Transcript Heimevernets årsberetning 2012

Heimevernets årsberetning 2012
«-Langtidsplanen er grunnleggende positiv og innebærer fokus på objektsikring, økt trening og økt sivilt-militært samarbeid. Iverksettingsbrevet gir
nødvendig handlingsrom til å utvikle og drifte HV på en god måte.»
GENERALINSPEKTØR KRISTIN LUND
HVs årsberetning 2012 // 1
BORDING FRA SKUTESIDEN: De trønderske politifolkene fikk se en bordingsoperatør fra Waxwing med 30 kilo utstyr på kroppen entre SHV Olav Tryggvason.
2 // HVs årsberetning 2012
Operativ samtrening
Sjøheimevernet trente sammen med politiets
skarpeste ende i Midt-Norge. Bordingstroppen i
innsatsstyrke Waxwing og politiets utrykningsenhet
ble bedre kjent med hverandres kapasiteter.
Det var under treningen til innsatsstyrken i november at SHV
inviterte med et knippe operatører fra politiets
utrykningsenhet og visepolitimesteren og stabssjefen
i Sør-Trøndelag.
–Vi i politiet setter stor pris på slike initiativ som
dette, der vi kan lære av hverandre og få et bedre
innblikk i hvordan begge parter opererer og tenker,
sier visepolitimester Marit Johansen.
KAPASITETER SOM ETTERSPØRRES
Gjennom mange år har politiet i Trøndelag og HV hatt
et tett samarbeid på alle nivå og Heimevernet har
deltatt under en rekke leteaksjoner og katastrofeflommer.
– Gjennom lokal redningssentral, hvor HV allerede deltar, kan vi
rekvirere de kapasiteter vi trenger. I den forbindelse er HV helt
sentrale, og de kapasitetene som dere også har på sjøsiden føyer
seg inn, poengterer Johansen.
SENTRAL LOKAL RESSURS
Heimevernet har utstyr, personell og kapasiteter på både sjøog landsiden og blir sett på som en sentral lokal ressurs under
store redningsoperasjoner. Norge har 60 000
anløp av fremmede skip hvert år, og i en krise
kan det meget raskt bli et behov for å kontrollere
denne skipsfarten. -Det er det kun SHV som har
kapasitet til å gjøre i rimelig grad, da vi finnes langs
hele kysten, sier sjefen for SHV-gruppe Nord,
orlogskaptein Jonny Skoglund, som sammen
med innsatsstyrke Waxwing tok initiativ til denne
samtreningen med politiet.
– Vi ønsket en arena der vi kunne lære av
hverandre, og vise frem hvilke kapasiteter vi kan
stille til disposisjon dersom politiet skulle be om støtte, avslutter
Skoglund.
Tekst og foto: Rune Haarstad
HVs årsberetning 2012 // 3
Operativ samtrening
2
Pilene peker oppover
4
Forsvarets langtidsplan
6
HVs struktur og kapasiteter 2012
8
Skarpe oppdrag 10
Trening, øving og utdanning
12
Drift og personell
16
Oppkledning utsatt19
2012-glimt…20
HV i media 23
Forsiden: HV-08 gjennomførte grunnkurs
i lederskap i mai 2012 (foto: Tord
Tungesvik).
Baksiden: Dykkere i Anklet søker etter
ammunisjon fra krigens dager (foto: Stein
Are Stølen).
Landsrådsmøter 2012:
17. – 19. april, Bergen
Hovedtema: Langtidsplanen. Virksomhetsåret 2011. HVs oppdrag
og oppgaver i årene fremover. Virksomhetsplan 2012
31. okt – 1. nov, Elverum
Hovedtema: HVs oppdrag, organisering, utrustning og ambisjon i
årene fremover. Budsjett og aktivitet 2012. Virksomhetsplan 2013
Arbeidsutvalgsmøter:
Det har vært gjennomført seks arbeidsutvalgsmøter hvor GIHV
har orientert. Tema har vært langtidsplanen for Forsvaret (LTP),
omorganisering av Sjøheimevernet, økonomi, budsjett, utvikling og
trening.
4 // HVs årsberetning 2012
Generalmajor Kristin Lund inspiserer under øvelse Mjøsa. Foto: Kristoffer Arnesen
Pilene peker oppover!
Regjeringens langtidsplan, som Stortinget vedtok 14.
juni 2012, legger opp til en videreføring og etter hvert
en økning av treningsnivået i perioden 2013-2016.
Denne positive utviklingen har allerede startet. I 2012 har
Heimevernet øvd mer enn målsettingen på 50 prosent av
områdestrukturen. Dette er i tråd med det langtidsplanen
legger til grunn – en plan som for øvrig er et resultat av
gode innspill fra arbeidstakerorganisasjonene, distriktene,
Sjøheimevernskommandoen (SHVKDO), Heimevernets skoleog kompetansesenter (HVSKS) og landsrådet – og innebærer
at moderniseringen går sin gang. Dette gir Heimevernet den
nødvendige forutsigbarhet!
Oppdraget som er gitt HV er like krystallklart som det er tidløst,
nemlig å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
Samfunnssikkerheten er imidlertid et felles ansvar mellom flere
etater. Derfor er trening og øvelser mellom aktørene særdeles
viktig, slik at samspillet og dermed effekten blir best mulig.
At ressursene finner hverandre og kan jobbe optimalt sammen,
forutsetter at vi jobber sammen. Dette var en av lærdommene
etter de tragiske terrorhandlingene 22. juli 2011.
HV har derfor i 2012 øvd med blant andre politiet for å utvikle
samhandlingen. Det handler om å perfeksjonere lagspillet lokalt
slik at HV understøtter det norske samfunnets samlede sikkerhet
på en troverdig og ikke minst synlig måte, for at befolkningen
har tillit til at 45 000 kvinner og menn bidrar til å opprettholde
samfunnets viktige beredskap mot terroranslag og andre
uforutsette hendelser som truer liv og helse.
Eller innsats for å ivareta Norges sikkerhetspolitiske interesser
– også utenfor landets grenser. I 2012 tjenestegjorde ca. ett
hundre kvinner og menn med HV-bakgrunn for FN og for NATO
under fjerne himmelstrøk.
Jeg får av og til spørsmål om hva som er HVs egenart. La meg
derfor besvare spørsmålet med de to ordene reaksjonsevne og
utholdenhet; det at Heimevernet rekrutterer lokalt og settes
opp lokalt; det at vi bruker soldatenes lokalkunnskap og sivile
kompetanse; det at vi løser oppdraget basert på lokal nærhet; det
at vi samarbeider med sivile aktører – kort og godt at Heimevernet
verner, vokter og virker over hele landet. Men kun på grunnlag
av god kompetanse, tidsriktig materiell og kvalitetstrening kan
Heimevernet inneha den nødvendige operative evnen – og dermed
bidra til å ivareta befolkningens sikkerhetsbehov!
« -Det er summen av lokal kunnskap,
sosial kapital og militær kompetanse
som gjør oss til en relevant militær aktør.»
Generalmajor Kristin Lund
Generalinspektøren for Heimevernet
Foto: Tord Tungesvik
«-Jeg har vært nødt til å prioritere knallhardt for å komme opp på dagens treningsnivå og har derfor nedprioritert kursvirksomheten til befal
og spesialister, utsatt oppkledning av mannskaper og kun gjennomført
minimal fornyelse av materiell.
Etter hvert som vi tildeles ekstra midler vil jeg kurse opp befal og spesialister, slik at HV har personell med riktig fagkompetanse.»
GIHV Kristin Lund
Heimevernet har imidlertid store utfordringer på kompetanseog materiellsiden. Gjennom en grundig evaluering og analyse i
2012 har vi identifisert utfordringene og kan dermed sette inn
målrettede tiltak.
Heimevernets interne operative samhandlingsevne og øke operativ
fleksibilitet. Konseptet for SHV skal tilpasses HVs operative
konsept. Jeg vil her poengtere at flerbruksfartøyene fortsetter som
Sjøheimevernets strukturbærende element.
Når det gjelder kompetansebygging, har HV i 2012 igangsatt
flere tiltak på kort og lengre sikt, herunder økt årlig befalstrening
og styrket kursproduksjon av befal – først og fremst lagførere
og troppssjefer – ute ved distriktene i tillegg til kursproduksjon
ved HVSKS. Økt befalstrening skal bedre områdenes evne til
selvoppsetting.
Det er med andre ord mye å glede seg over i den kommende
fireårsperioden. I sum er nemlig målet for endringene innlysende:
Et heimevern med økt operativ effekt, der ett av midlene er
fornyingsprosessen.
Også beredskapsfunksjonene og det sivil-militære samarbeidet
skal styrkes.
Pilene peker oppover. Som generalinspektør er det svært gledelig
å være en pådriver i denne villete – og høyst nødvendige –
fornyingsprosessen!
Fra 2013 skal 55 prosent av områdestrukturen øves med en
ytterligere økning mot 2016. Videre fortsetter materiellfornyingen
i avdelingene og oppkledningen av nye HV-soldater.
Innsatsstyrkene og områdestrukturen skal justeres. Taktisk
ledelse av Sjøheimevernsstyrkene skal ivaretas av de territorielle
distriktsstabene, slik de gjør for land- og luftheimevernets
styrker. Dette er noe som skal forenkle kommandolinjene, styrke
KRISTIN LUND
Generalmajor
Generalinspektøren for Heimevernet
INTENSIVERER TRENINGEN: Innsatsstyrkene fortsetter å trene årlig ca
15 dager for soldater og 20 dager for befal. Fremover skal HV trene områdestrukturen minimum hvert andre år og befalet skal inn til tjeneste
hvert år. Foto: Torgeir Haugaard
HVs årsberetning 2012 // 5
«HV skal prioritere oppdragsløsning innenfor vakthold og sikring. Dette krever evne til samvirke med sivile myndigheter og øvrige samfunnsaktører.» Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. Tyr
2012 var en anti- og kontraterrorøvelse i Oslo og på Gardermoen i november. HV deltok med ca 800 soldater og sikret sentrale bygninger i samarbeid med politiet. Foto: Torgeir Haugaard
6 // HVs årsberetning 2012
Forsvarets langtidsplan 2013-2016 – konsekvenser for HV
Forsvarsdepartementet skriver iverksettingsbrevet
(IVB) med basis i langtidsproposisjonen. IVB
inneholder Forsvarsdepartementets føringer til
Forsvaret og ble overlevert 28. juni 2012.
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har et landsdekkende
territorielt
ansvar
der
Heimevernsdistriktene
ivaretar
hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige
militære og sivile objekter samt nasjonal krisehåndtering.
Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og
skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av sjef
FOH. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at HV-avdelinger
med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det
sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV skal prioritere
oppdragsløsning innenfor vakthold og sikring. Dette krever evne
til samvirke med sivile myndigheter og øvrige samfunnsaktører.
I langtidsperioden skal HVs innsatsstyrke innrettes slik
at disse bedre samsvarer med rekrutteringsgrunnlaget i
befolkningen. Områdestrukturen skal økes og SHVs konsept
skal endres både i forbindelse med avvikling av Reineklassen fartøyer og avvikling av SHVs kommandostruktur.
Justering av HVs struktur og innretting skal gjennomføres gradvis slik
at den gode utviklingen innenfor trening og øving kan videreføres,
samt at tilførsel av nytt materiell kan øke den operative evnen i HV.
RASK REAKSJON
.
HV skal være mobiliseringsbasert med spesiell vekt på å
kunne reagere hurtig, med godt trente og utrustede styrker.
HV-distriktene skal vektlegge lokal samfunnskontakt innenfor
det moderniserte totalforsvarskonseptet og videreutvikle de
territorielle ansvarsfunksjoner som tilligger HV. HVs rolle i et bredt
samfunnsperspektiv skal tydeliggjøres. HVs utdanning og trening
skal styrkes og struktur og operative konsepter skal tydeliggjøre
heimevernområdenes sentrale rolle i løsning av oppdrag.
HVs struktur skal videreføres med elleve heimevernsdistrikter og
en tilpasset områdestruktur, totalt 45 000 personell fordelt med
inntil 3 000 i innsatsstyrken og inntil 42 000 i områdestrukturen.
Distriktsstabene skal videreføres med to hovedoppgaver: (1)
Styrkeproduksjon samt oppsetning av avdelinger på vegne av
GIHV, og (2) inngå i nasjonal kommandostruktur for ledelse av
HVs styrker samt ivareta HV-distriktenes territorielle ansvar på
vegne av sjef FOH. Dette innebærer fortsatt ansvar for planlegging
og ledelse av militær innsats i fred, krise og krig samt planlegging,
koordinering og gjennomføring av sivilt-militært samarbeid.
HVs innsatsstyrker skal videreføres som en mobil kapasitet,
fortrinnsvis i eget HV-distrikt. Innsatsstyrken skal videreføres som
HVs høyest prioriterte avdelinger og skal kunne gjennomføre
vakthold og objektsikring, nedkjempe mindre fiendtlige styrker,
samt forsterke områdestrukturen i deres oppdragsløsning.
Områdestrukturen skal ha dedikert planverk for sine oppdrag og
hurtig kunne løse disse. Områdestrukturen videreutvikles
med
utgangs-punkt
i
tilgjengelig
befolkningsgrunnlag
og prioriterte oppdrag som vakthold og sikring. Innenfor
disse føringer og gitte ressurs-rammer skal FSJ sørge for
at de ulike HV-enheter er tilpasset sine konkrete oppdrag,
herunder ved innføring av et system med troppeprøver.
Luftheimevernet (LHV) inngår i områdestrukturen og
skal videreføres som en del av baseforsvaret til noen av
Luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også benyttes
innenfor samme oppgavespekter som landheimevernet.
SHV skal videreutvikles og inngå i områdestrukturen og ivareta
oppdrag innenfor overvåkning, sikring og kontroll. SHVkommandoens operative ledelsesfunksjon skal nedlegges og
overføres til maksimalt fire distriktsstaber som styrkes med
stabsfunksjoner for dette. Styrkestrukturen skal bestå av
innsatsstyrker og områdestruktur, oppsatt med flerbruksbåter,
rekvirerte fartøy og mindre båter innrettet mot objektsikring.
Innsatsstyrkene skal om nødvendig samordnes med landinnsatsstyrkene.
PERSONELL OG KOMPETANSE
HVs skole- og kompetansesenter skal videreføres på
Dombås. SHV-kommandoens funksjoner som utdannings- og
kompetansesenter (UKS) skal videreføres gjennom SHVs utdanning
og kompetansesenter (SHVUKS). Kursproduksjon skal tilpasses
endringene i HVs oppdragsspekter. HV skal få overført personell
fra Hærens vernepliktsmasse slik at disse kan inngå direkte
i HVs avdelinger, tidligere enn gjeldende for 2012. Dette vil øke
kompetansen i områdestrukturen og føre til en bedre utnyttelse av
de vernepliktige.
MATERIELL
HV skal tilføres materiellsatser, personlig bekledning og utrustning
innen utgangen av 2016. Det legges til grunn en begrenset
anskaffelse av transportkapasitet for å øke mobiliteten og evnen
til hurtig framrykning i HVs avdelinger. Sanitetsressursene i HV
planlegges styrket med blant annet tilføring av ambulanser til
prioriterte avdelinger. HVs anskaffelse av håndvåpen til deler av
områdestrukturen skal ferdigstilles i løpet av perioden og SHV
skal styrkes med kystmeldepostmateriell (KYP-materiell). Øvrig
materiellutvikling i HV må sørge for at HV kan samvirke med
relevante militære og sivile samarbeidspartnere.
ØVING OG TRENING
Distriktsstabene skal øves årlig i ledelse av egne styrker, i
samhandling med FOH og samvirke med sivile samarbeidspartnere
og nødetater.
HV skal gradvis øke treningsnivået i områdestrukturen slik at det i
gjennomføringsåret 2016 oppnås et treningsnivå tilsvarende minst
fem dager trening hvert annet år for mannskaper, og seks dager
årlig trening for befal. Samlet skal trening av områdestrukturen
økes fra 50 %, som for 2012, til et nivå hvor minst 62 % av
områdestrukturen trener årlig i gjennomføringsåret 2016.
Treningsnivået for innsatsstyrkene skal videreføres på 2012-nivå.
FLERÅRIG BUDSJETT
Den økonomiske rammen for HV tar utgangspunkt i 2012-budsjettet
på 1 109,3 mill. 2012-kroner. Som følge av avviklingen av Reineklassen i HV, reduseres den økonomiske rammen med 65 mill.
2012-kroner. Dette innebærer en varig netto styrking av HVs
driftsramme på 7 mill. 2012-kroner. Samtidig planlegges det en
gradvis økonomisk styrking av HV i perioden 2013–2016, som
primært skal anvendes til å heve trenings- og utdanningsnivået i
områdestrukturen. Styrkingen forutsetter frigjøring av midler på
kapittel 1792 (Internasjonale operasjoner).
Kilde: Forsvarsdepartementet
HVs årsberetning 2012 // 7
HVs struktur og kapasiteter 2012
Overordnede oppgaver:
• Ivaretar det lokale territorielle ansvar på vegne av sjef Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH)
• Vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter
• Nasjonal krisehåndtering
• Støtte til det sivile samfunn
• Bistand til politiet
Objektsikring
Heimevernet beskytter mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
Objektsikring handler om å hindre anslag mot objektet. De tre
prinsippene for objektsikring - tidligst mulig deteksjon, hurtigst
mulig reaksjon og sterkest mulig sikring - krever godt trente og
utrustede avdelinger.
Områdestrukturen består av objektsikringstropper og overvåknings- og kontrolltropper. Egne utrykningsområder er distriktssjefens reserve.
Innsatsstyrkene er oppsatt med flere troppetyper og løser derfor et
videre spekter av oppgaver.
Kommandostruktur:
• 11 territorielle distriktsstaber
• 1 sjøheimevernskommando:
- 2 SHV-grupper
Operative kapasiteter (innsatsstyrker og områdestruktur –
totalt 45 000 soldater):
15 innsatsstyrker: 4 700 soldater
• Innsatstropper (land)
• Jegertropper (land)
• MP-tropper (land)
• Hundelag (land)
• Skarpskyttertropper (land)
• CBRN-tropper (chemical, biological, radiological and nuclear)
(land)
• Bordingstropper (sjø)
• Dykkertropper (sjø)
• Kystmeldeposter (sjø)
• Flerbruksfartøy (sjø)
242 områder: 40 300 soldater
• Stabsområder
• MP-områder
• Utrykningsområder
• Overvåkings- og kontrollområder
• Objektsikringsområder
• Nøkkelpunktområder
• Sjøheimevernområder (SHV)
• Luftheimevernområder (LUHV)
Fredsstruktur:
• Fast tilsatte:
• Befalsutdanning: 533
80
Lokal koordinerende myndighet:
HV er lokal koordinerende myndighet (kjøkken, kaserner,
transport og skytebaner) på følgende steder:
• HV-02 i Lutvann leir
• HV-03 på Heistadmoen
• HV-11 på Setnesmoen
• HV-12 i Værnes garnison
• HV-14 på Drevjamoen
• HV-17 på Porsangmoen
I tillegg er kjøkken og forlegning ved Heimevernets skole- og kompetansesenter videreført som en del av driften på Dombås.
Heimevernsstaben (HVST):
Terningmoen, Elverum
• Driftsavdelingen
• Planavdelingen
• Kommunikasjonsseksjonen
• Lederstøtteseksjonen
• Generalsekretæren for Landsrådet
Staben har 46 ansatte, hvorav fem har arbeidssted utenfor
Terningmoen.
8 // HVs årsberetning 2012
Lakselv/Porsangmoen
Heimevernets befalsskole
Lakselv/Porsangmoen
Finnmark HV-distrikt 17
Innsatsstyrke Ida & Lyra
Bjerkvik/Elvegårdsmoen
Nord-Hålogaland HV-distrikt 16
Innsatsstyrke Claymore
Mosjøen/Drevjamoen
Sør-Hålogaland HV-distrikt 14
Innsatsstyrke Heron
Stjørdal/Værnes
Trøndelag HV-distrikt 12
Innsatsstyrke Rype
Åndalsnes/Setnesmoen
Møre og Fjordane HV-distrikt 11
Innsatsstyrke Archery
Bergen/ Haakonsvern orlogsstasjon
Sjøheimevernskommando
Innsatsstyrker Bundle, Salamander,
Waxwing og Anklet
Bergen/Bergenhus festning
Bergenhus HV-distrikt 09
Innsatsstyrke Bjørn West
Sandnes/Vatneleiren
Agder og Rogaland HV-distrikt 08
Innsatsstyrke Osprey Varg
Dombås
Heimevernets skoleog kompetansesenter
Elverum/Terningmoen
Heimevernsstaben
Elverum/Terningmoen
Opplandske HV-distrikt 05
Innsatsstyrke Grebe
Oslo/Lutvann
Oslo og Akershus HV-distrikt 02
Innsatsstyrke Derby
Kongsberg/Heistadmoen
Telemark og Buskerud HV-distrikt 03
Innsatsstyrke Gunnerside
Rygge flystasjon
Oslofjord HV-distrikt 01
Innsatsstyrke Polar Bear VI
HVs årsberetning 2012 // 9
AUGUST 2012: Etter at Sjøheimevernet hadde kontrolldykket i havna, gjennomførte HV-14s innsatsstyrke Heron styrkebeskyttelse av det amerikanske fartøyet «USS Farragut» i Bodø. Fra venstre:
Daniel Høyås og Runar Nilsen. Foto: Erik Larsen, FOH
10 // HVs årsberetning 2012
«-Det skal ikke legges skjul på
at HV er gode på objektsikring,
overvåking og kontroll.»
Orlogskaptein Jone Myhr Erichsen,
Forsvarets operative hovedkvarter
Skarpe oppdrag
Årlig løser HV en rekke oppdrag av både militær og
sivil karakter. Dette gjelder både skarpe oppdrag samt
§13-oppdrag.
HV har gjennomført 15 skarpe oppdrag med land-, sjø- og luftheimevernsenheter i 2012 som er en økning på 12 fra 2011. De mest
omfattende var:
• Styrkebeskyttelse på Evenes flystasjon under øvelse Cold Response 2012: 28. februar – 23. mars. Gjennomført av HV-16 med 276
soldater
• Styrkebeskyttelse til Marine Corps Prepositioning Program – Norway (MCPP-N) i flere perioder under rotasjon av materiell og ammunisjon samt ammunisjonstransporter ved lager i Trøndelag. Oppdragene ble gjennomført i perioden mars – juli av HV-12 med 160
soldater
I tillegg har HV gjennomført ti styrkebeskyttelsesoppdrag i Tromsø,
Bodø, Bergen og Oslo.
§13-OPPDRAG
HV har støttet sivile myndigheter i 13 § 13-oppdrag:
• Ni søks- og redningsoperasjoner langs kysten gjennomført av SHV
med Reine-fartøyer
• Fire leteaksjoner etter personer gjennomført av HV-05, HV-14 og
to av HV-08.
√ §13-oppdrag:
HVs støtte til det sivile samfunn faller
ofte inn under §13 i HV-loven. Her heter
det: «Heimevernssoldater kan pålegges
tjeneste som tar sikte på å avverge eller
begrense naturkatastrofer eller andre
alvorlige ulykker.»
Denne tjenesten kan pålegges i tillegg til
årlig trening.
HVs årsberetning 2012 // 11
«-Øvelse Cold Response har
vært en fantastisk treningsarena for HVs innsatsstyrker.»
Oberst Rune Solberg
Sjef HV-16
SHV 109: «Hekkingen» på oppdragsløsning i Troms, bemannet av mannskaper fra Sjøheimevernets innsatsstyrke Anklet. Foto: Nils Bernt Rinde
12 // HVs årsberetning 2012
Trening, øving og utdanning
Cold Response (CR12) og regionsøvelsene var viktige
øvingsarenaer for HV i 2012.
Fire på øvelse
Cold Response
CR12 var en norskledet vinterøvelse med utenlandsk deltakelse
og ble gjennomført i Nord-Norge i mars. HV deltok med ca.
1 400 soldater og befal. Dette inkluderte distriktsstab HV-16 og
avdelinger i områdestrukturen, SHVs innsatsstyrke Anklet samt fire
landinnsatsstyrker fra de fire regionene.
HISTORISK
Tre av innsatsstyrkene ble satt opp i sør og overført til Nord-Norge og
løste oppdrag som objektsikring og overvåking og kontroll. Utstyret
ble fraktet nordover på kjøl, og dette var første gang HV gjennomførte
en så storstilt logistikkoperasjon.
Berit Foss Presthus
Rype
-Jeg føler at øvelsen har vært lærerik. Man får kjenne på hvordan det
er å være en liten brikke i et stort
spill, men at det lille man gjør allikevel kan bidra til at alle kan gjøre
noe større.
FULL KONTROLL: Stabssjef Trond Thomassen
og hans stab i
HV-16 ledet Heimevernets operasjoner fra en
kommandoplass i felt. -Nyttig og lærerikt, sier Thomassen
.
Foto: Kjell Rune Henriksen
Sverre Svendsen
Heron
-Det var en fin læringskurve. Det
var greit å få prøvd seg mot Hærens
soldater i et krevende scenario. Været og terrenget gjorde oppgaven
utfordrende.
Kim Rune Jensen
Heron
-Cold Response har vært en god
opplevelse. Vi har fått sett mye rart,
og gjort mye bra. Og vi tjener ganske mye på det erfaringsmessig.
Man lærer seg å bruke rutiner.
Stein Inge Storstein
Heron
-Man blir en mer sammensveisa
gjeng. Det var lite søvn og mye action, og dette har bydd på flere utfordringer. Kameratskapet blir helt
klart styrket jo flere dager som går.
PANSER: Jan Erik Vian fra innsatsstyrke Polar Bear VI i Østfold var underlagt innsatsstyrke Derby under CR-12. Her er han foran en
CV9030 stormpanservogn som var underlagt HV. Foto Rolf Ytterstad
Foto: Tord Tungesvik
HVs årsberetning 2012 // 13
√ TRENING OG ØVING I 2013
Innsatsstyrkene 2013
Videreføre treningsnivået for 2012: ca. 15
dager for menige og korporaler og 20
dager for befal
Områdestrukturen 2013
Ca. 55 prosent skal trene: fire dager for
menige og korporaler og seks dager for
befal
Befalstrening 2013
Minimum 32 områder, som ikke trener
mannskapene i 2013, skal ha befalstrening. Det er også en målsetting at alle
distriktsstabene skal trene i 2013
SAMFUNNSSIKKERHET: Øvelse Mørejarl med ca 1 500 kvinner og menn gav Forsvaret en verdifull arena for å binde
sammen militær og sivil beredskap samt forene land- og sjøheimevernet i felles oppdragsløsning på Nordvestlandet.
Områdesjef for Ormen Lange HV-område, Terje Mahle sammen med nestkommanderende i samtale med politibetjent Leif
Brevik.
Trening og øving er selve grunnlaget for at HV kan
disponeres av Forsvarets operative hovedkvarter og
det sivile samfunn.
«-Vi har gjennomført mange gode
treninger og øvelser i 2012 der vi
fikk trent på de grunnleggende
ferdighetene, samtidig som vi fikk
løftet fram betydningen av godt
sivilt-militært samarbeid. Denne
funksjonen skal vi ytterligere forsterke i kommende fireårsperiode.»
Generalmajor Kristin Lund
Generalinspektøren for Heimevernet
14 // HVs årsberetning 2012
Regionsøvelsene er distriktenes beste mulighet til å trene i større
forband. Dette er særlig viktig for ledelseselementene – det vil si
distriktsstabene og innsatskommandoene – som får erfaring i å lede
flere underlagte avdelinger.
HV må evne å kraftsamle ressurser om felles oppdrag og derfor er
denne type trening av stor betydning både for de nevnte ledelseselementene og for styrkene som får trening i å forholde seg til andre
militære avdelinger.
Samvirke med andre samfunnssikkerhetsorganisasjoner er også
viktig under disse store øvelsene.
REGIONSØVELSER 2012:
• Mjøsa (HV-05)
• Bjørgvin (HV-09)
• Mørejarl (HV-11)
• Jerv (HV-17)
fdfgdfgdfgdfgdfgg
STYRKEPRODUKSJONEN 2012
fffdfgdfgdfgdfgdfgdfgg
Heimevernet har produsert noe mer enn resultatkravet satt av forsvarssjefen. HVs innsatsstyrker trente henholdsvis 20 dager for befal og 15 dager for soldater. 55 prosent av områdestrukturen var
inne til trening, og i tillegg støttet fem HV-områder (600 soldater)
gjennomføringen av landsskytterstevnet på Voss.
HV produserte 158 055 tjenestegjørende dager som var èn prosent
over planen. HV-16 gjennomførte 14 prosent av sin styrkeproduksjon i form av styrkebeskyttelsesoppdrag ved Evenes flystasjon under øvelse Cold Response 2012.
2 158 soldater er dimittert og 789 soldater er tilført styrkestrukturen
i 2012.
Oppfylling av strukturen er nedprioritert til fordel for områdetreninger.
To sentrale stikkord i styrkeproduksjonen er kursing
og utdanning.
HV har utdannet 1 322 kurselever ved Heimevernets skole- og
kompetansesenter (HVSKS) på Dombås og 1 460 elever på regionale og lokale kurs ved distriktene.
Heimevernets befalsskole (HVBS) har utdannet 80 befalselever
med meget høy kvalitet. Ti av befalselevene var kvinner, og dette
utgjør tolv prosent av elevmassen. Åtte av dem var i sommerkullet
som utgjør 20 prosent av de uteksaminerte elevene i dette kullet.
HVUB utdanner en betydelig andel kvinnelige ledere til Forsvaret.
En god lagspiller
5.-11. mai gjennomførte HV-08 grunnkurs lederskap for 50 deltakere fra både innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-08, HV-09
og SHV. Første del av kurset gjennomførte elevene hjemme på egen
PC. Det er en meget bra utdanningsmodell med moduler, utviklet
av Forsvarets høgskole. Del to var en praktisk gjennomføring av sju
dagers varighet, der siste fase av kurset var å løse et objektsikringsoppdrag.
«-Jeg hadde høye forventninger og de er nådd, og det som
har skjedd har gått forbi forventningene...»
Per Arne Godejord
Elev ved veilederkurs HVSKS
-Lederskap må preges av nytenkning, kreativitet og pågangsmot. En
militær leder må kunne vurdere systematisk og ta raske beslutninger når det er nødvendig, poengterer kursansvarlig Rolf Meisner i
Agder og Rogaland HV-distrikt 08.
HV-bladet nr 2/2012
Foto: Tord Tungesvik
HVs årsberetning 2012 // 15
TRIVES: I 2012 gjennomførte HV en trivselsundersøkelse blant jenter i innsatsstyrkene. Resultatet var entydig: trivselen ligger på syv og oppover på en skala fra èn til ti. Jentene opplever et godt miljø
og samhold i innsatsstyrkene og kan fortelle om motiverte og engasjerte kolleger. Kjersti Sivertsen og Bente Solemsmo fra Fosentroppen i innsatsstyrke Rype flankerer her UB-korporal Hanne Marie
Myhren, som vurderer å gå inn i innsatsstyrkene senere, etter at hun har vært kontraktsbefal en periode. Foto: Rune Haarstad.
16 // HVs årsberetning 2012
Drift og personell
√ BUDSJETT
HV gikk inn i 2012 med et driftsbudsjett
på 1 milliard 103 millioner kroner – men
ble trukket for 33 millioner kroner på
grunn av et merforbruk i 2011.
Målet er et heimevern med økt operativ effekt for å
beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
Middelet er fornyingsprosessen.
Denne berører først og fremst innsatsstyrkene og organiseringen av
Sjøheimevernet. Med bakgrunn i iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet og forsvarssjefens virksomhetsplan, mottok GIHV
oppdrag om å utfase Reine-fartøyer fra HVs struktur innen 31.
desember 2012. HV skulle også legge ned SHV-kommandoen og
overføre styrkeproduksjonen og den operative ledelsen til fire distrikt, etablere et utdannings- og kompetansesenter (SHV UKS) samt
etablere maritim kompetanse i fire HV-distrikter i løpet av 2013.
Begge Reine-fartøyene er overført til Sjøforsvaret, ny organisasjon
ble forhandlet og drøftet 18. desember 2012 for implementering pr
1. august 2013.
√ Maritime innsatsstyrker
INFORMASJON: HVs fornyingsprosess berører særlig innsatsstyrkene og Sjøheimevernet. Et stikkord er informasjonsmøter, som
her på Haakonsvern i november. Foto: Ola K. Christensen
Skal i 2013 tilføres en fast kadre med
yrkesoffiserer. Dette gir et kompetanseløft og en kontinuitet i likhet
med landheimevernets innsatsstyrker.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
HVST innførte i mars HMS-registrering. Systemet registrerer skader og kommer opp med tiltak for å forebygge
skader.
Som en del av internkontrollen innførte HV en kvartalsvis HMSrapportering for GIHVs underlagte sjefer. Dette gir GIHV et
tilstrekkelig overblikk samtidig som rapportskrivingen medfører et
lokalt HMS-fokus.
Det er etablert rusmiddelkontaktnemnd i HV-staben. Dermed er
systemet flyttet fra uteavdelingene for å frigjøre tid.
Miljøledelse er forandret. De tidligere dokumentene er forenklet og
et nytt og bedre system innføres i 2013.
HVs arbeidsmiljøutvalg (HVAMU) har gjennomført fem møter i 2012
som er ledet av HV-staben.
HVST har etablert inkluderende arbeidslivsråd (IA) og utarbeidet en
IA-handlingsplan.
HVs årsberetning 2012 // 17
Foto: Geir Bøe
«-Jeg føler vi hadde god
kontroll under hele seansen, og
vi var klare på at vi ikke skulle
være med på å eskalere situasjonen. Treningen på filmskytebanen med HV-12 i forkant av deployering ble overført til praksis denne dagen.»
Lars K. Albrigtsen
HV-soldat
Demonstrantene var innenfor ytre perimeter, og de kom gradvis nærmere de norske soldatene. Kontinuerlig ble steiner kastet og de
fleste soldatene som sto der fikk småskader.
Går de aldri tom for stein?
HV-soldat Lars K. Albrigtsen (27) voktet leiren i
Meymaneh da 150-200 demonstranter angrep i
slutten av februar.
Internasjonal tjeneste
-Jeg ble med troppssjefen ut for å observere folkemengden. Da var bilene
til arbeiderne i full fyr. Etter hvert som det ikke lenger var mer å ødelegge,
begynte de å bevege seg mot oss. Steiner kom i hundrevis. Jeg husker jeg
tenkte: Går de aldri tom for stein?
HV har forpliktet seg til å stille personell til
internasjonal tjeneste – i 2012 med mer enn 100
kvinner og menn.
Tekst: Siv Iren Brænd
I HV-bladet nr. 1 2012 delte 27-åringen, med bakgrunn som jeger i
innsatsstyrke Heron, sin dramatiske opplevelse fra Afghanistan. I 2012
hadde Force Protection Coy ansvaret for vakthold og sikring i og rundt
den norske leiren. Av kompaniets 80 kvinner og menn, utgjorde HV en
tredjedel. Oppdraget ble terminert etter seks måneder.
18 // HVs årsberetning 2012
Den NATO-ledede ISAF-operasjonen i Afghanistan utgjorde hovedtyngden, men HV hadde også offiserer som observatører (UNMO)
i FN-operasjoner i Midtøsten og i Afrika.
For Heimevernet er det viktig å bidra til Norges militære engasjement utenlands. I tillegg til å avlaste de andre forsvarsgrenene, får
HV tilbake personell med høy kompetanse og nyttig erfaring.
PERSONLIG BEKLEDNING OG UTRUSTNING: Oppkledning av nye HV-soldater, som her i Vatneleiren, der Anette Borgen var inne på oppkledningsøvelse, skal fortsette. Foto: Tore Ellingsen
Oppkledning utsatt
I 2012 utsatte HV oppkledning av soldater samt
gjennomførte minimal fornyelse av materiellet.
GIHV valgte å prioritere trening av strukturen og nedprioriterte derfor
blant annet oppkledning av mannskaper og materiellfornyelse.
De senere årene har flere soldater dimittert fra HV enn hva som
er blitt tilført og oppkledd. Ved utgangen av 2012 står derfor ca
5 000 stillinger ubesatt i strukturen. Forsvaret har satt av midler
til personlig bekledning og utrustning (PBU) i HV gjennom et eget
prosjekt.
PBU-MODERNISERING
Fornyingen av PBU vil bli prioritert i 2013. I tillegg kompletteres
personlig bekledning og utrustning med nytt utstyr. HV anskaffer
blant annet 20 000 nye stridssekker og utstyrsbager, som er standard
bæreutrustning i resten av Forsvaret. PBU-satsen er også i årenes
√ pbu
løp utvidet med mer utstyr enn tidligere. Det er videre besluttet å
anskaffe ytterligere 4 500 skuddsikre vester med leveransestart i
løpet av 2013.
HK 416
HK 416 skal erstatte AG-3 i områdestrukturen. Innfasingen av det
nye håndvåpenet starter i 2013. Innsatsstyrkene er allerede oppsatt
med dette.
FELLES LAGS- OG PATRULJEKJØRETØY
Nye feltvogner, som skal erstatte Mercedes 240, har lenger stått på
ønskelisten. I 2012 fikk HV midler til å starte prosjektet ”Feltvogner
til Heimevernet” for å øke mobiliteten i avdelingene. Det betyr at de
første nye vognene kan rulle inn i 2014. HV søker å få til en løsning
som dekker behovet for ett felles lags- og patruljekjøretøy.
HV skifter normalt ut ca 10 prosent av styrken
årlig
Materiellsats områdesoldat: Kr 17 000
Materiellsats innsatssoldat: Kr 33 000
Årlige driftsmidler: Ca 80 millioner kr
√ PBU-prosjekt
Forsvaret har satt av PBU-midler
Prosjektet bidrar til å fylle opp strukturen
Heimevernet tilføres 5 000 PBU-satser til
områdestrukturen
Verdi: Ca 85 millioner kr
Hovedtyngden av satsene tas ut i 2013 og
resten tas ut i 2014
HVs årsberetning 2012 // 19
NOREX: Siden 1974 har Heimevernet utvekslet soldater med US National Guard. HV-ungdommer og personell fra innsatsstyrken reiser til USA, mens amerikanerne trener på Værnes. I februar 2012 var 117 nordmenn på Camp Ripley i Minnesota og gjennomførte vintertrening og stridsteknikk med amerikanske soldater (foto: Asgeir Brekke).
20 // HVs årsberetning 2012
2012-glimt…
Høy aktivitet
Viktige lagførere
-I 2012 deltok I-styrke Rype med
ca 100 soldater og befal på Cold
Response, og vi var deltagere ved
øvelse Mørejarl i regi av HV-11 med ca
60 soldater og befal.
-Jeg ser helt klart at vi er blitt
mye bedre som område i løpet av
det siste året.
I-kommandoen hadde ansvaret for utvekslingen
med US National Guard (NOREX) på Værnes.
-Den gikk meget godt takket være blant andre istyrkepersonellet, forteller major Gard Ommedal,
sjef innsatsstyrke Rype HV-12.
-I løpet av 2012 har vi fått tilført mye nytt materiell. Night Vision System har blitt innført for
alle tropper og vi har startet innføringskursing på
MINIMI lett maskingevær. I tillegg har vi fått nye
vester og bekledning for øvrig. Materiellmengden
vi har er stor og kompleks og kun ved nitidig kontroll og god forvaltning kan vi være operative.
SAMVIRKE OG PLANLAGT STORØVELSEbb
ljd
-I 2013 vil vi trene soldater 15 dager og befal
20 dager, fordelt på tre treningsperioder og èn
kursperiode for befal. Spesielt fokus for treningene fremover vil legges på samvirke mellom de
ulike troppetypene i Rype, men også samvirke
med politi.
Treningene legges for øvrig opp til å dekke hovedtemaene objektsikring, isolering og bekjempelse. Dette sikrer at I-styrken innehar den nødvendige faglige kjennskapen for å kunne ha en
reell handlefrihet, med stor grad av fleksibilitet.
Øvelse Nidaros i 2013 vil gi I-styrken en objektiv
tilbakemelding på hva operativ status for avdelingen oppleves å være. HVSKS gjennomfører da en
taktisk evaluering av styrken.
Jeg har en oppegående stab som jeg
er helt avhengig av og som støtter meg
under oppdragsløsning og når det skal tas
beslutninger. Lagførerne er de viktigste jeg
har i området, så jeg har brukt mye tid og
energi på å motivere folk til å gå lagførerkurs.
Dette er en av de største utfordringene. Å
rekruttere lagførere er en prosess som må
gå kontinuerlig – ellers stopper det opp.
Områdesjef Ernst Bendiksen
Tanafjord HV-Område
c
Lærerike rollespill
-For en geværsoldat er det stort
fokus på vakthold og objektsikring
og kontroll/overvåkning.
Dette er den primære jobben vi har når vi
er på øvelse. For å trenes opp i dette, har
vi som regel både teoretisk og praktisk
trening. Det er spesielt den praktiske biten
som er lærerik, mener de fleste av oss. Vi
setter opp rollespill og caser vi må løse, for
å lettere kunne gjennomføre jobben vår.
Geværsoldat Ole Petter Sætre
Sør-Østerdalen HV-Område
Foto: Rune Haarstad
HVs årsberetning 2012 // 21
c
Sarah Laugtug i HV-12 og laget klar for innsats.
Foto: Tord Tungesvik
Menig Helge Tangerås, korporal Jarle Bruntveit og fenrik Jan
Magnar Reigstad fra Kvinnherad HV-område. Foto: Håvard Solem
-Jeg har fått en forsterket forståelse av hvor viktig det er å trene
med de våpen og det materiellet man bruker i det daglige.
HVULK 2012
God stemning
Ny kunnskap
110 norske samt 10 estlandske HV-ungdommer
deltok på landskonkurransen, som ble gjennomført
på Heistadmoen 14.-17. juni i regi av HV-03.
-Veldig kjekk tjeneste. Midt i blinken, faktisk,
samstemmer tre HV-soldater om landsskytterstevnet
på Voss.
Caroline Moen (36) er jurist i det sivile og tilhører
HV-14 sin innsatsstyrke Heron, hvor hun tjenestegjør
som kanonlagfører.
Det ble som vanlig konkurrert i en rekke disipliner som infanteriløp,
skarpskyttermerket, skogsløp med skyting, ferdighetskonkurranse
og passering av vassdrag.
–Her er det god stemning. Det er spennende å prøve noe nytt. Vi
har veldig mye ansvar, spesielt med sikkerheten og visitasjon av
våpen. Det er vel riktig å si at vi er viktige brikker for å få landsskytterstevnet til å gå rundt.
I 2012 var hun seks måneder i Afghanistan som baksikrer/geværsoldat.
SVENSKE RIKSTEVLINGEN
C
Laget fra Trøndelag HV-distrikt 12, som ble best under HVULK
2012, fikk æren av å representere Norge i Sverige i august, der
de konkurrerte med 57 lag fra Sverige, Finland, Latvia, Estland og
Litauen.
NESTEN LIKE STOR SOM NORWAY CUP
-Forsvaret støtter med ca. 600 personer til teknisk drift av det elektroniske målmateriellet, standplassledelse og -kontroll samt anvisning av skivene i feltskytingen. Det hadde sannsynligvis ikke vært
mulig å gjennomføre stevnet på nåværende størrelse uten Forsvaret, forteller oberst Rolf Carsten Wold.
NATIONEN 13. AUGUST 2012
– ”Grunnmuren” i mine militære kunnskaper har jeg fra UB-utdannelsen min i infanteriet. Dette er kunnskaper jeg får vedlikeholdt og
supplert i HV, og som jeg har hatt med meg inn i opptreningen til,
og i tjenesten i Afghanistan, forteller hun.
Med seg tilbake til Heimevernet har hun nye kunnskaper.
– Jeg har lært mye om våpen og materiell, og ikke minst fått en
forsterket forståelse av hvor viktig det er å trene med de våpen og
det materiellet man bruker i det daglige. Gjør man ikke det, får man
fort problemer dersom utstyret skal brukes i en skarp situasjon, sier
hun.
Tekst: Rolf K. Ytterstad
Foto: PIO NCC/ISAF
22 // HVs årsberetning 2012
Heimevernet i media
• LTP og organiseringen av HV preger mediebildet i 2012
• I mediedekningen av beredskap, 22. juli-høringene og samarbeidet
mellom politi og forsvar blir HV ofte nevnt nøytralt
• Øvelser genererer positiv oppmerksomhet rundt HV i lokale medier
Journalistisk vinkling
Positiv
16%
Negativ
7%
Beredskap
Øvelser
HV nevnes i en stor andel av oppslagene rundt 22. juli-høringene og
Forsvarets samarbeid med politiet.
Positiv mediedekning av HV-øvelser.
Negativ:
LTP
Personell/Ansatte
Nøytral:
LTP
Øvelser
Nøytral
77%
Positiv:
LTP
Øvelser
Dagmar
HV er gjengitt nøytralt i den politiske debatten rundt beredskap.
Journalistisk vinkling refererer til Forsvaret totalt sett, og er basert
på en kvalitativ vurdering ut i fra journalistens bruk av adjektiv og
ladede ord.
Negativ omtale av HV-016-nedleggelsen etter høringen på Stortinget i november.
Spesielt god lokal dekning rundt øvelse Mørejarl og øvelsen i VestAgder.
En del dekning av HV som øver sammen med politiet.
Enkelte negative oppslag om deltagelse på HV-øvelser.
Kilde: Forsvarets mediesenter
HVs årsberetning 2012 // 23
Heimevernet VERNER om demokratiet
Heimevernet VOKTER viktige samfunnsverdier
Heimevernet VIRKER lokalt
Utgiver: Generalinspektøren for Heimevernet
Produksjon: HVST /
kommunikasjonsseksjonen / februar 2012
Design: Tore Ellingsen / HVST
Trykk: 07 Gruppen a.s.
24 // HVs årsberetning 2012
Gjør et dypdykk i HV:
http://hv.forsvaret.no
http://hv.forsvaret.no/aktuelt/hvbladet
www.facebook.com/Heimevernet