Transcript MER TRENING FÆRRE SOLDATER - Heimevernet

HV
bladet
nr. 4 2011
Forsvarssjefen foreslår:
MER TRENING
FÆRRE SOLDATER
forsvaret
bladet
Redaksjonen
HV
Heimevernsbladet
Postboks 800
Postmottak 2617 Lillehammer
E-post: [email protected]
Tlf: 400 28 135
GIHV - Generalmajor Kristin Lund
Forsvarssjefen vil ha mer trening
Den siste perioden har vært preget av Forsvarssjefens fagmilitære råd hvor forsvarssjefens ledergruppe skisserte hvordan Forsvaret bør utvikles i
perioden 2013-2016. Forslaget danner grunnlag
for en politisk prosess som skal ende opp i en ny
langtidsplan for Forsvaret.
For Heimevernet innebærer forslaget en betydelig økning i treningsnivået for områdestrukturen.
Områdestrukturen skal gis trening minimum
hvert andre år og befalet hvert år. Dette er
nødvendig! Forutsetningen for et fungerende
heimevern med evne til innsats er at organisasjonen er godt trent.
Det nye treningsregimet gir oss en regelmessighet og en forutsigbarhet som gir oss en god
evne til å løse oppdrag.
For å finansiere denne kvalitetshevingen må
strukturen reduseres. Dagens ubalanse i forholdet mellom oppdrag og ressurser har medført at
soldatene de siste årene ikke har fått nødvendig
trening, og at materiellanskaffelser har stoppet
opp. Dette skyldes at strukturen koster mer enn
hva budsjettet tillater.
30.000 godt trente soldater med høy kvalitet og
tidsriktig utstyr, enn 45.000 soldater uten tilstrekkelig trening.
Jeg forstår konsekvensene kuttene får for våre
dedikerte ansatte i avdelinger som er foreslått
nedlagt eller flyttet. Jeg forstår også reaksjonene
fra soldater og befal som nå får sine distriktshovedkvarterer lenger unna. Likevel er alternativet
til reduksjonene langt mer alvorlige. Det dårligste
alternativet er en struktur og et budsjett på
dagens nivå. Da vil vi ikke lenger ha mulighet
til fornying, og vi ender opp med et utrent og
irrelevant heimevern.
Jeg hører ofte fra dere i områdestrukturen at
dere ønsker mer trening og nytt materiell. Nå
har vi mulighet til å innfri disse ønskene, men da
trenger jeg at dere slutter opp om den foreslåtte
endringen og bidrar til at Heimevernet fornyes
og forbedres.
Forsvarssjefens forslag gir et HV som får trene på
de oppdragene vi skal løse, et moderne HV med
kvalitet som kan virke til samfunnets beste.
Statsbudsjettet som ble fremlagt i høst ga
tydelige signaler om hvilke økonomiske rammer Forsvaret kan forvente de neste årene. Her
fremkommer det at Heimevernet tildeles et årlig
budsjett på 1,1 milliarder.
Nå har julefreden senket seg over de fleste av
oss. Dette er en tid hvor vi skal ta vare på de
rundt oss. Særlig går mine tanker til de mange
heimevernssoldatene som tjener landet i viktig
arbeid i internasjonale operasjoner langt hjemmefra denne julen. Takk for at dere stiller opp.
Mitt oppdrag blir da å utvikle et heimevern med
best mulig operativ evne for disse midlene. Da
vil Forsvaret og samfunnet være bedre tjent med
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle
for innsatsen i året som har gått. Jeg ønsker dere
alle en riktig god jul og et godt nytt år.
ansvarlig redaktør
Flaggkommandør Ketil Olsen
REDAKTØR
Siv Iren Brænd
Redaksjonskomité
Flaggkommandør Ketil Olsen
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Oberst Stig Myrvang
Oberstløytnant Nils Arne Skaret
Generalsekretær Jørgen Roaldset
Faste bidragsytere
KOMMUNIKASJONSSJEF
HV-STABEN
Nils Arne Skaret
PIO hv-staben
Lars William Wroldsen
Infokonsulent
hv-staben vest
Tore Ellingsen
PIO HV-staben syd
Rune Haarstad
PIO HV-staben nord
Rolf Ytterstad
Vernepliktig journalist
Jonas Sundquist
Vernepliktig journalist
Ola Lysberg
Generalinspektør for Heimevernet
Vernepliktig journalist
Tord Tungesvik
2 HV-bladet // Desember 2011
s6
Forsvarssjefens fagmilitære råd ble overgitt
forsvarsministeren 24. november. Rådet
legger frem hvordan Forsvaret mest effektivt skal utnytte de ressursene som bevilges
fra Staten, og samtidig utføre sine oppdrag.
s18
Saniteten i Heimevernet er i vekst. Innsatsstyrkene har fått egne sanitetstropper, og
leger på kontrakt. Resultatet blir er bedre
fagmiljø og forsterket sanitetsberedskap.
s30
I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte
50 nye soldater. Menig Tomas Skaret
Gustu er en av disse, og han var den
yngste soldaten under øvelse Hedmarken.
Innhold
2
4
6
9
12
16
18
19
20
22
24
25
26
28
29
29
30
31
32
34
35
36
40
41
42
44
46
46
47
48
49
50
51
Leder
På kryss og tvers
Forsvarssjefens Fagmilitære råd
FMR- HV
Enquête
Heimevernsområder svekkes
Mer sanitet i HV
Reell ulykke
Gry Hege Melaas
Realistisk øving
hv.forsvaret.no
Skuddiskkert heimevern
HVs utdanning styrkes
Lederskap i fokus
Historien dokumenteres
15 år på trykk
Yngst på øvelse
I fiendens rekker
November soldatene
HVST i Elverum
Fokus på sikkerhet
Trener også ved kai
Områdesjefen har ordet
Soldatrepresentant i Landsrådet
Landsrådet
HVST Drift
HVST Plan
Konkurranse
Øvelse Kysten
Tilbakeblikk
Minneord
Nytt og nyttig
Kryssord
Forsiden
Øvelse Hedmarken
Foto: Ola Lysberg
Opplag
53 000
s36
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på
tlf: 22 41 60 41
Trykk
John Grieg AS - Bergen
Det er mye aktivitet i og rundt fartøyene i
Reineklassen, Olav Tryggvason og Magnus
Lagabøte. Også ved kai.
Ansvarlig
Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler
og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til
HV-bladet sendes til:
[email protected]
Desember 2011 // HV-bladet 3
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
La ned børsa – fylte bøssa
Seier i hard konkurranse
Soldater og befal fra HV-01 tok en pause fra børsa og fylte
bøssa til TV-aksjonen.
I tøff konkurranse med 46 lag, ble soldatene fra innsatsstyrke
Rype vinnere i «commandoraidet» Raid Cote D’Or som NATOS
reserveoffisersforening (CIOR) arrangerte i Frankrike.
Dette er andre året på rad at laget, som består
av personell fra den tidligere 016-avdelingen
i HV-12, vinner. Bakgrunnen for deltagelsen er
at laget tidligere i høst vant Norwegian Recon
Team Competition, det tidligere commandoraidet til NROF.
Formålet med «commando raidet» Raid Cote
D’Or er å bringe Natos reservebefal og soldater nærmere sammen. Tanken er at fredelig
kappestrid skal føre til erfaringsutveksling og
økt kjennskap til hverandre.
Det manglet ikke på glade givere i grønt da
TV-aksjonen gikk av stabelen søndag 23.
oktober. For på Heistadmoen ble årets trening
gjort unna av Mysen HV-område, Fredrikstad
HV-område og stabselementet til Askim
HV-område. Adm.off. Kjetil Søreng syntes
det var for galt at de som var inne til trening
ikke skulle få sjansen til å bidra til årets sak,
Norsk Folkehjelps ryddearbeid av miner og
klasebomber.
Commandoraidet var delt opp i to, en del
på dagtid, og en del på nattestid. På dagen
gikk det mest i enkeltmannsferdigheter, som
sanitet, klatring og løsning av caser, men også
et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget
av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp
som gikk ut på å ta seg usett gjennom et
patruljert område, og gjennom hele løpet
observere «fiendtlig aktivitet!».
Rune Haarstad
Rune Haarstad
VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan,
Odd Magne Liaskar og Anders Stubban.
- Det er et kjempeflott tiltak av HV. Jeg synes
det er veldig allright at Forsvaret viser at de vil
bidra til dette formålet. Og det er fint at solda-
tene får muligheten til å gi penger, sa Knut
Ole Aasland før han gikk rundt med bøssa
inne i leiren. Aasland er innsamlingsansvarlig
for TV-aksjonen i området rundt Heistadmoen
utenfor Kongsberg.
Øvingsleder fra HV-01, rittmester Anne-Helene Østby, synes det var et godt initiativ som
kom på bordet under treningen.
- Dette er en god sak, og det er et tema vi er
opptatt av. Minerydding betyr beskyttelse av
sivile, og det er jo nettopp det Heimevernet
driver med, sa Østby.
BØSSA: Øvingsleder Rittmesterm AnneHelene Østby og Knut Ole Aasland
Lt Tor Viskum
Lt Tor Viskum
Avtale mellom
Forsvaret og NROF
TRENBAR: Hovedintruktørene sersjant Rune Lind og Fenrik Jens Christian Andersen.
Nærkampsseminar på Haakonsvern
HEDRET: Fra venstre major Magne Larsen
(HV-staben HV14) og kaptein/områdesjef
Geir Heggmo
Hedersbevisning
Major Magne Larsen og kaptein/områdesjef
Geir Heggmo har over tid, og senest under
Landsskytterstevnet 2011, gitt Det frivillige
Skyttervesen store tjenester.
Under ombudsmøtet for Salten skyttersamlag fikk de tildelt DFS takkediplom for
fortjenstfullt virke.
Lars Fossum
Lars Fossum
4 HV-bladet // Desember 2011
NYTT BEFAL: Tommy Berg, Oddgeir Bue, Roger Duun, Yngve Flasnes, Kenny Mandal
Grenne, Glenn Hervik, Eirik Kjøsnes, Andreas Landrø, Bernd Arne Müller, Alfred Olsen,
Tommy Pettersen, Håvard Røstad, Kim Kristoffer Vikman Skjæveland, Vegard Solbue og
Odd Arve Trefjord.
15 nye lagførere til HV-12
Hvert år utdanner heimevernets 11 distrikter et stort antall nye
lagførere. Dette er kurs som arrangeres lokalt og gir soldatene
kunnskap og erfaring om den viktige lagførerrollen.
Dette er et omfattende kurs som går over to
uker, og har fokus på jobben som lagfører i
et geværlag. Kurset startet med å gi de som
manglet Forsvarets førerbevis (”blålappen”) et
feltvognkurs. Ellers ble det fokusert på grunn-
leggende stridsteknikk, trening i maktanvendelse, utvikling til strid, skytebanetjeneste og
SIBO.
Rune Haarstad
Seminar i nærkamp og Krav Maga ble arrangert på det nye treningssenteret på Haakonsvern. Dette er tredje gang seminaret
arrangeres, men første gang på det nye treningssenteret.
Seminaret ble arrangert 18. - 20. november av nærkampgruppen Bjørn West
Salamander(BWS) i samarbeid med Sjøforsvarets idretts og treningssenter(SITS). Det
deltok personell fra innsatsstyrke Bjørn West
Salamander, Hæren, Sjøforsvaret, SITS, Garden og Marinens Jegervåpen/Kystjegerkommandoen. Øverste leder innen nærkamp
i Norge, major Trond Mostue fra Hærens
våpenskole, TRADOK manøver, deltok også
under seminaret.
Fenrik Jens Christian Andersen er høyest
instruerende i nærkamp nivå to i Bergen,
og han er driver av nærkampgruppen BWS.
Han kan fortelle at seminaret ble en stor
suksess. Det at seminaret ble arrangert på det
nye treningssenteret løftet kvaliteten til nye
høyder.
- Dette er noe jeg har jobbet for i lengre tid,
både for å kunne tilby mine egne soldater og
utøvere bedre fasiliteter, men også for å få til
et enda bedre samvirke mellom flere av de
avdelingene som er plassert her i Bergen, sier
Andersen.
Om du vil lese mer om seminaret og
Nærkampsgruppen kan du se hv.forsvaret.no
Ola Lysberg
Ola Lysberg
Torsdag 3. november signerte
GIHV og presidenten for NROF
avtalen som skal videreføre
samarbeidet mellom Forsvaret
og Norske Reserveoffisers
Forbund.
- NROF er en god støttespiller, og den nye
samarbeidsavtalen vil opprettholde det
gode forholdet. Denne avtalen er viktig
på grunn av behovet for personell som
kan bistå Heimevernet, og det er viktig for
oss å opprettholde samarbeidet, forteller
generalinspektøren for HV, generalmajor
Kristin Lund.
Den nye avtalen har noen endringer i
forhold til den gamle. Hovedpunktene går
på antall våpen, og hvor mye materiell HV
skal støtte med. God kontroll på ammunisjon og utstyr er også en viktig del av avtalen.
President i NROF, Sigurd Hellstrøm, er godt
fornøyd. – Det er en veldig god mulighet for
befal som ønsker å øve mer enn hva som er
normalt. NROF kan tilby relevant innhold og
mer tid til trening, i tillegg til HV- øvelsene.
Jeg vil si at dette er en veldig god ordning,
avslutter Hellstrøm.
Desember 2011 // HV-bladet 5
FMR
LUFTFORSVARET
• Nye kampfly vil være en drivkraft i videreutviklingen av fremtidens luftmakt, herunder
effektivisere Luftforsvarets basestruktur.
• Kontroll- og varslingsstasjonene på Mågerø
og Sørreisa foreslås nedlagt til fordel for en
nyetablering i tilknytning til Reitan.
• Det anbefales en enbasestruktur for F-35
plassert på Ørlandet. Ørlandet er valgt
med bakgrunn i gode øvingsforhold og et
potensialet for å samle tilstøtende fagmiljøer
innenfor samme baseområde.
• Maritim overvåkning foreslås videreført fra
Andøya som i dag. Det samme gjør helikoptervirksomheten på Bardufoss og Luftforsvarets skoler på Kjevik og i Trondheim.
• Virksomheten på Rygge reduseres til å
omhandle helikopter, mens Gardermoen
utnyttes i større grad enn i dag ved at flyavdelingen for elektronisk krigføring legges
dit. Denne er i dag på Rygge.
• Kystvakt- og redningshelikopter videreføres
som i dag, men med tilførsel av nytt materiell.
FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE UTVALG: F.v.: viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, generalmajor Kristin Lund, generalmajor Finn
Kristian Hannestad, kontreadmiral Louise K. Dedichen, generalmajor John Maxwell Steineger, viseadmiral Jan Eirik Finseth, generalmajor
Roar Sundseth, generalmajor Per Sverre Opedal, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, forsvarssjef general Harald Sunde, assisterende direktør
Tom Rykken og generalmajor Trond R. Karlsen
Forsvarssjefens fagmilitære råd
Hva er FMR. For hver nye langtidsperiode
(hvert fjerde år) legger forsvarssjefen(FSJ)
frem et fagmilitært råd til forsvarsministeren.
En arbeidsgruppe, bestående av representanter fra alle grenene i Forsvaret, vurderer
Forsvaret i en helhet. De legger deretter frem
et fagmilitært råd med anbefalinger om
utviklingstiltak. Rådet legger frem hvordan
Forsvaret mest effektivt skal utnytte de ressursene som bevilges fra Staten, og samtidig
utføre sine oppdrag.
Regjeringen bruker rådet som grunnlag for
hva de velger å legge frem til Stortinget, som
tar den endelige avgjørelsen om Forsvarets
fremtid. Stortinget vil vektlegge forhold ut
over de rent fagmilitære, og følgelig kunne
ta beslutning som går på tvers av det FSJ har
anbefalt.
Hvorfor har vi FMR. Det er et behov for å
videreutvikle Forsvaret i en verden i stadig
endring. Forsvaret ville stagnert om det ikke
ble gjort forandringer i strukturen. Med en
kontinuerlig modernisering vil alltid Forsvaret
være kompetent til å utføre sine oppgaver.
Tidsplan FMR. I september 2010 besluttet
Regjeringen å starte arbeidet med en ny
langtidsplan for forsvarssektoren. Med
bakgrunn i dette fikk forsvarssjefen i oppgave
å fremme ett fagmilitært råd.
6 HV-bladet // Desember 2011
• Hærens kvalitet og tilgjengelighet skal
forbedres gjennom et større innslag av grenaderer, avdelingsbefal og vernepliktige med
forlenget tjenestetid.
• Grensevakten, Garden og Krigsskolen
videreføres tilnærmet som i dag. Forsvarets
kompetanser for logistikk videreføres på
Sessvollmoen.
• Østerdalen og Troms blir Hærens fremtidige
satsingsområder, med en bataljonsstridsgruppe i hvert område. Troms vil også være
utgangspunktet for en brigadeledelse og
støtteavdelinger.
• Sjøforsvaret vil videreføre sin virksomhet med fokus på Haakonsvern, Sortland,
Ramsund og Trondenes. Rekruttutdanningen
videreføres ved Madlamoen i Stavanger.
• Sjøforsvaret er ikke et fokusområdet i denne
utredningen.
Fra februar til november 2011 ble det
utarbeidet et grunnlag for det fagmilitære
rådet og 24. november ble det lagt frem til
forsvarsministeren.
Forsvarssjefens fagmilitære råd er enkelt
forklart: Hvilke endringer som forsvarssjefen
anbefaler for å få et best mulig Forsvar med
de ressursene han har fått bevilget.
Fra desember 2011 og frem til februar/
mars 2012 blir langtidsplanen skrevet av
regjeringen. De legger frem sin anbefaling
til Stortinget våren 2012, hvor den endelige
avgjørelsen blir tatt.
materiellanskaffelser skal man ha dekning
for behov for eiendom, bygg og anlegg,
personell og kompetanse innenfor virksomhetsområdets forventede årlige økonomiske
ramme. I praksis betyr det at Forsvaret som organisasjon må ha like stort fokus på ansvarlig
drift, effektivisering og utfasing, som anskaffelser. FMR legger opp til en modernisering
av Forsvaret som igjen skal skape grunnlag
for å redusere antall militære baser. Dermed
reduseres utgiftene til ledelse og drift av
baser som har mindre operativ verdi.
Økonomi er en viktig faktor i FMR
Rådet skal sikre plass til militære kapasiteter
som det er behov for i fremtiden, innenfor
budsjettrammen. Lederne for virksomhetsområdene i Forsvaret er gitt økonomiske
rammer som de må planlegge fremtidige drift
og utvikling innenfor. Innenfor for eksempel
HÆREN
SJØFORSVARET
• Organisasjonen skal fokusere mot innfasing
av nye fartøyer, helikopter og å oppgraderte
undervannsbåter for etablering av maksimal
operativ evne.
Desember 2011 // HV-bladet 7
FMR-Heimevernet
FMR
Høyteknologisk materiell i fokus
Med nytt materiell som pansrede kjøretøy,
fregatter, maritime helikoptre og F-35 blir det
norske Forsvaret blant de aller mest moderne
og best utstyrte i Europa. Det skal sikre norske
interesser, også som del av en forsvarsallianse.
materiell. Det skal også gjennomføres
betydelige tiltak for å fornye og forbedre
forsyningstjenesten. I dette ligger også
ambisjonen om en forbedret materiell- og
forsyningsberedskap.
terretning støtter både sivile og militære
etater med informasjon og analyser. Norske
nærområder, teknologisk utvikling, globalisering, klimaendringer, ressursknapphet,
regimeendringer og radikale ikke-statlige
aktører nevnes som eksempler på fremtidsutfordringer for organisasjonen.
Vitale støttefunksjoner
• Etterretning, logistikk, kommunikasjon og
støttefunksjoner skal utvikles i forhold til
innsatsforsvarets fremtidige behov.
• Forsvarets sanitet skal støtte operasjoner
hjemme og ute og levere selvstendige
sanitetstjenester i operasjoner. Ut over dette
skal felles sivilt-militære løsninger og sambruk
av kompetanse og infrastruktur etterstrebes
der dette er hensiktsmessig.
• Forsvarets logistikkorganisasjon skal forbedre
evne til å anskaffe, forvalte og vedlikeholde
• Forsvarets informasjonsinfrastruktur skal
understøtte nettverksbaserte operasjonsformer og bidra til vesentlige forbedringer
innenfor operabilitet, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og deployerbarhet.
• For å møte bredden av fremtidens utfordringer skal etterretningstjenesten tilstrebe
å tilegne seg riktig teknologi og en tilpasset
organisasjon.
• Norges sivile og militære utenlandset-
Personell i toppklasse
FMR fremmer behovet for et bredt spekter av
personell fra vernepliktige, vervede, ledere,
forskere, og sivilt ansatte. Forsvaret vil derfor
få et utvidet behov for å kombinere militære
og sivile utdanningsløp i fremtiden. Det
må tilstrebes variasjon i kompetanse, alder,
sosial og geografisk bakgrunn samt etnisk og
religiøs tilknytning.
Veteraner skal ivaretas bedre både i forhold
til deres erfaringer og kompetanse fra
operasjoner, men også etter endt tjeneste.
Avdelingsbefalsordningen skal revurderes for
å imøtekomme Forsvarets behov. Herunder å
løse utfordringer knyttet til tilfeldig avgang og
lav gjennomsnittsalder.
Det skal bli mulig med livslang tjeneste for
avdelingsbefal gjennom yrkestilsetting.
Hva vil FMR si for HV?
Ledelse
• Den fremtidige strukturbredden i Forsvaret
avgjøres i stor grad av organisasjonens egen
evne til å finne økonomisk inndekning
gjennom mer effektiv drift og organisering.
• God ledelse er avgjørende for denne
måloppnåelsen. I dette skal kommunikasjon
av mål, retning og forventninger til resultat
nyttes for å motivere og skape engasjement.
• Ledelsesfilosofien skal være intensjonsbasert
og bygge på et solid etisk fundament.
• Det sentrale i militær ledelse skal fremdeles
være evnen til utøvelse av kommando og
kontroll over militære styrker. Innføringen
8 HV-bladet // Desember 2011
av NBF øker kravene til god kommando og
kontroll. Forsvaret skal derfor videreutvikle
denne evnen gjennom utdanning og trening
av enkeltpersoner og staber og modernisering av infrastruktur.
utøve taktisk kommando og logistikkressurser
under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. Hovedkvarteret skal videreutvikles for
å understøtte NATOs fremtidige kommandostruktur.
• Forsvarets operative virksomhet ledes av
sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.
FOH skal ha en nøkkelrolle innen utøvelsen av
kommando og kontroll. I dette ligger ansvaret
for døgnkontinuerlig oppbygging og
vedlikehold av situasjonsbilde, planlegging
og ledelse av operasjoner samt evaluering av
oppnådde effekter og resultater.
Det skal etableres en permanent kadre for et
nasjonalt logistisk ledelseselement som skal
• Forsvarets høgskole skal være kompetanseorganisasjon og ledende innen kunnskapsbasert planlegging og ledelse av militære
operasjoner.
• Forsvarets strategiske ledelse – bestående
av Forsvarsdepartement og Forsvarstaben –
anses hensiktsmessig organisert.
Enheter underlagt sjefen for Forsvarsstaben
videreføres på dagens nivå.
Forsvarssjefen anbefaler et strukturkutt i
Heimevernet, i den hensikt å tilby organisasjonen mer relevant trening. I dag er Heimevernet på 11 distrikter og 45.000 personell,
hvorav 5000 er i innsatsstyrken.
Det årlige budsjettnivået for HV er vurdert
til å være på 1.1 milliard i fremtiden. Dette
danner grunnlaget for en bærekraftig struktur
på inntil sju distrikter og 30.000 personell. Av
disse anbefales inntil 3000 i innsatsstyrkene
og inntil 27.000 i områdestrukturen.
Ressursene som blir tildelt Heimevernet skal
gå til å videreutvikle en struktur som er vel
organisert og trent i henhold til sine primæroppdrag.
spekter av kapasiteter tilpasset oppdrag og
støttebehov.
• Ordningen med frivillige HV-soldater til
støtte for forsvarsgrenenes deltagelse i
operasjoner i utlandet videreføres.
Rammer og innretning
• Heimevernet skal fortsatt utgjøre den landsdekkende territorielle delen av Forsvaret med
hovedoppgaver knyttet til vakthold og sikring
av sivile og militære objekter.
• Heimevernet skal fremdeles bestå av landsjø- og luftheimevern, og inneha et bredt
• Organisasjonen skal være en sentral
bidragsyter i det sivil-militære samarbeidet,
både ved sin desentraliserte struktur og i sin
nærhet til og kontakt med sivile myndigheter.
• Det samme gjelder Heimevernets
ungdomsorganisasjon.
Desember 2011 // HV-bladet 9
FMR
Trening og innsats
Strukturreduksjonen skal bidra til at det stilles
mer ressurser til disposisjon til trening og
øving.
Områdestrukturen skal tilbys et økt antall
Distriktsstab, skole og kompetansesenter
Distriktsstabene skal planlegge og lede
Heimevernets virksomhet i fred, krise og krig.
I dette inngår både styrkeproduksjon og
operativ virksomhet.
• Operativ virksomhet ivaretas på vegne av
sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.
I dette inngår blandt annet ansvaret for siviltmilitært samarbeid på regionalt nivå.
• Distriktsstabene organiseres som operative
staber med oppgavetilpasset bemanning
og inngår i utøvelsen av sitt operative ansvar
som en del av den nasjonale kommandostrukturen.
•Distriktsstabene ved HV-02, 03, 07, 08, 12, 16
og 17 anbefales videreført. Distriktsstabene
ved HV-01, 05, 11 og 14 foreslås nedlagt.
• Nedleggelse av fire distrikter og en styrking
av de resterende sju er beregnet til å gi en
årlig driftsinnsparing på cirka ti millioner
kroner og en positiv nåverdi på cirka 150
millioner i et 20-årsperspektiv. I dette er ikke
EBA-tiltak (eiendom, bygg og anlegg) regnet
inn.
• HVSKS foreslås flyttet til Terningmoen for
intern synergi med Heimevernsstaben og
Hærens våpenskole. Flyttingen er beregnet
til å gi en årlig innsparing på to millioner
kroner og har en negativ nåverdi på cirka 70
Heimevernets skole- og kompetanse­senter på
Dombås anbefales flyttet til Terningmoen på
Elverum.
Utdannings- og kompetanse­senteret for
Sjøheimevernet videreføres på Haakonsvern.
Områdestrukturen skal ta del i alt fra å støtte
det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser til å løse rene militære stridsoppdrag.
nerende for hvordan området organiseres,
utrustes og trenes.
• Tydeliggjøringen av de operative oppdragene skal også styrke den lokale tilknytningen, og dermed også det sivilt-militære
samarbeidet på lokalt og regionalt plan.
• Områdestrukturen skal videreutvikles med
utgangspunkt i befolknings-/rekrutteringsgrunnlag og prioriterte operative oppdrag.
• Styrkene organiseres i taktiske enheter og
ledelseselementer gis forbedret mobilitet.
områdestrukturen ved behov.
• Innsatsstyrkene skal fremdeles rekrutteres
blant frivillige i Heimevernet.
• Det anbefales åtte innsatsstyrker i Landheimevernet og fire i Sjøheimevernet. Ved
HV-03, HV-09, HV-12 og HV-16 foreslås det
samlokaliserte innsatsstyrker fra Land- og
Sjøheimevernet.
• Reduksjonene skal bidra til en videreutvikling og forbedring av utrustning, trening
og øving.
millioner kroner i et 20-årsåperspektiv. Tiltaket
krever en EBA-investering på cirka 120
millioner kroner.
• Befalsutdanningen anbefales videreført på
Porsangermoen.
• Sjøheimevernskommandoen i Bergen i
nnrettes mot funksjonen som kompetansesenter og oppsettende enhet. Operativ
ledelse av Sjøheimevernets innsatsstyrker og
områder foreslås overtatt av distriktene.
• Reine-klassen vidreføres for å bidra til
styrkeproduksjon, materiellforsyning ogforvaltning.
Områdestrukturen
• Områdestrukturen utgjør fundamentet i
Heimevernets operative kapasitet.
• Områdestrukturen skal videreutvikles gjennom å tildeles beredskapsoppdrag knyttet til
et eller flere objekter i sitt distrikt.
• Disse oppdragene skal være dimensjo-
Heimevernets befals­utdanning på
Porsangmoen videreføres.
Fartøyene av Reine-klassen videreføres i
Sjøheimevernet for å støtte utdanning og
logistikk til Sjøheimevernet.
I Region 3 (Nord-Vestlandet
og Midt-Norge) videreføres
distriktsstaben ved HV-12 på
Værnes. Staben overtar
territorielt ansvar og
styrkeproduksjons­ansvaret
fra distrikts­stab HV-11 på
Setnesmoen ved Åndalsnes,
som anbefales nedlagt.
dager trening og som et minimum trene
hvert annet år. Organisasjonen skal være
tilgjengelig på kort varsel med soldater som
har god lokalkunnskap.
I Region 4 (Nord-Norge) videreføres
distriktsstabene for HV-16 i Bjerkvik og for HV-17 på Porsangmoen i
Porsanger. HV-16 overtar territorielt
ansvar og styrkeproduksjonsansvar
fra distrikts­staben HV-14 på Drevjamoen ved Mosjøen, som anbefales
nedlagt.
Heimevernets befalsutdanning på
Porsangmoen videreføres.
Innsatsstyrkene
I Region 2 (Sør- og Vestlandet) videre­føres
distriktsstabene som i dag, med HV-08 i
Vatneleiren i Sandnes og HV-09 på
Bergenhus festning i Bergen.
10 HV-bladet // Desember 2011
I Region 1 (Østlandet) videreføres distriktsstaber
ved HV-02 i Oslo og HV-03 på Heistad-moen ved
Kongsberg. Stabene overtar territorielt ansvar
og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben
ved HV-01 på Rygge og fra distriktsstaben ved
HV-05 på Terningmoen på Elverum, som begge
anbefales lagt ned.
avvikles
videreføres
Kart levert av Forsvarets
militærgeografiske tjeneste
• Innsatsstyrkene skal representere en høyere
grad av tilgjengelighet, fleksibilitet og mobilitet enn områdestrukturen. Innsatstyrkene
skal kunne møte behov områdestrukturen
ikke kan dekke. Den skal kunne løse et
bredere spekter av oppgaver, samt forsterke
Kilde: Forsvarssjefens fagmilitære råd
Desember 2011 // HV-bladet 11
FMR
1. Slik som forslaget ligger nå så er HV-01
og Polar Bear VI nedlagt, så vi går en usikker
fremtid i møte. Dette påvirker selvfølgelig
arbeidsplassen. For oss fast ansatte så er det
en stor grad av usikkerhet for fremtiden.
2/3. Det er mulig at HV sparer penger eller
“frigjør ressurser” ved nedleggelsene, men jeg
tror ikke HV blir bedre. Kontrollspennet for de
distriktene og I-kommandoene som blir igjen
er enormt, spesielt på Østlandet.
Å trene lokalt vil i seg selv bli en utfordring da
HV har avviklet de fleste HV-hus, og avtaler
med lokale skytebaner. Jeg frykter at med
færre distrikter vil evnen til å følge opp og
Folk i HV om FMR
Spørsmål:
1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag?
2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres?
3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget?
4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd?
5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd?
1. Mest sannsynlig så vil min hverdag endres
totalt hvis dette tas til følge. Resultat: Nedleggelse og ingen HV-hverdag. Noe som vil være
meget negativt for områdets engasjerte befal
og mannskaper, samt gi redusert reaksjonsevne i forhold til mitt ansvarsområde.
2. Denne begrunnelsen ble benyttet under
forrige kutt, med samme formål. Men
resultatet ble heller ikke da som forventet.
Hva får dem til å tro at det samme ikke vil skje
denne gangen også.
1. Slik anbefalingen ligger i dag vil HV-02 få et
større ansvarsområde og flere ansatte. Dette
innebærer for meg som sjef et større kontrollspenn og et bredere ledelsesansvar.
2. Jeg erkjenner at økonomien er slik den er
og det er derfor riktig at man reduserer HV sin
struktur.
3. Ut fra slik vi har hatt det siste årene mener
jeg at vi får et bedre HV ved å redusere strukturen og frigjøre midler til trening. Et HV
med det treningsnivå vi har hatt i 2009-2010
12 HV-bladet // Desember 2011
3. Hvis forutsetningen vedrørende økonomi
holder som lovet, så vil et heimevern som
trener oftere og mer nødvendigvis bli bedre.
Viser ellers til svaret i spørsmål 2.
4. Forsvarssjefen har klart med dette utvalget
å komme raskere frem til et beslutningsgrunnlag. Hvorvidt hurtighet kommer foran
kvalitet er et spørsmål.
5. Som områdesjef er jeg ikke tatt med i vurderingene, og i min verden vil ikke forslagene
for HV region 1 Østlandet, med reduksjon
skaper ikke et troverdig HV. Vi vet også at for
både 2011 og 2012 er det foretatt reduksjoner
på andre områder (oppkledning, Reineklassen, kurs etc) for å gi trening til områdestrukturen.
på 2 av 4 HV distriktsstaber, kunne la seg
gjennomføre med den tiltenkte løsning.
Spesielt med tanke på koordinering, rekruttering, utholdenhet, styrkeproduksjon og
reaksjonsevne. Denne metoden gir dårligere
forankring med de berørte parter.
2. Det virker søkt og lite moderne i den tiden
vi lever i. Jeg vil si at det er et større behov
Jeg er spent på om mannskaper fra Polar Bear
VI og Grebe melder overføring til HV-02 og
HV-03. Vi på Østlandet er relativt bortskjemt
når det gjelder avstand til oppsetningssted, og
det er tross alt frivillig å være med i I-stryken.
En annen ting, politikerne har laget mye støy
rundt nedleggelsen av 016-troppene, men det
de nå bør bekymre seg om er at det blir lagt
ned to innsatsstyrker på sentrale Østlandet.
Der har man avdelinger som kan utgjøre en
forskjell, og som var klare og trent til å bidra i
sikring den 22/7.
for Heimevernet i dag enn det var under den
kalde krigen. Jeg er svært skeptisk til at vi i et
land som Norge setter oss selv i en situasjon
uten å ha soldater til å reagere på bakken. Da
tenker jeg på samfunnet i dag som har grobunn for terrorsime, økonomiske uroligheter
og stor arbeidsledighet.
3. Det å legge ned distriktsstaber gjør at
kontrollspennet for de som er igjen vil øke
betraktelig. Kontrollspennet er et problem i
dag også. Hvordan skal Norge kunne sette
inn sine små styrker på rett sted til rett tid om
detaljkontrollen på lokalt nivå blir for liten?
For Heimevernet er også kvantitet et stikkord.
4. Forsvaret må alltid mene noe om hva Forsvaret ønsker å prioritere og hvordan tildelte
midler skal bli brukt. Strukturen i Forsvaret er
4. Jeg har ikke satt meg godt nok inn helheten i FMR til å uttale meg om styrken, men
det kan se ut til at generalene står samlet om
sitt forslag.
5. Som tidligere når Forsvaret har kommet
med slike langtidsforslag så holder planen til
politikerne begynner å plukke de fra hverandre, og alle lokale omkamper starter.
Rittmester Anne-Helene Østby,
NK i innsatsstyrke Polar Bear, HV-01
for stor, og derfor er det positivt at FMR setter
fokus på antall baser. Dette er en arv etter
Sverre Diesen sin tid som forsvarssjef.
5. Dette er prøvd før. Forsvarets problem er at
man ikke får lagt ned det man vil, strukturen
er rett og slett for stor i forhold til forsvarsbudsjettet. Det er penger å spare spesielt i
Luftforsvaret, det er ikke i Heimevernet de
store pengene ligger. For meg virker det som
Forsvaret nå prøver seg på ostehøvelprinsippet, dette har tradisjonelt vært stortingets
jobb.
Kaptein Roar Solberg,
NK Innsatsstyrke Grebe, HV-05
Kaptein Gunnar Solberg,
områdesjef/ Østfold URS, HV-01
nivå alltid vil bruke lokale hensyn med tanke
på lokalisering av Forsvaret. Jeg mener at
rådet ikke i tilstrekkelig grad vil være i stand
til å møte argumentene med klare operative
vurderinger og konsekvenser.
1. For Heimevernet og meg betyr dette en ny
omstilling. Det er viktig at dette planlegges
godt og at det gjøres gode forberedelser som
inkluderer ansatte og tillitsvalgte.
2. Det kan synes som om det primært er
økonomi som er lagt til grunn for størrelsen
på Heimevernet. Jeg savner en operativ
forankring og vurdering av hvor stort Heimevernet skal være basert på operative behov
og oppgaver.
4. Styrken i det fagmilitære rådet er at FSJ
klart tilkjenner hva vi får til og hva vi ikke får til,
og hvilke konsekvenser dette innebærer.
5. Svakheten i det fagmilitære råd er at det
synes å mangle en tilstrekkelig operativ
vurdering. Jeg frykter at det lokale politiske
1. Som yrkesoffiser er jeg vant til å være i
omstilling. Dette påvirker ikke yrkesoffiserene
i så stor grad, men prosessen viser seg nok en
gang å være veldig feil. Jeg møter områdesjefer og HV-soldater i HV-05 som tror de
skal legges ned, for det har de lest i avisen.
Jeg skulle ønske Forsvaret for en gangs skyld
kunne føre en ryddig, åpen og inkluderende
dialog.
Når det er sagt så vil man merke at stabskraften går markant ned om forslaget til
Forsvarssjefen går gjennom. Det forundrer
meg i dag at Heimevernet klarer å ha såpass
mange gode, oppegående avdelinger med
den stabskraften som er i dag. En ytterligere
svekkelse undrer meg stort.
kvalitetssikre treningene bli mindre, og vi vil
være tilbake i det gamle HV-mønstret.
Oberst Stein Erik Lauglo,
distriktssjef, HV-02
3. Ja, forutsatt at det nye Heimevernet
“fullfinansieres” og at Heimevernet får fylt
oppsettingen med personell og materiell.
Ikke minst må trening av hele strukturen gjennomføres. Jeg tror samtidig at reduksjonen
som er foreslått på innsatsstyrkene medfører
at Heimevernet mister handlefrihet og evne
til hurtig innsats.
forankret i Forsvaret, som muligens betyr en
rekke omkamper og ikke minst at Forsvarets
ansatte ikke er lojale mot FMR.
Jeg håper vi nå kan slutte rekkene og at FMR
ikke blir for mye endret i den kommende
politiske prosess. Det vil etter min mening
ikke gavne Forsvaret.
4. FMR legger vekt på helhet for Forsvaret og
er meget tydelig på hvilke tiltak og endringer
som skal gjøres for å få et best mulig Forsvar.
5. Det synes som om det ikke er godt nok
Major Gaute Gunnarskog,
sjef istyrke Bjørn West Salamander, HV-09
Desember 2011 // HV-bladet 13
FMR
Spørsmål:
1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag?
2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres?
3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget?
4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd?
5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd?
1. Det skaper frustrasjon og uro på arbeidsplassen, og i heimen for øvrig, når
distriktets fremtid ikke avgjøres i Stortinget før
til våren. Jeg vil, om valgte løsning besluttes,
søke stillinger i andre grener i Forsvaret på
grunn av den økte reisebelastningen.
2. Den er underbygget på et alt for tynt
grunnlag, da forslaget skal gi en betydelig
økning i treningsnivået for hele strukturen.
Dette ble også fremmet på siste omstilling. Hvordan kan den foreslåtte løsningen
øke reaksjonsevnen og utholdenheten, når
den reduseres fra 45.000 til 30.000 samtidig
som man øker avstanden til den operative
ledelsen og treningssentrene?
3. Nei. Hovedtyngden av styrkestrukturen og
ledelseselementene blir sentralisert rundt de
største byene. Vi går fra et desentralisert HV
til et sentralisert HV, lokalkjennskapen som er
HVs sterke side bortfaller i distriktene.
4. Intensjonen er god, men om
måloppnåelsen er mulig med tanke på økt
evne til å yte assistanse ved kriser, konflikter
og katastrofer er vel heller usikker. Styrken er
at treningsnivået får en betydelig økning for
hele den gjenværende strukturen. Ønsket
om å investere og oppgradere materiellet er
positivt.
5. Sivilt-militært samarbeid er en faktor som
ikke må undervurderes. Dette er av vesentlig
betydning for opprettholdelse av troverdighet og forsvarsvilje. Å sentralisere og
distansere dette arbeidet vil helt klart virke
mot sin hensikt. Det er ikke en tilfredsstillende
løsning at mannskaper og befal i Heimevernet skal administreres fra en ledelse som sitter
åtte til ti timer unna.
Major Ørjan Skoglund,
G-6 , HV-11
1. Håper på flere øvelser på oss i områdestrukturen. Vi ser ikke så mye av det som
skjer i Forsvaret og kun de bruddstykkene
som kommer gjennom media. Vi er soldater
og vi gjør det vi blir bedt om!
3. Det blir en vurdering av kvalitet og kvanitet.
Håper at mer trening gir økt kvalitet og
kontinuitet på områdene. Politikerne må jo ha
dette som en ønsket utvikling. Flate budsjetter gir nedbygging av HV.
2. Hvilken begrunnelse? Jeg tror ikke jeg har
sett en begrunnelse. Jeg er generelt opptatt
av at det tar lengre tid å bygg opp enn å rive
ned. Hva skjer om noen år dersom behovet
for et Heimevern blir større? Hva om vi får en
virkelig stor krise å håndtere?
4. Fokus på best mulig bruk av tildele midler,
virker som om det har vært en bred prosess
som ser på akkurat dette.
1. Hvis Drevjamoen legges ned som distriktsstab, vil vi få lang vei til distriktsledelsen
og øvingsanlegg. Det blir nok vanskelig for
ny distriktsstab å opprettholde den samme
oppfølgingen av områdene og områdestabene med tanke på trening og utdanning av
mannskaper.
Økt evne til innsats lokalt vil da kun gjelde for
de områdene der Heimevernet er lokalisert.
4. En økonomisk gevinst for forsvarsbudsjettet.
3. Med forslaget mister vi den nærheten vi
har i dag til distriktsstaben som er avgjørende
for at områdene i Heimevernet skal fungere
og være operative.
5. Svakheten med forsvarssjefens fagmilitære
råd er den militære
tilstedeværelsen lokalt
og i nordområdene.
2. Begrunnelsen med økte ressurser til
trening og øving i Heimevernet vil kun gjelde
for de syv utvalgte distrikter og innsatsstyrker.
Det vil i Heimevernet bli vanskelig å opprettholde områdene med mannskaper.
14 HV-bladet // Desember 2011
5. Savner faglige vurderinger opp mot
økonomi. Hvor er de militærfaglige betrakt-
ningene for at vi klarer oss med 30 000 HVsoldater? Virker som om det kun dreier seg
om budsjetter.
Løytnant Øystein Iversen,
Gaula HV-område, HV-12
Fenrik Grete Alstad,
NK i Saltfjellet HV-område, HV-14.
1. Hvordan den endelige områdestrukturen
kommer til å bli blir spennende å se, og jeg
ser at anbefalingen underbygger etableringen av et kadrekonsept (befalstrening) også
på områdenivå i fremtidens Heimevern. Å ivareta avdelingens befal, mannskaper og kollektive erfaring og kunnskap på en god måte
kommer til å bli en enda større utfordring. Jeg
tror også at det blir vanskeligere å rekruttere
til sentrale befalsstillinger.
2. Begrunnelsen er relevant og gjennomtenkt, og reflekterer en ordning som vi
allerede har sett starten på i vårt distrikt. Jeg
mener forslaget er betydelig bedre enn at
1. Ettersom jeg er sjef for et 1 til 1 område
er jeg helt sikker på at dette vil påvirke min
avdeling i positiv retning. Årsaken til dette
er at vi som avdeling får en garanti for årlig
trening. Dette er særdeles viktig.
2. Jeg har alltid vært en tilhenger av kvalitet
fremfor kvantitet. Hvis dagens økonomiske
rammer ikke gir rom for å trene mer en 30000
soldater hvert år, så er jeg for en reduksjon.
Skal vi fremstå som en troverdig militær
avdeling er det et minimum at vi for trene
hvert år.
1. Konsekvensen av FMR, skulle den bli
vedtatt, vil ha en meget negativ innvirkning
på Sjøheimevernet (SHV). Dette går spesielt
på den foreslåtte endringen i strukturen for
styrkeproduksjon og de operative
kommandoforhold. Behovet for sjømilitær
forståelse i ledelsen samt krav om
koordinering med fagmyndigheter underlagt Generalinspektøren for Sjøforsvaret, er
så omfattende at det vanskelig kan la seg
overføre til flere distrikter. Således må det
arbeides med en løsning hvor de fagmilitære
aspektene for sjørelatert tjeneste ivaretas
både innen styrkeproduksjon, men også
hvordan de maritime kapasiteter best kan
benyttes og stilles til rådighet for de operative
myndighetene.
distriktenes pengepott smøres tynt ut over
hele organisasjonen uten å klare å øke den
operative evnen.
3. At den enkelte avdeling dimensjoneres,
utrustes og trenes i henhold til en gitt ambisjon tror jeg kommer til å resultere i et bedre
Heimevern på sikt.
4. Styrken ligger vel i dokumentet selv; anbefalingen fra FSJ er et sterkt signal til forsvarsgrenene - og samfunnet forøvrig - om hvilken
retning den militære ledelsen i landet ønsker
at Forsvaret skal ha i årene som kommer.
3. Ja, trening hvert år og tilførsel av “nyere
materiell” skaper motivasjon, gode verdier
og holdninger. Skal vi være i stand til å løse
de oppdrag vi er tildelt, samt fremstå som en
troverdig ressurs både militært og sivilt må vi
trene hvert år.
5. Svakheten med FSJs anbefaling, slik jeg
tolker den, er at den gir for mange anbefalinger som fremstår som åpenbart økonomisk
motivert. Det kommer en tid da vi blir nødt
til å innse at et relevant nasjonalt forsvar
ikke kan opprettholdes på sparebluss, og
jeg hadde håpet at den tiden var kommet
allerede nå.
Tom Benjaminsen,
områdesjef HV-16211
her er K2 (kommando og kontroll), samband,
utrykningstid, støtte til det sivile samfunn eks.
paragraf 13 oppdrag. På generelt grunnlag
kan disse utfordringene bare kompenseres
med årlig trening og tildeling av mer materiell.
4. Bedre kvalitet i alle ledd, dette baserer jeg
på årlig trening for befal og mannskaper.
5. Med et antall på 30 000 HV-soldater
snakker vi ikke lengre om lokal forankring. De
geografiske ansvarsområdene blir større, noe
som vil medføre visse utfordringer. Stikkord
Tor Magne Langø,
sjef Snøhvit HV-område 17202, HV-17
2. Det er en gang slik at statsbudsjett bestemmer omfang. At FSJ er tvunget til å foreslå kutt
i organisasjonen for å kunne gi et kvalitativt
forsvar innenfor rammen, er beklagelig men
nødvendig.
4. En evaluering av Forsvaret er nødvendig.
Det er et selvsagt forhold i enhver organisasjon som bør utbedres og effektiviseres,
dog mener jeg at konklusjonen i FMR er noe
drastisk.
3. Nei. Selv om fokus på færre vil gi økt
kompetanse på de gjenværende, vil dessverre
dette medføre at HV mister utholdenhet og
opparbeidet kompetanse. Selv dagens styrke
er ikke tilfredsstillende for å løse dagens
oppgaver. For SHV sin del, har FMR så store
konsekvenser både innen fagmiljøet og
organisasjonen som helhet, at det nåværende
forlaget frarådes på det sterkeste.
5. Svakheten er dessverre at konklusjonen
for SHV sin del, ikke virker til å være særlig
«fagmilitært». Den unisone reaksjonen i SHV
OPL/K understreker dette.
Kpt/lt Jens Ch Mikkelsen,
sjef Indre Oslofjord SHV-Område
Desember 2011 // HV-bladet 15
SANITET: Sanitetsbefalene sørger for at soldatene sitter igjen med best mulig utbytte av opplæringen.
Heimevernsområder svekkes
AG3: Skyting er en viktig del av soldatlivet, derfor ble en hel dag dedikert til skytebanetjeneste. Soldatene fikk prøve seg på AG3,
MG3 og skarpskyttermerket.
I uke 41 var soldater fra Heimevernsdistrikt 16,
Harstadområde, innkalt til øvelse. Det var tre år siden
sist, og oppmøte viser til et faktum som bekymrer mange
i HV: Antall HV-soldater er i ferd med å minimaliseres.
Det er tirsdag morgen, en fuktig oktoberdag
like utenfor Harstad. Befalet ved området
16206 forbereder seg på å ta imot innkalte
soldater i Trondenes leir. 109 soldater har
mottatt innkallingen, 76 har møtt opp; ingen
nye ansikter er heller å se. Det er kaptein
Terje Thomsen som er sjef for området – han
tjener i Heimevernet på vanlig vis; én ukentlig
innkalling i året og en del administrasjon og
kursing året rundt. Sivilt er han ansatt som
førstelektor ved Høgskolen i Harstad.
- Et ønskelig antall soldater i området er
170, sier Thomsen. Altså ligger området
nesten hundre soldater etter det ønskelige
målet. Det er også flere som permitteres på
oppmøtet – de aller fleste etter legebesøk, så
antall deltakende ligger på rundt 70.
- Den største årsaken til det svekkede oppmøte er at vi ikke får tilført nye soldater. Det er
færre som gjennomfører førstegangstjenesten, og da er det også færre som blir
overført til HV. Dette er et stort problem
for avdelingens videre utvikling, forklarer
Thomsen.
Kommer ikke videre
- En annen vanskelighet er at det blir bevilget
16 HV-bladet // Desember 2011
svært lite midler til øvelse, fortsetter kapteinen. – Dette fører til at det går lang tid mellom
hver innkalling, og nå er det hele tre år siden
sist vi øvde mannskapene. Følgene blir at
ferdighetene hos soldatene sitter dårligere,
og undervisningen må dermed fokusere på
repetisjon og terping av gamle kunnskaper,
heller enn videreutvikling av soldatene. Sånn
blir de heller ikke bedre, forklarer områdesjefen.
Tre år siden sist
Personelloffiseren i området, fenrik Martin
Andreassen, følger også med på utviklingen
med kritiske øyne. Som følge av for lite etterfylling av nye soldater, kan han raskt peke
ut flere svekkende faktorer.
- At det er dårlig oppslutning av soldater fører
først og fremst til at området blir mindre,
forteller Andreasen.
– Det blir færre som deltar, og dette påvirker
Heimevernets evne til å løse oppdrag. Det er
hele tre år siden noen nye ble rekruttert til
oss, og at det ikke kommer nye soldater betyr
også at gjennomsnittsalderen på deltagerne
øker. Alle har blitt tre år eldre siden sist
innkalling. Mange går etter hvert av for aldersgrensen, og om en tilføring av nye soldater
ikke finner sted, er det ikke folk igjen til å delta
på øvelser, sier han.
Vanskelig å være borte
- En annen grunn til at det ikke er flere
deltagende, er at det er mange som ikke
har mulighet til å tjenestegjøre i HV, forteller
Andreasen.
– Flere sliter med helsa, og dette er også en
grunn til at det ble et lavere oppmøte. For
enkelte er det vanskelig å være borte fra
jobb. Mange i Harstad jobber i småbedrifter
som er avhengig av å ha folk tilstede for at
bedriften skal gå rundt. Å bli innkalt for å delta
på øvelse kan fort bli økonomisk ugunstig
for bedriften, sier personelloffiseren (totalt
fikk fire stykker innvilget permisjon grunnet
forhold knyttet til arbeid. Journ. anm.).
Jonas Sundquist
Ola Lysberg
ØVELSE: Menig Ole Johan Steinås, fenrik Bjørg Johnsen og sersjant Per-Harald Simonsen.
Tre på øvelse
Menig Ole Johan Steinås deltok på øvelsen.
- Jeg syns det er kjipt når innkallingen kommer, og jeg må dra på øvelse. Når jeg møter
de andre soldatene skjer det likevel en positiv
forandring som gjør det hele helt greit. Vi
finner motivasjon i hverandre og gjør det
beste ut av øvelsen. For ellers er det ingen
vits å være her, konkluderer han med.
Fenrik Bjørg Johnsen er et av befalene som
ser viktigheten i god motivasjon.
- Vi er klar over problemet med manglende
motivasjon hos mange. Det tar vi tak i når
de kommer, og jeg ser det hjelper, de blir
fort innstilt i rett øvelsemodus. Hadde vi hatt
øvelser årlig, hadde vi ikke hatt problemet
med at livet i Forsvaret blir fjernt for soldatene. Det igjen hadde ført til økt motivasjon
og kompetanse, mener Johansen.
I HV er det mange soldater som får stillinger
som kler den sivile utdanning de har. Dette
gjelder blant annet sersjant Per-Harald
Simonsen. Til daglig jobber han som sykepleier, og på øvelser underviser han i sanitet.
- Jeg syns det er bra at Heimevernet utnytter
min sivile kompetanse som sykepleier. Sanitet
har jeg holdt på med lenge og soldatene
nyter godt av det. Min stilling gjør det lett for
meg å fortelle om reelle situasjoner. Da blir
det enklere å forstå viktigheten i det jeg lærer
bort. Det er ikke bare til fordel for Heimevernet, men samfunnet da soldatene blir mer
samfunnsnyttig, sier Simonsen..
Ola Lysberg
Jonas Sundquist
Desember 2011 // HV-bladet 17
Reell ulykke
Under en øvelse var heimevernssoldater de første
på stedet etter en bilulykke. Erfaringene resulterte i
eget kurs i skadestedsledelse.
MOBIL HJELPEPLASS: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten i HV har også en viktig
funksjon i den skarpe beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden, FMS).
Mer sanitet i HV
Saniteten i Heimevernet er i vekst. Alle innsatsstyrkene
har fått egne sanitetstropper, og leger på kontrakt.
Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitetsberedskap under øvelser og operasjoner.
Noen av innsatsstyrkene hadde allerede en
sanitetstropp, men det har nå vært en solid
økning i form av syv nye tropper. Totalt kan
Heimevernet nå stille med 25 sanitetstropper.
I tillegg er nye kurs og nytt materiell på vei
inn.
– Heimevernet har stor pågang av
dyktige folk innen sanitetsfeltet, og flere
av sanitetstroppene har folk på ”venteliste”,
forteller Malvik, og legger til, - innsatsstyrkene
trener realistisk og har svært gode miljøer
innen faget, dette trekker til seg de rette
folkene.
Tilhørighet og godt miljø
– For oss som brenner for faget har dette
vært en god periode, sier stabsoffiser
sanitet i HV, kaptein Geir Ove Malvik.
Sanitetspersonellet har ofte følt en
manglende tilhørighet, der de har vært
plassert i både stabstropper og i trentropper.
Med egne sanitetstropper, nytilførte leger,
nye kurs og nytt materiell, samt kapasiteter
som mobil hjelpeplass, tror kaptein Malvik at
sanitetstjenesten i HV blir en ressurs som vil
bli lagt merke til, og trekke til seg enda flere
ressurspersoner.
18 HV-bladet // Desember 2011
Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin
Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og
robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet.
Det er også et NATO-krav at det skal være en
sanitetsressurs av denne størrelsen i øvende
avdelinger, som innsatsstyrkene i HV.
Nytt materiell, nye kurs
Heimevernets skole og kompetansesenter har
startet flere nye kurs, som hjelpeplasskurs og
troppsjef sanitet. I tillegg sendes folk til kurs
i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift
av sanitet-OPS (PEC), som kan sammenlignes
med en militær AMK (alarmsentral) som skal
håndtere alle sanitetscaser, og ha oversikt
over egne ressurser i operasjonsområdet
Mobile hjelpeplasser er på plass i alle innsatsstyrkene. – Akkurat nå er pleiemottaksmoduler på vei inn. Noe som gir oss muligheten til
å beholde soldater til mer langvarig behandling, og isolering av de med smittefare. Men
det er fortsatt rom for forbedringer, mener
kaptein Malvik.
– Det som enda ikke er kommet på plass,
og som er viktig for oss er ambulanser til alle
innsatsstyrkene.
Godt miljø og realistisk trening
Sanitetstroppen i innsatsstyrke Rype er fullt
oppsatt med flere på kandidater på venteliste.
– Mye på grunn av kameratrekruttering av
dyktige fagfolk fra avdelingene på St. Olavs
Hospital, forteller troppssjefen, kaptein Geir
Gulbrandsen.
– Vi har få som slutter fordi sanitetstjenesten
blir verdsatt og brukt og fordi vi har ett godt
miljø i troppen.
på å bruke sanitetstroppene til å støtte
innsatstroppene i deres oppdragsløsning.
Det vektlegges derfor mye grønn tjeneste i
troppene.
– Både ambulansene og hjelpeplassen
er ute og støtter troppene, og må kunne
enkeltmannsdisipliner og felttjeneste på lik
linje med innsats- og jegertroppene, forteller
Gulbrandsen.
– Vi har valgt å vektlegge førstehjelp i strid,
og har tilpasset de amerikanske TCCCprinsippene til bruk i Heimevernet. Med
stridsvest, våpen og lys- og lyddisiplin øker
utfordringene.
– Opplevelsen blir noe annet for deltagerne
når de må ut i mørket og trene på patrulje
hvor de får skadde, forklarer troppsjefen.
Troppen har også evakueringsdukker som kan
sminkes og ligge ute i skogen uansett vær.
– Dette gir oss flere realistiske oppdrag
å trene på. Utfordringen framover i
Heimevernet er å bruke sanitetsressursene
korrekt både med tanke på oppdrag og
utdanning.
Rune Haarstad
Innsatskommandoene i HV er bevisste
Rune Haarstad
SKADESTEDSLEDER: Soldatene delte seg i en gruppe markører og en gruppe behandlere. Behandlerne bestemte seg i mellom om hvem som skulle være skadestedsleder.
Ulykken fant sted 30 meter unna der
soldatene fra innsatsstyrke Rype trente,
og førte til at sanitetstroppen i ettertid
bestemte seg for å gjennomføre kurs i
skadestedsledelse. Korporal Trond Sverre
Grudt tok ledelsen ved ulykken, og
forteller at ulykken viste viktigheten av
skadestedsledelse, noe kurset poengterer.
Livreddende førstehjelp
Soldatene fra innsatsstyrke Rype startet
med livreddende førstehjelp og hadde
kontroll på skadestedet til politiet kom. De
fem mennene som satt i ulykkesbilen ble
sendt til sykehus med bruddskader.
– Det var veldig tilfeldig og heldig for
de involverte at vi var der med godt
utdannede folk. Vi hadde kontroll på
situasjonen, og at en av oss tok ansvaret
som skadestedsleder tror jeg spilte en stor
rolle for det gode resultatet, sier Grudt.
Relevant for befal
Grudt var også med som deltaker på
skadestedsledelses-kurset, sammen med
troppssjefer, befal og vanlige soldater fra
innsatsstyrken. Kursleder løytnant Geir
Gulbrandsen forteller at kurset er veldig
relevant for befal, og at det er viktigst for
dem å trene på skadestedsledelse.
– Det er alltid en sjanse for å møte på slike
ulykker når man trener ute der folk ferdes,
slik som Heimevernet gjør, og da er det
ofte befalet soldatene vil snu seg til på et
skadested, sier Gulbrandsen.
Ola Lysberg
Desember 2011 // HV-bladet 19
Ut av komfortsonen
– Som voksenpersoner oppholder vi oss hovedsaklig i trygge og kjente miljøer. Jeg
tror de fleste kan ha nytte av å sette seg i en situasjon hvor man må ut av komfortsonen i blant, sier lege og soldat Gry Hege Melaas i Heimevernets innsatsstyrke Rype.
For ett år siden var dette kun en tanke. Nå har
hun vært ute av komfortsonen flere ganger
på veien til å bli soldat og militærlege i Heimevernet.
Kommandorop og forkortelser
Hennes første møte med Heimevernet var
under vinterøvelsen i Haltdalen i fjor. – Det
var en stor overgang fra varme og komfortable omgivelser hvor jeg vanligvis utfører min
jobb, sier Gry Hege Melaas.
– I tillegg til de åpenbare temperaturforskjellene var det som å komme inn i et ukjent univers der det aller meste var fremmed for meg,
forteller hun. – Bare det å kle seg i uniform på
korrekt måte. Få oversikt over alt utstyret og
ikke minst våpen var unektelig en utfordring
for en som ikke har vært i befatning med
dette tidligere, smiler hun.
– Så kan du plusse på det uforståelige
militære språket i form av kommando-rop,
hyppig bruk av forkortelser og akronymer
jeg aldri hadde hørt før. Så læringskurven har
vært bratt!
Et knapt år senere har hun kommet et langt
stykke på veien til å bli soldat. Det hele startet
med et ønske om å utfordre seg selv på nye
områder.
– Gjennom en kollega, som også jobber som
lege i Forsvaret, ble jeg introdusert for tanken
om å tjenestegjøre i Forsvaret. Dette skapte
en nysgjerrighet og interesse som ledet meg
inn i Heimevernets innsatsstyrker
Soldatfaget
Alle som tilhører Heimevernets innsatsstyrker
må ha grunnleggende soldatferdigheter på
plass. Siden Gry Hege ikke har førstegangstjeneste var det først noe uklart om hun
kunne tjenestegjøre i I-styrken, og hvordan
dette skulle legges opp. Det ble etter hvert
20 HV-bladet // Desember 2011
laget en egen utdanningsplan, med blant
annet leksjoner i grunnleggende soldatferdigheter i henhold til kravene for Grunnleggende Soldat Utdanning (GSU), selvstudium,
samt et grunnkurs i ledelse. I tillegg har hun
gjennomført de vanlige opptakstester for
innsatsstyrkene.
– Det var så absolutt et overveldende første
møte. Da det er sagt så vil jeg fremheve
måten jeg ble tatt imot av sanitetstroppen, de
har vært enestående, smiler hun og legger til,
- De har vist stor forståelse for min manglende
militære erfaring og stor vilje til å forklare,
veilede og undervise meg underveis.
Hun er takknemmelig for å ha en solid,
kunnskapsrik og behjelpelig gruppe med
personer rundt seg på veien til å beherske soldatrollen. Det å utfordre seg på denne måten
handler om å bli kjent med egne grenser og å
få et forhold til egen mestringsevne og styrke.
– Mitt møte med grønn tjeneste har hatt en
slik funksjon. Det har gitt meg en rik erfaring
når det gjelder både kunnskap, ferdigheter,
og teamarbeid. Det å sprenge egne grenser
har bidratt til en personlig utvikling som jeg
kan integrere i hverdagen, både på jobb og i
privat sammenheng, poengterer hun.
Lært mye
Det er utvilsomt en synergieffekt mellom rollene som sivil lege, og militærlege mener den
nye legen i innsatsstyrke Rype.
– Øvelsene i sanitetstroppen har lært meg
mye som jeg kan anvende sivilt. Særlig med
tanke på den praktiske tilnærmingen til
prehospital behandling. Med min legebakgrunn har jeg en medisinskfaglig kompetanse
som styrker min evne til å møte medisinske
utfordringer under militærtjeneste.
I tillegg til legejobben er Gry Hege treningsinstruktør. Der får hun også bruk for erfaringene
fra sitt møte med I-styrken, gjennom psykologien i det å motivere andre til å prestere.
- Det handler om testing av egne grenser
under trening. Særlig ved høyintensitetsøkter
som intervalltrening. Det er min oppgave å
motivere kundene til å bli bevisst på at det
finnes et stort residuallager av krefter, når
man egentlig tror det er tomt og grensen er
nådd. Når man lykkes med å formidle budskapet, og får kundene til å erfare dette er det en
givende og tilfredsstillende opplevelse å være
motivator.
– Man må ut av komfortsonen for å gjøre seg
denne erfaringen, og det unner jeg de fleste
å få prøve.
Velkommen
Hege forteller om mange humoristiske
episoder i forbindelse med sin inntreden i
«grønt».
– Det er nok ingen overdrivelse å påstå at
jeg har bidratt til opptil flere episoder av en
viss underholdningsverdi, smiler hun. Nå skal
det også sies at flere av gutta i troppen har
hatt stor glede av å bedrive vranglære. For å
teste hvor langt de kunne gå i å villede meg
under begrunnelsen «dette er Forsvarets
reglement». Jeg har ledd og lært mye av disse
situasjonene, og tar det hele som et uttrykk
for omfavnelse, som et «velkommen».
Selv er hun trygg på at ydmykhet for egen
uvitenhet, og det å vise respekt for et ukjent
system ikke er det samme som naivitet, selv
om det lett kan forveksles.
– Og jeg har mine metoder for revansj!
Rune Haarstad
Rune Haarstad
SOLDAT OG LEGE: Alle HVs innsatsstyrker har nå leger på kontrakt. Gry Hege Melaas gikk en noe uvanlig vei for å tjenestegjøre i Forsvaret.
Desember 2011 // HV-bladet 21
FULL ACTION: Soldatene må passe på fiender, seg selv, markørene og sine egne ører. Her smeller det.
Mer realisme
Innsatsstyrke Rype har valgt å fokusere på førstehjelp i
strid. Kuler, krutt og jukseblod skal gi mer realistisk
trening enn klasseromsundervisning.
Heimevernet har prioritert sanitet «nivå to»
utdanning på alle innsatstyrkene. Dette kurset
skiller seg fra vanlige nivå to kurs.
Fokus på strid
Innsatsstyrke Rype fokuserer på førstehjelp i
strid, og har tilpasset de amerikanske TCCC
(tactical combat casualty care)-prinsippene til
bruk i HV.
Korporal Trond Sverre Grudt kan fortelle at
dette kurset er bygd på stridsreelle caser hvor
deltakerne alltid har på grunnutrustning,
våpen og sårsminke. Kurset foregår mest ute
og inneholder lite klasseromsundervisning.
- Vi har en mal vi må forholde oss til på sanitet
nivå to, men vi har bygd ut selve kurset. Vi
legger mye vekt på «care under fire», altså
behandling mens soldatene blir skutt på.
Soldaten skal føle på kroppen hvor vanskelig
og stressende det faktisk er i en krigssituasjon,
sier Grudt.
har fått gode tilbakemeldinger i etterkant.
- Vi fokuserer sterkt på den taktiske biten
av sanitet og ferdighetsnivået på enkeltmannsdisipliner. Vi bruker taktiske caser,
gjerne med store traumer fordi det er i skikkelig trening lærdommen ligger. Det skaper
også god motivasjon, avslutter Grudt.
Sersjant Atle Egge var en av deltakerne på
kurset. Han har vært gjennom flere sanitetskurs tidligere.
- Dette er det beste kurset så langt. Vi har mer
praksis enn andre kurs og mindre undervisning i klasserom. Det er noe vi definitivt får mye
mer ut av. Drill er gull, konkluderer Egge.
Anbefales
Grudt anbefaler denne kursvarianten for
resten av Forsvaret. Han forteller at soldatene
ikke forventet et slikt kurs, og at kurslederne
Ola Lysberg
Ola Lysberg
Takket for innsatsen
Major Hans Arentz Waaler, stabslege i Heimevernet,
har tjent Forsvaret siden 1972. I år har han «falt for
aldersgrensen», som ble markert med en uformell tale
fra stabssjefen i HVST.
Det var ikke mangel på gode ord fra stabssjef og flaggkommandør Ketil Olsen, da han
takket major Hans Arentz Waaler for en lang
innsats i Forsvaret. Avskjeden ble markert
under stabsmøtet mandag 07.11.11, og
stabslegen fikk GIHVs crest som takk. Olsen
poengterte at Waaler har utvist bred kompetanse og dyktighet i sitt fagfelt, og at han aldri
var redd for å «bringe saker fram på bordet.»
Slik har han vært med å forme Heimevernet
22 HV-bladet // Desember 2011
til hva det er i dag, og særlig saniteten har fått
en markant kvalitetsheving.
Waaler selv virket svært takknemlig for den
varme rosen fra stabssjefen. Riktignok uttrykte
han at det ikke var synd på han, da han også
hadde en jobb som psykiater ved siden av
Forsvaret, og nå fikk mer tid til sitt sivile liv.
Han har rukket å være innom både Luftforsvaret i Bardufoss og på Værnes, i
Afghanistan og Sudan, og avsluttet nå
vemodig sin karriere i Heimevernet.
AVTAKKET Stabssjef Ketil Olsen takker
Hans Arentz Waaler for lang og tro tjeneste i
Heimevernet.
Jonas Sundquist
Tord Tungesvik
Desember 2011 // HV-bladet 23
BEDRE BESKYTTELSE: Det er mulig å feste skuddsikre keramikkplater på vestene, som også kan beskytte hals og skuldre.
Ekstranett til Heimevernet
1. januar 2012 er Heimevernets nettsider klare til
disposisjon. Sidene vil på sikt tjene et dobbelt formål,
både som informasjonskilde og kommunikasjonsplattform.
Lars Kroken har det siste halvåret vært fungerende webmaster i Heimevernsstaben, og har
jobbet aktivt med å få nettstedet hv.forsvaret.
no (hv ekstranett) på beina. Riktignok har
dette vært et pågående prosjekt de siste to
årene, men i januar vil den endelige relanseringen finne sted.
Enkel informasjon
- Hensiktet er å knytte HV-soldaten tettere
opp mot organisasjonen de arbeider for,
sier Kroken. Han understreker også at siden
vil ligne på Forsvarets eget hovedområde,
men vil være rettet mot Heimevernet. På
HV-sidene vil en enkelt kunne finne frem til
fakta om HVs organisasjon; alt fra informasjon
om det enkelte HV-området, til Heimevernets
støttefond, så vel som HV som helhet. Her vil
også informasjon om øvelser bli tilgjengelig
for soldatene; alt for å bevisstgjøre og knytte
tettere bånd mellom soldatene og Heimevernet.
- Vi ønsker at nettområdet skal fungere som
indremedisin for HV, og dette er en enkel
måte for soldatene å holde seg oppdaterte på
hva som foregår i organisasjonen, sier Kroken.
–Det finnes så mange enkle løsninger over
nettet at det skulle bare mangle at Heimevernet ikke følger med. Sidene vil jevnlig oppdateres med nyhetssaker av intern interesse
for HVsoldatene, og vil informere om hva som
foregår i Heimevernet.
Todelt
Visjonen bak webområdet er allikevel
todelt. Internettsiden er innledningsvis en
24 HV-bladet // Desember 2011
informasjonsplattform, men på sikt har den
også en helt konkret kommunikativ hensikt.
Internettsiden åpner etter hvert for mulighet
til kontakt mellom administrasjonen og den
enkelte HV-soldaten, og slik vil organisasjonen
bli tettere knyttet sammen. Det blir lettere for
administrasjonen å ha oversikt over soldatene,
og det blir lettere for soldatene å ha kontakt
med sin områdesjef.
Bedre informasjon
Det er oberstløytnant Nils Arne Skaret som
har det overordnede ansvaret for at arbeidet
med hjemmesiden går sin rette gang. Han
forteller at siden blir svært nyttig for fremtidig
kommunikasjon med soldatene, og innrømmer at tidligere metoder å informere soldatene på ofte har vært dårlige og mangelfulle.
- Enkelte av soldatene har kun mottatt informasjon I form av innkalling til årlig trening.
En lav øvingsfrekvens har dermed bidratt
til et informasjonsvakuum. Det arbeides nå
med å få informasjon om de enkelte øvelsene
tilgjengelig for hver enkelt soldat over nett.
Slik blir det lettere å korrespondere i en travel
hverdag. Skaret konkretiserer riktignok at slik
informasjon på sikt vil foregå på lukkede internettområder, og kun en innloggingsmekanisme vil gi tilgang. Slik får soldatene kun tak i
informasjon som angår deres egen tjeneste.
Mer oppdatert
I tillegg til at soldatene kan sjekke hva som
angår dem og deres tjeneste på en mer
ryddig måte, vil også områdesjefen eller
troppssjefen kunne kontakte sine soldater via
e-post eller SMS.
- Forhåpentligvis kan vi også gjennomføre en
elektronisk innkalling til øvelse via innloggingsfunksjonen. Dette vil spare HV for mye
administrasjon.
- Vi ønsker å skape en bedre kontakt med soldatene, forteller Skaret videre. – HV-soldaten
har en travel hverdag og vi må legge forholdene til rette med tidlig og korrekt informasjon
om de aktiviteter som planlegges. Videre
håper han også at systemet skal støtte soldatens kontakt med eget befal i området.
Større enn forventet
Prosessen med å få siden i gang har vart i
bortimot to år, og et midlertidig utkast har
ligget på nettet siden i våres. Riktignok har
denne siden stadig vært under utvikling, og
den endelige lanseringen finner sted ved
åpningen av det nye året. Webmaster Kroken
understreker at det er beklagelig at siden har
ligget tilgjengelig uten særlig mye reell informasjon i såpass lang tid, og innrømmer at
dette skyldes at prosjektet har vist seg å være
mer omfattende enn først antatt.
- Prosessen har tatt lengre tid en forventet,
men vi holder fast ved at siden kommer til å
stå klar ved åpningen av det nye året, avslutter Kroken.
Sjekk ut: http://hv.forsvaret.no
Jonas Sundquist
Tord Tungesvik
RISIKOVURDERING: Vestene er tyngre enn de vanlige
stridsvestene, og vil bare bli brukt under spesielt farlige situasjoner.
SPESIALTILPASSET: Major Per Erik Bjerkås og menig Jonas
Sundquist med de nye skuddsikre vestene til Heimevernet.
Skuddsikkert heimevern
Høsten 2012 får HV 4500
skuddsikre vester til
soldater på oppdrag.
Heimevernet møtte mye kritikk da det ble
klart at flere soldater stilte uten skuddsikre
vester da de sikret sentrale bygg i Oslo etter
22. juli. Riktignok var et nytt innkjøp av vester
allerede planlagt, men ikke på plass. Høsten
2012 vil vestene endelig være klare til bruk.
Aldri uten vest
I anskaffelsen av vestene har Sjur Glenjen
vært prosjektleder. - Heimevernet har aldri
vært uten vester, men den mest moderne
løsningen har ikke vært tilgjengelig før nå.
Valget sto mellom å oppgradere de gamle
vestene, eller å kjøpe nye. De gamle vestene
har en begrenset levetid, og ved å kjøpe nye
vester, har vi utstyr som holder i 10 til 15 år til,
forteller Glenjen.
Mollesystem
De nye vestene er basert på et mollesystem,
likt som de nåværende stridsvestene. Det
betyr at det er mulig å feste lommer utenpå
vesten, som gjør det mulig å bringe med seg
alt fra magasiner til sanitetskit. Skuddsikre
keramikkplater vil være mulig å feste på
innsiden, formet slik at de best mulig beskytter vitale organener hvis en soldat blir skutt. I
tillegg beskyttes hals og skuldre.
- Vesten må brukes ut i fra en risikovurdering,
forteller Glenjen. Soldatene som får mulighet
til å bruke de skuddsikre vestene vil også
kunne bruke de ordinære stridsvestene. Den
skuddsikre vesten blir dermed et tilbud en
kan bruke når det er absolutt nødvendig.
Spesialstørrelser
De nye vestene kommer i to forskjellige
modeller, normal - og spesialstørrelse, som
er ment å passe forskjellige figurer. Den
normale vesten, M/07 versjon 3, vil komme
i fire størrelser, som igjen forekommer i kort
og lang. Spesialstørrelsen, M/07-F1 lages i ti
størrelser, og dekker alle utenfor måltabellen.
Dette skaper muligheter for bedre komfort og
mobilitet, da flere soldater vil få vester som er
godt egnet for deres egen kroppsfassong.
- Slik er vesten bedre tilpasset de som ikke har
en helt “gjennomsnittlig figur”, opplyser Glenjen. - Her er Norge litt i front, ingen andre land
har spesialtilpassede vester, legger han til.
Vesten kommer i den nye feltfargen, BK-93,
som ligner beige, og er standardfarge for
alle nye vester i produksjon. Fordi fargen er
like kamuflerende i skogsomgivelser som i
ørkenen.
Vestene vil være klare mot høsten 2012, og
kommer i et opplag på rundt 4500. De er
beregnet for soldater i skarpe oppdrag, og er
ikke utstyr som vil bli anvendt på vanlige øvelser uten videre.
Jonas Sundquist
Tord Tungesvik
Desember 2011 // HV-bladet 25
«Samskandia»
knytter bånd
I 2008 ble det opparbeidet en formell samarbeidsavtale mellom Norge, Sverige og Danmark. Avtalen,
som først tillot utvekslingselever mellom landene,
skal nå utvides.
UTDANNER TROPPSJEFER: Heimevernets skole – og kompetansesenter har den siste tiden fokusert sterkt på utdanning av troppsførere.
Heimevernets utdanning styrkes
- Utdanning er selve ryggraden i Heimvernet, påstår
skolesjef Magne Steiner Malmo ved Heimevernets
skole – og kompetansesenter. Nå ønsker han å
fortsette å levere kvalitet.
- 2011 har vært et godt år for Heimevernets
våpenskole, kan skolesjef og oberstløytnant
Malmo bekrefte tilfreds. -Vi har utdannet 1200
befal, og hatt et svært godt oppmøte på hele
93 prosent. Malmo understreker at æren for
dette hviler på et tett samarbeid mellom
utdanningsplanleggerne ved skolen og de
forskjellige distriktene. Slik har HV-befal med
riktig kompetanse fått plass ved våre mange
kurs. Heimevernets skole – og kompetansesenter (HVSKS) er lokalisert på Dombås, og
driver både utdannings – og uviklingsarbeid
som Heimevernets operative våpenskole.
Skolesjefen selv er godt fornøyd med året
som har gått, og ser fremover til videre
progresjon i 2012. – Målet for neste år er å
utdanne 1300 soldater, understreker oberstløytnanten. For året har han en klar visjon;
å fortsette å levere kvalitet til Heimevernet
med fokus på styrket troppeførerutdanning,
som er selve kjernen i organisasjonen. Noe av
utdanningen vil bli styrket, og det vil bli lagt
vekt på nivellert standpunkt og noe økt vekt
26 HV-bladet // Desember 2011
på praksis. I tillegg er det stor forventning til
en del av de 40 prosjektene som HVSKS har
en sentral rolle i.
Aktiv høst
- 2011 har vært et
nokså aktiv år, forteller
utdanningsplanlegger
Guttorm Bentdal. Han,
i likhet med skolesjef
Malmo, er også godt
fornøyd. – Men trykket har allikevel hvilt
på det siste halvåret,
fortsetter han. Omtrent
60 prosent av kursene
ble gjennomført etter
sommeren – HVSKS
fikk her inn mer penger langt ut i året. Det
gjorde at skolen fikk
midler til å øke levealderen på noen kurs, og
iverksette nye.
Trenger sjefer
Både skolesjef Malmo og utdanningsplanlegger Bentdal kan opplyse om at det har vært
og vil fortsette å være
en prioritert troppsførerutdanning ved
skolen. - Det siste året
har vi prioritert troppsførerkurs, bekrefter
Bentdal. – Grunnen
til dette er at satsen
i områdestrukturen
øker, og da blir det
større etterspørsel etter befal som kan lede
dem. Han understreker
videre at å utdanne
troppsførere øker
kvaliteten på treninFornøyd: Skolesjef oberstløytnant Magne
gene, og at i enkelte
Steiner Malmo er tilfreds med skolens
distrikt er det mangel
prestasjoner det siste året. Nå ser han frem til på ledere.
– Dette er riktignok
nye utfordringer.
ikke kritisk, legger han til.
Skolesjefen selv påpeker at dette også vil
vedvare i året som kommer: -Til nyåret vil det
bli en enda høyere produksjon, og selv om
skolen vil ivareta mange av de kjente kursene,
vil mange av disse også forsterkes og forlenges, konkretiserer Malmo.
Fornuftig pengebruk
Utdanningsplanleggeren innrømmer at
grunnen til det produktive året har vært en
fornuftig omsetting av midlene HVSKS har
fått. – Det er ingen tvil om at HV stiller sterkere etter dette året, og befalsutdanning er
nødvendig for at organisasjonen skal fungere,
understreker han.
Jonas Sundquist
Jonas Sundquist
NYE IMPULSER: Det skandinaviske samarbeidet vil gi soldatene bedre innsikt og nye
impulser.
- Først var utvekslingen et tilbud om ekstrautdanning, opplyser Bentdal. HVSKS har i
lengre tid vært en del av prosjektet, og har
hatt flere utveklingselever både fra Sverige
og Danmark. Dette for å skape motivasjon
og styrke Heimevernet i alle de tre landene.– I utgangspunktet tok man først et
kurs i Norge, før man utdypet seg i omtrent
det samme kurset i Sverige eller Danmark,
klargjør han. Først i 2010 ble kursene likestilt.
Det ble da mulig å få enkelte kurs godkjent
i andre land, som en del av grunnutdanningen.
Fra å med 2012 skal avtalen utvides ytterligere. Da skal enkelte kurs, bestående av
flere nivåer, fordeles utover de forskjellige
landene. Slik vil alle kursdeltakere få ta del i
utvekslingen. Bentdal er svært positiv over
utviklingen.
- Avtalen vil bli mer forpliktende, kan skolesjef Magne Steiner Malmo understreket. I
tillegg til å drive en felles troppssjefsutdanning vil de nemlig også drive med utveksling av instruktører. Håpet er å gi befalet
bredere innsyn i hvordan Heimevernet
fungerer også utenfor riksgrensen, og å
skape ny impulser.
- Et HV-befal som har medvirket i dette, vil få
en styrket kompetanse, understreker Bentdal ytterligere. – Å få se andre heimevern
bringer med seg bedre innsyn, og man kan
forholde seg til andre tankesett. Han mener
også at disse kursene øker motivasjonen. –
Alle soldatene jeg har snakket med har vært
udelt positive, avslutter han fornøyd.
Jonas Sundquist
Jonas Sundquist
Desember 2011 // HV-bladet 27
Heimevernets befalsskole
Lederskap i fokus
Historien dokumenteres
I begynnelsen av 2012 står boken «Historien om Oslo
og Akershus Heimevernsdistrikt 02» klar i bokhyllene.
Boken, som er på cirka 300 sider, gjengir en
rikt illustrert historie om HV-02. - Hensikten
med boken er å dokumentere historien til
Oslodistriktet, forteller forfatter og oberst
Arne Olav Hagtvedt. – HV-02 er Norges
største Heimevernsdistrikt, og drøyt 90 000
soldater har vært gjennom rullene. Alle disse
har pårørende og familier, så mange mennesker er påvirket av denne historien. En litt
mindre og enklere bok ble gitt ut under HVs
40-årsjubileum, men opplaget var begrenset
og til internt bruk i HV. Nå er historien samlet i
en enhet, og til alles eie.
Hagtvedt forteller at han håper mange vil
kjenne seg igjen, men også at de finner boken lærerik og nyttig. Mye av arbeidet baserer
seg på tidligere og nåværende soldaters
gjengivelse av livet i HV, men verket forteller
også om distriktets organisasjon og utvikling
gjennom alle disse årene – alt fra nikkers og
egne støvler til dagens utstyr.
En befalsutdanning legger stor vekt på lederskap. For
elevene ved Heimevernets befalsskole var det i uke 42
klart for «Lederskapsseminar». En øvelse som var ganske
så annerledes enn knappetelt, sovepose og feltrasjoner.
I tillegg til de militærfaglige kunnskapene
som stridsteknikk, skyting og disiplin skal
elevene ved Heimevernets befalsskole (HVBS)
i tillegg lære å utføre godt lederskap. De
aller fleste som noen gang har jobbet, både
sivilt eller militært, kjenner verdien av godt
lederskap. Dette kommer ikke av seg selv.
Gjennom hele skoleperioden blir elevene utdannet innen ledelse. Hver elev får med jevne
mellomrom prøvd seg i lederrollen, enten
som lagfører eller gjennom andre aktiviteter
som krever ledelse.
- Soldatene i Heimevernet er vernepliktige,
så for mange er deltakelsen alt annet enn
frivillig. Et av målene er å gjengi HV på godt
og vondt, slik at leserne kan kjenne seg igjen i
historien, understreker Hagtvedt.
– Vi prøver å få med mye, alt fra HV-ungdommen og musikkorpset til samarbeid med andre militære og sivile enheter. Boken skildrer
en historisk utvikling i Heimevernet, og prøver
å gi svar på ikke bare hva, men også hvorfor.
Slik håper vi å beskrive årsaken til at Heimevernet har blitt den organisasjonen den er i
dag, avslutter Hagtvedt.
Har DU stoff du mener burde være med i
boka? Ta kontakt med Arne O. Hagtvedt på
e-post snarest ([email protected]).
Jonas Sundquist
Jonas Sundquist
HISTORIKER: Oberst Arne O. Hagtvedt er
forfatter av boken ”Historien om Oslo og
Akershus Heimevernsdistrikt 02”
Lederskapsseminar
Å utdanne seg som leder er en lang prosess
som krever at den enkelte selv forstår hvordan
man fremstår som leder, og hvordan eget
lederskap og fremtoning påvirker undergitte
og kollegaer. En viktig del av denne prosessen er å få tilbakemelding på eget lederskap,
både hva man gjør bra og hva som kan gjøres
bedre. Dette er hva lederskapsseminaret setter i fokus. Øvelsen gir den enkelte elev mulighet til å få tilbakemelding fra resten av laget.
Tilbakemeldingene fokuserer på lederrolle,
lederegenskaper, selvforståelse, mestring og
holdninger. Dette er de fem fokusområdene
som ligger til grunn for vurdering av den enkeltes lederskap. Tilbakemeldingene kan nok
noen ganger oppleves som en utfordring, ettersom andre kan oppleve deg litt annerledes
enn det du hadde forventet.
Øvelsen er ikke bare en utfordring i å motta,
men også det å kunne gi gode, konstruktive
tilbakemeldinger. Elevene skal ikke bare gjøre
dette verbalt, men hver og en skal også få
en skriftlig uttalelse. Dette er god lærdom
da man senere i befalsyrket svært ofte må gi
medarbeidere og kollegaer tilbakemeldinger
i hverdagen.
Takt og tone
I tillegg til å ha fokus på lederskap har HVBS
lagt inn undervisning i «takt og tone». Seminaret avsluttes med en avdelingsmiddag som
elevene skal forberede og gjennomføre. Alt
fra invitasjoner og kjøreplaner, til toastmasterjobb og underholdningen, er det elevene selv
som står for. Elevene gjennomførte dette på
en meget bra måte, og det satt heller ingen
28 HV-bladet // Desember 2011
15 år på trykk
Heimevernet har følt på store forandringer de siste
femten årene. Nå skal historien dokumenteres.
Det er kaptein Trond Setså som har ansvaret
for det nye bokprosjektet, som skal illustrere
HVs historie mellom 1997 og 2011.
- Jeg finner prosjektet både interessant
og spennende, men det følger også med
en del utfordringer, opplyser Setså. Han er
interessert i historien, og har bred kunnskap
om Forsvarets utvikling. – Det er HV etter
kvalitetsreformen i 1997 som er interessant
for dette prosjektet. Her har organisasjonen
Ønsker du å bidra med relevante historier,
artige opplevelser eller private bilder til
prosjektet? Heimevernet oppfordrer alle,
både deltakende og pensjonerte soldater, til å
sende inn bidrag til prosjektleder Trond Setså.
Kontakt: [email protected]
Historien om HVUV
ETIKETTE: Klart for høytidelig middag.
demper på stemningen, verken hos elevene
eller befalet, da elevene parodierte befalet.
Det er helt klart at det finnes en revystjerne
eller to i dette kullet.
Etter lederskapsseminaret går tiden fort mot
jul og uteksaminasjon. Det går altså raskt mot
slutten av tiden som befalselev før en etter-
fått oppleve store omprioriteringer, påpeker
kapteinen.
Boken vil romme en detaljert innføring i de
mangfoldige reformene som har funnet sted,
men vil også inneholde både bilder og artige
historier som HV-soldater selv har opplevd.
lengtet juleferie kan benyttes for å lade opp
batteriene til nye utfordringer som venter i
praksisperioden etter nyttår.
Lt. René Normann Skistad
Befalselev Bjørn Opstad
Heimevernets kraftsenter på
Værnes var arbeidsplassen for
mange i perioden 2002 - 2009.
Nå foreligger denne historien
som et hefte.
Dette heftet gir et historisk tilbakeblikk på
HVUV. Innledningsvis beskrives prosessen
rundt opprettelsen av avdelingen.
Hoveddelen av heftet har fokus på befals- og
mannskapsutdanning, spesielt knyttet opp
mot “kvalitetsreformen". Det er også skrevet
om de spesielle begivenhetene ved HVUV
gjennom disse årene.
Heftet vil bli trykket opp og distribuert til alle
HV sine avdelinger.
Desember 2011 // HV-bladet 29
URBANT: Grebe trener i Hamar sentrum
Yngst på øvelse Hedmarken
- Jeg begynte i Grebe samme dag som øvelse Hedmarken startet. Det var en heftig start som ny sambandsmann i innsatsstaben. Utfordringene sto i kø og læringskurven var bratt. På kun fire dager lærte jeg utrolig
mye, forteller Tomas Skaret Gustu (20).
SAMBAND :Mening Thomas Gustu konsulterer med troppssjef løytnant Ståle Størdal.
I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte 50
nye soldater. Mening Tomas Skaret Gustu er
en av disse, og han var den yngste soldaten
under øvelse Hedmarken.
Hvorfor meldte du deg inn i innsatsstyrke
Grebe?
På grunn av interessen jeg har for Forsvaret.
Under førstegangstjenesten var jeg administrasjonsassistent i Kampeskadronen (KESK),
og allerede da sendte jeg søknad til Grebe.
Hvordan var det å være ny i innsatsstyrken
og være med på din første HV-øvelse?
Selv om jeg kom rett fra førstegangstjenesten
følte jeg meg litt som en nybegynner, og jeg
lærte utrolig mye på de fire dagene øvelsen
30 HV-bladet // Desember 2011
varte. I Grebe møtte jeg et profesjonelt miljø
hvor soldater og befal innehar høy militær
kompetanse. Jeg merket også at mannskapet
brakte med seg god erfaring fra det sivile liv. I
tillegg har jeg fått innblikk i et nytt miljø med
mange hyggelige mennesker, og litt andre
systemer og rutiner i forhold til hvordan det
var i KESK.
Hvordan vil du beskrive øvelse Hedmarken?
Oppdragene dreide seg om de oppgavene
Heimevernet har. Det var objektsikring,
overvåkning og kontroll og pågripelse. I
tillegg til Grebe, så deltok også Opplandske utryknings-område, og vi samarbeidet
med politiet. Løten HV-området stilte med
særdeles gode markører. Situasjoner oppstod
hele tiden og vi måtte løse de underveis i
oppdraget. Øvelsen var intensiv og bra.
Hva syntes du om at store deler av øvelsen
foregikk midt i Hamar sentrum?
For min del var det et helt nytt scenario.
Forskjellen mellom trening i en SIBO (strid
i bebygd område) landsby og øvelse i en
trafikkert og befolket by er stor. Dette bød på
utfordringer. Vi som er soldater må være
ekstra på vakt siden man i liten grad ser
forskjell på hvem som er ”terrorist” og sivilist
i gata. Personell som forskanser seg i et
bolighus var relativt nytt for meg, og det var
veldig spennende å se hvordan situasjoner
som dette ble løst.
Kan du fortelle om noen av casene du var
med på?
Den første situasjonen jeg var med på var ved
Statens Hus. Mens vaktskiftet langsomt pågikk
mellom troppene, oppdaget flere av vaktene
våre mistenkelige biler og personer. Vi fant
ut at de hadde tilholdssted bare et steinkast
unna oss. Vi fattet fort mistanke ettersom det
ble sett både våpen, paramilitære personer
og ellers stor aktivitet ved dette huset. Vi
startet isolering av huset med observasjonsstøtte fra skarpskyttertroppen. Like før noen
av innsatslagene gikk til aksjon mot huset
oppsto det en demonstrasjon. Dette var
tilhengere av de som skulle pågripes. Disse
ble raskt fjernet og straks gikk to av lagene til
aksjon mot huset. Flere ble pågrepet og brakt
i sikkerhet.
På Løten foretok tre av troppene en koordinert aksjon på tre forskjellige steder. Vi
opplevde en relativt aggressiv situasjon hvor
det ble løsnet skudd. Jeg ble imponert over
måten troppen løste dette. Ettersom jeg er
sambandsmann i staben var det min oppgave og løpe hakk i hæl på troppssjefen. Med
sambandet på ryggen var jeg et bindeledd
mellom troppen og Grebe-kommandoen
som hadde tilholdssted på Åker gård i Hamar.
En annen spennende case var situasjonen i
SIBO landsbyen på Terningmoen hvor fienden
var godt befestet. Utrykningsområdet slo en
sikring rundt hele området, skarpskyttere dekket fra utkantene og inn i landsbyen, mens
innsatsstyrken skulle gå til aksjon hus for hus.
Her var det massiv ild fra begge kanter mens
innsatslagene gjorde taktiske forflytninger
gjennom hele landsbyen. Selv satt jeg som
et tent lys i bakgrunnen hvor jeg fikk et lite
innblikk i hvordan troppssjefene vurderte
situasjonen fortløpende, og hvordan de la nye
slagplaner underveis for lagene sine. Dette
var svært interessant.
Hva var positivt med øvelsen?
Det var positivt å se hvordan Grebe fungerer, hvor seriøst og motiverte soldatene og
befalet tar tjenesten i Grebe, og ikke minst
møte de nye kollegaene jeg skal jobbe med
i innsatsstyrken. Det var nok spesielt lærerikt
å være med i et urbant oppdrag med mange
soldater og mye spennende aktivitet.
DEMONSTRASJON: At Løten HV-område spilte mot innsatsstyrke Grebe og Opplandske
utrykningsområde bidro til økt realitet, og gjorde øvelsen mindre kunstig fordi soldatene
ikke kjente hverandre fra før.
I «fiendens» rekker
- Markører er viktig for reell trening. Det er ingen
vits å ha soldater på vakt som ikke gjør annet enn å
stirre i et tre, uttaler sjef for Løten HV-område Bjørn
Kåre Forbord.
Tord Tungesvik
Tord Tungesvik
√ FAKTA
Når: Uke 43
Hvor: Hamar, Løten og Terningmoen
Hvem: cirka 500 soldater fra både
innsatsstyrke Grebe og Opplandske
utrykningsområde. Løten HV-område
stilte som markører
Under øvelsen trente HV-05 på Heimevernets hovedoppgave, å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
Sikring av Statens Hus i Hamar sentrum
og Vernepliktsverket på Storhamar sto
derfor sentralt under øvelsen.
Kaptein Forbord er engasjert, og når han ser
en mulighet griper han den. Slik ble det til
at han frivillig meldte på Løten HV-område
til markørtjeneste under øvelse Hedmarken.
- Jeg er veldig positiv til markørtjeneste. Når
vi får markører mot oss på øvelse blir det
lettere for mine soldater å se helheten fordi
de har vært markører selv. Markørtjeneste
er en veldig god måte for soldatene å lære
på. I tillegg får vi flere befal som hjelper til
på soldattreningen, da de ikke trengs ute
på markørtjenesten, sier kaptein Forbord.
Soldatene ble delt i to grupper, der den ene
fungerte som markører, mens resten trente
på soldatdisipliner. Etter to dager byttet
gruppene.
Demonstrasjoner, forskansing i hus,
slåsskamper og hissig diskusjoner var noen
av utfordringene soldatene måtte bryne
seg på. - Markørrollen var en spennende
erfaring. Det ga oss ny innsikt i hvordan en
HV-soldat bør opptre mot rasende sivilister,
ettersom vi selv opplevde hva som trigget
og hva som virket dempende, forteller soldatene Øyvind Johnsen, Stian Sebuøygard,
Morten Midtlien, Jon Magne Sjøend og
Christian Sandberg. Gjennom markørrollen
fikk de også se hvordan alle ledd i troppene
de spilte mot fungerte. Slik satt markørene
igjen med fornyet og konkret militær
lærdom.
Jonas Sundquist
Jonas Sundquist
Desember 2011 // HV-bladet 31
AVMELDING: Områdesjef kaptein Øystein Skottyr holder øvelsens første oppstilling.
TRAVEL: Adm.off. Stian Størsth er en kar
med mange gjøremål.
SKYTEBANEN: Kruttrøyken ligger tett over skytterbanen i det fine novemberværet.
November-SOLdater
Mandag 14. november troppet 113 soldater opp til
øvelse på Heistadmoen, ulykkestallet tretten hadde
ingen påvirkning på værgudene denne gangen.
Heistadmoen strålte i vakker vintersol.
PATRULJELØP: November-solen strålte hele
øvelsen, her ser vi lag 3 fra tropp 1 under det
avsluttende patruljeløpet.
32 HV-bladet // Desember 2011
ALT ER LOV: I krig og fred er alt lov, her googles det intenst på en av postene under
patruljeløpet.
KALDT: Med elleve minus på stokken kom
forsvarets nye baclava til stor nytte.
LÆRERIKT: Soldatene får prøve seg på filmskytterbanen. Etter endt scenario gikk man igjennom den realistiske øvelsen. Tilbakemeldingene her var at dette var svært lærerikt.
Heistadmoen er en av de utvalgte leirene
som det satses på. Her trener både befalselever, gardister og HV-soldater. Et tegn på at
leieren blir mer brukt, er den gode maten
kantinepersonellet disket opp med under de
fire dagene HV-soldatene trente her.
gen til skipet «Full City» utenfor Langesund.
– Selv om mange av soldatene var på ferie
i utlandet, ringte mange og meldte seg til
tjeneste, uttaler kaptein Øystein Skottmyr,
som har vært områdesjef i 20 år og ikke har
noen planer om gi seg enda.
HV03-211
Øvelsen
Nedre Telemark HV-distrikt er en av avdelingene som har hatt flest øvelser. Distriktet
har også vært med på reelle oppdrag som
flommen i Kongsberg i 2007 og grunnstøtin-
– Årets trening er en ordinær repetisjonsøvelse der ferdighetene til enkeltmann og
lagene står i fokus, forteller Skottmyr i et
hektisk, men muntert møte med områdesta-
STAB: Personelloffiser Knut Henning Buen,
en mann å stole på.
STAB2: Kontoret til personelloffiser Knut Henning Buen ble «nntatt» av områdets økonomi
avdeling. Fra venstre ser vi påtroppende økonomi assistent Kjetil Sjetne, økonomi assistent
Rune Tollnes, Knut Henning Buen og assisterende assistent Ronny Jørstad.
ben. Soldatene skal øves i samband, sanitet,
orientering, skyte- og vaktpost-ferdigheter.
Øvelsen avsluttet med patruljeløp torsdag,
der ukens leksjoner skulle prøves.
Bilder forteller mer enn 1000 ord, her presenterer vi noen av mannskapene, stemningene
og hendelsene under øvelsen.
Per Stian Johnsen
Per Stian Johnsen
Desember 2011 // HV-bladet 33
Fokus på sikkerhet
I høst har 26 representanter fra Heimevernet
blitt kurset i sikker
ammunisjonsforvaltning
på Forsvarets Ammunisjon
– og EOD skole (FAES) ved
Sessvollmoen.
MARSJ: Flyttingen fra Oslo til Terningmoen fant sted 12. desember, hvor staben ble ønsket velkommen av både GIHV og Generalmajoren i
Hæren (GIH).
HVST i Elverum
Høsten 2010 ble det bestemt av Heimevernsstaben
(HVST) skulle flyttes ut av Oslo. I midten av desember
var de på plass i Elverum.
allerede eksisterende, sier oberstløytnanten.
Her kan Kristoffersen fornøyd konstatere at
HV-staben vil få benytte topp moderne
kontorlokaler i tiden fremover.
Marsjerte inn i leiren
12. desember marsjerte HVST inn i Terningmoen leir, like utenfor Elverum sentrum. Flyttingen er en del av ideen om et desentralisert
forsvar, hvor også Hæren, Sjø- og Luftforsvaret
har flyttet ut av hovedstaden.
God kompetanse
Stabssjef i HVST, flaggkommandør Ketil Olsen,
er blant de som har deltatt i flytteprosessen.
– Jeg har sett frem mot flyttingen, og tror
tiden i Elverum blir spennende, sier Olsen.
– Flere i staben pendlet fra mjøsområdet da vi
holdt til i Oslo, og disse har endelig kommet
hjem.
Nå er flaggkommandøren selv ukependler,
og han er ikke alene; 23 av 30 ansatte har sagt
seg villige til å pendle til Elverum, noe flaggkommandøren er godt fornøyd med.
– Slik beholder vi mye god kompetanse,
og vi har også fått tilført mye nytt, lokalt og
kompetent personell. Staben består i dag av
45 ansatte, forteller han.
34 HV-bladet // Desember 2011
- Vi ønsker å skape et kraftsenter for Heimevernet i Elverum, og av den grunn har generalinspektøren i HV (GIHV), generalmajor Kristin
Lund, foreslått å flytte HV-skolen på Dombås
til samme område, fortsetter stabssjefen.
Han understreker at når skolen er nærmere
Østerdsalen garnison, vil det skapes gode
synergier mellom HV-stab, skole og utviklingsavdelinger. – Her må riktignok en del på
plass, innrømmer Olsen.
Moderne lokale
Det er oberstløytnant Terje Kristoffersen som
har hatt det formelle flytteansvaret i HVstaben.
– Det har først og fremst innebåret problemer i tilknytning til fasiliteter som kontor og
bosted til pendlerne, forteller han.
– Dette medførte at vi måtte se på hvor
mange som skulle jobbe fast i staben, og
hvor mange av disse som kunne pendle.
Videre har en vurdering av byggene i leiren
blitt gjennomført. Konklusjonen ble at staben
heller skulle få nye lokaler heller enn å bruke
På innflytningsdagen marsjerte HV-staben
sammen med GIHV inn i Terningmoen leir
i samlet tropp. Der ble de blant annet møtt
av ordføreren i Elverum og generalinspektøren i Hæren (GIH), som sto for den offisielle
overrekkelsen av stabens nye lokaler. GIHV
selv uttrykte at hun satte pris på å få staben
ut i distriktet, og at hun så frem til å bidra i
Østerdal garnison.
HVSTs adresse i Elverum:
Besøksadresse:
HVST
Terningmoen
2411 Elverum
Postadresse:
HVST
Postboks 800
Postmotak 2617 Lillehammer
Jonas Sundquist
Heimevernet
- Hensikten med kurset er å opplyse om
rutiner, regelverk og de rammene som
allerede er satt. I tillegg til å heve kompetanse
og holdninger knyttet til forvaltning av
ammunisjon, påpeker Heimevernets
sikkerhetsinspektør, oberstløytnant Trond
Albert Fure. Han legger til: - Ulykken utenfor i
Harstad i juni, hvor skarp – og øvingsammunisjon ble sammenblandet, har
blitt konstatert som et engangstilfelle, og er ingen gjennomgående trend. Allikevel ønsker
vi å understreke at vi tar slike
sikkerhetsbrudd alvorlig, og det
har dannet grunnlaget for kurset.
Deltakermassen var spredt fra nytilsatte, til
PRAKSIS: Under den praktiske delen av kurset inspiserte elevene et ammunisjonslager
de som har jobbet med ammunisjonshåndtering i over 20 år. For mange var det derfor
mye repetisjon, for andre var det mye nytt .
Instruktørenes kompetanse på
ammunisjonsforvaltning var på et
meget høyt nivå. Etter endt kurs var
likevel tilbakemeldingene fra
deltakerne at kurset burde ha
vært mer vinklet mot Heimevernet. Det var ønskelig med
mer praksis og mindre teori, i tillegg
til flere oppgaver og diskusjon rundt
nødvendig rutiner i HV.
Rittmester Geir Haakon Svendsen var en av
HV-01 sine representanter på kurset.
- Jeg tror aldri det har vært kurs i ammunisjonsforvaltning tidligere, så det er på mange
måter hensiktsmessig og det har vært greit å
få en skikkelig innføring i rutinene. Likevel er
det en del av oss som kan det meste fra før,
og som til enhver tid har utvist god sikkerhet,
konstaterer Svendsen.
Heimevernet
Ola Lysberg
Norges Lotteforening
Vi i
Equipnor
vil gjerne
få takke
Vi i Equipnor vil
gjerne få takke for et
godt samarbeid i året
som har vært og ønsker
dere alle en riktig god
jul og godt nyttår!
www.equipnor.no
Er du en vanlig selvbevisst kvinne over 16 år?
Hva får du?
Hva gir det deg?
Nysgjerrig?
Spør oss
Mail:[email protected]
Jenter som tør
- vil
- kan
www.lottene.no
Desember 2011 // HV-bladet 35
Første gang
på Gram
Sjøheimevernskommandoen
deltok for første gang på
øvelse Gram.
For første gang har Sjøheimevernskommandoen deltatt på Forsvarets operative
hovedkvarters årlige kommandostabøvelse, øvelse Gram.
- Sjøheimevernskommandoen er med
på denne øvelsen fordi vi har behov for å
trene våre oppgaver som en taktisk kommando, og for å vise vår relevans overfor
hovedkvarteret, sier kommandørkaptein
Svein Jarle Jacobsen, sjef for Sjøheimevernskommandoen.
Trener taktisk
TIL KAI: Olav Tryggvason en like effektiv plattform på kjøl og til kai.
BRO: Lars Ellingsen til venstre er svært fornøyd med det nye fartøyet.
Effektivt kailigge
Sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason ligger til kai i
Harstad midt under en øvelse. Der skal den faktisk ligge
en god del.
– Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef for SHVgruppe Nord-Norge. Har HV kjøpt katta i
sekken når de nye, dyre og store fartøyene
ligger mye ved kai?
– Nei, på ingen måte. Det er faktisk veldig
mye aktivitet i og rundt fartøyene. Også
ved kai. Begge våre fartøy i Reineklassen,
Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte, er
flytende klasserom. Besetningen er ved
behov instruktører for de som er inne og øver.
Slik som denne uken (uke 45, red. anm) når
Nord-Troms SHV-område er inne til trening i
Harstad. Mye av det vi driver med er teoriopplæring og prosedyretrening. Det gjøres like
godt ved kai som ute på sjøen.
– Hvilke fag snakker vi om da?
– Besetningen om bord kan det meste som et
SHV-område skal trenes i. Er det et fagområde
områdebefalet ikke dekker, så vet besetningen som regel det som trengs å vite, og stiller
som instruktører. Teori som for mange fast
ansatte offiserer er selvfølgeligheter, vil ikke
være det for personell i et SHV-område som
ikke har trent på flere år. Vi bruker for eksempel mye tid på fag som samband, sanitet,
36 HV-bladet // Desember 2011
sjømannskap, bildeoppbygging, og kanskje
ikke minst maritim maktanvendelse, både i
teori og praksis.
– Kan du utdype dette?
– La oss si at vi trener på å bygge opp et
sjøbilde. Altså skaper oss en oversikt over hva
som befinner seg på havet i et gitt område.
Da må vi ha ut en del sensorer. For eksempel
patruljer til lands og båter til vanns, som
observerer og melder hva de ser inn til en
kommandoplass. I dette tilfellet kommandoplassen ombord i Olav Tryggvason. De som
sitter i fartøyet og tar i mot meldingene kan
like gjerne gjøre dette ved kai, hvor som helst
langs kysten. Klasserommet og kommandoplassen tar vi nemlig med oss uansett hvor vi
er. Vi slipper da leieutgifter til noe bygningsmasse som vi hadde før, sier Ellingsen.
– SHV har fremdeles tilgang til et stort antall
rekvirerte sivile fartøyer i en beredskapssituasjon, selv om dette antallet er kraftig
redusert de siste ti årene. Hvem er det som
skal bemanne disse skøytene, fraktbåtene
og lignende fartøyer?
Det er rollen som taktisk kommando som
er i fokus på øvelsen. Staben er organisert
i en såkalt ”N-struktur”, fra N1 til N9, der
oppgaver som operasjoner, personell,
samband og planlegging er tildelt hver
sin rolle i strukturen. Hovedutfordringen
er å disponere Sjøheimevernets styrker i
forhold til de ordrene staben mottar fra
hovedkvarteret etter hvert som øvelsesscenarioet utvikler seg.
- Sjøheimevernets styrker opererer langs
hele kysten, men vi klarer ikke å dekke
alle mulige behov og oppgaver på en
gang, sier Jacobsen.
I krise og krig
– Det er primært besetninger tilhørende SHVområdene som skal om bord i de rekvirerte
båtene og bemanne disse. Hvert område
har fire fartøysbesetninger av varierende
størrelse, avhengig av hvilken fartøystype de
skal bemanne. Disse besetningene trenes på
for eksempel Olav Tryggvason for å kunne
betjene et av de sivile fartøyene. De øver da
på å løse militære oppdrag, som for eksempel
vaktoppdrag for objekter med sjøside, styrkebeskyttelse av allierte fartøy, overvåking av et
havområde innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll av utenlandsk sivil skipstrafikk. I tillegg
kommer mer detaljert trening i å betjene
våpen, samband og det å rapportere korrekt.
De fleste av de sivile fartøyene rekvireres
med navigatør og teknisk personell om bord.
Dermed er det ikke så stort behov for at besetningene tilhørende SHV-områdene trener
navigasjon på Reine-klassen, og fartøyene kan
da i deler av en treningsperiode benyttes like
godt ved å ligge til kai.
– Er det andre deler av områdestrukturen
som trener på Reine-klassen?
– Ja. Operasjonsstaben i områdene skal trenes
i både å planlegge og å lede militære operasjoner. Dette kan vi gjøre på en god måte
ved å benytte det store operasjonsrommet
på Reineklassen, og også her kan den faste
besetningen bidra som instruktører. I tillegg
får også områdenes ”visitasjonslag” mye av
sin trening og undervisning ut fra Reineklassen. Visitasjonslagene er de som skal kunne
gå om bord i utenlandske sivile fartøyer for å
kontrollere disse på vegne av norske myndigheter, på samme måte som Kystvakten gjør
til daglig i fredstid.
– Men Reineklassen skal jo ikke bare ligge
ved kai. Hva gjør fartøyet når det er ute på
havet?
– En hel del. Mye av seilingen foregår når
skipene seiler fra øvelse til øvelse. Olav Tryggvason har base i Ramsund i Nordland, og
skal primært operere mellom Kirkenes og
Trondheim. Det sier seg selv at det tar litt tid
å bevege seg over slike distanser. Fartøyene
fungerer også selv som sensorer i bildeoppbygging ved øving og trening. Altså ved
å observere og rapportere trafikk inn til en
kommandoplass. Reineklassen vil også bli
benyttet til å overvåke, beskytte, vokte og
kontrollere, på lik linje med de rekvirerte fartøyene og flerbruksfartøyene. Alt fartøyspersonell som skal trenes, både i I- og F-styrke,
kan i tillegg få noe av sin våpenopplæring- og
trening om bord på Reineklassen mens disse
seiler.
– Hva med innsatsstyrkene til SHV under
øvelser. Bruker de Reine-klassen?
– Ja visst, men for dem er fartøyene i større
grad et kommandoplassfartøy hvor sjefen
og hans stab leder operasjoner fra, enn et
klasserom. Det er et meget godt verktøy for
kommunikasjon, kontroll og ledelse, men
også, blant annet, et målfartøy/objekt for
trening for bordingstroppene tilhørende
innsatsstyrkene.
Rolf K. Ytterstad
I de to ukene øvelsen har pågått har
Forsvarets operative hovedkvarter ledet
styrkene i krig mot Rohanske styrker. Det
fiktive landet, sammen med terrororganisasjonen Balrogen, har laget problemer
for Forsvaret i stor skala. Tidlig i uken ble
Finnmark innvadert.
Jacobsen mener at Sjøheimevernet har
en klar definert rolle om det skulle bryte
ut en slik krig.
- I krise og krig er objektsikring for å
støtte landheimevernet viktig, men også
å støtte marinens operasjoner og FOHs
behov for å kontrollere kystsonen, sier
Jacobsen.
øvelse Gram er en simulert kommandostabøvelse der man øver på såkalt
kommando og kontroll. Ingen reelle
fartøy, fly eller soldater er i sving. Alle styrkebevegelser og våpenengasjementer
simuleres av et dataprogram.
Vegard Oen Hatten
Rolf K. Ytterstad
Desember 2011 // HV-bladet 37
DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE
FINNES IKKE HER OPPE
Forsvarets mediesenter Ref. 0728
38 HV-bladet // Desember 2011
MEN HER INNE
Våpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske forsvar er
summen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i
hver enkelt av oss. Og forsvarets styrke kan måles i vår vilje
til å stå opp for dem.
I dag består Forsvaret av om lag 17.000 ansatte, 10.000
vernepliktige og 45.000 heimevernssoldater. Dette er
en nasjonal beredskap som verner om mennesker,
naturressurser og infrastruktur.
Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har mye å forsvare
både til lands og til havs. Men et lands grenser finnes ikke
bare på et kart, de finnes inne i hver enkelt av oss.
Kravene til å bli en del av Forsvaret vil i årene som kommer
bli store. Nye tider bringer med seg nye trusler, og Forsvaret
skal bestå av mennesker som kan håndtere dem. Den
viktigste egenskapen vil fortsatt være den som overgår alle
typer våpen: Evnen til å bruke hodet.
Den største rikdommen vi har, er den vi ofte tar for gitt: Vår
rett til å tro, mene og si det vi vil. Denne friheten forsvarer vi
som enkeltindivider hver dag, ofte uten å tenke på det. Og
når vi gjør det, er vi også med på å forsvare de verdiene som
dette landet er bygget på.
Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les mer om
utdanning og jobbmuligheter på forsvaret.no
Desember 2011 // HV-bladet 39
Soldatrepresentant
I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg.
Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
[email protected]
Struktur for tillitsvalgte i Heimevernet? Navneendring
I neste nummer
av HV bladet håper
jeg å kunne presentere
en formell struktur for
tillitsvalgte i Heimevernet.
Helt siden Heimevernet
ble opprettet har soldater,
valgt av soldater, fungert som tillitsvalgte. Dagens forskrift til Heimevernsloven knytter imidlertid rollen til
områdeutvalget, enten som leder, nestleder,
medlem eller sekretær. På siste møte i Landsrådet for Heimevernet tok soldatrepresentantene til orde for at rollen som tillitsvalgt i
Heimevernet må bli tydeligere. GIHV vil lytte
til innspill i forhold til beskrivelse av oppgaver
og i forhold til struktur med tanke på best
mulig samhandling med Heimevernet på
rette nivå.
Den observante leser har merket seg at
denne spalten har endret navn med virkning
fra forrige nummer. «Tillitsvalgte på trykk»
kommer forhåpentligvis tilbake fra neste
nummer i form av korte aktuelle innlegg fra
Heimevernsdistriktenes soldatrepresentanter
i Landsrådet. Dette blir en god måte å presentere soldatrepresentantene på, og ikke minst
til å sette fokus på saker som er aktuelle i de
ulike distriktene.
Områdesjefen har ordet
Ørsta og Volda HV-område 11211 er eit HV-område med
motiverte, innsatsvillige og dyktige mannskap.
Området har sitt utspring i Ørsta og Volda
Kommune på Sunnmøre med henholdsvis
10400 og 8700 innbyggjarar. Ein områdestab,
stabstropp og tre overvåking og kontrolltropper utgjer styrken. Det har i alle år vore ei
klar målsetjing å ha utdanna personell i alle
stillingar i krigsoppsetjingsplanen (KOP).
Rett person på rett plass er ei utfordring som
er viktig for å løyse dei oppdrag vi skal vere i
stand til å løyse. Det er derfor viktig at områdesjefen kjenner sine soldater, snakkar med
dei og motiverar dei til si oppgåve i organisasjonen. Områdesjefen har ei stor oppgåve i å
motivere sitt mannskap til å ta kurs som krevst
i den enkelte stilling. Distriktet, HV-11, og HVskulen på Dombås, arrangerar kurs med svært
Oddbjørn Aam
Områdesjef 11211.
40 HV-bladet // Desember 2011
høg kvalitet. Mannskapa som kjem heim etter
slike kurs, har utan unntak meldt tilbake at dei
har heva sin kompetanse både militært og
sivilt gjennom denne utdanninga.
Det har dessverre blitt mindre trening for
Heimevernet dei siste åra. Trening kvart år,
som tidligare var regelen, er no avvikla. Dette
har ikkje landet råd til. Dette har vore grunnlaget for at mannskapa opprettheld motivering
og evne til å løyse oppdrag. Vårt område har
trent annankvart år siste åra, 2008, 2010 og vi
håper på trening i 2012. Vi har ein svært god
frammøteprosent på treningane, utsetjing
av årets trening er unntaket for dei fleste.
Dette kjem og av det gode kameratskapet i
området, og ikkje minst av den
gode jobben mine medbefal
gjer i planlegging og utføring
av treningane. Mannskapa føler
at treningane er meiningsfullte.
Eg er svært bekymra over
forsvarssjefens framlegg til
framtidig heimevern i dette
landet.
Ein reduksjon frå 45.000 til
30.000 mannskap, vil etter mi
meining klart svekke vår beredeskap. Det vil
vere mykje lengre avstand frå der HV-mannskapa bur og til dit dei skal løyse oppdrag, og
i tillegg færre mannskap å setje inn. Områda
vil bli færre og mykje større, og dei vil verte
leia av personell som sit langt unna, med
mindre lokalkunnskap, og ikkje har høve
til den nære kontakten med den enkelte.
Dårligere leiing og støtte av HV-områda med
resultat, dårligare beredskap.
Heimevernet er ein svært viktig del av det
norske forsvaret og har si organisering og
forankring m.a. på følgende grunnlag:
• eiga lov og forskrift lokal forankring.
• god kjennskap til oppdragsområda.
• svært rask mobilisering kontakt og hjelp til
det sivile samfunn ved behov.
Heimevernet skal være tilgjengelig på kort
varsel, og soldater med god
lokalkjennskap skal kunne ta
del i alt fra å støtte det sivile
samfunn ved katastrofer og
større hendelser, til å løyse reine
militære stridsoppdrag.
Eg er redd for at mykje av dette
vil bli vanskeleg, bortimot umogeleg, med det framlegg som
no skal til politisk handsaming.
Eg set min lit til at politikarane
vil gå imot framlegget og behalde det heimevernet vi har i dag.
Verner – Virker - Vokter
ILLUSTRASJONSFOTO: HV-område klar for årets trening i Vatneleiren.
Soldatrepresentant nyttårsforsetter
Vi er på full fart inn i det nye året. Det er
fremdeles viktige saker som angår soldatene i
Heimevernet som fremdeles er uløste:
Lønn under trening; Følgende siteres fra
gjeldende langtidsplan for Forsvaret, St.prp.
nr. 48 (2007-2008):
«Forsvarsdepartementet vil i perioden vurdere
behovet for endring av økonomisk kompensasjon for mannskaper inne til HV- og repetisjonsøvelser».
Regjeringen er ellers stolt over å ha innfridd
alle løfter i langtidsplanen. Det skulle tilsi at
vurderingen foreligger om ikke alt for lenge.
Jeg venter i spenning.
Kurs for tillitsvalgte: Kunnskap om rettigheter og plikter er avgjørende for å kunne
fungere som representant for medsoldater.
Kurset har ligget på is i flere år. Det er fremdeles verken ferdigstilt eller implementert i
treningsplaner. Dette forventer jeg at endres
med virkning fra 2012.
Bonus for innsatsstyrker: Beslutningen
om å utsette beslutningen om avviklingen
av bonusordningen kom brått på de fleste.
Det ligger i kortene at det vil komme en ny
beslutning om avvikling, videreføring eller
endring av bonusordningen. Bonusordningen
er verdifull for de fleste som har meldt seg
frivillig til tjeneste i innsatsstyrken. Jeg håper
og tror at den kommende beslutningen i
større grad tar med seg innspill fra de
innstatstyrker som denne beslutningen angår.
Refselser i Heimevernet: Treningsnivået for
2011 har vært økende sett i forhold til tidligere år. Til neste år ligger kravet til trening på
minst 50 % av områdestrukturen. Forsvarlig
saksbehandlingen innenfor disiplinær myndighetsutøvelse er viktig. Det stilles krav om
likebehandling av like saker i Heimevernet.
Det må også stilles krav til at områdeutvalgene involveres i alle saker om refselser slik som
forskriften til heimevernsloven legger opp
til. Jeg håper at jeg i løpet av det kommende
året kan melde tilbake at sentrale retningslinjer er besluttet basert på en prosess som
også har involvert valgte representanter for
soldatene.
Desember 2011 // HV-bladet 41
Landsrådets uttalelse september 2011
Heimevernet
- leverer trygghet over hele landet
Heimevernet er i dag en kompetent og kostnadseffektiv
militær organisasjon basert på verneplikt, men er helt
avhengig av å bli gitt nødvendige rammevilkår for å
beholde denne kvaliteten.
Landsrådet for Heimevernet mener den langsiktige satsingen på et landsdekkende kvalitetsreformert Heimevern, slik det framgår av
stortingsproposisjon (St.prt) 48 (2007/2008),
må videreføres.
Status
Heimevernet har fått tildelt lokalt territoriellt
ansvar for landområdene. Forutsetningene for
å oppfylle denne oppgaven er et relevant og
godt trent heimevern. Som er godt utrustet,
har evne til å reagere raskt og er tilstedeværende over hele landet. Til tross for ambisjonene i St.prp. 48 har Heimevernets oppgaver i
denne langtidsperioden ikke vært tilstrekkelig
finansiert. Dette har gått ut over trening av
styrkene i perioden.
Det var svært positivt at Heimevernet fikk
bevilget i overkant av 40 millioner kroner i
Revidert nasjonalbudsjett. Gjennom disse
midlene har Heimevernet økt gjennomført
trening fra 38 % til 45 % av mannskapene i
inneværende år og kledd opp cirka 1000 nye
HV-soldater. Heimevernet viser dermed god
evne til å oppfylle Stortingets målsettinger
og på en effektiv måte omsette midlene til
handling.
Budsjett 2012
Det er fortsatt et gap mellom pålagte
oppgaver og tildelte ressurser i Heimevernet.
Heller ikke budsjettet for 2012 gir rom for å nå
målsettingene i langtidsplanen.
En av de alvorligste konsekvensene er at stans
i tilførsel og oppkledning av personell vil gi
negative effekter for Heimevernet i 2012 og
påfølgende år. Dette vil gi Heimevernet et
etterslep som er umulig å ta igjen innenfor
de ordinære rammene. Landsrådet vil også
trekke fram at midler til kurs og kompetanseheving er redusert til et meget lavt nivå både
for 2011 og 2012. Dette gjør at HV ikke klarer
å stanse nedgangen i befal og spesialister
i styrkestrukturen. Landsrådet er bekymret
for konsekvensene av at det ikke blir tilført
tilstrekkelig nytt personell for å kompensere
42 HV-bladet // Desember 2011
for det naturlige frafallet. Dette vil medføre en
faktisk styrkereduksjon. Heimevernets fartøyer
i Reineklassen er nylig anskaffet for å fylle en
logistikkfunksjon og fungere som klasserom
ved øving av mannskaper. Det er meget
dårlig utnyttelse av denne nye kapasiteten
at Reineklassen også i 2012 får et begrenset
antall seilingsdøgn.
Landsrådet mener at summen av budsjettiltakene og overordnede føringer for 2012 vil gi
HV en redusert evne, og grunnlaget for kvalitetsreformen forlates. Heimevernet må derfor
tilføres nødvendige budsjettmidler for å
fullføre målsetningene i langtidsplanen om et
landsdekkende, kvalitetsreformert heimevern.
Innsatsstyrkene må trenes årlig. Det samme
må minimum 68 % av områdestrukturen for å
gi HV en tilstrekkelig reaksjonsevne.
Ny langtidsplan for Forsvaret
Etter terroraksjonene 22.7.2011 er alle deler av
samfunnet i ferd med å ta opp til ny vurdering
hvordan sikkerhet og beredskap faktisk fungerer og om det er satt av nok ressurser til gjennomføring av disse nødvendige oppgavene.
Dette må også være et viktig bakteppe for ny
langtidsplan for Forvaret som skal framlegges
våren 2012, og for Heimevernets ansvar og
oppgaver i forhold til samfunnssikkerhet.
Heimevernets evne til å yte bistand i akutte
krisesituasjoner er ikke ansett som en dimensjonerende oppgave. Det vil si at disse
oppgavene løser Heimevernet på vegne av
Forsvaret innenfor dagens organisasjon, uten
å få midler som spesielt ivaretar samfunnssikkerhetsarbeidet.
Landsrådet er kjent med at Generalinspektøren for Heimevernet har fått i oppdrag av
Forsvarssjefen å utrede hvilket Heimevern
hun kan få til innenfor en ramme av 1.1 milliard kroner. Denne rammen er ikke blitt endret
etter 22. juli, og Landsrådet er sterkt bekymret
for at arbeidet med beredskap nok en gang
blir en salderingspost og en «venstrehåndsoppgave» sett fra Forsvarssjefens side.
Landsrådet vil sterkt anbefale at HVs støtte til
det sivile samfunnet også blir en dimensjonerende oppgave og at nåværende prinsipp
endres i ny langtidsplan for Forsvaret. Det må
settes klare mål for Heimevernets bidrag til
samfunnssikkerhetsarbeidet og kontakten
med det sivile samfunnet (såkalt sivil-militært
samarbeid), samtidig som framtidige budsjetter må ta høyde for dette.
Distriktsstrukturen
Landsrådet mener det er en stor fare for at
Forsvarssjefen vil foreslå en reduksjon av antall
HV-distrikter i ny langtidsplan, siden rammen
på 1,1 milliard ikke gir rom for både dagens
struktur og trening av 50 % av områdestyrkene. Landsrådet er enig i at en ikke former
framtidas Heimevern gjennom å bruke “ostehøvel”, men faktisk må gjøre reelle prioriteringer for å skape en balanse mellom produksjon og struktur i Heimevernet. Landsrådet
vil imidlertid sterkt fraråde en større nedskalering av distrikts- og områdestrukturen for å
oppfylle Forsvarssjefens budsjettretningslinjer.
Konsekvensene av et nedskalert Heimevern
vil bli at “det lokale fotavtrykket” ikke opprettholdes, med langt færre HV-distrikter og
en betydelig mindre HV-styrke. Evnen til å
ivareta det territorielle ansvaret vil bli vesentlig redusert, noe som vil få konsekvenser for
hele landets forsvarsevne og tryggheten i
samfunnet. Ikke minst vil det gå ut over det
sivil-militære samarbeidet som samfunnssikkerhet og beredskap.
Landsrådet vil understreke at HV må ha en
reaksjonstid som er i tråd med samfunnets
forventninger. I så måte må det stilles spørsmålstegn ved om en reaksjonstid på sju dager
for områdestyrkene er relevant i dagens
samfunn. Det er sterkt ønskelig at ny langtidsplan tar høyde for en kortere reaksjonstid.
VERNER VOKTER VIRKER: Landsrådet for Heimevernet var samlet på Heistadmoen 9. -10. september.
Trening og materiell
St. meld 48 (2007/2008) forutsetter en årlig
øving på minimum 50 prosent av områdestyrkene. Landsrådet forutsetter at dette
ambisjonsnivået videreføres i ny langtidsplan
med tilstrekkelig finansiering.
Måltallet på 50 prosent trening er et gjennomsnittstall. Det må være innenfor GIHVs
ansvarsområde å sette delmål for denne
treningen og gjennomføre den på en måte
som gir størst mulig effektivitet for HV og
ivaretar HVs reaksjonsevne. Det gjelder både
hvilke kategorier som skal trenes, når og på
hvilken måte.
Dersom det ved inngangen til en ny langtidsplan vil være et større etterslep på oppkledning av mannskapene og manglende avdelingsmateriell, vil det være undergravende for
HV s mulighet til å oppfylle sine framtidige
mål. Landsrådet forutsetter at HV settes i
stand til å løse sine framtidige oppgaver, både
med materiell og nødvendig støttestruktur.
Oppsummering
Heimevernet har gjentatte ganger vist at
det er i stand til å produsere og levere den
tryggheten samfunnet forventer. Landsrådet
mener at det er en grunnleggende forutsetning at framtidige rammevilkår må gi rom
for reelt å ivareta lokalt territorielt ansvar for
landområdene og støtte det sivile samfunnet,
både når det gjelder budsjett 2012 og ikke
minst i ny langtidsplan. Også støtten til det
sivile samfunnet må bli dimensjonerende for
Heimevernet.
Heimevernets distriktsstruktur er en forutsetning for å ivareta Forsvarets lokale fotavtrykk
og det sivil-militære samarbeidet. Dagens
struktur med 11 distrikter gir grunnlag for
trygghet i hele landet. Landsrådet vil advare
sterkt mot å rive ned denne grunnmuren av
sikkerhet og beredskap. Alle deler av landet
må ha rett til denne tryggheten.
Med vennlig hilsen
Landsrådsmøte
Fra 9. til 10. september var Landsrådet for Heimevernet samlet på
Heistadmoen i Kongsberg.
Her ble forsvarssjefens fagmilitære råd,
Forsvaret i 2012 og Heimevernets plass
i samfunnet diskutert.
Generalinspektøren for Heimevernet,
Kristin Lund, og representanter fra
HV-distriktene, samt Landsrådet var
til stede. Leder for Landsrådet Gerd
Kristiansen ønsket velkommen. GIHV,
samt sjef for HV-03, Vidar Dahl, talte
til rådet. Siste dag holdt statssekretær
Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet et innlegg rundt HVs posisjon
og oppgave i samfunnet i fremtiden.
Under møtet var det stort engasjement,
og mange meninger om fremtiden til
Heimevernet.
Gerd Kristiansen
Landsrådsleder
Desember 2011 // HV-bladet 43
DRIFT
Sjef driftavdelingen
Oberst Stig Myrvang
D​ riftsavdeligens hovedoppgaver er:
• Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring
• Drifting og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA)
• Organisasjonsforvaltning
• Personellforvaltning
• Kontinuerlig forbedring og rapportering
• Intern drift av Heimevernsstaben
Kvitteringsfornyelse av våpen
– et nødvendig onde?
Drift av Heimevernet i 2012
Økt trening av områdestrukturen står sentralt for HV i
2012. Kurs og befalstrening vil da bli redusert.
Heimevernet ble i 2011 tilført 40 millioner
kroner i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Dette
for å øke årlig trening av områdestrukturen,
samt oppkledning av nytilført personell med
personlig utrustning og bekledning (PBU).
Det konkrete resultatet av disse midlene er årlig trening av 28 HV-områder og oppkledning
av cirka 850 soldater. I sum vil i overkant av 45
prosent av områdestrukturen gjennomføre
årlig trening i 2011.
Den positive trenden i trening og øving av
områdestrukturen fortsetter også i virksomhetsåret 2012, som er det siste året i inneværende langtidsplan (LTP 09 - 12) for Forsvaret.
I forslaget til stortingsproposisjon for budsjettåret 2012 er Heimevernets planramme på
1109 millioner kroner.
Innenfor denne planrammen er rom for å
gjennomføre følgende hovedoppdrag og
aktiviteter:
• Årlig trening for minimum 50 prosent av
HV-områdene, med prioritet til de områdene
som ikke har vært øvet i langtidsperioden. Det
er i budsjettsammenheng planlagt med fire
tjenestegjørende dager for mannskaper og
44 HV-bladet // Desember 2011
seks tjenestegjørende dager for befal.
Det er verd å merke seg at regjeringen legger
opp til at minimum 50 prosent av områdestrukturen skal øves årlig fra og med 2012,
slik at hele områdestrukturen trenes over en
toårsperiode.
• I 2013 planlegger Heimevernet å trene den
andre halvdelen av HV-områdene.
Generalinspektøren for Heimevernet har på
bakgrunn av dette forholdet pålagt distrikter/
kommando å gjennomføre befalstrening i
2012 med de områdene som skal gjennomføre årlig trening i 2013.
• Innsatsstyrkene skal videreføres på samme
nivå som i 2011. Unntaket er de innsatsstyrkene som har en personelloppfylling på under
75 prosent. Disse styrkene har fått i oppdrag å
rekruttere personell inntil 75 prosent oppfyllingsgrad. Innsatsyrkene skal i snitt trene 15
tjenestegjørende dager for mannskaper og
20 tjenestegjørende dager for befal. Region
1, 2 og 3 skal sette sammen hver sin innsatsstyrke på cirka 250 soldater for deltakelse på
øvelse Cold Response 2012. Disse styrkene
vil gjennomføre en strategisk forflytning til
øvingsområde i Troms.
• Det gjennomføres fire regionsøvelser. Disse
er øvelse Mjøsa ved HV-05, øvelse Bjørgvin
ved HV-09, øvelse Mørejarl ved HV-11 og
øvelse Jerv ved HV-17. Generalinspektøren for
Heimevernet planlegger med at alle distriktsstaber og SHV-kommando skal delta på
stabsøvelse GRAM i 2012.
Det er innefor planrammen marginalt med
midler for gjennomføring av kurs og kompetanseheving på lokalt og regionalt nivå. Disse
aktivitetene må planlegges som risikoaktiviteter i 2012. Generalinspektøren for Heimevernet har imidlertid besluttet å prioritere midler
til Heimevernets skole og kompetansesenter
(HVSKS) slik at kursaktivitetene videreføres på
2011 nivå.
Heimevernet har for 2012 fokus på økt trening av områdestrukturen. For å få til denne
prioriteringen er det en rekke områder som
redusert eller kuttet for å komme innenfor
budsjettrammen, spesielt kurs og kompetanse på regionalt og lokalt nivå er redusert i
2012. Det er med andre ord ikke samsvar mellom summen av oppdrag og planrammen.
Heimevernsstaben ønsker alle HV-venner et
godt trenings- og øvingsår i 2012.
Oberst Stig Myrvang
Sjef Driftsavdelingen
I løpet av 2010 og deler av 2011 har mannskap og befal
i Heimevernet blitt tilskrevet for å gjennomføre
kvitteringsfornyelse av personlig utleverte våpen.
Deler av strukturen har re-kvittert ved personlig fremmøte i forbindelse med årlig trening.
Prosessen har vært omfattende og tidkrevende, og det har kanskje med rette blitt reist en
del spørsmål rundt nødvendigheten av en slik
prosess. For å kunne besvare det spørsmålet
er det viktig at man sier litt om bakgrunnen
for prosessen.
det avdekket at feil fra de gamle systemene
også ble konvertert inn. Således var det særdeles viktig for Forsvaret og Heimevernet å få
avdekket den riktige status per våpennummer, samt å sørge for at stamdata mot person
ble oppdatert. Den eneste rette metoden for
å avdekke riktig status var derfor å kontakte
alle i Heimevernet.
Forsvaret har etter politiske beslutninger
startet med innføringen av et felles integrert
forvaltningssystem som skal understøtte
Forsvarets virksomhet. Denne prosessen
gjennomføres stegvis ved at det innføres
forskjellige forvaltningsmoduler til forskjellig
tid. Heimevernet implementerer de samme
modulene som Forsvaret for øvrig, og har
blant annet gjennomført en kontroll av de
stamdata som ligger i systemet. I denne sammenheng er stamdata samsvar mellom fysisk
utleverte våpen og registerte data i forvaltningssystemet på person og våpennummer.
Stamdata ble konvertert inn fra de gamle
regnskapssystemene som Heimevernet benyttet. Gjennom den pågående prosessen ble
Når status nå er avdekket og stamdata oppdatert er det nærliggende å spørre om hvordan Forsvaret/Heimevernet skal opprettholde
riktig status for fremtiden. Her er det kravene
i forvaltningsbestemmelsene som må legges
til grunn. Rent generelt er våpen, sammen
med øvrig bekledning og utrustning som er
disponert mot en person, et personlig ansvar.
Ansvaret for at materiellet blir oppbevart og
forvaltet riktig tilligger personen uavhengig
om kvitteringsfornyelse er gjennomført
eller ikke. Det er derfor Forsvarets behov for
regnskapsmessig kontroll som er styrende
for hvordan Heimevernet må forholde seg
vedrørende kvitteringsfornyelser. På lik linje
som at Staten avkrever en selvangivelse innen
godtgjørelser og fradrag, avkrever Forsvaret
en bekreftelse på at stamdata stemmer.
Spørsmålet om nødvendigheten av kvitteringsfornyelse er da besvart. Det er nødvendig å gjennomføre kvitteringsfornyelse for å
få bekreftet at stamdata (våpen mot person)
stemmer.
Denne bekreftelsen gjennomføres ved at
personellet gjennomfører kvitteringsfornyelse ved fremmøte til årlig trening, eller ved
at tilsendte blankett returneres ferdig utfylt.
Man kan også med rett hevde at vi i 2011
bør kunne gjennomføre denne bekreftelsen
elektronisk, enten ved å gå inn via «Min Id»
eller andre elektroniske løsninger, men en slik
løsning er i skrivende stund ikke på plass.
For å summere opp, Heimevernet må på
regulær basis bekrefte at stamdata stemmer.
Måten Heimevernet har besluttet å gjennomføre dette på er å gjennomføre kvitteringsfornyelse av alle utleverte våpen, enten gjennom
personlig fremmøte på trening eller ved at
personellet returnerer en kvitteringsfornyelse. Heimevernet ber om forståelse for valg
av metode og anmoder alle om å returnere
tilsendte blanketter så fort som mulig.
Major Gunnar Laugen
Desember 2011 // HV-bladet 45
PLAN
Sjef planavdelingen
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Plan- og strukturutviklingsavdeligens hovedoppgaver er:
• Utarbeide GIHVs policy, prioriteringer og føringer, utdanning, trening og øving.
• Bidra med innspill til Forsvarets overordnede dokumenter og planverk.
• Forestå Heimevernets langtidsplanlegging og strukturutvikling.
• Forestå strategisk planlegging og prosjektering av eiendom, bygg og anlegg og materiellanskaffelser.
• Kartlegge behov for evaluering og analyse av Heimevernets avdelinger og kapasiteter.
• Forstå samabeidet med forsvarsgrener og deres planleggings- og utviklingsmiljø.
Beredskapsarbeid i Heimevernet
Øvelse Kysten
Heimevernets beredskap er regulert gjennom klartider gitt av
Forsvarsdepartementet (FD). Innen den angitte klartiden skal
avdelingene ha møtt, fått sin utrustning og de skal være trent
for de oppdragene de skal være i stand til å løse.
Avdelingene skal være i stand til å yte bistand
til sivile myndigheter på svært kort varsel
uten våpen. Dette kan omfatte leteaksjoner,
ulykker, naturkatastrofer og lignende. Slik
bistand er imidlertid ikke styrende for hvordan
Heimevernet organiseres og gjennomfører
trening.
Ved akutte kriser i samfunnet, kan det også
være behov for væpnede styrker på kortere
varsel enn klartidene tar høyde for. I slike situasjoner påligger det militære sjefer å støtte
samfunnet for med den kapasitet hun/han er
i stand til å etablere. 22. juli 2011 ble deler av
Heimevernet stilt overfor dette kravet. Erfaringene viser at HV-soldatene stiller tjenestevillig
opp på svært kort varsel når dette kreves.
Samtidig ble evnen til å sette opp militære
avdelinger hurtig og uten forvarsel, satt på
prøve. Her viser erfaringene at det innenfor
enkelte områder finnes forbedringspotensial.
Våre øverste militære myndigheter har for en
god stund tilbake tatt initiativ til å se på ulike
forhold knyttet til beredskap. Hendelsene 22.
juli gjør imidlertid at dette arbeidet har blitt
tillagt ytterligere vekt.
Planverk for styrkeoppbygging
Evnen til å sette opp avdelinger innenfor
gitte klartider bygger på en rekke forhold:
Eksempelvis personellets tilgjengelighet,
avdelingens treningsstandard og ikke minst
tilgjengelighet på materiell og forsyninger.
HV-distriktene og SHV-kommandoen har sin
hovedplan for styrkeoppbygging (HSO) som
beskriver og regulerer styrkeoppbyggingen.
HSO danner igjen grunnlag for enhetsplaner
for styrkeoppbygging (ESO). Den beskriver og
regulerer oppsetningen og treningen av det
enkelte HV-området og den enkelte I-styrke
i landet.
Generalinspektøren for Heimevernet har
iverksatt revisjon av planverket for styrkeoppbygging. Heimevernets overordnede HSO
vil komme ut i revidert utgave for 2012. For
avdelingene i heimevernet vil dette innebære
GIHV for en dag
Nå har DU en gylden mulighet til å ta
del i ledelsen av Norges største militære
organisasjon.
Finner DU alle fem generalmajordistinksjonene gjemt i bladet kan DU
bli trukket ut til å få et unikt innblikk i
generalinspektøren for Heimevernet,
Kristin Lunds hverdag. DU tar over
ledelsen, og får bli med på en
spennende dag som GIHV.
Send inn postkort, eller mail inn
svarene, og DU kan vinne denne
46 HV-bladet // Desember 2011
eksklusive opplevelsen.
Skriv på postkort eller mail på hvilke
sider du fant generalmajor-distinksjonene, og delta i konkurransen om å
bli GIHV for en dag!
Mail svar til:
[email protected]
eller send svar til:
HV-Bladet
HVST
Postboks 393
2403 Elverum
nye og betydelig mer konkrete forutsetninger
for planverket enn tidligere.
Beredskapskontroll
Temaet beredskap omfatter ikke bare
styrkeoppbygging. Heimevernet har også
planer for handling ved akutte situasjoner
som krever våpenbruk, altså mer krevende
oppdrag enn støtte til sivile myndigheter ved
ulykker og naturkatastrofer.
Heimevernet skal gå gjennom rutiner for
regelmessig gjennomgang av alle forhold
knyttet til beredskap. Denne beredskapskontrollen vil omfatte planverket knyttet til
handling ved akutte situasjoner og planverket
for ordinær styrkeoppbygging.
Fokus vil være på forhold som påvirker evnen
til å stille i henhold til gjeldende klartider, og
på evnen til å håndtere uforutsette
situasjoner. Samtlige HV-distrikt vil i løpet av
2012 bli kontrollert.
Oberstløytnant Stein Sanner, Sjef
materiell- og strukturutviklingsseksjon
FINN OG VINN!
?
I uke 47 arrangerte HV-14 øvelse Kysten. Innsatsstyrke
Heron hadde høyt fokus på støtte til politi under terror
og krisesituasjoner, og å overta sikring av viktige samfunnsfunksjoner.
- Heron er ute i feltet og øver på opptreden
på vaktpost. De sikrer også objekter, har
oppklaring av områder og overvåker fienden.
Samtidig er det mye å gjøre for oss her ved
basen på Drevjamoen, sier distriktssjef oberstløytnant Tor Edvald Aal.
Nestkommanderende i distriktet, stabssjef
major Magne Larsen, opplyser at hensikten
med øvelsen er å bidra til videreutvikling
av operativ forståelse. Trene samarbeidsog koordineringslinjer mellom distriktet
og eksterne samarbeidspartnere. Militære
avdelinger skal spesielt øve på kommando og
kontroll, planprosesser, samarbeidsrutiner og
engasjementsregler.
- Øvelsen dreier seg i hovedsak om samarbeid
med politiet. Vi kjører også et samarbeid med
havnefogden angående sikring av havnen,
samt oljevernsbasen, sier Sjef i Heron, major
Svein Richard Rogne, og legger til at øvelsen
var etterspurt av både politiet og havnevesenet.
- Vi har utdannet en egen gruppe markører,
de kalles figuranter. Med gode markører blir
det bedre øving. Figurantene opptrer som om
casen skulle vært på en filmskytebane, hvor
soldatene som står vakt virkelig får prøvd seg
på maktanvendelse, sier Aal.
- Dette er en forberedende øvelse til Cold
Respons i slutten av mars, sier Aal. – Øvelse
Kysten har gått bra, men det er jo ingen vits å
trene hvis alt går etter planen. Et aggregat ble
slått ut og det oppsto noen småproblemer
vi måtte håndtere, men det ligger jo trening i
det også. Vi har fått noen nye soldater i Heron
som det er godt å få integrert i styrken før
Cold Respons, avslutter Rogne.
√ FAKTA ØVELSE KYSTEN:
Øvelse Kysten fant sted på Helgeland, og
strakte seg mellom Mo i Rana, Drevjamoen leir ved Mo sjøen og Sandnessjøen.
Deltagerne var innsatsstyrke Heron og
distriktsstaben med mobiliseringstillegg.
Totalt deltok cirka 170 befal og mannskaper fra HV-14 på øvelsen.
Tilfeldig samarbeid
Samtidig som HV-14 arrangerte
øvelse Kysten var årest største
militære øvelse i Norge, FlotexSilver, allerede godt igang.
Dette var noe begge parter
utnyttet og øvelsene ble i noen
grad kombinert.
Det var de Nederlandske amfibiestyrkene
ved øvelse Flotex-Silver som fant veien inn til
Helgelandskysten der HV-14 hadde sin egen
øvelse.
Ikke planlagt
Distriktssjef i HV-14 oberstløytnant Tor Edvard
Aal forteller at øvelsene ikke var samkjørt,
men når de går felles i tid og sted er det
en enkel måte å samarbeide på uten store
forberedelser.
- Parallelt med vår øvelse kjører Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) øvelse FlotexSilver, som er en maritim øvelse med Nato
avdelinger. Nederlenderne øver på landgangsoperasjoner. Vi kombinerer i noen grad
sanitetsstøtte, militærpoliti(MP) oppdrag og
markørapparat tilknyttet landgangsoperasjoner. Det er en god opptrapping mot øvelse
Cold Respons, sier Aal.
Brukes som «fiende»
- Vi bruker Nederlenderne som et spill der
de er fienden. Vi observerer og følger med
på hva de gjør. Vi støtter dem også med et
skarpt sanitetslag. Selv om de er i Heron er
de ikke med på vår øvelse, men passer på om
noe skulle gå galt på Flotex-Silver, sier sjef
i innsatsstyrke Heron, major Svein Richard
Rogne.
Ola Lysberg
Ola Lysberg
Desember 2011 // HV-bladet 47
tilbakeblikk
50
25
(HV 12 sikret Norge)
Gull i patrulje-VM
Lesernes spalte
– Militær nekting
Det ble igjen HV 12 – denne
gangen med en etnedøl i spissen
– som sikret Norge gull i patruljeVM. Mesterskapet ble avviklet i
Andermatt i Sveits siste søndag
i februar, og Norges 1.-patrulje
som besto av fenrik Mikkjel Thon,
H. M. Kongens Garde, korporal
Årstein Berg og soldatene Olav
Storli og Rolf Gaustad, alle fra
HV 12, Sør-Trønderlag, vant en
overlegen seier – og forsvarte
med glans Stokken-patruljens
mesterskap fra Saalfelden i fjor.
Denne gangen kreves det rett
til situasjonsbestemt nekting. På
sett og vis er det ikke så vanskelig
å innrømme dette kravet. Særlig
for de vernepliktige må det være
litt av et tankekors, kanskje en dag
å måtte dele grop med én som
egentlig er en militærnekter. Han
vil neppe være den mest ønskelige
våpenfelle. Da er det bedre å slippe
å ha dem i avdelingen.
Nr. 3 mars 1961
Etter et velberegnet løp og med
fullt hus på skytebanen, kom vår
vinnerpatrulje inn godt og vel 2
½ minutt for Sveriges 1. patrulje,
MINNEORD
Nr. 10 Oktober 1986
som tok 2. plass bare 4 sekunder
foran Sveits II. Sveitserne som
hadde startnummer foran både
svenskene og nordmennene,
gjorde en ypperlig innsats da de
klarte å sikre seg bronse – til tross
for et skibrekk som kostet dem
minst 1 minutt.
Norges 2.-patrulje, med fenrik Ingvar Bøe som fører, ble nr. 8, og vår
reservepatrulje, som ble ledet av
oberstløytnant Gunnar Giljarhus,
hadde en sluttid som ville ha gitt
dem 10.-plassen. Det deltok 18
patruljer fra 8 nasjoner.
tide at det gjøres noe med den
motsvarende borgerrett: De som
krever seg strøket fra de militære
ruller, bør derfor samtidig strykes
fra valgmanntallet. Og de bør
være utestengt fra stemmeretten
så lenge som de normalt skulle
ha stått i mobiliseringsoppgjøret,
de vil si til de er 35 år.
Men skal verneplikten uthules
ytterligere, så er det sannelig på
Til minne om Erik Gjems-Onstad
Motstandsmann under krigen og tidligere kaptein i
Heimevernet, Erik Gjems-Onstad, døde 18. november
2011, 89 år gammel.
Gjems-Onstad var høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig, med blant annet ST. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske MBE, i tillegg
til Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd.
Erik Gjems-Onstad dro til England i 1941. Der ble han
med i britisk Special Forces, Norwegian Independent Company (senere kalt Kompani Linge). Han ble
sersjant i 1943, og fenrik i 1944. Gjems-Onstad ble
beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen LARK som organiserte hjemmestyrkene i
48 HV-bladet // Desember 2011
Trøndelag. Erik Gjems-Onstad ble etter hvert leder av
organisasjonen, og dermed sjef for Milorg i Trøndelag. Han var også med å starte DURHAM i 1944, en
gruppe som drev med psykologisk krigføring mot
tyske soldater. Mot krigens slutt deltok og ledet han
flere sabotasjeaksjoner, spesielt rettet mot jernbanestrekninger som ble benyttet av tyske tropper.
Gjems-Onstad var etter krigen høyesterettsadvokat
og stortingspolitiker. Han regnes også som grunlegger av ”Den store styrkeprøven”, sykkelrittet mellom
Trondheim og Oslo, hvor han deltok flere ganger selv.
Orlogskaptein Espen Wold, operasjonsoffiser (G-3/7)
i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 (HV-08),
gikk brått og uventet bort søndag 4. desember 2011
bare 47 år gammel. Han etterlater seg kone og et
barn.
Espen har vært en meget markert og dyktig offiser
med stor arbeidskapasitet.
Han begynte i Sjøforsvaret i 1983 som kadett ved
Sjøkrigsskolen i Bergen.
Etter uteksaminering i 1987 og frem til år 2000 gjennomførte Espen sjøtjeneste, både i norske og internasjonale farvann, hovedsaklig i fregattvåpenet. Han
avsluttet sin sjøtjeneste som nestkommanderende om bord på fregatten KNM
Narvik.
Sjelden har vi møtt et menneske med et slik
engasjement og interesser, aktiv i foreningslivet som
tillitsvalgt i Befales fellesorganisasjon og medlem
i Kristiansand militærforening. Han engasjerte seg
også i en rekke sivile aktiviteter, senest for Tall Ship
Race, i 2011 i Stavanger.
Espen hadde i denne perioden innehatt
stillinger som batterioffiser, navigasjonsoffiser, våpenoffiser og operasjonsoffiser. Han har også tjenestegjort som
skipssjef på KNM Hessa, og i en periode
ved sjøforsvarets skoler ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern.
I 2000 startet Espen sin tjeneste ved Nato hovedkvarteret på Jåttå i Stavanger. Han tjenestegjorde i
flere stillinger ved Sjøoperasjonssentret i FKS også
etter omorganiseringen til FOHK på JÅTTÅ.
I 2005 kom Espen til Kristiansand hvor han få år
tidligere hadde bosatt seg. Han tjenestegjorde som
etterretningsoffiser (G-2) i Agder heimevernsdistrikt
07 (HV-07) frem til sammenslåingen av Agder og
Rogaland heimevernsdistrikter sommeren 2009.
Han måtte pendle, nå til Vatneleiren i det nye HV-08,
hvor han var frem til sin død 4. desember.
Han har en rekke kurs og videreutdanning i Norge
og utlandet i løpet av sin tjenestetid, blant annet
Sjøforsvarets stabsskole I, nasjonalt logistikkurs,
navigasjonskurs på Canadian Fleet Force School og
videregående taktikk og våpenkurs fra Søværnets
taktikkskole i Danmark.
Espen glemte aldri at han var sjøoffiser og han har
delt mange opplevelser og morsomme historier fra
sin sjøtjeneste med oss.
Ingen som har møtt Espen vil glemme ham for hans
ærlighet og meningers mot.
Hans deltakelse og omsorg for våre
områdetreninger og positive samvirke
med sivile myndigheter vil bli husket til
beste for Forsvaret. Espens meget gode
egenskaper som stabsoffiser har også
betydd mye for HV-08.
Espen hadde en fantasisk evne til å ta
initiativ og gjennomføre aktiviteter for
sine kolleger. Han var viktig i arbeidet med å bygge
organisasjonskultur og samhold i distriktsstaben, og
som formann i Messestyret tok han initiativ til mange
humørfylte aktiviteter.
Espen tok raskt initiativ blant sine pendlerkolleger fra
Kristiansand i Vatneleiren. Han var selvskrevet til å bli
husfar, Chef og organisator for kontingenten i kvartertømmerhyttene i leiren.
Espen elsket å være aktiv og stortrivdes med alle
mulighetene som lå i livet. Pendlerlivet ga utfordringer i det å være fysisk til stede i familien, men Espen var
alltid til stede selv om han var borte flere dager i uken.
De mange kolleger og venner i Forsvaret gjennom
snart 28 år vil huske Espen som en meget dyktig
offiser og god kollega. Vi savner han dypt!
Våre tanker og medfølelse går til hans kone Kari og
sønn Erik!
Orlogskaptein Espen Wold ble bisatt torsdag 15.
desember i Oddernes kirke i Kristiansand.
Rolf C. Wold
Oberst
Sjef Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08
Erik Gjems-Onstads bisettelse fant sted i Asker kapell
6. desember 2011.
Desember 2011 // HV-bladet 49
g
i
t
t
y
n
g
o
Nytt
n
re
vinte
–
s
t
e
g
d
a
G
Vinterens
Toe Warmer
Når vinteren nærmer seg, er ingenting mer bekvemt enn varme føtter
på feltøvelse. Med de unike tåvarmerne fra Coleman kan du enkelt
holde et komfortabelt miljø for tærne i felt; bare tre omslaget over sokken! Disse er tilgjengelig på coleman.com
Heatseat
Denne stolen holder deg varm i skogen med varmelementer både i
stol og rygg. Heatseat er veldig lett og brettes enkelt sammen til en
liten handybag. Stolen har tre varmeinnstillinger og en batterilevetid
på tre - fem timer. Stolen har også lomme til mobil, lommebok, mp3spiller og andre ”luksuriteter” du tar med deg ut. Du får kjøpt den på
www.theseatheater.com.
Yaktrax Traction Device
Lei av vinterens glatte føre? Yaktrax Traction Device er enkle og håndterbare isbrodder som raskt og diskré festes under skosålen, og gjør
det lett å ferdes på vinteren uten å snuble. Aldri mer blir de iskledde
og slumfulle turene et problem igjen. Utstyret kan kjøpes på
yaktrax.com, hvor de er tilgjengelige i flere varianter.
50 HV-bladet // Desember 2011
SaberCut
Trenger du å rydde skog effektivt? Da kan du gjøre det med stil ved å
bruke SaberCut. Sagen er håndoperert og bladene kutter og rydder
i begge retningene. Bladene er selvrensende for en rask og smidig
skogsrydding. Du får kjøpt den på www.ultimatesurvival.com.
Heimevernsbladet gratulerer
Blant mange riktige løsninger på
­x‑ordet ble det plukket ut en vinner:
Hans Erik Sandberg
Premie på vei i posten.
HV-bladet gratulerer!
Navn:
Adresse:
Poststed:
Løsningen sendes innen 15. januar til:
Terningmoen, postboks 393, 2304 Elverum(merk: «kryssord»)
I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter.
Løsning x-ord
forrige nummer
B-blad
Returadresse:
Heimevernbladet
Actioncenter
2975 Vang i Valdres
Skjer det noe i HV-Norge?
Kontakt oss!
Kommunikasjonssjef
Nils Arne Skaret: 48168010
[email protected]
Flytte?
Meld ny adresse til Folkeregisteret.
Skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen og
ammunisjon før avreise!
Nord
Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510
[email protected]
Syd
Rune Haarstad: 95254010
[email protected]
HV-blad redaktør
Siv Iren Brænd: 40028135
[email protected]
Redaksjonen
[email protected]
www.facebook.com/Heimevernet
Les også våre nettsider:
hv.forsvaret.no
Vest
Tore Ellingsen: 92837981
[email protected]
HVST
Lars Wroldsen: 98427111
[email protected]