Utgave 3 - Heimevernet

Download Report

Transcript Utgave 3 - Heimevernet

bladet
nr. 3 2010
HV
Maritime kapasiteter:
Reineklassen i havn
Reddet engelsk soldat
Lotter klare til innsats
forsvaret
bladet
GIHV - Generalmajor Kristin Lund
Politisk vilje til økt trening
Budsjettet for 2011 ligger for tiden på Stortinget og
vil bli besluttet primo desember, mine kommentarer er derfor knyttet til regjeringens proposisjon. Jeg
er godt fornøyd med den politiske viljen til å øke
treningen av områdestrukturen vår. Samtidig ser jeg
med bekymring på at jeg må finansiere denne planlagte økningen gjennom ikke å kle opp halvparten
av nytilført personell neste år. Min vurdering er
allikevel at vi må øve mer av områdestrukturen og
en opptrapping til 38% gir oss mulighet til å gi årlig
trening til så mange at vi både kan stille mindre
deler av strukturen på kort varsel og bygge opp utholdenhet. I-styrkene vil forbli på 75% oppfyllingsgrad med samme treningsnivå som i år. Oppdraget
fra Forsvarssjefen om å kunne stille 9000 soldater
på kort varsel og vedlikeholde dette bidraget over
tid vil enda ta noen år å oppfylle. Store deler av
Heimevernet har ikke trent på flere år og vi kan ikke
forvente mer enn langtidsplanens mål om at 50%
av områdestrukturen skal trenes årlig i framtiden.
Dette vil kreve streng prioritering for at mange nok
områder skal få trent hvert år og det følger naturlig
at mange områder vil få lav treningshyppighet.
Evnen vår til å kunne bygge opp hele strukturen ligger forankret i at kvaliteten opprettholdes i deler av
Heimevernet – det er min fremste oppgave i tiden
som kommer
Gjennom et politisk vedtak har det blitt besluttet å
flytte Heimevernsstaben til Terningmoen. Jeg har
vært informert om at dette var under vurdering
siden tidlig i vår, men GIHV har ikke vært del av
utredningen og HVST har så langt ikke vært del av
prosessen rundt vedtaket. Jeg har bedt stabssjefen
i Heimevernsstaben om å nedsette en arbeidsgruppe for å finne ut hvorledes vi best mulig skal få
gjennomført flyttingen. Mine hovedfokus framover
vil bli å ta vare på personellet og mest mulig av den
gode kompetansen vi har, samtidig må jeg prøve
å skjerme Heimevernets budsjett for flyttekostna-
dene. Når vi flyttet til Myntgt 1. i fjor kostet det nærmere 8 millioner – denne flyttingen vil bli vesentlig
dyrere da det ikke per nå er noe egnet lokale på
Terningmoen.
Mens HV-bladet går i trykken vil Heimevernsstaben
ha satt i gang en konsekvensutredning av nedleggelse av militær livakt- og eskorte kapasiteten i
016-avdelingene våre. Våre 5 tropper er de med
Heimevernets beste soldatferdigheter og har vært
en viktig motor i å heve kvaliteten i Innsatsstyrkene.
Allikevel er det en vesentlig kostnad forbundet med
avdelingene som ville kunne gi betydelig økt trening i områdestrukturen.
Det var en milepæl for Heimevernet da kommandoheis på Olav Trygvasson ble gjennomført på
Haakonsvern Orlogstasjon tidligere i høst. Det første
fartøyet i Reine-klassen er ikke bare et nytt fartøy
i Heimevernet – det er en ny tidsalder for hele
organisasjonen. Ikke bare erstatter fartøyet betydelige mengder med landbasert infrastruktur langs
hele kysten, men det er også et flytende klasserom
for treningsaktivitet. Reine-klassen representerer
logistikk, instruktørkompetanse, lager for øvingsmateriell og i tillegg en full utrustet kommandoplass
som gjør oss interoperable med det øvrige Forsvaret. Vi har satset mye på disse fartøyene og jeg er
overbevist om at de vil innfri forventningen og bli
et lokomotiv i arbeidet med å samle Heimevernet i
integrerte Heimevernsoperasjoner.
Helgen etter kommandoheisen fikk jeg mulighet til å møte Sjøheimevernet ved innsatsstyrke
”Salamander”, SHVKDO og SHVGRP Sør. Gjennom
flere demonstrasjoner fikk jeg et godt innblikk i en
særdeles profesjonell styrke med overbevisende
ferdigheter og solid fagkunnskap. Jeg lot meg også
smitte av den gode motivasjonen og stå-på-viljen.
Meget bra!
Redaksjonen
HV
Heimevernsbladet
Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO
E-post: [email protected]
Tlf: 23 09 81 35
ansvarlig redaktør
Flaggkommandør Ketil Olsen
REDAKTØR
Stian B. Støvland
Webansvarlig
Geir Bøe
Grafiker
Tore Ellingsen
Redaksjonskomité
Flaggkommandør Ketil Olsen
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Kommandør Lars Arne Aulie
Gen. sekr. Svein Haugen
Major Harald Rist Aamoth
Faste bidragsytere
PIO REGION 1
Lars William Wroldsen
PIO Region 2
Tore Ellingsen
Pio region 3
Rune Haarstad
Pio region 4
Rolf Kulseng Ytterstad
Generalinspektør for Heimevernet
Verner – Vokter – Virker
2 HV-bladet // Oktober 2010
Pio hvsks
Trond Setså
Innhold
s6
Heimevernets nye Reine-klasse fungerer som flytende ”klasserom”
langs kysten med instruktører, materiell og to flerbruksfartøy på hekken. Borte er kostbare kaianlegg og lagre. At fartøyene i tillegg utgjør
en formidabel operativ ressurs gjør dette til en suksesshistorie.
s36
Utmattet, gjennomvåt og kraftig nedkjølt så den unge britiske
soldaten døden hvitøyet.
s38
Septemberværet i Dovreregionen under lottekurset viste seg fra
sin beste side, alt mens lottene ytet topp innsats fjorten dager til
ende.
2 Leder
4 På kryss og tvers
6 Flytende klasserom
8Ny sjef Heron
9 Siste områdetrening
10 Til HV for å lære
12 Hedret HV-MOT
13 Fra HV-jurist til førsteamanuensis
14 Travelt for HV
15 Finnmark HV-17 på sikringsjobb
16 Minnes dramatiske dager
18 Mestrer det meste
20 HV viser operativ evne i Aust-Agder
21 HV vokter Forsvarsstaben
22 Flere fra Forsvaret går Nijmegen
24 Årlig trening for Stavanger utr område
25 Landskytterstevnet i boks
26 Stolte sjefer
27 Skyttermiljøet i HV-08
28 Tok styringen
30 HVsjefer med fokus på nordområdene
31 Lite trening vanskeliggjør våpenkontroll
32 HVU tur til nasjonalpark
34 Offiserer fra 34 land inntok Stavanger
35 Med fokus på kysten
36 Reddet livet til britisk soldat
38 Barmarkskurs for A-lotter
40 HV er relevant for arbeidsgiver!
41 Heimevernsstaben flyttes
42 Landsrådet
43 TILLITSVALGTE PÅ TRYKK!
44 Reisen til Heistadmoen!
46 Grebe hedret Grebe
48 Tilbakeblikk 25 & 50
50Nytt og nyttig
51 Kryssord
Forsiden
HV har fått det første fartøyet av
Reineklassen på sjøen
Foto: Geir Bøe
Opplag
55 000
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på
tlf: 22 41 60 41
Trykk
John Grieg AS - Bergen
www.mil.no/hv
Ansvarlig
Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Generalinspektøren for
Heimevernet.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler
og foto som sendes inn uoppfordret. Manus
til HV-bladet sendes til:
Oktober 2010 // HV-bladet 3
[email protected]
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
Ny generalsekretær
i landsrådet
Innsatsstyrke Osprey har etter anmodning
fra den Amerikanske ambassade gjennomført styrkebeskyttelse av den amerikanske
fregatten USS Taylor under dens landligge på
Ulsnes. Innsatstyrke Osprey satte opp deler
av avdelingen og gjennomførte oppdraget
på en god og effektiv måte. Soldater og
befal var godt fornøyd med oppdragsløsningen. Innsatstyrken ble overrekt USS Taylors
offisielle coin som takk for godt gjennomført
oppdrag.
Årets siste samling for jegertroppen i Archery
I perioden 01-05 september gjennomførte
jegertroppen årets siste samling.
Hensikten med denne treninga var at alle i
jegertroppen skulle bli ferdig og få bestått ”
godkjent jeger ”. Godkjent jeger er et prøvesett med forskjellige prøver som en jeger skal
beherske, med blant annet å overnatte i en
gapahuk uten hjelpemidler, 22km orienter-
ing, rappelering minimum 30 meter i loddrett
stup for å nevne noen
Det var også stor fokus på skyting, der målet
var å skyte skarpe tilbaketreknings driller.
Jegertroppen brukte også mye tid på det
med å beherske teknikker i bebygde områder,
det være seg å bygge OP ( Observasjons post
) i hus og entringsteknikker i bygninger.
Styrkeproduksjonsmøte i SHV
SHV kommandoen gjennomførte 14 til 15
september styrkeproduksjonsmøte. Deltakende på møtet var Områdesjefer, I-styrkesjefer, Gruppesjefer, I-styrke skvadronsjefer og
personell fra SHV kommandoen.
Møtet ble avholdt på Briggen, hvor de
gikk gjennom virksomhetsplanen for 2011,
4 HV-bladet // Oktober 2010
planlegging av neste års områdetreninger,
sjef til sjef møte der de lokale sjefene hadde
samtaler med Rune Furevik. Det var spesielt
god stemning da det var omvisning på Olav
Tryggvason. Sjefene var tydelig imponert over
kapasitetene til Reineklassen som skole-/øvingsplattform, logistikk fartøy og kommando
fartøy.
Styrkebeskyttelse i
Stavanger
Jørgen Roaldset har tiltrådt som generalsekretær for Landsrådet for Heimevernet.
Han kommer fra stillingen som personalsjef
og beredskapsleder i Lier kommune.
”Lier kommune med sine 23.000 innbyggere og 1.500 ansatte har vært en flott
arbeidsplass gjennom 10 år. Nå er det nye
utfordringer, og jeg gleder meg til å komme
i gang. Det er mange dyktige personer som
har sittet i generalsekretærstolen før meg, så
det er både med respekt og ydmykhet jeg tar
fatt på arbeidet”.
Han har tidligere vært blant annet lærer,
generalsekretær i Norges KFUM-Speidere og
selvstendig konsulent innenfor organisasjonsutvikling.
Militært har Jørgen erfaring fra både Hæren
og Heimevernet. Han tok Befalsskolen for
Hærens Sanitet i 1978, og ble overført Heimevernet i 1979. I 1985 ble han områdesjef
og i 1995 avsnittssjef. Han var i en rekke år
instruktør og veileder i HV-02 og ved HSKS
på Dombås. Han har skrevet heimevernets
sanitetsreglement, og var aktivt med i faggruppen som utarbeidet det første objektsikringsreglementet.
Liker
Lik Heimevernet på facebook du også
Oktober 2010 // HV-bladet 5
SJØ OG LAND: – Jeg har fulgt moderniseringen av SHV tett - både utviklingen mot moderne fartøy, og integreringen med resten av
Forsvaret. Jeg er ikke i tvil om at dette er rett vei å gå, uttalte Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Admiral Haakon Bruun-Hanssen under
kommandoheisen.
HVs flytende klasserom
Heimevernets nye Reine-klasse fungerer som flytende ”klasserom” langs kysten
med instruktører, materiell og to flerbruksfartøy på hekken. Borte er kostbare kaianlegg og lagre. At fartøyene i tillegg utgjør en formidabel operativ ressurs gjør
dette til en suksesshistorie.
Skipssjef Tony Hatland på SHV Olav Tryggvason har nå heist kommandovimpelen til
topps. Sjøheimevernets fire innsatsstyrker og
17 SHV-områder, fra Øst-Finnmark til Svenskegrensen vil få en kostnadseffektiv måte å
gjennomføre treningen på. I tillegg blir Reineklassen en ressurs for hele heimevernet, både
under skarpe operasjoner og til treninger
med HV-styrker på landsiden.
– En ikke så rent liten bonus er den operative
kapasiteten disse fartøyene utgjør, sammen
med våre mindre og hurtige flerbruksfartøyer,
sier sjefen for SHV-kommandoen,
kommandørkapten Rune Furevik.
Skal bli best i kystsonen
Ved å knytte sjø-, land, og luftheimevernet
tettere sammen skal Heimevernet bli best
på å operere i kystsonen, Reine-klassen skal
også fungere som en mobil plattform for
kommando og ledelse av operasjoner. –
Disse nye fartøyene gir Heimevernet en ny
dimensjon i integrerte operasjoner med sjø
og land kapasiteter. – Dette er et stort løft for
hele Heimevernet, sier Generalinspektør for
Heimevernet, Generalmajor Kristin Lund. En
av fartøyenes primæroppgave er undervisning og støtte ved treninger ute i områdestrukturen. Men GIHV er åpen for å bruke ledig
kapasitet til å støtte både Sjøforsvaret og sivile
beredskapsinstanser.
– Jeg har fulgt moderniseringen av SHV tett
- både utviklingen mot moderne fartøy, og
integreringen med resten av Forsvaret. Jeg er
ikke i tvil om at dette er rett vei å gå, uttalte
6 HV-bladet // Oktober 2010
Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Admiral
Haakon Bruun-Hanssen under kommandoheisen.
mandør Håkon Tronstad. - Jeg ønsker nå å se
dere i aksjon under øvelser og oppdragsløsning i samarbeid med Sjøforsvaret.
Flytende klasserom
Shetland-klassen på vei
– En sentral og grunnleggende jobb for
SHV er å drive styrkeproduksjon. Opplæring,
trening og øving av et par tusen befal og
mannskaper, fordelt på 17 områder og 4
innsatsstyrker, på kyststrekningen Grense
Jakobselv til Svenskegrensen, forklarer Rune
Furevik. – Dette er utfordrende og ressurskrevende. Nå har vi kvittet oss med kostbare kaianlegg, lager, utdannings- og treningsanlegg
langs hele kysten, forteller Furevik. Reineklassen overtar nå rollen som flytende klasserom.
Under forflytning mellom områdetreningene
vil også Reine-klassen bidra til suverenitetshevdelse.
På vei inn er også nye flerbruksfartøyene som
vil få betegnelsen Shetland-klassen. Flerbruksfartøyene vil drive med overvåkning, kontroll,
sikre nøkkelpunkt, forflytte og landsette kystmeldeposter samt være plattform for bording
og dykkeoperasjoner. Shetlandsklassen kommer i tillegg til dagens Gyda og Hårek-klasse.
Totalt skal Sjøheimevernet ha tolv flerbruksfartøy i operativ drift. Fire av fartøyene vil bli
dedikert til hver av Reineklassen og de åtte
øvrige vil bli lokalisert på forkjellige deler av
norskekysten. Shetlandsklassen sine navn
fartøynavn stammer fra ”Shetlandsgjengen”,
som under krigen utførte heltemodig innsats
som blant annet bestod av spesialoppdrag på
norskekysten og transport av flyktninger.
Sammen med Sjøforsvaret
Sjøheimevernet tar ikke mål av seg til å overta
oppgavene til Marinen eller Kystvakten. SHV
vil komme som et tillegg i kystsonen. – Vi skal
bli Norgesmester” innen en viktig nisje som
går under betegnelsen ”Taktisk Mobilt Samvirke”, smiler Furevik. TMSK er et begrep og et
taktisk konsept som i første rekke skal bidra til
at land-, luft og sjøheimevernet sammen skal
kunne ivareta territorielt ansvar og oppgaver
i kystsonen ved episode, krisehåndtering og
krig. - Alle vi som jobber med sikkerhet på
havet bør få øynene opp for SHV. Dere må
brukes sammen med de kampfartøy vi har
til sjøs, sier sjefen for Kystekadren, flaggkom-
INSPISERE MANNSKAPENE: – Disse nye fartøyene gir Heimevernet en ny dimensjon i integrerte operasjoner med sjø og land kapasiteter.
– Dette er et stort løft for hele Heimevernet, sier Generalinspektør for Heimevernet, Kristin Lund.
√ FAKTA:
• Deplasement: 791 tonn.
• Maksfart: 16 knop
• Lugarkapasitet: 36
• Mannskap: 14
• Bevæpning: To stk sea Protector.
(12.7 mm)
Rune Haarstad
Rune Haarstad
FLYTENDE KLASSEROM: SHV Olav Tryggvason får rollen som flytende klasserom. Under forflytning mellom områdetreningene vil også
Reine-klassen bidra til suverenitetshevdelse. - Alle vi som jobber med sikkerhet på havet bør få øynene opp for SHV. Dere må brukes sammen med de kampfartøy vi har til sjøs, sier sjefen for Kystekadren, flaggkommandør Håkon Tronstad.
Oktober 2010 // HV-bladet 7
KNYTTNEVE: Utrykningsområdene er sjefens ”knyttneve”
Årets siste områdetrening
To av utrykningsområdene og ett av de ordinære HV-områdene i HV-12 er nettopp
ferdig med årets trening på Værnes og på Høylandet. Dermed har Trøndelag HVdistrikt trent ni av sine totalt 33 områder.
NY HERON-SJEF: Major Svein Richard Rogne, her flankert av flaggkommandør Kjetil Olsen fra HVST og distriktssjefen i HV-14,
oblt Fransson.
Ny sjef i Heron
92% fremmøte
Major Svein Richard Rogne er ny sjef for Innsatsstyrke Heron ved Sør-Hålogaland
Heimevernsdistrikt 14. Første øvingsaktivitet ble Øvelse Kysten på Helgelandskysten hvor oppmøte prosenten ble på hele 95%!
Historisk sett er Heron en avdeling med
nære familiære bånd for Rogne, hans onkel
tjenestegjorde i Kp Linge og var med på flere
av operasjonene og trefningene i lokalområdet. – Så man kan på mange måter si at jeg
som ny Heron-sjef er kommet “hjem” når det
gjelder stilling, smiler major Rogne.
God start
Dette er en svært god start sier Rogne selv
om det budsjettmessig er over det som vi har
lov til å planlegge med. Øvelsen forløp på en
god måte selv om SHV ikke hadde anledning
til å delta som planlagt. – Heron fikk derfor
øvd med fullt fokus mot landoperasjoner
langs kysten og i havneområder, og med
mange og gode markører så fikk de fleste
tropper nok å bryne seg på.
8 HV-bladet // Oktober 2010
Bredde og dypde
Rogne har av militær bakgrunn BSIT med
påfølgende pliktår som jegerlagfører på
Skjold, KSL (3 årig realfaglig linje), tjeneste i
Nord-Norge ved tropp og kompani, ved befalsskole i Sør-Norge og i våpeninspektorat før
han begynte ved HV-14 i 2001. Han har i HV
vært innom stillinger som Hovedinstruktør,
Ass G-7, G-7, og da innsatsstyrke konseptet
startet opp fungerte han som innføringsansvarlig og fungerende sjef inntil tilsatt sjef kom
til Heron. Deretter satt han som S-3 i 4 år.
Et par turer ut
Han har også flere kurs i inn og utland som gir
både bredde og dybdekompetanse innenfor
det som er en innsatsstyrkes hovedgjøremål.
Rogne har tjenestegjort internasjonalt i Bosnia med SFOR-1 i bataljons OPS’en, Afghanistan (ISAF) i den tyskledete staben i RCN som
– Det er et klart ønske fra meg at vi trener
områdene for å sørge for lokal beredskap
rundt omkring i begge trønderfylkene, sier
distriktssjef Lyder Karlsen.
sjef plan/CJ-3, og i Kosovo (KFOR HQ) både
innenfor J3 Plans/CONOPS og J5 Policy.
Øvelse Nordland
- Neste år er det Øvelse Nordland som er det
store målet og da håper vi SHV har anledning
til å delta for å kunne trene samvirke i kystsonen, sier Rogne.
Privat har han to gutter på 8 og 10 år som
opptar mye av tiden samt to hytter og mange
fritidsinteresser. Skyting med pistol og AG-3
har de senere årene vært en viktig aktivitet på
rimelig høyt nivå, men i år har fokuset vært
mer mot løping.
Rolf Ytterstad
Rolf Ytterstad
Områdesjef Olav Berge i Nidaros utrykningsområde roser mannskapene sine for innsatsen, og det gode oppmøtet.
– En fremmøteprosent på hele 92 sørger for
en effektiv trening der hele strukturen i området er på plass og kan virke sammen.
Distriktssjef Lyder Karlsen roser innsatsen og
motivasjonen til alle områdene som var inne
til trening også denne uken.
som distriktssjefens ”knyttneve” som kan
settes inn der behovet er størst.
Bekymret tillitsvalgt
Områdesjefen for Nidaros utrykningsområde,
kaptein Berge er fornøyd med utbyttet på
treningen, og er ikke i tvil om at hans kvinner
og menn er en viktig ressurs for samfunnssikkerheten. Men han påpeker også at det må
trenes for å opprettholde denne kapasiteten.
– Akkurat nå føler jeg at vi har noe å bidra
med, men soldater som trener sjelden
behøver lengre tid før de er klare til å løse oppdrag. Det merkes veldig godt, sier områdesjefen.
Hans Martin Hopsø er tillitsvalgt for en av
troppene og utrykker bekymring for manglende trening.
Med tanke på de oppdragene et utrykningsområde kan bli satt til å løse, så er ikke dette
bra. – Vi burde ha trent hvert år, selv om det
egentlig aldri passer for oss å bli kalt inn på
HV-øvelse, smiler han.
Kaptein Rune Haarstad
Kaptein Rune Haarstad
Livsnerven er årlig trening
Heimevernet er en organisasjon hvor
hovedinnsatsfaktoren er kompetansen til
personellet.
– Livsnerven til Heimevernet er årlig kvalitetstrening, påpeker kommandør Karlsen.
Når det ikke er midler til å trene alle områdene – må det hard prioritering til. To av
områdene som var inne til trening er såkalte
utrykningsområder. Dette er områder som
sammen med innsatsstyrken, kan fungere
MOTIVERTE: Distriktssjef, kommandør Lyder Karlsen var fornøyd med både oppmøte og
motivasjonen i Nidaros utrykningsområde.
Oktober 2010 // HV-bladet 9
DEMO: Våpendemonstrasjon i Lieslia skytefelt.
Til HV for å lære
En delegasjon fra heimevernet i Georgia har vært på en ukes rundtur for å lære av
det norske heimevernet. Målet med besøket var å vurdere mulighetene for et samarbeid for å hjelpe og støtte utviklingen av det georgiske heimevernet.
De georgiske offiserene startet norgesbesøket
i Heimevernsstaben i Oslo, før de reiste med
tog nordover til Vernepliktsverket på Hamar.
Turen gikk videre til Heimevernets Skole og
kompetansesenter på Dombås der de fikk
en innføring i jobben med å rekruttere og
utdanne befal.
Hos Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 fikk de
en grundig innføring i rutinene for trening og
øvelsesplanlegging, samt gjennomføring av
områdetreninger.
NATO-intiativ
- Det skal være et spesielt fokus på oppbygging av strukturen for et velfungerende heimevern, noe som også inkluderer et opplegg
for utdanning og opplæring av de georgiske
soldatene. Besøket er ledd i et bilateralt-samarbeid med Georgia for å reformere landets
væpnede styrker, forklarer kommandør, Lars
Arne Aulie fra den norske heimevernsstaben
PÅ DOMBÅS: Delegasjonen fra Gerorgia besøkte Dombås. Her sammen med representanter fra Heimevernsstaben, HVSKS og Forsvarsdepartementet.
georgiske heimevernet er å bygge opp en
velfungerende regional organisasjon som er
kostnadseffektiv.
– Det norske heimevernet er
Det norske heimeveldrevet og kostnadseffektivt
vernet skal fungere
og har mye å lære bort.
som rådgivere i dette
arbeidet og setter i
Oberst Telman Meskhidze
første omgang av en
erfaren stabsoffiser
som skal gi råd til
sine georgiske kolleger. Utfordringen til det
10 HV-bladet // Oktober 2010
Fornøyde
georgiere
Det har vært en svært
travel, men fruktbar
uke sier oberst Telman
Meskhidze som er
øverste planoffiser i det
georgiske heimevernet.
I en senere fase av samarbeidet, når minst
en georgisk regionsstab er på plass, er det
meningen at et felles system for rekruttering,
trening, utdanning og øvelser skal implementeres i alle regioner i Georgia. Etter rundturen
er det fremsendt et prosjektforslag for videre
samarbeid som skal behandles i Forsvarsdepartementet.
Kaptein Rune Haarstad
Kaptein Rune Haarstad
Oktober 2010 // HV-bladet 11
Fra HV-jurist til førsteamanuensis
Etter 12 måneder som juridisk rådgiver hos de norske styrkene i Afghanistan
(NCC-staben) er major
Børge Hatlebrekke, jurist
i distriktsstaben til HV-11,
klar for nye utfordringer.
I en periode fremover
skal han nå undervise i
folkerett ved Forsvarets
stabsskole.
HEDRET: Kaptein Opland fikk tildelt innsatsmedaljen i gull med rosett
Hedret HV-MOT
Forsvarsjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR) har besluttet å tildele en rekke stridsdekorasjoner til Heimevernets Military Observation Team som for noen måneder
siden kom hjem etter tjeneste i Afghanistan.
Det var tre soldater av totalt sju fra HV- MOT
som fikk medaljer for sin innsats i operasjoner
i Afghanistan. - Oppdragene som løses av
våre Military Observation Team regnes som
de mest utfordrende i Afghanistan, med
unntak av spesialstyrkene og tildelingen av
disse stridsdekorasjonene er en anerkjennelse
for HV-MOT, både når det gjelder jobben
vi gjorde der nede og rekrutteringen og
treningen hjemme i Norge, sier kaptein
Torgrim Opland som ledet MOT-laget fra
Heimevernet.
Tapperhet og mot
FSDR er rådgivende organ for Forsvarssjefen
vedrørende innstillinger til stridsdekorasjoner,
og består av generalinspektørene for Hær, Sjø
og Luft. Det er utarbeidet egen medaljematrise og retningslinjer for valg av utmerkelse
til de som deltar i direkte eller indirekte
kamphandlinger.
Forsvarsjefens stridsdekorasjonsråd gir disse
begrunnelsene for tildelingene:
Sjt. fra Tmbn. fikk tildelt Militærkorset:
12 HV-bladet // Oktober 2010
”For sitt mot og tapperhet ved at han i et
bakhold løp ut i åpent lende bar ut en Latvisk
soldat som ikke var i stand til å følge egen
avdeling. ”
Sjt. fra HV 03 fikk tildelt Innsatsmedaljen i gull
med rosett,
”Derved at han i Afghanistan 9. Juli 2009 deltok i
farefulle, spesielle operasjoner.
Han utmerket seg ved tapperhet og mot ut over
det som normalt kan kreves.”
Kapt. fra HV 12 fikk tildelt Innsatsmedaljen i
gull med rosett,
”Derved at han i Afghanistan 9. Juli 2009 deltok i
farefulle, spesielle operasjoner.
Han utmerket seg ved tapperhet og mot ut over
det som normalt kan kreves.
Med lederskap, vurderingsevne og manøvrering
i kritiske operasjoner klarte han å snu risiko
operasjoner til avdelingens fordel.”
opplevde at laget løste på en meget god
måte. Jeg vet at vår sterke fokus på drill og
enkeltmannsferdigheter i forkant var en av suksessfaktorene, sier kaptein Opland. Tjenesten
i MOT setter høye krav til ferdighets- og
erfaringsnivå, da de opererer i små enheter
alene ute i provinsen. Noen ganger opptil 25
mil fra Camp Meymaneh hvor egne støttende
enheter normalt er stasjonert. Det vil da være
snakk om timer før støttende avdelinger vil
kunne nå frem og forsterke laget.
- Det at vi både hadde ferdighetene og den
nødvendige erfaringen gjorde at vi, når vi
kom i stridskontaktene, reagerte koordinert
og på refleks. Soldatene på teamet mitt er
faktisk så dyktige soldater, og med et utrolig
samhold og lojalitet, at de var en drøm å lede.
Så til kolleger i Heimervernet vil jeg bare si;
”drill på enkeltmannsferdigheter. Det utgjør
forskjellen!!” oppsumerer kaptein Opland, som
nå er tilbake som operasjons offiser i HV-12.
Fokus på drill og enkeltmannsferdigheter
Vår tjeneste der nede og rundt 100 feltdøgn
på seks måneder, var preget av en rekke
utfordrende og farlige situasjoner som jeg
Kaptein Rune Haarstad
Torbjørn Kjosvold
– Et år i Afghanistan er forholdsvis lang tid,
men som stabsoffiser går det nok noe lettere
enn for soldater som er i kamper med jevne
mellomrom. Det skremmende - på et vis - var
at jeg grudde meg til å reise hjem, forteller
Hatlebrekke.
Tunge perioder
Majoren og advokaten fra Sunnmøre
savner arbeidsoppgavene og det gode
kameratskapet som han forteller er spesielt
for en stab som arbeider 24 timer, 7 dagers
uke over så lang tid.
– Jeg hadde en jobb som jeg satte stor pris
på, og min sivile kompetanse kom særdeles
godt med gjennom hele min periode der
nede.
I tyngre perioder kommer dette kameratskap
bedre til syne. – Man har blant annet behov
for litt mer felles støtte når man opplever i
en kontingent å måtte sende hjem fem av
sine soldatkolleger i båre. Selv om dette ikke
er nære kolleger, er man ute på det samme
oppdrag og ”kjenner” med stor sannsynlighet
noen av disse, poengterer majoren.
– Oppdraget skal likevel løses, og man gjør
dette gjennom et sterkt og godt samarbeid.
Juridiske utfordringer
Perioden der nede var preget av mange
utfordringer. Spesielt på slutten da det ble
fremforhandlet større avtaler med blant
annet amerikanerne for deres etablering
av sitt helikopterbidrag i Faryab Provins.
– En slik ”Military Technical Agreement
(MTA)” med overliggende ”memorandum
of Understanding” mellom Norge og USA,
SAVNER JOBBEN: Majoren og advokaten fra Sunnmøre savner arbeidsoppgavene og
det gode kameratskapet som han forteller er spesielt for en stab som arbeider 24 timer, 7
dagers uke over så lang tid.
krever et ryddig og godt samarbeid mellom
stabsfunksjonene på både NCC og PRT ledd,
forklarer Hatlebrekke. Som juridisk rådgiver
sitter jeg med et betydelig ansvar for å få satt
dette sammen og godkjent på både norsk
og amerikansk side. Uten sivil kompetanse,
som advokat, tror han dette arbeidet ville blitt
betydelig tyngre og vanskeligere.
Etterspurt jurist
I tillegg til de mer sivile sider av stillingen,
jobber NCC juristen med rådgiving overfor
de norske styrkers makthåndhevelse. Grunnet
en stadig tøffere situasjon, også i Faryab
provins, har den juridisk bistand hele tiden
blitt etterspurt - både fra PRT, NAD og OMLT
bidragene. – Det er ikke tvil om at man har
behov juridiske kompetanse i konfliktteateret,
og det kan til tider være mer enn nok arbeid
for enda en stilling som jurist, som kunne
ha arbeidet tettere opp mot PRT og OMLT
bidraget i Faryab provins, eller vært fast
tilknyttet PRT i Meymaneh.
Militær og sivil kompetanse
– Samlet sett kan jeg si at den juridiske
rådgivers rolle i NCC stab ikke kun forholder
seg til ”Rules of Engagement (ROE)”
(Engasjementsreglene), som de operative
norske styrker må forholde seg til, men
også mer administrative gjøremål og
juridisk rådgiving på et bredt grunnlag.
Sivil kompetanse er viktig for å kunne løse
oppdraget som juridisk rådgiver for den
norske styrken i Afghanistan påpeker major
Hatlebrekke.
– Likevel vil jeg påpeke at det viktigste jeg
som juridisk rådgiver bidrar med, er å få skapt
en felles forståelse av de makthåndhevelses
regler ISAF styrken opererer under. En bred
militær kompetanse er derfor også særdeles
viktig.
Til HV-11 med mer erfaring
Etter returen til Norge og engasjementet
ved Stabsskolen fortsetter Hatlebrekke
som medlem av HV-11 sjefens ledelseog støttegruppe sammen med prest og
presseoffiser, med en styrket kompetanse og
lærdom omkring stabsarbeidet. – Dette håper
jeg kan komme HV, og i særdeleshet HV-11,
til del. Jeg ser også frem til å møte mine gode
kolleger i HV-11 igjen. Dette blir et avbrekk i
nåværende jobb som ansatt ved Forsvarets
stabsskole, hvor han underviser i folkerett.
– Et tilbud om nytt oppdrag i utlandet vil jeg
med tiden også med stor grad av sikkerhet
kunne si ja takk til - bare tilbudet dukker opp,
smiler han.
Kaptein Rune Haarstad
Torbjørn Kjosvold
Oktober 2010 // HV-bladet 13
Finnmark HV-17 på sikringsjobb i Troms
Innsatsstyrke Ida & Lyra i HV-17 måtte på kort varsel hive seg rundt og ta turen til
Tromsø til et vakt- og sikringsoppdrag av et amerikansk fartøy.
Travelt for HV
Tre skarpe oppdrag i løpet av en uke gjorde perioden 31. august til 4. september
ganske hektisk for Heimevernsdistrikt 16.
Sjef i Heimevernsdistrikt 16, oberst Sturla
Bangstad, er av den oppfatning at tre
oppdrag på en uke er noe som beviser
viktigheten av et trent og landsomfattende
Heimevern.
– Det er bare tilfeldig at vi kan kunne reagere
så raskt og bra som vi gjorde, sier Bangstad,
og henviser til at ikke alle styrkene hans er like
godt trent.
Nord-Troms HV-område som rykket ut til
leirskredet i Lyngen (se påfølgende tekst)
øvde i juni. Innsatsstyrke Claymore, som
trenes jevnlig, ble kalt ut på en leteaksjon i
Brøstadbotn, og deretter til Lyngen under
leirskredaksjonen der, mens de tilfeldigvis var
på øvelse. Selv om det ikke er denne typen
oppdrag innsatsstyrkene er tenkt brukt til, så
ble de satt inn da de var lett tilgjengelige og
klar til å løse oppdrag.
– Hadde vi blitt kalt ut til eksempelvis Lofoten,
ville vi ikke kunnet stille med like godt trente
mannskaper og befal, sier Bangstad, som
berømmer folkene sine for jobben de gjorde
i uke 35
Passet på amerikaner
Det første av de tre oppdragene var planlagt.
Styrkebeskyttelse av et amerikansk militært
fartøy som skulle legge til kai i Tromsø.
Selv om oppdraget kom midt under en
planlagt øvelse for Innsatsstyrke Claymore, så
er styrkesjefen særdeles godt fornøyd med at
folkene hans ble satt til denne typen jobb.
– Vakt- og sikringsoppdrag som det her er
jo noe av det som er med på å definere vår
eksistens. Det er blant annet slike ting vi er
ment å drive med i fred, krise og krig. Å sørge
for vakthold av et amerikansk marinefartøy
ved kai er enda en verdifull erfaring for oss,
sier Claymore-sjef Trond Magne Hansen, og
ramser opp andre typer klassiske HV-oppdrag:
– Eksempelvis å sikre viktige objekter, materiell, mennesker og alliert forsterkning, forteller
Hansen, og legger til at amerikanerne var
veldig godt fornøyd med jobben vaktstyrken
utførte.
14 HV-bladet // Oktober 2010
Han suppleres av sjef for Sjøheimeverngruppe
Nord, Lars Ellingsen:
– Vi løste nøyaktig samme oppdraget som
Claymore, bare at vi var på sjøsiden. I tillegg
eskorterte vi det amerikanske fartøyet til og
fra havna. Det er grei trening, også for oss, det
er jo en av primæroppgavene våre.
Leteaksjon
Samme dag som vakt- og sikringsoppdraget
ble terminert, forsvant en 76 år gammel
kvinne i fjellet ved Brøstadbotn i Troms. Med
Innsatsstyrke Claymore inne på øvelse på Setermoen, var veien kort fra politiet anmodet
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om
personellstøtte til letingen, og til Hansens folk
igjen var ute i oppdrag. Totalt 35 mannskaper
og befal fra jegertroppene og en innsatstropp, forsterket med tre hundeekvipasjer
fra HV-16 og tre fra MP-troppen i Heggelia,
bistod i letingen.
Troppssjef i Claymore, Kurt Jan Kvernmo, var
Forsvarets mann i leteaksjonens kommandoplass. Han forteller at de ankom Brøstadbotn
klokken 1200, og ble umiddelbart satt inn i
søket etter kvinnen.
– Det ble søkt hele natten gjennom. Med
personell fra oss, Sivilforsvaret og frivillige.
Terrenget var vanskelig. Veldig kupert og med
mye undervegetasjon. Vi rullerte på å lete og
stod på helt frem til mørkets frembrudd neste
dag. Mannskapene våre ble trekt ut av aksjonen da søket gikk over til å bli leting etter en
mulig omkommet person, forteller Kvernmo.
Leirskredet går
Under ett døgn etter at Claymore hadde
avsluttet jobben i Brødstadbotn, gikk det et
leirskred i Lyngen i Nord-Troms som feide
to hus på havet. Da var det på nytt tid for
personell fra HV-16 å tre støttende til. NordTroms HV-område ble klokken 1645 bedt om
å støtte politiet i å evakuere området, samt
holde vakt for at ingen skulle ta seg inn i det
farlige feltet.
Områdesjef kaptein Rolf Johansen forteller at fra de fikk melding om å rykke ut, tok
det knappe 30 minutter til førstemann var
på plass. – Samtidig var en del soldater og
befal fra Innsatsstyrke Claymore som bor i
Nord-Troms, på vei hjem fra øvelsen de hadde
vært med på på Setermoen. De ble satt inn
sammen med oss og var til betydelig hjelp.
Totalt stilte vi med 23 stykker som bistod
med evakuering og vakthold. Vi var der
frem til klokken 2300 samme kveld, forteller
Johansen.
Noen av folkene hans ble også holdt i
beredskap i tilfelle noe mer skulle skje i den
uoversiktlige situasjonen som rådet, hvor det
fort kunne gått enda flere leirskred.
– Vi er særdeles gripbare!
Oppdragsforespørselen kom tirsdag 14.
september til HV-16 fra forsvarets operative
hovedkvarter. Siden distriktets Innsatsstyrke
Claymore nettopp hadde hatt et tilsvarende
oppdrag (se ”Travelt for HV”), var strikken der
tøyd langt allerede. Claymore kunne ta seg
av det første døgnet, fra 15. til 16. september,
mens Ida & Lyra skulle overta den 16. og to
døgn frem i tid.
Sjef for Finnmark HV-17, oberstløytnant
Even Sandland, forteller at de fikk bekreftet
oppdraget tirsdag klokken 1400. Samme
etter middag hadde de kontroll på antallet de
trengte å kalle inn, og hvordan de skulle gå
frem videre.
– Vi sendte en liaison til Tromsø samme dag
for å klargjøre for mottak av styrken vår og
opprette kontakt med amerikanerne og Claymore. Transporten sørover gikk med buss, den
eneste måten vi kan overføre så mange på
så kort varsel. Vi plukket opp folk som skulle
være med på opdpraget underveis, forklarer
Sandland.
Vel fremme i Tromsø overtok Ida & Lyra det
de trengte av utstyr, unntatt den personlige
bekledningen og utrustningen, fra Claymore.
Reellt oppdrag
Sandland er av den oppfatning at selv om
oppdraget kom på kort varsel, så var det både
reelt og godt tilpasset, og noe avdelingen
hans har hatt stort utbytte av. Det er slik de
er trent til å kunne gjennomføre. Over hele
landet.
– Innsatsstyrkene i HV er en nasjonal ressurs,
så dette var god trening på noe som er veldig
relevant, sier han
resten av landets distrikter er adskillig større
enn innsatsstyrken, lar det seg vanskelig gjøre
å bruke andre enn I-styrker til denne typen
oppdrag. Områdene må ha betydelig tid til
opptrening. Jo lengre siden de var inne til
årlig trening, jo mer tid trenger de.
– Opptreningstiden gjenspeiler treningsnivået til områdene så vel som i-styrkene. Vi
har per definisjon ikke et område å sette inn
i skarpe vakt- og sikringsoppdrag på så kort
varsel som det her var snakk om. Slike jobber
som denne i Tromsø trenger en viss kompetanse. Hvem som helst kan ikke gjøre det,
forklarer oberstløytnanten, og fortsetter:
– At vi kan dra fra Finnmark og til Tromsø viser
veldig godt at innsatsstyrkene kan brukes på
tvers av distriktsgrensene. Konseptet fungerer!
Kan ikke bruke områdestrukturen
Selv om områdestrukturen i HV-17 som i
Rolf Ytterstad
Rolf Ytterstad
Områdesjefen mener det er viktig å holde folk
klar i bakhånd i tilfelle en situasjon som den
han og folkene hans befant seg i skulle eskalere. Det å ha en organisasjon som fungerer
som én organisme hvis situasjonen forverrer
seg, kan bidra til å berge liv og sikre verdier,
mener han.
En av flere suksessfaktorer var at området
Johansen er sjef for var inne til årlig trening i
juni. Hadde personellet hans ikke sett hverandre og øvd sammen over år, slik tilfellet er
for flere av HV sine områder, kunne reaksjonsevnen, samhandlingen og ledelsen vært av
en atskillig dårligere kvalitet enn den var. Uten
trening, dårligere beredskap. Også opp mot
operasjoner til støtte for det sivile samfunnet.
– Det at vi er militært trent, også til å takle farlige situasjoner, kjenner hverandre, vår plass i
organisasjonen, og ikke minst at vi er lokale,
er noen av de tingene som gjør oss så anvendelige og gripbare som vi faktisk er. Tenk
deg selv hvis en tilfeldig gruppe med utrente
skulle blitt ledet av en tilfeldig sjef i en støtte
til det sivile samfunnet-operasjon. Det ville
blitt problematisk, kommenterer kapteinen
som til daglig jobber som lærer.
Rolf Ytterstad
Rolf Ytterstad
Profesjonelt utstyr til den profesjonelle bruker
Equipnor er Nordens største leverandør av
personlig utstyr til Forsvar og Politi. Et stort
antall av våre kunder er profesjonelle soldater
og politi som stiller store krav til eget utstyr.
På vår nye webshop finner du et
utvalg av vårt brede sortiment.
Besøk en våre butikker i Bergen og Ski,
eller gå inn på vår webshop
www.equipnorshop.no
Oktober 2010 // HV-bladet 15
HØYT HENGER DE: Oberst Sturla Bangstad på vei gjennom hinderbanen under mestringsøvelsen Innsatsstyrke Claymore i HV-distrikt 16 gjennomførte i slutten av august.
Oberst på mestringsøvelse
Sjefen i Heimevernsdistrikt 16 (HV-16) ble med distriktets Innsatsstyrke Claymore på mestringsøvelse. Laget
han tilhørte gikk likeså godt inn til seier i lagskonkurransen.
Minnes dramatiske dager for 70 år siden
For 70 år siden under de dramatiske dagene i 1940 klarte en norsk styrke på 250
menn og en kvinne å bemanne Hegra festning. Soldatene holdt stand mot tyske
angrep i 26 dager helt til 5. mai. Da ble festningen overgitt til den tyske okkupasjonsmakten. Og da var også Sør-Norge offisielt oppgitt.
Tre av krigsveteranene fra disse dagene
var tilstede når 100 års jubileumet for selve
festningen ble markert søndag 5. september.
Nå er det kun seks igjen av den totale styrken
som fortsatt lever.
Forsvarssjef Harald Sunde var tilstede
og pratet med alle de tre gjenlevende
veteranene. Forsvarssjefen holdt også en tale
der han trakk paralleller fra gårsdagens helter
og veteraner fra de harde kampene på Hegra,
til dagens veteraner som kommer hjem fra
Afghanistan.
Lang marsj for HVU
En gruppe HV-ungdommer fra HV-12 var
GAMLE UNIFORMER: Forsvarssjefen tok
seg god tid til å prate med hver enkelt av
HV-ungdommene. For anledningen ikledd
uniformer fra 1905.
tilstede under jubileumsarrengementet i
autentiske 1905-uniformer lånt fra rustkammeret. De imponerte Forsvarssjef Sunde med
å fortelle at de hadde gått de seks milene fra
Trondheim.
– Vi gjennomførte marsjen som en trening
i det å klare seg ute i lendet, forklarer
ungdomsleder Heggem. Forsvarssjefen tok
seg god tid til å inspisere avdelingen og
pratet med hver enkelt av HV-ungdommene.
Militærhistorie
Luftforsvarets musikkorps fremførte en
nykomponert marsj som heter Nasjonal festningsmarsj, komponert av Kjell Minsaas. En
rekke militærhistoriske avdelinger kastet også
glans over markeringen på Hegra festning.
Den svenske forsvarsattacheen tok også turen
til Hegra for å avduke en nyrestaurert kanon
som Norge fikk i gave fra Sverige i 1920.
Forsvarssjef Harald Sunde pratet med alle de tre gjenlevende veteranene.
16 HV-bladet // Oktober 2010
Festningskommandanten på Kristiansten festning, oberst Risvold
gjenskapte de dramatiske dagene i mai. Her i rollen som major
Holtermann som ledet forsvaret av festningen.
Kaptein Rune Haarstad
Torbjørn Kjosvold
Oberst Sturla Bangstad (48) trommet sammen
et lag med befal fra HV-16 sin distriktsstab for
å være med på Claymores årlige mestringsøvelse.
– Kort sagt dreier en øvelse som dette seg
om å mestre de grunnleggende soldatferdighetene. Disse går aldri av moten og
må ligge i ryggmargen til både befal og
mannskaper, sier Bangstad, og ramser opp
kunnskaper innen kart og kompass, sanitet,
skyting og god fysisk form som eksempler.
For han er det viktig at befalet i distriktsstaben
og innsatsstyrken er med på mestringsøvelser
som denne.
– Det handler om eksempelets makt. Å være
fremst blant likemenn og -kvinner. Vi må ikke
tillate oss å pålegge soldatene noe som vi selv
ikke klarer. Det å gå foran og vise vei er lederskap i et nøtteskall. Vi er alle soldater, sier han,
og henviser til samtlige kolleger i HV. Enten
de er sivile eller militære til daglig.
Han er ikke direkte misfornøyd med at laget
han tilhørte stakk av med seieren. På spørsmål
om hva som var vanskeligst, er svaret nattorienteringen.
– Orientering i stupmørke og dårlig vær med
kart og kompass, uten moderne hjelpemidler
som GPS, er ikke enkelt. Her hadde nok vi veteranene en viss fordel fremfor mange andre.
Før i tiden hadde vi jo ikke andre hjelpemidler.
Det synlige beviset på at man har bestått
øvelsen er en caps med Claymores symbol på.
Et symbol på at man har glidd inn i folden og
er en integrert del av styrken. Det skal nemlig
henge litt høyt å bli en del av den.
– Det å få capsen, Claymores stempel, er en
av flere ting som er med på å skape avdelingsstolthet, sier Bangstad.
Rolf K. Ytterstad
Ståle Frøshaug
√ FAKTA:
- Mestringsøvelsen varte ett døgn i
Setermoen-området i indre Troms
- Poeng ble delt ut på postene lagene var
gjennom
- Lagene bestod av inntil åtte soldater og
befal. De ble evaluert på nattorientering,
ta seg usett forbi en vaktpost, kryssing av
vassdrag i tau, taktisk passering av bru,
etablering av nødbivuakk, behandling av
skuddskade og bårebæring, overskyting
med mitraljøse, skyting med personlig
våpen, rapellering, avstandsbedømmelse,
ivaretakelse av ammunisjon, huske en
melding, tidsforbruk gjennom en hinderbane og total bruk av tid
- Lagene hadde ikke med seg mat.
Underveis fikk de utlevert en stridsrasjon
med frokostblanding per to deltakere
- Deltakerne var personell fra Innsatsstyrke Claymore og distriktsstaben ved
HV-16 som ikke har gjennomført øvelsen
tidligere
- Hensikten med øvelsen er flerdelt: Blant
annet bli kjent med lagkameratene,
vise at man mestrer krevende fysiske
og psykiske forhold og grunnleggende
soldatferdigheter, få en følelse av å
mestre tøffe forhold med lite mat, skape
avdelingsstolthet
- 47 av 53 mannskaper og befal fullførte
øvelsen
Oktober 2010 // HV-bladet 17
ENDELIG: Etter en kald og søkkvåt natt
kommer Lag 2 fram til post 2.
FORNØYD: Claymore
-sjef, major
Trond Magne Hansen,
er klar på at
mestringsøvelsen høyn
er kvaliteten på
soldatene.
KONTROLL: Før utmarsj ble soldatene kroppsvisitert.
Dette
for å sikre at Kvikklunsj og appelsin ikke ble med ut på
tur.
obligatorisk pause. Blant annet for
KORT PAUSE: På sanitetsposten var det
å kontrollere føtter og skifte sokker.
KREVENDE: Mestringsøvelsen byr på fysiske og psykiske utfordringer for soldatene i innsatsstyrken Claymore i HV-16.
Mestrer det meste
Etter 20 søkkvåte og kalde timer i felt, venter hinderbanen. No problem!
Claymore-soldatene i HV-16 mestrer det meste.
-­ Kom igjen! Stå på! Du er snart framme. Godt
jobba!
Motiverende tilrop fra gode soldatkamerater høres som skuddsalver idet hindrene
nedkjempes. Gutta på Lag 1 er uforskammet
spreke etter 20 strabasiøse timer i vått og
krevende terreng. Et knapt døgn uten mat, og
et tredvetalls timer uten søvn, har definitivt
ikke satt veldig dype spor. Moral, stridsevne
og lagånd er tvert imot på topp. Godt jobbaropene gir gjenklang i skogen idet soldatene
kaster seg ned i lav åling under siste hinder.
Alle skal gjennom
Det er mestringsøvelse for soldatene i
innsatsstyrke Claymore i HV-16. En årlig happening som er ønsket av alle, elsket av dem
som har gjennomført og hatet av dem som
står midt i det, kalde og våte til skinnet.
Claymore-sjefen, major Trond Magne Hansen,
er imidlertid sterk og klar på at dette er en
øvelse som gir verdifullt påfyll for hans mange
soldater.
- De vokser enormt på å bli ufordret fysisk og
psykisk slik som under denne mestringsøvelsen. Og det var nettopp derfor vi startet
med dette for tre år siden. Vi ville ha noe mer
enn bare en opptaksprøve, sier major Hansen.
18 HV-bladet // Oktober 2010
Ifølge Claymore-sjefen er dette en øvelse
som alle - absolutt alle - i innsatsstyrken skal
gjennomføre før de kan kalle seg fullverdige
Claymore-soldater. Som et synlig bevis på
dette får de en svart caps som brukes spesielt
flittig dagene og timene før mestringsøvelsen. Sånn bare for å trigge stemningen.
Uvitende
Vi skrur tiden tilbake til onsdag kveld kl. 21.00.
I Plasthallen på Setermoen blir Lag 2 kroppsvisitert for å sikre at Kvikklunsj og appelsin
ikke får være med på denne turen. En energibar fiskes opp fra en lomme og beslaglegges.
­­­- Det var da som faen. Soldatens forsøk på
å spe på feltrasjonen er mislykket. I stedet
får han ta til takke med åttendedelen av en
frokostblanding som venter et sted der ute i
felten.
En nødpakning med gps og mobiltelefon
blomberes med tape, og pakkes i sekken til
lagfører. I denne konkurransen er det definitivt ikke lov å ringe en venn. I alle fall ikke før
det brenner på dass.
Personellet lastes om bord i en Mercedes
og kjøres ut til et ukjent sted. Stemningen i
feltvogna er lett og ledig. Ja, faktisk lystig - og
preget av optimisme. Claymore-soldatene er
forberedt på nærkontakt med fi, men ingenting vet de om at fienden i denne øvelsen vil
åpenbare seg i form av blant annet elvekryssing, rappellering ned en 15 meter høy
fjellside, marsj under kuleregn, en sanitetsutfordring og til slutt en heftig hinderløype.
Nådeløs
Ute i terrenget får soldatene på Lag 2 virkelig
kjenne på at navigering i lys og mørke er
som, ja, akkurat; som natt og dag. Og ikke
hjelper det verken på selvtillit eller mot at de
blir fintet allerede på post én. En unøyaktig
kartreferanse fører til at det tar drøye to timer
å ta seg til den første posten.
- Én holder og resten slår! Dommen over
øvingsledelsen er nådeløs.
Også veien fram mot post to skal vise seg å
bli en lang natts ferd mot dag. En demokratisk
avgjørelse om å åpne nødpakningen hjelper
heller ikke stort. Og for å si det sånn: Neste
gang blir det utsjekk på gps før de drar ut i
”krigen”.
Fornøyd
På hinderbanen har lag 1 nedkjempet siste
skanse, og i samlet flokk er det springmarsj
mørke skulle vise seg å bli en stor
UTFORDRING: Navigering i stummende
utfordring.
tilbake til start.
- Kjør på. Bare noen få meter igjen.
Laget klokkes inn på drøye 17 minutter.
- Godt jobba. Jævlig bra!
Gutta er fornøyd med egen innsats. Godt
fornøyd. Meget godt fornøyd!
Tilfreds er også Claymore-sjefen. Ikke minst
sett i lys av at 47 soldater fikk godkjent årets
øvelse. Bare seks personer måtte av forskjellige årsaker kaste inn håndkleet.
- Dette forteller oss at vi holder et høyt nivå.
Selvfølgelig er det rom for forbedringer, og
det er jo nettopp derfor vi har øvelser, sier
major Trond Magne Hansen.
På hinderbanen har soldatene på Lag 1 fått
på seg gruen og er klare til strid. Etter 20
søkkvåte og kalde timer i felt, har de en viss
anelse og forhåpning om at øvelsen snart er
over. Og om den ikke er det, så mestrer de det
også...
Kjell Rune Henriksen
Kjell Rune Henriksen
SLITEN: Det var tydelig at soldatene hadde brukt
energi under mestringen
KJØRES UT: Jill-Marlén Sandnes og resten av laget kjøres ut og droppes på et ukjent sted
under mestringsøvelsen.
Hekta på HV
Jill-Marlén Sandnes lot seg ikke knekke av årets
mestringsøvelse. Tvert imot.
- De skal slite med å få meg ut av Heimevernet, sier Tromsø-jenta, som nå er inne i
sin andre kontraktsperiode. I likhet med de
øvrige HV-soldatene fikk Jill-Marlén kjørt seg
skikkelig under årets øvelse. Men glemt var
timer med blodslit, drittvær og sult da hun
kunne ta på seg den svarte capsen. Det synlige beviset på at hun nå er en ekte Claymoresoldat.
- Dritkult. Det gir en god følelse av mestring,
sier som til daglig er vaktsjef i sikkerhetskontrollen på Tromsø lufthavn, Langnes,
Kjell Rune Henriksen
Kjell Rune Henriksen
Oktober 2010 // HV-bladet 19
INNSATS: Osprey i angrep under øvelse Hafrsfjord
HV viser operativ evne i Aust-Agder
Gjallarhorn er navnet på årets store heimevernsøvelse på Sørlandet, som blir gjennomført i AustAgder fra 30. oktober til 5. november. Rundt 1600 menn og kvinner vil være i aktivitet, enten som
avdelinger under trening, eller som markører og annet støtteapparat.
Øvingsleder er oberst Rolf C. Wold, sjef for Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08, hvor
de fleste deltakende avdelinger er fra. I tillegg
deltar både stabspersonell og innsatsstyrker
fra Bergenhus heimevernsdistrikt 09 og fra
Sjøheimevernet.
på bakken, samt logistikkunderstøttelsen av
det hele. En av hovedfunksjonene til evalueringsteamene er veiledning for nettopp å
utvikle operativ kompetanse i HV-08, noe
oberst Wold ser som viktig for å styrke distriktets operative evne.
Hovedmål med øvelsen er å samtrene regionens innsatsstyrker og deler av områdestrukturen i feltmessige disipliner, både selvstendig
og gjennom samvirke i kystnære strøk, sier
oberst Wold.
Vi vil deployere innsatstyrker fra Hordaland,
Rogaland og Agder-fylkene til øvingsområdet. Her vil vi i samarbeid med sivile myndigheter ta over forskjellige objekter som skal
beskyttes. Etter hvert vil forsterkningsområder ta over sikringen av objektene, mens
innsatsstyrkene forbereder og gjennomfører
mer offensive operasjoner. Ettersom noen av
objektene har sjøside vil vi også ha med en
innsatsstyrke fra Sjøheimevernet, med både
fartøyer og enheter på land.
Distriktsstaben vil under øvelsen bli forsterket
med sitt mobiliseringstillegg. Dette er både
tidligere offiserer med god operativ erfaring,
og sivile som har fagkunnskap som Forsvaret
trenger under operasjoner. Her finner vi både
jurister, prester, informasjonsmedarbeidere,
sambandsfolk og andre. Disse vil bli evaluert
som del av staben.
Eksamen
Fremskutt ledelse
Også en av innsatsstyrkene i HV-08, Osprey,
vil bli evaluert. Dette er det Heimevernets
skole- og kompetansesenter på Dombås som
har ansvaret for. Begge disse evalueringene er
som en slags ”eksamen” for avdelingene, hvor
det er om å gjøre å vise at man tilfredsstiller
de operative og taktiske krav som stilles til
dem.
Selv vil Wold lede operasjonene under deler
av øvelsen fra et fremskutt ledelseselement
i Arendals-området, mens resten av staben
hans settes opp i HV-08’s taktiske hovedkvarter i Stavangerområdet. Obersten selv og
hans stab vil bli evaluert under øvelsen. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan
stiller med et evalueringsteam som vil se på
hvordan sjefen og hans stab gjennomfører
sine planprosesser, ledelse av operasjonene
Øvelsen understøttes også av elementer fra
Sjøforsvarets log-base Bergen og INI OPS
Agder og Rogaland, som leverer henholdsvis
forsynings- og reparasjonsstøtte og sambandsløsninger. – Det er viktig å trene samspill
også med disse avdelingene, som har en
uvurderlig funksjon både under øvelser og
i skarpe operasjoner. Uten god samvirketrening vil utfordringene unektelig bli større
20 HV-bladet // Oktober 2010
hvis vi beordres til skarpe oppdrag, presiserer
Wold.
Markørapparat
Selve øvelsen vil bli styrt av Sjef HV-09,
oberstløytnant Magnus Valkner, og hans stab.
De setter opp et ledelseselement hjemme
i Bergen hvor de vil styre øvelsens gang. I
tillegg etablerer de en lokal øvingsledelse i
Arendalsområdet, hvor de vil styre markørapparatet. Holt HV-område i Aust-Agder er pekt
ut som ”motstander” under øvelsen, og vil
sammen med noen forsterkninger sørge for
at hovedstyrken fra HV-08, HV-09 og SHV får
sine utfordringer.
Scenariet for øvelsen baserer seg på et
nasjonalt øvingsscenario der et fiktivt land
(HAVLAND) utgjør motstanderen. Hovedhendelsene vil basere seg på at militære
enheter fra dette landet vil utgjøre en trussel
mot viktig infrastruktur i Aust-Agder, etter en
lengre periode med tiltakende politisk kniving
om blant annet gass- og fiskeriressurser, hvor
Havland mener de ikke får disponere det de
mener er rettmessig sitt, og hvor de til slutt vil
prøve å sabotere anlegg i Norge for å oppnå
sine mål.
Et slikt scenario kan gi mange gode øvingsmomenter for både stab og styrkene i kystsonen, fortsetter oberst Wold. - Det viktigste
for meg under øvelsen er at vi får en effektiv
kvalitets trening for alle, derfor er øvelsen styrt
og vil i tid og rom være meget konsentrert på
SIKRET: Løytnant Keren Martinsen, troppsjef i tropp 2, og områdesjef i Grønland HV-område, kaptein Elisabeth Birkelund, konstaterer fornøyd at objektet er sikret.
I FRONT: Oberst Wold i fremskutt ledelse
under øvelse Hafrsfjord
grunn av øvelsens korte varighet. Friksjoner
og utfordringer får man uansett i felt.
Operasjonene vil være i samsvar med de oppgaver og kapasiteter som er gitt Heimevernet å løse.
Gjallarhorn blir en øvelse med stort fokus på
rett risikovurdering og faktisk implementering
av sikkerhet i styrkene der hvor handlingene
faktisk finner sted, avslutter han.
√ Deltakende avdelinger:
Distriktsstab HV-08
Stabsområde HV-08
MP-område HV-08
Innsatsstyrke Varg (HV-08)
Innsatsstyrke Osprey (HV-08)
Innsatsstyrke Bjørn West (HV-09)
Innsatsstyrke Salamander (SHV)
Sjøforsvarets mobile Log-base Bergen
INI OPS Agder og Rogaland
Øvingsledelse: Distriktsstab HV-09
Markører: Holt HV-område m/fl
Totalt ca 1600 personell
Berørte kommuner: Arendal, Grimstad,
Vegårshei, Birkenes, Froland, Tvedestrand,
Lillesand, Evje og Hornes
Tore Bjørheim
Tore Ellingsen
Heimevernet vokter
Forsvarsstaben
Torsdag 9. September opprettet Grønland HV-område en
veikontrollpost foran ledelsesbygget i Oslo. Oppdraget var
objektsikring.
Kaptein Elisabeth Birkelund, områdesjef for
Grønland HV-område var godt fornøyd torsdag formiddag. Styrkene var på plass og det
meste gikk som planlagt.
- Vi har med omtrent 120 soldater, inkludert et
MP-lag fra HV-02, forteller områdesjefen som
er glad over å endelig få trene. Det har vært
tre år siden sist.
- Det er trist at det ikke er flere som får trene
i år, men vi får glede oss over at vi er blant de
heldige og håpe på at det blir bedre fremover.
Vi har mange nye som har dette relativt ferskt
i minne, men resten har ikke trent på tre år,
så vi starter med grunnleggende soldatferdigheter, forteller områdesjefen.
Øvelsen er viktig for Grønland og oppdraget
er realistisk.
- Objektsikring er et veldig realistisk oppdrag.
Vi får trent på det vi reelt skal gjøre. Det er
veldig motiverende for soldatene, mener
Birkelund.
I løpet av formiddagen har hun rukket å
etablere både adgangskontrollpost og
veikontrollpost, samt poster rundt objektet.
Grønland HV-område er klare til å utføre sitt
oppdrag.
- Trusselen består først og fremst i infiltratører
og forhåndsplassert sprengstoff, sier Birkelund.
Godt samarbeid
HV-området samarbeider med Akershus
Kommandantskap (AK) og Garden, og
områdesjefen er svært fornøyd med sine
samarbeidspartnere.
- Jeg må trekke frem AK som har vært helt
fantastiske i måten de har tilrettelagt for oss.
Terningkast seks, sier Birkelund.
Øvelsen går frem til ettermiddagen fredag 10.
September. Ansatte i Forsvarsdepartementet
og Forsvarsstaben kan gå helgen trygt i møte.
Stian B. Støvland
Stian B. Støvland
Oktober 2010 // HV-bladet 21
MARSJERING: Flere fra Forsvaret gikk Nijmegen-marsjen i år sammenliknet med tidligere år. GIHV var også på plass sammen med sine
kolleger fra Sverige og Danmark. Fra venstre, Rikshemvärnschefen, brigadgeneral Roland Ekenberg, generalinspektøren for Heimevernet,
generalmajor Kristin Lund og sjefen for Hjemmeværnet, Generalmajor Finn Winkler.
Flere fra Forsvaret går Nijmegen
Også i år sto Heimevernet i spissen for Forsvarets delegasjon til Nijmegen-marsjen.
Antallet marsjerende norske soldater og avdelinger øker kunne delegasjonsleder,
oberstløytnant Stein Laache bekrefte.
Den 2000-år gamle byen Nijmegen ligger
med sine 161.000 innbyggere syd-øst for Amsterdam, ikke langt fra grensen mot Tyskland.
Selve marsjen startet i 1904 som et idrettsarrangement i Breda, men det var først i 1909
at man gjennomførte firedagersmarsjen slik
vi kjenner den, og da på 15 forskjellige steder
i Nederland. I dag samler arrangementet
43.000 deltakere fra hele verden, hvorav 4300
er militært personell. Den norske delegasjonen var i år på 412 startende.
Totalt var det en økning sammenliknet med
tidligere år, og av de drøyt 400 som deltok var
det kun 21 som brøt. Veldig bra med tanke på
at rundt 300 av dem var med for første gang.
Men det var ikke alle som gikk for første gang.
Og noen er veteraner med stor V. En av dem
med flest deltakelser under beltet kommer fra
vestlandet.
- Kaptein Todnem fra Sola utenfor Stavanger
gikk i år for 40. gang – en prestasjon det
virkelig står respekt av, mener Laache.
Blant de mange avdelingene som deltok var
to av krigsskolene representert. Laache ønsker
nå å få med alle, og sender en liten utfordring
til Sjøkrigsskolen.
22 HV-bladet // Oktober 2010
- Det hadde vært veldig positivt dersom vi
hadde fått med alle krigsskolene. Sjøkrigsskolen ønskes derfor spesielt velkommen til
neste år, sier delegasjons-lederen.
Fra Heimevernet var det 60 startende, men ingen avdelinger deltok. Det håper arrangøren
å gjøre noe med neste år.
30 i støtteapparatet
Det norske støtte-elementet fikk mye ros –
spesielt for sanitetstjenesten som også våre
nordiske naboer nøt godt av. Både i leiren og
langs løypa hadde den norske delegasjonen
sanitetstjenester. De 30 i støtteapparatet fikk
en travel uke hvor blant annet varmen de
første dagene bidro til at belastningene på de
marsjerende økte.
Det nordiske samarbeide var for øvrig veldig
bra. Alle de tre øverstkommanderende for de
respektive Heimevern var tilstede, og det ble
arrangert en felles kransnedleggelse og en
nordiske mottakelse på Hotell Val Monte. Det
ble også etablert felles nordisk innmarsj siste
dag de siste kilometerne inn til Nijmegen
sentrum. .
HV-02 får ansvaret
Etter tre år som delegasjonsleder takker
Oberstløytnant Stein Laache for seg og
overlater ansvaret til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt, HV-02. 16. Distriktet vil følge
opp prosjektet og har så vidt sammen med
prosjektorganisasjonen startet planleggingen
for neste år. Laache er overbevist om at det
blir en bra løsning for fremtiden.
- Jeg vil gjerne takke kaptein Knut Solberg
og resten av støtteelementet for et meget
godt samarbeid. Jeg tror den erfaringen som
blir videreført fra støtteelementet, blandet
med den kompetansen som allerede finnes i
HV-02 vil føre til at gjør at prosjektet vil være
i de beste hender. Heimevernet kan derfor
ønske gamle travere som nye, velkommen til
Nijmegen også i år 2011, avslutter Laache.
Stian B. Støvland
Benedicte Eggesvik
Oktober 2010 // HV-bladet 23
MG SKYTING: Soldatene fra Stavanger UTR-område koser seg på skytebanen
OMRÅDESJEFEN: Anders Kruhaug (Områdesjef i HV-16) på vei inn til Kongelaget. Symbol på skyteferdighetene i HV
Høyt ambisjonsnivå
Landsskytterstevnet i boks,
hva sitter vi igjen med?
Stavanger utrykningsområde (UTR) gjennomførte sin årlige trening flere steder i
Rogaland i uke 38.
Dette er et høyt ambisjonsnivå som krever
regulære, intensive treninger. Stavanger
utrykningsområde er derfor høyt prioritert
i oppdragsporteføljen fra GIHV til Heimevernsdistriktene
Treningen startet på en søndag med at
områdebefalet samlet seg i Vatneleiren for to
befalsdager. Disse ble benyttet til å ferdigstille
dagseddelen, forberedelser og klargjøring til
leksjoner, klargjøring av materiell og andre
forberedelser til innrykket av mannskapene.
Mandag kveld var alt klart og området var
rede til å ta i mot troppene.
Tirsdag morgen brøt solen gjennom skylaget
og alt var lagt til rette fra naturens side at det
skulle bli en fin dag. Allerede før tiden ankom
noen av mannskapene, klare til innsats.
Registrering og utfylling av reiseregninger
og lønnskjemaer startet opp allerede ved
frammøte for å sikre at alle får den kompensasjonen de har krav på til rett tid. Etter at
øvingsleder fra distriktet ønsket velkommen
på vegne av distriktssjefen, tok områdesjefen
ordet og orienterte mannskapene om hva de
stod overfor de nærmeste dagene.
De første øktene gikk med til administrative
forhold som utlevering av nytt utstyr, bytte
av defekt utstyr, kvittering for materiell og
våpenkontroll. Naturlig nok ble det noe kø og
venting, og da er det bra med gode lagførere
som iverksetter leksjoner og aktiviteter på
stedet. Ettermiddagen gikk med til leksjoner,
utlevering av lagsutstyr og forberedelser til
feltdøgnene mot slutten av uken samt prestens time med RAM. Generell nattpermisjon
ble gitt etter tre gode økter i leiren første dag.
Også andre dag var værgudene med oss, og
det var bra for denne dagen var det skyting
som stod på programmet. Og skyting ble det.
Sjef HV-08 har bestemt at områdene som
24 HV-bladet // Oktober 2010
trenes skal bruke en dag på skytebanen og
det bør gjennomføres både skarpskyting og
nærstridsskyting. Så også for Stavanger UTR.
I tillegg gjennomførte området MG-skyting
for alle og skyting med pistol og MP-5 for de
som er oppsatt med dette. Grunnet midlertidige restriksjoner fikk ikke området skutt
med avdelingsvåpen, MØR og kanon. Dette
var selvfølgelig ikke bra, men i skrivende
stund ser det ut til at disse midlertidige
begrensningene skal oppheves, slik at vi i nær
framtid igjen kan skyte med avdelingsvåpen
på skytefelt innenfor eget operasjonsområde.
Skarpskytterne fikk allikevel skutt med NM149
og kanonlagene fikk gjennomført driller, så
utbytte fikk de alle sammen.
Etter avsluttet skyting lastet området opp og
startet på feltdelen av treningen. Først forflyttet troppene seg til Espeland hvor leir ble
etablert. Kvelden ble også benyttet til sosialt
samvær med pølsefest og quiz før roen falt
over troppene. I løpet av natten, ble vi overrasket av noen regnbyger, men enn så lenge
så det ikke galt ut.
Torsdagen startet troppene tidlig og brøt leir
allerede før soloppgang. Troppene forflyttet seg noe sørover til et tidligere militært
øvingsområde nord for Vikeså. Her ble de to
første øktene benyttet til å trene klarering
av veiakser, bakhold og oppholdende strid.
Mange gode momenter ble belyst og trent,
og utbyttet ble stort spesielt for troppssjefer
og lagførere.
Området var flinke med å gi tilbakemeldinger
til troppssjefer og lagførere etter hver enkel
seanse, slik at den enkelte fikk mulighet til
å rette opp feil ved neste gjennomføring.
Så det var en fornøyd gjeng som dro videre
på kvelden til nattens operasjonsområde –
Skykula.
Så sviktet værgudene oss. På Skykula var det
lavt skydekke – meget lavt skydekke. Sikten
var under 10 meter da vi kom frem. At det i
tillegg regnet tett og blåste friskt, hjalp heller
ikke på. Etter hvert tyknet det til ytterligere,
og da værutsiktene ikke så ut til å gi håp om
bedring, valgte områdesjefen i samråd med
sin stab og avblåse øvelsen. Sikten var nå
blitt så dårlig at det var reell fare for skade på
personell. Selv om man bare fjernet seg fem
meter fra teltet eller annet fast punkt, mistet
man retningen og noen kunne fort rotet seg
bort. I tillegg var deler av terrenget av en slik
art at man måtte ha sikt for å sikre forsvarlig
patruljetjeneste og trening i andre stridsteknikker. Litt slukøret returnerte området
tilbake til Vatne, og etter en strabasiøs transportetappe gjennom tåkehavet, kom alle seg
helskinnet ned igjen. Da var natten allerede
så langt fremskredet at etablering av ny base
i øvingsfeltet ville tatt så lang tid at øvingsmål
ikke ville blitt oppnådd i alle tilfelle. Generell
nattpermisjon ble gitt slik at mannskapene
kunne tørke opp hjemme før treningens siste
dag.
Den siste dagen av treningen gikk som vanlig
med til puss og vedlikehold og innlevering
av materiell. Områdeutvalget forestod en
oppsummering og evaluering av treningen
for mannskapen ble dimmitert for denne
gang. Befalet tok en grundigere evaluering
som konkluderte med kortsiktige og langsiktige tiltak som området må ta tak i før neste
trening.
Så dro alle hjem til sine egne og en velfortjent
helg! Vel blåst!
HV-05 bidro med 700 soldater under gjennomføringen av årets landsskytterstevne
på Elverum. I en tid med liten øvingsaktivitet har HVs deltakelse høstet kritikk fra
flere hold. Men hva får HV ut av å bidra?
I år som tidligere ble HVs deltakelse heftig
debattert i flere riksmedier. Mange soldater
og politikere stilte spørsmålstegn ved at HVsoldater skulle bruke en uke av sommeren
til å støtte dette arrangementet, og det
symbolske i å bruke penger på LS når mange
avdelinger ikke får trent jevnlig utfordret
fornuftsfølelsen.
- Stort utbytte
Likevel ble Landsskytterstevnet gjennomført
på en måte som høstet skryt fra Det Frivillige
Skyttervesen, skyttere og GIHV. Distriktssjef i
HV-05, oberstløytnant Nils Arne Skaret, hevder
også at distriktet totalt sett sitter igjen med et
stort utbytte etter arrangementet.
- Jeg har forståelse for argumentene soldatene kommer med i forhold til at det rent
militærfaglige utbyttet for den enkelte er
mangelfullt. Men det å ha lykkes med dette
profilerte oppdraget har bidratt til svært
god avdelingsfølelse og samhold. I tillegg
har befal og soldater lært hverandre bedre
å kjenne. Vi har gjennomført støtten som en
militær operasjon med utvikling av ordrer iht
standardprosedyrer og derved har vi bedret
vår evne til planlegging og ordregiving. Det
sivil-militære samarbeidet har også vært viktig
for oss, sier Skaret.
Ekstrabevilgninger
Espen Wold
Espen Wold
At pengene arrangementet har kostet HV
kunne vært utnyttet bedre på regulære
øvelser er ikke Skaret med på.
- Det er ikke slik at disse pengene tas av
HV-05s budsjett. Dette er ekstrabevilgninger
som medfører at vi får kalt inn fem ekstra
områder til tjeneste i år, noe som gir mulighet
for områdesjefene som er involvert til å bygge
relasjoner til mannskapet sitt, fortsetter Skaret.
En av områdesjefene som har hatt sine
soldater inne til tjeneste er sjef for Løten
HV-område kaptein Bjørn Kåre Forbord. Han
bekrefter at LS har bidratt til å heve kvaliteten
på eget område.
- I løpet av LS har vi klart å rekruttere nesten
30 % av soldatene våre til kurs. Dette vil bidra
til å heve kompetansen på lederskap i området, sier Forbord.
Får gode skytefasiliteter
På anleggssiden har arrangementet bidratt
til å pusse opp skytebanene på Terningmoen
slik at de i dag fremstår som topp moderne
og i svært god stand.
- Dette er noe som kommer hele Forsvaret og
Østerdalen Garnison til gode, hevder Skaret
GIHV, generalmajor Kristin Lund, støtter Skaret
i at arrangementet gir utbytte tilbake til
Forsvaret.
- Synergiene med samarbeidsavtalen er
betydelige både kompetansemessig og gjennom felles bruk av skytebaner. Allikevel er nok
det viktigste at vi opprettholder et bredt og
godt skyttermiljø i Norge, sier hun.
- Forsvaret får gjennom samarbeidsavtalen
benytte skytebaner som til daglig driftes av
DFS. Når Forsvaret etter hvert legger ned
skytefelt og garnisoner er det avgjørende at vi
har denne tilgangen slik at vi får utviklet skyteferdigheter, noe som er en grunnleggende
militær ferdighet, fortsetter generalen.
Fremtidens arrangementer
Elektronikkens tidsalder begynner for alvor å
gjøre sitt inntog, også i skytterverdenen. Fra
2012 vil alle skivene det skytes på etter planen
være elektroniske.
- Dette reduserer behovet for personell drastisk. Der vi i år hadde med totalt 700 soldater
vil det i fremtiden kanskje være behov for
under 100. Da kan man også effektivisere
arrangementet og eventuelt komprimere det,
forteller Skaret.
Generalinspektøren støtter seg til Skarets
vurdering og legger til at det er viktig for
Forsvaret å kunne gjenbruke de arenaene det
investeres i.
- HV 05 og Terningmoen har vist seg å være
en meget god arena for å arrangere Landskytterstevnet og militært NM i skyting. I framtiden blir det viktig for Forsvaret at vi investerer
i de arenaene hvor Forsvaret aktivitet nå blir
samlet. Det blir disse arenaene som vil få
kapasitet til å løfte så store arrangementer og
som blir utrustet for å redusere mannskapsbehov under stevner, avslutter generalmajor
Lund.
Lars William Wroldsen
Lars William Wroldsen
Oktober 2010 // HV-bladet 25
Stolte sjefer
Både GIHV og ansvarlig distriktssjef var særdeles fornøyde med måten årets landsskytterstevne ble gjennomført på.
Etter en drøy uke hvor over 6000 skyttere
hadde vært i aksjon på standplass var det
tydelig stolthet å spore hos GIHV, både over
arrangementet og skyteresultatene.
- Det er gledelig å se at personell tilknyttet HV
er å se på alle seierspallene. Dette tilskriver
jeg i stor grad det lange og gode samarbeidet
HV, på vegne av Forsvaret, har med DFS. Det
er viktig at vi opprettholder et bredt og godt
skyttermiljø i Norge, forteller generalmajor
Kristin Lund.
GIHV mener det har vært en meget god
gjennomføring. Hun er imponert over den
profesjonalitet og “spirit” som preget Heimevernssoldatene under stevnet. Samtidig vil hun
understreke at det var et svært godt samspill
mellom HV, FLO og Hærens operasjonsstøtteavdeling i Østerdal garnison.
- Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle, sier
hun.
- Hardt arbeid
Oberstløytnant Nils Arne Skaret, sjef for HV-05,
kan fortelle at det ligger hardt arbeid bak
gjennomføringen.
- Det er flere ting som har vært viktig, men
disse troner høyt: God planlegging i tide,
utnyttelse av skytterkompetansen i områdene, god informasjon og
løsningsorientering!
Vi besøkte LS på Evje med
en relativt stor delegasjon
som ble inspirert til å gjøre
jobben, forteller Skaret som
vil hedre sine soldater for
innsatsen.
- Jeg vil dele dette i tre bolker:
Oppdragsløsning: Mitt høydepunkt kom da
presidenten for DFS fortalte
at Heimevernet hadde støttet LS 2009 i Evje på en utmerket måte, men at HV på
Terningmoen hadde gjort
det “ennå beir”! På skytterspråket er dette sentrums
innertier.
HV-soldaten: Møte med alle
- Jeg er stolt av den innsatde humørfylte og motiverte
sen som er nedlagt. Det har
HV-soldatene som virkelig
ikke vært en eneste negativ
gjorde alt for skytterne og
kommentar fra noen, verken
arrangøren.
skyttere eller DFS - og det
Og på det personlige planet
er godt gjort! Men ikke nok
var det jo svært moro å
med det; vi har fått vite at
stille opp med gitaren på
våre befal og mannskaper
en improvisert “Allsang på
på en fleksibel måte har
Terningmoen” i skytepausen
SHOWMANN: Nils Arne Skaret
klart å håndtere skyttere
på onsdag 4. august foran
med gitaren på scenen under LS 3000 hyggelige skyttere.
med spesielle behov.
Med dette er utfordringen
gitt til sjef HV-14!
Mange høydepunkter
På spørsmål om hva som var hans
Lars William Wroldsen
høydepunkt fra stevnet, slet han med å
plukke ut enkelthendelser. Han tenkte seg
Lars William Wroldsen
lenge om før han svarte:
Områdesjef skjøt rekrutteringsblink
Kaptein Bjørn Kåre Forbord lot ikke muligheten
gå fra seg da han fikk
inn deler av sitt område
til Landsskytterstevnet.
Gjennom målrettet rekruttering meldte nesten 30 %
av styrken seg på kurs.
Løten HV-område stilte med 85 soldater på
finfeltbanen. Av disse meldte 23 seg på kurs
etter arrangementet..
- Vi rullerte på personellet slik at flere fikk
prøve seg som standplassledere og anviserledere. Jeg tror mange fikk smaken på lederskap og vi fikk god respons da vi orienterte
potensielle lagførere om kursmulighetene,
sier Forbord.
Hever kompetansen
Området hans har ikke hatt nok befal med
26 HV-bladet // Oktober 2010
AG3: Glade skyttere etter finalen i MIL-NM Arild Røyseth fra HV-09, Nils Bernt Rinde og Trond Glidje fra HV-08
Best når det gjelder
Allerede som heimevernsungdom fikk Norges nåværende fremste AG 3-skytter,
kaptein Nils Bernt Rinde (38) øynene opp for militær skyting. Takket være godt
miljø og dyktige instruktører. Det ble en viktig drivkraft for å satse på Forsvaret.
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt
08 nyter respekt av å besitte Norges aller
fremste konkurranseskyttere med spesielt
AG-3. Prestasjonene i militært-NM gjennom
to tiår viser det. Nils Bernt Rinde bosatt i
Mandal kjempet seg i år til tittelen militær
norgesmester for andre gang. I tillegg har han
gjennom årene flere pallplasseringer i samme
mesterskap. Rinde er kanskje mest kjent som
militærskytteren som har vunnet den prestisjetunge Stang-skytingen med AG 3 hele tre
ganger, og ligget i stang- og felthurtigfinaler
på Landsskytterstevnet mer enn et dusin
ganger. På NRK-direkten har han vist hvilken
kapasitet Forsvarets håndvåpen utgjør om
man vet å beherske verktøyet.
Hemmeligheten
– Bak suksessen ligger et miljø som har øst
av sin kunnskap for å gjøre hverandre gode, i
kombinasjon av et distrikt som har fulgt opp
oss skarpskyttere med interesse for konkurranseskyting, mener regjerende norgesmester, kaptein Nils Bernt Rinde.
BLINK: Bjørn Kåre Forbord, Lt Roger Løberg og Løten HV-område bak
riktige kurs, dette mener han vil endre seg nå.
- Når vi nå får sendt personell på lagførerkurs
og lederskapskurs som kvalifiserer til befalsgrader, i tillegg til at eksisterende befal videreutdanner seg, vil det heve kompetansen i
området, forteller Forbord stolt.
- Vi klarte å fokusere arbeidet rundt LS slik at
soldatene så det som en videreføring av de
gode øvelsene vi har hatt tidligere, fortsetter
han.
Mange utfordringer
Områdesjefen er fornøyd med gjennomføringen og mener de klarte å gjennomføre en
krevende operasjon uten avvik på tross av
mange utfordringer.
- Dette var en kjempeopplevelse og en fin
begivenhet for Løten. Staben fikk trent godt
ettersom dette krevde detaljplanlegging og
høy presisjon i gjennomføringen, avslutter
områdesjefen.
Lars William Wroldsen
Lars William Wroldsen
Rinde forteller om når han etter endt befalsutdannelse og overføring til Heimevernet
ble inspirert av skytetilbudet som daværende
Agder Heimevernsdistrikt tilbød.
– Det fantes distriktsmesterskap med både
ordinær baneskyting i tillegg til feltskyting. I
tillegg gjennomførte distriktet flere skytesamlinger gjennom året hvor man kunne bli med.
Selve gulroten var muligheten for deltakelse i
MIL-NM og skytekonkurranser med vennskapsavdelinger i Danmark, sier Rinde.
Treningssamlinger
Han trekker spesielt fram treningssamlingene.
– Vi nøt godt av å ha kunnskapsrike instruktører, i tillegg til et miljø hvor som motiverer
hverandre i kombinasjon med regelmessige
samlinger. Vi ønsket å gjøre hverandre gode.
Grunnlaget sementerte vi på skoleskytebanen, og overførte basisen til feltskyting
med alle sine spennende utfordringer. Det
å kunne vurdere avstand og vindavdrift og
treffe målet 400 meter unna med en standard
AG 3 på første skuddet inspirerer konkurranseinstinktet, sier Rinde.
Bygger miljø
Rinde er klar på at uten regelmessige samlinger ville det treffsikre miljøet forvitre.
– Vi har vært flinke til å ta være på miljøet,
selv da Heimevernet gjennom sin omstilling
ikke kunne ta vare på oss. Nå opplever vi også
at soldater fra både I- og F-organisasjonen
er nysgjerrig på miljøet vårt og ønsker å bli
med. Det er inspirerende at soldater ønsker
å bli mer fortrolig med sitt våpen og utvikle
kunnskapene som skytter på bakgrunn av
våre prestasjoner, sier Rinde.
Rinde mener militær skyting vil kunne være
med å være en meget viktig bidragsyter til å
heve generell skytekompetanse på soldater
i organisasjonen, i tillegg til på en rasjonell
måte lokalt å bidra med spisskompetanse til
eksempelvis I-styrkers MØR- og skarpskytterlag.
– Men en stor utfordring de siste årene har
vært tilgang på nok ammunisjon. Skytterne
bruker av sin fritid på å opprettholde militær
skytekompetanse, og da er det trist at ammunisjonstilgang skal hindre utvikling. Det
tror jeg ikke er et unikt problem for oss, men
gjennomgående for organisasjonen. Med en
bedring her, er jeg overbevist om at miljøet
rundt militærskytterne vil vokse, sier Rinde.
Bidrar til rekruttering
Han er heller ikke fremmed for tanken om at
militær skyting kan være godt virkemiddel
og viktig bidragsyter for økt rekruttering til
Forsvaret generelt.
– Som aktiv militærskytter merker jeg mange
er veldig nysgjerrig på miljøet vårt. Jeg merker også at status til Forsvarets håndvåpen er
økt. Mens man tidligere kunne oppleve at
DFS-skyttere trakk på smilebåndet når man
stilte med AG 3 på sivile skytestevner, er folk
mye mer imponert over hvilken kapasitet
våpenet utgjør når man er blitt fortrolig med
det. Spesielt ungdommen er nysgjerrig på
dette, og jeg er flere ganger blitt fortalt at det
å kunne bli militær skytter som oss, kan være
utslagsgivende for at man enten søker seg
inn som heimevernsungdom eller satser på
befalsutdanning i Forsvaret. Slikt varmer, sier
AG 3-spesialisten Nils Bernt Rinde.
Sliter med ammunisjonstilgang
– I miljøet vårt spenner vi over både I- og
F-organisasjonen, spredt over hele 08s teig.
Det gjør at personellet utgjør en lokal ressurs
eksempelvis når HV-områder skal gjennomføre skyteutdanning, sier Rinde, og legger til:
Tore Ellingsen
Lars William Wroldsen
Oktober 2010 // HV-bladet 27
NYTT FARTØY: Kapteinløytnant Kjell Eriksen, nestkommanderende i innsatsstyrke Anklet, sammen med generalmajor Kristin Lund
Tok styringen
Generalmajor Kristin Lund tok styringen da hun mønstret på Sjøheimevernets
flerbruksfartøy på øvelse med innsatsstyrke Salamander.
– Jeg begynner å få teken nå!
Generalmajor Kristin Lund manøvrerer et Heimevernets flerbruksfartøy inn mot Haakonsvern orlogsstasjon. Lund, som til vanlig sitter
i førersetet for hele Heimevernet, er i Bergen
for å se hvordan de blåkledde heimevernssoldatene trener på skarpe vaktoppdrag.
Beskytter utenlandske fartøy
Et av Heimevernets vanligste oppdrag i fredstid er å sørge for sikkerheten rundt utenlandske marinefartøy som besøker Norge. Disse
fartøyene krever ofte soldater med skarpladde
våpen, både på land og vann.
– Heimevernet passer perfekt til å løse skarpe
vaktoppdrag. Sammen med våre kolleger på
land kan vi gjennomføre et helhetlig vakthold,
sier kommandørkaptein Rune Furevik, sjef for
Sjøheimevernet.
Han mener at de blå- og grønnkledde heimevernssoldatene utfyller hverandre på en
god måte.
28 HV-bladet // Oktober 2010
– Heimevernet skal være en enhetlig avdeling. Styrken vår er likevel at vi klarer å dyrke
fram og ta vare på all den viktige fagkompetansen som finnes på alle nivå i organisasjonen, sier han.
Grundige forberedelser
Å sørge for sikkerheten til et særlig risikoutsatt fartøy er en stor operasjon som krever
grundige forberedelser. Under øvelsen fikk
Lund se med selvsyn hvordan operasjonene
gjennomføres.
– Det imponerer meg stadig hvor profesjonelle soldatene er, til tross for at de vanligvis
har sivile jobber, sier Lund.
Ved hjelp av hurtiggående flerbruksfartøy
sørger soldatene for å skape en sikkerhetsboks rundt fartøyet som skal beskyttes. Fra
skjulte observasjonsposter på land er soldater
på jakt etter tegn på mulige trusler. Kaien
er undersøkt av spesialtrente dykkere, og i
tillegg er flere bordingslag i beredskap for å
kunne gå om bord i fartøy en vil undersøke
litt nærmere.
Best i kystsonen
Innsatsstyrke Salamander er én av fire
innsatsstyrker innsatsstyrker med maritime
kapasiteter i Heimevernet. Som et prøveprosjekt skal styrken nå integreres sammen med
innsatsstyrke Bjørn West, som er en innsatsstyrke med landkapasitieter.
– Målet med sammenslåingen er å få et
fleksibelt og helhetlig heimevern. Heimevernet skal være best i kystsonen, og da må vi
ha eksperter både på land og på sjøen i den
samme avdelingen, sier Lund, og fortsetter:
– Heimevernet skal utfylle resten av Forsvaret.
Lars Magne Hovtun
Lars Magne Hovtun
Oktober 2010 // HV-bladet 29
SAMARBEID: Sjefer fra hele norden diskuterer utfordringer og utviklingstrekk i nordområdene
HV-sjefer med fokus på nordområdene
SKYTEBANEN: Ett HV-område på skytebanen
Da de nordiske Heimevernssjefene møttes for sitt årlige møte var arenaen Troms og
Finnmark. Utfordringer og utviklingsstrekk i nordområdene var temaet, ved siden av
gjennomgang av samarbeidsprosjekter og utvekslinger.
Hos både danskene og svenskene har
verneplikten fått en mindre rolle, og
rekrutteringen til styrkestrukturen er
mer basert på frivillige. Alle har en kjerne
av yrkestilsatte.
Livserfaring og
klokskap
Et annet
fellestrekk
mellom
de tre
søsterorganisasjonene
er at
gjennom
moderniseringen og
reduksjonen i
det øvrige forsvar,
representerer de
nå plattformen og
Tidligere når alle områdene trente hvert år,
var det en smal sak å få folk til å rekvittere for
våpenet de til daglig har hjemme. Sandland
sier at HV i dag bare må erkjenne at når folk
ikke har vært inne til trening de siste to til fire
årene, så er i tillegg også den enkeltes kontroll
med eget våpen varierende.
– Vi sendte en del folk fra områdestrukturen
rundt i Finnmark til de vi ikke fikk svar fra på
brevpurringer og telefonoppringninger. Da
fikk vi de siste kvitteringene inn. Per uke 38
har vi et lite antallsom ikke har rekvittert. Vi
rekker fristen Heimevernsstaben har satt,
nemlig 30. september, forteller oberstløytnanten.
Rolf Ytterstad
Arkiv
√ FAKTA:
De senere år har vi sett framgang på
følgende områder:
- Felles opplæring for å heve kompetanse, frigjøre ressurser til øving og
unngå parallell virksomhet
- Utveksling med fokus på skarpe operasjoner
- forum for bedre utnyttelse av forvaltningssystemer (SAP)
- øke systemforståelse gjennom felles
gjennomgang av egen organisasjon,
både operativt og administrativt
Harald Aamoth
Harald Aamoth
Når de beste
forberedelser
er et minstekrav
Med vår treningsammunisjon gir du
dine soldater det beste grunnlaget
når trening brått blir til virkelighet.
Future
Levedyktige heimevern
– I tillegg er heimevernssoldaten ofte noe
eldre og tar med seg livserfaring og klokskap,
legger Generalinspektøren for det norske
Heimevernet til.
Sjef for Finnmark heimevernsdistrikt 17,
oberstløytnant Even Sandland, sukker tungt
på spørsmål om de har hatt noen utfordringer
med å få personellet i områdestrukturen til
å rekvittere for våpnene sine. Noe som skal
gjøres årlig.
– Vi er absolutt nødt til å se på våpen- og utstyrslagringskonseptet i HV. Vi kan ikke bruke
store ressurser år etter år på å sende purringer, ringe rundt og kjøre hjem til de som ikke
signerer på kvitteringsbrevet de får i posten,
sier Sandland.
the
Heimevernene i de nordiske land
gir militærmakten legitimitet i
folket og representerer forsvarsvilje. Selv om de mer profesjonelle
forsvarsgrenene ikke alltid vet å verdsette dette, så er ordningen den måten
små land kan holde seg med militært volum
på, innenfor ressursrammene samfunnet er
villig til å anvende på det militære forsvar.
I det norske Forsvaret foreligger ingen planer
om å avskaffe verneplikten som rekrutteringsordning, men diskusjon om rettferdig
avlønning er stadig oppe.
Når HV-områdene ikke lenger trener årlig, sliter distriktene med å få kontroll på
våpnene
Securing
– Samarbeidet er i stor grad brukerdrevet og vokser ut av likheten
mellom våre folk, våre kulturer og
våre militære utfordringer, sier
Rikshemvârnschefen.
volumet i den nasjonale sikkerheten. Rent
nasjonalt innrettet, men med store oppgaver
og leveranser mot internasjonale operasjoner.
Heimevernssoldaten drar ikke bare frivillig ut,
men han eller hun tar også med seg sin sivile
kompetanse. I Afghanistan hvor oppbygging
av samfunnet er en stor del av oppdraget, gir
dette avdelinger med heimevernspersonell i
en ekstra dimensjon og anvendelighet.
30 HV-bladet // Oktober 2010
www.nammo.com
Oktober 2010 // HV-bladet 31
sandbeck.no
SKANDIA, som samarbeidet kalles, har pågått
i en årrekke mellom det danske Hjemmeværnet, det svenske Hemvärnet og det norske
Heimevernet. De senere år har også de finske
reservestyrkene meldt seg på for å lære mer
om denne særnordiske ordningen. Eldstemann i gruppen, den svenske Rikshemvärnschefen Roland Ekenberg, har ikke helt klart
for seg når møtet ble opprettet. Det skyldes
ikke dårlige historiekunnskaper, men mer
at samarbeidet mellom de tre nasjonenens
heimevern har vokst fram av seg selv i tiden
etter den andre verdenskrig. SKANDIA kom
i stand som en forankring i sjefsnivået, like
mye for å ha en oversikt over utbredelsen av
samarbeid, som for å se på utviklingsmuligheter.
– På tross av at det er verneplikten som var
bærebjelken gjennom den kalde krigen,
har heimevernstanken vist seg å være høyst
levedyktig også uten. Det krever en annen
innstilling fra organisasjonen, men gir en
rettferdig ordning og gjør Heimevernet mer
synlig i samfunnet, er erfaringen til sjefen for
det danske Hjemmeværnet, Generalmajor
Finn Winkler.
Lite trening vanskeliggjør våpenkontroll
FRISKUS: Friskt badevann ca 8 grader
HVU tur til nasjonalpark
”98, dette er 91 over”. 11 – 12 – 21 – 22 – Store Medic – Lille Medic – Donald og Sherpa besvarer alle nett-kallingen. Alle er på nett! ”91, mottatt slutt” Slik lyder det
når HV ungdommen fra Fredrikstad kaller opp nøkkelpersonell via radionettet. HV
ungdommen fra Fredrikstad HV er igjen på fjelltur.
Dette har blitt en flott liten tradisjon, å nytt for
året er at de har fått med seg HV02 og HV03
også. Hele 30 ungdommer og 12 soldater/befal er med i år. Turen går til Rondane nasjonalpark i ledelsen av kaptein Lasse Martinsen.
4 døgn i den norske fjellheimen vil gi en unik
mulighet for å få satt feltrutinene, samt styrke
samholdet i gruppene.
HVU’ene har blitt delt opp i to tropper, hver
tropp bestående av 15 ungdommer og 3 befal på tvers av HV distrikt. Nye vennskapsbånd
ble raskt opprettet, å erfaringer utvekslet.
Ikke lenge etter var 42 storsekker på rygg
og marsjrekkene klare. Dagen hadde startet
med et oppmøte på de enkeltes respektive
HV-reire. Rygge flystasjon, Heistadmoen
og Lutvann. Felles UTS ble gjennomført på
Lutvann. Her klargjøres alt, sekker pakkes og
tilpasses, telt drilles, raier lages og proviant
fordeles. Når troppssjefen var fornøyd å
komfortabel med situasjonen samlet vi oss å
gjorde klar for turen.
42 store sekker med tilhørende kropper gir lang marsjrekke.
Etter hvert har det nå blitt en aldri så liten
tradisjon at HV ungdommene fra Fredrikstad
HV drar på fjelltur. Det begynte med en liten
gruppe for 3 år siden, 8 ungdommer og 3
befal. I fjor var vi 13 ungdommer og 3 befal.
I år dro områdesjefen opplegget lenger og
inviterte andre HV-distrikter til å være med.
HV03, HV02 var i tillegg til HV01 med til
Rondane nasjonalpark. I regi av HV01 ledet
kaptein Lasse Martinsen denne gangen hele
30 ungdommer og 12 soldater/befal. Dette
ble en unik arena hvor nøkkelpersonellet i
området var samlet i fjellheimen i 4 døgn,
utrolig nyttig og veldig stimulerende for
32 HV-bladet // Oktober 2010
samholdet i kadren.
HVU’erne ble organisert i to tropper a 15 ungdommer og 3 befal. I tillegg hadde vi med en
øvingsledelse og støtteapparat fra Fredrikstad
HV-område. Ungdommene ble delt inn i
tropper og lag etter vurderinger og i samråd
med veilederne fra distriktene. Det har vært
spennende for ungdommene å bli satt i lag
med HVU’ere fra andre distrikter – mange
vennskapsbånd ble knyttet gjennom turen,
og forhåpentligvis også en del erfaringer
utvekslet – på tvers av distrikter og fylker.
Dag1:
Det er klar fordel med radiokommunikasjon
på nøkkelpersonell for å gjennomføre dette
på en god måte. I alle fall når 30 av deltagerne er HV ungdommer med varierende
erfaringsnivå.
Dagen begynte med oppmøte på de respektive HV-leirene: Rygge flystasjon, Heistadmoen og Lutvann. Felles UTS ble gjennomført
på Lutvann. Her klargjøres alt, sekker pakkes
og tilpasses, telt
drilles, raier lages, proviant fordeles. En
skikkelig UTS er helt avgjørende når du skal
rett ut i høyfjellets fine men krevende natur.
Når troppssjefene er komfortable samlet vi
oss før vi reiste ferdig organiserte og inndelt
i tropper og lag nordover i busser mot Rondane nasjonalpark. Vi ankom Gammelgården
ved Rv. 27 og organiserte raskt troppene før
avmarsj, som ble en frisk start for de fleste
med 5.5 km i hovedsakelig oppoverbakker.
Første bivuakk ble opprettet i skumring,
tildels mørke, noe som gjorde UTS til en
verdifull erfaring der oppsetting av telt og
primusfyring allerede var gjennomført.
Dag 2:
Vi våknet til en solrik dag(riktignok i skyggesiden) og brøt leir for å utforske Rondane
nærmere. Alt ansvarlig befal anser ikke lenger
www.yr.no for å være den mest pålitelige
værtjenesten lenger, da 7 grader pluss, sol, og
2 sekundmeter viste sitt sanne jeg med regn,
snø, stiv kuling og påfølgende utfordringer
både på trivselssiden og de fysiologiske funksjoner både på erfarne og uerfarne fjellfolk.
Det ble derfor opprettet bivuakk tidligere enn
planlagt for å ikke slite mer på styrken enn
strengt tatt nødvendig. Vi gikk dermed i soveposen tidlig på kvelden med vinden rivende
i teltene og enkelte snøflak trommende på
Forsvarets knappetelt. Ubekreftede kilder skal
ha det til at noen ungdommer valgte å late
vannet i tomme brusflasker i soveposen…
Dag 3:
Lørdagen opprant med kulde, klar himmel, og
løftene om kanskje en strålende dag. Dette
viste seg å holde stikk hele dagen gjennom,
noe som gjorde at både utstyr, ungdommer
og befal tørket opp, og det samme gjorde
humøret. Vi opplevde Rondane fra sin beste
høstside, med sol og strålende vær. Følgelig
ble alle ”hvil” under marsj lagt til områder i
solsiden og i le så vi kunne virkelig merke
nasjonalparken fra sin gode og vennlige side.
Denne dagen ble avviklet med en båttur over
Rondvatnet til Rondvassbu der vi opprettet
bivuakk i mer siviliserte omgivelser. Vi hadde
til og med tilgang til både kiosk og bekvemmeligheter som for eksempel toalett og
varmt vann, noe som gjorde godt for en del
ungdommer som etter hvert hadde vondt for
å ”holde seg” etter et par døgn i fjellheimen.
UT PÅ TUR: Fin samling norsk ungdom på vei opp i fjellheimen
Dag 4:
Søndag morgen velsignet oss igjen med
skinnende sol, og ble gjennomført som de
foregående: Oppstilling kl 0800, avmarsj så
snart vannflasker var fylt opp og leirområdet
godkjent renryddet for søppel og tilrettelagt
slik at ingen skulle se at vi hadde oppholdt
oss der. Vi hadde da kun en marsj mot pickupplassen som lå noen få kilometer borte.
Denne strekningen var kun på gruslagt vei,
og ble nærmest oppfattet som en oppvarming sett opp mot det krevende terrenget de
foregående dagene. På vei ut til Spranget
møtte vi turfolk på vei inn mot Rondvassbu.
De synes ungdommene var imponerende,
så stødige og stramme, at de trodde det var
hæren som var på tur. Det er utrolig hva 4
dager i fjellet kan gjøre med ungdom! (Se bildet hvor ungdommene marsjerer på grusvei)
Fjellmarsjen ble gjennomført i en god tone
der kameratskap, avdelingsånd og friluftsliv
var satt i høysetet. Ungdommene gjorde
klart uttrykk for at det å kunne treffe andre
HVU’ere og også knytte nye bekjentskaper var
en veldig verdifull del av turen, dette gjaldt
selvfølgelig også befal og veiledere, som også
hadde stor verdi i å treffe andre og kunne
knytte bånd utenfor de kjente arenaer som
noe mer ”tørre” samlinger og HVSKS. I tillegg
har vi en uvurdelig mulighet med en solid
organisasjon i ryggen som stiller med relevant
utstyr innenfor alle berørte områder så vi kan
få gjennomført en slik tur innenfor solide og
trygge rammer.
De av våre ungdomsdeltagere som hadde
vært med tidligere var skuffet at det ikke ble
besteget noen topper på turen. De hadde
naturlig nok forståelse av at det er været som
til syvende og sist er styrende for våre aktiviteter i fjellheimen.
NESTE ÅR:
Tentativ tidsramme for neste års fjellmarsj er
torsdag 1. september til søndag 4. september
2011. Neste år blir konseptet litt annerledes,
vi må ta med oss lørdommen og erfaringene.
Interesserte HV-distrikter bes om å ta kontakt
med Fredrikstad HV i god tid før skoleferien
begynner. Vi vil gjøre en differensiering slik at
de ungdommene som har det lille ekstra skal
få med seg toppene (i alle fall en topp eller
to). Vi vil etablere base underveis og støte
toppene kun med sikkerhetsutstyr. Det betyr
at storsekkene settes igjen i hovedbasene
som etableres underveis. Dette gir også de
ungdommene, som underveis finner ut at
de burde vært hyppigere i treningstøy før
turen, kan være igjen i basen mens de ivrigste
får med seg toppturene. Har ditt distrikt
ungdomsgrupper som vil være med i 2011, ta
kontakt direkte med kaptein Lasse Martinsen
– Fredrikstad HV-område
Utsagn for minneboken:
”Typisk av befalet å planlegge en stopp!” HVU
Eide, -01
Fra HVU streifvakta til øvingsleder etter at
streifvakta hadde fått ordre om å kontrollere
hundene:
” 91. dette er vakta over”. ”91 svarer over”. ”Biter
hundene? Over.” ”91: nei, de er snille som lam
over”. ”Streifvakta: Gjenta over”. ”91: Hundene
biter IKKE over”. ”Streifvakta: Mottatt slutt,”
Hunden som skulle sjekkes var en kosehund
av arten Shetland sheepdog som stod koblet
ved den ene befals lavoen.
”Ække hjertet her æ? (Peker på høyre skulderfeste etter en sliten tur i fjellet) HVU Muller,
”Å gå foran som et godt eksempel har jeg
allerede gjort en gang i dag” HVU Andersen, -
Utdanningsmålene for turen:
• Gi HV- ungdommene en smak av det norske
høyfjellet under sikre forhold med veiledning
av erfarent befal.
• Lære seg å opptre i naturen som en del av et
team hvor deltagerne er nødt til å samarbeide
og hjelpe hverandre.
• Trene og veilede lagførere i sin rolle.
• Sette feltrutiner – bivuakktjeneste. Sette
marsjrutiner. Personlig hygiene, fotpleie, deler
av grunnleggende førstehjelp. Kart, kompass
og orientering i fjellet.
• Fjellmarsjen vil også være en arena av flere
hvor ungdommenes egnethet i forhold til
utvekslinger til f. eks USA og andre steder
vurderes.
HVU
HVU
Oktober 2010 // HV-bladet 33
SKYTEBANELEDER: Odd Johan Bentsen passer på at alt går korrekt for seg på skytebanen.
INTIGRERTE STYRKER: Både Sjøheimevernet og kystvakten var involvert i denne øvelsen på Helgelandskysten.
Offiserer fra 34 land inntok Stavanger
Med fokus på kysten
Den 11. til 15. august ble den årlige sommerkongressen for alle NATO-lands
reserveoffiserer arrangert i Stavanger. Under arrangementet var det mange lokale
HV-offiserer med som hjelpemannskap.
170 soldater fra innsatsstyrke Heron var godt i gang med ”Øvelse Kysten” ved Sandnessjøen. Scenarioet var forhøyet terrorberedskap i landet og et trusselbilde som
var så omfattende at politiet ikke hadde kapasitet til å vokte over alle samfunnets
viktige installasjoner.
Rundt 600 reserveoffiserer fra 34 ulike land var
samlet i Stavanger. Her deltok offiserene på
flere forskjellige arrangementer, bestående av
seminar og konkurranser. Konferansen kalles
CIOR, som står for Interallied Confederation of
Reserve Officers
Temaet for kongressen er reserveoffiserens
rolle i det nye Nato, med fokus på hvordan
reserveoffiserene kan utnyttes enda bedre enn
i dag. Kongressens seminardel bød på flere
kjente navn. Blant annet holdt legen Mats Gilbert, Jesper Jørgensen, president for Médecins
Sans Frontières, Roy Thorvaldsen, stedfortredende sjef for presse- og informasjonsavdelingen ved Allied Command Transformation
i Virginia og Martin Lacourt, delegat ved den
internasjonale røde kors komiteen foredrag.
Dette er fjerde gang Norge arrangerer kongressen. Fra før har den vært to ganger i Oslo
(1974 og 1985), og en gang på Lillehammer, i
1996.
– Mange land sliter med å få sendt nok folk
til Afghanistan. Kanskje reserveoffiserene kan
bidra enda mer, sier fenrik Camilla Gamborg
Briså, informasjonsansvarlig under CIOR.
Militær konkurranse
– I tillegg til seminarene konkurreres det i militære disipliner. Deltakerne konkurrerer i alt fra
pistol- og rifleskyting, hinderløype, svømme34 HV-bladet // Oktober 2010
- For Heimevernet som har hovedansvaret
for landforsvaret av Norge er øvelser som
denne viktig, sier sjefen for Heron, major Svein
Rickard Rogne, og legger til, - det er jo i kystsonen svært mye av verdiskapningen skjer
og det blir dermed ekstra viktig for oss å øve
sammen med Forsvarets kapasiteter til sjøs.
Koordinerte operasjoner
SKYTING: Siste finpuss på skytingen for det amerikanske laget
hinderløype, orienteringsløp, krigens folkerett
og sanitet.
– Svømmeoppgaven er kjent for å være veldig
hard. Her skal offiserene svømme hindersvømming med uniform, noe som er ganske tungt,
sier Briså. Idrettskonkurransene finner sted i
Madlaleiren i Stavanger, og i Vatneleiren og i
Giskehallen i Sandnes.
– Konkurranseånden er stor! Her er en ikke
med, bare for å delta, sier Briså
For at konkurransebiten skulle gå knirkefritt
brukte mange av de lokale medlemmene i
Norges reserveoffisers forbund (NROF) flere
av feriedagene sine som hjelpemannskap.
Odd Johan Bentsen, som er sportslig leder i
Haugalandet, var hjelpemannskap på pistolskytebanen.
–NROF er en fin hobby. Jeg er tidligere HV
mann og vi har mange i klubben som både
er aktive i HV i dag, og folk som har vært med
tidligere. Grunnen til at de er med i NROF er at
de da kan drive aktivt med feltidrett og skyting.
Mange føler at de ikke får skutt nok i løpet av
en HV-øvelse, derfor kommer de på skytingene
våre forteller Bentsen
Tore Ellingsen
Tore Ellingsen
Både Sjøheimevernet og kystvakten var
involvert i denne øvelsen. En såkalt taktisk
mobil samvirkekommando ble etablert for å
lede operasjonene. Hovedpoenget bak denne
noe innfløkte betegnelsen er rett og slett å
etablere evnen til å koordinere operasjonene
på land med de til sjøs.
Voktet oljebase
Heimevernet har fokus på kapasiteter som
kan beskytte både mennesker og viktige samfunnsinstallasjoner langs hele landets kyst.
Selv om Norge har et stort landareal er det
langs kysten våre største verdier skapes og de
fleste mennesker bor.
Oljebasen Holmen ved Sandnessjøen er et
av de viktige objektene som innsatsstyrken i
HV-14 voktet under denne øvelsen.
VERNER: Heimevernet har fokus på kapasiteter som kan beskytte både mennesker og
viktige samfunnsfunksjoner langs hele landets kyst.
– Vi skal rett og slett sikre området og hindre
alle typer anslag, sier major Rogne. – Samtidig
er det viktig at den sivile aktiviteten på basen
kan skje uhindret.
Kaptein Rolf Ytterstad
Kaptein Rolf Ytterstad
Oktober 2010 // HV-bladet 35
Reddet livet til britisk soldat
Utmattet, gjennomvåt og kraftig nedkjølt så den unge britiske soldaten døden
hvitøyet.
Datoen er 27. februar 2010, og Øvelse Cold
Response er inne i sin avsluttende fase.
Skuddsalver og hissige rop gir gjenklang i den
kalde, mørke vinterkvelden. Ved Grovfjordkrysset i Nordland fylke er Royal Marines i ferd med
å presse heimevernssoldatene tilbake i egen
teig. Situasjonen er spent, og for HV-soldatene
brenner det på dass.
Dramatisk
Svært få aner imidlertid at det i en skråning,
bak en brøyteskavel, utspiller seg et virkelig
drama. No play! En 21 år gammel britisk soldat
er på tur inn i bevisstløs tilstand. Han er søkkvåt
til skinnet og kraftig nedkjølt. Han har ikke spist
på ett døgn og ikke tatt til seg væske på 15
timer. Situasjonen er svært kritisk, og det forstår
noen av hans medsoldater. Til alt hell er de like
ved vei, og de kommer raskt i kontakt med
sanitetsbefal og sykepleier Per Christian Olsen
og medic Øystein Iversen i HV-16.
-Jeg så raskt at han var dårlig, og i all hast fikk
vi han inn i en bil og kjørte mot hjelpeplassen som lå i Bogen, 10-15 minutter unna.
36 HV-bladet // Oktober 2010
Inne i bilen sluttet soldaten nesten å puste, så
vi måtte holde hans luftveier åpne, forteller
Olsen.
Ikke forberedt
På hjelpeplassen til innsatsstyrke Claymore er
beredskapsnivået lavt, og sanitetspersonellet
er på dette tidspunktet totalt uvitende om
dramaet som skal sette deres sanitetskompetanse på prøve. Et drama på liv og død - med
en ung britisk soldat, én lege og 5 sykepleiere
i hovedrollene. En av dem er løytnant Camilla
Pettersen.
-Den første meldingen vi fikk var at en kald engelskmann var på tur inn. Vi var overhodet ikke
forberedt på at det var så alvorlig. Vi forventet
en kald brite, gjentar Pettersen.
Kroppstemperatur: 34 grader
Selv om det nå er gått sju måneder, kan Camilla Pettersen, Per Christian Olsen og troppssjef
Eivind Tømmerås gi en detaljert beskrivelse av
de intense minuttene i sanitetsteltet denne
kalde februarkvelden:
-Noen roper at han ikke puster. Vi får han inn
i teltet. Klipper av han klærne. Fester padsene
til hjertestarteren og kobler til overvåkingsutstyret. Pasienten er helt kritthvit i ansiktet. Våt
innerst til ytterst. Kroppstemperaturen er 34,9
grader - og synker ned mot 34. Blodtrykket er
67 over 34. Situasjonen er alvorlig. Det står om
liv.
Et helikopter rekvireres, og i påvente av
transport til Universitetssykehuset i Tromsø,
jobbes det på høytrykk inne i teltet. De får
assistanse fra en jpec-ambulanse som står
i beredskap like ved i forbindelse med den
britiske landgangen. Om bord i ambulansen er
anestesilege, intensivsykepleier og to medicer
som alle bidrar med uvurderlig hjelp i denne
kritiske fasen.
Alle vet hva de skal gjøre. Dette er dette de har
øvd på. Om og om igjen.
Få minutter igjen
Etter en knapp time oppstår et stemningsskifte
i teltet. Soldaten våkner, og klarer å presse
fram et lite smil. Situasjonen er under kontroll,
den unge briten bæres over i det ventende
helikopteret som nå omdirigeres til Harstad i
HJELPEPLASSEN: Hjelpeplassen under
øvelse Cold Response 2010.
stedet for Tromsø. Faren er over. Oppdraget
er utført, og sanitetspersonellet i Claymore har
reddet liv. For løytnantene Pettersen, Olsen og
Tømmerås er sikre i sin sak:
-Ti minutter til ute i felt, og den unge soldaten
hadde vært ferdig!
REDDET LIV: Sykepleierne Camilla Pettersen, Per Christian Olsen og Eivind Tømmerås
i innsatsstyrke Claymore i HV-16 fikk dramatikken rett inn i sanitetsteltet under øvelse
Cold Response i vinter. Sammen med anestesilege Andreas Simensen, personell fra jpecambulansen og HV-soldatene Øystein Iversen, Bernt Leornardsen, Lene Martinsen og Carlo
Mortensen jobbet de på høygir for å redde livet til en ung britisk soldat.
Stolt av soldatene
Claymore-sjefen, Major Trond Magne Hansen,
mener denne dramatiske episoden fra Cold
Response er nok en bekreftelse på at innsatsstyrken innehar høy kompetanse.
- Og det er betryggende å se at vi håndterer
denne typen skarpe oppdrag. Det viser at
soldatene holder et høyt faglig nivå, og at kvaliteten på øvelsene er god, sier Hansen, som
ikke kan få fullrost nok sine soldater.
- De løste oppdraget på en aldeles fremragende måte. Det er jeg stolt av, sier HV
16-majoren.
Kjell Rune Henriksen
Kjell Rune Henriksen
HYGGELIG GJENSYN: Tre dager etter dramaet kom 21-åringen tilbake til hjelpeplassen.
Denne gangen for å takke sanitetspersonellet som reddet livet hans. Her sammen med
Eivind Tømmerås (t.v.), Camilla Pettersen og Per Christian Olsen.
Oktober 2010 // HV-bladet 37
En glemt ressurs
Norges Lotteforbund samarbeider tett med Heimevernet. Hilde Kristin Stensen er ansvarlig for informasjon
og rekruttering og forteller at mange lotter også deltar
på Heimevernsøvelser. Lottene er en ressurs Heimevernet kan utnytte bedre.
Barmarkskurs for A-lotter
SKYTING: Lottene kjørte gjennom godkjent
HV-soldat, untatt skytedelen. Her skyter de til
skarpskytter merket.
DOMBÅS: Septemberværet i Dovreregionen under lottekurset viste seg fra sin
beste side, alt mens lottene ytet topp innsats fjorten dager til ende.
Tidligere var utdanningen for å bli A-lotte
todelt. Dette bestod i sin tid ett to-ukers barmarkskurs og deretter en uke på vinterkurs.
I januar 2008 gjennomførte HVSKS et møte
med Norges lotteforbund og det ble da
i fellesskap bestemt at man skulle fjerne
vinterkurset og isteden utarbeide et nytt
kursprogram. Resultatet av det medførte økt
lengde på barmarkskurset, som igjen har blitt
et gjennomgående A-kurs.
Årets lottekurs bestod av 10 lotter og det
er andre gangen man kjører denne nye
modulen.
Mye å gå igjennom
Lotteforbundet har vært med og sette ned
standarden for dette kurset, i og med at det er
ganske mye elevene må gjennomgå.
- Vi rekker ikke over alt og derfor har vi i
samarbeid med Norges lotteforbund bestemt
at alle lotter som kommer på dette kurset skal
ha en såkalt grunnpakke, forklarer veileder,
kaptein Birthe Elevstad fra Heimevernets
Skole- og kompetansesenter.
- Det betyr at de på forhånd i regi av lotteforbundet skal ha gjennomført blant annet
førstehjelpskurs og basiskurs, noe som gjør at
man kommer et stykke videre i utdanningen.
Man behøver med andre ord ikke å bruke
verdifull tid på disse tingene, annet enn lett
oppfriskning av eksempelvis det å fyre primus,
opplyser hun.
Grønn tjeneste
- Når de kommer hit, så har de allerede en viss
38 HV-bladet // Oktober 2010
ballast når det gjelder ”grønn tjeneste”, fortsetter Elvestad. - Vi gir dem en opplæring i basis
infanteridisipliner. Jeg kan blant annet nevne
at den første uka består av: Sluttet orden, kart
og kompass, veldig mye våpentjeneste (tre
samfulle dager på skytebanen, hvor de lærer
å skyte og avslutningsvis gjennomfører skarpskyttermerket), CBRN (ABC-tjeneste).
merke til, avslutter Elvestad med et smil.
- Uke 2 består av feltøvelse, hvor vi jobber
videre med infanteridisipliner som avstandsbedømmelse, måloppdagelse, kamuflering,
patrulje, samband og så videre.
- Vi lærte litt om masse og fikk en lett innføring i ”det grønne”, som jo var hovedmålet
mitt med å gjennomføre kurset. Det virket
som at faginnholdet var godt gjennomtenkt
og planlagt, legger hun til grunn.
Godkjent HV-soldat
Alle lottene gjennomførte ”Godkjent HVsoldat” til punkt og prikke, men unntak av
skytedelene, hvor det isteden var lagt inn
skyting til skarpskyttermerket.
- På dette kurset var det fire elever som klarte
kravet til ”Godkjent HV-soldat” og som fikk
merket, nikker Elvestad fornøyd. - Eller må jeg
få nevne at lottene overnattet i telt og siste
natt i gapahuk, som de måtte bygge selv,
legger hun til.
Høy gjennomsnittsalder
- Gjennomsnittsalderen på kurselevene lå på
cirka 32 år og var denne gang høyere enn
den har vært tidligere. Dette er faktisk det eldste deltagerkurset vi har hatt til nå og ligger
en 8-10 år over hva det har brukt å være.
- Jentene var kjempefornøyd – det var et topp
motiver gjeng med masse læreevne som var
med ut i skogen. Det er i tillegg et takknemlig
kurs å være veileder på – vi hadde kun to
dager med regn, noe jeg tror jentene knapt la
Jeanette Torgersen (33) fra HV-02
Jeanette Torgersen kommer fra Lillestrøm og
omegn og jobber i intensivsykepleien. - Jeg
synes det var kjempebra og et veldig lærerikt
kurs, bekrefter hun på spørsmålet om hva
slags inntrykk hun sitter igjen med.
- Det var i det hele tatt mye mestring og
fysiske krav. 15-kilometeren var rett og slett
et helvete, men det ga likevel en meget god
følelse av å ha klart det. Jeg har i det hele tatt
svært lyst til å lære mer etter dette kurset –
det ga så absolutt mersmak, understreker
hun.
Hva tenker du om at vinterkurset er utelatt til
fordel for et barmarkskurs?
- Jeg er ikke så fryktelig glad i ”bortoverski”,
ler Torgersen. – Det hadde selvsagt vært artig
og hatt en vinterdel også, men nå var dette
kurset veldig tettpakket og intensivt og jeg
føler derfor at jeg fikk veldig mye igjen.
Ble det for tettpakket?
- Nei, slett ikke – det var helt suverent og
jeg liker nettopp lange dager. Det var hele
tiden et veldig naturlig skifte underveis. Som
eksempel holdt vi på frem til middag på skytebanen og gjorde noe helt annen om eftaen
og slikt er flott.
- Tiden går veldig fort, og når man først er ”på
tur”, så kan man heller fylle dagen istedenfor å
sitte uvirksom og vente, poengterer hun.
Forventningene ble oppfylt?
- Så absolutt! Jeg følte hele tiden at jeg ønsket
å lære mer, mer, mer…
Hvordan var tonen blant elevene?
- Ja, du vet at når 10 kjerringer skal bo tett
sammen i fjorten dager, så er det klart at det
blir noen gnisninger. Men det gikk veldig bra
og det blant annet takket være flinke veiledere, sier hun blidt.
Hva skjer videre?
- Nå skal jeg i I-styrken til HV-02, opplyser
Torgersen. - Var på intervju der før jeg dro til
Dombås på kurs og i går fikk jeg en gledelig
e-mail om at jeg hadde bestått de fysiske
kravene og derved var klar for I-styrke ”Derby”.
Det er jo det å være ”grønn” som er målet
mitt. Er dessverre for gammel til å gjennomføre førstegangstjeneste, så eneste muligheten er via lotteforbundet.
Og dette vil du anbefale andre?
- Ja, så absolutt! Sitter på jobben her nå – kjører sykebil til vanlig. Jeg har en masse spreke
arbeidskollegaer som jeg skal prøve å få dyttet inn i uniform, ler Torgersen avslutningsvis
på telefon fra Oslo.
Lotteforbundet har en lang tradisjon, og
foreningen er faktisk eldre enn Heimevernet.
Det var helt tilbake i 1928 Lotteforbundet
ble stiftet av Jacobine Rye – den gang under
navnet Norske Kvinners Frivillige Verneplikt
(NKFV). Etter å ha lagt ned virksomheten
under krigen, og mange av medlemmene
fortsatte sin innsats i Milorg, ble foreningen
samlet igjen i 1945 under navnet Norges
Lotteforbund. Samarbeidet med Heimevernet
ble etablert i 1947. I dag har lottene mulighet
til å inngå personlig avtale med tjenestested
i Heimevernet om mobilisering-disponering,
og dermed også mulighet for å delta i stridende avdeling.
Rekrutterer A-Lotter
Med sin lilla beret er lottene lett gjenkjennelige, selv om de noen ganger blir tatt for å
være spesialstyrker.
- Det er litt morsomt, men vi er stolte av bereten vår. Den er på mange måter den beste
markedsføringen vi har, sier Stensen.
I dag er de rundt 70 A-lotter. Det er disse som
får mulighet til å skrive avtale med det lokale
HV-området, og dermed delta på HV-øvelser.
A-lotter kan også være med i innsatsstyrken.
Hilde Kristin Stensen er selv A-lotte, og hun
ser gjerne at de blir flere.
- Lottetjeneste passer for alle jenter som har
en interesse for Forsvaret og som har lyst til å
gjøre tjeneste for fedrelandet, forteller hun.
Tilfeldigheter gjorde at Stensen ikke begynte
på en militær karrierevei. Hun var klar for å
søke befalskolen, men med en kjæreste som
var sivilarbeider var det en dårlig match. Etter
hvert ble hun sammen med sin militære
mann, og dørene åpnet seg igjen, men ikke
før hun kom til Bardufoss.
- Vi hadde jo bodd flere år i Oslo, men uten at
jeg hadde registrert at det var en Lotteforening der. Da min mann ble overført til Bardufoss så jeg i Forsvarets Forum at det fantes en
Lotteforening der. Jeg meldte meg inn i 1995.
: Kapt Trond Setså, PIO
Mini rekruttskole
Rittmester Johannes Hobæk
En A-lotte har tatt en grunnutdanning. En
slags mini-rekruttskole. Når denne er bestått
har lottene muligheten til også å bli HV-soldat, og veien åpner seg for videre utdanning
innen Heimevernet. Selv er Stensen personelloffiser i Gjøvik HV-område og fenrik.
- A-lotteutdanningen er morsom og god. Du
får gå igjennom kurs innen militære disipliner
som feltliv, kart og kompass, sanitet, samt skyting med AG-3. I tillegg fikk vi en smak av livet
som rekrutt via sluttet orden, vask av rom og
omvask i tillegg til mye mer, forteller Stensen.
Rekruttskolen er ikke noen syklubb, og da
heller ikke grunnutdanningen hos lottene.
Samtidig er det gjennomførbart for de fleste
med normal god fysisk form, og det er moro
sammen med likesinnede.
- Du får et jentenettverk over hele landet. Hvis
du skal reise et sted er det alltid en lotte du
kan besøke. I tillegg er øvelsene morsomme.
Jeg har blant annet vært med på NATO-øvelser som sjåfør i VOB (Visiting and Observers
Bureau). Det beste er at vi lærer så utrolig mye
og vi kommer i kontakt med mye folk og får
vært med på veldig mye. forteller Stensen.
Har noe å bidra med
I Bardufoss tok 6. Divisjon i sin tid kontakt med
Lottene og fortalte hva de hadde behov for.
Det er også flere HV-distrikter hvor samarbeidet med lottene er godt. Men det er ikke alle
som er like flinke til å bruke denne ressursen.
- Det er mye vi kan bidra med i tillegg til å
være soldat. I HV-01 kjører vi for eksempel
sanitetsundervisning for områdene. Selv har
jeg holdt sanitetskurs ved flere distrikter og vi
blir også benyttet som markører. Vi kan finne
instruktører både dagtid og kveldstid. De
fleste distrikter har lotter med både kompetanse og kapasitet. Ta kontakt med dem,
oppfordrer Stensen.
Stian B. Støvland
Oktober 2010 // HV-bladet 39
Heimevernsstaben flyttes
Under et besøk på Terningmoen 16 september annonserte Forsvarsministeren at
det er politisk bestemt at Heimevernsstaben skal flytte til Terningmoen leir innen
2012.
Gjennom denne beslutningen styrker Forsvaret ytterligere sitt fotavtrykk på det indre
østlandet. Uavhengig av Heimevernsstabens
plassering vil fokuset på vår lange og sårbare
kyst - der hoveddelen av befolkningen bor og
verdiskapningen skjer - ligge fast. Heimevernet skal som militær organisasjon beskytte
mennesker og viktige samfunnsfunksjoner
og trening av den vernepliktige operative
strukturen forblir vår kjernevirksomhet.
LEDELSE: Befal fra Heimevernet får mye praktisk ledertrening
HV er relevant for arbeidsgiver!
En infanterist i Territorial Army, som er britenes HV, mottar årlig opplæring som er
relevant for vedkommendes sivile arbeid tilsvarende en verdi av litt over 70.000 kr.
Dette er langt mer enn det bedriften selv investerer i opplæring for en medarbeider.
For befal er beløpet i størrelsesorden 110.000
kr. Dette viser nylig britisk forskning. Forskningsresultatene er godkjent av ”Chartred Management Institute” (CMI). TA er akkurat som
HV styrkebrønn for utenlandsoperasjoner.
Ferdigheter tilegnet før en mobiliseringsperiode inkludert trening før deltagelse i utlandsoperasjoner, som er overførbare til sivil stilling,
tallfestes til 83.000 kr for en menig, 146.000 for
en sersjant og 184.000 for en offiser.
Lederen for forskningsprosjektet påpeker at
allerede mens vi foretok vårt arbeid fant vi
at mange vanlige militære kurs inneholder
betydelige elementer, som er direkte overførbare til det sivile arbeidssted. Treningen
foregår i uniform, men teamarbeid, lederskap
og kommunikasjonsferdigheter, som utvikles,
er like aktuelle på kontoret eller produksjonsgulvet.
Overførbar kompetanse
Å lære seg å lede et team, enten det er i en
bedrift eller under en militærøvelse krever at
man utvikler mange av de samme evner og
nøkkel ferdigheter. Den nylige foretatte forskningen viser at deltidssoldater tilegner seg
en rekke grunnleggende ferdigheter, som en
arbeidsgiver kan dra nytte av, uttalte lederen
for CMI’s evaluerings utvalg.
40 HV-bladet // Oktober 2010
Deltidssoldater utvikler kompetanse i forbindelse med sin militære trening i TA (HV) som
er overførbare til den enkeltes sivile jobb.
Ofte får de et stort ansvar lagt på sine skuldre
allerede tidlig i sin militære karriere. Jeg vil
derfor oppmuntre arbeidsgivere som har
ansatte fra TA til å ta seg tid til å finne ut mer
om treningen de får i det militære for å sikre
seg at bedriften får maksimalt ut av den ekstra
kompetanse de bringer med seg til den sivile
arbeidsplass, uttalte direktør Tim Cory fra det
britiske Forsvarsdepartementets egen kampanjeorganisasjon SaBRE (Supporting Britain’s
Reservists and Employers) og initiativtaker til
undersøkelsen i forbindelse med lanseringen
av resultatene. Hvordan kan så den militære
trening overføres til den sivile arbeidsplass?
Lederkurs
På lederkurset utvikler deltagerne kompetanse innen planlegging, organisering, å levere delegerte oppgaver, trene yngre kollegaer
og å motivere andre. Videre utvikles evnen til
å bruke ressurser til å gjennomføre konkrete
oppgaver med eller uten veiledning. Kurset er
godkjent (accreditert) av CMI og de som gjennomfører kurset på en god måte får en såkalt
nivå fem sertifikat i management og ledelse.
Samtidig med gjennomføringen av forskning-
Generalinspektøren for Heimevernet vil
nedsette en arbeidsgruppe og samarbeide
tett med arbeidstagernes representanter for å
planlegge flyttingen og ta vare på personellet.
Ett hovedanliggende blir å ivareta personellet
på en best mulig måte. Heimevernsstaben er
en liten stab hvor enkeltpersonene er viktige.
- Jeg er derfor glad for at det er satt av
tilstrekkelig tid for å legge til rette for at vi får
med oss så mange som mulig videre og gi de
som ikke ønsker å bli støtte til å finne andre
alternativer.
- På noe sikt vil det være helt naturlig å se på
mulighetene utflyttingen gir for Heimevernets øvrige struktur, sier Generalinspektøren
for Heimevernet generalmajor Kristin Lund.
- Det åpenbare er å vurdere en samlokalisering med Heimevernets Skole- og Kompetansesenter som i dag ligger på Dombås.
Det er først og fremst i en slik samlokalisering
de militærfaglige fordelene for Heimevernet
finnes.
- Det er bare litt over et år siden Heimevernsstaben flyttet sist, så vi har en ide om
omfanget. Det er klart at flytting av en generalsstab vil medføre betydelige kostnader.
Det er vesentlig for Heimevernet at vi ikke
igjen må spise av trening og øving for å flytte
kontorplasser.
- Vi må fortsette å fokusere på trening og
øving, spesielt for områdestrukturen, for at
fremtidens Heimevern skal kunne levere
relevante operative kapasiteter til Forsvaret
og det øvrige samfunnet. Kursen som er lagt i
Langtidsplanen må holdes understreker Lund.
Når flytting nå er besluttet gir det oss en mulighet til å delta aktivt for å få til best mulig
løsninger avslutter generalen.
Detaljene rundt flyttingen er ikke klare og
per i dag er det ikke plass til en generalstab
innenfor leirgjerdet på Terningmoen sier lokal
koordinerende myndighet oberstløytnant Ola
Gundersen i Østerdalen Garnison. Men vi vil
selvsagt legge forholdene til rette for at HVST
får de beste arbeidsforhold når den kommer.
Harald Aamoth
Harald Aamoth
sprosjektet er det utviklet beskrivelser myntet
på bedriftenes personalavdelinger av de mest
vanlige kursene i TA. Hensikten med dette er
å gi sivile arbeidsgivere en bedre forståelse
av den opplæring nettopp deres egen
deltidssoldat gjennomgår og kompetansen
de som arbeidsgivere kan dra nytte av ved at
egne medarbeidere deltar. Det er også utarbeidet rapporter som omhandler i bedriftsmessig terminologi hva den to ukers årlige
sommerøvelse går ut på med vekt på nytten
for bedriftens bunnlinje. Etter min mening
burde den militære trening deltidssoldatene i
for eksempel HV’s Innsatsstyrke gjennomfører
være karriere fremmende i næringslivet.
HV er avhengig av at mannskapene tar kurs
for å få dekket sitt kompetansebehov. Kanskje
kan ovennevnte momenter bidra til at våre
kurs får flere og bedre søkere?
Rasmus Falck har bl.a. vært NHOs representant i Nasjonalt Råd for Økonomisk Administrativ Utdanning (NRØA).
Av direktør og vpl offiser
Rasmus Falck
Oktober 2010 // HV-bladet 41
Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra:
Det frivillige Skyttervesen
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Idrettsforbund
Norges Lotteforbund
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Norske Kvinners Sanitetsforening
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap
Næringslivets Hovedorganisasjon
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner
TILLITSVALGTE PÅ TRYKK!
Ny leder i landsrådet for Heimevernet
Gerd Kristiansen, 55 år.
Bosatt i Tromsø. Ukependler til Oslo. Hjelpepleier av
utdanning og har arbeidet
ved Universitetssykehuset i Nord-Norge(UNN) i
Tromsø.
Jeg gikk imidlertid raskt inn i tillitsverv i fagbevegelsen, og har blant annet vært hovedtillitsvalgt i Troms fylkeskommune i ti år.
Etter at jeg ble valgt som nestleder i LO på
kongressen vår i mai 2009 ble et av mine
ansvarsområder å bekle vervet som leder av
landsrådet for HV.
Ut fra mine kunnskaper om Heimevernsrådets
oppgaver som rådgivere i alle spørsmål ang
HV, og oppgaven med å fremme samarbeid
mellom HV og det sivile samfunn, var dette
en oppgave jeg påtok meg med glede og
entusiasme.
Mitt inntrykk er at HV er den delen av det
norske forsvar som for befolkningen oppleves
nært og trygt. Etter å ha satt meg nærmere
inn i virksomheten har jeg et bestemt inntrykk
av at HV har vært gjennom store omstillinger
som er gjennomfør på en god måte, og
organisasjonen virker veldrevet og nøktern.
Jeg vil videreføre d den linjen Landsrådet
tidligere har lagt seg på, der en av de store
oppgavene har vært å jobbe for tilføring av en
økonomi gjennom Stortingsbudsjettet som
gir HV muligheten til å utføre de oppgavene
de er satt til.
Ut fra Langtidsplanen for Forsvaret er HV gitt
en sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. I tillegg har
HV et territorielt ansvar, og skal også kunne
forsterke annen militær tilstedeværelse i
utsatte områder. HV skal også ha evne til å
beskytte viktig infrastruktur og støtte nasjonal
krisehåndtering, i tillegg til mange andre
gode ambisjoner.
En av utfordringene kommer derfor til å bli
hvordan skal en klare å oppfylle de krav som
stilles i styrende dokumenter med den økonomien som til enhver tid stilles til rådighet.
Har vi et Heimevernet som er i stand til å levere det Langtidsplanen og Kvalitetsreformen
legger opp til, eller må det gjøres justeringer
for å frigjøre midler til å trene de som skal
gjøre jobben ?
Dette og mange andre viktige spørsmål vil
være sentrale for Landsrådet i perioden vi nå
er gått inn i.
Med ny forsvarsminister, ny forsvarssjef, ny
Generalinspektør for HV og ny leder i Landsrådet for HV ønsker jeg oss alle lykke til med
jobben.
Arbeidsutvalget har avviklet to møter siden landsrådets møte i april
Neste års budsjett har vært en av de store
sakene som har fått mye oppmerksomhet.
Arbeidsutvalget forutsetter at det ligger en
økning i budsjettet i tråd med langtidsplanens økning i trening og øvelser. Dette er nå
helt avgjørende også for motivasjonen hos
soldater og befal.
Forsvarssjefens forslag om å flytte heimev-
ernsstaben til Terningmoen er også diskutert.
En flytting nå oppfattes som svært uheldig
siden det er så mange usikre momenter
rundt heimevernets fremtidige struktur og
økonomisk situasjon. Arbeidsutvalget er også
forbauset over den manglende prosessen i
utredningsarbeidet, og ønsker å sette seg inn
i saken før beslutningen blir tatt.
Arbeidsutvalget ønsker å videreutvikle Landsrådets hjemmesider. Har du synspunkter eller
gode forslag så nøl ikke med å ta kontakt med
generalsekretæren.
Neste landsrådsmøte er på Værnes 9. – 10.
november.
PRESENTASJON AV ARBEIDSUTVALGET
Christian Grahl-Madsen er
advokat og partner i advokatfirmaet Grahl-Madsen & Co. Firmaet
arbeider hovedsakelig innenfor
eiendom, bygg og anlegg.
Grahl-Madsen er vernepliktig som jurist ved Bergenhus
Heimevernsdistrikt og er tillitsvalgt for Distriktsstaben. Han har
utover tjenesten i Heimevernet
undervist i det internasjonale
rettsområdet krigens folkerett
ved Stabskolen og Forsvarets
voksenopplæring.
Han er øverste tillitsvalgte for vernepliktige og frivillige mannskaper og befal i Heimevernet.
42 HV-bladet // Oktober 2010
Jørgen Roaldset har tiltrådt som
generalsekretær for Landsrådet
for Heimevernet. Han kommer
fra stillingen som personalsjef og
beredskapsleder i Lier kommune.
Han har tidligere vært blant
annet lærer, generalsekretær
i Norges KFUM-Speidere og
selvstendig konsulent innenfor
organisasjonsutvikling. Militært
har Jørgen erfaring fra både
Hæren og Heimevernet. Han tok
Befalsskolen for Hærens Sanitet
i 1978, og ble overført Heimevernet i 1979. I 1985 ble han
områdesjef og i 1995 avsnittssjef.
May-Britt Nordli er direktør i KS
(kommunenes interesse og
arbeidsgiverorganisasjon) med
ansvar for lokaldemokratispørsmål, samfunnsutvikling og
beredskap. Har sittet i Landsrådet
i 4 år. Har tidligere bl.a. vært
ordfører i Hole og personalsjef
i Statens kartverk. Aktiv skytter
i Det frivillige skyttervesen og
har hatt et nært forhold til HV
hele livet gjennom familie og
omgangskrets.
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverste
tillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet.
Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
[email protected]
Hvorfor har vi tillitsvalgte i Heimevernet?
”Tillitsvalgte på
trykk” hadde
verdenspremiere
i siste nummer av HVbladet. Responsen var til
å leve med – ett spørsmål
om lønn per e-post. Betyr
det at vi ikke har behov for
tillitsvalgte i Heimevernet.
Dersom det ikke finnes tillitsmannssaker ute blant de 45 000 soldatene i
Heimevernet, så er det god grunn til å
ha en kritisk gjennomgang av hele ordningen.
Hvilke oppgaver skal de tillitsvalgte ha?
En mann ble dømt til 24 dagers fengsel for
ikke å ha møtt til 6 måneders førstegangstjeneste i Heimevernet.
under trening. KS og NHO er representert i
Landsrådet. KS har nettopp overtatt stafettpinnen fra NHO som medlemsorganisasjon
i Arbeidsutvalget. Det er ikke gjennomført
undersøkelser som viser hvor mye medlemmene til disse to store organisasjonene
betaler i lønn til ansatte som gjør tjeneste for
Heimevernet. Tiden er kanskje moden for å
gjennomføre en slik undersøkelse?
Heimevernet må avstå fra en rekke aktiviteter
– det blir for dyrt.
Det finnes åpenbart en rekke tillitsmannssaker
ute i Heimevernets store og landsdekkende
organisasjon. Vi som er tillitsvalgte må være
synlige og tydelige på vår rolle. Målet for vår
virksomhet er å bidra til at lover og regelverk
følges og å stimulere til smidige løsninger
hvor dette er mulig. Husk alltid at vi er tillitsvalgte for menige og befal.
Lønn i vår tid
Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 35 200 kroner i 2009. Dette
tilsvarer 1 180,- kroner per dag (jfr. Hovedlønnstabellen A ltr. 54). Dersom Heimevernets 45 000 pliktige og frivillige soldater tas
ut til trening 6 dager per år, så tilsvarer dette
270 000 dager. Verdien av den arbeidskraften
som i dette eksempelet trekkes ut fra offentlig
og privat sektor og overføres til Heimevernet
er 318 600 000 kroner – trehundreogattenmillionersekshundretusen.
Heimevernets 45 000 soldater trener ikke
hvert år. De soldatene som trener i løpet av
et år, trener ikke i 6 dager. Kollektive eller
individuelle tariff- eller arbeidsavtaler avgjør
om soldaten beholder lønn fra arbeidsgiver
Torben Knudsen representerer
Sjøheimevernet i Landsrådet
for Heimevernet. Han startet i
Heimevernet som SHV ungdom i
1971 og gjennomført førstegangstjenesten i 1975 på Madla. Ble
befal i 1979 og har vært sambandsleder og senere personelloffiser i 10 år og har gjennomført
mange kurs innen de aktuelle
fagfelt. Har vært områdesjef i
nærmere 11 år i Vesterålen SHV
område
Det er stor aktivitet i Heimevernet. Selv om
2009 var et unntaksår ble det utført nærmere
17.000 dagsverk til skarpe oppdrag, § 13 oppdrag og støtte til sivile arrangementer mv. I
henhold til virksomhetsrapporten for 2009 ble
det brukt 173 750 dagsverk til kompetansehevende aktivitet innenfor områdestrukturen.
Ombudsmannen for Forsvaret behandlet
9 saker fra Heimevernspersonell i 2009. En
vernepliktig HV kaptein stevnet Staten v/
Forsvardepartementet i 2009 med krav om å
fortsatt få være leder for en saluttkommando.
I 2010 ble en mann dømt til 90 dagers fengsel
for å ha motsatt seg tjeneste i Heimevernet.
Landsrådet har hatt lønnskravet på sin
agenda i flere år. Lønnskravet har høstet stor
forståelse innad i Forsvaret og i forsvarspolitiske kretser. Dersom Heimevernet skal betale
lønn til sine soldater under trening og oppdrag, så vil dette måtte tas av Heimevernets
ordinære tildelinger. Dette betyr i praksis at
Varg er vekk
Terningkast til årets trening
Innsatsstyrke Varg er besluttet nedlagt.
Heimevernet står fritt i forhold til hvordan
styrkene kan innrettes. Beslutningen reiser imidlertid spørsmål om hvordan soldatene i Innsatsstyrken skal klassifiseres.
Arbeidsmiljøloven definerer enhver som
utfører arbeid i en annens tjeneste som
arbeidstaker. Loven har begrenset anvendelse
for vernepliktige. Borgarting lagmannsrett la
i sommer til grunn at en frivillighetskontrakt
med Heimevernet verken hadde vern etter
arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven.
Klassifiseringen av forholdet mellom Innsatsstyrkene og Heimevernet har stor betydning
for hvilke prosedyrer som skal følges ved
nedleggelse av avdelinger.
Generalinspektøren for Heimevernet traff beslutning den 28.3.2008 om oppfølgning av råd
og utvalg i Heimevernet. I henhold til denne
beslutningen ble det utarbeidet en ”Møtebok
for områdeutvalg” som skal benyttes i forbindelse med trening i Heimevernet. Møteboken
er inntatt som undervedlegg 16 til vedlegg
F til BSO for Heimevernet. I henhold til møte-
Det kan ikke være tvil om at den enkelte
soldaten skal ha lønn for sin innsats. Kanskje
skal arbeidsgiverne pålegges å betale lønn
under trening og oppdrag for Heimevernet.
Kanskje skal Heimevernet fritas for enhver
betalingsforpliktelse – soldaten skal ikke ha
dobbelt lønn.
Landsrådet må i tiden fremover fremme
denne saken overfor de store arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjonene. Målet må
være at det etableres en rettferdig ordning
som gir lønn for innsats.
boken skal en rekke forhold ved treningen gis
tallkarakterer. Møtebøkene skal rapporteres til
Distriktene og gjøres tilgjengelig for Distriktsrådene. Vi har ved denne møteboken en
unik mulighet til å bringe vårt syn på treningen opp og frem. Bruk møteboken!
Forsvarsdepartementet og de tillitsvalgte
Forsvarsdepartementet oppnevnte den
17.6.2010 de tillitsvalgte fra Distriktene til
medlemmer av Landsrådet. I henhold til
forskriften til Heimevernsloven skal Distrikt-
srådene velge sin tillitsvalgte til medlem av
Landsrådet. Det er fremdeles Distriktsrådene
som bestemmer hvem som skal være tillitsvalgt medlem av Landsrådet.
Oktober 2010 // HV-bladet 43
Kamprop: Heimevernsngdommens landskonkurranse dreier seg
om vennskap og konkurranse.
Hærens viste seg frem med noe av sitt utstyr: f.v. Jørgen Aasan
(NK), Joakim Pedersen, Are Schjetne, Edvind Sæbø, Stig Ofstad (lagfører), Erlend Duvsete, Erlend Rædergård. Foran: Sarah F. Laugtug og
Tina Hamland.
Vi hentet oss mange premier til slutt: Bak f.v.: Erlend Duvsete, Are Schjetne, Erlend Rædergård, Joakim Pedersen, Jørgen
Aasdan(NK), Edvind Sæbø, Christian Lyng. Midten: Stig Ofstad (LF)
Foran: Tina Hamland og Sarah Furuseth Laugtug.
Klar til skyting: bak f.v.: Erlend Duvsete, Jørgen Aasan(NK), Erlend
Rædergård, Joakim Pedersen, Christian Lyng. Bak f.v. Sarah Laugtug,
Stig Ofstad(LF), Are Schjetne, Tina Hamland, Edvind Sæbø.
Klar for infanteriløp: Tina Hamland og Sarah Laugtug.
Reisen til Heistadmoen!
Sent i juni, en onsdags natt startet HVU-12 sin reise mot Heistadmoen og årets
HVULK (Heimevernsngdommens landskonkurranse.) De to tidligere helgene med
tidlig morgen SLO, 3000metere, perfeksjonist-skytning, sanitetsleksjoner, orienteringsrunder, prøver, pugging, pappfigurleting, avstandsmåling og blodslit
hadde nå endt i et lag, som nå var på vei i retning Heistadmoen. Og på vei mot et
minne for livet.
Tidlig torsdags morgen tøffer toget inn på
perrongen i Kongsberg. Sammen med oss har
vi HV-14. Allerede nå stiftes nye bekjentskap
og gamle kjente møtes. HV-ungdom er en
herlig ting. Reisen videre går i bil, før HV-12
omsider etter nærmere 10 søvnløse timer, er
innenfor porten på Heistadmoen. En kjapp
middag inntas før en liten “powernap” tar
turen innom laget. Senere utføres innskytning, der kun det beste er godt nok.
Senere var det tid for å høre etter damene
på laget. Våre åtte mannlige deltakere har
bare å måtte høre etter, når det er tid for vår
årlige klipp av gutt’ongan. Klippet og klar
kunne guttene sove denne natten, og vi to
jentene fornøyde og stolte. Nå var vi klare for
alle utfordringer de nærmeste dagene ville
komme med.
Kaptein Strand hadde sannsynligvis under sin
planlegging av HVULKen, ingen planer om en
myk start for oss HV-ungdom. På dagsordren
44 HV-bladet // Oktober 2010
var det som første post markert inn infanteriløp. Men med en kaptein som infanterist, så kan man vell ikke se bort fra annet.
Nærmere 15 kilometer måtte løpes, AG’en på
ryggen skulle bæres, avstander opptil 400m
bedømmes, orienteringsposter leites, melding memoreres (senere korrekt nedskrives),
halvfigurer søkes og tilslutt skulle helst fem
flotte treff i midtsirkelen på monitoren blinke.
Laget som her seiret ble HV-03, tett etterfulgt
av vårt lag fra HV-12 på andre plass.
Neste post på agendaen var ferdighetskonkurranse, der man må ruste seg opp til å
møte alle salgs utfordringer. Oppgavene og
overraskelsene var mange: ADSAM av AG3,
TAS av lagsmedlemmer, våpenregler på husk,
samband, BAMF, erobring av hinderløype,
telt oppsett, kryssing av elv og til sist men
ikke minst,min favoritt; nedrappellering av
fjellvegg og videre grotting og løping inne i
fjellet, på jakt etter utgang, mål og seier!
En herlig dag med gode resultater, nye
bekjentskaper, møte med gamle kjente og et
besøk av selveste GIHV Kristin Lund, kunne
nå legges bak en, før sengen på brakka var
en klar destinasjon og noen timers blund på
øyenlokkene kunne fortjent utføres.
Omsider kom lørdag. Denne dagen var det
klart for skyting, svømming og PASSVASS. Bare
for å si det, PASSVASS er nok en yndlingsgren
blant våre HVU-befal, alt kan skje under kanopadling av HV-Ungdom, men ikke minst: Alt
skjer under kanopadling av HV-Ungdom. Og
ivrig befal står dagen lang med latteren godt
om munnen under denne øvelsen. For HV12’s del, kan ikke dagen sies å være bortkastet;
seier i skyting, seier i svømming og en sterk
3.plass i PASSVASS var tilslutt fasiten på denne
dagen.
Den siste dag sto for tur. Skogsløp med
skyting er siste hinder i løypa. En kilometer
lang løype som to runder skal løpes av to
og to lagsmedlemmer i en staffet der man
skifter ut paret fire ganger, før de to siste kan
sette sine skudd i midtsirkelen og løpe inn de
siste 400m til mål, og tilslutt sette strek for sin
innsats i HVULKen, som SKAL koste krefter!
Det tradisjonelle skogsløpet, samler alle
ungdommer på samme konkurranse plass og
fram heiing av alle HV-Ungdommer, nye som
gamle kjente fjes, fyller de siste timene med
rop, glede, smerte, tårer, oppkast, krampe og
en vilje man skal lete lenge etter. Det laget
som skytter best, løper fortest og gjør det
best i grenen blir seier herre. Og slik som i
fjor, ble det også dette år SHV-N som stakk av
med denne seieren.
Mye har nå stått skrevet, og mye mer kan
nok også skrives om denne HVULKen. Men
jeg vil til slutt også nevne at HVULK ikke bare
er en konkurranse. Det er en plass hvor vi
ungdommer møter nye fjes, skaffer oss gode
venner vi i ettertid fortsetter kontakten med,
som vi fortsetter møte og skrive til. Det er en
plass der vi kan ta tak i nye og utfordrende
oppgaver, utfordre oss selv. En plass der vi kan
lære å kjenne seg selv og andre. En plass der
en vil oppleve en utrolig glede og ikke minst
et unikt samhold.
Før vi gir oss vil jeg og mitt lag takke alle
personer rundt arrangementet av HVULK,
det er nok noen timer som har gått med, og
vi setter alle utrolig stor pris på det. Dere har
gjort en fantastisk jobb, og vi har stor tro på at
det fortsetter!
Tilsist skal jeg gi en hilsen til alle der ute fra
HV-12’s lag i 2010, også avslutter jeg slik jeg
så smått startet: Reisen til Heistadmoen, en
opplevelse og et minne for livet!
Sarah Furuseth Laugtug
Sarah Furuseth Laugtug
Oktober 2010 // HV-bladet 45
Grebe opererte i fjelltraktene mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen
Grebe hedret Grebe
Under krigen arbeidet motstandsgruppen Grebe i fjelltraktene mellom Østerdalen
og Gudbrandsdalen. Under Fossedagene i Sollia i Stor-Elvdal ble denne innsatsen
hedret av HV05 og deres innsatsstyrke Grebe, som har fått navn etter denne hemmelige aksjonsgruppen under krigen.
se hva slags våpen og utstyr de har i dag. Det
Det var soldater fra kompani Linge i Skottland
er en lag vei fra den opprinnelige Grebe til
som var kjernen i Grebe, det engelske navnet
dagens innsatsstyrker.
på en vadefugl. Den 10. oktober i 1943 tok to
fly av fra England. Det
I sin tale berømmet
ene fallskjermslippet
Nils Arne Skaret det
var velykket. Det anpersonlige mot og
dre droppet foregikk
den innsats som Grepå feil sted, og de tre
be-gruppen hadde
Lingesoldatene Thornedlagt for Norges
bjørn Hoff, Jens Beck
frihet. Han kalte fram
og Henning Løkken
Zeiner-Henriksen og
omkom. Dette satte
hedret ham med Heien foreløpig stopper
mevernsmedaljen.
for Grebe, men de
var i aktivitet for fullt
Zeiner-Henriksen
fra månedsskiftet
takket og var glad for
januar-februar i 1944. Sjefen i HV05, Nils Arne Skaret, fikk en helt
spesiell gave fra den eneste gjenlevende
at Grebe-navnet ble
Denne gruppen var
ført videre. Han hadde
spesielt rettet inn mot i Grebe-gruppen, Richard ”Dick” ZeinerHenriksen. Dette er et fat med navnetrekkene også med seg en
jernbanesabotasje
for å hindre tyskernes til Grebe-karene og et riss av Rondane. Foto: gave til dagens Grebe.
Da Zeiner Henriksen
jernbanetransporter, Rolf Arne Moen.
giftet seg, fikk han et
ikke minst av soldater.
tinnfat fra de andre
Grebe opererte fra
medlemmene i Grebe. Der var det gravert
områdene rundt Sollia og hadde under siste
inn et riss av Rondane og navnene på de sju
del av krigen sitt hovedkvarter ikke langt fra
nærmeste av Grebesoldatene: Lederen Jon
Gråsjøen.
Gunleiksrud, Oddvar Dobloug, Alf Graven,
I dag er det bare en gjenlevende fra
denne gruppen. Det er Richard ”Dick” Zeiner
-Henriksen, som også deltok i noen av
Oslo-grupppens aksjoner før Grebe. Han var
tilstede under Fossedagene i Sollia. Der var
også sjefen for HV05, som har det territorielle
ansvaret for Hedmark og Oppland. Oberstløytnant Nils Arne Skaret orienterte deltakerne
om HV sine oppgaver og om innsatsstyrken
Grebe sine røtter og oppgaver i dag. Et lag fra
Grebe rykket inn på gården Nordre Brænd,
der hovedarrangementet foregikk, slik at
publikum fikk møte en innsatsstyrke og fikk
46 HV-bladet // Oktober 2010
Bilde av Grebekarer som krysser trysilelva med båt foto Oddvar Dobloug
Richard Zeiner-Henrikse i 1945
Hans Storhaug, Hans Lund, Rolf Øvergaard og
Fredrik Brandt.
Det er mye krigshistorie knyttet til denne
svært personlige gaven, og oberstløytnant
Skaret sier at han er svært glad for en slik gave
og den vil bli tatt godt vare på av HV05 og
stilt ut slik at den kommer til sin rett på en
verdig måte.
Fossedagene i Sollia er kulturdager som
hvert år arrangeres av ildsjeler i fjellbygda i
overgangen august-september. I år foregikk Fossedagene fra 3. til 5. september, og
hovedprogrammet handlet om Aasmund
Olavson Vinje og hans vandring gjennom
Sollia til Trondheim for 150 år siden, noe som
resulterte i ”Ferdaminne” og ”Ved Rondane”.
Under hovedarrangementet lørdag om Vinje
og Grebe, var folketallet i Sollia tredoblet.
Over 400 personer deltok.
Rolf Arne Moen
Fire motstandsmenn og sabotører like før
frigjøringen. Fra venstre Kjell Aubert, Richard ”Dick” Zeiner-Henriksen, Arne Ratchje
og Rolf Øvergaard. Foto: Oddvar Dobloug.
Oktober 2010 // HV-bladet 47
Utdanningsprogram i HV
tilbakeblikk
25
50
For dårlig feltmessig disiplin
Kaptein Teien i HV 023 kunne
etter repetisjonsøvelsen på
Sessvollmoen konkludere med
at disiplinen generelt er for dårlig.
Det var under de krevende oppgavene i de innlagte konkurransene han kunne konkludere med
dette. - Det var til tider deprimerende å se hvor lite engasjerte
mange av soldatene var under
konkurransen. De fleste hadde
jeg inntrukk av var på «søndagstur» i det fri. Dette var dommen
Teien hadde ved ferdig øvelse.
Åtte danske HV soldater var også
med å fulgte øvelsen, å de var
enige i at opptredenen var slett
i forhold til lignende øvelser i
Danmark.
Reinsdyr for trekk og kløv
Major Arne Ekeland kom i sin
hovedoppgave på stavsskolen
frem til nytten av rein til militære
trekkoppgaver. Rein ble for første
gang brukt i organisert feltinnsats
i vinterkrigen 1939 - 1940. Senere i
krigen 1941 - 1944 utvidet finnene
denne muligheten, dog hele tiden
avgrenset til området NordFinnland. Nå var de imidlertid ikke
lenger alene om tiltaket da både
russerne pg tyskerne nå også brukte rein til felttransporttjenester i de
artiske strøk. Forsvaret ønsker kun
øvede dyr da enn ville møtt store
problemer i det rent opplørings og
treningsmessige sidene av saken.
Reinen kan både bære spesiallagde
sekker, samt dra pulk. Det nødvendige utstyr vil da bli forarbeidet av
samer eller reineiere.
Nr. 1 og Nr. 9 - 1985
Nå kommer jentene i HV!I
Høsten 1985 ved Østfold Heimevernsdistrikt 01 på Ravneberget
fikk for første gang kvinnelig deltagelse på et lagførerkurs. Torni
Johansen fra Fredrikstad møtte
opp med bein i nesa og viste tæl
og utholdenhet. Torni var ikke
nybegynner, hun hadde vært
frivillig i HV´s ungdomsgruppe
og gjennomgikk tidligere det året
rekruttskole som HV arrangerte
på Nordfjordeid – med kun kvinnelig deltagelse.
Informasjonssjef
Harald Rist Aamoth: 40028125
[email protected]
[email protected]
48 HV-bladet // Oktober 2010
I september ble det konkurert om militære VM-titiler i de dype skoger i Kongsberg
– Nærmere bestemt Heistadmoen. HV-03 var med og styrte showet.
Nr. 10 og nr.11 - 1960
Skjer det noe i HV-Norge?
Kontakt oss!
Redaksjonen
Stian Støvland: 40028135
[email protected]
HV arrangerer VM
Moss seiret stort
Søndag 23. oktober kjempet lag
fra HV-områdene Miss, Rygge,
Drøbak og Enebakk ved Noreødegården om Helly J. Hansens
vandrepokal. Hele 8 forskjellige
feltdisipliner ble det konkurrert
i. Moss tok en solid seier da de
var best i både stridsskyting,
kart og kompass, samband og
sanitet. Drøbakk tok førsteplass
i håndgranatkasting og Rygge
i vaktoppdraget. Godt jobbet
Moss!
Region 4
Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510
[email protected]
Det dreier seg om militært VM i orientering,
og i følge major Tom Furuheim i Telemark
og Buskerud Heimevernsdistrikt 03, er nivået
meget høyt.
- Deltakerne her er mange av de samme som
deltok under det ”sivile”verdensmesterskapet
som gikk tidligere i høst. Blant annet er den
norske verdensmesteren Carl Waaler-Kaas her
i tillegg til gode løpere fra blant annet Russland, Frankrike og Sveits, sier Furuheim.
Til sammen var det i underkant av 300 besøkende på Heistadmoen. Vel 200 av dem var
konkurrenrende løpere med 150 menn, og i
TOR
N
O
K
EIE
L
L
I
T
overkant av 60 kvinner.
Siste dag for konkurranser ble det arrangert
stafetter – etterfulgt av seremoni og premieutdeling.
HV støtter arrangementet
Det var i fjor høst Norge ble anmodet om å
overta arrangementet.
- Det var en annen nasjon som i utgangspunktet skulle hatt arrangementet, men de
trakk seg, sier Furuheim.
I januar i år fikk HV-03 forespørsel om de
kunne være med og støtte da Heistadmoen
ble valgt som arena.
- Vi støtter administrativt, mens det er Kongsberg Orienteringslag som står som teknisk
arrangør, forteller Furuheim.
De fantastiske treningsfasilitetene på Heistadmoen benyttes flittig av både Politiet
og øvrige deler av Forsvaret ved siden av
Heimevernet. I september var det altså orientering som sto i fokus. For resultatlister og
ytterligere informasjon om arrangementet se
www.moc2010.no.
Stian Støvland
4 – 5 kontorer a 8 -10 kvm til leie nær Njårdhallen.
Helst ideelle foren. m/noe tilknytning til Forsvaret.
Grei parkering. Henv. Vestre Aker HV-befalslag
Mail: c_vonreusch@hotmail. no
Uten kurs
-ingen grad
Region 3
Rune Haarstad: 95254010
[email protected]
Region 2
Tore Ellingsen: 99094646
[email protected]
HVSKS
Trond Setså: 99097604
[email protected]
Region 1
Lars Wroldsen: 48890753
[email protected]
For å få informasjon om kurs og seminar se Heimevernets Skoleog kompetansesenter sin hjemmeside www.hvsks.no.
Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500.
Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt.
www.hvsks.no
Oktober 2010 // HV-bladet 49
g
i
t
t
y
n
g
o
Nytt
r Edition!
e
umm
S
–
s
t
e
g
d
Ga
I høstmørket må du forberede deg på det meste. HV-bladet ønsker derfor å
ransake internett for spesielle dingsebomser slik at nettopp DU får en lettere
tjeneste.
SurvivalStraps overlevelses
armbånd.
Se for deg: Du skal ut på HV-øvelse å kommer
plutselig til en stri elv dere må passere. Raskt
finner du frem din SurvivalStraps armbånd som
lett gjøres om til et over 4 meter langt tau. Dere
binder dere sammen å kommer trygt over. SurvivalStraps er et must for enhver beredsskapssituasjon. For en ting er sikkert, ting skjer, å det er best
å være forberedt.
Forhandler: www.thinkgeek.com
Ironkeys selvdestruerende minnepenn
“…This tape will self-destruct in five seconds…” - Mission Impossible
TV-show
Redd for at minnepennen skal bli ødelagt av vann - støv - støt - trykk
eller at info skal komme på avveie? Da er Ironkeys selvdestruenrende
minnepenn tingen for deg. All informasjon på Ironkey blir kryptert
og etter et predefinert antall mislykkede pålogging forsøk, vil Ironkey
minnepinne selvdestruere alle data på disken. Ved forsøk på å åpne
Ironkey fysisk, vil også minnepinne selvdestrueres.
Forhandler: www.dustinhome.no
Snakkende førstehjelpsskrin
Husker du ikke lenger ABC-drillen, er dette den perfekte løsningen for deg. Dette førstehjelpsskrinet guider deg gjennom
problemene du kan møte i hverdag samt felt.
Forhandler: www.thinkgeek.com
50 HV-bladet // Oktober 2010
Løsning x-ord
forrige nummer
Heimevernsbladet gratulerer
Blant mange riktige løsninger på
­x‑ordet ble det plukket ut en vinner:
Randi Ellingsen
Premie på vei i posten.
HV-bladet gratulerer!
Navn:
Adresse:
Poststed:
Løsningen sendes innen 15 august til:
Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord»)
I dette kryssordet kan du vinne flere
HV-effekter. Premiene kan avvike fra
bilde.
PROFILERINGSARTIKLER
Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene
leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og
mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.
Bestilling
Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv
bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn
og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke
porto og gebyr.
Bankgirokonto 9001.06.33612.
Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til
Landsrådet på 23 09 69 98.
Landsrådet for Heimevernet
www.landsraadet.no / [email protected]
Priser
Jakkenål
Flate og buede merker
Slipsklemme
Mansjettknapper
HV-belte
Norges Regenter
50,-/stk.
50,-/stk.
80,-/stk.
150,-/stk.
215,-/stk.
120,-/stk.
Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo
Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972
B-blad
Returadresse:
Heimvernsbladet
-ActionCenter
Postboks 150
Oppsal
0619 Oslo
Flytte?
Meld ny adresse til Folkeregisteret.
Skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen og
ammunisjon før avreise!