar med tilhørende overvåking og kontroll. Øvelsen
endte med at innsatsstyrke Grebe bekjempet fienden i en koordinert aksjon etter at
mitt område isolerte operasjonsområdet.
Å lede et område som trener hvert år og
som er i stand til å løse oppdrag, har mange
fordeler. Jeg som områdesjef, staben min og
troppsbefalet blir godt kjent med mannskapet og standpunkt helt fra enkeltmann til
områdenivå. Ved kontinuitet i treninga er
det lettere å få god utvikling og progresjon
i treningen og området tar ett skritt fram
hvert år. Det er også lettere å stille krav til befal og mannskap, noe de setter stor pris på. I
tillegg blir de administrative oppgavene enklere å gjennomføre når de kan gjøres under
årets trening. Trening hvert år er for meg helt
avgjørende for å ta rollen som områdesjef i
en hektisk hverdag. Det er en forutsetning
for å være motivert og være pådriver i området og skape resultater.
Hva er så veien videre, framtiden? De senere
år har store årskull avgått med alder uten at
det har blitt tilført tilstrekkelig nye. Dette har
medført at jeg, for første gang, måtte trene
med en tropp mindre under årets trening. De
neste tre årene vil jeg miste en tropp til og
har kun to tropper igjen til oppdragsløsning.
Signalene i forbindelse med oppkledning av
nye mannskaper ser ikke lyse ut. Jeg er ikke
prioritert med nye mannskaper. Jeg synes
det er svært uheldig og misbruk av ressurser
å ødelegge et grønt område ved å ikke tilføre
nye mannskaper. Her mener jeg det må tenkes løsningsorientert, for mannskapene og
materiellet finnes. Vi kunne ta dem inn første
øvingsdag og fordelt dem ut i troppene uten
store kostnader. Ved godt forberedte befal
som gjennomfører gode leksjoner med klare
forventninger, krav og mål, vil de nytilførte
raskt bli trukket opp til samme nivå og kompetanse som de øvrige, mer erfarne i troppene.
Min forventning nå, er at den planlagte treningssyklusen på trening annethvert år for
mannskaper og hvert år for befal, blir prioritert og gjennomført. Og det med fullt oppsatte områder.
Hva i all verden er poenget med å gi av fritid
og belaste arbeidsgiver, trosse familiens ønsker og melde seg til tjeneste? Hvorfor stiller
mannskapene i det hele tatt opp på et slikt
frivillighetsprosjekt som HV-innsats egentlig
er? Vi kan vel fort bli enige om at det ikke er
lønna som motiverer.
I første omgang kan jeg ramse opp en del
ting på plussiden: utfordringer, kameratskap, ledertrening, skyting, spenning,
mestring, opplevelser osv. Dette er ikke
ubetydelige årsaker, men hvorfor, egentlig?
Verneplikten har vi, og mange hater det,
fordi det virker så meningsløst. Hva med verneretten? Førstegangstjeneste er bra, sier
folk, for da kan gutter lære å bli menn, men
det andre trenger vi ikke. «Kutt ut innsatsen
og bruk tiden din til noe fornuftig», hører jeg
en del si. Det preller fort av, for jeg vet at jeg
har brukt tiden min på noe verdifullt.
En innsatstropp, trent og klar for oppdrag,
er ikke en ubetydelig ressurs hvis det først
skulle gå så ille at silkehansker ikke duger.
Noen må gjøre jobben, eller? Nå kunne jeg
brukt litt spalteplass på å lufte frustrasjoner
over forvaltning, budsjetter, prioriteringer,
håpløse beslutninger og politiske budskap
uten innhold, men de får heller spørre, de
som vil vite hva en troppssjef mener om det.
På samme måte som gutta (og jenta) i troppen, får jeg ha fokus på det jeg får gjort noe
med, og «det gjør sæ’ ikke sjæl»!
Friheten, freden og tryggheten er langt fra
en selvfølge – dessverre. Så stiller vi opp da,
selv utover plikten, fordi vi ønsker å bidra og
fordi vi tror at det trengs.
God vakt.
Bjørn Lande
Løytnant og troppssjef
Innsatsstyrke Polar Bear VI
Oslofjord HV-distrikt 01
Den årlege treninga må sette krav til to ting:
effektiv bruk av tilmålt tid og relevans. Effektivitet handlar om å utnytte tida ein er
inne til å trene målretta på det ein skal bli
god på. Her har me alle eit ansvar. Kva skal
ein verta god på? Det korte svaret er: relevante eigenskapar. Er det relevant å trene
på autentisering på samband (ANPRC77(!))
ved hjelp av subtraktorkodar? Er det relevant å trene på stridspatruljeteneste? Kva
er sjansen for at ein HV-soldat i skarpt oppdrag vert sendt på stridspatruljetenste? Bør
ein ikkje heller trene meir på teneste i akp/
vkp veikontrollpost (med filmskytebane for
reell tilnærming), våpen- og skyteteneste eller fyrstehjelp/skredteneste (for auka sivilt
utbyte)? Kort sagt: HV må realitetsorientera
treninga slik at den står i stil til det HV faktisk
skal nyttast til. Relevans i treninga vil betre
motivasjonen, auka læringstrykket og heve
kompetansen til HV i alle ledd.
Det andre stikkordet er utstyr og her har
dessverre HV ein lang veg å gå. HV har «alltid»
vore nedprioritert når det kjem til utstyr og
dette må det verta slutt på. Eitt døme: Til
tenesta i samband med Landskyttarstemnet
fekk området mitt utdelt nye arbeidsuniformar, dei sokalla M-98. Motivet for å dele ut
dei flotte uniformane heiter NRK. Me skulle
hatt desse uniformane for ti år sidan. Uniformane er berre eitt døme på stoda i HV. Betre
utstyr gjer oss i stand til å løyse oppdraga på
ein betre måte samstundes som det sender
eit signal til mannskapet om at dei vert
tekne vare på og at dei er prioritert.
Hæren er marginalisert og politiet manglar
operasjonell kapasitet. Det betyr at HV er
garantisten for at heile landet er i trygge
hender. Fokus på relevant trening og betre
utstyr vil fornye denne garantien.
Arild Een
Sersjant og lagfører
Indre Hordaland HV-område
Bergenhus Heimevernsdistrikt 09
Har du noe på hjertet som du vil formidle til resten av HV-Norge?
Ta kontakt på [email protected]
43
Soldatrepresentant
I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg.
Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
[email protected]
Kronekamp i Heimevernet
Christian Grahl-Maden setter spørsmålstegn ved rettighetene og
det økonomiske utbyttet for soldater i Heimevernet.
Soldatene i nedlagte
016-avdelinger varsler millionsøksmål mot
Forsvaret via. Dagens Næringsliv.
Min kollega som tillitsvalgt, Stig
Arne J. Gundersen, skriver om bonusordningens viderverdigheter (se neste
side), og oppfordrer til meningsbrytning i
forhold til avlønningsmodell. Her må de tillitsvalgte være våkne!
Regjeringen brenner inne med sitt kanskje
eneste løftebrudd i forhold til forrige langtidsplan for Forsvaret.1 Tjenestetillegget for
menige soldater i Heimevernet er kr 161.
TMO (Tillitsmannsordningen i Forsvaret)
ønsker seg svimlende 25 prosent økning i
denne satsen til drøye 200 kroner.
den allmenne verneplikten. Tjenestetillegget er ment som lommepenger for ungdom
som losjeres og bespises for statens regning.
HV-soldaten er nødvendigvis ikke like ung
som rekrutten. Et boliglån på to millioner
norske kroner koster mer enn 200 kroner per
dag. For å kompensere for dette kan menige
soldater som ikke mottar lønn fra arbeidsgiver eller «fra et offentlig kontor» få et skattepliktig kompensasjonstillegg på 450 kroner
per dag. Dette tillegget bidrar til å avhjelpe
ubalansen. Det er imidlertid ingen tvil om at
satsene som tilbys de vernepliktige ville kvalifisert til straff for arbeidsgiver, dersom de
samme satsene hadde blitt benyttet innenfor virksomheter som omfattes av forskrifter
om allmenngjøring av tariffavtaler.
Begrunnelsen for kompensasjonstillegJournalist og blogget reiser ytterligere
ger Morten Ulekleiv
spørsmål. Det er liten
skriver dette om vertvil om at tillegget har
neplikten på NRK/
oppstått som følge av
I dag er det rene tilfeldigheter
ytring: «Etter min
ikke alle soldater får
som avgjør hvilket økonomisk utbytte at
mening er dagens
lønn fra arbeidsgiver
den enkelte soldat får etter tjeneste i når de innkalles til tjeordning et organisert tyveri av landets
neste i Heimevernet.
Heimevernet.
18- og 19-åringer.»
Lovverket gir rett til
Mens verneplikten i
permisjon fra stilling
form av førstegangsved både pliktig og
tjeneste «rammet»
frivillig tjeneste i Heicirka 15 prosent av årskullet i 2011, «ram- mevernet. Retten til lønn under slik tjeneste
met» verneplikten i form av tjeneste i Hei- er ikke lovfestet, men mange opprettholder
mevernet enda færre – cirka 7 prosent av sin rett til lønn under trening i Heimevernet
årskullet. Hvordan kan et «organisert tyveri» som følge av kollektive eller individuelle arav inntektsevne begrunne et millionsøks- beidsavtaler. Realiteten er at mange private
mål? I dette spørsmålet ligger et konglome- og offentlige arbeidsgivere betaler full lønn
rat av nye spørsmål, hvor fellesnevneren er til personell som ikke utfører arbeid for arat ingen kan besvares med lik lønn for likt beidsgiver – men som deltar i trening arranarbeid.
gert av Heimevernet. Denne «subsidieringen» av Heimevernets aktivitet beløper seg
I bunnen av disse problemstillingene ligger til betydelige summer hvert år – og bidrar til
den allmenne vernepliktens utilstrekkelig- at det lave tjenestetillegget kan opprettholhet – alternativt manglende utnyttelse av des og videreføres.
På toppen av problemstillingene ligger de
endringer som har funnet sted innenfor Heimevernets «krigsoppsetning» siden 1987.
Soldater med kontrakt og tjenesteplikt utover den av Stortinget fastsatte, har rett til
lønn og andre ytelser. Soldatene i innsatsstyrken er vernepliktige for de dager som
er bestemt av Stortinget, og deretter «frivillige». Disse soldatene er ikke «frivillige» slik
som Lov om Heimevernet definerer, men
frivillige i den forstand at det er frivillig å
inngå en tjenesteavtale. For min egen del
har jeg vanskelig for å forstå at ikke innsatssoldatene er deltidsansatte i Heimevernet.
Med ansettelsen følger rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Det at «ansettelsen» i innsatsstyrken ikke har blitt definert, har skapt
flere problemstillinger. Hvordan er forholdet
til retten til feriepenger, lønn under sykdom,
rett til permisjon, forhandlingsrett, retten til
medvirkning osv.?
Millionsøksmålet handler om spilt melk,
men det må tas lærdom av prosessen. Fremtidens heimevern kan ikke lenger bygge
rettferdighet på illusjonen om en allmenn
verneplikt. Heimevernet må tørre å utfordre arbeidsgiversiden og spørre om det er
Heimevernet eller arbeidsgiverne som skal
betale for soldatenes innsats. Det må trekkes klare grenser for hvilke rettigheter den
enkelte soldat har, enten han eller hun gjør
tjeneste som vernepliktig, frivillig eller frivillig ansatt. Dette må eventuelt gjøres gjennom lovgivning.
I dag er det rene tilfeldigheter som avgjør
hvilket økonomisk utbytte den enkelte soldat får etter tjeneste i Heimevernet. Alle
vil være tjent med at det etableres rene og
forutsigbare løsninger, som også kan bære
i seg (det kanskje avleggse?) idealet om lik
lønn for likt arbeid.
1 St.prp. nr. 48 (2007–2008) – Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier – 8.5.2.1 – «Forsvarsdepartementet vil i perioden vurdere
behovet for endring av økonomisk kompensasjon for mannskaper inne til HV- og repetisjonsøvelser.»
44
Illustrasjonsbilde. Mats Bye fra innsatsstyrke Claymore tilhørende Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 trener stridsdrill i dyp
nysnø under Cold Response 2012.
Kontrakter og bonusordning
– Fremtidens HV-soldat er en soldat som kan være med
å påvirke tjenesten sin, skriver hovedtillitsvalgt i innsatsstyrke Claymore.
Heimevernet er som vi alle kjenner basert
på vernepliktig personell, men personell i
innsatsstyrkene er med på frivillig kontrakt.
Dette er vel og bra, men det er en kjensgjerning at man sliter med rekruttering av personell til Heimevernets innsatsstyrker.
Innføringen av bonusordningen førte til en
del signeringer av innsatsstyrkekontrakter,
men det kan se ut som at dette ikke fungerte
etter sin hensikt med tanke på rekruttering
alle steder i landet.
For en menig soldat betyr denne bonusen
ganske mye da lønna/tjenestetillegget er
liten. Mange av soldatene får ikke lønn fra
arbeidsgiver og går dermed i minus økono-
misk da kompensasjonstillegget fra Forsvaret ikke dekker like mye som tapt arbeidsfortjeneste. Bonusen er med på å dekke opp
noe av det som blir tapt, og er kanskje en
faktor som er med på å få soldatene til å signere kontrakt.
Kanskje det er på tide å få innført høyere
satser for tjenestetillegget, eller at man kan
få ekstra lønn for den innsats og trening soldatene deltar på? Kom med innspill til deres
tillitsvalgte så er dere med på å påvirke fremtiden til HV-soldatene.
Nå skal det gjennomføres en ny runde med
utredning i forhold til kontrakter og bonusordninger opp mot innsatsstyrkene. Det er
nå dere soldater får mulighet til å komme
med innspill til deres tillitsvalgte, som igjen
kan videreformidle til sine hovedtillitsvalgte
som skal være med i prosessen om innsatstyrkenes kontrakter i fremtiden.
Av: Korporal Stig Arne J. Gundersen
er hovedtillitsvalgt i innsatsstyrke Claymore
HV-16 og representant i Landsrådet for HV.
Han er også tillitsvalgt i HVs region 4.
45
DRIFT
Sjef driftsavdelingen
Kommandør Lars Arne Aulie
Heimevernets
virksomhetsplan
2012
Driftsavdeligens hovedoppgaver er:
• Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring
• Drift og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA)
• Organisasjonsforvaltning
• Personellforvaltning
• Kontinuerlig forbedring og rapportering
• Intern drift av Heimevernsstaben
Heimevernets
virksomhetsplan
2013
Forsvarssjefens virksomhetsplan
2012
Heimevernets
virksomhetsplan
2014
Heimevernets
virksomhetsplan
2015
Heimevernets
virksomhetsplan
2016
Forsvarssjefens virksomhetsplan
2013-2016
Heimevernets skole- og kompetansesenter tilbyr ei rekke spanende og nye kurs i 2013. Illustrasjonsbilde.
Plan
Fokus på objektsikring
Utførelse
Virksomhetsstyring i Heimevernet
Styring av ressurser har alltid vært viktig for best mulig
å utnytte de ressursene som er tildelt. Dette har Heimevernet drevet med i mange former og under ulike navn.
Denne artikkelen forteller om metoden som anvendes i
dag.
Tekst: Geir Bøe Foto: Forsvarets mediesenter
Tekst: Oberstløytnant Anders N. Bjølseth, senior stabsoffiser budsjett
Behovet for god styring er viktig for å bruke
fellesskapets midler på en best mulig måte
for Heimevernet og Forsvaret som helhet.
Heimevernet er en driftsenhet (DIF) i Forsvaret og får sine oppdrag fra forsvarssjefens
virksomhetsplan (FSJ VP) gjennom en årlig
plan og ressursdialog. Denne dialogen har
normalt ett års perspektiv med bakgrunn i
en styringsretning gitt i en langtidsplan (LTP
– 4 år). Parallelt lager Heimevernsstaben, i
dialog med distriktene, Heimevernets virksomhetsplan.
Etter pålegg fra Forsvarsstaben (FST) skal
generalinspektørene i Forsvaret lage en fire
års rullerende virksomhetsplan. For Heimevernets del innebærer dette at vi ikke bare
skal utgi og styre etter en årlig virksomhetsplan, men at vi i tillegg skal gi retningslinjer
og estimere budsjettstørrelser for de tre
påfølgende år. Detaljene for disse årene blir
mindre presise enn de som gjelder for kommende år. Likevel vil en slik langsiktig plan gi
46
gode styrings- og planleggingsmuligheter
for Heimevernet i fremtiden. Denne langtidsplanleggingen er ikke mer spesiell enn å
dokumentere de tanker og planer man har
knyttet opp mot tilgjengelige ressurser.
Som et verktøy i styringsprosessen benytter
Forsvaret mål og resultatstyring (MRR) på lik
linje med resten av statsadministrasjonen.
Dette betyr at FSJ fastsetter mål for hva Forsvaret skal levere for de midlene som stilles
til rådighet. Målbildet bygges opp med ulike
mål i flere dimensjoner. Disse målene har avhengigheter i forhold til hverandre for å nå
FSJs overordnede målsetting.
Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV)
har utarbeidet sitt målbilde tilpasset Heimevernets nivå for å bygge opp under FSJs målbilde. Til hvert enkelt av målene i målbildet
er det knyttet en beskrivelse av målet, kritiske suksessfaktorer, styringsparametere og
en beskrivelse av risiko. For distriktene betyr
dette at de i dialog med sine underavdelin-
Auka fokus på objektsikring og sterkare knyting til operative
oppdrag gjer at Heimevernets skole- og kompetansesenter
(HVSKS) startar med eit nytt fagkurs i objektsikring i 2013.
ger (innsatsstyrker og områdestrukturen)
må lage egne målkart som bygger opp under GIHVs målbilde.
Gjennom hele året er det rapporteringspunkter, slik at avvik i forhold til ønsket tilstand kan rettes opp eller ressurser omprioriteres for å nå virksomhetens mål.
For at Heimevernet skal lykkes med å lage
gode virksomhetsplaner, målbilder og styre
på en god måte, er det viktig at alle nødvendige ledd involveres. De involverte må få
relevant informasjon og ha grunnleggende
forståelse for å lage gode produkter og etterleve dem når de skal omsettes i virksomhetsåret.
For Heimevernet betyr god virksomhetsstyring at fellesskapets ressurser utnyttes best
mulig for å nå vedtatte målsettinger, samt
at det gir god styringsinformasjon til våre
sjefer.
I tillegg til nye kurs i objektsikring tilbyr
HVSKS eigne kurs for innsatskommandostabar og for distriktsstaber i 2013. Kurs for innsatskommandostabar vil starta gjennomføringa for region 1 i januar 2013. Som i 2012
vil troppeførarutdanning ha prioritet i 2013
også.
Koordinering mellom våpenskulane
Eit tett samarbeid med kompetansesentra
i Forsvaret vil vera viktig for å bygge kompetanse i Heimevernet også i 2013, både på
landsida og på sjøsida. Forsvarets kompetansesentra kjører mellom 20 og 30 årlige
kurs for befal i HV. Samarbeidet er særleg
viktig reint fagleg for Heimvernet og HVSKS.
Dei har også et tett samarbeid med Hærens
Våpenskole. HVSKS vil formalisera samarbeidet i form av at det gjennomførast årlege koordineringsmøter for å planlegga
samarbeid påfølgande år. Det fyrste møtet
gjennomførast hausten 2012 og det vil forhåpentlegvis gje nye moglegheiter for å utdanne spesielt stadig tenestegjerande befal
i Heimvernet sin struktur.
Samarbeid på tvers av grensa
SAMSKANDIA er eit nordisk heimevernssam47
arbeid mellom Noreg, Sverige og Danmark.
Nytteverdien har fram til no fyrst og fremst
vore av fagleg karakter. Kurs og utdanning
i ein nordisk ramme gjer faglege synergiar
både hjå elevar og instruktørar som vert
utveksla. Utvekslinga har også gove mange
idéar og innspel på korleis kurs og aktivitetar kan gjennomførast for å få enda betre læringsmessig effekt. Attendemeldingar synar
at nordisk samarbeidet har ein motivasjonsmessig effekt.
Nordisk sjefskurs
Frå 2010 har HVSKS innført felles kompetansegjevande kurs innanfor SAMSKANDIA
ramma. Det betyr i praksis for Noregs del at
kurs i Danmark og Sverige godkjennast som
kompetansegjevande i forhold til Heimevernets kursrekkje og godkjennast som tilsvarande norske kurs. Foreløpig gjelder dette
eitt troppssjefskurs i Sverige som kan tas i
staden for Troppsjefskurs II Innsatstropp. Frå
hausten 2012 innførast eit nytt nordisk sjefskurs. Det vil erstatta Oppdateringskurs for
områdesjefar. Ved å innføre felles nordiske
kompetansegjevande kurs vil SAMSKANDIA
også gje effektar i form av god ressursutnytting.
Se hele kursoversikten på hv.forsvaret.no
√ HEIMEVERNETS SKOLE- OG
KOMPETANSESENTER (HVSKS)
Frå 2009 og fram til i dag har HVSKS
utdanna mellom 1100 og 1700 befal
kvart år.
Skulen har årleg mellom 60 og 70 kurs og
faggruppemøter.
Det jobbast med å få sivile studiepoeng på utvalte kurs. HVSKS har i den
samanhengen innleia eit samarbeid med
Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Dei fleste kursa er for befal i Heimevernet.
Skulen gjennomfører også utdanning for
forsvarsgreinene og for offiserar frå NATO
og Partnership for peace (PFP) land.
HVSKS utvekslar årleg omlag 50 elevar
med heimevernskulane i Danmark og
Noreg. Skulen utvekslar også instruktørar
og samarbeida om ulike prosjekt.
Det er eit utstrakt samarbeid mellom
HVSKS og Forsvarets kompetansentra.
Skulen har samarbeidsavtale med blant
anna Forsvarets sanitet, Forsvarets ABCvern skole, Forsvarets hundeskole og Sjøforsvarets skuler. Desse kompetansesentra køyrar årleg omlag 20 kurs der HV har
kursplassar.
47
Ny sjef i HV-12
Tidlig i høst ble oberst Ebbe A. Deraas ny distriktssjef
for Trøndelag heimevernsdistrikt 12.
Tekst og foto: Rune Haarstad
En rekke etatssjefer, samt representanter fra
ulike beredskapsinstanser i Trøndelag, deltok på sjefsskiftet i HV-12. I tillegg var lokale
sjefer fra det svenske Heimevernet – som
HV-12 har et omfattende samarbeid med –
til stede.
Assisterende Fylkesmann i Sør-Trøndelag,
Brit Skjelbred, sa noen ord under arrangementet og la vekt på samarbeidet som Fylkesmannen og heimevernsdistriktene har
innen beredskapsarbeidet.
– Heimevernet har under Lyder Karlsens ledelse vært en viktig samarbeidspartner for
oss. Vi ser nå frem til å fortsette det gode ar-
beidet sammen med den nye HV-12-sjefen,
sa hun under talen.
Oberst Deraas har bred militær tjenestebakgrunn og utdanning fra inn- og utland. Han
startet sin militære karriere på befalsskolen
for infanteriet i Trøndelag, og har senere
gjennomført krigsskolen, Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole. Oberst Deraas
har i tillegg en Master of Art, Defency policy
fra Kings College, London. Han kommer fra
stillingen som stabssjef i United Nations
Mission in South Sudan (UNMISS).
Tidligere distriktssjef, kommandør Lyder
Karlsen, er nå sjef for analyse- og evalueringsseksjonen i Heimevernsstaben.
Fra venstre ny sjef for HV-12, oberst Ebbe
A. Deraas, i midten generalinspektøren for
Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin
Lund, til høyre avtroppende sjef for HV-12,
kommandør Lyder Karlsen. Generalinspektøren takket Lyder Karlsen for vel
utført tjeneste som sjef HV-12.
Ny sjef i HV-14
22. august overtok Ove Ranum sjefsstolen i SørHålogaland heimevernsdistrikt 14.
Tekst: Rolf K. Ytterstad foto: Stig Arve Høivik, PIO HV-14
Ranum trådde inn i sjefsrollen etter Tor Edvard Aal, som går ut i ett års permisjon fra
Forsvaret.
Ny sjef startet sin militære karriere på befalsskolen for infanteriet i Trøndelag i 1986. Han
har tidligere arbeidet som sjef for HV-02s
innsatsstyrke Derby, samt som stabsoffiser i
Heimevernsstaben.
Hans siste jobb før han kom til HV-14 var
som liaisonoffiser for den norske militære
Ny stabssjef i Heimevernsstaben
Brigader Barthold Hals er ny stabssjef i HVST.
Tekst og foto: Siv Iren Brænd
I starten av september tok brigader Barthold
Hals over som midlertidig stabssjef i Heimevernsstaben etter flaggkommandør Ketil
Olsen, som nå har startet på «Royal College
of Defence Studies» i London. Brigader Hals
kommer fra stilling i det tysk/nederlandske
48
Korps i Münster. Tidligere har han blant annet vært sjef for Tradok (Hærens Transformasjon- og Doktrinekommando) og stabssjef i Regional Command North i Afghanistan.
ledelsen i Afghanistan. Der ledet han Norges
nasjonale støtteelement, som blant annet
koordinerer norske militære aktiviteter i Kabul på vegne av kontingentsjefen.
Under innsettelsesseremonien fremhevet
generalinspektøren for Heimevernet, Kristin
Lund, Ranums gjennomførings- og pedagogiske evner.
– Du har også en fin evne til å identifisere det
vesentlige i en sak, sa generalen i sin tale.
Jarle Johansen under treningen til Froland og Åmli heimevernsområdet.
BINDELEDDET
– Det var på høy tid at HV fikk inn liaisonoffiserer i områdene. Det har vært et savn i mange år, sier liaisonoffiser Olav Lyngroth i Froland og Åmli HV-område.
Tekst: Tore Ellingsen og Øyvind Evensen Foto: Øyvind Evensen
– Heimevernet er så lite synlige at folk har
spurt meg om HV er nedlagt, og om det ikke
lenger finnes heimevern i Froland, forteller
Lyngroth.
Han har bakgrunn som administrasjonsoffiser og nestkommanderende i HV-området
og har i tillegg et godt kontaktnett i området. Militærkunnskapene frisket han opp på
områdesjefskurs 2 på Dombås og ved årsskiftet ble han liaisonoffiser.
– Før områdeøvelsen 16.–21. september
samarbeidet jeg med Tommy Skjolde som
har ansvar for sivilt-militært samarbeid
(SIMIS-offiser) i Agder og Rogalands heimevernsdistrikt 08. I juni arrangerte distriktet en
tre dagers samling for alle liaisonoffiserene
i HV-08. Her fikk jeg mange gode impulser
som jeg tok med meg ned på områdenivå,
forteller han.
I kontakt
Før og under områdeøvelsen tok Lyngroth
kontakt med vitale, sivile ledd slik som politisk og administrativ ledelse i kommunene
og politi. I forkant av øvelsen gikk han ut
med informasjon gjennom lokalpressen, og
under øvelsen var det hans oppgave å skaffe
journalister den informasjon de trengte.
Fornøyd ordfører
Politiske ledere fra de to kommunene avla øvelsen besøk. Froland var representert ved ordfører Sigmund Pedersen og varaordfører Ove
Gundersen. På spørsmål om hvilken nytte kommunen har av en slik øvelse, svarte ordføreren:
Liaisonoffiser Olav Lyngroth.
– Jeg ser at det øves på militære ferdigheter
som vi kan ha nytte av i gitte situasjoner.
Han tenkte da på beredskapen det ble øvd
på, og det er ikke utenkelig at tankene hans
gikk til den store skogbrannen for litt over
fire år siden der Heimevernet var tidlig på
plass.
– Vi har varslingslister og kan kalle inn mannskapet på kort varsel, forteller nestkommanderende Lars Johan Skjeggedal.
På denne øvelsen var mannskapet inne i
fire dager, befalet i seks, og de første dagene ble det trent på forskjellige ferdigheter
som oppsett av knappetelt, behandling av
primus, patruljetjeneste og TIM (trening i
for å nevne noe. Øvelsen ble avsluttet med
en feltøvelse der soldatene øvde på det de
hadde lært.
49
MINNEORD
Heimevernet minnes oberstløytnant Bjørn Heiberg.
Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at tidligere
distriktssjef i Sør-Trøndelag heimevernsdistrikt (HV-12),
oberstløytnant Bjørn Heiberg, hadde gått bort.
Bjørn Heiberg var en av mange dyktige offiserer som markerte seg som militær sjef for dedikerte og motiverte HV-soldater i Trøndelag.
Heiberg ble født på Dokka i Oppland 27. juni 1939, og tok
eksamen ved Befalsskolen for feltartilleriet på Haslemoen
i 1960. Han begynte direkte på Krigsskolen samme året. Så
ventet tjeneste på Setermoen og ved Feltartilleriets øvingsavdeling på Haslemoen. I 1970 sa han farvel til Forsvaret for
en periode for å bli gårdbruker hjemme på Dokka.
Men allerede i 1973 var Heiberg tilbake i uniform på Haslemoen igjen. Der avanserte han i rekkene og ble øvingsleder
i 1978. I 1980 ble Heiberg beordret til Forsvarets overkommando som offiser ved stab der han tjenestegjorde fram
til 1983, da han dro til Midtøsten som FN-observatør. Etter hjemkomsten gikk han tilbake til Hærstaben, hvor han
altså tjenestegjorde da han ble utnevnt til sjef for HV-12.
Oberstløytnant Heiberg ble tilsatt i stillingen som distriktssjef for HV-12 den 16. oktober 1985. En stilling han bekledde
helt til han gikk av med pensjon i 1998.
Respekten for Heimevernets egenart, og respekten for den
enkelte soldat som tjenestegjorde i HV, preget Heibergs
lange periode som sjef for HV-12. Oberstløytnant Heiberg var
kjent som en jovial og trivelig sjef som la stor vekt på å treffe
sine soldater på de mange lokale områdeøvelsene.
Vi lyser fred over Bjørn Heibergs minne.
Oberst Ebbe Deraas
Sjef Trøndelag heimevernsdistrikt 12
50
Overikt over HV-distriktene og SHV-kommandoen
Lakselv/Porsangmoen
Finnmark HV-distrikt 17
1700 soldater
Innsatsstyrke Ida & Lyra
Oberstløytnant Even Sandland
HV-17
Bjerkvik/Elvegårdsmoen
Nord-Hålogaland HV-distrikt 16
3100 soldater
Innsatsstyrke Claymore
Oberst Rune Solberg
HV-16
Mosjøen/Drevjamoen
Sør-Hålogaland HV-distrikt 14
2600 soldater
Innsatsstyrke Heron
Oberstløytnant Ove Ranum
HV-14
Stjørdal/Værnes
Trøndelag HV-distrikt 12
5300 soldater
Innsatsstyrke Rype
Oberst Ebbe Deraas
Åndalsnes/Setnesmoen
Møre og Fjordane HV-distrikt 11
2600 soldater
Innsatsstyrke Archery
Oberstløytnant Ove Staurset
HV-12
Elverum/Terningmoen
Opplandske HV-distrikt 05
3100 soldater
Innsatsstyrke Grebe
Oberstløytnant Per-Ivar Norman
Oslo/Lutvann
Oslo og Akershus HV-distrikt 02
4700 soldater
Innsatsstyrke Derby
Oberst Stein Erik Lauglo
HV-11
HV-05
SHV-kdo
HV-09
HV-02
HV-03
Rygge flystasjon
Oslofjord HV-distrikt 01
3500 soldater
Innsatsstyrke Polar Bear VI
Oberstløytnant Jon Terje Myhren
HV-01
HV-08
Kongsberg/Heistadmoen
Telemark og Buskerud HV-distrikt 03
2600 soldater
Innsatsstyrke Gunnerside
Oberstløytnant Vidar Dahl
Bergen/ Haakonsvern orlogsstasjon
Sjøheimevernskommando
1600 soldater
Innsatsstyrker Bundle, Salamander,
Waxwing og Anklet
Kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen
Bergen/Bergenhus festning
Bergenhus HV-distrikt 09
3900 soldater
Innsatsstyrke Bjørn West
Oberstløytnant Magnus C. Valkner
Sandnes/Vatneleiren
Agder og Rogaland HV-distrikt 08
5700 soldater
Innsatsstyrke Osprey Varg
Oberst Rolf C. Wold
B-BLAD
Returadresse:
HEIMEVERNSBLADET
ACTIONCENTER
2975 VANG I VALDRES
Hva skjer i
HV-Norge?
Kontakt oss!
FLYTTE?
Meld ny adresse til Folkeregisteret.
Skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen før
avreise!
Ønsker du mer kompetanse
og utfordringer?
Kommunikasjonssjef
Nils Arne Skaret: 48168010
[email protected]
HV-blad redaktør
Siv Iren Brænd: 40028135
[email protected]
Redaksjonen
[email protected]
PIO Heimevernsstaben
Ola K. Christensen: 47483703
[email protected]
Nord
Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510
[email protected]
Vest
Tore Ellingsen: 92837981
[email protected]
Syd
Rune Haarstad: 95254010
[email protected]
www.facebook.com/Heimevernet
Les også våre nettsider:
hv.forsvaret.no
Heimevernets skole- og kompetansesenter tilbyr kurs innenfor en rekke fagfelt. På Heimevernets nettsider finner du fullstending oversikt
over de sentrale kurs og seminarer som gjennomføres i Heimevernet.
Gå til hv.forsvaret.no for mer informasjon.