Transcript Utgave 3 - Heimevernet

NR. 3 2013
HEIMEVERNET
Øvelse Hovedstad
Side 6
Lokalt engasjement
Side 21
GIHV
Side 23
Generalmajor Kristin Lund, oberst Stein Erik Lauglo, forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen og justis- og beredskapsminister Grete Faremo under Øvelse Hovedstad.
Lykke til videre!
Jeg står på tampen av min tjeneste som
generalinspektør. Det har vært fire flotte og
interessante år og jeg vil oppsummere litt av
de umiddelbare inntrykk jeg sitter igjen med.
Det beste har vært møtene med engasjerte
HV-soldater. Soldater med en porsjon militære kompetanse i kombinasjon med en god
porsjon sivil kompetanse. Når slike soldater
settes sammen i HV-avdelinger som får operere i sitt lokale miljø, får vi meget kompetente avdeling med et stort potensiale. Men
potensialet kan bare hentes ut når soldatene
får riktig materiell og jevnlig trening. Derfor
er det svært hyggelig å se at treningen av
områdestrukturen har gått fra null i 2009 til
seksti prosent i dag og nivået vil øke noe
de nærmeste årene. Dette har vi fått til fordi
samfunnet ser at vi har en sentral funksjon.
Ikke minst viste vi hva vi står for under de
tragiske omstendighetene 22. juli 2011. HVsoldatene stilte på kort varsel og gjorde seg
klare til å forsvare landet, slik Stortinget og
det norske folket forventer.
og US National Guard Minnesota har også
vært et høydepunkt for meg både privat
og profesjonelt. Dette har blitt stående som
den lengste utvekslingen det amerikanske forsvaret har med noe land og viser vår
tette relasjon med vår viktigste allierte. Svært
hyggelig var det for meg på ny å møte min
vertsfamilie og øvrige venner fra min første
utveksling som HV-ungdom i 1979.
Det mest utfordrende i min periode har vært
å finne riktig ambisjonsnivå i forhold til de
økonomiske rammene. Svært mange i heimevernet ønsker å bidra mer for Forsvaret og
samfunnet. Jeg ser nå en stor positivisme og
entusiasme knyttet til økt aktivitet og jeg tenker at det er mye lettere å temme en vill hest
enn å prøve å dytte på et dovent muldyr.
Nå overlater jeg roret til en ny sjef. Han blir
utnevnt de nærmeste dagene og avløser
meg før jul. Jeg vet at dere får en god leder
som vil utvikle heimevernet i takt med tiden
og de rammene som Stortinget stiller til disposisjon.
Til slutt må jeg takke den enkelte HV-soldat
for innsatsen. Uten en selvstendig tenkende
vernepliktig HV-soldat har vi ikke et heimevern som kan virke etter intensjonen. En
spesiell takk må jeg sende til mine 242 områdesjefer som bruker mye av sin fritid på å
få julene til å gå rundt i Heimevernet. En stor
takk må også gå til våre frivillige innsatssoldater, som også bruker mye av sin dyrbare fritid
til å trene sammen med gode kamerater og
derved skape operative innsatsstyrker. Takk
til personellet i HV-staben, distriktsstabene,
Sjøheimevernets Utdannings- og kompetansesenter (tidligere kommando) og Heimevernets skole- og kompetansesenter. Deres innsats har vært meget stor i en tid med
stadige endringer. Aller sist, men ikke minst
må jeg få takke råd- og utvalgsstrukturen
som alltid har kommet med kloke vurderinger og anbefalinger om veien videre.
Takk for meg og lykke til videre med et viktig oppdrag der Heimevernet fortsatt skal
VERNE, VOKTE og VIRKE!
Den 40. utvekslingen mellom Heimevernet
Generalinspektør for Heimevernet
bladet
Redaksjonen
HV
Heimevernsbladet
Postboks 800
Postmottak 2617 Lillehammer
E-post: [email protected]
Tlf: 400 28 135
2
ansvarlig redaktør
Brigader Bartholdt Hals
REDAKTØR
Siv Iren Brænd
Redaksjonskomité
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Oberstløytnant Nils Arne Skaret
Generalsekretær Jørgen Roaldset
KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN HV-STABEN
Sjef: Nils Arne Skaret
PIO HVST: Ola K. Christensen
Webmaster: Alexander Sylte
Infokonsulent Vest: Tore Ellingsen
PIO Nord: Rolf Ytterstad
PIO Sør: Rune Haarstad
Vernepliktig journalistER
Daniel Holten
Mattis Wennemo
Petter Mostad
s6
Under øvelse Hovedstad testet Heimevernet for første gang Forsvarets nye
kommando kontroll og informasjonssystem (K2IS).
Øvelse Hovedstad.
Foto: Tore Ellingsen
s16
Mongstad-anlegget utenfor Bergen er
Norges største oljeraffineri og havneanlegg. Under øvelse Bjørgvin sikret
Heimevernet anlegget.
Mongstad i fokus.
Foto: Håvard Solem
s21
Heimevernet deltok i søket etter Anja
Weløy Aarseth da hun ble meldt savnet
etter en joggetur i slutten av august.
INNHOLD
2. Leder
4. Sjøheimevernet er omorganisert
6. Øvelse Hovedstad i bilder
8. Øvelse Hovedstad
10. Ett felles system
11. Skattefritt rett på konto
12. Grønt hjerte
14. Yes! Vi klarte det!
16. Mongstad i fokus
18. Logistikk-konseptet
20. Frivillig vennegjeng
21. Sterkt lokalt engasjement
22. Observe
23. Klar for veterantjenesten
26. Styrkemultiplikatorene
28. MINIMI
30. Samme fysiske krav?
32. Tre rettar i felt
33. Imponerte i Nordisk
35. Blomstring på øvelse
36. «Giv labb»
40. På kryss og tvers
42. Områdesjefen har ordet
43. Troppssjefen og lagføreren
44. Generalsekretæren for landsrådet
45. Soldatrepresentanten i landsrådet
46. Heimevernets planavdeling
47. Heimevernet i Georgia
48. LS i trygge hender
49. Teknologien overtar
50. Leserundersøkelse
51. Sauer, gudshus og katedral
Forside
Tonje Karlsen (23) er soldat i Derbys sanitetstropp og deltok på Øvelse Hovedstad i
september.
Foto: Tore Ellingsen
Bakside
Innsatsstyrkesoldat Wik fra innsatsstyrke
Gunnerside holdt vakt på Kjeller under øvelse
Hovedstad.
Opplag
50 000
Sterkt lokalt engasjement.
Foto: Richard André Brevik
s23
I fire år har generalmajor Kristin Lund
ledet Heimevernet. På slutten av året
tar hun over stillingen som Forsvarets
veteraninspektør.
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på tlf:
22 41 60 41
Trykk
07 gruppen
Bladet ble sendt til trykk 4. oktober
ANSVARLIG
Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler
og foto som sendes inn uoppfordret.
Tips til HV-bladet sendes til:
[email protected]
Klar for veterantjenesten.
Foto: Tore Ellingsen
3
Kaptein Odd-Erik Edvardsdal og fenrik Kai Andre Bolme har telt og kontrollert materiell fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør i SHV-innsatsstyrkene og i SHV-områdene før
overlevering til distriktene.
-Materielltellingen og kontrollen har vært
svært krevende, og vi har samarbeidet
med fagfolkene i Forsvarets logistikkorganisasjon, HV-staben og ikke minst
SHVs egne i nord og i sør, forteller major
Thor Gjesdal.
Sjøheimevernet er omorganisert
Torsdag 1. august ble en merkedag for HV, da Sjøheimevernskommandoen ble nedlagt og SHV-avdelingene kommandomessig overført til HV-distriktene.
Tekst og foto: Ola K. Christensen
21 SHV-avdelinger og 2 SHV-ungdomsgrupper ble kommando-, materiell- og personellmessig overført til ni distrikter (HV-03 og HV05 har intet sjøterritorialt ansvar). Samtidig ble
Sjøheimevernskommandoen (SHVKDO) med
de to SHV-gruppene i nord og i sør nedlagt, og
Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS) etablert og samlokalisert
med Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter KNM Tordenskjold på Haakonsvern.
Berømmer personellet
-Første halvår har vært svært hektisk for Sjøheimevernskommandoen, poengterer kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen. Frem til kommandooverføringen var han sjef for SHVKDO,
etter kommandooverføringen sjef for Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter
(SHVUKS).
Kommandørkapteinen berømmer personellet
både i SHV-kommandoen og i SHV-gruppene
for at HV har lykkes med det han betegner
som en god overføring til de ni distriktene.
1. august ble Sjøheimevernskommandoen og to SHV-grupper nedlagt og 21 SHV-avdelinger og 2 SHV-ungdomsgrupper kommandomessig overført til ni HV-distrikter. Samtidig ble Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter etablert. Foto: Arkivfoto
4
-Det er gjort et solid stykke arbeid i forkant av
SHV-overføringen til distriktene. Vi har både
omstilt samtidig som annen aktivitet har på-
gått, som eksempelvis øvelser, fremhever
Svein Jarle Jacobsen. Han trekker spesielt frem
perioden fra og med februar til og med juni
som særdeles arbeidskrevende og nevner i
fleng en rekke store aktiviteter som er gjennomført:
protokollær og SAP-messig overføring til distriktene
• Forberedelser inkludert personell og undervisningsmateriell i forbindelse med opprettelsen av SHVUKS
• Ekstraordinær kvalitetssikring av materiell,
personell, prosedyrer og trening av dykkertroppene
• 75 prosent av et helt års styrkeproduksjon av
SHV innsatsstyrkene
• Full trening av 7 SHV-områder
Rekruttering og kompetansebygging
• Befalstrening av 10 SHV-områder
Flere forhold må «gå i boks» for at Heimever• Kommando-, personell- og materiellmes- net skal lykkes med implementeringen – les:
sig avlevering av
integreringen – av SjøReine-klassen til
heimevernet i distrikteSjøforsvaret
ne. Ikke minst rekrutte• Full gjennomring til SHV-stillingene
gang og ajourføi både fredstidsorganiring av personelsasjonen samt OPL/K
lister
inkludert
og kompetansebygsikkerhetsklarering
gingen blir særdeles
etc med dertilhøviktig.
rende oppdatering
Mindre viktig er helav P3
ler ikke anskaffelsen
KOMMANDØRKAPTEIN av nye flerbruksfartøy
• Svært omfattende
SVEIN JARLE JACOBSEN (FBF) og småbåter på
og krevende kontroll og telling av
sikt, ikke minst med
materiellet tilhørende de 21 SHV-avdelingene tanke på rekruttering og motivasjon.
og de to SHV-ungdomsgruppene med dertil
-Det er gjort et solid stykke
arbeid i forkant av SHV-overføringen til distriktene. Vi har
både omstilt samtidig som
annen aktivitet har pågått,
som eksempelvis øvelser.
5
ØVELSE HOVEDSTAD
1. - 6. september
INTENSJON
• Øve håndhevelsesbistand til politiet og
sikre militære og sivile objekter i Oslo og
Akershus
• Styrke kompetansen på bistandsoperasjoner, evnen til å samvirke med andre
militære avdelinger og sivile myndigheter
• Trene på relevante oppdrag
HVEM
• Cirka 700 soldater fra innsatsstyrkene
Polar Bear VI HV-01, Derby HV-02, Gunnerside HV-03 og Grebe HV-05
• Cirka 700 soldater fra Asker HV-område,
Bærum HV-område, Groruddalen HVområde, Ljabru HV-område, Lillestrøm
og Kjeller HV-område og HV-02s militær
politi-område
• Cirka 300 soldater fra Telemark bataljonen, Hans Majestets Kongens Garde,
Hærens våpenskole, Luftforsvaret og
Sjøforsvaret
1
2
HVOR
Lutvann leir
Kolsås leir
Telenors hovedkvarter på Fornebu
Telenor
Huseby
Sjursøya
FLO base Kjeller
3
6
Bilder
Bilde 1: Soldater fra Polar Bear VI
sikrer Telenors hovedkvarter på
Fornebu.
Bilde 2: Lillestrøm og Kjeller HV-område øvde på nærkamp før de tok
over sikring av Kjeller.
Bilde 3: Masseskade på Kjeller.
Bilde 4: Stabsområde til HV-02 sikret
Lutvann leir.
Bilde 5: Innsatsstyrke Derby HV-02
sikret Sjursøya.
Bilde 6: Soldater på Fornebu.
Bilde 7: Innsatsstyrke Grebe HV-05
sikret Kjeller.
Bilde 8: Soldater fra innsatsstyrke
Gunnerside HV-03, også på Kjeller.
6
4
7
5
8
7
ØVELSE HOVEDSTAD
Derby-soldater med hjelmkamera bisto
media under demonstrasjonen.
Selebert
besøk
Øvelse Hovedstad hadde stor
mediedekning, og besøk av
både forsvarssjefen og ministere.
iOvelse Hovedstad
- Det er moro å få vist frem hva vi faktisk trener
på. Mange jeg møter i det sivile liv vet ikke hva
HVs innsatsstyrke er, så vi håper at omtale i mediene kan føre til større rekruttering, selv om
det er litt av et sirkus, smiler Even Schjenken,
innsatsstyrkesoldat i Derby, HV-02.
Årets øvelse Hovedstad var selvsagt lærerik, men det
er alltid vanskelig å si hvor mye forbedringspotensial
vi egentlig har.
Tekst og illustrasjon: Kristian Krohg-Sørensen
– Hålreit, nå begynner’e!
Man kan forberede seg så godt man vil, men
det går ikke an å forberede seg på en telefon
som ringer en ut av søvnen. Det er troppssjefens stemme jeg hører i telefonen – sterk, men
forvrengt. Det tar noen sekunder før jeg legger
to og to sammen og kobler haugen av ferdigpakket HV-utstyr på soveromsgulvet med telefonoppringningen jeg nettopp har fått. Men
så kommer jeg på det – jeg har nettopp mottatt alarmen. Det er øvelse.
– Hålreit, kvitterer jeg og ringer resten av lagsmedlemmene, også de svarer med stemmer
som kommer fra de indre delene av Drømmeland.
Selv om dette skal være en alarm, er vi jo relativt godt forberedt. Jeg har til og med kaffe på
en termos i stridssekken, så helt realistisk blir
dette øvingsmomentet ikke. Noe som derimot
er realistisk, er at alt utstyret jeg nå oppbevarer
hjemme, er så voluminøst og så tungt at bare
å få det ned trappa fra leiligheten i fjerde etasje er en oppgave for minst fire mann. Å skulle
frakte dette med offentlig transport er nesten
umulig – selv om jeg hadde greid å slepe det
til T-banestasjonen, måtte jeg ha hatt en kvart
vogn til rådighet om jeg skulle ha med meg
8
alt. I morgenrushet er det umulig, så sant ikke
Heimevernet begynner å rekvirere T-banevogner til disse øvelsene. Det må bli privatbil.
Godt forberedt som vi er, har vi arrangert kompiskjøring, og på rekordtid etter at alarmen
er gått, står to av gutta og venter nede i gata
med en bil som allerede er proppfull av utstyr.
Noen timer etter står troppen på Årvollåsen
og ser utover den samme Groruddalen. Objektet vi sikrer, er ei mast. Sikkert et viktig oppdrag, men ikke helt det mange så for seg. En
og annen bærplukker titter forskremt opp på
oss der vi står inne i skogen, tungt bevæpnet
og med forsøksvis beroligende gester. – Det
er bare en øvelse! roper jeg til en jogger som
er på full vei inn i dekning i krattskauen. Pleier
ikke folk å få vite om det når det er øvelse? Jeg
så ingenting i avisene selv, men
det kan jo hende jeg følger dårlig med. Det gjør nok joggeren
også.
Ledelsen er også godt forberedt. En luring i de
øvre kretser har regnet ut at hvis noen tusen
HV-soldater dukker opp samtidig i hver sin privatbil, vil det føre
til et trafikkaos som kanskje i seg
selv ville kreve et par hundre HVsoldater å rydde opp i. Derfor må
Vi blir der oppe på åsen i et
alle privatbilister kjøre til Krigsdøgn eller to. Været er bra, vi
skolen på Linderud, for der å bli
kommer inn i noen vaktrutiner
transportert med buss gjennom
som er helt greie, og noen turer
Groruddalen til Lutvann leir. Et
ned til sivilisasjonen for å hente
logistisk mesterstykke som stjevann bryter monotonien. Men
ler litt tid, men slett ikke så mye
ingen av oss blir helt kvitt følelsom fryktet. I løpet av noen få
sen av å være glemt. Vi ser for
timer begynner lagene å melde Kristian Krohg-Sørensen
oss hvordan resten av styrken
klar til strid der oppe på Lutvann. er soldat i innsatsstyrke
patruljerer solfylte Karl Johan
Øvelsen kan begynne! Hvilke Derby.
i beret og solbriller, mens vi
spennende objekter i hovedstaden skal sikres? Hvor skal vi få vist befolknin- selv sitter her som en gjeng måsabjønner og
gen hva vi er gode for? Stortinget? NRK Mari- venter på at noe skal skje. Etter hvert går det
opp for oss at ingenting skjer. Ikke en eneste
enlyst? Oslo S?
markørcase. Jo, én eneste. Men den er over i
løpet av ti minutter. Kan det være så vanskelig
å sende en gjeng markører opp i marka for å
teste oss bare litt?
Vi får et oppdrag. Isolere og pågripe, i samarbeid med politiet. Vi klargjør og blir hentet
med Scania, skrangler inn til Sjursøya der resten av styrken ligger – og blir sittende å vente.
Men når ballen først begynner å rulle, går det
fort. Ordremøtet er over på tre minutter. Uttransporten til oppmarsjområdet går så fort
som det er mulig for militære kjøretøy på norske veier. Oppklaring inn i stillingsområdet blir
det ikke tid til. Vi tumler inn på objektet, setter en cordon rundt et vakkert, gult feriehus,
og får nesten tak i en lømmel som er på flukt.
Politiet går inn i bygget og pågriper resten av
markørene. Han som stakk av blir tatt under
dramatiske omstendigheter nede ved fjorden.
Operasjonen er vellykket. Politiet er fornøyd
med innsatsen. Vi klapper hverandre på skuldrene og blir stående noen timer til rundt det
gule feriehuset mens det gjennomsøkes for
eksplosiver. Så laster vi opp på Scania og blir
sittende i kø nede i Rådhustunellen til folk blir
rosa i ansiktet. Denne kjøretøyparken vår, altså.
En håndfull MB-er som stadig er på avveie.
Men det skal bli bedre neste år, sies det.
Slik går dagene. Oppdragene blir stadig mer
krevende, og troppen får virkelig kjørt seg i
løpet av uka. Kjøretøy får vi også. Det er spennende og meningsfylt å trene i et miljø der vi
må ta hensyn til sivilbefolkningen og utføre
oppgaver som dekker hele spekteret av hva
en moderne HV-soldat skal mestre. Idet uka er
over, evalueringen er tatt og lasset med utstyr
igjen trykket inn i kottene hjemme, sitter vi
igjen med flere erfaringer og lærdommer. Vi er
etter hvert en erfaren gjeng, og flinke til å lære
av våre feil. Likevel ender jeg alltid opp med
å lure på hvor mange av irritasjonsmomentene som rettmessig kan klandres ledelsen og
dermed gjøres noe med, og hvor mange som
bare må skrives på kontoen for ”slik er det på
en stor øvelse der alle ledd skal testes”. Kunne
vi ha kommet oss raskere ut den første dagen?
Kunne vi ha fått ut kjøretøyene våre med en
gang, så vi slapp å være avhengig av en lastebil som også hadde andre oppdrag? Kunne
vi ha fått spilt inn flere øvingsmomenter der
oppe på åsen?
Hans tropp holdt en veikontrollpost-demonstrasjon for flere medier, forsvarsministeren,
justisministeren og forsvarssjefen på Sjursøya.
- Det er viktig å trene overtagelse av et objekt
fra politiet, og så å legge inn en overtagelse
fra innsatsstyrken til området. Jeg ivrer for at vi
nå skal peke på objekter som trenger sikringsstyrker og gi de til Heimevernet umiddelbart,
slik at HV kan trene på objektene og at de kan
utrustes slik at de kan løse oppgaven best mulig, sa en tydelig imponert forsvarssjef.
Innsatstyrkesoldatene satt pris på besøk av forsvarssjefen, men de har én bekymring:
– Det er å havne i bakevja. Vi er redd for å ikke
få tilført nye midler for å holde oss oppe på et
gitt nivå. Da kommer moralen til å falle, mannskapene slutter, lagene faller sammen og til
slutt detter alt, sier Kenneth Granum, Derby.
Noen andre får gruble på det, tenker jeg, mens
jeg legger meg i senga jeg ble revet opp av for
en ukes tid siden. Nå har jeg litt søvn å ta igjen.
9
ØVELSE HOVEDSTAD
Skattefritt rett på konto
Det var bare noen få timer igjen av øvelse Haugalandet
da armen til Helge Pedersen plutselig tok fyr.
Sambandsystemet binder sammen distriktets operasjonsentral,
innsatskommandoer, kjøretøy og lag.
Tekst: Tore Ellingsen Foto: Privat
Ett felles system
For første gang kommuniserer politiet, Hæren og Heimevernet sammen taktisk ved hjelp av ett kommando
kontroll og informasjonssystem (K2IS).
Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Tore Ellingsen
Under øvelse Hovedstad ble Forsvarets nye
K2IS, FISBasis Taktisk pilotinnført hos HV-02
innsatsstyrkene Derby HV-02, Polar Bear VI
HV-01, Bundle SHV/HV-02 og Lillestrøm HVområde.
Informasjonsutveksling
– Så langt har vi brukt det til automatisk sending av egen posisjon, se hvor de andre er og
vi har hatt informasjonsutveksling med operasjonsentralen. Vi er i en læringsfase og tester
systemet for å finne ut hvordan vi kan bruke
det mest effektivt, forteller soldater i innsatsstyrke Derby.
– Dette er en pilotinnføring, og Heimevernet
vil drive en gradvis utrulling. Alle distrikter
og innsatsstyrker vil få FISBasis taktisk innført,
men omfang og tidsplan for innføringen er
ikke fastsatt. Vi har brukt øvelse Hovedstad til
å få erfaringer med systemet, og takket være
god støtte fra Forsvarets kompetansesentere
KKIS, HVS COMBATLAB og FLO IKT har vi fått et
godt grunnlag for videre innføring i HV, forteller major Ola Wiker, prosjektansvarlig i Heimevernsstaben.
Brukes i INTOPS
Under øvelse Hovedstad hadde Oslo politidistrikt en mobil installasjon med FISBasis Taktisk
der de kunne se hvor de militære avdelingene
med norBMS opererte i sanntid.
– Vi har gradert kommunikasjon til politiet,
både på tale og data for første gang.
Innsatsstyrkene, HV-distrikter, HMKG, TMBN og
politiet var koblet sammen på HV-02s kommandonett, forklarer Wiker.
Slipper misforståelser
Jan Eivind Bakke hadde førstegangstjenesten
i Hans Majestets Kongens Garde (HMKG), har
vært i innsatsstyrke Derby i seks år og har en
kontingent i Afghanistan bak seg.
– Jeg brukte systemet norBMS (tidligere FACNAV) da jeg var ute. Nå er det ny programvare,
men den er enklere. Det er lettere å sende, se
at du har fått en melding og svare. Det er kult
å se helhetsbildet, og det er en kjempefordel
for de som sitter med kommando og kontroll.
Det er bedre å skrive en melding, for da slipper
vi misforståelser som kan oppstå når du snakker, sier han.
Systemet er enkelt å bruke og operativ effekt
er en av de store fordelene med FISBasis taktisk.
I hovedsak er det innsatsstyrkene som skal
bruke systemet, men områdestrukturen skal
også knyttes opp med FISBasis Taktisk.
– Vi har satt opp to timers opplæring, og da
er du i gang. Hæren har brukt systemet i ett år
nå. En bra synergieffekt er at de er vår styrkeprodusent, i tillegg har mange av våre soldater
INTOPS-erfaring og kjenner systemet fra før,
sier Wiker.
– Det er viktig at distriktene tar systemet i bruk
og opprettholder kompetansen også i fredsdriften. Systemet må brukes jevnlig for å opprettholde kompetansen, oppfordrer Wiker.
10
√ Fakta om SAMBANDSYSTEMET
FISBasis Taktisk er en IKT-plattform med
tjenester (applikasjoner) oppå som
brukes av personell på stridsteknisk og
taktisk operasjonsnivå.
Plattformen vil etter hvert blant annet
erstatte både NORTaC plattform og
applikasjon. Foreløpig er FISBasis Taktisk
godkjent for gradering Begrenset og
NATO Restricted.
Hovedtjenestene på FISBasis Taktisk så
langt er:
• NORCCIS (Norwegian Command and
Controll Information System)
• norBMS (Norwegian Battle Filed Man
agement System)
• MMHS (Military Messaging Handling
System)
Plattformen understøtter gradert infoflyt
mellom stridteknisk nivå og kommandoplass.
NORCCIS brukes av staber og beslutningstakere i kommadoplass, mens
norBMS brukes av mobile lag/enheter og
i kommandoplass for meldingsutveksling
(chat). Tjenestene muliggjør informasjonsutveksling mellom operasjonsnivåer og
plattformer for de ulike graderingsnivåer,
men fortsatt er det slik at informasjon på
høygradert plattform (FISBasis H/NS) ikke
uten vurdering kan formidles «nedover».
Ved et uhell hadde han sølt rødsprit på jakkeermet, og da han skulle tenne på en parafinlampe, sto plutselig armen i brann. Heldigvis
var Helge snartenkt og tok armen inn under
den andre armen, og klemte til slik at han fikk
slukket brannen. Han kom seg ut av teltet og
fikk hånda under vann.
Andregrads forbrenning
Sanitetspersonellet tok vare på Helge og han
ble raskt kjørt på legevakten.
– Jeg fikk andregrads forbrenning på 40 prosent av hånda og litt oppover armen. I tillegg
fikk jeg svidd av litt skjegg og øyenbryn, men
har ingen varige mén, forteller soldaten fra
Karmsund utrykningsområde.
– Kona fikk en «støkk» da jeg kom hjem fra
øvelsen klokken to på natten uten nøkkel.
Hun var i utgangspunktet ikke veldig fornøyd
da jeg reiste ut
på øvelsen siden
vi har to jenter
på ett og fem år
som hun måtte
ta hånd om alene,
forteller han.
dager, og fikk justert ned sykemeldingen til 50
prosent.
– Med kun én arm klarte jeg ikke å ta vare på
og holde ettåringen vår, så kona
som jobber mye ettermiddager
og helger måtte være hjemme
fra jobb noen dager, forteller
han.
Et tilbud til soldatene
heimevernstjenesten hurtig får økonomisk
hjelp. Soldater fra Heimevernet skal ifølge folketrygdloven få dekket alle sykeutgifter ved
skade under HV-tjenesten. Men
er uhellet ute kan det ofte oppstå
et akutt pengebehov for familien
eller en selv. Da kan støttefondet
hjelpe til hurtig.
Fondets oppgave
Landsrådsrepresentant for AgStøttefondets oppgave er å yte
der og Rogaland heimevernsrask hjelp til HV-personell, HV-lotdistrikt 08, Jarle Christiansen, var
ter eller deres etterlatte ved skade
på øvelsen da ulykken skjedde.
eller ulykke som skjer i forbindelse
Det var han som fortalte Pedermed tjeneste i Heimevernet i fred.
sen om støttefondet dagen et- Helge Pedersen.
Støtte fra fondet kommer i tillegg
ter ulykken, og startet søknadstil offentlige ytelser. Fondet ledes
prosessen umiddelbart.
av Arbeidsutvalget i Landsrådet
– Både kona og jeg ble veldig positivt over- for Heimevernet. Generalsekretæren for landsrasket da jeg fikk 10 000 skattefrie kroner fra rådet er forretningsfører for fondet.
støttefondet. Jeg hadde
ingen anelse om at det Den enkelte sak
fantes et slikt tilbud til HV-område til den skadde foreslår støttesak.
oss soldater, sier Peder- Saken fremmes av områdeutvalget i samråd
sen.
med områdesjefen. Saken sendes distriktsrådets arbeidsutvalg ved formannen, som behandler saken i samråd med distriktssjefen.
Om støttefondet
Støttefondet for HV- Saken sendes fondets styre som avgjør saken
soldater ble opprettet etter samråd med generalinspektøren for Heii 1960 av soldater fra mevernet. For å sikre en rask saksbehandling,
Skedsmo HV-område i skal en sak normalt straks fremmes per telefon.
Akershus. Hensikten med fondet er at soldater
som blir utsatt for ulykker i forbindelse med
«Hensikten med fondet er
at soldater som blir utsatt
for ulykker i forbindelse med
heimevernstjenesten hurtig
får økonomisk hjelp.»
Pedersen ble sykemeldt i to uker
fra jobben som
mekaniker og selger i Cramo utleie. Men han
var på plass på jobb igjen som selger etter fire
Funksjoner i FISBasis taktisk:
• Etablering av automatisert situasjonsbilde over egne styrker
• Fiendtlige styrker
• Etterretning (Intelligence Surveillance
Reconnaissance - ISR)
• Koordineringstiltak egne styrker (f eks
Joint fires/Ildstøtte)
• Formelle meldinger (f eks Military Message Handling System – XO mail)
• Uformell meldinger (E-post, chat og
tale)
• Plan- og ordremodul er under utvikling
FISBasis taktisk har vært i bruk i Hæren
siden høsten 2012
Leirområde til Karmsund utrykningsområde under øvelse Haugalandet.
11
Kvinne med
GRØNT HJERTE
Cecilie Bergman brenner for livet i grønt. Hun er
nestlagfører i innsatsstyrke Grebe og har nettopp fått
jobb i sanitetsbataljonen på Setermoen. Kjønnsnøytral
verneplikt derimot, det er hun ikke for.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
Hennes karriere i Forsvaret startet på
Heimevernets Befalsskole (HVBS) på Værnes,
da skolen var der. Etter dette vurderte
hun krigsskolen, men endte til slutt på en
bachelorutdanning i organisasjon og ledelse
på Lillehammer, et studium hun nylig fullførte.
– Jeg var 19 år og visste ikke helt hva
Krigsskolen gikk ut på, og da ble det en sivil
bachelor i stedet. Jeg kjente likevel at jeg
savnet det grønne, forteller Bergman.
Da passet Heimevernet og innsatsstyrke
Grebe utmerket.
Savnet utfordring
– Jeg fikk brev om oppkledningsøvelse på
vårparten i 2011. Jeg var egentlig litt nervøs, da
jeg så for meg litt sånn «HV-gubbe»-opplegg.
Men jeg så fort at det var unge og motiverte
folk. Så var jeg på intervju hos ledelsen i Grebe,
og det var jo et enkelt valg, sier Bergman og
utdyper:
– Jeg hadde gått to år på høgskolen i
Lillehammer, og merket at jeg kanskje ikke
var den typiske studenten. Jeg savnet litt
utfordringr og å lære ting på en annen måte
enn i en lesesal. Da var Grebe et meget godt
tilbud. Jeg gikk inn som nestlagfører i et
innsatslag.
Det er den varierte hverdagen livet i grønt
tilbyr som appellerer til henne.
– Det er spennende, og du får utfordret deg
selv hele tiden. Både fysisk og psykisk. Jeg
synes det er artig å utfordre grensene mine,
og vite hvor de går, forklarer hun.
Mot kjønnsnøytral verneplikt
Bergman har aldri opplevd det som
noe problem at hun er kvinne, selv om
12
innsatsstyrken, som så mye annet i Forsvaret,
er dominert av menn.
– Jeg synes det har gått veldig greit, og det blir
det man gjør det til selv. Jeg spurte laget mitt
etter den første øvelsen hva de tenkte om en
ny jente i laget, og alle var veldig positive til
det. Vi har et veldig godt samhold.
Selv om hun trives veldig godt i grønt, liker
hun ikke at det nå skal innføres verneplikt også
for jenter.
– Det er jeg ikke for i det hele tatt. Jeg liker
selvfølgelig tanken på at også jenter skal
tjenestegjøre ett år, men jeg synes det blir
feil å tvinge de som ikke vil. Man skal ikke ta
inn jenter bare for å ta dem inn, de må være
motiverte også. Politikerne liker tall og god
statistikk, men det må være mer bak de tallene.
De gjør det fordi de vil ha mangfold i Forsvaret,
og de vil ha inn de beste kvinnene, men får du
det ved kjønnsnøytral verneplikt? Jeg tror ikke
det. Det må mer selektering til, forklarer jenta
som opprinnelig er fra Trondheim.
Hun synes heller man burde forsøke å
rekruttere flere jenter til befalsskolen.
– All energien som har blitt lagt ned i å innføre
verneplikt for jenter, burde heller blitt lagt ned
i å rekruttere dem til befalsskolen. Gjennom en
befalsskole får du allerede på opptaket vist om
du duger.
– Mange stillinger i Forsvaret krever
befalsutdanning eller befalskurs, og de
jentene som ønsker en karriere videre må da ta
befalsskolen etter førstegangstjenesten. Dette
er tungvint, spør du meg. For det er vel derfor
politikerne ønsker kjønnsnøytral verneplikt,
for at flere jenter skal jobbe i Forsvaret fast?
Ikke bare ett år når de er 18 år gamle, sier hun
spørrende.
Trenger et alternativ
Hun mener det burde finnes et alternativ for
de som ikke vil inn i førstegangstjenesten, og
nevner siviltjeneste som en mulighet.
– Man burde kunne bli kalt inn, og så kunne
velge mellom ett år i Forsvaret eller siviltjeneste,
for eksempel i helsesektoren. I fremtiden må
en av tre utdanne seg innen helse hvis vi
skal ha nok folk i den sektoren, og det er jo
ikke realistisk. Da er jo det en kjempeløsning
for de jentene, og guttene, som ikke vil inn i
Forsvaret. Da får de muligheten til å gjøre noe
annet som også tjener samfunnet.
– Vi må tenke helhetlig. Hva er det vi trenger i
samfunnet i dag, og hva er det vi kommer til å
trenge i fremtiden? forklarer hun.
Jobb på Setermoen
Bergman har nå fått jobb i Sanitetsbataljonen
på Setermoen, og flytter dermed nordover.
– Det er jo veldig langt nord, så jeg måtte gå
noen runder med meg selv før jeg turte å takke
ja. Jeg må jo legge igjen alt her i Lillehammer
og i Trondheim og bare reise nordover. Men
det er en kjempemulighet for meg hvis jeg vil
ha en karriere videre i Forsvaret. Nå som jeg er
ung og ikke har noen forpliktelser, kan jeg jo
gjøre det, sier hun.
Selv om hun havner langt unna HV-05 og
innsatstyrke Grebe, har hun ikke tenkt å skifte
styrke.
– Nei, det blir Grebe for meg, uansett. Jeg må
nok fryse kontrakten ett år, men jeg er så glad
i Grebe at jeg faktisk har snakket med dem
om det er mulig for meg å bli med på øvelser
dersom jeg har mulighet, smiler hun.
13
!
t
e
d
e
t
r
a
l
k
i
V
!
– Yes
Etter en lang dags ferd mot natt, som igjen ble
til en ny dag, kom denne gjengen gjennom
nåløyet i innsatsstyrke Bjørn West.
Tekst og foto: Håvard Solem
Etter at alt er ferdig. Fra v.: Markus Sørlie, Martin Kvarberg, Vegard Tjelflaat, Andreas Gausvik Soleim, Christian Vedeler og Kjell M. Røed.
Drøyt 50 menn og kvinner stilte på Ulven leir i
juni med ett mål for øye: Å komme seg gjennom opptaksprøven til Bergenhus Heimevernsdistrikt 09s innsatsstyrke Bjørn West.
Karene på bildet øverst på siden er seks av
tretten som kom seg gjennom andre opptaksrunde.
Lite visste de om hva som lå foran dem da
de stilte på det nesten halvannet døgn lange
opptaket, men at den fysiske formen skulle
testes, var klart for alle. Etter test på 3000-meter sto sit-ups, push-ups og hang-ups på menyen, før samtlige skulle gjennom et intervju.
Men dette var bare så vidt starten.
For gjengen ble delt inn i lag og måtte gjennom en rekke utfordringer hvor både fysikk
og mental innstilling ble satt på prøve gjennom hele dagen, natten og godt inn i neste
dag – uten verken mat eller søvn. Her ble det
besøk i CS-bua, stridsteknikk, selvforsvar, en
nattlig tur på skytebanen, 15 kilometers marsj,
rappellering og stridsløype – for å nevne noe.
Og det var stor glede å spore blant dem som
gjennomførte.
14
Han understreker at det gikk helt fint. Høydepunktet for hans del var turen innom CS-bua,
mens han slet mest under den nattlige visitten
på skytebanen.
Nå gleder trønderen seg til å komme i gang
med tjenesten i Bjørn West.
– Jeg hadde et bra år da jeg var inne til førstegangstjenesten på Garnisonen i Sør-Varanger,
og gikk inn i dette fordi jeg hadde lyst til å ha
mer kontakt med Forsvaret. Og så hadde jeg
heller lyst til å bli en del av innsatsstyrken enn
å gå inn i «vanlig HV», forteller han.
Hva slags type stilling kunne du tenke deg i
Bjørn West?
– Hvis det finnes noe der jeg kan holde på med
kjøretøy, så hadde det vært flott, men noe mer
aktivt er også interessant, som for eksempel
jeger-tjeneste. I tillegg kan jeg tenke meg å se
litt nærmere på Heimevernets kursrekke. Der
virker det som det er mye interessant, mener
Kvarberg.
– Jeg lurte jo veldig på hva som skulle skje i
forkant av at jeg kom hit, men jeg trodde ikke
det skulle bli så tøft som det faktisk var, forteller
Martin Kvarberg (22) etter at det hele er over.
Til daglig er han student ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han ble ferdig med bachelorgraden sin nå i vår, og ser for seg å være i
Bergen i hvert fall i tre år til. Han mener tjenesten i Bjørn West bør kunne la seg kombinere
med studiene.
Andreas Gausvik Soleim.
Kjell M. Røed i gjørma.
– Det er faktisk ganske mange på NHH som er
med i innsatsstyrken. Det blir jo som en slags
bi-jobb, mener 22-åringen.
At tjeneste i innsatsstyrken passer bra for studenter, er også oppfatningen til han som var
Kvarbergs lagfører under opptaket, Christian
Vedeler (23), som i likhet med førstnevnte er
NHH-student.
Vedeler har vært nysgjerrig på innsatsstyrken
siden han var ferdig i Forsvaret i 2011.
– Jeg har gått befalsskole og var i garden. Jeg
har mange venner som er med i innsatsstyrken, og tenkte at det kunne være noe for meg.
Etter at opptaket er unnagjort, angrer han slett
ikke på at han søkte seg inn.
– Opptaket holdt god kvalitet. Det var høy intensitet hele veien, ja, det har egentlig gått i
ett i halvannet døgn nå. Jeg er positivt overrasket, sier Vedeler.
Han ser for seg at jegertropp eller sanitet kunne vært noe for ham.
– Jeg gleder meg til å bli en del av Bjørn West,
smiler han.
15
Mongstad i fokus
– Vissheten om at Heimevernet har evne til å verne
om objektet, er viktig for oss, sier sikkerhetsleder
Nils Ove Vassdal ved Statoil Mongstad.
Tekst og foto: Håvard Solem
Sikring av Mongstad-anlegget, med blant
annet Norges største oljeraffineri og havneanlegg, var hovedfokus for øvelse Bjørgvin i
september.
HV-områdene Nordhordland (HV-09204),
Mongstad (HV-09214) og stabsområdet (HV09001), samt innsatsstyrke Bjørn West og deler
av mobiliseringstillegget ved distriktsstaben
deltok. Totalt nærmere 850 kvinner og menn
var innkalt da Bergenhus Heimevernsdistrikt
09 (HV-09) gjennomførte øvelse Bjørgvin.
Scenariet i øvelsen gikk ut på at en fiktiv nasjon hadde til hensikt å ramme petrokjemiske
anlegg på Vestlandet for å sette disse ut av
spill for kortere eller lengre perioder. Trusselbildet utviklet seg slik at politiet itrengte å frigjør
ressurser, og Heimevernet overtok objektsikringen.
– For Statoil Mongstad har det vært positivt.
Det har vært mange soldater her, men vi setter
pris på at Heimevernet fokuserer på objektet.
Mitt inntrykk er at de ansatte forstår hvorfor
en slik øvelse gjennomføres. Jeg har i hvert fall
ikke fått annet enn gode tilbakemeldinger, sier
Vassdal.
Også HV-soldatene innser betydningen av å
sikre slike anlegg.
– Heimevernets lokalkunnskap er viktig, og vi
har en del nøkkelpersonell som kjenner anlegget godt. Dessuten bor de fleste her ute i
området. Motivasjonen er god, da soldatene
forstår viktigheten av oppdraget vårt, sier områdesjefen, major Hans Ivan Anundskås.
Han er meget tilfreds med samarbeidet med
objekteier.
Blant HV-områdets mannskaper er det flere
som er ansatt på anlegget.
– Vi har et godt samarbeid med Statoil Mongstad. Vi bygger rundt objekteiers beredskapsorganisasjon, og jobber tett sammen med
både objekteier og politi. I tillegg legges forholdene godt til rette for oss når vi rykker inn
her. Vi får eiendom, bygg og anlegg til disposisjon, og vi spiser mat fra kjøkkenet her, forteller
Anundskås.
Menig Vegard Waldeland på observasjonspost.
Soldater fra Bjørn West med VKP på oljeraffineriet på Mongstad.
– Gisselaksjonen ved gassanlegget i In Amenas i Algerie i januar gjør nok sitt til at det oppleves mer reelt, mener menig Eivind Tveiten i
Mongstad HV-område.
Hoveddelen av øvelsen var denne gangen
konsentrert rundt Mongstad, nord på Lindåshalvøya i Nordhordland, om lag 60 kilometer
fra Bergen.
Her ligger Mongstad-terminalen, hvor det tas
imot råolje både fra skip og fra rørledning. Terminalen tar imot cirka 500 skip årlig. Målt i tonnasje er det Norges største havneanlegg, og
dessuten Europas nest største oljehavn etter
Rotterdam. Terminalen eies av Statoil ASA og
Petoro AS. Operatør er Statoil.
På Mongstad ligger også Norges største oljeraffineri, eid av Statoil og Shell, med raffineringskapasitet på over 10 millioner tonn råolje
per år. Produktene er hovedsakelig bensin, dieselolje, jetdrivstoff og andre lette petroleumsprodukter.
– Vi produserer mer drivstoff enn det Norge
har behov for på en dag. Slår man dette ut på
noen måte, så sier det seg selv hvilken betydning det får. Statoil Mongstad er derfor avhengig av at både politiet og Forsvaret har god
kontroll på objektet og at de har planverket i
orden. Vi har også vår egen beredskapsorganisasjon, men er avhengig av hjelp utenfra når
situasjonen tilsier det, sier sikkerhetslederen
ved Statoil Mongstad, Nils Ove Vassdal.
Eivind Tveiten og Jan-Rune Veland i stilling på Mongstad.
16
Hvordan påvirker en slik militær tilstedeværelse
hverdagen på Mongstad?
InnsatsstyrkeBjørn Wests oppsetning på Ulven.
17
DRIFT
LOGISTIKK-KONSEPTET
D​ riftsavdeligens hovedoppgaver er:
• Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring
• Drifting og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA)
• Organisasjonsforvaltning
• Personellforvaltning
• Kontinuerlig forbedring og rapportering
• Intern drift av Heimevernsstaben
Det nye logistikk-konseptet i Heimevernet skal bidra til
at logistikken blir tilrettelagt og utført på en helhetlig,
enhetlig og kosteffektiv måte.
Tekst: Ole Eilertsen og Hans Holger Ruud
Konseptet beskriver hvordan ledelse og styring av logistikken skal ivaretas for å bidra til
økt operativ evne i Heimevernet.
Konseptet baserer seg på utstrakt bruk av sivile
leverandører av materiell og tjenester innenfor
alle forsyningsklasser, transport, distribusjon
og vedlikehold.
I styrkeoppbyggingsfasen vil materiell alle
klasser bli levert til leveransepunkt, i støttet HVområdes oppsettingssted, innen gitt tidsfrist.
FLO støtter styrkeforflytning fra oppsettingssted til innsatsområde.
Hvert HV-område skal være selvforsynt i et
gitt antall dager på oppsettingsstedet, med
unntak av KOP-materiell, avdelingsammunisjon og våpen som i hovedsak er lagret region-
I operasjonsfasen vil materiell alle klasser bli
nis a sj o n
o g sta
t
tab
b
råde
D is trik
a
Rep
ss
Statement of Requirements (SOR) tilnærmingen er et strukturert oppsett for enhetlig
og helhetlig beskrivelse av logistikkbehov,
herunder materiell og tjenester innenfor alle
forsyningsklasser, transport, distribusjon og
vedlikehold.
so m
H
O
r
o n sla g F
a sj
L
Figuren nedenfor viser anvendelse av SOR
SOR tilnærmingen skal brukes
for å beskrive logistikkbehov i
alle faser. I daglig virksomhet
skal det utarbeides en SOR for
årlig trening og øvelse for det
enkelte HV-område, når denne
SORen er godkjent blir den et
grunnlag for inngåelse av leveranseavtale (LA) og et vedlegg til
øvingsordren.
vernso m
Leveringspunkt
eim
e vernso m
rå d
s et ning s
st
H
ed
e
O
pp
Konseptet beskriver logistisk understøttelse av
HV ned til det enkelte HV-området i alle faser,
ref. figur.
Figuren viser en generisk utvikling til strid for
ett HV-område. I en reell situasjon hvor det
settes opp et stort antall HV-områder, vil det
bli utført virksomhet i alle fasene parallelt.
Logistikkplanlegging og gjennomføring skal være en integrert
del av planlegging og utførelse av operativ virksomhet på ethvert nivå.
rå d
e
eim
levert til leveransepunkt, i støttet HV-områdes
innsatsområde, innen gitt tidsfrist. HV har ansvar for distribusjon fra leveransepunkt og internt i innsatsområdet, og returlogistikk tilbake
til leveransepunktet - organisk logistikk.
Det vil bli etablert et reparasjonslag (replag)
i felt per HV-distrikt. Ved manglende kompetanse eller kapasitet skal replaget sørge for
at vedlikeholdet blir utført ved andre tekniske
verksteder i FLO, Hæren eller sivilt.
Planlegging
lo gis ti k ko
F o rs v ar
ts
FLO vil levere forsyninger til leveransepunkt
(LP) i støttet HV-områdes oppsettingssted under styrkeoppbygging, og til LP i innsatsom-
alt. Dette materiellet vil bli levert oppsettingstedet innen gitt tidsfrist.
råde i operasjonsfasen. Forsyningene vil bli
levert i standard 10 fots containere med standardisert innredning, type og mengde materiell
for alle klasser materiell. En % -vis andel av HVs
behov vil være pre-pakket og taktisk lagret.
rg a
e
I daglig drift og på ordre i andre faser vil Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) stasjonære
lagre har funksjon som respektive HV-distrikts
forsyningspunkt (FP). Her vil HV-områdene få
dekket behov for materiell og tjenester, fra
enkle behov til rekondisjonering av hele avdelinger. Det skal også kunne etableres mobile
FP.
tilnærming i planlegging av logistikk i alle
faser.
Oppfølging
Planlegging, oppfølging og evaluering av logistikken skjer ved regelmessige møter som
hvert enkelt HV-distrikt har med lokal forsyningsavdeling og aktuelt verksted.
Det skal utarbeides en SOR for
styrkeoppbyggingsfasen, som blir
logistikkvedlegget til det enkelte
HV-områdes enhetsplan for styrkeoppbygging (ESO).
Daglig virksomhet
I operasjonsfasen utarbeides det en SOR
for første leveransen i
innsatsområdet, dette
beskrives i logistikkvedlegget til ops.ordren.
Ops.ordren regulerer all
logistikk under operasjonen.
Styrkeoppbygging
e
Beredskapsklar
Klartid
Operasjoner
Klar
Styrkeproduksjon
In
ns
Leveringspunkt
atso mråde
Operative
krav
Strukturelement
Iverksetting av
hovedplaner og
enhetplaner
KOP
Beredskapsplanlegging
Iverksette og utføre beredskapstiltak
GIHV
Illustrasjon: Tore Ellingsen
18
soR 1 - Øving
LA grunnlag
Vedlegg til øvingsordre
Stridsklare enheter med
operativ evne iht
operative krav, KOP
og ops. ordre
SJFOH
SOR 2 - Styrkeoppbygging
Vedlegg til ESO
soR 3 - operasjoner
Leveranse 1 preplanlagt
Vedlegg til Ops.ordre
19
Søkerekke på byfjellet Aksla.
Fra venstre: Lagfører Joakim Håland sammen med to av sine kompiser Kjell Arild Hornung og Morten Tveit. Resten av laget kunne
ikke stille på bildet.
Frivillig vennegjeng
Hva gjør du når du ikke har nok soldater i området ditt?
Områdesjef Jostein Rysstad og lagfører Joakim Håland
tok saken i egne hender.
Øvre Setesdal heimevernsområdes mangel på
personell har ført til at de kaller inn soldater
som har bosatt seg utenfor området. Joakim
Håland bor i Kristiansand som er 200 kilometer lengre sør, men han ble likevel kalt inn. Da
områdesjefen utlyste at de manglet folk, fikk
Håland med seg venner fra Kristiansand, Oslo
og Stavanger.
Nå har laget, som består av en vennegjeng,
deltatt på sin første øvelse sammen. Joakim
fryktet at vennene, som han har kjent lenge,
skulle ta lett på ordrene han ga dem, men
dette viste seg å ikke bli noe problem.
– Vi kjenner hverandre godt, både de sterke
og svake sidene, det gjør det lettere å fungere
sammen som et lag. Vi kan si ifra om problemer og endringer til hverandre, uten at det
skaper dårlig stemning. Jeg opplevde at flere
andre lagførere var misunnelige på kommunikasjonen og motivasjonen i laget vårt, forteller
Håland.
27-åringen mener at en vennegjeng på øvelse
ikke nødvendigvis alltid vil være en suksess.
Man er avhengig av at soldatene er seriøse og
motiverte, og har et forhold til hverandre som
gjør det mulig å fungere sammen som et lag.
Håland har vurdert å bli med i innsatsstyrken,
20
Torsdag 29. august ble 21-årige Anja Weløy Aarseth
meldt savnet av familie og venner, etter at hun ikke returnerte fra en treningstur kvelden før.
Tekst og foto: Richard André Brevik
Tekst: Magnus B. Danielsen Foto: Privat
– Jeg manglet personell, og spurte lagførerne mine om de kjente noen som frivillig
kunne tenke seg å overføres til vårt område.
Det gikk ikke lange tiden før lagfører Joakim
Håland hadde en liste med navn til meg. De
fleste bodde ikke i distriktet, flere var ikke i
Heimevernet og én hadde fritak. Etter mange
telefoner fikk vi flyttet dem over til distriktet og
gitt dem utstyr. Det førte til at Håland samlet
syv meget motiverte soldater i laget sitt, sier
Jostein Rysstad, områdesjef for Øvre Setesdal
HV-område.
Sterkt lokalt engasjement
men ønsker å verne om Øvre Setesdal heimevernsområde. – Øvre Setesdal trenger folk og
har vært veldig samarbeidsvillige med å legge
til rette for at gjengen vår skulle få være på ett
og samme lag. Det hadde ikke vært riktig av
meg å gå til innsatsstyrken nå, sier Håland.
– Fordelene med å samle en slik vennegjeng
er at motivasjonen er på topp, det er godt humør og en fin kommunikasjon i laget. De er
frivillig med i området, men det er også viktig
å sjekke rullebladet og se i papirene at de har
god militær bakgrunn, og det hadde alle sju,
sier områdesjef Rysstad.
– Jeg kan anbefale andre områder med lite befolkningsgrunnlag å rekruttere inn personell
fra andre deler av landet. Men det er viktig at
det er folk som kjenner hverandre, og de bør
samles i ett lag, understreker Rysstad.
Kort tid etter at hun var meldt savnet, ble bilen
hennes funnet, hvorpå politiet iverksatte søk
i området Aksla/Fagerlia, et sentrumsnært og
meget populært turområde som strekker seg
fem kilometer langs Ålesund by.
Området det ble søkt i er såpass stort at politiet etter kort tid valgte å be om bistand fra
luftambulansehelikopter og etter hvert også
politihelikopter.
I tillegg ble ressurser fra Norges Røde Kors,
søksspesialister for bratt terreng, Sivilforsvaret,
Redningsselskapet, Norske redningshunder
og flere ekvipasjer med politihunder satt inn
i letingen etter Aarseth.
Bistand fra Forsvaret
Torsdag kveld rettet politiet anmodning om
bistand til Forsvaret for støtte i søksarbeidet.
I løpet av kvelden og natten ble innkallinger
sendt ut. 85 mannskaper fra Ålesund HV-område stilte tidlig fredag morgen og ble satt inn
i søket.
– Politiet hadde behov for flere søkemannskaper, da er det en selvfølge at vi i Heimevernet
stiller opp, sier områdesjef i HV-11, kaptein Karl
Anton Lorgen.
Det ble en meget lang dag for alle involverte mannskaper. Engasjementet var stort og
mange var ute i terrenget nesten elleve timer
i strekk.
Søksinnsatsen ble redusert da mørket falt
på, for så å bli gjenopptatt lørdag morgen
kl. 08.00.
Stort engasjement
HV-soldatene sto lørdagen for organiseringen
av de flere hundre frivillige som var med i letingen. Disse ble organisert i grupper, og fikk
tildelt områder å søke i.
Søket ble avsluttet kl. 13.30 lørdag ettermiddag da en hundefører og hunden hennes fra
Norske redningshunder fant den savnede.
Basert på funnene iverksatte politiet drapsetterforskning, og en person ble meget snart
pågrepet for å ha forvoldt Anja Weløy Aarseths
død.
Oberstløytnant Per Olav Vaagland, distriktssjef
i Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11, sier
at selv om saken endte særdeles trist, bidro
HV-soldatene til en rask avklaring for de pårørende.
– Leteaksjonen viser at HV tjener samfunnet
på mange flere måter enn med våpen i hånd.
Vår evne til å stille med mange soldater i organiserte avdelinger kom til nytte her. Jeg vil
fremheve kaptein Lorgens organisering av
innkallingen samt hans oppdragsløsning. Jeg
er imponert over at det lot seg gjøre å få på
plass 85 soldater fire timer etter at varsling var
iverksatt, sier Vaagland.
Via politiet ønsket familien til Anja Weløy Aarseth å rette en stor takk til alle involverte letemannskaper:
– Familien ønsker å rette en stor takk til politiet
og til alle dere som de siste dagene har vært
med på leteaksjonen. Takk til redningsetatene,
de frivillige og medstudentene som deltok
i letingen. Vi har selv vært ute i terrenget og
sett hvordan det ble jobbet. At så mange har
deltatt betyr uendelig mye for oss i en svært
vanskelig tid, sier familien.
21
«HENTET FRA BLOGGEN TIL PRESSE- OG
INFORMASJONSOFFISER MARIE BRUDEVOLD, WWW.SUPERMARIE.NET SKREVET
I ETTERKANT AV EN ØVELSE I HV-03, 19.
SEPTEMBER 2013.»
OBSERVE
Jeg har kost meg SÅ mye de siste dagene! Å ta på seg
uniformen er som å trekke på meg min egen hud igjen.
Helt hjemme.
Som kontorjeger i en stab har jeg tilbrakt mye
tid rundt forskjellige bord denne uken. Frokost,
lunsj, middag, møter. Alle de ritualene som til
sammen blir en del timer med stille observasjon fra min side, og det må jeg si – Heimevernet er virkelig … fargerikt! Du ser det ikke på
de som jobber i Forsvaret til daglig, for der har
alle som vandrer rundt i to nypussede sko valgt
det selv – en karriere i uniform. De er grønne til
beinet, årene har lært dem det, det er jobben
deres. De har sitt eget språk, sin egne militære
væremåte, en helt egen aura rundt seg som
oser militær. Det er liksom ingen overraskelser,
de oppfører seg akkurat som forventet – mili-tært.
Men soldatene i Heimevernet, og det er et
morsomt «men» … De er ikke soldater til daglig. De er sivile mennesker som cirka fire dager
i året blir revet ut av hverdagene sine og kledd
i uniform – enten de vil eller ei. Kastet ut i en
helt annerledes verden. Personlighetene deres
er ikke preget av grønnskjær, de går ikke i takt,
de kler seg ikke likt. Og så plutselig en dag må
de altså pakke sine vilt (!) forskjellige personligheter og sivile væremåter inn i en og samme
uniform. Deres særegne ytre og klesstil nullstilles og jevnes ut med kamomønsteret, og
jeg – som sitter og observerer (sorry, det er en
uvane jeg har) – leser ingenting om personen
fra utsiden. Ikke en sokk forteller meg hva slags
menneske dette er, før vedkommende åpner
munnen og slipper personligheten fri. Og
det er dét jeg har sittet og observert mellom
munnfullene mine hele uken. Det har vært så
interessant!
Foto: Asgeir Spange Brekke
22
Når du ikke har et utseendemessig førsteinntrykk å forholde deg til, legges ALT fokuset
over på personligheten. Alles «jeg» blir så for-
sterket, det er veldig spesielt å erfare. Jeg satt
sånn ved bordet tidligere i dag, observerte og
tenkte at om personen foran meg hadde sittet
i sivile klær hadde jeg aldri i verden lagt merke
til hvilken interessant personlighet vedkommende hadde. Da hadde klesstilen allerede
hintet meg om væremåten, hva jeg kunne
forvente, og personligheten blitt dempet av
det. Jeg hadde vært forberedt, og lagt forventningene etter det. Ikke noe spesielt, liksom, ingenting å legge merke til, bare en helt vanlig
person. Mens nå BYKSET personligheten ut av
munnen, for uniformen dekket over det som
skulle gi meg et lite vink på forhånd om hvem
det var jeg hadde med å gjøre. Og som jeg
smilte! Mentalt, altså, for det han sa var egentlig ikke så morsomt.
Jeg har elsket hver time ved bordet denne
uken. Jeg elsker å sitte og se på mennesker
sånn. Og på Heistadmoen har jeg sett så mye
fint! Personer jeg bare har lyst til å klemme, og
verve til familien min fordi jeg får så sansen for
dem, personer jeg godt kunne tatt noen øl
med fordi de har så mye kunnskap og historier om ting jeg aldri har hørt noe særlig om.
Personer jeg humrer litt av i mitt stille sinn,
fordi de er så … annerledes. Morsomme, tvers
igjennom herlige, uten at de helt mener å
være det. Og alle har forskjellige yrker, forskjellige utgangspunkt, forskjellige erfaringer og
den kunnskapen jeg nevnte er det ingen ende
på. Jeg kan høre på dem rundt meg i timevis,
mens jeg svelger unna munnfuller. Så mange
personligheter, fordi de blir så uendelig store
når de kler seg i uniform.
KLAR FOR
veterantjenesten
Generalmajor Kristin Lund går av som
generalinspektør for Heimevernet etter fire
år i sjefsstolen. Hun tar over som veteraninspektør mot slutten av året.
Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Arkiv
Heimevernet er ikke grønt, det er i alle regnbuens farger. Jeg elsker det!
23
Generalinspektør Kristin Lund besøkte Landsskytterstevnet og
militært NM på Voss i 2012.
Det sies at Heimevernet er tverrsnittet av den
norske befolkningen. Dette er feil, mener Kristin Lund, avtroppende generalinspektør for
Heimevernet (GIHV).
– Min konklusjon etter fire år der jeg har møtt,
pratet med og sett engasjementet til Heimevernets soldater, er at det er langt over tverrsnittet.
Godt humør
Det er nettopp menneskene, deres engasjement, frivillighet, ressurser og lokale forankring hun trekker frem når hun skal beskrive
organisasjonen Heimevernet.
– All entusiasmen der ute har virkelig gledet
meg. Når vi har behandlet «tunge» og vanskelig saker i staben eller sentralt, har det vært
ekstra fint å ta seg en tur ut på en område- eller innsatsstyrketrening. Jeg blir rett og slett i
godt humør og motivert. Når jeg ser entusiasmen og engasjementet der ute, får det meg til
å fortsette å gå for «full maskin», sier hun.
I en stor organisasjon med 45 000 soldater er
det mange ulike forventninger og meninger.
Beslutninger tatt på toppnivå er ikke alltid like
populære.
– Det er ikke enkelt for en soldat ute i organisasjonen å se helheten, og det forventer
jeg heller ikke. Jeg, som en del av Forsvarets
ledelse, er betalt for å se den helheten, og det
kan kanskje virke som om jeg bare er lojal én
vei, men sånn er det ikke. Det er helt umulig å
tilfredsstille alle hundre prosent, men jeg har
24
Kristin Lund deltok på utvekslingen til Minnesota i 1975. De norske
HV-ungdommene var populære intervjuobjekter i radio og TV.
Under øvelse Hovedstad i september inspiserte Kristin Lund soldatene som sikret
Sjursøya i Oslo.
GIHV sammen med vaktsoldat Aage Nordahl som var på sin siste HV-øvelse under
øvelse Nidaros våren 2013.
vidda. Jeg ble stolt da soldater fra HV-11 stilte
opp under stormen Dagmar til tross for at mobilnettet var nede. Det var utrolig interessant
da jeg tok hurtigbåten nedover Helgelandskysten sammen med en områdesjef som ivrig
forklarte om objektene og områdene de trente på. Jeg er imponert over HV-ungdommene
og innsatsstyrkesoldatene som deltar på utvekslingen med Minnesota National Guard. De
er gode ambassadører for Norge. Øvelse Cold
Response 2012, hvor vi deployerte over 1000
innsatsstyrkesoldater til Nord-Norge viste meg
hva innsatsstyrkene er i stand til. Regionsøvelsene hvert år har vist at HV er relevant og en
viktig aktør i samfunnet. Alle disse opplevelsene og inntrykkene har bidratt til at jeg har
sett mangfoldet i HV, forteller hun.
Likevel er det mye som må tas tak i fremover.
– Materiellporteføljen er viktig. Det må fortsatt
jobbes med interneffektivisering sånn at ikke
driften og driftskostnadene blir så høye at vi
må kutte aktivitet. Vi må få opp kompetansen.
Det må sees på e-læring slik at man kan kutte
ned på antall kursdøgn så det blir billigere og
enklere for soldaten som kan være mindre
borte fra hjemmet. Det blir også viktig at HV
trener med aktuelle samarbeidspartnere på
større øvelser, og at vi øver på rollen vi skal ha,
sier hun.
karriere. Hennes første møte med Forsvaret var
gjennom heimevernsungdommen, og det var
utvekslingen til USA som gjorde at hun satset
på Forsvaret. Mange år senere ble hun den aller første norske kvinnelige generalmajoren.
– Det har ikke alltid vært like enkelt og jeg har
møtt mange fordommer. Jeg har for eksempel aldri gått på lederutviklingskurs. Det var
egentlig meningen, men det ble stoppet. Jeg
har likevel hatt to gode mentorer som har gitt
meg råd om hva jeg bør gjøre opp gjennom
årene. Når jeg har møtt motgang har jeg bare
brettet opp ermene og har villet vise at jeg
ikke lar meg stoppe.
lagt vekt på å være ærlig og jeg har prøvd å
forklare hvorfor vi har tatt de beslutningene vi
har gjort, sier hun.
Stolt
Kristin Lund nevner også nedtrekk av årsverk,
nedlegging av 016 og omlegging av Sjøheimevernet (SHV) som utfordrende saker.
– Vi kvittet oss med mye infrastruktur i SHV og
investerte i to Reine-klassefartøy som skulle
være styrkeproduksjonsapparatet. Jeg ble
overrasket over at det var så stor motstand
mot fartøyene innad i Sjøheimevernet. Men
det viste seg at driften ble såpass kostbar at
det spiste av så mye annet, og det var det
mange i SHV som forutså tidligere enn GIHV.
Nå er det historie og vi må se fremover og
prøve å legge til rette for at distriktsstabene og
land- og SHV-områdene blir godt ivaretatt. Det
er en helt annen driv i SHV nå, og jeg synes at
vi har en god plan for SHV som alle kan støtte.
I starten av min periode tror jeg nok vi snakket litt forbi hverandre. Vi hadde nok et felles
mål, men veien og måten å gjøre det på var
forskjellig. Nå er vi mye mer samkjørt, slår hun
fast.
På spørsmålet om hva som har gledet henne
som generalinspektør for Heimevernet, svarer
hun kjapt: – Det er så mye, så jeg kan ikke nevne alt! Jeg ble imponert da jeg så våre soldater
utenfor Stortinget 22.7. Jeg ble rørt da soldater
fra HV-17 reddet seks av ni ungdommer som
hadde kjørt seg vill på scooter på Finnmarks-
Fremtidens HV
Kristin Lund mener at Heimevernet har blitt
mer målrettet de siste årene.
– Vi har blitt flinkere til å finne ut hvor skoen
trykker. Vi har klart å se hva vi har, hvor vi mangler kompetanse og hva vi har av materiell.
Det kanskje viktigste for HV i min periode er
prosjekter med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), vi har endret logistikkonseptet, noe
som er en betydelig bedring av beredskapen i
HV. Vi har fått en del viktige materiellprosjekter
i havn og vi har fått et riktig ambisjonsnivå. Treningene har blitt mer målrettet, og vi har fått
HVUT-en som sier hva treningene minimum
skal inneholde. Den operative evnen til HV går
riktig vei nå, hevder hun.
På ti år har Heimevernet endret seg mye, hva
vil skje de neste ti årene?
– Jeg er helt sikker på at landforsvarsdebatten
vil blusse opp igjen, og det er viktig å stadfeste
HVs oppgaver i landforsvaret og i forhold til
Hæren. Jeg tror også at flere og flere forstår
betydningen av HVs oppgave i Forsvaret og
i totalforsvaret, spesielt som en viktig aktør i
det sivil-militære samarbeidet. Om ti år håper
jeg HV fortsatt er et heimevern som er en stor
del av landforsvaret vårt. Jeg tror nok det kan
bli noen endringer i porteføljen, kanskje sammensetning av troppetyper. Jeg håper at Heimevernet utvikler seg i takt med tiden, konstaterer hun.
Lund var tidlig i operasjoner utenlands, og har
ti kontingenter bak seg.
– Det er utenlandsturene som har formet meg
som leder og gjort meg sterk, fordi jeg har fått
prøvd meg. De avgjørelsene du tar der ute
handler om liv og død, det gjør at du blir veldig bevisst på at du hele tiden må ta de rette
avgjørelsene. I og med at jeg ikke har barn, har
jeg kunnet takket ja til stillinger som jeg ikke
kunne tatt hvis jeg hadde hatt familie. Det har
gjort at jeg har fått mye bra tjeneste. Hvis jeg
skulle valgt karriere på nytt, så ville jeg valgt
Forsvaret igjen, sier hun.
Fordommer
Veteraninspektør
Kristin Lund innrømmer at det er med blandende følelser hun forlater Heimevernet. Mye
på grunn av at organisasjonen har hatt en stor
plass i hennes liv helt siden starten av hennes
Kristin Lund er en av dem med mest utenlandstjeneste på sitt nivå i Forsvaret, og hun
er derfor et naturlig valg som neste veteraninspektør etter Robert Mood.
– Det er et helt annet tjenestefelt enn HV. Men
jeg ser mange fordeler ved å kjenne til heimevernsstrukturen nå som jeg skal inn som veteraninspektør. Jeg gleder meg til å oppleve
alle de aktivitetene som finnes i landet, og til å
videreføre det arbeidet general Mood har startet. Når man selv er veteran kjenner man til det
gode kameratskapet som dannes, og man vet
også at når man møter en annen veteran så
har man alltid noe til felles.
Takk
I skrivende stund er det ikke bestemt hvem
som tar over som generalinspektør for Heimevernet, men innen utgangen av året er ny sjef
på plass.
– Jeg vil si tusen takk for den fantastiske innsatsen dere i Heimevernet gjør hver dag. Og
jeg håper at dere er stolte av å være HV-soldater. Jeg skjønner jo at det aldri passer helt
å være på HV-øvelse, men dere har en utrolig
viktig rolle. Jeg må også takke familien til våre
soldater for den tiden vi får av dem. Det samme gjelder arbeidsgivere, og jeg vil oppfordre
dem til å utnytte at de har HV-personell som
jobber for seg. Se det som en ressurs, for de
sitter på mye kompetanse.
Og som sagt, Heimevernets soldater er langt
over tverrsnittet av den norske befolkningen!
25
4. Isolering og innbringelse
Levere presis ild mot personell
og materiell på/til/fra objekt.
2. Objektsikring
Kunne støtte annen avdeling med overvåkning
fra statiske posisjoner av ytre arealer, eller fra
objektet og utover.
5. Til støtte under bekjempningsoppdrag
Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/
lag) kunne gi ildstøtte i form av presis ild ved
en forberedt operasjon. Samt observasjon og
identifisering av mål i operasjonsområdet før,
under og etter bekjempelsesfasen.
3. Overvåkning og kontroll
Bidra til observasjon, lokalisering og identifisering av aktivitet i operasjonsområdet fra statiske
posisjoner.
1. Objektbesettelse
Sikre annen avdeling med presis ild mot
mål som utgjør en trussel mot egne styrker. Sikre innpåmarsj fra statisk posisjon i
forbindelse med objekt-besettelse.
Styrkemultiplikatorene
Skarpskytterne i HV er en styrkemultiplikator som leverer
observasjon, lokalisering, identifisering av mål og presis
ild mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker.
Tekst: Rune Haarstad Illustrasjon Tore Ellingsen
– Skarpskyttertroppen er sjefens ressurs som
brukes til å støtte andre avdelinger eller innsatstroppene ved behov, sier kaptein Tore Allan Grønning som er ass G3 i HV-12, og har
jobbet mye med skarpskyttere som en ressurs.
Både innsatsstyrken og områdestrukturen i HV
har slike tropper.
Handlefrihet
Enheter fra skarpskyttertroppen skal være i
stand til å operere over lengre tid uten etterforsyning og under enkle forhold. De kan støtte de andre troppene i en rekke ulike scenarier.
– Skarpskytternes taktiske fordeler vil være
mobilitet, skjul, evnen til å detektere og levere
presis ild for å bekjempe mål utenfor fiendens
rekkevidde, forklarer Grønning, og legger til:
26
– For best mulig utnyttelse av disse fordelene
er det viktig at skarpskytterne gis stor handlefrihet innenfor sjefens intensjon.
Støtte andre avdelinger
Grunnstammen i innsatsstyrkene består av
innsatskommando, stabstropp, et antall innsatstropper og jegertropper. I tillegg til dette
finnes det en rekke spesialtropper som hund,
skarpskytter, MP, CRBN og sanitet. Spesialtroppenes kapasiteter er styrkemultiplikatorer i
form av at de kan støtte andre egne avdelinger.
– Dersom disse troppene brukes korrekt, vil de
i stor grad kunne øke en innsatstropps evne til
å løse sitt oppdrag, forklarer kaptein Grønning.
Mange verktøy
Heimevernets troppekapasiteter kan ikke sees
på som enkeltstående kapasiteter. Spesialtroppene er regionale og nasjonale ressurser som
tildeles ut fra oppdragets behov.
– Kapasitetene oppdrags-organiseres i forhold
til de oppdrag som skal løses, forklarer kaptein
Grønning, – og er et av mange verktøy i kista.
Innsatsstyrkens kjerne skal kunne løse alle typer oppdrag i HV-distriktets portefølje. Skarpskyttertroppen løser sine oppdrag med små
enheter, helt ned til to soldater, og kan dermed støtte andre tropper på en rekke objekter
dersom det skulle være behov for det.
Dette vektlegges ved rekruttering til
skarpskyttertjeneste:
• God fysisk form (løps-, marsj og
muskelkondisjon)
• Personlige egenskaper
• Skyteferdigheter
• Høy motivasjon
• Tilknytting til sivil skytesport
• Erfaring med friluftsliv
• Militær utdanning og jegertjeneste.
Spesialtropp og styrkemultiplikatorer:
• Hundetropper
• Skarpskyttertropper
• MP tropper
• CBRN tropper
• Sanitetstropper
√ Barrett M82A1NG 12,7mm
Type: Halvautomatisk skarpskyttergevær
Produsent: Barrett Firearms
Lengde: 1440mm
Kaliber: 12,7 x 99mm
Magasinkapasitet: 10
Vekt, uladet: 12,9 kg
Utgangshastighet: ca. 850 m/s
Skuddtakt: 10 skudd/min
√ HK417
Type: Halvautomatisk skarpskyttergevær
Produsent: Heckler & Koch (HK)
Lengde: 1005–1085 mm
Kaliber: 7,62x51 mm
Magasinkapasitet: 10–20
Vekt, uladet: 4,6 kg
Utgangshastighet: 850 m/s
Skuddtakt: 10–20 skudd/min (presisjon),
60–80 skudd/min (nedholdene ild)
27
HVSKS
Heimevernets skole- og kompetansesenter
Lett maskingevær
Hva er spesielt med MINIMI? Her får du svaret.
Tekst: Kaptein Lars Fjerdingren, HVSKS
Lett maskingevær (LMG) er et nytt våpen som
har blitt anskaffet gjennom et fellesprosjekt i
Forsvaret. Prosjektets arbeid endte opp med
at Forsvarets valgte MINIMI fra FN Herstal. Utleveringsfasen er nå ferdig og Heimevernet
har fått sine våpen tildelt. I Heimevernet skal
de nye våpnene inn i jegertroppene og kystmeldeposttroppene (KYP) i innsatsstyrkene.
Det skal være ett våpen i hvert lag. Tanken bak
den nye bevæpningen er å gi lagene i jeger
og KYP, som ofte opererer selvstendig og langt
fra andre egne styrker, større ildkraft og ildvolum ved ivaretakelse av egen beskyttelse. LMG
MINIMI skal ikke erstatte dagens middelstunge
maskingevær MG-3.
Karakteristikk
MINIMI er et enmannsoperert våpen. Det er et
lett maskingevær med kaliber 5,56 mm. Det er
et helautomatisk, gassoperert, belte(link)- eller magasinmatet våpen. MINIMI kan avfyres
liggende, knestående og stående med og
28
uten støtte fra tofoten. Utgaven Forsvaret har
anskaffet er utstyrt med festeskinner for montering av sikter, lys og laserpeker, samt annet
aktuelt ekstrautstyr. MINIMI leveres med Aimpoint comp 4 og 3 x forstørrer. Videre leveres
våpenet med to piper. Primærpipen er 18,2”
og gir lengst rekkevidde. Våpenet har en ekstra pipe som er 14,2”, som primært er ment
for bruk under skyting på korte hold. Rekylforsterker for bruk med rødplastammunisjon følger med hvert våpen og kan kun monteres på
den korte pipen.
MINIMI gir et stort ildvolum. Våpenet bør primært brukes mot grupper av personell, områdemål eller upansrede kjøretøy. Våpenet kan
brukes for å avgi ulike ildsorter og ildtyper.
Våpenet fungerer godt i en statisk posisjon, for
eksempel i en ildbase eller vaktpost. For maksimal effekt bør et LMG plasseres lavt og flankerende slik at det kan gi en raserende virkning,
noe som er gjenkjennbart fra bruken av MG-3.
Praktisk skuddvidde er 400 meter mot personellmål og 600 meter mot områdemål, personellgrupper og kjøretøy. Forhold som skytestilling, vind, sikt og skytterens ferdigheter spiller
inn. Skytterens evne til å observere nedslag
og målets beskaffenhet har betydning for
treffsannsynligheten. Siden MINIMI er et enmannsoperert våpen, stiller det store krav til
skytteren. Spesielt ved skyting på lange hold.
En MINIMI-skytter må selvstendig utføre alle
arbeidsoppgaver på våpenet uten støtte fra
den tradisjonelle MG «toer» som vi har med et
tomannsoperert våpen som MG-3.
Lagfører og MINIMI-skytter må vurdere hvilke
mål våpenet skal brukes mot. Avstand til målet, størrelsen på målet og den trusselen målet
utgjør, må vurderes. Mot enkelte mål vil andre våpen i laget være mer hensiktsmessig å
bruke.
M NIMI
gre og vanskeligere å manøvrere. Våpenet
har større ammunisjonsforbruk og dårligere
presisjon enn en HK416. MINIMI har mange
av de samme karakteristikkene som et middels tungt maskingevær MG-3, men kan ikke
erstatte kapasitetene i en MG-3 fullt ut.
Utdanning
Hæren har fagmyndighet på utdanningsprogram og reglement. All utdanning i Heimevernet skal forholde seg til dette. HVSKS har i
løpet av høsten 2012 og våren 2013 gjennomført tre instruktørkurs LMG MINIMI. Kurset er
forankret i overnevnte utdanningsprogram og
reglement. På instruktørkursene har det vært
elever fra alle distriktene slik at det nå finnes
instruktørkompetanse til å starte utdanning i
alle innsatsstyrkene!
√ TEKNISKE DATA
Betegnelse:
• LMG, 5,56 x 45 mm, Minimi Para Triple Rail
med hydraulisk buffer
• Våpnene er lakkert i fargen flatt dark earth
(FDE)
Generelt:
• Virkemåte: Gassdrevet
• Sluttstykkeprinsipp: Roterende
sluttstykkehode
• Avfyringsmodus: Automat
• Ammunisjonstilførsel: Bånd (link) eller
magasin
Mål, vekt og volum:
• Kaliber 5,56 mm x 45
• Våpenets lengde kort pipe 914 mm
• Våpenets lengde lang pipe 1028 mm
• Pipelengde, lang pipe 18,2”
• Pipelengde, kort pipe 14,2”
• Vekt med kort pipe uten ammunisjon
ca. 8 kg
• Vekt med 100 skudds ammunisjonsboks
ca. 9,1 kg
• Utgangshastighet (V0) lang pipe
ca. 925 m/s
• Utgangshastighet (V0) kort pipe
ca. 875 m/s
Kapasiteter:
• Skuddtakt automatisk ild 14–15 sk/sek
• Praktisk skuddvidde ca. 400–600 m
• Maksimal rekkevidde ca. 2700 m
Sammenlignet med en HK416 er MINIMI tyn29
SAMME FYSISKE KRAV?
I løpet av de nærmeste par årene vil en ny fysisk testordning være på plass for hele Forsvaret. Både type
tester og karakterkrav vil revideres.
Tekst: Anders Aandstad
Stipendiat ved FHS – Norges idrettshøgskole Forsvarets Institutt
Vi ved FHS (avdeling NIH) leder dette arbeidet,
sammen med idrettsinspektører fra Hær, Sjø
og Luftforsvaret. Forsvaret har endret seg mye
de siste 20-30 årene, men våre fysiske tester og
krav har kun gjennomgått mindre justeringer.
Det er derfor på høy tid at dette arbeidet gjennomføres. Selv om vanlige HV-soldater ikke
gjennomfører fysisk test i dag, vil endringer i
testordningen likevel ha betydning for HV ved
at vernepliktige i fremtiden blir selektert fysisk
på en annen måte enn i dag. Endringene kan
også få betydning for fysisk testing av soldater
i innsatsstyrken og offiserer og befal innen HV.
I forbindelse med revidering av ny testordning er det ett spørsmål som får spesielt mye
oppmerksomhet: bør menn og kvinner i Forsvaret ha samme fysiske testkrav? I dag har
kvinner stort sett lavere fysiske krav enn menn.
Unntaket er våre spesialstyrker som praktiserer
like minimumskrav for begge kjønn (med den
konsekvens at kvinner stort sett er fraværende
som operative soldater i disse avdelingene).
Men bør ikke kravene være like for mannlige
og kvinnelige soldater og offiserer når de er i
samme tropp og utfører samme arbeidsoppgaver? Argumentet for kjønnsnøytrale krav går
på at «krigens krav» ikke skiller mellom kjønn.
En skadet soldat på 90 kg blir ikke lettere dersom det er en kvinnelig soldat som skal flytte
medsoldaten i sikkerhet. Et annet argument
for kjønnsnøytrale krav går på at enkelte kvinner i Forsvaret opplever kommentarer om at
30
vedkommende er «kvotert inn...». Enkelte kvinner ønsker derfor å bli kvalitetsvurdert etter
samme standard som mennene.
Likefullt er flere av oss skeptiske til kjønnsnøytrale krav. Som nevnt i sist HV-blad er de fysiske
forskjellene mellom menn og kvinner ganske
store. Menn har i snitt cirka 25 prosent bedre
kondisjon, og cirka 40-70 prosent høyere maksimal muskelstyrke, sammenlignet med kvinner. Skal vi nå målsettingen om flere kvinner
i Forsvaret vil kjønnsnøytrale krav måtte bety
at nesten alle menn vil bestå kravet. Skal vi få
inn et passe antall menn i Forsvaret vil svært
få kvinner klare kravene. Ønsket om å øke
kvinneandelen i Forsvaret står såpass sterkt
at sistnevnte løsning nok ikke vil være aktuell.
Kjønnsnøytrale fysiske krav vil derfor bety at
kravene må settes på et lavere nivå enn det
menn i Forsvaret har i dag. Dermed vil menn
med en fysisk kapasitet godt under gjennomsnittet av «Ola Nordmann» bli kvalifisert for
mange stillinger i Forsvaret. Kjønnsnøytrale
krav åpner derfor opp for at flere kan tjenestegjøre i Forsvaret med en svakere fysisk kapasitet enn i dag. Ønsker vi det?
Andre argumenter mot kjønnsnøytrale krav
går på at fysiske krav i Forsvaret ikke bare handler om å oppfylle «krigens krav», men også
om helse og identitet. En mann og en kvinne
trenger ikke å inneha samme kondisjon for at
de skal ha samme gode helse. Likeså trenger
ikke en kvinne å ha like mye muskelstyrke som
en mann for å fremstå med en identitet som
fysisk aktiv og godt trent.
Foreløpig har vi ikke konkludert. Alle er imidlertid enige om at vi må ha mer differensierte
krav mellom ulike tjenester, det vil si at vi får
en bedre vurdering av de ulike fysiske kravene
i ulike stillinger, og at differensierte krav settes
på bakgrunn av dette.
Personlig tror jeg på en mellomløsning i
spørsmålet om kjønnsnøytrale krav. I enkelte
stillinger opplever soldatene at de ofte utsettes
for harde fysiske arbeidsoppgaver. Alle soldatene i disse stillingene bør ha samme høye fysiske testkrav, uavhengig av kjønn, ettersom fysisk arbeidskapasitet er en så sentral egenskap
for disse soldatene. I motsatt ende finner vi
soldater og offiserer som ikke opplever høyere
fysiske krav enn hva man finner i helt vanlige
sivile jobber. Vi ønsker likevel å teste de av hensyn til helse, aktiv livsstil og identitets-perspektivet. For disse bør vi godta kjønnsulike krav
basert på fysiologiske forskjeller mellom kjønnene. I stillinger med moderat fysisk krevende
arbeidsoppgaver får kvinner noe lavere fysiske
testkrav enn menn, men kravene justeres ikke
fullt ut i forhold til de fysiologiske forskjellene
som eksisterer mellom kjønnene.
Inntil videre fungerer imidlertid dagens ordning, der vi blant annet vet at kvinner som søker
seg inn på utdannelse i Forsvaret utsettes for
relativt sett høyere kondisjonskrav enn menn.
Dette er greit hvis vi hadde vært sikre på at de
hadde trengt denne fysiske kapasiteten senere
i tjenesten. Det vet vi imidlertid lite om – men
forhåpentligvis vil vi få bedre svar på dette i en
større undersøkelse som planlegges inn mot
Forsvarets ansatte og soldater mot slutten av
inneværende år.
Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens
mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden 1908.
www.bergans.no
31
Når du er ute og går tur er det
ikke alltid så mykje som skal
til for å lage eit godt måltid.
Tre Rettar i Felt
Løytnant Kristian Kjetland
gir deg dei beste tipsa for
kulinarisk nytelse i felt
Forrett:
Kamoflasjekokken
Kristian Kjetland
Skogsopp suppe
Til to personer
300 gram god sopp
2 sjalottlauk
6 dl. vatn
Ei blikk hønsebuljong
2 dl fløyte
Smør
Maizenamjøl eller vanleg mjøl til jevning
Børst soppen rein. Kutt opp
sopp og lauk.
Surr soppen og lauken i gryta til det vert gyllent.
Ha i vatn og buljong. La det
kokoe i ti minutt. Ha i fløyte.
Smak til med salt og peppar
og jevn til passeleg tjukkelse
med mjølet.
Server med brød.
Middag:
G.I. gryte
Til to personer
400 gram kjøtteig
100 gram baconterningar
1 boks hakka tomater
1 boks kvite bønner
1 boks tomatbønner
1 chilli
2 fedd kvitlauk
2 sjalottlauk
1 klype kumin
Salt og peppar
Steik kjøtteig og bacon, ha i
hakka lauk, chilli og kumin.
La det stå litt. Tilsett alle
boksane og la det koka i ca.
10 minutt.
Server med brød eller potetmos.
Hopp opp kaker
32
Imponerte i nordisk
De norske militærlandslagene i skyting tok en overbevisende seier i nasjonskampen under årets nordiske
mesterskap i skyting i Skøvde i sommer.
Tekst: Karl-Henrik Fossmann
Som under fjorårets mesterskap, som ble arrangert i Østerdalen garnison, var Norges
skyttere på topp i de aller fleste grener. Både
individuelt og i lagkonkurransene ble det mye
gull og heder.
Et godt lag
Dessert:
1 egg
1/2 liter kulturmjølk
1,5 dl sukker
1 ts natron
2 ss smelta smør
1/2 kg kveitemjøl
Smør til steiking.
De norske deltagerne under årets nordiske mesterskap i skyting i Skøvde.
Blandt alt saman i ei bolle. La
røra svelle i cirka ti minutt.
Steik dei gylne på kvar side
i steikepanna. Server varme
med rømme (eller nøytral
smøreost) og syltetøy.
De aller fleste av skytterne er heimevernssoldater. Kun med få hederlige unntak trekker
skytterne i uniform med heimevernslogoen
godt synlig på skulderen når de ellers ikke
trener. En rekke av skytterne er også kjente utover de lokalsamfunn de kommer fra. Det er
en rekke skytterkonger, prinser og norske sivile
mestre som dere sikkert har sett på landsskytterstevner på TV og andre medier som dekker
store skytekonkurranser. Flere OL-deltagere er
også med på lagene.
sin stamme av ledelse i Østerdalen garnison
og Heimevernsstaben. I tillegg til å trene og
konkurrere, benyttes flere av skytterne som instruktører for både skarpskyttere og «vanlige»
heimeimevernssoldater under årets treninger.
Flere heimevernsdistrikter bør benytte seg av
tilbudet om instruktørstøtte. Flere av skytterne
er i verdenstoppen, og vil garantert kunne tilføre kvalitet til enhver skytetrening det være
seg med pistol eller gevær.
Sterke prestasjoner
Instruktører
Det var Skøvde garnison som var vertskap for
årets mesterskap. I tillegg til erfarne seiersvante utøvere hadde de norske lagene med flere
debutanter. Disse sto for meget sterke prestasjoner, uten unntak. Særlig var tre nye skyttere
på damelaget i rifle sterke bidragsytere til at
det ble seier i begge lagkonkurransene, i tillegg til at de tok individuelle medaljer.
Landslagene i skyting for kvinner og menn, på
både pistol og gevær, er til daglig under ledelse av Forsvarets skyteutvalg (FSU) som har
Særlig må debutanten Siw Anita Dramstad
trekkes fram med både gull og sølv individuelt
og to laggull. En rekke av våre mer erfarne utøvere fikk med seg gull og sølv fra individuelle
konkurranser: Gunnrid Kjellmark og Pål Hembre på pistol, og Kim-André Lund på rifle. Av
enkeltresultater er det særlig Kim-André Lunds
sterke vinnerresultat på 3 x 20 skudd (1/2
match), og Odd Arne Breknes vinnerresultat
på 3 x 20 skudd (1/2 match) militær hurtigskyting som må trekkes fram. Begge resultatene
holder topp internasjonalt nivå (tangering
av verdensrekord). Som et synlig bevis på at
Norge vant nasjonskampen, fikk delegasjonslederen overrakt vandrepremien som er en
miniatyrreplika av en helstøpt svartkruttkanon
fra 1700-tallet. Premien er utstilt i Heimevernsstabens kontorbygning på Terningmoen.
Ny sesong
Militærlandslagene har en god stamme av
både erfarne og nye skyttere. Lagene er nå i
ferd med å forberede seg til en ny sesong, der
militært verdensmesterskap og nordisk mesterskap er de viktigste konkurransene.
33
grafisk design - Alexander Sylte
Blomstring på øvelse
E VI GIR DEG LØPENDE
NYHETER FRA HV-NORGE
Korporal Leif Alvær med panserblomsten sin.
Korporal Leif Alvær var på troppssjefskurs ved Agder
og Rogaland heimevernsdistrikt 08. På vei ut på feltøvelsen så han en blomst i en butikk. Den kan jeg bruke
til noe, tenkte han og tok den med seg.
Tekst og foto: Tore Ellingsen
hv.forsvaret.no
ANSvARlIg fOR dIgITAlE MEdIER I hv
Alexander Sylte, Nettredaktør
Epost: [email protected]
hv-lINKER
forsvaret.no/heimevernet
facebook.com/heimevernet
34
PRESSEKONTAKTER
Ola K. Christensen, Epost: [email protected]
Rune Haarstad, Epost: [email protected]
Rolf Ytterstad, Epost: [email protected]
Tore Ellingsen, Epost: [email protected]
Under troppssjefskurset har korporal Alvær og
de andre elevene ansvaret for rundt 100 soldater som er på oppsamlingsøvelse.
– Blomsten fungerer over all forventning,
forteller Alvær. – Den er blitt et hett diskusjonstema i troppen min. Soldatene lurer på
hvorfor jeg har denne blomsten med meg, og
tenker mindre på hva de skal gjøre når øvelsen er slutt og de kommer hjem. Det
blir selvsagt en del latter rundt
blomsterprosjektet også. Da vi
hadde leksjon i veikontrollpost
(VKP) fortalte jeg at VKP gjelder
for planter også. Planten trenger
Vann, Kjærlighet og
Pleie. I dag
tidlig så jeg en av soldatene som fjernet visne
blader fra blomsten.
Grunnen til at Alvær, som til vanlig tjenestegjør i Bergenhus heimevernsdistrikt 09, er på
troppssjefskurs, er at han ønsker mer ut av tjenesten.
– Når jeg først er innrullert i Heimevernet ønsker jeg å lære mer om militære fag og få
testet meg selv. Jeg treffer også masse
forskjellige mennesker som jeg bor og
jobber med døgnet rundt. Det samholdet du får i en militær avdeling er
vanskelig å sammenligne med andre
situasjoner. Lederutannelsen i Heimevernet er praktisk lagt opp og vi veksler mellom å være troppssjef for
en faktisk tropp
med soldater. Du kan ikke lære ledelse ved å se
på en powerpointslide. Det som også er kjekt,
er at vi veldig fort får tilbakemeldinger på om
de planene vi har lagt fungerer.
Alvær jobber til vanlig i Odfjell rederi med
opplæring og prosjektarbeid.
– Jeg får brukt mange av de tingene jeg lærer her på jobben. Jeg har tatt med meg mye
fra grunnkurs lederskap om hvordan lage og
legge opp leksjoner. Planprosessen i Heimevernet kan også brukes når jeg lager
prosjekter på jobben, sier kurselev
Leif Alvær.
Og blomsten, ja den ble
tatt med hjem til kona
etter endt øvelse.
TIPS OSS OM SAKER
[email protected]
35
«Giv labb!»
Fra hobbybasis til operativ tjeneste.
Kari Camilla Juelsen er i innsatsstyrken
Gunnerside, og har selv trent opp sin
private hund, Gråmanns Axel, til å bli en
godkjent ressurs for Forsvaret. Sammen
ønsker de å bidra til å beskytte Norge.
Tekst: Marie Brudevold
Foto: Mona Seilfaldet
KARI CAMILLA OG AXEL SOM PAR: TRYGGE, SAMMENSVEISET, STERKE OG LYKKELIGE.
Kari Camilla er 26 år gammel og bor i Skoger
utenfor Drammen. Hun jobber til daglig som
sykepleier, mens store deler av fritiden går
med til de firbeinte. Hun er utdannet hundeinstruktør ved Oslo hundeskole, trener egne
hunder, holder kurs for andre og liker også å
konkurrere innenfor hundesport. Drømmen
om å drive aktivt med hund også i militær
sammenheng, har hun hatt lenge.
en tjenestehund trenger, men som kjøper kan
du finne egnede kenneler, forteller hun. Hun
beskriver Axel som en samarbeidsvillig makker. – Han er arbeidsom, konsentrert og sosial.
Når han ikke er i tjeneste, er han familiehund
og konkurrerer i spor, rundering og lydighet.
All treningen gjør Axel til en fornøyd og rolig
familiehund, sier matmor.
positivitet, trygghet og konsentrasjon. Det er
viktig å bygge selvstendighet hos hunden, og
samtidig holde den motivert, men det er også
viktig å leke. Axel sier aldri nei takk til lek med
ball, slike belønninger er viktig for å oppnå
resultater i treningen. Trening skal være moro
både for hund og eier!
Trening
– Jeg meldte meg til sesjon med drømmen
om å bli hundefører i førstegangstjenesten,
forteller hun. Hun bestod kravene, og tjenestegjorde som hundefører ved Bodø Hovedflystasjon i 2006. Hundetjenesten ga mersmak. Etter
førstegangstjenesten kjøpte hun seg derfor
egen hund, og kom i kontakt med Forsvarets
hundetropp i hjemtraktene. Hun har vært i
innsatsstyrken Gunnerside ved HV-03 siden
2008, et sted hvor hobbyen hennes glir over i
alvor. – Jeg søkte om å bli en del av styrken på
grunn av interessen min for bruken av hund i
Forsvaret. Hunden er en utrolig ressurs ute på
oppdrag, sier hun.
Veien til godkjenningen av Gråmanns Axel
som tjenestehund i Forsvaret har vært både
spennende og utfordrende, og de har jobbet
omtrent hver eneste dag i over to år for å nå
målet. – Det er ikke sånn at vi har trent i flere timer daglig, det er mye man kan øve med bare
15 minutter til rådighet, forteller den erfarne
hundeeieren som også har fått god hjelp fra
mannen sin, Albert Hess. Han sier aldri nei til å
bli med på hundetrening. I tillegg til å følge et
felles godkjenningsprogram gitt av Forsvaret,
har hundetroppen i HV-03 stilt seg til disposisjon under treningen, forteller Juelsen. – Når
en skal trene opp en tjenestehund trenger
man ukjente spor, mennesker ute i terrenget
til patruljen og lignende. Her har gjengen i
hundetroppen stilt opp, og jeg har også fått
mye hjelp av Mona Seilfaldet, ei god venninne
som også er i hundetroppen. Kari Camilla forteller at hver enkelt hundefører fort finner sin
egen treningsmetode.
– Min hundetrening bygges på samarbeid,
Med godkjenningen i hus, gleder Kari Camilla
seg til veien videre. – Det er nå vi kan være
med ut på øvelser, så nå blir det spennende
fremover! Jeg har også lyst til å tilleggsutdanne Axel innen søk i bygg og beskyttelse, forteller hun. Det er mye å lære. En tjenestehund
i Forsvaret skal blant annet være i stand til å
spore opp mennesker, gå patrulje hvor den
skal markere på kryssende spor, lyder og gjenstander underveis og forholde seg rolig når
det avfyres skudd. Kari Camilla trener gjerne
på dette hjemme med Axel, men sier det er
uaktuelt for dem å reise i internasjonal tjeneste. – Jeg føler vel at vi ikke er godt nok trent
til å dra i krig. Det krever mye trening av hund
og hundefører for å kunne dra til et krigsherjet
land og løse oppdrag, forteller hun. – Alt kan
skje der ute, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde
taklet å miste Axel. En får et spesielt bånd til
egen hund som også er en del av familien når
vi ikke er i tjeneste. Men Axel og jeg er innstilt
på å beskytte landet vårt om det skulle være
behov for det, avslutter hun.
Den firbeinte
Gråmanns Axel er en tre år gammel schæfer fra
kennel Gråmanns i Sverige. Kari Camilla kjøpte
ham til det formål å bruke ham i Forsvaret, og
har trent ham målrettet frem til godkjenningen som fant sted i september i år. – Det er ingen garanti for at en valp har alle egenskaper
Bestevenner – i jobb og fritid
Foto: Lene Ellingsen, ellingsenfoto
36
37
Forsvarets mediesenter. Ref. nr. 1004.
DET FINE MED KUNNSKAP
Den viktigste grunnen til at Forsvaret utvikler seg raskt,
er at menneskene som jobber der får muligheten til å
gjøre det samme. Livslang læring er sentralt, og det
brukes store ressurser på etterutdanning og videre­
utvikling. I Forsvaret kan du få muligheten til å bli enda
bedre på det som er viktig for deg, i et miljø som har
stor betydning for landet vårt.
Det er i dag 5000 sivile stillinger i Forsvaret, og
resultater fra medarbeiderundersøkelser fremhever
et særdeles godt arbeidsmiljø og kollegialt sam­
hold. Vi har gått fra mobiliseringsforsvar til innsats­
forsvar, som innebærer at Forsvaret blir mindre
i antall, samtidig som vi stiller større krav til dem som
er involvert.
ER AT DEN BLIR STØRRE
NÅR DEN DELES MED ANDRE
Forsvaret lyser ut om lag 50 nye stillinger hver måned
– les mer på forsvaret.no
For alt vi har. Og alt vi er.
38
39
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
Sjefsmøte i SKANDIA
Det årlige SKANDIA-møtet ble
holdt i Norge 30. august til 1.
september.
Tekst: Tore Ellingsen
Amerikanerne sammen med Knut Hammerhaug under en omvisning i Sapmi Park i
Karasjok. En park som presenterer samisk kultur og historie.
HV på timeplanen
Forelsket i GP!
vi bruker, forklarer områdesjefen som har flest
HV-ungdommer i sitt distrikt.
Elevene flokket seg rundt infostanden på skolen, hvor Martinsen viste frem både materiell
og hvilke muligheter Heimevernet kan gi ungdommen.
Etter 40 år med vinterutveksling, var en delegasjon fra Minnesota National Guard på GP og rekognoserte for den første sommerutvekslingen.
For Emilie (18) ble interessen for Forsvaret vekket etter presentasjonen.
– Jeg har fått bedre innsikt i hva Forsvaret har å
by på, og tenker å benytte meg av lederutdanningen så sant jeg får sjansen til det, for så kanskje å gå over til det sivile etter hvert. Vi får se.
Tekst: Rolf K. Ytterstad. Foto: Christian Kongstad
Generalinspektør for Heimevernet,
generalmajor Kristin Lund, den svenske
rikshemvärnschef, brigadegeneral Roland Ekenberg og chefen for det danske
hjemmeværn, generalmajor Finn Winkler,
samt stabssjefene i de tre landene.
Her var de tre generalinspektørene fra Heimevernet i Norge, Sverige og Danmark samlet.
Generalmajor Kristin Lund orienterte om Heimevernets oppgaver relatert til oljeindustrien.
Generalene var i teigen til HV-08 og HV-09 for
å se nærmere på Heimevernets samarbeid
med politiet og objekteiere.
Andre saker som ble diskutert var samarbeidet mellom de tre heimevernsskolene, rekruttering av frivillige soldater og utveksling av
efaringer.
Ansvaret for å gjennomføre de årlige møtene
går på rundgang mellom de deltakende nasjoner.
Det var i uke 38 at en delegasjon fra USNG
møtte opp på Porsangmoen for å bli kjent, og
se hvordan de militære treningsforholdene er i
arktiske strøk sommerstid.
- Etter 40 år med utveksling vinterstid mellom
Minnesota USNG og HV, flyttes denne nå til
sommeren, forteller sjef for HV-17 sin innsatsstyrke Ida og Lyra, Knut Hammerhaug.
Han opplyser videre at sommerutvekslingen
er et prøveprosjekt, og at amerikanerne fra
Minnesota USNG aldri før har vært på GP sommerstid.
- De var fornøyd med det de fikk se, og forelsket seg fullstendig i GP og nord-norsk natur,
smiler han.
Tradisjonelt har det vært en utveksling der
norske HV-ungdommer har reist til USA, og
voksne amerikanske soldater fra USNG har
kommet til Norge. De siste årene har det i tillegg vært med en tropp med soldater og befal
fra HV sine innsatsstyrker over dammen. På
denne sommerutvekslingen blir flertallet av
de norske som reiser til USA fra innsatstyrken
i HV. Hele 54 stykker, mens det blir 34 HV-ungdommer og deres befal, opplyser Hugo Thoresen i HV-staben.
- Dette er også en kulturutveksling, minner
Thoresen om.
- Det blir spennende å oppleve amerikansk
kultur sommerstid, for da skjer det så mye mer
enn i de kaldeste månedene vinterstid. I 2015
blir det vinterutveksling igjen, sier han.
Funnet av Sjøheimevernet
To savnede tyske kajakkpadlere ble funnet i god behold av
innsatsstyrke Waxwing fra HV12. Deler av områdestrukturen
ble også varslet for å kunne
bidra.
Sjef for Joint Warfare Centre Major
General Erhard Buehler var på besøk hos
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt
08 i Vatneleiren. Fra venstre oberstløytnant Jan I. Hoff, brigader Gunnar
Eugen Gustavsen, Major General Erhard
Buehler, major Bjørn Sæbø og adjutant
Hoffman.
40
Onsdag kveld 18. september mottok politiet
en bekymringsmelding vedrørende to tyskere
på ferie på Hitra. De to la ut på kajakktur fra
Dolmøya mandag kveld.
– De savnede var i god form og vi i SHV er
glade for at aksjonen fikk et lykkelig utfall, sier
innsatsstyrkesjef Bjørn Snåsøy.
Søk ble iverksatt onsdag kveld med redningshelikopter og redningsskøyte. Søket ble
trappet kraftig opp torsdag morgen.
Emilie (18) synes det hun hørte og så om Forsvaret virket interessant og vurderer å
søke seg inn til førstganstjeneste.
Med seg hadde Martinsen en rekke av våpnene Forsvaret benytter. Både MØR, MG-3, AG3, P80 og HK416 samt OP-utstyr var å finne på
infostanden utenfor skolen. Tuva (17) fikk «prøve» noen av våpnene og lot seg ikke avskrekke.
Like før sommeren «inntok» Heimevernet Nøtterøy videregående
skole. Med seg i sekken hadde de gode argumenter for en karriere i HV. – Jeg syntes det var artig å få kjenne litt på de
Tekst: Børge Sandnes/Kjetil Myhren Foto: Kjetil Myhren
Under skolens miljødag rullet Fredrikstad HV
i Oslofjord HV-01 inn på Borgheim med feltvogn og tung bevæpning. Hensikten var å
synliggjøre seg overfor fremtidens soldater og
gi nødvendig informasjon om karrieremulighetene i Forsvaret.
Kaptein og områdesjef i Fredrikstad HV, Lasse
Martinsen, mener det er svært nyttig at Forsvaret viser seg frem blant folk.
– Siden færre ungdommer kalles inn til førstegangstjeneste, er Forsvaret mindre kjent.
Elevene var svært vitebegjærlige. Mange av
spørsmålene dreide seg om finansiering av
studier gjennom Forsvaret og hva slags utstyr
forskjellige våpnene man kan komme over i
Forsvaret, sier hun og har allerede bestemt seg
for en karriere i Forsvaret.
– Jeg vil prøve meg på en befalsutdanning i
Forsvaret. Det virket som en god løsning med
tanke på fordelene utdanningen bringer med
seg. Jeg kan sikkert ta med meg mye fra befalsskolen inn i politiet for eksempel, om jeg
finner ut at jeg ønsker å søke meg dit etterpå,
slår Tuva fast.
Savner kollegene
I 20 år har Sylvi Skogsholmen jobbet for Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt 08 (HV-08). Nå er hun pensjonist.
Redningsskøyta «Sundt Flyer» var i aksjon, og
Sjøheimevernet, redningsskøyta «Eirik Bye» og
KV «Ålesund» har deltatt i søket.
I lufta ble det gjort søk med et Sea King-helikopter samt med to fly fra Norsk aeroklubbs
flyredningstjeneste.
Søket var til tider vanskelig på grunn av dårlig
vær og mange skjær og holmer i området.
Etter 20 år i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 (HV-08) på lønn og regnskap, nyter
Sylvi rolige morgentimer og har god tid til barnebarna. Hun er innom på HV-08 av og til for
å avslutte et prosjekt hun hadde ansvaret for.
– Det er kjekt å treffe kollegaene igjen. Det å
bli pensjonist var fantastisk med en gang, men
jeg savner jobben mer etter hvert. Det som har
vært morsomst var å treffe alle HV-soldatene
ute på øvelse.
Lønnsavdelingen har fått mulighet til å reise
rundt på øvelser og fortelle hva vi driver med
og vise lønningsbefal ting som de kanskje har
lurt på, forteller Skogsholmen.
Selv om Sylvi har hatt det veldig kjekt, har det
også vært tunge stunder på jobb.
– Det har vært tøft med omstillingene som
har vært i Heimevernet. Men det kommer
også bra ting ut av omstillinger. Da vi ble slått
sammen med Agder fikk vi noen fantastiske
kolleger som forandret arbeidsmiljøet, sier Sylvie som nå får bedre tid til barnebarn, losjen
og Lottene.
Sylvie Skogsholmen fikk sjefens heder av
Oberst Rolf C. Wold da hun gikk av med
pensjon etter 20 år i Heimevernet.
41
Områdesjefen
Troppssjefen
Lagføreren
Bruk oss! Vi stiller
Jeg startet min tid i Heimevernet
i januar 2007 med seks måneders
førstegangstjeneste ved Heimevernets utdanningssenter Værnes.
Et flott halvår med mye og intens læring, i en avdeling som
dessverre ikke eksisterer lenger.
Illustrasjonsbilde. Foto: Tore Ellingsen
Løytnant Ståle Størdal. Foto: Petter Mostad
Trening gir trygghet
Et ønske om å bli gode soldater
Som områdesjef gjennom mange år har jeg sett både distriktssjefer og generalinspektører for Heimevernet komme og gå. Jeg har «overlevd» mange,
heldigvis, og jeg har fått med meg mange endringer på godt og vondt.
Heimevernet har gjennom disse årene endret
seg i forskjellige retninger, alt etter politisk
styre og sjefers prioriteringer. Gleden min var
derfor stor da Brovold i sin tid satte alle krefter
inn, og lyktes med å snu ressursbruken fra administrasjon til operativ virksomhet. Men ble
det bedre av den grunn? Nå ser det ikke slik ut.
I 1985 trente vi hvert år med dårlig materiell,
i 2013 skal vi trene hvert annet år med moderne materiell med høyere krav til utdanning.
Man trenger ikke være rakettforsker for å se
selvmotsigelsen. Men økt treningsnivå vil ha
andre effekter enn betjening av materiell.
I heftet «Hvem gjør hva i områdestab» står
områdesjefens ansvar og oppgaver. I punkt to
står det: Være ansvarlig for alt området gjør og
unnlater å gjøre.
I dette ligger det at jeg, som områdesjef, har
det totale ansvaret for området. Ansvar for at
befalet og soldatene er mentalt rustet og trent
til sine oppdrag. At de gjennom drill og trening blir trygge i sin rolle og dermed får vilje
og evne til å løse sine oppdrag, og at de har
størst mulig grad av sikkerhet for seg selv og
omgivelsene. Oppdrag som kan komme når
som helst.
Det er altså tydelig hva Forsvaret og samfunnet forventer av meg og mitt område.
Jeg skal, når samfunnet trenger det, stille med
mine soldater, klar til strid, med skarp ammunisjon og sikre et
samfunnsviktig objekt eller område.
trener på er ikke å fyre primus og sette opp
telt. Vi trener på å løse oppdrag som kan innebære både å ta liv, og å bli drept.
Når samfunnet og Forsvaret har disse forventningene til områdesjefen, hva skal da områdesjefen kunne forvente av samfunnet, sin
arbeidsgiver?
Jeg forventer at samfunnet gir meg rammer
til å trene mine soldater slik at jeg med relativt stor grad av sikkerhet kan beordre dem til
tjeneste for kongeriket, og at jeg kan føle
meg trygg på at de er i stand til å utføre oppgaven til det beste for samfunnet de er satt til
å beskytte. Den tryggheten har jeg ikke i dag.
Trening gir trygghet og sikrer at soldatene er
drillet og trenet slik at
handlingsmønsteret
sitter i ryggmargen,
og gjør at soldaten
mestrer.
«Så skulle en utrent soldat i
frykt og redsel skyte en sivil, så
er det ansvaret mitt.»
Kaptein
Stein Malmberg
Områdesjef
Jåtta HV-område
42
Innsatsstyrken samler de mest motiverte. Jeg vet
mange «går gjennom ild og vann» for å få treninger og øvelser til å gå i hop med familien og
sivilt arbeid.
Hva
innebærer
dette? Jo, jeg skal,
Trening gir soldaten
etter noen dager
Kaptein Stein Malmberg
evne til å ivareta seg
oppsetning, sette
selv, sine kamerater og
inn relativt utrente
soldater, i bebygd område, mot en eventuell sitt oppdrag uten at skade oppstår.
fiende som ikke er synlig uniformert. Det er
det samfunnet forventer av meg og har gitt Trening og drill sikrer soldaten, og gir nødvmeg ansvar for «alt området gjør, og alt områ- endig kompetanse slik at denne forstår sine
omgivelser, sitt oppdrag og øker sannsynlidet unnlater å gjøre».
gheten for å komme levende fra det.
Så skulle en utrent soldat i frykt og redsel skyte
en sivil, så er det ansvaret mitt, og blir soldaten Personlig synes jeg dette er vanskelig. Og jeg
drept fordi han ikke er trent og ikke reagerte mener bestemt at politikere må ta inn over
riktig, så er det ansvaret, som avdelingssjef, seg hva de forventer at vi skal utføre, og bedre
legge forholdene til rette slik at vi evner å løse
mitt.
våre oppdrag uten tap. Dette ansvaret ligger i
Jeg kjenner det ansvaret i magen, for det vi hendene på bevilgende myndigheter.
Dette opplever jeg til tider manglende
forståelse for oppover i systemet, spesielt
da det kom forslag om kutt i bonus, eller
det å ikke trene i helger. Innsatsstyrken
samler voksne folk med sivile ansvarsfulle
jobber, og gjerne familie og følgelig en
hektisk hverdag hjemme.
I min tid i innsatsstyrken har jeg opplevd
en stor utvikling i avdelingen. Motivasjonen og nivået føler jeg er høyere nå
enn noen gang. Mitt inntrykk er at motivasjonen og ønsket for de som søker
seg inn i innsatsstyrken er å få være soldat og få trening i dette. Skal vi holde på
gode folk må aktiviteter og aktivitetsnivå
gi noe tilbake i forhold til dette. I HV-05
har vi vært så heldig at vi har fått aksept
for dette. Treninger har fokus på gode
enkeltmannsferdigheter, utvikle situasjonsforståelse i hele avdelingen og det å
gi beslutningstrening til befal. Videre er
det et mål at vi opptrer profesjonelt og
ser profesjonelle ut. Det er, og skal være,
liten aksept for modifikasjon av utstyr
og utrustning. Erfaringen er at dersom
vi lykkes med å skape gode holdninger,
lykkes med å utvikle infanteriteknikker og
derigjennom støtte opp under motivasjonen til den enkelte, smitter dette også
over og gir trygghet på andre områder
som innsatsstyrken må beherske, som for
eksempel objektsikring.
I Grebe har vi svært gode erfaringer med
samtrening med ordinære HV-områder
spesielt i forbindelse med øvelser, men
også at vi kan være en instruktørbrønn
for områdetreningene. Gjennom å ha en
godt trent innsatsstyrke med gode holdninger og ferdigheter, legger dette også
lista for HV-områdene og bidrar dermed
til et heimevern med et generelt høyere
kompetansenivå.
Personlig har jeg vært med i Grebe siden
oppstarten i 2005 og vært troppssjef i
hele perioden. Sivilt jobber jeg som seksjonsleder i Handel og analyse i Eidsiva
Vannkraft AS, blant annet med ansvar for
forvaltning av framtidig kraftproduksjon
i selskapet. Jeg har samboer, fire egne
barn og et «bonusbarn».
Jeg tenker at det er et suksesskriterium
i møte med det sivile samfunn at det er
voksne, ansvarsbevisste personer som er i
innsatsstyrken. Motivasjonen for den enkelte er som sagt å få være soldat, men
det skader ikke at den enkelte opplever
at det finnes en økonomisk gulrot som gir
større aksept på hjemmebane, og at det
er mulig å kombinere deltakelse med sivil
jobb. Da får vi med flere dyktige, ansvarsfulle folk og beholder disse lenger.
Løytnant Ståle Størdal
Grebe, HV-05
To måneder etter at jeg dimitterte, bar det inn i innsatsstyrken til HV-18, Delfin, og deretter ble jeg med over til HV17 når de to distriktene ble slått sammen. Min inntreden
i innsatsstyrken angrer jeg ikke et sekund på. Der ble jeg
møtt av likesinnede. En godt motivert gjeng med viljestyrke og motivasjon for å gjøre mer enn sin plikt for konge
og fedreland.
Vi startet opp med 20 til 25 dager trening i året, noe som
allerede da føltes lite med tanke på vedlikehold av ferdigheter og kompetanse hos den enkelte. Nå har vi 15 til
20 dager trening i året, noe i alle fall jeg mener er for lite.
På toppen av dette har vi mistet det omforente tillegget,
og det er betimelig å lure på om vår tjeneste kanskje ikke
vurderes som viktig nok? Selv om mange av oss hadde stilt
uansett vær og vind uavhengig av dette tillegget, er det
greit å vite at jobben vi gjør settes pris på.
Når det gjelder kurs i HV er det mange gode muligheter.
Både for bruk i det sivile og i grønn tjeneste. Heimevernets
skole- og kompetansesenter på Dombås er flinke til å få
opp kompetansen vår innenfor de forskjellige fagfeltene
vi har bruk for. Det er ikke bare krig og skyting vi trener
på gjennom kurs i HV. Lederskap og instruksjonslære
er fag som også kan brukes i det sivile, og som sivile arbeidstakere ofte nyter godt av.
Kort fortalt, så vil vi trenes og brukes. Av både det sivile og
militære. Jo mer vi blir brukt, jo bedre blir vi, og vi får vist
omverdenen at det vi kan og gjør, fungerer. For eksempel
er vi gjerne med på flere sikrings- og § 13-oppdrag. Bruk
oss! Vi stiller.
Innad i innsatsstyrken, sett på landsbasis, har vi fått et godt
samhold og stadig nye bekjentskaper på kryss og tvers av
styrkene i de forskjellige distriktene. Det er alltid en av oss
tilgjengelig, hvor enn i landet man befinner seg.
Utstyrsmessig er vi bra satt opp med det meste, men man
bør kanskje ta hensyn til hvor enkelte er i landet, som oss
her i Finnmark. Vi har et varierende klima. 20 plussgrader
den ene dagen og 30 minus den andre. Da nytter det ikke
med en sovepose som du fryser i selv om du sitter i en sauna. Teigen en skal løse oppdrag i er kanskje noe man bør ta
i betraktning når man skal ta ut for eksempel nye kjøretøy.
Jeg tror kanskje det kan være en idé å tenke litt på terrengkjøretøy i denne sammenhengen, og ikke bare på hvordan
veistandarden er her. Vår teig er noe annerledes enn de
fleste andres. OVERALT ALLTID, ha det i bak hodet.
Fenrik Peter Kristoffersen
Lagfører innsatsstyrke Ida & Lyra, HV-17
43
Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra:
Generalsekretæren
• Det frivillige Skyttervesen
• Landsorganisasjonen i Norge
• Norges Bondelag
• Norges Fiskarlag
• Norges Idrettsforbund
• Norges Lotteforbund
• Norges Røde Kors
for landsrådet
Jørgen Roaldset
Tlf: +47 40028130
E-postadresse:
[email protected]
• Norsk Folkehjelp
• Norske Kvinners Sanitetsforening
• Norsk Studentunion
• Næringslivets Hovedorganisasjon
• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
• Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner
Regjeringens forslag til stortingsvedtak, langtidsplanen for Forsvaret
NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder
Regjeringen har lagt frem Prop. 73 S (proposisjon til Stortinget) «Et forsvar for vår tid».
Dette er svært gledelig lesing for HeimeverUtredningen vurderer de statlige forsternet. Heimevernet videreføres med samme
kningsressursene Politireserven, Sivilforsvaret
distriktsstruktur som i dag og om lag samme
og Heimevernet. Utredningen
personellramme.
Heimevernet gir
skalfølgende
ytterlianbefaling
om
Heimevernet:
gere styrke sine landsdekkende funksjoner
gjennom blant annet vakthold og sikring av
«På linje med
øvrige deler avsamt
Forsvaret,
kan Heiobjekter
og infrastruktur,
sivilt-militært
mevernet
stille
betydelige
ressurser
til
rådighet
samarbeid. Om forholdet mellom Hæren
og
for det sivile samfunn ved uønskede hendelser i
fredstid. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk
av Heimevernet i støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag. Gjennom forhåndsplanlegging
og samøvelser, vil Heimevernet kunne opptre
forutsigbart og ensartet over hele landet. I denne
Heimevernet har gjennom det siste tiåret
vært gjennom en stor utvikling og forbedring. Utvikling og forbedring skal fortsatt
være et av Heimevernets kjennetegn. Rådsstrukturen i Heimevernet har jobbet iherdig
med å få frem relevant og riktig informasjon.
Distriktssjefer, områdesjefer, områdeutvalg
Trening
en forutsetning for ater
Heimevernet
og sivileersamarbeidspartnere
kontaktet,
er
i stand
til å utføre
oppdrageneerpå
en god
ulike
alternativer
og muligheter
diskutert.
måte.
sier minimum
50 proEtter flLangtidsplanen
ere behandlingsrunder
og mange
dissent trening av områdestrukturen. De fleste
mener at minimumsnivået ikke gir et heimevern i utvikling, men derimot et heimevern i
fortsatt forfall fordi utgangspunktet er så lavt
etter lite eller ingen trening siden 2009.
Det har vært et imponerende engasjement i
alle deler av landet. I media har det kanskje
bare vært lokaliseringen av ny kampflybase
som har overgått innspillene om Heimevernets organisering. Dette forteller med
all tydelighet hvor sterkt Heimevernet står
i landet vårt og hvor viktig samfunnet me-
Heimevernet, sies det: «Hæren og Heimevernet skal videreutvikles som komplementære
organisasjoner med god reaksjonsevne og
sammenheng peker utvalget på at prinsipielle
tilgjengelighet for et bredt spekter av oppspørsmål knyttet til anvendelse av militære styrgaver.» Forsvarssjefen sa i sitt militærfaglige
ker i fredstid
må være formalisert.»
råd
til forsvarsministeren
at «Heimevernet
skal være en sentral bidragsyter i det sivilRådsstrukturen
i Heimevernet
spørsmål
militære
samarbeidet»
og at stiller
«Heimevernet
om
Heimevernets
ressurser
kan
utnyttes
på
har et viktig ansvar for å beskytte landets
en
enda
bedre
måte
enn
i
dag,
til
nytte
for
det
innbyggere, kritisk infrastruktur og vitale
sivile samfunnet. En begrensende faktor i dag
kan være at støtte til det sivile samfunnet ikke
skal være dimensjonerende for Heimevernet.
Det er de militære oppdragene som ligger til
grunn for opplæring, trening og materiellanskaffelser i dag. Dette bør vurderes på nytt.
kusjoner har alle sluttet opp om fire hovedpunkter. I dialogen med sentrale, regionale
og lokale politikere, kommuner og lokalsamfunn samt ulike organisasjoner er følgende
budskap presentert:
1. Et landsdekkende og kvalitetsreformert
heimevern er et viktig bidrag til å sikre den
Heimevernsstaben
gjørforventer.
nå et viktig arbeid
tryggheten samfunnet
med
å vurdere
hvor mye
områdene må
2. Dagens
struktur
og organisering
er trene
allefor
å være
et det
tilfredsstillende
nivå. er
Grunnen
rede
ned på
mot
minimum som
mulig
til at dette er viktig, er at pengene staten bruker på Heimevernet er bortkastet hvis Heimevernet ikke er i stand til å løse oppgaven når de
settes inn i oppdrag. Hvis 50 prosent trening
gjør at Heimevernet ikke blir operative, mens
80
treninger.
girHeimevernet
tilfredsstillende
da
nerprosent
Heimevernet
harnivå,
bevist
at de leverer 22.7. og uværet Dagmar er de
siste hendelsene hvor Heimevernet har vist
at de er på plass og klar for innsats når det
gjelder. Rådsstrukturen har vært en viktig
bidragsyter til debatten som har vært lokalt,
regionalt og sentralt om Heimevernets plass
Omforent tillegg har vært utbetalt til befal
på trening og øvelser siden det kom inn i arbeidstidsavtalen i Forsvaret (ATM) i 1986. Ny
arbeidsavtale for Forsvaret (ATF) ble inngått
tidligere
år, og gjelder
for personell
somskal
er
Det aller i viktigste
for Stortinget
når de
ansatt
i Forsvaret
harer
sittatdaglige
virke
der.
gjøre sitt
vedtak og
i juni,
de sikrer
balanSamtidig
ble ATM
satt ut av
DermedHeible
sen mellom
strukturen
ogkraft.
budsjettet.
hjemmelsgrunnlaget for utbetaling av omforent tillegg borte, uten at det har vært tatt opp
med Heimevernet. Heimevernsstaben har tatt
opp saken med Forsvarsstaben, men foreløpig
har ikke tillegget
kommetgjelder
tilbake. så lenge de
mevernets
berettigelse
er godt trent og fremstår som en relevant
Omforent med
tillegg
må materiell.
snarest gjeninnføres og
kapasitet
riktig
Landsrådet og distriktsrådene
Hvor mye trening er godt nok?
Stort engasjement over hele landet
Bortfall av omforent tillegg
Det viktigste
samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.»
Videre sa han at «trening og øving er viktig
for at Heimevernet skal kunne videreutvikle
Det kan tenkes at små endringer vil gjøre at
den operative evnen.»
heimevernssoldaten fortsatt holder høyt miRegjeringen satser på Heimevernet, og
litært nivå, men at han eller hun i tillegg er
bedre attest er det vel vanskelig å få. Rådsbedre egneti i Heimevernet
støtten til det sivile
samfunnet.
strukturen
har hele
tiden
Materiellanskaffelser
kan også er
gjøres
med og
to
kommunisert
at Heimevernet
en viktig
tanker
i
hodet,
til
nytte
for
både
militære
og
ressurseffektiv del av Forsvaret og landets
sivile oppdrag.
samfunnsberedskap.
Dessverre gir NOU 2013:5 lite nytt og lite konkret, og vi ser frem til at diskusjonen fortsetter
og da med aktører som ikke bare ser bakover,
men også fremover med nye forbedringsorienterte alternativer.
for å opprettholde et desentralisert og godt
lokalt forankret heimevern.
3. Den relativt lave budsjettøkningen på
150–200 millioner er et lite beløp sett i forhold til den beredskap i fred, krise og krig
Heimevernet er i stand til å levere.
4. Sjøheimevernets oppdrag og organiseer
60–70
millionernærmere.
ekstra kroner vel anvendt!
ring
må utredes
Jeg vil også minne om motivasjonsfaktoren
som tidligere er nevnt flere ganger i denne
spalten. Jo tettere opp til trening hvert år vi
kommer, jo lettere er det å motivere soldaten
til engasjement og innsats, og jo høyere blir
soldatenes mestringsoppfatning.
i landets beredskaps- og sikkerhetsorganisering. Jeg vil benytte anledningen til å takke
alle som har stått på for å få frem informasjon og meninger, det har vært en fantastisk
opplevelse at så mange er så enige. Og enda
mer gledelig er det selvfølgelig at Regjeringen er av samme mening.
tilbakebetales til de som ikke har fått dette etter trening i år.
Lønn, godtgjørelse og kompensasjon under
HV-tjeneste har vært et tema i mange, mange
år.
Det
er derfor
kanskjefølge
på tidenok
at hele
systemet
Det
må
penger
medgjennår
nomgås
for å få tilorganisasjon
et mest mulig rettferdig
komHeimevernets
fastsettes
av
pensasjonssystem
for tjeneste i Heimevernet.
Stortinget.
Landsrådsmøte
i april
Valg og oppnevning
til områdeutvalgene, distriktsrådene og landsrådet
Hovedfokuset blir langtidsplanen for Forsvaret.
Politisk rådgiver
i ForsvarsdepartemenInneværende
fireårsperiode
i råd og utvalg går
tet
Kathrine
og
Raadim
forsvarsjef
ut 31.12.2013. Det er storog
aktivitet
ute i Harald
distrikSunde
kommer
for
å
informere
og
diskutere
tene i disse dager. Lederne i områdeutvalgeHeimevernets fremtid, sett med øverste po-
44
litiske og militære ledelses øyne. En annen
sakskal
somsamles
kommer
og som
har skapt
stort
ne
foropp
å velge
distriktets
militære
engasjement,
er
hvor
lenge
en
distriktssjef
medlemmer i distriktsrådet. De sivile organisakan sitteskal
i stillingen
sin.
sjonene
foreslå medlemmer
til landsrådet,
Vi gleder oss til landsrådsmøtet, og vi gleder
oss over Prop. 73 S, Regjeringens forslag til
langtidsplan
Forsvaret:avEndistriktsrådene.
markert satog oppnevne for
medlemmer
sing
på
Heimevernet!
Distriktsrådene skal velge sin representant til
Soldatrepresentant
I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg.
Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
[email protected]
Lønn til besvær
Den rødgrønne
regjeringen
tar
med seg et løftebrudd
innenfor militærsektoren inn i historien. Departementet har ikke
vurdert behovet for
endring av den økonomiske kompensasjonen for mannskaper som
kalles inn til trening i Heimevernet.
I alle
fall har en slik vurdering aldri kommet til offentlighetens kunnskap.
I senere tid har de vernepliktiges lønnsadel –
befalet – sjokkert vært vitne til at det omforente tillegget forsvant i fjerne forhandlinger.
Tillegget utgjorde fra kr 200 per dag for vernepliktig sersjant til kr 500 per dag for vernepliktig major. Omforent tillegg kommer – som
navnet tilsier – i tillegg til ordinær lønn som for
vernepliktig sersjant utgjør kr 1160 per dag og
opp til vernepliktig major som tjener kr 1618
per dag. Mye tyder på at tillegget ikke ble fjernet som en villet handling. Fremgangsmåten
i forhold til å ta bort tillegget fremstår heller
ikke som betryggende. Sett fra Heimevernets
ledelse sin side, så uttales et tydelig ønske om
at tillegget skal gjeninnføres. Ikke desto mindre er det et paradoks for meg at det er denne
saken som har reist størst engasjement i soldatenes rekker. Jeg har ikke opplevd lignende
engasjement i forhold til diskusjoner rundt lokalisering, styrketall eller oppdrag.
Det er ikke forhold mellom personlig avløn-
ning og andre viktige saker for Heimevernet
som utgjør paradokset. Paradokset består i
at de meniges økonomiske vilkår har blitt akseptert på alle nivå i årevis, mens en marginal
reduksjon i befalslønnen skaper ramaskrik.
Kanskje er det slik at man skal tåle, inderlig vel,
urett som ikke rammer en selv.
En mening heimevernssoldat mottar kr 163
per tjenestegjørende dag. Dersom soldaten
har ektefelle, tilkommer kr 146,50 per dag. Dersom soldaten forsørger barn, så tilkommer kr
166,60 per barn for første barn, og deretter kr
68,60 per ytterligere barn per dag. For ”indekssoldaten” – mor, far og to barn – tilkommer
således kr 544,70 per dag – skattefritt. Statens
laveste lønnssats utgjør en brutto dagslønn på
kr 776,20.
Utbetalingen til menige heimevernssoldater
synes å forutsette at soldaten beholder sin
sivile lønn under treningen. Forutsetningen
kommer til syne ved det særlige kompensasjonstillegget som kun kommer til anvendelse
dersom soldaten ikke beholder sin lønn fra sin
sivile arbeidsgiver. Kompensasjonstillegget er
skattepliktig og utgjør kr 457 per dag.
For selvstendig næringsdrivende og – pussig
nok – ansatte aksjeeiere, er det egne bestemmelser som kan gi næringsbidrag på inntil kr
2000 per dag.
Det er særlig de overordnete prinsippene som
bør evalueres i lys av samfunnsutviklingen.
I et militært hierarkisk system vil det være rimelig og naturlig at kapteinen har en høyere
grunnlønn enn fenriken. På samme måte skal
den menige soldaten ha en tilsvarende lavere
grunnlønn. Det er imidlertid ingen gyldig logikk som i dag kan forsvare at menige soldater
skal arbeide på slavevilkår. Et stadig økende
antall grenaderer og matroser, og tilsvarende
kontraktsansatte i innsatsstyrkene, tilsier at
menige nå har lønnsrettigheter.
Heimevernets system er ikke uten videre militært hierarkisk. I Heimevernet vil du kunne
møte løytnant hjelpepleier og menig kjernefysiker. Det er ikke enkelt å forklare at hjelpepleieren skal tjene kr 1246, og kjernefysikeren
kr 136 på en og samme dag.
Heimevernets økonomisk regelverk synes å
bygge på den forutsetningen at sivil arbeidsgiver skal betale lønn under tjenesten. Dette er
en urimelig forutsetning. Det er ingen grunn
til at tilfeldig utvalgte arbeidsgivere skal betale
for den samfunnssikkerheten vi alle skal dekke
over skatteseddelen. Om soldaten er ansatt i
statlig, kommunal eller privat sektor, har avgjørende betydning for soldatens nettoutbytte.
For en del av befalets vedkommende vil tjeneste i Heimevernet reelt gi dobbel lønnsinntekt.
De ulike økonomiske ordningene for mannskaper og befal i Heimevernet bør evalueres.
Fraværsprosenter
På høyere nivå regnes fravær fra årlig trening
i prosenter. Dette er viktige tallstørrelser for å
beregne kostnader – både påløpte og fremtidige. No-show-personell kan lett bli en betydelig besparelse for anstrengte budsjetter, helt
til det selvsagt oppstår diskusjon om hvem sitt
budsjett besparelsen skal tilordnes.
For avdelingen som øver, ser verden annerledes ut. Personell som ikke møter har en stilling
som må fylles opp av andre. Vakanser kan gi
utfordringer i forhold til selve treningsutbyttet
og døgnrotasjoner kan bli unødvendig belastende. Med trening regelmessig hvert annet år
fremstår fremmøte som viktig. Dette tilsier en
restriktiv holdning til søknader om utsettelse.
Behandlingen av søknader om utsettelse og
påfølgende saksbehandling er et forvaltningsområde som er utsatt. Kvaliteten på disse prosessene er variabel, samtidig som det er godt
grunnlag for å etablere robuste rutiner for god
saksbehandling.
landsrådet blant sine militære medlemmer.
45
PLAN
Sjef planavdelingen
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Plan- og strukturutviklingsavdeligens hovedoppgaver er:
• Utarbeide GIHVs policy, prioriteringer og føringer, utdanning, trening og øving
• Bidra med innspill til Forsvarets overordnede dokumenter og planverk
• Forestå Heimevernets langtidsplanlegging og strukturutvikling
• Forestå strategisk planlegging og prosjektering av eiendom, bygg og anlegg og materiellanskaffelser
• Kartlegge behov for evaluering og analyse av Heimevernets avdelinger og kapasiteter
• Forstå samabeidet med forsvarsgrener og deres planleggings- og utviklingsmiljø
Heimevernet i Georgia
Generalinspektøren for
Heimevernet har fått
i oppdrag å støtte det
georgiske forsvaret med
å videreutvikle Georgia
National Guard.
Tekst og foto: Major Kjetil Sletten
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08
utfører oppdraget for Heimevernet. Oppgavene består i å utarbeidet et operasjonskonsept, assistere i oppbyggingen av en regional
struktur og utvikle et kurs-/treningsprogram
for sjefs- og stabsoffisersnivået. Hittil er prosjektet gjennomført kun med personell fra
HV-08s stab.
Revidert struktur
Revidert heimevernsstruktur og materiell er på vei
til å finne hverandre.
Tekst: Karl-Henrik Fossmann
Heimevernet er godt i gang med å revidere
strukturen. Heimevernsstaben, distrikter, kompetansesentra og andre elementer av Heimevernet har siden før årsskiftet vært gjennom
en meget travel periode.
Det har vært hyppig møtevirksomhet både internt i Heimevernet og mellom Heimevernet
og Forsvarsstaben. Målsettingen med aktiviteten har vært å kalibrere forståelsen av målbildet, og ikke minst få på plass omstillingsplaner
som en garanti for en god måloppnåelse. Det
er mange oppgaver Heimevernet skal løse.
Det er ikke alltid at alle ressurser er på plass i
rikt monn. Streng prioritering er derfor regelen, og ikke unntaket.
Heimevernet skal fra 1. januar 2014 bestå av
en oppdragstilpasset områdestruktur. Dette
vil for mange oppleves som forandringer på
både antall tropper og sammensetningen av
troppetypene i områdene. Fra å være rene objektområder og overvåkning og kontrollområder, vil svært mange av disse områdene bestå
av både overvåkning/kontroll- og objekttropper i ny struktur. For våre områdesjefer og befal
vil dette blant annet bety at de nå skal lede
taktiske enheter med dedikerte oppdrag som
de skal trene på under årets treninger. Større
nærhet og «eierskap» til de viktigste oppdragene er en av de føringer fra Forsvarssjefen
som mest vil prege treninger og operativ virksomhet i Heimevernet de nærmeste årene.
Innsatsstrukturen er redusert til cirka 3000 soldater. For de fleste innsatsstyrkene har dette
styrketallet ikke hatt store konsekvenser. Men
46
enkelte innsatsstyrker har opplevd reduksjonen som vanskelig. Mange motiverte soldater
som har gjort en ekstra innsats for å forsvare
Norge, har dessverre ikke fått plass i ny struktur.
I den pågående prosessen har det vært viktig
å rute riktig materiell i rett mengde til områdene. Materiell er til for å kunne løse oppdraget(ene), og område- og distriktssjefer skal nå føre
kontroll på eget materiell. Vi ser blant annet på
hvordan materiellet kan lagres slik at det blir
tilgjengelig for områdene innenfor de klartider
som gjelder. Mange områder vil med det nye
lagrings- og forsyningskonseptet, som er under sluttføring, få bedre og raskere tilgang på
eget materiell enn hva tilfellet er i dag.
Innføring av nytt mobilitets- og sambandsmateriell skal gi oss bedret operativ evne. Heimevernet har en flåte av velbrukte feltkjøretøyer.
Mange av disse er tilnærmet forbrukte. Derfor
er det godkjent bruk av midler til å anskaffe
noen hundre nye kjøretøyer. Disse blir ikke
nevneverdig militært spesifisert, men vil være
gode nok for det meste innenfor de scenarier
og den bruk vi mener er realistisk å planlegge
med. For ikke å pådra oss store utfordringer
med sertifikater, har vi valgt å anbefale et patruljekjøretøy som kan kjøres med B-sertifikat.
Det betyr igjen at et standard oppsatt geværlag tilføres to patruljekjøretøy. Dessverre får vi
ikke det antall kjøretøy som vi kunne ønske. I
god HV-ånd vil nye kjøretøyer tilføres våre innsatsstyrker. Områdestrukturen vil ved årets treninger låne disse kjøretøyene. Hjelper dette?
spør nok den jevne leser. Ja, er svaret. Vi får
med dette byttet ut de dårligste Mercedesene,
og det gir oss et pusterom til å få på plass nye
prosjekter på kjøretøysiden.
Innenfor kommando og kontroll skjer det som
alltid mye. Forsvaret anskaffer nye HF-radioer.
Selvfølgelig kunne vi ønsket oss flere. Men vi
skal med arven og de nye få på plass et HFsamband som er til å stole på. Vi har også startet en innføring av NORBMS, som vil erstatte
dagens NORTaC. Innsatsstyrkene får tilført en
fullversjon med militær spesifikasjon, mens
områdestrukturen tilføres en «light»-versjon.
Denne baserer seg på en sivil plattform (PClaptop). Light BMS har programvare som vil
lette områdesjefen og hans stab i ledelsen av
området. (se artikel på side 10).
I 2012 ble det gjennomført to besøk for å
gi prosjektet et godt fundament gjennom
diskusjoner og utvikling av målsettinger for
prosjektet. I løpet av første kvartal 2013 utviklet prosjektgruppen et operativt konsept for
Georgia National Guard. Konseptet består av
seks deler der prosjektgruppen har utviklet
fire av delene.
Som forberedelse til første hovedaktivitet ble
det i april 2013 gjennomført et besøk i Georgia for å ferdigstille grunnlaget.
En delegasjon fra Georgia National Guard besøkte Norge i mai 2013 der de blant annet besøkte Vernepliktsverket (VPV) og fikk oppleve
markeringen av 8. mai på Akershus Festning.
Prosjektets første hovedaktivitet ble gjennomføring av et workshop/stabskurs over ti
Generalmajor Kristin Lund (GIHV) og oberst Levan Gamkrelidze (Head of Department).
dager i juni 2013. Det var briefer på engelsk
med fortløpende oversettelse til georgisk, og
spørsmål på georgisk tilbake på engelsk, noe
som var en tålmodighetsprøve, men det gikk
veldig bra. Hovedtema for stabskurset var
plan- og beslutningsprosessen.
Underveis i stabskurset besøkte vi en av Georgia National Guards treningssentre og hovedkvarter for 20. brigade, som ligger i Senaki
nordvest i Georgia. Her har Georgia National
Guard simulatorer for flere våpentyper og kan
drive effektiv utdanning på enkeltmanns-,
lags- og troppsnivå på en måte vi i det norske
Heimevernet kan misunne dem.
Neste hovedaktivitet er gjennomføring av kurs
i plan- og beslutningsprosessen for de to brigadestabene. Dette er planlagt gjennomført i
slutten av november 2013.
Ellers kommer det hele tiden «drypp» av nytt
materiell. Gamle ryggsekker i områdestrukturen skal byttes ut. Det blir en kombinasjon av
stridssekk og stor bag. Innsatsstyrkene får nye
hjelmer. Oppgraderte ambulanser, om enn i et
begrenset antall, kommer både i år og til neste
år. På fartøysiden i SHV er det fremsendt en
prosjektidé for RHIB. De små RHIB-ene vil lette
trening og ikke minst bedre den operative evnen. Det er også seriøse arbeider på gang for
å fasilitere anskaffelser av nye flerbruksfartøyer.
Det er god forståelse for at et effektivt heimevern må ha fartøyer. Kun slik kan objektsikring
langs kysten løses på en troverdig måte.
Det er stor aktivitet i Heimevernet. Alt fokuserer på et heimevern som skal verne, vokte og
virke.
Kaptein Tore Schjenken (th) var veileder for G-3 seksjonen.
I løpet av de 10 dagene var det også tid til
sighseeing og vi var blant annet og så på
festningsverk fra middelalderen.
47
r
a
t
r
e
v
o
n
e
i
g
o
l
o
n
k
Te
Årets landsskytterstevne ble på mange måter historisk, da det
var siste gang skytterne mottok manuell anvisning på standplass fra heimevernssoldater.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
Soldatene fra HV-12 hjalp til med opprydding etter stormen på landsskytterstevnet. Foto: Anders Tøsse Opdalingen
LS i trygge hender
2.–9. august ble landsskytterstevnet (LS) gjennomført
i Oppdal. I den anledning stilte HV-12 med nesten 300
soldater. Da det blåste opp til storm fikk de virkelig vist
hva de er gode for.
tig arbeid, og da gjør folk jobben sin, sier han.
Tekst: Kristoffer Arnesen
– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra skytterne og arrangøren. Det er mange som kommer
bort til oss og spør om ting, så det er tydelig at
publikum har lagt merke til at vi er her.
Soldatene fungerte som puljeledere og anvisere, de bedrev skytebanetjeneste og driftet
standplass. Kaptein Jan Gunnar Skogås, områdesjef for Røros og Holtålen, mener soldatene
fikk mye ut av tjenesten.
– Vi prøvde å jage folk bort fra arenaen og
bort fra farlige områder. Vi prøvde også å sikre
kritiske gjenstander, få bardunert store installasjoner som resultattavler slik at de ikke velta
eller fløy bort, forteller Skogås.
– Det som er litt artig for soldatene, er at de
får prøve seg i roller de vanligvis ikke får prøvd
seg i når de er inne til vanlig trening. De skal
ha kontroll på standplass, lede skytterne og ha
kontroll på publikum. Dette er oppgaver jeg
tror de synes er litt artig, forteller områdesjefen.
Da ting roet seg hjalp soldatene til med opprydningsarbeid, og allerede klokken 19 lørdag
var området klart igjen.
Dramatisk lørdag
På lørdagen slo ekstremværet inn over stevnet.
Kraftig vind og regn sørget for at telt fløy i alle
retninger, og publikum måtte evakueres. Da
var heimevernssoldatene gode å ha.
48
Samfunnsnyttig
På standplass under LS kunne man se flere
personer i grønt med HV-merket godt plassert
på skuldrene. På tross av at ”øvelsen” foregikk
midt i sommerferien, virket de fleste ved godt
mot. Dette bekrefter Svein Erik Gaustad, en av
de utkalte soldatene.
– Ja, øvelsen er bra, selv om tidspunktet er dårlig. Det skjønner vel de fleste. Men når vi først
blir kalt inn er det fint å gjøre litt samfunnsnyt-
Oppgavene hans var stort sett å geleide skytterne inn på standplass, sørge for at sikkerheten ble ivaretatt og passe på at alle skytterne
sto i samme utgangsstilling.
Gaustad var også til stede under stormen.
– Det var litt kaos da, ja. Men vi tok ansvar og
fikk evakuert folk, så jeg føler vi hadde god
kontroll.
Imponert GIHV
Vanligvis har det vært slik at soldatene løper
bort til skivene for å se hvordan det gikk etter
at skytterne har skutt. Nå overtar teknologien
og deltagerne vil få resultatet sitt på skjerm i
stedet for fra en HV-soldat.
– Dere er de siste i landsskyttersammenheng
som får en slik anvisning som dere får nå, og
dere er med andre ord historiske, sa Deraas til
skytterne før de skulle legge seg på matta og
skyte.
Under den siste skytingen på finfelt var både
distriktssjef i HV-12, oberst Ebbe Deraas, og
stabssjef i HV-staben, brigader Barthold Hals,
til stede.
Øivind Aunøien fikk æren av å rope ut resultatene under den siste anvisningen. Han ser
mange fordeler med å gå over til elektronisk
anvisning.
– Det er jo fint for skytterne som kan se tref-
fene raskere, og så er det jo en fordel for mannskap og ledere. Jeg visste egentlig ikke at vi
var historiske, men det var jo hyggelig det, ler
Aunøien.
Både finfelt og grovfelt vil neste år få elektronisk anvisning. Det vil for Heimevernet si at
man kan kalle inn hele 70–80 soldater færre
enn vanlig.
Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt 08
VI SØKER OMRÅDESJEFER
MOLLE: Hos oss finner du utallige løsninger for å
optimere nettopp din utstyrsplattform
til Rogaland og Agder
heimevernsdistrikt 08.
Med sin lokal- og militær
kunnskap er områdesjefen
Forsvarets bindeledd til
lokalsamfunnet.
>>For mer opplysninger
hv.forsvaret.no
Generalmajor Kristin Lund tilbrakte også flere
dager på landsskytterstevnet. Hun ble imponert over innsatsen til soldatene.
– Jeg har fått et fantastisk godt inntrykk av
dem. De legger ned en solid innsats, og fremstår bestemte med en god fremtoning. Her
er det jo et helt spekter av folk, og mange
mennesker å forholde seg til. Soldatene har
overgått mine forventninger, sier hun tydelig
imponert.
49
På hvilken måte leser du vanligvis Heimevernsbladet
Hvordan holder du deg orientert om Heimevernet?
66%
HV-bladet
42%
Egne militære sjefer
34%
Kolleger og medsoldater
34%
Media (TV, Aviser, Interbett, Radio)
18%
hv. forsvaret.no
15%
www.forsvaret.no
13%
Forsvaret / Heimevernet på Facebook
Forsvarets Forum
Annet
7%
4%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%
45%
40%
35%
30%
25%
20%
15%
10%
5%
0%
40%
20%
13%
8%
11,8%
7,2%
Titter raskt Leser ikke noe i
Ser grundig Ser grundig Titter igjennom Titter raskt
bladet
igjennom igjennom men
igjennom og igjennom og og leser bare
og leser litt: leser sjelden
leser mye av leser EN DEL av ENKELTE
noe
overskrifter
artikler
stoffet
stoffet
bildetekster etc
Leserundersøkelse
I fjor høst gjennomførte Forsvarets mediesenter en undersøkelse rettet mot mottakere av Heimevernsbladet.
Undersøkelsen ble gjennomført fordi Heimevernsstaben ønsket å undersøke hvordan bladets innhold oppfattes av leserne. Undersøkelsen danner grunnlaget for Heimevernsstabens
evaluereing av informasjonsvirksomheten, og
videre satsing for å utvikle bladet redaksjonelt.
Det fokuseres på informasjon til interne så vel
som eksterne målgrupper i fremtiden. I tillegg
fikk vi tilbakemelding om HV-tjenesten og HVs
rolle i samfunnet.
√ Kun 10 prosent kan si at de har lest omtrent
hele bladet. 18 prosent svarer å ha lest mer
enn halve bladet.
√ 26 prosent er «svært fornøyd» og 28 prosent
er «litt fornøyd» med sin egen tjeneste i Heimevernet.
√ 70 prosent mener at Heimevernet er «veldig
√ Høyest interesse for lesere er «lokalstoff» (50
prosent).
24%
En HV-soldats berettelse
45%
Kvalitetstrening
43%
Skarpe oppdrag
54%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Generelt sett, hvor fornøyd er du med egen tjeneste i Heimevernet?
28%
30%
26%
23%
25%
20%
15%
11%
12%
Litt misfornøyd
Svært misfornøyd
10%
5%
0%
Svært fornøyd
50
20%
Innlegg
√ Majoriteten (40 prosent) av respondentene
«titter igjennom og leser enkelte artikler». Andelen som «ser grundig igjennom og leser
MYE av stoffet» er på 8 prosent.
√ Hovedgrunnen til at respondenten ikke har
lest oktoberutgaven er at respondenten «ikke
har hatt tid» (54 prosent).
Les hele undersøkelsen på: hv.forsvaret no
Jeg husker ingen av de overnevnte artikler/spalter
Sammendrag og interessante funn:
√ Av personer som har lest bladet i oktober
mener 81,1 prosent at bladet er meget interessant eller noe interessant.
√ Det er 62 prosent som har et «ganske godt /
meget godt» inntrykk av Forsvaret.
Hvor mange av disse fire artiklene kan du huske å ha lest i oktoberutgaven av HV-bladet
Undersøkelsen er basert på 3845 komplette
intervjuer, som ga en svarprosent på 32,42 fra
en utvalgsliste på 11 861 personer.
√ De som titter raskt igjennom og leser litt, har
en lavere terskel for å kaste bladet. 71 prosent
av denne gruppen kaster bladet etter kort tid
eller med en gang etter lesning.
viktig /viktig» i dagens samfunn.
Litt fornøyd
Nøytral
60%
Prestens
hjørne
Sauer, gudshus og katedral
I august var det kurs for nye tilsatte i Heimevernet på Dombås. En av dagene besøkte vi en fjellgård på Dovrefjell, Fokstugu fjellstue. Her har familien til sauebonden Laurits Fokstugu drevet gård siden 1600-tallet, og Laurits driver gården videre i dag med 250 sauer på vinterfjøs og 700 i fjellet sommerstid.
Gjennom tunet går den gamle kongeveien til Nidaros hvor tusenvis av pilegrimer og vandrere har tråkket siden slutten av 1000-tallet. Allerede i 1120 befalte kong Eystein at det
skulle bygges et sælehus til ly for pilegrimer og vandrere på dette stedet, da det er et av de mest værutsatte på veien til Nidaros.
Mang en vandrer har søkt ly her når høst og vinterstormer har
herjet i fjellet og det var snakk om å overleve.
I 2010 ble den restaurerte «karstua» på gården vigslet av biskop Solveig Fiske til gudstjenestlig bruk og kalles «Gudshuset».
Sammen med kona Christiane drives det fjellstue med plass for
overnatting. Om våren og høsten tar de imot grupper i samarbeid med flere fengsler hvor fanger sammen med fengselspresten og en fengselsbetjent vandrer i fjellet, har tid til refleksjon
og får oppleve å bli møtt som den de er. Byrder legges av ved
å legge små steiner foran altersteinen, den hvite steinen i Gudshuset på kvelden. I sommersesongen tar de imot vandrere og
pilegrimer fra inn- og utland til overnatting. Hver morgen og
kveld er det en enkel bønnesamling i Gudshuset som ledes av
en fjellstueprest.
Vi ble varmt tatt imot på tunet av Christiane som fortalte om
«Våre verdier på Fokstugu». Det er to ord som ikke skal brukes der, nemlig «prosjekt» og
«strategi». Hver dag legges i Guds hender med bønnen om at han må vise veien og retningen på det mangfoldige livet på gården. Hilsenen vi ble møtt med, var: «Gå med Gud».
Etter en orientering inne i «Gudshuset» gikk vi ut, dekket et alterbord på kongeveien, satte
opp et trekors og feiret feltgudstjeneste. Gudstjeneste gir tid til rom og ettertanke om liv og
død. Den er med å hjelpe oss til å se våre liv i lys av oppdraget til Heimevernet: «Å verne om
mennesker og viktige samfunnsfunksjoner». Den ytterste konsekvensen er å gi vårt liv eller
å måtte ta liv for konge og fedreland.
Der i ytterveggen på Gudshuset, på Kongeveien med gårdsklokka som kirkeklokke, fikk
vi være i den flotteste katedral som finnes – Guds eget skaperverk. Sola varmet fra skyfri
himmel, Snøhetta og Dovrefjell var alterbilde. Vi lot
Gud få minne oss om at slik som Snøhetta, moskusen, fuglene på Fokstumyra og vannet i Foksåa, er
hver enkelt av oss skapt av Gud, skapt i Guds bilde
til å leve i Guds omsorg og nåde – som aldri tar
slutt. Vi ble utfordret til å leve som medmennesker.
Gi støtte og hjelp der det trengs og møte andre
som Gud møter oss: åpent, tydelig og omsorgsfullt.
Vi fikk dele brød og vin i nattverden, det beste Gud
kan gi oss. Han som bærer oss i liv og i død.
Rett ved E6 ligger dette fredfulle stedet som rommer gjestfrihet, husly, sauer, «Gudshuset» og Skaperens katedral. «Gudshuset» er alltid
åpent – og vel verdt et besøk.
Hilsen Elling Erichsen
Sjefprest for Heimevernet
Returadresse:
HeimevernSbladet
ActionCenter
Postboks 150, Oppsal
0619 Oslo
Hva skjer i
HV-Norge?
Kontakt oss!
Kommunikasjonssjef
Nils Arne Skaret: 48168010
[email protected]
HV-blad redaktør
Siv Iren Brænd: 40028135
[email protected]
Redaksjonen
[email protected]
PIO Heimevernsstaben
Ola K. Christensen: 47483703
[email protected]
Webmaster
Alexander Sylte: 91355097
[email protected]
PIO Nord
Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510
[email protected]
PIO Vest
Tore Ellingsen: 48881975
[email protected]
PIO Sør
Rune Haarstad: 95254010
[email protected]
www.facebook.com/Heimevernet
Les også våre nettsider:
hv.forsvaret.no
Flytte?
Meld ny adresse til Folkeregisteret
og Posten.
Skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen før
avreise!